Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og de fleste av departementets underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter fra etatenes virksomhet og vederlag for oppdrettstillatelser.

Nedenfor følger en nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiselivsnæringen, fiskeri, havbruk og sjømat.

Næringslivslovgivning

Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover, regler og systemer for informasjonsutveksling mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og arbeider for en enklere hverdag for privatpersoner og bedrifter. Ved å forenkle regelverket og fjerne unødvendige rapporteringsbyrder styrkes næringslivet og verdiskapingen.

Sammenslutningsretten legger rammer for organiseringen av virksomheter i Norge gjennom å regulere rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer. Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for rettsområdet og prioriterer løpende utvikling av de sentrale selskapslovene som aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven m.fl. Selskapsrett er et prioritert område for EU, som har vedtatt flere direktiver og forordninger som etter EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett. Dette bidrar til at norske virksomheter kan konkurrere på likeverdige vilkår med virksomheter fra EU-land og gir forutsigbarhet for europeiske selskaper ved samhandling med norske virksomheter.

Etterslepet på EØS-rettsakter har økt. Det er et betydelig antall EU-rettsakter som er ansett som EØS-relevante, men som fremdeles ikke er innlemmet i EØS-avtalen og dermed ikke implementert i norsk rett. En slik utvikling er uheldig fra et konkurransepolitisk og rettssikkerhetsmessig ståsted da forskjeller i regelverket i EU og Norge kan skape ulike konkurransevilkår. Et visst etterslep er uunngåelig, men det er et prioritert område å gjennomføre EØS-relevante rettsakter i norsk rett og ved det redusere etterslepet.

Departementet forvalter regelverket for registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Opplysninger som registreres i disse registrene sikrer at grunnleggende informasjon om virksomhetene er pålitelig, har god kvalitet og gjøres kjent, slik at allmennheten og det offentlige kan bygge på disse. Dette innebærer at virksomhetene ikke behøver å gi disse opplysningene flere ganger til private eller offentlige virksomheter. Departementets arbeid med å sikre at informasjonen i registrene er korrekt, forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningene i Brønnøysundregistrene, er viktige tiltak for å legge til rette for norsk næringsliv.

De aller fleste bedrifter følger gjeldende regelverk. Det offentliges kontroll skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene, og skal være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en vurdering av risikoen for, og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres nye virksomheter. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt aktivitet. I 2024 ble det registrert 33 081 nye foretak i Foretaksregisteret. Dette inkluderer ikke stiftelser, organisasjoner som kun kan etableres av stat eller kommune, eller registrering av enkeltpersonforetak. Til sammenlikning ble det i 2023 registrert 33 661 nye foretak i Foretaksregisteret. Totalt antall registrerte foretak i Foretaksregisteret per 1. januar 2025 var 470 607, en økning fra 454 639 per 1. januar 2024.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon fra sine registre. Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedrifter og det offentlige. Brønnøysundregistrenes deltakelse i det europeiske registersamarbeidet BRIS (Business Register Interconnection System) gjør det mulig å finne grunnleggende opplysninger om virksomheter i andre EØS-land via Brønnøysundregistrenes hjemmesider. Enklere tilgang til informasjon på tvers av landegrensene bidrar til at norske bedrifter og privatpersoner kan samhandle enklere og tryggere med virksomheter i andre EØS-land, og styrker kvaliteten på registerdata i hele EØS-området1.

Andelen elektronisk innsending til Brønnøysundregistrene var i 2024 96 pst. for Foretaksregisteret, 95 pst. for Enhetsregisteret, 87 pst. for Løsøreregisteret og 99,9 pst. for årsregnskap i Regnskapsregisteret. Digital innrapportering gjør det også i større grad mulig med helmaskinell saksbehandling. Departementet la våren 2025 fram forslag til nye lover om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret som Stortinget enstemmig sluttet seg til. De nye lovene innebærer modernisering av regelverket for Enhetsregisteret som er en nasjonal felleskomponent, og for Foretaksregisteret som inneholder informasjon om norske foretak. Regelverket for registrering og bruk av opplysninger om enheter og foretak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret bidrar både til samfunnsøkonomisk effektivitet og ivaretar rettsikkerheten for virksomheter og innbyggere.

Prioriteringer 2026

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

I 2026 vil Nærings- og fiskeridepartementet fortsette arbeidet med å revidere og videreutvikle sammenslutningslovgivningen slik at næringslivet har et tydelig og hensiktsmessig regelverk. Dette omfatter særlig aksjelovene.

Åpenhet og transparens er en grunnsten i norsk samfunnsliv. Tilgang til opplysninger om hvem som eier norske virksomheter er et viktig element i dette. Departementet vil i 2026 videreføre arbeidet med å oppdatere regelverket for å gi innbyggere og virksomheter enklere tilgang til informasjon om eierskap til aksjer.

Internasjonale forpliktelser på sammenslutningsområdet

Departementet vil i 2025–2026 blant annet arbeide med å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2121 om endring av direktiv (EU) 2017/1132 med hensyn til omdanning, fusjon og fisjon over landegrensene, som ble vedtatt i EU 27. november 2019. Direktiv (EU) 2019/2121 ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen nr. 85/2025 av 14. mars 2025. Gjeldende norsk selskapslovgivning regulerer ikke omdanning over landegrensene. Departementet arbeider med et høringsnotat hvor det foreslås regler for hvordan direktivet kan implementeres i norsk rett med sikte på å fremme lovproposisjon for Stortinget i 2026.

EU vedtok i 2024 et direktiv om videreutvikling av felleseuropeiske regler om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten. Formålet er å redusere administrative byrder i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil bidra til departementets mål om å sikre konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv, med tilgang til velfungerende digitale tjenester.

Departementet vil også gjennomføre annet regelverk som innlemmes i EØS-avtalen, slik at norske bedrifter kan konkurrere i det indre marked på like vilkår.

Forenklinger for næringslivet

Nærings- og fiskeridepartementet kartlegger og holder oversikt over forvaltningens forenklingstiltak for næringslivet. Målet med forenklingsarbeidet er å bruke samfunnets ressurser bedre og styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv. Dels dreier arbeidet seg om å forenkle lover og forskrifter for å redusere etterlevelseskostnadene, og dels om å gjøre det enklere for bedriftene å håndtere rapporteringspliktene til myndighetene. Det er blant annet et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang, dvs. at næringslivet ikke skal måtte rapportere de samme opplysningene flere ganger til ulike offentlige myndigheter.

Forenkling for næringslivet må balanseres med behovet for kontroll. Målet er ikke bare å redusere antall regler, men å sørge for at reguleringer og informasjonskrav både dekker samfunnets behov og gir minst mulig ekstra arbeid for bedriftene. Dette kan bidra til mer verdiskaping. Forenklinger og kontroll trenger ikke å være motsetninger. Enklere regler kan gjøre kontrollene mer effektive og målrettede. Særlig kan digitalisering og bedre samarbeid mellom offentlige etater gjøre rapportering enklere, samtidig som informasjon blir lettere tilgjengelig og sammenlignbar. Dette gir bedre kontroll og mer effektiv bruk av ressursene.

Status og resultater

Regjeringen har hatt som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Tiltak i stortingsperioden 2021–2025 gir forenklinger for næringslivet på rundt 7 mrd. kroner årlig. Dette er tiltak som er gjennomført eller er vedtatt og under gjennomføring, i tillegg til forslaget om gjennomgående bruk av elektronisk faktura, som er sendt på høring. Bruk av elektronisk handelsformat (EHF) i hele kjøpsprosessen, inkludert elektronisk faktura, gir store besparelser for bedriftene og gjør det i tillegg vanskeligere å skjule økonomisk kriminalitet. Jo flere som bruker EHF, jo større blir nytten, både for den enkelte virksomhet og for hele næringslivet.

De fleste øvrige tiltak gir allerede gevinster, men for noen vil gevinstene først komme fra 2026 eller senere. Eksempler på tiltak som gir effektivisering:

• Ny digital skattemelding gjør det enklere for om lag 790 000 bedrifter å levere skattemeldingen. Over 60 skjemaer er erstattet med temaer som gjenspeiler standard regnskapsoppsett.

• Digitale løsninger for eiendomshandel og byggesøknader har spart næringslivet for mye tid og ressurser.

• God og rettidig informasjon er også tidsbesparende for næringslivet. Digitale informasjonstjenester hos Statens vegvesen effektiviserer blant annet godstrafikken.

• Arbeidet med modernisering av statlig innkreving vil gi forenklingsgevinster, inkludert ny ordning med ett utleggstrekk og avvikling av skattetrekkskonto.

Eventuelle endringer i felleseuropeisk regelverk (EU og EØS) vil påvirke norske virksomheter. Kommisjonen har i 2025 lansert en rekke Omnibus-pakker som skal bidra til å redusere unødvendig byråkrati og skape et regelverk som fremmer innovasjon, vekst, arbeidsplasser og investeringer. Begrepet omnibus brukes for å beskrive et lovforslag som skal endre flere eksisterende rettsakter i ett, framfor å håndtere hver endring i en egen prosess.

Prioriteringer 2026

Regjeringen vil arbeide for nye forenklinger for næringslivet. Som en del av dette vil regjeringen arbeide videre med å realisere kun én gang-prinsippet. En gjennomgang av Oppgaveregisteret vil være et viktig verktøy i et slikt arbeid.

Videre vil regjeringen følge med på Europakommisjonens tiltakspakker for å gjøre regelverket – blant annet innen bærekraft – mer tilgjengelig og håndterbart, og arbeide for å fremme norske interesser.

Regjeringen ser en betydelig mulighet for forenklinger og tidsbesparelser for næringslivet gjennom bruk av digitale lommebøker og vil se nærmere på hvordan denne teknologien kan bidra til å effektivisere informasjonsflyt og arbeidsprosesser.

Konkurransepolitikk

Regjeringen vil legge til rette for et nyskapende og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester mest mulig effektivt og bærekraftig. I velfungerende markeder konkurrerer bedrifter om å levere bedre og rimeligere produkter enn andre aktører. Det bidrar til økt innovasjon og produktivitet i norsk næringsliv, og dermed et bedre tilbud av varer og tjenester. Konkurransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv og bærekraftig ressursbruk, og økt verdiskaping.

Økt globalisering og digitalisering bidrar til at norske bedrifter møter mer konkurranse fra internasjonale aktører. Dette krever at bedrifter må omstille seg for å være konkurransedyktige. Effektiv konkurranse bidrar dermed til omstilling og vekst, og at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder.

Regelverksveiledning, effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige regelverksbrudd, har som mål å øke de samfunnsøkonomiske gevinstene av konkurransepolitikken. Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Konkurranseklagenemnda er klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak.

Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Anskaffelsesregelverket er i stor grad gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser, og over visse terskelverdier skal derfor konkurranser om offentlige kontrakter i Norge kunngjøres i hele EØS-området.

Nærings- og fiskeridepartementet følger også opp internasjonale forpliktelser på anskaffelsesområdet gjennom WTO, EFTA og bilaterale avtaler. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte, blant annet gjennom veiledning, jf. omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Finansdepartementet. Brudd på regelverket om offentlige anskaffelser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller tas til domstolene eller EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Det er støttegiver (departement, fylkeskommune, kommune, andre offentlige myndigheter og offentlig eide virksomheter) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og eventuelt for å melde støtten til ESA. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om nye støttetiltak til ESA og gir veiledning om regelverket. Departementet koordinerer norske støttegiveres dialog med ESA for å bidra til å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Konkurranseloven er sektorovergripende og gjelder for alle foretak. Dette innebærer at alle foretak må avstå fra konkurranseskadelig adferd, noe som er en sentral virkning av konkurransereglene og håndhevingen av konkurranseloven. Reglene og håndhevingen er ment å bidra til en rekke positive virkninger, som lavere priser, høyere kvalitet, bedre utvalg og økt innovasjon.

Endringer i konkurranseloven som innfører markedsetterforskning trådte i kraft 1. juli 2025. Lovendringen gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot vesentlige konkurransebegrensninger, selv om det ikke har skjedd brudd på loven. Dersom Konkurransetilsynet, etter en grundig vurdering, avdekker alvorlige konkurransebegrensninger, vil tilsynet kunne pålegge foretakene avhjelpende tiltak for å styrke konkurransen. I Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning) skrev departementet i punkt 4.10.3 om nødvendige endringer i Forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr (utmålingsforskriften) dersom lovendringen ble vedtatt. Ved en inkurie ga teksten i proposisjonen uttrykk for at departementet vil høre endringene i utmålingsforskriften før de vedtas. Disse endringene ble imidlertid hørt i mars 2023 i forbindelse med høringen av forslaget om markedsetterforskning, og vil derfor ikke høres på nytt.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg for å revidere konkurranseloven, med særlig sikte på modernisering og oppdatering av loven. Konkurransepolitikken, norsk økonomi og samfunnet generelt har utviklet seg siden sist loven ble revidert, særlig som følge av økende digitalisering og teknologisk utvikling. Forenkling av reglene og effektivisering av saksbehandlingen er en sentral del av arbeidet. Evaluering og utredning av behovet for eventuelle endringer i klageordningen for konkurransesaker, og behovet for eventuelle endringer, vurderes også av utvalget, blant annet på bakgrunn av departementets forslag til endringer i klagesaksbehandlingen som var på høring høsten 2021. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. desember 2025.

Konkurransen i dagligvarebransjen

Konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er utfordrende. Noen få aktører dominerer markedene, og det er omfattende etableringshindringer i både detaljist-, grossist- og leverandørleddet. Norske forbrukere møter høyere priser og mindre utvalg i dagligvarehyllene sammenlignet med forbrukere i andre land. Samlet sett gir dette grunn til bekymring for at konkurransen ikke er så god som den kan og bør være.

Konkurransen i dagligvarebransjen er et satsingsområde for regjeringen og Konkurransetilsynet. Tilsynet følger opp tips og klager og behandler saker om mulige brudd på konkurranseloven. Konkurransetilsynet arbeider videre med å følge opp en rekke tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Det vises til nærmere omtale under kap. 911.

At dagligvareaktører har tilgang til egnede butikklokaler, er viktig for konkurransen. Den 1. januar 2024 innførte regjeringen en forskrift som forbyr dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer etablering av dagligvarevirksomhet, under forutsetning av at servitutter anses som en ensidig handling. Begrenset tilgang til egnede butikklokaler kan også forekomme i form av eksklusivitet i leieforhold. Framover vil regjeringen derfor vurdere tiltak mot konkurransebegrensende bruk av eksklusive leieavtaler. Konkurransetilsynet jobber også med oppfølgingen av dette tiltaket, og er i tildelingsbrevet for 2025 bedt om å prioritere arbeidet med blant annet eksklusive leiekontrakter.

Regjeringen har hatt på høring et forslag om forbud mot konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer. To høringsrunder og grundige vurderinger viser at det er betydelig usikkerhet om virkningene av forslaget, herunder risiko for høyere priser. Regjeringen vil derfor ikke gå videre med forslaget.

Konkurransetilsynet er gitt i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av dagligvarekjedenes egne merkevarer og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler.

Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak og kap. 911 Konkurransetilsynet.

Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler

De nasjonale konkurransetilsynene i EFTA/EØS-landene håndhever EØS-avtalens konkurranseregler parallelt med egen nasjonal konkurranselovgivning. Tilsvarende er ikke tilfellet på EU-siden, der de nasjonale konkurransemyndighetene kun kan håndheve konkurransereglene i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV), men ikke de identiske bestemmelsene i EØS-avtalen. Som konsekvens av dette har det ikke blitt etablert grensekryssende samarbeid om etterforskning mellom nasjonale tilsyn i EFTA-landene og nasjonale tilsyn i EUs medlemsstater, med unntak for reglene som følger av den nordiske avtalen om samarbeid på konkurranseområdet. Dette har ført til forsinket innlemmelse av EØS-relevant konkurranselovgivning fra EU, som bygger på at de nasjonale konkurransetilsynene samarbeider om håndhevingen av konkurransereglene, blant annet ved informasjonsinnhenting og -deling. Dette gjør det vanskeligere å oppfylle EØS-avtalens målsetting om lik regelverksutvikling på konkurranserettens område.

Europakommisjonen la i januar 2025 fram meddelelsen «A Competitive Compass for the EU». Konkurranseevnekompasset er et strategisk veikart for perioden 2024–2029 med formål om å styrke Europas økonomiske vekst og konkurranseevne. Veikartet legger vekt på å skape et mer gunstig miljø for oppstarts- og vekstselskaper, forenkle regelverk på tvers av EU og fremme bruk av både kunstig intelligens og avansert teknologi i næringslivet. Europeiske land, inkludert Norge, må finne en god balanse mellom statsstøtte- og konkurranseregler, men også sikre effektiv kontroll med utenlandske investeringer og offentlige anskaffelser. I en konkurransesammenheng kan dette medføre et større behov for nasjonal koordinering mellom konkurranse- og andre myndigheter, og internasjonal koordinering mellom konkurransemyndigheter.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. Tall for 2024 viser at det offentlige kjøpte bygge- og anleggsarbeider, varer og tjenester for om lag 835 mrd. kroner. Bruken av disse midlene har mye å si for hvor effektiv, grønn og innovativ offentlig sektor og næringslivet blir. Offentlig etterspørsel etter bærekraftige løsninger kan også bidra til å styrke markedene for bærekraftige varer og tjenester generelt, og til å fremme innovasjon.

Departementet arbeider med å gjøre regelverket om offentlige anskaffelser enklere og lettere tilgjengelig, og å styrke reglene om klima- og miljøhensyn, sosial bærekraft og andre samfunnshensyn.

Anskaffelsesutvalget ble oppnevnt av regjeringen for å gjennomgå regelverket om offentlige anskaffelser og komme med forslag til endringer. Utvalget leverte sin første delrapport i november 2023 og andre delrapport i mai 2024.

Som et første steg i arbeidet med revisjon av anskaffelsesregelverket la regjeringen 15. mai 2025 fram Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) for Stortinget. Forslagene tar sikte på å samle og tydeliggjøre bestemmelser om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som blant annet lønns- og arbeidsvilkår og klima og miljø. I lovproposisjonen foreslår regjeringen blant annet å videreføre hovedregelen om minimum 30 pst. vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, som trådte i kraft 1. januar 2024. Regjeringen foreslår i tillegg å innføre en ny bestemmelse om sikkerhet og beredskapshensyn.

I lovproposisjonen foreslås det også endringer med sikte på å forenkle regelverket. Det foreslås blant annet en økning av innslagspunktet for regelverket, slik at regelverket kun skal gjelde anskaffelser over 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Videre foreslås det lovendringer som legger til rette for å vedta enklere regler for de mindre anskaffelsene som ikke omfattes av EØS-regelverket i forskrift.

Regjeringen arbeider også med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser, som skal fremme sosial bærekraft. Norgesmodellen er dynamisk og utvikles i flere trinn. I første trinn innførte regjeringen flere krav til kontraktsvilkår for å bekjempe arbeidslivskriminalitet tilknyttet blant annet HMS og betaling via bank. I andre trinn er det utviklet ny veiledning for å øke oppdragsgiveres kompetanse i kontraktsoppfølging, og det er innført et skjerpet krav til lærlinger i offentlige kontrakter. Endringene innebærer at oppdragsgiver skal stille krav om at minst 10 pst. av arbeidet skal utføres av lærlinger, og at minst en person av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være lærling. Endringene trådte i kraft 1. august 2025.

Offentlig støtte

I 2023 ble det i Norge totalt utbetalt om lag 58,2 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser, jf. ESA State Aid Scoreboard for 2024, som inneholder de senest tilgjengelige tallene for utbetalt støtte. Hovedformålet med støtten har de siste årene vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke, da denne typen støtte i utgangspunktet faller utenfor EØS-avtalen.

Bagatellstøtte er små støttebeløp som kan gis til de fleste formål og mottakere uten store administrative krav og kostnader. Bagatellstøtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er små støttebeløp som kan gis til offentlige tjenester som myndighetene anser som særlig viktig for innbyggerne, og som markedet alene ikke leverer på en tilfredsstillende måte. I 2024 vedtok EU nye forordninger om bagatellmessig støtte og om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, som erstatter de eksisterende forordningene. Endringene innebærer at handlingsrommet for å gi slik støtte økes. Stortinget har vedtatt at forordningene skal innlemmes i EØS-avtalen og norsk rett. Reglene trådte i kraft 1. august 2025.

Prosedyreforordningen er det sentrale regelverket for saksbehandling på statsstøtteområdet. Forordningen regulerer hvilke prosedyrer EØS-landene må følge dersom de gir offentlig støtte, og hvilke prosedyrer Europakommisjonen og ESA må følge i sin håndheving av reglene. Forordningen har enkelte bestemmelser som innebærer en viss overføring av offentlig myndighet til ESA. Forordningen trådte i kraft i EU i 2013, men er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Europakommisjonens retningslinjer som åpner for å gi økt støtte for å bøte på energikrisen og for å framskynde det grønne skiftet, utløper i desember 2025. 25. juni 2025 vedtok Europakommisjonen et nytt statsstøtterammeverk som skal erstatte disse retningslinjene og som skal støtte opp under Clean Industrial Deal. Rammeverket åpner for støtte til utbygging av fornybar energi, dekarbonisering av industrielle prosesser, utvikling av rene teknologier og tiltak som demper risikoen knyttet til private investeringer. Likelydende retningslinjer ble vedtatt av ESA 9. juli 2025. Regelverket har strategisk betydning for Norge, og kan yte et relevant bidrag til å fremme grønn omstilling og dekarbonisering.

Prioriteringer 2026

Effektiv håndheving av konkurransereglene

Konkurransetilsynet skal avdekke og forebygge konkurransekriminalitet, som pris- og anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling, i tillegg til å gripe inn mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet skal innrette sin virksomhet mest mulig effektivt, blant annet gjennom tiltak for å effektivisere saksbehandling og ressursbruk. Effektiv saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene, øker omfanget av håndhevingens samlede virkninger. Konkurransetilsynet arbeider også for å fremme og synliggjøre samfunnsøkonomiske virkninger av konkurransereglene. Reglene om markedsetterforskning i konkurranseloven trådte i kraft 1. juli 2025. Markedsetterforskning gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn med målrettede tiltak mot alvorlige konkurranseutfordringer, selv om utfordringene ikke skyldes lovbrudd fra ett eller flere foretak.

Viktige prioriteringsområder for Konkurransetilsynet vil være konkurransen i den digitale økonomien, dagligvarebransjen og bærekraft. Effektiv håndheving av konkurranseloven kan gi viktige bidrag til den grønne omstillingen i norsk økonomi. Videre kan en effektiv konkurransepolitikk bidra til at digitalisering gir opphav til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Det vises også til kap. 911.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal revidere konkurranseloven, med sikte på at loven skal moderniseres, effektiviseres og forenkles. Utvalget skal hensynta utviklingstrekk som skaper utfordringer for håndhevingen av konkurranseloven, som økt digitalisering, grønn omstilling og geopolitiske spenninger.

Departementet vil fortsette arbeidet for å sikre ensartet rettsutvikling på konkurranseområdet i hele EØS-området. Dette inkluderer å vurdere innlemmelse av to direktiver; erstatningsdirektivet fra 2014 som skal gjøre det enklere å få erstatning for de som lider tap som følge av brudd på konkurransereglene og ECN+ direktivet som stiller visse minimumskrav til nasjonale konkurransemyndigheters håndhevingskompetanse, ressurser og uavhengighet.

Legge til rette for økt konkurranse i verdikjeden for mat og dagligvarer

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å bedre konkurransen og gi norske forbrukere et bedre dagligvaretilbud. Det vises i denne sammenheng til regjeringens nye tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen, som ble lagt fram i mai og juni 2025.

Departementet er i gang med å utrede endringer i lov om god handelsskikk, med sikte på å oppnå et enda tydeligere regelverk som skal bidra til effektive forhandlinger og god handelsskikk. Som del av utredningen vurderes blant annet nye bestemmelser i loven om hvilke krav aktørene i dagligvarebransjen kan stille til hverandre i forhandlinger, bruk av rabatter i forhandlingene, kjedenes innføring og bruk av egne merkevarer og hvordan loven kan håndheves mer effektivt. Forslag til endringer i loven har vært på høring med frist 22. august 2025. Departementet jobber nå med oppfølgingen av høringsinnspillene. Videre foreslår regjeringen å legge ned Dagligvaretilsynet, og flytte håndhevingen av loven til Konkurransetilsynet. Det vises til nærmere omtale under kap. 911 og kap. 913.

På oppdrag fra regjeringen gjennomføres det en utredning av om krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille kan bidra til mer åpenhet og bedre tilsyn i dagligvarebransjen. Regjeringen har også gitt Forbrukertilsynet i oppdrag å prioritere tilsynet med priser, kampanjer og prismarkedsføring i bransjen. Det er også lyst ut et oppdrag om å kartlegge hvordan dagligvarekjedenes prising og bruk av fordelsprogrammer oppleves av forbrukerne. Dette skal bidra til økt og oppdatert kunnskap om forbrukernes muligheter til å ta opplyste valg når de handler dagligvarer. Det kan også utgjøre grunnlag for vurdering av eventuelle relevante tiltak.

Regjeringen vil også vurdere tiltak mot konkurransebegrensende bruk av eksklusive leieavtaler. Konkurransetilsynet skal prioritere arbeidet med eksklusivitet i leieforhold i oppfølgingen av regjeringens tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen.

Flere av tiltakene vurderes på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av disse vedtakene. Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Legge til rette for mer effektive og bærekraftige offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Samtidig skal offentlige anskaffelser bidra til økt innovasjon og et konkurransedyktig næringsliv. Målet er gode offentlige ytelser med kvalitet som dekker brukernes behov, konkurranse om offentlige kontrakter og reduserte administrative kostnader i gjennomføringen av anskaffelsesprosesser. Anskaffelser skal også være et virkemiddel til å løse andre viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringene og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen la 15. mai 2025 fram Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) for Stortinget. En av hovedmålsettingene med revisjonen av anskaffelsesregelverket er forenkling. I lovproposisjonen foreslås det lovendringer for å legge til rette for å vedta enklere regler for de mindre anskaffelsene under EØS-terskelverdi i forskrift. Framover vil regjeringen jobbe videre med å få til reelle forenklinger i anskaffelsesregelverket, og det er først og fremst for de mindre anskaffelsen at vi har nasjonalt handlingsrom til å velge hvilke regler som skal gjelde.

Regjeringen vil arbeide med å videreutvikle Norgesmodellen for offentlige anskaffelser med sikte på å fremme et trygt og seriøst arbeidsliv og bevare den norske arbeidslivsmodellen. Regjeringen vil videre arbeide med ytterligere veiledning og digitale virkemidler som Ebevis og digitale mannskapslister. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for arbeidet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Regjeringen fører en aktiv og målrettet politikk for bruk av offentlige anskaffelser i arbeidet for å nå klima- og miljømålene. Regjeringen foreslo i Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) i hovedsak å videreføregjeldende klima- og miljøbestemmelse, men foreslo et nytt unntak fra bestemmelsen dersom kravene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. I tillegg foreslo regjeringen en bestemmelse om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Bestemmelsen klargjør forholdet mellom klima- og miljøbestemmelsen og standardiserte minimumskrav og -kriterier, og det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi forskrifter om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Departementet er i dialog med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for å gjøre veiledningsmateriell om grønne offentlige anskaffelser mer brukervennlig og bedre kjent for offentlige oppdragsgivere.

Regjeringen vil videre utrede krav for å motvirke brudd på menneskerettighetene i offentlige anskaffelser. I utredningen vil forholdet mellom reglene om offentlige anskaffelser og åpenhetsloven være et viktig element. Regjeringen tar sikte på at utredningen gjennomføres i sammenheng med at lovproposisjonen om endringer i lov om offentlige anskaffelser behandles på Stortinget.

Utvikling av nytt støtteregister

I dag er det et krav at alle enkelttildelinger av offentlig støtte over 100 000 euro skal registreres. I desember 2023 kom Europakommisjonen med krav om at alle tildelinger gjort etter reglene om bagatellmessig støtte og bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal registreres fra og med 2026. Forpliktelser etter EØS-avtalen gjør at Norge må registrere også disse typene tildelinger. Under koronapandemien ble det vurdert at registeret ikke ga tilstrekkelig god oversikt over tildelt støtte. Stortinget bevilget derfor i statsbudsjettet for 2022 midler til å opprette et nytt støtteregister. I januar 2025 ble det nye Støtteregisteret lansert av Brønnøysundregistrene. Støtteregisteret erstatter det tidligere registeret, Register for offentlig støtte. Det nye registeret har utviklet et nytt system som gjør det enklere for støttegivere å rapportere inn støtte. Det er også utviklet nye og forbedrede søkefunksjoner som gjør informasjon i registeret lettere tilgjengelig for næringslivet, myndighetene og andre interessenter. Departementet har i lys av nye EØS-krav og et nytt register gjennomført en full gjennomgang av regelverket for registrering av offentlig støtte. I juni 2025 sendte departementet forslag om endringer i regelverket på offentlig høring. Forslaget innebærer at all offentlig støtte skal registreres i Støtteregisteret, uavhengig av beløp og innen korte frister, for å få et oppdatert register.

Endringer i støtteprosessloven

For å ta inn forordning (EU) nr. 2023/2831 om bagatellmessig støtte og forordning (EU) nr. 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning inn i norsk rett har det vært nødvendig å oppdatere støtteprosesslovens virkeområde. Stortinget behandlet i mai 2025 Prop. 89 LS (2024–2025) om samtykke til å ta forordningene inn i EØS-avtalen og en endring av støtteprosessloven § 2, for å ta reglene inn i norsk rett, jf. Innst. 260 L (2024–2025) og Innst. 259 S (2024–2025). Samtykket og lovbestemmelsen trådte i kraft 1. august 2025.

I høringsnotat om registerplikt for offentlig støtte har departementet foreslått endringer i støtteprosessloven § 7 om registreringsplikten. Her foreslås det å utvide registreringsplikten til å gjelde støtteordninger, og en regel om prioritet for de enkelttildelingene som registreres i registeret først. Det er videre foreslått visse forenklinger av bestemmelsen. Lovforslaget forventes å bli sendt til Stortinget i løpet av høsten 2025.

Industri og tjenestenæringer

Dette omfattes av industrien, bygge- og anleggsnæringen og tjenestenæringene inkludert handelsnæringen.

Status og resultater

Industrien

Industrien sto i 2024 for om lag 7 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge og sysselsettingen utgjorde om lag 226 000 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det går godt i norsk industri. Produksjonen og omsetningen er på høye nivåer. Investeringene ligger an til å øke i 2025, og SSB legger til grunn et rekordhøyt anslag for industriinvesteringer i 2026. Industrisysselsettingen er redusert over tid i Norge, som i mange andre vestlige land. Mellom 2000–2024 har den falt med 17 pst. Det er grunn til å anta at med en kontinuerlig effektivisering i norsk industri, forventninger om fortsatt økt produksjon per sysselsatt og knapphet på arbeidskraft, kan trenden med noe færre sysselsatte over tid fortsette. Produktivitetsnivået i Norge er høyt, men norsk industri har i perioden 2015-2023 hatt lavere produktivitetsvekst enn i mange land det er naturlig å sammenligne seg med, ifølge OECD.

Regjeringen la i mars 2025 fram Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid for Stortinget. Næringskomiteen avga i mai 2025 sin innstilling, Innst. 900 S (2024–2025). Stortinget sluttet seg enstemmig til innstillingen. I stortingsmeldingen legger regjeringen fram en oppdatert beskrivelse av utfordringene og mulighetene som favner hele industrien, og med tiltak innenfor rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt. Hovedmålet for regjeringens nærings- og industripolitikk er å bidra til økt samlet verdiskaping, legge til rette for lønnsomme private investeringer og et mer omstillingsdyktig næringsliv.

Industrimeldingen trekker fram noen sentrale utviklingstrekk som sett i sammenheng peker i retning av en verden med betydelig usikkerhet. Flere hendelser har skapt økt bevissthet om betydningen av stabile forsyninger av innsatsfaktorer til produksjon og mer oppmerksomhet om sårbare avhengigheter i globale forsyningskjeder og verdikjeder. Hvor alvorlige klimaendringene blir, avhenger blant annet av hvor høye klimagassutslipp verdens land har samlet, og hvor mye landene klarer å redusere disse. I 2050 har Norge mål om å være et lavutslippssamfunn. Den teknologiske utviklingen kommer også til å prege utviklingen av framtidens industri. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og teknologi bidrar til høyere produktivitet og styrket konkurransekraft.

Bygge- og anleggsnæringen

Bygge- og anleggsnæringen sto i 2024 for om lag 6 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge og sysselsatte om lag 253 000 personer ifølge SSB. Mellom 2000–2024 har sysselsettingen økt med 88 pst. Bygge- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover landet, og antall ansatte og omsetningen henger sammen med innbyggertallet i de ulike regionene.

Bygge- og anleggsnæringen berøres av flere av de samme trendene som industrien, slik som digitalisering, raskere teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon og tilgang på kompetent arbeidskraft. Næringen har de siste tiårene hatt god vekst, med det har samtidig de siste årene vært krevende for deler av næringen, spesielt for aktører som har hovedaktiviteten rettet mot bygging av boliger. Utviklingen i næringen framover vil være avhengig av blant annet den generelle utviklingen i norsk økonomi.

Tjenestenæringene

Tjenestenæringene, definert som privat tjenesteyting, står for om lag 40 pst. av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Næringene omfatter blant annet varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, virksomheter innenfor informasjon og kommunikasjon, overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, kultur og underholdning. Blant tjenestenæringene er varehandelen den største bidragsyteren til verdiskaping og sysselsetting. Tjenestenæringenes omfang gjør at evnen til innovasjon og omstilling i disse næringene har stor betydning for landets samlede produktivitetsutvikling og verdiskaping.

Vare- og tjenesteproduksjon er ofte knyttet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bare produseres, men også utvikles, designes, markedsføres, selges og transporteres. Tjenester har fått en økende betydning som innsatsfaktor i varer og i andre tjenester. Videre selges tjenester og varer i økende grad som komplementære goder, og produkter får i økende grad et tjenesteinnhold. Tjenesteinnholdet i produktene synes også å bli en stadig viktigere konkurranseparameter for bedrifter i avanserte økonomier.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehandelen, er av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Med rundt 354 000 sysselsatte personer i 2024 er varehandelen en stor sysselsetter i privat næringsliv og bidrar til rundt 10 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen består av om lag 72 000 virksomheter og er sammensatt av små og store aktører. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene. Handelsnæringen kan bidra til at økonomien blir mer sirkulær ved å stille krav til produsenter av varer og tjenester, utvikle nye forretningsmodeller og legge til rette for at forbrukere tar bærekraftige valg.

Handelsnæringen gjennomgår store endringer, blant annet på grunn av økt digitalisering og netthandel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, blant annet som følge av nye muligheter til å kommunisere med kundene og mer effektiv logistikk. Handelsnæringen har blitt mer konkurranseutsatt. En fysisk butikk i Norge er nå gjerne i konkurranse med både norske og utenlandske nettbutikker.

Tjenestenæringene er en viktig brikke i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Forretningsmodeller som stimulerer til mer ombruk, reparasjon og deling, er noen eksempler innenfor tjenestenæringene. Endringene i brukthandellova, som trådte i kraft 1. juli 2024, legger bedre til rette for omstilling til en mer sirkulær økonomi. Lovendringen har gjort det enklere og mer attraktivt å drive med handel med brukte varer. Endringer i regelverket er et tiltak i handlingsplanen for sirkulær økonomi som regjeringen la fram i 2024. Et annet tiltak i handlingsplanen var å nedsette en ekspertgruppe for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen leverte sin rapport våren 2025. Rapporten inneholder 79 anbefalinger til tiltak som skal bidra til å redusere forbruk og omstille samfunnet i retning av en mer sirkulær økonomi. Regjeringen vil vurdere anbefalingene og høringsinnspillene i den videre satsingen på sirkulær økonomi. Regjeringen har også besluttet å etablere et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi med hovedmål: I 2035 skal Norge ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser. Det vises til nærmere omtale av dette i Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet.

Prioriteringer 2026

Regjeringen vil prioritere politikk som bidrar til økt verdiskaping, legger til rette for lønnsomme private investeringer og et mer omstillingsdyktig næringsliv.

Regjeringen følger opp tiltakene i stortingsmeldingen om industri som ble lagt fram våren 2025. Regjeringen har som utgangspunkt at mulighetene for norsk industri er mange og innenfor en betydelig bredde av industrigrener. Regjeringen trekker fram seks industripolitiske hovedprioriteringer som vektlegger at regjeringens aktive næringspolitikk skal bidra til at industrien skal:

• ha tilgang på ren og rimelig kraft

• ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv

• være nyskapende og utvikle og utnytte ny teknologi

• bidra til lavutslippssamfunnet

• ha god markedsadgang

• støtte opp under regjeringens beredskaps- og sikkerhetspolitikk

Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. Regjeringen arbeider overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for å redusere klimagassutslipp. CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke at norske bedrifter flytter sin virksomhet til eller velger å investere i land utenfor Europa med svakere klimareguleringer. Regjeringen har sammen med partene i industrien blitt enige om en langsiktig og forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning, som blant annet innebærer at 40 pst. av kompensasjonen skal brukes på energi- og klimatiltak i industrien. EU innførte i oktober 2023 en forordning om karbonprisjustering av import til EU/EØS (Carbon Border Adjustment Mechanism – CBAM) med formål om å hindre karbonlekkasje og gi virksomheter i tredjeland insentiver til å redusere utslippene. Forordningen gjelder varene sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen fra land utenfor EØS. CBAM-forordningen er i en prøveperiode i EU fram til inngangen av 2026 da den vil gjelde fullt ut. Regjeringen har besluttet å innføre CBAM-forordningen med mål om ikrafttredelse fra 2027. CO₂-kompensasjonsordningen og CBAM ligger under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtale av ordningene i Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet.

Regjeringen vil legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi som øker farten på den grønne omstillingen. Regjeringen viderefører også Prosess21 som skal gi råd om hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet fram mot 2050. Med utgangspunkt i intensjonsavtalen om klimapartnerskap som regjeringen inngikk med partene i arbeidslivet i januar 2024, har regjeringen vært i dialog om klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene, og der potensialet for raske utslippskutt er størst. Klimapartnerskap med prosessindustrien ble inngått i januar 2025. Det er også inngått klimapartnerskap med maritim sektor og byggenæringen. Regjeringen vil følge opp klimapartnerskapene som sentrale verktøy for samarbeid og dialog med næringslivet om grønn omstilling.

Regjeringen vil også legge til rette for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje så raskt som mulig, på en måte som reduserer avfall og bidrar til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Regjeringen følger opp Veikart for kreativ næring, som ble lagt fram i november 2024, og som viser hvordan regjeringen legger til rette for at kreativ næring øker sin verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen brukes som samlebetegnelse på tjenestebransjer som selger en betydelig del av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, transport, opplevelser (kultur/aktiviteter) og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet. Transport og servering er de to største reiselivsbransjene, blant annet som en følge av at deres tjenester også i stor grad benyttes av lokalbefolkningen.

Noen av de mest sentrale statlige virkemidlene for reiselivsnæringen forvaltes av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, jf. omtale under programkategori 17.20. Reiselivsprosjekter finansieres gjennom de generelle ordningene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge forvalter midler for å bidra til målet for reiselivspolitikken. Departementet gir også tilskudd til Visit Svalbard AS.

Status og resultater

Samlet sysselsatte reiselivsnæringen i Norge i 20192 om lag 182 000 årsverk og skapte ifølge Statistisk sentralbyrå verdier for om lag 128 mrd. kroner. Dette utgjorde 7,4 pst. av sysselsettingen og 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi.

Reiseliv har det siste tiåret vært en av verdens raskest voksende næringer. Fra 2014 og fram til koronautbruddet økte aktiviteten og omsetningen uavbrutt også i norsk reiseliv. I 2024 var det 38 mill. overnattinger ved kommersielle overnattingsvirksomheter, en økning på om lag 4 pst. fra 2023. Fra januar til juni 2025 var det en økning i kommersielle gjestedøgn på 5 pst. fra samme periode i 2024. Utenlandske gjestedøgn økte med 15 pst.

Prioriteringer 2026

Målet med reiselivspolitikken er en størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen vil legge til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet.

Regjeringen la i 2024 fram et veikart for reiselivsnæringen, som viser hvordan regjeringen legger til rette for at reiselivsnæringen og norske reisemål skal utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Oppfølging av veikartet vil også stå sentralt i 2026.

Arbeidet for gode generelle rammevilkår for reiselivet vil fortsatt være prioritert. Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et viktig virkemiddel for å oppnå målet for reiselivspolitikken. Selskapet skal bidra til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører gjennom hele året, tilrettelegge for utvikling av produkttilbudet i næringen og profilere Norge som helårlig reisemål.

Reiseliv er Norges femte største eksportnæring og er den femte nasjonale satsingen under strategien Hele Norge eksporterer. Innovasjon Norge ble i 2025 gitt ansvar for å iverksette Eksportsatsing reiseliv.

Regjeringen mottok forslag fra strategigruppen «Reiseliv 2030» i 2024. Gruppen har gitt anbefalinger om forsknings- og innovasjonstiltak som bidrar til at reiselivsnæringen utvikler seg i en mer bærekraftig retning, blir mer helårlig, skaper aktivitet i hele landet, bidrar til økt verdiskaping og gjennomfører en grønn omstilling. Innovasjon Norge har i 2025 gitt innspill til konkretisering av arbeidet.

Regjeringen har fulgt opp Hurdalsplattformens punkt om å etablere en nasjonal godkjenningsordning gjennom å støtte arbeidet med å utvikle en Norsk Standard for alle guidetyper for å sikre økt profesjonalitet, kvalitet og trygghet i guidede reiselivsopplevelser. Standard Norge, med støtte fra Innovasjon Norge, har i 2025 etablert en komité som skal ferdigstille en Norsk Standard for guiders kompetanse.

Reiselivsnæringen bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping. Men det er også kostnader forbundet med reiseliv. For noen lokalsamfunn kan det være krevende når det kommer mange tilreisende i høysesongen. Stortinget vedtok besøksbidragsloven våren 2025. Lovens formål er å gi kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et verktøy til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Loven inneholder:

• – en frivillig kommunal overnattingsavgift

• – en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet

• – en hjemmel som gir regjeringen mulighet for å innføre besøksbidrag for Longyearbyen.

Departementet vil følge opp lovvedtaket for å få på plass gode løsninger for besøksbidrag.

Mineralnæringen

Norge har betydelige mineralressurser som, når de utvinnes og forvaltes bærekraftig, kan bidra til verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Mens verden trenger stadig flere mineralske råvarer, øker også konkurransen om råvarene internasjonalt, og mineraler får stadig større strategisk og geopolitisk betydning. Mineralressursene er også helt nødvendige for bygg, veier og infrastruktur, samt romfart. Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og bærekraftig vekst i næringen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) undersøkelses- og utvinningstillatelser og driftskonsesjon til mineralselskaper. Loven regulerer også selskapenes plikter ved start, drift, opphør og opprydding. Kommunale prioriteringer av arealbruk gjennom planprosesser er også av stor betydning for næringen. Blant viktige rammebetingelser for næringen kan nevnes plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvar for å kartlegge og tilgjengeliggjøre slik data, som er et kollektivt gode med stor samfunnsverdi og en rekke bruksområder.

Status og resultater

Mineralnæringen består av virksomheter som tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Næringen omsatte i 2024 for om lag 14,4 mrd. kroner, mot 14,2 mrd. kroner i 2023. Av dette utgjorde byggeråstoff om lag 7,3 mrd. kroner. En stor andel av næringens produkter eksporteres. Eksporten utgjorde i 2024 7,7 mrd. kroner, noe som tilsvarer 53,9 pst. av næringens omsetning. Næringen sysselsatte om lag 4 600 årsverk i 2024.

Som følge av den grønne og digitale omstillingen forventes etterspørselen etter mineralressurser, særlig kritiske råvarer, å stige betydelig. Norge og EU er samtidig sterkt avhengig av import, ofte fra leverandører i enkeltland med monopollignende status. Det er derfor viktig at Norge, sammen med allierte land, bidrar til gode og forutsigbare rammebetingelser som legger til rette for lønnsomme mineralbedrifter.

For byggeråstoff bestemmes konjunkturene i større grad av byggeaktivitet og utbygging av samferdselsprosjekter.

Prioriteringer 2026

Regjeringen la fram sin mineralstrategi i juni 2023, og fortsatt utvikling av gode rammevilkår for mineralnæringen vil være en viktig prioritering i 2026. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal videreutvikle mineralnæringen, legge til rette for nye bærekraftige mineralprosjekter og samarbeide tett med Europa for å bidra til å styrke kritiske verdikjeder. Offentlig kartlegging av mineralressurser gir bedre kunnskap om ressursene og er av stor betydning for å tiltrekke private lete- og undersøkelsesbedrifter.

Mineralloven fra 2009 fastsetter grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge. Minerallovutvalget leverte i 2022 sin rapport (NOU 2022: 8 Ny minerallov) med forslag til en ny, revidert minerallov. Regjeringen la fram proposisjon om ny minerallov (Prop. 71 L (2024–2025) Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven)) for Stortinget våren 2025. Ny minerallov ble vedtatt i Stortinget 12. juni 2025. Formålet med loven er å legge til rette for en mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge. Loven er en modernisering av mineralloven av 2009. Loven inneholder grep for å effektivisere søknadsprosesser i mineralprosjekter og legge til rette for bedre koordinering og samordning av mineralregelverket med annet regelverk. Ny minerallov sikrer også at saksbehandling og andre myndighetsprosesser innenfor rammene av loven skjer i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.

Maritim politikk, kystutvikling og sjøtransport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i den maritime politikken, kystutviklingen og sjøtransport, herunder etatsstyringsansvaret for Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Sentrale lover i sektoren er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, havne- og farvannsloven, deler av sjøloven, deler av forurensningsloven og deler av svalbardmiljøloven. Den maritime politikken skal legge til rette for gode og framtidsrettede rammebetingelser for maritimt nærings- og arbeidsliv.

Viktige virkemidler i sektoren er blant annet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, støtte til maritim forskning- og utvikling rettet mot blant annet grønn skipsfart og digitalisering, regelverket for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøy, arbeidsmiljø og sikringsarbeid. Videre er utbedringer i farvannet, maritim infrastruktur, navigasjonstjenester, og tilskuddsordninger rettet mot havner viktig for sjøtransporten.

Tilgang på kompetent arbeidskraft er viktig for konkurranseevnen til norsk maritim næring. Grønn omstilling og teknologiutvikling påvirker kompetansebehovet. Norske maritime virksomheter og arbeidstakere forvalter teknologi og har kompetanse som gir dem et internasjonalt konkurransefortrinn innenfor en rekke segmenter.

Den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi, og grønn skipsfart er en sentral del av regjeringens maritime politikk. En mer klima- og miljøvennlig skipsfart bidrar til vekst og arbeidsplasser, og reduksjon av utslipp. Maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter utløser offentlig støtte fra virkemiddelapparatet herunder Innovasjon Norge og Forskningsrådet, jf. omtale under kap. 920 og 2421. Eksportfinansiering Norge gir finansiering på markedsmessige vilkår til kjøpere av skip bygget i Norge, samt byggelånsgarantier. jf. omtale under programkat. 17.30.

Moderne havner og gode koblinger mellom kyst og vei, er viktig for kystsamfunn og næringslivet langs hele kysten. En stor del av næringsutviklingen skjer langs kysten, og det må derfor tilrettelegges for effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig sjøtransport, med effektive havner og farleder. For å bevare en ren kyst er vi avhengig av beredskap mot akutt forurensning. Videre er det viktig å utvikle sjøtransportens fortrinn i det samlede transportsystemet, styrke samspillet mellom de ulike transportformene, og ta i bruk ny og moderne teknologi slik at det legges til rette for effektiv ressursutnyttelse. Tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner bidrar til å styrke sjøtransportens konkurranseevne.

Status og resultater

Markedssituasjonen for norsk maritim næring er betinget av utviklingen i verdensøkonomien, internasjonal handel, geopolitiske forhold, utviklingen i nye havnæringer, teknologiutvikling og innføring av klima- og miljøkrav.

Maritim næring hadde i 2022 en verdiskaping på om lag 83,2 mrd. kroner og 60 000 sysselsatte. Ifølge Menon Economics eksporterte maritim næring varer og tjenester for 224 mrd. kroner i 2024. I 2024 var det om lag 20 860 norske sjøfolk, der om lag 18 900 arbeidet på skip i NIS og NOR. Antallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene3.

Norge har hatt en stabil handelsflåte det siste tiåret på om lag 2 400 skip. I 2024 bestod handelsflåten av 890 NOR-registrerte skip og 744 NIS-registrerte. Den norske flåten utgjør 2,5 pst. av verdens samlede lastekapasitet og er, sammenlignet med verdensflåten, den sjette største flåten målt i kommersiell verdi.

Norske farvann er preget av krevende topografi og værforhold, og stedvis tett trafikk. Lostjenestene bidrar til å tilføre fartøyets mannskap nødvendig kompetanse om farvannet. Moderniseringen av navigasjonsinnretningene var også i 2025 et prioritert område for regjeringen. Dette arbeidet gir høyere oppetid for innretningene, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv drift av merkesystemet.

Kystverket har gjennomført en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet for fiskerihavnene. Kartleggingen viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep, særlig for kaier, og Kystverket vil følge opp med tiltak der det er nødvendig.

Prioriteringer 2026

Regjeringen prioriterer gode rammevilkår for maritimt nærings- og arbeidsliv, fremmer utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, samt effektiv og sikker sjøtransport. Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, jf. omtale under kap. 909. Tilskuddsordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) fram til april 2026. Departementet har startet prosessen med ESA om re-notifisering av tilskuddsordningen.

Regjeringen vil ruste opp havner og farleder for å legge til rette for en effektiv og sikker sjøtransport, og bidra til videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Dette omfatter blant annet utbedringer i farvannet, som å fjerne grunner og øke dybden i farledene, samt modernisering og fornying av navigasjonsinnretningene for å opprettholde det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten.

Transportsystemet bidrar til å understøtte Forsvaret, og havnene er viktige for å ivareta nasjonale forvars- og beredskapsinteresser. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og utvidelsen av NATO vil kunne stille nye krav til maritim infrastruktur, tilgang til havneanlegg og tilgjengelige havnetjenester. Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket vil sammen med sivile og militære myndigheter, kommuner og havneiere, vurdere nødvendige tiltak for å understøtte en robust infrastruktur.

Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sitt konkurransefortrinn gjennom å ta i bruk og utvikle ny teknologi som bygger opp under norsk klima- og miljøpolitikk, og legge til rette for grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser.

Regjeringen vil arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon med vekt på sikkerhet og klima- og miljøvennlig skipsfart. Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har utarbeidet en handlingsplan som følges opp i 2026. Det er vedtatt lovendringer som sikrer at arbeidstakere på skip i norske farvann og på norsk sokkel skal ha norske lønnsvilkår. Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at skip i norske farvann har norske lønnsvilkår.

Økt likestilling i maritim næring vil kunne bidra til høyere grad av innovasjon, rekruttering, verdiskaping og kompetanse i næringen. Regjeringen har i 2025 inngått en samarbeidserklæring med maritim næring for å jobbe for økt likestilling og mangfold i næringen, samt å gjøre maritim næring til en mer attraktiv arbeidsgiver for alle.

I behandlingen av Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel vedtok Stortinget bygging av Stad skipstunnel innenfor en kostnadsramme på 4 090 mill. kroner, jf. Innst. 389 S (2020–2021). Den vedtatte kostnadsrammen er etter dette prisjustert til 5 060 mill. kroner som følge av betydelig prisvekst i anleggssektoren, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet. Kystverket lyste ut anbudskonkurransen for prosjektet Stad skipstunnel 1. desember 2024, med forbehold om gjennomføring dersom det ikke ble levert tilbud innenfor kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt. Anbudsprosessen for prosjektet er lagt opp som en anbudskonkurranse med forhandlinger. Kystverket mottok tre tilbud, og alle ligger betydelig over den prisjusterte kostnadsrammen på 5 330 mill. kroner som Stortinget har vedtatt. Det ble ikke vurdert som realistisk å forhandle pris ned til vedtatt ramme. Kystverket har videre vurdert at kostnadsrammen ville måtte oppjusteres til 9 430 mill. kroner dersom prosjektet skal videreføres innenfor realistiske budsjettrammer. På bakgrunn av at det ikke er realistisk å gjennomføre prosjektet innenfor kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt og at de høye kostnadene ikke kan forsvare nytten av prosjektet, foreslår regjeringen å stanse videre arbeider med prosjektet Stad skipstunnel, herunder gjeldende anbudsprosess.

