Prop. 1 S (2011–2012)

FOR BUDSJETTÅRET 2012 — Utgiftskapitler: 300–339 Inntektskapitler: 3300–3339, 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Andre saker

9 Fornyelse-, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Fra 1. januar 2011 er arkiv- og museumsoppgaver som lå til tidligere ABM-utvikling, lagt til Norsk kulturråd, jf. Meld. St. 20 (2009-2010) Omorganisering av ABM-utvikling. Omlag 40 årsverk er overført til Kulturrådet. Med dette er det faglig og organisatorisk lagt til rette for å utvikle et sterkt fagmiljø og å styrke forvaltning og rådgivning innenfor hele kulturområdet. Norsk kulturråds administrasjon har etter dette om lag 100 årsverk, fordelt på forvaltnings- og sekretariatsoppgaver for Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde samt for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter. Kulturdepartementet vil gjennomgå regelverket for Kulturrådet. Det gjeldende regelverket stammer i all hovedsak fra etableringen av rådet i 1965 og avspeiler i mindre grad virksomheten slik den er i dag.

Kulturdepartementet har igangsatt en prosess for å legge om den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene i sin nåværende form, med virkning fra andre halvår 2012. Kulturdepartementet legger opp til at deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene i stedet skal inngå i tilskuddsordningene under Norsk kulturråd for musikere og arrangører. Det legges også opp til at en del av de midlene som i dag går til Rikskonsertenes offentlige konserter, skal omdisponeres innenfor Rikskonsertenes virksomhet, bl.a. til konserter på mindre steder og andre arenaer. Målet for omleggingen er bl.a. å sikre bedre ressursutnyttelse og et bedre konserttilbud over hele landet.

Stortinget vedtok 14. juni 2010 å oppheve den kommunale konsesjonsordningen for videoomsetning. Lovendringene trådte i kraft fra 1. januar 2011. Endringene innebærer i praksis at ”videogram” – inkl. dvd, Blu-ray eller video formidlet over Internett – vil kunne omsettes (selges eller leies ut) uten kommunal tillatelse, jf. Prop. 102 L (2009-2010) og Innst. 274 L (2009-2010).

Som oppfølging av St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren ble det fastsatt nye forskrifter for tilskudd til filmformål. Forskriftene trådte i kraft 1. januar 2010.

Regjeringen fremmet i oktober 2010 et lovforslag for Stortinget med forslag om å gi Medietilsynet økt uavhengighet fra Kulturdepartementet, jf. Prop. 7 L (2010-2011). Lovforslaget innebærer følgende:

  • Kulturdepartementet skal ikke lenger behandle klager over Medietilsynets vedtak etter kringkastingsloven (med unntak av tilsyn med riksdekkende konsesjoner).

  • Klager skal behandles av en uavhengig klagenemnd.

  • Departementets adgang til å instruere Medietilsynet i enkeltsaker og omgjøre vedtak avskjæres.

  • For å sikre legitim demokratisk kontroll med tilsynsmyndigheten, skal Kongen i statsråd kunne omgjøre tilsynets eller klagenemndas vedtak i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning.

Stortinget sluttet seg til forslaget, og lovendringen trådte i kraft fra 1. juli 2011. Det norske tilsynssystemet er med dette organisert på en måte som er i samsvar med det som er vanlig ellers i Europa.

Etableringen av et frivillighetsregister må sees i sammenheng med den betydningen frivillige organisasjoner har i det norske samfunnet. Et sentralt formål med etableringen av registeret er å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter.

Regjeringen har et klart mål om å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. I Soria Moria II heter det: ”Regjeringen vil forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler.” St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle skisserer strukturer og rammevilkår som vil inngå i forenklingsarbeidet overfor frivillig sektor. Kulturdepartementet har satt i gang et prosjekt som har som mål å komme fram til konkrete forslag som vil forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige knyttet til tilskuddsordninger. Departementet har satt ned en arbeidsgruppe hvor representanter fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) deltar.

10 Likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger likestillingsvurdering for de enkelte områdene under departementets ansvarsområde.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Kulturdepartementet har siden 2006 endret rapporteringsrutinene for å få bedre oversikt over likestillingsdimensjonen når det gjelder aktiviteten i kulturinstitusjoner og fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

De underliggende virksomhetene på kulturområdet rapporterte følgende tall for 2010 (tall i parentes gjelder 2009):

(i pst.)

