Del 3
Spesielle temaer

8 Likestilling

Innledning

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere i næringslivet. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

I dette kapitlet omtales aktiviteter innenfor virkemidler på Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) område som har relevans i likestillingssammenheng. Videre omtales departementets oppfølging av likestillingsspørsmål i forvaltning av statens eierinteresser. Det vises også til tilstandsrapportering fordelt på kjønn for NHD og de største etatene.

Omtale av relevante virkemidler på Nærings- og handelsdepartementets område

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter, eller en næringsrettet forskerkarriere. Det er også andre virkemidler innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har betydning i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, og post 71 Reiseliv, nettverks og kompetanseprogrammer

Innovasjon Norge har et program «Kvinner i næringslivet» som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, i ledelse og i styrer. Programmet består av en integrert satsing og tre særskilte ordninger. Den integrerte satsingen innebærer at Innovasjon Norge har lagt økt vekt på å integrere mål og ambisjoner for kvinner i næringslivet i eksisterende tjenester og sektorer. I 2012 bidro Innovasjon Norge med 2,4 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 34 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger. Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing besto i 2012 av følgende tre ordninger:

• Ledermentor: Dette er et utviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. I 2012 ble det igangsatt egne Ledermentorprogrammer for Reiselivsnæringen og Østlandet.

• Styrekandidatbasen: Programmet finansierer drift av Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater og gjør dermed kvalifiserte styrekandidater tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer. Ved utgangen av 2012 var det om lag 2 400 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen, hvor om lag halvparten var kvinner.

• Årets gründerkvinne: Prisen Årets gründerkvinne ble utdelt for fjerde gang i 2012. Formålet er å framheve gode kvinnelige rollemodeller innenfor entreprenørskap.

Arbeidet som ble igangsatt med Regjeringens «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner (2008–2013)» vil bli videreført i 2014.

Kap. 2426 SIVA SF, post 70 Tilskudd

I perioden 2006–12 har SIVA benyttet totalt 59 mill. kroner til sin satsing «Kvinnovasjon» (Kvinner og entreprenørskap). Programmet er finansiert over Kommunal – og regionaldepartementets budsjett og gjennomføres i nært samarbeid med Innovasjon Norges kvinnesatsing. I tråd med funnene i følgeevalueringen av programmet som ble avsluttet høsten 2011, er satsingen spisset i 2012. Midlene skal gå til kvinnelige gründere med ambisjon om bedriftsetablering og etablerte bedrifter med vekstambisjoner. Deltakerne skal motiveres til å bli ledere og styreledere og kobles mot profesjonelle nettverk for økt kapitaltilgang.

I 2012 har 15 regionale samarbeidsprosjekter og 62 ulike verdiskapingsmiljøer deltatt i programmet. Rapporter fra disse miljøene viser at både antallet gründere, så vel som kvinneandelen, i selskapsmassen har økt som resultat av konkrete aktiviteter igangsatt med støtte gjennom SIVA. Andelen «kvinnebedrifter» (kvinner i ledende stilling) blant inkubatorbedriftene som ble tatt opp i inkubasjonsprogrammet i 2012 er 29 pst., mot 30 pst. for opptaket i de tre inkubatorprogrammene i 2011. For næringshageprogrammet var andelen 31 pst. i 2012, mot 29 pst. i 2011. Måltallet for andelen «kvinnebedrifter» i næringshageprogrammet er 36 pst.

Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Ungt Entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter, bl.a. gjennom målrettede programmer som «Jenter og ledelse» i videregående skole og KAN programmet (kvinner, ambisjoner, nettverk) i høyere utdanning. Satsingen har gitt positive resultater. Rapporter viser at andelen jenter i ledelse og styrer er omtrent 50 pst. i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrifter (videregående skole).

Oppfølging av likestilling og mangfold i eierskapsforvaltningen

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper, hvorav sju allmennaksjeselskaper, ti heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, tre deleide aksjeselskaper og ett aktiebolag (registrert i Sverige).

Det legges vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjeller i erfaringsbakgrunn, når departementet foreslår personer valgt inn i styrer og bedriftsforsamlinger.

I forbindelse med oppfølgingen av kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og statsforetak arbeider departementet for lik representasjon mellom kjønnene.

For deleide aksjeselskaper og svenske selskaper gjelder det ikke bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. Men også for disse selskapene er statens mål å få en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene. Gjennom Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi (eierskapsmeldingen), jf. Innst. 392 S (2010–2011), kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling. Det framgår av eierskapsmeldingen at Regjeringen vil arbeide for å øke andelen kvinnelige styreledere i selskap der staten er eier.

Eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet har styrket arbeidet med å rekruttere styremedlemmer. Departementet har en ambisjon om at det skal bli flere kvinnelige styreledere i de statlig eide selskapene.

