3 Protokoll til konvensjonen om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater, utarbeidet av Rådet i samsvar med artikkel 34 i traktaten om Den europeiske union

DE HØYE KONTRAHERENDE PARTER i denne protokoll, Den europeiske unions medlemsstater,

SOM VISER TIL Rådets rettsakt av 16. oktober 2001 om å utarbeide en protokoll til konvensjonen om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater,

SOM TAR HENSYN TIL de konklusjoner som ble vedtatt av Det europeiske råd i Tampere 15. og 16. oktober 1999, og til behovet for å gjennomføre disse konklusjonene umiddelbart for å skape et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet,

SOM HAR I ERINDRING de anbefalinger de sakkyndige har gitt i forbindelse med de felles evalueringsrapporter som er utarbeidet på grunnlag av Rådets felles handling 97/827/JIS av 5. desember 1997 om opprettelse av en ordning for å evaluere hvordan internasjonale forpliktelser i kampen mot organisert kriminalitet oppfylles og gjennomføres i de enkelte medlemsstater,

SOM ER OVERBEVIST OM at det er behov for flere tiltak om gjensidig hjelp i straffesaker med sikte på å bekjempe kriminalitet, særlig organisert kriminalitet, hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet,

ER ENIGE OM FØLGENDE BESTEMMELSER, som skal følge som vedlegg til og utgjøre en integrert del av konvensjonen av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater, heretter kalt «2000-konvensjonen om gjensidig hjelp»:

Artikkel 1

Anmodninger om opplysninger om bankkonti

• 1. Hver medlemsstat skal, på de vilkår som er angitt i denne artikkel, treffe de tiltak som er nødvendige for å avgjøre, som svar på en anmodning fra en annen medlemsstat, om en fysisk eller juridisk person som er gjenstand for etterforskning i en straffesak, er innehaver av eller kontrollerer en eller flere bankkonti, uansett type, på dens territorium, og skal i så fall fremskaffe alle opplysninger om de identifiserte kontiene.

  På anmodning skal informasjonen også omfatte konti som den etterforskede personen har fullmakt til å disponere, i den utstrekning disse opplysningene kan fremskaffes innen rimelig tid.

• 2. Forpliktelsen etter denne artikkel får anvendelse bare i den utstrekning den kontoførende banken innehar opplysningene.

• 3. Forpliktelsen etter denne artikkel får anvendelse bare dersom etterforskningen gjelder:

  • en handling som kan medføre frihetsstraff eller sikringstiltak på minst fire år i den anmodende stat og minst to år i den anmodede stat, eller

  • en straffbar handling som nevnt i artikkel 2 i konvensjonen av 1995 om opprettelse av en europeisk politienhet (Europol-konvensjonen), eller i vedlegget til den nevnte konvensjon, med endringer, eller

  • i den utstrekning den ikke omfattes av Europol-konvensjonen, en straffbar handling som nevnt i konvensjonen av 1995 om beskyttelse av De europeiske fellesskaps økonomiske interesser eller tilleggsprotokollen av 1996 eller annen tilleggsprotokoll av 1997 til konvensjonen.

• 4. Den anmodende myndighet skal i sin anmodning:

  • angi hvorfor den mener de ønskede opplysninger sannsynligvis vil være av vesentlig verdi for etterforskningen av den straffbare handlingen,

  • angi hva som ligger til grunn for dens antakelse om at banker i den anmodede medlemsstat fører kontiene og, i den utstrekning det er mulig, hvilke banker som kan være involvert,

  • ta med alle tilgjengelige opplysninger som kan lette gjennomføringen av anmodningen.

• 5. Medlemsstatene kan stille de samme vilkår for å etterkomme en anmodning i henhold til denne artikkel som de stiller ved anmodninger om ransaking og beslag.

• 6. Rådet kan, i henhold til artikkel 34 nr. 2 bokstav c) i traktaten om Den europeiske union, vedta å utvide virkeområdet angitt i nr. 3.

Artikkel 2

Anmodninger om opplysninger om banktransaksjoner

• 1. På anmodning fra den anmodende medlemsstat skal den anmodede medlemsstat fremskaffe utførlige opplysninger om spesifiserte bankkonti og om banktransaksjoner som er foretatt i et bestemt tidsrom via en eller flere konti angitt i anmodningen, herunder utførlige opplysninger om avsender- eller mottakerkonti.

