Prop. 9 L (2011–2012)

Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Til innholdsfortegnelse

15 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Til oppbyggingen av loven

Utkastet til ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er delt i ni kapitler:

  • Kapittel 1 omhandler lovens formål, medlemskap i ordningen og avklaringer vedrørende samordning

  • Kapittel 2 inneholder regler om alderspensjon i ny ordning

  • Kapittel 3 omhandler alderspensjon opptjent etter den tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter

  • Kapittel 4 omhandler alderspensjon opptjent etter den tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder

  • Kapittel 5 inneholder regler om uførepensjon uavhengig av om rettighetene er opptjent i gammel eller ny ordning

  • Kapittel 6 inneholder regler om etterlattepensjon uavhengig av om rettighetene er opptjent i gammel eller ny ordning

  • Kapittel 7 omhandler regler om regulering av alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon

  • Kapittel 8 inneholder bestemmelser om utbetaling og andre forvaltningsmessige bestemmelser

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Formål

I paragrafen slås det fast at formålet med ordningen er å sikre pensjonsytelser ved alderdom og uførhet, samt pensjonsytelser til etterlatte.

Det vises til punkt 5.2.

Til § 1-2 Medlemskap

Medlemskap i ordningen er knyttet til vervet som stortingsrepresentant og stillingen som regjeringsmedlem. Også vararepresentanter til Stortinget er medlemmer i ordningen den tiden de møter. Etter statsrådspensjonsloven gis det opptjeningstid i ordningen ved karantene ved overgang til ny stilling og i perioder hvor regjeringsmedlemmet mottar etterlønn. Det er presisert at regjeringsmedlemmer skal være medlemmer av ordningen også i disse periodene.

Det vises til punkt 5.2.

Til § 1-3 Samordning

I paragrafens første ledd presiseres det at nettoberegnet alderspensjon etter kapittel 2 ikke skal samordnes etter samordningsloven. Det innebærer at pensjonen ytes uavkortet ved siden av ytelser fra folketrygden og andre tjenestepensjonsordninger.

Det vil fortsatt bli gitt bruttoberegnede pensjoner etter loven, og disse skal fortsatt samordnes etter samordningslovens bestemmelser. I den sammenheng følger det av andre ledd at alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 skal regnes som to forskjellige ordninger ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven.

I tredje ledd presiseres det at samordningsloven § 3 tredje ledd gjelder for nettoberegnet etterlattepensjon som gis etter kapittel 6. Det innebærer at pensjonen er unntatt fra samordning bortsett fra tilfeller der det gis flere nettoberegnede etterlattepensjoner fra offentlige tjenestepensjoner.

Det vises til punkt 5.2.

Kapittel 2 Alderspensjon

Kapittel 2 inneholder regler om ny alderspensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Til § 2-1 Virkeområde

Reglene i kapittel 2 gjelder alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Til § 2-2 Opptjening av alderspensjon - pensjonsbeholdning

Den nye alderspensjonen beregnes med utgangspunkt i en pensjonsbeholdning. I første ledd slås det fast at pensjonsbeholdningen bygges opp ved å summere all pensjonsopptjening i ordningen. I andre punktum er den øvre grensen for opptjening av pensjon satt til 75 år, se punkt 6.2.5.

Det framgår av andre ledd at opptjeningsgrunnlaget som hovedregel er den faste godtgjørelsen som gis til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Tillegg som gis til stortingsrepresentanter som har særskilte verv, skal medregnes. Opptjeningsgrunnlaget er begrenset til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.

Tredje ledd gjelder pensjonsopptjening for uførepensjonister som har blitt uføre mens de var stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer. Opptjeningsgrunnlaget skal være pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen beregnes etter.

I fjerde ledd er det gitt en forskriftshjemmel for å gi regler om pensjonsopptjening ved permisjon. Forskriftshjemmelen kan være aktuell ved permisjon i forbindelse med omsorg for små barn.

Satsene for pensjonsopptjening framgår av femte ledd første punktum. Det er fastsatt en sats for opptjeningsgrunnlag opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og en sats for opptjeningsgrunnlag over 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Se punkt 6.2.7 for en nærmere beskrivelse av fastsettelse av satsene for pensjonsopptjeningen.

Det slås fast i femte ledd andre og tredje punktum at opptjeningen skal gjennomføres på månedlig basis, og det skal gis forholdsmessig opptjening ved kortere opptjeningstid. I sjette ledd er det lagt til grunn at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende. I sjuende ledd er det opplyst at reguleringen av pensjonsbeholdningen skal skje årlig i samsvar med lønnsveksten.

