Del 1
Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Norsk næringsliv står overfor en mer krevende geopolitisk situasjon enn på lenge. Det er krig i Europa, og en rekke andre konflikter i verden står i veien for dialog og handelsrelasjoner. Vi har også ganske nylig lagt bak oss en global pandemi som forstyrret de globale verdikjedene og skapte betydelig pris- og kostnadsvekst, effekter som fortsatt preger samfunnet og næringslivet.

Handel med resten av verden har gjort Norge til et rikt land, men et land som baserer seg på handel, er sårbart for endringer internasjonalt. Globale sjokk, som endret tilgang til markeder eller store endringer i råvarepriser, vil raskt kunne slå inn i norsk økonomi. Norge som samfunn tjener på god markedsadgang og nedbygging av handelshindre. Nå ser vi eksempler på det motsatte.

Sårbarheten i verdikjeder blir mer synlig når verden deles opp. Den geopolitiske og -økonomiske uroen påvirker norske virksomheters markedsutsikter og økonomiske beslutninger. Både vi som samfunn og norsk næringsliv har behov for en større grad av økonomisk sikkerhet. Det stiller nye krav til myndigheter og til beslutningstakere i bedriftene.

Vi har også mer langsiktige utfordringer, som å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Aktiviteten og forbruket vårt skal tilpasses rammene som følger av en bærekraftig forvaltning av norske og globale ressurser. Vi har forpliktet oss til å redusere klimagassutslippene og til å bevare naturen. Rammene som nødvendigvis følger av disse målene, innebærer omstillingskostnader for næringslivet, samtidig som det gir rom for nye forretningsområder og løsninger.

En ressurs det ser ut til å bli knapphet på framover, er arbeidskraft. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, samtidig som behovet for arbeidskraft øker både i offentlig og privat sektor. Norske bedrifter vil trenge mer kvalifisert arbeidskraft på områder der det allerede i dag er knapphet.

Alle disse forholdene understreker et vesentlig poeng: Det er viktig å ha en god konkurranseevne i utgangspunktet, men det er enda viktigere å ha en god omstillingsevne. Virksomheter vil ha et kontinuerlig behov for omstilling i møte med skiftende etterspørsel, skiftende tilgang til arbeidskraft og kapital, endrede konkurransevilkår, teknologisk framgang og andre endringer i rammevilkårene.

Regjeringen har satt fire mål for næringspolitikken som skal ligge til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak:

• få flere i jobb

• skape aktivitet i hele landet og styrke investeringer i fastlandsøkonomien

• øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030

• omstille den norske økonomien til lavutslippssamfunnet

Det overordnede målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Det betyr at næringspolitikken skal legge til rette for lønnsom næringsutvikling som utnytter nye muligheter og samtidig møter samfunnets utfordringer. Det forutsetter en effektiv og bærekraftig forvaltning av ressursene våre, slik at de brukes der de gir størst verdiskaping og bidrar til å skape arbeidsplasser.

Næringspolitikken skal legge til rette for nødvendig omstilling og for at lønnsomme virksomheter kan vokse. Verdiskapingen i næringslivet øker hvis arbeidskraft og kapital flytter til de virksomhetene hvor ressursene kaster mest av seg. Tilsvarende omstilling skjer også når ulønnsomme virksomheter legges ned og andre mer lønnsomme virksomheter vokser fram.

Grovt sett kan næringspolitikken deles inn i to hovedområder: politikk som har til hensikt å påvirke næringslivets vilkår, og politikk med andre formål, men som påvirker næringslivet. Eksempler på førstnevnte er det som typisk forbindes med næringspolitikk. Det er blant annet konkurransepolitikken, handelspolitikken, forvaltning av det offentlige eierskapet og virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. Det er imidlertid også andre politikkområder som ikke typisk forbindes med næringspolitikk, men som i høyeste grad påvirker næringslivet og næringsstrukturer, for eksempel skattepolitikk, klima- og miljøpolitikk, transportpolitikk og arbeidslivspolitikk.

Vi har en sammensatt næringsstruktur i Norge. De ulike næringene står overfor ulike utfordringer som kan kreve ulik virkemiddelbruk. For eksempel er det viktig at vi ivaretar en bærekraftig forvaltning av våre felles naturressurser, slik som fiske og havbruk, slik at også framtidige generasjoner kan få glede av disse ressursene. Det er også tilfeller der markedet i seg selv ikke gir den ønskede løsningen, og det dermed er behov for særskilt politikk. En næring kan for eksempel ha betydning for bosetting i distriktene eller ha betydning for verdiskapingen i andre næringer, slik som med landbruk eller forskning og innovasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer all næringspolitikk i lys av målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det innebærer ansvaret for å føre en framtidsrettet nærings-, fiskeri- og havpolitikk med et bredt og langsiktig blikk på hva som er nødvendig for å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Politikken skal støtte opp om et høyest mulig nivå på velferd og verdiskaping både for nåværende og framtidige generasjoner. Departementet skal tilrettelegge for et sterkt norsk næringsliv og en bærekraftig forvaltning av viktige naturressurser.

1.1 Utviklingen i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp i 2025. Dette til tross for internasjonal uro. Det er lav ledighet og utsikter til reallønnsvekst i år, som i fjor. Prisveksten har kommet ned fra de høye nivåene i 2022 og 2023, men er fortsatt over inflasjonsmålet.

Næringsinvesteringene hadde en svak nedgang i fjor og er nå nær et normalt nivå, målt som andel av verdiskapingen, etter å ha avtatt jevnt fra toppen i 2019. Samtidig har svakere kronekurs bidratt til god lønnsomhet i de eksportrettede næringene de siste årene. Økonomien går totalt sett godt, men med enkelte næringsvise forskjeller. Noen næringer, som bygge- og anleggsnæringen, opplever lav aktivitet, mens andre næringer, som varehandelen og frontfaget, har hatt oppgang. God lønnsomhet i frontfaget og lav arbeidsledighet har vært medvirkende årsaker til høy lønnsvekst.

Det er utsikter til at den økonomiske veksten vil ta seg opp sammenlignet med veksten de to siste årene. Innenlandske faktorer som vekst i husholdningenes konsum, offentlig etterspørsel og fastlandsinvesteringer ventes å bidra til å trekke veksten opp framover. Drivkreftene bak veksten i husholdningenes etterspørsel er blant annet at det ventes fortsatt lav arbeidsledighet og videre sysselsettingsvekst. Samtidig trekker svakere vekstutsikter hos våre handelspartnere vekstutsiktene i norsk økonomi noe ned. De fleste bedrifter oppgir at internasjonale handelsbarrierer gir økt usikkerhet, men det er få som forventer at det vil føre til lavere vekst på kort sikt.

1.2 Hovedutfordringer

Sterkere rivalisering mellom stormaktene, spenninger i det transatlantiske forholdet og raske endringer i globale forhold har gjort verden mer uforutsigbar. Norges sikkerhetspolitiske situasjon har blitt mer alvorlig, og det preger også næringspolitikken.

Som en liten, åpen økonomi er Norge prisgitt det regelbaserte multilaterale handelssystemet som har tjent oss godt. Vi må forholde oss til at det er internasjonale utviklingstrekk som utfordrer dette systemet, blant annet utvidet bruk av statsstøtte, samt brå og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. Regjeringen jobber aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å forsvare det regelbaserte handelssystemet, bygge ned handelsbarrierer og jobbe for tilgang til viktige markeder.

Regjeringen er opptatt av å ha en trygg styring. En ny sikkerhetspolitisk situasjon krever at vi bruker mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap i årene framover. Når en sektor bygges opp, betyr det at de samme ressursene nødvendigvis ikke kan brukes et annet sted samtidig. Når det blir et økt press på våre knappe ressurser, er det sentralt for regjeringen at ressursene tilflyter sektorer som er forenlig med våre nasjonale interesser og som svarer til våre felles utfordringer.

Regjeringen la i fjor fram Perspektivmeldingen. Den viser at det kommer til å bli et stort behov for arbeidskraft også framover. Vi må legge til rette for at flere kommer i jobb. Det gjelder de som står helt utenfor arbeidslivet, de som har høyere kapasitet enn de får brukt og de som kan og vil jobbe lenger enn de har anledning til i dag. Utenforskap er sårt for den det gjelder, og for samfunnet sløsing med viktige ressurser. Regjeringen vil legge til rette for å inkludere flere og skape trygge rammer i arbeidslivet.

Det er viktig å huske på at selv om andre hensyn har fått økt oppmerksomhet, står vi fortsatt midt oppe i en av våre største utfordringer i moderne tid. Vi skal omstille oss til lavutslippssamfunnet. Vi er allerede godt i gang, og det er mange som har gjort en betydelig innsats for å kutte sine utslipp. Dette arbeidet må fortsette uavbrutt. Uten en kraftfull og helhetlig politikk for å kutte utslipp og samtidig legge til rette for en lønnsom næringsutvikling, vil vi ikke nå våre klimaforpliktelser. Nærings-, fiskeri- og havpolitikken må bidra til at omstillingen kan skje raskere framover.

Samtidig er det viktig at eksisterende arbeidsplasser og virksomheter kan omstille seg i tråd med kravene som vil stilles i et lavutslippssamfunn. Noen næringer, som fiskeri og sjømatindustri, er prisgitt et varierende ressursgrunnlag. Her må virksomhetene i tillegg ha evne til å omstille og tilpasse seg i tider med fallende fiskekvoter. Vi skal også ta vare på kompetansen som finnes i norsk arbeidsliv og i norske virksomheter. Derfor må alle næringspolitiske virkemidler dra i samme retning og fremme bærekraft i alle næringer.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Ut fra dette legger departementet til grunn følgende hovedsatsinger for 2026:

2.1 Økt konkurransekraft i næringslivet

Det norske næringslivet står overfor store omstillingsprosesser i form av endringer i arbeidslivet, akselererende teknologiutvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme som påvirker konkurransedyktighet og verdiskaping.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å nå målene i næringspolitikken må virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Samtidig må virkemiddelaktørene stadig videreutvikles for å sikre effektiv bruk av ressursene. I 2026 foreslår regjeringen å redusere enkelte bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål.

Gjennom økt koordinering og samarbeid skal virkemiddelapparatet utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Virkemiddelapparatet skal også koordinere sin innsats for grønn omstilling og grønne industrietableringer. Det er avgjørende for tilliten til det næringsrettede virkemiddelapparatet at midlene brukes på en måte som hjelper lønnsomme bedrifter gjennom en periode der markedet svikter. Dette kan gjelde i tidlig fase eller gjennom større omstillingsprosesser, for eksempel mot mer klimavennlige løsninger. Det er fortsatt privat kapital som skal lede an i investeringene, men virkemiddelapparatet skal være en viktig risikoavlastning for næringslivet. Det vises til nærmere omtalt under programkategori 17.20.

For å få til omstilling av næringslivet er det behov for flere vekstkraftige oppstartsbedrifter. I 2024 la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, med over femti tiltak for å møte gründeres behov og legge til rette for at flere oppstartsbedrifter kan vokse. Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker framover med tiltak på en rekke områder som kompetanse, kapital og nettverk, samt tiltak for kvinnelige gründere over hele landet.

Regjeringen la i mars 2025 fram Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid for Stortinget, med oppdatert beskrivelse av utfordringene og mulighetene som favner hele industrien. Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. Meldingen har tiltak innenfor rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt, i tillegg til seks industripolitiske hovedprioriteringer.

Stabil og langsiktig tilgang på mineraler og metaller er sentralt, og norsk mineralnæring kan her gi et vesentlig bidrag. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal videreutvikle mineralnæringen, legge til rette for nye bærekraftige mineralprosjekter og samarbeide tett med Europa for å styrke kritiske verdikjeder.

Raskere omstilling og utvikling krever både en velkoordinert innsats på ulike myndighetsnivåer og et tett samspill mellom næringsliv og myndigheter. Regjeringen har derfor inngått en intensjonsavtale med ti hovedorganisasjoner om klimapartnerskap. Regjeringen har klimapartnerskapsavtaler med maritim næring og fiskerinæringen, byggenæringen og prosessindustrien.

En aktiv konkurransepolitikk er en viktig driver for bærekraftig utvikling gjennom å stimulere til økt produktivitet og innovasjon. Konkurransetilsynet skal jobbe for effektiv håndheving av konkurranseloven for å bidra til den grønne omstillingen. Effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene vil kunne gi viktige bidrag til den grønne omstillingen, blant annet i form av lavere priser og bedre kvalitet på klima- og miljøvennlige produkter. Regjeringen prioriterer derfor å føre en aktiv og effektiv konkurransepolitikk.

