Prop. 85 S (2011–2012)

Utbygging og drift av Martin Linge-feltet

Til innholdsfortegnelse

5 Myndighetenes og Gasscos vurdering av plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet og plan for anlegg og drift av gassrørledning fra Martin Linge-feltet

5.1 Arbeidsdepartementets vurdering

Arbeidsdepartementet har forelagt plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet og plan for anlegg og drift av gassrørledning fra Martin Linge-feltet for Petroleumstilsynet, som har vurdert planene.

Vannutskillingssystemet på lagerinnretningen er i følge Total benyttet på andre flytende innretninger, men kun på steder med mindre bølgebevegelser enn hva som er normalt på den norske kontinentalsokkelen. Petroleumstilsynets vurdering er at teknologien nå skal anvendes under andre bruksforhold enn tidligere og derfor må regnes som ny. Teknologien må derfor kvalifiseres for bruk på Martin Linge-feltet i henhold til krav i innretningsforskriften § 9.

Innretningsforskriften § 48 stiller krav til at «brønnbarrierer skal utformes slik at brønnintegriteten sikres og barrierefunksjonene ivaretas i brønnens levetid». I dette kravet ligger det at brønndesign må være tilstrekkelig robust sett i forhold til de konkrete forholdene i den aktuelle brønnen. Etter Petroleumstilsynets vurdering er operatørens gjeldende plan for brønndesign ikke tilstrekkelig robust i forhold til de trykk og temperatur forhold som kan påtreffes på Martin Linge-feltet. I beskrivelsen av brønndesign og settedyp for foringsrør fremkommer det ikke at operatøren i tilstrekkelig grad tar hensyn til utstrømningsvolumet som vil være tilstede ved potensielt tap av brønnkontroll under boring i hydrokarbonførende lag, jf innretningsforskriftens § 48 om brønnbarrierer. Operatøren har innledet diskusjoner med Petroleumstilsynet om hvordan endelig brønndesign skal utformes, og operatøren har forsikret om at man i det videre arbeid fram mot endelig brønndesign vil oppfylle alle krav i innretningsforskriften. Petroleumstilsynet vil følge opp at operatøren velger et brønndesign som ivaretar kravene i regelverket.

Den skisserte planen for utforming av brønnområdet omfatter ikke behovet for brønnkontroll/pumpeenhet i form av borevæskeanlegg eller sementeringsenhet på innretningen. Etter at den oppjekkbare boreinnretningen har ferdigstilt brønnene og forlatt feltet vil, etter Petroleumstilsynets oppfatning, kravene i innretningsforskriften til tilstrekkelig kontroll av brønntrykket til enhver tid, ikke være oppfylt, jf. innretningsforskriften §§ 51 andre ledd jf. 52 andre ledd. Petroleumstilsynet vil følge opp at operatøren velger en løsning som ivaretar kravene i regelverket.

Arbeidsdepartementet viser til Petroleumstilsynets vurderinger og anbefaler at utbyggingsløsningen godkjennes i tråd med ovenstående merknader og angitte vilkår.

5.2 Oljedirektoratets vurdering

Plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet

Oljedirektoratet vurderer operatørens geofaglige arbeid som tilfredsstillende utført og tilstrekkelig til å igangsette utbygging av Martin Linge-feltet. Grunnlaget for utbyggingen er forekomsten Martin Linge Olje og de tre gassforekomstene Martin Linge Øst, Martin Linge Sentral og Martin Linge Vest. Etter Oljedirektoratets vurdering kan det være større variasjon i fordeling av tilstedeværende gassressurser i de uborede segmentene enn det operatøren har lagt til grunn.

Det vil være minst seks brønnslisser til boring av gassprospekter. Oljeprospektene kan bores fra en havbunnsinnretning eller ved gjenbruk av brønnslisser.

Martin Linge Olje vil bli utvunnet med fire produsenter, med mulighet for en ekstra produsent. Martin Linge Øst vil bli utvunnet av fire produsenter. Det legges til grunn en produksjonsbrønn i både Martin Linge Vest og Martin Linge Sentral, med mulighet for en ekstra produsent i hvert av segmentene, dersom det er behov for det. Utvinningsstrategien for Martin Linge Olje vil være produksjon basert på gassløft, og for Martin Linge Øst, Vest og Sentral vil det være naturlig trykkavlastning.