Totalt

Lederstillinger

Øvrige stillinger

Virksomhet

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Norsk kulturråd

63 (61)

37 (39)

78 (69)

22 (31)

59 (57)

41 (43)

Rikskonsertene

54 (50)

46 (50)

58 (45)

42 (55)

51 (51)

49 (49)

Riksteatret

49 (46)

51 (54)

50 (70)

50 (30)

50 (45)

50 (55)

Kunst i offentlige rom – KORO

73 (77)

27 (23)

50 (50)

50 (50)

77 (82)

23 (18)

Nasjonal-biblioteket

56 (58)

44 (42)

59 (59)

41 (41)

54 (58)

46 (42)

Norsk lokalhistorisk institutt

50 (40)

50 (60)

100 (100)

47 (44)

53 (56)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

58 (61)

42 (39)

40 (25)

60 (75)

61 (64)

39 (36)

Språkrådet

61 (50)

39 (50)

33 (25)

67 (75)

63 (54)

37 (46)

ABM-utvikling

61 (61)

39 (39)

17 (29)

83 (71)

67 (65)

33 (35)

Arkivverket

51 (52)

49 (48)

38 (31)

62 (69)

52 (54)

48 (46)

Kilde: Virksomhetenes årsrapporter for 2010.

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Det ble i juli 2007 gjort endringer i forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. De tidligere stipendene reise-/studiestipend, vikarstipend, etableringsstipend og materialstipend ble slått sammen til et diversestipend med et videre formål. Diversestipend kan bl.a. omfatte støtte til etablering, reiser, studier, fordypning, materialer, utstyr, markedsføring, konsulentbistand osv.

I hht. forskrift om statens stipend- og garantiinntekter skal det ved tildeling bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner eller religiøs eller politisk oppfatning. For alle typer stipend og tildelt garantiinntekt utenom utdanningsstipend og stipend for eldre fortjente kunstnere, er det en relativt lik fordeling mellom menn og kvinner.

Fordelingen av stipend og garantiinntekter som er tildelt for 2010 under kap. 321 viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2009):

Stipend

Antall tildelte

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Arbeidsstipend

127

50 (50)

50 (50)

Arbeidsstipend yngre kunstnere

90

56 (56)

44 (44)

Diversestipend

444

53 (52)

47 (48)

Utdanningsstipend

231

72 (69)

28 (31)

Stipend eldre fortjente kunstnere

23

52 (22)

48 (78)

Garantiinntekt

35

51 (52)

49 (48)

Totalt

950

57 (56)

43 (44)

Kilde: Statens kunstnerstipends årsmelding for 2010.

Fordelingen av nye stipend og garantiinntekter i 2010, viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2009):

Stipend

Beløp (i kroner)

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Arbeidsstipend

23 622 000

50 (50)

50 (50)

Arbeidsstipend yngre kunstnere

16 740 000

56 (56)

44 (44)

Diversestipend

14 437 000

53 (53)

47 (47)

Utdanningsstipend

14 190 309

73 (70)

27 (30)

Stipend eldre fortjente kunstnere

410 000

49 (22)

51 (78)

Garantiinntekt

3 600 151

50 (51)

50 (49)

Totalt

72 999 460

56 (56)

44 (44)

Kilde: Statens kunstnerstipends årsmelding for 2010.

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur kan gjøres rede for i et likestillingsperspektiv. Opplysningene under viser prosentandel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa i perioden 2008-2010:

(i pst.)

Skjønnlitteratur for voksne

Skjønnlitteratur for barn/unge

Fagbøker for barn/unge

Sakprosa for voksne

År

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

2008

33

67

52

48

52

48

18

82

2009

31

69

59

41

41

59

25

75

2010

30,6

69

52

48

40

60

31

69

Kilde: Norsk kulturråds årsrapport for 2010.

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker som skjer til privat bruk. Styremedlemmene utenom styreleder oppnevnes etter innstilling fra opphavsrettsorganisasjonene. Utvalgsmedlemmer oppnevnes av fondets styre etter forslag fra organisasjonene.

