Del 3
Andre saker

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av matvarer og drivstoff, sjøtransport og havnevirksomhet, statlig varekrigsforsikring, beredskap mot akutt forurensning, lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon, romvirksomhet og sikring av de nukleære anleggene i Norge. Departementet stiller også krav til underliggende etaters oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

En stor del av departementets beredskapsarbeid innebærer å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser. Næringsberedskapsloven gir departementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former for påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov.

Departementet har gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser og praktisk erfaring identifisert deler av næringslivet som samfunnet er særlig avhengig av, og har etablert formelt samarbeid med de sentrale aktørene gjennom næringsberedskapsråd. Det er etablert råd for matvareberedskap, drivstoffberedskap og bygg- og anleggsberedskap, samt Norsk transportberedskap for skip (NORTRASHIP-ledelsen). Departementet oppretter nå et råd for innkvarteringsberedskap for å blant annet å kunne bistå Utlendingsdirektoratet ved store flyktningestrømmer. Som følge av krigen i Ukraina opprettet departementet også et midlertidig råd for kjemisk prosessindustriberedskap. Rådsstrukturen kan utvides til andre deler av næringslivet ved behov. Rådene fungerer som samarbeidsorganer for departementet i beredskapsforberedelser der departementet kan innhente informasjon og be om råd om iverksettelse av tiltak. Ved større kriser kan rådene inngå i departementets kriseorganisasjon og pålegges mer operative oppgaver.

Norge er avhengig av stabile forsyninger av varer og tjenester for å opprettholde et velfungerende samfunn. Dette er særlig viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon med krig i Europa. For Norge er det særlig viktig å arbeide for å opprettholde og styrke et åpent og velregulert handelssystem. Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi vi har et godt og tett samarbeid med næringslivet og gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere. Samtidig har erfaringene fra pandemien og krig i Europa vist at vi må styrke arbeidet, blant annet ved å sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte.

I 2024 fikk Nærings- og fiskeridepartementet det overordnede ansvaret for å koordinere departementenes arbeid med forsyningssikkerhet. Dette skal bidra til at arbeid med forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer sammenhengende og helhetlig på tvers av sektorene. Ansvaret innebærer blant annet kartlegging av tverrsektorielle problemstillinger, sårbarheter i forsyningskjeder og utarbeidelse av felles strategi- og plandokumenter på tvers av sektorene. Nærings- og fiskeridepartementets koordineringsansvar rokker ikke ved det konstitusjonelle ansvaret eller porteføljen som andre departementer har.

Sjøtransport er viktig for militær mobilitet, og tilpassede havneanlegg flere steder i landet er avgjørende ved mottak av allierte forsterkninger som skal transporteres videre på vei og bane. Havnene er kommunalt eller privat eid, og det er i utgangspunktet opp til eier å vurdere behovet for nødvendige utbedringer og utvidelser av havnen. Havneberedskapsforskriften utpeker havner av særlig forsvarsmessig betydning som blant annet skal sikre Forsvaret og allierte relevant bistand og tilgang til havner og havneanlegg ved kriser og krig.

Kystverket bidrar til totalforsvaret på flere områder, blant annet gjennom sine tjenester for navigasjonsveiledning til fartøy, sivil maritim overvåking, sikring av havneanlegg og statlig beredskap mot akutt forurensning. Drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger og Kystverkets tjenester bidrar også til å ivareta samfunnssikkerhet og militær mobilitet. Tilsvarende gjelder for Sjøfartsdirektoratet, som har ansvar for sjøsikkerhet på norske skip og utenlandske skip i norsk farvann, og som bidrar til at næringslivet gjøres i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser.

For å forebygge og hindre handlinger som kan skade havner eller skip, fastsetter Kystverket det maritime sikringsnivå for havner som mottar skip i internasjonal fart. Sjøfartsdirektoratet fastsetter sikringsnivået på norskflaggede skip i internasjonal fart.

Status og resultater

Regjeringen har i 2025 lagt fram den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Bakteppet er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. I en verden preget av uro og konflikt vil departementet videreføre det gode samarbeidet med andre departementer, etater og næringsliv, herunder blant annet gjennom jevnlige møter og dialog med departementets næringsberedskapsråd. Departementet følger fortsatt situasjonen nøye og prioriterer å legge til rette for at næringslivet er i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør.

Den strategiske koordineringsrollen til departementet innen forsyningssikkerhet er i 2025 styrket. Utviklingen av rollen henger tett sammen med oppfølgingen av en rekke tiltak i Totalberedskapsmeldingen og krever et nært samarbeid med særlig Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff, bygg- og anleggsressurser og sivile skipsfartsressurser. Departementet deltar også løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO. På oppdrag fra departementet gjennomfører Forsvarets forskningsinstitutt en analyse av forsyningsmessige konsekvenser ved et mulig krigsutbrudd i Norge. Rapporten vil bli et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med forsyningssikkerhet og er ventet ferdigstilt i desember 2025.

Maritim næring er viktig for Norge. Norsk skipsfart bidrar til vekst og verdiskaping og har lange tradisjoner som en strategisk beredskapsressurs for norske myndigheter og våre allierte i NATO. Departementet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle skipsfartsberedskapen. Gjennom NORTRASHIP-ordningen har Norge betydelige skipsfartsressurser som ved behov kan stilles til rådighet for norske myndigheter og våre allierte. I samarbeid med Forsvarsdepartementet har vi videreutviklet plandokumenter for å gjøre skipsfartsressurser tilgjengelige for Forsvaret i kriser og krig. Det er i 2025 gjennomført en øvelse for NORTRASHIP-ledelsen som vil gi ytterligere innspill til arbeidet med å tilpasse skipsfartsberedskapen til et endret risikobilde.

I tildelingsbrevene til underliggende etater har departementet lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige verdier. Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar regelmessig i øvelser.

Forebyggende sikkerhet

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) har som formål å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser, samt å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene beskyttes ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder og utpeker og holder oversikt over virksomheter og skjermingsverdige verdier som har betydning for disse, slik at nødvendige sikkerhetstiltak kan gjennomføres. Arbeidet med å følge opp lovens formål er en kontinuerlig prosess.

Departementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet

Funksjonen omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

GNF 2: Drivstofforsyning

Departementet har ansvar for verdikjeden for drivstoff fra og med raffineri til og med detaljomsetningen for drivstoff. Funksjonen innebærer å dekke drivstoffbehovet til Forsvaret og sivile brukere med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

GNF 3: Matvareforsyning

Nærings- og fiskeridepartementet har koordineringsansvaret for forsyningsberedskapen for matvarer. Funksjonen omhandler tilstrekkelig tilgang på matvarer, og ansvaret for verdikjedene er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

GNF innenfor romvirksomhet

• satellittbasert overvåking og jordobservasjon

• romovervåking

• posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse

GNF Transport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den delen av GNF Transport som omfatter sjøtransporten. Dette innebærer tjenester, produksjon og andre former for virksomhet innen sjøtransporten som er nødvendige for at transport av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gjennomføres.

Prioriteringer 2026

Arbeidet med nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter, i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter.

På sikkerhets- og beredskapsområdet prioriteres det å:

• styrke arbeidet med forsyningssikkerhet på tvers av sektorene og legge til rette for at alle sektorer inkluderer norsk næringsliv der det er relevant

• ferdigstille prioriteringsordningen for drivstofforsyning til kritiske brukere, i samarbeid med statsforvalterne og drivstoffnæringen

• vurdere NORTRASHIP-ledelsens sammensetning, fortsette videreutviklingen av norsk skipsfartsberedskap tilpasset et endret risikobilde

• følge opp implementeringen av sikkerhetsloven med forskrifter i departementet og i sektoren

• videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner

• følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO

• fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner

• styrke arbeidet med nasjonal sikkerhet i maritim sektor

7 Omtale av klima- og miljøpolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en oversikt over regjeringens viktigste klima- og miljøtiltak, se del III av Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klima-, natur og miljø, mål og utfordringer

Næringsvirksomhet kan ha påvirkning på både klima, natur og miljø. Gjennom bruk av land- og havareal, bruk av naturressurser og utslipp fra virksomhetene kan bedriftene påvirke både lokale og globale naturforhold. For å ivareta klima-, natur- og miljøhensyn i næringsvirksomhet har vi i Norge en rekke reguleringer og avgifter, i tillegg til støtteordninger, som sammen skal bidra til at vi når de overordnede klima- og naturmålene. Klima- og miljødepartementet ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk og har hovedansvaret for lovverk som klimaloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven, i tillegg til støtteordninger som er rettet mot næringslivet. Kommunal- og distriktsdepartementet har hovedansvaret for plan- og bygningsloven og andre rammer for fylkeskommunene og kommunenes ansvar. Finansdepartementet har hovedansvaret for skatte- og avgiftspolitikken, inkludert miljøavgifter. Nærings- og fiskeridepartementets virkemidler, regelverk og andre rammer skal også legge klima- og miljøhensyn til grunn, selv om det ikke er hovedformålet med ordningene.

Nærings- og fiskeridepartementet har et mål om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Målet er førende for satsinger departementet har ansvar for, og for oppfølgingen av underliggende etater, virkemidler og egen virksomhet. Som ansvarlig departement for nærings- og havpolitiske spørsmål er det en rekke områder hvor dette målet gjør seg gjeldende.

Næringspolitikk og virkemidler

Rapporteringen er i hovedsak rettet mot status for miljø. Rapportering om status for klimaarbeidet (inkludert klimatilpasning) er nærmere beskrevet i regjeringens klimastatus og -plan for 2025.

Forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Miljørelevant forskning og innovasjon inngår i mange av programmene og ordningene som er finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett.

Forskning og innovasjon spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av næringslivet og resten av samfunnet vårt. Kompleksiteten i klimautfordringene krever innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Norge deltar blant annet i EUs investeringsprogram InvestEU i perioden 2021–2027. Programmet gir næringslivet tilgang til EU-omfattende finansielle instrumenter som kan komplementere nasjonale virkemidler. Minst 30 pst. av investeringene gjennom programmet skal bidra til å nå EUs klimamål.

I tillegg til internasjonale forsknings- og innovasjonsinitiativ er det en rekke ordninger i det nasjonale virkemiddelapparatet som bygger opp under grønn omstilling i næringslivet. Grønn plattform er ett av tiltakene for grønn omstilling. Plattformen er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Plattformen skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon.

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor og Nysnø, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken.

Hovedprinsippet videreføres i 2026, jf. omtale av «Videre arbeid» under.

For å dokumentere og følge opp denne grønne dreiningen av virkemiddelapparatet ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene har fra 1. januar 2024 implementert klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø. Virkemiddelaktørene har fra 1. januar 2025 også implementert klassifisering av prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

Den grønne dreiningen av det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av den generelle innsatsen rettet mot videre utvikling av virkemiddelapparatet, jf. omtale i programkategori 17.20.

Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett gis tildelingene til klima- og miljørelevant forskning i hovedsak gjennom bevilgninger til forskningsinstituttene, Grønn plattform, Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), kommersialiseringsprosjekter og gjennom de marine og maritime midlene i Forskningsrådet. Gjennom Forskningsrådets ordninger kan næringslivet eksempelvis få støtte til utvikling av teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Når Forskningsrådet velger ut prosjekter, vurderes også prosjektenes miljøvirkninger. I 2024 utbetalte Forskningsrådet 503 mill. kroner til løpende prosjekter i næringslivet under området «Klima, miljø og energi». Dette utgjorde om lag 46 pst. av næringslivsporteføljen i 2024. I perioden 2022–2024 er det totalt utbetalt om lag 2,2 mrd. kroner til klima-, miljø- og energirelevante prosjekter i næringslivet. Dette utgjør om lag 45 pst. av næringslivsporteføljen i perioden. Overgang fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering for Forskningsrådet fra og med 2025 har medført behov for endringer både i regnskapsprosesser og systemoppsett. Dette førte til at fristene for regnskapsføring for 2024 ble framskyndet med om lag to måneder i forhold til tidligere praksis. Endringen medførte at utbetalinger i 2024 er betydelig lavere enn tidligere år og derfor ikke sammenlignbare. Nedgangen gjenspeiler ikke en reell nedgang i aktivitetsnivået i Forskningsrådets portefølje.

Klima- og miljørettet forskning innenfor marin sektor inkluderer forskning på hav- og kystmiljø og økosystemtilstand, miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer effektivt, bærekraftig, sirkulært og miljøvennlig. Det bidrar også som underlag for hvilke områder det blant annet ikke skal foregå fiskeri- og havbruksaktiviteter, og som dermed gir langvarige bevaringseffekter.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer blant annet at bærekraft, i form av effekter på mennesker, samfunn og miljø, inkludert vurdering av klima- og naturrisiko, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter blir prioritert foran andre like gode prosjekter som er mindre bærekraftige. I 2024 har Innovasjon Norge gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Som en oppfølging av denne analysen er det utviklet en ny bærekraftspolicy for selskapet som har virkning fra 2025. Innovasjon Norge forvalter også Miljøteknologiordningen, Grønne vekstlån og Grønn industrifinansiering som er rettet direkte mot grønn omstilling.

Med en stor andel grønne prosjekter er Innovasjon Norge en vesentlig aktør for at Norge lykkes med det grønne skiftet. I 2024 ble prosjekter med vesentlig positiv miljøeffekt tildelt 3,65 mrd. kroner i lån og 1,6 mrd. kroner i tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Samlet utgjør dette 74 pst. av innvilgede lån og tilskudd som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med potensiell positiv miljøeffekt bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram.

