Del 2
Budsjettforslag

5 Nærare om budsjettforslaget

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

Programkategori 00.10 Det kongelege hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for løyvingane til Kongehuset. I tillegg til løyvingane under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa, er følgjande midlar foreslått brukt til kongelege føremål i 2026:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga

Post 01 Apanasje

Løyvinga dekker personlege utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronninga, medrekna utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det blir foreslått å løyve 16,2 mill. kroner.

Post 50 Det kongelege hoff

Det kongelege hoff er H.M. Kongen sin organisasjon, som skal støtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelege hoff førebur og legg til rette for Kongefamilien sin offisielle verksemd, og utfører andre nødvendige støttande funksjonar.

Løyvinga blir brukt til Kongehuset sine utgifter til offisielle oppgåver og drift av organisasjonen, mellom anna løn for alle tilsette. Løyvinga skal òg dekke utgifter til jamleg indre vedlikehald og utvikling av dei statlege kongelege eigedomane, Det kongelege slott, Bygdø kongsgard (hovudhuset m/sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Det kongelege hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av dei årlege løyvingane, der òg årsrekneskap og revisorberetning kjem fram. Det kongelege hoff beheld disposisjonsretten til utbetalte midlar dersom årsrekneskapen viser eit positivt driftsresultat, og det har ansvaret for å dekke eit eventuelt negativt årsresultat. Det kongelege hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på kor mykje av arbeidstida til dei tilsette som brukast til forvaltningsoppgåver, som mellom anna innhenting av tilbod og oppfølging av prosjekt på dei private kongelege eigedomane. Større/verdiaukande tiltak på dei private kongelege eigedomane blir finansierte av private midlar og blir utført av eksterne aktørar.

Det blir foreslått å løyve 278 mill. kroner.

Post 51 Særskilde prosjekt ved Det kongelege hoff

I 2025 blei det løyvd 20 mill. kroner til anskaffing av sarkofag for H.M. Kongen og H.M. Dronninga i det kongelege gravkapellet på Akershus festning.

Det blir ikkje foreslått ei løyving på posten for 2026.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa

Post 01 Apanasje

Løyvinga skal dekke kronprinsparet sine personlege utgifter, medrekna utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det blir foreslått å løyve 13,5 mill. kroner.

Programområde 01 Digitalisering og forvaltning

Programkategori 01.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 01.00 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar utgifter til drift og administrasjon av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og utgifter til felles forskings- og utgreiingsoppgåver innanfor departementet sine fagområde.

Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker i hovudsak løn, husleige og andre faste driftsutgifter i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025 blei løyvinga auka med 2 mill. kroner for å sikre at departementet har tilstrekkeleg med ressursar og tilgang på kompetanse til å følgje opp gjennomføringa av nytt regjeringskvartal. Det blir foreslått å auke løyvinga med 4 mill. kroner til heilårsverknaden i 2026.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 654 000 koner mot ein tilsvarande auke på kap. 1605, post 01 til varige kostnadar knytt opp mot tenesteleveransen frå Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for rekneskaps- og lønstenester.

I samband med at departementet overtar ansvaret for tenestereiser til politisk leiing for departementet blir det foreslått å auke løyvinga med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på Statsministerens kontor sitt kap. 21, post 01.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 427 000 kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter til styrking av Statens innkjøpssenter til arbeidet med nye felles innkjøpsavtaler for staten.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 195 000 kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 1515, post 01 til drift og forvaltning av ny EØS- og Schengen-notatbase.

Samla blir det foreslått å løyve 250,1 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4500, post 01, jf. forslag romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga dekker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets behov for kjøp av statistikk, data, utreiingar, evalueringar og formidling av kunnskap og gjennomføring av mellombels tiltak og prosjekt.

Løyvinga blei i 2024 i hovudsak nytta til prosjekt innafor områda arbeidsgivarpolitikk, lovarbeid, berekraftsarbeid, KI-utvikling, sikker teknisk infrastruktur og nytt regjeringskvartal.

I 2025 blei løyvinga auka med 34 mill. kroner til sikker teknisk infrastruktur i nytt regjeringskvartal. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 12,5 mill. kroner til dette føremålet i 2026.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 125 000 kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter til finansiering av eit rettleiingsmiljø for forsøk i offentleg forvaltning.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 1551, post 01 til styrking av saksbehandlingskapasiteten i sekretariatet til Personvernnemnda.

Samla blir det foreslått å løyve 47 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga blei i 2024 brukt på nødvendig IKT-utstyr som følgje av at departementa på felles IKT-plattform i større grad arbeider på Nasjonal BEGRENSET Plattform.

Post 50 Forskingsmidlar til Noregs forskingsråd m.m.

Løyvinga blei flytta til post 71 i 2025, sjå omtale under post 71.

Post 51 Gjennomstrøymingsmidlar til forskingsinstitutt

Løyvinga har dekt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Noregs forskingsråd, via gjennomstrøymingsmidlar. Forskingsrådet er frå 2025 bruttobudsjettert, og det blir derfor foreslått å flytte løyvinga til ny post 72.

Post 70 Diverse føremål, kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga dekker kontingentar og enkelståande tilskot med namngitt mottakar, som ikkje høyrer naturleg inn under andre budsjettpostar.

Løyvinga skal dekke årleg kontingent for Services of General Interest (SGI Europe) på om lag 295 000 kroner.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 250 000 kroner til dekning av tilskot til utgifter som Den Nasjonale Støttegruppa etter 22. juli har til vakthald under dei årlege minnemarkeringane på Utøya.

Samla blir det foreslått å løyve 570 000 kroner.

Post 71 Forskingsmidlar til Noregs forskingsråd, kan overførast

Noregs forskingsråd er eit forvaltningsorgan som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskingsrådet har fem mål:

• Auka vitskapleg kvalitet.

• Auka verdiskaping i næringslivet.

• Møte store samfunnsutfordringar.

• Eit velfungerande forskingssystem.

• God rådgiving.

Måla er felles for alle departementa. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignala frå departementa og har i samarbeid med departementa og Forskingsrådet utarbeidd systemet for departementa si styring av Forskingsrådet.

Løyvinga skal dekke Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Forskingsrådet.

Rapport

Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS) var eit tiårig program som blei avslutta i 2024. Prosjekta i DEMOS retta seg spesifikt mot å bygge kompetente forskarmiljø som kan hevde seg internasjonalt. Temaområda var offentleg sektor, både på statleg, regionalt og kommunalt nivå, og forholdet mellom nivåa.

Finansieringa av IKTPLUSS har bidratt til å nå måla i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning med fokus på målet om auka verdiskaping i næringslivet og målet om å møte store samfunnsutfordringar innanfor område som helse, digital sikkerheit og samfunnssikkerheit. Forskingsrådet sin strategiske IKT-portefølje, IKT og digital innovasjon, IKTPLUSS, dekker alle tema, sektorar og næringsområde.

Samla måloppnåing for Forskingsrådet i 2024 blir omtalt i Kunnskapsdepartementet sin budsjettproposisjon.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Posten blir budsjettert med tilsegnsramme, tilsegnsfullmakt og løyving. Tilsegnsramma er summen av nye tilsegn som kan givast i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordninga. Løyvinga dekker den delen av tilsegner gitt i budsjettåret som ein forventar å utbetale same år, og tilsegn frå tidlegare år som ein antar kjem til utbetaling dette budsjettåret. Tilsegnsfullmakta viser staten sine forpliktingar ved utgangen av året, det vil seie den delen av gitte tilsegn som enno ikkje er utbetalt.

Det blir foreslått å løyve 95,3 mill. kroner.

Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 256,6 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Løyvinga og tilsegnsfullmakta gir ei tilsegnsramme på 117,3 mill. kroner.

Post 72 (ny) Grunnløyving forskingsinstitutt

Løyvinga dekker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Noregs forskingsråd, via gjennomstrøymingsmidlar. Gjennomstrøymingsmidlar er definert som grunnløyving som går via Forskingsrådet til forskingsinstitutt og løyving til vitensenter.

Løyvinga inkluderer finansiering av Simula Research Laboratory. Løyvinga inkluderer ei grunnfinansiering og finansiering av forskingssentera for robuste nett (CRNA), Simula UiB og Effektiv Digitalisering i Offentlig Sektor (EDOS). I 2024 var departementet sitt bidrag til Simula 48,4 mill. kroner, fordelt på ei grunnløyving på 23,2 mill. kroner og støtte til CRNA, Simula UiB og EDOS. CRNA publiserte i 2024 mellom anna den årlege rapporten om norske mobilnett og ei rekke forskingsartiklar i internasjonale tidsskrift, og ved utgangen av året rettleia senteret fire doktorgradstudentar og to postdoktorar. Simula UiB utdannar kryptologar. I 2024 publiserte Simula UiB ei rekke forskingsartiklar, og per 31. desember 2024 rettleia senteret sju doktorgradstudentar og fem postdoktorar. EDOS skal framskaffe og spreie kunnskap om korleis offentleg sektor kan lykkast betre med å sikre gevinstar av digitaliseringsinvesteringar og unngå kostnadsoverskridingar. I 2024 publiserte EDOS ei rekke artiklar i internasjonale tidsskrift, og senteret rettleia tre doktorgradsstudentar ved utgangen av året.

Det er ein føresetnad for å få stønad frå departementet at evalueringar blir gjennomførte jamleg og at resultata er gode. Det blei sluttført evalueringar der Simula blei vurdert i slutten av 2024 og tidleg i 2025, og resultata er svært gode.

Det blir foreslått å løyve 52,1 mill. kroner.

Programkategori 01.10 Fellestenester for departementa og Statsministerens kontor

Utgifter under programkategori 01.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar løyvingar til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, Digitaliseringsorganisasjonen til departementa og arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Mål for programkategorien

1. Departementa mottek sikre og effektive fellestenester med riktig kvalitet

2. Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Mål 1 Departementa mottek sikre og effektive fellestenester med riktig kvalitet

Gode, sikre og effektive felles administrative tenester er ein føresetnad for at departementa skal kunne vareta rolla som sekretariat for politisk leiing. Felles løysingar, samling av kompetanse, standardisering og digitalisering gir sterke fagmiljø, auka effektivitet og betre kvalitet i oppgåveutføringa. I tillegg gir det stordriftsfordelar som kostnadseffektiv drift og forvaltning. Derfor er det viktig å halde fram arbeidet med utvikling av felles administrative tenester. Dette kjem òg fram av den reviderte strategien for departementsfellesskapet, Gode hver for oss. Best sammen.

Viktige fellessatsingar i departementsfellesskapet i tida framover er mellom anna arbeidet til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa med å sette i drift nye fellesfunksjonar, -tenester og infrastrukturar. Dette som følgje av den gjennomførte områdegjennomgangen om samordning av administrative tenester i departementa, jf. omtale nedanfor, og innflytting i nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, jf. omtale under mål 2. Vidare er arbeidet med å følgje opp Departementsakademiet i Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa viktig. Departementsakademiet utviklar og tilbyr relevante kompetansetilbod over eit breitt spekter for alle tilsette i departementa. Topptilbodet i akademiet er ein erfaringsbasert master i offentleg forvaltning som blir levert av Universitetet i Bergen og Noregs Handelshøgskole.

Revidert strategi for departementsfellesskapet

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sette i januar 2025 ned ei prosjektgruppe som fekk i oppdrag å «grunngi og fremje forslag til ein revidert, heilskapleg strategi for departementsfellesskapet». Revisjonen skulle ta utgangspunkt i dagens strategi Gode hver for oss. Best sammen. (2021–2025), men òg ta omsyn til nyare utviklingstrekk i samfunnet. Rapporten til prosjektgruppa med forslag til strategi blei overlevert i mai, og den reviderte strategien blei deretter fastsett av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i september.

Namnet og ambisjonane i strategien Gode hver for oss. Best sammen. blir vidareført. Analysen er oppdatert og konkluderer med at kjente samordningsutfordringar forsterkar seg. Teknologiutviklinga, mangel på arbeidskraft, klimautfordringar og ein alvorleg sikkerheitssituasjon utfordrar departementa i stadig større grad.

Strategien peikar på at departementa skal «vareta forvaltningsverdiane, etterleve embetspliktene og hjelpe regjeringa slik at prioriterte samfunnsutfordringar blir løyst». Strategien understrekar at departementsfellesskapet arbeider både for at regjeringa samla, men òg den enkelte statsråd, skal lykkast. Derfor må departementa både kvar for seg og i fellesskap jobbe smartare, bruke ressursane på tvers og evne å tiltrekke seg relevant kompetanse.

Strategien har tre mål:

1. Samordna utvikling og gjennomføring av politikk

   Vi skal gi regjeringa relevante og heilskaplege avgjerdsgrunnlag, og vere godt samordna i gjennomføringa av politikken. Skal vi lykkast, må vi kombinere sektorfaglegheit, tverrfaglegheit og vilje til å finne felles løysingar.

2. Eit effektivt og einskapleg departementsfellesskap

   Vi skal bruke dei samla ressursane våre effektivt. Departementa skal lære av kvarandre og ha både einskaplege og fleksible arbeidsmåtar. Vi vil ta i bruk ny teknologi på ein smart og ansvarleg måte.

3. Attraktive arbeidsplassar med kompetente medarbeidarar og leiarar

   Vi skal arbeide heilskapleg og strategisk med å utvikle, behalde og rekruttere fagleg dyktige medarbeidarar og vareta eit godt arbeidsmiljø. Fleire medarbeidarar og leiarar i departementa skal få moglegheita til å jobbe fleire stader i fellesskapet.

Måla skal nåast gjennom å:

• samarbeide godt om både utvikling, finansiering og gjennomføring av politikk

• effektivisere arbeidsprosessar og bruke teknologiske moglegheiter

• utvikle og bruke kompetansen i heile departementsfellesskapet

• etablere fleire fellesarenaer for departementa

• bygge solid kunnskap for å kunne utvikle departementsfellesskapet vidare

Etablering av fleire fellestenester for departementsfellesskapet

Regjeringa varsla i Prop. 21 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at ho i samanheng med innflytting i nytt regjeringskvartal vil vurdere kva for tenester det er tenleg å organisere som fellestenester. Regjeringa bestemte hausten 2024 å sette i gang ein områdegjennomgang for å få avklart om det er føremålstenleg å organisere fleire administrative fagområde som fellestenester. Auka bruk av fellestenester har vore eit mål for regjeringa både i inneverande og tidlegare strategiperiode for departementsfellesskapet.

Utgangspunktet til regjeringa er at samordning av administrative tenester kan gi betre koordinering av tenestene i det nye regjeringskvartalet, meir effektiv ressursbruk og redusert arealbehov. På sikt kan samordning òg gi ytterlegare gevinstar knytte til sterkare fagmiljø og stordriftsfordelar som kan danne grunnlag for vidareutvikling av tenestene, både når det gjeld effektivisering, automatisering og betre kvalitet.

Rapporten frå områdegjennomgangen, som blei gjennomført våren 2025, gir tilrådingar om auka bruk av fellestenester innan områda HR, informasjonsforvaltning, sikkerheit, kontorstøtte og servicetenester. Vidare gir rapporten tilrådingar om ein ny styringsmodell for fellestenester i departementsfellesskapet og om val av kostnadsdelingsmodell (finansiering).

Regjeringa har hausten 2025 avgjort at det skal etablerast fellestenester på alle dei fire administrative fagområda, med enkelte justeringar samanlikna med tilrådingane frå områdegjennomgangen. Det skal òg etablerast ein ny styrings- og avgjerdsmodell for dei administrative tenestene i departementsfellesskapet, i tråd med forslaget frå områdegjennomgangen. I tillegg skal ansvaret for representasjonsanlegget til regjeringa (dagens representasjonsanlegg og lokala i nytt regjeringskvartal) samlast under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal, i tett samarbeid med Statsministerens kontor og dei andre departementa, jobbe med å gjennomføre endringane gjennom hausten 2025, i 2026 og inn i 2027. Omstillingsprosessen skal leggast opp på ein måte som varetar dei tilsette på ein god måte. Overfor dei tilsette og dei tillitsvalde vil det bli lagt stor vekt på god informasjon, involvering og medverking.

Felles IKT for departementa

Program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet, frå no av omtalt som Programmet, skal gi Statsministerens kontor, alle departementa, Noregs utanriksstasjonar, Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa ei felles sikker, funksjonell, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing for behandling og deling av informasjon. Programmets gjennomføringsperiode varer fram til hausten 2027.

Frå 1. juli 2025 blei ansvaret for eigarstyringa av Programmet endra frå eit delt ansvar mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Forsvarsdepartementet, til at heile ansvaret, inkludert budsjettmidlar, blei lagt til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Programmet er frå 1. juli 2025 organisatorisk plassert i Digitaliseringsorganisasjonen til departementa.

I tillegg til å etablere ei felles sikker, funksjonell, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing, har Programmet støtta Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i etableringa av Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. Verksemda blei etablert 1. januar 2025 og har ansvaret for levering av IKT- og digitale tenester til departementsfellesskapet. Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal levere plattformtenester og applikasjonar for forvaltning av ugradert skjermingsverdig og ugradert informasjon. Hovudføremålet med verksemda er å samle fagkompetansen på IKT, og legge til rette for ei sikker og effektiv drift og forvaltning med kvalitet og brukarvenlegheit i samsvar med beste praksis.

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa signerte sommaren 2025 tre kontraktar for det vidare arbeidet mot ei felles IKT-plattform for departementsfellesskapet:

• Kontrakt for etablering og drift av ei ny felles IKT-plattform.

• Kontrakt for å støtte i omlegging frå eksisterande plattformer til ny plattform.

• Kontrakt for tilgang til allmenne skytenester.

For å nå målet med Programmet om ei felles, sikker, funksjonell, kostnadseffektiv og moderne IKT-plattform, blir det etablert ei hybridløysing basert på kjøp frå tredjepart. Ei hybridløysing inneber at plattforma vil bestå av tre delar med ulike krav til beskyttelse. Ein del vil handtere ugradert skjermingsverdig informasjon, ein vil handtere ugradert informasjon som er etablert i eige datasenter, og ein vil legge til rette for tilgang til offentlege skytenester. Dette vil sikre at informasjon kan sikrast på rett måte i tråd med den faktiske verdien til informasjonen. Programmet gjennomførast med ein smidig metodikk for å sørgje for at ein kan gjere endringar i løysinga undervegs, og for at den endelege løysinga er i tråd med faktiske føresetnadar og den teknologiske utviklinga.

I 2025 startar Programmet etableringa av den nye plattforma i samarbeid med valde leverandørar. Iverksetting av drift og tilgjengeleggjering for brukarar på den nye felles IKT-plattforma er planlagt i løpet av 2026. Parallelt med dette startar det tredje og siste endringstrinnet i Programmet. Siste endringstrinn skal sørgje for nødvendige justeringar og stabilisering av ny løysing, samstundes som dagens tre plattformar som driftast av Digitaliseringsorganisasjonen til departementa vil sanerast. I tillegg vil det bli gjennomført ulike avslutningsaktivitetar før Programmet avviklast.

Etter kontraktsinngåingar sommaren 2025 og arbeidet som følgjer av dette framover, vil vi få eit tydelegare bilde av dei totale kostnadane for Programmet, og Programmets kostnadsoverslag vil på dette grunnlag reviderast. Dei reviderte kostnadsoverslaga vil vere gjenstand for kontrollpunkt tre med ekstern kvalitetssikrar i overgangen mellom 2025 og 2026. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil òg kome tilbake med vurderingar av kostnadar for varig drift og forvaltning av den nye felles plattforma frå 2028.

Mål 2 Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Bygginga av nytt regjeringskvartal starta i januar 2021. Samlokaliseringa av departementa i nytt regjeringskvartal vil legge til rette for nye arbeidsformer og tettare samspel mellom einingar og departement. Lokala skal vere med på å styrkje departementsfellesskapet si evne til å samarbeide på tvers og løyse komplekse samfunnsoppdrag.

Byggetrinn 1 består av bygging av A- og D-blokka, rehabilitering av Høgblokka (H-blokka), kjellar, og etablering av uteområde og perimetersikring. I tillegg er det arbeid på Ring 1, etablering av energiløysing og sikker teknisk infrastruktur, og erverv av eigedom i samband med bygginga. Arbeida med byggetrinn 1 blir ferdig i 2025. I 2026 vil Statsministerens kontor og seks departement flytte inn i nytt regjeringskvartal.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har saman med Statsbygg, Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa planlagt sluttfasen av byggetrinn 1. Dette inneber mellom anna å planlegge for sjølve flytteprosessen og sørgje for god drift i departementa gjennom flytteperioden. Forslag om tilbakeføring av dei innleigde erstatningslokala blir omtalt under programkategori 01.30.

I 2025 starta arbeida med byggetrinn 2, del I, som består av C-blokka, kjellarareal, rehabilitering av Møllergata 13, 13b og 15, og vestre del av parken over Ring 1. Arbeida med byggetrinn 2, del I skal etter planen vere ferdig mot slutten av 2029. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet legg opp til at anleggsområde og byggegjerde skal innrettast på ein slik måte at dei er til minst mogleg hinder for naboar og Oslos befolkning, samstundes som dei legg til rette for trygg og effektiv gjennomføring av byggeprosjektet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet legg til grunn ei tett oppfølging og stram kostnadsstyring av prosjekt nytt regjeringskvartal. Departementet gjennomfører ein årleg, ekstern kvalitetssikring av kostnadar og usikkerheit, som sist blei gjennomført våren 2025. Statsbygg og den eksterne konsulenten Dovre meiner at forventa sluttkostnad for byggetrinn 1 er godt innanfor kostnadsramma på 24,7 mrd. kroner (i prisnivå per 1. juli 2026) som er godkjend av Stortinget.

Prosjekteringa av byggetrinn 2, del II, som gjeld vidare bruk og rehabilitering av G-blokka, blei starta i 2022. Det skal arbeidast vidare med å prosjektere ei modernisert løysing for G-blokka som oppfyller krav til sikkerheit og aukar arealeffektiviteten i bygget, samstundes som byggets verneverdiar blir varetatt. Det blir foreslått å løyve 140 mill. kroner til vidare prosjektering av G-blokka, jf. omtale under programkategori 01.30.

I Prop. 21 S (2024–2025) varsla regjeringa at aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept og 70 pst. dekningsgrad for arbeidsplassar for langtidsopphald i nytt regjeringskvartal ikkje var nok til å innplassere 4 100 tilsette i byggetrinn 1 og 2. Eit av tiltaka som skulle vurderast for å løyse det samla arealbehovet til departementa i nytt regjeringskvartal på best mogleg vis, var å bruke eksisterande bygg framfor å bygge nytt. Statsbygg har no vurdert at kostnadane ved å bruke eksisterande bygg vil bli betydeleg høgare enn å bygge nytt. Dette skyldast at eksisterande bygg må byggast om for å tilfredsstille krava til sikring av departementsbygg, at perimetersikringa må utvidast og at drifta av dei eksisterande bygga blir dyrare, ettersom dei ikkje er like godt utforma til føremålet. Den mest kostnadseffektive måten å dekke arealbehovet til departementa på er derfor å bygge nytt.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kartlegg tal på tilsette i departementa for å sikre riktig dimensjonering av nytt regjeringskvartal. Tal frå departementa viser at det i 2025 er rett i underkant av 4 200 tilsette som skal innplasserast. Som omtalt under mål 1 varsla regjeringa i Prop. 21 S (2024–2025) at ho i samanheng med innflytting i nytt regjeringskvartal vil vurdere kva for tenester det er tenleg å organisere som fellestenester, og som del av dette er det gjennomført ein områdegjennomgang. Målet er at samordning av tenester skal gi betre koordinering, meir effektiv ressursbruk, og på sikt ytterlegare gevinstar knytte til sterkare fagmiljø. Arbeidet med å følgje opp områdegjennomgangen og etablere fleire fellestenester kan òg gi redusert arealbehov ved at Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa eller Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal løyse administrative oppgåver som departementa løyser i dag. Nytt regjeringskvartal dimensjonerast derfor framleis for 4 100 tilsette.

Regjeringa arbeider for å løyse det totale arealbehovet i nytt regjeringskvartal på ein så areal- og kostnadseffektiv måte som mogleg. Etter kvart som avklaringane for G-blokka ligg føre og effekten av oppfølginga av områdegjennomgangen er kjent vil siste byggetrinn – byggetrinn 3 – dimensjonerast tilpassa dette. Om det i siste byggetrinn er behov for å bygge eitt eller to nybygg, avheng av avklaringar for G-blokka og oppfølginga av områdegjennomgangen. Samstundes vil det innebere betydelege kostnadar å trekke dei vidare arbeida ut i tid, og dermed utsette ferdigstilling av regjeringskvartalet. Regjeringa foreslår derfor å løyve 100 mill. kroner i 2026 til forprosjektering av siste byggetrinn, jf. omtale under programkategori 01.30. Parken i nytt regjeringskvartal prosjekterast i byggetrinn 2, del I, men austre del vil byggast i siste byggetrinn. Samla forprosjekteringskostnadar for siste byggetrinn er estimert til 300 mill. kroner, og forprosjektet er forventa ferdig i 2027.

Arbeidet med sikker teknisk infrastruktur blei starta i 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014. Første fase av sikker teknisk infrastruktur var ferdig i 2019. Andre fase er forsinka og forventast ferdigstilt mot slutten av 2025. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025 blei kostnadsramma auka frå 2,5 mrd. kroner til 3,2 mrd. kroner (i prisnivå per 1 juli 2025). Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet følgjer prosjektet tett i sluttfasen med sikte på å ferdigstille prosjektet innanfor kostnadsramma som er godkjend av Stortinget.

Regjeringskvartalet vil bruke sjøvatn som energiforsyning. Arbeidet med energiløysinga blei starta i 2019 og er ferdig i 2025. Stortinget har slutta seg til ei kostnadsramme for prosjektet på 3,3 mrd. kroner i prisnivå per 1. juli 2026. Forventa sluttkostnad er 2,2 mrd. kroner i same prisnivå.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2023 ei startløyving og kostnadsramme for ombygging av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1), jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet og Innst. 16 S (2022–2023). Ring 1 skal byggast om for å tilfredsstille krav til sikkerheita i nytt regjeringskvartal. Prosjektet blir gjennomført i regi av Statens vegvesen, i nært samarbeid med Statsbygg. I samband med Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023), blei kostnadsramma til prosjektet sett til 3,6 mrd. kroner (i prisnivå per 1. juli 2024). Statens vegvesen signerte kontrakt med entreprenør i juni 2024, og anleggsarbeida starta opp sommaren 2024. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2027.

Eit viktig sikkerheitstiltak for nytt regjeringskvartal er etableringa av eit eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr i Nordre Follo kommune, for leveransar innanfor ytre perimeter. Eksternt kontrollsenter for post og varer vil etter planen vere klart for bruk frå hausten 2025. Det same gjeld etableringa av ein trafikkontrollsentral for kontroll av trafikk innanfor perimeteret for nytt regjeringskvartal.

Kunnskapsdepartementet er oppdragsgivar for det permanente 22. juli-senteret i nytt regjeringskvartal. Prosjektet fekk startløyving i samband med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet og Innst. 12 S (2021–2022). Planen er at senteret blir opna i 2026. Nærare omtale er gitt i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Våren 2025 blei «En opprettholdelse» av Matias Faldbakken utpekt som vinner av konkurransen om å utforme den nasjonale minnestaden etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet. Regjeringa foreslår at etablering av prosjektet blir starta opp i 2026, med ei kostnadsramme på 75 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 01.30. Minnestaden skal etter planen stå ferdig i 2026.

Kunst i offentlege rom har ansvaret for kunstprosjektet i nytt regjeringskvartal. Fleire kunstnarar er valde til å bidra med store verk, til dømes i «pyramiderommet» i A-blokka. Eksisterande kunst vil òg bli brukt i nytt regjeringskvartal, som til dømes kunstverket Grass Roots Square som er flytta til Einar Gerhardsens plass. Det såkalla samhandlingsstrøket i nytt regjeringskvartal, eit fellesområde for alle departementa, vil i stor grad bli utsmykka med eksisterande kunst.

Forslag om løyvingar til bygging av nytt regjeringskvartal i 2026 blir omtalt under kap. 1511 og programkategori 01.30.

Berekraftsmåla

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa leverer mange ulike fellestenester som treffer fleire av berekraftsmåla, mellom anna mål 11 om berekraftige byar og lokalsamfunn og mål 12 om ansvarleg forbruk og produksjon. Verksemda koordinerer arbeidet til departementsfellesskapet for miljøvenleg drift. Departementsfellesskapet har vedtatt felles miljøpolicy og miljømål for å redusere avfall, auke kjeldesorteringa, gjennomføre meir miljøvenlege innkjøp og redusere flyreiser. Eit viktig område som verksemda bidrar til er arbeidet med innovasjon og sirkulær økonomi innan avfallsområdet.

Fleire berekraftsmål er relevante for arbeidet med nytt regjeringskvartal som Statsbygg gjer. Statsbygg har over tid arbeidd systematisk med berekraft, sjå omtale under programkategori 01.30.

Kap. 1510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal levere sikre og effektive fellestenester med riktig kvalitet til departementa og Statsministerens kontor. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal levere fellestenester og fellesløysingar innanfor fire hovudområde – vakt-, resepsjon-, og sikkerheitstenester, HR-tenester, fasilitetstenester og innkjøps- og omsettingstenester – som regulerast ut frå tenesteskildringar. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal, gjennom Departementsakademiet, i samarbeid med departementa og andre fagmiljø i staten, utvikle og tilby relevante kompetansetilbod til leiarar og medarbeidarar i departementsfellesskapet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa. I tillegg dekker løyvinga utgifter til fellestenester for departementa og Statsministerens kontor.

