Kap. 20 Statsministerens kontor

Rapport 2011

Statsministerens kontor har bistått statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. I 2011 ble den administrative staben styrket med en stilling. Etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 ble lokalene til Statsministerens kontor ødelagt, og kontoret har flyttet inn i lokaler på Akershus festning. Dette har medført økte lønnsutgifter og nødvendige investeringer bl.a. i inventar og IKT-utstyr.

Etter 22. juli 2011 ble det oppnevnt en uavhengig kommisjon (22. juli-kommisjonen) som skulle gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Kommisjonen avga rapport til statsministeren 13. august 2012.

Budsjett 2013

Kap. 3020 Statsministerens kontor

Kap. 21 Statsrådet

Rapport 2011

Utover normale driftsutgifter ble det i 2011 utbetalt etterlønn til politikere. Som følge av angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 økte reiseutgiftene for departementenes politiske ledelse. Utgiftene til Regjeringens biltjeneste økte, og det ble investert i nytt inventar og IKT-utstyr.

Budsjett 2013

Kap. 3021 Statsrådet

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Rapport 2011

I 2011 kom det inn 1 003 nye saker til Regjeringsadvokaten. Dette er en økning på 7 pst. fra 2010.

Utviklingen går i retning av at både uttalelsessaker og rettssaker blir større og mer kompliserte. Det har særlig sammenheng med at rettskildematerialet er mer omfattende og sammensatt.

Sakene fordeler seg med 756 rettssaker, 158 rådgivende uttalelser og 89 høringer. Blant rettssakene utgjør områdene trygd, psykisk helsevern og utlendingssaker fortsatt betydelige tall. Antallet trygdesaker og saker om psykisk helsevern ligger på samme nivå som i 2010. Utlendingssakene brakte derimot i 2011 en ny, stor økning. Tallet for 2011 (164) er en økning på 40 saker fra 2010.

Arbeidsbelastningen for Regjeringsadvokatens ansatte er voksende. Blant annet av rekrutteringshensyn er embetet ikke tjent med å øke antall advokater. Den økte arbeidsbelastningen løses ved å sette ut saker til private advokater, og noe bruk av egenprosedyre i etatene. Saker som settes ut til private advokater, er først og fremst på områder der embetet har et større antall saker av relativt ensartet karakter.

Budsjett 2013

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Kap. 41 Stortinget

Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner.

Stortingets administrasjon skal oppleves som relevant, profesjonell, effektiv, serviceorientert og samfunnsbevisst av stortingsrepresentantene og andre målgrupper. Administrasjonen skal utføre sine oppgaver slik at Stortingets anseelse blir ivaretatt på best mulig måte.

Foruten de konstitusjonelle oppgavene, ivaretas Stortingets internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke parlamentenes rolle i nye demokratier.

Direktøren er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i fem avdelinger: Konstitusjonell avdeling, Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2011

Stortinget har i 2011 holdt 108 møter. Det ble behandlet 450 innstillinger fra presidentskap og komiteer i plenum. Videre ble det besvart 1 968 skriftlige spørsmål i tillegg til spørsmålene i muntlig spørretime. 124 interpellasjoner ble behandlet. Det ble avgitt 15 redegjørelser fra regjeringen i Stortinget.

I etterkant av terroranslaget 22. juli har Stortingets administrasjon forelagt presidentskapet en rapport basert på erfaringer fra 22. juli. Presidentskapet har vedtatt en tiltaksplan som omfatter både synlige og usynlige tiltak for å ivareta sikkerheten i og rundt Stortinget.

Stortinget besluttet i 2010 å opprette et eget kontor i Brussel, og har siden januar 2011 vært bemannet med en medarbeider. Formålet er å styrke kontakten og samarbeidet med Europaparlamentet. Kontoret er lokalisert i Norway House.

I 2011 ble det blant annet laget nettpresentasjoner til hundreårsjubileet for første kvinne på Stortinget, Anna Rogstad og til 150-årsdagen for nedleggelsen av grunnsteinen til stortingsbygningen. Som del av forberedelsene til grunnlovsjubileet i 2014 ble grunnloven av 17. mai 1814 digitalisert og tilgjengelig på nett. I tillegg arbeides det videre med å digitalisere stortingsforhandlingene fra 1814 til 2001.

Stortingets presidentskap besluttet å opprette et ungdomsparlament i Stortingets egen regi. Første arrangement gjennomføres i 2012.

Samarbeidet med Fontenehuset i Oslo om tiltaksplasser ble videreført i 2011.

Utdanningsetaten godkjente administrasjonen som lærebedrift innenfor IKT og kokkefag. Høsten 2011 begynte den første lærlingen i IKT-seksjonen.

I 2011 ble nye retningslinjer for kommunikasjon i Stortingets administrasjon vedtatt og i løpet av året er det tatt i bruk en nettside for ledere på Stortingets intranett: «styringssidene».

Stortingets administrasjons arbeid med offentlige anskaffelser ble vesentlig styrket.

I 2011 ble det gjennomført første halvdel av et toårig utviklingsprogram for ledere. Det er også avholdt forelesninger om taushetsplikt.

Sikkerhetsseksjonen har gjennomført opplæring i bruk av hjertestarter/førstehjelp. Såkalt sikker utskrift, som innebærer at brukeren identifiserer seg med adgangskortet sitt for å få ut utskriftene, ble innført i hele Stortinget i 2011.

Stortingets administrasjon har fra 2004 vært part i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Stortinget bevilger hvert år et tilskudd til partigruppene. Tilskuddet må benyttes i henhold til retningslinjene, og partigruppene må levere revidert årsregnskap til Stortingets presidentskap.

Ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2011, med ikrafttredelse 1. januar 2012. Pensjonsordningen omfatter alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Alderspensjonsordningen er basert på samme prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden.

Det er inngått avtale om kjøp av 38 leiligheter i Maridalsveien 17 som skal ferdigstilles i 2013. Et tilsvarende antall vil deretter bli solgt.

I 2011 ble det delt ut nettbrett som arbeidsredskap for representantene. Fra 2011 benyttes det nye digitale nødnettet som også politi, ambulansetjeneste og brann- og redningsetat benytter.

Det er gjennomført nødvendig og planlagt vedlikehold av bygningsmassen.

Mål og budsjett 2013

Nedenfor gjengis målene for hvert av administrasjonens handlingsområder med noen toneangivende tiltak som vil prege arbeidet i 2013:

Støtte til den parlamentariske saksbehandlingen

Administrasjonen skal sikre god kvalitet og kontinuitet i støtten til presidentskapet, samt representantenes støtteapparat i salen, komiteene og delegasjonene.

Flere tiltak er satt i verk, og settes i verk for å gi representantene økt tilgang til den informasjonen de trenger der de til enhver tid befinner seg. De elektroniske løsningene som benyttes i den parlamentariske saksbehandlingen, videreutvikles for å bli mer brukervennlige og gi bedre informasjon. Alle viktige hendelser i den parlamentariske kalenderen skal gjennomføres etter planen. Arbeidet med å utvikle en kommentarutgave til Stortingets forretningsorden følges opp etter en lovteknisk revisjon.

Det vil bli vurdert nye tiltak basert på debatten knyttet til den kommende Europameldingen. Det tilbys faglige møteplasser gjennom seminarer og andre arrangementer. Nordisk råd sesjon 2013 avholdes i stortingssalen.

Virksomhetsstyring og lederskap

Stortingets administrasjons interne styring skal være enkel og helhetlig, med god økonomistyring, og den skal gi lederne relevant og gyldig styringsinformasjon når de trenger det.

Administrasjonen skal strekke seg mot å være en foregangsvirksomhet i helhetlig lederskap, herunder god styring og medarbeiderutvikling.

Ledernes systemer og verktøy for styring, innsyn og kontroll videreutvikles. Flere tiltak settes i verk for å sikre høy tilfredshet med styringsinformasjon.

Lederrollene er omforent, og arenaer for disse er avklart. Program for introduksjon av nye ledere er tatt i bruk.

Organisasjonskultur og internkommunikasjon

Stortingets administrasjon skal skape en helhetsfokusert og utviklingsorientert kultur hvor administrasjonens etiske retningslinjer og nedfelte verdier reflekteres i den enkeltes holdning og adferd.

Det arbeides videre med kultur og medarbeiderskap. Medarbeidersamtaler og egenevaluering utvikles videre som instrument for bedre kompetansebehov, tjenester og service. Intranettet oppgraderes slik at det gjøres til foretrukket kanal for intern informasjon. Medarbeiderskap og administrasjonens etiske retningslinjer er sentrale elementer i introduksjonsprogrammet for nytilsatte.

Personalpolitikk og kompetanse

Administrasjonen skal arbeide kontinuerlig med å anskaffe, beholde og videreutvikle kompetanse i takt med nye behov.

I løpet av 2013 er verktøy for kompetansekartlegging ferdig og tatt i bruk. Flere aktiviteter er satt i gang for å styrke basiskompetanse og kunnskap innen spesielle områder.

Tjenestekvalitet og servicenivå

Administrasjonen skal definere sine tjenester (strategi og innhold) og servicenivå for å sikre god tilfredshet hos brukerne.

Administrasjonen skal utvikle sin tjenesteportefølje ved å levere relevante tjenester med rett nivå og omfang, og basert på tilgjengelig kapasitet i Stortingets administrasjon.

I 2013 er det introdusert ny portal for bestilling av brukernære tjenester. Prosess for inn- og utfasing av tjenester er etablert. Hensikten er å bidra til at relevante tjenester produseres. Elektronisk håndbok på løveporten og nettbrett skal bidra til lettere gjenfinning og forståelse av regler. Reise- og telefonordningen effektiviseres ved å videreutvikle nettløsninger. Informasjonstavler gir veiledning til å finne fram i Stortingets aktiviteter. Stortingets bygningsmasse vedlikeholdes etter vedtatte planer.

Forholdet til omverdenen

Stortingets kommunikasjon med omverdenen skal være relevant og god og bidra til et godt omdømme.

Stortingets forhold til omverdenen skal være preget av god balanse mellom åpenhet og sikkerhet. Dette gjelder både tilgang til informasjon og fysisk tilgjengelighet.

Målet om et «grønt storting» skal være et av premissene for utviklingsarbeidet i Stortinget.

Digitalisering av stortingsforhandlinger og registre 1814–2000 fortsetter og fullføres i løpet av 2013. Forberedelsene til Grunnlovsjubileet 2014 trappes opp. 100 år med stemmerett for kvinner markeres med flere jubileumstiltak. I løpet av 2013 er det etablert et ungdomsparlament. Hensikten er å stimulere ungdoms interesse for demokrati og medvirkning.

Budsjett 2013

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift og vedlikehold av Stortinget.

Stortingets budsjettkapittel viser en total vekst på 45 mill. kroner (4,1 pst.) fra 2012 til 2013. I kostnadene for 2013 inngår delbetalinger for kjøp av 38 pendlerboliger (51 mill. kroner), større bygningsmessige arbeider utover normalt vedlikehold (18 mill. kroner) samt fullføring av ekstraordinære informasjons- og kommunikasjonsutviklingsprosjekter som er beregnet til 15 mill. kroner. I løpet av 2013 og 2014 vil flere pendlerboliger bli solgt.

Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Kap. 3041 Stortinget

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter, salg av pendlerboliger og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.

Kap. 42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

Hovedoppgaver

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret, er årslønnet og leder Ombudsmannens administrasjon.

Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig, urimelig eller urettferdig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er mange, og de fleste henvendelser løses ved dialog og på lavest mulig nivå. Antall henvendelser fra vernepliktige, ansatte og veteraner til Ombudsmannen innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende og veiledende funksjon», har de siste årene vist økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra kvinner på førstegangstjeneste og fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter, eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Ombudsmannen foretar en rekke besøk til militære avdelinger og tjenestesteder, og underviser bl.a. på kurs for tillitsvalgte. Som ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige inspeksjoner (befaringer). Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.

Stortinget, Forsvarsministeren og Forsvarssjefen kan forelegge saker for Ombudsmannen og Ombudsmannsnemnda til uttalelse.

Ombudsmannen bidrar i et internasjonalt arbeid i regi av Geneva Centre for the Democratic Control of Armed Forces og deltar i et internasjonalt samarbeidsforum for ombudsmenn innen hovedsaklig NATO/OSSE. I 2013 er den norske Ombudsmannen for Forsvaret vert for en årlig konferanse.

Innberetning til Stortinget

Ombudsmannsnemnda sender årlig melding om sin virksomhet til Stortinget (Dok. nr. 5). Gjenpart av meldingen sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende melding til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av meldingen for 2011–2012 framgår at det samlede klageantall holder seg stabilt, men enkelte henvendelser og klagesaker omfatter grupper av personell, og antall personer som er involvert i sakene er langt høyere enn antall saker. De fleste henvendelser/saker løses gjennom veiledning og råd ved besøk av Ombudsmannen ved avdeling eller per telefon/samtale. Disse sakene registreres ikke som klagesaker.

Klagesakene hos Ombudsmannen knytter seg blant annet til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, utsettelse av øvelser, økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, medisinske kjennelser, tannpleie, trygd, legekjennelser, befalets rettigheter, forbigåelse, ytringsfrihet, disiplinærsaker, tjeneste i internasjonale operasjoner, tjenesteuttalelser mv.

Ombudsmannen har også henvendelser fra veteraner og deres familier, etterlatte og pårørende, og bistår i flere sammenhenger og saker.

Ved inspeksjoner søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en effektivisering av Forsvaret og bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret.

Ombudsmannsnemnd for sivile vernepliktige sender innberetning til Stortinget (Dok. nr. 6) hvert fjerde år.

Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Bestemmelser om Sivilombudsmannen er gitt i lov av 22. juni 1962, sist endret 2. desember 2011, og i Stortingets instruks for ombudsmannen av 19. februar 1980, sist endret 12. juni 2007.

Hovedoppgaver

Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper. Ombudsmannen tar også opp saker på eget initiativ, i hovedsak basert på kjennskap til forhold i forvaltningen det kan være grunn til å ta opp særskilt. Han foretar besøk til offentlige etater, hos fylkesmenn, kommuner, i fengsler og andre lukkede institusjoner. Der det er behov for det, blir besøkene fulgt opp for å få bedret forholdene. For borgerne er Sivilombudsmannen et alternativ og et supplement til domstolskontrollen med forvaltningen. Gjennom sine meldinger til Stortinget gir Sivilombudsmannen informasjon om hvordan Grunnloven, lover og Stortingets vedtak i praksis blir anvendt i forvaltningsvirksomhet.

Rapport 2011

Ombudsmannens årsmelding for 2011 ble overlevert Stortinget i mars 2012. Meldingen er inntatt i Dok. 4 (2011–2012). I tillegg til at viktige, prinsipielle enkeltsaker er omtalt i meldingen, orienteres det også i år om generelle utviklingstrekk i forvaltningen basert på ombudsmannens erfaringer med klagesaksbehandlingen i 2011. Det er lagt vekt på å vise bredden i klagesaksbehandlingen, også utover de klager som resulterer i kritikk fra ombudsmannen.

Klagesaksbehandling

Antall klagesaker har vært økende i flere år. Veksten har ligget på i gjennomsnitt 8 pst. årlig de siste fem årene. Klagesakstallet økte noe mindre fra 2010 til 2011 enn de foregående årene, men sakstallet er fortsatt økende. Det kom inn i alt 2 995 klager i 2011, mot 2 959 året før. Klagesakene er til en viss grad også mer kompliserte og arbeidskrevende. Om lag 49 pst. av henvendelsene ble realitetsbehandlet og 51 pst. av sakene ble avvist, mot 50 pst. for hhv. realitetsbehandlede og avviste saker året før. Det har blitt prioritert å ivareta den løpende klagesaksbehandlingen i 2011, og det ble derfor tatt opp 33 saker på eget initiativ i 2011, mot 35 i 2010. Samlet tilgang på saker var dermed 3 028 i 2011, mot 2 994 året før. Ved årets slutt var saksbeholdningen på 536 saker, mot 513 i 2010. Det er fortsatt en målsetting å øke antallet saker som tas opp av eget tiltak. I lys av det høye nivået på antallet klagesaker blir det viktig å prioritere hvilke saker som tas opp. Det vil fortsatt legges vekt på å avslutte flere saker uten nærmere undersøkelser.

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden er dels et uttrykk for den interne effektiviteten i klagesaksbehandlingen og dels et uttrykk for hvor raskt forvaltningen responderer på foreleggelser fra ombudsmannen. Dessverre er saksbehandlingstiden hos ombudsmannen gått noe opp for samtlige sakskategorier i 2011. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var 17 dager for saker som ble avvist på formelt grunnlag, 47 dager for saker som ble avsluttet uten å ha vært tatt opp med forvaltningen, samt 183 dager for saker som ble avsluttet etter å ha vært tatt opp med forvaltningen. Det er fortsatt ønskelig å få redusert saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette er prioritert.

Arbeidet med internasjonale spørsmål og menneskerettigheter

Sivilombudsmannen skal bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. I tillegg til annet arbeid på dette feltet, arrangerte Sivilombudsmannen et menneskerettighetsseminar i 2011. Tema for seminaret var «Frihetsberøvelse av utlendinger – forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)». Ombudsmannen deltar aktivt i flere internasjonale nettverk og har siden 2010 sittet i styret for ombudsmannsnettverket International Ombudsman Institute (I.O.I).

Mål og budsjett for 2013

Ombudsmannen og hans medarbeidere skal på bakgrunn av klager fra borgerne undersøke saken og foreta en rettslig vurdering av de spørsmål klagene måtte reise. Ombudsmannen står imidlertid fritt til å ta opp de spørsmål han mener er av interesse. Undersøkelsen og vurderingen skal gjøres på en formålstjenlig, effektiv og rasjonell måte. Undersøkelsenes omfang skal bestemmes ut fra det som fremstår som nødvendig for å få avklart om det har vært gjort urett eller feil. Det er viktig at ombudsmannen begrenser undersøkelsenes omfang til det som klagen og saksdokumentene gir grunnlag for. For å oppfylle disse kravene må ombudsmannen til enhver tid ha en organisering og arbeidsform som fremmer god flyt i saksbehandlingen.

Veksten i antallet klagesaker har over tid vært betydelig, og sakene til en viss grad også mer arbeidskrevende. Budsjettveksten for 2013 er i hovedsak en økning av saksbehandlerressursene og IT-støtten for å ivareta ombudsmannens oppgaver tilstrekkelig.

Et viktig mål for 2013 er å ha fokus på at saksavviklingen er effektiv. I 2013 ønsker ombudsmannen i tillegg å ta opp flere saker av eget tiltak. Det tas også sikte på flere besøk i forvaltningen. Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene i den type institusjoner ombudsmannen mottar klager på.

Ombudsmannen vil i 2013 arbeide videre med å utvikle den interne mål- og resultatstyringen. Viktige mål for virksomheten er å arbeide videre med å sikre prioritering av de viktigste sakene, tilstrebe en effektiv saksbehandling, god juridisk kvalitet og tillit i samfunnet, gode og effektive interne rutiner og støtteaktiviteter, samt videreutvikling av ombudsmannskontoret som en god arbeidsplass.

Kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et permanent utvalg, opprettet i 1996. Utvalget har syv medlemmer som alle velges for fem år av gangen, og kan gjenvelges.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis det innberetning ved behov.

Rapport 2011

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2011 gjennomført 26 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 23 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført ni inspeksjoner av ytre enheter og lokale ledd. Det har i 2011 innkommet 29 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 16 saker av eget tiltak.

Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding for 2011 (Dokument 7:1 (2011–2012)).

Mål og budsjett 2013

Utvalgets hovedoppgave er å føre løpende kontroll med EOS-tjenestene. Kontrollen utøves i form av inspeksjoner, behandling av klagesaker og behandling av saker som tas opp av eget tiltak. Utvalgets faglige virksomhet styres i hovedsak av hva som framkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten og klagesaker, samt av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.

Utvalget vil i 2013 holde fram med prosjektrettede undersøkelser, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Utvalget vil fortsette å følge med på utviklingen i EOS-tjenestene og det økende samarbeidet mellom disse. Utvalget vil søke å benytte seg av sin teknisk sakkyndige i enda større grad enn tidligere, for å holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen hva gjelder EOS-tjenestenes oppgaver og kapasiteter. Utvalget vil fortsatt opprettholde kontakten med andre kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både i Norge og internasjonalt.

Kap. 3044 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Kap. 51 Riksrevisjonen

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling, samt en stabsseksjon direkte knyttet til revisjonsråden.

Rapport 2011

Rapporteringen for 2011 viser at revisjonen i hovedsak er gjennomført i tråd med planen. Uforutsette forhold medfører imidlertid alltid et behov for enkelte omprioriteringer av ressursene. Omprioriteringer er basert på vurdering av vesentlighet og risiko for feil og mangler.

Når det gjelder revisjonsfaglige utviklingsprosjekter, ble det særlig arbeidet videre med utviklingen av et nytt elektronisk revisjonsstøtteverktøy og implementering av nye internasjonale revisjonsstandarder. Dette arbeidet pågikk i hele 2011 og fortsetter i 2012 med implementering i hele organisasjonen fra 1. mai. Av administrativt utviklingsarbeid, har det blant annet vært vesentlig å innføre et nytt økonomisystem. I 2011 har Riksrevisjonen innført elektronisk fakturaflyt, skiftet regnskapssystem, gått over til statens standard kontoplan, endret økonomirapporteringen og desentralisert budsjettinnleggingen. Videre er arbeidet med å legge til rette for innføring av elektronisk saksbehandling i 2012 gitt særlig prioritet.

I 2011 ble 68 pst. av ressursene brukt på revisjonsfaglige aktiviteter (67 pst. i 2010), 4 pst. på internasjonale aktiviteter (uendret), 5 pst. på kompetanseutvikling (uendret) og 23 pst. på administrasjon og andre støttefunksjoner, som IKT, økonomi, personal, arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord (24 pst. i 2010).

Riksrevisjonen har i forbindelse med bistand til institusjonsutvikling av andre riksrevisjoner innrapportert 9 358 514 kroner som bistandsmidler (DAC-midler) til OECD via Norad i 2011. I 2010 var dette tallet 10 087 471 kroner.

En detaljert orientering om virksomheten i 2011 ble framlagt i Dokument 2 (2011–2012).

Mål og budsjett for 2013

Riksrevisjonen har en fireårig strategisk planperiode. Den gjeldende strategiske planen løper fra 2010 til 2014. Visjonen for perioden er «å bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning». Det er definert fem strategiske hovedmål for perioden:

• Riksrevisjonen har allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget og forvaltningen.

• Revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og holder høy faglig kvalitet.

• Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.

• Riksrevisjonen er en ledende aktør innenfor utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.

• Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.

I 2013 vil nytt revisjonsstøtteverktøy og nye internasjonale standarder være implementert i Riksrevisjonen. Det vil imidlertid fortsatt være behov for tilpasninger og ev. videreutvikling av bl.a. verktøyet, metodestøtte, maler mv. Videre er det en prioritert oppgave å forbedre datafangstløsningen, som legger til rette for elektronisk tilgang til reviderte virksomheters økonomidata og bruk av analyseverktøy mot disse. Disse tiltakene skal gi bedre kvalitet på gjennomføring av revisjonen. Det forventes også at et felles revisjonsstøtteverktøy for alle revisjonstyper og elektronisk saksbehandling vil gi økt effektivitet, bl.a. ved å legge til rette for bedre samhandling og informasjonsdeling i hele organisasjonen.

Arbeidet med innføring av nytt økonomisystem skal ferdigstilles i 2013. Da skal de anbefalte statlige regnskapsstandardene være implementert, og økonomirapporteringsrutinene skal være videreutviklet i tråd med disse.

Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner vil bli videreført og videreutviklet i 2013. Riksrevisjonen vil fortsatt samarbeide tett med IDI (INTOSAI Development Initiative), spesielt når det gjelder å bidra til å styrke regionale INTOSAI-organisasjoner. Det ble i 2009 opprettet et globalt partnerskap mellom INTOSAI og det internasjonale donorsamfunnet. Partnerskapet har som målsetting å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner i utviklingsland. Riksrevisjonen har med sin bistandserfaring et spesielt godt utgangspunkt og forpliktelse til å være en sentral bidragsyter i denne sammenheng. IDI er sekretariat for det globale partnerskapssamarbeidet. Norad skal finansiere administrasjonen av ordningen. Det vises til omtale i Dokument 2 (2010–2011).

Kap. 3051 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og internasjonale revisjonsoppdrag.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fem hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

   • finanspolitikk

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • koordinering av regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig gjeldsforvaltning og statens kjøp og salg av klimakvoter

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med formuesforvaltning, som omfatter:

   • investeringsstrategien til Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge, inkludert retningslinjer for ansvarlige investeringer

   • oppfølging av og videreutvikling av rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond

   • rammeverket for og oppfølgingen av forvaltningen av Statens obligasjonsfond

3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Direktoratet for økonomistyring

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • overordnet styring av Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

   • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

5. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Finanstilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

   • finansiell stabilitet

Rapport

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver, jf. nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget.

Under finanskrisen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen har tatt seg opp. Ledigheten har så langt i 2012 gått ned til 3 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. I 2012 har oppmerksomheten vært rettet mot å ta vare på disse gode resultatene ved å tilpasse bruken av oljeinntekter slik at vi demper presset på konkurranseutsatte næringer og opprettholder handlefriheten i finanspolitikken. Uroen rundt statsgjeldssituasjonen til enkelte europeiske land illustrerer hvor viktig det er å føre en ansvarlig og langsiktig finanspolitikk, med orden i eget hus.

For omtalen av forvaltningen av statens gjeld vises det til den årlige lånefullmaktsproposisjonen. Departementets vurdering av utøvelsen av pengepolitikken er nærmere omtalt i den årlige Finansmarknadsmeldinga.

Prosessen med innkjøp av klimakvoter har pågått kontinuerlig siden høsten 2007 da det ble lagt ut et offentlig anbud på kjøp av klimakvoter. Etter denne innledende runden er det innhentet tilbud etter en forenklet prosedyre, jf. nærmere omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Departementet rapporterte om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011 i Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011.

I denne meldingen la departementet fram planer for endring av SPUs referanseindeks for obligasjoner og ny geografisk fordeling av fondets aksjeinvesteringer. Det ble også lagt fram vurderinger av reglene for rebalansering av SPUs portefølje. Meldingen inneholdt også analyser av resultatene i forvaltningen for 2011 og en bred omtale av arbeidet med ansvarlige investeringer. Stortinget behandlet meldingen 12. juni 2012.

Det vises ellers til omtale i proposisjonens del I, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har fått delegert myndighet til å forvalte hoveddelen av økonomiregelverket, med unntak av fagområdet etatsstyring som er beholdt i departementet. Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring legger til rette for faglig utvikling og kompetanseoverføring i staten innen god virksomhets- og økonomistyring.

Finansdepartementet leder et nettverk for etatsstyring med deltakere fra de fleste departementene. Det er et mål å legge til rette for informasjonsutveksling og kompetansebygging på tvers av departementsfellesskapet og bidra til faglig utvikling på dette feltet.

Finansdepartementet har fulgt opp forslaget om å videreutvikle regnskapsføringen i statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok 2010 og 2011. Utviklingsarbeidet ledes av DFØ på oppdrag fra departementet. I 2010 ble det utarbeidet en standard kontoplan for statlige virksomheter. Kontoplanen ble fastsatt av Finansdepartementet som en frivillig ordning fra 1. januar 2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter en nærmere vurdering av erfaringene. Erfaringene med den pågående innføringen av standard kontoplan for de første innføringskullene er så langt gode. De første kullene av statlige virksomheter har tatt kontoplanen i bruk i 2011 og 2012. Finansdepartementet har derfor høsten 2012 fastsatt kontoplanen som obligatorisk med virkning fra 2014.

Finansdepartementet har fra 1. januar 2010 fastsatt anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder for statlige virksomheter som i samråd med sitt departement velger å føre periodisert virksomhetsregnskap i tillegg til kontantregnskapet. Stortingets bevilgningsvedtak og statlige virksomheters rapporteringer til statsregnskapet skal fortsatt være basert på kontantprinsippet. DFØ utarbeidet i 2010 et tilbud om tjenester og støtte til virksomheter som tar i bruk ny kontoplan og eventuelt endrer føringsprinsipp i virksomhetsregnskapet.