Det offentlige er en betydelig innkjøper i Norge, og offentlige anskaffelser er derfor et viktig virkemiddel for grønn omstilling og sosial bærekraft. Regjeringen vil fremme offentlig etterspørsel etter grønne og bærekraftige løsninger. Regjeringen har innført krav om 30 pst. vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. Det kan styrke markedene for slike løsninger generelt og fremme innovasjon i markedene. Regjeringen la 15. mai 2025 fram en lovproposisjon for Stortinget, hvor den foreslo endringer i anskaffelsesloven. Endringene skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn som lønns- og arbeidsvilkår og klima- og miljø. Regjeringen foreslo i tillegg å innføre en ny bestemmelse om sikkerhets- og beredskapshensyn.

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å bedre konkurransen. God konkurranse er viktig for at forbrukere skal få et bedre dagligvaretilbud. Departementet utreder endringer i lov om god handelsskikk og har kartlagt tilgangen til grossisttjenester. Videre skal vilkår for små aktører i dagligvarebransjen kartlegges, og nye undersøkelser av marginer og lønnsomhet i bransjen gjennomføres. Dette vil være en del av grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

Hovedprioriteringer 2026

• Styrke norsk konkurransekraft gjennom forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet.

• Vurdere ytterligere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

• Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom forenkling og effektivisering av virkemidlene.

• Deltakelse i EUs næringsrettede programmer.

• Legge til rette for en lønnsom og konkurransedyktig industri gjennom oppfølging av stortingsmeldingen om industri.

• Føre en aktiv konkurransepolitikk og bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

• Legge til rette for at vi skal få flere vekstkraftige oppstartsbedrifter i Norge gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

2.2 Åpen, regelbasert og bærekraftig handel

Norge er et lite land med en åpen økonomi og stolte handelstradisjoner, og er avhengig av handel med andre land. Norsk velferd og evne til verdiskaping er tett knyttet til internasjonal handel og økonomisk samarbeid. Handel er derfor avgjørende for både norsk økonomi og samfunnets velferd.

I en verden som i økende grad preges av politisk og økonomisk fragmentering, har handelspolitiske og forsyningssikkerhetsmessige spørsmål fått en langt mer sentral plass på den globale dagsordenen. Samtidig står verdenshandelen overfor store endringer, drevet av økt geopolitisk spenning, grønn omstilling og skjerpet økonomisk konkurranse. I lys av dette verdensbildet er målet å legge til rette for gode rammevilkår og markedsadgang for norsk næringsliv i en tid preget av endring og usikkerhet. Dette bidrar til å styrke Norges økonomiske sikkerhet som redegjort for i pkt. 2.6.

Norges verdiskaping er tett koblet til internasjonale markeder. Regjeringen arbeider derfor for å videreutvikle det multilaterale handelssystemet og fremme norske interesser gjennom blant annet handelsavtaler. Gjennom EFTA har Norge i dag 35 frihandelsavtaler med 49 land. Siden 2021 har regjeringen inngått sju nye frihandelsavtaler med hele ti land og oppdatert to eldre avtaler. Avtalene har styrket norske bedrifters tilgang på betydelige markeder som samlet har rundt 2 milliarder mennesker. For å forbedre norsk konkurranseevne arbeides det aktivt med å følge opp og modernisere eksisterende avtaler og inngå nye avtaler der det anses som ønskelig ut fra en helhetlig vurdering av norske interesser og muligheter for økt samlet verdiskaping. Dette gir bedre markedsadgang og legger til rette for import av kritiske varer for norsk næringsliv, forsvarsevnen og befolkningen.

Samtidig står norsk næringsliv overfor økende handelspolitiske utfordringer. Økte tollsatser, statlige subsidier og krav om lokal produksjon i andre land svekker norske bedrifters konkurranseevne. Dette kan føre til tap av markedsandeler, arbeidsplasser og verdiskaping. Økt handelspolitisk usikkerhet, særlig knyttet til USA, kan få store ringvirkninger for norsk næringsliv og verdensøkonomien. Rammevilkår bør til enhver tid være så gode og forutsigbare som mulig for norsk eksport, investeringer og langsiktig verdiskaping, og endres når internasjonale forhold krever det.

Samarbeidet med land som deler våre grunnleggende verdier og interesser, blir enda mer avgjørende i en tid da det globale handelssystemet utfordres og multilateralt samarbeid er vanskeligere. Norge er svært tett knyttet til Europa – geografisk, økonomisk og kulturelt. EU er Norges største handelspartner, og gjennom EØS-avtalen er Norge tett integrert i EUs indre marked. Et harmonisert regelverk i det indre marked er avgjørende for å redusere byrder og lykkes med grønn omstilling. Vi legger stor vekt på å påvirke politikk- og regelverksutviklingen i EU tidlig, særlig innenfor områder som har betydning for norsk næringsliv. EUs økende bruk av sektorovergripende initiativer innebærer utfordringer for Norge, som står utenfor EUs tollunion og felles handelspolitikk.

Dialog, partnerskap og andre ikke-bindende avtaler med nære og sentrale handelspartnere kan være et supplement for å skape økt oppmerksomhet om hva norsk næringsliv bidrar med og hva man sammen kan oppnå, og kan bygge opp under norske handelspolitiske interesser. Regjeringen har derfor etablert og styrket bilaterale nærings- og handelspolitiske partnerskap og dialoger med naboland og nære handelspartnere. Innsatsen har særlig vært rettet mot Europa og USA.

Framover vil regjeringen legge stor vekt på Norges deltakelse i det europeiske indre marked. Regjeringen vil også styrke den politiske dialogen og det strategiske samarbeidet med EU, EUs medlemsland, Storbritannia og USA. I tillegg vil det fortløpende vurderes hvordan dialogen og samarbeidet med andre sentrale handelspartnere kan forsterkes.

I lys av økt geopolitisk usikkerhet og behovet for grønn omstilling vil norsk næringsliv måtte legge inn mer innsats for å kunne konkurrere og henge med i utviklingen i internasjonale markeder. Bedriftene må selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt, mens myndighetene kan bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene kan møte ute. Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Regjeringen vil opprette et topplederforum for strategisk dialog med næringslivsledere om rammebetingelser for handel og eksport. I tillegg er Team Norway-samarbeidet styrket gjennom etableringen av en strukturert dialog mellom næringslivet og myndighetsaktørene som deltar i Team Norway, som Innovasjon Norge, Norges sjømatråd og Eksportfinansiering Norge.

Norsk handelspolitikk skal være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Åpne markeder og regelbasert handel legger til rette for at vi kan kutte utslipp mer effektivt, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser og aktivitet. Omstillingen må skje på en måte som er inkluderende, rettferdig og bærekraftig. Regjeringen vil derfor arbeide for økt bærekraft gjennom handelsregelverket. Det skal legges til rette for at handel kan bidra til en mer sirkulær økonomi, og at det næringsrettede virkemiddelapparatet støtter opp under grønn omstilling. Videre vil regjeringen stille tydelige forventninger til et ansvarlig næringsliv.

Hovedprioriteringer 2026

• Styrket samarbeid med EU og hegne om vår viktigste handelsavtale, EØS-avtalen.

• Jobbe for bedret markedsadgang for norsk næringsliv.

• Legge til rette for internasjonalt rettet næringsliv.

• Bidra til mer bærekraftig handel.

2.3 Bærekraftig havforvaltning og mat fra havet

Havet bidrar til matsikkerhet, inntekter og arbeidsplasser langs hele kysten. Det er utgangspunktet for våre mest innovative bedrifter og kunnskapsmiljøer, blant annet innen olje- og gass, matproduksjon og skipsfart. Havet skal forvaltes på en måte som skaper flere trygge helårs arbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping og kutt i klimagassutslipp, samtidig som vi ivaretar havet som et viktig og trygt matfat og en sikker transportåre.

Regjeringen har store ambisjoner for havnæringene våre. De norske havområdene er store, og det er generelt god sameksistens mellom havnæringene. Økt aktivitet i norske havområder kan føre til økt press på de delene av havområdene som kan være egnet for flere formål, og dette må ivaretas på en god måte. Gjennom næringsplanen for norske havområder som regjeringen lanserte i juni 2024, la regjeringen til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer og støtte opp om sysselsetting og målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Næringsplanen inneholder ti prinsipper for arealbruk til havs som skal bidra til å skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene. Regjeringen legger prinsippene til grunn ved prosesser og beslutninger om arealbruk til havs.

Bærekraftige matsystemer skal sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for dagens og framtidige generasjoner, og regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt. Produksjon av mat fra havet er av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra sjømatnæringene.

Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig med lavt klimaavtrykk. Å øke produksjon og konsum av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet. Likevel må også fiskeflåten bidra til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO₂-avtrykk. CO₂-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO₂-avgift for fiske og fangst i nære farvann. I 2025 ble det innført CO₂-avgift for fiske i fjerne farvann. Satsen er satt til 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen.

For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. I 2025 har regjeringen gjennomført justeringer i gjennomføringen av ordningen for at den skal fungere bedre etter sin hensikt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 140 mill. kroner i 2026, til 640,4 mill. kroner. Regjeringen vil også innlemme fiske i fjerne farvann med avgiftsbelagt drivstoff i utbetalingen i 2026, for fiske i 2025. Dette skal blant annet bidra til å motvirke karbonlekkasje ved bunkring i utlandet. Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig for at den skal virke etter formålet. Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen også i 2027, og vil på vanlig måte komme tilbake med budsjettforslag for ordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Regjeringen vil arbeide videre med å se på innretningen.

De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte dem til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Siden vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Sjømatindustrien må sikres gode konkurransevilkår. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Fallende fiskekvoter påvirker norske fiskere og villfiskindustri, særlig kystsamfunn i nord. Kvotene har de siste årene gått ned på kommersielt viktige bestander som torsk, hyse og sei. Kvoterådet for 2026 anbefaler en ytterligere reduksjon i torskekvoten. For villfiskindustrien vil fallende kvoter bety mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er av stor betydning for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen prioriterer derfor forvaltningen av kystnære bestander. Forvaltningen vil i større grad ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten. Blant annet arbeider regjeringen for å stramme inn reguleringen av fritids- og turistfiske.

I 2025 og 2026 innfører regjeringen en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. I den forbindelse foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan midlene bør benyttes.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i næringen. Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk har vist at det er nødvendig å endre dagens forvaltningssystem for å lykkes med dette. Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd viser at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok, og at dødeligheten er for høy. I dyrevelferdsmeldingen fastsetter regjeringen en målsetting om at dødeligheten skal ned mot 5 pst. for alle fiskearter i akvakultur. I 2026 skal regjeringen følge opp disse meldingene. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk langs Norskekysten, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å ivareta bærekraft og fiskevelferd. Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Det er behov for økt kunnskap om sjøbunn og økosystemer i kystsonen. Det foreslås derfor å starte et nytt program for kystkartlegging, med en bevilgning på 32 mill. kroner i 2026. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet. I 2026 foreslås det å starte kartlegging i Varangerfjorden, som er en viktig gyteplass for blant annet torsk og lodde. Kartleggingen vil innhente kunnskap som legger til rette for sameksistens og utvikling av havbruk, fiskeri og andre marine næringer.

Hovedprioriteringer 2026

• Sikre en bærekraftig forvaltning og norske interesser i forhandlinger av fiskeriavtaler.

• Bevare framtidens fiskeriressurser og arbeide for en økosystembasert fiskeriforvaltning, effektive bevaringstiltak og vektlegging av viktige fiskeriområder i den marine arealforvaltningen.

• Vurdere justeringer i innretningen av kompensasjonsordningen, øke rammen til kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten i 2026 og videreføre ordningen i 2027.

• Gjennomføre omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden

• Følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen, herunder tiltak og vedtak knyttet til førstehåndsomsetningen, fiskesalgslag og sjømatindustrien og bidra til styrket kvalitet i alle ledd.

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

• Prioritere forvaltningen av lokale og kystnære bestander.

• Følge opp næringsplanen for norske havområder.

• Fremme mat fra havet og kunnskapsbaserte, bærekraftige akvatiske matsystem i arbeid med hav, fiskeri, havbruk, matsikkerhet og ernæring.

• Følge opp Stortingets vedtak fra behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd.

• Fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs.

• Øke kunnskapen om sjøbunn og økosystemer i kystsonen gjennom et nytt program for kystkartlegging (marine grunnkart).

2.4 En effektiv, sikker, klima- og miljøvennlig sjøfart og maritim næring

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Styrken til næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjøen, mens skip står for om lag halvparten av godstransportarbeidet innenriks. Effektive og sikre havner og farleder legger til rette for sjøtransport og bidrar til videre utvikling av kystsamfunnene. Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked.

Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for om lag 149 mrd. kroner i 2021 (Menon). Norge har dialog med viktige maritime land som India, Kina, USA, EU, Storbritannia og de nordiske landene. Det er flere områder som er utfordrende, for eksempel Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen øker kostnader gjennomgående i verdikjeden. Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer.

Skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven er sentralt maritimt regelverk med hensyn til regulering av skip og mannskap, herunder arbeidsmiljø. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket. Formålet er å sørge for at maritimt regelverk hensyntar nye løsninger, står seg over tid og ivaretar arbeidstakerne.

Tilgang til maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til næringen. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Fagskoler med maritime fag med prosjekt rettet mot maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene.

Regjeringen la i 2023 fram en likestillingsstrategi for maritim næring hvor ett av innsatsområdene var rekruttering og rollemodeller. Som en del av oppfølgingen av strategien inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.

Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.

Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.

I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt, og økte med 1,6 pst. fra 2022 til 2023, til totalt 3,9 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og relevant EØS-regelverk for skipsfarten. Med mål om å øke omstillingen har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet vil være en sentral plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs. I 2026 vil regjeringen også igangsette arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten. Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og opprettholde nivået på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare den norske maritime kompetansen og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Regjeringen vil videreføre og notifisere ordningen til EFTAs overvåkingsorgan ESA i 2026. Regjeringen fremmet 4. april 2025 lovforslag om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. Lovforslaget ble vedtatt 6. juni. Formålet med loven er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet fremmet 17. desember 2024 en handlingsplan. Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, og regjeringens handlingsplan ble lagt fram 2. april 2025. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.

Hovedprioriteringer 2026

• Sørge for effektiv forvaltning av sjøsikkerhetstiltak som navigasjonsinnretninger, navigasjonstjenester, sjøtrafikksentraler og losordningen.

• Gjennomføre fiskerihavnetiltak og utbedre farleder som legger til rette for næringsutvikling og konkurransekraft langs kysten.

• Etablere et effektivt tilsyn knyttet til innføring av norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.

• Følge opp nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, og oppfølging av nullvisjonen om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.

• Følge opp samarbeidserklæringen for økt likestilling og mangfold i maritim næring.

• Bidra i havnenes arbeid med å legge til rette for miljøvennlig sjøtransport og arbeid med å kartlegge risiko og sårbarheter, jf. omtale under punkt 2.6.

• Ha jevnlig dialog med næringslivet om grønn omstilling i sjøfart og fiske gjennom det maritime klimapartnerskapet.

• Opprettholde- og videreutvikle god dialog med andre maritime nasjoner.

2.5 Styrket forsvarsevne, motstandsdyktighet og beredskap

Verden står overfor flere alvorlige utfordringer. Krig i Europa, stormaktsrivalisering og raske klimaendringer representerer alvorlige utfordringer. I tillegg påvirker demografiske endringer og teknologiutvikling alle deler av det norske samfunnet. Denne uroen skaper stor usikkerhet om den økonomiske internasjonale rettsordenen. Samlet forsterker disse faktorene hverandre og synliggjør våre sårbarheter.

Våre viktigste handelspartnere og allierte i EU og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder. Regjeringen har lagt fram en Nasjonal sikkerhetsstrategi som trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer i møte med det sikkerhetspolitiske utfordringsbildet: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.

Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) sikrer en betydelig styrking av Forsvaret. Det vil imidlertid ikke være mulig å løse utfordringene og truslene Norge står overfor framover med militære midler alene. Forsvaret har og vil ha et stort behov for støtte fra flere områder av det sivile samfunnet for å fungere godt i krise eller krig, og det må derfor også være en god balanse mellom militær og sivil side for å få effekt av LTP, og dermed forsvaret av landet. Næringslivets rolle og ansvar for å bidra til å gjøre landet tryggere blir enda viktigere i årene framover. Næringslivet besitter helt vesentlig kompetanse og kapasitet som Forsvaret ikke har, men som Forsvaret er helt avhengig av for å løse sitt oppdrag. For å få forsvarsevnen til å fungere i fredstid og krig, må den sivile støtten til forsvaret gjennom robuste forsyninger av varer og tjenester planlegges og brukes på en best mulig måte, i god dialog mellom de sivile og militære myndigheter og norsk næringsliv.

Regjeringen ga i 2024 Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for å koordinere forsyningssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer. Oppdraget ble gitt som en respons på behovet for mer samlet og målrettet innsats for å sikre tilgang til strategiske ressurser og forsyningskjeder i møte med et skjerpet trusselbilde. Nærings- og fiskeridepartementet skal sikre fremdrift i arbeidet gjennom utvikling av felles strategier og plandokumenter, kunnskapsgrunnlag og veiledning til øvrige departementer, slik at kapasiteten og kompetansen i norsk næringsliv integreres bedre i den sivile beredskapen. Arbeidet skal være risikobasert og bidra til at sektorovergripende utfordringer identifiseres og håndteres tidlig.

EU vedtok i september 2023 en ny rettsakt om European Chips Act, med formål å styrke Europas konkurranseevne og sikre selvberging i halvleder-/mikrochipsteknologi og -anvendelse. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder som 5G, kunstig intelligens m.m., og norsk halvlederindustri er en del av en global verdikjede som påvirkes når det skjer forstyrrelser i markedet. Også bedrifter som benytter halvledere i sine produkter, vil bli direkte berørt av et eventuelt framtidig brudd på de globale leveransene av mikrochips. Regjeringen arbeider for at rettsakten om European Chips Act skal kunne innlemmes i EØS-avtalen. Det vil sikre at norske bedrifter i en eventuell framtidig krisesituasjon vil få tilgang til EUs beredskapsmekanisme, som blant annet omfatter en felles ordning for prioriterte innkjøp og distribusjon av mikrochips.

Norsk økonomi har store fordeler av at Norge deltar i internasjonal handel og er åpent for investeringer fra utlandet. Åpenhet og økonomisk samarbeid med andre land er derfor i seg selv en viktig nasjonal sikkerhetsinteresse og står i utgangspunktet ikke i et motsetningsforhold til nasjonal sikkerhet. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres. I regjeringens Nasjonale sikkerhetsstrategi er Norges økonomiske sikkerhet én av tre hovedprioriteringer. Dette innebærer blant annet at vi skal styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhetene overfor land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, og styrke det økonomiske samarbeidet med våre allierte og partnere.

Regjeringen er opptatt av sikkerhetsaspektet ved investeringer og annen økonomisk aktivitet og vil derfor utvikle nytt regelverk for investeringskontroll utenfor sikkerhetsloven som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer.

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Den maritime næringen er av strategisk betydning for Norge og har ressurser og verdier som er viktige for nasjonal sikkerhet. En rekke norske havner er sentrale knutepunkter for logistikk og viktige for alliert mottak og militær mobilitet i Norge og Norden. Skipsfarten og havnene er avgjørende for varetilførselen, med over 90 pst. av godstransporten i utenrikshandelen fraktet via sjøveien. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å ivareta sikkerheten og forebygge sikkerhetstruende aktivitet i sektoren, og vurderer fortløpende behovet for nye tiltak. Regjeringen fortsetter arbeidet med å gjennomføre nødvendig verdikartlegging for å kunne sikre viktige verdier og redusere risikoen knyttet til sikkerhetstruende aktivitet videreføres. Regjeringen ser også alvorlig på skyggeflåten og jobber aktivt for å redusere risiko for miljøet, ivareta sikkerhet til havs og redusere Russlands inntekter fra skyggeflåten. Innsatsen på dette området er styrket, blant annet gjennom mer målrettet overvåking, diplomatisk innsats og løpende kontakt med næringen.

Hovedprioriteringer 2026

• Styrke vår økonomiske sikkerhet gjennom oppfølgingen av Nasjonal sikkerhetsstrategi.

• Ivareta det nye koordineringsansvaret for forsyningssikkerhet. Styrke forsyningssikkerheten på tvers av sektorer og påse at alle departementer inkluderer relevant næringsliv i sitt forsyingssikkerhetsarbeid, slik at vi er bedre forberedt på kriser og krig.

• Sikre norsk deltakelse i EUs beredskapsmekanisme for tilgang til halvledere, European Chips Act.

• Utvikle nytt regelverk for investeringskontroll utenfor sikkerhetsloven som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer.

• Gjennomføre en helhetlig kartlegging av norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske og kritiske verdikjeder. Arbeidet skal ses i sammenheng med liknende initiativ i EU og andre relevante land.

• Følge opp samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.

• Gjennomføre nødvendig verdikartlegging av infrastruktur av betydning for sjøtransporten for å kunne sikre viktige verdier og redusere risikoen knyttet til sikkerhetstruende aktivitet.

2.6 Nukleær opprydding

Norge satset i etterkrigstiden på å utvikle atomkraft, og staten sto i spissen for denne satsingen. Dette kom i stand dels av militære interesser og dels av hensyn til industrireisingen. Det ble bygget tre reaktorer på Kjeller og en reaktor i Halden på 1950- og 1960-tallet som ble brukt til forskningsformål. To av reaktorene på Kjeller ble stengt på 1960-tallet. Utover 1970-tallet ble interessen for atomkraft svekket ettersom det norske oljeeventyret kom i gang, vannkraftutbyggingen tiltok og miljøbevegelsen ledet an i motstanden mot atomkraft. Reaktorene fortsatte å bli brukt til forskning, men dårlige sikkerhetstilstander og økonomiske forhold gjorde at Institutt for energiteknikk (IFE) besluttet å stenge ned reaktoren i Halden i 2018 og reaktoren på Kjeller i 2019.

Etter IFEs nedstengning av sine siste reaktorer går den norske nukleære virksomheten over i en ny fase. Planleggingen og gjennomføringen av oppryddingsarbeidet er krevende med betydelige kostnader og et langt tidsperspektiv. Arbeidet er komplekst også i en internasjonal sammenheng på grunn av typen av brensel, tilstanden på noen av dagens lagre og beliggenheten til atomanleggene. Det langsiktige arbeidet stiller derfor særskilte krav til god planlegging og gode politiske prosesser.

Prinsipper for oppryddingen er fastsatt i Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall og Innst. 293 S (2020–2021). Staten har påtatt seg finansieringsansvaret for oppryddingen etter den nukleære virksomheten ved IFE. IFE er konsesjonsinnehaver av atomanleggene på Kjeller og Kombinert lager og deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall i Himdalen. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har overtatt som konsesjonsinnehaver av atomanlegget i Halden. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker, trygg og forsvarlig måte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fører tilsyn og kontroll med oppryddingsarbeidet.

Arbeidet med opprydding etter atomanleggene vil gå over mange tiår. Kostnadene vil være avhengig av hvilke løsninger som velges for håndtering av radioaktivt avfall (inkludert det brukte brenselet), oppstart og varighet av den fysiske dekommisjoneringen av anleggene og etablering av nye atomanlegg for behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall. NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn. Totale kostnader er anslått å ligge i spennet mellom 33 og 57 mrd. kroner (2025-kroner). Dette er høyere enn tidligere anslag. Dette skyldes at oppryddingsarbeidet vil ta lenger tid og er mer komplisert enn tidligere forutsatt, og at den nye prognosen omfatter drift av atomanleggene fram til dekommisjoneringen kan starte og drift av nødvendige nye atomanlegg fram til driftsettelse av deponi for radioaktivt avfall.

Hovedprioriteringer 2026

• Ivareta sikker drift av atomanleggene.

• Utrede løsninger for håndtering av radioaktivt avfall.

• Planlegge dekommisjonering av atomanleggene.

2.7 Videreutvikling av norsk romvirksomhet

Romvirksomhet er en forutsetning for at det moderne samfunnet skal fungere og har vesentlig betydning for nasjonal sikkerhet, hvordan vi møter utfordringer i nordområdene og kunnskap om klimaendringer. I takt med økt digitalisering øker vår avhengighet av rominfrastruktur. Uten en kunnskapsbasert, konkurransedyktig og bærekraftig norsk romsektor vil ikke Norge kunne utvikle og utnytte de beste rombaserte løsningene.

Årets forslag til statsbudsjett inneholder flere viktige tiltak som skal bidra til at norsk romsatsing videreutvikles. Fortsatt norsk deltakelse i Den europeiske romorganisasjonens (ESAs) industrirettede programmer er essensielt for å opprettholde og utnytte utviklingstakten i norsk romsektor, for å ivareta norske interesser og opprettholde tilgang til sentrale rombaserte tjenester. Det er videre nødvendig med en målrettet nasjonal oppfølging for å ivareta særskilte norske behov, herunder tilpasning av kapasiteter og kompetanse for å ivareta norske sikkerhets- og nordområdeinteresser. Opprettelse av Norsk program for romkapasiteter (NORKAP) vil gi den nødvendige rammen for en slik oppfølging.

Fortsatt deltakelse i ESA har også betydning for norsk romindustris anledning til å levere til EUs romprogram, norsk tjenestetilgang fra EUs romprogram og i ytterste konsekvens Norges forhold til EU. Norges romsamarbeid med EU foreslås også styrket, med bevilgning til EUs program for global sikker satellittkommunikasjon, Secure Connectivity.

