Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er å sikre at folk i hele Norge får helsetjenester, av høy kvalitet, når de trenger det. Vår felles helsetjeneste skal være den beste helseforsikringen.

Utover det styrer regjeringen helse- og omsorgspolitikken etter en rekke mål, inkludert:

1. God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn.

2. Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet.

3. Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp.

4. Bærekraftig og rettferdig ressursbruk.

5. Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer.

Rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk er folkehelsemeldingen, nasjonal helse- og samhandlingsplan, helseberedskapsmeldingen og ventetidsløftet.

Innenfor rammene har regjeringen lagt frem noen særlig viktige arbeider, inkludert opptrappingsplan for psykisk helse, kvinnehelsestrategien, nasjonal kreftstrategi, nasjonal tobakksstrategi og bo trygt hjemme-reformen. Regjeringen har også lagt frem en forebyggings- og behandlingsreform for rus, en stortingsmelding om allmennlegetjenesten og en prioriteringsmelding. Til sammen gir arbeidene retning for regjeringens helse- og omsorgspolitikk.

Status for helse og omsorg i Norge er overordnet sett positiv, men det er likevel flere utfordringer. Folkehelsen er god, og levealderen er høy. Samtidig er sosial ulikhet i helse fortsatt et problem. Vi vil fremover leve lenger, og flere vil leve med kroniske lidelser.

Pandemien har vist at internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Samarbeid med naboland og internasjonale organisasjoner om forskning, produksjon, innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr bidrar til at vi har god beredskap.

Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke de neste tiårene, utover hva som kan møtes med økt bemanning. Den knappeste ressursen vil være helsepersonell med riktig kompetanse. I tillegg treffer den demografiske utviklingen ulikt i ulike deler av landet. Det skaper utfordringer for et likeverdig tjenestetilbud. Mange pasienter og pårørende opplever fragmenterte tjenester. Det kan ha konsekvenser for pasientsikkerhet og gi dårlig utnyttelse av ressurser.

Regjeringen har varslet en helsereform for å møte flere av utfordringene som helse- og omsorgstjenestene står overfor. Helsereformen skal bidra til å videreutvikle en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste, der ingen blir kasteballer i systemet.

Resten av del 1 i denne proposisjonen tar kort for seg hovedtrekkene i: spesialisthelsetjenesten; kommunale helse- og omsorgstjenester; folkehelse; psykisk helse; rus; helseberedskap; digitalisering; forskning og innovasjon; helsepersonell; tannhelsetjeneste; kvinnehelse; og overordnet om prioriteringer og kvalitet.

1.1 Ventetidsløftet

Regjeringen lanserte i mai 2024 Ventetidsløftet sammen med de regionale helseforetakene og sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Målet var å snu trenden med økende ventetider og oppnå en markant nedgang i ventetidene. De regionale helseforetakene fikk i oppdragsdokumentet for 2025 som styringsmål at ventetidene skulle være lik eller under nivået før pandemien – det vil si lik eller under nivået i 2019. Løftet er fulgt opp gjennom møter i partnerskapet annenhver måned og tett oppfølging av de regionale helseforetakene gjennom faste oppfølgingsmøter og rapportering til disse. Det har også vært gjennomført arbeidsgrupper med medlemmer fra partnerne innenfor arbeids- og oppgavedeling, KI og teknologiske løsninger og fjerning av tidstyver. Arbeidet har gitt effekt. Fra og med mai har regionale helseforetak oppnådd å ha ventetider for påbegynt helsehjelp lik eller under nivået i 2019. Antallet som venter på helsehjelp, er betydelig redusert. Det samme er ventetiden for dem som fortsatt venter. I neste stortingsperiode vil det stilles som styringsmål å redusere ventetidene for påbegynt helsehjelp hvert år og redusere ventetidene til videre utredning og behandling.

1.2 Helsereform

Regjeringen har varslet en helsereform som skal møte utfordringen med mangel på personell og manglende sammenheng i tjenestene. Formålet er en felles helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har satt ned Helsereformutvalget som skal utrede og foreslå modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. november 2026.

I 2024 lanserte regjeringen et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som tildeles alle fire helseregioner, og brukes etter enighet mellom helseforetak og kommuner. Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet skal understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling mellom nivåene. Tilskuddet videreføres i 2026.

17. juni 2025 inngikk KS og regjeringen en tilleggsavtale til den eksisterende samarbeidsavtalen om helsefellesskapene (2024–2027). Regjeringen og KS skal støtte opp under et utvalg prosjekter hvor kommuner og sykehus i fellesskap tester ut nye og innovative måter å organisere helsetjenesten på. Formålet er å identifisere modeller med nasjonal overføringsverdi som kan breddes ut til hele landet. Helsedirektoratet skal følge med på utprøvingene, oppsummere erfaringer og identifisere læringspunkter, samt bistå prosjektene med veiledning og avklaringer.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å øke samhandlingen mellom tjenestenivåene.

TØRN-programmet ble i 2023 utvidet til å gjelde for hele helse- og omsorgstjenesten. Gjennom delprogrammet TØRN samhandling settes søkelyset på å forbedre samarbeidet mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, med mål om å sikre mer helhetlige tjenester. De første delprosjektene, som bygger på TØRN-metodikk og er forankret i helsefellesskapene, skal etter planen settes i gang i 2025.

Gjennom satsingen på digital samhandling prioriterer regjeringen tiltak for å styrke samhandlingen på tvers av virksomheter og nivåer. De nasjonale samhandlingstjenestene, slik som pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar og pasientens journaldokumenter, bidrar til at helsepersonell får tilgang til nødvendig informasjon, slik at de kan gi best mulig behandling og bruke mindre tid på å lete etter informasjon.

1.3 Investeringer og utvikling av spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene forvalter betydelige bevilgninger og verdier på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Investeringer i sykehusbygg og utstyr er en viktig del av dette ansvaret. Ansvaret for å se drift og investeringer i sammenheng innenfor en samlet regional ramme, er sammen med bruk av regnskapslovens bestemmelser, et sentralt premiss for helseforetaksmodellen. Dette ansvaret følges opp gjennom finansieringen. De regionale helseforetakene mottar en samlet økonomisk ramme som skal dekke både drift og investeringer.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for investeringer i helseforetakene. Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 har denne regjeringen gjort flere endringer og forbedringer i modellen for sykehusfinansiering og finansieringen av investeringer. I 2018 innførte Solberg-regjeringen en ny rentemodell for investeringslån til de regionale helseforetakene med mer markedsmessige vilkår. Fra 2025 har denne regjeringen gått tilbake til den mer gunstige rentemodellen som ble benyttet frem til 2018 hvor renten på investeringslån knyttes til statens innlånsrente. I 2026 foreslår regjeringen lånerammer og lånebevilgninger til fem nye prosjekter: utbygging av Sunnaas sykehus, stråle- og somatikkbygg ved sykehuset Østfold, nytt somatikkbygg på Akershus universitetssykehus, nybygg og ombygging på Åsgård ved Universitetssykehuset Nord-Norge og nytt Mjøssykehus ved Sykehuset Innlandet.

Helseforetakene har krav om en økonomisk bærekraftig utvikling over tid. Innenfor rammene av dette kravet kan likevel det økonomiske resultatet være negativt enkelte år, for eksempel etter innflytting i nye sykehusbygg med tilhørende økte kapitalkostnader. Det er det regionale helseforetaket som vurderer hva som skal til for at større investeringer skal kunne gjennomføres i det enkelte helseforetak og om det ev. vil være behov for ekstraordinær inntektsstøtte fra det regionale helseforetaket. Investeringslån er en sentral del av finansieringsmodellen som sammen med ev. tilførsel av regional likviditet legger til rette for at investeringer kan gjennomføres til rett tid.

1.4 Allmennlegetjenesten

Allmennlegetjenester er fundamentet for likeverdig tilgang til legetjenester og en trygg akuttmedisinsk kjede. Regjeringen har styrket allmennlegetjenestene med over 1 mrd. kroner, og rekrutteringen av fastleger er rekordhøy. Siden sommeren 2023 har nesten 215 000 flere innbyggere fått fastlege og antall innbyggere uten fast lege er redusert fra 228 000 til 122 000 pr. 1. september 2025.

I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Fremtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus presenterte regjeringen mål og løsninger for å innrette allmennlegetjenesten for fremtiden. Regjeringen vil at den offentlige allmennlegetjenesten også fremover skal være innbyggernes førstevalg. Alle innbyggere skal oppleve gode og sammenhengende tjenester, og sosiale forskjeller i helse skal reduseres. Kommuner i hele landet skal tilby tilgjengelige, kunnskapsbaserte og gode allmennlegetjenester og de med akutt sykdom skal få rask og god helsehjelp i hele landet.

For å gjøre de offentlige allmennlegetjenestene mer tidsriktige og tilgjengelige for befolkningen, prøver regjeringen ut en ordning med kommunal nettlege i 10–20 kommuner i 2025 og 2026. En offentlig finansiert ordning med en nettlege i kommunen kan bidra til å utjevne uønskede sosiale ulikheter i tilgang til tjenester. Ordningen er et supplement til fastlegeordningen og kommunal legevakt, og den er tilgjengelig via Helsenorge for innbyggere i utprøvingskommunene. Dersom timen hos fastlegen ikke passer for innbyggeren og problemstillingen egner seg for digital legekonsultasjon, kan innbyggeren velge å bestille en digital legekonsultasjon hos en annen lege som utprøvingskommunen har avtale med. Stortinget har bevilget 50 mill. kroner til utprøvingen i 2025. Utprøvingen startet i Kristiansand 1. juli og skal evalueres. Basert på erfaringene vil regjeringen vurdere videre utrulling.

For å realisere målene fokuseres innsatsen på følgende tiltaksområder:

• Fornye, forsterke og forbedre fastlegeordningen gjennom endringer i regelverk og en ny finansieringsmodell som skal bidra til god kvalitet og tilgjengelighet for innbyggerne, gjøre fastlegeordningen mer tverrfaglig med bedre oppgavedeling og effektive arbeidsprosesser, økt innovasjon og tydeligere ledelse i og av fastlegeordningen.

• Øke tilgjengeligheten og bedre samhandlingen i de akuttmedisinske tjenestene ved å styrke den lokale akuttberedskapen, ta alle ressursene i akuttkjeden i bruk og sørge for bedre prioritering og styring av ressursene.

• Utprøving av kommunal nettlege for å gjøre de offentlige allmennlegetjenestene mer tidsriktige og tilgjengelige, og motvirke sosiale ulikheter i tilgang til helsetjenester

• Modernisere allmennlegetjenesten for det digitale skiftet slik at innbyggernes digitale tilgang til allmennlegetjenesten samt mulighet til selvhjelp og økt helsekompetanse styrkes, ta i bruk ny teknologi, bedre samhandling og deling av helsedata og øke oppmerksomheten på sikkerhet og personvern.

• Likeverdige tjenester og reduserte sosiale helseforskjeller gjennom en rekke tiltak for å styrke innsatsen for de med store og sammensatte behov eller som ikke etterspør tjenestene de har behov for. Tiltakene skal også fremme allmennlegetjenestens bidrag i folkehelsearbeid og forebygging samt til økt helsekompetanse, mestring og deltakelse sosialt, i utdanning og i arbeidsliv.

• Bedre kommunenes forutsetninger for å yte gode allmennlegetjenester ved å legge til rette for mer fleksibel bruk av personell, iverksette ny fastlegeforskrift, endre kompetansekrav for leger som balanserer kvalitet og rekruttering og videreutvikle tilskuddet for legevakt til et bredere tilskudd for distriktskommuner.

1.5 En trygg og god eldreomsorg

Vi nådde en million alderspensjonister i 2021, og antallet vil stige med om lag 100 000 personer hvert fjerde år. Eldre i dag har et høyere funksjonsnivå enn før, men mange lever med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. Lavere fødselstall og innvandring forsterker aldringen av samfunnet.

Regjeringen vil trygge befolkningen for en trygg alderdom nå og i fremtiden, gjennom et helhetlig Eldreløft. Regjeringen la i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, frem tiltak for å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme, slik at behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Det er fortsatt tidlig i planperioden (2024–2028), og arbeidet er godt i gang. Regjeringen har bl.a. etablert Program for et aldersvennlig Norge 2030 og et eldreboligprogram for å bidra til at alle har tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø. I tillegg etablerte regjeringen en eldreboligallianse, som bl.a. skal levere konkrete forslag til regjeringen for å få fart på boligbyggingen og tilpasse eksisterende boliger bedre. Høsten 2024 ble pårørendeavtaler lansert for å bidra til bedre samarbeid mellom pårørende og tjenestene. Bruk av helse- og velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, skal bidra til økt trygghet og mestring for de som bor hjemme, samtidig som det skal avlaste helsepersonell og gi bedre ressursutnyttelse gjennom å redusere behovet for antall hjemmebesøk, innleggelser og konsultasjoner. Gjennom helseteknologiordningen støtter regjeringen kommunene i arbeidet med å ta i bruk helseteknologi, som bedre journalløsninger, og velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging. Regjeringen oppnevnte i 2024 et utvalg for å utrede og gi råd til hvordan samskaping og innovasjon kan benyttes i utviklingen av nye og bærekraftige velferdstjenester. Utvalget skal etter planen levere sin utredning sommeren 2026. For å bidra til åpenhet, tillit og kvalitetsforbedring lanserte regjeringen første versjon av eldrebarometer.no sommeren 2025. Eldrebarometeret skal gi en oversikt over kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til eldre, og første versjon skal videreutvikles for å gi et helhetlig bilde av tjenestekvaliteten.

Regjeringen har gjort mye og vil nå øke innsatsen ytterligere. God kvalitet i omsorgstjenestene krever bemanning, tid, tillit, relasjoner og tydelige prioriteringer. Regjeringen vil derfor bidra med et Eldreløft, som har fem innsatsområder:

• Bolig. Regjeringen vil fortsette satsing på både flere og nyere heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger, og etablere en tilskuddsordning til eldre for oppgradering av egen bolig.

• Bemanning, kvalitet og kompetanse. Regjeringen starter arbeidet med en plan som reduserer bemanningsunderskuddet og legger til rette for at kommunene sikres tilstrekkelig personell med rett kompetanse i tjenesten. Regjeringen vil også jobbe for økt kvalitet og mindre kvalitetsforskjeller mellom kommunene.

• Aktivitet. Regjeringen vil legge til rette for gode aktivitetstilbud til eldre i hele landet i samarbeid med frivilligheten. Regjeringen vil opprette en tilskuddsordning for å fremme fysisk og sosial aktivitet og samtidig gi flere eldre muligheten til å delta og bidra i lokalsamfunnet.

• Hørsel. Regjeringen vil innføre en høreapparatgaranti, der eldre som trenger det, skal få tilgang til høreapparat innen fire måneder. Dette vil kreve flere fagfolk, bedre oppgavedeling, mer fleksible prosesser og endringer i et regelverk som oppleves som rigid. Regjeringen vil gjennomgå pasientforløp og regelverk for tildeling av høreapparat. For å oppnå bedre tilgang til personell vil regjeringen øke antall studieplasser ved audiografutdanningen ved NTNU og gi i oppdrag til de regionale helseforetakene å iverksette kompetansehevende tiltak for personell innen hørselsomsorgen.

• Pårørende. Regjeringen vil iverksette tiltak for å bidra til informasjon og veiledning og bedre samarbeid med pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet vil integrere pårørendeperspektivet i alle planer og strategier i helse- og omsorgspolitikken og etablere systematisk dialog med pårørende- og brukerorganisasjonene.

Regjeringens satsing på en fremtidsrettet eldrepolitikk og Bo trygt hjemme-reformen bygger på innsats i flere sektorer. Målet er en helsefremmende og aktiv aldring gjennom selvstendighet, mestring, deltakelse og inkludering. Å styrke frivillig innsats og sivilsamfunnets rolle er viktig. Over 250 kommuner deltar nå i det nasjonale nettverket for aldersvennlige kommuner. Regjeringen viderefører opplæringen av eldrerådene i kommunene og vil fortsette arbeidet med digital inkludering.

Videre har regjeringen startet arbeidet med ny demensplan. Det tas sikte på at planen lanseres våren 2026. Den vil fokusere på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, persontilpasset medisin og tjenester, dagaktivitetstilbud, bo- og avlastningstilbud og økt bruk av teknologi, samt de særlige utfordringene distriktskommunene står overfor. Arbeidet vil også adressere utfordringer med ensomhet. Dagens demensplan videreføres til ny plan foreligger.

Folkehelsearbeidet er en viktig ramme for å skape et aldersvennlig samfunn og friskere aldring. Innsatsen ses også i sammenheng med arbeidet med livskvalitet, ernæring, fysisk aktivitet, fallforebygging og aktivitetsvennlige nærmiljø. For å følge utviklingen av eldres helse forbereder Helsedirektoratet en helhetlig oversikt med indikatorer og data om eldre på ulike områder.