DFØ har i 2012 fått i oppdrag å utvikle standarder for oppstilling av årsregnskap også for virksomheter som velger å bruke kontantprinsippet i egen regnskapsføring. Et viktig formål med en standardisering av regnskapsoppstillingen er å gi brukerne av regnskapet en samlet framstilling og innsikt i virksomhetens økonomiske disposisjoner og bruk av fullmakter. Et annet formål er å utnytte mulighetene som ligger i ny standard kontoplan for å gjøre regnskapsinformasjon sammenliknbar på tvers av virksomheter. Basert på resultatene av en høringsrunde vil Finansdepartementet vurdere å fastsette standarder for regnskapsoppstilling basert på henholdsvis kontantprinsippet og periodiseringsprinsippet som obligatoriske for alle statlige virksomheter.

Finansdepartementet redegjorde i Gul bok 2012 for arbeidet med å vurdere behov og muligheter for å aggregere og publisere mer detaljert statsregnskapsinformasjon. Det er arbeidet videre med sikte på å supplere rapporteringen til statsregnskapet etter kontantprinsippet med mer detaljert informasjon om utgiftens eller inntektens art i henhold til standard kontoplan.

Finansdepartementet har løpende fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Informasjonsutvekslingsavtaler

I samarbeid med de øvrige nordiske landene har Finansdepartementet framforhandlet informasjonsutvekslingsavtaler på skatteområdet med flertallet av de jurisdiksjoner som har avgitt politisk forpliktende erklæringer til OECD om å gi innsyn i og effektivt utveksle informasjon i skattesaker. Det nordiske prosjektet ble forlenget til utløpet av 2012, og departementet antar da at avtaler vil være avklart med alle de resterende jurisdiksjoner.

Sluttvederlag

På bakgrunn av forslag i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012, ble det vedtatt lovendring som løsriver reglene om skattefrihet for sluttvederlag fra overenskomster mellom hovedorganisasjoner. Den nærmere regulering av skattefriheten vil nå fastsettes i forskrift i medhold av skatteloven. Utkast til forskrift ble sendt på høring 28. juni 2012.

Ny beskatning av uførepensjon

Nye regler for beskatning av uførepensjon legges fram i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013. Det foreslås at uførepensjon skal skattlegges på samme måte som lønnsytelser.

Saksbehandlingsregler i eiendomsskattesaker

Finansdepartementet fremmet forslag om nye saksbehandlingsregler i eiendomsskattesaker i Prop. 112 L (2011–2012). Forslaget har vært på alminnelig høring. Bakgrunnen for forslaget var at gjeldende saksbehandlingsregler er mangelfulle, og behovet for regulering var stort. Forslagene ble vedtatt i Stortinget 12. juni 2012 og trer i kraft fra eiendomsskatteåret 2013. Endringene innebærer at forvaltningsloven som hovedregel skal gjelde for saksbehandling etter eigedomsskattelova. Fordi eiendomsskatt er en form for masseforvaltning, er det behov for noen unntaksregler.

Merverdiavgift – justeringsreglene ved oppføring av bygg

Finansdepartementet ga 8. juni 2012 en tolkningsuttalelse om reglene om justering av inngående merverdiavgift ved oppføring av bygg. Departementet har kommentert hvordan fullføringen av et byggetiltak etter merverdiavgiftsloven § 9-1 annet ledd bokstav b (kapitalvaren) får betydning i to relasjoner. For det første vil justeringsperioden på ti år starte opp på dette tidspunkt, jf. merverdiavgiftsloven § 9-4 annet ledd. For det andre vil fullføring av byggetiltaket innebære oppstart av en seks måneders frist for å søke tilbakegående avgiftsoppgjør – se merverdiavgiftsforskriften § 8-6-2 første ledd annet punktum.

Høring – helsesektorens tilgang til folkeregisteret

Departementet sendte 31. januar 2012 på høring forslag om å gi private helsevirksomheter som utfører tjenester på vegne av det offentlige, tilgang til folkeregisteropplysninger via Norsk Helsenett SF. Formålet med endringsforslagene er å gi en sikrere og mer effektiv informasjonsutveksling i helsesektoren. Høringsfristen var 2. mai 2012, og lovforslag legges fram i Prop. 1 LS (2012–13).

Gjennomgang av ordningen med d-nummer i folkeregisteret

Arbeidsgruppen som var nedsatt av Finansdepartementet for å gjennomgå ordningen med rekvirering og tildeling av d-nummer i folkeregisteret, leverte sin sluttrapport 27. oktober 2011. I rapporten er det foreslått tiltak som skal gjøre det vanskeligere å få tildelt d-nummer på grunnlag av falske legitimasjonsdokumenter, og tiltak som vil gi bedre kvalitet på opplysninger om d-nummer-registrerte. Departementet har bedt Skattedirektoratet om å iverksette aktuelle tiltak.

Bostedsregistrering

Finansdepartementet sendte 27. juni 2011 på høring forslag til endringer i folkeregisterforskriftens regler om bostedsregistrering av utenlandske arbeidstakere. Som oppfølging av dette arbeidet har Skattedirektoratet endret folkeregisterforskriften med virkning fra 1. juni 2012. Endringen innebærer at personer som pendler fra annet land i EØS til Norge på grunn av inntektsgivende arbeid, kan unntas fra bostedsregistrering i Norge. Det vil si at en person som pendler til Norge på grunn av arbeid, fortsatt vil kunne være registreringsmessig bosatt i felles hjem med ektefelle og/eller barn i et annet EØS-land. Unge, enslige pendlere kan være bostedsregistrert i foreldrehjemmet fram til det året de fyller 22 år. Etter fylte 22 år kan en enslig pendler være bostedsregistrert i hjemlandet dersom han eller hun har selvstendig bolig der.

Elektronisk skattekort

I Prop. 112 L (2011–2012) foreslo regjeringen en ordning med elektronisk skattekort. Ordningen innebærer at arbeidsgivere innhenter skattekort elektronisk direkte fra Skatteetaten, i stedet for å motta skattekort fra sine ansatte. Det ble foreslått at ordningen gjøres frivillig for arbeidsgiver fra inntektsåret 2013. Skattedirektoratet tar sikte på at ordningen blir obligatorisk fra inntektsåret 2014.

A-opplysningslov

I dag rapporterer arbeidsgivere til dels de samme opplysningene om ansettelses- og inntektsforhold til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne rapporteringen skjer til flere ulike tidspunkt og på ulike måter. For å forenkle og samordne innrapporteringen, foreslo Finansdepartementet i Prop. 112 L (2011–2012) en ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering for å unngå at arbeidsgiver skal måtte levere de samme opplysningene flere ganger. Det ble foreslått at ordningen ble regulert ved en særskilt lov (a-opplysningsloven). Forslaget ble vedtatt av Stortinget 22. juni 2012. Skattedirektoratet vil, i samarbeid med NAV og SSB, arbeide videre med hovedprosjektet, herunder legge fram forslag til nødvendige forskriftsendringer.

Kontrollbestemmelser

I Prop. L 141 (2011–2012) fremmet Finansdepartementet forslag om nye kontrollbestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Forslaget er en oppfølging av Skatteunndragelsesutvalgets forslag. Departementet foreslår at kontrollbestemmelsene i de to lovene i størst mulig grad blir like. For å gjøre kontrollene mer effektive, foreslår departementet en mer generell plikt til å gi opplysninger etter krav fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Forslaget inngår som en del av arbeidet med å samle forvaltningsreglene i en egen skatteforvaltningslov.

Personalliste

Finansdepartementet har i Prop. 141 L (2011–2012) fremmet forslag om at arbeidsgivere i bransjene restaurant-/serveringsvirksomhet, frisørvirksomhet/skjønnhetspleie og bilpleie/bilverksted pålegges å føre en daglig oppdatert oversikt over hvilke personer som til enhver tid er på jobb. Formålet med reglene er å motvirke svart arbeid. For å bidra til etterlevelse av ordningen skal skattekontoret kunne ilegge et overtredelsesgebyr til den som ikke oppfyller sin plikt. Det legges opp til at endringene skal tre i kraft samtidig med at nødvendige forskriftsbestemmelser om personallisteordningen og praktiseringen av gebyrordningen trer i kraft.

Høring – nytt regelverk for kassasystemer

Finansdepartementet sendte 15. februar 2012 Skattedirektoratets utredning med forslag til nytt regelverk for kassasystemer på høring. I forslaget tillates bare bruk av kassasystemer med nærmere angitte funksjoner. Dette vil medføre at leverandører av kassasystemer må oppgradere dagens systemer og avgi en produkterklæring til skattekontoret som viser at funksjonskravene er oppfylt.

Skattyters rettssikkerhet

I Prop. 1 LS (2011–2012) uttalte departementet at gjeldende saksbehandlingsregler og Skatteetatens praktisering av disse gir skattyterne en betryggende rettssikkerhet, men at det likevel er behov for regelmessig å se på regelverket og praktiseringen av dette, slik at kvaliteten på saksbehandlingen og rettssikkerheten blir best mulig. Forslag om å oppheve regelen om at skattyter som ikke oppfyller sin opplysningsplikt kan miste klageretten, og forslag om å innføre muligheten til i nærmere bestemte tilfeller å ilegge tilleggsskatt med redusert sats, ble sendt på høring 16. desember 2011. Departementet la fram endringsforslagene i Prop. 112 L (2011–2012). Forslagene er vedtatt og trådte i kraft i juni 2012, med virkning fra og med likningen for inntektsåret 2011.

Høring – forslag til presiseringer i ligningsloven § 6-15

Finansdepartementet sendte 31. januar 2012 ut høringsnotat om forslag til presiseringer i ligningsloven § 6-15 om kontroll hos tredjemann og ny forskrift om gjennomføring av kontroll på skatte- og avgiftsområdet mv. Skatte- og avgiftsmyndighetene har adgang til å benytte alle eksisterende metoder for kopiering for å sikre tilgang til elektronisk lagrede opplysninger under virksomhetskontroller og mulighet for senere gjennomgang av kopiert materiale i kontrollmyndighetenes egne lokaler. Tilsvarende endringer er foreslått i ligningsloven § 6-15 om kontroll av tredjepart. Forslaget følges opp med forslag til endringer i Prop. 1 LS (2012–2013).

Høring – forslag om å pålegge drosjesentraler å innberette opplysninger

Finansdepartementet har 9. mai 2012 sendt på høring et forslag om å pålegge drosjesentraler å rapportere inn skiftdata og andre opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene. Forslaget går ut på at det skal lastes ned opplysninger fra taksameteret i den enkelte drosje til den sentralen drosjeløyvet er knyttet til. Sentralen skal innberette opplysningene én gang i året. Den foreslåtte ordningen vil styrke skatte- og avgiftsmyndighetenes mulighet for å avdekke og forhindre skatte- og avgiftsunndragelser i drosjenæringen. Høringsnotatet følges opp med forslag til endringer i Prop. 1 LS (2012–2013).

Høring – innvendig gjennomlysning

Avdekking av innvendig smugling av narkotika og valuta i kroppens hulrom er utfordrende og tidkrevende for tollmyndighetene. For å kunne effektivisere og forbedre denne kontrollen, sendte Finansdepartementet 20. mars 2012 på høring et forslag om at tollmyndighetene ved hjelp av såkalt lavdose røntgenmaskiner får adgang til gjennomlysning av den kontrollerte for å avdekke innvendig smugling. Forslaget foreslås hjemlet i tollforskriftens regler om undersøkelse på person. Departementet foreslår at det stilles krav om mistanke om innvendig smugling og samtykke fra den kontrollerte før tollmyndighetene kan iverksette slik kontroll. Departementet vil, på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, vedta nødvendige forskriftsendringer.

Ny lov om Statens innkrevingssentral

Finansdepartementet la i Prop. 127 L (2011–2012) fram forslag om egen lov om Statens innkrevingssentral (SI) som inneholder de sentrale reglene om innkrevingssentralens utenrettslige innkrevingsvirksomhet. Tidligere har reglene om SIs oppgaver vært spredt på ulike regelverk. Med stadig økende oppdragsmengde har det vært ønskelig å samle reglene i en egen lov. Proposisjonen inneholder også forslag til nye bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven som regulerer SIs kompetanse som særnamsmann. Samlet vil dette gi klare rammer og et mer oversiktlig regelverk som best mulig ivaretar hensynet til skyldnernes rettssikkerhet. Lovforslaget legger videre til rette for at innkrevingssentralen kan gi bistand i inndrivelse av erstatningskrav for personskade voldt ved straffbar handling som er tilkjent i sivil sak. Dette vil også gjelde i saker hvor erstatningskravet er idømt før lovens ikrafttredelse. Når loven eventuelt er vedtatt av Stortinget, vil departementet utarbeide nødvendige forskrifter til loven.

Finansmarkedsområdet

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har i stortingssesjonen 2011–2012 resultert i følgende lovforslag:

Finansdepartementet fremmet 11. mai 2012 Prop. 107 L (2011–2012) om forslag til endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m. Forslaget innebærer forenklinger i bokføringsregelverket, blant annet at bokføringspliktige skal ha adgang til fritt å velge oppbevaringsmedium, herunder elektronisk lagring, og en lemping av bokføringslovens krav om utarbeiding av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Videre ble det foreslått endringer i prospektplikten etter verdipapirhandelloven. Det ble også foreslått at foretak som yter mellommannstjeneste i tilknytning til selskapsandeler regulert i selskapsloven, som hovedregel skal ha konsesjon som verdipapirforetak og dermed må følge verdipapirhandellovens regler om investeringsrådgivning. Finansdepartementet foreslo videre enkelte endringer i eiendomsmeglingsloven, blant annet om organisering av oppgjørsfunksjonen og om adgang til å benytte medhjelpere som ennå ikke har bestått medhjelpereksamen. Stortinget behandlet lovforslaget 15. juni 2012. Lovforslaget har ulike ikrafttredelsestidspunkter, herunder trådte blant annet de nye prospektreglene og flere av reglene i bokføringsloven i kraft 1. juli 2012.

Budsjett 2013

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2013. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2012.

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2013. Politikken og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013.

Finansdepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk for bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2012 la regjeringen fram en revidert strategi for bærekraftig utvikling med en ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i bærekraftarbeidet. Klimaarbeidet, både internasjonalt og hjemme, vil stå høyt på dagsorden også i 2013, og det vil bli arbeidet med oppdaterte utslippsframskrivinger.

For kjøp og salg av klimakvoter vises det til omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Departementets arbeid med forvaltningen av Statens pensjonsfond er styrket de siste årene gjennom opprettelsen av en egen avdeling for formuesforvaltning og økt bemanning. Departementets arbeid med fondet er knyttet opp til videreutvikling av fondets overordnede og langsiktige investeringsstrategi, fastsettelse av retningslinjer for forvaltningen og oppfølgingen av disse, samt ivaretakelse av fondets rolle som ansvarlig investor. I tillegg til egne ressurser trekkes det på eksterne fagmiljøer i inn- og utland i arbeidet med fondet.

Prioriteringene for arbeidet med å videreutvikle fondets investeringsstrategi i 2013 vil ta utgangspunkt i de mål som er beskrevet i Meld. St. 17 (2011–2012). Det tas sikte på å videreutvikle strategien slik at en i enda større grad enn i dag kan utnytte fondets særtrekk knyttet til langsiktighet, størrelse og evne til å holde mindre omsettelige eiendeler. Den påbegynte oppbyggingen av en portefølje av investeringer i eiendom er et eksempel på en slik utvikling, men som samtidig innebærer økte krav til oppfølging av forvaltningen.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonens del I, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond, og Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring (DFØ) vil i 2013 videreføre arbeidet med å legge til rette for faglig utvikling og kompetanseoverføring i staten innen god virksomhets- og økonomistyring.

Finansdepartementet vil gjennom Etatsstyringsnettverket fortsette arbeidet med å utveksle informasjon og bygge kompetanse om styring av underliggende virksomheter på tvers av departementsfellesskapet.

I samarbeid med DFØ vil Finansdepartementet fortsette å videreutvikle regnskapsføringen i statsforvaltningen. DFØ vil i 2013 føre videre arbeidet med å innføre standard kontoplan i statlige virksomheter. Det arbeides med sikte på at en samlet løsning for regnskapspresentasjon i statlige virksomheter skal kunne fastsettes som obligatorisk med virkning fra 1. januar 2014.

Finansdepartementet fortsetter arbeidet med å legge til rette for at informasjon fra standard kontoplan kan inngå i rapporteringen til statsregnskapet. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2013.

Finansdepartementet vil følge opp arbeidet med å kvalitetssikre større, statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Skatteforvaltningsprosjektet

I Prop. 1 LS (2011–2012) varslet Finansdepartementet flere tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet. Et av tiltakene som ble varslet, var en gjennomgang av forvaltningsreglene på Skatteetatens område, først og fremst skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Dette vil omfatte temaer som opplysningsplikt for skatte- og avgiftspliktige, kontrollbestemmelser, partsinnsyn, dekning av saksomkostninger mv. Siktemålet med gjennomgangen er å samle forvaltningsreglene i en egen skatteforvaltningslov. Departementet har satt i gang arbeidet med ny lov, men gjennomgangen er omfattende og tidkrevende. Arbeidet vil pågå gjennom hele 2013, og departementet tar sikte på å utarbeide et høringsnotat om nye skatteforvaltningsregler i løpet av 2014.

Enklere regler for beskatning av deltakerliknede selskaper

I Meld. St. 11 (2010–2011) varslet Finansdepartementet at det vil arbeide videre med mulige forenklinger og forbedringer av reglene for beskatning av deltakerliknede selskaper. Det er blant annet aktuelt å se på reglene om beregning av deltakernes innskudd og om fradragsbegrensning for kommandittister. Departementet har disse spørsmålene til vurdering og tar sikte på å sende ut et høringsnotat med mulige forslag til forenklinger av regelverket.

Gjennomgang av NOKUS-reglene

Departementet vil gå gjennom reglene for skattlegging av norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS). NOKUS-reglene framgår av skatteloven §§ 10–60 flg. og innebærer med visse unntak at norske eiere som har kontrollerende innflytelse over et selskap hjemmehørende i et lavskatteland, blir skattlagt løpende til Norge for sin forholdsmessige andel av selskapets overskudd. Det er mange ulike hensyn som gjør seg gjeldende ved vurderingen av NOKUS-reglene, blant annet er det viktig å beskytte det norske skattefundamentet. Reglene skal også bidra til kapitaleksportnøytralitet. Samtidig bør reglene være forenlige med norsk utviklingspolitikk.

Merverdiavgift og fast eiendom

Finansdepartementet utreder om det bør innføres generell og obligatorisk avgiftsplikt for utleie av næringseiendom. En slik løsning vil kunne overflødiggjøre behovet for særskilt frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Viktige mål for arbeidet er å foreslå endringer som vil gi færre grensedragninger og redusere risikoen for feil avgiftsbehandling. Temaet merverdiavgift og fast eiendom er et omfattende utredningsarbeid, og et eventuelt forslag om utvidet merverdiavgiftplikt må inngå i den ordinære budsjettprosessen. I forkant av et slikt forslag til lovendring må både utredningsarbeid og alminnelig høring være gjennomført.

Den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren

Finansdepartementet vil vurdere enkelte presiseringer og eventuelle endringer i den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift som gjelder for kommunesektoren med sikte på å gjøre regelverket klarere og mer brukervennlig. Dette gjelder blant annet hva som anses som en lovpålagt oppgave i henhold til kompensasjonsregelverket. Departementet tar sikte på å komme tilbake med konkrete lovforslag etter at saken har vært på høring.

Merverdiavgift og midlertidig innførsel av anleggsmaskiner

Finansdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere hva som eventuelt kan avhjelpe den likviditetsulempe som kan oppstå for innenlandske næringsdrivende ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner. Den næringsdrivende blir belastet med innførselsmerverdiavgift ved grensepassering, og tollkreditten kan forfalle til betaling før den næringsdrivende mottar avgiftsoppgjør for den aktuelle innenlandske avgiftsterminen fra skattekontoret. Siktemålet er å finne en løsning som kan ta hensyn til både næringsdrivendes behov og skatte- og avgiftstekniske hensyn. Innfordringshensynet er hovedbegrunnelsen for at innbetaling av merverdiavgift i dag skal skje ved grensepassering. Også dette hensynet må grundig vurderes. Departementet vil vurdere disse spørsmålene nærmere og tar sikte på å komme tilbake med eventuelle forslag til regelverksendringer på et senere tidspunkt.

Finansmarkedsområdet

I 2013 vil blant annet følgende lovsaker kreve særlig innsats på finansmarkedsområdet:

Ny finanslovgivning

Banklovkommisjonen overleverte sin utredning nr. 24, NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning til Finansdepartementet 27. mai 2011. I utredningen har kommisjonen gjennomgått finansinstitusjonslovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon. Banklovkommisjonen har utarbeidet et utkast til en ny, samlet lov om finansforetak og finanskonsern som kan erstatte det meste av gjeldende lover på bank- og forsikringsområdet. Lovutkastet inneholder i tillegg utkast til nye bestemmelser for å gjennomføre EØS-regler som svarer til EUs nye solvensregelverk for forsikringsselskap (Solvens II-regelverket) og EUs nye regelverk om kapital- og likviditetskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRD IV-regelverket). Utredningen har vært på høring. Finanstilsynet har utarbeidet to høringsnotater om gjennomføring av henholdsvis Solvens II-regelverket og CRD IV-regelverket, som Finansdepartementet sendte på høring i oktober 2011. Departementet uttalte i forbindelse med høringen av Finanstilsynets notater at departementet legger opp til å gjennomføre Solvens II-regelverket og CRD IV-regelverket i ny finansforetakslov basert på Banklovkommisjonens utkast i NOU 2011: 8.

Finansdepartementet arbeider nå med en lovproposisjon til Stortinget med forslag til ny lov om finansforetak og finanskonsern, basert på Banklovkommisjonens utredning. Departementet vil også forberede nødvendige forskriftsendringer.

Fripoliser og kapitalkrav

Banklovkommisjonen avga sin utredning nr. 25, NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav til Finansdepartementet 17. januar 2012. Utredningen inneholder en beskrivelse av pensjonsinnretningenes utfordringer med forvaltning av fripoliser, særlig i lys av de nye kapitalkravene under Solvens II-regelverket. Den inneholder også forslag til endringer av enkelte bestemmelser i foretakspensjonsloven. Hensikten med Banklovkommisjonens forslag er å gi et bidrag til å bremse veksten i den tradisjonelle fripolisebestanden. Utredningen har vært på høring.

Endringer i banksikringsloven

Finansdepartementet sendte 16. desember 2011 på høring et utkast til endringer i banksikringsloven, utarbeidet av Finanstilsynet. Utkastet innebærer at Bankenes sikringsfond skal dekke tap på garanterte innskudd etter innskuddsgarantiordningen så snart som mulig og senest etter én uke. Etter gjeldende rett skal fondet dekke tap senest tre måneder etter at tapet har oppstått. En maksimal utbetalingstid på én uke er foreslått av finanskriseutvalget i NOU 2011: 1, og er i tråd med de forslag til utbetalingsfrist som diskuteres i forbindelse med revisjonen av EUs innskuddsgarantidirektiv.

Finansdepartementet sendte 11. mai 2012 på høring et utkast til endringer i banksikringsloven, som innebærer at medlemmer av Bankenes sikringsfond hvert år skal betale en avgift til sikringsfondet. Etter gjeldende rett skal avgift ikke svares når Bankenes sikringsfonds egenkapital overstiger minstekravet etter banksikringsloven. Finanskriseutvalget har i NOU 2011: 1 gått inn for en lovendring i tråd med høringsutkastet.

Finanstilsynets forbrukeransvar

Finansdepartementet sendte 27. mars 2012 et forslag om å lovfeste Finanstilsynets forbrukeransvar på høring med høringsfrist 1. juni 2012. Finanstilsynet har i dag et klart ansvar for å bidra til at forbrukernes interesser ivaretas på finansmarkedet. Etter Finansdepartementets syn kan det likevel være grunn til å få dette ansvaret klarere fram i finanstilsynsloven. En eventuell lovendring vil etter departementets vurdering ikke innebære noen realitetsendring av betydning.

Dekning av rettskostnader etter nemnduttalelser

Finansdepartementet sendte 29. juni 2012 på høring et utkast til en lovbestemmelse om at finansinstitusjoner som ikke etterlever nemnduttalelser i forbrukerens favør, skal dekke forbrukerens kostnader knyttet til behandling av saken i første rettsinstans, og i høyere instanser dersom institusjonen skulle anke. Utkastet er basert på et forslag fra finanskriseutvalget i NOU 2011: 1. Det er utformet slik at det kan passe inn i den nye loven om finansforetak og finanskonsern, jf. ovenfor.

Ny kollektiv tjenestepensjonsforsikring

Banklovkommisjonen avga sin utredning nr. 26, NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II med utkast til ny kollektiv tjenestepensjonsforsikring til Finansdepartementet 28. juni 2012. Utredningen er fase II i Banklovkommisjonens arbeid med tilpasning av regelverket for tjenestepensjonsordningene i privat sektor til ny folketrygd. Utredningen ble sendt på høring 29. juni 2012.

Det arbeides med lovproposisjon på alle de områdene som er nevnt over.

Sikringsordning og soliditetssvikt

EU-kommisjonen la i juni 2012 fram et forslag til nytt EU-direktiv om håndtering av økonomiske problemer i finansinstitusjoner. Direktivforslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet, der det ses i sammenheng med Kommisjonens forslag til revisjon av EUs innskuddsgarantidirektiv, som ble fremmet i 2010. EU vedtok for øvrig i 2009 endringer i innskuddsgarantidirektivet, som blant annet innebar en fullharmonisering av dekningsnivået i EU-landenes innskuddsgarantiordninger til 100 000 euro fra 1. januar 2011. Denne fullharmoniseringen er deretter tatt inn i det revisjonsforslag til nytt innskuddsgarantidirektiv som ble fremmet i 2010 og som fortsatt er under behandling. EUs fullharmoniserte bestemmelse om dekningsnivå, ville – dersom den ble gjennomført i Norge – svekke den norske innskuddsgarantiordningen som dekker opptil 2 mill. kroner per innskyter per bank. I februar 2012 vedtok Europaparlamentet å støtte Norges ønske om å videreføre det gjeldende norske dekningsnivået. Regjeringen arbeider aktivt for at Norge skal kunne videreføre den norske innskuddsgarantiordningen med vårt nåværende dekningsnivå på 2 mill. kroner per innskyter per bank. Det vises også til omtale av dette i pkt. 3.4 i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011 og til finanskomiteens enstemmige merknader og støtte til dette i Innst. 360 S (2011–2012).

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser. Departementet og underliggende etater har et beredskapsplanverk for å kunne håndtere uønskede hendelser. Deler av planverket ble blant annet benyttet av departementet for å sikre at driften kunne opprettholdes etter terroraksjonen mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Finansdepartementet var i stand til å ivareta alle kritiske funksjoner i de to ukene fra terroraksjonen og fram til departementet flyttet tilbake til de ordinære lokalene i G-blokka i regjeringskvartalet. I etterkant av terroraksjonen 22. juli har departementet oppdatert alle sentrale beredskapsplaner og varslingslister. Dette arbeidet vil bli fulgt opp kontinuerlig.

En hovedutfordring i finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes. Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapen i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette ble det i 2000 etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). BFI skal sikre en best mulig samordning av beredskapsarbeidet i den finansielle infrastrukturen, og utvalget vurderer bl.a. driftsstabilitet, risiko og sårbarhet. Utvalget har ansvar for å komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen. Utvalgets medlemmer representerer de mest sentrale aktører innen norsk finansiell infrastruktur. Finanstilsynet har ansvaret for ledelse og sekretariat. Finansdepartementet deltar i utvalgets møter som observatør.

Det er i 2012 avholdt to ordinære møter i BFI, og det er planlagt ytterligere ett. Det tas sikte på å videreføre aktiviteten på minst samme nivå i 2013.

Kap. 4600 Finansdepartementet

Kap. 1602 Finanstilsynet

Formål, hovedoppgaver og organisering

Finanstilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Finanstilsynets oppgaver er fastlagt i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (finanstilsynsloven), og i de ulike særlovene for områdene under tilsyn. Finanstilsynet vedtok høsten 2010 strategi for perioden fram til 2014.