• 2. Forpliktelsen etter denne artikkel får anvendelse bare i den utstrekning den kontoførende banken innehar opplysningene.

• 3. Den anmodende medlemsstat skal i sin anmodning gjøre rede for hvorfor den mener de ønskede opplysningene er relevante for etterforskningen av den straffbare handlingen.

• 4. Medlemsstatene kan stille de samme vilkår for å etterkomme en anmodning i henhold til denne artikkel som de stiller ved anmodninger om ransaking og beslag.

Artikkel 3

Anmodninger om overvåking av banktransaksjoner

• 1. Hver medlemsstat skal forplikte seg til å sørge for at den på anmodning fra en annen medlemsstat er i stand til å overvåke banktransaksjoner som foretas i et bestemt tidsrom via en eller flere konti angitt i anmodningen, og å underrette den anmodende medlemsstat om resultatet.

• 2. Den anmodende medlemsstat skal i sin anmodning gjøre rede for hvorfor den mener de ønskede opplysningene er relevante for etterforskningen av den straffbare handlingen.

• 3. Beslutningen om å foreta overvåking skal i hvert enkelt tilfelle treffes av de kompetente myndigheter i den anmodede medlemsstat, idet det skal tas behørig hensyn til denne medlemsstats nasjonale rett.

• 4. De praktiske detaljer i forbindelse med overvåkingen skal avtales mellom de kompetente myndigheter i den anmodende og den anmodede medlemsstat.

Artikkel 4

Taushetsplikt

Hver medlemsstat skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at bankene ikke informerer den berørte bankkunde eller annen tredjemann om at det er oversendt opplysninger til den anmodende medlemsstat i samsvar med artikkel 1, 2 eller 3, eller at det pågår etterforskning.

Artikkel 5

Informasjonsplikt

Dersom den kompetente myndighet i den anmodede medlemsstat ved gjennomføringen av en anmodning om gjensidig hjelp finner at det kan være hensiktsmessig å foreta undersøkelser som ikke var forutsett fra begynnelsen, eller som det ikke var mulig å angi på det tidspunkt anmodningen ble fremmet, skal den straks underrette den anmodende myndighet om dette, slik at den kan treffe ytterligere tiltak.

Artikkel 6

Tilleggsanmodninger om gjensidig hjelp

• 1. Dersom den kompetente myndighet i den anmodende medlemsstat fremmer en anmodning om gjensidig hjelp som kommer som et tillegg til en tidligere anmodning, plikter den ikke på ny å fremskaffe opplysninger som ble fremlagt i den opprinnelige anmodningen. Tilleggsanmodningen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for å identifisere den opprinnelige anmodningen.

• 2. Dersom den kompetente myndighet som har fremmet en anmodning om gjensidig hjelp, deltar i samsvar med gjeldende bestemmelser ved gjennomføringen av anmodningen i den anmodede medlemsstat, kan den under sitt opphold der, med forbehold for artikkel 6 nr. 3 i 2000-konvensjonen om gjensidig hjelp, fremme en tilleggsanmodning direkte for den kompetente myndighet i den anmodede medlemsstat.

Artikkel 7

Bankhemmeligheter

En medlemsstat kan ikke påberope seg bankhemmeligheter som begrunnelse for å avslå å samarbeide om en anmodning om gjensidig hjelp fra en annen medlemsstat.

Artikkel 8

Fiskale lovbrudd

• 1. Gjensidig hjelp kan ikke avslås ene og alene med den begrunnelse at anmodningen gjelder en straffbar handling som den anmodede medlemsstat anser som et fiskalt lovbrudd.

• 2. Dersom en medlemsstat har satt som vilkår for å etterkomme en anmodning om ransaking og beslag at handlingen som ligger til grunn for anmodningen, er straffbar også i henhold til dens nasjonale rett, skal dette vilkår anses oppfylt med hensyn til de straffbare handlinger som er nevnt i nr. 1, dersom handlingen kan likestilles med en straffbar handling av samme type i den nevnte stats rett.

  Anmodningen kan ikke avslås med den begrunnelse at loven i den anmodede medlemsstat ikke pålegger samme type skatt eller avgift, eller at den ikke inneholder samme type skatte-, avgifts-, toll- eller valutabestemmelser som loven i den anmodende medlemsstat.