I eierskapsmeldingen pekes det også på at selv om lovbestemt kjønnsrepresentasjon i styrene har vært et nødvendig tiltak, så er ikke dette tilstrekkelig for å sikre likestilling på alle nivå i selskapet. Kvinner innehar mer enn halvparten av plassene innen høyere utdanning, samtidig som det fortsatt er få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper. Regjeringen uttrykker i meldingen forventninger om at selskaper med statlig eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompetansen i selskapet benyttes, herunder hvordan kvinner kan rekrutteres til topplederstillinger. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen med selskapene, og staten forventer at styrene er aktive på dette feltet, og at selskapene har en positiv utvikling og rapporterer på tiltak og utvikling.

Rapportering om likestilling i NHD og etater

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling. Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport for likestillingsområdet for Nærings- og handelsdepartementet og de seks største underliggende etater. For en nærmere redegjørelse vises det til departementets og de underliggende etaters årsrapporter for 2012.

Tilstandsrapportering kjønn

9 Sektorovergripende miljøpolitikk

«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»

Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å oppnå en målsetting om bærekraftig utvikling må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

Selv om Norge på flere områder ligger langt fremme i miljøpolitikken, har også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon miljømessige konsekvenser som naturinngrep, tap av naturmangfold, forsurning av luft og jord og bidrag til global temperaturøkning. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å begrense miljøkonsekvensene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling hvor også hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas.

Riktigere prising av miljø- og klimakostnader gjør det dyrere for virksomheter å forurense, gir insentiv til investeringer i miljøvennlig produksjon og bidrar til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøskadens art, kostnadene og nytten av det enkelte tiltaket.

Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlige produkter. Ny teknologi er en nødvendig del av løsningen på miljø- og klimautfordringene. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut av og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Den mest miljøvennlige teknologien er ikke nødvendigvis den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til gitt miljøeffekt bør vi ta i bruk de rimeligste tiltakene. Teknologi som skal redusere miljøskadelige utslipp bør også utvikles med tanke på kommersialisering og spredning. Formålet med teknologiutvikling er ikke teknologien i seg selv, men de positive effektene den gir når teknologien tas i bruk.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi.

Klimaendringer er et globalt fellesproblem. I fraværet av en ambisiøs global klimaavtale har flere land satset på nasjonale og regionale tiltak for å redusere klimagassutslippene. En stram klimapolitikk kan imidlertid føre til at virksomheter nedskalerer sin aktivitet, legger ned eller lokaliserer seg i land med svake eller ingen klimareguleringer. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder.

Mål for Nærings- og handelsdepartementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Samtidig kan ivaretakelse av miljøet være en viktig forutsetning for å opprettholde en høy verdiskapingsevne.

Flere næringer i Norge har basis i et rent miljø, f.eks. innenfor reiseliv, fiskeri og skogbruk. Videre består kraftforsyningen i Norge hovedsakelig av utslippsfri vannkraft. I tillegg har Norge en rekke virksomheter som ligger langt fremme i arbeid med miljøteknologi i dag, og som bør kunne ha gode forutsetninger for å ta sterkere markedsposisjoner på dette feltet i årene som kommer.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøteknologi og miljøtjenester. Det er videre et mål for departementet å bidra til at reguleringer og andre tiltak på miljøområdet innrettes ut fra hensyn til en effektiv og bærekraftig ressursbruk.

Sentrale mål for miljøarbeidet i Nærings- og handelsdepartementet:

• Bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljø-, nærings- og handelspolitiske hensyn

• Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

• Arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

• Å være en miljøbevisst virksomhet som kontinuerlig arbeider for miljømessig forbedring av egen drift og de ansattes arbeidsmiljø

Resultater fra aktiviteten i 2012 og aktuelle tiltak framover

Tiltakene er knyttet til Nærings- og handelsdepartementets (NHD) fire mål og Miljøverndepartementets (MD) resultatområder.

Mål 1: Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljø-, nærings- og handelspolitiske hensyn

NHD deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger.

Regjeringen la i april 2012 fram den nasjonale reiselivsstrategien Destinasjon Norge. Her framgår det at bærekraftig utvikling av Norge som reisemål er en premiss for satsingen på reiselivsnæringen. Derfor vil regjeringen satse på økt omfang av merke- og sertifiseringsordninger som stimulerer bedriftene til en bærekraftig utvikling som synliggjør at Norge er et reisemål som tar bærekraft på alvor.