Finanstilsynets hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Dette er konkretisert i følgende delmål:

• Solide og likvide finansinstitusjoner

• God overvåking av risiko i økonomi og markeder

• Forbrukerbeskyttelse gjennom god informasjon og rådgivning

• Egnet ledelse og tilfredsstillende virksomhetsstyring i foretakene

• Robust infrastruktur som sikrer betryggende betalinger, handel og oppgjør

• Tilstrekkelig og pålitelig finansiell informasjon

• God markedsatferd

• Effektiv krisehåndtering

Finanstilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2012 en bemanning tilsvarende 266 årsverk.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Basert på utviklingstrekkene i finansmarkedene anses følgende tiltak sentrale i de nærmeste årene:

Banker og øvrige kredittinstitusjoner

• Identifisere utviklingstrekk i økonomi, markeder og institusjoner som kan true finansiell stabilitet.

• Gjennomføre felleseuropeiske regler for kapital og likviditet, og videreutvikle tilsynsmetoder.

• Påse at kvaliteten på kapitalen og kapitalnivået i bankene er på et tilstrekkelig høyt nivå, særlig for systemviktige banker.

• Gjennom stedlige tilsyn og oppfølging av interne modeller påse at institusjonene har forsvarlig styring og kontroll med kredittrisikoen.

• Gjennom dokumentbaserte og stedlige tilsyn følge opp at institusjonene prioriterer styring og overvåking av likviditetsrisiko.

• Lede og/eller delta i tilsynskollegier for grensekryssende banker av betydning for det norske markedet.

• Påse forsvarlig forbrukerbeskyttelse gjennom tilsynsmessig oppfølging av komplekse og nye produkter.

• Følge opp institusjonenes operasjonelle risiko knyttet til infrastruktur og oppgjørssystemer samt eventuell utkontraktering.

Forsikring og pensjon

• Gjennomføre Solvens II, videreutvikle tilsynsmetoder og godkjenne interne modeller for beregning av nye solvenskrav.

• Integrere risikovurdering vedrørende klima i tilsynet med skadeforsikringsselskapene.

• Lede og/eller delta i tilsynskollegier for grensekryssende forsikringsselskaper som har betydning for det norske markedet.

• Påse forsvarlig forbrukerbeskyttelse gjennom tilsynsmessig oppfølging av komplekse produkter i forsikring.

Verdipapirområdet

• Følge opp nye rammevilkår på verdipapirområdet og endringer i infrastruktur og handelsmønstre, blant annet ved å bidra til gjennomføring av nytt regelverk på infrastrukturområdet.

• Videreutvikle spesialkompetanse innen markedsovervåking og utrede behovet for å anskaffe nye overvåkingssystemer i tillegg til dagens system for transaksjonsrapportering (TRS).

• Følge opp foretakenes salgs- og rådgivningsvirksomhet som ledd i en aktiv forbrukerbeskyttelse.

• Styrke og effektivisere saksbehandlingskapasiteten på verdipapirområdet.

• Videreføre en risikobasert tilnærming i kontrollarbeidet på regnskapsområdet, med særlig vekt på bransjer som er av stor betydning på Oslo Børs.

• Kvalitetssikre foretakenes verdsettelser av eiendeler og gjeld gjennom vurderinger av anvendte modeller og benyttede forutsetninger.

• Håndheve brudd på den løpende informasjonsplikten.

Revisorer og regnskapsførere

• Prioritere tilsyn med revisorer i foretak av allmenn interesse.

• Trappe opp samarbeidet med revisortilsynsmyndigheter i andre land.

• Prioritere tilsyn med de største regnskapsførerselskapene, med særlig oppmerksomhet knyttet til utkontraktering.

Eiendomsmegling og inkasso

• Prioritere tilsynet med behandling av klientmidler.

• Følge opp kvalifikasjonskravene i ny eiendomsmeglingslov og etablere en klar og forutsigbar forvaltningspraksis.

Rapport 2011

Nedenfor følger nærmere beskrivelse av Finanstilsynets arbeid i 2011.

Generelt

Ressursinnsatsen økte med 13 årsverk fra 2010 til 2011, jf. tabell 5.1. Ressursinnsatsen overfor de fleste tilsynsgruppene økte fra 2010 til 2011. Unntaket var finansieringsselskap og kredittforetak, pensjonskasser og -fond og regnskapskontrollen hvor det var en mindre reduksjon i ressursinnsatsen.

Finanstilsynet har fastsatt mål for saksbehandlingstid for et utvalg forvaltningssaker og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssakene er målet at 90 pst. skal være ferdig behandlet innen 30 dager. For enkelte kompliserte sakstyper er det satt lengre frist. Fristen for tilsynsrapporter og -merknader varierer mellom de ulike tilsynsområdene. Saksbehandlingstid for forvaltningssaker totalt ble redusert fra 2010 til 2011. Eneste unntaket var for forvaltningssaker der fristen er 30 dager. I 2011 var måloppnåelsen for forvaltningssaker totalt 77 pst., mot 78 pst. i 2010.

For å øke effektiviteten og bedre kvaliteten på grunnlaget for tilsynsarbeidet har utviklingen av både nye og eksisterende tekniske løsninger blitt prioritert. Finanstilsynet har i økende grad benyttet Altinn til innrapportering. Nye skjemaer er etablert i Altinn II, og mottaksløsningen er videreutviklet for å kunne ta i bruk ny funksjonalitet i Altinn II.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2011. For en mer detaljert gjennomgang vises det til Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga.

Bank og finans

Stedlige tilsyn er viktige for å avdekke problemområder i enkeltbanker i en tidlig fase. Finanstilsynets stedlige tilsyn bygger på risikomoduler som er basert på internasjonale tilsynsstandarder. Modulene anvendes for å kartlegge bankenes kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og overordnet styring og kontroll. Innenfor alle risikoområdene vurderes både det aktuelle risikonivået og bankens system for styring og kontroll av risikonivået. Modulene er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted. I 2011 ble det gjennomført 53 stedlige tilsyn i banker og finansieringsforetak. Åtte av inspeksjonene var tematilsyn om bankenes etterlevelse av retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for boliglån. Fem av inspeksjonene var IT-tilsyn.

I de mindre og mellomstore bankene ble det i de fleste tilfellene gjennomført generelle inspeksjoner som dekker alle hovedrisikoområdene, men med spesiell oppmerksomhet på kreditt- og likviditetsrisiko. For kredittrisikoen i de større bankene ble det i 2011 lagt særlig vekt på utlånsporteføljer som antas å være spesielt påvirket av finanskrisen. Dette gjelder blant annet shipping, næringseiendom og oppkjøpsfinansiering. I de mindre og mellomstore bankene var sentrale temaer gjennomgang av enkeltengasjementer, vurdering av bankenes utlånspraksis samt etterlevelse av interne retningslinjer. Overfor enkelte banker ble det pekt på høy risiko i utlånsporteføljen, ofte knyttet mot enkeltbransjer eller enkeltengasjementer. Bankene ble i disse tilfellene bedt om å innføre strammere rammer for slik eksponering. For enkelte banker er opprettholdelse av en langsiktig finansieringsstruktur utfordrende. Overfor flere enkeltbanker ble det gitt uttrykk for at likviditetsindikatorene eller innskuddsdekningen bør økes. Det ble også pekt på at det må settes klarere rammer for størrelsen på likviditetsbufferen og for kvaliteten på de likvide midlene som inngår i bufferen.

Forsikring og pensjon

Finanstilsynet følger utviklingen i forsikringsselskapene gjennom stresstester, analyser og stedlige tilsyn. Tilsynene ble gjennomført med utgangspunkt i risikomodulene som er utarbeidet for å dekke ulike risikoområder i forsikringsselskapene.

I 2011 ble det gjennomført stedlige tilsyn i seks livsforsikringsselskaper, to pensjonskasser, seks skadeforsikringsselskaper, ett sjøtrygdelag og i sju forsikringsformidlingsforetak.

I tilsynet med livsforsikringsselskapene ble det lagt vekt på styrings- og kontrollsystemer på overordnet nivå. Blant saker som ble tatt opp, var kapitalsituasjonen, kostnadsoverskridelser innen enkelte bransjer og produkttyper, økt levealder og behov for økte avsetninger i 2011, samt risiko for sårbarhet ved utkontraktering av viktige funksjoner. Det ble gitt merknader knyttet til risikoramme og risikotoleranse for kapitalforvaltningen og manglende strategi for forsikringsområdet.

I tilsynet med pensjonskasser påpekte Finanstilsynet brudd på kapitaldekningskravet og solvensmargin. Det ble gitt merknader til svak risikostyring og behovet for en samlet risikovurdering. Manglende oppfølging av dårlige uføreresultater og manglende erstatningsavsetning ble kommentert. Rammestruktur og uavhengigheten mellom forvalter og kontrollfunksjoner fikk også merknader. I tillegg var det mangler ved stresstestene og prosesser knyttet til dem. Andre merknader gikk på handlingsregler ved brudd på overordnede risikorammer, overvåkning av interne retningslinjer og lovkrav og på styrerapportering.

To av skadeforsikringsselskapene hadde svake resultater. For disse påpekte Finanstilsynet brudd på krav til kapitaldekning og solvensmarginkrav, samt mangler ved styring av kapitalforvaltningen og regnskapsmessige avstemmingsproblemer. I tillegg ble det gitt merknader til utilfredsstillende strategiske mål for vekst og lønnsomhet og integrasjonsproblemer med ny eier.

I tilsynet med forsikringsformidlingsforetakene ble det påpekt svakheter i risikostyring og internkontroll. Finanstilsynet avdekket også brudd på provisjonsforbudet og opplysningsplikten overfor tilsynet i tillegg til manglende kontroll med utkontraktert virksomhet. Andre forhold som ble påpekt, var rutiner for egnethetsvurdering av ansattes kompetanse, kontroll av fullmaktsforhold og krav om ansvarsforsikring for yrkesmessig uaktsomhet.

Verdipapirmarkedet

I 2011 ble det gjennomført 18 stedlige tilsyn i verdipapirforetak. I tillegg ble det gjennomført ett tilsyn spesielt rettet mot verdipapirforetakenes IKT-løsninger. Foretakenes informasjon og investeringsrådgivning ble nøye undersøkt ved de stedlige tilsynene. Tilsynet la vekt på om investeringsrådgivningen hadde vært i kundenes interesse og egnet for kundene. Videre var markedsføring og foretakenes opplysningsplikt sentrale temaer ved flere tilsyn. Omfanget av verdipapirforetaks salg av kompliserte spareprodukter til ikke-profesjonelle investorer ble kartlagt. Ett verdipapirforetak leverte tilbake sine tillatelser etter gjennomført tilsyn, og Finanstilsynet fattet vedtak om tilbakekall av tillatelsene for to verdipapirforetak i 2011.

I 2011 ble det gjennomført fire stedlige tilsyn i forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Tilsynene omfattet styring og kontroll, etablering av kundeforhold, informasjonsplikt og selve forvaltningen av fondene.

De generelle atferdsreglene i verdipapirmarkedet, herunder reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering, er sentrale for å bidra til å sikre omdømmet til det norske verdipapirmarkedet og dermed dets funksjon som velfungerende kapitalkilde. Finanstilsynet undersøkte i 2011 et stort antall saker for mulige brudd på dette regelverket. Det ble anmeldt ni saker hvor det forelå mistanke om ulovlig innsidehandel eller brudd på taushetsplikt og én sak om markedsmanipulasjon. Videre ila Finanstilsynet 14 overtredelsesgebyr for brudd på flaggeplikt og 13 overtredelsesgebyr for brudd på meldeplikt.

Revisjon og regnskapsføring

Finanstilsynet kontrollerer om kravene som regulerer revisjonsvirksomhetene, er oppfylt, at kravene til revisors selvstendighet er oppfylt, og om kvaliteten på utført revisjon er tilfredsstillende. Videre kontrollerer tilsynet at pliktene etter hvitvaskingsregelverket blir etterlevd, og at revisor og revisjonsselskap leverer eget regnskap og selvdeklarering i rett tid.

Det ble gjennomført 47 stedlige tilsyn innenfor revisjon i 2011, og det ble fattet tre vedtak om tilbakekall av autorisasjon fra revisorer.

Finanstilsynet kontrollerer om kravene som gjelder for regnskapsførervirksomhet, er oppfylt. Blant annet undersøker tilsynet kvalitetskontrollen av arbeidet i foretakene i tilfeller der det blir benyttet medarbeidere som ikke er autoriserte regnskapsførere, og at pliktene etter regnskapsloven, bokføringsloven og hvitvaskingsregelverket blir etterlevd. Videre undersøker tilsynet at regnskapsførere og regnskapsførerselskap leverer eget regnskap og selvangivelse i rett tid o.l. Det ble gjennomført 56 stedlige tilsyn av regnskapsførervirksomhet i 2011, og det ble fattet vedtak om tilbakekall av autorisasjon for 170 regnskapsførere og 25 regnskapsførerselskap. En vesentlig andel av tilbakekallene er begrunnet i manglende etterutdanning og manglende besvarelse av dokumentbasert tilsyn.

Eiendomsmegling og inkasso

Det ble i 2011 gjennomført 93 stedlige tilsyn med eiendomsmeglingsforetak og med advokater som driver eiendomsmegling. Det relativt store antallet tilsyn var for å kontrollere at foretakene etterlever det kompetansekravet til alle ansvarlige meglere som ble innført 1. juli 2011. Finanstilsynet tilbakekalte fire tillatelser til å drive eiendomsmegling, tre eiendomsmeglerbrev og to rettigheter til å være ansvarlig megler.

I 2011 ble det gjennomført 11 stedlige tilsyn i fremmedinkassoforetak. Kontrollvirksomheten dreide seg særlig om det ble foretatt korrekt salærberegning, om det hadde blitt tatt nødvendig hensyn til skyldnernes innvendinger, og om foretakene hadde innarbeidet forskrift om risikostyring og internkontroll i virksomheten.

IT-tilsyn

I 2011 gjennomførte Finanstilsynet 23 IT-tilsyn og tilsyn med system for betalingstjenester i banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirinstitusjoner, hos revisorer og regnskapsførere og i eiendomsmeglings- og inkassoforetak. IT-tilsynene omfattet også tilsyn hos IKT-leverandører med grunnlag i IKT-forskriftens § 12 om utkontraktering av IKT-virksomhet. De felles betalingstjenestene til bankene, som blir ivaretatt av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) på vegne av bankene, ble også gjennomgått. I tillegg ble det gjennomført 27 forenklede IT-tilsyn som en del av ordinære tilsyn.

Noen av de viktigste funnene fra IT-tilsynene er:

• mangelfull leveranseevne hos IT-leverandør ved gjennomføringen av prosjekt,

• finansforetak som hadde utfordringer med å sikre tilstrekkelig kontroll med alle ledd i transaksjonskjeden der drift og beredskap utføres av flere aktører,

• noen foretak hadde fragmenterte risikoanalyser som skapte problemer med å sikre et helhetlig risikobilde,

• finansforetak som hadde problemer med å gjennomføre risikoanalyser av utkontrakterte IT-oppgaver til lavkostnadsland og

• mangelfull testing av reserveløsninger og/eller manglende verifisering av at reserveløsninger fungerer i noen foretak.

Budsjett 2013

Finanstilsynets forvaltnings- og utredningsoppgaver følges opp løpende. Finanstilsynet prioriterer følgende oppgaver i 2013:

• Identifisere utviklingstrekk i økonomi, markeder og institusjoner som kan true finansiell stabilitet.

• Videreutvikle makroøkonomisk overvåkning og makrotilsyn, stresstester og metoder for oppfølging av velfungerende markeder.

• Gjennomføre felleseuropeiske regler for kapital og likviditet for banker.

• Innføre felleseuropeisk soliditetsregelverk for forsikring.

• Videreutvikle det nordiske samarbeidet, herunder arbeidet for enhetlig nordisk gjennomføring av felleseuropeiske regler.

• Gjennom internasjonalt samarbeid bidra til å gjennomføre internasjonale krav til institusjoner og tilsyn, blant annet gjennom deltakelse i college-arbeidet for de største nordiske finanskonsernene.

• Gjennomføre stedlig og dokumentbasert tilsyn i tilstrekkelig omfang, med vekt på institusjoner og områder av størst betydning for finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

• Gjennomføre nødvendig tilsyn med revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse og videreføre samarbeidet med Den norske Revisorforening (DnR) og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF).

• Påse at kvaliteten på kapital og soliditeten i bankene og forsikringsselskapene er på et tilstrekkelig høyt nivå på bakgrunn av risiko, rammebetingelser og beregningsmetoder.

• Løpende overvåkning og oppfølging av likviditets- og fundingsituasjonen i bankene.

• Forberede og bidra til gjennomføring av endrede krav til innskytergarantiordningen og garantiordninger for livs- og skadeforsikring.

• Innføre EØS-baserte krav til institusjonenes krisehåndterings- og avviklingsplaner samt øvrige krav som følger av EUs kommende krisehåndteringsdirektiv.

• Forberede gjennomføringen av krav til endringer i regelverk og tilsynsaktivitet som følger av FATF’s reviderte anbefalinger.

• Påse at selskapene etterlever regelverk generelt, herunder retningslinjer for boligfinansiering.

• Følge opp operasjonell risiko knyttet til betalings- og oppgjørssystemene samt institusjonenes IKT-systemer.

• Sikre forsvarlig forbrukerbeskyttelse gjennom blant annet å følge opp foretakenes etterlevelse av regler om god forretningsskikk og regler om salg og rådgivningsvirksomhet.

• Gjennomføre en effektiv regnskapskontroll av noterte foretak med fortsatt vekt på verdsettelser av eiendeler og gjeld.

• Følge opp nye rammevilkår på verdipapirområdet og endringer i infrastruktur og handelsmønstre.

• Bidra til effektiv håndhevelse av regelverket om markedsmisbruk, herunder videreutvikle spesialkompetanse innen markedsovervåkning for å møte framtidige utfordringer knyttet til nye handelsmønstre.

• Følge opp kvalifikasjonskravene i ny eiendomsmeglingslov og etablere en klar og forutsigbar forvaltningspraksis.

• Sikre gjennomføringen av internasjonale og nasjonale krav til rapportering knyttet til blant annet CRD IV og Solvens II.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med Finanstilsynets strategi, oppgaver og prioriteringer som er omtalt foran. Finanstilsynets budsjettramme for 2013 foreslås satt til 333,8 mill. kroner.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjonene som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i finanstilsynsloven § 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2013 er budsjettert til 323,8 mill. kroner. Beregning og betaling av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte inntektene for 2013 vil derfor bli inntektsført i 2014. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret, og at oversikten over hvilke enheter som skal utliknes, først foreligger når året er omme. Foranstående gjelder ikke prospektkontrollen, der hovedregelen er at prospektutstedere betaler samme året som kontrollen foretas, og inntekten føres på kap. 4602 Finanstilsynet, post 03 Prospektkontrollgebyrer.

Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Formål, hovedmål og organisering

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. Med utgangspunkt i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten skal DFØ legge til rette for god styring. DFØ skal ivareta en helhetlig tilnærming på området. Direktoratets visjon er effektiv ressursbruk i staten. De overordnede målene for DFØ er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger og god styring i statlige virksomheter. DFØ skal:

• forvalte økonomiregelverket i staten (unntatt bestemmelsene om departementenes styring av underliggende virksomheter, etatsstyring). DFØ skal vurdere og eventuelt foreslå endringer overfor Finansdepartementet, slik at regelverket er oppdatert og relevant.

• forvalte og formidle kunnskap om hvordan virksomhetene skal etterleve økonomiregelverket i staten. Statlige virksomheter skal få et tilstrekkelig tilbud om kompetansebygging og erfaringsoverføring på direktoratets fagområder.

• forvalte konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning.

• levere fellestjenester på økonomiområdet som gir synergieffekter og stordriftsfordeler for staten. DFØ må avveie hensynet til direkte gevinster gjennom standardiserte fellesløsninger mot behovet for spesialtilpassede løsninger for enkelte eller grupper av statlige virksomheter.

• gjennomføre analyser og utredninger som grunnlag for utvikling av statlig styring.

Hovedmålene for DFØ er:

• DFØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse

• DFØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige

• DFØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler

DFØ er organisert med en sentral enhet i Oslo og seks kontorsteder – i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. Det er også et kontor i Vadsø under kontorsted Tromsø. DFØ hadde per 1. mars 2012 en bemanning tilsvarende 347 årsverk.

Mål og resultater 2011

Virksomheten endret navn fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ) til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i november 2011. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for DFØs mål og resultater for 2011.

Hovedmål 1: DFØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse

DFØ tilbyr kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgivning, i tillegg til analyse og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde. Dette omfatter bl.a. fagområdene:

• mål- og resultatstyring, resultatmålinger og resultatinformasjon

• virksomhetsstyring og risikostyring

• tilskuddsforvaltning

• evalueringer av styringsmessig karakter

• samfunnsøkonomiske analyser

• statsregnskap og virksomhetsregnskap

• statlig betalingsformidling

DFØ har opprettholdt leveransene innenfor alle hovedkategorier av tjenester på disse områdene. Tjenestene er tilgjengelige for alle statlige virksomheter og skal bidra til at de kan forbedre sin virksomhets- og økonomistyring.

DFØs metoder og kompetansetiltak bygger på prinsippene og standardene i regelverket for økonomistyring i staten. I 2011 ble det utgitt tre metodedokumenter og tre rapporter. Direktoratet har tonet ned én-til-én rådgivningsoppdrag og har i stedet prioritert oppdrag med læringseffekt for mange. I løpet av 2011 ble det holdt 42 kurs og seminarer og 10 nettverksmøter i regi av DFØ. I tillegg har DFØ drevet omfattende informasjons- og motivasjonsarbeid rettet mot ledere og medarbeidere i statlige virksomheter. Dette skjer bl.a. ved lansering av nye veiledere og på konferanser. Gjennom disse aktivitetene har DFØ nådd ut til to-tre tusen deltakere. Mer enn 700 statlige ledere og fagfolk fra alle deler av forvaltningen deltok på DFØs årskonferanse om god virksomhets- og økonomistyring i staten.

DFØ samarbeider med Høgskolen i Oslo og Akershus om et studieprogram i regnskap. I skoleåret 2010/2011 fulgte 22 studenter programmet.

DFØ gjennomfører en årlig brukerundersøkelse som dekker tjenestene kurs, veiledere og rådgivning innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser. Undersøkelsen i 2011 viste gjennomgående stabil tilfredshet med tilbud og nytte av DFØs tjenester på disse områdene.

DFØ etablerte Evalueringsportalen i november 2010. Selve databasen er i Nasjonalbiblioteket. Etter pliktavleveringsloven § 4 er statlige virksomheter forpliktet til å melde inn alle evalueringsrapporter når de er gjort tilgjengelige for allmennheten. Ved utgangen av 2011 var det registrert 850 evalueringer i databasen. I 2011 har det vært et mål å øke antall registrerte evalueringer, samt å identifisere tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten på de registrerte opplysningene om evalueringene. Det var i underkant av 3 200 besøk i databasen (definert som besøk over ett minutt) i 2011.

Hovedmål 2: DFØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige

DFØs lønns- og regnskapstjenester

DFØ tilbyr økonomitjenester på frivillig basis til virksomheter i statsforvaltningen. I 2011 er lønn utbetalt korrekt og til rett tid, og alle regnskap er avstemt korrekt. Kundetilfredsheten ligger på et stabilt nivå, og rundt 80 pst. sier at de totalt sett er fornøyde med DFØ som leverandør.

Omfanget av tjenester har økt noe gjennom 2011. Dette skyldes bl.a. en fortsatt økning av volumet innen elektronisk fakturabehandling. DFØs satsing på elektronisk fakturabehandling i statlige virksomheter har gitt administrative besparelser hos kundene og bidratt til bedre kvalitet i økonomistyringen. Antallet behandlede fakturaer økte fra 691 000 i 20101 til 714 000 i 2011.

DFØ har utviklet en e-handelsløsning som integrerer hele innkjøpsprosessen fra ordre til godkjent faktura. Løsningen samhandler med e-handelsplattformen til Direktoratet for forvaltning og IKT og er en integrert del av DFØs tjenester på regnskapsområdet. Ved utgangen av 2011 hadde seks virksomheter tatt løsningen i bruk. Løsningen skal evalueres i 2012.

DFØ har et eget budsjett til utviklingstiltak for systemer og infrastruktur på IKT-området. Dette omfatter oppgraderinger og videreutvikling av systemløsninger. Det er satt i gang flere prosjekter som setter DFØ i stand til å tilby oppgraderte og moderne løsninger til sine kunder.

Statsregnskapet, konserntjenestene og regelverksforvaltningen

DFØ har ansvaret for å forvalte økonomiregelverket, med unntak av fagansvaret for etatsstyring som forvaltes av Finansdepartementet.

I 2011 kom det 24 søknader om unntak fra det statlige økonomiregelverket. Av disse ble 19 innvilget. Ved utgangen av 2011 var det 58 gyldige unntak fra regelverket, hvorav 10 er varige.

DFØ har ansvaret for forvaltning og drift av statsregnskapet. Andelen komplette regnskapsrapporter innen fristen var 99,1 pst., det samme som i 2010. Ved utgangen av 2011 rapporterte 237 statlige regnskapsførere til statsregnskapet. Dette er en liten nedgang fra året før og skyldes forenkling i rapporteringen fra skatteregnskapet Sofie.

DFØ inngår og forvalter rammeavtaler med banker om betalingstjenester i staten. Den enkelte statlige virksomhet får tilgang til tjenestene ved å gjøre avrop på rammeavtalene. Det er obligatorisk for statlige virksomheter å bruke avtalene. Gjeldende avtaler ble inngått i 2010 og løper til 31. desember 2013. DFØ kan deretter forlenge avtalene med ett år.

I 2010 besluttet Finansdepartementet å innføre én felles standard kontoplan på virksomhetsnivå for statlige virksomheter. Kontoplanen ble innført som en frivillig ordning fra 1. januar 2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014 etter en nærmere vurdering av erfaringene. Erfaringene med den pågående innføringen av standard kontoplan for de første innføringskullene er gode. Finansdepartementet har således høsten 2012 fastsatt kontoplanen som obligatorisk med virkning fra 1. januar 2014.

DFØ har etablert Regnskapsprogrammet i staten. Gjennom dette programmet utvikles det et tjenestetilbud tilpasset ny standard kontoplan og virksomhetsregnskap ført etter enten kontantprinsippet eller periodiseringsprinsippet. I perioden 2010 til 2014 tilbyr DFØ puljevis, frivillig innføringsbistand til statlige virksomheter som ønsker å ta i bruk ny kontoplan og/eller nye regnskapsprinsipper.

Hovedmål 3: DFØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler

DFØ skal oppnå stordriftsfordeler for staten ved å tilby standardiserte tjenester innenfor budsjett og regnskap, samt lønns- og personaladministrasjon. Mer enn 66 000 fast ansatte i statlige virksomheter ble lønnet via DFØs lønnstjenester i 2011, og det ble utarbeidet drøyt 156 000 lønns- og trekkoppgaver for fast- og honorarlønnede i staten. DFØs volumer fortsetter å øke, i første rekke som følge av at flere statlige virksomheter har ønsket å bli kunder. Små og mellomstore virksomheter utgjør en stor del av kundene. Ved utgangen av 2011 leverte DFØ lønnstjenester til 178 statlige virksomheter, tilsvarende en markedsandel på 78 pst. 138 virksomheter eller 61 pst. mottok regnskapstjenester fra DFØ.

Med store volumer på lønns- og regnskapstjenestene kan DFØ samle et større fagmiljø på dette området enn det som er mulig i de fleste statlige virksomheter. Store fagmiljøer kan gi bedre kvalitet gjennom muligheter for faglige diskusjoner, raskere avklaring av problemstillinger og mer/bedre utvikling av tjenestene. Videre kan DFØ gjennom store volumer forsvare investeringer som den enkelte statlige virksomhet ikke ville kunne forsvare, og som har effekter utover stordriftsgevinstene.

I arbeidet med å formidle og overføre kompetanse om statlig økonomistyring legger direktoratet vekt på å utvikle og tilby tjenester som kan nå mange, såkalte én-til-mange løsninger. Dette kommer blant annet til uttrykk i DFØs kurs og veiledere, som er grunnstammen i direktoratets kompetansetilbud.

Utfordringer

I en rekke europeiske land gjennomføres det omfattende kutt i offentlig tjenestetilbud og i offentlige organisasjoner, i stor grad utløst av store statsfinansielle utfordringer. Arbeidet med å effektivisere offentlig sektor i andre land er intensivert. Blant annet synes det å være en trend at det i større grad utvikles fellesløsninger innenfor statlig internadministrasjon.

