Del 3
Omtale av særlege tema

6 Prosjekt under utbygging

I dette kapitlet er det gitt ei samla utgreiing om kostnads- og lønsemdutviklinga for dei prosjekta der plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) er godkjend av styresmaktene, og der prosjekta framleis er under utbygging eller har komme i produksjon etter 1. august 2012. Som bakgrunn for utgreiinga har departementet innhenta opplysningar frå operatørselskapa for dei ulike prosjekta i juni 2013. Prosjekta er under utbygging og investeringsanslaga kan derfor endre seg etter framlegging av denne proposisjonen.

Utviklinga i prisane på varer og tenester som blir nytta i samband med utbyggingar på norsk sokkel er i stor grad påverka av internasjonale forhold. Som utviklinga internasjonalt har også kostnadsnivået på norsk sokkel vore prega av sterk vekst dei siste åra. Berekningar utført av IHS/CERA viser at utbyggingskostnadene knytte til petroleumsprosjekt internasjonalt meir enn dobla seg i perioden 2004–2008. I 2009 fall kostnadene kraftig som følgje av låg oljepris og redusert investeringsaktivitet. Sidan då har kostnadane teke seg opp, og IHS/CERA anslår gjennom sin kapitalkostnadsindeks at prisnivået no igjen er på høgde med toppnivået i 2008.

Auka investeringsnivå sidan PUD på felt under utbygging treng ikkje å vere negativt for lønsemda i eit prosjekt. I den grad det høgare investeringsnivået resulterer i auka kommersiell utnytting, vil det medverke til høgare verdiskaping frå prosjekta.

For årets rapportering av prosjekt under utbygging har det vore nokre endringar i metoden nytta under berekningane. Tidlegare har selskapa vore ansvarlege for utarbeiding av tala som inngjekk i PUD-overslaga og dei nye anslaga. For å få eit meir eintydig tal for prosjekta har departementet i år nærare spesifisert praksisen for rapporteringa, både med tanke på omfang av kva kostnader som skal inkluderast og inflasjonsjustering. Det vil derfor kunne vere noko avvik i PUD/PAD-overslaga frå i fjor til i år.

Tabell 6.1 og 6.2 viser eit oversyn over differansen mellom operatørane sine investeringsoverslag på PUD/PAD-tidspunktet og overslaga deira pr. mai 2013, og endringa i investeringsoverslaget frå i fjor.

Samla investeringar knytte til prosjekt som er under utbygging på norsk sokkel er berekna til om lag 352,2 mrd. kroner. Dette utgjer ein auke på om lag 11,6 mrd. kroner frå det som var skissert på PUD/PAD-tidspunktet. Investeringsanslaga i år er om lag 6,3 mrd. kroner høgare enn anslaga frå i fjor.

For prosjekta som har starta produksjon etter 1. august 2012 er samla investeringar berekna til 138,3 mrd. kroner. Dette utgjer ein auke på om lag 35,7 mrd. kroner frå det som var skissert på PUD/PAD-tidspunktet. Investeringsanslaga i år er 3,2 mrd. kroner høgare enn anslaga frå i fjor.

Det er samla sett god lønnsemd i prosjekta som er omtalt i dette kapitlet. Samla noverdi for prosjekta er berekna til om lag 223 mrd. kroner. Dette er berekna på bakgrunn av olje- og gassprisføresetnader frå Nasjonalbudsjettet 2014.

Noverdi for infrastrukturprosjekta Kårstø Utviding (KEP2010), Polarled inkl. Kristin gasseksport og Varg gasseksport er ikkje berekna. Desse prosjekta har regulert avkastning.

Kostnadsendringar på enkeltprosjekt

Prosjekt under utbygging

Brynhild har ein auke i kostnadane i frå PUD på om lag 1,2 mrd. kroner. Endringa frå same rapportering i fjor er på om lag 638 mill. kroner. Auken skuldast høgare kostnader ved modifikasjonane ved tilknytting til produksjonsskipet på Pierce-feltet på britisk sokkel, levetidsforlenging for betre regularitet samt avgjerda om å bore fire i staden for tre produksjonsbrønnar.

Det oppdaterte investeringsanslaget for Bøyla viser ein reduksjon i investeringane på om lag 165 mill. kroner frå PUD i 2012. Dette skuldast i hovudsak framforhandla innsparingar knytt til hovudkontrakt.

Det oppdaterte investeringsanslaget for Edvard Grieg-prosjektet ligg om lag 2,4 mrd. kroner under investeringsanslaget i plan for utbygging og drift. Dette skuldast at eksportrøyr for olje og gass er tekne ut i eigne prosjekt med Statoil som operatør. Investeringane i eksportrøyr blir erstatta av høgare tariffar og dermed høgare driftskostnadar for prosjektet.

Ekofisk Sør har ein reduksjon i investeringsanslaget på 393 mill. kroner samanlikna med det som var estimert i PUD i 2011. Dette skuldast vinster ved samordning av fleire undervasskontraktar og reduserte byggjekostnadar. Dette er dels vege opp av auka riggkostnadar og valutajusteringar.

Det oppdaterte investeringsanslaget for Goliat viser ein auke på 588 mill. kroner frå 2012 til 2013. Auken i investeringane frå det som vart estimert i PUD i 2009 er på om lag 7,6 mrd. kroner. I følgje operatøren er kostnadsauken i hovudsak knytt til ein auke i marknadsprisar, lengre leveringstid for utstyrspakkar og høgare råvarekostnadar grunna sterkt press i leverandørmarknaden. Dette har i hovudsak påverka kostnadsrammene for fabrikasjon og installasjon av undervassutstyr og røyrleidningar, boring og komplettering av brønnar og ulike utstyrspakkar. I tillegg er produksjonseininga blitt fordyra med årsak i teknologiske utfordringar, meir omfattande engineering, diverse designendringar, akselerasjonskostnadar og større arbeidsmengde enn føresett, noko som har ført til utsett leveringstidspunkt. I samband med godkjenning av plan for utbygging og drift av Goliat-feltet, vart det satt vilkår om at operatøren seinest to år før oppstart av driften på feltet skulle leggje fram ein plan for avtak av gass fra Goliat for departementet. Operatøren leverte ein bred utgreiing om planane for gassavtak to år før planlagt oppstart. Nye undergrunnsdata og reservoarsimuleringar har gitt nye føresetnader og operatøren arbeider vidare med planane. Departementet følgjer opp dette arbeidet.

Gudrun-prosjektet har ein reduksjon i investeringsanslaget på om lag 898 mill. kronar sidan PUD. Reduksjonen skuldast at tidspunktet for å inngå kontrakt på plattforma var gunstig. Sidan i fjor har Gudrun-prosjektet hatt ein auke i investeringsanslaget på 297 mill. kroner grunna høgare borekostnadar.

Dei oppdaterte kostnadsoverslaga for utbygging av Knarrfeltet viser ein auke på 128 mill. kroner. Dette skuldast hovudsakleg endringar i design på FPSO-en og fortøyningsplan for å tåle en større vektbelastning på turreten. Utbyggjinga er samanlikna med PUD forenkla med færre brønnar og med eit felles undervassanlegg for dei to separate strukturane på feltet.

For Martin Linge-prosjektet er det oppdaterte investeringsanslaget om lag 3,4 mrd. kroner høgare enn i plan for utbygging og drift. Ein stor del av auken skuldast høgare kostnadar knytte til undervassanlegget, mellom anna som følgje av auka dagratar for installasjonsfartøy. Det er òg ein auke i kostnadane på grunn av meir omfattande engineering, ein større prosjektorganisasjon enn opphavleg planlagt og knytt til kraft frå land-løysinga.

Oppdaterte kostnadsanslag for Valemon-utbygginga viser ein auke på om lag 2,6 mrd. kroner frå plan for utbygging og drift – ein auke på om lag 1,6 mrd. kroner frå 2012 til 2013. I følgje operatøren Statoil skuldast auken i hovudsak auka kostnader for å sikre forlenga levetid av Heimdal-plattforma, kompesasjon til Huldra for innestengde volum ved overtaking av Huldrarøret, ein ny brønn for injeksjon av borekaks samt auka kostnader ved inntak av nybygga borerigg.

Stortinget vart i behandlinga av Åsgard undervasskompresjon orientert om ein auke i investeringsanslaget i PUD på 2 mrd. kroner. I tillegg til desse 2 milliardane er investeringsanslaget for prosjektet auka med 560 mill. kroner sidan anslaget i godkjend PUD. Åsgard undervasskompresjon utviklar og tek i bruk ny teknologi for kompresjon av gass på havbotnen. Kostnadsauken skuldast utfordringar knytte til endringar i teknisk konsept, og ein stram leverandørmarknad.

For prosjekta Eldfisk II, Svalin, Aasta Hansteen, Polarled inkl. Kristin gasseksport, Ivar Aasen, Gina Krog og Varg gasseksport er det ingen endringar i investeringsanslag samanlikna med PUD.

Prosjekt som har starta produksjon etter 1. august 2012

For Atla er det ein auke i investeringsanslaget på 131 mill. kroner i forhold til investeringsanslag oppgitt i PUD. Auka er knytt til modifikasjonar på Heimdal-plattforma. Produksjonen på Atla starta oktober 2012.

For Hyme er det ein reduksjon i investeringsanslaget på om lag 36 mill. kroner. Dette skuldast lågare kostnader i samband med konstruksjon og installasjon av undervassanlegga. Produksjonen frå Hyme starta opp i første kvartal 2013.

Investeringsanslaga for Jette har auka med 956 mill. kroner sidan plan for utbygging og drift vart levert. Anslaget auka frå 2012 til 2013 med om lag 630 mill. kroner. Auken skuldast i hovudsak høgare borekostnadar som følgje av lenger bore- og kompletteringstid. Det vart òg ein auke knytt til marine installasjonar som skuldast ei forskyving til vinterstid med auka venting på brukeleg vêr, og meir omfattande og tidkrevjande modifikasjonar på vertsplattforma enn planlagt. Produksjonen frå Jette starta opp i andre kvartal 2013.

KEP2010 har eit investeringsanslag som er 860 mill. kroner lågare enn ved PUD – ein ytterlegare reduksjon på 225 mill. kroner samanlikna med anslaget i fjor. Dette skuldast hovudsakleg ein prosjektreserve inkludert i PUD-tala som ikkje har vorte brukt. Det er òg noko avvik som skuldast endringar i omfang.

For Skarv er investeringsanslaget redusert med om lag 722 mill. kroner samanlikna med investeringsanslaget rapportert i 2012. Det er ein anslått auke på om lag 11,2 mrd. kroner samanlikna med investeringsanslaget i PUD. Dei viktigaste faktorane i kostnadsauken er endringar i design og konstruksjon av undervassinstallasjonar, utsetjing av boreprogrammet grunna forseinking i konstruksjonen av boreinstallasjonar, og ein auke i kostnader knytt til høgare vekt på plattforma enn planlagt. I tillegg har installasjon av stigerøyr, testing av utstyr og ferdigstilling teke lengre tid enn planlagt. Produksjonen frå Skarv starta opp i desember 2012.

Investeringsanslaget for Skuld er 908 mill. kroner over investeringsanslaget ved PUD – ein auke på 632 mill. kroner sidan førre rapportering. Dette skuldast ein auke i borekostnadane, lengre boretid og forseinka oppstart av produksjonen. Produksjonen frå Skuld starta opp i første kvartal 2013.

Stjerne har ein reduksjon i investeringsanslaget på 891 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak reduserte kostnader knytte til flotell og undervassanlegg. Produksjonen frå Stjerne starta opp i første kvartal 2013.

Endringa på Valhall frå rapportering på same tid i fjor er på om lag 3,5 mrd. kroner, og skuldast hovudsakeleg auka borekostnadar og auka tidsbruk i prosjektet. Det totale investeringsnivået for Valhall vidareutvikling var ved PUD anslått til om lag 25 mrd. kronar. Det oppdaterte investeringsoverslaget viser ein samla auke på om lag 24,6 mrd. kroner samanlikna med PUD i 2007. Investeringane knytte til ny innretning på feltet var ved PUD-tidspunktet berekna til 15,8 mrd. kroner. Kostnadane for denne er i dag estimert til 24,9 mrd. 2013-kroner, ein auke på 9 mrd. kronar. Denne auken skuldast endringar i utforming av innretninga og kostnadsvekst. Arbeidet med integrering av gamalt og nytt anlegg vart òg meir omfattande enn planlagt. I tillegg skuldast kostnadsendringa at reservoaret på feltet viser seg meir komplekst enn venta i PUD, noko som gjer det naudsynt med fleire brønnar. Kostnadane for boring av kvar brønn har òg auka. Ei avgjerd om å installere havbotnseismikk og behov for ekstra flotell bidreg ytterlegare til kostnadsauken. Produksjonen frå Valhall vidareutvikling starta opp i første kvartal 2013.

For Vigdis nordaust er det ein auke i investeringsanslaga på 120 mill. kroner. Dette skuldast ein auke i kostnader knytte til konstruksjon og installasjon av undervassanlegga, og ein auke kostnadane ved installering av dieselsystem grunna endra hydratstrategi. Produksjonen frå Vigdis nordaust starta opp i første kvartal 2013.

For utbyggingen av Visund Sør er det ein reduksjon i investeringsanslaget på 437 mill. kroner samanlikna med investeringsanslaget i PUD. Dette skuldast mellom anna lågare kostnadar knytt til undervassanlegga og marine operasjonar. Produksjonen frå Visund Sør starta opp i fjerde kvartal 2012.

Utbygginga av Yme-feltet

På bakgrunn av dei vesentlege feil og manglar som har blitt avdekte på produksjonsinnretninga på Yme-feltet avgjorde rettshavarane tidlegare i 2013 å fjerne innretninga frå feltet. Denne avgjerda har ført til at rettshavarane har orientert departementet om at dei ikkje ville klare å ferdigstille utbygginga i tråd med opphavlege planar. Departementet hadde gitt rettshavarane frist til 1. mai 2013 for levering av endra PUD for Yme. Avgjerda om å fjerne innretninga har ført til at rettshavarane ikkje klarte å levere ein endra PUD for Yme innan 1. mai 2013. Operatøren er i ferd med å utarbeide ein detaljert disponeringsplan for produksjonsinnretninga. Planen skal leverast Olje- og energidepartementet første kvartal 2014. I tillegg til investeringane kjem kostnadane knytte til fjerning av den eksisterande produksjonsinnretninga. Desse er av operatøren Talisman berekna til 2,6 mrd. kronar.

Rettshavarane arbeider vidare for å utvinne petroleumsreservane i Yme-feltet, og dei vil no bruke tid på å sikre at prosjektet er robust før ein endra plan for utbygging og drift blir send til Olje- og energidepartementet. Rettshavarane er no i ein fase med vurdering av ulike utbyggingsløysingar.

