Del 3
Omtale av særlege tema

6 Samfunnssikkerheit og beredskap

Regjeringa arbeider heilskapleg og systematisk med samfunnssikkerheit. Føringane som er gitt i Nasjonal sikkerhetsstrategi, Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet – Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig, Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet, er utgangspunktet for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt arbeid med samfunnssikkerheit. Hovudmålet er:

• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt arbeid med samfunnssikkerheit styrkjer evna til å førebygge og handtere alvorlege hendingar innanfor departementet sitt ansvarsområde.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet prioriterer arbeidet med å halde ved like og utvikle evna til å handtere kriser i eiga verksemd og i sektorane. I tillegg prioriterer departementet

• å identifisere og redusere sårbarheiter, handtere hendingar og sørgje for tilstrekkeleg beredskap

• å lære av øvingar og hendingar, kontinuitetsplanlegging og oppfølging av tilsyn

• å styrkje samordninga internt i departementet, med verksemder i sektorane og med andre departement

• å vidareutvikle arbeidet med grunnleggande nasjonale funksjonar (GNF-ar)

Departementet har eit mangfaldig og komplekst sektoransvar. Under gir vi ei nærare omtale av ansvarsområde som har særleg betyding for samfunnssikkerheit, og av mål, prioriteringar og tiltak.

Elektronisk kommunikasjon (ekom)

Elektroniske kommunikasjonsnett, mellom anna mobil- og breibandnett, utgjer saman med datasenter og elektroniske kommunikasjonstenester ein digital grunnmur for det norske samfunnet. Denne infrastrukturen som ber digitale tenester er i dag avgjerande for det norske samfunnet, og stadig fleire kritiske tenester blir digitalisert. Elektronisk kommunikasjon er definert som ein kritisk samfunnsfunksjon. Det overordna målet for ekomområdet er eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sette i 2024 ned eit ekspertutval for nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur (ekomsikkerheitsutvalet), og tok imot rapporten frå dette utvalet i 2025. Vidare lanserte departementet i september 2025 Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur – elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig, jf. nærare omtale under. I strategien Datasenternæringa – ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg, som blei lagt fram i juni 2025, har regjeringa sett som mål at Noreg skal vere attraktivt for dei datasenteretableringane som bidrar til samla verdiskaping, auka sikkerheit og varetaking av norske interesser, at datasenter skal ha forsvarleg sikkerheit i fred, krise og krig, og at Noreg skal ha robuste datasenter som sikrar både nasjonal og regional autonomi for datasentertenester.

I samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og tilbydarane, arbeider departementet med å identifisere og redusere sårbarheiter, handtere hendingar og sørgje for tilstrekkeleg beredskap. Den nye ekomlova tredde i kraft frå 2025, jf. Prop. 93 LS (2023–2024) Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972 og Innst. 28 L (2024–2025). Ekomlova legg mellom anna til rette for ei ytterlegare styrking av sikkerheita og robustheita i nett og tenester, og regulerer datasenternæringa for første gang. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit følgjer opp sikkerheit og beredskap både etter ekomlova og sikkerheitslova, mellom anna gjennom tilsyn, pålegg og rettleiing.

Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur legg til rette for ei betydeleg styrking av den digitale infrastrukturen i Noreg for å møte utviklinga og utfordringane vi står overfor. Planen skal støtte opp under regjeringa sine mål og prioriteringar gitt i Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldinga. Som oppfølging av sikkerheitsplanen, har regjeringa foreslått ein auke på 200 mill. kroner til totalt 421,2 mill. kroner til telesikkerheit og -beredskap, jf. omtale under kap. 1543, post 70, som mellom anna skal gå til:

• Ein kraftig auke av takten på utbygging av forsterka ekom i sårbare kommunar. Mellom anna blir mobilnetta styrkt med tre døgns reservestraum som førebygger mot utfall ved langvarige straumbrot. Styrkinga gjeld for alle tre mobilnetta (Lyse Tele, Telenor og Telia).

• Styrking av reservestraumkapasiteten i mobilnetta i utvalde tettstader og andre strategisk viktige område.

• Raskare styrking av infrastrukturen i sårbare regionar, basert på omfattande, grundige og systematiske risiko- og sårbarheitsanalysar frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit.

Sikkerheitsplanen følgjer òg opp enkelte anbefalingar frå ekomsikkerheitsutvalet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er ei utøvande tilsyns- og forvaltningsmyndigheit underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Vidareføring og vidareutvikling av tilsyn er eit sentralt verkemiddel i samfunnssikkerheitsarbeidet. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit bidrar gjennom det digitale responsmiljøet for ekomsektoren, EkomCERT, til auka samfunnssikkerheit og beredskap. EkomCERT innhentar, samanstiller og analyserer sikkerheitsrelatert informasjon, koordinerer og handterer cyberhendingar og utarbeider situasjonsbilete. Regjeringa har òg bestemt at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal etablere eit regionkontor for Nord-Noreg i Tromsø, som ledd i regjeringa si satsing på sikkerheit og beredskap i nord.

I 2024 etablerte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ein ny kriserigg for ekomsektoren. Kriseriggen skal bidra til førebygging og handtering av hendingar i sektoren. Departementet leiar kriseriggen på strategisk nivå, og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit leiar han på operasjonelt nivå. Som del av kriseriggen har departementet i 2025 halde fram arbeidet med Strategisk sikkerheitsråd for elektronisk kommunikasjon, ein samarbeidsarena for diskusjon og erfaringsutveksling mellom myndigheiter og tilbydarar på strategisk nivå. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit inviterer utvalde ekomtilbydarar og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), Politiets tryggingsteneste (PST) og Etterretningstenesta til regelmessige møter i Ekomsikkerheitsforum. Her blir det mellom anna utveksla informasjon på eit operativt nivå slik at tilbydarane har eit godt grunnlag for å vareta ansvaret for forsvarleg sikkerheit og beredskap i nett og tenester.

