Forsiden

Prop. 19 S (2009-2010)

Om samtykke til å sette i kraft en overenskomst om utveksling av opplysninger i skattesaker med tilhørende protokoll mellom Norge og Bermuda, undertegnet i Washington 16. april 2009, med tilleggsoverenskomster

Til innholdsfortegnelse

2 Agreement between the Kingdom of Norway and Bermuda for the Avoidance of double taxation on individuals

The Government of Kingdom of Norway and the Government of Bermuda, desiring to supplement the Agreement for the exchange of information relating to tax matters concluded on 16 April 2009 by concluding an Agreement for the avoidance of double taxation on individuals with respect to taxes on income, have agreed as follows:

Article 1

Individuals covered

  1. This Agreement shall apply to individuals who are residents of one or both of the Parties.

  2. The Agreement does not apply to activities carried on in an area beyond the territorial sea where a Party, according to its legislation and in accordance with international law, may exercise its rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources.

Article 2

Taxes covered

  1. The existing taxes to which the Agreement shall apply are:

    1. in the case of Bermuda: any tax imposed by Bermuda which is substantially similar to the existing taxes of Norway to which this Agreement applies, but does not include payroll tax;

      (herinafter referred to as «Bermudian tax»).

    2. in the case of Norway:

      1. the tax on general income;

      2. the tax on personal income;

      3. the tax on Remuneration to non-resident artistes, etc.

        (hereinafter referred to as «Norwegian tax»).

  2. The Agreement shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Agreement in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Parties shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws concerning individuals.

Article 3

General definitions

  1. For the purposes of this Agreement, unless the context otherwise requires:

    1. the term «a Party» means Bermuda or Norway as the context requires; the term «Parties» means Bermuda and Norway;

    2. the term «Bermuda» means the Islands of Bermuda;

    3. the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory and internal waters; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

    4. the term «competent authority» means:

      1. in the case of Bermuda, the Minister of Finance or an authorised representative of the Minister;

      2. in Norway the Minister of Finance or the Minister’s authorised representative or the authority which is designated as a competent authority for the purpose of this Agreement;

    5. the term «enterprise» applies to the carrying on of any business;

    6. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Party, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Party.

  2. As regards the application of the Agreement at any time by a Party, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that Party for the purposes of the taxes to which the Agreement applies, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a meaning given to the term under other laws of that Party.

Article 4

Resident

  1. For the purposes of this Agreement, the term «resident of a Party» means:

    1. in Norway in respect of an individual any individual who, under the laws of Norway, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence or any other criterion of a similar nature. This term, however, does not include an individual who is liable to tax in Norway in respect only of income from sources in Norway;

    2. in Bermuda in respect of an individual who, under the laws of Bermuda is ordinarily resident.

  2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident in both Parties, then his status shall be determined as follows:

    1. he shall be deemed to be a resident only of the Party in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both Parties, he shall be deemed to be a resident only of the Party with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

    2. if the Party in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either Party, he shall be deemed to be a resident only of the Party in which he has an habitual abode;

    3. if he has a habitual abode in both Parties or in neither of them, the competent authorities of the Parties shall settle the question by mutual agreement.

Article 5

Income from employment

  1. Subject to the provisions of Articles 6, 7, 8 and 9, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Party in respect of an employment shall be taxable only in that Party unless the employment is exercised in the other Party. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other Party.

  2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Party in respect of an employment exercised in the other Party shall be taxable only in the first-mentioned Party if:

    1. the recipient is present in the other Party for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; and

    2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other Party; and

    3. the remuneration is not borne by a fixed place of business through which the business is wholly or partly carried on which the employer has in the other Party

  3. Paragraph 2 of this Article shall not apply to remuneration derived by a resident of a Party in respect of an employment exercised in the other Party and paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of that other Party if:

    1. the recipient renders services in the course of that employment to a person other than the employer and that person, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed, and;

    2. those services constitute an integral part of the business activities carried on by that person.

  4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Party, may be taxed in that Party. Where a resident of Norway derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), such remuneration shall be taxable only in Norway.

Article 6

Directors’ fees

Directors’ fees and other similar payments derived by a resident of a Party in his capacity as a member of the board of directors or any other similar organ of a company which is resident of the other Party may be taxed in that other Party.

Article 7

Artistes and sportsmen

  1. Income derived by a resident of a Party as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Party, may be taxed in that other Party.

  2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another individual or legal entity, that income may be taxed in the Party in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised.

Article 8

Pensions

Pensions, including social security payments, and annuities arising in a Contracting Party and paid to a resident of the other Contracting Party may be taxed in the first- mentioned Party. However, the tax so charged may not exceed 15 per cent of the gross amount of the payment.

