13 Økonomiske konsekvenser for den enkelte

13.1 Innledning og sammendrag

13.1.1 Bakgrunn

I dette kapitlet illustreres de økonomiske konsekvensene av departementets forslag til ny alderspensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er utformet som en nettoordning, det vil si at utbetalt pensjon fra ordningen kommer i tillegg til, og uten noen form for samordning med annen pensjon. Videre er opptjeningen livsløpsbasert ved at alle år som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem gir pensjonsmessig uttelling. Opptjeningsprosentene i ordningen er fastsatt med sikte på at ordningen, sammen med alderspensjon fra folketrygden, skal gi et visst ytelsesnivå ved en gitt uttaksalder og etter en opptjeningstid som tilsvarer lengden på en total yrkeskarriere.

I punkt 6.2.7 er det foreslått at det hvert år skal bygges opp pensjonsrettigheter tilsvarende 6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7, 1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 og 12 G. Opptjeningsprosentene er fastsatt slik at pensjon fra ordningen, sammen med alderspensjon fra folketrygden beregnet etter nye opptjeningsregler, skal gi et ytelsesnivå på tilnærmet 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 65 år, gitt en opptjeningstid på 41 år.

Forslaget innebærer en innstramming i forhold til dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Mens den nye pensjonsordningen regner 41 års opptjening ved 65 år som livslang opptjening, tjener stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i dagens ordninger opp rett til full pensjon allerede i løpet av henholdsvis tolv og seks år. Hvor store utslag overgangen til ny pensjonsordning gir for den enkelte vil imidlertid avhenge av en rekke forhold.

De fleste stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene vil tjene opp en begrenset del av samlet tjenestepensjon i den nye pensjonsordningen, og vil som regel ha opptjening fra én eller flere tjenestepensjonsordninger i privat eller offentlig sektor i tillegg. Pensjonsordningene i offentlig sektor er bruttoordninger som sammen med alderspensjon fra folketrygden garanterer et pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen. Tjenestepensjonsordningene i privat sektor varierer fra minimums innskuddsordninger, som er opprettet etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon, til svært gode sluttlønnsbaserte ytelsesordninger. Samlet pensjonsnivå for personer som i en periode tjener opp pensjon som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem vil dermed kunne variere mye, avhengig av hvor god opptjeningen er i de øvrige tjenestepensjonsordningene.

Samlet pensjon vil videre avhenge av om yrkeskarrieren begynner med opptjening i en tjenestepensjonsordning i privat eller offentlig sektor og avsluttes med opptjening i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, eller omvendt. Rekkefølgen på opptjeningen vil ha betydning, ikke bare for om det er rimelig å regne med adgang til uttak av AFP-pensjon fra 62 år, men trolig også for hvilket opptjeningsgrunnlag i de øvrige tjenestepensjonsordningene det er rimelig å forutsette.

Pensjonsnivået vil også avhenge av om alderspensjon i folketrygden tjenes opp etter nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20, eller etter opptjeningsreglene i kapittel 3, jf. kapittel 19. Som i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, tjenes det opp alderspensjon hvert år etter de nye opptjeningsreglene, mens det i de eldre opptjeningsreglene er en begrensning på 40 opptjeningsår.

13.1.2 Nærmere om forutsetningene for beregningseksemplene

Formålet med beregningseksemplene er å vise betydningen overgangen til den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har for samlet pensjonsnivå. For å rendyrke denne effekten, er regneeksemplene basert på noen standardiserte forutsetninger blant annet om opptjening av alderspensjon i folketrygden og om opptjening av pensjon i annen tjenestepensjonsordning. Det er også lagt til grunn den samme totallengden på opptjeningstid som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem, enten opptjeningen skjer innenfor dagens ordninger, ny ordning eller begge deler.

I regneeksemplene er det forutsatt at stortingsrepresentantene har tolv års opptjeningstid og at regjeringsmedlemmene har seks års opptjeningstid innenfor politikerordningene. Disse opptjeningstidene tilsvarer full opptjening innenfor dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Opptjeningsgrunnlaget i ny ordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utgjør 750 900 kroner (godtgjørelsen) for stortingsrepresentanter og 950 592 kroner (12 G) for regjeringsmedlemmer 1. mai 2011. Med opptjeningsprosenter på 6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7, 1 G og 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 og 12 G, vil ett års opptjening dermed gi en årlig pensjon fra 65 år på 5 295 kroner for stortingsrepresentanter og 8 509 kroner for regjeringsmedlemmer, før levealdersjustering. Stortingsrepresentanter får med tolv års opptjening en pensjon på 63 540 kroner fra 65 år, mens regjeringsmedlemmer med seks års opptjening får en pensjon på 51 054 kroner fra 65 år.