Det har ikke vært nødvendig med tilsvarende tiltak for Norge, og det er en fare for at Norges statsfinansielle styrke svekker innsatsen for en mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. DFØs visjon er «effektiv ressursbruk i staten». Direktoratet hjelper virksomhetene med å styrke kompetansen om effektiv og god styring, og leverer fellestjenester i store volumer på en mer effektiv måte enn om de enkelte statlige virksomhetene skulle utføre oppgaven hver for seg.

Beslutninger om ressursbruk må baseres på gode analyser. DFØ har ansvar for kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgivning om samfunnsøkonomisk analyse i staten. DFØ har viktige oppgaver knyttet til oppfølging av utredningen om rammeverket for samfunnsøkonomisk analyse som skal leveres til Finansdepartementet i oktober 2012.

DFØ skal utvikle det faglige fellesskapet innenfor virksomhets- og økonomistyring i staten. Det innebærer å videreutvikle eksisterende kompetansetjenester og utarbeide nye. DFØ gjennomfører i 2012 en bred kartlegging av kompetansen i statlige virksomheter på direktoratets ansvarsområde. Kompetansekartleggingen vil gi et godt grunnlag for å prioritere videreutviklingen av DFØs kompetanse- og tjenestetilbud i 2013 og årene framover.

I 2012 har det vært stor oppmerksomhet rundt departementenes praktisering av ulike lovverk ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. DFØ har utarbeidet en egen veileder om tilskuddsforvaltning, en sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen og en veileder i evaluering av tilskuddsordninger. DFØ tilbyr flere kurs og seminarer på fagområdet og har etablert et faglig nettverk for tilskuddsforvaltning med medlemmer fra ulike departementer og virksomheter. DFØ vil prioritere å dekke etterspørselen etter kompetansetjenester fra forvaltningen på dette fagområdet i 2013. Kompetanse må bygges og vedlikeholdes over tid i virksomhetene og for det personellet virksomhetene til enhver tid disponerer. Derfor vil det også være en vedvarende utfordring for forvaltningen å benytte de ulike kompetansetiltakene, metoder og veiledere i tilstrekkelig grad.

Alle virksomheter rapporterer til statsregnskapet etter kontantprinsippet. Bevilgningsregnskapet skal avgis etter kontantprinsippet og inneholde informasjon om utgifter og inntekter fordelt på kapittel og post, i henhold til inndelingen i statsbudsjettet slik det vedtas av Stortinget.

God regnskapsinformasjon på virksomhetsnivå er et viktig grunnlag for gode beslutninger om videreutvikling og forbedring i den enkelte statlige virksomhet. Slik informasjon er også avgjørende for å kunne si noe om hva virksomheten har levert for de ressursene den har fått stilt til rådighet.

Fra 1. januar 2010 har Finansdepartementet fastsatt anbefalte, men ikke obligatoriske standarder (SRS) for føring av periodiserte virksomhetsregnskap i staten. I samråd med overordnet departement bestemmer virksomhetene selv om de vil bruke disse standardene.

Fra 1. januar 2011 har departementet fastsatt en ny, felles kontoplan som høsten 2012 ble fastsatt som obligatorisk fra 1. januar 2014. Standard kontoplan vil gjøre virksomhetene bedre i stand til å utarbeide nøkkeltall, tidsserieanalyser og å sammenlikne seg med andre virksomheter. Etter hvert som virksomhetene tar ny kontoplan i bruk, vil det også gi grunnlag for bedre informasjon om virksomheten i staten på mer aggregerte nivåer.

DFØ skal i 2013 fortsette arbeidet med å innføre standard kontoplan, som er gjort obligatorisk fra 1. januar 2014. DFØ vil også bistå virksomheter som ønsker å ta i bruk periodiserte virksomhetsregnskap i tråd med de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Det finnes i dag ingen felles statlig mal og veiledning for oppstilling av virksomhetsregnskap etter kontantprinsippet. I forbindelse med arbeidet med å ta i bruk ny standard kontoplan har det blitt klart at om lag to tredeler av virksomhetene i staten inntil videre ønsker å beholde kontantprinsippet for virksomhetsregnskapet. DFØ har i 2012 fått i oppdrag å utarbeide et forslag til standard oppstillingsmal, basert på standard kontoplan, for årsregnskap i virksomheter som ønsker å benytte kontantprinsippet i virksomhetsregnskapet.

Nye standarder for oppstilling av virksomhetsregnskapet etter kontantprinsippet vil bli sendt på høring. På grunnlag av høringsuttalelsene vil Finansdepartementet vurdere å fastsette standarder for oppstilling av både kontantbaserte og periodiserte årsregnskaper på virksomhetsnivå i staten. Det kan være aktuelt å fastsette standardene som obligatoriske fra 2014. Det vises til nærmere omtale i Gul bok 2013, kap. 9.

Mål og budsjett 2013

Det vises til omtale av DFØs hovedmål ovenfor.

Den underliggende målstrukturen, kvalitative og kvantitative resultatmål, fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og DFØ i forbindelse med utforming av tildelingsbrevet for 2013. Det legges ikke opp til vesentlige endringer i styringsparameterne i 2013. Tilsiktede resultater i 2013 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2011, jf. rapportomtalen foran.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. DFØs budsjettramme for 2013 foreslås satt til 378,4 mill. kroner.

Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Bevilgningen under kap. 1608 går til ulike felles tiltak i staten med formål å styrke økonomistyringen og til særlige utviklingstiltak innenfor styring av store statlige investeringsprosjekter.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet å fastsette og forvalte reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2011 ble bevilgningen og overført beløp fra 2010 benyttet på følgende prioriterte områder:

• Tiltak for å utvikle regnskapsområdet for statlige virksomheter, herunder utredning av aggregert regnskapsinformasjon og tilrettelegging av tjenestetilbud, jf. omtale i Gul bok 2010 og 2011.

• Videreutvikling av portalen for evaluering i staten.

Evalueringsportalen ble satt i drift i 2010 og er nå over i en ordinær driftsfase.

Til sammen 8,1 mill. kroner av foreslått bevilgning vil gå til å styrke statlig økonomistyring. Oppmerksomheten vil i 2013 være særlig rettet mot utvikling av regnskapsoppstilling og årsrapportering på virksomhetsnivå. Det vises til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2013, kap. 9.

Prosjektstyring

I 2000 ble det innført en ordning med kvalitetssikring av kostnadsoverslaget og styringsunderlaget for alle statlige investeringsprosjekter (ekskl. SDØE) med en anslått kostnad over 500 mill. kroner. Fra 1. januar 2003 ble det i tillegg gjort unntak for helseforetakene. Fra 2005 ble ordningen utvidet til også å gjelde konseptvalget. Kvalitetssikringen utføres etter dette i to trinn:

• kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

• kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som etter konkurranse er tildelt rammeavtale med Finansdepartementet. Det ble 4. mars 2011 inngått ny rammeavtale med fem ulike foretakskonstellasjoner for tidsrommet fram til 31. desember 2012 med opsjon på to års forlengelse. Opsjonen ble utløst innen fristen 1. oktober 2012. Etter dette vil rammeavtalen av 4. mars 2011 bli gjeldende fram til 31. desember 2014.

Den gjeldende rammeavtalen viderefører ordningen med KS 1 og KS 2 med noen endringer og presiseringer:

• Terskelverdien på 500 mill. kroner, som hadde stått uendret siden 2000, er økt til 750 mill. kroner. Dette er imidlertid ikke til hinder for at kvalitetssikring kan gjennomføres også for prosjekter med lavere kostnadsoverslag.

• Det kan gis unntak fra KS 1 for prosjekter som ikke har vesentlige konseptuelle sider, og unntak fra KS 2 for prosjekter der risikoen antas å være liten.

• Som følge av forvaltningsreformen er fylkesvegnettet betydelig utvidet. Prosjekter på fylkesvegnettet som ligger over terskelverdien og helt eller delvis skal finansieres med bompenger, skal kvalitetssikres. Vedkommende fylkeskommune vil bli involvert.

• Planlegging etter plan- og bygningsloven bør iverksettes først etter at regjeringen har valgt konseptuell løsning (etter fullført KS 1).

• På bakgrunn av erfaringene med KS 1 er kravene til mulighetsstudien og til føringene for forprosjektfasen utvidet.

• På bakgrunn av erfaringene med KS 2 er kravene til kostnadsestimering og kontraktsstrategi utvidet.

Under den gjeldende rammeavtalen av 4. mars 2011 er det startet opp om lag 50 oppdrag, hvorav sluttrapport er levert for om lag 30 av oppdragene.

Investeringsprosjektene og kvalitetssikringsarbeidet har siden 2002 vært fulgt opp av et eget tverrfaglig forskningsprogram – Concept-programmet. Dette er organisatorisk forankret ved NTNU og fullfinansiert over kap. 1608.

Concept-programmet arbeider med følgeforskning ved store offentlige investeringer. Det innebærer å trekke ut erfaringer fra tilretteleggingen og kvalitetssikringen av prosjektene, og forske på spesifikke problemstillinger som er relevante for å bedre dette arbeidet. Målet er å oppnå større samfunnsøkonomisk nytte av investeringene. Arbeidet vil bli videreført i 2013.

Etter hvert som tidligere kvalitetssikrede prosjekter blir fullført, samles erfaringsdata som er sammenliknbare på tvers av prosjekter og sektorer for å gi ny kunnskap og råd til beslutningstakere og kvalitetssikrere. Det vil i tiden framover bli lagt økt vekt på å gjennomføre etterhåndsevalueringer (såkalte ex-post evalueringer) både i KS 1- og KS 2-perspektiv.

I KS 2-perspektivet skal det evalueres om resultatmålene ble nådd, dvs. om prosjektets innhold ble som forutsatt, samt om leveransen fant sted innenfor budsjett- og tidsrammene.

Evaluering av KS 1 gjelder effektene av prosjektene. Her skal en evaluere hvorvidt samfunns- og effektmål ble nådd, og om samfunnsøkonomisk nytte er realisert i henhold til forutsetningene. For å få meningsfulle evalueringer med overføringsverdi til andre prosjekter, vil effektevalueringer gjennomføres noen år etter at prosjektene er satt i drift. Det skal tas hensyn til senere drifts-, vedlikeholds- og oppgraderingskostnader, endringer i nyttebildet og samlet levedyktighet for investeringen. Foreløpig har ingen prosjekter som har vært gjennom både KS 1 og KS 2 kommet langt nok til at effektene kan evalueres. Concept-programmet har imidlertid utviklet evalueringsformatet og testet dette slik at en kan evaluere effektene etter hvert som prosjektene er kommet i driftsfasen.

Concept-programmets forskningsresultater og publikasjoner er åpent tilgjengelige og kan lastes ned fra programmets nettsider.

Gjennomføring av systematiske prosjektevalueringer er i pilotfasen. Evalueringene vil kreve økt innsats i årene som kommer. Samtidig vil følgeforskning, arbeid med kompetansebygging, erfaringsutveksling nasjonalt og internasjonalt og forskningsformidling videreføres på samme nivå som tidligere.

For 2013 er det lagt opp til at 8,3 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen under kap. 1608, post 21 går til Concept-programmet.

Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Formål, hovedoppgaver og organisering

Målene for Toll- og avgiftsetaten er å motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer, tilrettelegge for riktig fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter samt yte god service. Hovedoppgavene er å:

• tilrettelegge for effektiv inn- og utførsel av varer

• kontrollere gods, reisende og transportmidler (grensekontroll)

• forvalte deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer som sikrer staten toll- og avgiftsinntekter

• kontrollere grunnlaget for avgifter og toll for å avdekke unndragelser (økonomisk kontroll)

• forvalte regelverket, herunder å informere og veilede brukerne

Etaten er organisert med et sentralt direktorat og seks underliggende tollregioner. Regiontollstedet er det administrative senteret i den enkelte tollregion. Regiontollstedene er i Fredrikstad, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Toll- og avgiftsetaten er også lokalisert 32 andre steder i landet. I tillegg utfører svenske og finske enheter på grensen oppgaver for norske tollmyndigheter. Per 1. mars 2012 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 844 årsverk.

Mål og resultater 2011

Toll- og avgiftsetatens driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og etterretning for å avdekke alvorlige overtredelser og profittmotivert smugling. Beslagene varierer fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet.

Toll- og avgiftsetaten har økt kontrollaktiviteten de senere årene. Antall kontrollerte objekter i 2011 var 217 673 med 25 372 treff. Til sammenlikning kontrollerte etaten 206 482 objekter med 23 950 treff i 2010 og 187 645 objekter med 21 121 treff i 2009. Dette ga en treffprosent på 11,7 i 2011, mot 11,6 i 2010 og 11,3 i 2009. Treffprosenten er høyest i kontrollen av reisende og i kontrollen av transportmidler. Resultatene er noe lavere enn i 2010. Treffprosenten i godskontrollen økte fra 4,7 pst. i 2009 og 5,0 pst. i 2010 til 5,8 pst. i 2011. De beslag som gjøres i godskontrollen, er ofte betydelige.

Totalt ble det i 2011 gjort 35 519 beslag, mot 33 607 i 2010 og 30 168 i 2009 (ett treff kan inneholde flere beslag). Dette tilsvarer en økning på 5,7 pst. fra 2010 og 11,4 pst. fra 2009.

I 2011 ble 6 389 overtredelser anmeldt til politiet, mot 6 254 i 2010 og 5 412 i 2009, en økning på henholdsvis 2,2 og 15,6 pst. Det ble i tillegg skrevet ut 18 512 forenklede forelegg i 2011, noe som er en økning på om lag 5,2 pst. fra 2010. 762 av overtredelsene som ble anmeldt til politiet, er definert som alvorlige. Dette var en nedgang på 6,8 pst. fra 2010. De alvorlige overtredelsene utgjorde en betydelig andel av beslagsvolumet. Dette er beslag knyttet til profittmotivert smugling, og aktørene er ofte profesjonelle i organiserte nettverk.

Det ble gjort 2 511 beslag av narkotika i 2011, mot 2 513 i 2010 og 2 251 i 2009, jf. tabell 5.5. Beslagene er fordelt på alle typer narkotika. Beslagene av cannabis har økt sammenliknet med 2010, mens beslagene av kokain, amfetamin og heroin har gått ned i både mengde og antall.

Antall beslag hvor narkotika ble smuglet inni kroppen, har økt senere år, men holdt seg stabilt fra 2010 (62) til 2011 (60). Økningen i innvendig smugling er en utfordring for Toll- og avgiftsetaten fordi slik smugling er vanskelig å avdekke.

Beslagene av høyt beskattede varer var i 2011 store sammenliknet med tidligere år. Økningen var særlig stor for øl og vin. Beslag av øl økte fra 388 938 liter i 2010 til 414 844 i 2011. Vinbeslagene økte med 30,7 pst. – fra 54 863 liter i 2010 til 71 729 i 2011. Beslagene av brennevin har gått ned, fra 52 230 liter i 2010 til 41 972 i 2011. En stor andel av alkoholbeslagene ble gjort ved grensen til Sverige og var ment for videresalg.

Etaten disponerte i 2011 tre skannere, to mobile og en som er permanent plassert på Svinesund. Skannerne gjør det mulig å undersøke last på vogntog og i containere uten fysisk å inspisere lasterommene. Skannere er et effektivt kontrollverktøy og gir også gevinst for næringslivet ved at kontroller kan utføres raskere og smidigere. Antall skannede objekter gikk ned med 8,8 pst. – fra 9 745 i 2010 til 8 891 i 2011. Antall treff i 2011 var 669, og det ble beslaglagt flere typer narkotika, sprit, vin, øl og sigaretter. Treffprosenten gikk ned fra 19 i 2010 til 17,1 i 2011.

Det ble i 2011 avdekket brudd på deklarasjonsplikten for betalingsmidler tilsvarende 56,1 mill. kroner, fordelt på om lag 900 forhold. Tallene for 2010 var 57,9 mill. kroner avdekket, fordelt på om lag 1 000 forhold. I mars 2011 ble nye regler om overtredelsesgebyr for manglende deklarering av betalingsmidler iverksatt. Det ble innkrevd overtredelsesgebyr for 5,4 mill. kroner i 2011. De alvorligste sakene der Toll- og avgiftsetaten finner mistanke om at betalingsmidlene er tilknyttet straffbare forhold, blir politianmeldt. I 2011 ble 111 forhold politianmeldt og om lag 16,8 mill. kroner beslaglagt på grunn av mistanke om straffbare forhold. I 2010 ble 19 mill. kroner beslaglagt.

Hovedmål 2: Riktig fastsettelse av avgifter og toll

I 2011 mottok Toll- og avgiftsetaten om lag 6,3 mill. inn- og utførselsdeklarasjoner, mot 6 mill. i 2010. Tilsvarende tall for 2009, som var preget av den internasjonale konjunkturnedgangen, var om lag 5,6 mill., jf. tabell 5.6.

Alle deklarasjonene blir behandlet i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet). 174 877 deklarasjoner ble tatt ut til dokumentkontroll, mot 183 330 i 2010 og 175 995 i 2009.

Fysisk kontroll av de deklarerte varene ble utført i 9 777 tilfeller, mot 9 981 i 2010 og 9 378 i 2009. Ved kontrollene sjekkes informasjon i deklarasjonene mot underliggende dokumentasjon eller den fysiske varen. Kontrollene i 2011 medførte at deklarasjonene ble rettet med 203 mill. kroner til fordel for statskassen og med 373 mill. kroner til fordel for næringslivet. Korrigert beløp i deklarasjonskontrollen i favør av staten er noe lavere i 2011 enn for tidligere år. Etaten har satset på informasjon og oppfølging av deklaranter som gjør mye feil, og dette har bidratt til å redusere ikke forsettlige feil i deklarasjonene.

Etatens behandling og kontroll av inn- og utførselsdeklarasjonene er nødvendig for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og er grunnlaget for innkrevingen av det meste av etatens inntekter. Deklarasjonene brukes videre i statistikken for norsk utenrikshandel og utgjør behandlings- og beslutningsgrunnlag for andre etater som Statistisk sentralbyrå, Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet.

I perioden 2009–2011 lå antallet særavgiftsoppgaver stabilt på rundt 10 000 i året. Mellom 5 og 6 pst. av oppgavene kontrolleres, og ved nærmere 50 pst. av de kontrollerte særavgiftsoppgavene avdekkes det feil. I 2011 ble det korrigert 3,1 mill. kroner til fordel for staten og om lag 200 000 kroner til fordel for næringslivet. Samtlige nyregistrerte særavgiftspliktige gis særskilt veiledning. Et nytt system for elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver ble innført høsten 2011. Elektronisk deklarering forventes å heve kvaliteten på særavgiftsoppgavene.

I tillegg til deklarasjonskontrollen og oppgavekontrollen gjennomføres det kontroller av virksomhetenes toll- og avgiftsregnskap, samt kontroller rettet mot ulovlig disponering av motorkjøretøy og innførsel av kapitalvarer. I 2011 ble det gjennomført 1 419 virksomhetskontroller. Disse kontrollene medførte at det ble etterberegnet 466,8 mill. kroner i toll, særavgifter og merverdiavgift, mot 464,6 mill. kroner i 2010 og 489,5 mill. kroner i 2009. Under 1 pst. av sakene utgjør mer enn halve beløpet.

Summen av korreksjoner til fordel for staten i forbindelse med deklarasjons- og særavgiftsoppgavekontroll og etterberegninger etter virksomhetskontroller utgjorde 672 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2010 var 730 mill. kroner og 766 mill. kroner for 2009. Toll- og avgiftsetatens økonomiske kontroll er viktig av allmennpreventive grunner og fordi disse kontrollene har høy treffprosent.

Etatens økonomiske kontroller avdekket 192 alvorlige overtredelser i 2011, mot 159 i 2010 og 174 i 2009. 36 av sakene ble anmeldt til politiet, mot 34 i 2010 og 47 i 2009.

Videre førte etatens satsing på kontroll med forfalskede merkevarer og andre krenkelser av immaterielle rettigheter (IPR-varer) til 533 tilbakeholdte varesendinger i 2011, mot 318 i 2010 og 132 i 2009. Antall tilbakeholdte enheter i 2011 var 159 500, mot 220 026 i 2010 og 39 649 i 2009. Utviklingen viser at den øremerkede satsingen på området har gitt gode resultater.

Etatens økonomiske kontroller avdekket totalt beløp tilsvarende 1 mrd. kroner i 2011.

Hovedmål 3: Rettidig innbetaling av avgifter og toll

Toll- og avgiftsetatens inntekter i 2011 var 204,3 mrd. kroner, mot 191,8 mrd. kroner i 2010 og 179,9 mrd. kroner i 2009, jf. tabell 5.7. Dette utgjør en økning på 12,4 mrd. kroner (6,5 pst.) fra 2010 til 2011. Økningen gjelder samtlige inntektsgrupper.

Tollinntektene økte i 2011 med 121 mill. kroner (5,0 pst.) i forhold til 2010.

Inntektene fra innførselsmerverdiavgift økte med 10,3 mrd. kroner (9,8 pst.) fra 2010 til 2011. Økningen skyldes både økte importpriser og økt importvolum.

Inntektene fra motorvognavgiftene økte med 1,1 mrd. kroner (2,3 pst.) fra 2010 til 2011 og med 5,7 mrd. kroner (13,5 pst.) fra 2009 til 2011. 407,9 mill. kroner (2,1 pst.) av økningen i 2011 skyldes økning i engangsavgiften. Veksten i importen av biler avtok i 2011. Det ble i 2011 registrert 8,3 pst. flere personbiler enn året før, mot en økning på 29,5 pst. i 2010 sammenliknet med 2009.

Inntekter fra årsavgift og veibruksavgift på autodiesel økte med henholdsvis 369,7 mill. kroner (4,3 pst.) og 652,2 mill. kroner (7,6 pst.), mens inntekt fra veibruksavgift på bensin ble redusert med 451,0 mill. kroner (6,1 pst.). Økningen i autodieselavgift og reduksjonen i bensinavgiften henger sammen med en stadig større andel dieselbiler.

Inntektene fra øvrige særavgifter økte med 920 mill. kroner (2,5 pst.) fra 2010 til 2011. Økningen fra 2009 til 2010 var på 630 mill. kroner (1,7 pst.). Størst økning fra 2010 til 2011 hadde produktavgift på alkoholholdige drikkevarer med 542,2 mill. kroner (4,8 pst.), avgift på tobakk med 206,6 mill. kroner (2,8 pst.) og CO₂-avgift med 196,9 mill. kroner (4,3 pst.). Størst reduksjon viste avgift på sluttbehandling av avfall med 189,3 mill. kroner (68,1 pst.). Reduksjonen skyldes at forbrenningsavgiften ble avviklet 1. oktober 2010.

I tillegg til de beløp som framkommer i tabell 5.7, krevde etaten inn om lag 1,3 mrd. kroner i diverse avgifter, forelegg og gebyrer for andre myndigheter, mot om lag 1 mrd. kroner i 2009 og 1,2 mrd. kroner i 2010. Dette tilsvarer en økning på om lag 8,4 pst. Disse inntektene omfatter blant annet eksportavgift på fisk, forskningsavgift på landbruksprodukter og avgifter i matforvaltningen, samt miljøgebyrer ved innførsel av batterier, dekk, biler og elektriske produkter.

Etatens beløpsrestanser var i 2011 noe lavere enn i 2010. Innbetalte beløp tilsvarte 99,9 pst. av alle beløp med forfall i 2011. Tilsvarende tall var 99,8 pst. i 2010 og 99,9 pst. i 2009.

Hovedmål 4: Yte brukerne god service

Toll- og avgiftsetaten arbeider kontinuerlig med å yte bedre service til brukerne. Etatens målsetting er at nettsidene toll.no skal være brukernes foretrukne informasjonskanal. I 2011 hadde nettsidene i overkant av 1,5 mill. besøkende. Det er en økning på 15 pst. fra 2010. Kalkulatoren for innførsel av kjøretøy og muligheten for kjøretøyeiere til selv å hente sitt KID-nummer til bruk ved innbetaling av årsavgiften er spesielt populære tjenester. Antall abonnenter på nyhetssaker fra toll.no økte fra 4 200 i 2010 til 5 000 i 2011.

De regionale informasjonssentrene mottok om lag 115 000 spørsmål i 2011, mot 122 000 i 2010 og 124 000 i 2009. Om lag 87 pst. av spørsmålene kommer telefonisk, resten hovedsakelig per e-post. Nedgangen i antall spørsmål henger trolig sammen med økt bruk av nettsidene.

Etaten har som mål at saksbehandlingstiden skal være kort, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Enkelte søknadstyper fra næringslivet er høyt prioritert. Viktigheten av en rask behandling av næringslivets søknader om tollkreditt er et eksempel på dette. Etaten behandlet 98,7 pst. av tollkredittsøknadene innen to uker i 2011. Tilsvarende tall for foregående år var 97,6 pst. (2010) og 96,5 pst. (2009).

Toll- og avgiftsdirektoratets behandling av klagesaker skal ha høy kvalitet. Målet for 2011 var at minst 60 pst. av alle særavgiftsklagene skulle være behandlet innen seks måneder. Direktoratet behandlet 61,4 pst. innen fristen. Tilsvarende resultat foregående år var 58 pst. (2010) og 64,4 pst. (2009).

Samlet resultatvurdering

Ut fra de fastsatte hovedmål for Toll- og avgiftsetaten vurderer Finansdepartementet driftsresultatene i 2011 samlet sett som gode, med en positiv resultatutvikling de senere år. Etaten kan vise til gode resultater i grensekontroller sammenliknet med tidligere år, selv om resultatene er noe lavere enn i 2010. Beslagene av øl og vin har aldri vært større, mens antall narkotikabeslag holdt seg på nivå med 2010. Finansdepartementet er tilfreds med resultatene på fastsettelsesområdet, hvor de aller fleste resultatmålene ble nådd. På innkrevingsområdet har det vært en økning i alle inntektsgrupper sammenliknet med 2010, og etatens restanser holder seg lave. Etatens service til brukerne vurderes som gjennomgående god, og etaten når fastsatte servicemål for saksbehandlingstid på de fleste områdene.

Sentrale utfordringer og tiltak

Bekjempelse av toll- og avgiftsunndragelser

Toll- og avgiftsetatens økonomiske kontroll skal avdekke og forebygge toll- og avgiftsunndragelser. Det er et stort spenn av kontrollobjekter. Regelmessig kontroll av store avgiftsbetalere og kontroller for å avdekke de bevisste og alvorlige overtredelsene er viktige for å sikre betalingen av avgifter til staten.

De siste årene har etaten styrket arbeidet med risikovurderinger og analyse. Kontrollene som gjennomføres skal i størst mulig grad rettes mot aktører som ikke er lojale mot regelverket etaten forvalter. Internasjonale tollstrategier, fastsatt av EU og WCO, legger også økt vekt på bruk av risikovurderinger av vareforsendelser og aktører.Kompleksiteten i den økonomiske kriminaliteten øker. Det er også en vekst i mengden varer som krysser grensene. Utstrakt bruk av elektronisk informasjonsoverføring og økt volum og detaljeringsgrad i informasjonen om varestrømmen stiller store krav til Toll- og avgiftsetatens kompetanse og bruk av ny teknologi i kontrollvirksomheten. I 2010 ble det opprettet egne analyseenheter i alle tollregionene, og tre tollregioner iverksatte særskilte tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Dette arbeidet skal fortsette også i 2013.

Den økonomiske kontrollen skal i 2013 videre styrkes gjennom å utvikle og forbedre kontrollmetoder rettet mot utvalgte risikoområder innenfor deklarasjonskontrollen.

Etaten skal i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser samarbeide med etater som Skatteetaten, politiet, ØKOKRIM og Fiskeridirektoratet. Samarbeidet omfatter utveksling av informasjon samt felles kontroller og kontrollaksjoner. Etaten skal fortsatt være en aktiv deltaker i Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA), som arbeider mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Tiltak mot valutasmugling

Formålet med det etablerte valutaregisteret og tilhørende regelverk er å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet, samt å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling. Arbeidet gjøres ved at kontroll- og etterforskningsmyndighetene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysiske eller elektroniske overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler er i dag et internasjonalt problem. Selv om flere slike lovbrudd nå blir oppdaget, er det fremdeles grunn til å tro at bare en mindre del av den ulovlige inn- og utførselen blir avdekket.