Regjeringen la i mars 2013 fram en strategi for mineralnæringen. I strategien fastslår regjeringen at det er et mål for mineralpolitikken å legge til rette for en vekstkraftig og verdiskapende mineralnæring, og at mineralnæringen skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke framtidsrettede løsninger. I strategien er det konkrete tiltak for å bidra til en bærekraftig utvikling av næringen. Etablering av en møteplass om miljøutfordringer ved mineralvirksomhet, bedre kunnskap om sjødeponi og mer systematisk vurdering av etterbruk og tilbakeføring av områder etter at mineralvirksomhet er avsluttet er blant de viktigste tiltakene på miljøområdet. Dette er tiltak som det vil arbeides med i årene framover som ledd i oppfølgingen av mineralstrategien.

Regjeringen la i august 2013 fram en oppdatert og fornyet maritim strategi, «Stø kurs 2020», med mål om at de norske maritime næringer skal være verdens mest miljøvennlige og gå foran i utviklingen av nye løsninger. Regjeringen vil bl.a. lage en handlingsplan for grønn skipsfart.

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet en utgangsposisjon om bærekraftig utvikling som legges fram i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling legges det i tillegg fram en bestemmelse om bærekraftig skogforvaltning. De framforhandlede frihandelsavtalene med Costa Rica og Panama, Bosnia-Hercegovina og Montenegro inneholder alle kapitler om bærekraftig utvikling med bindende bestemmelser om arbeidstakerrettigheter og miljø. Avtalen med Hongkong SAR inneholder et kapittel om miljø med bestemmelser om klima, miljøbeskyttelse og fremme av miljøvennlig handel og teknologi, samt en sideavtale om arbeidstakerrettigheter.

Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg i betydelig grad om å bidra til hjemlig gjennomføring av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med Miljødirektoratet, Kystvakten og Kystverket. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling og oljesøl og miljøkriminalitet.

I 2012 ble revisjonene av OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og avtalen som regulerer betingelsene (som rente, betalingsprofil og tilbakebetalingstid) for offentlige eksportkreditter til fornybar energi, avsluttet. I Norge gjelder retningslinjene for de to statlige eksportkredittaktørene, Eksportkreditt Norge AS og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Eksportkreditt Norge AS gir lån til kjøpere av norske eksportartikler, mens GIEK utsteder garantier til långiverne. OECDs miljøretningslinjer stiller nå høyere krav til oppfølging av sosiale spørsmål, herunder menneskerettigheter, noe som Norge har vært en pådriver for. Avtalen om fornybar energi er utvidet til å omfatte prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp, eksempelvis karbonfangst- og lagringsprosjekter. GIEK og Eksportkreditt Norge AS vurderer miljøforhold ved alle sakene de finansierer og plasserer sakene i bestemte miljøkategorier i henhold til OECDs retningslinjer.

Bevaring og bruk av kulturminner

NHD følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer for gamle nedlagte gruver. Departementet har i den forbindelse igangsatt prosjektet «Kulturminner ved bergverk» i samarbeid med Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Prosjektet har gjennomgått bergverk og kartlagt anlegg som kan være kulturhistorisk verdifulle. Prosjektet ble ferdigstilt i 2012. Norsk Bergverksmuseum har på bakgrunn av prosjektet utarbeidet et utkast til verneplan som er oversendt til NHD.

Miljøgifter

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink har blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Sulitjelma: I Sulitjelma viser målingene at utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt er for høye sammenlignet med kravene fra Miljødirektoratet. Vannmengdene fra gruveområdet har de siste årene vært betydelig høyere enn i tidligere år, og dette har ført til økt metallbelastning på Langvatnet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet fortsetter DMF i 2013 overvåkingen av vannkvaliteten som også inkluderer biologiske undersøkelser. I løpet av høsten 2013 skal det vurderes behov for gjennomføring av nye tiltak.

Løkken: Miljødirektoratet har gitt NHD pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Høsten 2012 startet arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger, og gitt en anbefaling om hvilke løsninger som best vil oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. NHD mottok forslag til tiltaksplan 1. mai 2013. Forslag til tiltaksplan er sendt på høring med høringsfrist 15. august 2013. NHD vil etter dette legge fram forslag til forurensningsbegrensende tiltak.

Folldal: MD har pålagt NHD å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser ingen endring i metallavrenningen fra gruvemassene, og metallavrenningen ligger fortsatt over kravet fra forurensningsmyndighetene. I løpet av sommeren og høsten 2013 vil det bli gjennomført laboratorieforsøk på vann fra Folldal samt gjennomføring av et pilotforsøk i et mobilt feltlaboratorium.

Søve: Staten ved NHD har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydning etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark. Opprydningen er nå i en forberedende fase. Institutt for energiteknikk (IFE) utførte i 2012 på oppdrag for departementet prøvetaking for å få et bedre informasjonsgrunnlag om omfanget av forurensede masser, og en kartlegging av aktuelle tiltaksløsninger. NHD har etter pålegg fra Statens strålevern oversendt tiltaksplan for opprydningen, og Statens strålevern har sendt denne på offentlig høring. Departementet forventes å motta et pålegg om opprydning fra Statens strålevern etter at innspillene fra høringsrunden er vurdert. NHD tar sikte på å få gjennomført opprydningstiltakene i 2014.