Rapport

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa si viktigaste utviklingsaktivitet i 2024 har vore knytt til førebuingar av nye tenester i det nye regjeringskvartalet. Arbeidet har omfatta utvikling av tenestekonsept, utarbeiding av instruksar og retningslinjer, planlegging, testing, etablering og iverksetting av tenester. I tillegg blei det sett i gang tiltak for å legge til rette for opplæring og informasjon til departementa som førebuing til innflytting, som blir vidareført i 2025.

Opprettinga av Digitaliseringsorganisasjonen til departementa har hatt høg prioritet. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har bidratt med betydelege ressursar for å sikre at Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, både teknisk og organisatorisk, blei operativ frå 1. januar 2025. Som eit ledd i dette arbeidet har Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa utvikla nye administrative tenester for Digitaliseringsorganisasjonen til departementa innanfor mellom anna HR, arkiv, løn, rekneskap og økonomistyring. 160 tilsette frå Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa si avdeling for digitale tenester blei overførte til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa 1. januar 2025.

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har bidratt i arbeidet til Program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet. I tillegg har etaten etablert ny løysing for synkronisering av e-post for departementa.

Frå august 2024 fekk Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa ansvar for omsetting av EU-regelverk, Schengen-regelverk og språkvask for Utanriksdepartementet, Statsministerens kontor og i enkelte tilfelle for Det kongelege hus. Oppgåvene og dei tilsette blei overførte frå Utanriksdepartementet.

Departementsakademiet blei etablert hausten 2023, og har på kort tid blitt ei sentral eining i departementsfellesskapet for formidling og oppbygging av forvaltningskunnskap og kultur. Akademiet har òg blitt ein møteplass og plattform for kompetanseutvikling. Det har vore eit viktig element i oppfølginga av departementsstrategien Gode hver for oss. Best sammen. (2021–2025).

Statens Servicesenter i Engerdal, som er ein del av Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, fekk i 2024 to nye kundar. Dei har inngått ei avtale om leveranse av sentralbordteneste til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjonar, som starta opp frå 1. januar 2025. Senteret har i 2024 utvikla tenesta til Helsedirektoratet til òg å omfatte bestilling av møterom for eksterne, oppfølging av masseutsendingar av digital post og kontroll av teksting av filmar som Helsedirektoratet publiserer.

For å kunne møte etterspørselen innanfor HR-området har Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa styrkt kapasiteten innanfor rekruttering, kompetanse, arbeidsrett og personvern.

I 2024 hadde Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa ansvar for reinhaldet av om lag 195 000 kvadratmeter. Reinhaldstenesta har halde fram satsinga på auka kompetanse, testing og implementering av ny teknologi og bruk av miljøvenlege løysingar. Satsinga bidrar til ei meir sosialt, økonomisk og miljømessig berekraftig reinhaldsteneste. Sjukefråværet i tenesta har halde seg på eit vedvarande lågt nivå, og ligg godt under gjennomsnittet for både offentlege og private reinhaldsverksemder i Noreg.

Vakt- og resepsjonstenestene i Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har døgnkontinuerleg handtering av hendingar for å sikre departementa sine objekt og byggeplassen til det nye regjeringskvartalet. Det har i 2024 vore ei rekke større og mindre demonstrasjonar som er handterte i samråd med objekteigar, det enkelte departement og politiet der det har vore nødvendig. Hovudvekta av demonstrasjonane har vore retta mot Utanriksdepartementet og Finansdepartementet i samband med situasjonen i Gaza. Deretter kjem markeringar mot ulike departement i samband med klima- og miljøsaka.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal:

• tilby fleksible, sikre, skalerbare og kostnadseffektive tenester som varetar behovet til regjeringa, Statsministerens kontor og departementa

• saman med Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, etablere, drifte og forvalte heilskaplege og saumlause tenester for departementa

• vareta objektsikkerheita for departementa sine verdiar

• bidra i oppfølginga av strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen.

• fullføre etableringa av og igangsette drift av aktiviteten på eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr og ny trafikkontrollsentral i regjeringskvartalet

• etablere nye administrative tenester i departementa som det er tenleg å organisere som fellestenester

• i samråd med styringsgruppa for effektiv informasjonsutveksling mellom regjeringa og Stortinget og stortingsadministrasjonen, føre vidare arbeidet med å effektivisere lovprosessen

Det blir foreslått å auke løyvinga med 39 mill. kroner for å dekke praktiske bindingar i Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa i samband med at verksemda skal sette i drift nye fellesfunksjonar, fellestenester og infrastrukturar i nytt regjeringskvartal, byggetrinn 1. Dette omhandlar drift av sikker teknisk infrastruktur, eksternt kontrollsenter for post og varer og trafikkontrollsentral i nytt regjeringskvartal og mellombelse kostnadar for Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa som følgje av etablering av nytt regjeringskvartal.

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har ein pressa driftssituasjon. For å sikre tilstrekkeleg handlingsrom til å gjennomføre nødvendige driftsaktivitetar, er det behov for å omdisponere nokre generelle utviklingsmidlar. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 10 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av post 45, jf. omtale under post 45.

Det er behov for å flytte husleigemidlar frå fellesareal for departementa til interne areal disponert av Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, slik at fordelinga blir korrekt. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 18,9 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av post 22, jf. omtale under post 22.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 5 mill. kroner for å dekke varige kostnadar til forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av det igangsette effektiviseringsarbeidet «Effektivisering av lovprosessen – Magnus».

Det blir foreslått å auke løyvinga med 5,5 mill. kroner for å sikre at etaten har tilstrekkeleg kapasitet og tilgang på kompetanse til å følgje opp resultata av områdegjennomgangen om samordning av administrative tenester til departementa.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 65 000 kroner som følgje av flytting av midlar for lisensar frå Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 1515, post 01.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 750 000 kroner som følgje av flytting av midlar for samiske omsettingar frå Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 1515, post 01.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,5 mill. kroner som følgje av at det ikkje lenger er behov for husleigemidlar til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa for å leige lokale i Grubbegata 14.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 419 000 kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 1605, post 01, til varige kostnadar knytt opp mot tenesteleveransen frå Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for rekneskaps- og lønstenester.

Samla blir det foreslått å løyve 774,3 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4510, postane 02 og 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga har dekt delar av IKT-tenestene som Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har levert til departementa på felles IKT-plattform. Frå 2025 er ansvaret for IKT-tenestene til departementa overført til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 1515, post 21.

Post 22 Fellesutgifter

Løyvinga dekker husleige og andre fellesutgifter for fellesareal for departementa og avtala til statsforvaltninga med Kopinor.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 18,9 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga på post 01, jf. omtale under post 01.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 426 000 kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 1515, post 01. Endringa omhandlar fordeling av priskompensasjon mellom dei to verksemdene.

Samla blir det foreslått å løyve 132 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til investeringar, vedlikehald, utskifting av utstyr og utviklingskostnadar til tenesteleveransar innanfor hovudområda vakt-, resepsjon-, og tryggingstenester, HR-tenester, fasilitetstenester og innkjøps- og omsettingstenester.

Rapport

Løyvinga har mellom anna blitt brukt til oppgradering av IKT-plattforma Depnet/U, ny løysing for e-postsynkronisering, ny hovudruter for videosignal, prosjekt for IKT i nytt regjeringskvartal, etablering av eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr, modernisering av utstyr til felles møterom for departementa, vidareutvikling av dokument frå regjeringa til Stortinget, flytting av DepMedia til nye lokale, database for toppleiarrekruttering, pilot for verktøy basert på KI i anskaffingsprosessen, elektronisk pasientjournal og dessutan reinhalds- og trykkerimaskiner.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 10 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på post 01, jf. omtale under post 01.

Det blir foreslått å løyve 12,3 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystem, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til vedlikehald av elektroniske sikringsanlegg og sperresystem i regjeringsbygga. Løyvinga skal bidra til at tekniske sikringssystem og sperresystem støttar opp under felles grunnsikring for departementsbygningane i regjeringsbygga.

Rapport

Frå 2022 begynte investeringar i sikringsanlegg i nytt regjeringskvartal å erstatte investeringar i noverande regjeringskvartal. I nytt regjeringskvartal skal Statsbygg vareta eit heilskapleg forvaltningsansvar av alle departementsbygg, inkludert fysiske og elektroniske tryggingstiltak. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal drifte, halde ved like og utvikle installasjonane som dei opererer og brukar.

Løyvinga blei i all hovudsak brukt til investeringar og vedlikehald av elektroniske tryggingssystem, kameraovervaking og teknisk sikringsutstyr og dessutan vedlikehald av køyretøysperrer.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 11 mill. kroner.

Kap. 4510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir det ført betaling for standard- og tilleggstenester til Høgsterett, Statsbygg, 22. juli-senteret, Regjeringsadvokaten, Digitaliseringsorganisasjonen til departementa og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Inntekter frå Statsbygg er i hovudsak betaling for bidrag inn i prosjekt nytt regjeringskvartal. Storleiken på beløpet varierer med arbeidet i prosjekta.

Det blir foreslått å løyve 47 mill. kroner.

Post 03 Brukarbetalingar

På posten blir det ført brukarbetaling for tilleggstenester til departementa og Statsministerens kontor.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 4515, post 02.

Det blir foreslått å løyve 43,1 mill. kroner.

Kap. 1511 Prosjekt tilknytte nytt regjeringskvartal

Post 25 Prosjektstyring, kan overførast

Løyvinga skal dekke innkjøp av fagleg hjelp og utgreiingar til departementet sitt arbeid med nytt regjeringskvartal, for å sikre god styring av prosjektet. Det omfattar mellom anna vurderingar av sikkerheitsspørsmål og prosjektstyring.

I 2024 blei løyvinga brukt til gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag i prosjektet, arbeid med sikringsrisikoanalyse og perimeterkontroll og hjelp til styringa av prosjektet i departementet.

Det blir foreslått å løyve 4,8 mill. kroner.

Post 30 Ombygging av Ring 1, kan overførast

Løyvinga skal dekke kostnadar for ombygginga av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1), for å vareta nødvendig sikkerheit for nytt regjeringskvartal.

I 2024 blei løyvinga i hovudsak brukt til anskaffinga av samspillskontrakten, andre førebuingar til anleggsstart og oppstart av anleggsarbeida. Løyvinga blir i 2025 i hovudsak brukt til å vidareføre anleggsarbeida, inkludert enkelte tilleggsarbeid knytte til byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal som blir utført av Statens vegvesen av praktiske og anleggstekniske årsaker, jf. Prop. 22 S (2023–2024) og Prop. 21 S (2024–2025). Samferdselsdepartementet er oppdragsgivande departement overfor Statens vegvesen som er ansvarleg byggherre.

I 2026 vil løyvinga bli brukt til å vidareføre anleggsarbeida. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2027.

Det blir foreslått å løyve 1 045 mill. kroner.

Kap. 1512 Diverse fellestenester

Post 01 (ny) Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke husleige for nytt regjeringskvartal. Når første byggetrinn er fullført vil nytt regjeringskvartal bestå av A-blokka, D-blokka, H-blokka, eksternt kontrollsenter for post og varer, sikker teknisk infrastruktur og anlegg for energiforsyning.

Det blir foreslått å løyve 115 mill. kroner for å dekke kapitalkostnadar for sikker teknisk infrastruktur fase 1, mot ein tilsvarande reduksjon på post 23, slik at alle kostnadar til husleige for nytt regjeringskvartal løyvast over same post.

Samla blir det foreslått å løyve 1 046,8 mill. kroner.

Post 23 Husleige for fellesareal m.m.

Løyvinga skal dekke husleige for ledige areal i departementslokala, utgifter til erstatningslokale og andre følgjekostnadar knytte til regjeringslokala.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 115 mill. kroner, jf. omtale under post 01.

Det blir foreslått å løyve 24,6 mill. kroner.

Post 27 Sak- og arkivløysing, kan overførast

Løyvinga skal dekke utgifter for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa til innføring av ny sak- og arkivløysing for Statsministerens kontor og departementa.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har stansa vidare innføring av ny sak- og arkivløysing fordi den nye løysinga skulle leggast på den nye felles IKT-plattforma, som tidlegast er klar i 2027. Inntil ny felles IKT-plattform er på plass, må departementa framleis bruke dagens sak- og arkivløysingar. Departementet vurderer kva som bør gjerast på lenger sikt når ny felles IKT-plattform er klar. På kort sikt er det behov for nødvendige tilpassingar og oppgraderingar av dagens løysingar.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 44,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1515, post 22.

Kap. 1515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementa

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal levere sikre og effektive digitale fellestenester med riktig kvalitet til departementa og Statsministerens kontor. Verksemda skal levere plattformtenester og applikasjonar for forvaltning av ugradert skjermingsverdig og ugradert informasjon.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. I tillegg dekker løyvinga utgifter til digitale fellestenester for departementa og Statsministerens kontor.

Rapport

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa har som nyoppstarta verksemd ingen årsrapport for 2024. 1. januar 2025 overtok etaten eigarskapet og ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av IKT-plattforma Depnet U, Utanriksdepartementet si IKT-plattform, og Justis- og beredskapsdepartementet si IKT-plattform. Løyvinga blei i desse verksemdene brukt til forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av plattformene.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal:

• tilby fleksible, sikre, skalerbare og kostnadseffektive digitale tenester som varetar behovet til regjeringa, Statsministerens kontor og departementa

• vidareutvikle verksemda til å bli ein strategisk digitaliseringspartnar for departementsfellesskapet

• saman med Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, etablere, drifte og forvalte heilskaplege og saumlause tenester for departementa

• med Program for felles IKT-tenester, etablere ei ny felles, funksjonell, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing for behandling og deling av digital informasjon, internt og eksternt, for departementa og Statsministerens kontor

• bidra i arbeidet med nytt regjeringskvartal, mellom anna gjennom klargjering av IKT-tenester i nytt regjeringskvartal

• bidra i arbeidet med å styrkje departementsfellesskapet si evne til å samarbeide på tvers og løyse komplekse samfunnsoppdrag

Det blir foreslått å auke løyvinga med 61,1 mill. kroner for å dekke praktiske bindingar i Digitaliseringsorganisasjonen til departementa i samband med at verksemda skal sette i drift nye fellesfunksjonar, fellestenester og infrastrukturar i nytt regjeringskvartal, byggetrinn 1. Dette omhandlar drift av sikker teknisk infrastruktur og forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av ugradert og låggradert audiovisuelt møteromutstyr og anna IKT-utstyr.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 11 mill. kroner for å sikre at etaten har tilstrekkeleg kapasitet og tilgang på kompetanse til å følgje opp resultata av områdegjennomgangen om samordning av administrative tenester til departementa. Løyvinga skal òg dekke nye ressursar i etaten for å styrkje administrative støttefunksjonar og satsinga på mellom anna digitalisering og KI i departementa.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 8,4 mill. kroner som følgje av rammeoverføringar av midlar til drift og forvaltning av ny EØS- og Schengen-notatbase frå departementa.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 426 000 kroner som følgje av fordeling av priskompensasjon frå Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 1510, post 22.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 65 000 kroner som følgje av flytting av midlar for lisensar til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 1510, post 01.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 750 000 kroner som følgje av flytting av midlar for samiske omsettingar til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 1510, post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 466,7 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4515, postane 01 og 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga skal dekke delar av IKT-tenestene som Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal levere til departementa på dagens felles IKT-plattform.

Det blir foreslått å løyve 81,8 mill. kroner.

Post 22 (ny) Større IKT-/digitaliseringsprosjekt, kan overførast

Løyvinga skal dekke utgifter til store IKT- og digitaliseringsprosjekt som Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal utføre for departementsfellesskapet.

I 2026 skal løyvinga brukast til prosjekt for IKT i nytt regjeringskvartal, Program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet og forprosjekt for felles system for arkivering og saksbehandling for departementa.

Det blir foreslått å løyve 117,5 mill. kroner til prosjekt for IKT i nytt regjeringskvartal, mot ein tilsvarande reduksjon av post 45, jf. omtale under post 45. Prosjektet skal få på plass nødvendig IKT-utstyr i nytt regjeringskvartal byggetrinn 1. Løyvinga skal dekke kostnadar knytte til resterande arbeid med etablering av kommunikasjonsinfrastruktur, flytting og reetablering av datasenter, etablering av delte og personlege IKT-tenester og felleskostnadar i nytt regjeringskvartal, byggetrinn 1.

Det blir foreslått å løyve 494,7 mill. kroner til Program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 1700, post 22. Den foreslåtte løyvinga til programmet er i tråd med den opphavlege planen for løyvingar frå gjeldande kostnadsramme, vedtatt gjennom Stortinget si behandling av Prop. 1 S (2024–2025) for Forsvarsdepartementet, jf. Innst. 7 S (2024–2025).

Det blir foreslått å løyve 45,5 mill. kroner til felles system for saksbehandling og arkivering for departementa, jf. omtale under kap. 1512, post 27. Løyvinga skal dekke nødvendige oppgraderingar av eksisterande system og vidare arbeid med utgreiing av ny sak- og arkivløysing. Løyvinga skal òg dekke kostnadar knytte til etaten sitt arbeid med å følgje opp resultata av områdegjennomgangen om samordning av administrative tenester til departementa, mellom anna arbeidet med ein felles strategi for informasjonsforvaltning.

Samla blir det foreslått å løyve 657,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga skal dekke utgifter til investeringar, vedlikehald, utskifting av utstyr og utviklingskostnadar til tenesteleveransar innanfor digitale tenester. Løyvinga skal brukast til investeringar, vedlikehald og utskifting av utstyr innanfor områda der Digitaliseringsorganisasjonen til departementa leverer tenester til departementsfellesskapet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 6,8 mill. kroner som følgje av at det resterande arbeidet med oppgradering av IKT-plattforma for 13 departement blei ferdigstilt i 2025.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 172,1 mill. kroner som følgje av at delar av prosjekt for IKT i nytt regjeringskvartal blei ferdigstilt i 2025.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 117,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 22, jf. omtale under post 22.

Samla blir det foreslått å løyve 25 mill. kroner.

Kap. 4515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementa

Post 01 Diverse inntekter

På posten blir det ført betaling for standard- og tilleggstenester til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, 22. juli-senteret og Statsbygg. Storleiken på beløpet varierer med arbeidet i prosjekta.

Det blir foreslått å løyve 622 000 kroner.

Post 02 Brukarbetalingar

På posten blir det ført brukarbetaling for tilleggstenester til departementa og Statsministerens kontor.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, jf. omtale under kap. 4510, post 03.

Det blir foreslått å løyve 35,8 mill. kroner.

Programkategori 01.20 Statsforvaltarane

Utgifter under programkategori 01.20 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.20 fordelte på kapittel

Innleiing

Statsforvaltaren er Kongen og regjeringa sin representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og regjeringa sine vedtak, mål og retningslinjer blir følgt opp. Statsforvaltaren sitt ansvar er fastsett i instruksen for statsforvaltarane.

Regjeringa har gitt statsforvaltaren eit særleg ansvar for regional samordning innan samfunnssikkerheit og beredskap.

Statsforvalterens fellestenester leverer administrative tenester som støtter opp under samfunnsoppdraget til statsforvaltarane.

Mål for programkategorien

1. Nasjonal politikk er kjent og iverksett

2. Statleg verksemd er godt samordna på regionalt nivå

3. Rettstryggleiken er einskapleg varetatt

Mål 1 Nasjonal politikk er kjent og iverksett

Statsforvaltaren utfører sektoroppgåver på sentrale samfunnsområde på vegne av fleire departement. Departementa har direkte instruksjonsmyndigheit overfor statsforvaltaren på sine ansvarsområde. Som sektormyndigheit skal statsforvaltaren gjennom rettleiing, dialog, kontroll og tilsyn med kommunane, fylkeskommunane og andre offentlege og private tenesteleverandørar medverke til å sette i verk nasjonal politikk.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og tiltak som styrkjer kompetansen, bidra til at kommunane varetar sitt ansvar for dei sosiale tenestene i Nav-kontoret på ein god måte og at kommunane yter forsvarlege sosiale tenester som oppfyller krav i regelverket. Statsforvaltaren skal bidra til at Nav-kontora i samsvar med føremålet til lova gir konkrete, individuelle vurderingar i alle saker, medrekna vurderingar som særleg varetar behovet til barna. Statsforvaltaren skal òg vere ein pådrivar for god tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene.

Statsforvaltaren skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og rettleiing med integreringslova bidra til at kommunane tilbyr flyktningar eit godt kvalifiseringstilbod i tråd med regelverket.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at utsette barn og unge blir følgde opp og får samordna og heilskaplege kommunale tenester.

Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar og legge til rette for at kommunane prioriterer tiltak for å motverke og førebygge fattigdom blant barnefamiliar.

Statsforvaltaren skal bidra til at kommunane varetar ansvaret for å avdekke og førebygge vald og overgrep, og har ei viktig rolle i å støtte og rettleie kommunane i deira tverrsektorielle, valdsførebyggande arbeid.

Statsforvaltaren skal følgje opp kompetansetiltak i barnevernet. Dei skal bidra til å identifisere og motivere barnevernstenester med behov for kompetanseheving og rettleiing og informere om relevante tilbod. Vidare skal statsforvaltaren støtte kommunane med å etablere og følgje opp dei kommunale læringsnettverka, legge til rette for dialog mellom barnevernsleiing og administrativ leiing i kommunane gjennom å fasilitere dialogmøte. Statsforvaltaren skal òg bidra til å styrkje styring og leiing i barnevernet, mellom anna gjennom oppfølging av nettverk for barnevernsleiarane og gjennom å informere om og motivere til deltaking i leiarutviklingsprogram i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Tilsyn er viktig for kvalitet og tryggleik i barneverntenestene. Tilsynet skal støtte opp under den leiing og styring som er nødvendig for å sikre at tenestene møter behova til barna.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til å sette i verk nasjonal politikk i helse- og omsorgstenestene, gjennom å gjere regelverksendringar, forventningar og tiltak i proposisjonar og meldingar kjent for kommunane.

Statsforvaltaren skal vere pådrivar for eit styrka kunnskapsbasert og tverrsektorielt folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, mellom anna gjennom råd og rettleiing til kommunar og fylkeskommunar.

Statsforvaltaren skal støtte opp under målet om gode og likeverdige helse- og omsorgstenester gjennom heile livsløpet, bidra til å implementere gjeldande strategiar og handlingsplanar i helse- og omsorgstenestene, og dessutan rettleie om faglege råd og tilrådingar for tenestene.

Statsforvaltaren skal ha god oversikt over tilstand, utviklingstendensar og utviklingsbehov innanfor heile spekteret av helse- og omsorgstenester og folkehelsearbeidet i fylket. Basert på oversikta skal statsforvaltaren gi råd og rettleiing overfor aktørar i fylket og nasjonale styresmakter.

Departementet legg til grunn dei overordna måla for helse- og omsorgspolitikken slik dei går fram av Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S, som overordna prioriteringar innanfor statsforvaltaren sin rolle som iverksettar på området.

Tilsyn er eit viktig verkemiddel for å følgje opp om tenestene og folkehelsearbeidet har kvalitet, verknad og tryggleik som følgje av regelverket og overordna styringskrav. Førebyggande tilsyn skal vere risikobasert med søkjelys på leiing, styring og internkontroll. Oppfølging av uønskte hendingar og tilsynssaker skal hjelpe fram tenestene sin eigen aktivitet for å rette forholda.

Justis- og beredskapsdepartementet

For å bidra til å auke motstandskrafta til samfunnet skal statsforvaltaren rettleie kommunar i å førebygge og førebu handtering av hendingar som truer grunnleggande samfunnsfunksjonar og verdiar, i fred, krise og krig. Samspelet mellom kommunal beredskapsplikt og kommunanes samfunns- og arealplanlegging er viktig i dette arbeidet. Statsforvaltaren skal sørgje for at klimaendringar, sikkerheitspolitisk situasjon og endringar som følgje av overgang til nye energiformer gis merksemd i samfunnssikkerheitsarbeidet.

Statsforvaltaren skal bidra inn i arbeidet med å vidareutvikle eit konsept for beskyttelse av sivilbefolkninga og dei enkelte sivile beskyttelsestiltaka på sentralt nivå. Statsforvaltaren skal òg støtte Sivilforsvaret og andre aktørar inn i deira beredskapsplanlegging lokalt og regionalt.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren er viktig for iverksettinga av nasjonal klima- og miljøpolitikk. Statsforvaltaren skal bidra til å ta vare på natur og økosystem, redusere utslepp av miljøgifter og næringsstoff i naturen, og sørgje for at klima- og miljøomsyn blir varetatt i samfunns- og arealplanlegging. Embeta har eit breitt spekter av oppgåver knytte til å sette i verk nasjonal klima- og miljøpolitikk, mellom anna utøving av forvaltningsstyresmakt, formidling av kunnskap og rettleiing til kommunar, næringsliv og andre aktørar.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Det er eit overordna nasjonalt mål at kommunane utviklar ei berekraftig og sunn økonomiforvaltning. Statsforvaltaren skal halde fram med å arbeide aktivt med kommuneøkonomi og prioritere oppfølginga av kommunar i ROBEK og andre kommunar i økonomisk ubalanse.

Statsforvaltaren skal vareta heilskap og effektivitet i areal- og samfunnsplanlegginga, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027. Statsforvaltaren skal òg bidra til å identifisere tiltak for meir effektive planprosessar og betre plankvalitet.

Statsforvaltaren skal bidra til sosialt berekraftige lokalsamfunn gjennom å rettleie kommunane til å ta bustadsosiale omsyn i planlegginga.

Statsforvaltaren skal vere ein ressurs for bygdevekstpilotane i arbeidet med handlingsplanar, og rettleie ved behov. Statsforvaltaren skal òg utforske samarbeidsformer og tidleg dialog med kommunane i aktuelle prosessar. Statsforvaltaren skal samarbeide med pilotkommunane om konkretisering og gjennomføring av tiltak i handlingsplanane, i tråd med føremålet med ordninga.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal formidle og legge til rette for barnehage- og skuleeigarar si iverksetting av nasjonal politikk, under dette innhaldet i barnehagelova, opplæringslova, læreplanverket og rammeplanar for barnehage og SFO, og endringar i desse.

Statsforvaltaren skal støtte barnehage- og skuleeigarar i arbeidet med lokal kompetanseutvikling. Dette inneber at statsforvaltaren skal forvalte tilskotsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring og støtte, legge til rette for og stimulere barnehage- og skoleeigarar i arbeidet med lokal kompetanseutvikling.

Statsforvaltarane skal følgje opp kommunar med kvalitetsutfordringar gjennom oppfølgingsordninga. Oppfølgingsordninga skal bidra til at kommunar med svake resultat innanfor opplæring over tid, får hjelp til å skapa betre læringsmiljø og læringsresultat for elevane i kommunen.

Statsforvaltaren skal arbeide for å sikre ei trygg og sikker gjennomføring av eksamen, gjennom oppfølging av sensorar og klagebehandling.

Statsforvaltaren skal følgje opp kommunar og fylkeskommunar som har utfordringar med barnehage- og skulemiljø, og skal årleg identifisera og rekruttera nye deltakarar til Læringsmiljøprosjektet, og dei skal følgja opp deltakarar som allereie har vore med i prosjektet.

Statsforvaltaren skal tilpassa arbeidet til risikoen og behovet til kommunane, og prioritere kommunar med kapasitets- og kvalitetsutfordringar.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren er statleg sektorstyresmakt regionalt, og kompetansesenter for kommunane på landbruksområdet. I rolla som kompetansesenter bidrar statsforvaltaren til at nasjonal politikk blir gjennomført, og at kommunane blir medvetne i dei samla rollene og ansvara sine som landbruksstyresmakt. God forvaltning og kontroll av økonomiske og juridiske verkemiddel utgjer ein viktig del av oppfølginga av kommunane.

Statsforvaltaren bidrar til eit berekraftig skogbruk med konkurransedyktige skog- og trebaserte verdikjeder, og sørgjer for at prioriteringane til regjeringa av skogtiltak i klimasamanheng blir følgde opp.

Statsforvaltaren er sentral i å sette i verk jordbrukspolitikken, gjennom forvaltning av verkemiddel og dialog med næring, kommunar og regionalt verkemiddelapparat. Statsforvaltaren bidrar til at klimaavtala med jordbruket blir følgd opp gjennom vidareformidling av kunnskap om det samla klimagassutsleppet frå jordbruket, innsats knytt til utsleppsreduksjonar og opptak og lagring av karbon.

Statsforvaltaren er førstelinje for reindriftsnæringa, og gir råd og rettleiing for å legge til rette for auka produksjon og lønsemd i næringa. Statsforvaltaren er reindriftsfagleg kontaktpunkt, og bidrar til effektiv og kunnskapsbasert forvaltning av reindrifta.

Mål 2 Statleg verksemd er godt samordna på regionalt nivå

Statsforvaltaren er det einaste regionale organet med fullmakt til å ta initiativ til samordning overfor andre statlege etatar på same nivå. Oppgåva er i hovudsak grunngitt ut frå eit ønske om ei effektiv statsforvalting og omsyn til brukarar, og handlar om staten si evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivå og sektorar, og samordning av staten si styring av kommunane.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal, mellom anna gjennom tilsyn og tiltak som styrkjer kompetansen, bidra til at dei sosiale tenestene i Nav-kontoret gir heilskaplege og koordinerte tenester for den enkelte brukar. Dei skal samarbeide med andre velferdstenester der det er nødvendig for brukarane. Dette gjeld òg for barn og unge som har behov for eit samansett tenestetilbod.