For å øke treffsikkerheten i kontrollene vil etaten styrke informasjonsinnhentingen og samarbeidet med andre aktører, herunder Skatteetaten og politiet. Etaten har hunder som er spesialtrent til å lukte seg fram til pengesedler. Disse har vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for å finne smuglet valuta.

Innsats mot valutasmugling er en prioritert oppgave for etaten og meget viktig i kampen mot narkotikasmugling, hvitvasking og organisert kriminalitet.

Grensekontrollen

Gjennom tilstedeværelse ved grense og kontroll av vareførsel har Toll- og avgiftsetaten en sentral funksjon for å redusere den risiko som strømmen av varer, transportmidler og personer representerer. Internasjonalt rammeverk legger betydelige føringer for etatens kontroll ved grensene. Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepassering, kan samfunnsbeskyttelsen økes.

Valg av riktig kontrollobjekt i en strøm av varer, kjøretøyer og personer er en viktig forutsetning for å lykkes i grensekontrollen. Kontrollen innrettes derfor etter vesentlighet og risiko, blant annet ved bruk av internasjonale kontaktverk, risikoanalyser og informasjonsinnhenting. Etaten har møtt trafikkøkning og nye trusler med forbedrede kontroll- og utvelgelsesmetoder, videreutvikling av etatens etterretnings- og analysearbeid, effektive teknologiske hjelpemidler og godt samarbeid med politiet.

Kontroll ved hjelp av røntgenutstyr og skannere bidrar til en mer effektiv kontrollgjennomføring og en raskere og mer smidig behandling av publikum og næringsliv. Etaten mottok i juni 2012 sin fjerde skanner. Dette er en mobil skanner som skal brukes av Tollregion Oslo og Akershus. Toll- og avgiftsetaten har gode erfaringer med bruk av skannere, både som enkeltstående verktøy og i kombinasjon med andre kontrollmetoder.

Etaten har i 2012 utplassert teknisk utstyr for elektronisk tilstedeværelse på grenseoverganger, basert på bruk av kameraer og skiltgjenkjenning. Systemet innebærer at det varsles med billedoverføring når aktuelle kjøretøy passerer en grenseovergang. Erfaringer fra en prøveperiode i 2011 viste at dette er et effektivt verktøy som har bidratt til flere store narkotikabeslag. Etaten vil arbeide videre med sin bruk av systemet i 2013.

Etaten skal fortsette sitt arbeid med å hindre innførsel av piratkopivarer (IPR-varer). Denne handelen har sterke forbindelser til svart økonomi, og arbeidet beskytter produktsikkerheten, forbrukerne og hensynet til like konkurransevilkår i næringslivet. Piratkopier som representerer en fare for helse, miljø og sikkerhet, skal gis særlig oppmerksomhet.

Som en ytterligere styrking av grensekontrollen foreslås det avsatt til sammen 26,1 mill. kroner. Tiltakene omfatter etablering av grensekontroll i Langesund grunnet ny fergerute til Danmark, styrking av grensekontrollen på Storskog og Bjørnfjell grensestasjoner og utskifting av en av etatens mobile skannere.

Prøveprosjekt utrykningsstatus

Regjeringen ble ifm. Stortingets behandling av Dokument 8:88 S (2010–2011) «Om tettere samarbeid og bedre metoder for toll- og politietaten i arbeidet med ulovlig innvandring og annen kriminalitet» bedt om «[…] å foreta en vurdering av behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller» og å legge fram vurderingen for Stortinget på egnet måte.

Toll- og avgiftsetaten har de senere årene sett en klar profesjonalisering av smuglervirksomheten, hvor smuglerne i økende grad er organisert i nettverk og benytter kontraspaning, følgebiler og kommunikasjonsutstyr for å unngå å bli stanset. Etatens beslagstatistikk viser at smuglingen i økende grad skjer over ubemannede grenseoverganger. I 2011 passerte i overkant av 8,5 mill. kjøretøy over landegrensen inn i Norge, fordelt på 11 betjente og 58 ubemannede grenseoverganger. Dette er en økning på 15 pst. fra 2006, og trafikken er økende.

Toll- og avgiftsetaten har i dag to hovedutfordringer i sin landeveis grensekontroll. For det første har etaten ingen særskilte fullmakter i trafikken. Dette innebærer at etatens tjenestemenn må ferdes som ordinære trafikanter. For det andre er utstyret som i dag benyttes for å signalisere tollkontroll, uhensiktsmessig og har ikke ønsket effekt. Det oppstår misforståelser og problemer med å få gitt signal til kontrollobjektet om stansingspålegg og med å signalisere til andre trafikanter at tollkontroll pågår. Risikoen for tjenestemenn, kontrollobjekter og andre trafikkanter blir dermed unødig stor.

Utrykningsstatus i grensekontrollen har i hovedsak tre formål: Å sikre at tolltjenestebilene på en sikker måte kan observere og ta igjen kontrollobjekter, på en tydelig og sikker måte å signalisere stoppålegg og å øke sikkerheten for tolltjenestemenn, kontrollobjekt og andre trafikkanter ved stans langs landevei. Utrykningsstatus innebærer at etatens kjøretøy gis anledning til å fravike vegtrafikklovens bestemmelser om skilting og veimerking, fartsbestemmelser og forbud mot trafikk og parkering. Det gir også etaten anledning til å benytte blinkende blått lys for å varsle om fri vei og for å varsle kontrollobjekt og andre veifarende om stans og gjennomføring av kontroll.

I situasjoner der kontrollobjekter forsøker å unndra seg tollkontroll, skal ikke Toll- og avgiftsetaten drive forfølgelse («biljakt«). Dette vil kunne utløse uønskede grensedragninger mot politiet og er i tillegg vesentlig mer ulykkesbelastet enn annen utrykningskjøring. Slike situasjoner må fortsatt håndteres av politiet. Etatens biler skal likevel kunne fortsette dagens praksis med på avstand å følge etter et objekt som unndrar seg tollkontroll, for å kunne observere veivalg og rapportere til politiet. Dette skal skje uten bruk av blålys.

Toll- og avgiftsetaten skal gjennomføre et treårig prøveprosjekt med bruk av utrykningsstatus og blålys. Prøveprosjektet gjennomføres i Tollregion Øst-Norge. Toll- og avgiftsdirektoratet får i oppdrag å evaluere prøveprosjektet etter to år, slik at det foreligger et godt grunnlag for vurdering av om utrykningsstatus for Toll- og avgiftsetaten skal gjøres permanent. Stortinget vil orienteres før en eventuell oppstart av en permanent ordning med utrykningsstatus for Toll- og avgiftsetaten.

Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet vil i tillegg utrede og sende på høring et forslag om å gi Toll- og avgiftsetatens øvrige tjenestebiler fullmakt til ved behov å fravike enkelte deler av trafikkreglene, tilsvarende fullmaktene Statens vegvesen og parkeringsetater har i dag, for eksempel stans i busslommer, adgang til å krysse sperrelinjer, mv. Prøveprosjektet med utrykningsstatus gjennomføres uavhengig av dette arbeidet.

Internasjonalt samarbeid

Toll- og avgiftsetatens oppgaver preges i økende grad av den internasjonale utviklingen. Det legges større vekt på beskyttelse av legal og effektiv internasjonal handel. Samtidig har trusler som internasjonal terror, miljøkriminalitet, svart økonomi og korrupsjon ført til krav om bedre kontroll av vare- og valutastrømmene. Tollmyndighetene må prioritere sine oppgaver ut fra en vurdering av den globale utviklingen, og etaten må følge med på og påvirke standarder og regelverk som utvikles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandels- og samarbeidsavtaler som Norge har inngått (herunder tollsamarbeidet innen EUs tollunion og bilaterale tollsamarbeidsavtaler med tredjeland).

Den vesentligste delen av norsk handel med utlandet er med andre europeiske land. Det er derfor viktig at regelverk, prosedyrer og kontrollmetoder avstemmes med våre europeiske handelspartnere. Norske tollmyndigheter har i 2012 tre faste stillinger utenlands for å styrke det internasjonale kontrollsamarbeidet, og i tillegg en spesialutsending i Brussel for å følge utviklingen i WCO, WTO, EU og EFTA. Samtidig er det ønskelig at nye og forbedrede prosedyrer for vareførselen får global oppslutning. WCOs rammeverk på tollområdet har som formål å forenkle den globale handelen, samtidig som samfunnsbeskytterrollen skal ivaretas. Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med å harmonisere norske tollprosedyrer i tråd med dette og bidrar i utformingen av strategier og tiltak. Norske tollmyndigheter har vært en pådriver i arbeidet med å utarbeide en opprinnelseskonvensjon innenfor «EuroMed» området. Konvensjonen trådte i kraft 1. januar 2012.

Toll- og avgiftsetaten bistår Finansdepartementet og øvrige departementer, særlig Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet, i de løpende forhandlinger om frihandelsavtaler. For tiden føres frihandelsforhandlinger i regi av EFTA med India, RuBeKa (tollunion bestående av Russland, Hviterussland og Kasakhstan), Indonesia, Mellom-Amerika (Costa Rica, Guatemala, Honduras, Panama; eventuelt vil El Salvador og Nicaragua kunne tiltre forhandlingene på et senere stadium) og Vietnam. I tillegg forberedes forhandlinger i EFTA-regi med Malaysia. Gjenopptakelse av forhandlingene med Thailand antas å ligge noe lengre fram i tid.

Handelsfasilitering er et viktig tema under forhandlinger om frihandelsavtaler og på multilateralt plan. Toll- og avgiftsetaten bistår Finansdepartementet og Utenriksdepartementet i forhandlingene om handelsfasilitering under Doha-runden i WTO. Etaten deltar også i forhandlinger med enkeltland med sikte på inngåelse av avtaler om tollsamarbeid. Slike avtaler, som er uavhengige av frihandelsavtalene, kan blant annet omfatte gjensidig informasjonsutveksling.

Det arbeides aktivt med å styrke samarbeidet mellom norske og russiske tollmyndigheter i nordområdene, og det vurderes om det er behov for å bygge ut de gjeldende tollsamarbeidsavtalene mellom Norge og Russland fra 1993 og 1997.

Toll- og avgiftsetaten har en aktiv rolle i WCO, for tiden blant annet med viseformannskap for Europaregionen i WCOs Policy Commission. Norge har spesielt lagt vekt på samfunnsbeskyttelse gjennom temaer som miljø, koordinert grenseadministrasjon og forsterket innsats mot korrupsjon.

Etaten deltar aktivt i ulike komiteer og arbeidsgrupper innenfor WCO, samt under EFTA- og EØS-avtalen. Toll- og avgiftsdirektoratet deltar sammen med Finansdepartementet blant annet i EFTAs komité for handelsfasilitering, der det blant annet utarbeides modelltekster for EFTAs pågående tredjelandsforhandlinger. Direktoratet er også med i et eget ekspertutvalg om EUs satsing på produktsikkerhetsområdet, den såkalte «varepakken», hvor målet er å utarbeide retningslinjer for samarbeidet mellom toll- og tilsynsmyndigheter.

Toll- og avgiftsetaten bistår WCO med tollfaglig ekspertise i en del utviklingsland, med sikte på innføring av internasjonalt anerkjente standarder for tollbehandling, handelsfasilitering og god forvaltningspraksis. Arbeidet støttes i hovedsak av bistandsmidler fra NORAD, basert på avtale mellom NORAD og WCO.

EU innførte 1. juli 2009 nye regler om forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU-området. Siden 1. januar 2011 har det vært obligatorisk å sende forhåndsvarsel elektronisk. Norge har inngått en egen avtale med EU i denne forbindelse og er dermed regnet for å være innenfor EUs sikkerhetssone, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Som en følge av avtalen er Norge invitert til å delta på møtene i Customs Code Committee (CCC), EU-kommisjonens tollovkomité. Norge stiller nå i disse møtene som observatør med talerett.

Norske tollmyndigheter har bidratt aktivt i kontrollsamarbeidet innenfor WCO, Europol, Baltic Sea og Politi-Toll-Norden-samarbeidet (PTN), med sikte på kriminalitetsbekjempelse.

Obligatorisk elektronisk kontoutskrift for tollkreditt i Altinn

Toll- og avgiftsetaten bruker om lag 1,7 mill. kroner årlig på utsendelse av månedlige kontoutdrag knyttet til tollkreditt. Toll- og avgiftsetaten innførte i 2011 en løsning for elektronisk levering av kontoutskrift for tollkreditt via Altinn. I underkant av 2 000 av totalt 23 000 tollkredittkunder mottar i dag dette elektronisk. Det er en forutsetning for å være med i tollkredittordningen at bedriften er registrert i merverdiavgiftsregisteret. Som følge av at Skatteetaten fra 1. januar 2012 har innført krav om pliktig levering av merverdiavgiftsoppgaver via Altinn, er det naturlig at tilsvarende plikt skal gjelde for tollkredittordningen. Ordningen vil medføre en netto besparelse for Toll- og avgiftsetaten på 1,3 mill. kroner årlig.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i Prop. 1 S (2011–2012). TVINN-systemet benyttes til tolldeklarasjoner og til fastsetting og innkreving av toll og avgifter. Prosjektet Nye Tvinn ble avsluttet juni 2012. Prosjektet Nye TVINN hadde som målsetning å utvikle differensierte løsninger for næringslivet med blant annet autorisasjonsordninger som gir enklere prosedyrer for transport og kontroll. Prosjektet arbeidet i 2012 med utvikling, testing og idriftsetting av funksjonelle og teknologiske forbedringer i TVINN. I tillegg ble inn- og utførselsprosessene for ulike transportformer analysert. Etaten vil fortsette med å videreutvikle prosedyrer, regelverk og teknologiske løsninger i sin ordinære drift.

Toll- og avgiftsetatens tilpasninger til nytt Autosys

Nytt Autosys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Samferdselsdepartementet. Autosys er kilderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjørende for riktig fastsettelse av avgiftene at data fra registeret er korrekte. Framtidig utforming av motorvognavgiftene er også avhengig av at registeret inneholder tilstrekkelige opplysninger om kjøretøy og eier. Det er også krav om at systemet skal være fleksibelt med tanke på tilpasninger til endringer i lovverk og andre formelle forhold, opprettholde generell IKT-sikkerhet, utarbeide gode selvbetjenings- og brukertjenester samt opprettholde høy datakvalitet. Det må gjennomføres tilpasninger i Toll- og avgiftsetatens IT-systemer som følge av nytt Autosys.

Nytt Autosys innføres løpende, med planlagt ferdigstillelse innen utgangen av 2016. Toll- og avgiftsetatens tilpasninger av egne IT-systemer til nytt Autosys må skje på bakgrunn av framdriften i relevante deler av Autosys-prosjektet.

Mål og budsjett 2013

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Toll- og avgiftsetaten for 2013:

• Motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer

• Riktig fastsettelse av avgifter og toll

• Rettidig innbetaling av avgifter og toll

• Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur, kvalitative og kvantitative resultatmål, fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2013 tilsvare dem som ble anvendt for 2011. Tilsiktede resultater i 2013 skal i hovedsak være på nivå med oppnådde resultater i 2011. Toll- og avgiftsetaten arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten i oppgaveløsningen. Det er imidlertid urealistisk å oppnå en helt feilfri saksbehandling. I praksis må arbeidet med å forbedre kvaliteten også avveies mot fastsatte effektivitetsmål.

Toll- og avgiftsetatens utgiftsramme foreslås satt til 1 533,8 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 3,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Kap. 1618 Skatteetaten

Formål, hovedoppgaver og organisering

Målene for Skatteetaten er å tilrettelegge for korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter, sørge for et oppdatert folkeregister samt yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver er å:

• utskrive forskuddsskatt

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift

• kontrollere og føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

• forvalte folkeregisteret

• forvalte regelverk, herunder informere og veilede publikum

Skatteetaten er organisert med et sentralt direktorat og fem skatteregioner (Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst) samt Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Skatteregionene består per 1. september 2012 av til sammen 131 skattekontorenheter. I tillegg har Skatteetaten 50 serviceavtaler med andre offentlige kontorer. Etaten hadde per 1. mars 2012 en bemanning tilsvarende 5 955 årsverk.

Mål og resultater 2011

Skatteetatens driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål, jf. nedenfor. For 2011 ble det gjort en del endringer i etatens styringsparametre, blant annet under hovedmål 1. Styringsparametrene, spesielt på dette området, er under utvikling.

Hovedmål 1: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2011 ble det fastsatt 834,4 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter på etatens ansvarsområde. Fastsatt beløp utgjorde til sammen 61,2 mrd. kroner mer enn i 2010, jf. tabell 5.8 og fotnote 1. Dette skyldes i hovedsak en økning i skatt på inntekt og formue med 23,3 mrd. kroner og petroleumsskatt med 29,3 mrd. kroner. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift økte med henholdsvis 3,8 og 4,0 mrd. kroner. Merverdiavgift viste en samlet økning på 10,7 mrd. kroner sammenliknet med 2010. Merverdiavgift på import, fastsatt av Toll- og avgiftsetaten, økte med 9,6 mrd. kroner, og merverdiavgift fastsatt av Skatteetaten økte med 1,1 mrd. kroner. Det ble utliknet 1,7 mrd. kroner i arveavgift i 2011, en nedgang på 0,3 mrd. kroner fra 2010.

Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2011

For inntektsåret 2011 ble det i desember 2010 skrevet ut vel 3,5 mill. skattekort. I løpet av 2011 ble 24,4 pst. av skattekortene endret. Tilsvarende tall var 21,8 pst. i 2010 og 25,7 pst. i 2009. Økningen fra 2010 skyldes blant annet at en del pensjonister fikk feil skattekort ved forskuddsutskrivingen som følge av at pensjonsreformen ble innført sent på året. Det ble i 2011 skrevet ut 143 000 skattekort til nye skattepliktige. Dette er 28 pst. mer enn i 2010.

Likning for inntektsåret 2010

I 2011 behandlet Skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2010 fra om lag 3,6 mill. lønnstakere og pensjonister, 324 000 personlig næringsdrivende og 240 000 selskaper, jf. tabell 5.9.

Skatteetaten mottok 54,2 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med likningsarbeidet i 2011. Dette er en økning på 1,7 mill. oppgaver fra 2010. Av de mottatte oppgavene var 9,2 mill. lønns- og trekkoppgaver og 25,2 mill. saldo- og renteoppgaver. I alt ble 99,6 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med fastsatt kvalitet innen produksjonsstart for selvangivelsen. Dette er en bedring på ett prosentpoeng fra 2010.

Ordningen med leveringsfritak for selvangivelse ble innført fra inntektsåret 2007. I 2009 valgte 58,3 pst. av lønnstakerne og pensjonistene å benytte seg av leveringsfritaket. I 2010 steg andelen til 64,4 pst., og i 2011 var andelen 65,3 pst. Av dem som leverte selvangivelse, leverte 62,2 pst. elektronisk i 2011, en økning fra 58,2 pst. i 2010.

Som følge av leveringsfritaket er antallet personlige skattytere som blir ilagt forsinkelsesavgift, vesentlig redusert. I 2009 ble 17 000 ilagt forsinkelsesavgift og 12 500 i 2010. I 2011 økte antall som leverte for sent til 23 000. Økningen gjelder i hovedsak personlige skattytere som driver næring, og derfor ikke er omfattet av leveringsfritaket.

Antallet upersonlig skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, ble redusert fra 35 300 i 2009 til 22 100 i 2010, men økte til 31 100 i 2011.

Andelen rettidig innleverte selvangivelser fra upersonlige skattytere og personlige skattytere som driver næring var noe lavere enn i 2010. Resultatet ble 92,3 pst., og resultatmålet 95 pst. ble ikke nådd. Flere tiltak iverksettes for å snu den negative utviklingen.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2010

Nytt system for likning ble i 2010 innført som landsdekkende system, og 2011 var første år systemet leverte data til selvangivelsesproduksjonen. For inntektsåret 2010 utgjorde utskrevet forskudd 102 pst. av utliknet skatt. Dette er innenfor resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

I 2011 ble det innført en ordning med å produsere skatteoppgjør for deler av lønnstakerne og pensjonistene også i august og september. Skatteoppgjøret for inntektsåret 2010 ble klart i juni 2011 for om lag 81 pst. av lønnstakerne og pensjonistene. Ytterligere 5,5 pst. fikk skatteoppgjør i august og september. På grunn av sambeskatning med næringsdrivende ektefelle eller på grunn av ytterligere kontroll, fikk de resterende 13,5 pst. skatteoppgjør i oktober 2011. I 2010 var andelen lønnstakere og pensjonister med skatteoppgjør i juni 84 pst. og oktober 16 pst. Også alle som selv driver næring, fikk skatteoppgjøret i oktober. Etterskuddspliktige skattytere (selskaper mv.) får alltid skatteoppgjøret i oktober.

Antallet forskuddspliktige skattytere med restskatt økte fra 705 500 i 2010 (18,6 pst.) til 732 400 i 2011 (18,9 pst.). Antallet med tilgodebeløp økte fra 2,7 mill. i 2010 til 2,9 mill. i 2011 (74 pst.). Gjennomsnittlig restskattebeløp var om lag 21 000 kroner, som er en liten økning fra 2010. Gjennomsnittlig tilgodebeløp var om lag 12 000 kroner. Dette er en liten nedgang fra 2010.

Det er et mål at 95 pst. av klagene på likningen skal behandles innen 3 måneder etter klagefristens utløp. I 2011 ble 93,2 pst. av klagene behandlet innen tre måneder. Behandlingstiden har hatt en positiv utvikling de siste årene, fra 85 pst. i 2009 og 89 pst. i 2010.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, som er underlagt Skatt øst, er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatningen. Kontoret liknet i 2011 om lag 4 200 selskaper, og det ble fastsatt skatt for om lag 33,5 mrd. kroner. Dette er en økning på 1 mrd. kroner fra 2010. Antallet liknede selskaper har økt med om lag 600. Sentralskattekontoret likner i tillegg alle kraftverk med ytelse over 5 500 kVA, totalt 119 kraftproduserende selskaper. For disse selskapene ble det fastsatt 11,6 mrd. kroner i skatt. Naturressursskatt og grunnrenteskatt utgjorde 8,3 mrd. kroner.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker, som er underlagt Skatt vest, er opprettet for å ivareta spesielle områder innen beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet. Kontoret liknet 56 478 lønnstakere og sjømenn i 2011. Dette er en økning på 10,4 pst. fra 2010. Ved den ordinære likningen for 2010 ble det fastsatt 2,36 mrd. kroner i skatt for forskuddspliktige. Dette var 20 mill. kroner mer enn ved ordinær likning for 2009. Kontoret liknet til sammen 580 selskaper og 3 115 forskuddspliktige næringsdrivende ved ordinær likning i 2011. For selskaper er dette 5,3 pst. mer enn i 2010. For selvstendig næringsdrivende er det en økning på 12 pst. fra 2010, men over en fordobling (136 pst.) fra 2009. Fastsatt skatt for etterskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2010 var 1 015 mill. kroner. Dette er en økning på 246 mill. kroner fra 2010 og 362 mill. kroner fra 2009.

Oljeskattekontoret, som er administrativt underlagt Skattedirektoratet og faglig underlagt Finansdepartementet, er opprettet for å ivareta spesielle områder innen beskatning av petroleumsvirksomheten. Kontoret liknet 70 selskaper i 2011, og fastsatt skatt var 174,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 29,3 mrd. fra 2010, jf. også tabell 5.8. Den samlede produksjonen av olje og gass var marginalt lavere i 2011 enn året før.

Merverdiavgift

Ved utgangen av 2011 var det registrert om lag 341 000 virksomheter i merverdiavgiftsmanntallet, og det ble behandlet knapt 1,6 mill. omsetningsoppgaver i løpet av 2011. 95,7 pst. av oppgavene ble levert rettidig (80 dager etter forfall). Dette er samme resultat som i 2010. Om lag 85 pst. av skjønnsfastsettelsene skjedde innen to måneder. Dette er en nedgang med i overkant av ett prosentpoeng fra 2010. Målet er 90 pst. Oppgaveløsningen har hatt en god resultatbedring de siste årene.

Arve- og gavemeldinger

I 2011 mottok Skatteetaten om lag 43 000 arve- og gavemeldinger. Dette er uendret fra 2010. Andelen saker som behandles innen seks måneder, var på 91,3 pst. ved utgangen av 2011 og innenfor resultatmålet på 90 pst. Resultatet i 2010 var 90,2 pst. og 71 pst. i 2009. Ved utgangen av 2011 var 63,7 pst. av klagene på vedtak i arveavgiftssaker behandlet innen tre måneder. Resultatet er svakere enn i 2010 (73,2 pst.), men dette skyldes til dels uriktig registrering for mange av klagesakene. Målet er at 90 pst. av klagene skal behandles innen tre måneder.

I 2011 fikk arveavgiftssystemet funksjonalitet for maskinell behandling av enkle saker. Det var om lag 3 000 slike saker i 2011.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

En vesentlig del av Skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører Skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne en rekke kontrollaktiviteter, herunder etterkontroller (avdekkingskontroller mv.). Det er en løpende utfordring å finne den riktige balansen mellom de ulike kontrolltypene. I 2011 endret Skatteetaten kontrollkategorier og kontrollbegreper.

Det har vært krevende for Skatteetaten å vri ressursene fra likningsarbeid til tyngre kontroller av næringsdrivende og selskaper. Spesielt utvidede kontroller av næringsdrivende under likning er redusert de siste årene. Utviklingen er ikke tilfredsstillende, og flere tiltak er iverksatt.

Av det samlede antall kontroller i 2011 ble det gjennomført i underkant av 15 000 etterkontroller og formal- og infokontroller. Dette er omtrent samme omfang som i 2010. Av disse ble om lag 6 200 gjennomført av skattekontorene, noe som er en økning på noe over 800 fra 2010. De kommunale skatteoppkreverne gjennomførte vel 8 700 kontroller, som også er en liten økning fra tidligere år (8 100 i 2010). Fra 2011 er det innført nye styringsparametre på kontrollområdet, og departementet forventer at disse vil tilrettelegge for en bedre balanse mellom de ulike kontrolltypene.

Skatteetaten gjennomførte i 2011 flere tyngre kontroller (etterkontroller) enn i 2010, men resultatmålet ble likevel ikke nådd. Imidlertid har kontrollen avdekket større beløp enn tidligere fordi etaten behandler flere større saker. Resultatmålene for gjennomsnittlig avdekket per kontroll for hhv. inntekt og merverdiavgift ble nådd. De store sakene er viktige både av hensyn til provenyet, opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse.

Skatteoppkreverne er oppfordret til å etablere større kontrollmiljøer, og mange kommuner har etablert interkommunale kontrollordninger, med gode erfaringer.

I 2011 ble i overkant av 20 200 omsetningsoppgaver for merverdiavgift kontrollert og resultatmålet nådd. Dette er samme nivå som i 2010, men en betydelig økning fra tidligere år. Gjennomsnittlig avdekket beløp tilsvarer 20 300 kroner, og resultatmålet ble nådd. Det forventes at den positive utviklingen på området fortsetter.

For øvrig vises til omtalen nedenfor av etatens arbeid med å bekjempe skattekriminalitet.

Hovedmål 2: Skattene skal betales til rett tid

Innkreving av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er lagt til de kommunale skatteoppkreverne, med Skatteetaten som faglig overordnet myndighet. Skatteetaten er eneansvarlig for innkreving av innenlands merverdiavgift, petroleumsskatt og arveavgift.

Aktiv restanse

Samlet aktiv restanse var 29,5 mrd. kroner per 31. desember 2011, om lag 1,8 mrd. kroner lavere enn året før, jf. tabell 5.10.

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2012 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og utskrevet forskuddsskatt person) 99,8 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2011, jf. tabell 5.11. Innbetaling av restskatt for inntektsåret 2010 var noe høyere enn for inntektsåret 2009. Av arbeidsgiveravgift fastsatt i 2011, ble 99,8 pst. innbetalt. Dette er tilsvarende resultat som for 2010. Departementet vurderer resultatene samlet sett som tilfredsstillende.

Merverdiavgift

Per 31. desember 2011 var 99,3 pst. av merverdiavgift fastsatt for avgiftsåret 2010 innbetalt, jf. tabell 5.12. Resultatet er litt bedre enn foregående år. Resultatet vurderes som tilfredsstillende.

Skattehjelpen

Arbeidet rettet mot vanskeligstilte skattytere er videreført. I alle regioner er det opprettet egne enheter, Skattehjelpen, som arbeider spesielt med denne målgruppen. Skattehjelpen har ansvaret for å koordinere regionens innsats overfor skattytere som av ulike årsaker ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser og/eller ivareta sine rettigheter overfor skattemyndighetene.

