Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslag mv.

Alle budsjettforslag er endringer sammenlignet med saldert budsjett 2025 så fremt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2025 og uten regnskap i 2024 er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse- og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2026:

• Bioteknologirådet (underliggende etat).

• Direktoratet for medisinske produkter (underliggende etat).

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (underliggende etat).

• Folkehelseinstituttet (underliggende etat).

• Helsedirektoratet, inkl. Helfo (underliggende etat).

• Helse Midt-Norge RHF (tilknyttet virksomhet).

• Helse Nord RHF (tilknyttet virksomhet).

• Helse Sør-Øst RHF (tilknyttet virksomhet).

• Helse Vest RHF (tilknyttet virksomhet).

• Mattilsynet (deltar i faglig styring, underlagt Landbruks- og matdepartementet).

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) (underliggende etat).

• Norsk helsearkiv (deltar i faglig styring, innenfor Arkivverket og underlagt Kulturdepartementet).

• Norsk helsenett SF (tilknyttet virksomhet).

• Norsk pasientskadeerstatning (underliggende etat).

• Statens helsetilsyn (underliggende etat).

• Statens undersøkelseskommisjon (underliggende etat).

• AS Vinmonopolet (tilknyttet virksomhet).

I sesjonen 2024–2025 er det lagt frem følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 31 L (2024–2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling).

• Prop. 39 L (2024–2025) Endringer i lov om folketrygd (opphevelse av § 5-9 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor).

• Prop. 67 L (2024–2025) Endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta).

• Prop. 82 L (2024–2025) Endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap).

• Prop. 101 LS (2024–2025) Endringer i lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av endringsforordninger (EU) 2023/607 og (EU) 2023/2197 om medisinsk utstyr i norsk rett) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 275/2023 og 23/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene.

• Prop. 109 L (2024–2025) Endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning).

• Prop. 114 L (2024–2025) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser).

• Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg).

• Prop. 121 L (2024–2025) Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten).

• Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år).

• Prop. 125 L (2024–2025) Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift).

• Prop. 151 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar).

• Prop. 152 L (2024–2025) Endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak).

• Prop. 154 L (2024–2025) Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. (taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger).

Helse- og omsorgsdepartementet hadde 210 årsverk i 2024.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Utover lønns- og prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I:

• Det foreslås å flytte 0,1 mill. kroner til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i henhold til avtale om tjenester relatert til lønnsforhandlinger (årlige drifts- og forvaltningskostnader).

• Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 700 post 01 som følge av forslag om endring fra dagens ordning med belastningsfullmakt på kap. 21 Statsrådet for å dekke reiseutgifter for politisk ledelse.

• Det foreslås å flytte 0,1 mill. kroner til Statistisk sentralbyrå for å finansiere et veiledningsmiljø for forsøk i offentlig forvaltning.

• Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til Statens innkjøpssenter (DFØ) for å styrke arbeidet knyttet til nye, felles innkjøpsavtaler for staten.

Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet av ODA-godkjente utgifter

Det vises til omtale under kap. 732, post 70 om utgifter knyttet til Medevac-pasienter. Helse-foretakene sine ekstraordinære utgifter til behandling av Medevac-pasienter fra Ukraina regnes som utviklingshjelp, jf. omtale under Utenriksdepartementet, kap. 179 Flyktningtiltak i Norge, post 21. Det foreslås en bevilgning på posten på 215,7 mill. kroner.

Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generelle pris- og lønnsjustering:

Sammenlignet med saldert budsjett 2025 foreslås bevilgningen redusert med:

• 75,2 mill. kroner på post 21 knyttet til digital samhandling steg 2 i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene og endret periodisering.

Sammenlignet med saldert budsjett 2025 foreslås bevilgningen økt med:

• 3 mill. kroner på post 21 til arbeidet med enklere tilgang til informasjon til familier og tjenesteytere til barn med behov for sammensatte tjenester.

• 123,9 mill. kroner på post 74 for rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til økt bruk av teknologi og digital samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Sammenlignet med saldert budsjett 2025 foreslås bevilgningen redusert med:

• 75,2 mill. kroner til digital samhandling steg 2 i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene og endret periodisering.

Sammenlignet med saldert budsjett 2025 foreslås bevilgningen økt med:

• 3 mill. kroner på post 21 til arbeidet med enklere tilgang til informasjon til familier og tjenesteytere til barn med behov for sammensatte tjenester.

Digital samhandling

Det foreslås 187 mill. kroner til digital samhandling i 2026, inkludert tilskudd gjennom helseteknologiordningen.

For å kunne gi best mulig helsehjelp, må relevante og nødvendige helseopplysninger følge pasienten gjennom pasientforløpet og forvaltes på en trygg og sikker måte. Satsingen på digital samhandling skal bidra til at helsepersonell får tilgang til relevant, oppdatert og korrekt informasjon om pasienten, slik at de kan gi best mulig behandling og bruke mindre tid på å finne informasjon. Digital samhandling skal også styrke innbyggernes mulighet til å ta aktiv del i eget behandlingsopplegg.

Det ble med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2023–2024) besluttet å gjennomføre steg 2 av satsingen på digital samhandling for å videreutvikle de nasjonale løsningene. Stortinget vedtok en samlet styringsramme på 1 250,3 mill. kroner (P50) og en samlet kostnadsramme på 1 517,6 mill. kroner (P85) over seks år. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble digital samhandling redusert med 100 mill. kroner. Dette vil ikke ha konsekvenser for den samlede rammen for tiltaket. Det vil legges opp til et gevinstuttak fra aktørene som over tid tilsvarer statens kostnader. Det tas sikte på at tilbakebetaling gjøres gjennom en gradvis opptrapping i perioden 2030–2043 (14 år).

Satsingen på digital samhandling er et arbeid som har pågått over flere år for å etablere nasjonale tjenester for digital samhandling på tvers av virksomheter og nivåer. Gjennom å bygge videre på de nasjonale e-helseløsningene etableres tjenester som skal dekke de største behovene for samhandling mellom de ulike aktørene. Regjeringen legger vekt på trinnvise utviklingsprosjekter med tidlig utprøving og justering av kurs underveis. I 2026 fortsetter arbeidet med pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter (dokumentdeling), pasientens prøvesvar, pasientens kritiske informasjon og pasientens måledata (datadeling for digital hjemmeoppfølging).