Kjønnsfordeling i fagutvalgene for 2010 (tall i parentes gjelder 2009):

Antall

( i pst.)

I alt

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Fonogramproduksjon

8

4

4

50 (37)

50 (63)

Musikk

8

3

5

37 (50)

63 (50)

Scene

8

5

3

63 (75)

38 (25)

Tekst

6

4

2

67 (33)

33 (67)

Video/film

6

3

3

50 (67)

50 (33)

Sum

36

19

17

53 (53)

47 (47)

Kilde: Fond for lyd og bilde.

Kunst i offentlige rom – KORO

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre utsmykkingsprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer utsmykkingsprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2010 264 aktive prosjekter. Kjønnsfordelingen blantkunstneriske konsulenter i perioden 2008-2010 varsom følger:

År

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

2008

132

73

27

2009

145

72

28

2010

147

69

31

Kilde: KOROs årsrapport for 2010.

Tabellen viser at det er en klar overvekt av kvinnelige kunstneriske konsulenter som brukes i KOROs utsmykkingsprosjekter. Dette skyldes at det tradisjonelt har vært en større interesse blant kvinner for dette fagfeltet. KORO opplever imidlertid en generell økende interesse for fagfeltet både blant kvinner og menn. KORO arbeider aktivt med faglig skolering av sine kunstkonsulenter.

Blant de kunstnere som i 2008-2010 mottok utbetaling i statlige prosjekter, var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

År

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Beløp (i 1000 kr)

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

2008

118

51

49

16 047

54

46

2009

118

50

50

11 182

45

55

2010

113

56

44

13 900

54

46

Kilde: KOROs årsrapport for 2010.

Antall utbetalinger til kvinner er økt fra 45 pst. i 2009 til 54 pst. i 2010.

Når det gjelder utbetaling av beløp, viser tabellen at fordelingen mellom kvinner og menn varierer. De kunstneriske utsmykkingsprosjektene KORO gjennomfører, varierer i omfang og størrelse, og dette kan gi utslag på fordelingen av utbetalte beløp.

Teatrene og Den Norske Opera

Likestilling mellom kvinner og menn og like muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål også innenfor kunstområdet. Som oppfølging av St. meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene skal scenekunstinstitusjonene fra 2010 bl.a. utvikle og rapportere om strategier og gjennomførte tiltak for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2010 viser 1935 rapporterte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2009):

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Samlede årsverk 2010

1 935

49 (49)

51 (51)

Teatersjef/operasjef/ballettsjef

18

38 (44)

62 (56)

Adm. leder

17

65 (61)

35 (39)

Kunstnerisk personale

719,6

45 (44)

55 (56)

Administrativt og teknisk personale

1 180

52 (52)

48 (48)

Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.

Andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er fra 2009 til 2010 gått fra 44 pst. til 38 pst. Fordi det her er snakk om bare 18 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen lett kunne variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige rapporteringskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabile med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene samt Peer Gynt-stemnet, som har status som knutepunktinstitusjon på scenekunstkapitlet, viser følgende kjønnsfordeling i 2010 (tall i parentes gjelder 2009):

Kvinner

Menn

Styreleder

53 (55)

47 (45)

Styremedlemmer

44 (41)

56 (59)

Varamedlemmer

60 (61)

40 (39)

Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.

Orkestrene m.m.

Når det gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323, post 70 og 71, er det for 2010 rapportert inn i alt 572 årsverk som viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2009):

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Samlede årsverk 2010

572

40 (41)

60 (59)

Daglig leder

7

14 (14)

86 (86)

Sjefsdirigent

7

100 (100)

Musikere

479

40 (41)

60 (59)

Kunstnerisk administrativt personale

11

36 (40)

64 (60)

Administrativt personale

68

43(43)

57 (57)

Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.

Menn er i klart flertall i ulike posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter og daglig ledere. Departementet har bidratt finansielt til et program for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV. Programmet er evaluert som vellykket.

Styresammensetningen i 2010 for de samme institusjonene samt knutepunktinstitusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 72, viser følgende tall i prosent (tall i parentes gjelder 2009):

Kvinner

Menn

Styreleder

44 (33)

56 (67)

Styremedlemmer

49 (49)

51 (51)

Varamedlemmer

48 (54)

52 (46)

Kilde: Iinstitusjonenes rapportering til KUD for 2010.

