Prop. 145 S (2010–2011)

SAS AB – konvertible obligasjonslån

Til innholdsfortegnelse

6 Departementets samlede vurdering og tilråding

Tilgangen til lånekapital er fortsatt krevende som følge av uro knyttet til statsfinansene i mange land. SAS AB har en svak kredittvurdering, noe som bidrar til at selskapet blir møtt med stramme vilkår for lånefinansiering i form av relativt korte løpetider og et betydelig rentepåslag på ordinære obligasjonslån. For løpende trekkfasiliteter og kassekreditter settes det strenge krav til langsiktig finansiering.

I denne sammenheng er markedet for konvertible obligasjonslån et instrument som vil kunne øke selskapets fleksibilitet for å hente finansiering. Det er en fordel for selskapet å ha fleksibilitet i å spille på ulike låneinstrumenter. Fleksibilitet vil isolert sett styrke selskapets forhandlingsposisjon, og de samlede vilkår som kan oppnås på finansieringen vil kunne bli bedre. En adgang til å benytte konvertible obligasjonslån vil i tillegg gi selskapet tilgang på en bredere investorbase.

SAS har store lån som kommer til forfall de neste årene. I påvente av en eventuell industriell løsning vil et konvertibelt lån kunne være en gunstig finansiering for SAS AB. En ulempe for eksisterende aksjonærer ved bruk av konvertible obligasjoner er imidlertid at noe av oppsiden ved en god utvikling i aksjekursen vil tilfalle obligasjonseierne dersom lånet konverteres til egenkapital. Denne typen lån kan også virke fordyrende ved eventuelle fremtidige strukturelle transaksjoner for selskapet. På den andre siden vil en eventuell konvertering styrke selskapets egenkapital og balanse. Obligasjonseierne vil da tilføre egenkapital som vil styrke selskapets soliditet. I tillegg utvides eierbasen, noe som innebærer en bredere risikodeling.

Dersom obligasjonen ikke konverteres kan dette anses som et helt vanlig obligasjonslån, men til en lavere rente og med gunstigere løpetid.

Selskapet opplyser at det er stor interesse for konvertible obligasjonslån i kapitalmarkedene. Det er imidlertid en begrenset investormasse som er inne i disse markedene, og etterspørselen kan svinge relativt mye. For å kunne utnytte fleksibiliteten i dette instrumentet fullt ut, er det derfor en fordel om styret i en situasjon hvor det vurderes som aktuelt å ta opp et konvertibelt lån, relativt raskt kan avklare med de største eierne om de vil kunne ha støtte for en gitt transaksjon. Selskapet vil da kunne henvende seg til markedet når vilkårene er gunstige. Statens støtte til slike låneopptak må vurderes konkret i det enklete tilfelle utfra de forretningsmessige vilkårene. Muligheten for å utnytte markedet for konvertible lån best mulig vil imidlertid øke dersom Nærings- og handelsdepartementet innenfor visse rammer gis en fullmakt til å støtte konkrete forslag.

Den verdidelingen og utvanningseffekten som potensielt oppstår ved en konvertering, må vurderes mot en sikrere og billigere finansiering, herunder gunstigere løpetid. Slik situasjonen er nå, er det regjeringens vurdering at fullmakt til å ta opp konvertible obligasjonslån ivaretar selskapets og statens interesser på en god måte. Instrumentet gir en billigere refinansiering enn alternativene, noe som etter regjeringens vurdering styrker aksjonærverdiene i selskapet. Indirekte vil dette også være med på å sikre at selskapet kan opprettholde sitt tilbud av flytjenester i Norge.

Det er regjeringens vurdering at den potensielle utvanningen av statens eierandel ikke bør komme under 10 pst. Den norske, svenske og danske stats samlede eierandel vil da være 35 pst. som sikrer at de tre statene fortsatt har en solid innflytelse og eierkontroll. En eierandel på 35 pst. av aksjene gir de statlige eierne fortsatt kontroll over beslutninger på generalforsamlinger i selskapet som krever mer enn 2/3 flertall (for eksempel vedtektsendringer, rettede emisjoner, konvertible obligasjoner, tilbakekjøp av egne aksjer og reduksjon av aksjekapital). En reduksjon i eierandelen til den norske stat ned til 10 pst. endrer etter departementets vurdering ikke vesentlig statens påvirkningsmulighet i forhold til samferdselspolitiske hensyn.

Det er styret i SAS som må fremme konkrete forslag om låneopptak. Departementet vil på ordinær måte vurdere om vilkårene i det enkelte tilfelle oppveier de ulemper for eierne som ligger i bruk av konvertible lån.