Hovedusikkerhetene i utvinnbare reserver i Martin Linge Olje er brutto bergartsvolum, maksimal væskebehandlingskapasitet på innretningen og gjennomstrømmeligheten av olje i forhold til vann i reservoaret. Usikkerhetene knyttet til utvinnbare ressurser i gassforekomstene er i stor grad knyttet til kommunikasjon over forkastninger og til nærliggende segmenter.

Oljedirektoratet mener at operatørens reservoartekniske arbeid i forbindelse med Martin Linge-utbyggingen er tilfredsstillende utført og dokumentert.

Flere alternative utbyggingsløsninger har blitt vurdert for Martin Linge-feltet. Oljedirektoratet mener at anbefalt utbyggingsløsning, med en bunnfast produksjonsinnretning med tørre brønnhoder og boring av brønner med flyttbar borerigg, er en gunstig utbyggingsløsning. Rettighetshaverne har vurdert fast borerigg på innretningen, men det begrensede antallet brønner, samt forboring av brønner, har gjort flyttbar borerigg til en mer attraktiv løsning.

Oljedirektoratet mener valgt utbyggingsløsning gir god fleksibilitet til å kunne fase inn tilleggsressurser i området. Oljen på feltet har et høyt innhold av organiske syrer. Ved eksport via andre oljefelt vil oljen fra feltet kunne føre til redusert verdi for oljen den blandes med. Det er derfor valgt bøyelasting fra et eget lagerskip, som skal ligge på feltet. Oljedirektoratet har ingen innvendinger til anbefalt utbyggingsløsning for Martin Linge-feltet.

Basert på informasjon fra utvinningstillatelsene rundt Martin Linge-feltet mener Oljedirektoratet at det finnes et moderat ressurspotensial både for gass og olje som kan være aktuelt for innfasing til innretningen på Martin Linge-feltet. Basert på forventede produksjonsprofiler for feltet vil det i 2021 være kapasitet for tilkobling av eventuelle oljefelt, og i 2023 vil det være kapasitet for tilkobling av eventuelle gassfelt. Produksjonsutviklingen på feltet og eventuelle endringer i gasseksportkapasiteten kan endre tidspunktene for mulige innfasing av andre ressurser til Martin Linge-feltet.

Fiskal kvantumsmåling av olje og gass, brensel- og fakkelgass er omtalt i PUD og oppfyller krav til fiskal måleforskrift. Oljedirektoratet har ingen innvendinger mot de løsninger operatøren foreslår.

Oljedirektoratets vurdering av operatørens lønnsomhetsvurderinger, samt Oljedirektoratets egne lønnsomhetsvurderinger, viser at prosjektet er lønnsomt. Sensitivitetsanalyser bekrefter at prosjektøkonomien er tilstrekkelig robust. På bakgrunn av dette mener Oljedirektoratet at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut Martin Linge-feltet.

Plan for anlegg og drift av gassrørledning fra Martin Linge-feltet

Beslutningen om utbygging av gassrørledning er basert på 20,3 milliarder standard kubikkmeter rikgass. På grunn av manglede kapasitet i norsk transportsystem har feltet valgt gasseksport via FUKA-rørledningen på britisk sokkel og videre prosessering av rikgassen i St. Fergus i Storbritannia. Det planlegges å bygge en 71 km lang 24 tommers gassrørledning fra innretningen på Martin Linge-feltet til FUKA på britisk sokkel. Investeringer i gassrørledning er beregnet til 1,5 milliarder 2011-kroner.

Oljedirektoratet har ikke utført egne transportstudier for gasseksport fra feltet. Operatøren har forespurt Gassco om prosesseringskapasitet for volumene fra Martin Linge-feltet i norske anlegg. Studier utført av Gassco høsten 2010 viste at man ikke kunne tilby feltet nødvendig kapasitet i norske transportsystem før 2020-21. Oljedirektoratet har ikke sett nye momenter som endrer denne konklusjonen. Basert på dette har Oljedirektoratet ingen innvendinger til valgte gasseksportløsning.

Oljedirektoratet har vurdert foreslått trase for gassrørledningen. Oljedirektoratets vurdering er at den planlagte rørtrasèen ikke har noen vesentlig negativ effekt for videre leteaktivitet i området.

