5 Krav til førerprøvesensorer
5.1 Direktivets krav til førerprøvesensorer
Tredje førerkortdirektiv artikkel 10, jf vedlegg IV, stiller minstekrav både til grunnleggende kvalifikasjoner, kvalitetssikring og etterutdanning av førerprøvesensorer. Dette er nye krav i forhold til tidligere førerkortdirektiv. Formålet med minstekrav til sensorer er å høyne kompetansen til de som vurderer førerprøver. Direktivet krever også at en sensor ikke samtidig kan være aktiv som trafikklærer. Disse kravene vil sikre riktige avgjørelser og likebehandling i enda større grad enn i dag, noe som igjen har betydning for trafikksikkerheten.
Direktivets minstekrav danner utgangspunktet for de nasjonale kravene til førerprøvesensorer, som vil komme til uttrykk i en egen forskrift som er på høring fra Vegdirektoratet høsten 2010. På enkelte områder vil det likevel, ut i fra eksisterende praksis og erfaringer, være naturlig at kravene som vil bli stilt ligger på et høyere nivå eller er mer omfattende enn minstekravene i direktivet. I noen tilfeller kan det videre tenkes at det innføres krav som ikke er direkte omhandlet i direktivet. Eksempel på dette er vurdering av utrykningsprøver, kjørevurderinger på oppdrag fra Fylkesmannens helseavdeling eller politiet og tilrettelagte teoretiske førerprøver. Dette er oppgaver som hører naturlig sammen med sensoroppgavene og hvor det vil være behov for kompetanseutvikling hos de som utfører slikt arbeid.
Direktivets krav om grunnleggende kvalifikasjoner gjelder ikke for sensorer som allerede er i yrket ved direktivets gjennomføringsfrist 19. januar 2013. Kravene til kvalitetssikring og etterutdanning gjelder imidlertid for alle sensorer som er aktive i yrket etter 19. januar 2013.
Direktivet oppstiller generelle vilkår i vedlegg IV pkt. 2 for å bli godkjent sensor til førerprøven. Det er en forutsetning etter direktivet at alle vilkårene er oppfylt for at vedkommende kan godkjennes som førerprøvesensor. De generelle vilkårene for å være sensor i klasse B er at vedkommende:
har hatt førerett i klasse B i minst 3 år
er minst 23 år gammel
har tilegnet seg grunnleggende kvalifikasjoner samt oppfyller krav til kvalitetssikring og etterutdanning som omhandlet i direktivet
har avsluttet en utdanning som minst tilsvarer videregående skoles nivå
ikke samtidig er yrkesaktiv som trafikklærer
Vilkårene i bokstav a, b og d er som hovedregel oppfylt for førerprøvesensorer i Norge i dag. Vilkåret i bokstav e har ikke vært uttrykkelig presisert, men det har de senere årene vært fokusert på habilitetsspørsmålet i forbindelse med ansettelser. Det er vilkåret i bokstav c som, i hvert fall i en systematisert form, er nytt i norsk sammenheng.
Direktivet oppstiller videre tilleggskrav for å kunne være sensor i andre førerkortklasser. Det er blant annet krav om at vedkommende må ha førerett i gjeldende klasse og som hovedregel ha vært kvalifisert sensor i klasse B i minst 3 år.
Direktivets krav om grunnutdanning innebærer at en førerprøvesensor må ha kunnskaper og ferdigheter innenfor bestemte emner. Sensorens kunnskaper må være tilstrekkelige til å vurdere kandidatens kjøreevner innenfor den førerkortklassen førerprøven gjelder. I hovedtrekk skal sensoren ha kunnskaper og forståelse med hensyn til kjøring og kjørevurdering, vurderingsevner, personlige kjøreferdigheter, tjenestens kvalitet, kunnskap om kjøretøyenes teknikk og fysikk og kjøring på en drivstoffbesparende måte. Kravene til kunnskap og ferdigheter følger av direktivets vedlegg IV pkt. 1.
I tillegg oppstiller direktivet krav om at vedkommende sensor må bestå en praktisk og teoretisk prøve som tester vedkommende i de kunnskaper og ferdigheter som kreves etter vedlegg IV pkt. 1. Det skal legges spesielt vekt på at sensor testes i forhold til vurderingsevner. Medlemsstatene står relativt fritt til å definere det nærmere omfang og innhold i prøven.
Departementet ser for seg at enkelte av modulene i grunnutdanningen gjennomføres av eksterne aktører, mens andre gjennomføres internt i Statens vegvesen. For de delene av utdanningen som tilbys eksternt, kan det bli aktuelt å velge ulike læresteder for ulike studier. Den delen av grunnutdanningen som gjøres internt i Statens vegvesen, bør gjennomføres i sentral regi med stor grad av medvirkning fra Statens vegvesens regioner.
