Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble post 21 redusert med netto 1,4 mill. kroner, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) ansvarsområde er beskrevet i omtalen under programkategori 17.00 ovenfor og i kap. 1 innledingsvis i proposisjonen.

Bemanningen i departementet i ble i 2012/13 styrket ved at eierskapsforvaltningen ble tilført ekstra ressurser som oppfølging av eierskapsmeldingen, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi. I tillegg til bemanningen sentralt har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden og en næringsråd med spesiell vekt på maritime saker ved ambassaden i Washington DC.

NHD forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings-, skipsfarts- og handelspolitikken, gjennom ti underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger.

Resultatrapport 2012

Nedenfor følger rapportering på de viktigste oppgavene innenfor følgende satsingsområder i 2012:

• generelle rammebetingelser for næringsvirksomhet

• handel og internasjonalt samarbeid

• innovasjon og entreprenørskap

• næringsrelevant forskning

• maritim virksomhet

• miljø og klima

• forenkling

• utvikling av enkeltnæringer

• reiseliv

• statlig eierskap

I tillegg omtales departementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. NHDs arbeid med forenkling for næringslivet er omtalt i pkt. 1.3 i del I av proposisjonen. Departementets arbeid knyttet til miljø og klima er omtalt i del III, kap. 9. Departementets næringspolitiske prioriteringer i 2014 er beskrevet i kap. 1 i del I og i de aktuelle kapittelomtalene.

Generelle rammebetingelser for næringsvirksomhet

Målsetting: Bidra til at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg.

Resultatrapport 2012

NHD arbeider med et bredt spekter av aktiviteter for å bedre konkurranse- og rammevilkårene for norsk næringsliv. Departementet vurderer løpende hvordan utviklingen i og tiltak rettet mot bl.a. arbeidsmarkedet, finansmarkedene, klimapolitikken og skatter og avgifter kan påvirke norske bedrifter.

NHD har en rekke aktiviteter for å følge den økonomiske situasjonen og utviklingen nasjonalt og internasjonalt. I slutten av 2011 ble det satt sammen en intern gruppe i departementet som løpende vurderer utviklingen og hvorvidt det er behov for å iverksette særskilte tiltak. Gruppen har hatt jevnlig kontakt med relevante eksterne aktører og har levert to statusrapporter i 2012.

Nærings- og handelsministeren og kommunal- og regionalministeren nedsatte i august 2011 et utvalg for næringsutvikling på Sørlandet. Utvalget har utredet hvordan Sørlandet kan videreutvikle næringslivet slik at verdiskaping og sysselsettingen kan bli enda sterkere i hele regionen. Utvalget var bredt sammensatt, med medlemmer fra begge Agder-fylkene. Næringsliv, organisasjoner, kulturliv og kunnskapssektoren var representert. Utvalget var oppnevnt for en periode på to år og rapporterte til NHD. Utvalget har avholdt fem utvalgsmøter, en åpen innspillshøring og flere innspillsmøter i regionen i 2012. Utvalget la fram rapporten 9. august 2013 og den vil bli gjennomgått som grunnlag for videre oppfølging .

I 2012 har departementet også bidratt i utarbeidelsen av Regjeringens nye næringsmelding, Meld. St. 39 (2012–2013) Mangfold av vinnere Næringspolitikken mot 2020, som ble fremmet i juni 2013. Meldingen gir en oversikt over norsk næringsliv og bransjer i dag. I meldingen har departementet satt næringspolitikken i perspektiv og beskrevet sammenhenger mellom en god næringspolitikk og høy verdiskaping og framtidig velferd.

Handel og internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme verdiskaping i norsk næringsliv i internasjonal konkurranse.

Resultatrapport 2012

Et velfungerende indre marked er avgjørende for verdiskaping i norsk økonomi. Det er store økonomiske utfordringer i Europa. For å stimulere til økt konkurranseevne, vekst og sysselsetting har Europakommisjonen presentert en rekke tiltak for videreutvikling av det indre marked. I 2012 prioriterte NHD deltakelse i prosessen som ledet fram til Kommisjonens melding om videreutviklingen av det indre marked, kalt Single Market Act 2. Meldingen, som ble lagt fram i oktober 2012, inneholder 12 nøkkeltiltak knyttet til fire prioriterte områder: transport- og energinett, mobilitet for borgere og bedrifter, det digitale indre marked og sosialt entreprenørskap og forbrukertillit. Prioriteringene svarer godt til de synspunktene Norge fremmet i et innspill i juni 2012 til EUs kommissær for det indre marked. På nasjonalt nivå utarbeidet NHD en nettbasert veileder for offentlige myndigheter om det indre marked. Veilederen ble publisert på departementets hjemmesider i juli 2012. Det ble avholdt et indre markedsseminar i samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon i oktober 2012.

Kunnskap om internasjonale markeder og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. NHD har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering. Sentrale virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet er rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene under Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS. Eksportkreditt Norge AS ble opprettet i 2012.

Lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) legger til rette for horisontalt EU-regelverk for handel med varer i det indre marked. Det er et mål å etablere en effektiv samordning av markedstilsyn med varer i henhold til kravene i dette regelverket. Det er etablert en interdepartemental koordineringsgruppe, Rådet for teknisk markedstilsyn med varer (Varetilsynsrådet), hvor 12 departementer er representert og sekretariatet ligger i NHD. Varetilsynsrådet skal arbeide for et effektivt og proporsjonalt markedstilsyn med varer i Norge og i EØS.

NHD er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsnettverket SOLVIT. SOLVIT er en brukervennlig og gratis tjeneste som hjelper bedrifter og privatpersoner med å finne løsninger på problemer som skyldes at nasjonale myndigheter i en annen EØS-stat ikke anvender EØS-retten korrekt. Problemer som meldes til SOLVIT, søkes løst innen ti uker. I 2012 ble 89 pst. av sakene som ble behandlet i SOLVIT-nettverket, løst. SOLVIT Norge behandlet sju, og løste tre saker fra andre EØS-stater i 2012 og fremmet åtte saker mot andre EØS-stater.

Frihandelsavtaler med land utenfor EØS er et annet viktig virkemiddel i næringspolitikken. Avtalene har fått økende betydning for norsk næringsliv som følge av at handelen er blitt mer globalisert, og særlig er handelen med landene i Asia økende. Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. NHD leder arbeidet med bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler med land utenfor EØS. Departementet har videre et ansvar for å medvirke til at næringslivets behov og hensynet til norsk verdiskaping blir ivaretatt i Norges posisjoner i WTO.

NHD har ansvaret for EFTAs frihandelsavtaler, bilaterale investeringsavtaler og bilaterale handelsforbindelser med andre land utenfor EU. Departementet videreførte i 2012 arbeidet med forhandlinger i EFTA om frihandelsavtaler med India og tollunionen Russland, Kasakhstan og Hviterussland. Norge er talsmann for EFTA for forhandlingene med tollunionen. Det ble i 2012 også gjennomført EFTA-forhandlinger om frihandelsavtaler med Indonesia, Vietnam, Bosnia-Hercegovina og de mellomamerikanske statene Costa Rica, Guatemala, Honduras og Panama. EFTA-statene og Malaysia lanserte forhandlinger om en frihandelsavtale i november 2012. Videre ble det undertegnet samarbeidserklæringer med Georgia i juni og med Pakistan i november 2012. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro trådte i kraft 1. november, frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina 1. juni, frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Peru 1. juli og frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hongkong 1. november 2012. Det ble ikke avholdt forhandlingsrunder mellom Norge og Kina i 2012. Det var fortsatt pause i forhandlingene om frihandelsavtaler med Algerie og Thailand, men det arbeides med å gjennoppta forhandlingene med sistnevnte.

De uformelle handelspolitiske samtalene mellom NHD og det amerikanske handelsdepartementet (Informal Commercial Exchange – ICE) er et forum for bred, uformell gjennomgang av bilaterale handelsrelaterte spørsmål som kan virke retningsgivende for mer formelle bilaterale prosesser. Det kunne ikke gjennomføres slike samtaler i 2012 grunnet utskiftninger i den politiske ledelsen på amerikansk side.

Departementet har arbeidet videre med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og har i samråd med næringslivet prioritert nye og spesielt utfordrende markeder. NHD er ansvarlig for næringslivsprogrammet ved Kongehusets besøk til utlandet og, i enkelte tilfeller, også ved statsministerens internasjonale besøk. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært avholdt med en rekke land. Det ble gjennomført flere næringsfremmende arrangementer i 2012, bl.a. i forbindelse med Kongehusets besøk til Polen, Sør-Korea og Indonesia og statsministerens besøk til Japan.

Som en del av oppfølgingen av Regjeringens strategi for samarbeidet med Brasil har NHD foreslått at det gjennomføres møter i den bilateral økonomiske kommisjonen mellom Norge og Brasil. Brasilianske myndigheter har respondert positivt på dette initiativet, og det arbeides nå med å fastsette dato for første møte i kommisjonen.

Departementet arbeidet også med gjennomføringen av Norges deltakelse på Verdensutstillingen Expo 2012 i Yeosu, Sør Korea. Utstillingen hadde «The Living Ocean and Coast» som tema. Formålet med norsk deltakelse var særlig å styrke Norges økonomiske og politiske forbindelser med Sør-Korea. Norge valgte å delta gjennom et samarbeid mellom fem departementer og fire private aktører – Det Norske Veritas, Høegh Autoliners AS, Kongsberg Gruppen ASA og Wilh. Wilhelmsen. Norges paviljongdag var 14. mai 2012.

Departementet har jobbet aktivt med å følge opp de offentlige låne- og garantiordningene for eksportfinansiering, dvs. garantiordningene som forvaltes av Garanti-instituttet for eksportkreditt og eksportkredittordningen som siden 1. juli 2012 har blitt forvaltet av Eksportkreditt Norge AS. Eksportkredittordningen ble tidligere forvaltet av Eksportfinans ASA, men som følge av innføringen av et nytt EU-direktiv som stilte strengere krav til finansinstitusjoners soliditet, kunne ikke Eksportfinans ASA forvalte ordningen på samme måte som tidligere. For å sikre videreføring av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til kjøperne av norske eksportvarer og -tjenester, opprettet derfor Regjeringen, med Stortingets tilslutning, statsaksjeselskapet Eksportkreditt Norge AS. 29 ansatte fra Eksportfinans ble overført til Eksportkreditt Norge ved etableringen, og utlånsvirksomheten var i full drift fra starten av. I en kortere periode før selskapet var etablert, administrerte Eksportfinans en overgangsordning i statens regi. For nærmere omtale av etableringen av Eksportkreditt Norge og arbeidet som ledet opp mot dette, vises det til resultatrapportene under kap. 900, post 22, samt kap. 934 og kap. 2429, 5329 og 5629 under programkate- gori 17.20.

Innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Politikk og virkemidler skal legge til rette for innovasjon, omstilling og entreprenørskap i norsk næringsliv for derigjennom å fremme størst mulig bærekraftig verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2012

Regjeringens mål er å styrke norsk innovasjonsevne, slik at den bidrar til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping i norsk økonomi. Utvikling av en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd, Norsk Designråd og Patentstyret er sentrale virkemidler i Regjeringens politikk for økt innovasjon og konkurranseevne i norsk næringsliv.

St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, danner grunnlag for Regjeringens helhetlige politikk for økt innovasjon. Regjeringen fører en politikk som styrker innovasjonsarbeidet både i næringslivet og i offentlig sektor. De aller fleste tiltakene i meldingen er gjennomført. For å få innspill til den videre utviklingen av Regjeringens innovasjonspolitikk ble konferansen «Et nyskapende og bærekraftig Norge» arrangert i september 2012. Det ble også utarbeidet en rapport, «Innovasjon på norsk», som ble presentert på konferansen.

Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, ble lagt fram i april 2012 og behandlet i Stortinget i juni 2012. Meldingen bygger på omfattende evalueringer av selskapene og viser at de begge er sentrale i realiseringen av Regjeringens nærings-, distrikts- og regionalpolitikk. Den presenterer videre Regjeringens planer for utvikling av selskapene. I stortingsmeldingen presenteres nye målformuleringer for Innovasjon Norge og SIVA SF. Målene legger til rette for en økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapene, jf. nærmere omtaler under kap. 2421 og 2426. I meldingen legges det også opp til en forenkling av Innovasjon Norges virkemiddelportefølje og en styrking av Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid. Videre understrekes betydningen av et helhetlig virkemiddelapparat og et velfungerende samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Regjeringen varslet i meldingen at man vil etablere inntil seks nye landsdekkende såkornfond. I revidert nasjonalbudsjett 2012 ble det bevilget 500 mill. kroner i kapital til statens deltakelse i to nye fond. Videre varslet Regjeringen også endringer av satsingsområdene til Investinor og en overføring av forvaltningen av eierskapet fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet. Satsingsområdene ble foreslått endret fra tidligere utvalgte bransjer til en mer fleksibel beskrivelse av kjennetegn ved investeringer som bør prioriteres. Føringene om investeringsfaser ble foreslått beholdt, men med noen presiseringer. De nye føringene på satsingsområder ble lagt til grunn av Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet for 2013. Selskapet ble besluttet overført til Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med Stortingets behandlingen av Prop. 26 S (2012–2013) Endringar i statsbudsjettet 2012 under Nærings- og handelsdepartementet, jf. Innst. 130 S (2012–2013).

«Næringsutvikling og grønn vekst. Regjeringens strategi for miljøteknologi», som ble framlagt i 2011, har som formål å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og bidra til å nå Regjeringens miljømål. Strategien innebærer tiltak og innsats for å utvikle tilbudssiden, etterspørselssiden og for å bedre kunnskapsbasen for videre politikk- og teknologiutvikling innenfor en rekke departementers ansvarsområder.

Nærings- og handelsdepartementets ansvar for strategien har i stor grad bestått av tiltak innenfor det etablerte virkemiddelapparatet – først og fremst et program for kommersialisering av miljøteknologi med en ramme på 500 mill. kroner i perioden 2011–13. Hoveddelen av bevilgningene har blitt tilført Innovasjon Norges miljøteknologiordning. For å stimulere til dialog og koordinering mellom de ulike virkemiddelaktørene på dette feltet og dermed økt måloppnåelse, ble det opprettet et treårig programstyre med deltakelse fra berørte etater og aktører. Programrådet har avgitt synspunkter på innretningen av program for miljøteknologi og om mulig videreutvikling av Regjeringens miljøteknologistrategi. Innovasjon Norge har som ledd i oppfølging av strategien utviklet et miljøteknologisk kompetansemiljø for hele det offentlige virkemiddelapparatet.

Helse- og omsorgdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet videreførte i 2012 satsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren som gir de offentlige virkemiddelaktørene og helseforetakene en ramme for et effektivt samarbeid om dette. I arbeidet er det særlig lagt vekt på utvikling av nye og innovative løsninger innenfor områdene IKT og medisinskteknisk utstyr i spesialisthelsetjenesten. Satsingen tar utgangspunkt i eksisterende virkemidler og er bl.a. fulgt opp med tiltak for å øke bruken av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter i helse- og omsorgssektoren og styrking av InnoMed. InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren og er etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helseforetakene og virkemiddelapparatet har inngått en ny samarbeidsavtale på feltet.

Håndteringen av immaterielle verdier og rettigheter kan i mange tilfeller være avgjørende for innovasjon og verdiskapning. NHD prioriterer derfor arbeidet med å opprettholde gode systemer for beskyttelse av immaterielle rettigheter. Departementet arbeider også for å øke kompetansenivået om immaterielle rettigheter i det offentlige virkemiddelapparatet, næringslivet, patentfullmektigbransjen og i universitets- og høyskolesektoren. Nærings- og handelsdepartementet har videre etatstyringsansvar for Patentstyret som er en sentral aktør for utøvelsen av politikken for immaterielle rettigheter i Norge. Regjeringen arbeidet i 2012 med en stortingsmelding om immaterielle rettigheter, som ble lagt fram i 2013. Stortinget vedtok i juni 2012 lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova). Et utkast til forskrift til loven ble sendt på høring høsten 2012. I loven slås det bl.a. fast at Patentstyret er den myndigheten i Norge som innvilger og avslår søknader om industrielle rettigheter, og at virksomheten i tillegg skal være et nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettigheter.

Det har i 2012, i nært samarbeid med andre berørte departementer, virkemiddelaktører og næringslivsorganisasjoner vært arbeidet med en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Strategien omhandler tverrgående utfordringer som kjennetegner hvordan offentlige virksomheter arbeider med anskaffelser i for- og etterkant av selve utlysningene. Strategien skal bidra til at den enkelte virksomhet gjennomfører sine anskaffelser på en samfunnsøkonomisk optimal måte innenfor dagens regelverk – i form av bedre behovsforankring, mer effektiv markedsdialog og økt vekt på livssykluskostnader. Strategien ble lagt fram i 2013.

Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte Nærings- og handelsdepartementet «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen (fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014)» i 2009. Handlingsplanen viderefører Regjeringens innsats i grunnopplæringen og har i tillegg fokus på entreprenørskap innenfor høyere utdanning. NHD videreførte i 2012 arbeidet med oppfølging av tiltakene i planen, bl.a. ved å øke støtten til Ungt Entreprenørskap.

Nærings- og handelsdepartementet videreførte arbeidet med oppfølging av «Handlingsplan for meir entreprenørskap for kvinner». Planen har som mål å øke andelen kvinnelige entreprenører til minst 40 pst., jf redegjørelsen om Likestilling i proposisjonens del III Spesielle temaer.

Departementet har i 2012 deltatt i utvikling av innovasjons- og entreprenørskapspolitikk i internasjonale fora, som i OECD og gjennom deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Norge deltar i CIP for perioden 2007–13. Nærings- og handelsdepartementet har koordineringsansvaret for CIP og fagansvaret for delprogrammet for Entreprenørskap og innovasjon i Norge. For å sikre god koordinering og nasjonal oppfølging av norsk deltakelse i prosjekter under dette programmet har Innovasjon Norge fått oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet. Videre hadde NHD tre nasjonale eksperter ved Europakommisjonen i 2012.

Næringsrelevant forskning

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal legge grunnlaget for at Regjeringens næringsrelevante forskningspolitikk bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, gjennom å stimulere til utvikling av et stadig mer kunnskapsintensivt næringsliv.

Resultatrapport 2012

Nærings- og handelsdepartementets innsats rettet mot forskning er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til næringsrelevante programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Videre er Skattefunnordningen et virkemiddel som utløser økt forskningsinnsats fra næringslivet. I tillegg bevilges midler via Norges forskningsråd til basisfinansiering av de teknisk-industrielle forskningsinstituttene.

Forskningsrådet har en viktig utøvende rolle som del av Regjeringens næringspolitiske virkemiddelapparat. I 2012 har Nærings- og handelsdepartementets arbeid på området i hovedsak vært knyttet til oppfølgingstiltak fra Regjeringens forrige forskningsmelding, Meld. St. 30 (2008–2009) Klima for forskning. Et slikt tiltak er Regjeringens FoU-strategi for nanoteknologi 2012–2021 som ble lagt fram sommeren 2012. Arbeidet med strategien ble ledet av Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med ni andre departementer. Strategien legger føringer for Regjeringens satsing på nanoteknologiområdet i de kommende ti årene. Strategien vektlegger behovet for grunnleggende forskning, innovasjon og kommersialisering og ansvarlig teknologiutvikling knyttet til helse- og miljøeffekter av nanoteknologi.

I 2012 har departementet også bidratt i utarbeidelsen av Regjeringens nye forskningsmelding, Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, som ble fremmet i mars 2013. Departementet har lagt vekt på å beskrive forskningens betydning for nødvendig omstilling i norsk næringsliv. Basert på arbeidet med meldingen er det bl.a. besluttet å forenkle basisfinansieringssystemet for instituttsektoren, en gjennomgang av organisering og finansiering av kommersialiseringsapparatet for offentlige FoU-resultater og en utredning av nye næringsrettede FoU-virkemidler for henholdsvis helseinnovasjon og områder med særskilte mobiliserings- eller omstillingsbehov. Meldingsarbeidet bidro også til avklaringen av tilknytningsformen til det nye europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for oppfølging av norsk deltakelse i fire programkomiteer under EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Dette omfatter IKT, nanoteknologi og nye materialer, romvirksomhet og små og mellomstore bedrifter. Departementet har, innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid, også fulgt opp næringsrelevant forskningssamarbeid med de prioriterte landene USA, Canada, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Forskningsavtalen mellom Norge og Russland utløp i mai 2008 og departementet er i dialog med Russland om en fornying av avtalen. I 2012 ble det besluttet at Norge overtar formannskapet i forskningsnettverket EUREKA for perioden 2013–14, og arbeidet med å forberede formannskapet ble innledet.

Det er behov for et nytt mellomlager for brukt kjernebrensel og annet atomavfall som etter konsesjonsbetingelsene ikke kan sendes til eksisterende lager i Himdalen. Nærings- og handelsdepartementet nedsatte et offentlig utvalg (Stranden-utvalget) for utredning av tekniske løsninger og alternativer for lokalisering av et mellomlager. Utvalget leverte i januar 2011 NOU 2011:2 Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall, som anbefaler at et nytt mellomlager ferdigstilles i 2017 og er i drift fra 2018. I 2012 arbeidet departementet med å forberede anbudskonkurranser for gjennomføring av to konseptvalgutredninger – en utredning om etablering av et nytt mellomlager og en om framtidig nedbygging (dekommisjonering) av de norske atomanleggene. Begge utredningene vil sikre et solid kunnskapsgrunnlag for lokalisering og utforming av et nytt mellomlager for atomavfall, håndtering av ustabilt reaktorbrensel og valg av oppryddingsnivå ved framtidig nedleggelse av de norske forskningsreaktorene. Utredningene skal deretter kvalitetssikres eksternt i henhold til statens ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter.

Satsingen på romvirksomhet gir positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og til å utvikle og styrke romrelatert kompetanse i Norge. Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er svært viktig, men dekker likevel ikke alle Norges behov innen romvirksomhet. Det er derfor inngått egne internasjonale avtaler på enkelte felt, bl.a. avtaler med EU om norsk deltakelse i de europeiske romprogrammene Galileo og Copernicus, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet. Avtalene med EU har i praksis sikret Norge status som fullverdig deltaker i disse programmene, både industrielt, brukermessig og med hensyn til mulighet til å påvirke programmenes videre utvikling. Galileo og Copernicus vil i årene framover ha stor betydning for utviklingen av europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til satellittbaserte tjenester. Andøya Rakettskytefelt (ARS) er et viktig norsk bidrag til internasjonal romvirksomhet og en hjørnestein i det nordnorske teknologimiljøet. Det har i statsbudsjettene siden 2010 årlig blitt tildelt midler til revitalisering av ARS for å sikre at skytefeltet kan opprettholde sin posisjon som det internasjonalt ledende polare rakettskytefeltet.

Maritim virksomhet

Målsetting: Norge skal være en verdensledende maritim nasjon, og de norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden.

Resultatrapport 2012

I 2007 ble den maritime strategien «Stø kurs» lansert. I 2012 gjennomførte Nærings- og handelsdepartementet en bred prosess med å evaluere strategien. Prosessen inkluderte innspill fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, interesse- og næringsorganisasjoner og bransjeforeninger. I tillegg ble det foretatt en ekstern evaluering av strategiens 53 tiltak. Prosessen synliggjorde behovet for en videreføring og videreutvikling av Regjeringens maritime politikk. På denne bakgrunn igangsatte Nærings- og handelsdepartementet arbeidet med en oppdatert og fornyet maritim strategi.

Gjennom EØS-avtalen gjelder EUs statsstøtteregler inklusiv retningslinjer for statsstøtte til skipsfart i Norge. Både den norske rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er notifisert og godkjent av ESA under statsstøtteretningslinjene for skipsfart. Europakommisjonen startet en gjennomgang av retningslinjene i 2012. NHD bidro til utarbeidelse av det norske høringsinnspillet som ble sendt kommisjonen i juni 2012. I høringsinnspillet foreslås at ordlyden i retningslinjene bør oppdateres, i tråd med Europakommisjonens nåværende praksis, for å klargjøre at skip i offshorevirksomhet omfattes. Samtidig inviteres det til samarbeid med EU i internasjonale fora som OECD og WTO mot skatte- og subsidiekonkurranse i skipsfarten.

Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet ble slått sammen til en samlet sjøfartsadministrasjon per 1. januar 2012. Hensikten med sammenslåingen er å gi en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon med fortsatt høy faglig kompetanse.

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs sjøfartsorganisasjon IMO, FNs arbeidsorganisasjon ILO, EU og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan EMSA. Norge har en pådriverrolle i arbeidet med sjøsikkerhet og miljø i IMO.

Sjømannslovutvalget avga sin innstilling 1. november 2012. Her ble det framlagt forslag til ny skipsarbeidslov som skal erstatte nåværende sjømannslov. Utvalgets utredning ble sendt på høring med frist 1. februar 2013.

En arbeidsgruppe ledet av Sjøfartsdirektøren avleverte rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt i april 2012. Sjøfartsdirektoratet oversendte rapporten med kommentarer for vurdering i NHD i oktober 2012 og arrangerte sommeren 2012 en holdningsskapende kampanje for å bedre sikkerheten i fritidsflåten.

På bakgrunn av redningsarbeid utført 22. juli 2011 innstilte Sjøfartsdirektoratet i alt 22 personer til medaljen for edel dåd, og NHD fremmet en kongelig resolusjon med innstillingen. Berørte fylkesmenn overrakte medaljene i Oslo Rådhus 27. november 2012.

Det er behov for å oppgradere den marintekniske forskningsinfrastrukturen ved NTNU/Marintek i Trondheim. KS1-rapporten for prosjektet Ocean Space Centre, nytt kunnskapssenter for havromsteknologi i Trondheim, ble levert høsten 2012. Rapporten anbefaler at Regjeringen går videre med utredning av to alternativer.

NHD arbeider for å fremme eksport av norske maritime varer og tjenester og dermed stimulere til vekst i de maritime næringene. NHD har lagt særlig vekt på India, Russland, Japan og Sør-Korea i det bilaterale maritime arbeidet i 2012. Videre er det lagt vekt på gode forpliktelser på det maritime området i EFTA-forhandlinger med Indonesia, Vietnam, tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan, India og de mellomamerikanske statene Costa Rica, Honduras og Panama.

En samarbeidsavtale mellom Norge og Japan innen maritim industri- og teknologiutvikling ble underskrevet i 2011. I 2012 ble LNG som drivstoff, maritim offshore og offshore vind, samt miljøvennlig resirkulering av skip vektlagt i dette samarbeidet. En bilateral maritim arbeidsgruppe mellom Norge og India ble opprettet i 2010. Skipsbygging, nærskipsfart, miljøvennlig skipsfart og LNG-distribusjon var prioriterte samarbeidsområder i 2012.

Fjerde møte i norsk-russisk arbeidsgruppe for skipsbygging fant sted i Ålesund i oktober 2012. Arbeidsgruppen prioriterer samarbeid innen skipsdesign, verft og maritimt utstyr. NHD inngikk i september 2012 to avtaler om maritimt næringssamarbeid med Sør-Korea. Avtalen om maritim transport fokuserer på miljøvennlig skipsfart, skipsfart i Arktis, liberalisering av maritim transport, samarbeid om maritim sikkerhet og generelt samarbeid knyttet til maritim næringsutvikling. Avtalen om skipsbygging fokuserer på styrking av samarbeidet mellom norsk maritim industri og koreansk skipsbyggingsindustri med sikte på utvikling av miljøvennlige skip.

Miljø og klima

Målsetting: NHD vil bidra til at virkemidler og rammebetingelser i klima- og miljøpolitikken gir reelle utslippsreduksjoner og bidrar til størst mulig samlet verdiskaping. Konsekvenser for næringslivet av ulike miljø- og klimapolitiske tiltak skal belyses tilstrekkelig. NHD skal bidra til at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i økt vektlegging av klima- og miljømål i politikkutforming og markeder.

Resultatrapport 2012

Nærings- og handelsdepartementet arbeider aktivt med at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i økt vektlegging av klima- og miljømål i politikkutforming og markeder. Det er et mål for departementets arbeid på området å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester.

NHD har i 2012 deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger. Regjeringen la i april 2012 fram Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Tiltakene i meldingen har som målsetting å få ned klimagassutslippene. Tiltakene omfatter de fleste sektorer i Norge, inklusiv samferdsel, bygg, skog, petroleum og industri. NHD var løpende involvert i utarbeidelsen av klimameldingen, bl.a. gjennom deltakelse i en interdepartemental arbeidsgruppe.

NHD ledet våren og sommeren 2012 arbeidet med å vurdere hvordan en norsk karbonpriskompensasjonsordning for industrien kunne utformes. Hovedutformingen av en norsk kompensasjonsordning ble presentert i Prop. 1 S (2012–2013). Stortinget ga ved budsjettbehandlingen for 2013 sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en slik ordning. Det er besluttet at ordningen skal forvaltes av Miljødirektoratet og gjelde for perioden 1. juli 2013–31. desember 2020. Bevilgninger til ordningen foreslås over Miljøverndepartementets budsjett. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje som følge av at norsk industri, i likhet med industrien i resten av Europa, står overfor et karboninnslag i kraftprisen som konkurrerende virksomheter i land utenfor Europa i stor grad ikke har. Ordningen skal omfatte alle de 15 sektorene som i henhold til EUs statsstøtteretningslinjer er vurdert som særlig karbonlekkasjeutsatt. Dette inkluderer bl.a. produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.

Når det gjelder arbeidet knyttet til forurensning etter tidligere gruvedrift på Løkken og i Folldal vises det til omtalen av Direktoratet for mineralforvalting med Bergmesteren for Svalbard under kap. 906 og under avsnittet om Miljøgifter i kap. 9 Sektorovergripende miljøpolitikk i del III av proposisjonen. Miljøtiltak knyttet til den tidligere gruvevirksomheten ved Søve omtales under post 30 nedenfor og under avsnittet om Miljøgifter i kap. 9. Miljøtiltak knyttet til virksomheten ved Raufoss ASA omtales under kap. 960 og under avsnittet om Miljøgifter i kap. 9.

Regjeringen etablerte i 2010 en tilskuddsordning for kommersialisering av miljøteknologi med en bevilgning på 140 mill. kroner over Innovasjon Norges budsjett (miljøteknologiordningen). Målgruppen er bedrifter i Norge med prosjekter som inkluderer pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Ordningen har i årene 2011–13 mottatt ytterligere 117 mill. kroner årlig i forbindelse med Regjeringens Program for miljøteknologi. Satsingen skal fremme private investeringer og stimulere til nettverksbygging og strategisk samarbeid mellom leverandører for levering av sammensatte systemer og løsninger. I 2012 ga Innovasjon Norge tilsagn om tilskudd på til sammen om lag 228 mill. kroner til 62 prosjekter med en samlet prosjektramme på 952 mill. kroner gjennom ordningen. Det vises til nærmere omtale under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 76 Miljøteknologi.

Forenkling

Målsetting: Sikre at reguleringer ikke påfører norsk næringsliv unødvendige kostnader og ulemper.

Resultatrapport 2012

I 2011 ble det tallfestet et mål for forenkling, det ble lansert en egen innspillsnettside – enklereregler.no – og etablert og organisert et eget prosjekt under Nærings- og handelsdepartementet. I 2012 er forenklingsarbeidet videreført, primært i regi av forenklingsprosjektet. Prosjektet har arbeidet aktivt med å identifisere og videreutvikle forenklingstiltak på tvers av forvaltningen i samarbeid med sentrale departementer og etater. Viktige innspill i dette arbeidet har vært forslag fra Stortinget, næringslivets organisasjoner og forslag sendt inn gjennom nettsiden. Det har blitt lagt stor vekt på dialog med sentrale næringslivsorganisasjoner som Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Revisorforeningen.

Sentrale forenklingstiltak som har blitt gjennomført i 2012, omfatter Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn.no ved å benytte den elektroniske løsningen «Starte og drifte selskaper», elektronisk faktura, forenklinger i bokføringsloven og verdipapirhandelloven, elektronisk innmelding av sykefravær, oppheving av reglene om korreksjonsinntekt, nye og mer helhetlige HMS-forskrifter, forenklet tjenesteportefølje og enklere kundedialog hos Innvasjon Norge og en rekke forenklinger og videreutviklinger i Altinn. Det ble i 2012 også gjort opp status for tiltak i handlingsplanen «Tid for nyskaping og produksjon» fra 2009.

Det er estimert at forenklingstiltakene som var gjennomført og/eller besluttet gjennomført ved utgangen av 2012, vil redusere næringslivets kostnader med 3 mrd. kroner årlig i 2015. De viktigste forenklingstiltakene, i tillegg til ovennevnte, er reduksjon av krav til aksjekapital for små og mellomstore selskap, fjerning av revisjonsplikt og elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG).

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere næringslivets kostnader knyttet til å oppfylle lover og regler ved å gjennomføre ytterligere forenklinger, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Arbeidet mot målet på 10 mrd. kroner i årlige besparelser før utløpet av 2015 pågår for fullt.

Utvikling av enkeltnæringer

Målsetting: Legge til rette for at innsatsen rettet mot enkeltnæringer bidrar til å øke den samlede verdiskapingen i norsk økonomi.

Resultatrapport 2012

Treforedlingsindustrien har over lengre tid hatt betydelige markedsutfordringer ved sviktende etterspørsel og overkapasitet innenfor deler av industrien. Det ble i begynnelsen av 2012 etablert en arbeidsgruppe ledet av NHD for treforedlingsindustrien som vurderte utviklingen og eventuelle mulige tiltak som kunne ha positiv betydning for verdiskaping i denne delen av industrien. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid i mai 2012. Arbeidet dannet grunnlag for tiltakspakken på 100 mill kroner for treforedlingsindustrien som Regjeringen la fram i forbindelse med RNB 2012. Tiltakspakken ble fordelt med 50 mill. kroner over NHDs budsjett og 50 mill. kroner over LMDs budsjett. Formålet med pakken var å øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i treforedlingsindustrien og bedre industriens råstofftilgang.