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet

Sjømatnæringene og det akvatiske matsystemet

Sjømat har stor betydning for global matsikkerhet, og er en av Norges viktigste eksportvarer. Sjømatnæringene er også sentrale for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for fiskeri- og havbruksforvaltningen, rammebetingelser for sjømatindustrien og sjømathandelen og markedsadgang for norsk sjømat.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring, og sunn og trygg sjømat med et lavt klimaavtrykk. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å fremme sjømaten og havet som matfat i arbeidet med matsikkerhet og framtidens bærekraftige matsystem.

Departementet har ansvaret for å ivareta det akvatiske matsystemet langs hele verdikjeden «fra hav til konsum», jf. figur 5.1. Arbeidet foregår både før og etter kaikanten og omfatter blant annet tiltak for rene hav, bærekraftig høsting og produksjon av sjømat og hygienisk og kvalitetsbevarende håndtering av trygg, sunn sjømat gjennom verdikjeden. Departementet løfter fram betydningen av havet som matfat i arbeidet med bærekraftige matsystem og matsikkerhet både nasjonalt og globalt.

I 2024 ble det produsert over 1,6 mill. tonn sjømat i havbruksnæringen, og det ble landet over 2,2 mill. tonn sjømat fra villfisknæringen. Det ble eksportert 2,8 mill. tonn sjømat til en rekordhøy verdi av 175 mrd. kroner i 2024. Næringene sysselsatte 21 300 personer i 2024 ifølge SSB.

Fiskeri

Det overordnede målet i fiskeripolitikken er å sikre en økologisk bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet. Fiskeriforvaltningen skal også medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Departementets oppgaver på fiskeriområdet omfatter blant annet internasjonale kvoteforhandlinger, nasjonal kvotefastsettelse, regulering av adgangen til å drive fiske og fangst og tilrettelegging for kontroll med høstingen. Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltning og har blant annet ansvar for nasjonale reguleringer, tillatelser, overvåking og kontroll, jf. nærmere omtale under kap. 917.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Et høyt langtidsutbytte av bestandene forutsetter at forvaltningen bygger på vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene. Innenfor de biologiske rammene søkes det stabilitet i kvotefordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

Internasjonalt arbeider Norge for at forvaltningen av viltlevende marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås internasjonale avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Status og resultater

Lønnsomhet

Lønnsomheten for fiskeflåten varierer mye fra år til år, og mellom flåtegrupper, men har de siste 30 årene gjennomgående hatt en positiv utvikling. Siden 2004 har gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten vært over 10 pst., og etter 2015 har den vært over 15 pst. Lønnsomheten er høyest blant torsketrålere og i de pelagiske fiskeriene4 og lavest i kystrekeflåten.

Det er flere underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Økte fiskebestander og reduksjon i antallet fiskefartøyer har bidratt til lavere kostnader og høyere produktivitet. De siste årene har økte priser bidratt sterkt til den positive utviklingen. I dag er bestandssituasjonen mer krevende, med nedadgående kvoter på viktige bestander som torsk, hyse og sei nord for 62°N. Økte drivstoffkostnader skaper også problemer for de mest sårbare fartøygruppene, særlig for kystrekeflåten.

Totalt var det 9 450 som har fiske som hovedyrke i Norge i 2024, en nedgang fra om lag 9 650 i 2023. Antallet kvinner som har fiske som hovedyrke, er økende, og det er også andelen unge fiskere.

Fiskeriforvaltning

Regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Siden vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sikrer tilfredsstillende kontroll og håndheving. Likevel har det de senere årene ikke blitt enighet mellom kyststatene om kvotefordeling for de pelagiske bestandene makrell, norsk vårgytende (nvg) sild og kolmule, noe som har medført overfiske, fordi summen av nasjonalt fastsatte kvoter har vært høyere enn avtalt totalkvote. Det vises til Meld. St. 12 (2024–2025) Noregs fiskeriavtalar for 2025 og fisket etter avtalane i 2023 og 2024 for rapportering om de internasjonale fiskeriavtalene. Meldingen rapporterer også om status for de viktigste kommersielle fiskebestandene og om Norges arbeid med FNs havretts- og fiskeriresolusjoner.

Norsk villfanget sjømat har generelt et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre animalske proteinkilder. Likevel er det et mål at også fiskeflåten bidrar til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO₂-avtrykk. Data fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser imidlertid en økende trend i drivstofforbruket til den norske fiskeflåten siden 2014. Årsakene til dette er sammensatte. Drivstofforbruket i fiskeflåten blir påvirket av mange faktorer, som båtstørrelse og motorkraft, fangstredskap, kvotestørrelser og fiskens vandringsmønster og tilgjengelighet. Siden 2021 har begrenset adgang til britisk sone bidratt til økt drivstofforbruk i makrellfisket.

CO₂-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO₂-avgift for fiske og fangst i nære farvann. I 2025 ble det innført CO₂-avgift for fiske i fjerne farvann. Satsen er satt til 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen.

For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. I 2025 styrket regjeringen ordningen med 153,6 mill. kroner, til 500,4 mill. kroner. Samtidig ble det gjennomført justeringer i gjennomføringen av ordningen for å sikre bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.

Regjeringen foreslår å styrke ordningen med 140 mill. kroner i 2026, til 640,4 mill. kroner. Regjeringen vil også innlemme fiske i fjerne farvann med avgiftsbelagt drivstoff i utbetalingen i 2026, for fiske i 2025. Dette skal blant annet bidra til å motvirke karbonlekkasje ved bunkring i utlandet. Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig for at den skal virke etter formålet. Regjeringen ønsker å videreføre ordningen i 2027-budsjettet, og vil på vanlig måte komme tilbake med budsjettforslag for ordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Regjeringen vil arbeide videre med å se på innretningen.

Fallende kvoter på flere viktige bestander påvirker norske fiskere og villfiskindustri, særlig kystsamfunn i nord. Kvotene har de siste årene gått ned både på torsk, hyse og sei. Kvoterådene for 2026 anbefaler en ytterligere reduksjon for torsk og sei, men en økning i kvoten for hyse. For villfiskindustrien vil fallende kvoter bety mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling. I 2025 er det gjennomført tiltak for å styrke torsk- og hysebestandene i nord, herunder økt minstemål for torsk og periodevis lukking av felt i Øst-Finnmark for å redusere fangst av undermålshyse.

Kvotesystemet skal sørge for at vi tar vare på de fiskeressursene vi har, både for dagens og framtidige generasjoner, og det skal bidra til å skape aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunnene. Utformingen av kvotesystemet har stor betydning for både næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn. Viktige veivalg for norsk fiskerinæring ble tatt ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024). Oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av kvotemeldingen har vært en hovedprioritet i fiskeriforvaltningen i 2025, og dette arbeidet vil fortsette i 2026. Som del av denne oppfølgingen er det i 2025 satt ned en arbeidsgruppe som har startet arbeidet med å gjennomgå åpen gruppe og vurdere innretning og tiltak som i større grad sørger for at åpen gruppe fungerer etter intensjonen. Åpen gruppe er en kategori fartøy som ikke trenger deltakeradgang eller konsesjon for å delta i visse fiskerier. Dette betyr at fartøyene i denne gruppen kan delta uten å ha fått en spesifikk tillatelse, i motsetning til fartøy i den lukkede gruppen, som krever konsesjon eller deltakeradgang.

Deltakerregulering er ofte nødvendig for å sikre lønnsomhet i næringen. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet i desember 2023 å begrense deltakelsen i snøkrabbefangst fra 1. januar 2025 ved å trekke tilbake tidligere snøkrabbetillatelser ved kongelig resolusjon 24. mai 2024. I dag er det 30 fartøyer som har fått snøkrabbetillatelse på nye deltakerkriterier. Færre deltakere vil gi mer forutsigbarhet for aktørene og begrense miljøpåvirkningen fangsten medfører i form av etterlatte og tapte redskaper i havet.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er viktige for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen vil fortsette innsatsen for forvaltningen av kystnære bestander. Forvaltningen vil i større grad enn tidligere ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten. Regjeringen har i 2025 strammet inn reguleringen av fritids- og turistfiske. Ytterligere tiltak for bedre regulering og kontroll med fritids- og turistfiske vil vurderes framover. Oslofjorden er et av kystområdene i Norge som er under størst menneskelig påvirkning, og regjeringen innfører i 2025 og 2026 en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Tiltakene vil kunne få omfattende konsekvenser for deler av den lokale fiskerinæringen som blant annet mister tilgangen til viktige fangstområder. I den forbindelse foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan midlene bør benyttes.

Det er viktig å finne en god balanse mellom bruk og vern for å bevare framtidens fiskeriressurser, samtidig som vi skal høste mat fra havet. Departementet har i 2025 bidratt aktivt i en rekke bevaringsprosesser og arbeidet med de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, for å fremme effektive bevaringstiltak samtidig som viktige fiskeriområder tas hensyn til i den marine arealplanleggingen. Departementet har i 2025 begynt å utarbeide en nasjonal plan for restaurering av tareskog og vil fortsette dette arbeidet i 2026. Brudd på fiskerilovgivningen undergraver målene i fiskeriforvaltningen. Regjeringen viderefører arbeidet med å forbedre, forebygge og bekjempe fiskerikriminalitet. Foruten styrkingen av Økokrims arbeid innen fiskekrim fra 2023, er et viktig element i arbeidet å få bedre data om det som høstes og omsettes. Et pålitelig ressursregnskap er avgjørende både for bestandsforskningen, forvaltningens reguleringsarbeid og kontrollen med ressursuttaket. Sporing og fangstrapportering er innført for alle fiskefartøyer ned til 10 meter, og skal fra 1. januar 2026 innføres for alle fiske- og fangstfartøy ned til 8 meter. Det arbeides fortsatt med forslag til krav til automatiske vekter og veiesystemer ved alle fiskemottak. Gjennom sitt FangstID-program jobber Fiskeridirektoratet samtidig langsiktig sammen med en rekke partnere nasjonalt og internasjonalt for å fremme utviklingen av teknologi for automatisk fangstdokumentasjon til havs.

Regjeringen prioriterer internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet, og Norge har sekretariatet for en internasjonal ministererklæring med 61 medlemsland. Erklæringen implementeres gjennom «Blue Justice-initiativet» som Norge finansierer.

Prioriteringer 2026

For å støtte fiskeflåtens evne til omstilling foreslår regjeringen å øke CO₂-kompensasjonsordningen for flåten med 140 mill. kroner, til 640,4 mill. kroner. Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen i 2027 og vil vurdere justeringer i ordningens innretning.

Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2026 legge stor vekt på å ivareta en bærekraftig forvaltning av felles bestander og sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler. Departementet vil fortsette å følge opp Stortingets vedtak ved behandling av kvotemeldingen. Andre prioriterte områder er forvaltningen av lokale og kystnære bestander, forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, og legge til rette for grønn omstilling i fiskeflåten.

Departementet vil også arbeide med å utarbeide en nasjonal plan for restaurering av tareskog.

Havbruk

Havbruksområdet omfatter blant annet ansvar for forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling av tillatelser, produksjonsbegrensninger, arealbruk og eierskap. Målet er å fremme størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende etater innen forvaltning av havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeridirektoratet er knyttet til produksjonsreguleringer og miljøhensyn, og hovedoppgavene til Mattilsynet er knyttet til sunn og trygg sjømat, fiskehelse og fiskevelferd. Etatene samarbeider nært med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt.

Status og resultater

Produksjon og lønnsomhet

Førstehåndsverdien av produksjon av fisk fra havbruksnæringen var i 2024 på 110,4 mrd. kroner, en liten nedgang fra 114,2 mrd. kroner i 2023 (se figur 5.2 nedenfor).

Kvantumsutviklingen i næringen har over tid vært stigende, men har de senere år jevnet seg ut. I 2024 ble det solgt 1 552 888 tonn atlantisk laks, som var en økning på 0,7 pst. fra 2023, og 95 863 tonn regnbueørret, en økning på 11 pst. fra 2023.

I 2024 ble det solgt 13 342 tonn oppdrettstorsk, en økning på rundt 17 pst. fra 2023. Det ble i 2024 solgt 772 tonn røye og 1 638 tonn kveite, som begge var en liten nedgang fra 2023. I tillegg ble det solgt 581 tonn av andre arter, en økning fra 2023.

Videre ble det i 2024 solgt 1 674 tonn skalldyr (kamskjell, østers, blåskjell og andre arter som kreps og hummer), til en førstehåndsverdi av 26,7 mill. kroner. Både verdi og mengde skalldyr produsert viser nedgang fra 2023. Det er blåskjell som utgjør hoveddelen av både kvantum og verdi. Interessen for dyrkning av tang og tare i Norge er stabil. I 2024 ble det høstet 91 tonn dyrket tare.

Kilde: Fiskeridirektoratet

I 2024 var om lag 10 644 personer direkte sysselsatt i havbruksnæringen, en liten økning fra året før. De siste årene har driftsmarginen vært gjennomgående høy som følge av høye priser på laks. Gjennomsnittlig driftsmargin for matfiskproduksjon sank fra 29,1 pst. i 2022 til 18,3 pst i 2023. Gjennomsnittlig kostnad per kg produsert fisk, i nominell verdi, økte med 31,7 pst. fra 2022 til 2023 og var i 2023 på 64,68 kroner per kilo. Lønnsomhetsundersøkelsen for 2024 er ikke ferdig før høsten 2025.

Kapasitetsjustering

For de fleste arter reguleres akvakulturvirksomhet gjennom maksimal tillatt biomasse, som angir hvor mye levende fisk innehaver av en akvakulturtillatelse kan ha stående i sjøen til enhver tid. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer.

Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakseluspåvirkning fra lakse- og ørretoppdrett. En ekspertgruppe utarbeider årlige rapporter om risiko for lakselusindusert dødelighet hos villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdene. Rapportene inngår i det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen som skjer annethvert år. Siste beslutning ble tatt i mars 2024.

Kapasitetsjusteringer bestemmes av miljøsituasjonen i det enkelte produksjonsområdet. Høsten 2023 ble miljøsituasjonen i produksjonsområdene vurdert. Sammen med vurderingen som ble gjort høsten 2022, la dette grunnlaget for den fjerde kapasitetsjusteringen i mars 2024. Av 13 produksjonsområder besluttet regjeringen at seks ble satt til grønt (akseptabel miljøpåvirkning), fem til gult (moderat miljøpåvirkning) og to produksjonsområder til rødt (uakseptabel miljøpåvirkning). I grønne områder ble ny kapasitet i hovedsak tilbudt på auksjon, men noe ble også solgt til fastpris. Til sammen ble det tilbudt 22 899 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB) i tildelingsrunden, og alt ble solgt. De samlede inntektene fra tildelingsrunden ble om lag 6,2 mrd. kroner. I de røde områdene ble produksjonskapasiteten redusert med 9 505 tonn MTB. Dette gir en nettovekst på 13 394 tonn MTB.

Systemet legger opp til en ny kapasitetsjustering i 2026, basert på vurdering av miljøsituasjonen i produksjonsområdene i 2024 og 2025.

Arealstruktur

Tilgang på egnet areal og at dette arealet utnyttes på best mulig måte, er avgjørende for en bærekraftig havbruksnæring. Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større geografisk område, i tråd med miljølovgivningens krav om å vurdere samlet belastning. Et slikt skifte var nødvendig for bedre å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer, men det er fortsatt behov for at større areal ses i sammenheng, i større grad enn det som er tilfellet i dag.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode. Utvikling av ny teknologi kan legge til rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede områder og dermed også for økt produksjon.

For å tilrettelegge for best mulig utvikling av den framtidige havbruksnæringen, samtidig som sikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelverket er teknologinøytralt og funksjonsbasert.

Regjeringen vedtok i november 2022 regelverk for areal- og tillatelsesprosess for havbruk til havs. Regjeringen vedtok også at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» skulle konsekvensvurderes for havbruk til havs. Fiskeridirektoratet leverte sommeren 2023 forslag til program for offentlig overordnet konsekvensvurdering. DNV fikk oppdraget og gjennomførte konsekvensvurderingen i 2024. Regjeringen er nå i prosess med å vurdere hvilke områder man skal gå videre med. Konsekvensvurderingen av de konkrete områdene og fastsettelse av regelverk for tildeling og drift vil være avgjørende for å legge til rette for havbruksvirksomhet utenfor dagens produksjonsområder.

Tap og sykdom

Det er i dag betydelige velferdsutfordringer knyttet til håndtering av oppdrettsfisk, særlig ved bruk av ulike avlusningsmetoder. Velferdsutfordringene gir utslag i hele verdikjeden, med blant annet en økning i antall produksjonsfisk og dårligere omdømme for bransjen, og har dermed økonomiske konsekvenser i tillegg til de velferdsmessige konsekvensene for fisken. God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i sin ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjonen. Dødelighetstallene for 2024 viser at det døde i ca. 60 millioner matfisk av laks og regnbueørret i sjøfasen, en liten nedgang fra 2023, men likevel høyere enn i 2022. Tallene for antall dødfisk i 2024 har gått ned for begge arter sammenliknet med 2023. Kategorien «annet tap» har imidlertid økt, slik at det totale antallet registrerte tap (inkludert dødfisk) ikke er redusert tilsvarende. I tillegg døde om lag 49 millioner settefisk av laks og ørret, som er en økning fra 2023, og det høyeste som er registrert så langt.

Fiskesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 13 lokaliteter i 2024, mens det var mistanke på ytterligere ni lokaliteter. Dette er rett under gjennomsnittet for perioden 2013–2022. En betydelig andel av stadfestede utbrudd og mistanker var utenfor trøndelagskysten. Antallet fisk som vaksineres mot ILA, har samtidig økt kraftig.

Pankreassykdom er fortsatt en av de mest alvorlige i oppdrettsnæringen. Den fører til lidelser for fisken og store økonomiske tap for enkeltoppdrettere og en samlet næring. Det har vært en betydelig nedgang i antall nye tilfeller de siste årene, fra 158 nye tilfeller i 2020 til 48 i 2024. Dette er det laveste antall påvisninger siden 2005, og det var i 2024 ingen påvisninger utenfor avgrensede geografiske områder der sykdommen vanligvis påvises (endemisk sone).

Nivåene av lakselus i anleggene var i begynnelsen av 2024 lavere enn i de foregående årene, men økte kraftig utover sommeren og høsten. I fire uker i september og oktober var gjennomsnittet over 0,3 voksne hunnlus per fisk; et høyere snitt har ikke vært registrert siden 2014. Høye lusenivåer ble særlig observert i Midt- og Nord-Norge og hadde sammenheng med unormalt høye sjøtemperaturer. Økt biomasse av oppdrettsfisk i store deler av Midt- og Nord-Norge har også bidratt til at den totale mengden lakselus og produksjonen av luselarver har økt i disse områdene.

I 2024 ble bakterien piscirickettsia salmonis, som forårsaker piscirickettsiose, påvist ved flere sjølokaliteter med laks i Nord-Norge. Sykdommen er en stor utfordring i andre lakseproduserende land, hvor den bidrar til økt antibiotikaforbruk. Sykdommen er nå gjort meldepliktig etter dyrehelseforskriften.

Prioriteringer 2026

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for en havbruksnæring som bidrar til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftig rammer. For å oppnå dette må næringens miljøpåvirkning reduseres og fiskevelferden bedres. Nærings- og fiskeridepartementet vil prioritere å følge opp Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, i tråd med Stortingets vedtak og merknader.

Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer også å utvikle et tillatelsesregime for havbruk til havs.

Sjømat

Det akvatiske matsystemet – matsikkerhetsarbeidet

Arbeidet med global matsikkerhet, klima og naturmangfold er blant våre største globale utfordringer. Matsikkerhet innebærer tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og preferanser. Sjømat spiller en viktig rolle, og arbeidet med akvatiske matsystem omfatter hele verdikjeden fra høsting og produksjon i sunne hav, til omsetning og konsum av sunn sjømat. Kunnskapsbasert forvaltning er en grunnplanke i departementets arbeid med mat fra havet i framtidens bærekraftige matsystemer, både nasjonalt og internasjonalt, for eksempel i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Det foregår bredt tverrdepartementalt samarbeid, og internasjonalt rammeverk påvirker sjømatnæringens vilkår. Det vises til omtale av FNs bærekraftsmål i kap. 8 i del III av proposisjonen. Ulike ledd i verdikjeden etter høsting og produksjon omtales under.

Førstehåndsomsetningen

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Loven regulerer førstehåndsomsetningen av vill sjømat og innebærer at all fangst som omsettes i første hånd, må omsettes gjennom eller med godkjenning av et av de fem fiskesalgslagene: Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalgslag, Fiskehav og Norges Sildesalgslag. Sildesalgslaget omsetter pelagisk fisk i hele landet, mens de fire andre omsetter bunnfisk i respektive geografiske virkeområder. Formålet med reguleringen av førstehåndsmarkedet er at fiskesalgslagene skal bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser.

Sjømatindustrien

Norsk sjømatindustri er en konkurranseutsatt næring. Konkurransekraften påvirkes av det som skjer i primærleddet innenfor fiskeri og havbruk, med hensyn til blant annet lover og reguleringer, kvalitet, variasjoner og svingninger, både gjennom året og mellom år.

En stor andel av den norske sjømaten eksporteres ubearbeidet. Imidlertid har bearbeidingsgraden i pelagisk sektor økt med større innslag av filetproduksjon. Andelen laks og ørret som blir bearbeidet i Norge før eksport, har også økt, og det eksporteres nå mer bearbeidet laks og ørret enn bearbeidet hvitfisk. Økt bearbeiding i disse sektorene bidrar også til at en større andel av restråstoffet holdes i Norge og kan inngå i nye produkter.

Trygg, sunn sjømat av god kvalitet, omsetning og konsum

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for sunn og trygg mat, kvalitet og forbrukerhensyn som er hjemlet i matloven og fiskekvalitetsforskriften. Sjømaten som tilbys forbruker, må tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter, marked og forbrukere om bærekraftig, trygg, sunn mat av god kvalitet, samt redelighet.

Mattilsynet har delegert myndighet for regelverksutvikling, tilsyn og overvåking på matområdet og deltar i regelverksprosesser i EU og i utvikling av det internasjonale rammeverket i Codex Alimentarius, et globalt regelverk for matsikkerhet og handel, på vegne av matdepartementene. Mattilsynet har også en sentral rolle i arbeidet med å legge til rette for markedsadgang for norsk sjømat. Mattilsynets rolle er særlig viktig i markedene utenfor EU, jf. omtale i programkategori 17.30.

Helhetlig kunnskap om innhold av uønskede stoffer i sjømat, samt helseeffekter av sjømatkonsum, er viktig for omsetning og konsum, og for å ivareta omdømmet. Havforskningsinstituttet overvåker og dokumenterer innhold av næringsstoffer og uønskede stoffer i fôr, fôrråvarer, i oppdrettet og villfanget sjømat, på oppdrag fra Mattilsynet, jf. omtale under kap. 923.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) foretar uavhengige vitenskapelige nytte- og risikovurderinger av forhold som har betydning for sunn og trygg mat og for miljøet, på oppdrag fra Mattilsynet og på eget initiativ. God samhandling mellom VKM, Mattilsynet og andre kunnskapsinstitusjoner er viktig for at forvaltningen skal være godt faglig og vitenskapelig fundert.

Sjømatforskningen til Nofima retter seg mot hele verdikjeden, fra produksjon til forbruk, og bidrar med kunnskap for bærekraftige akvatiske matsystem. Forskningen skal blant annet bidra til økt konkurranseevne, mer bearbeiding og produktutvikling, jf. omtale under kap. 928, post 72.

Forskning og overvåking på sjømatområdet er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Status og resultater

Sjømatindustri

I 2023 besto norsk sjømatindustri av 400 bedrifter med om lag 13 700 sysselsatte. Disse bedriftene er svært ulike når det gjelder eierskap, selskapsstørrelse og -struktur, men også når det kommer til hvilke produkter som blir produsert. Svingende og marginal lønnsomhet er et definerende utviklingstrekk for deler av sjømatindustrien hvor tradisjonell filetindustri i hvitfisksektoren sliter mest med lønnsomheten.

Førstehåndsomsetningen

De fem fiskesalgslagene hadde en samlet omsetning på nærmere 35 mrd. kroner i 2024, en liten økning fra året før. Følgende tabell viser omsetningen fordelt på hvert enkelt salgslag.

Råfisklaget opplevde en nedgang i omsetningsverdi på 11 pst. fra toppåret 2023. Dette skyldes i all hovedsak redusert volum og verdi for torsk, sei, blåkveite og hyse.

Sunnmøre og Romsdal økte omsetningsverdien med om lag 12 pst. fra 2023 og satte med det ny omsetningsrekord. Økningen skyldtes at både kvantum og snittpris økte med henholdsvis 10 og 4 pst.

Vest-Norges Fiskesalslag opplevde nedgang i førstehåndsverdi på om lag 10 pst. fra 2023 til 2024. Resultatet kan hovedsakelig tilskrives nedgang i omsatt kvantum (inkluderer både fisk og tare).

Norges Sildesalgslag satte omsetningsrekord i 2024 med en økning på 20 pst. fra 2023. Oppgangen skyldes både økt omsatt kvantum og gode priser, særlig på makrell og nvg-sild.

Fiskehav økte sin omsetning med 12 pst. sammenlignet med 2023. Salgslaget opplevde totalt en nedgang i kvantum på 8 pst. grunnet stor nedgang i omsatt tare. Likevel førte økt omsatt kvantum på hvitfisk, kombinert med gunstig prisutvikling på hvitfiskarter, til at lagets omsetning økte.

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har utnevnt kontrollører til samtlige fiskesalgslag. Kontrollørene skal følge salgslagenes virksomhet og kontrollere at de følger god forretnings- og forvaltningsskikk, at de driver innenfor regelverkets rammer og følger med på at minstepris, salgsvilkår og omsetningsformer fastsettes og praktiseres forsvarlig. Statens kontrollører hadde ingenting å bemerke på fiskesalgslagenes virksomhet for regnskapsåret 2024. De nåværende kontrollørenes åremål løper ut i 2025.

Som oppfølging av kvotemeldingen er det iverksatt flere prosesser knyttet til fiskesalgslagene og førstehåndsomsetningen. Det gjelder etterkontroll av fiskesalslagslova, arbeid for mer konkurranse om råstoffet i førstehåndsomsetningen, og å gjennomføre eksterne utredninger av hvilke effekter økende integrasjon i sjømatindustrien har for konkurranse om råstoffet. Ekstern utredning av fiskesalgslagenes lagsavgift er også sendt på anbud.

Trygg sunn sjømat av god kvalitet, omsetning og konsum

Sjømat inneholder viktige næringsstoffer, men kan også inneholde fremmedstoffer. Resultatene fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i 2024 viser at norsk sjømat er trygg. Det var få funn av forurensede stoffer over gjeldende grenseverdier. Vitenskapskomiteens nytte-risikovurdering (2022) konkluderte med at de positive effektene av sjømatkonsum oppveier risikoen. På grunn av endring i fôret har nivåene i oppdrettslaks gått ned og er nå lavere enn fet villfisk.

Tall fra helsemyndighetene viser at fiskekonsumet fremdeles er lavere enn det helsemyndighetene anbefaler. Helsedirektoratets rapport om utvikling i norsk kosthold for 2024 viser at til tross for mål om økt sjømatkonsum på 20 pst., er forbruket av fisk og sjømat 17 pst. lavere i 2023 enn i 2013. For å legge til rette for et økt konsum er det blant annet viktig med oppdatert kunnskap om egenskapene ved sjømaten og sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse, samt økt kunnskap om tilberedning. Det vises til omtale av tiltak av sjømatkonsum under kap. 900, post 77 og under kap. 7 Omtale av klima- og miljøpolitikk i del III av proposisjonen.

God kvalitet og reduksjon av matsvinn henger nøye sammen og er sentralt for omsetning og konsum. Det har også vært en økning av såkalt «produksjonsfisk» i oppdrettsnæringen. Dette er utfordrende knyttet til både fiskevelferd og kvalitet. Kravet om at all produksjonsfisk skal rettes i Norge, har dessuten vært gjenstand for kritikk fra EU. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Mattilsynet om en oppdatert vurdering av fiskekvalitetsforskriften for å vurdere behovet for å gjøre endringer i forskriften.

Økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse kan bidra til økt verdiskaping. Regjeringen ønsker å sette ned en ekspertgruppe med blant annet representanter fra sjømatnæringen, omsetningsledd, dagligvare og forbrukerleddet som skal gi forvaltningen konkrete råd om kvalitetstiltak i sjømatverdikjeden. Matsvinn og sjømat er nærmere omtalt i kap. 7 Omtale av klima og miljøpolitikk.

Matsikkerhet og akvatiske matsystem

Nærings- og fiskeridepartementet har bidratt til å fremme betydningen av akvatiske matsystem for bærekraftige matsystem i mange prosesser nasjonalt og internasjonalt, blant annet i forbindelse med ernæringskonferansen Nutrition for Growth, havkongressen One Ocean, FNs havkonferanse og ernæringskongressen IUNS. Internasjonalt leder Norge det globale handlingsnettverket «Bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring» under FNs ernæringstiår (2016–2025), som er forlenget fram til 2030. Norge har forpliktet seg til å videreføre ledelsen av nettverket fram til 2030 og se ernæringstiåret og FNs havforskningstiår (2021–2030) i sammenheng. Betydningen av bærekraftige akvatiske matsystem følges også opp i forbindelse med nasjonal dialog om matsystemene og EUs matsystemarbeid. Nærings- og fiskeridepartementet planlegger å legge fram et veikart for arbeidet.

Prioriteringer 2026

• Arbeidet med å følge opp regjeringens tiltak i kvotemelding om sjømatindustrien prioriteres, blant annet etterkontroll av fiskesalgslagsloven og oppfølging av fiskesalgslagene.

• Sette ned en ekspertgruppe med blant annet representanter fra sjømatnæringen, omsetningsledd, dagligvare og forbrukerleddet som skal gi konkrete råd om kvalitetstiltak i sjømatverdikjeden.

• Departementet skal vurdere innretning i overvåkings- og kontrollprogrammene for sjømat basert på faglige innspill fra Mattilsynet og Havforskningsinstituttet. Arbeidet er viktig for å sikre målrettede, oppdaterte overvåkings- og kontrollprogram tilpasset framtidig behov.

• Arbeidet med å fremme betydningen av mat fra havet og akvatisk mat for bærekraftige matsystemer og matsikkerhet videreføres nasjonalt og internasjonalt blant annet gjennom det Globale Handlingsnettverket under FNs ernæringstiår.

Opprydding etter nukleær virksomhet

Status og resultater

Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær forskningsvirksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). Staten har påtatt seg å dekke alle nødvendige oppryddingskostnader etter IFEs nukleære virksomhet, jf. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall og Innst. 293 S (2020–2021). IFE drifter nå atomanleggene på Kjeller, selv om atomreaktorene er i nedstengt tilstand. I tillegg drifter IFE Kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Aurskog-Høland kommune. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har siden 1. april 2025 driftet atomanlegget i Halden i nedstengt tilstand. Videre har NND ansvaret for planlegging og gjennomføring av oppryddingen. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker, trygg og forsvarlig måte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fører tilsyn og kontroll med oppryddingen.

De siste årene har det vært arbeidet særlig med å ivareta sikkerheten ved og sikring av atomanleggene og planlegging av oppryddingen og avfallshåndteringen. En særlig viktig oppgave er overføring av atomanleggene og tilhørende personell fra IFE til NND, som vil legge grunnlaget for statlig kontroll med oppryddingen i tråd med Meld. St. 8 (2020–2021). Overføringen av atomanleggene skal skje så raskt som mulig, og det legges til grunn en stegvis prosess. Overføringen forutsetter at NND innvilges konsesjoner etter atomenergiloven. Det forvaltningsmessige ansvaret for KLDRA vil bli overført fra Statsbygg til NND, slik at NND får et helhetlig ansvar for både eierskap og drift av anlegget.

Med mål om en trygg og effektiv opprydningsprosess har Nærings- og fiskeridepartementet startet arbeidet med en gjennomføringsplan med vekt på oppgaver, ansvar, avhengigheter, beslutninger og tentative tidsangivelser. Det pågår flere utredninger i henhold til Statens prosjektmodell. De største prosjektene er dekommisjonering av atomanleggene på Kjeller og i Halden, håndtering av det brukte atombrenselet og etablering av deponi for radioaktivt avfall.

Arbeidet med opprydding etter atomanleggene vil gå over mange tiår. Kostnadene vil være avhengig av hvilke løsninger som velges for håndtering av radioaktivt avfall (inkludert det brukte brenselet), oppstart og varighet av den fysiske dekommisjoneringen av anleggene og etablering av nye atomanlegg for behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall. NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn. Totale kostnader er anslått å ligge i spennet mellom 33 og 57 mrd. kroner (2025-kroner). Dette er høyere enn tidligere anslag. Dette skyldes at oppryddingsarbeidet vil ta lengre tid og er mer komplisert enn tidligere forutsatt, og at den nye prognosen omfatter drift av atomanleggene fram til dekommisjoneringen kan starte og drift av nødvendige nye atomanlegg fram til driftsettelse av deponi for radioaktivt avfall.

Prioriteringer 2026

Hovedprioriteringene for 2026 vil fortsatt være å ivareta sikkerheten ved atomanleggene og planlegge for overføringen av IFEs øvrige atomanlegg og tilhørende personell til NND. I tillegg vil det arbeides videre med planlegging av en sikker, trygg og forsvarlig opprydding og videre oppgradering av sikringen av anleggene.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 01 ble redusert med 0,8 mill. kroner.

• Post 21 ble redusert med 2,4 mill. kroner.

• Post 23 ble redusert med 4,15 mill. kroner.

• Post 71 ble redusert med 1,4 mill. kroner.

• Post 75 ble økt med 2 mill. kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk, kystforvaltning og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har i tillegg et særlig ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, reiselivsnæringen, hav- og sjømatnæringene og den maritime næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, dvs. innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Departementet arbeider mot følgende hovedmål:

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne

• bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Departementet disponerte 345 årsverk i 2024. I tillegg hadde departementet tre nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, en råd ved ambassaden i Washington D.C. og en ved ambassaden i London.

I perioden 2024–2025 er det besluttet at departementet viderefører tre nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, en råd ved ambassaden i London og to råder ved ambassaden i Washington D.C. Stillingene ved ambassaden i Moskva settes i bero inntil videre grunnet den pågående situasjonen med Russland.

Resultater 2024

For nærmere omtale av departementets resultater i 2024 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene vises det til kategoriomtalene. I tillegg er departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, klima og miljø, oppfølging av FNs bærekraftsmål og likestilling omtalt i proposisjonens del III. I denne delen redegjøres det også for ansettelsesvilkår for ledere i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av departementet, og for departementets tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Prioriteringer 2026

Departementets hovedprioriteringer og -satsinger er beskrevet i hovedinnledningen i kap. 2 i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst og skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. For 2026 er reiseutgiftene for politisk ledelse i departementet foreslått flyttet fra kap. 21 Statsrådet til kap. 900. Dette utgjør 3,2 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på til sammen 546,5 mill. kroner. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for departementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter.

Posten dekker blant annet utgifter til årlig prosjektgjennomgang av Space Norways prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene og utgifter til forebygging av fiskerikriminalitet.

Underliggende apparat for forsyningssikkerhet

Regjeringen har besluttet at næringsministeren skal koordinere forsyningssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer, for å styrke oversikt og kontroll over kritiske ressurser og globale forsynings- og verdikjeder. Formålet er å redusere sårbarheten i forsyningskjedene under kriser og krig, og dermed styrke evnen til å opprettholde kritiske funksjoner av betydning for det sivile samfunnet og Forsvaret. Videre skal den nye rollen bidra til at beredskapen på sivil side er samkjørt og dimensjonert for det samme scenarioet. Nærings- og fiskeridepartementet har utredet og identifisert et behov for å ha et underliggende apparat som kan understøtte departementets nye rolle gjennom mer operative koordinerings- og utredningsoppgaver. Dette er også i tråd med Totalberedskapskommisjonens anbefalinger.

For 2026 foreslås, som en start, en bevilgning på 5 mill. kroner til etablering av en underliggende forsyningssikkerhetsfunksjon. Den underliggende forsyningssikkerhetsfunksjonen vil bidra til å understøtte departementets samordningsrolle og ivareta den operative koordineringen av forsyningssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer. Det forventes at ytterligere bevilgninger vil være nødvendig for å sikre videre utvikling og full implementering av funksjonen.

Virkemiddelapparatet 2.0 og Én vei inn

Regjeringen har satt i gang prosjektet «Virkemiddelapparatet 2.0» for å forenkle, øke brukervennligheten og bedre effektene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Den digitale løsningen «Én vei inn» står sentralt i dette arbeidet. Gjennom denne løsningen kan næringslivet få hjelp med å finne fram til rett sted i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge er prosjektleder for Én vei inn.

For 2026 foreslås det en øremerking på 14,5 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med Én vei inn på kap. 900, post 21. I tillegg foreslås det avsatt 14,5 mill. kroner til samme formål på kap. 2421, post 50. Totalt foreslås det dermed øremerket 29 mill. kroner til arbeidet med Én vei inn i 2026. Fordelingen av prosjektmidler på to budsjettposter skal legge til rette for god balanse mellom overordnet styring fra departementets side og prosjektfremdrift hos Innovasjon Norge. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.20 og kap. 2421, post 50.

Prosjektoppfølging sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen

Stortinget vedtok 25. mars 2025 å anskaffe nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen fra Space Norway innenfor en kostnadsramme på 2 835 mill. kroner, jf. nærmere omtale under post 32. Det vil være behov for tett oppfølging fra departementet for å legge til rette for kostnadskontroll i prosjektet, og for å utarbeide en løsning for framtidig eierskap og finansiering av sambandet. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til denne prosjektoppfølgingen i 2026.

Oppsummering

Det foreslås en bevilgning på 75,6 mill. kroner.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Posten finansierer utredninger og prosjektledelse i departementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall. I 2024 finansierte posten blant annet ekstern bistand knyttet til overføring av atomanlegg fra IFE til Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Det foreslås en bevilgning på 7,6 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

Posten dekker administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter. Eksportfinansiering Norge (Eksfin) forvalter ordningen på vegne av staten. Ansvaret for ordningen ble overført fra Finansdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet våren 2024. Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Bevilgningen benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet som ble utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Dette omfatter ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen for støtte til innreisekarantene. Ordningene er avsluttet, men det er fortsatt behov for drift, forvaltning og etterkontroll, som følger av klagebehandling og krav satt i forskrift. Det foreslås en bevilgning på 12,1 mill. kroner.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier og forvalter til sammen 98,75 pst. av all grunn på Svalbard. All bruk av statens grunn på øygruppa krever enten grunnleieavtale eller annen tillatelse fra departementet. Departementet er stedlig representert i Longyearbyen med et eget lokalkontor og grunnforvaltere. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Inntekter fra grunnleien skal dekke utgiftene knyttet til å ivareta departementets rolle som grunneier på Svalbard, jf. omtale under kap. 3900, post 03.

Rollen som grunneier inkluderer forvaltning og oppfølging av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard til blant annet boliger, infrastruktur, kontorer og forretninger. Videre innebærer det å ivareta eieransvaret for fredede kulturminner og andre bygninger som i dag eies av departementet. Ansvaret som grunneier forutsetter involvering i diverse reguleringsarbeid for å muliggjøre arealutvikling i Longyearbyen og tilsyn og oppfølging med bruken av grunneiendommene.

Det foreslås en bevilgning på 11,1 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 32 Nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen

I forbindelse med behandling av Prop. 47 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet (nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen) vedtok Stortinget 25. mars 2025 å anskaffe nytt sjøfibersamband fra Space Norway innenfor en kostnadsramme på 2 835 mill. kroner.

Det foreslås en samlet bevilgning på 780,5 mill. kroner for 2026. Forsvarsdepartementets andel av utgiftene er inkludert i dette beløpet. I tillegg foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen i 2026 innenfor totalrammen for prosjektet på 2 835 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 9.

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Senter for hav og Arktis er en del av UiT Norges arktiske universitet og har grunnfinansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet. Senterets formål er å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis. Senter for hav og Arktis skal:

• få et bedre bilde av sannsynlige utfordringer og muligheter, og styrke utvikling av en blå økonomi som en del av nordområdepolitikken og internasjonalt samarbeid i Arktis

• styrke kunnskapsgrunnlaget for nasjonale og regionale strategier for næringsutvikling

• bidra til tettere samarbeid og overføring av erfaring og teknologi på tvers av ulike næringer og kompetanseområder knyttet til hav og Arktis

• legge senterets analyser, utredninger og framskrivinger til grunn for diskusjon, profilering og formidling knyttet til framtiden for den blå økonomien i nordområdene og Arktis

Prosjektet Marine næringsparker – nye muligheter for samhandling til havs? ble satt i gang i 2021. Hypotesen bak prosjektet er at marine næringsparker kan legge til rette for bedre utnyttelse av knappe arealressurser ved at flere aktører og næringer går sammen om å skape løsninger for samlokalisering. I 2024 startet senteret arbeid med en skrivebordspilot som skal undersøke prosessuelle og regulatoriske krav ved etablering av flerbruksanlegg i norske farvann.

Et viktig satsingsområde for senteret er marin plastforsøpling. Senteret ledet prosjektet Governance of Marine Plastic Litter in the Arctic som har undersøkt hvilke juridiske og politiske tiltak for å håndtere plastforsøpling som har fungert i Nordøst-Atlanteren og det nordvestlige Stillehavet. Senterets prosjekt Trygt i havn – fra plastavfall til ressurs er en lokal innsats i Tromsø for å etablere en sirkulær plastøkonomi i kommunen.

Senteret har satt i gang et nytt prosjekt Havnæringer i tall som skal sammenstille registerdata som grunnlag for analyse av havnæringene. Videre har senteret ansvaret for å arrangere UiTs havkonferanse Blått kompass som gjennomføres hvert år i forbindelse med FNs internasjonale dag for verdens hav 8. juni. Den første utgaven av konferansen ble arrangert i 2023.

Det foreslås en bevilgning på 6,3 mill. kroner til drift av senteret, dvs. lønns- og driftskostnader, utredninger og arrangementskostnader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Bevilgningen dekker kontingentene til organisasjonene i tabell 5.2. Nærmere informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og eventuelle endringer i medlemskontingentene.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Det er hittil fjernet mer enn 520,5 tonn tungmetaller og nærmere 181 000 liter olje fra jordsmonn og grunnvann, herunder 9 tonn olje fjernet fra jordmasser (beregnet fra 2014). Dette er fraktet til godkjent mottak for forsvarlig håndtering/deponering.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere pålegg og miljømål fra Miljødirektoratet. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering, som følge av implementering av EUs vannforskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detaljert overvåking av Hunnselva, samt av grunnvann, overflatevann og det nedlagte slamdeponiet i industriparken. Pålegget omfatter i tillegg drift og vedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere der det pumpes opp og renses forurenset vann. Miljødirektoratet endret tillatelsen og fastsatte vurderingsgrenser i 2017. Per 15. september 2025 er det utbetalt om lag til sammen 158,5 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet overfor Forsvarsdepartementet bekreftet at departementet vil etterskuddsvis dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser.

Rammen for garantien ble ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 utvidet til 168 mill. kroner. Beregninger utført av statens miljørådgiver viser at det er behov for å utvide den statlige garantirammen ytterligere, til 207 mill. kroner, for å dekke kostnader i perioden 2026–2035. Utvidelsen tar høyde for å dekke kostnader som i hovedsak er knyttet til fortsatt overvåking og oppfølging av krav til dokumentasjon i pålegget fra Miljødirektoratet i perioden 2026–2035, områder hvor det er avdekket mulig historisk relatert forurensning i grunnen som vil kunne kreve oppryddingstiltak, og historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa. Det kan også komme ytterligere garantiforpliktelser, blant annet dersom det avdekkes historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og infrastruktur ved Raufoss Industripark. Utvidelse av garantirammen er en forutsetning for at staten skal kunne oppfylle sitt garantiansvar for historisk forurensning på Raufoss og i Mjøsa.

Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor en utvidet garantiramme på 207 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil forslag til bevilgningsendring bli fremmet i forbindelse med endringer av budsjettet i 2026.

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Skipsfarten og den maritime næringen er strategisk viktig for Norge og våre allierte. Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen (Norsk transportberedskap for skip) som et rådgivende og operativt organ innen skipsfartsberedskap med representanter fra rederinæringen. Departementet har også en samarbeidsavtale med Norges Rederiforbund om utførelsen av sikkerhets- og beredskapsoppgaver med det formål å sikre best mulig beredskap og håndtering av krisesituasjoner på skipsfartsområdet. Norges Rederiforbund er også sekretariat for NORTRASHIP-ledelsen. I en alvorlig krise eller krig skal Norges Rederiforbund være et bindeledd mellom myndighetene og næringen og bistå med å skaffe til veie skipsfartsressurser for å understøtte norske myndigheters eller alliertes behov. Tilskuddet gis direkte til Rederiforbundet for å ivareta disse oppgavene som følge av kompetansemiljøet i organisasjonen.

Skipsfartsberedskapen påvirkes fortsatt av et uforutsigbart og sammensatt risikobilde, preget av spenning og konflikt i områder av særlig betydning for norsk skipsfart. Gjennom samarbeidet med Den norske krigsforsikring for skib og NORMA Cyber bidrar Norges Rederiforbund med relevant informasjon og situasjonsforståelse til norske rederier, departementer og berørte fagmyndigheter. Norges Rederiforbund bidrar også med faglige innspill til departementets arbeid med å videreutvikle og tilpasse skipsfartsberedskapen til et endret risikobilde. Etter at Kystrederiene ble permanent medlem av NORTRASHIP-ledelsen i 2024, er det etablert et samarbeid for å legge til rette for at også skipsfartsressurser fra nærskipsfarten kan gjøres tilgjengelig ved behov gjennom NORTRASHIP-ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 4,4 mill. kroner til dette arbeidet i 2026.

Post 73 Tilskudd til entreprenør- skapsfremmende aktiviteter for ungdom

Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke interessen for og kunnskap om entreprenørskap hos elever under videregående opplæring. Målet er å inspirere elever til å velge en karriere som entreprenører og bidra til etablering og/eller utvikling av framtidig næringsvirksomhet gjennom aktiviteter som kan gi elevene erfaring med entreprenørskap i praksis. Målgruppen for tilskuddsordningen er elever under videregående opplæring, herunder lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

Ordningen er søknadsbasert. Tilskuddet kan tildeles private virksomheter med et nasjonalt eller regionalt tilbud. Muligheten for fylkesvise tildelinger vil legge til rette for et bedre tilpasset utdanningstilbud og utviklingsbehov i regionen. Det er et krav for tildeling av tilskudd at tiltaket gjennomføres i samarbeid med skole og næringsliv.

Det ble gjennomført to søknadsrunder i 2024. Tilskuddet i 2024 var på 34,3 mill. kroner som ble fordelt til 22 prosjekter med mottakere i alle landets fylker. Prosjektene er fordelt på 19 mottakere, hvorav 14 av disse er tilknyttet Ungt Entreprenørskap. De største prosjektene er gjengitt i tabellen nedenfor.

Forvaltningen av ordningen ble i 2025 overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Utdanningsdirektoratet. Det foreslås en bevilgning på 36,5 mill. kroner i 2026, hvorav inntil 0,5 mill. kroner skal dekke Utdanningsdirektoratets forvaltningskostander.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i Svalbardpolitikken. Dette gjelder spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Statens tilskudd til Visit Svalbard AS skal bidra til å samle næringen for å utvikle hensiktsmessige retningslinjer for reiselivsaktiviteten, framskaffe informasjon om reiselivsaktivitet i området, bistå sentrale myndigheter i politikkutvikling og ivareta fellesoppgaver som drift av helårlig turistinformasjon.

Visit Svalbard AS har som mål at all reiselivsutvikling på Svalbard skal være bærekraftig. For å understøtte målet om å bevare områdets særegne villmarksnatur arbeider Visit Svalbard med kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere. Målet er å skolere reiselivsaktørene med tanke på skånsom ferdsel i naturen og forebygge at aktiviteten bidrar til skader på flora, fauna og kulturminner.

For å understøtte målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen har Visit Svalbard hatt særskilt oppmerksomhet knyttet til utvikling av et helårig reiseliv i Longyearbyen. Attraktive reiselivsprodukter utenom høysesong kan bidra til å spre etterspørselen etter Svalbard som reisemål ut over året. Helårige arbeidsplasser kan bidra til å gjøre Svalbard attraktivt for norske arbeidstakere.

Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivsråd som gjennom 2024 har hatt 71 medlemsbedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Medlemstallet er stabilt, og det er god oppslutning om selskapet. Høy kompetanse og lokal tilstedeværelse er etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering avgjørende for at statens interesser skal ivaretas. I motsetning til på fastlandet der det er flere miljø som kan løse tilsvarende oppgaver, gjerne med støtte fra fylkeskommuner og kommuner, er det kun Visit Svalbard AS som kan ivareta disse oppgavene på Svalbard. Tilskuddet gis derfor direkte til selskapet.

Visit Svalbard AS utarbeider hvert år en rapport som viser hvordan det statlige tilskuddet er benyttet og hvordan bruken av midlene har gitt ønskede resultater og effekter. Som en del av årsrapporten leverer også Visit Svalbard AS statistikk som grunnlag for sine analyser av utviklingen i reiselivet på Svalbard. Analysene bygger på tallmateriale som selskapet samler inn fra reiselivsbedrifter, havn og flyplass.

I 2024 ble det registrert om lag 168 000 gjestedøgn på kommersielle overnattingsbedrifter i Longyearbyen, en økning fra 2023 på 29 000 gjestedøgn. Beleggsprosenten var på 62 i 2024, mot 55,5 i 2023. Antall ankomne gjester var i 2024 om lag 67 800, opp fra om lag 63 000 i 2023. Gjennomsnittlig oppholdstid per gjest var 2,7 døgn i 2024, en økning fra 2,4 døgn i 2023.

I Longyearbyen havn ankom det i 2024 om lag 38 000 passasjerer fra konvensjonelle (oversjøiske) cruise, en nedgang fra om lag 47 000 i 2023. Når det gjelder ekspedisjonscruise, var det om lag 29 000 passasjerer i 2024, mot 27 300 i 2023.

Visit Svalbard AS hadde i 2024 en omsetning på om lag 15,1 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde 3,5 mill. kroner. Selskapets virksomhet er for øvrig finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd og deltakelse i prosjekter.

Det foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner til Visit Svalbard AS.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er blant annet:

• samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

• samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

• informasjonstiltak

• internasjonale organisasjoner

• utprøving av tiltak

• andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som blant annet stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område. Det gis ikke støtte til tiltak som naturlig hører inn under andre tilskuddsordninger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet og på departementets nettside.

Departementet foreslår at det øremerkede tilskuddet til husleiekostnader for Akvariet i Bergen videreføres. Tilskuddet følger opp en juridisk forpliktelse som følger av en avtale som ble inngått mellom staten og Stiftelsen Akvariet i Bergen i 1959. Tilskuddet skal dekke utgiftene til husleie for bygg som akvariet disponerer. Bygningen forvaltes av Statsbygg, og tilskuddet tilsvarer husleien som betales til Statsbygg. Videre foreslås det øremerket 1 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyres næringsarbeid der arbeid for å fremme lavutslippssamfunnet skal vektlegges. Det foreslås også øremerket 1 mill. kroner til Arctic Safety Center ved Universitetet på Svalbard til kompetanse og testing for økt sikkerhet i arktiske strøk.

Regjeringen vil styrke tilgangen på investeringskapital for samisk næringsliv, og foreslår at det øremerkes 7 mill. kroner til dette formålet. Tiltaket skal bidra til at flere bedrifter kan etablere seg og utvikle lønnsom næringsvirksomhet basert på samisk kultur og identitet, og dermed styrke verdiskapingen i samiske områder. Sametinget er mottaker av midlene.

Det foreslås en bevilgning på 29,1 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider med standardisering. Organisasjonen utvikler standarder som er til nytte for samfunnet, virksomheter og enkeltpersoner.

En standard beskriver krav og spesifikasjoner for hvordan en vare, tjeneste eller prosess skal lages eller gjennomføres. Standardisering er prosessen fra behovet for en standard oppstår, til den er ferdig utviklet. Bruk av standarder bidrar til effektiv ressursbruk, reduserer handelshindringer, fremmer innovasjon og forenkling, og sikrer at produkter og tjenester holder ønsket kvalitet og oppfyller krav fra marked og myndigheter.

Nærings- og fiskeridepartementet har, i tråd med standardiseringsforordningen, oppnevnt Standard Norge som Norges nasjonale standardiseringsorgan og medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Dette gir både rettigheter og plikter, blant annet ansvar for å sikre norsk deltakelse i europeisk standardiseringsarbeid og plikt til å gjøre Europakommisjonens harmoniserte standarder til Norsk Standard. Som nasjonalt standardiseringsorgan har Standard Norge enerett på å utgi Norsk Standard. Organisasjonen representerer også Norge i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO.

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd er at Standard Norge skal bidra til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Standard Norge skal sikre en infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske interesser og forpliktelser på en best mulig måte i internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge utvikler og forvalter standarder i Norge på alle områder unntatt elektro og telestandardisering.