Article 9

Government service

    1. Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Party or a political subdivision or a statutory body or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that Party or subdivision or body or authority shall be taxable only in that Party.

    2. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Party if the services are rendered in that Party and the individual is a resident of that Party who did not become a resident of that Party solely for the purpose of rendering the services.

  1. The provisions of Articles 5, 6 and 7 shall apply to salaries, wages, and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Party or a political subdivision or a statutory body or a local authority thereof.

Article 10

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Party a resident of the other Party and who is present in the first-mentioned Party solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that Party, provided that such payments arise from sources outside that Party.

Article 11

Elimination of double taxation

  1. In Bermuda double taxation shall be avoided in accordance with the laws of Bermuda.

  2. In Norway double taxation shall be avoided as follows:

    Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof) -

    1. Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Agreement, may be taxed in Bermuda, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Bermuda on that income;

      Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Bermuda;

    2. Where in accordance with any provision of the Agreement income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax, as the case may be, which is attributable to the income derived from Bermuda.

Article 12

Mutual agreement procedure

  1. Where an individual considers that the actions of one or both of the Parties result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Agreement, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those Parties, present his case to the competent authority of the Party of which he is a resident. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Agreement.

  2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Party, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Parties.

  3. The competent authorities of the Parties shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Agreement.

  4. The competent authorities of the Parties may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

Article 13

Entry into force

  1. This Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the later of the dates on which each of the Parties has notified the other in writing that the procedures required by its law have been complied with.

  2. The Agreement shall have effect:

    1. in Bermuda:

      in respect of Bermuda tax, on tax chargeable for any fiscal year of any April beginning on or after the first day of January of the year next following that in which this Agreement enters in force;

    2. in Norway:

      in respect of Norwegian tax, on tax chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following that in which this Agreement enters into force.

  3. Notwithstanding paragraph 2 of this Article, the Agreement shall only be applicable when the Agreement between Bermuda and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters signed on 16 April 2009 shall have effect.

Article 14

Termination

  1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Party. Either Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination at least six months before the end of any calendar year. In such case, the Agreement shall cease to have effect on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following the end of the six months period.

  2. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, this Agreement will be terminated, without giving notice of termination, on the date of termination of the Agreement signed on 16 April 2009 between Bermuda and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement.

Done at Washington, this 16th day of April 2009 in duplicate in the English language.

For the Government the Kingdom of Norway:For the Government of Bermuda:

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Bermuda til unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer

Kongeriket Norges regjering og regjeringen i Bermuda som ønsker å supplere overenskomsten om utveksling av opplysninger i skattesaker undertegnet den 16. april 2009 ved å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer med hensyn til skatter av inntekt, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

  1. Denne overenskomsten får anvendelse på fysiske personer som er bosatt i en eller i begge parter.

  2. Overenskomsten får ikke anvendelse på virksomhet som utøves i et område utenfor sjøterritoriet hvor en av partene i overensstemmelse med sin lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen, samt deres naturforekomster.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

  1. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:

    1. i Bermuda: enhver skatt ilagt av Bermuda som er av vesentlig lignende art som de eksisterende skatter i Norge som denne overenskomsten gjelder for, men inkluderer ikke«payroll tax»;

      (i det følgende kalt «skatt i Bermuda»)

    2. i Norge:

      1. skatt på alminnelig inntekt;

      2. skatt på personinntekt;

      3. skatt på honorar til utenlandske artister m.v.;

        (i det følgende kalt «norsk skatt»):

  2. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i partene skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

  1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

    1. «en part» betyr Bermuda eller Norge slik det fremkommer av sammenhengen; uttrykket «partene» betyr Bermuda og Norge;

    2. uttrykket «Bermuda» betyr øyene som utgjør Bermuda;

    3. uttrykket «Norge» betyr Kongeriket Norge og omfatter landterritoriet, indre farvann og sjøterritoriet; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

    4. uttrykket «kompetent myndighet»:

      1. i Bermuda, finansministeren eller den som har dennes fullmakt ;

      2. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra finansministeren;

    5. uttrykket «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;

    6. uttrykket «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen part;

  2. Når en part på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremkommer av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunktet har i henhold til lovgivningen i vedkommende part med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne part gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne part.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

  1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en part»:

    1. i Norge i forhold til en fysisk person, enhver fysisk person som i henhold til lovgivningen i Norge er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel eller ethvert annet lignende kriterium. Uttrykket omfatter imidlertid ikke en fysisk person som er skattepliktig i Norge bare på grunnlag av inntekt fra kilder i Norge;

    2. I Bermuda i forhold til en fysisk person, som er ordinært bosatt i Bermuda etter lovgivningen der.

  2. Når en fysisk person ifølge bestemmelser i punkt 1 er bosatt i begge parter, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

    1. han skal anses for bosatt bare i den part hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge parter, skal han anses for bosatt bare i den part hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

    2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken part han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer fast bolig i noen av partene, skal han anses for bosatt bare i den part hvor han har vanlig opphold;

    3. hvis han har vanlig opphold i begge parter eller ikke i noen av den, skal de kompetente myndigheter i partene avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

Artikkel 5

Inntekt fra lønnsarbeid

  1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 6, 7, 8 og 9, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en part mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattelegges i denne part, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende part. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen part.