Regjeringen la 13. mars 2013 fram en strategi for mineralnæringen. Sentralt i strategiarbeidet var å vurdere tiltak som kan stimulere til vekst og verdiskaping og identifisere særskilte utfordringer for mineralnæringen. NHD har hatt ansvaret for koordinering av arbeidet med strategien. I 2012 arbeidet NHD med innholdet i strategien, bl.a. med å identifisere og utforme tiltak. I dette arbeidet har departementet hatt en nær dialog med næringen, berørte myndigheter og andre interesser. Departementet mottok mange innspill, og det ble holdt innspillsmøter og temamøter med flere ulike organisasjoner og aktører, samt en særskilt innspillskonferanse.

Regjeringen la 29. mai 2013 fram en ny handlingsplan for kulturnæringer «Fra gründer til kulturbedrift». Handlingsplanen er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Temaet for planen er næringsvirksomhet innenfor kulturnæringene. Arbeidet med å identifisere gode innsatsområder og effektive tiltak var en viktig del av arbeidet med planen i 2012. I den forbindelse ble det gjennomført en rekke innspillsmøter og en løpende dialog med sentrale aktører i næringen med sikte på å utforme en målrettet handlingsplan. Målet med planen er å bidra til økt verdiskaping og eksport i kulturnæringene, at flere aktører i kulturnæringene skal kunne leve av egen virksomhet og flere attraktive lokalsamfunn og steder for innbyggere, arbeidskraft og bedrifter i hele landet. Et sentralt tiltak i planen er en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge. Satsingen skal bidra til økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering innenfor kulturnæringene.

Reiseliv

Målsetting: Bidra til økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter – særlig i distrikts-Norge – og flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet.

Resultatrapport 2012

Regjeringens nye reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» ble lansert i april 2012. Strategien bygger på en rekke utredninger, rapporter og pilotprosjekter og er et viktig kunnskapsgrunnlag for den politikken som føres. Arbeidet i 2012 har i hovedsak vært innrettet mot implementering av de tiltak som fremmes i strategien. Målene nevnt ovenfor er hentet fra den nye strategien, og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål er også en premiss for arbeidet med reiselivspolitikken. For å nå målene for reiselivspolitikken er det i strategien valgt tre hovedinnsatsområder som vil være førende for arbeidet framover. Disse er knyttet til en mer effektiv organisering av ulike aktører i og i tilknytning til reiselivsnæringen, oppfyllelse av suksesskriterier som er nødvendige for å lykkes med produkt- og reisemålsutvikling og metoder for salg og markedsføring av norske reiselivsprodukter. Gjennom 2012 er det arbeidet målrettet med alle disse innsatsområdene.

Et av de viktigste tiltakene i den nye strategien er å foreta en restrukturering av landets reisemålsselskaper. Denne prosessen satte NHD i gang i 2012. Det er oppnevnt et bredt sammensatt strukturutvalg som referansegruppe for arbeidet og nedsatt seks regionale prosjektgrupper som har ansvar for å drive prosessen framover i landets ulike regioner. Arbeidet gjennomføres i henhold til en utarbeidet prosjektplan og skal være ferdigstilt i 2017. Det vises til nærmere omtale under post 21 nedenfor.

Reiselivsnæringen er sterkt preget av sesongvariasjoner, og dette gjelder særlig i distriktene. Med målsetting om å skape flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen etablerte NHD i 2010 prøveprosjektet «Utviklingssenter for reiselivet». I samarbeid med NAV, kommuner, partene i arbeidslivet og flere departementer ble det etablert et prøveprosjekt i Trysil i 2010. I 2011 ble det etablert ytterligere tre prøveprosjekter i Hemsedal, Lillehammer og Vågan. De fire prøveprosjektene har ulike innganger til problemstillingen og har gjennom hele 2012 jobbet tett sammen for å lære av hverandre. Arbeidet videreføres i 2013. De fire prøveprosjektene samarbeider om felles konkrete målsettinger for flere helårs arbeidsplasser.

Arbeidet med å utvikle en bærekraftsmerkeordning på destinasjonsnivå ble videreført i 2012, og i regi av Innovasjon Norges prosjekt «Bærekraftig Reiseliv» 2015 ble en slik merkeordning lansert i første kvartal 2013. Den lanserte ordningen er et nybrottsarbeid av internasjonal standard, og Innovasjon Norge har allerede opplevd betydelig internasjonal oppmerksomhet rundt ordningen.

En vedvarende markedsføringsinnsats for å profilere Norge som reisemål både innenlands og på utenlandske markeder er et sentralt virkemiddel for å nå målet om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. Innsatsen for å profilere norsk reiseliv ble videreført på samme nivå i 2012 som i 2011.

I 2012 har NHD videreført det nordiske samarbeidet gjennom møter med reiselivsmyndighetene i Sverige og Danmark. Videre har departementet deltatt i møter i OECDs turistkomité og FNs turistorganisasjon UNWTO.

NHDs arbeid med reiseliv inkluderer også kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping, bl.a. innenfor reiseliv og fiskerirelatert virksomhet i Nord-Norge, jf. Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Formålet er å få økt kunnskap om hvordan verdiskapingen i området vil påvirkes ved en eventuell økt satsing på reiseliv, fiskeri og annen næringsvirksomhet. I 2012 ble det gjennomført en innspillsfase, med en konferanse i Svolvær i april og etterfølgende skriftlige innspill. Disse ga grunnlag for en rekke utredningsprosjekter knyttet til de ulike næringssektorene. Videre ble det rundt årsskiftet 2012/13 igangsatt fire utredninger om overgripende utfordringer, bl.a. infrastruktur og tilgang til kompetent arbeidskraft. Disse utredningene er ferdigstilt i 2013.

Statlig eierskap

Målsetting: Det overordnede målet for NHDs eierskapspolitikk er å forvalte statens aksjeverdier på en god måte og bidra til en god industriell utvikling i selskapene hvor departementet forvalter statens eierskap.

Det er gjort rede for de generelle målsettingene med det statlige eierskapet og målsettingene i de enkelte selskapene i eierskapsmeldingen, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, som Stortinget behandlet i juni 2011. I Eierskapsmeldingen presenterte Regjeringen også oppdaterte retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.

Resultatrapport 2012

NHD rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter: Til Stortinget ved egne stortingsmeldinger og i de årlige budsjettproposisjonene, til Riksrevisjonen ved statsrådens årlige beretning om eierskapsutøvelsen i hvert enkelt selskap og til allmennheten i form av den årlige Statens eierberetning, som også oversendes Stortinget til orientering.

Statens eierberetning for 2012 omfattet i alt 53 selskaper der staten er eier og hvor eierskapet forvaltes direkte av departementene. Beretningen omfatter de selskapene hvor staten som eier i hovedsak har forretningsmessige mål, og de mest sentrale selskapene med sektorpolitiske mål.

NHD har i løpet av 2012 og i første del av 2013 vært involvert i eierdisposisjoner bl.a. i forbindelse med salg av Secora AS, tilsagn om likviditetslån til SAS AB og stifting av Eksportkreditt Norge AS. Forvaltningen av eierskapet i Investinor AS ble overført fra Innovasjon Norge til NHD i desember 2012. Basert på fullmakt fra Stortinget kjøpte departementet i juni 2013 14,46 mill. aksjer i Cermaq ASA på Oslo Børs. Som følge av dette økte statens eierandel i Cermaq ASA fra 43,5 til 59,17 pst.

NHD har videreført den løpende dialogen om samfunnsansvar med selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Det ble i Statens eierberetning for 2012 gitt en oversikt over hvert enkelt selskaps rapportering om dette.

For en mer utførlig redegjørelse for den statlige eierskapsforvaltningen og departementets arbeid med saker i tilknytning til enkeltselskaper vises det til omtalen under programkategori 17.30.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2012

Nærings- og handelsdepartementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettet beredskap og utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og samfunnskritiske og/eller samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom robuste tiltak, planer og samarbeidsordninger med aktuelle næringer. Departementet påbegynte i 2012 en kartlegging av samfunnskritiske virksomheter eller funksjoner og vurdering av skjermingsverdige objekter innenfor ansvarsområdet, i samråd med underlagte etater. Til grunn for arbeidet ligger bl.a. Nasjonalt risikobilde, rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner og regelverk om objektsikkerhet. Samtidig ivaretar departementet det interne sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Hendelsene 22. juli 2011 medførte konsekvenser for lokaler og ansatte. Det har også i 2012 vært betydelig arbeid knyttet til krisehåndtering, oppfølging av ansatte, nødvendige evalueringer og forberedelser til og innflytting i nye lokaler. Det er i denne forbindelse lagt vekt på informasjonssikkerhet knyttet til verktøy for mobile løsninger og samhandling. Det er også lagt vekt på godt sikkerhetsopplegg i nye lokaler, herunder egnede lokaler for behandling av gradert og sensitiv informasjon. Departementet videreførte og intensiverte revidering og utarbeidelse av instrukser og rutiner for sikkerhetsarbeidet.

NHD forvalter næringsberedskapsloven av 2011, varekrigsforsikringsloven av 2003 og skipsrekvisisjonsloven av 1952 med tilhørende regelverk. Næringsberedskapsloven erstattet forsyningsloven av 1956. Loven trådte i kraft 1. januar 2012, og det er videreført arbeid med revidering av tilhørende forskrifter og samarbeidsavtaler. Det er avholdt møter med samarbeids- og beredskapsorganisasjoner for planlegging av beredskaps- og krisehåndteringstiltak, gjennomført øvelser og seminarer innen områdene matvare- og skipsfartsberedskap. Det er også gjennomført møte i et forum for statlig varekrigsforsikring. Når det gjelder oppfølging av underliggende etater, har NHD på grunnlag av sårbarhetsanalyse utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt gjennomført seminar om risikovurderinger og tiltak innen samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble tatt initiativ til en ny samling for etatene for å drøfte utpeking av skjermingsverdige objekter. Departementet har videre deltatt i øvelser som involverer berørte departementer, bl.a. årlig NATO-øvelse. Departementet har også deltatt i interdepartementale samarbeidsorganer, referanse-/arbeidsgrupper innen sektoren, tre sivile planleggingsgrupper i NATO og fulgt opp en bilateral krisehandelsavtale.

Prioriteringer 2014

Departementets prioriteringer for 2014 er omtalt i kapittel 1 innledningsvis i proposisjonen.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 901 Patentstyret

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble post 01 økt med 1,4 mill. kroner, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Etaten er også nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettigheter. Patentstyret er lokalisert i Oslo og utførte 253,4 årsverk per 1. mars 2013.

Patentstyret er et viktig redskap i Regjeringens innovasjonspolitikk ved å bidra til å sikre norske bedrifter inntjening på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Mye taler for at Patentstyrets rolle blir stadig viktigere. I dag konkurrerer norsk næringsliv i stor grad med utgangspunkt i verdier som avhenger av kunnskap og kompetanse. Dette innebærer at en stor andel av virksomhetenes verdier kan betegnes som immaterielle. Nyskaping krever ressurser, og dette innebærer en risiko for innovatører. Patent, varemerke og designrettigheter vil bidra til at den som påtar seg utviklingskostnadene ved å skape noe nytt, også er den som høster gevinstene.

Med registrering av en immateriell rettighet vil samtidig kunnskapen om denne innovasjonen bli offentliggjort. Dette vil på sikt legge til rette for nye innovasjoner. Patentstyret er dermed et næringspolitisk redskap for å fremme innovasjon og næringsutvikling. Gjennom forvaltning og spredning av kunnskap om industrielle rettigheter er etaten en del av det norske innovasjonssystemet. Et velfungerende immaterialrettssystem er et nødvendig fundament for at virksomheter skal basere nyskapende virksomhet i Norge. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket (EPO), gjennom å representere Norge i EPOs forvaltningsråd og underliggende komiteer.

For små og mellomstore bedrifter spiller Patentstyret en særlig viktig rolle både som behandler av søknader og som et kompetansesenter. Disse bedriftene har ofte begrenset kompetanse om immaterielle rettigheter og har vanligvis få ressurser å avsette til sikring og håndtering av egne rettigheter. I overkant av 40 pst. av patentsøknadene til etaten kommer fra små og mellomstore bedrifter. For disse er det viktig med nærhet til kompetanse og veiledning om industrielle rettigheter, både språklig, geografisk og kulturelt.

Patentstyret skal hjelpe næringslivet og samfunnet med å skape verdier gjennom utøvelse av sin myndighetsrolle og gjennom å levere veilednings-, rådgivnings- og oppdragstjenester.

Patentstyret har to hovedmål som beskriver de primære oppgavene til etaten.

• behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

• bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

Den økonomiske betydningen av immaterielle verdier øker i takt med bruken av slike rettigheter. Over hele verden er det en kraftig økning i antallet registrerte rettigheter, og i framvoksende økonomier sikrer virksomheter i stadig større grad sine immaterielle rettigheter. Immaterielle rettigheter er en handelsvare på lik linje med fysiske varer, og internasjonalt foregår slik handel i stor skala. Forsknings- og innovasjonssamarbeid baserer seg i økende grad på immaterielle rettigheter, og handel med piratkopierte varer og ulovlig nedlastning av programvare, musikk og film er voksende.

Utviklingen vil trolig endre forutsetningene for hvordan immaterielle verdier og rettigheter håndteres. Det er et økt behov for kompetanse og bevissthet om immaterielle rettigheter som et strategisk verktøy både i næringslivet, forskningsinstitusjoner, hos offentlige myndigheter og i resten av samfunnet. Målinger viser at norske virksomheter bruker immaterielle rettigheter i mindre grad enn virksomheter i andre land. I tillegg tyder nasjonale undersøkelser på et behov for mer kompetanse og bevissthet om slike rettigheter i Norge.

Både globale og lokale utviklingstrekk har de siste årene bidratt til et økt behov for strategisk videreutvikling av Patentstyret. Særlig har kombinasjonen av store restanser og norsk medlemskap i Det europeiske patentverket (EPO) i 2008, skapt utfordringer for etaten. EPO-medlemskapet har som forutsatt resultert i en vesentlig reduksjon i antall mottatte utenlandske patentsøknader med tilhørende kompetansegivende oppgaver. For å kompensere for denne reduksjonen deltok Norge i 2008 i opprettelsen av Nordisk Patentinstitutt (NPI), et samarbeid mellom Danmark, Island og Norge. NPI tilbyr ulike granskingstjenester på det internasjonale markedet, og har som formål å tilføre inntekts- og kompetansegivende oppgaver for Patentstyret. På den måten kan NPI-medlemskapet bidra til at etaten kan oppfylle målet om å tilby behandling av patentsøknader, ha fagkompetanse på alle tekniske områder og være et fullverdig granskende patentverk. Patentstyret har de seneste årene hatt særlige utfordringer med å kombinere nedarbeiding av store restanser og innfasing av NPI-oppgaver, kombinert med en nedgang i inntektene.

Med dette som utgangspunkt har Regjeringen som mål å styrke rammebetingelsene for håndtering av immaterielle rettigheter i næringslivet og i forskningsinstitusjonene. I den forbindelse la Regjeringen 12. april 2013 fram Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar. Stortinget behandlet meldingen 13. juni 2013, jf. Innst. 381 S (2012–2013).

Regjeringens politikk for immaterielle rettigheter og verdier favner bredt. Hovedmålet med stortingsmeldingen er at norske aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapingspotensialet som ligger i en god, riktig og strategisk anlagt håndtering av immaterielle verdier og rettigheter. Meldingen legger opp til konkrete tiltak og langsiktig politikkutvikling samlet rundt følgende seks innsatsområder:

• norsk tilslutning til internasjonale avtaler og oppdatert regelverk og ordninger

• bedre opplæringen i immaterielle verdier og rettigheter

• videreutvikle Patentstyret

• videreutvikle det samlede veiledningstilbudet innenfor immaterielle verdier og rettigheter

• bekjempe piratkopier og varemerkeforfalskninger

• bedre kunnskapsgrunnlaget for videre politikkutvikling

Budsjettforslaget for 2014 gjenspeiler Regjeringens syn på immaterielle verdier og rettigheters økte betydning og behovet for en videreutvikling av Patentstyret. Gjennom sin forvaltning og spredning av kunnskap om industrielle rettigheter utgjør Patentstyret en viktig del av det norske innovasjonssystemet. I meldingen uttrykker Regjeringen et ønske om at Patentstyret skal utvikle seg videre, både som forvalter av og som et kompetansesenter for industrielle rettigheter i Norge. Patentstyret vil i tillegg få et særlig ansvar for å iverksette tiltak og følge opp Regjeringens politikk som varslet i stortingsmeldingen.

Resultatrapport 2012 og prioriteringer 2014

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om patent, varemerke og design med riktig kvalitet og behandlingstid.

Resultatrapport 2012

Patentstyret har hatt en tilfredsstillende måloppnåelse både når det gjelder kvalitet i saksbehandlingen og behandlingstid innenfor alle fagområdene i 2012. Sammenlignet med tidligere år er saksbehandlingstiden på varemerkeområdet redusert.

Kvalitet

For å vurdere hvorvidt Patentstyret har god kvalitet i søknadsbehandlingen gjennomfører Patentstyret bl.a. årlige kundeundersøkelser. Kundeundersøkelsene i 2012 viser at etatens kunder i hovedsak er fornøyde med søknadsbehandlingen og gjennomførte forundersøkelser. Undersøkelsene viser videre at patentsøkere opplever Patentstyret som godt harmonisert med praksis i det europeiske patentverket. Søknadsbehandlingen på områdene varemerke, design, patent og forundersøkelser er ISO-sertifisert og skal bidra til å sikre rett kvalitet og likebehandling. Kvalitetskontroller som Patentstyret har gjennomført viser at dette oppnås.

Behandlingstider

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige behandlingstider for søknadsbehandlingen i 2011 og 2012. Nedenfor gjøres det rede for departementets vurdering av måloppnåelsen i 2012 innenfor de ulike fagområdene.

Behandlingstider for søknadsbehandlingen

På varemerke- og designområdet var målsettingen i 2012 at behandlingstiden skulle være på nivå med resultatene i 2011, dersom også tilfang av nye saker i 2012 var på samme nivå som året før. Antall varemerkesøknader i 2012 gikk ned med om lag 6 pst. sammenlignet med 2011. Dette, sammen med økt avvirkning høsten 2012, medførte at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for varemerker ble redusert med to måneder ved slutten av året. Saksbehandlingstiden for designsøknader har hatt en positiv utvikling og var i 2012 på et tilfredsstillende nivå.

Saksbehandlingstiden for patentsøknader er vesentlig lengre enn for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes dels tidkrevende undersøkelser av om oppfinnelsen oppfyller kravet til global nyhet og de øvrige kravene til patentbarhet. For å få en sak tilstrekkelig belyst er det også ofte nødvendig for Patentstyret å innhente en rekke tilleggsopplysninger fra patentsøker. Det er derfor begrensninger på hvor kort en forsvarlig behandlingstid for patentsøknader i praksis kan være. Patentstyret prioriterer behandlingen av patentsøknader som ikke tidligere har vært innlevert i andre land (førstesøknader) av hensyn til mulig patentering utenlands. Hovedtyngden av søknader innlevert av norske søkere faller innenfor denne kategorien, og Patentstyret har gjennom flere år hatt en god måloppnåelse for denne kategorien.

For patentsøknader som bygger på søknader tidligere innlevert i andre land (øvrige søknader) er gjennomsnittlig behandlingstid, som i andre land, lengre enn for førstesøknader. Patentstyret har, i samråd med Nærings- og handelsdepartementet, utarbeidet en plan for nedarbeiding av restansene for denne typen patentsøknader. I henhold til denne nedarbeidingsplanen skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid være på om lag tre år i 2017. Patentstyret har også i 2012 nedarbeidet restanser i samsvar med planen. Nedarbeidingsplanen for patentsøknader tar også høyde for at Patentstyret utfører oppgaver for NPI, og at andelen NPI-oppdrag som Patentstyret påtar seg gradvis vil øke.

Prioriteringer 2014

I Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar, tar Regjeringen til orde for at Patentstyret skal videreutvikle egen søknadsbehandling gjennom bl.a. effektivisering, organisering og samarbeid med andre, sikre at etaten har riktig kompetanse, lære av beste praksis internasjonalt og arbeide for harmonisering av regelverk og praksis.

Patentstyret skal prioritere arbeidet med NPI slik at den brede kompetansen etaten har på alle teknologifelt vedlikeholdes og oppdateres. Det må legges til rette for et godt samarbeid mellom landene som deltar, arbeides videre med å oppdatere kompetansen til de ansatte og videreutvikle tjenestene for å møte kundenes behov.

Patentstyret skal fortsatt følge opp nedarbeidingsplanen med målet om at den reelle saksbehandlingstiden for patentsøknader skal ligge på rundt tre år ved utgangen av 2017. Dette fordrer at etaten har riktig balanse mellom ordinær patentsøknadsbehandling og innfasing av oppgaver fra NPI, og at omfanget av NPI-arbeidet etterhvert kan økes.

På design- og varemerkeområdet er det en viktig oppgave å opprettholde en saksbehandling som sikrer søkerne tilfredsstillende kvalitet og behandlingstid.

EPO-medlemskapet har bidratt til at etaten er blitt en del av det europeiske patentsystemet. Patentstyret er dermed i et tett samarbeid med patentverkene i Europa og med Det europeiske patentverket. EPO-medlemskapet gir også Patentstyret tilgang til en rekke ressurser, inklusiv IKT- og læringsressurser. Patentstyret skal fortsatt ivareta norske interesser, utnytte de muligheter som EPO-medlemskapet gir og representere Norge i Forvaltningsrådet og dets underliggende komiteer.

Tilsvarende skal Patentstyret fortsatt ivareta norske interesser i Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO) gjennom delegasjonsansvaret for Norges representasjon i generalforsamlingene i WIPO og underliggende komiteer i henhold til føringer gitt av ansvarlig departement.

Norsk næringsliv søker ofte om immaterielle rettigheter også i andre land enn Norge. Et velfungerende system for rettighetsbeskyttelse og håndheving er viktig for å gi norsk næringsliv gode rammebetingelser, inklusiv et nasjonalt lovverk og en praksis som er oppdatert og harmonisert internasjonalt, bl.a. med regelverk i EU. Patentstyret skal derfor legge til rette for at søknadsbehandlingen i Patentstyret i størst mulig grad er harmonisert med internasjonalt regelverk og praksis. Etaten skal også arbeide for at norske virksomheter raskest mulig kan få avklart patentrettigheter i særlig viktige utenlandske markeder. Patentstyret har også som oppgave å sondere muligheten for etablering av et privat, kommersielt tilbud om rettstvistforsikring for immaterielle rettigheter i det norske markedet.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Resultatrapport 2012

Patentstyret har en rekke aktiviteter som bidrar til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge. De viktigste er kurs, foredrag, forundersøkelser og veiledning. I 2012 var det 800 deltakere på kurs hos Patentstyret. Kurs og arrangementer som ble avholdt i 2012, dekket hele spekteret fra grunnkurs for nybegynnere til avanserte temakurs for eksperter. Det er departementets vurdering at kvaliteten på denne typen arrangementer gjennomgående har vært god i 2012, selv om omfanget av aktiviteten antakelig bør oppjusteres for økt kunnskapsutbytte for næringsliv og andre relevante aktører.

Sammenlignet med 2011 var det i 2012 en nedgang i antall forundersøkelser på patenter. Etter en økning i antallet varemerkeoppdrag i 2011 var antallet oppdrag i 2012 igjen på nivå med tidligere år. Rettighetssøkere har behov for en rask avklaring av sine rettighetssøknader. Dersom saksbehandlingstiden oppleves som for lang, velger enkelte rettighetssøkere å gjennomføre en forundersøkelse for å få en rask avklaring av mulig utfall av en eventuell rettighetssøknad. Nedgangen i antall forundersøkelser på varemerkeområdet kan ses i sammenheng med at saksbehandlingstiden for varemerke er redusert.

I 2012 ble dokumenter i søknadsbehandlingen tilgjengelig for allmennheten gjennom Patentstyrets søketjeneste. Nesten 80 pst. av søknadene til Patentstyret om industrielle rettigheter innleveres nå via Altinn.

Prioriteringer 2014

I Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar, legger Regjeringen vekt på at Patentstyret skal videreføre arbeidet med å øke bevisstheten og kompetansen om industrielle rettigheter i Norge. Patentstyret skal også være en ressurs for offentlige myndigheters politikkutvikling, bl.a. ved å stille sin kompetanse til rådighet ved f.eks. forhandlinger om internasjonale avtaler. Etaten skal også være en pådriver overfor de offentlige næringsrettede virkemiddelaktørene for å inkludere immaterialrettslige perspektiver i deres oppgaveløsing og tjenestetilbud.

Patentstyret skal være en kompetanseressurs for industrielle rettigheter for hele det norske samfunnet gjennom å tilby kompetanse til ulike interessenter: næringsliv, offentlige myndigheter, virkemiddelaktører og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Patentstyret skal bl.a. bidra til at norsk næringsliv i større grad bruker immaterielle rettigheter strategisk i eget forretnings- og kommersialiseringsarbeid. Patentstyret skal dekke etterspørselen etter kurs og forundersøkelser i næringslivet, spesielt fra små- og mellomstore bedrifter. Videre blir det framover en viktig oppgave å utvikle og levere andre typer informasjonstjenester som markedet etterspør. Oppslag og omtale i media og på internett er også viktige kommunikasjonskanaler for å spre kunnskap om industrielle rettigheter og profilere og synliggjøre suksesshistorier.

Omfanget av piratkopiering og omsetning av varemerkeforfalskninger skjer i et stort omfang, og Regjeringen har derfor foreslått et sett med tiltak for å bekjempe dette problemet. Patentstyret skal arbeide for etablering av et nettsted med informasjon om piratkopiering og varemerkeforfalskning og initiere et tilhørende myndighetssamarbeid. I tillegg skal Patentstyret legge til rette for at Norge bidrar aktivt i Europakommisjonens videre arbeid mot piratkopiering, bl.a. ved å delta i EUs observatorium for inngrep i immaterialretten.

Patentstyret skal bidra til kunnskapsutvikling gjennom å styrke arbeidet mot utdanningssektoren, både mot høyere utdanningsinstitusjoner og grunn- og videregående skole. Regjeringen vil bidra til økt bevissthet og kompetanse om bedre bruk av immaterielle verdier gjennom et godt veilednings- og rådgivningstilbud og tilrettelegging for erfaringsutveksling i regi av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Patentstyret skal derfor arbeide videre sammen med relevante aktører i virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, om ulike veilednings- og rådgivningstjenester, samt etablering av møteplasser for felles læring.

God politikk avhenger av et godt kunnskapsgrunnlag, og det er behov for et godt datagrunnlag og register for immaterielle rettigheter. Patentstyret skal derfor bidra til forbedring av datagrunnlaget, bl.a. ved å legge til rette for økt innrapportering av organisasjonsnummer ved søknader om rettigheter og ved å videreføre arbeidet med elektroniske løsninger for bedret tilgjengeliggjøring av patentinformasjon. I tillegg skal etaten ta initiativ til jevnlige målinger av kompetanse- og bevissthetsnivået om immaterielle rettigheter i relevante målgrupper.

Patentstyret skal på sitt område fortsette utviklingen av etatens tjenester for å bidra til at Norge er i front internasjonalt og leverer digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 har Patentstyret fått særskilt bevilgning til å etablere en veilednings- og rådgivningstjeneste rettet spesielt mot små og mellomstore bedrifter, samt andre kompetansetiltak og utadrettet arbeid.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3901 Patentstyret

Patentstyret har både inntektsgivende og ikke-inntektsgivende aktiviteter. De inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. De ikke inntektsgivende aktivitetene er i hovedsak knyttet til målet om å bidra til større kunnskap om industrielle rettigheter i Norge og ta vare på andre lovpålagte myndighetsroller. Eksempler på ikke-inntektsgivende aktiviteter kan være veiledning av søkere, bistand til offentlige myndigheter og store deler av informasjonsformidlerrollen. Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid. Det vil derfor bl.a. legges opp til at de norske gebyr- og avgiftssatsene framover justeres jevnlig som et av flere bidrag til målet om balanse. Nærings- og handelsdepartementet legger opp til at neste revisjon av satsene gjennomføres i 2014, med virkning fra 1. april.

Inntektene for Patentstyrets gebyrbelagte tjenester føres under kap. 3901. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til postene 05, 07 og 08, jf. omtale under kap. 901, post 01 og Forslag til vedtak II.

Tjenester som er avgiftsbelagt, føres under kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet, post 71 Avgifter immaterielle rettigheter. Patentstyrets samlede inntekter er i budsjettforslaget for 2014 anslått til 203,55 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 902 Justervesenet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Et overordnet formål for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Justervesenets hovedbidrag til å oppnå dette målet er tilsyn med målinger, kalibreringstjenester av høy kvalitet og kompetanseutvikling og -spredning.

Den økende globaliseringen og den teknologiske utviklingen fører til stadig skjerpet konkurranse for norsk næringsliv. Justervesenet skal bidra til å sikre gode rammevilkår for næringslivet gjennom å ivareta Norges forpliktelser på måleteknikkområdet.

Etaten yter bistand innen måleteknikk og kvalitetssikring av målinger og er et kompetansesenter for næringslivet og statlige og kommunale myndigheter. Pålitelige og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også stor betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter regelverket innenfor måleteknikk, bl.a. Lov om målenheter, måling og normaltid. Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for at måleteknisk regulering og tilsyn bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Justervesenet fikk ansvaret som tilsynsorgan etter Lov om varer av edelt metall med virkning fra 1. januar 2011. Justervesenet har etablert nødvendig kontakt nasjonalt og internasjonalt for å utføre sin oppgave som tilsynsorgan etter begge lovene.

Justervesenet disponerte 93,5 årsverk per 1. mars 2013. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har i tillegg fem distriktskontorer, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller. I tiden etter at Justervesenet tok i bruk sitt spesialbygg på Kjeller, har etaten fått flere nye ansvarsområder. Dette har ført til kapasitetsproblemer når det gjelder kontorplass og etaten vil derfor arbeide for å løse mangelen på kontorarealer. Det legges i denne sammenheng opp til at Statsbygg skal gjennomføre en behovsanalyse. Fysiske forhold på Kjeller gjør det mulig å utvide dagens bygg på eksisterende tomteareal. Av hensyn til mangelen på kontorareal på Kjeller, som skaper en krevende arbeidssituasjon for de ansatte, legges det opp til rask framdrift i saken.

IKT-systemene som Justervesenet benytter, er i liten grad tilpasset nye oppgaver og nytt regelverk og kan være begrensende for en effektiv og framtidsrettet tilsynsvirksomhet. Det vil bli behov for vesentlig oppgradering i løpet av få år. På denne bakgrunn foreslår departementet at det avsettes 2 mill. kroner til et forprosjekt for IKT-satsing i Justervesenet.

Resultatrapport 2012 og prioriteringer 2014

Det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet. Det er for hvert hovedmål rapportert om aktivitetene i 2012 og prioriteringer for 2014. De tre hovedmålene bidrar sammen til oppnåelsen av etatens formål. Departementet vurderer Justervesenets måloppnåelse i forbindelse med de tre hovedmålene som god i 2012.

Regelverksforvaltning

Målsetting: Justervesenet skal sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet (regelverksforvaltning).

Etatens hovedoppgaver på dette området er å delta i internasjonal regelverksutvikling, vurdere om og i tilfelle hvor det er behov for nye utredninger, og å gjennomføre utredninger og aktuelle endringer i regelverket. Regelverket skal innrettes i tråd med lovens formål om å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt og bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser og sikring av beskyttelsesverdige interesser. Videre skal det norske regelverket på måleteknikkområdet være i samsvar med EØS-regelverket, og det skal etterstrebes harmonisering med internasjonale anbefalinger. Dette innebærer at Justervesenet skal sikre at både gjeldende og eventuelt nytt regelverk på måleteknikkområdet er i samsvar med formålet i Lov om målenheter, måling og normaltid og følge opp den internasjonale regelverksutviklingen. Justervesenet deltar aktivt i internasjonalt samarbeid på måleteknikkområdet for å oppnå tillit til norske varer, sertifikater og tjenester.

Resultatrapport 2012

For å sikre at regelverket er i tråd med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser, har Justervesenet i 2012 startet og fulgt opp utredninger om fiskeriindustrien, bensinsektoren (bensinstasjoner), byggeråstoff (pukk- og grusbransjen) og vekter i dagligvarebransjen. Justervesenet oversendte Nærings- og handelsdepartementet forslag om å vurdere enkelte endringer i gjeldende forskrift om målenheter og måling. Arbeidet med dette startet i 2012 og ble videreført i 2013. Forskriftsrevisjonen er nå sendt på høring med frist i oktober 2013.

Ansvaret for kontrollen med edle metaller ble overført fra Edelmetallkontrollen under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Justervesenet 1. januar 2011. Dette har medført implementering av ny Lov om varer av edelt metall mv., jf. Prop. 98 L (2009–2010). Justervesenet har etablert nødvendige rutiner for dette arbeidet.