Romvirksomhet understøtter en rekke samfunnskritiske tjenester på de fleste samfunnsområder. Dette øker sårbarhet og krever tydeligere satsing på romsikkerhet. I kombinasjon med rask teknologisk utvikling og den sikkerhetspolitiske situasjonen øker omfanget av oppgaver knyttet til romsikkerhet. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for tre romrelaterte grunnleggende nasjonale funksjoner:

• posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT)

• romovervåking

• satellittbasert overvåking og jordobservasjon

Hovedprioriteringer 2026

• Videreføring av norsk deltakelse i ny programperiode i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) sine industrirettede programmer og styrking av programkomponenter under norsk innflytelse.

• Nasjonal oppfølging av norsk deltakelse i ESA for bedre å tilpasse kapasiteter og teknologi til norske særbehov, gjennom opprettelse av det nye nasjonale romprogrammet Norsk program for romkapasiteter (NORKAP).

• Norsk deltakelse i EUs program for sikker myndighetskommunikasjon (Secure Connectivity), som vil være av stor betydning for norsk samfunnssikkerhet og evne til å kommunisere med europeiske allierte og bidra til å utvikle norsk romindustri.

2.8 Mangfold og likestilling i næringslivet

Regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk, som gjør at alle blir inkludert i samfunnet uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Økt likestilling mellom kjønnene er et politisk mål. Det er regjeringens vurdering at på lang sikt vil mangfold i næringslivet kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljøer, bedre beslutninger og forbedre lønnsomheten. Det er vårt felles ansvar å utnytte samfunnets ressurser fullt ut. Det at alle har mulighet til å delta, er også en av grunnpilarene i vårt demokrati.

Kvinner innehar bare 25 pst. av styrevervene i norske aksjeselskaper, og bare 25 pst. av gründerne og 17,5 pst. av topplederne i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det er viktig å utnytte kvinners kompetanse også i arbeid med strategi, budsjetter og organisering. Stortinget vedtok i 2023 krav til kjønnssammensetningen i styret i visse foretak, slik at maksimalt ca. 60 pst. av styrets medlemmer kan ha samme kjønn. Reglene innføres trinnvis fram til 1. juli 2028. Kravet gjelder kun mangfoldsfaktoren kjønn. Departementet vil likevel understreke at også øvrige mangfoldsfaktorer og generell likestilling bidrar til at vi tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet.

Det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom vi skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid og øke mangfoldet i næringslivet. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra i arbeidet på sine områder.

Hovedprioriteringer 2026

• Bidra til at nye lovregler om kjønnssammensetning i styret gjennomføres på en god måte for næringslivet og bidrar til å nå regjeringens mål.

3 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Dette kapitlet gir en oversikt over Nærings- og fiskeridepartementets foreslåtte utgiftsramme for 2026, med særlig vekt på de ordinære bevilgninger som dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger og andre virkemidler. Disse bevilgningene utgjør den reelle rammen for departementets budsjett og omtales som «over streken-midler». De budsjetteres i postgruppene 01–89, som vist i kap. 3.1, og fordeles på hovedområder som illustrert i figur 3.1.

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør i overkant av 62,1 mrd. kroner for 2026. Dette er en økning på om lag 8,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2025. Forslag til investeringer i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er foreslått økt med 6,5 mrd. kroner. Bevilgninger til ny sjøfiberkabel til Svalbard og Jan Mayen, tilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til arbeidet med ny energiforsyning i Longyearbyen og opprydding etter kulldriften i Gruve 7, utvidelse av kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten og økt deltakelse i internasjonale romprogrammer bidrar til å forklare den øvrige økningen i forhold til saldert budsjett 2025.

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån under Innovasjon Norge, Siva og Eksportfinansiering Norge. Bevilgningene gis på poster i postgruppe 90–99, såkalte «under streken-midler». Det er en beskjeden økning i denne postgruppen på i overkant av 200 mill. kroner fra 2025 til 2026.

Budsjettfremlegget for 2026 innebærer utgiftsforslag på totalt 143,5 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 9,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2025. I tillegg til endringene nevnt over er det andre og mindre, men fortsatt betydelige endringer fra 2025 til 2026 under enkelte av budsjettkapitlene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Figur 3.1 viser hvordan den ordinære utgiftsrammen for 2026 fordeles på hovedområder, med unntak av kapitalposter (postgruppe 90–99) og utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Figuren gir en visuell oversikt over fordelingen av departementets ordinære utgifter.

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, egne beregninger.

• Nærings- og fiskeridepartementet, inkludert miljøtiltak, forvaltning av statlig eierskap og etater med direktoratsfunksjoner utgjør til sammen 29 pst. av budsjettforslaget. Bevilgningene omfatter ordinære utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Dagligvaretilsynet, Regelrådet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Patentstyret, Klagenemnda for industrielle rettigheter og drift av Eksportfinansiering Norge. De fleste etatene finansieres helt eller delvis ved gebyrer og avgifter.

• Forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner utgjør 9,4 pst. av budsjettforslaget og omfatter Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Sistnevnte er administrativt underlagt Landbruks- og matdepartementet.

• Forskning og romvirksomhet utgjør til sammen 17,6 pst. av budsjettforslaget. Forskning inkluderer bevilgninger til Norges forskningsråd og tilskudd til Nofima AS. Romvirksomhet inkluderer drift av Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter), nasjonale støtteordninger og utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid, inklusiv deltakelse i programmer i regi av Den europeiske romorganisasjonen (ESA) og EU-programmet for romvirksomhet m.fl.

• Innovasjon inkludert design utgjør om lag 13,5 pst. og omfatter tilskudd til Innovasjon Norge, Siva, Design og arkitektur Norge, entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom, tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet og norsk deltakelse i EU-programmet InvestEU.

• Drift og sikring av atomanlegg utgjør om lag 5,7 pst. og omfatter bevilgninger til Norsk nukleær dekommisjonering og tilskudd til Institutt for energiteknikk.

• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 9,7 pst. av budsjettforslaget.

• Øvrige tilskuddsordninger utgjør om lag 12 pst. og inkluderer kommuners og fylkeskommuners vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeflåten, tilskudd til Standard Norge, tilskudd til internasjonale organisasjoner, deltakelse EUs program for det indre marked og en rekke mindre tilskudd.

• Nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen utgjør 3 pst. av forslaget.

3.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Antall årsverk

I omtalen av de statlige virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er antall årsverk oppgitt. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter for 2024 og følger av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin definisjon for årsverk fra 2020.

3.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på postgrupper

Nedgangen fra saldert budsjett 2025 til budsjettforslaget for 2026 kan i stor grad tilskrives reduserte anslåtte inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (kap. 5440) og lavere anslåtte utbytter fra aksjeselskaper som staten v/Nærings- og fiskeridepartementet eier helt eller delvis (kap. 5656 og 5685). For øvrig er det mindre variasjoner i etatenes inntekter fra år til år.

3.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og havministerens ansvar

Næringsministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

3.4 Oversikt over bestillings- og tilsagnsfullmakter

Det vises til nærmere omtale av de enkelte fullmaktene under de berørte budsjettpostene og forslag til vedtak VII for bestillingsfullmakter og VIII for tilsagnsfullmakter.

3.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Det vises til nærmere omtale av de enkelte garantifullmaktene under kap. 2421 Innovasjon Norge og kap. 2460 Eksportfinansiering Norge og forslag til vedtak IX.

Nærmere om garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991, med formål om å framskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens operasjonsland. Banken eies av 75 land, Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Europakommisjonen. Ved utgangen av 2024 var EBRDs grunnkapital på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt kapital, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

EBRD hadde rekordhøye investeringer på 16,6 mrd. euro i 2024, opp fra forrige rekord på 13,1 mrd. nyskaping i 2023. Banken finansierte 584 ulike prosjekter, hvorav 58 pst. var «grønne». EBRD har, sammen med Verdensbanken og EIB, tatt en ledende rolle i Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon. Banken har brukt mer enn 6,2 mrd. euro i Ukraina siden februar 2022, særlig på energisikkerhet og privat sektor. I 2023 vedtok bankens eiere en kapitalutvidelse på 4 mrd. euro i innbetalt kapital (dvs. ikke garantikapital). Formålet var å styrke innsatsen i Ukraina, samtidig som aktiviteten i de øvrige operasjonslandene ble opprettholdt. Ifølge styrets anslag vil kapitaløkningen muliggjøre årlige investeringer i Ukraina på 2,5 mrd. euro i årene 2025 og 2026 og en opptrapping til 3 mrd. euro per år i perioden 2027–2032. Norge deltar i kapitaløkningen. Norges andel av økningen er på 50,42 mill. euro som skal betales inn over fem år (2025–2029). Beløpet finansieres over Nansen-programmet for Ukraina. Kapitalutvidelsen er også omtalt i Prop. 1 S for Utenriksdepartementet.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Pariskonvensjonen fra 1960 utgjør sammen med Brüsselkonvensjonen fra 1963 det internasjonale regimet for erstatningsansvar for atomskade som gjelder i de fleste vesteuropeiske land, deriblant Norge. To endringsprotokoller fra 2004 til Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen trådte i kraft 1. januar 2022. Norges folkerettslige forpliktelser knyttet til atomansvar etter Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen er hovedsakelig gjennomført i kapittel III i atomenergiloven.

De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vedtatt å falle innenfor definisjonen lavrisikoanlegg, og IFEs og Statsbyggs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble satt til 80 mill. euro med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft.

Statsgarantien for innehaverens samlede ansvar for atomskade som følge av en og samme atomulykke foreslås satt til 80 mill. euro, i tråd med ansvarsbeløpet som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i februar 2009. Det vises til kap. 908 og forslag til vedtak XI, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2026, jf. forslag til vedtak XI, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss, jf. Innst. S. nr. 147, fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2025 er det bevilget 7,6 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner for 2026. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. juli 2025 var det utbetalt til sammen om lag 158 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene. Garantirammen foreslås utvidet, fra 168 mill. kroner til 207 mill. kroner for å dekke kostnader i perioden 2026–2035. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 207 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2026 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 86, jf. forslag til vedtak X.

3.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2026 må helt eller delvis kunne foretas i 2027 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3.7 Tilskuddsforvaltning

I bestemmelser om økonomistyring i staten framgår det at departementene skal gi en presentasjon for Stortinget av hovedelementer i tilskuddsordningene og av sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Ved forslag om ny årlig bevilgning til en eksisterende tilskuddsordning kan det alternativt vises til premissene for tidligere bevilgningsvedtak. Hovedelementene må imidlertid vurderes og presenteres på nytt med jevne mellomrom. Hovedelementene omfatter:

• mål for ordningen

• kriterier for måloppnåelse

• tildelingskriterier, herunder beregningsregler

• oppfølging og kontroll

• evaluering

Nærings- og fiskeridepartementet legger opp til en full presentasjon av samtlige av disse elementene hvert fjerde år, når nytt Storting tiltrer. I postomtalene knyttet til den enkelte tilskuddsordning er det redegjort for de tre førstnevnte strekpunktene for hver ordning, eventuelt grupper av ordninger. For de to siste strekpunktene er det i utgangspunktet lagt til grunn felles opplegg for samtlige ordninger, i enkelte tilfeller med visse mindre tilpasninger. Oppfølging, kontroll og evaluering skal dimensjoneres og vurderes i forhold til formålet med ordningen og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene forbundet med disse aktivitetene.

Normalt vil det viktigste elementet i oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene som Nærings- og fiskeridepartementet, noen av departementets underliggende virksomheter eller andre forvalter, bestå av å gjennomgå, vurdere og gi tilbakemelding om rapportering fra tilskuddsmottaker. De som forvalter ordningen, skal foreta hensiktsmessig kontroll av kvaliteten på informasjon som påvirker tilskuddsstørrelse og belyser måloppnåelse. På grunnlag av denne gjennomgangen må det vurderes om det er behov for ytterligere oppfølgings- eller kontrolltiltak, spesielt dersom gjennomgangen avdekker muligheter for uregelmessigheter. Dette kan for eksempel omfatte stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelse av innrapportert informasjon, nærmere regnskapsgjennomgang eller annen kontroll med at midlene har blitt nyttet som forutsatt.

Nærings- og fiskeridepartementet skal med noen års mellomrom sørge for at formålet med en tilskuddsordning og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir evaluert for å innhente informasjon om ordningen er effektiv i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for ordningen, inkludert hvor omfattende og viktig ordningen er, omfang og kvalitet på innsendt rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene gjennom den ordinære rapporteringen fra tilskuddsmottaker.

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, og de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

4.1 Stortingssesjon 2024–2025

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Turistfiske – reduksjon i utførselskvoten

Vedtak nr. 99, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om å redusere utførselskvoten til 10 kilo per person med sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Statsbudsjettet 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), Innst. 2 S (2024–2025).

