3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i konvensjonen
Fortalen viser bl.a. til behovet for å oppmuntre til overgang fra farlige stoffer til mindre farlige og helst ufarlige stoffer ved bygging og vedlikehold av skip, uten at det skal gå ut over skipets sikkerhet, de sjøfarendes sikkerhet og helse eller skipets driftseffektivitet, og viljen til effektivt å ta hånd om de miljø-, yrkeshelse- og sikkerhetsrelaterte risikoene ved skipsgjenvinning gjennom et juridisk bindende dokument.
Artikkel 1 omhandler de alminnelige forpliktelser som retter seg mot partene til konvensjonen som
forplikter seg til å gjennomføre konvensjonens bestemmelser, og som oppfordres til å samarbeide om dette og om overholdelse og håndhevelse av konvensjonen
i tråd med folkeretten kan innføre strengere krav
forplikter seg til å oppmuntre til videre utvikling av teknologi som bidrar til sikker og miljømessig forsvarlig opphugging av skip.
Artikkel 2 inneholder definisjoner av sentrale begreper i konvensjonen. Blant annet er begrepet «skip» definert som fartøy av enhver type som er i virksomhet i det marine miljøet, inkludert flytende offshoreinstallasjoner.
Artikkel 3 fastsetter at konvensjonen gjelder for skip hvis flaggstat eller myndighet har undertegnet konvensjonen, samt skipsopphuggingsverksted under en parts jurisdiksjon. Konvensjonen gjelder ikke for krigsskip eller andre statseide skip som opererer i ikke-kommersiell fart. Det forventes likevel at land som har tiltrådt konvensjonen sørger for at også disse skipene hugges opp i henhold til konvensjonens bestemmelser så langt dette er rimelig og praktisk mulig. Konvensjonen gjelder ikke for skip med en tonnasje på under 500 bruttotonn eller skip som bare opererer innenfor ett lands territorium (bare i nasjonal fart). Videre følger det av artikkelen at skip som seiler under flagg til stater som ikke er parter til konvensjonen, ikke skal behandles mer fordelaktig.
Artikkel 4 regulerer kontroll i forbindelse med skipsopphugging, og fastsetter at hver part skal kreve at skip som seiler under dets flagg eller myndighet og skipsopphuggingsverksted under dets jurisdiksjon overholder konvensjonens bestemmelser og treffer nødvendige tiltak for at disse oppfyller konvensjonens krav.
Artikkel 5 fastsetter at skip som seiler under en parts flagg eller drives under en parts myndighet, skal besiktes og sertifiseres i henhold til bestemmelsene i vedlegget.
Artikkel 6 sier at skipsopphuggingsverksted som drives under en parts myndighet, skal være autorisert i henhold til bestemmelsene i vedlegget.
Artikkel 7 regulerer utveksling av informasjon. Når en part gir autorisasjon til et skipsopphuggingsverksted, skal parten raskt kunne gi informasjon om bakgrunnen for autoriseringen til IMO eller parter som etterspør informasjonen.
Artikkel 8 omhandler inspeksjon av skip. En part til konvensjonen kan inspisere skip i havn eller ved offshoreinstallasjon. Dersom det ikke er klar grunn til å mistenke brudd på konvensjonens bestemmelser, skal inspeksjonen avgrenses til å sjekke om det er sertifikat, enten innholdssertifikat («Certificate on Inventory of Hazardous Materials») eller opphuggingssertifikat, om bord.
Dersom det avdekkes at skipet ikke har gyldig sertifikat, at skipet eller utstyret ikke samsvarer med spesifikasjonene i sertifikatet, eller at det ikke foreligger noen prosedyre for oppdatering av sertifikatet, kan en mer omfattende inspeksjon utføres.