På denne bakgrunnen er Yme-prosjektet teke ut av tabellen med oversikt over prosjekt under utbygging. Eit oppdatert investeringsoverslag for Yme er no på 11,9 mrd. kroner. Dette er ein auke i investeringane på 6,8 mrd. kroner frå anslaget på 5,1 mrd. kronar i PUD i 2007. Hovuddelen av denne kostnadsauken er knytt til dei store tekniske utfordringane i prosjektet. Dette har medført forlenga prosjektvarigheit og dermed auka kostnader knytte til mellom anna leige av flotell og til leiing og prosjektering. Samstundes er overslaget vesentleg lågare enn tilsvarande overslag i Prop. 1 S (2012–2013) på 14,5 mrd. kroner. Reduksjonen frå i fjor skuldast i hovudsak at rettshavarane ikkje lenger planlegg å investere for å ferdigstille eksisterande produksjonsinnretning på Yme-feltet.

7 Olje- og energidepartementets beredskapsarbeid

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet (OED) har det overordna ansvaret for viktige samfunnsfunksjonar og beredskapsområde knytte til kraftforsyninga, forvaltninga av vassressursane. Departementet har sektoransvar for olje- og gassaktivitetane på kontinentalsokkelen og på land. OED har ansvar og oppgåver knytte til å førebyggje skade som følgje av brot på dammar, flaum og skred. OED har òg ansvar for departementets eigen beredskap og for å vere budd på å ta del i sentral handtering ved nasjonale kriser.

Forsyningstryggleik for gass

Arbeidsdepartementet har det overordna ansvaret for arbeidsmiljøet og for tryggleik og beredskap i petroleumsverksemda.

Norsk petroleumsverksemd er viktig for ei påliteleg energiforsyning til Europa. Norsk gass dekkjer om lag 20 pst. av det totale europeiske gassforbruket. Departementet er på si side ansvarleg for å utforme eit ressursforvaltningssystem (rammeverk) som skal syte for ei best mogeleg forvaltning av olje- og gassressursane på norsk sokkel. Rettshavarane er gitt ansvar for utvikling, produksjon og sal av norsk olje og gass. Rammeverket er utforma for å sikre at aktørane har best mogeleg evne til å oppfylle dette.

Det er oljeselskapa og Gassco AS som har det operative ansvaret for leveransetryggleik for gass. Oljeselskapa si evne til å yte leveransetryggleik knyter seg både til enkeltfelt på sokkelen, den samla feltporteføljen til selskapa og evna deira til å sikre seg nedstraums ved kommersielle arrangement, gasslager med meir.

Gassco er som operatør for transport- og behandlingsanlegga for gass på vegner av eigarane i Gassled, underlagt petroleumslovgivinga. Forsyningstryggleik er ein integrert del av drifta deira, og risikostyring og beredskapsarbeid ein naturleg del av operatørrolla. Arbeidet er regulert av lov- og forskriftsverk, avtaler med interessentskapet Gassled og avtaler med skiparane i systemet, og Gassco si koordinerande rolle i leveransane for gass. Gassco er ansvarleg for kvaliteten på transportnettet og utfører inspeksjonar og vedlikehald.

Ved ei hending med konsekvensar for helse, miljø eller tryggleik (HMS) rapporterer operatøren til Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet rapporterer vidare til blant anna Oljedirektoratet (OD).

Forsyningstryggleik for drivstoff

I situasjonar med større fysisk underskot på drivstoff innanlands, har OED ansvar for drivstoffberedskapen. Ved eventuell svikt i tilførslene til OECD-området, blir det ytt bidrag til eventuelle IEA-initierte krisehandteringsplanar for å dempe skadeverknadene av underskotet. Aktuelt tiltak for krisehandtering nedstraums er trekk i beredskapslager av petroleumsprodukt. Oljeselskap som produserer (raffinerer) eller importerer petroleumsprodukt, er lovpålagte å halde beredskapslager tilsvarande 20 dagars normalforbruk. Ved behov, det vil seie ved ein svikt i leveransane til den norske marknaden eller på verdsmarknaden, kan styresmaktene påleggje selskapa å selje frå desse lagra.

Forsyningstryggleik for elektrisitet

Stabil og effektiv kraftforsyning er rekna som ein sentral del av Noregs kritiske infrastruktur. Tilgang på elektrisk kraft blir stadig viktigare for å kunne halde ved lag normal aktivitet i samfunnet. Stabil og sikker elektrisitetsforsyning er òg av stor verdi for å sikre kritiske samfunnsfunksjonar i krisesituasjonar, og for å halde ved lag landet si forsvarsevne under beredskap og i krig.

Det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er beredskapsstyresmakt etter energilova kapittel 9. NVE leier Kraftforsyningas beredskapsorganisasjon (KBO), der alle einingane i kraftforsyninga deltek.

Ved problem over kortare tid med å balansere forbruk og tilgjengeleg forsyning (effektmangel) har Statnett som systemansvarleg fullmakt til å treffe nødvendige tiltak.

Statnett har vidare ansvaret for å utgreie og utvikle nødvendige verkemiddel for å sikre momentan balanse gjennom ein svært vanskeleg kraftsituasjon (SAKS) i nær kontakt med energistyresmaktene. Forslag til tiltak skal leggjast fram for NVE for godkjenning. Statnetts tiltak er mobile gasskraftverk og energiopsjonar. Tiltaka skal berre brukast i svært vanskelege kraftsituasjonar der faren for rasjonering er stor.

Ved langvarig mangel på evne til å dekkje behovet for elektrisk kraft, kan styresmaktene innføre rasjonering, det vil seie å tvangsutkople forbruk og rekvirere produksjon. Rasjonering blir eventuelt vedteke av OED etter råd frå NVE.

Skred og vassdrag

Det operative ansvaret og gjennomføringa av statlege oppgåver knytte til å førebyggje skade som følgje av brot på dammar, flaum og skred, er delegert til NVE.

NVE har ansvar for å sjå til at tiltakshavarar planlegg, byggjer og driv vassdragsanlegg slik at tryggleiken for menneske, miljø og eigedom blir teken vare på, og at det blir utarbeidd beredskapsplanar for å handtere større hendingar. NVE kan gi pålegg til eigar av vassdragsanlegg om å gjennomføre tiltak for å avgrense skadar. NVE kan også sjølv setje i verk tiltak når det er særskilt fare for alvorleg skade.

NVE gir hjelp og rettleier kommunane med å førebyggje skadar frå flaum, erosjon og skred. Oppgåvene inneber å kartleggje og informere om fareområde, gi faglege råd og retningslinjer for kommunal arealplanlegging, gi kommunar fagleg og økonomisk hjelp til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak, overvake og varsle flaum og skredfare. I tillegg gir NVE råd til kommunar og politi under beredskaps- og krisesituasjonar.

Sentral krisehandtering og departementets eigen beredskap

I «Kgl.res 15. juni 2012 – Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering (samordningsresolusjonen)» kap. IV, er det stilt krav til departementa sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap.

For å medverke til eit godt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, i både førebygging og handtering, skal Olje- og energidepartementet gjennom godt eigna beredskapsplanverk, robust organisering og hyppige og relevante øvingar, vere førebudd på:

• å møte alle typar kriser i eigen sektor effektivt og profesjonelt

• å yte bistand til andre departement når det trengst

• å ta rolla som leiardepartement

OEDs planverk for krisehandtering skal dekkje ulike typar kriser som OED kan bli involvert i både i sektor og ved kriser som gjeld departementet sjølv.

OED har gjennomført og delteke i relevante beredskapsøvingar i 2013 og vil føre vidare arbeidet med øvingar i 2014.

8 Sektorovergripande miljøpolitikk

Omsynet til miljøet og berekraftig utvikling er og har alltid vore ein integrert del av den norske petroleums- og energiverksemda. Det har gjennom fleire år blitt gjennomført omfattande tiltak.

8.1 Miljøutfordringar

Utslepp til luft

Stasjonær forbrenning, inklusive olje- og gassutvinning, står for ein monaleg del av dei norske utsleppa til luft av karbondioksid (CO₂), nitrogenoksid (NOx), flyktige organiske sambindingar utan metan (nmVOC), partiklar (PM) og polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH).

Noreg skil seg frå andre land ved at ein stor del av det innanlandske stasjonære energiforbruket er basert på elektrisitet, samstundes som nesten heile det innanlandske elektrisitetsforbruket er dekt av vasskraft. Noregs evne til å produsere elektrisitet med vasskraft medverkar til låge luftutslepp frå den innanlandske stasjonære energibruken. Dette inneber òg at Noreg har eit snevrare grunnlag for å redusere utsleppa frå elektrisitetsproduksjon enn andre land. Produksjon og bruk av elektrisk kraft kan variere monaleg frå år til år som følgje av variasjonar i tilsig og temperaturforhold. I år med lågt tilsig og relativt høge prisar på elektrisk kraft vil normalt bruken av alternative energiberarar, deriblant brensle som fyringsolje, gass og biomasse, auke. Dette er ei viktig årsak til at utsleppa frå innanlands stasjonær energibruk varierer frå år til år.

Utsleppa frå petroleumssektoren til luft er stort sett avgassar frå forbrenning av gass i turbinar, fakling av gass og forbrenning av diesel. Desse avgassane inneheld mellom anna CO₂ og NOx. Andre stoff som blir sleppte ut er nmVOC, metan (CH₄) og svoveldioksid (SO₂).

I 2012 sleppte petroleumsverksemda ut klimagassar tilsvarande om lag 13,7 mill. tonn CO₂-ekvivalentar1, inkludert utslepp knytte til forbrenning og prosess frå offshore- og landanlegg.

Petroleumsverksemda sleppte i 2012 ut 51 200 tonn NOx (nitrogenoksid), tilsvarande om lag 30 pst. av dei totale NOx-utsleppa i Noreg. Kraftgenereringa i turbinane, fakling av gass og dieselforbruk på innretningane på kontinentalsokkelen er sentrale utsleppskjelder for NOx. Mengda av utslepp er avhengig både av forbrenningsteknologien og kor mykje drivstoff som blir brukt. Til dømes gir forbrenning i gassturbinar lågare utslepp av NOx enn forbrenning i dieselmotorar.

Olje- og gassutvinning står for i underkant av ein fjerdedel av dei samla norske nmVOC-utsleppa (flyktige organiske sambindingar utan metan), med utslepp i 2012 på 29 500 tonn. Sidan 2001 er utslepp av nmVOC frå olje- og gassverksemda redusert med meir enn 80 pst. Dei betydelege utsleppsreduksjonane er oppnådde som følgje av installering av anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankarar.

Utslepp til sjø

Dei siste åra har petroleumsverksemda gjennomført omfattande tiltak for å redusere utsleppa til sjø. Petroleumsindustrien har investert milliardar og har gjennomført tiltak som har redusert utsleppa betydeleg. Utslepp av tilsette miljøfarlege kjemikaliar frå norsk sokkel er reduserte med over 99 pst. dei siste ti åra. Nullutsleppsmålet vert rekna som oppnådd for tilsette kjemikaliar.

Utsleppa til sjø frå olje- og gassverksemda stammar i hovudsak frå den regulære drifta. Produsert vatn følgjer med oljen opp frå reservoaret og inneheld naturleg førekommande stoff frå reservoaret og restar av tilsette stoff. Det produserte vatnet blir reinsa før utslepp til sjø eller injisert igjen i undergrunnen. Det er ikkje påvist skadelege effektar på miljøet som følgje av utslepp av produsert vatn på norsk sokkel. Borekaks som inneheld olje og borevæske som tidlegare stod for ein vesentleg del av oljeutsleppa frå aktiviteten, vert no injisert i eigna reservoar, eller teke til land for vidare behandling. Ein sideeffekt av å injisere produsert vatn og oljehalding borekaks/-væske er auka energibruk og dermed utslepp til luft frå sektoren. Det å ta borekaks/-væske til land aukar transportbehovet og omfanget av avfallsbehandlinga på land.

Det er venta at voluma av produsert vatn vil auke i åra fram mot 2015. Dette fordi dei store felta på norsk sokkel produserer meir vatn når dei blir eldre.

Akutte utslepp til sjø

Olje- og gassverksemda har, i dei 40 åra med verksemd på norsk sokkel, ikkje vore årsak til store akutte utslepp av olje som har nådd land, og talet på utslepp på over 1 kubikkmeter (m³) er avgrensa.

Totale volum av akutte utslepp av olje til sjø i 2012 var på 16,3 m³, der fire utslepp var over ein 1 m³. Styresmaktene har pålagt industrien å utføre risikoanalysar og å gjennomføre aktivitetane slik at risikoen for akutte utslepp er så låg som mogleg.

Det er ikkje påvist skadelege effektar på miljøet som følgje av utslepp til sjø frå petroleumsverksemda på norsk sokkel.

Inngrep

Vassdragsutbyggingar og andre energirelaterte utbyggingar, som til dømes nettutbyggingar, medfører inngrep i natur- og kulturmiljø. Rundt ein tredel av vassdraga i Noreg er påverka av inngrep med kraftproduksjon som formål. Dei siste åra har ein større del av auken i produksjonen av fornybar energi komme frå små vasskraftverk (opp til 10 MW). I tida framover vil ein òg sjå ein auke i bygging av vindkraftverk.

Ved utnytting av fornybare energikjelder, og ved bygging av kraftleidningar, står ein overfor viktige avvegingar med omsyn til miljøet. Vegar, kraftleidningar og andre installasjonar i tilknyting til vind- og vasskraftverk vil påverke økosystem, naturverdiar og naturopplevingar. Utfordringa ved utbygging av ny produksjon og kraftoverføring er å finne dei beste løysingane ut frå ei heilskapleg avveging av miljø- og samfunnsomsyn.

8.2 Regjeringas miljøpolitikk på petroleums- og energiområdet

Noreg er ein energinasjon. Vi har stor vasskraftproduksjon, og er blant verdas største eksportørar av olje og gass. Regjeringas visjon er at Noreg skal vere ein miljøvennleg energinasjon og leiande innanfor utviklinga av miljøvennleg energi.

Satsing på energiomleggingstiltak er sentralt i Regjeringas miljøpolitikk på energiområdet. Det er mogleg å auke den miljøvennlege energiproduksjonen vesentleg, og energien kan brukast meir effektivt. For å styrkje utviklinga av miljøvennleg produksjon og bruk av energi er det grunnleggjande å ha langsiktige og stabile rammevilkår.

Regjeringa vil fremje effektiv og miljøvis akseptabel energiproduksjon, og samtidig sikre ei berekraftig forvalting av kyst- og vassdragsnaturen. Det er eit viktig mål å syte for at den auka utbygginga av fornybar kraft skjer utan at naturmangfald eller store landskapsverdiar går tapt.

Forsking og utvikling på fornybar energi er viktig for å nå miljømåla. Det er òg ny teknologi og andre løysingar som medverkar til å gjere petroleumsverksemda meir miljøvenleg. Kunnskap og kompetanse i petroleums- og energisektoren må bli brukt til å utvikle teknologi og finne løysingar som reduserer utsleppa av klimagassar. Vi skal foreine vår rolle som petroleumsprodusent med ambisjonen om å vere leiande i miljø- og klimapolitikken. Olje- og gasspolitikken er kunnskapsbasert og langsiktig i si forvaltning av petroleumsressursane.

Sidan 1996 har kraft frå land vore vurdert i samband med alle nye eller reviderte utbyggingsplanar. I dag er det fleire felt som får heile eller delar av kraftforsyninga frå land. I 2012 kom om lag 48 prosent av den norske gasseksporten frå felt med kraftforsyninga frå land.

