Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2019–2020)

FOR BUDSJETTÅRET 2020 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3701–3748, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige tema

5 Spesialisthelsetjenesten

Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap. 732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2018 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i juni 2019. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2018 og status 2019, samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner for perioden 2020–2023. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

  • Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

  • Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  • Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • Økonomi og investeringer

  • Redegjørelse om utfordringer knyttet til operatørbytte i ambulanseflytjenesten

  • Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Ventetider og fristbrudd

Ventetid til utredning eller behandling er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor viktig i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Det er et mål at ventetiden reduseres. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2018 var målet å redusere gjennomsnittlig ventetid sammenliknet med året før. I tillegg er det satt som mål at gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager innen 2021.

Tabell 5.1 Ventetider og fristbrudd

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten

57

58

61

63

56

57

58

58

57

59

Andel fristbrudd for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten

1,6

1,7

2,9

2,8

1,7

2,4

2,4

1,9

2,0

2,0

Kilde: Norsk pasientregister

Som det fremgår av tabell 5.1, har det vært en økning i gjennomsnittlig ventetid på to dager i 2018, sammenliknet med 2017. Målet om at gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner er ikke nådd. Innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge er det imidlertid en reduksjon i ventetid fra 2017 til 2018. Utviklingen i andelen fristbrudd er stabil. Fra 2013 til 2018 ble gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten redusert med 15 dager. I samme periode ble andelen fristbrudd redusert med 4,2 prosentpoeng. Tall for første tertial 2019 viser at gjennomsnittlig ventetid er stabil, sammenliknet med første tertial 2018. Målet for 2019 er at gjennomsnittlig ventetid skal reduseres sammenliknet med 2018, og at ventetidene skal være under 50 dager innen 2021.

Indikatoren «tid til tjenestestart» angir tiden fra henvisningen er mottatt i sykehuset til det er gjennomført en utrednings- eller behandlingsprosedyre. Indikatoren supplerer det ordinære målet for gjennomsnittlig ventetid. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2018 var målet å redusere median tid til tjenestestart sammenliknet med året før. Median tid til tjenestestart var 64 dager i 2018. Dette er en økning på 2 dager fra 2017. Det er imidlertid en nedgang på 11 dager sammenliknet med 2013. Tabell 5.2 viser median tid til tjenestestart for 2017 og 2018 innen hvert regionale helseforetak.

Tabell 5.2 Tid til tjenestestart

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

Median tid til tjenestestart

61

63

69

73

65

69

57

56

62

64

Kilde: Norsk pasientregister

Tabell 5.3 viser tall for indikatoren passert planlagt tid. På oppdrag fra departementet ble indikatoren etablert som en nasjonal styringsindikator i 2017. Den måler antall og andel pasientavtaler som er forsinket i forhold til det planlagte tidspunktet som er registrert. Den inkluderer både nyhenviste pasienter og pasienter som allerede er i et forløp. Indikatoren angir et nivå på antall som er forsinket, men utrykker ikke en størrelse for hvor mye forsinket man er. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2018 var målet å redusere andelen med passert planlagt tid sammenliknet med året før. Tallene for utgangen av 2018 viser at om lag en av ti pasientkontakter i spesialisthelsetjenesten skjer etter at det planlagte tidspunktet er passert. Det er en økning på 0,5 prosentpoeng sammenliknet med utgangen av 2017.

Tabell 5.3 Passert planlagt tid

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

Andel passert planlagt tid (prosent)

8,2

9,0

9,1

8,9

10,0

10,2

12,6

13,6

9,1

9,6

Kilde: Norsk pasientregister

På oppdrag fra departementet leverte Helsedirektoratet høsten 2018 en utredning og skissering av alternative modeller for hvordan pasientforløp og ventetid i spesialisthelsetjenesten kan reguleres og registreres. Formålet med oppdraget var å få frem et godt beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å sende forslag til oppfølging av denne rapporten på høring høsten 2019.

Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse

Det har siden 2015 vært gitt årlige oppdrag til de regionale helseforetakene knyttet til å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Oppdragene har særlig vært rettet mot å etablere indikatorer og metodikk som avdekker uønsket variasjon, samt å gjøre tilgjengelig denne informasjonen slik at den kan brukes til forbedringsarbeid på lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helseregionene har opprettet Arbeidsgruppe for indikator- og metodeutvikling (AIM), som inkluderer representanter fra alle regionale helseforetak, samt Helsedirektoratet. Arbeidet er videreført i 2019.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi 2018–2022 skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter.

Fra 2015 er det innført 28 pakkeforløp kreft. Det er satt som mål at:

  • Andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst.

Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

Det var bare Helse Midt-Norge som i 2018 nådde målet om at minst 70 pst. av kreftpasientene skal være inkludert i et pakkeforløp. På landsbasis i 2018 ble 66 pst. av pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid. Kvalitetsindikatorene andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid for 26 organspesifikke kreftformer viser en nedgang på landsbasis fra 68,6 pst. i 2017 til 66,0 pst. i 2018. Helse Midt-Norge når målet om minst 70 pst., men har en nedgang i måloppnåelsen sammenlignet med 2017. Helse Midt-Norge har en nedgang fra 72,3 pst. i 2017 til 71,2 pst. i 2018. De tre andre regionene når ikke målet og har en nedgang i måloppnåelsen sammenliknet med 2017. Helse Vest har den største nedgangen fra 75,6 pst. i 2017 til 68,5 pst. i 2018. Helse Nord har en nedgang fra 68,9 pst. i 2017 til 66,1 pst. i 2018. Helse Sør-Øst har en nedgang fra 64,8 pst. i 2017 til 63,8 pst. i 2018.

Tabell 5.4 Pakkeforløp kreft samlet for 2018 (pst.)

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

Andel pakkeforløp gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid1

63,8

68,5

71,2

66,1

66,0

1 Denne indikatoren måler andel pakkeforløp som gjennomføres på normert tid, fra start av pakkeforløp til start av kirurgisk, medikamentell – eller strålebehandling for 26 organspesifikke kreftformer. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt og Diagnostisk pakkeforløp er ikke med i tabellen. Basert på første tertialtall 2017 fra Norsk pasientregister.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn somatikk

Det ble også i 2018 satt som mål at det skulle være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn somatikk, og at DPS og BUP skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skulle måles på regionnivå ved endringer i gjennomsnittlig ventetid, kostnader, årsverk og aktivitet. Vurderingene baserer seg på Årlig melding fra de fire regionale helseforetakene i 2018 og data fra Norsk pasientregister.

Helse Sør-Øst melder at høyere vekst i kostnader ble innfridd for psykisk helsevern for barn og unge og for TSB, men ikke for psykisk helsevern for voksne. Målet om prosentvis større reduksjon i gjennomsnittlig ventetider er nådd for psykisk helsevern for voksne og for barn og unge. For TSB ble også målet nådd ettersom ventetiden i somatikk økte, mens ventetiden for TSB var uendret fra 2017. Ventetiden innen TSB er generelt lav. Kravet om større økning i poliklinisk aktivitet er innfridd for psykisk helsevern for voksne, men økningen i aktivitet innen psykisk helsevern for barn og unge var marginalt lavere enn for somatikk. For TSB ble aktivitetsmålet ikke innfridd.

For Helse Vest var veksten i kostnader innen psykisk helsevern for voksne og for TSB lavere enn for somatikk, men kostnadsveksten innen psykisk helsevern for barn og unge var høyere enn for somatikk. Målet om prosentvis større reduksjon i gjennomsnittlige ventetider er innfridd både innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge. For TSB er målet ikke innfridd, da gjennomsnittlig ventetid prosentvis økte mer enn for somatikk. Målet om høyere vekst innen polikliniske konsultasjoner ble innfridd for TSB, men ikke for psykisk helsevern for voksne eller for barn og unge.

I Helse Midt-Norge ble kravet om større vekst i kostnader innfridd for psykisk helsevern for voksne og for barn og unge, men ikke for TSB. Målet om større reduksjon i ventetider ble oppnådd for psykisk helsevern for voksne og for psykisk helsevern for barn og unge, men ikke for TSB. Målet om høyere vekst i polikliniske konsultasjoner ble innfridd for TSB, men ikke for psykisk helsevern hverken for voksne eller for barn og unge.

I Helse Nord ble kravet om høyere vekst i kostnader innfridd for psykisk helsevern for voksne, men hverken for psykisk helsevern for barn og unge eller for TSB. Målet for større reduksjon i gjennomsnitt ventetid ble innfridd for TSB, men ikke for psykisk helsevern for voksne eller for barn og unge. Kravet om større økning i polikliniske opphold ble innfridd for TSB og for psykisk helsevern for barn og unge, men ikke for psykisk helsevern for voksne.

Andre oppgaver og tilleggsoppgaver innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for 2018.

I oppdragsdokumentene for 2018 ble de regionale helseforetakene bedt om å registrere avslutningstype og sikre færrest mulig avbrudd i døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Alle de fire regionale helseforetakene har oppfylt dette kravet. Videre har alle de regionale helseforetakene forberedt innføringen av ordningen med betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, slik at denne ordningen kunne gjennomføres fra 2019. Alle de regionale helseforetakene har også startet implementeringen av pakkeforløp innen psykisk helse og rus fra 1. januar 2019. De regionale helseforetakene ble også bedt om å iverksette tiltak for å øke tilgangen til psykisk helsevern for innsatte i fengsel, inkludert språklige og kulturelt tilrettelagte tilbud for samiske innsatte. Dette oppdraget er bare i begrenset grad oppfylt.

Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet

Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS) ble etablert 30. oktober 2018, etter modell av pilotprosjektet ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset. Hovedmandatet til enheten er å formidle sakkyndige av høy kvalitet til påtalemyndigheten og domstolene, samt føre statistikk. Per 28. november 2018 har NERS mottatt og behandlet 1124 rekvisisjoner fra påtalenheter siden oppstart av pilotprosjektet i 2015. Virksomheten vurderes så langt å fungere etter hensikten.

Redusere bruk av tvang i psykisk helsevern

Målet for 2018 om reduksjon i antall tvangsinnleggelser og antall pasienter med vedtak om tvangsmidler ble ikke oppnådd på landsbasis. Helse Nord har som eneste foretak rapportert færre tvangsinnleggelser og noe mindre tvangsmiddelbruk i 2018 enn i 2017. Helse Sør-Øst og Helse Vest rapporterte flere tvangsinnleggelser i 2018 enn året før. Størst økning i antall tvangsinnleggelser hadde Helse Sør-Øst. I Helse Midt-Norge var omfanget uendret.

Avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Alle de regionale helseforetakene rapporterer at det blir registrert avslutningstype ved alle TSB-døgnenheter og at de arbeider aktivt med å redusere behandlingsavbrudd.

Helsesatsing i barnevernet

Alle regionale helseforetak har etablert barnevernsansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Tiltaket skal sammen med etableringen av helseansvarlig i barnevernet bidra til bedre koordinering og samarbeid mellom tjenestene. To barnevernsinstitusjoner som i samarbeid med spesialisthelsetjenesten skal ta imot barn i barnevernet med særlig store psykiske lidelser ble etablert ved årsskiftet 2018–2019 i Bodø og Søgne. Institusjonene har åpnet i 2019, men har utfordringer med å rekruttere spesialister (psykiater, psykolog).

Pakkeforløp

De første seks pakkeforløpene innen psykisk helse og rus ble publisert høsten 2018 for implementering fra 2019. I løpet av høsten 2019 vil pakkeforløp for gravide og rus bli implementert og samhandlingsforløp barnevern-psykisk helse og rus vil etter planen bli publisert ved slutten av 2019 eller i begynnelsen av 2020.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Alle regionale helseforetak rapporterer at de har implementert pakkeforløp for hjerneslag. Alle regionale helseforetak når målet om at minst 50 pst. av pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, får denne behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse.

Alle regionale helseforetak rapporterer at de har samarbeidet med Helsedirektoratet og kommunene om etablering av ordning for akutthjelpere.

Helse Nord har utredet alternativ løsning for møtekjøring med ambulanse. Dette følges opp med et oppdrag med å prøve ut en pilot om personalbytte for strekningen Alta-Hammerfest.

På landsbasis ble det rapportert 1,2 pst. korridorpasienter i 2018. Det er en nedgang fra 2017, da andelen var på 1,6 pst. I 2018 var andelen korridorpasienter lavest i Helse Midt-Norge med 0,9 pst., og høyest i Helse Vest med 1,4 pst.

I tredje tertial 2018 fikk 22,2 pst. av alle pasienter med kronisk nyresvikt hjemmedialyse. Ingen regioner har nådd målsetningen om at minst 30 pst. av pasientene med kronisk nyresvikt skal få hjemmedialyse. I tredje tertial 2018 var andelen som fikk hjemmedialyse lavest i Helse Vest med 16,5 pst. Helse Sør-Øst hadde den høyeste andelen med 25,2 pst.

Pasientsikkerhetsprogrammet

Det er et nasjonalt mål å redusere andel pasientskader basert på de årlige GTT-undersøkelsene med 25 pst. innen utgangen av 2018, målt ut fra undersøkelsen for 2012. På nasjonalt nivå var andel sykehusopphold med minst en pasientskade 13,7 pst. i 2017. Dette er samme andel som i 2012. Tallene fra 2018 viser en nedgang i andel pasientskader til 11,9 pst. på nasjonalt nivå. Dette er den laveste andelen siden kartleggingen startet i 2010. Resultatene egner seg ikke til å sammenlikne andel pasientskader mellom helseforetak, men er et grunnlag for å vurdere hvor forbedringsarbeid lokalt bør igangsettes.

Oversikten fra regionene viser at de ni første innsatsområdene som ble satt i gang i pasientsikkerhetsprogrammet i stor grad er implementert. Unntaket er samstemming av legemiddellister som har vist seg vanskelig å implementere. Øvrige tiltakspakker som sjekkliste for trygg kirurgi, hjerneslag og tiltak for å forebygge urinveisinfeksjon, infeksjon ved sentralt venekateter, trykksår og fall, samt forebygging av selvmord og overdose ved utskriving av institusjon er i stor grad integrert i daglig drift. Det er likevel enkelte helseforetak som gjennomgående har mange tiltakspakker som ikke er implementert ved alle relevante enheter. Helse Vest påpeker at selv om tiltakspakkene i høy grad er implementert i regionen gjenstår det fortsatt arbeid for å sikre at målinger blir systematisk gjennomført, at risiko hos pasientene blir fulgt opp med tiltak, og å sikre at resultatene blir brukt i forbedringsarbeidet i enhetene. Dette blir i Helse Vest fulgt opp gjennom fokus på automatisert datafangst, tavlemøte og kompetansehevingstiltak i forbedringarbeid og lokale målinger. Mange helseforetak er godt i gang med å implementere tiltakspakkene: tidlig oppdagelse av forverret tilstand, tidlig oppdage og behandle sepsis i akuttmottak og sengepost, forebygge underernæring samt trygg utskriving med brukermedvirkning. Disse ble igangsatt siste halvdel av programmet.

Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring

Alle de regionale helseforetakene har deltatt i arbeidet med utvikling av «Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring», som ble publisert av Helsedirektoratet i mars 2019. Planen skal følges opp med konkrete handlingsplaner som til sammen skal bidra til en fortsatt målrettet og samordnet innsats for trygge og sikre tjenester. Helse Nord melder at de gjennom Regional kompetansetjeneste for klinisk pasientsikkerhet har utarbeidet en handlingsplan for videreføring av det regionale arbeidet med pasientsikkerhet etter 2018, inkludert arbeidet med pasientskader og pasientsikkerhetskultur. Helse Vest har videreført sitt regionale pasientsikkerhetsprogram i 2019, og har etablert en regional gruppe som jobber med å utarbeide en regional plan som skal gjelde fra 2020. Både Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst har videreført arbeidet fra pasientsikkerhetsprogrammet, men det foreligger foreløpig ikke konkrete planer for hvordan regionene tar arbeidet med pasientsikkerhet videre på en samordnet, målrettet og effektiv måte.

ForBedring

I 2018 gjennomførte alle regionene en felles kartlegging av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur gjennom undersøkelsen ForBedring. Undersøkelsen ble sendt til alle ansatte i foretaksgruppen i de fire regionene. Undersøkelsen oppnådde god deltakelse og svarprosenten varierte fra 76 til 80 mellom regionene. Regionene har utarbeidet en nasjonal rapport som viser at de overordnede resultatene varierer i liten grad mellom helseforetakene, og mellom regionene. Resultatene viser i hovedtrekk at ansatte trives på jobb, samtidig som det er stor arbeidsbelastning. Alle de fire regionene har iverksatt konkrete oppfølgingstiltak for å gjennomføre forbedringstiltak på identifiserte forbedringsområder. Undersøkelsen ForBedring inneholder 39 spørsmål som er kategorisert innenfor ni tema. Temaene sikkerhetsklima og teamarbeidsklima er videreført fra pasientsikkerhetskulturundersøkelsen fra 2012 og 2014 i regi pasientsikkerhetsprogrammet. Resultatene presentert i den nasjonale rapporten som ble utarbeidet i 2018 kan ikke sammenliknes med resultatene fra 2014. Det pågår arbeid for å få på plass de nasjonale indikatorene for pasientsikkerhetskultur (kartlagt gjennom sikkerhetsklima og teamarbeidsklima).