Det vises til punkt 6.2.1.

Til § 2-3 Krav til medlemstid for rett til alderspensjon

I dag er kravet til minste opptjeningstid for rett til alderspensjon satt til tre år. I den nye ordningen, er kravet til minste medlemstid for rett til alderspensjon ett år.

Det vises til punkt 6.3.1.

Til § 2-4 Alder ved uttak av alderspensjon

Det innføres fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år og til fylte 75 år, da pensjonen uansett skal utbetales.

Det vises til punkt 6.3.2.

Til § 2-5 Levealdersjustering og nøytralt uttak

Det fastslås i første og andre ledd at alderspensjonen skal levealdersjusteres og være nøytral i forhold til uttaksalder.

Det følger av tredje ledd at levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av delingstall. Delingstall som fastsettes og benyttes i folketrygden skal legges til grunn for årskull fom.1963-kullet. For årskull fra 1943 til 1962 er det nødvendig å fastsette særskilte delingstall for å gjennomføre levealdersjustering som i folketrygden, se punkt 6.3.3.

Til § 2-6 Beregning av alderspensjon

Det framgår av paragrafen at årlig pensjon framkommer ved å dividere pensjonsbeholdningen med delingstallet på uttakstidspunktet, se punkt 6.3.4.

Til § 2-7 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

Reglene for uttak og opphør av alderspensjon framgår av § 2-7. Fordi pensjonen kan tas ut fleksibelt, kan den først utbetales etter at melding om uttak av pensjon er gitt. Alderspensjonen opphører som i dag ved utgangen av måneden etter at pensjonisten er død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, er regelen som i Statens pensjonskasse, at pensjonen utbetales i ytterligere en måned.

Det vises til punkt 6.3.5.

Til § 2-8 Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak

Bestemmelsen regulerer pensjonsopptjening etter at pensjonen er tatt ut. Pensjonen av ny opptjening beregnes særskilt ved at opptjent pensjon divideres med delingstallet på omregningstidspunktet, med virkning fra 1. januar i året etter opptjeningsåret.

Det vises til punkt 6.3.6.

Til § 2-9 Alderspensjon til den som også har opptjening etter kapitlene 3 og 4

Paragrafen gir regler om begrensning av pensjon i ny ordning når det er opptjent pensjon i gjeldende ordninger som er videreført i kapitlene 3 og 4. Det slås fast i første ledd at samlet pensjon ikke skal overstige en beregnet maksimal pensjon.

Det følger av andre ledd at beregnet maksimal pensjon skal tilsvare det opptjent pensjon for samlet opptjeningstid etter kapitlene 2, 3 og 4 ville utgjort beregnet etter kapitlene 3 og/eller 4. Dersom det er opptjent rettigheter etter både kapittel 3 og 4 skal beregnet maksimal pensjon fastsettes på grunnlag av reglene om innbyrdes samordning etter samordningsloven kapittel II.

I tredje ledd slås det fast at beregning av maksimal pensjon skal foretas som om all pensjon var tatt ut ved 65 år.

Det framgår av fjerde ledd at dersom samlet pensjon blir høyere enn beregnet maksimal pensjon, skal avkortningen skje i pensjonen fra den nye ordningen. Dersom uttakstidspunktet er et annet enn ved 65 år, skal pensjonen den avkortede pensjonen justeres for alderen på uttakstidspunktet ved at gjenværende beløp multipliseres med delingstallet ved 65 år og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet.

Det vises til punkt 6.4.

Kapittel 3 Alderspensjon opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter

I kapitlet videreføres gjeldende regler om alderspensjon i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter (lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter). Reglene om uførepensjon videreføres i kapittel 5 og reglene om etterlattepensjon videreføres i kapittel 6.

Til § 3-1 Virkeområde

Bestemmelsen presiserer at kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter den tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

Til § 3-2 Opptjeningstid

Reglene om opptjeningstid etter gjeldende lov framgår av § 2 første til tredje ledd. Paragrafens første ledd fastslår at reglene om opptjeningstid videreføres ved at tiden beregnes ved å henvise til den gjeldende loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

I andre ledd presiseres det at tid som regjeringsmedlem på visse vilkår kan medregnes som opptjeningstid etter lovutkastet kapittel 3. Denne tiden får betydning for de som tar ut pensjon etter den såkalte 75-årsregelen.

Det vises til punkt 7.2 og punkt 7.4.