Fiskeridirektoratet har gjennomført en høring av forslag om reduksjon i utførselskvoten for fisk og fiskeprodukter til 10 kg per person to ganger per år. Departementet har på bakgrunn av høringen og direktoratets tilrådning besluttet å redusere utførselskvoten til 15 kg per person to ganger i året fra 1. januar 2026, og fra 1. januar 2027 reduseres utførselskvoten ytterligere til 10 kg per person to ganger i året.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Oppdrett – utvidelse av forbud mot utslipp av behandlingsvann

Vedtak nr. 100, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om en utvidelse av dagens forbud mot utslipp av behandlingsvann til nye områder som er viktig for fiskeriaktivitet, ut over der det er et spesifikt forbud i dag, med sikte på utvidelse av forbudet i løpet av 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Statsbudsjettet 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), Innst. 2 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å utarbeide et forslag, med sikte på å sende dette på offentlig høring i løpet av 2025. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Ressurser i maritim sektor i krise og krig

Vedtak nr. 642, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen kartlegge de samlede ressursene innen maritim sektor som kan benyttes i krise og krig, i samråd med næringene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Norsk skipsfartsberedskap har tradisjonelt vært knyttet til skip i utenriksfart. Dette skyldes hovedsakelig skipsfartens historiske bakgrunn, hvor norske myndigheter opprettet NORTRASHIP som et statsrederi for å kunne disponere den norske handelsflåten under 2. verdenskrig. Som ledd i en større omlegging av norsk skipsfartsberedskap i 2002, etablerte Nærings- og fiskeridepartementet et formelt offentlig-privat beredskapssamarbeid med rederinæringen gjennom næringsberedskapsrådet NORTRASHIP-ledelsen. Dette samarbeids- og beredskapsorganet har representanter fra rederinæringen. Organet er i normalsituasjonen vesentlig rådgivende, men skal ved alvorlig krise eller krig være en del av departementets kriseorganisasjon og ha operative funksjoner. Gjennom NORTRASHIP-ordningen har Norge betydelige skipsfartsressurser som ved behov kan stilles til rådighet for norske myndigheter og våre allierte i alvorlig krise og krig.

Som følge av den alvorlige utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen de senere årene, har regjeringen vært opptatt av å videreutvikle skipsfartsberedskapen for å tilpasse den til et endret risikobilde. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet i 2024 å inkludere Kystrederiene som permanent medlem i NORTRASHIP-ledelsen. Kystrederienes medlemmer opererer svært tett på norskekysten og utgjør en strategisk beredskapsressurs for Norge, og for et samlet Norden i NATO, hvor Norge har en viktig rolle som transittland ved mottak av allierte forsterkninger.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Modell for matsikkerhet som inkluderer sjømat, fiskeri og havbruk

Vedtak nr. 643, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreslå en modell for matsikkerhet der sjømat, fiskeri og havbruk er inkludert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for bemanning av norske skip i krig

Vedtak nr. 644, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt over og lage en plan for bemanning av norske skip i krig, og involvere partene i arbeidslivet i arbeidet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av reguleringssystem for havbruksnæringen

Vedtak nr. 1039, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025). Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 1047, 12. juni 2025. Anmodningsvedtak nr. 1039 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 1047.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av datagrunnlag for miljøpåvirkning i havbruk

Vedtak nr. 1040, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning, inkludert overvåkning av lakselus, villfisk og fiskevelferd, med bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning

Vedtak nr. 1041, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bruk av trafikklysevaluering i videre havbruksregulering

Vedtak nr. 1042, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering. Dette gjelder blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mv. forsterkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere utvalg for dialog og samspill mellom aktørene innen havbruket

Vedtak nr. 1043, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Raskere behandling av lokalitetssøknader i havbruk

Vedtak nr. 1044, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer raskere og mer samordnet behandling av lokalitetssøknader, blant annet gjennom statlige planretningslinjer og tydeligere myndighetsansvar.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av et fiskeri- og havbruksdirektorat

Vedtak nr. 1045, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreutvikling av havbruksfondet

Vedtak nr. 1046, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle havbruksfondet for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordelingsnøkkel for lusekvoter basert på tillatt biomasse per selskap

Vedtak nr. 1047, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av lusekvoter basert på selskaps-MTB (maksimalt tillatt biomasse), og vurdere konsekvensene av eventuell oppheving av MTB, herunder selskapsverdier og eierskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025). Innholdet i vedtaket inngår i den helhetlige utredningen av reguleringssystemet for havbruksnæringen under vedtak nr. 1039 av 12. juni 2025, jf. omtale ovenfor.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Rammevilkår for akvakulturnæringen

Vedtak nr. 1048, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at et nytt reguleringssystem for akvakulturnæringen legger til rette for rammevilkår som også ivaretar små og mellomstore aktører, og at det er strukturnøytralt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Opprettholdelse av artsbegrensning i akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 1049, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om ikke å oppheve artsbegrensing i akvakulturtillatelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lokal foredling av oppdrettsfisk

Vedtak nr. 1050, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for større andel lokal foredling av oppdrettsfisken.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sirkulærøkonomi i havbruket basert på slam og avfallsstrømmer

Vedtak nr. 1051, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak for dødelighet under 5 prosent i akvakultur

Vedtak nr. 1052, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot 5 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Teknologinøytral miljøteknologiordning for nullutslippsanlegg i røde områder

Vedtak nr. 1053, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, der nedtrukket kapasitet i røde områder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet sendte et forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår på høring 20. desember 2024. Høringsfristen var 20. mars 2025. I høringen foreslår departementet at selskap som har fått nedtrukket kapasitet som følge uakseptabel miljøpåvirkning, likevel kan få tilbakeført kapasiteten mot at denne utnyttes i produksjonsanlegg uten utslipp av lus og med mulighet for oppsamling av slam og fôrrester. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp høringen.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny ordning for lavutslippsteknologi i trafikklyssystemet

Vedtak nr. 1054, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføring av hensyn bak særtillatelser i ny regulering

Vedtak nr. 1055, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet bak særtillatelser videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan hensynene kan inkluderes i ny innretning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

HMS i havbruk

Vedtak nr. 1056, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i det videre arbeidet med havbruksmeldingen og de utredninger som skal gjøres, vurdere forholdet til den vedtatt nullvisjonen for hardt skadde og omkomne yrkesaktive på sjøen og HMS i havbruksnæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av lavtrofisk akvakultur og makroalgedyrking

Vedtak nr. 1057, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ekstern kvalitetssikring (KS2) for Borg havn

Vedtak nr. 1246, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre KS2 for prosjektet Borg havn og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Meld. St. 2 (2024–2025), Innst. 540 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Regulatoriske sandkasser – testing av ny teknologi

Vedtak nr. 461, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere regulatoriske sandkasser til testing av ny teknologi som utfordrer eksisterende regelverk, gjerne samlokalisert med næringshager, klynger eller katapulter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Gründere og oppstartsbedrifter, jf. Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025).

I Norge har vi en regulatorisk sandkasse i Datatilsynet, samt at ny regulatorisk sandkasse på KI nå etableres i Digitaliseringsdirektoratet i forbindelse med innføringen av KI-forordningen i norsk rett. Den regulatoriske KI-sandkassen vil være et viktig innovasjonsverktøy, og skal fremme økt konkurranseevne og lette tilgangen til markedet for norske KI-systemer, særlig for små- og mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter. I sandkassen kan leverandører og tilbydere av innovative KI-systemer utvikle, trene, teste og kontrollere at produktet oppfyller kravene i KI-forordningen før det plasseres på markedet eller tas i bruk. Sandkassen skal være et formelt samarbeid mellom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet, og plasseres i KI Norge. I forbindelse med innlemmelse av EUs KI-forordning i norsk rett, vil det innføres ytterligere minst én regulatorisk sandkasse på nasjonalt nivå.

Regjeringen vil også løpende vurdere behovet for ytterligere regulatoriske sandkasser, hvor bedrifter kan komme med sine problemstillinger og få konkret hjelp til forslag til teknologier og tiltak som er tilpasset selskapets behov.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

FoU i næringslivet – 2 pst. av BNP

Vedtak nr. 462, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som kan bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Gründere og oppstartsbedrifter, jf. Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025).

Regjeringen lanserte en strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU i 2024. I strategien holder regjeringen fast på målet om at norske bedrifters FoU-investeringer skal utgjøre 2 pst. av BNP. I 2025 la regjeringen fram Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden.

Næringslivet er den største sektoren når det gjelder forskning og utvikling (FoU) i Norge. I både meldingen og strategien framheves et behov for at næringslivet skal investere mer i FoU. Det har vært vekst i næringslivets investeringer i forskning og utvikling over lengre tid, men vi er fortsatt langt fra målet.

I den nylig framlagte stortingsmeldingen om forskningssystemet følger regjeringen opp vedtaket og går blant annet inn for å utrede nye tiltak for økt privat finansiering av forskning som styrker samarbeidet mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, og løfter næringslivets konkurranseevne.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompetansehevingsprogrammer – offentlig sektor

Vedtak nr. 463, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte iverksette kompetansehevingsprogrammer for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor når det gjelder anskaffelser knyttet til digitalisering og nye innovative løsninger.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Gründere og oppstartsbedrifter, jf. Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025).

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er regjeringens fagorgan for anskaffelser i offentlig sektor. I tildelingsbrevet er DFØ gitt i oppdrag å videreutvikle veiledningstilbudet på anskaffelsesområdet, for å gi offentlige oppdragsgivere kompetanse i å styre, lede og organisere sin innkjøpsvirksomhet på en effektiv og profesjonell måte.

For å styrke kompetansen på innovative anskaffelser hos offentlige oppdragsgivere har DFØ utviklet nye verktøy og tjenester, herunder kurstilbud. DFØ har videre publisert erfaringer fra gjennomførte innovative anskaffelser på en egen nettside. Disse er gjort tilgjengelig i DFØs «Eksempelbank for grønne og innovative anskaffelser».

DFØ tilbyr veiledning på sine nettsider om anskaffelser knyttet til både digitalisering og innovasjon. På anskaffelser.no finnes informasjon om IT-anskaffelser, innovative anskaffelser, veiledning i gjennomføring og verktøy for evaluering av modenhet og standard kontraktsmaler.

Innkjøpsledere er en sentral målgruppe for å styrke bestillerkompetansen. I DFØs arbeid med strategiveiledning og nettverk for innkjøpsledere, prioriteres arbeid med hvordan ledere kan legge til rette for innovasjon. DFØ har etablert et nettverk for datadrevne anskaffelser og utvikler veiledning rettet mot bestillere for å styrke den digitale anskaffelsesprosessen.

DFØ har gjennom en programsatsing etablert Markedsplass for skytjenester (MPS), hvor det blant annet tilbys veiledning knyttet til sikkerhet og skyanskaffelser.

I tillegg tilbyr DFØs anskaffelsesdivisjon data og statistikk til hele innkjøps-Norge.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Immaterielle verdier – kreative næringer

Vedtak nr. 465, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, jf. Dokument 8:20 S (2024–2025), Innst. 121 S (2024–2025).