• 3. Artikkel 50 i gjennomføringskonvensjonen til Schengen-avtalen oppheves.

Artikkel 9

Politiske lovbrudd

• 1. Ved gjensidig rettslig hjelp mellom medlemsstatene skal den anmodede medlemsstat ikke anse noen straffbar handling som et politisk lovbrudd, en straffbar handling som har forbindelse med et politisk lovbrudd, eller en straffbar handling som er sprunget ut av politiske motiver.

• 2. Hver medlemsstat kan, når den gir underretningen omhandlet i artikkel 13 nr. 2, erklære at den bare vil anvende nr. 1 ved:

  • a. straffbare handlinger som nevnt i artikkel 1 og 2 i den europeiske konvensjon av 27. januar 1977 om bekjempelse av terrorisme, og

  • b. straffbare handlinger i form av sammensvergelser eller sammenslutninger, tilsvarende den atferd som er beskrevet i artikkel 3 nr. 4 i konvensjon av 27. september 1996 om utlevering mellom medlemsstatene i Den europeiske union, for å begå en eller flere av de straffbare handlinger som er omtalt i artikkel 1 og 2 i den europeiske konvensjon om bekjempelse av terrorisme.

• 3. Forbehold som er tatt i henhold til artikkel 13 i den europeiske konvensjon om bekjempelse av terrorisme, skal ikke gjelde ved gjensidig rettslig hjelp mellom medlemsstatene.

Artikkel 10

Oversending av avslag til Rådet og involvering av Eurojust

• 1. Dersom en anmodning blir avslått på grunnlag av:

  • artikkel 2 bokstav b) i den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker eller artikkel 22 nr. 2 bokstav b) i Benelux-traktaten, eller

  • artikkel 51 i gjennomføringskonvensjonen til Schengen-avtalen eller artikkel 5 i den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker, eller

  • artikkel 1 nr. 5 eller artikkel 2 nr. 4 i denne protokoll,

  og den anmodende medlemsstat opprettholder sin anmodning, uten at det lykkes å komme fram til en løsning, skal den anmodede medlemsstat oversende et begrunnet avslag på anmodningen til Rådet til orientering for eventuelt å evaluere hvordan det rettslige samarbeidet fungerer mellom medlemsstatene.

• 2. De kompetente myndigheter i den anmodende medlemsstat kan underrette Eurojust, etter at Eurojust er opprettet, om eventuelle problemer som er oppstått i forbindelse med gjennomføringen av en anmodning, og som vedrører bestemmelsene nevnt i nr. 1, for om mulig å komme fram til en praktisk løsning i samsvar med bestemmelsene i instrumentet om opprettelsen av Eurojust.

Artikkel 11

Forbehold

Det kan ikke tas andre forbehold med hensyn til denne protokoll enn dem som er nevnt i artikkel 9 nr. 2.

Artikkel 12

Geografisk virkeområde

Denne protokolls anvendelse på Gibraltar skal tre i kraft når 2000-konvensjonen om gjensidig hjelp er trådt i kraft for Gibraltar, i samsvar med artikkel 26 i den nevnte konvensjon.

Artikkel 13

Ikrafttredelse

• 1. Denne protokoll skal vedtas av medlemsstatene i samsvar med deres respektive forfatningsregler.

• 2. Medlemsstatene skal underrette generalsekretæren i Rådet for Den europeiske union når de har fullført de prosedyrer som kreves etter deres forfatningsregler for å vedta denne protokoll.

• 3. Denne protokoll trer i kraft for de åtte berørte medlemsstater 90 dager etter at den åttende av de stater som var medlem av Den europeiske union på det tidspunkt Rådet vedtok rettsakten om å utarbeide denne protokoll, har gitt underretning som nevnt i nr. 2. Dersom 2000-konvensjonen om gjensidig hjelp ennå ikke er trådt i kraft på denne dato, skal denne protokoll tre i kraft samme dag som konvensjonen trer i kraft.

• 4. En underretning gitt av en medlemsstat etter at denne protokoll er trådt i kraft i henhold til nr. 3, skal medføre at denne protokoll trer i kraft mellom denne medlemsstat og de medlemsstater protokollen allerede er trådt i kraft for, 90 dager etter nevnte underretning.