Nysnø Klimainvesteringer AS har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering i norske unoterte vekstbedrifter.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer FoU-prosjekter som skal bidra til nyskaping, økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) tilbyr eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement, legger til rette for grønn energi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn for øvrige eksportkontrakter. I 2023 sluttet Norge seg til «Statement on International Public Support for the Clean Energy Transition», og i januar 2025 fikk Eksfin nytt regelverk for finansiering av fossil energi. Eksfin vil ikke lenger tilby finansiering til utbygging av ny infrastruktur til utvinning av olje og gass, med mindre det benyttes teknologi som fjerner eller reduserer utslippene ved produksjonen betydelig, for eksempel karbonfangst og -lagring, landstrøm og havvind. Eksfin kan tilby lån og garantier for klima- og miljøteknologi (for eksempel karbonfangst og -lagring) og HMS-tiltak på eksisterende infrastruktur for utvinning av olje og gass. Eksfin kan finansiere salg og distribusjon av olje og gass når dette er nødvending av hensyn til forsyningssikkerhet eller en rettferdig omstilling. Eksfin skal bidra til omstillingen av leverandørindustrien og kan finansiere leverandørindustrien for fossil energi, så fremt prosjektet eller selskapet har bruksområder eller aktivitet ut over fossil energi.

Videre arbeid

Regjeringen vil fortsette å fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bidrar blant annet til utviklingen av nye grønne løsninger i næringslivet.

I 2026-budsjettet foreslår regjeringen flere tiltak knyttet til forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet. Virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om Grønn plattform og de pågående prosjektene i porteføljen. Regjeringen vil videreføre Grønn plattform og legge til rette for en ny utlysning i 2026 til treårige prosjekter. I tillegg er Innovasjon Norges Grønne vekstlån blant tiltakene som videreføres i 2026, og som er rettet direkte mot klima- og miljørelevant forskning og innovasjon i næringslivet. Regjeringen vil også fortsette å tilrettelegge for at næringslivet kan nyttiggjøre seg av EUs næringsrettede programmer i omstillingsarbeidet.

Regjeringen foreslår å videreføre hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Generelle virkemidler

Frihandelsavtaler

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) legger Norge fram et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet inneholder forpliktelser om arbeidstakerrettigheter, klima og miljø, likestilling, samt ansvarlig næringsliv. Det er blant annet inntatt bestemmelser om handel og henholdsvis skogforvaltning, biologisk mangfold, klimaendringer, multilaterale miljøavtaler og fiskeri og havbruk. Også ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta kapitlet om handel og bærekraftig utvikling. Dette er blant annet gjort i de moderniserte frihandelsavtalene EFTA har med henholdsvis Tyrkia og Chile.

Statlig eierskap

Staten er en langsiktig og ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmennheten og bidrar til oppnåelse av statens mål som eier, som er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Staten som eier stiller tydelige forventninger til selskaper med statlig eierandelers arbeid med klima og natur. Disse framkommer av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp forventningene knyttet til klima og natur gjennom eierdialog.

Konkurransepolitikk

Hensynet til bærekraft preger alle deler av næringslivet, og aktører må tenke nytt for å omstille seg. Velfungerende konkurranse stimulerer til økt produktivitet, omstilling og innovasjon og er dermed en viktig driver for bærekraftig utvikling. På lengre sikt kan mer effektiv konkurranse og innovasjon gi flere og billigere klimavennlige produkter og tjenester. Effektiv håndheving av konkurranseloven er viktig for å fremme målet om økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, samt grønn teknologiutvikling og grønn omstilling. Konkurransepolitikken er derfor et viktig virkemiddel. Dette vil kunne ha stor betydning innenfor næringer som er særlig viktige for grønn omstilling, for eksempel kraftsektoren og transportsektoren.

Offentlige anskaffelser

Grønne offentlige anskaffelser er videre sentralt gjennom blant annet at offentlige oppdragsgivere skal bidra til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Fra 1. januar 2024 skal klima- og miljøhensyn som hovedregel vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser. Endringene i anskaffelsesregelverket innebærer en betydelig skjerping av oppdragsgiveres plikt til å legge vekt på klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser.

Industri og mineral

Industri

Industrien sto i 2024 for om lag 23 pst. av Norges utslipp av CO₂-ekvivalenter. CO₂-ekvivalenter er en benevning som bukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Industrien var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene er redusert med rundt 40 pst. siden 1990. Mesteparten av nedgangen kom før 2010. Årsaken var særlig tekniske og driftsmessige tiltak som reduserte utslipp av andre klimagasser enn CO₂. Utslippene i industrien kommer i hovedsak fra metallurgisk industri (aluminium og ferrolegeringer), kjemisk industri (kunstgjødsel og petrokjemi), mineralsk industri (sement, gips og klak), oljeraffinering, treforedling, gjøring (brød- og ølproduksjon) og kullutvinning.

Selv om industrien utgjør en relativt stor andel av Norges nasjonale utslipp, er flere industriaktører i Norge blant verdens mest klimavennlige i sine bransjer. Det skyldes ikke minst at det norske kraftsystemet er tilnærmet fullt ut fornybart, mens kraftsystemet i andre land fortsatt har en stor andel fossil produksjon basert på kull og/eller gasskraft. Særlig elektrifisering, overgang til hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, karbonfangst og lagring (CCS), energieffektivisering og bruk av biokarbon er tiltak som kan gi betydelige utslippskutt.

Industriens klimagassutslipp reguleres i hovedsak gjennom EUs kvotesystem, EU ETS. I årene framover er det ventet at kvoteprisen vil øke. I tillegg vil antallet kvoter som vederlagsfritt tildeles industrien, frikvoter, reduseres kraftig de neste ni årene for enkelte bransjer. Det gjelder særlig for sement-, aluminium- og stålproduksjon. Samlet gjør dette at industriens kostnader knyttet til klamgassutslipp vil øke betydelig. Industrien kan likevel vurdere at investeringer i utslippsreduserende tiltak i Norge ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dette skyldes i hovedsak at markedet foreløpig ikke har høy nok betalingsvilje for lavutslippsprodukter. CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) vil kunne påvirke dette, fordi det vil gjøre det dyrere å importere varer som sement, aluminium og stål fra regioner med mindre ambisiøs klimapolitikk.

Mineralaktivitet

Norsk mineralnæring skal sikre bærekraftig mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser som legger til rette for høyest mulig samlet verdiskaping og ivareta samfunnets behov for mineraler. At ressursene utnyttes bedre, er viktig for å minimere negative klima- og miljøkonsekvenser. En bærekraftig mineralnæring legger også store forventinger til bedriftene og næringens arbeid med natur, avfallshåndtering, sirkulærøkonomi, forholdet til omgivelsene og dem som berøres, og har som målsetting å være ledende på sitt felt og å stadig forbedre egen bærekraft.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

I 2026 skal DMF prioritere å følge opp den helhetlige planen for gjennomføring av tiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvedriften i Folldal. DMF skal også prioritere arbeidet med oppfølging av revidert tiltaksplan på Løkken, for oppfylling av det siste delmålet i miljøpålegget her.

Opprydding etter tidligere industri og mineralaktivitet

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF også tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvalteransvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i områder med antatt størst forurensningsrisiko og gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak for å begrense forurensningen i disse områdene. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt sin tilslutning til en tiltaksplan for Løkken Gruver som DMF har ansvar for å gjennomføre. I 2024 har etaten dokumentert at effekten av gjennomførte tiltak fortsatt er god. To av tre miljømål fra pålegget fra 2008 er oppnådd, og det er oppnådd en betydelig reduksjon av forurensning for det siste miljømålet. Det arbeides videre med å finne riktige tiltak for å nå det siste miljømålet i pålegget og sørge for at tilførsel fra Fagerlivatnet til Bjørnlivatnet opphører. I 2024 er det utarbeidet grunnlag for en revidert tiltaksplan for å sikre måloppnåelse, og for å forsøke å finne løsninger for å innfri miljøpålegget i sin helhet.

Vannkjemien i Raubekken viser høye tungmetallkonsentrasjoner. Den stedegne grenseverdien for kobber på 175 mikrogram per liter (µg/l) ble overholdt i 2024. Tidligere undersøkelser i Raubekken har vist at fisk er svært negativt påvirket av gruveavrenning nedstrøms Løkken verk. Resultater fra vannovervåkingen i 2024 viser at kjemisk tilstand og tilstanden for vannregionspesifikke stoffer i Orkla er god. Grenseverdien på 10 µg/l for kobber ble overholdt i 2024. Tidligere undersøkelser i Orkla, både nedstrøms og oppstrøms utløpet fra Raubekken, tyder på at laks nedstrøms vassdraget ikke er negativt påvirket av gruveavrenning fra Løkken verk.

Samlet sett er det en avtakende trend for kobberkonsentrasjonen tilknyttet Løkken Verk etter oppstart av nøytraliseringsanlegget i 2018.

Folldal

I det opprinnelige pålegget til Miljødirektoratet for gruveområdet i Folldal er målsettingen å redusere avrenningen med 60-90 pst. sammenlignet med en kartlegging gjennomført i 1998. I februar 2024 mottok departementet følgende reviderte pålegg om tiltaksgjennomføring ved Folldal gruver fra Miljødirektoratet:

For å innfri bestemmelsene etter vannforskriften pålegger vi Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdene i Folldal slik at vannforskriftens miljømål kan nås i Folla. Miljømålene for vannkvalitet som omfattet av pålegget er:

• Kobber: 7,8 µg/liter

• Sink: 11 µg/liter

Frist for å gjennomføre tiltak settes til 1. juni 2028.

DMF oversendte i januar 2022 en helhetlig tiltaksplan for opprydding etter gruvedriften til departementet. Planen konkluderer med at det kreves tre tiltak for å oppfylle miljøpålegget:

• Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres.

• Gruvemassene må sikres mot avrenning ved at de dekkes til.

• Det må etableres et renseanlegg med slamhåndtering.

Prosjektet er nå godt i gang. I løpet av 2024 har DMF prioritert å detaljere planene for Trinn 1, 2 og 3 for å redusere usikkerhet knyttet til prosjektgjennomføring og måloppnåelse, samt sikre en realistisk fremdriftsplan. Videre er første fysiske tiltak i henhold til tiltaksplanen gjennomført i 2024. Dette innebærer første steg i trinn 1 om etablering av grøft for å avskjære rent vann fra østlig del av området, samt utbedring av rørsystemet i samme grøft. Utførte arbeider i 2024 danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med å oppnå pålegget. DMF har god dialog med Folldal kommune og andre relevante myndigheter om oppfølgingen.

Resultater fra Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift. Samlet avrenning fra gruveområdet til Folldal Verk måles ved en prøvestasjon. Vannprøvene viser høye konsentrasjoner av tungmetallene kadmium, krom, nikkel, arsen, kobber og sink, med spesielt høye konsentrasjoner av kobber og sink. For kobber er målte snittverdier i Folla om lag 20 µg/l, mens målt maksverdi er 26 µg/l. For sink er målte snittverdier om lag 30 g/l, mens maksverdi er 49 µg/l. Pålegget er dermed ikke oppnådd.

Sulitjelma

I 2018 ble det utarbeidet en fagrapport av Norges geotekniske institutt på oppdrag fra DMF, hvor anbefalingen var å ikke gjennomføre omfattende tiltak. Dette skyldes at tiltak kan medføre fare for spredning av forurensning ved at metaller frigjøres fra bunnsedimentene i Langvatnet og dermed virke mot sin hensikt. Overvåking på elleve målepunkter viser at det ikke er forverring av kobberkonsentrasjonen i Langvatnet. Pålegg for Sulitjelma innebærer at kobberkonsentrasjonen i Langvatnets utløp ved Hellarmo ikke skal overstige 10 µg/l. Grenseverdien for kobber var i snitt 17 µg/l i 2024, og grenseverdien for kobber ble dermed ikke overholdt.

Røros

I henhold til pålegg fra Miljødirektoratet fra 2016 skal miljøtilstanden i vannforekomster ved Nordgruvefeltet overvåkes årlig for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om muligheten for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Nordgruvefeltet omfatter kobbergruver med driftsperiode fra 1657 til 1977, og den tidligere gruvedriften har medført at metall- og sulfidholdig gruveavfall er spredt i området rundt gruvene. Resultater fra vannovervåkingen på Røros viser at vannkjemien i Orva er sterkt påvirket av avrenning fra Nordgruvefeltet. Analyser av vannprøver fra Orva viser at gjennomsnittskonsentrasjonene av både kobber, sink og kadmium overstiger grenseverdien for årlig gjennomsnitt gitt i vannforskriften og også påvirker vannkvaliteten i Glomma. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Glomma i 2024 økte fra 1,43 µg/l før utløpet av Orva til 73,7 µg/l etter utløpet av Orva. Nordgruvefeltet er ikke hjemfalt til staten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet kunngjorde oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det lyktes å få på plass en egnet deponiløsning. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 Norsk nukleær dekommisjonering i oppdrag å forberede gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søvemassene. Etter flere forsinkelser ble anbudskonkurranse gjennomført første halvår 2024. Arbeidet med gjennomføring av oppryddingen startet høsten 2024 og fortsetter også i 2026.

Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS. Fra og med 2015 gikk prosjektet over i en overvåkingsfase. Videre er det fortsatt behov for drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur. Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon som har vært gjort i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet bekreftet overfor Forsvarsdepartementet at departementet etterskuddsvis vil dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser hva gjelder historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Opprydding etter nukleær virksomhet

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt ansvar for finansiering av opprydding etter den nukleære forskningsvirksomheten Institutt for energiteknikk (IFE) har drevet i Halden og på Kjeller. Det er etablert en egen etat, Norsk nukleær dekommisjonering (NDD), for å gjennomføre oppryddingen. NND har nå konsesjon for å eie og drive atomanlegget i Halden.

Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall beskriver problemstillinger og prosesser i oppryddingsarbeidet. Det vises ellers til omtale under kap. 907 og 908. Stortingsmeldingen legger forurensingsloven og avfallsforskriften til grunn som rettslige rammeverk for å ivareta klima- og miljøhensyn i arbeidet med oppryddingen etter IFEs atomreaktordrift. Oppryddingen innebærer håndtering av store menger radioaktivt avfall. Radioaktiv forurensning kan skade menneskers helse og miljø både nå og i framtiden, og derfor stilles det strenge krav til håndtering av radioaktivt avfall. Arbeidet er fortsatt i en planleggingsfase.

Industrimeldingen og klima, natur og miljø

Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid beskriver utfordringene og mulighetene som favner hele industrien. Det vises til omtale under programkategori 17.10. Industrimeldingen trekker fram noen sentrale utviklingstrekk, som sett i sammenheng peker i retning av en verden med betydelig usikkerhet, hvor et av disse utviklingstrekkene er klima- og miljøutfordringer. Blant regjeringens seks industripolitiske hovedprioriteringer skal regjeringens aktive næringspolitikk medvirke til at industrien skal bidra til lavutslippssamfunnet. Deler av industrien står for det meste av industriens klimagassutslipp. Disse står overfor store framtidige utslippskutt.

Norge har mål om å være et lavutslippssamfunn i 2050. Klimapolitikken innebærer store omlegginger av den globale økonomien og endrer konkurransevilkår i alle sektorer. Dette får betydning for norsk industri og dens rammevilkår både nasjonalt og internasjonalt. Men det kan gi muligheter for norsk industri i markeder som etterspør bærekraftige produkter.

Videre arbeid

Regjeringen vil fortsette med å legge til rette for omstilling i industrien. Den samlede klimapolitikken skal bidra til å redusere industriens CO₂-utslipp. Regjeringen har som mål å kutte utslipp og skape arbeidsplasser. Framtidens industri i Norge må fortsette med å finne gode måter å kutte utslipp for å hevde seg i den globale konkurransen. Regjeringen har blant annet sammen med partene i industrien blitt enige om en langsiktig og forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning. Ordningen er økonomisk bærekraftig, forutsigbar, bidrar til energieffektivisering og reduksjon i utslipp av klimagasser og sikrer at industrien forplikter seg til klimatiltak. Regjeringen vil følge opp klimapartnerskapet med prosessindustrien og byggenæringen, som sentrale for samarbeid og dialog med næringslivet om grønn omstilling.

Maritim næring og kystområdet

Klimagassutslipp

Norsk maritim næring har lenge ledet utviklingen av nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale virkemidler har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger har kommet lengst innenfor ferjesektoren, og det arbeides med å stille krav til flere fartøyssegmenter de kommende årene for å bidra til utvikling og økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger.

Offentlig støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter er sentralt for å bidra til nødvendig teknologiutvikling og -implementering. Ifølge Statistisk sentralbyrå var klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske på 3,9 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, som er en økning på 1,6 pst. fra 2022. Av Norges totale klimagassutslipp utgjør dette 8 pst.

Fra 1. januar 2024 ble skip på 5 000 BT og oppover i gods- og passasjertransport innlemmet i EUs kvotehandelssystem. Regjeringen vil innføre FuelEU Maritime, og forordningen for alternativ infrastruktur, begge forordningene har tråd i kraft i EU, men avventer gjennomføring i norsk rett.

Siden 2023 har Kystverket ført klimaregnskap i samsvar med «Greenhouse Gas Protocol». 74 pst. av utslippene kommer som konsekvens av Kystverkets utslipp fra tilbringertjenesten for los, utbyggingsprosjekter og slepebåtberedskapen i regi av Kystvakten. Kystverket stiller utslippskrav der det er hensiktsmessig på egne fartøyer og innleide transporttjenester, som tilbringertjenesten for los. Dette gjelder også ved vedlikeholdsarbeid av farleder og fiskerihavner med innleide entreprenører.

Sjøfartsdirektoratets regelverksarbeid er viktig for Norge både nasjonalt og internasjonalt. Norge har vært og er en pådriver for et strengere klima- og miljøregelverk blant annet i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.

Miljø

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. Næringsorganisasjonene som er parter til miljøavtalen, har etablert Næringslivets NO_X-fond. Den opprinnelige avtalen fra 2018–2025 ble forlenget med to år og vil dermed løpe ut 2027. I løpet av årene 2018 til 2024 er det fullført og verifisert 441 utslippsreduserende tiltak med støtte fra NO_X-fondet på rundt 4,9 mrd. kroner. Skipsfarten har vært den største mottakeren, med støtte til 257 prosjekter, som samlet har redusert NO_X-utslippene med 8 381 tonn. Over 2,7 mrd. kroner har blitt tildelt prosjekter innen skipsfarten i perioden.

Etablering av landstrømsanlegg i havner bidrar til mindre lokal luftforurensning og til å kutte klimagassutslipp fra skip i havn. Våren 2025 er det registrert 279 etablerte og planlagte landstrømsanlegg.

Undersøkelser før farvannstiltak starter opp, avdekker ofte forurensede sedimenter fra blant annet havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Grundig planlegging og overvåking, skånsomme metoder for gjennomføring og avbøtende tiltak sikrer at forurensning ikke spres, og at den fjernes på en forsvarlig måte. Kystverket samarbeider med aktuelle kommuner og Miljødirektoratet om miljømudring i tilknytning til egne tiltak. Kystverket vektlegger kunnskapsinnhenting om effekten av avbøtende tiltak både innenfor forurensning og andre påvirkningsfaktorer. Dette gjelder også undersøkelser av påvirkningen fra farvannstiltak på naturen og miljøet i etterkant av farvannstiltak.

Videre arbeid

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for grønn omstilling i maritim næring. Å satse målrettet på teknologi og løsninger som gir effektivisering, lavere energiforbruk og løsninger som tar i bruk ikke-fossile energikilder, er viktig for å gi ytterligere kraft til den grønne omstillingen i skipsfarten. Gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet er det i 2024 samlet gitt tilsagn om 1,13 mrd. kroner til maritime prosjekter, rettet mot grønn omstilling og digitalisering i maritim næring. Også gjennom internasjonalt forskningssamarbeid har norske aktører godt omdømme. I EU kommisjonens forskningsprogram Horisont Europa har norske aktører en returandel på 19 pst., som er vesentlig over det norske målet om en returandel på 2,8 pst.

Det maritime klimapartnerskapet skal bidra til å identifisere barrierer og flaskehalser og løsninger som kan øke omstillingstempoet. Arbeidet vil følges opp i 2025.

Sjøfartsdirektoratet vil fortsette arbeidet med å utvikle regelverk som åpner for bruk av ny teknologi og miljøvennlige løsninger for skip, samtidig som sikkerheten ivaretas. Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Forvaltning av havområdene

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2024 ble det gjennomført dybdekartlegginger på totalt 6 041 km². Det ble kartlagt i Nordsjøen i henholdsvis særlig verdifulle og sårbare områder i Norskerenna, i to mulige havvindområder Vestavind F (ved Utsira Nord) og Sørvest F (ved Sørlige Nordsjø II). Det er videre gjennomført kartlegging og undersøkelser av geologiske, biologiske og kjemiske bunnforhold av til sammen 8 678 km² havbunn i 2024. Av kartlegging og undersøkelser gjennomført i 2024 var 3 673 km² utført på kontinentalsokkelen i Barentshavet og 5 005 km² ble feltkartlagt på kontinentalsokkelen i Nordsjøen.

Siden 2005 er det totalt dybdemålt ca. 306 000 km². I tillegg er det benyttet dybdedata fra andre aktører. Til og med 2024 er det totalt kartlagt 286 989 km² sjøbunn med hensyn til geologi, biologi og kjemi. Høyoppløselige dybdekart legges inn i kartplottere for fiskefartøy. Dybdekartene er også viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper, samt identifisere sannsynlige forekomster av korallrev. Mer enn 5 000 naturlige gassoppkommer er kartlagt som kan bidra til utslipp av klimagasser. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

I statsbudsjettet 2026 foreslås det å starte et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen. Programmet vil gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet og vil gi økt kunnskap som kan legge grunnlag for næringsvirksomhet.

I 2026 foreslås det å starte kartlegging i Varangerfjorden, hvor det er stor usikkerhet om påvirkning fra havbruk på kystfiskerier. Kartleggingen vil samle inn kunnskap som legger til rette for sameksistens og utvikling av havbruk, fiskeri og andre marine næringer. For nærmere beskrivelse vises det til kap. 901 Havbunns- og kystkartlegging.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. I 2024 ble det påvist miljø-DNA fra krepsepest innenfor restriksjonssonen i Rødnessjøen i Haldenvassdraget og innenfor restriksjonssonen i Hæra. Det ble også funnet ulovlig utsatt signalkreps i en stor innsjø i Glommavassdraget, Øyeren. I Norge har totalt ni vassdrag blitt rammet av krepsepestutbrudd én eller flere ganger siden første utbrudd ble påvist i 1971. I tillegg har fire lokaliteter vært, eller er fortsatt, regnet for krepsepestsone på grunn av ulovlig utsatt og pestsmittet signalkreps.

Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 54 vassdrag i Norge, etter at det i 2024 ble påvist smitte i ett nye vassdrag (Bergerelva). I 2024 kunne det siste vassdraget i Vefsnaregionen, og dermed hele regionen, friskmeldes for Gyrodactylus salaris. Status for 2024 er at elleve vassdrag har kjent forekomst av Gyrodactylus salaris og 43 vassdrag er friskmeldte etter behandling.

Beskyttede områder

Norge har med hjemmel i havressursloven iverksatt en rekke tiltak for å unngå skadelig fiskeriaktivitet. Totalt er rundt 40 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte fiskerireguleringer som bidrar til en miljømessig bærekraftig forvaltning, og til beskyttelse av bunnhabitatene. Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslepte redskaper i områder dypere enn 1 000 meter sør for Bjørnøya. Nord for Bjørnøya er det større forekomster av andre arter enn lengre sør. For å sørge for bedre beskyttelse av bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter i disse områdene ble det i 2019 innført strengere regler der. Dybdegrensen i det generelle forbudet mot bunnslepte redskaper ble satt til 800 meter. I tillegg ble ti områder stengt for alt bunnfiske. Ellers har vi i norske havområder 18 områder med dypvannskorallforekomster som er beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet. Det er opprettet flere hummerfredningsområder på Skagerrakkysten. Videre er det besluttet at det skal innføres tre nullfiskeområder i Oslofjorden fra 1. januar 2026, som skal bidra til å styrke økosystemet og fiskebestandene, som er et tiltak som aldri før er brukt i norsk fiskeriforvaltning i dette omfanget.

Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologisk mangfold gjennom flere regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, gjennom FAOs fiskeriarbeid, og i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven, regulerer den aktiviteten med størst påvirkning på marin natur og vil være et vesentlig bidrag til å nå globale mål om vern og bevaring av 30 pst. av de globale havområdene innen 2030.

Sjømat i matsystemet

Sjømat

Økt konsum av sjømat er tiltak for å fremme klima og bærekraft. Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak mot 2030 vil et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger (mindre rødt kjøtt, mer plantebasert kost og fisk) være det klimatiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp av klimagasser samlet over perioden 2021–2030. Regjeringen er opptatt av å fremme havet som matfat og legge til rette for bærekraftig produksjon og konsum av mat fra havet.

Det arbeides med å øke sjømatinntaket i befolkningen i tråd med kostrådene. Kostholdsprogrammet Fiskesprell er departementets viktigste tiltak i dette arbeidet.

Kunnskapsbasert ressursforvaltning for å sikre at uttaket av ville marine arter er bærekraftig, er en grunnpilar i forvaltningen. Det må også legges til rette for at sjømatnæringen reduserer utslipp og miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden. Sjømaten må være sunn og trygg å spise, og det må være minst mulig svinn gjennom verdikjeden fram til forbruker. Det er nødvendig med en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom de ulike sektorer og aktører for å oppnå dette. Institusjoner som Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nofima og SINTEF bidrar med relevant kunnskap for å ivareta bærekraften i verdikjeden og i matsystemet.

Fiskesprell

Kostholdsvaner utvikles tidlig, og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell er etablert for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge. Programmet er nærmere omtalt under kap. 900, post 77.

Matsvinn

Mat som produseres og ikke blir spist er unødig bruk av ressurser og har en uheldig påvirkning på miljøet. Matsvinn bidrar til nesten 10 pst. av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Å redusere matsvinn er derfor et viktig miljøtiltak. Matsvinnet fra sjømatindustrien (spiselige deler av sjømat som anses som mat i Norge) var for 2020 beregnet å være 12 400 tonn.

Myndighetene og matbransjen inngikk i juni 2017 en samarbeidsavtale om reduksjon av matsvinn. Avtalen er signert av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner, inkludert sjømatnæringen. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i hele matverdikjeden i Norge innen 2030. Matsvinnet ble redusert med om lag 10 pst. fra 2015 til 2020.