Flere av løsningene prøves ut i 2025 og er klare til å tas i bruk på flere områder og av flere sykehus, fastleger, legevakter, hjemmetjenester, sykehjem og andre aktører i 2026. Videre innføring vil bygge på erfaringene fra utprøvingene som gjennomføres i 2025. En sentral oppgave i 2026 er å øke bruken av de nasjonale samhandlingstjenestene. Helsedirektoratet vil som nasjonal myndighet bidra med å koordinere og gjennomføre ulike tiltak for å støtte aktørenes arbeid med å innføre og ta i bruk de nasjonale samhandlingstjenestene. Hovedansvaret for digitalisering ligger fortsatt hos aktørene i sektoren.

Pasientens legemiddelliste er det høyest prioriterte samhandlingsområdet og skal gjøre det mulig for helsepersonell på tvers av tjenesten å få en samlet og oppdatert oversikt over alle legemidler pasienten bruker. Legemiddellisten skal også være tilgjengelig for pasienten selv. Pasientens legemiddelliste skal bidra til bedre kvalitet og redusere pasientskader som skyldes feil i legemiddelhåndteringen. For å ta i bruk pasientens legemiddelliste er det en forutsetning med teknisk tilrettelegging, tilpasning av arbeidsprosesser og at helsepersonell har fått nødvendig opplæring. Teknisk tilrettelegging for pasientens legemiddelliste har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Dette skyldes i hovedsak høy kompleksitet med mange aktører og stor variasjon i styringslinjer, løsninger og behov. Utprøvingen av pasientens legemiddelliste har pågått i Helse Vest siden 2021 og den ble utvidet med Helse Nord i 2025. Utprøvingene fortsetter i 2026 og skal gradvis utvides. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har gjennomført nødvendige forberedelser og starter utprøvingen i 2026. Det er fortsatt risiko knyttet til dette arbeidet, og fremdriften vil følges videre opp i 2026. Erfaring viser at en felles legemiddeloversikt gir både tidsbesparelser og bedre pasientbehandling.

I tillegg er det videre arbeidet med deling av pasientens journaldokumenter og pasientens prøvesvar høyt prioritert i 2026. Både pasientens journaldokumenter og pasientens prøvesvar prøves ut i 2025 og bidrar til at helsepersonell får tilgang til informasjonen de trenger uten ekstraarbeid.

I regjeringens satsing på moderniseringen av allmennlegetjenesten legges det vekt på at fastleger og øvrige deler av allmennlegetjenesten skal ta i bruk de digitale samhandlingstjenestene og at det også skal vurderes hvordan fastleger skal kunne dele sine journaldokumenter, jf. Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

Gjennom helseteknologiordningen gis tilskudd til kommuner for å støtte utprøving og innføring og bruk av de nasjonale samhandlingstjenestene og tilpasning av pasientjournalsystemene, herunder tilskudd til nettverk for innføring i regi av KS. Se nærmere omtale av helseteknologiordningen under post 21.

Videreutviklingen av digital samhandling skal ta hensyn til initiativene fra EU knyttet til styrket helseberedskap og realiseringen av det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS, helsedataforordningen). Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at det nasjonale digitaliseringsarbeidet ses i sammenheng med europeisk arbeid på området, herunder bidra til bedre bruk av helsedata, styrke innbyggernes kontroll over og tilgang til egne opplysninger, og gjør det lettere for norsk helsenæring å tilby løsninger i et større europeisk marked. Se nærmere omtale av helsedataforordningen under kap. 740.

Digitalt helsekort for gravide

Digitalt helsekort for gravide skal erstatte papirskjemaet for informasjonsflyt mellom ulike helseaktører som følger opp svangerskapet. Tiltaket innebærer at informasjon fra dagens papirhelsekort for gravide blir digitalt tilgjengelig for den gravide og for helsepersonell. Et digitalt helsekort for gravide skal gi økt kvalitet i svangerskapsomsorgen, forbedre oppfølgingen av den gravide og øke pasientsikkerheten. Den gravide skal få tilgang til eget helsekort på Helsenorge og helsepersonell skal få tilgang i eget journalsystem. Arbeidet skal ses i sammenheng med videreutvikling av tilbudet om digital foreldrestøtte som skal tilgjengeliggjøres via Helsenorge. I 2025 har Norsk helsenett SF utviklet en løsning som prøves ut med noen aktører og leverandører der formålet er å få en bedre innsikt i samhandlingen mellom aktørene og å innhente læring og erfaring som kan brukes til å videreutvikle konseptet og forbedre løsningen i samarbeid med helse- og omsorgstjenesten. Utprøvingen utvides gradvis.

I 2026 fortsetter utprøvingen av digitalt helsekort for gravide. Regjeringen har som ambisjon at helsekortet skal innføres i hele landet fra 2026. Full innføring er avhengig av at sykehusene får på plass nødvendig støtte i fødejournalsystemene. Departementet vil følge opp eventuelle behov for regelverksutvikling for å støtte opp om nasjonal innføring.

Helseteknologiordningen

Det foreslås samlet 179,1 mill. kroner til helseteknologiordningen. Ordningen består av:

• Tilskudd til tilrettelegging for å ta i bruk teknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten på 72,6 mill. kroner, jf. post 60.

• Tilskudd til nettverk for innføring av helseteknologi og prioriterte samhandlingstiltak i kommunal sektor i regi av KS på 45,4 mill. kroner, jf. post 73.

• Tilskudd til utprøving og innføring av digitale samhandlingsløsninger og tilpasning av pasientjournalsystemene på 30 mill. kroner, jf. post 21.

• Veilednings- og godkjenningsordning og standardiseringsarbeid på 21,7 mill. kroner, jf. post 21.

• Oppfølging av ordningen og myndighetsoppgaver på 8,4 mill. kroner, jf. kap. 740, post 01.

• Tilskudd til standardiseringsorganisasjoner som styrker kompetanse og gjennomfører tiltak mot kommunene, inkludert tilskudd til Standard Norge på 1,0 mill. kroner, jf. kap 781, post 79.