1.6 Folkehelse, barn og unge

Folkehelsen i Norge er generelt god og levealderen er høy, men det er fremdeles store sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lenger og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. De sosiale forskjellene skaper ulikhet i oppvekstsvilkår, helse og livskvalitet gjennom livet. Folkehelseundersøkelsen i Oslo viser at det er omfattende forskjeller i levevaner og helse etter landbakgrunn.

Våren 2025 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på fremtiden – Uansett bakgrunn, en stortingsmelding som peker ut videre retning for regjeringens politikk for å redusere sosiale forskjeller og bidra til like muligheter for barn og unge. Meldingen tar blant annet for seg betydningen av familien og de første 1 000 dagene i et barns liv. Gode og tverrfaglige tjenester i fødsels- og barselomsorgen, inkludert helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og gode og tilgjengelige barnehager, blir spesielt løftet frem. Tiltakene omfatter også tilgjengelig foreldrestøtte og oppfølging av familier som har behov for det. Regjeringen vil innføre programfinansiering for tiltak rettet mot barn og unge i kommunene. Regjeringen har også satt i gang et målrettet samfunnsoppdrag for å mobilisere alle deler av samfunnet for å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035. Målbildet for samfunnsoppdraget og organiseringen av arbeidet er beskrevet i stortingsmeldingen.

Regjeringen la i 2023 frem Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak som oppfølging av folkehelsemeldingen. Flere regelverksendringer er utarbeidet for å beskytte befolkningen og å fremme helse.

Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, herunder utjevning av sosiale forskjeller, både i kommunene, i fylkeskommunene og i staten. Den bidrar til systematikk, forutsigbarhet og sammenheng i folkehelsearbeidet, både mellom forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer. Gjennom en revisjon av folkehelseloven våren 2025 har regjeringen fått tilslutning til å styrke helseberedskapen, men også løftet frem psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet og hensynet til barnets beste skal ivaretas.

Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge, og til sosiale helseforskjeller. Videre er det en bekymringsfull utvikling blant barn og unge når det gjelder bruk av snus og e-sigaretter. Regjeringen la i folkehelsemeldingen frem en ambisiøs tobakksstrategi, bl.a. med mål om at ingen født i 2010 eller senere skal bruke tobakksvarer mv. Som ledd i oppfølgingen av strategien har regjeringen vedtatt forbud mot smakstilsetninger og krav om standardisert innpakning for e-sigaretter, forbud mot grensekryssende nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter samt utvidet røykeforbudene til å omfatte utendørs idrettsområder og lekeplasser, samt biler hvor barn er passasjer. Et forslag om å videreføre det norske forbudet mot e-sigaretter med nikotin er sendt på høring.

Flere av de øvrige regelverksendringene for å styrke folkehelsen som ble lagt frem våren 2025 er særskilt rettet mot å beskytte barn og unge. Med hjemmel i matloven har regjeringen vedtatt en forskrift som forbyr markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn. Ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år trer i kraft 1. januar 2026. Formålet med forskriften er å beskytte barn mot negative helseeffekter fra inntak av energidrikk grunnet drikkenes innhold av koffein. Regjeringen har også sendt på høring forslag om strengere regulering av solarium. Målet er å begrense bruken blant unge og redusere forekomsten av hudkreft i befolkningen. Regjeringen har videre foreslått et tydelig forbud mot å omsette lystgass til rusformål og en 18-årsgrense for salg.

Departementets arbeid med psykisk helse innenfor folkehelseområdet er forankret i Opptrappingsplan for psykisk helse. Satsningen har i første fase blant annet inneholdt tverrsektorielt forebyggende arbeid, folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse, samt utarbeidelse av kompetansepakke til bruk i skolen. Helsedirektoratet rapporterer også om positiv utvikling knyttet til digital og målrettet informasjon mot ungdom og deres foreldre. Helsedirektoratet har lagt frem nasjonale, faglige råd for skjermbruk for å hjelpe barn, unge og foreldre med å finne en balanse i tidsbruk mellom skjermbruk og andre aktiviteter, samtidig som de skal belyse sammenhengen mellom skjermbruk og fysisk og psykisk helse.

Regjeringen etablerte i 2025 et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Målet er bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger. Voksenvaksinasjonsprogrammet vil gi bedre beskyttelse for eldre og utsatte mot alvorlige infeksjoner, redusere sykelighet og innleggelser, samt utjevne sosiale forskjeller ved å sikre likeverdig tilgang til anbefalt vaksinasjon.

Kampanjen ABC for god psykisk helse er rullet ut i hele landet i 2025. For å sikre bred forankring vil kampanjen implementeres fylkesvis med Trøndelag fylkeskommune som modell. Frivillige organisasjoner er invitert til å bidra. Den nasjonale livskvalitetsstrategien er lansert, med ambisjon om å ta i bruk mål på livskvalitet som styringsinstrument og å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet.

Hovedprioriteringene i den nasjonale alkoholstrategien skal videreføres til 2030. Verdens helseorganisasjons mål om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030 forplikter også Norge. De mest effektive virkemidlene som inngår i den norske alkoholpolitikken, skal opprettholdes.

Trygg mat og trygt drikkevann er forutsetninger for god folkehelse. Regjeringen styrker samfunnssikkerheten på drikkevannsområdet, bl.a. ved å etablere digital rapportering av drikkevannsdata i tråd med nasjonale mål for vann og helse, som regjeringen lanserte i 2024.

Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. Aktivitetsnivået i befolkningen er for lavt. Målet er å gjøre det mulig for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn, å være fysisk aktive i dagliglivet og på fritiden. Det er store helsegevinster å hente både på samfunns- og individnivå, dersom flere er fysisk aktive i tråd med nasjonale råd.

For å redusere ulikhet i helse vil regjeringen innføre fritak for egenandeler hos fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer.

1.7 Opptrappingsplan for psykisk helse

Regjeringen ønsker at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. For å nå disse målene har regjeringen lagt frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Planen omfatter hele befolkningen og hele bredden i det psykiske helsearbeidet, fra forebygging og helsefremming, til hjelp, behandling og oppfølging i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er tre store innsatsområder i planen:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid.

• Gode tjenester der folk bor.

• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.

Sentrale tiltak i planen er blant annet å forbedre tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp gjennom flere lavterskeltilbud i kommunene og innføring av vurderingssamtale/tidlig avklaring i psykisk helsevern. Andre sentrale tiltak i planen er styrking av tilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, og økt kunnskap om psykisk helse i befolkningen gjennom folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse.

Veien inn til behandling skal gjøres enklere for pasientene, som er særlig viktig for barn og unge. Regjeringen har derfor innført egenandelsfritak for unge opp til 26 år innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) i poliklinisk helsehjelp. Det gjøres allerede en stor innsats for å sikre rett hjelp til rett person på rett sted. I tråd med opptrappingsplan for psykisk helse skal de som henvises til psykisk helsevern som hovedregel ikke gis avslag kun basert på skriftlig henvisning, men tilbys vurderingssamtale/tidlig avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også startet forsøk med Én vei inn, der kommunen og spesialisthelsetjenesten har felles inntak.

Opptrappingsplanen har en tiårig planperiode. For å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden har regjeringen formulert åtte resultatmål. I planperioden vil regjeringen øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kroner. Dette innebærer en permanent styrking til et nytt nivå. Så langt i planperioden er det bevilget over 1 mrd. kroner. I 2026 foreslås det å styrke bevilgningene til opptrappingsplanen med 140 mill. kroner, slik at vi totalt kommer opp i 1,2 mrd. kroner. Det foreslås å styrke lavterskeltilbud i kommunene og tilbud drevet av ideelle og frivillige organisasjoner. Videre foreslås det midler til å øke utbredelsen av digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse og til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

1.8 Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet

Den overordnede politikken på rusmiddelområdet skal bidra til å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk, både for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er et mål at bruken av rusmidler i samfunnet reduseres, blant annet ved å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge.

Regjeringen la i oktober 2024 frem Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Meldingen utgjør forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet del I. Gjennom reformens seks innsatsområder vil regjeringen forebygge rusmiddelproblemer bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging. Personer med rusmiddelproblemer har rett til verdige liv og til nødvendig helsehjelp uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med omfattende og alvorlig rusmiddelproblemer skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig går regjeringen imot en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Rapporter, blant annet fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), viser at personer med rusmiddelproblemer opplever stigmatisering og forskjellsbehandling. Forebyggings- og behandlingsreformen har derfor et tydelig helse- og rettighetsperspektiv og understreker at retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13, også gjelder for personer med rusmiddelproblemer.

Regjeringen har allerede igangsatt flere av tiltakene i meldingen. Utvikling og gjennomføring av et kunnskapsbasert nasjonalt program for rusmiddelforebygging blant barn og unge er godt i gang. Arbeidet med en plan for å forebygge stigmatisering og forskjellbehandling er påbegynt, og Helsedirektoratet har i 2025 lagt frem en dynamisk og ikke-tidsavgrenset handlingsplan mot overdoser.

Regjeringen vil bygge fremtidens rus- og avhengighetsbehandling på best mulig faglig grunnlag. Derfor er det satt ned et offentlig utvalg som skal utrede fremtidens rusmiddel- og avhengighetsbehandling. Utredningen omfatter også oppfølging av Hurdalsplattformens punkt om å sikre at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) gir et helhetlig og kunnskapsbasert tilbud til rusmiddelavhengige. Formålet med utredningen er å sikre god kvalitet i tjenestene og rask tilgang til riktig behandling på best effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Utvalget skal levere sin NOU innen desember 2026.

I april 2025 la regjeringen frem Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Proposisjonen utgjør forebyggings- og behandlingsreformens del II. En ny bestemmelse i legemiddelloven sikrer at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer som hovedregel skal møtes med straffeutmålingsfrafall eller ubetinget påtaleunnlatelse. For personer over 18 år skal forenklet forelegg være foretrukket reaksjon, mens unge under 18 år som hovedregel skal møtes med betinget påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte for rådgivende enhet for russaker. Politiet er også gitt hjemmel for å henvise personer til enhetene på frivillig grunnlag utenfor straffesak.

1.9 Helseberedskap og Medevac

Formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Norge har vært gjennom en pandemi og står overfor et mer krevende og sammensatt trusselbilde, med krig i Europa og Midtøsten, økning i digitale trusler, trusler mot kritisk infrastruktur og andre norske interesser ved bruk av virkemidler som ligger under terskelen for militær konflikt. Situasjonen innebærer at helse- og omsorgssektoren må redusere sårbarheter og være aktiv for å avverge og håndtere nye og sammensatte trusler, samt være forberedt på å håndtere kriser og krig.

Regjeringens Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap fremover. Regjeringen vil styrke helseberedskapen gjennom fire hovedgrep. For det første å etablere en modell for arbeidet med helseberedskapen og omorganisere helseforvaltningen for å klargjøre roller og ansvar. For det andre å legge til rette for å øke vår felles helsetjenestes evne til omstilling og fleksibilitet for å møte fremtidige kriser. For det tredje å styrke samvirket på tvers av sektorer for å øke befolkningens beredskapskompetanse. For det fjerde å styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap.

Deltakelse i EUs styrkede helseberedskap er strategisk viktig. Det foreligger i dag ingen gode alternativer til den styrkede europeiske helseberedskapen som nå er fullt etablert i EU, hverken gjennom selvforsyning, nordisk samarbeid eller i andre allianser. Under pandemien samarbeidet vi tett med EU, men selv om vi er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet opplevde vi en sterk sårbarhet, bl.a. i tilgangen på smittevernutstyr og vaksiner. Regjeringen forhandler derfor med EU med mål om å delta i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Regjeringen vil videreutvikle det nordiske samarbeidet om sivil-militær helseberedskap innenfor rammene av EU og NATO og være en pådriver for investeringer i globale fellesgoder for helseberedskap.

På Verdens helseforsamling 20. mai i år ble det enighet om en pandemiavtale. Avtalens formål er å forebygge og ha beredskap, for å kunne respondere på pandemier på en måte som både fremmer likeverdighet mellom land og sikrer bedre beredskap for alle, inkludert land som Norge.

Krigen i Gaza er en humanitær katastrofe, og mange skadde og syke får ikke den medisinske hjelpen de trenger. Som del av en flernasjonal innsats besluttet regjeringen at Norge kan ta imot totalt inntil 100 medisinsk evakuerte pasienter og følgepersoner fra Gaza, gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).

Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (Medevac), som skjer gjennom UCPM. Siden august 2022 har Norge tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter. Per 23. juli 2025 hadde Norge bidratt med transportkapasitet til 2 647 pasienter og pårørende til Norge og andre europeiske land. Per 23. juli 2025 har det kommet 466 pasienter til Norge.

Norsk helsesektor bidrar med donasjoner av bl.a. legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr til Ukraina, i hovedsak gjennom UCPM.

Som ledd i et ønske om tettere samarbeid inngikk Norge og Ukraina en avtale om et helsepartnerskap 1. juli i år. Helsepartnerskapsavtalen har mål om dypere samarbeid, bedre helse og å motvirke de negative konsekvensene i helsesektoren som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Avtalen legger opp til erfaringsutveksling mellom helseforvaltningen, utdanningsinstitusjoner og helsesektoren i Norge og Ukraina.

Per 26. august 2025 er det i overkant av 82 000 personer fra Ukraina i Norge som har søkt om kollektiv beskyttelse. Helsemyndighetene følger nøye med på situasjonen med ankomster av personer fra Ukraina bl.a. for å følge med på kapasitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har fortløpende blitt vurdert tiltak som kan avlaste eller øke kapasiteten i helsetjenesten.

1.10 Digitalisering

Digitalisering gir store muligheter for å utvikle vår felles helsetjeneste. Helsepersonell skal ha gode og brukervennlige digitale løsninger som gjør arbeidshverdagen mer effektiv og frigjør tid til pasientbehandlingen. Regjeringen har som mål at digitale løsninger og innføring av ny teknologi skal være personellbesparende. Ny teknologi bidrar også til å redusere ventetidene i helsetjenesten, jf. Ventetidsløftet. I arbeidet med Ventetidsløftet er det utarbeidet en rapport med en listemed teknologitiltak som raskt kan gi effekt. Et eksempel er behovsstyrt poliklinikk der bruk av digitale skjemaløsninger bidrar til at pasienten møter fysisk på sykehus etter behov.

Kunstig intelligens blir i økende grad tatt i bruk i helse- og omsorgstjenesten og gir gevinster i form av mer effektiv ressursbruk og kortere ventetid for pasientene. Både innenfor bildediagnostikk og journalføring sparer helsepersonell på sykehus og fastleger mye tid ved hjelp av kunstig intelligens.

Det skal være enkelt og trygt å ha digital kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasientene skal slippe å gjenta opplysninger flere ganger og helsepersonell skal ha tilgang til informasjonen på rett sted til rett tid. Regjeringens strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenesten er forankret i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Digitalisering skal bidra til å realisere de helsepolitiske målene og en bærekraftig utvikling av tjenestene. Hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i sektoren. Nasjonale myndigheter bidrar gjennom å legge til rette for digital samhandling og støtte opp under det lokale ansvaret.

Innføring av digitale løsninger må gå raskere for å møte innbyggernes forventninger om en tilgjengelig og moderne tjeneste med god kvalitet. Regjeringens satsing på moderniseringen av allmennlegetjenesten innebærer blant annet å gi innbyggerne tilgang til digitale tjenester og gjøre det enklere for pasienter og brukere å ta en aktiv del i egen helse og behandling, jf. Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Regjeringen vil styrke innbyggernes helsekompetanse og er opptatt av at innbyggerne skal få økt tilgang til digitale mestrings- og selvhjelpsverktøy. Kunstig intelligens skal tas i bruk for å forenkle tilgangen til informasjon og verktøy på Helsenorge, og det skal vurderes hvordan kunstig intelligens kan benyttes for å svare på helserelaterte spørsmål fra innbyggere.

Gjennom satsingen på digital samhandling prioriterer regjeringen tiltak som skal gjøre det enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og mellom virksomheter. I 2025 har oppmerksomheten vært rettet mot utvikling og utprøving av de tekniske løsningene for pasientens legemiddelliste, journaldokumenter, prøvesvar, kritisk informasjon og måledata. I 2026 starter det store arbeidet med å sørge for at løsningene blir tatt i bruk i hele helse- og omsorgstjenesten. KS har en sentral rolle i innføringsarbeidet og er regjeringens formelle samarbeidspartner i digitalisering av offentlig sektor. Regjeringen har foreslått endringer i bestemmelsene om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger, jf. Prop. 154 L (2024–2025) Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. Formålet med endringene er at regelverket blir bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelig for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og mer digitaliseringsvennlig.

Regjeringen støtter det lokale ansvaret gjennom helseteknologiordningen som er etablert for å bistå kommunene i å anskaffe og å innføre helseteknologi. Ordningen inkluderer tilskuddsordninger rettet mot kommunene, og en veilednings- og godkjenningsordning rettet mot aktører i sektoren og leverandører.