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre

De regionale helseforetakene fikk i revidert oppdragsdokument 2017 i oppdrag å lage en plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre, og i oppdragsdokumentet for 2018 oppdrag om å legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles på områder med behov for kunnskap. I foretaksprotokollen fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å – i samarbeid med Direktorat for e-helse – utarbeide en plan for hvordan de medisinske kvalitetsregistrene skal ta i bruk nasjonale fellestjenester, samt samarbeide om å prøve ut ny funksjonalitet for fellestjenester for helseregistrene i utvalgte kvalitetsregistre. Rapportering på oppdragene er omtalt under kap. 701, post 71 Medisinske kvalitetsregistre.

Persontilpasset medisin

Databasen over genetiske varianter hos norske pasienter er under pilotering. Første versjon av databasen består av utvalgte sekvensdata hentet fra lokale registre og et forskningsprosjekt ved tre sykehus. Arbeidet har vært noe forsinket på grunn av juridiske avklaringer, lokale godkjenningsprosesser knyttet til kvalitetsregistrene samt behov for anskaffelse av datateknisk utstyr.

Det nasjonale kompetansenettverket er i drift fra høsten 2019. Nettverket skal bidra til standardisering av prosedyrer og metoder, utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og oppbygging av regional kompetanse. Det er utpekt nettverksledere i hver region med ansvar for etablering av en regional organisasjon. Oslo universitetssykehus skal understøtte nettverket gjennom en egen administrativ enhet.

De regionale helseforetakene ble i revidert oppdragsdokument 2018 gitt i oppdrag å sikre etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling. De ble i tillegg gitt i oppdrag å legge til rette for pasientforløp som integrerer forskning og klinikk, i tråd med anbefaling i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. I rapporteringen fra de regionale helseforetakene er det foreslått å etablere en infrastruktur for presisjonsdiagnostikk innenfor kreft med utgangspunkt i universitetssykehusene. Formålet er å tilby løsninger som sikrer gjennomførbarhet, forutsigbarhet og forsvarlige rutiner, både for klinisk virksomhet og for kliniske studier. Universitetssykehusene skal sikre et tilbud i sin region slik at det sikres likeverdig tilgang for pasientene. Infrastrukturen vil knyttes opp mot det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin.

De regionale helseforetakene ble i revidert oppdragsdokument 2018 gitt i oppdrag å utrede hvordan innføring og bruk av persontilpasset medisin kan håndteres i Nye Metoder i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene peker på at dette er et utfordrende oppdrag som må løses over tid, blant annet fordi kunnskapsgrunnlaget endres som følge av at det ofte vil dreie seg om små pasientgrupper og kortere studier, noe som gir svakere dokumentasjon. I tillegg er det en økning i antallet saker, fordi det blir flere indikasjoner på hvert enkelt legemiddel. Det må jobbes for at systemet har fleksibilitet, og dette må skje i samarbeid med alle aktører. HelseVest RHF skriver på vegne av de fire regionale helseforetakene at utgangspunktet for å vurdere nye medikamenter må bli mindre bundet til de tradisjonelle utviklings- og godkjenningsløpene, men bør kunne bruke for eksempel registerdata som kilde til kunnskap. Man bør i større grad basere seg på at metoder blir innført midlertidig, og at man gjennom oppfølging av effekt hos de aktuelle pasientene, kan ta stilling til om metoden skal videreføres etter en tid.

Legemiddelområdet

De regionale helseforetakene fikk i 2018 flere oppdrag innenfor legemiddelområdet, herunder oppdrag om å fortsatt følge opp arbeidet for overgang til faglige likeverdige legemidler og tilgrensende oppdrag. De regionale helseforetakene leverte i mai 2019 en rapport med redegjørelse for status på feltet. De regionale helseforetakene fikk også oppdrag om å gjennomføre prosjekt SAFEST. Prosjektet skal løse fire informasjonsområder, herunder datakvalitet, virkestofforskrivning, produktkode og ernæring. Arbeidet utføres i samarbeid med Statens Legemiddelverk og er planlagt ferdigstilt i løpet av 2020.

De regionale helseforetakene fikk i 2018 i oppdrag å utforme en samarbeidsavtale og prosedyrer for felles forhandlinger om pris på utvalgte legemidler, mellom Sykehusinnkjøp HF og Amgros i Danmark. Dette bilaterale samarbeidet er i tråd med mandatet for nordisk samarbeid på legemiddelområdet, som ble vedtatt av Nordisk Ministerråd i 2017. De regionale helsefortakene rapporterer at målet er nådd. I september 2018 ble det inngått en politisk intensjonsavtale mellom Norge og Danmark om samarbeid rundt innkjøp av legemidler. Sykehusinnkjøp og Amgros har etablert et samarbeid. Island knyttet seg til den politiske intensjonsavtalen i april 2019. På Sykehusinnkjøps hjemmeside er det opprettet en egen side om felles nordiske innkjøp (Joint Nordic Procurement).

Andre oppgaver 2018

De regionale helseforetakene har sørget for en planmessig omlegging av Raskere tilbake-ordningen slik at tiltak med god effekt og som har bidratt til samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand, er integrert i det ordinære pasienttilbudet. Helse Sør-Øst RHF har på vegne av de regionale helseforetakene igangsatt en forskningsbasert evaluering, monitorering og kunnskapsspredning.

De regionale helseforetakene rapporterer at anbefalingene fra den 5-årige helhetlige gjennomgangen av godkjente flerregionale og nasjonale behandlingstjenester følges opp fortløpende og at det er etablert samarbeid mellom helseregionene for å koordinere dette. Alle nasjonale tjenester arbeider med å etablere fungerende faglige referansegrupper, definere kvalitetsmål, innføre entydige henvisningskriterier og bidra til likeverdig tilgang til tjenestene.

De regionale helseforetakene har, under ledelse av Helse Nord RHF, etablert en registreringsordning for tildelt kontaktlege og koordinator i pasientadministrative systemer.

Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten

Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten skal være et organ for rådgivning ved alvorlig livsforkortende sykdom. Ekspertpanelet skal kunne gi råd om adekvat etablert behandling er gitt, om det er aktuelle kliniske studier for pasienten i Norge eller i utlandet (fortrinnsvis Norden), det er aktuelt med en utprøvende behandlingsmetode utenfor en klinisk studie i Norge eller om et udokumentert behandlingstilbud pasienten selv har innhentet og ønsker råd om. Beslutninger tatt av Beslutningsforum for nye metoder skal følges av ekspertpanelet, og ekspertpanelet skal ikke gi råd om behandling som er under vurdering i Nye Metoder.

I 2018 har Ekspertpanelet gitt råd i 21 saker i perioden fra det ble etablert 1. november 2018 til 31. desember 2018. Gjennomsnittlig behandlingstid av sakene var 9 dager. Det var en lik kjønnsfordeling og pasientenes alder var mellom 24–76 år. Hvilke råd som ble gitt og hvorvidt de ble fulgt følger av figuren under.

Figur 5.1 Fordeling av råd i 21 saker Ekspertpanelet har vurdert i 2018

Figur 5.1 Fordeling av råd i 21 saker Ekspertpanelet har vurdert i 2018

Kilde: Årsrapport Nasjonalt ekspertpanel

Personell, utdanning og kompetanse

De regionale helseforetakene rapporterer at de arbeider med å rekruttere, beholde, og utvikle kompetanse hos medarbeidere, både innenfor det enkelte helseforetak og i regionene totalt sett. Bruk av analyser av framtidige behov vektlegges i arbeidet, blant annet for å sikre tilgang på kompetanse som krever strategisk oppmerksomhet. De regionale helseforetakene samarbeider med utdanningssektoren for å sikre at læringsutbytter og avvikling av studier møter kompetansebehovene i spesialisthelsetjenesten. Det gjøres blant annet i samarbeidsorganene mellom helse- og universitets- og høyskolesektoren. I løpet av det siste året har også representanter fra helseforetak vært involvert i arbeidet med utvikling av retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Alle de regionale helseforetakene rapporterer om at det arbeides med å sørge for at alle har læreplasser i helsefagarbeiderfaget, men det er fortsatt ulik måloppnåelse på dette feltet som følges opp.

Legenes spesialistutdanning og ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin

I tråd med departementets oppdrag har alle regionale helseforetak utarbeidet planer for å iverksette del 2 og 3 i ny ordning for legers spesialistutdanning, som trådte i kraft 1. mars 2019. Helseforetakene har utarbeidet utdanningsplaner for de ulike spesialitetene, og sendt disse til Helsedirektoratet for godkjenning. De regionale helseforetakene rapporterer å ha etablert regionale utdanningssentre ved regionsykehusene som skal ivareta nye oppgaver med læringsaktiviteter og nasjonal samordning.

Alle regionale helseforetak rapporterer at det er utarbeidet planer for å innfase ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin.

Kompetanseheving i samisk språk og kultur

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å legge til rette for at eksisterende tilbud om kompetanseheving i samisk språk og kultur gjøres kjent nasjonalt slik at helsepersonell i hele landet har mulighet til å søke om deltakelse. Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF fikk i oppdrag å legge til rette for at ansatte kan få kompetanseheving i samisk språk når helseforetaket har behov for slik kunnskap. Helse Nord RHF har gjort tilbudet kjent nasjonalt gjennom Finnmarkssykehusets nettside, Facebook og Instagram. Videre sendes det informasjon til høyskoler og universitet, og SANKS har laget informasjonsbrosjyrer som utdeles ved konferanser, seminarer og ved undervisning. Det er under anskaffelse en e-læringsplattform for samisk kulturforståelse. Helseforetakene i regionen driver også kurs med fokus på samisk språk og kulturforståelse i et helseperspektiv. Helse Midt-Norge RHF har et opplæringstilbud i Helse Nord-Trøndelag HF og planlegger en videre oppfølging av dette tilbudet. Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF har gjort eksisterende tilbud om kompetanseheving i samisk språk og kultur kjent i sine helseforetak.

Forskning og innovasjon

Samlede forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU (finansieringspoeng). Helse Sør-Øst hadde en andel på 62 pst. av de totale forskningspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 18,4 pst., Helse Midt-Norge med 11,1 pst. og Helse Nord med 8,4 pst. Det ble registrert 4249 publikasjoner (vitenskapelige artikler, monografier og antologier) fra helseforetakene i 2018 og rapportert inn 305 avlagte doktorgrader, mot 315 doktorgrader i 2017. Helse Sør-Øst står for 76 pst. av finansieringspoengene, Helse Vest og Helse Nord står for hhv. 8 og 14 pst. av finansieringspoengene, mens Helse Midt-Norge får 1,65 pst. av finansieringspoengene. I 2018 hadde 58,4 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap (mål: over 40 pst.) og 22,9 pst. var publisert i ledende tidsskrifter (mål: over 20 pst.). Oversikt over resultater fra helsemålingen for 2018 for de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Fra og med 2018 vil fullstendige rapporter om ressursbruk i forskning i helseforetakene utføres annet hvert år, tilsvarende praksis for UoH-sektoren, jf. Prop. 1 S (2017–2018). NIFU vil imidlertid fortsatt årlig kartlegge utvalgte indikatorer til andre formål, som forskningspersonell i helseforetak og ekstern forskningsfinansiering. Fordeling etter klassifikasjonssystemet for helseforskning, Health Research Classification System, vil på sikt inngå jf. omtale i del II, kap. 732.

For sjette år på rad har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport, Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2018. I rapporten presenteres et utvalg av prosjektene som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og nasjonale nøkkeltall for forskning og innovasjon legges frem. Kreftforskning er det fagområdet som ble tildelt mest forskningsmidler. Over 60 pst. av prosjektene i helseregionene oppgis å være kliniske studier. 14 pst. av prosjektene har benyttet ett eller flere kvalitetsregistre i sin forskning. Andelen prosjekter som rapporterer brukermedvirkning i forskning har økt hvert år siden 2014, andelen i 2018 var nær 70 pst. Den høyeste andelen av brukermedvirkning rapporteres innen psykisk helse og rus med over 88 pst. Kun 19 pst. av regionale forskningsmidler gikk til prosjekter med samarbeid med næringslivet.

De regionale helseforetakene tildelte etter utlysning i 2018 i overkant av 134 mill. kroner til syv store, nasjonale kliniske multisenterstudier gjennom Program for klinisk behandlingsforskning. Programmet har for første gang utarbeidet en oversikt over programaktiviteter og tildelinger for 2016–2018.

Alle fire regionale helseforetak har gjennomført prøverapportering på ny indikator for kliniske behandlingsstudier i helseforetakene 2017–2018, det vises til omtale i del II, kap. 732.

NorPedMed, det kliniske forskningsnettverket med base i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, er satt opp som et kontaktpunkt i NorCRIN, den nasjonale forskningsinfrastrukturen for kliniske studier.

De regionale helseforetakene gjennomførte en prøverapportering på én av to komponenter i en ny innovasjonsindikator – innovasjonsaktivitet. Rapport fra arbeidet forelå tidlig 2019. De fleste helseforetak har implementert målesystem som er tilpasset innovasjonsvirksomheten.

I regi av Helse Sør-Øst RHF er det utarbeidet en totalkostnadsmodell for eksternt finansierte forskningsprosjekter ved Oslo universitetssykehus HF. En egen arbeidsgruppe nedsatt av de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning ble etablert høsten 2018, med formål om å implementere en totalkostnadsmodell ved landets universitetssykehus.

Helse Sør-Øst RHF er bedt om å ivareta arbeidet med å utarbeide felles retningslinjer for avklaring av vertskapsrollen i eksternt finansierte prosjekter, på vegne av de fire regionale helseforetakene. Felles retningslinjer som er utarbeidet for Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo vil kunne danne grunnlag for utarbeidelse av retningslinjer for de øvrige regionene.

Økonomi og investeringer

God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2018 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær, samt tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2018 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Prop. 1 S (2017–2018), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2018, slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det ble også satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme.

Årsregnskapene for 2018 ble godkjent i foretaksmøter i juni 2019. Alle helseregioner oppnådde positive økonomiske resultater i 2018. Dette var tiende år på rad at de regionale helseforetakene samlet sett oppnådde positive resultater. Det ble i 2018 et samlet positivt resultat på 3 242 mill. kroner, som er 960 mill. kroner bedre enn i 2017. De positive resultatene de senere årene må ses opp mot investeringsbehovene i årene framover og at foretakene tidligere har gått med underskudd.

Resultatet i 2018 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 359 mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag 206 mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 3 089 mill. kroner, som er 530 mill. kroner bedre enn i 2017.

Det har i enkelte år i perioden 2002–2014 vært korrigeringer mellom ordinært regnskapsmessig årsresultat og årsresultatet Helse- og omsorgsdepartementet har stilt som styringskrav. Dette skyldes at bevilgningsnivået fram til og med 2007 ikke dekket fulle regnskapsmessige avskrivninger, samt enkelte år med store regnskapsmessige effekter av endrede forutsetninger i offentlige tjenestepensjonsordninger. Det vises til utfyllende omtale av disse forholdene i Prop. 1 S (2017–2018).

Tabell 5.5 Utvikling i korrigert årsresultat 2002–2018 (mill. kr)

Helse Sør-Øst1

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Sum

2002–2007

-3 729

-2 045

-2 228

-1 418

-9 420

2008

-425

-141

86

-221

-701

2009

-157

156

214

100

313

2010

172

436

548

112

1 268

2011

-478

455

417

373

767

2012

211

565

524

437

1 737

2013

483

648

286

488

1 905

2014

816

796

802

363

2 777

2015

1 046

680

393

617

2 736

2016

1 343

724

364

539

2 970

2017

1 016

577

307

383

2 283

2018

1 768

668

602

205

3 242

Akkumulert2

2 065

3 519

2 315

1 979

9 877

1 Helse Sør-Øst ble etablert 1. juni 2007 gjennom en sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst. Per 2006 hadde Helse Sør et akkumulert negativt resultat på 2 795 mill. kroner og Helse Øst et akkumulert positivt resultat på 153 mill. kroner.

2 Tabellen viser helseregionenes avvik mot styringskrav behandlet i årlige foretaksmøter.

Samlet sett har helseforetakene budsjettert med positive resultater på nær 1,5 mrd. kroner i 2019. De budsjetterte resultatene må sees i sammenheng med de regionale helseforetakenes investeringsplaner og helseforetakenes behov for egenkapital ved investeringer. Det er for 2019 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal legge til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer.

