Prop. 1 S (2012–2013)

FOR BUDSJETTÅRET 2013 — Utgiftskapitler: 20–51 og 1600–1651 Inntektskapitler: 3021–3051, 4600–4638, 5341, 5580, 5605 og 5693

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon, herunder skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategoriene 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å:

  • bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet

  • sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

  • koordinere arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

  • forvalte statlig formue og gjeld

  • bidra til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

  • bidra til velfungerende finansmarkeder

Politikken på disse områdene er omtalt i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013, Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet for budsjettåret 2013 og Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013. Proposisjonen her omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene som er nevnt ovenfor.

Nedenfor følger en oversikt over virksomheter på Finansdepartementets område.

Figur 1.1 Virksomheter på Finansdepartementets område i 2013

Figur 1.1 Virksomheter på Finansdepartementets område i 2013

1 Ansvarsforholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene i blant annet budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv.

2 Fondene er egne rettssubjekter, jf. lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet og lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond.

3 Virksomhet med eget styre.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet

1.3.1 Samlede utgifter

Programområder under departementet:

 

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

1 753 858

1 936 600

1 995 500

3,0

Programområde 23 Finansadministrasjon

24 948 629

25 751 400

29 495 600

14,5

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

63 394 880

14 924 200

79 380 900

431,9

Sum utgifter

90 097 367

42 612 200

110 872 000

160,2

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter regjeringen og Stortinget med underliggende institusjoner. Forslag til bevilgning for 2013 under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner utgjør 1 995,5 mill. kroner. Av økningen på 58,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2012 gjelder 45 mill. kroner kap. 41 Stortinget. Den skyldes blant annet større vedlikeholdsarbeider og sikringstiltak i tilknytning til Stortingets bygningsmasse.

Forslaget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

Programområde 23 Finansadministrasjon

Programområde 23 Finansadministrasjon omfatter skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk, finansadministrasjon og enkelte andre formål. Samlet forslag til bevilgninger for 2013 under programområde 23 Finansadministrasjon utgjør 29 495,6 mill. kroner. Dette er en økning med 3 744,2 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Den største økningen gjelder merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner og til private og ideelle virksomheter. Denne bevilgningen foreslås økt med 3 170 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Bevilgningen til kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen foreslås økt med 130 mill. kroner.

Bevilgningene til skatte- og avgiftsadministrasjon foreslås økt med 329,9 mill. kroner. Forslaget innebærer at Skatteetatens og Toll- og avgiftsetatens innsats for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatte- og avgiftsunndragelser kan videreføres i 2013. Skatteetaten vil, i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå, videreføre arbeidet med å innføre en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. Målet er å legge til rette for at arbeidsgiver på en enklere måte kan ivareta sin opplysningsplikt. Budsjettforslaget innebærer også at Skatteetaten kan fortsette å utvikle elektroniske skattekort (eSkattekort) som vil gi forenklinger for både arbeidsgivere og lønnsmottakere. Skatteetaten vil også fortsette å modernisere etatens systemer for innhenting av grunnlagsdata fra næringslivet og offentlig forvaltning. Dette vil blant annet gi sikrere produksjon av den forhåndsutfylte selvangivelsen. Bevilgningen til Toll- og avgiftsetatens grensekontroll foreslås økt i 2013.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

Programområdet omfatter utgifter til renter og avdrag på den innenlandske statsgjelden, og på statskassens fordringer. Departementets renter og avdrag på statsgjeld er budsjettert til 79 380,9 mill. kroner. Økningen med 64 456,7 mill. kroner fra saldert budsjett 2012 skyldes i hovedsak at et stort obligasjonslån har forfall i 2013.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

01-23

Driftsutgifter

10 093 033

10 161 400

10 779 000

6,1

30-49

Nybygg, anlegg mv.

364 307

422 300

384 000

-9,1

60-69

Overføringer til kommuner

14 561 999

15 400 000

18 500 000

20,1

70-89

Overføringer til private

18 928 028

16 628 500

14 665 000

-11,8

90-99

Utlån, avdrag mv.