Skattehjelpen skal arbeide både forebyggende og med vurdering av saker om endring av tidligere fastsetting eller helt eller delvis ettergivelse av skatte- eller avgiftskrav. Saker med skjønnsfastsatte krav (manglende egendeklarering) prioriteres. Skattehjelpen kan vurdere alle typer saker innenfor gjeldende lover og retningslinjer, men har ikke vedtakskompetanse.

På landsbasis har Skattehjelpen i 2011 tatt 1 169 saker opp til vurdering. Fastsatt likning og merverdiavgift er endret i 36 pst. av disse sakene og i 3 pst. av sakene er krav ettergitt.

Skatteoppkreverfunksjonen for kommune 2312 – Skatteoppkrever utland

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold eller oppdrag på land eller sokkel i Norge og som ikke har tilknytning til andre kommuner, knyttes til denne «kommunen». Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen, mens skatteoppkrevingen utføres av Skatteoppkrever utland. Begge er underlagt Skatt vest.

Arbeidsoppgavene til Skatteoppkrever utland er spesielt krevende på grunn av debitorenes korte opphold i Norge. Totalrestansen ved Skatteoppkrever utland er som følge av iverksatte tiltak blitt noe redusert i 2011. I 2011 ble det innført nye måleparametre som erstattet den tidligere målingen av restanseutviklingen. Departementet er tilfreds med utviklingen i resultatene ved Skatteoppkrever utland, men forventer at direktoratet fortsatt følger opp dette området særskilt.

Skatteetatens kontroll av skatteregnskapet og faglige oppfølging av skatteoppkreverne

Kontroll av skatteregnskapet utføres av regionale kontrollenheter ved skattekontorene. I 2011 ble samtlige regnskap kontrollert, og det ble gjennomført stedlige kontroller av skatteregnskapet ved 82,6 pst. av skatteoppkreverkontorene.

Regionene har gjennomført en evaluering av skattekontorenes faglige oppfølging av skatteoppkreverne i 2011. 53 pst. av skatteoppkreverne sier seg helt eller delvis enig i at de får god faglig hjelp fra skattekontoret i kontrollarbeidet og 50 pst. mener at samarbeidet på kontrollområdet fungerer godt. Skattekontorene skal arbeide for å forbedre den faglige oppfølgingen av skatteoppkreverne på arbeidsgiverkontrollområdet.

Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er avgjørende for en rekke sentrale samfunnsfunksjoner. For å oppnå et folkeregister med høy kvalitet er Skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt. I 2011 ble resultatmålene for saksbehandlingstidene nådd for fire av totalt seks styringsparametre, tilsvarende som i 2010.

Skatteetaten har samarbeidet med blant annet Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå for å øke andelen personer med entydig boligadresse i flerbolighus. Dette har medført at målet om 95 pst. bolignummerdekning på landsnivå ble nådd i 2010. Resultatet er opprettholdt i 2011.

Hovedmål 4: Brukerne skal få god service

Skatteetaten legger stor vekt på å yte god service og gi god informasjon til de skattepliktige. Etaten har i senere år styrket veiledning og service til skattyterne. Den landsdekkende Skatteopplysningen har vært i drift fra 2008 og hadde i underkant av 2,7 mill. telefonhenvendelser i 2011. Etatens resultatmål om at minst 70 pst. av telefonhenvendelsene til Skatteopplysingen (ekskl. tilbakeringing) skal få svar innen 2 minutter, ble nådd i 2011. Resultatet i 2011 var 74 pst., en økning på 11 prosentpoeng fra 2010. Imidlertid økte gjennomsnittlig ventetid på telefon noe fra 2010 til 2011, og antall besvarelser gikk noe ned. I tillegg til å prioritere at skattepliktige skal få raskt svar, har etaten i 2011 gjennomført flere tiltak som forventes å øke kvaliteten på svarene.

Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Oslo, Stavanger og Kirkenes hadde nesten 110 000 brukere i 2011, mot 102 000 i 2010 og 81 000 i 2009. Her kan både arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere få veiledning og behandling av søknader.

Skatteetaten gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser blant lønnstakere og pensjonister og mot næringslivet. Brukerundersøkelser viser at publikum i hovedsak er fornøyd med servicen fra Skatteopplysningen. En undersøkelse gjennomført blant lønnstakere og pensjonister, viser en jevnt god tilfredshet med etatens servicenivå.

Behandling av klager på skatte- og arveavgiftsvedtak

Tabell 5.13 viser antall klagesaker som er blitt behandlet ved skattekontorene og i nemndene. Etter ligningsloven § 9-5 nr. 5 kan Skattedirektoratet kreve at Riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemnda. Det framgår av forarbeidene, Ot.prp. nr. 1 (2006–2007), at adgangen til å overprøve skatteklagenemndas vedtak i Riksskattenemnda er svært begrenset og skal fungere som en sikkerhetsventil for avgjørelser som ikke bør bli stående uendret. Antall saker behandlet i Riksskattenemnda de siste årene er derfor redusert. Det høye antallet i 2011 skyldes gjenopptakelse av et stort antall saker som av formelle grunner ikke kunne behandles på skattekontor eller klagenemndsnivå. Sakene gjaldt bortfallet av «automatisk» særfradrag for diabetikere.

Antall klager behandlet ved skattekontorene økte med nesten 20 000 fra 2010, blant annet som følge av nedbygging av restanser. I 2011 ble 91,9 pst. av klagene på likningsbehandlingen behandlet innen 3 måneder, noe under resultatmålet på 95 pst., men en resultatforbedring på 3,1 prosentpoeng fra 2010.

Ved utløpet av 2011 var 80,3 pst. av sakene til Klagenemnda for merverdiavgift behandlet innen 6 måneder. Dette er en forbedring fra 2010 (70,5 pst.), men fortsatt betydelig under målet på 90 pst. Antall saker behandlet i skatteklagenemndene er på samme nivå som i 2010, men saksbehandlingstiden har blitt kortere. Saksbehandlingstidene ved skatteklagenemndene har likevel et klart forbedringsbehov. Skatteetaten følger opp klagenemndene nøye for å redusere saksbehandlingstidene.

Skatteetaten har ikke nådd resultatmålet for saksbehandlingstid for klager på arveavgiftsvedtak. I 2010 og 2011 ble hhv. 73,2 pst. og 63,7 pst. av klagene i arvesaker behandlet innen 3 måneder, vesentlig under målet om 90 pst. Det forventes en forbedring i 2012.

Samlet resultatvurdering

Finansdepartementet vurderer resultatene i 2011 på fastsettingsområdet i hovedsak som tilfredsstillende. Kvaliteten på opplysningene som etaten mottar som grunnlag for likningen blir stadig bedre, og en betydelig andel av grunnlagsdata rapporteres elektronisk. De store produksjonene er gjennomført til rett tid og med god kvalitet.

Skatteetaten har ikke i stor nok grad klart å flytte ressursene fra likningsarbeidet til tyngre kontroll av næringsdrivende og selskaper. Ressursbruken til næringslikningen, spesielt utvidede kontroller av næringsdrivende under likning, bør økes. Resultatene fra 2011 viser likevel at etaten har gjennomført flere tyngre kontroller. Det er utfordrende å finne riktig balanse mellom de forskjellige kontrolltypene, men departementet er tilfreds med at etaten har dreid ressursbruken mot større kontroller og mer komplekse saker og at det avdekkes større beløp enn tidligere.

Resultatene på innkrevingsområdet er i hovedsak gode. Utviklingen i resultatene til Skatteoppkrever utland har vært positiv i 2011. Arbeidet med innkreving fra Skatteoppkrever utland følges fortsatt opp særskilt.

Resultatene i 2011 på folkeregisterområdet innfrir i hovedsak fastsatte mål, men det er fremdeles et forbedringspotensial for enkelte meldingstyper.

Brukerundersøkelser viser at publikum er godt fornøyd med den veiledningen som gis fra Skatteopplysningen, og at lønnstakere og pensjonister er tilfreds med etatens servicenivå. Det er imidlertid fortsatt et behov for å redusere saksbehandlingstidene på enkelte områder, spesielt ved klagenemndene og klager på arveavgiftsvedtak.

Samlet sett vurderes Skatteetatens måloppnåelse for 2011 som god. Departementet forventer ytterligere resultatforbedringer.

Sentrale utfordringer og tiltak

Bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser

Generelt

Skatter og avgifter utgjør inntektsgrunnlaget for velferdsstaten. Skatte- og avgiftsunndragelser rammer fellesskapet og svekker grunnlaget for velferdsstaten. Samtidig fører det til at de lovlydige skatte- og avgiftsbetalerne må betale en større andel av fellesskapets utgifter. Dermed reduseres deres evne til å konkurrere med de useriøse aktørene. Det er også grunn til å anta at omfattende skatte- og avgiftsunndragelser i et samfunn bidrar til å svekke den generelle lojaliteten til skattesystemet.

Merverdiavgiftssystemet er basert på tillit mellom myndighetene og næringslivet og innebærer at den næringsdrivende selv deklarerer den avgift som skal betales eller refunderes. Både internasjonalt og i Norge avdekkes det hvert år omfattende merverdiavgiftssvindel. Skatteetatens og Toll- og avgiftsetatens erfaringer er at slike avgiftsunndragelser i økt utstrekning skjer gjennom transaksjoner i organiserte nettverk.

Regjeringen har i mange år prioritert arbeidet mot skatte- og avgiftskriminalitet høyt, og Skatteetaten har i perioden 2009–2012 fått økte bevilgninger blant annet for å styrke arbeidet innenfor merverdiavgiftsområdet, arbeidet mot skatteparadiser, kontrollen av utenlandsk arbeidskraft, skattekriminalitet og bransjekontroller.

Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2011–2014) legger viktige premisser for Skatteetatens arbeid på dette området. Skatteetaten følger opp tiltakene og rapporterer årlig statusen til departementet.

Skatteetaten har de senere år lagt vekt på å skaffe seg bedre kunnskap om skatte- og avgiftsunndragelser, med sikte på stadig mer målrettet og variert virkemiddelbruk. For etaten er det viktig å arbeide i forkant for å oppnå riktigst mulig skatte- og avgiftsberegning gjennom informasjons- og veiledningstiltak. Det arbeides med å utvikle bedre risiko- og trusselvurderinger knyttet til alvorlig skattekriminalitet. På områder hvor det er avdekket betydelige unndragelser, arbeides det med å analysere omfang, årsaker og kjennetegn.

Innenfor sitt forvaltningsområde ser Skatteetaten en utvikling hvor unndragelsene stadig oftere skjer i organiserte strukturer. Samfunnsforholdene har endret seg, og den teknologiske utviklingen har vært omfattende siden ligningsloven ble vedtatt. Økt aktivitet over landegrensene, konsern med virksomheter i ulike land, nettjenester mv. bidrar til større kompleksitet i sakene Skatteetaten arbeider med. Det utvikles mer komplekse metoder for skatte- og avgiftsunndragelser og som er vanskeligere å avdekke, for eksempel ved at de krever en betydelig grad av organisering eller inngår i større nettverk, ofte kombinert med andre typer kriminalitet. På denne bakgrunn har Finansdepartementet i Prop. 141 L (2011–2012) foreslått å endre og utvide Skatteetatens kontrollhjemler, slik at de samsvarer bedre med de utfordringer Skatteetaten står overfor. Forslaget er i hovedtrekk en oppfølging av Skatteunndragelsesutvalgets forslag i NOU 2009: 4. Departementet foreslår i størst mulig grad like kontrollbestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. For å gjøre kontrollene mer effektive, foreslår departementet blant annet en mer generell plikt til å gi opplysninger etter krav fra skatte- og avgiftsmyndighetene, spesielt for tredjeparter.

Skatteunndragelsesutvalget kom med forslag til endringer på en rekke områder, og flere av forslagene er tidligere fulgt opp med lovendringer. Dette gjelder blant annet tiltak mot bruken av kontante betalingsmidler, herunder forslag om å nekte næringsdrivende fradragsrett for utgifter som ikke er betalt via bank, og forslag om å gjøre kjøper av tjenester (og varer sammen med tjenester) medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner, og kjøperen ikke har betalt via bank. I Prop. 141 L (2011–2012) foreslo departementet også å innføre en ordning med personalliste i utvalgte bransjer.

For å effektivisere og øke kvaliteten på etatens kontrollarbeid utvikles det en metodebok og et IT-basert hjelpesystem for kontroll. Systemet er planlagt ferdigstilt i 2013.

Bransje- og temakontroller

Bransje- og temakontroller er effektive og får ofte stor oppmerksomhet, noe som er med på å øke den allmennpreventive virkningen av slik innsats. Skatteetaten skal derfor, slik det er gitt føringer om i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, opprettholde kontrollaktiviteten i tillegg til å øke omfanget av forebyggende tiltak.

I bygg- og anleggsbransjen er det erfaringsmessig mye økonomisk kriminalitet. Dette er også den bransjen hvor frykten for å bli oppdaget av skattemyndighetene er minst. Seriøse virksomheter i bygg og anlegg er i stor grad utsatt for konkurransevridning fordi konkurrenter bruker svart arbeidskraft og ikke betaler skatt og avgift. I tillegg er det betydelig innslag av fiktiv fakturering. Mange av disse problemstillingene har en også i renholdsbransjen. Skatteetaten vil framover ha økt oppfølging av disse bransjene og særlig rettet mot merverdiavgiftssvindel.

Flere regioner har de senere år deltatt i Skatteetatens satsing mot skatte- og avgiftsunndragelser i fiskerinæringen. Etaten følger også næringsutviklingen i nordområdene for øvrig.

Feil- og underrapportering av omsetningen i kontantintensive bransjer er i dag et problem. Skatteetaten vil framover målrette tiltak som kan avdekke skatte- og avgiftsunndragelser i disse bransjene. Utviklingen i de siste årene viser at metodene som brukes for å holde omsetning utenfor regnskapet, har blitt mer avanserte og skjer ved hjelp av spesialtilpasset teknologi. Skatteetaten skal ved sine kontroller framover rette en særlig innsats mot manipulering og bruk av programvare i kassasystemer.

Fra 1. mai 2011 fikk mindre aksjeselskaper adgang til å velge bort revisor, jf. lov av 11. april 2011 om endring i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskap). Det er behov for å ha ekstra oppfølging av regnskapskvaliteten til virksomheter som velger bort revisjon. Skatteetaten har for å styrke arbeidet med veiledning og kontroll av mindre aksjeselskap fått økt bevilgning, jf. Finansdepartementets Prop. 1 S (2011–2012). Styrkingen innebærer at Skatteetaten har økt bemanningen på området, herunder til oppfølgingen av blant annet kontroll av innbetalt kapital, kjøp, salg og privat bruk av selskapets formuesgoder, ikke-reelle lån mellom eier og selskap og ulovlig utbytte. Dette arbeidet blir viktig framover.

Skatteetaten samarbeider med eksterne partnere

Generelt legger Skatteetaten stor vekt på samarbeid med andre myndigheter i inn- og utland. Det er et godt samarbeid mellom de nordiske skatteadministrasjonene. Utover dette samarbeider Skatteetaten med andre lands skattemyndigheter, blant annet ved utveksling av kontrollopplysninger om formue og inntekt og om innkreving, felles kontrollaksjoner og bistand i enkeltsaker. Etaten deltar også aktivt i OECD og IOTA (Samarbeidsorganisasjon for europeiske skatteadministrasjoner).

For å oppfylle internasjonale forpliktelser og som et ledd i effektiv myndighetssamhandling forventes det at etaten i forbindelse med avdekking av skatte- og avgiftsunndragelser også har oppmerksomhet mot annen type kriminalitet. Skatteetaten samarbeider med andre etater for å få bedre kompetanse i arbeidet mot korrupsjon, bestikkelser og hvitvasking. Dette samarbeidet videreutvikles, og det samarbeides også godt med øvrige nordiske land. På området hvitvasking står Skatteetaten også overfor nye utfordringer, både når det gjelder teknologi, kompetanse, systemer og ikke minst regelverksutvikling.

Det er opprettet samarbeidsavtaler med en rekke etater for å arbeide for god informasjonsflyt og samhandling. Etaten viderefører det viktige samarbeidet med Toll- og avgiftsdirektoratet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, NAV, HELFO, UDI, politiet og påtalemyndigheten. Videre deltar etaten i «Kompetansegruppe for politiet/påtalemyndigheten og Skatteetaten i EMK-spørsmål» sammen med Økokrim og Riksadvokatembetet. For å bidra til effektiv etterforskning i anmeldte skatte- og avgiftssaker, videreføres den landsdekkende ordningen med bistandsrevisorer. Ordningen innebærer at skatterevisorer bistår politiet i behandlingen av skatte- og avgiftssaker. Det operative samarbeidet med politiet bør videreutvikles.

Skatteetaten samarbeider også med en rekke arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner gjennom blant annet «Samarbeidsforum mot svart økonomi» og «Seriøsitet i byggenæringen». Dette bidrar til økt etterlevelse og seriøsitet i næringslivet. Samarbeidet vil i 2013 videreføres og videreutvikles. Det samme gjelder samarbeidet med regnskapsførerorganisasjonene og revisorforeningen.

Offentlige myndigheter skal legge til rette for at arbeidsinnvandringen kan gjennomføres på en effektiv måte. Et tiltak er utvidet tverretatlig samarbeid. Det er en rekke norske bedrifter og nordmenn som har tilholdssted, handler med eller har eierinteresser i utlandet. Samtidig er det mange som kommer til Norge som lønnstakere, tjenesteytere eller selvstendig næringsdrivende. For alle disse gruppene håndterer Skatteetaten ulike problemstillinger i forbindelse med fastsetting av skatt og trygdeavgift, kontroll, innkreving og registrering (tildeling av fødselsnummer eller d-nummer, håndtering av meldinger om ut- og innvandring, registrering i manntall mv.), mens utlendingsforvaltningen håndterer oppholdsgrunnlag, oppholdstillatelser og beskyttelse (asyl) og Arbeids- og velferdsetaten håndterer arbeidstaker- og arbeidsgivermanntallet og trygderettigheter.

Arbeidsinnvandringen og flere nordmenn som oppholder seg i utlandet, har aktualisert behovet for god samhandling og utvikling av nye løsninger og praksis på tvers og mellom ulike deler av den offentlige forvaltningen, jf. også Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet arbeider med flere tiltak for å bedre informasjonsflyten, samordne rutiner og heve registerkvaliteten på dette området.

Internasjonalisering og digitalisering

Internasjonalisering og økt aktivitet på tvers av landegrenser innebærer at stadig flere nordmenn har inntekt fra eller formue i utlandet. Den teknologiske utviklingen har også medvirket til at det er enklere for illojale skatte- og avgiftspliktige å unndra beskatning ved å plassere formue i skatteparadiser. Kontrollerfaringer viser at en stor andel av plasseringene av midler i skatteparadis ikke oppgis til de nasjonale skattemyndighetene. Skatteetaten deltar aktivt i OECDs arbeid med skattespørsmål rettet mot skadevirkninger av skatteparadiser og deltar videre i et felles nordisk prosjekt (etablert via Nordisk Råd) for å inngå bilaterale avtaler om utveksling av informasjon med skatteparadis.

I de senere år er det også gjort et omfattende arbeid med skatteavtaler og informasjonsutvekslingsavtaler med tanke på å sikre Skatteetaten innsyn i internasjonale transaksjoner og disposisjoner av betydning for norsk beskatning.

Bruk av internett som informasjonsportal og handelskanal har økt vesentlig senere år. Dette har ført til nye næringsformer og økt handel over landegrensene. For Skatteetaten er det utfordrende å tilpasse sin kontrollvirksomhet til denne type virksomheter.

Internprising er fremdeles et av de viktigste temaene innenfor internasjonal beskatning. Mange internasjonale konsern foretar skatteplanlegging for å minimere den globale skattebyrden. Finansdepartementet har derfor innført en særskilt oppgave- og dokumentasjonsplikt for transaksjoner i interessefelleskap. Dette er både et redskap for utvelgelse og et hjelpemiddel til gjennomføring av bokettersyn på området. Det utredes også forskjellige regelverksendringer om internprising, herunder innføring av regler om tynn kapitalisering samt bindende forhåndsuttalelser om prising, såkalte «advance pricing agreements» (APA).

Ny kunnskap om skatt og etterlevelse

Forskningsbasert kunnskap om skatt, etterlevelse og unndragelser er viktig for samfunnet og for Skatteetatens arbeid med å opprettholde den høye etterlevelsen i Norge. Skatteetaten tilstreber å være en profesjonell samarbeidspartner for forskningsmiljøer, blant annet gjennom å åpne for mer forskning som er basert på Skatteetatens data.

I 2011 startet Norges Handelshøyskole (NHH) og Skatteetaten et ettårig forprosjekt for å avklare grunnlaget for en større, flerårig satsing på fag- og miljøbygging innen skatt i NHH-miljøet. I 2012 har NHH etablert et senter for skatt og offentlig økonomi hvor både Skatteetaten og Norges forskningsråds skatteøkonomiske forskningsprogram bidrar til finansieringen.

Tilpasning til EUs sparedirektiv

For å sikre norske skattemyndigheter bedre tilgang til skatterelevant informasjon om norske skattyteres plassering av midler i utlandet, er det tatt initiativ overfor EU-kommisjonen om forhandlinger om norsk tilknytning til EUs sparedirektiv (direktiv 2003/48/EF). Norges tilknytning til direktivet er imidlertid noe forsinket som følge av at det innen EU forhandles om endringer i det gjeldende sparedirektivet.

Sparedirektivet tilrettelegger for at land og andre jurisdiksjoner i EØS-området automatisk kan utveksle data om individers renteinntekter i banker mv. Norsk tiltredelse til EUs sparedirektiv vil blant annet føre til at en større del av oppgavene fra utlandet kan nyttes til kontrollformål. Tilpasning til sparedirektivet vil også bidra til økt etterlevelse av skattereglene både i Norge og i utlandet, samt legge grunnlag for godt samarbeid med utenlandske skattemyndigheter om elektronisk utveksling av informasjon. Målet er primært å redusere skatteunndragelse.

Det utveksles i dag informasjon mellom norske og utenlandske skattemyndigheter på bakgrunn av bilaterale og multilaterale avtaler. Inntil Norge har tiltrådt EUs sparedirektiv, vil Skatteetaten hovedsakelig prioritere å sikre økt anvendelse av den eksisterende utenlandsinformasjon til kontrollformål. Det vises for øvrig til omtale av prosjektet for modernisering av grunnlagsdata (MAG).

For 2013 er det avsatt 11,7 mill. kroner til Skatteetatens tilpasninger til EUs sparedirektiv.

Skatteetatens arbeid med kvalitet og rettssikkerhet

Skatteetaten arbeider kontinuerlig med å heve kvaliteten i rettsanvendelsen og likningsbehandlingen. Sentralt i arbeidet er Skattedirektoratets årlige håndbøker som gir rettslige avklaringer og styringssignaler. I 2011 er det i tillegg gjennomført en rekke tiltak for å gi bedre likebehandling og rettssikkerhet for skattyterne. Det er blant annet utarbeidet nye felles rutiner for saksbehandlingen på skatte- og avgiftsområdet. Dette skal bidra til mer ensartet og samordnet saksbehandling ved skattekontorene og sørge for at skattyternes rettssikkerhet blir bedre ivaretatt. Retningslinjene for lemping av fastsatte skattekrav er også revidert. Retningslinjene følges opp for å påse likere praktisering i regionene. Det er også fastsatt nye retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Disse ble gitt virkning fra 1. januar 2012.

Kvalitetsheving av folkeregisteret

Kvaliteten på opplysningene i folkeregisteret bør fortsatt forbedres. Det stilles andre krav til innhold og registerkvalitet nå enn den gang folkeregisteret ble opprettet. Dette synliggjøres bl.a. gjennom utfordringene registeret møter ved fri bevegelse av arbeidskraft innen EØS og gjennom de spesielle utfordringene som er knyttet til bruk av falske identitetspapirer hos personer som kommer til Norge for å arbeide eller bosette seg. Et fødselsnummer eller d-nummer er nødvendig for å kunne samhandle med norske myndigheter og virksomheter. Registrering i det norske folkeregister er for mange attraktivt. Risikoen for at noen tilegner seg et fødsels- eller d-nummer på uriktig grunnlag, er økende. Fra 1. februar 2012 omorganiserte og styrket Skatteetaten identitetskontrollen av utlendinger som søker d-nummer eller fødselsnummer ved innflytting. Nå foregår identitetskontrollen ved 41 utvalgte skattekontorenheter. Disse kontorene har fått teknisk utstyr for å kontrollere ID-dokumenter, og kompetansehevende tiltak er gjennomført. Det fører til en bedre ID-kontroll og saksbehandling samt økt likebehandling og bedre service til brukerne.

Det er også en utfordring å avdekke falske og fiktive flyttemeldinger. Innsatsen vil bli intensivert på disse områdene i årene som kommer.

Styrking av kompetanse innen områdene juss, forebygging og kontroll skal videreføres i 2013 for å sikre økt kvalitet i tyngre saksbehandling. For å gjøre folkeregisteret bedre i stand til å møte blant annet økende migrasjon, ID-kriminalitet og overgang til elektronisk kommunikasjon samt framtidens utfordringer, vil Skattedirektoratet modernisere folkeregisteret. Dette arbeidet har med en rekke offentlige og private interessenter, og målet er et folkeregister som i større grad enn i dag ivaretar samfunnets behov. Det er avsatt 14 mill. kroner til et forprosjekt i 2013. Det skal iverksettes en samfunnsøkonomisk analyse for å synliggjøre både nytte- og kostnadsvirkninger ved forskjellige løsningsalternativ og behovet for samordning mot andre relevante prosjekter og satsinger i offentlig sektor.

Bruk av formueskattegrunnlag i den kommunale eiendomsskatten

Det legges opp til at kommunene kan velge å bruke Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig som utgangspunkt ved taksering for eiendomsskatteformål fra og med 2014. Ordningen innebærer en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon og bidrar til å redusere kostnadene ved taksering av bolig for de kommunene som velger å bruke det nye systemet. Særlig vil oppheving av kravet til å befare boligeiendommene og tilretteleggingen for bruk og uthenting av data kunne gi store besparelser for kommunene. Det vises til Prop. 1 LS (2012–2013) for nærmere omtale.

Å gjøre data tilgjengelig for kommunene vil medføre økte utgifter for Skatteetaten. I tillegg kommer utgifter som følge av økt klageomfang, som skyldes at klager på eiendomsskattegrunnlaget for bolig som takseres etter ordningen, ikke lenger rettes til kommunen, men til skattemyndighetene. Skatteetaten skal utvikle en portal som vil gi kommunene tilgang til eiendomsdataene på en sikker måte. Det er i 2013 satt av 25 mill. kroner til dette.

Elektronisk forvaltning

Nytt analysesystem for oljeselskapenes gassalgsavtaler

Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) hvor det redegjøres for behovet for nytt analysesystem for oljeselskapenes gassalgsavtaler.

Ved behandlingen av Prop. 126 LS (2009–2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. ble det innført en bestemmelse i petroleumsskatteloven som pålegger oljeselskapene å gi Oljeskattekontoret opplysninger om salg av gass fra norsk sokkel. Formålet med opplysningsplikten er å gi likningsmyndighetene et bedre grunnlag for å kontrollere at oljeselskapene har fastsatt riktig pris ved salg av gass til nærstående selskaper (internsalg). Det er forutsatt at de innsendte opplysningene skal inngå i en database som vil være til hjelp i arbeidet med å analysere og vurdere gassalgsavtaler. For å sikre hensiktsmessige løsninger samarbeider etaten med de enkelte oljeselskapene blant annet ved at enkeltselskaper som ønsker det, inviteres til møter og kan delta i testing.

Lovendringen trådte i kraft og forskrifter til bestemmelsen ble vedtatt 1. juli 2012. Utviklingen av databasen gjennomføres i to faser. Innrapporteringsløsningen med tilhørende analysegrunnlag og rapporteringsløsning (fase én) settes i produksjon i 2012. Fase én omfatter også en pilot. I denne fasen vil det være tett samarbeid med oljeselskapene som deltar i piloten for å sikre god kvalitet på innrapporteringen. Fase to vil etter planen starte i slutten av 2013 etter at en har fått erfaring med innhenting og analyse av denne type data.