Tabell 5.6 Budsjettert økonomisk resultat i 2019 (mill. kroner)

Helse Sør-Øst

757

Helse Vest

444

Helse Midt-Norge

38

Helse Nord

228

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2017 har helseforetakene kunnet få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad inklusiv usikkerhetsmargin, basert på kvalitetssikrede konseptplaner.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Dette danner også grunnlag for lånesøknad til prosjektet. Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer dermed tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. I 2018 investerte helseforetakene for 8,6 mrd. kroner i bygg og utstyr og immaterielle verdier. Hensyntatt av- og nedskrivninger, samt salg og korrigeringer i balansen, innebar dette at den regnskapsmessige verdien på helseforetakenes driftsmidler samlet sett økte med 1 786 mill. kroner i 2018.

Tabell 5.7 Utvikling i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier 2003–2018

2003

2017

2018

Endr. 17/18

Pst. endr. 17/18

Endr. 03/18

Pst. endr. 03/18

Helse Sør-Øst

36 913

45 075

45 272

179

0,4

8 359

23

Helse Vest

12 095

15 948

16 618

670

4,2

4 523

37

Helse Midt-Norge

9 001

13 366

13 226

-140

-1,0

4 225

47

Helse Nord

8 578

14 354

15 412

1 058

7,4

6 834

80

Sum

66 587

88 743

90 528

1 786

2,0

23 941

36

Kilde: Helseforetakenes regnskaper 2018

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Den regnskapsmessige verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med nær 24 mrd. kroner fra 66,6 mrd. kroner i 2003 til 90,5 mrd. kroner i 2018. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Helse Nord er nå den regionen med relativt størst økning i verdien av bygg og utstyr i perioden, mens Helse Sør-Øst har den laveste relative økningen. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse, men de store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen. Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og forbedring av behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene har ansvar både for drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng.

Tabell 5.8 Helseforetakenes investeringsplaner i perioden 2020–2023 (mill. kr)

2020

2021

2022

2023

Sum

Prosjekter og bygningsmessige investeringer over 500 mill. kroner

8 856

11 940

14 373

12 989

48 158

Øvrige bygningsmessige investeringer

2 366

2 353

2 479

2 545

9 743

Medisinskteknisk utstyr

1 358

1 382

1 395

1 395

5 530

IKT

2 836

2 708

2 386

2 455

10 385

Annet

527

520

575

463

2 085

Sum totale investeringer

15 943

18 903

21 208

19 847

75 901

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for nær 76 mrd. kroner i perioden 2020 til 2023. Planene forutsetter fortsatt effektivisering i helseforetakene, god økonomisk kontroll og forutsigbare rammebetingelser.

Helse Sør-Øst

I perioden 2020–2023 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 40,4 mrd. kroner, herav 2,4 mrd. kroner til investeringer i medisinsk teknisk utstyr og 7,56 mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus

  • Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold

  • nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus

  • nytt sykehus i Drammen

  • nytt klinikkbygg og protonanlegg på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus

I tillegg gjennomføres program for standardiserings- og IKT-infrastrukturmodernisering.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus

  • trinnvis utvikling av Gaustad og Aker ved Oslo universitetssykehus

  • utbygging ved Sykehuset Telemark, Skien, inkludert stråleterapi

  • nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus

Det ligger inne flere prosjekter i helseforetakenes økonomiske langtidsplaner som planlegges gjennomført. Disse prosjektene avhenger dels av fremdriften i andre prosjekter og dels av planlagt resultatutvikling. Dette gjelder stråle- og somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus, akuttbygg ved Sørlandet sykehus, utvikling av Sykehuset Innlandet, samt ombygging og rehabilitering av Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus i Vestre Viken.

Det planlegges også for ny storbylegevakt i Oslo, der Oslo kommune skal bygge og leie ut arealer til Oslo universitetssykehus. Driften av storbylegevakt vil bli videreført innenfor rammen av dagens samarbeid mellom Oslo universitetssykehus HF og Oslo kommune.

Helse Vest

I perioden 2020–2023 planlegger Helse Vest å investere for 17,2 mrd. kroner, herav 1,4 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1,4 mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • byggetrinn 2 av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen

  • oppgradering og modernisering ved Helse Førde

  • oppgradering av sentralblokken ved Haukeland universitetssjukehus

  • nytt sykehus i Stavanger

  • rehabilitering og nybygg ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna

  • protonbygg ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen

I tillegg pågår det planarbeid knyttet til ombygging av sentralblokken ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen.

Helse Midt-Norge

I perioden 2020–2023 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 10,5 mrd. kroner, herav 1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og om lag 3,3 mrd kroner i IKT, inklusiv investeringer i Helseplattformen.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

  • Helseplattformen

I tillegg pågår det planarbeid knyttet til senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital.

Helse Nord

I perioden 2020–2023 planlegger Helse Nord å investere for 7,9 mrd. kroner, herav 750 mill. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 670 mill. kroner i IKT.

Prosjekter over 500 mill. kroner under gjennomføring:

  • ferdigstilling av nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø

  • nytt sykehus i Narvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge

  • nytt sykehus i Hammerfest ved Finnmarkssykehuset

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • utvikling av Helgelandssykehuset

I tillegg pågår det utredningsarbeid om etablering av psykiatribygg ved Universitetssykehuset Nord Norge.

Redegjørelse om utfordringer knyttet til operatørbytte i ambulanseflytjenesten

Helseministeren har fulgt opp utfordringene rundt operatørbyttet tett i det siste halvannet året, blant annet gjennom møter med tjenesten og andre interessenter. Luftambulansetjenesten HF har sammen med de kliniske miljøene og ny operatør forberedt gode tiltaksplaner og holdt departementet orientert om disse.

1. juli 2019 kl. 00.01 ble det gjennomført et operatørbytte i ambulanseflytjenesten. Avtroppende operatør, Lufttransport FW AS, avsluttet sitt oppdrag etter mange års tjeneste. Påtroppende operatør, Babcock Scandinavian AirAmbulance AS (Babcock), overtok på dette tidspunktet flybasene og den flyoperative driften, og med det beredskapsansvaret for flyambulansetjenesten. Med operatørbyttet ble alle ambulanseflyene skiftet ut med nye og mer moderne ambulansefly, og supplert med ett jetfly. 91 av pilotene i Lufttransport byttet arbeidsgiver til Babcock for å sikre en videreføring av viktig operativ kompetanse.

Luftambulansetjenesten HF og Babcock ønsket i utgangspunktet å få til en gradvis overgang mellom operatørene, ved at ny operatør skulle overta én og én base i tiden før 1. juli 2019. Hensikten var å gjøre prosessen så smidig som mulig, og redusere risiko knyttet til overføringen av operatøransvaret. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre i samarbeidet mellom gammel og ny operatør, noe som vanskeliggjorde overgangen.

En overgang til nye kontrakter og ny operatør vil alltid være krevende i luftambulansetjenesten. For ti år siden gikk det bortimot ett år ut i kontraktsperioden før Lufttransport FW AS hadde de nye flyene klare til bruk. Dette var til tross for at selskapet selv drev tjenesten frem til oppstart av ny kontrakt. Luftambulansetjenesten HF var derfor veldig klar over at det kunne oppstå utfordringer knyttet til overgang til ny kontrakt, og ikke minst ny operatør. Det ble derfor gjort grundige forberedelser, og det ble laget en plan med en rekke tiltak som kunne settes i verk for å ivareta nødvendig beredskap i en overgangsfase. Dette arbeidet ble gjort sammen med de aktuelle kliniske miljøene, blant annet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, og ny operatør Babcock. Luftambulansetjenesten HF gikk også bredt ut og orienterte både myndighetsorgan og alle berørte parter om forberedelser og tiltak knyttet til byttet av operatør.

Før pilotene kunne gå inn i ordinær tjeneste for Babcock, måtte alle gjennom en opplæring og «utsjekk» med instruktør for den nye flymodellen de skulle ta i bruk. Deler av denne forberedende aktiviteten måtte skje etter overtakelsen av operatøransvaret, og det var derfor behov for å sette inn kompenserende tiltak for å opprettholde et tilfredsstillende beredskapsnivå på tjenesten. De på forhånd planlagte tiltakene ble da iverksatt.

For å sikre beredskap og tilstrekkelig kapasitet satte Babcock inn to norske reservefly med mannskap, samt et jetfly og et propellfly med svensk mannskap, hvor sykepleierne hadde norsk autorisasjon. I oppstarten stilte selskapet også med to teknikere på hver base og utvidet teknisk støtte ved hovedkontoret i Tromsø. Pilotene som skulle fly tjenestens nye jetfly, var ferdig trent når operatørbyttet fant sted. Dette flyet ble derfor satt inn på heldøgns beredskap allerede dagen før overtakelsen. Som en ekstra forsterkning leide Luftambulansetjenesten HF inn to jetfly med mannskap fra flyselskap i Norge og Danmark. I tillegg ble bemanningen ved Flykoordineringssentralen og AMK-sentralen i Tromsø styrket. Gjennom hele oppstartsfasen ble det gjennomført daglige statusmøter med sykehusene i Nord-Norge, samt de to medisinsk koordinerende punktene for ambulanseflytjenesten i Sør-Norge som ligger i Ålesund (Helse Møre og Romsdal HF) og på Lørenskog (Oslo Universitetssykehus HF). Forsvaret ble også bedt om å bidra med ressurser, og det ble plassert et helikopter fra Forsvaret i Kirkenes for å styrke beredskapen i Øst-Finnmark. Dette var beskrevet i planen som en mulighet.

Samlet sikret de tiltakene som ble iverksatt en tilnærmet normal drift. Til tross for operatørbyttet ble beredskapen ivaretatt, og antall flyvninger som ble gjennomført første måned (juli) var på tilnærmet samme nivå som juli i tidligere år. 90 pst. av flyvningene ble gjennomført med Babcocks ambulansefly, mens de øvrige ble gjort med ekstraressurser.

Luftambulansetjenesten HF vurderte i samråd med øvrige helseforetak og Babcock at ambulanseflytjenesten var tilbake i normal beredskap og kapasitet fra og med fredag 2. august 2019. Man kunne da konstatere at alle pasienter hadde fått nødvendig helsehjelp i den krevende oppstartsfasen. Alle transporter som hadde blitt bestilt hadde blitt gjennomført, men enkelte med andre ressurser enn ambulansefly, f.eks. helikopter. Det er ikke meldt avvik eller registrert saker om uønskede hendelser med pasienter. Det var i perioder en ustabil ambulanseflyberedskap på kortbanenettet som ble avhjulpet av Forsvarets helikopter, men ingen av helseforetakene i Nord-Norge, heller ikke Finnmarkssykehuset HF, har informert om at pasienter ikke har fått nødvendig pasienttransport.

Rett etter at operatørbyttet hadde funnet sted oppsto det enkelte misforståelser rundt flyenes kapasiteter og deres landingsmuligheter på kortbanenettet. Misforståelsene knyttet seg både til det nye permanente flytilbudet og til de midlertidig innleide flyressursene. Med Babcocks overtakelse fikk ambulanseflytjenesten ti nye Beech 250 propellfly. Disse flyene er en oppgradert og mer moderne versjon av de flyene som Lufttransport tidligere benyttet. De nye flyene er blant annet utstyrt med mer moderne navigasjons- og flysikkerhetsutstyr, og kan lande på alle flyplasser i det norske kortbanenettet. De midlertidig innleide flyene kunne derimot ikke lande på kortbanenettet. Disse flyene kunne ta lengre flyoppdrag og på den måten effektivt avlaste de flyene som gikk på kortbanenettet. Det var derfor en logikk som lå bak dette, og det var ingen «feilbestilling» slik noen hevdet, verken knyttet til de nye flyene eller de midlertidig innleide flyene.

Med den nye operatøren fikk ambulanseflytjenesten også på plass et permanent jetfly (Cessna C680A Latitude), noe tjenesten tidligere ikke har hatt. Dette flyet kan med sin fart, rekkevidde og kapasitet raskt bringe opptil fire behandlere og mye medisinskteknisk utstyr til alle kanter av landet. Denne styrkingen av tjenesten gir derfor en bedre beredskap for befolkningen, også på Svalbard.

Samtidig med operatørbyttet kom det frem at man ved Universitetssykehuset Nord-Norge hadde en presset situasjon ved intensivavdelingen. Dette hadde ingen sammenheng med ambulanseflysituasjonen. Dette var pasienter som etter hva departementet har fått opplyst, var for syke til å i hele tatt bli flyttet på. Sykehuset håndterte derfor denne situasjonen på egen hånd.

Helseministeren har i denne saken vært særlig opptatt av helseberedskapen i nord, og har tatt tilbakemeldingene fra helseforetakene og helsepersonell på alvor. Statsråden møtte ved et besøk på flybasen i Tromsø 27. august 2019 helsepersonell som er tilknyttet luftambulansetjenesten. Her ble det formidlet at de fortsatt hadde bekymringer knyttet til ambulanseflytjenesten, og det ble blant annet trukket frem et par tekniske utfordringer. Den ene var knyttet til tidsbruk for kalibrering av de nye flyenes digitale kompass, mens en annen utfordring var at den tekniske løsningen for internkommunikasjonen i flymaskinene ikke virket tilfredsstillende. På samme møte opplyste Luftambulansetjenesten HF at dette var forhold som det allerede var tatt tak i, og at man sammen med leverandør jobbet med løsninger. Luftambulansetjenesten HF ble etter dette bedt om å orientere departementet om de forholdene som ble tatt opp og hvilke tiltak de har igangsatt. Dette følges opp av departementet.

Ambulanseflytilbudet som nå er etablert er et kvalitativt langt bedre tilbud enn det man har hatt tidligere, men også et betydelig dyrere tilbud. De utfordringer som har vært rundt operatørbyttet i ambulanseflytjenesten har vært krevende for tjenesten, men takket være stor og god innsats fra de som arbeider i tjenesten har man gitt et tilfredsstillende tilbud til landets befolkning også i oppstartsfasen. Beredskapen har vært ivaretatt, og tiltakene som var planlagt og som ble satt i verk har virket. Befolkingens trygghet har vært det viktigste målet for all planlegging og alle iverksatte tiltak i luftambulansetjenesten.

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Ved behandlingen av Nasjonale helse- og sykehusplan (2016–2017) slo Stortinget fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Planens forslag til definisjon av fire ulike typer sykehus er gjeldende. Dette er regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner.

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan, inkludert Stortingets føringer ved behandling av planen, ble gitt som oppdrag til de regionale helseforetakene 4. mai 2016, og er fulgt opp gjennom styringsdialogen med de regionale helseforetakene.

6 Utviklingstrekk i omsorgstjenesten

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er i kontinuerlig utvikling. Kommunene har over tid fått nye oppgaver, og samtidig har de hatt en stor tilvekst av nye brukergrupper med behov for både fysisk, psykisk og sosial omsorg, støtte og bistand. Det ytes stadig mer kompleks medisinsk behandling i de kommunale tjenestene. Samtidig er det i kommunene en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester.

6.1 Brukere av helse- og omsorgstjenestene

Datakilder som Kostra og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gir detaljert informasjon om omsorgstjenestenes brukere og hvilke tjenester de får. Antall personer som mottar tjenester er stadig økende. Tall fra SSB viser at nærmere 367 000 unike personer mottok en eller flere kommunale omsorgstjenester i løpet av 2018. Flere av disse mottar flere tjenester i løpet av året. Tverrsnittstall viser at det i alt var i underkant av 286 000 personer som mottok kommunale omsorgstjenester per 31. desember 2018. Av disse hadde om lag 65 pst. vedtak om hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i eget hjem. Nærmere 20 pst. mottok andre typer tjenester som avlastning, velferdsteknologi, omsorgslønn, støttekontakt mv. og om lag 15 pst. hadde vedtak om opphold i institusjon. Detaljerte tall fra KPR viser videre at nær to av ti tjenestemottakere bor i en institusjon eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste tjenestemottakerne, syv av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig.

Flertallet blant mottakerne med langtidsopphold i institusjon og i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet har omfattende bistandsbehov. 9 pst. av dem som bor i egen bolig har omfattende bistandsbehov.

Figur 6.1 Beboere i helse- og omsorgsinstitusjoner og mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand 2009–2018

Figur 6.1 Beboere i helse- og omsorgsinstitusjoner og mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand 2009–2018

Kilde: Statistisk sentralbyrå

De kommunale omsorgstjenestene har mottakere i alle aldre med et mangfold av behov, både mht. boform og tjenestetilbud. Antall brukere og andelen som mottar helse- og omsorgstjenester øker med alderen. I aldersgruppen 80–89 år er halvparten brukere av slike tjenester. I aldersgruppen 90 år og eldre mottar nær 90 pst. en eller flere tjenester. Ser man bort fra den aller yngste aldersgruppen (0–17 år) er kvinnene de største brukere av helse- og omsorgstjenester. Mer enn hver tredje mottaker av omsorgstjenester er nå personer under 67 år. Denne utviklingen vil være en utfordring for hjemmetjenesten.