Strategier for å redusere matsvinn må rettes inn mot alle leddene i verdikjeden. Dette inkluderer utvikling av ny teknologi og produksjonsmetoder, bedre emballasje og søkelys på rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede for å forlenge holdbarheten på matvarer. Størstedelen av matsvinnet skjer derimot i husholdningene, og kompetansen må økes også her. Å legge til rette for forskning, kunnskap og teknologi i hele matverdikjeden er viktig for å understøtte arbeidet med å utnytte ressursene og å redusere matsvinnet.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Myndighetenes overvåkings- og kontrollprogram for både miljøgifter og næringsstoffer er derfor viktig for å for å sikre sjømattrygghet og folkehelse.

Overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger, som klimapåvirkning og miljøforandringer. Klimaendringer fører blant annet til endret utbredelsesområde og diett for mange arter i havet, som igjen kan føre til endringer i nivåene av miljøgifter og næringsstoffer oppover i næringskjeden.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i villfisk, skjell og skalldyr fra norske kyst- og havområder, samt fôr, fôrråvarer og oppdrettsfisk på oppdrag fra Mattilsynet. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak under grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat. Ved funn av uønskede stoffer over grenseverdier iverksetter myndighetene tiltak.

Miljøgifter og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôr er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Grenseverdiene er fastsatt i det felles veterinære regelverket i EU gjennom EØS-avtalen. I 2024 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene i verken villfisk, fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisken.

For å sikre et mer bærekraftig havbruk, må fôret til oppdrettsfisken være både trygt og produsert med ansvarlig ressursbruk. I dag består fôret i økende grad av plantebaserte fôringredienser, noe som krever overvåking av plantevernmidler (pesticider) og soppgifter. Samtidig introduseres nye fôringredienser som insektmel, gjær og marine arter lavt i næringskjeden. Disse kan bidra til sirkulær ressursbruk, men reiser også spørsmål rundt uønskede stoffer og næringsstoffer.

Havforskningsinstituttet bidrar til samfunnsoppdrag bærekraftig fôr ved å forske på og analyserer slike råvarer for uønskede stoffer og næringsstoffer. Dette gir nødvendig kunnskapsgrunnlag for å utvikle trygt og bærekraftig fôr, og for å oppdatere regelverk i takt med utviklingen.

Videre arbeid

Regjeringen vil følge opp tiltak for å fremme akvatisk mat i arbeidet med klima og bærekraft gjennom ernærings- og kostholdsarbeidet. Helhetlig overvåking av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer videreføres. Kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr, skal også videreføres. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om forekomst og betydning av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat.

Som en del av dette arbeidet har Mattilsynet og Havforskningsinstituttet fått i oppdrag å vurdere innretningen på overvåkings- og kartleggingsprogrammene på sjømatområdet, herunder å redegjøre for ressursbruk, finansiering og framtidig behov knyttet til disse programmene. Resultatene av denne gjennomgangen vil danne grunnlag for å vurdere om det er behov for endringer i innretning og prioriteringer. Dette arbeidet vil være viktig for å sikre at overvåkings- og kartleggingsprogrammene fortsatt er målrettede, faglig oppdaterte og tilpasset framtidig behov, og at de bidrar til trygg, sunn og bærekraftig sjømatproduksjon.

Fiskeri

Norge har lovfestet at forvaltningen av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på beste tilgjengelige kunnskap. Fiskerimyndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskeriene for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges er viktig for å unngå overbeskatning.

For de kommersielt viktigste fiskebestandene har forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag, som blir oppdatert årlig. Opp mot 90 pst. av fisken vi fisker, er fra bestander vi deler med andre land. For en systematisk gjennomgang av tilstanden til våre viktigste fiskebestander og de vitenskapelige rådene om hvordan bestandene bør reguleres, se Meld. St. 12 (2024–2025) Noregs fiskeriavtalar for 2025 og fisket etter avtalane i 2023 og 2024.

Utviklingen i gytebestanden for de økonomisk viktigste fiskeriene de siste tretti årene har vist en god balanse mellom høsting og beskyttelse. I Barentshavet har de kommersielt viktige bestandene hatt god utvikling etter at et mer bærekraftig fiske ble innført, men i de siste årene har det vært nedgang i bestandene for torsk og hyse. Gytebestanden for nordøstarktisk torsk (skrei) er nå under føre-var-nivået, og kvoterådet for 2026 er 21 pst. lavere enn kvoten i 2025. For enkelte bestander som makrell og nvg-sild, har fiskepresset vært høyere enn de vitenskapelige rådene for bærekraftig forvaltning, grunnet utfordringer med å komme til enighet om internasjonale fiskeriavtaler.

Gjenoppbygging av blant annet snabeluer, tobis, pigghå og makrellstørje viser at restaurering virker. Langsiktige høstingsregler har sammen med vern av yngel og småfisk gjennom områdebegrensninger, tekniske reguleringer, selektive redskaper og utkastforbud, vist seg å være effektive tiltak som har gitt en positiv utvikling.

For mange av de øvrige bestandene er kunnskapsgrunnlaget varierende. Som ledd i arbeidet med en økosystembasert forvaltning gjøres det jevnlige vurderinger av hvilke av disse bestandene som har behov for nye forvaltningstiltak eller hvor det er behov for økt kunnskap. De siste årene har kysttorsk (nord og sør), sjøkreps, flatøsters, lyr, hummer og kveite vært prioriterte arter. Kysttorsk sør for 62° N har vært beskyttet av en rekke tiltak siden 2019. Det er i 2025 innført tiltak for å redusere fiskepresset på kysttorsk også nord for 62° N. Økningen av minstemålet innenfor fire nautiske mil nord for 67° N som ble gjennomført i 2024, ser ut til å ha virket etter hensikten med lavere fangst, spesielt av liten fisk, som resultat. Fiskeridirektoratets forslag til prioriterte arter i 2026 er kysttorsk, sjøkreps, håkjerring, skater, hummer, kveite, brosme, lange, breiflabb, blåkveite, blålange, hyse i Nordsjøen, hvitting og nordøstarktisk torsk.

Fiskeriforvaltningen arbeider for et mest mulig klima- og miljøvennlig fiske. Å begrense skade på bunnhabitat og redusere fiskeflåtens energiforbruk er viktige mål i tillegg til å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. Bunnfiske kan medføre utslipp av organisk karbon. Regjeringen arbeider med å kartlegge karboninnhold i sedimenter i norske havområder og øker kunnskapen om effekter på havbunnsystemer ved bruk av bunnredskaper.

Villfanget fisk har i utgangspunktet et lavt klima- og miljøavtrykk. Det legges vekt på ytterligere å redusere dette ved bruk av ny teknologi og tilrettelegging for et effektivt fiske. Fra 1. januar 2024 har Fiskeridirektoratet inkludert vurderinger av klimahensyn i sin rådgivning. Fra 2026 skal også vurderinger av klimaeffekter i større grad tas inn i Fiskeridirektoratets forslag til nasjonale reguleringer. Norske fiskerier er underlagt økonomiske virkemidler for omstilling og utslippsreduksjoner, herunder CO₂-avgift på fossilt drivstoff og CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Kompensasjonsordningens innretning gir insentiver for mer drivstoffeffektivt fiske.

Tapte fiskeredskaper kan forårsake spøkelsesfiske, og havressursloven pålegger fiskere å søke etter tapte redskaper og rapportere dersom redskapen likevel går tapt. I tillegg til forebyggende arbeid har Fiskeridirektoratet de siste årene forsterket sin oppryddingsinnsats. Lokale opprenskningstokt langs kysten har avdekket betydelige funn av redskaper som stammer fra fritidsfiske. Det er nå krav om å merke teiner og ruser i fritidsfiske, og allmennheten oppfordres til å rapportere tapte fiskeredskaper i fritidsfiskeappen. Fiskeridirektoratet har i 2025 fått lovhjemmel til å beslaglegge og destruere eller avhende umerket fiskeredskap.

Havbruk

Rømming

Havbruksnæringen påvirker miljøet blant annet gjennom genetisk innblanding av rømt oppdrettsfisk blant villfisk. Derfor er det strenge regler for rømningssikker utforming og drift av akvakulturanlegg. Dersom rømming allikevel skjer, er målet å redusere den genetiske interaksjonen med ville bestander.

Til tross for at rømmingssikkerhet er en prioritet både for næringen og forvaltningen, er rømmingshendelser fortsatt en utfordring. Det er flest laks som rømmer, se figur 7.1, men det er også hendelser med ørret og torsk. De offisielle tallene på rømt oppdrettsfisk er basert på bekreftede rømmingshendelser og er beheftet med stor usikkerhet. Data fra de ti siste årene viser at de fleste rømmingshendelsene ved oppdrettsanlegg skjer i forbindelse med arbeidsoperasjoner (som for eksempel avlusningsoperasjoner). Andre årsaker er blant annet uvær og eksterne påkjenninger, slik som predatorer som sel og hval.

Figuren viser tall fra årlig anonymisert statistikkrapportering. Kun bekreftede rømmingshendelser er inkludert.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks har tallfestet innslagene av rømt fisk i 196 vassdrag i 2024. Av disse ble til sammen 84 pst. vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 pst.), 9 pst. ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 pst.), mens 7 pst. ble vurdert til å ha et høyt innslag (mer enn 10 pst.) av rømt oppdrettslaks. Antall og andel elver med middels eller høyt innslag i 2024 var noe høyere enn i 2023, men om lag på nivå med gjennomsnittet for perioden 2020–2023.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med et for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk tok ut rømt oppdrettslaks i 28 laksevassdrag over hele landet i 2024. I tillegg kommer utfisking i regi av Fiskeridirektoratet.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken, er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2024 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk fram til og med juni var på omtrent på samme nivå som tidligere år, mens nivået i juli 2024 var noe høyere enn de siste årene.

Det var totalt sett en nedgang i bruken av medikamentelle lusemidler i 2024 sammenlignet med tidligere år. Samtidig ble det i 2024 rapportert det høyeste antallet medikamentfrie avlusningsuker noen gang. Denne økningen skyldes ifølge Veterinærinstituttet mest sannsynlig høye sjøtemperaturer i Nord-Norge, noe som ga et økt smittepress fra lakselus.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS 9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden det siste tiåret har vært stabil med gode miljøforhold. De aller fleste anleggene har nå «meget god» eller «god» miljøtilstand. Et nytt regelverk for forurensning fra kystnært fiskeoppdrett i sjø trådte i kraft i februar 2024. Regelverket innebærer blant annet at oppdrettsnæringen som ny hovedregel går bort fra individuelle forurensningstillatelser og over til forskriftsfestede standardvilkår for forurensning, med strengere krav til miljøovervåking og rapportering. I tillegg innføres det nye minstekrav til miljødokumentasjon for nye lokalitetssøknader.

Elektrifisering av havbruksnæringen

Det pågår en betydelig elektrifisering av havbruksnæringen. I dag er allerede om lag 70 pst. av fôrflåtene koblet til landstrøm. Dette har redusert klimautslippet betydelig. I tillegg bygges det stadig nye fullelektriske eller hybridelektriske arbeidsbåter i havbruksnæringen. Klima- og miljødepartementet mottok i april en utredning fra DNV som kartlegger muligheten for elektrifisering av fartøyer i havbruk. Denne samt tidligere underlagsrapport fra Sjøfartsdirektoratet om lav- og nullutslippskrav for servicefartøyer i havbruksnæringen legges til grunn for den videre prosessen med å stille utslippskrav til servicefartøyer i havbruksnæringen.

Klima- og miljødepartementet har, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet, bedt Sjøfartsdirektoratet utarbeide et forslag til hvordan klimakrav til servicefartøy i havbruksnæringen kan gjennomføres og innrettes. Klima- og miljødepartementet tar sikte på å sende forslag på offentlig høring høsten 2025.

Videre arbeid

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge. Det er satt ned en styringsgruppe som skal gi råd til myndighetene om hva som må til for at målene skal nås. Sekretariatet for samfunnsoppdraget er lagt til Norges forskningsråd.

Regjeringen vil prioritere kunnskapsgrunnlaget for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Oppfølging av tiltak for kysttorsk vil være en viktig prioritering. Regjeringen viderefører satsingen på forbedret kontroll med ressursuttaket og opprydding av tapte fiskeredskaper og andre tiltak i Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling. Norges innsats mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og Blue Justice-initiativet for å bekjempe fiskerikriminalitet globalt er også høyt prioritert.

Regjeringen ønsker å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra havbruk innenfor bærekraftige rammer. Det vil fremover være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal for havbruksvirksomheten. I desember 2024 la regjeringen fram Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd som presenterte en målsetting om at dødeligheten i akvakultur skal ned mot 5 pst. Stortinget sluttet seg til målsettingen. Regjeringen vil framover prioritere tiltak som kan føre til en planmessig nedgang i dødeligheten og bedre velferd for fisken.

Regjeringen la i 2025 fram en stortingsmelding om havbruk – Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – som presenterte et nytt og mer helhetlig forvaltningssystem for akvakulturnæringen. Stortinget sluttet seg til prinsippene som meldingen la fram om at framtidig regulering av akvakulturnæringen skal bygge på faktisk miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for akvakulturselskapene, også for å nå målsettingene om akseptabel miljøpåvirkning og redusert dødelighet. Regjeringen vil prioritere å følge opp Stortingets vedtak.

Regjeringen prioriterer også å legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. Det er behov for økt kunnskap for å kunne legge til rette for best mulig lokalisering av havvind og havbruk til havs og for å øke kunnskapen om effekter for økosystemene og andre næringer.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats fram mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme bærekraftig industrialisering og innovasjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Stortinget behandlet våren 2022 Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Nedenfor følger omtale av målene som er av særlig betydning for fiskeri- og havministeren og næringsministeren sine ansvarsområder.