Justervesenet er aktivt med i det europeiske samarbeidet innenfor lovregulert måling i Europa (WELMEC). Samarbeidet mellom WELMEC og Europakommisjonen er blitt intensivert i forbindelse med implementeringen av måleinstrumentdirektivet (MID). Justervesenet deltar aktivt i flere arbeidsgrupper med å utarbeide retningslinjer som er nødvendige for en harmonisert implementering av MID. Med Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er det viktig å opprettholde god kontakt med EU-landene. Justervesenet deltar også gjennom International Organization of Legal Metrology aktivt i globalt samarbeid for å følge regelverksutviklingen innenfor måleteknikkområdet. Oppfølging av Hallmarking-konvensjonen (edelmetall) er overtatt av Justervesenet etter at etaten fikk dette ansvarsområdet i 2011.

Prioriteringer 2014

Justervesenet skal i 2014 sette i gang nye utredninger på prioriterte områder og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt. Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.

Tilsynsvirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør er tilstrekkelig nøyaktige.

Etatens hovedoppgaver på dette området er å føre tilsyn med måleredskaper og måleresultater underlagt lovpålagt kontroll, og videreutvikle funksjonen som tilsynsorgan for edelmetallkontrollen. Justervesenet skal informere om regelverk og bruk av måleredskaper og videreutvikle tilsynsmetoder for å bedre feilsituasjonen og effektivisere tilsynsvirksomheten. For å nå dette målet er det viktig at tilsynet også omfatter leverandørers plikt til å sørge for nødvendig førmarkedskontroll (samsvarsvurdering).

Justervesenet skal føre kontroll med måleredskaper og måleredskapers nøyaktighet i tråd med gjeldende regelverk og drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Resultatrapport 2012

Justervesenets tilsyn i 2012 er for en stor del gjennomført som periodiske kontroller. Justervesenet har utført tilsyn med måleredskaper som benyttes til økonomisk oppgjør, både til forbrukere og mellom profesjonelle aktører. De områdene som tidsmessig har vært mest omfattende i 2012 er taksametre i drosjer, vekter/veiing og væskemålere. Feil kategoriseres i måletekniske feil, som i hovedsak er feil som påvirker måleresultatet, og administrative feil, som f.eks. manglende merking og plombebrudd uten rekvisisjon.

Totalt sett er antall kontrollerte måleredskaper gått noe ned fra 2011 til 2012. Dette skyldes en bevisst prioritering av kontroll av taksametre i drosjer framfor kontroll av bensinpumper og butikkvekter. Kontroll av taksametre i drosjer er mer tidkrevende enn de nedprioriterte gruppene instrumenter. Organiseringen av kontroll av taksametre har i 2012 vært krevende både når det gjelder administrative ressurser og kontrollressurser. Det har derfor vært nødvendig å prioritere betydelig ned på områder hvor risikoen anses som lav og hvor feilsituasjonen er tilfredsstillende (bensinpumper og butikkvekter). 2012 var i praksis det første året hvor det ble foretatt ordinær kontroll av taksametre i drosjer. Her er det registrert et betydelig antall feil. Feilsituasjonen evalueres nærmere i 2013.

85 butikker, produsenter og importører over hele landet som driver med omsetning av varer av edelt metall, fikk tilsynsbesøk i 2012. Det har ikke vært registrert for lite innhold av edelt metall i noen av prøvene som er analysert. Det har imidlertid vært noe avvik som gjelder merking.

I 2012 har Justervesenet startet utprøving av risikobasert kontroll i fiskeriindustrien, i tillegg til den ordinære periodiske kontrollen. I 2013 er denne aktiviteten trappet opp.

Prioriteringer 2014

Justervesenet skal føre tilsyn med målinger og måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Måleredskaper og måleresultater som er underlagt lovpålagt kontroll, skal oppfylle kravene i så stor grad som mulig. Videre skal etaten fortsette både vurderingen og videreutviklingen av tilsynsmetoder og drive informasjonsvirksomhet som kan bidra til å bedre feilsituasjonen og øke kunnskapen om regelverket. Nye tilsynsmetoder skal bidra til å bedre feilsituasjonen for enkelte kategorier måleredskaper. Justervesenet skal i 2014 prioritere de områdene hvor feilsituasjonen, sett i lys av en samlet konsekvens- og risikovurdering, ikke er tilfredsstillende.

Laboratorievirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Justervesenets hovedoppgave på dette området er å legge til rette for at målinger gjort i næringslivet, forvaltningen og innen forskning i Norge er i samsvar med internasjonale avtaler om måleenheter og har nasjonal og internasjonal tillit. Etaten skal opprettholde og videreutvikle målenormaler i samsvar med Système International d’Unités (SI) og formidle kalibreringstjenester. SI er det mest utbredte målesystemet i verden i dag, og det nasjonale laboratoriet formidler sporbarhet til SI-enhetene for norske brukere. Justervesenet skal samarbeide med referanselaboratorier som kan ta ansvar på områder som etaten selv ikke dekker. Etaten skal utvikle og spre kompetanse om måleteknikk, spesielt gjennom deltakelse i det Europeiske forskningsprogrammet innenfor måleteknikk.

Resultatrapport 2012

Det økonomiske omfanget av kalibreringstjenestene økte med ca. 5 pst. fra 2011 til 2012 og utgjorde 5,6 mill. kroner. Antallet kalibreringsbevis er 1 462, om lag på samme nivå som i 2011. Det fagområdet som står for det største omfanget, er testing av hastighetsmålere for Politiet og Statens Vegvesen.

Ved laboratoriene er det i løpet av 2012 lagt ned et omfattende arbeid med utskifting, oppgradering og forbedring av måleutstyr, prosedyrer og programvare på en rekke områder. Mot slutten av 2012 inngikk laboratoriet en avtale om kalibrering med en av de større leverandørene av varmekameraer. Dette vil gi flere oppdrag for kalibreringstjenestene til Justervesenet. Videre har etaten også etablert måleutstyr for analyse av edelmetall.

Justervesenet har i 2012 deltatt aktivt i internasjonalt arbeid på måleteknikkområdet. Videre har etaten arrangert seminarer og hatt samarbeidsprosjekter med flere universiteter og høgskoler. Laboratoriet har også i 2012 hatt en høy aktivitet når det gjelder FoU-prosjekter.

Prioriteringer 2014

Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Dette skal gjennomføres ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også arbeide med kompetanseoppbygging og -overføring gjennom FoU-virksomhet, kursvirksomhet, oppdrag som teknisk kontrollorgan, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3902 Justervesenet

Kap. 903 Norsk akkreditering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- eller sertifiseringsorganer. Slike private eller offentlige virksomheter utfører bl.a. mat- og miljøanalyser, medisinske analyser, samsvarsvurdering av produkter og ledelsessertifisering. Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, særlig på områder som helse, miljø og sikkerhet. Dette bidrar til at norske varer og tjenester har tillit både nasjonalt og internasjonalt, noe som er viktig for norsk næringslivs konkurranseevne.

Norsk akkrediterings hovedoppgaver er å behandle søknader om akkreditering, følge opp utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten bidrar til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen gjennom arbeid i europeiske og andre internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Norsk akkreditering har myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP), som er forankret i et EU-direktiv. Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS). Gjennom EØS-avtalen kan også norske bedrifter delta i denne frivillige ordningen. Formålet med EMAS er å fremme en kontinuerlig bedring av virksomheters miljøprestasjon. Norsk akkreditering er også ansvarlig for den norske stjernemerkingsordningen for overnattingsbedrifter.

Norsk akkreditering disponerte 23,4 årsverk per 1. mars 2013 og er lokalisert på Kjeller i Akershus.

Resultatrapport 2012 og prioriteringer 2014

Målsetting: Norsk akkreditering skal dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til virksomhetenes varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2012

Norsk akkreditering innvilget 22 nye akkrediteringer i 2012. 16 av de nye akkrediteringene er for inspeksjonsorganer. Markedet for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP-inspeksjoner) er lite og stabilt. Det var fem organisasjoner i Norsk akkrediterings GLP-register ved utgangen av 2012. Etaten har bidratt til å skape økt forståelse for nytten av akkreditering overfor næringslivet og offentlige myndigheter gjennom kurs, seminarer og informasjonsmøter. Norsk akkreditering har gjennomført kontaktmøter med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Fiskeridirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Mattilsynet for å drøfte muligheten for bruk av akkreditering i ulike kvalitetssikringsordninger.

Norsk akkreditering arbeider for å sikre internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen ved å delta aktivt i internasjonale samarbeidsorganisasjoner på akkrediteringsområdet. Norsk akkreditering er medlem i European co-operation for Accreditation (EA), International Accreditation Forum (IAF) og International Laboratory Accreditation Cooperation (ILAC) og har deltatt aktivt i relevante komiteer og arbeidsgrupper. Norsk akkreditering har i 2012 prioritert arbeid i EA i forbindelse med videreutvikling av den europeiske akkrediteringsordningen i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008. Lov 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS gjennomfører forordningen i norsk rett. Norsk akkreditering gjennomgikk kollegavurdering i regi av EA høsten 2012. Kollegavurdering er en metode for evaluering av et nasjonalt akkrediteringsorgan utført av andre europeiske akkrediteringsorganer. Utfallet av kollegavurderingen vil være klart i 2013.

Antall hoteller som deltok i stjernemerkingsordningen for overnattingsbedrifter i 2012 ble vesentlig lavere enn opprinnelig planlagt. Ved utgangen av året var det kun fem hoteller som benyttet ordningen. Dette skyldes at de fleste norske hoteller har valgt ikke å delta. Departementet nedsatte i mars 2013 en arbeidsgruppe for å vurdere ordninger for kvalitetssikring og ivaretakelse av tilbakemeldinger fra gjester i hotellnæringen. Med bakgrunn i arbeidsgruppens rapport, der det framkommer at hotellnæringen ikke ønsker en stjernemerkingsordning, stilles ordningen i bero høsten 2013. En videre utvikling av stjernemerkingsordningen må ses i lys av utviklingen i Europa for øvrig.

Etter departementets vurdering er Norsk akkrediterings måloppnåelse for 2012 tilfredsstillende med unntak av stjernemerkingsordningen.

Prioriteringer 2014

Norsk akkreditering skal prioritere arbeidet med å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Gjennom å tilby tjenester av høy kvalitet skal etaten bidra til at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitetssikring og dermed har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Etaten skal videreføre et målrettet informasjonsarbeid overfor næringslivet og offentlige myndigheter slik at akkreditering blir benyttet på flere områder og skape økt forståelse for nytten av akkreditering. Norsk akkreditering skal følge den internasjonale utviklingen på akkrediteringsområdet og videreformidle internasjonale krav til norsk næringsliv og offentlige myndigheter. Videre skal etaten følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å opprettholde multilaterale avtaler med andre akkrediteringsorganisasjoner for å sikre internasjonal aksept av Norsk akkreditering og ved å delta i systemet med kollegavurdering.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble post 01 økt med 5 mill. kroner, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Vedrørende 2014:

9,6 mill. kroner er foreslått overført fra post 01 til post 22 fra og med 2014. Overføringen er knyttet til semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) som er en kritisk del av Altinn-løsningen.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrenes hovedformål er å være en tillitskapende registerfører og datakilde og Regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester for næringslivet. Brønnøysundregistrene skal bidra til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette innebærer at samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger må ligge til grunn for de overordnede beslutningene, gitt andre samfunnsmål som også skal oppfylles. På denne måten kan Brønnøysundregistrene bidra til en effektiv ressursbruk, i registrene så vel som i samfunnet for øvrig. Brønnøysundregistrene skal være ledende på sine ansvarsområder og bidra til økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Brønnøysundregistrene har flere oppgaver i forbindelse med forenkling for næringslivet, bl.a. å initiere, samordne og følge opp forenklingstiltak på tvers av norsk forvaltning som aktivt skal understøtte Regjeringens forenklingsarbeid.

Brønnøysundregistrene disponerte 526,3 årsverk per 1. mars 2013.

Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret. I tillegg kommer Gebyrsentralen, som har til oppgave å registrere og fakturere bilag som grunnlag for innkreving og regnskapsføring av gebyrer til staten.

Brønnøysundregistrene er tillagt nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Brønnøysundregistrene har også et stort internasjonalt engasjement. Gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar etaten aktivt i erfaringsutveksling og konkret utveksling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidspartnere.

Etaten har spisskompetanse innen utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i Regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor.

Altinn ble startet som et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene i 2002. I dag består samarbeidet av 37 statlige etater og tre kommuner (piloter). Om lag 115 mill. digitale skjemaer og meldinger er sendt via Altinn siden starten. Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvaret for Altinn i samarbeid med deltakende etater. Altinn er myndighetenes internettportal for elektronisk innrapportering og dialog med næringslivet, hvor alle relevante offentlige tjenester skal gjøres elektronisk tilgjengelig. Altinn er også myndighetenes viktigste verktøy i arbeidet med forenkling og redusering av næringslivets administrative kostnader. Altinn har blitt et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og brukerne, og mellom offentlige virksomheter. Altinn er videre et kontaktpunkt for bedrifter med mye nyttig informasjon for gründere og små/mellomstore bedrifter.

Brønnøysundregistrene har vært gjennom større endringer/utvikling på flere områder, spesielt innenfor elektronisk forvaltning og forenkling for næringslivet. Omstillingene krever spesialkompetanse som må videreutvikles og oppgraderes. En hovedutfordring blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Dette vil kreve betydelige investeringer i årene framover.

Økt oppmerksomhet om området sikkerhet og beredskap setter nye krav til Brønnøysundregistrene. Derfor er det viktig med relevante tiltak for å sikre driften av registrene og Altinn slik at tjenestene har høy tilgjengelighet og behandling av informasjonen er sikker.

Brønnøysundregistrene har utilfredsstillende omfang og kvalitet på sine lokaler og leiekontrakten utløper ved utgangen av 2020. Det er derfor satt i gang et arbeid med å utrede Brønnøysundregistrenes framtidige lokalbehov. Statsbygg gjennomfører et forprosjekt som forventes ferdigstilt i 2014. Målet med den igangsatte prosessen er å sørge for å opprettholde og sikre Brønnøysundregistrenes tjenester, både tjenestekapasitet og kvalitet gjennom bygningsmessige tiltak.

Statsbygg overleverte sommeren 2013 Nærings- og handelsdepartementet en rapport med tilrådning om hvilken tomt det nye bygget til Brønnøysundregistrene kan bygges på. Det er flere tomter som er aktuelle i og utenfor sentrum av Brønnøysund. For at forprosjektet skal holde forventet framdrift, må det treffes en beslutning om tomtevalg i løpet av høsten 2013.

Det er definert tre hovedmål for Brønnøysundregistrene:

• tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

• bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

• bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

Resultatrapport 2012 og prioriteringer 2014

Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde.

Brønnøysundregistrene har en viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet, herunder et høyt sikkerhetsnivå. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til rask respons og god brukerservice.

Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. Dette er viktig for å skape tillit blant brukerne. Videre skal brukerne ha enkel tilgang til registerdata tilpasset sine behov. For å vurdere brukernes opplevelse av brukervennligheten og kvaliteten på de tjenestene som Brønnøysundregistrene tilbyr, skal det utføres årlige brukerundersøkelser for Brønnøysundregistrene som helhet og for Altinn. Resultatet fra undersøkelsene skal benyttes som grunnlag for å forbedre de eksisterende tjenestene og vurdere utviklingen av nye tjenester.

Resultatrapport 2012

Andelen elektroniske innsendinger utgjorde 68 pst., en liten økning sammenlignet med 2011. Av registrene var det Regnskapsregisteret som hadde den høyeste andel elektroniske innsendinger med 79 pst. I tidsrommet 1. januar til 1. juni 2013 var andelen elektroniske innsendinger 74 pst. En rekke tiltak er blitt gjennomført for å stimulere til økt elektronisk innrapportering.

Arbeidet med gevinstrealisering som følge av elektronisk innrapportering ble videreført i 2012.

Saksmengden ved Brønnøysundregistrene økte med 6,4 pst. sammenlignet med 2011, til om lag tre mill. saker i 2012. Automatisk avgivelse av registeropplysninger økte med 41,3 pst. mens manuell avgivelse gikk ned.

Det gjennomføres årlige brukerundersøkelser av registervirksomheten og Altinn. Brukerundersøkelsen for Altinn viser at næringslivet fortsatt har høy tillit til Altinn, og at 94 pst. av daglige ledere ønsker alle offentlige skjemaer inn i Altinn. Av daglige ledere oppgir 75 pst. at driftshendelsene i Altinn har vært lite alvorlige for dem. Andelen næringslivsledere som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd med Altinn, har gått ned fra 70 pst. i 2011 til 65 pst. i 2012. 83 pst. av næringslivslederne mener at bedriften deres sparer tid på å bruke Altinn.

Brukerundersøkelsen for Brønnøysundregistrene viser at etatens brukere er svært fornøyde med etatens tjenester.

Prioriteringer 2014

Brønnøysundregistrene skal prioritere å være à jour med registreringer av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert register. Det skal fortsatt arbeides for at registervirksomheten skal ha et høyt sikkerhetsnivå. Det er en prioritert oppgave at Brønnøysundregistrene fortsatt skal arbeide målrettet og aktivt for å øke den elektroniske innrapporteringen og yte god service til brukerne. På lengre sikt er det et mål at elektronisk rapportering skal erstatte all papirbasert kommunikasjon med næringslivet.

Brønnøysundregistrene skal videre arbeide aktivt for å øke den digitale brukerdialogen. Dette vil gjøre etaten mer åpen og tilgjengelig for næringsliv og borgere, og gjøre Brønnøysundregistrene til en mer effektiv etat. Det er videre en prioritert oppgave at Brønnøysundregistrene skal arbeide for å øke næringslivets tilfredshet med Altinn.

Bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere.

Altinn-løsningen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres og hvem som er brukerne. Altinn skal fortsette å være et sentralt element i Regjeringens digitaliseringsprogram som ble introdusert våren 2012. Brønnøysundregistrene skal forvalte Altinn effektivt og utvikle løsningen i tråd med tjenesteeiernes behov. Registrene og andre tjenester skal, så langt som mulig, utvikles i samsvar med behovene i andre brukeretater. Brønnøysundregistrene skal bidra til økt standardisering og samordning av IKT- løsninger i forvaltningen og ta initiativ til størst mulig grad av gjenbruk og utveksling av data i offentlig sektor. Tilgjengeliggjøring av all relevant offentlig informasjon i én og samme portal bidrar ytterligere til å gjøre næringslivets samhandling og dialog med forvaltningen lettere.

Resultatrapport 2012

Brønnøysundregistrene startet i 2012 en organisasjonsutviklingsprosess med bl.a. formål å sikre riktig kompetanse og ledelse i Altinn. Rammeavtaler for konsulentbistand for tjenesteutvikling i Altinn har bidratt til styrket ressurstilgang og kapasitet ved utvikling av nye tjenester for tjenesteeierne. Rammeavtalene har gitt en god effekt, og det var høy aktivitet i tjenesteutviklingen i 2012. Det ble også utarbeidet en veileder for utvikling av tjenester for å lette arbeidet for tjenesteeiere og konsulenthus i tjenesteutviklingsfasen. Det er av stor viktighet at Altinn-løsningen tilfredsstiller de behov som tjenesteeierne har. I den forbindelse ble det iverksatt en rekke risikoreduserende tiltak i 2011, som ble videreført i 2012. Det er besluttet at videreutvikling av Altinn på kort sikt skal være mindre utviklingsprosjekter, hvor det legges opp til to til tre årlige oppgraderinger.

Delvis med bakgrunn i de uønskede hendelsene i forbindelse med utleggelsen av selvangivelsen i 2011 og 2012 har departementet gjennomført flere evalueringer av Altinn. Evalueringene er senere fulgt opp med tiltak for å sikre stabilitet og robusthet. Etableringen av et test- og kvalitetssenter er påbegynt. Feil i den nye Altinn-plattformen har videre ført til utsettelse av nye tjenesteutviklingsprosjekter, og veksten i antall tjenesteeiere har vært noe lavere i 2012 enn de forutgående årene.

Innfasingen av Bedin.no og Bedriftshjelp.no i informasjonsportalen i Altinn har samlet informasjonstjenestene fra offentlig sektor til næringslivet på ett nettsted. Tilbakemeldingen fra brukere av portalen er svært positive, og en samlet informasjonsportal har ført til økt bruk av informasjonstilbudet. I august 2012 ble også den nye portalen «Altinnett» lansert som et informasjonstilbud og kunnskapsdelingssenter til utviklere av tjenester i Altinn og leverandører av sluttbrukersystem.

Altinn er lagt til rette som nasjonalt kontaktpunkt i henhold til tjenestedirektivet. I 2012 er tilpasset informasjon på plass i informasjonsportalen, mens det gjenstår en del arbeid med å håndtere framgangsmåter (søknader og tilbakemelding) innenfor kontaktpunktet. Her er mye av arbeidet avhengig av teknisk tilrettelegging hos tjenesteeierne selv (ansvarlig myndighet), i tillegg til avtaleprosedyrer med Altinn. Den største utfordringen er likevel at identifisering av brukere på tvers av landegrenser ikke er løst internasjonalt.

Det ble også i 2012 gjennomført en rekke markedstiltak rettet mot fordelen og effektiviteten med elektronisk innsending og bruk av digitale tjenester. Prioriterte målgrupper har vært nyetablerere/gründere, næringsdrivende, fagorganisasjoner, kommunal førstelinjetjenester og Ungt Entreprenørskap.

Prioriteringer 2014

Altinn er en viktig løsning som benyttes av mange etater til forenkling for næringslivet og effektiv ressursbruk i offentlig sektor.

Hovedprioriteringen vil være å fortsette arbeidet med å sikre robusthet og stabilitet i Altinn. Utvikling av tjenester med høy kvalitet er et grunnleggende prinsipp. Kapasitet og kompetanse på flere spesifikke fagområder og i administrasjonen skal styrkes ytterligere for å sikre god drift og forvaltning av Altinn.

Test- og kvalitetssenteret skal være ferdig etablert og operativt i løpet av 2014. Arbeidet med å gjøre plattformen mer skalerbar for å ha tilstrekkelig ytelse og å kunne håndtere store datamengder til en hver tid, videreføres i 2014.

Det skal arbeides videre med å utvikle nye tjenester. Det legges vekt på utvikling av tjenester som utnytter mulighetene i Altinn til samhandling mellom flere etater og aktører. Antallet tjenesteeiere i Altinn skal øke. Antallet tjenester som benytter Altinns eksisterende funksjonalitet, skal også øke.

Arbeidet med å forberede inngåelse av nye avtaler med leverandører til utvikling, drift og forvaltning av Altinn skal prioriteres.

Bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere.

Utvikling av elektroniske fellesløsninger i forvaltningen er et viktig virkemiddel for å forenkle og effektivisere offentlig sektor. Mer standardisering og samordning av IKT-løsninger innad i forvaltningen gjør det mulig å gjenbruke og utveksle data på tvers av offentlig sektor.

Utvidet bruk av funksjonaliteten i etablerte samordningsløsninger vil fortsatt være viktige bidrag til å forenkle norsk forvaltning. I oppgaveregisterloven er det gitt et sterkt mandat for arbeidet med næringsforenkling. Brønnøysundregistrene er en viktig bidragsyter i arbeidet med næringsforenklinger gjennom utvikling av elektroniske tjenester for næringslivet. Brønnøysundregistrene gjennomfører, og tar initiativ til, aktiviteter som skal bidra til reduserte kostnader i næringslivet, bl.a. gjennom forvaltning og utvikling av Altinn.

Resultatrapport 2012

Til sammen 72 statlige etater og 379 kommuner og fylkeskommuner har tilgang til grunndata fra Enhetsregisteret. Dette innebærer at rundt 80 pst. av alle offentlige etater gjenbruker grunndata ved utgangen av 2012. Oppgaveregisteret har i 2012 styrket kapasiteten og økt kompetansen for å kunne være en pådriver i Regjeringens forenklingsarbeid.

Prioriteringer 2014

Brønnøysundregistrene skal i 2014 ha en aktiv rolle i forenklingsarbeidet gjennom videreføring av allerede igangsatte prosjekter og ved å arbeide målrettet for å identifisere nye forenklingsområder. Regjeringen ønsker at kompetansen til Brønnøysundregistrene når det gjelder forenkling for næringslivet, skal utvikles vesentlig.

Arbeidet med å sikre at Altinns behov for metadataløsning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn, skal fortsette.

Andre oppgaver

Innenfor sikkerhets- og beredskapsområdet skal Brønnøysundregistrene fortsette implementeringen av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Brønnøysundregistrene skal også bidra til utvikling av sikkerhetsarbeidet i offentlig forvaltning gjennom deltakelse i samarbeid med andre etater innenfor fagområdet.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble post 01 økt med 52 mill. kroner, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drive nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser.

NGU har hovedsete i Trondheim og et borekjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten disponerte 200,7 årsverk per 1. mars 2013. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra 24 nasjoner. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdragene finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene mellom NGU og samarbeidspartnerne. Dataene fra disse prosjektene skal kunne inngå i de nasjonale databasene. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. NGU kan imidlertid påta seg oppdrag på fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og NGU har til og med 2012 hatt følgende hovedmål for sin virksomhet:

• langsiktig verdiskaping fra geologiske ressurser

• økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

• bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

• effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Fra 2013 er hovedmålet «Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap» delt i de to hovedmålene «God forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap» og «God kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap». Resultatrapport for 2012 følger denne inndelingen.

For å konkretisere hovedmålene er det gjort mindre justeringer i etatens målformuleringer for 2014. Inndeling av prioriteringer for 2014 følger de justerte målformuleringene:

• øke kartleggingen av geologiske ressurser

• øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

• styrke kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser

• sørge for god forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

• styrke kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer.

NGUs forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder, samt for tolkningen av geologiske data. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU skal kunne bidra med et godt geologisk kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den geologiske informasjonen har mange brukere, slik at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å samle dataene i nasjonale databaser. Databasen over landets mineralressurser er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltningen av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Resultatrapport 2012

I tråd med Nærings- og handelsdepartementets føringer har NGU økt innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drift av de nasjonale databasene for berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien framover er det nødvendig at nye forekomster kartlegges og klargjøres for produksjon. Det ble i 2012 solgt 98 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av 12,7 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien 7,4 mrd. kroner. Antall årsverk i norske mineralbedrifter er om lag 6 000, fordelt på 1 178 uttakssteder og 876 bedrifter.

Ved departementets oppfølging av NGUs virksomhet benyttes bl.a. særskilte styringsparametre slik som måltall og indikatorer. Disse viser NGUs årlige produksjon og bruken og nytten av NGUs data.

Langsiktig verdiskaping fra geologiske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til langsiktig verdiskaping fra utnyttelsen av landets ressurser av industrimineraler, metaller, naturstein, grus, pukk, energimineraler, grunnvann og grunnvarme.

Resultatrapport 2012

Det fireårige programmet (2011–14) med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nord-Norge og synliggjøringen av muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene er godt i gang. Programmet medfører, både direkte og indirekte, en betydelig oppgradering av nettsiden www.prospecting.no. Innsamlede data er prosessert og lagt ut på nett. Oppdateringen av grus- og pukkdatabasen for Oppland og Nordland er gjennomført. Den geofysiske kartleggingen med tolkninger av skorpestruktur og land-kontinentalsokkel-sammenheng er videreført. Her er kartleggingen langs kysten av Nord-Vestlandet og områdene rundt Jan Mayen sluttført, mens kartlegging langs kysten av Trøndelag og Nordland sluttføres i 2013. Arbeidet med kartlegging av dypforvitring på land og kontinentalsokkelen er videreført. Videreutvikling av grunnvannsdatabasen har gått som planlagt og i samarbeid med vannforvaltningens Vann-nett som driftes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

Målsetting: NGU skal gjøre tilgjengelig geofaglig kunnskap knyttet til skredfare, radonfare, forurensning og natur- og landskapsressurser slik at arealforvaltningen tar hensyn til dette. NGU skal styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine områdene, og metodene for forundersøkelser ved bygging av tunneler og fjellanlegg skal bedres.

Resultatrapport 2012

Samarbeidet med Havforskningsinstituttet og Kartverket om kartleggingsprogrammet MAREANO ble videreført i tråd med Regjeringens prioriteringer og føringer. Det ble kartlagt 18 000 km² i 2012, og framstilt havbunns- og forurensningskart som er tilgjengelig på www.mareano.no.

NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene for tunneler ble videreført i samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket. Aktsomhetskart for tunnelplanlegging på Østlandet ble oppgradert. Kartet viser områder med dypforvitring. Målinger fra helikopter for å kartlegge cesiuminnholdet på bakken i Jotunheimen ble gjennomført, og i tillegg geofysiske målinger fra helikopter i Kongsberg-området. NGU har vedlikeholdt sin del av atomberedskapen, og i tilknytning til Regjeringens radonstrategi er NGU i gang med prosjektene «Radontrygge byggeråstoffer» og «Kartlegging av radon for arealplanlegging». NGU har utarbeidet rapporter om miljøgifter og spredningen av disse, inklusiv forholdet mellom langtransporterte og lokale forurensningskilder i nordområdene. Det er god dialog mellom NVE og NGU i planleggingen og god framdrift i skredfarekartleggingen.

Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: NGU skal i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser. Kunnskapen skal gi økt forståelse av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss.

Resultatrapport 2012

Det ble ferdigstilt tre løsmassekart og 11 berggrunnskart i målestokk (M) 1:50 000. Den landsdekkende innsamlingen og analyseringen av bergartsprøver er videreført. For hele landet planlegges det å ta ca. 3 800 prøver, og ved utgangen av 2012 var ca. 78 pst. av boringene gjennomført. Prøvetakingen i Nord-Norge ble sluttført i 2012.

Prosjekter i forbindelse med kartlegging av øvre sedimentlag i Barentshavet, som grunnlag for klimastudier og leting etter hydrokarboner, er godt i gang.

NGU har arbeidet videre med databasene for aldersdateringer og paleomagnetisme som grunnlag for rekonstruksjoner av kontinentenes utbredelse gjennom geologisk tid, til bruk i petroleumsleting.

God forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

Målsetting: NGU skal etablere, samordne og forvalte geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på Internett.

Resultatrapport 2012

Samordningen og forvaltningen av de nasjonale databasene inngår som en integrert del av Norge Digitalt. Tilrettelegging av geofaglige produkter og tjenester for utvalgte kommuner og fylker er i gang gjennom utvikling av nettsidene «Min kommune» på www.ngu.no. Forslag til utforming av nettjenesten ble sendt til åtte pilotkommuner og referansegruppedeltakere for ytterligere innspill. Innholdet forbedres kontinuerlig, og NGU har bedret sin kunnskap om kommunenes behov gjennom arbeidet så langt. Kravet fra Norge Digitalt om minst 98 pst. oppetid på dagtid på hverdager er overholdt også i 2012. NGU har deltatt i INSPIRE (Infrastucture for Spatial Information in Europe) innenfor temaområdet geologi. NGU er godt forberedt til å oppfylle kravene gitt i forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften) som trådte i kraft i 2012.

God kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Målsetting: NGU skal formidle økt geologisk kunnskap i samfunnet og synliggjøre nytteverdien av denne gjennom presise og målrettede virkemidler.

Resultatrapport 2012

NGU har fortsatt med å utvikle www.ngu.no som sin viktigste kommunikasjonskanal, og antall besøk har økt med 18 pst. fra 2011 til 2012. NGU har arbeidet med å utvikle en ny, ajourført kommunikasjonsstrategi. Tiltakene knyttet til den nye strategien vil bli fortløpende konkretisert, prioritert og implementert. NGU har også arbeidet med å utvikle nye kommunikasjonskanaler og produkter.

Prioriteringer 2014

Øke kartleggingen av geologiske ressurser

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er at samfunnsnytten av kartleggingen og tolkningen av data skal være størst mulig.

Prioriteringer 2014

Det fireårige programmet (2011–14) med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nord-Norge skal videreføres innenfor en årlig ramme på 25 mill. kroner. Formålet er å få fram geofysiske og geologiske grunnlagsdata som er en nødvendig basis for industrien for påvisning og utvikling av metalliske og andre mineralske råstoffer. Programmet inngår i satsingen «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi». Satsingen stimulerer til økt prospektering. Dette øker mulighetene for å finne nye drivverdige forekomster og dermed grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping.

NGU skal videreføre kartleggingsprogrammet i Sør-Norge som ble startet i 2013. Målet er at når programmet er gjennomført, skal om lag 75 pst. av landarealet i Sør-Norge være kartlagt. For 2014 er det foreslått satt av 10 mill. kroner til programmet.

NGU skal videreføre kartlegging og tolkning av skorpestruktur og land-sokkelsammenheng samt kartlegging av dypforvitring på land og kontinentalsokkel. Kartlegging av øvre sedimentlag i Barentshavet som grunnlag for klimastudier og leting etter hydokarboner skal videreføres. Videre skal NGU koordinere arbeidet med sammenstilling av kart og databaser for metallforekomster i Circum Arktis sammen med land som har områder nord for 60^o nord.

Øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er å bidra mest mulig til at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av marine områder styrkes.

Prioriteringer 2014

I samarbeid med Havforskningsinstituttet og Kartverket skal NGU videreføre MAREANO-programmet i tråd med Regjeringens prioriteringer. Hovedvekten legges på å framstille havbunnskart og kart over forurensning som gjøres tilgjengelige på www.mareano.no. Dette vil øke kunnskapen om de norske havområdene og dermed bidra til å sikre en helhetlig ressursforvaltning. NGU skal utvikle marine grunnkart for kystsonen i samarbeid med aktuelle næringer og forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

I samarbeid med bl.a. Vegdirektoratet og Jernbaneverket skal NGU bidra til sikrere grunnlagsdata for planlegging og driving av tunneler. I samarbeid med Statens strålevern skal NGU vedlikeholde sin del av atomberedskapen og følge opp Regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. NGU skal bidra med kunnskap om spredning av miljøgifter. Skredfarekartleggingen vil bli videreført som oppdrag fra NVE. NGU skal utvikle og bistå med geologisk kunnskap for bedre forvaltning og synliggjøring av geologisk mangfold som en verdi i norsk natur. Videre skal NGU etablere en nasjonal database for grunnundersøkelser.