Pensjon opptjent i den nye ordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er en nettoytelse som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og annen tjenestepensjon. Årlig pensjonsopptjening tilføres en pensjonsbeholdning. På tidspunktet for uttak av pensjon deles pensjonsbeholdningen på et delingstall som er tilnærmet lik forventet gjenstående levetid ved uttaksalderen, gitt levealderen i 2010. Tjenestepensjonen skal levealdersjusteres, men i eksemplene er effekten av levealdersjustering holdt utenfor for å kunne se virkningene av forslagene til ny tjenestepensjonsordning isolert.

Dagens tjenestepensjonsordning for stortingsrepresentanter gir med tolv års opptjening en pensjon på 66 prosent av 750 900, det vil si 495 594 kroner. Dagens tjenestepensjonsordning for regjeringsmedlemmer gir med seks års opptjening en pensjon på 57 prosent av 1 111 200, det vil si 633 384 kroner. Pensjon fra dagens tjenestepensjonsordninger er bruttoytelser som skal samordnes både med annen offentlig tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Dermed blir utbetalt pensjon fra tjenestepensjonsordningene lavere. Det vises til punkt 3.5. Som det framgår av punkt 3.5.3, er pensjonsmaksimum (taket) ved samordning av alderspensjon fra stortingspensjonsordningen med annen offentlig tjenestepensjonsordning, maksimal pensjon fra Statens pensjonskasse (66 prosent av 12 G, kroner 627 391). For statsrådspensjonsordningen utgjør taket ved samordning med annen samordningspliktig tjenestepensjon, full pensjon i statsrådspensjonsordningen, dvs. kroner 633 384. I dagens ordninger er pensjonsalderen 65 år. Det er i regneeksemplene sett bort fra muligheten for uttak av pensjon før 65 år etter 75-årsregelen.

I alle regneeksemplene er det i tillegg til opptjening i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer regnet med opptjening i én annen tjenestepensjonsordning, enten i offentlig eller privat sektor. Det er lagt til grunn at pensjonsopptjeningen avsluttes innenfor denne tjenestepensjonsordningen. I utgangspunktet er det forutsatt at pensjonsopptjeningen i den offentlige eller private tjenestepensjonsordningen er basert på samme inntekt som den enkelte har som politiker. Det gis likevel eksempler på samlet pensjon for personer som har betydelig lavere inntekt i perioden de ikke sitter på Stortinget eller er medlem av regjeringen.

Alderspensjon fra folketrygden er beregnet med nye opptjeningsregler. Det er videre regnet med at alle som avslutter karrieren i offentlig sektor har rett til AFP, og samlet pensjon for disse er derfor vist inklusive AFP for de uttaksaldrene dette er aktuelt. For de som er ansatt i privat sektor siste del av yrkeskarrieren, er samlet pensjon oppgitt både med og uten AFP.

Pensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen utgjør sammen med alderspensjon fra folketrygden 66 prosent av sluttlønnen, begrenset til 12 G. Kravet til opptjeningstid for full pensjon er 30 år. AFP i offentlig sektor er utformet som en førtidspensjonsordning som ikke kan kombineres med uttak av alderspensjon fra folketrygden. I eksemplene er folketrygden derfor forutsatt tatt ut ved 67 år. Ved uttak av AFP fra 62 år beregnes pensjonen som uførepensjon for enslige fra folketrygden. Fra 65 år utbetales en tjenestepensjonsberegnet AFP beregnet med tjenestetid fram til 62 år dersom den blir høyere enn en folketrygdberegnet AFP. Fra 67 år samordnes tjenestepensjonen med folketrygdens alderspensjon som er godskrevet opptjeningstid fram til 65 år.

I eksemplene er tjenestepensjonsordningen i privat sektor sammen med en beregnet folketrygd forutsatt å gi en ytelse på 60 prosent av sluttlønnen etter 30 års opptjening. Slike pensjonsordninger var tidligere vanlige blant annet i små industribedrifter og representerer i denne sammenhengen en middels god tjenestepensjonsordning i privat sektor. AFP i privat sektor utmåles som et livsvarig påslag til alderspensjonen og må tas ut samtidig med fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Det innebærer at størrelsen på alderspensjonen ved uttak fra 62 og 65 år, reduseres sammenlignet med uttak fra 67 år. I beregningene er det ikke tatt hensyn til tonivåuttak som innebærer at ytelsen er høyere før enn etter 67 år.