Helseteknologiordningen ble etablert i 2024 og er en søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som skal bygges ut gradvis basert på erfaring. Ordningen støtter innføringen av helseteknologi, stimulerer næringslivet og tilrettelegger for bruk av standarder i tråd med europeisk utvikling og nasjonale behov. Ordningen skal bidra til at kommunene tar i bruk personellbesparende teknologi. Økt bruk av helseteknologi er sentralt for at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme og helseteknologiordningen ses i sammenheng med oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Tilskuddet til tilrettelegging for å ta i bruk teknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ble i 2025 fordelt på tiltak som omfatter over 300 kommuner. Sammenlignet med 2024 er det i 2025 flere kommuner som går sammen om anskaffelse av helseteknologi som journalløsninger, digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi. Erfaringsdeling og bruk av samme rammeverk for anskaffelse gir en mer effektiv innføring av helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste. En stor andel av søknadene er i tidlig fase og vil strekke seg over flere år. Særlig anskaffelse og innføring av journalløsninger og digital hjemmeoppfølging er komplekse prosesser som krever kontinuitet i arbeidet over tid.

Tilskuddet til nettverk for innføring i regi av KS skal bidra til erfarings- og kompetansedeling på tvers av kommuner, og at kommunene i større grad koordinerer og samordner seg om innføring av helseteknologi og digitale samhandlingstjenester. I 2025 har KS sammen med kommuner videreutviklet regionale digitaliseringsnettverk. I 2026 skal det vurderes tiltak for å styrke bestillerkompetansen i kommunene og mer koordinert dialog med leverandørene, og hvordan allmennlegetjenesten i større grad kan inngå i kommunenes arbeid med digitalisering, jf. Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

I 2025 ble tilskuddet til utprøving og innføring av digitale samhandlingsløsninger utvidet til å omfatte tilskudd for tilpasning av kommunenes journalløsninger til de prioriterte nasjonale samhandlingsløsningene. Tilskuddet skal bidra til raskere utbredelse og bruk av digital samhandling.

Helsedirektoratet har i 2025 arbeidet med å videreutvikle veiledningstjenesten for myndighetskrav for helseteknolgi til en første versjon av en veilednings- og godkjenningsordning for helseteknologi. Innretningen sees i sammenheng med krav i den europeiske helsedataforordningen. Norsk helsenett SF, KS, næringsklyngene og leverandører er involvert i arbeidet. Helsedirektoratet forvalter ordningen og koordinerer tiltakene med andre myndighetsoppgaver for å sikre sammenhengende og effektive tjenester.

Ordningen inkluderer også arbeid med standardisering og tilskudd til standardiseringsorganisasjoner. Kompetansetiltak i regi av HL7 Norge og Standard Norge skal bidra til å forenkle prosessene i kommunene, gjennom å bygge kunnskap om internasjonale standarder og erfaringer, og legge til rette for at aktørene er forberedt på kravene i helsedataforordningen. Se omtale av tilskudd til Standard Norge, kap. 781, post 79.

I 2026 skal ordningen videreutvikles i samarbeid med KS og helsenæringen. Ordningen bygges ut gradvis basert på erfaring og økonomiske rammer. Det skal fremover vurderes tiltak som bidrar til at kommunene enklere kan ta i bruk helseteknologi som frigjør tid hos helsepersonell, inkludert allmennlegetjenesten, og som støtter samhandling rundt innbyggerne. Det er et mål for regjeringen at den norske helsenæringens skal styrkes, og bruk av løsninger som allerede finnes i markedet er vektlagt i ordningen.

Enklere tilgang til informasjon til familier og tjenesteytere til barn med behov for sammensatte tjenester – livshendelsen Alvorlig sykt barn

Enklere tilgang til informasjon skal legge til rette for enklere tilgang til informasjon om tjenester, rettigheter og hjelp til familier til barn med behov for sammensatte tjenester og til tjenesteytere. Dette er et av tiltakene i arbeidet med livshendelsene, jf. Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030. Ved bruk av kunstig intelligens sammenstilles og presenteres relevant informasjon fra et stort antall offentlige kilder. Enklere tilgang til informasjon er tverrsektoriell og viser innhold fra mange sektorer i én tjeneste. Kildekoden kan deles for å benyttes på andre områder i offentlig sektor. En første versjon av løsningen ble tilgjengeliggjort for noen få kommuner i 2025. Det skal vurderes hvordan løsningen kan integreres i andre offentlige nettsteder, som for eksempel Helsenorge. Det er planlagt med en kontrollert oppskalering av bruk i løpet av 2026. Norsk helsenett SF overtok i 2025 eierskap for Enklere tilgang til informasjon, jf. omtale under post 70.

Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Bevilgningen dekker tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Tilskuddet inngår som del av helseteknologiordningen, se omtale under post 21.

Post 70 Norsk helsenett SF

Bevilgningen dekker Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, digital samhandling, melde.no, tjenesten Enklere tilgang til informasjon og MyHealth@EU.

Norsk helsenett SF skal sørge for en sikker og trygg infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgsektoren og bidra til at den nasjonale helseberedskapen blir ivaretatt, jf. Nasjonal helseberedskapsplan. Norsk helsenett SF har ansvar for Helse- og kommuneCERT, som er helse- og kommunesektoens felles kompetansesenter for operativ IKT-sikkerhet og har som formål å gjøre helse- og kommunesektoren sikrere. Det ble i 2024 lansert en ny sikkerhetstjeneste for kommunene, Kommunetest, som kartlegger sårbarheter og sikkerhetsrisikoer i infrastrukturen til kommunene. I 2025 ble det gjennomført 27 kommunetester. I tillegg har Helse- og kommuneCERT bidratt med inntregningstester av systemer som brukes til gjennomføring av stortings- og sametingsvalget. Helse- og kommuneCERT har tett samarbeid med Nasjonalt cybersikkerhetssenter, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og øvrige sektorers responsmiljøer.

Norsk helsenett SF har ansvar for utvikling av den tekniske løsningen for melde.no som felles meldeportal for uønskede hendelser. Viderutvikling av portalen vil fortsette i 2026 i samarbeid med de som er ansvarlig for de ulike meldeordningene og finansieres i tråd med modellen som er etablert mellom Norsk helsenett og aktørene

Norsk helsenett SF overtok i 2025 eierskap for tjenesten Enklere tilgang til informasjon, som skal gi tilgang til informasjon om tjenester, rettigheter og hjelp til familier til barn med behov for sammensatte tjenester og til tjenesteytere. Se nærmere omtale under post 21.