Styrke kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er å forvalte og tilrettelegge for bruken av geologisk kunnskap for å oppnå størst mulig samfunnsnytte.

Prioriteringer 2014

NGU skal fortsette innsamling av bergrunndata og løsmassedata, ferdigstille kart og utvikle databasene.

Databasen for aldersdateringer som grunnlag for å øke kunnskapen om landets geologiske oppbygging skal videreutvikles.

Som en oppfølging av strategi for mineralnæringen skal NGU innen 2014 utvikle et klassifikasjonssystem for mineralressurser basert på verdiskapingspotensial og regionalt ressursbehov, der det framgår om ressurser er av regional eller nasjonal betydning. Dette skal være et verktøy til bruk i kommunal, regional og statlig arealplanlegging.

Videre skal NGU utvikle databasene for byggeråstoff-, natursteins-, industrimineral- og metallforekomster med særlig vekt på å synliggjøre forekomster av regional og nasjonal interesse. NGU skal videreutvikle borekjernesenteret på Løkken for økt bruk fra prospekteringsindustrien. NGU skal videreutvikle den nasjonale grunnvannsdatabasen med bakgrunn i EUs vanndirektiv og vannressursloven.

Sørge for god forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er å sørge for god brukertilpasning av geologisk kunnskap for å oppnå størst mulig samfunnsnytte.

Prioriteringer 2014

NGU skal videreutvikle og tilrettelegge produkter og tjenester som er tilpasset ulike brukeres behov, slik som bedrifter, kommuner, myndigheter og andre. De geofaglige data skal samordnes og forvaltes som en integrert del av Norge Digitalt. I tillegg skal NGU tilrettelegge for europeisk bruk av de nasjonale geologiske temadata og webtjenester som omfattes av EU-direktivet «Infrastructure for Spatial Information in Europe» (INSPIRE). NGU skal prioritere arbeidet med IKT-sikkerhet.

Styrke kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Målsetting: Målet for etatens virksomhet på dette området er å formidle økt geologisk kunnskap til samfunnet, og i størst mulig grad synliggjøre nytteverdien av denne gjennom målrettede formidlingskanaler.

Prioriteringer 2014

NGU skal videreutvikle dialogen med mineralnæringen, forvaltningen, utenlandske geologiske institusjoner og andre om NGUs virksomhet og arbeid.

Som en oppfølging av strategi for mineralnæringen, skal NGU innen 2014 utarbeide en informasjonsstrategi om mineralforekomster i Norge rettet inn mot norske og utenlandske lete- og utvinningsbedrifter. Videre skal samarbeidet mellom NGU og Direktoratet for mineralforvaltning styrkes og utvides for å gi bredere kompetansetilgang og økt effektivitet i gjennomføringen av oppgaver.

NGU skal fortsette utviklingen av www.ngu.no for å sikre en effektiv formidling av geofaglige data og tjenester til næringsliv, departementer, statsetater, fylker, kommuner, utdanningsinstitusjoner og allmennhet. NGU skal styrke samarbeidet med andre etater for å skape og utnytte faglige og administrative synergieffekter.Arbeidet med mineralstatistikken sammen med Direktoratet for mineralforvaltning og mineralnæringen skal fortsette.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten disponerte 18,7 årsverk per 1. mars 2013 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

DMF skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. og legge grunnlag for økt verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. DMF skal bidra til at mineralvirksomhet skjer ut fra en avveining av flere kryssende samfunnshensyn, herunder annen næringsvirksomhet, miljø og kulturminneverdier. DMF skal være statens sentrale fagorgan i mineralsaker.

Det var i 2012 fastsatt følgende hovedmål for etatens virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping i mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Loven har konsekvenser for DMFs arbeidsoppgaver. DMF har blitt pålagt flere oppgaver som følge av loven, og det har vært nødvendig å etablere nye rutiner. DMF arbeider aktivt med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, samt å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye pålagte oppgavene etter mineralloven. Samtidig er det behov for å øke kapasiteten i etaten. Disse forholdene har medvirket til at enkelte oppgaver, som tilsyn og sikringsarbeider, har hatt noe mindre omfang sammenlignet med tidligere år.

På bakgrunn av de ovennevnte endringene i direktoratets arbeidsoppgaver, ble det fastsatt nye hovedmål for etaten fra og med 2013.

Fra og med 2014 er det fastsatt følgende hovedformål for etaten:

• sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser

• redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak

• sørge for forsvarlige sikringstiltak

• styrke kommunikasjon, kompetansebygging og brukerorientering

• sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard

Lovgrunnlaget for virksomheten er mineralloven. DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier. Videre gir direktoratet driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for DMF. Etaten har innsigelseskompetanse i plansaker som angår mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et ansvar. DMF vil også ha en viktig rolle i forbindelse med oppfølgingen av strategi for mineralnæringen som ble framlagt i mars 2013.

NHD mottok 31. januar 2012 en evaluering av DMF gjennomført av konsulentselskapet PwC. PwC konkluderte i rapporten bl.a. med at kapasiteten og kompetansen i DMF ikke var dekkende for å møte kravene til måloppnåelse og pålagte oppgaver, og at DMFs organisasjon, styring og organisering av arbeidet kunne vært mer hensiktsmessig innrettet. I lys av dette ble driftsbevilgningen til direktoratet for 2013 økt for å gi rom for å øke bemanningen. Gjennom forslaget til bevilgning for 2014 legger Regjeringen opp til at bemanningen styrkes ytterligere.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard skal planprogrammet i konsekvensutredninger som vedrører uttak og undersøkelser av mineralske ressurser, forelegges DMF før endelig vedtak.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet, jf. omtale under Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Resultatrapport 2012

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2012 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting: Direktoratet skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i mineralloven, plan- og bygningsloven, Svalbardmiljøloven og diverse fullmakter, og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2012

Saksbehandling

Det har også i 2012 vært en meget stor økning av søknader om undersøkelsesrett (mutingssøknader) totalt 1 740 søknader. Antall undersøkelsestillatelser i 2012 dekker 15 559 km². Det har vært en liten nedgang fra 2011 der det ble gitt undersøkelsestillatelser som dekket 18 663,2 km². Selv om det er en liten nedgang i antall søknader sammenlignet med 2011, er det fremdeles en femtendobling fra 2010. Økningen skyldes økt etterspørsel etter mineralressurser og NGUs kartlegging av områder.

Tallet på nye driftskonsesjoner har økt fra 12 i 2011 til 44 i 2012. DMF har mottatt 138 kommune- og 144 reguleringsplaner på høring i 2012 mot henholdsvis 54 og 92 i 2011. Det ble tildelt 44 driftskonsesjoner, mot 12 i 2011. På Svalbard er ett avgiftspliktig utmål gått ut og det er utstedt fire søkesedler i løpet av 2012. Det er foretatt en gjennomgang av utmålsporteføljen på øygruppen for å ajourføre status når det gjelder arbeidsplikt og dispensasjoner.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Etaten har fullmakt til å utføre oppgaver knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder seks gruveområder og gruverom i ti områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. Det ble ikke gjennomført tiltak i 2012.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting: DMF skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal DMF arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2012

Forurensningstiltak

Miljødirektoratet (Mdir) [tidl. Klima- og forurensningsdirektoratet] har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst risiko for forurensning. DMF har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kopper og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. DMF har fulgt opp gjennomførte tiltak, og i samarbeid med Mdir vurderes behovet for eventuelle ytterligere tiltak i områder hvor det har vært mineralutvinning.

I Sulitjelma viser målingene at utslippene fortsatt er for høye sammenlignet med kravene fra Mdir. Det er igangsatt en utredning av forhold knyttet til gruveavrenning i området med bakgrunn i pålegg gitt av Mdir. Etter pålegg fra Mdir, igangsatte DMF ytterligere utredninger av forurensningssituasjonen. Rapporten etter disse undersøkelsene forelå sommeren 2012. På bakgrunn av denne har Mdir gitt pålegg om ytterligere undersøkelser og vurderinger som skal gjennomføres i løpet av 2013.

Mdir har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. DMF har gjennomført møter og befaringer med Meldal kommune for å forbedre de kommunale prosessene som vil komme som følge av tiltakene som planlegges. DMF har gjennomført forbedringer av det eksisterende kalkingsanlegget. Høsten 2012 ble det satt i gang arbeid med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak med frist til å levere forslag til tiltaksplan 1. mai 2013.

Miljøverndepartementet har pålagt Nærings- og handelsdepartementet å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser ingen endring i metalltransporten, og den ligger fortsatt over kravet fra forurensningsmyndighetene. DMF har gjennomført et forsøk med væske til væske ekstraksjon av det forurensede vannet i Folldal. Av ulike årsaker måtte pilotanlegget i Folldal, som var planlagt etablert i løpet av 2012, utsettes. På bakgrunn av ny kunnskap gjennomføres ytterligere undersøkelser i 2013 og på grunnlag av disse vil Nærings- og handelsdepartementet vurdere hvilke løsninger som vil være mest hensiktsmessige for forurensningssituasjonen i Folldal.

Sikringstiltak

DMF har gjennomført befaring av nærmere 200 sikringsobjekter i 2012, og tiltak er gjennomført der det er avdekket akutte behov for det.

Arbeide for økt verdiskaping i mineralnæringen

Målsetting: DMF skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. Det er en målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2012

Mineralloven gir DMF hjemmel til å føre tilsyn med all uttaksvirksomhet. Etaten har i 2012 hatt lavere tilsynskapasitet enn i 2011. Det ble gjennomført 275 tilsyn med virksomheter i drift og 200 tilsyn med sikringsobjekter i 2012. Tilsvarende tall for 2011 var henholdsvis 408 og 19 som var en betydelig nedgang i forhold til 2010.

På Svalbard er det foretatt til sammen 10 befaringer/tilsyn. Tre av disse er gjennomført sammen med Arbeidstilsynet. Tre av befaringene som er gjennomført, knytter seg til nedlagte gruver i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting: Direktoratet skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning m.v. Målsettingen er å få fram betydningen av bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensial i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig utnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2012

DMF utgir årlig sammen med NGU mineralstatistikk med nøkkeltall om næringen og mineralressurssituasjonen i Norge. Tallene viser en viss vekst med hensyn til både volum og omsetning i mineralnæringen i forhold til 2011.

Prioriteringer 2014

Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser

DMF skal ivareta offentlige regulerings- og styringsoppgaver som er nødvendige for å sikre at norske mineralressurser utnyttes og forvaltes på en forsvarlig og bærekraftig måte. DMF skal bidra til at mineralvirksomhet er bergfaglig og miljømessig forsvarlig og økonomisk og miljømessig bærekraftig.

Prioriteringer 2014

DMF skal i 2014 påse at saksbehandlingstiden holder høy kvalitet og ligger innenfor fastsatte frister. DMF skal arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng i ulike plan- og fredningsprosesser.

Redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak

DMF skal sikre en forsvarlig miljøtilstand ved og i gruver og gruveområder der NHD har et eier- eller forvalteransvar. DMF skal gjennomføre tiltak som forurensningsmyndighetene pålegger NHD i tilknytning til statens gruver og gruveområder.

Prioriteringer 2014

DMF skal påse at undersøkelsesarbeider og uttak av mineralske ressurser blir gjennomført slik at både hensynet til næringsvirksomhet og miljø ivaretas. Den betydelige økningen i antall undersøkelser etter statens mineraler i 2011 og 2012, forventes å vedvare også i 2013 og 2014.

DMF skal prioritere arbeidet for å redusere avrenning fra nedlagte gruver. DMF skal særlig vektlegge prosesser og prosjekter på Løkken og i Folldal.

Sørge for forsvarlige sikringstiltak

DMF skal sørge for en forsvarlig sikring av farlige gruver og gruveområder der NHD har eieransvar eller har påtatt seg sikringsansvar på annet grunnlag.

Prioriteringer 2014

DMF skal som følge av utløpet av minerallovens overgangsregler i 2014 øke innsatsen overfor nye uttak som tidligere ikke er besøkt av etaten og som ikke driver etter godkjent driftsplan.

En vesentlig del av tilsynene skal være på uttak som ennå ikke har godkjente systemer etter mineralloven.

Direktoratet skal ivareta forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger.

Styrke kommunikasjon, kompetansebygging og brukerorientering

DMF skal informere offentlig om sin virksomhet og formidle sin kompetanse slik at næringslivet, kommuner og andre myndigheter har god kunnskap om mineralnæringen og om mineralvirksomhet i Norge. DMF skal bidra til forenkling for mineralnæringen bl.a. gjennom å utvikle samarbeidet med andre tilsynsetater.

Prioriteringer 2014

DMF skal fortsette arbeidet med bergverksstatistikken i samarbeid med NGU og bransjen. Etaten skal legge til rette for en moderne brukerfront og informasjonsteknologi, herunder digitale løsninger for innrapportering av driftsrapportene.

På vegne av departementet skal DMF delta i møtene i de internasjonale studiegruppene for bly/sink og nikkel.

DMF skal fortsette samarbeidet som er etablert med Sametinget og bidra med kunnskap om forhold knyttet til mineralsk virksomhet. Her vil særlig reindriftsnæringen være en viktig målgruppe.

DMF skal delta på andre viktige arenaer for å gi informasjon om norsk minerallovgivning.

Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard

DMF skal bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. DMF skal ivareta forvaltningsoppgaver som følger av Bergverksordningen for Svalbard.

Prioriteringer 2014

Når det gjelder etatens virksomhet på Svalbard, vises det til omtale i Svalbardbudsjettet.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Målsetting: Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, oppdragsbrev og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Tilskuddsordningen omfatter:

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

• nettolønnsordning for bemanning på lasteskip, brønnbåter, passasjerskip, slepebåter og skip i petroleumsvirksomhet (over 100 bruttotonn) i NOR

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på passasjerskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

Resultatrapport 2012

Tilskuddsordningen har bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip. Ved utgangen av 2012 var om lag 11 600 sjøfolk omfattet av ordningen, mens det gjennomsnittlige antallet i budsjettåret var 11 300 refusjonsberettigede. I saldert budsjett 2012 var beregnet antall refusjonsberettigede om lag 11 000. Økningen i antall sjøfolk skyldes i hovedsak høy aktivitet innen offshoresegmentet.

Rederier som omfattes av nettolønnsordningen, deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk og innbetaler et beløp per ansatt per måned til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondsmidlene innkreves av stiftelsen og skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak og prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet i de maritime næringene. I 2012 ble 61,8 mill. kroner disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger. Videre ble 8,9 mill. kroner benyttet til rekrutteringskampanjer, opplæringsprosjekter og ulike HMS-tiltak. Stiftelsen og kompetansefondet har bidratt til en positiv utvikling i antall opplæringsstillinger, med økning fra om lag 1 000 opplæringsplasser i innføringsåret 2004 til 2 875 ved utgangen av 2012. Det siste året økte antall støttede stillinger med 3 pst.

Prioriteringer 2014

De maritime næringer er ett av satsingsområdene i Regjeringens aktive næringspolitikk. I tråd med Regjeringens nye maritime strategi «Stø kurs 2020» videreføres tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Regjeringen varsler videre at den vil fremme forslag om å lovfeste ordningen og heve maksimumstaket for refusjonsutbetaling per sysselsatt i framtidig budsjett.

Ordningen skal bidra til å sikre kompetanse og arbeidsplasser og bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norsk maritim næring. Tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Budsjettforslag 2014

Regjeringen vil gjennom gode rammevilkår fortsatt bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. For å begrense veksten av de samlede utgifter under tilskuddsordningen ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetaling per sysselsatt på kr 198 000 per år. Samme begrensning foreslås videreført i statsbudsjettet for 2014. Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er oppfylt, bl.a. at rederier som omfattes av nettolønnsordningen, innbetaler kr 500 per ansatt per måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og at hvert skip i gjennomsnitt har tilknyttet minst to personer under opplæring gjennom året.

Det legges til grunn at om lag 11 900 sjøfolk vil omfattes av tilskuddsordningen i 2014. Bevilgningsbehovet anslås til 1 700 mill. kroner. Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antall refusjonsberettigede sjøfolk og lønnsnivået til disse. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin i 2013 (november-desember) og for 1. til 5. termin i 2014 (januar-oktober).

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

I Soria Moria II-erklæringen er maritim næring ett av fem områder regjeringen satser spesielt på i næringspolitikken. Regjeringen presenterte den 30. august 2013 en oppdatert og fornyet maritim strategi «Stø kurs 2020» som en oppfølgning av Regjeringens første maritime strategi «Stø kurs» fra 2007. Ambisjonen i «Stø kurs 2020» er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon og et attraktivt maritimt vertsland. Sjøfartsdirektoratet er en viktig myndig-hetsaktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge. Direktoratet skal effektivt og offensivt bidra til at Norge oppfyller ambisjonen i «Stø kurs 2020» og forblir en verdensledende maritim nasjon. Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er at Norge skal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier og direktoratets arbeid skal være forankret i den nye maritime strategien.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å:

• føre tilsyn med arbeids- og levevilkår om bord på fartøy og utstede sertifikater for sjøfolk

• føre tilsyn med norskregistrerte fartøy og deres rederier, samt utstede sertifikater til fartøy

• føre tilsyn med utenlandske skip i norske havner

• utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet

• registrere skip og rettigheter i skip, markedsføre Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

• registrere og følge opp ulykker

• drive forebyggende og holdningsskapende arbeid innen sjøsikkerhet

Sjøfartsdirektoratet forvalter også nettolønnsordningen og administrerer to velferdsstasjoner for sjøfolk i utlandet.

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund, og åtte regionkontorer i henholdsvis Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, Sandnessjøen, Svolvær og Hammerfest. Direktoratet disponerte til sammen 315,7 årsverk per 1. mars 2012.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og handelsdepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet. Direktoratet samarbeider med og er rådgiver for Kystverket og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Sjøfartsdirektoratet bistår Petroleumstilsynet i håndhevingen av petroleumsloven på norsk sokkel og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Utfordringer framover

Sjøfartsdirektoratets hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette medfører et press på personell- og ressurssituasjonen, ved direktoratets hovedkontor, men også ved flere av dets regionsstasjoner langs kysten.

Utfordringen knyttet til personell- og ressurssituasjonen vil på lengre sikt kunne påvirke Sjøfartsdirektoratets måloppnåelse på sentrale områder. Direktoratet har iverksatt en rekke rekrutteringstiltak for å dempe dette. Direktoratet skal i 2014 prioritere nødvendige tiltak for å sikre at sikkerheten til sjøs ikke blir redusert på lengre sikt som en følge av denne pressituasjonen.

Resultatrapport 2012

Generell oppsummering

Sjøfartsdirektoratet hadde i 2012 en god måloppnåelse på alle sine områder uten vesentlige avvik i forhold til de fastsatte målene.

Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet ble slått sammen 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013), og Skipsregistrene ble med dette en avdeling i Sjøfartsdirektoratet. Sammenslåingen innebærer at Norge har fått en mer enhetlig sjøfartsadministrasjon.

I henhold til Sjøfartsdirektoratets strategiplan for perioden 2012–15 vil direktoratet i årene framover legge større vekt på etterlevelse av sikkerhetsstyringssystemer og aktiv forebygging av ulykker. Direktoratet skal videreutvikle et risikobasert tilsyn, slik at innsatsen rettes mot områder som gir størst sikkerhets- og miljømessig gevinst. Direktoratet har etablert en plan og styringsprosess for å sikre at tilsynsaktiviteter er risikobasert. Videre er det gjennomført risikokartlegging for alle fartøysgrupper. Sjøfartsdirektoratet vil i slutten av hvert kalenderår utgi rapporter med fokusområder og tiltak ovenfor de ulike fartøysgruppene, og næringen vil med dette kunne være bedre forberedt på direktoratets tilsyn.

Som en del av arbeidet for sikker drift av norskregistrerte skip og utenlandske skip i norsk farvann har direktoratet også i 2012 hatt høy tilsynsaktivitet. Videre har direktoratet gjennomført revisjoner av klasseselskap, godkjente foretak og utdanningsinstitusjoner. Forebyggende arbeid og regelverksutvikling, både nasjonalt og internasjonalt, inngår som en sentral del av tilsynsarbeidet.

Sjøfartsdirektoratet har også arbeidet aktivt med sikkerhetsarbeidet for norsk skipsfart. Bl.a. gjennomfører Sjøfartsdirektoratet kontinuerlige vurderinger av trusselbildet for norsk skipsfart i samarbeid med PST. Videre deltar direktoratet med representanter i både nasjonale og internasjonale fora, herunder eksempelvis MARSEC og Sikkerhetsutvalget for utenriks skipsfart. Det har også i økende grad vært fokus på å gjennomgå interne prosedyrer for å videreutvikle nasjonale systemer og regelverk. Sammen med Kystverket og andre berørte organer har Sjøfartsdirektoratet bl.a. startet arbeidet med å revidere sårbarhetsvurderingen for innenriks sjøtransport.

Sjøfartsdirektoratets kvalitetssystem har blitt utviklet for å tilfredsstille ISO 9001 og COSO-modellen for intern kontroll. Samtlige av Sjøfartsdirektoratets avdelinger er ISO-sertifisert.

Den høye aktivitet innen skipsbyggingsnæringen, med nybygg og ombygging av fartøy i Norge og utlandet, fortsatte også i 2012. Det har vært en økning av antall nybygg innen lastefartøy, fiskefartøy og passasjerfartøy. Videre er det også stor aktivitet innenfor bygging av flyttbare innretninger, hvor antall nybygg under arbeid er fire ganger så høy som ved begynnelsen av 2008. Den høye nybyggingsaktiviteten innenlands og utenlands har medført høyere reiseaktivitet for direktoratets inspektører, og dermed også økt ressursbruk for direktoratet.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifiserte og har gode arbeids- og levevilkår.

Sjøfartsdirektoratet har utstedt 14 305 gebyrbelagte dokumenter knyttet til personell-sertifisering. Videre er det også utstedt 13 311 båtførerbevis. Det er om lag 63 000 personer født i 1980 eller senere som har tatt det obligatoriske båtførerbeviset.

Det ble fra mai 2012 adgang til å ta det internasjonale båtførersertifikatet (ICC) i Norge. Det er inngått avtale med Norsk Test AS om utstedelse av ICC-sertifikatet. Det ble i 2012 utstedt 34 ICC-sertifikater.

Direktoratet har i henhold til STCW-konvensjonen (Convention of Standards of Training, Certification and Watchkeeping) og relevant EU-regelverk ført kontroll med at den maritime undervisningen oppfyller stipulerte krav i dette regelverket. MLC 2006 (Maritime Labour Convention) trådte i kraft 20. august 2013. Sjøfartsdirektoratet har de siste årene gitt sine inspektører og saksbehandlere opplæring, slik at Norge skal være klar til å etterleve kravene i konvensjonen.

Direktoratet har opprettholdt velferdstjenesten overfor sjøfolk. Bl.a. tilbys aviser og annen nyhetsformidling, bibliotek- og filmtjeneste, idrettstjeneste og språkkurs. Tjenesten er gjennomgått for å kartlegge hvordan tilbudet best mulig kan tilpasses sjøfolks behov, samt tekniske, driftsmessige og andre endringer i skipsfartsnæringen. Basert på denne gjennomgangen har Sjøfartsdirektoratet startet arbeidet med å videreutvikle velferdstjenesten, bl.a. i tråd med konvensjon om sjøfolks arbeids og levevilkår (MLC 2006). Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er involvert i arbeidet og et forslag om framtidig innhold i tjenesten vil bli lagt fram for Nærings- og handelsdepartementet høsten 2013.

Sikre og miljøvennlige fartøy

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til sikre og miljøvennlige fartøy gjennom bl.a. aktiv deltakelse i det internasjonale regelverksarbeidet, dokumentkontroll, revisjoner og tilsyn av norske og utenlandske skip.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip. Det har også i 2012 vært høy tilsynsaktivitet. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip. Det har vært gjennomført tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller.

Ved utgangen av 2012 var det 3 264 kontrollpliktige norskregistrerte skip og flyttbare innretninger. Av disse var 688 delegert til de anerkjente klasseselskapene. Dette er en liten nedgang fra 2011 hvor flåten besto av 3 570 kontrollpliktige skip og flyttbare innretninger.

I 2012 uførte direktoratet 2 105 obligatoriske sertifikatinspeksjoner på norskregistrerte skip (mot 1 983 i 2011). Det ble også utført 1 091 andre inspeksjoner, herunder 60 inspeksjoner ved ombygginger/endringer, 298 inspeksjoner for fartstillatelse og slepetillatelse og 150 inspeksjoner etter havari eller skade.

I tillegg utførte direktoratet også 436 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige skip og 202 uanmeldte inspeksjoner på ikke-kontrollpliktige fiskefartøy med største lengde 6 til 10,67 m. Av de kontrollpliktige skipene ble 27 (6,2 pst.) tilbakeholdt og 18 (8,9 pst.) av de ikke-kontrollpliktige fiskefartøyene. Dette er en nedgang i tilbakeholdelsen fra 2011.

Etter forpliktelsene i havnestatskontrollsamarbeidet Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) hadde Sjøfartsdirektoratet gjennomført til sammen 561 havnestatskontroller i 2012. Av disse skipene ble 11 (2 pst.) tilbakeholdt på grunn av alvorlige mangler, mot åtte (1,3 pst.) i 2011. Av de 508 norske skipene som ble kontrollert i utenlandske havner innenfor Paris MoU i 2012, ble åtte (1,6 pst.) tilbakeholdt. I tillegg ble seks norske skip holdt tilbake i havnestater utenfor Paris MoU. Dette er en nedgang på tre skip i forhold til 2011.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført seks vertikalrevisjoner på skip med klasse i anerkjente klasseselskap og ni ISM/ISPS revisjoner av klasseselskapene. I tillegg er det gjennomført 289 revisjoner i henhold til International Safety Management Code (ISM-kodens) krav, hovedsakelig på passasjerskip og ved landorganisasjonene i de tilhørende rederiene.

Sjøfartsdirektoratet har i 2012 videre utstedt 1 114 bunkerkonvensjonssertifikater om forsikring for ansvar for skade ved bunkersoljesøl (CLB-sertifikater) og 187 bunkerssertifikater (CLC-sertifikater) om forsikring for ansvar for skade ved oljesøl.

Sjøfartsdirektoratet har fortsatt arbeidet med å redusere ulykker i fiskeflåten, og har i denne sammenheng bl.a. vektlagt oppsøkende virksomhet og holdningsskapende arbeid. Arbeidsområdet inkluderer også arbeid med en forskrift for fartøy under 15 meter. Det er også etablert en fast samarbeidsordning mellom de nordiske sjøfartsadministrasjonene på området.

Det ble totalt registrert 534 ulykker i 2012, fordelt på 269 personulykker/arbeidsulykker og 265 skipsulykker. Generelt har det totale antall skipsulykker økt, mens personulykker stadig har blitt redusert og nå ser ut til å ha stabilisert seg. Direktoratet har arbeidet med forebyggende tiltak, herunder avholdt samarbeidsmøter med næringen. Direktoratet har også sett på årsaken til ulykker.

Sjøfartsdirektoratet har i 2012 arbeidet målbevisst for å redusere fritidsbåtulykker gjennom kampanjer og holdningsskapende arbeid, herunder flytevestkampanje. På bakgrunn av mange ulykker med fritidsfartøy ble det i 2011 nedsatt en arbeidsgruppe ledet av direktoratet som skulle vurdere sikkerhet ved bruk av fritidsfartøy i et bredt perspektiv. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport om sikkerhet for fritidsfartøy til Nærings- og handelsdepartementet i april 2012. Rapporten inneholder en rekke forslag til mulige tiltak som vil følges opp framover.

Sjøfartsdirektoratet har hjemmel til å utstede overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i skipssikkerhetsloven. Det ble i 2012 fattet vedtak om utstedelse av overtredelsesgebyr i 47 av totalt 61 varslede saker. Sjøfartsdirektoratet kan videre ilegge tvangsmulkt for visse overtredelser i skipssikkerhetsloven, og det ble fattet 185 vedtak om tvangsmulkt i 2012. Av disse er fire gått til inndrivelse.

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO med å utvikle regelverk for å redusere utslipp fra skip, herunder klimautslipp. Dette er et langsiktig arbeid som vil fortsette over flere år. Videre har direktoratet gjennomført kampanjer rettet mot utvalgte fartøygrupper for å hindre ulykker eller grunnstøtninger som kan medføre forurensning i sjøen.

NIS og NOR

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til at NIS og NOR er attraktive kvalitetsregistre.

Sjøfartsdirektoratet har også i 2012 sikret rettsvern for norske skip og rettigheter i norske skip gjennom NIS og NOR og mottatte dokumenter har blitt registrert samme dag. Videre har det vært arbeidet målrettet, både nasjonalt og internasjonalt, for å markedsføre NIS som et kvalitetsregister. Sjøfartsdirektoratet har også videreført digitaliseringsprosjektet for elektronisk arkiv og elektronisk lagring av registerets dokumentarkiv.

Registervirksomheten påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår. Det har de senere år vært en nedgang i NIS-flåten, og det ble i 2012 registrert en nedgang på 19 skip (ca. 3,5 pst.), fra 548 skip med en samlet bruttotonnasje på 13 857 917 i 2011 til 529 skip med en samlet bruttotonnasje på 13 891 611 i 2012. Et positivt trekk er antall nyregistrerte bulkskip og tilkomsten av fartøy knyttet til offshorenæringen.

Den positive utviklingen med økning i antall registrerte fartøy i NOR har fortsatt. Ved utgangen av 2012 var det registrert 17 189 fartøy med en samlet bruttotonnasje på 3 365 738 mot 16 437 skip med en samlet bruttotonnasje på 3 386 917 ved utgangen av 2011, en økning på 752 skip. Registrering av fritidsfartøy og mindre arbeidsfartøy under 15 meter har hatt størst vekst, men det er også god tilkomst av offshorefartøy. Økningen i nyregistrering i NOR har en klar sammenheng med at registeret har blitt mer kjent blant eiere av fartøy under 15 meter.

Kvalitet i alle ledd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal ha kvalitet i alle ledd. Dette innebærer bl.a. å etablere gode regelverksprosesser, utarbeide brukervennlig regelverk og være åpne og tilgjengelig med hensyn til dialog med brukerne.

Sjøfartsdirektoratet har i 2012 prioritert saksbehandlingstid og restansenedbygging gjennom ulike tiltak. I tillegg har direktoratet fortsatt arbeidet med å forenkle det nasjonale regelverket som gjennomfører internasjonale konvensjoner innenfor det maritime området.

Sjøfartsdirektoratet har også deltatt aktivt i internasjonalt regelverksarbeid der det i 2012 spesielt har vært arbeidet med polarkoden (internasjonalt regelverk for skipsfart i polare områder), kode for skip som benytter gass og andre brennstoffer med lavt flammepunkt, og innføringen av energieffektiviserende tiltak.

Direktoratet har de siste årene også utviklet og fornyet de fleste fagsystemene og oppgradert IT-driftsløsningene. En helt ny løsning for innsending av søknader og begjæringer er etablert og økt digital samhandling har gitt bedre tilgjengelighet og service for brukerne. Brukervennlige digitale tjenester vil også styrke Norges posisjon som en attraktiv flaggstat og dermed legge til rette for økt innflagging til NIS/NOR.

Prioriteringer 2014

Godt kvalifiserte sjøfolk som har gode arbeids- og levevilkår

Sjøfartsdirektoratet skal følge opp bemanning, sjøfolks kvalifikasjoner og føre tilsyn med arbeids- og levevilkår om bord på norske skip. Dette innebærer bl.a. at direktoratet skal føre kontroll med at maritim undervisning tilfredsstiller krav Norge har forpliktet seg til gjennom STCW-konvensjonen og EU-regelverket, og at arbeids- og levevilkår for sjøfolk tilfredsstiller kravene i MLC.

Virksomheten skal utvikle brukervennlige og effektive løsninger for utstedelse og fornying av personellsertifikater.

Sjøfartsdirektoratet skal forvalte refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk i henhold til Nærings- og handelsdepartementets retningslinjer, jf. kap. 909 post 73.

Videre skal virksomheten tilby en moderne og effektiv velferdstjeneste for sjøfolkene. Tjenesten skal løpende evalueres, bl.a. med henblikk på å fornye velferdstjenestens tilbud.

Sikre og miljøvennlige fartøy

Risikobasert tilsyn skal fortsatt være førende for Sjøfartsdirektoratets arbeid, slik at innsatsen rettes mot områder som gir størst sikkerhets- og miljømessig gevinst. Sjøfartsdirektoratet skal føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering for å påse at norske og utenlandske fartøy og norske flyttbare innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Dette inkluderer bl.a. revisjoner i henhold til ISM-kodens krav (International Safety Management Code), havnestatskontroller av tildelte fartøy i henhold til Paris MoU, gjennomføring av vertsstatskontroller og deltakelse som observatør på ISM-revisjoner utført av klasseselskaper på skip/flyttbare innretninger og rederier. Revisjon og oppfølging av maritim virksomhet, inklusiv klasseselskaper og godkjente foretak, skal gjennomføres.