• 5. Før denne protokoll er trådt i kraft i henhold til nr. 3, kan hver medlemsstat, når den gir underretningen omhandlet i nr. 2 eller på et hvilket som helst senere tidspunkt, erklære at den vil anvende denne protokoll på sine forbindelser med de medlemsstater som har avgitt samme erklæring. Slike erklæringer får anvendelse 90 dager etter at de er deponert.

• 6. Uten hensyn til nr. 3, 4 og 5 skal denne protokoll ikke tre i kraft eller anvendes i forholdet mellom to medlemsstater før 2000-konvensjonen om gjensidig hjelp trer i kraft eller begynner å anvendes mellom de berørte medlemsstater.

• 7. Denne protokoll får anvendelse på gjensidig hjelp mellom de berørte medlemsstater iverksatt etter det tidspunkt den trer i kraft eller begynner å anvendes i henhold til nr. 5.

Artikkel 14

Nye medlemsstaters tiltredelse

• 1. Denne protokoll skal være åpen for tiltredelse for enhver stat som blir medlem av Den europeiske union, og som tiltrer 2000-konvensjonen om gjensidig hjelp.

• 2. Teksten til protokollen på den tiltredende stats språk, slik den er utformet av Rådet for Den europeiske union, skal være gyldig.

• 3. Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos depositaren.

• 4. Denne protokoll skal for enhver tiltredende stat tre i kraft 90 dager etter at vedkommende stat har deponert sitt tiltredelsesdokument, eller den dag protokollen trer i kraft, dersom den ennå ikke er trådt i kraft ved utløpet av nevnte periode på 90 dager.

• 5. Dersom denne protokoll ennå ikke er trådt i kraft på det tidspunkt en tiltredende medlemsstat deponerer sitt tiltredelsesdokument, skal artikkel 13 nr. 5 få anvendelse for denne medlemsstat.

• 6. Uten hensyn til nr. 4 og 5 skal denne protokoll ikke tre i kraft eller anvendes med hensyn til den tiltredende stat før 2000-konvensjonen om gjensidig hjelp trer i kraft eller begynner å anvendes for denne stats vedkommende.

Artikkel 15

Islands og Norges stilling

Artikkel 8 utgjør tiltak som endrer eller bygger på bestemmelsene nevnt i vedlegg A til avtalen inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, heretter kalt «samarbeidsavtalen».

Artikkel 16

Ikrafttredelse for Island og Norge

• 1. Med forbehold for artikkel 8 i samarbeidsavtalen trer bestemmelsen nevnt i artikkel 15 i kraft for Island og Norge 90 dager etter at Rådet og Kommisjonen i henhold til artikkel 8 nr. 2 i samarbeidsavtalen har mottatt underretning om at Island og Norge har oppfylt de forfatningsmessige krav, i deres gjensidige forbindelser med de medlemsstater som denne protokoll allerede er trådt i kraft for i henhold til artikkel 13 nr. 3 eller 4.

• 2. Dersom denne protokoll trer i kraft for en medlemsstat etter at bestemmelsen nevnt i artikkel 15 er trådt i kraft for Island og Norge, får den aktuelle bestemmelsen anvendelse også på de gjensidige forbindelsene mellom denne medlemsstaten og Island og Norge.

• 3. Bestemmelsen i artikkel 15 skal ikke under noen omstendighet være bindende for Island og Norge før bestemmelsene det vises til i artikkel 2 nr. 1 i 2000-konvensjonen om gjensidig hjelp, er trådt i kraft for disse to staters vedkommende.

• 4. Uten at nr. 1, 2 og 3 berøres, skal bestemmelsen i artikkel 15 tre i kraft for Island og Norge senest den dag denne protokoll trer i kraft for den femtende stat som var medlem av Den europeiske union på det tidspunkt Rådet vedtok rettsakten om å utarbeide denne protokoll.

Artikkel 17

Depositar

Generalsekretæren i Rådet for Den europeiske union skal være depositar for denne protokoll.

Depositaren skal i De Europeiske Fellesskaps Tidende offentliggjøre opplysninger om vedtakelser, tiltredelser og erklæringer samt alle andre underretninger som vedrører denne protokoll.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har nedenstående befullmektigede undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i Luxembourg 16. oktober 2001 i ett originaleksemplar på dansk, engelsk, finsk, fransk, gresk, irsk, italiensk, nederlandsk, portugisisk, spansk, svensk og tysk, med samme gyldighet for alle tekstene, som skal deponeres i arkivene til Den europeiske unions rådssekretariat. Generalsekretæren skal sende en bekreftet kopi til hver medlemsstat.