Departementet har identifisert enkelte funksjonar innanfor ekomsektoren som grunnleggande nasjonale funksjonar (GNF-ar) etter sikkerheitslova, fordi eit heilt eller delvis bortfall av desse funksjonane vil påverke staten si evne til å ta vare på nasjonale tryggingsinteresser. Det er identifisert tre GNF-ar innanfor elektronisk kommunikasjon: Evne til å vareta talekommunikasjonstenester basert på norsk nummerplan, evne til å vareta tekstbaserte meldingstenester basert på norsk nummerplan og evne til å vareta grunnleggande internett-tilgang. Evna til å halde ved lag elektroniske kommunikasjonstenester omfattar å sikre tilgjengelegheit, integritet og konfidensialitet. I tillegg er det identifisert ein førebels GNF innanfor datasentertenester: Evne til å vareta datalagring og prosesseringskapasitet i Noreg. Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit samarbeider tett om den endelege utforminga og fastsettinga av ein GNF for datasentertenester som er tilpassa den sikkerheitspolitiske situasjonen, og vil fortløpande vurdere kva for datasenter som støttar opp under GNF-ar og nasjonale tryggingsinteresser, med tilhøyrande underlegging av sikkerheitslova.

Departementet har ved vedtak underlagt ei rekke verksemder sikkerheitslova. For ekomsektoren har departementet utpeikt ei rekke skjermingsverdige objekt og infrastrukturar, og klassifisert desse. Implementering og vidare oppfølging av sikkerheitslova er eit kontinuerleg arbeid, som blir gjort i nært samarbeid mellom tilbydarane som er underlagd lova, departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Departementet vurderer jamleg om nye verksemder skal underlegast lova. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er tilsynsorgan for ekomsektoren etter sikkerheitslova og har inngått ei samarbeidsavtale med Nasjonalt tryggingsorgan.

Satellittbasert kommunikasjon

Satellittbasert navigasjon og kommunikasjon er definert som ein kritisk samfunnsfunksjon. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvar for kommunikasjonsdelen, medan Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for det som omfattar navigasjon. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet forvaltar regelverk for satellittbaserte kommunikasjonstenester, mellom anna ekomlova, satellittinnmeldingsforskrifta, fribruksforskrifta og dei såkalla jordstasjonsforskriftene. I tillegg deltar departementet i Romutvalet og Romsikkerheitsutvalet nedsett av Nærings- og fiskeridepartementet, som er ansvarleg for norsk rompolitikk og som la fram forslag til ei ny romlov i juni 2025, jf. Prop. 155 L (2024–2025) Lov om aktiviteter i verdensrommet (romloven). Den nye romlova vil gi ei ny og utvida regulering av dette feltet.

Satellittbasert kommunikasjon er identifisert som ein GNF i samsvar med sikkerheitslova. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har på oppdrag frå Digitalisering- og forvaltningsdepartementet levert ei innstilling til departementet om korleis denne GNF-en bør følgjast nærare opp. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har identifisert viktigheita av satellittbasert kommunikasjon og konkretisert innhaldet i GNF-en, inkludert kva for aktørar som bør vurderast underlagt lova og aktuelle objekt og infrastrukturar som bør vurderast utpeikt som skjermingsverdige. Departementet vil fatte dei nødvendige vedtaka med heimel i sikkerheitslova overfor verksemder som har avgjerande betyding for satellittbasert kommunikasjon. Arbeidet må òg sjåast i samanheng med andre romrelaterte GNF-ar.

Satellittområdet er prega av omfattande internasjonal verksemd. Samstundes skjer det endringar på området, med lågbanesatellittar som i aukande grad kan utgjere eit alternativ til og konkurrere med landbasert elektronisk kommunikasjon. Arbeidet med samfunnssikkerheit for satellittbasert kommunikasjon må derfor sjåast i samanheng med arbeidet med elektronisk kommunikasjon.

Digitale fellesløysingar

Digitale fellesløysingar er byggeklossar som brukast i utviklinga av offentlege, digitale tenester. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har etatsstyringsansvar for Digitaliseringsdirektoratet, som forvaltar fleire fellesløysingar, mellom anna ID-porten og Altinn. Det overordna målet for området er at offentleg sektor har sikre, stabile og tilgjengelege digitale fellesløysingar.

Digitaliseringsdirektoratet arbeidar med å redusere risiko og sårbarheit i dei digitale fellesløysingane det har ansvar for. Dei siste åra har Digitaliseringsdirektoratet gjennomført ein omfattande modernisering av løysingane. Modernisert teknologi bidrar til auka sikkerheit og stabilitet, men det er òg viktig at drift, sikring og forvaltning i direktoratet er rusta for vekst og førebygging av digitale angrep. Dette arbeidet blei styrka i 2025, med ei auka løyving på 40 mill. kroner til Digitaliseringsdirektoratet.

Det er etablert eit eige beredskapsforum for offentlege fellesløysingar for samhandling på tvers av etatane med ansvar for fellesløysingar. Hensikta med forumet er koordinering av beredskapsplanlegging og prosessar knytte til hendingar innanfor dei samfunnskritiske fellesløysingane for offentleg sektor. Koordineringsutvalet varetar behovet for sektorvis responsmiljø (SRM) på minimumsnivå, og verksemdene held samstundes fram med å ha fast kontakt med Nasjonalt cybertryggingssenter i Nasjonalt tryggingsorgan.

Informasjonssikkerheit i forvaltninga

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har eit samordningsansvar for arbeidet med ei styrkt og meir heilskapleg tilnærming til informasjonssikkerheit i forvaltninga. Informasjonsbehandling er viktig for offentlege verksemder si evne til å utføre oppgåver og yte tenester, og brot på informasjonssikkerheit kan påverka innbyggarar, næringsliv, samfunnsfunksjonar og nasjonale sikkerheitsinteresser. Digitalisering av forvaltninga gir nye moglegheiter og fremjar effektivitet, men skapar òg nye bindingar og sårbarheiter. Styrkt kompetanse og systematisk arbeid med informasjonssikkerheit er viktig for å motverke dei digitale sårbarheitene. Tydelege anbefalingar og samordna rettleiing der fleire sentrale aktørar samarbeider er prioritert. Nettverk for informasjonssikkerheit (NIFS), som blir forvalta av Digitaliseringsdirektoratet, blir vidareført.

For å styrkje informasjonssikkerheita i kommunane blei det i 2023 oppretta eit responsmiljø som skal medverke til å gjere kommunane betre rusta til å handtere digitale hendingar og truslar, KommuneCERT, saman med HelseCERT, som er ein del av Norsk helsenett SF.