Raufoss: Med statlig støtte er det gjennomført miljøtiltak i Raufoss Industripark siden 2004. Tiltakene har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen i elva fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle gitte pålegg fra Miljødirektoratet og de miljømålene som er satt. Prosjektet er nå gått over i en overvåkingsfase. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Fortsatt vil det være behov for overvåking av Hunnselva og oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken.

Avfall og gjenvinning

Avfall er en ressurs som kan anvendes som råstoff for nye produkter og tjenester gjennom gjenbruk og materialgjenvinning. Ved å stimulere til økt gjenbruk kan avfallshåndtering være et viktig bidrag til å redusere miljøutslipp fra deponering og avfalsforbrenning. Gjenvinning medfører dessuten normalt mindre energibruk og lavere klimagassutslipp enn uttak og bearbeiding av nye råvarer.

Norge har et nasjonalt mål om at mengden avfall til gjenvinning (materialgjenvinning og energiutnyttelse) skal være om lag 75 pst. i 2010 med en videre opptrapping til 80 pst. på lengre sikt. I 2011 lå gjenvinningsgraden på 87 pst. og dagens gjenvinningsmål for avfall er dermed nådd. Tallene omfatter ikke farlig avfall, lett forurensede masser og avfall med ukjent behandlingsmåte.

Hva som er hensiktsmessige avfallsforebyggende tiltak og hvordan disse kan utløses, vil variere med ulike typer avfall og de ulike sektorene som genererer avfallet. I valget mellom ulike tiltak og behandlingsformer på avfallsområdet legger NHD særlig til grunn samfunnsøkonomiske vurderinger og «føre-var»-prinsippet.

Klimaendringer

Regjeringen la i april 2012 fram Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som inneholder tiltak for å redusere klimagassutslippene og fremme teknologiutvikling. NHD deltok i utformingen av tiltakene og vil bidra i arbeidet med å følge opp klimameldingen.

NHD ledet i 2012 arbeidet med å vurdere utformingen av en ny norsk ordning for karbonpriskompensasjon. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje som følge av at norsk industri, i likhet med industrien i resten av Europa, står overfor et karboninnslag i kraftprisen som konkurrerende virksomheter i land utenfor Europa i stor grad ikke har. Hovedutformingen av en norsk kompensasjonsordning ble presentert i Prop. 1 S (2012–2013). Stortinget ga ved budsjettbehandlingen for 2013 sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en slik ordning. Ordningen forvaltes av Miljødirektoratet.

Skipsfarten vil som andre næringer møte krav om mindre utslipp av klimagasser. Det legges derfor stor vekt på å utvikle teknologi som reduserer utslippene enten ved å benytte lav-utslipp drivstoff (f.eks. LNG), fornybar energi, redusere forbruket av drivstoff eller ved rensing av avgasser. Satsing innenfor disse områdene gjennom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd videreføres. Norges forskningsråd vil i MAROFF-programmet prioritere forskningsprosjekter med temaene miljø, avansert transport og logistikk og krevende miljøvennlige maritime operasjoner.

Norske myndigheter arbeider for å øke bevisstheten om verdensrommets rolle innenfor klimaovervåkning og deltar aktivt i den europeiske romorganisasjonen ESAs arbeid med å utvikle nye satellitter for klima- og miljøforskning. Norge deltar også i det europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Fra 2014 vil det under dette programmet bli skutt opp en rekke miljø- og klimaovervåkingssatellitter, som vil ha god dekning i nordområdene. Copernicus er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et verdensomfattende samarbeid om jordobservasjon. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer. Nytten av satellittbasert teknologi i klima- og miljøpolitikken er omtalt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Oljeforurensning

Norge har lang erfaring i å bruke radarbilder fra satellitter til å overvåke oljesøl og ulovlig fiske. Mesteparten av denne varslingstjenesten utøves av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). Europas nye radarsatellitt, Sentinel-1, som nå er under bygging i ESA, vil få en sentral rolle i framtidens oljesølovervåking.

Mål 2: Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer også miljøkonsekvenser ved hvert enkelt prosjekt.

NHDs bevilgning er i hovedsak rettet mot bærekraftig energi og miljøteknologi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), NANO2021, EnergiX som er ny programsatsing innenfor miljøvennlig energi etter Renergi-programmet, og MAROFF.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, er prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller miljøtjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge bidrar med nettverksaktiviteter inn i flere prosjekter som har miljø som hovedfokus, og selskapet har samarbeidet med flere bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Innovasjon Norge støtter innovative norske bedrifter innenfor sektorene fornybar energi og miljø, slik at de kan bli mer konkurransedyktige. Innovasjon Norge har benyttet virkemidler innenfor nettverk, profilering, kompetanse, rådgivning og finansiering. Energi- og miljøsatsingen i Innovasjon Norge omfatter områdene energisystemer, energieffektivisering, klimavennlig energi og transport, rent vann, ren luft og fangst og lagring av CO₂.