3 Protocol established by the Council in accordance with Article 34 of the Treaty on European Union to the Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters between the Member States of the European Union

THE HIGH CONTRACTING PARTIES to this Protocol, Member States of the European Union,

REFERRING to the Council Act of 16 October 2001 establishing the Protocol to the Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters between the Member States of the European Union,

TAKING ACCOUNT of the conclusions adopted at the European Council held in Tampere on 15 and 16 October 1999, and of the need to implement them immediately in order to achieve an area of freedom, security and justice,

BEARING IN MIND the recommendations made by the experts when presenting the mutual evaluation reports based on Council Joint Action 97/827/JHA of 5 December 1997 establishing a mechanism for evaluating the application and implementation at national level of international undertakings in the fight against organised crime,

CONVINCED of the need for additional measures in the field of mutual assistance in criminal matters for the purpose of the fight against crime, including in particular organised crime, money laundering and financial crime,

HAVE AGREED UPON THE FOLLOWING PROVISIONS, which shall be annexed to, and form an integral part of, the Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters between the Member States of the European Union of 29 May 2000, hereinafter referred to as the ‘2000 Mutual Assistance Convention’:

Article 1

Request for information on bank accounts

• 1. Each Member State shall, under the conditions set out in this Article, take the measures necessary to determine, in answer to a request sent by another Member State, whether a natural or legal person that is the subject of a criminal investigation holds or controls one or more accounts, of whatever nature, in any bank located in its territory and, if so, provide all the details of the identified accounts.

  The information shall also, if requested and to the extent that it can be provided within a reasonable time, include accounts for which the person that is the subject of the proceedings has powers of attorney.

• 2. The obligation set out in this Article shall apply only to the extent that the information is in the possession of the bank keeping the account.

• 3. The obligation set out in this Article shall apply only if the investigation concerns:

  • an offence punishable by a penalty involving deprivation of liberty or a detention order of a maximum period of at least four years in the requesting State and at least two years in the requested State, or

  • an offence referred to in Article 2 of the 1995 Convention on the Establishment of a European Police Office (Europol Convention), or in the Annex to that Convention, as amended, or

  • to the extent that it may not be covered by the Europol Convention, an offence referred to in the 1995 Convention on the Protection of the European Communities' Financial Interests, the 1996 Protocol thereto, or the 1997 Second Protocol thereto.

• 4. The authority making the request shall, in the request:

  • state why it considers that the requested information is likely to be of substantial value for the purpose of the investigation into the offence,

  • state on what grounds it presumes that banks in the requested Member State hold the account and, to the extent available, which banks may be involved,

  • include any information available which may facilitate the execution of the request.

• 5. Member States may make the execution of a request according to this Article dependent on the same conditions as they apply in respect of requests for search and seizure.

• 6. The Council may decide, pursuant to Article 34(2)(c) of the Treaty of European Union, to extend the scope of paragraph 3.

Article 2

Requests for information on banking transactions

• 1. On request by the requesting State, the requested State shall provide the particulars of specified bank accounts and of banking operations which have been carried out during a specified period through one or more accounts specified in the request, including the particulars of any sending or recipient account.

• 2. The obligation set out in this Article shall apply only to the extent that the information is in the possession of the bank holding the account.

• 3. The requesting Member State shall in its request indicate why it considers the requested information relevant for the purpose of the investigation into the offence.

• 4. Member States may make the execution of a request according to this Article dependent on the same conditions as they apply in respect of requests for search and seizure.

Article 3

Requests for the monitoring of banking transactions

• 1. Each Member State shall undertake to ensure that, at the request of another Member State, it is able to monitor, during a specified period, the banking operations that are being carried out through one or more accounts specified in the request and communicate the results thereof to the requesting Member State.

• 2. The requesting Member State shall in its request indicate why it considers the requested information relevant for the purpose of the investigation into the offence.

• 3. The decision to monitor shall be taken in each individual case by the competent authorities of the requested Member State, with due regard for the national law of that Member State.