Sjøfartsdirektoratet skal fortsette å følge opp sikkerheten for norsk skipsfart både innenriks og utenriks. Det skal jobbes videre med å følge opp ISPS-regelverket sammen med Kystverket ved at det gjøres revisjoner av klasseselskaper (RSO) og fartøy. Videre vil Sjøfartsdirektoratet fortsette å ha en pådriverrolle i det internasjonale samarbeid på området. Deltakelse i nasjonale og internasjonale fora vil fortsatt være viktig arbeid for å ivareta sikkerheten for norsk skipsfart.

Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver for å redusere forurensning fra skip, og være åpen for innovative tekniske og operasjonelle løsninger. I dette ligger bl.a. at Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre stikkprøvekontroll av svovelinnhold i bunkers, framskaffe oversikt over utslipp fra skip og bidra til at norske skip går til opphugging ved verksteder i henhold til IMOs foreløpige retningslinjer.

NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre

Sjøfartsdirektoratet skal sikre rettsvernet ved å sørge for korrekte og oppdaterte registre. Det skal være rask og korrekt saksbehandling. Sjøfartsdirektoratet skal yte service overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlig myndigheter.

Klart, brukervennlig og lett tilgjengelig regelverk

Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet. Dette innebærer deltakelse i relevante internasjonale organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU. Virksomheten skal fortsette arbeidet med å restrukturere nasjonalt regelverk.

Kvalitet i alle ledd

Sjøfartsdirektoratet skal kontinuerlig arbeide med oppfølging, forbedring og effektivisering av tjenestene. Kunnskapsformidling er viktig i det forebyggende arbeid og skal formidles i aktuelle fora. Medarbeidere skal yte god service og være tilgjengelige. Virksomheten skal kommunisere på et klart og brukervennlig språk.

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre kampanjer rettet mot utvalgte fartøysgrupper for å hindre ulykker og grunnstøtinger som kan medføre forurensning i sjø.

Sjøfartsdirektoratet skal fortsette arbeidet med å følge opp tilrådninger i rapporten om sikkerhet for fritidsfartøy. Det holdningsskapende arbeidet skal fortsette. Bl.a. skal flytevestkampanjen videreføres og direktoratet skal oppdatere pensum for båtførerprøven slik at det blir økt oppmerksomhet på ulykkesforebyggende områder. Sjøfartsdirektoratet skal også fortsatt bidra i arbeidet med tiltak rettet mot å forhindre drukningsulykker innenfor fisketurisme.

Attraktiv arbeidsplass

Medarbeiderne er Sjøfartsdirektoratets viktigste ressurs. Direktoratet skal utføre et systematisk HMS-arbeid med vekt på et godt arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Rekruttering av personer med riktig kompetanse og systematisk utvikling av ansattes kompetanse er avgjørende for å nå fastsatte mål.

Godt omdømme

Et godt omdømme er viktig for virksomhetens troverdighet som tilsynsmyndighet og realregister. Sjøfartsdirektoratet skal i 2014 prioritere å synliggjøre norsk sjøfartsadministrasjon som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet og opprettholde skipsregistrenes gode omdømme. Dette krever en god og åpen dialog med brukerne. Sjøfartsdirektoratet skal videreføre arbeidet med å markedsføre Norge som et attraktivt, konkurransedyktig vertsland for kvalitetsskipsfart.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Kap. 913 Standardisering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner for varer, tjenester og prosesser. Målet er å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Standard Norge fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard og er medlem av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge har 73 ansatte og er lokalisert på Lysaker utenfor Oslo.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Departementets styring og forvaltning av tilskuddet er kun knyttet til departementets formål med tilskuddet.

Tilskuddet til Standard Norge bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeiske standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i Europa. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiseringsorganisasjonene på den andre. Standard Norge fastsetter europeiske harmoniserte standarder som Norsk Standard og notifiserer utarbeidelsen av nasjonale standarder til EFTAs overvåkingsorgan ESA og Europakommisjonen via CEN.

Resultatrapport 2012 og prioriteringer 2014

Formålet med det statlige tilskuddet er at Standard Norge skal sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Resultatrapport 2012

Det ble fastsatt 1 066 nye standarder i 2012. Dette er 13 flere enn i 2011. 87 av de nye standardene var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å dokumentere samsvar med krav i EU-direktiver. 28 nasjonale forslag til standarder ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. Ved utgangen av 2012 var det 161 nasjonale standardiseringskomiteer med til sammen 2 123 deltakere. Flere av standardiseringskomiteene arbeider med å utvikle standarder som bidrar til bærekraftig produksjon og konsum.

Standard Norge utarbeidet i 2008 Nasjonal Standardiseringsstrategi i samarbeid med mange interessenter. Standard Norge har hovedansvar for oppfølging av strategien. I 2012 har organisasjonen prioritert videreføring av samarbeid med NTNU om standardisering som tema i undervisningen, forbrukeres rolle i standardiseringsarbeidet og tiltak for å legge til rette for små og mellomstore bedrifters bruk av standarder og deltakelse i standardiseringsprosjekter.

Standard Norge har deltatt aktivt i CENs sertifiseringskomité. Standard Norge er dermed sentralt plassert for å være en pådriver for felles europeiske merkeordninger. I dag er de ulike nasjonale merkeordningene årsak til et fragmentert indre marked for mange produkter.

Etter departementets vurdering er Standard Norges måloppnåelse for det statlige tilskuddet i 2012 tilfredsstillende.

Prioriteringer 2014

Standard Norge skal innenfor rammen av det statlige tilskuddet bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte og ivareta norske interesser og forpliktelser i det internasjonale standardiseringsarbeidet.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 29 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2014.

Kap. 914 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Klagenemnda for industrielle rettigheter ble etablert med virkning fra 1. april 2013.

Klagenemnda ble opprettet på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. 343 L (2011–2012), jf. Prop. 94 L (2011–2012) Lov om patentstyret og Klagenemnd for industrielle rettar (patentstyreloven). Loven innebar endringer for organiseringen og saksbehandlingen i Patentstyret, inklusiv opprettelse av et nytt klageorgan. Klagenemnda behandler klager på avgjørelser fattet av Patentstyret og erstatter dermed den klagebehandlingen som tidligere foregikk i Patentstyrets Annen avdeling. Hensikten med å opprette et særskilt administrativt klageorgan er å sikre god rettssikkerhet og en mer brukervennlig behandling av klager på Patentstyrets avgjørelser på området industrielle rettigheter. Et eget klageorgan gjør behandlingen av klagesaker enklere og mindre formell enn om klager skulle bringes inn for rettsapparatet. Nemnda er administrativ klageinstans for alle endelige vedtak som fattes av Patentstyret som første instans. Klagenemnda for industrielle rettigheter er organisert som et statlig forvaltningsorgan og er uavhengig i sin klagebehandling. Nemnda har lokaler i Oslo og har tre ansatte.

Hovedoppgavene til Klagenemnda er å forberede saker for nemndbehandling, sette sammen relevante paneler for den enkelte sak, gjennomføre behandlingen og informere partene om vedtak fattet av nemnda. Klagebehandlingen skal gjennomføres i samarbeid med eksterne sakkyndige medlemmer tilknyttet nemnda. Det er en viktig oppgave for nemnda å bygge opp et kompetent utvalg av nemndsmedlemmer fra relevante kunnskapsmiljøer. Medlemmene deltar i panelene som behandler klagene på Patentstyrets avgjørelser og besitter bl.a. ekspertise innenfor ulike teknologiområder som kjemi, maskinteknologi, byggfag, elektrofag, IKT m.m. som er relevante for patentsaker, og spesifikk juridisk og handelsmessig ekspertise innenfor varemerke- og designområdet. Nemndas leder setter sammen paneler på som regel tre eller fem medlemmer som vurderer og avgjør de enkelte sakene. Visse typer enkle saker kan avgjøres av leder eller nestleder alene. Nemnda skal holde et register over avgjørelser fattet av nemnda og informere offentlig om disse.

I oppstarten har Klagenemnda prioritert etablering av nødvendig infrastruktur og å få utarbeidet gode og effektive retningslinjer og systemer for egen forvaltning. Nærings- og handelsdepartementet vil i samarbeid med nemnda utarbeide et mål- og resultatstyringssystem som skal benyttes for måling av oppnådde resultater av nemndas virksomhet i 2014.

Prioriteringer 2014

Hovedhensikten med opprettelsen av nemnda er å sikre god rettssikkerhet og en mer brukervennlig behandling av klager på Patentstyrets avgjørelser. Effektiv behandling av saker og klart formulerte avgjørelser vil være viktige elementer i vurderingen av nemndas grad av brukervennlighet.

I tråd med dette skal nemnda i 2014 prioritere etablering av et høyt faglig nivå og god effektivitet i klagebehandlingen av anker på Patentstyrets avgjørelser. Måloppnåelsen skal vurderes ut fra varslet mål- og resultatsystem som skal implementeres av nemnda i 2014.

Etaten skal også vurdere andre forbedringstiltak basert på erfaringer i sitt oppstartsår. Nemnda skal i løpet av 2014 ha fullført arbeidet med å etablere nødvendig infrastruktur for en hensiktsmessig og stabil drift av sin virksomhet.

Budsjettforslag 2014

Kap. 3914 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble post 50 økt med 25 mill. kroner, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjon. Med sine tre hovedoppgaver, som er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser, spiller Forskningsrådet en sentral rolle i det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

Forskningsrådet er organisert som et nettobudsjettert forvaltningsorgan og er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet mottar bevilgninger over 16 departementers budsjetter, hvorav bevilgningen fra Nærings- og handelsdepartementets er den nest største.

Forskningsrådet forvalter virkemidler som styrker forskningen på områder hvor Norge har etablerte fortrinn, samtidig som nye ideer og forskningsresultater på områder hvor norske forskningsmiljøer eller bedrifter er i en oppstartsfase støttes. Åpen konkurranse om forskningsmidler bidrar til at de beste prosjektene mottar offentlig støtte, uavhengig av hvilket tematisk område de befinner seg innenfor. Samtidig bidrar støtte til forskning innenfor prioriterte tematiske områder til at næringsmessige fortrinn styrkes særskilt. Et eksempel på førstnevnte er Regjeringens satsing på Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Eksempler på sistnevnte er satsingene på maritim forskning og teknologiutvikling og fornybar energiteknologi.

Forskningsrådet forvalter også virkemidler for utvikling av generiske teknologiområder, som nanoteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette er områder som danner et kunnskapsmessig fundament for ytterligere forskning, utvikling og innovasjon i et bredt spekter av næringer.

I tillegg til å stimulere næringslivets egen FoU-innsats skal Forskningsrådets virkemidler bidra til å utvikle et velfungerende FoU-system som er relevant for norsk næringsliv. Forskningsrådets finansiering av forskningsinstitutter skal bidra til næringslivets tilgang på ny kunnskap som utvikles i kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Et velfungerende samarbeid mellom næringsliv og universitets- og høyskolesektoren er viktig for at den nasjonale forskningsinnsatsen skal kunne føre til næringsutvikling og verdiskaping. Forskningsrådet har også virkemidler for å stimulere til kommersialisering av FoU-resultater som utvikles innenfor de akademiske miljøene.

99 pst. av verdens kunnskapsproduksjon skjer utenfor Norges grenser. Norske bedrifters og FoU-miljøers deltakelse i internasjonalt samarbeid og deres evne til å ha tilstrekkelig forskningskompetanse til å forstå nye FoU-resultater, er avgjørende for å sikre tilstrekkelig kvalitet og relevans av de produkter som utvikles i Norge. Forskningsrådet forvalter flere virkemidler for å stimulere til økt internasjonalt forskningssamarbeid.

Norges forskningsråd ble evaluert i 2012 av Technopolis på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen konkluderer med at Norges forskningsråd fungerer godt sett i forhold til definerte formål for virksomheten og bidrar til økt kvalitet i norsk forskning. Evalueringen konkluderer med at Norges forskningsråd er en sentral koordinerende aktør i det norske forskningssystemet. I evalueringen tilrås det imidlertid at Forskningsrådet i årene som kommer legger sterkere vekt på kvalitet, samt fornying og endring. I Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter (forskningsmeldingen), beskriver Regjeringen hvordan den vil følge opp evalueringen. Regjeringen peker i meldingen på at arbeid for økt kvalitet og fornyelse i det norske forskningssystemet blir en viktig oppgave for Forskningsrådet framover, bl.a. for at systemet skal støtte godt opp under omstilling i næringslivet. Mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i den norske forskningsinnsatsen, samt å utvikle det internasjonale arbeidet mer strategisk med klarere prioriteringer, blir også viktige felt for Forskningsrådet å følge opp framover.

For nærmere omtale av Regjeringens oppfølging av evalueringen vises det til Programkategori 07.70 Forskning i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet.

Mål for departementets tilskudd

Det er etablert en felles målstruktur og mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger til Norges forskningsråd. Formålet er å sikre en overordnet styring av forskningsmidlene og få bedre kunnskap om effektene av de offentlige virkemidlene. Det overordnede målet for Norges forskningsråd er at det skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

Dette overordnede målet er operasjonalisert i tre mål:

• økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet

• god ressursutnyttelse og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet

• forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet

Den overordnede målsettingen med Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd er at midlene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, gjennom utvikling av et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv. Nærings- og handelsdepartementets midler skal utløse økt FoU-innsats i næringslivet. Forskningsrådet skal understøtte og styrke kvalitet i forskningen. Rådet skal gi forskningspolitiske råd om hvordan næringslivet og offentlige aktører i samarbeid kan forsterke og utvikle nasjonale prioriteringer. Forskningsrådet skal legge til rette for økt innovasjon gjennom kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og ved å styrke sin forskningsformidling.

Kunnskapsdepartementet har igangsatt en prosess for revidering av gjeldende MRS-system. Det tas sikte på at nytt system skal gjøres gjeldende fra og med 2015.

I tillegg til målene i MRS-systemet utgjør de politiske målene i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter (forskningsmeldingen) Regjeringens samlede målsettinger for forskningspolitikken i 2014. Forskningsmeldingen slår fast at Regjeringen vil legge til rette for økt innovasjon i næringslivet gjennom å:

• stimulere til økt forskning i næringslivet gjennom generelle og tematiske virkemidler

• prioritere sektorovergripende teknologier som miljøteknologi, IKT, bioteknologi og material/nanoteknologi

• legge til rette for godt samspill mellom utdannings- og forskningsmiljøer og næringsliv i hele landet

• legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater

• legge til rette for økt internasjonalisering av forskningen i næringslivet, bl.a. gjennom tiltak for å stimulere deltakelsen i EUs rammeprogrammer

Kap. 922 Romvirksomhet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Teknologi som gjør bruk av verdensrommet, har i løpet av de senere årene fått stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder, bl.a. som tilrettelegger for verdiskapning, verktøy for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse og virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Viktige norske næringer som offshore, fiskeri og maritim er i dag avhengige av velfungerende satellittinfrastruktur for å kunne drive sin virksomhet på en effektiv, sikker og bærekraftig måte. Norge har flere bedrifter som hevder seg godt internasjonalt innen enkelte nisjer av romrelatert teknologi.

Regjeringen satser på romvirksomhet gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid og gjennom supplerende nasjonale satsinger. Satsingen er nytteorientert og skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer. Hovedlinjene i Regjeringens satsing på romvirksomhet er beskrevet i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk Romvirksomhet for næring og nytte. Ryggraden i norsk romsatsing er deltakelse i European Space Agency (ESA) og deltakelse i EUs romprogrammer Galileo og Copernicus (tidligere GMES). Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, Galileo, Copernicus og det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet. Norsk Romsenter forvalter teknologiutviklingsordningen Nasjonale følgemidler og arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer, styrket kompetanse i norske brukermiljøer og bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i samfunnet. Ressursene konsentreres om prioriterte områder, som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Norsk romvirksomhet er et viktig verktøy for å oppnå målsettinger innenfor andre politikkområder.

Nordområdene og Arktis

Satellittinfrastruktur har stor og økende betydning for å ivareta myndighetenes, forskningens og næringslivets behov i nordområdene og i Arktis. Store havområder og mangelfull infrastruktur på land gjør satellitter til kostnadseffektive verktøy for navigasjon, kommunikasjon og overvåking. Satellitter er bl.a. en viktig datakilde for BarentsWatch. Samtidig medfører Norges nordlige beliggenhet spesielle utfordringer som krever teknisk tilpasning av satellittsystemene for å gi god dekning. Norsk deltakelse i Galileo og Copernicus bidrar til å sikre god dekning for navigasjon og jordobservasjon i nordområdene. Satellittkommunikasjon med god dekning nord for 75. breddegrad er en gjenstående utfordring. Norsk Romsenter er i ferd med å utrede mulige løsninger for dette. Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Svalbard Satellittstasjon er verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter.

Klima og miljøpolitikk

Jordobservasjonssatellitter er et spesielt godt egnet verktøy for å samle inn informasjon av betydning for vår forståelse av klimaendringer og miljøproblematikk. Satellittene gjør det mulig å observere store områder, samtidig som det enkelt kan gjøres sammenliknbare målinger over lengre tidsrom. Dette er av stor verdi for å forstå det kompliserte samspillet av ulike variabler som påvirker verdens miljø og klima. Satellitter brukes bl.a. til å overvåke skog, langtransportert forurensning, oljesøl og utslipp av gasser og partikler i atmosfæren. Satellittmålinger kan verifisere om forpliktelser land har tatt på seg gjennom internasjonale miljøavtaler, faktisk blir overholdt. Norges deltakelse i Copernicus er et bidrag til å bygge opp global kapasitet for miljø- og klimaovervåking.

Samfunnssikkerhet, beredskap og krise

Satellittinfrastruktur brukes til å ivareta en rekke samfunnskritiske oppgaver, slik som sjøredning, oljeberedskap, rasovervåking og krisehåndtering. Satellittkommunikasjon gir dekning i områder der andre kommunikasjonsmidler ikke er tilgjengelige, mens satellittbilder gir hurtig oversikt over katastrofeområder og gjør det mulig å vurdere hvilken respons som bør settes inn. Satellitter innebærer nye og kostnadseffektive muligheter for å håndtere samfunnets sårbarhet. Samtidig gjør samfunnets økende avhengighet av satellittinfrastruktur det nødvendig å sikre denne infrastrukturen mot naturlige og mennesklige trusler, slik som romsøppel og cyberangrep. Å ivareta sikkerheten for rombasert infrastruktur med betydning for norske brukere er en høyt prioritert oppgave for myndighetene.

Effektiv og sikker transport

Transportsektoren har i løpet av de siste årene opplevd store endringer som følge av økende bruk av satellittbaserte systemer. Innen maritim sektor har satellittsystemer blitt sentrale verktøy for navigasjon, kommunikasjon til skip, myndighetskontroll og sjøsikkerhet. På land har satellittnavigasjon fått betydning for alt fra navigasjonssystemer i privatbiler til styring av avanserte logistikksystemer. I luftfarten brukes satellitter bl.a. til navigasjon og overvåking av vulkanaske. Satellittbaserte tjenester er en viktig innsatsfaktor i intelligente transportsystemer (ITS).

Forskning

Satellittdata har i løpet av få år fått svært stor betydning for hele spekteret av naturvitenskapelig forskning og brukes i dag til å måle alt fra vindsystemer og isdekke til luftforurensning og tilstanden til verdens skoger. Satellittbaserte undersøkelser gjør det mulig å gjøre målinger over store områder på en kostnadseffektiv måte, samtidig som det kan gjøres sammenliknbare målinger over tid. Informasjon fra satellitter har særlig stor betydning for å forstå store, dynamiske fenomener som vær, klima og miljø. Forskningsdata fra Det internasjonale polaråret (2007–2008) viser at satellittdata er spesielt nyttig for forskning i polare strøk. Norge har ledende miljøer innen enkelte typer romforskning, slik som solforskning, kosmologi og romfysikk.

Forholdet mellom ESA og EU

EU har i løpet av få år vokst til å bli en sentral aktør i europeisk romvirksomhet, bl.a. som følge av at Lisboatraktaten har gitt organisasjonen formelt mandat for romvirksomhet. Gjennom utbyggingen av satellittnavigasjonssystemet Galileo og jordobservasjonsprogrammet Copernicus er EU i ferd med å bli en stor eier av operativ satellittinfrastruktur. Arbeidsdelingen mellom EU og ESA er fortsatt under utforming. Mulige framtidige scenarier spenner fra full integrasjon av ESA i EU, til en løsning der ESA har ansvar for utforskning og utvikling av nye prosjekter og teknologier, mens EU drifter romtjenester som dekker EUs operative behov. For Norge medfører EUs styrkede rolle både muligheter og utfordringer. EU har politisk tyngde og administrativ evne til å gjennomføre store infrastrukturprosjekter og til å integrere romvirksomhet i andre politikkområder, slik som miljøpolitikk, økonomisk politikk og sikkerhetspolitikk. Samtidig flyttes viktige avgjørelser innen europeisk romvirksomhet til en organisasjon Norge ikke har fullt medlemskap i. Aktivt oppfølgingsarbeid mot EU-systemet blir en forutsetning for å ivareta Norges interesser innen romvirksomhet. Norsk Romsenter har gjennom flere år arbeidet for å styrke kapasiteten for slik oppfølging.

Eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet er organisert som egne aksjeselskaper. De aktuelle virksomhetene er som følger:

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

Staten eier 90 pst. av ARS. Selskapet utfører rakettoppskytinger og ballongslipp gjennom avtaler med andre land. ARS er verdens nordligste permanente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjoner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett bistand for oppskyting, nedlesing av data og bakkestøtte.

Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Staten eier 100 pst. av NRSE. Selskapet eier fiberkablene til Svalbard. NRSE og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastrukturen og har driftsansvaret for Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), Troll Satellittstasjon (TrollSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad Satellittstasjon og har i de senere årene også etablert flere satellittstasjoner på breddegrader nærmere ekvator.

SvalSat er blitt en av verdens ledende bakkestasjoner for nedlesing av data fra polarbanesatellitter. Stasjonen benyttes for datamottak fra satellitter eid av store romorganisasjoner som amerikanske NASA, europeiske ESA og japanske JAXA, i tillegg til den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA/IPO og den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter EUMETSAT. Fiberkabelen mellom fastlandet og Svalbard er viktig for konkurransesituasjonen til SvalSat.

Forvaltningen av statens eierinteresser i Andøya Rakettskytefelt AS og Norsk Romsenter Eiendom AS har hittil vært delegert til Norsk Romsenter, gjennom årlige fullmakter i statsbudsjettet. Norsk Romsenter har gjennom fullmaktene kunnet selge andeler i selskaper de forvalter, kjøpe andeler i nye selskaper og benytte eventuelt utbytte og salgsinntekter til romrelatert virksomhet. Bakgrunnen for denne ordningen er at virksomhetene i sin tid tilhørte stiftelsen Norsk Romsenter, først som integrerte deler av stiftelsen og senere som heleide aksjeselskaper. Da Norsk Romsenter ble omdannet til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter i 2005, ble forvaltningsansvaret for selskapene videreført som en del av etatens oppgaver.

I Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte, varslet Regjeringen at den vil «foreta en nærmere vurdering av statens interesser i eierskapet i ARS, NRSE og KSAT og den betydningen selskapene har som sektorpolitiske virkemidler». Flere forhold taler for at det ikke lenger er hensiktsmessig at forvaltningen av ARS og NRSE delegeres til Norsk Romsenter. Statens eierskap til romrelatert infrastruktur har økt de senere årene og vil ventelig øke ytterligere i årene framover. Samtidig gjør samfunnets økende avhengighet av romrelatert infrastruktur og EUs styrkede rolle innen europeisk romvirksomhet det nødvendig å videreutvikle Norsk Romsenters kapasitet til å følge opp Norges deltakelse i europeisk romsamarbeid og til å fungere som rådgiver og utreder for norsk forvaltning i romrelaterte saker. Departementet legger derfor til grunn selv å forvalte eierskapet i ARS og NRSE fra 1. januar 2014. Dette vil sikre at tilstrekkelige ressurser kan settes av til eierskapsforvaltningen, og innebære at Norsk Romsenter i større grad kan rendyrkes som et organ for rådgivning, utredning, tilskuddsforvaltning og oppfølging av internasjonalt samarbeid. Ordningen vil også redusere mulige rolle- og habilitetsutfordringer som følge av Norsk Romsenters rolle som tilskuddsforvalter. Det vil følgelig ikke være behov for å videreføre fullmakten i 2014.

Hovedmål og delmål

Målene for norsk romvirksomhet er fastsatt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Målene er revidert sammenlignet med målene i statsbudsjettet for 2013 og gjelder fra og med 2014. Hovedmålet for den norske satsingen på romvirksomhet er at virksomheten skal være et verktøy for norske interesser. Det er satt fire delmål for satsingen:

• lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• dekning av viktige samfunns og brukerbehov

• bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

• god nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet

Nærings- og handelsdepartementet vil i løpet av høsten 2013 utarbeide resultatkrav for målene.

Nærmere om delmålene

Regjeringens politikk for romvirksomhet skal bidra til lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting. Gjennom teknologiutvikling, markedsadgang og systeminnsikt har norsk satsing på romvirksomhet bidratt til å fremme vekst og utvikling i norsk næringsliv. Romvirksomhet bidrar i dag til verdiskaping, både i bedrifter som leverer direkte til satellitter og bæreraketter, i bedrifter som selger produkter og tjenester som gjør bruk av satellitter og i næringer der satellittbaserte tjenester er en viktig støttefunksjon for verdiskaping. Regjeringen arbeider for at offentlig satsing på romvirksomhet skal styrke verdiskaping og næringsutvikling i Norge.

Rombaserte tjenester for navigasjon, kommunikasjon og overvåking er i dag en forutsetning for effektiv og sikker samfunnsdrift. Det er nødvendig at Norge innehar evne til å identifisere og skaffe til veie løsninger på spesielle, norske behov, bl.a. i nordområdene. Det er derfor et mål at norsk politikk for romvirksomhet skal bidra til dekning av viktige samfunns og brukerbehov i Norge.

Internasjonalt samarbeid har alltid vært – og vil alltid være – ryggraden i norsk romsatsing. Det er i det internasjonale samarbeidet gjennom ESA og EUs romprogrammer at størstedelen av bevilgningen til romvirksomhet investeres og det er i stor grad gjennom internasjonalt samarbeid vi får tilgang til infrastruktur vi trenger for å ivareta norske brukerbehov. Vi må derfor være gode på å fremme norske interesser både i ESA, innenfor EUs romsatsing og i bilaterale avtaler med andre land. Regjeringen arbeider for en enda bedre utnyttelse av vårt internasjonale samarbeid om romvirksomhet.

For at romvirksomhet best mulig skal kunne tjene norske interesser kreves kompetanse i norsk forvaltning, teknologimiljøer og brukergrupper. Det er behov for å forene både administrativ, teknologisk og internasjonal kompetanse om Norge skal være i stand til å ivareta sine interesser innen romvirksomhet. Regjeringen arbeider derfor for å sikre en god nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet.

Resultatrapport 2012

Hovedtall for norsk romindustri

Rapporteringen tar utgangspunkt i mål som ble fastsatt i statsbudsjettet for 2012. I 2012 utgjorde verdien av norskproduserte, romrelaterte varer og tjenester 6,3 mrd. kroner, noe som er en økning fra 6 mrd. kroner året før. Eksportandelen var på 71 pst., en liten økning fra året før. Norske bedrifter har siden år 2000 fått ESA-kontrakter for til sammen 2 355 mill. kroner, tilsvarende en akkumulert returkoeffisient på 0,94.

Norske ESA-kontrakter og tildeling gjennom nasjonale følgemidler skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,80 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,8.

Norsk Romsenter har i 2012 oppnådd resultater som gjennomgående er i samsvar med fastsatte mål for ringvirkningsfaktor, og for verdien av norske ESA-kontrakter. Verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester ligger noe under målet for 2012. Norsk Romsenter og ESA har iverksatt flere tiltak for å forbedre måloppnåelsen for returkoeffisienten. Dette gjøres bl.a. ved å arrangere møter mellom ESA og norsk industri og ved å tilrettelegge prosjekter for norske forsknings- og næringsaktører. Ringvirkningsfaktoren var i 2012 på 4,8, godt over målet på 4,5.

20 ulike jordobservasjonssatellitter ble i 2012 rutinemessig benyttet av i alt 22 norske etater eller institutter med forvaltningsoppdrag. 400 forskere og doktorgradsstudenter benyttet data hentet inn fra raketter, romsonder eller den internasjonale romstasjonen.

Bevilgningen til nasjonale følgemidler var i 2012 på totalt 42,1 mill. kroner. Med overførte midler fra 2011 ble det totalt utbetalt 46,3 mill. kroner i 2012. Av disse ble 6 mill. kroner benyttet til arbeidet med norske satellitter for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System) og 6 mill. kroner ble anvendt til oppgradering av Andøya Rakettskytefelt AS. Videre ble 22,9 mill. kroner brukt til industriutvikling, 9,3 mill. kroner til tjenesteutvikling og 2,1 mill. kroner til vitenskap og undervisningsutvikling. I 2012 mottok 28 ulike bedrifter og organisasjoner nasjonale følgemidler gjennom til sammen 40 kontrakter.

Sikkerhet og risiko knyttet til romvirksomhetens strategiske betydning vurderes fortløpende i samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Romsenteret har i 2012 prioritert oppfølging av sikkerhetsmessige tiltak knyttet til Galileos bakkestasjoner på Svalbard og ved Trollbasen i Antarktis.

Norsk Romsenters utadrettede virksomhet legger vekt på å synliggjøre romvirksomhetens betydning for norsk næringspolitikk og samfunn. Markeringen av 50-årsjubileumet for norsk romvirksomhet i 2012 bidro til oppmerksomhet om betydningen av romvirksomhet for Norge.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 929 Norsk Designråd

Innledning

Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Stiftelsen har som formål å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy i norsk næringsliv. Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både for industri og tjenesteytende næringer, og tilbyr rådgivning og formidling av designkompetanse. Norsk Designråd har ansvar for utvikling og drift av programmet Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). I tillegg tilbyr Norsk Designråd, i samarbeid med Innovasjon Norge, en spesialisert rådgivningstjeneste for å gjøre designfaglig bistand tilgjengelig for bedrifter over hele landet.

Aktiv og strategisk utnyttelse av design kan bidra til økt lønnsomhet og konkurranseevne i norsk næringsliv. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Norsk Designråd skal støtte opp under dette.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet opprettelse av en ny design- og arkitekturorganisasjon. Stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter skal være operativ fra 1. januar 2014. Dette innebærer i praksis en sammenslåing av stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form. Formålene til den nye stiftelsen vil i all hovedsak innebære en videreføring av formålene til Norsk Designråd og Norsk Form slik de er definert i dag. Nærings- og handelsdepartementet vil holde Stortinget orientert om hva som vil skje med stiftelsen Norsk Designråd.

Det statlige tilskuddet til den nye stiftelsen foreslås bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Den nye stiftelsen er nærmere omtalt under kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter, nedenfor.

Resultatrapport 2012

Norsk Designråd hadde i 2012 driftsinntekter på 39,5 mill. kroner. Av dette ble 35,9 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten var tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet viser et overskudd på 9 147 kroner.

Innenfor støtten over Nærings- og handelsdepartementets budsjett skal Norsk Designråd spre informasjon om bruken av design bl.a. ved å løfte fram gode eksempler på design som et virkemiddel for økt innovasjon. Arbeidet er rettet mot ulike typer medier, og faktiske medieoppslag viser jevn geografisk spredning. Bruk av sosiale medier (Twitter, Facebook) og videoklipp har i 2012 vist en stor økning når det gjelder antall brukere, spesielt i tilknytning til arrangementer som Designdagen og konferansen Inclusive Design. Sentralt i arbeidet med formidling er utdelingen av Merket for god design som hadde god tilgang på søknader i 2012.

Norsk Designråd driver rådgivnings- og veiledningsvirksomhet om bruk av design i hele landet og har i 2012 hatt rådgivningsoppdrag innenfor bransjene reiseliv, maritim sektor og fornybar energi. I tillegg arbeidet Norsk Designråd med implementering av design i eksisterende programmer forvaltet av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Norsk Designråd har ansvar for Designdrevet innovasjonsprogram. DIP støtter bedriftsprosjekter som benytter design som et innovasjonsverktøy og skal bidra til økt kunnskap om dette i næringslivet. Sentralt i arbeidet er å stimulere til økt bruk av designmetodikk i startfasen av bedriftenes innovasjonsarbeid og ved å spre kunnskap om og erfaringer med nytten av metodikken. Målgruppen for programmet er hovedsakelig etablerte bedrifter som bruker design aktivt i eget utviklingsarbeid og som har ambisjoner for framtidig designaktivitet. Det ble i 2012 gjennomført bedriftsbesøk hos samtlige bedrifter som hadde avsluttet sitt DIP-prosjekt for å innhente erfaringsmateriale som skal brukes til videreformidling av resultater fra DIP som metode til øvrig næringsliv. Ved ny utlysning av bedriftsprosjekter i 2012 mottok Norsk Designråd totalt 138 søknader, hvorav 16 prosjekter ble tildelt midler.

Ifølge Norsk Designråd har programmet frambrakt forslag til nye produkter og tjenester som kan kommersialiseres, eventuelt videreutvikles. Samarbeidet med Norges forskningsråd om behandlingen av DIP-søknader har bidratt til kompetanseoverføring om designdrevet innovasjon som metode i Norge. DIP har fortsatt god pågang av søknader og tilfanget av nye søknader viser at Norsk Designråd når bredt ut i sine utlysningsrunder. De første produktene og tjenestene utviklet fra bedriftsprosjekter er lansert i markedet.