På bakgrunn av ovennevnte vurderinger anbefaler Oljedirektoratet at plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet og at det gis tillatelse til plan for anlegg og drift av gassrørledning fra Martin Linge-feltet.

5.3 Gasscos vurdering

Departementet har mottatt en vurdering fra Gassco AS av plan for anlegg og drift av gassrørledning fra Martin Linge-feltet og plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet.

På forespørsel fra rettighetshaverne har Gassco bidratt i tidligfase-vurderingene av gasstransportløsningene fra feltet. Vurderingene har særlig vært knyttet til analyser av tilgjengelig kapasitet i gasstransportsystemene på norsk sokkel. Det er gjennomført vurderinger av gasseksport til St. Fergus via FUKA, til Heimdal, til Kårstø via Statpipe-rørledningen, til Kollsnes via P12-rørledningen fra Troll eller Kvitebjørn-rørledningen og kombinasjoner av disse alternativene. Basert på vurderinger knyttet til tilgjengelig kapasitet i gasstransportsystemet, gasskvalitet og økonomi ble alternativene, der all gassen skulle transporteres eller prosesseres på Kårstø, i Kvitebjørn gassrør eller på Heimdal valgt bort, før de gjenværende alternativene ble studert videre.

Den valgte løsningen med gasseksport til St. Fergus via FUKA vurderes å ha den beste økonomien. Gassco er også kjent med at rettighetshaverne har mottatt et tilbud fra FUKA som bekrefter tilgjengelig kapasitet og nødvendige CO2-håndteringstjenester for Martin Linge-feltet.

Eksport av gass til Kollsnes via P12-rørledningen har begrenset med kapasitet gjennom vintersesongen. Dersom denne løsningen ble valgt, måtte andre felt som gjør bruk av Kollsnes redusere sin daglige produksjon. I tillegg vil Martin Linge-feltet ha behov for CO2-håndteringstjenester på Kollsnes, som ville kunne medføre behov for en jevnere produksjon fra Troll over året og dermed redusere fleksibiliteten i gassleveransene fra norsk sokkel. Prosjektøkonomien i dette alternativet er 3 milliarder kroner dårligere enn for den valgte løsningen.

Det er også vurdert en kombinasjon av gasseksport via FUKA til St. Fergus og via Huldra-rørledningen til Heimdal for å gjøre nytte av ledig kapasitet på Heimdal og gi transportfleksibilitet for Martin Linge-feltet. Prosjektøkonomien i dette alternativet vurderes å være 2 milliarder kroner dårligere enn for den valgte løsningen.

Når det gjelder regulering mener Gassco at Olje- og energidepartementet bør vurdere å sette krav til regulering og skifte av operatør, dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt med tredjepartsbruk av gassrørledningen. Det påpekes at rettighetshaverne derfor bør kunne identifisere alle kostnader som kan henføres til gassrørledningen.

Gassco er også opptatt av hvordan tilkobling av kraftkabelen til Martin Linge-feltet til inntaksstasjon for strøm på Kollsnes vil påvirke drift og utvikling av Kollsnesanlegget med tanke på kapasitet og regularitet på strømleveranser. De tekniske tilkoblingsalternativene vil bli behandlet under den pågående tredjepartshenvendelsen som Gassco behandler som operatør for eksisterende gassbehandlingsanlegg. Gassco er videre opptatt av at kraftforsyningsbildet for regionen blir behørig og kontinuerlig analysert for å sikre linje- og kraftproduksjonskapasitet til industrien.

Basert på uførte vurderinger støtter Gassco rettighetshavernes valgte utbyggingsløsning.

5.4 Olje- og energidepartementes vurdering

Olje- og energidepartementet viser til at Arbeidsdepartementets vurdering av utbyggingsplanene godtgjør at ressursene i Martin Linge-feltet kan utvinnes på en forsvarlig måte.

Olje- og energidepartementet viser videre til Oljedirektoratets vurdering av plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet. Oljedirektoratet mener at utbyggingsløsningen legger opp til en god utnyttelse av ressursene i feltet og at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust.

Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har hatt dialog med operatør om utbyggingsløsningen for feltet, også før overlevering av plan for utbygging og drift. Formålet med denne dialogen har vært å sikre at den valgte utbyggingsløsningen gir god ressursforvaltning, og at den oppfyller myndighetenes krav, herunder miljøkrav.