IKT-tenester for departementa

Departementa har ei viktig rolle i den nasjonale handteringa av kriser og uønskte hendingar. Dei er derfor ein del av den kritiske samfunnsfunksjonen, styring og kriseleiing. Departementa si verksemd, handlefridom og avgjerdsdyktigheit er òg peika ut som ein grunnleggande nasjonal funksjon etter sikkerheitslova. For å vareta sin funksjon, er departementa avhengige av fleire understøttande funksjoner, mellom anna IKT. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det overordna ansvaret for departementa sine ugraderte IKT-plattformar og infrastrukturar. Digitaliseringsorganisasjonen til departementa har det operative ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av departementa sine ugraderte IKT-plattformar, og for å levere sikre og effektive digitale fellestenester med riktig kvalitet til departementa.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet prioriterer leveranse av digitale fellestenester som IKT og system for saksbehandling og arkivering til departementa. Digitaliseringsorganisasjonen til departementa arbeider kontinuerleg for å forbetre sikkerheita og robustheita i IKT-systema. Gjennom Program for felles IKT-tenester jobbar Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa med å etablere ei felles funksjonell, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing for behandling og deling av digital informasjon internt og eksternt.

Statsforvaltarens fellestenester

Statsforvaltarens fellestenester leverer fellestenester som støttar opp om statsforvaltaren si verksemd, og skal legge til rette for at statsforvaltaren kan utøve samordningsrolla si i kriser.

Den teknologiske utviklinga og trusselbiletet krev stadig meir av Statsforvaltarens fellestenester. Som ansvarleg for å levere stabile tenester og sikre store mengder samfunnskritisk informasjon må Statsforvaltarens fellestenester halde følgje med denne utviklinga. Statsforvaltarens fellestenester må ha kompetanse både til å utnytte potensialet i ny teknologi og til å avverje og handtere uønskte hendingar.

Objekt- og infrastruktursikkerheit for departementsbygningane

Departementa treng sikre og funksjonelle arbeidslokale for å vareta sin kritiske samfunnsfunksjon og grunnleggande nasjonale funksjon. Departementsbygningane er derfor skadevurdert, utpekt og klassifisert og meldt inn til Nasjonalt tryggingsorgan som skjermingsverdige objekt etter sikkerheitslova § 7-1.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det overordna ansvaret for arbeidet med førebyggande objekt- og infrastruktursikkerheit. Som ein del av dette ansvaret skal departementet forvalte, definere og formidle krav og prinsipp til underliggande etatar, og sjå til at desse blir overhalde og etterlevd slik at risiko blir handtert på ein effektiv og forsvarleg måte. For objektsikkerheit er dette knytt til felles bygningsmasse, fellesområde og uteområde i regjeringskvartalet og i departementsbygningar utanfor regjeringskvartalet. Forsvarsdepartementet er ansvarleg for eigne lokalar på Akershus festning. For infrastruktursikkerheit omhandlar ansvaret departementa sine IKT-plattformar. Departementet sitt ansvar for objekt- og infrastruktursikkerheit er avgrensa til felles grunnsikring og nødvendig samordning og instruksutvikling for å sikre eit einskapleg og forsvarleg sikkerheitsnivå, jf. Instruks for arbeidet med forebyggende objekt- og infrastruktursikkerhet for departementsbygningene. Departementet legg til grunn ei risikobasert tilnærming når det gjeld vurdering og utforming av sikkerheitstiltaka for felles grunnsikring. Det overordna målet er forsvarleg sikkerheitsnivå for skjermingsverdige objekt og infrastruktur i eller tilhøyrande departementsfellesskapet.

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har det operasjonelle ansvaret for arbeidet med førebyggande objekt- og infrastruktursikkerheit, og skal operasjonalisere overordna krav og føringar frå gjeldande lovverk og frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, med mål om å oppnå eit forsvarleg tryggingsnivå. Etaten skal levere tenester innan vakthald, resepsjon og sikring til departementsfellesskapet i samsvar med gjeldande tildelingsbrev og oppdragsutgreiing. Vidare skal etaten samarbeide med departementet i det førebyggande sikkerheitsarbeidet retta mot departementsfellesskapet.

7 Omtale av klima- og miljøpolitikk

Regjeringa sin klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å legge miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til at ein kan nå dei nasjonale klima- og miljømåla. For ei oversikt over regjeringas viktigaste klima- og miljøtiltak, sjå del III av Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Digitalisering for ei grøn omstilling

Digital teknologi og digitale løysingar er nødvendige for å nå klimamåla til regjeringa, og digitalisering er derfor ein viktig del av den grøne omstillinga. Den grøne og digitale omstillinga inneber mellom anna ein overgang til ein meir sirkulær økonomi med lågare ressursforbruk og auka berekraft i alle deler av økonomien.

Digitalisering er eit viktig bidrag til omstillinga til ein meir sirkulær økonomi, med eit meir ressurseffektivt og berekraftig produksjons- og forbruksmønster. Digitalisering og bruk av ny teknologi, mellom anna betre utnytting av data, kan støtte opp under utsleppskutt i alle sektorar for å nå målet om eit klimanøytralt Europa innan 2050. Samstundes er det eit dilemma at IT-utstyr, datasenter og digitale nettverk bidrar til eit høgt energiforbruk, og at produksjon av energi er den største kjelda til utslepp globalt. Digitalisering og kunstig intelligens er energikrevjande, men har òg eit potensial til å spele ei viktig rolle i det grøne skiftet. Regjeringa vil legge vekt på utvikling og bruk av mest mogleg klimavenleg kunstig intelligens, og har mellom anna i strategien Datasenternæringa – ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg stadfesta nasjonale prinsipp for ei klimavenleg og energieffektiv utvikling av datasenternæringa. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider med å legge til rette for at Noreg kan oppnå sine klimamål gjennom målretta digitalisering.