Til § 3-3 Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon

Minstekravet på tre års opptjeningstid for rett til alderspensjon videreføres i første ledd første punktum. Opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger som er omfattet av samordningsloven vil kunne medregnes for å oppfylle treårskravet.

Reglene i andre punktum om medregning av opptjeningstid etter kapittel 2, er en overgangsregel som gir adgang til å ta hensyn til tid i ny ordning når man hadde noe tid i gammel ordning, men ikke hadde opptjent rett til pensjon ved overgang til ny ordning.

Det vises til punkt 7.2.

Til § 3-4 Uttak av alderspensjon

Paragrafen inneholder reglene for uttak av alderspensjon. Etter første ledd kan pensjonen tas ut fra 65 år. Dette er en videreføring av hovedregelen i dagens ordning.

Paragrafens andre ledd regulerer rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn 65 år når summen av alder og tjenestetid er 75 år (75-årsregelen). Bestemmelsen i andre punktum gjelder hvor høy inntekt en pensjonist kan ha ved siden av pensjonen uten at pensjonen bortfaller. Det fastsettes en generell inntektsgrense som skal tilsvare full pensjon beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget fastsatt ved lovens ikrafttredelse, og regulert årlig i samsvar med lønnsveksten. I tredje punktum presiseres det at feriepenger som skriver seg fra opphørte arbeidsforhold skal holdes utenfor inntektsprøvingen. Dette er i tråd med den praksis som har vært fulgt. I fjerde punktum er det presisert at pensjonen etter 75-årsregelen heller ikke kan tas ut samtidig med uførepensjon etter loven her.

Det vises til punkt 7.4.

Etter tredje ledd kan verdien av alderspensjonen i perioden 65–67 år tas ut tidligst fra 62 år. I andre punktum presiseres det at slik fleksibel pensjon ikke kan gis samtidig med pensjon etter 75-årsregelen. Av tredje punktum framgår det at retten til uttak pensjon etter 75-årsregelen faller bort etter at en har tatt ut pensjon etter første punktum. Etter fjerde ledd kan den som mottar offentlig avtalefestet pensjon, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon fra folketrygden og uførepensjon etter loven her ikke samtidig ta ut fleksibel alderspensjon.

Det vises til punkt 7.5.

Det framgår av femte ledd at det ikke kan tas ut alderspensjon etter kapittel 3 så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i 80 prosent stilling. Det samme gjelder dem som har stilling som kommunalt ombud. Dette er en videreføring og presisering av dagens regler.

Det vises til punkt 7.6.

Til § 3-5 Pensjonsgrunnlag

Det følger av første ledd at de som har rettigheter til pensjon etter kapittel 3, beholder pensjonsgrunnlaget som gjelder når den nye loven trer i kraft.

Av andre ledd følger det at de som har fratrådt vervet som stortingsrepresentant før den nye loven trer i kraft, beholder det pensjonsgrunnlaget de har på dette tidspunktet.

I tredje ledd slås det fast at pensjonsgrunnlaget skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.

Det vises til punkt 7.7.1.

Til § 3-6 Pensjonsberegning

I første ledd videreføres regelen om at full alderspensjon etter kapittel 3 skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter 12 års opptjeningstid. Pensjonen reduseres forholdsmessig dersom opptjeningstiden er kortere, se punkt 7.7.2.

Det følger av andre ledd at levealdersjusteringen skal gjennomføres ved at reglene i lov om Statens pensjonskasse § 24 gis tilsvarende anvendelse. Videre følger det av bestemmelsen at reglene om individuell garanti i lov om Statens pensjonskasse § 24 a skal gis tilsvarende anvendelse. I andre ledd andre punktum fastslås det at kravet til full tjenestetid er tolv år at ved anvendelsen av reglene om garantert pensjonsnivå etter lovutkastet kapittel 3.

Det vises til punkt 7.7.3.

Reglene for beregning av pensjon som kan tas ut fleksibelt i perioden 62–67 år framgår av tredje og fjerde ledd. Pensjonen reguleres på ordinær måte i utbetalingsperioden. Den vil bli utbetalt fram til 67 år og erstattes da av ordinær pensjonsutbetaling. Det skal foretas en fiktiv samordning etter samordningsloven som om all tjenestepensjon var tatt ut ved 65 år for å finne riktig verdi av den fleksible pensjonen som tas ut. Alderspensjon fra stortingspensjonsordningen skal regnes som siste ordning ved samordning med alderspensjon fra andre tjenestepensjonsordninger, med unntak av alderspensjon fra statsrådspensjonsordningen. Det innebærer at det er stortingspensjonen som reduseres når samlet pensjon skal fastsettes.