Beregningseksemplene viser samlet pensjonsnivå fra tjenestepensjon og folketrygden ved ulike uttaksaldre. Alle inntekter og pensjoner uttrykkes i 2011 kroner. I alle eksemplene er samlet opptjeningstid 38 år ved uttak 62 år, 41 år ved uttak 65 år og 43 år ved uttak 67 år.

13.1.3 Oppsummering av beregningseksemplene

I punkt 13.2 er det gitt eksempler som viser samlet pensjonsnivå for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får hele sin opptjening i den nye pensjonsordningen. I punkt 13.3 er det vist tilsvarende beregninger for de som har full opptjening i dagens ordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Beregningseksempler for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får pensjon opptjent dels i dagens ordninger og dels i ny ordning er vist i punkt 13.4. Det er vist eksempler både på samlet pensjon ved relativt lang opptjeningstid i gjeldende pensjonsordning og kort opptjeningstid i den nye pensjonsordningen og vice versa.

Eksemplene viser at overgangen til ny pensjonsordning vil ha svært ulik betydning for de som omfattes av forslaget, avhengig av om de har opptjening som stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer og av om de i tillegg har opptjening i en offentlig eller i en privat tjenestepensjonsordning. Når betydningen av ny ordning varierer betydelig, må det altså ses i sammenheng med at virkningen av dagens ordning har svært forskjellig betydning avhengig blant annet av tjenestepensjonsopptjening utenfor ordningen.

Regjeringsmedlemmer som etter tiden i regjering er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak, kommer med de forutsetningene som er lagt til grunn bedre ut med ny pensjonsordning enn med dagens. Dette skyldes at gjeldende begrensningsregler for samlet bruttopensjon fra offentlig sektor, medfører at de får svært lav pensjon fra dagens ordning og pensjonen dermed er høyere i den nye nettoordningen. Det vises til tabell 13.3 og 13.7.

For stortingsrepresentanter er samlet bruttopensjon fra offentlig sektor begrenset til 66 prosent av 12 G og de rammes derfor ikke like hardt som regjeringsmedlemmene av gjeldende begrensningsregler. Stortingsrepresentanter med opptjening i annen offentlig tjenestepensjonsordning som forutsatt i eksemplene vil tape i størrelsesorden ti prosent av samlet pensjon ved overgang fra dagens til ny pensjonsordning, jf. tabell 13.1 og 13.5.

Eksemplene viser videre at det er samlet pensjon for regjeringsmedlemmer som har opptjening i privat sektor den siste delen av yrkeskarrieren, som reduseres mest ved overgangen til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, tilsvarende 270 000 kroner, det vil si om lag 30 prosent, jf. tabell 13.4 og 13.8. Det er likevel verdt å merke seg at pensjonsnivået for de som først er medlem av regjeringen og så er ansatt i privat sektor, vil være om lag på samme nivå som for de som først er medlem av regjeringen og så er ansatt i offentlig sektor resten av yrkeslivet, når vi inkluderer AFP. Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bidrar i så måte til å utjevne effektene av pensjonsmessige ulikheter mellom pensjon opptjent i privat og offentlig sektor.

For stortingsrepresentanter som etter tiden på Stortinget er ansatt i privat virksomhet, vil overgangen til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer medføre et pensjonsmessig tap på 120 000 kroner, det vil si 20 prosent, jf. tabell 13.2 og 13.6. Også for denne gruppen vil det med ny pensjonsordning spille mindre rolle om yrkeskarrieren avsluttes i privat eller offentlig sektor enn med dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

Med eksempelvis en inntekt på 400 000 kroner som grunnlag for pensjonsopptjeningen i tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor, vil samlet pensjon for stortingsrepresentanter som avslutter yrkeskarrieren i offentlig sektor reduseres betydelig mer ved overgangen til ny pensjonsordning, både i beløp og prosentvis, sammenlignet med om inntekten tilsvarte godtgjørelsen for stortingsrepresentanter hele yrkeskarrieren. Mens reduksjonen i samlet årlig pensjon var om lag 75 000 kroner (10 prosent) når inntekten er den samme hele livet, er den om lag 275 000 kroner (45 prosent) når inntekten er 400 000 kroner etter tiden på Stortinget. Dette skyldes at samlet pensjon blir den samme med full opptjening i dagens ordning enten opptjeningen i den andre offentlige tjenestepensjonsordningen er basert på en inntekt på 400 000 kroner eller på 750 900 kroner. Dette er et utslag av reglene om pensjonsmaksimum som begrenser samlet bruttopensjon fra offentlig sektor. Avsluttes yrkeskarrieren i privat sektor, vil både den beløpsmessige og prosentvise reduksjonen i samlet pensjon ved overgang til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer også være betydelig større når opptjeningen i tjenestepensjonsordningen i privat sektor er basert på en inntekt på 400 000 kroner i stedet for 750 900 kroner. Mens reduksjonen med samme inntekt hele livet var 120 000 kroner (20 prosent), er reduksjonen med inntekt 400 000 kroner om lag 185 000 (45 prosent).