Det er for tidlig å si noe om hvordan opplæringen og prøven vil bli gjennomført i Norge, men departementet legger til grunn at prøven legges inn som en naturlig avslutning av grunnutdanningen.
Etterutdanningen er i direktivets vedlegg IV pkt. 4 beskrevet mer detaljert enn grunnutdanningen når det gjelder formål, undervisningsmetoder og omfang. Direktivets minstekrav innebærer at for å beholde sin godkjenning må sensorene gjennomføre en regelmessig etterutdanning. Denne skal fordeles på henholdsvis minst 4 dager for hver toårsperiode når det gjelder kunnskaper om førerprøven og vurderingskompetanse, og minst 5 dager for hver femårsperiode for så vidt gjelder vedlikehold av praktiske kjøreferdigheter. Medlemsstatene står, innenfor rammene direktivet oppstiller, relativt fritt til å velge hvordan etterutdanningen skal gjennomføres og hvordan dagene skal fordeles. Direktivet innebærer at hver sensor gjennomsnittlig skal gjennomføre 6 dager med etterutdanning hvert annet år for å opprettholde sensorkompetansen i klasse B. I tillegg kommer det krav til etterutdanning i de øvrige gruppene av førerkortklasser sensoren eventuelt gjennomfører førerprøver i.
Departementet ser for seg at etterutdanningen vil bli gjennomført ved at hver sensor skal gjennomføre denne som beskrevet i løpet av en toårsperiode. Slik vil minstekravene i direktivet bli oppfylt på den mest forutsigbare måten, både for de som skal administrere etterutdanningen, for de som planlegger den daglige gjennomføringen av førerprøvene og for den enkelte sensor.
Direktivet stiller videre krav om at det skal etableres kvalitetssikringsordninger for å sikre at kravene til sensorene etterleves. Etter direktivets vedlegg IV pkt. 4 finnes det to former for kvalitetssikring. Medlemsstatene må hvert år kontrollere at kravene til opplæring, godkjenning osv etterleves. Departementet oppfatter dette slik at det hvert år skal foretas et tilsyn med de administrative rutinene for førerprøveavviklingen ved hvert enkelt førerprøvested. Videre skal hver sensor minst hvert femte år underlegges tilsyn mens vedkommende gjennomfører faktiske førerprøver. Det er foreløpig ikke tatt endelig stilling til hvordan kvalitetssikringen skal gjennomføres.
Spesialopplæring skal gis umiddelbart til sensorer som i tilsyn eller påhør har vist seg ikke å oppfylle kravene til kunnskap og ferdigheter. Medlemsstatene må iverksette egnede tiltak for at dette skal kunne gjennomføres, noe man i Norge vil gjøre gjennom forskrift.
Når en sensor ikke har gjennomført prøver i en førerkortklasse eller gruppe av førerkortklasser i løpet av en periode på 24 måneder, skal sensoren vurderes på nytt før vedkommende får lov til å gjennomføre førerprøver i den aktuelle klassen.
5.2 Gjeldende rett
I dag er det ingen lov- eller forskriftsfestede krav til kvalifikasjoner for førerprøvesensorer i Norge. Det er ikke fastsatt interne formelle krav til sensoropplæring og det praktiseres ingen form for formell godkjenning. Etter dagens praksis er det Statens vegvesens regioner som er ansvarlige for å rekruttere medarbeidere til ulike arbeidsfelt og gi disse den nødvendige opplæringen til å utføre de oppgavene de blir satt til.
Selv om det ikke er formelle krav til opplæring, foregår det også i dag ulike kompetansehevingstiltak for førerprøvesensorer. Opplæringen av førerprøvesensorer er i dag en kombinasjon av sentral og lokal opplæring. I om lag 20 år har Vegdirektoratet tilbudt sentrale grunnkurs for sensorer i klasse B. Grunnkursene varer i tre uker, i tillegg til oppgaver som hører til kurset som skal gjennomføres på den lokale arbeidsplassen. Disse grunnkursene skal bidra til enhetlig gjennomføring av førerprøven og lik vurdering av kandidaters prestasjoner over hele landet. Vegdirektoratet har som mål at alle sensorene minst skal ha grunnkurs klasse B. Når det gjelder den lokale opplæringen har denne variert mye i omfang og kvalitet.