Norsk Designråds arbeid for internasjonal eksponering av norsk design skjer i hovedsak gjennom utstillingen «100 % Norway» i London. Utstillingen er etablert som et eget merkenavn under London Design Festival og ble arrangert for niende gang i september 2012. Utstillingen bidrar til økt internasjonalt søkelys på norsk møbel- og interiørdesign og ga mange oppslag i internasjonal presse. Norsk Designråd har også knyttet til seg internasjonale samarbeidspartnere og har et stort nettverk som bidrar til å utvikle og utveksle kompetanse.

Kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det varslet om etablering av en ny design- og arkitekturorganisasjon, stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter. Dette innebærer i praksis en sammenslåing av stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form. Norsk Designråd og Norsk Form har siden 2005 vært samlokalisert Oslo og den nye organisasjonen skal fortsatt være lokalisert samme sted.

Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon vil være stifterne av den nye organisasjonen som skal være operativ fra 1. januar 2014. Den nye stiftelsen vil i større grad kunne se formålene til Norsk Designråd og Norsk Form i sammenheng og kunne operere mer helhetlig overfor de ulike målgruppene.

Etableringen av Norsk design- og arkitektursenter skal sikre en bedre utnyttelse av de statlige midlene på design- og arkitekturfeltet. Det offentlige, næringslivet og allmennheten skal oppleve en tydeligere og mer tilgjengelig organisasjon med muligheter til å nå nye målgrupper. Ikke minst skal aktiviteter og prosjekter i den nye organisasjonen bidra til å etablere nye koblinger mellom miljøer innenfor arkitektur og design, og mellom næringsliv og offentlig sektor. Den nye stiftelsen skal også bidra til å styrke arkitektur i en næringsmessig sammenheng.

Formålet til Norsk design- og arkitektursenter vil være å fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og et samfunnsmessig perspektiv. Stiftelsen skal fremme kvalitet og nytenking ved bruk av design og arkitektur for utvikling av omgivelser, produkter og tjenester, og stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor.

Det statlige tilskuddet til den nye stiftelsen foreslås bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det er nedsatt et interimsstyre som har fått i oppgave å etablere Norsk design- og arkitektursenter, i tett samarbeid med ledelse, ansatte og tillitsvalgte i Norsk Designråd og Norsk Form. Et viktig hensyn i dette arbeidet er å sikre at organisasjonen bygges opp slik at den på en best mulig måte kan støtte opp under den nye stiftelsens formål. Nærings- og handelsdepartementet vil, i samarbeid med stiftelsen, utarbeide et mål- og resultatstyringssystem i løpet av 2014.

Norsk design- og arkitektursenter vil få ansvar for videre utvikling og drift av Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Formålet med programmet er å bidra til økt kunnskap om design som et innovasjonsverktøy i næringslivet. Sentralt i arbeidet er å stimulere til økt bruk av designmetodikk i startfasen av bedriftenes innovasjonsarbeid og spre kunnskap om og erfaringer med nytten av metodikken. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2014 evaluere DIP for å framskaffe bedre kunnskap om effektene av programmet.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås et tilskudd på 75,2 mill. kroner til Norsk design- og arkitektursenter i 2014.

Formålet til Norsk design- og arkitektursenter skal være å fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og et samfunnsmessig perspektiv. Tilskuddet til stiftelsen skal benyttes til arbeidet med å vise betydningen av design som et innovasjonsverktøy overfor næringsliv og offentlig sektor, og bidra med rådgivning og formidling av designkompetanse. Norsk design- og arkitektursenter skal også samarbeide med Innovasjon Norge om designrådgiving for å gjøre designfaglig bistand tilgjengelig for bedrifter over hele landet. Organisasjonen skal videre drifte og utvikle Designdrevet innovasjonsprogram.

Norsk design- og arkitektursenter skal fremme arkitektur gjennom rådgivning, formidling, prosjekt- og programarbeid overfor norsk næringsliv, offentlig sektor og publikum og arbeidet med oppfølging av Regjeringens plandokument for den norske arkitekturpolitikken, «arkitektur.nå», skal videreføres.

Ved etablering av en ny organisasjon påregnes ekstra kostnader knyttet til omstilling. Disse forutsettes dekket innenfor rammen av bevilgningen. Bevilgningen skal også dekke stiftelseskapitalen til den nye organisasjonen.

Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Kapitlet har tradisjonelt dekket utgifter til internasjonaliseringstiltak i regi av departementet (under post 21) og underskudd på den såkalte 108-ordningen (post 73). I 2011 og 2012 har det også blitt dekket utgifter og utlån under kap. 934 og ført inntekter under kap. 3934 for å ivareta den midlertidige statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester (eksportfinansieringsordningen) og til å etablere en ny permanent ordning. Eksportkreditt Norge AS ble etablert ved utgangen av første halvår 2012 for å forvalte låneordningen på permanent basis. Det vises til nærmere omtale av ordningen under de berørte postene nedenfor og under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS.

Kap. 3934 Internasjonaliseringstiltak

Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Tilskuddet gis til Svalbard Reiseliv AS. Selskapet er eid av Svalbard Reiselivsråd som består av 63 bedrifter i Longyearbyen innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Svalbard Reiseliv AS er det koordinerende leddet for reiselivet på Svalbard og gjennomfører aktiviteter i henhold til handlingsplanen som er vedtatt av Svalbard Reiselivsråd.

St.meld. nr. 22 (2008–2009) Om Svalbard, slår fast at reiselivsnæringen, sammen med kulldrift og forskning, er de tre grunnpilarene for videre samfunnsutvikling på Svalbard. I meldingen sies det at Regjeringen ønsker å videreutvikle reiselivsnæringen som grunnlag for størst mulig verdiskaping på øygruppen og som grunnlag for bosettingen i Longyearbyen. Også Regjeringens nye reiselivsstrategi «Destinasjon Norge», lansert i april 2012, slår fast at satsingen på reiselivsnæringen er en av grunnpilarene for at samfunnsutviklingen på Svalbard videreføres.

Svalbard Reiseliv AS sin virksomhet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet er å bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for et miljøtilpasset reiseliv ved å informere om, profilere og markedsføre Svalbard som reisemål. Tilskuddet bidrar bl.a. til å ivareta fellesoppgaver som drift av helårig turistinformasjon, kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider som grunnlag for miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig ferdsel på øygruppen for både fastboende og tilreisende. Svalbard Reiseliv AS står for produksjon av relevant statistikk om reiselivsnæringen på Svalbard og skal i løpet av 2013 gjennomføre masterplanprosessen «Svalbard 2025». Svalbard Reiseliv fikk i slutten av 2012 ny daglig leder.

Resultatrapport 2012

Det har ikke vært større endringer i strukturen eller sammensetningen av aktører innen reiselivet på Svalbard i 2012. Antall ankomne gjester i 2012 var 37 109, en oppgang på 3,4 pst. i forhold til året før. Dette er det høyeste antall ankomster siden 2008, det siste året med konkurranse i luftfarten til Svalbard. Antall gjestedøgn i Longyearbyen utgjorde 84 643 i 2012, noe som er en liten nedgang fra 2011. At det økende antall ankomster ikke har gitt høyere antall overnattinger, tyder på at hver gjest som kom, ble i Longyearbyen kortere enn før. Overnattingsstatistikken for 4. kvartal viser en jevn vekst, noe som antakelig kan tilskrives en langvarig mørketidssatsing.

74 pst. av de besøkende kom fra Norge. Andre land som har mange besøkende til Svalbard, er Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Beleggprosenten ved overnattingsstedene i Longyearbyen er på i overkant av 40 pst. noe som er en liten oppgang fra 2011. Belegget er imidlertid lavt på årsbasis og har ligget på samme lave nivå de siste årene. I mars 2013 startet Norwegian Air Shuttle ASA opp ny flyrute tre ganger ukentlig i perioden mars-september, noe som vil kunne påvirke priser og tilgjengeligheten for destinasjonen i positiv retning.

Gjestedøgnstatistikken viser økende andel kurs- og konferansegjester og ferie- og fritidsgjester, mens antall øvrige yrkesreisende synker. I perioden 2009–11 har cruiseturismen til Svalbard ligget på 26–54 skip. I 2012 var det 40 skip og 36 227 passasjerer. Dette er den samme trenden som kan ses på fastlandet i form av større skip med flere passasjerer.

Miljø- og sikkerhetsmessige aspekter ved reiselivsvirksomhet på Svalbard står sentralt også for Svalbard Reiseliv. Prosjektet «Clean Up Svalbard», der turoperatørene tar ansvar for strandrydding i områder de besøker med sine grupper, er et populært tiltak blant de tilreisende. Guideopplæringen er et viktig verktøy for å sikre kvalitet og kompetanse og skape gode holdninger til Svalbards natur- og kulturmiljø. Autorisasjonsordningen for guider er viktig for å sikre en miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig utvikling av reiselivet på Svalbard, og i 2012 ble det gjennomført et vinterfeltkurs. Svalbard Reiseliv utarbeidet i 2012 en kompetanseplan for medlemsbedriftene for perioden 2013–15. Tiltaket er støttet av Innovasjon Norge.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv AS.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013):

• post 50 ble økt med 40 mill. kroner

• post 70 ble økt med 1 mill. kroner

• post 71 ble økt med 15 mill. kroner

Vedrørende 2014:

De operative bevilgningene til selskapet (når post 51, 90, 95 og 96 holdes utenom) foreslås redusert fra 1 527,4 mill. kroner i 2013 til 1 449,3 mill. kroner i 2014. Dette har sammenheng med at Regjeringens ekstraordinære programsatsing for miljøteknologi med 117 mill. kroner per år for årene 2011–13 avvikles ved utgangen av 2013. Når denne satsingen holdes utenom, innebærer budsjettframlegget for 2014 en økning på om lag 40 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2013. Rammer for nye lån foreslås videreført på samme nivå som i 2013.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Innovasjon Norge er et av Regjeringens viktigste virkemidler for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet er organisert som et særlovselskap hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, eier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen, og likt fordelt, eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo hadde Innovasjon Norge per 31. desember 2012 15 distriktskontorer og dessuten en rekke lokalkontorer som fører til at selskapet er representert i alle fylker unntatt Akershus, som er representert ved Oslo-kontoret. Det er i 2012 ikke gjennomført endringer i kontorstrukturen i Norge. Selskapet har også utekontorer i over 30 land. Det ble i 2012 opprettet et nytt kontor i Jakarta, Indonesia. Ved utgangen av 2012 disponerte selskapet om lag 735 årsverk, fordelt med 311 ved distriktskontorene, 183 ved utekontorene og 241 ved hovedkontoret. Dette er en oppgang fra 2011 da selskapet disponerte om lag 701 årsverk, fordelt med 306 ved distriktskontorene, 165 ved utekontorene og 230 ved hovedkontoret. Det er tre hovedårsaker til endringene fra 2011 til 2012: Ansettelser i vakante stillinger per 31. desember 2011, nye stillinger finansierte av ulike oppdrag og opprydning i årsverksstatistikken når det gjelder utenlandske ansatte.

Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

• Nærings- og handelsdepartementet (kap. 2421)

• Kommunal- og regionaldepartementet direkte (kap. 500, post 21 og kap. 552, post 21 og 72) og indirekte gjennom bevilgninger til fylkeskommunene (kap. 551, post 60 og 61)

• Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 2415)

• Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. Selskapet skal kombinere ulike virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge, årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra ovennevnte departementer, fylkesmenn og fylkeskommuner.

Nytt mål- og resultatstyringssystem

Meld. St. 22 (2011–2012)Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, ble lagt fram i april 2012 og behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 365 S (2011–2012). Meldingen legger rammene for den videre utviklingen av Innovasjon Norge og SIVA SF og viser hvordan selskapene er sentrale verktøy for å realisere Regjeringens nærings-, distrikts- og regionalpolitikk. I meldingen presenterte Regjeringen nye mål for Innovasjon Norge gjeldende fra 2013. Målene skiller mellom selskapets formål og hovedmål, mellom hva selskapet skal være og hva selskapet skal oppnå.

Formål

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Hovedmål

Det nye hovedmålet for Innovasjon Norge er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Delmål

Hovedmålet skal nås gjennom selskapets tre delmål:

• flere gode gründere

• flere vekstkraftige bedrifter

• flere innovative næringsmiljøer

Basert på den nye målstrukturen har Nærings- og handelsdepartementet høsten 2012 og våren 2013, i samarbeid med øvrige eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge, utformet et tilhørende mål- og resultatstyringssystem. Systemet skal vurdere selskapets måloppnåelse på en god og effektiv måte og skal være et verktøy for utvikling av bedre og mer treffsikre virkemidler. Systemet konkretiserer selskapets delmål gjennom styringsindikatorer som skal gjøre det mulig å måle eller beskrive i hvilken grad målene nås. Det også lagt større vekt på indikatorer som kan gi en indikasjon på effekter og resultater av Innovasjon Norges virksomhet. I tillegg til rapportering på resultat- og effektindikatorer skal Innovasjon Norge knytte kvalitative vurderinger til disse og presentere støttende analyser for utfyllende informasjon.

I tillegg til målene over vil Innovasjon Norges eiere, ut fra behov, fastsette egne mål for selskapets virkemåte og drift. Disse målene stilles til selskapet innenfor rammen av eierdialogen for å styrke oppfølgingen av selskapet på strategisk viktige områder.

Samarbeid med andre aktører

Regjeringen legger vekt på at det samlede tilbudet til næringslivet er helhetlig, treffsikkert og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtaler med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til og øke nytten av det offentlige tilbudet på dette området. Regjeringen mener det er viktig at Innovasjon Norge samarbeider med relevante deler av et helhetlig offentlig virkemiddelapparat som er kundevennlig i møtet med bedriftene.

Innovasjon Norge har inngått en samarbeidsavtale med SIVA og Norges forskningsråd, som danner grunnlag for et omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved flere av selskapets kontorer i Norge og medfinansierer stillinger ved noen av Innovasjon Norges kontorer i utlandet.

Resultatrapport 2012

Resultatrapporteringen for 2012 er basert på gammel målstruktur siden det nye mål- og resultatsystemet først ble implementert fra 2013.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten – en førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å belyse resultatene. Innovasjon Norge gjennomfører i tillegg en serviceundersøkelse som måler kundenes syn på hvorvidt mottatt tilbud møter kundens behov og deres opplevelse av kontakten med selskapet. Rapporteringen nedenfor tar utgangspunkt i førundersøkelsen av bedrifter som fikk tilsagn i 2011, og etterundersøkelsen av bedrifter som mottok støtte i 2008. Begge undersøkelsene er gjennomført i 2012. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det i selskapets årsrapportering på aktiviteter gjennomført i 2012.

Hovedmål og delmål for 2012

Hovedmålet for Innovasjon Norge sin virksomhet i 2012 var å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tillegg til hovedmålet var det fastsatt fire delmål. Innovasjon Norge skulle:

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tilknytning til hovedmålet var det gitt noen generelle føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skulle:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Innovasjon Norge skulle i 2012 også prioritere prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene var entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skulle i 2012, som en integrert del av selskapets virksomhet, arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere.

Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge bidrar til økt innovasjon gjennom arbeid mot tre hovedområder:

• entreprenørskap

• innovasjon i etablerte bedrifter

• oppbygging av regionale og nasjonale innovasjonsmiljøer

Av Innovasjon Norges samlede tilsagn i 2012 gikk rundt to av tre kroner til innovasjonsprosjekter og av disse igjen er 58 pst. av tilsagnene til innovasjonsprosjekter på internasjonalt eller nasjonalt nivå. Dette er om lag på samme nivå som i 2011.

Etterundersøkelsen blant bedrifter som mottok bistand i 2008, viser at Innovasjon Norges virkemidler i stor grad har bidratt til innovasjon i produktutvikling (46 pst.), markedsutvikling (39 pst.), prosessutvikling (34 pst.) og organisasjonsutvikling (23 pst.). Etterundersøkelsen viser at 73 pst. av bedriftene mente at prosjektet har vært viktig for egen lønnsomhetsutvikling og 74 pst. svarte at prosjektet hadde vært viktig for bedriftens konkurranseevne. Dette er en oppgang fra fjorårets etterundersøkelse, hvor andelene var på henholdsvis 70 og 69 pst. Om lag 68 pst. oppga at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til, hadde hatt betydning for bedriftens overlevelse, en oppgang fra 64 pst. av bedriftene som mottok bistand i 2007. Førundersøkelsen viste at 89 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten støtte fra Innovasjon Norge. Dette er på tilsvarende nivå som i tidligere års undersøkelser. Innovasjon Norge har i henhold til disse undersøkelsene bidratt til å skape eller sikre mellom 7 300 og 9 600 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn i 2008. Dette er en svakere sysselsettingseffekt sammenlignet med bedrifter som fikk tilsagn i 2007. Sysselsettingseffekten per prosjekt er beregnet til 1,3 til 1,7 arbeidsplasser per prosjekt i 2008 mot 1,3 til 1,8 arbeidsplasser per prosjekt i 2007.

I 2012 arbeidet Innovasjon Norge systematisk med å identifisere og utvikle prosjekter med stor innovasjonshøyde og høyt verdiskapingspotensial. Segmenter av prosjekter der potensialet er stort, tilbys en tettere oppfølging med relevant kompetanse og tjenester fra hele organisasjonen.

Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge tilbyr tjenester innen internasjonalisering til norsk næringsliv både hjemme og ute. Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert rundt formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter og internasjonal utveksling av teknologi og kunnskap. Ved utgangen av 2012 var Innovasjon Norge representert i 33 land utenom Norge, og selskapet hadde egne kontorer i 27 av disse. Innovasjon Norge håndterte om lag 800 internasjonaliseringsprosjekter i 2012, en økning fra 690 i 2011. Av Innovasjon Norges tilsagn i 2012 gikk 50 pst. til internasjonalt rettede innovasjonsprosjekter. Dette er på nivå med 2011. I 2012 har de viktigste internasjonaliseringsfremmende tjenestene vært rådgivning og kompetanseoverføring, finansiell risikoavlastning og bistand med kontakt til beslutningstakere, myndigheter og partnere.

Innovasjon Norge etablerte i 2012 et strategisk råd for selskapets internasjonale tilstedeværelse med representanter fra næringsliv og andre samarbeidsaktører. Rådet hadde sitt første møte i desember 2012. Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er observatører i rådet.

Innovasjon Norges programaktivitet er sentral for å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter. Innovasjon Norge har flere ordninger som har til hensikt å fremme internasjonalisering. Bl.a. skal selskapets Høyvekstprogram bidra til at nye bedrifter med høyt kunnskapsnivå og stort potensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering, er bl.a. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Globaliseringen har gitt norsk næringsliv større muligheter på nye markeder. Samtidig øker konkurransen om tilgang til kapital, kompetanse og kunder. Innovasjon Norge arbeider for at Norge og viktige norske sektorer benytter profilering til å oppnå økt internasjonal konkurransekraft. I 2012 har de viktigste aktivitetene innen profilering vært: omdømmearbeid, profilering av Norge som reisemål og arbeidet med visitnorway.com, internasjonal markedsrådgivning, fellesstands på messer i utlandet og arbeid med næringslivsdelegasjoner.

Profilering av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet for den kvalitetsbevisste reisende. Totalt ble det gjennomført over 149 aktiviteter fordelt på 1 190 reiselivskunder i 2012. Antall internasjonale turoperatører og reisebyråer som selger norske reiselivsprodukter, utgjorde 1 575 i 2012, mot 1 907 i 2011. Sentralt i markedsføringen er Norges offisielle reiselivsportal, visitnorway.com. I 2012 var det 14,3 mill. besøk og 10,8 mill. unike brukere på portalen, begge deler en økning med over 20 pst. det siste året. 84,5 pst. av besøkende på portalen var utenlandske.

Innovasjon Norges arrangement Norwegian Travel Workshop 2012 organiserte 8 500 salgsmøter mellom 320 turoperatører fra 27 land og 332 norske tilbydere av reiseprodukter, som alle er noe høyere enn i 2011. I 2012 er det registrert 8 546 artikler i media om Norge som reisemål, noe som ga en samlet annonseverdi på nesten 760 mill. kroner, mot 8 016 artikler og 582 mill. kroner i 2011. Tallet inkluderer presseturer organisert av Innovasjon Norge for 1 080 internasjonale journalister, mot 924 i 2011. Dette ga god pressedekning med 3 884 artikler i trykt media til en verdi av ca. 495 mill. kroner som direkte resultat. I tillegg kommer utbytte av 65 TV- og 24 radioprogrammer som det ikke er beregnet presseverdi for, mot henholdsvis 74 og 58 i 2011. Presseoppslagene er av stor betydning, både i arbeidet med å gjøre Norge kjent som reisemål og i resten av Innovasjon Norges omdømmearbeid.

En viktig del profileringsarbeidet er å legge til rette for at bedrifter kan delta i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk og andre offisielle besøk. Gjennom fagseminarer, konferanser og nettverksbygging får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. I 2012 ble det gjennomført fire delegasjonsreiser til utlandet med 180 norske deltakende bedrifter. Dette er en liten nedgang fra 2011, da det ble gjennomført fem delegasjonsreiser til utlandet med 261 norske deltakende bedrifter. Videre sto Innovasjon Norge bak 13 nasjonale paviljonger på internasjonale messer med til sammen 260 deltakende bedrifter. Dette er på samme nivå som i 2011.

Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommuner og fylkesmenn og er en pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Det operative samarbeidet mellom Innovasjon Norges distriktskontorer og de regionale partnerskapene er opprettholdt fra tidligere år. Innovasjon Norge har også i 2012 samarbeidet med Norges forskningsråd, SIVA, fylkeskommunene og det øvrige partnerskapet om omforente og koordinerte satsinger knyttet til utvikling av regionale innovasjonssystemer og næringsklynger. Eksempler på dette arbeidet er innenfor rammen av Forskningsrådets Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-programmet), SIVAs innovasjonsprogrammer og virkemiddelaktørenes felles programmer Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Arena. De regionale næringsklyngene som er med i programmene NCE og Arena, gjennomfører bl.a. kompetanse- og innovasjonsprosjekter, ofte sammen med nasjonale eller regionale FoU- og kunnskapsmiljøer.

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. Innovasjon Norge skal bidra til at arbeid i omstillingsområder drives profesjonelt og målrettet og foretar en årlig programstatusvurdering for alle omstillingsområder. Vurderingen viser at omstillingsarbeidet gjennomgående drives på en god måte i de fleste omstillingskommuner. Innovasjon Norge har innenfor arbeidet med regional omstilling i 2012 hatt ansvar for oppfølging og kvalitetssikring av 25 kommuner/regioner på vegne av fylkeskommuner. Tidligere var hovedtyngden av omstillingsprosjektene kommuner med en stor hjørnesteinsbedrift som nedbemannet eller ble lagt ned. I dag er hovedtyngden små næringssvake kommuner. Denne endringen har ført til at Innovasjon Norge har tilpasset arbeidsmodell, tjenester og verktøy slik at de bedre kan støtte opp om mindre kommuner.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Serviceundersøkelsen viser at 67 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges kompetanse er godt tilpasset deres behov, mot 62 pst. i forrige serviceundersøkelse. Etterundersøkelsen viser at 35 pst. (37 pst. året før) av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter at tilsagnet ble gitt. Om lag 94 pst. (93 pst.) av kundene er tilfredse med den rådgivningen de har mottatt.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen for 2011 viser at i gjennomsnitt 60 pst. av bedriftene mener bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt, tilsvarende som året før. Selskapet bidrar til at en rekke bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir realisert. Innovasjon Norge arbeider for økt samhandling mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner/akademia, men kan fortsatt bli bedre på dette området.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: Innovasjon Norge har i 2012 gjennomført en rekke kunnskapsleveranser med innspill til selskapets oppdragsgivere og har gjennomført flere evalueringer av egne tjenester og programmer.

Målgrupper

Av de samlende brutto tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2012 gikk 10 pst. til etablerere, mot 8 pst. i 2011, 7 pst. til unge bedrifter, mot 9 pst. i 2011 og 20 pst. til små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial, mot 23 pst. i 2011. Bedrifter med under 20 ansatte mottok i 2012 81 pst. av midlene, mot 82 pst. i 2011, og bedrifter med inntil 100 ansatte mottok 94 pst. av midlene, mot 93 pst. i 2011. I 2012 gikk 34 pst. av de samlede tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 35 pst. i 2011. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i kap. 8 del III av proposisjonen.

Ordninger uten årlige bevilgninger

Investinor AS

Investinor AS ble opprettet i 2008 som et heleid selskap av Innovasjon Norge. Formålet med Investinor er å bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer.

Nyinvesteringer utgjør fortsatt en betydelig del av Investinors virksomhet. Selskapet gjennomførte i 2012 fem nyinvesteringer på til sammen 166,1 mill. kroner. Samtidig krever eksisterende porteføljeselskaper en økende andel av selskapets ressurser. Det ble gjort til sammen 40 oppfølgingsinvesteringer på til sammen 187,2 mill. kroner. Totalt ble porteføljeselskapene tilført 938 mill. kroner, hvorav 353,3 mill. kroner fra Investinor. I tillegg har selskapet brukt ressurser på aktiv eierstyring av selskapene. Av Investinors opprinnelige forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner var 500 mill. kroner forbeholdt investeringer i marin næringsvirksomhet. Av dette var 137 mill. kroner investert ved utgangen av året. Det gjensto totalt 1,08 mrd. kroner til oppfølgings- og nyinvesteringer 31. desember 2012. Den øvrige kapitalen er investert eller kommitert til investeringer. Kapitaltilførselen på 1,5 mrd. kroner i 2012 er foreløpig ikke benyttet.

Investinors driftsinntekter består av avkastning på Investinors investeringsportefølje. I 2012 hadde Investinor realiserte tap ved salg av eiendeler på 138,6 mill. kroner. I tillegg ble investeringsporteføljen netto nedskrevet med 102,8 mill. kroner gjennom året, som ga et tilsvarende urealisert tap på investeringer i aksjer. Til sammenligning hadde Investinor realiserte tap og et urealisert tap fra investeringer i aksjer på henholdsvis 49,9 og 115,4 mill. kroner i 2011. Andre driftsinntekter er renteinntekter på lån som er gitt til porteføljebedrifter. De utgjorde 7,1 mill. kroner i 2012, mot 7,2 mill. kroner i 2011. Selskapets driftkostnader økte fra 36,2 mill. kroner i 2011 til 43,0 mill. kroner i 2012. Dette skyldes bl.a. en økning i antall ansatte fra 15 ved utgangen av 2011 til 17 ved utgangen av 2012. Investinors driftsresultat i 2012 var minus 182,5 mill. kroner mot minus 194,1 mill. kroner i 2011. Netto finansinntekter er økt fra 55,5 mill. kroner i 2011 til 58,2 mill. kroner i 2012. Finansinntektene er tilnærmet i sin helhet avkastning på Investinors portefølje av markedsbaserte fond av obligasjoner og sertifikater. Økningen skyldes større kurseffekter av renteendringer i 2012 enn i 2011. Etter skatt hadde Investinor i 2012 et årsresultatet på minus 118,6 mill. kroner mot minus 134 mill. kroner i 2011. Til og med 2012 er summen av aggregert tap på investeringsporteføljen og driftskostnader for Investinor AS på 522 mill. kroner, totalt investert beløp i perioden var om lag på 1 mrd. kroner. Investinor AS er gitt et utfordrende mandat og opererer i et marked hvor få selskaper oppnår god avkastning. Investinor AS har til nå bl.a. betydelige realiserte og urealiserte tap i den delen av porteføljen som selskapet kategoriserer som miljø. Styret i selskapet oppfatter likevel utsiktene for Investinor på litt lengre sikt som lovende og framhever at mislykkede investeringer ofte kommer til syne tidlig, mens det tar tid å utvikle suksessfulle bedrifter.

For Investinor legges det til grunn et justert investeringsmandat, som presentert i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF. Investinor skal prioritere lønnsomme investeringer i sektorer med næringsmiljøer med internasjonale komparative fortrinn som ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser, av ny teknologi og kompetanse, eller som bidrar til mindre miljøbelastning og menneskeskapte klimaendringer. Dette kan dreie seg om investeringer innen bl.a. miljøteknologi, energi, marint næringsliv, maritim sektor, reiseliv, IKT og bio- og helseteknologi. Investeringsfasen beholdes som tidligere, men med en presisering om at investeringsfokus for selskapet skal være bedrifter i tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen i tilfeller som er forenlig med formålet. Selskapet kan gjennomføre oppfølgingsinvesteringer i senere faser.

I Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, la Regjeringen opp til at Investinors eierskap skulle overføres fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet. Dette ble formalisert høsten 2012 i forbindelse med behandlingen av Prop. 26 S (2012–2013) Endringar i statsbudsjettet 2012 under Nærings- og handelsdepartementet, jf. Innst. 130 S (2012–2013). Som en oppfølging av overføringen av eierskapet og de ovennevnte endringene i mandatet, utarbeidet Nærings- og handelsdepartementet forslag til nye vedtekter for selskapet i samarbeid med Finansdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. De nye vedtektene ble vedtatt på ordinær generalforsamling i 2013.

Såkornfond

For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen varslet Regjeringen i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, et forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond hvor staten bidrar med egenkapital og risikoavlastning. Regjeringen planlegger å bidra i opprettelsen av inntil seks nye landsdekkende såkornfond som skal investere i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 ble det bevilget midler til statlig deltakelse i to nye landsdekkende fond. Fondene skal investere i såkorn- og oppstartsfasene, med mulighet for at investerte midler også kan brukes til internasjonaliserings- og omstillingsprosesser i bedriftene. Fondene skal ha en gjennomsnittlig størrelse på om lag 500 mill. kroner og skal finansieres i form av egenkapital med 50/50-fordeling mellom private investorer og staten. 350 mill. kroner er fastsatt som minstestørrelse for fondene. Fondenes opprettelse er betinget av tilstrekkelig privat deltakelse. Totalt vil ordningen, ved opprettelse av til sammen seks nye fond, kunne tilføre såkornsegmentet 3 mrd. kroner, hvorav 1,5 mrd. kroner fra staten og 1,5 mrd. kroner fra private investorer. Risikoavlastningen fra staten til de private investorene er satt til inntil 15 pst. av statens innskutte egenkapital. Hensikten med risikoavlastningen er at den skal utløse privat kapital til investering i en tidlig fase av bedrifters liv gjennom såkornfondene. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, godkjente fondene som lovlig statsstøtte i mars 2013. Det er avsatt tapsfond tilsvarende 35 pst. av statens egenkapital for å dekke eventuelle statlige tap i ordningen. Hensikten med tapsfondet er å dekke tap som eventuelt vil bli realisert når fondene avsluttes. Fondenes løpetid skal avklares i forhandlinger med private investorer, men begrenses oppad til 15 år. Fondene skal drives på markedsmessige vilkår. Fondenes satsingsområder vil avhenge av fondsforvalternes kompetanse, men, basert på erfaringer med dagens fond, vil eksempelvis energi, miljøteknologi, marin sektor, IKT, bio- og helseteknologi og reiseliv være aktuelle områder. Det er et mål at det skal etableres såkornfond i alle landsdeler. Fondene skal opprettes gradvis, etter hvert som det reises privat kapital. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning til flere fond i etterfølgende budsjettår. Innovasjon Norge utlyste 10. mai 2013 muligheten til å forvalte de to fondene det er bevilget statlig kapital til.

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet som gikk konkurs i 2007. Fondet for Vestlandet, SåkorninVest I AS, ble avviklet høsten 2011, jf. omtale i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Lånene til de gjenværende fondene forfaller 31. desember 2013. Kommitert kapital under ordningen er 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2012 hadde Innovasjon Norge utbetalt 378,4 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilhørende tapsfond utgjorde i underkant av 95 mill. kroner (25 pst. av 378,4 mill. kroner). Ved utgangen av 2012 var 145,2 mill. kroner av hovedstolen tapsført utover tapsfond. Reelt innebærer dette en økning fra utgangen av 2011 på om lag 8 mill. kroner, hovedsakelig på bakgrunn av den svake utviklingen i Såkorninvest Sør knyttet til investeringer innen solenergi. I tillegg kommer tapsavsetninger på utestående renter på 172,8 mill. kroner. Per 30. juni 2013 er 158,3 mill. kroner av hovedstolen tapsført ut over tapsfond. Renten beregnes etterskuddsvis, men Innovasjon Norge stipulerer tapsavsetninger på utestående renter til 182,5 mill. kroner per første halvår 2013. I tillegg kommer konstaterte tap på renter på 29,3 mill. kroner. Det vil være nødvendig med bevilgninger til å dekke tap på lån og renter til gjenværende såkornfond opprettet i 1997 og 2000 når disse tapene er endelige, sannsynligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Ordningen skiller seg vesentlig fra de øvrige såkornfondsordningene ved at dette innebærer at fondene kan investere i de fleste små- og mellomstore bedrifter. Det er opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to fond i Namsos. Det ble ikke mobilisert tilstrekkelig privat kapital til å kunne etablere et nytt fond for Innlandet, og den statlig kapitalen ble tilbakeført til statskassen høsten 2011, jf. omtale i Prop. 25 S (2011–2012) Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Nærings- og handelsdepartementet. De distrikstrettede såkornfondene har tilgjengelig kapital til et fåtall nyinvesteringer. Den resterende kapitalen i fondene er reservert for oppfølgingsinvesteringer i allerede investerte selskaper. Ved utgangen av 2012 var det ikke gjort tapsavsetninger ut over tapsfond for de distriktsrettede fondene. Forvalterselskapene har to til fem ansatte. Størrelsen på forvaltermiljøene er bl.a. muliggjort av administrasjonsstøtten som dekkes under post 78, jf. omtale nedenfor. Det har siste året vært noe reduksjon i størrelsen på forvaltermiljøet i fondet i Bodø, som nå er i slutten av den aktive investeringsperioden.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondene er operative og foretar investeringer, men er nå i hovedsak lukket for nye investeringer. Det ble heller ikke i 2012 gjort tapsavsetninger for de landsdekkende fondene ut over det som er satt av i tapsfond. To av fondene har til sammen gjort forskuddsinnbetalinger for om lag 52 mill. kroner av hovedstol på statens lån. Dette har redusert statens eksponering i fondene.

