Del 3
Omtale av særlige tema

5 Spesialisthelsetjenesten

Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap. 732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2024 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøte 12. juni 2025. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2024 samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

• Økonomi og investeringer.

• Innleie i helseforetakene.

Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet gir føringer for utvikling av tilbudene. De regionale helseforetakene hadde i oppdrag i 2024 å styrke psykisk helsevern og TSB slik at pasientene får rask og likeverdig tilgang til riktig behandling og helhetlige pasientforløp. Barn, unge og de med alvorlige og sammensatte lidelser er prioriterte grupper. I tillegg har regionene hatt mål knyttet til ventetider, pasientforløp og epikrise for psykisk helsevern og TSB. I årlig melding har de regionale helseforetakene rapportert på dette, samt på indikatorer knyttet til realvekst i kostnader og økning i aktivitet, kapasitet og seks konkrete oppdrag for 2024.

På mål om å styrke psykisk helsevern og TSB rapporteres det både om behandlingskapasitet både innen sikkerhetspsykiatrien og de øvrige tjenestene. Flere steder er det nye lokaler som gir bedre behandlingsmuligheter. Gjennomgående rapporteres det om bedre samarbeid mellom tjenestene og med kommunene. Regionene har styrket arbeidet med tidlig avklaringsteam og vurderingssamtaler i Psykisk helsevern, noe som bidrar til behandling på riktig nivå og til riktig tid. Det er etablert felles henvisningsmottak som skal sikre pasientene like rettigheter – enten de blir henvist til en avtalespesialist eller et distriktspsykiatrisk senter. Alle regionene jobber med å redusere ventetider og forbedre pasientforløp. Flere melder om utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde personell og det er iverksatt tiltak flere steder for å sikre kritisk kompetanse.

De regionale helseforetakene har også rapportert på fire indikatorer som gjengis kort under.

Realveksten i kostnader innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skulle være høyere enn realveksten i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Foreløpige tall viser at Helse Midt-Norge oppfylte kravet og har en realvekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er høyere enn i de ordinære driftsbevilgningene. Helse Nord RHF innfridde kravet på overordnet nivå, på grunn av høye kostnader som er knyttet til kjøp av eksterne tjenester som følge av fristbruddordningen. Helse Sør-Øst RHF nådde kravet for psykisk helsevern, men ikke for TSB. Helse Vest RHF klarte ikke å nå målet for noen av områdene.

Den polikliniske aktiviteten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skulle være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Helse Nord RHF har samlet innfridd målet om å øke den polikliniske aktiviteten i 2024 sammenlignet med 2023. Samlet poliklinisk aktivitet innen PH og TSB har økt fra 229 850 konsultasjoner i 2023 til 232 122 konsultasjoner i 2024, som vil si en økning på 1 pst. TSB viser isolert sett en nedgang på 2 pst. Kravet er delvis innfridd i Helse Midt-Norge RHF da St. Olavs hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF rapporterer kravet som innfridd. Helse Møre og Romsdal HF rapporterer at de hadde tilnærmet samme poliklinisk aktivitet som i 2023. Helse Sør-Øst RHF sine tall per desember 2024 viser at antall polikliniske opphold innen psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge, og TSB er økt med hhv. 1,4 pst., 2 pst., og 3 pst. sammenlignet med i 2023. Helse Vest RHF hadde en økning innen psykisk helsevern for voksne, men en nedgang innen psykisk helsevern for barn og unge og innen TSB.

Døgnaktiviteten i psykisk helsevern skulle være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Døgnaktivteten i Helse Sør Øst RHF er økt i 2024 med 2,9 pst. innen psykisk helsevern voksne, mens døgnaktivteten er 6,9 pst. lavere innen psykisk helsevern barn og unge sammenlignet med 2023. Samlet innen psykisk helsevern er antall liggedøgn økt med 2 pst. i 2024 sammenlignet med 2023.

Døgnkapasiteten i psykisk helsevern skulle også være høyere i 2024 sammenlignet med 2023.Ifølge rapportering i årlig melding fra de regionale helseforetakene er døgnkapasiteten i Helse Sør-Øst RHF økt i 2024, sammenlignet med 2023. Helse Vest rapporterer at det ikke er gjort endringer i døgnkapasiteten i psykisk helsevern med unntak av midlertidig endring i døgnplasser i Helse Bergen HF grunnet oppussing. Helse Midt-Norge RHF rapporterer at samlet sett er kapasiteten i regionen økt i 2024, i og med at Helse Møre og Romsdal HF har etablert totalt seks nye døgnplasser på Hjelset og akutt døgn Ålesund. De øvrige helseforetakene melder om uendret kapasitet i 2024. Helse Nord RHF har økt kapasiteten med 2 plasser innen psykisk helsevern fra 2023 til 2024.

Oppdrag om døgnkapasitet i psykisk helsevern

I tråd med oppdragsdokumentet har de regionale helseforetakene gitt status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot fremskrevet behov.

Helse Sør-Øst RHF rapporterer at revidert fremskrivningsmodell anslår behov for aktivitetsvekst innen psykisk helsevern og TSB frem mot 2040 på 13,9 pst. for liggedøgn. Dette tilsvarer årlig vekst på litt under 1 pst. Faktisk utvikling var høyere enn forventet vekst. For barn og unge har det vært nedgang i liggedøgn, noe som er ut til å være en trend etter pandemien. Det kan også ses i sammenheng med økning av ambulante tilbud som reduserer behov for døgninnleggelser.

Helse Vest RHF rapporterer at de vil ha tilstrekkelig med døgnplasser frem mot 2040 når de legger fremskrivingene til grunn. Døgnkapasiteten i BUP vurderes å være tilstrekkelig i 2024, med beleggsprosent mellom 50–70 pst. Helse Vest RHF mener det er nødvendig å se døgnkapasitet opp mot utbygging av ambulante team og det er iverksatt et interregionalt arbeid i 2024 for å oppdatere den interaktive modellen for fremskriving i tråd med utviklingstrekkene.

Helse Midt-Norge RHF rapporterer at innen psykisk helsevern for voksne har antall liggedøgn økt med 3 pst. fra 2021 til 2024. Dette er mer enn økningen som er lagt til grunn i revidert fremskrivningsmodell. Innen psykisk helsevern for barn og unge har antall liggedøgn gått ned med 26 pst. fra 2021 til 2024. Fremskrivningsmodellen anslår at behovet for døgnbehandling vil øke med 1 pst. frem mot 2040. Alle tre helseforetak ligger under fremskrevet behov. Nedgangen i antall liggedøgn har vært størst ved Helse Møre og Romsdal, mens St. Olavs hospital HF har hatt en økning siste to år. Nedgangen ved Møre og Romsdal må blant annet ses i sammenheng med en reduksjon i behovet for akutt innleggelse ved foretaket, samt utfordringer med rekruttering av spesialistkompetanse.

Helse Nord RHF vurderte høsten 2023 behovet for døgnplasser frem mot 2027. Regionen har god kapasitet på døgnplasser i DPS og TSB. Det er noe kapasitetsutfordringer på akuttplasser i psykisk helsevern, og elektive døgnplasser ved UNN i psykisk helsevern barn og unge. Endret behov på alle disse områdene er i tråd med forventet utvikling jf. fremskrevet behov. Derimot har behovet for kapasitet i sikkerhetspsykiatriske behandlingsforløp økt raskere enn forventet. Kapasitetsmangelen er løst med kjøp fra andre regioner og utvidet bruk av døgnplasser utenfor de sikkerhetspsykiatriske døgnpostene. Det er lagt planer for økning av kapasitet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset. I påvente av nybygg og ombygging har i tillegg begge foretakene vurdert muligheten for å raskt kunne øke kapasiteten.

Oppfølging av plan for sikkerhetspsykiatri

De regionale helseforetakene har i oppdrag å følge opp plan for sikkerhetspsykiatri og vurdere hvordan utviklingen innen tjenesteområdet i henhold til planen best kan følges opp i egen region. Helse Sør-Øst RHF skal koordinere arbeid med tiltak som går på tvers av regionene, og i samarbeid med de andre regionene vurdere utvikling av regionale og nasjonale funksjoner.

Helse Sør-Øst RHF har på vegne av alle regionene levert rapport med innstillinger fra prosjektgruppen og styrene i RHF om tiltak som går på tvers av regionene, herunder tilbud til barn og unge under 18 år, rettspsykiatrisk døgnundersøkelse i psykiatrisk sykehus, varetektssurrogat, styrking av Nasjonal koordineringsenhet, enhet for særlig høyt sikkerhetsnivå og offentlig rettspsykiatrisk virksomhet. De regionale helseforetakene vil ta utgangspunkt i disse innstillingene i sitt arbeid for å videreutvikle tilbudet.

De mest sentrale tiltakene i plan for sikkerhetspsykiatri pågår som lokale prosesser som ledes av hver helseregion. Dette er tiltak som økt døgnkapasitet og etablering av sikkerhetspsykiatriske pasientforløp, herunder rehabiliteringstilbud, overgangsboliger, ambulante sikkerhetsteam og eventuelle sikkerhetsboliger. Gjennomgående rapporteres det at alle regioner har igangsatt arbeidet med slike tilbud. Regionene presiserer at det vil ta tid og være avhengig av ressurser over flere år for å oppnå alle målene i overordnet plan.

Brukerstyrt poliklinikk

De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, pilotere og evaluere utprøving av brukerstyrt poliklinikk med digital monitorering og interaksjon i psykisk helsevern. Det vises til omtale i opptrappingsplanen psykisk helse og rapport fra ekspertgruppe om sterkere tematisk organisering, samt erfaringer med brukerstyrt poliklinikk innen somatikken.

Helse Sør-Øst RHF rapporterer i årlig melding at oppdraget har vært drøftet i innledende møter med de andre regionale helseforetakene, internt i Helse Sør-Øst RHF og med nettverk fra brukerstyrt poliklinikk i det regionale helseforetaket. Flere miljøer i Helse Sør-Øst RHF allerede har satt i gang arbeid med tilsvarende prosjekter, herunder Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Ahus hadde planer om å etablere brukerstyrt poliklinikk for to pasientgrupper: LAR-pasienter og alderspsykiatriske pasienter. Helse Sør-Øst RHF har formidlet informasjon om prosjektet til de andre regionale helseforetakene, og planlegger et møte høsten 2025 med øvrige regionale helseforetak der arbeidet ved Ahus vil bli presentert. Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF viser til rapportering fra Helse Sør-Øst RHF. Helse Vest RHF rapporterer at helseforetakene i regionen har samarbeidet om å etablere og utvikle brukerstyrt poliklinikk med digital monitorering innen psykisk helsevern. For barn og unge er det bl.a samarbeidet regionalt om brukerstyrt oppfølging ved ADHD.

Styrke tilbudet til barn og unge

De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag om å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Gjennomgående rapporteres det om tiltak som skal bidra til å sikre tidlig innsats og helhetlig oppfølging av barn og unge. Eksempler er etablering av FACT-ungteam, Barn og unges helsetjeneste, fagnettverk for samhandling om helhetlige tjenester, samordnet henvisning

Helse Sør-Øst RHF viser til etablering av FACT ung-team som vil kunne tilby vurderings- og avklaringssamtaler med unge og pilotering av modeller for felles lavterskeltilbud. Helse Vest RHF har startet utprøving av samarbeid mellom helseforetakene. I Helse Midt-Norge RHF har helseforetakene arbeidet aktivt med å videreutvikle modeller for økt samarbeid med kommunene, for å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser, herunder satsningen samordnet henvisning, barn og unges helsetjeneste og fagnettverk for samhandling om helhetlige tjenester for barn og unge. Helse Nord RHF viser til etablering av FACT-ung og helsepiloten ved Bodø behandlingssenter. De peker også på at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet legger godt til rette for utvikling av flere samarbeidsprosjekter på tvers av kommune og helsefellesskap for barn og unge. Regionene deltar også i Helsedirektoratets arbeid med pilot for integrert ungdomstjeneste på ett nivå.

Ambulante helseteam

De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjenesteteam forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser, og med bruk av eksisterende personell. Alle regioner har igangsatt arbeidet med slike tilbud eller bruker eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud som skal gi barn på barnevernsinstitusjoner et tilbud om helsehjelp samt veiledning til personellet. Gjennomgående rapporteres det om et godt fungerende samarbeid mellom helsetjenesten og barnevern og bruk av samarbeidsavtaler, tverrfaglige nettverk og arbeidsgrupper. Enkelte steder rapporteres det om utilstrekkelig kapasitet – noe som skyldes lokale bemanningsutfordringer og et høyt antall barnevernsplasser. Regionene viderefører arbeidet, blant annet gjennom styrking av eksisterende tilbud, alternative modeller og samarbeid med kommunene for å imøtekomme behovene for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner og veiledning til personellet ved institusjonene.