Mål 2 Utrydde sult

Bærekraftsmål 2 er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Begrepet landbruk brukes her i betydningen matproduksjon og inkluderer fiskeri og akvakultur. FNs bærekraftsmål 14, om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser, omfatter også fiskeri og akvakultur, men grunnen til å drive fiskeri og akvakultur ligger i FNs bærekraftsmål 2.

Bærekraftige matsystemer skal ifølge FN sørge for matsikkerhet og god ernæring for alle og sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for framtidige generasjoner. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører. Det gjelder matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum. I tillegg omfattes den sosioøkonomiske og miljømessige effekten systemet har på omgivelsene. Matsikkerhet innebærer at alle har tilgang til nok, trygg og sunn mat som ivaretar ernæringsmessige behov og matpreferanser for et sunt og aktivt liv.

Departementets aktiviteter knyttet til å fremme mat fra havet i arbeidet med bærekraftige akvatiske matsystem skal bidra både til hovedmålet og flere av delmålene. Omtale av arbeidet med bærekraftsmål 2 er derfor omtalt samlet. Disse delmålene er mest relevante for arbeidet på Nærings- og fiskeridepartementets sektor:

Delmål 2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året

Delmål 2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Delmål 2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Norge har generelt god matsikkerhet. Matsikkerhet innebærer å ha tilgang til nok, trygg og sunn mat som møter ernæringsmessige behov og matpreferanser. Vi har rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten vi blir tilbudt, er trygg å spise. Befolkningen har tilgang på matvarer som legger grunnlag for et sunt kosthold i tråd med ulike matpreferanser.

Når det gjelder mat fra havet og matsikkerhet, handler «nok sjømat» om å sikre høsting og produksjon av sjømat innenfor bærekraftige rammer. Det handler for eksempel om bedre ressursutnyttelse, bærekraftig fôr, redusert matsvinn og klimatilpasning. Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med matsikkerhet og matsystem er tuftet på kunnskapsbasert forvaltning fra hav til bord. Viltlevende marine ressurser blir forvaltet gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for fiske, strukturtiltak og internasjonalt samarbeid. Krav om tillatelser og regelverk for drift av akvakulturvirksomhet står sentralt i forvaltning av akvakulturnæringen. Havbruksutvalget har imidlertid vist at det er viktigere hvordan fisken produseres, enn hvor mye som produseres. I lys av dette la regjeringen fram en stortingsmelding om havbruk, hvor det ble foreslått økte individuelle insentiver for å sikre bærekraftig akvakulturvirksomhet også i framtiden. Nærings- og fiskeridepartementet jobber med å følge opp stortingsmeldingen, i tråd med Stortingets merknader.

Et overordnet mål for ernæringsarbeidet er et sunt og variert kosthold blant alle innbyggerne. Generelt er det god ernæringsstatus i Norge. Det er likevel utfordringer med for høyt inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og for lavt inntak av frukt, bær, grønsaker, grove kornprodukter og fisk. Helsedirektoratet har i 2024 revidert de nasjonale kostrådene og råder befolkningen til å velge fisk og sjømat oftere. Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell skal bidra til økt konsum av fisk hos barn og unge.

Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2024» fra Helsedirektoratet viser en nedgang i fisk- og sjømatforbruket på 13 pst. siden 2015, og en ytterligere reduksjon fra 2022 til 2023.

Internasjonalt er innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring styrket de senere årene. Matsikkerhet er en hovedprioritering i utviklingspolitikken, med et søkelys på betydningen akvatisk mat.

Bærekraftig forvaltning av natur er grunnleggende for bærekraftige matsystem og å ivareta matsikkerheten. Norge bidrar aktivt i FN-organisasjonene med mandat innenfor matsystemer og tema som hav, klima, matsikkerhet, ernæring og langsiktig utvikling av landbruk, fiskeri og akvakultur. Norge leder også et globalt handlingsnettverk for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring under paraplyen til FNs ernæringstiår.

Mål 5 Likestilling mellom kjønnene

Bærekraftsmål 5 er å oppnå likestilling og styrke stillingen for jenter og kvinner i samfunnet.

Delmål 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv

Det er langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. CORE Topplederbarometer, som utarbeides av Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, viser at i 2024 var 17,5 pst. av administrerende direktører i de 200 største norske selskapene kvinner, og færre enn tre av ti i toppledergruppene kvinner. Det er nesten tre ganger så mange menn som kvinner som har styreverv. Kvinner fyller ca. 25 pst. av styrevervene i aksjeselskaper. Regjeringen vil arbeide for mer kjønnsbalanse på toppen av det private næringslivet. Stortinget har vedtatt krav til kjønnssammensetningen i styret blant annet i aksjeselskaper med flere enn 30 ansatte eller med drifts- og finansinntekter over 50 mill. kroner. Kravene vil innføres trinnvis fram til 1. juli 2028. Regjeringen har lagt fram en maritim likestillingsstrategi og undertegnet en samarbeidserklæring med næringen. Regjeringen følger opp tiltakene i Likestillingsstrategi for maritim næring (2023) og har tatt initiativ til å inngå en samarbeidserklæring med maritim næring i 2025. Sammen med maritim næring, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har partene forpliktet seg til å jobbe med konkrete tiltak og initiativer for økt likestilling og mangfold i næringen. Tiltakene omfatter blant annet aktiv rekruttering, støtte til mentorordninger, holdningsskapende arbeid, og kompetansehevende tiltak. Målsettingene tallfestes i et indikatorsett slik at utviklingen på likestillingsområdet kan dokumenteres og følges over tid i sektoren.

Mål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Bærekraftsmål 8 er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Delmål 8.2) Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk fremgang og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer

Det vises til omtale under mål 9.

Delmål 8.3) Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester

Gjennom sine ideer og gjennomføringskraft kan gründere bidra til å skape verdier og utfordre det eksisterende næringslivet. Mange i Norge starter egen bedrift, og antall nye foretak har økt betydelig de siste femten årene. Regjeringen arbeider for å legge til rette for at vi skal få flere vekstkraftige oppstartsbedrifter i Norge. Høsten 2024 la regjeringen fram Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter.

Tilgang til kapital og velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for bærekraftig vekst, omstilling og innovasjon. I Norge fungerer kapitalmarkedene i hovedsak godt, og finansforetakene er solide og likvide. Det kan likevel være utfordrende for enkelte bedrifter å finne finansiering tidlig i utviklingsfasen. Særlig gjelder dette bedrifter med et lengre utviklingsløp.

For å bøte på disse utfordringene er det etablert offentlige virkemidler som stimulerer til økte investeringer i vekstbedrifter over hele landet. Regjeringens mål er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter.

Det vises ellers til delmål 9.3.

Delmål 8.9) Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter

Reiseliv er en framtidsnæring som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil legge til rette for en helårlig reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser, og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Tre innsatsområder er definert i regjeringens veikart for reiselivsnæringen (2024): utvikling av lønnsomme produkter og et stadig mer attraktivt reiselivstilbud i Norge, utvikling av norske reisemål i en mer bærekraftig retning, og strategisk utvikling av det internasjonale markedsarbeidet. Et av tiltakene for å utvikle norske reisemål er å gi kommunene juridisk handlingsrom for å innføre et besøksbidrag.

Det vises ellers til nærmere omtale av reiselivsnæringen i omtalen av programkategori 17.10.

Mål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur

Bærekraftsmål 9 er å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.

I et velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Delmål 9.1 om utvikling av pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet blir i hovedsak ivaretatt av andre departementer.

Delmål 9.2) Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, innen 2030 øke industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt betydelig, i tråd med forholdene i de respektive landene og doble industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene

Det vises til delmål 9.4.

Delmål 9.3) Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder

Det vises til delmål 8.3.

Tilgang til kapital og velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for bærekraftig verdiskaping, vekst, omstilling og innovasjon. I Norge fungerer kapitalmarkedene i hovedsak godt, og finansforetakene er solide og likvide. Se for eksempel omtale i Meld. St. 26 (2024–2025) Finansmarkedsmeldingen 2025. Det kan likevel være utfordrende for enkelte bedrifter å finne finansiering tidlig i utviklingsfasen. Særlig gjelder dette bedrifter med et lengre utviklingsløp. For å bøte på disse utfordringene er det etablert offentlige virkemidler som stimulerer til økte investeringer i vekstbedrifter over hele landet.

For utviklingsland er det egne satsinger og programmer for næringsutvikling, mobilisering av privat kapital, jobbskaping og handelsrettet utviklingssamarbeid. Dette gjøres blant annet gjennom Norad og Norfund, se omtale under kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi og kap. 165 Norfund i Prop. 1 S (2025–2026) Utenriksdepartementet.

Delmål 9.4) Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

Industrien i Norge står for om lag 23 pst. av Norges overordnede utslipp, der en betydelig andel kommer fra noen større punktutslipp. Regjeringen arbeider kontinuerlig med å omstille industrien til å bli mer bærekraftig. Eksempler på regjeringens politikk for å kutte utslipp i industrien er Enovas punktutslippsprogram, CO₂-kompensasjonsordningen der 40 pst. av støtten skal gå til energi- og klimatiltak i Norge og virkemidler for å støtte utviklingen av lavutslippsteknologier med potensial for kutt i industrien, for eksempel hydrogen og CO₂-håndtering.

Samhandlingsforumet Prosess21 skal gi råd og tilrådinger til både regjeringen og industrien om hvordan Norge best kan redusere klimagassutslipp fra prosessindustrien fram til 2050 og samtidig legge til rette for bærekraftig omstilling, vekst og verdiskaping. Et sentralt utgangspunkt for Prosess21 er at utslippsreduksjoner ikke skal skje som følge av at utslipp flyttes til land med mindre ambisiøs klimapolitikk. Prosess21 er videreført ut 2026.

Delmål 9.5) Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved – innen 2030 – å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling

Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og løse samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt. Regjeringen vil styrke norsk forskning, blant annet ved å videreføre treprosentsmålet i forskningspolitikken, og har lagt fram en strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Regjeringen vil også øke forskningsandelen i departementene og sikre bedre samordning av forskningspolitikken.

Bærekraftsmålene spiller en stadig viktigere rolle i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Norge trenger både verdensledende fagmiljøer og høy kvalitet i hele bredden av forskning og høyere utdanning for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap for verdiskaping, omstilling og bærekraft. Regjeringen prioriterer forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet og utvikling av teknologi og løsninger for grønn omstilling. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig vekst, og dette blir avspeilt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032).

Norge har et virkemiddelapparat for næringsutvikling som skal fremme forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Bærekraft blir vektlagt i generelle ordninger og gjennom målrettede virkemidler for klima- og miljøvennlige løsninger. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Nysnø Klimainvesteringer AS er noen av aktørene som har virkemidler som bidrar til grønn omstilling. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

Mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftsmål 12 er å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til eksterne kostnader, særlig kostnader for miljøet, ved produksjon og forbruk.

Delmål 12.2) Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser

Bioøkonomistrategien (2016) beskriver hvordan man kan legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting og samtidig redusere klimagassutslipp og ta i bruk fornybare biologiske ressurser på en mer effektiv måte. Strategien peker på at kunnskap, teknologi og formålstjenlige reguleringer er en forutsetning for økt, bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Forsterket innsats på disse områdene er forankret i Nasjonal strategi for ein grøn sirkulær økonomi (2021) og vil legge til rette for økt sirkularitet i bionæringene og økt utnyttelse av sidestrømmer og restråstoff fra de ulike verdikjedene. Innsatsen blir blant annet rettet inn mot en kunnskapsbasert utvikling av regelverk og standarder for økt utnyttelse av bioressurser som i dag blir definerte som avfall, utredning av et tverrsektorielt markedssystem for restråstoff og bioressurser, og økt produksjon av bærekraftig fôr til fisk og husdyr.

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Gjennom å sikre at alt fôr kommer fra bærekraftige kilder innen 2034, vil man kunne redusere klimagassutsleppene fra matsystemene våre. Dette vil være et viktig bidrag for å nå de ambisiøse klimamålene Norge har satt seg. Oppdraget legger også vekt på å bygge opp en sterk norsk fôringrediensindustri. Dette vil styrke den innenlandske verdiskapingen og øke selvforsyningsgraden for fôrressurser. Samtidig vil det være viktig å ta vare på naturmangfoldet og redusere presset på sårbare økosystemer.

Delmål 12.3) Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

I 2017 signerte staten en bransjeavtale med aktørene i verdikjeden for mat der målet er å halvere matsvinnet innen 2030. Matsvinnutvalget som ble nedsatt i 2023, har kartlagt barrierene som hindrer reduksjon i matsvinn og foreslått tiltak som kan styrke det allerede pågående arbeidet. Regjeringen har fulgt opp matsvinnutvalget, blant annet ved å innføre en matsvinnlov i 2025.

Delmål 12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner

Norge stimulerer selskaper til å ta i bruk bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner, blant annet gjennom åpenhetsloven. Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022. Loven gjelder virksomheter som er foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6, eller som på balansedagen overskrider to av følgende tre vilkår: (i) salgsinntekt på 70 mill. kroner, (ii) balansesum på 35 mill. kroner, og (iii) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk. Åpenhetsloven krever at virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Dette innebærer at virksomheten må ha interne rutiner for hvordan den arbeider med menneskerettigheter og arbeidsforhold, kartlegger risiko for negative konsekvenser både i egen drift og i leverandørkjeden og iverksetter tiltak der det avdekkes risiko. Virksomhetene skal utarbeide en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Redegjørelsen kan inngå i virksomhetens årsberetning, jf. regnskapsloven. Redegjørelsen skal oppdateres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer. Åpenhetsloven gir også allmennheten en rett til å kreve informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden.