Både de landsdekkende og de distriktsrettede fondene har i tillegg til den kapitalen som er skutt direkte inn i hvert enkelt fond, bidratt til å utløse privat kapital i form av egenkapital og lån. Det har også vært et nært samspill mellom ordningene og øvrige deler av virkemiddelapparatet.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. Formålet med investeringsfondene og Tilskuddsfond for Nordvest-Russland er å bidra til å fremme næringsutvikling og styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter. Investeringsfond for Nordvest-Russland og Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland dekker fylkene Murmansk og Arkhangelsk, det autonome området Nenets og republikken Karelen, mens Investeringsfond for Øst-Europa omfatter Russland, Hviterussland, Ukraina og de østeuropeiske statene som ikke er medlemmer av EU. Russland er det viktigste landet i virkeområdet for investeringsfondene og står for mer enn halvparten av foretatte investeringer og over 2/3 av antall henvendelser og søknader.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Åtte investeringsprosjekter er aktive. Innovasjon Norge mottok i 2011 ni søknader, fem flere enn året før. Det ble ikke tatt beslutning om investeringer i 2012, men to ansvarlige lån er besluttet og utbetalt til tidligere investeringer, på i alt 2,1 mill. kroner. Totalt utbetalt beløp i fondets levetid er 57,5 mill. kroner. Netto tilsagn pr. 31. desember 2012 utgjorde 21,4 mill. kroner. Årsresultatet for fondet utgjorde minus 1,1 mill. kroner. Gjennom Kirkenes næringshage drives informasjonsarbeid og veiledning til søkere lokalt i Kirkenes. Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø arbeider også med virksomhet rettet mot Nordvest-Russland.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en engangsbevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2012 gitt tilsagn om 100 000 kroner i støtte til ett prosjekt. Siden opprettelsen av fondet har det blitt gitt 114 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 18 forprosjekter på i alt 5,4 mill. kroner. Per 31. desember 2012 utgjorde disponible midler i fondet 7 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Fondet ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere tilført 50 mill. kroner, slik at investeringsmidlene totalt utgjør 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok 21 søknader i 2012, mot 15 året før. Det ble foretatt én investeringsbeslutning i 2012. Det er samlet foretatt 20 investeringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår ti aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 94,9 mill. kroner. Årsresultatet for fondet utgjorde 228 000 kroner i 2012.

Prioriteringer 2014

Innovasjon Norges prioriteringer skal sikre oppnåelse av målene som er satt for selskapet. Eiernes ambisjon er å styrke den overordnede styringen av selskapet og redusere graden av detaljerte føringer. Selskapets mål er overordnet øvrige føringer og styringssignaler, bl.a. gjelder dette føringer i ulike oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper. Oppdrag som ikke faller inn under selskapets formål og målstruktur, bør som hovedregel ikke legges til selskapet. Selv om Innovasjon Norge skal prioritere små- og mellomstore bedrifter i sitt arbeid, er det likevel åpning for at store bedrifter kan motta støtte.

Nærmere omtale av prioriteringer er gitt under de enkelte budsjettpostene nedenfor.

Resultatrapportering 2012, prioriteringer og budsjettforslag 2014

Innovasjon Norge rapporterer til Nærings- og handelsdepartementet i henhold til kriteriene for måloppnåelse for den enkelte budsjettpost, ved at ordningene vurderes etter Innovasjon Norges til enhver tid gjeldende mål- og resultatstyringssystem, med de presiseringer som framgår av de årlige budsjettproposisjonene og eventuelle særskilte krav fra oppdragsgiverne.

Nærings- og handelsdepartementet evaluerer med noen års mellomrom hele selskapets virksomhet, i tillegg til separate evalueringer av særskilte ordninger. I 2013 igangsatte Nærings- og handelsdepartementet en evaluering av låneordningene Innovasjon Norge forvalter på vegne av departementet og fylkeskommunene, for å sikre at ordningene forvaltes på en effektiv måte og en analyse av behovet for ordningene. Evalueringen skal bl.a. vurdere risikoprofilene i ordningene og om det er grunnlag for om Innovasjon Norge bør ta en større risiko i sin låneportefølje.

Låne- og garantirammer

Det foreslås at rammene for landsdekkende innovasjonslån, garantier og lavrisikolån videreføres i 2014 på samme nivå som i 2013.

Garantiordningen er nærmere omtalt under post 50 og låneordningene under post 90 nedenfor. Det vises for øvrig til Forslag til vedtak VIII, 1 (garantiordningen) og X, 1 og 2 (låneordningene).

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble post 50 økt med 7,5 mill. kroner, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013):

• post 80 ble redusert med 80 mill. kroner

• post 81 ble økt med 19,1 mill. kroner

• post 85 ble redusert med 7,3 mill. kroner

• post 86 ble redusert med 0,3 mill. kroner

Kap. 2426 SIVA SF

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er lokalisert i Trondheim og hadde 40 ansatte ved utgangen av 2012. Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Innen eiendom står SIVA for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innen innovasjon har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. SIVA er også engasjert i Nordvest-Russland, med utvikling av innovasjonssentre for å bidra til økt samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv.

SIVA er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2012 hadde SIVA-konsernet direkte eierposter i 131 selskaper på mer enn 100 steder. 18 av disse var heleide datterselskaper. Flere av selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. Om lag 100 av selskapene er innovasjonsselskaper etablert i tilknytning til forsknings- og kunnskapsparker, industriinkubatorer, regionale utviklingsselskaper, næringshager og noen såkorn-/investeringsselskaper. Innovasjonsselskapene arbeider for å fremme nyskapings- og nettverksaktiviteter mellom aktører fra privat virksomhet, forskning/utdanning og offentlige myndigheter. De øvrige selskapene er rene eiendomsselskaper som står for utbygging for industribedrifter og innovasjonsmiljøer som forsknings- og kunnskapsparker. SIVA forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu Properties AS.

SIVA er eid av Nærings- og handelsdepartementet og mottar bevilgninger over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (over kap. 552, post 72). Tilskuddet over de to departementenes budsjett går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett dekker også faste kostnader for selskapets styre og administrerende direktør, kostnader knyttet til rapportering osv. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag fra enkelte andre offentlige aktører.

Nytt mål- og resultatstyringssystem

Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, legger rammene for den videre utviklingen av Innovasjon Norge og SIVA og viser hvordan selskapene er sentrale verktøy for å realisere Regjeringens nærings-, distrikts- og regionalpolitikk. Meldingen presenterer nye mål for Innovasjon Norge og SIVA. SIVAs nye mål er gjeldende fra og med 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Formål

SIVA er, gjennom sin eiendoms- og innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Hovedmål

SIVA skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

I tillegg til formål og hovedmål er det fastsatt to delmål, ett for hvert virksomhetsområde.

Delmål for innovasjonsvirksomheten

SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

Delmål for eiendomsvirksomheten

SIVA skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter.

Det nye delmålet for SIVAs eiendomsvirksomhet reflekterer i større grad den muligheten SIVA har til å gå inn i større eiendomsprosjekter. SIVA har den senere tiden opplevd en utvikling mot større og mer komplekse prosjekter på eiendomssiden. Endringene i målet for selskapets eiendomsvirksomhet er ment å synliggjøre SIVAs rolle knyttet til å tilrettelegge for næringsmessig infrastruktur også i større industrielle prosjekter, der selskapets medvirkning har en utløsende effekt for at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer og etableringer kan gjennomføres i Norge.

Selskapets målstruktur er felles for de departementene som legger oppdrag til selskapet, og det bør ikke legges oppdrag til SIVA som ikke faller inn under selskapets mål.

Som en del av oppfølgingen av Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2011–2012) har Nærings- og handelsdepartementet, i nært samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA, i 2012 og våren 2013 arbeidet med å operasjonalisere det nye mål- og resultatstyringssystemet for selskapet. I det nye styringssystemet brukes indikatorer for måloppnåelse, og systemet skal legge til rette for økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapets resultater. Videre skal selskapet i større grad selv prioritere hvordan det vil bruke sine ressurser. I tillegg til rapportering på resultat- og effektindikatorer skal SIVA knytte kvalitative vurderinger til disse og presentere støttende analyser for utfyllende informasjon.

Resultatrapport 2012

Den gamle målstrukturen til SIVA gjaldt for 2012, og det er denne målstrukturen selskapet har rapportert etter.

SIVAs hovedmål for 2012 var å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. Det var fastsatt delmål for de to hovedområdene også i 2012 som presenteres under. I tillegg var det spesifisert at SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og at tilstrekkelig finansiering medfølger.

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2012 et underskudd etter skatt og minoritetsinteresser på 86 mill. kroner, mot et underskudd på 19 mill. kroner året før. Underskuddet de to siste årene skyldes i hovedsak økt nedskriving av eiendom. I 2012 var dette særlig knyttet til bygg for solcelleindustrien. Samtidig var det i 2012 en positiv resultateffekt fra engasjementet i IT Fornebu Properties AS. Selskapets styre mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Som følge av at investeringer i tilknyttede selskaper blir vurdert etter egenkapitalmetoden, blir SIVAs andel av overskudd/underskudd i de enkelte selskapene tatt inn som finansinntekt/-kostnad i SIVAs regnskap. Denne resultateffekten var i 2012 negativ med 5,8 mill. kroner for morselskapet, mot et positivt resultat på 0,7 mill. kroner året før. Herunder kommer resultateffekten av SIVAs engasjement i IT Fornebu Properties AS, som utgjorde pluss 202 mill. kroner i 2012, mot minus 21,8 mill. kroner i 2011. Samlet resultateffekt knyttet til investeringen i IT Fornebu Properties AS var ved utgangen av 2012 positiv med 30,1 mill. kroner, og balanseført verdi var på 392,1 mill. kroner.

Innovasjonsvirksomheten

Delmål for innovasjonsvirksomheten for 2012:

• SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet.

• SIVAs innovasjonsaktiviteter skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Virksomheten omfatter både eierskap i de enkelte innovasjonsselskapene, pådriver-, nettverks- og programaktivitet.

Sentrale begreper:

• Innovasjonsselskap: Samlebetegnelse på næringshager, forsknings- og kunnskapsparker og industriinkubatorer.

• Næringshage: Samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Tilbyr grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø, felles fysisk infrastruktur og samarbeid om f.eks. resepsjon og sentralbord. Organiseres som aksjeselskap der SIVA er medeier. Næringshageprogrammet finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Inkubator: En inkubator tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer. Inkubasjonsprogrammet finansieres over budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet og omfatter det tidligere FoU-inkubatorprogrammet, industriinkubatorprogrammet og mat- og naturinkubatorprogrammet.

• Forsknings- og kunnskapsparker: Er nært tilknyttet de ledende universitets- og høyskolemiljøene i landet. Målet er å utvikle gode forretningsideer og forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I alle forskningsparkene og i de fleste kunnskapsparkene tilbys inkubasjon.

• Investeringsselskap: Regionale investeringsselskaper (såkorn og venture), opprettet av SIVA sammen med andre offentlige og private aktører for å bedre tilgangen på risikokapital til bedrifter lokalisert i distriktene. For SIVAs del er denne virksomheten redusert de senere årene, men flere av innovasjonsselskapene der SIVA er medeier er aktive deltakere i slike selskaper.

Innovasjonsvirksomheten finansieres med tilskudd over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet (44,5 mill. kroner i 2012) og Kommunal- og regionaldepartementet (83,3 mill. kroner i 2012). I tillegg ble det i revidert nasjonalbudsjett 2012 bevilget 10 mill. kroner til to inkubatorer med base i lokale treforedlingsmiljøer og 5 mill. kroner til en industriinkubator på Herøya over budsjettet til NHD. De ordinære midlene over NHDs budsjett gikk til videreutvikling av inkubatorer innenfor selskapets nye inkubasjonsprogram og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Videre dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeid med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer gjort i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten, rapportering til og kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på innovasjonsområdet.

Midlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett skal i all hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet for å fremme varig verdiskaping. I 2012 ble disse midlene bl.a. benyttet til å videreutvikle et nytt næringshageprogram som startet opp i 2011, videreutvikling av inkubatorer innenfor det nye inkubasjonsprogrammet, arbeid med kvinner og entreprenørskap og innovasjonsaktiviteter i de enkelte regionene. Det vises til nærmere omtale under kap. 552, post 72 i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

SIVA hadde i 2012 bl.a. eierskap i 47 næringshageselskaper, 24 forsknings- og kunnskapsparker, 17 industriinkubatorer, ni regionale såkorn- og ventureselskaper og ti regionale utviklingsselskaper. Selskapet har de senere årene redusert sine direkte eierskap i såkorn-/ventureselskaper.

Inkubasjon

I 2012 startet selskapet opp et nytt inkubasjonsprogram. Programmet innebærer en kvalitetsmessig videreutvikling av de tidligere nasjonale inkubatorprogrammene (FoU-inkubatorprogrammet med distribuert løsning, industriinkubatorprogrammet og inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer). Viktige elementer i det nye inkubasjonsprogrammet er systematisk oppfølging i større deler av idéens eller bedriftens livsløp, økt vektlegging på profesjonalisering av inkubatormiljøene, bl.a. gjennom utvikling av ulike nasjonale støttetjenester og prosessverktøy, større fleksibilitet i forhold til regionale og bransjemessige tilpasninger og utvikling av sterke nettverk og samspill regionalt og nasjonalt.

Programmets hovedmål er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode idéer til nye vekstbedrifter, og å gi vekst i etablerte virksomheter. SIVA har utarbeidet nærmere mål og krav til inkubasjonsmiljøene og for satsingen som helhet. Målgruppen for programmet er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører hvor inkubasjon er en vesentlig aktivitet, som forsknings- og kunnskapsparker, større industribedrifter, klynger og bedriftsnettverk. Målgruppen for inkubatorene er vekstbedrifter og idéer med stort vekstpotensial.

Verdiøkning i inkubatorenes porteføljebedrifter følges opp også etter avsluttet inkubasjonsperiode. Ved utgangen av 2012 deltok totalt 36 vertsmiljøer i SIVAs inkubasjonsprogram. Blant disse var det fem nye vertsmiljøer tatt opp i desember 2012. Det ble totalt tatt inn 195 nye bedrifter i 2012 mot totalt 152 bedrifter i 2011. Antall bedrifter som i 2012 mottok statsstøtte gjennom inkubasjonsprogrammet, i form av innovasjonsrådgivning og kontorstøtte, var 480 mot 472 totalt gjennom de tre inkubasjonsprogrammene i 2011. I inkubasjonsprogrammene totalt er 1 740 bedrifter og prosjekter tatt inn siden programstart i 2000.

SIVA startet i 2005 innhenting av årlige regnskapsdata for inkubatorbedrifter etter avsluttet inkubasjonsperiode. Regnskapene viser en betydelig vekst i omsetning, egenkapital og antall ansatte på bedriftsnivå. Dokumenterte resultater både i Norge og internasjonalt viser at inkubasjon har gode effekter og høy måloppnåelse. Gjennomsnittlig 20 pst. av inkubatorbedriftene opphører (avvikles og/eller fusjoneres) i løpet av inkubasjonsperioden på tre år, mens det for nyetablerte bedrifter generelt avvikles om lag 50 pst. i løpet av de tre første årene.

I 2012 er det satt i gang en seksårig følgeevaluering av SIVAs inkubasjonsprogram og næringshageprogram. Forskningsprosjektet skal bidra til økt forståelse av hvilken betydning små teknologi- og kunnskapsbaserte bedrifter har for innovasjons- og FoU-innsatsen i Norge. Videre skal det gi økt kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til innovasjonsgrad og vekst i små teknologi- og kunnskapsbaserte bedrifter og dokumentere hvilken rolle og betydning SIVAs virkemidler har for innovasjon og næringsutvikling i det norske innovasjonssystemet.

Nettverksaktiviteter

SIVA er gjennom sine nettverksaktiviteter en pådriver for prosjekter og prosesser med verdiskapingspotensial. NCE-programmet (Norwegian Centres of Expertise), Arenaprogrammet, regionale såkorn- og venturefond og reisemålsutvikling er deler av SIVAs nettverksativiteter. SIVAs reisemålsarbeid skal legge til rette for utvikling av hele verdikjeder i næringen og finne løsninger på utfordringer knyttet til sesongbetont turistnæring. Bakgrunnen for arbeidet er Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi fra 2007 («Verdifulle opplevelser»). I tillegg til dialog og rådgivning kan SIVA foreta investeringer i reisemålsprosjekter, innenfor vilkårene i selskapets eiendomsvirksomhet. SIVA har i 2011 og 2012 investert i tre prosjekter relatert til reisemålsutvikling: Lofoten Golfbane AS, Målselv Fjellandsby AS (konkurs i 2013) og Nordlysattraksjonen AS i Alta. Videre har selskapet engasjert seg i og tilført kompetanse og nettverk til en rekke andre prosjekter, med hovedvekt på Nord-Norge.

Samarbeid med andre aktører

Samarbeidet mellom SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd ivaretas på ledelsesnivå gjennom en samarbeidsavtale som operasjonaliseres gjennom et samarbeidsutvalg og et arbeidsutvalg. Samarbeidsavtalen danner grunnlag for et omfattende samarbeid og en felles kundekontakt. Meld. St. 22 (2011–2012) har vært en viktig premissgiver for samarbeidet i 2012. Det er opprettet felles arbeidsgrupper mellom de tre aktørene innenfor internasjonal satsing og for Invest in Norway, en ny funksjon under Innovasjon Norge for koordinering av henvendelser fra internajonale selskaper som vurderer å etablere virksomhet i Norge. I tillegg arbeides det med å øke tilgangen på tidligfasekapital, kommersialisering av ideer og å fremme fornybar energi og miljøteknologi.

I 2011 ble det inngått avtaler mellom de tre virkemiddelaktørene på regionalt nivå, med mål om å framstå mer enhetlig også regionalt. Disse avtalene ble reforhandlet og fornyet i 2012. Avtalene har form av handlingsplaner med hovedområder som tilgjengelighet, strategiske prosesser og felles profilering.

NCE-programmet og Arenaprogrammet er samarbeidssatsinger mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Formålet med NCE-programmet er å styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. Programmet ble startet i 2005 og besto i 2012 av 12 NCE-miljøer. SIVA har hovedansvaret for inkubatoraktivitet i prosjektene, med mål om å øke innovasjon og nyskaping i miljøene. Arenaprogrammet har som mål å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljø gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktørar, kunnskapsaktørar og det offentlege. Programmet ble startet i 2002 og i 2012 hadde 27 klynger Arenastatus.

SIVAs samarbeid med fylkeskommunene er basert på inngåtte partnerskapsavtaler. Samarbeidet har blitt ytterligere forsterket gjennom etablering og utvikling av nytt inkubasjonsprogram og næringshageprogram.

I 2012 har SIVA inngått samarbeidsavtaler med SINTEF og Enova SF. Formålet med avtalen med Enova er mer effektiv energibruk og økt bruk av fornybare energikilder på SIVAs eiendommer. Formålet med SINTEF-avtalen er bl.a. å fremme behovet for en moderne industripolitikk.

Effekter på innovasjonsområdet

Både evalueringen av SIVA fra 2010 (NIBR/Oxford Research 2010) og tidligere evalueringer har påvist at det er en markeds- og/eller systemsvikt når det gjelder infrastruktur for innovasjonsvirksomhet. På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon mener Nærings- og handelsdepartementet at SIVAs innovasjonsaktiviteter har bidratt til mer utført innovasjon enn hva som ville ha vært tilfellet uten SIVA. I evalueringen av SIVA vurderes addisjonaliteten av selskapets aktiviteter på innovasjonsområdet som god. Innovasjonsselskapene beskrives i evalueringen av SIVA som effektive arenaer for å fremme nyskaping basert på forutsetningene i ulike regioner. Som det framgår i Meld. St. 22 (2011–2012), vil Nærings- og handelsdepartementet, sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA, arbeide for å utvikle innovasjonsselskapene videre.

Eiendomsvirksomheten

Delmål for eiendomsvirksomheten for 2012:

• SIVAs eiendomsvirksomhet skal bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter i hele landet og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer.

Virksomheten er organisert under selskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH), som er et heleid datterselskap av SIVA SF. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper der SIVA eier bygg sammen med andre aktører.

Eiendomsområdet utgjør totalt om lag 85 pst. av SIVA SFs balanse, som var på om lag 1,7 mrd. kroner per 31. desember 2012. Alle eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper. Eiendomsvirksomheten skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene. Staten har skutt inn egenkapital, og virksomheten styres som et ordinært eiendomsselskap innenfor rammene av målsettingene referert over.

SIVA Eiendom Holding AS eide ved utgangen av 2012 aksjer i 42 eiendomsselskaper, mot 39 ved utgangen av 2011. Eierandelen i 17 av disse er større enn 50 pst. og inngår i konsernregnskapet. Selskapet hadde eiendomsinvesteringer på 51 steder i Norge, uendret fra 2011. Det totale antall leietakere i konsernet, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var ved årsskiftet 793, mot 800 i 2011, fordelt på et areal på om lag 700 000 m², mot 640 000 m² ved utgangen av 2011. Av totalt utbygd areal i SIVA Eiendom Holding AS utgjør areal til industriformål om lag 65 pst. og areal til kontorbygg (forsknings- og kunnskapsparker) om lag 35 pst.

SIVA har i 2012 investert om lag 137 mill. kroner gjennom prosjekter i datterselskaper av SEH. Det tilsvarende tallet var i 2011 om lag 158 mill. kroner. De største utbyggingene i 2012 har foregått i Troms, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført investeringer for om lag 717 mill. kroner, mot om lag 1,25 mrd. kroner året før. Hoveddelen av investeringene er relatert til utbygging i forsknings- og kunnskapsparker, noe som har bidratt til å mobilisere lokal kapital og kompetanse. Eiendomsvirksomheten har gjennom 2012 mottatt flere større prosjekthenvendelser relatert til industriutbygging og omstillingsprosesser, og SIVA erfarer at flere prosjekter som kan gi nyskaping og industriutvikling i Norge blir mer komplekse.

Nærings- og handelsdepartementet innførte i 2010 et formelt avkastningskrav til SEHs egenkapital (eksklusiv Fornebu-engasjementet). Dette ble innført for å sikre en markedsmessig avkastning på den statlige innskuddskapitalen i eiendomsvirksomheten. I 2012 var avkastningen på 0,7 pst., mot kravet på 3,7 pst. pluss 2,0 pst. risikopåslag. Bakgrunnen for den lave avkastningen er problemene innenfor norsk solcelleindustri hvor SIVA er tungt eksponert, noe som har ført til at SEH har måttet foreta store nedskrivninger.

Effekter av eiendomsvirksomheten

Evalueringen av SIVA (NIBR/Oxford Research 2010) konkluderer med at det er behov for en statlig aktør som driver eiendomsutvikling innenfor nærings- og distriktspolitikken. Evaluator mener virksomheten bidrar til at samfunnets samlede eiendomsinfrastruktur blir bredere på områder der det ikke finnes så mange private alternativer, og at addisjonaliteten av selskapets virksomhet er god. SIVAs eiendomsinvesteringer bidrar videre, ifølge evaluator, til at private eiere etter en stund kommer inn i prosjekter som de i utgangspunktet ikke fant kommersielt attraktive. Som det framgår i Meld. St. 22 (2011–2012), vil Nærings- og handelsdepartementet foreta en ekstern evaluering av eiendomsvirksomheten for å få vurdert dagens begrunnelse for virksomheten og analysere samfunnsøkonomiske effekter. Evalueringen skal også bl.a. se på virksomhetens investeringsstrategi, risikostyring og porteføljeforvaltning, og gi anbefalinger om hvordan eiendomsvirksomheten bør innrettes framover. Evalueringen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2014.

IT Fornebu

Gjennom SIVA Eiendom Holding AS eier SIVA SF 32,6 pst. i IT Fornebu Properties AS (ITFP), tidligere IT Fornebu Holding AS. SIVA ivaretar statens interesser i selskapet og rapporterer separat for engasjementet.

ITFP driver oppføring og utleie av næringslokaler på Fornebu med særlig vekt på kunnskapsbedrifter og hovedkontorer, i tråd med formål og visjon for IT- og kunnskapssenteret. ITFP har i 2012 ferdigstilt bygg for utleie til Statoil ASA med langsiktig leiekontrakt. I desember 2012 solgte ITFP sine aksjer i bygget til et konsortium bestående av flere kjøpere, der ITFP selv deltar med en eierandel på 30 pst. Salget førte til at ITFP avla et positivt resultat på 663 mill. kroner før skatt, mot et negativt resultat på 65 mill. kroner i 2011. Regnskapsmessig effekt av salget for SIVA Eiendom Holding AS utgjorde 202 mill. kroner. I april 2013 besluttet generalforsamlingen i ITPP AS å utbetale utbytte til eierne basert på resultatet i 2012. Det er første gang det blir utbetalt utbytte fra ITFP AS. SIVA Eiendom Holdings andel av utbyttet ble på 163 mill. kroner.

Staten har gjennom SIVA i alt tilført IT Fornebu-prosjektet om lag 403 mill. kroner. Kostprisen ble i 2012 redusert med 40,8 mill. kroner gjennom en kapitalnedsettelse i ITFP AS. Disse midlene ble tilbakeført til staten gjennom revidert nasjonalbudsjett 2012, og medførte en tilsvarende reduksjon av innskuddskapitalen i SIVA SF. Bokført verdi av investeringene i IT Fornebu var per 31. desember 2012 om lag 392 mill. kroner.

SEH legger vekt på å ivareta statens engasjement gjennom videre utvikling av selskapets verdier og visjon. Styret i ITFP har fastlagt en strategi om at ITFP skal være et eiendomsutviklingsselskap på Fornebu, med spesiell vekt på å legge til rette for kunnskapsintensive virksomheter. Utviklingen av selskapets tomter og eiendommer vurderes som positiv.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

SIVAs internasjonale engasjement er tredelt:

• innovasjonsaktivitet i Nordvest-Russland

• fullfinansierte utviklingsprosjekter

• koblinger mellom det norske innovasjonsnettverket og internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljøer

Nordvest-Russland

SIVA har gjennom sitt heleide datterselskap SIVA International Management AS (tidligere SIVA-Tech AS) vært til stede i Nordvest-Russland siden 1992 gjennom eiendomsinvesteringer og innovasjonsaktiviteter. Virksomheten anses som en viktig del av det politiske og næringsmessige samarbeidet mellom Norge og Nordvest-Russland, og er forankret i Regjeringens Nordområdestrategi.

Selskapet har i 2012 fortsatt arbeidet med å videreutvikle sine tilbud i området. Virksomheten i Nordvest-Russland finansieres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Tilbudene omfatter SIVA Næringspark Murmansk, med bl.a. et inkubatortilbud for norske selskaper som vurderer etablering i regionen og for russiske samarbeidspartnere (Polarstjerna Innovasjonssenter), og Technopark NOR, som er et logistikk- og næringssenter nær Murmansk flyplass og eies sammen med Innovasjon Norges fond for Nordvest-Russland.

Innovasjonssenteret vektlegger de sektorer der norsk næringsliv har særlige forutsetninger for å lykkes, som marin og maritim virksomhet, energi- og miljøsektoren og turisme. Ved utgangen av 2012 hadde senteret 40 bedrifter på kommersielle leieavtaler.

SIVA rapporterer for 2012 om begrenset norsk interesse for å utnytte næringsmuligheter i Nordvest-Russland. Dette har sammenheng med at mange tidligere hadde fokus på Shtokman-utbyggingen. Nå er interessen mer rettet mot tradisjonelle russiske næringer, som bergverksindustrien. Denne industrien kan gi lønnsomme underleveranser for norske aktører. Langsiktig markedsadgang i Russland krever fysisk tilstedeværelse, og SIVA har lagt vekt på å opprettholde sitt tilbud til små og mellomstore bedrifter som skal etablere seg i regionen.

Engasjementer i Baltikum

SIVA hadde gjennom sitt datterselskap SIVA Baltic Holding AS interesser i tre eiendomsselskaper/næringsparker i Latvia og Litauen ved inngangen til 2007. To av engasjementene ble avhendet samme år. SIVA arbeider fremdeles aktivt med å avhende aksjene i det gjenstående selskapet i Litauen på et best mulig kommersielt grunnlag. Den internasjonale finanskrisen har vært, og er ennå, en medvirkende årsak til at det er vanskelig å selge anlegget til en forretningsmessig akseptabel pris. Anlegget er fullt utleid. Situasjonen i Baltikum er i bedring, og SIVA forventer salg av det gjenstående selskapet i Litauen i løpet av 2014.

Utviklingsprosjekter

SIVAs oppdragsvirksomhet utenlands er hovedsakelig finansiert av ulike tilskuddsordninger under Utenriksdepartementet og omfatter prosjekter i det tidligere Øst-Europa og på Balkan. Hovedhensikten med prosjektene er utvikling og kompetanseheving i mottakerlandet. SIVA har som regel samarbeidet med SINTEF og/eller et regionalt innovasjonsselskap i disse prosjektene. Det forutsettes for øvrig at prosjektene har ringvirkninger for norsk næringsliv.

Koblinger mellom det norske innovasjonsnettverket og internasjonale miljøer

Globalisering er en utfordring for de norske innovasjonsselskapene som SIVA er medeier i. SIVA legger derfor vekt på å utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. F.eks. benytter SIVA kompetanse og kapasitet fra innovasjonsselskapene i sine spesialoppdrag knyttet til næringsutvikling som bistand og EØS-prosjekter, noe som bidrar til relasjonsbygging og internasjonal erfaring for disse miljøene.

Innovasjonsselskapene har selv sett behov for å skape og utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom de norske innovasjonsmiljøene og internasjonale miljøer. SIVA kan i den sammenheng fungere som et bindeledd mellom norske og utenlandske miljøer og bygge opp samarbeidsrelasjoner til innovasjonsnettverk i andre land, koble aktører og legge til rette for samarbeid mellom enkeltselskaper. Regjeringen legger vekt på at SIVAs innsats på dette feltet skal skje i forståelse og nært samarbeid med Innovasjon Norge, og at at grenseoppgangen mellom de to aktørene tydeliggjøres. I 2012 har SIVA lagt vekt på å øke samarbeidet mellom innovasjonssystemene i de nordiske landene, spesielt for forskningsparker og inkubatorer. Målet er å styrke nettverkenes kompetanse, produktivitet og attraktivitet.

Prioriteringer 2014

SIVAs prioriteringer skal sikre oppnåelse av målene som er satt for selskapet. De nye målformuleringene er gjengitt tidligere i teksten.

Innovasjonsvirksomheten

I 2014 skal SIVA fortsette sitt arbeid med å tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer. SIVA skal videreføre og videreutvikle inkubasjonsprogrammet for å bistå nyetablerte bedrifter til best mulig utnyttelse av forretningsideens innovasjons- og utviklingspotensial. Videre skal SIVA fortsette arbeidet med ulike nettverksaktiviteter.

Eiendomsvirksomheten

Avkastningsmålet for eiendomsvirksomheten, femårs rullerende gjennomsnitt av tiårs statsobligasjonsrenter med et risikopåslag på 2,0 pst., videreføres som før.

I 2014 skal SIVA, gjennom sine eiendomsinvesteringer, fortsette å senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter. Mobilisering av lokal kapital og kompetanse ved investeringer i eiendom og infrastruktur er en viktig del av innsatsen. Selskapet skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører

Budsjettforslag 2014

Kap. 5326 SIVA SF

Kap. 5613 Renter fra SIVA SF

Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Vedrørende 2013:

Ved St.ved. 21. juni 2013 ble det bevilget 0,2 mill. kroner under ny post 71 Viderefakturerte utgifter, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som forvalter den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, dvs. statens eksportkredittordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med tilgang til nasjonale eksportkredittordninger. Det innebærer at selskapet på vegne av staten kan yte såkalte CIRR-lån1og lån på markedsvilkår til låntakere som kvalifiserer for CIRR-lån. For at Eksportkreditt Norge skal kunne tilby finansiering, må GIEK og/eller én eller flere kvalifiserte finansinstitusjoner stille som garantist.

Eksportkreditt Norge er lokalisert i Oslo. Per 1. mars 2013 var det 36 ansatte i selskapet (35,6 årsverk). Selskapet driftes utelukkende gjennom tilskudd fra staten og alle inntektene fra utlånsvirksomheten tilfaller staten.

Eksportkreditt Norge ivaretar hele prosessen knyttet til promotering, salg, behandling av søknader, utbetalinger og oppfølging av lån under eksportkredittordningen. Lånene står på statens balanse, og staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten. Siden alle lån under eksportkredittordningen er garantert av solide institusjoner, forventes det ikke tap på utlånssiden i et normalår. Likevel vil det være en viss risiko for tap f.eks. dersom både låntaker og garantist misligholder sine forpliktelser. For å håndtere denne risikoen er det etablert noen overordnede retningslinjer. I retningslinjene er det årlige måltallet for maksimalt tap satt til 0,02 pst. (2 basispunkter) av porteføljen. På bakgrunn av at porteføljen under eksportkredittordningen er forholdsvis liten og med et begrenset utvalg av låntakere, vil tilfeldig variasjon kunne slå ut slik at kredittap kan bli både vesentlig større og mindre enn det som følger av misligholdsstatistikk og forventede tap basert på store porteføljer.