Spesialisert rusbehandling for barn og unge

De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å avklare og tydeliggjøre hvordan spesialisert rusbehandling til barn og unge skal tilbys, jf. Helsedirektoratets utredning. Et behandlingstilbud med nødvendig ruskompetanse skal gjøres tilgjengelig. Dette gjelder også for barn som mottar rusbehandling som en del av barnevernsinstitusjoner, jf. også Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023: 24. Videre utredning og etablering av tilbud skal også ivareta behovene samiske barn og unge vil ha når det gjelder språklig og kulturell kompetanse.

Det ble i 2024 gjennomført et nasjonalt arbeid under ledelse av Helse Vest RHF som laget 12 prinsipper som skal ligge til grunn for samarbeid både mellom forvaltningsnivå og mellom de ulike fagområdene i spesialisthelsetjenesten. Det er videre innhentet grundige beskrivelser fra helseforetak/sykehus om dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge. Tilbakemeldingene viser at det er behov for en tydeligere ansvarsfordeling, større likhet i hvordan aldersgrenser praktiseres og en oppbygging av spisskompetanse. Oppdraget følges opp i 2025 gjennom et nasjonalt planarbeid for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer.

Utvikle en tjeneste med integrert ettervern

I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å innen rusfeltet utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført. Det er viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i utviklingen av tilbudet. Arbeidet ledes av Helse Sør-Øst RHF. Det skal legges til rette for følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av TSB og integrert ettervern.

Helse Sør-Øst RHF har etablert en nasjonal arbeidsgruppe som svar på oppdraget. Arbeidsgruppen består av representanter fra regionale helseforetak, helseforetak, private ideelle leverandører, kommuner og brukerorganisasjonene. Arbeidsgruppen vil i sin rapport definere begrepet integrert ettervern og beskrive målgruppe for ettervernet. Videre vil rapporten beskrive ansvaret til hhv. spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og mulige tiltak som vil kunne inngå i det integrerte ettervernet. Rapporten vil også trekke frem viktigheten av å tilgjengeliggjøre tilbudene til frivillige organisasjoner.

Behandlingstilbud for voldsutsatte kvinner med ruslidelse

I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Kunnskapsbaserte tilbud skal bygges opp i helseforetakene, som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB.

Det er i 2024 bevilget 7,1 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF for to oppdrag som omhandler utvikling av integrert ettervern og kapasitetsøkning og utvikling av tilbudet til voldsutsatte kvinner i spesialisthelsetjenesten. Midlene er fordelt til regionens helseforetak etter lokal inntektsfordelingsmodell.

Det regionale arbeidet ledes av St. Olavs hospital HF og er prosjektorganisert og forankret i fagledernettverk TSB. Mandat for arbeidet er å utvikle en regional behandlingsmanual som skal implementeres i behandlingen innen poliklinikk og døgnenheter i TSB. Det er etablert samarbeid med St. Olavs hospital og Trondheim kommune for å sikre et helhetlig integrert pasientforløp for målgruppen.

Parallelt med dette utvikles traumebehandlingen i Helse Møre og Romsdal innen TSB med et spisset og tilrettelagt tilbud. Behandlingstilbudene vil kunne breddes og deles mellom TSB-enheter og private avtaleenheter innen TSB i regionen. Det legges opp til kvalitativ følgeforskning med grunnlagsdata fra Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler, KvaRus.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF utreder hvordan de kan etablere et spesialisert tilbud til voldsutsatte kvinner.

Helse Sør-Øst RHF har gitt Oslo universitetssykehus HF i oppdrag å etablere et behandlingstilbud til voldsutsatte kvinner innenfor en økonomisk ramme på 10 millioner kroner årlig. Tilbudet skal omfatte 3-4 døgnbehandlingsplasser og ambulant og poliklinisk aktivitet. Tilbudet skal etableres i nært samarbeid med øvrige helseforetak og samhandle tett med Oslo kommune for å nå målgruppen. Oslo universitetssykehus HF har utpekt en prosjektleder og er i gang med planlegging av det nye behandlingstilbudet.

Helseforetakene i Helse Vest ønsker å styrke tilbudene i egne foretak i tråd med oppdraget. Helse Vest RHF har fordelt midler for tiltaket til alle helseforetak i tråd med etablert fordelingsnøkkel. Midlene går blant annet til å styrke kompetansen og bemanning i behandlingstilbudene til voldsutsatte kvinner.

Bosettingsavtaler i kommunene for dømte til tvungen omsorg

Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) har arbeidet med standardisering av prisbilag for drift av botiltak. Enkelte budsjettposter er direkte knyttet opp mot bemanningsfaktor og relatert til dette har bl.a. beregning av overheadkostnader blitt gjenstand for standardisering. Prosjektet opplyses nå å være i full drift. Standardiseringen av prisbilag ble lagt til grunn ved oppstart av nye botiltak fra og med høsten 2024. Standardiseringen vil videre innarbeides løpende ved revidering for eksisterende botiltak. Fortsatt vil kostnadsnivå for det enkelte botiltak variere ut fra faglige og sikkerhetsmessige forhold i hver enkelt sak. Disse individuelle forholdene er basis for jevnlige vurderinger jf. Forskriften om dom til tvungen omsorg.

Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

Pasientsikkerhet

Det er et mål at ansatte i spesialisthelsetjenesten skal oppleve det som trygt å melde om uønskede hendelser og forbedringspunkter, og helseforetakenes system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring skal bidra til færre pasientskader. Målet er avledet av målene i rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. De regionale helseforetakene skal bidra til bedre pasientsikkerhet med utgangspunkt i rammeverket og WHOs globale handlingsplan for pasientsikkerhet (2021–2030). På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider helseregionene om mål og indikatorer for målene i rammeverket.

Den nasjonale undersøkelsen ForBedring kartlegger arbeidsmiljø, pasientsikkerhetskultur og HMS som kan ha sammenheng med risiko for uønskede hendelser, eller virke negativt på tjenestens kvalitet og medarbeidernes helse og engasjement. Den gjennomføres årlig i regi de regionale helseforetakene i hele foretaksgruppen, samt flere private ideelle virksomheter. I alt 141 309 ble invitert til å delta i ForBedring i 2025. Svarprosenten var 76,6 pst. Resultatene danner grunnlag for lokal forbedring og til å følge med på utviklingen over tid – på ulike ledelsesnivå. Blant de ti temaområdene i ForBedring er spørsmål knyttet til teamarbeidsklima, sikkerhetsklime og toppleders rolle i pasientsikkerhetsarbeidet særlig relevante for pasientsikkerhet.

De regionale helseforetakene melder om flere tiltak for å styrke meldekultur, håndtering av meldte hendelser for bedre læring. Helse Vest RHF sin internrevisjonsrapport «Læring på tvers av uønskede hendelser» er fulgt opp med en tiltaksplan som er under implementering. Det er blant annet opprettet kvalitetsråd i flere klinikker for å bedre oppfølging og sikre læring på tvers av enhetene. Helse Vest har også gjennomført tiltak knyttet til saksbehandlingstid og klassifisering av avvik. Helse Vest har også på andre områder styrket det regionale samarbeidet om kvalitet og pasientsikkerhet, særlig innen legemiddelområdet og med å redusere variasjon innen radiologi, laboratorie og ortopedi. Det er også en markant økning av medarbeidere med forbedringskompetanse i regionen.

Helse Sør-Øst RHF viser til at undersøkelsen ForBedring følges tett opp lokalt i helseforetakene og diskuteres regelmessig i nettverksmøter mellom Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene, samt med vernetjeneste og tillitsvalgte. Helse Sør-Øst RHF samarbeider med Helsedirektoratet og øvrige regionale helseforetak om oppfølging av rammeverket og bidrar inn i den nasjonale pasientsikkerhetskonferansen. De har i tillegg arrangert en egen pasientsikkerhetsuke i regionen, for å ytterligere spre gode tiltak og erfaringer på tvers av helseforetakene.

Helse-Midt Norge RHF har hatt et særskilt fokus på å melde og følge opp uønskede hendelser og nesten-hendelser under og etter innføringen av Helseplattformen. Helse Møre og Romsdal HF opprettet egne team i forkant av innføringen som jobbet med monitorering og tiltak. Det ble satt inn overordnede tiltak for å redusere risiko på enkelte av områdene som utmerket seg, blant annet legemiddelhåndtering i den kirurgiske arbeidsflyten og bruk av ISBAR: strukturert kommunikasjon. Positive avviksmeldinger (#Råbra) er implementert i alle helseforetakene, og flere tildeler utmerkelser til Råbra-meldinger. Disse meldingene brukes til læring og forbedring, og bidrar til å styrke arbeidsmiljø og trygghet. Helse Nord-Trøndelag har hatt mål om lukking av avvik innen 60 dager. I 2024 var median tid for lukking i foretaket 24 dager, en reduksjon fra 2023 (35 dager). Det er i tillegg innført rutine om at de alvorligste hendelsene (moderat skade) skal behandles i klinikkens kvalitetsutvalg eller tilsvarende før lukking, og meldinger i kategoriene fra betydelig skade og uventet død skal behandles i foretakets kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalg før lukking. På den måten blir tiltak vurdert av flere, og foretaket får mulighet til å spre læring på tvers av foretaket etter de mest alvorlige hendelsene på en bedre måte.

I Helse Nord RHF har helseforetakene fått i oppdrag å sørge for at det er rutiner for systematisk oppfølging av hendelser og opplæring. De melder at systemer og strukturer er på plass, men det gjenstår forbedringsarbeid, spesielt rundt kultur for avviksmelding og læring.

Ekspertpanelet

Ekspertpanelet er en nasjonal ordning som gir pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom mulighet for en ny vurdering av behandlingsalternativer. Ekspertpanelet vurderer og kan gi råd om adekvat etablert behandling er gitt, eller om det er aktuelle kliniske studier for pasienten i Norge eller i utlandet, fortrinnsvis Norden. Panelet kan videre gi råd om det er aktuelt med en utprøvende behandlingsmetode utenfor en klinisk studie i Norge, eller gi råd om et udokumentert behandlingstilbud pasienten selv har funnet frem til. Rådgivningen har vært mest aktuell for kreftpasienter, men det er presisert at panelet også skal gi råd til pasienter med ALS. Det skal tas i bruk en ny elektronisk løsning som gjør det lettere for helsepersonell å sende henvendelser til Ekspertpanelet.

I 2024 har Ekspertpanelet gitt råd i 201 saker, som er en økning på vel 30 pst. sammenlignet med året før. Median behandlingstid av sakene var ti dager. I 55 pst. av sakene var rådet fra Ekspertpanelet ytterligere etablert behandling. Det ble gitt råd om å vurdere inklusjon i kliniske studier i Norge og utland i elleve saker.

Persontilpasset medisin

Satsningen på et nasjonalt genomsenter inngår som ett av flere tiltak i regjeringens nasjonale strategi for persontilpasset medisin (2023–2030). De regionale helseforetakenes mål for arbeidet er å etablere senteret som en nasjonal datainfrastruktur for store mengder genomdata med effektiv lagring, analyse og deling av slike data for formålene helsehjelp, kvalitetssikring og forskning. Utredningen som er gjennomført i regi av de regionale helseforetakene tar utgangspunkt i gjeldende lovverk og dagens ansvarslinjer og organisasjon av helsetjenesten. Løsning som velges skal være skalerbar og fleksibel for å imøtekomme ev. fremtidige behov for endringer. I 2025 planlegges det for pilotering og utprøving av grunnleggende plattformløsninger, i samarbeid mellom helseregionene og deres leverandører av IKT-tjenester. I tråd med nasjonal strategi for persontilpasset medisin legges det opp til tverrsektorielt samarbeid, blant annet gjennom nasjonal infrastruktur for personsensitive data, som er under etablering. Det vises til omtale Kunnskapsdepartementets budsjettforslag, kap. 275, post 21 Tiltak for høyere utdanning og forskning. Arbeidet ses i sammenheng med utredningen av juridiske og etiske problemstillinger ved etablering av nasjonalt genomsenter, gjennomført av Helsedirektoratet i 2023.