Artikkel 9 sier at parter til konvensjonen skal samarbeide om å avdekke overtredelser og om å håndheve konvensjonens bestemmelser. Hvis det er tilstrekkelig grunn til å tro at et skip overtrer bestemmelser i konvensjonen, kan en part kreve granskning av skipet. Dersom overtredelser avdekkes, kan skipet holdes tilbake eller nektes adgang til havn hos den parten som kontrollerer skipet. En part bør også inspisere skipsopphuggingsverksted i eget land dersom det er mottatt anmodning om det fra en annen part.
Artikkel 10 bestemmer at enhver overtredelse av bestemmelsene i konvensjonen skal være forbudt. Parter til konvensjonen skal etablere sanksjoner for overtredelse, og sanksjonene skal være tilstrekkelig strenge til å virke preventivt. Dersom en part til konvensjonen avdekker overtredelse av konvensjonens bestemmelser, kan parten selv straffeforfølge forholdet, eller den kan oversende saken til flaggstaten.
Artikkel 11 sier at det er et krav at skip ikke skal forsinkes unødig i forbindelse med kontroll og håndhevelse. Dersom så skjer, kan skipet kreve erstatning for forsinkelsen.
Artikkel 12 regulerer formidling av opplysninger. Hver part skal formidle til IMO, og IMO skal videreformidle
kontaktdetaljer om parten
oversikt over skipsopphuggingsverksteder som er autorisert i overensstemmelse med konvensjonen
en oversikt over organisasjoner og inspektører som på vegne av myndighetene er satt til å drive oppsyn med skipsopphugging i overensstemmelse med konvensjonen
en årlig liste over opphuggede skip innenfor en parts jurisdiksjon
en årlig liste over skip som har fått utstedt opphuggingssertifikat, samt navn og lokalisering på skipsopphuggingsverkstedene.
informasjon angående overtredelser av konvensjonen
tiltak iverksatt overfør partens skip og skipsopphuggingsverksted.
Artikkel 13 sier at partene til konvensjonen skal bidra med teknisk bistand til de partene til konvensjonen som etterspør dette. I tillegg forplikter partene seg til å samarbeide om teknologioverføring vedrørende skipsopphugging.
Artikkel 14 fastsetter at parter til konvensjonen skal løse en hver tvist om tolkning eller anvendelse av konvensjonen ved forhandlinger eller andre fredelige midler.
Artikkel 15 regulerer forholdet til folkeretten og andre internasjonale avtaler. Ikke noe i denne konvensjonen skal berøre rettighetene og forpliktelsene til en stat i henhold til De forente nasjoners havrettskonvensjon, allmenn folkerett på havet eller andre relevante internasjonale avtaler.
Artikkel 16 omhandler undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning og tiltredelse. Konvensjonen var åpen for undertegning i IMO fra 1. september 2009 til 31. august 2010, og åpen for tiltredelse etter dette. Artikkelen sier at stater kan bli parter i konvensjonen ved undertegning med eller uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller ved tiltredelse. Statene skal ved tilslutningen gi uttrykk for om de krever at det gis eksplisitt eller stilltiende godkjenning av opphuggingsplanen før skipet hugges opp. Valget av godkjenningsordning kan senere endres. Det foreslås at Norge ved tiltredelse erklærer at det kreves stilltiende godkjenning av opphuggingsplanen.
Artikkel 17 sier at konvensjonen trer i kraft 24 måneder etter at minst 15 stater som representerer 40 prosent av verdenstonnasjen og med en tilstrekkelig opphuggingskapasitet har ratifisert, godkjent eller tiltrådt konvensjonen. For stater som ratifiserer eller tiltrer etter ikrafttredelse, vil konvensjonen tre i kraft for denne staten tre måneder etter deponering av ratifikasjonsdokumentet hos IMO.
Artikkel 18 fastsetter prosedyre for endring av konvensjonen. Endringer i artikler i konvensjonens hoveddel skal skje etter eksplisitt godkjenning av minst to tredjedeler av partene til konvensjonen, mens vedlegget til konvensjonen kan endres etter stilltiende godkjennelse. En endring ved stilltiende godkjennelse trer ikke i kraft dersom mer enn en tredjedel av partene til konvensjonen melder inn en protest mot endringen. En endring til konvensjonen kan også gjøres ved en konferanse dersom minst en tredjedel av partene til konvensjonen støtter et forslag om dette. Partene kan ta forbehold mot endringer vedtatt på denne måten.