I tråd med Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste vil regjeringen styrke prioriteringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten for å sikre likeverdig og rask tilgang, tillit til prioriteringssystemene og bærekraft i tjenestene. Regjeringen vil tydeliggjøre hvilke metoder som skal vurderes nasjonalt og sikre bedre kobling mellom metodevurdering, implementering og kunnskap. Det legges opp til økt bruk av mini-metodevurderinger i kommuner og helseforetak. Det legges særlig vekt på teknologier og digitale løsninger som kan bidra til mer effektiv bruk av personellressurser.

Digital sikkerhet og beredskap må ha stor oppmerksomhet i arbeidet med digitalisering i dagens geopolitiske situasjon med krig og endret trusselbilde. Arbeid med digital sikkerhet har høy prioritet.

1.11 Forskning, innovasjon og helsenæring

Regjeringen har som mål at helsedata av god kvalitet skal gi bedre helse og bedre helse- og omsorgstjenester. I 2026 er det en prioritert oppgave å legge til rette for mer og bedre bruk av helsedata. Data og statistikk skal raskere ut til brukerne. Samtidig skal befolkningens tillit bevares gjennom trygg og sikker behandling av helsedata. Fra 1. januar 2026 etablerer regjeringen en nasjonal infrastruktur for behandling av personsensitive data basert på eksisterende analyseinfrastrukturer ved universitetene. Målet er å gjøre sensitive data tryggere og lettere tilgjengelig for forskning, innovasjon og utvikling på tvers av sektorer. Den nye infrastrukturen samler analyseinfrastrukturene under en felles styrings- og finansieringsmodell.

Vår felles helsetjeneste utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandling og klinisk praksis. Regjeringen vil videreutvikle den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier i 2025. Bedre bruk av helsedata gjennom forskning og innovasjon bidrar i kunnskapsutviklingen.

Regjeringen vil legge til rette for økt internasjonalt og bilateralt samarbeid om helsedata og kliniske studier. I tillegg til videre deltakelse i Horisont Europa, vil regjeringen jobbe med sikte på å etablere bilateralt samarbeid om forskning og helsenæring med Tyskland, Frankrike og England.

Helse- og omsorgsdepartementet har i Prop. 109 L (2024–2025) foreslått endringer i helseforskningsloven, helseregisterloven og helsepersonelloven. Endringene ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2025. Formålet er å legge til rette for mer og bedre medisinsk- og helsefaglig forskning, styrke forskningsdeltakerens rettsvern og sikkerhet og å forenkle formelle prosesser knyttet til forskningen. I tillegg har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å vurdere om, og i tilfelle hvordan, et samarbeid om felles personverntjenester for forskning i spesialisthelsetjenesten, herunder ev. et felles personvernombud for forskning, kan etableres innenfor rammene av personvernforordningen. Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter skal i fellesskap utarbeide en veileder til helseforskningsloven.

Regjeringen finansierer etablering av et tjenestenært kunnskapsstøttesystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og lanserte i 2024 en satsing i Forskningsrådet på forskning i, om og med kommunale helse- og omsorgstjenester. Formålet med systemet er å bistå kommunene med å implementere relevant kunnskap for å forbedre tjenestene sine. Dette må ses i sammenheng med forslaget om å bevilge midler til etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Regjeringen tar sikte på at kompetansesentre der de primære brukerne er de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som i dag er organisert i helseforetak, organisatorisk forankres i en nasjonal overbyggende enhet under Helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2027.

Regjeringen følger opp strategi for persontilpasset medisin, der målene er at pasienter skal ha mest mulig likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, at fagfolk i tjenestene skal ha relevant kompetanse og at det skal være en effektiv og sikker bruk og analyse av storskala helsedata for helsehjelp, forskning og tjenesteutvikling.

Regjeringen ønsker en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som skal holde god kvalitet, en forutsetning for å få dette til er et godt og forutsigbart samarbeid med helsenæringen. Regjeringen la derfor i 2023 frem Veikart for helsenæringen og i 2024 ble en eksportsatsing på helsenæring lansert. I 2025 ble det satt av midler til et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon gjennom Innovasjon Norge. Programmet kan bidra til raskere utvikling av ny teknologi og nye løsninger for helse- og omsorgstjenestene og å øke den norske helsenæringens muligheter i eksportmarkedet.

1.12 Personell

Fagfolkene er den viktigste ressursen i vår felles helse- og omsorgstjeneste, og et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt og givende arbeidssted gjennom hele yrkeslivet, der de ansatte opplever trivsel og faglig utvikling. Helse- og omsorgstjenestene opplever allerede i dag utfordringer med å rekruttere personell. Det vil være et enda større behov for nye årsverk i helse- og omsorgstjenestene fremover. Samtidig vil antallet nye personer som kommer inn i arbeidsmarkedet i de neste tiårene være betydelig lavere, og det forventes å være et betydelig underskudd på årsverk i helse- og omsorgstjenestene i 2040. Den forventede veksten i personellbehov kan derfor ikke møtes med vekst i bemanningen alene.

De ansatte i helse- og omsorgstjenesten vil fremover måtte ta hånd om flere pasienter og brukere enn i dag. Den største behovs- og aktivitetsøkningen vil komme i kommunene, men det vil også være behov for mer breddekompetanse i spesialisthelsetjenesten fremover for å kunne tilby et godt tjenestetilbud i hele landet.

Å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse er ett av seks hovedgrep i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å sikre nok fagfolk gjennom en helhetlig innsats for bedre arbeidsmiljø, gode vilkår, effektiv oppgavedeling og organisering, samt målrettet rekruttering og kompetanseutvikling. Attraktive arbeidsoppgaver og arbeidsplasser skal legge til rette for at personellet forblir i tjenestene, og at de videreutvikler seg i tråd med tjenestenes og brukernes/pasientenes behov. Tjenester med tilstrekkelig og kompetent personell vil også kunne bidra til å avlaste pårørende.

Innsatsene fremover skal være forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag og gode behovsanalyser, og personellbehovet i de ulike delene av helse- og omsorgstjenestene skal bedre ses i sammenheng. Innsatsene må understøtte hensiktsmessig bruk av personellet og dets kompetanse, gjennom bruk av personellbesparende innovasjon, teknologi og mer hensiktsmessig arbeids- og oppgavedeling. Forsterket innsats innenfor forebygging og folkehelsearbeid med mål om en friskere og mer robust befolkning vil være et nødvendig bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og vil også være vesentlige bidragsytere for å understøtte et bærekraftig personellbehov.

I henhold til Statistisk sentralbyrå sine fremskrivinger trenger vi en økning i årsverk som tilsvarer nesten 30 000 sykepleiere, 25 000 helsefagarbeidere, 7 000 vernepleiere og 2 500 leger frem mot 2040. Hoveddriveren for dette er flere eldre og kronikere med sammensatte behov. Et gap på nesten hundre tusen vil kreve en betydelig innsats å dekke. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene, hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder: i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen har startet et arbeid med sikte på å etablere offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Dette kan være et viktig virkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiergrupper i vår felles helsetjeneste.

Regjeringen har tidligere lagt frem opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Planen er fulgt opp gjennom Kompetanseløft 2025, og sammen har planene vært viktige bidrag til å understøtte et faglig sterkt tjenestetilbud, med forsvarlig og kompetent bemanning i kommunesektoren.

Det er behov for å tenke nytt om hvordan vi kan rekruttere inn i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgssektoren har et stort behov for arbeidskraft fremover. Samtidig er det en utfordring at flere unge står utenfor arbeid og utdanning. Regjeringen etablerer nå et rekrutteringsprogram, med oppstart i 2026, der innsatsene rettes mot å redusere utenforskap og inkludere til arbeid i en sektor som har stort behov for arbeidskraft fremover.

1.13 Tannhelsetjenestene

Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten og å sikre at tilbudet til pasienter som allerede har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten skal styrkes. I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 420 mill. kroner for å gi et offentlig tannhelsetilbud til fire årskull i aldersgruppen fra 25 til og med 28 år.

Stortinget vedtok 4. juni å lovfeste rettigheter etter tannhelsetjenesteloven for nye pasientgrupper, med ikrafttredelse 1. juli 2025. Dette gjelder unge voksne i alderen fra 25 til 28 år. Lovendringen medfører at unge voksne skal betale 25 pst. av prisen for nødvendig tannhelsehjelp til og med det året de fyller 28 år, beregnet ut fra departementets takster.

Det er god helsefaglig og samfunnsøkonomisk begrunnelse for å tilby tannhelsehjelp til unge voksne. Regelmessige undersøkelser og tidlig behandling bidrar til å forebygge tannhelseproblemer og redusere behovet for mer omfattende behandling senere. Tiltaket er i tråd med regjeringens mål om å styrke det forebyggende arbeidet og redusere sosiale helseforskjeller.

Tannhelseutvalget la i september 2024 frem NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste – Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar. Utvalget foreslår en reform som skal sikre likeverdig tilgang til nødvendige tannhelsetjenester for hele befolkningen, og fremmer 40 konkrete forslag. Blant forslagene er egenandelstak, økt offentlig ansvar og bedre samordning med øvrige helse- og omsorgstjenester. Utredningen har vært på høring. Departementet vil vurdere forslagene nærmere i det videre arbeidet med utviklingen av tannhelsetjenesten. Det er oppnevnt et offentlig utvalg for en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste som blant annet skal vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

1.14 Prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, som skal bidra til rask og likeverdig tilgang til helsetjenester, styrket tillit og bærekraft i tjenestene. Meldingen bygger videre på de etablerte prioriteringskriteriene: nytte, ressursbruk og alvorlighet, og presenterer flere viktige tiltak for å styrke prioriteringsarbeidet. Nasjonal veileder for Prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester ble lansert samtidig med prioriteringsmeldingen og skal understøtte kommunenes arbeid med prioriteringsprosesser og -beslutninger.

System for Nye metoder skal videreutvikles. Flere tiltak følges opp i 2026. For å møte usikkerhet knyttet til innføring av nye metoder, skal det utredes en ny ordning for kunnskapsinnhenting, som skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag der det er stor usikkerhet om budsjettmessige, personellmessige og organisatoriske konsekvenser.

I lys av den medisinsk-teknologiske utviklingen, demografiske endringer og personellutfordringer, vil regjeringen at personellkonsekvenser skal vurderes særskilt ved innføring av nye tiltak og det åpnes for at samfunnsvirkninger i andre sektorer kan hensyntas på relevante områder. Alternativkostnad for tjenesten skal utredes, med mål om å utvikle et sikrere anslag basert på norske data.

Regjeringen vil etablere et Nasjonalt råd for prioritering og bærekraft, og slik bidra til bred forankring i møte med problemstillinger som treffer på tvers av tjenestenivå. Regjeringen vil videreutvikle verktøy for kommuner og helseforetak som støtter lokale prioriteringsbeslutninger, herunder implementere den nasjonale veilederen for prioritering i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kunnskap om prioritering skal integreres i utdanningsløp for helsepersonell og ledere for å sikre felles forståelse og praksis i hele tjenesten.

1.15 Tilskudd

Tilskudd kan være et godt virkemiddel for både drift og utvikling, og det er et klart mål at tilskudd på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler skal tildeles etter åpne, transparente og rettferdige prosesser. For å sikre forutsigbarhet for tilskuddsmottakere, er det også et mål at tilskudd skal kunne tildeles med flerårighet der hvor det er egnet, samtidig som tilskuddordningene skal legge til rette for at nye mottakere kan komme i betraktning.

1.16 God kvalitet og trygge tjenester

Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap, trygghet og tilgang på helsehjelp av god kvalitet ut fra behov og uavhengig av bosted. Norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit.

Pasientene skal oppleve sammenhengende pasientforløp med trygge overganger. Det er et ledelsesansvar å legge til rette for at det er trygt for ansatte, pasienter og pårørende å melde om uønskede pasienthendelser og forbedringspunkter, og at helse- og omsorgstjenestens system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring bidrar til gode tjenester og færre pasientskader. I 2026 skal helse- og omsorgstjenesten videreføre sin oppfølging av Rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Helse- og omsorgstjenesten skal forberede implementering av ny meldeordning for alvorlige hendelser samt legge til rette for nasjonal oversikt og analyser av alvorlige hendelser og nesten-hendelser (uønskede pasienthendelser) som grunnlag for mer læring på tvers og bedre pasientsikkerhet. I oppfølgingen av ny meldeordning vil regjeringen styrke kapasiteten hos statsforvalterne. Det er behov for å styrke kompetansen i pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring hos ledere. Regjeringen legger til rette for økt kompetanse hos ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester ved finansiering av flere lederutdanninger.

Helsedirektoratet koordinerer og følger opp Rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet på nasjonalt nivå, og har et særskilt ansvar for de nasjonale innsatsområdene. Samordningsorganet for pasient og brukersikkerhet skal bidra til nasjonal samordning og felles løft for bedre pasientsikkerhet og utarbeider årlige rapporter med status på pasientsikkerhet og forslag til videre innsats. Folkehelseinstituttet, Direktoratet for medisinske produkter, Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet er medlemmer i samarbeidsorganet, og samhandler med helse- og omsorgstjenesten og andre relevante aktører.

1.17 Kvinnehelse

Alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. Regjeringens Kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse følger opp NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.

Regjeringen har arbeidet målrettet og systematisk for å styrke kvinners helse. I 2026 vil regjeringen følge opp satsingen med vekt på økt kunnskap. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning skal etablere en digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse. Målsettingen er å bidra til at forskning gjøres kjent for befolkningen og for helse- og omsorgstjenesten, og at kunnskapen tas i bruk. Helsenorge.no er oppdatert med en egen side for kvinnehelse. Regjeringen mener det er viktig at kunnskap om kjønn og helse når ut til befolkningen og at arbeidet med kjønnsspesifikk informasjon også ses i sammenheng med arbeidet med å styrke helsekompetansen. Regjeringen har styrket minoritetskvinners helse gjennom økt bevilgning til flerkulturell doula og har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede treffsikre tiltak for å heve minoritetskvinners helsekompetanse.

Regjeringen vil innenfor rammen av kvinnehelsestrategien videreføre allerede igangsatt arbeid med å gi et bedre tilbud til blant annet jenter og kvinner som har endometriose og adenomyose, muskel- og skjelettlidelser og lipødem. Regjeringen ønsker et faglig godt tilbud til kvinner med lipødem. Resultatene fra den store norske studien av operasjon og konservativ behandling av lipødem vil være klare i 2026. Studien vil gi økt kunnskap om hvilke pasienter som bør tilbys operasjon og hvem som bør få andre tilbud. Frem til resultatene er klare må pasientenes behov for behandling med fysioterapi og behandlingshjelpemidler bli vurdert. Manglende diagnosekoder har vært oppfattet som et problem. Helsedirektoratet ga i juni 2025 anbefalinger om slik koding.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å innarbeide kjønnsperspektivet når de reviderer og utarbeider nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp.

På bakgrunn av et forslag fra Regjeringen (Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort (abortloven)), har Stortinget vedtatt ny abortlov med rett til selvbestemt abort fra utgangen av 12. svangerskapsuke. Retten omfatter også fosterantallsreduksjoner. Kvinner som har gjennomgått en provosert abort skal ha rett til oppfølgingssamtaler for eksempel på sykehuset eller hos sin fastlege. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en nemnd for å få utført abort. Etter loven skal de regionale helseforetakene ha ansvar for å sørge for tilbud om abort og for å oppnevne og drifte de nye abortnemndene. Den nye loven trådte i kraft 1. juni i år. Fra samme dato var nye abortnemnder på plass.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 305,3 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 257,4 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 47,9 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 10,8 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2025. Dette svarer til en nominell økning på 3,7 pst.

Tabell 2.1 Utgiftsendringer sammenliknet med saldert budsjett inneværende år

Bevilgningene er gjennomgående justert med forventet pris- og kostnadsvekst fra 2025 til 2026.

De viktigste styrkingene i budsjettforslaget ut over anslag for regelstyrte ordninger under folketrygden er omtalt i boks 2.1. Under pkt. 2.1 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2026.

2.1 Driftsbevilgninger til sykehus

Det foreslås å styrke de regionale helseforetakene med 3,4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Dette inkluderer om lag 2,9 mrd. kroner til økt aktivitet i hovedsak som følge av demografiske endringer, samt 40 mill. kroner til utprøvinger som inngår i regjeringens «Prosjekt X» og 40 mill. kroner til helseteam innen psykisk helsevern i barnevernet. Den foreslåtte økningen tar i tillegg hensyn til videreføring av høyere aktivitet i 2025 som tilsvarer om lag 0,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett 2025.

Spesialisthelsetjenesten pålegges et effektiviseringstiltak på administrasjon på 194 mill. kroner. Dette skal ikke påvirke pasienttilbudet. Videre underreguleres refusjoner innenfor offentlige laboratorie- og radiologiske undersøkelser med 79 mill. kroner. Fratrukket disse effektiviseringstiltakene øker driftsbevilgningen med 3,1 mrd. kroner sammenlignet med budsjett 2025.

