Prop. 6 L (2010–2011)

Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning mv.

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning (pensjonslovene) for å tilpasse lovreglene for gjeldende skattebegunstigede private tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger til de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden som trer i kraft 1. januar 2011. Departementet foreslår i tillegg visse tekniske endringer i pensjonslovene som ikke har direkte sammenheng med ny alderspensjon i folketrygden. Det foreslås ikke endringer i regelverket for såkalte IPA-ordninger.

Disse lovforslagene bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I og høringen av denne. I tillegg foreslås det en endring i sentralbankloven som presiserer at forbudet i sentralbankloven § 18 mot at banken yter kreditt direkte til staten ikke utelukker helt kortsiktig kreditt i forbindelse med interbankoppgjøret i Norges Bank.

1.2 Oversikt over lovforslagene og innholdet i proposisjonen

Nye lovregler om fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden trer i kraft 1. januar 2011. Det foreslås lovendringer som innfører tilsvarende fleksibilitet i uttak av alderpensjon fra kollektive tjenestepensjonsordninger i privat sektor og fra individuelle pensjonsordninger regulert i lov om individuell pensjonsordning.

Det foreslås å åpne for fleksibelt uttak av alderspensjon etter pensjonslovene (foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning). Dette innebærer rett til å: 1) velge å ta ut alderspensjon fra 62 års alder, 2) velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut, men slik at årlig alderspensjon må utgjøre minst 20 prosent av folketrygdenes grunnbeløp, 3) velge om uttaket av alderspensjon skal kombineres med arbeid og videre pensjonsopptjening og 4) velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden.

Pensjonsinnretningene får utvidet plikt til å informere om valgmulighetene og virkninger av valgene. Ved endring av starttidspunkt for uttak i forhold til det som er fastsatt i pensjonsplanen, vil forventet periode for utbetaling av pensjon endres tilsvarende. Pensjonsinnretningen må derfor omregne pensjonen, slik at årlig pensjon blir lavere ved tidlig uttak, og høyere ved senere uttak. Alderspensjon skal som hovedregel utbetales i minst 10 år, og i alle tilfeller til fylte 77 år. Utbetalingsperioden kan settes ned slik at årlig utbetaling blir minst 20 prosent av G (nå ca 15 000 kr).

Etter gjeldende rett skal det for kollektive innskuddspensjonsordninger fastsettes i ordningens regelverk om alderspensjon ved utbetaling skal konverteres til forsikring eller ikke. Dersom det er fastsatt at alderspensjon ved utbetaling skal konverteres til forsikring, skal innskuddene for kvinner være høyere enn innskuddene for menn. Ved innføring av fleksibelt uttak er det viktig for den enkelte å kunne bestemme ved starttidspunktet for uttaket om pensjonen skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til forsikring. Det foreslås derfor en adgang for den enkelte til å overstyre det valget som foretaket har gjort i ordningens regelverk.

Avsetningsgrunnlaget for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er basert på forventninger om forsikredes levealder. Rett til å kreve alderspensjon utbetalt fra 62 år innebærer en endring i forhold til beregningsgrunnlaget forsikringsselskapet eller pensjonskassen har brukt, og vil kunne føre til at pensjonsinnretningene får høyere utbetalinger enn de har lagt til grunn i sin premieberegning. Det er imidlertid nå vanskelig å forutse omfanget av eventuelle slike virkninger med den nye fleksibiliteten. Det foreslås at pensjonsinnretningen skal ha mulighet til å kreve et standardisert seleksjonsfradrag fra alle som velger å ta ut pensjon før fylte 67 år, som kompensasjon for mulige seleksjonsvirkninger. Det mulige fradraget kan maksimalt utgjøre 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år, og forholdsmessig redusert pr år ved senere uttak. Det foreslås i tillegg en forskriftshjemmel, som gir adgang til å justere adgangen til å ta seleksjonsfradrag dersom det skulle oppstå behov for dette.

For innskuddspensjonsordninger foreslås det en endring som innebærer at medlemskapet i pensjonsordningen opphører når arbeidstakeren slutter i foretaket, uavhengig av om det tas ut alderspensjon eller ikke. Når medlemskapet opphører, opphører samtidig arbeidsgivers kostnadsansvar. For foretakspensjonsordninger foreslås regelen om at arbeidstakere som går rett over fra arbeid til alderspensjon forblir medlem, videreført. Dersom en arbeidstaker slutter i foretaket og ikke tar ut alderspensjon, opphører medlemskapet i foretakspensjonsordningen. Medlemskap i foretakspensjonsordninger innebærer i slike tilfeller først og fremst årlig regulering av pensjoner under utbetaling. Arbeidstaker som har sluttet i foretaket før fylte 67 år som følge av uførhet, vil fremdeles være medlem av pensjonsordningen både etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. Gjeldende adgang til å la arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå over på AFP beholde medlemskapet i pensjonsordningen og dermed få videre pensjonsopptjening, foreslås opphevet i både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Ny AFP åpner for å kombinere AFP med videre arbeid og dermed videre medlemskap i pensjonsordningen. For å unngå at avvikling av mulighet til fortsatt medlemskap i tjenestepensjonsordningen skal gi insentiver til å framskynde uttaket av AFP, bør det være en overgangsregel som kun er knyttet til fødselstidspunkt. De yngste som kan ta ut dagens AFP er personer som er født i november 1948, og endringen bør derfor bare få virkning for personer som er født etter dette.

Økt fleksibilitet vil være en fordel for de som har rett til å ta ut pensjon. Økt fleksibilitet og økte krav til informasjon forventes samtidig å kreve mer ressurser hos arbeidsgiverne og i pensjonsinnretningene. Lovforslaget forventes ikke å medføre økt ressursbehov hos myndighetene. Dersom fleksibiliteten utnyttes, vil dette kunne påvirke inntektsnivåer og skatteinngang. Eventuelle provenyvirkninger er vanskelig å beregne, og forventes uansett å være begrenset.

Banklovkommisjonen arbeider videre med å utrede hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør utformes i framtiden. Banklovkommisjonen vil også vurdere endringer i de økonomiske parametere i pensjonslovene, herunder innskuddsgrensene i innskuddspensjonsloven.

Sentralbankloven § 18 slik den lyder etter lovendring 20. juni 2003 fastsetter at Norges Bank ikke kan yte kreditt direkte til staten. Dagens organisering av hhv. oppgjøret i Norges Bank av massebetalinger og verdipapiroppgjøret innebærer at staten får et betydelig likviditetsbehov når det er store volumer av utestående statskasseveksler som skal rulleres. Årsaken til dette er at staten må ut med likviditet i interbankoppgjøret før staten får inn likviditet igjen i verdipapiroppgjøret, som normalt går ca 30 minutter senere. Dersom det ikke er tilstrekkelig likviditet på statens foliokonto i Norges Bank, og staten ikke kan overtrekke kontoen (dvs låne av Norges Bank), vil interbankoppgjøret kunne stoppe, med alvorlige konsekvenser for finansiell stabilitet. For å unngå tvil om at Norges Bank kan gi et slikt helt kortsiktig lån i forbindelse med oppgjøret (overtrekk av statens konto), foreslås det presisert i lovteksten at forbudet i sentralbankloven § 18 mot at banken yter kreditt direkte til staten ikke er til hinder for at banken yter kreditt til staten med løpetid innenfor en kalenderdag. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4. Denne delen av lovforslaget har ikke vært på høring.

Til dokumentets forside