Museene

De museer som får tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design rapporterer om kjønnsfordelingen blant årsverk fordelt på ulike stillingskategorier. For 2010 viser 2 382 fordelte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2009):

Stillingskategori

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Samlede årsverk 2010

2 382

54 (54)

46 (46)

Daglig leder1

94

47 (44)

53 (56)

Vitenskaplig/faglig personale

1 242

61 (62)

39 (38)

Administrativt personale

459

75 (78)

25 (22)

Teknisk personale

588

24 (27)

76 (73)

1 Noen museer fører opp flere daglige ledere. Derfor er antallet større enn antallet institusjoner i det nasjonale nettverket.

Kilde: Iinstitusjonenes rapportering til KUD for 2010.

Tabellen viser at kjønnsfordelingen er ganske god samlet sett, med en liten overvekt av kvinner. Stillingene som daglig leder er også relativt jevnt fordelt mellom kjønnene. Kategoriene ”vitenskaplig/faglig personale” og ”administrativt personale” domineres imidlertid av kvinner, mens kategorien ”teknisk personale” domineres av menn. Den samlede kjønnsfordelingen har vært stabil siden departementet innførte rapporteringen (2006). I perioden 2006-2010 har derimot prosentandelen årsverk utført av kvinner i kategorien daglig leder økt fra 37 til 47 pst.

De samme museenes styrer viser for 2010 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2009):

(i pst.)

Kvinner

Menn

Styreleder

21 (18)

79 (82)

Styremedlemmer

45 (43)

55 (57)

Varamedlemmer

51 (53)

49 (47)

Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.

Tabellen viser stor overvekt av menn i styreledervervene på museumsfeltet, selv om overvekten har minket noe fra 2009. Styremedlemmer og varamedlemmer har en relativt jevn fordeling, selv om menn er i flertall som styremedlemmer og kvinner er i flertall som varamedlemmer. Antallet styrer og styremedlemmer i sektoren som helhet har gått ned de siste årene pga. museumsreformen.

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2009:

(i pst.)

Kunstnere representert i:

Kvinner

Menn

Faste utstillinger

21 (21)

79 (79)

Temporære utstillinger

42 (41)

58 (59)

Innkjøp/gaver

36 (35)

64 (65)

Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.

Tabellen viser at mannlige kunstnere er vesentlig mer representert i faste utstillinger enn kvinnelige kunstnere. Kjønnsfordelingen er jevnere når det gjelder temporære utstillinger, mens innkjøp og gaver også domineres av mannlige kunstnere. Fordelingen er tilnærmet lik som i 2009.

Medieområdet

Underliggende virksomheter på medieområdet

Virksomhetene rapporterte følgende tall for 2010:

(i pst.)

Totalt

 

Lederstillinger

Øvrige stillinger

Virksomhet

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Norsk filminstitutt

50

50

75

25

47

53

Medietilsynet

60

40

40

60

58

42

Lotteri- og stiftelsestilsynet

52

48

33

67

54

46

Totaltallene for virksomhetene viser at minst halvparten av de ansatte er kvinner. I Norsk filminstitutt dominerer kvinnene på ledernivå.

Filmbransjen

Regjeringen har i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren satt som mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) skal være minst 40 pst. innen utgangen av 2010. Dette gjelder produksjon av både kinofilm, kortfilm og dokumentarfilm. Begrunnelsen er et rettferdighetsprinsipp om like muligheter for kvinner og menn, og at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon vil øke mangfoldet og bidra til at norsk film blir ytterligere forbedret. Stortinget har ved behandlingen av meldingen sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 277 (2006-2007).

Målet er nådd for kortfilm og dokumentarfilm, men ikke for kinofilm. Andelen kvinner i nøkkelroller i filmproduksjoner med tilskudd fra Norsk filminstitutt i 2010 var:

(i pst.)