I lovproposisjonen om åpenhetsloven – Prop. 150 L (2021–2022) – varslet Barne- og familiedepartementet at loven skulle evalueres etter at den hadde virket en periode. Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere effekten av loven, om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter, og om lovens saklige virkeområde. I forbindelse med evalueringsarbeidet er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Barne- og familiedepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar aktivt i arbeidet sammen med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Forbrukertilsynet. En evalueringsrapport om hvordan åpenhetsloven har virket så langt, ble publisert i juni 2025.

I mai 2024 ble EUs aktsomhetsdirektiv – direktiv (EU) 2024/1760 – vedtatt. Aktsomhetsdirektivet pålegger store selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Direktivet bygger på de samme internasjonale prinsippene og retningslinjene som åpenhetsloven. Dersom aktsomhetsdirektivet inntas i EØS-avtalen, må direktivets bestemmelser gjennomføres i norsk rett gjennom endringer av norsk regelverk. Aktsomhetsdirektivet berører hovedsakelig åpenhetsloven.

I februar 2025 la EU-kommisjonen fram et direktivforslag om forenklinger i bærekraftsregelverket for næringslivet, hvor det foreslås endringer i aktsomhetsdirektivet, direktivet om selskapers bærekraftsrapportering og taksonomiforordningen. Hensikten med de foreslåtte endringene er å styrke europeiske selskapers konkurranseevne ved å redusere administrative byrder for næringslivet. Direktivforslaget ligger nå til vurdering i Parlamentet og Rådet. Gjennomføringsfristen for aktsomhetsdirektivet er samtidig vedtatt utsatt med ett år, til juli 2027.

Med utgangspunkt i de viktigste funnene fra evalueringen av åpenhetsloven, sendte Nærings- og fiskeridepartementet, sammen med Barne- og familiedepartementet, sommeren 2025 et brev til EU-kommisjonen med norske kommentarer til de foreslåtte endringene i aktsomhetsdirektivet. Regjeringen følger den videre lovgivningsprosessen i EU tett.

Barne- og familiedepartementet vil starte arbeidet med et høringsnotat om endringer i åpenhetsloven når endringer i aktsomhetsdirektivet, som følge av EU-kommisjonens forenklingsforslag, er endelig vedtatt.

I Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper stiller regjeringen forventninger til selskaper med statlig eierandel og deres arbeid med blant annet klima, natur og ansvarlig virksomhet. Regjeringen forventer at selskapene inkluderer arbeidet med bærekraftsmålene i sine strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift. Forventningene følges opp gjennom eierdialog.

Delmål 12.7) Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer

Det er vedtatt endringer i anskaffelsesregelverket som innebærer en betydelig skjerping av kravet til å ivareta klima- og miljøhensyn i det offentliges anskaffelser. Den nye klima- og miljøbestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2024. Regjeringen la 15. mai 2025 fram Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) med forslag til endringer i anskaffelsesloven. I lovproposisjonen foreslår regjeringen å innta klima- og miljøbestemmelsen som i dag ligger i forskrift, inn i anskaffelsesloven. Det foreslås i hovedsak å videreføre dagens bestemmelse om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. I tillegg er det foreslått hjemmel til forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier innenfor klima og miljø.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utarbeidet en veileder til bestemmelsen om klima- og miljøhensyn og bistår oppdragsgivere i gjennomføring av grønne anskaffelser.

Mål 14 Livet i havet

Bærekraftsmål 14 er å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at den ville styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene, styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensning i havet. En forvaltning som sikrer bærekraftig uttak av levende marine ressurser, må ses i sammenheng med bærekraftsmål 2, nok og trygg mat.

Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMOs) strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Hav er et av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Kontinuerlig kunnskapsinnhenting, god forvaltning og overvåkingsprogrammer sørger for bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av økosystemene.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer forskning som skal bidra til å utvikle ny kunnskap for norsk sjømatnæring som muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon. Kunnskapen skal bidra til å realisere FNs bærekraftsmål.

Delmål 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Hovedansvaret for dette ligger til Klima- og miljødepartementet, men fiskerimyndighetene gjør en særlig innsats for å redusere og forebygge forsøpling fra fiskeri og akvakultur. Havforskningsinstituttet registrerer forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast, på sine forskningstokt i norske havområder. Fiskeridirektoratet har siden tidlig på 1980-tallet gjennomført årlige tokt for opprydding av tapte fiskeredskaper i de viktigste fiskefeltene langs norskekysten. Siden 2021 er arbeidet med å forebygge og redusere marin forsøpling fra de marine næringene og fritidsfiske styrket i tråd med Fiskeridirektoratet sin handlingsplan. Direktoratet har disse årene økt oppryddingsinnsatsen, og ryddet i 2024 over 1 600 garn, 78 teiner, 25 km fiskeline, 250 km tauverk og 5 km trålwire på sine ordinære tokt. Stortinget vedtok i mars 2025 endringer i havressurslova for å gi Fiskeridirektoratet og Kystvakten hjemmel til å beslaglegge, destruere eller avhende umerket redskaper for å bidra til å redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling. I 2024 ble det innført krav til merking av alle teiner i snøkrabbefisket og garn i blåkveitefisket, som er fiskerier med høyt antall redskaper per fartøy. Direktoratet jobber samtidig for å redusere framtidig forsøpling både i internasjonalt fora og i samarbeid med næringens organisasjoner, forskning og forvaltning. Viktige virkemidler er redskapsutvikling, nye krav til merking av redskaper og holdningsskapende arbeid.

Delmål 14.2) Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive

Delmålet følges i Norge opp blant annet gjennom økosystembasert forvaltning, gjenoppbygging av tidligere overfiskede bestander, vern og beskyttelse gjennom effektive arealbaserte bevaringstiltak. Forvaltningen av havområdene baserer seg på kunnskap, overvåking og tilsyn og kontroll med at regelverk etterleves. Forvaltningsplanenes kunnskapssammenstilling bidrar til at havet styrkes som grunnlag for bærekraftig matproduksjon og næringsvirksomhet. En helhetlig havforvaltning bidrar til måloppnåelse under flere av delmålene. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen, for eksempel slik det gjøres for kongekrabbe, slik at ikke viktige habitater ødelegges eller økosystemfunksjoner endres i for stor grad.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Situasjonen i norske havområder er i hovedsak god, men vi har utfordringer i Nordsjøen og Skagerrak. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet og Interpol, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner framtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

Delmål 14.3) Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for dette delmålet. Norske fagmiljøer arbeider med å øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring for grunnleggende økologiske forhold som primærproduksjon, fordeling av ulike arters og bestanders størrelse og utbredelse, samt framtidig fangstpotensial. Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig innsamling av data for å vurdere konsekvensene av havforsuring på økosystemene og endringer i menneskelig påvirkning.

Det blir arbeidet videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder. Det er behov for å begrense tilførsel av næringssalter fra akvakultur, avrenning fra jordbruket og fra andre forurensningskilder.

Delmål 14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk

Målet, slik det opprinnelig ble formulert, har utløpt. Det er likevel allmenn aksept for at stater fortsetter å rapportere fram til utløpet av FNs bærekraftsmål i 2030. Målet er også reflektert i FAOs retningslinjer for bærekraftig fiske, og i juridisk forpliktende avtaler som FN-avtalen om fiske på det åpne hav m.m. Norge regulerer de kommersielt viktige fiskebestandene gjennom vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Om lag 90 pst. av fisken vi fisker, kommer fra bestander vi deler med andre land. Norge inngår derfor en rekke bi- og multilaterale fiskeriavtaler årlig, i tillegg til at vi deltar i relevante regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Det er en utfordring at det ikke er blitt enighet mellom kyststatene om blant annet kvotefordeling for de pelagiske bestandene makrell, norsk vårgytende sild (nvg-sild) og kolmule, noe som har medført overfiske, fordi summen av nasjonalt fastsatte kvoter har vært høyere enn avtalt totalkvote.

Norge har i forhandlingene om de pelagiske bestandene tatt et betydelig ansvar for å få framgang. Norge, UK og Færøyene inngikk i 2024 en 3-årig avtale om fordeling og soneadgang for makrell, mens arbeidet med å få til en helhetlig avtale som også omfatter de andre kyststatene, EU, Island og Grønland, fortsetter.

Norge og Færøyene inngikk i 2024 en bilateral kyststatsavtale om andeler for nvg-sild som bidrar til å ta ned overfiske som har vært med nesten 24 pst. I dag er summen av unilaterale kvoter ca. 110 pst., som sammenlignet med de andre pelagiske bestandene er et stort steg i å få ned overfiske utover totalkvoten.

Den langt største delen av vårt fiske foregår på bestander hvor det fastsettes årlige kvoter for uttaket, mens det brukes andre metoder for å følge utviklingen for bestander som ikke er kvoteregulert og heller ikke prioritert like høyt i forskningssammenheng. Sammen med kontrolltiltak og forskningsinnsats utgjør det et helhetlig forvaltningsregime som sikrer et kontrollert og forutsigbart uttak av fiskebestandene. Norge har implementert relevant internasjonalt regelverk som skal forhindre ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske). En rekke arealverktøy anvendes i fiskerireguleringene, for eksempel forbud mot å fiske med visse redskaper, tidsavgrenset fiske, åpning og lukking av fiskefelt og arealbaserte reguleringer som korallvern og forbud mot bunnfiske. Fiskeriforvaltningen har de siste tiårene innført en rekke arealbaserte tiltak for en miljømessig bærekraftig forvaltning, som bidrar til beskyttelse mot negativ påvirkning fra fiskeriaktivitet i over 40 pst. av norsk økonomisk sone. Regjeringen arbeider med å vurdere hvilke norske havområder som kan anerkjennes som bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, og dermed bidra til å nå det nye globale målet om 30 pst. bevaring av kyst og havområder.

I 2019 lanserte Norge «Blue Justice-initiativet» som skal bistå med å implementere den internasjonale erklæringen mot organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien som Norge tok initiativ til i 2018, og som nå har støtte fra 61 land. Initiativet og erklæringen adresserer både bærekraftsmål 14 og 16 ved at det arbeides med å styrke institusjoner i utviklingsland og bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet i fiskerinæringen. I 2024 ble initiativet styrket ved at det ble gitt tilgang til data for havovervåking fra norske statlige satellitter.

Regjeringen er i gang med å styrke fiskerikontrollen og følger blant annet opp NOU 2019: 21 om framtidens fiskerikontroll. Mangel på verifiserbar dokumentasjon, svakheter i myndighetenes informasjonsforvaltning og organiseringen av kontrollarbeidet er eksempler på utfordringer som øker risikoen for manglende etterlevelse av regelverket. En bærekraftig fiskeriforvaltning forutsetter at både forvaltningen og kontrollstyresmaktene har pålitelige data om det som blir høstet og omsatt. Krav til sporing og rapportering også for mindre fartøy, blir nå faset inn. Fra 1. januar 2024 ble det innført nye krav til prøvetaking fra industrifangster, som vil gi mer presis rapportering på sammensetning av arter i dette fiskeriet. Det blir arbeidet med nye krav til automatiske vekter og veiesystem for fiskemottak. Samtidig styrker politiet sin innsats mot fiskerikriminalitet i tråd med egne trusselvurderinger.

Delmål 14.5) Innen 2020 bevare minst 10 pst. av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig

I Norge er det ved utgangen av 2024 etablert 18 marine verneområder og fire nasjonalparker med store deler av arealet i sjø i tillegg til andre arealbaserte bevaringstiltak i havområdene.

Målet har utløpt, men er i praksis erstattet av nytt mål om bevaring av 30 pst. av havområdene (Naturavtalen av 2022, under FNs konvensjon om biologisk mangfold). Målet omfatter flere aspekter som ikke er rapportert tidligere, blant annet «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak» dvs. sektortiltak. Slike globale mål adopteres inn i andre globale avtaler, blant annet FNs nye havavtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon – kalt BBNJ – og prosesser slik som Havpanelet, under ledelse av Norges statsminister. Marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak er viktige verktøy for å ta vare på økosystemer og naturverdier, samtidig som det er mulig å drive bærekraftig næringsaktivitet Regjeringen arbeider med å vurdere hvilke norske havområder som kan anerkjennes som bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

Delmål 14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier

Norge har bygd ned fiskerisubsidiene og står kun igjen med noen få ordninger. WTOs ministerkonferanse vedtok 17. juni 2022 en avtale om å begrense noen former for skadelige fiskerisubsidier. Den forbyr subsidier til ulovlig, uregulert og urapportert fiske, subsidier til fiske på overfiskede bestander og subsidier til fiske eller fiskerirelaterte aktiviteter utenfor en kyststats jurisdiksjon og i områder som ikke er dekket av en fiskeriforvaltningsorganisasjons myndighet. Norge ratifiserte avtalen i februar 2024 og har hatt en aktiv rolle i forhandlingene. Avtalen innfrir deler av bærekraftsmål 14.6, men det forhandles videre for å komme i mål med forbud mot visse former for subsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet og som man ikke oppnådde enighet om i 2022.

Delmål 14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking og er ett av de landene som bruker størst andel av forskningsressursene til havrelaterte problemstillinger. Prioriteringene gjenspeiles i de årlige tildelings- og tilskuddsbrevene til Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd, Nofima, Veterinærinstituttet m.fl. og blir omtalt i langtidsplanen til regjeringen for forskning og høyere utdanning (2023–2032).