Det er behov for kunnskapsbaserte og kostnadseffektive rammeverk for å dokumentere berekraftspotensialet og den faktiske miljøeffekten av digitalisering på nasjonalt nivå. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit publiserte i 2025 ein analyse av klima- og miljøbelastninga frå digital infrastruktur i drift på norsk jord. Departementet tildelte midlar til analysen, som er ein av dei første i verda i sitt slag. Analysen er todelt og tar for seg situasjonen i 2024 og den forventa utviklinga fram mot 2030 og 2050. Basert på analysen og på oppdrag frå departementet, er Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit òg i ferd med å utvikle ein betaversjon av ein indeks som kartlegg digital berekraft nasjonalt i Noreg. Departementet har tildelt midlar til dette arbeidet i 2025.

Bygge- og eigedomspolitikk i statleg sivil sektor

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for bygge- og eigedomspolitikken i statleg sivil sektor. I 2021 blei strategien Ei berekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eigedomsforvaltning lagt fram. Strategien inneheld fire ambisjonar om klima, miljø og energi, og den peikar på tiltak som vil bidra til å nå ambisjonane. Departementet held fram med oppfølginga av strategien.

Staten er ein stor eigedomsaktør. Statsbygg er staten sitt sentrale kompetansemiljø i sivil sektor. Dei forvaltar ein stor del av den statlege eigedomsmassen og sørgjer for ei berekraftig og effektiv forvaltning av eigedomane. I byggeprosjekt og leigesaker gir dei råd til oppdragsdepartement og statlege verksemder med behov for lokale. I byggeprosjekta gir Statsbygg råd om mellom anna lokalisering, energiløysing, miljøambisjon, ombruk av byggematerialar og arealeffektivitet.

Klimagassutsleppa frå Statsbygg sine aktivitetar blei reduserte med 26,6 pst. frå 2020 til 2024. Dette skjedde i ei periode med vesentleg økt aktivitet. Utslepp frå energibruk på all eigedom Statsbygg forvaltar i Noreg og utlandet er redusert med 29 pst. i same periode. I 2024 blei kjøpt energi redusert med 4,1 pst. samstundes som det blei gjennomført ENØK-tiltak for meir enn 60 mill. kroner. Pågåande byggeprosjekt blir planlagde som passivhus eller betre. I desse prosjekta vil om lag 23,6 pst. av levert energi vere frå lokal fornybar energiproduksjon. Alle eigedommar forvalta av Statsbygg blei vurderte for klimarisiko i 2024. Klimarisiko er òg eit tema i byggeprosjekta. Statsbygg starta våren 2024 eit nytt arbeid med natur, Naturløftet, som skal gi betre kunnskapsgrunnlag og risikovurderingar.

8 Oppfølging av berekraftsmåla i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

2030-agendaen for berekraftig utvikling er vår felles handlingsplan for å løyse dei mest presserande utfordringane verda står ovanfor. Berekraftsmåla blei vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Det er til saman 17 mål og 169 delmål. Måla handlar om vekst og velstand, helse og utdanning, miljø og klima, fred, sikkerheit og samarbeid. Alle land har eit ansvar for å oppfylle berekraftsmåla innan 2030. Dei 17 berekraftsmåla er i dag fordelt på 12 departement, som har ansvaret for å koordinere og samordne oppfølginga av eit eller fleire mål. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for koordineringa av det nasjonale arbeidet med berekraftsmåla.

I juni 2025 la regjeringa fram stortingsmeldinga Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre. Kapittel 3 i meldinga gir ei vurdering av status på dei 17 berekraftsmåla og tilhøyrande delmål, og erstattar rapporteringa som tidlegare har vore lagt ved Prop. 1 S for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Arbeidet med Noregs tredje frivillige rapportering til FN og Noregs arbeid med berekraftsmåla har starta. Rapporten vil bli presentert under FNs høgnivåforum for berekraftig utvikling i juli 2026. Dette kapittelet omtalar innsatsen for å nå berekraftsmåla som er finansiert over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Delmål 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltaking og like moglegheiter til leiande stillingar på alle nivå der det blir teke avgjerder, i det politiske, det økonomiske og det offentlege livet

Målet om å oppnå likestilling og sikre kvinnene si deltaking i det politiske, det økonomiske og det offentlege livet, kan sjåast i samanheng med verdiar og ansvar i den statlege arbeidsgivarpolitikken. I hovudtariffavtala for 2024–2026 pkt. 5.8 står det at «Partene lokalt skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering i henhold til likestillings- og diskrimineringslova. De tillitsvalgte skal involveres i arbeidet med arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP), herunder planlegging og oppfølging av likelønnskartleggingen».

I hovudavtala i staten, kapittel 7 Personalpolitikk i virksomhetene § 31 nr. 2, er det bestemt at statlege verksemder skal regulere i tilpassingsavtala korleis dei skal samarbeide med tillitsvalde for å fremje likestilling og hindre diskriminering. Eit meir formalisert samarbeid mellom partane vil kunne verke positivt inn på likestillingsarbeidet i dei enkelte verksemdene.

Delmål 5.b) Styrkje bruken av mogleggjerande teknologi, særleg informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrkje kvinner si stilling i samfunnet

Noreg er eit av landa i verda med høgast del av innbyggarane som har tilgang til og brukar digital teknologi. Det er små skilnader mellom kjønna i bruken av teknologi, men blant eldre er det noko færre kvinner enn menn som har tilgang på og brukar digitale verktøy og tenester. Blant eldre og personar med ulike former for nedsett funksjonsevne er det mange som ikkje beherskar digitale verktøy, fordi utforming og brukargrensesnitt ofte ikkje er tilpassa brukarane sine ulike forutsetningar. Digitaliseringsdirektoratet har hovudansvaret for å koordinere oppfølginga av regjeringa sin politikk for digital inkludering, og forvaltar mellom anna tilskot til etablering av kommunale opplæringstilbod i digital kompetanse til innbyggarane.

Delmål 8.2) Auke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk framgang og innovasjon, mellom anna med vekt på lønsame og arbeidsintensive sektorar

Deling av data er avgjerande for å skape eit meir berekraftig samfunn. Døme på at deling av data skapar ny næring og effektivisering, er mellom anna at verdata blir brukt til å planlegge shippingruter for å redusere energibruk og utslepp og til å planlegge gjødsling og førebygge utslepp frå landbruket. Betre flyt av energidata gjer det mogleg å redusere forbruk og kostnadar innan transport, industri og i hushaldingar.