Det vises til punkt 7.7.4.

Til § 3-7 Barnetillegg

Paragrafen viderefører reglene om barnetillegg.

I første ledd fjerde punktum presiseres det at barnetillegget ikke inngår som en del av den pensjonen som kan tas ut før 65 år etter § 3-4 tredje ledd.

Det vises til punkt 7.7.5.

Til § 3-8 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

I første ledd er det gitt regler om fra hvilken måned alderspensjonen utbetales. Regelen innebærer en endring av gjeldende rett, og bringer regelverket i samsvar med det som gjelder i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Det presiseres også at i tilfeller der alderspensjonen er tatt ut fleksibelt etter § 3-4 tredje ledd, gis pensjonen tidligst med virkning fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.

I andre ledd videreføres regelen om fra hvilken måned utbetalingen av alderspensjonen opphører. Det vil si at alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.

Det vises til punkt 7.7.6.

Kapittel 4 Alderspensjon opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for statsråder

I kapitlet videreføres gjeldende regler om alderspensjon i pensjonsordningen for statsråder (lov 14. desember1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder). Reglene om uførepensjon videreføres i kapittel 5, og reglene om etterlattepensjon videreføres i kapittel 6.

Til § 4-1 Virkeområde

Bestemmelsen presiserer at kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter den tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder.

Til § 4-2 Opptjeningstid

Paragrafen viderefører reglene om pensjonsgivende tid ved at opptjeningstiden fastsettes etter den gjeldende loven. I gjeldende lov § 2 framgår det at pensjonsgivende tid er tid som statsråd samt tiden vedkommende har hatt etterlønn eller er ilagt karantene før overgang til ny stilling

Det vises til punkt 8.2.

Til § 4-3 Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon

Minstekravet på tre års opptjeningstid for rett til alderspensjon videreføres i bestemmelsens første punktum. Opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger som er omfattet av samordningsloven vil kunne medregnes for å oppfylle treårskravet.

Reglene i andre punktum om medregning av opptjeningstid etter kapittel 2, er en overgangsregel som gir adgang til å medregne tid i ny ordning når man har noe tid i gjeldende ordning, men ikke hadde opptjent rett til pensjon ved overgang til ny ordning.

Det vises til punkt 8.2.

Til § 4-4 Uttak av alderspensjon

Paragrafen inneholder reglene for uttak av alderspensjon. Etter første ledd kan pensjonen tas ut fra 65 år. Dette er en videreføring av hovedregelen i dagens ordning.

Etter andre ledd kan verdien av pensjonen i perioden 65 – 67 år tas ut tidligst fra 62 år. I andre punktum presiseres det at slik fleksibel pensjon ikke kan gis samtidig med pensjon etter 75-årsregelen etter kapittel 3. Av tredje punktum framgår det at retten til uttak pensjon etter 75-årsregelen etter kapittel 3 faller bort etter at en har tatt ut pensjon etter første punktum.

Det framgår av tredje ledd at den som mottar offentlig avtalefestet pensjon, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon fra folketrygden eller uførepensjon ikke kan benytte adgangen til fleksibelt uttak.

Etter fjerde ledd kan det ikke tas ut alderspensjon etter kapittel 4 så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i 80 prosent stilling. Det samme gjelder dem som har stilling som kommunalt ombud. Dette er en videreføring og presisering av dagens regler.

Det vises til punkt 8.3.

Til § 4-5 Pensjonsgrunnlag

Det følger av første ledd at de som har rettigheter til pensjon etter kapittel 4, beholder pensjonsgrunnlaget som gjelder når den nye loven trer i kraft.

Av andre ledd følger det at de som har fratrådt stillingen som regjeringsmedlem før den nye loven trer i kraft, beholder det pensjonsgrunnlaget de har på dette tidspunktet.

I tredje ledd slås det fast at pensjonsgrunnlaget skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.

Det vises til punkt 8.4.1.

Til § 4-6 Pensjonsberegning

I første ledd videreføres regelen om at full alderspensjon etter kapittel 4 skal utgjøre 57 prosent av pensjonsgrunnlaget etter seks års opptjeningstid. Pensjonen reduseres forholdsmessig dersom opptjeningstiden er kortere, se punkt 8.4.2.