46 150 000

66 544 000

Sum under departementet

90 097 367

42 612 200

110 872 000

160,2

Utgifter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 23 Finansadministrasjon er i hovedsak administrasjonsutgifter. Av de samlede utgiftene utgjør driftsutgiftene 83,0 pst. under programområde 00 og 97,4 pst. under programområde 23, utenom kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift. Renteutgifter føres over postgruppe 70-89 og utgjør 87,3 pst. av forslaget for denne postgruppen.

1.3.2 Samlede inntekter

Programområder under departementet:

 

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

49 449

25 300

45 650

80,4

Programområde 23 Finansadministrasjon

3 878 634

3 736 300

3 154 600

-15,6

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

15 184 453

7 489 800

11 682 800

56,0

Sum inntekter

19 112 536

11 251 400

14 883 050

32,3

Samlede inntekter, utenom skatter og avgifter, utgjør 14 883,1 mill. kroner. Av dette er 5 643,7 mill. kroner renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2013 vises det til kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Det er gjort rede for skatter og avgifter i en egen proposisjon – Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013.

Gebyret for tollkreditt foreslås redusert. Gebyrinntekten skal heretter bare dekke Toll- og avgiftsetatens kostnader ved ordningen. For 2013 anslås gebyrinntektene til 20 mill. kroner på årsbasis. Dette er om lag 150 mill. kroner lavere enn en videreføring av 2012-reglene ville gitt. Forslaget vil redusere kostnadene for de aller fleste av de om lag 23 000 importørene som kan bruke tollkredittordningen.

2 Enkelte viktige oppgaver i 2013

Nedenfor omtales enkelte viktige oppgaver for Finansdepartementet i 2013 utover det viktige arbeidet med å samordne den økonomiske politikken:

2.1 Statens pensjonsfond

Stortinget har i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond gitt Finansdepartementet ansvaret for forvaltningen av fondet. Den operasjonelle forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN) ivaretas av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet, jf. lovens § 2. Departementet har fastsatt bestemmelser for Norges Banks og Folketrygdfondets forvaltning i egne mandater. De beskriver referanseindekser og rammer for forvaltningen, og de inneholder bestemmelser om risikostyring, rapportering og ansvarlig investeringspraksis. Mandatene er prinsippbaserte, og de forutsetter at Norges Bank og Folketrygdfondet fastsetter mer detaljerte interne regler.

Den samlede markedsverdien av Statens pensjonsfond var 3 696,5 mrd. kroner ved inngangen til annet halvår 2012 fordelt på 3 561 mrd. kroner i SPU og 135,5 mrd. kroner i SPN. Det er ventet at fondet vil vokse i tiden framover. Langsiktig og god forvaltning av denne fellesformuen er en viktig oppgave.

Finansdepartementet fastsetter investeringsstrategien for fondet inkludert retningslinjer for ansvarlige investeringer og følger opp forvaltningen. I 2013 vil det bli arbeidet med prioriterte oppgaver innenfor disse hovedområdene.

Arbeidet med Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011 og i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013.

2.2 Regelverksarbeid på finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet pågår et omfattende arbeid med å utvikle og tilpasse finansnæringens rammebetingelser gjennom hensiktsmessige lover og forskrifter. Regelverket skal bidra til at finansmarkedene og finansinstitusjonene virker på en effektiv måte, samtidig som hensynet til sikkerhet, soliditet og stabilitet i finansmarkedet ivaretas. Det legges vekt på at reguleringen skjer på en konsistent måte med lik regulering av samme type risiko uavhengig av hva slags finansinstitusjon som tar risikoen, samt at kundenes interesser skal ivaretas. Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet følger dels av EØS-forpliktelser og er dels en modernisering. Det er redegjort nærmere for prioriterte regelverksoppgaver i proposisjonens del II under kap. 1600 Finansdepartementet.

Arbeidet med finansiell stabilitet er delt mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank. Finansdepartementet har et ansvar for finansiell stabilitet og arbeider særlig med rammevilkårene for finanssektoren. En omtale av dette området og av situasjonen i de internasjonale finansmarkedene er gitt i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013. Det vises også til at det i den årlige Finansmarknadsmeldinga gis nærmere informasjon om utviklingen i finansmarkedene, utsiktene for finansiell stabilitet og omtale av finansmarkedsreguleringen. Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011 ble lagt fram i mai 2012.