MyHealth@EU er en digital tjeneste som skal bidra til gode helsetjenester for europeiske borgere som reiser innenfor EU-/EØS-området. Gjennom MyHealth@EU skal enkeltpersoner få tilgang til egne helseopplysninger og mulighet til å dele helseopplysninger med helsepersonell i andre EU/EØS-land. Norsk helsenett SF har ansvar for etablering av den tekniske løsningen for tilknytning til MyHealth@EU. I 2025 ble det gjennomført en begrenset utprøving av utveksling av resepter, kritisk informasjon og utvalgte journaldokumenter. I 2026 skal Norsk helsenett SF videreføre arbeidet for å legge til rette for ytterligere utveksling av opplysninger.

Post 73 Tilskudd til digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Bevilgningen dekker tilskudd til nettverk i regi av KS for å styrke innføringen av helseteknologi og digitale samhandlingstjenester i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Tilskuddet inngår som del av helseteknologiordningen, se omtale under post 21.

Post 74 Rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett

Det foreslås at det opprettes en ny post 74 under kap. 701. Formålet med posten er å finansiere fellestjenester som Norsk Helsenett skal levere til departementets underliggende etater og Pasient- og brukerombudet.

Det foreslås 123,9 mill. kroner på post 74 til rammefinansiering av fellestjenester til helseforvaltningen levert av Norsk helsenett SF.

Norsk helsenett SF leverer felles IKT-tjenester til Helse- og omsorgsdepartementets underliggende etater og Pasient- og brukerombudet. Det foreslås å overføre bevilgninger fra virksomhetene til Norsk helsenett SF for å rammefinansiere deler av fellestjenestene Norsk helsenett SF leverer. Beløpet per virksomhet tilsvarer summen av kostnadene for deltjenestene virksomhetene benytter. Rammefinansieringen gjelder også for Helfo, der beløpet er inkludert i overføringen fra Helsedirektoratet til Norsk helsenett SF.

Rammefinansieringen har som hensikt å skape bedre prisforutsigbarhet, samtidig som den gir insentiver til Norsk helsenett SF for å kostnadseffektivisere sine leveranser. Tidligere har Norsk helsenett SF fakturert virksomhetene for tjenestene. Norsk helsenett SF kan i tillegg levere andre tjenester som finansieres med fakturering. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp dette i styringsdialogen med Norsk helsenett SF.

Kap. 702 Beredskap

Formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Dette som en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap.

Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for beredskap og sikkerhet innenfor helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet, inkludert smittevern- og pandemiberedskap, miljørettet helsevern, strålevern, atomberedskap og atomsikkerhet, legemidler og medisinsk utstyr, mattrygghet og drikkevann. Departementet har ansvar for de kritiske samfunnsfunksjonene helse og omsorg, vann og avløp, og de grunnleggende nasjonale funksjonene (GNF) helseberedskap, trygg vannforsyning, Helse- og omsorgsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet, og medansvar for den tverrsektorielle GNF-en matvareforsyning sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Helseberedskapsloven, øvrig helselovgivning og sikkerhetsloven regulerer ansvar. Kommunene har ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har også ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade ved å sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester. Kommuner og helseforetak skal ha beredskapsplaner som gjør at de ved kriser kan legge om, og utvide driften for å yte nødvendige tjenester tilpasset situasjonen. Statsforvalteren er bindeledd mellom lokalt og sentralt nivå og har en samordningsrolle i fylket. På sentralt nivå er de viktigste aktørene Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for medisinske produkter, Mattilsynet, Norsk helsenett SF og Statens helsetilsyn. Roller og ansvar er omtalt i Nasjonal helseberedskapsplan, som ble lansert 23. mai 2025. Sammen med NATO, EU og våre nordiske naboland bygger Norge økt motstandsdyktighet på tvers av sektorer og fra samfunn til individ. Planer og systemer for å forebygge og håndtere hendelser og kriser skal være integrert i ledelses- og styringssystemer i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Finansiering ivaretas i hovedsak over de ordinære driftsbudsjettene.

Helseberedskap er grenseoverskridende. Norge deltar derfor i internasjonalt samarbeid om motstandsdyktige helsesystemer, overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser. Norge samarbeider nært med EU om helseberedskap og har en nordisk helseberedskapsavtale, kriser og krig. Det vises til omtale under kap. 703.

Regjeringens Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa (helseberedskapsmeldingen) og Stortingets tilslutning, jf. Innst. 220 S (2023–2024), Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, jf Innst. 426 S (2023–2024), Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Innst. 242 S (2024–2025) og Nasjonal sikkerhetsstrategi gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap.

Strategiske mål er å ha en motstandsdyktig og fleksibel helse- og omsorgssektor som er forberedt på nye trusler og kan håndtere kriser i fred og krig, på grunnlag av forebyggende sikkerhetsarbeid og beredskap i daglig drift, erfaring fra hendelser og øvelser samt koordinert beredskapsplanlegging utviklet basert på risiko- og sårbarhetsanalyser.

Mål og hovedprioriteringer for budsjettperioden 2026:

• Økt motstandsdyktighet i møte med sammensatte trusler og krig.

• Styrket sikkerhet og beredskap mot digitale trusler og sårbarheter.

• Styrket forsyningssikkerhet.

• Styrket sikkerhet og beredskap mot pandemier, smittsomme sykdommer, atomhendelser og andre farlige og eksplosive stoffer (CBRNE).

• Trygg vannforsyning.

Motstandsdyktighet i møte med sammensatte trusler, kriser og krig

Motstandsdyktighet mot sammensatte trusler følges opp gjennom implementeringen av lov om nasjonal sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Departementet har identifisert grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF-ene) innenfor eget myndighetsområde. På grunnlag av skadevurderinger er det identifisert virksomheter med vesentlig og avgjørende betydning for GNF-ene, samt utpekt og klassifisert skjermingsverdige verdier, og gitt frist for gjennomføring av sikringstiltak. Skadevurderingene gir også grunnlag for å identifisere avhengigheter til andre offentlige og private virksomheter av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF.

