Prop. 35 S (2013–2014)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 225/2013 av 13. desember 2013 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 528/2012 om markedsføring og bruk av biocidprodukter

Til innholdsfortegnelse

2 Generelt om biocidforordningen

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/2012 om markedsføring og bruk av biocidprodukter ble vedtatt 22. mai 2012 og fikk virkning i EU fra 1. september 2013.

Produkter med biocider benyttes til bekjempelse av uønskede organismer. Noen eksempler på biocidprodukter er rottemidler, treimpregneringsmidler, insektmidler, desinfeksjonsmidler og bunnstoff til båter. Mange biocider og biocidholdige produkter inneholder imidlertid farlige stoffer for helse og miljø. Godkjenning av denne typen stoffer og produkter baseres på svært grundige vurderinger.

Det europeiske kjemikaliebyrået (European Chemicals Agency – omtalt som ECHA) ble opprettet i tilknytning til det omfattende europeiske kjemikalieregelverket om registrering, evaluering, godkjenning og restriksjoner på kjemikalier (REACH). Kjemikaliebyrået trådte i funksjon 1. juni 2007 og holder til i Helsinki. Under REACH-regelverket ivaretar ECHA registreringer, vurderinger og godkjenninger samt innfører restriksjoner på kjemikalier som fremstilles, innføres og brukes i EU/EØS-området. ECHA er etter hvert også tillagt oppgaver knyttet til regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier (CLP-forordningen). Både REACH og CLP er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Norge deltar i ECHAs komiteer og styret.

ECHA er videre tillagt oppgaver knyttet til teknisk gjennomføring av biocidregelverket. Disse oppgavene omfatter oversiktsprogrammet over aktive stoffer, databasen over alle biocidprodukter i EU, EU-godkjenninger av produkter og koordinering av gjensidige godkjenninger. Det er opprettet en biocidkomité (Biocidal Products Committee (BPC)) og en produktkoordineringsgruppe for å ivareta arbeidet med biocider etter den nye biocidforordningen.

Biocidforordningen fikk virkning fra 1. september 2013, og det er viktig å få den innlemmet i EØS-avtalen så raskt som mulig, slik at Norge får et tilsvarende oppdatert regelverk. Det er særlig viktig for berørt norsk industri å fortsatt ha tilsvarende rammebetingelser som EU-statene. Det er videre sentralt at Norge kan fortsette deltakelsen i de viktige arbeidsgruppene knyttet til dette regelverket.