Manusforfatter

Regissør

Produsent

Totalt

Kinofilmer

27

24

31

27

Dokumentarfilmer

45

48

43

45

Kortfilmer

43

43

40

42

Tabellen viser en relativt god kjønnsfordeling når det gjelder kortfilm og dokumentarfilm. Menn er fremdeles dominerende i nøkkelposisjoner innen kinofilm. I 2010 gikk ca. 27 pst. av samlet tildeling for året til kinofilmer med kvinner i nøkkelposisjoner, mens tallene for dokumentarfilm og kortfilm var hhv. 45 pst. og 42 pst.

Norsk filminstitutt arbeider aktivt for å øke andelen kvinner blant norske filmskapere, bl.a. gjennom tiltak som kurs, nettverksbyggende seminarer og filmrekrutteringsstipend. Instituttet praktiserer moderat kjønnskvotering konsekvent i alle tilskuddsordninger. Filmforskriftene som trådte i kraft f.o.m. 2010 legger vekt på at tildelingene over tid skal bidra til å oppnå målet om likestilling i filmbransjen.

For bl.a. å stimulere til rekruttering av flere kvinnelige filmskapere, vil det i 2012 bli opprettet et talentprogram med tilskudd til regitalenter innen kinofilm, jf. omtale under programkategori 08.30.

Idrettsområdet

Kulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.”

Likestilling i idretten omfattes også av punkt 2.4 Inkludering i ”Idrettsglede for alle, Idrettspolitisk dokument 2011-2015”.

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbund arbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinner innenfor sine idretter.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid.

Idrettsmeldingen som legges fram for Stortinget, vil omhandle generell likestilling på idrettsområdet, bl.a. ved å belyse hvordan inkludering og aktivisering av nye grupper vil kunne sikre en åpen og inkluderende idrett.

Frivillighetsområdet

Forskningsresultat om kjønnsforskjeller i deltakelse i det frivillige organisasjonsliv er omtalt under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kulturdepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Kulturdepartementet legger også vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling lønn

Tabellen nedenfor viser stillinger og brutto månedslønn fordelt på kjønn:

Kjønnsfordeling (i prosent)

Lønn (i kroner)

Fast tilsatte

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Totalt i virksomheten

131

38

62

48 446

42 933

Toppledelse (dep.råd, eksp.sjef og kommunikasjonssjef)

8

38

62

81 193

80 322

Mellomleder (avd.direktør)

17

59

41

54 843

49 975

Underdirektør

10

40

60

47 100

46 886

Seniorrådgiver

43

47

53

43 599

41 367

Rådgiver

30

33

67

39 113

37 433

Seniorkonsulent

2

100

37 029

Førstekonsulent

13

8

92

33 083

33 283

Konsulent

2

100

32 254

Andre (byråsjef, spesialrådgiver, direktør, utredn.leder m.m)

6

33

67

72 854

47 083

Det var i 2010 130 fast tilsatte i departementet, og kvinneandelen var på 62 pst.

Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene og stillingskategoriene.

Flere kvinner er de siste årene rekruttert inn i topplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dette nivå er nå relativt jevn. Departementet hadde i 2010 åtte toppledere, hvorav fem kvinner - en departementsråd, tre ekspedisjonssjefer og en kommunikasjonssjef. Det var tre mannlige ekspedisjonssjefer. Kvinneandelen blant mellomlederne var på 41 pst.

De to største gruppene av medarbeidere er seniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgivere var andelen kvinner i 2010 53 pst. Mange kvinnelige rådgivere har den senere tiden fått opprykk til seniorrådgivere. Blant rådgiverne var kvinneandelen på 67 pst.

Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulent og konsulent er kvinnedominerte.

Det er i hovedsak i stillingsgruppene mellomleder og seniorrådgiver det finnes forskjeller i den gjennomsnittlige månedsfortjenesten mellom kvinner og menn.

Deltid

Det var i 2010 tilsatt seks kvinner i deltidsstillinger. En hadde 90 pst. stilling, tre hadde 80 pst., og to hadde 50 pst. stilling. Fire kvinner arbeidet i redusert stilling for en periode.

Det var tilsatt en mann i 80 pst. deltidsstilling. En mann arbeidet i redusert stilling for en periode.

Midlertidig tilsetting

Det var tilsatt seks kvinner i midlertidige stillinger. Dette utgjorde en andel på 7 pst. av de kvinnelige tilsatte.