Sensoropplæringen er intensivert de siste årene ved at alle som ennå ikke har hatt grunnkurs skal få tilbud om slikt kurs. Dette er for å sikre at nye sensorer får god opplæring tidlig etter ansettelse. For å heve sensorenes kompetanse til et felles nivå før innføring av etterutdanning i tråd med direktivet, har det fra og med 2009 blitt arrangert oppfriskingskurs for sensorer som har grunnopplæring fra før 1999.
Gjennom implementering av direktivets krav til sensorkompetanse vil det bli etablert et enhetlig system for etterutdanning av sensorer i hele landet, noe som vil ha stor betydning for likebehandling og en kvalitativ god vurdering ved førerprøven.
Departementet har vurdert hvorvidt det er nødvendig med en lovhjemmel for å kunne fastsette minstekrav til førerprøvesensorers kvalifikasjoner. Slik gjennomføringen av praktisk førerprøve er organisert i Norge i dag, vil det etter norsk arbeidsrett i utgangspunktet være opp til Statens vegvesen som arbeidsgiver å fastsette kvalifikasjonskrav til de personer som tilsettes i stillinger med sensoroppgaver som sitt arbeidsfelt. Dette følger av prinsippet om arbeidsgivers styringsrett.
Departementet er imidlertid av den oppfatning at det er nødvendig med en lovhjemmel for å sikre at Norges forpliktelser for så vidt gjelder implementering av førerkortdirektivets kvalifikasjonskrav for førerprøvesensorer, er tilstrekkelig ivaretatt. Departementet legger til grunn at kvalifikasjonskravene må fremkomme enten i lov eller forskrift for å bli ansett å være tilstrekkelig gjennomført i norsk rett. Av hensyn til legalitetsprinsippet som innebærer at forskrifter må være hjemlet i lov, er det derfor nødvendig med lovhjemmel.
5.3 Fremmed rett
Alle medlemsstatene må på bakgrunn av direktivet innføre grunn- og etterutdanning for førerprøvesensorer. Fordi kravene i direktivet er minstekrav og fordi statene gis en viss frihet til oppbygging og organisering av opplæringen, vil opplæringen ikke bli helt lik i de forskjellige medlemslandene. Direktiver er videre kun bindende etter sitt innhold og formål, og ikke etter sin form, slik at gjennomføringsmåten vil variere fra land til land.
Noen land, blant annet Storbritannia og Nederland, har allerede et system for grunnutdanning av sensorer. Storbritannia og Nederland anser at de etablerte ordningene oppfyller direktivets minstekrav.
Sverige har en noe mer formalisert grunnutdanning for sensorer enn hva Norge har. Sverige er, som Norge, for tiden i prosess med å gjennomføre kravene til grunn- og etterutdanning i sitt regelverk, slik at man på det nåværende tidspunktet ikke vet hva den endelige løsningen vil bli. I det videre arbeidet med kravene til førerprøvesensorer, vil Statens vegvesen se hen til de ordninger som allerede eksisterer og det arbeidet som gjøres med implementering av kvalifikasjonskravene til sensorer i andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med, og da spesielt de nordiske landene. Det er imidlertid for tidlig å trekke noen klare konklusjoner om hva som blir ordningen i de fleste andre medlemsstater, fordi landene arbeider med dette parallelt med Norge.
Direktivet omtaler ikke gjensidig anerkjennelse av sensorutdanning. Hvorvidt man skal anerkjenne opplæring som er gjennomført i annen EØS-stat vil bli utredet nærmere i forbindelse med den konkrete gjennomføringen av direktivet.
5.4 Høringsnotatets forslag
§ 24 nytt tiende ledd innebærer at departementet får hjemmel til å gi forskrift som stiller nærmere kvalifikasjonskrav til førerprøvesensorer. Vegdirektoratet har utarbeidet forslag til forskrifter som har vært på høring høsten 2010.
Vegtrafikkloven § 24 nytt tiende ledd ble foreslått som følger:
”Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, herunder grunn- og etterutdanning for førerprøvesensorer.”
Med kvalifikasjonskrav menes alle typer krav, både administrative krav, som f. eks. alderskrav, og kompetansekrav som gjelder yrkeserfaring eller utdanning. Bestemmelsen gir også hjemmel til å kreve at førerprøvesensorer gjennomfører regelmessig etterutdanning.
Departementet legger til grunn at direktivets krav om kvalitetssikring er tilstrekkelig hjemlet ved at det gis hjemmel for kvalifikasjonskrav generelt. Direktivet omhandler kravene til kvalitetssikring under kapittelet om etterutdanning. Det er derfor antatt at kvalitetssikringen skal ses som et utslag av kvalifikasjonskravene.