Motstandsdyktighet og beredskap mot kriser og krig bygger på generiske forberedelser. Rammene for dette beskrives i Nasjonal helseberedskapsplan. I tillegg har vi særlig oppmerksomhet på beredskapsplaner, innsatsteam og kapasiteter for håndtering av masseskader.

De regionale helseforetakene samarbeider med Forsvaret om beredskapsplaner for å møte masseskader, blant annet som følge av NATOs forventninger til medlemslandene. Samarbeidet startet med en pilot i Helse Nord i 2021, som er utvidet til alle regioner. Departementet har nylig gitt de regionale helseforetakene et nytt oppdrag om å kartlegge relevante beredskapskapasiteter og beredskapsbehov i spesialisthelsetjenesten, inkludert Forsvarets behov for helsetjenester. Det sivil-militære helseberedskapssamarbeidet koordineres i utvalget for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid, som ledes av Helsedirektoratet, med Forsvarets sanitet som nestleder.

Norwegian Medical Team (NOR EMT) og Norwegian rescEU Jet air Ambulance for Highly Infectious Patients (NOJAHIP) er eksempler på team og kapasiteter. Bruksområdet til NOJAHIP omfatter transport av alvorlige brannskade- og CBRN-pasienter i tillegg til høysmittepasienter og inngår som kapasitet i rescEU. NOR EMT tilfredsstiller Verdens helseorganisasjons krav og er meldt inn som en kapasitet i EUs ordning for sivil beredskap. Konseptet kan levere tjenester som triage, stabilisering av ustabile pasienter og primærhelse, samt overføring og transport av pasienter til lokale sykehus eller feltsykehus. Teamene, normalt bestående av 20–25 personer, settes sammen fra en pool av leger, sykepleiere og teknisk støttepersonell innen ulike yrkesgrupper, medbringende en feltklinikk med teltløsninger.

Sikkerhet og beredskap mot digitale trusler og sårbarheter

Digitalisering av helse- og omsorgssektoren styrker pasientsikkerheten, gir bedre kvalitet på dokumentasjon og samhandling, effektiviserer og forenkler hverdagen. Digitale systemer er avgjørende for logistikk, styring, forskning, anskaffelser og forsyningslinjer. Samtidig innebærer digitalisering økt kompleksitet, nye sårbarheter og angrepsflater. Helsedata er et attraktivt mål og pekes på som en årsak til at helse- og omsorgssektoren er interessant for trusselaktørene. Ny teknologi som kunstig intelligens, syntetisk biologi og nevroteknologi utvikles globalt på tvers av statlige og private aktører. Kunstig intelligens er viktig for helse- og omsorgssektoren og vi har bare så vidt begynt å ta den i bruk. Økt konkurranse, store mengder data og forbedret maskinlæring har gitt gjennombrudd og fremskritt de siste årene. Både de menneskelige og ikke-menneskelige bidragene i slike systemer har stor sikkerhetsmessig innvirkning.

For å følge opp Lov om digital sikkerhet, jf. NIS I direktivet og møte utfordringene den nye teknologien gir, må IKT-sikkerhet prioriteres og ansvaret tydeliggjøres, kompetanse bygges opp og sikkerhetskultur utvikles i all virksomhet. Det er etablert et utvalg på etatsnivå for digital sikkerhet for virksomhetene i helse- og omsorgssektoren, som også vil jobbe tverrsektorielt. Se omtale av HelseCert og kommuneCert under kap. 701, post 70.

Forsyningssikkerhet

Lange og sammensatte produksjons- og forsyningslinjer gjør Norge sårbar for markedsforstyrrelser. Tilgangen til legemidler og medisinsk utstyr er avgjørende for å kunne yte helse og omsorgstjenester. Vannforsyningen er avhengig av kjemikalier for rensing av vann. Atomberedskapen trenger måleutstyr. Avhengighetene er like store for innsatsfaktorer som ligger utenfor det konstitusjonelle ansvaret til helse- og omsorgsministeren. Det er betydelige tverrsektorielle avhengigheter. Det stiller store krav til samarbeid på tvers av sektorer. Dersom ett ledd i matforsyningskjeden svikter, kan følgene for beredskapen være store. For helseberedskapen er særlig tilgangen til legemidler og medisinsk utstyr en kritisk innsatsfaktor. Legemiddel- og medisinsk utstyrsmarkedene er globale med betydelige avhengigheter i verdi- og forsyningskjedene. Prioriteringer for å sikre tilgang til legemidler og medisinsk utstyr omfatter nasjonale og internasjonale tiltak. Beredskapslagre av legemidler og smittevernutstyr ble etablert under pandemien, og krav til beredskapslagring er forskriftsfestet.

Direktoratet for medisinske produkter leder utvalget for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter som ble opprettet høsten 2024. Det vises til kap. 746 for omtale av Direktoratet for medisinske produkter.

Sikkerhet og beredskap mot pandemier, smittsomme sykdommer, atomhendelser og andre farlige og eksplosive stoffer (CBRNE)

Beredskap mot pandemier, smittsomme sykdommer og farlige stoffer omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer, nukleært materiale (RN) og eksplosiver (E). Denne type hendelser med høyt skadepotensiale omtales som CBRNE-hendelser. Det er internasjonal og nasjonal regulering og systemer for overvåkning, deteksjon, varsling, måling, analyse og tiltak for å forebygge og møte slike hendelser.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for samordning av beredskap mot biologiske agens (B-området)- og atomberedskapen (RN-området). Helsesektorens beredskap mot slike hendelser bygger på smittevernberedskap, miljørettet helsevern, og atomberedskap, supplert av spesialiserte planer, faginstanser og nettverk. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet leder kriseutvalget for atomberedskap, mens Helsedirektoratet leder utvalget for smittevernberedskap.

Nasjonal strategi for strålevern og atomsikkerhet ble publisert 2. juli 2025. Strategien skisserer Norges internasjonale forpliktelser for strålevern, atomsikkerhet og beredskap og skal klargjøre Norges intensjon om å følge opp mangler som ble påpekt av Det internasjonale atomenergibyrået i 2019.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet leder Kriseutvalget for atomberedskap og er faginstans for strålevern, atomberedskap og atomsikkerhet. Folkehelseinstituttet er faginstans for smittevern- og miljørettet helsevern. Begge har eksperter og innsatsteam som kan bistå kommuner og andre ved hendelser. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin er lagt til Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus HF, mens Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling er lagt til Helse Vest RHF ved Helse Bergen HF.