For regjeringsmedlemmer som avslutter karrieren i offentlig sektor, vil overgangen til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer om lag halvere samlet pensjon fra 65 år, fra om lag 633 000 kroner med dagens ordning til om lag 328 000 kroner med ny ordning, når inntekten i offentlig sektor er 400 000 kroner, mens samlet pensjon øker noe når inntekten er den samme hele yrkeskarrieren. Dette skyldes at samordningsregelverket ikke gjelder for ny ordning. For regjeringsmedlemmer som avslutter yrkeskarrieren i privat sektor med en inntekt på 400 000 kroner, vil overgangen til ny pensjonsordning gi en større beløpsmessig reduksjon i samlet pensjon, i størrelsesorden 350 000 kroner, enn når inntekten er 12 G over hele yrkeskarrieren. Inntekt tilsvarende 12 G hele livet gir som nevnt en reduksjon på om lag 270 000 kroner ved overgang til ny pensjonsordning. Dette skyldes i hovedsak at pensjonen fra den private tjenestepensjonsordningen med beregningsgrunnlag 400 000 kroner bare utgjør om lag 10 prosent av det tjenestepensjonen fra privat sektor utgjør når beregningsgrunnlaget er 950 592 kroner (12 G) og i liten grad overgangen til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Disse eksemplene illustrerer forskjellene mellom dagens bruttoordninger som omfattes av reglene om samordning av offentlig tjenestepensjoner og pensjonsmaksimum (tak) for samlet pensjon og den nye nettoordningen som ikke samordnes med annen pensjon. Med full opptjening som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem i dagens ordninger, vil grunnlaget for opptjening i den offentlige tjenestepensjonsordningen ikke påvirke samlet pensjon. Med opptjening i tjenestepensjonsordning i privat sektor etter opptjeningen som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem, vil inntektsnivået i privat sektor ha betydning for samlet pensjon.

Når det gjelder stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får pensjon opptjent dels i dagens ordninger og dels i ny ordning, vil stortingsrepresentanter som har relativt lang opptjening i ny ordning, og relativt kort opptjening i dagens ordning, i kombinasjon med opptjening av annen offentlig tjenestepensjon, komme noe bedre ut enn om forholdet var motsatt. I begge tilfeller vil imidlertid stortingsrepresentantene komme bedre ut enn om all opptjening hadde skjedd i dagens ordning, jf. tabell 13.9 og 13.11. Det samme gjelder for regjeringsmedlemmer som har opptjening både i ny og i dagens politikerordning og som avslutter yrkeskarrieren i offentlig sektor, jf. tabell 13.13 og 13.15.

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som avslutter yrkeskarrieren i privat sektor, vil få høyere samlet pensjon jo mer av opptjeningen som skjer i dagens politikerordninger, jf. tabell 13.10 og 13.12 for stortingsrepresentanter og tabell 13.14 og 13.16 for regjeringsmedlemmer. Regjeringsmedlemmer som får fire års opptjening i dagens ordning og to års opptjening i ny ordning, kommer dessuten bedre ut enn om all opptjening hadde skjedd i dagens ordning. Dette henger sammen med at alderspensjon fra folketrygden avkortes forholdsmessig med opptjeningstiden i tjenestepensjonsordningen, i dette tilfellet fire seksdeler, mens opptjent pensjon etter fire år i gjeldende statsrådsordning utgjør 47 prosent av opptjeningsgrunnlaget, tilsvarende om lag 82 prosent av full pensjon.

Oppsummeringen er basert på forutsetninger som redegjort for i punkt 13.1.2. Andre forutsetninger om opptjeningstid og kombinasjon av opptjening i ulike pensjonsordninger, vil kunne gi andre resultater.

13.2 Opptjening av alderspensjon i ny ordning

13.2.1 Stortingsrepresentanter

Samlet pensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får hele sin opptjening i den nye pensjonsordningen er vist i tabellene 13.1 og 13.2.