Statsforvaltaren skal bidra til samarbeid mellom stat, fylkeskommunar og kommunar i arbeidet med busetting av flyktningar. Enkelte statsforvaltarar deltek i Nasjonalt utval for busetting av flyktningar. Utvalet blir leia av Integrerings- og mangfaldsdirektoratet.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren er pådrivar for samarbeid og samordning mellom kommunar, fylkeskommunar, sektorar, tenester og institusjonar som arbeider for og med barn og unge og familiane deira. Statsforvaltaren har ei viktig rolle i å følgje opp kommunar med stor risiko for svikt i tenestene. Statsforvaltaren skal sørgje for at barnekonvensjonen blir lagt til grunn i dette arbeidet. Førebygging av at barn og unge blir utsett for omsorgssvikt eller utviklar åtferdsproblem, jf. barnevernslova § 15-1, er eit kommunalt ansvar på tvers av alle sektorar og tenester. Statsforvaltaren skal sørgje for at kommunen tar eit heilskapleg ansvar, mellom anna ved at ansvaret til kommunane for førebygging blir gjort tydeleg for alle relevante tenester.

Tilsyn med barneverntenester skal ha vekt på tenestene sitt samarbeid med helsetenesta og andre velferdstenester for å bidra til at barn får nødvendige tenester av rett kvalitet og tryggleik.

Statsforvaltaren skal bidra til eit heilskapleg krisesentertilbod av god kvalitet, med eit velfungerande system for internkontroll.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren har ei viktig rolle som regionalt ledd i beredskapsarbeidet i sektoren. Statsforvaltaren skal bidra til koordinering og samordning. Rolla er viktig, mellom anna for å hjelpe kommunar med tilgang på tilstrekkeleg personell.

Statsforvaltaren skal etablere regionale forum for koordinering av relevant planverk og tiltak ved atomhendingar. Statsforvaltaren skal bidra til å vareta omsynet til god folkehelse i regional og kommunal planlegging.

Statsforvaltaren skal bidra til at innbyggarane opplever samanhengande og samordna tenester, både internt i helse- og omsorgstenestene og på tvers av velferdstenestene.

Rapportar frå det førebyggande tilsynet til statsforvaltarane er av vesentleg betyding for god kunnskap om kvalitet i tenesta. Det bør vere særleg merksemd retta mot overgangar og samarbeid mellom tenestene, både på individ- og systemnivå.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal legge til rette for felles arenaer og aktivitetar med andre regionale totalforsvars- og samfunnssikkerheitsaktørar, både offentlege og private. Dette gjeld både som del av det førebyggande arbeidet og i beredskapsplanlegging for handtering av hendingar med store tverrsektorielle konsekvensar.

I totalforsvarsåret 2026 er forventingane til statsforvaltaren sitt ansvar for samordning av beredskapsplanlegging regionalt i forbindelse med krav om beredskapsplanar for oppfølging av nasjonalt beredskapssystem og øving av desse, forsterka.

Klima- og miljødepartementet

I samarbeid med andre statlege aktørar skal statsforvaltaren bidra til at kommunane planlegg for berekraftig arealutnytting og til at kommunane og næringslivet reduserer klimagassutsleppa og den samla sårbarheita i samfunnet for klimaendringar. Statsforvaltaren skal sørgje for at klima- og miljøomsyn blir varetatt i alle sektorar, og at kommunane legg dei statlege planretningslinjene for klima- og energi, og arealbruk og mobilitet til grunn i planprosessar.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltarane skal fortsette å samordne statleg tilsyn med kommunesektoren for å sikre koordinerte, effektive og lærande tilsyn.

Statsforvaltaren skal bidra til framtidsretta areal- og samfunnsplanlegging ved å gi eit heilskapleg bilete av staten sine forventningar og krav i planlegginga. Statsforvaltaren skal bidra til at oppfølging av nasjonale mål og ambisjonar blir tilpassa regionale og lokale forhold ved å samordne statlege motsegner før dei blir fremja for kommunane.

Statsforvaltaren skal bidra til regionalt samarbeid om ein forsterka innsats for dei som ikkje sjølve klarer å skaffe seg og behalde ein eigna bustad. Målet er at ingen skal vere bustadlause. Bustadlause skal raskt få tilbod om ein varig bustad.

Statsforvaltaren skal legge til rette for koordinert dialog mellom samarbeidspartar i bygdevekstavtala i sin region, og aktuelle statlege etatar gjennom handlingsplanarbeidet, og avklare behov for ytterlegare styringssignal til bestemte statlege etatar i dialog med departementet. Som samarbeidspart i avtala skal statsforvaltaren støtte kommunane i tråd med føremålet med ordninga.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal støtte og legge til rette for at utsette barn og unge blir følgt opp og får samordna og heilskaplege offentlege tenester.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren samarbeider med anna regional statleg forvaltning, fylkeskommunar og kommunar i gjennomføringa av landbruks- og matpolitikken. Gjennom dette arbeidet bidrar statsforvaltaren til oppfølging av jordvernstrategien. I tillegg bidrar statsforvaltaren til å legge til rette for at reindriftsinteressene blir tatt hand om i planprosessar og utbyggingssaker, og som leiar av beredskapsutvala i reindrifta.

Mål 3 Rettstryggleiken er einskapleg varetatt

Statsforvaltaren er klagemyndigheit for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndigheit etter særlovgivinga. Tilsyn skal sikre at innbyggarane får oppfylt sine rettar til nødvendige tenester. Statsforvaltaren skal utføre disse myndigheitsoppgåvene med mest mogleg lik og einskapleg praksis.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med dei sosiale tenestene for å bidra til at brukarane får rettane sine oppfylt, og for å styrkje føresetnadene til tenesta for å gjennomføre forbetrings- og kvalitetsarbeid, under dette sikre at omsynet til medverknaden til barna og barna sitt beste blir varetatt. Statsforvaltaren er klageinstans for enkeltvedtak treft etter sosialtenestelova.

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med kommunane si oppfylling av plikter etter integreringslova, og er klageinstans for enkeltvedtak treft etter integreringslova med tilhøyrande forskrift. Statsforvaltaren skal rettleie kommunane og fylkeskommunane om deltakarane sin rett til å klage.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med barnevernstenesta, og særleg følgje opp kommunar med store utfordringar på barnevernområdet, med råd og rettleiing og bruk av aktuelle tilsynsverkemiddel. Statsforvaltaren skal føre tilsyn med barneverninstitusjonar i tråd med volumkrava i tilsynsforskrifta. Frå 1. januar 2026 skal statsforvaltaren òg ta i mot og behandle meldingar om dødsfall, livstruande hendingar og seksuelle overgrep som involverer barn som har barnevernstiltak utanfor heimen. Dette vil gi dei verdifull informasjon inn i tilsynsarbeidet deira.

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med at kommunane oppfyller pliktene etter krisesenterlova, føre tilsyn med familievernkontora, og behandle lovpålagte oppgåver knytt til ekteskapslovgivinga, heilagdagsfredlova, trussamfunnslova og gravplasslova. Statsforvaltaren skal òg bidra med å gi opplysningar om biologisk opphav og innsyn i adopsjonssaker gjort før 1999.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren er kontroll- og klagemyndigheit for enkeltvedtak og tilsynsmyndigheit etter særlovgivinga. Tilsyn skal bidra til at innbyggarane får oppfylt sine rettar til nødvendige tenester, uavhengig av kvar i landet ein bur. Dei skal bidra til forbetring av tenestene, og til at svikt blir førebygd, avdekt og følgd opp.

Justis- og beredskapsdepartementet

Verjemålsforvaltninga jobbar for rettstryggleiken til personar som treng støtte til å handtere sine økonomiske og personlege rettar og plikter. Statsforvaltaren er lokal verjemålsmyndigheit og skal behandle saker etter verjemålslova med tilhøyrande forskrifter i fyrste instans, og utlendingslova kapittel 11 A med tilhøyrande forskrifter. Statsforvaltaren har òg ansvaret for opplæring av og tilsyn med verjer i sitt område.

Statsforvaltaren behandlar saker i første instans etter rettshjelpslova med tilhøyrande forskrifter. Statens sivilrettsforvaltning er klageinstans og skal som etatsstyrar av statsforvalterne på rettshjelpsområdet bidra til å sikre ein mest mogleg einsarta praksis og god kompetanse på rettsfeltet.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren skal følgje opp verksemder innanfor område der dei er forureiningsstyresmakt, og sjå til at løyva er oppdaterte i samsvar med nytt regelverk. Statsforvaltarane skal sikre likebehandling og einskapleg praksis slik at konkurransevilkåra for industrien blir tilnærma like i heile landet. Arbeidet med konsesjonsbehandling og tilsynsaktivitet er gebyrbelagd etter prinsippet om at forureinar betaler.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltaren skal rettleie kommunar, folkevalde og private i kommunelova og tilhøyrande forskrifter.

Statsforvaltaren behandlar saker etter plan- og bygningslova både i første instans og i klagesaker over vedtak fatta i kommunen. Statsforvaltaren skal i si saksbehandling bidra til å sikre at måla for plan- og bygningspolitikken blir varetatt på best mogleg måte. Statsforvaltaren skal òg rettleie kommunar, private partar, næringslivet og eventuelt andre brukarar i plan- og bygningslovgivinga.

Statsforvaltaren skal behandle klagesaker etter lov om kommunane sitt ansvar på det bustadsosiale feltet.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal arbeide for å sikre rettstryggleiken til barn, unge og vaksne innanfor barnehage- og opplæringsområdet. Statsforvaltaren har ansvar for tilsyn, klagebehandling og rettleiing på opplæringslova og barnehagelova. Statsforvaltaren gjer òg vedtak i handhevingsordninga for skulemiljøsaker. Desse verkemidla skal bidra til at alle får barnehage- og opplæringstilbodet dei har rett på.

Barnehage- og skulemiljø og individuell tilrettelegging er område med særskilt stor konsekvens for kvar enkelt dersom rettane blir brotne. Desse to områda skal derfor vere høgast prioriterte i arbeidet til statsforvaltarane. Samstundes skal statsforvaltarane ha merksemd på arbeidet frå kommunane og fylkeskommunane med internkontroll, ettersom dette er ein viktig føresetnad for at rettane til den enkelte blir varetatt.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren sørgjer for at system for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske verkemiddel blir følgde, og sikrar likebehandling, rettstryggleik og kvalitet i lov- og tilskotsforvaltninga på landbruks- og matområdet.

Statsforvaltaren har system for internkontroll av tilskot til reindriftsnæringa, gjennomfører offentleg teljing av rein og skal aktivt følgje opp brot på reindriftslova og grensereinbeitelova.

Berekraftsmåla

Statsforvaltaren er ein sentral bidragsytar på fleire fagområde som støtter opp under berekraftsmåla. For å sikre ei balansert sosial, økonomisk og miljømessig utvikling skal statsforvaltarane bidra til at berekraftsmåla er godt kommuniserte, og til at dei ligg til grunn for den kommunale og fylkeskommunale planlegginga.

Kap. 1520 Statsforvaltarane

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke ordinære løns- og driftsutgifter for statsforvaltarane og Statsforvaltarens fellestenester. Løyvinga skal medverke til forsvarleg gjennomføring av oppgåvene frå 14 departement.

Rapport

På det administrative området har embeta og Statsforvaltarens fellestenester følgt opp gevinstrealiseringsplanen for statsforvaltarane. Planen blei laga i samband med endringar i statsforvaltaranes geografiske struktur og gjeld i perioden 2020–2026. Det er per 2024 realisert årlege innsparingar på 29 mill. kroner. Frå 2024 til 2025 auka effektiviseringskravet med 10 mill. kroner og av dette blei 5 mill. kroner ført tilbake til statskassa.

I 2024 blei det vedteke ein strategi for digitalisering og IKT hos statsforvaltarane for perioden 2024–2028. Utover hausten 2024 blei det utarbeidd konkrete tiltak for implementering frå 2025.

For utfyllande rapportering, sjå dei respektive fagdepartementa sine fagproposisjonar.

Dei administrative utgiftene blir fordelt på departementa etter deira relative storleik. Det same gjeld Statsforvaltarens fellestenester. Kategorien «Andre» inneheld Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utanriksdepartementet. Merk at utgiftene til verjemål med ca. 240 mill. kroner er overførte frå kap. 469 til kap. 1520 i 2024.

Statsforvaltarens fellestenester

Statsforvaltarens fellestenester er ansvarleg for dokumentforvaltning, IKT og større innkjøp hos statsforvaltarane. I 2024 har Statsforvaltarens fellestenester arbeida for å styrkje si rolle som ein påliteleg og innovativ tenesteleverandør for statsforvaltarane og deira oppdragsgjevarar. Statsforvaltarens fellestenester har òg prioritert å forsterke og forbetre informasjonssikkerheita i tenestene.

Prioriteringar

I 2025 har det vore eit arbeid for å kartlegge ressurssituasjonen på statsforvaltarane, og det er avdekka avvik mellom statsforvaltarane sine oppgåver og ressursar på nokre fagområde. Det er laga ein rapport med forslag til moglege tiltak for å redusere avvika. I 2026 skal fagdepartementa og statsforvaltarane følgje opp rapporten med tiltak.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar for god tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene ved Nav-kontoret, medrekna akutte førespurnader. Statsforvaltaren skal òg bidra til at kommunen gjer konkrete og individuelle vurderingar i samsvar med føremålet i sosialtenestelova. I tillegg skal statsforvaltaren vere ein pådrivar for at det blir gitt råd og rettleiing etter lova, irekna økonomisk rådgiving etter § 17. Statsforvaltaren skal òg bidra til at dei sosiale tenestene i Nav-kontoret sikrar heilskaplege og koordinerte tenester for den enkelte brukar.

Statsforvaltaren skal vidare bidra til at alle som fyller vilkåra for deltaking i kvalifiseringsprogrammet får tilbod om program, og medverke til at tiltak i aktivitetsplikta for sosialhjelpsmottakarar under 30 år og andre aktivitetskrav blir individuelt tilpassa og retta mot arbeid eller utdanning for kvar enkelt tenestemottakar. Statsforvaltaren skal òg bidra til å vareta og styrkje barneperspektivet i dei sosiale tenestene. Statsforvaltaren skal bidra i planlegging og gjennomføring av program for førebyggande sosialt arbeid og heilskapleg førebyggande innsats lokalt.

Statsforvaltaren skal framleis gjennomføre førebyggande tilsyn på sosialtenesteområdet i så stor grad som mogleg. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innretting av tilsyn. I 2026 skal statsforvaltarane gjennomføre ein landsomfattande tilsynsaktivitet som følgjer opp tidlegare tilsyn med Nav-kontora sitt ansvar for å vareta barns behov når familien søkjer økonomisk stønad. Nav-kontora skal gjennomføre eigenvurdering av praksis og sette i gang forbetringstiltak dersom dei avdekker svikt.

Statsforvaltaren skal prioritere å føre tilsyn med kommunane si etterleving av integreringslova og å rettleie kommunane i integreringsarbeidet.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal støtte opp under plikta kommunane har til å samarbeide og samordne velferdstenestene både på systemnivå og overfor kvart enkelt barn og ungdom. Statsforvaltaren skal følgje med på korleis kommunane handterer plikta til å avgjere kva for ei kommunal velferdsteneste som skal vareta koordineringsansvaret i kvar enkelt sak der det ikkje er klarleik eller semje om dette.

Statsforvaltaren skal framleis gjennomføre førebyggjande tilsyn i så stor grad som mogleg. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innretting av tilsyn.

Den landsomfattande tilsynsaktiviteten om barnevernet sitt arbeid med undersøkingar vil fortsette i første halvdel av 2026. Dei vedtatte forslaga i Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet) gir statsforvaltaren auka oppgåver med tilsyn, oppfølging og kontroll. Ein ny heimel gir institusjonane tilgang til innsyn i kommunikasjonen og aktiviteten til barnet ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmiddel. Dette gir meirutgifter for statsforvaltaren knytt til kontroll med korleis institusjonane handterer dette og behandling av eventuelle klager på slike vedtak. Lovendringa gir òg ein ny heimel til å opprette kommunale butiltak som eit frivillig hjelpetiltak i barnevernet. Det blir stilt krav om at statsforvaltaren skal føre tilsyn når dei har heildøgnbemanning, tilsvarande som for barnevernsinstitusjon.

Statsforvaltaren skal vere pådrivar for at kommunane implementerer endringane i krisesenterlova som blei vedtatte av Stortinget 16. juni 2025, jf. Prop. 122 L (2024–2025) Endringar i krisesenterlova (tydeleggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar m.m.) og Innst. 439 L (2024–2025).

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren skal i samarbeid med relevante kompetansesentre gi rettleiing og bistand til kommunane innan psykisk helse, rus og vald, og har ei sentral rolle i arbeidet med implementering av opptrappingsplanar, strategiar og reformer på området.

Statsforvaltaren skal bidra til at pasientar, brukarar og pårørande skal oppleve ei samanhengande helse- og omsorgsteneste. Statsforvaltaren skal hjelpe og støtte kommunane i deira arbeid med å implementere tiltak frå Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, og prioritere tiltak innanfor verkemiddel og innsatsområde i nasjonalt fagleg rammeverk for betre pasient- og brukartryggleik. Statsforvaltaren skal hjelpe til i arbeidet i helsefellesskapa.

Statsforvaltaren skal hjelpe kommunane i arbeidet med å møte utfordringane i allmennlegetenestene inkludert legevakt. Statsforvaltaren skal hjelpe og støtte kommunane i deira arbeid med strategisk kompetanseutvikling og planlegge for å møte dei venta demografiutfordringane. Statsforvaltaren skal mellom anna forvalte tilskotsordningar som er etablert for å støtte kommunane i å nå sentrale målsettingar, og arbeide for forsvarleg drift og innovasjon på helse- og omsorgsfeltet.

Statsforvaltaren skal rettleie kommunane i planarbeid basert på vurdering av risiko og sårbarheit, organisering og leiing av helseberedskap og helseberedskapen sin plass i den samla kommunale beredskapen. Statsforvaltaren skal vidare bidra til at kommunar og helseføretak samordnar beredskapsplanane sine. Statsforvaltaren deltar i arbeidet til de nasjonale helseberedskapsutvala.

Statsforvaltarane er heilt sentrale i det omfattande, pågåande strategi- og utviklingsarbeidet for tilsyn i framtida, som mellom anna inneber arbeidet med digitalisering og kvalitetsindikatorar.

Statsforvaltaren skal halde fram med å gjennomføre førebyggande tilsyn i så stor grad som mogleg. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innretting av tilsyn.

I behandlinga av saker om mogleg svikt i tenestene skal statsforvaltaren velje dei tilsynsaktivitetane som i størst mogleg grad bidrar til auka kvalitet og tryggleik. Ansvaret for verksemdene for å førebygge, avdekke og rette opp brot av helselovgivinga skal vektleggast.

Det har vore ein stor auke i talet på rettsklager og auka restansar hos statsforvaltarane, og særleg stor hos nokre embete. Arbeidet med å behandle og prioritere rettsklager skal følgjast opp.

Helsetilsynet har vedtatt ei satsing på tilsyn på helse- og omsorgstenester til eldre med ulike typar tilsynsaktivitetar og eit metodemangfald over tid.

I 2024 blei det gjennomført tilsyn med bruken av medisindispenserar hos heimebuande eldre. I 2026 blir det gjennomført landsomfattande tilsynsaktivitetar med tema varetaking av grunnleggande behov hos heimebuande eldre. I 2026 startar landsomfattande tilsyn med spesialisthelsetenesta med tema delirium (akutt forvirring) hos eldre pasientar.

Statsforvaltarane skal føre tilsyn med meldeplikta til barnevernet etter ein rettleiar som Statens helsetilsyn og Utdanningsdirektoratet har samarbeidd om.

Statsforvaltarane skal føre felles tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap etter rettleiar som Helsetilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap har utarbeidd.

Justis- og beredskapsdepartementet

Gitt den sikkerheitspolitiske situasjonen skal statsforvaltaren vidareføre si aktive samordningsrolle og bidra til at totalforsvarsarbeidet integrerast på regionalt og lokalt nivå. Statsforvaltaren er ein sentral bidragsytar i arbeidet med å vidareutvikle eit konsept for beskyttelse av sivilbefolkninga og sivile beskyttelsestiltak.

Statsforvaltaren er ein viktig pådrivar i og tilretteleggjar for arbeidet med å utarbeide planer for hendingar med store tverrsektorielle konsekvensar på regionalt og lokalt nivå.

Statsforvaltaren skal rettleie kommunar i å førebygge og førebu handtering av hendingar som truer grunnleggande samfunnsfunksjonar og verdiar. Klimaendringar, sikkerheitspolitisk situasjon og endringar som følgje av overgang til nye energiformer skal gis merksemd i samfunnssikkerheitsarbeidet.

Utviklinga av verjemålsfeltet vil fortsette i 2026 for å sikre høg kvalitet og effektiv oppgåveløysing. Auka samarbeid mellom statsforvaltarane skal bidra til lik og effektiv behandling av oppgåvene etter verjemålslova. Statsforvaltaren skal i 2026 særleg legge vekt på oppfølging av verjer og sørge for at dei har tilstrekkeleg kompetanse og god rolleforståing. Personar med verje skal få ønska og behova sine varetatt.

Endringane i rettshjelpsregelverket inneber ein ny modell for økonomisk behovsprøving og ei ny digital løysing. Endringane er rekna å medføre at talet på hushald som blir omfatta av ordninga aukar frå 16 til 33 pst. Vidare er rettshjelpsordninga utvida til å omfatte rettshjelp til innsette i fengsel i fleire sakstypar etter straffegjennomføringslova. Desse regelendringane er av stor betyding for statsforvaltarane, ved deira rettleiingsplikt knytt til den nye digitale løysinga og som sentral aktør i handteringa av eit auka tal på saker etter nytt regelverk.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren er viktig for å løyse klima- og naturkrisene. Statsforvaltaren skal bidra til å redusere klimagassutslepp og tilpasse samfunnet til eit endra klima, jobbe for eit økosystem i god tilstand og ta vare på den mest trua naturen, og bidra til å redusere utslepp av miljøgifter og næringsstoff i naturen. Statsforvaltaren skal prioritere arbeid med å vareta klima- og miljøomsyn på tvers av sektorar, og særleg prioritere å bidra til at kommunane tar klima- og miljøomsyn i plansaker.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Mange kommunar opplever ein krevjande økonomisk situasjon. Embeta har derfor fått ei auka løyving på 15 mill. kroner frå 2025 til tettare og hyppigare oppfølging av kommunar i ubalanse.

Statsforvaltarane skal følgje opp ansvaret sitt etter plandelen i plan- og bygningslova slik det kjem fram under dei tre måla for programkategorien. Statsforvaltaren fungerer som statleg tilsynsmakt i plansystemet og sikrar at kommunal planlegging følgjer nasjonale retningslinjer gjennom motsegn til arealplanar som bryt med statleg politikk. Når kommunar ikkje tar motsegn til følgje, meklar statsforvaltaren mellom lokale og nasjonale interesser. Dei fleste konfliktar blir løyste utan at sakene må sendast til departement. Statsforvaltaren handhevar òg byggesakslova gjennom tilsyn og klagebehandling.

Kunnskapsdepartementet

Rettstryggleiken til barn og unge utgjer den største delen av statsforvaltaren sitt arbeid på barnehage- og opplæringsområdet. Statsforvaltaren skal arbeide førebyggande og systematisk for å sikre at alle elevar har eit trygt og godt skulemiljø, og at alle barnehagebarn har eit trygt og godt barnehagemiljø. Statsforvaltaren skal òg arbeide for å sikre at alle elevar får god læring, utvikling og danning.

I 2026 skal statsforvaltaren halde fram med å støtte kommunar og fylkeskommunar sitt arbeid med opplæringslova med forskrifter. Dette skal gjerast gjennom rettleiing og tilsyn, i tillegg til klagebehandling. Som del av tilsynsarbeidet skal statsforvaltaren gjennomføre felles nasjonalt tilsyn. Alle tilsyn skal vere innretta og gjennomførte på bakgrunn av ei risikovurdering slik at tilsyna er treffsikre og effektive. Statsforvaltarane må følgje opp risiko for brot på regelverket fortløpande. Tilsyn som verkemiddel skal brukast der risikovurderingane tilseier det.

I 2026 trer nytt system for heilskapleg kompetanse- og karriereutvikling i kraft. Statsforvaltaren vil ha ansvar for formidling og forvaltning av den nye ordninga. Dette omfattar å stimulere til partnarskapen til kommunane med universitets- og høgskulesektoren, og å forvalte samarbeidsforum.

I tillegg til arbeidet med opplæringslova og lokal kompetanseutvikling, skal statsforvaltaren ha særleg merksemd på kommunane sitt arbeid med barnehagemiljø. Statsforvaltarane skal òg ha særskild merksemd på retten til vidaregåande opplæring for elevar og vaksne, rett til opplæring for nykomne flyktningar og trygg gjennomføring av eksamen.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at regjeringa sin jordvernstrategi med eit forsterka jordvernmål blir følgd opp. Statsforvaltaren skal framleis legge vekt på arbeidet med tilskotsforvaltning og kontroll på heile landbruksområdet, der skogbruk og reindrift skal vere del av arbeidet.

Statsforvaltaren skal stimulere til god oppslutning om klima-, natur- og miljøtiltaka i jordbruket, implementere ny kunnskap i arbeid med miljøverkemidla og bidra til at kunnskap når ut til kommunane og jordbruksnæringa.

Statsforvaltaren i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark har ei viktig oppgåve i å legge til rette for at kommunane har kunnskap om reindrift, og kan vareta reindrifta i arealplanlegging. Statsforvaltaren skal ha dette som ei prioritert oppgåve i 2026, og skal i samarbeid med Landbruksdirektoratet bygge opp sin kunnskap om arealforvaltning.

Budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5 mill. kroner med grunnlag i gevinstrealiseringsplanen for statsforvaltarane. Dette gjeld utgifter til dokumentforvaltning, IKT-utgifter og nokre administrative funksjonar. Planen blir avslutta i 2026. Då reknar ein med at gevinstane frå samanslåinga i 2019 og opprettinga av Statsforvaltarens fellestenester er tatt ut.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 40,5 mill. kroner i 2026 til arbeid på helsefeltet. Statsforvaltarane si kapasitet til klagebehandling, tilsyn og rettleiing blir styrkt for å handtere den veksten ein har hatt i saksmengd dei siste åra, som har gitt auka saksbehandlingstid. Vidare vil ny meldeordning for alvorlege hendingar i helse- og omsorgstenesta tre i kraft frå 1. juli 2026. Det blir òg foreslått at behandlinga av pasientreiseklagesaker blir effektivisert, og at saksbehandlinga blir samla hos Statsforvaltaren i Vestland.

Det blir foreslått å styrkje Statsforvaltaren i Troms og Finnmark med 1,5 mill. kroner for etablering, fast nærvær og regionalt beredskapsarbeid med utgangspunkt i ein statleg samlingsstad i Kirkenes for ulike statlege sektorars arbeid med sivil motstandskraft og sivilt militært samarbeid i nordområda.

Kommunane i Aust-Finnmark har avgrensa ressursar til å vareta det systematiske arbeidet med samfunnssikkerheit og beredskap. Det er utfordrande å oppfylle lovpålagde krav. Denne utfordringa har ei større nasjonal sikkerheitspolitisk betyding i Aust-Finnmark enn i dei fleste andre delar av landet. Regjeringa foreslår å styrkje beredskapsarbeidet i kommunane i Aust-Finnmark med 6 mill. kroner. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på Barne- og familiedepartementets kap. 846, post 62 for å finansiere statsforvaltaranes nye meldeplikt etter forslag til ny lov om undersøkingar av offentlege verksemders arbeid i saker om drap, vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,1 mill. kroner for å kompensere for meirutgifter knytte til endringar i barnevernslova. Det blir tatt sikte på at lovendringane trer i kraft høvesvis 1. januar 2027 og 1. juli 2026, og i forkant blir midlane brukt til førebuing, planlegging og utforming av dei nye oppgåvene.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 18 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 2530, post 71 for å styrkje statsforvaltarens tilsyn ved barnevernsinstitusjonar.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,5 mill. kroner til Statsforvaltaren i Troms og Finnmark mot ein tilsvarande reduksjon i Utanriksdepartementets kap. 118, post 21 for vidareføring av miljøprosjekt i nord, som Klima- og miljødepartementet har det faglege ansvaret for.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 691 000 kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 1605, post 01 til varige kostnadar knytte opp mot tenesteleveransen frå Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for rekneskaps- og lønstenester.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 100 000 kroner som følgje av innsparing knytt til meir effektive leigekontraktar for statlege verksemder.

Samla blir det foreslått å løyve 2 565,4 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4520, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga skal dekke løns- og driftsutgifter for tidsavgrensa oppgåver hos statsforvaltaren, finansiert av departement, direktorat, tilsyn og andre verksemder. Dette gjeld mellom anna handlingsplanar og ulike typar prosjekt. Løyvingane blir førte til inntekt på kap. 4520, post 01, medan utgiftene blir førte på kap. 1520, post 21 når dei oppstår.

Det blir foreslått å løyve 95,8 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4520, post 01, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 4520 Statsforvaltarane

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten blir det ført inntekter frå andre som gir statsforvaltaren og Statsforvaltarens fellestenester oppdrag eller prosjekt. Midlane gis frå departement, direktorat, tilsyn eller andre verksemder. Utgiftene som desse inntektene skal dekke, blir ført på kap. 1520, post 21.

Det blir foreslått å løyve 95,8 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir det ført refusjonar av ordinære driftsutgifter på kap. 1520, post 01 frå andre statsforvaltarar, andre statlege verksemder eller andre organisasjonar.

Programkategori 01.30 Statlege byggeprosjekt og eigedomsforvaltning

Utgifter under programkategori 01.30 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.30 fordelte på kapittel

Innleiing

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvar for bygge- og eigedomspolitikken i statleg sivil sektor. Departementet har ansvar for reglar og retningslinjer for korleis staten sine byggeprosjekt og leige av lokale skal gjennomførast. Det enkelte departement er ansvarleg for anskaffingar av lokale i sin sektor. I statleg sivil sektor er det potensial for ei meir samla tilnærming til leige av lokale, byggeprosjekt og eigedomsforvaltning.