Eit sentralt mål i Regjeringas politikk for å redusere klimagassutslepp er å medverke til å utvikle framtidsretta og effektive teknologiar for CO₂-handtering. Regjeringa har avgjort at planleggingsarbeidet med fullskala CO₂-hanteringsprosjektet på Mongstad skal avsluttast. I staden vil regjeringa intensivere satsinga på CO₂-handtering gjennom teknologisenter Mongstad og CLIMIT-programmet. I tillegg skal eit CO₂-handteringsprogram for utviklinga av fullskala CO₂-handteringsprosjekt i Noreg etablerast og ein skal setje av midlar til å støtte CO₂-handteringsprosjekt internasjonalt. Regjeringa vil òg medverke til at den erfaringa og teknologien som blir utvikla gjennom dei norske prosjekta kan resultere i monalege reduksjonar av CO₂-utslepp også utanfor Noreg.

8.3 Departementets arbeid med miljø og klima

8.3.1 Fangst og lagring av CO₂

Regjeringa prioriterer arbeidet med å utvikle teknologiar og løysingar som kan medverke til å redusere klimagassutsleppa høgt, og har investert betydelege midlar for å utvikle norske prosjekt for fangst og lagring av CO₂.

Arbeidet med fullskalaprosjektet står no ved eit vegskil. Planlegginga av Mongstad fullskala har fram til no i stor grad vært av generell karakter og har bidrege til å utrede og kvalifisere kva teknologi som er mogleg å bruke. Prosjektet går frå 2014 over i ein ny fase og blir meir spesifikt retta mot detaljprosjektering. Det inneber at arbeidet vil ha mindre overføringsverdi til andre prosjekt. Planleggingsarbeidet har vist at det er spesielt krevjande å bygge eit CO₂-handteringsanlegg på Mongstad. Det medfører auka teknisk risiko og særskilt høge kostnader for deler som ikkje er knytte til sjølve fangstanlegget. Kraftvarmeverket går berre for halv kapasitet samanlikna med kva som opphavleg vart lagt til grunn. Kombinert med høge kostnader for anlegget gir dette svært høge kostnader per tonn reinsa CO₂. I tillegg er det usikkert kor mange år det er økonomisk grunnlag for å drive raffineriet på Mongstad og dermed kor lang brukstid eit fangstanlegg vil kunne få.

Regjeringa har beslutta avslutte arbeidet med planlegging av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Regjeringa vil framleis prioritere CO₂-handtering som eit nødvendig klimatiltak for å nå togradersmålet og vil intensivere satsinga på andre tiltak for å utvikle teknologiar for CO₂-fangst og -lagring.

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) står sentralt i satsinger på fangst og lagring av CO₂. Målet med teknologisenteret er å skape ein arena for målretta utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. I tillegg er det eit mål å bidra til spreiing av kunnskap og erfaringar internasjonalt slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduserast, og å medverke til å auke aksepten for CO₂-handtering som eit viktig klimatiltak. TCM vart offisielt opna i mai 2012. Gassnova arbeider med planar for korleis ein kan nytte og vidareutvikle TCM på ein best mogleg måte.

Utover satsinga på Mongstad speler også CLIMIT-programmet for forsking, utvikling og demonstrasjon ei viktig rolle i statens arbeid med CO₂-handtering, jf. kap. 8.3.4. Regjeringa vil styrke CLIMIT-programmet.

I Meld. St. 9 (2010–2011) vart det varsla at Gassnova skulle utføre ei brei og oppdatert kartlegging av CO₂-handteringsprosjekt utover Mongstad. I desember 2012 la Gassnova fram ein statusrapport for dette arbeidet. Ein tek sikte på at endeleg rapport vil bli lagt frem i løpet av 2014.

Regjeringa foreslår å etablere eit CO₂-handteringsprogram for utvikling av fullskala CO₂-handteringsprosjekt i Noreg. Regjeringa vil komme attende om korleis eit slikt program skal innrettast.

Oljedirektoratet ferdigstilte i 2011 eit CO₂-lagringsatlas for Nordsjøen og i starten av 2013 vart det presentert eit CO₂-lagringsatlas for Norskehavet. Det går føre eit arbeid med å kartleggje lagringspotensialet i aktuelle område i Barentshavet. I tillegg vart det sett i gang eit arbeid for å vurdere potensialet ved bruk av CO₂ for å auke oljeutvinninga.

Olje- og energidepartementet har sidan 2008 leia arbeidet med oppfølginga av handlingsplanen for å fremje utvikling og bruk av CO₂-handtering internasjonalt. Dette arbeidet har òg i 2012 vore høgt prioritert frå departementet si side. Målsetjinga for arbeidet er å få aksept for fangst og lagring av CO₂ som eit viktig klimatiltak og etablere ei brei forståing for reduksjonspotensialet som følgjer av teknologien, og å medverke til at teknologien blir teken i bruk utanfor Noreg. Noreg har med Sleipner- og Snøhvit-prosjekta viktig erfaring med lagring av CO₂.

Det er oppretta ei rekkje regionale og internasjonale samarbeid der Noreg ved Olje- og energidepartementet deltek. Mellom anna deltek departementet i North Sea Basin Task Force, Carbon Sequestration Leadership Forum, The 4-Kingdom Initiative, og Det globale CCS-instituttet (GCCSI). Vidare samarbeider Noreg tett med EU og deltek i ei rekkje av EUs organ og fora, retta mot mellom anna utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂ i tillegg til generelt å fremje CO₂-handtering som eit nødvendig klimatiltak.

8.3.2 Energi og vassdrag

Energiomlegging, energi- og klimateknologisatsing

Måla til Regjeringa er ein langsiktig omstilling av Noreg til eit samfunn med låge utslepp.

Etableringa av Enova og Energifondet i 2001 har vore ein viktig del av arbeidet for ei langsiktig og miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Gjennom Stortinget sin behandling av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, har Enova fått eit utvida mandat, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Blant anna skal Enova forvalte Regjeringa si nye satsing på klimateknologi. Klimateknologisatsinga skal ha som mål å redusere klimagassutslepp og byggje opp under utviklinga av energiomlegging på lang sikt gjennom å utvikle og ta i bruk teknologiar som kan medverke til dette. Det er lagt til grunn at satsinga blir retta inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologiar nær marknadsintroduksjon. Blant anna skal Enova kunne gi støtte til investeringar i fullskala produksjonslinjer i industrien.

Det er fleire tiltak som, saman med satsinga gjennom Enova, er med på å byggje opp under ei miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Omsetjelege kvotar for CO₂ og avgiftene på klimagassar er viktige. Fleire andre miljøavgifter og særavgifter knytte til energi medverkar òg til å påverke energibruken. Det er innført ei rekkje energistandardar og energimerkeordningar for produkt. Det er òg innført strenge forskrifter med krav om energibruken i nye bygg og det er innført krav om energimerking ved sal, utleige, og oppføring av nye bygningar. Det finst òg støtteordningar gjennom Noregs forskingsråd, Miljøteknologiprogrammet som hovudsakleg blir forvalta av Innovasjon Noreg og Program for energieffektivisering i industrien (PFE-ordninga) som blir forvalta av NVE. Enovas verksemd grensar opp mot, og kompletterer, dei andre delane av verkemiddelapparatet. Enova samarbeider med blant anna NVE, Statnett SF, Miljødirektoratet, Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd for å sikre ei god koordinering av verkemiddelapparatet.

I løpet av 2012 har Enova inngått nye avtaler som gir eit venta (kontraktfesta) energiresultat på om lag 1,6 TWh/år. Gjennom avtaler med industriverksemder vart det i 2012 kontraktfesta resultat på til saman 551 GWh/år. For bygningar, bustad og anleggssektorane var det kontraktfesta resultatet på 689 GWh/år. Det vart inngått avtaler om fornybar varmeproduksjon på til saman 349 GWh/år i 2012. På området ny teknologi vart det oppnådd eit resultat på 15 GWh/år.

Då ein stor del av den stasjonære energibruken er basert på vasskraft har Noreg i høve til andre land relativt låge utslepp av klimagassar frå den innanlandske bruken av energi. Utsleppa av klimagassar frå denne delen av energisektoren (energiforsyning, oppvarming i hushald og oppvarming i andre næringar)) utgjorde 3,7 mill. tonn CO₂-ekvivalentar i 2011, eller 6,9 pst av dei samla norske utsleppa. Det var ein nedgang i utsleppa frå 2010 til 2011. Redusert forbruk av fyringsolje gav den største nedgangen i utsleppa, men også lågare utslepp frå energiproduksjon bidrog. Forbruket av fyringsolje i stasjonær energiforsyning kan variere monaleg frå år til år avhengig av forholdet mellom pris på elektrisitet og olje. Det kan derfor ikkje leggjast for stor vekt på endringar i forbruket frå eitt år til eit anna når ein vurderer effekten av politikken.

Dei viktigaste elementa i politikken for å avgrense bruken av olje i stasjonær energiforsyning generelt, og for å redusere utslepp av CO₂ spesielt, er avgifter og kvotar på bruk av fossile brensler. I tillegg er støtteordningar i regi av Enova viktige. Enova støttar utbygging av fjernvarme og lokale energisentralar, som både erstattar eksisterande oppvarmingsbehov og dekkjer nytt behov som oppstår ved nybygg. I nokre tilfelle kan varmen erstatte olje, i andre tilfelle elektrisitet og andre energiberarar. Enova anslår at 35 pst. av energiresultatet på industriområdet og 10 pst. innan bustad, bygningar og anlegg, er redusert oljefyring. Samla sett anslår Enova at dei i 2012 støtta varmeprosjekt og energibrukprosjekt som er venta å medverke til eit redusert oljeforbruk på 11 563 tonn per år når prosjekta er gjennomførte. Dette svarer til reduserte utslepp på om lag 36 500 tonn CO₂ per år dersom det blir teke utgangspunkt i lett fyringsolje. Det er stor uvisse knytt til anslaget.

Straumkundar skal få installert nye avanserte måle- og styringssystem (AMS) i åra framover. Nettselskapa skal ha avslutta utrullinga av AMS innan 1. januar 2019. Dei nye straummålarane registrerer straumforbruket automatisk og skal sende informasjon kvar time til nettselskapet. Dette gir ei nøyaktig avrekning av forbruket og er dessutan venta å gjere kundane meir merksame på energibruk. Straumkundane får betre moglegheiter til å styre eige forbruk og kan i auka grad tilpasse straumforbruket etter variasjonar i straumprisen.

Målet i EU er, i samhøve med fornybardirektivet, 20 pst. fornybar energi i 2020. Noreg har teke på seg ei plikt til å auke til 67,5 pst. fornybar energi i 2020. Dette er den klart høgaste delen i Europa. Delen fornybar energi i Noreg i 2011 er av SSB anslått til om lag 65 pst.

Direktivet pålegg alle land å leggje fram ein nasjonal handlingsplan som viser korleis dei skal nå sine nasjonale mål. Den norske handlingsplanen vart sendt til ESA i juni 2012. Handlingsplanen beskriv korleis Noreg skal nå målet på 67,5 pst.

Eit viktig verkemiddel for å nå vårt mål på 67,5 pst. under fornybardirektivet er den felles norsksvenske marknaden for elsertifikat. Ordninga med elsertifikat starta opp 1. januar 2012. Gjennom ordninga har Noreg og Sverige som mål å byggje ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikjelder tilsvarande 26,4 TWh i 2020. Noreg og Sverige er ansvarlege for å finansiere halvparten av målet kvar, uavhengig av kor produksjonen kjem. Under ordninga med elsertifikat vart det i 2012 teke i drift anlegg med ein normalårsproduksjon tilsvarande 3,2 TWh. Produksjonen frå desse anlegga er med på å oppfylle det felles målet på 26,4 TWh. Anlegg med en normalårsproduksjon på 0,4 TWh vart bygt i Noreg og 2,8 TWh bygt i Sverige. I Noreg vart det i tillegg godkjent anlegg under overgangsordninga med ein normalårsproduksjon på 0,46 TWh.

Departementet har motteke søknad frå Statnett om konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia. Nye utlandssamband skal etablerast i den grad dei er samfunnsøkonomisk lønnsame. Samband frå Noreg vil gi bidrag til at Tyskland og Storbritannia kan fortsetje den storstilte utbygginga si av fornybar kraftproduksjon for å erstatte termiske verk og redusere klimagassutslepp i landa. Utlandssamband gir òg bidrag til ei meir effektiv ressursutnytting samla sett, ved at det blir nytta færre produksjonsressursar både i Noreg og i landa vi knyter oss til. Det medfører færre samla naturinngrep. På den andre sida er anlegga i seg sjølve naturinngrep. I vurderinga av samfunnsøkonomisk lønnsemd vil sambanda sine verknader på miljø og klima inngå.

Miljøomsyn knytte til vassdrags- og energiverksemd

Miljøomsyn i samband med vassdrags- og energiverksemda er tekne vare på gjennom sektorlovgivinga, plan- og bygningslova, forureiningslova, naturmangfaldlova og vassforskrifta.

Det har vore stor interesse for og aktivitet innan vindkraft, vasskraft og kraftleidningar dei siste åra. Kapasiteten i konsesjonsbehandlinga i NVE er dobla sidan 2005. Ein stor auke i talet på søknader gjer det viktig å sjå prosjekta i samanheng for å finne dei totalt sett beste løysingane. Det blir derfor i saksbehandlinga søkt å få til ei mest mogleg samordna behandling av prosjekt i same område.

NVEs miljøtilsyn kontrollerer at miljøkrav som er fastsette i konsesjonar blir etterlevde, både i anleggs- og driftsfasen. Ei viktig oppgåve er òg godkjenning og oppfølging av detaljplanar for vassdrags- og energianlegg. Miljøtilsynet har i 2012 til saman gjennomført 182 stadlege inspeksjonar av konsesjonsgitte vassdragsanlegg. Det vart i 2012 gjennomført 15 stadlege inspeksjonar av konsesjonsgitte energianlegg (kraftleidningar, vindkraftverk og transformatorstasjon).

Verneplan for vassdrag er viktig for å sikre eit representativt utval av vassdragsnaturen i landet. Vernet gjeld først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiane skal òg takast omsyn til ved andre inngrep. Ved den avsluttande suppleringa av Verneplanen, jf. St.prp. nr. 53 (2008–2009), vart det som ledd i vern av Vefsna fastsett at det skulle etablerast eit planprosjekt i vassdraget. Prosjektet som no er i gang skal sjå på mogelegheitene for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje er i strid med verneverdiane. OED og MD har støtta prosjektet som har ei planlagt tidsramme på tre år.

Kunnskap og systematisk oversikt over viktige område for truga arter og naturtypar er ein føresetnad for å stanse tapet av norsk naturmangfald. OED og NVE medverka i arbeidet med Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald og Artsdatabanken. Formålet med programmet er å tette kunnskapshol og medverke til at data over naturmangfald blir samla i nasjonale databasar.