Det var tilsatt seks menn i midlertidige stillinger. Dette utgjorde en andel på 12 pst. av de mannlige tilsatte.

Legemeldt sykefravær

I 2010 fordelte det legemeldte sykefraværet seg med 5 pst. for kvinner og 2,2 pst. for menn.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet har satt i gang tre sentrale tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det er påvist lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige tilsatte i to stillingsgrupper. Det lokale forhandlingssystemet blir brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet tiltak for bedre likestilling i departementet vil være målrettet rekruttering. I ledergruppene er kvinneandelen relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene. Viktige virkemidler vil være å gi kvinnelige ansatte kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.

Departementet har påbegynt eller planlagt følgende tiltak:

Tiltak

Status

Bakgrunn

Mål- setting

Mål- gruppe

For- ankring

Ansvarlig for gjennomføring

Resultater

Kartlegge likelønnssituasjonen

Påbegynt

Første kartlegging viste lønnsforskjell på 11 pst. i menns favør totalt i departementet

Finne årsaker til lønnsforskjeller

Kvinner

Adm.- og økonomiavdelingen

Personal- og org.- seksjonen

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er redusert med 13 pst fra 2010 til 2011

Kartlegge kjønnsbalansen ved rekruttering

Påbegynt

Enkelte stillingsgrupper og avdelinger har skjev fordeling i antallet kvinner og menn.

Tilsette personer fra underrepresentert kjønn i den enkelte stillingsgruppe og/eller avdeling

Kvinner og menn

Toppledelsen

Avdelings-ledelsen

Langsiktig målsetting. Har ført til jevnere kjønnsbalanse i toppledelse og blant mellomledere

Avansementsmuligheter

Planlagt

Det er overrepresentasjon av kvinner i de laveste stillingskategoriene

Øke kvinners muligheter for å avansere i stillingskategori via etterutdanning og nye oppgaver

Kvinner

Toppledelsen

Personal- og org.-seksjonen

Langsiktig målsetning. Vil ta noe tid å se hvordan tiltaket fungerer

Rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne

Påbegynt

Det er mulig å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne

Tilsette flere personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne

Langsiktig målsetting. Andelen tilsatte med nedsatt funksjonsevne har økt noe

Rekruttere personer med ikke-vestlig bakgrunn

Påbegynt

Det er mulig å rekruttere flere personer med ikke-vestlig bakgrunn

Tilsette flere personer med ikke-vestlig bakgrunn

Personer med ikke-vestlig bakgrunn

Langsiktig målsetting. Andelen tilsatte med ikke-vestlig bakgrunn har økt noe

11 Systematiske brukerundersøkelser

Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal videreutvikle tjenestene bl.a. med sikte på bedre kvalitet, utforming, tilgjengelighet og brukermedvirkning, jf. omtalen under kap. 11 Fornyelse og utvikling av offentlig sektor i Soria Moria-erklæringen av 13. oktober 2005. Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som ledd i ovennevnte arbeid.

Alle underliggende virksomheter på kulturområdet som har ansvar for publikumsrettede tjenester, gjennomfører brukerundersøkelser i større eller mindre grad. Hyppigheten avhenger av hvor ressurskrevende det er for virksomheten å gjennomføre undersøkelsene.

Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal videreutvikle tjenestene bl.a. med sikte på bedre kvalitet, utforming, tilgjengelighet og brukermedvirkning, jf. omtalen under kap. 11 Fornyelse og utvikling av offentlig sektor i Soria Moria-erklæringen av 13. oktober 2005. Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som ledd i ovennevnte arbeid.

Alle underliggende virksomheter på kulturområdet som har ansvar for publikumsrettede tjenester, gjennomfører brukerundersøkelser i større eller mindre grad. Hyppigheten avhenger av hvor ressurskrevende det er for virksomheten å gjennomføre undersøkelsene.

Rikskonsertene gjennomførte en ny omdømmeundersøkelse på slutten av 2009 der resultatene forelå på nyåret 2010. Omdømmeundersøkelsen tok utgangpunkt i en sammenligning av resultatene fra samme undersøkelse fra 2006. 1 tillegg ble det i 2010 gjennomført en publikumsundersøkelse. Alle utøvere som er på offentlig turne med Rikskonsertene, får anledning til å gi tilbakemeldinger/evaluering både av Rikskonsertene og arrangørenes tilrettelegging og gjennomføring av turne og konsert (reiseopplegg, markedsføring, valg av konsertlokale tekniske forhold m.m.). Dette skjer enten gjennom egne evalueringsmøter og/eller skriftlige tilbakemeldinger.