Det følger av andre ledd at levealdersjusteringen skal gjennomføres ved at reglene i lov om Statens pensjonskasse § 24 gis tilsvarende anvendelse. Videre følger det av bestemmelsen at reglene om individuell garanti i lov om Statens pensjonskasse § 24 a skal gis tilsvarende anvendelse. I andre ledd andre punktum fastslås det at kravet til full tjenestetid er seks år at ved anvendelsen av reglene om garantert pensjonsnivå etter lovutkastet kapittel 4.

Det vises til punkt 8.4.3.

Reglene for beregning av pensjon som kan tas ut fleksibelt i perioden 62-67 år framgår av tredje og fjerde ledd. Pensjonen reguleres på ordinær måte i utbetalingsperioden. Den vil bli utbetalt fram til 67 år og erstattes da av ordinær pensjonsutbetaling. Det skal foretas en fiktiv samordning etter samordningsloven som om all tjenestepensjon var tatt ut ved 65 år for å finne riktig verdi av den fleksible pensjonen som tas ut. Alderspensjon fra statsrådspensjonsordningen skal regnes som siste ordning ved samordning med alderspensjon fra andre tjenestepensjonsordninger. Det innebærer at det er statsrådspensjonen som reduseres når samlet pensjon skal fastsettes.

Det vises til punkt 8.4.4.

Til § 4-7 Barnetillegg

Paragrafen viderefører reglene om barnetillegg.

I første ledd fjerde punktum presiseres det at barnetillegget ikke inngår som en del av den pensjonen som kan tas ut før 65 år etter § 4-4 andre ledd.

Det vises til punkt 8.4.5.

Til § 4-8 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

I første ledd er det gitt regler om fra hvilken måned alderspensjonen utbetales. Regelen innebærer en endring av gjeldende rett, og bringer regelverket i samsvar med det som gjelder i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Det presiseres også at i tilfeller der alderspensjonen er tatt ut fleksibelt etter § 4-4 andre ledd, gis pensjonen tidligst med virkning fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.

I andre ledd videreføres regelen om fra hvilken måned utbetalingen av alderspensjonen opphører. Det vil si at alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.

Det vises til punkt 8.4.6.

Kapittel 5 Uførepensjon

Kapittel 5 inneholder regler om uførepensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Ordningen tilsvarer i det alt vesentlige uførepensjonsordningen i Statens pensjonskasse.

Til § 5-1 Virkeområde

Reglene i kapittel 5 om uførepensjon omfatter alle som er eller har vært stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer. Det omfatter for det første dem som er medlemmer av den nye pensjonsordningen, jf. lovutkastet § 1-2. Videre omfatter det dem som har vært stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlem før loven trer i kraft. De som mottar uførepensjon etter dagens ordninger for stortingsrepresentanter og statsråder, får videreført sine ytelser gjennom overgangsregelen i lovutkastet § 9-2 femte ledd.

Det vises til punkt 9.3.

Til § 5-2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse

Bestemmelsen viser til reglene om uførepensjon i lov om Statens pensjonskasse kapittel 6. Reglene i pensjonsloven foreslås å gjelde så lenge ikke annet følger av loven om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette er en videreføring av dagens ordning. Regelverket i lov om Statens pensjonskasse er kjent og innarbeidet, og bestemmer blant annet vilkårene for når uførepensjon kommer til utbetaling og når uførepensjonen opphører.

Det vises til punkt 9.2.

Til § 5-3 Rett til uførepensjon

I første ledd framgår det at uførepensjon kan tilstås når stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer må fratre vervet eller stillingen på grunn av sykdom eller skade. Den nærmere vurderingen gjøres på bakgrunn av regelverket i lov om Statens pensjonskasse. Retten til uførepensjon gjelder inntil vedkommende er 65 år. Grensen på 65 år er satt ut fra dagens pensjonsalder for uttak av alderspensjon. Utbetalinger til alderspensjon vil den første tiden være basert på reglene som videreføres gjennom lovutkastet kapitlene 3 og 4.

I andre ledd framgår vilkårene for å tilstå uførepensjon til tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er også her et krav om at uførheten inntrer før 65 år. Videre er det et krav om at samlet medlemstid i ordningen er minst tre år. Tiden som er opptjent i de gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer teller med i kravet til medlemstid. Kravet til tre års medlemstid er en videreføring av dagens regler. På tilsvarende måte som etter lov om Statens pensjonskasse, foreslås det også som et vilkår for uførepensjon i disse tilfellene at det også foreligger rett til uførepensjon etter lov om folketrygd. Pensjonen fra tjenestepensjonsordningen foreslås å følge uføregraden som er fastsatt i folketrygden.