Artikkel 19 sier at konvensjonen kan sies opp to år etter at den har trådt i kraft for en stat.
Artikkel 20 bestemmer at IMOs generalsekretær er depositar for konvensjonen.
3.1 Vedlegget til konvensjonen
Regler for sikker og miljømessig forsvarlig opphugging av skip.
Regel 1 inneholder definisjoner på sentrale begreper som benyttes i vedlegget til konvensjonen.
Regel 2 sier at med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, skal utforming, bygging, drift, besiktelser, sertifisering og opphugging av skip utføres i samsvar med bestemmelsene gitt i dette vedlegget.
Regel 3 fastsetter at partene skal ta i betraktning anbefalinger og retningslinjer fra ILO og Basel-konvensjonen ved gjennomføringen av reglene i vedlegget.
Regel 4 bestemmer at partene skal forby og/eller begrense bruken av visse stoffer og produkter i samsvar med konvensjonens bilag på skip under deres myndighet, samt på verft, verksteder og offshoreterminaler.
Regel 5 krever at nye skip skal utarbeide en innholdsfortegnelse over farlige materialer som finnes på skipet, hvor disse befinner seg og i hvilke mengder. Innholdsfortegnelsen skal godkjennes av kompetent myndighet eller organisasjon som den har godkjent.
Eksisterende skip skal utarbeide en tilsvarende innholdsfortegnelse innen fem år etter ikrafttredelse av konvensjonen, eller før opphugging dersom det skjer før fem år har gått. Innholdsfortegnelsen skal oppdateres dersom det skjer endringer.
Regel 6 omhandler prosedyre for å foreslå endringer i bilag 1 og 2.
Regel 7 sier at MEPC kan opprette en teknisk gruppe som nevnt i regel 6, og gi nærmere anvisninger om organisering av gruppen. Regelen gir videre nærmere anvisninger på hvem som bør delta i gruppen.
Regel 8 fastsetter at skip skal hugges opp ved verksted som er sertifisert i overensstemmelse med konvensjonen. Før opphugging skal skipet ferdigstille innholdsfortegnelsen over farlige stoffer, gi relevant informasjon til verkstedet, sertifiseres som klart for opphugging, og sørge for at opphuggingsverkstedet får all tilgjengelig informasjon i forbindelse med utarbeidelse av opphuggingsplanen.
Regel 9 sier at skipsopphuggingsverkstedet skal lage en plan over hvordan arbeidet skal utføres for å sikre en sikkerhets- og miljømessig forsvarlig opphugging.
Regel 10 definerer krav til besiktelser og sier at alle skip som omfattes av konvensjonen skal besiktes som angitt i denne regelen. Det betyr en førstegangsbesiktelse før skipet skal i drift, før det i henhold til konvensjonen skal ha sertifikater, en fornyelsesbesiktelse med mellomrom fastsatt av myndighetene, en tilleggsbesiktelse dersom det har blitt gjort omfattende endringer på skipet som har betydning for oppfyllelse av konvensjonen, samt en siste besiktelse før skipet er klart til opphugging.
Regel 11 fastslår at sertifikatet skal utsendes for skip som oppfyller gjeldende krav. Regelen regulerer også når fornyede sertifikater er gyldige fra, samt myndighetens mulighet for å forlenge gyldigheten på et sertifikat under visse omstendigheter. Et sertifikat som er utsendt av en part til konvensjonen skal anerkjennes av andre parter til konvensjonen.
Regel 12 sier at en part kan foreta besiktelser og sertifisere skip etter anmodning fra en annen myndighet. Et skip hvis flaggstat ikke er part til konvensjonen, kan ikke få utsendt sertifikat.