Morgendagens eldre vil ha andre ressurser å møte alderdommen med i form av bedre helse, bedre økonomi, bedre boforhold og høyere utdanning sammenliknet med tidligere generasjoner. Dette kan vi også observere ved at antallet eldre brukere av omsorgstjenestene ikke øker i samme takt som veksten i eldrebefolkningen, men den økende eldrebefolkningen kommer like fullt til å være en driver bak veksten i tjenestene fremover.

Figur 6.2 Antall mottakere av hjemmesykepleie eller praktisk bistand 2009–2018

Figur 6.2 Antall mottakere av hjemmesykepleie eller praktisk bistand 2009–2018

Kilde:  Statistisk sentralbyrå

Undersøkelser viser at mange av dem som mottar omsorgstjenester ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. De største endringene i de kommunale omsorgstjenestene skjer derfor i hjemmetjenestene. Det er først og fremst helsetjenester som står for veksten, mens praktisk og sosial bistand viser en liten nedgang. De årlige endringene er små, men det er en underliggende trend.

Tall fra SSB viser at det ved utgangen av 2018 var om lag 3500 brukere som mottok tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Fra 2015 ble det innført en rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Rettigheten omfatter også personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det har vært en økning i antall BPA-mottakere fra 2010 til 2018 på om lag 30 pst.

6.2 Personell

Det har i perioden 2009–2018 vært en betydelig økning i antall årsverk i de kommunale omsorgstjenestene. Veksten har i stor grad kommet i hjemmetjenestene. I 2008 fordelte årsverkene seg omtrent likt mellom institusjonsomsorg og hjemmetjenester. I dag er det hjemmetjenestene som utfører flest årsverk, nær 55 pst.

Tabell 6.1 Årsverk i omsorgstjenestene 2009–2018

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Årsverk1

123 500

126 200

128 900

131 200

132 700

134 300

135 400

138 000

142 900

142 800

1 SSB har tatt i bruk en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid for 2018. Den nye metoden påvirker beregning av årsverk, og endringstall (f.eks. fra 2017 til 2018) er dermed ikke reelle. Endringen er omtalt på ssb.no

Kilde: Statistisk sentralbyrå

SSB har i 2019 endret metode for beregning av årsverk, og som konsekvens er ikke endringstallene mellom 2017 og 2018 reelle. På oppdrag fra Helsedirektoratet i forbindelse med oppfølging og rapportering av kompetanseløft 2020, har SSB foretatt en foreløpig reberegning på tidligere års data for å gi sammenliknbare tall med det publiserte årsverkstallet for 2018. Disse dataene viser en årsverksvekst fra 2017–2018 på 2,4 pst. SSB har oppgitt at de publiserer endelig metode og tall i løpet av våren 2020.

Data fra SSB viser at den deltjenesten som har hatt klart størst økning fra 2014–2018 er tjenesten Berre heimesjukepleie. Denne har økt med 22 pst. Samtidig har deltjenesten Berre praktisk bistand gått ned 12 pst. Dette tyder på at det har blitt et større behov for helsefaglig kompetanse i hjemmetjenesten.

Det er utfordringer knyttet til tilgangen på helsefagarbeidere, som er den største utdanningsgruppen i omsorgssektoren. Etter omleggingen av hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningen til helsearbeiderfaget har tilgangen på denne utdanningsgruppen blitt betydelig redusert. Beregninger foretatt av SSB i 2019 i Helsemod viser at det også kan bli mangel på sykepleiere i løpet av noen år.

Antall årsverk av leger i institusjon har økt kraftig siden 2009. Dette viser at kommunene har styrket det medisinskfaglige tilbudet til beboere i institusjon.

Tabell 6.2 Legeårsverk i institusjon

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Legeårsverk

383

404

427

472

502

532

570

590

576

580

Kilde: Statistisk sentralbyrå

6.3 Botilbud

Kommunene tilbyr plasser i institusjon eller plass i ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud. Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift, mens tall fra Kostra-rapporteringen viser at antallet sykehjemsplasser har økt i samme tidsperiode. I 2018 var det om lag 39 600 sykehjemsplasser. Standarden på institusjonsplassene fortsetter å øke og de fleste institusjonsplassene er nå i enerom.

Tall fra SSB viser at det ved utgangen av 2018 var over 24 300 beboere i boliger med heldøgns bemanning. Dette kommer i tillegg til de som mottar heldøgns tjenester i syke- og aldershjem og i eget hjem. Dekningsgraden for plasser i institusjon og bolig med heldøgns bemanning for befolkningen 80 år har de siste 10 årene ligget stabilt rundt 28/29 pst, i 2018 var den 28 pst. Samtidig får mange brukere et omfattende tjenestetilbud i hjemmet. Utviklingen av tjenestetilbudet i omsorgssektoren må vurderes ut fra det samlede tilbudet i både sykehjem, omsorgsboliger og eget hjem. Det vises for øvrig til omtale av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser under kap. 761, post 63 og 69.

6.4 Kommunenes utgifter til omsorgstjenester

Tall fra Kostra (SSB) viser at kommunenes brutto driftsutgifter til omsorgstjenestene var om lag 121 mrd. kroner i 2018. Det vesentligste av kommunenes utgifter til omsorgstjenesten finansieres gjennom kommunenes frie inntekter. For kommunene utgjorde inntektene fra brukerbetaling for opphold i institusjon og for praktisk bistand til sammen om lag 7 mrd. kroner i 2018. I tillegg bevilges en rekke øremerkede tilskudd til omsorgsformål over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, bl.a. investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Det ble utbetalt om lag 10,2 mrd. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, for utgifter påløpt i 2018.

Tabell 6.3 Utvikling i brutto driftsutgifter i kommunene, utgifter til pleie- og omsorg og kommunehelsetjenester (mill. kroner) 2009–2018

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Brutto driftsutgifter i kommunene

289 891

303 712

321 473

343 157

363 157

379 198

389 121

410 001

434 304

454 727

Brutto driftsutgifter til Kommunehelsetjenester

10 549

11 279

12 213

12 991

13 855

14 959

15 502

16 760

17 830

19 421

Brutto driftsutgifter til omsorgstjenester

74 823

78 575

83 242

90 213

94 457

100 929

101 767

107 432

112 698

121 094

Kilde: Statistisk sentralbyrå

7 Utviklingstrekk i folketrygden

Folketrygdens stønad til helsetjenester (kapittel 5 i folketrygdloven) har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god tilgang til effektiv medisinsk behandling ved å dekke utgifter til helsetjenester. Folketrygden gir i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Omsorgstjenester og forebyggende tjenester finansieres i utgangspunktet ikke av folketrygden.

Det vises til omtale under innledningen til Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden.

Utvikling i refusjoner

Figur 7.1 Folketrygdens refusjonsutgifter til lege- og fysioterapihjelp og egenandelsordningene i perioden 2009–2018 (beløp i mrd. kroner)

Figur 7.1 Folketrygdens refusjonsutgifter til lege- og fysioterapihjelp og egenandelsordningene i perioden 2009–2018 (beløp i mrd. kroner)

Refusjon legetjenester

Refusjoner til allmennleger har økt fra 3 131 mill. kroner i 2009 til 4 952 mill. kroner i 2018, svarende til en nominell vekst på 58,2 pst., jf. figur 7.1.

Det vises til omtale av allmennlegetjenesten under kap. 762 Primærhelsetjeneste og kap. 2755, post 70 Allmennlegehjelp.

Refusjoner til behandling hos avtalespesialist har økt fra 1 292 mill. kroner i 2009 til 2 029 mill. kroner i 2018. Dette svarer til en nominell vekst på 57 pst. for hele perioden, jf. figur 7.1. Refusjonsutgiftene til avtalespesialister var stabile i begynnelsen av perioden, bl.a. knyttet til at det ble overført midler til helseforetakene for å øke spesialistenes driftstilskudd.

Det vises til omtale av avtalespesialister under kap. 2711, post 70 Spesialisthjelp.

Refusjon fysioterapi

Folketrygdens utgifter til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, er redusert for perioden 2009 til 2018, fra 1 901 mill. kroner til 1 555 mill. kroner. Reduksjonen fra 2009 til 2010 er en følge av omleggingen av finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Omleggingen ble foretatt i takstforhandlingene 2009 og 2010 og midler ble overført fra folketrygden til det kommunale driftstilskuddet. Det var også en liten nedgang i antall utløste takster. Refusjonsutgiftene til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, viser en økning fra 2 084 mill. kroner i 2014 til 2 250 mill. kroner i 2015, tilsvarende 7,8 pst.

Sykdomslisten (diagnoselisten) ble avviklet fra 2017. Om lag 55 pst. av brukere av den avtalebasert fysioterapitjenesten var sykdomslistebrukere i 2016 (brukere med rett til gratis behandling). Samtidig økte aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12–16 år og egenandelstak 2 ble redusert fra 2670 til 1990 kroner. Folketrygdens utgifter til fysioterapi var 1 974 mill. kroner i 2016 og 1 167 mill. kroner i 2017, en reduksjon på 41,9 pst. Reduksjonene er knyttet til bortfall av sykdomslisten, jf. figur 7.1. Når sykdomslistebrukerne fra 2017 måtte betale egenandel og egenandelstak 2 ble redusert, medførte dette at mange flere enn tidligere oppnådde frikort under tak 2. Dette medførte økte utgifter på takordningen. Netto besparelse ved avvikling av sykdomslisten var beregnet til 300 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 762 og kap. 2755, post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter og post 71 Fysioterapi.

Refusjon legemidler på blå resept (inkl. egenandel på frikort)

Det ble refundert legemidler for 8,6 mrd. kroner til 2,5 millioner brukere i 2018 etter forhåndsgodkjent refusjon (blåreseptforskriften § 2). I tillegg ble det med hjemmel i § 3, gitt refusjon på 2,2 mrd. kroner til om lag 183 000 unike brukere etter individuell søknad. Det ble gitt refusjon til behandling av smittsomme sykdommer for 17 mill. kroner etter § 4, til rundt 29 000 brukere. Videre ble det gitt refusjon til næringsmidler, etter § 6 i blåreseptforskriften, på 469 mill. kroner til 43 000 brukere.

Folketrygdens utgifter til legemidler over blåreseptordningen har økt fra 8,3 mrd. kroner i 2009 til 11,3 mrd. kroner i 2018, en nominell økning på 37 pst., jf. figur 7.2. I perioden 2014–2018 ble finansieringsansvaret for en rekke legemidler overført helseforetakene. I 2019 ble finansieringsansvaret for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser overført. Overføring fra folketrygd til helseforetakene har bidratt til å redusere veksten under folketrygden.

Det vises til omtale under kap. 2751, post 70 Legemidler.

Figur 7.2 Folketrygdens utgifter til legemidler og næringsmindler på blå resept, inkludert egenandeler på frikort på perioden 2009–2018 (beløp i mrd. kroner)

Figur 7.2 Folketrygdens utgifter til legemidler og næringsmindler på blå resept, inkludert egenandeler på frikort på perioden 2009–2018 (beløp i mrd. kroner)

Refusjon tannbehandling

Folketrygdens utgifter til tannbehandling, økte fra 1 283 mill. kroner i 2009 til 2 197 mill. kroner i 2018, svarende til en nominell vekst på 71,2 pst. jf. figur 7.3.

Figur 7.3 Folketrygdens refusjoner til tannbehandling for perioden 2009–2018

Figur 7.3 Folketrygdens refusjoner til tannbehandling for perioden 2009–2018

I forbindelse med gradvis avvikling av ordningen med særfradrag ved store sykdomsutgifter, er refusjon til tannbehandling styrket og stønad til tannbehandling utvidet. Det gis stønad til tannbehandling ved 15 ulike stønadsordninger. Fra 2014 ble det innført en stønadsordning for personer som er tannløse i underkjeven og som ikke er i stand til å kunne anvende løstsittende protese. Ved denne stønadsordningen ble det i 2017 utbetalt 48 mill. kroner. Siden 2014 har økningen i refusjoner vært begrenset som følge av underregulering av takster og reduksjon av takstbeløp på områder hvor det av faglige grunner har vært ansett som riktig å foreta innstramminger i stønadsordningene.

Antall personer som mottok stønad til tannbehandling fra folketrygden økte fra om lag 1473 000 i 2012 til om lag 732 000 personer i 2017, en økning med om lag 55 pst. når barn og voksne sees samlet. Blant voksne eldre enn 20 år fikk 12,8 pst. stønad til tannbehandling i 2017. I tillegg kommer barn og unge som mottar stønad til tannregulering.

Det vises til omtale under programkategori 10.70 Tannhelse og kap. 2711, post 72 Tannbehandling.

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Fra 2009 til 2018 har utgiftene over egenandelstak 1 økt fra 3 434 mill. kroner til 5 135 mill. kroner, jf. figur 7.1. Dette er svarer til en nominell vekst på 49 pst.

Utgiftsveksten var moderat fra 2008 til 2009. Stabiliteten hadde sammenheng med at økningen i egenandelstak 1 og egenandeler for tjenester som omfattes av egenandelstak 1-ordningen stort sett tilsvarte hverandre. Fra 2009 til 2010 økte utgiftene fra 3 434 til 4 192 mill. kroner, en nominell vekst på 22,1 pst. Videre var det en økning i antall frikort fra 2010 til 2011. Denne veksten kan knyttes til at flere får frikort som følge av innføringen av automatisk frikortordning i 2010 og at man i innføringsåret fikk om lag 200 mill. kroner i ekstrautgifter grunnet raskere utbetalinger.

Folketrygdens utgifter ble redusert fra 4 192 mill. kroner i 2010 til 4 010 mill. kroner i 2012. Dette har i hovedsak sammenheng med at overgangskostnader ved automatisk frikort falt bort i 2012. I tillegg har reduksjonen sammenheng med innføring av e-resept. E-resept gir mulighet til å håndheve regelen om ikke å utlevere mer enn maksimalt tre måneders forbruk, og at alle kjøp innenfor tre måneders-perioden lettere ses under ett ved beregning av egenandel. Fra 2012 til 2013 ble kostnadene ytterligere redusert fra 4 010 mill. kroner til 3 589 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 10,5 pst. Dette henger sammen med en feilføring av egenandeler på blåreseptordningen. Utgiftene økte fra 4 098,5 mill. kroner i 2014 til 4 166,9 mill. kroner i 2015, en økning på 1,7 pst.

Økningen i utgiftene fra 2015 skyldes en stor økning i egenandelene i 2016 og 2017 uten tilsvarende økning i egenandelstaket.

I perioden fra 2008 til 2009 gikk antall frikort noe ned. I 2010 ble det utstedt 1 170 000 frikort. 2011 var det første ordinære driftsår etter innføring av automatisk frikort. Da ble det utstedt 1 212 000 frikort, en økning på 3,6 pst. fra 2010.

Figur 7.4 Mottakere av frikort under eganandelstak 1 i perioden 2009–2018

Figur 7.4 Mottakere av frikort under eganandelstak 1 i perioden 2009–2018

I 2017 og 2018 ble det utstedt like mange frikort under egenandelstak 1-ordningen, 1 276 000, jf. figur 7.4.

Tall fra Nav for 2015 viser at det var 565 452 alders- og uførepensjonister som mottok frikort under egenandelstak 1-ordningen. Om lag 54 pst. av frikortmottakerne var alders- og uførepensjonister. Om lag 600 000 av frikortmottakerne i 2015 hadde pensjonsgivende inntekt i 2014. Tilsvarende var det om lag 3,3 millioner personer i Norge med pensjonsgivende inntekt i 2014. 20 pst. av befolkningen med pensjonsgivende inntekt mottok dermed frikort tak 1.

Det vises til omtale under kap. 2752, post 70 Egenandelstak 1.

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

For perioden 2009 til 2018 har utgiftene over egenandelstak 2 økt fra 175 mill. kroner til 974 mill. kroner, jf. figur 7.1. Dette svarer til en nominell vekst på 457 pst.

Fra 2009 t.o.m. 2016 har utgiftene holdt seg på om lag samme nivå nominelt, med 175 mill. kroner i 2009 og 167 mill. kroner i 2016. Utgiftene økte til 940 mill. kroner i 2017, en økning på 463 pst. Økningen skyldes bortfall av sykdomslisten, redusert tak 2 og automatiseringen av tak-ordningen.

Fra 2017 til 2018 økte utgiftene fra 940 mill. kroner til 974 mill. kroner, svarende til en nominell vekst på 3,6 pst.

Figur 7.5 Mottakere av frikort under egenandelstak 2 i perioden 2009–2018

Figur 7.5 Mottakere av frikort under egenandelstak 2 i perioden 2009–2018

I 2009 ble det utstedt 49 102 frikort under egenandelstak 2-ordningen, jf. figur 7.5. Fra 2010 til 2016 har antall frikortmottakere ligget mellom 44 000 og 46 000. I 2018 ble det utstedt 281 412 frikort, en reduksjon på 0,5 pst. fra 2017. Økningen i antall frikort i 2017 er knyttet til de nevnte endringene i ordningen over.