I kjølvannet av den internasjonale finanskrisen i 2008–2009 er det satt i gang omfattende prosesser for å få på plass nye og bedre reguleringer for finansmarkedene, jf. arbeidet i regi av G 20, Basel og EU. EU-kommisjonen la i juli 2011 fram nytt direktiv og forordning om nye kapital- og likviditetskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. De nye kapital- og likviditetskravene inngår i den tredje revisjonen av EUs kapitalkravsdirektiv, ofte omtalt som CRD IV-regelverket, og er basert på de såkalte Basel III-anbefalingene fra Baselkomiteen. Forhandlingene i EU om CRD IV-regelverket er i sluttfasen, og Finansdepartementet legger til grunn at CRD IV-regelverket vil bli tatt inn i EØS-avtalen. De nordiske finansministerne oppnevnte i februar 2012 en arbeidsgruppe for blant annet å vurdere ulike forhold ved det kommende CRD IV-regelverket og den forestående innføringen av dette i nasjonal rett, herunder mulighetene for samarbeid mellom de nordiske land om gjennomføringen av det nye regelverket. Rapporten ble avgitt til de nordiske finansministerne i juni 2012 og inneholdt blant annet anbefalinger om å styrke det nordiske samarbeidet om de nye kapital- og likviditetskravene.

2.3 Økt etterlevelse og innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Inntektene fra skatter og avgifter til stat, kommuner og fylker utgjør i overkant av 1 000 milliarder kroner. Skatte- og avgiftsunndragelser rammer fellesskapet og svekker grunnlaget for velferdsstaten. Samtidig fører det til at de lovlydige skatte- og avgiftsbetalerne må finansiere en større andel av fellesskapets utgifter. Det reduserer igjen deres evne til å konkurrere med de useriøse aktørene. Finansdepartementet prioriterer innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Dette gjelder både den nasjonale innsatsen og innsats gjennom de internasjonale fora departementet og underlagte virksomheter er med i.

Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten har de siste årene fått økte ressurser og dermed blitt satt i stand til å bedre sin innsats for å avdekke skatte-, toll- og avgiftsunndragelser. Undersøkelser og trusselvurderinger viser imidlertid at det fortsatt er en betydelig risiko for skatte- og avgiftskriminalitet. Dette sett i sammenheng med at metodene for å unndra skatter og avgifter er i stadig utvikling og at unndragelser på skatte- og avgiftsområdet i større og større grad blir organisert, gjør det nødvendig å fortsette innsatsen på dette området. Tett samarbeid kontrolletatene imellom og mellom disse og politiet bl.a. ved utveksling av erfaringer og sakssamarbeid er av stor betydning i arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2011–2014) inneholder tiltak på en rekke områder. I tillegg til et eget kapittel om skatte- og avgiftskriminalitet inneholder planen blant annet et eget kapittel om samarbeid mellom enheter og etater. Det framgår her at Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet blant annet skal sørge for at det blir utredet nye samarbeidsformer mellom politiet, påtalemyndigheten og kontrollmyndighetene med henblikk på å inndra og beslaglegge utbytte fra økonomisk kriminalitet, samt vurdere behov for å endre regelverk om advokaters taushetsplikt. Videre skal Skatteetaten utrede en modell for felles opplæring og kompetanseutvikling for kontrolletatene på området økonomisk kriminalitet.

2.4 Arbeidet med bærekraftig utvikling og klima

I Nasjonalbudsjettet 2012 la regjeringen fram en revidert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling med en ambisjon om at Norge skal være et foregangsland. Bærekraftprinsippet skal integreres i regjeringens øvrige arbeid. Som oppfølging rapporteres det årlig om arbeidet i eget kapittel i nasjonalbudsjettet. Det er utviklet 17 indikatorer for å kunne følge utviklingen på en systematisk måte.

Finansdepartementet deltar under de internasjonale klimamøtene i den norske forhandlingsdelegasjonen som ledes av Miljøverndepartementet. Finansdepartementets rolle er i første omgang å bistå Miljøverndepartementet i økonomifaglige problemstillinger.

