Prop. 59 L (2012–2013)

Endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv.

Til innholdsfortegnelse

8 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene til endringer som er lagt fram i denne lovproposisjonen omfatter for det første regelverksforenkling, ved at bestemmelser som i dag står i ulike lover, men som naturlig hører sammen, nå i hovedsak flyttes til samme lover.

Departementet antar at forslagene til lovendringer vil innebære større forutsigbarhet for aktørene i fiskerinæringen, og at det blir enklere for disse å innrette seg etter regler og praksis.

Bestemmelsene i fiskeriforbudsloven om hvem som skal anses som norsk statsborger eller likestilt med slike, og hva som skal anses som norsk fartøy, og det såkalte bostedskravet, foreslås flyttet fra fiskeriforbudsloven til deltakerloven. Det dreier seg om definisjoner og regler som i hovedsak har betydning i forhold til materielle bestemmelser i deltakerloven. Dette innebærer at det vil framgå direkte av deltakerloven hvem som er omfattet av loven, noe som vil være en forbedring og forenkling i forhold til gjeldende regelverk. Det er en fordel både for næringsutøvere og forvaltningen at regler som gjelder for ervervsmessig deltakelse i fiske og fangst for norske aktører samles i færre lover.

Reglene om omlasting i territorialfarvannet og den økonomiske sonen finnes i dag i fiskeriforbudsloven og soneloven, i tillegg til at havressursloven gir bestemmelser om omlasting av kontrollhensyn. Sammenhengen mellom de ulike omlastingsbestemmelsene kan derfor være vanskelig tilgjengelig. Forslaget om å samle reglene i havressursloven vil være en fordel både for næringsaktører og for forvaltningen. Forslaget vil også legge til rette for å samle underordnede bestemmelser i færre forskrifter.

Utvidelsen av territorialfarvannet til 12 nautiske mil i 2003 medførte at den daværende fiskerigrenseloven mistet mye av sin selvstendige betydning. Ved vedtakelsen av havressursloven ble det bestemt at bestemmelsene i § 8 bokstav b, c og d, samt § 9 skulle flyttes til havressursloven. Departementet mener som vist ovenfor at bestemmelsene i fiskeriforbudsloven hører mer naturlig hjemme i andre lover. Når bestemmelser om nasjonalitetskrav mv. og omlasting flyttes til andre lover, innebærer det at det er få bestemmelser med materielt innhold igjen i loven. Departementet har derfor gått gjennom også de resterende bestemmelsene i fiskeriforbudsloven, for å vurdere om de kan oppheves eller bør flyttes til lover der de mer naturlig hører hjemme.

Etterkontrollen av deltakerloven har vist behov for en rekke mindre endringer og oppdateringer i lovteksten. Forslaget til endringer i § 12 vil gjøre forvaltningens utforming av konsesjonsordningene mer fleksibel og bidra til at de i større grad kan tilpasses utviklingen i de ulike fiskerier og redskapstyper. Dette bør også kunne føre til mer hensiktsmessige konsesjonsendringer sett fra næringens side.

Forslaget innebærer også at bestemmelsene om straff, straffeprosessuell inndragning, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er oppdatert og harmonisert mellom deltakerloven og havressursloven, samt at det er innført egne hjemler for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i soneloven som er harmonisert med deltakerlovens og havressurslovens bestemmelser. Dette vil kunne bidra til at reaksjonsregelverket på fiskerisektorene blir bedre tilgjengelig for aktørene i næringen.

Departementet kan ikke se at forslaget til lovendringer har distrikts- og regionalpolitiske konsekvenser, miljøkonsekvenser eller konsekvenser for det samiske folk og samisk kultur.

Til forsiden