Tall fra Nav for 2015 viser at andelen av frikortmottakere med alders- og uførepensjon er 54 pst. 72 pst. av frikortmottakerne kvinner og 28 pst. menn. 56 pst. av de som oppnår frikort under tak 2-ordningen, oppnår også frikort under tak 1-ordningen. 33 340 av frikortmottakerne under tak 2 i 2015 hadde pensjonsgivende inntekt i 2014. Tilsvarende var det om lag 3,3 millioner personer i Norge med pensjonsgivende inntekt i 2014. 1 pst. av befolkningen med pensjonsgivende inntekt mottok dermed frikort tak 2.

Det vises til omtale under kap. 2752, post 71 Egenandelstak 2.

8 Forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg 21

HelseOmsorg21-strategien fra 2014 inneholder om lag 140 anbefalinger fordelt på 10 prioriterte satsingsområder. Tiltakene er rettet mot næringsliv, sykehus, universiteter og høyskoler, offentlig forvaltning, kommunesektoren, brukere, brukerorganisasjoner og departement. Ansvaret for å følge opp strategien ligger hos alle aktørene.

Regjeringen har fulgt opp sitt ansvar gjennom blant annet sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Regjeringen har også lagt fram tre stortingsmeldinger som er viktige for arbeidet og prioriteringer av forskning, innovasjon og næringsutvikling innenfor helse og omsorg framover. Den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble lagt frem samtidig med statsbudsjettet for 2019. I april 2019 la regjeringen frem Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Det vises til omtale av denne i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon under Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn ble også lagt fram i april. Det legges opp til at HelseOmsorg21-rådet som samhandlingsarena videreføres etter juni 2019, men med endring i rådets sammensetning og justeringer i deres mandat.

HelseOmsorg21-rådet (Rådet)

Rådet har bestått av 30 medlemmer og skulle i fellesskap bidra til en helhetlig oppfølging av strategien. Forskningsrådet er sekretariat for Rådet. I 2018 og i første del av 2019 hadde Rådet hatt sju møter, to av disse i 2019. De viktigste aktivitetene i siste periode har dreid seg om følgende satsningsområder: kompetanseløft for kommunene og etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, bruk av helsedata og arbeidet med Helseanalyseplattformen, og brukermedvirkning i forskning. For mer informasjon om Helseanalyseplattformen, se kapittel 701. Rådet har i tillegg fulgt opp oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet om en egenevaluering, ett av innspillene til dette er rapporten Analyse av dagens forsknings- og innovasjonssystem som er gjennomført av Damvad Analytics.

Departementene har igangsatt eller gjennomført tiltak i tråd med handlingsplanen, jf. tabell under. Status for oppfølging er at regjeringen i stor grad har oppfylt oppfølgingen av handlingsplanens tiltakspunkter innenfor de prioriterte områdene. Statsbudsjettet for 2020 er dermed det siste året for egen rapportering, de prioriterte områdene i strategien vil utvikles videre i ordinære prosesser og gjennom aktuelle strategier og meldinger.

Tabell 8.1 Oversikt over departementenes oppfølging innenfor de ti prioriterte områdene

Prioritert område

Tiltak

Ansvarlig dept.

Status

Mer brukermedvirkning

  • a. Innføre en hovedregel om brukermedvirkning i forskning finansiert av HOD

HOD

Gjennomført

  • b. Innføre behovsidentifisert forskning som et nytt virkemiddel i Forskningsrådet og i de regionale helseforetakene

HOD

Gjennomført

  • c. Evaluere omfang og effekt av brukermedvirkning i forskning

HOD

I prosess.

Foreløpig kartlegging.

Nasjonal

veileder utarbeidet.

Utvikling av menneskelige ressurser

  • a. Bedre kvaliteten og øke relevansen i helse- og sosialfaglige utdanninger ved å følge opp prosjektet «Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene» og følge opp prosjektet Kvalitet i praksisstudier

KD

I prosess.

Utvikling av nasjonale faglige retningslinjer for grunnutdanningene i helse- og sosialfag.

  • b. Vurdere et mer omfattende, lovpålagt ansvar for kommunene til å ta imot praksisstudenter

KD

I prosess

  • c. Utvikle en spesialistutdanning for leger rettet mot behov og utfordringer i framtida, der klinisk forskning kan inngå

HOD

Gjennomført

  • d. Gi universitet og høgskoler større handlefrihet til å føre en fleksibel personalpolitikk som gir ønsket kompetanse og god rekruttering ved å innføre en forskrift om innstegsstillinger

    • - revidere forskrift om opprykk ved tilsettinger i universitets- og høgskole- sektoren

    • - vurdere å endre reglene for utrekning av tjenestetid for stipendiater

KD

Gjennomført

Strategisk kunnskapsbasert styring

  • a. Etablere HelseOmsorg21-monitor

HOD

Gjennomført

  • b. Kartlegge barrierer og handlingsrom for samarbeid mellom UH-sektoren og helseforetakene

HOD/KD

Gjennomført

Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering

  • a. Vurdere hvordan stimuleringstiltakene i opptrappinga av langtidsplanen kan bidra til å styrke norsk deltakelse i helseforskning i Horisont 2020 og ERA

KD

Fulgt opp.

Styrket generelle

virkemidler og spesielt helse.

  • b. Innrette nasjonale virkemidler slik at de virker mobiliserende og kvalifiserende for deltakelse i Horisont 2020

HOD/KD

Gjennomført

  • c. Styrke den grunnleggende fremragende forskningen

KD

Styrket de generelle virkemidlene

  • d. Øke bevilgningene til forskingsinfrastruktur, i tråd med den varsla opptrappingen i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

KD

Fulgt opp.

  • e. Vurdere en ny senterordning for klinisk forskning i Forskningsrådet

HOD

Gjennomført.

Møte de globale helse-utfordringene

  • a. Videreutvikle insentiv for partnerskap med forskere i lav- og mellominntektsland, bl.a. gjennom eksisterende mekanismer som GLOBVAC og NORHED

UD

I prosess

  • b. Utrede og etablere en finansieringsmekanisme for innovasjonsprosjekt innen global utdanning og helse

UD

I prosess

Helsedata som nasjonalt fortrinn

  • a. Revidere forskriftene som er hjemlet i helseregisterloven

HOD

I prosess

  • b. Vurdere en samlet forskrift for de store befolkningsbaserte helseundersøkelsene

HOD

Gjennomført. Forskrift trådte i kraft august 2018.

  • c. Vurdere mulige ordninger for å finansiere større datainnsamlinger gjennom befolkningsbaserte helseundersøkelser

HOD

I prosess, mottatt rapport fra Forskningsrådet

  • d. Delfinansiere datainnsamling i HUNT4

HOD

Gjennomført.

  • e. Vurdere etablering av et personidentifiserbart register over legemiddelbruk og et register over psykiske lidelser og rus

HOD

I prosess.

  • f. Vurdere tiltak for å lette koblinger mellom helsedata og andre typer datakilder for ulike formål og brukergrupper, samtidig som personvernet tas hensyn til.

HOD

Pågår arbeid med å etablere helseanalyseplattformen. Høringsnotat om tilgjengeliggjøring av helsedata sendt på høring med frist 4. november d.å.

Bedre klinisk behandling

  • a. Etablere et felles program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten

HOD

Gjennomført.

  • b. Gi de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke infrastrukturen for utprøving og testing av ny diagnostikk og medisinsk utstyr

HOD

Gjennomført.

  • c. Opprette nytt program i Forskningsrådet for god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

HOD

Gjennomført.

  • d. Videreutvikle nettsidene med pasientrettet informasjon om kliniske studier på helsenorge.no

HOD

Gjennomført.

  • e. Etablere en nasjonal database for kliniske studier

HOD

Gjennomført.

  • f. Etablere et forskingsnettverk innenfor tannhelse

HOD

Gjennomført.

  • g. Innføre partikkelbehandling i Norge gjennom etablering av protonsenter

HOD

Vedtatt av Stortinget i budsjettet for 2018.

Kunnskapsløft i kommunene

  • a. Bygge et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale tjenestene

HOD

I prosess

  • b. Vurdere å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

HOD

Gjennomført.

  • c. Gi nasjonale og regionale kompetansesenter for helse- og omsorgstjenestene utenfor spesialisthelsetjenesten et samfunnsoppdrag om forskning og kunnskapsstøtte

HOD

Gjennomført.

  • d. Opprette et nytt forskningsprogram i Forskningsrådet, Bedre helse og livskvalitet gjennom livsløpet, som skal styrke kunnskapen om folkehelse i kommunene

HOD

Gjennomført.

Effektive og lærende tjenester

  • a. Øke omfanget av følgeforskning og tjenesteinnovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

HOD

Følges opp.

  • b. Følgeevaluere reformene Fritt behandlingsvalg og Pakkeforløp for kreft for å se effektene av endringene

HOD

Oppdragene utlyst av NFR i 2017, og alle er i gang.

Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde

  • a. Styrke de generelle virkemidlene i den næringsrettede forskings- og innovasjonspolitikken i 2016

NFD

Fulgt opp. SkatteFunn, BIA, FORNY og FOU-kontraktsordningen styrket

  • b. Styrke arbeidet med standardisering innenfor e-helse og velferdsteknologi

HOD

I prosess, mottar rapport om IKT-arkitektur for velferdsteknologi høsten 2019.

  • c. Legge til rette for at den offentlige helse- og omsorgstjenesten har effektiv dialog med markedet om de behovene markedet har

NFD

Fulgt opp. Ny lov om anskaffelser vedtatt.

  • d. Legge til rette for mer bruk av innovasjonsfremmende anskaffelsesmetoder

NFD

I prosess, jf. Stortingsmelding om offentlig anskaffelser.

  • e. Styrke Nasjonalt program for leverandørutvikling i 2016

NFD

Gjennomført.

  • f. Legge til rette for et mer helhetlig og koordinert samarbeid om forskning, innovasjon og næringsutvikling mellom forskingsmiljøer og matnæringen – innenfor mat, ernæring og helse

HOD

I prosess.

Nedenfor følger en omtale av områdene Kunnskapsløft i kommunene og Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde.

Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) ble oppnevnt i HelseOmsorg21-rådsmøte i mars 2017, i første omgang for perioden fra 1. august 2017 til 31. desember 2018. KSF har i denne perioden rapportert til HelseOmsorg21-rådet. KSF har hatt som mandat å følge opp satsningsområdet «kunnskapsløft for kommunene» i HelseOmsorg21-strategien, og utarbeide et forslag til styrket forskning, innovasjon og utdanning innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten ble overlevert helseministeren og eldre- og folkehelseministeren i april 2019.

NIFUs kartlegging og analyse av forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene viser at forskning knyttet til disse tjenestene er økende og at antallet vitenskapelige artikler er nær firedoblet i løpet av siste 10-årsperiode. Regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentre samt Kompetanseløft 2020 utgjør en viktig del av nasjonale myndigheters satsning på å styrke forskning og kompetanse i helse og omsorgstjenestene, barnevernet og andre sektorer. I 2018 ble det etablert enhetlige forskningsindikatorer og rapporteringsrutiner for forskningsaktivitet til forsknings- og kompetansesentrene. Dette et en viktig del av arbeidet med å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sentrene har rapportert publikasjonspoeng i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin-databasen for 2017 og 2018. Resultatene viser at det er en betydelig forskningsaktivitet i regi av sentrene. Den varslede omfordelingen av en liten andel av forskningsmidlene, innenfor rammen til sentrene, ut i fra forskningsaktivitet basert på sentrenes forskningsindikatorer, utsettes til 2021. Helsedirektoratet viderefører arbeidet med å innhente og kvalitetssikre indikatorene, og kommer med forslag til vekting av disse. Som et ledd i den videre utviklingen av sentrenes øvrige oppgaver har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle og implementere målområdet med ytterligere indikatorer.

HelseOmsorg21-rådet har hatt en viktig rolle som pådriver og premissleverandør for temaet helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde. Rådet oppnevnte en egen gruppe som utarbeidet et omfattende innspill til departementenes arbeid med Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Flere av rådets medlemmer deltok også i det offentlige ordskiftet om temaet. Kunnskapssystemet for bedre folkehelse har også vært et viktig område, og rådet bidro med viktige innspill til Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldingen – Gode liv i et trygt samfunn. Regjeringen ønsker å videreutvikle HelseOmsorg21-rådets rolle som strategisk arena for samarbeid mellom næringslivet, forskningsmiljøer og offentlig forvaltning på helse- og omsorgsfeltet.

9 Helhetlig samhandling og felles kommunal journal

Det er et stort behov for bedre samhandling om pasienter på tvers av behandlingsnivå og virksomheter. Dette forsterkes ytterligere i årene som kommer, blant annet som følge av den demografiske utviklingen, økte kostnader på behandling og økte forventninger i befolkningen. Dersom dagens etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester fortsetter, vil det i fremtiden oppstå et underskudd av helsepersonell. Digitalisering og teknologi er viktige virkemidler som kan bedre denne situasjonen.

Helse- og omsorgstjenestens viktigste arbeidsverktøy, pasientjournalen, støtter i dag ikke godt nok opp om målene om en effektiv og bærekraftig helsetjeneste som tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester. Spesielt har helsepersonell i kommunene behov for enklere og sikrere tilgang til pasientinformasjon fra de ulike delene av kommunens helse- og omsorgstjeneste og fra spesialisthelsetjenesten. Pasienter og brukere har behov for å møte en helsetjeneste som opptrer helhetlig og koordinert og få tilgang til informasjon om egen helse og behandling.

Dette er bakteppet for det langsiktige målet om Én innbygger – én journal. Det er behov for nasjonale tiltak som utnytter teknologiske muligheter til å styrke pasientsikkerhet og kvalitet og bidrar til mer effektiv ressursutnyttelse. Nå jobbes det med tre strategiske og parallelle tiltak: 1) videreutvikling av eksisterende regionale løsninger i spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst, 2) etablering av Helseplattformen som en regional fellesløsning i Midt-Norge og 3) etablering av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Direktoratet for e-helse har gjennomført en konseptvalgutredning for å løse behovene i kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor Midt-Norge, og for samhandlingen med øvrig helsetjeneste. Det anbefalte konseptet «Løsning for helhetlig samhandling og felles journal i kommunal helse- og omsorgstjeneste» ble kvalitetssikret i henhold til Finansdepartementets ordning for av store statlige investeringer (KS1), og et forprosjekt ble besluttet igangsatt av regjeringen våren 2019. Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å gjennomføre forprosjektet i tråd med statens prosjektmodell. Forprosjektet skal utrede modeller for organisering og ansvarsplassering, herunder behov for eventuell kommunalt medeierskap eller lovbestemte plikter, og se dette i sammenheng med reglene om offentlig støtte og anskaffelser. Forprosjektet skal vurdere strategier for stegvis gjennomføring og reduksjon av risiko, kompleksitet og kostnader. Anbefalingene fra forprosjektet og en påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS2) vil danne grunnlag for eventuell beslutning om å starte anskaffelse og innføring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en slik eventuell beslutning og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.

Grunnleggende digitale forutsetninger og grep for å nærme seg målbildet for pasientbehandlingen på kortere sikt, vil omtales i den kommende nasjonale helse- og sykehusplanen.

10 Internasjonalt samarbeid

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at enhver har rett til høyest mulig helsestandard, både fysisk og psykisk. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette, og et hovedmål for den norske innsatsen i globalt helsesamarbeid, er universell helsedekning: at alle mennesker har tilgang til og råd til å benytte seg av grunnleggende helsetjenester. Samtidig er det viktig å delta i internasjonalt helsesamarbeid for å fremme og ivareta norske helsepolitiske interesser. Sentrale arenaer er De forente nasjoner (FN), Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske union (EU), Europarådet, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Nordisk Ministerråd og samarbeidet i Barentsregionen og Den nordlige dimensjon.

FNs bærekrafts- og utviklingsmål

I 2015 vedtok FNs medlemsland en ny global dagsorden for utvikling. 2030-agendaen med bærekraftsmålene er forankret i FN-pakten og erklæringen om menneskerettigheter. Med bærekraftsmålene legges det opp til en global dugnad som skal utrydde ekstrem fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og bremse klimaendringene. Bærekraftsmålene er universelle. Det betyr at de også gjelder for Norge.

Helseforvaltningen i Norge bidrar aktivt i oppfølgingen av det nye målsettet, inkludert i WHO og andre av FNs særorganisasjoner som behandler helserelaterte problemstillinger. Også i andre internasjonale fora, som OECD og Nordisk Ministerråd, bidrar departementet i arbeidet med bærekraftsmålene.

Norge, Tyskland og Ghana tok i 2018 initiativ til utviklingen av én felles handlingsplan for oppnåelsen av bærekraftsmål 3 for helse. Handlingsplanen omfatter 12 organisasjoner på det globale helseområdet og er utviklet under ledelse av WHO. Hensikten er å koordinere den globale helsearkitekturens samlede bidrag til oppnåelsen av dette målet. Planen ble lansert under FNs høynivåuke i september 2019.