I byggeprosjekt der Statsbygg er byggherre, koordinerer departementet den budsjettmessige oppfølginga av prosjekta frå oppstart til ferdigstilling.

Departementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte og utvikle eigedomane på ein god måte. Statsbygg forvaltar ein stor del av eigedomsmassen til staten og hjelper andre statlege verksemder i utgreiing av lokalbehov og ved leige av lokale i marknaden.

Mål for programkategorien

1. Statlege verksemder har effektive og berekraftige lokale som støttar verksemdenes føremål

2. Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv

Mål 1 Statlege verksemder har effektive og berekraftige lokale som støttar verksemdenes føremål

Statlege verksemder får råd om berekraftige og kostnadseffektive løysingar som er tilpassa deira behov

Lokale er ein viktig innsatsfaktor og skal vere tilpassa føremåla og funksjonen til verksemdene. Det er viktig å utvikle staten sine lokale på ein måte som tilfredsstillar behova på kort og lang sikt. Berekraftige lokale er mellom anna kjenneteikna av låge klimagassutslepp, positiv påverknad på lokalsamfunnet og anstendige forhold for dei som arbeider med eigedomen. Statsbygg skal i rådgivinga si følgje gjeldande statlege retningslinjer og legge vekt på mellom anna fleksibiliteten, miljøkvalitetane og kostnadane til lokala, og deira potensielle innverknad på lokal by- og områdeutvikling.

Departementa skal styre eigedomsporteføljen i sin sektor med sikte på å utnytte dei samla areala til staten best mogleg. Dette vil redusere ressursbruken og behovet for nybygg. Statsbygg legg til rette gjennom mellom anna databasen Statens lokale, analyser og porteføljeoversikter for at departementa kan drive god styring av eigedomsporteføljen.

Det er eit mål å redusere leigeutgiftene med 15 pst. frå 2020 til 2029. Det har allereie gitt staten store reduksjonar i leigeutgiftene at Statsbygg har blitt brukt som rådgivar og at leigeforholda i staten er koordinerte og standardiserte. I 2024 inngjekk staten 19 nye leigekontraktar med Statsbygg som rådgivar. Desse har gitt ein samla reduksjon i leigeutgifter for staten på 401 mill. kroner i noverdi, berekna for levetida til kontraktane på ti år. For å ta ut det identifiserte potensialet for innsparing er det viktig å søkje kostnadseffektive lokale. Samstundes aukar leigekostnadane i marknaden med den generelle kostnadsauken i samfunnet. Det vil påverke moglegheita for ytterlegare effektivisering.

Etableringa av samhandlingsplattforma statensinnleie.no har ført til ein vesentleg meir effektiv framgangsmåte for leige av lokale. Vidare blir det arbeidd med å innføre eit tilsvarande system for tomtesøk i marknaden, noko som vil effektivisere arbeidet både for tilbydarar og Statsbygg.

Statsbygg starta opp elleve eigedomsutgreiingar og fem konseptvalutgreiingar i 2024. I alle utgreiingar blir det vurdert bruk eller ombruk av eksisterande bygningsmasse. Dei tilrådde konsepta inneber meir arealeffektive løysingar med lågare klimagassutslepp enn referansealternativa.

Statlege byggeprosjekt blir gjennomført kostnadseffektivt og til avtalt tid og kvalitet

Statsbygg har dei siste fem åra (2020–2024) ferdigstilt 62 byggeprosjekt til ein sluttkostnad tilsvarande samla kostnadsrammer. I 2024 arbeidde Statsbygg med 64 byggeprosjekt, og 10 blei ferdigstilte. Dei største prosjekta som blei ferdigstilte var Helgasetr ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, fagskulen for brann- og redningspersonell og samlokalisering av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino.

Staten har på noverande tidspunkt eit historisk høgt nivå på investeringar i statlege føremålsbygg, inkludert fleire megaprosjekt. Det er ei prioritert oppgåve for Statsbygg at òg dei største investeringane blir gjennomførte i samsvar med avtalt kvalitet, kostnad og tid, og leverer på effekt- og resultatmål. Statsbygg har derfor, mellom anna, sett i gang ei forskingssatsing for betre megaprosjekt i regi av Prosjekt Norge, saman med andre store byggherrar.

Fleire grep skal auke kostnadseffektiviteten i bygge- og eigedomsverksemda i statleg sivil sektor. Statsbygg jobbar målretta med å styrkje prosjektstyringa og med å redusere kompleksitet, arealbruk og kvadratmeterprisar i byggeprosjekta. Arbeidet med standardisering, gjennom til dømes arealrettleiar for barnevernsinstitusjonar, er eit anna døme på tiltak for å auke kostnadseffektiviteten i byggeprosjekt. Føremålet er å oppnå effektiviseringsgevinstar frå forenkla design og prosjektering, samstundes som ein sikrar funksjonelle lokale for etatane.

Byggekostnadsveksten har vore høg samanlikna med den generelle prisutviklinga i økonomien dei siste åra. Høg lønsvekst bidrar indirekte til auka vekst i materialkostnadane. Vidare vil høge energiprisar og høge kostnadar til utsleppskvotar presse opp prisane på stål relativt til varer med lågare karbonavtrykk. Auka tollsatsar kan påverke materialkostnadane framover.

Arbeidsløysa i bygg- og anleggsmarknaden fall noko mot slutten av 2024, trass låg aktivitet og auka tal på konkursar. Lite arbeidskraft når aktiviteten aukar igjen, kan føre til ytterlegare lønsvekst og auka arbeidskraftkostnadar.

Mål 2 Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv

Statsbygg er den største eigedomsforvaltaren i statleg sivil sektor. Eigedomsforvaltninga omfattar forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av eigedomar som inngår i husleigeordninga i staten. I tillegg forvaltar Statsbygg dei statlege kongelege eigedomane under kap. 1531 Eigedomar til kongelege føremål og kulturhistoriske eigedomar under kap. 1533 Eigedomar utanfor husleigeordninga.

I statleg sivil sektor er det òg verksemder som forvaltar den bygningsmassen dei sjølv brukar. Alle eigedomsforvaltarane i statleg sivil sektor skal vareta den statlege eigedomsmassen på ein berekraftig og kostnadseffektiv måte. Ei auka utnytting av eksisterande bygningsmasse kan redusere behovet for nybygg og bidra til redusert klimafotavtrykk og ressursbruk.

Føringane og krava til Statsbygg si eigedomsforvaltning blir vurderte som godt tatt hand om i 2024. Det blei gjennomført vedlikehald og påkostnadar for 1,48 mrd. kroner. Vedlikehaldet utgjorde 521 kroner per kvadratmeter for eigedomar i husleigeordninga. Statsbygg har ein godt vedlikehalden eigedomsportefølje, med unntak av fengselsporteføljen og enkelte kulturhistoriske eigedomar.

Statsbygg gjennomfører rullerande tilstandsanalysar på eigedomane som forvaltast. Sidan 2019 har det blitt gjennomført tilstandsanalysar for om lag 98 pst. av total bygningsmasse.

For å effektivisere drifta og forbetre kvaliteten har Statsbygg over mange år jobba med å effektivisere eigedomsdrifta. Det er mellom anna gjennomført målretta kompetansetiltak for å sikre ei effektiv og heilskapleg eigedomsforvaltning. Over tid har driftskostnadar per kvadratmeter blitt redusert og forvaltningsareal per driftsårsverk auka.

Fengselseigedomane blei overførte til Statsbygg i 2009. I perioden 2009–2024 er det gjennomført vedlikehaldstiltak for om lag 2,9 mrd. kroner på fengselseigedomane. Vedlikehaldet har redusert risikoen for uønskt stenging av soningsplassar. Arbeidet med utskifting av gammal og utrangert bygningsmasse bidrar til betre sikkerheits- og soningsforhold og meir effektiv drift. Likevel er det framleis eit betydeleg vedlikehaldsetterslep i porteføljen, og arbeidet vil halde fram. Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg har på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidd ein rapport om fengselskapasiteten i framtida. Rapporten er eit kunnskapsgrunnlag og eit første steg mot ein overordna plan for fengselsporteføljen med mål om meir effektiv bruk av statlege midlar og betre forhold for innsette og tilsette.

Statsbygg forvaltar ei rekke verna bygg og eigedomar klassifiserte som kulturhistoriske, sjå omtale under kap. 1533. Forvaltning, drift og vedlikehald blir utført i nært samarbeid med vernestyresmaktene.

Staten avhendar fast eigedom der det statlege behovet fell bort og det ikkje er andre grunnar for statleg eigarskap. I 2024 selde Statsbygg eigedomar med ein netto salsgevinst på 96,1 mill. kroner.

Berekraftsmåla

Fleire berekraftsmål er relevante for bygge- og eigedomsverksemda. Statsbygg samarbeider med andre statlege aktørar for meir seriøsitet og mot arbeidslivskriminalitet, jf. mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Delar av byggenæringa har utfordringar med useriøse aktørar. I samarbeid med næringa jobbar Statsbygg med å etablere rutinar og verktøy for å førebygge og avdekke brot på regelverk og seriøsitetskrav. Statsbygg jobbar målretta med tiltak mot useriøse aktørar og stiller strenge krav i kontraktane om mellom anna faglærde, lærlingar og faste tilsettingar. I 2024 hadde Statsbygg 13 lærlingar. Syv lærlingar deltok i drifta av bygg, med læretida på eigedomane, og seks i IKT-drift.

Statsbygg gir råd om lokalisering som skal bidra til mål 11 om berekraftige byar og lokalsamfunn. Dei gir òg råd om løysingar i bygga som kan bidra til mål 7 om rein energi til alle og mål 13 om å stoppe klimaendringane.

I 2024 var dei totale klimagassutsleppa til Statsbygg på 140 906 tonn CO2-ekvivalentar. Dette er ein reduksjon på 26,6 pst. sidan 2020. Denne reduksjonen har kome samstundes som aktiviteten i perioden har auka vesentleg. I 2024 har ein sett store effektar av tidlegare iverksette tiltak for klima. Endringar i miljøstyring og -oppfølging av byggeprosjekt har ført til at ein større del av byggeprosjekta får klimamål frå ansvarleg departement og får utarbeidd klimagassrekneskap. I 2020 gjaldt det 52 pst. av porteføljen, og i 2024 gjaldt det 69 pst. Utslepp frå energibruk har gått ned med 29 pst. mellom 2020 og 2024, inkludert alle eigedomar i Noreg og utlandet. Dette er ein konsekvens av den samansette effekten av investering i reduksjon i kjøpt energi, energieffektiviseringstiltak, driftsoptimalisering og overgang til reinare energikjelder.

Bygge- og eigedomsverksemda i Statsbygg skal òg bidra med å bevare og auke naturmangfaldskvalitetar, jf. mål 15 om livet på land. Eit nytt heilskapleg arbeid med natur, Naturløftet, blei starta våren 2024. Arbeidet i 2024 har fokusert på å betre kunnskapsgrunnlaget og risikovurderingane for natur i alle verksemdsområde. Statsbygg si kartløysing har blitt utvida til å inkludere grunnlagsdata om natur frå offentlege kartverk, og Statsbygg har no oversikt over naturareal i eigedomsporteføljen på fastlandet.

Statsbygg er i rute med å oppnå at eigedomane, unntatt fengsla, skal vere universelt utforma innan 2025. Det blir ikkje arbeidd vidare med universell utforming på enkelte kulturhistoriske eigedomar, der kostnadane blir svært høge.

Statsbygg er ein pådrivar for digitalisering og innovasjon. Det går føre seg fleire digitaliseringsprosjekt for å effektivisere arbeidsprosessane, auke kvaliteten på leveransar, betre sikkerheita og redusere klimapåkjenninga.

Forventa effektar av det pågåande utviklingsarbeidet er frigjort tid til verdiskapande arbeid, riktigare prioriteringar og læring frå og erfaring med bruk av teknologiar som kunstig intelligens.

Kap. 1530 Byggeprosjekt utanfor husleigeordninga

Løyvingane på kapittelet gjeld byggeprosjekt der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgivarane har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av bygningane etter at dei er ferdigstilte.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering av byggeprosjekt fram til fullført forprosjekt.

I 2024 blei løyvinga brukt til rehabilitering av Nationaltheatret.

Det blir foreslått å løyve 15 mill. kroner til vidareføring av prosjektering for rehabilitering av Nationaltheatret og 45 mill. kroner til prosjektering av nytt universitetsmuseum ved Universitetet i Tromsø.

Samla blir det foreslått å løyve 60 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til oppstart av nye byggeprosjekt utanfor husleigeordninga.

I 2024 blei det løyvd midlar til igangsetting av eitt byggeprosjekt, NTNU Campussamling. I 2025 blei det ikkje løyvd midlar til igangsetting av byggeprosjekt utanfor husleigeordninga.

Det blir ikkje foreslått løyving på posten.

Post 33 Vidareføring av byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av prosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Løyvinga skal sikre best mogleg framdrift i prosjekt under oppføring.

I 2024 blei det brukt 4 168,4 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var nytt livsvitskapsbygg, Vikingtidsmuseet, begge ved Universitetet i Oslo og Norsk havteknologisenter i Trondheim.

Tabell 5.1 viser prosjekt på kap. 1530 der bygging blir vidareført i 2026.

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2026.

Det blir foreslått å løyve 4 150 mill. kroner.

Post 36 Kunstnarisk utsmykking, kan overførast

Posten inneheld midlar til kunstnarisk utsmykking i statlege bygg under oppføring, òg for byggeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg. Løyvinga blir disponert av Kunst i offentlege rom (KORO) som gjennomfører kunstprosjekta. Kostnadar til kunstnarisk utsmykking blir ikkje tatt inn i grunnlaget for husleigeutrekninga.

Det blir foreslått å løyve 54,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld der Statsbygg får i oppdrag å prosjektere og hjelpe til med anskaffingane av brukarutstyr til byggeprosjekta. Det inkluderer òg brukarutstyr til byggeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg. Løyvinga gjeld òg nødvendige sikringstiltak på Nationaltheatret for å sikre drift. Eit brukarutstyrsprosjekt er eit separat prosjekt med eigne økonomiske rammer, og er ikkje del av byggeprosjektet, sjølv om delar av prosjekta normalt er tett integrerte. Oppdragsdepartementet er ansvarleg for gjennomføring av brukarutstyrsprosjektet, òg i dei tilfella Statsbygg hjelper til i anskaffingane.

I dei tilfella der Statsbygg støttar oppdragsdepartementet og brukar i anskaffingane, må oppdragsdepartementet fremje forslag om slik fullmakt og eventuelt delegere denne til Statsbygg.

Rapport

I 2024 blei midlane brukte til å skaffe brukarutstyr for nytt livsvitskapsbygg og Vikingtidsmuseet, begge ved Universitetet i Oslo, Norsk havteknologisenter, fagskulen for brann- og redningspersonell, samlokalisering av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino, brukarutstyr for nytt regjeringskvartal byggetrinn 1 og brukarutstyr for NTNU Campussamling. I tillegg er siste avdrag av sluttoppgjer for NMBU campus Ås utbetalt. Vidare blei midlane brukte til prosjektering av samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen, brukarutstyr for RiddoDuottarMuseat i Karasjok og sikringstiltak på Nationaltheatret.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Løyvingane til brukarutstyr blir foreslått vidareførte med 700 mill. kroner til nytt livsvitskapsbygg og 150 mill. kroner til Vikingtidsmuseet, begge ved Universitetet i Oslo, 43 mill. kroner til byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal, 5 mill. kroner til byggetrinn 2, del I av nytt regjeringskvartal, 1 200 mill. kroner til Norsk havteknologisenter, 12 mill. kroner til NTNU Campussamling og 6 mill. kroner til samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet i Bergen. I tillegg blir det foreslått 6 mill. kroner til å vidareføre arbeidet med nødvendige tiltak på Nationaltheatret. Sjå Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ytterlegare omtale av prosjekta.

Samla blir det foreslått å løyve 2 122 mill. kroner.

Kap. 1531 Eigedomar til kongelege føremål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelege slott, hovudhuset på Bygdø kongsgard med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgarden i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgarden og Gamlehaugen har Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utandørsanlegg. Ved eigedomane i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid, medan Det kongelege hoffet har ansvaret for innvendig vedlikehald og parkanlegg. Eigedomane representerer store kulturhistoriske verdiar. Det kongelege hoffet og Statsbygg har eit nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eigedomane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av dei statlege kongelege eigedommane, som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Dette skjer i nært samarbeid med Det kongelege hoffet.

Frå 2025 har Statsbygg overtatt ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av pullertar og motoriserte portar som blei etablerte i regi av Det kongelege hoffet, som del av tryggingsprosjektet ved dei kongelege eigedommane. Posten blei auka med 10 mill. kroner til føremålet.

Det blir foreslått å løyve 43,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eigedomane.

I 2024 blei midlane i hovudsak brukte til prosjektering for utbetring av slottsplassen, restaurering av tverrfløy og istandsetting av Stallgarden ved Det kongelege slott. I tillegg er løyvinga brukt til å dekke kostnadar til restaurering på Gamlehaugen.

I 2026 vil løyvinga brukast på tiltak på Det kongelege slott, Gamlehaugen og Stiftsgården.

Det blir foreslått å løyve 46 mill. kroner.

Kap. 4531 Eigedomar til kongelege føremål

Post 01 Ymse inntekter

Inntekta i 2024 gjeld publikumsinntekter frå omvisingar på Gamlehaugen.

Kap. 1533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Kapittelet omfattar forvaltning av kulturhistoriske eigedomar utanfor den statlege husleigeordninga. Samla bygningsareal er om lag 32 000 kvadratmeter og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, staten sine eigedomar etter Røros koparverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og øydestover, Bygdøy kongsgard og den nasjonale minnestaden etter 22. juli på Utøyakaia.

Statsbygg skal utøve fagleg godt vedlikehald av eigedomane i nært samarbeid med vernestyresmaktene. Det er konstatert betydeleg vedlikehaldsetterslep ved fleire av eigedomane. Statsbygg utarbeider jamleg tilstandsanalysar og har ein plan for ei berekraftig kulturminnefagleg sikring av porteføljen i ein tiårsperiode (2020–2029). Det er frå 2019 satt av 35 mill. kroner årleg til ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av bygningsmassen.

I 2024 blei det utført vedlikehaldstiltak ved mellom anna Stavern fort på Citadelløya, Munkholmen, Austråttborgen, Mollisjok fjellstue og Bygdø kongsgard.

Det blir foreslått å løyve 29,5 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4533, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eigedomane.

I 2024 blei det utført restaurerings- og rehabiliteringsarbeid mellom anna på Håkonshallen og på eigedomane på Bygdøy (Hengsenga), Villa Stenersen og Munkholmen.

I 2026 blir det foreslått ei løyving på 35 mill. kroner til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eigedomane. Løyvinga skal mellom anna gå til rehabilitering av bygningsmassen på Bygdøy kongsgard, Villa Stenersen, Munkholmen og Stavern fort på Citadelløya.

I tillegg blir det foreslått å løyve 40,5 mill. kroner til Nasjonal minnestad etter 22. juli i regjeringskvartalet. Våren 2025 blei «En opprettholdelse» av Matias Faldbakken utpekt som vinner av konkurransen om å utforme den nasjonale minnestaden etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet. Regjeringa foreslår at etablering av prosjektet blir starta opp i 2026 med ei kostnadsramme på 75 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Minnestaden skal etter planen stå ferdig i 2026.

Samla blir det foreslått å løyve 75,5 mill. kroner.

Kap. 4533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Post 02 Diverse inntekter

På posten førast i hovudsak inntekter frå parkering ved Bygdøy kongsgard. Det blir foreslått å løyve 5,8 mill. kroner.

Kap. 1534 Erstatningslokale for departementa

Etter angrepet 22. juli 2011 har staten leigd erstatningslokale til enkelte departement og Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa.

Post 01 (ny) Driftsutgifter

Løyvinga dekker tilbakeføringskostnadar av sikringstiltak som blei oppretta i og rundt erstatningslokala for departementa.

Det blir foreslått å løyve 154,1 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som ei forvaltningsbedrift og forvaltar 2,9 mill. kvadratmeter bygningsmasse, fordelt på 2 142 bygningar. Verksemda har om lag 900 årsverk, fordelte på hovudkontoret i Oslo og fire lokalkontor og driftspersonale på eigedomane. Kap. 2445 Statsbygg inneheld både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter med frådrag av driftskostnadar og kapitalkostnadar, og overføringar til og frå reguleringsfondet. Investeringsbudsjettet, postane 30 til 49, inneheld løyvingar til prosjektering, bygging, kjøp av eigedom, og dessutan renter på byggelån.

Byggeprosjekta blir finansierte etter to ulike modellar, ordinære og brukarfinansierte byggeprosjekt. Ordinære byggeprosjekt blir fremja for Stortinget med forslag til kostnadsramme for kvart enkelt prosjekt og moglegheit for heil eller delvis husleigekompensasjon for brukaren. Kostnadsrammene for prosjekta blir rekna ut med basis i gjennomført forprosjekt og fastsett på eit nivå som inneber at ein med 85 pst. sannsyn skal greie å halde dei. Investeringa for brukarfinansierte byggeprosjekt blir finansiert gjennom husleige som blir dekt innanfor brukaren si eksisterande økonomiske ramme. Desse prosjekta blir behandla etter forenkla prosedyrar i tråd med eiga fullmakt frå Stortinget, jf. forslag til romartalsvedtak. Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av alle byggeprosjekt under kap. 2445 Statsbygg etter at dei er ferdigstilte.

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald, utskiftingar ved eigedomane, og dessutan avskrivingar og renter av statens kapital.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i hovudsak av husleige. Husleiga dekker forvaltning, drift, vedlikehald, utskiftingar av eigedomane, avskrivingar og avkasting på investert kapital. I tillegg blir det rekneskapsført netto inntekter frå sal av eigedom, fakturerte rådgivingstenester og inntekter frå andre oppdrag på denne underposten.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovudsak av forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomsmassen og administrasjon og løn.

Underpost 24.3 Avskrivingar

Alle eigedelar blir avskrivne lineært. Normal avskrivingstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilde bygningskomponentar har kortare avskrivingstid. Avskrivingane blir førte som ei driftsutgift i Statsbygg og blir utlikna av ei tilsvarande inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 30 Avskrivingar, for å vise staten sine totale kostnadar basert på kontantprinsippet.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Rentene førast som ei driftsutgift i Statsbygg, og motsvarast av ei tilsvarande inntekt på Finansdepartementets kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsføremål

Posten gjeld avsetning til investeringsføremål. Posten blir brukt når investeringar ut over løyving blir finansierte frå drifta, til dømes kjøp av eigedom.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Føremålet til reguleringsfondet er å utjamne variasjonar i driftsinntekter og -utgifter mellom år. Fondet skal òg dekke utgifter ved skadetilfelle på eigedomane. For at fondet skal verke slik det er meint, er det viktig å halde det på eit tilstrekkeleg nivå. Stortinget har slutta seg til at reguleringsfondet over tid bør vere om lag 1 pst. av balansen, jf. Innst. 16 S (2021–2022). Ved utgangen av 2024 utgjorde reguleringsfondet 1 459 mill. kroner, mens balansen var om lag 71 mrd. kroner. Departementet kan godkjenne overskriding av årlege løyvingar på investeringspostane ved bruk av midlar frå fondet. Det gjeld både tilførsel av likviditet for å halde optimal framdrift i byggeprosjekt under arbeid, og kjøp av eigedom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått eit driftsresultat på 397,6 mill. kroner, ein auke på 33 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til prosjektering av prioriterte ordinære byggeprosjekt fram til fullført forprosjekt.

I 2024 blei midlane brukte til vidare prosjektering av nytt Oslo fengsel, samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen, byggetrinn 2, del I i nytt regjeringskvartal, Troll forskingsstasjon og RiddoDouttarMuseat.

Det blir foreslått 22,3 mill. kroner til vidare prosjektering av Troll forskingsstasjon og 25 mill. kroner til vidare prosjektering av samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen. I tillegg blir det foreslått 15 mill. kroner til nytt kvinnefengsel på Austlandet.

Det blir foreslått 100 mill. kroner til prosjektering av resterande arealbehov i nytt regjeringskvartal og 140 mill. kroner til prosjektering av byggetrinn 2, del II, G-blokka, i nytt regjeringskvartal.

Samla blir det foreslått å løyve 302,3 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekt, kan overførast

Posten dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekt innanfor husleigeordninga.

I 2024 blei det løyvd midlar til ny tinghusløysing i Bergen og hybelbygg ved fagskulen for brann- og redningspersonell. I 2025 blei det løyvd midlar til vidare framdrift i prosjektet med nytt regjeringskvartal, byggetrinn 2, del I, jf. omtale under post 33 og omtale under mål 2 for programkategori 01.10.

Det blir ikkje foreslått løyving på posten.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukarfinansierte byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering og igangsetting av brukarfinansierte byggeprosjekt på oppdrag frå departementa. Departementet har i eit eige rundskriv utarbeidd retningslinjer for gjennomføring av brukarfinansierte byggeprosjekt.

Det blir foreslått å løyve 277 mill. kroner.

Post 33 Vidareføring av ordinære byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av byggeprosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Midlane skal sikre best mogleg framdrift i pågåande prosjekt.

Rapport

I 2024 blei det brukt 5 520,5 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, energiløysing for nytt regjeringskvartal, 22. juli-senteret, fagskulen for brann- og redningspersonell, blått bygg ved Nord universitet, Oslo fengsel, Ullersmo avdeling og samlokalisering av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Karasjok. I tillegg blei midlane brukte til prosjekter i avslutnings- og reklamasjonsfase som mellom anna nybygg for Nasjonalmuseet, nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa, rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana og byggearbeid ved R5 og R6 i regjeringskvartalet og regjeringa sitt representasjonsanlegg.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Tabell 5.2 viser prosjekt på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2026.

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2026. Under programkategori 01.10 er det gitt ei nærare omtale av prosjekt nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å løyve 3 640,1 mill. kroner.

Post 34 Vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt.

I 2024 var 22 prosjekt i byggefase, og åtte av desse blei ferdigstilte. Prosjekta blei ferdigstilte til avtalt tid, med unntak av Bjørgvin fengsel bygg D som blei ferdigstilt i tredje kvartal i staden for i første kvartal i 2024. Fem av prosjekta blei ferdigstilte innanfor eller under styringsramma, og tre av prosjekta blei ferdigstilte over styringsramma. I brukarfinansierte byggeprosjekt forpliktar Statsbygg seg til ei husleige basert på styringsrammene (P50) for prosjekta. Ti prosjekt er venta ferdigstilte i 2025.

Dei største prosjekta i 2026 er campus Haugesund ved Høgskulen på Vestlandet, samlokalisering av Digitaliseringsdirektoratet og Statens vegvesen i Leikanger, kontrollstasjon for Tolletaten i Polmak, Statens havarikommisjon, tiltak i frilandsbustad og administrasjon ved Bodø fengsel og kanselli ved ambassaden i London.

Det blir foreslått å løyve 850 mill. kroner.

Post 39 Renter på byggelån, kan overførast

Løyvinga dekker byggelånsrenter, som i tråd med ny økonomimodell for Statsbygg blir aktiverte i balansen på investeringspostane 30–34, og dermed er ei utgift.

Det blir foreslått å løyve 231 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utstyr på eigedomane Statsbygg forvaltar, inkludert utbetringar, utskiftingar og installering av tekniske anlegg.

Rapport

Løyvinga for 2024 blei brukt til innkjøp som skal aktiverast i balansen og avskrivast. Dette gjeld investeringar i IKT og større utstyr til administrasjonen til Statsbygg og til drift av eigedomane. I tillegg blei det brukt midlar til bygningsmessige utskiftingar og utbetringar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

I 2026 blir det foreslått å bruke 181,8 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eigedomar som Statsbygg forvaltar, og 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftingar og utbetringar.

Samla blir det foreslått å løyve 381,8 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eigedomar, kan overførast

Løyvinga dekker kjøp av eigedomar og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekt.

I 2024 blei det mellom anna kjøpt eigedom til Tønsberg tinghus, Bufetat på Raufoss og Longyearbyen (kjøp i marknaden). I 2025 blei Møllergata 23–25 kjøpt til nytt regjeringskvartal.

I 2026 er det mellom anna planlagt å kjøpe tomt til kontrollstasjon på Magnormoen, tomt til ny institusjon for Bufetat på Sunnmøre, trafikkstasjon i Drøbak og fleire tomter i Longyearbyen.

Det blir foreslått å løyve 38 mill. kroner.

Forvaltningsoverføring av Bankplassen 4 til Forsvarsdepartementet

Bankplassen 4 er eigd av staten og blir i dag forvalta av Statsbygg. Bygningen har stått tom i ein periode. Forsvaret har behov for bygningen til si verksemd. Eigedomen vil bli forvaltningsoverført vederlagsfritt frå Statsbygg til Forsvarsbygg.

Frå 2026 vil ikkje lenger Bankplassen 4 inngå i statens husleieordning, men vil bli forvalta av Forsvarsbygg. Balansen til Statsbygg (kapitalrekneskapet) blir justert i samsvar med bokført verdi på eigedomen. For Statsbygg betyr det at anleggsmidlane blir reduserte og at rentebærande kapital blir redusert tilsvarande. Dette påverkar ikkje driftsresultatet til Statsbygg på kap. 2445, post 24.

Nidaros Pilegrimsgård

Nidaros Pilegrimsgård er ein del av det gamle forsvarsanlegget Marinen i Trondheim sentrum, og er ein del av forsvarsverka som på starten av 1800-tallet blei utvikla for å kunne beskytte Trondheim mot fiendtlege marinefartøy. Bygningane er i dag verna. Då området ikkje lenger hadde militær nytte, blei eigedomen overført frå Forsvarsbygg til Statsbygg i 2005. Det blei bestemt at eigedomen skulle leigast ut til kyrkjelege føremål. Frå 2008 tok stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård i bruk lokala til overnatting for pilegrimar.