Tabell 13.1 illustrerer samlet pensjon for en person som har vært stortingsrepresentant i tolv år og deretter medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak. Opptjeningen i den offentlige tjenestepensjonsordningen er basert på en inntekt som tilsvarer godtgjørelsen for stortingsrepresentanter. Det er i beregningen forutsatt at samordningsfradraget svarer til alderspensjonen i folketrygden, avkortet med opptjeningstiden i tjenestepensjonsordningen. Ny alderspensjon fra folketrygden utgjør fra 67 år 311 247 kroner med 41 års opptjening og 326 430 kroner med 43 års opptjening. I beregningen av offentlig tjenestepensjon er det ikke tatt hensyn til samordningsfordelen på 0,25 G som følger av dagens samordningsregler (for enslige). Det vises til at Arbeidsdepartementet arbeider med å utforme samordningsregler for personer som er omfattet av nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden.

Beregningene viser at en stortingsrepresentant med en yrkeskarriere innenfor offentlig sektor i tillegg til tiden på Stortinget, vil få en samlet pensjon på 72,3 prosent av tidligere inntekt fra 65 år og på 75,3 prosent av tidligere inntekt ved uttak 67 år. Eksemplet viser at summen av opptjening i ny netto pensjonsordning for stortingsrepresentanter sammen med (tilnærmet) full opptjening i offentlig pensjonsordning medfører at kompensasjonsgraden ved uttak 65 år vil være høyere enn 66 prosent av godtgjørelsen. Av tabellen framgår det at tjenestepensjonen fra offentlig sektor blir lavere ved uttaksalder 67 år sammenliknet med tjenestepensjonen fra 67 år ved uttaksalder 65 år. Dette skyldes at samordningsfradraget øker som følge av økt opptjening i folketrygden og økt opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen.

I eksempelet er det forutsatt at pensjonsopptjeningen i den offentlige ordningen er basert på en inntekt tilsvarende godtgjørelsen som stortingsrepresentant. Dersom en i stedet forutsetter at personen har en sluttlønn i offentlig sektor på 400 000 kroner, for eksempel som lærer eller førskolelærer, blir samlet pensjon om lag 40 prosent lavere ved uttak fra 65 år og om lag 35 prosent lavere ved uttak fra 67 år, sammenlignet med om inntekten var den samme over hele yrkeskarrieren. Kompensasjonsgraden i forhold til gjennomsnittlig inntekt gjennom livet faller til 63,4 prosent ved uttak fra 65 år og til 72,3 prosent ved uttak fra 67 år. Ved uttak av AFP i perioden 62 til 65 år, øker imidlertid kompensasjonsgraden. Dette har sammenheng med at kompensasjonsgraden er høyere for lave inntekter. Målt i forhold til sluttlønnen øker kompensasjonsgraden til 79,7 prosent ved 65 år og til 90,1 prosent ved 67 år.

Tabell 13.2 viser pensjonen for en person som har sittet tolv år på Stortinget og deretter er medlem i en privat tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak. I dette eksemplet er tjenestepensjonen fra privat sektor noe lavere enn tjenestepensjonen fra offentlig sektor og samlet pensjon fra 65 år blir 63,3 prosent av pensjonsgrunnlaget. Medregnet privat AFP, blir samlet pensjon 71,4 prosent av pensjonsgrunnlaget fra 65 år.

I eksempelet er det forutsatt at opptjeningen i den private tjenestepensjonsordningen er basert på en inntekt tilsvarende godtgjørelsen som stortingsrepresentant. Dersom en i stedet forutsetter at personen har en sluttlønn i privat sektor på 400 000 kroner og med rett til AFP, for eksempel som industriarbeider, blir samlet pensjon om lag 35 prosent lavere både ved 65 år og 67 år. Kompensasjonsgradene målt i forhold til gjennomsnittlig inntekt vil i dette tilfellet om lag opprettholdes. Som andel av sluttlønnen og uten AFP øker kompensasjonsgraden til 77,4 prosent ved 65 år og til 88,1 prosent ved 67 år. Med AFP øker kompensasjonsgraden til 89,7 prosent ved 65 år og til 101,6 prosent ved 67 år.

Det har vært en sentral forutsetning i utformingen av ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer at lønnende politiske verv sjelden utgjør den totale yrkeskarrieren, og at pensjon må ses i en mer livsløpsbasert sammenheng. Tabellene 13.1 og 13.2 viser at den nye pensjonsordningen med rimelige forutsetninger om yrkeskarrierer gir gode pensjonsnivåer for tidligere stortingsrepresentanter som fratrer fra offentlig eller privat sektor.

13.2.2 Regjeringsmedlemmer

Tabell 13.3 illustrerer samlet pensjon for en person som er statsråd i seks år og deretter er medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak. Statsrådene får med seks års opptjening i ny pensjonsordning en pensjon på kr 51 054 kroner. Alderspensjonen fra folketrygden blir den samme som i eksemplene for stortingsrepresentanter. Den offentlige tjenestepensjonen er beregnet med pensjonsgrunnlag 12 G og utgjør full tjenestepensjon tilsvarende 316 144 kroner etter samordning med folketrygd.

