5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det nasjonale fornybarmålet kan innfris ved økt utbygging av fornybar energi, lavere forbruk av energi, omlegging fra fossil energi til bioenergi og ved bruk av samarbeidsmekanismer med andre land. Utbygging av fornybar energi utover det som vurderes som lønnsomt av utbyggerne vil kreve støttetiltak i en eller annen form.

Et mål på 67,5 prosent fornybar energi vurderes å være ambisiøst, men realistisk. Det vises til Stortingets behandling av lov om elsertifikater. I hvilken grad et slikt mål vil kreve en forsterket virkemiddelbruk vil være avhengig av den økonomiske veksten, næringsutviklingen og energiprisene i årene som kommer.

De samlede konsekvensene for naturmiljø vil blant annet avhenge av bruken av ulike virkemidler for å oppnå forpliktelsen på 67,5 prosent, herunder hvordan og i hvilken grad forpliktelsen realiseres for eksempel gjennom ny produksjon av ulike typer fornybar energi versus virkemidler rettet inn mot energieffektivisering og redusert vekst i energiforbruket.

Innen transportsektoren vil det bli krevende å møte forpliktelsen om 10 prosent fornybarandel i 2020. Elektrisitet til bane utgjør i dag rundt ett prosentpoeng og elbiler rundt 0,1 prosentpoeng. Hydrogen er foreløpig på forsøksstadiet. Biodrivstoff bidrar med 3-4 prosentpoeng slik at vi i dag ligger rundt 4-5 prosentpoeng.

Både økt bruk av biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen basert på fornybar energi teller med til oppfyllelse av målet for transportsektoren. Kostnadene forbundet med transportmålet er usikre. Dersom fornybarandelen i transportmålet skulle nås ved bruk av biodrivstoff alene, gir et grovt anslag ut fra dagens priser en årlig merkostnad på i størrelsesorden 1 mrd. kroner i landtransporten.