Altinn II – tilpasning av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester

I regjeringens digitaliseringsprogram er Altinn-løsningen framhevet som et viktig fundament – og en felles teknisk plattform for digitale tjenester. Løsningen har et potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for både offentlig og privat sektor. Altinn II er et prosjekt for utvikling av felles infrastruktur i forvaltningen. Altinn II-prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene, og Skatteetaten deltar aktivt i hovedprosjektet, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Nærings- og handelsdepartementet.

Altinn er en integrert del av Skatteetatens produksjonssystemer. Etaten tar sikte på å videreutvikle sine elektroniske tjenester mot publikum og næringsliv.

I 2012 ble alle Skatteetatens resterende tjenester bortsett fra selvangivelsen flyttet fra Altinn I og satt i produksjon i Altinn II. Selvangivelsen realiseres i regi av Altinn II-programmet i Brønnøysundregistrene i et eget prosjekt (WebSA 2013). Målet er at løsningen skal være realisert på Altinn II i 2013. Avklaringer og oppfølging av funn fra den såkalte Veritas-rapporten (Teknisk rapport – Vurdering av Altinn II-plattformen for Nærings- og handelsdepartementet – rapport nr. 2011-1239) vil være viktige aktiviteter i 2013. Skatteetaten vil bidra til at plattformen kan oppnå nødvendig ytelse, fleksibilitet og brukskvalitet. Løsningen skal kunne tilpasses behovene som er innmeldt i etatenes produksjonsplaner.

For 2013 er det avsatt 33,9 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med Altinn II.

Metadataløsning for elektronisk samhandling

Metadata er en beskrivelse av et dataelement eller en samling av dataelementer, dvs. en data- og begrepsdefinisjon. I regjeringens arbeid med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet og innbyggere står gjenbruk og elektronisk samhandling sentralt. En viktig forutsetning for å få til ytterligere samhandling i årene som kommer, er at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. I St.meld. nr. 17 (2006–2007) har regjeringen varslet at det må etableres nasjonale metadataregistre for å håndtere elektronisk samhandling mot næringsliv og innbyggere. Utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling (SERES) i Altinn ledes av Brønnøysundregistrene. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Nærings- og handelsdepartementet. Skatteetaten samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og andre etater for å avklare nasjonal strategi for metadata, nasjonale metoder, retningslinjer og standarder innen metaområdet. Basert på resultater fra akseptansetest av SERES i 2012 vil Skattedirektoratet igangsette arbeidet med å flytte og tilrettelegge informasjonsmodeller i SERES for etatens tjenester på Altinn II.

Skatteetaten arbeider samtidig med å etablere etatens egen generiske metamodell (GMS). I modellen beskrives etatens bruk av metadata med bakgrunn i sentrale strategier og føringer. Modellen skal bidra til å forenkle samhandlingen i etatens systemløsninger, inklusive alle grensesnitt og samhandlingsflater som går via Altinn II-løsningen.

For 2013 er det avsatt 12,5 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med felles metadataløsning for elektronisk samhandling.

Utvikling av elektronisk ID (eID) og signatur (e-signatur)

Skattedirektoratet og Difi samarbeider om utvikling av ID-porten som en del av Difis program for utvikling av felles offentlig eID på sikkerhetsnivå tre og fire. Det vises i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Skatteetaten er utsteder av felles offentlige PIN-koder til MinID (nivå 3-tjenester fra Difi).

Modernisering av grunnlagsdata (MAG)

Dagens grunnlagsdatasystemer i Skatteetaten skal erstattes med ett felles grunnlagsdatasystem, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Grunnlagsdata er tredjepartsopplysninger som Skatteetaten mottar fra næringsliv, for eksempel banker og arbeidsgivere, og offentlig forvaltning. For Skatteetaten blir det en stadig større og viktigere oppgave å tilrettelegge for at informasjonen som innhentes, er fullstendig og holder tilstrekkelig kvalitet.

Bedre kvalitet og økt omfang av grunnlagsdata gir et riktigere skatteproveny og bedre rettssikkerhet for den enkelte skattyter gjennom bedre grunnlag for korrekt fastsettelse. Dette vil over tid styrke skattesystemets legitimitet og etatens omdømme. I tillegg kommer samfunnsmessige gevinster ved at arbeidet for skattyter reduseres ved økt forhåndsutfylling av selvangivelse og ved at flere kan benytte seg av leveringsfritak.

MAG etablerer en grunnstamme i etatens løsninger for elektronisk innhenting av informasjon fra næringslivet. Den nye systemløsningen vil blant annet være et viktig fundament for nye fellestjenester for arbeidsgiverne ved realiseringen av EDAG – se omtale nedenfor.

For 2013 er det avsatt 74,6 mill. kroner til utviklingen av nytt felles grunnlagsdatasystem. Prisjustert kostnadsramme for prosjektet er 227,5 mill. kroner for perioden 2012–2015. I tillegg kommer 29 mill. kroner som er anslått ressursbruk i Skattedirektoratets linjeorganisasjon i tilknytning til prosjektet. MAG-prosjektet skal også utvikle funksjonalitet for EDAG. Dette arbeidet kommer i tillegg og finansieres gjennom bevilgningen til EDAG.

Elektronisk skattekort (eSkattekort)

Elektronisk skattekort bidrar til at skattekortopplysninger sendes elektronisk direkte til arbeidsgiver. Det innebærer en forenkling for arbeidsgiver ved at all manuell håndtering av skattekort faller bort, og at opplysningene som hovedregel vil gå direkte til arbeidsgivers lønns- og personalsystem. Også for skattyter vil det forenkle ved at plikten til å levere skattekort til arbeidsgiver faller bort. Til erstatning for skattekortet vil skattyter motta en melding med informasjon om skattetrekk, grunnlag for beregning mv. Skattyter vil få tilgang til opplysninger om hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekort for henne. Kommunikasjonen vil være hel-digital for de som ønsker det. Ordningen vil på litt sikt kunne forenkle arbeidet for Skatteetaten. Siktemålet er at ordningen innføres for inntektsåret 2014. Inntektsåret 2013 blir et overgangsår der arbeidsgiver på frivillig basis kan ta i bruk ny løsning for elektronisk skattekort.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 30,6 mill. kroner. For 2013 er det avsatt 18,8 mill. kroner til utvikling og drift av elektronisk skattekort.

Ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (EDAG)

Det er besluttet å innføre en ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering om ansettelses- og inntektsforhold m.m. til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB), jf. Prop. 111 S (2011–2012) og lovforslag i Prop. 112 L (2011–2012). Ordningen er omtalt som EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgivere). Målet med ordningen er å samkjøre myndighetens informasjonskrav overfor arbeidsgiver i én felles ordning og legge til rette for at arbeidsgiver på en så enkel måte som mulig kan ivareta sin opplysningsplikt. Ordningen planlegges iverksatt i januar 2015.

I dag rapporterer arbeidsgivere til en viss grad de samme opplysningene til Skatteetaten, NAV og SSB på ulike måter og på forskjellige tidspunkt. Den nye ordningen innebærer at arbeidsgiver skal rapportere ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minst en gang per måned. Opplysningene er ment å dekke det vesentlige av etatenes behov for opplysninger på området, og arbeidsgiver skal ikke måtte gjenta rapportering av informasjon som allerede er gitt. Ordningen vil således erstatte flere av de oppgaver og skjemaer som arbeidsgiver i dag må levere; herunder lønns- og trekkoppgaven (LTO), terminoppgaven for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til LTO, melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, skjema for inntekts- og skatteopplysninger til NAV og opplysninger til bruk for SSBs arbeid med å utarbeide lønnsstatistikker.

Den nye ordningen innebærer hyppigere rapportering av opplysninger enn i dag. For å unngå at dette skal gi økt belastning for arbeidsgiverne, legges det opp til at opplysningene i all hovedsak leveres elektronisk, og at de produseres av fagsystemer på lønns- og personalområdet. Arbeidsgivere som ikke benytter slike systemer, vil kunne anvende en internettbasert tjeneste, men det vil også være en begrenset mulighet til å levere på papir i en overgangsperiode. Den elektroniske kommunikasjonen med arbeidsgiver er tenkt løst gjennom tjenester i Altinn.

Ordningen berører ulike etaters regelverk og ansvarsområder, og ordningen er derfor forankret i en særskilt lov (a-opplysningsloven) som gjør regelverket lett tilgjengelig for arbeidstakere og mottakere av lønn, pensjon m.m. Loven vil regulere arbeidsgivers opplysningsplikt, forvaltning av ordningen og etatenes innhenting av opplysninger. Lovforslaget er nærmere omtalt i Prop. 112 L (2011–2012).

Felles innhenting av opplysninger fra arbeidsgivere til Skatteetaten, NAV og SSB forutsetter etablering av en fellestjeneste for å ivareta helheten i ordningen. Skattedirektoratet vil bli ansvarlig for fellestjenesten, dvs. informasjon og veiledning til arbeidsgiver samt forvaltning av ordningen.

Gjennomførte analyser anslår en årlig innsparing for arbeidsgivere på om lag 500 mill. kroner når ordningen er etablert og utprøvd. Den endelige utformingen av ordningen vil kunne påvirke den reelle innsparingen, men ordningen vil uansett gi store økonomiske gevinster for arbeidsgivere. Arbeidsgiver vil i innføringsåret ha en ekstra kostnad ved å tilpasse seg den nye ordningen, herunder tilegne seg kunnskap om nytt regelverk, innføre nye rutiner og systemer. Arbeidsgiver kan derfor ikke forvente nettogevinst første driftsår.

Ordningen innebærer at Skatteetaten, NAV og SSB får tilgang til et felles og oppdatert datagrunnlag som kan legges til grunn for beskatning, fastsettelse av ytelser og produksjon av statistikk. Dette vil gi grunnlag for økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene og samlet sett forenkle dagens prosesser for datainnhenting. Ordningen forventes å gi økt kvalitet på de data som legges til grunn for flere av NAVs ytelser og vil i tillegg være viktig i forbindelse med innføringen av uførereformen og automatisering av saksbehandlingen. Videre vil mer korrekt grunnlag for fastsettelse av ytelser kunne redusere omfanget av feilutbetalinger.

For mottakere av lønn, pensjon m.m. (lønnsmottakere) vil ordningen legge til rette for mulighet til løpende innsyn i den informasjon arbeidsgiver gir til myndighetene om deres ansettelses- og lønnsforhold. Videre vil ordningen medføre at oppdatert informasjon foreligger hos etatene og legge grunnlag for økt omfang av «selvbetjeningsløsninger», økt bruk av «digitalt førstevalg» i lønnsmottakeres kommunikasjon med etatene samt redusert behov for lønnsmottakere å dokumentere inntekter og gjennomført trekk ved henvendelser til det offentlige.

Skatteetaten, NAV og SSB har i gangsatt EDAG hovedprosjekt. Hensikten med prosjektet er å utforme og gjennomføre den nye ordningen. Skattedirektoratet har ansvaret for at EDAG hovedprosjekt som helhet gjennomføres på en godt koordinert måte. Hovedprosjektet omfatter uviklingsarbeid og tilrettelegging av innføringen, etatsvise mottaksprosjekter, etablering av felles forvaltningsapparat og drift 2015 (første driftsår). Prisjustert kostnadsramme for prosjektet er på 597,8 mill. kroner for perioden 2012–2015, inkludert en usikkerhetsavsetning på 136,4 mill. kroner. Usikkerhetsavsetningen må blant annet ses på bakgrunn av at prosjektet er komplisert, involverer flere departementer og etater, krever at leverandørene av lønnssystemene tilpasser disse til EDAG og at regelverket må på plass. Utviklingsarbeidet skal i hovedsak skje i Skattedirektoratet. For 2013 er det avsatt 153,9 mill. kroner. Av dette beløpet er 120,9 mill. kroner avsatt til Skatteetaten, herunder en usikkerhetsavsetning på 12,4 mill. kroner.

Mål og budsjett 2013

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Skatteetaten for 2013:

• Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

• Skattene skal betales til rett tid

• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

• Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur, kvalitative og kvantitative resultatmål, fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Skatteetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2013. Tilsiktede resultater i 2013 skal i hovedsak være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2011, jf. for øvrig omtalen foran der det blant annet framgår satsingsområder og områder med forbedringspotensial. Skatteetaten arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten i oppgaveløsningen. Det er imidlertid urealistisk å oppnå en helt feilfri saksbehandling. I praksis må arbeidet med å forbedre kvaliteten også avveies mot fastsatte effektivitetsmål. Skatteetatens budsjettramme for 2013 foreslås satt til 5 009 mill. kroner. Dette er en økning på 5,7 pst. fra saldert budsjett 2012.

Kap. 4618 Skatteetaten

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Hovedoppgaver

Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet og har i tillegg en betydelig forskningsvirksomhet. Offisiell statistikk dekker de fleste samfunnsområder og gir viktig kunnskap om samfunnets struktur, utvikling og virkemåte. Statistikken er en del av grunnlaget for planlegging og styring. Statistisk sentralbyrås oppgaver er regulert i statistikkloven og omfatter:

• å kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• å samordne statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• å utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• å gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og offentlig planlegging

• å ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven fastslår at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet offisiell statistikk må ha. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Internasjonalt statistisk samarbeid får stadig større omfang. Samarbeidet gir føringer for virksomheten i Statistisk sentralbyrå, samtidig som det bidrar til å heve kvaliteten på norsk statistikk. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å oppfylle EUs statistikk- og rapporteringskrav og innføre EØS-relevante statistikkrettsakter i norsk rett. Den europeiske statistikkloven, som inneholder retningslinjer for utvikling, produksjon og formidling av europeisk statistikk, er gjennomført i norsk rett gjennom en forskrift til statistikkloven. Disse retningslinjene danner, sammen med FNs grunnleggende prinsipper for offisiell statistikk, et internasjonalt rammeverk for Statistisk sentralbyrås statistikkproduksjon.

Organisering

Ved utgangen av 2011 hadde virksomheten 980 ansatte, hvorav 594 var lokalisert i Oslo og 386 i Kongsvinger. Statistisk sentralbyrå hadde også 196 intervjuere som arbeider med spørreundersøkelser. Bemanningen, utenom intervjuorganisasjonen, er anslått til 917 årsverk per 1. mars 2012.

Med hjemmel i statistikkloven oppnevner Finansdepartementet styret til Statistisk sentralbyrå for perioder inntil fire år. Styret består av leder, nestleder og fem ordinære medlemmer hvorav én er representant for de ansatte. De ordinære styremedlemmene har personlige varamedlemmer. I henhold til statistikkloven fører styret alminnelig tilsyn med utviklingen i offisiell statistikk og med Statistisk sentralbyrås virksomhet. Styret behandler også Statistisk sentralbyrås strategi, budsjettforslag og årlig arbeidsprogram etter forslag fra administrerende direktør. Styret legger disse sakene, samt årsmelding, fram for Finansdepartementet.

Statistikkrådet er et rådgivende organ for Statistisk sentralbyrå og andre produsenter av statistikk i Norge. Rådet skal, ifølge sitt mandat, bidra til å samordne produksjon og formidling av offisiell statistikk. Statistikkrådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og består for tiden av 25 statistikkprodusenter og registereiere. Statistikkrådet legger fram en årlig rapport om sin virksomhet.

Statistisk sentralbyrå har gjennom rådgivende utvalg for ulike statistikkområder løpende dialog og informasjonsutveksling med representanter for brukere og oppgavegivere. Utvalgene gir også råd om mål og prioriteringer innen statistikkområdene.

Sentrale innsatsområder

Statistisk sentralbyrås strategiplan gir retning for hvordan virksomheten skal utvikle seg de neste årene. Gjeldende strategiplan ble vedtatt i 2007. Prioriterte områder er:

• Statistikk speiler samfunnet

• Forskning av høy kvalitet

• Fornøyde brukere og motiverte oppgavegivere

• Samarbeid for bedre statistikk

• Kvalitet i alle ledd

Rapport 2011

I det følgende gis en nærmere omtale av sentrale resultatindikatorer for den løpende statistikkproduksjonen i 2011.

Aktualitet

Statistikkens aktualitet måles som antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir publisert. Som det framgår av tabell 5.15 økte produksjonstiden for både måneds- og kvartalsstatistikken fra 2010 til 2011. Økningen må ses i sammenheng med en metodeomlegging for målingen av aktualitet for statistikker som utgis flere ganger i løpet av et år. Den nye beregningsmetoden gir om lag én uke redusert aktualitet for månedsstatistikken. Justert for virkningen av omleggingen var det kun små endringer for månedsstatistikken fra året før, mens produksjonstiden for kvartalsstatistikken gikk ytterligere ned i 2011. Produksjonstiden for årsstatistikken økte fra året før. Det skyldes delvis at enkelte årsstatistikker har tatt igjen et større etterslep ved å publisere flere årganger av statistikken.

Punktlighet

Det stilles krav om at tidspunkt for publisering av offisiell statistikk er annonsert på forhånd. Indikatoren for punktlighet måler andelen statistikker som kommer på det forhåndsmeldte tidspunktet. I 2011 var denne andelen i underkant av 90 pst., om lag som i de foregående årene. Av de statistikkene som ikke ble publisert på varslet tidspunkt, kom 1/3 av statistikkene for tidlig og 2/3 for sent.

Svarprosenter

For å lage statistikk med tilstrekkelig kvalitet er det viktig at svarprosenten er høy. Statistikkloven gir Statistisk sentralbyrå hjemmel til å benytte oppgaveplikt og eventuelt tvangsmulkt ved innhenting av data. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser med oppgaveplikt er gjennomgående høye og stabile, jf. tabell 5.17. De var godt i tråd med målet som var satt for 2011. I de frivillige undersøkelsene er svarprosentene lavere, og også lavere enn målet som var satt. Utviklingen de seneste årene tyder dessuten på at svarprosentene er avtakende, noe også flere andre lands statistikkbyråer har erfart. Svarprosenten for de frivillige undersøkelsene i 2011 trekkes særlig ned av resultatene for flere frivillige engangsundersøkelser som Statistisk sentralbyrå har gjennomført på oppdrag for andre.

Statistisk sentralbyrå arbeider målrettet for å øke svarprosentene i de frivillige undersøkelsene. Samtidig utarbeides det metoder for at bedre representativitet kan opprettholdes i mindre utvalg.

Oppgavebyrde

Ifølge beregninger fra Oppgaveregisteret utgjør arbeid knyttet til rapportering til Statistisk sentralbyrå i underkant av 2 pst. av den totale oppgavebelastningen for næringslivet. Som tabell 5.18 viser, avtok oppgavebyrden, målt i antall årsverk, videre i 2011.

I 2011 ble i alt 15 pst. av alle norske foretak bedt om å rapportere til Statistisk sentralbyrå, sammenliknet med 23 pst. året før da rapporteringen knyttet til landbrukstellingen var særlig stor. Store foretak blir mer belastet enn små. Blant foretak med 20 eller flere sysselsatte var i alt 90 pst. med i minst én undersøkelse, mens 11 pst. av foretak med færre enn 10 sysselsatte deltok.

Elektronisk innrapportering fra næringslivet

Satsingen på elektronisk rapportering består blant annet i at det ikke lenger sendes ut papirskjema i førstegangshenvendelser til bedrifter og foretak. Oppslutningen om de elektroniske innrapporteringsløsningene fortsetter å øke, jf. tabell 5.19. I 2011 ble totalt 77 pst. av næringslivets skjemaer til Statistisk sentralbyrå levert elektronisk.

Frigitte statistikker

I 2011 ble det i alt publisert 980 statistikker, 29 flere enn året før, jf. tabell 5.20. Det var i alt 10 nye statistikkfrigivinger i 2011.

Øvrig rapportering

Folke- og boligtellingen 2011

Folke- og boligtellingen 2011 er fullt ut basert på administrative og statistiske registre. Sammenliknet med tidligere tellinger betyr dette en betydelig kostnadsreduksjon. Tellingstidspunktet var 19. november 2011. Folke- og boligtellingen 2011 er hjemlet i en EØS-relevant EU-forordning og gjelder følgelig også for EØS-landene. Tabellene EU-forordningen krever er sentrale i publiseringen og vil bli tilgjengelige gjennom Eurostats formidlingssystem. Statistikk tilpasset norske brukere vil bli publisert på ssb.no. Her prioriteres tabeller for kommuner og deler av kommuner, som bydeler og grunnkretser, samt framstilling på kart. Publiseringen vil finne sted i 2012 og 2013.

Landbrukstelling 2010

Landbrukstelling 2010 blir avsluttet i 2012 med resterende publisering, dokumentasjon og internasjonal rapportering.

Statistikkproduksjon og formidling

Flere prosjekter for å modernisere og standardisere statistikkproduksjonen med sikte på å øke kvaliteten og tilgjengeligheten for statistikkprodukter, ble igangsatt eller videreført i 2011. Disse omfatter blant annet prosjektet for elektronisk publisering. Basert blant annet på brukerundersøkelser, løpende brukerkontakt og analyser av brukeratferd fortsetter arbeidet med å forbedre kvaliteten i 2012. Arbeidet med å digitalisere alle Statistisk sentralbyrås publikasjoner til elektronisk gjenfinnbar form vil bli fullført i 2012.

Statistisk sentralbyrås nettsted – ssb.no – ble etablert i 1995. Behov for videreutvikling og modernisering av Statistisk sentralbyrås elektroniske formidlingstjeneste lå til grunn for igangsetting av prosjektet Nye ssb.no i 2007. Lanseringstidspunkt har blitt utsatt flere ganger. Ved starten av prosjektet ble kostnadene anslått til vel 12 mill. kroner. Ved utgangen av juli 2012 summerer de samlede kostnadene seg til om lag 100 mill. kroner. Av dette er om lag 1/3 kostnader til innleide, eksterne eksperter og kjøp av utstyr og lisenser. I tillegg til forsinkelser har prosjektet fått større omfang og kompleksitet enn opprinnelig planlagt, blant annet ved forbedret integrering med statistikkproduksjonen.

På initiativ fra Statistisk sentralbyrå har Det Norske Veritas (DNV) evaluert prosjektet, og en rapport ble lagt fram for SSBs styre i juni 2012. Rapporten peker på en rekke svakheter i gjennomføring, oppfølging og ledelse av prosjektet. Prosjektet ble reorganisert tidlig i 2012. Blant annet ble det leid inn ekstern kvalitetssikrer og ekstern prosjektleder. Det er besluttet at prosjektet vil bli fullført. Prosjektplanen er revidert, herunder budsjettet for sluttarbeidet. Lansering er planlagt våren 2013, når blant annet driftsorganisasjonen er på plass.

Departementet ser alvorlig på svikten i planleggingen og styringen av prosjektet. Departementet vil følge det videre arbeidet i prosjektet tett, både gjennom den faste styringsdialogen og i en særskilt prosess. Departementet vil også se på om det er behov for å klargjøre og styrke styrets rolle og ansvar for å påse at virksomheten er drevet på en tilfredsstillende måte.

Forskningsvirksomheten

Forskningen i Statistisk sentralbyrå skal holde et høyt internasjonalt faglig nivå og bidra til ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av bl.a. politiske tiltak. Kunnskapen skal bidra til økt forskningsbasert kunnskap om det norske samfunnet, gi en kvalitativt bedre statistikk og gi analyseverktøy og resultater til bruk for offentlige organer og allmennheten. Hovedlinjene i forskningsvirksomheten ble videreført i 2011 og er blant annet knyttet til modellkontrakter og modellutvikling. Publiseringen av forskning var om lag som året før, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig holder forskerne foredrag som før.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid på statistikkområdet sikter blant annet mot økt sammenliknbarhet i statistikken for ulike land. Samarbeidet innebærer at det stilles krav til statistikkens innhold, omfang og kvalitet. For å møte kravene fra det internasjonale samarbeidet om statistikk må det løpende utvikles nye statistikker, og eksisterende statistikker må tilpasses internasjonalt fastsatte krav. Arbeidet med dette har økt over tid.

Det internasjonale statistiske samarbeidet er særlig knyttet til EØS, hvor kravene til statistikkens innhold kan være juridisk forpliktende for Norge. Statistisk sentralbyrå var representert på en rekke møter i det statistiske samarbeidet i EØS i 2011. Relevante statistikkforordninger vedtatt av EU, tas inn i EØS-avtalen og implementeres deretter i norsk lov. Til sammen om lag 300 statistikkforordninger vedtatt i EU var gjennomført i norsk rett ved utgangen av 2011.

Statistisk sentralbyrå er medlem av FNs statistiske kommisjon i perioden 2010–2013. Statistisk sentralbyrå leder FNs arbeid med å utvikle nye prinsipper og manualer for internasjonal energistatistikk.

Brukerfinansierte oppdrag

I tillegg til grunnbevilgningen over statsbudsjettet (statsoppdraget) finansieres Statistisk sentralbyrås virksomhet ved at offentlige og private oppdragsgivere betaler direkte for utvikling og tilrettelegging av statistikk og analyser (brukerfinansierte oppdrag). Departementer og andre statlige virksomheter er de viktigste oppdragsgiverne. Brukerfinansierte oppdrag utgjorde om lag 28 pst. av de samlede inntektene i 2011. I 2010 var denne andelen 29 pst.

Sentrale utfordringer og prioriteringer i statistikkproduksjonen i 2013

Statistisk sentralbyrå arbeider systematisk med å videreutvikle og forbedre det samlede statistikkproduktet. Det blir lagt vekt på å utvikle statistikk for prioriterte områder som er dårlig dekket. Det er stor etterspørsel etter ny og forbedret statistikk og analyse, bl.a. til områder som direkte eller indirekte beskriver samfunnsutvikling og levekår for ulike grupper. Samtidig skal kvaliteten på den løpende statistikken opprettholdes eller styrkes og aktualiteten bedres. Statistikkproduksjonen skal følge internasjonale krav og retningslinjer. Oppfølgingen av en rekke nye rettsakter fra EU, i første rekke innen finansstatistikk og nasjonalregnskap, men også innen personstatistikk, vil kreve betydelige ressurser i 2013. Med økende etterspørsel etter ny og bedre statistikk er det løpende behov for å modernisere og effektivisere statistikkproduksjonen. I 2013 vil dette arbeidet videreføres, særlig gjennom ulike standardiseringstiltak. Samtidig er det et mål å begrense den samlede oppgavebyrden for næringslivet.

For å samle effektiviseringsarbeidet har Statistisk sentralbyrå startet et program for kontinuerlig forbedring. Arbeidet skal gi kostnadsgevinster og rom for nye satsinger. Effektiviseringsarbeidet skal fortsette som en del av den daglige virksomheten også etter at innføringsprogrammet er sluttført ved utgangen av 2013.

Informasjonssikkerhet

Statistisk sentralbyrå arbeider løpende med å videreutvikle rutiner for sikkerhet og beredskap på alle områder. Virksomheten er tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven og sikkerhetsloven. Det skal gjennomføres øvelser og kontroller for å sikre at retningslinjene følges. Arbeidet med datasikkerhet vil ha høy prioritet også i 2013, og Statistisk sentralbyrå vil delta i relevante, sentrale øvelser hvor sikkerhet og beredskap er tema.

Elektronisk datafangst

Moderniseringen av datafangsten har pågått i flere år og har gitt gode resultater i form av bl.a. mer effektive arbeidsprosesser og bedre kvalitet på statistikken. Arbeidet med å standardisere og forbedre den elektroniske datafangsten fortsetter i 2013. Det legges særlig vekt på å erstatte skjemabasert innrapportering med mer effektive løsninger der det er mulig. Overgangen til Altinn II gir muligheter for mer automatisert datafangst og bedre kommunikasjon med oppgavegivere, andre etater og statistikkprodusenter. Gjenbruk av data og utvikling av effektive rapporteringsløsninger bidrar til å holde oppgavebyrden lav.

Det er et mål at næringslivet bare skal rapportere samme informasjon én gang til én offentlig etat. Statistisk sentralbyrå deltar i den forbindelse i arbeidet med å innføre en ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering om arbeidstakeres ansettelses- og inntektsforhold m.m. til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå. Ordningen er omtalt som EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgivere), jf. nærmere beskrivelse under kap. 1618 Skatteetaten. For 2013 er det avsatt 4,1 mill. kroner til Statistisk sentralbyrås del av EDAG hovedprosjekt. I tillegg er det avsatt 7 mill. kroner for å videreutvikle Statistisk sentralbyrås IT-plattform, både eksternt (i hovedsak Altinn-baserte løsninger) og internt for Statistisk sentralbyrås fagsystemer. Økt elektronisk samhandling, herunder utvikling av fellesløsninger, er en forutsetning for å oppnå effektiv utnyttelse av EDAG.