Digitaliseringsdirektoratet har ei viktig oppgåve i å fremje deling og bruk av data, og gjennom det gjere det mogleg å skape nye verdiar, innovasjon og meir effektive og miljøvenlege løysingar på store samfunnsutfordringar. I samarbeid med andre aktørar utviklar og tilbyr Digitaliseringsdirektoratet kostnadseffektive digitale fellesløysingar til bruk i privat og offentleg sektor.

Delmål 9.1) Utvikle påliteleg, berekraftig og solid infrastruktur av høg kvalitet, inkludert regional og grensekryssande infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkomeleg pris og likeverdig tilgang for alle

Mobil- og breibandnetta i Noreg held høg kvalitet og har god sikkerheit, og det har òg vore ei forbetring av tilknytinga til utlandet gjennom fleire alternative føringsvegar. Kommersielle investeringar er hovudgrunnlaget for utbygging i Noreg, men i nokre område er det nødvendig med statlege bidrag for å sikre utbygginga eller for å styrkje sikkerheita og beredskapen.

Regjeringa foreslår òg i 2026 å bruke tilskotsmidlar til breibandutbygging, jf. omtale under programkategori 01.40. I tillegg foreslår regjeringa i 2026 ein betydeleg auka innsats på telesikkerheit og -beredskap, jf. omtale under programkategori 01.40.

Delmål 9.c) Auke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi vesentleg og arbeide for at dei minst utvikla landa får allmenn og rimeleg tilgang til internett innan 2020

Dei aller fleste i Noreg har god tilgang til kommunikasjonsteknologi. Tal frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit viser at 99,1 pst. av husstandane hadde tilbod om breiband på minst 100 Mbit/s ved utgangen av 2024. 99,7 pst. av husstandane i landet hadde tilbod om 5G basisdekning ved utgangen av 2024. Sjølv om dekninga for breiband generelt sett er god i Noreg, er det enkelte som har for dårleg dekning. Derfor opprettheld regjeringa eit statleg bidrag til utbygging i område der det manglar kommersielt grunnlag.

Ny teknologi, til dømes satellitt-teknologi, gjer at det er stort potensiale for auka dekning i dei minst utvikla landa. Noreg støttar arbeidet til FN-organet Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) og satellittorganisasjonane ITSO og EUTELSAT for universell og rimeleg tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, gjennom medlemskap i desse organa.

Digitaliseringsdirektoratet bidrar med råd om korleis det nasjonale økosystemet for digital samhandling og tenesteutvikling i forvaltninga kan vidareutviklast, slik at det dekker viktige samfunnsbehov og legg til rette for samhandling, tenesteutvikling og innovasjon.

Delmål 10.3) Sikre like moglegheiter og redusere skilnader i levekår, mellom anna ved å avskaffe diskriminerande lover, politikk og praksis og ved å fremje lovgjeving, politikk og tiltak som er eigna til å nå dette målet og delmål 8.5) Innan 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personar med nedsett funksjonsevne, og oppnå lik løn for likt arbeid

Rekrutteringsarbeidet i staten skal ha ei brei og inkluderande tilnærming. Fleire tiltak skal bidra til dette. Forskrifta til statstilsettelova pålegg statlege verksemder å kalle inn minst ein kvalifisert søkjar med nedsett funksjonsevne, og minst ein kvalifisert søkjar med fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring (hol i CV-en) til intervju. Etter forskrifta er det høve, men ikkje plikt, til å tilsette ein søkjar med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en, dersom vedkomande er nær like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkjaren (moderat kvotering). Etter forskrifta er det gitt høve til å tilsette personar med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en, og som har førebels lønstilskot, i inntil to år utan offentleg utlysing. Staten har eit eige traineeprogram for personar med nedsett funksjonsevne og hol i CV-en.

Auka rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn er òg viktig i eit mangfaldsperspektiv. Det følgjer av forskrifta til statstilsettelova at statlege verksemder skal innkalle minst éin kvalifisert søkjar som er innvandrar eller som er norskfødd og der begge foreldra er utanlandsfødde til intervju.

I hovudtariffavtala (2024–2026) er det nedfelt at partane i staten vil støtte kompetansetiltak mellom anna innanfor opplæring om aktivitets- og utgreiingsplikta (ARP). Dette vil kunne bidra til at statlege verksemder får eit auka medvit kring korleis ein skal jobbe med likestilling og på sikt bidra til å sikre like moglegheiter og hindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion med meir, jf. likestillings- og diskrimineringslova.

I 2024 blei det gitt ei fellesføring om at alle dei statlege verksemdene skal ha ei positiv utvikling i talet på tilsettingar av personar med nedsett funksjonsevne og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring i 2024 samanlikna med tidlegare år. I 2024 blei det gjort 331 tilsettingar i målgruppa av totalt 20 020 tilsettingar i statleg tariffområde. Det tilsvarar ei prosentoppnåing på 1,7 pst. Fellesføringa er vidareført for 2025. I tillegg har dei sentrale partane i staten sett av 2 mill. kroner til eit prosjekt der ein skal sjå på mangfaldsarbeidet i staten generelt. Prosjektet skal ferdigstillast andre halvår 2026.

Det blir òg vist til svar på oppmodingsvedtak nr. 625 (2023–2024) om å inkludere fleire med funksjonshindre og hol i CV-en i arbeidslivet i staten, sjå del I pkt. 3 og Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025.

Digitaliseringsdirektoratet er ein pådrivar for å skape meir samanhengande tenester, slik at innbyggarar og næringsliv i heile landet får eit betre tilbod og ei meir einsarta brukaroppleving. Digitaliseringsdirektoratet er òg tilsyn for universell utforming av IKT i både offentleg og privat sektor. Universell utforming gjer det mogleg for alle å delta i samfunnet på like vilkår, og er eit viktig verkemiddel for å redusere digitalt utanforskap. Departementet arbeider for auka digital kompetanse hos utsette grupper i samfunnet for å førebygge digitale ulikheiter.