Gjennomføringa av EUs vassdirektiv med tilhøyrande forvaltingsplanar er eit viktig tiltak for å fremje ei heilskapleg forvaltning av vassressursane, og OED vil saman med NVE medverke aktivt til dette. I 2012 var arbeidet knytt til å karakterisere vassførekomstane, oppfølging av godkjente forvaltningsplanar og utvikling av nasjonalt verktøy og rettleiing. NVE har delteke med kunnskap om vassdraga, relevante miljøtiltak, hydrologisk overvaking og oversikt over konsesjonsvilkår. Departementet har i 2012 medverka til forsking innan miljøkonsekvensar og miljøtiltak i regulerte vassdrag.

I 2012 sette OED og MD i verk ein gjennomgang av reguleringskonsesjonar som kan reviderast. Dette arbeidet skal munne ut i eit fagleg råd frå NVE og Miljødirektoratet med ei oversikt over kva vassdrag og reguleringskonsesjonar der den samfunnsmessige verdien av betre miljøomsyn av eventuelle framtidige pålegg som vil innebere produksjonstap, er vurdert til å vere større enn det samfunnsmessige tapet knytt til redusert produksjon. Det faglege rådet frå dei to direktorata vil liggje føre tidleg hausten 2013.

Havvind

Stortinget vedtok i 2010 lov om fornybar energiproduksjon til havs. Fornybar energiproduksjon kan etablerast etter at staten har opna bestemte område for søknader om konsesjon. Opning av areal skal baserast på konsekvensutgreiingar for å sikre at alle relevante tilhøve blir vurderte i ein tidleg fase. Våren 2011 fastsette OED program for strategiske konsekvensutgreiingar, og NVE har fått i oppdrag å gjennomføre utgreiingane. Dei strategiske konsekvensutgreiingane var ferdige hausten 2012. Gjennom ordningar i Forskingsrådet og Enova vert det gitt støtte til forsking, utvikling og demonstrasjon av nye teknologiar for fornybar energiproduksjon til havs.

8.3.3 Petroleumsverksemda

Miljøreguleringar skjer på alle stadium av verksemda; frå vurdering av om eit område skal opnast for petroleumsverksemd, ved leiting, ved vurdering av korleis eit felt skal byggjast ut, ved spesifikke løyve knytte til drifta av feltet, ved årlege endringar av desse og fram til avslutting av produksjon og disponering av innretningane. Dette sikrar eit omfattande system der alle relevante styresmakter er involverte.

Oppdateringar av forvaltingsplanar og nye konsekvensutgreiingar med oppdatert kunnskap, medverkar til at ei avgjerd kan treffast på eit best mogleg faktagrunnlag. Høyringsrundar gir alle relevante aktørar høve til å bli høyrde, mens NOx- og CO₂-avgifta, i tillegg til miljøavtala mellom Miljøverndepartementet og næringsorganisasjonane om reduksjon av NOx-utsleppa og kvoteplikt for CO₂-utslepp, gir selskapa økonomiske insentiv til å ta miljøomsyn i den daglege drifta. I tillegg har styresmaktene høve til å treffe enkeltvedtak, til dømes ved godkjenning av utbyggingsplanar.

Energiforsyningsløysinga til ein petroleumsinstallasjon blir òg behandla i samband med styresmaktene si godkjenning av ei utbygging. Dette skjer i prosessen med behandlinga av utbyggingsplanen. For å avklare i kva grad kraft frå land til felt på kontinentalsokkelen er ei føremålstenleg løysing som kraftsystem, trengst ei konkret vurdering av kvart tilfelle.

8.3.4 Forsking og utvikling

Satsinga på forsking og utvikling (FoU) innanfor petroleumssektoren, energisektoren og CO₂-handtering vil vanlegvis ikkje ha ein direkte effekt på utslepp av klimagassar på kort sikt. FoU er likevel viktig for å førebyggje og løyse miljø- og ressursutfordringar i energi- og petroleumssektoren.

OED si satsing på FoU skal:

• byggje opp kunnskap og kompetanse av samfunnsfagleg karakter, eksempelvis om effektar av klimaendringar på energiområdet (auka nedbør, vassføring, flaum, snø og bresmelting, vindstyrkar, redusert oppvarmingsbehov etc.) og konsekvensar av utslepp på energi- og petroleumsområdet (CO₂-utslepp, klimagassutslepp etc.).

• byggje opp kunnskap og kompetanse om nye, meir miljøvenlege teknologiar på energi- og petroleumsområdet.

• utvikle miljøvenlege produkt, tenester og prosessar som på sikt kan bli tekne i bruk i energi- og petroleumssektoren, mellom anna teknologiar for fornybar energi, energieffektivisering, CO₂-handtering og meir energieffektiv petroleumsproduksjon.

Utover dei meir generelle og overordna, kvalitative resultata av FoU-satsinga, blir det frå år til år rapportert på programnivå kvantifiserbare resultat som tal på støtta prosjekt, avlagte doktorgrader, deltakande bedrifter og tal på nye produkt og prosessar og patent.

Energiforsking

Energi21 er styresmaktene og energibransjen sin FoU-strategi for forsking og teknologiutvikling i energisektoren. Ein revidert Energi21-strategi vart lagt fram i juni 2011. I mai 2012 vart eit nytt styre for Energi21 oppretta. Det består av representantar for energiselskap, industri, forskings- og utdanningsinstitusjonar og styresmakter. Det nye styret skal følgje opp og setje i verk den reviderte strategien. Strategien presenterer seks prioriterte satsingsområde og eit sett med tilrådingar knytte til gjennomføringa av satsingsforslaga. Dei seks satsingsområda er:

• Solceller – styrkt næringsutvikling

• Offshore vind – næringsutvikling og ressursutnytting

• Balansekraft – auka ressursutnytting

• CCS – verdiskaping og verdisikring

• Fleksible energisystem – SmartGrids

• Energiutnytting – konvertering av varme med låg temperatur til el

RENERGI har vore Forskingsrådets sentrale program for forsking på miljøvennleg energi i perioden 2003–2012. Programmet fekk i 2012 finansiering frå sju departement, der rundt 2/3 av det samla budsjettet vert finansiert av OED. Totalt meir enn 250 prosjekt vart støtta gjennom RENERGI-programmet i 2012. RENERGI blei avslutta hausten 2012, samtidig som eit nytt tiårig program, ENERGIX (Stort program energi), vart etablert. Det nye ENERGIX-programmet støttar FoU innan fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk, og miljø- og klimavenleg transport. Programmet skal medverke til utviklinga av eit heilskapleg energisystem som tek omsyn til berekraft og naturmiljøet.

CLIMIT er det offentlege støtteprogrammet for FoU og demonstrasjon av miljøvenlege teknologiar for fangst og lagring av CO₂ frå fossilt basert kraftproduksjon og industri. Programmet er administrert av Gassnova SF i samarbeid med Noregs forskingsråd. På kort sikt er verksemda retta mot å kvalifisere og få ned kostnader knytte til CO₂-fangst og etablere metodar og byggje tillit til sikker geologisk lagring av CO₂. På sikt vil det vere viktig å kunne betre eller utvikle teknologiar med potensial for høgare verknadsgrad og lønsemd. CLIMIT har i 2012 støtta 94 prosjekt som byggjer opp under dei to hovudmåla i programmet; teknologiutvikling slik at kostnadene ved å fange CO₂ vert reduserte, og oppbygging av kunnskap slik at lagring av CO₂ kan gå føre seg på ein sikker og akseptert måte.

Ordninga med Forskingssenter for miljøvenleg energi (FME) har som føremål å samle dei beste forskingsmiljøa i landet om ei felles satsing på utvalde tema på energiområdet. Senter er etablerte innan fangst og lagring av CO₂ (to senter), vindkraft til havs (to senter), meir effektiv energibruk i bygningar, solceller, bioenergi og miljøriktig utvikling av fornybar energi og energipolitikk. Ti av dei totalt elleve sentra er finansierte med løyvingar frå OED. Dei åtte FMEnne som vart etablerte i 2009 følgjer den planlagde framdrifta og det er produsert eit stort tal publikasjonar ved sentra. Også aktiviteten ved dei samfunnsvitskaplege FMEane, som blei etablerte i 2011, er no godt i gang. Eit viktig mål for FME-ordninga er òg å auke kompetansen innanfor miljø- og energiområdet. I 2012 har totalt fleire enn 230 doktorgradsstipendiatar og 130 masterstudentar vore knytte til sentra.

Hydrogenrådet heldt fram med arbeidet sitt i 2012. Rådet består av representantar frå næringslivet, forskingsinstitusjonar, interesseorganisasjonar og styresmakter.

Petroleumsforsking

Den nasjonale teknologistrategien for olje- og gassverksemda i Noreg, OG21, vart etablert i 2001. Strategien blei revidert i 2012 og har betydeleg merksemd mot klima i den offentleg finansierte petroleumsforskinga. Det er etablert ei forståing med OG21 om å sikre eit best mogleg fokus på miljø i den nasjonale petroleumsforskinga innan OG21-strategien. Fire teknologiområde er trekte fram i OG21-strategien:

• Energieffektiv og miljøvennleg berekraftig teknologi

• Leiting og auka utvinning

• Kostnadseffektiv boring og intervensjon

• Framtidas teknologi for produksjon, prosessering og transport

I 2012 fekk Forskingsrådet i oppdrag frå OED å sjå på kor mange av eit utval på 80 prosjekt, med støtte frå PETROMAKS og DEMO 2000 i perioden 2004–2012, som har medverka til meir effektiv energibruk og mindre utslepp til luft. Undersøkinga viser at om lag 80 pst. av prosjekta har eit potensial til å medverke til energieffektivisering og 67 pst. potensielt kan medverke til mindre utslepp til luft. Nesten halvparten av prosjekta kan dessutan gi andre positive miljøeffektar, som lågare utslepp til sjø og mindre bruk av kjemikaliar. FoU i petroleumssektoren generelt kan derfor gi store framsteg når det gjeld miljøvennlege løysingar, også der miljøomsyn ikkje har vore eit hovudmål med forskingsprosjektet.

I 2013 vart eit nytt forskings- og kompetansesenter for utfordringar i høve til offshoreaktivitetar i Arktis skipa. Universitet i Tromsø er sete for satsinga. Eit hovudmål er å utvikle meir miljøvennleg teknologi for leiting etter olje og gass.

OED løyvde også i 2012 midlar til forskingsprogrammet PROOFNY, som er organisert under programmet Havet og kysten. PROOFNY ser på langtidsverknader av utslepp til sjø frå petroleumsverksemda.

I 2012 har Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet og Norsk olje og gass finansiert sjøfuglprogrammet SEAPOP. Programmet skaffar fram grunnleggjande kunnskap om norsk sjøfugl og skal kartleggje og overvake sjøfuglbestandar langs norskekysten, Svalbard og i havområde som høyrer til.

9 Utgreiing om likestilling og oppfølging av IA-avtala

9.1 Likestilling

Likestillingslova pålegg offentlege styresmakter skjerpa aktivitetsplikt for å fremje likestilling mellom kjønna på alle samfunnsområde. Olje- og energidepartementet (OED) har tidlegare gått gjennom alle budsjettområda i departementet, og utført ei vurdering av likestillinga innanfor departementet sine budsjettområde. Departementet har ikkje funne løyvingar som eignar seg for spesielle kjønns- og likestillingsanalysar.

Olje- og energidepartementet

I OEDs tilpassingsavtale er det nedfelt at departementet skal leggje vekt på å stimulere likestillingsarbeidet på dei områda der departementet er involvert som arbeidsgivar, blant anna:

• Avdelingsleiarane har eit særleg ansvar for at likestillingsarbeidet blir følgt opp i eiga avdeling. Den enkelte leiaren skal medverke til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgåver og høve til fagleg og personleg utvikling i departementet.

• Kompetansegivande oppgåver og tiltak skal fordelast slik at det medverkar til likestilling mellom kvinner og menn i OED. Verksemda vil ved samansetjing av interne arbeidsgrupper arbeide for så jamn kjønnssamansetjing som mogeleg.

• Verksemda skal ha ein lønnspolitikk som medverkar til å fjerne eventuelle kjønnsrelaterte lønnsforskjellar på alle nivå. Før dei lokale forhandlingane skal det utarbeidast ei oversikt over lønnsendringar i verksemda siste år, fordelt på kjønn. Oversikta skal gjerast tilgjengeleg for partane ved forhandlingane.

• Omsynet til likestilling skal vere eitt av kriteria som blir lagt til grunn ved rekruttering til ledige stillingar.

• OED sin årlege personalstatistikk skal gi oversikt over aktuelle likestillingsrelaterte spørsmål i departementet.

Likestillingstillitsvalt blir valt av tenestemannsorganisasjonane i OED. Vedkommande skal sjå til at Tilpassingsavtala, Likestillingslova og Hovudavtala blir følgt opp.

Oljedirektoratet

Likestillingsperspektivet blir frå Oljedirektoratet (OD) si side jamleg fokusert i personalpolitikk, lønnspolitikk og tilpassingsavtale. Arbeidet for likestilling er ein integrert del av verksemda.

Rekruttering: Det skal i tilsetjingsprosessar rettast merksemd mot å halde ved lag ei jamn fordeling mellom kvinner og menn ved rekruttering til OD. Kandidatar med annan etnisk bakgrunn og kandidatar med nedsett funksjonsevne skal få særleg fokus.

Forfremjing: Etatsleiar skal oppmode endå sterkare aktuelle kvinner til å melde si interesse for direktørfunksjonar.

Utvikling: Kollektiv leiing skal ha endå sterkare fokus på den einskilde sin faglege utviklingsplan ved bemanning av lag. Kollektiv leiing skal i aktuelle tilfelle oppmode kandidatar til å melde interessa si for å gå inn i aktuelle lag i tråd med den faglege utviklingsplanen. Kollektiv leiing og fagkoordinatorar skal fokusere likestillingsaspektet ved bruk av opplæringsmidlar. Kollektiv leiing har temaet likestilling som årleg fokus.

Løn og arbeidsforhold: Kollektiv leiing skal ha fokus på å finne årsaker til dokumenterte lønsforskjellar mellom kvinne/mann med tanke på å justere lønsnivået der det finst grunnlag for å gjere det.

Trakassering og vern: Det blir gjennomført jamlege arbeidsmiljøundersøkingar og medarbeidarsamtalar.

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorats (NVE) arbeid med likestilling og mangfald er forankra i NVEs interne regelverk. Det er NVEs mål å ha eit arbeidsmiljø som sikrar at NVE beheld dei beste tilsette uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder.

NVE har tiltak for å sikre likestilling og hindre diskriminering; ved rekruttering, ved tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne, ved tilrettelegging ved graviditet, foreldrefråvær og andre omsorgsoppgåver, ved seniorpolitikk og ved lønnsforhold.

Leiarar får opplæring av HR-eininga i arbeidet for likestilling og mot diskriminering. Tiltak og retningslinjer er forankra i NVEs leiing og blir jamleg reviderte og følgde opp av HR-eininga, som bl.a. utfører kontrollar og målingar, og i nært samarbeid med tenestemannsorganisasjonane.

9.2 Status i departementet og underliggjande etatar

Det er i tabellane nedanfor presentert ein kjønnsdelt statistikk på sentrale personalområde.

