1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2013. Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for budsjettpolitikken i 2013. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september 2013.

1.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikken

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2013 anslås bruken av petroleumsinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer i årene framover.

I Saldert budsjett 2013 ble det lagt opp til et underskudd på statsbudsjettet på 125,3 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, innebar budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og tjenester på 0,1 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2013.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble brakt ned som følge av endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, herunder lavere utgifter under folketrygden. Anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra 4 til 3½ pst., noe som reduserte statsbudsjettets utgifter og skatteinntekter om lag like mye. I Nasjonalbudsjettet 2014 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 satt ytterligere ned. Dette skyldtes i hovedsak lavere utgifter.

Oppdatert informasjon i nysalderingen reduserer anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ytterligere, til 118,8 mrd. kroner. Utgiftene er lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Endret anslag for strukturelle skatter og avgifter trekker i motsatt retning.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng fra 2012 til 2013. Budsjettet for 2013 framstår dermed nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2013 og i Nasjonalbudsjettet 2014, men noe mer ekspansivt enn opprinnelig anslått i Nasjonalbudsjettet 2013. Endringen siden i fjor høst må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er mer nedjustert for 2012 enn for 2013.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2013 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for 2012. Dette er noe høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2013. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,8 pst.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2013. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det oljekorrigerte underskuddet

Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond utland tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 116,9 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2013 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 6,7 mrd. kroner. Dette skyldes dels reduserte utgifter, mens reduserte inntekter trekker i motsatt retning.

Inntektsreduksjonen skyldes i stor grad lavere skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien enn anslått i Saldert budsjett 2013. Videre reduseres også renteinntektene, mens øvrige inntekter samlet sett øker.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet sett med 9,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden. Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert med 1,3 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2013, men økes nå med 0,2 mrd. kroner.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2013 er redusert med 26 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten, men også økte utgifter. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 2,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert med 24,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,5 mrd. kroner.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2012 til nysaldert budsjett 2013

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2012 og nysaldert budsjett 2013 (anslag på regnskap 2013). Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 16 mrd. kroner fra regnskapet for 2012. Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 55,9 mrd. kroner, hvor økte utgifter under folketrygden utgjør om lag 20 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 39,8 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Inntektene fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge øker med 43,7 mrd. kroner. Utbytteinntektene øker med 1,3 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med 1,7 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres med 3,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen som dekker statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd, avsettes det 230,3 mrd. kroner i fondet i 2013. Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond til 358,6 mrd. kroner.

Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 48,3 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2012. Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten enn i 2012, men også høyere utgifter. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 12,4 mrd. kroner høyere enn i 2012. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2012 viser et overskudd på knapt 3,7 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2013 anslås 13 mrd. kroner høyere i 2013 enn i 2012, reduseres det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 51,3 mrd. kroner fra 2012 til anslag på regnskap for 2013.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker betydelig fra regnskap 2012 til nysaldert budsjett 2013. Økningen må blant annet ses i sammenheng med avviklingen av forskningsfondet i 2012, som medførte en ekstraordinær tilbakeføring av fondskapital på 80 mrd. kroner. Videre påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Mens det ikke forfalt avdrag på statsgjelden i 2012, er det i 2013 budsjettert med gjeldsavdrag. Utover dette skyldes økningen i finansieringsbehovet blant annet økte utlån i statsbankene.

Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. Det er ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2013. Det var heller ingen slike transaksjoner i 2012.

Statens lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.4, ved at det korrigeres for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt, for eksempel ved opprettelse av tilskuddsfond. Det vises til nærmere omtale i de årlige proposisjonene om fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i pris- og volumendring. Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås til 2,7 pst. regnet fra regnskap 2012. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 5,8 pst., mens prisveksten er beregnet til 3,0 pst., jf. tabell 1.5.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2012 til 2013 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.5:

• Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• Det korrigeres for enkelte regnskapsmessige omlegginger. I 2013 er det en korreksjon knyttet til forslag om oppheving av fritak for merverdiavgift ved omsetning av tjenester for bygging og vedlikehold av offentlige veganlegg. Omleggingen medfører økte inntekter til staten fra merverdiavgiften. Samtidig fører omleggingen til økte merverdikostnader for bygging og drift av veg, som er blitt kompensert ved økte bevilgninger til Statens vegvesen og gjennom bevilgningen for merverdiavgiftskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner. De økte utgiftene er holdt utenom ved måling av underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter.

• Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn i det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødsels- og adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2012 korrigert for slike utgifter.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2012 er det korrigert for slike merutgifter.

1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2013 gjennom budsjettåret

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2013 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2012. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå 6,7 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2013. Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 4,2 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 4,8 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 1,1 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 1,7 mrd. kroner. Samtidig er det etter Saldert budsjett 2013 vedtatt eller foreslått reduserte utgifter på 10,9 mrd. kroner, eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.

Samlet sett reduseres utgiftene til folketrygden med om lag 6,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013. Merutgifter på 5,9 mrd. kroner som følge av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2013 og merutgifter på nærmere 0,1 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2013 er ikke medregnet i tallet. Utgiftene til sykepenger reduseres med 1,1 mrd. kroner, utgiftene til arbeidsavklaringspenger reduseres med 1,3 mrd. kroner, utgiftene til uførhet reduseres med 1,1 mrd. kroner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 0,8 mrd. kroner, utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,8 mrd. kroner og utgiftene til dagpenger reduseres med 1,1 mrd. kroner.

Endringene følger i all hovedsak av anslagsendringer. De største anslagsendringene i løpet av 2013 er følgende:

• Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med nærmere 0,6 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, og settes i nysalderingen ytterligere ned med nærmere 0,6 mrd. kroner. I Saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn en vekst på 1 pst. i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere fra 2012 til 2013. Dette anslaget ble oppjustert til 2 pst. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. I motsatt retning trakk redusert lønnsvekstanslag. På bakgrunn av informasjon om utviklingen til og med september 2013 legges det nå til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet på årsbasis i 2013. Lønnsveksten for de sykmeldte har imidlertid vært noe høyere enn lagt til grunn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. Dette bidrar isolert sett til å øke utgiftene.

• Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) ble nedjustert med 1,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. Lavere inngangsnivå fra 2012 medførte at anslått gjennomsnittlig antall mottakere i 2013 ble redusert med 4 700 personer sammenlignet med Saldert budsjett 2013. I nysalderingen økes anslaget med 0,1 mrd. kroner. Prognosen for gjennomsnittlig antall mottakere i 2013 settes ned med ytterligere 1 100 personer. Gjennomsnittlig ytelse per mottaker ser imidlertid ut til å bli høyere enn lagt til grunn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. Dette bidrar til å øke utgiftene.

• Utgiftene til uførhet ble nedjustert med vel 0,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. Dette skyldtes primært lavere tilgang til uførepensjon mot slutten av 2012 og lavere anslått tilgang i 2013 enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2013. I nysalderingen settes gjennomsnittlig antall mottakere ytterligere ned, og det forventes litt lavere vekst i gjennomsnittlig ytelse i 2013 enn tidligere lagt til grunn. Utgiftene anslås nå 1,1 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2013.

• Utgiftene til alderspensjon ble nedjustert med nærmere 0,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, hovedsakelig som følge av at anslått gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år i 2013 ble redusert med 3 900 personer sammenlignet med Saldert budsjett 2013. I nysalderingen økes gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med 700 personer, mens anslaget for gjennomsnittlig ytelse reduseres. Utgiftene anslås nå 0,8 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2013.

• Utgiftene til foreldrepenger ble nedjustert med 0,3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, hovedsakelig som følge av lavere utgifter i 2012 enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2013. I nysalderingen settes utgiftene ytterligere ned med 0,5 mrd. kroner, primært som følge av færre fødsler hittil i 2013 enn tidligere anslått.

• Utgiftene til dagpenger ble satt ned med om lag 1,3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, hovedsakelig grunnet færre ledige og lavere utbetaling av ferietillegg. I tillegg ble andelen ledige med rett til dagpenger redusert. I nysalderingen oppjusteres både anslaget for antall ledige og anslaget for andelen ledige med rett til dagpenger noe. Bevilgningsanslaget økes med 0,2 mrd. kroner til 10,2 mrd. kroner.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 14,8 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere omtale ovenfor.

• Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon reduseres med 1 570 mill. kroner.

• Utgiftene til CO₂-håndtering nedjusteres med 594 mill. kroner, i hovedsak som følge av beslutningen om å avslutte planlegging av fullskalaprosjektet på Mongstad.

• Utgiftene til investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser reduseres med 331 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes blant annet en revidert utbetalingsprofil.

• Utgiftene i 2013 forbundet med Nødnett reduseres med til sammen 323 mill. kroner, blant annet som følge av endrede betalingsmilepæler og reduserte kostnadsanslag.