Regel 13 sier at formatene som er i bilag 3 og 4 til konvensjonen skal benyttes, og at sertifikatene skal utsendes på partens språk, samt engelsk, fransk eller spansk. For skip som ikke seiler til andre parters havner eller offshoreterminaler, er det tilstrekkelig at sertifikatene utsendes på partens eget språk.
Regel 14 regulerer sertifikatenes varighet og gyldighet. Innholdssertifikatet blir ugyldig dersom det ikke er i overensstemmelse med forholdene på skipet, dersom skipet overføres til en annen stats flagg, ettersom det da kreves utstedelse av nytt sertifikat, det blir eldre enn fem år (innholdssertifikatet skal ikke utstedes for en lengre periode enn fem år), og når opphuggingssertifikatet blir gyldig. Opphuggingssertifikatet erstatter innholdssertifikatet og skal som hovedregel ikke være gyldig mer enn tre måneder.
Regel 15 omhandler kontroll med skipsopphuggingsverksted. Hver part må selv etablere et regelverk som sikrer at skipsopphuggingsverkstedene bygges og drives i samsvar med konvensjonens krav. Videre må partene sørge for en fremgangsmåte for autorisering som sikrer dette.
Regel 16 fastsetter at partene skal autorisere skipsopphuggingsverkstedene i samsvar med konvensjonen. Autorisasjonen skal gjennomføres av kompetent myndighet eller organisasjon som den har godkjent. Dersom en organisasjon utfører autoriseringen, vil likevel kompetent myndighet være ansvarlig.
Regel 17 omhandler generelle krav. Skipsopphuggingsverkstedet skal etablere rutiner for å begrense og, så langt det er praktisk mulig, eliminere negative virkninger på miljøet som en følge av skipsopphugging. Verkstedet skal bare godta å ta skip til opphugging som oppfyller konvensjonens krav, og skal selv ha dokumentasjon på egen autorisasjon tilgjengelig dersom skipseier etterspør dette.
Regel 18 sier at skipsopphuggingsverkstedet skal utarbeide en plan som skal inneholde en fremgangsmåte for å sikre helse og miljø, opplæring, nødberedskap, rapporteringssystem for ulykker og skader, samt kontinuerlig forbedring av rutiner og systemer på skipsopphuggingsverkstedet.
Regel 19 sier at skipsopphuggingsverkstedet skal etablere rutiner for å forebygge eksplosjoner, ulykker, skader og utslipp som kan skade helse og miljø, samt hindre uvedkommende adgang til verkstedet.
Regel 20 omhander sikker og miljømessig forsvarlig håndtering av farlig materiale.
De ansatte på skipsopphuggingsverkstedet skal være fortrolige med kravene som følger av konvensjonen og som er relevante for deres arbeidsoppgaver. Farlige materialer og avfall skal behandles forsvarlig og i samsvar med det som følger av konvensjonen.
Regel 21 regulerer beredskap. Skipsopphuggingsverkstedet skal ha en beredskapsplan. Planen skal sikre at utstyr og prosedyrer er på plass i tilfelle en nødssituasjon oppstår. Videre skal planen sikre at det gis informasjon til relevant myndighet, samt sørge for relevant informasjon og opplæring av personell ved verkstedet.
Regel 22 sier at skipsopphuggingsverkstedet skal sørge for tilstrekkelig opplæring og verneutstyr til sine ansatte.
Regel 23 bestemmer at skipsopphuggingsverkstedet skal rapportere til myndighetene om hendelser, ulykker, yrkessykdommer og kroniske effekter som forårsaker eller kan medføre risiko for helse og miljø.
Regel 24 krever at skipseier i god tid skal gi myndighetene beskjed om skip som skal opphugges slik at disse kan klargjøre besiktelse og sertifisering.
Regel 25 sier at når skipet er ferdig opphugget i henhold til kravene i konvensjonen, skal det rapporteres til kompetent myndighet innen 14 dager.