Stiftelsen har no sagt opp leigeavtala på grunn av økonomiske forhold. Då det ikkje er statleg behov for eigedomen, er det normalt å starte ein avhendingsprosess. På grunn av vernebestemming har eigedomen låg verdi. Trondheim kommune ønskjer å overta eigedomen vederlagsfritt for fortsett utleige til pilegrimsverksemd. Kommunen har moglegheit til å bruke andre bygg på eigedomen til anna kommunal verksemd. Statsbygg får i oppdrag å forhandle ei avtale med Trondheim kommune om avhending av eigedomen til ein symbolsk sum, med atterhald om Stortingets samtykke. Ei avhending av Nidaros Pilegrimsgård til Trondheim kommune til ein symbolsk sum krev samtykke frå Stortinget, jf. forslag til romartalsvedtak.

Programkategori 01.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 01.40 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.40 fordelte på kapittel

Innleiing

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringa sin digitaliseringspolitikk og sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon (ekom).

Føremålet med forvaltningspolitikken er å fastsette felles rammer for korleis forvaltninga bør fornye seg, arbeide og vere organisert. Dette skal gi innbyggarane gode tenester, rettstryggleik, bidra til at avgjerder er fagleg baserte, vareta demokratiske verdiar og fremje effektiv bruk av ressursane. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ei rolle som pådrivar og tilretteleggjar for ei open og samordna forvaltning som har høg tillit i befolkninga. Kvar enkelt sektor, departement og underliggande verksemd har eit sjølvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at dei politiske måla blir nådd.

Digitalisering skal bidra til eit berekraftig velferdssamfunn som varetar ein trygg og enkel kvardag for innbyggarane og frivillig sektor, eit konkurransedyktig næringsliv og ein betre offentleg sektor. Føremålet med digitaliseringspolitikken er å utvikle rammevilkår som understøtter digitaliseringa i sektorane, på tvers av sektorar og samfunnet som heilskap.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har eit samordningsansvar på ei rekke område:

• Å identifisere utfordringar på tvers av sektorar og å initiere, koordinere og følgje opp tverrgåande digitaliseringstiltak, irekna utvikling av strategiar og handlingsplanar.

• Samordning av regjeringa sin digitaliseringspolitikk overfor EU og andre internasjonale fora, til dømes når Noreg er gjesteland i G20.

• Samordning av regjeringa sin politikk for kunstig intelligens og forvaltning av tilknytt regelverk.

• Eit særskilt ansvar for å arbeide for ei styrka og meir heilskapleg tilnærming til informasjonssikkerheit i forvaltninga. Digitaliseringa av samfunnet skal skje på ein berekraftig og inkluderande måte, slik at flest mogleg blir inkludert i det digitale samfunnet. Den skal òg bidra til forenkling og effektivisering i både offentleg og privat sektor. Samstundes er det viktig å hindre at digitaliseringa svekker personvern eller forbrukarvern, aukar sårbarheita for digitale angrep eller svekker konkurransen i dei digitale marknadene.

Føremålet med ekompolitikken er å legge til rette for eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet. Datasenter, høghastigheits breibandnett og mobilnett med god kapasitet, er viktig for levering av internett og andre elektroniske kommunikasjonstenester til innbyggarar, næringsliv, organisasjonar, forvaltning og kritiske samfunnsfunksjonar. Datasentera og mobil- og breibandnetta er følgjeleg ein føresetnad for digitalisering og digitale løysingar, og derfor for oppgåveutføring, verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerheit på tvers av alle sektorar. Høg sikkerheit og beredskap i netta og tenestene, er òg ein føresetnad for at potensialet for digitalisering skal kunne utnyttast. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har frå august 2025 overtatt ansvaret for prosjektet for nytt nødnett frå Justis- og beredskapsdepartementet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for etatsstyringa av Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Staten eig òg 100 pst. av aksjane i Norid AS, som mellom anna forvaltar det norske toppnivådomenet .no. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet forvaltar staten sitt eigarskap i selskapet.

Departementet har vidare ansvaret for den faglege styringa av den sentrale arbeidsgivarfunksjonen i staten, organisering og innkjøpspolitikken, mellom anna gjennom Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Finansdepartementet har ansvaret for etatsstyringa av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Den statlege arbeidsgivarpolitikken er nærare omtalt under programkategori 01.60.

Mål for programkategorien

1. Forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga

2. Digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor

3. Eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet

Mål 1 Forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga

Forvaltninga skal tilby gode og effektive offentlege tenester, vere open og ha høg tillit i befolkninga. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvar for å samordne regjeringa si tillitsreform. Intensjonen med tillitsreforma er at mindre administrasjon og detaljstyring skal gi dei tilsette meir fridom og innbyggarane betre velferdstenester. I motsetnad til andre reformer skal initiativet til endring kome frå førstelinja som er tettast på brukarane. Offentleg sektor skal vere sterk og samordna. Forvaltninga skal utvikle eigen kompetanse framfor å bruke konsulentar. Utviklinga av offentleg forvaltning skal forankrast i sentrale verdiar som demokrati, rettstryggleik, fagleg integritet og effektivitet. Sjå nærare omtale i del I, pkt. 2.2 og omtale av løyvingar og verkemiddel som støtter opp under målet under kap. 1500, 1540, 1541 og 1542.

Digitaliserings- og forvaltningsministeren har ansvaret for å koordinere regjeringa sitt arbeid med berekraftsmåla nasjonalt. Regjeringa la i juni 2025 fram Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (berekraftsmeldinga). Kapittel 3 i meldinga gjennomgår status for dei 17 berekraftsmåla og tilhøyrande delmål. Dette kapittelet erstattar i år rapporteringa som tidlegare har vore lagt ved Prop. 1 S for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Digitaliserings- og forvaltningsministeren leiar Toppleiarforum for berekraftsmåla. Toppleiarforumet fekk anledning til å diskutere og kome med innspel til berekraftsmeldinga undervegs i prosessen. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvar for å koordinere Noregs deltaking i det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP). Gjennom dette samarbeidet forpliktar Noreg seg til å arbeide tett saman med sivilsamfunnet for å fremje openheit i offentleg sektor. I fellesskap skal det utarbeidast handlingsplanar som styrkjer arbeidet for ei open forvaltning. Den gjeldande handlingsplanen, Ei open forvaltning, blei lagt fram i 2024 og inneheld konkrete tiltak for å styrkje openheitsarbeidet.

Mål 2 Digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor

Regjeringa ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggarane gode tenester, valfridom og sikkerheit. Offentleg sektor skal vere effektiv, og gjennom digitalisering er målet å tilby forbetra offentlege tenester, fremje innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre ei berekraftig og inkluderande samfunnsutvikling. Digitaliseringspolitikken grip på tvers av samfunnssektorane, og ei viktig oppgåve er samordning av politikken.

Kunstig intelligens skapar moglegheiter og utfordringar for både privat og offentleg sektor. Ved hjelp av kunstig intelligens er det mogleg å forbetre tenester, løysingar og arbeidsprosessar i både offentleg forvaltning og næringslivet. Derfor må teknologien brukast på ein måte som gagnar innbyggarane og samfunnet, og utfordringar med teknologien må bli tatt tak i mellom anna gjennom regulering.

Regjeringa følgjer opp den nasjonale digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge som blei lagt fram hausten 2024. Det er eit mål at Noreg skal bli det mest og best digitaliserte landet i verda. Strategien peikar på nokre viktige føresetnader som må være på plass for å gjennomføre den digitale omstillinga på ein forsvarleg måte. Det gjeld mellom anna ein forsterka styring og samordning av digitaliseringspolitikken, ein sikker og framtidsretta infrastruktur og styrka sikkerheit og beredskap. Strategien legg òg vekt på verdien av eit godt personvern for alle, digital inkludering og at vi har den nødvendige digitale kompetansen framover.

Digitale fellesløysingar i forvaltninga bidrar til at offentlege tenester er tilgjengelege for innbyggarar, frivillig sektor og næringslivet. Fellesløysingane er viktige byggeklossar i digitaliseringa av Noreg, og dei sparar samfunnet for millionar av kroner kvart år. Fellesløysingane kan òg vere viktige for å kunne kommunisere med befolkninga i krisetider. Det er derfor viktig at løysingane er sikre og stabile. Digitaliseringsdirektoratet arbeider kontinuerleg med forsvarleg drift, forvaltning og vidareutvikling av fellesløysingane.

Sjå nærare omtale i del I, pkt. 2.1 og omtale av løyvingar og verkemiddel som støtter opp under målet under kap. 1540, 1541 og 1542.

Mål 3 Eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet

Regjeringa ser store moglegheiter i digitalisering og ny teknologi. Grunnleggande digital infrastruktur, som mobil- og breibandnett og datasenter med høg kvalitet og sikkerheit, er viktig for levering av internett og andre elektroniske kommunikasjonstenester, og er derfor ein føresetnad for digitalisering i alle sektorar og avgjerande for å bygge landet vidare i framtida. Det er viktig at alle kan delta i den digitale utviklinga.

Dei viktigaste linjene i norsk ekompolitikk skal ligge fast. Regjeringa vil vidareføre den marknadsbaserte tilnærminga til utbygging av nett og tenester og prinsippa om forsvarleg sikkerheit, minimumsregulering, teknologinøytralitet og effektiv marknadsregulering. Det er i hovudsak marknadsaktørane som skal finansiere vidare utbygging, og regjeringa vil legge til rette for dette.

Samstundes har utbygginga i Noreg kome så langt at mange av adressene som står igjen å bygge ut til, ligg i område utan kommersielt grunnlag for investeringar. Regjeringa foreslår å bruke midlar på utbygging i slike område òg i 2026.

Når alle blir meir avhengige av nett med høg kvalitet, er òg høg sikkerheit og beredskap avgjerande for sikkerheita for folk og verksemder i heile landet. Derfor la regjeringa i september 2025 fram ein sikkerheitsplan for elektronisk kommunikasjon. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til telesikkerheit og beredskap betydeleg, til totalt over 400 mill. kroner i 2026.

Sjå nærare omtale i del I, pkt. 2.1 og omtale av løyvingar og verkemiddel som støtter opp under målet under kap. 1541 og 1543.

Berekraftsmåla

Innanfor digitaliseringsområdet bidrar Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til berekraftsmåla på ei rekke område. Deling og bruk av data gjer det mogleg å skape nye verdiar og meir effektive løysingar (mål 8 om økonomisk vekst). Utbygging av mobil- og breibandnetta i område der det ikkje er kommersielt grunnlag for det, betrar føresetnadene for innovasjon (mål 9 om infrastruktur og innovasjon), reduserer det digitale gapet og skapar meir likeverdige tilbod over heile landet (mål 10 om å redusere ulikskap). God informasjonssikkerheit og personvern er føresetnader for tillit. eID gjer at alle kan bevise den juridiske identiteten sin, eInnsyn gjer det mogleg å følgje offentleg saksbehandling og sjølvbeteningsløysingar aukar effektiviteten i offentleg sektor (mål 16 om velfungerande institusjonar).

Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet skal hjelpe til å løyse dei store utfordringane som samfunnet står framføre, og har som samfunnsoppdrag å bidra til ein effektiv, brukarretta og samordna digitalisering av offentleg sektor. Digitaliseringsdirektoratet er eit ordinært statleg forvaltningsorgan under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Direktoratet skal, i nært samarbeid med andre aktørar både i offentleg og privat sektor, bidra til å realisere regjeringa sine ambisjonar og mål for digitaliseringa av samfunnet. Digitaliseringsdirektoratet har offentleg sektor som si primære målgruppe, og har òg innbyggarar, frivillig sektor og næringslivet som målgruppe gjennom å legge til rette for tilgang til brukarvenlege digitale løysingar, ansvarleg innovasjon med kunstig intelligens, og deling av data.

Direktoratet skal bidra til samordna digitalisering gjennom å vere eit fagorgan for digitalisering, ansvarleg innovasjon og bruk av kunstig intelligens og heilskapleg informasjonsforvaltning, leverandør av fellesløysingar og tilsyn for universell utforming av ikt. Som fagorgan skal Digitaliseringsdirektoratet vareta den faglege integriteten sin, basert på kunnskap og godt skjønn.

Digitaliseringsdirektoratet er fagdirektorat for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og skal gi råd som fremjar samordna digitalisering. Direktoratet skal støtte departementet i oppfølginga av digitaliseringsstrategien, og gjennomføre relevante tiltak i strategien. Direktoratet skal mellom anna bidra til offentleg sektor sitt arbeid med utvikling av samanhengande tenester og felles økosystem, ansvarleg kunstig intelligens og deling av data.

Digitaliseringsdirektoratet skal, som fagorgan, òg vere ein pådrivar for auka digitalisering og innovasjon og samordna førebyggande informasjonssikkerheit i forvaltninga. Digitaliseringsdirektoratet er sekretariat for Digitaliseringsrådet og forvaltar òg finansielle verkemiddel som medfinansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt som skal bidra til auka digitalisering i forvaltninga, og Stimulab, som skal bidra til auka innovasjon i offentleg sektor.

Som leverandør av fellesløysingar arbeider Digitaliseringsdirektoratet med å drifte, vidareutvikle og utbreie fellesløysingar som Altinn og ID-porten, og å skape nye verdiar og digitale tenester med høg tillit. Oppgåver knytte til rolla som tilsyn for universell utforming av ikt skal utøvast uavhengig av direktoratet sine andre oppgåver.

Digitaliseringsdirektoratet skal støtte opp om målet om at forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga. Direktoratet skal òg bidra til målet om at digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 27

Løyvinga dekker løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter.

Rapport

Digitaliseringsdirektoratet forvaltar digitale fellesløysingar og register som er del av Noreg sin felles digitale infrastruktur. Sikre og robuste fellesløysingar er ein føresetnad for å kunne utvikle gode digitale tenester raskt og kostnadseffektivt. Det er ei vedvarande auke i bruk både målt i transaksjonar og tal på verksemder som nyttar løysingane.

2024 var prega av omfattande moderniseringsarbeid. Det var høg utviklingstakt på programmet nye Altinn. Tal på verksemder som har reetablert sine tenester på nye Altinn aukar jamt.

Direktoratet har gjort eit stort arbeid med å modernisere den tekniske infrastrukturen for dei digitale fellesløysingane ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret, Maskinporten, eInnsyn, Elma og eFormidling. Direktoratet har bidratt i det felles arbeidet med å etablere nye finansieringsmodellar for fellesløysingane.

Dagens sikkerheitssituasjon, auka bruk og nye bruksområde set fellesløysingane under press. Digitaliseringsdirektoratet har derfor hatt auka merksemd på å styrkje arbeidet med forsvarleg drift, sikring og forvaltning av fellesløysingane. Arbeidet med å styrkje evna til å førebygge, oppdage og handtere digitale angrep frå trusselaktørar held fram. Dette bidrar til at infrastrukturen som offentleg sektor nyttar i digitaliseringsarbeidet, held eit tillitsgivande og tilstrekkeleg sikkerheitsnivå.

I 2024 bidrog Digitaliseringsdirektoratet i arbeidet med den nasjonale digitaliseringsstrategien, gjennom mellom anna oversikt over tilstand og trendar, og råd om tiltak. Etter lanseringa av strategien har Digitaliseringsdirektoratet bidratt til å gjere strategien kjent i offentleg sektor og har støtta departementet i å planlegge korleis strategien skal følgast opp, mellom anna ved å utarbeide eit kunnskapsgrunnlag og eit nasjonalt vegkart for nasjonal digital transformasjon på tvers av sektorar og forvaltingsnivå. Strategien legg eit godt grunnlag for å styrkje digital samhandling og samordning av offentleg sektor framover.

Informasjonssikkerheit og personvern er ein føresetnad for å bygge tillit til digitaliseringa av samfunnet. I 2024 har direktoratet saman med fleire andre rettleiingsaktørar utarbeida eit felles målbilete for samordna innsats for betre informasjonssikkerheit i forvaltninga, og starta eit arbeid med felles anbefalingar for styringsaktivitetar. Vidare i samarbeidet vil direktoratet og samarbeidspartnarane søkje å løyse fleire av utfordringane forvaltninga har med informasjonssikkerheit gjennom ulike prosjekt.

Digitaliseringsdirektoratet er ein pådrivar for arbeidet med livshendingar og andre samanhengande tenester. Digitaliseringsdirektoratet har ansvaret for livshendinga dødsfall og arv, der fastsetting av forskrift om Digitalt dødsbo (med heimel i arvelova) var ein viktig milepåle for løysinga digitalt dødsbu. Pågåande tiltak er til dømes digital gravferdsmelding og digitalt dødsbu. Første versjon av tenesta digitalt dødsbu blei lansert i juni 2025.

I 2024 leverte Digitaliseringsdirektoratet eit kunnskapsgrunnlag om korleis statlege verksemder arbeider med og legg til rette for innovasjon. Funna i rapporten peikar på at offentleg sektor har eit uforløyst potensial i å samarbeide på tvers, og med næringslivet.

Digitaliseringsdirektoratet følgjer opp handlingsplanen for eID som blei lagt fram våren 2024. Handlingsplanen konkretiserer tiltaka frå Nasjonal strategi for eID i offentleg sektor frå 2023 med tanke på innhald, ansvarleg departement/verksemd, fristar og prioritering av tiltaka. Ein del av tiltaka i handlingsplanen vil bli følgd opp ved gjennomføringa av eIDAS 2.0, som blei vedteke i EU våren 2024. I 2025 leier Digitaliseringsdirektoratet eit arbeid med å greia ut korleis ein best kan realisere regjeringas mål om at eID på høgt sikkerheitsnivå kan gjerast tilgjengeleg for fleire og korleis ein kan tilby alle ei digital lommebok med eID. Utgreiinga ferdigstillast i 2025 og vil deretter bli følgt opp.

Saman med andre relevante direktorat deltek Digitaliseringsdirektoratet i eit forum for å betre samarbeid om identitetsforvalting (Koordineringsgruppa for ID-forvaltninga – KoID). Hovudmålet med samarbeidet er å bidra til ei styrka identitetsforvalting i Noreg slik at innsatsen på området blir meir heilskapleg og koordinert.

Deling og bruk av data er avgjerande for å oppnå samanhengande tenester for brukarane og oppnå verdiar for samfunnet. Arbeidet med digitaliseringsvenleg regelverk og rådgiving om regelverkskompleksitet i digitaliseringsarbeid held fram i 2024.

Digitaliseringsdirektoratet har vidareutvikla rettleiing om ansvarleg utvikling og bruk av kunstig intelligens, i samarbeid med relevante aktørar. Rettleiinga har som føremål å bidra til å heve kompetansen om forsvarleg bruk av kunstig intelligens og der igjennom nå regjeringas mål om auka bruk av kunstig intelligens i offentleg sektor. Direktoratet har òg ei oversikt over KI-prosjekt i offentleg sektor og har etablert ein KI-lab som utforskar bruk av kunstig intelligens i produkt, tenester og fellesløysingar.

Digitaliseringsdirektoratet har vidareutvikla data.norge.no og data.altinn.no. Innføring av KI-dreve søk har bidratt til å gjere data.norge.no meir brukarvenleg og medverka til høgare besøkstal i portalen.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å lykkast med digitalisering i Noreg. I 2024 har Digitaliseringsdirektoratet deltatt aktivt i internasjonale program og samarbeidsprosjekt, mellom anna oppfølging av norsk deltaking i EUs rammeprogram for digitalisering, DIGITAL.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Digitaliseringsdirektoratet skal styrkje seg som fagorgan. Direktoratet skal mellom anna ha god kunnskap og oversikt over status for digitalisering i offentleg sektor. Direktoratet skal gi råd og løfte relevante problemstillingar til departementet. Direktoratet har ei viktig rolle i oppfølginga av digitaliseringsstrategien, mellom anna oppfølging av tiltak gjennom arbeidet med nasjonalt vegkart. Sentrale tiltak som direktoratet har ansvar for er å følgje opp den komande utgreiinga av tilbod om digital lommebok med eID på høgt nivå til alle, utvikling av sikre og brukarvennlege digitale fullmaktsløysingar og digital inkludering.

Direktoratet skal sørgje for at digitale fellesløysingar blir drifta, forvalta og vidareutvikla på ein berekraftig og forsvarleg måte. Direktoratet skal fortsette arbeidet med å etablere nye finansieringsmodellar, slik at det leggast til rette for overgang til nye finansieringsmodellar frå 1. januar 2027.

Digitaliseringsdirektoratet skal prioritere arbeidet med å etablere KI Noreg som ei eining i direktoratet. KI Noreg skal ha ei sentral rolle som pådrivar og rettleiar, og fungere som den nasjonale arenaen for ansvarleg innovasjon, utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentleg og privat sektor.

Digitaliseringsdirektoratet skal innanfor eit formelt samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Datatilsynet etablere, utvikle og drifte den regulatoriske KI-sandkassa etter KI-forordninga. Sandkassa vil vere organisatorisk plassert i KI Noreg. Eit viktig føremål med sandkassa er å fremje innovasjon med kunstig intelligens og gi verksemder moglegheitene til å eksperimentera, utvikle og teste KI-løysingar i trygge og kontrollerte rammer.

Som følgje av tekniske budsjettjusteringar blir det foreslått å auke posten med 4,9 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 1540, post 23.

Samla blir det foreslått å løyve 183,7 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til Digitaliseringsdirektoratet sine utviklingsoppgåver og it-prosjekt, og nyutvikling knytt til nasjonale fellesløysingar.

For rapportering sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Løyvinga blir foreslått auka med 4,8 mill. kroner til å etablere, utvikle og drifte den regulatoriske KI-sandkassa etter KI-forordninga, sjå omtale under post 01.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,6 mill. kroner til å dekke aktivitetar for å oppnå auka digital kompetanse i befolkninga mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 1541, post 22.

Samla blir det foreslått å løyve 21,3 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløysingar

Løyvinga dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høgt sikkerheitsnivå skrive ut av private leverandørar, og elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå ved sending av SMS. På vegne av offentlege verksemder har Digitaliseringsdirektoratet inngått avtale med fleire private leverandørar. Forslaget til løyving er basert på forventa volum for bruk hos verksemdene som brukar ID-porten.

Løyvinga dekker òg utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggarar der det er inngått avtale med fleire private leverandørar, og kostnadar for innlogging til postkassene via ID-porten og kostnadar knytte til eSignering. Desse kostnadane blir dei enkelte verksemdene fakturert for, jf. kap. 4540, post 05. Det er usikkerheit knytt til løyvingsanslaget.

Løyvinga skal vere tilpassa faktisk bruk av løysingane i forvaltninga og gjeldande rammevilkår frå underleverandørar.

For rapportering sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 224 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 05, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløysingar, kan overførast

Løyvinga dekker utvikling, forvaltning og drift av dei nasjonale fellesløysingane som Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for. Løyvinga dekker òg direktoratet sin innsats knytt til sikkerheit i dei digitale fellesløysingane.

Utgifter til utbreiing av eInnsyn, i kommunar og fylkeskommunar, og Maskinporten skulle dekkast av dei verksemdene som tar fellesløysingane i bruk. I påvente av framtidige finansieringsmodellar er løysingane delvis sentralfinansierte.

Vidare dekker løyvinga nødvendige tilpassingar som følgje av samarbeid med EU og nordisk-baltisk samarbeid. Løyvinga dekker òg deler av arbeidet med strategi og samordning av nasjonale fellesløysingar slik at dei blir forvalta og vidareutvikla på ein heilskapleg måte.

Som ein del av oppgåvene med å drifte, forvalte og utvikle løysingane, utfører Digitaliseringsdirektoratet enkelte oppdrag knytte til utvikling av særskild funksjonalitet og tilleggstenester som er etterspurt av kundar og tenesteeigarar. Desse kostnadane blir fakturert vidare. Føring av inntektene skjer på kap. 4540, post 03.

For rapportering sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Fellesløysingane har ein sentral plass i tenesteproduksjonen i offentleg sektor og den digitale samhandlinga med innbyggarar og næringsliv. Aktiviteten frå profesjonelle trusselaktørar er aukande knytt til digitale løysingar og tenester. Det er viktig at fellesløysingane har tilstrekkeleg kapasitet til å dekke ikkje berre ein normal situasjon, men òg krisesituasjonar.

Våren 2023 blei det etablert eit tverretatleg program (Nye Altinn), under leiing av Digitaliseringsdirektoratet og med dei største tenesteeigarane som brukar Altinn; Brønnøysundregistera, Skatteetaten og Statistisk Sentralbyrå. Programmet skal utvikle Altinn 3 i Digitaliseringsdirektoratet og reetablere tenestene til verksemdene i den nye plattforma. Dette er eit omfattande arbeid med ein stram tidsplan og høg risiko. Programmet skal etter planen avsluttast i desember 2026. Som ein del av arbeidet med ny plattform blir Altinn delt opp i fleire frittståande produkt. Det vil medføre fridom til tenesteeigarane i korleis dei brukar produkta i plattforma til sine behov.

I 2024 fatta Stortinget ei investeringsavgjerd for programmet Nye Altinn med ei kostnadsramme på 1 267 mill. kroner. Med bakgrunn i investeringsavgjerda blir det foreslått å løyve 190,2 mill. kroner til investeringskostnadar for Nye Altinn i 2026. Løyvinga blir fordelt med 102 mill. kroner til Digitaliseringsdirektoratet på kap. 1540, post 23, 10,2 mill. kroner til Brønnøysundregistera på kap. 904, post 21, 77,1 mill. kroner til Skatteetaten på kap. 1618, post 22 og 0,9 mill. kroner til Statistisk Sentralbyrå på kap. 1620, post 01. Denne fordelinga vil ved eventuelt behov bli foreslått justert i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Ein moderne Altinn-plattform og nye tenester vil gi auka nytte, vareta sikkerheit og fleksibilitet på ein betre måte, men òg føre med seg eit auka behov for drift og forvaltning av plattforma og dei tilknytte tenestene. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 2,6 mill. kroner til drift og forvaltning i Digitaliseringsdirektoratet i 2026.

Eit sentralt tiltak for å redusere digitalt utanforskap er å sikre at fleire innbyggarar får tilgang til digitale tenester gjennom ei digital fullmaktsløysing, og å ferdigstille og rulle ut MinID, ein elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå, i skulen. I tillegg til å gi effektiviseringsgevinstar for både det offentlege og innbyggarar, vil tiltaket òg bidra til å gjere det mogleg å handheve ei aldersgrense på sosiale medium samstundes som ein sikrar tilgang for alle som skal ha det. Det blir foreslått å auke løyvinga med 15 mill. kroner til arbeidet med digital inkludering i 2026.

Som følgje av tekniske budsjettjusteringar blir det foreslått å redusere posten med 4,9 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 531,7 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt, kan overførast

Føremålet med løyvinga er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønsame digitaliseringsprosjekt og realisering av gevinstar. Posten blir budsjettert med tilsegnsramme, tilsegnsfullmakt og løyving. Tilsegnsramma er summen av nye tilsegn som kan gis i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordninga. Løyvinga dekker den delen av tilsegner gitt i budsjettåret som ein forventar å utbetale same år og tilsegn frå tidlegare år som ein antar kjem til utbetaling dette budsjettåret. Tilsegnsfullmakta viser staten sine forpliktingar ved utgangen av året, det vil seie den delen av gitte tilsegn som enno ikkje er utbetalt.

Rapport

Medfinansieringsordninga har sidan oppstarten i 2016 bidratt til 103 tiltak med samla tilsegn på om lag 1,3 mrd. kroner. Verksemdene som tar imot medfinansiering bidrar med tilsvarande beløp i eigenfinansiering. Prosjekta i perioden 2016–2025 melder samla netto gevinstar i offentleg sektor på over 1,3 mrd. kroner per år. Dette fordeler seg på statleg sektor med 422 mill. kroner per år og kommunal sektor med 974 mill. kroner per år.

I 2024 fekk sju prosjekt tilsegn frå medfinansieringsordninga, med ei samla tilsegnsramme på 140,6 mill. kroner. I 2025 har foreløpig sju prosjekt fått tilsegn om til saman 117,6 mill. kroner i medfinansiering. Det står att 62,5 mill. kroner av tilsegnsramma for 2025, og tildeling vil skje i løpet av hausten.

I gjeldande retningslinjer kan det søkast om medfinansiering til digitaliseringstiltak med ei kostnadsramme på mellom 10 og 100 mill. kroner, og maksimal del for medfinansiering er 50 pst. Ordninga inneber at verksemder som mottar midlar, skal tilbakebetale 50 pst. av netto verksemdsinterne gevinstar gjennom budsjettreduksjon. Det krevst òg at andre statlege verksemder som får vesentlege gevinstar, godtar å realisere 50 pst. av netto gevinstane gjennom budsjettreduksjon.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Digitaliseringsdirektoratet skal forvalte medfinansieringsordninga i samsvar med retningslinjene for ordninga.

Tilsegnsramma blir foreslått satt til 113,5 mill. kroner i 2026. Dette er ein reduksjon på 66,6 mill. kroner frå 2025. Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 121,4 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak, og ei løyving på 152,8 mill. kroner.

Post 26 Stimulab, kan overførast

Stimulab er ei stimuleringsordning for designdrevet innovasjon i offentleg sektor som skal stimulere til meir og betre brukarorientert innovasjon i offentleg sektor. Brukarorientert designtenking kan betre samordning og føre til betre relevans og treffsikkerheit av tiltak, og dermed òg meir effektivitet i stat og kommune. Ordninga er retta inn mot å auke innovasjonskompetanse og -kapasitet i offentlege verksemder, gjennom støtte og fagleg rettleiing til enkeltprosjekt som til dømes ansvarleg innovasjon med kunstig intelligens. Ordninga brukar ei verktøykasse av innovative metodar med design som utgangspunkt. Den eignar seg mellom anna for å løyse komplekse og tverrgåande problemstillingar. Ordninga skal òg spreie kunnskap og erfaringar og utvikle kunnskap om brukarorientert innovasjon i offentleg sektor.