Det vises til punkt 9.3.

Til § 5-4 Pensjonsgrunnlag

Bestemmelsen fastslår i første ledd hva som er pensjonsgrunnlaget for dem som blir ufør fra vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem. Pensjonsgrunnlaget er i disse tilfellene opptjeningsgrunnlaget for den enkelte som danner grunnlag for hva som tjenes opp til alderspensjon. Nærmere definisjon av hva som inngår i opptjeningsgrunnlaget gis i lovutkastet § 2-2 andre ledd.

Av andre ledd framgår hva som skal regnes som pensjonsgrunnlag for tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For dem som har fratrådt etter at den nye pensjonsloven er trådt i kraft, regnes pensjonsgrunnlaget av det opptjeningsgrunnlaget den enkelte hadde på tidspunktet da de fratrådte. Dette pensjonsgrunnlaget oppreguleres i samsvar med lønnsveksten fram til virkningstidspunktet for pensjonen. Pensjonsgrunnlaget for dem som er fratrådt før den nye loven trer i kraft, fastsettes ut fra det videreførte regelverket i kapitlene 3 og 4. Det fastslås at pensjonsgrunnlaget i disse tilfellene skal tilsvare pensjonsgrunnlaget som framgår av § 3-5 andre ledd og § 4-5 andre ledd. Også dette pensjonsgrunnlaget skal oppreguleres i samsvar med lønnsveksten. I tredje ledd slås det fast at pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.

Det vises til punkt 9.4.

Til § 5-5 Pensjonsgivende opptjeningstid

I bestemmelsen gis det regler for hva som regnes som pensjonsgivende opptjeningstid. Det slås fast at som opptjeningstid ved beregning av uførepensjon regnes den tid stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har vært medlem av pensjonsordningen. I første ledd framgår det at for dem som blir ufør fra vervet som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem regnes også tiden fram til 65 år med som pensjonsgivende opptjeningstid.

For å ivareta opptjente pensjonsrettigheter før lovens ikrafttredelse, foreslår departementet i andre ledd at opptjeningstid før den nye loven trer i kraft. Opptjeningstid inntil tolv år fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter multipliseres med to og en halv, mens opptjeningstid inntil seks år fra pensjonsordningen for statsråder multipliseres med fem. På denne måten vil de som oppfylte kravet til full opptjeningstid i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og for statsråder også ha oppfylt kravet til full opptjeningstid i den nye pensjonsordningen.

Opptjeningstiden avrundes til nærmeste hele år, jf. tredje ledd.

Det vises til punkt 9.4.

Til § 5-6 Pensjonsberegning

Bestemmelsen fastslår beregningen av uførepensjon. På tilsvarende måte som uførepensjon etter lov om Statens pensjonskasse er uførepensjonen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års opptjeningstid og full uføregrad. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent. Pensjonen samordnes med pensjoner fra folketrygden og andre tjenestepensjonsordninger etter reglene i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Full opptjeningstid er også 30 år for dem som blir uføre etter at de fratrådte vervet eller stillingen og har opptjening etter de tidligere lovene om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og om pensjonsordning for statsråder.

Andre ledd gjelder uførepensjon til dem som har fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem før de ble uføre, og som ikke har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og om pensjonsordning for statsråder. Uførepensjonen er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid og full uføregrad. Som full opptjeningstid regnes perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent.

Det vises til punkt 9.4.

Til § 5-7 Barnetillegg

I bestemmelsen videreføres reglene om barnetillegg i tilfeller der pensjonisten forsørger barn under 18 år. Barnetillegget er 10 prosent av uførepensjonen for hvert barn. På tilsvarende måte som i dag skal uførepensjon med barnetillegg ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid og full uføregrad.

Det vises til punkt 9.4.

Til § 5-8 Opphør av uførepensjon

Bestemmelsen fastslår at uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år. Denne alderen har sammenheng med pensjonsalderen for alderspensjon i gjeldende pensjonsordning som foreslås videreført. Den har også sammenheng med lovutkastet § 5-3 der uførepensjon bare kan gis når den uføre er under 65 år.

Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, foreslås tilsvarende regler som for opphør av alderspensjon. Det vil si at pensjonen opphører ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.

Det vises til punkt 9.5.

Kapittel 6 Etterlattepensjon

Kapittel 6 inneholder regler om etterlattepensjon til ektefelle og barn etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Ordningen tilsvarer i det alt vesentlige etterlattepensjonsordningen i Statens pensjonskasse.