Delmål 13.3) Styrkje evna enkeltpersonar og institusjonar har til å redusere klimagassutslepp, tilpasse seg til og redusere konsekvensane av klimaendringar og varsle tidleg, og dessutan styrkje utdanninga og bevisstgjeringa om dette

Partane i staten blei i 2024 einige om å innhente kunnskap om reisevanar, utslepp og faktorar som påverkar val av transportmidlar ved tenestereiser i staten. Ramma for prosjektet er 1,5 mill. kroner, og prosjektet skal ferdigstillast i løpet av 2026.

Delmål 16.5) Betydeleg redusere korrupsjon og bestikkingar i alle former

Noreg har dei siste åra falle noko på korrupsjonsindeksen til Transparency International, men blir framleis rangert blant landa med lågast korrupsjon i verda. Innbyggarundersøkinga frå 2024 viser at om lag seks av ti innbyggarar trur det førekjem korrupsjon i ulike former i staten, medan tilsvarande tal for kommunane er fem av ti. Dette er ein auke frå 2021, då fire av ti innbyggarar meinte det same om både kommunen og staten.

Noreg har sterke, demokratiske institusjonar som speler ei viktig rolle i å førebygge og nedkjempe korrupsjon. Samstundes er det avgjerande å vidareutvikle dette arbeidet gjennom målretta innsats og nye tiltak der det er behov. I handlingsplanen Ei open forvaltning har Noreg forplikta seg til å styrkje den strategiske tilnærminga til antikorrupsjonsarbeidet, mellom anna gjennom konkrete tiltak som er omtala i Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Delmål 16.6) Utvikle effektive, ansvarlege og opne institusjonar på alle nivå

Statlege institusjonar i Noreg er ansvarlege, transparente og opne, og dei er underlagt klare maktavgrensingar. Norske domstolar sørgjer for at staten respekterer og sikrar menneskerettane, inkludert prinsippet om likskap for lova og ikkje-diskriminering.

Noreg var i 2010 ein av åtte initiativtakarar til det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP). OGP bygger på prinsippet om at ei open, velfungerande og brukarvenleg forvaltning best blir utvikla gjennom tett samarbeid mellom offentleg forvaltning og sivilsamfunnet. Det viktigaste verkemiddelet i OGP er dei nasjonale handlingsplanane for styrka openheit i forvaltninga. Planane blir utarbeidde i samråd med sivilsamfunnet og reflekterer felles prioriteringar for openheit og ansvar.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er samordnar og pådrivar for OGP-arbeidet i Noreg. Departementet koordinerer eit interessentforum der representantar frå forvaltninga og sivilsamfunnet møtest jamleg for å drøfte spørsmål knytt til openheit. I 2024 la regjeringa fram sin femte handlingsplan for OGP, som varer frå 2024 til 2027. Planen inneheld forpliktingar innan område som openheit om offentlege innkjøp, antikorrupsjon og digital inkludering. Gjennom OGP bidrar Noreg òg til å fremje openheit globalt. Internasjonal deltaking gir høve til å dele erfaringar frå norsk forvaltning, samstundes som vi lærer av andre land sine løysingar og tilnærmingar. Deltakinga blir sett i samanheng med andre internasjonale initiativ, som til dømes OECD sitt arbeid for open og ansvarleg forvaltning.

Noreg følgjer opp tilrådingar frå den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som har undersøkt tillit til styresmaktene og tilhøyrande institusjonar i OECD-medlemsland. OECD har òg laga ein eigen landrapport for Noreg (Drivers of Trust in Public Institutions in Norway, 2022). Noreg støtter opp under og finansierer OECD Hub on Information Integrity (tidlegare OECD DIS/MIS Resource Hub) som bidrar til å dele kunnskap om å takle des- og feilinformasjon. Dette initiativet er ein del av oppfølginga av ei ministererklæring med mål om å bygge tillit og å styrkje demokratiet.

Digitale fellesløysingar og deling av data legg til rette for effektivitet og openheit i institusjonar på alle nivå. Digitale fellesløysingar gjer det enklare for offentlege verksemder å lage brukarvenlege digitale tenester, slik at det blir enklare for innbyggarar og næringsliv å ta tenestene i bruk.

Opne data handlar om å gi næringsliv, forskarar og sivilsamfunn tilgang til data som offentleg forvaltning har, på ein slik måte at dei lett kan brukast i nye samanhengar. Vidarebruksutvalet leverte si utgreiing NOU 2024: 14 Med lov skal data deles i juni 2024. Utgreiinga blir følgd opp i departementet. Digitaliseringsdirektoratet har ansvaret for data.norge.no, som er Noregs offisielle nettstad for offentlege data. Her kan verksemdene registrere datasett som er gjorde tilgjengelege for gjenbruk og vidare bruk, og finne rettleiingsmateriell og informasjon om Norsk lisens for offentlege data.

Innsynsløysinga eInnsyn.no i Digitaliseringsdirektoratet sørgjer for at innbyggarane får utøvd sin demokratiske rett til openheit og innsyn i offentleg forvaltning. Det er avgjerande for tilliten at institusjonane er velfungerande og opptrer rettferdig. Digitaliseringsdirektoratet arbeider òg for å styrkje informasjonssikkerheita i stat og kommune.

Delmål 17.14 Oppnå ein meir samstemt og heilskapleg politikk for berekraftig utvikling

Politisk forplikting frå regjeringa og engasjement frå sentrale aktørar er på plass for å bidra til ein meir samstemd og heilskapleg politikk for berekraftig utvikling.

Regjeringa la i juni 2025 fram berekraftsmeldinga. Meldinga vektlegg særleg dei delmåla der Noreg har eit forbetringspotensial, ser desse i samanheng med sentrale samfunnsutfordringar og beskriv regjeringa sin politikk på desse områda. Meldinga blei skreve i samarbeid med samtlege departement, under leiing av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Arbeidet med Noregs tredje frivillige rapportering har starta og vil bli presentert under FN sitt høgnivåforum for berekraftig utvikling sommaren 2026. Prosessen med å utarbeide rapporten bygger vidare på det etablerte samarbeidet med KS og sivilsamfunnet.