Tilskotsregelverket for Stimulab omfattar mellom anna tildelingskriterium. Prosjektet skal ha tydeleg brukarfokus og innovasjonspotensial, gjennomføringsevne og klar leiarforankring og eigen ressursinnsats, eit tydeleg gevinstpotensial for samfunnet saman med lærings- og overføringsverdi til andre verksemder. Søkjarar skal bidra med eigenfinansiering. Ordninga rettar seg inn mot tidlegfasen i innovasjonsprosessen, og prosjekta må vere opne og ikkje ha ei førehandsavgjort løysing.

Inntil 15 pst. av budsjettet kan brukast til å dele erfaringar og fremje kunnskapsutvikling om brukarorientert innovasjon og samordning i forvaltninga, nasjonalt og internasjonalt.

Rapport

Digitaliseringsdirektoratet forvaltar Stimulab i eit samarbeid med DOGA. Sidan opprettinga i 2016 har i alt 54 prosjekt fått tilskot eller tilsegn om tilskot frå Stimulab. Per juni 2025 var 46 prosjekt ferdigstilte. Den samla prosjektporteføljen dekker no eit breitt spekter av tema frå ulike offentlege verksemder. For 2025 blei samarbeid mellom fleire verksemder prioritert i søkjekriteria. Departementet har bedt om ei ekstern evaluering av Stimulab med sikte på å gjere forbetringar. Evalueringsrapporten vil bli levert til departementet i oktober 2025. I 2025 tok departementet initiativ til ei prøveordning kalla Stimulab-tech. Målet med ordninga er å fremje innovasjon med kunstig intelligens i offentleg sektor, ved å knyte saman behov i forvaltninga med løysingar frå oppstartsverksemder, «start-ups», i teknologimarknaden. Erfaringane frå prosjektet vil gi departementet verdifull innsikt i korleis samarbeid mellom offentleg og privat sektor kan bidra til nye og meir effektive løysingar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Generelt skal Stimulab prioritere prosjekt som har forventa samfunnsøkonomisk gevinst, òg utover kvart enkelt prosjekt. Som for dei seinaste åra vil prosjekt som krev samarbeid mellom fleire aktørar om problemstillingar som lett «fell mellom fleire stolar», på grunn av sektoransvar, manglande finansiering, samordningsutfordringar eller liknande, bli prioritert. Det kan bli endringar i ordninga som følgje av evalueringsarbeidet.

Det blir foreslått å løyve 5,5 mill. kroner.

Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan nyttast under post 01

Løyvinga dekker drift og forvaltning av tilsyn for universell utforming av ikt.

Rapport

I 2024 lanserte tilsynet for universell utforming av ikt ein sektortilsynsrapport om opplæringssektoren som tar føre seg korleis digitaliseringa påverkar elevane sin moglegheit til å delta på like vilkår i skulen. Sektortilsynet omfatta tilsyn, kartleggingar, dialog med bransjen, brukarorganisasjonar og opplæringssektoren, og rettleiingstiltak. Ein rettleiar for universell utforming i utdanninga er publisert på uutilsynet.no. Sektortilsynet med grunnskulen viste at digitale løysingar ikkje er tilgjengelege nok for elevar med dysleksi, lærevanskar, nedsett syn, motorikk eller kognisjon. Dette bryt med retten til utdanning. Som eit ledd i oppfølginga av utdanningssektoren, valde tilsynet å følgje opp to sentrale løysingar i vidaregåande skule i 2024.

Tilsynet har frå 2021 og fram til 2024 arbeidd med å bygge opp eit digitalt datadrive tilsyn (DDT) som har effektivisert prosessane knytt til kontrollar og tilsyn. Gjennom bruk av automatiserte verktøy og digital støtte kan tilsynet gjennomføre fleire kontrollar og tilpasse seg nye regelverkskrav på ein effektiv måte. Den datadrivne tilsynsmetoden har òg vekt internasjonal merksemd, og fleire europeiske land har vist interesse for metoden.

Hausten 2022 lanserte tilsynet den sentrale løysinga for tilgjengelegheitserklæringar. Dette er ei løysing alle offentlege verksemder er pålagt å bruke. Ved utgangen av 2024 hadde 2 504 verksemder logga inn og publisert 7 530 erklæringar.

I 2024 gjennomførte Rambøll, på oppdrag frå tilsynet, ei kartlegging for å vurdere effekten av kravet om å ha tilgjengelegheitserklæring. Funna viser at tilgjengelegheitserklæringa har vore eit viktig verkemiddel for å betre universell utforming av ikt i offentleg sektor. Tre av fire verksemder opplever at arbeidet har bidratt til auka kompetanse og betre universell utforming av løysingane. Samstundes peikar rapporten på behovet for ytterlegare kompetanse og tydelege rutinar, særleg i mindre kommunar. Tilsynet spelar ei sentral rolle i dette arbeidet gjennom rettleiing og tilsyn, og stadig fleire verksemder tek i bruk tilsynet sine ressursar for å styrkje arbeidet med universell utforming.

Kartlegginga viser òg at over ni av ti statlege og kommunale verksemder kjenner til lovkrava. Og offentleg sektor dreg frå privat sektor. Medan sju av ti statlege verksemder har definerte strategiar for universell utforming, gjeld dette berre fire av ti private verksemder. Det er derfor grunn til å tru at krav om tilgjengelegheitserklæring har hatt ein positiv effekt for offentleg sektor.

Hausten 2024 gjennomførte tilsynet ein pilot på løysinga for forenkla kontroll. 255 nettstader, til saman 117 998 nettsider, blei kontrollerte. Kontrollen avdekka over 410 000 brot på krav om tilgjengelegheit.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Tilsynet skal prioritere tilsynsverksemda ved å gjennomføre kontrollar og tilsyn. I tillegg skal dei rettleie aktørar i etterleving av krava i forskrifta.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 830 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på Kultur- og likestillingsdepartementet sitt kap. 352, post 71 for oppfølging av nye krav i forskrift om universell utforming av ikt-løysingar.

Det blir foreslått å løyve 21,4 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 04, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 28 (ny) KI Noreg

Det blir foreslått å opprette ein ny post til å dekke utgifter i samband med etablering og drift av KI Noreg som ei eiga eining i Digitaliseringsdirektoratet.

KI Noreg skal vere den nasjonale arenaen for ansvarleg innovasjon, utvikling og bruk av kunstig intelligens, med mål om styrkje rettleiingsarbeidet og fremje betre utnytting av kunstig intelligens i både offentleg og privat sektor. Eininga skal ha ei sentral pådrivarrolle og eit ansvar for rettleiing knytt til innovasjon med kunstig intelligens, og skal legge til rette for erfarings- og kunnskapsdeling og bidra til å styrkje kompetanse. KI Noreg skal ha utoverretta aktivitet og fungere som eit bindeledd og ein samarbeidspartnar i offentleg sektor og mellom offentleg sektor og næringslivet, forskingsmiljø og akademia.

Regjeringa vil i 2026 legge fram eit forslag til ei ny KI-lov for Stortinget. Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett. Den regulatoriske KI-sandkassa, som er heimla i forordninga, er eit viktig verkemiddel for auka innovasjon med kunstig intelligens. Digitaliseringsdirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Datatilsynet skal saman etablere, utvikle og drifte den regulatoriske sandkassa. Sandkassa skal vere organisatorisk plassert hos KI Noreg.

Det blir foreslått å løyve 10 mill. kroner.

Post 29 Tenesteeigarfinansiert drift av Altinn, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til drift og driftsrelatert applikasjonsforvalting knytt til Altinn, utgifter til private leverandørar for SMS-varsling og driftsmessige endringar som den enkelte tenesteeigar har bestilt.

Utgiftene blir fakturert vidare til tenesteeigarane i samsvar med gjeldande fordelingsnøkkel i samarbeidsavtala mellom tenesteeigarane og Digitaliseringsdirektoratet. Inntektene frå tenesteeigarane blir budsjettert på kap. 4540, post 07.

For rapportering, sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 166 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 07, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 71 IT-tilskot

Løyvinga dekker tilskott til Standard Noreg og tiltak for auka digital kompetanse.

Standard Noreg

Føremålet er å støtte Standard Noreg sitt arbeid med IT-standardisering og standardisering av kunstig intelligens, og medverke til kompetanseoverføring mellom Standard Noreg og forvaltninga. Standard Noreg har eigenrett på å fastsette og gi ut Norsk standard, og på denne bakgrunnen blir enkelståande tilskot brukt med Standard Noreg som tilskotsmottakar i staden for tilskotsordning som verkemiddel.

Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom tilskotsbrev stille krav og vilkår for bruken av midlane og rapportering. Standard Noreg rapporterer årleg på bruken av tildelte midlar.

Tilskotet skal mellom anna medverke til å fastsette og utbreie bruk av standardar og styrkje norsk deltaking i det internasjonale standardiseringsarbeidet på IT-området. Tilskotet skal òg bidra til å vareta norske interesser i utviklinga av internasjonale standardar for kunstig intelligens. Det blir foreslått 1,7 mill. kroner som tilskot til Standard Noreg.

Hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse

Føremålet med ordninga er å bidra til at alle innbyggarar skal settast i stand til å bruke digitale verktøy og tenester frå offentlege og private aktørar. Tilskotsordninga blir foreslått med ei ramme på 8 mill. kroner. Ordninga skal bidra til etablering av varige hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse. Ordninga bygger på strategien Digital heile livet og den tilhøyrande handlingsplanen for auka deltaking i eit digitalt samfunn. Digital inkludering er òg eit prioritert område i digitaliseringsstrategien.

Hovudkriteriet for måloppnåing er kor mange innbyggarar som får opplæring i samsvar med læringsmåla for digital kompetanse i løpet av tilskotsperioden.

Kommunar og frivillige organisasjonar kan søkje om tilskot til opplæringstilbod og/eller rettleiingstilbod. Tilgjengelege midlar vil bli fordelte på grunnlag av mellom anna følgjande kriterium:

• Kvifor det er viktig å gi opplæring til innbyggarar med særskilde behov for digital kompetanseheving.

• Korleis søkjaren vil utvikle tiltaket, og korleis det skal gi rettleiing og opplæring til innbyggarane. Korleis opplæringa skal førast vidare og bli ein varig del av tilbodet etter at prosjektperioden er over.

I 2024 tildelte Digitaliseringsdirektoratet 8 mill. kroner i eingongsstøtte til 17 kommunar som ønskjer å heve den digitale kompetansen til innbyggjarane.

Tilskotsordninga forvaltast av Digitaliseringsdirektoratet. Ansvaret omfattar òg å følgje opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sett i regelverk og tilskotsbrev. Føremålet er å styrkje koordineringa av innsatsen retta mot digital kompetanseheving som blir gjort i samarbeid med mellom anna KS, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, Seniornett og andre aktørar frå det offentlege, frivillige organisasjonar og næringslivet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 9,7 mill. kroner.

Kap. 4540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetterast diverse inntekter i Digitaliseringsdirektoratet som ikkje kan netto inntektsførast på utgiftsposten i følgje rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet.

Det blir foreslått å løyve 2,5 mill. kroner.

Post 04 Tilsyn for universell utforming av ikt

På posten budsjetterast eventuelle inntekter knytte til tilsyn for universell utforming av ikt. Nivået på inntektene er usikkert. Det blir derfor ikkje foreslått ei løyving.

Post 05 Bruk av nasjonale fellesløysingar

På posten budsjetterast inntekter knytte til betaling frå offentlege verksemder for bruk av elektronisk ID på høgt sikkerheitsnivå som private leverandørar har ferda ut, og elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå og SMS-kostnadar. I tillegg budsjetterast inntekter frå verksemder for bruk av Digital postkasse til innbyggarar og til å logge inn til postkassene via ID-porten. Løyvinga dekker òg brukskostnadar for eSignering, sjå omtale under kap. 1540, post 22.

Det blir foreslått å løyve 224 mill. kroner.

Post 07 Tenesteeigarfinansiert drift av Altinn

På posten budsjetterast inntekter knytte til drift og driftsrelatert applikasjonsforvalting av Altinn og SMS-varsling. I tillegg budsjetterast inntekter knytte til driftsmessige endringar som tenesteeigarane har bestilt. Digitaliseringsdirektoratet fakturerer vidare utgiftene til tenesteeigarane etter gjeldande fordelingsnøkkel i samarbeidsavtala mellom tenesteeigarane og Digitaliseringsdirektoratet ved Altinn, sjå omtale under kap. 1540, post 29.

Det blir foreslått å løyve 166 mill. kroner.

Post 86 Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet forvaltar og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT-løysingar. Direktoratet kan gi påbod om at verksemder gjennomfører tiltak for å sikre at forskrifta oppfyllast og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov om likestilling og forbod mot diskriminering § 36.

Det er usikkert om tvangsmulkt vil bli pålagt. Det blir derfor ikkje foreslått ei løyving på posten.

Kap. 1541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga på posten brukast til tiltak for å gjennomføre og utvikle IT- og ekompolitikken.

Rapport

Løyvinga blei i 2024 brukt til oppfølging av tverrgåande digitaliseringstiltak og til finansiering av utgreiingar og rapportar for å styrkje kunnskapsgrunnlaget og utforminga av politikk innanfor digitaliserings- og ekompolitikken, mellom anna til arbeidet med oppfølginga av ny digitaliseringsstrategi, mellom anna tiltak for kunstig intelligens.

Vidare blei løyvinga brukt til koordinering av og mobilisering for norsk deltaking i EU-programmet DIGITAL. Løyvinga blei òg brukt til tiltak for auka digital kompetanse i befolkninga, mellom anna til drift og vidareutvikling av gratis læringsressursar for dei som driv opplæring og rettleiing i grunnleggande digitale ferdigheiter i befolkninga (Digidel-ressursane) hos Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det skal gjennomførast utgreiingar og tiltak som følgjer opp ny nasjonal digitaliseringsstrategi og regjeringa sine politiske prioriteringar. Mellom anna vil Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, greie ut korleis ein heilskapleg nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens kan kome på plass og gi eit tilbod om tilgang til reknekraft og grunnmodellar på norsk og samisk til alle.

Løyvinga skal brukast til å dekke Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sin medlemskontingent til Digital Norway – Toppindustrisenteret. Det blir foreslått 3 mill. kroner til Digital Norway. Løyvinga skal òg vere med å sikre koordinering av og mobilisering til norsk deltaking i programmet for eit digitalt Europa (DIGITAL) i perioden 2021–2027.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21 for å dekke Forskningsrådet sine verksemdskostnadar knytt til koordineringa av DIGITAL.

Regjeringa oppretta i 2023 eit responsmiljø som skal medverke til å gjere kommunane betre rusta til å handtere digitale hendingar og truslar, KommuneCERT, saman med HelseCERT, som er ein del av Norsk helsenett SF. Det blir foreslått å auke løyvinga med 12,5 mill. kroner til å dekke driftskostnadane til KommuneCERT.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 119,9 mill. kroner som var sett av til kostnadar for gjennomføring av Internet Governance Forum i Noreg i 2025.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,6 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 1540, post 21 til å dekke aktivitetar for å oppnå auka digital kompetanse i befolkninga.

Samla blir det foreslått å løyve 26,6 mill. kroner.

Post 60 Breibandutbygging

Løyvinga på posten brukast til tilskotsordning for utbygging av breiband.

Mål for ordninga

Regjeringa har som mål at alle husstandar og verksemder i Noreg skal ha tilbod om høghastigheits breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit innan utgangen av 2025 og tilbod om minst 1 gigabit per sekund (1 000 Mbit/s) nedlastingshastigheit og 100 Mbit/s opplastingshastigheit innan utgangen av 2030. Vidare er det eit mål for regjeringa å oppnå betre mobildekning (arealdekning) i dei delane av landet der behovet er størst, mellom anna langs viktige ferdselsårer. Føremålet med ordninga med breibandstønad er å bidra til at alle husstandar og verksemder får eit tilbod om breiband med god kvalitet. Tilskotet skal bidra til utbygging av breiband i geografiske område der det ikkje er kommersielt grunnlag for investeringar. I tillegg kan midlane i ordninga brukast til å auke kapasiteten på breibandet i område der marknaden ikkje leverer tilfredsstillande kapasitet. Vidare kan midlane frå og med 2026 nyttast til utbygging av mobildekning (arealdekning) der det ikkje er kommersielt grunnlag for investeringar. Ordninga blir forvalta av fylkeskommunane. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gir rettleiing til fylkeskommunane, mellom anna når det gjeld dekningstilhøve, prosjektinnretning og tekniske og statsstøtterettslege spørsmål.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria for måloppnåing er talet på nye breibandsaksessar og betring av mobildekning (arealdekning) der folk ferdast som blir realisert gjennom ordninga.

Tildelingskriterium

Departementet fastset i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ei fordeling av midlane og kriterium for bruk av midlane.

Kriteria kan mellom anna gjelde krav til undersøking av kommersielle planar, krav til hastigheit på breibandet som blir bygd ut eller krav til kvalitet på mobildekninga (arealdekninga) som blir etablert, tidsfristar for gjennomføring av prosjekt og krav til teknologinøytralitet.

Oppfølging og kontroll

Fylka rapporterer til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit om prosjekta som skal få støtte og deretter om bruken av midlane så snart prosjekta er ferdige. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gir ein samla rapport årleg til departementet.

Ordninga stiller mellom anna krav om internkontroll i fylkeskommunane og kontroll av informasjon frå tilskotsmottakarar.

Rapport

Sidan 2022 har staten saman med fylker og kommunar nytta over 2 mrd. kroner på breibandutbygging. Dette har saman med finansiering frå tilbydarar gitt investeringar i nye nett på nær 3 mrd. kroner og tilbod om høghastigheits breibandnett til rundt 30 000 husstandar.

Retningslinjene for bruk av midlane til breibandstøtte i 2024 var basert på gruppeunntak for offentleg støtte (General Block Exemption Regulation – GBER).

Dekningsundersøkinga hausten 2023 viste at om lag 74 000 husstandar var utan breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit, medan dekningsundersøkinga i desember 2024 viste at dette talet var redusert til om lag 23 000 husstandar. Dette inneber at om lag 99,1 pst. av husstandane hadde tilbod om 100 Mbit/s nedlastingshastigheit ved utgangen av 2024. Når det gjeld 1 Gbit/s nedlastingshastigheit, hadde om lag 96,2 pst. av husstandane og 94,8 pst. av alle aktive verksemder slikt tilbod ved årsskiftet.

Den gode utviklinga skuldast mellom anna at det er lansert tilbod om 100 Mbit/s fast trådlaust breiband basert på høgbandfrekvensar i 4G-nettet. Saman med andre nye tilbod og utbyggingsplanar, gjer dette at det no er ein vesentleg reduksjon i adresser som er aktuelle for utbygging i 2025-ordninga. Samstundes som det er positivt at så få husstandar står att, er tilbakemeldinga frå fylka til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit at det i 2025 er vanskeleg å finne gode prosjekt for støtta utbygging, fordi dei resterande aktuelle adressene ligg veldig spreidd. Sjølv om mesteparten av den gode dekninga av høghastigheits breibandnett i Noreg kjem frå reine kommersielle investeringar, har den offentlege breibandstøtteordninga vore viktig for å auke dekninga.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Departementet tar sikte på å notifisere ei ny støtteordning for breiband frå og med 2026. I denne ordninga kan det bli gitt støtte til prosjekt der òg adresser med opptil 500 Mbit/s kan inkluderast i utbyggingsprosjekt. Notifisering er nødvendig for å kunne nå regjeringa sitt mål om 1 Gbit/s til alle, og vil òg kunne legge til rette for større og meir effektive utbyggingsprosjekt.

Det vil frå 2026 opnast for at fylka kan prioritere å bygge ut mobildekning (arealdekning), til dømes langs vegkorridorar som manglar dekning i dag. Departementet vil legge opp til at eventuelle ubrukte midlar frå 2025 og tidlegare år skal kunne brukast etter ordninga for 2026, det vil seie at dei òg kan brukast til å bygge ut mobildekning.

Dekningsgraden for breiband i Noreg er allereie svært god, og over 99 pst. av husstandane har i dag tilbod om breiband med minst 100 Mbit/s hastigheit.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med om lag 370 mill. kroner for å gjere rom for andre budsjettmessige prioriteringar, mellom anna forsterka satsing på sikkerheit og beredskap innanfor elektronisk kommunikasjon i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen.

Det blir foreslått å løyve 34,1 mill. kroner.

Post 61 Førebygging og handtering av digitale hendingar, kan nyttast under post 22

I 2022 blei det løyva 10 mill. kroner til å styrkje kommunane sin kompetanse og kapasitet til å førebygge og handtere digitale hendingar, jf. Prop. 78 S (2021–2022) om auka løyvingar som følgje av krigen i Ukraina og Innst. 270 S (2021–2022). Midlane blei utbetalt til KS i 2024 og brukt til KS sitt rammeverk for trygg digitalisering, utvikling av felles ROS-metodikk, sikrare oppsett av samarbeids- og kontorstøttetenester og utvikling av kompetanseprogram om IKT-sikkerheit. Prosjektet varer ut 2025.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttast under post 22

Løyvinga på posten dekker diverse tilskot og kontingentar innanfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Tilskot til Norsk Teknisk Museum

Løyvinga til Norsk Teknisk Museum blei i 2024 brukt til varetaking av kompetanse og forvaltning av samlingane på teleområdet. Løyvinga blei overført til Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025.

Tilskot til Seniornett Norge

Det blir foreslått eit driftstilskot på 5 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er ein uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrkje den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Digital kompetanse er viktig for å sikre at innbyggarane kan bruke digitale tenester, nyttiggjere seg informasjon i digitale kanalar og vere aktiv i det digitaliserte samfunnet. Digital kompetanse bidrar òg til å gjere befolkninga meir motstandsdyktig mot digital svindel og desinformasjon. Seniornett er den einaste organisasjonen som arbeider med dette som mål der opplæring og kompetansetiltak blir gjennomført av frivillige som er i same aldersgruppe. Målet med driftstilskotet til Seniornett Norge er å styrkje aktivitetar retta mot målgruppa svake eller ikkje-brukarar av internett over 65 år over heile landet. Foreininga har ca. 9 400 medlemmer, og har 215 lokalforeiningar.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midlar og rapportering, og følgjer opp rapporteringa frå Seniornett Norge opp mot desse. Viktige kriterium for måloppnåinga vil vere talet på lokalforeiningar, geografisk plassering av foreiningane og tilbodet av kurs og rettleiing i foreiningane.

I 2024 fekk Seniornett Norge eit driftstilskot på 3,37 mill. kroner for å styrkje kompetansen til eldre og deltaking på nett. Seniornett Noreg rapporterer på bruk av midlane gjennom årsrapport og revisorgodkjend rekneskap.

Tilskot til Nasjonalt program for leverandørutvikling

Det blir foreslått eit tilskot på 500 000 kroner til Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP).

LUP har som føremål å gi praktisk støtte til kommunar, fylkeskommunar og statlege verksemder slik at dei kan gjennomføre fleire lønsame innovative innkjøp som sikrar brukartilpassa tenester, effektivisering av offentleg sektor og utvikling av lokalt og nasjonalt leverandørmarknad. I 2024 blei det satt i gang 39 innovative innkjøp. Av desse var det flest prosjekt innan helse og velferd. Til saman involverte desse prosjekta 98 offentlege verksemder spreidde over heile landet. Målet med å samle fleire offentlege verksemder i felles innkjøpsprosessar er å sikre berekraftige løysingar som løyser felles utfordringar, reduserer samfunnskostnadane og skaper ein større marknad for leverandørane. Målet er å styrkje arbeidet med offentlege innkjøp som ein drivar for innovasjon i offentleg sektor. LUP er eigd av Forskingsrådet, Innovasjon Noreg, KS og NHO. Det er sistnemnte som tek imot tilskotet og administrerer programmet. Partnarskapet utgjer samla sett ein kompetanse som er unik, og som ikkje let seg erstatte av ei generell tilskotsordning. Det likeverdige samarbeidet mellom stat, kommune og næringsliv har gitt programmet sterk legitimitet. Programmet har bidratt til innovasjonar i næringslivet og bidratt til å modernisere og effektivisere stat og kommune.

Partnarskapen kring LUP er eit viktig premiss for at Noreg har klart å motivere og mobilisere alle aktørane som er viktige for å lykkast med nasjonal utbreiing og effekt av innovative innkjøp. Arbeidet blir omtala av mellom anna KS som ei suksesshistorie som òg andre land ønskjer å lære av, mellom anna Center for offentlig-privat innovation (CO-PI) i Danmark.

Departementet stiller krav og vilkår for bruken av midlane og rapportering, og følgjer opp rapporteringa frå LUP. Det blir vist til nærare omtale av programmet i Prop. 1 S (2025–2026) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Open Government Partnership

Det blir budsjettert med 2,5 mill. kroner til medlemskontingent til Open Government Partnership (OGP) og oppfølgingsoppgåver i 2026.

Målet med det internasjonale samarbeidet OGP er å bidra til at offentleg sektor og det sivile samfunnet samarbeider om å skape ei meir open, velfungerande og brukarvenleg forvaltning som har høg tillit i befolkninga. OGP samarbeider med multilaterale organisasjonar som OECD og Verdsbanken.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er samordnar og pådrivar for Noregs OGP-handlingsplanar. Departementet har etablert eit interessentforum med deltakarar frå forvaltninga og det sivile samfunnet. Forumet skal bidra i arbeidet med å utvikle og implementere handlingsplanane.

Noreg sin femte OGP-handlingsplan gjeld frå 2024 og ut 2027. Handlingsplanen blei laga i samarbeid med det sivile samfunnet og i tråd med samskapingsprinsippa som OGP legg til grunn. Regjeringa og sivilsamfunnet har mellom anna prioritert meir openheit om innkjøp, antikorrupsjonsarbeidet, evaluering av eInnsyn, digital inkludering og openheit rundt straffesaksdokument i denne planen.

Kontingentar til internasjonale organisasjonar

Det blir budsjettert med 19,7 mill. kroner til å dekke kontingentane til Noreg si deltaking i Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) og den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT).

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Samla blir det foreslått å løyve 27,8 mill. kroner.

Kap. 1542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og drift for nasjonale ekspertar til Europakommisjonen som del av deltaking i EU-programma. Løyvinga kan òg dekke enkelte kostnadar for hospitering av norsk personell i EU. Det blir foreslått å løyve 5,4 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale program

Løyvinga dekker EU-program som Noreg tar del i etter EØS-avtala og som er knytte til digitalisering av samfunn, næringsliv og forvaltning. Storleiken på kontingenten blir fastsett av EU i samsvar med EØS-avtala og varierer frå år til år basert på utviklinga av Noreg og EU-medlemslanda sitt BNP, valutautviklinga og framdrift innanfor programma. Utanriksdepartementet betaler samla kontingent mot seinare refusjon frå dei departementa som er ansvarlege for dei enkelte programma. Løyvinga dekker òg kontingent til Noreg sin deltaking i det europeiske nettverks- og informasjonssikkerheitsbyrået ENISA.

Mål for ordninga

Løyvinga støttar opp om målet om at forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga og målet om at digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor. Det er eit mål at norsk næringsliv og norske fagmiljø nyttiggjer seg den norske deltakinga i EU-program. Då må Noreg delta aktivt, koordinert og målretta. I samband med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, er det eit viktig mål å støtte opp under det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringa av den indre, digitale marknaden. Å bli einige om viktige posisjonar eller innspel til Europakommisjonen på område som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er eit døme på korleis det nordiske samarbeidet konkret kan følgjast opp.

Kriterium for måloppnåing

Programmet for eit digitalt Europa 2021–2027 (DIGITAL) er eit investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologiar i samfunn og næringsliv. Programmet har ei ramme på 8,2 mrd. euro i perioden 2021–2027 og er fordelt på seks hovudområde: Tungrekning og superdatamaskiner, skyteknologi, data og kunstig intelligens, digital sikkerheit, avansert digital kompetanse, bruk av digitale teknologiar og halvleiarar (mikrobrikker).

DIGITAL er eit dynamisk program og erfaringa er at Europakommisjonen gjer justeringar og omprioriteringar undervegs for å oppnå det overordna målet med programmet. Den nasjonale strategien for Noregs deltaking i programmet angir mål, prioriteringar og innsatsområde som skal understøtte at vi får best mogleg utbytte av norsk deltaking. Element som kan utgjere «retur» frå programmet er mellom anna tilgang til finansiering og tilgang til europeiske fellesløysingar og kapasitetar. Infrastruktur som blir utvikla vil kunne bli nytta av både næringsliv, akademia og offentleg sektor. Norske aktørar får tilgang til faglege nettverk og ekspertise. Programmet gir òg indirekte effektar ved at Noreg er del av eit Europa som bygger kapasitet på strategisk viktige område som digital sikkerheit, tungrekning, sikker kommunikasjon og tilgang på halvleiarar.

Nytta norske verksemder vil ha av denne kapasiteten, kan vanskeleg målast gjennom tradisjonelle mål som returdel og suksessrate.

Regjeringa har sett i gang ei nasjonal undervegs evaluering av norsk deltaking i DIGITAL-programmet. Evalueringa skal bli ferdig innan utgangen av 2025.

Tildelingskriterium

Noreg betaler ein årleg kontingent til programmet. Programmet har eit eige sett med tildelingskriterium som EU fastset, og søknadar blir sende inn til og behandla av Europakommisjonen.

Oppfølging og kontroll

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det overordna ansvaret å koordinere oppfølginga av norsk deltaking i DIGITAL.

Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Noreg, Noregs forskingsråd og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse utgjer koordineringsgruppa for programmet, og har eit fast ansvar for å følgje opp den norske deltakinga i DIGITAL, medrekna ansvaret for å sikre nødvendig nasjonal koordinering og mobilisering. Digitaliseringsdirektoratet leiar koordineringsgruppa og har ansvaret for å samordne arbeidet til dei fire aktørane. Dei fire aktørane rapporterer om arbeidet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Rapport

I 2024 har Digitaliseringsdirektoratet jobba som sekretariat for koordineringsgruppa for DIGITAL-programmet. Gruppa har jobba med å kommunisere moglegheitene som ligg i DIGITAL og med å mobilisere norske aktørar til å delta i programmet. Gruppa har etablert og heldt ved like nettsider med informasjon og har gjennomført digitale informasjonsmøte med føremål om å promotere moglegheiter i DIGITAL for offentlege verksemder, næringsliv og forskingsmiljø i Noreg.

Noreg har to godkjende digitale innovasjonsnav, eit som fokuserer på anvendt kunstig intelligens og eit som retter seg mot hav og kyst. Fleire norske aktørar har fått gjennomslag for søknadene sine. Noreg har òg arbeidd for å påverke utviklinga av programmet på EU-nivå, og har delteke i ekspertgrupper og sendt innspel til arbeidsprogramma.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Deltaking i DIGITAL kan gi norske verksemder, forskingsmiljø og offentleg sektor tilgang til nødvendige samarbeidspartnarar og ressursar innanfor alle satsingsområda for programmet. Det overordna målet for norsk deltaking er å få mest mogleg igjen for investeringane i programmet i form av auka innovasjons- og konkurransekraft, auka takt på den digitale og grøne omstillinga og evne til å møte auka sårbarheit for digitale truslar. Den nasjonale strategien for deltaking i programmet blei publisert i 2024 og vil bli følgt opp ut programperioden.

Det blir foreslått ei løyving på 437,4 mill. kroner til Noreg si deltaking i DIGITAL og 4 mill. kroner til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sin del av Noregs kontingent for deltaking i ENISA.

Samla blir det foreslått å løyve 441,4 mill. kroner. Løyvingsforslaget er usikkert. Dei endelege kontingentkrava frå Europakommisjonen vil ligge føre hausten 2025.

Post 71 Nasjonal medfinansiering og mobilisering, kan overførast

DIGITAL er eit samfinansieringsprogram. Det betyr at mange av prosjekta delvis blir finansiert av landa sjølv. Det er viktig å sikre at norske aktørar kan delta i prosjekter/konsortier som krev nasjonal medfinansiering.

European Digital Innovation Hubs (EDIH) – digitale innovasjonsnav – er eit sentralt tiltak i DIGITAL. Dei to norske innovasjonsnava kan få årleg støtte frå EU dersom Noreg stiller med tilsvarande nasjonal medfinansiering.

Det blir foreslått å løyve 20 mill. kroner til medfinansiering og oppfølging av desse innovasjonsnava.

Kap. 4542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjonar kan i samsvar med statistikkdirektiva til Development Assistance Committee (OECD/DAC) godkjennast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2026 på 3,5 mill. kroner gjeld 18 pst. av bidraget til Den internasjonale teleunion, jf. kap. 1541, post 70. Ein viser dessutan til omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Utanriksdepartementet kap. 151 Fred, tryggleik og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjonar mv.

Det blir foreslått å løyve 3,5 mill. kroner

Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er det sentrale, utøvande tilsyns- og kontrollorganet på områda for post, elektronisk kommunikasjon og elektroniske tillitstenester i Noreg. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har òg ei rolle som tilsynsmyndigheit for datasenter.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal bidra til å sikre brukarane i heile landet gode, rimelege og framtidsretta elektroniske kommunikasjonstenester med forsvarleg sikkerheit. Etaten har eit særskilt ansvar knytt til sikkerheit og beredskap i ekomnett, ekomtenester og datasenter. Etaten skal òg legge til rette for at brukarane i heile landet får eit landsdekkande tilbod av postsendingar til overkomeleg pris og god kvalitet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal legge til rette for berekraftig konkurranse, bidra til effektiv bruk av ressursane i samfunnet og stimulere til næringsutvikling og innovasjon.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er eit ordinært statleg forvaltningsorgan under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Samferdselsdepartementet har ansvaret for saker på postområdet, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Løyvinga dekker òg Noreg sin kontigent for deltaking i Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC).

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har ei stor breidde av aktivitetar innanfor etaten sine mange fagområde, og gjennomførte ei rekke aktivitetar og prosjekt i 2024.

Krigen i Ukraina og sikkerheitssituasjonen i Europa har prega trussel- og risikobiletet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine prioriteringar av sikkerheitsaktivitetar i 2024. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har gjennom året delt trusselinformasjon med bransjen og gjennom tett dialog med bransjen bidratt med anbefalingar om tiltak for å handtere risikoane. Sikkerheitssituasjonen har vore tema på alle møtearenaar som omhandlar sikkerheit og beredskap i regi av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har døgnbemanna vaktordningar for monitorering og rapportering av sikkerheitshendingar på fysisk og logisk nivå, og etaten følgjer opp teieplikta og kommunikasjonsvernet i elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit følgde kontinuerleg opp varslingspliktige hendingar, som til dømes utfall i fast- og mobilnett. I 2024 fekk Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit varsel om 153 unike hendingar, mot 130 i 2023. I tillegg til varslingspliktige hendingar, handterte etaten sin EkomCERT 257 cyberhendingar og sende ut 60 varsel.

Vidare styrkja Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i 2024 det beredskapsmessige samarbeidet mellom ekom- og kraftsektorane for å førebygge og handtere utfall. EkomKraft fagdag blei arrangert for andre gang og ei regional ekomkraft-øving blei gjennomført i Agder og Rogaland.

I 2024 førte Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit tilsyn etter sikkerheitslova med åtte verksemder. I tillegg blei det ført fleire sikkerheitstilsyn etter ekomlova og lov om elektroniske tillitstenester.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har utarbeida ei løysing for registreringsplikt for datasenter etter ny ekomlov, og denne vil oppdaterast kontinuerleg. Aktørane har fått rettleiing om sikkerheitskrava i ekomlova og sikkerheitslova.

Saman med Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap, Politidirektoratet og mobiloperatørane Telenor, Telia og Lyse Tele, har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeidd med vidareutvikling av systemet for befolkningsvarsling, Nødvarsel. Løysinga blei nytta fleire gonger i 2024.

For å legge til rette for utbygging av den nyaste mobilteknologien (5G) og utbygging av breiband med høg kapasitet, blei det i 2024 arbeidd med å førebu tildeling av frekvensar i 1500 MHz-bandet og 26 GHz-bandet. I løpet av 2024 gjennomførte Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit òg ei utgreiing av 2,3 GHz-bandet, der utgreiinga peikar på at bruk av bandet bør tildelast til beredskapsføremål. Utgreiingsrapporten har vore på høyring, og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har arbeidd vidare med å førebu tildeling.

I 2024 blei behovet for framtidige frekvenstildelingar til mobilkommunikasjon kartlagd, og ein plan for oppstart av tildelingsprosessar fram mot 2030 ble utarbeidd. Tildelingsplanen tek utgangspunkt i eksisterande løyve som går ut i løpet av dei neste åra, og pågåande internasjonalt arbeid med identifisering av frekvensband til mobilkommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet følgjer det internasjonale frekvensarbeidet tett og deltok i 2024 mellom anna i det internasjonale gruppearbeidet som vil vere med å legge grunnlaget for Europas tilnærming til introduksjon av 6G.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i 2024 og 2025 arbeidd med å forsterke kapasiteten for overvaking av frekvensbruken både på land og på norsk kontinentalsokkel, med spesiell merksemd på globale satellittbaserte system for navigasjon og posisjonering (GNSS). Arbeidet med vidare utvikling for kontinuerleg monitorering med algoritmar for automatisert analyse (deteksjon og klassifisering av forstyrringar og avvik) blei òg starta.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit vedtok ny regulering av mobilmarknadane i april 2024, der Telenor blei utpeikt som tilbydar med sterk marknadsstilling (SMP) og pålagd særskilde forpliktingar om tilgang for andre tilbydarar som ønsker å tilby tenester gjennom Telenor sitt nett.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sende nye analysar av breibandsmarknadane på høyring i 2025. Mange sentrale tilbydarar av fiberbreiband har stadfesta at dei vil tilby grossisttilgang til rimelege og rettvise vilkår. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har derfor konkludert med at marknaden beveger seg i retning av berekraftig konkurranse på nasjonalt nivå. Etaten har førebels ikkje funne grunnlag for å utpeike tilbydarar med SMP, og har varsla at regulering av Telenor i breibandmarknadane vil bli oppheva. Samstundes har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gjort det klart at ein kan definere avgrensa lokale eller regionale marknader og utpeike tilbydarar med SMP i desse marknadene, dersom det finst område der ein aktør er dominerande og ikkje tilbyr grossisttilgang.

Myndigheitene har over tid følgd Telenor si utfasing av koparnettet tett for å vareta konkurranse, leveringspliktige tenester og samfunnskritiske brukarar, og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har fatta vedtak knytt til koparnettet òg i 2024 og 2025.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit publiserte i 2025 ein rettleiar til offentlege aktørar om innplassering av infrastruktur for mobilnett. Føremålet er å sikre effektive og einskaplege prosessar hos offentlege aktørar som mottar søknadar om innplassering, for å bidra til at det offentlege legg til rette for vidare utbygging av mobilnett.

I 2024 etablerte Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit Bransjeforum for inkluderande ekomtenester, som er ein arena for deling av kunnskap og erfaringar om korleis ekomtilbydarar kan vareta sårbare grupper. Gjennom 2024 arbeidde Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit for å etablere felles bransjeprinsipp for inkluderande ekomtenester. I det nasjonale arbeidet med digital inkludering er det viktig å kunne måle utviklinga for å følgje med på om tiltaka har effekt. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeidde i 2024 og 2025 saman med Digitaliseringsdirektoratet for å etablere ein felles indeks som kan gi eit bilete av status og utviklinga i Noreg på området, og som no er etablert.

Saman med partnarar og bransje har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit bidratt til at netteigarane har stoppa fleire titals millionar av svindelforsøk det siste året. Det nasjonale samarbeidet på området har gitt internasjonal merksemd, og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit leiar no eit globalt samarbeid i kampen mot digital svindel.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeidde i 2024 vidare med å kartlegge kven som skal reknast som tilbydarar av posttenester i Noreg. Dette arbeidet tar tid, ikkje minst fordi Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og bransjen har ulikt syn på tolkinga av lova med tanke på definisjonen av kven som skal reknast som ein posttilbydar. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sende i 2023 ut krav om registrering til aktørar dei meiner er å ansjå som posttilbydarar. Alle klaga på vedtaka frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sende tidleg i 2024 desse klagene med innstillingar over til Samferdselsdepartementet. I mars 2025 stadfesta Samferdselsdepartementet Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine vedtak. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i 2024 overtatt ansvaret for postnummersystemet, og driftar dette i samarbeid med Posten Bring og Statens kartverk.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal vidareføre arbeidet med å legge til rette for investeringar og kostnadseffektiv utbygging av breiband med høg kapasitet og auka konkurranse i breibandsmarknadane, og skal følgje opp fylkeskommunane med nødvendig hjelp for å legge til rette for at løyvinga til breibandutbygging skal kome til bruk raskt.

Det er òg viktig at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har oversikt over sikkerheitstilstanden i ekomnetta og vidarefører, foreslår og gjennomfører nødvendige tiltak for å vareta kravet om sikre og robuste nett og tenester, og at etaten bidrar i den operasjonelle oppfølginga av sikkerheitslova. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal gjennomføre Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur, og raskt sette i verk tiltak som følgjer opp den auka løyvinga som regjeringa foreslår. Vidare skal etaten etablere eit lokalkontor i Tromsø, som ledd i regjeringa si satsing på sikkerheit og beredskap i nord.

Den nye ekomlova og marknadsreguleringa vil vere bidrag til auka marknadsdynamikk og forbrukarvelferd. Det er ei sentral oppgåve å følgje opp konkurransen i breibandmarknadane og bidra til at sluttbrukarane kan velje mellom breibandleverandørar. Ei anna viktig oppgåve for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er å fortsette å legge til rette for utbygging av det tredje mobilnettet, for å styrkje konkurransen i mobilmarknaden og bidra til rimelegare prisar og innovative tenester.

Kunnskap om valmoglegheiter og rettigheiter er vesentlege føresetnader for velfungerande konkurranse, og derfor skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ha ei aktiv rolle som rettleiar og tilretteleggjar i sektoren. I tillegg er det ei viktig oppgåve for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit å vidareføre arbeidet med å fremje digital inkludering.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal vidareføre arbeidet med å vere ein pådrivar for gjennomføring av mål og tiltak frå Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030.

I tillegg skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit fortsette å legge til rette for utrulling av 5G-mobilnett, raskt trådlaust breiband og tinga sitt internett (IoT) i heile landet, for å bidra til nye og innovative løysingar på tvers av sektorar og produktivitetsvekst og auka konkurransekraft for norsk næringsliv og industri.

For det norske velferdssamfunnet og ein berekraftig økonomi, er det avgjerande å lykkast med den digitale og grøne omstillinga – òg kalla digital berekraft. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal arbeide vidare med å identifisere og utvikle konkrete tiltak og verkemiddel på dette området.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal i 2026 halde fram med å gi støtte til Samferdselsdepartementet i arbeidet med oppfølginga av postutvalets rapport og dei tilhøyrande lov- og forskriftsendringane. Vidare skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit halde fram med arbeidet med sikkerheit og beredskap i postsektoren. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal vidareføre arbeidet med å få betre oversikt over og tilsyn med aktørane i postmarknaden.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal ta del i varetakinga av dei internasjonale forpliktingane som følgjer av Noregs medlemskap i Administrasjonsrådet i Verdenspostunionen og skal delta aktivt i arbeidet med framtidas felleseuropeiske postregelverk.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit får eit nytt ansvar som nasjonal koordinerande marknadstilsynsmyndigheit og nasjonalt kontaktpunkt overfor EU-organ og relevante myndigheiter i andre land etter EUs forordning om kunstig intelligens. Som nasjonalt kontaktpunkt skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit representere Noreg i relevante forum, og koordinere og formidle informasjon mellom norske myndigheiter og EU-organ. I rolla som koordinerande tilsynsmyndigheit skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit mellom anna bidra til einskapleg forståing og praktisering av KI-regelverket blant nasjonale tilsynsmyndigheiter og hjelpe andre marknadstilsynsmyndigheiter med avklaringar av særleg komplekse tekniske og/eller juridiske problemstillingar. Etaten skal òg gi rettleiing om innretning og gjennomføring av KI-tilsyn og ved behov stille fagkompetanse til rådigheit for andre myndigheiter. Vidare skal etaten fordele tilsynsansvar i saker som ikkje naturleg fell inn under eksisterande myndigheiters ansvarsområde eller der det er uklart kva sektor det gjeld – og ved behov sjølv føre tilsyn i slike saker. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal i tillegg føre tilsyn etter KI-forordninga på eige sektorområde, inkludert for elektroniske kommunikasjonstenester og -produkt. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal innanfor eit formelt samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet etablere, utvikle og drifte den regulatoriske KI-sandkassa etter KI-forordninga. Sandkassa vil vere organisatorisk plassert i KI Noreg. Eit viktig føremål med sandkassa er å fremje innovasjon med kunstig intelligens og gi verksemder moglegheitene til å eksperimentera, utvikle og teste KI-løysingar i trygge og kontrollerte rammer. Dette er samla sett omfattande oppgåver. Det blir foreslått å auke løyvinga med 7,8 mill. kroner til arbeidet.

Vidare får Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit eit nytt ansvar som nasjonal koordinator etter forordninga om digitale tenester (Digital Services Act – DSA). Koordinatoren har overordna ansvar for handheving av DSA i Noreg og skal koordinere saksbehandling og tilsyn med dei andre vedkommande myndigheitene, og koordinere med andre land sine nasjonale koordinatorar og representere Noreg i EU sitt DSA-råd. I tillegg skal det førast sektortilsyn i ekomsektoren. Dette er samla sett omfattande oppgåver. Det blir foreslått å auke løyvinga med 7,5 mill. kroner til arbeidet.

Samla blir det foreslått å løyve 297,7 mill. kroner.

Post 22 (ny) Nytt nødnett, kan overførast

Det blir foreslått å opprette ein ny post for å dekke utgifter i samband med prosjektet for nytt nødnett.

Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Noreg. Staten har kontrakt om drift av dagens Nødnett til og med 2031. Arbeidet med å utgreie nytt nødnett blei starta i 2019. Den nye løysinga skal berast av dei kommersielle mobilnetta, for å få ei robust løysing som varetar konkurranse i mobilmarknaden.

Det vidare arbeidet med å utgreie nytt nødnett skal baserast på den til ei kvar tid best tilgjengelege og oppdaterte teknologien, med nødvendig sikkerheit, per no 5G-teknologi og skivedeling. Alle dei tre mobilnetta skal nyttast for å få ei robust løysing som varetar konkurranse i mobilmarknaden. Ansvaret for prosjektet for nytt nødnett blei derfor i august 2025 flytta frå Justis- og beredskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet skal, i samråd med mellom andre Helse- og omsorgsdepartementet, ha ansvar for å identifisere, kravstille og forvalte brukarbehov for de ulike brukargruppene av nytt nødnett. Vidare er det nødvendig å bygge opp ei organisering for nytt nødnett i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit.

I 2026 er det nødvendig å gjere enkelte anskaffingar og å starte testing og pilotering knytt til nytt nødnett.

Det blir foreslått å løyve 100 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga skal mellom anna dekke måleutstyr til analyse- og tilsynsverksemd på radiofrekvens-området, vidareutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine IT-løysingar og -utstyr og utvikling av analysemodellar som brukast i arbeidet med reguleringa av marknadane.

Rapport

I 2024 har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit mellom anna brukt midlar på ein større digital transformasjon av verksemda. Vidare har det blitt brukt midlar på diverse utstyr til monitorering av frekvensbruk. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sitt nettverk av målestasjonar har blitt forvalta, utvikla og automatisert for deteksjon og karakterisering av forstyrringar, datagrunnlag for analyse, planlegging og tildeling av frekvensressursar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal ha tilgang til moderne og oppgradert utstyr som gjer at etaten er godt rusta til å løyse samfunnsoppdraget sitt.

Det blir foreslått å løyve 18,3 mill. kroner.

Post 70 Telesikkerheit og -beredskap, kan overførast

Løyvinga på posten brukast til tiltak for å styrkje beredskapsevna og gjere ekomnetta meir robuste, mellom anna på grunn av meir ekstremvêr, eit endra trusselbilete og auka avhengnad av elektronisk kommunikasjon og digitale tenester på tvers av alle sektorar.

Mål for ordninga

Det er eit mål med auka beredskap i krisesituasjonar og ved hendingar. Beredskapsavtaler med utvalde tilbydarar sørgjer for administrative og organisatoriske beredskapstiltak, lagring og vedlikehald av transportabelt beredskapsutstyr og investeringar i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell.

Eit anna mål er at utbygging av forsterka ekom i nye kommunar skal bidra til vesentleg forbedra sikkerheit og beredskap for den lokale kriseleiinga og befolkninga i tilfelle med langvarige straumbrot.

I tillegg er det eit mål at styrking av transportnetta gjennom fleire alternative føringsvegar og forsterking av viktige punkt i infrastrukturen gir vesentleg auka beredskap i sårbare regionar.

Vidare er det et eit mål å sikre forsvarleg drift av systemet for Nødvarsel i tilbydarane sine mobilnett, og av reserveløysing for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet.

Til sist er det eit mål å kunne bidra til å vareta sikkerheit og beredskap med dei raske endringane i den sikkerheitspolitiske situasjonen. Til dømes er fleire sikringstiltak implementert for ekominfrastrukturen på norsk sokkel.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at det finst avtaler som aukar beredskapen i krisesituasjonar, at det blir etablert forsterka ekom i nye kommunar og at det blir gjennomført tiltak som aukar robustheita i sårbare regionar, eller som aukar robustheita og sikkerheita i andre delar av ekominfrastrukturen der det er nødvendig. Vidare er forsvarleg drift av systema for Nødvarsel over mobilnetta og reserveløysinga for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet eit kriterium for måloppnåing.

Tildelingskriterium

Tiltaka blir gjennomførte i medhald av ekomlova § 3-1 sjette ledd etter konkrete vurderingar av sårbarheit, og midlar blir tildelte til tiltak som ikkje blir gjennomførte på kommersielt grunnlag, og som ikkje kan påleggast etter ekomlova § 3-1 femte ledd.

Oppfølging og kontroll

Tiltaka blir gjennomførte i medhald av ny ekomlov § 3-1 sjette ledd og går ut over det tilbydarane vil gjere på kommersielt grunnlag og ut over det som kan påleggast utan kostnadsdekning. For å minimere tilskotsbehovet blir tiltaka konkurranseutsette der det er konkurransemessig grunnlag for å gjere det. Konkurranseutsetting blir sikra via kontraktar med tilskotsmottakarar, som gjennomfører konkurranseutsettinga. Desse mekanismane bidrar til effektiv bruk av dei statlege midlane.

Tiltaka blir vurderte i forhold til statsstøtteregelverket, inkludert vurdering av eventuell eigennytte for tilskotsmottakar som i så fall kjem til fråtrekk på tilskot.

For å sikre størst mogleg samfunnsmessig gevinst og synergieffektar, blir dei fleste tiltaka prioritert og administrert i samråd med lokale og nasjonale tilbydarar, Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap og statsforvaltarane.

Innhaldet og krava i både beredskapsavtalene og avtalene om forsterka ekomutbygging blir vurdert kontinuerleg. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit følgjer opp gjennomføring, mottar rapportering undervegs og stiller krav om sluttrapportering for å etterkontrollere alle tiltaka.

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit inngjekk beredskapsavtaler med fem ulike tilbydarar i 2024. I tillegg inngjekk Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ein avtale om drift av anlegg med fortifikatorisk sikring med Telenor.

Ordninga med prioritet i mobilnetta har til no berre fungert for 2G-nett. Hausten 2023 blei det innført ei ny ordning i 4G- og 5G-netta, og staten dekka i 2024 kostnadar som tilbydarane har for denne oppgraderinga.

I program for forsterka ekom blei det i 2024 sett i gong tiltak i sju kommunar i Trøndelag, ein kommune i Innlandet og to kommunar i Buskerud. Tiltaka gir auka beredskap for mobildekninga for befolkninga og lokal kriseleiing, mellom anna ved langvarige straumbrot. Totalt har det blitt løyvd midlar til slik forsterka mobilberedskap for 102 kommunar sidan oppstart i 2014.

Tiltaksavtaler for å styrkje transportnetta og andre sårbare punkt i Troms blei inngått i 2023 og 2024. Tilsvarande tiltak for Nordland blei sette i verk i 2024. Tiltaka vil auke sikkerheita og beredskapen for digital kommunikasjon i regionen og landsdelen. I 2024 leverte Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ein regional risiko- og sårbarheitsanalyse for Trøndelag. Arbeidet inkluderte synfaringar og aktørmøte med aktuelle ekomtilbydarar og lokale og statlege instansar. Påfølgjande tiltaksarbeid har blitt sett i gang for Trøndelag. Fleire tiltaksavtaler blei signerte i 2024. I 2024 blei ein ny risiko- og sårbarheitsanalyse påbyrja for Innlandet og Buskerud, og analyserapporten blei levert i mars 2025.

Systemet for mobilbasert befolkningsvarsling, Nødvarsel, blei vidareutvikla gjennom 2024.

Tiltak for å styrkje sikkerheita og beredskapen knytt til ekominfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel blei sett i verk i 2023 og vidareført i 2024. Tiltaka omfattar mellom anna undersøkingar av undersjøisk infrastruktur og nye system for å detektere uønskte hendingar. Samla gir desse tiltaka vesentlege bidrag til auka samfunnssikkerheit og -beredskap.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

I 2026 trappar regjeringa opp farten i arbeidet med sikkerheit og beredskap i digital infrastruktur, for å følgje opp Nasjonal sikkerheitsplan for digital infrastruktur, som blei lagt fram i september 2025.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit tar sikte på å inngå nye beredskapsavtaler med utvalde tilbydarar, mellom anna for gjenoppretting av mobildekning og avtale om vidare drift av fortifikatoriske anlegg med Telenor. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal sette i verk forsterka ekom i nye kommunar i 2026. Det langsiktige målet er å etablere eitt område i alle sårbare kommunar i landet med forsterka mobilkommunikasjon.

Vidare skal det gjennomførast tiltak for å forsterke transportnetta og andre viktige punkt i infrastrukturen i sårbare regionar, basert på risiko- og sårbarheitsanalysar.

Midlar på posten skal i 2026 bidra til drift av systemet for mobilbasert befolkningsvarsling, Nødvarsel.

I tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre andre tiltak på kort varsel i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen eller som følgje av ny kunnskap eller konkrete hendingar, inkludert til dømes, men ikkje avgrensa til, ytterlegare tiltak knytt til infrastruktur på sokkelen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 200 mill. kroner for å følgje opp Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur – Elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig. Midlane skal mellom anna gå til å forsere programmet for forsterka ekom, slik at endå fleire kommunar får forsterka mobildekninga i utvalde område. Vidare skal løyvinga gå til å styrkje mobilnetta ved utvalde tettstader og andre strategisk viktige punkt. I tillegg skal løyvinga gå til å forsere arbeidet med regionvise risiko- og sårbarheitsanalysar med tilhøyrande tiltak, slik at fleire tiltak kan gjennomførast raskare. Løyvinga skal òg gå til å teste nasjonal gjesting og å teste reserveløysingar for gjenoppretting av mobildekning.

Det blir vidare foreslått å auke løyvinga med 19 mill. kroner til styrka reserveløysing for kommunikasjon til Svalbard, noko som gjer kommunikasjon til og frå Svalbard meir robust.

Samla blir det foreslått å løyve 421,2 mill. kroner.

Post 71 Funksjonell internettilgang til alle, kan overførast

Løyvinga på posten brukast til tilskotsordning for funksjonell internettilgang til alle.

Mål for ordninga

Husstandar og små og mellomstore verksemder som ikkje kan få eit tilbod om funksjonell internettilgang gjennom marknadsbasert utbygging eller gjennom eksisterande offentlege verkemiddel, skal sikrast moglegheit for funksjonell internettilgang gjennom innkjøpsordninga.

Kriterium for måloppnåing

Hovudkriteriet for måloppnåing er talet på husstandar og små og mellomstore verksemder som får funksjonell internettilgang gjennom ordninga.

Tildelingskriterium

Kriterium for tildeling blir fastsette i forskrift.

Husstandar og heilårlege og sesongbaserte verksemder med under 100 tilsette som ikkje har eit tilbod om funksjonell internettilgang, kvalifiserer for støtte gjennom ordninga. Funksjonell internettilgang skal forståast som breibandtilgang med moglegheit til tilkopling til internett som gir minimum 30 Mbit/s nedlastingshastigheit og minimum 5 Mbit/s opplastingshastighet.

Det skal vere ein eigenandel for støttemottakarar på 5 000 kroner og eit øvre tak for statleg støtte på 400 000 kroner.

Det vil bli fastsett ei rekke krav til tilbodet som blir etablert, irekna krav til minimumsnivå på datapakkar, krav om abonnementspris på nivå med marknadsprisar og krav til feilretting eller kompensasjon ved nedetid.

Oppfølging og kontroll

Ordninga skal forvaltast av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Etaten vil kontrollere opplysningar i samband med søknadsbehandlinga og kontrollere at krav og forpliktingar som er fastsette i forskrifta blir oppfylte. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit vil rapportere til departementet om bruk av ordninga. Ordninga skal evaluerast jamleg.

Rapport

I 2024 og 2025 har departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeidd vidare med å fastsette forskrifta med tilskotsregler. Det har oppstått ein del praktiske spørsmål knytte til ordninga, inkludert om statsstøtteregelverk, og forskrifta blei fastsett i september 2025.

Det blir foreslått å løyve 10 mill. kroner.

Kap. 4543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Post 01 Diverse gebyr

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine utgifter på kap. 1543, postane 01 og 45 blir i hovudsak dekka av inntekter frå sektoravgifter og gebyr. I tillegg skal inntektene dekke meirverdiavgift som blir belasta sentralt på kap. 1633, post 01.

I sjølvfinansieringsordninga inngår ikkje 10 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøykontrollen, 0,9 mill. kroner til å rettleie fylkeskommunane i samband med tilskot til breibandutbygging, 100 mill. kroner til prosjektet for nytt nødnett og 7,8 mill. kroner til nye oppgåver etter KI-forordninga, kor det ikkje er heimel til å krevje inn gebyr eller sektoravgifter.

Det blir foreslått å løyve 346 000 kroner i gebyrinntekter. Dette består i hovudsak av gebyr knytt til løyve for radioamatørar og gebyr for radioutstyr i luftfartøy.

Post 70 Inntekter frå gjennomførde frekvensaukasjonar

Posten omfattar inntekter frå gjennomførte frekvensauksjonar.

Frekvensar utgjer ein verdifull og avgrensa naturressurs, som er ein nødvendig innsatsfaktor for å kunne tilby mellom anna mobile elektroniske kommunikasjonstenester og annan samfunnsviktig infrastruktur. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit forvaltar frekvensressursane i Noreg. Ved tildelingar av frekvensar der det er konkurranse om ressursane, brukar ein som hovudregel auksjon som genererer inntekter for staten.