Tilgang til fagarbeidere i helsefagarbeiderfaget og andre relevante lærefag

Det skal legges til rette for systematisk og dokumenterbar kompetanseutvikling for fagarbeidere i helseforetak over hele landet med formål å ivareta lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere et samarbeid for å identifisere nasjonale kompetansebehov som kan ivaretas av fagarbeidere og de skal i samarbeid med øvrige sentrale aktører, særlig fagskolene, utvikle nasjonale videreutdanningsløp. De nasjonale videreutdanningsløpene skal omtales som spesialutdanninger. Utdanningene skal være tjenestenære og skje i et ansettelsesforhold i helse- og omsorgstjenestene. Det skal legges vekt på kunnskapsoverføring som kan bidra til å dekke behov for slike utdanninger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Partssamarbeidet skal vektlegges i arbeidet. Arbeidet skal være løpende og det skal rapporteres årlig i de regionale helseforetakenes felles rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning. De regionale helseforetakene fortsetter også sitt arbeid for å øke antallet lærlinger i helsefagarbeiderfaget og andre lærefag som er relevante i sykehus.

De regionale helseforetakene ble i 2024 gitt et mål om at antall lærlinger i helsefagarbeiderfaget og andre lærefag som er relevante i sykehus. skulle øke sammenlignet med 2023. Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge og Helse Nord rapporterer om at antallet lærlinger økte i 2024, mens antallet lærlinger i Helse Vest var på omtrent samme nivå som i 2023.

Tilgang til ABIOK-sykepleiere og jordmødre

Sykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK) og jordmødre har en kompetanse som er avgjørende for tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten over hele landet.

De regionale helseforetakene fortsetter sitt arbeid for å sikre tilgangen til ABIOK-sykepleiere og jordmødre. I den forbindelse leder Helse Vest RHF arbeidet med å utarbeide med en felles årlig rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Første rapport ble levert i 2025 og den inneholder blant annet oversikt over fremtidige behov for ABIOK-sykepleiere og jordmødre, som legges til grunn for det videre arbeidet.

I 2024 ble det stilt krav om økningen i antall utdanningsstillinger for jordmor- og ABIOK-sykepleiere sammenlignet med 2023. Helse Nord RHF rapporterer at kravet er innfridd, men at det ikke var økning ved Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset fordi det ikke var opptak til ABIOK-utdanningene ved Nord universitet i 2024. Helse Vest RHF rapporterer at to av fire helseforetak i regionen har innfridd kravet, og at det er variasjoner mellom de ulike utdanningene. Kravet er ikke innfridd i Helse Midt-Norge RHF, der det har vært en nedgang i antall utdanningsstillinger i 2024. Årsakene er sammensatte, og det regionale helseforetaket peker på praksiskapasitet og økonomi. Antall utdanningsstillinger i Helse Sør-Øst RHF har vært stabilt. Helse Sør-Øst RHF vurderer at det med fornyet arbeid med oppgavedeling og nye arbeidsformer, er usikkert om det er behov for ytterligere vekst innen utdanningsstillinger.

Forskning og innovasjon

Samlede forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader, poeng for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU (finansieringspoeng) og poeng for kliniske behandlingsstudier.

Det ble registrert 4 731 publikasjoner (vitenskapelige artikler, monografier og antologier) fra helseforetakene i 2024. I 2024 hadde i overkant av 60 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2-tidsskrifter og -forlag) var 23 pst. i 2024. Det ble rapportert inn 319 avlagte doktorgrader fra helseforetakene, dette var en økning på 13,9 pst. fra 2023. 2024 var et rekordår for helseforetakenes tildeling av midler fra EU og Norges forskningsråd.

Indikator for kliniske behandlingsstudier omfatter alle kliniske behandlings- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper: legemiddelstudier og kliniske behandlingsstudier med andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling. Kliniske behandlingsstudier er en undergruppe av kliniske studier, og indikatoren er derfor ikke et mål på det totale omfanget av kliniske studier i helseforetakene. I 2024 var det totalt 509 kliniske behandlingsstudier der helseforetakene inkluderte nye pasienter. Dette er en liten økning fra 2023, da tallet var 504. Helseforetakene var involvert i et større antall studier enn 509, men formålet med målingen er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert nye pasienter i 2024. 17 907 pasienter ble inkludert i kliniske behandlingsstudier i 2024, dette er en nedgang både sammenlignet med 2023 og 2022.

Det er mindre endringer mellom de regionale helseforetakene i fordelingen av forskningspoeng. Helse Vest RHF reduserer sin andel av poengene med 0,19 prosentpoeng og Helse Nord RHF med 0,37 prosentpoeng. I Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF er økningen på hhv. 0,34 og 0,23 prosentpoeng. Nærmere beskrivelse av resultater fra helsemålingen for 2024 er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

De regionale helseforetakene har ikke nådd målet om at antall kliniske behandlingsstudier i helseforetakene som inkluderte pasienter i 2023 skulle øke med 15 pst. sammenlignet med året før. Beregning av andelen nye pasienter som deltok i kliniske behandlingsstudier i 2024 viser at andelen var 2,7 pst. Andelen for 2023 er justert ned fra 3,6 til 3,3 pst. etter at det ble kjent at det var registrert inn feil antall nye pasienter som deltok i kliniske behandlingsstudier i 2023. Feilen påvirker ikke fordelingen av det øremerkede tilskuddet til forskning for 2023.

De regionale helseforetakene har gjennom blant annet utlysning av forskningsmidler lagt til rette for å øke kunnskap om personellbesparende løsninger i tjenestene. Helsetjeneste- og implementeringsforskning er på ulike måter vektlagt i det strategiske arbeidet i regionene.

De regionale helseforetakene har ikke fullført oppdrag om å vurdere en ordning der forskningsstøttetjenesten i spesialisthelsetjenesten kan gjøres tilgjengelig for kliniske studier i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Arbeidet følges opp i 2025 i forbindelse med videreutvikling av nasjonal handlingsplan for kliniske studier. For tolvte år på rad har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport, Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2024. I rapporten presenteres et utvalg av prosjektene som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og nasjonale nøkkeltall for forskning og innovasjon legges frem. Kreft er det fagområdet som ble tildelt mest regionale forskningsmidler i 2024, etterfulgt av psykisk helse. Andelen brukermedvirkning i forskningsprosjekter er økt fra 20 pst. i 2014 til 90 pst. i 2043.

Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene gjennomføres hvert annet år, neste måling er for 2025.

I alt 78 prosjekter inngår i porteføljen til program for klinisk behandlingsforskning. 26 pst. av midlene er lyst ut gjennom såkalt behovsidentifisert forskning, 69 pst. gjennom ordinære utlysninger og 3 pst. gjennom andre tildelinger. 83 444 pasienter er planlagt inkludert for alle studiene omfattet i porteføljen. Til og med 2024 er om lag 66 648 pasienter inkludert. Programmet brukes for rapportering av studiene innenfor rusforskning med særskilt tildeling over statsbudsjettet.

Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Ventetidsmål

Ventetid til påbegynt helsehjelp er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor viktig i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

For planlagt behandling var det satt som mål i oppdragsdokumentet for 2024 at gjennomsnittlig ventetid skulle reduseres sammenlignet med 2023 for somatikk, psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og TSB. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager for somatikken, 40 dager for psykisk helsevern voksne, 35 dager for psykisk helsevern barn og unge og 30 dager for TSB. Gjennomsnittlig ventetid for alle fire fagområder samlet økte i 2024 sammenlignet med 2023.

Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern barn og unge og TSB var henholdsvis 3 og 1 dag(er) kortere i 2024 enn i 2023 og målet er nådd for disse to fagområdene i Helse Sør-Øst. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern voksne og somatikk var i 2024 3 dager lengre enn i 2023 for begge fagområder og målet er ikke nådd for disse to fagområdene. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge og TSB var henholdsvis 5, 3 og 3 dager kortere i 2024 enn i 2023 og målet er nådd for disse tre fagområdene i Helse Vest. Gjennomsnittlig ventetid i somatikken var i 2024 1 dag lengre enn i 2023 og målet er ikke nådd for dette fagområdet. Gjennomsnittlig ventetid i TSB var 7 dager kortere i 2024 enn i 2023 og målet er nådd for dette fagområdet i Helse Midt-Norge. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge og somatikk var i 2024 henholdsvis 4, 2 og 1 dag(er) lengre enn i 2023 og målet er ikke nådd for disse tre fagområdene. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern barn og unge og TSB var henholdsvis 3 og 5 dager kortere i 2024 enn i 2023 og målet er nådd for disse to fagområdene i Helse Nord. Gjennomsnittlig ventetid i somatikken var i 2024 på samme nivå som i 2023, mens gjennomsnittlig ventetid psykisk helsevern voksne var 3 dager lengre og målet er ikke nådd for disse to fagområdene. Ventetid til påbegynt helsehjelp

Tabell 5.1 viser at det har vært en økning i gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder på to dager i 2024, sammenlignet med 2023. Ventetiden har økt gjennom hele pandemien og er høyere enn siste normalår 2019. Tall for juni 2025 viser imidlertid at ventetidene er lavere enn juni 2019 og målsetningen i Ventetidsløftet er nådd.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Regjeringen har lagt frem en ny kreftstrategi: Sammen mot kreft 2025–2035. Strategien bygger videre på de fem målområdene i forrige kreftstrategi og har 17 mål som skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. Fra 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft. To pakkeforløp ble avviklet f.o.m. 1. mai 2021, slik at det nå er 26 pakkeforløp for kreft. Det er satt som mål at andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst. Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

Kvalitetsindikatoren andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid for 24 organspesifikke kreftformer viser en nedgang i måloppnåelse på landsbasis fra 66,5 pst. i 2023 til 64,3 i 2024. Ingen regionale helseforetak nådde målet om 70 pst. i 2024. Helse Sør-Øst hadde en måloppnåelse på 64,9 pst. innenfor maksimal forløpstid, en nedgang fra 67,8 pst. i 2023. Helse Vest hadde en måloppnåelse på 66,7 pst. innenfor maksimal forløpstid i 2024, en liten økning i måloppnåelsen fra 66,4 pst. i 2023. Helse Midt-Norge hadde en måloppnåelse på 57,6 pst. innenfor maksimal forløpstid, en nedgang i måloppnåelse fra 66,7 pst. i 2023. Helse Nord hadde en måloppnåelse på 62 pst. i 2024 som var en økning i måloppnåelse fra 59,8 pst. i 2023.

Svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen

Målet er at kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap-, fødsels- og barseltiden. Helseforetakene arbeider for at kvinner skal oppleve et sammenhengende og trygt tilbud, og det er satt i gang prosjekter i samarbeid med kommunene som skal bidra til dette. Flere helseforetak har jordmødre som har tilknytning til både sykehus og kommuner og det prøves ut nye løsninger og organisasjonsmodeller, som f.eks. modellen «Min Jordmor» i Drammen der jordmødre i team veksler på å ha beredskapsvakter for fødsler, dager på helsestasjonen og ansvar for barselbesøk hjemme. Helseforetakene opplyser at de har etablert rutiner for at mor kan henvende seg til barselavdeling uten henvisning den første uken etter utskriving. Helseforetakene jobber med å sette i verk Helsedirektoratets retningslinje for fødselsomsorgen, herunder anbefalingen om kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor i aktiv fase av fødselen. Alle helseforetakene jobbe for å legge til rette for kontinuerlig tilstedeværelse i aktiv fase av fødsel, men samtidighetskonflikter og uforutsette hendelser kan føre til behov for å omdisponere personell og dermed avvike fra anbefalingen. Helseregionene har gjennomført tiltak for hvordan de minste fødestedene kan utvikles og hvordan de ansatte kan få mengdetrening hvis det er for få fødsler ved institusjonen. Eksempler på tiltak som er satt i gang er felles fagdager for leger og jordmødre, hospitering, simuleringstrening og felles kasuistikkmøter. Helse Midt-Norge RHF har ledet arbeidet med nasjonal evaluering av følgetjenesten for gravide, og opplyser at evalueringen er planlagt ferdig i løpet av 2025. Resultatet fra evalueringen vil ha betydning for det videre arbeidet med å videreutvikle følgetjenesten.