Prioriteringer innenfor smittevern er å styrke og modernisere overvåkingssystemer, ivareta sterke fagmiljøer og legge til rette for faglig støtte og kompetanse lokalt. Innenfor atomberedskapen prioriteres videreutvikling av varslingssystemer, utvidelse av målekapasiteter, kompetanseheving og modellerings- og analyseverktøy. Det vises til kap. 710 om vaksiner og kap. 745 om Folkehelseinstituttets ansvar, samt kap. 747 for omtale av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Trygg vannforsyning

Vannforsyning er viktig for liv og helse og samfunnets evne til å ivareta kritiske funksjoner og fungere generelt. Som kritisk infrastruktur kan vannforsyningen være mål for hybride trusler og sabotasjehandlinger. Den urolige internasjonale situasjonen har medført at sikring og beredskap i vannforsyningen er særlig viktig, og kommunene er gjort oppmerksomme på dette. Drikkevannet i Norge er i hovedsak trygt, og de fleste innbyggerne får drikkevann av god kvalitet. Likevel er det sårbarheter i vannforsyningen i mange kommuner. Utfordringer ligger i gammelt ledningsnett og en lav fornyelsesgrad som fører til økt forfall og økt risiko for bortfall av vann og forurensning av vannforsyningen. Klimaendringer øker risikoen for svikt i vannforsyningssystemene. Vannforsyningen er avhengig av import av grunnleggende innsatsvarer for å produsere drikkevann. Ifølge Mattilsynet er vannverkenes beredskapsplaner i mange tilfeller ikke tilstrekkelige. Bortfall av vann vil få konsekvenser i Oslo frem til 2028.

Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, er hovedansvarlig for den kritiske samfunnsfunksjonen vann og avløp og den grunnleggende nasjonale funksjonen trygg vannforsyning. Departementet koordinerer innsats på området med andre departementer. Kommuner og vannverk har ansvar for helsemessig trygg og sikker drikkevannsforsyning. Mattilsynet forvalter drikkevannsforskriften, fører tilsyn med vannforsyningssystemer og påser at drikkevannshensyn blir ivaretatt i kommunale og fylkeskommunale planer. Folkehelseinstituttet er kunnskapsinstitusjon på drikkevannsområdet for Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet.

Regjeringen lanserte i februar 2024 nye Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan som omfatter både drikkevanns- og avløpsområdet. Gjennomføringsplanen følges opp gjennom tiltak med sikte på å oppnå tryggere vannforsyning og bedre avløpsrensing på en kostnadseffektiv måte. Mattilsynet er i ferd med å kartlegge situasjonen for nødvannforsyning og utrede behov for eventuelle tiltak og følge opp de nye målene for vann og helse med gjennomføringsplan for å redusere sårbarheter og øke robustheten i vannforsyningen. Mattilsynet leder utvalg for vannforsyningsberedskap, som i tillegg består av representanter fra relevante statlige etater og kommuner. Nasjonale sikkerhetsmyndigheter ser alvorlig på cybertrusler og advarer om at vannverkenes digitale systemer kan være for sårbare og ser behov for at digital sikkerhet styrkes. Departementet og Mattilsynet følger også særskilt opp sikkerhet og beredskap relatert til Oslos vannforsyning og NATOs forventninger til robust vannforsyning.

Anmodningsvedtak

Frivillighetens rolle i helseberedskapen

Vedtak nr. 543, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024). Regjeringen viser til at det i Meld. St. 5 (2023–2024) legges til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser og at det legges opp til tettere dialog med frivillige organisasjoner blant annet gjennom et årlig dialogmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og frivillige organisasjoner. Det første årlige dialogmøtet har funnet sted. I den nye helseberedskapsmodellen som er etablert skal utvalgene ha kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner der det er relevant. I Nasjonal helseberedskapsplan, som er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgsektorens håndtering av alle typer kriser og katastrofer, er frivillig sektor inkludert. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler, materiell og utstyr, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling og laboratorieberedskap. Om lag 8 mill. kroner av bevilgningen går til ulike innsatsteam som Norwegian Medical Team (NOR EMT).

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak ved Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Post 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister

Bevilgningen dekker kompensasjon til grossistene iht. forskriftsfestet beredskapslager for legemidler. Det foreslås 86,7 mill. kroner til kompensasjon i 2026.

Legemiddelgrossister som distribuerer legemidler til apotek, plikter å beredskapssikre et ekstra lager av legemidler i Norge, jf. forskrift om grossistvirksomhet for legemidler. Det gis kompensasjon for håndtering og lagring etter sats fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet samt ukurans.

Statens kostnader til beredskapslagring vil variere med bl.a. NIBOR, fyllingsgrad, prisendringer og ukurans.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra Utenriksdepartementets kap. 118, post 21 til kap. 703, post 21, til forvaltning av midler til internasjonalt helsesamarbeid i nordområdene.

• Det foreslås å flytte 0,3 mill. kroner fra kap. 703, post 21 til Departementenes digitaliseringsorganisasjons kap. 1515, post 01 til drift og forvaltning av ny EØS- og Schengen-notatbase.

• Bevilgningen på kap. 703, post 71 foreslås redusert med totalt 7,4 mill. kroner i 2026. Reduksjonen skyldes at den norske proporsjonalitetsfaktoren for beregning av kostnader til kontingenter og programmer tilknyttet EU er nedjustert fra 2,6 pst. i 2025 til 2,4 pst. i 2026. Det er samtidig en økning for kontingent til European Union Drugs Agency (EUDA) som følge av organisatoriske endringer i EUDA. Det vises også til endring i valutakurs for kontingenter og programmer som bidrar til at den samlede reduksjonen i kap. 703, post 71 blir noe mindre enn den isolerte effekten av reduksjonen av proporsjonalitetsfaktoren skulle tilsi.

Det overordnede målet for Helse- og omsorgsdepartementets internasjonale arbeid er å bidra til god folkehelse, helsetjenester og styrket helseberedskap nasjonalt, europeisk og globalt.