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling fra 2021–2030 skal bli et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Norge er nå en av de største bidragsyterne til havforskningstiåret gjennom støtte til FNs havforskningskommisjon og deltar i havforskningstiårsalliansen (Ocean Decade Alliance). Det tverrdepartementale norske havbunnskartleggingsprogrammet Mareano og de årlige havforskningstoktene fra Havforskningsinstituttets side er eksempler på nasjonal innsats for både kompetanseheving og oppdateringer som grunnlag for forvaltningstiltak. Ved utgangen av 2024 var det dybdemålt ca. 306 000 km² i norsk økonomisk sone, og av dette er 286 989 km² kartlagt med hensyn til geologi, biologi og kjemi.

Delmål 14.c) Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

Norsk forvaltning etterlever alle relevante deler av FNs havrettskonvensjon og underliggende avtaler og vedtak, som FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs årlige fiskeriresolusjoner, retningslinjer, vedtak under FAO og FNs sluttdokument «The Future We Want» fra 2012. I praksis omfatter dette blant annet utøvelsen av fiske både i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, dvs. i de regionale fiskeriorganisasjonene som Norge er medlem av, og i Norges økonomiske sone. Norge rapporterte om norsk status og deltok i Reviewkonferansen for FN-avtalen om fiske på det åpne hav i mai 2023, et møte som bar preg av den geopolitiske situasjonen. En ny FN-avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon ble vedtatt i juni 2023. Norge ratifiserte avtalen 4. juni 2025 og ble med det den 31. parten.

9 Likestilling, inkludering og mangfold

Tilstanden for kjønnslikestilling i departementet

Nedenfor følger en oversikt over tilstand og status for arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26. For rapportering for departementets underliggende virksomheter, vises det til årsrapportene til de ulike virksomhetene.

Kvinneandelen i departementet utgjorde 56 pst. i 2024, mot 54 pst. i 2023. I stillingskategorien underdirektør og spesialrådgiver er kvinner underrepresentert. Dette skyldes blant annet at flere kvinnelige underdirektører har ulønnet permisjon for å jobbe i andre statlige stillinger. I stillingskategoriene førstekonsulent og fagdirektør er det en lik eller tilnærmet lik kjønnsfordeling, mens i øvrige stillingskategorier er menn underrepresentert. I flere av stillingskategoriene har kjønnssammensetningen blitt jevnere i 2024 sammenlignet med 2023.

I 2024 utgjorde kvinnelige ansattes årslønn i gjennomsnitt 98,2 pst. av mennenes lønn, mot 99,6 pst. i 2023, noe som utgjør en liten økning i forskjellen mellom kvinner og menns gjennomsnittslønn. Menn og kvinner har tilnærmet lik lønn i de fleste stillingskategoriene. I stillingskategoriene ekspedisjonssjef, underdirektør, fagdirektør, seniorrådgiver og rådgiver har kvinner og menn jevnere lønn sammenlignet med 2023 (se tabell 9.1).

Oversikten i tabell 9.2 viser at det er forskjeller i overtidsutbetaling mellom kvinner og menn i departementet. Kvinner mottar i gjennomsnitt høyere overtidskompensasjon enn menn, og det er også variasjoner mellom stillingskategorier. Eksempelvis mottar kvinner i stillingskategorien utredningsleder i gjennomsnitt mer i overtidsbetaling enn menn, mens menn mottar mer i kategoriene underdirektør og rådgiver. Årsakene til disse forskjellene er ikke kartlagt i detalj, og mulige forklaringsfaktorer kan være ulikheter i arbeidsbelastning, oppgavetildeling, fagkompetanse, tilgjengelighet for overtid, etablert praksis eller budsjettmessige rammer i enkelte enheter. Formålet er å ha en mest mulig lik praksis og motvirke utilsiktede forskjeller.

I samtlige stillingskategorier utbetales mer stedfortredertillegg til kvinner enn menn. I stillingskategoriene fagdirektør og utredningsleder er forskjellen mer enn dobbelt så stor, mens utbetalingene er tilnærmet like i kategoriene underdirektør og rådgiver. Stedfortredertillegg utbetales til ansatte som fungerer som leder i lederens fravær. Forskjellene kan forklares med ulik fordeling av stedfortrederansvar som følge av organisasjonsstruktur, stillingsnivå eller oppgavebelastning. Varigheten på stedfortrederperiodene kan også påvirke utbetalingene, ettersom godtgjørelsen kun utløses for stedfortrederperioder som varer i fem arbeidsdager eller mer.

Nærings- og fiskeridepartementet har en avtale om beredskapsvakt for sju ansatte i Kommunikasjonsseksjonen. De ansatte mottar kompensasjon for å være tilgjengelige for mediehenvendelser utenfor ordinær arbeidstid. Ettersom arbeidsoppgavene under beredskapsvakt og kompensasjonen er like uavhengig av stillingstittel, omtales kjønnsbalansen samlet. I 2024 mottok kvinner 19,24 pst. høyere kompensasjon for beredskapsvaktordningen enn menn. Forskjellen kan i hovedsak forklares med nyansettelser i løpet av året. Når ansatte som ikke har vært i stilling hele året holdes utenfor, endres forskjellen til -2,4 pst. For å sikre jevn arbeidsbelastning og motvirke utilsiktede kjønnsforskjeller utarbeides det en vaktplan.

I likhet med øvrige departementer har Nærings- og fiskeridepartementet lav andel ansatte i midlertidige stillinger1. Bruken av midlertidige ansatte begrenses til behov for å dekke fravær ved permisjoner, annet midlertidig fravær og for å bistå med og løse tidsbegrensede oppgaver. Departementet har én lærling, som er midlertidig ansatt i henhold til opplæringslova § 7-1 og gjeldende særavtale for lærlinger i staten. Lærlingen inngår i statistikken over midlertidig ansettelse.

Anvendelse av deltidsstillinger (reduserte stillinger) følger i all hovedsak av ansattes ønske om tilrettelegging ut fra livssituasjonen.

Det er høyere sykefravær blant kvinnelige ansatte enn blant mannlige. Fra 2023 til 2024 har sykefraværet til både menn og kvinner blitt lavere. Sykefravær mellom kvinner og menn er nødvendigvis ikke sammenlignbare. Biologiske og strukturelle forhold, som kvinnehelse, svangerskap og fødselsrelaterte plager, påvirker kvinners sykefravær2. I 2024 ble mal for medarbeidersamtale revidert, og punkt om livsfase lagt inn.

Kvinnelige ansatte tar ut flere uker lønnet foreldrepermisjon sammenlignet med mannlige ansatte.

Departementets arbeid for likestilling og mot diskriminering som arbeidsgiver

I 2024 vedtok departementet en handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for perioden 2024-2027. Handlingsplanen har fire områder:

• aktivt, målrettet og planmessig arbeid med likestilling, inkludering og mangfold

• øke kompetansen om mangfold og mangfoldsledelse

• mangfoldsrekruttering

• god åpenhetskultur

I tillegg er likestillingsperspektivet forankret i departementets tilpasningsavtale og den lokale lønnspolitikken.

Rekruttering

I departementets handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for 2024–2027 skal kunnskap om mangfoldsrekruttering økes i departementet. I 2024 ble departementets utlysningstekst gjennomgått, der det blant annet ble sett på hvordan tiltrekke et større mangfold av søkere. Ledere med personalansvar i departementet har også blitt invitert til et kurs i rekruttering for å bidra til at rekrutteringsprosesser blir gjennomført på en profesjonell måte.

I samtlige stillingsutlysninger er det inntatt en mangfoldserklæring der søkere med minoritetsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og hull i CVen blir oppfordret til å krysse av for dette i jobbportalen (søknaden) som sikrer mulighet til positiv særbehandling. Departementet erfarer så langt at det er svært få søkere som oppgir at de har funksjonsnedsettelse eller innvandrerbakgrunn når de søker på stillinger.

Departementet har en likestillingsobservator i ansettelsesrådet som får forelagt alle innstillinger før ansettelse.

Det er en overvekt av menn som søker på ledige stillinger i departementet. Av de som ble ansatt i 2024, var 59,1 pst. menn og 40,9 pst. kvinner. Dette er en trend som er endret fra 2023, da det både var en overvekt av antall kvinnelige søkere og overvekt av antall kvinner som ble ansatt i ledige stillinger. Selv om dette ikke har gitt utslag i kjønnsbalansen i departementet i 2024, vil en slik trend kunne bidra til en enda jevnere kjønnsbalanse i departementet på lengre sikt.

Lønns- og arbeidsvilkår

Det følger av departementets lokale lønnspolitikk at kjønnsbetingede og andre utilsiktede lønnsforskjeller skal unngås. Det stilles objektive kriterier som skal vektlegges ved lønns- og stillingsvurdering for å redusere diskrimineringsrisiko og bidra til lik lønn for likt arbeid. Et av kriteriene som skal vektlegges i personvurderingen av ledere, er i hvilken grad de opparbeider mangfoldskompetanse og utøver mangfoldsledelse.

Lønnskartleggingen for 2024, se tabell 9.1 og 9.2, viser ingen markant forskjell i kvinner og menns årslønn, og departementet vil fortsette å tilstrebe at kjønn ikke er en faktor ved lønnsfastsettelse. Skillet på kvinner og menn er større når det gjelder variable ytelser. Lønnskartleggingen har gjort departementet oppmerksom på dette skillet. Selv om kjønnsforskjellene ikke er tilsiktede, vil departementet følge med på utviklingen og fortløpende vurdere behov for tiltak.

Forfremmelse og utviklingsmuligheter

Den enkelte ansattes utviklingsmål er et tema på årlige medarbeidersamtaler mellom leder og ansatt. De ansatte får informasjon om ulike interne og eksterne opplæringstiltak innenfor departementets ansvarsområder. Hvert år avholdes to interne fellesarrangementer i departementet med variert faglig innhold. Det blir også annonsert informasjon om hospiteringsmuligheter (internt i departementet og i internasjonale organer) og ledige stillinger i departementet slik at utviklingsmuligheter er kjent for alle ansatte. Departementet har også en ordning for å søke om utdanningsstipend for ansatte som ønsker å ta etter- eller videreutdanning.

Tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

Departementet er en IA-bedrift med blant annet fleksible arbeidstidsordninger og hjemmekontorløsning. For ansatte med tilretteleggingsbehov bidrar departementet, eventuelt i samråd med bedriftshelsetjenesten, med å tilpasse arbeidsplass og arbeidsoppgaver til den enkelte ansattes individuelle behov.

I 2024 ble en ny mal for medarbeidersamtalen tatt i bruk. I malen er livsfase satt opp som et eget tema. Det legges opp til at medarbeiderne kan informere om eventuelle forhold i sin livssituasjon som de ønsker at lederen deres skal være kjent med, primært relatert til forhold på arbeidsplassen, men også til den enkeltes livssituasjon.

Andre relevante områder

Det ble avholdt et pensjonskurs i regi av Statens Pensjonskasse i 2024 for å gi ansatte informasjon om deres pensjonsrettigheter og mulighetene for å stå i arbeid.

I tråd med departementets tilpasningsavtale ble utkast til likestillingsredegjørelse forelagt for arbeidsmiljøutvalget og de tillitsvalgte i 2024. I tillegg ble bruken av midlertidige stillinger drøftet med de ansatte. Det kom ikke fram noen utfordringer knyttet til likestilling i forbindelse med drøftingene.

I den reviderte malen for medarbeidersamtalen, som nevnt ovenfor, er det et eget punkt om trakassering og mobbing, for å oppfordre den ansatte til å si ifra om eventuelle tilfeller med dette og annen upassende oppførsel. Ansatte blir også spurt om de kjenner til rutine for varsling- og konflikthåndtering.

I 2024 ble det utarbeidet oppdaterte rutiner for Akan-arbeidet, med vekt på forebygging av Akan-tilfeller og bistand til ansatte i en sårbar situasjon.

Departementets arbeid for likestilling, inkludering og mangfold som offentlig myndighet

Næringspolitikken

Det er regjeringens vurdering at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen.

Regjeringen fremmet i 2023 Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 118 L (2023–2024), og trådte i kraft 1. januar 2024. Forslaget skal bidra til at næringslivet tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet. I proposisjonen stilles det krav til kjønnssammensetningen i styret i visse foretak, hovedsakelig avgrenset til foretak av en viss størrelse. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, og for regjeringen er det viktig å utnytte kvinners kompetanse. Av andelen styrerepresentanter i aksjeselskaper per 1. juli 2025 er 25,2 pst. kvinner og 74,8 pst. menn. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen 17,8 pst. kvinner og 82,2 pst. menn. «CORE Topplederbarometer 2024» fra Institutt for samfunnsforskning viser kjønnslikestillingstall om selskapsledelsen i de 200 største bedriftene i norsk næringsliv. Tallene viser kjønnsfordeling i toppledergruppene, styrene, blant styrelederne og de administrerende direktørene. Barometeret viser at 17,5 pst. av topplederne, 14,5 pst. av styrelederne og 34 pst. av styremedlemmene er kvinner.

Årsaken til skjevhetene er sannsynligvis sammensatt. Det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom man skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra på sine områder.

Handel- og eksportnæringene

Handel- og eksportnæringene har et stort potensial til å fremme likestilling, inkludering og mangfold, særlig i møte med internasjonale partnere og markeder. Ved å sikre at kvinner, minoriteter og personer med ulik bakgrunn inkluderes i hele leverandørkjeden, styrker man både innovasjonsevne og konkurransekraft.

Regjeringen forventer at norske selskaper etterlever internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv, herunder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Ved å stille slike forventninger legger myndighetene til rette for at handel kan bidra til bærekraftig utvikling og sosial bærekraft både nasjonalt og internasjonalt. En høy grad av samfunnsansvar kan dessuten gi norske bedrifter et viktig konkurransefortrinn i internasjonale markeder.