Helseforvaltningen følger opp bærekraftsmål 3 som skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I tillegg følger helseforvaltningen opp andre helserelaterte bærekraftsmål, som ernæring (bærekraftsmål 2) og rent vann og gode sanitærforhold (bærekraftsmål 6), gjennom folkehelsearbeidet. Oppfølging av andre bærekraftsmål vil også ha innvirkning på folkehelsen, f.eks. bærekraftsmål 10 om lik tilgang for alle til helsetjenester og bærekraftsmål 12 i sammenheng med ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens og å sikre tilgangen til effektive legemidler. De fleste av hovedmålene har imidlertid konsekvenser for helse; fattigdom, sult, utdanning, arbeidsforhold, boforhold og nærmiljøer og lokalsamfunn, klimaendringer, forurensning og sosial forskjeller.

Oppnåelsen av bærekraftsmålene avhenger av nasjonal og internasjonal innsats og dette perspektivet er tydeliggjort i mål 17 om samarbeid for å nå målene.

Forente nasjoner (FN)

Norge bidrar til og følger med på flere helseområder i FN, som:

  • Målet om universell helsedekning

  • Antimikrobiell resistens (AMR)

  • Ikke-smittsomme sykdommer

  • FNs arbeidsgruppe for aldring

  • FNs narkotikakommisjon (CND).

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Som FNs særorganisasjon for helse er WHO en sentral arena for Norges internasjonale helseengasjement. WHO er verdens ledende normative organisasjon innen helse. Norge gir økonomisk støtte over Utenriksdepartementets budsjett i form av pliktige og frivillige bidrag. Helse- og omsorgsdepartementet leder delegasjonene til møtene i WHOs styrende organer.

Helseforsamlingen vedtok i 2018 en ny femårig strategi (2019–2023) som det overordnede rammeverket for WHOs arbeid. Strategien etablerer universell helsedekning som et av de viktigste overordnede målene for WHOs arbeid. Hovedelementene er gradvis økning av tilgang til helsetjenester gjennom styrking av primærhelsetjenester og for å sikre reell tilgang for alle. Fra norsk side bidrar vi bl.a. ved å gi politisk og faglig støtte til satsingen på universell helsedekning og primærhelsetjeneste og gjennom arbeidet med helsepersonell.

En annen hovedprioritering for WHO er helsekriseberedskap. De siste årenes styrking av helsekriseberedskapen har satt WHO i stand til å håndtere forebygging og utbrudd av smittsomme sykdommer på en bedre måte enn for få år tilbake. Helsesystemstyrking på landnivå, inkludert gjennomføring av Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005), er en viktig komponent i dette arbeidet. IHR 2005 etablerer retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, bl.a. ved pandemier og grenseoverskridende kjemikaliehendelser. Norge, særlig gjennom Folkehelseinstituttet, er engasjert i dette arbeidet gjennom samarbeid med fire lav- og mellominntektsland.

Også programsatsinger knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens er sentrale i WHOs strategi og følges tett fra norsk side. WHO har en viktig rolle i den globale koordineringen av tverrsektorielt arbeid mot AMR, i å understøtte forskning og utvikling, og å sikre ansvarlig bruk av eksisterende antibiotika. Norge deltar aktivt i oppfølgingen av dette arbeidet.

På helseforsamlingen i 2019 (WHA72) vedtok WHO en resolusjon om større åpenhet i markedene for legemidler og andre helseteknologier, herunder legemiddelpriser. Resolusjonen oppfordrer blant annet land til å treffe tiltak for å dele informasjon om prisene på legemidler. Norge følger opp resolusjonen i samarbeid med andre land og aktører.

Oppfølgingen av Høynivåkommisjonen om helsearbeidere og økonomisk vekst skjer gjennom en felles femårig arbeidsplan for WHO, ILO og OECD. Norge skal bidra til styrking av dette arbeidet i 2020 som ledd i arbeidet for universell helsedekning.

WHO vedtok i 2012 et mål om 25 prosent reduksjon i prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen 2025. Delmålet for NCD under bærekraftsagendaen framskriver dette til en reduksjon på 1/3 innen 2030. Norge skal bidra til oppnåelse av dette målet blant annet gjennom tiltak knyttet til de fire viktigste risikofaktorene tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Stortinget ba i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2019 om at regjeringen etablerer en tydelig strategi for hvordan Norges helsebistand bør innrettes for også å fange opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer. Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har samarbeidet om utarbeidelsen, som er den første slike strategien globalt.

Et viktig verktøy i denne sammenheng er WHOs tobakkskonvensjon. Norge ratifiserte i juni 2018 protokollen mot ulovlig handel med tobakk, en egen internasjonal avtale under tobakkskonvensjonen. Formålet med protokollen er å forebygge og bekjempe ulovlig handel gjennom bedre myndighetskontroll med produksjons- og omsetningskjeden og ved å legge til rette for tettere internasjonalt samarbeid. Ulovlig handel utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen da den øker tilgjengeligheten til billigere tobakksvarer og undergraver myndighetenes forebyggingspolitikk. I tillegg medfører ulovlig handel betydelige tap av avgifter for staten og bidrar til finansiering av internasjonal kriminalitet. Oppfølging av det internasjonale arbeidet knyttet til videreutvikling av protokollen og gjennomføring av protokollen i norsk rett vil være prioriterte oppgaver i 2020.

Verdens helseforsamling har vedtatt en global strategi for reduksjon av skadelig bruk av alkohol. Norge deltar i koordineringsrådet for implementering av strategien. Norge deltar også i oppfølgingen av WHOs globale handlingsplan for økt fysisk aktivitet (2018–2029). WHOs strategi for fysisk aktivitet i Europa ble vedtatt av regionalkomiteen i 2015 og Norge bidrar aktivt i oppfølgingen.

I juni 2019 ble regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019–2023 lansert. Denne inkluderer innsats innen ernæring og mattrygghet. Globalt ernæringsarbeid er nært knyttet opp mot det internasjonale toppmøtet om ernæring (ICN2), og gjennomføring av FNs tiår for ernæring (2016–2025). Som oppfølging av dette har Norge ved Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet initiert et globalt nettverk for blant annet å øke forbruket av fisk; Global Action Network on Sustainable Food from the Oceans and Inland Waters for Food Security and Nutrition.

Norge deltar også aktivt i arbeidet i Codex Alimentarius, FAO og WHOs felles organisasjon hvor internasjonale standarder på matområdet utarbeides og vedtas.

Norge deltar i miljø- og helseprosessen i regi av WHOs Europaregion (WHO EURO), herunder gjennomføring av WHO EURO/UNECE-protokollen (United Nations Economic Commission for Europe) om vann og helse. Norge har sittet i byrået for protokollen i en årrekke, og deltar i arbeidsprogrammet til protokollen knyttet til overvåking av vannbårne sykdommer og overvåking av vannkvalitet.

Norge deltar også aktivt i det Pan-europeiske programmet for transport, helse og miljø (THE PEP) i regi av WHO EURO/UNECE og følger opp Paris-erklæringen fra 2014. Norge har fra 2016 vært representert i byrået fra helsesiden, og deltar i forberedelser til neste høynivåmøte i 2020.

WHOs handlingsplan for mental helse (2013–2020) oppfordrer alle medlemsland om å utarbeide egne strategier og planer for å forebygge og behandle psykiske lidelser. Norge har med bakgrunn i bl.a. denne oppfordringen utarbeidet regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen følger opp strategien med en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse som er lagt fram i 2019.

Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeid (EØS)

Norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ivaretas gjennom aktiv deltakelse i EUs prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet, inkludert i EFTAs og Europakommisjonens arbeidsgrupper.

En viktig sak i 2020 blir å planlegge det langsiktige forholdet til Storbritannia ved landets uttreden av EU. Storbritannia er et viktig samarbeidsland for Norge, og det blir viktig å søke løsninger som kan ivareta norske borgeres rett til helsehjelp når de oppholder seg i Storbritannia også etter brexit. Også teknisk samarbeid på myndighetsnivå kan trenge nye bilaterale løsninger.

EUs tobakksproduktdirektiv trådte i kraft 20. mai 2016 for EU-landene, og omfatter nye og større helseadvarsler, forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk, utvidede rapporteringsforpliktelser, et nytt merkings- og sporingssystem for å hindre ulovlig handel samt regulering av e-sigaretter. Direktivet forventes innlemmet i EØS-avtalen i 2019. Norge deltar som observatør i EUs regulatoriske komité og ekspertgruppe på tobakk.

EUs handlingsplan mot antimikrobiell resistens fra 2017 skal bidra til styrket innsats i EU-landene mot antibiotikaresistens. Norge deltar i flere oppfølgingstiltak under handlingsplanen, blant annet gjennom EUs helsesikkerhetskomité og aktiviteter under Joint Action om antibiotikaresistens, og Norge deltar i EUs One Health Network on Antimicrobial Resistance.

Nytt EU-regelverk for veterinære legemidler ble vedtatt i desember 2018. Formålet er å bidra til økt beskyttelse av menneskers og dyrs helse. Forordningen er del av EUs regelverk for å følge opp EUs handlingsplan mot antimikrobiell resistens (AMR). Den regulerer i større grad enn tidligere bruken av antibiotika samt tiltak for å begrense bruken. Utover dette omhandler regelverket i hovedsak hvordan veterinære legemidler skal godkjennes innenfor EØS-området. Godkjenningsprosedyrene skal sørge for at disse er mer samkjørte og i større grad går gjennom en sentral prosedyre, som for humane legemidler, slik at regelverket anvendes likt innenfor EØS-området. Et annet viktig formål med det nye regelverket er at det skal legges bedre til rette for utvikling av legemidler til dyr.

Regelverket på matområdet utgjør kvantitativt sett den største andelen av rettsaktene i EØS-avtalen. Mattilsynet deltar i relevante arbeidsgrupper under Europakommisjonen og bidrar gjennom det til regelverksutviklingen på matområdet. Norske posisjoner fastsettes i ukentlige koordineringsmøter der Helse- og omsorgsdepartementet deltar sammen med Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har en nasjonal ekspert på mattrygghetsområdet.

Det arbeides med å innlemme EUs nye kontrollforordning, vedtatt i mars 2017, i EØS-avtalen. Målet med forordningen er å få en mer helhetlig og bedre kontroll med matproduksjonskjeden. Arbeidet med utfyllende regelverk under denne forordningen pågår for fullt i EU med Norge som aktiv deltaker. Videre arbeides det med å innlemme EUs forordninger om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer i EØS-avtalen.

Alkoholholdige produkter har så langt vært unntatt fra kravet om merking med ingredienser og næringsdeklarasjon som ellers gjelder næringsmidler. Den europeiske alkoholindustrien la våren 2018 fram et forslag til selvregulering på området, som fortsatt vurderes av Europakommisjonen. Helsemyndighetene i flere EU-land har uttrykt stor skuffelse over forslaget, mens sterke næringsinteresser er imot innføring av merking. Norge ønsker en regulering i EU, og har ved flere anledninger tatt opp dette med Europakommisjonen.

Norske fagmyndigheter deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og EUs legemiddelbyrå (EMA). Som følge av brexit vil øvrige land i EMA, inkludert Norge, måtte styrke sine aktiviteter knyttet til arbeidet på legemiddelområdet.

Europeiske referansenettverk (ERN) knytter sammen helsepersonell over hele Europa virtuelt for å håndtere komplekse eller sjeldne medisinske tilstander som krever høyt spesialisert behandling ved å samle kunnskap og ressurser på tvers av land. Det er etablert europeiske referansenettverk på 24 ulike fagområder som vil gi bedre pasientbehandling for blant annet skjelettsykdommer, hematologiske sykdommer, barnekreft og immunsvikt. Noen av oppgavene til nettverkene er å utvikle nye innovative modeller for pasientbehandling og diagnostisering, e-helseverktøy, medisinske løsninger og helseregistre samt understøtte forskning gjennom kliniske studier. Norge deltar aktivt i utviklingen av de europeiske nettverkene. Fem norske nasjonale tjenester er hittil godkjent for å delta i tre ulike nettverk, i tillegg til disse er seks norske fagmiljøer tilknyttet fem ulike nettverk, men da som støttemedlemmer. Flere norske fagmiljøer vil ha mulighet for å knytte seg til nettverkene i løpet av 2020 som fullverdige medlemmer i en ny utlysningsrunde.

Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet skal delta i det nyopprettede internasjonale samarbeidet rundt metodevarsling i regi av Belgia, Nederland, Luxembourg og Østerrike. Norsk deltakelse i International Horizon Scanning Initiative (IHSI) skal avlaste nasjonale ressurser ved at IHSI-databasen kan brukes supplerende eller som erstatning til gjeldende kilder om nye legemidler og metoder på vei inn i markedet. Det vises til omtale av under kap. 732 post 72–75.

Videre er Norge medlem i EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA). Senteret samler inn og analyserer data, driver utviklingsarbeid for å forbedre sammenliknbarheten av data på tvers av grenser, og formidler og distribuerer informasjon.

Norge fikk i 2018 WHO-godkjenning av sitt Emergency Medical Team 1 (EMT1), en helseressurs som på kort varsel skal kunne stilles til disposisjon for internasjonal innsats via EUs krisehåndteringsmekanisme. Teamet er nå operativt og har deltatt i en øvelse i Romania. Eksperter som inngår i teamet har ved flere anledninger bistått med opplæring og rådgivning i DR Kongo i 2018 og 2019. Gjennom tilknytningen til EUs mekanisme og gjennom nordisk samarbeid, har de nordiske landene etablert en felles mekanisme for å håndtere et stort antall brannskadde og søkte i 2019 EU om medfinansiering til utvikling og etablering av en nordisk kapasitet for transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer.

Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, der helse er høyt prioritert. Videre deltar Norge i totalt ti fellesprogrammer i EU (Joint Programming Initiatives), og av disse er tre særlig rettet mot helse: nevrodegenerative sykdommer og Alzheimer (JPND), antibiotikaresistens (AMR) og mat, kosthold og helse (HDHL). Se også kap. 780, post 50.

Under EØS-midlene 2014–2021 er helse videreført som et samarbeidsområde, og planlegging og igangsetting av aktiviteter er i gang.

Norge deltar videre i følgende fora:

  • Komiteen for nasjonal alkoholpolitikk og tiltak (CNAPA).

  • EUs helsesikkerhetskomité (HSC). HSC utvikler bl.a. felles standarder og krisehåndteringsverktøy og har nettverk for informasjon og varsling.

  • EUs senter for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer (ECDC) i Stockholm.

  • EUs tredje helseprogram 2014–2020. Her leder Norge flere ulike arbeidspakker, inklusive arbeidet om migrasjon og helse under Joint Action om sosial ulikhet i helse.

Europarådet

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter.

Retten til helse er forankret i Den europeiske sosialpakten. Norge deltar i de mellomstatlige komiteene og i helsefaglige ekspertfora. Komiteen Bioethics, (DHBIO), arbeider med rettigheter og vern av pasienter og forskningsdeltakere, veiledning for aktører på biomedisinområdet, genetiske undersøkelser, medisinsk- og helsefaglig forskning, transplantasjon, bruk av tvang innen psykisk helsevern, beslutningsprosesser ved livets slutt, bruk av biobanker, utfordringer ved nye teknologier mv.

Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer ble vedtatt i 2014. Norge ratifiserte konvensjonen høsten 2017. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe organhandel. Dette skal skje gjennom å kriminalisere alle sider av organhandel, å beskytte ofre for organhandel og å legge til rette for samarbeid mot organhandel på nasjonalt og internasjonalt nivå. Statene forplikter seg til å sørge for nødvendig lovgivning og andre tiltak for å kunne straffe dem som begår handlinger som er knyttet til ulovlig uttak og innsetting av menneskelige organer. Konvensjonen forplikter også statene til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til transplantasjonsbehandling.

Pompidougruppen er Europarådets helse-, sosial- og justispolitiske gruppe for narkotikaspørsmål. Norge er en pådriver for å holde menneskerettighetsspørsmål på dagsorden i gruppen, og har arbeidet for å øke forståelsen for sivilt samfunns rolle i narkotikapolitisk arbeid.

Europarådets direktorat for legemiddelkvalitet (EDQM) er sekretariat for den europeiske farmakopékommisjonen som har ansvaret for utviklingen av den europeiske farmakopeen (Ph. Eur.), vedtatt av Europarådet i 1964. Farmakopeen beskriver standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår legemidler.

Nordisk Ministerråd

Helse- og omsorgsdepartementet ivaretar samarbeidet under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR- FJLS). Disse to ministerrådene arbeider for nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. I økende grad blir dette arbeidet også satt inn i et europeisk og globalt perspektiv. Samarbeidet i MR-S konsentrerer seg om utvikling av og styrket bærekraft for de nordiske velferdssamfunnene. Kjerneoppgavene for MR-FJLS er å fremme bærekraftig utnyttelse av naturressurser og genetiske ressurser. Næringsstoffanbefalinger og kostråd er de viktigste grunnlagene for alt ernæringsarbeid. Sjette revidering av de nordiske næringsstoffanbefalingene (2019–2022) under MR-FJLS er et omfattende arbeid som ledes av Norge. Bærekraftperspektivet skal ivaretas i større grad enn ved tidligere revisjoner.