Videreutvikling av system for Nye metoder

De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag om å fortsette arbeidet med videreutvikling av system for Nye metoder. Dette inkluderer oppfølging av tiltakene i Strategi for videreutvikling av Nye metoder (2023–2028), herunder utviklingen av et nytt saksbehandlingssystem (verktøystøtte) som vil bidra til bedre transparens og forenkle mulighetene for innspill. Prosjektet for ny digital løsning er i gjennomføringsfase, og nettsiden nyemetoder.no videreutvikles. Saksbehandlingstiden i systemet er redusert og brukermedvirkningen er styrket gjennom dialogarenaer og seminarer, og fagpersoners involvering er videreutviklet. I oppfølgingen av strategiens er det etablert en arbeidsgruppe for medisinsk utstyr, som skal forbedre systemets prosesser for vurdering av medisinsk utstyr i Nye metoder. Arbeidet vil fortsette i 2026.

Fra januar 2025 deltar Norge i felles europeiske metodevurderinger for utvalgte legemidler og medisinsk utstyr. I 2024 har en bredt sammensatt arbeidsgruppe vurdert hvordan systemet for Nye metoder kan tilpasses HTAR. Gruppen har foreslått endringer i prosedyrer, tidslinjer og involvering av brukere og fagpersoner.

I revidert oppdragsdokument 2024 er det videre gitt i oppdrag å etablere en ordning for individuell tilgang til metoder som Beslutningsforum har sagt nei til, for klinisk eksepsjonelle pasienter. Ordningen ble etablert april 2025. De regionale helseforetakene vil arbeide videre med forbedring av prosesser for innføring av persontilpasset medisin og for metoder til sjeldne sykdommer, jf. tiltakene i St. Meld. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste.

Økonomi og investeringer

Styrene i de regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon av Stortinget på en måte som både ivaretar daglig drift og behovet for langsiktig utvikling, inkludert investeringer. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor de gitte rammene og måloppnåelsen vil avhenge av den løpende driften og pris- og lønnsutvikling mv. God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten over tid.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene i 2024. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på blant annet økonomisk resultat, aktivitet, bemanning og sykefravær. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

I felles foretaksmøte i januar 2024 ble det stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Stortingets behandling av Prop. 1 S (2023–2024), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2024 slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det ble også satt en ramme for driftskreditt. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 ble sykehusene styrket med 2,1 mrd. kroner, hvorav 0,4 mrd. kroner var engangstiltak for å redusere ventetidene. I nysalderingen ble det bevilget 2 mrd. kroner som et engangstiltak, hvorav 1,6 mrd. kroner var knyttet til en generell styrking av sykehusøkonomien slik at nødvendige investeringsplaner kunne videreføres.

Årsregnskapene for 2024 ble godkjent i felles foretaksmøte 12. juni 2025. Tre av fire helseregioner hadde positive økonomiske resultater i 2024. Helse Midt-Norge hadde et negativt økonomisk resultat på 880 mill. kroner, som utgjorde 2,9 pst. av driftsinntektene. Samlet resultat i 2024 var på 3 272 mill. kroner mot 1 496 mill. kroner i 2022. Sammenlignet med siste normalår før pandemien (2019), hadde to av fire helseregioner dårligere resultater i 2024. Både årsresultatene og driftsmarginer (driftsresultat før avskrivninger) må ses opp mot investeringsbehovene og -planene i årene fremover.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Helseforetakene gjennomfører for tiden omfattende investeringer og benytter også oppspart likviditet avsatt til dette. Økte byggepriser har gitt større likviditetsbelastning enn lagt til grunn i helseforetakenes budsjetter.

Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. I 2023 ble prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene endret slik at statlige lånerammer prisjusteres med byggekostnadsindeksen Statsbygg bruker for å prisjustere rammene i sine prosjekter (SBED). Endringen ble gjort med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for de prosjektene som mottok lånebevilgning i 2023. Endringen skal legge til rette for en mer stabil og forutsigbar finansiering fremover. Ved behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble det vedtatt at de regionale helseforetakene nå kan søke om lån på inntil 90 pst. av P50 og at de mer gunstige rentebetingelsene fra før 2018 nå skal gjøres gjeldende for alle lån. I Innst. 387 S (2023–2024) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste ba et flertall regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.» Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 692 (2023–2024).

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges frem for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Dette danner også grunnlag for lånesøknad til prosjektet.

De årlige kostnadene knyttet til investeringer fremkommer i foretakenes regnskaper som avskrivninger og reflekterer slitasje og elde på bygg og utstyr fra tidligere års investeringer. Mens avskrivningskostnaden generelt er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. Skal sykehusbygg og -utstyr oppgraderes i tråd med dagens krav og standarder og nye teknologiske løsninger må investeringsnivået ligge over årlige avskrivninger. I 2024 investerte helseforetakene for 23,3 mrd. kroner, mens avskrivningene utgjorde 8,6 mrd. kroner. Verdien på helseforetakenes varige driftsmidler og imaterielle eiendeler økte med 14,6 mrd. kroner i 2024.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr til 66 mrd. kroner. I perioden 2015–2024 har den regnskapsmessige verdien av sykehusenes bygg og utstyr økt med 70,4 mrd. kroner, fra 86,4 mrd. kroner til 156,8 mrd. kroner. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse. De store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene forvalter betydelige bevilgninger og verdier på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen.

Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

Helse Sør-Øst RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Nye Oslo universitetssykehus HF.

• Ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus HF.

• Utbygging og stråleterapi ved Sykehuset Telemark HF, Skien.

• Nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF.

• Etappe 2 av sikkerhetspsykiatri på Ila ved Oslo universitetssykehus HF.

• Akuttbygg Kristiansand, Sørlandet sykehus HF.

• Nytt sykehus i Drammen (ferdigstilles og får siste låneutbetaling i 2025).

• Videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF, Mjøssykehuset (første låneutbetaling i 2026).

• Somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus HF (første låneutbetaling i 2026).

• Nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes, Sykehuset Østfold HF (første låneutbetaling i 2026).

• Byggetrinn 3 ved Sunnaas sykehus HF (første låneutbetaling i 2026).

Helse Vest RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF.

• Fase 1 av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF.

• Ombygging av Årstadshuset ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF.

• Protonsenter Haukeland (ferdigstilles og får siste låneutbetaling i 2025).

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• Planarbeid knyttet til oppgradering ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF.

• Planarbeid knyttet til videre faser av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF.

Helse Midt-Norge RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Oppgradering og nybygg Ålesund sjukehus.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital HF.

• Akuttmottak Namsos og Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF.

Helse Nord RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Nytt bygg for psykisk helse og rus i Tromsø, Åsgård, ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (første låneutbetaling i 2026).

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• Utvikling av Nye Helgelandssykehuset.

Innleie i helseforetakene

Det vises til omtale i del II, under kap. 732 og omtale av anmodningsvedtak, hvor det henvises til rapportering om innleie i helseforetakene.

Det er i flere omganger stilt krav overfor regionale helseforetak om å redusere bruk av innleie av personell. Seneste styringskrav ble formidlet i foretaksmøte 11. juni 2024, hvor det ble stilt krav om å jobbe med målsetting om en vesentlig reduksjon av innleie i helseforetakene i de respektive regionene innen to år. Dette var med bakgrunn i et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget (nr. 691). Som forutsatt i Prop. 1 S (2024–2025) gis det her en overordnet rapportering om bruken av innleie i helseforetakene.

Alle de fire regionale helseforetakene har satt inn ulike innsatser og tiltak for å redusere omfanget av innleie. I Helse Sør-Øst RHF varierer det mellom helseforetakene hvor langt de er kommet i arbeidet med reduksjon i bruk av innleie. Enkelte helseforetak har gjennom fjoråret ikke benyttet seg av ekstern innleie eller benyttet innleie i mindre grad. Andre helseforetak har fortsatt et høyt forbruk innen enkelte fagområder. Totalt sett for regionen er bruken av innleid personell nedadgående og utviklingen følges tett opp av Helse Sør-Øst RHF. Det er særlig mangel på psykiatere som er et utfordringsområde. Per desember 2024 var samlede kostnader relatert til innleie redusert med 27,8 pst. sammenholdt med desember 2023.

Helse Midt-Norge RHF ligger relativt sett lavt sammenlignet med de øvrige regionene når det gjelder innleie av personell fra byrå. Hovedbildet i regionen er at innleie av pleiepersonell er primært knyttet til ferier, mens det for leger er knyttet til særlig sårbare fagområder og noen geografiske enheter. Innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag i 2024 krevde ekstraordinære personellressurser, også innleie av legespesialister. Helseforetakene jobber kontinuerlig med å begrense innleie fra vikarbyrå og vikarbruk.

Helse Vest RHF opplyser at helseforetakene i regionen har en streng praksis for bruk av innleid helsepersonell. Ekstern innleie brukes i hovedsak til spesialsykepleiere, jordmødre og legespesialister, men det har også vært behov for ekstern innleie av sykepleiere ved ordinære sengeposter. Totalt forbruk av innleide vakter utgjorde om lag 0,4 pst. av alle vakter i 2024. Bruk av bemanningssentere i alle helseforetakene har bidratt til at innleie har gått ned.

I Helse Nord RHF har bruk av innleie blitt vesentlig redusert ved alle sykehusene i regionen senere år. Det varierer noe helseforetakene imellom hvilke personellgrupper som leies inn. Kostnader til innleie gikk ned ca. 19 pst. fra 2023 til 2024, og 27 pst. sammenlignet med 2022.

6 Administrative fellesomtaler

6.1 Likestilling og mangfold

Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av forhold som utdanning og økonomi, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet mv., samt kombinasjonen av slike forhold. I arbeidet med folkehelsepolitikken og med å skape vår felles helse- og omsorgstjeneste, er det viktig å være bevisst på hvordan slike forhold kan ha betydning for hvordan man innretter det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og for hvordan det kan påvirke pasienters og brukeres behov for behandling og oppfølging.

Kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Det er viktig å ha en særlig oppmerksomhet på likeverdige helse- og omsorgstjenester og folkehelse i et kjønnsperspektiv.

Utredningen fra kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5) og høringsinnspillene inngikk i kunnskapsgrunnlaget for regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse som ble lagt frem i 2024.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å innarbeide kjønnsperspektivet når de reviderer og lager nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp. En ny nettside med oppdatert og ny kunnskap om kvinners helse er lansert på helsenorge.

Helse- og omsorgsdepartementet har i mange år øremerket midler til en strategisk satsing på forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiver gjennom Forskningsrådet på 20 mill. kroner årlig. I tillegg inngår tematikken som en del av den ordinære helseforskningsaktiviteten departementet finansierer gjennom Norges forskningsråd. Som en del av oppfølgingen av regjeringens kvinnehelsestrategi, fikk Forskningsrådet i år flere oppdrag, se nærmere omtale i kap. 780 post 70.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2020, se omtale under kap. 732, post 70.

Nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander, som er sykdommer som oftere rammer kvinner, vil bli gradvis innført i løpet av 2025 og 2026. Fra januar 2027 vil det bli gjennomført som et normert forløp i full skala for alle pasienter. I løpet av 2025 og 2026 vil det parallelt gjennomføres et forskningsprosjekt (PainPath) som skal gi viktig informasjon om hvilke pasienter som kan ha nytte av forløpet og på hvilken måte. Prosjektet starter nå på St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Haukeland universitetssykehus og Sykehuset Innlandet, samtidig med at det nasjonale pasientforløpet igangsettes i smerteklinikkene i resterende 15 helseforetak. Et nytt nasjonalt kvalitetetsregister, NorPain, etableres fra 1. januar 2026.

Mangfold i helse

Det er også viktig at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om andre forskjellsskapende dimensjoner, slik som funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion, alder og etnisitet. Kompetanse og bevissthet om hvordan ulike grupper i befolkningen kan møtes og tilbys gode og tilgjengelige tjenester, er viktig for å sikre individuelt tilpasset og likeverdig hjelp. Det er også viktig å ivareta ansatte i helse- og omsorgstjenestene som opplever diskriminering.

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett som utdyper det menneskerettslige grunnlaget for politikken på området og gir en ny forståelse av utfordringsbildet for personer med utviklingshemming.

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026). Handlingsplanen skal bidra til å styrke arbeidet innen levekår og psykisk helse, og bedre tilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, og handlingsplaner mot diskriminering av og hat mot muslimer, mot antisemittisme og mot hets av og diskriminering av samer.

Menn i helse

Menn i helse har som formål å bidra til rekruttering av menn til omsorgssektoren. Tiltaket rekrutterer menn mellom 19 og 55+ år med egnet ytelse fra NAV. Målet er fagbrev som helsefagarbeider gjennom et komprimert utdanningsløp. Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet. Prosjektet ledes av KS.