Et konkret virkemiddel i denne sammenhengen er åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022. Den skal fremme norske virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser på disse områdene. Likestilling inngår som en del av dette arbeidet. Loven pålegger i underkant av 9 000 virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, herunder å undersøke og rapportere om brudd på menneskerettigheter i sine leverandørkjeder.

Videre arbeider departementet for å sikre at prinsipper om inkluderende økonomisk utvikling og like muligheter for alle også tas inn i Norges handelsavtaler. Dette gjøres gjennom egne bestemmelser i nyere avtaler, som frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-landene og Storbritannia. Siden 2010 har det vært fast praksis at det forhandles om et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i samtlige av handelsavtaleprosessene Norge deltar i. Norge har også vært en pådriver for å etablere dette som norm i EFTA-samarbeidet. Disse kapitlene løfter fram viktige temaer som klima, miljø, arbeidstakerrettigheter, likestilling og ansvarlig næringsliv, og understreker at handel og investeringer skal skje på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

Innovasjon, forskning og entreprenørskap

Fra og med 2023 estimerer Innovasjon Norge selv kjønnsfordelingen for daglig leder i bedriftene som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, basert på daglig leders navn. For tildelinger gitt i 2024 anslår Innovasjon Norge at 20 pst. av mottakerne hadde kvinnelig leder, tilsvarende som i 2023. Kvinneandelen varierer mellom ulike fylker, fra 16 pst. i Rogaland til 34 pst. i Nordland.

Innovasjon Norge rapporterer også om andelen tilsagn til kvinnerettede prosjekter i sin årsrapport. Et prosjekt anses som kvinnerettet om det oppfyller minst ett av fire kriterier, herunder om kvinner er med på å starte eller er eneeier i virksomhet eller eiendom hvor prosjektet gjennomføres, om prosjektet er spesielt rettet mot å øke kompetansen til kvinner ansatt i foretaket, om kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styremedlemmene eller ledelsen i en bedrift, om kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styringsgruppen ved flerbedrifts-, nettverks- og klyngeprosjekter eller om prosjektet bidrar til å øke antall kvinnelige eiere, styremedlemmer eller ledere. Av Innovasjon Norges samlede tilsagn (i kroner) gikk 32 pst. til kvinnerettede prosjekter i 2024, mot 27 pst. i 2023. Når det gjelder tilsagn finansiert gjennom midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, var andelen 38 pst. i 2024, mot 23 pst. i 2023. Andelen kvinnerettede prosjekter i studententreprenørskapsordningen var på 30 pst. i 2024. Innovasjon Norge har i løpet av året jobbet med å løfte fram gode kvinnelige rollemodeller blant annet gjennom alle arrangementer selskapet har ansvar for, og gjennom mobilisering av kvinnelig gründere innenfor dypteknologi som kandidater til EUs Women TechEU3. I 2024 fikk fire norske bedrifter gjennomslag i Women TechEU.

BALANSE + er Forskningsrådets målrettede satsing på kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i norsk forskning. Arbeidet med kjønnsbalanse står sentralt. Satsingen er spesielt rettet mot fagområdene med store utfordringer, inkludert den skjeve kjønnsbalansen i forskningen i næringslivet. I 2024 ble det tildelt 30 mill. kroner gjennom BALANSE+ til prosjekter som skal utvikle innovative tiltak rettet mot kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Forskningsrådet mottok totalt 34 søknader, Forskningsrådet startet i 2024 en revidering av sin policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv.

Innenfor porteføljen Industri- og tjenestenæringers IPN (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) rapporterer Forskningsrådet om 31 pst. prosjekter med kvinnelig prosjektleder i 2024, mot 24 pst. i 2023. Søknader med kvinnelig prosjektleder prioriteres dersom kvaliteten er god.

Ved utgangen av 2024 var Siva er medeier i 68 innovasjonsselskaper over hele landet. Gjennom dette eierskapet bidrar Siva til at selskapene framhever likestilling. Blant innovasjonsselskapene i porteføljen var andelen kvinner med stilling som daglig leder 46 pst. ved utgangen av 2024, mot 42 pst. ved utgangen av 2023. Andelen kvinnelige styreledere var 19 pst. i 2024, mens andelen kvinnelige styremedlemmer var 43 pst. Siva rapporterer også på andelen bedrifter med kvinnelig ledelse4 i deres programvirksomhet. Blant bedriftene i Sivas inkubasjonsprogram i 2024 hadde 30,4 pst. kvinnelig ledelse (daglig leder og/eller styreleder), mot 31,5 pst i 2023. Blant bedriftene i næringshageprogrammet var andelen 34,1 pst. i 2024, mot 35,2 pst. i 2023.

Maritim næring

Det er generelt lav kvinneandel i maritim næring og i maritime utdanninger. I 2023 var kvinneandelen 23 pst. Innen segmentet «sjøfart og transport» var kvinneandelen 12 pst. blant ansatte om bord på skip og 33 pst. blant ansatte i rederienes landorganisasjoner. Det finnes en rekke barrierer for kvinners deltakelse i næringen, som blant annet er knyttet til arbeidsvilkår og betingelser, samt holdninger, kultur, og arbeidsmiljø. Ca. 25 pst. av alle ansatte til sjøs hadde opplevd mobbing og/eller trakassering det siste året, viste rapporter fra 2023.

Regjeringen la i 2023 fram en likestillingsstrategi for maritim næring. Strategien har fire innsatsområder: rekruttering og rollemodeller, et arbeidsmiljø for alle, et arbeidsliv fritt for trakassering og en tilpasset arbeidsplass. Regjeringen følger opp tiltakene i strategien og har inngått en samarbeidserklæring med maritim næring i 2025. Sammen med maritim næring og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har partene forpliktet seg til å jobbe med konkrete tiltak og initiativer for økt likestilling og mangfold i næringen. Tiltakene omfatter blant annet aktiv rekruttering, støtte til mentorordninger, holdningsskapende arbeid, og kompetansehevende tiltak. Målsettingene tallfestes i et indikatorsett slik at utviklingen på likestillingsområdet kan dokumenteres og følges over tid i sektoren.

Statlig eierskap

Hvordan hensynet til likestilling og ikke-diskriminering følges opp av staten som eier i statens direkte eierskap i selskaper, følger av eierskapspolitikken i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen).

Hensynet til likestilling er i eierpolitikken integrert både ved styrevalg og ved oppfølging av selskapene. Relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetning. Gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold. Med utgangspunkt i kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styret har relevant mangfold. Meningsmangfold gir ulike perspektiver og legger til rette for åpne og godt belyste diskusjoner, som igjen kan gi bedre beslutninger. Foruten kjønn kan mangfold i perspektiver oppnås gjennom ulik arbeidserfaring, utdanning, alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Arbeidet med mangfold i styrevalg er operasjonalisert blant annet gjennom en etablert praksis. I tråd med en definert kompetansebeskrivelse ber departementet eksterne rådgivere som departementet har rammeavtale med for identifisering av styrekandidater, om å identifisere både menn og kvinner, fra alle deler av landet, yngre kandidater, samt å søke særskilt etter kandidater med flerkulturell bakgrunn. Gjennomsnittlig kvinneandel blant eiervalgte styremedlemmer var 46 pst. pr. 31. mars 2025. På samme tidspunkt var kvinneandelen blant styreledere i selskapene 33 pst.

Det følger av eierskapsmeldingen at det forventes at selskaper med statlig eierandel har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen og arbeider planmessig med utvikling og rekruttering av medarbeidere i tråd med selskapets mål og strategier. Departementet følger opp statens forventninger til mangfold, likestilling og inkludering som del av eierdialogen med selskapene. I Statens eierrapport for 2024 framgår det at for selskaper med statlig eierandel var gjennomsnittlig kvinneandel ved utgangen av 2024 henholdsvis 41 pst. i konsernledelsen og 41 pst. på nivået under konsernledelsen. På samme tidspunkt var kvinneandelen blant administrerende direktører på 42 pst.

Fiskeri

Antall kvinnelige fiskere er fortsatt lavt, men økende. Ved utgangen av 2023 var det registrert 501 kvinner med fiske som hovedyrke, mot 392 i 2021. Det utgjør en økning på 22 pst. på to år. Det er blant de yngste kvinnene at økningen har vært størst de siste årene. Likevel utgjør kvinnene fortsatt kun 5,3 pst. av personer registrert med fiske som hovedyrke i fiskermanntallet.

Det skal være trygt og godt å jobbe om bord på alle fiskefartøyer. Nærings- og fiskeridepartementet tar regelmessig opp utfordringer knyttet til likestilling i fiskeriene med næringen. Mange fiskeriorganisasjoner arbeider målrettet for å bedre situasjonen. Det er blant annet inngått en samarbeidsavtale mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet og flere fiskeriorganisasjoner (Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk sjømannsforbund, Pelagisk forening og Hun Fisker). Samarbeidsavtalen innebærer at partene forplikter seg til å arbeide systematisk med å forebygge trakassering.

I 2021 og 2023 ble det utlyst midler for å støtte opp under tiltak som kunne bidra til bedre likestilling, og det er gitt tilsagn om støtte til tiltak innenfor en ramme på rundt 2 mill. kroner. Midlene gikk blant annet til aktører som skal drive med nettverksbygging for kvinnelige fiskere, til lederopplæring for kvinner, informasjonsarbeid for unge og til å arrangere en fiskerikonferanse for og med kvinner i fiskerinæringen.

Etter oppfordring fra fiskeri- og havministeren om å rekruttere flere kvinner inn i styrer, råd m.m. har nå både fiskarlag og fiskesalgslagene valgt kvinner inn i sine styrer. Råfisklaget og Sildelaget er omfattet av samvirkelovas krav til kjønnsrepresentasjon og har begge styrer som er i samsvar med gjeldende regler. VNF, Fiskehav og Surofi er ikke omfattet av lovkravet, men har også valgt inn kvinner i sine styrer.

Gjennom det globale handlingsnettverket for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring under FNs ernæringstiår har Norge bidratt til å sette likestilling på dagsorden i flere internasjonale arrangementer.

Havbruk

Fra 2000 til 2014 var andelen kvinner direkte sysselsatt i havbruksnæringen forholdsvis stabil og utgjorde mellom 13 og 16 pst. av arbeidsstyrken. Siden 2014 har imidlertid andelen kvinner økt. I 2024 utgjør kvinner om lag en fjerdedel av de 10 644 personene som er direkte sysselsatt i næringen.

Konkurransepolitikk

Offentlige innkjøp brukes også i økende grad som et virkemiddel for bærekraftig handel. Krav til bærekraft i offentlige anskaffelser fungerer både som et klima- og miljøtiltak og som en måte å fremme ansvarlig næringspraksis. Regjeringen har i denne sammenhengen fremmet et lovforslag om endringer i anskaffelsesloven, med mål om å samordne regler om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Lovforslaget skal blant annet bidra til bedre sammenheng mellom regelverket for offentlige anskaffelser og åpenhetsloven. Dette gjenspeiles i at begrepene «menneskerettigheter» og «anstendige arbeidsforhold» foreslås forstått på samme måte i begge regelverk. I tillegg vil departementet utrede nærmere krav til menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Forholdet mellom reglene for offentlige anskaffelser og åpenhetsloven vil være et viktig element i dette arbeidet.

Norge har sluttet seg til en rekommandasjon fra OECD om en mer kjønnsinkluderende konkurransepolitikk5. OECD har utformet retningslinjer for hvordan hensyn til kjønnsinkludering kan inngå i konkurransemyndigheters arbeid. Blant annet kan innsamling av data fra konkurransemyndigheter gi innsikt i hvordan ulike grupper påvirkes ulikt av konkurransebegrensende atferd. Videre kan kjønn påvirke forbrukernes preferanser og dermed etterspørselen etter varer, noe som kan være relevant i avgrensning av det relevante markedet.

10 Tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd

Tilskuddsmidler skal normalt lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier, slik at flere får mulighet til å søke tilskudd og alternative tilnærminger for oppnåelse av mål og samfunnseffekter kan vurderes opp mot hverandre. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring gjennomførte i 2022 en områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen, utgjør unntak fra bestemmelsene i det statlige økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, for eksempel dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere, men navngitte mottakere kan også medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering. Regjeringen startet derfor et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet for 2023, jf. omtale i Prop. 1 S (2022–2023) For budsjettåret 2023 – Statsbudsjettet (Gul bok).

Normalt er årsaken til at det foreslås tilskudd til navngitte mottakere at det ikke er andre kandidater til å utføre oppgaven, eller at mottakeren er opprettet spesielt for å ivareta oppgaven. Eventuell nærmere forklaring på hvorfor det er foreslått tilskudd til disse tilskuddsmottakerne i 2026, er gitt under berørt postomtale.

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i departementenes fagproposisjoner. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene inntatt i tabellen under. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2024 i disse selskapene også framgår av Statens eierrapport for 2024, og fullstendig rapportering framgår i lønnsrapport og/eller årsrapport fra selskapene for regnskapsåret 2024.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Direktoratet for romvirksomhet

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2026 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter):

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2022–2024 og 2025 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2022–2024 og 2025 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 12.2

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner er overføringer fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med de amerikanske organisasjonene National Oceanic and Atmospheric Administration og United States Geological Survey og den europeiske romorganisasjonen ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter.

Kommentarer til tabell 12.3

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er i hovedsak tilskuddsmidler hvor planlagte og inngåtte aktiviteter er i gang, men ikke utbetalt. Posten er netto med fradrag av kundefordringer.