Det norske formannskapsprogrammets helseprioriteringer har vært videreført gjennom de tre-årige formannskapsprosjektene Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse og En felles nordisk kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens.

Prosjektet Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse 2017–2019 har som målsetting å legge til rette for nordisk helseforskning på tvers av de nordiske landene, særlig på områder der de aktuelle pasientgruppene i hvert enkelt land er små. Delprosjektene om forenklet etikkgodkjenning og datautveksling vil fortsette ut over prosjektperioden. Nordic Trial Alliance (delprosjekt 3) har mobilisert 30 mill. kroner til tre kliniske studier innenfor barnekreft.

Helse- og omsorgsdepartementet deltar også i det tverrsektorielle formannskapsprosjektet Attraktive byer – Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner: Byer som ramme for gode liv for alle. Prosjektet avsluttes med konferanse på Island i oktober 2019. Sluttrapport vil foreligge i 2020.

Som oppfølging av det svenske formannskapet i 2018 er et treårig prosjekt, Vård på distans, igangsatt. Prosjektet identifiserer felles nordiske utfordringer, og skal legge til rette for tekniske løsninger og utveksling av e-resepter i Norden i løpet av en treårsperiode.

Den nordiske e-helsegruppen har i mandatperioden 2017–2019 prioritert standardiseringsområdet. Det er publisert en rapport som viser IKT-standarder i bruk i helse- og omsorgssektorene i de nordiske land, som kan skape underlag for konsolidering innen Norden, og som vil være nyttig for både leverandører og fagorganer i de ulike landene. I tillegg har gruppen videreført arbeidet med utviklingen av e-helseindikatorer, og gruppen brukes som en viktig forankringsarena inn mot EUs prosjekter for grensekryssende pasientinformasjon, som e-resepter og pasientjournaler, som enkelte land har kommet i gang med.

De nordiske landene opplever alle utfordringer på legemiddelområdet knyttet bl.a. til finansiering av nye, dyre legemidler og til stabile leveranser av etablerte legemidler. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger.

Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge.

Norge og Danmark inngikk i september 2018 en intensjonsavtale om felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Island sluttet seg til avtalen i 2019. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler og noen få nye. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at alle land sikres en merverdi. De øvrige nordiske land er invitert til å inngå i avtalen.

Gjeldende avtale om et felles nordisk arbeidsmarked for visse personalgrupper i helsevesenet og veterinærer («Arjeplogavtalen») trådte i kraft i 1994. Avtalen har deretter blitt endret gjennom en endringsavtale i 1998. Endringene var av teknisk karakter og skyldtes i hovedsak endringer i landenes utdanningssystemer. Siden 2010 har landene diskutert om avtalen bør oppheves fordi det finnes betydelig overlapping med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Forholdet mellom pasientsikkerhet og mobilitet har vært en viktig del av diskusjonen. Istedenfor å oppheve avtalen har ministrene valgt å gå videre med en ny revisjon av avtalen. MR-S godkjente i 2017 at det gjennomføres en ny revisjon av avtalen der nye bestemmelse om informasjonsutveksling av tilsynsinformasjon inkorporeres. Den reviderte avtalen ble undertegnet i desember 2018.

Det nordiske helseberedskapssamarbeidet er forankret i Nordisk helseberedskapsavtale fra 2002. Avtalen følges opp i regi av den såkalte Svalbardgruppen. En ny strategi for gruppen ble vedtatt av embetsmannskomitéen for helse og sosialsaker (EK-S) i september 2017. Svalbardgruppens mandat og strategi har revitalisert det tverrnasjonale aspektet av beredskap i Norden, blant annet gjennom felles nordisk avtale om behandling av alvorlige brannskader, signert på ministermøtet i 2018.

Helsesamarbeidet i nordområdene – Den nordlige dimensjon, Barents-, Arktis- og Russlandssamarbeidet

Situasjonen i våre nærområder er viktig for folkehelsen også nasjonalt. Norge spiller en aktiv rolle i det regionale helsesamarbeidet i nordområdene. Samarbeidet foregår først og fremst gjennom Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) og helsesamarbeidet i Barentsregionen. Norge følger også arbeidet i Arktisk råd fra helsesiden. NDPHS arbeider for å bedre helsesituasjonen i regionen ved å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Det er flere ekspertgrupper under NDPHS, og Norge er representert i alle gruppene og leder samarbeidet som gjelder alkohol, narkotika og tobakk. Det er i 2019 startet opp et tverrfaglig samarbeid mellom de sju ekspertgruppene om tematikken eldre og helse. Arbeidet vil bli organisert gjennom NDPHS.

Barentssamarbeidet vektlegger særlig hiv/aids og tuberkulose, men også ikke-smittsomme sykdommer og ulike tiltak for utsatte barn og unge. I 2019 hadde Norge formannskapet i Barents helsesamarbeid (Joint Working Group on Health and Social Issues – JWGHS) sammen med den russiske republikken Komi. Formannskapet blir avsluttet med det første helseministermøtet for Barentsregionen med Norge som vertskap. Helse er lagt som en hovedprioritering under det norske formannskapet i Barentsrådet i 2020.

Norge har en bilateral helsesamarbeidsavtale med Russland fra 1994, som følges opp gjennom norsk-russiske helsesamarbeidsprogram som utarbeides for avgrensede perioder. I programmene legges hovedføringene for helsesamarbeidet mellom de to land for den aktuelle perioden. Gjeldende samarbeidsprogram ble undertegnet i mars 2017 og gjelder ut 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, på vegne av Utenriksdepartementet, en tilskuddsordning til faglige samarbeidsprosjekter under Barents helsesamarbeid og NDPHS. Nytteverdi for norsk og russisk side, bærekraft og egenbidrag fra prosjektpartnerne vektlegges ved utvelgelsen av hvilke prosjekter som mottar støtte.

Andre internasjonale organisasjoner og avtaler

Norge er i handelssammenheng, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), forpliktet på flere områder som angår helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt at internasjonale handels- og investeringsavtaler kan utfordre nasjonalstatenes rett til å regulere for å beskytte folkehelsen. Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og investeringsavtaler.

Norge deltar i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på helse- og mattrygghetsområdet. En viktig prioritering for Norge er å bidra til at OECD utvikler bedre indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for norsk deltagelse i Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV), som lager internasjonale standarder på vinområdet.

Det bilaterale helsesamarbeidet mellom Norge og Moldova ble inngått i 2014. De viktigste tiltakene under samarbeidet omhandler innføring av dagkirurgi ved sentrale sykehus, utvikling av hjemmebaserte omsorgstjenester, lokalt folkehelsearbeid og institusjonssamarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Moldovas folkehelsebyrå.

Norge har et bilateralt helsesamarbeid med Kina og undertegnet i april 2017 en ny handlingsplan under Kina-samarbeidet. Aktuelle temaer i handlingsplanen med Kina er e-helse, AMR, luftforurensing, primærhelsetjenesten, forskning og innovasjon.

Norge er en aktiv støttespiller i fredsprosessen i Colombia. Helse inngår som en komponent i oppfyllelsen av fredsavtaleverket. Norge og Colombia undertegnet i 2017 en bilateral intensjonsavtale om helsesamarbeid. Avtalen vektlegger bl.a. kunnskapsutveksling innen primærhelsetjenesten, kvalitet i helsesektoren og samarbeid på områdene alkohol og narkotikapolitikk.

I 2019 planlegges oppstarten av et institusjonelt helsesamarbeid mellom Norge og Ukraina. Formålet er å støtte opp om reformarbeidet i Ukraina gjennom å styrke den faglige og administrative kompetansen innen folkehelse og smittevern, samt fysisk og psykisk rehabilitering.

Norge er partner og bidragsyter til European Observatory on Health Systems and Policies. Formålet er, gjennom sammenliknende studier, å gjøre kunnskap og erfaringer fra ulike helsesystemer tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.

11 Administrative fellesomtaler

11.1 Fornye, forenkle og forbedre

Sykehus

Det har siden 2015 vært gitt årlige oppdrag til de regionale helseforetakene knyttet til å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse i sykehusene. Oppdragene har vært særlig rettet mot å etablere indikatorer og metodikk som avdekker uønsket variasjon, samt å tilgjengeliggjøre denne informasjonen slik at den kan brukes til forbedringsarbeid på lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helseregionene har opprettet Arbeidsgruppe for indikator- og metodeutvikling (AIM), som inkluderer representanter fra alle regionale helseforetak, samt Helsedirektoratet. Arbeidet er videreført i 2019.

De regionale helseforetakene har tidligere fått i oppdrag å etablere KPP (kostnader på pasientnivå) som kvalitets- og styringsverktøy i alle helseforetak. Alle helseregionene har lagt fram framdriftsplaner for hvordan KPP skal brukes for å understøtte forbedrings- og planarbeid, både på regionalt nivå og i hvert enkelt helseforetak. Videre har de regionale helseforetakene, i samarbeid med Helsedirektoratet, pilotert KPP for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I 2019 skal det for første gang rapporteres KPP-data for disse områdene.

E-helse

Det arbeides med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør på e-helseområdet. Oppgaver knyttet til de nasjonale e-helseløsningene helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata og helseID skal overføres til Norsk Helsenett SF. Tiltaket vil rendyrke og tydeliggjøre Direktoratet for e-helses rolle som premissgiver og pådriver, og Norsk Helsenett SFs rolle som tjenesteleverandør på e-helseområdet.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider i tillegg med en ny finansieringsmodell for samfinansiering av de nasjonale e-helseløsningene. Målet er at kommuner og regionale helseforetak i større grad skal bidra til å dekke kostnader knyttet til løsningene. Modellen vil bidra til å opprettholde forsvarlig forvaltning, drift og vedlikehold av de nasjonale e-helseløsningene. Regjeringen vil etablere et teknisk beregningsutvalg for å sikre legitimitet til tallgrunnlaget gjennom transparens i beregning av kostnader, hensiktsmessig fordeling mellom aktørene og effektiv ressursbruk.

Direktoratet for e-helse har fått mandat til å gjennomføre et forprosjekt for en helhetlig samhandlingsløsning og en felles kommunal journal utenfor Midt-Norge. Tiltaket skal gi bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og løse behov knyttet til dokumentasjon og ytelse av helsehjelp i kommunene og hos fastlegen. En ny løsning vil bidra til å nå overordnede mål om økt pasientsikkerhet og en mer helhetlig og koordinert helsetjeneste.

Norsk helsearkiv er etablert på Tynset og skal fungere som et landsdekkende arkiv for sykehussektoren. Både offentlige og private virksomheter har avleveringsplikt. Formålet med helsearkivet er å sikre en forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

Regjeringen vil tilrettelegge for å styrke kommunenes innovasjonsevne og bærekraft, og evne til å ta i bruk nye løsninger og arbeidsmetoder. Regjeringen vil legge til rette for bruk av teknologi og digitalisering, og anser det å være en forutsetning. Regjeringen vil styrke effektiviteten gjennom økt kompetanse, faglig omstilling, sterkere kommunal ledelse og bedre planlegging. Satsingen på hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering, Kompetanseløft 2020, trygghetsteknologi og medisinsk avstandsoppfølging og etablering av flerfaglige team er sentrale tiltak som bidrar til faglig omstilling og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Regjeringen har iverksatt Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, som løfter fram 25 nye løsninger på grunnlag av eksempler fra kommunene, blant annet med tiltak som skal gi bedre sammenheng og kontinuitet i tjenestene.

11.2 Oppfølging av likestillings- og diskrimineringslovens krav om å gjøre rede for likestilling

Likestillings- og diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Dette gjelder på alle samfunnsområder herunder helsesektorens virkeområde. Lovens kapittel 4 gjelder offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er det viktig å være bevisst på hvordan forhold som kjønn, etnisitet, funksjonsevne mv. kan påvirke pasientens behov. For eksempel kan en større bevissthet på kvinner og menns ulike behov og utvikling av kjønnsspesifikk behandling der dette er relevant, bidra til økt kvalitet på helse- og omsorgstjenestene.

Kjønnsperspektivet innen helse har vært satt tydelig på dagsorden siden Kvinnehelsestrategien ble publisert i 2003. Det er nødvendig å ha kontinuerlig oppmerksomhet på dette for å sikre nødvendig implementering og integrering av kjønnsperspektivet i helsesektoren. En av utfordringene er å få ny kunnskap om kvinner og menns særlige behov omsatt i den praktiske tjenesteutøvelsen. Det er også viktig at helsepersonell har kunnskap om andre forskjellsskapende dimensjoner, slik som funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder og etnisitet. Kompetanse og bevissthet om hvordan ulike grupper i befolkningen kan møtes og tilbys gode og tilgjengelige tjenester er viktig for å sikre individuelt tilpasset og likeverdig hjelp.

De fire lederne i regjeringspartiene fremmet 8. mars 2019 «seks punkter for bedre kvinnehelse». Punktene omfattet forskning om kvinnesykdommer, kreftsykdommer som rammer kvinner, bedre reproduktiv helse, pårørendestrategi, internasjonal kvinnehelse og pakkeforløp for sykdommer som rammer kvinner i større grad enn menn. Initiativet fra 8. mars er blant annet fulgt opp med etablering av forskningssenter for kvinnesykdommer. Høsten 2019 avholder statsministeren et toppmøte hvor pasientrepresentanter, forskere og andre fagpersoner vil diskutere tiltak for bedre kvinnehelse.

Helse- og omsorgsdepartementet finansierer en strategisk satsing om forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiver gjennom Forskningsrådet på rundt 10,5 mill. kroner per år. I tillegg inngår tematikken som en del av den ordinære helseforskningsprogramaktiviteten som finansieres gjennom Norges forskningsråd. Videre finansierer Helse- og omsorgsdepartementet den nasjonale kompetansetjenesten for kvinnehelse som skal bidra til forskning og kompetansespredning om kvinners helse. Det foreslås å avvikle Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse fra 2020 og opprette Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst RHF. Se omtale under kap. 732, post 78 og kap. 780, post 50.

Som en del av oppfølgingen av Likestillingsmeldingen (2015–2016) har Helsedirektoratet fått i oppdrag å sikre at kjønnsspesifisitet inngår i alle faglige retningslinjer og veiledning der dette er relevant.

Andelen kvinnelige fastleger har økt betydelig de senere årene. Mens 28,8 pst. av fastlegene i 2001 var kvinner, var andelen kvinnelige fastleger 43,9 pst. ved utgangen av andre kvartal 2019. Helse- og omsorgsdepartementet har, etter forslag fra Norges sykepleierforbund, lagt til rette for å erstatte tittelen «helsesøster» med det kjønnsnøytrale «helsesykepleier». En kjønnsnøytral tittel kan motivere flere mannlige sykepleiere til å ta denne videreutdanningen og det kan igjen føre til at flere gutter vil oppsøke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nødvendige regelverksendringer er trådt i kraft.

Det nasjonale rekrutteringsprogrammet Menn i helse har formål å bidra til rekruttering av flere menn til omsorgstjenestene. Menn i helse inngår i Kompetanseløft 2020. Programmet er basert på en modell utviklet av Trondheim kommune. KS har ansvar for prosjektledelsen og modellen baserer seg på et samarbeid med deltakende kommuner og Nav lokalt. Gjennom programmet rekrutteres blant annet menn uten tidligere erfaring fra sektoren via Nav til arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Etter en praksisperiode gis det anledning til å ta voksenopplæring i helsearbeiderfaget. I 2018 har det vært deltakere fra 69 kommuner, mot 40 fra året før. Til sammen er det siden oppstart i 2014 og ut 2018 oppnådd 226 fagbrev i helsefag. 92 pst. av de som har tatt fagbrev gjennom Menn i helse, har fått arbeid.

Spredningen av modellen avhenger av tett oppfølging lokalt og godt samarbeid mellom de deltakende aktørene. Prosjektet har ifølge Helsedirektoratet gitt kjønnsperspektivet stor oppmerksomhet og antas å bidra til økningen i andelen menn i omsorgssektoren. Det nasjonale prosjektet ble evaluert i 2018. Evalueringen viser at prosjektet erfares som nyttig for å øke andelen menn i omsorgssektoren, men også som et kvalifiseringstiltak. Det fremheves i prosjektet at det er av stor betydning med tverrsektorielt samarbeid mellom helse, utdanning og arbeids- og velferdssektoren. Et slikt samarbeid kan bidra til å løse både sektorvise utfordringer som ressursbehovet i helsesektoren og samfunnsmessige utfordringer som arbeidsledighet og utenforskap. Statistikk fra SSB viser at andel årsverk utført av menn i omsorgstjenester økte fra 10 pst. i 2007 til nærmere 15 pst. i 2018. Se kap. 761, post 21 for nærmere omtale.

