Prop. 129 L (2011–2012)

Endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet)

Til innholdsfortegnelse

5 Sikkerhetskontakt

5.1 Direktivets krav

Artikkel 6 Sikkerhetskontakt

Sikkerhetskontakten skal fungere som et kontaktpunkt i forbindelse med sikkerhetsmessige spørsmål mellom eieren/operatøren av europeisk kritisk infrastruktur (EKI) og EØS-staten, jf. direktivets artikkel 6 nr. 1. EØS-staten skal vurdere om hver utpekte EKI innen deres territorium har en sikkerhetskontakt eller tilsvarende, jf. direktivets artikkel 6 nr. 2. Dersom EØS-staten konkluderer med at det allerede eksisterer sikkerhetskontakt eller tilsvarende, er det ikke nødvendig å foreta seg ytterligere med hensyn til gjennomførelsen av direktivets krav.

Videre skal hver EØS-stat innføre en passende kommunikasjonsordning mellom EØS-statenes relevante myndighet og sikkerhetskontakten med henblikk på å utveksle relevante opplysninger om de identifiserte risiki og trusler i forbindelse med den aktuelle EKI, jf. direktivets artikkel 6 nr. 4. Det fremgår av direktivet at kommunikasjonsordningen ikke berører nasjonale krav vedrørende adgang til følsomme og klassifiserte opplysninger.

5.2 Gjeldende rett

Det foreligger flere steder i sektorregelverket krav om at virksomhetene må utpeke en sikkerhetsleder eller tilsvarende. Nedenfor følger en referanseliste over krav i sektorregelverket som helt eller delvis kan oppfylle kravet til sikkerhetskontakt i direktivet.

5.2.1 Energi

Forskrift 29. april 2010 om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomhet med mer (teknisk og operasjonell forskrift) § 50 Kompetanse.

Forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger § 11 Sikkerhets- og beredskapsoffiserer.

Forskrift 18. desember 2009 nr. 1600 om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 2-3 Leder.

Forskrift 16. desember 2002 nr. 1606 om beredskap i kraftforsyningen § 2-3 Ansvar og myndighet (beredskapsleder).

5.2.2 Transport

Forskrift 15. desember 2009 nr. 1543 om lossing, lasting, lagring og transport innen kommunens sjøområde og havner innenfor samme område av farlige stoffer og varer [kaioperatøren, jf. §§ 2-2 til 2-8].

Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods § 10 Sikkerhetsrådgiver.

Forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. § 12 Sikringsoffiser.

Forskrift 15. mai 2007 nr. 517 om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften) § 6 Sikkerhetskontrollør.

Forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften) § 3-1 Sikkerhetspolitikk, § 6-1 tredje ledd Klare ansvarsforhold.

Forskrift 1. mars 2011 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten § 10 (Virksomheter skal utpeke en ansvarshavende for sikkerhet).

5.3 Forslaget i høringsbrevet

Departementet påpekte i høringsbrevet at det flere steder i sektorregelverket allerede finnes krav om at virksomheter skal utpeke en sikkerhetsleder eller tilsvarende. Det kan være nærliggende at virksomhetens sikkerhetsleder tar funksjonen som sikkerhetskontakt. Departementet fremhevet likevel at det er nødvendig å fremme forslag om en egen bestemmelse om sikkerhetskontakt i sivilbeskyttelsesloven i tråd med ordlyden i direktivet, for å fange opp de områder hvor det ikke foreligger noe slikt krav i dag. Dette gjøres også for å være forberedt i forbindelse med en utvidelse av direktivet til andre sektorer, hvor slike krav ikke nødvendigvis er tilstede.

Direktivet pålegger medlemsstatene å sørge for at det foreligger passende kommunikasjonsmekanismer mellom medlemsstatenes relevante myndighet og sikkerhetskontakten.

5.4 Høringsinstansenes syn

Olje- og energidepartementet (OED)mener det bør inkluderes et avsnitt i § 24 c om sikkerhetskontakt som fastslår at “der det finnes relevante og tilstrekkelige bestemmelser innenfor sektorlovgivningen, og der det er etablert tilsynsorgan, går disse bestemmelsene foran bestemmelsene i denne loven”. Det pekes på at NVE allerede har krav til utpeking av personer med oppgave å fungere som kontaktpunkt etter deres regelverk overfor NVE som tilsyns- og beredskapsmyndighet.

5.5 Departementets vurderinger

Sikkerhetskontakten skal fungere som kontaktpunkt for spørsmål om sikkerhet mellom eieren/operatøren av europeisk kritisk infrastruktur (EKI) og EØS-statenes relevante myndighet. Med relevant myndighet i denne sammenheng menes den sektormyndighet som den relevante EKI hører under.

Det fremgår av direktivets fortale pkt. 13 at sikkerhetskontakt bør identifiseres for all utpekt EKI for å lette samarbeidet og kommunikasjon med relevante nasjonale myndigheter med ansvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur. For å unngå dobbeltarbeid bør den enkelte medlemsstat først vurdere hvorvidt eier eller operatør av en europeisk kritisk infrastruktur (EKI) allerede har en sikkerhetskontakt eller tilsvarende. Dersom sektormyndigheten finner at det allerede eksisterer en sikkerhetsoperatør eller tilsvarende kreves det ingen gjennomføringstiltak.

Den enkelte medlemsstat kan selv avgjøre hva som er den mest hensiktsmessige fremgangsmåten med hensyn til utpeking av sikkerhetskontakt. I utkast til § 24 c første ledd fremgår det at “Eier eller operatør av utpekt europeisk kritisk infrastruktur skal ha en sikkerhetskontakt eller tilsvarende”. Med “tilsvarende” menes tilsvarende stillinger som følger av annen lovgivning. Dette forklares også i merknaden til bestemmelsen. Det er ikke avgjørende om denne stillingen benevnes som “sikkerhetskontakt” for å oppfylle dette kravet.

Direktivet pålegger medlemsstatene å sørge for at det foreligger passende kommunikasjonsmekanismer mellom medlemsstatenes relevante myndighet og sikkerhetskontakten. På bakgrunn av de tilbakemeldinger som departementet har fått, ønsker departementet å holde fast ved sektoransvarsprinsippet også her. Sikkerhetskontakten vil således måtte forholde seg til den tilsynsmyndighet som er ansvarlig for den respektive sektor som den konkrete virksomhet hører inn under. Når det gjelder tilsynsmyndighet er det presisert i nytt § 29 annet ledd at tilsynsorganer med ansvar i den aktuelle sektor fører tilsyn med §§ 24 a, 24 b, 24 c og 24 d.

Til forsiden