  2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en part mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen part, bare kunne skattlegges i den førstnevnte part, dersom:

    1. mottakeren oppholder seg i den annen part i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og

    2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen part; og

    3. godtgjørelsen ikke belastes et fast forretningssted i den annen part hvor arbeidsgiveren helt eller delvis utøver forretningsvirksomhet i den annen part.

  3. Punkt 2 i denne artikkel kommer ikke til anvendelse på godtgjørelse en person bosatt i en part mottar for arbeid utført i den annen part, og betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen part, hvis:

    1. mottakeren i løpet av ansettelsesforholdet utfører tjenester for en annen person enn arbeidsgiveren, og denne annen person direkte eller indirekte har tilsyn med, styrer eller kontrollerer den måte tjenestene blitt utført på; og

    2. tjenestene utgjør en integrert del av den forretningsvirksomhet som utøves av denne annen person.

  4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i den annen part, skattlegges i denne part. Når en person som er bosatt i Norge mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattelegges i Norge.

Artikkel 6

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en part, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende part, kan skattlegges i denne annen part.

Artikkel 7

Artister og idrettsutøvere

  1. Inntekt som en person bosatt i en part oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen part som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, kan skattlegges i denne annen part.

  2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen fysisk eller juridisk person, kan inntekten skattlegges i den part hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

Artikkel 8

Pensjoner

Pensjoner, herunder utbetalinger i henhold til trygdelovgivningen, og livrente som skriver seg fra en part og oppebæres av en person bosatt i den annen part kan skattlegges in den førstnevnte part. Imidlertid skal den skatt som da ilegges ikke overstige 15 prosent av ytelsens bruttobeløp.

Artikkel 9

Offentlig tjeneste

    1. Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en part, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne part eller dennes forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne part.

    2. Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen part hvis tjenestene er utført i denne annen part og mottakeren er bosatt i denne part og ikke bosatte seg i denne part bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

  1. Bestemmelsene i artiklene 5, 6 og 7 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en part, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 10

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en part var, bosatt i den annen part, og som oppholder seg i den førstnevnte part utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne part for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne part.

Artikkel 11

Unngåelse av dobbeltbeskatning

  1. I Bermuda skal dobbeltbeskatning unngås i henhold til lovgivningen i Bermuda.

  2. I Norge skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

    Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de herav nevnte alminnelige retningslinjer) –

    1. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattelegges i Bermuda, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Bermuda.

      Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Bermuda;

    2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Bermuda.

Artikkel 12

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

  1. Når en fysisk person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge parter i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er i overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den part hvor han er bosatt. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finner i disse parters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

  2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen part med sikt e på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i partenes interne lovgivning.

  3. Partenes kompetente myndigheter skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby.

  4. Partenes kompetente myndigheter kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

Artikkel 13

Ikrafttredelse

  1. Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter at den siste av de datoer hver av partene har gjort kjent for den annen part at de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført.

  2. Overenskomsten skal deretter ha virkning:

    1. I Bermuda:

      med hensyn til skatt i Bermuda som utskrives for ethvert skatteår som begynner i april som følger etter den første januar i det kalenderår som følger etter det året da denne overenskomsten trer i kraft;

    2. I Norge:

      Med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer ethvert skatteår som følger etter den første januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft.

  3. Uansett punkt 2 i denne artikkel, skal overenskomsten bare ha anvendelse såfremt overenskomsten undertegnet 16. april 2009 2009 mellom Bermuda og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker har virkning.

Artikkel 14

Opphør

  1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en av partene. Hver av partene kan minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår gi den annen part skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning for skatter som vedrører ethvert skatteår som begynner på eller etter den første januar i det år som følger etter utløpet av seksmånedersperioden.

  2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel, skal denne overenskomst opphøre, uten varsel om dette, på den dato overenskomsten undertegnet 16. april 2009 mellom Bermuda og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker opphører.

Til bekreftelse har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Washington den 16. april 2009 på det engelske språk.

For Kongeriket Norges regjering:For regjeringen i Bermuda:
Til dokumentets forside