• 4. The practical details regarding the monitoring shall be agreed between the competent authorities of the requesting and requested Member States.

Article 4

Confidentiality

Each Member State shall take the necessary measures to ensure that banks do not disclose to the bank customer concerned or to other third persons that information has been transmitted to the requesting State in accordance with Articles 1, 2 or 3 or that an investigation is being carried out.

Article 5

Obligation to inform

If the competent authority of the requested Member State in the course of the execution of a request for mutual assistance considers that it may be appropriate to undertake investigations not initially foreseen, or which could not be specified when the request was made, it shall immediately inform the requesting authority accordingly in order to enable it to take further action.

Article 6

Additional requests for mutual assistance

• 1. Where the competent authority of the requesting Member State makes a request for mutual assistance which is additional to an earlier request, it shall not be required to provide information already provided in the initial request. The additional request shall contain information necessary for the purpose of identifying the initial request.

• 2. Where, in accordance with the provisions in force, the competent authority which has made a request for mutual assistance participates in the execution of the request in the requested Member State, it may, without prejudice to Article 6(3) of the 2000 Mutual Assistance Convention, make an additional request directly to the competent authority of the requested Member State while present in that State.

Article 7

Banking secrecy

A Member State shall not invoke banking secrecy as a reason for refusing any cooperation regarding a request for mutual assistance from another Member State.

Article 8

Fiscal offences

• 1. Mutual assistance may not be refused solely on the ground that the request concerns an offence which the requested Member State considers a fiscal offence.

• 2. If a Member State has made the execution of a request for search and seizure dependent on the condition that the offence giving rise to the request is also punishable under its law, this condition shall be fulfilled, with regard to offences referred to in paragraph 1, if the offence corresponds to an offence of the same nature under its law.

  The request may not be refused on the ground that the law of the requested Member State does not impose the same kind of tax or duty or does not contain a tax, duty, customs and exchange regulation of the same kind as the law of the requesting Member State.

• 3. Article 50 of the Schengen Implementation Convention is hereby repealed.

Article 9

Political offences

• 1. For the purposes of mutual legal assistance between Member States, no offence may be regarded by the requested Member State as a political offence, an offence connected with a political offence or an offence inspired by political motives.

• 2. Each Member State may, when giving the notification referred to in Article 13(2), declare that it will apply paragraph 1 only in relation to:

  • a. the offences referred to in Articles 1 and 2 of the European Convention on the Suppression of Terrorism of 27 January 1977; and

  • b. offences of conspiracy or association, which correspond to the description of behaviour referred to in Article 3(4) of the Convention of 27 September 1996 relating to extradition between the Member States of the European Union, to commit one or more of the offences referred to in Articles 1 and 2 of the European Convention on the Suppression of Terrorism.

• 3. Reservations made pursuant to Article 13 of the European Convention on the Suppression of Terrorism shall not apply to mutual legal assistance between Member States.

Article 10

Forwarding refusals to the Council and involvement of Eurojust

• 1. If a request is refused on the basis of:

  • Article 2(b) of the 2000 Mutual Assistance Convention or Article 22(2)(b) of the Benelux Treaty, or

  • Article 51 of the Schengen Implementation Convention or Article 5 of the 2000 Mutual Assistance Convention, or

  • Article 1(5) or Article 2(4) of this Protocol,

  and the requesting Member State maintains its request, and no solution can be found, the reasoned decision to refuse the request shall be forwarded to the Council for information by the requested Member State, for possible evaluation of the functioning of judicial cooperation between Member States.

• 2. The competent authorities of the requesting Member State may report to Eurojust, once it has been established, any problem encountered concerning the execution of a request in relation to the provisions referred to in paragraph 1 for a possible practical solution in accordance with the provisions laid down in the instrument establishing Eurojust.

Article 11

Reservations

No reservations may be entered in respect of this Protocol, other than those provided for in Article 9(2).

Article 12

Territorial application

The application of this Protocol to Gibraltar will take effect when the 2000 Mutual Assistance Convention has taken effect in Gibraltar, in accordance with Article 26 of that Convention.

Article 13

Entry into force

• 1. This Protocol shall be subject to adoption by the Member States in accordance with their respective constitutional requirements.

• 2. Member States shall notify the Secretary-General of the Council of the European Union of the completion of the constitutional procedures for the adoption of this Protocol.