På klimakonferansen i Durban i 2011 ble det vedtatt å arbeide mot en internasjonal klimaavtale i 2015. På konferansen ble det vedtatt å etablere Det grønne klimafondet som skal bidra til å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Norge er representert i ledelsen av fondet.

Klimameldingen ble lagt fram 25. april 2012, jf. Meld. St. 21 (2011–2012). Der ble det presentert en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og fremme utvikling av ny teknologi.

2.5 Ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (EDAG)

Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB) samarbeider om å innføre en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m., jf. Prop. 111 S (2011–2012) og lovforslag i Prop. 112 L (2011–2012). Målet med ordningen er å samkjøre myndighetenes informasjonskrav overfor arbeidsgivere i én felles ordning og på den måten legge til rette for at arbeidsgiver på en så enkel måte som mulig kan ivareta sin opplysningsplikt. Skatteetaten, NAV og SSB har startet et hovedprosjekt som skal utforme og gjennomføre ordningen. Prosjektet skal blant annet utarbeide regelverk for ordningen i nært samarbeid med ansvarlige organer og utvikle felles mottaksløsning for EDAG-meldinger. Det ledes av Skattedirektoratet. Ordningen planlegges å bli iverksatt i januar 2015.

EDAG er nærmere omtalt i proposisjonens del II under kap. 1618 Skatteetaten og kap. 1620 Statistisk sentralbyrå.

3 Oppfølging av anmodningsvedtak

3.1 Vedtak nr. 601 (2011–2012), 13. juni 2012

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.»

Ansvaret for forhold knyttet til Finansklagenemnda er delt mellom Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Finansdepartementet tar sikte på at det i finansmarkedsmeldingen for 2012 som skal legges fram for Stortinget våren 2013, blir gjort rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

4 Oversiktstabeller for budsjettet

4.1 Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Regjering

20

Statsministerens kontor

103 219

104 800

91 450

-12,7

21

Statsrådet

151 092

139 100

147 800

6,3

24

Regjeringsadvokaten

67 560

66 300

71 700

8,1

Sum kategori 00.30

321 871

310 200

310 950

0,2

Stortinget og underliggende institusjoner

41

Stortinget

913 915

1 086 900

1 131 900

4,1

42

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

5 283

6 300

6 600

4,8

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

46 810

52 200

54 350

4,1

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

11 068

9 200

10 100

9,8

51

Riksrevisjonen

454 911

471 800

481 600

2,1

Sum kategori 00.40

1 431 987

1 626 400

1 684 550

3,6

Sum programområde 00

1 753 858

1 936 600

1 995 500

3,0

Finansadministrasjon

1600

Finansdepartementet

355 628

358 900

377 900

5,3

1602

Finanstilsynet

311 479

323 200

333 800

3,3

1605

Direktoratet for økonomistyring

356 632

364 500

378 400

3,8

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

17 100

16 600

16 400

-1,2

Sum kategori 23.10

1 040 839

1 063 200

1 106 500

4,1

Skatte- og avgiftsadministrasjon

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 522 061

1 475 800

1 533 800

3,9

1618

Skatteetaten

4 957 101

4 737 100

5 009 000

5,7

Sum kategori 23.20

6 479 162

6 212 900

6 542 800

5,3

Offisiell statistikk

1620

Statistisk sentralbyrå

731 541

706 800

732 800

3,7

Sum kategori 23.30

731 541

706 800

732 800

3,7

Andre formål

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

16 109 234

16 950 000

20 170 000

19,0

1634

Statens innkrevingssentral

310 554

289 700

294 200

1,6

1637

EU-opplysning

4 800

5 000

-100,0

1638

Kjøp av klimakvoter

270 499

513 500

638 700

24,4

1645

Statens finansfond

2 000

10 300

10 600

2,9

Sum kategori 23.40

16 697 087

17 768 500

21 113 500

18,8

Sum programområde 23

24 948 629

25 751 400

29 495 600

14,5

Statsgjeld, renter og avdrag mv.

1650

Statsgjeld, renter mv.