Tabellen viser at 6 år som statsråd og 35 år med offentlig tjenestepensjon gir en samlet pensjon ved 65 år tilsvarende 71 prosent av tidligere inntekt opp til 12 G. Tidligere uttak av pensjon vil gi litt lavere pensjon siden ny statsrådspensjon justeres for tidlig uttak.

I alternativet med sluttlønn i offentlig sektor på 400 000 kroner blir samlet pensjon mer enn halvert både ved uttak fra 65 og 67 år, sammenlignet med om inntekten var den samme over hele yrkeskarrieren. Den prosentvise reduksjonen i samlet pensjon blir høyere for regjeringsmedlemmer enn for stortingsrepresentanter fordi regjeringsmedlemmene i disse eksemplene har en mindre del av opptjeningstiden med det høyere opptjeningsgrunnlaget. Kompensasjonsgraden i forhold til gjennomsnittlig inntekt gjennom livet faller til 65,6 prosent ved uttak fra 65 år og til 69,9 prosent ved uttak fra 67 år. Ved uttak av AFP i perioden 62 til 65 år, øker imidlertid kompensasjonsgraden. Dette har sammenheng med at kompensasjonsgraden er høyere for lave inntekter. Målt i forhold til sluttlønnen øker kompensasjonsgraden til 78,8 prosent ved 65 år og til 83,3 prosent ved 67 år.

Tabell 13.4 viser pensjonen for en person med seks års opptjeningstid som statsråd og opptjening i en privat tjenestepensjonsordning fram til uttak av pensjon. I dette eksemplet er tjenestepensjonen fra privat sektor noe lavere enn tjenestepensjonen fra offentlig sektor og samlet pensjon fra 65 år blir 60,6 prosent av pensjonsgrunnlaget. Medregnet privat AFP, blir samlet pensjon 67,0 prosent av pensjonsgrunnlaget fra 65 år.

I eksempelet er det forutsatt at opptjeningen i den private tjenestepensjonsordningen er basert på en inntekt på 12G. Dersom en i stedet forutsetter at personen har en sluttlønn i privat sektor på 400 000 kroner og med rett til AFP, for eksempel som industriarbeider, blir samlet pensjon betydelig lavere. Kompensasjonsgradene målt i forhold til gjennomsnittlig inntekt vil i dette tilfellet om lag opprettholdes dersom vi ser bort fra AFP. Med AFP øker kompensasjonsgraden noe målt i forhold til gjennomsnittlig inntekt. Som andel av sluttlønnen og uten AFP øker kompensasjonsgraden til 71,5 prosent ved uttak 65 år og til 81,4 prosent ved 67 år. Med AFP øker kompensasjonsgraden til 83,0 prosent ved 65 år og til 94,1 prosent ved 67 år.

13.3 Opptjening i dagens ordninger

I dette punktet illustreres de samme beregningseksemplene som i punkt 13.2, men med opptjening i dagens tjenestepensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

13.3.1 Stortingsrepresentanter

Tabell 13.5 viser samlet pensjon for en person som sitter på Stortinget i tolv år og deretter er medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak. Yrkeslivet avsluttes i offentlig tjeneste. Stortingsrepresentantene får med tolv års opptjening full pensjon fra 65 år fra dagens ordning, tilsvarende 66 prosent av 750 900 kroner. Det er sett bort fra uttak av alderspensjon før 65 år etter gjeldende 75-årsregel i dagens ordning. Den offentlige tjenestepensjonen er beregnet med det samme pensjonsgrunnlaget som i stortingsordningen og utgjør 29/30 deler av full tjenestepensjon, tilsvarende 178 202 kroner ved uttak fra 65 år etter samordning med folketrygd. Ifølge samordningsregelverket skal samlet tjenestepensjon fra stortinget og offentlig tjenestepensjon begrenses til maksimal pensjon i den offentlige tjenestepensjonsordningen, tilsvarende kroner 627 391, se punkt 3.5.3 om pensjonsmaksimum (tak). Når beregnet tjenestepensjon i stortingsordningen og den offentlige tjenestepensjonsordningen er høyere enn maksimal pensjon, foretas det en reduksjon i tjenestepensjonen som utbetales fra stortingsordningen. Tas pensjon ut fra 62 år, utbetales først en folketrygdberegnet AFP fra 62 år. Fra 65 år utbetales en tjenestepensjonsberegnet AFP, tilsvarende maksimal pensjon i den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Tabell 13.5 viser at en tidligere stortingsrepresentant som avslutter yrkeskarrieren i offentlig sektor vil få en samlet pensjon på om lag 627 000 kroner tilsvarende 83,6 prosent av tidligere inntekt fra 65 år. Dette er om lag 74 000 kroner høyere enn i ny ordning, jf. tabell 13.1.