Helsedirektoratets tall om bruk av spesialisthelsetjenester og Statistisk sentralbyrå sine befolkningsfremskrivinger tilsier merkostnader som følge av at vi blir flere og eldre på om lag 2,8 mrd. kroner i 2026. Det er lagt til grunn en forutsetning om at aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten nå realiseres med en marginalkostnad på 100 pst. av gjennomsnittskostnaden, jf. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, begrunnet blant annet med gjeninnhenting etter flere år med 80 pst. marginalkostnad. Regjeringen vil senest i forbindelse med neste Nasjonal helse- og samhandlingsplan oppdatere forutsetningen om marginalkostnad basert på et oppdatert faglig grunnlag.

Det foreslås å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige fra 1. mai 2026. Det vil være en offentlig høring om hvordan tiltaket gjennomføres. Tiltaket forventes å føre til en innsparing på statsbudsjettet gjennom reduserte refusjonsutgifter til sykehusene på inntil 258 mill. kroner i 2026. Gitt at kostnadsdekkende betaling innføres, vil forslaget ikke redusere sykehusenes handlingsrom.

For pasientbehandling som omfattes av ISF og for laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2025. ISF-andelen videreføres med 30 pst. innen somatikken i 2026. Tall for første tertial 2025 viser at pasientbehandling som omfattes av ISF i all hovedsak tilsvarer den aktivitetsveksten som saldert budsjett for 2025 la til rette for. Det har vært en høyere aktivitet innenfor offentlige laboratorier og radiologi på 527 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025.

Det er lagt til grunn et lønns- og prisvekstanslag (deflator) på 3,2 prosent i 2026. Deflatoren i statsbudsjettet beregnes fra 2026 som et vektet gjennomsnitt av anslag for lønnsvekst og anslag for prisvekst på kjøp av varer og tjenester og bruttoinvesteringer, basert på regnskapstall fra helseforetakene slik de kommer frem i Statistisk sentralbyrå sine statistikk for offentlige finanser.

Saldert budsjett for 2025 innebar en økning i driftsbevilgningene på 5,7 mrd. kroner, fratrukket effektiviseringskrav, sammenlignet med saldert budsjett 2024.

I mai 2024 lanserte regjeringen Ventetidsløftet sammen med de regionale helseforetakene og sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i spesialisthelsetjenesten. Målet var å snu trenden med økende ventetider og sørge for en markant nedgang i ventetidene. Styringsmålene for 2025 er at ventetidene for påbegynt helsehjelp skal være lik eller under nivået før pandemien, det vil si i 2019. Arbeidet har gitt effekter. Fra mai har regionale helseforetak oppnådd ventetider som er lik eller under nivået i 2019. I neste stortingsperiode vil det stilles som styringsmål å redusere ventetidene for påbegynt helsehjelp hvert år og redusere ventetidene til videre utredning og behandling.

For å kunne gjennomføre planlagte investeringer må de regionale helseforetakene ha økonomiske resultater i tråd med vedtatte økonomiske langtidsplaner. Dette forutsetter god styring og kontroll med den løpende driften og kapitalkostnader, samtidig som det tas hensyn til behovene for spesialisthelsetjenester i befolkningen. Helse Nord har særskilte utfordringer og må videreføre arbeidet med tiltak for å sikre at kostnadene holdes innenfor gitte rammer og som sikrer økonomiske bærekraft fremover. Det er også utfordringer i Helse Midt-Norge.

2.2 Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Det foreslås å gi lån til fem nye store investeringsprosjekter i 2026. De nye prosjektene er nytt stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold HF med en låneramme på 4 mrd. kroner og en lånebevilgning i 2026 på 130 mill. kroner, nytt somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus HF med en låneramme på 1,6 mrd. kroner og en lånebevilgning i 2026 på 90 mill. kroner, utbygging av Sunnaas sykehus HF med en låneramme på 600 mill. kroner og en lånebevilgning i 2026 på 40 mill. kroner, nye Åsgård, bygg for psykisk helse og rus, ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF med en låneramme på 2,1 mrd. kroner og en lånebevilgning i 2026 på 50 mill. kroner og nytt sykehus ved Sykehuset Innlandet HF, Mjøssykehuset, med en låneramme på 18 mrd. kroner og en lånebevilgning i 2026 på 270 mill. kroner. De nye prosjektene har til sammen lånerammer på 26,3 mrd. kroner og lånebevilgninger i 2026 på 580 mill. kroner. Regjeringen viser til at investeringsprosjektene er i tråd med planer og søknader fra de regionale helseforetakene og vil være viktige for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten fremover.

2.3 Bo trygt hjemme-reformen

For å følge opp Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime foreslås det 3 365 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2026. Av dette skal 1 mrd. kroner forbeholdes plasser som gir netto tilvekst i kommunene som mottar tilskudd. I tillegg foreslås det forenklinger for kommunene ved at bindingstiden for disponering av plassene reduseres fra 30 til 20 år og avvikle differensiert sats knyttet til lokalt produksjonskjøkken.

Det er viktig å bygge tilgjengelige boliger for fremtiden, men de fleste boligene vi skal bo i er allerede bygget. Regjeringen foreslås at det opprettes et tilskudd på 89 mill. kroner til oppgradering av egen bolig, for å øke insentivene til at flere oppgraderer eller tilpasser egen bolig ved å gjøre den mer aldersvennlig. Videre har regjeringen etablert en eldreboligallianse, for å bidra til å få fart på bygging av nye aldersvennlige boliger og tilpasse eksisterende boliger bedre. Alliansen har startet sitt arbeid og en hurtigarbeidende arbeidsgruppe leverer i oktober 2025 en bruttoliste av tiltak og virkemidler som kan mobilisere til at flere kan bo hjemme lengre.

For å bygge opp under regjeringens varslede aktivitetsgaranti i Bo trygt hjemme-reformen, foreslås det 60 mill. kroner til en ny tilskuddsordning rettet mot frivillige og ideelle aktører som tilbyr aktiviteter for eldre. Tilskuddet skal gi rom for lokale tiltak med lav terskel og høy fleksibilitet.

Som en del av eldresatsingen foreslås 38 mill. kroner til tiltak for å oppnå bedre tilgang til personell innen hørselsomsorgen i alle fire helseregioner. Herunder foreslås 10 mill. kroner til å øke utdanningskapasiteten ved audiografutdanningen ved NTNU, over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260, post 50, der praksisveilederkapasiteten skal styrkes og studieplassene skal desentraliseres for å bidra til rekruttering i hele landet. 28 mill. kroner foreslås til de regionale helseforetakene, til kompetansehevende tiltak som skal bidra til å øke kapasiteten og å fremme hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell i hørselsomsorgen, herunder vurdere etablering av fagskoleutdanning i audiologi for relevant personell i dialog med fagskolene, jf. omtale under kap. 732, post 70. Dette kan inngå i regjeringens fagarbeiderløft, og bidra til at fagarbeidere får nødvendig spesialkompetanse.

2.4 Opptrappingsplan psykisk helse

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen styrke psykisk helsefeltet med minst 3 mrd. kroner over ti år. Dette er en permanent styrking til et nytt nivå. Det foreslås å styrke bevilgningen til psykisk helse med 140 mill. kroner i 2026. Forslaget omfatter 60 mill. kroner til utvikling, tilpasning og etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet i kommunene, 40 mill. kroner til helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjonene, 30 mill. kroner til å styrke frivillige organisasjoner som driver lavterskeltilbud og 10 mill. kroner til å øke utbredelsen av digitale selvhjelps- og behandlingstilbud. Med dette forslaget vil regjeringen så langt i opptrappingsplanperioden ha styrket bevilgningen til feltet med til sammen 1,2 mrd. kroner. Regjeringen har videre, i tråd med fremskrivingene i de regionale helseforetakene, lagt til grunn en vekst av døgnkapasitet i psykisk helsevern for voksne på 12,9 pst. frem mot 2040. Den langvarige nedbyggingen av døgnkapasitet er redusert og de regionale helseforetakene skal i 2025 levere en konkret og tidfestet plan for økning av døgnkapasitet i tråd med fremskrivingene, tilsvarende omtrent 430 døgnplasser.

2.5 Allmennleger

Regjeringen la våren 2025 frem Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I meldingen beskrev regjeringen en utprøving av kommunal nettlege for å gjøre de offentlige allmennlegetjenestene mer tidsriktige og tilgjengelige for befolkningen, gi innbyggerne et mer fleksibelt allmennlegetilbud i kommunene og bidra til å utjevne uønskede sosiale ulikheter i tilgang til tjenester. Utprøvingen startes i inntil 20 kommuner i 2025. Den finansieres gjennom egenandeler fra pasientene, refusjoner fra folketrygden og tilskudd. Utprøvingen utvides i 2026 og det foreslås økt bevilgning på 65 mill. kroner til formålet.

Fra 1. januar 2026 innfører regjeringen stønad for konsultasjoner delegert fra fastlege til sykepleier. Bedre oppgavedeling, større innslag av annet personell og mer tverrfaglig samarbeid på fastlegekontorene vil bidra til å øke kapasiteten i tjenestene, styrke innsatsen for innbyggere med store og sammensatte behov og legge til rette for en mer forebyggende og proaktiv allmennlegetjeneste. Regjeringen bevilger 50 mill. kroner til formålet.

2.6 Rekrutteringsprogram for unge utenfor arbeid og utdanning

De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor store personellutfordringer fremover, samtidig som et stort antall unge står utenfor arbeid og utdanning. I et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet etableres det fra 2026 et program for å rekruttere primært unge utenfor arbeid og utdanning til den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Unge personer som trenger bistand til å komme i arbeid og som er motiverte for å prøve ut kommunal helse- og omsorgstjeneste kan delta i programmet. Dette gjøres i samarbeid med Nav som bistår med rekruttering, jobbmatching og oppfølging fra jobbspesialister, som skal følge opp deltakerne underveis og ved en eventuell videre fast ansettelse.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistår med arbeidsplass, arbeidspraksis, faglig opplæring og oppfølging. Tilskuddsmidlene skal understøtte kommunene i dette arbeidet, og midlene skal bidra til å sikre personellressurser til opplæring, slik at dette ikke blir en ekstraoppgave utover øvrige oppgaver. Det skal legges til rette for at flest mulig deltakere går videre til fag- og yrkesopplæring med sikte på et fagbrev. Det åpnes for at kommunene kan ansette pensjonister som kan bistå som faddere, der det er hensiktsmessig.

Kommuner som skal delta må oppfylle visse forutsatte kriterier, som blant annet et etablert samarbeid med Nav. Partnerskapsavtaler med sentrale aktører på ulike forvaltningsnivå, som KS og partene, vil ligge til grunn for programmet. En nasjonal intensjonsavtale om programmet mellom staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene for perioden 2025–2030 ble inngått i 2025.

Det foreslås til sammen 125,5 mill. kroner til tiltaket, hvorav 87,5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 38 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Nærmere avklaringer og innretning på programmet vil bli klart i løpet av høsten 2025.

2.7 Statsforvalterne

Det foreslås å øke bevilgningen til statsforvalterne med 40,5 mill. kroner i 2026. Statsforvalternes kapasitet på helsefeltet til klagebehandling, tilsyn og veiledning styrkes for å håndtere at saksmengden har økt betydelig på flere områder de siste årene og ført til lengre saksbehandlingstider. Videre vil ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten tre i kraft fra 1. juli 2026. Det foreslås også at behandling av pasientreiseklagesaker effektiviseres og samles hos Statsforvalteren i Vestland.

2.8 Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet

Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet ble innført ifm. revidert nasjonalbudsjett 2024. Formålet med tilskuddet er å understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling gjennom samhandling mellom nivåene. Tilskuddsmidlene skal brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuell(e) kommune(r). I 2025 ble det bevilget 286 mill. kroner i tilskuddsmidler til ulike prosjekter som skal støtte opp under bedre samhandling mellom kommuner og sykehus. HOD foreslår en styrking av tilskuddet i 2026 på 40 mill. kroner.

Av det samlede tilskuddet skal 80 mill. kroner gå til utprøvinger av særlig innovative og ambisiøse samhandlingstiltak som er utpekt av regjeringen i forbindelse med Prosjekt X. Formålet med disse utprøvingene skal være å utforske nye måter å organisere helsetjenestene på, med formål å bidra til mer sammenhengende tjenester på tvers av forvaltningsnivåer og fagområder, og bedre bruk av samlede ressurser. Tiltaket inngår i regjeringens arbeid med en ny helsereform.

2.9 Fritak for egenandeler for 16- og 17-åringer

Det foreslås 30 mill. kroner til å øke aldersgrensen for betaling av egenandeler hos fastlege/legevakt 16 til 18 år fra 1. august 2026. Økning i aldersgrensen for betaling av egenandeler vil senke terskelen for å søke behandling for denne aldersgruppen i en utsatt periode av livet, uten at de behøver å involvere foresatte.

2.10 Atomsikkerhet

Det foreslås å øke bevilgningen til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i 2026 med 17 mill. kroner. Det er nødvendig for å styrke direktoratets kapasitet som tilsynsmyndighet og til økt kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avviklingen av de norske atomanleggene.

2.11 Forsøksordning med økt refusjonssats for pasientreiser i Helse Nord

I Helse Nord er det særlige utfordringer knyttet til lange avstander, og med det ofte lang reisevei for å komme til helsetjenesten. Det er også særskilte utfordringer med lange ventetider i spesialisthelsetjenesten i regionen. Helse Nord RHF opplever at tilgjengelig kapasitet på sykehusene ikke blir benyttet fordi pasientene vegrer seg for lengre reiser, da dette innebærer større privatøkonomiske kostnader. Regjeringen vil gjøre det økonomisk enklere for pasienter å reise for å benytte seg av spesialisthelsetjenester i regionen. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 økte regjeringen stønaden til pasientreiser i regionen ved å øke refusjonssatsen for overnatting ved pasientreise til 1300 kr. Tiltaket foreslås videreført i 2026 med 14 mill. kroner.

2.12 Forsyningssikkerhet og beredskap av legemidler og medisinsk utstyr

Det foreslås å øke bevilgningen til Direktoratet for medisinske produkter med til sammen 10 mill. kroner i 2026. Bevilgningen er knyttet til gjennomføring av forordning (EU) 2022/123 om utvidet mandat for Det europeiske legemiddelbyrået.

2.13 Modernisering Folkehelseinstituttet

Det foreslås 7 mill. kroner til Folkehelseinstituttet for 2026 for igangsetting av to tiltak, henholdsvis nasjonalt register for uønskede pasienthendelser og skreddersydd statistikk på legemiddelområdet. Tiltakene forutsetter at Folkehelseinstituttet gjør interne omprioriteringer for å fullfinansiere tiltakene.

Som grunnlag for et eventuelt permanent nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-hendelser (uønskede hendelser), skal Folkehelseinstituttet gjennomføre et kvalitetsforbedringsprosjekt med data og informasjon om uønskede hendelser fra helseforetak og kommuner. Oversikten over uønskede hendelser skal brukes til å analysere ulike aspekter ved uønskede hendelser som kan bidra til mer læring på tvers og bedre pasientsikkerhet.

Skreddersydd statistikk på legemiddelområdet skal understøtte trygg og kostnadseffektiv legemiddelbruk i det norske samfunnet. For å oppnå målet skal Folkehelseinstituttet utnytte nye muligheter med rask tilgang til skreddersydd statistikk basert på sammenstilte registerdata, i nær sanntid. Arbeidet krever kobling av data fra flere helseregistre for å oppnå høy kvalitet.

2.14 Datainnsamling 22. juli

Det foreslås 5,5 mill. kroner til å gjennomføre en femte datainnsamling for å få mer kunnskap om hvordan det går med de overlevende og etterlatte etter 22. juli.

2.15 Mammografiprogrammet

Det er behov for oppgradering av IT-systemet i Mammografiprogrammet. Oppgraderingen skal sikre kvinnene i målgruppen et moderne, trygt og kostnadseffektivt tilbud. Det foreslås 5 mill. kroner i 2026 til tiltaket. Moderniseringen vil bidra til at Mammografiprogrammet på sikt kan ta i bruk automatiserte løsninger og kunstig intelligens (KI) i form av selvbetjeningsløsninger for brukere, samt bildetyding og kvalitetskontroll av mammogrammene. Folkehelseinstituttet skal gjøre interne omprioriteringer for å fullfinansiere tiltaket.

2.16 Hjemmetest i livmorhalsprogrammet

Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. For å muliggjøre utsendelser av HPV-hjemmetest direkte til kvinnen, er utvikling av et nytt IKT-system i livmorhalsprogrammet nødvendig. Prosjektet har etablert HPV-hjemmetest for kvinner i målgruppen via fastlegen, i kvinnefengsler og hos enkelte aktører. Nytt HPV-laboratorium på Akershus universitetssykehus har startet å analysere HPV-hjemmetester. Arbeid med elektronisk henvisning fra Kreftregisteret til spesialisthelsetjenesten er påbegynt, og integrasjoner og funksjonalitet med Helsenorge pågår. Regjeringen foreslår 3,8 mill. kroner til tiltaket i 2026.

