7 Informasjon om passasjerrettigheter mv.

7.1 Bakgrunn

EU-kommisjonen er i ferd med å vurdere behovet for revisjon av reglene om passasjerrettigheter. Ett av de tiltakene som vurderes er å styrke passasjerenes vern ved konkurs i flyselskaper. Et av de minst kontroversielle tiltakene, og derfor et av de tiltakene det er mest sannsynlig at vil bli foreslått, er en plikt for alle billettselgere til å informere kjøperne om muligheten for å forsikre seg mot økonomisk tap som følge av konkurs i flyselskaper. Det kan dreie seg om utgifter til å kjøpe en annen (mer kostbar) billett enn den som ikke lenger kan benyttes, eller bare å få erstattet verdien av denne billetten.

Uansett hva EU velger å gjøre, mener departementet det er grunn til å skaffe seg en generell hjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å pålegge billettselgere plikt til å gi informasjon som en potensiell passasjer kan trenge for å gjøre seg opp en kvalifisert mening om et billettkjøp. En slik hjemmel finnes ikke i dag.

Luftfartsloven § 10-42 hjemler gjennomføring av EØS-bestemmelser, men den nye hjemmelen bør ikke være avhengig av at EU først har gitt regler om slik informasjonsplikt. Forgjengeren til luftfartsloven § 8-10 ble i 1992 vedtatt for å kunne fange opp det som den gang var ventede EØS-forpliktelser. Paragrafens første ledd er i dag delvis overflødig ved siden av luftfartsloven § 10-42 og ”generalfullmakten” i § 16-1.

7.2 Høringsforslaget

Departementet mente det er naturlig å samle bestemmelsene som omhandler passasjerrettighetene i luftfartsloven kapittel X. Siden bestemmelsene i §§ 10-42 og 10-43 er forbeholdt rettigheter som bygger på EØS-avtalen mente departementet at det kan være naturlig å plassere bestemmelsen foran disse bestemmelsene, men samtidig i underkapittel F som har den generelle overskriften ”Andre bestemmelser” (om befordring).

Høringsforslaget gikk ut på å føye til en ny § 10-41a.

Bestemmelsen tok sikte på å videreføre realitetsinnholdet i § 8-10 første ledd, samtidig som regelen om informasjonsplikt ble føyd til. Samtidig ble innholdet i gjeldene § 8-10 annet ledd foreslått tatt inn i § 8-8 som nytt tredje ledd. Samlet sett innebærer dette at § 8-10 kan oppheves.

Luftfartsloven § 14-23 hjemler straff for brudd på § 8-10. Ved i stedet å vise til det foreslåtte tredje leddet i § 8-8 videreføres realiteten i dagens lov.

I kapittel 3 er det foreslått å la brudd på forskrifter gitt i medhold av § 10-41a inngå i listen over de bestemmelsene det skal være adgang til å sanksjonere med overtredelsesgebyr. Se utkastet til § 13 a-5 og merknadene til denne bestemmelsen.

7.3 Høringsinstansens syn

Avinor AS har sluttet seg til departementets forslag.

NHO Luftfart har gått mot forslaget til ny bestemmelse om informasjonsplikt. Begrunnelsen ser ut til å være at NHO Luftfart er mot nye regler om vern av passasjerene ved konkurs, og at det er vanskelig å se behov for en slik bestemmelse til andre formål.

Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om denne delen av høringsforslaget.

7.4 Departementets vurdering

Departementet ser at fremstillingen i høringsnotatet, i større grad enn nødvendig, ble knyttet til mulige fremtidige bestemmelser om vern av flypassasjerer ved konkurs i flyselskaper. Meningen er selvsagt ikke å foregripe realitetsdiskusjonen om slike bestemmelser, men kun å bruke den som et eksempel på mulige informasjonsbehov passasjerene har.

Departementets begrunnelse for forslaget er at luftfartsloven trenger en helt generell bestemmelse som gjør det mulig å pålegge selgere av flybilletter å gi informasjon til potensielle reisende om forhold de bør kjenne til for å kunne gjøre seg opp en kvalifisert oppfatning av hva de selv er tjent med. Et stykke på veg kan man utlede slike krav av markedsføringsloven. I tillegg finnes det spesialbestemmelser i flere forskrifter gitt i medhold av luftfartsloven som alle gjennomfører forordninger tatt inn i EØS-avtalen. Disse har hjemmel i luftfartsloven § 10-42 om passasjerrettigheter som følger av EØS-avtalen.

Uten en slik generell hjemmel er luftfartsloven ikke tilstrekkelig robust. Det er umulig å forutse nøyaktig hvilke informasjonsbehov som kan oppstå, men departementet mener luftfartsloven er klart mangelfull dersom den bare gjør det mulig å fastsette informasjonskrav som har sin bakgrunn i internasjonale regler.

Etter dette opprettholder departementet lovteksten fra høringsnotatet i det endelige lovfremlegget.

7.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer dels en omdanning av innholdet i dagens § 8-10, og dels at departementet gis fullmakt til å gi forskrift om informasjon til mulige kjøpere av flybilletter. Lovforslaget vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser i seg selv. Eventuelle konsekvenser vil alltid komme som en følge av at bestemmelsen benyttes til å vedta nye forskrifter. Konekvensene av disse må selvsagt utredes og behandles i tråd med forvaltningslovens og Utredningsinstruksens krav.