Eksportkredittordningen som Eksportkreditt Norge forvalter, avløser den såkalte 108-ordningen som har vært forvaltet av Eksportfinans ASA, jf. omtale under kap. 934, post 73. Avtalen om 108-ordningen ble sagt opp med virkning for nye tilsagn per 21. desember 2011. Behovet for å avløse 108-ordningen oppsto da et skjerpet internasjonalt regelverk for finansinstitusjoners soliditet gjorde at Eksportfinans ikke lenger kunne tilby like store utlån uten en betydelig oppkapitalisering. Eksportfinans’ eiere lyktes ikke i å enes om en slik oppkapitalisering.

For at norsk eksportnæring skulle oppleve overgangen mellom de to ordningene som mest mulig sømløs, ble det etablert en overgangsordning i tråd med føringene i Prop. 34 S (2011–2012), Prop. 42 S (2011–2012) og Innst. 138 S (2011–2012). Det vises også til nærmere omtale av overgangsordningen under kap. 900, post 22, kap. 934, postene 22, 74, 75 og 90 og kap. 3934, post 70, 80 og 90. Ved opprettelsen fikk Eksportkreditt Norge AS ansvaret for oppfølgingen av de eksportlånene som var ytt av staten under overgangsordningen, og som ved opprettelsen av selskapet hadde en samlet utestående saldo på om lag 21,5 mrd. kroner.

Styret i Eksportkreditt Norge har ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Nærings- og handelsdepartementets eierrolle utøves i generalforsamling. Det meste av styringsdialogen mellom departementet og selskapet er knyttet til oppfølging av eksportkredittordningen som selskapet forvalter, og oppfølging av selskapets tilskudd. Det skjer bl.a. gjennom halvårige rapporter og kontaktmøter med selskapet.

Mål for Eksportkreditt Norge

Hovedmålet for Eksportkreditt Norge er å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering.

Med konkurransedyktig eksportfinansiering menes det at norske, offentlig støttede, kontraktsutløsende eksportkreditter skal tilbys på like gode vilkår som våre konkurrentland og i samsvar med internasjonale avtaler. Eksportkreditt Norge skal bidra til å videreutvikle det internasjonale regelverket i samarbeid med departementet, og fungere som et fagorgan for departementet i relevante eksportpolitiske spørsmål.

Med tilgjengelig eksportfinansiering menes et kjent tilbud fra et selskap med godt nasjonalt og internasjonalt omdømme. Tilbudet skal omfatte små- og mellomstore norske eksportbedrifter og selskaper som utvikler ny kunnskap og teknologi.

Effektiv eksportfinansiering innebærer en effektiv organisering av selskapet og effektiv drift, herunder søknadsbehandling. Selskapet skal også ha fokus på effektiv risikostyring, herunder prising, etablering og oppfølging av lån.

Resultatrapport 2012

Eksportkreditt Norge ble stiftet 25. juni 2012 i tråd med føringene i Prop. 102 L og Innst. 342 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven). Selskapet hadde sin første virkedag 2. juli 2012. Eksportkreditt Norge har fått bygge videre på god kompetanse og erfaring fra eksportfinansiering ved at 29 medarbeidere fra Eksportfinans ASA ble overført til selskapet ved opprettelsen. Alle som ble tilbudt jobb, takket ja, og det var ingen turnover i selskapet i 2012. I tillegg rekrutterte selskapet flere medarbeidere til å utfylle kompetansen som ble overført fra Eksportfinans. Selskapet har allerede etablert seg som et kompetansesenter for eksportfinansiering, gitt verdifulle bidrag til departementet inn mot det internasjonale regelverket for eksportfinansiering, og er blitt godt kjent i norsk industri.

Det er departementets vurdering at etableringen av Eksportkreditt Norge har vært vellykket, og at selskapet har arbeidet godt med å tilpasse virksomheten i henhold til målet for selskapet og statens øvrige føringer. I løpet av 2012 mottok Eksportkreditt Norge 302 søknader om finansiering av prosjekter i 48 land (inkludert søknadene i overgangsperioden). Låneutbetalingene i selskapets første driftshalvår var på om lag 9,4 mrd. kroner og lånesaldo ved utgangen av 2012 var ca. 29 mrd. kroner. Av de mottatte 302 søknadene kan 71 klassifiseres som nyskapende i henhold til OECDs definisjoner, og 90 av søknadene kom fra små og mellomstore bedrifter. Den høye søknadsinngangen til selskapet fra et stort antall land og fra et mangfold av aktører tyder på at aktørene oppfatter tilbudet som både konkurransedyktig og tilgjengelig.

Effektiv organisering og drift var tydelig ved at selskapet håndterte den store utlånsaktiviteten samtidig med gjennomføringen av flere oppstartsrelaterte aktiviteter. Selskapet har også hatt oppmerksomhet rettet mot effektiv risikostyring. Det oppsto ingen tap under eksportkredittordningen i 2012. Som beskrevet under virksomhets- og tilstandsbeskrivelsen er motpartsrisikoen under ordningen lav pga. garantier fra GIEK og høyt ratede finansinstitusjoner. Operasjonell risiko, som i stor grad knytter seg til å sørge for korrekt dokumentasjon, er ivaretatt gjennom at selskapet har solid juridisk kapasitet og rammeavtaler med flere anerkjente advokatselskaper.

Eksportkreditt Norge kan bidra til korrupsjonsbekjempelse, bedre miljø og sosiale forhold gjennom kravene som stilles til låntakerne. Som en del av sine oppstartsaktiviteter påbegynte Eksportkreditt Norge i 2012 et arbeid med å utvikle en policy for samfunnsansvar og etablere etiske retningslinjer for ansatte i selskapet. Selskapet har arbeidet for å nå sin målsetting om korrupsjonsbekjempelse ved å utvise ansvarlighet, gi informasjon, innhente erklæringer fra eksportører og eventuelt søkere og ved å inkludere vilkår om korrupsjon i låneavtalene. Selskapets overordnede retningslinjer med hensyn til miljø og sosiale forhold er gitt i OECDs «Common Approaches for Officially Supported Export Credits and Environmental and Social Due Dilligence».

Budsjettforslag 2014

Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å gi garantier på vegne av den norske stat. Virksomheten garanterer primært for langsiktig finansiering av norsk eksport av kapitalvarer og tjenester over hele verden.

Det statlige tilbudet av eksportkredittgarantier skal bidra til å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige vilkår i forhold til deres utenlandske konkurrenter og være et supplement til det private garantimarkedet. Tilbudet har vist seg spesielt viktig under de siste årenes uro i finansmarkedene, da tilbudet i det kommersielle markedet har vært begrenset. I tillegg til GIEK består det norske, statlige eksportfinansieringstilbudet av Eksportkreditt Norge AS, som gir langsiktige eksportkreditter til kjøpere av norske kapitalvarer. Disse lånene garanteres i stor grad av GIEK.

GIEKs virksomhet er lokalisert i Oslo, og GIEK disponerte 72,7 årsverk per 1. mars 2013. GIEK har et styre som er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet.

GIEKs eksportkredittgarantier gis i dag først og fremst i forbindelse med avdekking av kommersiell risiko, men kan også gis for å avdekke politisk risiko. Med kommersiell risiko menes risiko forbundet med at en privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes risiko forbundet med at en offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon eller andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. GIEKs investeringsgarantier dekker kun politisk risiko. Rammene for offentlig støttede eksportkreditter reguleres internasjonalt av den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits». I tillegg til eksportkredittgarantier har GIEK et tilbud av byggelåns-, kraft- og anbudsgarantier.

GIEKs ordninger skal gå i balanse på lang sikt. GIEK avgjør selv nivået på risikoeksponering og tapsavsetninger ut fra balansekravet. De ulike ordningene regnskapsføres hver for seg.

GIEK har følgende aktive garantiordninger:

• Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Ordningen kan avdekke alle typer risiko med unntak av de garantier som EFTAs overvåkingsorgan ESA har definert som mulig å avdekke i det kommersielle forsikrings- og garantimarkedet. Unntaket gjelder garantier med kortere løpetid enn to år og som dekker kommersiell risiko for kreditter hovedsakelig til kjøpere i OECD-landene. Denne type risiko kan avdekkes av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsik-ring AS (GK).

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) ble opprettet i 1989 og anvendes når risikoen er for høy for GIEKs alminnelige ordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter.

• Garantiordning for byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs (byggelånsgarantiordningen) benyttes til å garantere for byggelån i forbindelse med bygging eller ombygging av skip, fartøyer og innretninger til havs. Ordningen ble etablert i 2005. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av det enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon.

• Garantiordningen for kraftintensiv industris kjøp av kraft gjelder garantier for finansiering i forbindelse med kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen ble operativ i 2011 og skal medvirke til at aktørene kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår. Garantiordningen er forbeholdt kraftintensive virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske proiktukter og metaller. Ordningen gjelder for langsiktige kraftavtaler med en varighet fra sju til 25 år. Garantier kan gis til enkeltvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier kan stilles både overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer kraftkjøpet. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantien til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den underliggende finansielle forpliktelsen som garantien motsvarer og av det tapet som oppstår ved mislighold.

Garantiordninger som er under avvikling:

• Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt til og med 31. desember 1993.

• Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen i 1999.

• Garantiordning for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) for vedtak i perioden 1999–2002.

Målet er å administrere avvikling av de gamle ordningene med minst mulig erstatningsutbetaling og størst mulig gjenvinning.

I tillegg forvalter GIEK:

• Beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen er omtalt nærmere under kap. 900, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger.

• Anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen fastsettes av Norfund, og nærmere omtale av ordningen gis under kap. 161 Næringsutvikling, på Utenriksdepartementets budsjett.

GIEK Kredittforsikring AS (GK) er 100 pst. eid av GIEK. GK tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

Resultatrapport 2012

GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. Dette skal oppnås gjennom å utstede garantier på vegne av den norske stat. Under hovedmålet inngikk følgende fem delmål i 2012:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og å være et supplement til markedet

Offentlige eksportgarantier har fått økt betydning for norsk industri, og den høye aktiviteten i GIEK fortsatte i 2012. Den sterke veksten i GIEKs garantiportefølje er et resultat både av ekspansjonen i norsk eksportnæring innen offshore olje og gassutvinning og uroen i finansmarkedene, med økte kapitaldekningskrav for bankene, vanskeligere tilgang på kapital, høyere priser og mindre risikovilje i bankmarkedet.

GIEK bidro i 2012 til eksportkontrakter med en samlet verdi estimert til 27,3 mrd. kroner. GIEK garanterer normalt på pro rata basis med banker eller andre finansinstitusjoner for å få en risikodeling. I gjennomsnitt garanterte GIEK i 2012 for 54 pst. av kontraktsbeløpene der de var involvert. GIEK garanterer for mange store enkeltkontrakter, og sju av kontraktene som GIEK utstedte garantipoliser til i 2012, var på mer enn 1 mrd. kroner. GIEK garanterer imidlertid også mindre saker, og i 2012 bidro GIEK til realisering av sju mindre eksportkontrakter (med verdi under 30 mill. kroner). I tillegg er mange mindre bedrifter underleverandører til de større kontraktene som finansieres med GIEK-garantier. Norsk eksportindustris ekspansjon i nye geografiske områder som Brasil har gjort at GIEK må forholde seg til mer komplekse saker enn tidligere. Søknadsinngangen i 2012 var rekordhøy, og GIEK hadde ved utgangen av 2012 søknader for 65 mrd. kroner.

GIEKs portefølje reflekterer i stor grad norsk kapitalvareeksport, og mye av garantiene er gitt i forbindelse med finansiering av skip og utstyr til offshoreindustrien. Porteføljens konsentrasjon om oljeserviceindustrien gjør GIEK sårbar for endringer i oljeprisen og utvinningsaktivitetene. Den store konsentrasjonen om relativt få selskaper og ett enkeltmarked, Brasil, gjør GIEKs portefølje ytterligere risikoutsatt. F.eks. står ti selskaper innen olje-, gass og maritim sektor for 46 pst. av GIEKs garantiportefølje av utestående ansvar og tilsagn. Norsk offshore- og maritim næring har generelt et høyt innovasjonsinnhold, og GIEK bidro i 2012 til flere eksportkontrakter som tar i bruk innovativ teknologi.

Fornybar energi var også et satsingsområde, og i 2012 bidro GIEK med ulike garantier i forbindelse med levering og finansiering av solkraftverk og offshore vindmølleparker, i tillegg til tradisjonelle vannkraftverk. GIEK har utarbeidet en egen policy og egne tiltak for å bistå denne type prosjekter innen fornybar energi.

GIEK har prosedyrer som ivaretar kravet til samfunnsmessig ansvar og miljø i prosjekter de finansierer. I 2012 ble regler om miljø og sosiale forhold også tatt inn i OECDs avtaleverk og sikrer like vilkår for alle OECD-land. GIEK gjennomgikk også sine kontraktsvilkår knyttet til korrupsjon i 2012.

Alminnelig garantiordning

Årsresultatet 2012 viser et overskudd på 1 156,1 mill. kroner, mot et overskudd på 350,5 mill. kroner i 2011. GIEKs gode resultat under alminnelig garantiordning i 2012 bidro til å styrke ordningens egenkapital til 805 mill. kroner.

Ved utstedelse av en ny polise kostnadsfører GIEK avsetning til tap på hele ansvaret, mens premieinntekten blir ført på det enkelte år gjennom polisens løpetid. Avsetninger til tap gjøres på grunnlag av GIEKs risikovurdering i hver enkelt sak. Alminnelig garantiordning hadde ved utgangen av 2012 tapsavsetninger på tilnærmet 4,4 mrd. kroner.

Antall saker i mislighold er stabilt og lavt. De største misligholdte engasjementene er innen maritim sektor. Det ble utbetalt 24,2 mill. kroner i erstatninger. Gjenvinninger beløp seg til 29,2 mill. kroner utenom moratorieavtaler.

Ved utgangen av 2012 hadde GIEK for første gang passert over 100 mrd. kroner i samlet garantiansvar og tilsagn under alminnelig garantiordning. Utstående ansvar (poliser) utgjorde ca. 76,1 mrd. kroner. I tillegg var det utstedt garantitilsagn som forplikter GIEK, men ikke låntaker, på nesten 26 mrd. kroner, samt noen andre poster på 1,5 mrd. kroner. Samlet var det da ved utgangen av 2012 bundet 103,6 mrd. kroner under rammen for alminnelig garantiordning. Porteføljen i alminnelig garantiordning reflekterer i stor grad norsk eksportnæring, og engasjementene er derfor konsentrert om få bransjer og markeder.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Grunnfondet for ordningen er 450 mill. kroner og representerer en likviditetsbuffer som GIEK kan trekke på når det ikke er tilstrekkelig likviditet i ordningen. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til bevilget størrelse. Grunnfondet er ikke rentebærende. Det er hittil ikke trukket på grunnfondet, og summen av ordningens egenkapital og grunnfond var på 504 mill. kroner ved utgangen av 2012. Ordningen har få poliser, og det utstedes sjelden nye.

Årsresultatet for U-landsordningen i 2012 viser et overskudd på 10,7 mill. kroner. Det var ingen nye erstatningssaker. Samlet ansvar ved utgangen av 2012 var 432 mill. kroner.

GIEK skal medvirke til at byggelån oppnås på forretningsmessige vilkår

GIEK kan stille garantier for bankers byggelån til verft i Norge for inntil 50 pst. av lånet, på like vilkår med finansinstitusjon eller bank. Ordningen ble utvidet i 2010 slik at den også kan benyttes for å garantere lån til bygging av innretninger til havs i tillegg til skip. Etterspørselen etter ordningen har vært vært lav de siste årene.

Det ble i 2012 utstedt to nye poliser på til sammen 149 mill. kroner og gitt nye tilsagn på 757 mill. kroner. Årsresultatet viser et overskudd på 15,6 mill. kroner. Samlet ansvar ved utgangen av 2012 var på ca. 773 mill. kroner og ordningens egenkapital var på 33 mill. kroner.

GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inngås på forretningsmessige vilkår

GIEK har aktivt markedsført garantiordningen overfor kraftkrevende industri, men den har hittil ikke blitt benyttet. Etablerings- og driftskostnadene for denne ordningen dekkes av et tilskudd på 10 mill. kroner. Tilskuddet skal tilbakebetales med framtidige garantiinntekter. Resultatet i 2012 viser et underskudd på 88 000 kroner. Totalt er det brukt 7,4 mill. kroner av tilskuddet på 10 mill. kroner, og GIEKs styre påpeker at det er en risiko for at omkostningene ved å opprettholde ordningen vil overskride beløpet som er bevilget.

GIEK skal være faglig rådgiver med god kompetanse

GIEK skal arbeide for å harmonisere regelverk og praksis og bidra til internasjonal konkurranseutjevning i internasjonale fora. For at GIEK skal kunne ivareta norske interesser, kreves det god kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, finansinstitusjoner, næringslivet og det øvrige virkemiddelapparatet.

GIEK har bidratt med innspill i aktuelle saker og bistår Nærings- og handelsdepartementet i ulike fora. Sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Eksportkreditt Norge AS har GIEK deltatt aktivt i eksportkredittgruppene i OECD. GIEK bidro bl.a. i arbeidet med å definere omfanget av sektoravtalen for fornybar energi, som sikrer bedre betingelser i form av lengre løpetider og mer fleksible tilbakebetalingskrav for prosjekter innen fornybar energi. Arbeidet ble ferdigstilt i 2012. GIEK deltok også i ekspertgrupper som bl.a. jobbet med problematikk knyttet til premiefastsettelse, oppfølging av miljøutfordringer og arbeid knyttet til menneskerettigheter.

GIEK har i 2012 også deltatt sammen med Utenriksdepartementet i Parisklubben, der arbeid med å inndrive eller ettergi GIEKs fordringer på fremmede stater, samordnes med andre kreditorland. GIEK deltok videre aktivt i Berne Unionen som er en internasjonal organisasjon der hovedsakelig statlige garantiinstitutter er representert og har til formål å fremme gode prinsipper innen internasjonal kredittforsikring og garantistillelse og ivareta eksportkredittorganisasjonenes felles interesser. GIEK har også god kontakt med andre nordiske garantiinstitutter.

GIEK skal oppfylle kravet om at den enkelte ordning skal gå i balanse på lang sikt inkludert eventuelle tapsfond

GIEK skal prioritere grundig risikovurdering i alle saker, og avsetningene skal stå i forhold til tapsrisikoen. GIEK skal ha god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport. Ved mislighold skal tap begrenses. GIEKs styre vurderer at alminnelig garantiordning, byggelånsgarantiordningen og kraftgarantiordningen oppfyller målsettingen om at de enkeltvis skal gå i balanse på lang sikt. Styret mener også at U-landsordningen oppfyller målsettingen om balanse på lang sikt, inklusiv grunnfondet.

GIEKs garantier er i stor grad gitt i forbindelse med finansiering av skip og utstyr til petroleumsindustrien, noe som gjør GIEK sårbar overfor endringer i olje- og gassprisene. Videre har GIEK stor eksponering mot Brasil, få selskaper og stadig mer komplekse prosjekter. Selv om porteføljen beskrives som en høyrisikoportefølje, vurderer GIEKs styre risikoen som moderat. GIEK arbeider med å kvantifisere tapsmulighetene i porteføljen, for å styrke grunnlaget for å hevde at balansemålet vil innfris. Større og mer komplekse garantisaker krever skjerpet fokus på kredittvurdering og porteføljeovervåkning. GIEK er opptatt av å styrke kompetanse og kapasitet i organisasjonen for på en god måte å kunne håndtere den store søknadsmassen og forvalte porteføljen. Departementet er enig i at dette er viktige prioriteringer.

Oppsummering av aktive garantiordninger

Tabellen under gir informasjon om omfanget av GIEKs virksomhet og aktiviteten i 2012.

Utnyttelse av garantirammene ved utgangen av 2012

Økonomi i ordningene og årsresultat 2012

Ordninger som er under avvikling

Økonomi i ordningene og årsresultat 2012

SUS/Baltikum-ordningene

Gammel SUS-Baltikum-ordning (1994–1998) inneholder ikke lenger forpliktelser i form av ansvar eller fordringer. Det gjenværende bankinnskuddet på omlag 2,8 mill. kroner fra ordningen ble overført til statskassen tidlig i 2013, og ordningen er dermed avviklet.

Utestående garantiansvar for ny SUS/Baltikum-ordning var per 31. desember 2012 på ca. 2,5 mill. kroner fordelt på en polise. Ansvaret under ordningen opphører i 2015. Fordringene under ordningen var regnskapsført med null ved utgangen av 2012.

Gammel portefølje

Gammel portefølje er en samlebetegnelse på Gammel alminnelig garantiordning og Gamle særordninger. Samlet utestående garantiansvar var ved årsskiftet på 208,5 mill. kroner. Fordringene under Gammel portefølje var per 31. desember 2012 regnskapsført til ca. 350 mill. kroner. Oppfølgingen av porteføljen består i hovedsak av inndriving av utestående krav i moratorieavtaler gjennom Parisklubben.

Ordningenes overskuddslikviditet tilbakeføres årlig til statskassen.

Annet

Moratorier og utnyttelse av gjeldsplanen

Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på gjeldsområdet. Planen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon. Gjeldsplanen medfører at GIEKs fordringer mot visse land kan ettergis uten nye bevilgninger ved avregning mot et rammebeløp. Et av hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Fordringene er i hovedsak knyttet til eksportkredittgarantier gitt på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet og hører hovedsakelig inn under Gammel portefølje. GIEK hadde per 31. desember 2012 til sammen ca. 622 mill. kroner i utestående fordringer i moratorieavtaler.

GIEK Kredittforsikring AS (GK)

GK tilbyr kortsiktig kundekredittforsikring og skal rette seg spesielt mot små og mellomstore eksportbedrifter. Selskapet skal drives forretningsmessig og har et eget styre.

Etter betydelig vekst i forsikret volum gjennom flere år stabiliserte GKs omsetning seg i 2012. Markedsmessig ble 2012 preget av den europeiske gjeldskrisen med særskilte utfordringer for de søreuropeiske landene. Det var en utfordrende kreditt- og likviditetssituasjon for mange utenlandske kjøpere, som resulterte i økte erstatningsutbetalinger for GK i 2012. Fisk, sjømat, maritim, metall og papir er selskapets viktigste kundebransjer. Lakseprisene økte i 2012, mens prisen på hvitfisk og pelagisk fisk falt, i likhet med metallprisene. Dette sammen med høy kronekurs påvirket etterspørselen og GKs omsetning. Selskapet forsikret et totalt kredittsalg på ca. 45 mrd. kroner i 2012, samme beløp som året før. Selskapet hadde brutto premieinntekter på 122,3 mill. kroner, og årsresultatet ble 4,9 mill. kroner etter oppløsning av sikkerhetsavsetninger på 6 mill. kroner.

Ved utgangen av 2012 var 78 pst. av GKs poliser knyttet til eksport fra små og mellomstore bedrifter, dvs. bedrifter med færre enn 100 ansatte.

GKs drift i 2012 anses å være i samsvar med formålet med statens eierskap, og de oppnådde resultatene og økonomien vurderes å være i samsvar med fastsatte mål for selskapet.

Mål og prioriteringer 2014

GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å gi garantier på vegne av den norske stat. Under hovedmålet inngår følgende delmål:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og være et supplement til markedet

Dette innebærer at GIEK skal gi norske eksportører et konkurransedyktig eksportgarantitilbud ved å tilby eksportgarantier på vilkår i samsvar med OECDs «Arrangement on Officially Supported Export Credits». GIEK skal videre være et supplement til markedet. GIEK skal være orientert om andre lands tilbud og følge opp arbeidet med internasjonalt regelverk for eksportgarantier i OECD.

GIEK skal medvirke til at byggelån oppnås på forretningsmessige vilkår

Dette innebærer at GIEK skal medvirke til at norske skipsverft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår byggelån og på den måten bidra til å sikre økt aktivitet gjennom å gi et tilbud av byggelånsgarantier.

GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inngås på forretningsmessige vilkår

Dette innebærer at GIEK skal medvirke til at aktørene i kraftmarkedet kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår gjennom å gi et tilbud av garantier for kraftavtaler.

GIEK skal være en faglig rådgiver med god kompetanse

Dette innebærer at GIEK skal være Nærings- og handelsdepartementets fagorgan i garanti- og andre relevante eksportpolitiske spørsmål. GIEK skal ha kompetanse til å bistå Nærings- og handelsdepartementet i OECDs eksportkredittgrupper og delta i Parisklubben med Utenriksdepartementet. GIEK skal gi informasjon om garantitilbudet, gi veiledning i søknadsprosesser, behandle søknader og følge opp tilsagn, poliser og mislighold, samt forestå gjenvinning i enkeltsaker. GIEK skal betjene kunder, banker og øvrige samarbeidspartnere på en god måte og ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i vurdering og håndtering av den enkelte sak.

GIEK skal oppfylle kravet om at den enkelte ordning skal gå i balanse på lang sikt inkludert eventuelle tapsfond

For å oppfylle denne forutsetningen må GIEK ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for risikovurdering i den enkelte sak og til enhver tid ha god risikostyring i porteføljene for de enkelte ordningene. GIEK må i tillegg gjøre hensiktsmessige og forretningsmessig fornuftige tiltak for å sikre verdier ved mislighold og for å begrense endelige tap ved erstatningsutbetalinger. GIEK skal sørge for å ha tilstrekkelige rutiner og kompetanse knyttet til dette.

Budsjettforslag 2014

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Den er spesielt viktig i perioder med ustabilitet i finansmarkedene.

Per 15. september 2013 var 106,2 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 68,7 mrd. kroner lå til behandling.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2014 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås satt til 145 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2. Rammen for Alminnelig ordning foreslås dermed økt med 10 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning og fungerer som et supplement til denne.

Per 15. september 2013 var 430,2 mill. kroner bundet under rammen, og ingen søknader lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2014, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs

Per 15. september 2013 var garantier for 1,4 mrd. kroner bundet under rammen. Ingen søknader lå til behandling.

Det foreslås en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 5 mrd. kroner i 2014, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft

Rammen for ordningen er i dag 20 mrd. kroner. Per 15. september 2013 var ingenting bundet under rammen, og det var ingen søknader til behandling. Rammene for ordningen tar høyde for et anslått omfang av nye langsiktige kraftavtaler i kraftintensiv industri de nærmeste årene.

Det foreslås at ordningen videreføres med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.

Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 14. mai 2013 ble det bevilget 700 mill. kroner under ny post 96 Aksjer, jf. Prop. 119 S og Innst. 284 S (2012–2013). Bevilgningen under posten ble økt ytterligere med 500 mill. kroner ved St.vedt. 21. juni 2013, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble det bevilget 127,8 mill. kroner under ny post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Kap. 953 Kings Bay AS

Tilstandsbeskrivelse

Kings Bay AS eier grunnen og de fleste av bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen på stedet og ivaretar miljø og kulturminner. Selskapets oppgave er å fremme forskning og vitenskapelig virksomhet og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal, arktisk forskningsstasjon. Formålet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles som senter for naturvitenskapelig forskning på Svalbard. I 2012 var det gjennomsnittlig 38 ansatte i Kings Bay AS.

Med sin beliggenhet ved Kongsfjorden på Spitsbergen, om lag 10 mil nord for Longyearbyen, er Ny-Ålesund den nordligste bosettingen på Svalbard. Med unntak av tjenester som politi, redning og beredskap, er servicetilbudet på stedet i all hovedsak styrt og tilrettelagt av Kings Bay AS. Tatt i betraktning stedets størrelse og beliggenhet er infrastrukturen relativt god med bl.a. egen kai og flystripe. Ny-Ålesund er via radiolink tilknyttet det fiberoptiske sambandet mellom Longyearbyen og fastlandet.

Det er foretatt betydelige investeringer i oppbygging av forskningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund de siste 10–20 årene. Den overordnede målsettingen med disse investeringene er at Ny-Ålesund skal utvikles som et av de fremste stedene for arktisk klima- og miljøforskning i verden. I dag har 14 forskningsinstitusjoner fra ti land faste stasjoner i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt og Kartverket har også stasjoner i Ny-Ålesund.

Ny-Ålesund er definert som en «grønn» forskningsstasjon og skal fungere som et naturvitenskapelig laboratorium. Annen næringsvirksomhet i og omkring Ny-Ålesund skal tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten setter.

Hoveddelen av forskningsaktiviteten foregår i løpet av sommerhalvåret. Det er ønskelig at infrastrukturen benyttes bedre gjennom året i sin helhet, både til forskning og undervisning.

Kings Bay AS er pålagt en rekke samfunnsoppgaver og er underlagt restriksjoner med hensyn til hva eiendommene kan benyttes til. Selskapet er derfor avhengig av tilskudd over statsbudsjettet. Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte. Tilskuddet til Kings Bay AS skal utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prioriteringene. Selskapet skal rapportere om økonomiske og andre forhold knyttet til konkrete kriterier for måloppnåelse.

På vegne av Nærings- og handelsdepartementet ivaretar Kings Bay AS også administrasjon av Bjørnøen AS. En del av tilskuddet til Kings Bay AS går til å dekke driften i Bjørnøen AS. De to selskapene har felles aksjonærvalgte styremedlemmer.

Resultatrapport 2012

Kings Bay AS har som målsetting at selskapets drift skal gå i balanse, mens større investeringer og andre ekstraordinære kostnader som påløper som følge av selskapets særlige forpliktelser, dekkes av tilskudd fra staten. Kings Bay AS hadde et positivt årsresultat på 39 811 kroner i 2012. Selskapet investerte for totalt 19,7 mill. kroner, bl.a. til enøk-tiltak, utbedring av tankanlegget, oppgradering av maskinparken og vedlikehold av bygningsmassen.

Det var 24 963 overnattingsdøgn i Ny-Ålesund i 2012. Av dette var 12 211 forskerdøgn. Dette var en nedgang på 852 forskerdøgn i forhold til 2011 og en nedgang på 1 458 forskerdøgn i forhold til toppåret i 2010.

15 offisielle besøksgrupper med til sammen ca. 230 personer var innom Ny-Ålesund i 2012. Slike besøk gir selskapet god publisitet og en del inntekter, men er også ressurskrevende og utfordrende.

Selskapet arbeider systematisk for å oppnå en kostnadseffektiv drift og utvikle inntekter som dekker kostnadene ved driften.

Ny-Ålesund Symposiet har vært gjennomført årlig i Ny-Ålesund siden 2006, bortsett fra i 2011 da arrangementet måtte avlyses på grunn av værmessige forhold. Kings Bay AS er med og organiserer arrangementet. Formålet med symposiet er å spre kunnskap og skape forståelse for Svalbard, norske polare interesser og globale miljøspørsmål. Symposiet i 2013 hadde tittelen «The Changing Arctic – Opportunity or Threat».

Bjørnøen AS har inntekter fra utleie av eiendom som utgjorde 16 760 kroner i 2012. Driftskostnader utover dette dekkes av tilskudd fra Kings Bay AS og utgjorde 161 929 kroner i 2012.

Utfordringer framover

Fallende antall forskerdøgn fortsetter å være en utfordring for selskapet ettersom det reduserer inntektene. Den negative utviklingen skyldes bl.a. den vanskelige økonomiske situasjonen i flere av landene som har forskningsaktivitet i Ny-Ålesund. Kings Bay AS forsøker å ha en løpende dialog med forskningsmiljøene bl.a. for å bevisstgjøre om forskningsmulighetene. Enkelte nasjoner ønsker å trappe opp sin aktivitet, noe som er positivt, men som samtidig vil kreve en del ressurser fra Kings Bay AS’ side.

Ifølge evalueringen av tilskuddsordningen som konsulentselskapet BDO gjennomførte på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet i 2011, preges infrastrukturen i Ny-Ålesund av et betydelig vedlikeholdsetterslep, bl.a. i bygningsmassen som til dels er verneverdig. Selskapet arbeider også med gjennomføring av energiplanen for Ny-Ålesund som ble utarbeidet i 2009, for å redusere energibruken og mengden av lokale forurensende utslipp. I tillegg til den ordinære driften står Kings Bay AS overfor flere større prosjekter i årene som kommer, bl.a. etablering av en ny tsjekkisk forskningsstasjon, samt en veientreprise utført for Kartverket i forbindelse med opprettelsen av nytt geodesianlegg. Disse prosjektene kan danne grunnlag for økte inntekter, men innebærer samtidig risiko og ressursbehov.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 27,5 mill. kroner til Kings Bay AS over statsbudsjettet for 2014. Bevilgningen skal gå til drift og investeringer i Kings Bay AS og nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS. Det ble i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) besluttet at 8,5 mill. kroner av bevilgningen for 2013 skulle nyttes i forbindelse med etablering av en ny tsjekkisk forskningsstasjon. Som følge av at arkitekttegningene til forskningsstasjonen må omarbeides pga. krav fra bl.a. Sysselmannen på Svalbard, vil byggearbeidene måtte utsettes til våren 2014. Det foreligger således en viss sannsynlighet for at prosjektet ikke vil kunne gjennomføres. Det legges til grunn at 8,5 mill. kroner av bevilgningen for 2014 skal nyttes i forbindelse med ny tsjekkisk forskningsstasjon. Samtidig vil de avsatte midlene til forskningsstasjonen for 2013 bli foreslått tilbakeført til statskassen i høstens endringsproposisjon av statsbudsjettet 2013.

Kap. 960 Raufoss ASA

Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning

Kap. 5650 Renter på lån fra Nærings- og handelsdpartementet

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble det bevilget 4 mill. kroner under post 81, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).

Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

Vedrørende 2013:

Ved St.vedt. 21. juni 2013 ble bevilgningen under post 85 redusert med 622,7 mill. kroner, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013).