Innovasjon Norge har i perioden 2011–13 hatt sekretariatet for «Program for miljøteknologi». Videre har selskapet fungert som et kompetansesenter for miljøteknologi og har veiledet søkere i det samlede tilbudet av virkemidler med relevans for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi.

Nasjonal strategi for miljøteknologi

Nærings- og handelsministeren og miljø- og utviklingsministeren lanserte våren 2011 Regjeringens strategi for miljøteknologi, «Næringsutvikling og grønn vekst». Strategien har to hovedformål: Å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og å bidra til at vi når våre miljømål. Tiltakene i strategien inngår som sentrale deler av både nærings- og miljøpolitikken. Det største enkelttiltaket i strategien var et «Program for miljøteknologi» på 500 mill. kroner over perioden 2011–13. Programmet fremmer private investeringer i kommersialisering av miljøteknologi og stimulerer til nettverksbygging og samarbeid mellom leverandører av sammensatte systemer og løsninger.

Relevante forskningsprogrammer i EU

Norge deltar i EUs Competitiveness and Innovation Programme (CIP). CIP består av tre ulike delprogrammer som alle skal fremme bærekraftig innovasjon. NHD har koordineringsansvaret for CIP i Norge og ansvaret for å ivareta innovasjons- og entreprenørskapsdelen av programmet.

Tiltaket «Eco-Innovation» inngår som en del av innovasjons- og entreprenørskapsdelen i CIP, og støtter utvikling av nye miljøvennlige produkter, produksjonsprosesser og forretningsmodeller. Norske bedrifter kan søke om delfinansiering til miljøprosjekter i «Eco-Innovation». Målet er at innovative løsninger skal nå ut til et større marked og være med på å løse felles europeiske miljøproblemer samtidig som konkurranseevne og økonomisk vekst blir ivaretatt. I 2012 fikk en norsk bedrift delfinansiering gjennom «Eco-Innovation».

Friluftsliv

I 2013 er det startet opp et nytt forskningsprosjekt REISEPOL. Høyskolen i Buskerud har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd til et fireårig forskningsprosjekt der bærekraft er et av forskningsområdene.

Innovasjon Norge har utviklet en merkeordning for bærekraftige reiselivsdestinasjoner, og lanserte sammen med nærings- og handelsministeren den nye ordningen i mars 2013. Merkeordningen høster stor internasjonal oppmerksomhet og bidrar til å heve bærekraftsarbeidet fra bedriftsnivå til destinasjonsnivå, noe som er å betrakte som en positiv utvikling i betydningen av bærekraft i reiselivsarbeidet.

Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skip har mulighet til å transportere store godsmengder med relativt høy energieffektivitet og lave utslipp per produkt. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer ved skipsfart. Den økte etterspørselen etter transporttjenester kan med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. Dette skyldes bl.a. at driften medfører utslipp av CO₂, NO_x, svovel og partikler. Videre kan skip frakte organismer i ballastvann og på skrog over store avstander, noe som kan innebære en trussel mot marine ressurser. I tillegg arbeides det for mer miljøvennlige løsninger som innebærer at skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. I Regjeringens maritime strategi er målsetningen at de norske maritime næringer skal være verdens mest miljøvennlige og gå foran i utviklingen av nye løsninger.

Langtransporterte luftforurensninger

Miljøavtalen om begrensning av NO_x-utslipp mellom 14 næringsorganisasjoner og MD ble inngått i 2008. Avtalen skal bidra til at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser i Gøteborg-protokollen, som regulerer utslipp som fører til sur nedbør. Miljøavtalen ble videreført i 2010.

NO_x-fondet har ført til utvikling av nye og bedre miljøteknologiske løsninger for gassdrift og LNG. Støtte fra fondet har bl.a. ført til en betydelig økning av skip med LNG som drivstoff i Norge.

Mål 3: Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

FNs maritime organisasjon (IMO) utvikler internasjonalt regelverk for sjøsikkerhet og miljø. NHD representer Norge bl.a. på IMOs generalforsamling og IMOs Råd. IMO har utviklet et omfattende regelverk for å redusere miljøutslipp fra skip, herunder avverge akutt miljøforurensning fra skip. Norge bidrar aktivt i dette arbeidet.

Klimaendringer

Skipsfarten er viktig for verdenshandelen, og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. Norge arbeider aktivt i IMO for å etablere ytterligere krav til klimagassreduksjon fra skipsfartsnæringen. NHD medvirker til dette arbeidet.

Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skip på over 300 bruttotonn er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem, AIS, som sender informasjon om bl.a. skipets posisjon, fart, kurs, last og identitet. Den norske AIS-satellitten, som ble skutt opp sommeren 2010, gir et langt større dekningsområde enn det landbaserte AIS-stasjoner kan gjøre alene. AIS-satellitten er blitt et virkemiddel for sjøredning og i kampen mot internasjonal miljøkriminalitet til sjøs, særlig i nordområdene. En oppfølgersatellitt planlegges skutt opp i 2013. Videre er det installert en norskprodusert AIS-mottaker ombord på den internasjonale romstasjonen.

Mål 4: Nærings- og handelsdepartementet skal være en miljøbevisst virksomhet som kontinuerlig arbeider for miljømessig forbedring av egen drift og de ansattes arbeidsmiljø

Departementet har innført miljøledelse og skal høsten 2013 sammen med det øvrige departementsfellesskapet sertifiseres etter en felles europeisk miljøstandard, Eco-Management and Audit Scheme (EMAS).

For å sikre at departementet ivaretar miljøledelse på en god måte er det vedtatt en miljøhandlingsplan hvor departementet har valgt å sette fokus på enkelte miljøaspekter med klare mål og tiltak. NHDs miljøhåndbok inneholder departementets interne miljøpolitikk knyttet til bygg, energibruk, innkjøp, avfall, IKT, transport og samarbeid på miljøledelse.

10 Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper

Retningslinjene har til hensikt å formidle hvilke forhold staten vil legge vekt på i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapets generalforsamling, foretaksmøte e.l. De reflekterer også statens holdning til disse spørsmålene i selskaper der lederlønnsfastsettelse ikke er egen sak på generalforsamlingen.

Retningslinjene gjelder for statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper, statsaksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper hvor staten har en direkte eierandel. Selskaper hvor staten har indirekte eierskap eller porteføljeinvesteringer, gjennom f.eks. Argentum Fondsinvesteringer AS og Statens Pensjonsfond, omfattes ikke av retningslinjene.

Retningslinjene gjelder ledende ansatte, jf. definisjoner nedenfor. Eierdepartementene vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved håndhevelsen av retningslinjene.

Retningslinjene endrer ikke styrets ansvar eller rollefordelingen mellom generalforsamling og styre.

Der hvor næringsspesifikt regelverk stiller strengere eller mer detaljerte krav til selskapene, har slikt regelverk forrang i forhold til disse retningslinjene.

Med virkning fra 1. april 2011 er det fastsatt følgende veiledende retningslinjer:

Definisjoner

• Ledende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om «ledende ansatte».

• Med godtgjørelsesordning menes i disse retningslinjene en lønnspakke bestående av ett eller flere av følgende elementer: fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).

• Med opsjoner som avlønningsform menes her rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering.

• Med aksjeprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte får aksjen som betaling, rabatt ved aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogram for alle ansatte.

• Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, arbeidsfrie perioder, andre finansielle ytelser og naturalytelser.

Hovedprinsipper for fastsettelse av godtgjørelsesordninger

• Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene.

• Hovedelementet i en godtgjørelsesordning bør være den faste grunnlønnen.

• Ordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.

• De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte godtgjørelse og redegjøre for dette på en lett tilgjengelig måte i selskapets regnskaper.

• Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.

• I børsnoterte selskaper og selskaper som ikke defineres som små foretak1, bør styret etablere et eget godtgjørelsesutvalg som forbereder styrets behandling av lederlønnssaker.

• Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.

• Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel.

• Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern.

• Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.

Opsjoner

• Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel.

Aksjeprogrammer

• Aksjeprogrammer kan benyttes dersom de er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling, og der de bransjemessige forhold ligger til rette for bruk av slike ordninger. Aksjebasert avlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og bør innebære bindingstid på aksjene på minst tre år.

Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:

• Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen, og virksomhetens mål.

• Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier.

• Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke.

• Flere relevante målekriterier bør legges til grunn.

• En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver enkelt deltaker i programmet.

• Ordningen skal være tidsbegrenset.

• Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke overstige seks måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

Pensjonsytelser

• Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.

• Pensjonsytelser basert på et pensjonsgrunnlag over 12 G skal, for den delen som går ut over 12 G, organiseres som innskuddspensjon, med innskuddet begrenset til maksimalt 30 pst. av fastlønn ut over 12 G. Innbetaling av innskuddspensjon skjer til en separat juridisk enhet atskilt fra foretaket med bindende virkning.

• Der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12 G, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det.

• Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten.

• Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger.

• Samlet godtgjørelsesgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn.