• Tilskuddet til Statens pensjonskasse reduseres med 283 mill. kroner som følge av nedjusterte premieinntekter og pensjonsutbetalinger mv.

• Utgiftene i 2013 til tilskuddsordningen til etablering av dagaktivitetstilbud for personer med demens reduseres med 200 mill. kroner.

• Bevilgningen til fylkenes vederlag for oppdrettskonsesjoner reduseres med 180 mill. kroner.

• Utgiftene til geologiske undersøkelser ved Jan Mayen reduseres med 110 mill. kroner fordi det ikke har vært mulig å gjennomføre planlagt aktivitet i 2013.

• Utgiftene til pristilskudd over jordbruksavtalen reduseres med 108 mill. kroner.

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 6,8 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til tilskudd for ressurskrevende tjenester i kommunene øker med 511 mill. kroner. Dette skyldes både et høyere antall mottakere og høyere enhetskostnad enn tidligere lagt til grunn.

• Det er foreslått å øke utgiftene i 2013 med 500 mill. kroner til innfrielse av bompengegjeld.

• Humanitær bistand til Syria, Sør-Sudan og området rundt de store sjøer i Afrika øker utgiftene med 350 mill. kroner.

• Utgiftene til voldsoffererstatning øker med 178 mill. kroner.

• Utgiftene til tilskudd til private skoler øker med 168 mill. kroner, blant annet som følge av oppdaterte elevtall.

• Utgiftene til vedlikehold innen jernbane øker med 150 mill. kroner.

Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 26 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2013, og 25,5 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Fratrukket tilbakeføringen som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, avsettes det 230,3 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland i 2013. Inklusive renteinntekter og utbytte, fordelt med 122,2 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 6,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 358,6 mrd. kroner i 2013. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, er dette også anslaget for det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2013.

I Nasjonalbudsjettet 2014 ble kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2013 anslått til 4 729 mrd. kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), som ble lagt fram 8. november 2013 fra regjeringen Solberg, ble anslått kapital i Statens pensjonsfond utland økt til 4 863 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 4 817 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2013. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2013 vil bli presentert i statsregnskapet for 2013.

Nysaldert budsjett 2013 viser et brutto finansieringsbehov på 140,9 mrd. kroner, som er 16,2 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2013. Økningen skyldes blant annet økte utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og et kapitalinnskudd til et infrastrukturfond. Samtidig øker også tilbakebetalingene i form av økte avdrag mv.

Fra Saldert budsjett 2013 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter redusert med 0,8 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med vel 4,7 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med nærmere 5,6 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2013. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2013 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

I Saldert budsjett 2013 ble det bevilget 369 335,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 84,5 mill. kroner:

• En reduksjon på 5 779,5 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.

• En økning på 5 864 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2013, jf. Prop. 166 S (2012–2013) Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2013.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -909,4 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2013, jf. Prop. 7 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Arbeidsdepartementet, Prop. 8 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Prop. 11 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Fiskeri- og kystdepartementet og Prop. 12 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2014

Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2013 fra anslaget i Gul bok 2014 til nysaldert budsjett for 2013. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2013 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2013 er 0,5 mrd. kroner høyere enn anslått i Gul bok 2014. Dette skyldes dels at inntektene samlet sett reduseres med 2,6 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med 4,1 mrd. kroner fra anslaget for 2013 i Gul bok 2014. Renteinntektene øker med knapt 0,3 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 1,3 mrd. kroner, hvorav 0,7 mrd. kroner gjelder økte inntekter under de regionale helseforetakene som følge av endret pensjonskostnad og pensjonspremie. Videre gjelder 0,4 mrd. kroner økte inntekter fra salg av innsamlet seismikk.

Sammenlignet med anslaget for 2013 i Gul bok 2014 reduseres utgiftene samlet sett med 2,1 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at folketrygdens utgifter settes ytterligere ned. Videre reduseres utgiftene i 2013 til blant annet CO₂-håndtering og Nødnett. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 6,8 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2013 anslås nå 3,3 mrd. kroner høyere enn i Gul bok 2014. Inntektene fra petroleumsvirksomheten øker med 5,8 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av økt driftsresultat i SDØE. I motsatt retning trekker økte investeringsutgifter innen petroleumsvirksomheten på 2,5 mrd. kroner.

Siden anslaget på regnskap for 2013 i Gul bok 2014 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 0,3 mrd. kroner.

1.5 Anslag på regnskap

Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2003–2012.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.