Prop. 55 L (2012–2013)

Endringer i tobakksskadeloven (bevillingsordning mv.)

Til innholdsfortegnelse

2 Regulering av røykfri tobakk

Flere av høringsinstansene fra handelsnæringen og tobakksindustrien har bemerket at de ulike grader av risiko for negative helsevirkninger som knytter seg til ulike typer av tobakksprodukter bør være av betydning for hvorvidt det aktuelle produktet bør omfattes av de foreslåtte lovreguleringene. Det er særlig trukket fram at det ikke knytter seg like stor risiko for sykdom og tidlig død til bruk av snus som til røyking.

Selv om røykfri tobakk, og da særlig snus, ikke er like helseskadelig som røyketobakk vil departementet understreke at også bruk av røykfri tobakk innebærer risiko for alvorlige helseskader, jf. nærmere omtale i punkt 1.4 ovenfor. For å forebygge skadevirkningene av tobakksbruk som sådan mener departementet derfor at forslagene som omtales i proposisjonen bør omfatte tobakksvarer generelt.

Noen høringsinstanser foreslår å differensiere, slik at for eksempel snus ikke omfattes av enkelte av forbudene. Dersom helsemyndighetene skulle gå inn for en slik differensiering i forbindelse med de foreslåtte lovendringene ville det kunne oppfattes som et signal om at det ikke er knyttet helserisiko til bruk av snus. Et slikt signal vil være særlig uheldig overfor barn og ungdom. Departementet er spesielt bekymret over økningen av bruk av snus blant ungdom. Økningen i snusbruk blant unge kvinner har også medført et økende problem med snusbruk under svangerskap.

Nasjonalt råd for tobakksforebygging uttaler i sin høringsuttalelse at snusepidemien er bekymringsfull. De begrunner dette slik:

«Det er allerede dokumentert at snus gir økt risiko for alvorlige kreftformer og for dødfødsel og redusert fødselsvekt hvis snus brukes i svangerskapet. Nye sykdommer som er røykerelatert, påvises i dag selv etter at sammenhengen har vært forsket på i 50 år. Nasjonalt råd for tobakksforebygging forventer at antall sykdommer som er snusrelatert, vil fortsette å øke etter hvert som det blir mer forskning på konsekvenser av livslang snusing.»

Også flere av de andre høringsinstansene, herunder Helsedirektoratet og Legeforeningen, er opptatt av helseskadene av snusbruk og at snus må reguleres like strengt som røyketobakk.

Selv om snus er mindre helsefarlig enn røyketobakk, mener departementet at helserisikoen ved snusbruk ikke primært bør sammenlignes med helserisiko ved røyking, men med det å ikke bruke noen form for tobakk. Formidling av informasjon om tobakksvarer og ulik risiko for helseskader bør etter departementets syn skje gjennom andre kanaler enn innføring av differensiert regulering.

Siden de foreslåtte reguleringene ikke forbyr adgangen til å selge tobakksvarer vil de ulike tobakksproduktene fortsatt være tilgjengelige i markedet. Tobakkskundene har følgelig mulighet til å velge det tobakksprodukt de måtte ønske, og står fritt til å ta hensyn til produktenes risikoprofil ved sitt valg. Departementet mener at argumentene for differensiering ikke er sterke nok, og fastholder derfor sitt forslag om at de ulike forbudene skal gjelde tobakksvarer generelt. Dette er også i tråd med Tobakkskonvensjonen, som fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å hindre oppstart, oppmuntre til og hjelpe med avvenning, samt redusere forbruket av alle typer tobakksvarer.

Til dokumentets forside