Departementet og etatane har vurdert om det er forhold på arbeidsplassane som kan fungere som barrierar mot likestilling, både for arbeidstakarar og arbeidssøkjarar. På bakgrunn av desse vurderingane er det sett i gang eller planlagt ulike tiltak for å sikre likestilling. Det er blant anna sett på rekruttering, lønns- og arbeidsforhold, forfremjingar, høve til utvikling o.a. Nedanfor følgjer oversikt over tiltak som er sette i gang eller planlagde.

9.3 Vurdering og utgreiing av likestillingstiltak på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, religion og nedsett funksjonsevne

9.3.1 Tiltak i og rapportering av tiltak til Olje- og energidepartementet

Rekruttering

OED annonserer ledige stillingar i departementa sine fellesannonsar der mangfaldserklæringa går fram av utlysingsteksten. Staten som arbeidsgjevar skal utnytte den fulle breidda i befolkninga sin kompetanse. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogeleg grad spegle mangfaldet i samfunnet. Derfor blir alle kvalifiserte kandidatar med ulik utdanning, arbeids- og livserfaring oppmoda til å søkje arbeid i staten. OED vil syte for tilrettelegging på arbeidsplassen dersom det er behov for det.

Målsetjinga er å halde ved lag kjønnsbalansen, rekruttere fleire kvalifiserte kandidatar frå landgruppe 2 og fleire med nedsett funksjonsevne.

Tiltaket er forankra i leiinga. Innstillingsråd og Personalseksjonen er ansvarlege for gjennomføring.

Resultatet synest å vere at departementet held ved lag ein god kjønnsbalanse, men opplever at vi får for få fagleg kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne. OED vil etablere tettare samarbeid med NAV om praksisplassar for funksjonshemma, jf. ny IA-avtale.

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønnsstatistikken syner at menn har høgare snittløn enn kvinner. Årsakene er samansette, men alderssamansetjing og ansiennitet er noko av forklaringa.

Målsetjinga er å sikre ei kjønnsnøytral lønn og lik lønn for same arbeid eller arbeid av lik verdi.

Tiltaket er forankra i leiinga og leiinga er òg ansvarleg for gjennomføring.

Tiltak for å sikre likeløn er nedfelte i OEDs personalpolitikk, lønnspolitikk og OEDs tilpassingsavtale. Det blir gjort likelønnsvurderingar før dei årlege lokale lønnsforhandlingane baserte på kjønnsdelt lønnsstatistikk.

Forfremjing

Personalstatistikken syner at OED har få kvinner som avdelingsdirektørar, mens vi har ein god balanse for underdirektørar.

Målsetjinga er å få ei kjønnsfordeling på leiarnivå i tråd med kjønnsfordelinga i departementet.

Tiltaket er forankra i leiinga og leiinga er òg ansvarleg for gjennomføring.

OED har som retningslinje å bruke positiv særbehandling ved tilsetjing i alle embets- og tenestemannstillingar. Likestillingstillitsvalt, valt av tenestemannsorganisasjonane i OED, skal sjå til at føresegnene og intensjonane i Tilpassingsavtala, Likestillingslova og Hovudavtala blir følgde opp. Likestillingstillitsvalt får høve til å uttale seg i alle tilsetjingssaker og i den årlege personalstatistikken om situasjonen i departementet når det gjeld likestillingsspørsmål.

Høve til utvikling

I følgje OEDs lønnspolitikk skal personalpolitiske verkemiddel nyttast for å rekruttere, utvikle og halde på kvalifiserte og motiverte medarbeidarar.

Målsetjinga er å sikre ei god utvikling for alle tilsette.

Tiltaket er forankra i leiinga og leiinga er òg ansvarleg for gjennomføring.

Den enkelte leiar har hovudansvaret for at tilsette får nødvendig kompetanse for å utføre arbeidsoppgåver på ein tilfredsstillande måte. Den årlege medarbeidarsamtala er ein viktig arena for drøfting av kompetansehevande tiltak.

Leiarar på alle nivå har eit særleg ansvar for å fremje medarbeidarane si faglege og personlege utvikling. Den faglege og personlege kompetansen til kvar enkelt medarbeidar skal vere best mogeleg tilpassa departement sine mål og oppgåver. Kompetansebehovet innan kvar seksjon skal årleg kartleggjast og på dette grunnlaget skal det utarbeidast planar for kompetanseutvikling.

Vern mot trakassering

Arbeidsmiljøundersøkingar i 2007, 2009 og 2012 synte at tilsette opplever eit godt arbeidsmiljø. Dette vil OED føre vidare.

Tiltaket er forankra i leiinga, mens alle tilsette er ansvarlege for gjennomføring.

I OED blir det jamleg gjennomført arbeidsmiljøundersøkingar og medarbeidarsamtaler. OED har eigne varslingsrutinar i medhald av Arbeidsmiljølova, og følgjer lov- og avtaleverk knytt til verneombod, helseteneste o.a.

9.3.2 Tiltak i og rapportering av tiltak til Oljedirektoratet

Rekruttering

OD skal i tilsetjingsprosessar ha fokus på å halde ved lag ei jamn fordeling mellom kvinner og menn ved rekruttering til OD. Kandidatar med annan etnisk bakgrunn og kandidatar med nedsett funksjonsevne skal få særleg fokus. OD deltek frå 1.1.2012 i FAD sitt toårige prøveprosjekt med moderat kvotering av kandidatar frå landgruppe 2.

Målsetjinga er å motverke at det oppstår eller blir ført vidare utilsikta mønster ved rekrutteringsprosessar.

Det er ingen funn no når det gjeld likestilling som tilseier spesielle tiltak knytte til rekruttering. I 2012 blei det sett mål om at talet på tilsette i faste stillingar frå landgruppe 2 skulle aukast med 100 prosent innan 1.5.2015. Dette blei nådd allereie i 2012 ved at det blei tilsett fire nye medarbeidarar i faste stillingar frå landgruppe 2, og OD har no åtte medarbeidarar i faste stillingar frå landgruppe 2.

Det vart i 2012 rekruttert inn kompetanse med nedsett funksjonsevne i samarbeid med NAV, dvs. ein i mellombels stilling og ein i praksisplass.

Tiltaka er forankra i leiarmøte. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaka blir evaluert årleg.

Lønns- og arbeidsvilkår

Kollektiv leiing skal ha fokus på å finne årsaker til dokumenterte lønnsskilnader mellom kjønna med tanke på å justere lønsnivået der det er grunnlag for det.

Det har vore eit spesielt fokus ved lønnsoppgjer dei tre siste åra og fokuset blir ført vidare i 2013.

Talmaterialet i rapport for OD 2010, 2011 og 2012 viser høgare snittlønn for menn enn for kvinner. Forskjellen var 12,5 prosentpoeng i rapport 2010 og har auka for kvart år. Forskjellen syner no 16 prosentpoeng.

Målsetjinga er å ytterlegare sikre ei kjønnsnøytral lønn i OD, jf. utdanning, kvalifikasjonar, alder, ansvar, oppgåve og avtalte kriterium.

Tiltaket er forankra i leiarmøte. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaket blir evaluert årleg.

Forfremjing

Forfremjing er i OD definert som rotasjon til mellombelse leiingsfunksjonar. Vurderingar knytte til ev. barrierar for forfremjing er, ut frå OD sine forhold, i hovudsak gjort i høve til kjønn. Kvinner er underrepresenterte i direktørsjiktet.

Etatsleiar skal oppmode endå sterkare aktuelle kvinner til å melde si interesse for direktør-funksjonar.

Målsetjinga er å få ei kjønnsfordeling i direktørsjiktet i tråd med kjønnsfordelinga i organisasjonen slik det òg går fram av OD si gjeldande tilpassingsavtale.

Tiltaket er forankra i leiarmøte og organisasjonane. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaket blir evaluert årleg.

Høve til utvikling

Kollektiv leiing skal ha endå sterkare fokus på den enkelte sin faglege utviklingsplan ved bemanning av lag. Kollektiv leiing skal i aktuelle tilfelle oppmode kandidatar til å melde si interesse for å gå inn i aktuelle lag i tråd med den faglege utviklingsplanen. Kollektiv leiing og fagkoordinatorar skal fokusere likestillingsaspektet ved bruk av opplæringsmidlar. Kollektiv leiing har vidare temaet likestilling som årleg fokus.

Behov for bemanning av lag blir lyst ledig på intranettet, og ressursstyringa blir konkludert i kollektiv leiing, mellom anna etter råd frå fagkoordinatorar. Den enkelte medarbeidaren sin faglege utviklingsplan inngår som element. For å sikre ei god utvikling for den enkelte, skal OD i praksis fokusere ytterlegare på at den enkelte sin faglege utviklingsplan blir teken vare på ved bemanning av lag.

Målsetjinga er ytterlegare å sikre ei god utvikling for alle.

Tiltaket er forankra i leiarmøte og i Kompetanse. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaket blir evaluert årleg.

Vern mot trakassering

Arbeidsmiljøundersøking og medarbeidarsamtaler er tiltak for å avdekkje trakassering og vern mot dette. Det er gjort tiltak mot funn frå arbeidsmiljøundersøkinga i 2011.

Målsetjinga er å syte for at alle har eit godt arbeidsmiljø.

Tiltaket er forankra i leiarmøte. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Arbeidsmiljøundersøking blir gjennomført anna kvart år, og medarbeidarsamtaler blir gjennomførte årleg.

9.3.3 Tiltak i og rapportering av tiltak til Noregs vassdrags- og energidirektorat

Rekruttering

Det er eit personalpolitisk mål å spegle samfunnet si samansetjing i alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Målsetjinga er å tiltrekkje seg dei beste kandidatane, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. NVE opplever at det er få eller ingen fagleg kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne til NVEs ledige stillingar. Kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn har ofte mangelfulle norskkunnskapar (skriftleg) noko som er nødvendig for ein offentleg saksbehandlar. NVE legg ut alle utlysingar på jobbressurs.no så langt stillinga ikkje stiller krav til 100 pst. funksjonsevne.

I 2012 vart det sett i gang eit sommarjobbprosjekt med målsetjing om å få fleire kvalifiserte søkjarar med nedsett funksjonsevne til stillingar i NVE. Sommarjobbprosjektet vart gjennomført utan å få kvalifiserte søkjarar med nedsett funksjonsevne.

Leiarutvikling

NVE har mange nye leiarar, som ofte er internt rekrutterte. NVE har avdekt eit behov for å vidareutvikle leiarane våre slik at dei kan ta vare på og utvikle medarbeidarane sine på ein best mogleg måte. Det er etablert ei mentorordning for nye leiarar, NVE arrangerer leiarlunsjar, leiarsamlingar og opplæring av nye leiarar gjennom DIFI. NVE har òg utarbeidd ei ny leiarhandbok som vart implementert våren 2013. Lett tilgjengeleg og alltid oppdatert informasjon gir føreseielege og trygge vilkår, medverkar til lik behandling av dei tilsette og synleggjer NVEs personalpolitikk.

Lønns- og arbeidsvilkår

NVE har i dag marginale eller ingen lønnsskilnader mellom kvinner og menn innan elles like vilkår – målsetjinga er at dette held fram. NVE kartlegg derfor likelønnssituasjonen kontinuerleg, for å overvake og sjå om det oppstår utilsikta lønnsskilnader.

Om lag 80 pst. av NVEs tilsette har jamleg medarbeidarsamtale med leiaren sin. Alle tilsette skal ifølgje HTA få tilbod om lønnssamtale. NVE ser dette i samanheng med medarbeidarsamtala. NVE har utvikla MUST – medarbeidar- og utviklingssamtale for tilsette – som er innført og testa ut i organisasjonen. Målsetjinga er å etablere eit godt opplegg og verktøy for samtalane, for igjen å medverke til vidareutvikling av dei tilsette.

Det er utarbeidd ei ny personalhandbok som vart implementert våren 2013.

For å medverke til utvikling av medarbeidarane og sikre betre ressursutnytting, har NVE sett i gang eit kollegarettleiingsprogram, med midlar frå DIFI. Programmet held fram i 2013. NVE får positive tilbakemeldingar frå medarbeidarar og leiarar på opplegget.

Seniorpolitikk

Det er viktig for NVE å behalde/overføre viktig kompetanse og vi ønskjer derfor å leggje forholda til rette for at medarbeidarar som ønskjer det skal kunne stå i arbeid lenger. NVEs seniorpolitikk vart evaluert hausten 2011 og det vart bestemt å føre den vidare. NVEs seniorar opplever fleksibilitet i arbeidskvardagen, noko som har innverknad på lysta til å stå lenger i arbeid.

9.4 Oppfølging av IA-avtala

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet og NAV Arbeidslivssenter inngjekk ny IA-avtale 1. april 2011 med varigheit fram til 31. desember 2013. OED har avtalt følgjande lokale delmål for avtaleperioden:

Delmål 1 Sjukefråvær

Status: Gjennomsnittleg sjukefråvær i åra 2007–2012 har vore på 4,2 pst.

Mål: Gjennomsnittleg sjukefråvær skal ikkje overstige 4 pst. i avtaleperioden.

Delmål 2: Rekruttere fleire med redusert funksjonsevne

Status: OED har delteke i sentraladministrasjonen sine traineeordningar for personar med redusert funksjonsevne og har oppretta traineestillingar både i 2007, 2011 og 2013.

Mål: I avtaleperioden skal OED ha som mål å rekruttere minst to kvalifiserte personar med redusert funksjonsevne. OED skal førebyggje fysiske plager og leggje til rette for eigne tilsette med redusert funksjonsevne.

Delmål 3: Motverke tidleg pensjonering

Status: Oversikt over talet på tilsette pr. 1. august 2013, som i avtaleperioden fyller vilkåra for å søkje om AFP eller ordinær pensjon:

Mål: Aktivt motivere arbeidstakarar til å bli lengre i jobben.

Oljedirektoratet

Samla sjukefråvær er endra frå 4,7 prosent i 2010 til 4,2 prosent i 2011 og til 5,7 prosent i 2012. Målet om lågare sjukefråvær i samsvar med IA-avtale er dermed ikkje nådd det siste året. Det legemeldte sjukefråværet i 2012 er på 2,03 prosent fordelt med 0,69 prosent for menn og 3,82 prosent for kvinner.

Målet om å motivere seniormedarbeidarar til å utsetje tidspunktet for pensjon er vanskeleg å måle. To medarbeidarar gjekk av med pensjon i 2012, ein av desse hadde fylt 67 år ved avgang. Situasjonen i dag viser at nær 50 medarbeidarar (22 prosent) er fylt 60 år og meir, og tilseier at nær 40 medarbeidarar (18 prosent) vil fylle 62 år i løpet av dei neste fem åra. Med bakgrunn i desse punkta blei personalpolitikken i OD og med spesielt fokus på seniorpolitikk, evaluert i 2012. Erfaringane er at dei aller fleste vel å arbeide utover 62-års alder, og det vart derfor ikkje innført eigne tiltak for seniormedarbeidarar.