Tilgang til statistikk og data er ei forutsetning for å vurdere framdrifta i arbeidet med berekraftsmåla. Sidan april 2020 har Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert statistikk for indikatorar for berekraftsmåla. Per mai 2025 var det publisert om lag 215 nasjonale indikatorar og 103 globale indikatorar. Dette har vore eit viktig grunnlag i regjeringa si vurdering av status i Noregs arbeid med berekraftsmåla i berekraftsmeldinga. Regjeringa vil fortsette arbeidet med å forbetre kunnskapsgrunnlaget om berekraftsmåla, irekna vidareutvikling av SSB sin indikatorportal.

Delmål 17.17) Stimulere til og fremje velfungerande partnarskap i det offentlege, mellom det offentlege og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnarskapa sine erfaringar og ressursstrategiar

Å finne berekraftige løysingar på komplekse og samanvevde utfordringar krev samordna innsats på tvers av sektorar, forvaltningsnivå og aktørar. Det er inngått fleire samarbeid for å bidra til betre samordning og felles innsats for å oppfylle 2030-agendaen.

I samband med arbeidet med berekraftsmeldinga sette regjeringa ned Noregs første nasjonale folkepanel. Gjennom folkepanelet ønska regjeringa å invitere innbyggarane inn i ei nasjonal samtale om korleis vi kan redusere forbruket vårt. Folkepanelet sitt oppdrag, anbefalingar og regjeringa si vurdering av desse er omtala i kapittel 8 i meldinga. Panelet sin rapport er vedlagt meldinga.

Toppleiarforumet for berekraftsmåla etablert i 2022, har vist seg å vere ein eigna arena for å diskutere utfordingar og løysingar knytte til arbeidet med berekraftsmåla. Forumet samlar toppleiarar frå regjeringa, næringslivet, akademia, kommunesektoren, frivillig sektor og partane i arbeidslivet. Forumet samlast inntil tre gonger i året og blir leia av digitaliserings- og forvaltningsministeren. I 2024–2025 fekk Toppleiarforumet anledning til å diskutere og kome med innspel til berekraftsmeldinga undervegs i prosessen.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og KS inngjekk ei ny samarbeidsavtale om innovasjon i offentleg sektor og oppfølging av berekraftsmåla. Avtala gjeld ut 2026, og vidarefører samarbeidsavtala frå 2021–2023. Målet med avtala er å bidra til ein nytenkande, innovativ og berekraftig offentleg sektor, som leverer gode tenester, har høg grad av tillit i befolkninga og finn nye løysingar på samfunnsutfordringar.

Regjeringa har saman med KS underteikna ei ny samarbeidsavtale med ideelle aktørar om levering av velferdstenester. Avtala anerkjenner og synleggjer den betydelege rolla ideelle organisasjonar har i å vareta velferdsmessige behov og markerer eit viktig skritt i styrkinga av ideell sektor si rolle i velferdssamfunnet.

For å styrkje arbeidet med berekraftsmåla er det behov for ei heilskapleg og samanhengande tilnærming til dei store samfunnsutfordringane. Strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen. er revidert med justerte mål og innsatsar. Det overordna målet for strategien er å legge til rette for at prioriterte samfunnsutfordringar kan løysast. Eit av tre mål i strategien er samordna utvikling og gjennomføring av politikk. Dei tilsette i departementa skal gi regjeringa relevante og heilskaplege grunnlag for avgjerder, og vidareutvikle arbeidsformene sine for å sikre heilskap og langsiktig perspektiv i styringa av sektorar og samfunn og i budsjettprosessen, for på den måten å bidra til å løyse komplekse samfunnsutfordringar.

Digitaliseringsdirektoratet deltar i Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) som er eit samarbeid mellom offentlege verksemder og finansnæringa. Gjennom DSOP samarbeider privat næringsliv og offentleg sektor om å utvikle innovative og kostnadseffektive digitale løysingar for innbyggarane.

9 Lønsvilkår o.a. til leiarar i heileigde statlege verksemder

Norid AS

Dagleg leiar tok imot 1 372 377 kroner i fastløn for 2024. Andre ytingar utgjorde 29 199 kroner. Pensjonskostnaden var 192 407 kroner. Leiande tilsette er med i den kollektive pensjonsordninga til verksmeda på lik linje med andre tilsette. Pensjonsordninga er ei innskotsbasert ordning på inntil 12 G. Det er ikkje avtalt etterlønsordning for dageleg leiar. Norid AS brukar ikkje variabel løn og heller inga form for opsjonsprogram eller bonusutbetalingar.

10 Likestilling

10.1 Likestilling i staten

Likestilling inneber at alle personar skal ha like rettar og moglegheiter i samfunnet, uavhengig av mellom anna kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.

Likestilling i det statlege tariffområdet

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for staten sin sentrale arbeidsgivarfunksjon og er tariffpart i det statlege tariffområdet. Departementet har i kraft av denne rolla eit særleg ansvar for å legge til rette for at den statlege personalpolitikken bidrar til likestilling og hindrar diskriminering, mellom anna når det gjeld rekruttering, løns- og arbeidsvilkår, forfremming, moglegheiter for utvikling og tilrettelegging for å kombinere arbeid og familieliv. Det å legge til rette for at alle får like moglegheiter i arbeidslivet, er ein viktig føresetnad for likestilling.

Mangfald og inkludering

Regjeringa har høge ambisjonar når det gjeld mangfald og inkludering. Alle som kan og vil jobbe, skal få høve til det. I Hurdalsplattforma er det tydeleg uttrykt at folk med nedsett funksjonsevne og helsemessige utfordringar skal møte eit arbeidsliv som er ope og inkluderande. Innvandrarar skal få bidra med sine ressursar. Kvinner og menn skal ha dei same moglegheitene, og ingen skal bli utsette for trakassering eller vald i arbeidslivet.

Kvar enkelt statleg verksemd har ansvaret for å bidra til auka mangfald og inkludering hos seg sjølv. Samstundes brukar Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som pådrivar på dette feltet, fleire verkemiddel for å bidra til auka likestilling på tvers av verksemder og sektorar:

• Eit eige traineeprogram er ein del av staten si satsing for å inkludere personar med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en og som har høgare utdanning, i arbeidsmarknaden. Programmet skal sørgje for nye ressursar og styrkje mangfald i statlege verksemder, og forbetre rekrutteringsarbeidet i verksemdene, slik at eit inkluderings- og mangfaldsperspektiv er integrert i alle rekrutteringsprosessane i staten.