Mål for 2026

Fremme norske interesser innen folkehelse, helse- og omsorgstjenester og helseberedskap ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer, herunder:

• Arbeide for en tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid som ivaretar norsk helseberedskap så godt som mulig.

• Systematisk fremme norske interesser gjennom Health Emergency Preparedness and Response Authority Board, Det europeiske smittevernbyrået ECDC og Det europeiske legemiddelbyrået EMA.

• Sikre godt utbytte av norsk deltagelse i EUs fjerde helseprogram EU4Health og i Horisont Europa og bidra til regjeringens arbeid med ny programperiode 2028–2034.

• Bidra med å sikre at vi kan utnytte potensialet i forordningen om det europeiske helsedataområdet (EHDS/helsedataforordningen) for å legge til rette for bedre bruk av helsedata, styrke innbyggernes kontroll over egne opplysninger og gjøre det lettere for norsk helsenæring å tilby løsninger i et større europeisk marked.

• Bidra i EUs arbeid for å ivareta tilgangen til, utvikling og produksjon av medisinske mottiltak, inkludert Europakommisjonens forslag til revisjon av legemiddelregelverket og forslag om kritiske legemidler.

• Bidra i EUs regelverksutvikling på mat- og folkehelseområdet samt regelverk om bruk av helsedata.

Bidra til å oppnå de helserelaterte bærekraftsmålene og fremme norske interesser innen folkehelse, helse- og omsorgstjenester og helseberedskap. Dette gjennom aktiv deltakelse i FN-organisasjoner, herunder Verdens helseorganisasjon (WHO), og i andre internasjonale og multilaterale organisasjoner, initiativer og allianser, samt bilateralt og regionalt strategiske samarbeid:

• Være aktivt styremedlem i WHO for perioden 2024–2027 med utgangspunkt i Norges brobyggerrolle og bidra til at WHO når sine strategiske mål og sikre ivaretakelse av kritiske kjernefunksjoner og normative oppgaver.

• Fremme viktigheten av investeringer i globale fellesgoder for helseberedskap og bidra aktivt i forhandlingene om en mekanisme for deling av patogener og tilgang på medisinske mottiltak, innen rammen av WHOs nylig vedtatte pandemiavtale.

• Følge med på internasjonale forhold som påvirker folkehelsen og utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, og være en premissleverandør internasjonalt innen prioriterte helsefaglige områder som universell helsedekning, samt tverrsektorielle utfordringer som klimaendringer og miljø.

• Ivareta helsefaglige og helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og investeringsavtaler.

• Ivareta internasjonale forpliktelser og delta aktivt i avtaler, initiativer og mekanismer, inkludert Den globale koden for internasjonal rekruttering av helsepersonell og Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005), tobakkskonvensjonen og protokollen mot ulovlig handel med tobakk, koden for markedsføring av morsmelkerstatning, Codex Alimentarius og Protokollen om vann og helse.

Styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk ministerråd, herunder:

• Sørge for at arbeidet i Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR-FJLS) bidrar til gjennomføring av sektorens samarbeidsprogram 2025–2030. Samarbeidsprogrammet skal støtte opp under Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.

• Styrke samarbeidet om helseberedskap, særlig innenfor Svalbardgruppen under MR-S.

Bidra i regjeringens arbeid med Nordområdene, herunder ved å:

• Ivareta norsk deltakelse i helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk råd, i tråd med regjeringens nordområdepolitikk.

Sentrale områder for internasjonalt samarbeid

Samarbeid med EU om helseberedskap

Siden koronapandemien har EUs samarbeid om helseberedskap vært under utvikling. Samarbeidet forsterkes og fordypes. Samtidig er helseberedskap i økende grad avhengig av forhold på tvers av sektorer, også i EU. Europakommisjonen har lansert en beredskapsunionsstrategi som skal styrke EUs sivile beredskap på tvers av samfunnet. Økende geopolitisk spenning, synliggjort ikke minst gjennom krigen i Ukraina, gjør dette nødvendig. EU vektlegger strategisk autonomi, også innenfor helseområdet. EU er Norges viktigste internasjonale partner. Deltakelse i EUs styrkede helseberedskap er strategisk viktig. Det foreligger heller i dag ingen gode alternativer til den styrkede europeiske helseberedskapen som nå er fullt etablert i EU, hverken gjennom selvforsyning, nordisk samarbeid eller i andre allianser. Under pandemien samarbeidet vi tett med EU, men selv om vi er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet opplevde vi en sterk sårbarhet, bl.a. i tilgangen på smittevernutstyr og vaksiner. Regjeringen forhandler derfor med EU med mål om en tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid som ivaretar norsk helseberedskap så godt som mulig.

EØS-avtalen

EØS-avtalen er en av Norges viktigste internasjonale avtaler. Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs indre marked. Dette berører store deler av departementets ansvarsområde, herunder regelverk for næringsmidler, drikkevann, kosmetikk, tobakk, legemidler og medisinsk utstyr.

Størstedelen av EØS-regelverket (35–40 pst., om lag 350 forskrifter) faller inn under matlovens virkeområde. Helse- og omsorgsdepartementet deler forvaltningsansvaret for disse regelverkene med Landbruks- og matdepartementet og/eller Nærings- og fiskeridepartementet. De fleste av forskriftene under matloven er basert på EØS-regelverk (om lag 90 pst.).

Norske myndigheter deltar og påvirker regelverksutviklingen i EU i tidlig fase på områder som er viktige for norske interessenter og myndigheter. Helse- og omsorgsdepartementet følger EUs regelverksutviklingsarbeid tett. Også på områder som for eksempel knyttet til behandling av personopplysninger, dekning av utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land og godkjenning av helsepersonell, setter EUs regelverk rammer for norsk regelverksutforming.

Som en del av samarbeidet med EU deltar norske myndigheter også i flere av EUs satsinger på områder som kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, antimikrobiell resistens, digital helse, forskning og innovasjon.

Norske myndigheter deltar i EUs byråer på helse- og mattrygghetsområdet; Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), EUs legemiddelbyrå (EMA), EUs smittevernbyrå (ECDC) og EUs narkotikabyrå (EUDA).