2.17 Vestlandslegen

Det foreslås 3,5 mill. kroner til 20 studieplasser ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergens desentraliserte studiemodell, Vestlandslegen, gjennom en overføring til Kunnskapsdepartementets budsjett. Studiemodellen innebærer at studentene gjennomfører de tre første årene av utdanningen i Bergen og de tre siste årene av utdanningen desentralt.

2.18 Tilskudd til å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten

Det foreslås 3 mill. kroner i nytt tilskudd med formål å redusere overdiagnostikk og overbehandling i tjenesten. Tilskuddet skal gå til kampanjer rettet mot helsepersonell for å redusere undersøkelser og behandlinger som er unødvendig eller til ulempe for pasienten, herunder «Gjør kloke valg»-kampanjen.

2.19 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ramme foreslås det et effektiviseringskrav på totalt 300 mill. kroner, hvorav 106 mill. kroner i samlet effektivisering for underliggende etater og 194 mill. kroner i effektiviseringstiltak på administrasjon i spesialisthelsetjenesten, som ikke skal påvirke pasienttilbudet. I forbindelse med dette kravet vil det etableres et prosjekt for forenkling og forbedring i forvaltningen av helsetjenestene, slik at ressurser kan flyttes til økt tjenesteyting i førstelinjen.

Det foreslås at tilskudds- og 21-poster, med enkelte unntak, underreguleres med om lag 48 prosentenheter sammenlignet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en samlet innsparing til andre prioriterte formål innenfor departementets budsjettrammer på 166,9 mill. kroner. Det er gjort unntak bl.a. for bevilgninger til de regionale helseforetakene. Videre foreslås det å redusere vertskommunetilskuddet med 84 mill. kroner utover vanlig nedtrekk som følge av frafall av beboere.

Det foreslås å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate leger som ikke har avtale med det offentlige fra 1. mai 2026. Tiltaket forventes å føre til en innsparing i form av reduserte refusjonsutgifter tilsvarende inntil 258 mill. kroner i 2026. Det vil gjennomføres offentlig høring og gitt at kostnadsdekkende betaling innføres, vil forslaget ikke redusere sykehusenes handlingsrom.

Det foreslås å øke egenandelen for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med 10 pst. eller 40 kroner fra 1. januar. Dette innebærer at egenandelen vil øke fra 403 til 443 kroner. Økningen innebærer samtidig en økning av gebyret som kan kreves av pasienter som ikke møter som avtalt. Samlet sett innebærer egenandels- og gebyrøkningen en besparelse tilsvarende 92 mill. kroner.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

For 2026 foreslås egenbetalingene i sum prisjustert med 3,9 pst., svarende til 185 mill. kroner. Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandelstaket med 128 kroner.

Det foreslås å avvikle Stønadspunkt 14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg, tilsvarende en innsparing på 35 mill. kroner.

Videre foreslås det å avvikle statens fondsavsetning til tannleger, tilsvarende en innsparing på 31 mill. kroner.

Det foreslås å underregulere refusjonene for laboratorie- og radiologitjenester tilsvarende 1 pst. eller en innsparing på anslagsvis 17 mill. kroner. I tillegg til dette videreføres tiltak om underregulering av laboratorieanalyser vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025 svarende til helårsvirkning på 16 mill. kroner.

Det foreslås at det fra 1. mai 2026 ikke lenger ytes statlig refusjon for laboratorieanalyser rekvirert fra behandlere uten avtale med det offentlige. Det vil gjennomføres offentlig høring om hvordan tiltaket gjennomføres. Tiltaket forventes å føre til en innsparing i form av reduserte refusjonsutgifter tilsvarende inntil 34 mill. kroner i 2026.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

3.1 Stortingssesjon (2024–2025)

Psykisk helsetilbud i Longyearbyen

Vedtak nr. 46, 21. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som kan innføres for å styrke det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard.

Det er Helse Nord RHF og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som har ansvar for å vurdere stedlige forhold på Svalbard. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Nord RHF i oppdrag i supplerende oppdragsdokument for 2025 å redegjøre for tilbudet til mennesker som oppholder seg på Svalbard og som har behov for psykisk helsehjelp, og om dette vurderes som tilstrekkelig opp mot registrerte behov for slik hjelp. Utredningen er satt i gang. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rett til veiledning og oppfølgingssamtaler knyttet til abort

Vedtak nr. 70, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av den lovfestede retten til veiledning og oppfølgingssamtaler etter at loven har fått virke i fire år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort, jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025). Regjeringen vil følge opp vedtaket om evaluering når loven har virket i fire år, dvs. i 2029. Regjeringen vil så komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging etter avslag på abortsøknad

Vedtak nr. 71, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som får avslag på sin abortsøknad i nemnd, får oppfølging.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort, jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025).

OUS (Oslo universitetssykehus) har en rolle i å koordinere møter og ha kontakt med kvinnen som skal søke til Nasjonal klagenemnd for abort. Klagenemnda er et forvaltningsorgan og ikke et helsetilbud. Nemnda informerer henvisende sykehus om avslaget. Nemnda kan gi informasjon om behov for oppfølging.

Henvisende sykehus kan gi støtte etter et avslag i klagenemnda, i likhet med kvinnens fastlege. Det er også mulig å henvise til Amathea, som er en gratis, landsdekkende tjeneste. Amathea har lang erfaring med å støtte kvinner emosjonelt og praktisk i en abortsøknad og videre prosess, og være en støtteperson hvis kvinnen ønsker det i møte med nemnda. Amathea kan også gi råd og støtte etter avslag i klagenemnda. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av abortnemnder

Vedtak nr. 72, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av abortnemndenes behandling av krav om abort og de gravides opplevelse av nemndbehandling etter at abortloven har fått virke i fire år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort, jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025).

Regjeringen vil følge opp vedtaket om evaluering av abortnemndene når loven har virket i fire år, dvs. i 2029. Regjeringen vil så komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelserettigheter for 27- og 28-åringer

Vedtak nr. 82, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 fremme nødvendig lovforslag som sikrer unge voksne på 27 og 28 år de samme tannhelserettighetene som unge voksne i alderen 21 til 24, med ikrafttredelse senest fra 1. juli 2025.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 124 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått endringer som gir personer i alderen 25 til og med 28 år rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, med 25 pst. egenbetaling. Stortinget sluttet seg til forslaget og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Definere «nødvendig tannregulering» for barn og unge

Vedtak nr. 83, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen innen 1. februar 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannregulering» for barn og unge. Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev for 2025 i oppdrag å definere begrepet «nødvendig tannregulering», med frist 1. april 2026. Hovedformålet er å finne definisjoner som kan brukes til å gi nye eller utvidete rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Direktoratet bes også om å gi nærmere retningslinjer for hvordan begrepet bør forstås og praktiseres i odontologisk praksis. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Definere «nødvendige tannhelsetjenester»

Vedtak nr. 84, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juni 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendige tannhelsetjenester». Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen 1. juni 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev for 2025 i oppdrag å definere begrepene «nødvendige tannhelsetjenester/nødvendig tannhelsehjelp» med frist 1. april 2026. Hovedformålet er å finne definisjoner som kan brukes til å gi nye eller utvidete rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Direktoratet bes også om å gi nærmere retningslinjer for hvordan begrepene bør forstås og praktiseres i odontologisk praksis. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utvalg – Personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester

Vedtak nr. 85, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester, for å få mer innsikt i hvordan ulike barrierer og sosial klasse påvirker mulighetene for helsehjelp og arbeidsinkludering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025). Regjeringen har besluttet å sette ned et offentlig utvalg om innvandrerhelse. Det tas sikte på at utvalget kan settes ned i løpet av høsten 2025 og at utvalget kan starte sitt arbeid fra vinteren 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av utvidet salg av alkohol hos alkoholprodusenter

Vedtak nr. 111, 12. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en utredning for å avklare handlingsrommet for utvidede salgsmuligheter for alkoholprodusenter for øl, sterkøl, vin og brennevin. Dette inkluderer gårdssalg, bryggeriutsalg og utredning av forbedringer i Taxfreeordningen. Utredningen skal ta utgangspunkt i at det er en forutsetning at Vinmonopolet består i sin nåværende form.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:175 S (2023–2024), jf. Innst. 65 S (2024–2025). Våren 2025 ble det inngått avtale med ekstern utreder om å gjennomføre en juridisk utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for salg av alkoholholdige produkter utenom Vinmonopolet. Den juridiske utredningen er ferdigstilt og overlevert departementet. Departementet vil vurdere utredningen for videre oppfølging. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

Vedtak nr. 468, 18. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Analysene må se hen til alternativer med videreføring og forbedring eller løsninger basert på eksisterende alternativer i markedet.

Stortinget orienteres senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:17 S (2024–2025), jf. Innst. 134 S (2024–2025). Helseplattformen er en ny journal- og samhandlingsløsning for kommuner og spesialisthelsetjeneste i Midt-Norge som er innført fra 2022. Helse- og omsorgsdepartementet har inngått avtale med et eksternt analyseselskap om å gjennomføre en analyse. Formålet med analysen er å utarbeide et faktabasert kunnskapsgrunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om resultatene fra analysen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Plan for oppfølging av Dokument 3:3 (2024–2025)

Vedtak nr. 469, 18. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen holde Stortinget orientert om regjeringens plan for hvordan den skal følge opp Riksrevisjonens anbefalinger fra Dokument 3:3 (2024–2025).»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:17 S (2024–2025), jf. Innst. 134 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i oppdragsdokumentet til Helse Midt-Norge RHF for 2025. Helse Midt-Norge RHF har fått i oppdrag å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger. Helsedirektoratet har tildelingsbrevet for 2024 og 2025 fått i oppdrag å innhente og dele læringspunkter fra Helseplattformen, og i arbeidet se hen til Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen. Helsedirektoratet har identifisert og kategorisert læringspunkter og drøftet disse i dialog med Helseplattformen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging av personer med ubehandlet hepatitt C

Vedtak nr. 501, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetakene utnytter mulighetsrommet for å identifisere personer med ubehandlet kronisk hepatitt C, slik at de får tilgang til behandling og smittefaren reduseres.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med stortingsbehandling av Meld. St. 5 (2024–2025) om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Norge har gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å eliminere hepatitt C i befolkningen, særlig etter at det fra 2018 ble mulig å tilby gratis behandling til alle diagnostiserte personer, uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Tall viser at mellom 80 og 90 pst. av dem som påbegynte behandling, fullførte hele behandlingsforløpet.

I Meld. St. 5 (2024–2025) uttalte regjeringen at den vil vurdere nærmere hvordan personer med tidligere diagnostisert, men ubehandlet hepatitt C kan tilbys behandling. Formålet med dette er å utrede om det finnes tiltak som både er effektive og samfunnsøkonomisk forsvarlige, uten at det går på bekostning av andre prioriterte oppgaver.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, i samarbeid med den nasjonale referansegruppen, om å revidere den nasjonale strategien for hepatitt. Som en del av dette arbeidet skal helsemyndighetene evaluere og vurdere mulighetsrommet for å identifisere personer med behov for behandling for kronisk hepatitt C som ennå ikke har fått et behandlingstilbud. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Gjøre nalokson tilgjengelig via apotek

Vedtak nr. 502, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan apotekene bedre kan benyttes for å gjøre nalokson mer tilgjengelig for personer med risiko for opioidoverdose i hele landet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Det finnes to nesesprayprodukter med nalokson. Fra 15. januar 2025 kan begge disse rekvireres av lege på blå resept, og fra 20. mars 2025 uten egenandel, til pasienter som har behov for tilgang til akuttbehandling ved kjent eller mistenkt opioidoverdose. Nalokson på blå resept kan utleveres i alle landets apotek. Fra 1. juli 2025 er det ene produktet omklassifisert fra reseptpliktig legemiddel til reseptfritt legemiddel, og kan kjøpes reseptfritt i apotek etter at apotekpersonell har gjennomgått obligatorisk veiledning for å sikre at kunden blir informert om riktig bruk av legemiddelet. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag med frist 31. desember 2025 å utrede en ny innretning for utdeling av nalokson og understøttende finansieringsordninger, herunder vurdere behovet for videreføring og innretning av Naloksonprosjektet som en permanent ordning, for å nå relevante pasienter, brukere, pårørende og aktører. Det innebærer også en vurdering av om og hvordan flere aktører enn i dag kan inngå i en ny innretning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til refusjon av reiseutgifter for barn som er pårørende

Vedtak nr. 503, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste rett til refusjon av reiseutgifter for barn som er pårørende, på lik linje med dekning av reiseutgifter for barn av pasienter med livstruende sykdom, som en del av en helhetlig og effektiv finansiering av familiearbeid.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med stortingsbehandlingen av Meld. St. 5 (2024–2025) om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Oppfølging av vedtaket er påbegynt, men økonomiske og administrative konsekvenser må utredes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser

Vedtak nr. 504, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser i supplerende oppdragsdokument 2025. Det er vist til anmodningsvedtaket og presisert at det skal være tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner. Det vises for øvrig til de regionale helseforetakenes egne fremskrivninger. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avslag grunnet rusmiddelproblemer

Vedtak nr. 505, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom tydelige føringer til alle helseregioner, at rusproblemer alene ikke kan være en grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt tydelige føringer til alle helseregioner i supplerende oppdragsdokument for 2025. De regionale helseforetakene er bedt om å sikre at inntaksvurderinger i psykisk helsevern gjøres i tråd med gjeldende prioriteringsveiledere fra Helsedirektoratet og at rusmiddelproblemer alene ikke er grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn og unge. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Revidere nasjonale retningslinjer og veiledere for ADHD

Vedtak nr. 506, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom og revidere nasjonale retningslinjer og veiledere for ADHD-utredning, medisiner og rusbruk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helsedirektoratet har våren 2025 startet med et omfattende innsiktsarbeid om ADHD og satt ut oppdrag om en kunnskapsoppsummering som grunnlag for å revidere de nasjonale faglige retningslinjene. Problemstillinger knyttet til medisiner og rusbruk inngår i arbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Arbeid, sosial inkludering og ettervern som integrert del av rusbehandlingen

Vedtak nr. 507, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen prioritere økt satsing på arbeid, sosial inkludering og ettervern som en integrert del av rusbehandlingen, for å styrke mulighetene for varig bedring og sosial deltakelse for personer som har gjennomgått rusbehandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Tiltak som bidrar til bedre fungering sosialt, i arbeidslivet og på skolen for den enkelte, kan være en viktig del av ettervernet. I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å utvikle en tjeneste med integrert ettervern. Helse Sør-Øst RHF har etablert en nasjonal arbeidsgruppe som i sin rapport vil definere begrepet integrert ettervern og beskrive målgruppe for ettervernet. Videre vil rapporten beskrive ansvaret til hhv. spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og mulige tiltak som vil kunne inngå i det integrerte ettervernet. Rusbehandlingsutvalget som ble oppnevnt i statsråd 24. juni 2025, har også som del av sitt mandat fått i oppdrag å vurdere og anbefale innretning av tjenestene som gir et mer samlet og helhetlig behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivåene og andre deler av velferdssektoren, der særlig tilknytning til arbeidslivet er sentralt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oversikt over behandlingstilbud for spilleproblemer

Vedtak nr. 519, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og gjøres godt kjent.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:13 S (2024–2025). Behovet for bedre og mer tilgjengelig informasjon om behandlingstilbudet vil inngå i arbeidet med ny handlingsplan mot spilleproblemer som skal avløse den nåværende (2022–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt kapasitet innen behandlingstilbud for spilleproblemer

Vedtak nr. 521, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten innen fjernbehandlingstilbud og andre digitale, spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengige økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:13 S (2024–2025). Regjeringen vil følge opp vedtaket som del av arbeidet med ny handlingsplan og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av ny lovbestemmelse om elektrokonvulsiv behandling uten eget samtykke

Vedtak nr. 533, 1. april 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringene i ny psykisk helsevernlov § 4-4 b, og komme tilbake til Stortinget etter at loven har fatt virke i to år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Endringene vil tre i kraft 1. juni 2026, jf. kongelig resolusjon av 20. juni 2025. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 534, 1. april 2025

«Stortinget ber regjeringen om å sette i gang en evaluering av praksisen knyttet til tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten, særlig med fokus på endringene i samtykkebegrepet og sykdomsvilkåret. Evalueringen bør starte innen tre år etter at lovendringene trer i kraft.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med med behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Endringene vil tre i kraft 1. juni 2026, jf. kongelig resolusjon av 20. juni 2025. Evalueringen kan først starte når det er gått tre år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven

Vedtak nr. 576, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre en fullstendig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk for å styrke pasientenes posisjon.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:45 S (2024–2025).

Regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg for å utrede og foreslå ny pasient- og brukerrettighetslov i løpet av høsten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kostnader for bedøvelse til barn under 16 år

Vedtak nr. 577, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen straks gi styringssignal til de regionale helseforetakene om å sikre barns tilgang til helsetjenester og sørge for at barn under 16 år ikke blir nødt til å betale for bedøvelse i forbindelse med behandling på sykehus.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:46 S (2024–2025), jf. Innst. 205 S (2024–2025). Aktuelt regelverk med virkning fra 1. juli 2025 spesifiserer at pasientbetaling for bandasjemateriell og bedøvelsesmidler ikke kan kreves fra barn under 16 år. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke samarbeid og koordinering mellom aktører i helsevesenet

Vedtak nr. 629, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike aktører i helsevesenet, som sykehus, kommuner, fastleger og andre helsetjenester, for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025). Regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus med tiltak for å styrke samarbeid og koordinering mellom aktørene i de akuttmedisinske tjenestene. Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet

Vedtak nr. 630, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttere og ansette flere helsepersonell og øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Som det fremkommer av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, er de samlede helse- og omsorgstjenestene kjernen i en motstandsdyktig helseberedskap, og de er Norges største beredskapsressurs. En velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, organisatorisk fleksibilitet, prioriteringer og omstilling, god samhandling på tvers av tjenestenivåer og mulighet for å mobilisere reservepersonell. Samtidig vet vi at stabil tilgang til arbeidskraft vil kreve innsats fremover. Regjeringen vil derfor i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forebyggende tiltak

Vedtak nr. 631, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Regjeringen deler Stortingets mål om å styrke forebyggende tiltak og har iverksatt en rekke tiltak i tråd med vedtaket. Et sentralt grep er etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram med oppstart høsten 2025. Programmet vil bidra til å redusere sykdomsbyrde, sykefravær og dødsfall i befolkningen.

I tillegg gjennomfører Folkehelseinstituttet en rekke kommunikasjonstiltak i 2025, vedrørende voksenvaksinasjonsprogrammet som retter seg til befolkningen og helsetjenesten.

For å styrke beredskapen mot fremtidige smittehendelser arbeides det med en oppdatert plan for pandemihåndtering og alvorlige smittehendelser. Planen vil forankres under Nasjonal helseberedskapsplan og er blant annet basert på erfaringer fra covid-19-pandemien. Folkehelseinstituttet utvikler et system for helhetlig infeksjonsovervåking (Norsurv), som skal modernisere og styrke smittevernarbeidet frem mot 2028.

Kommunenes sykdomsoversikt (Kosy) er også under utrulling og gir kommuneoverleger tilgang til oppdatert statistikk om sykdom, testing og vaksinasjon. Løsningen planlegges tilgjengelig for alle kommuner i løpet av 2025.

Regjeringen har også lansert en nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens (2024–2033), og det utarbeides en handlingsplan for å styrke smittevern og innsatsen mot resistens. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Beredskapsavtaler mellom privat og offentlig helsetjeneste

Vedtak nr. 632, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen søke å etablere beredskapsavtaler mellom privat og offentlig helsetjeneste, som er et fremforhandlet rammeverk som kan nyttes i kriser for å sikre at vi på en bedre måte utnytter samfunnets samlede ressurser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025). Departementet vil følge dette opp videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Palliativ medisin som påbyggingsspesialitet

Vedtak nr. 704, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som påbyggingsspesialitet, for å sikre nødvendig og spesialisert kompetanse innen lindrende behandling i tråd med tidligere stortingsvedtak, og som erstatning for den nordiske videreutdanningen som avvikles. Stortinget forventer at etableringen av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet etableres så raskt som mulig.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 20. mai 2025 av Dokument 8: 119 S (2024–2025), jf. Innst. 294 S (2024–2025). Departementet vil følge dette opp videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreutvikling av palliativ medisin

Vedtak nr. 705, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 20. mai 2025 av Dokument 8: 119 S (2024–2025), jf. Innst. 294 S (2024–2025). Vedtaket om å sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen/kompetanseordningen i palliativ medisin ble gitt som oppdrag til Helsedirektoratet i supplerende tildelingsbrev nr. 2 for 2025 av 27. mars som presisering av oppdrag TTB2024/62 og anses oppfylt. Det resterende i anmodningsvedtaket, at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister, vil følges opp av departementet og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for bevaring av helsepersonell

Vedtak nr. 753, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fortsette og forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene, og lage en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren. Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget. Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser. Planen må romme tiltak for systemisk innføring av personellbesparende teknologi, som KI for turnusplanlegging og implementering og god opplæring i bruk av nye teknologier.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 26. mai 2025 av Dokument 8:170 S (2024–2025), jf. Innst. 325 (2024–2025). Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Erstatning til ofrene i Varhaug-saken

Vedtak nr. 829, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og sørge for at man raskt setter i gang arbeidet med en erstatning til ofrene i Varhaug-saken.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:148 S (2024–2025), jf. Innst. 390 S (2024–2025). Regjeringen har fulgt opp anbefalingene i Pasientovergrepsutvalgets rapport, jf. Prop. 63 L (2023–2024). Regjeringen vil igangsette et arbeid med å etablere en erstatningsordning for ofrene i Varhaug-saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

E-helseløsninger i tannhelsetjenesten

Vedtak nr. 897, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at relevante nasjonale e-helseløsninger blir tilrettelagt for bruk i tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år), jf. Innst. 458 L (2024–2025). Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF samarbeider allerede med tannhelsetjenesten for å tilrettelegge for at tannleger kan ta i bruk relevante nasjonale e-helseløsninger, slik som e-resept, helsenettet og tjenester på Helsenorge. Norsk helsenett SF har teknisk lagt til rette for at tannleger med tjenstlig behov kan benytte flere av de nasjonale e-helseløsningene. Tilgang forutsetter at tannlegene har lokale journalsystemer som støtter tilgang til de nasjonale e-helseløsningene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Normering av kodeverk for tannhelsetjenesten

Vedtak nr. 898, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om felles sterkere normering av kodeverk for tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år), jf. Innst. 458 L (2024–2025).

Helse- og omsorgsdepartementet har vært i dialog med Helsedirektoratet, som vurderer at det ligger til rette for sterkere normering på dette området. Departementet følger opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Lik data i privat og offentlig tannhelse

Vedtak nr. 899, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for innhenting av data fra private tannhelsetilbydere til de nasjonale pasientregistrene på lik linje med den offentlige tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år), jf. Innst. 458 L (2024–2025) og Lovvedtak 104 (2024–2025). Fra 2022 har det vært hjemmel for å innhente data fra privat tannhelsetjeneste til kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Folkehelseinstituttet har samarbeidet med både den offentlige tannhelsetjenesten og Den norske tannlegeforening i utrednings- og forberedelsesarbeidet for å gjøre datainnhentingen mulig. Det legges opp til at data fra tannhelsetjenestene kan tas inn i KPR i løpet av 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om tannhelsetjeneste

Vedtak nr. 900, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om oppfølging av anbefalingene i NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste, med særlig fokus på å redusere geografiske, sosiale og økonomiske forskjeller og gradvis utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke helsefellesskapene

Vedtak nr. 901, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med KS vurdere tiltak for å styrke helsefellesskapene slik at de i større grad kan bidra til bedre samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, herunder hvordan det bedre kan legges til rette for tillitsvalgtes deltagelse.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 461 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet og KS er i dialog om hensiktsmessig oppfølging av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folketrygdfinansierte legemidler

Vedtak nr. 902, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at et anbud på folketrygdfinansierte legemidler ikke vil føre til tvungent bytte av legemidler, for pasienter som står på allerede godkjente medisiner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 461 S (2024–2025). Vedtaket blir fulgt opp gjennom løpende styringsdialog med Direktoratet for medisinske produkter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 903, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Stortinget ber regjeringen i mellomtiden, innen utgangen av 2025, gjøre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, Innst. 461 S (2024–2025). Det er gitt oppdrag til Direktoratet for medisinske produkter i samarbeid med Helsedirektoratet om å gjennomføre en hurtig utredning. Direktoratene er bedt vurdere å benytte en ekstern referansegruppe i arbeidet. Fristen er 30. desember. Direktoratene har også fått i oppdrag med frist 15. februar å utarbeide et mandat for en ekstern anskaffelse av en utredning med mål om å utarbeide anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Åpenhet i markedene for medisinske produkter

Vedtak nr. 904, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar en ledende rolle i å arbeide for større åpenhet i markedene for medisinske produkter i internasjonale fora.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, Innst. 461 S (2024–2025). Vedtaket blir fulgt opp gjennom løpende arbeid med nordisk samarbeid i Nordisk legemiddelforum samt departementets ledende rolle i WHO EUROs Novel Medicines Platform. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Profesjonsnøytrale takster

Vedtak nr. 906, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen. Utredningen skal foreligge innen mars 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en fremtidig finansieringsmodell for fastlegeordningen, inkludert profesjonsnøytrale takster. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle og frivillige aktører i akuttberedskapen

Vedtak nr. 907, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle og frivillige aktører som samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle akuttberedskap og lavterskel helsetjenester, og sikre dem forutsigbare og stabile rammevilkår.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 23 (2024–2025), jf. Innst. 460 S (2024–2025). De regionale helseforetakene er blitt enige med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om en ny nasjonal samarbeidsavtale som gir den frivillige helseberedskapen økt forutsigbarhet og bedre rammevilkår for å utvikle seg. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forskrivningsrett for sykepleiere

Vedtak nr. 908, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede forskrivningsrett i legenær praksis for sykepleiere med spesialisering i avansert klinisk allmennsykepleie.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forebygging og helsefremmende arbeid i fastlegetjenesten

Vedtak nr. 909, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at forebygging og helsefremmende arbeid blir en bedre integrert og finansiert del av fastlegetjenesten, med særlig vekt på barn, unge og eldre med sammensatte behov.

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forskrift om helsetjeneste ved samskipnadene

Vedtak nr. 910, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen å endre forskrift om helsetjeneste ved samskipnadene slik at alle studentsamskipnader kan opprette fastlegetjenester slik Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan i dag, for å sikre at forskriften gjelder alle landets studenter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenester)

Vedtak nr. 912, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om å sikre en helhetlig evaluering lovendringene vedtatt ved behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025), med sikte på å vurdere hvordan endringene påvirker pasient- og brukersikkerheten og arbeidet med læring og å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Evalueringen skal gjennomføres etter to år og senest foreligge ett år etter påbegynt evaluering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025) Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten), jf. Innst. 459 L (2024–2025). Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av endringer i helseforskningsloven (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning)

Vedtak nr. 913, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre en evaluering av helseforskningsloven når endringene i loven har virket i to år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 109 L (2024–2025) Endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning), jf. Innst. 400 L (2024–2025). Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av forskrift om markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn

Vedtak nr. 914, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn og tilhørende overtredelsesgebyr etter 2 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 125 L (2024–2025) Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift). I tildelingsbrevet til Folkehelseinstituttet av 20. januar 2025 ligger det et oppdrag om å evaluere markedsføringsforbudet. Departementet vil følge opp dette med Folkehelseinstituttet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Iverksettelse av endring i matloven

Vedtak nr. 915, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift) iverksettes 1. januar 2027.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 125 L (2024–2025) Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift). I statsråd 20. juni 2025 ble lovendringen iverksatt fra 1. januar 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Hjemmel til henvisning for russaker

Vedtak nr. 961, 10. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer slik at relevante offentlige etater har hjemmel til henvisning til frivillig oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, og at rådgivende enhet har ansvar for å møte personer som er henvist av slike etater.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), jf. Innst. 518 L (2024–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vilkår om ruskontroll hos rådgivende enhet for russaker

Vedtak nr. 962, 10. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 c første ledd, slik at vilkår om ruskontroll i medhold av straffeloven § 37 første ledd bokstav d, ikke kan gjennomføres hos rådgivende enhet for russaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), jf. Innst. 518 L (2024–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langtidsopphold for barn med store og samansette behov

Vedtak nr. 999, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa sikre at langtidsopphald for barn med store og samansette behov blir varetatt i den varsla kapasitetsauka i døgnplassar i BUP, og gi helseføretaka plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjon, og kome attende til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene vil styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov, også for barn i barnevernet. I dette inngår polikliniske tilbud og videreføring av arbeidet med ambulante team. Varighet av både polikliniske, ambulante og døgntilbud må tilpasses barnas individuelle behov. Som del av samlet behandlingstilbud er de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide og iverksette en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer. De regionale helseforetakene har også i tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 fått i oppdrag å lage en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i regionene skal økes, i tråd med gjeldende fremskrivningsmodell. Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag å vurdere behov for endringer i regelverk, prioriteringsveiledere og/eller faglige retningslinjer når det gjelder spesialisthelsetjenestens prioritering av helsehjelp til barn med tiltak i barnevernet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Barnevernsinstitusjoner og helseteam

Vedtak nr. 1002, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa så snart som mogleg syte for at alle barnevernsinstitusjonar er knytte til eit helseteam.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Alle regioner rapporterer om at arbeidet med slike tilbud er igangsatt og at det i all hovedsak bygges på eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud i psykisk helsevern barn og unge. Regionene viderefører arbeidet gjennom styrking av eksisterende tilbud, alternative modeller og/eller samarbeid med kommunene og barnevernet for å imøtekomme behovene for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner og veiledning til personellet. Det rapporteres om utilstrekkelig kapasitet, særlig i områder med et høyt antall barnevernsinstitusjoner. Fra 2026 foreslås det derfor å styrke tilbudene i alle de regionale helseforetakene med 40 mill. kroner slik at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et helseteam. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn under 18 år

Vedtak nr. 1003, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa snarast opprette sikkerheitspsykiatrisk tilbod for barn under 18 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en «Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for personer på dom til overføring til tvungent psykisk helsevern». Videre har de utredet tiltak som går på tvers av regionene, og som krever samarbeid og enighet om løsninger, herunder etablering av et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge under 18 år. Forslagene er styrebehandlet i alle regionale helseforetak våren 2025, herunder anbefaling om at tilbudet organiseres som regionale tilbud med interregionale fagnettverk og at det bør inneha døgnbehandling og ambulant/veiledende virksomhet. Målgruppens størrelse og behov er svært usikker, og det anbefales derfor en foreløpig evaluering av tilbudets omfang og innretning etter to år. De regionale helseforetakene vil etablere et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge i samsvar med planen og tilgjengelige budsjettmidler til formålet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ansvarsfordeling i rehabiliterings- og habiliteringstjenester

Vedtak nr. 1032, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025). Regjeringen viser til at det i Meld. St. 9 (2024–2027) Nasjonal helse- og samhandlingsplan omtales oppgave- og ansvarfordeling innen rehabilitering, hvor det vises til at regjeringen støtter vurderinger fra Helsedirektoratet om ansvarsfordelingen innen rehabilitering bør videreføres slik den står beskrevet i dagens veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Regjeringen viser også til at Helsedirektoratet jobber, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, med utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner innen habilitering og rehabilitering. Anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak nr. 1033 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Gjennomgang av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet

Vedtak nr. 1033, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en fremskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025). Regjeringen viser til at Helsedirektoratet utarbeider nasjonal plan for rehabilitering. Regjeringen vil gi oppdrag til Helsedirektoratet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Fødetilbud med lavere intervensjon

Vedtak nr. 1034, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at alternative fødetilbud med lavere intervensjon, som ABC-modeller, tilrettelegges og videreutvikles innenfor spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:272 S (2024–2025), jf. Innst. 380 (2024–2025).

Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan ga føringer for å sikre gravide kvinner et helhetlig tilbud i svangerskap, fødsel og barsel. Det er satt i gang nye tilbud som gir forsvarlige og samtidig individuelt tilpassede, fleksible fødetilbud. Mange av kvalitetene som ABC representerer, er med i utviklingen av tilbudet på mange fødeavdelinger. Flere steder i landet utvikles fødetilbud som følger fødende i svangerskapet, gjennom fødselen og i barselperioden.

På landets største fødeavdeling ved Oslo universitetssykehus, planlegges fødeavdelingen på Nye Aker sykehus med fleksible fødestuer, hvor fødslene kan planlegges med lav intervensjon, men hvor rommene kan omgjøres til å tilby mer intervensjon hvis det blir nødvendig. Det blir også multifunksjonsrom som kan benyttes til forberedelse til fødsel, fødsler og til barsel.

Min jordmor er et tilbud som er etablert i Vestre Viken HF. Forskning viser at en helhetlig omsorgsmodell gir økt trygghetsfølelse for den gravide og høyere andel normale fødsler. Regjeringen ønsker gjennom innføring av omsorgsmodellen Min jordmor å sikre at alle gravide som kan føde med mindre intervensjon får muligheten til dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Vurderinger ved eventuelle fremtidige endringer i vertskommunetilskuddet

Vedtak nr. 1226, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ta særlig hensyn til kommuner hvor vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjettet ved eventuelle fremtidige endringer i tilskuddsordningen, samt gjøre en konkret vurdering av disse kommunenes økonomiske situasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Ved forslag til innretning for tilskuddet vurderer regjeringen flere forhold, herunder også særskilt situasjonen for kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjettet. Det vurderes at Kvæfjord, Vestnes, Søndre Land og Saltdal er kommunene hvor tilskuddet utgjør størst andel sett opp mot utgiftene.