Til § 6-1 Virkeområde

I paragrafen slås det fast at kapitlet gjelder etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle og barn under 20 år etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det gjelder både etterlatte etter dem som døde fra vervet som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem, og etterlatte etter dem som har hatt slikt verv eller stilling tidligere.

Det vises til punkt 10.3.

Til § 6-2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse

Bestemmelsen viser til reglene om etterlattepensjon i lov om Statens pensjonskasse kapittel 7. Reglene i lov om Statens pensjonskasse foreslås å gjelde så lenge ikke annet følger av loven om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Det vises til punkt 10.2.

Til § 6-3 Rett til etterlattepensjon

I første ledd slås det fast at det kan ytes etterlattepensjon når en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem dør. Etter andre ledd ytes det etterlattepensjon etter tidligere stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer dersom medlemstiden i ordningen er minst tre år. Som medlemstid i denne sammenheng regnes også opptjeningstid etter gjeldende pensjonslover for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Kravet knytter seg til faktisk opptjeningstid i ordningene. Dette er en videreføring av minstekravet i dag. Vilkår for øvrig følger av henvisningen til lov om Statens pensjonskasse i § 6-2.

Det vises til punkt 10.3.

Til § 6-4 Pensjonsgrunnlag

Bestemmelsen fastslår pensjonsgrunnlaget som etterlattepensjonen beregnes av.

Bestemmelsen fastslår i første ledd hva som er pensjonsgrunnlaget for etterlattepensjon når en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem dør.

Av andre ledd framgår hva som skal regnes som pensjonsgrunnlag etter tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Pensjonsgrunnlaget oppreguleres i samsvar med lønnsveksten fram til virkningstidspunktet for etterlattepensjonen. Dersom dødsfallet fant sted etter fylte 67 år, skal grunnlaget fra 67 år oppreguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Reguleringen etter 67 år er i samsvar med regulering av alderspensjon under utbetaling. I tredje ledd slås det fast at pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.

Det vises til punkt 10.4.

Til § 6-5 Pensjonsgivende opptjeningstid

Bestemmelsen fastslår hvilken opptjeningstid som etterlattepensjonen beregnes av.

I første ledd fastslås at som opptjeningstid regnes den tid stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har vært medlem av pensjonsordningen. For tilfeller der stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet dør fra vervet eller stillingen, regnes også tiden som avdøde ville ha fått ved å fortsette i vervet eller stillingen fram til fylte 65 år med i opptjeningstiden.

I andre ledd er det gitt regler for hvordan opptjeningstid etter de tidligere politikerpensjonslovene skal omregnes. Opptjeningstid inntil tolv år fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter skal multipliseres med to og en halv, mens opptjeningstid inntil seks år fra pensjonsordningen for statsråder skal multipliseres med fem. Avrundingsregler av opptjeningstid framgår av tredje ledd.

Det vises til punkt 10.4.

Til § 6-6 Pensjonsberegning

Av bestemmelsens første ledd framgår at full etterlattepensjon gis ved 30 års opptjeningstid når stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet dør fra vervet eller stillingen. Det gjelder også der avdøde tidligere har hatt slikt verv eller stilling, og har opptjening etter de tidligere lovene om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og pensjonsordning for statsråder.

Andre ledd gjelder særskilte regler for hva som skal regnes som full opptjeningstid ved beregning av etterlattepensjon etter tidligere stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, hvor avdøde ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og pensjonsordning for statsråder. Full opptjeningstid skal da være perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal pensjonen etter tredje ledd reduseres forholdsmessig. Beregningen av etterlattepensjon skjer for øvrig i samsvar med reglene som følger av lov om Statens pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår av §§ 6-4 til 6-5. Det innebærer at pensjonen beregnes som en nettopensjon, men at det i en overgangsfase fortsatt er noen som får etterlattepensjonen bruttoberegnet.

Det vises til punkt 10.4.

Til § 6-7 Opphør av etterlattepensjon

Reglene for opphør av etterlattepensjon følger i dag lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at reglene videreføres i bestemmelsen her.

Det vises til punkt 10.5.

Kapittel 7 Regulering

Reglene om regulering av pensjoner under utbetaling og under opptjening er samlet i kapittel 7.