Auksjonen av frekvensbanda omkring 2,6 og 3,6 GHz til mobilkommunikasjon og 5G blei halden av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i september 2021. Det blei opna for at vinnarane i denne auksjonen kunne betale auksjonsprovenyet over tid. Alle vinnarane i auksjonen betaler no over tid, jf. omtale i Prop. 1 LS (2023–2024). Anslått inntekt i 2026 frå auksjonen av dei nemnde frekvensbanda er 583,6 mill. kroner.

Det vil kunne tilkome inntekter frå tildeling av 26 GHz-bandet og frekvensbandet omkring 1 500 MHz i 2026. Det er ikkje mogleg å angi størrelsen på desse inntektene på førehand.

Det blir foreslått å løyve 583,6 mill. kroner.

Kap. 5579 Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Sektoravgiftene og gebyra skal i hovudsak dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine utgifter som er budsjettert på kap. 1543, postane 01 og 45, og meirverdiavgift på kap. 1633, post 01.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit administrerer og tildeler 5-sifra nummer direkte til organisasjonar og verksemder. Inntektene blir ført på kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvensar, post 70 Avgift på frekvensar mv. Sektoravgifter for å dekke kostnadane med å administrere ordninga blir inntektsført på kap. 5579, post 70.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 7,5 mill. kroner slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan følgje opp ansvaret som nasjonal koordinator etter DSA, jf. omtale under kap. 1543, post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 312,4 mill. kroner.

Programkategori 01.50 Personvern

Utgifter under programkategori 01.50 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.50 fordelte på kapittel

Innleiing

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det overordna ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskrifta. Departementet har òg det administrative ansvaret for Datatilsynet. Det administrative ansvaret for Personvernnemnda ligg i departementet, medan ansvaret for drift av nemndas sekretariat frå 2026 ligg i Statens sivilrettsforvaltning. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for personopplysningslova. Arbeidet i departementa skal bidra til at det blir tatt omsyn til personvern i utforming av politikk og regelverk. Personvernomsyn og den generelle personvernreguleringa gjeld for alle sektorar. Kvart departement har ansvaret for å vareta personvernregelverket og personvernomsyn i sitt arbeid og i sin sektor.

Personvernarbeidet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er nært knytt til departementet sitt arbeid med både forvaltningspolitikk og digitaliseringspolitikk.

Mål for programkategorien

1. Eit godt personvern for alle

Mål 1 Eit godt personvern for alle

Personvern er ein menneskerett. Reglar som skal sikre personvernet finst i både Grunnlova, personopplysningslova og særlovgiving. Reglane skal verne den enkelte mot at personvernet blir krenkt ved behandling av personopplysningar. Samstundes skal reglane verne den personlege integriteten til kvar enkelt. Kjennskap til reglane er viktig, og det er eit mål for regjeringa at innbyggarane skal få meir kunnskap om personvern. Auka digitalisering og den teknologiske utviklinga kan utfordre viktige personvernomsyn. Samstundes er varetaking av personvernet viktig for å oppretthalde innbyggarane si tillit til digitale tenester og digitalisering av samfunnet. Derfor må offentleg sektor behandle personopplysningar på ein trygg og god måte. Dessutan ønskjer regjeringa å verne innbyggarane mot digital overvaking og påverknad, mellom anna ved å stille strengare vilkår for deling av data frå private verksemder der slik deling inneber ein trussel mot personvernet. Departementet sitt arbeid skal støtte opp om aktivitetar og tiltak i Datatilsynet i samsvar med dei oppgåvene tilsynet er gitt i personvernregelverket.

Berekraftsmåla

Godt personvern bidrar til å sikre at innbyggarane har tillit til samfunnet, og er derfor viktig for berekraftsmål 16 om fred, rettferd og velfungerande institusjonar. Eit godt personvern støttar oppunder utviklinga av effektive, ansvarlege og opne institusjonar. Det bidrar òg til å sikre allmenn tilgang til informasjon og til å verne om grunnleggande fridomar i samsvar med nasjonal lovgiving og internasjonale reglar.

Kap. 1550 Datatilsynet

Datatilsynet er eit forvaltningsorgan med både tilsyns- og rettleiingsoppgåver. Datatilsynet fører mellom anna tilsyn etter personopplysningslova og personvernforordninga, pasientjournallova, helseregisterlova, helseforskingslova, politiregisterlova og lov om Schengen informasjonssystem. Verksemda brukar tilsyn, saksbehandling og andre verkemiddel i arbeidet med å kontrollere at regelverket blir følgt og at manglar blir retta. Datatilsynet deltar òg aktivt i personverndebatten. Vidare kjem det stadig nye EU-regelverk på digitalområdet. Dette påverkar òg oppgåvene til Datatilsynet og korleis tilsynet disponerer driftsmidlane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Datatilsynet.

Rapport

Personvern er eit tema som gjer seg gjeldande på dei fleste samfunnsområde. Hovudmålet er at alle skal ha eit godt personvern. For å nå dette målet er det viktig at den enkelte kjenner og kan vareta rettane sine, og at norske verksemder i både offentleg og privat sektor kjenner og etterlev pliktane sine. Rettleiing og informasjonsverksemd er derfor prioriterte oppgåver for Datatilsynet.

Rapporteringsperioden har, som i føregåande år, vore prega av ein svært stor auke i saksmengda til Datatilsynet. Det kjem inn fleire klager, fleire avviksmeldingar og fleire innsynsførespurnader enn tidlegare. Totalt registrerte Datatilsynet 4 736 nye saker i 2024, mot 4 204 i 2023. Talet på klagesaker frå enkeltpersonar i 2024 var 902 mot 591 klager året før. Som tidlegare år gjeld mange klager feil behandling av personopplysningar i register. Avvika skyldast ofte feilsending eller feilpublisering av personopplysningar, eller manglande tilgangsstyring i store datasystem. Tilsikta angrep, som inkluderer hacking og phishing, har hatt ein auke på heile 39 pst. I tillegg til at saksmengda aukar, blir sakene stadig meir omfattande og krevjande. Saker med høge lovbrotsgebyr har stor effekt, men er ressurskrevjande ettersom dei òg krev saksbehandling og oppfølging etter endeleg vedtak.

Den auka saksmengda har òg ført til eit vedvarande høgt tal på førespurnader om dokumentinnsyn etter offentleglova. I 2024 fekk Datatilsynet 7 547 slike førespurnader, mot 7 443 i 2023. Behandling av innsynsførespurnader legg beslag på store ressursar.

I tillegg til ordinære saker, legg Datatilsynet ressursar i behandling av utvalde høyringssaker med potensielt store konsekvensar for personvernet. Av omsyn til knappe ressursar har Datatilsynet prioritert dei høyringssakene med størst påverknad på innbyggarane sitt personvern. I 2024 ga Datatilsynet innspel til 54 høyringar om behandling av personopplysingar.

Barn og unge har vore eit prioritert område for Datatilsynet i fleire år. I 2024 har Datatilsynet arbeidd med å gi innspel i høyringssaker som omhandla registrering av personopplysningar om barn i register, og utarbeidde rettleiing om personvernet til barn i nettspel. Eit tilsyn med bruk av verktøy for sporing på nettstader, der to av dei seks utvalde nettsidene er retta mot barn, blei starta opp. Det blei òg førebudd eit omfattande tilsyn med personvernet i skulesektoren. Tilsynet vil omfatte kontroll med varetakinga av personopplysningssikkerheita og personvernet i digitale læringsplattformar, og blir gjennomført i 50 kommunar. Dette arbeidet held fram i 2025.

I tillegg til saksbehandling, driv Datatilsynet ei telefonbasert rettleiingsteneste. I 2024 handterte tenesta 5 690 samtaler. Om lag 40 pst. av dei som kontaktar tenesta er verksemder, medan 55 pst. er privatpersonar. Resten av samtalene kjem frå personvernombod. Spørsmåla femner svært breitt og gjeld mellom anna personopplysningar i register, overvaking og sporing, internkontroll og informasjonssikkerheit, personopplysningar på nett og personvern på arbeidsplassen.

Datatilsynet har utført store og viktige tilsyn dei siste åra. I 2024 blei 18 planlagde og hendingsbaserte tilsyn gjennomført, i både privat og offentleg sektor. Av desse var seks skriftlege tilsyn (brevkontroll) og seks stadlege tilsyn. I tillegg blei seks av kontrollane gjennomførte som digitale tilsyn i form av teknisk undersøking av nettstader.

Sidan 2021 har Datatilsynet drifta ei regulatorisk sandkasse for personvernvenleg digitalisering og innovasjon. I sandkassa kan offentlege og private verksemder få tilpassa og dialogbasert rettleiing slik at dei kan utvikle og ta i bruk kunstig intelligens og annan innovativ teknologi på ein personvernvenleg måte. Dette legg grunnlag for tillit mellom dei som tilbyr KI-baserte tenester og dei som brukar tenestene.

I 2024 blei det publisert sluttrapportar frå tre prosjekt som gjaldt bruk av KI på NTNU, i næringslivet og i justissektoren. Det blir lagt vekt på at prosjekta som blir tatt inn i sandkassa skal vere innovative, samfunnsnyttige og bidra til eit godt personvern. Det er viktig at erfaringar frå prosjekta kjem flest mogleg til nytte. Ekstern kommunikasjon for å spreie læring frå prosjekta er derfor høgt prioritert. I 2024 har Datatilsynet lagt grunnlaget for å arbeide med sandkassa i ei ny form, slik at dei betre kan nytte interne ressursar og møte dei eksterne behova.

Til liks med dei nasjonale sakene, held òg Datatilsynets internasjonale arbeid fram med å auke i omfang. Datatilsynet er aktive i det europeiske personvernarbeidet og tar mellom anna del i alle dei tolv undergruppene i Det europeiske personvernrådet (EDPB). EDPB behandlar ei rekke store saker om behandling av personopplysningar med konsekvensar i fleire europeiske land. Det norske Datatilsynet tar aktivt del i dette arbeidet, anten som leiande tilsynsmyndigheit med ansvar for saka, eller som ei tilsynsmyndigheit som sakene vedkjem. Gjennom dette arbeidet har Datatilsynet moglegheit til å påverke rettsutviklinga på personvernområdet i Europa.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Datatilsynet har ei særleg uavhengig stilling, jf. personopplysningslova § 20 og personvernforordninga artikkel 52. Som følgje av dette står Datatilsynet fritt til å foreta dei faglege prioriteringane under målet om eit godt personvern for alle. Løyvinga på posten skal brukast i tråd med dei faglege prioriteringane tilsynet gjer, men likevel slik at 6 mill. kroner blir brukt til den regulatoriske sandkassa for personvernvenleg innovasjon og digitalisering.

Datatilsynet får nye oppgåver etter forordninga om kunstig intelligens (KI-forordninga). Datatilsynet skal, innanfor eit formelt samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet ved KI Noreg og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, etablere, utvikle og drifte den regulatoriske KI-sandkassa etter KI-forordninga. Sandkassa vil vere organisatorisk plassert i KI Noreg. Eit viktig føremål med sandkassa er å fremje innovasjon med KI og gi verksemder moglegheitene til å eksperimentere, utvikle og teste KI-løysingar i trygge og kontrollerte rammer. Det blir foreslått å auke løyvinga med 3,9 mill. kroner til arbeidet.

Det blir foreslått å løyve 91,6 mill. kroner.

Kap. 4550 Datatilsynet

Post 85 Lovbrotsgebyr og tvangsmulkt

Inntekter som blir ført på denne posten kjem frå gebyr og tvangsmulkt for brot på personopplysningsreglane. Inntektene går inn i statskassa.

Beløpet under rekneskap 2024 skyldast tilbakebetaling av tvangsmulkt som Datatilsynet hadde pålagd Meta for brot på personvernforordninga, jf. Prop. 21 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Kap. 1551 Personvernnemnda

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fatta av Datatilsynet. Nemnda er ein del av det nasjonale verkemiddelapparatet for å sikre effektiv handheving av personvernreglane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke løn til sekretariatet, reise- og møtegodtgjersle og generell drift av nemnda.

Rapport

Personvernnemnda har sju medlemer som alle er oppnemnde for fire år om gongen med moglegheit for ei gjenoppnemning. Dei noverande medlemene er oppnemnde for perioden 2025–2028. Nemnda har god juridisk og teknologisk kompetanse og er godt rusta til å gjere krevjande vurderingar i saker der personvern skal vegast mot andre samfunnsomsyn. I 2024 behandla nemnda totalt 29 saker, mot 24 året før. Fleire av sakene har vore store og komplekse, slik at det har vore nødvendig å behandle dei over fleire møte. Til dømes blei sakene om klage frå Meta på vedtak frå Datatilsynet om tvangsmulkt og Nav-saka (klage frå Nav på lovbrotsgebyr) begge behandla over tre møte.

Klagesakene som kjem inn til nemnda gjeld alt frå brot på personopplysningssikkerheita og informasjonssikkerheita, til kameraovervaking, behandling av biometriske data og behandling av personopplysningar i arbeidstilhøve. Dette viser at personvern gjer seg gjeldande på dei aller fleste samfunnsområde.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Personvernnemnda si einaste oppgåve er å behandle klager over vedtak fatta av Datatilsynet. Nemnda har som mål å skrive gode vedtak som kan gi rettleiing i seinare, liknande saker. Samstundes skal saksbehandlingstida haldast så låg som mogleg. Eit viktig verkemiddel for å halde saksbehandlingstida nede, er eit sekretariat med nødvendige ressursar og kapasitet. Frå 2026 ligg ansvaret for sekretariatsfunksjonen til Personvernnemnda i Statens sivilrettsforvaltning, der nemnda kan dra nytte av gode administrative tenester bygd opp for å vareta sekretariatsfunksjonar for andre nemnder, råd og utval.

Som følgje av ei sterkt auka saksmengd dei siste åra, blir løyvinga foreslått auka med 1,2 mill. kroner for å styrkje saksbehandlingskapasiteten i sekretariatet.

Det blir foreslått å løyve 4,2 mill. kroner.

Programkategori 01.60 Statleg arbeidsgivarpolitikk

Utgifter under programkategori 01.60 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.60 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar løyvingar knytte til den sentrale arbeidsgivarfunksjonen i staten, bustadlånordninga i Statens pensjonskasse og yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse.

Mål for programkategorien

1. Statlege verksemder er kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar

Mål 1 Statlege verksemder er kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar

Det er eit mål at dei statlege verksemdene skal vere kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar som løyser samfunnsoppdraga sine og gir brukarane gode tenester. Arbeidsgivarpolitikken skal bidra til at staten har løns- og arbeidsvilkår som legg til rette for at ein klarer å halde på, rekruttere og utvikle velkvalifiserte leiarar og medarbeidarar.

Verksemdene må ha høg endringskapasitet, møte kompetansebehova for framtida og ha leiarar som er kompetente og tydelege i utøvinga av arbeidsgivarrolla. Eit godt partssamarbeid, tillitsbasert leiing og medråderett for dei tilsette er sentralt for å oppnå gode resultat.

Digitalisering og utvikling av tenester endrar staten sitt kompetansebehov og medarbeidarane sine arbeidsoppgåver. Verksemdene må utnytte moglegheitene for effektivisering, auka produktivitet og kostnadseffektiv drift. Dei må ta initiativ til, og gjennomføre, fornying og omstilling, mellom anna ved digitalisering og oppfølging av tillitsreforma. Det er òg ei viktig målsetting å få til auka mangfald og inkludering.

Tilrettelegging av utviklingstilbod for leiarar, og tilbod om kompetanseutvikling for medarbeidarar, er høgt prioritert i den statlege arbeidsgivarpolitikken. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har ansvaret for å støtte og rettleie dei statlege verksemdene i utøvinga av arbeidsgivarrolla. Direktoratet driftar den digitale læringsplattforma, som er ein sentral del av kompetanseutviklingstilbodet i staten. Direktoratet driftar òg Statens arbeidsgivarportal, som formidlar informasjon, gir høve for verksemdene til å utveksle erfaring og kunnskap og gir tilgang til fagpersonar som kan yte meir skreddarsydd støtte.

Regelverket som gjeld i staten, skal vere tilpassa ei moderne statsforvaltning. Forutan inngåing av hovudtariffavtaler, inngår arbeid med særavtaler og hovudavtala i staten òg som ein sentral del av arbeidet i den sentrale arbeidsgivarfunksjonen i staten. Vidare inngår regelverksutvikling knytt til statstilsettelova, tenestetvistlova og karantenelova, og utvikling av administrative føresegner og personalpolitiske føringar som staten som arbeidsgivar har ansvaret for.

Lønsoppgjera i staten skal gjennomførast i tråd med frontfagmodellen.

Berekraftsmåla

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er ein pådrivar overfor dei statlege verksemdene for gjennomføring av arbeidsgivarpolitiske føringar og vedtak, til dømes når det gjeld likestilling, ikkje-diskriminering og inkludering. Dette arbeidet er knytt til berekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønna og mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Fleire berekraftsmål er òg viktige i departementet sitt arbeid opp mot statlege arbeidsgivarar og partane i staten. Det gjeld mellom anna mål 4 om god utdanning, mål 10 om mindre ulikskap, mål 13 om å stoppe klimaendringane og mål 17 om samarbeid for å nå måla.

Kap. 1560 Tariffavtalte avsetningar mv.

Forhandlingar mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovudsamanslutningane i staten, som partar i hovudtariffoppgjeret 2024 i det statlege tariffområdet, ligg til grunn for forslag til avsetningar på kap. 1560, post 21 og 70.

Ved hovudtariffoppgjeret for tariffperioden 2024–2026 blei det forhandla fram til saman 37 mill. kroner til medråderett, samarbeid, kompetanseutvikling og omstillingsarbeid i staten, jf. hovudtariffavtalene pkt. 5.3 og 5.4.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Posten er i hovudsak brukt til anskaffingar i samband med dei sentrale partane sine satsingar på forskings-, utviklings- og utgreiingsoppdrag. Dette er prosjekt der partane har felles interesser, mellom anna knytte til regel- og avtaleverket til staten.

Staten og hovudsamanslutningane i staten avsette totalt 3 mill. kroner til kompetanseutvikling ved lønsoppgjeret i 2024. På grunn av tvistar om hovudtariffoppgjeret i 2024, blei det ikkje løyvd midlar i 2024. I 2025 er det løyvd 2 mill. kroner, jf. Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025 og Innst. 540 S (2024–2025).

For å fullfinansiere partane si avsetning blir det foreslått å løyve 1 mill. kroner.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga gjeld tilskot til kompetanse- og omstillingsarbeid. Tilskotet skal legge til rette for god praktisering av medråderetten til dei tillitsvalde, utvikle og effektivisere staten, og dessutan fremje eit godt samarbeid mellom leiinga og medarbeidarar, og mellom partane i verksemda.

Staten og hovudsamanslutningane i staten avsette totalt 34 mill. kroner til kompetanseutvikling for tariffperioden 2024–2026 ved lønsoppgjeret i 2024. Avsetninga skal i hovudsak gå til å styrkje kompetanseutvikling i verksemdene og til å gjennomføre regionale samarbeidskonferansar.

På grunn av tvistar om hovudtariffoppgjeret i 2024 blei det ikkje løyvd midlar i 2024. I 2025 er det løyvd 33 mill. kroner, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

For å fullfinansiere partane si avsetning blir det foreslått å løyve 1 mill. kroner.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalde

Løyvinga dekker tilskot til opplæringstiltak for tillitsvalde til organisasjonane i staten innanfor mellom anna organisasjons- og tillitsvaldarbeid, miljø- og vernearbeid, sjukefråvær, medråderett, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi med meir. Retningslinjer for opplærings- og utviklingstiltak er fastsett i eiga særavtale mellom staten og hovudsamanslutningane om opplærings- og utviklingsmidlar (OU-midlar). Løyvinga er brukt i samsvar med særavtala.

På grunn av tvistar i samband med hovudtariffoppgjeret i 2024, blei ikkje avsetninga auka i statsbudsjettet for 2024. I 2025 blei avsetninga derfor auka med 14,2 mill. kroner, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

I mellomoppgjeret 2025 blei det einigheit om å auke avsetninga med ytterlegare 14,7 mill. kroner. Auken er basert på talet på årsverk og lønsmasse i statleg tariffområde per 1. oktober 2024, jf. Prop. 150 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2025 m.m.) og Innst. 538 S (2024–2025).

Det blir foreslått å løyve 262 mill. kroner.

Post 72 Pensjonskostnadar tenestemannsorganisasjonane

Verksemder som er medlemer i Statens pensjonskasse skal betale ein aktuarielt berekna premie (arbeidsgivardel), slik det blir gjort i privat sektor.

Tenestemannsorganisasjonane betaler ikkje arbeidsgivardel for tilsette som har permisjon utan løn frå statleg verksemd for å ha verv eller vere tilsett i ein slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtala betaler organisasjonane berre 2 pst. medlemsinnskot.

For å synleggjere det årlege bidraget staten har til tenestemannsorganisasjonane på pensjonsområdet, blir desse premiekostnadane budsjetterte på denne posten. Posten inkluderer òg arbeidsgivaravgift.

Berekningar gjennomførte av Statens pensjonskasse tilseier at premiekostnadane, inkludert arbeidsgivaravgift, vil utgjere 47 mill. kroner i 2026.

Det blir foreslått å løyve 47 mill. kroner.

Kap. 1565 Bustadlånordninga i Statens pensjonskasse

Under dette kapittelet blir det budsjettert med forventa utbetalingar av nye lån, opptente renter ved årets utgang, forventa tap på utlån og driftsutgifter i samband med administrasjon av bustadlånordninga i Statens pensjonskasse. Løyvingane er usikre og avhengige av utlånsramma, rentenivået i marknaden generelt og differansen mellom renta i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse og rentenivået i marknaden.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker kostnadane til Statens pensjonskasse for å administrere bustadlånordninga, jf. post 90. Hovuddelen av kostnadane blir dekt av lånekundane gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 4565, post 01.

Det blir foreslått å løyve 60 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivingar

Løyvinga gjeld forventa tap på utlån i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse.

Tap på hovudstol blir anslått til 1,5 mill. kroner og opparbeidd rentegjeld blir anslått til 0,5 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsløyving

Løyvinga dekker forventa brutto utlån til bustadlån i Statens pensjonskasse og berekna opptente, men ikkje betalte renter på låna.

I hovudtariffavtalene i staten kjem det fram at bustadlån kan ytast med inntil 2,3 mill. kroner.

Departementet har fastsett Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Følgjande medlemer i Statens pensjonskasse kan få lån:

• Yrkesaktive medlemar.

• Dersom det ligg føre særskilde grunnar, kan Statens pensjonskasse gi lån til barn, som på grunn av at begge foreldra er døde, må flytte frå tenestebustad.

• Pensjonistar, med unntak av pensjonistar med pensjon basert på oppsette rettar.

• Statsrådar og stortingsrepresentantar.

Lån blir innvilga til kjøp av eigen bustad, til refinansiering av bustadlån eller til å modernisere/pusse opp eigen bustad. Lån blir gitt mot sikkerheit innanfor 80 pst. av marknadsverdien til bustaden. Lån har ei maksimal nedbetalingstid på 30 år, der 5 år kan vere avdragsfrie.

Forventa hovudstol per 31. desember 2026 blir anslått til om lag 69 000 mill. kroner. Uteståande lån per 31. desember 2026 er forventa å utgjere 47 500 lån. Det er lagt til grunn at det blir utbetalt 3 800 nye lån på i gjennomsnitt 1,86 mill. kroner i 2026. Vidare er det gjort vurderingar i samsvar med historiske erfaringstal når det gjeld talet på søknadar, utbetalte lån, talet på innfridde lån og gjennomsnittleg utbetalt/innfridd beløp per lån.

Rapport

I 2024 utbetalte Statens pensjonskasse 17 056 lån, som er om lag 6,4 pst. fleire enn i 2023. Den totale utlånsporteføljen gjekk opp frå 67,6 mrd. kroner til 85,9 mrd. kroner, ein auke på 27,1 pst. frå 2023.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det er lagt til grunn at det blir utbetalt 73 lån per veke i 2026, som er det same nivået samanlikna med saldert budsjett for 2025. Grunnlaget er basert på forventningar om nedgang i rentebanen i 2026 frå Noregs Bank. I periodar med endring i rentenivå, vil renteendringar i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse bli seinare sett i verk enn i marknaden elles. Minkande rentenivå vil av den grunn isolert sett medføre redusert etterspørsel etter lån i Statens pensjonskasse. Forventa søknadsinngang og talet på utbetalte lån tar utgangspunkt i at Statens pensjonskasse får ein tilsvarande effekt av rentenedgang i 2026 som i perioden 2015 til 2018, der det var periodar med både fallande og stabil styringsrente.

Det blir foreslått å løyve 7 200 mill. kroner. Anslaget inkluderer 137 mill. kroner i berekna opptente renteinntekter ved utgangen av 2026.

Kap. 4565 Bustadlånordninga i Statens pensjonskasse

Under dette kapittelet blir det budsjettert med forventa innbetalingar av løpande og ekstraordinære avdrag, innfriingar av bustadlån og tilbakeføring av opptente renter ved inngangen til året knytte til bustadlånordninga i Statens pensjonskasse. I tillegg blir det budsjettert med forventa gebyrinntekter frå lånekundane. Løyvingane er usikre og avhengige av rentenivået i marknaden generelt og differansen mellom renta i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse og rentenivået i marknaden.

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Posten omfattar innbetaling av gebyr frå låntakarane i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og liknande.

Det blir foreslått å løyve 45 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Posten omfattar ordinære og ekstraordinære avdrag, innfriingar av bustadlån, tilbakeføring av berekna opptente, men ikkje betalte renteinntekter og tilbakeføring av tap.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Ordinære og ekstraordinære avdrag og innfriingar blir anslått til 17,0 mrd. kroner i 2026. Det er då lagt til grunn 833 innfriingar per månad, som er ei vidareføring frå saldert budsjett for 2025.

I tillegg blir det anslått 184 mill. kroner i tilbakeføring av berekna opptente renter per 1. januar 2026, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap.

Det blir foreslått å løyve 17 200 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av bustadlånordninga i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Løyvinga gjeld renteinntekter, og opptente, ikkje betalte renter knytte til bustadlånordninga i Statens pensjonskasse. Det er i overslaget for 2026 lagt til grunn ein auke i utlånsporteføljen, jf. kap. 1565, post 90 og kap. 4565, post 90. Det er vidare lagt til grunn ei effektiv rente eksklusive gebyr på 5,0 pst. i 2026.

Det blir foreslått å løyve 3 663 mill. kroner.

Kap. 1566 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga gjeld utgifter til yrkesskadeutbetalingar. Løyvinga skal òg dekke kostnadane til Statens pensjonskasse for å administrere yrkesskadeordninga, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Alle som arbeider i teneste for arbeidsgivar, er omfatta av lov om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, men arbeidstakarar i staten har dei same rettane etter lova som andre arbeidstakarar. Arbeidstakarar som er omfatta av hovudtariffavtalene i staten, er i tillegg dekte av reglane i § 24 i hovudtariffavtalene om ytingar ved yrkesskadar. Utbetalingar frå desse to regelverka blir samordna, slik at arbeidstakar får erstatning etter det regelverket som gir høgast sum.

Yrkesskadeordninga omfattar personskadar som følgje av arbeidsulykker og sjukdomar som følgje av påverknad frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar. Erstatning skal ytast utan omsyn til om nokon har skuld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstaden og i arbeidstida. Erstatning blir òg ytt når arbeidstakaren blir skadd ved ulykke på direkte reise mellom heim og oppdragsstad (utan at arbeidstakaren har vore innom sin faste arbeidsstad), og på tenestereise.

Frå 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringa i staten basert på eit premiesystem. Dette inneber at det blir kravd ein premie av arbeidsgivarar kvart år, som skal dekke kostnadane for dei skadane som blir konstaterte dette året. Det gjeld òg om skaden blir meld og gjort opp fleire år seinare. Når Statens pensjonskasse behandlar saker der skaden blei konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatninga for deretter å krevje summen refundert frå den aktuelle arbeidsgivaren med tillegg av eit administrasjonsgebyr. Skadar konstatert etter 1. januar 1996 blir dekte av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som sjølvassurandør ansvarleg for ei rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakarar. Dette er grupper som er sysselsette av staten, men som likevel fell utanfor statstilsettelova og hovudtariffavtalene.

I 2024 var det ein nedgang på 4 pst. i innmelde yrkesskadesaker frå året før, medan utbetalingane auka med 9 pst. Ikkje alle innmelde skadesaker resulterer i erstatningsutbetaling.

Anslaget for 2026 er basert på faktiske erstatningsutbetalingar dei seinaste åra. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2024 og 2025.

Det blir foreslått å løyve 95 mill. kroner.

Kap. 4566 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Premieinntekter

Løyvinga dekker innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie frå alle arbeidsgivarar som er omfatta av ordninga. Sjå omtale under kap. 1566, post 01.

Det blir foreslått å løyve 97 mill. kroner.

Kap. 1567 Gruppelivsforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga dekker utbetaling av gruppelivserstatningar og kostnadane til Statens pensjonskasse for å administrere gruppelivsordninga, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Utbetalte gruppelivserstatningar varierer frå år til år, mellom anna avhengig av kor mange prioriterte etterlatne avdøde har. Dette gjer at det er knytt uvisse til budsjetteringa av nivået kvart enkelt år.

I 2024 blei det utbetalt erstatning i 154 saker med til saman om lag 265 mill. kroner, mot 150 saker med til saman 250 mill. kroner i 2023.

Anslaget for 2026 er basert på erfarte erstatningsutbetalingar dei seinaste åra. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2024 og 2025.

Det blir foreslått å løyve 260 mill. kroner.

Kap. 4567 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Posten omfattar innbetaling av premie for dei verksemdene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Sjå omtale under kap. 1567, post 01.

Det blir foreslått å løyve 149 mill. kroner.