• Ut over en eventuell ytelsesordning begrenset til et pensjonsgrunnlag på 12 G, skal det for virksomheter ikke lenger påløpe noen utbetalinger av pensjonsytelser når lederen ikke lenger er ansatt i virksomheten.

• Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen før den inngås.

Sluttvederlag

• I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang.

• Samlet godtgjørelse for sluttvederlag som inkluderer godtgjørelse for oppsigelsestid og sluttvederlag, bør ikke overstige 12 måneds-lønner.

• Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

• Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.

11 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og handelsdepartementet omfatter oversikten følgende selskaper:

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Nils E. Joachim Høegh-Krohn mottok kr 3 235 000 i fastlønn og kr 1 867 000 i variabel lønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 204 000. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning og avtale om innskudd til livrente som totalt er kostnadsført med kr 375 000 i 2012.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Robert Sandvik mottok kr 1 054 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 23 000, mens pensjonskostnaden utgjorde kr 6 000. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Per Åsmund Andersson mottok kr 1 695 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 100 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 489 000.

Administrerende direktør inngår i samme ordinære alderspensjonsordning (67 år) som øvrige ansatte, men inngår ikke i førtidspensjonsordning fra 60 år. Det foreligger ikke sluttvederlagsordning eller bonusordning for administrerende direktør.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Ole Øiseth er administrerende direktør for begge selskapene. Han mottok kr 791 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 9 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 7 000.

Eksportkreditt Norge AS

Eksportkreditt Norge ble stiftet 25. juni 2012 og hadde sin første virkedag 2. juli 2012. Administrerende direktør Jarle Roth tiltrådte høsten 2012 og mottok kr 580 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 30 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 118 000 i 2012.

Entra Holding AS

Kyrre Olaf Johansen fratrådte stillingen som administrerende direktør i april 2012. I perioden fra april til oktober var Rune Olsø konstituert administrerende direktør, mens Anne Harris var konstituert administrerende direktør fra oktober 2012 til januar 2013. Styret ansatte i desember 2012 Klaus-Anders Nysteen som ny administrerende direktør i selskapet. Nysteen tiltrådte stillingen 29. januar 2013.

Kyrre Olaf Johansen hadde en fastlønn på kr 3 496 000. Han mottok kr 611 000 i variabel lønn og kr 204 000 i annen godtgjørelse i 2012. Pensjonskostnaden utgjorde kr 131 000.

Rune Olsø hadde en fastlønn på kr 2 810 000. Han mottok kr 497 000 i variabel lønn og kr 496 000 i annen godtgjørelse i 2012. Pensjonskostnaden utgjorde kr 158 000.

Anne Harris hadde en fastlønn på kr 2 684 000. Hun mottok kr 512 000 i variabel lønn og kr 115 000 i annen godtgjørelse i 2012. Pensjonskostnaden utgjorde kr 158 000.

Ny administrerende direktør i Entra, Klaus-Anders Nysteen, har i 2013 en fastlønn på kr 2 850 000 og en individuell pensjonsavtale med innskuddspensjon på 30 pst. av fastlønn over 12 G. Administrerende direktør er ikke innlemmet i selskapets resultatlønnsordning, men har rett til seks måneders etterlønn basert på grunnlønnen.

Investinor AS

Eierskapet i Investinor ble i desember 2012 overført fra Innovasjon Norge til staten ved Nærings- og handelsdepartementet.

Administrerende direktør Geir Ove Kjesbu mottok kr 2 103 000 i fastlønn, kr 233 000 i variabel lønn og kr 97 000 i annen godtgjørelse i 2012. Pensjonskostnaden for året utgjorde kr 79 000.

Flytoget AS

Administrerende direktør Linda Bernander Silseth mottok kr 1 927 000 i fastlønn, kr 316 000 i variabel lønn og kr 152 000 i annen godtgjørelse i 2012. Pensjonskostnaden utgjorde kr 113 000.

Administrerende direktør har avtale om forlenget gjensidig oppsigelsestid i seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis i tillegg 12 måneders etterlønn. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G), forutsatt full opptjening i selskapet ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

Mesta AS

Administrerende direktør Harald Rafdal mottok kr 2 697 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 214 000 og årets pensjonskostnad kr 1 481 000.

Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 66 pst. av lønn ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har avtalefestet rett til å fratre ved fylte 65 år.

Norsk Eiendomsinformasjon as

Administrerende direktør Per Chr. Selmer mottok kr 1 497 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 188 000 og pensjonskostnaden utgjorde kr 496 000 for 2012.

Stig W. Seljeseth tiltrådte som ny administrerende direktør i Norsk Eiendomsinformasjon as 1. mars 2013.

SIVA SF

Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok kr 1 539 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 153 000. Pensjonskostnaden utgjorde kr 623 000.

Etter styrets beslutning eller ved vesentlige endringer av SIVAs virksomhet har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok kr 4 295 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 165 000. Pensjonskostnaden var kr 2 479 000.

Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år. Avtalen innebærer at det på ethvert tidspunkt etter fylte 62 år foreligger en gjensidig rett for vedkommende eller selskapet til å be om, eller bli bedt om, å fratre konsernsjefstillingen uten nærmere begrunnelse. Gjør en av partene denne retten gjeldende, skal vedkommende tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av konsernsjeflønnen – og en arbeidstid på inntil 50 pst. fram til avtalt pensjonsalder. Lederlønnspolitikken er i dag endret, og nye slike avtaler vil ikke bli inngått.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er avtalt til seks måneder. Ved mer enn to års ansettelsestid er arbeidsgivers oppsigelsestid seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte.

I avtalen fraskriver konsernsjefen seg rettighetene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern. Dersom arbeidsgiver benytter denne oppsigelsesadgangen, har konsernsjefen rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid. Sluttvederlaget skal reduseres etter fastsatte regler dersom vedkommende har annen inntekt innenfor utbetalingsperioden. Avtalen er inngått i henhold til Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 28. juni 2004. Lederlønnspolitikken er i dag endret slik at forhåndsavtalte etterlønnsavtaler ikke blir inngått, jf. Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok kr 2 151 000 i fastlønn for 2012. Annen godtgjørelse utgjorde kr 104 000. Pensjonskostnaden utgjorde kr 269 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.

12 Tilskuddsforvaltning

I bestemmelser om økonomistyring i staten framgår det at departementene skal gi en presentasjon for Stortinget av hovedelementer i tilskuddsforvaltningen og av sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Ved forslag om ny årlig bevilgning til en eksisterende tilskuddsordning kan det alternativt vises til premissene for tidligere bevilgningsvedtak. Hovedelementene må imidlertid vurderes og presenteres på nytt med jevne mellomrom. Hovedelementene omfatter:

• mål for tilskuddsordningen

• kriterier for måloppnåelse

• tildelingskriterier, herunder beregningsregler

• oppfølging og kontroll

• evaluering

Nærings- og handelsdepartementet har lagt opp til en full presentasjon av samtlige av disse elementene i denne proposisjonen. I postomtalene knyttet til den enkelte tilskuddsordning er det redegjort for de tre førstnevnte strekpunktene for hver ordning, i noen tilfelle grupper av ordninger. For de to siste strekpunktene er det i utgangspunktet lagt til grunn felles opplegg for samtlige ordninger, eventuelt med visse mindre tilpasninger. Oppfølging, kontroll og evaluering skal dimensjoneres og vurderes i forhold til formålet med ordningen og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene forbundet med disse aktivitetene.

Normalt vil det viktigste elementet i oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene som Nærings- og handelsdepartementet eller noen av departementets underliggende virksomheter eller andre forvalter, bestå i å gjennomgå, vurdere og gi tilbakemelding om rapportering fra tilskuddsmottaker. De som forvalter ordningen, skal vurdere om rapporteringen tilsier at midlene er brukt i overensstemmelse med forutsetningene og om krav til måloppnåelse er oppfylt. På grunnlag av denne gjennomgangen må det vurderes om det er behov for ytterligere oppfølgings- eller kontrolltiltak, spesielt dersom gjennomgangen avdekker muligheter for uregelmessigheter. Dette kan eksempelvis omfatte stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelse av innrapportert informasjon, nærmere regnskapsgjennomgang eller annen kontroll med at midlene har blitt nyttet som forutsatt.

Nærings- og handelsdepartementet skal med noen års mellomrom sørge for at formålet med en tilskuddsordning og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir evaluert for å innhente informasjon om ordningen er effektiv i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet, omfang og kvalitet på innsendt rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene gjennom den ordinære rapporteringen fra tilskuddsmottaker.

13 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2014 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2010–12 og 2013 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2010–12 og 2013 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 3 Virksomhetenes kontantbeholdning per 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Utgifter og inntekter etter art

Inntekter etter inntektskilde

Kommentarer til tabell 2

• Bidrag fra private er betaling fra Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i forbindelse med datarettigheter til Radarsat-programmet. Beløpet trekkes fra den statlige bevilgningen til programmet.

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Rakettskytefelt. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA og ESA om å levere tjenester til NPP-programmet og Hinode-progammet, og kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Virksomhetens kontantbeholdninger per 31. desember

Kommentarer til tabell 3

• Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet dreier seg om valutaeffekt som justeres i påfølgende budsjettår.

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til medfinansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.

14 Oversikt over enkeltsaker som fikk tilskudd i 2012 under kap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2012 ble det utbetalt 9,95 mill. kroner til enkeltsaker som fikk støtte under kap. 900, post 21. Oversikt over disse enkeltsakene går fram av tabellen nedenfor.