Prop. 9 L (2011–2012)

Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Til innholdsfortegnelse

11 Regulering av pensjon og pensjonsbeholdning

11.1 Innledning og sammendrag

Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble det vedtatt at pensjon fra gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal reguleres på samme måte som pensjoner fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon. Det vil si at alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med den alminnelige lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Den som fratrer vervet eller stillingen uten samtidig å ta ut pensjon (oppsatt pensjonsrett), får pensjonsgrunnlaget regulert i samsvar med lønnsveksten fram til alderspensjonen tas ut. Uføre- og etterlattepensjoner reguleres i samsvar med lønnsveksten fram til 67 år, og deretter reguleres etterlattepensjoner som alderspensjoner under utbetaling. Barnepensjoner reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Pensjoner fra den nye pensjonsordningen skal i følge føringene fra Stortinget, jf. Innst. 83 S (2009–2010) og Dokument nr. 19 (2008–2009), reguleres som i folketrygden.

Regulering av alderspensjon i lovforslaget kapitlene 2 til 4 behandles i punkt 11.2. Det foreslås at alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent og at alderspensjon under opptjening reguleres i samsvar med lønnsveksten. Det foreslås videre at pensjonsgrunnlaget skal oppreguleres ved 67 år dersom alderspensjonen er tatt ut tidligere. Pensjoner under opptjening i den nye pensjonsordningen opparbeides gjennom en pensjonsbeholdning, og departementet foreslår at pensjonsbeholdningen reguleres i tråd med lønnsveksten. For opptjente rettigheter etter gjeldende ordninger, foreslår departementet at gjeldende regler videreføres, dvs. at pensjonsgrunnlaget reguleres i tråd lønnsveksten. Det vises til punkt 11.3. I punkt 11.4 foreslås det at uføre- og etterlattepensjon skal reguleres som i folketrygden, dvs. med lønnsveksten. Etterlattepensjoner etter 67 år foreslås regulert som alderspensjon. I punkt 11.5 er det foreslått at en skal benytte de samme reguleringsfaktorene som fastsettes i folketrygden i forbindelse med den årlige reguleringen.

11.2 Regulering av alderspensjon

Alderspensjon under utbetaling fra den nye ordningen (lovforslaget kapittel 2), og fra gjeldende ordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som videreføres (lovforslaget kapitlene 3 og 4), skal reguleres som alderspensjon fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon.

Departementet foreslår at reguleringen skal skje årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Departementet foreslår videre at fratrekket på 0,75 prosent skal settes ned forholdsmessig dersom pensjonen er tatt ut i månedene juni til april ut fra når i perioden pensjonen er tatt ut. Dette sikrer at effekten av ulik regulering av pensjon under opptjening og under utbetaling nøytraliseres og blir uavhengig av hvilken måned i kalenderåret pensjonen tas ut.

Det vises til lovforslaget § 7-1 første og andre ledd.

Det følger av gjeldende rett at pensjonsgrunnlaget for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal oppreguleres ved 67 år dersom alderspensjonen er tatt ut tidligere. Dette tilsvarer regelen som gjelder for ordinær offentlig tjenestepensjon når alderspensjonen er tatt ut før 67 år (særaldersgrensepensjon). Departementet foreslår at denne regelen videreføres for alderspensjon etter kapittel 3 og 4.

Det vises til lovforslaget § 7-1 tredje ledd.

11.3 Regulering av opptjente rettigheter før uttak av pensjon

I den nye alderspensjonen opparbeider den enkelte pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning, se punkt 6.2.1. Regulering av pensjon under opptjening vil dermed skje gjennom at pensjonsbeholdningen reguleres. For at pensjonsrettigheter opptjent på ulike tidspunkt skal opprettholdes i verdi i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet, reguleres pensjon under opptjening både i folketrygden og i de alminnelige offentlige tjenestepensjonsordningene med lønnsveksten. Departementet foreslår på denne bakgrunn at pensjonsbeholdningen skal reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.

Det vises til lovforslaget § 7-2 første ledd.

For pensjonsrettigheter som er opptjent i gjeldende ordninger, videreføres gjeldende rett, dvs. at pensjonsgrunnlaget skal reguleres årlig fra 1. mai i tråd med lønnsveksten.

Det vises til lovforslaget § 7-2 andre ledd.

11.4 Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon

I de offentlige tjenestepensjonsordningene reguleres uføre- og etterlattepensjon som gis før fylte 67 år i samsvar med lønnsveksten. Etter 67 år reguleres disse pensjonene som alderspensjon, dvs. i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Tilsvarende gjelder for uføre- og etterlattepensjon som gis til tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer etter dagens regler. Departementet foreslår at gjeldende rett videreføres. Fordi uførepensjon i denne ordningen ikke gis etter 67 år, er det bare gitt regel om regulering av pensjon etter 67 år for etterlattepensjon.

Det vises til lovforslaget § 7-3.

11.5 Nærmere om reguleringsfaktorer

På samme måte som i folketrygden er regulering av pensjoner under utbetaling og pensjoner under opptjening knyttet til lønnsveksten, enten direkte eller med et visst fradrag. Det følger av folketrygdloven §§ 19-14 og 20-18 at forventet lønnsutvikling i reguleringsåret skal legges til grunn for reguleringen, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Nærmere regler om beregning av lønnsveksten er gitt i forskrift 6. mai 2011 nr. 465. Den årlige reguleringen gjennomføres ved at Kongen fastsetter reguleringsfaktorer, jf. folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.

Departementet foreslår at reguleringsfaktorene som fastsettes årlig av Kongen, også skal benyttes ved reguleringen i denne pensjonsordningen.

Det vises til lovforslaget § 7-4.

Til forsiden