Om lag 90 pst. har fått relevant jobb som helsefagarbeider og er ikke lenger avhengig av ytelser fra NAV.

I 2024 var Menn i helse etablert i fjorten av femten fylker, og om lag 150 kommuner har eller samarbeider gjennom praksis og læreplasser. Ved utgangen av 2024 hadde om lag 1 400 tatt fagbrev gjennom Menn i Helse siden oppstarten i 2011. Prosjektet har ifølge Helsedirektoratet bidratt til å gi kjønnsperspektivet oppmerksomhet.

Menn i helse inngår i Kompetanseløft 2025. Se nærmere omtale under kap. 760, post 71.

Heltidskultur

Regjeringen ønsker å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgstjenesten, og at det også her utvikler seg en heltidskultur.

Økt omfang av heltidsstillinger byr på muligheter for årsverksvekst og virker i tillegg positivt på rekrutteringen til tjenestene, sykefraværet, vikarbruken, den ansattes mulighet til å holde seg faglig oppdatert og bidra positivt i arbeidsmiljøet, og på kvaliteten på tjenestene. For å få til dette må det etableres en heltidskultur i tjenestene som motvirker uønsket deltid, og å etablere turnusmodeller som i økt grad legger til rette for heltidsstillinger. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten består av flere tiltak som bidrar til dette.

I foretaksmøter med de regionale helseforetakene er det stilt krav om at arbeid med utvikling av en heltidskultur i helseforetakene skal fortsette og forsterkes. Det er og slått fast at hele og faste stillinger skal være standarden i arbeidslivet, også i helsetjenestene. Flere sykehus tilbyr faste, hele stillinger, bl.a. ved at mange ansatte er tilknyttet ulike avdelinger som til sammen kan gi 100 pst. stilling. Faste, hele stillinger kan være viktig for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere og samtidig bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Faste, hele stillinger kan også bidra til bedret likestilling, samt økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Det er økt bevissthet og kunnskap i organisasjonene omkring denne utfordringen og det arbeides for å utvikle nye og fleksible løsninger. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene samarbeider om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav på, behov for eller ønske om redusert arbeidstid.

Kjønnsbalanse

Det er en klar overvekt av kvinner blant ansatte i sykehusene. Tallmessig er dette tidligere anslått å utgjøre i overkant av 70 pst., og varierer mellom ulike personellgrupper og helseforetak. I kommunale helse- og omsorgstjenester er kvinneandelen 84 pst. Både helseforetakene og kommunene bør derfor vurdere å ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn.

Andelen kvinnelige fastleger har økt betydelig de senere årene. Mens 28,8 pst. av fastlegene i 2001 var kvinner, var andelen kvinnelige fastleger 48 pst. ved utgangen av 2022. Andelen kvinnelige og mannlige fastleger er per august 2025 like.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner styrer for de regionale helseforetakene. Styrene oppfyller lovens krav til minimum 40 pst. representasjon av begge kjønn, og per 2024 er to av fire styreledere kvinner. I sykehusene er flertallet av ansatte kvinner, mens mindretallet av toppledere er kvinner. Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav til de regionale helseforetakene om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Fra de regionale helseforetakene er det rapportert til departementet om at de aktivt arbeider med å øke andelen kvinnelige toppledere i sykehusene.

Vold og overgrep

Vold og overgrep er en betydelig folkehelseutfordring, men også et likestillingsproblem. Selv om både menn og kvinner utsettes for vold, utsettes kvinner i langt større grad for alvorlig og gjentatt vold. Flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig vold fra partner, som å bli sparket, tatt kvelertak på eller bli banket opp. Mer enn én av ti norske kvinner rapporterer at de i løpet av livet har blitt voldtatt. Noen jenter utsettes også for kjønnslemlestelse, som kan gi store fysiske og psykiske helsekonsekvenser for den som er utsatt.

Helse- og omsorgstjenestene spiller en viktig rolle i arbeidet med å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, samt i å følge opp og behandle både voldsutsatte og voldsutøvere. Ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep er tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Regjeringen har lagt frem en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i 2023. Videre har regjeringen lagt frem en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold våren 2025.

Likestillingsrapport

Statistikken bygger på gjennomsnittslønnen fra personaladministrative data for 2024.

Statistikken bygger på personaladministrative data. I 2024 var 66 pst. av de ansatte kvinner og 34 pst. var menn. Av ekspedisjonssjefer/departementsråd var 62 pst. kvinner. Av avdelingsdirektører var 63 pst. kvinner.

Av totalt 22 ansatte i midlertidige stillinger var 11 kvinner og 6 menn. Ansatte i HOD har i all hovedsak fulltidsstillinger. I 2024 jobbet 8 ansatte i reduserte stillinger. Ingen ansatte i HOD jobber ufrivillig deltid. I 2024 tok totalt 16 ansatte ut foreldrepermisjon, og det var kvinner som utgjorde størstedelen av denne gruppen (12 kvinner og 4 menn). Menn hadde gjennomsnittlig foreldrepermisjon på 11 uker, og kvinner hadde gjennomsnittlig 21 ukers foreldrepermisjon.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2024 et gjennomsnittlig fravær som følge av sykdom på 4,7 pst.

I rapporteringen på de ulike virksomhetene er det er ikke rapportert om tall som kan identifisere enkeltpersoner.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde 156 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2024. Kjønnsfordelingen var 94 (60 pst.) kvinner og 62 (40 pst.) menn. I direktoratet var det 3 midlertidig ansatte. Av disse var 33 pst. kvinner og 67 pst. menn. I direktoratet jobbet fem ansatte deltid. I 2024 var det kun menn som hadde foreldrepermisjon og disse hadde i snitt 3,5 uker permisjon.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet hadde 1299 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2024. Kjønnsfordelingen var 846 (65 pst.) kvinner og 453 (35 pst.) menn. I instituttet var det 127 midlertidig ansatte. Av disse var 68 pst. kvinner og 32 pst. menn. I instituttet jobbet 121 ansatte deltid. Av disse var 55 pst. kvinner og 45 pst. menn. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2024 var 18,6 uker for kvinner og 10,8 uker for menn.

Helsedirektoratet og Pasient- og brukerombudet

Helsedirektoratet og Pasient- og brukerombudet hadde henholdsvis 842 og 69, totalt 911 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2024. Kjønnsfordelingen var 594 (70 pst.) kvinner og 248 (30 pst.) menn i Helsedirektoratet og 61 (88 pst.) kvinner og 8 (12 pst.) menn i Pasient- og brukerombudet. I Helsedirektoratet og Pasient- og brukerombudet var det henholdsvis 57 og 6 midlertidig ansatte. Av disse var 41 (72 pst.) kvinner og 16 (28 pst.) menn i Helsedirektoratet. I Pasient- og brukerombudet var alle 6 midlertidig ansatte kvinner. I Helsedirektoratet og Pasient- og brukerombudet jobbet henholdsvis 42 og 6 ansatte deltid per 31. desember 2024. I Helsedirektoratet var 71 pst. kvinner og 29 pst. menn. I Pasient- og brukerombudet var alle 6 som jobbet deltid kvinner. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2024 var 26 uker for kvinner og 15 uker for menn.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten hadde 168 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2024. Kjønnsfordelingen var 124 (73,8 pst.) kvinner og 44 (26,2 pst.) menn. I etaten var det 7 midlertidig ansatte. Av disse var 85,7 pst. kvinner og 14,3 pst. menn. I etaten jobbet 12 ansatte deltid. Av disse var 58,3 pst. kvinner og 41,7 pst. menn. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2024 var 19 uker for kvinner og 15 uker for menn.

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning hadde 170 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2024. Kjønnsfordelingen var 129 (76 pst.) kvinner og 41 (24 pst.) menn. I etaten jobbet tre ansatte deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2024 var 23,3 uker for kvinner og 22,2 uker for menn.

Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn hadde 125 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 92 (74 pst.) kvinner og 33 (26 pst.) menn. I tilsynet var det 5 midlertidig ansatte. Av disse var 83 pst. kvinner og 17 pst. menn. I tilsynet jobbet 19 ansatte deltid. Av disse var 63 pst. kvinner og 37 pst. menn. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2024 var 10 uker for kvinner.

Direktoratet for medisinske produkter

Direktoratet for medisinske produkter hadde 406 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2024. Kjønnsfordelingen var 315 (77,6 pst.) kvinner og 91 (22,4 pst.) menn. I direktoratet var det 24 midlertidig ansatte. Av disse var 79,2 pst. kvinner og 20,8 pst. menn. I direktoratet jobbet 11 ansatte deltid. Av disse var 91 pst. kvinner og 9 pst. menn. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2024 var 17,4 uker for kvinner og 9,2 uker for menn.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten hadde 28 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2024. Kjønnsfordelingen var 20 (71,4 pst.) kvinner og 8 (28,6 pst.) menn. Det var én midlertidig stilling i kommisjonen i 2024. I kommisjonen jobbet 4 ansatte deltid. Alle som jobbet deltid, var menn. Ingen ansatte i kommisjonen var i foreldrepermisjon i 2024.

6.2 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Helse Sør-Øst RHF

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF mottok i 2024 lønn på 2 830 551 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 2 634 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 361 284 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet og har ingen avtale om tilleggspensjon. Under særskilte vilkår har administrerende direktør rett på etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdato. Etterlønn vil bli redusert med lønn fra eventuell ny arbeidsgiver. Administrerende direktør har samme personal-, helse- og reiseforsikring som øvrige ansatte i foretaket.

Helse Vest RHF

Administrerende direktør i Helse Vest RHF mottok i 2024 lønn på 2 520 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 14 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 337 000 kroner. Administrerende direktør har ordinær ytelsespensjon i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør om inntil 12 måneders etterlønn dersom administrerende direktør blir sagt opp eller selv velger å si opp etter oppfordring fra styret eller styreleder. Administrerende direktør har samme personal-, helse- og reiseforsikring som øvrige ansatte i foretaket.

Helse Midt-Norge RHF

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF ble ansatt 16. september 2024 og mottok i 2024 lønn på 797 000 kroner og hadde ingen annen godtgjørelse i 2024. Pensjonskostnadene utgjorde 110 000 kroner. Tidligere administrerende direktør gikk av 31. juli 2024 og mottok lønn på 1 372 000 kroner i 2024, mens annen godtgjørelse beløp seg til 99 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 200 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør som innebærer at hvis det oppstår en situasjon der partene erkjenner at det vil være vanskelig å videreføre ansettelsesforholdet, skal det gis et sluttvederlag. Sluttvederlaget skal ikke benyttes dersom administrerende direktør selv tar initiativ til oppsigelsen. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal ikke overstige tolv månedslønner. Administrerende direktør har samme personal-, helse- og reiseforsikring som øvrige ansatte i foretaket.

Helse Nord RHF

Administrerende direktør i Helse Nord RHF mottok i 2024 lønn på 2 556 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 301 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 364 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP uten tilleggspensjon. Dersom styret etter eget ønske eller i samråd med administrerende direktør beslutter å avvikle administrerende direktørs arbeidsforhold, har administrerende direktør rett til etterlønn fra fratredelsesdato. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 månedslønner og avkortes ved ansettelse i ny stilling. Dersom administrerende direktør på eget initiativ ønsker å tre ut av stillingen etter fylte 62 år, tilbys administrerende direktør annen fast stilling i helseforetaket med lønnsbetingelser tilsvarende 85 pst. av lønn ved avslutningstidspunktet. I forbindelse med konstituering av administrerende direktør 23. november 2022 ble det inngått avtale om fem uker fri med lønn ved avslutning av konstitueringen, som kompensasjon for merarbeid og ubekvem arbeidstid. Disse ukene er ikke tatt ut, og er videreført i nåværende avtale med administrerende direktør. Som kompensasjon for merarbeid og ubekvem arbeidstid har administrerende direktør og ledende ansatte krav på ekstra fri med lønn i 12 virkedager per kalenderår. Administrerende direktør har samme personal-, helse- og reiseforsikring som øvrige ansatte i foretaket.

Norsk helsenett SF

Administrerende direktør i Norsk helsenett SF mottok i 2024 lønn på 2 419 174 kroner, mens andre ytelser utgjorde 327 500 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 339 775 kroner. Virksomheten dekker leie av leilighet i Trondheim (inkl. strøm og renhold) for administrerende direktør. Per desember 2024 er leien på 24 400 kroner eks. strøm i måneden. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. I ansettelsesavtale med administrerende direktør er det avtalt rett til 9 måneders etterlønn ut over oppsigelsestiden dersom styret anmoder administrerende direktør om å si opp sin stilling, eller administrerende direktør i samråd med styrets leder/styret velger å si opp sin stilling uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed. Dersom administrerende direktør i perioden for sluttvederlag, men etter utløpet av ordinær oppsigelsestid har andre inntekter, skal sluttvederlaget reduseres tilsvarende krone for krone.