Det er tatt særlig hensyn til kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør størst andel sett opp mot utgiftene, ved at rammereduksjonen i tilskuddet i 2026 fordeles etter befolkningsstørrelse.

Regjeringen har også vurdert den økonomiske situasjonen til kommunene som mottar vertskommunetilskuddet i 2025. Det er stor variasjon i den økonomiske situasjonen til landets kommuner, og dette gjelder også blant kommunene som mottar vertskommunetilskudd. Ingen av vertskommunene var registrert i ROBEK per 12. august 2025. Nivået på sentrale økonomiske indikatorer som netto driftsresultat, disposisjonsfond og gjeldsnivå varierer mellom vertskommunene, på samme måte som for øvrige kommuner.

Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og vertskommunene skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner på denne indikatoren. For mange kommuner var den økonomiske situasjonen i 2024 krevende, og i underkant av 60 pst. av alle kommuner hadde et negativt driftsresultat i 2024. Andelen kommuner med negativt driftsresultat var den samme blant vertskommunene som blant øvrige kommuner.

Den økonomiske situasjonen varierer også blant kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør størst andel av utgiftene til helse- og omsorgstjenester. Både Kvæfjord og Vestnes hadde positive netto driftsresultater hvert av årene i perioden 2022–2024. Søndre Land og Saltdal har hatt negative driftsresultater de siste årene. Nivået på oppsparte midler (fri egenkapital i drift eller disposisjonsfond) varierer også mellom kommunene. Kvæfjord har betydelige oppsparte midler, mens disposisjonsfondene for de øvrige tre var under landsgjennomsnittet ved utgangen av 2024. Alle de fire kommunene har et gjeldsnivå under landsgjennomsnittet.

Den økonomiske situasjonen varierer altså mellom vertskommunene, på samme måte som mellom kommunene ellers. Regjeringen mener at økonomisk balanse i kommunesektoren er viktig for tjenestetilbudet til innbyggerne i alle kommuner, og har derfor lagt opp til en betydelig inntektsvekst i de årlige statsbudsjettene.

Ytterligere informasjon og vurderinger rundt helheten i kommuneøkonomien er fyldig beskrevet i kommuneproposisjonen for 2026 og Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forsøksordning i Helse Nord vedr. nødvendig overnatting

Vedtak nr. 1236, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre en forsøksordning der Helse Nord kan refundere et høyere beløp for nødvendig overnatting.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 146 S (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har den 4. juli sendt revidert oppdragsdokument til Helse Nord RHF der det vises til vedtaket og spesifiseres at «Helse Nord RHF skal etablere et arbeid med sikte på å ha en slik forsøksordning iverksatt så fort som mulig.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

God drift og arbeidsmiljø ved nye sykehus

Vedtak nr. 1249, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for, ved bygging av nye eller utvidelse av eksisterende sykehus, at det legges til rette for god drift og godt arbeidsmiljø. Dette inkluderer gode garderobefasiliteter med mulighet for oppbevaring av sko og personlige eiendeler. Løsningene skal utarbeides i nært samarbeid med tillitsvalgte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 2 (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025). Vedtaket vil bli fulgt opp med oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.2 Stortingssesjon (2023–2024)

Sikre kvinnehelse i Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 3, 5. oktober 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2023. Regjeringen viser til plan for arbeidet med kvinnehelse og om innholdet i regjeringens kvinnehelsestrategi omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Her er det tatt inn et eget kapittel 7 om En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og et underkapittel 3.4 om Kvinnehelse. I kapittel 7 utkvitteres forslagene fra Kvinnehelseutvalget innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse). I 3.4 beskrives planen for arbeidet med kvinnehelsestrategien. I tillegg presenteres forslag fra Kvinnehelseutvalget som regjeringen har fulgt opp, som styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, arbeidet med å styrke tilbudet til kvinner med plager som endometriose og lymfødem og nedsettelse av utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse. Regjeringen presenterer også hvordan forslagene fra Kvinnehelseutvalget skal innlemmes i pågående arbeid, som i opptrappingsplan for psykisk helse og i opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble behandlet i Stortinget 28. mai 2024 jf. Innst. 387 S (2023–2024). Stortinget gjorde følgende vedtak knyttet til kjønnsperspektivet i helse og kvinnehelse: Vedtak nr. 2, 3, 4 og 5, 28. mai 2024. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helseutfordringer knyttet til rasisme og diskriminering

Vedtak nr. 121, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av opptrappingsplanen inkludere de psykiske helseutfordringene mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering opplever, samt sikre at helsetjenestene får mer kunnskap om disse sammenhengene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen har gjort mye for å motvirke rasisme og diskriminering, blant annet gjennom Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – Ny innsats 2024–2027. Planen er rettet mot rasisme og diskriminering som ungdom opplever, og den vektlegger innsatsen i kommuner og lokalsamfunn. Handlingsplanen skal bidra til regjeringens mål om å bygge et samfunn med sterkere fellesskap og like muligheter for alle. Folkehelseinstituttet har videre fått i oppdrag om å skaffe oversikt over hvordan sammenhengen mellom opplevd rasisme og diskriminering og helse adresseres i eksisterende undersøkelser og vurdere om det er behov for å sammenstille og videreutvikle disse for å kartlegge sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse nærmere. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging av spesialister som arbeider med psykisk helsevern

Vedtak nr. 122, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen har lagt frem Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Meldingen legger de overordnede rammene for regjeringens politikk for å rekruttere, kvalifisere, utvikle og beholde arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene, herunder også for nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern. Arbeidet for å sikre nok fagfolk til den offentlige helse- og omsorgstjenesten pågår med en samtidig innsats innen områdene i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) oppgavedeling og effektiv organisering og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Departementet følger opp arbeidet for å sikre arbeidskraft. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helseteam i barneverntjenesten

Vedtak nr. 123, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en ordning med helseteam i barneverntjenesten kan se ut, og eventuelt andre tiltak som må på plass for å sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen innen psykisk helsehjelp de har rett på.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Alle regioner rapporterer om at arbeidet med slike tilbud er igangsatt og at det i all hovedsak bygges på eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud i psykisk helsevern barn og unge. Regionene viderefører arbeidet gjennom styrking av eksisterende tilbud, alternative modeller og/eller samarbeid med kommunene og barnevernet for å imøtekomme behovene for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner og veiledning til personellet. Det rapporteres om utilstrekkelig kapasitet, særlig i områder med et høyt antall barnevernsinstitusjoner. Fra 2026 foreslås det derfor å styrke tilbudene i alle de regionale helseforetakene med 40 mill. kroner. Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag, i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og de regionale helseforetakene, å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger om nærmere innretning av og faglige råd fra helseteam. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Personlige økonomiske hensyn i det selvmordsforebyggende arbeidet

Vedtak nr. 124, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny, spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å gi anbefalinger om innsatsområder, resultatmål og tiltak i en ny handlingsplan. Etatene er særskilt bedt om forslag til tiltak for å adressere sammenhengen mellom økonomiske problemer/gjeld og selvmord. Frem til ny handlingsplan foreligger, vil Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste følges opp og forlenges. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Konkrete tiltak i opptrappingsplan psykisk helse

Vedtak nr. 125, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder konkrete tiltak og ressurser som gjør en reduksjon av mekaniske tvangsmidler mulig, herunder ressurser til økt bemanning og kompetanseheving.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). I tråd med omtalen av tvang i opptrappingsplanen ble de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2025 bedt om å «i samarbeid og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF gjennomgå bruk av tvangsmidler og tvangsinnleggelser i psykisk helsevern som grunnlag for å forebygge tvang bedre, og sørge for at alle tvangsvedtak registreres i EPJ etter gjeldende mal. Arbeidet som omhandler tvungne innleggelser gjøres i samarbeid med kommunene, herunder legevakt.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 489, 15. februar 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 742 (2022–2023) om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse snarest, og ber om at meldingen legges frem senest innen utgangen av 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 (2023–2024), jf. Innst. 189 S (2023–2024). Det var ikke mulig å legge frem en stortingsmelding om et så omfattende og viktig tema som brukerstyrt personlig assistanse innenfor den tidsfristen Stortinget har anmodet om. Selv om NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt er et godt utgangspunkt for et slikt arbeid, kom det under høringen av utvalgets innstilling, og i det etterfølgende arbeidet opp problemstillinger som det er nødvendig å få utredet videre. Helse- og omsorgsdepartementet vil nedsette et ekspertutvalg for å få utredet disse problemstillingene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Frivillighetens rolle i helseberedskapen

Vedtak nr. 543, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024). Regjeringen viser til at det i Meld. St. 5 (2023–2024) legges til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser og at det legges opp til tettere dialog med frivillige organisasjoner blant annet gjennom et årlig dialogmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og frivillige organisasjoner. Det første årlige dialogmøtet har funnet sted. I den nye helseberedskapsmodellen som er etablert skal utvalgene ha kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner der det er relevant. I Nasjonal helseberedskapsplan, som er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgsektorens håndtering av alle typer kriser og katastrofer, er frivillig sektor inkludert. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Overgrepsmottak for barn

Vedtak nr. 612, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Regjeringen viser til at barn og unge utsatt for vold og overgrep ivaretas på barne- og ungdomsavdelingene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, jf. Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Retningslinjen vil bidra til et godt og likeverdig akuttilbud ved barne- og ungdomsavdelingene. Arbeidet med retningslinjen pågår. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Intervensjonsprogram for førstegangsforeldre

Vedtak nr. 614, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle, jf. Innst. 259 S (2023–2024). Dette er fulgt opp gjennom helhetlig tiltak slik de presenteres i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Regjeringen har besluttet å etablere en tverrsektoriell tilskuddsordning for helhetlig og forebyggende innsats i kommunene (programfinansiering) rettet mot barn og unge i 2026. Dette gjøres gjennom å foreslå å omdisponere midler fra andre øremerkede tilskuddsordninger som i dag går til kommunenes arbeid med å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Fra 2026 foreslår regjeringen 520 mill. kroner til formålet. Ordningen skal støtte opp under kommunenes forebyggende arbeid og bidra til målrettet og helhetlig innsats for barn og unge. Tilskuddsordningen vil legge til rette for mer tverrfaglige tjenester og tilbud til kommende og nye familier, barn og unge.Ordningen vil bidra til å oppfylle regjeringens ambisjon om et helhetlig og godt tilbud fra de viktige første 1000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid og inn i voksenlivet.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tjeneste med integrert ettervern

Vedtak nr. 628, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusmiddelfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført. Det er viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i utviklingen av tilbudet. Se nærmere omtale i del III der det blant annet fremgår at Helse Sør-Øst RHF har etablert en nasjonal arbeidsgruppe som svar på oppdraget. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 629, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Kunnskapsbaserte tilbud skal bygges opp i helseforetakene, som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB. Se nærmere omtale i del III der de regionale helseforetakenes rapportering på oppdraget er nærmere omtalt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Følgeforskning i forbindelse med TSB

Vedtak nr. 630, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). Det er sendt ut tilleggsdokument til de regionale helseforetakene etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024). Her fremgår det at det skal legges til rette for følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av TSB og integrert ettervern. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Godkjenningsordning for kommersielle helseaktører

Vedtak nr. 684, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører. En slik ordning skal sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i kommersielle tjenester. Det må innføres mekanismer der staten har mulighet til å legge begrensninger på etablering av nye kommersielle helseaktører når nyetableringer, av beredskapshensyn eller mangel på helsepersonell vil gå på bekostning av den offentlige helsetjenestenes evne til å gi forsvarlig helsehjelp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen la frem forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, jf. Prop. 114 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått hjemmel til å forskriftsfeste krav om godkjenning av private virksomheter som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven når det er nødvendig av hensyn til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap. I tillegg ble det foreslått hjemmel både i denne loven og spesialisthelsetjenesteloven til å kreve godkjenning av private virksomheter når det er nødvendig for å sikre helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud til befolkningen av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen foreslo også hjemmel til å stille vilkår for bruk av betegnelsene sykehus og legevakt i forskrift. Stortinget sluttet seg til forslaget, og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ivaretakelse av kjønnsperspektiv

Vedtak nr. 686, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket skal vektlegges i departementets beslutningsprosesser og er også innarbeidet i Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse. Kvinnehelsestrategien er tatt inn i tildelingsbrevene for 2025 til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter. Kvinnehelsestrategien er også tatt inn i oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kjønnsperspektiv i behandlingsretningslinjene

Vedtak nr. 687, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp vedtaket i tildelingsbrevet for 2025. Når det gjelder Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer er arbeidet i gang innenfor rammen av den forenklede revisjonen av alle de 33 fagspesifikke prioriteringsveilederne. Planlegging av arbeidet med nye retningslinjer for angst og depresjon er startet. På grunn av annet retningslinjearbeid på psykisk helse-området anslås det at retningslinjer for angst og depresjon kan være ferdig i 2027. Når det gjelder de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd starter planarbeidet høsten 2025 og direktoratet tar sikte på å sende et utkast på høring i løpet av første halvår 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Redusere bruk av innleid arbeidskraft

Vedtak nr. 690, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Ansvaret for arbeidet med å redusere innleie fra bemanningsbyråer i kommunale helse- og oppveksttjenester skal sikres gjennom partssamarbeidet mellom KS og partene i arbeidslivet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen viser til at det er iverksatt flere tiltak gjennom Kompetanseløft 2025, opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som på sikt vil kunne bidra til å redusere behovet for innleie i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Med bakgrunn i pågående og planlagte tiltak i sektoren, hvor KS allerede er sterkt involvert og partssamarbeidet er fremtredende, er det per i dag ikke hensiktsmessig å etablere nye partssamarbeid. Regjeringen vil følge med på utviklingen i innleie fremover. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avskrivninger og rentekompensasjon for sykehusbygg

Vedtak nr. 692, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kontraktsansvar for fristbruddordningen

Vedtak nr. 693, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 (2023–2024). Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet forslag til forbedringer i fristbruddordningen, herunder løsninger der ansvaret for kontraktene som inngås med private aktører i fristbruddordningen overføres til de regionale helseforetakene.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å overføre kontraktsansvaret til de regionale helseforetakene for å sikre bedre kontroll med kvaliteten i tilbudet og kostnader og har derfor i tillegg til oppdragsdokument for 2025 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere hvordan overtakelse av kontraktsansvaret i fristbruddordningen kan innrettes, herunder hvordan arbeidet kan organiseres i de regionale helseforetakene og om gjeldende avtaler inngått av Helfo kan overdras til de regionale helseforetakene. Frist for oppdraget er 1. november 2025. Ansvaret for formidlingen av fristbruddpasienter til behandling skal fortsatt ivaretas av Helfo. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ikke-møtt-gebyr innen psykisk helse

Vedtak nr. 694, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere ikke møtt-gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Gebyret som kan ilegges pasienter som ikke møter til avtalt tid for poliklinisk helsehjelp er fremdeles under evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til tannhelsehjelp for 25- og 26-åringer

Vedtak nr. 908, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2024, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 25 og 26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med unge voksne opp til 25 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024), jf. Innst. 447 S (2023–2024) og må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 86 (2022–2023) og nr. 832 (2021–2022).

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 25 eller 26 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 105 mill. kroner til formålet i 2024.

I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 27 eller 28 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 420 mill. kroner til formålet i 2025.

Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 124 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått endringer som gir personer i alderen 25 til og med 28 år rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, med 25 pst. egenbetaling. Stortinget sluttet seg til forslaget og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

3.3 Stortingssesjon (2022–2023)

Avlastning av fastleger knyttet til ikke-kliniske oppgaver

Vedtak nr. 2, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2022. Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, redegjort for og fått tilslutning til regjeringens plan for å avlaste fastleger for oppgaver av ikke-klinisk art og oppgavedeling med annet helsepersonell. Det vises videre til forslag til ny Forskrift om fastlegeordning i kommunene, samt endringer i fraværsreglene for videregående skole.

Stortingsmeldingen presenterer tiltak som legger til rette for bedre oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid i allmennlegetjenesten. Blant annet vil regjeringen ta sikte på å innføre stønad for konsultasjon delegert fra lege til sykepleier ved fastlegekontoret.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke den offentlige allmennlegetjenesten

Vedtak nr. 79, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023). Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, redegjort for og fått tilslutning til regjeringens plan for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten. Videre er vedtaket om å utarbeide hjemmel fulgt opp i Prop. 114 L (2024–2025) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser) og tilhørende Lovvedtak 107 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

Vedtak nr. 86, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 23–26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50 prosent redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023), der det ble bevilget 280 mill. kroner til fylkeskommunene for at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle kunne tilby tannhelsetjenester til aldersgruppen 23 til 26 år med 50 pst. egenbetaling. Dette innebar en utvidelse av dagens ordning med 50 pst. egenbetaling for 21- og 22-åringene som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022), se omtale av dette under anmodningsvedtak nr. 832 (2021–2022). Vedtakene må ses i sammenheng. Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 60 L (2023–2024). I proposisjonen ble det foreslått en rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 21 til og med 24 år, med 25 pst. egenbetaling. Løsningen med 25 pst. egenbetaling, redusert fra 50 pst. i vedtakene, var etter departementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte offentlige tannhelsetjenesten. Reduksjon i egenbetaling medførte at pasientgruppen måtte avgrenses til 21- til 24-åringer, for at de utvidete rettighetene skulle holdes innenfor budsjettrammene. Stortinget sluttet seg til forslaget, blant annet om å avgrense rettigheten oppad til 24-åringer, og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2024. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 25 eller 26 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 105 mill. kroner til formålet i 2024.