OD har ein intensjon om å få fleire tilsette med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn. Målet om å auke talet fast tilsette frå landgruppe 2 med 100 prosent innan 1.5.2015 blei nådd i 2012 ved at talet blei auka frå fire til åtte. Målet om å ta inn nye medarbeidarar med nedsett funksjonsevne vart delvis nådd i 2012 ved ei midlertidig tilsetjing og ein praksisplass.

Noregs vassdrags- og energidirektorat

IA-utvalet er avvikla i NVE. Det blir rapportert direkte til AMU. I tillegg er det halde to IA-møte med leiinga og tenestemannsorganisasjonane. Leiar og HR-eininga sitt oppfølgingsansvar er tydeleggjort og blir følgt betre opp, bl.a. gjennom betre verktøy.

NVE har utarbeidd ein eigen mål- og aktivitetsplan i samarbeid med tenestemannsorganisasjonane. NVE har fokus på førebygging, tilrettelegging og oppfølging og å finne gode løysingar på ein konstruktiv og føremålstenleg måte.

NVE tilbyr praksisplassar til personar med nedsett funksjonsevne for å medverke til at medarbeidarar med langvarig fråvær frå arbeidslivet kjem tilbake i ordinært arbeid, delvis eller heilt. I 2012 har NVE hatt 3 personar på arbeidspraksis.

Sjukefråværet i NVE er lågt. Det totale sjukefråværet i 2012 var 3,49 pst.

10 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Olje- og energidepartementet

10.1 Statnett SF

Administrerande direktør i Statnett SF fekk i 2012 lønn på kr 2 391 762. I tillegg fekk han anna godtgjersle på kr 184 735. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2012 var kr 2 908 851. Statnett har ikkje avtaler om bonus, utdeling av overskot, opsjonar eller liknande for dagleg leiar.

Dagleg leiar har ordinær pensjonsalder ved fylte 65 år. Frå fylte 65 år utgjer full årleg alderspensjon 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.

10.2 Enova SF

Administrerande direktør i Enova SF fekk i 2012 lønn på kr 1 538 292. I tillegg fekk han anna godtgjersle på kr 104 689. Kostnadsførte pensjonsforpliktelser i 2012 var kr 123 396. I medhald av tilsetjingsavtala gjeld ei gjensidig oppseiingstid på seks månader.

10.3 Gassnova SF

Administrerande direktør i Gassnova SF fekk i 2012 lønn på kr 1 870 255. I tillegg fekk han anna godtgjersle på kr 120 649. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2012 var kr 174 235.

Gassnova SF tilsette ny administrerande direktør i 2013. Årslønn ved tiltredinga var kr 1 930 000. Han har krav på eit sluttvederlag tilsvarande full kompensasjon i 12 månader utover oppseiingstida på seks månader dersom han etter dialog med styret fråtrer stillinga si før avtaleperioden går ut og ikkje blir tilbydd anna relevant stilling i selskapet. Eit sluttvederlag tilseier eit fråfall frå reglane om eit oppseiingsvern i arbeidsmiljølova. Tilsetjing i ny stilling tilseier ein høvesvis reduksjon av sluttvederlaget (utover oppseiingstida).

10.4 Petoro AS

Administrerande direktør i Petoro AS fekk i 2012 lønn på kr 3 587 000. I tillegg fekk han anna godtgjersle på kr 177 000. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2012 var kr 3 419 000. Pensjonsytinga er utrekna til om lag 66 pst. av pensjonsgrunnlaget, der ei berekna yting frå folketrygda er trekt frå. Administrerande direktør gjekk av med pensjon 11. juni 2013.

Petoro AS tilsette ny administrerande direktør i 2013. Årslønn ved tiltredinga er kr 2 900 000. Pensjonsalder til ny administrerande direktør er 67 år. I medhald av tilsetjingsavtala gjeld ei gjensidig oppseiingstid på seks månader. Det er inngått avtale om etterlønn i 12 månader utover oppseiingstid.

10.5 Gassco AS

Administrerande direktør i Gassco AS fekk 1 2012 lønn på kr 2 905 000. Han har ei bonusordning som kan gi inntil 10 pst. av grunnlønna i bonus. Bonus og anna godtgjersle var i 2012 kr 421 000. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2012 var kr 3 326 000. Administrerande direktør når pensjonsalder ved fylte 62 år og pensjonen utgjer 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Gjensidig oppseiingstid er seks månader. Han har inga avtale om etterlønn.

11 Verkemiddel for energieffektivisering og energiomlegging i hushald

11.1 Innleiing

Ein viser til oppmodingsvedtak av 8. juni 2012 frå Stortinget til Regjeringa – vedtak nr. 565, jf. Innst. 390 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»

Som ei oppfølging av vedtak nr. 565 legg Regjeringa med dette fram verkemiddel som medverkar til å utløyse betydeleg energiomlegging, under dette energieffektivisering i hushald.

11.1.1 Energibruken i hushald i dag

Hushald står for om lag ein tredel av vårt totale stasjonære energiforbruk. I følgje Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE)2 har den samla energibruken i hushalda dei siste 20 åra flata ut og ligg på om lag 44-46 TWh/år. Året 2010 var eit unntak, med ein energibruk på om lag 50 TWh. Dette året var særleg kaldt med kuldeperiodar både i starten og på slutten av året, noko som kan forklare det auka forbruket. Foreløpige tal for 2011 tyder på at energibruken var tilbake på den utflatande trenden.

I følgje NVE og Statistisk Sentralbyrå (SSB)3 skuldast utflatinga av energibruken i hushalda dei siste åra blant anna lågare oppvarmingsbehov som følgje av høgare utetemperaturar, lågare vekst i bustadareal pr. person og auka energiprisar. I tillegg har energieffektivisering og betre oppvarmingssystem medverka til at vi brukar mindre energi pr. kvadratmeter.

Energibruk pr. kvadratmeter i hushalda har i følgje NVE gått ned med 14 pst. samanlikna med 1990. Ei viktig årsak til denne nedgangen er forbetringar av eksisterande bustader, og betre kvalitet på nye bustader som følgje av skjerpa energikrav i nye bygningsforskrifter.

Også samansetjinga av energivarer i hushalda har endra seg gradvis dei siste 20-30 åra. I følgje SSB har det sidan midten av 1970-talet vore auka bruk av elektrisitet og ved, samtidig som oljebruken har blitt redusert. Høgare oljeprisar, reguleringar, avgifter på petroleumsprodukt og støtteordningar for miljøvennlege alternativ har medverka til ein gradvis overgang frå oljefyrer, parafinomnar, gamle ineffektive vedomnar og panelomnar til meir effektive oppvarmingsteknologiar, slike som nye reintbrennande vedomnar, varmepumper og fjernvarme.

Nesten 77 pst. av energien nordmenn brukte i bustader i 2010 var straum. Den høge prosentdelen av straum i norske bustader heng saman med at elektrisk oppvarming er utbreitt. Ifølgje SSB var straumdelen i svenske, finske, danske og islandske hushald respektive 46, 35, 18 og 11 pst. I desse landa har forbruket vore leia mot meir bruk av fjernvarme og andre varmeløysingar, noko som har medverka til at energitilførsla i nabolanda derfor er meir diversifisert. SSB viser at sjølv om norske hushald er blant dei som bruker mest straum i verda, er det samla energiforbruket på linje med våre nordiske naboar. Nordiske land bruker likevel meir energi enn det som er gjennomsnittet i OECD, blant anna på grunn av kaldare klima.

11.1.2 Potensial for energieffektivisering

Det er betydelege moglegheiter for å redusere forbruket og avgrense veksten i energibruken i bustader. Potensial for energieffektivisering vil endre seg over tid som følgje av kontinuerleg utvikling av blant anna ny teknologi og endringar i økonomisk aktivitet. Tiltakskostnader og venta prisutvikling påverkar kor stor del av det samla potensialet for energieffektivisering som faktisk blir realisert.

Det er gjort fleire potensialstudiar for energieffektivisering i bygningar dei siste åra, og dei fleste av desse tek utgangspunkt i det tekniske potensialet. Tilnærmingane i dei ulike studiane er svært ulike. Lågenergiutvalet (2009) foreslo å setje eit mål om å redusere energibruken i bygningar med 10 TWh innan 2020 og 40 TWh innan 2040. I Arnstadgruppas rapport om energieffektivisering i bygningar (2010) vart det konkludert med at det var realistisk å oppnå Lågenergiutvalets målsetjing for 2020 og mogleg å oppnå målsetjinga for 2040.

Enova publiserte i 2012 ein potensial- og barrierestudie om energieffektivisering i norske bygningar. Studien viser eit teknisk potensial for energieffektivisering i eksisterande norske bustader på 13,4 TWh innan 2020 og eit økonomisk potensial innan 2020 på om lag 2,4 TWh i bustader. Studien viser at det er mest kostnadseffektivt å påverke dei som allereie har planar om å byggje nytt eller rehabilitere. Enova har rekna ut at det innan 2020 kan utløysast 1,4-3 TWh av det tekniske potensialet for energieffektivisering i bustader.

I Prop. 33 S (2012–2013) om endringar i statsbudsjettet under Olje- og energidepartementet, la Regjeringa fram eit langsiktig mål for energieffektivisering av bustader og yrkesbygningar og talfesta effekten av dei viktigaste tiltaka for å betre energieffektiviteten i bygningar fram til utgangen av 2020. Regjeringa la til grunn at frå 2010 til 2020 vil dei verkemidla som er sette i verk gi ein effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygningar.

11.2 Verkemiddel som påverkar energiomlegging i hushald

Mange land har arbeidd for energiomlegging i hushald. Typiske verkemiddel for å stimulere til energiomlegging i hushalda er:

• Økonomiske verkemiddel

• Regulerande verkemiddel som byggtekniske forskrifter, energikrav til produkt

• Informasjonsverkemiddel som energimerking og informasjons- og rådgivingstenester

I dei nordiske landa blir det nytta verkemiddel av alle kategoriar. Det varierer mellom landa kva som er styrken i verkemiddelbruken og kva slag støtteordningar som er på plass. Landa har ulikt ressursgrunnlag, energimiks og infrastruktur for energitransport og energibruk i bygningar. Dette påverkar òg korleis landa handterer energieffektivisering og energiomlegging.

Dei nordiske landa har òg informasjonsverksemd som er handtert av Energistyrelsen i Sverige, Videncenter for energibesparelse i Danmark, Motiva i Finland og Enova i Noreg. Alle har gjennomført Økodesigndirektivet med standardkrav til apparat og merkedirektivet med krav til energimerking. Landa har òg innført energimerking av bygningar i samsvar med det første bygningsenergidirektivet.

I ein rapport frå 2010 utpeikte Noreg seg, saman med Sverige, Danmark og Nederland som land som då hadde dei strengaste energikrava i byggforskriftene når ein korrigerer for klima4.

EU-direktiv som gjeld bygg og energi, som det reviderte bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, krev at det blir teke i bruk verkemiddel innanfor alle kategoriane. Det er ikkje avgjort om desse direktiva er relevante for Noreg.

Eit viktig motiv for å stimulere til energiomlegging i hushalda i Noreg er å avgrense bruken av fossile energikjelder og elektrisitet. Bakgrunnen for dette er omsyn til klimagassutslepp, forsyningstryggleik og det faktum at fornybar elektrisitetsproduksjon og transport av elektrisitet medfører inngrep i naturen. Nivået på og samansetjinga av energibruken i norske hushald påverkar korleis kraftforsyninga må utviklast i framtida.

Regjeringas langsiktige mål er ei omstilling av Noreg til eit lågutsleppssamfunn. Bygningsmassen blir rehabilitert og skifta ut i sakte tempo og det krev ein langsiktig innsats for å innrette seg mot eit lågutsleppssamfunn. Potensialet for å avgrense energibehovet i desse bygningane, og å finne klimavennlege energiløysingar som samspelar godt med kraftsystemet, er stort.

Det blir utført ei rekkje tiltak i samband med rehabilitering av bygningar. Kostnadene ved energiomlegging i eksisterande bygningar vil avhenge av om dei er klare for rehabilitering, om dei har installert vassborne system og om det er fleirbustadhus eller einebustader. Det er derfor viktig å kunne ha eit breitt sett med verkemiddel. Samtidig er det avgjerande når det offentlege støttar tiltak for å redusere eller leggje om energibruken, at det ikkje blir gripe inn i vel fungerande marknader. På sikt er det ønskjeleg at energiomlegging og konvertering frå elektrisk oppvarming og fossile brensler blir lønnsamt uavhengig av støtteordningar og tekniske forskrifter. Verkemiddel bør derfor byggje opp under ei utvikling av marknader for tiltak knytte til energieffektivisering og energiomlegging.

Regjeringa har ein offensiv politikk for å utløyse potensialet for energiomlegging på ein mest mogleg kostnadseffektiv måte. Det finst ei rekkje avgifter på stasjonær energibruk, støtte- og låneordningane gjennom Enova og Husbanken, energikrav i bygningar og produkt, og diverse informasjonsverkemiddel som er retta mot å påverke åtferda til forbrukarane. Innsatsen for energiomlegging i hushald er styrkt vesentleg på alle område sidan 2006. Seinast i mai 2013 etablerte Enova ei ny heilskapleg satsing retta mot hushald. I Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, er det skissert ein handlingsplanen for bygningar framover.

Regjeringa meiner derfor at vi har på plass eit vel fungerande og heilskapleg verkemiddelapparat som vil utløyse betydeleg energiomlegging i norske hushald i kommande år.

11.3 Økonomiske verkemiddel

I Noreg er det innført ei rekkje avgifter som medverkar til å styrkje lønnsemda ved energiomlegging for sluttbrukarane. Avgifter sikrar at dei mest lønnsame tiltaka blir prioriterte og er derfor eit kostnadseffektivt verkemiddel. Grunngivingane for dei ulike avgiftene varierer, men dei har like fullt verknad på energibruken. Også ved utforming av støtteordningar er det lagt vekt på å finne ei kostnadseffektiv tilnærming. Det er samtidig lagt vekt på å utforme ordningane slik at behovet for løyvingar blir avgrensa.

11.3.1 Avgifter som påverkar energibruken

Avgift på forbruket av elektrisk kraft (elavgift)

Ei avgift på forbruket av elektrisk kraft vart innført i 1951. Avgifta er i hovudsak grunngitt fiskalt, men den skal òg medverke til å avgrense forbruket av elektrisk kraft. Ordinær sats i 2013 er 11,61 øre pr. kWh. Hushalda i det meste av landet betaler ordinær sats. Det er gitt fritak for avgift på kraft som blir levert til hushald i Finnmark og følgjande kommunar i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Dessutan er omsetjing av elektrisk kraft til hushaldsbruk i fylka Finnmark, Troms og Nordland friteken for meirverdiavgift.

Grunnavgift på mineralolje

Grunnavgift på mineralolje mv. (tidlegare grunnavgift på fyringsolje mv.) vart innført for å hindre ein miljøvis uheldig overgang frå elektrisitet til mineralolje då elavgifta vart auka i 2000. Med ein ytterlegare auke av grunnavgifta i 2008 kom den opp på same nivå som elavgifta rekna pr. eining energi. Det gir tilsvarande insentiv til energieffektivisering for mineralolje som for elektrisk kraft. I tillegg til elavgifta betaler hushald og delar av næringslivet eit påslag på nettariffen på 1 øre pr. kWh. I 2011 vart grunnavgifta på mineralolje auka tilsvarande dette påslaget. Den ordinære avgiftssatsen i 2013 er 1,018 kroner pr. liter.