Publikum gir Riksteatret tilbakemeldinger via epost, via Facebook og andre sosiale medier, samt verbal kontakt i tilknytning til forestilingene. I tillegg har Riksteatret noen mer systematiske brukerkanaler:

  • Publikummere på visninger i Nydalen får via Riksteatrets web tilsendt spørsmål i etterkant om hvorvidt de likte stykket, og eventuelt hvorfor / hvorfor ikke.

  • Nye publikummere på visninger i Nydalen får i tillegg spørsmål om hvordan de opplevde kvelden; hvordan de ble mottatt, hva de syntes om informasjonen de fikk i forkant av forestillingen, fasilitetene etc.

Som et ledd i arbeidet med å tilrettelegge tjenestene for publikum gjennomfører Nasjonalbiblioteket brukerundersøkelser med to års intervall. Det planlegges en ny undersøkelse i 2011. I 2010 er det gjennomført mindre, nettbaserte undersøkelser i forbindelse med evaluering av bokhylla.no.

Norsk lokalhistorisk institutt gjennomfører brukerundersøkelser hvert fjerde år, og innhenter da informasjon fra de fleste kommunene i Norge. Neste undersøkelse gjelder for 2010 og vil gjennomføres i 2011.

I samarbeid med Sentio Research Norge gjennomførte Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) høsten 2008 en brukerundersøkelse rettet mot lydbokutlånerne. 500 av NLBs aktive lydbokutlånere ble intervjuet. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge lånernes bruksmønster, samt å måle tilfredsheten med de ulike tilbudene. Undersøkelsen viser stor grad av tilfredshet med NLBs tilbud. De eldste lånerne er mest fornøyd med tilbudet.

NLB skal gjennomføre en ny, bredt anlagt brukerundersøkelse i 2012.

Vinteren 2009-2010 ble det gjennomført en abonnementsundersøkelse for Språknytt, Språkrådets blad for alle språkinteresserte. Om lag en tredjedel av alle som mottar Språknytt svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen viste bl.a. at abonnenter i alle aldersgrupper er mest interessert i å lese om rettskriving, nyheter fra Språkrådet, etymologi og språk i media og kulturlivet. Lærere er den største enkeltstående kategorien blant abonnentene. Flertallet av lærerne i undersøkelsen har brukt tekster fra Språknytt i undervisninga flere ganger. Når lærerne holdes utenfor, er det blant lesere mellom 30 og 65 år om lag like mange abonnenter i ulike typer privat virksomhet som i offentlig.

Resultatene av brukerundersøkelsene er viktige for virksomhetene, da de får verdifull informasjon om sine brukere og kan gjennomføre tiltak på bakgrunn av disse.

12 Miljøomtale

Beskrivelse og mål

Kulturdepartementets miljøarbeid og virkemidler omfatter følgende felter:

  • museene

  • tilskudd til idrettsanlegg og bygninger for kultur og idrett

  • estetisk kvalitet i omgivelsene

Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til vel 70 museer i det nasjonale museumsnettverket. Under Norsk kulturfond gir Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern tilskudd til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Fra Kulturdepartementets del av statsbudsjettet blir det bevilget investeringstilskudd til kulturbygg for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Midlene gis til nybygg, ombygging og modernisering. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. For å oppnå høy arkitektonisk kvalitet må prosjektene ha visuelle kvaliteter, være funksjonelle og universelt utformet og ta hensyn til omgivelsene. De av byggeprosjektene som gjennomføres av Statsbygg må tilfredsstille Statsbyggs krav til miljødokumentasjon.

Fra overskuddet fra statlige spill blir det gitt tilskudd til kulturhus og andre bygg for kulturvirksomhet. Midlene forvaltes av fylkeskommunene. I retningslinjene for forvaltningen av midlene stiller departementet krav om at prosjektene som mottar tilskudd må gis en god estetisk utforming i samsvar med bygningenes funksjon og etter regler gitt i plan- og bygningsloven.