Regjeringen jobber langs flere spor for å sikre likestilling mellom kvinner og menn i helsesektoren. Innen spesialisthelsetjenesten er det særlig to tema helseministeren er opptatt av: andelen kvinnelige toppledere i helsetjenesten og å utvikle en heltidskultur. Helseministeren har stilt krav til de regionale helseforetakene om å bidra i arbeidet med å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Videre har helseministeren stilt krav om å fortsette arbeidet med å etablere heltidskultur i sykehusene og redusere bruken av deltid.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner styrer for de regionale helseforetakene. Styrene oppfyller lovens krav til minimum 40 pst. representasjon av begge kjønn, og per 2019 er to av fire styreledere kvinner. Spesialisthelsetjenesten er en sektor med høy kvinneandel og bør ha et særlig ansvar for å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere.

I sykehusene er åtte av ti ansatte kvinner, mens kun fire av ti er toppledere. Helseministeren har uttrykt at dette er en oppsiktsvekkende underrepresentasjon og stilte tydelige krav til de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i januar 2016 om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Styret og toppledelsen i sykehusene må tydelig engasjere seg i dette spørsmålet. Et av tiltakene for å øke andelen kvinnelige toppledere er økt andel kvinnelige deltakere i det årlige nasjonale topplederprogrammet for helseforetakene. Andre tiltak er ledertalentprogrammet og helseregionenes foretaksinterne lederutviklingstiltak, hvor en av målsetningene er å øke andelen kvinnelige deltakere. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet at de arbeider aktivt med å øke andelen kvinnelige toppledere i sykehusene. De rapporterer også om en liten økning i andelen toppledere i sykehusene, og økt andel kvinnelige deltakere i det nasjonale topplederprogrammet for helseforetakene.

Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i helsetjenesten og derigjennom redusere bruken av deltid. Det er i foretaksmøte med de regionale helseforetakene stilt krav om at arbeidet med utviklingen av en heltidskultur videreføres, og at flest mulig medarbeidere tilsettes i faste hele stillinger. Flest mulig medarbeidere i faste hele stillinger er en viktig forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste. En heltidskultur er også kvalitetsfremmende og vil sikre god kontinuitet i pasientoppfølgingen i sykehusene og kommunene. Mer enn 70 pst. av medarbeiderne i sykehusene er kvinner. I kommunale helse- og omsorgstjenester er kvinneandelen over 85 pst. Både helseforetakene og kommunene må derfor ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn.

Å etablere en heltidskultur er et langsiktig arbeid som vil medvirke til å øke kvinners stillingsprosent i helseforetakene. Dette er viktig i et likestillingsperspektiv og understøtter også kvalitetsperspektivet i spesialisthelsetjenesten. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene er fra januar 2013 til januar 2019 redusert i alle helseregionene. Reduksjonen varierer fra 9,2 pst. til 18,6 pst. for de fire helseregionene. Samtidig har andelen medarbeidere som har fått høyere stillingsprosent også økt. I samme periode har gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte i alle helseregionene økt med mellom 0,6 og 3,5 pst. Selv om gjennomsnittlig stillingsprosent ligger på om lag 90 pst. i alle helseregioner, er det fortsatt et mål å øke andel heltidsstillinger. I de kommunale helse- og omsorgstjenestene jobber to av tre ansatte deltid.

Det har hatt stor betydning at flere sykehus tilbyr faste, hele stillinger ved at de ansatte er tilknyttet jobber ved ulike avdelinger som til sammen gir 100 pst. stilling. Faste hele stillinger er viktig for å rekruttere kompetente medarbeidere, beholde kvalifisert arbeidskraft og samtidig bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Faste hele stillinger bidrar også til økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Det er økt bevissthet og kunnskap i hele organisasjonen omkring denne utfordringen og det arbeides systematisk for å utvikle nye og fleksible løsninger slik at medarbeidere kan arbeide ved ulike avdelinger, og at deler av stillingen er knyttet til sykehusenes egne bemanningssentre o.l. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene har samarbeidet om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav eller behov for redusert arbeidstid.

Likestillingsrapport

Tabell 11.1 Stillinger, Helse- og omsorgsdepartementet 2018 (kvinner/menn)

Dep.råd/eksp.sjef

4/6

Avd.direktør mv.

16/11

Fagdirektør

9/8

Underdirektør

9/2

Spesialrådgiver

8/12

Seniorrådgiver

73/30

Rådgiver

20/4

Seniorkonsulent

3/2

Førstekonsulent

6/0

Totalt

148/75

Statistikken bygger på personaladministrative data. I 2018 var 66,4 pst. av de ansatte kvinner og 33,6 pst. var menn. Av ekspedisjonssjefer/departementsråd er 40 pst. kvinner. Av avdelingsdirektører er 59,3 pst. kvinner.

Tabell 11.2 Fravær pga. sykdom, Helse- og omsorgsdepartementet

Kvinner

4,8 pst.

Menn

2,4 pst.

Alle

4,2 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2018 et gjennomsnittlig fravær som følge av sykdom på 4,2 pst., som er en liten økning fra foregående år.

Direktoratet for e-helse

Ved utgangen av 2018 utgjorde andelen ansatte 60 pst. kvinner og 40 pst. menn. Direktoratet for e-helse er bevisst på å ha samme lønns- og personalpolitikk overfor alle ansatte. I direktørens ledergruppe var det tre kvinner og to menn. Kvinneandelen i direktoratets lederstillinger totalt sett utgjør 59 pst. Et mål er å ha flest mulig ansatte i heltidsstillinger og direktoratet har ved utgangen av 2018 fem ansatt i deltidsstilling av totalt 327 ansatte. I alle stillingskategoriene med unntak av seksjonssjefstilling er kvinner noe lavere lønnet enn menn.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hadde ved inngangen til 2019 en kvinneandel på 55,7 pst. Ledergruppen består nå av tre kvinner og to menn. På seksjonssjefsnivået er det seks kvinner og to menn. I gjennomsnitt tjener kvinner 0,5 pst. mindre enn menn. Det er ingen vesentlig forskjell i lønn for kvinner og menn i samme stillingskategori. Andelen av midlertidig tilsetting i DSA er liten, dette gjelder for både kvinner og menn. Det er ingen større forskjell i bruken av deltidsstilling eller i uttaket av foreldrepermisjon. Sykefraværet er i snitt rett i overkant av fire pst. og uendret over tid.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har samme lønns- og personalpolitikk overfor alle ansatte. Det har ikke vært vesentlige endringer i andelen kvinner/menn i instituttet fra 2018 til 2019. 66 pst. av de ansatte er kvinner. Kvinneandelen i lederstillinger er 62 pst. Instituttet har en kvinneandel på 67 pst. i senior fagstillinger (forsker 1110 og 1183, overleger og seniorrådgivere). Andelen kvinner har økt både i senior fagstillinger og blant stipendiater og postdoktorer i perioden fram til 2017, og vært uforandret fram til 2018. Fra 2018 til 2019 har andelen av kvinnelige stipendiater og postdoktorer sunket fra 75 pst. til 68 pst. Instituttet er opptatt av at kvinner og menn får like muligheter for meritterende oppgaver.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet hadde ved utgangen av 2018 en kvinneandel på 68 pst. Dette er ett prosentpoeng lavere enn i 2017. Kjønnsfordelingen i lederstillinger var 54 pst. kvinner og 46 pst. menn. De lokale partene har hatt oppmerksomhet på lønnsmessig likestilling mellom kjønnene de siste årene, og det er ikke lenger store gjennomgående forskjeller i lønn mellom kvinner og menn i direktoratet. Den høyeste kvinneandelen er i lønnsgruppene saksbehandlere, kontorstillinger og rådgivere.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Kjønnsfordelingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) var ved utgangen av 2018 på 75 pst. kvinner (mot 76 pst. i 2017). I ledergruppen var det ved utgangen av 2018 82 pst. kvinner (ni) og 18 pst. menn (to). Det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til ledige stillinger i Helseklage. Det er ikke store lønnsforskjeller mellom kjønnene på sammenliknbare funksjoner og nivåer. Helseklages personalretningslinjer sikrer at begge kjønn har like lønns- og arbeidsvilkår og samme mulighet for karriereutvikling.

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) hadde ved utgangen av 2018 totalt en kvinneandel på 73 pst. mot 71 pst. i 2017. Andelen kvinner i lederstillinger er 76 pst. Kjønnsfordelingen speiler det faktum at det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til ledige stillinger i Norsk pasientskadeerstatning. Gjennom ulike personalpolitiske virkemidler legger NPE til rette for medarbeidere i ulike livsfaser og personer med nedsatt arbeidsevne eller med funksjonshemming. Tilsvarende gir NPEs lokale lønnspolitikk føringer som motvirker lønnsforskjeller mellom kjønnene og som gir like muligheter for karriereutvikling. Av den totale lønnsmassen går 71 pst. til kvinner, det er ingen vesentlig forskjell i lønn for kvinner og menn i sammen stillingskategori.

Statens helsetilsyn

Helsetilsynet hadde ved utgangen av 2018 en kvinneandel på 66 pst. I stillingsgruppen ledere (avdelingsdirektør, underdirektør og fagsjef) er 63 pst. kvinner. Dette ligger godt innenfor Hovedavtalens mål om 40 pst. kvinner i lederstillinger innenfor definert lederstillingsgruppe. Menn er i gjennomsnitt lønnet høyere enn kvinner. Det har skjedd en lønnsutjevning mellom kvinner og menn i løpet av det siste året. Statens helsetilsyn har en relativt stor andel ansatte over 62 år og i 2018 utgjorde denne aldersgruppenom lag 20 pst. av de ansatte. Statens helsetilsyn legger til rette for eldre arbeidstakere ved bl.a. mulighet for fleksible arbeidsformer.

Statens legemiddelverk

Legemiddelverket har flere kvinnelige tilsatte enn menn, noe som gjenspeiler kvinneandelen blant studentene fra de utdanningsfelt og fagfelt Legemiddelverket normalt rekrutterer fra. Kvinnelige ansatte utgjør 76,3 pst. av arbeidsstokken, og toppledergruppen består av tre kvinner og to menn. Mellomledergruppen har 16 kvinner og tre menn. En gjennomgang av de mest brukte stillingskoder (rådgiver og seniorrådgiver) viser svært små forskjeller i gjennomsnittslønn mellom kjønn. Legemiddelverket har kontinuerlig fokus på arbeidet med sin livsfasepolitikk.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) var i 2018 en nystartet virksomhet. Etter gjennomføring av oppbemanningen, har Ukom 19 ansatte. Kvinneandelen totalt er på 63 pst., mens andelen kvinner i ledende stillinger er 71 pst. For de ulike medarbeidernivåene, er det ingen tydelige forskjeller i lønn med bakgrunn i kjønn. Forskjeller i lønn skriver seg fra utdanningsnivå og erfaring.

11.3 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF mottok i 2018 lønn på 2 305 847 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 4 835 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 339 556 kroner. Administrerende direktør skal ha pensjonsvilkår på lik linje med andre ansattes vilkår i foretaket, og har ordinære pensjonsvilkår via Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). Avtale om sluttvederlag kan inngås for inntil 12 måneders avtalt lønn. Til fradrag i sluttvederlag kommer andre inntekter oppebåret i perioden. Sluttvederlag gis kun når det oppstår situasjoner av slik karakter at styret/administrerende direktør av hensyn til virksomhetens videre drift beslutter at den ledende ansatte må avslutte sitt ansettelsesforhold og fratre sin stilling umiddelbart.

Administrerende direktør i Helse Vest RHF mottok i 2018 lønn på 2 411 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 21 000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 614 000 kroner. Administrerende direktør har, i tillegg til ordinær ytelsespensjon i KLP, en avtale om pensjon utover 12G. Avtalen var inngått før det kom pålegg om ikke å inngå slike avtaler. Det er ikke inngått avtale om sluttvederlag eller liknende for administrerende direktør.

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF mottok i 2018 lønn på 1 971 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 119 000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 365 000 kroner. Administrerende direktør har offentlig tjenestepensjon på lik linje med andre ansattes vilkår, det vil si gjennom ordinær ordning i KLP. Det er ikke anledning til å inngå avtale om pensjon utover ordinære vilkår gjennom KLP. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal ikke overstige 12 måneder.

Administrerende direktør i Helse Nord RHF mottok i 2018 lønn på 2 050 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 160 000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 165 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. Administrerende direktør har ikke avtale om etterlønn.

Administrerende direktør i Norsk Helsenett SF mottok i 2018 lønn på 1 786 496 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 15 020 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 313 026 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. I ansettelsesavtale med administrerende direktør er det avtalt rett til ni måneders etterlønn ut over oppsigelsestiden dersom styret anmoder administrerende direktør om å si opp sin stilling, eller administrerende direktør i samråd med styrets leder/styret velger å si opp sin stilling uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed. Dersom administrerende direktør i perioden for sluttvederlag, men etter utløpet av ordinær oppsigelsestid har andre inntekter, skal sluttvederlaget reduseres tilsvarende krone for krone. Administrerende direktør har rett til å gå over i ny stilling i Norsk Helsenett SF fra og med han fyller 62 år og fram til han fyller 65 år. I ny stilling har administrerende direktør rett til å beholde 80 pst. av eksisterende lønn og betingelser som gjelder på det tidspunktet han går av som administrerende direktør.

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet mottok i 2018 lønn på 2 448 000 kroner, mens andre godtgjørelser beløp seg til på 204 000 kroner. AS Vinmonopolet innførte i 2007 en lederpensjonsordning som finansieres over drift. I 2018 var pensjonskostnadene til administrerende direktør på 207 000 kroner. Administrerende direktør hadde en etterlønnsavtale på 12 måneder.

12 Sektorovergripende klima og miljøpolitikk

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, samt fylkesmennene, er rådgivere for sentrale og lokale helsemyndigheter, utreder og tar del i overvåking av miljøforurensning. Etter folkehelseloven har kommunene ansvar for å sikre befolkningen mot skadelige faktorer i miljøet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) ivaretar direktoratsoppgaver for Klima- og miljødepartementet innenfor området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. DSA har videre ansvar for faglig utredningsarbeid, tilsyn med radioaktiv forurensning og for å koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljø, samt internasjonale oppgaver.

Mattilsynet arbeider for en miljøvennlig produksjon av trygge næringsmidler og trygt drikkevann. For å få størst mulig samfunnsmessig verdiskapning ut av begrensede ressurser er det vesentlig å legge vekt på kvalitet, plante- og dyrehelse samt hensynet til miljøet.

Miljøarbeid i spesialisthelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter statens eierskap av de regionale helseforetakene. Departementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til klima- og miljøutfordringene. Miljøarbeidet i spesialisthelsetjenesten koordineres gjennom et samarbeidsutvalg mellom de fire helseregionene. Alle de regionale helseforetakene er representert med et medlem i samarbeidsutvalget. I tillegg har Sykehusbygg HF og Sykehusinnkjøp HF, samt vernetjenesten og tillitsvalgte en representant hver. De fire regionene har også hver sin miljøfaggruppe hvor alle helseforetak er representert.

Rapport for 2018

For 2018 er det for første gang utarbeidet en felles årsrapport for samfunnsansvar i spesialisthelsetjenesten, «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2018». Rapporten omhandler klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Rapporten er utarbeidet av interregionalt samarbeidsutvalg for klima og miljø i spesialisthelsetjenesten og omfatter helseforetakene i de fire regionene samt de felleseide selskapene (Sykehusbygg HF, Sykehusinnkjøp HF, Luftambulansetjenesten HF, Nasjonal IKT HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Pasientreiser HF).

I 2018 er alle helseforetak i landet miljøsertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001. Det innebærer at en samlet spesialisthelsetjeneste arbeider systematisk med å forbedre egen miljøprestasjon. Gjennom rapporten for samfunnsansvar er det første gang det fremstilles et felles klimaregnskap for helseforetakene i landet. Klimaregnskapet bidrar til å sette søkelyset på å redusere forbruk av ressurser.

Plan for videre arbeid

I foretaksmøtet i januar 2019 ble de regionale helseforetakene bedt om, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF og Sykehusbygg HF, å legge økt vekt på klima og miljø ved innkjøp og ved bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Det er viktig at helseforetakene, som en betydelig samfunnsaktør, er ledende i arbeidet med å redusere miljøbelastninger gjennom miljøvennlige og fremtidsrettede bygg og innkjøp.

I foretaksmøtet i januar 2019 ble det også vist til forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger gjeldende fra 1. januar 2020, som ble vedtatt 28. juni 2018. Her er sykehusbygninger med døgnkontinuerlig pasientbehandling unntatt frem til 1. januar 2025. For øvrige bygninger i spesialisthelsetjenesten gjelder forbudet fra 1. januar 2020, med mindre en søker og får innvilget unntak dersom særlige grunner foreligger. De regionale helseforetakene ble i foretaksmøtet bedt om å planlegge for utfasing av oljefyring slik at spesialisthelsetjenesten overholder forbudet.

Til toppen
Til dokumentets forside