CO₂-avgift på mineralske produkt

CO₂-avgifta på mineralske produkt omfattar bensin, mineralolje, naturgass og LPG. Avgifta vart innført i 1991 og frå 1. september 2010 vart den utvida til òg å omfatte gass. Føremålet med avgifta er å medverke til kostnadseffektive reduksjonar av klimagassen CO₂. Avgifta set ein pris på utslepp og gir hushald og andre aktørar insentiv til å nytte produkt eller produksjonsprosessar med lågare utslepp av CO₂.

Mineralolje og gass til bruk i hushald er pålagt generelle satsar som i 2013 svarar til om lag 230 kroner pr. tonn CO₂.

11.4 Støtteordningar

11.4.1 Støtteordningar gjennom Enova

Bakgrunn

Sidan 2006 har Enova administrert tilskotsordninga for elektrisitetssparing i hushald. Formålet med ordninga var å medverke til større utbreiing av modne teknologiar for miljøvennleg oppvarming og straumsparing som i dag ikkje er utbreidde på marknaden, jf. St.prp. nr. 83 (2005–2006) og Innst. S. nr 33 (2006–2007). Ordninga vart opphavleg finansiert gjennom ei eiga løyving over statsbudsjettet. Frå 1. september 2011 vart ordninga innlemma i Energifondet, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst. 420 S (2010–2011). Gjennom denne endringa fekk Enova større fagleg fridom i val av verkemiddel og innretning på støtteprogrammet retta mot hushalda.

I klimameldinga la Regjeringa fram ein handlingsplan for energieffektivisering med mål om å redusere samla energibruk vesentlig i bygningssektoren innan 2020, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Her fastslo Regjeringa at den blant anna vil «Fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og til grunnlast fram mot 2020. Dette skal blant annet kunne skje ved at Enova kan gi tilskudd til husholdninger.»

Som ei oppfølging av klimameldinga inngjekk Enova og departementet i juni 2012 ei ny avtale om forvaltninga av midlane i Energifondet for perioden 2012–2015. Avtala legg blant anna viktige premissar for Enovas satsing retta mot hushald framover. Blant anna er det teke inn særlege vilkår om:

Konvertering av fossile energiberarar

«Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energiberarar i husholdninger, og til grunnlast. Ordningen skal bygge opp under utviklingen av et konkurransedyktig marked for oppvarming basert på andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. »

Bygning og bustad

«Enova skal støtte opp om utvikling av mer energieffektive bygg, herunder eksisterende bygg. Fondsmidlene skal også finansiere en satsing på energieffektivisering i boliger.» (…)

«Gjennom satsingene på bygg og bolig skal Enova ikke intervenere i velfungerende markeder. Hovedinnsatsen skal rettes mot støtte til tiltak som ikke utløses av seg selv.»

Informasjon og rådgiving

«Fondsmidlene skal finansiere et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som på kort og lang sikt bygger opp under og legger til rette for at målene i avtalen nås. Det skal for denne aktiviteten etableres aktivitetsmål i Enovas årlige plan.»

I lys av den nye avtala har Enova revidert sine strategiar og program retta mot hushald. Enova har bestemt å avvikle den tidlegare tilskotsordninga for hushald. Det er i staden etablert eit nytt program retta mot hushald. Programmet supplerer eksisterande program knytte til støtte til passivhus og lågenergibustader, støtte til konverterings- og energieffektiviseringstiltak i burettslag og sameige, og rådgivingstenesta. Tilbodet til Enova retta mot hushald består dermed av følgjande fem delprogram. Støtte til:

• energirådgiving (nytt)

• oppgradering av bustad (nytt)

• utstyr i bustad (nytt)

• passivhus og lågenergibustad privat

• burettslag og sameige

Alle delprogram har klare tildelingskriterium som er utforma på ein slik måte at dei vil vere enkle for Enova å administrere, og for hushalda å søkje om støtte. Støttesatsane vil vere avhengig av tiltaka som blir gjennomførte. Støtta vil vere utløysande i den forstand at prosjekta ikkje er lønnsame for hushalda utan støtte og at tiltak som er starta opp før søknad, eller allereie gjennomførte, ikkje vil ha rett til støtte.

Enova har i tillegg til programma nemnde ovanfor ei rådgivingsteneste gjennom «Enova svarer» og nettsidene, sjå pkt. 11.6. I det følgjande er det gitt ei nærare beskriving av Enovas program retta mot hushalda.

Støtte til energirådgiving

Lønnsame prosjekt blir ofte ikkje gjennomførte fordi hushalda manglar informasjon om eigen energibruk, om kor mye energi som kan sparast gjennom ulike teknologiar og tiltak, og kostnadene knytte til dette.

Enova har derfor lansert eit tilbod om støtte til energirådgiving. Målgruppa er private bustadeigarar som bur i einebustad, tomannsbustad eller anna småhus.

Energirådgivinga skal utførast av kvalifiserte energirådgivarar, med formål om å lage ein energiattest og ein detaljert tiltaksplan for ambisiøs oppgradering av bustaden.

Formålet er å auke kunnskapsnivået blant bustadeigarar om energibruken deira, og å peike ut løysingar som kan medverke til ei heilskapleg oppgradering av bustadene.

Støtte til oppgradering av bustad

Enova gir støtte til bustadeigarar som vil oppgradere eigen bustad i tråd med den detaljerte tiltaksplanen identifisert gjennom energirådgivinga. Målgruppa er private bustadeigarar som bor i einebustad, tomannsbustad eller anna småhus.

Dette er eit tilbod retta mot bustadeigarar som ønskjer å utføre ei ambisiøs og heilskapleg energioppgradering av bustaden med ein vesentleg reduksjon av varmetap og energibehov. Enova har krav om at søkjarar må oppnå minst 30 pst. reduksjon av varmetapet i bustaden gjennom tiltak for å betre bygningskroppen, under dette vegg, vindauge, tak, golv og dører. Dessutan blir det stilt eit minimumskrav til fornybardelen i bustaden sitt oppvarmingssystem og det er sett ei øvre grense for bustaden sitt årlege energibehov.

Programmet er ikkje meint å vere retta mot massemarknaden. Enova legg opp til at dette tilbodet først og fremst skal vere retta mot dei bustadeigarane som ønskjer å strekkje seg langt og gjennomføre tiltak som kan bli eit førebilete. Programmet er meint å utfordre byggjebransjen og rådgivarmiljøet til å prøve ut ambisiøse løysingar. Det er bransjen som rådgir og gjennomfører for hushalda, og utviklinga av marknaden er heilt avhengig av at bransjen presenterer moglegheitene i dei konkrete sakene.

Støtte til utstyr i bustad

Enova har etablert ei støtteordning retta mot tiltak som medverkar til konvertering frå olje- og elektrisitetsbasert oppvarming til fornybar vassboren oppvarming i eksisterande privatbustader. Formålet er å medverke til å redusere bruken av fossile energiberarar til oppvarming, redusere elektrisitetsdelen i hushalda, og å auke utbreiinga av fleksibel, fornybar vassboren oppvarming i eksisterande bustadmasse.

Ordninga er teknologinøytral ved at det blir gitt støtte til alle fornybare teknologiar i marknaden som kan nyttast i kombinasjon med vassboren oppvarming. Typiske teknologiar som kan vere aktuelle under den nye ordninga er ved- og pelletskaminar med vasskappe, luft/vatn varmepumpe og væske/vatn varmepumpe.

I tillegg blir det gitt støtte til installasjon av solfangarar i kombinasjon med andre fornybare energikjelder og sentralt varmestyringssystem for straum eller vassbaserte løysingar.

Støtte til passivhus og lågenergibustad privat

Enova tilbyr støtte til privatpersonar som ønskjer å oppføre einebustad, tomannsbustad, rekkjehus, kjedehus eller andre småhus og som følgjer standarden i Norsk Standard for passivhus og lågenergihus (NS 3700).

Det blir gitt støtte etter faste satsar og for inntil 180 kvadratmeter i kvar bustad. Om prosjektet blir godkjent av Enova, blir det òg tilbode støtte til bruk av passivhusrådgivar. Passivhusrådgivaren hjelper til med kvalitetssikring av løysingar, berekningar, tiltak og utføring.

Støtte til passivhus og lågenergibustad til privatpersonar vil, saman med støtte til passiv- og lågenergibygg for yrkesbygg og offentlege bygg, inngå i erfaringsgrunnlaget for den vidare utviklinga av byggteknisk forskrift.

Sidan 2010 har 113 prosjekt innan passivhus og lågenergibustader fått støtte frå Enova.

Støtte til burettslag og sameige

Burettslag og sameige kan få støtte til fysiske energitiltak som reduserer energibruken, støtte til oppgradering av eksisterande bustadmasse til passivhusnivå eller lågenerginivå, og støtte til omlegging av varmesentralar frå fossile til fornybare energikjelder.

Tidlegare stilte Enova krav om at prosjekt i eksisterande bygningar måtte ha eit samla energiresultat på minst 100 000 kWh/år i anten ny fornybar energiproduksjon og/eller redusert energibruk. Den nedre grensa er no fjerna ved at Enova har opna for å gi støtte til mindre predefinerte tiltak knytte til bygningskroppen, varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg og varmesentralar.

Enova har dermed opna for at endå fleire tiltak innan burettslag og sameige kvalifiserer til støtte. Regjeringa viser til at dette grepet er ei naturleg utvikling i Enovas langsiktige arbeid med å fremje ei miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Krav til rapportering

Departementet har bede Enova rapportere særskilt om resultata for hushaldssektoren. Det er lagt til grunn at Enova skal måle energiresultat, støttenivå og CO₂-reduksjonar. Departementet vil rapportere til Stortinget om resultata frå denne satsinga i dei årlege budsjettproposisjonane.

11.4.2 Støtte- og låneordningar gjennom Husbanken

Husbanken skal stimulere til berekraftig kvalitet i bustader og bygg gjennom grunnlån og kompetansetilskot til berekraftig bustad- og byggkvalitet.

Grunnlån

Husbanken gir grunnlån til oppføring av nye bustader eller utbetring av eksisterande bustader, lån til barnehagar og startlån til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Låna i Husbanken er viktige for å sikre ei god bustadfordeling i heile landet og for å fremje kvalitetar som miljø og universell utforming. Dei aller fleste prosjekta som får grunnlån til oppføring, utbetring og kjøp av bustader tilfredsstiller Husbankens kvalitetskrav knytte til miljø og energi, som er miljøkvalitetar ut over krava i byggteknisk forskrift.

Kompetansetilskotet

Husbanken forvaltar eit kompetansetilskot til berekraftig bustad- og byggkvalitet. Tilskotet skal medverke til å heve kompetansen om miljø- og energivennlege bustader, universell utforming og god byggjeskikk hos dei sentrale aktørane i bustad- og byggsektoren. Tilskotet kan blant anna bli gitt til forsøksprosjekt og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlege løysingar i bustader og bygg.

Ei viktig satsing innanfor miljø og energi er Framtidas byar. Andre viktige formål som har fått tilskot dei siste åra innanfor miljø og energi har vore Lågenergiprogrammet, utviklinga av miljørelaterte standardar og prosjekt i regi av høgskular/forskingsinstitusjonar. Auka kompetanse på passivhus har òg vore eit prioritert formål.

For ytterlegare detaljar og omtale av Husbankens verkemiddel viser ein til Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet.

11.5 Regulerande verkemiddel

Energiforbruket kan påverkast ved å bestemme standardar og ved direkte reguleringar. Reguleringar inneber selektive tiltak og kostnadene vil variere avhengig av aktørane og kva slag tiltak som blir sette i verk for å nå reguleringane.

Normalt avgrensar styresmaktene reguleringane til relativt modne teknologiar og løysingar som er, eller raskt vil kunne bli lønnsame når dei får utbreiing. Eksisterande regulering er byggteknisk forskrift (TEK 2010) og energikrav i produkt. I tillegg blir behovet for forbod mot fyring med fossil olje utgreidd. Dette er omtalt i det følgjande:

Byggteknisk forskrift

For nye bygg og ved store ombyggingar av eksisterande bygningar er krava i bygningsregelverket og byggteknisk forskrift (TEK) det viktigaste verkemidlet for energieffektivisering. Det er innført skjerpa krav til både energibruk og energiforsyning i TEK. I 2007 vart krav til energibehov skjerpa med 25 prosent i forhold til tidlegare krav, og det vart innført krav til energiforsyning. Krava til energiforsyning vart skjerpa i 2010 og det vart innført forbod mot oljekjel for fossilt brensel til grunnlast.

Regjeringa vil skjerpe energikrava i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringa vil seinare fastsetje føresegner som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Avgjerd om kravsnivå blir utforma på bakgrunn av utgreiingar av konsekvensar for samfunnsøkonomi, helse og kompetanse i byggjenæringa.

Prosessen med arbeid med nye energikrav er sett i gang. Blant anna har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sett i gang utgreiingar for å vurdere korleis energikrava i byggteknisk forskrift bør utviklast vidare. Det vil bli viktig med ein god prosess for å fastsetje nye energikrav. Eit forslag vil tidlegast bli sendt på offentleg høyring i 2014. Regjeringa vil òg innføre komponentkrav for eksisterande bygningar og klargjere for kva slag byggearbeid og komponentar desse krava skal gjelde, blant anna ut frå ei vurdering av energieffektar og kostnader. Dette arbeidet er sett i gang.

Energikrav i produkt

Energikrav i produkt er sette gjennom EUs direktiv 2009/125/EF, økodesigndirektivet. Økodesigndirektivet vart teke inn i EØS-avtala i 2008 og gjennomført i Noreg ved økodesignforskriften5 som tredde i kraft 1. mars 2011.

Økodesigndirektivet er eit rammedirektiv og EU utarbeider særskilte forordningar som set opp energikrav til enkeltprodukt som fortløpande blir gjennomførde i norsk rett. Krava er meint å skulle fjerne dei minst energieffektive produkta frå marknaden og redusere miljøbelastninga i alle livsfasar for produkta som er regulerte.

Fram til no er det innført krav til enkle digitale dekodarar, elektriske og elektroniske apparat sitt energiforbruk i både kviletilstand og avslått tilstand, lyskjelder til hushaldsbruk, lysrøyr til kontor og gate, eksterne straumkjelder, elektromotorar, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, kjøleskap og frysarar til hushaldsbruk, klimaanlegg og komfortvifter, sirkulasjonspumper, vasspumper, industrivifter, tørketromlar og fjernsyn.

Forbod mot oljefyring

I byggteknisk forskrift som tredde i kraft 1. juli 2010, er det innført forbod mot å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast i nye bygg. Fossilt brensel omfattar petroleumsprodukt som mineralsk fyringsolje, kol, koks, naturgass og propan.