Tabell 13.6 viser pensjonen for en person som har full opptjening i dagens tjenestepensjonsordning for stortingsrepresentanter og deretter er medlem i en privat tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak. Til tross for at tjenestepensjonsordningen i privat sektor gir en lavere ytelse enn tjenestepensjon fra det offentlige, blir likevel samlet pensjon fra 67 år høyere med opptjening i privat sektor enn opptjening i offentlig sektor. Dette har sammenheng med regelen om at maksimal pensjon fra offentlig tjenestepensjon og stortingsordningen i dag ikke kan overstige høyeste pensjon i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Samlet pensjon fra 65 år er om lag 120 000 kroner høyere i dagens ordning enn i ny ordning, jf. tabell 13.2.

13.3.2 Regjeringsmedlemmer

Tabell 13.7 illustrerer samlet pensjon for en person som er statsråd i seks år og deretter er medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak. Yrkeslivet avsluttes i offentlig tjeneste. Statsrådene får med seks års opptjening en pensjon på 5 993 kroner etter samordning. Beregnet alderspensjon fra folketrygd blir den samme som i eksempel 13.5 og 13.6 for stortingsrepresentanter siden opptjening av alderspensjon i folketrygden er begrenset til 7,1 G. Tjenestepensjonen fra det offentlige blir høyere sammenlignet med stortingsrepresentanter, siden det antas at pensjonsgrunnlaget er 12 G for denne gruppen. Tjenestepensjonen fra det offentlige er beregnet med pensjonsgrunnlag 12 G og utgjør full tjenestepensjon tilsvarende 316 144 kroner etter samordning med folketrygd.

Tabellen viser at 6 år statsrådstid og 35 år med offentlig tjenestepensjon gir en samlet pensjon tilsvarende 66,6 prosent av tidligere inntekt opp til 12 G. I dagens ordning er nivået på pensjonen upåvirket av tidspunkt for uttak. Samlet pensjon fra 65 år er om lag 40 000 kroner lavere i dagens ordning enn i ny ordning, jf. tabell 13.3. Dette har sammenheng med reglene som begrenser samlet bruttopensjon i dagens ordning, se punkt 3.5.3 om pensjonsmaksimum (tak).

Tabell 13.8 viser pensjonen for en person med samme karriere som i tabell 13.7, men hvor siste arbeidssted er i privat sektor. Vedkommende har i tillegg opptjening i en privat tjenestepensjonsordning fram til pensjonsuttak. Vi ser at karriere i privat sektor etter tiden som regjeringsmedlem gir høyere samlet pensjon sammenlignet med karriere i offentlig sektor med dagens pensjonsordning.

Samlet pensjon fra 65 år er om lag 270 000 kroner lavere med opptjening i ny ordning enn med opptjening i dagens ordning, jf. tabell 13.4. Med ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil det dermed spille mindre rolle om man avslutter yrkeskarrieren i offentlig eller privat sektor, jf. tabell. 13.3.

13.4 Opptjening dels i dagens ordninger, dels i ny ordning

13.4.1 Stortingsrepresentanter

I dette punktet vises eksempler for stortingsrepresentanter med opptjening i både dagens og i ny ordning. I tabellene 13.9 og 13.10 er opptjeningstiden 8 år i dagens ordning og 4 år i ny ordning. I tabellene 13.11 og 13.12 er opptjeningstiden 4 år i dagens ordninger og 8 år i ny ordning.

Tabell 13.9 viser at en tidligere stortingsrepresentant med 8 års opptjening i dagens ordning og 4 års opptjening i ny ordning og som avslutter yrkeskarrieren i offentlig sektor vil få en samlet pensjon på 86,4 prosent av tidligere inntekt fra 65 år. Eksemplet viser at samlet pensjon blir høyere når pensjonen opptjenes dels i dagens ordning og dels i ny sammenlignet med når alle 12 årene opptjenes i dagens ordning, jf. tabell 13.5. Med lang opptjeningstid i annen offentlig tjenestepensjon, vil begrensningsregelen på samlet offentlig tjenestepensjon medføre at samlet pensjon blir høyere når deler av pensjonen opptjenes i den nye nettoordningen.