I forbindelse med søknad om tilskudd fra spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal det gjennomføres en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegget. Departementet utfører slik forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg. I tillegg til det idrettsfunksjonelle skal estetiske og miljømessige forhold vektlegges. De temaer som søkeren skal redegjøre for er miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Rapport 2010

Statsbygg hadde i 2010 ansvar for følgende byggeprosjekter som ble finansiert med tilskudd fra Kulturdepartementet: Østsamisk museum, Norsk Bergverksmuseum og Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk Senter). Maihaugen sto for istandsettingen av den kulturhistoriske hovedbygningen på Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem.

Departementet har i 2010 behandlet 229 søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg hvor miljømessige forhold har blitt vurdert.

For bruk i planarbeidet for etablering av idrettsanlegg brukes det to veiledere:

  • ”Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg”

  • ”Miljøriktige idrettsbygg”

Disse veilederne retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg.

Prosjekt Hvit Vinter er Skiidrettens engasjement i miljø- og klimaspørsmål. Kulturdepartementet støtter prosjektet med kr 100 000 per år i fire år – fra og med 2008 til og med 2011.

Kunst i Offentlige rom – KORO har mål, policy og tiltak for miljøledelse. KORO innarbeidet miljøhensyn og miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen har ansvar for, bl.a. krav om begrensning av miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk, og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdig kulturminner. KORO har også lagt vekt på miljøvennlig drift av egne lokaler. KOROS ansvar for oppfølging av ”Grønn stat”, miljøledelse i staten er fulgt opp i 2010, bl.a. ved utarbeidelse av plan for konkrete tiltak innenfor egen virksomhet og i kunstprosjekter som KORO har ansvaret for.

De siste årene har interessen for og innsatsen på feltene arkitektur og design økt betraktelig. Høsten 2009 ble regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå lansert – som det første politiske dokument fra regjeringen på arkitekturfeltet i Norge. Dokumentet understreker behovet for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Det favner bredt med utgangspunkt i en bred definisjon av arkitekturbegrepet – de menneskeskapte omgivelser i vid forstand. 13 departementer har samarbeidet om dokumentet og deltar i oppfølgingen av en rekke tiltak på følgende seks innsatsområder:

  • miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

  • byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet

  • staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv

  • kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen

  • staten skal være et forbilde

  • norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt

Visjonen for den statlige arkitekturpolitikken er at god arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping. Et siktemål med dokumentet er å bidra til god koordinering og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og effektivisere og styrke den samlede innsatsen på arkitekturfeltet.

Kulturdepartementet leder og koordinerer arbeidet med arkitekturpolitikken, der de enkelte departementer og deres underliggende etater er ansvarlige for oppfølgingen av tiltak. Blant Kulturdepartementets institusjoner er det Norsk Form som har en sentral rolle i oppfølgingen av relevante tiltak innenfor arkitekturfeltet. Norsk Form skal bl.a. styrke arbeidet med by- og stedsutvikling og utforming og bruk av det offentlige rom. Det er et mål å bidra til at kommunenes kompetanse heves på disse områder – spesielt med tanke på barn, unge og eldre. Arbeidsfeltet ble i 2010 samordnet i form av et byutviklingsprogram kalt BYlab. BYlab inngår i regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå.

Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Kulturdepartementet har som mål å gjennomføre sine oppgaver med så liten negativ miljøpåvirkning som mulig. Miljøhensyn skal ivaretas i planlegging og gjennomføring av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktiviteter. Miljøledelse ble innført som en del av det løpende lederansvaret i 2003. Dette innebærer bl.a. at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke.

Departementet har i senere tid hatt økt fokus på bevisstgjøring og forståelse for god miljøledelse. Som et tiltak har departementet tilbudt kompetanseheving for enkelte tilsatte som arbeider med innkjøp. Kulturdepartementet bruker de etablerte returordningene som er etablert i regjeringskvartalet og foretar avrop på rammeavtaler fra leverandører som er godkjente miljøbedrifter.

Fra og med 2010 deltar Kulturdepartementet i et nyetablert forum som har som mål å bidra til en mer miljøvennlig drift i departementsfellesskapet.

Til forsiden