I handlingsplanen for energieffektivisering som Regjeringa la fram i Klimameldinga, fastslår Regjeringa blant anna at den:

«Tar sikte på å utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast slik at det omfatter alle eksisterende bygg.», jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

Ved behandlinga av meldinga vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasing må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.»

Regjeringa utgreier no mogleg innretning og konsekvensar av eit forbod. Dette inkluderer blant anna vurderingar av kva lovverk det er føremålstenleg å heimle eit forbod i, utforming av eit forbod, under dette verkeområde og nødvendige unntak, korleis forbodet kan handhevast, og miljøvise, økonomiske og administrative konsekvensar. Eit forslag til forbod vil bli sendt på offentleg høyring.

11.6 Informasjon, kompetanseutvikling og innovasjon

Regjeringa nyttar ei rekkje informasjonsverkemidel. Enova er pålagt å drive eit landsdekkjande tilbod av informasjons- og rådgivingstenester. På grunn av informasjonsbarrierar i marknaden kan aktørane i marknaden ha avgrensa kunnskap om teknologi for energieffektivisering og lønnsemda ved tiltaka. Informasjon til ulike delar av marknaden er eit sentralt verkemiddel for energiomlegging.

Regjeringa ønskjer å støtte opp under kompetanseutviklinga gjennom Lågenergiprogrammet. Kompetansen vil bli utvikla gjennom dei konkrete prosjekta. I ein periode med store endringar i ambisjonar for bygg i framtida, kan det òg bli behov for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling mellom aktørar.

I ein endringsfase blir det skapt innovasjonar, og Regjeringa støttar opp under dette gjennom forsking og utvikling. Regjeringa støttar opp under dette gjennom Bygg 21. Det blir òg gitt støtte til FoU og innovative bustadprosjekt, jf. omtale i punkt 11.4, noko som òg medverkar til kompetanseutvikling på sikt.

Måling og prising av energibruk

Energiprisar er informasjonsberarar og vesentlege for nivået på energibruken og val av energiberar. Prisar påverkar lønnsemda ved tiltak. Gode system for måling av energiforbruket er ein føresetnad for at forbrukarane skal kunne vurdere gevinsten ved å avgrense forbruket.

I kraftsektoren vil innføring av avanserte måle- og styringssystem (AMS) vere eit viktig verkemiddel for å oppnå auka forbrukarfleksibilitet. Norske straumkundar vil få installert AMS innan 1. januar 2019. Desse målarane registrerer straumforbruket på timebasis og sender automatisk informasjon om forbruket til nettselskapet. Straumkunden treng dermed ikkje å sende inn målarstanden til nettselskapet sjølv.

AMS gir raskare og rettare notering av måleverdiar og eit betre fakturagrunnlag.

AMS opnar dessutan for at kundane kan få betre informasjon om straumprisar og eige forbruk. Dette kan gi auka medvit og insentiv til energieffektivisering. Kundane vil i langt større grad kunne tilpasse straumforbruket etter variasjonar i straumprisen. Høve til timeavrekning vil gjere at kunden kan realisere gevinsten ved å tilpasse forbruket til straumprisane.

For fjernvarme og fjernkjøling til oppvarming, varmtvatn og kjøling blir det i hovudsak nytta kollektiv måling av forbruket.

Energimerking av bygningar

Bygningsenergidirektivet (2002/91/EF) om energieffektivitet i bygningar inneheld føresegner om minimumskrav til energiyting i bygningar, krav om energimerking av bygningar og krav om energivurdering av kjelar med fossilt brensel og kjøleanlegg. I 2003 vart direktivet vedteke innført i Noreg. I Noreg er krava i direktivet gjennomførte i norsk rett ved byggteknisk forskrift (TEK10)6 og energimerkeforskrifta7.

Energimerkeforskrifta tredde i kraft 1. juli 2010 og fastset krav om at alle bustader og yrkesbygg som blir oppførte, selde eller leigde ut må ha ein energiattest. Yrkesbygg over 1000 m² skal alltid ha gyldig energiattest. Ved å gjennomføre ei gratis energimerking på nettet8, får bustadeigarar ein energiattest som består av eit energimerke som viser bygningen sin energistandard. Energimerkeordninga skal setje energi på dagsordenen i marknaden for bustader og bygningar og i planlegginga av nybygg, og stimulere til gjennomføring av energieffektiviserande tiltak. Energimerkeforskrifta fastset òg krav om regelbunden vurdering av tekniske anlegg i bygningar. Plikta til energivurdering gjeld kjel-, ventilasjons- og kjøleanlegg. Bakgrunnen for dette er å stimulere til gode rutinar for drift og ettersyn av anlegga. I følgje NVE vart det i løpet av merkeordningas første år utferda om lag 100 000 energiattestar for bustader og 4 400 attestar for yrkesbygg. Pr. juni 2013 var over 300 000 energiattestar utferda.

Energimerking av energirelaterte produkt

Revidert energimerkedirektiv 2010/30/EU stiller krav om energimerking av energirelaterte produkt. Energimerking skal hjelpe forbrukaren til å velje dei mest energieffektive produkta. EU utarbeider fortløpande produktspesifikke reglar under direktivet der krava til dei enkelte produkta blir spesifiserte, desse blir gjennomførte i norsk rett gjennom energimerkeforskrifta for produkt9. Førebels er oppvaskmaskiner, kjøleinnretningar og vaskemaskiner til hushaldsbruk, og fjernsyn, klimaanlegg, tørketromlar og elektriske lamper og lysarmatur omfatta av energimerkereglane.

I følgje NVE vart det i 2011 selt 560 000 energimerka kvitevarer i Noreg. I følgje NVE har merkekrav og effektiviseringskrav frå styresmaktene ført til at intensitet pr. produkt (kWh/eining) har gått ned.

Enova svarer

«Enova svarer» er ei gratis nasjonal svarteneste der hushald kan få gode råd om energieffektivisering og miljøvennlege oppvarmingsløysingar, og informasjon om Enovas program frå spesialistar innan energirådgiving.

Det er òg mogleg å få hjelp via chat/nettprat, e-post, eller via Facebook.

Svartenesta har dei siste tre åra svara på i gjennomsnitt 46 000 førespurnader årleg.

Enova anbefaler

«Enova anbefaler» er ei uavhengig merkeordning for produkt med god energikvalitet. Enovas tilråding føreset at produktet er blant dei mest energieffektive i sin kategori, og at det er tilgjengeleg i marknaden. Ordninga omfattar vindauge og etterisolering av bygningar.

Enovas arbeid retta mot barn og unge

Enova har i tillegg ein informasjonskampanje retta mot barn og unge kalla «Regnmakerne». Regnmakarane syter for at barn lærer meir om energiforbruk og løysingar for framtida. Regnmakarkonseptet består av internettside, aktivitetar på skular, arrangementet Vennergidagen og eit eige TV-program for barn (Energikampen).

I løpet av dei siste tre åra har i gjennomsnitt 125 skular gjennomført og rapportert aktivitetar innanfor Regnmakarane.

Enovas tv-program for barn Energikampen, har engasjert tusenvis av barn og unge over heile landet til å lære meir om energi og klima. I Energikampen konkurrerer fem lag om kven som kan mest om energi. Programmet er blitt sendt på NRK Super. I år vann dette tv-programmet den prestisjefylte Emmy Kids Award for beste underhaldningsprogram for barn.

Lågenergiprogrammet

Lågenergiprogrammet er ei sentral satsing for å auke kompetansen om energieffektivisering i byggjenæringa. Kompetansen på energieffektivisering i eksisterande bygningar skal aukast gjennom blant anna ei vidare satsing på Lågenergiprogrammet.

Lågenergiprogrammet vart oppretta hausten 2007 og er eit tiårig samarbeidsprogram mellom statlege etatar og byggjenæringa. Programmet er leia av ei styringsgruppe som består av representantar frå Direktoratet for byggkvalitet, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggjenæringas Landsforeining, Arkitektbedriftene i Noreg og Noregs vassdrags- og energidirektorat. Programmet har som overordna mål å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i heile bygg-, anleggs- og eigedomsnæringa. Dei skal arrangere kurs, utvikle rettleiingsmateriale og formidle kunnskap frå førebileteprosjekt ut i byggjenæringa. Energirehabilitering av eksisterande bygningar med hovudvekt på bustader og satsing på utdanning av elevar i byggfag og studentar i arkitektur og byggfag er prioritert i Lågenergiprogrammets arbeid.

For ytterlegare detaljar og omtale av Lågenergiprogrammet viser ein til Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet og programmet sine nettsider www.lavenergiprogrammet.no.

Bygg 21

I Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn (bygningsmeldinga), inviterte Regjeringa byggjenæringa og andre sentrale aktørar til eit breitt samarbeid for å utvikle ei kunnskapsbasert byggjenæring og auke kompetansen i alle ledd i næringa. Dette samarbeidsprosjektet har fått tittelen Bygg21. Bygg21 skal med bakgrunn i dei måla som er sette for bygningspolitikken, føreslå tiltak for å betre kompetansen og gjennomføringsevna i byggjenæringa. Bygg21 skal utarbeide strategiar og tiltak for

• FoU og innovasjon,

• utdanning og kompetanseutvikling og

• formidling av kunnskap og erfaringar.

Gjennom Bygg21 vil Regjeringa medverke til meir målretta informasjonsverksemd og kunnskapsoverføring, blant anna om byggkvalitet og miljø.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har den daglege leiinga og sekretariatsfunksjonen for Bygg21.

Framtidas bygg og FutureBuilt

Prosjekta Framtidas bygg og FutureBuilt er ein del av Framtidas byar som er eit samarbeid mellom staten og dei 13 største byane i Noreg om å redusere klimagassutsleppa og gjere byene betre å bu i. Prosjektet Framtidas byar skal vare ut 2014. FutureBuilt utviklar førebileteprosjekt i Oslo-regionen (Oslo, Drammen og Bærum), mens Framtidas bygg har ansvaret for dei 10 andre byane. Framtidas bygg skal utvikle klimavennlege bygg og byområde i ti av dei største byane i Noreg. FutureBuilt er eit 10-årig program som varer fram til 2020 og har mål om å realisere 50 førebileteprosjekt med minst 50 prosent reduksjon i klimagassutslepp, vere eit utstillingsvindauge nasjonalt og internasjonalt og stimulere til nyskaping og endra praksis. Framtidas bygg medverkar til å realisere førebiletlege pilotprosjekt som skal inspirere andre til å byggje slik framtida krev.

Energi21

Energi21 er den nasjonale strategien for forsking, utvikling og kommersialisering av ny klimavennleg energiteknologi. Strategien har fokus på auka verdiskaping og effektiv ressursutnytting i energisektoren gjennom satsing på FoU og ny teknologi. Forsking og teknologiutvikling retta mot energieffektivisering er ein del av strategien.

ENERGIX-programmet

ENERGIX (etterfølgjaren etter RENERGI) er eit 10-årig FoU-program som starta opp i 2013. Programmet skal gi ny kunnskap som fremjar ei langsiktig og berekraftig omstilling av energisystemet, med blant anna meir fornybar energi og energieffektive løysingar. Eit hovudtema i programmet er energibruk og -konvertering. Gjennom å støtte FoU skal programmet medverke til meir effektiv konvertering og bruk av energi både til stasjonære formål (innanfor bygg og industri) og til transport. Forskinga er retta mot så vel nye løysingar og ny teknologi, som auka brukarkompetanse og innsikt i ikkje-teknologiske barrierar (samfunnsvitskapleg forsking).

FME – Zero Emission Buildings (ZEB)

ZEB vart etablert i januar 2009 som eitt av åtte forskingssenter for miljøvennleg energi (FME). FMEane medverkar til eit breitt og forpliktande samarbeid mellom leiande forskingsinstitusjonar og bedrifter i Noreg innanfor utvalte temaområde, med eit breitt samarbeid med internasjonale aktørar. ZEB skal utvikle produkt og løysingar for eksisterande og nye bygningar, bustader så vel som næringsbygg, som vil føre til marknadsgjennombrot for bygningar med svært lågt energibehov og null klimagassutslepp knytte til produksjon, drift og avhending. Senteret skal konsentrere arbeidet innanfor fem store arbeidspakkar:

• avanserte materialar

• teknologiar for adaptive og energiproduserande bygningsskal

• energiforsyning og tekniske installasjonar

• bruk, drift og gjennomføring

• konsept og strategiar for nullutsleppsbygg.

11.7 Konklusjon

Sidan 2006 er innsatsen for energiomlegging i hushald blitt vesentleg styrkt på alle område. I Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, er handlingsplanen for bygg fram mot 2020 skissert. Dei kommande åra vil Regjeringa halde fram arbeidet med å gjennomføre denne.

Energibruken i hushald er for ein stor del pålagt avgifter som gjer at prisen på energivarene til sluttbrukarar blir høgare enn engrosprisen. Grunngivinga for dei forskjellige avgiftene er ulik, men verknaden er uansett at lønnsemda ved energiomleggingstiltak blir betre. I tillegg har vi på plass ambisiøse krav i byggteknisk forskrift (TEK), som vil bli ytterlegare skjerpa i 2015 og 2020, jf. Meld. St. 21 (2011–2012). Det er òg sett krav til energieffektivitet i ei rekkje produkt.

Gjennom det nye heilskaplege tilbodet til Enova ventar Regjeringa at fleire hushald vil gjennomføre tiltak i eigen heim framover. Enovas energirådgivingsteneste vil gjere bustadeigarar meir medvitne på høva til å setje i verk riktige tiltak. Gjennom støtte til enkelttiltak i bustader, burettslag og sameige, vil Enova ha eit breitt tilbod retta mot allmenta. Støtta til ambisiøs oppgradering av eksisterande bustader vil treffe dei hushalda som er villige til å strekkje seg for å gjennomføre ei ambisiøs energioppgradering. Til sist vil støtte til passivhus/lågenergibygg medverke til å løfte ambisiøse bustadeigarar som ønskjer å byggje meir energieffektivt enn krava i byggteknisk forskrift. Støtte frå Husbanken medverkar òg i same retning.

Bruken av oljekjelar i hushald skal fasast ut innan 2020. Dette skal blant anna skje ved at Enova kan gi tilskot til konvertering frå olje- og elektrisitetsbasert oppvarming til fornybar vassboren oppvarming i eksisterande privatbustader. I 2020 skal det innførast forbod mot fyring med fossil olje i hushald og til grunnlast i andre bygningar.

Potensialet for energiomlegging endrar seg over tid som følgje av teknologisk utvikling, endringar i økonomisk aktivitet med meir. Regjeringa har òg styrkt verkemiddelbruken på fleire område dei seinare åra, nettopp basert på ny kunnskap. I lys av endringar i regelverket for energikrav til bygg, auka marknad for energieffektive bygg, nye produkt og løysingar for energieffektive bygg og auka kunnskap hos bransjen og forbrukarane om energieffektive bygg mv., vil Regjeringa òg i framtida basere verkemiddelapparatet på dei beste og mest verknadsfulle tiltaka.

Regjeringa har eit vel fungerande og heilskapleg verkemiddelapparat som vil utløyse betydeleg energiomlegging, som energieffektivisering og konvertering til bruk av andre energiberarar enn elektrisitet, naturgass og olje til varme, i hushalda fram mot 2020.