EU har vedtatt flere nye rettsakter som berører personstatistikk

Eurostat arbeider med flere kommisjonsforordninger som vil kreve omfattende omlegginger av innhold i administrative registre samt store endringer i Statistisk sentralbyrås egen datainnsamling og statistikkrutiner. Etablering av nye statistikker over arbeidsulykker og yrkessykdommer vil kreve nytt rapporteringssystem om dødsulykker fra relevante tilsynsmyndigheter i tett samarbeid med NAV. På levekårsområdet ble den nasjonale levekårsundersøkelsen i 2011 samordnet med Eurostats undersøkelse Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). I tillegg til faste nasjonale og europeiske moduler inneholder undersøkelsen årlige moduler som dekker ulike behov. I 2013 er livskvalitet tema for denne modulen.

Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet mv.

Planleggingen av en ny revisjon av nasjonalregnskapet startet i 2012 og har som formål å innarbeide de reviderte FN-standardene (2008 SNA) gjennom tilpasning til EU-standarden (ESA 2010). Eurostat har lagt opp til at det reviderte nasjonalregnskapet publiseres høsten 2014. Samtidig skal en revidert manual for utenriksregnskap fra IMF tas i bruk. Det samme gjelder den reviderte manualen for direkteinvesteringer fra OECD og nye retningslinjer for internasjonal tjenestehandel. I samband med økt internasjonalisering og globalisering er det behov for tilpasninger og utvidelser i finansstatistikken og nasjonalregnskapet, både med hensyn til aktualitet, hyppighet, større spesifikasjonsgrad og internasjonal sammenliknbarhet. Dette skjer blant annet på bakgrunn av nye krav fra EU og en aksjonsplan som er utarbeidet av de 20 største økonomiene (den såkalte G 20-gruppen) om styrket statistikkunderlag.

Sysselsettings- og lønnsstatistikk

Videreutvikling av sysselsettings- og lønnsstatistikk vil skje i sammenheng med satsingen på EDAG. EDAG vil gi utvidet og kvalitativt bedre grunnlag for statistikkene og økt aktualitet for sysselsettingsstatistikken. I 2013 vil Statistisk sentralbyrå etablere et nytt produksjonssystem for sysselsettings- og lønnsstatistikk. Det er planlagt en pilotversjon i 2014 i forkant av den planlagte lanseringen av EDAG i 2015. Det vil bli lagt vekt på å samordne revisjon og bearbeiding av lønns- og sysselsettingsdata for å spare ressurser og sikre konsistens i sluttproduktene. En gjennomgang av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) vil starte i 2013, blant annet for å vurdere og planlegge hvordan Statistisk sentralbyrå også på dette området kan utnytte bedre og hyppigere registerbaserte sysselsettingsdata gjennom EDAG når denne er etablert. EUs tilleggsundersøkelse til AKU vil i 2013 omfatte yrkesskader og yrkessykdommer.

Svalbardstatistikk

Arbeidet med å beskrive samfunnsutviklingen, inkludert miljøsituasjonen, på Svalbard videreføres. Nasjonal regionalfordelt statistikk vil inkludere Svalbard som egen region der det er naturlig, og det vil bli gjennomført særskilte undersøkelser for Svalbard. I 2013 vil prisstatistikk, befolkningsstatistikk, næringsstatistikk, miljøstatistikk, reiseliv og samferdsel, samt FoU-statistikk bli videreført. Det legges også opp til å publisere en ny forbruksundersøkelse for Svalbard i 2013.

Forskning og analyse i 2013

Statistisk sentralbyrås forskningsvirksomhet skal bidra med ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av ulike begivenheter, herunder politiske tiltak. Forskningen skal dessuten gi tilbakevirkninger til statistikken. Forskningsinnsatsen fortsetter i 2013 i hovedsak i samme spor som i tidligere år, men aktivitetene vil særlig være knyttet til utfordringer på områder som miljø, pensjon og levekår. Prioriteringen innenfor ulike områder av forskningen er nærmere beskrevet nedenfor.

Skatteanalyser og offentlig økonomi

Skatte- og pensjonsmodellene oppdateres og utvikles videre. Tjenester overfor forvaltning og partiene på Stortinget opprettholdes. Fordelingsanalyser vil bli videreutviklet med vekt på inntekts- og formuesfordeling og effekter av offentlige velferdsordninger.

Ressurs- og miljøøkonomi

Studier av avtaler og virkemiddelbruk i miljø- og energipolitikken prioriteres sammen med analyser av hva teknologiutvikling og teknologivalg betyr for utslipp og miljø.

Mikroøkonomiske analyser

Statistisk sentralbyrås analyser av atferden til bedrifter, foretak, individer og husholdninger videreføres. Det legges vekt på å inkludere resultater fra denne forskningen i modellene. Tema som prioriteres er bl.a. utdanningsvalg, pensjonering og faktorer som påvirker tilstrømming til trygdesystemet.

Makroøkonomiske analyser

Arbeidet med konjunkturanalyser, makromodeller og modelloppgaver for forvaltningen og Stortinget videreføres. Også arbeidet med langsiktige studier av sammenhengen mellom demografi, statsfinanser og økonomisk utvikling fortsetter.

Befolkningsanalyser og levekårsforskning

Arbeidet med å publisere årlige befolkningsprognoser fortsetter. Analyser av innvandring og dødelighet prioriteres, og samspillet mellom befolkningsutvikling og levekår studeres.

Budsjett 2013

Det foreslås en budsjettramme for Statistisk sentralbyrå i 2013 på 732,8 mill. kroner. Forslaget innebærer om lag uendret aktivitetsnivå fra 2012 til 2013.

Følgende hovedmål gjelder for Statistisk sentralbyrås løpende virksomhet:

• å utvikle statistikk for prioriterte områder som har mangelfull dekning

• å opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen med minst like god kvalitet som før

• å bedre aktualiteten i statistikkformidlingen

• å begrense oppgavebyrden

• å holde forskningsstandarden på et høyt internasjonalt nivå

• å satse videre på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forskningsresultater på Statistisk sentralbyrås internettsider

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Formål, hovedoppgaver og organisering

Målet for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI har som primæroppgave å innkreve straffekrav utstedt av justismyndighetene og avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter. Videre skal virksomheten drifte og videreutvikle et felles saksbehandlersystem for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN), forvalte en database for samordning av utleggstrekk og levere økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (PLØS).

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana og hadde per 1. mars 2012 en bemanning tilsvarende 347 årsverk. Per 30. juni 2012 hadde SI 36 statlige oppdragsgivere og 167 ulike kravtyper til innkreving.

Mål og resultater 2011

SIs driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Innkrevingen skal være effektiv

SI skal sikre at andelen innkrevde straffekrav utstedt av justismyndighetene og andelen innkrevde avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter er høy (være formålseffektiv). SI skal ha god ressursutnyttelse (være kostnadseffektiv).

Tabell 5.21 viser en reduksjon i antall registrerte krav fra 2010 til 2011. Det er størst reduksjon i antall registrerte straffekrav. Her var det størst reduksjon for automatisk trafikkontroll. Av andre kravtyper ble misligholdt kringkastingsavgift og rettsgebyr sterkest redusert. Det var en kraftig vekst i antall misligholdte krav på årsavgift for motorkjøretøy. Innkrevd beløp økte til tross for reduksjonen i antall registrerte krav. Dette skyldes dels en ny kravtype fra Finanstilsynet, dels at SI har effektivisert innkrevingen av misligholdte krav.

Formålseffektivitet

For å kunne vurdere virksomhetens formålseffektivitet er det satt mål for andel krav per kravtype som er oppgjort (løsningsprosent) og innbetalt (innbetalingsprosent) innen ett år etter at innkrevingen ble iverksatt. I tillegg måles resultater per kravtype for noen krav enten etter tre eller fem års innkreving. Definisjonen av styringsparametre for formålseffektivitet er noe endret f.o.m. 2010. Dette vanskeliggjør sammenlikning med tidligere år. Resultater for 2010 og 2011 er vist i tabell 5.22.

Formålseffektiviteten i SIs innkreving vurderes som tilfredsstillende. Der hvor resultatmålene ikke er nådd, er avvikene generelt sett små. Det er store forskjeller i løsningsprosent og innbetalingsprosent for de enkelte kravtypene, og rapporteringen er fra og med 2012 endret slik at resultatene sammenliknes på tvers av kravårganger. Resultatet for studielån som er vedvarende misligholdt, er vesentlig lavere enn for de øvrige kravtypene. Dette skyldes blant annet at disse kravene allerede har vært misligholdt i tre år før de overføres til SI for innkreving, samt at hvert krav representerer store beløp som det tar lengre tid å få oppgjort enn mindre beløp.

Kostnadseffektivitet

Det ble for 2011 anvendt tre produktivitetsindikatorer for å belyse virksomhetens kostnadseffektivitet, jf. tabell 5.23. Det generelle målet er at produktivitetsutviklingen skal være positiv.

De to første indikatorene viser en positiv utvikling fra 2009 til 2011, mens antall behandlede saker per årsverk har sunket. Dette skyldes i noen grad at SI de senere årene har styrket innkrevingen av store krav, blant annet for å sikre større grad av likebehandling. I tillegg samordnes utlegg gjort av SI og alminnelig namsmann. Høyere effektivitet hos alminnelig namsmann og økt mislighold av krav medvirker til at uprioriterte krav med små beløp hos SI tar lengre tid å kreve inn. Samlet sett indikerer resultatene etter departementets vurdering en fortsatt kostnadseffektiv drift.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

SI skal vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Resultatmålet for kvalitet i saksbehandlingen ved tvangsinnkreving ble ikke nådd i 2011. SI har planlagt og iverksatt flere tiltak for resultatforbedring på området. Departementet er stort sett tilfreds med resultatene på dette området.

Hovedmål 3: Virksomheten skal være serviceorientert

SI skal balansere hensynet til oppdragsgiver og hensynet til skyldner slik at innkrevingsarbeidet er serviceorientert.

Departementet er stort sett tilfreds med resultatene på dette området.

Hovedmål 4: Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (Politiets økonomisystem – PLØS, system for regnskapsføring av ikke statlige midler – RIM og system for elektronisk fakturabehandling – CI), saksbehandlerløsning for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN) og forvaltningen av utleggsdatabasen (UB) holder god kvalitet. Fastsatte mål for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2011 ble nådd. Svarprosenten på telefonhenvendelsene til PLØS har i gjennomsnitt vært 98, mens svarprosenten på telefonhenvendelser til SIAN/UB var 96. Av registrerte saker ble hhv. 97 pst. (PLØS) og 96 pst. (SIAN/UB) løst i løpet av en uke. Det ble i 2011 gjennomført brukerundersøkelser for både PLØS og SIAN. Disse undersøkelsene viste at brukerne stort sett var fornøyd med tjenestene.

Departementet vurderer SIs driftssentralfunksjoner for PLØS, SIAN og UB som tilfredsstillende.

Samlet resultatvurdering

Departementet vurderer driftsresultatene i 2011 som tilfredsstillende. Formålseffektiviteten i innkrevingsarbeidet er gjennomgående god, med hovedsakelig små avvik der hvor målene ikke ble nådd. Departementet vurderer driften av SI som kostnadseffektiv. Innkrevd beløp per årsverk økte, samtidig som driftsutgifter per innkrevd krone ble redusert. Kvaliteten på saksbehandling og lovanvendelse anses som tilfredsstillende, men med forbedringsbehov på antall avvik i saksbehandling ved tvangsinnkreving. SI nådde i 2011 alle mål for servicegrad og svarprosent på telefon. I all hovedsak holdes fristene for saksbehandlingstid på skriftlige henvendelser. Departementet vurderer SIs service overfor skyldnerne som tilfredsstillende. Også resultatene for driftssentralfunksjonene er tilfredsstillende. Alle mål er nådd for svarprosent og servicegrad for økonomisystemtjenestene til politiet og lensmannsetaten, saksbehandlingsløsning for alminnelig namsmann og utleggsdatabasen.

Sentrale utfordringer og tiltak

Utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk

Det vises til omtale av utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk i Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. Alle utleggsforretninger, med unntak for utleggsforretninger avholdt av SI med resultat «intet til utlegg», skal registreres i Løsøreregisteret, slik at dette blir et godt verktøy for kredittvurderinger. Registrering og oppslag for de ulike namsmyndighetene vil koordineres av SI og videreformidles fra SI til Løsøreregisteret.

Fase 1 og 2 i tilretteleggingen ble gjennomført i 2008 og 2009. Fase 3 omfatter utleggsforretninger for øvrige særnamsmenn, dvs. NAV Innkreving, Skatteetaten og kommunale skatteoppkrevere. For Skatteetaten og kommunale skatteoppkrevere var løsningen i produksjon i desember 2011. NAV Innkreving planlegger å komme i drift i løpet av 2012.

Elektronisk samhandling ved tvangsfullbyrdelse

Det ble høsten 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialet for elektronisk samhandling (forsendelser) mellom alminnelige namsmenn og større inkassobyråer i forbindelse med begjæringer og forliksklager. Analysen viste flere gevinster for staten, blant annet gjennom kortere registreringstid, raskere innkreving, bedret kvalitetssikring og færre feilregistreringer, reduserte portoutgifter og fjerning av fysisk arkiv mv. Også inkassobransjen vil etter hvert kunne få innsparinger i form av reduserte utgifter til porto og utskrifter ved overgang fra papirbasert til elektronisk registrering.

Høsten 2007 inngikk SI samarbeid med et inkassobyrå for å kartlegge en løsning for elektronisk samhandling og avklare hvilke krav til forskriftsendringer dette vil stille. Løsningen innebærer å overføre forliksklager og begjæringer elektronisk mellom inkassobyråene og de alminnelige namsmenn.

Forskrift om elektronisk kommunikasjon i saker om tvangsfullbyrdelse og i saker for forliksrådet trådte i kraft 25. juni 2010. SI benytter Altinn som portal for den elektroniske tjenesten og ga i første omgang adgang til å sende inn begjæringer og forliksklager i elektronisk form for et begrenset antall brukere (ett inkassobyrå og to namsmannskontor) for å teste løsningen. Pilotdriften fungerte tilfredsstillende, og det er nå åpnet for alle alminnelige namsmenn og for flere inkassobyråer. SI tilbyr også en webservice-løsning til de inkassobyråene som ikke benytter Altinn-løsningen.

Elektroniske tjenester

SI har etablert et prosjekt for å utvikle elektroniske tjenester på nett. Arbeidet har vært basert på at forvaltningen skal legge til rette for at digitale løsninger skal være førstevalget for borgerne i møte med det offentlige. SI har med utgangspunkt i dette utviklet et nytt nettsted der brukerne tilbys effektiv og funksjonell selvbetjening, samt råd og veiledning tilpasset brukerens situasjon og muligheter.

De elektroniske tjenestene på nett skal omfatte tjenester for debitor (skyldner), tjenester for kreditor (oppdragsgiver), tjenester for trekkpliktige (arbeidsgivere og NAV) og åpne tjenester.

Tjenester for debitor har blitt prioritert, og de første tjenestene ble satt i drift i mai 2012. Modul for elektroniske tjenester for oppdragsgivere er under utvikling og planlegges satt i drift ved årsskiftet 2012–2013. Deretter vil løsningen bli videreutviklet i 2013, blant annet med tjenester rettet mot arbeidsgivere.

Mål og budsjett 2013

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Statens innkrevingssentral for 2013:

• Innkrevingen skal være effektiv

• Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

• Virksomheten skal være serviceorientert

• Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

Den underliggende målstruktur, kvalitative og kvantitative resultatmål, fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2013. I hovedsak vil styringsparameterne for 2013 tilsvare dem som ble anvendt for 2011. Tilsiktede resultater i 2013 skal generelt være like gode som, eller bedre enn, oppnådde resultater i 2011. Statens innkrevingssentral arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten i løsningen av oppgaver. Det er imidlertid urealistisk å oppnå en helt feilfri saksbehandling. I praksis må arbeidet med å forbedre kvaliteten også avveies mot fastsatte effektivitetsmål.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Inntektene på kap. 4634 Statens innkrevingssentral er generelt vanskelig å budsjettere. Dette skyldes særlig at de krav som skal inndrives, genereres av andre. Ileggelsen av straffekrav fra politi og domstoler varierer mye fra år til år.

Kap. 1637 EU-opplysning

Tilskuddsordningen for informasjonsarbeid om EU omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Forvaltningen av denne tilskuddsordningen overføres fra 2013 til Utenriksdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Utenriksdepartementet.

Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Rapport

Bakgrunn

Regjeringens målsetting i klimapolitikken er å redusere nasjonale klimagassutslipp samtidig som Norge bidrar internasjonalt gjennom forhandlinger og gjennom direkte tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i andre land. Deltakelse i EUs kvotesystem (EU-ETS), CO₂-avgift og andre klimabegrunnede skatter og avgifter er hovedvirkemidlene for å redusere nasjonale klimagassutslipp.

Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt klimakvoter tilsvarende et utslippsnivå på 50,1 mill. tonn per år i perioden 2008–2012. Dette tilsvarer Norges utslippsforpliktelse under Kyoto-protokollen. I tillegg har Norge på frivillig basis varslet at vi vil overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008–2012) med 10 pst. Dette tilsvarer om lag 5 mill. tonn per år. Regjeringen har valgt ytterligere å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ per år ved å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra tilvekst av skog.

Når en tar hensyn til de kvoter Norge har fått tildelt gjennom Kyoto-avtalen, og de kvoter de kvotepliktige bedrifter må levere som oppgjør for sine utslipp, har Norge et anslått overskudd på 2,9 mill. kvoter som et årlig gjennomsnitt for perioden 2008–2012. For å bidra til overoppfyllelsen av den norske forpliktelsen i Kyoto-perioden kjøper staten i tillegg kvoter fra prosjekter i andre land. På denne måten fører statens kvotekjøp til en netto reduksjon i de globale utslippene av klimagasser. Innenfor rammen av målet om å overoppfylle Kyoto-forpliktelsene med 10 pst. legges det opp til å kjøpe kvoter svarende til om lag 19 mill. tonn CO₂ for perioden 2008–2012 sett under ett, eller i underkant av 4 mill. tonn CO₂ i gjennomsnitt per år. Finansdepartementet har så langt kontrahert 28 mill. kvoter. Selv om leveransene fra hvert enkelt prosjekt er usikre, ligger Norge godt an til å nå målet om overoppfyllelse.

De fleste internasjonale analyser peker på karbonprising som det viktigste virkemiddelet i arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer. Karbonprising motiverer til å redusere utslipp og stimulerer til utvikling av ny teknologi. I Klimameldingen varsler regjeringen at Norge skal være en pådriver i arbeidet for å utvikle og organisere internasjonale karbonmarkeder. Dette arbeidet vil bli ytterligere videreutviklet og styrket i årene framover.

Kvotehandel skjer på grunnlag av Kyoto-avtalens fleksible mekanismer, som i hovedsak består av Den grønne utviklingsmekanismen, som er prosjektsamarbeid i utviklingsland (Clean Development Mechanism, CDM). Den grønne utviklingsmekanismen bidrar til å utvikle verdens karbonmarkeder og stimulerer til klimavennlige investeringer i land der det ellers ikke er en pris på utslipp av CO₂. Denne mekanismen gir dermed et bidrag til mer klimavennlige investeringer i utviklingsland.

Finansdepartementet kjøper bare FN-godkjente kvoter. Kvoter betales som hovedregel når disse er godkjent og utstedt av FN og overført til statens konto i kvoteregisteret.

FNs prosess for å sjekke at utslippsreduksjoner er blitt generert i samsvar med de godkjente prosjektdokumentene er grundig og tar derfor tid. Det stilles krav til at utslippsreduksjonene er verifisert av en uavhengig tredjepart som er forhåndsgodkjent av FN. Gjennomføringen av prosjekter overvåkes systematisk gjennom målinger og bokføring av relevante data. CDM-prosjekter og verifiserte utslippsreduksjoner må godkjennes av styret i CDM (CDM Executive Board), som også utsteder kvoter. En regner med at mange kvoter som er generert i perioden 2008–2012, først blir utstedt og levert i 2013. Nye kjøp av kvoter generert i perioden 2008–2012 skjer hovedsakelig gjennom kontrakter med modne prosjekter eller ved kjøp av utstedte kvoter.

Kontraktsporteføljen

Finansdepartementet har inngått kontrakter om levering av om lag 28 mill. kvoter som er generert i Kyoto-perioden 2008–2012. Selv om et stigende antall av prosjektene i kontraktsporteføljen er blitt godkjent av FN, er det fortsatt usikkert hvor mange kvoter som faktisk vil bli levert. Dette vil avhenge av utviklingen i hvert enkelt prosjekt. Kontraktsporteføljen analyseres regelmessig for å anslå forventet levert volum fra prosjektene i porteføljen. Forventet levert volum for Kyoto-perioden 2008–2012 anslås nå til om lag 19 mill. kvoter og tilsvarer dermed behovet for kvoter i denne perioden. Oppgjøret for Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode finner først sted våren 2015.

Finansdepartementet har også inngått avtaler om levering av kvoter som blir generert etter 2012. Disse kvotene kommer først og fremst fra fond som Finansdepartementet deltar i, herunder Verdensbankens to fond, Prototype Carbon Fund (PCF) og Carbon Partnership Facility (CPF), og fra to fond administrert av Det nordiske miljøinvesteringsselskap (NEFCO). Ettersom en større andel av kvotene antas å komme fra fond som er under utvikling, spesielt CPF, er det vanskelig å gi et samlet anslag på hvor mange kvoter som vil bli levert i perioden etter 2012.

Kvoter Finansdepartementet mottar fra PCF er forhåndsbetalt over Utenriksdepartementets budsjett med til sammen 10 mill. USD. En forventer at dette fondet vil levere om lag 1,2 mill. kvoter for perioden 2008–2012. Per 31. august 2012 er om lag 489 000 av disse kvotene levert statens konto i kvoteregisteret. Finansdepartementet har også overtatt ansvaret for oppfølgingen av The Baltic Sea Region Testing Ground Facility (TGF), som blir forvaltet av NEFCO. Kvoter fra dette fondet er forhåndsbetalt over Olje- og energidepartementets budsjett med til sammen 19 mill. kroner. En forventer levering av om lag 280 000 kvoter fra fondet. Per 31. august 2012 er om lag 60 000 av disse levert til statens konto i kvoteregisteret. Kvoter fra andre fond og prosjekter blir i hovedsak først betalt når de leveres til statens konto i kvoteregisteret.

En oppdatert oversikt over inngåtte kontrakter ligger på Finansdepartementets hjemmeside.

Salg av kvoter i EUs kvotesystem

De norske tildelingene for inneværende Kyoto-periode (2008–2012) ble godkjent av ESA i april 2009, og salget av klimakvoter inn i EUs kvotehandelssystem startet 18. mai 2009. Inkludert lystgass (N₂O) fra mineralgjødselproduksjon tilsvarer den norske kvotemengden for 5-årsperioden 2008–2012 rundt 75 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Av disse blir om lag 40 mill. tonn tildelt vederlagsfritt til norske virksomheter. I tillegg er det blitt avsatt en kvotereserve på 4,2 mill. tonn til høyeffektive kraftvarmeverk, dvs. verk som leverer både elektrisitet og varmt vann/damp. Kvoter som ikke tildeles vederlagsfritt, skal selges i det europeiske markedet. I 2012 legges det opp til å selge inntil 9,8 mill. EU-kvoter, inkludert inntil 3,25 mill. ubenyttede kvoter fra kvotereserven.

Barclays Capital gjennomfører salget av EU-kvoter på vegne av Finansdepartementet. Kvotene blir solgt med et jevnt daglig volum. Prisen er basert på publiserte børsindekser for EU-kvoter for strakslevering – og for levering i desember 2012. Indeksene publiseres henholdsvis av kvotehandelsbørsene Bluenext og Intercontinetal Exchange (ICE). På denne måten oppnås en gjennomsnittlig markedspris til lave kostnader.

Prisforutsetninger

I budsjettet for 2013 er det lagt til grunn en kvotepris på 56 kroner per tonn CO₂ ved salg av kvoter i EUs kvotesystem. Siden kvotene i all hovedsak blir eksportert, er inntektene budsjettert uten merverdiavgift. Prisforutsetningen for nye kjøp av kvoter er 25 kroner per kvote uten merverdiavgift, noe som tilsvarer om lag 30 kroner inkludert merverdiavgift. Til sammenlikning er gjennomsnittsprisen for inngåtte kontrakter rundt 75 kroner, inkludert merverdiavgift. Anslagene for salgs- og kjøpsprisene i 2013 er basert på markedspriser i august 2012. Det er store prissvingninger i klimakvotemarkedene, med priser i august 2012 som ligger på et svært lavt nivå sammenliknet med historiske priser.

Kap. 4638 Salg av klimakvoter

EUs reviderte kvotedirektiv, med underordnede rettsakter, ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Den norske tildelingsplanen for perioden 2013–2020 skal sendes EU-kommisjonen høsten 2012 for godkjenning. Reglene for kvotetildeling er fra 2013 harmonisert på EU-nivå og innebærer blant annet at kvoteplikten utvides til å gjelde flere sektorer og klimagasser. En godkjent norsk tildelingsplan vil inngå i tallgrunnlaget for etablering av det felleseuropeiske kvotesystemet. Kvoter som ikke tildeles gratis, skal selges i det europeiske markedet. Mengden av kvoter som skal selges, vil bli bestemt når den totale mengde vederlagsfrie kvoter er fastlagt. Kommisjonen vil deretter fordele mengden av kvoter som kan selges etter en bestemt fordelingsnøkkel.

Ifølge det reviderte kvotedirektivet skal salg av kvoter skje ved auksjoner. Fra 2013 vil Norge delta i en felleseuropeisk auksjonsplattform der kvotene vil bli solgt til høystbydende gjennom jevnlige auksjoner.

På usikkert grunnlag er det antatt et årlig salg på om lag 6,1 mill. tonn i perioden 2013–2020. Med utgangspunkt i prisene sommeren 2012 legger en til grunn en pris på 56 kroner, noe som gir en inntekt på om lag 345 mill. kroner i 2013.

Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under kap. 4638, post 01. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638, postene 01 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen i anslagene.

Kap. 1645 Statens finansfond

Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger ved opprettelsen av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011, kap. 9.

Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Per 1. juli 2012 hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.

Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Sju banker tilbakebetalte innskudd i løpet av 2011. Ved utløpet av 2011 gjensto kapitalinnskudd på om lag 631 mill. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd i 2012.

Finansdepartementet foreslår at det bevilges et driftstilskudd på 10,6 mill. kroner for 2013. Utgiftsbehovet er usikkert og avhenger blant annet av den videre utvikling i norske og internasjonale finansmarkeder.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner, fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2000, skal eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss størrelse av bankens innenlandske og utenlandske aktiva som innebærer en kursrisiko for banken. Eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfond avsettes til et overføringsfond. Ifølge retningslinjene skal det ved hvert årsoppgjør foretas en overføring fra overføringsfondet til statskassen med et beløp svarende til en tredjedel av innestående midler i overføringsfondet.

Basert på beregninger av risikoen for svingninger i resultatet til Norges Bank i årene framover, er størrelsen på kursreguleringsfondet satt til 40 pst. av netto internasjonale fordringer og 5 pst. av bankens beholdning av innenlandske verdipapirer. Retningslinjene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 40 (2002–2003). Regnskapet for 2011 tilsier at kursreguleringsfondet må bygges opp til 110,2 mrd. kroner før det blir overført midler til overføringsfondet. Ved utgangen av 2011 var kursreguleringsfondet på 72,6 mrd. kroner. Det er per i dag ikke midler i overføringsfondet, og det ventes ikke overføringer fra Norges Bank til statskassen verken i 2012 eller 2013.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte til medlemslandene i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Bankens overskudd var på 211 mill. euro i 2010 og 194 mill. euro i 2011. Ut fra ønsket om å styrke egenkapitalen har banken besluttet at den heller ikke i 2012 skal betale utbytte.

Etablert budsjetteringspraksis for utbytte fra Den nordiske investeringsbank er for kommende år å føre opp sist utbetalte utbytte. For 2013 foreslås det derfor ikke budsjettert med utbytte fra banken.

Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Det er tidligere lagt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er det for 2012 fastsatt et utbyttekrav på 927 000 kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente. For 2013 er det derfor budsjettert med et utbytte på 0,9 mill. kroner.