AS Vinmonopolet

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet mottok i 2024 lønn på 3 070 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 249 000 kroner. Pensjonsopptjeningen til administrerende direktør utgjorde 419 000 kroner. AS Vinmonopolets pensjonsordninger er organisert gjennom Statens pensjonskasse. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår og ingen avtale om tilleggspensjon. Ved oppsigelse fra selskapets side har administrerende direktør i sin avtale rett til seks måneders etterlønn, utover lønn og ytelser i oppsigelsestiden på seks måneder.

7 Klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon og Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet.

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer innenfor helse- og matområdet

Verdens helseorganisasjon slår fast at klimaendringene er en av de største helsetruslene vi står overfor globalt. I Folkehelsemeldingen er klimaendringer trukket frem som ett av tre områder som vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet fremover, også i Norge.

Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår. Klimaendringer kan påvirke den fysiske og psykiske helsen i befolkningen på flere måter: fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.

Klimaendringene kan også påvirke vår evne til å produsere mat, mattryggheten og tilgangen på rent drikkevann, og ekstremværsituasjoner kan påvirke yting av helsetjenester til befolkningen. Samtidig bidrar matsystemene til klimagassutslipp og til redusert biologisk mangfold. Bekymring knyttet til klimaendringene kan påvirke den psykiske helsen. Klima- og miljøendringer vil påvirke samfunn og befolkningsgrupper ulikt, og de med lavest sosioøkonomisk bakgrunn og barn er de mest sårbare. Velfungerende matsystemer og god forvaltning av disse er viktig for å sikre befolkningen tilgang til nok, trygg og sunn mat. Matsystemene må bli mer bærekraftige, samtidig som det må bygges motstandsdyktighet mot klimaendringer og andre trusler.

Å få befolkningen til å spise i henhold til helsemyndighetens kostråd vil ikke bare være bra for helsen, men også for klimaet. Generelt spiser nordmenn for lite frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk/sjømat og for mye salt, tilsatt sukker, mettet fett samt rødt og bearbeidet kjøtt. Ifølge Miljødirektoratets årlige kunnskapsgrunnlag om klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler innenfor klimaområdet (2025) er det største potensialet for utslippskutt knyttet til endret etterspørsel etter jordbruksvarer – både gjennom endret kosthold og redusert matsvinn. Kostrådene er utformet på bakgrunn av sammenhengen mellom kosthold og helse, men et kosthold i tråd med disse anbefalingene vil også bidra til lavere klimagassutslipp. Klima- og miljøpåvirkning innenfor hvert av kostrådene er omtalt på Helsedirektoratets nettsider. Det vises for øvrig til omtale av kostholdsarbeidet i del III, kap. 8, om bærekraftsmål 2 og omtale under del II, kap. 714, post 21.

Rapport for 2024–2025

Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 sluttet Norge seg til klimakonferansens helseprogram, som oppfordrer land til å kutte klimagassutslipp fra helsesektoren og styrke helsesektoren slik at den er i stand til å møte klimaendringene. I juli 2023 sluttet Norge seg videre til Budapest-erklæringen om miljø og helse i regi av WHOs europaregion. Erklæringen forplikter til forsterket innsats i møte med «den triple krisen» forårsaket av klimaendringer, tap av naturmangfold og miljø-/luftforurensning og som har konsekvenser for helse og livskvalitet. I januar 2025 lanserte helse- og omsorgsministeren Helsedirektoratets Veikart for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste. Veikartet skal være til inspirasjon for helse- og omsorgssektoren, både i stat og kommune, med konkrete forslag til hvordan tjenestene kan organiseres og leveres på en mer klimavennlig og bærekraftig måte. Helsedirektoratet vil arbeide for å gjøre veikartet kjent blant relevante aktører.

Nordisk ministerråd publiserte i juni 2023 nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR). Disse danner grunnlaget for de nye nasjonale kostrådene som ble publisert av Helsedirektoratet i august 2024.

Planer for videre arbeid

Helse- og omsorgssektoren har startet arbeidet med å sikre at helsesektoren tar sin del av ansvaret for å nå klimamålene innen 2050, i tillegg til å være forberedt på følgene av klimaendringene for helse- og omsorgssektoren, jf. omtalen av arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenesten i kap. 7.1 nedenfor.

Informasjons- og kommunikasjonstiltak om Veikartet for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste vil inngå i Helsedirektoratets ordinære informasjonsarbeid. De regionale helseforetakene har vedtatt felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Et overordnet mål er at spesialisthelsetjenesten innen 2030 skal ha redusert utslipp av CO₂-ekvivalenter med 40 pst. sammenlignet med 2019. Et langsiktig mål er at spesialisthelsetjenesten skal være klimanøytral innen 2045.

De nye nasjonale kostrådene skal kommuniseres til befolkningen, og materiell skal oppdateres. Det vises for øvrig til planer for kostholdsarbeidet i del II, kapittel 714, post 21.

7.1 Arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenesten

Gjennom eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for viktigheten av at statlige selskapers virksomhet er ansvarlig, jf. Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper. Dette innebærer å identifisere og håndtere risikoen statlige selskaper påfører mennesker, samfunn og miljø. Hensynet til bærekraft og samfunnsansvar er reflektert i statens forventninger til selskapene og hvordan staten følger opp selskapene.

Staten er opptatt av at selskapene identifiserer risiko, muligheter og behov for omstilling av sin virksomhet som følge av Parisavtalens mål og integrerer dette i sine strategier. Departementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til klima- og miljøutfordringene. Det forventes at selskapene rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, samt benytter anerkjente standarder for rapportering. Fra og med 2023 rapporterer helseforetakene også på indirekte utslipp.

Styrene i de fire helseregionene vedtok i 2021 felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til å begrense klimaendringene, og sykehusene skal ha redusert direkte utslipp fra egen drift med 40 pst. innen 2030. Det langsiktige målet er klimanøytral sykehusdrift innen 2045. Målene er forankret i FNs bærekraftsmål.

Rapport for spesialisthelsetjenesten i 2024

Det utarbeides årlig en felles årsrapport for samfunnsansvar i spesialisthelsetjenesten, Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar. Rapporten omhandler klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Rapporten er utarbeidet av interregionalt samarbeidsutvalg for klima og miljø i spesialisthelsetjenesten og omfatter helseforetakene i de fire regionene samt de felleseide selskapene (Sykehusbygg HF, Sykehusinnkjøp HF, Luftambulansetjenesten HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Pasientreiser HF).

Spesialisthelsetjenestens klimaregnskap for 2024 viser en reduksjon i CO₂-utslipp på 23 pst. for Scope 1, 9 pst. reduksjon for Scope 2 og 8 pst. reduksjon for Scope 3. Kategoriene som inngår i scope 1 er kuldemedium, medisinske gasser, fossilt brensel og transport fra helseforetakenes egne kjøretøy. Scope 2 er knyttet til energiforbruket i helseforetakene. Det er en generell positiv utvikling med reduksjon i utslipp fra energiforbruk. Nye bygg, vedlikeholdstiltak samt energieffektivisering og optimalisering bidrar til redusert energibruk. 74 pst. av klimagassutslippene fra spesialisthelsetjenesten kommer fra kjøp av varer og tjenester, som er kategorisert som scope 3. Regnskapsdata benyttes for å beregne utslipp fra disse kjøpene. Det årlige forbruket i helseforetakene påvirker utslippene – økt aktivitet fører som regel til økte CO₂-utslipp.

Kategoriene legemidler, IKT og medisinsk-teknisk utstyr gir de største utslippene for helseforetakene. Disse kategoriene er også prioriterte områder i Sykehusinnkjøp HFs handlingsplan for samfunnsansvar. Et viktig tiltak for å redusere utslipp i scope 3 er å kutte unødvendig forbruk og øke gjenbruk.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Det er til sammen 17 mål og 169 delmål.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet koordinerer arbeidet med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. I Meld. St. 35 (2024–2025) redegjør regjeringen for status, utfordringer og veien videre i arbeidet med bærekraftsmålene. Meldingen vektlegger særlig de områdene der Norge har et forbedringspotensial og beskriver regjeringens politikk på disse områdene. Det pågår et samarbeid med Statistisk sentralbyrå om å utvikle nasjonale målepunkter og indikatorer knyttet til delmål under mål 3, samt enkelte delmål under mål 2, 5, 6 og 11.

Helse- og omsorgsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 3:

Bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Departementet har i tillegg ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under hovedmålene 2, 5, 6, 10 og 11.

Bærekraftsmål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Delmål 2.2: Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Ernæringsstatusen i Norge er generelt god, men inntaket av frukt, bær, grønnsaker, fullkorn og sjømat er fortsatt for lavt i den voksne befolkningen. Inntaket av mettet fett og salt, samt rødt og bearbeidet kjøtt er for høyt.1 Inntaket av sukker har gått ned de senere årene, men er fortsatt for høyt i enkelte grupper. I tillegg er det sosial ulikhet i kosthold. Andel voksne med overvekt og fedme har økt de siste 50 årene og tall fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Trøndelag (Hunt) fra 2015 til 2019 viser at om lag 77 pst. av mennene og 58 pst. av kvinnene i alderen 40–49 år har overvekt eller fedme.2 Blant 17-åringer viser selvrapporterte tall at andelen med overvekt og fedme er størst i Nordland, Troms og Finnmark (med 29 pst. i Nordland og 28 pst. i Troms og Finnmark), og lavest i Oslo (18 pst.). Nyere tall på forekomst av overvekt og fedme blant voksne mangler. Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, jf. delmål 3.4, og for overvekt og fedme. Underernæring er en utfordring for flere eldre, og noen grupper har for lavt inntak av vitamin D, jern, folat og jod.

Helsedirektoratet anbefaler morsmelk de første seks månedene. Nyere data for ammeforekomst mangler, men i 2018–2019 var andel spedbarn som fullammes ved fire ukers alder 81 pst., ved fire måneder 39 pst. og ved 5,5 måneder 5 pst.3 Andelen fullammende fra fire måneders alder var vesentlig lavere i 2018–2019 enn i 2006–2007. Helsedirektoratet jobber for at helsestasjonene skal være godkjent som ammekyndige helsestasjoner i henhold til å WHO og Unicef sitt Baby-Friendly Hospital Initiative.

For å fremme sunnere matvalg hos barn, trådte forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler spesielt rettet mot barn i kraft 25. oktober 2025. Forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år trer i kraft 1. januar 2026 og skal bidra til å beskytte barn mot uheldige helseeffekter fra koffein.

For å gjøre det enklere for befolkningen å velge sunt, samarbeider regjeringen med matvarebransjen om å tilrettelegge for et sunnere kosthold. Helsedirektoratet har påbegynt arbeidet med å revidere både nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge og nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av overvekt og fedme hos voksne.

I 2025 ble jodberikningsprogrammet innført for å sikre et tilfredsstillende inntak av jod i befolkningen gjennom å tilsette jod eller jodert salt i enkelte matvarer.

Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester er utviklet og implementert.

Regjeringen følger opp kostholdsarbeidet gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.

Bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Et systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid legger sammen med velfungerende og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester grunnlaget for at de fleste har god helse og god livskvalitet. Likevel utgjør ikke-smittsomme sykdommer og psykiske lidelser en stor del av sykdomsbyrden i Norge. Det er også sosial ulikhet i helse. Dette er utfordringer som må tas på alvor. Forekomsten av psykiske lidelser har økt i deler av befolkningen. Dødsfall ved smittsomme sykdommer er lavt, men det er et potensial for å forebygge flere alvorlige utfall av sykdom i enkelte utsatte grupper.

Befolkningen har et høyt antall friske leveår, og forventet levealder er høy for menn og kvinner: 81,6 år for menn og 84,8 år for kvinner i 2024. Forventet levealder var i perioden 2014–2020 høyest for de med lang utdanning og lavest for menn med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Med høyere levealder øker både antallet eldre og andelen eldre i befolkningen, og flere vil leve med kroniske sykdommer og demens. Samtidig lever mange eldre lenger med god helse og funksjon og har aktive liv, også med kronisk sykdom. Norske 65-åringer skårer i toppen på Eurostats oversikt over funksjonsfriske leveår, og kan i gjennomsnitt forvente å ha over 15 funksjonsfriske leveår foran seg.

Folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, helseberedskapsmeldingen og Ventetidsløftet utgjør rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Innenfor disse rammene har regjeringen lagt frem noen særlig viktige arbeider, herunder opptrappingsplan for psykisk helse, ny nasjonal tobakksstrategi, bo trygt hjemme-reformen, forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, en ny prioriteringsmelding, en melding om akuttmedisinske tjenester og en melding om allmennlegetjenesten. Det vises også til Meld. St. 28 (2024–2024) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Oppfølgingen av bærekraftsmålene foretas blant annet gjennom disse satsingene.

Tiltak i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga er innrettet slik at de har størst effekt for dem som trenger det mest, samtidig som tiltakene skal være bra for alle. Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sårbarhet og bidra til økt motstandskraft i samfunnet.

Innsatsområdene i Meld. St. 23 (2023–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), som ble lagt frem våren 2023, er helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeid, gode og tilgjengelige tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet og at de som har psykiske plager og lidelser skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Regjeringen har lagt frem en nasjonal strategi for livskvalitet med mål om å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet og å utvikle bedre mål på samfunnsutviklingen om hva befolkningen opplever som viktig for et godt liv. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet et indikatorrammeverk for måling av livskvalitet. Arbeidet med livskvalitet og den videre utviklingen av indikatorrammeverket kan være en måte Norge kan følge opp bærekraftsmålene og operasjonalisere delen om livskvalitet i mål 3. Det kan derfor være et viktig supplement til de globale og nasjonale indikatorene.

Regjeringen arbeider for å forebygge selvmord og starter høsten 2025 arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan. Nåværende Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste følges opp frem til ny plan foreligger.

Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 med tiltak i flere departementer og har i folkehelsemeldingen lagt grunnlag for forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats for å fremme fysisk aktivitet for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn, bl.a. gjennom tiltak for å fremme gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer og gode uteområder i barnehager, skoler og SFO for lek og læring.

Nasjonal alkoholstrategi videreføres frem mot år 2030 med mål om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol sammenlignet med 2010, i tråd med målsettingen til WHO.

Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Bakteppet er et mer sammensatt og krevende trusselbilde. Meldingen er den første stortingsmeldingen om helseberedskap, og den inneholder tre hoveddeler: Et styrket system for helseberedskapen, en motstandsdyktig helseberedskap, og risiko og sårbarhetsområder. Forebygging og beredskap må gis økt prioritet. Regjeringen vil sikre en motstandsdyktig helseberedskap med formål å verne liv og helse.

Regjeringen arbeider også globalt for å bidra til at alle land etterlever sine forpliktelser på helseområdet. Dette inkluderer bl.a. et godt samarbeid med WHO Europa i oppfølgingen av resolusjonen WHA74.8 fra 2021 (the highest attainable standard of health for persons with disabilities) og utviklingen av rammeverket «The WHO European framework for action to achieve the highest attainable standard of health for persons with disabilities» (2022–2030). Målet er å bidra til å sikre bedre og mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne, både nasjonalt og internasjonalt.

Delmål 3.1: Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte

Norge har god svangerskaps- og fødselsomsorg, og det er få kvinner som dør ifb. graviditet og fødsel. I en rapport i det medisinske tidsskriftet BMJ fremgår det at det i perioden 2014 til 2018 var 2,7 mødre som døde per 100 000 levendefødte barn i Norge.

Delmål 3.2: Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år

Norge skårer svært godt på indikatorene for dette målet og er et av verdens tryggeste land å føde i og å vokse opp i. Neonatal dødelighet er lav i Norge sammenlignet med resten av Europa og svært lav sammenlignet med verden for øvrig. Ifølge WHOs tall er Norge blant de landene med lavest neonatal dødelighet.

Delmål 3.3: Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer

Overordnet presterer Norge godt på dette delmålet, og det er en lav sykdomsbyrde i Norge. Helse- og omsorgstjenestene arbeider sammen med andre deler av samfunnet for å begrense omfanget av smittsomme sykdommer. Barnevaksinasjonsprogrammet er godt etablert, med en dekning på over 90 pst. Influensavaksinasjon blant personer over 65 år er nå på 65 pst., men dekningen er lavere blant andre risikogrupper. Covid-19 har blitt en del av vintersykdomsbildet, og koronapandemien har bidratt til en bedre forståelse av tiltakene som beskytter mot smittsomme sykdommer.

Norge har nådd målene i henhold til de globale indikatorene for delmål 3.3 som gjelder hiv, tuberkulose og hepatitt B. Det er imidlertid fortsatt flere som blir smittet med disse sykdommene. I 2023 ble det meldt totalt 332 hiv-tilfeller, mot 245 i 2022. Økningen i 2023 skyldes i hovedsak en økning av hiv-positive personer ved ankomst/innvandring til Norge. De siste årene har det vært en økning i antall personer smittet med seksuelt overførbare sykdommer. Det er en økning i infeksjoner forårsaket av mikrober som er resistente mot vanlige antimikrobielle legemidler. Antimikrobiell resistens kan være særlig utfordrende når det gjelder helsetjenesteassosierte infeksjoner.

Som ledd i oppfølgingen av strategi for seksuell helse har Helsedirektoratet en ordning for utdeling/utsendelse av gratis kondomer.

Delmål 3.4: Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme psykisk helse og livskvalitet

Norge har forpliktet seg til WHOs mål om 25 pst. reduksjon i prematur død i 2025 sammenlignet med 2010 som følge av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom (kols). Målet er senere skjerpet til en reduksjon på en tredel innen 2030.

Delmålet omfatter også psykiske lidelser og demens, for eksempel sykdommen alzheimers. Det er ikke utviklet egne måleindikatorer for demens innenfor rammen av bærekraftsmål 3.4.

Norge har nådd 2025-målet og er på god vei til også å nå 2030-målet. De siste tallene fra Folkehelseinstituttet viser at Norge har hatt en nedgang på 20 pst. i for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer siden 2015.4 Det har særlig vært en nedgang i for tidlig død forårsaket av hjerte- og karsykdom og kreft for begge kjønn. Folkehelseinstituttet mener Norge dermed ligger an til å nå målet om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel innen 2030. Likevel er ikke-smittsomme sykdommer den største bidragsyteren til sykdomsbyrden i Norge, og det er forbedringspotensial når det gjelder diabetes for begge kjønn og for kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) for kvinner. I tillegg har selvmordsraten økt, særlig blant menn.

Utfordringer for videre nedgang i dødelighet kan være at befolkningens alkoholbruk ikke går ned, at vi ikke ser en nedgang i tobakksbruk blant unge, at de færreste spiser i henhold til kostrådene og at andelen med overvekt og fedme ikke går ned. I tillegg er aktivitetsnivået i befolkningen lavt og varierer gjennom livsløpet. Vi nærmer oss ikke WHOs globale mål om en 15 pst. nedgang i fysisk inaktivitet blant barn og unge innen 2030. For alle levevanene er det sosiale forskjeller, og det er betydelige helsegevinster både på individ- og samfunnsnivå dersom flere følger de nasjonale rådene innenfor levevaneområdene.

Daglig fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse og livskvalitet og er viktig for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Helsedirektoratet la i 2024 frem ny rapport om helseeffekter av fysisk aktivitet som viser at det er betydelige gevinster å hente både på samfunns- og individnivå dersom flere er aktive i tråd med nasjonale råd om fysisk aktivitet.

Usunt kosthold er en viktig risikofaktor for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, jf. omtale av arbeidet for å få befolkningen til å spise sunnere under delmål 2.2.

Under pandemien har det registrerte alkoholsalget vært høyere enn normalt, hovedsakelig som følge av nedgang i grense- og taxfreehandel og redusert salg på restauranter. Fra og med 2022 har det imidlertid vært en positiv utvikling med nedgang i registrert salg av alkohol, og i 2024 endte det på 6,2 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. For å nå målet om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030 er det nødvendig å vektlegge hensynet til folkehelsen og verne om de mest effektive alkoholpolitiske virkemidlene, herunder monopolordningen og andre begrensende tiltak som er viktige deler av norsk alkoholpolitikk.

Røyking er fortsatt den enkeltfaktoren som har størst betydning for sosiale helseforskjeller. Tall for 2023 viser at 16 pst. av innbyggerne (16–74 år) røyker, 7 pst. daglig, og at 20 pst. bruker snus, 16 pst. daglig. Som del av folkehelsemeldingen lanserte regjeringen i 2023 en tobakksstrategi med disse hovedmålene:

• Andelen dagligrøykere og -snusbrukere skal være under 5 pst. i alle alders- og utdanningsgrupper.

• Barn født i 2010 og senere skal ikke bruke tobakksvarer mv.

• Alle som ønsker det, skal få tilbud om gratis hjelp til å slutte å røyke.

• Tilgangen til tobakksvarer mv. skal bli vesentleg redusert for å verne barn og unge.

• Ingen skal plages av passiv røyking.

• Tobakksindustrien skal ikke kunne påvirke tobakkspolitikken, i tråd med de internasjonale forpliktelsene våre.

I flere år har mange kommuner rapportert at psykisk uhelse er en stor folkehelseutfordring. Regjeringen har igangsatt tiltak for å øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen, bl.a. gjennom befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse. I det pågående Program for folkehelsearbeid i kommunene er målet å utvikle tiltak som kommunene kan bruke for å forebygge psykiske plager og lidelser, fremme lokalt rusforebyggende arbeid og fremme god psykisk helse og livskvalitet.

Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død, særlig blant menn. I 2024 er det foreløpig registrert 727 selvmord. Dette er det høyeste antallet registrerte selvmord i Norge noensinne. Selvmordsraten (antall selvmord per 100 000) er den høyeste siden 1999. Handlingsplanen går ut i 2025, og regjeringen har derfor besluttet å utarbeide en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Gjeldende plan videreføres frem til den nye iverksettes.

Selv om befolkningens helse generelt er god i Norge, er det vedvarende og systematiske ulikheter i levealder og dødelighet, målt etter blant annet inntekt, utdanningsnivå og yrke. Ifølge en rapport fra 2024 fra Nasjonalforeningen for folkehelsen har den tidelen av befolkningen med lavest inntekt sett under ett omtrent fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles, sammenlignet med den rikeste tidelen.

Delmål 3.5: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.

For å styrke forebygging av rusmiddelbruk og behandling av rusmiddelproblemer har regjeringen lagt frem en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Som en del av reformen er det satt i gang arbeid med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med reformen er bl.a. å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Rusproblematikk skal identifiseres tidlig, og det skal tilbys rask og effektiv hjelp. Behandling, tilbud og tjenester som gis, skal være kunnskapsbaserte helhetlige, koordinerte, effektive og individuelt tilpasset.

Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt som ble åpnet for pasienter i 2022. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Videre er det igangsatt forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og amfetamin, og regjeringen har lagt til rette for gjennomføring av nasjonale kliniske studier på disse områdene.

Det var 391 narkotikautløste dødsfall i 2023, det høyeste antall dødsfall siden 2001 (Dødsårsaksregisteret 2024), og det har vært en økende trend de siste ti årene. Til tross for en betydelig innsats over flere år har det ikke lykkes å redusere overdosedødsfall. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en ny tilnærming til arbeidet med overdoser, og Helsedirektoratet la i 2025 frem en ny dynamisk og ikke tidsavgrenset handlingsplan med følgende innsatsområder: fortsatt forebygging av overdosedødsfall som skyldes illegale rusmidler, forebygging av overdosedødsfall som skyldes reseptbelagte legemidler samt forebygging av alkoholrelaterte dødsfall.

Regjeringen følger opp tiltakene i Nasjonal alkoholstrategi og har forlenget strategien frem til 2030, i tråd med WHOs globale alkoholhandlingsplan, og samtidig sluttet seg til målet om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030, jf. omtale under delmål 3.4.

Delmål 3.6: Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker

Trafikksikkerhetsarbeidet bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren – nullvisjonen. Tallet på drepte og hardt skadde i veitrafikken har hatt en positiv utvikling, men i senere år har den positive trenden flatet ut. I 2024 ble 578 hardt skadde i veitrafikkulykker, og 87 mennesker ble drept.