I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 27 eller 28 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 420 mill. kroner til formålet i 2025. Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 124 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått endringer som gir personer i alderen 25 til og med 28 år rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, med 25 pst. egenbetaling. Stortinget sluttet seg til forslaget og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.Akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner

Vedtak nr. 137, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2021–2022), jf. Innst. 64 S (2022–2023).

Helsedirektoratet har som ledd i oppfølging av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) gjennomført en kartlegging av det medisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne utsatt for vold i nære relasjoner. Kartleggingen, som ble utført av Menon Economics og publisert i februar 2025, representerer et første steg i arbeidet med å etablere en helhetlig oversikt over tjenestene, og peker på behov for videre utredning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om å innhente opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker

Vedtak nr. 486, 16. februar 2023

«Stortinget ber regjeringa fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende med saka på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 8 L (2022–2023), jf. Innst. 173 L (2022–2023). Anmodningsvedtaket er fulgt opp i dialog med Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Lovendringen har medført at saksbehandlingen i de saker hvor innhenting av opplysninger nå kan innhentes uten samtykke fra pasient kan gjennomføres noe raskere enn det som tidligere var tilfellet. På grunn av den store saksmengden innen pasientskadeområdet har det blitt ansett som lite hensiktsmessig å forsøke å tallfeste effekten på samlet saksbehandling i de to etatene. Effekten av lovendringen går i riktig retning. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av Norsk pasientskadeerstatning

Vedtak nr. 610, 20. april 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:80 S (2022–2023), jf. Innst. 245 S (2022–2023). Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte 31. januar 2024 en ekspertgruppe til vurdering av saksbehandlingen i pasientskadeordningen. Ekspertgruppen la frem sin rapport i august 2024. Rapporten ble sendt på høring. Ekspertgruppen skilte mellom fire hovedanbefalinger og 29 ordinære anbefalinger blant de tilrådninger som ble gitt. Hovedanbefalingene var:

• Pasientskadenemnda/Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten etablerer en mer nyansert praksis rundt retur av saker til Norsk pasientskadeerstatning og avgjør flere saker i sin helhet i klageorganet.

• Norsk pasientskadeerstatning innfører som klar hovedregel at en sak ikke bytter saksbehandler når saken går over til beregning.

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten slår sammen fløterrollen og SIL-teamet til en ny enhet – Helseklages Team ekspress.

• Norsk pasientskadeerstatning etablerer en ordning med ledende sakkyndig for alle relevante fagområder.

Begge etatene deler intensjonene i hovedanbefalingene. Norsk pasientskadeerstatning arbeider kontinuerlig med å oppfylle hovedregelen om å ikke bytte saksbehandler ved beregning, men mulighetene for dette vil også påvirkes av blant annet sakstype. Etaten vurderer å teste ut bruk av ledende sakkyndig innen utvalgte medisinske områder.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har innført nye rutiner i 2025 der målet er å avgjøre flere saker uten retur til Norsk pasientskadeerstatning. Etablering av Team ekspress er en del av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten sin plan for organisering.

Hovedtyngden av de 29 ordinære anbefalingene er enten blitt innført eller vil bli innført gradvis over tid, i takt med etatenes ressurssituasjon og organisasjonenes kapasitet til å implementere nye tiltak. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har fått i oppdrag å utarbeide et begrunnet forslag til lovfesting av rammene for delegering av myndighet til å treffe vedtak i klagesak etter pasientskadeloven fra Pasientskadenemnda til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 742, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Under høringen av og i det etterfølgende arbeidet med NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt kom det opp problemstillinger som det er nødvendig å få utredet videre. Helse- og omsorgsdepartementet vil nedsette et ekspertutvalg for å få utredet disse problemstillingene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker

Vedtak nr. 745, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år den 20. august 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Grønn resept

Vedtak nr. 746, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Helsedirektoratet fikk i 2024 i oppdrag om å utrede ulike måter å følge opp ordningen med grønn resept på. Utredningen ses i sammenheng bl.a. med oppdraget om å evaluere frisklivs-, lærings- og mestringstilbud som ble ferdigstilt sommeren/høsten 2025. Helsedirektoratet jobber med oppfølgingen av oppdraget om grønn resept. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Selvmordsforebygging

Vedtak nr. 748, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selvmordsforebyggende tiltak styrkes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny, spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Planen skal ha både et befolkningsperspektiv og et tjenesteperspektiv. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å gi anbefalinger om innsatsområder, resultatmål og tiltak i en ny handlingsplan. Etatene er særskilt bedt om forslag til tiltak for å adressere sammenhengen mellom økonomiske problemer/gjeld og selvmord, og om at kjønns- og mangfoldsperspektiv ivaretas. Frem til ny handlingsplan foreligger, vil Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste følges opp og forlenges. I forbindelse med oppfølging av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) er det bevilget over 1 mrd. kroner til tiltak for å styrke tilbudet innen psykisk helsefeltet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet

Vedtak nr. 756, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i forbindelse med arbeidet med å videreutvikle voksenvaksinasjonsprogrammet.

Utvide vilkårene for folketrygdstønad på grunnlag av sterkt nedsatt evne til egenomsorg

Vedtak nr. 929, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023). Regjeringen foreslår å avvikle stønad til tannbehandling (egenomsorg) etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 for å gi rom for andre prioriterte tiltak. Anmodningsvedtak nr. 929 (2022–2023), 16. juni 2023, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

3.4 Stortingssesjon (2021–2022)

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter. Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt frem for Stortinget hvordan vedtaket vil følges opp. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av om det skal opprettes nye ordninger med offentlige spesialistgodkjenninger, eller spesialiteter innenfor eksisterende ordninger. Kriteriene er formidlet til Helsedirektoratet. Departementet har også satt i gang et arbeid for å vurdere om det er nødvendig med en tydeliggjøring av formålet med autorisasjonsordningen og offentlig spesialistgodkjenning, og om andre kriterier skal legges til grunn når nye søknader om autorisasjon og regulering av beslutningsmyndighet skal vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovfeste rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan har Helse- og omsorgsdepartementet sendt på høring et lovforslag om å foreslå endringer i pasient- og brukerrettighetsloven for å tydeliggjøre retten til å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester, inkludert under konsultasjoner i svangerskap, under fødsel og i barseltiden. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Forebygging og behandling av fødselsdepresjon omtales i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga) har regjeringen lagt frem en samlet politikk for de første årene av et barns liv, med særlig oppmerksomhet på perinatal mental helse, det vil si psykisk helse under svangerskapet og i perioden etter fødselen. Viktige elementer i den samlede politikken er blant annet god og tilgjengelig universell foreldrestøtte, gode og tilgjengelige barnehager, god oppfølging av dem som trenger ekstra støtte, og forebygging av vold, overgrep og omsorgssvikt. I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 omtales tiltak for å sikre sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Helsedirektoratet, i samarbeid med Norsk helsenett SF, har fått oppdrag om å legge til rette for bedre og kvalitetssikret foreldrestøtte til kommende og nye foreldre gjennom digitale tilbud tilpasset ulike situasjoner og faser i familiers liv. Arbeidet ses i sammenheng med digitalt helsekort for gravide. Høsten 2025 ble det lansert to tjenester på Helsenorge, Gravid og Småbarnsliv, som skal gi kvalitetssikret hjelp og støtte til gravide og småbarnsfamilier. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Det vises til omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 som Stortinget har sluttet seg til. Hvis hjemmebesøk rettighetsfestes, vil det kunne medføre at hjemmebesøk må prioriteres fremfor andre viktige oppgaver for jordmor i svangerskapsomsorgen, og da særlig muligheten for å gi et utvidet tilbud til familier med et særskilt behov. Manglende hjemmebesøk betyr imidlertid ikke manglende oppfølging. Oppfølgingen av nyfødte og foreldrene skal sikres ved behov og alle helsestasjoner skal ha rutiner for å følge opp de som ikke møter til kontroller. Regjeringen vurderer at intensjonen i Stortingets vedtak er oppfylt. Hjemmebesøk av jordmor innen en uke etter fødsel rettighetsfeste ikke da det vil kunne gi et dårligere tilbud til familier med behov for ekstra oppfølging. Det understrekes også at det er en sterk faglig anbefaling om hjemmebesøk av helsesykepleier 8–10 dager etter fødsel. Dette supplerer hjemmebesøk av jordmor. Anmodningsvedtak nr. 520 (2021–2022), 3. mai 2022, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt frem for Stortinget hvordan vedtaket følges opp. LIS1-ordningen opprettholdes i store trekk som i dag, men det legges opp til en større kapasitet i ordningen ved at tjenesten selv kan opprette LIS1-stillinger innenfor egne budsjettrammer. Dette åpner også for at leger med kompetanse kan få bedre tilrettelagte utdanningsløp. Forskriftsendringer for å oppnå dette ble iverksatt 1. januar 2025. Regjeringen vil også, som del av en gjennomgang av spesialistforskriften, vurdere behovet for å endre § 18. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge frem en handlingsplan for å redusere ensomhet. I arbeidet legges det vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget om ensomhet, og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å tydeliggjøre ensomhet i utlysninger for 2025. Temaet ensomhet er et prioritert område i folkehelsearbeidet, bl.a. gjennom folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse og i Nasjonal livskvalitetsstrategi som regjeringen la frem i vår. Ensomhet er tatt inn i revisjonen av folkehelseloven som ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet vil bli tatt opp i handlingsplanen for forebygging av ensomhet. Det vises til arbeidet med Innovasjons- og samskapingsutvalget (oppnevnt oktober 2024), som skal levere sin utredning senest sommeren 2026. Frivillighet er et av flere relevante tema her. Regjeringen vil gjennom Eldreløftet, som skal bidra til å følge opp flere satsinger på eldreområdet, og Bo trygt hjemme-reformen, foreslå å etablere en tilskuddsordning frivillige aktører som tilbyr aktiviteter for eldre. Å motvirke ensomhet er en viktig del av satsingen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

3.5 Stortingssesjon (2020–2021)

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020. Regjeringen la frem den nye strategien Nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens høsten 2024. Å sikre tilgang til nødvendige antimikrobielle midler er et av strategiens overordnede mål. Som oppfølging av strategien vil det utarbeides sektorspesifikke handlingsplaner der dette er hensiktsmessig. Arbeidet med handlingsplanen er igangsatt i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021). Oppfølging av vedtaket må ses i sammenheng med de to delrapportene som Koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2), samt Koronautvalgets rapport 2. juni 2023 med evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, herunder omikronhåndteringen (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget). Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med regjeringens stortingsmelding om folkehelsepolitikken (Meld. St. 15 (2022–2023)), regjeringens stortingsmelding om helseberedskap (Meld. St. 5 (2023–2024)), samt organisatoriske endringer i sentral helseforvaltning som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2023 (Prop. 118 S (2022–2023)), med påfølgende lovendringer satt i kraft fra 1. januar 2024, jf. Prop. 11 L (2023–2024). Basert på ovennevnte dokumenter arbeider regjeringen med forslag til både ny smittevernlov og ny helseberedskapslov, samt endringer i andre relevante lover. Det tas sikte på å sende forslagene på høring i løpet av høsten 2025. Regjeringen vil etter gjennomført høring komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Tannhelseutvalgets utredning har vært på offentlig høring. Arbeidet med oppsummering av høringsinnspill og oppfølging av Tannhelseutvalgets rapport pågår. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021). Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres. Helsedirektoratets utredning viser at årlige kostnader vil øke i størrelsesorden mellom 780 mill. kroner og 1,26 mrd. kroner, mellom 700 og 1200 flere årsverk og mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner. Helsedirektorat anbefaler ikke å forskriftsfeste responstider. Regjeringens vurdering er at forskriftsfesting av responstid for ambulansetjenesten ikke kan gjennomføres i praksis, og vil derfor ikke innføre dette. Anmodningsvedtakets del om å sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og ved ambulansebasene er oppfylt gjennom det interregionale/nasjonale samarbeidet om felles retningslinjer for ambulansetjenesten (FRAm). Det vises til Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre der dette er omtalt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport. Regjeringens arbeid med å styrke kommuneoverlegefunksjonen er omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Ved revisjon av folkehelseloven som trer i kraft 1. januar 2026, er kommuneoverlegefunksjonen tydeliggjort og styrket, bl.a. knyttet til beredskap. Helsedirektoratet har utgitt en veileder om kommuneoverlegefunksjonen. Hensikten med veilederen er å gjøre det lettere for kommunen å organisere og styrke kommunelegefunksjonen. Dette er viktig for å sikre at kommunen har forsvarlig samfunnsmedisinsk kapasitet, kompetanse og kontinuitet både under normale forhold og i kriser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021). Stortinget har ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025), jf. Innst. 518 L (2024–2025) vedtatt endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Straffebestemmelsen i legemiddelloven endres og skal gjelde bruk av narkotika samt erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk. Strafferammen for befatning med narkotika til egen bruk etter den nye straffebestemmelsen skal være bot eller fengsel inntil seks måneder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021). Regjeringen la i oktober 2024 frem Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet del I. Gjennom reformens seks innsatsområder vil regjeringen forebygge rusmiddelproblemer bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging. Ettervern inngår som en sentral del av dette. Slik det fremgår av meldingen, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med gjennomføring av tiltakene i meldingene i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene. I tillegg vises det til departementets oppfølging av vedtak nr. 628, 14. mai 2024 om integrert ettervern. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021). Evalueringen av de regionale odontologiske kompetansesentrene er utført av PwC på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet mottok sluttrapport oktober 2023. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Utvalget fikk rapporten oversendt som ledd i deres arbeid. Tannhelseutvalgets utredning har vært på offentlig høring. Arbeidet med oppsummering av høringsinnspill og oppfølging av Tannhelseutvalgets rapport pågår. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

3.6 Stortingssesjon (2019–2020)

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020). Regjeringen tar sikte på å starte en nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere i løpet av 2026. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til formålet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak nr. 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Med utgangspunkt i direktoratets utredning har Regjeringen fremmet, og Stortinget vedtatt et forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten, jf. Prop. 67 L (2024–2025) Endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) og Innst. 388 L (2024–2025). Forbudet trådte i kraft 1. oktober 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forbud mot genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Det vises til redegjørelse under vedtak nr. 611. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Med utgangspunkt i direktoratets utredning har Regjeringen fremmet, og Stortinget vedtatt endringer i bioteknologilovens regler om preimplantasjonsdiagnostikk, jf. Prop. 67 L (2024–2025) Endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) og Innst. 388 L (2024–2025). Endringene trådte i kraft 1. oktober 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

3.7 Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019). Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Denne har vært på offentlig høring. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Ensomhet er tatt inn i revisjonen av folkehelseloven som ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forslag om innholdsmerking på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). Vurdering av merkekrav for alkohol ses i sammenheng med et regelverk EU har vedtatt for innholdsmerking av vin og aromatiserte drikker. Dette regelverket er fortsatt til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen og ev. gjennomføring i norsk rett. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking med helseadvarsler på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). I Nasjonal alkoholstrategi fremgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Helsedirektoratet har gjort en kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger, og foreslått faktiske og praktiske løsninger for å innføre advarselsmerking av alkoholholdig drikk. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Helsedirektoratet har på oppdrag fra de berørte departementene utredet spørsmålet. Det anslås at engangskostnaden ved å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader vil kunne være i størrelsesorden 1,1 mrd. kroner. Denne kostnaden vil trolig også øke som følge av oppdatert beregningsmetode for avviklingstilskudd hos Sikringsordningen. Dagens økonomiske situasjon gjør at budsjettene de nærmeste årene vil være særlig stramme. Regjeringen finner ikke rom for å prioritere å dekke disse utgiftene innen helse-, omsorgs- og barnevernsfeltet. Anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019), 3. desember 2018, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket gjelder lovregulering av elektrokonvulsiv behandling (ECT) og er ivaretatt gjennom Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

3.8 Stortingssesjon (2017–2018)

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert. Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre lagt frem en rekke tiltak for forbedringer i legevaktordningen og rekruttering til fastlegeordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. På bakgrunn av rapporten sendte departementet et forslag om forskriftsendringer på høring, med høringsfrist 11. april 2024. Forskriftsendringene ble vedtatt 22. januar 2025 og satt i kraft 3. mars 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). I Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg), ble det foreslått å utvide røykeforbudet til utendørs lekeplasser og idrettsområder, samt i biler hvor barn er passasjer. I tillegg ble det foreslått et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og e-sigaretter, jf. Innst. 398 L (2024–2025). Forslagene ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2025, jf. Lovvedtak 108 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.