Med førerprøvesensor menes her enhver person som vurderer tilrettelagt teoretisk førerprøve og praktisk førerprøve etter trafikkopplæringsforskriften av 1. oktober 2004 nr. 1339, samt utfører andre oppgaver som er nært knyttet til vurdering av førerprøver. Direktivet omhandler bare førerprøvesensorer ved praktiske førerprøver. Departementet mener imidlertid at det er behov for kvalifikasjonskrav også for personer som vurderer tilrettelagte teoretiske prøver, da en slik vurdering krever særlig kompetanse. I tillegg omfatter hjemmelen adgang til å stille nærmere krav til personer som skal utføre andre oppgaver som er nært knyttet til vurdering av førerprøver, som for eksempel kjørevurderinger og konstruksjon av førerprøveruter.
Det er videre ikke avgjørende om personen er i et ansettelsesforhold i Statens vegvesen eller utfører oppgaven på annet grunnlag.
5.5 Høringsinstansenes syn
Finansdepartementets merknad om at direktivet bør implementeres i norsk rett på en mest mulig kostnadseffektiv måte, gjelder også for kravene til førerprøvesensorer. Finansdepartementet legger til grunn at Vegdirektoratet, i forslag til den konkrete implementeringen gjennom forskriftene, søker å minimere negative økonomiske og administrative konsekvenser både for private og offentlige aktører og at konsekvensene for Statens vegvesen dekkes innenfor gjeldende bevilgninger til etaten.
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er i dag den nasjonale utdanningsinstitusjonen for trafikklærere. De fleste sensorer som blir rekruttert i dag er utdannet som trafikklærere. HiNT er svært tilfreds med at krav om formalisert utdanning for førerprøvesensorer nå blir forskriftsfestet.
HiNT mener at vi er avhengige av trafikklærere og sensorer med nødvendig faglig kompetanse for at føreropplæringen skal fungere etter intensjonen. Grunnutdanningen for trafikklærere ble hevet til 2-årig høgskoleutdanning fra studieåret 2003/2004, rett i forkant av innføring av de nye læreplanene for opplæring i de ulike førerkortklassene som kom i 2005. De imøteser at en tilsvarende heving av sensorene sin kompetanse nå ser ut til å bli en realitet, og mener dette er avgjørende sett i forhold til den påvirkningskraften førerprøven har på undervisningen ved trafikkskolene. HiNT mener at sensorer med utdanning på høgskolenivå vil bidra til å styrke førerprøvens verdi og gi sensorene ytterligere autoritet. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006-2009 og Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 er det en målsetting at den formelle kompetansen til sensorene skal ligge på minst samme nivå som kompetansen til trafikklærerne. HiNT støtter denne målsettingen, og mener dette må legges til grunn når det framtidige kravet til grunnutdanning og etterutdanning for sensorer skal utvikles.
Helsedirektoratet har ingen merknader til forslaget om at det i forskrift kan stilles kvalifikasjonskrav til førerprøvesensorer. Ved tvil om en fører fyller helsekravene går helsemyndighetene i retning av i større grad enn hittil å be om praktisk kjørevurdering ved trafikkstasjonen. Helsedirektoratet mener at det er viktig at dette planlegges og gjennomføres på en slik måte at en virkelig får prøvd betydningen av den aktuelle personens helsesvekkelse for trafikksikkerheten. Helsedirektoratet ber om at dette blir vektlagt i utdanningen og bistår gjerne i den nærmere utformingen.
Region midt støtter innføring av kvalifikasjonskrav for førerprøvesensorer. Region midt håper at det legges til rette for gjennomføring av slike krav, og at det tas hensyn til om fristen i 2013 er mulig å overholde samtidig som det skal være full produksjon av førerprøver.
5.6 Departementets vurdering
Når det gjelder nivå på opplæringen for sensorer vil dette bli utredet nærmere og avgjort gjennom høring av forslag til egen forskrift om krav til førerprøvesensorer.
Departementet legger til grunn at Statens vegvesen vil samarbeide videre med Helsedirektoratet når det gjelder utformingen av utdanningen for sensorer som skal vurdere tilrettelagte førerprøver og kjørevurderinger.
Det vil bli en utfordring for Statens vegvesen å innføre et system med grunnopplæring og etterutdanning for sensorene innenfor de tidsfrister direktivet oppstiller. Arbeidet er imidlertid godt i gang og det vil bli lagt opp slik at publikum i minst mulig grad vil bli berørt. Departementet legger til grunn at kostnader knyttet til sensoropplæringen dekkes innenfor Statens vegvesens gjeldende bevilgninger.