Det er fastsatt tre mål for tilskuddet til Standard Norge. Det skal føre til:

• en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid som gjør at norske aktører deltar.

• at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske aktører.

• at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Standard Norges virksomhet finansieres hovedsakelig gjennom bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og offentlige tilskudd.

EU-forordning nr. 1025/2012 om europeisk standardisering er innført i norsk rett. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske og nasjonale standardiseringsorganisasjonene, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge, som nasjonal standardiseringsorganisasjon, ivaretar de oppgavene som følger av forordningen.

En del av tilskuddet foreslås øremerket til standardiseringsarbeid innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområder. Målet er å forenkle og effektivisere internasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyr brukt i fiskeri og havbruk. Det skal også bidra til dyrevelferd og en mer bærekraftig utvikling av næringen gjennom en effektiv miljø- og ressursovervåking.

Det foreslås også å øremerke midler til standardisering innenfor sirkulær økonomi. Disse midlene skal bidra til å fremme nasjonale interesser og deltakelse i relevante europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer.

Standard Norge gjør nasjonale og internasjonale standarder tilgjengelig for det norske markedet gjennom det digitale dokumenthåndteringssystemet Sarepta. Dette gjør det mulig å selge standardene digitalt og integrere dem i digitale verktøy hos brukerne.

Det ble i 2024 fastsatt 1 076 nye standarder som Norsk Standard, en liten nedgang fra 2023 hvor antallet var 1 147. Brukerundersøkelsen til Standard Norge viser at brukerne er godt fornøyde med organisasjonens tilrettelegging for standardiseringsarbeidet.

En nordisk studie om standarders påvirkning på økonomien viser at de viktigste grunnene til at virksomheter deltar i standardiseringsarbeid, er deres muligheter til å påvirke standardene på sektornivå, etablere nettverk med andre eksperter og få tidlig varsling om endringer. Internasjonalt bidrar Standard Norge aktivt i arbeidene til CEN og ISO, der norske eksperter deltar i komiteer som utvikler globale og regionale standarder. Standard Norge ledet ved utgangen av 2024 arbeidet i henholdsvis 10 komiteer og 31 arbeidsgrupper i CEN og åtte komiteer og 46 arbeidsgrupper i ISO.

I samarbeid med Eksportsenteret ved Innovasjon Norge laget Standard Norge i 2024 et digitalt kurs om standarder og standardisering. Ytterligere to kurs er planlagt i samarbeid med Innovasjon Norge. Totalt ble det påmeldt opp mot 4 400 personer til Standard Norges arrangementer i 2024, som er en økning fra 2 500 i 2023. Antallet besøk på Standard Norges nettsider har økt med 11 pst. i 2024.

Det foreslås en bevilgning på 50,6 mill. kroner. Av dette foreslås 2,2 mill. kroner avsatt til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområde og 4,4 mill. kroner til å følge opp standardisering innenfor sirkulær økonomi.

Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres

Sjømatkonsumet i den norske befolkningen er lavere enn helsemyndighetene anbefaler. Kostholdsvaner etableres tidlig, og myndighetene har derfor etablert kostholdsprogrammet Fiskesprell for å øke konsumet blant barn, unge og unge voksne i tråd med helsemyndighetenes kostråd.

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som når ut til alle landets fylker. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges sjømatråd. Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet kvalitetssikrer det faglige innholdet, og salgslagene bidrar med råvarestøtte. Programledelsen er administrativt plassert i Norges sjømatråd.

Fiskesprell tilbyr teoretisk og praktisk kurs til voksne som arbeider med barn og unge, blant annet i barnehager og skoler, slik at de kan legge til rette for gode sjømatopplevelser. Store deler av tilskuddet tildeles av Fiskesprell basert på søknader fra fylker og kommuner for bruk i folkehelsearbeidet i barnehager, skoler og SFO.

Programmet følger skolens kalender, og kurs er forankret i fylkeskommunene, som er en god måte å nå ut til landets barnehager og skoler. Alle landets fylkeskommuner har tilbud om Fiskesprellkurs, og i 2024 er det 53 sertifiserte kursholdere som gjennomfører disse. I 2023/2024 var det økt etterspørsel etter kurs, og aktiviteten i fylkeskommunene har jevnt over vært høy. I tillegg til kursing av ansatte i barnehager, studenter i barnehagelærer- og grunnskoleutdanningen, elever på barne- og ungdomsarbeiderlinjen og mat- og helselærere er det også gitt støtte til innkjøp av råvarer i mat- og helsefaget til 1 477 skoler og 81 267 elever. I tillegg deltok om lag 11 400 elever fra 388 klasser i oppskriftskonkurransen Kokkesprell.

Sjømatkonsumet har over lengre tid gått ned, men siden 2022 har konsumet blant barn og unge økt. Det er fortsatt en stor andel som ikke spiser fisk og sjømat, og høye priser på fisk og sjømat er en viktig årsak.

Det foreslås en bevilgning på 3,5 mill. kroner til Fiskesprell i 2026.

Post 81 Tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er et privat program underlagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO, KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er programansvarlige, mens NHO har prosjektlederansvaret. LUP finansieres gjennom bidrag fra kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter.

LUP jobber for at offentlige virksomheter i økende grad skal velge å gjennomføre innovative anskaffelsesprosedyrer. I 2024 ble det bevilget 10 mill. kroner i tilskudd til LUP over posten. LUP prioriterte særlig arbeid innenfor områdene helse og velferd, infrastruktur, sikkerhet og beredskap og grønn maritim eksport. I løpet av året bidro LUP til igangsettelse av 39 innovative offentlige anskaffelser, hvorav fire dreide seg om anskaffelser av innovasjon og 35 dreide seg om innovasjonsvennlige anskaffelser. LUP har også gjennomført forskjellige informasjons- og mobiliseringsaktiviteter, blant annet gjennom å organisere og delta på ulike arrangementer, videreutvikling av nettportalen «Finn løsninger» og andre kommunikasjonsstiltak.

For 2026 foreslår regjeringen å redusere tilskuddet til LUP over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål. Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett 2025 utgjør dette en bevilgningsreduksjon på 4,9 mill. kroner, som trolig vil innebære en nedjustering av aktivitetsnivået i programmet.

Det overordnede målet for tilskuddet i 2026 er å legge til rette for at flere offentlige virksomheter gjennomfører innovative anskaffelser. Måloppnåelsen for tilskuddet skal dokumenteres gjennom en redegjørelse for LUPs innsats og en kvalitativ vurdering av effektene av arbeidet. Spredningseffekter fra informasjons- og mobiliseringsarbeid skal særlig vektlegges.

Post 86 Lånesikringsordning for bolig- og næringsformål på Svalbard

Det vises til omtale i pkt. 3.6 i proposisjonens Del I under Andre garantiliknende ordninger. Stortinget vedtok i 2017 å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtale ved utleie av grunn til private på Svalbard. Dette innebærer at staten kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen dersom staten sier opp en avtale eller nekter å overføre leieretten til ny leietaker.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2026 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning innenfor en ramme på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak X. Det foreslås ingen bevilgning på denne posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt med utbetaling i 2026, skal denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endringer av budsjettet i 2026.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 211 000 kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Det vises til omtale under kap. 900, post 26 om forvaltningen av statlig grunn på Svalbard. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Leieinntekter dekker lønns- og driftsutgifter knyttet til arbeidet som blir utført i Longyearbyen. Det foreslås en bevilgning på 11,3 mill. kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 26 og forslag til vedtak II, 1.

Post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet står som eier av flere gruveeiendommer etter hjemfall. Det budsjetteres ikke med inntekter fra salg av eiendommer i 2026. Dersom det viser seg aktuelt å gjennomføre salg i 2026, foreslås det at utgifter knyttet til avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres på denne posten, jf. forslag til vedtak XXI.

Post 86 Tvangsmulkt

I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- og fiskeridepartementet gi offentlige oppdragsgivere pålegg som er nødvendige for å sikre at Norges internasjonale forpliktelser blir oppfylt. Dersom slike pålegg ikke blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Pålegg som gir grunnlag for tvangsmulkt, vil bare være aktuelt i unntakstilfeller og vil normalt etterleves uten at det ilegges tvangsmulkt eller svært raskt etter ileggelse av tvangsmulkt. Det foreslås ingen bevilgning på posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for departementet å inntektsføre mulkt i 2026, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Kap. 901 Havbunns- og kystkartlegging

Vedrørende 2024 og 2025:

Til og med 2025 er bevilgningene til Mareano-programmet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bevilget på kap. 905, post 01 og kap. 928, post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Mareano-programmet, kan overføres

Mareano er et program for kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Programmet er finansiert med bevilgninger over Klima- og miljødepartementets budsjett og Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

I statsbudsjettet 2026 foreslås det at bevilgningen til Mareano-programmet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett gis på én ny budsjettpost. Det foreslås en bevilgning på 29,8 mill. kroner, fordelt med 19,8 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse og 10 mill. kroner til Havforskningsinstituttet.

Post 22 Spesielle driftsutgifter – kystkartlegging

Det foreslås å starte et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen (marine grunnkart). Programmet vil gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet, og vil gi økt kunnskap som kan legge grunnlag for næringsvirksomhet både i havbruk, fiske og nye marine næringer. Det foreslås en bevilgning på 22 mill. kroner, fordelt med 12 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse og 10 mill. kroner til Havforskningsinstituttet.

I 2026 foreslås det å starte kartlegging i Varangerfjorden, som er en viktig gyteplass for blant annet torsk og lodde. Kartleggingen vil innhente kunnskap som legger til rette for sameksistens og utvikling av havbruk, fiskeri og andre marine næringer.

Det vises til omtale under kap. 928, post 21, der det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til programmet, som foreslås disponert av Kartverket.

Kap. 902 Justervesenet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 21 satt til 0, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater ved å forvalte regelverket for måleteknikk og føre tilsyn med at bestemmelsene etterleves. Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjennom Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology (OIML), og i europeisk samarbeid gjennom European Association of National Metrology Institutes (EURAMET) og European Cooperation in Legal Metrology (WELMEC). I 2024 utførte Justervesenet 91 årsverk. Etaten har hoved- og distriktskontor på Kjeller i Akershus og i tillegg distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det er fastsatt følgende hovedmål for Justervesenet:

• Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk, har måleresultater som er nøyaktige.

• Justervesenets forskningsvirksomhet og utvikling av nasjonale normaler, skal gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.

• Justervesenets måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og nøyaktige, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• Justervesenets arbeid skal føre til en utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante samfunnsendringer.

Resultater 2024

Tilsyn og risikovurderinger

Måleresultater brukes som grunnlag for økonomiske oppgjør. For den enkelte forbruker eller bedrift kan det være vanskelig selv å kontrollere om måleresultatene for oppgjøret er tilstrekkelig nøyaktig. På områder av vesentlig betydning har myndighetene derfor stilt krav til måleredskap og hvordan de benyttes. Justervesenet fører tilsyn med at virksomheter følger kravene slik at forbrukere og næringsliv kan ha tillit til at måleresultatene, som deres oppgjør er basert på, er tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenets tilsynsarbeid finansieres ved avgifter eller gebyrer. Finansiering ved årsavgift gir Justervesenet fleksibilitet til å velge tilsynsmetoder, og bidrar til at etaten kan utføre mer målrettede tilsyn.

Antall tilsynsbesøk er redusert fra 3 402 i 2023 til 2 970 i 2024. Mer treffsikre risikovurderinger og mer informasjonsaktivitet fra Justervesenet, gjør at virksomheter i større grad er i stand til å etterleve krav. På enkelte områder er det derfor ikke lenger nødvendig med like mange tilsyn. Ressursene prioriteres mot aktører med høyest risiko, noe som gir bedre utnyttelse av tid og kapasitet.

For å møte digital utvikling og endringer i tjenestebehov startet Justervesenet i 2024 en større omstilling av tilsynsvirksomheten. Dette har resultert i omstillingsplanen Veikart for utvikling av tilsynsvirksomheten, med tiltak innen faglig utvikling, tjenesteutvikling, digital samhandling, regelverk og økonomi. Planen skal gjennomføres innen utgangen av 2026.

Laboratorie- og kalibreringsvirksomhet

Måleteknisk virksomhet dreier seg om målinger og måleredskapers generiske egenskaper, og Justervesenet forvalter en nasjonal infrastruktur som sikrer tillit til det norske målesystemet – både nasjonalt og internasjonalt. Videre tilbyr Justervesenet kalibrering av målenormaler og måleinstrumenter med referanse til de nasjonale normalene som etaten har ansvar for. Dette innebærer blant annet å undersøke instrumenters nøyaktighet og om de er i samsvar med lovregulerte krav.

Justervesenet baserer mye av sine forsknings- og utviklingsoppgaver på deltakelse i de måletekniske forskningsprogrammene. I 2024 ble de siste to prosjektene fra det tidligere europeiske metrologipartnerskapet (EMPIR) avsluttet. Innsatsen er nå rettet mot det nåværende europeiske metrologipartnerskapet (EPM), hvor Justervesenet er engasjert i 12 prosjekter. Fire av dem ble godkjent i 2024. For EPM vil det være utlysninger i sju år (2021–2027), med prosjektgjennomføring i perioden 2022–2031. Viktige elementer i EPM er en målsetting om at det europeiske metrologisamarbeidet skal utvikles til å være verdensledende, og at samarbeid og integrasjon styrkes slik at deltakende virksomheter kan bidra til å løse utfordringer innenfor blant annet innovasjon, grønt skifte, digitalisering, standardisering og gode reguleringer.

I 2024 ble Justervesenet godkjent som forskningsorganisasjon av Forskningsrådet. Dette har åpnet for flere muligheter til å delta i prosjekter, med finansiering, og gjør Justervesenet til en mer attraktiv samarbeidspartner for andre norske miljøer.

Justervesenet er akkreditert som teknisk kontrollorgan etter måleinstrumentdirektivet og i direktivet om ikke-automatiske vekter. Som uavhengig tredjepart dokumenterer etaten at måleredskaper oppfyller kravene i EØS-regelverket og gir produsenter nødvendig bekreftelse på samsvar.

Utvikling av måleteknisk regelverk

Regelverk på måleteknikkområdet skal bidra til at måleresultater på viktige samfunnsområder er tilstrekkelig nøyaktige ut fra samfunnets behov. Justervesenets arbeid skal bidra til å sikre at norsk regelverksutvikling er harmonisert med internasjonale regler, og at den legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger i tråd med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid. Som en del av dette utfører Justervesenet utredninger på ulike områder.

Justervesenet gjennomførte i 2024 høring om nytt regelverk for krav til gassmålere for ikrafttredelse i 2025. Etaten har også evaluert forskrift om krav til elektrisitetsmålere og forskrift om krav til internkontroll for måleredskap og målinger. Eventuelle forslag til endringer som følge av evalueringen, vil bli vurdert i 2025.

Videre har Justervesenet undersøkt mulighetene for å innrette regelverket slik at det er formålet med målingen som styrer hvilke krav som gjelder, for eksempel hvor nøyaktig målingen må være. I denne sammenheng er det kartlagt hvilke nye målemetoder som kan omfattes av det måletekniske regelverket dersom det rettes mot formålet med målingen og ikke måleinstrumentet.

I 2024 la Europakommisjonen fram et forslag som Norge og flere andre land anser som omfattende endringer i Måleinstrumentdirektivet, og som bør utredes i systematisk kost/nytte-analyse før de eventuelt gjennomføres. Justervesenet har sammen med Sverige, Finland og Sveits hatt et omfattende samarbeid for å påvirke prosessen.

Prioriteringer 2026

Justervesenet skal fortsette arbeidet med å utvikle tilsynsvirksomheten, for å omstille og tilpasse Justervesenets oppgaveløsning til samfunnets og næringslivets behov og den digitale utviklingen.

Justervesenet skal, i samarbeid med departementet, forberede et måleteknisk regelverk som også omfatter områder der målinger brukes til annet enn økonomiske oppgjør.

Med utgangspunkt i medlemskapet i det europeiske partnerskapet for metrologi og deltakelsen i europeiske forskningsprosjekter skal Justervesenet utvikle og formidle kompetanse til størst mulig nytte for norsk næringsliv.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. I tillegg er posten foreslått økt med 6,5 mill. kroner på grunn av tildelte EU-prosjekter i det europeiske partnerskapet for metrologi, mot tilsvarende økning av inntekter, jf. omtale under kap. 3902.

Det foreslås en bevilgning på 159,9 mill. kroner.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 11,4 mill. kroner. Investeringene er nødvendige for å ta igjen vedlikehold og gjenanskaffelse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 04 satt til 0, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Post 01 Gebyrinntekter

På posten føres gebyrinntekter fra kontroll med veiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrollene omfatter blant annet framstilling og omsetning av ferdigpakninger, distribusjon av flytende petroleumsprodukter, tilsyn med oljeraffineri, petrokjemisk- og prosessindustri og flytende gass fra store anlegg (som LNG og luftgasser). Andre kontrollområder inkluderer veiing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, tilsyn med farmasøytisk industri og helsesektor og omsetning av varer av edelt metall.

Det foreslås en bevilgning på 23,4 mill. kroner. Gebyrinntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til kontrollaktivitetene. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås en bevilgning på 34,8 mill. kroner, en økning på 6,5 mill. kroner som følge av flere fakturerbare timer innenfor tildelte EU-prosjekter i det europeiske partnerskapet for metrologi. Inntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter ved salg av tjenester. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Det foreslås ingen bevilgning for 2026, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for Justervesenet å inntektsføre slike gebyrer i 2026, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfatter tilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensinstasjoner, målere for LPG (flytende propangass), vekter i dagligvarebutikker og postkontorer, vekter ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås en bevilgning på 35,7 mill. kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Norsk akkreditering er lokalisert på Lillestrøm og disponerte 36,1 årsverk i 2024. Etaten er Norges nasjonale akkrediteringsorgan i henhold til EØS-vareloven, som i norsk rett gjennomfører EUs forordning om markedstilsyn og produktansvar (765/2008). I henhold til forordningen skal hver medlemsstat i EØS sikre at dens nasjonale akkrediteringsorgan har ressurser til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Akkreditering er et viktig verktøy for å sikre trygge varer og tjenester på det norske markedet og for å bidra til konkurransekraft og internasjonal markedsadgang for norske virksomheter. Norsk akkreditering er etablert som norsk forvaltningsorgan med hjemmel i Lov om det frie varebytte i EØS. Etaten inngår som en del av Nærings-og fiskeridepartementets virkemiddelapparat som bidrar til departementets overordnede mål om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Akkreditering er en formell annerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Akkrediterte virksomheter kan teste og godkjenne at produkter og tjenester følger gjeldene regelverk. Gjennom akkreditering viser virksomheter til omverdenen at de overholder relevante krav, og at dette er bekreftet av en uavhengig tredjepart. Akkreditering er et viktig virkemiddel i det grønne skiftet og kan bidra til høyere kvalitet på, og mer effektive, offentlige tjenester.

Gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner bidrar Norsk akkreditering til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen. Etaten har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP). Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme).

Akkreditering etter internasjonale standarder skaper tillit til rapporter og testresultater. Internasjonale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer bidrar til å senke kostnadene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, fordi samme testrapport kan brukes i flere land. Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre teknisk krevende godkjenningsordninger på vegne av det offentlige. De kan kontrollere at eksempelvis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdrettsanlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regelverket.

Resultater 2024

Norsk akkreditering har i 2024 prioritert å behandle søknader om akkreditering innenfor gjeldende frister og tatt del i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen. Det ble i 2024 gjennomført 413 bedømmingsaktiviteter for å verifisere samsvar med kravene til akkreditering og GLP-inspeksjon. Antallet observasjoner av akkrediterte sertifiseringsorganer var lavere enn planlagt. Først og fremst på grunn av begrensede ressurser med nødvendig kompetanse. Det ble i 2024 etablert én ny ordning for akkreditering, av biobanker i henhold til standarden NS-EN ISO 20387. Markedets behov for akkreditering anses per i dag å i stor være grad dekket.

Overholdelse av internasjonale forpliktelser som medlem av European Accreditation (EA) og de internasjonale samarbeidsorganisasjonene innen akkreditering har hatt høy prioritet. Etaten ble høsten 2024 fagfellevurdert av EA med godt resultat.

Norsk akkreditering har det siste året fortsatt arbeidet med digitalisering av tjenester og informasjonssikkerhet.

Prioriteringer 2026

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen. Arbeidet med digitalisering og informasjonssikkerhet skal vektlegges. Det er i økende grad krav om akkreditering i nye EU-direktiver og -forordninger. Dette gjør at det er nødvendig å følge utviklingen tett, for å sikre at etaten er oppdatert og klar til å tilby akkreditering når slike krav publiseres. Dette påvirker etatens behov for kompetanse og setter press på prioritering av etatens ressurser. Det er ressurskrevende for Norsk akkreditering å opparbeide seg den kompetansen som kreves for å kunne tilby nye akkrediteringsordninger på ulike saksfelt. For at etaten skal kunne ivareta den samlede oppgavemengden på en god måte er det viktig at merutgifter til etablering av nye oppgaver dekkes av oppdragsgiver. For 2026 er det lagt til grunn at etaten får nye oppgaver ved innføring av EUs forordning for kunstig intelligens.

I 2026 skal etaten flytte inn i nye kontorlokaler.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 89,1 mill. kroner som skal dekke utgifter til lønn, pensjon, husleie, løpende drift, kjøp av tjenester, mindre investeringer, informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Akkrediteringsoppdrag belastes Norsk akkrediterings kunder. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst og med 9 mill. kroner mot tilsvarende inntekter under kap. 3903, post 01. Videre er det overført 3,5 mill. kroner fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet for å dekke etatens oppgaver ved innføringen av EUs forordning for kunstig intelligens. Bevilgningen dekker deler av utgiftene ved anskaffelse av et nytt elektronisk fagsystem, som planlegges ferdigstilt i 2026.

Som følge av usikkerhet om omfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 70,8 mill. kroner i 2026. Utgifter for utføring av akkreditering, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Utgifter til etablering av nye akkrediteringsordninger forutsettes dekket av oppdragsgiver. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst og justert med 9 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 903, post 01. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale over og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 21 ble økt med 1,8 mill. kroner.

• Post 45 ble redusert med 28,3 mill. kroner.

Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for brukerne; næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene har hovedkontor i Brønnøysund og i tillegg kontorer i Oslo og Narvik, og utførte 450 årsverk i 2024. Dette er en økning på 36 årsverk sammenlignet med 2023. Økningen skyldes primært behov for økt kapasitet til å gjennomføre store IT-prosjekter for å utvikle, samordne og effektivisere digitale og sikre løsninger. Videre medfører drift og forvaltning av både gammel og ny registerplattform et økt samlet ressurspådrag til drift og forvaltning av IT-løsninger.

Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre med informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for. Registrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedrifter. De 17 registrene er:

• Enhetsregisteret, en nasjonal felleskomponent som inneholder grunndata om virksomheter.

• Foretaksregisteret, registrerer alle norske og utenlandske foretak i Norge

• Løsøreregisteret, tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre

• Ektepaktregisteret, inneholder avtaler mellom ektefeller

• Konkursregisteret, inneholder opplysninger om konkursbo og tvangsavvikling

• Regnskapsregisteret, registrerer årsregnskap fra regnskapspliktige virksomheter og kunngjør godkjenning av årsregnskap

• Frivillighetsregisteret, register over organisasjoner som driver frivillig virksomhet

• Register over reelle rettighetshavere, register over de faktiske personene som eier eller kontrollerer en virksomhet

• Oppgaveregisteret, inneholder oversikt over næringslivets oppgaveplikter

• Kommunalt rapporteringsregister, inneholder oversikt over rapporteringsplikter som statlige organer har pålagt kommuner og fylkeskommuner

• Støtteregisteret, nasjonalt register for støtteordninger og støttetildelinger

• Jegerregisteret, register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge

• Akvakulturregisteret, inneholder oversikt over akvakulturtillatelser og vesentlige vedtak knyttet til disse

• Partiregisteret, register over politiske partier i Norge

• Reservasjonsregisteret, et register hvor privatpersoner kan reservere seg mot adressert reklame i posten eller mot telefonsalg

• Register for utøvere av alternativ behandling, inneholder opplysninger om registrerte utøvere og om utøverorganisasjoner

• EMAS – Eco-Management and Audit Scheme, frivillig ordning for miljøregistrering av organisasjoner innenfor EU

Det er fastsatt følgende hovedmål for Brønnøysundregistrene:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes virksomhet skal føre til en økt digital registerforvaltning og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.

I tillegg ble Brønnøysundregistrene i 2024 bedt om å prioritere arbeidet med å øke informasjonssikkerheten, forpliktende plan for omstilling, identifisere og gjennomføre konkrete forenklingstiltak, samt å arbeide med å øke produktiviteten og fremdriften i prosjektet for ny registerplattform og prioritere arbeidet med hovedleveranse tre i prosjektet.

Resultater 2024

Brønnøysundregistrene forvalter viktige nasjonale registre som er av stor betydning for oversikt og kontroll over registrerte selskaper i Norge. Etaten har i 2024 gjennomført flere tiltak for å sikre kvalitet i dataene, sikkerhet og tilgjengelighet. Blant de mest sentrale tiltakene finner vi:

• BRsys-prosjektet (ny registerplattform), som innebærer modernisering av saksbehandlingssystemet for å bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre sikkerhet og datakvalitet.

• BVR-prosjektet (brukervennlige registertjenester), som innebærer modernisering av innrapportering og tilgjengelighetstjenester for brukerne.

• Cybersikkerhetsprogrammet, som har som hovedmål å heve sikkerhetsnivået og utbedre revisjonsfunn og øke etatens sikkerhetsmessige modenhet.

• Brønnøysundregistrenes prosjekt innenfor programmet Nye Altinn, for å reetablere tjenester på Altinn 3.

Hovedmål 1: Registervirksomheten skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte

Etaten skal ha kvalitet i registerforvaltningen, slik at samfunnet kan ha tillit til at registrerte data er sikre og korrekte. En trygg digital samhandling avhenger av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Samtidig stiller økt kompleksitet i Brønnøysundregistrenes digitale løsninger, bruken av disse og utviklingen i trusselbildet økte krav for å opprettholde informasjonssikkerheten.

Brønnøysundregistrene opplevde ingen kritiske sikkerhetshendelser i 2024. Porteføljen består av både gammel infrastruktur og en nyutviklet registerplattform. Overføring av registre til og videreutvikling av ny plattform bidrar gradvis til økt informasjonssikkerhet. Bevilgningsøkninger de siste årene har også gitt etaten rom for å styrke arbeidet med informasjonssikkerheten, inkludert arbeid gjennom et eget cybersikkerhetsprogram for perioden 2022–2025 som adresserer hele sikkerhetsverdikjeden fra risikovurdering til dokumentert etterlevelse av sikkerhetskrav. Avvikene som ble påpekt under Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) tilsyn i 2022 knyttet til etterlevelse av sikkerhetsloven og de fleste av avvikene påpekt i Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon av informasjonssikkerhet fra 2020/2021, er nå lukket. Brønnøysundregistrene har oppnådd en vesentlig økt modenhet og forbedring i 2024 på alle områdene som dekkes av NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet og sikkerhetsstyring. Samtidig innebærer blant annet et skjerpet trusselbilde at Brønnøysundregistrene ikke nådde sitt eget ambisjonsnivå for sikkerhetssituasjonen ved årsslutt 2024.

Etaten gjennomfører en årlig brukerundersøkelse for å kartlegge brukernes erfaringer. Undersøkelsen for 2024 viser at majoriteten av brukerne har høy tillit til virksomhetens registre og data. Blant brukergruppene «næringslivet generelt» og «nyregistrerte enkeltpersonforetak og aksjeselskap» er det imidlertid en noe lavere andel som uttrykker høy tillit sammenlignet med øvrige brukergrupper.

For å forebygge at Regnskapsregisteret blir benyttet i økonomisk kriminalitet, ble praksis for registeret endret i 2024 slik at det som hovedregel ikke lenger tillates korrigering av regnskap for tidligere regnskapsår.

Kvalitet i dataene oppnås blant annet ved rask oppdatering fra både brukerne og saksbehandling. I 2024 har andelen helautomatisk saksbehandling i registrene økt grunnet nytt saksbehandlingssystem (BRsys) og økt digital innrapportering. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har vært innenfor etatens målsettinger for alle registrene, foruten søknads- og klagesaksbehandlingen knyttet til forsinkelsesgebyr i Regnskapsregisteret. Saksbehandlingstiden har variert noe i løpet av året og avhenger blant annet av sakstype – fra helautomatiske saker der vedtak fattes umiddelbart, til manuelle saker som krever lengre saksbehandlingstid. Lansering av Løsøreregisteret på ny registerplattform i 2023 har redusert saksbehandlingstiden i registeret til åtte sekunder.

Hovedmål 2: Registerløsningene skal føre til en økt digital registerforvaltning, og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet

Brønnøysundregistrene bidrar til effektiv samhandling ved å innhente og tilgjengeliggjøre data som gir grunnlag for å utvikle tjenester som bidrar til økt verdiskaping. God datakvalitet i registrene er avgjørende for å kunne etablere effektive digitale løsninger og sikre at brukerne kan stole på opplysningene og legge disse til grunn i videre oppgavebehandling og samhandling med andre aktører. Etaten har i 2024 arbeidet for å øke effektiviteten i digital samhandling gjennom å sikre korrekte data og tilby brukervennlige og automatiserte saksbehandlingsløsninger, blant annet gjennom prosjektene for ny registerplattform (BRsys) og brukervennlige registertjenester (BVR).

Brukerundersøkelsen for 2024 viser at 74 pst. finner opplysninger fra Brønnøysundregistrene nyttige og at 52 pst. opplever at data og tjenester fra etaten bidrar til at virksomheten sparer tid i samhandling med andre aktører. Andel elektronisk innkomst har økt gradvis de siste årene, men ligger fortsatt noe under Brønnøysundregistrenes egen målsetting for Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Målet for andel helautomatisk saksbehandling er nådd for alle de fire største registrene.

Antall oppslag i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret har økt i 2024. Etaten tilgjengeliggjør en stor andel av sine på data på nettsiden brreg.no, som har hatt over 300 mill. oppslag i 2024. Videre har det åpne API5-et fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret hatt en økning på cirka 1,5 mrd. oppslag i 2024. Regnskapsregisteret har et API med utvalgte nøkkeltall fra årsregnskap, som har økt fra ca. 80 mill. oppslag i 2022 til 603 mill. i 2024.

Prosjektene for ny registerplattform og brukervennlige registertjenester

Prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet) utvikler mer moderne og automatiske løsninger for en enklere og mer effektiv saksbehandling, samtidig som informasjonssikkerheten styrkes. I november 2024 satte BRsys i drift en ny løsning for registrering og saksbehandling av enkeltpersonforetak. Det markerte starten på overgangen til helt nye løsninger for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Departementet godkjente i 2024 endringsbilag til sentralt styringsdokument for prosjektet som innebar både forlenget prosjektperiode og redusert omfang. Endringene ble ansett som nødvendige for at planene for prosjektet skulle være realistiske med hensyn til etatens kapasitet og gjennomføringsevne, og ut fra at Brønnøysundregistrene ikke lyktes med å øke produktiviteten og fremdriften i prosjektet. Ved overgangen til 2025 var prosjektet i hovedsak i tråd med reviderte planer, men har fortsatt utfordringer med fremdrift og effektivitet.

BRsys-prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 2016 med prosjektperiode 2017–2022, en styringsramme på 1,1 mrd. kroner og en kostnadsramme på 1,2 mrd. kroner. Prosjektet viste seg å være betydelig mer krevende enn både KS1 og KS2 hadde fanget opp, og prosjektets styringsramme ble i 2020 utvidet til 1,2 mrd. kroner ved å ta i bruk hele kostnadsrammen. Etter revideringsrunder av styringsgrunnlaget er forventet sluttføring nå satt til 2028, med en reduksjon i leveranseomfanget på omtrent 30 pst. ved at flere registre er tatt ut av prosjektet, jf. orientering om forsinkelser og utfordringer i prosjektet i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2024–2025). Dette innebærer reelt sett en kostnadsoverskridelse i prosjektet ved at kostnader for overføringer av resterende registre til ny registerplattform skyves framover i tid og må finansieres utenfor prosjektets rammer.

Sintef gjennomførte i 2024, på oppdrag fra NTNU Concept, en underveisevaluering av BRsys-prosjektet. Concept-rapporten6 konkluderer med at prosjektet har hatt svak gjennomføring, men at nytten likevel har vært høy. Rapporten peker blant annet på at løsningen er relevant og levedyktig, men at kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) er betydelig høyere enn antatt. Både fordi det vil påløpe FDV-kostnader på to plattformer fram til det er funnet en løsning for å overføre alle gjenværende registre til ny plattform, og fordi det nye systemet kan få årlige FDV-kostnader på mellom 10 og 15 pst. av investeringskostnaden, noe som potensielt kan bety årlige FDV-kostnader i samme størrelsesorden som de årlige prosjektkostnadene i prosjektperioden. Rapporten konkluderer videre med at prosjektet likevel er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at nytteverdien for brukerne er høy.

Prosjektet brukervennlige registertjenester (BVR)p ble vedtatt av Stortinget i 2023 med prosjektperiode 2024–2027, løpende gevinstrealisering, og en styringsramme på 399,5 mill. kroner og en kostnadsramme på 515 mill. kroner (begge beløpene i 2023 kroner). Som følge av avhengigheter til BRsys-prosjektet, er også fremdriften i BVR-prosjektet forsinket. Dette gjelder særlig arbeidet med nye innrapporteringsløsninger som også har avhengigheter til pågående arbeid med reetablering av tjenester i Altinn 3, jf. omtale i Prop. 146 S (2024–2025). Brønnøysundregistrene har utarbeidet et forslag til endringer i sentralt styringsdokument for prosjektet, som ble godkjent av departementet i september 2025. Det reviderte styringsdokumentet innebærer en forlengelse av prosjektperioden med to år, ut 2029. Bakgrunnen for at prosjektperioden forlenges, er i hovedsak at en del av utviklingen i BVR først kan gjennomføres etter at tilhørende funksjonalitet i BRsys er ferdigstilt.

De største registrene blir finansiert gjennom gebyrer fra brukerne. Endring i forskrift om gebyr til Brønnøysundregistrene trådte i kraft 1. januar i 2024 og medførte oppdaterte gebyrsatser for registrering og innføring av gebyr for registrering i Enhetsregisteret med noen få unntak. Den nye gebyrstrukturen medfører at kostnadsfordelingen mellom de brukerfinansierte registrene bedre samsvarer med de faktiske driftskostnadene til det enkelte register. Satsene gjennomgås og om nødvendig oppdateres i tilknytning til den årlige budsjettprosessen.

I en ekstern gjennomgang av etatens gebyrmodell- og -struktur utført i 2025, konkluderer revisjons- og rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) med at dagens gebyrmodell har flere styrker, og at den framstår overordnet sett som en hensiktsmessig modell for fordeling av kostnader og fastsettelse av gebyrsatser. Samtidig påpekes enkelte mindre forbedringsområder som etaten og departementet arbeider videre med.

Forpliktende plan for omstilling

Brønnøysundregistrene gjennomfører en forpliktende plan for omstilling i perioden 2020–2025 med mål om besparelser innen lønn, reiser og tjenester for å skape større økonomisk handlingsrom. Fra 2020 til 2024 har etaten oppnådd besparelser på til sammen 23,3 mill. kroner, noe som ligger 9 pst. under planen som ble avtalt med departementet. Handlingsrommet benyttes blant annet til å dekke kostnader til drift og forvaltning av både gammel og ny registerplattform, og til økte husleiekostnader.

Overordnet vurdering

Brukerundersøkelsen viser at brukerne har høy tillit til data fra Brønnøysundregistrene, samt at dataene oppleves som nyttige for brukerne. Tilliten blant næringslivet og profesjonelle brukere har derimot falt noe i 2024, og departementet vurderer at etaten bør prioritere arbeidet med å sikre korrekte og oppdatere data for å øke næringslivets tillit igjen.

Videre vurderer departementet at Brønnøysundregistrene har arbeidet målrettet for å bedre informasjonssikkerheten, både i systemene, i organisasjonen og gjennom konkrete tiltak. Med et skjerpet trusselbilde er det vesentlig at Brønnøysundregistrene fortsetter dette arbeidet og sikrer at tiltakene som gjennomføres, har tiltenkt effekt.

Etter at nytt styringsgrunnlag ble etablert, ligger BRsys noe bak ny plan for fremdrift og kostnadseffektivitet. Departementet vurderer dette som risikoområder som Brønnøysundregistrene fortsatt bør følge nøye med på. På grunn av særlig avhengigheter til BRsys har også BVR hatt utfordringer med fremdrift og kostnadseffektivitet. Dette gjelder særlig arbeidet med nye innrapporteringsløsninger. Departementet mener at etaten må arbeide målrettet for å sikre at prosjektene leverer i tråd med reviderte planer.

Departementet legger til grunn at måloppnåelse for Brønnøysundregistrenes forpliktende plan for omstilling er innfridd i 2025. Framover må også systemer, rutiner og internkontroll vurderes for å forbedre innsikten i hvordan de kan bidra til å sikre effektiv drift.

Prioriteringer 2026

Brønnøysundregistrene spiller en viktig rolle for næringslivets økonomiske virksomhet, og lang saksbehandlingstid kan skape hindringer for næringslivet. Etaten skal prioritere å øke brukernes tillit til at dataene fra Brønnøysundregistrene er sikre, korrekte og oppdaterte. Dette innebærer at saksbehandlingstid, informasjonssikkerhet og forebygging av økonomisk- og arbeidslivskriminalitet skal være blant etatens hovedprioriteringer i 2026.

Brønnøysundregistrene skal ha spesiell oppmerksomhet knyttet til å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å opprettholde effektiv drift både på kort og lang sikt, samtidig som det forventes at etaten utvikler og vedlikeholder nye løsninger i takt med økende automatisering. Etaten skal rette særskilt oppmerksomhet mot saksbehandlingstiden for manuelt behandlede saker og sikre at saksbehandlingstiden holder seg innenfor rimelige nivåer – særlig for meldinger som er av vesentlig betydning for de næringsdrivende.

For å få en høyest mulig samlet måloppnåelse i pågående IT-prosjekter skal Brønnøysundregistrene arbeide aktivt med porteføljestyring av prosjektene. Dette innebærer tett styring og oppfølging av prosjektene for å sikre at de leverer med forventede resultater og i henhold til de planer som følger av prosjektenes sentrale styringsdokumenter. Brønnøysundregistrene skal arbeide målrettet for å forbedre fremdrift og effektivitet i prosjektene BRsys og BVR og sikre at prosjektene leverer i tråd med reviderte planer. Etaten skal også prioritere gevinstoppfølging i digitaliseringsprosjektene og arbeide med å dokumentere og synliggjøre interne og eksterne gevinster av IT-prosjektene.

Økt økonomisk handlingsrom som følge av besparelser ved gjennomføring av forpliktende plan for omstilling i 2025, skal benyttes til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer, husleie og drift, forvaltning og utvikling av registrene.

Etaten skal samle inn data som best mulig underbygger resultater fra sin virksomhet. Dette innebærer også statistikk for saksbehandlingstid.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Samlet foreslås det en bevilgning på 610,8 mill. kroner i 2026. Dette skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, utgifter til informasjonssikkerhet, mindre investeringer og videreutvikling av eksisterende tjenester, samt utgifter forbundet med oppdrag.

Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Videre foreslås det at bevilgningen økes med 25,9 mill. kroner som følge av forslag om å flytte midler øremerket videreutvikling av eksisterende tjenester fra post 21, jf. omtale under denne posten.

Bevilgningen foreslås økt med ytterligere 20,2 mill. kroner som følge av at pågående og avsluttede utviklingsprosjekter medfører økte kostnader til drift, forvaltning og vedlikehold (FDV) av nye løsninger og registre som helt eller delvis er satt i drift, jf. omtale under post 21 og 45, samt under kap. 3904, post 01. De største økningene i FDV-kostnader i 2026 gjelder prosjektene for ny registerplattform, brukervennlige registertjenester og reetablering av Altinn (Nye Altinn).

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til etatens egenandel til mindre prosjekter og andre utviklingsprosjekter/aktiviteter. Samlet foreslås det en bevilgning på 10,2 mill. kroner i 2026 øremerket Brønnøysundregistrenes andel av investeringskostnader for utviklingsprogrammet Nye Altinn. Sammenlignet med Saldert budsjett 2025 er bevilgningen redusert med 39,3 mill. kroner tilknyttet Nye Altinn og 25,9 mill. kroner som følge av forslag om å flytte midler øremerket videreutvikling av eksisterende tjenester til post 01, jf. omtale under denne posten.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Utviklingsprogrammet Nye Altinn

Programmet ledes av Digitaliseringsdirektoratet og omfatter de tre største tjenesteeierne på Altinn-plattformen. Formålet er å utvikle Altinn 3 og reetablere Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå sine digitale tjenester på ny plattform. Det foreslås avsatt 10,2 mill. kroner til dette på Brønnøysundregistrenes budsjett i 2026. Se også omtale av saken i Prop. 1 S (2025–2026) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det foreslås også midler til drift og forvaltning av løsningen under post 01, jf. omtale over.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samlet foreslås det en bevilgning på 215,2 mill. kroner i 2026, hvor 119,3 mill. kroner er øremerket prosjektet for ny registerplattform (BRsys) og 95,9 mill. kroner er øremerket prosjektet Brukervennlige registertjenester (BVR). Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst. Det foreslås midler til drift og forvaltning av løsningene under post 01, jf. omtale over.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 01 Gebyrinntekter

Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansierte med gebyrer. Gebyrinntektene er hjemlet i ulike lover og forskrifter knyttet til Enhetsregisteret, Løsøreregisteret inklusiv Ektepaktregisteret og Foretaksregisteret inklusiv Regnskapsregisteret.

Det foreslås en bevilgning på 673 mill. kroner i 2026. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. I henhold til pkt. 3.3.2 i Finansdepartementets rundskriv R112/15 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering tar prisingen av de gebyrbelagte tjenestene i Brønnøysundregistrene utgangspunkt i de estimerte kostnadene ved å produsere og levere de aktuelle tjenestene. Bevilgningen er derfor foreslått justert for å tilpasses gebyrgrunnlaget for det enkelte gebyrfinansierte register. Gebyrgrunnlaget inkluderer kostnader til drift og forvaltning av de gebyrfinansierte registrene, samt investeringskostnader for prosjektet Brukervennlige registertjenester. Bevilgningen er foreslått økt sammenlignet med Saldert budsjett 2025 som følge av at pågående og avsluttede utviklingsprosjekter medfører økte kostnader til drift, forvaltning og vedlikehold av nye løsninger og registre som helt eller delvis er satt i drift, noe som delvis motvirkes av et lavere nivå på investeringskostnader tilknyttet prosjektet Brukervennlige registertjenester i 2026, jf. omtale av foreslåtte justeringer av utgiftene under kap. 904, post 01 og 45.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 37,1 mill. kroner. Posten benyttes til å inntektsføre refunderte midler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg for andre. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot tilsvarende økte utgifter under kap. 904, postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, blant annet for næringsutvikling.

Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer. NGUs forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder, og for å tolke geologiske data.

Gjennom digitale løsninger distribuerer NGU kart og data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennheten. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, blant annet for arealplanlegging og ressursforvaltning.

NGU har hovedkontor i Trondheim og et borkjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten utførte 182 årsverk i 2024. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og eksterne oppdrag.

Det er fastsatt følgende hovedmål for NGU:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.

• Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

Resultater 2024

NGUs strategi for 2020–2030 er virksomhetens plan for å oppnå de strategiske målene som etaten har satt. Med utgangspunkt i NGUs samfunnsoppdrag, målsettinger og styringsinstruks har NGU etablert fire strategiske kjerneområder (smart datafangst, smart bearbeiding, smarte produkter og smart organisasjon) med til sammen 12 strategiske innsatsområder. Arbeidsmengden og -intensiteten innenfor de ulike innsatsområdene vil variere over tid og avhenger av prioriteringer og føringer til etaten.

NGU har i 2024 arbeidet med oppfølging av regjeringens mineralstrategi. NGU legger særlig vekt på å kartlegge områder med potensielt drivverdige forekomster av kritiske mineraler. Kartleggingsinnsatsen prioriteres basert på områder hvor det dokumenterte samfunnsøkonomiske overskuddet er størst. NGU har oppgradert digital infrastruktur for å legge til rette for økt tilgjengeliggjøring av geologiske data. 1. januar 2025 ble det innført en ny plikt for innmelding av grunnundersøkelser, og NGU har i 2024 videreutviklet innmeldingsløsningen for grunnundersøkelser (NADAG). NGU har et tett samarbeid med ulike offentlige etater og nær dialog med brukere for å oppnå mest mulig effektiv samfunnsøkonomisk nytte av NGUs kartlegging og andre tjenester. NGU har i 2024 også gjennomført en analyse for å identifisere hvordan NGU, gjennom sine produkter, tjenester og aktiviteter, påvirker klima og miljø, samfunn og økonomisk utvikling.

Geologisk kartlegging på fastlandet

Kartlegging av geologiske forhold har effekter for mange sektorer og samfunnsoppgaver. Det gir viktig kunnskap til bruk i forvaltning, infrastrukturprosjekter, industri og næringsliv ved at verdifulle geologiske ressurser kan identifiseres og utnyttes på en effektiv og bærekraftig måte. Det bidrar også til kunnskap om klimaforhold og geofare slik at miljø, sikkerhet og beredskap kan ivaretas.

NGUs kartleggingsplan er et arbeidsverktøy som inneholder kriterier for hvilke områder som skal kartlegges, for å sikre at NGU prioriterer de områdene som kan gi størst samfunnsøkonomisk overskudd. Planen følges opp gjennom konkrete handlingsplaner for kartlegging. Økt kartleggingsgrad og bedre data legger grunnlag for blant annet økt verdiskaping i mineralnæringen, økt samfunnssikkerhet og redusert usikkerhet og risiko i planlegging av samferdselstiltak. NGUs kartlegging kan også bidra til mer effektiv og bærekraftig bruk av arealer, infrastruktur og ressurser. På enkelte områder, som løsmassekartlegging, er etterspørselen høyere enn hva NGU klarer å levere innenfor dagens rammer.

NGU bidrar med å kartlegge, identifisere og dokumentere ressurspotensial for mineralforekomster i Norge. Dekningsgraden for kartlagt areal øker og data oppgraderes i tidligere kartlagte områder hvor nytteverdien er spesielt stor. Gode geologiske data er viktig for at de private lete- og undersøkelsesselskapene kan målrette sine undersøkelser, og dermed også bidra til å redusere risiko for kommersielle undersøkelser i Norge. I tråd med regjeringens mineralstrategi prioriterer NGU kartlegging av områder med antatt eller kjent ressurspotensial, spesielt for kritiske råvarer. I 2024 startet gruvedriften på Engebøfjellet, og noe av grunnlaget for dette prosjektet ble lagt av NGUs kartlegging i dette området på 1980- og 1990-tallet. NGUs prosjekter rettet mot kritiske råvarer har i 2024 omfattet kobber, nikkel, fosfat, vanadium og platinametaller7.

Geofysisk kartlegging fra fly, helikopter og på bakken er en forutsetning for effektiv geologisk kartlegging. Den geofysiske kartleggingen inngår i den tidlige delen i verdikjeden for mineralressurskartlegging, men er også viktig for kartlegging av berggrunn, løsmasser og skred. I 2024 har NGU utført geofysisk kartlegging med to helikopter over områder i Akershus, Vestfold, Telemark, Nordland og Trøndelag. Samlet ble det fløyet ca. 4 800 km² i 2024, noe som utgjør om lag 1,4 pst. av Norges fastlandsareal. Dette er en økning på 2 800 km² sammenlignet med 2023. Om lag 52,4 pst. av det norske fastlandsarealet er nå dekket med høyoppløselig geofysikk i en god nok kvalitet til å dekke leteindustriens behov for grunnlagsdata. I tillegg er ytterligere om lag 14 pst. av det norske fastlandsarealet dekket av geofysiske data av noe lavere kvalitet. I 2024 utførte NGU også geofysiske målinger med drone for å kartlegge på detaljnivå. Dette gjaldt et område ved Kvikne i Innlandet, en grafittforekomst ved Vikeid i Nordland og et område ved Knaben i Agder. Materialet vil kunne ha stor betydning med tanke på framtidige mineralundersøkelser, og som grunnlag til samferdselsprosjekter og kartlegging av naturmangfold.

Berggrunnskartlegging er en annen sentral del i NGUs og samfunnets verdikjede for kartlegging. Berggrunnsgeologiske kart og data brukes blant annet for å målrette kartlegging av mineralressurser ved NGU og danner grunnlag for en rekke brukertilpassede leveranser rettet mot mineralleting, samferdsel/utbygging, areal- og naturforvaltning og samfunnssikkerhet. NGU har i 2024, som tidligere, prioritert kartlegging i områder med stor nytteverdi. Dette inkluderer områder i Innlandet, Trøndelag, Møre og Romsdal, Agder, Telemark og Nordland. Totalt dekker kartene, som ligger åpent i NGUs berggrunnsdatabase, om lag 61,3 pst. av Norges fastlandsareal og 53,1 pst. inkludert fjorder og kystnære områder. Ved utgangen av 2024 ligger dekningsgraden for kart med høyeste kartkvalitet på 9,1 pst. for arealer som tar med fjord- og kystareal.

NGUs løsmassekartlegging utføres i stor grad gjennom prosjekter med delfinansiering fra Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det innebærer at prioriteringer og kartleggingsplaner prioriteres i samråd med NVE, etter nasjonalt behov for skredkartlegging. Når det gjelder løsmassekartlegging, er rundt 30 pst. av Norge dekket av såkalte kvartærgeologiske kart i målestokk 1:50 000. Kvartærgeologiske kart kan gi informasjon om områder hvor det kan være skredfare, flom, naturmangfold og ressurser som byggeråstoffer og grunnvann. NGU har økt sin kapasitet på dette området, delvis finansiert av NVE. I 2024 ble det publisert seks nye kvartærgeologiske kart. Kvartærgeologisk kartlegging i områder med mulig fare for leirskred ble gjennomført i Nordland, Troms og Finnmark i tillegg til noe aktivitet i Trøndelag og i Innlandet.

Fjellskredkartlegging følger en risikobasert tilnærming hvor de mest kritisk ustabile fjellpartiene prioriteres. I 2024 er det gjort denne type kartlegging i Vestland, Telemark, Troms og Finnmark. NGU har i perioden 2022–2024 også arbeidet med et kart over uranforekomster i Norge, som blant annet vil danne grunnlag for et nytt og forbedret radonkartkart som etter planen skal ferdigstilles i 2025.

Geologisk kartlegging av hav- og kyst

Marine grunnkart er blant annet viktig for offentlig forvaltning, petroleumsindustrien, mineralindustrien, reiseliv, turisme, friluftsliv, forskning og undervisning.

Maringeologisk kartlegging er blant NGUs største aktiviteter i omfang. Når det gjelder kartlegging på dyphavet, skjer dette i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Kartverket og Sokkeldirektoratet gjennom Mareano-programmet. I 2024 gjennomførte Mareano tre geologi-biologi-kjemi-tokt, ett ved Svalbard (Barentshavet) og to i Nordsjøen. NGU utviklet i 2024 flere nye temakart som kan brukes innenfor naturtypekartlegging. I 2024 ble det totalt kartlagt om lag 8 678 km² i dyphavet, noe som er en økning sammenlignet med 2023, hvor det ble kartlagt totalt 6 319 km².

For kystkartlegging er NGUs nye forskningsfartøy «FF Geologen» et viktig verktøy. I 2024 ble det kartlagt totalt om lag 500 km² langs kysten, noe som er en økning sammenlignet med 2023. Kystnær kartlegging kan være viktig både for næringsliv innen fiskeri og havbruk, og for samfunnet for øvrig gjennom mer effektiv arealbruk og et bedre kunnskapsgrunnlag, for eksempel knyttet til økosystemer og miljømessige tålegrenser. Kystkartlegging er kostnadskrevende, og det er begrenset hvor mye NGU kan dekke innenfor egen ramme. Kartleggingen skjer derfor noe delt og stykkevis i dag, avhengig av hvilke kommuner/fylker som har midler til å sette i gang større kartleggingsarbeid. I 2024 har NGU blant annet arbeidet sammen med Vestland fylkeskommune om å lage noen marine grunnkart i Sunnhordland og gjennomfører i 2024–2025 også et prosjekt i Trondheimsfjorden blant annet for å teste ut nytt utstyr i det nye forskningsfartøyet.

Lett tilgjengelige geologiske data og digitalisering

NGU arbeider kontinuerlig med modernisering og videreutvikling av databaser og andre digitale tjenester. I 2024 har mye av innsatsen vært rettet mot NGUs nasjonale databaser for geofysikk, Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), ressursdatabasene (inkludert mineralressurser), samt databasene for geologisk arv og maringeologi. Lete- og undersøkelsesaktivitet er en sentral del av utviklingen av mineralprosjekter, og her spiller informasjonen som er tilgjengelig gjennom NGUs databaser en viktig rolle. Videre har NGUs data nytte i et samfunnssikkerhetsperspektiv.