Tabell 13.10 viser at stortingsrepresentanter med 8 års opptjening i dagens og 4 års opptjening i ny ordning og som deretter er medlem i en privat tjenestepensjonsordning, vil få om lag seks prosent lavere pensjon, sammenlignet med om all stortingspensjonen ble opptjent i dagens ordning. Sammenlignet med tabell 13.6 faller kompensasjonsgraden fra 87,5 til 82,2 prosent, som følge av at årlig opptjent pensjon i den nye ordningen er noe lavere sammenlignet enn i dag.

Tabell 13.11 viser at en tidligere stortingsrepresentant med 4 års opptjening i dagens ordning og 8 års opptjening i ny ordning og som avslutter yrkeskarrieren i offentlig sektor vil få en samlet pensjon på 89,2 prosent av tidligere inntekt ved uttak fra 65 år. Tabellen viser at samlet pensjon ved uttak fra 65 år blir om lag 7 prosent høyere sammenlignet med når all opptjening skjer i dagens ordning, jf. tabell 13.5. Med lang yrkeskarriere i offentlig sektor vil stortingstid utover 4 år ikke gi høyere pensjon. I dette tilfellet vil derfor samlet pensjon også bli høyere enn i når opptjeningstiden i dagens ordning er lengst, jf. tabell 13.9.

Tabell 13.12 viser at en tidligere stortingsrepresentant med 8 års opptjening i ny ordning og 4 års opptjening i dagens ordning og som avslutter yrkeskarrieren i privat sektor vil få en samlet pensjon på 76,8 prosent av tidligere inntekt ved uttak fra 65 år. Stortingsrepresentanter som har 8 års opptjening i dagens ordning og 4 års opptjening i ny ordning kommer derfor bedre ut enn vice versa.

13.4.2 Regjeringsmedlemmer

I dette punktet vises eksempler for regjeringsmedlemmer med opptjening i både dagens og i ny ordning. I tabellene 13.13 og 13.14 er opptjeningstiden 4 år i dagens ordning og 2 år i ny ordning. I tabellene 13.15 og 13.16 er opptjeningstiden 2 år i dagens ordning og 4 år i ny ordning.

Tabell 13.13 viser samlet pensjon for et tidligere regjeringsmedlem med 4 års opptjening i dagens ordning og 2 års opptjening i ny ordning og som avslutter yrkeskarrieren i offentlig sektor. Tilsvarende som for stortingsrepresentanter med opptjening i offentlig sektor, viser eksempelet at samlet pensjon blir høyere når pensjonen opptjenes dels i dagens ordning og dels i ny ordning, sammenlignet med når alle 6 årene opptjenes i dagens ordning. For statsråder innebærer begrensningsregelen at samlet pensjon fra offentlig sektor og fra dagens ordning ikke kan overstige 633 384 kroner, slik at pensjonen blir høyere når deler av opptjeningstiden er i ny ordning.

Tabell 13.14 viser samlet pensjon for regjeringsmedlemmer med 4 års opptjening i dagens ordning og 2 års opptjening i ny ordning og som deretter er medlem i en privat tjenestepensjonsordning. Regjeringsmedlemmer som får fire års opptjening i dagens ordning og to års opptjening i ny ordning, kommer bedre ut enn om all opptjening hadde skjedd i dagens ordning. Dette henger sammen med at tjenestepensjon fra offentlig sektor avkortes forholdsmessig med opptjeningstiden i tjenestepensjonsordningen, i dette tilfellet fire seksdeler, mens opptjent pensjon etter fire år i gjeldende statsrådsordning utgjør 47 prosent av opptjeningsgrunnlaget, tilsvarende om lag 82 prosent av full pensjon.

Tabell 13.15 viser samlet pensjon for et tidligere regjeringsmedlem med 2 års opptjening i dagens ordning og 4 års opptjening i ny ordning og som avslutter yrkeskarrieren i offentlig sektor. Tabellen viser at begrensningsregelen også er effektiv ved 2 års opptjening i dagens ordning. Samlet pensjon blir derfor høyere med 4 år i den nye ordningen, sammenlignet med når opptjeningstiden i den nye ordningen er 2 år, jf. tabell 13.13.

Tabell 13.16 viser samlet pensjon for regjeringsmedlemmer med 2 års opptjening i dagens ordning og 4 års opptjening i ny ordning og som deretter er medlem i en privat tjenestepensjonsordning. Regjeringsmedlemmer som får 2 års opptjening i dagens ordning og 4 års opptjening i ny ordning, får om lag 9 prosent lavere pensjon sammenlignet med om all opptjening hadde skjedd i dagens ordning.