Til § 7-1 Regulering av alderspensjon

Av bestemmelsens første og andre ledd følger at alderspensjon under utbetaling fra den nye ordningen (kapittel 2) og fra gjeldende ordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som videreføres (kapitlene 3 og 4) skal reguleres som alderspensjon fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon. Dvs. at reguleringen skal skje årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Det framgår dessuten av første ledd andre punktum at fratrekket på 0,75 prosent skal settes ned forholdsmessig dersom pensjonen er tatt ut i månedene juni til april ut fra når i perioden pensjonen er tatt ut.

I tredje ledd videreføres regelen for alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 om at pensjonsgrunnlaget for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal oppreguleres ved 67 år dersom alderspensjonen er tatt ut tidligere.

Det vises til punkt 11.2.

Til § 7-2 Regulering av opptjente rettigheter før uttak av alderspensjon

Paragrafens første ledd slår fast at pensjonsrettigheter under opptjening etter kapittel 2 reguleres gjennom at pensjonsbeholdningen reguleres. Denne skal reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.

I andre ledd videreføres regelen om at for pensjonsrettigheter som er opptjent i gjeldende ordninger skal at pensjonsgrunnlaget skal reguleres årlig fra 1. mai i tråd med lønnsveksten.

Det vises til punkt 11.3.

Til § 7-3 Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon

I første ledd slås det fast at uføre- og etterlattepensjon som gis før fylte 67 år skal reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Dette tilsvarer reguleringen i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene.

Av andre ledd framgår det at etterlattepensjoner etter 67 år skal reguleres som alderspensjon, dvs. i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Det vises til punkt 11.4.

Til § 7-4 Reguleringsfaktorer

Paragrafen presiserer at ved reguleringen skal reguleringsfaktorene i folketrygden som fastsettes årlig av Kongen, også benyttes ved reguleringen i denne pensjonsordningen.

Det vises til punkt 11.5.

Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser

Kapitlet inneholder bestemmelser om administrasjon av pensjonsordningen, medlemmets opplysningsplikt, utbetalingsregler mv.

Til § 8-1 Administrasjon

I paragrafens første ledd slås det fast at pensjonsordningen skal administreres av Statens pensjonskasse. Dette er en videreføring av gjeldende praksis.

Etter andre ledd skal pensjonskassen årlig legge fram en beretning om virksomheten i siste regnskapsår.

Det vises til punkt 12.2.

Til § 8-2 Melding om uttak av fleksibel alderspensjon

Det følger av bestemmelsen at den enkelte må sette fram en melding om uttak av alderspensjon etter kapittel 2 og § 3-4 tredje ledd og § 4-4 andre ledd. En slik melding er nødvendig da disse pensjonene utbetales tidligst med virkning fra og med måneden etter framsetting av meldingen.

Det vises til punkt 12.3.

Til § 8-3 Plikt til å gi opplysninger

Bestemmelsen pålegger den enkelte plikt til å gi de opplysninger og dokumenter som er nødvendig for at Statens pensjonskasse skal kunne fatte vedtak om pensjoner. Plikten gjelder også for forhold som kan betydning for om ytelsen skal endres eller falle bort.

Det vises til punkt 12.4.

Til § 8-4 Innhenting av opplysninger

I paragrafen videreføres en bestemmelse fra gjeldende lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter om at Statens pensjonskasse kan innhente nærmere opplysninger uten hinder av eventuell taushetsplikt.

Det vises til punkt 12.5.

Til § 8-5 Utbetaling av pensjon

Første ledd omfatter hvem som skal ha utbetalt ytelsen. Hovedregelen er at pensjonen utbetales til den som har rett til ytelsen.

I andre ledd slås det fast at pensjonen utbetales etterskuddsvis hver måned, og at terminbeløpet avrundes til nærmeste hele krone.

Tredje ledd omfatter tilbakebetaling ved feilutbetalt ytelse. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende regel i stortingspensjonsordningen, se omtale under punkt 12.7.

Fjerde ledd gir hjemmel for å utbetale renter ved forsinket utbetalt pensjon.

Femte ledd setter som vilkår for rett til ytelser etter kapitlene 3-6 at vedkommende setter fram krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. Siden alderspensjon etter kapittel 2 er en nettopensjon, er det ikke behov for vilkår om uttak av folketrygd ved denne pensjonsytelsen. Departementet gis hjemmel til å gi forskrift om framsetting av slikt krav.

Det vises til punkt 12.6.4.

Til § 8-6 Finansiering

I den nye pensjonsordningen videreføres det ikke et pliktig pensjonsinnskudd for det enkelte medlem. Finansieringen av utgiftene til pensjon og administrasjon dekkes av staten.

Det vises til punkt 12.6.4.

Til forsiden