Regjeringen la 22. november 2024 fram «Veikart for kreativ næring». Der har regjeringen beskrevet tilgjengelige virkemidler og rammevilkår for næringen. Målet med veikartet var å legge til rette for at kreativ næring kan lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport, øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger, bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Inntekter til kommunene fra mineraler

Vedtak nr. 529, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan sitte igjen med en større del av verdiskapingen knyttet til mineralvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nordisk samarbeid om mineraler

Vedtak nr. 530, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for økt nordisk samarbeid om utvinning og foredling av mineraler og forskning og utvikling for å begrense miljøutfordringene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beredskapsbutikker etter finsk modell i dagligvarehandelen

Vedtak nr. 646, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Integrering av romsektoren i totalforsvaret

Vedtak nr. 649, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen integrere romsektoren bedre i totalforsvaret, med vekt på samarbeid mellom sivile og militære aktører, for å sikre operative evner under kriser og i væpnede konflikter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking

Vedtak nr. 650, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan totalberedskapen kan styrkes ved å sikre robuste satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking, særlig knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og nordområdene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av kontrollen av verdikjeder i romsektoren

Vedtak nr. 651, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen forsterke kontrollen over verdikjeder innen romsektoren og legge frem en plan for å redusere sårbarhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samordning for forskning, utvikling og innovasjon (FOU) i norske virksomheter

Vedtak nr. 735, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan man kan sikre bedre samordning for å styrke norske virksomheter innen forskning, utvikling og innovasjon (FOUi).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Innst. 290 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Statlig eierskap og statlige investeringsfond for økt FoU-intensitet i næringslivet

Vedtak nr. 736, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringa vurdera korleis statleg eigarskap i verksemder og investeringar gjennom statlege investeringsfond kan fremja FoU-intensitet i norsk næringsliv, og koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis dette kan gjerast.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Innst. 290 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norsk næringsliv og ESAs programmer

Vedtak nr. 761, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien

Vedtak nr. 762, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge

Vedtak nr. 763, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler for små og mellomstore selskaper i romsektoren

Vedtak nr. 764, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene flere muligheter som underleverandører.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langsiktig strategi for norsk romsektor

Vedtak nr. 765, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer

Vedtak nr. 766, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

For å følge opp vedtaket foreslår regjeringen en videreføring av deltakelsen i ESAs industrirettede program på samme nivå som i dag. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke de økonomiske konsekvensene av at Norge under ministerrådsmøtet i 2025 inngår nye, flerårige forpliktelser til ESAs industrirettede programmer for inntil 161 mill. euro. Forpliktelsen vil bli nedbetalt gjennom årlige bidrag ut programperioden 2026–2033. Forpliktelsene på ministerrådsmøtet vil bli inngått med forbehold om Stortingets samtykke.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Langsiktig plan for Direktoratet for romvirksomhet og nasjonale følgemidler

Vedtak nr. 767, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Industrivekstavtaler om kraftprosjekter

Vedtak nr. 988, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere modeller for «industrivekstavtaler» der industri, kraftprodusenter, kommune, fylkeskommunen og stat går sammen om å legge til rette for videre industriutvikling i kommuner som bidrar til å utvikle nye kraftprosjekter i årene som kommer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Meld. St. 25 (2024–2025), Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Modell for fordeling av urfolksvederlag

Vedtak nr. 1060, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell om fordeling av urfolksvederlaget. Blant modellene som skal utredes, er en modell som sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv og gjennom en organisering der representanter for ulike samiske interesser i området er representert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Prop. 71 L (2024–2025), Innst. 521 L (2024–2025), Lovvedtak 130 (2024–2025), Lovanmerkning 3 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norgespris for bedrifter og frivillighet

Vedtak nr. 1092, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en «Norgespris for bedrifter og frivilligheten» og komme tilbake til Stortinget om dette så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, jf. Prop. 148 L (2024–2025), Innst. 535 L (2024–2025), Lovvedtak 135 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Felles nordisk matberedskapsplan

Vedtak nr. 1119, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere en felles nordisk matberedskapsplan som inkluderer strategisk samarbeid om lagring og tilgang på viktige innsatsfaktorer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), jf. Prop. 149 S (2024–2025), Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

4.2 Stortingssesjon 2023–2024

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak nr. 586, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1,5 pst. av den relevante gruppekvoten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak nr. 587, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i tråd med Meld. St. 7 (2023–2024).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Særskilte regler om eierskapsbegrensninger for kystgruppen

Vedtak nr. 588, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide særskilte regler i forbindelse med innføring av eierskapsbegrensninger for kystgruppen som blant annet sikrer at de som lå over på dato for fremleggelse av Meld. St. 7 (2023–2024), kan beholde eierandel med nødvendig fleksibilitet. Reglene skal også inneholde tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha redusert andel før denne gjøres gjeldende som ny maksimalgrense.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny vurdering av leiefartøyordningen

Vedtak nr. 589, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av leiefartøyordningen med sikte på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye og mer miljøvennlige fartøy, herunder ta hensyn til ulike fartøyklasser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av strukturkvoteordningen

Vedtak nr. 591, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet har ikke startet arbeidet med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordeling av strukturgevinst når strukturkvoter utløper

Vedtak nr. 592, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det vil bli gjennomført høring av relevant regelverk. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sammenslåingsordning for fartøy under 11 meter

Vedtak nr. 593, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen etablere en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meters hjemmelslengde, der eier av to fartøy som fisker torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord, får tillatelse til å slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, og utarbeide nærmere bestemmelser for bruken av ordningen, herunder aktivitetskrav.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 20. desember 2024 relevante forskriftsbestemmelser etter gjennomført høring.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Sammenslåingsordning for pelagiske fartøy under 11 meter

Vedtak nr. 594, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere innføring av sammenslåingsordning som også omfatter fartøy som fisker i pelagiske fiskerier under 11 meters hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjeninnføring av dynamisk trålstige for torsk

Vedtak nr. 595, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 grader nord.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Åpen gruppes andel av totalkvoten for norsk torsk

Vedtak nr. 597, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at åpen gruppes andel av torsk tas fra toppen som avsetning av norsk totalkvote, og at andelen fastsettes til 6,62 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Omfordeling til lukket gruppe under 11 meter

Vedtak nr. 598, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen omfordele 2 pst. av kvoteandelen fra den konvensjonelle kystflåten, lukket gruppe over 11 meter, til lukket gruppe under 11 meter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av åpen gruppe

Vedtak nr. 599, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det er blitt satt ned en arbeidsgruppe som foretar en gjennomgang av åpen gruppe og vurderer innretning og tiltak. Arbeidsgruppen vil levere sin rapport høsten 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjeninnføring av sildestigen

Vedtak nr. 600, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske kvotefordelingsmekanismen (sildestigen) for norsk vårgytende sild.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Etterkontroll av fiskesalslagslova

Vedtak nr. 602, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i en etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser også kontrollere om samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av sin myndighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Regjeringen følger opp vedtaket.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører etterkontrollen. Det skal foretas en juridisk gjennomgang og vurdere fiskesalslagslovens bestemmelser for å se på hvorvidt praktiseringen av disse svarer til lovens formål. Stortingets anmodning om å vurdere hvorvidt samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av myndighet er tatt inn som en del av mandatet for arbeidet.

Departementet har sendt ut informasjon om etterkontrollen til interesse- og medlemsorganisasjonene på selger- og kjøpersiden i fiskerisektoren og fiskesalgslagene, og har anmodet om at de sender inn informasjon og merknader til hvordan de opplever dagens praktisering av fiskesalslagslova.

Det er gjennomført møter med fiskesalgslagene, relevante medlems- og interesseorganisasjoner og eventuelle andre aktører og miljøer (akademia, enkeltselskap mv.) som det bør innhentes innspill til etterkontrollen fra.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når etterkontrollen er gjennomført.

Teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk

Vedtak nr. 606, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023: 23).

Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for arbeidet med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk:

• Ordningen må være teknologinøytral for å sikre utvikling og innovasjon

• Ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk

• Ordningen må bidra til å redusere lusepresset på både oppdretts- og villfisk

• Ordningen bør gjennom insentiver sikre at det tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi i områder hvor det er nødvendig å redusere utslippene

• Ordningen bør omfatte alle eksisterende og framtidige tillatelser

• Ordningen bør kunne benyttes på det produksjonsvolum som er trukket inn som følge av rødt trafikklys i et produksjonsområde. Det vil i de tilfellene ikke være mulig å eventuelt konvertere tilbake til tradisjonell teknologi før dette volumet er retildelt som følge av grønt trafikklys. Dette må gjøres i tråd med intensjonen bak trafikklyssystemet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:85 S (2023–2024) Representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise, jf. Innst. 261 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring et forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår. Forslaget innebærer at selskap som har fått nedjustert tillatelseskapasitet som følge av uakseptabel miljøpåvirkning etter trafikklyssystemet likevel skal få bruke denne kapasiteten i et anlegg med null utslipp av lakselus. For å sikre at forslaget ikke innebærer økt miljøbelastning ble det også foreslått krav knyttet til oppsamling av slam samt dobbel sikring mot rømming.

Forslaget ivaretar ikke alle prinsippene Stortinget skisserer, men må ses i sammenheng med Meld. St. 24 (2024–2025). Regjeringen har ikke foreslått en miljøfleksibilitetsordning slik den Stortinget foreslår. Regjeringen mener likevel den foreslåtte ordningen, i sammenheng med prinsippene som foreslås i stortingsmeldingen, svarer ut hensynene bak anmodningsvedtaket. Det vises videre til vedtak nr. 1053, av 12. juni 2025, som lyder «Stortinget ber regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, der nedtrukket kapasitet i røde områder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp».

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Restaurering av norsk tareskog

Vedtak nr. 789, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak, jf. Innst. 375 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp vedtaket i samarbeid med klima- og miljødepartementet. Det er gitt et oppdrag til Havforskningsinstituttet i tildelingsbrevet for 2025, som skal løses i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Havforskningsinstituttet har nedsatt en arbeidsgruppe som har levert en statusrapport om tareskog, restaurering og forvaltning i Norge. Den skal danne grunnlag for en egen rapport 2 som vil inneholde forslag til plan for restaurering som grunnlag for tilrådning. En egen utvidet ekspertgruppe nedsettes senere for dette arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sertifikater for utenlandske sjøfolk

Vedtak nr. 844, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av gjeldende ordning for utstedelse av sertifikater for utenlandske sjøfolk. Vurderingen bør blant annet inneholde en gjennomgang av risikobildet, dispensasjonspraksisen og konsekvenser ved eventuelle endringer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:164 S (2023–2024) Representantforslag om å ivareta nasjonal sikkerhet på den norske handelsflåten, jf. Innst. 446 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet strammet 18. november 2024 inn praksis for dispensasjoner til skipsførere med russisk nasjonalitet. Fiskeri- og havministeren redegjorde for saken i Stortinget 27. mai 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Restriksjoner på bunntrål og snurrevad i det kystnære fisket

Vedtak nr. 912, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 utrede å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket, særlig i områder med stor naturverdi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet har analysert overlapp mellom fiskeriaktivitet og kystområder med stor naturverdi. Analysen viser at det er lite overlapp for fiske med større fartøy som bruker snurrevad, og disse områdene. Trålfisket etter torsk og hyse foregår utenfor 12 nautiske mil og her er det derfor ikke en konflikt opp mot kystflåten. Fiskeridirektoratet har vurdert behovet for nye tiltak i fiskerier der det benyttes snurrevad. Direktoratet viser til det de siste par årene har blitt innført flere havdelingstiltak der den minste flåten prioriteres i kystnære områder, og at det er behov for å høste erfaringer fra disse reguleringene før det eventuelt vurderes å innføre ytterligere havdelingstiltak. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor vurdert at det foreløpig ikke er behov for å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn

Vedtak nr. 68, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet 2024 om å innføre midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn i områder også uten eneretter for å gjenopprette tilliten til drosjeprisene, så fremt dette er mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen innførte midlertidige maksimalpriser for praiing av drosje fra 15. januar 2025, ved forskrift om midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn som ikke er forhåndsbestilt. Forskriften innebærer innføring av midlertidige maksimalpriser ved praiing av enkeltturer med løyvepliktig drosjetransport. Forskriften gjelder ikke der reisen bestilles på forhånd, for eksempel via telefon eller applikasjon. Forskriften gjelder heller ikke for områder med maksimalprisregulering etter maksimalprisforskriften (forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn), eller for områder hvor det er tildelt enerett. Forskriften gjelder for ett år, med mulighet for forlengelse. Regjeringen har nylig sendt på høring spørsmålet om mulig forlengelse av forskriften til 31. desember 2026.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet i samsvar med Parisavtalen

Vedtak nr. 78, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innrette det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til uttalelsen fra næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, i næringskomiteens brev av 28. januar 2025, der de mener at det er viktig å dokumentere at det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til grønn omstilling, og at prosjekter som får støtte fra virkemiddelapparatet, skal være i tråd med hovedprinsippene i Parisavtalen. Dette flertallet i næringskomiteen ber derfor regjeringen rapportere på dette når tallene for 2024 er klare.»

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor og Nysnø, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet, ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene har fra 1. januar 2024 implementert klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø, og leverte i mai 2024 et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet». Fra og med 1. januar 2025 har alle virkemiddelaktørene implementert klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

Det legges opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet og det kan oppstå behov for justeringer, for eksempel basert på erfaringer med bruk av systemet eller utvikling på området. Første komplette rapportering på piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering, inkludert nøytrale prosjekter og prosjekter som kan gjøre vesentlig skade, skal etter planen være klar i 2026. Siden dette er et system under utvikling, er det uklart om datakvaliteten på dette tidspunktet vil være god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

For å sikre at den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen gir best mulig balanse mellom datakvalitet og administrasjonsbyrde (herunder rapporteringsbyrde) for virkemiddelaktørene og næringslivet, vil det høsten 2025 igangsettes en ekstern følgeevaluering av implementeringen av piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering. Evaluator skal følge virkemiddelaktørenes implementering av piloten og gi løpende råd til videreutviklingen av rapporteringssystemet. Prosjektet skal resultere i en endelig sluttrapport fra den aktuelle evaluatoren.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med rapportering så snart datakvaliteten på den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen er vurdert som god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

Se også omtale under programkategori 17.20.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forskrift om innsyn i aksjeeierboken og regler om rapportering av eierskapsendringer i aksjeselskaper

Vedtak nr. 85, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak nr. 521 av 14. mars 2024. Andre del av anmodningsvedtak nr. 85 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 521.