17 244 880

14 924 200

12 836 900

-14,0

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

46 150 000

66 544 000

Sum kategori 24.10

63 394 880

14 924 200

79 380 900

431,9

Sum programområde 24

63 394 880

14 924 200

79 380 900

431,9

Sum utgifter

90 097 367

42 612 200

110 872 000

160,2

4.2 Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Regjering

3020

Statsministerens kontor

1 158

3021

Statsrådet

1 504

300

300

0,0

3024

Regjeringsadvokaten

22 420

13 500

13 400

-0,7

Sum kategori 00.30

25 082

13 800

13 700

-0,7

Stortinget og underliggende institusjoner

3041

Stortinget

10 508

9 400

29 200

210,6

3043

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

1 431

3044

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

274

3051

Riksrevisjonen

12 154

2 100

2 750

31,0

Sum kategori 00.40

24 367

11 500

31 950

177,8

Sum programområde 00

49 449

25 300

45 650

80,4

Finansadministrasjon

4600

Finansdepartementet

24 401

12 300

216 100

1 656,9

4602

Finanstilsynet

19 810

10 000

10 500

5,0

4605

Direktoratet for økonomistyring

57 097

38 000

44 900

18,2

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

281 546

313 200

323 800

3,4

Sum kategori 23.10

382 854

373 500

595 300

59,4

Skatte- og avgiftsadministrasjon

4610

Toll- og avgiftsetaten

324 973

194 300

51 000

-73,8

4618

Skatteetaten

310 443

93 900

106 100

13,0

Sum kategori 23.20

635 416

288 200

157 100

-45,5

Offisiell statistikk

4620

Statistisk sentralbyrå

241 655

205 100

211 500

3,1

Sum kategori 23.30

241 655

205 100

211 500

3,1

Andre formål

4634

Statens innkrevingssentral

1 979 302

1 769 500

1 845 700

4,3

4638

Salg av klimakvoter

639 407

1 100 000

345 000

-68,6

Sum kategori 23.40

2 618 709

2 869 500

2 190 700

-23,7

Sum programområde 23

3 878 634

3 736 300

3 154 600

-15,6

Statlige fordringer, avsetninger mv.

5341

Avdrag på utestående fordringer

6 000 473

200

6 000 200

3 000 000,0

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

9 182 780

7 488 600

5 681 700

-24,1

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

1 200

1 000

900

-10,0

Sum kategori 24.20

15 184 453

7 489 800

11 682 800

56,0

Sum programområde 24

15 184 453

7 489 800

11 682 800

56,0

Sum inntekter

19 112 536

11 251 400

14 883 050

32,3

4.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2012

Forslag 2013

20

21

Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen

7 118

1600

21

Spesielle driftsutgifter

23 707

52 200

1605

21

Spesielle driftsutgifter

19 300

1608

21

Spesielle driftsutgifter

2 264

16 400

1618

22

Større IT-prosjekter

201 619

275 200

1620

21

Spesielle driftsutgifter

52 676

201 200

1638

01

Driftsutgifter

2 974

8 700

1638

21

Kvotekjøp, generell ordning

159 736

630 000

Overførbare bevilgninger på Finansdepartementets område er knyttet til prosjekter og ordninger som går over flere år, og hvor det kan være en viss usikkerhet om framdriften. Oversikten gjelder ikke postgruppen 30-49 Nybygg, anlegg mv.

4.4 Årsverksanslag per 1. mars 2012 på Finansdepartementets område

Kap.

Betegnelse

Per 1. mars 2011

Per 1. mars 2012

20

Statsministerens kontor

68

79

21

Statsrådet

83

84

24

Regjeringsadvokaten

47

50

Sum

Regjering

198

213

41

Stortinget

429

430

42

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

4

3

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

46

47

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

6

6

51

Riksrevisjonen

500

495

Sum

Stortinget og underliggende institusjoner

985

981

1600

Finansdepartementet

288

291

1602

Finanstilsynet

252

266

1605

Direktoratet for økonomistyring

357

347

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 838

1 844

1618

Skatteetaten

6 044

5 955

1620

Statistisk sentralbyrå

923

917

1634

Statens innkrevingssentral

347

347

Sum

Finansadministrasjon

10 049

9 967

Totalt Regjering, Stortinget og underliggende institusjoner og Finansadministrasjon

11 232

11 161

Til dokumentets forside