Det er ressursene i oljeforekomsten Martin Linge Olje og de tre gass- og kondensatforekomstene Martin Linge Øst, Martin Linge Sentral og Martin Linge Vest som er grunnlaget for utbyggingen. Departementet påpeker at utstrekningen av disse forekomstene vil danne grunnlaget for området som er omfattet av plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet. Departementet er positive til at operatøren har planer om å modne ytterligere ressurser i området fram mot utbygging.

Det forventes ikke noen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av utbyggingen av feltet. Kraftbehovet for feltet dekkes av kraft fra land, noe som reduserer utslipp til luft på feltet i driftsfasen. Utredningsplikten er ivaretatt gjennom feltspesifikk konsekvensutredning, sendt på høring 8. desember 2011. På denne bakgrunn anser Olje- og energidepartementet konsekvensutredningsplikten etter petroleumsloven som oppfylt. Ettersom kraftkabelen er omfattet av den feltspesifikke konsekvensutredningen, anser Olje- og energidepartementet at ytterligere utredninger etter havenergilova kapittel 4 ikke er nødvendig, jf. havenergilova § 1-2 sjette ledd.

Effekter på marint liv som følge av transport av store mengder kraft i kabel, samt trasévalg og leggemetodikk for å unngå at kabelen er til hinder for fiske, vil bli vurdert som en del av den videre planen for utbygging av feltet.

I tråd med Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten vil operatøren senest to år etter at feltet er satt i produksjon gjennomføre en analyse av regionale og lokale ringvirkninger av utbyggingen.

Operatørens beregninger viser at prosjektet er lønnsomt. Operatørens økonomiske analyse viser at Martin Linge-feltet har en forventet nåverdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner1. Dette gir prosjektet en balansepris på 59 US dollar per fat oljeekvivalenter.

Basert på operatørens beregninger, anslag gjort av Oljedirektoratet og vurderinger gjort av Petroleumstilsynet fremstår utbyggingen av Martin Linge-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt som kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.

Olje- og energidepartementet mener på denne bakgrunn at utbygging av Martin Linge-feltet er et tilstrekkelig økonomisk robust prosjekt som gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet og bidrar til god ressursforvaltning. Aktiviteten som utbygging og drift av feltet skaper, og inntektene til staten, vil gi positive virkninger for samfunnet.

Når det gjelder plan for anlegg og drift av en ny rikgassrørledning viser departementet til Gasscos vurdering av de alternative gassevakueringsløsningene for Martin Linge-feltet. Gassco har spesielt sett på analyser av tilgjengelig kapasitet i gasstransportsystemene på norsk sokkel. Norske løsninger er blitt valgt bort på grunn av manglende kapasitet og høye kostnader. Fra et ressursforvaltningsperspektiv er det viktig at løsningene for transport av gass er kostnadseffektive, fordi dette medvirker til at så mye som mulig av ressursene blir realisert og bidrar til høyere inntekter fra virksomheten. Det er departementets oppfatning at den valgte gasstransportløsningen er god.

Departementet er opptatt av at gasstransportsystemet på norsk sokkel er organisert på en kostnadseffektiv måte, der hensyn til eventuell bruk av rørledningen for andre enn eierne blir ivaretatt. På denne bakgrunn vil departementet sette som vilkår at gassrørledningen fra Martin Linge-feltet blir innlemmet i det regulerte adgangsregimet for gasstransport og at Gassco overtar som operatør, dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt med tredjepartsbruk av rørledningen. Det vil også bli stilt som vilkår at rørledningen innlemmes i Gassled, dersom departementet på et senere tidspunkt bestemmer dette.

Samtidig med innlevering av plan for utbygging og drift har Total E&P Norge AS på vegne av rettighetshaverne søkt Olje- og energidepartementet om forlengelse av konsesjonstiden for utvinningstillatelsene 040, 043 og 043 BS som omfatter Martin Linge Unit. Olje- og energidepartementet vil fatte vedtak når søknaden er ferdigbehandlet.

Fotnoter

1.

Beregningene er foretatt med en oljepris på 75 US dollar per fat olje, en valutakurs på 6 kroner/US dollar og en diskonteringsrente på 7 pst.