NGU har i 2024 arbeidet systematisk med å forbedre og modernisere den digitale infrastrukturen, og for å få til samarbeid med relevante etater for å øke tempoet i tilgjengeliggjøring av data. Av konkrete tiltak har NGU økt antall medarbeidere knyttet til IT og geomatikk, som er viktige områder for økt måloppnåelse framover. NGUs databaser og kartinnsyn er de viktigste virkemidlene for å formidle kunnskap og data som NGU besitter.

Besøksstatistikk og kvalitative innsiktsundersøkelser for NGUs nettsider viser stabilt høye brukstall. Resultater fra NGUs kartlegging blir også publisert i nasjonale databaser.

NGU formidler også kunnskap gjennom vitenskapelige publikasjoner. I 2024 har det vært en nedgang i antallet publikasjoner sammenlignet med 2023, noe som i hovedsak skyldes økt aktivitet på andre områder. NGUs vitenskapelige produksjon er imidlertid fortsatt høy sammenlignet med NGUs søsterorganisasjoner i Europa, og NGU står sterkt som faginstitusjon.

NGU har en avtale med Sikts cybersikkerhetssenter som blant annet omfatter trusseletterretning, datainnsamling og rapportering for enklere å beholde kontroll ved eventuelle sikkerhetshendelser, i tillegg til respons ved angrep.

Prioriteringer 2026

NGU skal følge opp relevante områder i regjeringens mineralstrategi. Som en del av dette skal NGU prioritere kartlegging i områder som antas å kunne ha forekomster av kritiske mineraler, og tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data fra slike områder. Dette inkluderer blant annet utforming av et eget kartleggingsprogram, videreutvikle informasjonsverktøy og kartlegging og karakterisering av norske avgangsdeponier med hensyn til eventuell framtidig utnyttelse.

NGU skal følge opp Meld. St. 27 (2023–2024) om flom og skred, herunder prioritere løsmassekartlegging som er et viktig grunnlag for kartlegging av fare for skred.

NGU skal prioritere oppfølging av et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen (marine grunnkart), jf. forslag til bevilgning på kap. 901, post 22. Programmet vil gjennomføres i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet og vil gi økt kunnskap som kan legge grunnlag for næringsvirksomhet både i havbruk, fiske og nye marine næringer.

NGU skal videreføre arbeidet med å modernisere og utvikle databaser og andre digitale tjenester for å gjøre data lett tilgjengelig for myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 204,4 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst og skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, utgifter til mindre investeringer, investeringer til informasjonssikkerhet og utgifter forbundet med oppdrag. Midler til Mareano-programmet og kystkartlegging er foreslått bevilget på nytt kap. 901.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 83,9 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 84,2 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Under posten føres eksterne inntekter fra oppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. Oppdraget fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det største enkeltprosjektet. Samarbeidet med Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter) og NVE om å drive et nasjonalt senter for bruk av satellittbaserte innsynkingsmålinger (InSAR-data), for eksempel om innsynking i byer og bevegelse i ustabile fjellpartier, er også en viktig aktivitet. De øvrige oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskaper, Norges forskningsråd, mineralindustrien, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statlige etater. Inntektene skal dekke NGUs driftsutgifter knyttet til oppdragsvirksomhet og eksternt finansierte prosjekter.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme postene, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i Norge. DMF skal også bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet.

Etaten er lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten utførte 41 årsverk i 2024.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet innen alle typer mineraler. DMF er høringsinstans og har innsigelseskompetanse i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Videre kan DMF være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser.

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet administrerer og følger DMF opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF tildeler utmål og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel 11 Bergmesteren i Svalbardbudsjettet.

Det er fastsatt følgende mål:

• DMF skal til enhver tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.

• DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.

• DMF skal sørge for at Svalbards geologiske ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.

• DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer, ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.

Resultater 2024

I 2024 har DMF gjennomført en omorganisering som del av et langsiktig arbeid med å løfte ressursforvaltningen fra et enkeltsaksnivå til å arbeide mer mot en helhetlig ressursforvaltning. DMF har prioritert å følge opp regjeringens mineralstrategi. I 2024 er etableringen av «Mineralkompasset» den største enkeltleveransen. Mineralkompasset samler data fra en rekke offentlige kilder, og hensikten er å bidra til bedre planlegging av mineralprosjekter for både næringen og kommunene. I tillegg har DMF prioritert veiledningsaktivitet overfor mineralnæringen og kommuner. Særlige prioriterte prosjektet i 2024 har vært Fensfeltet i Nome kommune, Joma gruver i Røyrvik og et prosjekt ved Helleland i Egersund.

Forvaltning

I 2024 mottok DMF 622 nye saker i offentlig planbehandling (kommuneplaneplaner og reguleringsplaner), mot 519 i 2023. Færre merknader fra DMF ble fullt imøtekommet av kommunene, mens flere ble delvis tatt til følge. Dette kan tyde på at flere kommuner vurderer DMFs råd mer nyansert. Endringen er liten og bør følges over tid. DMF har ikke fremmet innsigelser i 2024. DMF mottar nå flere relevante og færre irrelevante plansaker og har over tid arbeidet for tidlig involvering. Det er et stort behov for veiledning og kunnskap om hvordan mineralressurser kan ivaretas. Særlig prioriterte prosjekter fra DMF i 2024 inkluderer Fensfeltet i Nome kommune, Joma gruver i Røyrvik og et gruveprosjekt ved Helleland i Egersund.

Utfordringer knyttet til tilgang på kritiske råvarer øker behovet for raskere realisering av mineralprosjekter. I 2024 tildelte DMF 1 370 undersøkelsesretter, en økning på 66 pst fra 2023, og 33 utvinningsretter. Ved utgangen av 2024 var det ca. 2 500 undersøkelsesretter og 193 utvinningsretter, noe som indikerer at få undersøkelsesretter utvikles til utvinningsretter. I 2024 kom det fire søknader om prøveuttak og 40 søknader om driftskonsesjon. For nærmere informasjon om utviklingen i mineralnæringen vises det til omtale av næringen i programkategori 17.10.

I 2024 ble det gjennomført 25 stedlige tilsyn av totalt 1 300 aktive uttak i DMFs uttaksregister. Dette er etter departementets syn et for lavt nivå, og tidligere forventninger om at DMF skal øke sin tilsynsvirksomhet, er ikke oppnådd. DMF rapporterer at det har vært oppdaget avvik i 80–90 pst. av dagbrudd i perioden 2022–2024. Tilsynsobjekter velges av DMF etter en risikobasert tilnærming, basert på type og størrelse på uttak og mottatte tips eller informasjon i forbindelse med saksbehandling. Underjordiske gruver prioriteres med fast frekvens ca. hvert tredje år som følge av et høyt skadepotensial. DMF har til en viss grad fulgt opp sitt tilsynsansvar gjennom andre kontrollaktiviteter. Stedlige tilsyn vil imidlertid ikke kunne erstattes fullt ut gjennom dokumentkontroller, og de vil i enkelte tilfeller være nødvendige for å kunne avdekke alle relevante forhold.

DMF har i 2024 arbeidet med å forbedre og tilgjengeliggjøre informasjon og veiledning som er relevant for mineralnæringen på sine hjemmesider. DMF har i 2024 også ferdigstilt flere digitale produkter og løsninger, inkludert rapportering gjennom Altinn og nye kartløsninger. Samlet sett vil bedre informasjon og bedre verktøy kunne bidra positivt til bedre planlegging og økt effektivitet for mineralprosjekter i Norge framover.

Miljøtiltak og vannovervåking

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvaltningsansvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. I samarbeid med Miljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning. Det er totalt 15 hjemfalte gruveområder hvor Nærings- og fiskeridepartementet har et eieransvar, hvor DMF har hatt god oversikt over de tre høyest prioriterte områdene: Sulitjelma, Løkken og Folldal.

DMF gjennomfører årlig overvåking av miljøtilstanden i vann ved gruveområdene i Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros (Nordgruvefeltet). Målet er å ha nok kunnskap om mulighetene for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene som påvirkes av gruveavrenning. Overvåkingsprogrammene omfatter både vannkjemiske undersøkelser (hvert år) og biologiske undersøkelser (hvert tredje år), og resultatene rapporteres til Miljødirektoratet.

For nærmere beskrivelse av miljøtiltak og vannovervåking i de fire gruveområdene vises det til kap. 7 Omtale av klima- og miljøpolitikk i del III i proposisjonen. Utover de tre prioriterte områdene som er redegjort for der, har Nærings- og fiskeridepartementet eierskap til ytterligere 12 hjemfalte bergverk. Forurensningssituasjonen her er noe mer uoversiktlig, men det foreligger konsulentrapporter også over disse områdene, i hovedsak basert på eksisterende data. Basert på rapportene, er det tre områder som anbefales utredet for eventuelle tiltak, mens det er sju områder hvor det per dags dato er et for dårlig datagrunnlag. Miljøtilstanden ved områdene som er anbefalt utredet for tiltak, ser imidlertid ut til å være bedre enn for de tre områdene hvor departementet i dag har miljøpålegg (Løkken, Folldal, Sulitjelma).

Sikring

DMF har registrert om lag 2 000 gruveåpninger etter drift på statens mineraler. Foreløpige tall viser at om lag 20 pst. har et høyt kritisk eller middels behov for sikringstiltak. En annen utfordring er at gjerder har vært et mye brukt sikringstiltak rundt farlige gruveåpninger, og disse forfaller over tid. DMF har ikke hatt kapasitet i 2024 til å gjennomføre sikringsarbeid som følge av frafall av kritisk personell. Dette er uheldig, og må prioriteres framover.

Det er i 2024 registrert flere avvik knyttet til etterlevelse av damsikkerhetsforskriftens bestemmelser for damanlegg tilhørende Nærings- og fiskeridepartementet. DMF har i 2024 utredet ansvaret etter damsikkerhetsforskriften og deretter lagt en plan for videre håndtering av avvikene fra regelverket. Det er også foretatt en revurdering av damanleggene tilhørende departementet, og enkelte damanlegg vil fra Norges vassdrags- og energidirektorat få en høyere konsekvensklasse. Det vil innebære behov for damrehabilitering i de kommende årene for å sikre at damanleggene opprettholder sin funksjon og hindre dambrudd e.l.

Prioriteringer 2026

DMF skal følge opp regjeringens mineralstrategi og legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter. Dette inkluderer blant annet å arbeide for økt samordning av tillatelsesprosesser, bedre koordinerte og parallelle prosesser og videreutvikling av informasjonsverktøy som mineralkompasset. DMF skal prioritere kritiske mineraler i sin behandling av saker etter mineralloven og etablere en ordning med nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter. En langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser skal ligge til grunn for arbeidet.

DMF skal, i samarbeid med departementet, prioritere oppfølgingen av ny minerallov. Ny minerallov medfører nye oppgaver for DMF.

Videre skal DMF arbeide for økt tilsynsvirksomhet, og økt aktivitet på sikringsområdet. DMF skal prioritere oppfølging av de helhetlige planene for å oppfylle miljøpåleggene etter gruvevirksomhet i Folldal og for Løkken gruver.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 74,1 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. På Svalbardbudsjettet for 2026 foreslås det i tillegg bevilget 2,63 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren til drift av virksomheten på Svalbard.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 13,5 mill. kroner. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet. Bevilgningen kan dekke lønn til ansatte i DMF, for den tid de arbeider med prosjekter som finansieres over denne posten.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 19 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver og kan også dekke lønnsutgifter for den tid ansatte i arbeider med prosjekter som finansieres av denne posten. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XIII, 1.

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner. Totalutgiftene for oppryddingsarbeidet er i perioden 2023 til 2028 anslått til 225 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter til gjennomføring av miljøtiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvevirksomheten i Folldal og kan også dekke lønnsutgifter for den tid ansatte i DMF arbeider med prosjekter som finansieres av denne posten. I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås en fullmakt til at departementet kan pådra seg forpliktelser knyttet til hele den foreslåtte prosjektrammen på 225 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XIII, 2.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 104 000 kroner i 2026. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XVIII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr, forundersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 1,6 mill. kroner i 2026.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Etter minerallovens §§ 66 og 67 kan DMF ilegge henholdsvis tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Gebyr kan ilegges ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven og tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene i mineralloven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført.

Det foreslås en bevilgning på 1,2 mill. kroner.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 01 ble økt med 135,1 mill. kroner.

• Post 21 ble redusert med 72 mill. kroner.

• Post 60 ble økt med 1,5 mill. kroner.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden og avdelingskontor på Kjeller.

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt to hovedmål for NND:

NND skal drive atomanlegg i samsvar med konsesjon, tillatelser og annet regelverk

NND har konsesjon etter atomenergiloven § 4 fastsatt ved kgl. res 28. mars 2025 for å eie og drive atomanlegget i Halden. Konsesjonen fastsetter vilkår som NND skal være i samsvar med. Driften av atomanlegget medfører også krav om tillatelser etter andre regelverk, blant annet sikkerhetsloven.

Opprydding skal planlegges og gjennomføres på en sikker, effektiv og helhetlig måte

Oppryddingen (dekommisjonering, håndtering av radioaktivt avfall og etablering av ny nødvendig infrastruktur) består av prosesser der avhengigheter og grensesnitt må ivaretas for å oppnå en helhetlig og effektiv opprydding.

NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal også gjennomføre opprydding av avfall fra virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark.

NND har ansvaret for atomanlegget i Halden. Det arbeides med å forberede overføring av atomanleggene på Kjeller og Kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) fra Institutt for energiteknikk (IFE) til NND.

Resultater 2024

2024 var som de foregående årene preget av organisasjonsbygging, organisasjonsutvikling og planlegging. NNDs hovedprioritet var å legge til rette for overføringen av nukleære anlegg og personell fra IFE. Dette innebar blant annet å oppdatere konsesjonssøknadene for atomanleggene og forberede organisasjonen til å kunne oppfylle kravene som stilles i konsesjonene. Store deler av 2024 gikk med til å oppdatere konsesjonssøknadene for anleggene i Halden og KLDRA. I desember innstilte Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) på at NND skulle få konsesjon for atomanlegget i Halden.

NND hadde god fremdrift i en rekke viktige prosesser i 2024. Konsesjonsprosessen for atomanlegget i Halden har vært særlig betydningsfull og framsto som den mest fremtredende. Dette arbeidet har imidlertid medført at enkelte andre oppgaver har blitt utsatt. I tillegg fortsatte NND arbeidet med planlegging av dekommisjonering (riving) av atomanleggene på Kjeller og i Halden. NND arbeidet også med å utrede løsninger for å kunne håndtere det radioaktive avfallet som blir generert under dekommisjoneringen og løsninger for hvordan det brukte atombrenselet fra forskningsreaktorene skal bli håndtert.

NND utførte 53,5 årsverk og hadde 63 ansatte ved utgangen av 2024.

Prioriteringer i 2026

Hovedprioriteringen for NND vil være å ivareta sikker drift av atomanlegget i Halden og arbeide for å oppfylle tilleggsvilkårene i konsesjonen. Samtidig skal etaten fortsette å forberede overføringen av øvrige atomanlegg og tilhørende personell fra IFE. NND skal også videreføre planleggingen av oppryddingen etter IFEs drift av atomanlegg. NND vil videreutvikle egen organisasjon og bygge opp nødvendig kompetanse for å løse sine oppgaver mest mulig hensiktsmessig.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 451,1 mill. kroner som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie, gebyrer til DSA, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen foreslås økt med 261,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Som følge av overføring av atomanlegget i Halden fra IFE til NND foreslås det å flytte 200 mill. kroner fra kap. 908, post 70 til denne posten. Bevilgningen er videre foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Øvrig økning av bevilgningen skal dekke høyere IKT-kostnader og økt bemanning for å ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til drift av atomanleggene i Halden og forberedelse av oppryddingen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til nødvendige oppryddingsrelaterte aktiviteter. Det omfatter blant annet videre utredninger om behandling av ikke-lagringsbestandig brukt atombrensel, IT-systemer, IFEs oppryddingskostnader, inkludert investeringer i trygg lagring og deponering av atombrensel og annet radioaktivt avfall, og planlegging av framtidig dekommisjonering av atomanleggene. Utredninger knyttet til overføring av nukleære oppgaver, anlegg og personell fra IFE til NND kan også dekkes av posten.

Det foreslås bevilget 530 mill. kroner i 2026. Dette er en økning på 47,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Økningen er blant annet knyttet til behov for vedlikehold og oppgradering av bygninger ved anleggene i Halden og Kjeller. I tillegg er bevilgningen foreslått økt for anslått prisvekst. Det foreslås en bestillingsfullmakt på 1 420 mill. kroner ut over gitt bevilgning på posten for å kunne inngå avtaler som kommer til utbetaling i senere år, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Post 30 Opprydding Søve, kan overføres

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 NND i oppdrag å forestå den videre forberedelsen og gjennomføringen av nødvendige miljøtiltak. Anbudskonkurranse ble gjennomført første halvår 2024 etter flere forsinkelser, og kontrakt med tilbyder ble inngått i juli 2024. Fase 1 i prosjektet, samspillsfasen, startet opp høsten 2024 og består av aktiviteter som å utarbeide søknader og få innvilget nødvendige tillatelser fra relevante myndigheter før selve oppryddingen i fase 2 starter. Plan- og utredningsprogram for prosjektet ble fastsatt i juni 2025. Arbeidet med konsekvensutredning er startet opp, og det er lagt opp til at forslag til reguleringsplan kan sendes på offentlig ettersyn innen utgangen av 2025 slik at nødvendige tillatelser til opprydding og deponering kan gis i løpet av våren 2026. Dette vil innebærer at ferdigstillelsen av prosjektet blir forskjøvet til våren 2027. Gjennomføringen av fase 2 er stipulert til om lag ett år. Det foreslås en bevilgning på 64,2 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve i 2026.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Formålet med ordningen er å støtte opp under berørte kommuners rolle i arbeidet med drift av og opprydding etter norsk atomvirksomhet og håndtering av atomavfall. Det foreslås bevilget 5,8 mill. kroner i 2026 og en tilsagnsfullmakt på 14,7 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Etter offentlig høring tas det sikte på å fastsette revidert regelverk for ordningen høsten 2025. I forslaget som ble sendt på høring, foreslås det at målgruppen for ordningen er kommuner som har eller kan få atomanlegg. Tilskudd kan gis til norske kommuner som i dag er vertskap for et atomanlegg eller ønsker å undersøke muligheten for å bli vertskap. Anlegg knyttet til atomkraft med energiproduksjon til formål er ikke omfattet av ordningen. Tilskuddsmidlene skal brukes til å gi kommunen (politikere, forvaltningsapparat og innbyggere) kunnskap om hva det innebærer å være vertskommune for atomanlegg. Midlene skal gå til konkrete tiltak som for eksempel kompetanseutvikling, informasjonsarbeid, innbyggerdialog, ekstern faglig ekspertstøtte eller samarbeid med NND. Kriterier for måloppnåelse er at ansatte, politikere og innbyggere i de aktuelle kommunene får økt kompetanse om drift av og opprydding etter norsk atomvirksomhet og håndtering av radioaktivt avfall.

Tilskuddet blir lyst ut med én søknadsfrist per år. Tilskuddsmottakerne skal rapportere hvert år om bruken av tilskuddet foregående år. NND forvalter ordningen og gjennomfører oppfølgings- og kontrolltiltak basert på mottatt innrapportering fra tilskuddsmottaker. NND vil årlig evaluere måloppnåelsen til ordningen.

Post 70 Tilskudd til organisasjoner

Formålet med ordningen er å bidra med felles kunnskapsoppbygging og god dialog med organisasjoner som har et engasjement i arbeidet med drift av og opprydding etter norsk atomvirksomhet og håndtering av radioaktivt avfall. Dette omfatter atomreaktorene i Halden og Kjeller og anlegg for mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av radioaktivt avfall, og anlegg i tilknytning til dette.

Det foreslås bevilget 1,7 mill. kroner i 2026 og en tilsagnsfullmakt på 2,7 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Etter offentlig høring tas det sikte på å fastsette forskrift for ordningen høsten 2025. I forslaget som ble sendt på høring, foreslås det at målgruppen for ordningen er organisasjoner som har nasjonal dekning og organisasjoner som er lokalisert i kommuner som er eller planlegger å bli vertskap for atomanlegg, og nabokommuner til disse. Tilskudd skal bidra til en eller flere av følgende aktiviteter: øke organisasjonenes kompetanse, informere og involvere organisasjonenes medlemmer, informere og involvere interesserte innbyggere og delta i prosesser opp mot NND for å gi innspill til etatens arbeid. Kriterier for måloppnåelse er at organisasjonene og/eller berørte innbyggere får økt kompetanse om drift av opprydding etter den norske atomvirksomheten og håndtering av radioaktivt avfall, og at NND får innspill fra organisasjonene om relevante saker innenfor etatens ansvarsområde.

Tilskuddet lyses ut med én søknadsfrist per år. Tilskuddsmottakerne skal rapportere hvert år om bruken av tilskuddet fra foregående år. NND forvalter ordningen og gjennomfører oppfølgings- og kontrolltiltak basert på mottatt innrapportering fra tilskuddsmottaker. NND vil årlig evaluere måloppnåelsen til ordningen.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Dette vil i hovedsak være inntekter fra egen kantinedrift.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 70 ble redusert med 157,9 mill. kroner.

• Post 71 ble økt med 39,4 mill. kroner.

• Post 72 ble redusert med 30 mill. kroner.

Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen blant annet energi, nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, og radiofarmasi. Instituttet er en stiftelse og hadde ved utgangen av 2024 totalt 646 ansatte, hvorav 246 ansatte var tilknyttet nukleær sektor. Totalomsetningen i 2024 var på om lag 1,4 mrd. kroner, inkludert tilskudd fra staten.

Hovedmålet for bevilgningene er å ivareta den helhetlige sikkerheten ved atomanleggene og sørge for trygg og effektiv håndtering av radioaktivt avfall.

IFEs atomanlegg og nødvendig personell tilknyttet disse skal overføres til det statlige forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Det legges til grunn en stegvis overføring av anleggene. Atomanlegget i Halden med tilhørende personell fra IFE ble overført til NND i april 2025. I neste fase er planen at Kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall overføres, og at atomanlegget på Kjeller overføres til slutt. Kompleksiteten knyttet til deling av eiendom og infrastruktur gjør det vesentlig mer krevende å overføre anlegget på Kjeller i nær framtid.

Resultater 2024

IFE driftet i 2024 atomanleggene på Kjeller og i Halden, men uten noen pågående forskningsaktiviteter. IFE har konsesjonsvilkår og pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hvor oppfølgingen ikke er avsluttet. Kapasiteten til IFE er styrket for å kunne følge opp påleggene.

Forberedelse til stegvis overføring av atomanleggene fortsatte å være en sentral oppgave for IFE i 2024. IFE samarbeidet tett med NND for å legge til rette for en best mulig overføring av anleggene med personell, i første omgang anlegget i Halden. I juli 2024 inngikk IFE og staten ved Nærings- og fiskeridepartementet en avtale som skal regulere overføringen av atomanleggene med personell fra IFE til NND, etter at NND er innvilget konsesjon for drift av anleggene. Avtalen regulerer blant annet gjensidige forpliktelser før, under og etter overføringen, håndtering av tomtene hvor atomanleggene er plassert, ivaretakelse av rettigheter for personell som skal overføres, og konsekvenser ved brudd på avtalen.

Bevilgningen til sikring gikk til ulike tiltak for å beskytte IFEs skjermingsverdige verdier i tråd med de pålegg som er gitt av DSA, krav som følger av lovgivning og vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet etter sikkerhetsloven. IFE viste god fremdrift i oppfølgingen på sikringssiden.

IFE fortsatte i 2024 arbeidet med å utrede løsninger for oppbevaring og håndtering av atombrensel og annet radioaktivt avfall.

Prioriteringer 2026

IFE skal drive atomanleggene trygt og sikkert i henhold til konsesjonskravene og ansvaret som lovgivningen pålegger IFE som konsesjonshaver for atomanlegg. Arbeidet med oppfølging av konsesjonsvilkår og pålegg og sikring av atomanleggene, skal fortsatt ha høyeste prioritet. Nødvendig kompetanse knyttet til atomanleggene skal ivaretas og utvikles. Ettersom IFE-personell med nukleær kompetanse er overført til NND i forbindelse med overføringen av atomanlegget i Halden, er dette en prioritert oppgave. IFE skal legge til rette for trygg overføring av resterende atomanlegg og nødvendig personell til NND så raskt som mulig. Finansiering av oppryddingsrelaterte aktiviteter dekkes over kap. 907, post 21.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg

Tilskuddet skal dekke sikker drift ved IFEs atomanlegg. Det foreslås bevilget 324,8 mill. kroner i 2026. Sammenlignet med saldert budsjett 2025 er det en netto reduksjon i bevilgningen på 141,5 mill. kroner.

Som følge av overføring av atomanlegget i Halden fra IFE til NND, foreslås det å flytte 200 mill. kroner til kap. 907, post 01. Når det tas hensyn til overføringen til NND, innebærer dette en netto økning på bevilgningen til IFEs gjenværende anlegg med 58,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen til å styrke kompetanse og kapasitet til å ivareta drift av atomanleggene på Kjeller og personell til drift av et anlegg for håndtering av høyanriket uran. Videre er bevilgningen økt på bakgrunn av anslått lønns- og prisvekst.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Tilskuddet skal finansiere oppgradering av sikringsnivået ved IFEs atomanlegg i tråd med de pålegg som er gitt av DSA, krav som følger av lovgivning og vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet etter sikkerhetsloven. Sikringstiltakene følger opp risiko- og sårbarhetsanalyser som er gjennomført for anleggene.

Det foreslås en bevilgning på 89,4 mill. kroner i 2026.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Den planlagte overføringen av IFEs atomanlegg til NND innebærer at IFE må flytte flere laboratorier og IKT-infrastruktur knyttet til sin øvrige virksomhet ut av området som skal overføres til NND. For å sikre fremdriften i oppryddingsarbeidet gis IFE et lån for å finansiere flyttingen. Rammen for lånet er satt til 120 mill. kroner, hvorav lånesaldoen ved utgangen av august 2025 var på 24 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 61 mill. kroner. Det legges til grunn at utbetalinger av lån skal aktiveres i statens kapitalregnskap.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 3.3 i del I av proposisjonen og forslag til vedtak XI, 1.

Kap. 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble bevilgningen redusert med 2,3 mill. kroner, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Post 80 Renter

Høsten 2022 ble det inngått låneavtale med IFE om lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Det foreslås en bevilgning på 5,5 mill. kroner i 2026.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på skip under norsk flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, forskrift og oppdragsbrev fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Den omfatter arbeidstakere på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. Ordningen omfatter åtte ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder:

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

• tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS

Tilskuddet er i 2025 begrenset til 225 500 kroner per arbeidstaker per år i alle tilskuddsmodeller utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor maksimal støtte er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget.

Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Bevilgningen for 2025 dekker utbetalinger for seks terminer: 5.–6. termin 2024 og 1.–4. termin 2025.

Resultater 2024

Antall sjøfolk og antall skip i ordningen økte i 2024 sammenlignet med 2023. I 2024 omfattet ordningen i gjennomsnitt 14 100 sjøfolk per termin og i gjennomsnitt om lag 640 skip, fordelt på om lag 208 rederier. Samlet utbetaling av tilskudd i 2024 var om lag 2,4 mrd. kroner.

Den generelle tilskuddsmodellen for arbeidstakere på skip i NOR sto for den største andelen av tilskuddsutbetalinger og sjøfolk i ordningen. Antall sjøfolk i samtlige tilskuddsmodeller, utenom tilskuddsmodellen for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR, tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NOR og tilskuddsmodellen for seilskip i NOR, økte fra 2023 til 2024.

Rederier som mottar tilskudd, skal bidra til opplæring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene betaler månedlig inn et beløp per ansatt omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger i norske rederier. I 2024 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag 3 200 opplæringsplasser. Tilskuddsmottakernes samlede kompetansefremmende bidrag til fondet beløp seg til om lag 80 mill. kroner.

Budsjettforslag 2026

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen og videreføre makstaket på utbetalinger til 225 500 kroner per sysselsatt i samtlige tilskuddsmodeller, utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor grensen for maksimalt tilskudd på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført. Det foreslås en overslagsbevilgning til ordningen på 2 480 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer. Utbetalingene av tilskudd beror i stor grad på utviklingen i antall sjøfolk og deres lønnsnivå.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 01 Tilbakeføring av tilskudd

Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med utbetalinger under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Et av vilkårene for at rederier kan motta tilskudd, er at arbeidstaker det søkes om tilskudd for, har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. Sjøfartsdirektoratet har fra 2019 forsterket kontrollen av at kravet om rett til sjømannsfradrag er oppfylt. Resultater fra kontrollen viser at de siste års særskilte kontroll har hatt en preventiv effekt. På usikkert grunnlag legges det til grunn forventede tilbakebetalinger på 3 mill. kroner i 2026.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag:

Sjøfartsdirektoratet skal bidra til at sjøsikkerheten ivaretas, ved å utforme regelverk og følge opp at krav til sikkerhet for liv, helse, klima og miljø etterleves. Direktoratet skal tilrettelegge for utvikling og grønn omstilling i norsk maritim næring, samt bidra i internasjonalt arbeid som fremmer sjøsikkerhet og klima og miljø. Direktoratet skal være en tillitsskapende registerfører, og er en viktig bidragsyter i arbeidet for at Norge anses som et kvalitetsflagg.

Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund, avdeling for skipsregistrering i Bergen og sju regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 362 årsverk i 2024, hvorav 236 ved hovedkontoret i Haugesund, 23 ved Skipsregistrene i Bergen og 103 årsverk ved regionkontorene.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket blant annet med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Havindustritilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel og Statens havarikommisjon i forbindelse med skipsulykker.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er også en del av Sjøfartsdirektoratets ordinære virksomhet. For nærmere omtale av samfunnssikkerhetsarbeidet vises det til omtalen i kap. 6 Samfunnssikkerhet og beredskap i proposisjonens del III. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale under kap. 909.

Resultater 2024

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med norske fartøy (NOR/NIS) og ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann.

I 2024 registrerte Sjøfartsdirektoratet 272 personulykker og 294 skipsulykker med næringsfartøy. Dette er en økning i antall personulykker på fire, og en økning i antall skipsulykker på 28 fra 2023. Det omkom fem personer i forbindelse med næringsfartøyulykker i 2024. Det er en reduksjon fra året før, hvor 10 personer omkom. Direktoratet registrerer også ulykker med fritidsfartøy. I 2024 omkom 39 personer i fritidsfartøyulykker. Dette er en økning på 16 omkomne fra 2023. Tallene basert på Sjøfartsdirektoratets årsrapport, og det kan være bevegelser i etterkant basert på ny informasjon direktoratet mottar.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar fra 2025. Dette omfatter både nærings- og fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet lanserte nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet i desember 2024. Målsettingen med handlingsplanen er å redusere antall omkomne og hardt skadde på en systematisk, helhetlig og kunnskapsbasert måte i tråd med den vedtatte nullvisjonen.

Sjøfartsdirektoratet arbeider kontinuerlig med ulykkesforebygging. Direktoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske og utenlandske skip i norske farvann. Direktoratet driver risikobasert tilsyn, gjennomfører årlige risikovurderinger og velger ut områder som skal prioriteres. Det er gjennomført over 7 000 tilsyn i 2024. Direktoratet har gjennomført flere uanmeldte tilsyn sammenlignet med de tre foregående årene.

I 2024 var psykososialt arbeidsmiljø et prioritert område, og området ble innarbeidet i ordinære sertifikatinspeksjoner, revisjoner og uanmeldte tilsyn, samt gjennom et helhetlig holdningsskapende arbeid. Direktoratet jobbet også med oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2022–2023). Direktoratet har også i 2024 jobbet med videreutvikling av fjerntilsyn, og det er gjennomført flere uanmeldte tilsyn på høyrisikoskip.

Direktoratet har gjennomført holdningskampanjer rettet mot fritidsbåtflåten og har en tilskuddsordning for sjøvett-tiltak.

Direktoratet har også deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, hvor direktoratet blant annet leder Norges delegasjon til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomiteen. I IMOs miljøkomité er det viktigste arbeidet fortsatt knyttet til reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart. I IMOs sjøsikkerhetskomité jobbes det blant annet med revisjon av STCW, som er det internasjonale regelverket for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, samt et regelverk for autonome skip.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Sjøfartsdirektoratet har gjennom revisjoner og annen oppfølging ført kontroll med at skoler og kurssentre som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale krav og overholder relevant EU-regelverk. Det er etablert faste samarbeidsforum med næringen, herunder maritimt samarbeidsforum, HMS i fiskeflåten, og Sakkyndig råd for fritidsfartøy. Direktoratet har arbeidet målrettet for å forbedre kompetansen hos blant annet de ansatte og rederiene knyttet til arbeidsmiljøforhold. I den pågående revisjonen av STCW-konvensjonen er det arbeidet med å oppdatere kompetansekravene i tråd med utviklingen av ny teknologi og styrke sjøfolks kompetanse knyttet til psykososiale arbeidsforhold.

Dagens velferdstjeneste vektlegger elektroniske løsninger, helse og trivsel for sjøfolk. Direktoratet tilbyr blant annet e-bibliotek og Idrettstjenesten Aktiv på sjøen.

NOR og NIS skal være attraktive kvalitetsregistre

NOR og NIS er realregistre som skal sikre rettsvern og realkreditt og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora.

Aktiviteten i NOR har vært litt lavere i 2024 enn de foregående årene. Antallet fartøy som inngår i handelsflåten i NOR, er redusert med åtte og besto ved årsskiftet av 890 fartøy. Det har vært en positiv utvikling i antall registrerte fritidsfartøy. Totalt var 20 534 fartøy registrert i NOR ved utgangen av 2024. I NIS var det ved årsskiftet registrert 744 skip. I 2024 var det om lag 20 860 norske sjøfolk med norske maritime arbeidsforhold. Av disse jobbet om lag 16 300 på NOR skip og 2 570 på NIS-skip.

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å ligge i forkant av andre flaggstater når det gjelder digitale løsninger og tjenester slik at direktoratet kan tilby best mulig tilgjengelighet og servicenivå for den maritime næringen.

Sjøfartsdirektoratet har, i samarbeid med flere aktører, lansert Maritim uke. Målet er å samle det maritime Norge i Haugesund. Maritim uke samlet 40 konferanser, seminarer, kurs og møter med mer enn 1 100 deltakere.

Oppsummering

Sjøfartsdirektoratet er en sentral aktør for at sjøsikkerheten ivaretas, gjennom å være forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Dette innebærer blant annet at direktoratet jobber risikobasert og holdningsskapende. Direktoratet har, innenfor sitt sektoransvar, arbeidet godt for å ivareta sjøsikkerheten.

Sjøfartsdirektoratet er delvis konkurranseutsatt. Det innebærer at blant annet service, brukervennlighet og kompetanse måles mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har i 2024 arbeidet for at både nye og eksisterende brukere foretrekker Sjøfartsdirektoratet framfor andre flaggstater. Omstillingen i maritim næring krever at direktoratet opprettholder og fornyer sin kompetanse, og at det arbeides for at internasjonalt regelverk legger til rette for bruk av innovative løsninger og økt digitalisering i årene framover.

Prioriteringer 2026

Direktoratet skal, innenfor sitt sektoransvar, følge opp nullvisjonen. Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og klima- og miljøområdet. Tilsynsaktiviteten skal være risikobasert. Direktoratet skal fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal være høyt prioritert, og en integrert del av direktoratets virksomhet. Direktoratet skal være en aktiv samarbeidspart i responsmiljøet for maritim sektor.

Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk. Dette innebærer også oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2022–2023). Direktoratet skal legge til rette for et godt trepartssamarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, samt bidra til å fremme likestilling i maritim næring og oppfølging av Likestillingsstrategien for maritim næring.

Lov om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. er vedtatt. Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at lønnsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring for arbeidstakere på skip, blir overholdt.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal evaluere og revidere maritimt regelverk. Det omfatter skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven, samt deler av NIS-loven og sjøloven. Sjøfartsdirektoratet skal bidra inn i dette arbeidet.

Videre skal direktoratet være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EU/EØS.

Direktoratet skal også bidra til at maritim næring skal være klima- og miljøvennlig og velge grønne løsninger, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Arbeidet med å markedsføre Norge som flaggstat for å få norske rederier til å velge NOR og NIS skal videreføres.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for ytterligere effektivisering av tjenestene, samtidig som hensynet til IKT-sikkerhet opprettholdes.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 544,9 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjonsutgifter, husleie og andre ordinære driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Videre foreslås en økning på 25 mill. kroner i forbindelse med at direktoratet overtar oppgaver som har ligget i Telenor Kystradios Lisens- og sertifikatenhet når staten overtar eierskap og forvaltning av kystradiotjenesten 1. januar 2026. Som følge av dette er det foreslått tilsvarende økning under Sjøfartsdirektoratets inntektspost 02 knyttet til utstedelse av ferdighetssertifikater og post 05 knyttet til utstedelse av maritime radiooperatørsertifikater og radioinspeksjoner.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner m.m. belastes Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innretninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR-gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene.

Det foreslås en bevilgning på 270,1 mill. kroner. Bevilgningen er justert for anslått pris- og lønnsvekst.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter gebyr knyttet til personlige sertifikater, ferdighetssertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Det forventes at det utstedes om lag 23 000 norske personlige sertifikater. Det forventes om lag 12 000 utstedelser av ferdighetssertifikater. Videre forventes at det utstedes om lag 19 000 båtførerbevis og 1 500 høyhastighetsbevis.

Det foreslås at bevilgningen på 31,9 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt med 8,2 mill. kroner mot tilsvarende økning på utgiftssiden på grunn av utstedelse av flere ferdighetssertifikater. Bevilgningen er justert for anslått pris- og lønnsvekst.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter blant annet refusjoner for oppdrag fra Havindustritilsynet og Kystverket.

Det foreslås en bevilging på 562 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, andre NIS-gebyrer og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene. Det foreslås en bevilgning på 74,6 mill. kroner i 2026. Bevilgningen er justert for anslått pris- og lønnsvekst.

Post 05 Inntekter fra kystradiotjenesten

Posten omfatter gebyr knyttet til utstedelse av maritime radiooperatørsertifikater og radioinspeksjoner. Det foreslås en bevilgning på 16,8 mill. kroner og tilsvarende økning på utgiftssiden, jf. omtale under kap. 910, post 01.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Bestemmelsene i skipssikkerhetslovens §§ 55 og 56, skipsarbeidsloven § 12-3 og NIS-loven § 23 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på lovene. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetslovens § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Anslaget er usikkert. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv ressursbruk gjennom å fremme konkurranse som virkemiddel. Velfungerende markeder med effektiv konkurranse er til fordel for forbrukere og næringslivet. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp av en viss størrelse til tilsynet, og tilsynet skal gripe inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjoner. Gjennom markedsetterforskning kan tilsynet etter grundige undersøkelser pålegge målrettede tiltak for å styrke konkurransen, dersom det avdekkes vesentlige konkurranseproblemer uten at foretak bryter konkurransereglene.

Tilsynet kan også påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer. Konkurransetilsynet skal i tillegg bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig adferd gjennom å øke kunnskapen om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse. Økt kompetanse blant foretak om konkurransereglene forebygger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser og bidrar til at håndhevingen blir mer effektiv.

Som følge av forslag om å legge ned Dagligvaretilsynet, omtalt under kap. 913, foreslår regjeringen å flytte ansvaret for håndhevingen av lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet. Dette planlegges gjennomført så raskt som mulig, og med mål om ferdigstillelse innen våren 2026. Loven skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen.

Konkurransetilsynets hovedmål er Velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.

Konkurransetilsynet ligger i Bergen og disponerte 87,5 årsverk i 2024.

Resultater 2024

Konkurransekriminalitet

For at Konkurransetilsynet skal utføre sitt samfunnsoppdrag og nå sitt hovedmål, er avdekking og forebygging av konkurransekriminalitet, som pris- og anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling av vesentlig betydning. Misbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensende samarbeid har betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser som mindre effektiv ressursbruk og varer og tjenester med lavere kvalitet og høyere priser. Det er derfor viktig med en effektiv håndheving av konkurranselovens forbud.

Konkurransetilsynet har i 2024 fortsatt etterforskningen av KLP grunnet mistanke om brudd på konkurranseloven. Siden 2021 har tilsynet etterforsket to flyttebyråer for ulovlig samarbeid og varslet gebyrer til disse i april 2024. En etterforskning i et helserelatert marked, som gjaldt mistanke om ulovlig samarbeid, ble etter en helhetlig vurdering henlagt i juni 2024. I november 2024 startet tilsynet en etterforskning av trafikkskoler basert på mistanke om ulovlig samarbeid.

I august 2024 ila Konkurransetilsynet dagligvarekjedene NorgesGruppen ASA, Coop Norge SA og Rema 1000 AS overtredelsesgebyr på til sammen 4,9 mrd. kroner for brudd på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Dagligvarekjedene ble også pålagt opphør av samarbeidet og samarbeid med tilsvarende virkning. De tre aktørene påklaget vedtaket til Konkurranseklagenemnda. Nemnda offentliggjorde den 21. august 2025 at den opprettholder Konkurransetilsynets vedtak. Et eventuelt søksmål mot nemndas vedtak må reises inn tre måneder for Gulating Lagmannsrett.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet har i 2024 mottatt 151 meldinger om fusjoner og oppkjøp. Av dem ble 97,35 pst. klarert innen fristen på 25 virkedager.

I april 2024 godkjente Konkurransetilsynet en fusjon mellom TGS Newco og PGS i markedet for geofysiske tjenester innen seismikk. Etter varsel om mulig inngrep konkluderte tilsynet etter en grundig vurdering med at fusjonen ikke ville hindre effektiv konkurranse i markedet.

Konkurransetilsynet forbød i september 2024 Norva24 Vest sitt oppkjøp av Vitek Miljø, etter at tilsynet konkluderte med at oppkjøpet ville føre til redusert konkurranse i tidligere Hordaland fylke og dermed høyere priser og kvalitet på tømme- og spyletjenester i området. Konkurranseklagenemnda ga tilsynet medhold i vedtaket i januar 2025.

I november 2024 sendte Konkurransetilsynet et varsel om mulig inngrep mot Saferoad sitt oppkjøp av Ze Bra Holding. Tilsynet vurderte at oppkjøpet kunne redusere konkurransen i markedet for veimerking, og dermed ha negativ effekt på priser og vilkår for kundene. Etter det ble meldingen trukket av Saferoad.

Konkurransetilsynet overvåker i tillegg markeder for å fange opp mulige konkurransebegrensende foretakssammenslutninger som i utgangspunktet er under terskelverdiene for meldeplikt. Tilsynet overvåker særskilte markeder med høy konsentrasjon og har mulighet til å pålegge aktører en utvidet meldeplikt. Muligheten til å pålegge enkeltaktører opplysningsplikt, som omfatter alle foretakssammenslutninger uavhengig av terskelverdier, er en viktig del av fusjonskontrollen.

Synlighet

Konkurransetilsynet skal være synlig i offentligheten på en måte som bidrar til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig adferd. Synlighet fører til bedre kunnskap om tilsynets arbeid og øker næringslivets kjennskap til konkurransereglene. Både kjennskap til konkurranseregelverket og risiko for sanksjoner ved brudd på regelverket forebygger konkurransekriminalitet. Informasjon om regelverket og konkrete saker kan derfor bidra til at håndhevingen av konkurranselovgivningen blir mer effektiv. Konkurransetilsynet deltar i norsk offentlighet blant annet via redaksjonelle media, høringsuttalelser, kronikker, rapporter, fagartikler, foredrag og sosiale medier. Konkurransetilsynet gjennomførte i 2024 en bred tipskampanje ovenfor næringslivsaktører for å øke kunnskap om konkurranseregelverket og øke antall tips om mulige brudd på konkurranseregler. Antall tips økte med 25 pst. i 2024 sammenlignet med året før.

Særlig prioriterte områder

Digitalisering bidrar til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon. Tradisjonelle markedsstrukturer utfordres, hvilket kan bidra til økt konkurranse. Samtidig kan digitalisering resultere i markedsdominans og øke faren for ulovlig prissamarbeid. For å bidra til å realisere mulighetene digitalisering gir for økt konkurranse, omfattende teknologisk utvikling og innovasjon, er håndheving i den digitale økonomien et eget satsingsområde i Konkurransetilsynets strategiplan.

Konkurransetilsynet følger med på håndhevings- og regelverksarbeidet som foregår internasjonalt, særlig utviklingen som følge av EUs forordning om digitale markeder (Digital Markets Act), som pålegger egne adferdsregler for aktører som defineres som portvoktere. I tillegg har tilsynet deltatt i ulike nettverk med erfaringsutveksling om digitale markeder, som European Competition Network der konkurransetilsynene i EØS-området blant annet deler kompetanse om håndheving av konkurranseregler i digitale markeder.

I perioden 2022-2024 har Konkurransetilsynet fulgt opp vedtak om avhjelpende tiltak mot Foodora i markedet for matbestillingsplattformer. På bakgrunn av mistanke om misbruk av dominerende stilling, ble den digitale plattformen pålagt å ikke ha eksklusivavtaler og ekskluderende praksis overfor restauranter. Tilsynets vedtak medførte at restauranter kunne samarbeide med flere matbestillingsplattformer samtidig. I desember 2024 hadde både det nasjonale markedet og lokale markeder fått Wolt inn som viktig aktør, samt noen mindre aktører.

Konkurransetilsynet overvåker dagligvaremarkedet tett og arbeider med flere ulike saker i dette markedet. Tilsynet prioriterte blant annet ressurser til etterforskningssaken om prisjegervirksomheten til dagligvarekjedene. Konkurransetilsynet deltar aktivt i debatten om konkurranseforholdene innen dagligvare. I 2024 gjennomførte tilsynet en konferanse om konkurranse i dagligvaremarkedet.

Svekket konkurranse kan føre til høyere priser og dårligere utvalg i butikkene, sammenliknet med en situasjon der det er effektiv konkurranse. Tilsynet overvåker hele sektoren og har tett kontakt med aktører på alle ledd i verdikjeden, både næringsdrivende, interesseorganisasjoner og andre fagmyndigheter.

Konkurransetilsynet har på oppdrag fra departementet gjennomført undersøkelser av lønnsomhet og marginer i dagligvarebransjen. Resultatene fra undersøkelsen om lønnsomhet ble kunngjort i juni 2024, mens undersøkelsen om produktmarginer ble kunngjort i januar 2025. Tilsynet har videre gjennomført kartlegginger av omfanget av dagligvarekjedenes negative servitutter. Tilsynets arbeid med kartlegging av innkjøpspriser er et løpende prosjekt som medfører at tilsynet kan følge med på utviklingen av forskjeller i innkjøpspriser. Resultatene fra tilsynets siste undersøkelser for 2024 viser at forskjeller i innkjøpspriser er ytterligere redusert fra 2023.

«Bærekraft gjennom konkurranse» er tatt inn som en strategisk målsetting i tilsynets strategiplan. Tilsynet prioriterer saker med bærekraftsaspekt i håndhevingen av konkurranseloven. Videre bidrar tilsynet med å legge til rette for velfungerende konkurranse i nøkkelnæringer som er viktige for grønn omstilling, eksempelvis markedet for hurtiglading av el-biler. Konkurransetilsynet har blant annet fornyet pålegg om opplysningsplikt for de fem største ladeaktørene, og følger generelt konkurransen i slike næringer ekstra nøye. I tillegg følger tilsynet utviklingen i internasjonale initiativ knyttet til bærekraft og miljø på konkurranseområdet.

Prioriteringer 2026

Konkurransetilsynets hovedoppgave i 2026 vil være å håndheve konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler effektivt gjennom veiledning og vedtak. Det innebærer blant annet å bekjempe konkurransebegrensende samarbeid, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranseloven på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt, og at kontrollen med fusjoner og oppkjøp blir så effektiv som mulig både for partene og tilsynet. Tilsynet skal også jobbe for at relevante aktører i næringslivet skal være kjent med konkurranseloven og Konkurransetilsynets virksomhet. Konkurranse i en digital økonomi, dagligvarebransjen og bærekraft vil være prioriterte områder også i tiden framover.

Markedsetterforskning trådte i kraft 1. juli 2025 og gir tilsynet hjemmel til å pålegge avhjelpende tiltak dersom det avdekkes forhold som begrenser konkurransen vesentlig. Verktøyet kan bidra til å avdekke og forhindre konkurranseskadelige forhold i ulike markeder.

Konkurransetilsynet skal fortsette sitt arbeid knyttet til konkurranse i den digitale økonomien for å legge til rette for at digitalisering bidrar til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Håndhevingen av konkurransereglene i digitale markeder er i endring. Tilsynet skal være en pådriver for at regulering i digitale markeder skal fremme og ikke begrense konkurransen. Regelverksarbeid på europeisk nivå er viktig, særlig arbeidet med implementeringen av Digital Markets Act. Konkurransetilsynet skal derfor fortsette å delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk.

Bærekraft gjennom konkurranse vil være et prioritert område i 2026. En effektiv konkurransepolitikk er en viktig driver for bærekraftig utvikling gjennom å stimulere til økt produksjon og innovasjon. Tilsynet skal jobbe for en effektiv håndheving av konkurranseloven for å bidra til den grønne omstillingen. Videre skal tilsynet prioritere veiledning om avtaler mellom foretak om miljøtiltak.

Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet gir økte ressurser til håndheving og pådriverarbeid i dagligvaremarkedet. Satsingen er langsiktig, og tilsynet skal fortsette dette arbeidet i 2026. Tilsynet følger opp flere tiltak i dette markedet. Fra og med 2025 skal også tilsynet gjennomføre årlige kartlegginger av markedsandeler, selskapsstrukturer, kjedenes egne merkevarer og de andre merkevarekategoriene. Tilsynet skal også prioritere arbeidet med eksklusivitet i leieforhold i oppfølgingen av regjeringens tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen.

Regjeringen foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet og at Konkurransetilsynet skal håndheve lov om god handelsskikk. En prioritert oppgave vil være blant annet gjennom høringsuttalelser å bidra til at offentlige reguleringer fremmer målet om en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk. Tilsynet skal følge utviklingen i dagligvarebransjen, blant annet med utgangspunkt i årlige undersøkelser av samarbeidsklimaet i bransjen. Tilsynet skal sørge for å ha god oversikt over utviklingen hos tilsvarende etater i andre land og EUs arbeid på området (Unfair Trading Practices).

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 151,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke husleie, lønns- og pensjonsutgifter, andre løpende driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst og med 5 mill. kroner for å styrke tilsynets arbeid med markedsetterforskning. Det er lagt til grunn at Konkurransetilsynet kan benytte eventuelle gjenstående midler på Dagligvaretilsynets driftsbudsjett til videreføring av sistnevntes arbeid i 2026 etter nedleggelse, jf. forslag til stikkord under kap. 913, post 01 om at bevilgningen kan nyttes under kap. 911, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Markedsetterforskning gir Konkurransetilsynet mulighet til å treffe vedtak som pålegger aktører bindende adferdsregulerende eller strukturelle tiltak. Anvendelsen av inngrepshjemmelen kan i helt spesielle tilfeller medføre at staten ved Konkurransetilsynet blir erstatningsansvarlig. Et slikt erstatningsansvar kan bli aktuelt dersom et foretak lider et tap som følge av et inngrep Konkurransetilsynet gjør, og inngrepet i rettslig forstand er å anse som et ekspropriasjonsinngrep etter Grunnloven § 105 eller utgjør inngrep i eiendomsretten. Konkurransetilsynets budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike utgifter, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift.

Forskrift om renter på overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven innebærer at foretak som har betalt overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven, skal få refundert beløpet med tillegg av renter dersom gebyret reduseres eller oppheves. Størrelsen på eventuelle tilbakebetalinger av renter vil være vanskelig å forutse fordi de vil avhenge av hvor ofte Konkurransetilsynets vedtak oppheves eller reduseres. Det vil variere fra sak til sak. Det er heller ikke tatt høyde for slike utgifter i fastsettelsen av Konkurransetilsynets driftsbevilgning.

Det foreslås ingen bevilgning for 2026, men to fullmakter til å kunne overskride posten for å dekke eventuelle erstatninger og renter på overtredelsesgebyr, jf. forslag til vedtak IV, 7 og 8. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmaktene, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Konkurransetilsynet har årlig utlyst midler til konkurransefaglige forskningsprosjekter og utredninger. Tildeling av tilskuddsmidler til konkurransefaglig forskning har som formål å fremme forskning innenfor konkurranseøkonomiske og konkurranserettslige problemstillinger, som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for konkurransepolitikk. Tilskuddet er ment å bidra til å sikre kontinuitet og aktivitet i relevante og uavhengige forskningsmiljøer, samt tilrettelegge for kunnskapsdeling mellom konkurransemyndighetene og akademia. Målgruppen for ordningen er privatpersoner, foretak og undervisnings- og forskningsinstitusjoner, og kriterier for måloppnåelse er at konkurransemyndigheter og forvaltningen kan nyttiggjøre seg resultatene av den konkurransefaglige forskningen i sitt arbeid.