• Statlege verksemder skal kalle inn minst ein kvalifisert søkjar med nedsett funksjonsevne, og minst ein kvalifisert søkjar med fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring (hol i CV-en) til intervju. Dette er det gitt reglar om i forskrifta til statstilsettelova. Etter forskrifta er det òg høve, men ikkje plikt, til å tilsette ein søkjar med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en dersom vedkomande er nær like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkjaren (moderat kvotering). Det er òg høve til å tilsette personar med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en, og som har førebels lønstilskot, i inntil to år utan offentleg utlysing. Dette skal gjere det enklare for statlege verksemder å ta i bruk kompetansen og arbeidskrafta til personane som er i målgruppa for denne ordninga.

• I 2024 gav regjeringa ei fellesføring i tildelingsbreva til alle statlege verksemder om at dei skal ha ei positiv utvikling i talet på tilsettingar av personar med nedsett funksjonsevne og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring i 2024, samanlikna med tidlegare. Fellesføringa er vidareført for 2025.

• Rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn er viktig i eit mangfaldsperspektiv. Det følgjer av forskrifta til statstilsettelova at statlege verksemder skal innkalle minst éin kvalifisert søkjar som er innvandrar eller som er norskfødd og der begge foreldra er utanlandskfødde, til intervju.

Det blir òg vist til svar på oppmodingsvedtak nr. 625 (2023–2024) om å inkludere fleire med funksjonshindre og hol i CV-en i arbeidslivet i staten, sjå del I pkt. 4 og Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025.

I tillegg har dei sentrale partane i staten sett av 2 mill. kroner til eit prosjekt der ein skal sjå på mangfaldsarbeidet i staten generelt, som skal ferdigstillast andre halvår 2026.

Kjønnslikestilling i det statlege tariffområdet

I tråd med likestillings- og diskrimineringslova § 26 a skal det gjerast greie for den faktiske tilstanden når det gjeld likestilling mellom kjønna. I tabell 10.1 er det gjort greie for delen kvinner og menn som er leiarar i staten.

Tabellen gir ein oversikt over delen kvinner og menn i alle leiarstillingar, inkludert toppleiarstillingar, i staten. Mellom alle leiarar var det i 2024 47 pst. menn og 53 pst. kvinner. Dersom vi berre ser på leiarar som er omfatta av leiarlønssystemet, var delen kvinner 44 pst. i 2024. Leiarlønssystemet omfattar ei rekke leiarstillingar i staten, slik som departementsrådar og ekspedisjonssjefar i departementa, toppleiarar i større etatar og institusjonar, statsforvaltarar og politimeistrar. Leiarlønssystemet blei etablert i 1991, mellom anna for å kunne rekruttere og halde på dyktige leiarar i staten. Den største gruppa av leiarar på leiarlønssystemet er ekspedisjonssjefane. Ser vi på delen kvinner som er øvste leiar i statlege verksemder, var den på 46 pst. i 2024. Dette er ein auke frå 2023, då det var 44 pst. kvinner blant toppleiarane i staten. Tala under eitt og over tid viser ei svært positiv utvikling når det gjeld kjønslikestilling på toppen av statsforvaltninga.

Likeløn

Eit sentralt tema innanfor likestilling er likeløn. Likestillings- og diskrimineringslova § 34 slår fast at kvinner og menn i same verksemd skal ha lik løn for same arbeid eller arbeid av lik verdi. Løna skal fastsettast på same måte, utan omsyn til kjønn. Tabell 10.2 viser gjennomsnittleg månadsforteneste for kvinner og menn, og prosentvis auke i månadsforteneste frå 2019 til 2024.

For tilsette i det statlege tariffområdet samla, var kvinner sin del av menn si løn i 2024 på 89,4 pst. (månadsforteneste i alt). Ser vi på fastløn var den på 96,8 pst. når det gjeld kvinner sin del av menn si løn (Statistikk- og berekningsutvalet i samband med revisjon av hovudtariffavtalene i staten 2025)1. I perioden mellom 2019 og 2024 auka talet på årsverk i staten omfatta av hovudtariffavtalene med 6,76 pst. Talet på årsverk for kvinner auka med 9,68 pst. medan talet på årsverk for menn auka med 3,84 pst. Tabell 10.2 viser at frå 2019 til 2024 var det små forskjellar i den prosentvise auken i månadsforteneste mellom kvinner og menn.

Tala i tabell 10.2, og det at kvinner sin del av menn si løn i 2024 var 89,4 pst. (månadsforteneste i alt), viser at det er kjønnsskilnader i løn, men tala i seg sjølve seier ikkje noko om årsakene til desse skilnadene. I samband med den forsterka aktivitets- og opplysningsplikta, er offentlege verksemder pålagde å gjere nærare greie for likeløn annakvart år, forstått som lik løn for arbeid av lik verdi. Ei slik kartlegging vil på sikt kunne gi større innsikt i kva dei konkrete lønsskilnadene i dei enkelte verksemder kjem av. 2021 var første gong med likelønsrapportering etter den nye plikta, og verksemdene er pålagde å rapportere anna kvart år om likeløn i eiga verksemd. Departementet vil følgje med på denne rapporteringa framover.

10.2 Likestilling i verksemdene

Tabell 10.3 gir ei tilstandsrapportering om likestillingssituasjonen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sine underliggande verksemder.

Ettersom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet blei oppretta 1. januar 2024, er det ikkje årsrapportering på likestilling frå departementet for 2023. Desse tala må sjåast i Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

I ein del verksemder har delen som arbeider deltid gått opp for kvinner frå 2023 til 2024, medan det er ikkje store endringar for menn. Talet på mellombelse tilsette har auka noko for kvinner. Både kvinner og menn tar ut foreldrepermisjon og har høve til å tilpassa arbeidstida i småbarnsperioden. Framleis har kvinner noko høgare legemeld sjukefråvær enn menn, og talet har auka noko for både kvinner og menn. For ei nærare omtale av dei underliggande verksemdene blir det vist til årsrapportane deira. Digitaliseringsorganisasjonen til departementa blei oppretta 1. januar 2025. Det finst derfor ikkje årsrapportering på likestilling frå etaten.