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) følgende merknader til omtalen av vedtak nr. 85 (2023–2024), jf. Innst. 216 S (2024–2025) side 8 til 9:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tidligere vedtak om et offentlig oppdatert aksjeeierregister i sanntid (vedtak 496 (2013–2014) og 521 (2023–2024)) og vil påpeke at dette arbeidet har tatt lang tid. Flertallet ber regjeringen få et offentlig og løpende oppdatert aksjeeierregister på plass innen utgangen av stortingsperioden.

Flertallet ber derfor regjeringen i løpet av denne stortingsperioden gjennomføre nødvendige avklaringer og etablere et slikt åpent tilgjengelig aksjeeierregister. Disse avklaringene bør bygge på rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet våren 2024: «Større åpenhet om aksjeeierskap». Flertallet ber regjeringen utvikle en teknisk løsning for dette, som kan være på plass og tilgjengelig innen utløpet av denne stortingsperioden.»

Forskrift 17. november 2024 nr. 2804 om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer trådte i kraft 1. februar 2025. Forskriften innebærer at Stortingets vedtak om at det skal gis innsyn i eierskap gjennom forvalterregistrerte aksjer er fulgt opp.

Forskriften betyr at aksjeselskaper skal utlevere informasjon om hvem som eier aksjene i selskapet til den som ber om innsyn innen tre dager. Det kan ikke kreves betaling for å gi ut informasjon. Tilsvarende skal verdipapirregister gi ut informasjonen på vegne av allmennaksjeselskaper de er registerfører for. Gjennom forskriften gis dermed allmennheten rett til kostnadsfritt, digitalt innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret. Forskriften åpner samtidig for at det kan kreves innsyn i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer.

Allmennhetens tilgang til aksjeeierinformasjon fra myndighetene gjennom året avhenger av at myndighetene har oppdaterte opplysninger. Det er ikke situasjonen i dag. I desember 2024 leverte Skatteetaten og Brønnøysundregistrene en konseptvalgutredning med ulike forslag til ulike alternativer for å sammenstille aksjeeierinformasjon. Sammenstillingen er ment å erstatte innrapporteringssystemet som Skatteetaten har i dag, og skal også danne grunnlag for andre myndigheters behov for sammenstilte opplysninger om aksjeeierskap. Rapporten ble sendt på høring med høringsfrist 20. mars 2025 og har etter det vært til ekstern kvalitetssikring (KS1).

Denne løsningen skal åpne for at andre enn myndighetene skal kunne få innsyn. Regjeringens intensjon er å åpne for at allmennheten får innsyn så snart slik informasjon er tilgjengelig.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider derfor parallelt med et høringsnotat om mulige løsninger for å oppnå større åpenhet om aksjeeiere. Næringsministeren mottok også i juni 2024 en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av departementet som har gitt anbefalinger knyttet til en mulig løsning, og departementet arbeider videre med sikte på å gi Stortinget en anbefaling om endringer i dagens struktur.

Rapportering kan avsluttes for første del av anmodningsvedtaket. Rapportering avsluttes ikke for andre del av vedtaket knyttet til rapportering av eierskapsendringer.

Fensfeltet og Mineral Security Partnership

Vedtak nr. 697, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som prioritert prosjekt innenfor rammen av det amerikansk-ledede Mineral Security Partnership hvor Norge deltar.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Regjeringen fremmet i januar 2025 Rare Earth Norways prosjekt for utvinning av sjeldne jordarter i Fensfeltet som prosjekt i Mineral Security Partnership (MSP).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Samarbeidsavtale med USA om mineraler

Vedtak nr. 698, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Støtteordning for elbiler for privat eie under Inflation Reduction Act (IRA) er til vurdering i den amerikanske Kongressen som en del av et større budsjettforslag. Å inngå en mineralavtale som medfører unntak fra enkelte IRA-krav om lokalt innhold synes ikke å være aktuell amerikansk politikk på nåværende tidspunkt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Offentlig-privat samhandling om overskuddsmasser

Vedtak nr. 699, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer departementenes oppfølging av rapporten Tverrsektorielt prosjekt om disponering av ikke forurensede jord- og steinmasse. Rapporten foreslår en rekke tiltak innenfor ulike sektorer som skal bidra til en mer bærekraftig masseforvaltning. En veileder om regelverket for håndtering av rene overskuddsmasser forventes publisert i løpet av høsten, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 454 av 12. januar 2023 i Prop. 1 S (2024–2025) for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Veilederen vil omtale hvordan kommunene gjennom god planlegging kan legge grunnlag for gjenbruk av overskuddsmasser og redusere behovet for arealer til varig deponering av slike masser. Forslaget om å etablere en digital markedsplass for kjøp og salg av overskuddsmasser er utredet i en rapport fra Asplan Viak og planlegges i første omgang fulgt opp gjennom etablering av et nasjonalt samarbeidsforum for håndtering av overskuddsmasser, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 455 av 12. januar 2023 i Prop. 1 S (2024–2025) for KDD. Samarbeidsforumet skal mellom annet bidra til erfaringsutveksling mellom regionene om bærekraftig massehåndtering og utbredelse av digitale markedsplasser.

Stortinget vedtok 20. juni 2025 ny minerallov der det er tatt inn et nytt krav om rapportering ved større uttak av steinmasser også der formålet ikke er mineralvirksomhet som ellers reguleres av mineralloven. Rapporteringsplikten vil gi bedre oversikt over, og kunnskap om overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Utformingen av rapporteringskravet skal vurderes nærmere i arbeidet med utarbeidelse av en forskrift for mineralloven.

Regjeringen vedtok endringer i anskaffelsesregelverket fra 1. januar 2024 som innebærer at klima og miljø som hovedregel skal vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere kan i dag stille krav om utnytting av overskuddsmasser eller krav for å redusere deponibehov i offentlige anskaffelser.

Det er ikke vurdert å innføre nye krav i regelverket for offentlige anskaffelser eller i plan- og bygningsloven med formål om å øke bruk av ikke forurensede overskuddsmasser i bygge- og anleggsprosjekter.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prosjektgruppe for overskuddsmasser fra gruver

Vedtak nr. 700, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Ett av tiltakene i regjeringens mineralstrategi er at det skal oppnevnes en ekspertgruppe for å vurdere håndtering av overskuddsmasser og muligheter for alternativ bruk, regelverksendringer mv. Nærings- og fiskeridepartementet har arbeidet med forberedelse av en ekspertgruppe og dette arbeidet pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

4.3 Stortingssesjon 2022–2023

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Miljøindikatorer

Vedtak nr. 716-1, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Regjeringen viser til vedtak 1039 ifb. behandling av Meld. St. 24 (2024–2025), som lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.» Det er naturlig å vurdere eventuelle nye miljøindikatorer i forbindelse med utredning av ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, og hensynet bak vedtak nr. 716-1 av 31. mai 2023 bør derfor følges opp i den sammenheng.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Nedtrukken produksjon

Vedtak nr. 716-3, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Regjeringen har hatt på høring et forslag til ordning som ivaretar prinsippene i dette anmodningsvedtaket. Den videre oppfølgingen av vedtaket ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 1053, som ble truffet under behandling av Meld. St. 24 (2024–2025).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bedre organisering av samarbeidet mellom myndighetene og oppdrettsnæringen

Vedtak nr. 716-5, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Regjeringen viser til behandling av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, hvor følgende vedtak nr. 1043 ble truffet:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

Hensynet bak vedtak nr. 716-5, 2023 følges best opp gjennom oppfølgingen nytt vedtak nr. 1043 av 12. juni 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024

Vedtak nr. 933, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet mottok i april i år en utredning fra DNV som kartlegger muligheten for elektrifisering av fartøy i havbruk. Denne samt tidligere underlagsrapport fra Sjøfartsdirektoratet om lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen legges til grunn for den videre prosessen med å stille krav til servicefartøy i havbruksnæringen.

På bakgrunn de gjennomførte utredningene har Klima- og miljødepartementet, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet, bedt Sjøfartsdirektoratet utarbeide et forslag til hvordan klimakrav til servicefartøy i havbruksnæringen kan gjennomføres og innrettes. Klima- og miljødepartementet arbeider med å sende et forslag på offentlig høring i løpet av høsten 2025, Det er imidlertid ikke mulig å sikre at endringene trer i kraft fra 1. januar 2026 i tråd med Innst. 216 S (2024–2025). Det legges opp til at endringene fases inn gradvis, og først får full effekt fra 2028. Dette gjøres blant annet for å gi næringsaktørene tilstrekkelig tid til å tilpasse seg endringene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Strategi for vekst i kreativ industri

Vedtak nr. 55, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen la fram et veikart for kreativ næring 22. november 2024. Veikartet viser hvordan regjeringen legger til rette for å øke den samlede verdiskapingen i kreativ næring, og bidra til bærekraftige arbeidsplasser, økt lønnsomhet og eksport.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av virkemiddelapparatet for kulturnæringer

Vedtak nr. 56, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen la i 2024 fram et veikart for kreativ næring. Veikartet gir en oversikt over relevante næringsrettede virkemidler for den kreative næringen, og viser hvordan næringen bruker virkemiddelapparatet. Videre viser veikartet til en følgeevaluering av innretningen på og effekten av tiltakene i regjeringens tidligere satsing på kulturell og kreativ næring. Evalueringen ble gjennomført på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet i perioden 2018–2024. Evalueringen viste at satsingen har bidratt til økt kunnskap om kultur som næring og at virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Videre ble det i evalueringen anbefalt at behovene til kreativ næring framover bør ses innenfor rammen for et næringsnøytralt system for tilskudd til næringsaktører. Regjeringen vil bygge videre på resultatene fra satsingen, og legge til rette for at flere bedrifter kan kvalifisere seg i konkurransen om de generelle ordningene i Innovasjon Norge. For å oppnå dette er det viktig at Innovasjon Norge fortsatt har god kunnskap om næringen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag

Vedtak nr. 68, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 135 L (2021–2022) Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner), jf. Innst. 73 L (2022–2023).

Regjeringen vil utrede hvordan regler om opphevelse av boligstiftelser hvor et privat rettssubjekt er blant oppretterne kan utformes i samsvar med norsk rett. Det er gjennomført en kartlegging av hvor mange stiftelser en eventuell lovhjemmel vil gjelde for og hvilken rolle boligbyggelagene hadde ved opprettelsen. Det er også innhentet en juridisk utredning om hvordan en hjemmel om opphevelse kan utformes, og av forholdet til Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den juridiske utredningen ble publisert på regjeringen.no den 7. desember 2023.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om tilbakefylling og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge

Vedtak nr. 99, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringens mineralstrategi ble lagt fram den 21. juni 2023. Regjeringens ambisjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Økt sirkularitet og mer gjenvinning er viktig for å sikre en bærekraftig ressursbruk.

I regjeringens mineralstrategi framkommer det blant annet at regjeringen vil:

• Stille krav om at andelen overskuddsmasser minimeres i alle prosesser der det er gjennomførbart, basert på beste teknologi og beste tilgjengelige forretningsmodeller og drifts- og deponeringsmetoder.

• Stille krav om at nye mineralprosjekter skal legge fram en sirkulær forretningsplan, slik at man på den måten reduserer omfanget av deponerte masser og bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre naturbelastning.

• Stille krav om at tiltakshaver skal utarbeide planer for årlig reduksjon av overskuddsmasser, kjemikaliebruk og annen miljøpåvirkning.

• At før nye prosjekter godkjennes, skal tiltakshaver dokumentere behovet for å ta ut jomfruelige ressurser framfor gjenbruk av tidligere uttatte ressurser og hvordan ressurser som tas ut, vil kunne inngå i sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller.

• Styrke ressursperspektivet i mineralloven for å sikre at mineralressurser utnyttes optimalt, og at det foretas gode vurderinger av bruk for alle masser som tas ut ved utvinning.

Anmodningsvedtaket vil følges opp gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi. Det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift.

Ny minerallov ble vedtatt av Stortinget 20. juni 2025. I loven er det innført krav om at alle søknader om driftskonsesjon skal inneholde en driftsplan som skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Dette innebærer at driften skal gjennomføres i samsvar med tilfredsstillende faglige prinsipper slik at ressursene utnyttes best mulig innenfor et godt tilpasset opplegg. Dersom flere alternative tilgjengelige metoder for øvrig gir det samme resultatet, og kostnadene ikke er vesentlig forskjellige, skal den metoden som gir best ressursutnyttelse og minst overskuddsmasser tas i bruk, jf. Prop. 71 L (2024–2025) merknad til § 6-3. Det er også et krav etter ny minerallov at mineralvirksomheten må oppfylle krav til forsvarlig mineralvirksomhet for at driftskonsesjon skal kunne gis. I dette ligger det også et krav om forsvarlig ressursforvaltning.