Søkere må utarbeide tydelige målsettinger for måloppnåelse på prosjektnivå. Mottaker av tilskudd må rapportere til Konkurransetilsynet om hvordan tildelte midler har bidratt til ordningens formål.

Det foreslås en bevilgning på 2,3 mill. kroner i 2026.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene gjelder blant annet eksterne refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 225 000 kroner i 2026.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for blant annet brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å sørge for etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsynet ilegge tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt for 2026, blant annet på grunn av eventuell klage- og domstolsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 01 økt med 2,25 mill. kroner, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Klagenemndssekretariatet er sekretariat for ni klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda, Energiklagenemnda, Markedsrådet og Finanstilsynsklagenemnda (opprettet 1. april 2025). Det er videre besluttet at Klagenemndssekretariatet skal være sekretariat for Klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning og Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon med virkning fra 1. januar 2026.

Klagenemndssekretariatets samfunnsoppdrag er å legge til rette for at tilknyttede nemnder gjennomfører sine oppgaver effektivt og med høy kvalitet, gjennom en profesjonell og uavhengig forberedelse av nemndenes klagebehandling. Hovedmålet er at Klagenemndssekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for nemndene. Formålet med opprettelsen av Klagenemndssekretariatet var å skape synergieffekter ved å samle sekretariatene for flere nemnder i én etat. Klagenemndssekretariatet holder til i Bergen og disponerte 29 årsverk i 2024. Nemndene som Klagenemndssekretariatet betjener har til sammen 63 medlemmer, inkludert elleve varamedlemmer.

Resultater 2024

Klagenemndssekretariatet drifter et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Lavest mulig saksbehandlingstid og høy kvalitet på de tjenestene som leveres, er sentralt for Klagenemndssekretariatets måloppnåelse og har vært styrende for prioriteringene gjennom året.

Målet om tre måneders saksbehandlingstid var ved utgangen av 2024 nådd for alle klagenemndene unntatt Lotterinemnda og for rådgivende klagesaker i KOFA. For gebyrsaker er det et mål om seks måneders saksbehandlingstid. Også dette målet ble nådd i 2024. Konkurranseklagenemnda overholdt alle sine lovpålagte frister i 2024. En undersøkelse foretatt blant nemndsmedlemmene i januar 2025 viser at kvaliteten på sekretariatets juridiske og administrative tjenester til nemndene er god.

Resultatene sekretariatet har oppnådd i 2024, har sammenheng med en god grunnbemanning, en mer erfaren og kompetent arbeidsstyrke enn tidligere og en klar prioritering av ressursene. Flere nemnder når sine fastsatte mål enn tidligere år, og tilliten til tjenestene Klagenemndssekretariatet leverer, anses som god.

Prioriteringer 2026

I 2026 vil Klagenemndssekretariatet fortsatt prioritere å nå målene om saksbehandlingstid i nemndene og sikre god kvalitet på de tjenestene sekretariatet leverer. Sekretariatet vil prioritere å holde restansene på gebyrsakene i KOFA nede, for at målet om saksbehandlingstid på seks måneder nås, og for å nå målet forsaksbehandlingstiden til rådgivende klagesaker.

Administrativt vil fokus være ytterligere effektivisering ved hjelp av digitale løsninger, og å fortsette å utnytte mulighetene i nytt saksbehandlingssystem. Klagenemndssekretariatet vil utforske bruk av kunstig intelligens som del av sitt effektiviseringsarbeid. En effektiv innfasing av nye klagenemnder vil også være en prioritet.

Å opprettholde kvaliteten på både de juridiske og administrative tjenestene er en viktig prioritering. For å opprettholde høy kvalitet på de juridiske tjenestene er det sentralt å beholde og rekruttere medarbeidere med nødvendig kompetanse på de relevante rettsområdene.

Klagenemndssekretariatet vil flytte inn i nye kontorlokaler i 2026, som følge av at nåværende leieavtale for kontorlokaler utløper i juni 2026. Sekretariatets nye lokaler vil ha noe større kapasitet enn nåværende lokaler, for å kunne ha plass til å betjene flere klagenemnder. Sekretariatet får ansvar for å betjene to nye nemnder 1. januar 2026: Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon og Klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 53 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter for sekretariatet og driften av klagenemndene. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst, og økt med om lag 12,9 mill. kroner som følge av at sekretariatet skal betjene Klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning og Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon, og at det forventes økt sakspågang hos Energiklagenemnda som følge av innføringen av Norgespris. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Når en av klagenemndene tilknyttet Klagenemndssekretariatet endrer et forvaltningsvedtak til gunst for en part, har parten rett på dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd, hvor det framgår at organet som treffer avgjørelsen, er ansvarlig for å dekke kostnadene.

Klagenemndssekretariatets budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike saksomkostningskrav, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift. Det foreslås derfor å videreføre fullmakt til å kunne overskride bevilgningen i 2026 for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener, jf. forslag til vedtak IV, 6. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmakten, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Klagegebyr

Inntektene gjelder klagegebyr for KOFA. Det foreslås en bevilgning på 741 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først og fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 225 000 kroner.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser.

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Dagligvaretilsynet håndhever lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden og skal fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i bransjen. Tilsynet er lokalisert i Porsgrunn og disponerte om lag fem årsverk i 2024.

Dagligvaretilsynet skal i sitt arbeid ta særlig hensyn til forbrukernes interesser. Dagligvaretilsynets hovedmål er en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk.

Regjeringen har hatt på høring et forslag om å legge ned Dagligvaretilsynet og flytte håndhevingen av lov om god handelsskikk til en annen etat. Bakgrunnen for forslaget var blant annet at Dagligvaretilsynet er et lite og sårbart tilsyn som har utfordringer med å rekruttere og har mottatt få saker.

Regjeringen foreslår at Dagligvaretilsynet legges ned, og at ansvaret for håndhevingen av lov om god handelsskikk flyttes til Konkurransetilsynet. Dette medfører behov for endringer i lov om god handelsskikk. Regjeringen vil fremme forslag om nødvendige lovendringer for Stortinget. Endringene planlegges gjennomført så raskt som mulig, og med mål om ferdigstillelse innen våren 2026.

Resultater 2024

Siden Dagligvaretilsynet ble etablert i 2021, har tilsynet behandlet få formelle saker om konkrete problemstillinger tilknyttet lov om god handelsskikk. Dagligvaretilsynet har prioritert å løse konflikter gjennom dialog, før det har utviklet seg behov for å fatte formelle vedtak. Virksomhetene som har fått bistand fra Dagligvaretilsynet, har gitt positive tilbakemeldinger. Det er noe uklart hvorfor Dagligvaretilsynet mottar forholdsvis få henvendelser om konkrete problemstillinger av relevans for lov om god handelsskikk. Dette kan skyldes kommersielle forhold, for eksempel at leverandører ikke ønsker å ta opp saker som kan skade forholdet til sine kunder.

I 2024 har Dagligvaretilsynet prioritert veiledning av aktører i bransjen, vurdering av kjedenes avtalemaler og arbeid med prinsipper for felles markedsføringsaktiviteter. I tillegg har Dagligvaretilsynet prioritert oppsøkende virksomhet mot relevante aktører, noe som har bidratt til at tilsynet har blitt kjent med flere problemstillinger av relevans for tilsynets ansvarsområde.

I 2024 ble undersøkelsen om samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen gjennomført for fjerde gang, med forbedret gjennomføring og rapportering. Undersøkelsen viser at samarbeidsklimaet i bransjen utvikler seg i positiv retning, men at det samtidig er store forskjeller mellom kjedene. Undersøkelsen viser også at det fremdeles er rom for forbedringer på flere områder, blant annet når det kommer til felles markedsføringsaktiviteter. Tilsynet opplever at lokalmatleverandører i liten grad fanges opp av undersøkelsene om samarbeidsklimaet og er derfor i gang med et eget prosjekt rettet mot lokalmatleverandører som har regionale avtaler.

Prioriteringer 2026

Det planlegges for at Dagligvaretilsynet legges ned i løpet av våren 2026. Det vises til omtale under kap. 911 Konkurransetilsynet for en nærmere omtale av prioriteringene knyttet til håndhevingen av lov om god handelsskikk i 2026.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 911, post 01

Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner for 2026. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre kostnader fram til nedleggelsen av tilsynet. Bevilgningen er foreslått justert for anslått lønns- og prisvekst. For å sikre en smidig overgang ved avvikling av Dagligvaretilsynet og videreføring av håndhevingen av lov om god handelsskikk av Konkurransetilsynet foreslås det at bevilgningen tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 911, post 01».

Kap. 915 Regelrådet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 01 ble redusert med 2 mill. kroner, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Bevilgningen ble redusert med formål om å legge ned Regelrådet.

Nedleggelse av Regelrådet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 15. august 2025. Regelrådet avvikles fra 1. mars 2026. Fra samme tidspunkt oppheves Regelrådets vedtekter.

Regelrådet ble etablert i 2015 som et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor rammer fastsatt av departementet. Regelrådet har bidratt til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. For å oppnå dette har Regelrådet vurdert om konsekvensene for næringslivet av nye regler har vært tilstrekkelig kartlagt, og om reglene er utformet slik at målene nås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Regelrådet har vært en del av forenklingsarbeidet for næringslivet som skal legge til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Regelrådet har hatt åtte fast ansatte i sekretariatet, med lokaler i Hønefoss, og seks oppnevnte rådsmedlemmer. Sekretariatet disponerte 7,6 årsverk i 2024.

Det har vært følgende mål for Regelrådets arbeid:

• Regelrådets arbeid skal føre til relevante og begrunnede uttalelser til forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets rammebetingelser, og som i størst mulig grad gir nytte for regelverksutviklere og beslutningstakere.

• Regelrådets arbeid skal føre til at forvaltningen, så langt som mulig innenfor Regelrådets budsjettrammer, får generell veiledning om utarbeidelse av konsekvensvurderinger og ansvarlig departement får bistand i arbeid med å vurdere konsekvensene av EØS-relevant regelverk.

• Regelrådets arbeid skal være i samsvar med den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering.

Resultater 2024

Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk

I 2024 kartla Regelrådet innholdet i 300 regelverksforslag som berører næringslivet og ga 43 høringsuttalelser. Uttalelsene klassifiseres med grønt lys (tilstrekkelig utredet), gult lys (svakheter) og rødt lys (utilstrekkelig utredet). Av de 43 høringsuttalelsene var det åtte grønne, 24 gule og 11 røde. Siden Regelrådet opererer med forkortet høringsfrist, har andre høringsinstanser anledning til å ta hensyn til rådets uttalelser i egne høringssvar.

Regelrådet har fulgt alle saker der det har gitt uttalelse, fra høring til endelig beslutning. Det foreligger beslutningsdokumenter for 142 av de 243 ferdigbehandlede sakene som rådet har uttalt seg til. I 92 av disse er Regelrådets uttalelse omtalt, og i 24 tilfeller vurderer rådet at uttalelsen har bidratt til endringer i forslagets utforming, utredningskvalitet eller videre prosess.

Regelrådet har vært særlig opptatt av at hensynet til små og mellomstore virksomheter blir vurdert. I 2024 fant Regelrådet at hensynet til små bedrifter var eksplisitt dokumentert i 21 pst. av regelverksforslagene, en økning på 7 pst. fra året før.

Veiledningsarbeid for bedre regelverksutvikling

Regelrådet har gitt veiledning om utredning av virkninger og smart regulering av næringslivet og gitt utredere råd om hvordan utredninger kan forbedres før de sendes på høring. Når Regelrådet har gitt en rød (kritisk) uttalelse til forslag om et nytt eller endret regelverk, har det tilbudt et overleveringsmøte for å gi veiledning. Møtene har lagt til rette for dialog om både den konkrete høringen og utredningsarbeidet generelt. I 2024 avholdt Regelrådet ti overleveringsmøter med aktører som den har gitt uttalelse til.

Regelrådet har jevnlig publisert faglig informasjon og har ved flere anledninger påpekt svakheter i utredninger av nye regler med bakgrunn i EØS-avtalen.

Regelforenkling og internasjonalt arbeid

Regelrådet har fulgt den faglige utviklingen innen regelforenkling og bedre regulering gjennom deltakelse i internasjonale fora, som RegWatchEurope og i OECD Regulatory Policy Committee. Regelrådet har gjennom sitt internasjonale engasjement hentet kunnskap fra andre lands arbeid og samarbeid på feltet, og brukt dette aktivt i rådets uttalelser.

Regelrådet har bistått i departementets forenklingsarbeid, blant annet ved å oversende detaljerte kartleggingsdata. Dataene gir informasjon om antatt omfang av nye kostnader for hvert enkelt regelverksforslag, samt i hvilke forslag det er foreslått forenkling.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn og andre kostnader i forbindelse ned nedleggelsen. Videre fremmes det forslag om fullmakt til at Nærings- og fiskeridepartementet i samråd med Finansdepartementet skal kunne overskride posten med inntil 2 mill. kroner i forbindelse med nedleggelsen av virksomheten, jf. forslag til vedtak IV, 10.

Kap. 916 Kystverket

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 01 ble økt med 99,1 mill. kroner.

• Post 22 ble økt med 156,8 mill. kroner.

• Post 30 ble økt med 14 mill. kroner.

• Post 46 ble redusert med 12,6 mill. kroner.

Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning

I tråd med Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025-2036 (NTP 2025-2036) skal sjøtransporten være konkurransedyktig, sikker og klima- og miljøvennlig. Regjeringen legger vekt på effektive havner og farleder som grunnlag for et moderne og bærekraftig transportsystem. Det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten skal opprettholdes og videreutvikles, samtidig som ny teknologi tas i bruk. Beredskapen mot akutt forurensning skal tilpasses den faktiske miljørisikoen i ulike kyst- og havområder.

Kystverket er myndighetsorgan, fagorgan og statlig utbygger. Staten har etter havne- og farvannsloven ansvar for utbedring i alt farvann som har betydning for den alminnelige ferdsel. Dette inkluderer også farvannet ved alle havner, havneanlegg og moloer som har som formål å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farvannet. Videre har Kystverket ansvaret for de statlige fiskerihavneanleggene.

For å redusere sannsynligheten for ulykker til sjøs og beskytte samfunnet mot hendelser som kan føre til tap av liv, personskade, miljøskade og økonomiske konsekvenser, er det etablert en rekke forebyggende sjøsikkerhetstiltak som Kystverket har ansvaret for.

Kystverkets navigasjonsinfrastruktur bidrar til sikker navigasjon langs kysten og omfatter nær 22 000 navigasjonsinnretninger (fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsvarere). Navigasjonsinnretningene skal ha høy oppetid og gi korrekt informasjon til brukerne. Kystverket gjennomfører modernisering og vedlikehold med egne fartøyer.

Kystverket drifter i tillegg fem sjøtrafikksentraler som informerer, organiserer og overvåker skipstrafikken i definerte tjenesteområder langs kysten. Sjøtrafikksentralene gir fartøy navigasjonsassistanse og varsler om farer og andre forhold som kan føre til skipsulykker. Sentralene i Horten, Brevik, Fedje og Kvitsøy er brukerfinansierte og regulerer trafikken i risikoutsatte områder i Vest- og Sør-Norge. Sjøtrafikksentralen i Vardø er statsfinansiert og har et særlig ansvar for å overvåke seilaser med tankskip og annen risikotrafikk som følger seglingsledene langs kysten, herunder skipstrafikken ved gassterminalen på Melkøya utenfor Hammerfest.

Kystverket har ansvaret for losordningen. Ordningen skal sørge for at større fartøy i krevende farvann har tilstrekkelig kompetanse, enten ved å ta los om bord eller ved bruk av farledsbevis. Det er også mulig å søke om fritak fra kravet om los. Kystverket vurderer hvorvidt et fritak vil medføre økt risiko for hendelser, eller om det kan gis dispensjon fra kravet. Losordingen er brukerfinansiert, med unntak av et mindre statlig bidrag for å redusere belastningen for maritim næring.

BarentsWatch skal samle, utvikle og dele informasjon om norske kyst- og havområder. Gjennom å etablere og videreutvikle digitale tjenester legges det til rette for at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte. Tjenestene BarentsWatch leverer, benyttes av en rekke etater. BarentsWatch er organisert som en egen avdeling i Kystverket og er derfor underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, mens styringen skjer i samråd med fem andre departementer.

Kystverket har ansvar for å ivareta statens beredskap mot akutt forurensning, med mål om å forhindre og begrense miljøskader ved akutte utslipp eller fare for slike hendelser. Dette ansvaret omfatter all akutt forurensning, uavhengig av kilde. Kystverket overvåker blant annet skipsvrak langs kysten, hvorav noen lekker olje. Kystverket har også ansvaret for utredninger og gjennomføring av tiltak knyttet til ubåtvraket U-864 og kvikksølvforurensningen utenfor Fedje i Vestland.

Kystverket skal sørge for at beredskapen mot akutt forurensning til enhver tid er tilpasset det gjeldende risikobildet. Den statlige slepeberedskapen er en viktig del av beredskapen mot akutt forurensning. Hovedformålet med statlig slepeberedskap er å ivareta sikkerheten og framkommelighet til sjøs, samt hindre eller begrense akutt forurensning på sjøen. Fartøyene som inngår i den statlige slepeberedskapen, skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensning eller andre ulykker ved slep og annen assistanse til fartøy. Kystverket har det overordnede ansvaret for slepeberedskapen, og Kystvakten ivaretar det operative ansvaret innenfor de rammene som blir gitt av Kystverket.

Havner er viktig for Norge. 90 pst. av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet, transporteres fra eller til en havn. Kystverket forvalter to tilskuddsordninger rettet mot norske havner. Tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner skal bidra til en mer effektiv logistikk i havnene. Tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg skal stimulere til lokal og regional næringsutvikling gjennom å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad.

Kystverkets ledelse er lokalisert i Ålesund, og virksomheten er spredd på lokasjoner langs hele kysten. Etaten disponerte 975 årsverk i 2024. Sentrale regelverk for Kystverket er havne- og farvannsloven og deler av forurensningsloven og svalbardmiljøloven.

Resultater 2024

For 2024 rapporteres det på hovedmålene i Nasjonal transportplan 2022–2033, framkommelighet, sikkerhet og klima og miljø.

Farvanns- og fiskerihavnetiltak

Kystverket fullførte i 2024 følgende farvannstiltak:

• Hammerfest Ren Havn

• Innseiling Kragerø

• Mortingbåen

• Innseiling Florø

Videre pågikk det arbeider i prosjektene:

• Stamsund – Risøyrenna med gjennomseiling Raftsundet

• Bognes – Tjeldsund – Harstad med gjennomseilinger

• Bergen – Sognesjøen

• Innseiling Mo i Rana

• Utbedringene bidrar til redusert risiko for ulykker, bedre framkommelighet i trange farvann og redusert seilingsdistanse.

I forbindelse med at ansvaret for fiskerihavnene ble tilbakeført til staten, ønsket man å unngå forsinkelser i planlagte prosjekter. Kommunene fikk derfor anledning til å forskuttere kostnader for tiltak for senere å få kostnadene refundert av staten. I 2024 ble prosjektene i Kamøyvær fiskerihavn, Engenes fiskerihavn og innseiling Senjahopen ferdigstilt av de respektive kommunene, og kommunenes utgifter ble refundert i tråd med forskutteringsavtalene mellom Kystverket og kommunene.

Kystverket har i 2024 gjennomført en tilstandskartlegging av fiskerihavnene, som viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep på moloer og kaier. Med bakgrunn i tilstandskartleggingen ble det gjennomført flere større og mindre vedlikeholdstiltak i fiskerihavneanlegg.

Tilskuddsordninger under Kystverket

Det ble i 2024 gitt tilsagn til seks prosjekter på til sammen 121,9 mill. kroner fra tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner. Målet er at prosjektene som er tildelt støtte, skal effektivisere logistikkjeden gjennom blant annet tidsbesparelser for skip eller lastebil i havn. Erfaringen fra Kystverket viser at det er behov for tett oppfølging for å sikre at prosjektene gjennomføres innenfor avtalt tid. I forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan ble det besluttet at formål og innretning av ordningen skal vurderes, slik at den også bidrar til grønn omstilling av sjøtransporten.

Gjennom tilskuddsordningen for fiskerihavner ble det i 2024 gitt tilsagn om støtte til 20 prosjekter på til sammen 115,4 mill. kroner. Ordningen har bidratt til å realisere en lang rekke større og mindre utbedringer i kommunale fiskerihavner.

Navigasjonsinfrastruktur- og sjøsikkerhetstjenester inkludert Los og sjøtrafikksentraler

Vedlikeholdsetterslepet for navigasjonsinnretningene er om lag uendret, mens etterslepet for fyrbygninger er økt noe. Det ble i 2024 bevilget ekstra midler til vedlikehold av navigasjonsinnretninger og fyr. Midlene ble benyttet til utbedringer etter stormskader og til å renovere fyrene Ytterøyane, Hedanes, Halten og Slettnes.

Tilgjengeligheten for Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys, dvs. fyr, lykter, lanterner, lysbøyer og radarsvarere var 99,8 pst. i 2024, tilsvarende som i 2023. Dette er innenfor krav til oppetid satt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

I 2024 klarerte Kystverkets sjøtrafikksentraler om lag 431 000 seilaser, mot om lag 429 000 i 2023. De siste årene har tallet på seilingsklareringer og prosentandelen av inngrep fra sjøtrafikksentraltjenesten holdt seg stabile.

Den lospliktige trafikken i 2024 var 2,9 pst. lavere enn i 2023, og nedgangen kom fra seilas på farledsbevis på samtlige skipskategorier, med unntak av fiskefartøyer. Cruiseaktiviteten er på samme nivå som den var i 2023.

Kystverket har fått i oppdrag å gjennomføre en rekke tiltak for å ivareta sikkerheten og forebygge sikkerhetstruende aktivitet i den maritime sektoren. I 2024 startet etaten arbeidet med å verdikartlegge norske havner for å kunne sikre viktige verdier og redusere risikoen knyttet til sikkerhetstruende aktivitet. Kystverkets havovervåking er også viktig i arbeidet med å overvåke og redusere risiko knyttet til skyggeflåten8.

Kystverket har gjennomført vesentlige tiltak for å styrke robustheten i etatens IKT-systemer og evnen til å respondere ved uønskede hendelser. Kystverket har etablert sektorvist responsmiljø for maritim sektor.

For nærmere om samfunnssikkerhetsarbeidet vises det til omtale i kap. 6 Samfunnssikkerhet og beredskap i del III.

Kystverket mottok 964 varsler om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, der 641 var hendelser som medførte akutt forurensning. Kystverket har fulgt opp disse hendelsene, blant annet ved å påse at den ansvarlige har utført nødvendige tiltak i henhold til tiltaksplikten og særskilte pålegg.

I 2024 oppdaterte Kystverket risikovurderingen for akutte miljøskadelige utslipp fra skipsvrak. Rapporten fra risikovurderingen peker blant annet på behov for nye tilstandsvurderinger av vrak med store mengder olje. Dette vil legges til grunn for videre overvåking og tiltak.

Prioriteringer 2026

91 pst. av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet, transporteres med skip, og sjøtransporten står for rundt 41 pst. av godstransport innenriks. Passasjertransport til sjøs utgjør en svært viktig del av transporttilbudet i mange kystsamfunn.

Utviklingen i sjøtransporten følger langsiktige trender. Selv i møte med internasjonale kriser og økende usikkerhet i økonomi og handelsmønster forventes det samlet sett økt skipstrafikk i norske farvann. Den økte aktiviteten forsterker behovet for investeringer i sikkerhet, framkommelighet og helhetlig forvaltning av kysten og havområdene. Navigasjonsstøtte og forvaltning av farledene vil være avgjørende for trygg og effektiv ferdsel.

En desentralisert havne- og kaistruktur bidrar til god tilgjengelighet for kystnært næringsliv. Kystverket skal opprettholde arbeidet med å gjennomføre fiskerihavneprosjekter i tråd med regjeringens prioriteringer. Det er viktig å utvikle næringsarealer i eller nær havner for å sikre effektive logistikkløsninger. Kommunene har ansvar for lokal arealplanlegging, men statlige og regionale myndigheter kan benytte virkemidler i plan- og bygningsloven ved behov.

Kystverkets tjenester skal være rustet for å operere i ulike sikkerhetspolitiske kriser, og etaten skal videreføre sitt bidrag til totalforsvaret. Kystverket skal styrke arbeidet med nasjonal sikkerhet i maritim sektor. Arbeidet skal gjøres i tett dialog med berørte etater og andre relevante aktører, herunder havnene. Kystverket skal sikre at havner og andre relevante aktører har nødvendige risikoanalyser og planer for å håndtere eventuelle hendelser.

Regjeringen vil i 2026 prioritere nødvendige midler for å opprettholde den statlige slepeberedskapen. Kystvakten ivaretar det operative ansvaret for slepeberedskapen, og bevilgningen til formålet foreslås overført til Forsvarsdepartementet, som ansvarlig myndighet for Kystvakten. Kystverket skal fortsatt ha det overordnede og faglige ansvaret for den statlige slepeberedskapen.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Det foreslås en bevilgning på 1 219,3 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst og skal blant annet dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. For øvrige områder vises det til omtalene under.

Det forslås en økning på 51,9 mill. kroner i forbindelse med at kystradiotjenesten overføres fra Telenor kystradio til staten fra 1. januar 2026. I den forbindelse vil den tekniske radionettinfrastrukturen og teknisk senter overføres til Kystverket.

Det foreslås å omdisponere 19,5 mill. kroner fra post 45 til posten for å dekke driftsutgifter til utvikling av digitale tjenester. Det settes av om lag 200 mill. kroner til felles administrasjon og IKT-infrastruktur for Kystverket. Videre foreslås det å flytte 271,2 mill. kroner til Forsvarsdepartementets budsjett for den operative ivaretakelsen av den statlige slepeberedskapen.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Ut over dette skal bevilgningen dekke:

Transport, havn og farleder

Infrastruktur og arealforvaltning er viktig for å sikre framkommelighet og opprettholde og styrke sikkerhetsnivået i sjøtransporten. Den fysiske infrastrukturen består av farleder og navigasjonsinnretninger. Det settes av om lag 600 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen, planlegging av farvannstiltak, kystforvaltning og transportplanlegging. Midlene skal blant annet bidra til å opprettholde høy oppetid for navigasjonsinnretningene.

Beredskap mot akutt forurensning

For å ivareta den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning settes det av om lag 130 mill. kroner til flyovervåking og satellittjenester, lagring og vedlikehold av utstyr, gjennomføring av kurs og øvelser. I forbindelse med iverksatte statlige aksjoner mot akutt forurensning kan det komme a konto innbetalinger fra advokatfirmaer og forsikringsselskap. Det foreslås derfor at Kystverkets fullmakt til å bokføre disse som forpliktelse mot mellomværendet med statskassen videreføres i 2026. Dette innebærer at når oppgjør etter en aksjon er endelig avgjort, vil forpliktelsen i mellomværendet med statskassen gjøres opp, og inntektene føres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, jf. forslag til vedtak XXVII, 1.

Navigasjonsteknologi og maritime tjenester

Det settes av om lag 150 mill. kroner til navigasjonsteknologi og maritime tjenester, herunder om lag 60 mill. kroner til drift av BarentsWatch, om lag 60 mill. kroner til digitale meldings- og informasjonstjenester og om lag 30 mill. kroner til drift av sjøtrafikksentralen i Vardø.

Kystkultur

Det settes av om lag 17 mill. kroner til kystkultur. Formålet er å ivareta den maritime kulturarven gjennom å bidra til finansiering av Kystverkmusea. Kystverkmusea er et nettverkssamarbeid mellom Lindesnes Fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark. Kystverkmusea dokumenterer og formidler etatens historie i tråd med mål om at Kystverkets kulturarv skal være grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 90,6 mill. kroner for å dekke utgifter til tiltak for å bekjempe og redusere fare for akutt forurensning, samt fjerne gjenstander i eller nær farledene som kan medføre fare for skipstrafikken.

Om lag 50 mill. kroner foreslås avsatt til miljøtiltak ved ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Vestland. I 2025 har Kystverket gjennomført undersøkelser for å vurdere om det er mulig å hente opp deler av kvikksølvlasten fra vraket. Kystverket vil fortsette disse undersøkelsene og komme med en tilrådning om videre håndtering av kvikksølvforurensningen. Bevilgningen skal også dekke utgifter til miljøundersøkelse og -overvåking av ubåtvraket.

I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt være behov for midler til aksjoner som staten setter i verk, eller garantier til kommuner som starter aksjoner med vesentlige driftsutgifter, og som selv ikke er i stand til å dekke påløpte utgifter før refusjon for aksjonen fra ansvarlig forurenser er betalt. Det foreslås å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold, jf. forslag til vedtak IV, 5.

Post 22 Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46

Midler til los- og sjøtrafikksentralenes tjenester bevilges på post 22 og 46. Bevilgningene motsvares av inntekter fra sektoravgifter, jf. kap. 5574, post 77. Om lag 107,9 mill. kroner av utgiftene er statlig finansiert.

Det foreslås en bevilgning på 1 266,4 mill. kroner. Om lag 1 138,4 mill. kroner gjelder forvaltning av losordningen og drift av lostjenesten og om lag 128 mill. kroner driften av de fire sjøtrafikksentralene i Sør-Norge.

Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Videre foreslås bevilgningen og økt med 136,8 mill. kroner på grunn av forventet aktivitetsøkning mot økning under kap. 5574, post 77. Imidlertid foreslås avgiften økt mer enn driftsutgiftene på grunn av akkumulert underskudd fra tidligere år som må inndekkes, og fordi at avgiftene også skal dekke merverdiavgift.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 616,6 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått redusert med 320 mill. kroner sammenlignet med 2025, som skyldes stans av prosjektet Stad skipstunnel og lavere behov for midler til enkelte farledsprosjekter, blant annet på grunn av forsinkelser i prosjektgjennomføringen. Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over budsjettåret for investeringer med en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser for inntil 1 670 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Om lag 240 mill. kroner settes av til investeringer i større farledstiltak og mindre farvannstiltak. Farledstiltakene innebærer utdyping, skjerming og merking av farvannet og bidrar til sikkerhet og framkommelighet. Tiltakene er del av Kystverkets investeringsportefølje, jf. NTP 2025-2036, og er et resultat av utredninger som ser lengre kyststrekninger i sammenheng.

Det planlegges for å gjennomføre arbeider med følgende større farledstiltak i 2026:

I tillegg er det satt av midler til å gjennomføre mindre farvannstiltak i områder som ikke inngår i strekningene over. Tiltakene består av merking, utdyping eller skjerming, eller kombinasjoner av disse. Også de mindre farvannstiltakene er utredet og planlagt gjennom strekningsvise utredninger som ser lengre strekninger i sammenheng.

Det er satt av om lag 240 mill. kroner til større fiskerihavnetiltak og til å igangsette arbeid i følgende fiskerihavner:

I tillegg vil bevilgningen dekke vedlikehold av moloer og kaier.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Bevilgningen omfatter anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til blant annet maritim trafikkovervåking, vedlikehold og fornying av Kystverkets fartøyer, navigasjons- og meldingstjenester og BarentsWatch. Bevilgningen skal også dekke produksjons- og anleggsmidler til Kystverkets operative arbeider med navigasjonsinfrastrukturen og utstyr som inngår i statens beredskap mot akutt forurensning.

Det foreslås en bevilgning på 207,1 mill. kroner. Det er foreslått å omdisponere 19,5 mill. kroner av bevilgningen til post 01, jf. omtale under denne posten. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 46 Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22

Bevilgningen skal dekke anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til sjøtrafikksentraler og losordningen, jf. omtale under post 22. Posten motsvares av inntekter fra sektoravgifter, jf. kap. 5574, post 77. Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Formålet med ordningen er å stimulere til lokal og regional fiskerirelatert næringsutvikling. Målgruppen er kommuner med eksisterende eller planlagte fiskerihavneanlegg. Aktuelle prosjekter kan omfatte kaianlegg (fast eller flytende), utdyping og bølgedemping (fast eller flytende). Det kan gis tilsagn om inntil 50 pst. samlet statlig tilskudd.

Kriterier som vektlegges er prosjektets evne til å trygge eksisterende næringsaktivitet og/eller skape ny aktivitet, gjennomføringsevne og netto nytte per budsjettkrone. Det er et vilkår at tilskuddet har prosjektutløsende effekt. Når tiltaket er ferdigstilt skal det sendes sluttrapport og revisorbekreftet regnskap til Kystverket.

Det foreslås en bevilgning på 83,5 mill. kroner. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 101,7 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 71 Tilskudd til i effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Formålet med tilskuddsordningen er å effektivisere logistikkjeden gjennom tiltak i havn. Gjennom slike investeringer kan man oppnå kostnadsbesparelser, bedre kvalitet, bedre samspill i logistikkjeden og mellom transportformene, samt oppnå positive klima- og miljøeffekter. Tilskuddsordningen er rettet mot eiere og operatører av havner og havneanlegg som er allment tilgjengelige. Aktuelle prosjekter kan omfatte blant annet investeringer i havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur.

Det kan gis tilsagn om inntil 80 pst. samlet statlig tilskudd. Søkerne blir rangert etter tiltakets forventede positive effekter sett opp mot det omsøkte tilskuddsbeløpet. Det er et vilkår at tilskuddet har prosjektutløsende effekt. Når tiltaket er ferdigstilt, skal det sendes sluttrapport og revisorbekreftet regnskap til Kystverket. Kystverket gjennomførte en internevaluering av ordningen i 2020, og i 2023/2024 undersøkte Kystverket oppnådde resultater av et utvalg av prosjekter som tidligere hadde fått støtte.

Det foreslås en bevilgning på 133,3 mill. kroner. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 266,6 mill. kroner knyttet til posten, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Kap. 3916 Kystverket

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter inntekter fra eksterne, blant annet knyttet til salg av fiskerihavner og statens beredskap mot akutt forurensning. Det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner for 2026.

Det foreslås fullmakter til å kunne overskride bevilgningene under kap. 916, post 01 og post 45 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner til dekning av salgsomkostninger ved salg, oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 916, post 30, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble posten økt med 155,7 mill. kroner, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgiftene og sikkerhetsavgiften. Losavgiftene skal dekke en andel av utgiftene for losordningen og sjøtrafikksentraltjenesten, jf. omtale under kap. 916, post 22 og 46. Losavgiften består av:

• losingsavgift som betales ved bruk av los

• losberedskapsavgift som betales både ved bruk av los og av fartøy som seiler med farledsbevis

• farledsbevisavgift som betales ved utstedelse, fornying eller endring av farledsbeviset

Sikkerhetsavgiften skal dekke driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.

Det foreslås en bevilgning på 1 275,1 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningene under kap. 916, post 22 og post 46 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 01 ble økt med 6 mill. kroner.

• Post 22 ble økt med 14,9 mill. kroner.

• Post 23 ble økt med 6,9 mill. kroner.

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Hovedmålet til etaten er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Direktoratet regulerer og kontrollerer fiske og fangst med sikte på å skape langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Forvaltningen regulerer både hvem som kan fiske, og hvor mye, hvor og hvordan det fiskes. Internasjonalt samarbeid om forvaltningen av felles bestander er en viktig del av Fiskeridirektoratets arbeid for å regulere fiskeriene. Direktoratet samarbeider også med kontrollmyndighetene i andre land og med andre etater og politiet nasjonalt for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i å gjennomføre regjeringens havbrukspolitikk, både gjennom rollen som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer. Når tillatelsene er i drift, har Fiskeridirektoratet ansvar for å følge opp at de kravene som er satt, blir fulgt. Tilsynsansvaret retter seg mot miljømessig forsvarlig drift, forebygging av og skadebegrensning ved rømming og at biomassen holdes innenfor de rammene som er satt i regelverk og tillatelser. Fra 2024 har Fiskeridirektoratet rollen som sekretariat og klagemyndighet for prisrådet for havbruk, som ligger under Finansdepartementet.

Direktoratet er i tillegg en viktig aktør i marin arealforvaltning og arbeidet mot marin forsøpling. Videre er direktoratet offisiell leverandør av norsk statistikk om fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet disponerte 436 årsverk i 2024 og har medarbeidere fordelt på til sammen 20 kontorsteder langs kysten. Hovedkontoret ligger i Bergen, og ledelsesfunksjonene er samlet i tre lederklynger i henholdsvis Bergen, Bodø og Tromsø.

Resultater 2024

Havressursforvaltning

Effektiv saksbehandling i fartøysaker er viktig for å unngå unødvendige driftsavbrudd. Fiskeridirektoratet behandlet over 5 400 fartøy- og manntallssaker i 2024, og mange av sakene har vært komplekse. Det var en nedgang på 7,9 pst. i antall saker på feltet i forhold til 2023.

Forvaltningsprinsippet i havressursloven forutsetter at alle bestander vurderes regelmessig, og at det iverksettes tiltak for å oppnå en bærekraftig forvaltning. Det er fortsatt begrenset kunnskap om mange av de kystnære bestandene.

Fiskeridirektoratet har i 2024 prioritert å forbedre og følge opp reguleringen av kysttorsk og andre kystnære bestander man ser økt utnyttelse av, som brosme, lange og kveite. Fisket etter brosme og lange nord for 62°N ble i 2023 kvoteregulert for første gang, for å redusere fiskepresset på disse bestandene, og i 2024 ble det innført gruppekvoter.

Kysttorskvern og spørsmål om hvor kystnært større fartøyer skal kunne drive fiske nord for 62°N er et viktig tema. I 2024 har Fiskeridirektoratet gjennomført møter om styrket vern av gyteområder for kysttorsk og hatt på høring spørsmål om endringer i regelverket som regulerer innblanding av torsk, hyse og sei under minstemål. Fra 2024 er det innført økt minstemål for torsk og en rekke redskapsbegrensninger for å beskytte kysttorsken. Økningen av minstemålet fra 44 til 55 cm innenfor fire nautiske mil nord for 67° N i 2024 ser ut til å ha virket etter hensikten med lavere fangst, spesielt av liten fisk.

Fiskeridirektoratet deltar i prosjekter med formål om å bidra til et mer miljømessig bærekraftig fiske, herunder utvikling og testing av mer skånsomme og bærekraftige fiskeredskaper.

Direktoratet har i 2024 prioritert utvikling av fiskerikontrollen. Fiskeridirektoratet benytter en rekke virkemidler for å fremme etterlevelse av regelverket og korrekt registrering av fangst og omsetning. I 2024 har direktoratet konsolidert ny organisering av kontrollarbeidet, med økt spesialisering og faglig ledelse. Samarbeidet med politiet er styrket og formalisert. Også samarbeidet med Kystvakten, salgslagene og andre relevante kontrolletater er styrket. Arbeidet har i 2024 og vinteren 2025 resultert i flere samarbeidsaksjoner. Direktoratets Sjøtjeneste økte i 2024 innsatsen på overvåking av fiskefelt. Det medførte at flere fiskefelt ble midlertidig stengt, for å unngå fangst av småfisk og yngel. Dette forebyggende tiltaket har vist god effekt på fangst av blant annet småhyse, som det er viktig å beskytte med tanke på framtidig rekruttering.

Samtidig satser direktoratet på teknologi som kan gi radikalt forbedret ressursregnskap fra fiskeriene på lengre sikt. Gjennom FangstID-programmet utvikles teknologi som sikrer korrekt registrering av ressursuttaket gjennom automatisk identifisering av fangsten i forbindelse med selve uttaket. Det vil kunne få stor betydning for forskning, forvaltning og like konkurransevilkår i næringen. Satsingen inkluderer store prosjekter med støtte fra EUs rammeprogram og Norges Forskningsråd.

Havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratets tilsyn med havbruksnæringen har de senere årene blitt styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og erfaringsformidling og veiledning overfor næringen.

Å forebygge og redusere konsekvensene av rømmingshendelser er et høyt prioritert tilsynsområde for direktoratet. At aktørene overholder de kravene som gjelder for biomasse i forskrifter og tillatelsesdokumenter, er avgjørende for å ivareta legitimiteten til tillatelsessystemet og sikre like konkurransevilkår for aktørene. Fiskeridirektoratet har derfor i de senere år løftet dette som en prioritering for det operative tilsynet. Direktoratet har også utviklet tilsynsmetodikken på havbruksområdet. Et risikobasert tilsyn med systemrevisjon som hovedverktøy skal sikre at direktoratet bruker tilsynsressursene der det oppnås størst effekt. I 2024 fortsatte Fiskeridirektoratet å prioritere kontroll av etterlevelse av biomasseregelverket og næringsaktørenes styringssystem for biomassekontroll. Direktoratet har startet utviklingen av nye rapporteringsløsninger for biomasse og styrket satsingen på regelverksutvikling.

Antall innrapporterte rømmingshendelser har ligget relativt stabilt de siste årene. I 2024 mottok Fiskeridirektoratet 147 rapporter om rømmingshendelser, en økning på 30 fra året før.

I 2024 bidro direktoratet aktivt inn i arbeidet med å avklare rammebetingelser for havbruk lenger til havs enn det som er vanlig i dag.

Marint miljø og arealforvaltning

Fiskeridirektoratet ivaretar fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. I 2024 har direktoratet bidratt i arbeidet i Faglig Forum for norske havområder, blant annet gjennom evaluering av forrige forvaltningsplanperiode og forslag om en pilot for marint naturregnskap i Lofoten. Fiskeridirektoratet gir råd om hvordan fiskeri- og akvakulturinteresser kan ivaretas i ulike arealprosesser. Direktoratet har i 2024 arbeidet med 112 kommunale arealplaner og vært involvert i 613 reguleringsplanprosesser. Direktoratet fremmet 15 innsigelser til kommunale arealplaner for å ivareta nasjonale fiskeriinteresser og er også involvert i en rekke verneprosesser.

I arbeidet for Oslofjorden deltar direktoratet i flere prosesser og prosjekter for helhetlig forvaltning og leverte i 2024 faglige råd om nye tiltak for fiskeri i fjorden, der det ble foreslått tre alternative forslag til regulering.

Det er stor etterspørsel etter geodata fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil. Løsningen har i snitt 12 000 visninger av webkart per måned og mottar 500 000 spørringer daglig, der en spørring typisk er nedlasting av et kartlag eller åpning av en tabell. I 2024 har direktoratet oppdatert kystnære fiskeridata for flere relevante kommuner.

Fiskeridirektoratet gjør en betydelig innsats for å forebygge og redusere forsøpling fra de marine næringene og fritidsfiske. Direktoratet har de siste årene økt oppryddingsinnsatsen og ryddet i 2024 over 1 600 garn, 78 teiner, 25 km fiskeline, 25 km tauverk og 5 km trålwire på sine ordinære tokt. I 2024 ble det innført krav til merking av alle teiner i snøkrabbefisket og garn i blåkveitefisket, som er fiskerier med høyt antall redskap per fartøy. Direktoratet jobber samtidig for å forebygge framtidig forsøpling gjennom internasjonalt samarbeid og i samarbeid med næringens organisasjoner, forskning og forvaltning. Viktige virkemidler er redskapsutvikling, nye krav til merking av redskaper og holdningsskapende arbeid.

Prioriteringer 2026

Direktoratets kjerneoppgaver innenfor fiskeriforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning vil alltid være første prioritet. Klima- og naturhensyn skal inkluderes i rådgivning og forvaltning.

Direktoratet skal fortsatt prioritere utvikling av effektive verktøy for å dokumentere og kontrollere fiskeriaktiviteten, ressursuttaket og fiskens vei gjennom verdikjeden. Det løpende arbeidet med operativ fiskerikontroll og forebygging av fiskerikriminalitet forutsettes videreført i nært samarbeid med andre kontrollmyndigheter og politiet. Kystnære bestander er under økende press, og Fiskeridirektoratet må sammen med Havforskningsinstituttet løpende bygge kunnskap og vurdere tiltak i henhold til forvaltningsprinsippet i havressursloven, inkludert tiltak rettet mot turist- og fritidsfisket. Forenkling av regelverk og spesialordninger som har særlig store administrative kostnader, er også en prioritert oppgave for direktoratet i 2026.

På akvakulturområdet vil en viktig prioritering i 2026 være å bidra i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden. Utviklingen av digital samhandling mellom havbruksnæringen og myndighetene og mellom direktoratet og andre forvaltnings- og tilsynsmyndigheter vil fortsatt være viktig. Direktoratet skal også prioritere å legge til rette for havbruk til havs.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 535,2 mill. kroner i 2026. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften trekkes av førstehåndsomsetningen til fiskerne og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 145,7 mill. kroner. Videre foreslås det at de tre utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 23 Prisråd for havbruk

Sekretariat og klagemyndighet for prisrådet for havbruk er lagt til Fiskeridirektoratet. Prisrådet ble opprettet 1. januar 2024. Rådet har i oppgave å sette bindende priser til bruk ved fastsettelse av grunnrenteskattepliktig inntekt.

Det foreslås en bevilgning på 17,9 mill. kroner i 2026.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 01 ble økt med 4 mill. kroner.

• Post 13 ble bevilget med 65,1 mill. kroner.

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene gjelder registrering av pant i akvakulturregisteret m.m.

Det foreslås en bevilgning på 1,3 mill. kroner i 2025. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene gjelder tre typer gebyr for saksbehandling: gebyr for søknader om ervervstillatelser o.l., gebyr ved akvakultursøknader og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret for fiskefartøy.

Gebyrordninger skal fullt ut dekke kostnadene ved å produsere og levere tjenesten basert på kostnadseffektiv drift, jf. Finansdepartementets rundskriv R-112 om gebyr- og avgiftsfinansiering. Forbedret timeregistrering hos Fiskeridirektoratet har vist at finansieringsgraden for søknader om ervervstillatelser tidligere var svært lav, og gebyrsatsene ble derfor økt med 200 pst. i 2024. Etter omorganiseringen av Fiskeridirektoratet har imidlertid direktoratet effektivisert behandlingen av disse sakene, samtidig som tidsregistreringen er mer nøyaktig. Tidsregistreringen i 2024 tilsier at gebyrsatsene for behandling av fartøysaker, samt gebyret for innmelding i Merkeregisteret, bør reduseres med 12 pst. for å treffe korrekt på kostnadene ved tjenesten.

På akvakulturområdet er det mer komplisert å budsjettere korrekt, da gebyrene her skal dekke kostnadene til saksbehandling av akvakultursøknader i mange ulike forvaltningsorganer. Fiskeridirektoratets beregninger viser at akvakulturgebyret dekker mindre enn 50 pst. av kostnadene. Samtidig er det usikkerhet i beregningsgrunnlaget. Nærings- og fiskeridepartementet vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av gebyrer og avgifter for havbruksnæringen, regulert i egen forskrift. Inntil forskriften er revidert, foreslår Nærings- og fiskeridepartementet at gebyrsatsene for akvakultur videreføres som i dag, men justeres med 3,6 pst. for lønns- og prisvekst.

Med bakgrunn i dette foreslås det at posten justeres ned med 14,2 mill. kroner av hensyn til realistisk budsjettering.

Det foreslås en bevilgning på 28,9 mill. kroner i 2026.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Posten gjelder vederlag for tildeling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser. Trafikklyssystemet legger opp til at det holdes en tildelingsrunde av ny tillatelseskapasitet i 2026. Det er krevende å anslå inntekter fra en slik tildelingsrunde, ettersom det avhenger av hvor mye kapasitet som tilbys, og hvilke priser som oppnås. 55 pst. av inntektene fra tildelingsrunden utbetales til kommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet, jf. omtale under kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgning på posten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Posten gjelder inntekter fra overtredelsesgebyr ilagt for brudd på fiskeri- og havbrukslovgivningen og administrativ inndragning av utbytte på havbruksområdet. Inntektene varierer fra år til år avhengig av mengde og type saker, klagebehandling og rettsoppgjør. Basert på innbetalinger de siste årene foreslås det å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner i 2026.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 74 ble økt med 42,5 mill. kroner.

• Post 76 ble redusert med 5,6 mill. kroner.

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Inntekten dekker deler av Fiskeridirektoratets kostnader til kontroll og tilsyn med havbruksnæringen. Gebyr- og avgiftsforskriften for akvakultur skal revideres, og det fremmes derfor ikke endringer i avgiftssatsene før ny forskrift er fastsatt.

Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner i 2026.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Inntektene dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål.

Det foreslås en bevilgning på 3,9 mill. kroner i 2026.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Fiskeriforskningsavgiften skal bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen og forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen, blant annet ved å rydde tapte fiskeredskaper. Det foreslås en bevilgning på 416,4 mill. kroner i 2026. Økningen fra saldert budsjett 2025 skyldes endret anslag på verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2026.

Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 5.7. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Posten gjelder inntekter fra kontroller av fiskeflåten. Formålet med avgiften er å bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene. Avgiften kreves inn av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker, og satsen er 0,22 pst. av brutto fangstverdi. Fartøy under 15 meter er fritatt for avgift med bakgrunn i kostnader i forbindelse med nye krav til sporing og rapportering.

Det foreslås en bevilgning på 54,2 mill. kroner. Økningen i forhold til 2025 skyldes endret anslag på verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2026.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 60 ble økt med 171,3 mill. kroner.

• Post 76 ble økt med 0,8 mill. kroner.

Oppfølging av WTO-fiskerisubsidieavtalen

WTOs ministerkonferanse i Genève vedtok 17. juni 2022 en protokoll om endring av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO-avtalen). Protokollen fastsetter at den framforhandlede avtalen om fiskerisubsidier (Agreement on Fisheries Subsidies – AFS), skal innsettes i WTO-avtalens vedlegg 1A. Protokollen ble samtidig åpnet for tilslutning fra WTO-medlemmene. I henhold til WTO-avtalens artikkel X nr. 3 må protokollen godkjennes av to tredjedeler av WTOs medlemmer for at AFS skal tre i kraft. Gjennom behandlingen av Prop. 7 S og Innst. 178 S (2023-3034) gjorde Stortinget 15. februar 2024 vedtak om norsk ratifisering av avtalen. Den 15. september 2025 hadde tilstrekkelig antall land sluttet seg til protokollen, og avtalen trådte i kraft samme dag.

Det ble i Prop. 7 S (2023–2024) redegjort for behovet for å etablere det nødvendige hjemmelsgrunnlaget for at Norge kan overholde forpliktelsene i avtalen. Det ble lagt til grunn at dette kan gjøres direkte i budsjettvedtakene i tillegg til at det vil bli presisert i de enkelte subsidieordningene som gjennomfører budsjettvedtaket (for eksempel forskrifter). Oppfølging av subsidieforbudene innebærer å nekte å gi eller opprettholde en subsidie dersom det foreligger brudd på en av avtalens tre forbudsbestemmelser. Samtidig forhandles det videre for å komme i mål med forbud mot visse former for subsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet, og som man ikke oppnådde enighet om i 2022. Det kan følgelig bli en mer omfattende fiskerisubsidieavtale på et senere tidspunkt.

For å sikre hjemmelsgrunnlag for implementeringen av AFS presiseres det at fiskerisubsidiene som omhandles i budsjettpostene under kap. 919, kun er tilgjengelig for aktører som ikke har overtrådt noen av bestemmelsene i AFS.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres

Posten dekker kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal få en del av verdiskapingen.

I 2021 ble det innført en avgift på produksjon av oppdrettslaks, -ørret og -regnbueørret fra akvakultur i sjø. Det ble innbetalt 1 340 mill. kroner i avgift i 2024. 3 mill. kroner av det årlige provenyet benyttes til å dekke Fiskeridirektoratets kostnader til forvaltning av ordningen. I tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av grunnrenteskatt på havbruk inngår også 55 pst. av inntektene fra salg av nye tillatelser til oppdrett i tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Inntektene fra salg av nye tillatelser føres på kap. 3917, post 13. Tilskuddet fordeles gjennom fordelingsnøklene i Havbruksfondet, som fra utbetalingsåret 2024 innebærer at 80 pst. av utbetalingen går til kommuner og 20 pst. til fylkeskommuner.

Det foreslås en bevilgning på 1 563,2 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom mellom 12 og 25 år kan få erfaring med fiskeryrket. Dette er en nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning, og tilsagn vil bli gitt etter en samlet vurdering av de innkomne søknadene. Tiltak som har en åpen utlysning, tilrettelegger for at mange ungdommer kan delta i løpet av sommerferien og har et godt faglig opplegg, vil bli prioritert.

Det foreslås en bevilgning på 2,3 mill. kroner i 2026.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Midlene brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere. Det foreslås en bevilgning på om lag 2,9 mill. kroner i 2026, fordelt med om lag 1,6 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,3 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet er øremerket disse to organisasjonene, som har lang tradisjon med å tilby slike tjenester. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Fiskeflåten har siden 2020 vært pålagt full CO₂-avgift. For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en femårig midlertidig kompensasjonsordning. I tråd med Hurdalsplattformen er ordningen videreført. Formålet med ordningen er å skape insentiv for grønn omstilling, opprettholde aktiviteten i næringen og motvirke uønskede sideeffekter av avgiften, som økt bunkring i utlandet.

Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. Fiskeflåten er inndelt i tre grupper: kystflåten, havflåten og kystrekeflåten. Kompensasjonen beregnes ut fra det enkelte fartøyets andel av samlet førstehåndsverdi i den kompensasjonsgruppen fartøyet tilhører. Kompensasjonsordningen er regulert i egen forskrift – FOR-2020-12-17-2950 – og forvaltes av Garantikassen for fiskere. Kompensasjonen utbetales etterskuddsvis, slik at kompensasjon for avgift det ene året utbetales i det påfølgende året.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til med 140 mill. kroner, til 640,4 mill. kroner. For å styrke forutsigbarheten for næringen legger regjeringen opp til å videreføre ordningen i 2027-budsjettet. Samtidig skal regjeringen arbeide videre med å se på ordningens innretning.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Bevilgningen dekker eventuell utbetaling av erstatning til fiskere etter to erstatningsordninger:

• erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 8-2 og FOR 2008-12-12-1357

• kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 10-18 og FOR-2009-06-19-700

Sakene behandles i erstatningsnemnder. Fiskeridirektoratet er sekretariat for nemdene. De fleste sakene om erstatning gjelder økonomisk tap som følge av seismikkinnsamling. Utbetaling av erstatninger varierer mye fra år til år. Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner for 2026.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Posten dekker utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, samt til å utstede fangstsertifikater. For 2026 tas det sikte på å finansiere føringstilskudd, Catch Certificate, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter, ordningen med garantilott for fiskere og omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle.

Omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden

Oslofjorden er et av kystområdene våre som er under størst menneskelig påvirkning, og regjeringen innfører i 2025 og 2026 en rekke fiskeritiltak i fjorden, herunder tre store nullfiskeområder som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Tiltakene vil kunne få omfattende konsekvenser for deler av den lokale fiskerinæringen som blant annet mister tilgangen til viktige fangstområder. I den forbindelse foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan midlene bør benyttes.

Føringstilskudd

Føring innebærer frakt av fangst fra ett område til et annet. Formålet med ordningen med føringstilskudd er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre råstoff ut av overskuddsområder. Tilskuddet har vært bevilget over statsbudsjettet siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. Det er fiskesalgslagene som administrerer føringstilskuddene. I 2025 er det avsatt 14,3 mill. kroner til føringstilskudd på posten. Fiskesalgslagene finansierer også en andel av føringstilskuddet gjennom bruk av administrativt inndratte midler. Disponeringen av de inndratte midlene er regulert i en egen forskrift. I 2025 er rammen for salgslagenes bruk av inndratte midler til føring på 15,7 mill. kroner.

Catch Certificate

Stadig flere land stiller krav om at villfanget fisk som eksporteres, skal ledsages av et offentlig utstedt fangstsertifikat. Siden 2010 har det vært utstedt slik fangstdokumentasjon ved eksport til EU, basert på en avtale mellom Norge og EU. Med bakgrunn i EUs IUU-forordning vil denne avtalen utløpe 10. januar 2026. Innen den tid må Norge og EU komme til en ny enighet om utstedelse av fangstdokumentasjon. Det utstedes videre sertifikater ved eksport av sjømat til Storbritannia, Ukraina, Serbia og Japan. For Japan utstedes det for tiden sertifikater for visse produkter, blant annet krabbe og makrell.

Ansvaret for utstedelse av fangstsertifikater i Norge er lagt til fiskesalgslagene som del av deres kontrolloppgaver. Salgslagene har opprettet et felles selskap, Cath Certificate SA, som løser oppgaven på vegne av alle salgslagene.

Det følger av forskrift om fangstsertifikat m.v. at salgslagene utsteder og godkjenner norske fangstsertifikater til eksportør av partier av norskfanget fisk, samt lager- og produsenterklæringer for partier av fisk som ikke er norskfanget. Kopi av godkjente dokumenter formidles til Fiskeridirektoratet som er verifikasjonsmyndighet.

Tilskuddet skal dekke kostnader knyttet til drift av Catch Certificate SAs portal for utstedelse av norske fangstsertifikater, herunder lønnskostnader, drift og vedlikehold av portalen.

Selfangst

Formålet med tilskuddet har vært å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel ble tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. I 2024 ble det utbetalt støtte for 1,5 mill. kroner til ett fartøy og ett mottak.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfredsstiller vilkårene, er berettiget til garantilott.

Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt de siste årene. Utbetalingene for 2024 gikk noe opp fra 2023 og utgjorde om lag 250 000 kroner.

Budsjettforslag 2026

Det foreslås en bevilgning til tilskudd til næringstiltak i fiskeriene på til sammen 38,8 mill. kroner i 2026.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Målgruppen er norske forskningsinstitusjoner utenom Havforskningsinstituttet og norskregistrerte private aktører, som samarbeider med forskningsinstitusjoner. Tilskudd gis til bruk av fartøyer og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen, etter regelverk fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Prioriterte kunnskapsområder er løsninger som kan redusere fiskeredskapers påvirkning på havbunnen, redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling, redusere uønsket bifangst og fangst under minstemål, samt tiltak som kan redusere klimagassutslipp fra fiskeflåten.

Det er i senere tid blant annet gitt støtte til utvikling av nedbrytbare fiskeredskaper, miljøvennlig snøkrabbeteine, akustisk gjenfinning av tapte fiskeredskaper, alternative slitematter i trålfiske og energieffektiviseringstiltak.

Det foreslås en bevilgning på 8,3 mill. kroner i 2026. Videre foreslås det at bevilgningene på de tre utgiftspostene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. nærmere under sistnevnte post og forslag til vedtak II, 2.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten ble opprettet på grunn av den vanskelige situasjonen de økte drivstoffprisene hadde ført til for denne flåtegruppen. Ordningen har vært administrert av Garantikassen for fiskere.

Ordningen ble opprettet i 2023 som et midlertidig tilskudd. Regjeringen foreslår å avvikle den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten fra og med 2026. Samtidig foreslår regjeringen å styrke CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten, der kystrekeflåten mottar en fast andel av potten. Kompensasjonsordningens innretning sammen med CO₂-avgiften premierer drivstoffeffektivt drift innenfor flåtegruppene.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter, renteinntekter og lånetransaksjoner.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon og marin forvaltningsrettet forskning.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Mål

Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende innsatsfaktorer for å fremme økt produktivitet og omstillingsevne i norsk næringsliv. Departementets bevilgninger til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Innovasjon er en av de viktigste drivkreftene for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne, verdiskaping og velstand. Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Verdiskaping er avhengig av at det tilbys varer og tjenester som har høy betalingsvilje, gjennom etablerte foretak og etablering av nye foretak. Innovasjon innebærer utvikling av nye eller forbedrede produkter og prosesser. Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet skjer uten støtte fra det offentlige, fordi foretak finner det lønnsomt å investere for å nå egne målsettinger.

Forskning og innovasjon kan ha en større verdi for samfunnet enn den har for enkeltbedrifter, fordi kunnskap sprer seg og skaper verdier for andre enn den som finansierer forsknings- og innovasjonsaktiviteten. Derfor legges det til grunn at samfunnet bør bidra til at det investere mer i forskning og innovasjon i næringslivet enn det foretakene ville gjort basert på egne økonomiske resultater. Målet med offentlig støtte er derfor å gi foretakene insentiver til å satse mer, ha høyere ambisjoner og/eller gjennomføre prosjekter tidligere eller raskere enn de ville gjort uten denne støtten.

En rekke politikkområder har betydning for innovasjonsevnen, blant annet utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, samferdselspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken, sikkerhetspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for å fremme innovasjon i næringslivet.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrettet forskning og innovasjon blir forvaltet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Direktoratet for romvirksomhet, Siva, Patentstyret, Design og arkitektur Norge (DOGA) og Nofima. I tillegg tildeles støtte gjennom Skattefunn, som gir et ekstra skattefradrag for forskning og utvikling (FoU). Skattefunn er den ordningen som flest foretak anvender. Ordningen er hjemlet i Skatteloven og forvaltes av Finansdepartementet og Skatteetaten, jf. omtale i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026. Forskningsrådet forhåndsgodkjenner FoU-innholdet basert på søknader innenfor skatteåret. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS tildeler også midler til næringsrettet FoU.

Videre deltar Norge i en rekke næringsrelevante EU-programmer i perioden 2021–2027, inkludert rammeprogrammet for forskning og innovasjon Horisont Europa, investeringsprogrammet InvestEU, EUs romprogram, Programmet for et digitalt Europa, Det europeiske forsvarsfondet og EUs indre markedsprogram. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om FoU-relatert romvirksomhet i Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Deltakelse i programmene som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, omtales nærmere under kap. 922 og 924.

I tillegg bidrar flere andre aktører og virkemidler til forskning og innovasjon i næringslivet, blant annet Investinor AS, Nysnø Klimainvesteringer AS og Eksportfinansiering Norge, jf. omtaler under henholdsvis kap. 952, 953 og 2460. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figur 5.3 illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet, mens boks 5.1 og 5.2 beskriver de forskjellige virkemidlene og virkningene de skal skape i næringslivet.

Status og resultater

Nedenfor gis en omtale av status og resultater for innsatsområder og tiltak som anses som sentrale for å oppnå de ønskede virkningene av bevilgningene til forskning og innovasjon over næringsministerens og fiskeri- og havministerens budsjetter.

Den næringsrettede forsknings- og innovasjonsinnsatsen

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig i næringslivet, og de konkrete virkningene av de offentlige virkemidlene for næringsrettet forskning og innovasjon materialiserer seg ofte ikke før det er gått lang tid.

Hovedformålet med de næringsrettede forsknings- og innovasjonsvirkemidlene har ligget fast over tid. Den globale konteksten disse virkemidlene skal virke innenfor, er imidlertid stadig under utvikling. Det haster med tiltak for å nå klimamålene, og etterspørselen etter grønne løsninger øker internasjonalt. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn påvirker også rammene for innretning og utøvelse av nasjonal og regional forsknings- og innovasjonspolitikk. Ulike politikkområder og -formål må ses i sammenheng, også forholdet mellom næringspolitikk, klimapolitikk, energipolitikk og sikkerhets- og beredskapshensyn. Samtidig skaper endrede etterspørselsmønstre og behov nye muligheter for norske bedrifter i et internasjonalt marked.

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet. Prinsippet foreslås videreført i 2026, jf. omtale av «Prioriteringer 2026» under.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. I mai 2024 leverte virkemiddelaktørene et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet» og iverksatte 1. januar 2025 klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

Status for arbeidet i Innovasjon Norge, Forskningsrådet og de andre virkemiddelaktørene utdypes i de relevante budsjettkapitlene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlige FoU-undersøkelser for næringslivet. Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 47 mrd. kroner i 2023. Justert for pris- og lønnsvekst gikk realnivået opp med 4 pst. sammenlignet med året før. FoU-innsatsen målt i utførte årsverk, viste tilsvarende solid vekst med 6 pst. flere FoU-årsverk enn året før. Dette omfatter FoU-årsverk utført av foretakenes ansatte. Over tid har det vært en betydelig vekst i næringslivets FoU-investeringer. Foretakene kjøpte i tillegg FoU-tjenester for knapt 10 mrd. kroner i 2023, blant annet fra andre foretak, akademia, forskningsinstitutter og utlandet. Tallene i den ordinære FoU-undersøkelsen gjelder foretak med minst 10 sysselsatte. For de siste årene, inkludert 2023, har SSB også sendt undersøkelsen til et representativt utvalg foretak med 5–9 sysselsatte. Disse foretakene brukte 3,3 mrd. kroner i egenutført FoU i 2023, en reell nedgang på om lag 13 pst. fra 2022. Det ble også utført 13 pst. færre FoU-årsverk av disse foretakenes ansatte. Det er andre år på rad med nedgang i denne størrelsesorden for gruppen.

Det er tjenestenæringene som utfører mest FoU i næringslivet, og sto for hele 58 pst. av næringslivets samlede egenutførte FoU i 2023. Med investeringer på 27,4 mrd. kroner hadde disse næringene samlet en nominell vekst på 11,1 pst. Bidraget fra andre næringer (inklusiv utvinning av olje og gass) er relativt lite (om lag 5,4 mrd. kroner), men vokste likevel med 17,1 pst. (nominelt). FoU i industrien utgjorde 14,2 mrd. kroner og viste en samlet vekst på 5,4 pst. fra 2022 (nominelt).

SSBs presentasjon av den nasjonale forskningsstatistikken deler de forskningsutførende virksomhetene under overskriftene næringsliv, universitets- og høgskolesektor og instituttsektor. Forskningsinstitutter består av ulike virksomheter som selger FoU-tjenester eller finansieres av myndighetene, mange med kombinert finansiering. En slik tredeling brukes ikke i annen nasjonal statistikk, i andre land eller i internasjonal statistikk fra Eurostat og OECD. Når norske forskningsdata oppstilles etter internasjonale prinsipper, utgjorde næringslivets forskning 54,7 mrd. kroner i 2023 eller om lag 16 pst. mer enn i den nasjonale publiseringen. Det betyr samtidig at næringslivets forskning etter internasjonale prinsipper utgjorde 1,05 pst. av BNP i 2023. Det utgjorde hoveddelen av samlet FoU på 1,85 pst. av BNP9. Begge prosentandelene har økt kraftig siden 2022 som en konsekvens av normaliseringen av petroleumsinntektene og BNP etter pandemien.

SSB gjennomfører Innovasjonsundersøkelsen for næringslivet hvert annet år, sist for perioden 2020-2022. Statistisk sentralbyrå vil legge fram neste Innovasjonsundersøkelse i løpet av høsten 2025.

I EUs årlige European Innovation Scoreboard (EIS) rangeres Norge fortsatt som en sterk innovatør, i den nest øverste av fire grupper. I EUs omtale av Norge trekkes det fram at resultatene over tid har økt i forhold til EU-landene, til tross for at enkelte av indikatorene har hatt en negativ utvikling det siste året.

Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en sentral del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å oppnå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Regjeringen har derfor satt i gang utviklingen av «Virkemiddelapparatet 2.0». Regjeringen har følgende ambisjoner for arbeidet:

• Det skal være én vei inn for brukerne gjennom mer helhetlige brukerreiser på tvers av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Virkemiddelapparatet skal utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet gjennom økt koordinering og samarbeid på tvers.

• Virkemiddelapparatet skal koordinere sin innsats for grønn omstilling og for å legge til rette for grønne industrietableringer.

Arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 er en pågående prosess med flere utviklingsløp. De forskjellige utviklingsløpene bygger på innspill og tilbakemeldinger fra virkemiddelaktørene selv, brukere og partene i arbeidslivet. Innovasjon Norge, Siva, Eksfin, Forskningsrådet, DOGA og Enova er blant de mest sentrale virkemiddelaktørene i arbeidet. Innsatsen i virkemiddelapparatet rettet mot grønn omstilling er beskrevet over i omtalen av «Den næringsrettede forsknings- og innovasjonsinnsatsen».

Noen utviklingsløp følges opp gjennom virkemiddelaktørenes ordinære drift, mens andre følges opp i tverrgående prosesser. Samlet setter utviklingsløpene søkelys på forenkling, økt brukervennlighet og bedret henvisningskompetanse og -kultur i virkemiddelapparatet. Regjeringen er også opptatt av at virkemiddelaktørenes samarbeid i møte med næringslivet skal fungere godt. Godt samarbeid avhenger blant annet av tydelige grenseflater og at det ikke er unødig overlapp mellom aktørenes virkemidler.

Et av de viktigste tiltakene i dette arbeidet er utviklingen av den digitale inngangen «Én vei inn» til virkemiddelapparatet. Gjennom Én vei inn kan næringslivet henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge er prosjektleder for Én vei inn, men samarbeider tett med de andre involverte virkemiddelaktørene om utviklingen.

I 2024 ble det øremerket totalt 29 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med Én vei inn, jf. omtale under kap. 900, post 21 og kap. 2421, post 50. I løpet av året ble 12 nye aktører koblet på Én vei inn-samarbeidet. Ved inngangen til 2025 besto samarbeidet av 14 av 15 fylkeskommuner og ni nasjonale aktører (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Siva, Eksfin, Enova, Patentstyret, DOGA, Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og Nysnø Klimainvesteringer AS). Gjennom fylkeskommunene dekkes også lokaltilbudet til næringslivet i nesten 280 kommuner. I 2024 håndterte Innovasjon Norge over 3 600 henvendelser gjennom Én vei inn, mot om lag 2 700 i 2023. Undersøkelser i regi av Innovasjon Norge tyder på at brukerne stort sett synes løsningen er enkel i bruk og er fornøyde med hjelpen de får.

I 2024 har aktørene i virkemiddelapparatet også satt i gang utvikling av en ny samhandlingsmodell. Eksfin er prosjektleder for arbeidet. I tillegg deltar Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva, Enova og DOGA. Ideen er at kunder med store og komplekse prosjekter, stort verdiskapingspotensial og behov for ulike virkemidler, over tid skal bli møtt av et felles kundeteam og få godt koordinert oppfølging fra virkemiddelapparatet. Modellen dreier seg med andre ord ikke om et virkemiddel, men heller en ny arbeidsmetode. Målet er at modellen skal bidra til at bedriftene opplever:

• et mer helhetlig virkemiddelapparat

• et enklere virkemiddelapparat

• at prosjektene deres gjennomføres raskere enn før

Haugaland næringspark og Raufoss industripark er valgt ut som de første pilotprosjektene for å teste ut samhandlingsmodellen. Virkemiddelaktørene vil samle erfaringer, vurdere nytte og kostnader og gjøre justeringer i modellen før den eventuelt rulles ut i større skala.

Det vises også til omtale under «Prioriteringer 2026», kap. 900, post 21 og kap. 2421, post 50 og post 70 og kap. 2426.

Tiltak for å møte næringslivets kompetansebehov

Norges konkurransekraft er avhengig av et næringsliv som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne. Kompetanse er grunnlaget for å håndtere komplekse utfordringer og for hensiktsmessige omstillinger både i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Hvordan forskningskompetanse og -resultater kan tas i bruk og spres i næringslivet, er derfor sentralt i regjeringens forsknings- og innovasjonspolitiske satsinger.

Regjeringen la våren 2025 fram Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Meldingen gir retning for fagskolesatsingen til regjeringen for å møte det økende kompetansebehovet i tiden framover. Fagskolene tilbyr korte og praksisnære utdanninger som utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet for å møte lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge framgår det at regjeringen prioriterer kompetanse som er nødvendig blant annet for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv. Arbeidsstyrkens kompetanse er en nøkkelfaktor for verdiskaping. Behovet for kompetanse varierer mellom regioner, næringer og bransjer og endres over tid. Norge må derfor ha læringsarenaer og et utdanningssystem som fanger opp skiftende kompetansebehov på en effektiv og god måte. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilgang til kompetent arbeidskraft er viktig for å bidra til omstilling og et mer forskningsintensivt næringsliv. Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har sammen igangsatt en utredning om behov, muligheter og barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere.

Universiteter og høyskoler skal tilby undervisning og utføre forskning, men har også et ansvar for å bidra til spredning og formidling av kunnskap og bidra til innovasjon og verdiskaping. Samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstitutter og offentlig sektor er viktig for å ta kunnskapen som utvikles ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i bruk. Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og flere andre departementer samarbeider om tiltak for at universitetene og høyskolene (UH) og helseforetakene skal ta et større ansvar for kommersialiseringsarbeid i tidlig fase. Forskningsresultater må komme samfunnet til gode. Ideer fra forskning kan bidra til nye arbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping. Institusjonene har selv ansvaret for hvordan de organiserer dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet har i sin styringsdialog med UH-institusjonene lagt større vekt på dette feltet de senere årene.

Regjeringen har lagt fram en digitaliseringsstrategi og et veikart for det teknologibaserte næringslivet. Det økte behovet for digital kompetanse og arbeidskraft omtales både i strategien og veikartet.

Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer og strategiske satsinger

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, er den største enkeltsatsingen fra norske myndigheter innen internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse her gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur for norske virksomheter. I Horisont Europa (2021–2027) har innovasjon fått en styrket rolle, og det er en egen innovasjonssøyle hvor Det europeiske innovasjonsrådet og europeiske innovasjonsøkosystemer utgjør hoveddelen.

Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer, næringsliv, offentlige virksomheter og helseforetak hadde per april 2025 totalt hentet hjem 3,18 pst. av de konkurranseutsatte midlene i Horisont Europa, godt over ambisjonsnivået på 2,8 pst. for hele programperioden. Omregnet til norske kroner utgjør det om lag 15,7 mrd. kroner. Av dette har ca. 2,7 mrd. kroner gått til norsk næringsliv, noe som utgjør om lag 18 pst. Norsk næringsliv har særlig god uttelling i klynge 5 Klima, energi og mobilitet.

Nærings- og fiskeridepartementet har et særskilt ansvar for næringsrelevant forskning og innovasjon generelt, og marin- og maritim forskning spesielt. Innen maritim forskning er det en særlig høy returandel på 19 pst. Samlet returandel for innsatsområdet Seas, Ocean and Innland Waters er på 12,2 pst.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider for å styrke den norske deltakelsen i programmet. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene, blant annet styrking av stimuleringsmidler og bedre synliggjøring av mulighetene som finnes i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid, ved mobiliseringskonferanser og møter. Forskningsrådet og Innovasjon Norge vil framover fortsatt prioritere arbeidet med å mobilisere norske deltakere og få på plass et godt samspill mellom nasjonale virkemidler og EU-virkemidler, blant annet på havområdet der EU nylig lanserte en samlet framstilling av havpolitikken, EUs havpakt, som også varsler en forsknings- og innovasjonsstrategi.

For nærmere omtale av Norges deltakelse i Horisont Europa vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kunnskapsdepartementet.

Stimulering av økt FoU i næringslivet

Forskning og utvikling er avgjørende innsatsfaktorer for å framstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet. Norsk næringsliv har hatt vekst i FoU-investeringene over det siste tiåret. Regjeringen mener at en ytterligere styrking av FoU i næringslivet er helt sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen framover. Regjeringen la derfor i april 2024 fram sin strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU. Dette er en oppfølging av Hurdalsplattformen. Strategien har en bred inngang og ser både på ulike rammebetingelser og mer målrettede FoU-virkemidler. Gjennom strategien ønsker regjeringen å legge til rette for tilstrekkelig relevant FoU-kompetanse, og at samfunnet får nytte av den kunnskapen som blir skapt. Det er i 2025 igangsatt to utredningsarbeider, henholdsvis en kartlegging av barrierer og muligheter for å tiltrekke og beholde internasjonal forskningskompetanse i Norge og en utredning av kunnskapsspredningseffekten av de næringsrettede FoU-virkemidlene.

Satsing på kunnskap og teknologi i havnæringene

FNs havforskningstiår (2021–2030) for bærekraftig utvikling er en viktig kontekst for arbeidet knyttet til hav og kyst. Norges bidrag i denne satsingen har som mål å styrke både den nasjonale og den internasjonale kompetansen. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som er ledet av Norge og Palau, har pekt på sammenhengen mellom havøkonomien, god havforvaltning og rike og rene hav.

Hav og kyst er en tematisk prioritering i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det kanaliseres betydelige midler til kunnskap og teknologi i havnæringene gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, jf. omtale under kap. 920 og kap. 2421. Tilskudd til Nofima for næringsrettet marin forskning omtales under kap. 928, post 72. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS er også en sentral aktør innen næringsrettet marin forskning og utvikling.

Satsing på forskning, teknologi og infrastruktur innenfor romvirksomhet

Norsk romvirksomhet skal bidra til å oppnå mål innen en rekke politikkområder, som klima- og miljø, samfunnssikkerhet, transport og forskning.

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og i de fleste aktivitetene i EUs romprogram for perioden 2021–2027. Deltakelse i europeisk romsamarbeid sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Deltakelse gir også samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologiutvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter) er statens strategiske rådgiver for romvirksomhet. Direktoratet arbeider for en så effektiv utnyttelse av verdensrommet som mulig til beste for det norske samfunnet.

Norge har to statseide selskaper for romvirksomhet:

• Andøya Space AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, blant annet i form av oppskytning av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. I 2023 ble romhavnen Andøya Spaceport åpnet. I mars 2025 gjennomførte Isar Aerospace AS første oppskytning fra Andøya Spaceport.

• Space Norway AS drifter sjøfiberkabelen til Svalbard og romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater, sørger for kommunikasjon til Trollstasjonen i Antarktis og bygger satellitter som skal gi bredbåndskommunikasjon i nordområdene.

Med bakgrunn i utviklingen i romsektoren og Norges internasjonale forpliktelser har Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet forslag til lov om aktiviteter i verdensrommet, romloven, jf. Prop. 155 S (2024–2025), som skal avløse lov 13. juni 1969 nr. 38 om oppskyting av gjenstander fra norsk territorium m.m. ut i verdensrommet. Lovens formål er å legge til rette for en sikker og bærekraftig bruk av verdensrommet. Romaktiviteter innenfor norsk jurisdiksjon skal utøves på en måte som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser og er i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Det legges til rette for næringsutvikling og innovasjon ved å gi romnæringen forutsigbarhet.

Omstilling i næringslivet

De næringsrettede virkemidlene skal styrke evnen til omstilling og konkurransekraft i næringslivet. Grønn plattform er et virkemiddel for grønn omstilling i næringslivet der Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om utlysning og oppfølging. Ordningen gir støtte til store, ambisiøse prosjekter som gjennomføres av et konsortium. For årene 2020–2023 er det utlyst nærmere 2,5 mrd. kroner gjennom ordningen. I 2024 var det ingen utlysning, men det er gjennomført en ny utlysning i 2025. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv. Gjennom plattformen kan bedrifter og forskningsinstitutter få støtte gjennom tre år til å gjennomføre forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. De tre aktørene samarbeider også med Enova om plattformen.

I Grønn plattform ses hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Plattformen bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte.

Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder. De pågående prosjektene i Grønn plattform er innenfor flere av regjeringens ni innsatsområder i Grønt industriløft.

Det ble utlyst 1 125 mill. kroner til treårige prosjekter under Grønn plattform i 2020, inntil 750 mill. kroner i 2022, inntil 600 mill. kroner i 2023 og inntil 823,5 mill. kroner i 2025. Virkemiddelaktørene arbeider videre med å effektivisere søknadsbehandlingen og forbedre brukeropplevelsen for søkerne, og følger opp de pågående prosjektene. Ordningen evalueres i 2025/2026.

Strategisk satsing på kunnskap, teknologi og infrastruktur gjennom Norsk havteknologisenter

Norsk havteknologisenter skal sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer. Senteret skal gjøre de norske havromsnæringene mer produktive gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, kunnskapsspredning, verdensledende utdanningsmiljø og gjennom bidrag til omstilling av næringsliv. Prosjektet er modulbasert med suksessiv utbygging av fire fløyer. Arbeidet med bygging av senteret foregår i hovedsak i tråd med planene. Senteret forventes ferdigstilt i 2030.

Regjeringen vektlegger god styring og kostnadskontroll i prosjektet. Innsparingstiltak vurderes opp mot målsettingene for prosjektet og betingelsene i notifiseringen til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

For bevilgning til prosjektet for 2026 vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Økt FoU i næringslivet gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet som finansieres 100 pst. av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på eksportverdien av fisk og fiskevarer på 0,3 pst.

FHF finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. FHFs inntekter fra FoU-avgiften utgjorde 528 mill. kroner i 2024. Selskapet tar initiativ til og finansierer FoU-prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med næringen.

Marin forvaltningsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets tildelinger til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig høsting og produksjon av sjømat og forvaltning av de norske hav- og kystområdene. Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og -velferd, trygg og sunn sjømat og miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet. Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til gode regelverk, god forvaltning og økt verdiskaping i næringen, jf. figur 5.4. Marin forvaltningsrettet forskning gir også et viktig kunnskapsgrunnlag for internasjonale prosesser, blant annet regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gir forskningsbaserte råd til forvaltningen. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for god forvaltning og til bruk i nasjonal overvåking og beredskap, samt for næringsliv og samfunnet ellers. I tillegg kanaliseres en del av de forvaltningsrettede forskningsressursene gjennom Forskningsrådet.

Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Denne infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Godt datagrunnlag er en forutsetning for kunnskap om havmiljøet og havressursene, effektene av nye næringer på naturen og økosystemene og på andre næringer. Det arbeides med å effektivisere datainnsamlingen ved bruk av ny teknologi. Havforskningsinstituttet arbeider også med å samle data fra offentlige og private aktører gjennom overvåkingskonseptet Coastwatch, i samarbeid med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

God forvaltning av fiskebestandene forutsetter tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. Det internasjonale havforskningsrådet er det viktigste forumet for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. Forskningssamarbeidet i EU er en annen viktig arena for internasjonalt marint forskningssamarbeid. Videre er Veterinærinstituttet referansesenter for utvalgte fiskesykdommer for Verdens dyrehelseorganisasjon, noe som innebærer samarbeid om å bekrefte diagnoser og utveksle kunnskap av betydning for fiskehelse. Instituttenes medarbeidere deltar i komiteer og fagpaneler tilknyttet Vitenskapskomiteen for mat og miljø og instituttene leverer også data til den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet.

Status og resultater

Samlet bevilgning til marin forvaltningsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2025 er 1,98 mrd. kroner10. I tillegg er det bevilget 419 mill. kroner til Norges forskningsråd, som omfatter både marin forvaltningsrettet og næringsrettet forskning.

Gjennom den forvaltningsrettede forskningen utformes det råd knyttet til fiskeri, havbruk og kystmiljø. Dette gjelder blant annet overvåking av mattrygghet, vurdering av bestandssituasjonen, utvikling av kvoteråd for de sentrale fiskebestandene, fiskehelse, risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og råd knyttet til kapasitetsjustering i havbruk (trafikklyssystemet).

Tilstanden for de kommersielt sett viktigste fiskebestandene har det siste tiåret vært meget god, og bestandene har vært høstet med godt utbytte. De siste par årene har vært preget av stor reduksjon i torskekvotene og også reduserte kvoter på kommersielt viktige bestander som hyse og sei. Kvoterådene for 2026 tilsier en ytterligere reduksjon for torsk og sei, men en økning i kvoten for hyse. I kystsonen mangler det kunnskap om tilstanden for mange arter. Det er utfordrende når det fiskes mer på kystnære bestander enn før både fra yrkesfiskere og turister, og påvirkningen fra annen aktivitet og klimaendringer øker. Kysttorsk er en av artene som det er iverksatt tiltak for.

Årlige statusrapporter fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Vitenskapelig råd for villaksforvaltning viser at lakselus, rømming og virussmitte er blant de største miljøutfordringene i havbruksnæringen. Helse- og velferdssituasjonen til oppdrettsfisk, inkludert rensefisk, er også utfordrende. Behandling mot lakselus er fortsatt den største utfordringen for fiskevelferden i oppdrett, men også andre sykdommer regnes som et stort problem. Samlet sett er sår, uansett årsak, trolig det største helseproblemet for laks.

Nivåene av uønskede stoffer i sjømat, fôr og fôrmidler er generelt lave, og de samlede resultatene fra overvåkingen i 2024 viser at norsk sjømat er trygg. Det ble ikke funnet uønskede stoffer over tillatt grenseverdi fra prøver tatt av villfisk, skjell, oppdrettsfisk eller fôr og fôrmidler i 2024. Det utføres kontinuerlig overvåking for å sikre data for både uønskede stoffer og næringsstoffer, slik at den samlede effekten av sjømat kan dokumenteres. Overvåkingen omfatter de viktigste kommersielle artene, men også nye marine arter som til nå ikke har vært utnyttet til mat eller fôr.

Marin forskning inngår i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Norsk retur fra EU-programmene er høy når det gjelder marin forskning. Dette synliggjør at de marine forskningsmiljøene i Norge holder høy kvalitet, og at de på mange områder er verdensledende. Det marine forskningssamarbeidet med EU er nærmere omtalt under kap. 920.

Prioriteringer 2026

Bevilgningene til forskning og innovasjon på Nærings- og fiskeridepartementets område skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft og omstillingsevne, stimulere til vekst i næringslivet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine ressursene. Innenfor bevilgningene foreslår regjeringen å prioritere innsatsen rettet mot omstilling i næringslivet, deltakelse i europeisk forsknings-, innovasjons- og romsamarbeid og bærekraftig fôr. Regjeringen vil også opprettholde innsatsen rettet mot forenkling og økt brukervennlighet i det næringsrettede virkemiddelapparatet, og vil videreføre arbeidet med omstilling av Havforskningsinstituttet. Regjeringen foreslår at det opprettes et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystem i kystsonen, jf. omtale under kap. 901 og 928, post 21.

Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning er samlet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer for perioden. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2026 og den samlede FoU-innsatsen vises det til del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2025–2026) Kunnskapsdepartementet.

Omstilling i næringslivet

Næringslivet spiller en nøkkelrolle i overgangen til et mer bærekraftig og digitalt samfunn, både videreutvikling av eksisterende virksomheter og gjennom framveksten av nye, vekstkraftige bedrifter. Forskning og innovasjon er avgjørende innsatsfaktorer for å styrke næringslivets omstillingsevne. Omstilling i næringslivet og utviklingen av en mer effektiv og sirkulær økonomi kan bidra til framvekst av nye næringer, opprettelse av nye arbeidsplasser og redusert press på naturressursene våre. I 2026 foreslår regjeringen å redusere enkelte bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål. Samtidig vil regjeringen fortsette å legge til rette for forskning og innovasjon i næringslivet og en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger.

Virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om Grønn plattform og de pågående prosjektene i porteføljen. Regjeringen vil videreføre Grønn plattform og legge til rette for en utlysning i 2026.

Hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050, videreføres i 2026. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor AS og Nysnø Klimainvesteringer AS, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken.

For å få til omstilling av næringslivet trenger vi flere nye, vekstkraftige bedrifter. De skaper nye varer og tjenester som bidrar til omstilling og vekst. Norge skal være et godt land for å starte og drive bedrift. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere bedrifter i Norge skal kunne vokse, og at Norge skal være et attraktivt land å starte og drive bedrift i. Gode rammebetingelser er minst like viktig for nytt som etablert næringsliv, og regjeringen har høye ambisjoner for forenkling. Samtidig vil mange oppstartsbedrifter, særlig de innovative, møte særegne utfordringer som etablerte bedrifter i mindre grad møter. Variasjonen er stor blant de innovative oppstartsbedriftene, men felles for mange er behov for både kapital, kompetanse og nettverk.

Virkemiddelapparatets tilbud av ordninger legger til rette for at innovative gründere og oppstartsbedrifter over hele landet skal kunne lykkes med sine ambisjoner gjennom å møte disse behovene. I 2024 la regjeringen fram Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen har et særlig vekt på vekstorienterte gründere og oppstartsbedrifter og går gjennom en rekke politikkområder og rammevilkår av betydning for gründere og oppstartsbedrifter som kapitalmarkedet, skatt, kompetanse, sosiale ordninger og innretningen av virkemiddelapparatet og tilbudet. I 2025 har oppfølgingen av tiltakene fra meldingen stått sentralt i arbeidet for å få fram flere vekstdyktige og innovative bedrifter. Dette arbeidet fortsetter i 2026. Videre har regjeringen styrket tilgangen til europeiske kapitalvirkemidler, spesielt gjennom EUs investeringsprogram InvestEU.

Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Regjeringen vil fortsette å prioritere tiltak for forenkling og økt brukervennlighet i det næringsrettede virkemiddelapparat, jf. omtale av status og resultater over. I 2026 foreslår regjeringen å videreføre innsatsen rettet mot utviklingen av «Virkemiddelapparatet 2.0» og den digitale løsningen «Én vei inn» til virkemiddelapparatet, jf. omtale under kap. 900, post 21 og kap. 2421, post 50. Forbedring av brukergrensesnittet, innlemming av flere virkemiddelaktører og effektivisering vil være de viktigste innsatsområdene i utviklingsarbeidet knyttet til Én vei inn. Regjeringen vil også videreføre utviklingen av den nye samhandlingsmodellen for virkemiddelaktørene.

Klare grenseflater mellom aktørene i virkemiddelapparatet er en viktig forutsetning for at næringslivet enkelt kan finne fram til rett sted. Regjeringen har derfor vurdert ansvarsdelingen i virkemiddelapparatet grundig. På bakgrunn av disse vurderingene foreslås det å rendyrke Siva som en nasjonal virkemiddelaktør for industriutvikling. Forslaget omtales nærmere under kap. 2426.

Videreutvikling av norsk romvirksomhet

Regjeringen prioriterer fortsatt deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESA og foreslår 161 mill. euro i nye forpliktelser til ESAs industrirettede programmer. I tillegg foreslås det å styrke nasjonale følgeprogrammer med 63 mill. kroner årlig for å sikre best mulig norsk utnyttelse av deltakelsen. Videre foreslås det å samle de nasjonale følgeprogrammene med virkemidler i ESA under nasjonal innflytelse i det nye nasjonale romprogrammet Norsk program for romkapasiteter (NORKAP). Til sammen utgjør NORKAP og ESA-videreføring en helhetlig norsktilpasset satsing på romvirksomhet.

Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer og strategiske satsinger

Norge deltar i Horisont Europa i perioden 2021–2027. Gjennom Horisont Europa får norsk næringsliv tilgang på læring, internasjonale nettverk og markedskunnskap som styrker konkurranseevne, samt tilgang på infrastruktur som ikke tilbys nasjonalt. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Norge deltar nær fullt ut i EUs investeringsprogram InvestEU fra 2023. InvestEU samler EUs finansielle instrumenter i ett program og gir norsk næringsliv tilgang på virkemidler som kan komplementere nasjonale ordninger, jf. nærmere omtale under kap. 924.

Norge deltar også i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME) under EUs indre markedsprogram. Programmet består av det EU-omfattende rådgivningsnettverket for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning, jf. nærmere omtale av SMB-pilaren/COSME under kap. 2421 og kap. 924.

Norge er helt eller delvis med i de fleste komponentene i EUs romprogram for perioden 2021–2027. Regjeringen går nå inn for norsk deltakelse i EUs program for sikker global myndighetskommunikasjon, Secure Connectivity, og den tilknyttede GOVSATCOM-komponenten i EUs romprogram, og vil fremme en egen proposisjon om dette. Tilrettelegging for best mulig norsk nytte av deltakelsen vil være en viktig prioritet i 2026.

16. juli la EU-kommisjonen fram sitt forslag til EUs langtidsbudsjett (MFF – Multiannual Financial Framwork) for 2028-2034 sammen med forslag til ny programstruktur. Det foreslås at 14 av dagens programmer, deriblant InvestEU, Romprogrammet og indre markedsprogrammet, samles i et Konkurranseevnefond (ECF – European Competetivness Fund), og at rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa, opprettholdes som et selvstendig program. 2026 vil være et viktig år for å vurdere og forberede fortsatt norsk deltakelse i programsamarbeid med EU for blant annet å fremme norsk næringsrettet forskning og innovasjon og legge til rette for norsk tilgang på samfunnskritisk infrastruktur på romområdet. Forslag til eventuell norsk deltakelse fremmes i budsjettforslaget for 2028.

Regjeringen arbeider også med en vurdering av hvordan European Chips Act kan innarbeides i EØS-avtalen. En beslutning må forankres i Stortinget. Deltakelse i Chips Act finansieres gjennom EUs rammeprogrammer Horisont Europa og Digital Europa og gjennom nasjonal medfinansiering.

Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge. Samfunnsoppdraget har følgende delmål:

• Redusere klimagassutslipp fra råvarer brukt til fôr til oppdrettsfisk og kraftfôr til husdyr i henhold til de til enhver tid gjeldende norske klimaforpliktelser.

• Øke andelen importert fôrråvare fra bærekraftige kilder med mål om å redusere det globale klimafotavtrykket.

• Øke andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk fra 8 til 25 pst. innen 2034.

• Øke andelen norskproduserte råvarer i kraftfôr til husdyr fra 55 til 70 pst. innen 2034.

• Øke kvaliteten og andelen grovfôr i fôrrasjonen til drøvtyggere.

• Sikre tilgang til kritiske mikroingredienser til fiske- og dyrefôr innen 2034.

Målene er en kombinasjon av ambisjoner og hva som er forventet mulig. Samfunnsoppdraget skal evalueres i 2026, inkludert en eventuell opp- eller nedskalering av delmålene.

Samfunnsoppdrag er et nytt virkemiddel der forskning og utvikling kobles tettere med regelverksarbeid og annen politikkutvikling. I det videre arbeidet med samfunnsoppdraget vil det kreves bred involvering fra næringsliv, forskning, forvaltning og andre relevante aktører. Det er oppnevnt en styringsgruppe som skal gi faglige, strategiske råd for å nå målene for samfunnsoppdraget.

Omstilling av Havforskningsinstituttet

Det er økt behov for kunnskap innenfor Havforskningsinstituttets ansvarsområde. Kunnskap er avgjørende for å sikre vekst i havnæringene, forstå påvirkning fra klima- og miljøendringer, internasjonalisering og betjene mer helhetlige forvaltningssystemer. Samtidig er instituttets økonomiske handlingsrom redusert. Metoder for datainnhenting, forskning og rådgivning er i rask utvikling. Det er derfor satt i gang en omstilling av Havforskningsinstituttet. Målet er økt kvalitet og produktivitet i kunnskapsproduksjonen. En viktig del av omstillingen er innføring av ny teknologi og nye metoder (inkludert kunstig intelligens) for å effektivisere datainnhenting og forskning. Dette krever at det skapes et handlingsrom for nødvendige investeringer. I en overgangsperiode vil dette føre til stramme prioriteringer, og deler av kunnskapsproduksjonen vil kunne bli noe redusert.

Nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer

Det foreslås å starte et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen (marine grunnkart), med en bevilgning på 32 mill. kroner. Programmet vil gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet, og vil gi økt kunnskap som kan legge grunnlag for næringsvirksomhet både i havbruk, fiske og nye marine næringer. I 2026 foreslås det å starte kartlegging i Varangerfjorden, hvor det er stor usikkerhet om påvirkning fra havbruk på kystfiskerier. Kartleggingen vil innhente kunnskap som legger til rette for sameksistens og utvikling av havbruk, fiskeri og andre marine næringer. Det vises til nærmere omtale under kap. 901 og kap. 928.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble tilsagnsfullmakten på post 70 økt med 122,8 mill. kroner og bevilgningen på post 72 økt med 1,4 mill. kroner, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Vedrørende 2026:

Midler til Teknologirådet omtales under budsjett kap. 285 i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2026.

Om Forskningsrådet

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet har følgende fem mål:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Under hvert mål er det definert strategiske områder som skal bidra til å nå målene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de øvrige berørte departementene utarbeidet systemet for departementenes styring av Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignalene, mens hvert enkelt departement er ansvarlig for styringen av midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet fra sine respektive budsjetter. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådet i 2024 omtales i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskuddene fra Nærings- og fiskeridepartementet skal primært bidra til mål 2 om økt verdiskaping i næringslivet og tilhørende strategiske områder, og til mål 3 om å møte store samfunnsutfordringer innenfor det strategiske området Hav og kyst. De relevante strategiske områdene er nærmere omtalt under Resultater 2024.

Resultater 2024

Overgang fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering fra og med 2025 har medført behov for endringer både i regnskapsprosesser og systemoppsett. Endringene medfører at utbetalinger i 2024 er betydelig lavere enn tidligere år og derfor ikke sammenlignbare. Denne regnskapsmessige nedgangen er ikke uttrykk for en nedgang i aktivitetsnivået i Forskningsrådets portefølje.

I 2024 utgjorde Forskningsrådets aktive, totale næringsrelevante portefølje om lag 4,7 mrd. kroner. Av porteføljen var om lag 1,1 mrd. kroner prosjekter ledet av næringslivet. Tilsvarende tall i 2023 var 6,3 mrd. kroner, hvorav 1,83 mrd. kroner var ledet av næringslivet. Den totale næringsrelevante porteføljen er altså 1,6 mrd. kroner lavere enn i 2023, og andelen prosjekter ledet av bedrifter er redusert fra 29 til 23,4 pst. Nedgangen skyldes dels at prosjekter finansiert av budsjettøkninger under pandemien er avsluttet og dels lavere tildelinger til Forskningsrådet i etterfølgende år. Videre har, som nevnt over, tekniske forhold rundt overgangen fra netto- til bruttobudsjettering bidratt til en regnskapsmessig nedgang.

Sammenlignet med 2020, året før tiltakspakkene hadde effekt, er innsatsen på mange områder redusert. Områdene med størst nedgang fra 2020 til 2024 er olje og gass, vareproduserende industri og IKT. Det har imidlertid vært en økning innenfor energi, landbruk, skogbruk og tre, næringsmiddel, miljø og maritim. Bedrifter innenfor helsenæringen har godt gjennomslag både på innovasjonsprosjektarenaen og i kommersialiseringsprosjekter, og har en betydelig økning av andelen søknader til Skattefunn i 2024.

Forskningsrådet legger vekt på å mobilisere næringsområder, temaer og regioner som er svakt representert, som blant annet enkelte deler av tjenestesektoren. Tjenestesektoren totalt sett er vedvarende svakt representert (9 pst. av søknadene i 2024, mot 12 pst. i 2023), men i perioden 2020-2024 har det vært vekst i bank og finans, og i media og kultur.

Bevilgningen på post 50 på totalt 1 652 mill. kroner (mot 1 563,7 mill. kroner i 2023) fordelte seg på følgende strategiske områder under målet om Økt verdiskaping i næringslivet:

• Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv, og styrket evne til omstilling i norsk økonomi: 963,7 mill. kroner.

• Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv: 686 mill. kroner.

• Andre infrastrukturtiltak: 2,3 mill. kroner.

• Midlene benyttes blant annet til statistikk og kunnskapsgrunnlag, planlegging, utredninger og evalueringer.

Bevilgningen på post 51 på totalt 608,7 mill. kroner (mot 604,7 mill. kroner i 2023), til det strategiske området Hav og kyst under målet om Møte store samfunnsutfordringer. Hoveddelen av midlene gikk til forskningsprogrammer og til grunnfinansiering av primærnæringsinstitutter og 168,7 mill. kroner av midlene til næringsrettet maritim forskning.

Det rapporteres under på resultater for målene og de strategiske områdene som midlene er rettet mot.

Mål 2: Økt verdiskaping i næringslivet

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal utløse forskningsbasert innovasjon som gir økt konkurranseevne i næringslivet. Forskningsrådet skal utløse økt FoU-innsats i bedriftene og økt kvalitet i prosjektene. Målet er uavhengig av bedriftenes alder, næring og geografi.

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv, og avgjørende for å gjennomføre nødvendig grønn og digital omstilling. Tildelingen av støtte til forskning i og for næringslivet skal bidra til å styrke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv gjennom utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller ved at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Tildelingen skal også bidra til at foretak igangsetter forskningsprosjekter de ellers ikke ville igangsatt, eller som de ikke ville igangsatt i samme omfang. Forskningsrådet mener det er et stort potensial for å øke FoU-innsatsen i næringslivet, også på nye og framvoksende områder, gjennom økt samarbeid med universiteter og høyskoler og instituttsektoren.

Forskningsrådet bidrar til økt konkurranseevne i næringslivet på ulike måter. Gjennom utvikling av sterke fagmiljøer og muliggjørende teknologier ved universiteter, høyskoler og institutter, legges grunnlaget for framtidens varer, tjenester og prosesser. Forskningsrådet arbeider for å koble forskningsmiljøene med eksisterende næringsliv og for å få etablert nye foretak basert på forskning.

Forskningsrådet bidrar også til utvikling og implementering av nasjonale strategier gjennom for eksempel «21-prosesser», der et bredt spekter av interessenter setter felles retning for utviklingen på et næringsområde.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et sentralt virkemiddel for forskningsbasert innovasjon og gir støtte til FoU-prosjekter som gjennomføres i samarbeid med andre bedrifter og FoU-institusjoner.

Tall for 2024:

• Totalt om lag 1 mrd. kroner innvilget til nye innovasjonsprosjekter, fordelt på 101 prosjekter (mot 957 mill. kroner fordelt på 103 prosjekter i 2023). Av dette kom om lag 610 mill. kroner fra næringsministerens bevilgninger.

• Omsøkt beløp var om lag 5,1 mrd. kroner (mot 3,4 mrd. kroner i 2023), fordelt på 484 søknader. Dette innebærer en økning i tilsøking på 47 pst. Nær 60 pst. av søknadene kom fra industri- og tjenestenæringer, den høyeste andelen noensinne. Av disse ble 70 pst. vurdert som støtteverdige, men bare 15 pst. fikk innvilget støtte. 37 pst. av søknadene fikk høyeste karakter (mot 23 pst. i 2023). Dette vil si at mange av prosjektsøknadene som ble avslått grunnet knappe budsjettrammer, representerte et betydelig potensial for omstilling og verdiskaping. Forskningsrådet mener at økt brukervennlighet i søknadsprosessene og hyppigere tildelinger kan ha bidratt til den betydelige økningen i søknadsinngang.

• Innenfor industri- og tjenestenæringer var helsenæringen den største søkergruppen med 28 pst., prosessindustrien hadde 24 pst., IKT-næringen 17 pst. og bygg og anlegg hadde 9 pst. av søknadene.

• 87 pst. av prosjektene som fikk støtte, hadde FoU-samarbeid med norske FoU-institusjoner. Dette var noe lavere enn i 2023 (94 pst.) men på nivå med 2022 (89 pst.). Instituttsektoren var den hyppigst brukte FoU-leverandøren.

• Forskningsrådet krever at søkerbedrifter samarbeider med andre bedrifter eller FoU-institusjoner i inn- eller utland i innovasjonsprosjekter. Samarbeid bidrar til spredning av resultater slik at kunnskapen som bygges opp, kommer flere bedrifter og aktører til gode. 55 pst. av søknadene i 2024 kom fra bedrifter som ikke har hatt ansvar for et innovasjonsprosjekt i næringslivet eller tilsvarende de siste 10 årene (på nivå med 2023), mens 52 pst. av søkerbedriftene hadde under 10 ansatte (mot 44 pst. i 2023).

• Geografisk er hele landet representert i søknadene om innovasjonsprosjekter, men det er flest søknader fra Oslo, Trøndelag og Rogaland.

• Av søknadene kom 52 pst. fra bedrifter med under 10 ansatte, (opp fra 44 pst. i 2023), 31 pst. fra mellomstore bedrifter (40 pst. i 2023) og 17 pst. fra store bedrifter (over 100 ansatte), som er på nivå med 2023. Om lag 24 pst. av prosjektene hadde kvinnelig prosjektleder, og dette er på nivå med tidligere år.

• Forskningsrådet har et samarbeid med SSB for å kunne avgjøre om bedrifter som har mottatt støtte, i gjennomsnitt har en bedre utvikling enn sammenlignbare bedrifter som ikke har mottatt støtte. SSB sammenligner utviklingen over tid mellom de to gruppene. Denne undersøkelsen utføres annethvert år og ble ikke utført i 2024. Samfunnsøkonomisk analyse, i samarbeid med Møreforskning, undersøker på oppdrag fra Forskningsrådet bedriftenes egen vurdering av oppnådde resultater og betydningen av støtten fra Forskningsrådet. Analysene viser at prosjektene har gitt eller forventes å gi nye innovasjoner, økte inntekter og nytte for forbrukere og samfunnet for øvrig. Vel halvparten av bedriftene ville ikke gjennomført prosjektet uten støtten fra Forskningsrådet, og resterende ville ha gjennomført det i mindre skala eller senere i tid. Flere av bedriftene peker på behovet for å teste, pilotere og demonstrere løsninger fra FoU-prosjektene som en flaskehals. Dette vil bli fulgt opp av Forskningsrådet i samarbeid med andre virkemiddelaktører.

Styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp kunnskap og legge til rette for utvikling av forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Målet omfatter forskning som ikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse i dagens marked.

Et viktig virkemiddel for å styrke evnen til omstilling er Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (se boks 5.3). Forskningsrådet rapporterer om en jevn økning av næringsrelevante søknader om slike prosjekter. Gjennom ordningen Grønn plattform samarbeider Forskningsrådet med Innovasjon Norge og Siva om støtte til store prosjekter med betydelig verdiskapingspotensial og klima- og miljøgevinster. Grønn plattform har brede utlysninger som er åpne for alle tema og teknologiområder, og der prosjektene går fra forskning og teknologiutvikling til markedsintroduksjon.

Forskningsrådet har i 2024 deltatt i arbeidet med samhandlingsmodell for virkemiddelapparatet og Én-vei-inn, og ledet arbeidet med felles grønn prosjektklassifisering og grønn rapportering fra virkemiddelaktørene. Som ledd i dette har Forskningsrådet utviklet en maskinlæringsmodell for automatisk klassifisering av næringsrettede prosjekter i Forskningsrådets portefølje, samt Skattefunn. Samarbeidet skal styrke virkemiddelapparatets rolle som tilrettelegger for utvikling, innovasjon og kommersialisering av lønnsom, grønn omstilling i næringslivet.