Sikkerhetsnivået for transport på bane, luft og sjø er gjennomgående høyt i Norge. De største utfordringene med transportsikkerhet er i veitrafikken. Norge er likevel blant de landene i verden med høyest sikkerhet i veitrafikken, målt etter antallet drepte per millioner innbyggere (16 per mill. innbyggere i 2024). I Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) har regjeringen satt som etappemål at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. Ulykkesutviklingen så langt i 2025 viser at vi er på samme nivå som i 2024, og vi er klart på etterskudd for å nå etappemålene i 2030.

Møte- og utforkjøringsulykker dominerer ulykkesbildet. Høy fart, rus, uoppmerksomhet og risikoadferd er gjengangere som utløsende og medvirkende faktorer til alvorlige trafikkulykker. Basert på ulykkesstatistikk for årene 2020–2023 er det om lag 85 pst. høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer på fylkesveinettet sammenlignet med riksveinettet. Det er derfor et stort behov for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveinettet, der utforkjøringsulykker er den største utfordringen.

Delmål 3.7: Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer

Norge har et lovverk som sikrer likeverdig tilgang til tjenester for alle. Samtidig er det variasjon i bruk av helsetjenestene bl.a. pga. ulik grad av helsekompetanse. Antall svangerskapsavbrudd har i all hovedsak sunket de siste ti årene. Myndighetene har i hovedsak rettet innsats mot forebyggende tiltak. Dette handler om god og enkel tilgang til prevensjon, veiledning og undervisning om seksuell og reproduktiv helse. Regjeringen la frem en strategi for seksuell helse høsten 2025. Regjeringen vil forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse, og dette vil bl.a. følges opp i den nye strategien for seksuell helse.

Delmål 3.8: Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris

I Norge skal alle ha lik tilgang til helse- og omsorgstjenester uavhengig av økonomi. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig for alle. Nasjonal helse- og samhandlingsplan slår fast at målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastlegeordningen, er grunnpilaren i helsesystemet som skal sikre enkel og lav terskel til helsehjelp for hele befolkningen. Tjenestene skal være organisert og tilpasset lokale behov, og samarbeid og samhandling innen ulike kommunale tjenester, med NAV, barnevernet og spesialisthelsetjenesten er viktig.

Regjeringen la våren 2025 frem Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Her presenteres regjeringens politikk for å utvikle disse tjenestene. Meldingen har fire hovedmål: at den offentlige allmennlegetjenesten er innbyggernes førstevalg, at alle innbyggere opplever gode og sammenhengende tjenester, og sosiale forskjeller i helse reduseres, at innbyggere med akutt sykdom får rask og god helsehjelp i hele landet samt at kommuner i hele landet tilbyr tilgjengelige, kunnskapsbaserte og gode allmennlegetjenester.

Regjeringen styrker også den offentlige tannhelsetjenesten. 19–28-åringer får dekket 75 pst. av utgiftene sine hos den offentlige tannhelsetjenesten. Gjennom budsjettbehandlingene i 2022, 2023 og 2024 har regjeringen utvidet tannhelsetilbudet for unge voksne. Stortinget vedtok 4. juni å lovfeste rettigheter etter tannhelsetjenesteloven for aldersgruppen til og med 28 år, med ikrafttredelse 1. juli 2025.

Videre vil regjeringen øke aldersgrensen for betaling av egenandeler hos fastlege og legevakt t.o.m. fylte 17 år fra 1. august 2026.

Delmål 3.9: Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord

Forurensning og farlige kjemikalier kan forårsake og forverre hjerte- og karsykdom og kreft, samt medføre reproduksjonsskader. Gjennom arbeidet med nye forbud og andre reguleringer mot bruk og utslipp reduseres risikoen for slike skader. Akutte dødsfall fra kjemikalier og forurensing forekommer relativt sjelden i Norge, men særlig utendørs luftforurensing utgjør fremdeles en helserisiko.

Den lokale luftforurensningen er redusert de siste årene, men det er fremdeles utfordringer enkelte steder og til ulike årstider. Veitrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til lokal luftforurensning i Norge. Norge er blant landene i Europa med lavest risiko for tidlig død på grunn av lokal luftforurensning og ligger også langt fremme når det gjelder bekjempelse av vannbårne sykdommer.

Forurensning, blant annet fra miljøgifter, regnes blant de største miljøutfordringene. En rapport fra Folkehelseinstituttet om miljøgifter i norske barn fra 2023 viser at det er behov for å innføre tiltak på samfunnsnivå for å redusere eksponeringen for BPA og PFAS i befolkningen. Selv om kunnskapen om effekten og påvirkningen av nye stoffer har økt og mange av de farligste stoffene er faset ut, kommer det stadig nye produkter på markedet som krever regulering.

Delmål 3.a: Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land

Norge jobber kontinuerlig med å oppfylle delmål 3.a, bl.a. gjennom årlig bidrag til tobakkskonvensjonens sekretariat, til prosjektet FCTC 2030 som bistår lavinntektsland med gjennomføring av tobakkskonvensjonen samt ved løpende revisjoner av den norske tobakksskadeloven. I 2025 har regjeringen fått vedtatt nye røykeforbud på utendørs lekeplasser og idrettsområder samt i biler hvor barn er passasjer og et forbud mot grensekryssende nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter.

Delmål 3.b: Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter

Norge var med på å vedta WTOs ministerbeslutning om Trips og ministererklæringen om WTOs respons på covid-19-pandemien og fremtidige pandemier. Disse dokumentene bekrefter medlemmenes rettigheter i Trips-avtalen for pandemier, og gir bl.a. ytterligere rettigheter i form av et begrenset unntak fra Trips-avtalen for covid-19-vaksiner.

Norge har gjennom juridisk bistand lagt til rette for donasjon av vaksiner mot covid-19 fra EUs vaksineavtaler. Norge samarbeider med Cepi for utvikling av vaksiner som beskytter mot et bredere sett med fremtidige koronavirusvarianter som er mer motstandsdyktige mot dagens vaksiner mot covid-19. Pandemiavtalen, som Verdens helseforsamling vedtok i mai 2025, er også innrettet mot å styrke tilgangen til medisinske mottiltak, herunder vaksiner, når pandemier bryter ut eller alvorlige internasjonale sykdomsutbrudd truer. Når avtalen trer i kraft, vil også denne bidra positivt til tilgang.

Delmål 3.c: Oppnå betydelig økt nasjonal offentlig finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene.

Norge fremmer systematisk oppnåelse av universell helsedekning som politisk prioritet internasjonalt, særlig innen WHO. Utvikling av helsepersonellstyrken er en integrert del av dette. Norge ved Helsedirektoratet er del av ekspertutvalget som gjennomgår effekt og relevans av WHOs globale kode for internasjonal rekruttering av helsepersonell.

Delmål 3.d: Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer

Norge fremmer implementering av Det internasjonale helsereglementet (2005), og spilte en aktiv rolle i forhandlinger om revisjon av IHR etter covid-19 pandemien, som Verdens helseforsamling vedtok i 2024 og som trer i kraft i september 2025. Norge deltar også i forhandlingene om et anneks til pandemiavtalen innen rammen av WHO. Når det er enighet om annekset, vil avtalen legges ut til ratifikasjon og tre i kraft. Norge bidrar også finansielt og faglig til styrking av folkehelseinstitusjoner og -kapasiteter gjennom Africa CDC og med utvalgte land.

Bærekraftsmål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Delmål 5.6: Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser

Regjeringen vil føre en offensiv likestillingspolitikk. Norge vil fortsette å være en pådriver for å beskytte oppnådde resultater og sikre videre fremgang for arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen prioriterer kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester med mål om å skape åpenhet om kvinners helse og satse på kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinners helse i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen har fulgt opp NOU 2023: 5 Den store forskjellen med kvinnehelsestrategien som ble lagt frem i i 2024.

Bærekraftsmål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitære forhold

I Norge er det tilfredsstillende sanitærforhold og god tilgang på rent drikkevann. Vannforsyningssystemer som leverer vann til minst 50 personer er rapporteringspliktige. 89 pst. av befolkningen får vann fra slike rapporteringspliktige vannforsyningssystemer. Disse vannforsyningssystemene leverer i all hovedsak (99,7 pst.) drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Det er likevel behov for tiltak for å hindre fremtidige problemer. Det kommunale ledningsnettet er generelt i dårlig forfatning og lekkasjegraden er høy. I gjennomsnitt lekker 29 pst. av produsert og renset drikkevann ut før det når forbrukeren. Vannforsyningssystemene kan være sårbare for uønskede hendelser. Alle vannforsyningssystemer skal ha beredskapsplaner slik at det til enhver tid kan leveres nok trygt drikkevann.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO/UNECEs protokoll for vann og helse. For å møte utfordringene på vann- og avløpsområdet på en helhetlig måte, lanserte regjeringen i februar 2024 nye nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan. Drikkevannsforskriften fra 2017 har krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet, beredskap, leveringssikkerhet og beskyttelse av drikkevannskilder. Forslag til endringer i denne forskriften, som er i samsvar med EUs reviderte drikkevannsdirektiv, ble sendt på høring i 2022. Forskriftsendringen vil bli iverksatt når det nye drikkevannsdirektivet inngår i EØS-avtalen.

Utslipp av kjemikalier og materialer som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet, er strengt regulert. En stor del av det kommunale avløpsledningsnettet er gammelt og/eller dårlig, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke rensekravene i forurensningsregelverket. Dette medfører utslipp av urenset og dårlig renset avløpsvann.

For langsom fornying av både drikkevanns- og avløpsnettet fører til risiko for spredning av urenset avløpsvann til vannforekomster og drikkevannsnettet og dermed fare for spredning av smittsomme sykdommer. Å tilpasse vann- og sanitærsystemene til forventede klimaendringer vil være en utfordring i en del kommuner.

Bærekraftsmål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Regjeringen vil fortsette å arbeide for et samfunn med tillit, små forskjeller og muligheter for alle. Dette inkluderer å videreføre det nasjonale og internasjonale arbeidet for inkludering av marginaliserte og sårbare grupper, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne, i tråd med prinsippet om at ingen skal utelates. Helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn og universelle ordninger som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester er viktig for å redusere sosial ulikhet og at alle får nødvendige helse- og velferdstjenester gjennom hele livet. Sentralt i arbeidet med å redusere sosiale ulikheter er også å styrke frivillighetens rolle i arbeidet med integrering, forebygging av ensomhet og å skape inkluderende møteplasser for alle, uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Regjeringen har gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga lagt frem en nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Gjennom Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn har regjeringen lagt frem en samlet oppvekstpolitikk, med mål om sosial utjevning og mobilitet.

Bærekraftsmål 11: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Regjeringen er opptatt av å sikre bo- og nærmiljøer med kvaliteter som fremmer helse og livskvalitet for alle, og dette er derfor vektlagt i ny nasjonal arkitekturstrategi som ble lagt frem i juni 2025. En sosialt rettferdig fordeling av både goder og byrder er viktig i samfunns- og arealplanleggingen, herunder i fortetting.

Tilgang til bolignære tur-, gange- og aktivitetsområder for alle og tilrettelegging for gåvennlighet og annen trygg mobilitet er viktig for folks helse og livskvalitet og for sosial bærekraft. Dette er vektlagt i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv, fulgt opp i folkehelsemeldingen med forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats, samt i ny stortingsmelding om bærekraftsmålene.

Folkehelseloven, og proposisjonen til Stortinget om endringer i folkehelseloven,understøtter plan- og bygningsloven og annet regelverk i arbeidet med systematisk og langsiktig å fremme gode vilkår for helse og livskvalitet og for å motvirke sosiale helseforskjeller blant annet kommunenes rolle og ansvar som samfunnsutviklere. Loven regulerer statlige, fylkeskommunale og kommunale oppgaver for å forebygge sykdom, fremme helse livskvalitet samt utjevne sosiale helseforskjeller.

I program for et aldersvennlig Norge er det et nettverk hvor om lag 230 kommuner deltar. Her vektlegges arbeidet med å skape aldersvennlige lokalsamfunn og at eldre selv kan planlegge for en bedre alderdom med egnet og trygg bolig. Levende og inkluderende lokalsamfunn og gode boligløsninger for en aldrende befolkning er sentrale innsatsområder i Bo trygt hjemme-reformen, jf. Meld. St. 24 (2022–2023).

Helsedirektoratet styrker kunnskapsgrunnlaget om helsefremmende utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn. På oppdrag fra direktoratet la Oslo Economics høsten 2024 frem en rapport om indikatorer for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø, aktiv aldring og aldersvennlige samfunn, og våren 2024 la NIBR/Oslo Met frem en rapport om samarbeid og samordning for utvikling av aktivitets- og aldersvennlige nærmiljø.