2 Bakgrunnen for forslagene
Svalbard er fremdeles i hovedsak et stort, sammenhengende villmarksområde. De tilnærmet uberørte naturområdene har stor egenverdi, og er viktige for bevaring av det sårbare biologiske mangfoldet som finnes der. Samtidig har områdene stor verdi som kilde til kunnskap, forskning og naturopplevelse. Den uberørte naturen på Svalbard er i denne forbindelse særlig viktig som kilde til kunnskap om klimaendringer og miljø. Man ser i dag flere utviklingstrekk som kan komme til å stille miljøvernet på Svalbard overfor store utfordringer. Dette gjelder blant annet klimaendringer, økende ferdsel og muligheter for endringer i aktivitetsbildet som følge av varmere klima og at de arktiske havområdene blir mer tilgjengelige. Forskning, utdanning og reiseliv utgjør en stor og økende andel av både Norges og andre nasjoners virksomhet på Svalbard.
Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av hovedmålene for norsk svalbardpolitikk, og det er norsk politikk at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Dette blir understreket i stortingsmeldingen om Svalbard. Om lag 65 prosent av Svalbards landområder og om lag 87 prosent av territorialfarvannet er i dag vernet som naturreservater og nasjonalparker.
Fra stortingsmeldingen for Svalbard som ble fremmet i 2000 og frem til meldingen om Svalbard fra 2009, har målet om bevaring av Svalbards villmarksnatur både fått større betydning og blitt mer utfordrende. Dette har sammenheng med at uberørt natur er blitt sjeldnere i verdenssammenheng, og at den globale oppvarmingen gjør svalbardnaturen mer sårbar. Samtidig har den uberørte naturen på Svalbard blitt viktigere som kilde til kunnskap om klimaendringer og miljø. Dette har ført til en større vektlegging av det potensialet de store, og i det vesentlige urørte, naturområdene på Svalbard har som referanseområde for klima- og miljøforskning, og en erkjennelse av at tilgangen til slike områder er en viktig ressurs for Svalbard som plattform for internasjonal forskning. Veksten i reiselivet og annen ferdsel har også ført til at villmarksnaturen og kulturminnene i dag framstår enda tydeligere som et viktig, men sårbart grunnlag for denne næringen.
En bevisst norsk verneinnsats gjennom mange tiår har bidratt til at kun en liten del av Svalbards landområder er berørt av tyngre naturinngrep som veier og annen infrastruktur, samtidig som de fleste bestandene av pattedyr og fugl er bygd opp igjen etter tidligere tiders overbeskatning. Med unntak av noen få bosettinger og gruveområder, fremstår Svalbard i dag som et stort, sammenhengende villmarksområde med tilnærmet intakte naturlige økosystemer.
Svalbardmiljøloven og annet miljøregelverk er det viktigste virkemidlet for å sikre at tilstedeværelse og aktivitet skjer innenfor de rammer hensynet til Svalbards særegne natur setter. Svalbardmiljøloven er i stor grad en rammelov som trekker opp hovedprinsipper for forvaltningen av miljøet, og det er gitt en rekke forskrifter som utfyller den. Loven har som formål å opprettholde et tilnærmet urørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne rammen gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Loven og forskriftene regulerer de fleste områder innenfor miljøvernet på Svalbard, som områdevern, naturinngrep og ferdsel, vern av kulturminner, arealplanlegging i bosettingene, lokal forurensning og avfall, samt jakt og fiske.
Svalbardmiljøloven har nå virket i ni år. Erfaringene med loven så langt er at den ivaretar behovet for en helhetlig og langsiktig forvaltning av Svalbard på en god måte, og hovedprinsippene i loven ligger derfor fast. Regelarbeid er imidlertid en kontinuerlig prosess som ikke kan anses avsluttet selv om en lov er vedtatt og trådt i kraft. På denne bakgrunn anser Miljøverndepartementet det hensiktsmessig å foreta en del endringer og justeringer i loven og deler av forskriftene.
Ettersom dette kun er en revisjon av svalbardmiljøloven, vil NOU 1999:21 lov om miljøvern på Svalbard og Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) fortsatt være relevante som tolkningsgrunnlag til bestemmelsene i loven. Det vil fremgå av denne proposisjonen om revisjonen innebærer endringer som medfører at tidligere forarbeider likevel ikke er relevante for å tolke enkelte bestemmelser.
2.1 Høringen
Departementet sendte 10. mai 2010 på høring forslag til endringer i svalbardmiljøloven. Forslaget ble sendt på høring til følgende instanser:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Longyearbyen Lokalstyre
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Det Norske Meteorologiske institutt
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Innovasjon Norge
Kings Bay AS
Kystvakta, Forsvarets sentrale postmottak
Kystverket
Norges Forskningsråd
Norges geologiske undersøkelser
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Norsk Polarinstitutt
Sjøfartsdirektoratet
Statens kartverk
Statens strålevern
Sysselmannen på Svalbard
Telenor Svalbard
Toll- og avgiftsdirektoratet
UNIS - Universitetssenteret på Svalbard
Universitetet for Miljø- og Biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Økokrim
AECO –Association for Arctic Cruise Operators
Airlift
Basecamp Spitsbergen AS
Bellona
Bergenhus Shipping Service
Bergshav Management
Den Norske Turistforening
Det norske Svalbardselskap
DRV Deutscher Reiseverband
European Cruise Service
Fangstmann Hans Lund
Fangstmann Harald Soleim
Fangstmann Louis Nielsen
Fangstmann Tommy Sandal
Fiskebåtrederenes forbund
Fiskeriforskning
Friluftslivets fellesorganisasjon – FRIFO
Grieg Transport
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Horn
J. Martens
Longyearbyen Arbeiderforening
Longyearbyen Jeger- og fiskeforening
Natur og Ungdom
Norges fiskarlag
Norges Jeger- og fiskeforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Småkvalfangerlag
Norsk Institutt for kulturminneforskning
Norsk Institutt for luftforskning
Norsk Institutt for naturforskning
Norsk Ornitologisk forening
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Zoologisk Forening
NySmack
Næringslivets hovedorganisasjon
Pole Position Spitsbergen
Polish Polar Station
Reiselivbedriftenes landsforening
Scan Nautic AS
Spitsbergen Travel AS
StatoilHydro
Store Norske Spitsbergen Kulkompani
Store Norskes pensjonistforening
Svalbard Mineral
Svalbard Næringsforening
Svalbard Reiselivsråd
Svalbard Science Forum
Svalbard Wildlife Expeditions AS
Tr Shipping
Trust Artikugol
v/Norwegian holding AS
Verdens Naturfond