Muliggjørende teknologier er en av de store porteføljene i Forskningsrådet med 3 000 prosjekter og over 4,4 mrd. kroner i utført FoU i 2024. 35 pst. av FoU-innsatsen var EU-finansiert. Den strategiske innsatsen innenfor IKT, nano- og bioteknologi er finansiert av flere departementer. Nærings- og fiskeridepartementet bidrar med nano- og bioteknologimidler. Videre utvikling av muliggjørende teknologier er viktig for omstillingen i norsk næringsliv.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalt forskningssamarbeid gir økt forskningskvalitet. Samtidig er det en inngangsport for næringssamarbeid og dermed tilgang til kunnskap som er nødvendig for å konkurrere i et globalt marked. Innsatsen er rettet både mot næringslivets og kunnskapsinstitusjoners deltakelse i slikt samarbeid.

Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid går i stor grad gjennom EU, der deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027), er sentralt. Deltakelsen skal bidra til økt kvalitet i forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester, økt verdiskaping og et mer konkurransedyktig næringsliv. Det har over flere år vært en økende deltakelse fra norsk næringsliv i EUs rammeprogram, og returandelen til norske aktører har de siste årene blitt stadig høyere.

Regjeringens ambisjon for returandel fra Horisont Europa for norske aktører er 2,8 pst. av de konkurranseutsatte midlene (for programperioden 2021–2027), mens den samlede returandelen fra utlyste midler per april 2025 var 3,18 pst. Til sammenligning var den totale norske returandelen i Horisont 2020 (2014–2020) på 2,53 pst.

Norsk næringsliv deltar aktivt innenfor de fleste områdene i Horisont Europa, men rundt 83 pst. av midlene de har mottatt per april 2025, kommer fra søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Under denne søylen blir det finansiert tematisk forskning og innovasjon i samarbeidsprosjekter, ofte større prosjekter med mange ulike aktører. Per april 2025 var den norske returandelen totalt fra dette delprogrammet på 3,55 pst.

Per april 2025 har norske miljøer konkurrert seg til underkant av 1,5 mrd. euro fra Horisont Europa. De siste tallene for intervensjonsområde sjø, hav og vann i klynge 6 er fra april 2025 og ligger på 12,2 pst. I samfunnsoppdraget for sunne hav og vann innen 2030 ligger norsk returandel på 6,0 pst. (april 2025). For samfunnsoppdragene var returandelen på 3,1 pst. per mai 2024. Samfunnsoppdrag Hav har en returandel på hele 7,0 pst. Totalverdien av prosjektene norske bedrifter deltar i, utgjør om lag 76,5 mrd. kroner.

I tillegg til Horisont Europa, jobber Forskningsrådet med mobilisering og kvalifisering av norske aktører også til Digital Europa og Det europeiske forsvarsfondet. Like viktig som midlene er den betydelige merverdien for det norske samfunn, næringsliv og forvaltning som ligger i kunnskapen som utvikles i fellesskap med europeiske partnere. Forskningsrådet har de senere årene gjort flere grep både internt og i samarbeid med andre for å bidra til økt deltakelse i EUs rammeprogram. Kompensasjonsordningen for deltakelse i Horisont Europa («Retur-EU») og Prosjektetableringsordningen er viktige elementer i dette.

Havsekretariatet i Forskningsrådet følger opp FNs havforskningstiår både nasjonalt og internasjonalt og styrker norsk arbeid med viktige havinitiativ der forskning er sentralt. EU-samarbeidet er svært viktig i internasjonalt marint forskningssamarbeid. Marine forskningstema er i hovedsak innlemmet i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Returandelen fra marin forskning er gjennomgående høy, og norske miljøer holder høy kvalitet på dette området. Norge deltar også i det store felleseuropeiske programsamarbeidet om havforskning (JPI Oceans), i EUs samfunnsoppdrag «Sunne hav og vann» og i flere av de relevante partnerskapene knyttet til samarbeidet i EU. Det nordiske samarbeidet innen havforskning er videreført i 2024.

Skattefunn

Ved siden av tilskuddsordningene som forvaltes av Norges Forskningsråd, kan foretak som har FoU-kostnader kreve et ekstra skattefradrag i skattemeldingen (Skattefunn). Skattefunn er hovedvirkemidlet for å stimulere til økt FoU i små og mellomstore bedrifter og gir grunnlag for mer forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Det er særlig mindre foretak som møter utfordringer ved å innhente ny egenkapital eller opparbeide tilstrekkelig tilbakeholdt kapital til å gjennomføre usikre utviklingsprosjekter. Ordningen bidrar også til å korrigere for markedssvikten som gjør at mange bedrifter investerer mindre enn samfunnsøkonomisk optimalt i FoU, fordi det er gevinster av forskningen som tilfaller andre og som beslutningstakeren ikke hensyntar. Ordningen treffer bredden i næringslivet og bidrar til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer og bringer FoU-investeringer nærmere det samfunnsøkonomisk riktige nivået.

Både i samlet beløp og i antall foretak er Skattefunn det største bidraget til FoU i næringslivet. Skattefradraget utgjør 19 pst. av næringslivets kostnadsgrunnlag knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter. Maksimalt kostnadsgrunnlag per skatteår er 25 mill. kroner, slik at maksimalt fradrag per foretak er 4,75 mill. kroner. Fradraget må være dokumentert etter skattereglene, inkludert en forhåndsgodkjenning av forskningsinnholdet fra Forskningsrådet.

Offentlig støtte til forskning og utvikling i næringslivet bidrar til å utløse mer og høyere satsing på forskning og nyskaping enn vi ellers ville hatt. Skatteinsentiver for forskning og utvikling er nå den dominerende formen for støtte for å fremme næringslivets FoU også internasjonalt. Fra og med skatteåret 2016 har støtten gjennom skatteinsentiver vært høyere enn direkte tilskudd til FoU blant OECDs medlemsland. For skatteåret 2024 hadde 34 av 38 OECD-land etablert skatteinsentiver for FoU-investeringer, opp fra 19 i 200011. Bare fire medlemsland, Costa Rica, Israel, Latvia og Luxembourg, ga ikke utgiftsbaserte FoU-skatteinsentiv i 2024. Den svenske regjeringen mottok i januar 2025 utredningen «Skatteincitament för forskning och utveckling – en översyn av FoU-avdraget och expertskattereglerna» fra en ekspertgruppe. Utredningen foreslår at den svenske ordningen styrkes, blant annet ved at definisjonene av forskning og utvikling forenkles og utvides. Det er varslet at de svenske regelendringene skal gjelde fra 1. januar 2026.

Finansdepartementet anslår nå samlet skattefradrag for 2024 til om lag 3,4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026. Skattefunn-porteføljen besto i 2024 av 4 764 aktive prosjekter (de fleste flerårige). Gjennom 2024 mottok Forskningsrådet 2 644 nye søknader, en nedgang på 10 pst. fra 2023. Knapt 80 pst. av de nye søknadene ble godkjent som FoU i henhold til kravene i forskriften. Det er normalt stort bortfall etter godkjenning, slik at antall krav om fradrag som faktisk behandles av Skattedirektoratet, blir til dels mye mindre enn antall innkomne søknader.

Tak og satser i ordningen har stått uendret i mange år, mens lønns- og prisveksten tiltok, og realverdien av fradraget er redusert. Det har vært fallende søking om godkjenning av forskningsinnhold, og det framgår av SSBs FoU-undersøkelser for næringslivet at hovedbrukerne av ordningen, foretak med 5-9 ansatte, har redusert sin samlede FoU-innsats kraftig de siste årene. I siste FoU-undersøkelse falt antallet FoU-årsverk blant disse foretakene med 13 pst., og det var andre år på rad med nedgang i en slik størrelsesorden.

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal fremme samspill og kunnskapsoverføring mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringsliv som fører til økt verdiskaping i norsk økonomi. Forskningsrådets virksomhet skal gi økt næringsrelevant kompetanse i FoU-miljøene og økt FoU-kompetanse i næringslivet. Forskningsrådet skal også bidra til at forskning ved offentlig finansierte institusjoner kommer til bedre utnyttelse i næringslivet, blant annet gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp kunnskap og legge til rette for utvikling av forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Målet omfatter forskning som ikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse i dagens marked. Nærings- og fiskeridepartementet bygger opp under dette strategiske området blant annet gjennom tildelingene til kommersialisering av forskningsresultater, Nærings-ph.d og grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene.

Kommersialisering

Å bidra til nyskaping og verdiskaping fra forskningsinstitusjonene er en del av Forskningsrådets oppdrag. Forskningsrådets støtte til tidligfase-kommersialisering fra utdannings- og FoU-institusjonene er viktig for å verifisere ideer og prosjekter. Forskningsrådet samarbeider med øvrige virkemiddelaktører og næringslivet for å bidra til en sammenhengende verdikjede, tilpasset behov som kjennetegner kommersialisering av forskningsresultater. Støtte gjennom kommersialiseringsvirkemidler skal bidra til at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner, dvs. universiteter og høyskoler (UH), forskningsinstitutter og helseforetak, kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. UH-sektoren er gjennom UH-loven pålagt ansvar for at kunnskap tas i bruk og for kommersialisering av ideer fra forskning, ofte omtalt som teknologioverføring. Teknologioverføringsfunksjonen (TTO-funksjonen) omfatter tidligfasearbeid med kommersialisering av forskningsresultater.

TTO-funksjonsstøtten ble innført i 2023 og erstattet en tidligere ordning som var forbeholdt de største teknologioverføringskontorene (TTOene). Formålet med endringen var at flere forskningsinstitusjoner skulle legge større vekt på kommersialiseringsarbeidet, for å fange flere ideer fra forskningsresultater og aktivere en større faglig bredde i nyskapingsarbeid. Det ble i 2023 tildelt 100 mill. kroner for en toårsperiode, med krav om matchende egenfinansiering, til 32 forskningsinstitusjoner og elleve teknologioverføringskontorer. I 2024 viste en første vurdering av TTO-funksjonsstøtten at ordningen har bred oppslutning blant FoU-institusjonene og gir oppmerksomhet rundt oppgavene, mulighetene og ansvaret for nyskaping i et bredere spekter av fagmiljøer og organisasjoner. For den neste toårsperioden 2025–2026 ble støtten økt, og kriteriene for tildeling ble videreutviklet. Det har også vært en positiv utvikling i antall og kvalitet på søknader om kvalifiserings- og verifiseringsprosjekter, som støtter videre utvikling av kommersialiseringsprosjekter. I 2024 ble det finansiert 80 kvalifiseringsprosjekter, mot 68 i 2023 og 37 i 2022. Søknader om verifiseringsprosjekter har også økt i antall, men har lavere innvilgningsgrad og mange støtteverdige prosjekter får avslag grunnet budsjettrammene. Forskningsrådet legger vekt på samarbeid i virkemiddelapparatet på dette området, inkludert mot EUs ordninger. Forskningsorganisasjonene rapporterer at nyskapings- og kommersialiseringsinnsatsen utløser nasjonale og internasjonale offentlige midler og privat kapital. Rapporteringen viser også en kraftig vekst i antall forskningsbaserte forretningsidéer og patenter tatt ut for norsk territorium, noe som er en positiv indikator for langsiktig verdiskaping.

Grunnbevilgning til instituttene

Formålet med grunnbevilgningene er å bidra til at instituttene kan tilby næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Tildelingen går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter. De marine primærnæringsinstituttene Nofima og SINTEF Ocean mottok grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2024. Institutt for energiteknikk, Norce, Norges Geotekniske Institutt, NORSAR, Norsk Regnesentral, RISE PFI og SINTEF var de teknisk-industrielle institutter som mottok grunnbevilgning i 2024.

Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. I 2024 ble 5 pst. av grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene omfordelt etter oppnådde resultater, mens 10 pst. av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene ble omfordelt etter oppnådde resultater. Samlet grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2024 var 127,9 mill. kroner. Totalt ble det tildelt 512 mill. kroner i grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i 2024. Det ble også tildelt strategiske instituttmidler til kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Havforskningsinstituttet gjennom Forskningsrådet.

Instituttene har et stort internasjonalt engasjement, og inntekter fra EUs rammeprogram og øvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for norske forskningsmiljøer. Instituttene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institusjoner som bidrar til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidler forskningsresultater. Forskningsrådet bidrar til å bygge opp kunnskap i samspill mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og utvikler forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Blant virksomhetene som finansieres, er Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2024 ble det avsatt 1,7 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi og 13 mill. kroner til Teknologirådet.

Teknologirådets strategiske satsinger har i 2024 vært på generativ kunstig intelligens og klimaendringer. Dette er to områder som Teknologirådet mener vil gi kraftige og transformative endringer i det norske samfunnet. Rådet har i løpet av året bidratt med innspill til Stortinget og øvrige myndigheter, stimulert til diskusjon og refleksjon på digitale åpne møter og i media og på den måten bidratt positivt til den offentlige samtalen.

Mål 3: Møte store samfunnsutfordringer

Det strategiske området Hav og kyst – økt verdiskaping fra havnæringene

Området omfatter de marine og maritime næringene, petroleumsvirksomhet og utvikling av nye havbaserte næringer. Forskningsrådets havsekretariat skal ivareta den nasjonale koordineringen og oppfølgingen av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021–2030). I 2024 har havsekretariatet fulgt opp havforskningstiåret nasjonalt, nordisk og internasjonalt på mange arenaer. Havsekretariatet følger også opp Norges deltakelse i havtiårsalliansen.

Marin forskning

Forskningsrådets innsats på det marine området omfatter forskning for økte verdier fra fiskeri, havbruk og nye næringer basert på marine ressurser, forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystområdene, forskning for et rent hav og sunn og trygg sjømat.

Det er høy kvalitet, innovasjonsgrad og relevans på forskning knyttet til marin sektor, og på flere områder er Norge i den internasjonale forskningsfronten. En prioritert oppgave i 2024 har vært å tilrettelegge for sameksistens mellom havnæringene. Innen marint miljø ble forskning om de marine økosystemenes struktur, funksjon, sesongmessige variasjoner og mer permanente endringer prioritert. Det ble lyst ut midler til forskning på sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse. Forskningsrådet opprettet i 2024 et sekretariat og en styringsgruppe for samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.

Gjennom et samarbeid med FNs havforskningstiår har Forskningsrådets havsekretariat godkjent 21 nye prosjekter, noe som mer enn doblet antallet norske prosjekter i tiåret. Det har blitt lagt mer vekt på nordisk samarbeid, blant annet gjennom en egen utlysing innen fiskeri.

Maritim forskning

Midlene til maritim forskning skal stimulere til investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som styrker næringens konkurransedyktighet og omstillingsevne. Prosjekter knyttet til områdene autonomi, sikkerhet, digitalisering, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger blant annet på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21. En oppdatert Maritim21-strategi ble utarbeidet i 2021 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og lagt til grunn for Forskningsrådets tildelinger fra 2023.

Løsninger for å redusere utslipp fra maritim virksomhet er sentralt for prosjektene under grønn skipsfart. Innsatsen har gjennom flere år vært viktig for å få utslippsfrie fartøyer, og er sentralt for prosjektene under grønn skipsfart. Flere av de pågående prosjektene bidrar til lav- og nullutslippsløsninger og utforsker ulike typer energibærere og teknologier, som elektrifisering/batteri, hydrogen/ammoniakk, avansert biodrivstoff og kjernekraft. Prosjekter innen autonomi og digitalisering bidrar til økt effektivitet og konkurransekraft ved produksjon og drift av utstyr og fartøy.

Forskningsrådet har i 2024 utbetalt om lag 118 mill. kroner til pågående maritime prosjekter i Forskningsrådets program for maritim FoU. Støtte til maritim forskning og innovasjon gis også gjennom andre av Forskningsrådets aktiviteter, som Grønn plattform, sentersatsingene, forskningsinfrastruktur og bevilgningene til instituttsektoren. Det ble samlet utbetalt om lag 328 mill. kroner til maritim forskning i 2024, og det ble gitt tilsagn på om lag 213 mill. kroner fra Forskningsrådets program for maritim FoU til nye prosjekter.

Prioriteringer 2026

Regjeringen prioriterer fortsatt virkemidler for å øke forskningsbasert, bærekraftig omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, grønn omstilling i norsk økonomi og bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv. Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Forskningsrådet skal også videreføre samarbeidet om sirkulærøkonomi i virkemiddelapparatet. I 2026 skal Forskningsrådet prioritere følgende:

• utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet

• arbeide for at forskningen som finansieres kommer best mulig til nytte i samfunnet, gjennom kommersialisering og spredning av forskningsresultater

• videreutvikle ordningen Grønn plattform, i samarbeid med Innovasjon Norge, Siva og Enova

• videreføre satsingen på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi

• arbeide for et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av marine ressurser

• arbeide for at Norge forblir ledende på det maritime området internasjonalt, blant annet gjennom videre satsing på nullutslippsløsninger og autonome fartøy

• opprettholde innsatsen for å forenkle og øke brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet

• videreføre mobiliseringsarbeidet for høy norsk returandel fra Horisont Europa

• bidra til utvikling av, og være vertskap for, sekretariatet for styringsgruppen i det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr

• legge til rette for norsk deltakelse i European Chips Act (EUs strategiske satsing på teknologiutvikling, produksjon og forsyningssikkerhet for halvledere).

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres

Basert på anslag for utbetalinger i 2026 av tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som gis i 2026, foreslås det en bevilgning på 1,22 mrd. kroner.

I tillegg foreslås en tilsagnsramme og en tilsagnsfullmakt.

Tilsagnsrammen (rammen for ny aktivitet) for 2026 tar utgangspunkt i prisjustering av tilsagnsrammen for 2025, 50,8 mill. kroner, men reduseres med 221 mill. kroner tilknyttet sykliske aktiviteter (TTO-funksjonsstøtte som lyses ut annethvert år (ikke i 2026) og IPN-tildelinger som ble forskjøvet fra 2024 til 2025). Videre reduseres rammen med 29,5 mill. kroner knyttet til justert modell for Grønn plattform-utlysninger. Det foreslås å legge til 180 mill. kroner som følge av ubenyttet tilsagnsfullmakt i 2025. Tilsagnsfullmakten for 2026 reduseres tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås tilsagnsrammen for 2026 satt til 1 392,3 mill. kroner (mot gjeldende 1 534,2 mill. kroner i 2025).

Økningen på 180 mill. kroner i tilsagnsrammen vil medføre økt bevilgning i forhold til nullvekst i en periode framover, men dette er i praksis en forskyvning av ubenyttede midler ved utgangen av 2024, som ble tilbakebetalt til Kunnskapsdepartementet grunnet overgang til ny budsjettmodell.

Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 2 834,4 mill. kroner for å dekke nye og gamle tilsagn som utbetales i senere budsjettår, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Grønn plattform

Det foreslås gjennomført en ny utlysning av treårige prosjekter under Grønn plattform i 2026, i samarbeid med øvrige virkemiddelaktører. Den samlede rammen for den nye utlysningen foreslås satt til 644,5 mill. kroner, hvorav 290 mill. kroner forvaltes av Forskningsrådet.

European Chips Act

Det stilles 40 mill. kroner til disposisjon for Forskningsrådet for å sikre nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i pilar 1 i European Chips Act. Denne satsingen finansieres dels gjennom EUs rammeprogrammer Horisont Europa og Digital Europa, og dels gjennom nasjonal medfinansiering. Ettersom Norge deltar i de nevnte rammeprogrammene, har norske aktører i utgangspunktet tilgang til å delta i forsknings- og innovasjonssamarbeidet innenfor Chips Act. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder, 5G, kunstig intelligens m.m., og regjeringen prioriterer derfor nasjonal medfinansiering til norske aktørers deltakelse i dette forsknings- og innovasjonssamarbeidet.

Det foreslås å øremerke 1,4 mill. kroner for å videreføre arbeidet med å tilby virkemidler for kunnskapsbasert næringsutvikling på Svalbard i 2026, samt 1,8 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Post 71 Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter

Det foreslås en bevilgning på 573,2 mill. kroner til grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter. Dette er en økning på 19,9 mill. kroner fra 2025.

Post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres

Basert på anslag for utbetalinger i 2026 av tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som gis i 2026, foreslås det en bevilgning på 517,7 mill. kroner. Det foreslås satt av 31,6 mill. kroner til strategisk tildeling til Havforskningsinstituttet.

I tillegg foreslås en tilsagnsramme og en tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen (rammen for ny aktivitet) for 2026 tar utgangspunkt i prisjustering av tilsagnsrammen for 2025, 19,9 mill. kroner. Det foreslås å legge til 17 mill. kroner som følge av ubenyttet tilsagnsfullmakt i 2025. Tilsagnsfullmakten for 2026 reduseres tilsvarende.

Denne økningen i tilsagnsrammen for 2026 vil medføre økt bevilgning sett mot nullvekst i en periode framover. I praksis er dette bare en forskyvning av utbetaling av de disponible midlene ved utgangen av 2024, som ble tilbakebetalt til Kunnskapsdepartementet grunnet overgang til ny budsjettmodell.

På bakgrunn av dette forslås at tilsagnsrammen settes til 588,7 mill. kroner (mot gjeldende 551,8 mill. kroner i 2025). Det foreslås at 383,4 mill. kroner av tilsagnsrammen settes av til forvaltnings- og næringsrettet marin forskning, og at 205,3 mill. kroner av tilsagnsrammen settes av til næringsrettet maritim forskning, rettet mot grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring.

Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 1 415,5 mill. kroner for å dekke nye og gamle tilsagn som utbetales i senere budsjettår, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 73 Grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter

Det foreslås en bevilgning på 137,5 mill. kroner til grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene Nofima og SINTEF Ocean.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025):

• Post 70 ble økt med 9,1 mill. kroner.

• Post 71 ble redusert med 31,4 mill. kroner.

• Post 73 ble økt med 22 mill. kroner.

Bevilgningene på kap. 922 omfatter driften av Direktoratet for romvirksomhet, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA), EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningene FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler, samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjonalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale satsingen bidrar til å dekke norske behov som ikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid.

Luftfartstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter og satellitter. Statens havarikommisjon er undersøkelsesmyndighet for ulykker innen romvirksomhet. Tidligere overførte midler til disse aktivitetene går over Samferdselsdepartementets budsjett.

Post 50 Direktoratet for romvirksomhet

Direktoratet for romvirksomhet, tidligere Norsk Romsenter, er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten fikk nytt navn 1. september 2025, etter beslutning i statsråd 28. mars 2025. Direktoratet for romvirksomhet er lokalisert i Oslo og disponerte 49 årsverk i 2024. Direktoratet ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Direktoratet for romvirksomhet forvalter ordningen med nasjonale følgemidler og midler til infrastrukturutvikling, samt en tilskuddsordning tilknyttet senter for jordobservasjon i Tromsø.

Direktoratet for romvirksomhet er statens strategiske rådgiver for romvirksomhet. Direktoratet arbeider for en så effektiv utnyttelse av verdensrommet som mulig til beste for det norske samfunnet.

Nærings- og fiskeridepartementet har for 2026 fastsatt nye mål for Direktoratet for romvirksomhet. Direktoratet skal oppnå best mulig måloppnåelse innenfor sitt ansvarsområde og de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. For å nå sine mål og utføre sine oppgaver på en god måte, må direktoratet ha bred kunnskap og høy kompetanse om romvirksomhet.

Direktoratets hovedmål: Romvirksomhet skal forbedre samfunnets evne til å løse relevante samfunnsutfordringer på en bærekraftig og sikker måte.

Delmål 1: Norske romaktører skal bli mest mulig konkurransedyktige.

Delmål 2: Offentlig og privat sektor skal utnytte rombaserte løsninger der det gir positiv effekt.

Delmål 3: Samfunnet skal i økende grad ha relevant kunnskap om nytte og avhengigheter av rombaserte løsninger.

Resultater 2024

Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

Direktoratet for romvirksomhet har fulgt opp sin rolle som tilrettelegger og veileder for norsk deltakelse i ESA og EUs romprogrammer. Den norske romnæringen har høy eksportandel og markerer seg som underleverandører til europeiske satellitt- og rakettsystemer. Norge er ledende på nedlesing av data fra polare satellitter.

Norge deltar i EUs romprogram (2021–2027) gjennom EØS-avtalen. Det samlede kontraktsbeløpet tildelt norske aktører i programperioden er 84,8 mill. euro i Copernicus (jordobservasjon for klima- og miljøovervåking) og 42,4 mill. euro i Galileo og EGNOS (navigasjonssystem). Det vises til øvrig omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Norge deltar i ESA for å fremme utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri.

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører beregnes av Direktoratet for romvirksomhet og viser hvilken effekt de offentlige midlene til industriutvikling i ESA har for utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Ringvirkningsfaktoren for 2024 er på 3,5. Dette innebærer at for hver krone virksomhetene får i følgemidler og ESA-midler, kommer 3,50 kroner tilbake til Norge i form av industrielle ringvirkninger.

Norge har fortsatt en underretur i ESAs programmer. Det vil si at norsk industri ikke får kontrakter tilsvarende det Norge har gått inn med av midler. I 2024 har returandelen gått ned for ESAs obligatoriske programmer. Nedgangen skyldes at det nylig er tildelt store kontrakter der norske aktører ikke har fått noen større roller. Det er igangsatt avbøtende tiltak, men det er sannsynlig at returen her fortsatt vil være lavere enn i de industrirettede programmene, fordi norske aktører i begrenset grad arbeider innenfor områdene som dekkes av de obligatoriske programmene. Det er en mindre reduksjon i returandelen i de industrirettede programmene som vurderes å være innenfor naturlig variasjon.

Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

Direktoratet for romvirksomhet jobber for at flere norske aktører skal utnytte romvirksomhet for nyskaping og omstilling i næringslivet. Det ble i 2024 tildelt 642 mill. kroner i ESA-kontrakter og om lag 28 mill. kroner i nasjonale følgemidler. Det var totalt 30 aktører som fikk nasjonale følgemidler eller ESA-kontrakter i 2024, og ti av disse fikk slike midler for første gang. I tildelingen for 2024 ble mer enn en tredjedel av følgemidlene gitt små og mellomstore bedrifter (SMB), og disse hadde omtrent halvparten av det totale kontraktsvolumet. Norske SMBer i romnæringen markerer seg både nasjonalt og internasjonalt og leverer tjenester som er relevante også utenfor romnæringen.

Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen. For eksempel har flyplasser i Norge begynt å ta i bruk satellittstyrte kurvede innflyginger. Dette innebærer både kortere flyruter og en reduksjon i CO₂-utslipp på rundt 19 000 tonn årlig. Nyvinningen er muliggjort ved hjelp av navigasjonssystemet EGNOS, som er del av EUs romprogram.

Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

Det er stadig økende bruk av rombaserte tjenester i offentlig sektor. Mange av tjenestene er knyttet til offentlig tilgjengelige datakilder, for eksempel gjennom jordobservasjonsprogrammet Copernicus, som er del av EUs romprogram. Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk Polarinstitutt er blant de offentlige etatene som benytter data fra Copernicus til å gjøre risikovurderinger, overvåke ustabile fjellpartier og forbedre feltsikkerhet i egne oppdrag.

I august 2024 ble de to satellittene i Space Norways Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) skutt opp. Satellittene gir kontinuerlig bredbåndsdekning nord for 65. breddegrad. Ombord i satellittene er også nyttelaster for det norske og det amerikanske Forsvaret.

Forstyrrelser av satellittnavigasjonssignalene over Øst-Finnmark har blitt et vedvarende problem i kjølvannet av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Forstyrrelsene skaper særlig utfordringer for luftfart og beredskapsaktører. I 2024 var det rekordstor oppslutning for den årlige Jammertest på Andøya, der virksomheter kan teste hvordan moderne teknologi responderer og håndterer slike forstyrrelser. Jammertest har nasjonal og internasjonal deltakelse fra industri, akademia og beredskapsaktører. Det forekommer også forstyrrelser som skyldes naturlige ionosfæreforstyrrelser. Norge er særlig utsatt fordi vi ligger langt mot nord. I tillegg er vi nær toppen i inneværende solsyklus, noe som gir ekstra mye romvær. Dette påvirker blant annet ytelsen til navigasjonsstøttesystemet EGNOS betydelig. I november 2024 ble systemet midlertidig tatt ut av bruk ved flere norske flyplasser fordi ytelsesproblemene ga for stor unøyaktighet i landingsprosedyrer.

Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Direktoratet for romvirksomhet har en sentral rolle for å sikre riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet, både gjennom generell formidling og i form av mer direkte kunnskapsinnhenting til og på vegne av norske myndigheter. Direktoratet for romvirksomhet har i 2024 utviklet en ny kommunikasjonsstrategi. Navneendringen er del av denne strategien. Målet er at strategien skal synliggjøre rollen direktoratet spiller i det norske romøkosystemet og å gjøre betydningen av romvirksomhet mer kjent i det norske samfunnet.

Tabeller med økonomiske nøkkeltall for Direktoratet for romvirksomhet er gjengitt i kap. 12 i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Prioriteringer 2026

Direktoratet for romvirksomhet skal særlig prioritere følgende oppgaver:

• Følge opp norsk deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) for bedre å tilpasse kapasiteter og teknologi til norske behov, herunder bygge opp det nye nasjonale romprogrammet NORKAP.

• Videreutvikle og styrke Norges posisjon i EUs romprogram, inkludert muligheter som kan realiseres gjennom norsk deltakelse i EUs program for sikker myndighetskommunikasjon (Secure Connectivity).

• Legge til rette for bedre rombaserte tjenester som grunnlag for å løse viktige samfunnsutfordringer.

• Understøtte Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med romsikkerhet og posisjonering, navigasjon og tidsbestemmelse.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 110,9 mill. kroner for å dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for romvirksomhet. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst og for å dekke oppfølgingskostnader for norsk deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) å gi Andøya Space et betinget tilsagn om egenkapital på inntil 282,6 mill. kroner for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport). Regjeringen bekreftet i oktober 2021 at Stortingets betingelser var vurdert som oppfylt, og at finansieringen kunne utbetales. Det er inngått en investeringsavtale mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kongsberg Defence & Aerospace AS og Andøya Space AS, som knytter utbetaling av egenkapital til milepæler. Nærings- og fiskeridepartementet har per 1. september 2025 tilført Andøya Space 209,6 mill. kroner av egenkapitalen Stortinget ga tilsagn om. Foreløpig siste kapitaltilførsel ble gjennomført i oktober 2024, da et ansvarlig lån fra staten på 20 mill. kroner som Stortinget ga tilsagn til i 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018) ble konvertert til egenkapital. Beløpet som ble konvertert, omfattet foruten selve lånebeløpet også påløpte renter, og utgjorde til sammen 29,6 mill. kroner. Det gjenstår nå 73 mill. kroner av egenkapitalen Stortinget ga tilsagn til gjennom Prop. 127 S (2019–2020). Andøya Spaceport ble offisielt åpnet 2. november 2023, og Nærings- og fiskeridepartementet ga tillatelse til Andøya Spaceport AS til drift av romhavnen Andøya Spaceport 22. august 2024. Første testoppskytning ble gjennomført 30. mars 2025.

Det vises til omtale under post 76. Det foreslås ingen bevilgning for 2026.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon, vitenskapsprogrammet og bidrag til oppskytningsbasen i Kourou i Fransk Guyana.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekt (NNI). For perioden 2024–2026 er Norges andel satt til 2,23 pst. av ESAs budsjett. For 2026 tilsvarer dette 23,65 mill. euro. I tillegg er det pensjonsutgifter knyttet til posten på 1,18 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 273,4 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse og etablering av romrelatert infrastruktur. Bevilgningen dekker også Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige, Radarsat-avtalen og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space.

Norges innbetalinger til ESAs industrirettede programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter, som avholdes hvert tredje år. Programmene der Norge allerede har inngått forpliktelser, har varierende løpetid i perioden fram til rundt 2030. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene. Forrige ministerrådsmøte var i 2022, og Norge inngikk da forpliktelser for 161 mill. euro. Norges gjenstående forpliktelser er forventet å utgjøre 187,2 mill. euro ved inngangen til 2026.

ESAs ministerrådsmøte 2025

De industrirettede programmene i ESA finansieres gjennom at medlemslandene forplikter deltakelse under hvert program på ESAs ministerrådsmøter. Neste ministerrådsmøte avholdes 26.-27. november 2025 i Bremen. Det totale nivået på Norges forpliktelser vil være avhengig av utfallet av ministerrådsmøtet, blant annet nivået på forpliktelser fra de øvrige landene og sammensetningen og størrelsen på programmene som blir vedtatt gjennomført. Regjeringen foreslår at Norge under ministerrådsmøtet i 2025 inngår nye, flerårige forpliktelser til ESAs industrirettede programmer for inntil 161 mill. euro. Forpliktelsen vil bli nedbetalt gjennom årlige bidrag ut programperioden 2026–2033. Utbetalingstakten vil avhenge av fremdriften i programmene Norge slutter seg til. Forpliktelsene på ministerrådsmøtet vil bli inngått med forbehold om Stortingets samtykke.

Samlet ramme for nye og gamle forpliktelser vil da utgjøre 348,2 mill. euro. Forslaget innebærer en innbetaling for 2026 på 45,4 mill. euro i gjenstående forpliktelser og 11,98 mill. euro i nye forpliktelser, totalt 57,38 mill. euro. Etter innbetalingen for 2026 vil rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar reduseres fra 348,2 til 290,82 mill. euro.

Det foreslås i tråd med dette at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd på 290,82 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de industrirettede programmene i ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 348,2 mill. euro, jf. forslag til vedtak VIII, 2.

Norsk program for romkapasiteter (NORKAP)

For å øke nytteverdien av norsk deltakelse i ESAs industrirettede programmer foreslås det å kombinere virkemidlene i ESA med norske virkemidler, for en målrettet innsats som vil dekke viktige samfunns- og brukerbehov i Norge. Denne kombinasjonen samles i det nye nasjonale romprogrammet Norsk program for romkapasiteter (NORKAP). Midlene foreslås fordelt på post 71, 72 og 74.

ESAs programmer

Jordobservasjon

Programmet utvikler satellitter og tjenester for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en rekke viktige samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Størrelsen på Norges territorium og spredte bosetting gjør satellittbasert overvåking svært nyttig. ESA-programmene har for eksempel vært viktige for utviklingen av hav- og maritim overvåking, skredvarsling og miljøovervåking i Norge.

Telekommunikasjon

Telekommunikasjonsprogrammene skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. ESA støtter også opp om utvikling og validering knyttet til sikker satellittkommunikasjon og framtidige kommunikasjons- og navigasjonsløsninger for utforskning av månen. I tillegg dekker programmene utviklingen av kommersielt orienterte tjenester. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet.

Teknologi- og kommersialiseringsprogrammer

ESA har flere teknologiutviklings- og kommersialiseringsprogrammer hvor norske aktører kan få støtte til å utvikle sine teknologier, ideer og bedrifter. Disse programmene dekker blant annet de ESA-finansierte aktivitetene knyttet til utviklingen av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking, businessinkubatoren ESA BIC Norway på Kjeller og innovasjonssenteret ESA Arctic Phi Lab i Tromsø.

Navigasjon

Navigasjonsprogrammene tilrettelegger for utvikling av innovative produkter og tjenester for å sikre europeisk konkurransekraft i det globale markedet for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT). Norge har stor nytte av satellittnavigasjon, blant annet innenfor maritim virksomhet, luftfart og søk- og redning.

Romtransport

ESAs romtransportprogram utvikler teknologi og bæreraketter med sikte på å gi Europa uavhengig tilgang til verdensrommet. Deltakelse gir norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene Ariane og Vega og markedet for kommersielle oppskytninger. Norge deltar også i utviklingen av ESAs gjenbrukbare romfly Space Rider og utnytter ESAs programmer til å støtte aktiviteter knyttet til Andøya Spaceport.

Bemannet romfart og utforskning

Programmet for bemannet romfart og utforskning inneholder store og langvarige internasjonale samarbeidsprosjekter for utforskning av solsystemet, blant annet bemannet utforskning av månen. I tillegg utnyttes den internasjonale romstasjonen (ISS) til forskning og teknologiutvikling. Norge legger særlig vekt på teknologiutviklingsløp som gir industrien leveransemuligheter i framtiden, og som har synergier med andre aktiviteter i ESA og kommersielle muligheter.

Overvåking av rommet for trygghet og sikkerhet

Målet for ESAs romovervåkingsprogram er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Romovervåking er et domene hvor Norge har både spesielle forutsetninger og behov knyttet til romværvarsling, kollisjonsvarsler for norske satellitter i bane og i forbindelse med oppskytning av satellitter fra Andøya.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene ESRANGE i Kiruna og Andøya Space på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning blant annet for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen. Stortinget forpliktet Norge til en ny femårsperiode (2026–2030) i EASP-avtalen i forbindelsen med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2025. For 2026 er Norges forpliktelse anslått til 37 mill. kroner.

Radarsat

Norge har i en årrekke benyttet seg av bilder fra den kanadiske radarsatellitten Radarsat. Radarsat-avtalen gir kostnadseffektiv tilgang til satellittbilder av områder andre satellitter i begrenset grad dekker, spesielt i nordområdene. Det er flere norske etater som har god nytte av bildene. Det foreslås derfor at avtalen videreføres for andre halvår 2026 og første halvår 2027, der begge utbetalinger skjer i 2026. Den foreslåtte forlengelsen koster totalt 1,5 mill. dollar, eller om lag 15,1 mill. kroner. Det foreslås videre at departementene som nå representerer de største brukerbehovene, finansierer forlengelsen, fordelt med 13,6 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet og 1,5 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet. Det vises også til nevnte departementers proposisjonstekster for omtale av saken.

Budsjettforslag

Det foreslås samlet en bevilgning på 713 mill. kroner. Av dette er 660,5 mill. kroner forventede utbetalinger til ESAs industrirettede programmer, 37 mill. kroner til EASP-avtalen, 0,3 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO og 15,1 mill. kroner til Radarsat.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling som skal bidra til bedre utnyttelse av de norske investeringene i ESAs og EUs programmer. Målgruppen for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Direktoratet for romvirksomhet forvalter ordningen og bidrar også som rådgivende og koordinerende støttespiller.

Midler fra post 72 vil inngå i det nye NORKAP-programmet, se omtale under post 71.

Det foreslås en bevilgning på 23,6 mill. kroner.

Post 73 EUs romprogrammer

EUs romprogram er en sammenslutning av ulike komponenter tilknyttet romvirksomhet. I inneværende periode (2021–2027) deltar Norge helt eller delvis i de fleste underkomponentene.

Norsk deltakelse i EUs romprogram skal bidra til at Norge får innflytelse på beslutninger knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakelsen skal også legge til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere. Norge deltar i programmets styrende og rådgivende organer, men uten stemmerett. Deltakelse i disse organene har gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av, og har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for rombaserte tjenester.

Budsjettrammen for EUs romprogram 2021–2027 er satt til 14,88 mrd. euro. Norges kontingent følger av EØS-avtalen og baseres på BNP-andel av programbudsjettet. For 2026 er BNP-andelen på 2,43 pst. I tillegg kommer forpliktelser knyttet til foregående programperiode og ny norsk deltakelse i Secure Connectivity.

Direktoratet for romvirksomhet ivaretar rollen som sekretariat for Norges deltakelse i EUs romprogram og arbeider for å sikre norske industriinteresser i alle programkomponenter.

Europakommisjon la 16. juli 2025 fram forslag til romaktiviteter som del av et nytt konkurranseevnefond, som skal tre i kraft fra 2028. Forslaget innebærer en betydelig styrking av EUs satsing på rom og en tett kobling til EUs forsvarssatsing.

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. Galileo er et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem som fungerer sammen med GPS. Galileo gir bedre posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidssignaler over hele verden.

EGNOS er et støttesystem for det amerikanske GPS som gjør at brukere vil oppleve bedre ytelse i Europa enn ved bruk av GPS alene. EGNOS har vært operativt siden 2011 og har fått større og større betydning for luftfarten i Norge. Bruken av EGNOS i Norge spenner seg nå fra offshore helikopterflyging, luftambulanseflyging og redningshelikopteroperasjoner til daglige flyvninger på hele kortbanenettet. Framtidige versjoner av EGNOS vil bli mer motstandsdyktige mot blant annet påvirkninger fra romvær, slik at vi reduserer sannsynligheten for driftsavbrudd. Det kommer i løpet av 2025 en ny oppdatering av EGNOS som er vesentlig mer motstandsdyktig mot cybertrusler. Industrien er godt i gang med utrullingen av en helt ny generasjon EGNOS som etter hvert også skal ta i bruk Galileo, i tillegg til GPS, til luftfartsformål. EGNOS versjon 3 er forsinket, og det forventes å komme en oppdatert tidsplan for ferdigstilling i løpet av 2025.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden arbeidet startet, først gjennom ESA og senere gjennom samarbeid med EU. Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som får størst utbytte av Galileo og EGNOS.

Som følge av Norges deltakelse er det lokalisert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen sørger for bedre ytelse i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. I tillegg styrker infrastrukturen Norges posisjon som en viktig samarbeidspartner i programmene.

Forhandlinger med EU om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public Regulated Service, PRS) er sluttført, men det gjenstår noen formaliteter før avtalen kan signeres.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram og skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og har forbedret global kapasitet for blant annet havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp, og mange norske etater og forskningsmiljøer er nå storbrukere av data fra programmet.

Copernicus har til sammen ti operasjonelle Sentinel-satellitter i bane, og den ellevte ble skutt opp i august 2025 og ventes operativ i løpet av nærmeste framtid. Programmet benytter også data fra andre kilder.

Norge har etablert nasjonal infrastruktur for å dekke spesielle data- og prosesseringsbehov for nasjonale brukere. SvalSat på Svalbard er per i dag den viktigste bakkestasjonen for nedlesing av Sentinel-data i Copernicus.

GOVSATCOM/Secure Connectivity (IRIS²)

I 2023 opprettet EU et nytt program for global sikker satellittkommunikasjon, Secure Connectivity (IRIS²). Programmet er tett tilknyttet GOVSATCOM-komponenten i EUs romprogram som er et system for fordeling av kapasiteter fra Secure Connectivity og eksisterende satellittkommunikasjon. Norge har forhandlet fram et utkast til avtale med EU om norsk deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM. Deltakelsen vil også bli innlemmet i EØS-avtalen. Regjeringen vil legge fram en egen proposisjon om saken. I tillegg til oppfølgingskostnader i Direktoratet for romvirksomhet vil det også være oppfølgingskostnader i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Norsk deltakelse er samlet sett beregnet å koste 474,4 mill. kroner til og med 2028. Summen inkluderer kontingent til EU på 451,6 mill. kroner og oppfølgingskostnader i Direktoratet for romvirksomhet på 13,8 mill. kroner og i Nasjonal sikkerhetsmyndighet på 9 mill. kroner.

Space Situational Awareness (SSA)

EUs romprogram omfatter også et samarbeid om romovervåking, eller SSA. Dette inkluderer tjenester innen romtrafikkovervåking (Space Surveillance and Tracking, SST) for sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare og beregning av manøvrer for å unngå kollisjon for satellitter og andre romobjekter. Det er også planlagt flere tjenester tilknyttet samarbeidet.

EØS/EFTA-stater har ikke anledning til full deltakelse i SSA-samarbeidet i EUs romprogram, men har tilgang til tjenester for varsling av kollisjonsfare og fra 2025 for tilbakevending av romobjekter. Sistnevnte innebærer at Direktoratet for romvirksomhet får et varsel når av romobjekter som veier mer enn 2 tonn er i ferd med å komme tilbake til jordas atmosfære over norske områder. Det er ventet at Norge på lengre sikt også vil få tilgang til den siste av tjenestene når den blir åpnet for tredjeland: fragmenteringsanalyse.

Norge har uttrykt ønske om full deltakelse i EUs SSA-komponent i neste romprogram, og forslaget til konkurranseevnefond åpner for det. Dette henger sammen med økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, ny oppskytningsaktivitet fra Andøya og økende antall ukontrollerbare objekter (romsøppel). Samfunnets økende avhengighet av teknologi har også gjort oss mer sårbare for effektene av solstormer og andre hendelser på solen (romvær).

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 686,5 mill. kroner. Bevilgningen dekker gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode 2014–2020, medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs romprogram og i EUs byrå for romprogrammet. Den årlige kontingenten fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet fremdrift for de enkelte delprogrammene. I tillegg inkluderer forslaget kostnader til EU for norsk deltakelse i Secure Connectivity/GOVSATCOM, på 177,3 mill. kroner.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særskilte norske brukerbehov. Midlene benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid.

Midler fra denne posten vil inngå i NORKAP-programmet. Bevilgningen for 2026 foreslås økt med 60 mill. kroner som en del av denne satsingen. Se også omtale under post 71 og 72.

Resultater 2024

Direktoratet for romvirksomhet har gjennom året gitt støtte til etater og forskningsinstitutter for utvikling av nye og forbedrede nasjonale tjenester basert på data fra EUs romprogram (se også omtale av Direktoratet for romvirksomhets resultater under post 50). Midler fra posten har også vært benyttet for videreutvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS) og for effektiv bruk av bilder fra Radarsat, der norske brukeretaters behov ivaretas ved felles prosessering av satellittbildene.

Det er fra 2023 bevilget midler på denne posten for å utvikle et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking, kalt Arctic Ocean Surveillance, AOS Formålet med prosjektet er å gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning. Prosjektet bidrar til å oppfylle regjeringens ambisjon om å legge til rette for en industriell norsk verdikjede for småsatellitter. Rammen for prosjektet er 150 mill. kroner i nasjonale midler i perioden 2023–2025 og 30 mill. euro gjennom ESA, og det er etablert et nært samarbeid med forsvarssektoren og industriaktører. Det skal bygges to satellitter som skal skytes opp av Isar Aerospace fra Andøya Spaceport. Oppskytning skal etter planen skje i 2027 og 2028.

Prioriteringer 2026

I 2026 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av AIS. Det vil også være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter knyttet til Norges deltakelse i EUs romprogram og i ESAs industrirettede program. Midler fra denne posten vil dekke deler av satsingen på det nasjonale romprogrammet NORKAP. Finansiering av AOS fases ut i 2026 i tråd med opprinnelig plan, men prosjektet fortsetter til satellittene er skutt opp.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 143,4 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogrammer og ESAs industrirettede programmer, skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet og flerbruksprosessering av data fra Radarsat-avtalen.

Post 75 Tilskuddsordning tilknyttet nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø

Midlene skal lyses ut som prosjektmidler knyttet til utvikling av et senter for jordobservasjon i Tromsø. Direktoratet for romvirksomhet forvalter ordningen, og det er utarbeidet en egen forskrift for bruk av midlene. Det foreslås en bevilgning på 5,1 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd Andøya Space, kan overføres

I tillegg til tilsagn om egenkapital, jf. omtale under post 51, ble det i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtatt å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd for etableringen av Andøya Spaceport. 56,5 mill. kroner av tilskuddet ble utbetalt i 2022. Det ble i 2023 bevilget 26,5 mill. kroner, og disse vil bli utbetalt samtidig med resterende egenkapital på post 51.

Det foreslås ingen bevilgning for 2026.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 01 økt med 10 mill. kroner og post 22 økt med 26,8 mill. kroner, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Havforskningsinstituttet har som hovedmål at det skal være en ledende kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for høsting, akvakultur, sjømat og forvaltning av marine økosystem.

Havforskningsinstituttet har tre delmål; instituttet skal:

• levere råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning

• levere internasjonalt ledende forskning

• generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data av høy kvalitet for forskning, forvaltning og næringsutøvere

Havforskningsinstituttets faglige kjerneområder er fiskeri, havbruk, sjømat og økosystem. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet er et forvaltningsrettet forskningsinstitutt tilknyttet departementet som et ordinært forvaltningsorgan, med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet utførte 950 årsverk i 2024. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur som laboratorier, fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Programmet Global utvikling er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer også til NORAD.

En betydelig del av instituttets aktivitet skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, EUs vitenskapelige komité for mattrygghet, fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri-, havbruks- og matforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder og vannforskriften. Instituttet bidrar i arbeidet med det globale handlingsnettverket under FNs ernæringstiår. Nettverket skal bidra til å fremme bærekraftige akvatiske matsystemer for matsikkerhet og ernæring.

Resultater 2024

Samlet ressursbruk i Havforskningsinstituttets forsknings- og rådgivingsprogrammer var på 1 581 mill. kroner i 2024. Av dette gikk 742 mill. kroner til datainnsamling og dataforvaltning, 557 mill. kroner til forskning og 282 mill. kroner til rådgivning. Fordelingen av ressursbruken på de ulike programmene framgår av figur 5.5.

¹ Mill. kroner. Tallene inkluderer forskningsfartøy som fram til 2024 ble budsjettert på kap. 926.

Kilde: Havforskningsinstituttet.

For informasjon om tilstanden for de marine ressursene vises det til Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og oppdateringer av bestandsoversikten. En oversikt over kvoteråd m.m. presenteres i den årlige meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene. Databasen Sjømatdata gir informasjon om innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat.

Havforskningsinstituttets virksomhet finansieres av driftsbevilgning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, oppdragsinntekter og en bevilgning som er finansiert av fiskeriforskningsavgiften, jf. omtale under post 22. Tabellen nedenfor gir oversikt over hvilke aktiviteter som er finansiert av fiskeriforskningsavgiften.

Omstilling av Havforskningsinstituttet

Det vises til omtale av omstillingen i Prop. 1 S (2024–2025) Nærings- og fiskeridepartementet. Som følge av utviklingen i havnæringene og klima- og miljøendringer har behovene for instituttets tjenester økt betydelig. Samtidig har kostnadene til blant annet toktvirksomhet og digitalisering økt. For å møte den økte etterspørselen etter instituttets tjenester må kunnskapsproduksjonen bli mer effektiv. Dette krever at det skapes et handlingsrom for investering i omstilling til en mer effektiv kunnskapsproduksjon. I 2024 er det derfor foretatt kostnadsreduserende tiltak og startet opp et større omstillingsarbeid i samarbeid med departementet. Arbeidet innebærer blant annet å klargjøre prioriteringer og finansieringsansvar for ulike brukeres behov.

Råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning

Innsatsen innen rådgiving må ses i sammenheng med delmålene for data og forskning, som er kostnadskrevende og nødvendige forutsetninger for rådgivningen. Instituttets råd brukes blant annet av Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Miljødirektoratet og Sokkeldirektoratet.

På fiskeriområdet er mye av Havforskningsinstituttets rådgivning knyttet til Det internasjonale råd for havforskning, der instituttet har levert datagrunnlag for 68 bestander. Instituttet har i 2024 gjennomført evalueringer av forvaltningsstrategien for lodde og reker i Barentshavet. Lavere kvoter på kommersielle arter som blant annet nordøstarktisk torsk gir økt press på høsting av andre arter og bestander. Det har derfor vært prioritert å øke kunnskapen om andre kystressurser. I 2024 ble det for første gang gitt kvoteråd for kveite og breiflabb.

Havforskningsinstituttet har videreført arbeidet med å kartlegge risiko knyttet til dyrevelferd i oppdrettsnæringen og har prioritert arbeidet med velferdsindikatorer og tilknyttede observasjonsmetoder. Dette omfatter blant annet risiko ved ulike avlusningsprosedyrer, bruk av ny havbruksteknologi og ytre risikofaktorer som for eksempel perlesnormaneter.

Risiko knyttet til samlet påvirkning på økosystemene er vurdert for fire ulike områder. Vurderingen viser avtagende risiko fra samlet påvirkning fra vest til nord, noe som i stor grad skyldes mindre havbruk i nord. Andre sektorer som bidrar til den samlede påvirkningen på økosystemene, er fiskeri, fritidsfiske og sjøtransport.

Levere internasjonalt ledende forskning

Forskningen er i hovedsak styrt av behovene innen rådgiving knyttet til havbruk, fiskerier, økosystem og trygg og sunn sjømat. Havforskningsinstituttet har hatt god publiseringsaktivitet i 2024, om lag på nivå med året før. Siteringer har økt betydelig de siste årene.

Instituttet har i 2024 økt forskningsaktiviteten innen økologiske effekter av nye marine næringer som havvind, samlet påvirkning i kyst- og havområder, bestander der det har vært lite kunnskap om og dyrevelferd innen havbruk. Det er lagt stor vekt på å utvikle ny forskningsmetodikk for å effektivisere kunnskapsproduksjonen. Det er etablert en ny to-stegs metode for overvåking av plantevernmidler i laksefôr.

Havforskningsinstituttet har ledet en internasjonal kunnskapssammenstilling om hvordan de arktiske økosystemene blir påvirket av arter som vandrer inn fra varmere områder. Dette fører til endringer i biodiversitet, økosystemstruktur og økosystemdynamikk, men hvilken risiko disse endringene utgjør for arktiske økosystem, er usikkert.

Generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data

Datainnhenting utgjør grunnlaget for Havforskningsinstituttets forskning og rådgivning. Data hentes inn gjennom omfattende toktaktivitet, måleinstallasjoner, innrapportering fra næringsaktører, landbaserte eksperimentelle fasiliteter og modellering.

Havforskningsinstituttet har satt i gang et program for digital transformasjon av virksomheten. Programmet skal legge til rette for effektiv datainnsamling, analyse og deling gjennom automatiserte dataløyper. Instituttet har testet flyvende droner til telling av hval og sel, undervannsfarkoster er testet til telling av kongekrabbe og snøkrabbe og ubemannede farkoster er brukt på brislingstokt i fjordene. Datainnsamlingen effektiviseres også gjennom å styrke innhentingen av data fra fiskeri- og havbruksnæringen.

Havforskningsinstituttet har ansvar for årlige analyser av både fremmedstoff og næringsstoff i sjømat og publiserer årlig nye data fra overvåkingen i den åpne Sjømatdatabasen.

Prioriteringer 2026

Havforskningsinstituttet skal i 2026 videreføre arbeidet med å omstille instituttet. Dette innebærer å prioritere kjerneoppgavene i samfunnsoppdraget (bærekraftig fiskeri, bærekraftig havbruk, sunn og trygg sjømat, økosystemer og menneskelig påvirkning) og fortsette arbeidet med å redusere kostnader. Det skal skapes størst mulig handlingsrom for å gjennomføre omstilling til mer effektiv kunnskapsproduksjon ved hjelp av digitalisering og bruk av ny teknologi. En viktig del av arbeidet er å sikre en god og effektiv arbeidsdeling og samhandling med næringene, forskningsinstitusjoner, andre myndigheter og samarbeidspartnere.

Innenfor kjerneoppgavene er følgende nye oppgaver sentrale for Havforskningsinstituttet i 2026:

• Havforskningsinstituttet skal bidra inn i arbeidet med oppfølging av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk.

• Kystkartlegging i Varangerfjorden for å framskaffe bedre grunnlag for sameksistens mellom havbruk og kystnære fiskerier og videreutvikle forvaltningsverktøy.

Budsjettforslag

Havforskningsinstituttets arbeid med Mareano-programmet er for 2026 budsjettert på kap. 901, post 21 og kystkartlegging på kap. 901, post 22.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til lønn, pensjoner, husleie og kjøp av varer og tjenester. Posten inkluderer lønns- og pensjonskostnader og utgifter til drift og vedlikehold av forskningsfartøyene G.O. Sars, Johan Hjort, G.M. Dannevig og instituttets del av kostnadene for Kronprins Haakon, Harald Brattström, Prinsesse Ingrid Alexandra og Hydrograf.

Det foreslås en bevilgning på 900,3 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. I tillegg foreslår det å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner til instituttets arbeid med å følge opp prosesser i polområdene, som tidligere har vært bevilget på kap. 118, post 21.

Det foreslås at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Havforskningsinstituttet fullmakt til å inngå avtaler om skadesløsholdelse, jf. forslag til vedtak XXVIII.

Posten har tidligere hatt stikkordet «kan nyttes under kap. 923, post 21» for å kunne dekke inn koronarelatert mindreinntekt knyttet til instituttets oppdrag fra Norad. Etter en ny vurdering av regelverket er det konkludert med at det ikke er nødvendig å pålegge instituttet å dekke inn merutgiften. Det foreslås derfor å fjerne stikkordet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til eksterne oppdrag, inkludert prosjekter som finansieres av Norges forskningsråd og EU, og motsvares av inntekter under kap. 3923, post 01. Oppdrag knyttet til drift av forskningsfartøy budsjetteres på post 23. Det foreslås en bevilgning på 492 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 262,4 mill. kroner. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiftsinntektene skal dekke deler av utgiftene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varierer med verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Bevilgning for 2026 foreslås økt med 47,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025, noe som samsvarer med prognosene for avgiftsinntektene i 2026. Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av bevilgningen. Det er store svingninger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået.

Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, foreslås å kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy, kan overføres

Bevilgningen blir motsvart av inntekter på kap. 3923, post 02. Utgiftene omfatter lønn og drift av Dr. Fridtjof Nansen i henhold til trepartsavtale mellom Norad, FAO og Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for G.O. Sars og Hans Brattström, Statens kartverks andel av drift og lønn for Hydrograf, Nord Universitets andel av drift og lønn for Prinsesse Ingrid Alexandra og drift av H.U Sverdrup II på oppdrag fra Forsvarets forskningsinstitutt. Videre dekker posten utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø sine andeler av lønns- og driftskostnader for Kronprins Haakon er også budsjettert på denne posten. Eventuelle utgifter i forbindelse med utleie av forskningsfartøy på kommersielle vilkår blir regnskapsført på posten.

Det foreslås en bevilgning på 319 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 01 redusert med 3 mill. kroner og post 02 ble økt med 2,2 mill. kroner, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten omfatter inntekter fra eksternfinansierte oppdrag, inkludert finansiering fra Norges forskningsråd og EU, og motsvares av utgifter på kap. 923, post 21. Det fremmes forslag om en bevilgning på 496 mill. kroner i 2026.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag til vedtak II, 1, samt en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 02 Oppdragsinntekter forskningsfartøy

Posten omfatter inntekter fra drift av forskningsfartøy på oppdrag fra andre, inkludert eventuell utleie av fartøy på kommersielle vilkår. Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 923, post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy. Det fremmes forslag om å bevilge 321,1 mill. kroner i 2026.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 23 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 70 redusert med 27,4 mill. kroner, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025). Dette er et nettobeløp. Bevilgningen ble redusert med 40 mill. kroner ved at midler til European Chips Act ble flyttet til Norges forskningsråds budsjett.

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa og legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i deltakelse i EUs programsamarbeid. Norge deltar i flere EU-programmer og bidrar til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. EUs programsamarbeid gikk inn i en ny sjuårsperiode fra 2021. Tilskuddet over kap. 924 dekker delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU, og deler av Norges deltakelse i EUs program for det indre marked. I tillegg til dette tilskuddet har Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for norsk deltakelse i EUs romprogram, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet, post 73, og deler av norsk deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeidet innenfor European Chips Act under kap. 920 Norges forskningsråd, post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter mv.

Norges årlige kontingentbidrag til EU-programmene fastsettes i euro på grunnlag av forventet fremdrift og Norges «proporsjonalitetsfaktor», som er Norges andel av total BNP i EU og Norge. Disse bidragene betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra ansvarlige departementer. Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU er fastsatt i euro i egne avtaler med EU, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023).

InvestEU

InvestEU er EUs investeringsprogram for perioden 2021–2027. Programmet samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler fra 13 tidligere EU-programmer og Det europeiske fondet for strategiske investeringer. InvestEU-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2022, og avtalene med EU om Norges deltakelse ble undertegnet i mai 2023. Programmet finansieres ved at EU og enkelte andre land stiller en garanti for tap på investeringer. Garantien stilles til InvestEUs gjennomføringspartnere, som inkluderer Den Europeiske investeringsbanken (EIB), Det europeiske investeringsfondet (EIF) og Den nordiske investeringsbanken (NIB). Gjennom garantien kan gjennomføringspartnerne tilby finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital til næringslivet. Investeringene som muliggjøres av InvestEU, kan komme både direkte fra gjennomføringspartnerne og indirekte gjennom private fond og banker.

InvestEU er delt opp i følgende politikkvinduer:

• Bærekraftig infrastruktur

• Forskning, innovasjon og digitalisering

• Små og mellomstore bedrifter

• Sosiale investeringer og humankapital

Totalt er InvestEU-garantien på 26,2 mrd. euro, hvorav 40 pst. utgiftsføres i EU-budsjettet som avsetning til tap. 75 pst. av EU-garantien forvaltes av EIB og EIF, mens den resterende andelen implementeres av NIB og andre lignende aktører. Norges andel av garantien er på 461,1 mill. euro, mens innbetalingen av 40 pst. til tapsavsetning utgjør 184,5 mill. euro.

I overensstemmelse med tidligere stortingsvedtak deltar Norge i alle virkemidlene som er igangsatt av EIB, EIF og NIB under InvestEU, med unntak av virkemidlene under politikkvinduet for sosiale investeringer og humankapital, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023). Norge deltar også i InvestEU-portalen, som samler investorer og prosjekter med investeringsbehov i en EU-omfattende database. Portalen gir prosjekter som trenger finansiering, muligheten til å nå fram til investorer som de kanskje ellers ikke ville kommet i kontakt med.

Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for InvestEU i Norge og bistår næringslivet med informasjon og faglig kunnskap om mulighetene i programmet, jf. omtale under kap. 2421. I tillegg har Innovasjon Norge og Investinor mandater til å samarbeide med EIF om virkemidler i Norge, jf. omtale under kap. 2421 og kap. 952.

EUs program for det indre marked

Programperioden er 2021–2027. Hovedformålet med programmet er å styrke videreutviklingen av et velfungerende indre marked i EU. EØS-avtalen innebærer at EUs indre marked også omfatter Island, Liechtenstein og Norge, som siden 2004 har bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Programmet favner bredt, og ansvaret for finansiering og gjennomføring er derfor fordelt på flere departementer. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansieres følgende programdeler:

• Effektivt indre marked

• Selskapsrett

• Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

• Markedstilsyn for varer

• Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME)

I tillegg finansierer departementet en andel av administrasjonskostnader knyttet til norsk deltakelse i EUs program for det indre marked.

Effektivt indre marked

Programdelen for et effektivt indre marked skal bidra til videreutvikling av det indre markedet for varer og tjenester. At regelverk fungerer etter hensikten, og at bedrifter og borgere er kjent med og på en enkel måte kan benytte seg av sine rettigheter, er sentralt i arbeidet med dette. I tillegg må myndigheter ha tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne håndheve regelverket på en god måte. Under delprogrammet støttes derfor blant annet evaluering av eksisterende og foreslått EØS-regelverk, opplæring av personell, informasjonskampanjer og drift og videreutvikling av digitale løsninger for bedrifter, borgere og myndigheter.

Selskapsrett

Selskapsrett inngår som en av byggeklossene i det indre marked. Programdelen for selskapsrett og hvitvasking omfatter blant annet samspill mellom foretaksregistrene, tilgang til og utnyttelse av digitale løsninger for å stifte, omdanne og drive selskaper og vedlikehold av regelverk og utvikling av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Innsatsen gjennom programdelen skal blant annet motvirke at juridiske personer benyttes i kriminell aktivitet som for eksempel hvitvasking, arbeidslivskriminalitet og bedrageri.

Aktuelle problemstillinger for delprogrammet er utfordringene som digitalisering og endrede forretningsmodeller skaper for eierstyring og selskapsledelse og forebygging av hvitvasking og annen kriminalitet, inkludert tiltak for å benytte virtuell valuta. Andre aktuelle temaer er forbedret og sikrere digital tilgang til foretaksregistrene, styrerepresentanters forpliktelser og ansvar og traktatfestede rettigheter for juridiske personer.

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Delprogrammet omfatter konkurransebegrensende adferd, fusjonskontroll og kontroll av offentlig støtte. Programmet skal bidra til å styrke EUs konkurransepolitikk, blant annet ved å fremme samarbeidet mellom Kommisjonen på den ene siden, og nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler i og utenfor EU på den annen. Videre skal delprogrammet gi økt kunnskap om EUs konkurransepolitikk til et bredere publikum og bidra til effektivt og tidsriktig regelverk og håndheving, blant annet gjennom undersøkelser og analyser. Gjennom deltakelse i programmet får EFTA-landene ytterligere anledning til å bidra aktivt i og høste fruktene av dette arbeidet.

Delprogrammet skal bidra til finansiering av Kommisjonens nettverk av nasjonale konkurransemyndigheter og myndigheter med ansvar for regelverket for offentlig støtte, organisering av møter med nasjonale myndigheter i EU/EØS, tredjeland og interesserte parter, gjennomføring av studier, evalueringer, analyser, konsekvensutredninger mv., som grunnlag for vurdering og utvikling av konkurransepolitikk og regelverk, samt utvikling av digitale verktøy for håndhevingen av regelverket. Deltakelse i programmet innebærer blant annet at EØS-/EFTA-landene skal omfattes av Kommisjonens utredninger og rapporter som grunnlag for vurdering av regelverk og policy, på linje med EUs medlemsstater. Det gir viktig informasjon og bidrar til at konsekvenser for EØS-/EFTA-landene legges til grunn for Kommisjonens beslutninger og initiativer.

Markedstilsyn for varer

Programdelen for markedstilsyn for varer omfatter samarbeid mellom tilsynsaktører i EU spesielt innenfor rammen av EUs nettverk for markedstilsyn (EU Product and Compliance Network). Videre omfatter programdelen felles systemer for markedstilsyn, felles aktiviteter og kontroll av produkter, kunnskapsinnhenting også innenfor produkter med ny teknologi, utvikling av testkapasitet og -fasiliteter, fagfellevurderinger og opplæringsprogrammer og kapasitetsbygging hos myndigheter.

Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME)

Delprogrammet SMB-pilaren/COSME er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Deltakelse i SMB-pilaren/COSME gir tilgang til Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og mentorordninger. EEN er et EU-omfattende rådgivningsnettverk som bistår små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i andre land i det indre marked. Innovasjon Norge har koordinert EEN nasjonalt siden nettverkets oppstart i 2008. SMB-pilaren/COSME kan gjennom de ulike ordningene forbedre norske små og mellomstore bedrifters markedsadgang og bidra til vekstmuligheter.

Resultater 2024

InvestEU

InvestEU ble lansert i Norge i november 2023. De første avtalene om finansiering til norske bedrifter ble signert i 2024. Programmet blir i Norge gjennomført av EIB, EIF og NIB. EIF signerte garantiavtaler med DNB, Nordea og Danske Bank som kan gi lån til inntil 350 små og mellomstore bedrifter som ikke kan stille tilstrekkelig sikkerhet. I tillegg er det signert en avtale med Innovasjon Norges Vekstgarantiordning som gir mindre norske banker tilsvarende mulighet som de større bankene. Her ble de første avtalene med norske banker signert i 2025. Det anslås at samarbeidet under vekstgarantiordningen kan nå mellom 800 og 1 200 bedrifter fra og med 2025. I tillegg har Innovasjon Norge inngått en avtale hvor inntil 600 bedrifter kan få Vekstlån fra Innovasjon Norge som følge av garantier fra EIF. I 2024 ble det gitt 60 lånetilsagn på til sammen 325 mill. kroner under denne avtalen. EIF investerte i fire norske tidligfasefond i 2024 under InvestEU. NIB har gitt to lån på om lag 1,1 mrd. kroner samlet til norske bedrifter under sitt InvestEU-mandat. EIB har signert en garantiavtale med DNB om garantier for grønne lån til nordiske små- og mellomstore bedrifter. I tillegg til avtalene som er nevnt over, har norske bedrifter tilgang på finansering fra aktører i utlandet som kan investere i Norge under sine InvestEU-mandater. Europakommisjonens indikatorer for investeringer i ulike land tyder på at investeringsaktiviteten i Norge så langt er på sammenlignbart nivå med aktiviteten i våre naboland.

EUs program for det indre marked

Aktivitetene er knyttet til effektivisering av det indre marked, markedstilsyn med varer, videreutvikling og forbedring av digitale verktøy, konkurransepolitikk i den digitale tidsalder, informasjonstiltak rettet mot bedrifter og borgere og mobilisering av bedrifter.

I 2024 utgjorde Nærings- og fiskeridepartementets utgifter til deltakelse i delprogrammene under programmet 84,9 mill. kroner.

Effektivt indre marked

Programdelen dekker et bredt område relatert til forbedring og effektivisering av det indre marked. Eksempelvis har det blitt gitt støtte til vedlikehold og utvikling av digitale løsninger for informasjonsutveksling mellom myndigheter. Disse verktøyene brukes av norske etater og departementer. SOLVIT er et system for uformell problemløsning for borgere og bedrifter i EØS og bistår disse med å benytte seg av de rettigheter de har etter EØS-retten.

Selskapsrett

Området selskapsrett omfatter regelverksutforming og tilrettelegging for digitalisering. EU vedtok i 2024 et direktiv om videreutvikling av felleseuropeiske regler om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten. Formålet er å redusere administrative byrder i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Samtidig utvikles registersamarbeidet (Business Register Interconnection System – BRIS).

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Delprogrammet omfattet i 2024 finansiering av løpende arbeid i Kommisjonens nettverk med nasjonale myndigheter for offentlig støtte og konkurranse.

Markedstilsyn for varer

Programdelen for markedstilsyn for varer finansierte i 2024 samarbeid mellom tilsynsaktører i EU innenfor rammen av EUs nettverk for markedstilsyn (EU Product and Compliance Network), felles aktiviteter og kontroll av produkter m.m. Norske myndigheter deltok i en rekke samarbeidsprosjekter med myndigheter fra andre medlemsland på flere områder. Dette har bidratt til en mer harmonisert tilnærming til gjennomføring av markedstilsyn i det indre marked og bedre utnyttelse av ressursene på tvers av landegrensene. Et effektivt markedstilsyn for varer i det indre marked er avgjørende for å forhindre at skadelige produkter tilbys i Norge og forhindre at næringsdrivende som ikke oppfyller kravene, gis et konkurransefortrinn sammenlignet med næringsdrivende som opererer i tråd med reglene i det indre marked. Det har de siste årene vært en eksplosiv økning av ulovlige varer som selges over nett fra tredjeland, samtidig som at handelsmønstre har blitt mer kompliserte. Handel av varer via nett og digitale markedsplasser har dermed fått et større fokus hos tilsynsmyndighetene i EU/EØS og av Europakommisjonen. Europakommisjonen utvikler stadig nye verktøy, blant annet KI-verktøy, som skal bidra til å effektivisere markedstilsyn og kontroll av produktene på det indre marked.

Bedrifters konkurranseevne og små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME)

I 2024 har Innovasjon Norge jobbet med å mobilisere norske aktører til utlysninger i SMB-pilaren/COSME. Innovasjon Norge har den nasjonale koordineringsfunksjonen for Enterprise Europe Network (EEN) i programperioden fra 2022–2025 og ble våren 2025 godkjent som nasjonal koordinator for EEN i perioden 2025–2028. Gjennom EEN bistår Innovasjon Norge norske bedrifter med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i utlandet.

Prioriteringer 2026

InvestEU

Regjeringen prioriterer bred norsk deltakelse i InvestEU. Norges deltakelse i programmet skal gi norsk næringsliv tilgang til virkemidler ut over det som eksisterer i vårt nasjonale virkemiddelapparat. Deltakelse i InvestEU skal bidra til å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv innenfor bærekraftige rammer og til å øke nytten av Norges deltakelse i andre EU-programmer.

EUs program for det indre marked

Regjeringen prioriterer norsk deltakelse i flere av delprogrammene i EUs indre markedsprogram som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Ved å kombinere ulike tiltak og initiativer i et bredt felles program skal EUs indre markedsprogram bidra til en mer strategisk og integrert tilnærming til utviklingen av det indre marked. En bred felles tilnærming skal bidra til økt samvirke mellom forskjellige EU-initiativ og bidra til bedre koordinering mellom ulike tiltak for til slutt å få mer igjen for midlene.

Budsjettforslag

InvestEU

Det vises til Stortingets vedtak av 16. juni 2023 om fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 477 mill. kroner og til å fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023). Det vises også til Stortingets vedtak av 17. juni 2022 om fullmakt til å stille en garanti tilsvarende 4 555 mill. kroner for deltakelse InvestEU i perioden 2021–2027, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU utgjør 30,2 mill. euro i 2026, tilsvarende 347,9 mill. kroner, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023) Samtykke til inngåelse av bidragsavtale og garantiavtale med Den europeiske union (EU) om norsk tilknytning til InvestEU. I tillegg kommer i underkant av 0,2 mill. euro til norsk deltakelse i InvestEU-portalen og administrasjonskostnader knyttet til InvestEU, tilsvarende om lag 2 mill. kroner. Totalt foreslås det 349,9 mill. kroner til norsk deltakelse i InvestEU i 2026. Beløpet er justert i henhold til utbetalingsplanen for Norges tapsavsetning til InvestEU, jf. under vedlegg 1 til Prop. 52 S (2022–2023).

Videre foreslås en tilsagnsfullmakt for 2026 for Norges gjenstående forpliktelser til tapsavsetning for resten av InvestEU-perioden på 55 728 800 euro i 2026. Basert på anslått eurokurs per 2. juni 2025 vil dette utgjøre 641,4 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3.

EUs program for det indre marked

Den estimerte samlede kostnaden for deltakelse i programdelene som Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for under programmet, er for 2026 anslått til 4,85 mill. euro, om lag 55,7 mill. kroner, inkludert om lag 2,5 mill. kroner som andel av administrative kostnader som ikke er direkte knyttet til de enkelte delprogrammene. Estimert kostnad per programdel er spesifisert i tabellen under. Økningen i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett i 2024 skyldes endringer i valutakurs og endret programfremdrift.

Oppsummering

Til sammen foreslås en bevilgning på 405,6 mill. kroner til å dekke delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU og deler av den norske kontingenten for deltakelse i EUs program for det indre marked. Bevilgningsbehovet er usikkert som følge av at det kan bli endringer i programfremdrift og/eller valutakurs, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2026.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2025 og 2026:

Bevilgningene er flyttet til kap. 923 Havforskningsinstituttet fra 2025. Resultatrapportering for 2024 er gitt nedenfor, mens prioriteringer og budsjettforslag for 2026 er omtalt under kap. 923.

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene Kronprins Haakon, G.O. Sars, Johan Hjort, G.M. Dannevig, Hans Brattström, Dr. Fridtjof Nansen, Hydrograf og Prinsesse Ingrid Alexandra med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. Kapitlet omfatter også drift av undervannsrobotikk og seildroner.

Havforskningsinstituttet utfører rederitjenester for en rekke institusjoner, blant annet Universitetet i Bergen, Norsk Polarinstitutt, Norad, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Universitetet i Tromsø og Statens kartverk.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene koordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng og personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøy og vitenskapelig instrumentering. Andre land benytter instituttet som rådgiver på dette feltet.

Resultater 2024

Havforskningsinstituttet administrerte og driftet 1 304 toktdøgn på egne fartøyer, hvorav 1 075 var knyttet til instituttets egen aktivitet. Forskningsfartøyene har en viktig rolle i instituttets datainnsamling. Det vises til jf. omtale under kap. 923.

De havgående fartøyene har i gjennomsnitt vært i drift i 299 døgn. For kystgående fartøy som bare har én besetning, var gjennomsnittlig utnyttelse 220 døgn.

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2025 og 2026:

Bevilgningen er fra 2025 flyttet til kap. 3923 Havforskningsinstituttet.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2025:

Ved stortingsvedtak 20. juni 2025 ble post 21 ble økt med 10,5 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North, jf. Innst. 540 S og Prop. 146 S (2024–2025).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til kartlegging av sjøbunn og økosystemer i Varangerfjorden. Det foreslås at bevilgningen disponeres av Kartverket. Kartleggingen er en del av et nytt program for kartlegging i kystsonen, som er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Karverket. Det vises til omtale under kap. 901.

Det foreslås at bevilgningen til Norsk institutt for naturforvaltnings arbeid knyttet til trafikklyssystemet for produksjonsregulering av havbruk flyttes til kap. 928, post 70. Bevilgningen til Mareano foreslås flyttet til kap. 901, post 21. Det foreslås ikke bevilgning til Go North og Norsk nettverk for blå skog i 2026.

Resultater 2024

I 2024 ble det satt av 18,5 mill. kroner til Mareano-programmet under denne posten og 31 mill. kroner under kap. 905, post 01. Kartleggingen bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Arbeidet utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningsplanene for norske havområder. Det vises til nærmere omtale under kap. 7 i del III i proposisjonen.

Det ble satt av 4,2 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog, som består av Havforskningsinstituttet, GRID12-Arendal og Norsk institutt for vannforskning. Formålet er å bidra til økt kunnskap og bevissthet om blå skog, det vil si fastsittende alger og planter som vokser under vann. I 2024 arrangerte nettverket konferansen «Hva må gjøres for å få tareskogen tilbake til Nord-Norge» i samarbeid med Framsenteret, Nofima og Akvaplan-niva.

Videre ble det satt av 4,9 mill. kroner til Norsk institutt for naturforvaltnings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Systemet baserer seg på en bred kunnskapsvurdering hvor flere forskningsinstitusjoner deltar.

Det ble satt av 15,6 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North i 2024. Midlene ble brukt til blant annet å dekke kostnader til utstyr til forskningstokt høsten 2024. Toktet gikk til nordøst for Grønland. På grunn av isforholdene var det ikke mulig å gå helt inn til Morris Jesup Rise i Polhavet som planlagt. Toktet bidro likevel til økt kunnskap som er viktig for forvaltning av ressurser, økosystem og miljø i Polhavet. Toktet i 2024 var det tredje toktet i regi av Go North.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen fiske- og dyrehelse og -velferd, fôr- og mattrygghet. Instituttet bistår myndigheter, produsenter og andre over hele landet i å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos fisk, dyr og mennesker.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Landbruks- og matdepartementet.

Instituttets hovedmål er God helse hos dyr, fisk og mennesker. Det er utarbeidet tre delmål:

• Kunnskapsbasert forvaltning

• God beredskap

• Konkurransekraftige bionæringer

Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «én helse», hvor helse hos dyr, planter, miljø i hav og på land og mennesker henger sammen og må ses i sammenheng. Veterinærinstituttets hovedoppgave er å bidra til kunnskap om og opprettholde god beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, og mot sykdom som kan overføres til mennesker.

Instituttet er referansesenter for Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) for utvalgte sykdommer og parasitter på fisk, epidemiologi/risikovurdering for sykdommer hos akvatiske dyr, helseøkonomi og sykdomsbyrde, og nasjonalt referanselaboratorium for listeførte sykdommer hos fisk og krepsdyr. Formålet med referansefunksjonene er å sikre like og gode testresultater gjennom å harmonisere og øke kvaliteten i metodene til laboratoriene som utfører analyser, noe som også bidrar til kompetansebygging og effektivisering.

Tilskuddet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er rettet mot å utvikle en god vitenskapelig forståelse av fiskehelse, fiskevelferd, risiko for sykdom og sjømattrygghet. Tilskuddet benyttes til kunnskapsutvikling, diagnostikk og analyser, kunnskapsformidling, biosikkerhetsarbeid, beredskap og internasjonalt arbeid. Instituttets arbeid for Nærings- og fiskeridepartementet er relevant for flere bærekraftsmål, særlig knyttet til bærekraftig bruk av hav og marine ressurser, mat og klima. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Resultater 2024

Veterinærinstituttets årlige fiskehelserapport gir næring, forvaltning og beslutningstakere oversikt og kunnskap om utfordringer knyttet til oppdrettsfiskens helse og velferd. Rapporten for 2024 viste at dødeligheten for oppdrettslaks og rensefisk fortsatt er høy, og at infeksjonssykdommer og skader (traumer) er de viktigste årsakene til dødelighet. Skader etter avlusning, gjellesykdom og vintersår rangeres som de viktigste helseproblemene for laks i sjø i spørreundersøkelsen som er sendt til fiskehelsepersonell og inspektører og rådgivere i Mattilsynet. I 2024 var også skader forårsaket av maneter en betydelig helseutfordring for oppdrettsnæringen.

I 2024 var dødeligheten i sjøfasen 15,4 pst. for laks og 15,0 pst. for regnbueørret. Dette er en nedgang på 1,3 prosentpoeng for laks sammenlignet med 2023, mens det for regnbueørret er en økning på 1,1 prosentpoeng. Som tidligere varierte dødeligheten betydelig, med de laveste tallene i produksjonsområde 13 «Øst-Finnmark» (4,1 pst.) og de høyeste i produksjonsområde 6 «Nordmøre og Sør-Trøndelag» (22,4 pst.). De fleste områdene (PO2, PO7-8 og PO10-12) hadde en dødelighet mellom 10 og 15 pst. To produksjonsområder (PO2 – «Ryfylke» og PO3 – «Karmøy til Sotra») hadde en betydelig nedgang i dødelighet på hhv. 10 og 8 prosentpoeng. Nedgangen forklares med iverksettelse av tiltak for å forebygge påslag av lakselus som har medført en reduksjon i antall håndteringskrevende behandlinger.

For å ha oversikt over nasjonal sykdomsforekomst og helsestatus utfører Veterinærinstituttet aktiv overvåking av ulike sykdommer og smittestoff på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Instituttet fortsatte i 2024 arbeidet med å gjøre overvåkingen mer risikobasert, gjennom å skaffe bedre tilgang til risikobasert prøvemateriale for diagnostikk og utnytte flere datakilder. Det har gitt et bedre grunnlag for presis diagnostikk og bedre evne til å forutsi og overvåke sykdommer. Overvåkingen avdekket utbrudd av infeksiøs lakseanemi13 på 13 lokaliteter i 2024, en nedgang på fem fra 2023. Nedgangen i tilfeller av pankeassykdom fortsatte – 48 tilfeller i 2024 og ingen tilfeller utenfor endemisk sone.

Den marine hetebølgen langs kysten fra Trøndelag til Finnmark medførte et spesielt økt smittepress for lakselus og utbrudd av sykdommer som ikke er sett tidligere i nord, piscirickettsiose og pasteurellose. Det er viktig at piscirickettsiose ikke etablerer seg i Norge, slik at behovet for antibiotika i næringen ikke øker. Sykdommen er derfor gjort meldepliktig etter dyrehelseforskriften.

De senere årene har Veterinærinstituttets beredskapsarbeid blitt påvirket av en reduksjon i tilfanget av data, som følge av etableringen av kommersielle analysemarked. Veterinærinstituttet har derfor brukt ressurser også i 2024 på å inngå avtaler med oppdrettsselskaper om datadeling i forbindelse med fiskehelserapporten. Samarbeid med næringslivet har vært viktig både for å dele og for å utvikle kunnskap. En oversikt over hovedkategorier av dødsårsaker for oppdrettslaks, slik de er registrert av selskap som deler data i industriinitiativet «AquaCloud», ble for første gang presentert i Fiskehelserapporten 2023. I 2024 deltok 387 lokaliteter med matfisk laks, noe som representerer i overkant av halvparten av den stående biomassen i sjø.

Prioriteringer 2026

God fiskehelse

Risikobasert overvåking vil også i 2026 være en viktig oppgave for Veterinærinstituttet, slik at trusler mot fiskehelsen kan oppdages tidlig. I tillegg skal Veterinærinstituttet jobbe for å forebygge sykdom og sikre god fiskehelse gjennom å drive kunnskapsutvikling på biosikkerhetsområdet, øke kunnskapen om de viktigste driverne for sykdomsutvikling og dødelighet, samt videreutvikle diagnostikk- og varslingsfunksjonene.

God fiskevelferd

Instituttet skal bidra i arbeidet med å følge opp Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og fortsette å prioritere samarbeid med Havforskningsinstituttet for å oppnå god fiskevelferd. Tiltak og forskning som kan bidra til å redusere dødelighet slik at målsettingen om å komme ned mot 5 pst. dødelighet i oppdrett, skal prioriteres særskilt.

Kunnskaps- og datadeling

Det er viktig at instituttet samarbeider med næringen for å bidra til å nå målet om en bærekraftig utvikling i bionæringene, både gjennom at instituttet formidler kunnskap og deler data, men også for å benytte mulighetene som finnes for å øke datainnsamlingen. Instituttet vil også her måtte bistå i arbeidet med å følge opp Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk.

Budsjettforslag

Tilskuddet til Veterinærinstituttet skal bidra til god kunnskap om sykdommer hos både villfisk og oppdrettsfisk, og kunnskap om biosikkerhet som grunnlag for en god forvaltning og en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Det foreslås en bevilgning på 81 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekter

Tilskudd Norsk institutt for naturforskning for instituttets arbeid med trafikklyssystemet for produksjonsregulering av lakse- og ørretoppdrett har tidligere blitt bevilget over kap. 928, post 21. Siden dette er et tilskudd til en virksomhet utenfor staten, foreslås det å bevilge midlene på en egen tilskuddspost.

Det foreslås en bevilgning på 5,3 mill. kroner. Tilskuddet gis til Norsk institutt for naturforskning til deres arbeid med trafikklyssystemet.

Post 72 Tilskudd til Nofima AS

Nofima AS er et næringsrettet forskningsinstitutt med kompetanse på hele verdikjeden innen blå og grønn sektor. Nofimas formål er å levere forskning og innovasjon som bidrag til bærekraftig matproduksjon og god forvaltning av ressurser fra hav og land. Staten eier 56,8 pst. av aksjene i selskapet. Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og sjømatmatindustrien på områder markedet ikke finansierer, og som er viktige for samfunnet. Hovedkontoret ligger i Tromsø, og selskapet hadde 381 ansatte ved utgangen av 2024.

Nofima mottar tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet og grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Nofima opererer i et konkurranseutsatt marked og rundt 70 pst. av inntektene innhentes i konkurranse med andre forskningsmiljøer. Nofima får mesteparten av sine inntekter gjennom konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS og EU, samt oppdrag fra akvakulturnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, leverandørindustri og fôrleverandører og ingrediensindustri.

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal benyttes til forskning innenfor sjømat, fiskeri og havbruk gjennom hele verdikjeden. For å få til dette skal Nofima legge vekt på tverrfaglig og tverrsektoriell forskning som skal fremme bærekraftige akvatiske matsystem. Tilskuddet fra departementet skal bidra til dette målet og finansiere aktiviteter innenfor følgende fire hovedområder:

• Utvikling og utnytting av egen infrastruktur gjennom kostnadseffektiv drift som muliggjør langsiktig forskning

• Kunnskapsgrunnlag for å bidra til en effektiv sjømat-, fiskeri- og havbruksforvaltning

• Forskning som fremmer bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

• Forskning som fremmer og ivaretar sjømatens plass i et sunt og bærekraftig kosthold

Resultater 2024

Størstedelen av tilskuddet går til å sikre og videreutvikle forskningsinfrastruktur som muliggjør langsiktig og kostnadseffektiv forskning. Nofima leverer også kunnskapsgrunnlag til myndighetene, særlig innen økonomi, forvaltning, bærekraft og utvikling av nye forvaltningsmodeller. Instituttets forskning har relevans for sjømatnæringens verdiskaping, bærekraft og samfunnsøkonomisk utvikling, og dekker både tradisjonelle og nye utfordringer i næringen.

Utvikle og utnytte infrastruktur

Av tilskuddet i 2024 er om lag 82 mill. kroner brukt til å dekke kostnader til nasjonal forskningsinfrastruktur. Infrastrukturen i Nofima er de siste ti årene videreutviklet og bygget ut i tråd med forskningens behov, og utgjør en viktig ressurs, men også en utfordring på grunn av økende driftskostnader. For å sikre kostnadseffektiv drift og framtidsrettet infrastruktur har Nofima satset på å styrke forskernes kompetanse i prosjektkalkyler, investert i moderne anlegg og forskningsverktøy og profilert infrastrukturen mot næringsaktører og forskningsmiljøer. Nofima har gjennomført tiltak som nedlegging av sjøanlegg ved Havbruksstasjonen i Tromsø, investeringer i RAS-anlegg og etablering av nye forskningsverktøy for storskalaforsøk i form av FoU-tillatelser, for å møte både forskningsmessige og økonomiske krav.

Havbruksstasjonen i Tromsø eies av UiT Norges arktiske universitet og Nofima. Selskapet driver et landanlegg og et fiskehelselaboratorium. I tillegg drifter Havbruksstasjonen Senter for marin akvakultur med to avdelinger.

Senter for marin akvakultur i Tromsø er etablert som et anlegg for «Det nasjonale avlsprogrammet for torsk». Anlegget er spesialdesignet med tanke på produksjon og oppfôring av familiegrupper av marin yngel, og særlig torsk. Senteret blir også brukt til forskning på grunnleggende biologi og reproduksjon for annen marin fisk. Nofima har videreført det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Programmet har bidratt med kunnskap om avl og genetikk, og det har blitt gjennomført salg av rogn fra avlsprogrammet til kommersielle aktører. Dette gir næringen tilgang til forbedret genetisk materiale og bidrar samtidig til finansiering av programmet.

Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep) i Tromsø er designet for oppskalering av produksjonsprosesser ved utnyttelse av marint råstoff. Anlegget brukes i hovedsak av bedrifter som utvikler nye prosesser og produkter fra slikt råstoff, for å teste prosessene i industriell skala. Biotep er et pilotanlegg som både små og store bedrifter kan benytte.

Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur på Sunndalsøra er et landbasert forskningsanlegg med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann. Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innenfor ernæring, fôr og fôring, avl og genetikk, nye arter, produksjonsteknologi og miljø, kvalitet og forebyggende helsearbeid. Senteret skal legge grunnlaget for utviklingen av framtidens lukkede oppdrettskonsepter.

Kunnskapsgrunnlag for forvaltningen og forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen og sjømatens plass i et sunt og bærekraftig kosthold

I 2024 benyttet Nofima 17,7 mill. kroner av tilskuddet til å styrke kunnskapsgrunnlaget for en effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning og til forskning som fremmer bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen. Nofima har levert data og analyser til Nærings- og fiskeridepartementet, blant annet om næringsøkonomi, lønnsomhet, ringvirkninger, arealbruk og sameksistens i kystsonen.

Nofima har utviklet modeller for å vurdere effekter av offentlige virkemidler, analysert lovverk, markedsordninger og kvotesystemer, og bidratt til utvikling av standarder for sporbarhet og matsvindel. Forskningen omfatter også nye arter, klimagassutslipp, bearbeiding, ringvirkninger og sysselsetting, samt deltakelse i sentrale utvalg som Matsvinnutvalget og arbeidet med nordiske kostholdsråd.

Prioriteringer 2026

Innenfor rammen av bevilgningen for 2026 skal Nofima prioritere å videreutvikle kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen og for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 108,1 mill. kroner.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet.

DOGA får også støtte over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Hovedmålet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet er å øke samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design- og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme økt konkurranseevne i næringslivet. Det meste av tilskuddet går til programmet Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Programmet skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Gjennom programmet kan innovasjonsprosjekter i alle typer bransjer og samfunnssektorer få støtte til å involvere designkompetanse i idéfasen. DOGA leder programmet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Noe av midlene fra departementet går til nordisk samarbeid på designområdet, samt utvikling og implementering av dialogverktøy for grønne industrietableringer.

Resultater 2024

DOGA mottok 27,8 mill. kroner i tilskudd i 2024 fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Stiftelsen arbeider videre med å utvikle effektive virkemidler for spredning av design- og arkitekturmetodikk.

Gjennom DIP fikk 23 prosjekter støtte i 2024, mot 20 i 2023. Totalt ble det tildelt om lag 11,7 mill. kroner til disse prosjektene. Bærekraft har vært et tildelingskriterium siden 2022. Programmet hadde en vesentlig økning i antall søkere i 2024, og DOGA mener søknadene til DIP holder god kvalitet. Over 80 pst. av søkerne får avslag.

En ekstern evaluering av DIP i 2023, viste blant annet at virksomhetene som har mottatt støtte gjennom programmet, i større grad involverer brukere og tar i bruk designmetodikk i nye innovasjons- og utviklingsprosjekter. Et flertall av deltakerne oppga også at programmet bidrar til å øke bedriftens innovasjonsevne.

I 2024 har DOGA tilgjengeliggjort et dialogbasert utviklingsverktøy for grønne industrietableringer og fremmet nordisk samarbeid innenfor designfeltet. DOGA har i 2024 også deltatt i arbeidet med utviklingen av Virkemiddelapparatet 2.0 og videreutviklet samarbeidet med andre næringsrettede virkemiddelaktører, inkludert Siva og Patentstyret.

Prioriteringer 2026

DOGA skal i 2026 fortsette å utvikle DIP og prioritere prosjektene som kan antas å gi størst effekt. Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. DOGA skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

DOGA skal arbeide for å spre informasjon og kunnskap om resultatene og metodikken fra DIP til bredere deler av næringslivet og arbeide med å følge opp det nordiske samarbeidet på design.

DOGA skal opprettholde innsatsen for å forenkle og øke brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Arbeidet er ytterligere omtalt under programkategori 17.20.

For øvrige resultater og prioriteringer vises det til omtale under kap. 590, post 71 i Prop. 1 S (2024–2025) Kommunal- og distriktsdepartementet.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår å redusere enkelte bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet i 2026, inkludert Nærings- og fiskeridepartementets bevilgning til DOGA. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål. Det foreslås en bevilgning på 19,5 mill. kroner til DOGA. Sammenlignet med saldert budsjett 2025 utgjør dette en reduksjon på 9 mill. kroner, som trolig vil innebære en nedjustering av aktivitetsnivået hos DOGA og av tildelingene til næringslivet gjennom DIP.

Kap. 935 Patentstyret

Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger disse rettighetene og fører register over dem. Registrene gjør det lett for enhver å søke opp og informere seg om hvilke rettigheter som innehas av hvem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for immaterielle rettigheter og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser, blant annet som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår også ved en rekke frihandelsforhandlinger. Patentstyret er lokalisert i Oslo og utførte om lag 250 årsverk i 2024.

Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, for strategisk markedsføring og design, skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

Patentstyrets hovedmål er størst mulig verdiskaping fra immaterielle verdier. Målet reflekterer at det er en viktig del Patentstyrets samfunnsoppdrag å sørge for at kun rettigheter som fortjener å bli innvilget, blir registrert, og å avslå søknader om rettigheter som ikke oppfyller lovens krav. Målet reflekterer at det er en viktig del av Patentstyrets samfunnsoppdrag å sørge for at kun rettigheter som fortjener å bli innvilget, blir registrert, og å avslå søknader om rettigheter som ikke oppfyller lovens krav. Dermed hensyntas andres behov for å kunne konkurrere i markedet uten å bli hindret av enerettigheter som ikke oppfyller lovens krav. Å treffe denne balansen antas å gi størst mulig privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra Patentstyrets virksomhet. Det betyr blant annet at Patentstyret ikke har noe mål om å maksimere antall nye registrerte rettigheter.

Håndtering av søknader om patent, varemerke og design utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte myndighetsoppgaver. Andre pålagte oppgaver er føring av offentlige registre over industrielle rettigheter i Norge, behandling av klager, regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og råd og bistand til departementer.

Patentstyret utfører også informasjonsoppdrag for norsk og utenlandsk næringsliv og gjennomfører aktiviteter for å spre kunnskap om immaterielle rettigheter. Dette omfatter blant annet kurs og foredrag. Patentstyrets virksomhet er regulert i lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og tilhørende forskrift.

Resultater 2024

Flere gode rettigheter

Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. Hovedtyngden av Patentstyrets ressurser benyttes for å nå dette målet. For å kunne vurdere om Patentstyret når dette, rapporterer etaten på effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

I 2024 mottok Patentstyret totalt 23 300 søknader om varemerke, patent og design. Tallet omfatter også europeiske patenter mottatt for validering i Norge, hvor et europapatent gjøres om til et norsk patent. Dette er ca. 5,5 pst. færre enn i 2023.

Samlet økte Patentstyret effektiviteten i saksbehandlingen for både varemerke-, -patent og designsøknader i 2024. Flere søknader ble ferdigbehandlet, både totalt og per årsverk, samtidig som saksbehandlingstiden ble redusert. Produktivitetsøkningen skyldes i stor grad målrettede tiltak på flere områder. Blant annet ble det gjennomført flere nyansettelser, hvor om lag halvparten av de nyansatte allerede hadde omfattende erfaring innen patentområdet. Dette bidro til at de var fullt ut produktive kort tid etter ansettelse. I tillegg har Patentstyret arbeidet systematisk med å effektivisere og automatisere saksbehandlingen. Etaten har som mål at nasjonale patentsøknader som er levert direkte til Patentstyret og ønskes gransket der, kan forventes ferdigbehandlet innen sju måneder etter at de er fremmet. For at målet skal anses som oppnådd, må minst 95 pst. av alle slike søknader være vurdert innen den fastsatte tiden. Dette målet ble nådd i 2024.

I tillegg til å søke direkte hos Patentstyret, kan man oppnå patentbeskyttelse i Norge ved å søke om europeisk patent gjennom Det europeiske patentverket (EPO), eller ved å levere en internasjonal søknad under konvensjonen om patentsamarbeid (PCT) til Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO). I 2024 mottok Patentstyret 6 009 europeiske patenter til validering i Norge. Dette gjelder patenter som allerede er godkjent av EPO, hvor Patentstyrets rolle er begrenset til en faglig kontroll og registrering. Antallet var tilnærmet uendret fra 2023

Patentstyret avgjorde litt færre varemerkesøknader i 2024 enn i 2023. Samtidig kom det inn færre nye søknader, noe som gjorde det mulig å redusere restansemengden betydelig. Patentstyret tilbyr søkerne en digital søknadsveiviser for varemerker. Målet er å behandle varemerkesøknader som inngis via veiviseren innen tre uker. For varemerkesøknader som leveres på andre måter, er målet å ferdigbehandle sakene og registrere varemerkene innen tre til seks måneder. Ved utgangen av 2024 lå gjennomsnittlig saksbehandlingstid for varemerkesøknader levert via veiviseren på om lag tre uker. For søknader levert direkte til Patentstyret, var behandlingstiden reduserte til rundt 2,2 måneder, dette er en forbedring fra 2,6 måneder i 2023.

Patentstyret behandlet flere designsøknader i 2024 enn året før. For denne typen søknader kom det også inn færre nye søknader, som igjen gjorde det mulige for etaten å redusere restansemengden. Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av design, skal få avgjort søknaden sin i løpet av to til tre måneder. I 2024 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 1,5 måneder. Dette var en forbedring fra 2023, da gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 1,9 måneder.

Kvalitet i saksbehandlingen

Kvalitet i søknadsbehandlingen er viktig for å sikre høy tillit hos brukerne. Patentstyret gjennomfører kontroller for å måle kvalitet i søknadsbehandlingen. Dette skjer i overensstemmelse med systemet etablert av Det europeiske patentverket EPO. I 2024 ble det ikke avdekket avvik fra etatens kvalitetsmål om å levere rett kvalitet i 96 pst. av sakene. Kvalitetskontrollene avdekket imidlertid potensial for forbedring knyttet til søknadsprosessene, noe Patentstyret arbeider med å følge opp.

Antall klager på Patentstyrets avgjørelser til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har ligget mellom 100 og 150 i flere år. I 2024 kom det inn 95 nye klagesaker, og hovedandelen av dem gjaldt varemerkesaker. Tallet er å anse som lavt sammenlignet med de 27 000 avgjørelsene Patentstyret tok i samme perioden, og lavere enn tidligere år. I flertallet av klagesakene ble Patentstyrets opprinnelige avgjørelse opprettholdt av KFIR.

Kundetilfredshet

Årlige kundeundersøkelser viser at kundene er godt fornøyde med Patentstyrets tjenester. Resultatene har vært stabile over tid. De viser at de fleste kundene er fornøyde med søknadsprosessene. Patentstyrets kundefront får jevnlig svært gode tilbakemeldinger fra brukerne.

Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Patentstyret skal bidra til bedre bruk av immaterielle rettigheter. Dette innebærer at etaten skal arbeide for at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter, og gjennom dette bidra til å øke norske bedrifters lønnsomhet. Etaten bruker en begrenset del av sine ressurser på å nå dette målet, og det er utfordrende å måle effektene av Patentstyrets arbeid på dette området. Indikatorer som sier noe om etatens virksomhet for å styrke bedriftenes kompetansenivå innen immaterielle verdier og rettigheter (kompetanseoverføring og IR-modenhet), gir visse indikasjoner på effektene av Patentstyrets arbeid.

Kompetanseoverføring

Patentstyret skal drive med kompetanseoverføring og bidra til å øke kompetansen om industrielle rettigheter (IR-kompetansen) blant norske bedrifter og andre næringslivsaktører. Målgruppene omfatter primært universitets- og høyskolesektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorganisasjoner, klynger og inkubatorer.

I 2024 gjennomførte Patentstyret 25 digitale arrangementer. Nettbaserte arrangementer har bidratt til å nå flere interessenter, og tilbakemeldingene fra deltakerne er positive.

IR-modenhet

IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene utnytter sine immaterielle rettigheter og verdier. En indikator på bedriftenes IR-modenhet er blant annet omfanget av bruken av forundersøkelser. Forundersøkelser tilbys av Patentstyret på markedsmessige vilkår og er en tjeneste der Patentstyret kartlegger om andre har sikret seg rettigheter på det området som planlegges søkt om. Videre benyttes bruk av Patentstyrets søke- og varslingstjenester og antall norske søknader i andre land som indikatorer på IR-modenhet.

Antall forundersøkelser levert av Patentstyret var noe lavere i 2024 enn i 2023. De profesjonelle aktørene, dvs. patentfullmektigbyråene, er Patentstyrets største kundegruppe for slike tjenester. Patentstyret registrerte økt bruk av sine registre og databaser i 2024.

I 2023 var antallet søknader levert av norske søkere til andre lands registreringsmyndigheter (24 849) 5,7 ganger høyere enn antallet levert av norske søkere til Norge (4 348) i 2022. Dette er de nyeste tilgjengelige tallene. Økt antall søknader fra norske søkere til utlandet kan tyde på økt IR-modenhet hos norske bedrifter.

Prioriteringer 2026

Patentstyret skal fortsette arbeidet med oppdatering og oppgradering av IKT-systemene og ytterligere effektivisering av søknadsbehandlingen. Etaten skal dessuten videreføre arbeidet med å bidra til å øke næringslivets kompetanse om immaterielle verdier og rettigheter. Dette bør oppnås blant annet gjennom økt målretting av tiltak for å tilby kunnskap og kompetanseøkning, blant annet i samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 374 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie, vedlikehold og oppdatering av IKT-systemer, blant annet for økt IKT-sikkerhet, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt ut fra anslått pris- og lønnsvekst.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3935, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Om lag 75 pst. av søkerne og rettighetshaverne er fra utlandet. En stor andel av Patentstyrets innbetalinger gjennomføres derfor i annen valuta enn norske kroner. Store variasjoner i valutakursene i nyere tid påvirker treffsikkerheten i inntektsprognosene.

Kap. 3935 Patentstyret

Enkelte gebyrsatser ble økt med virkning fra 1. mars 2024. Endringene ga helårsvirkning fra og med i 2025.

Post 01 Inntekter av informasjonstjenester

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forundersøkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfinnelser kan patenteres eller varemerker registreres. Det foreslås en bevilgning på 4,4 mill. kroner.

Post 02 Inntekter knyttet til NPI

Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier seg om forundersøkelser for utenlandske kunder på patentområdet og granskning av internasjonale patentsøknader fra patentsøkere. Det foreslås en bevilgning på 7,6 mill. kroner.

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Posten omfatter inntekter fra gebyrer som avkreves kundene for Patentstyrets tjenester i forbindelse med saksbehandling. Sammen med avgiftene for enkelte typer tjenester, jf. omtale under kap. 5574 nedenfor, går gebyrene til å dekke Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen, dvs. behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og fornyelse av slike rettigheter, enkelte andre lovpålagte oppgaver og utvikling av kunderettede elektroniske tjenester.

Det foreslås en bevilgning på 139,5 mill. kroner. Dette er en nedgang på 8,6 mill. kroner fra saldert budsjett for 2025. Nedgangen følger av at forventet søknadsinngang i 2026 er lavere enn det som lå til grunn i saldert budsjett for 2025.

Post 04 Ymse inntekter

Posten omfattet tilskudd fra Utenriksdepartementet og refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utviklingsland som Patentstyret eventuelt utfører. Det foreslås ingen bevilgning, men en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

Det foreslås en bevilgning på 225 mill. kroner fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter og fornyelsesavgifter for å opprettholde et varemerke i en ny periode på ti år. Store variasjoner i valutakursene påvirker treffsikkerheten i inntektsprognosen.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) er et faglig uavhengig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Klagenemnda innehar i tillegg funksjonen som sekretariat for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser. Virksomheten reguleres av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til den.

De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av én av lederne i nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 35 eksterne eksperter tilknyttet nemnda fordelt på ulike tekniske felt og det juridiske området. Departementet utnevner ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og utførte om lag seks årsverk i 2024.

Klagenemndas hovedoppgave er å behandle klager på endelige førsteinstansvedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven. Klagene gjelder i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker. I tillegg behandler nemnda saker etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Saksbehandlingen skal skje på en enkel, rask og effektiv måte sammenlignet med domstolsbehandling. Klagenemnda skal:

• bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

• være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Resultater 2024

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

KFIR mottok færre nye varemerke – og patentsaker i 2024 sammenlignet med 2023. Dette, kombinert med fullt bemannet nemnd, gjorde det mulig for etaten å redusere antall restanser betraktelig. Ved inngangen til 2025 var det i realiteten ingen gjenværende restanser.

Klagenemnda avholdt i 2024 én muntlig forhandling. Det er på samme nivå som i tidligere år. Det ble reist ni nye søksmål mot nemndas avgjørelser. Antallet anses som tilstrekkelig for å sikre en betryggende grad av domstolskontroll av nemndas avgjørelser.