• 3. This Protocol shall enter into force in the eight Member States concerned 90 days after the notification referred to in paragraph 2 by the State, member of the European Union at the time of adoption by the Council of the Act establishing this Protocol, which is the eighth to complete that formality. If, however, the 2000 Mutual Assistance Convention has not entered into force on that date, this Protocol shall enter into force on the date on which that Convention enters into force.

• 4. Any notification by a Member State subsequent to the entry into force of this Protocol under paragraph 3 shall have the effect that, 90 days after such notification, this Protocol shall enter into force as between that Member State and those Member States for which this Protocol has already entered into force.

• 5. Before the entry into force of this Protocol pursuant to paragraph 3, any Member State may, when giving the notification referred to in paragraph 2 or at any time thereafter, declare that it will apply this Protocol in its relations with Member States which have made the same declaration. Such declarations shall take effect 90 days after the date of deposit thereof.

• 6. Notwithstanding paragraphs 3 to 5, the entry into force or application of this Protocol shall not take effect in relations between any two Member States before the entry into force or application of the 2000 Mutual Assistance Convention between these Member States.

• 7. This Protocol shall apply to mutual assistance initiated after the date on which it enters into force, or is applied pursuant to paragraph 5, between the Member States concerned.

Article 14

Acceding States

• 1. This Protocol shall be open to accession by any State which becomes a member of the European Union and which accedes to the 2000 Mutual Assistance Convention.

• 2. The text of this Protocol in the language of the acceding State, drawn up by the Council of the European Union, shall be authentic.

• 3. The instruments of accession shall be deposited with the depositary.

• 4. This Protocol shall enter into force with respect to any State which accedes to it 90 days after the deposit of its instrument of accession or on the date of entry into force of this Protocol if it has not already entered into force at the time of expiry of the said period of 90 days.

• 5. Where this Protocol is not yet in force at the time of the deposit of their instrument of accession, Article 13(5) shall apply to acceding Member States.

• 6. Notwithstanding paragraphs 4 and 5, the entry into force or application of this Protocol with respect to the acceding State shall not take effect before the entry into force or application of the 2000 Mutual Assistance Convention with respect to that State.

Article 15

Position of Iceland and Norway

Article 8 shall constitute measures amending or based upon the provisions referred to in Annex A to the Agreement concluded by the Council of the European Union with the Republic of Iceland and the Kingdom of Norway concerning the latters' association with the implementation, application and development of the Schengen acquis (hereinafter referred to as the ‘Association Agreement’).

Article 16

Entry into force for Iceland and Norway

• 1. Without prejudice to Article 8 of the Association Agreement, the provision referred to in Article 15 shall enter into force for Iceland and Norway 90 days after the receipt by the Council and the Commission of the information pursuant to Article 8(2) of the Association Agreement upon fulfilment of their constitutional requirements, in their mutual relations with any Member State for which this Protocol has already entered into force pursuant to Article 13(3) or (4).

• 2. Any entry into force of this Protocol for a Member State after the date of entry into force of the provision referred to in Article 15 for Iceland and Norway, shall render that provision also applicable in the mutual relations between that Member State and Iceland and Norway.

• 3. The provision referred to in Article 15 shall in any event not become binding on Iceland and Norway before the entry into force of the provisions referred to in Article 2(1) of the 2000 Mutual Assistance Convention with respect to those two States.

• 4. Without prejudice to paragraphs 1, 2 and 3, the provision referred to in Article 15 shall enter into force for Iceland and Norway not later than on the date of entry into force of this Protocol for the fifteenth State, being a member of the European Union at the time of the adoption by the Council of the Act establishing this Protocol.

Article 17

Depositary

The Secretary-General of the Council of the European Union shall act as depositary of this Protocol.

The depositary shall publish in the Official Journal of the European Communities information on the progress of adoptions and accessions, declarations and also any other notification concerning this Protocol.

IN WITNESS WHEREOF, the undersigned plenipotentiaries have hereunto set their hands,

Done at Luxembourg on 16 October 2001 in a single original in the Danish, Dutch, English, Finnish, French, German, Greek, Irish, Italian, Portuguese, Spanish and Swedish languages, each text being equally authentic, the original being deposited in the archives of the General Secretariat of the Council of the European Union. The Secretary-General shall forward a certified copy thereof to each Member State.