Disse kravene vil supplere eksisterende krav om avfallshåndteringsplan i avfallsforskriften kap. 17, som gjennomfører mineralavfallsdirektivet. Formålet med planen er å hindre eller redusere avfallsproduksjonen og de negative miljøkonsekvensene av den, å fremme nyttiggjøring av mineralavfall dersom dette er miljømessig fornuftig og å sikre sikker disponering av mineralavfall på kort og lang sikt. Forurensningsmyndigheten kan også med hjemmel i forurensningsloven § 11 blant annet sette krav i tillatelsen om at virksomhetene skal arbeide med å redusere mengden avgangsmasser som må deponeres.

Det er videre nytt i mineralloven at det stilles krav til rapportering om uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut. Et viktig formål med denne rapporteringsplikten er å gi grunnlag for bedre statistikk over overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte.

Med henvisninger til regjeringens mineralstrategi har Nærings- og fiskeridepartementet i oppdragsbrevet til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) påpekt at DMF skal vurdere minimering av overskuddsmasser i driftskonsesjonsbehandlingen og at DMF skal stille krav til at driftsplanen viser en forsvarlig håndtering av overskuddsmasser i driftskonsesjonsbehandlingen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

4.4 Stortingssesjon 2021–2022

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022) Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Dokument 8:170 S (2021–2022) Representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel og Dokument 8:191 S (2021–2022) Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Det ble gitt en foreløpig rapportering om oppfølging av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025). Det framgikk at de tre største dagligvarekjedene har opplyst til Nærings- og fiskeridepartementet om at de i all hovedsak merker EMV med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland slik anmodnings-vedtaket ber om. Det er noen få unntak, blant annet av hensyn til kostnader og miljøet, for å unngå hyppige emballasjeendringer og at emballasje må kasseres. Videre ble det gitt en foreløpig vurdering av hvilke muligheter regelverket for næringsmidler gir for merking av egne merkevarer, og vist til at Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ville avklare saken videre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har utredet saken nærmere. Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for matinformasjonsregelverket. Det rettslige grunnlaget for problemstillingen om det kan innføres en nasjonal obligatorisk merkeordning er forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), som i § 1 gjennomfører forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen). Matinformasjonsforordningen inneholder harmoniserte og detaljerte bestemmelser om matinformasjon til forbrukere og omfatter næringsmidler som er beregnet på sluttforbruker.

Det er ikke obligatorisk å merke med kjedenavn og produsent på næringsmidler etter regelverket. Men det er obligatorisk å merke med opprinnelsesstat eller opphavssted dersom utelatelse av slike opplysninger vil kunne villede forbrukeren med hensyn til matvarens egentlige opprinnelsesstat eller opphavssted. Det er også obligatorisk å merke med opprinnelsesstat eller opphavssted for visse typer næringsmidler. Ettersom EMV-produkter allerede, ifølge informasjon fra de tre største dagligvarekjedene til Nærings- og fiskeridepartementet, i all hovedsak merkes av dagligvarekjedene slik det etterspørres i anmodningsvedtaket med kjedenavn, produsent og med opprinnelse, og forbrukerne får disse opplysningene i dag, taler det for at det kan bli vanskelig å begrunne et nasjonalt regelverk i behovet for å verne forbrukerne.

Utredningen viser at det ikke vil være i tråd med det EØS-baserte regelverket å innføre en egen obligatorisk merkeordning med merking av produsent, kjedenavn og opprinnelsesmerking (utover de kravene til merking som allerede kreves etter regelverket i dag). Departementene er heller ikke kjent med at andre land har innført eller forsøkt å innføre en tilsvarende merkeordning. En ev. merkeordning med krav om merking med produsent, kjedenavn og opprinnelse knyttet til EMV-produkter vil være krav rettet mot en gruppe produkter som ellers er i samsvar med forordningen, og vil ikke gjelde for andre produkter som ikke er EMV-produkter. Dette vil kunne utfordres i praksis ut fra betraktninger knyttet til forskjellsbehandling og ev. opp mot EØS-avtalens forbud mot forskjellsbehandling.

Det har vært varslet ytterligere krav til opprinnelsesmerking fra EU-Kommisjonen som en del av EUs Farm to Fork-strategi, med sikte på obligatorisk opprinnelsesmerking av visse matvarer. Dersom det gis slike regler vil det gi flere krav til merking av opprinnelse for de matvarene det vil innføres for, uavhengig av om det gjelder EMV-produkter eller andre produkter. Det er uklart hvordan EU nå vil jobbe videre med dette, men Norge har mulighet til å påvirke utviklingen av reglene dersom dette jobbes videre med.

Informasjon fra dagligvarekjedene om deres merking av EMV-produkter tilsier at forbrukerne allerede får opplysningene som er etterspurt i anmodningsvedtaket, og at et pålegg om en felles merkeordning derfor vil ha begrenset nytte. Som følge av at utredningen viser at det ikke vil være i tråd med det EØS-baserte regelverket å innføre en egen obligatorisk merkeordning slik det bes om i anmodningsvedtaket for EMV-produkter, har ikke regjeringen anledning til å utarbeide et regelverk i tråd med anmodningsvedtaket. Siden kjedene i all hovedsak merker EMV-produkter med det som etterspørres i anmodningsvedtaket, vurderer regjeringen likevel at denne merkingen oppfyller intensjonen i anmodningsvedtaket, og at rapporteringen kan avsluttes. Anmodningsvedtaket foreslås derfor opphevet, jf. forslag til vedtak XXIX.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner. Regjeringen har iverksatt flere tiltak som har betydning for oppfølgingen av tiltaket. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Menon Economics AS gjennomført en kartlegging av tilgang til grossisttjenester. Kartleggingen viste at verken detaljister eller leverandører har blitt nektet tilgang til slike tjenester. Samtidig var det funn som kan tyde på at små detaljister og leverandører har utfordringer med å få konkurransedyktig tilgang.

Det eksisterer allerede reguleringer som skal sikre åpenhet mellom kontraktsparter, og overfor tilsynsmyndigheter, i verdikjeden for mat og dagligvarer. Lov om god handelsskikk pålegger kontraktsparter å legge fram opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro at har betydning for den annen part, både i forbindelse med forhandlinger om, og gjennomføring av, en kontrakt. Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre. Departementet har hatt på høring forslag til endringer i lov om god handelsskikk. I høringen ba departementet om innspill til om loven bør regulere tilgang til grossist- og distribusjonstjenester. Se rapportering av anmodningsvedtak 574 av 4. februar 2021 for en nærmere omtale av departementets arbeid med å vurdere eventuelle endringer i lov om god handelsskikk.

Regjeringen foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet, og flytte håndhevingen av loven til Konkurransetilsynet. Det vises til nærmere omtale under kap. 911 og kap. 913.

Markedsetterforskning, som trådte i kraft 1. juli 2025, innebærer at Konkurransetilsynet gjennom målrettede tiltak kan gripe inn mot alvorlige konkurranseproblemer.

Det er igangsatt en utredning som skal undersøke om krav til regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredning av endringer i lov om god handelsskikk og undersøkelsen av krav til regnskaps- og funksjonsmessig skille er gjennomført. Se også omtale under programkategori 17.10.

4.5 Stortingssesjon 2020–2021

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

I forbindelse med behandling av Meld. St. 24 (2024–2025) er det fattet vedtak om å utrede nytt system for regulering av akvakultur. Innretning på et eventuelt nytt system vil være avgjørende for hvorvidt en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser er hensiktsmessig. Det er mest naturlig å følge opp og vurdere hensynene som ligger til grunn for vedtaket i forbindelse med utredning av nytt system.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Den nærmere innretning av ordningen er fastsatt i forskrift.

Tilskuddsordningens støttenivå følger av Stortinget årlige budsjettvedtak. Eventuelle endringer i ordningens støttenivå vil være gjenstand for behandling i budsjettprosessene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt.

Prop. L 124 (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (og andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som ble oversendt minerallovutvalget for vurdering, jf. vedtak 1136 av 7. juni 2021.

Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (minerallovutvalget) som fikk et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget leverte sin innstilling 1. juli 2022, og utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 30. november 2022.

Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp utvalgets anbefalinger. Våren 2025 la regjeringen fram Prop. 71 L (2024–2025) med forslag til ny minerallov.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Bakgrunnen for vedtaket var at et flertall i Stortingets næringskomité mente at det var behov for mer åpenhet rundt prisdannelsen i verdikjeden for mat og dagligvarer for å sikre bedre konkurranse. Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Regjeringen har igangsatt en utredning av krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille. Oppdraget er tildelt Menon Economics AS. Utreder skal vurdere om, og eventuelt hvordan, regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn i dagligvarebransjen. Oppdraget innebærer en beskrivelse av funksjonsmessige og regnskapsmessige skiller i verdikjeden for mat og dagligvarer, en vurdering av det juridiske handlingsrommet for å stille krav om slike skiller, samt vurdering av virkninger for konkurransen i dagligvarebransjen, og andre virkninger. Utreder skal blant annet vurdere effekter av eventuelle krav til slike skiller mellom virksomhet for EMV og andre deler av et dagligvarekonsern (for eksempel grossist- og distribusjonsledd), herunder informasjonsskiller mellom innkjøpsfunksjoner og virksomhet for EMV. Sluttrapporten skal foreligge innen 15. januar 2026.

Videre har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer, og har fått i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Konkurransetilsynet skal gjennomføre årlige kartlegginger av utviklingen i EMV og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen. Kartleggingen vil gi mer informasjon om utviklingen i vertikal integrasjon og EMV og et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for eventuelle tiltak.

Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre. Departementet utreder behov for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk. Videre foreslår regjeringen å legge ned Dagligvaretilsynet, og flytte håndhevingen av loven til Konkurransetilsynet. Det vises til nærmere omtale under kap. 911 og kap. 913.

Innføringen av markedsetterforskning gir Konkurransetilsynet mulighet til å treffe vedtak som pålegger aktørene bindende strukturelle og adferdsmessige tiltak.

Den videre oppfølgingen av anmodningsvedtak 573 vil vurderes i lys av de pågående prosessene knyttet til konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021). Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 22. mai 2025 et forslag om endringer i lov om god handelsskikk på høring. Flere av forslagene i høringen kan ha betydning for dagligvarekjedenes bruk av rabatter. Blant annet foreslås det krav om et rimelig forhold mellom betalinger for tjenester og kostnadene ved å levere tjenesten. Dette kan begrense størrelsen på betalinger for tjenester fra leverandørene til kjedene, som er en type rabatter som ikke følger varen. Grunnen er at det vil settes et øvre tak på hvor store slike rabatter kan være. Taket vil settes ut ifra hva det koster å levere tjenestene. Det kan gi større insentiver til å bruke rabatter som følger varen. Det foreslås også strengere krav til skriftlige avtaler, også for avtaler som gjelder faste betalinger, noe som også kan gi flere insentiver til bruk av rabatter som i større grad følger varen.

Regjeringen vil vurdere høringssvarene til forslagene til endringer i lov om god handelsskikk grundig. Eventuelle forslag til lovendringer vil oversendes Stortinget for behandling på vanlig måte.

En viktig måte å bidra til at rabatter kommer forbrukere til gode, er å legge til rette for effektiv konkurranse. I velfungerende markeder vil detaljistkjeder som ikke viderefører rabattene til forbrukere, stå i fare for å tape kundenes gunst. Mangel på konkurranse kan på sin side medføre at bedriftene blir mindre effektive og innovative, og at forbrukerne opplever høyere priser og dårligere utvalg. I tillegg til arbeidet med mulige endringer i lov om god handelsskikk vil derfor flere av de andre tiltakene som regjeringen har iverksatt også bidra til å oppnå formålet med dette anmodningsvedtaket, for eksempel forbud mot negative servitutter, innføring av markedsetterforskning, og at aktørene ikke lenger varsler kommende prisøkninger i media.

I mai og juni lanserte regjeringen nye tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Et av disse var de omtalte forslagene til endringer i lov om god handelsskikk. De andre tiltakene er at regjeringen vil prioritere tilsyn med dagligvarekjedenes fordelsprogrammer og utrede hvordan de påvirker forbrukernes mulighet til å orientere seg i dagligvaremarkedet, vurdere tiltak mot konkurransevridende bruk av eksklusive leieavtaler og undersøke om krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn. Videre skal regjeringen undersøke hva som skal til for at små aktører i større grad utfordrer de store aktørene i dagligvarebransjen, og vurdere tiltak for å legge til rette for at slike aktører har vilkår som gjør dem bedre i stand til å konkurrere med de store etablerte aktørene. I tillegg har Konkurransetilsynet fått i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser av lønnsomhet og marginer i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden er ferdig. Se også omtale under programkategori 17.10.

4.6 Stortingssesjon 2019–2020

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført fram til 2025, og det legges opp til å videreføre ordningen framover. Forvaltningen arbeider med å få på plass kvotefleksibilitet for sei og hyse, men dette avhenger blant annet av overreguleringsgrad for å kunne bli innført for alle fartøy.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.