Europakommisjonen endret i 2024 organisatorisk tilknytningsform/status for European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) til et byrå i EU. I tillegg ble mandatet til EMCDDA styrket og senterets navn ble endret til European Union Drugs Agency (EUDA). Norge er tilknyttet EUDA gjennom en bilateral avtale.

Under EU4Health-programmet ble det i 2024 igangsatt et myndighetssamarbeid om kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, Joint Action (JA) on Cancer and other NCDs prevention – action on health determinants. Helsedirektoratet har med støtte fra Folkehelseinstituttet påtatt seg oppgaven som koordinator og leder for satsingen, som har et budsjett på 75 mill. euro over fire år. Det overordnede målet med satsingen er å forene kreftene i Europa for å forebygge sykdommer som kreft, hjertesykdom, diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer.

Norske myndigheter deltar også i andre Joint Actions (JA) under EU4Health, som for eksempel JA Global Health Impact.

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. De felleseuropeiske forskningsprogrammene er de europeiske landenes virkemiddel for å koordinere, samordne og effektivisere forskningsinnsatsen på felles definerte samfunnsutfordringer.

Globale fellesgoder

Det globale helselandskapet gjennomgår store endringer. Multilateralt samarbeid er under press. USAs varslede uttrekking fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og landets reduksjon i bevilgninger til helserelatert bistand og medisinsk forskning og utvikling, samt den generelle nedgangen i bistandsbevilgninger (ODA), svekker rammebetingelsene for internasjonalt helsesamarbeid. Dette får konsekvenser for arbeidet med å forebygge, oppdage og respondere på infeksjonstrusler og utbrudd, og for forsyningssikkerheten av medisiner, vaksiner og diagnostikk, både globalt, regionalt og på landnivå. WHOs evne til å bistå medlemslandene i arbeidet med å styrke helseberedskapen og å håndtere helsekriser, kommer under press. Som svar på dette vil regjeringen fortsette å føre en helhetlig og aktiv politikk for global helse.

Gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte skal Norge arbeide for et rettferdig globalt samarbeid om pandemihåndtering og helseberedskap, inkludert fellesgoder. Styrket internasjonalt helsesamarbeid og global helseberedskap er nødvendig for at verden kan forebygge, tidlig oppdage og raskt respondere på nye eller vedvarende infeksjonstrusler og resistensutvikling. Regjeringen vil videreutvikle støtten til fellesgoder for helseberedskap innenfor eksisterende budsjettrammer, hovedsakelig gjennom Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), WHO og Pandemifondet, og ved påvirkningsarbeid i organisasjonenes styrer. Det er nødvendig å forenkle og forbedre samarbeidet mellom aktører innen global helse for å sikre bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser, unngå overlappende roller og funksjoner og skape synergier. Norges aktive deltakelse i reform av den globale helsearkitekturen bidrar til å fremme løsninger som gagner både global helse og våre nasjonale interesser. Reformer av de globale helseinitiativene må ses i sammenheng med pågående prosesser for FN-reform. Norges helseberedskap forutsetter velfungerende systemer, institusjoner og samarbeid på globalt nivå.

FN

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Norge følger opp arbeidet gjennom bl.a. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Helseforvaltningen har et særskilt ansvar for å følge opp bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, men også delansvar for bærekraftsmål 2 (utrydde sult) og 6 (om bl.a. rent drikkevann).

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO)

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) har som overordnet mål å sikre alle tilgang til nok og næringsrik mat av høy kvalitet slik at alle kan leve sunne og friske liv. FAOs arbeid med bærekraftsmål 2 (utrydde sult og sikre tilgang til nok, trygg, ernæringsmessig riktig mat) er spesielt viktig for helsemyndighetene. Helsemyndighetene følger også arbeidet i flere av Codex Alimentarius Commission sine undergrupper, bl.a. innenfor mattrygghet og ernæring. Codex Alimentarius Commission er organisasjonen for matvarestandarder under FAO og WHO.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Et godt utbygd, åpent og koordinert internasjonalt helsesamarbeid er viktig for å møte globale utfordringer og for å ivareta norsk folkehelse og helseberedskap. Som FNs særorganisasjon for helse og verdens ledende globale helseorganisasjon er WHO relevant for alle medlemsland. Den skal være en samlende arena for utforming av politiske svar på felles globale helseutfordringer, den utsteder normer og standarder på helseområdet, leder og koordinerer verdens respons på helsekriser, og er en faglig støttespiller for nasjonale myndigheter. WHO spiller også en viktig rolle som utviklings- og humanitær aktør.

Innrammingen for WHOs arbeid er bærekraftsmål 3, som skal sikre god helse og livskvalitet for alle. WHO er en sentral arena for å fremme norske helsepolitiske interesser og en viktig kanal for norsk helsebistand. Departementet skal være faglig og helsepolitisk premissleverandør for norske posisjoner i WHO og innen global helse. Departementet følger også arbeidet i WHOs regionale kontor for Europaregionen (WHO EURO).

Norge er medlem av WHOs globale styre fra mai 2024–mai 2027. I perioden 2024–2025 ledet Norge underkomiteen Program-, budsjett- og administrasjonskomiteen (PBAC) og i 2025–2026 er Norge nestleder i styret. Norge skal fortsette å være en sterk støttespiller for WHO. Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet har sammen med relevante etater utarbeidet en felles norsk strategi for styreperioden. Til grunn for norsk innsats i WHO ligger viktige prinsipper som respekt for folkeretten, fremme menneskerettigheter, spesielt retten til god helse og livskvalitet, likestilling, seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, og bekjempelse av sosial ulikhet og fattigdom. Norge skal føre en samstemt politikk for global helse og helseberedskap på tvers av arenaer. Den norske WHO-strategien har tre hovedprioriteringer:

• Godt styresett: Bedre måten WHO styres og finansieres på, med fokus på mer effektivt og etterrettelig styresett i WHO; en bedret organisasjonskultur, mer forutsigbar og bærekraftig finansiering, slik at organisasjonen på best mulig måte kan oppnå mål og oppfylle sitt mandat som normativ-, global samhandlings-, utviklings- og humanitær aktør.

• Oppnå universell helsedekning (UHC): Styrke WHOs arbeid for bedre koordinert og bærekraftig nasjonal og internasjonal innsats for helsesystemstyrking, som skal sikre rettferdig tilgang til essensielle helsetjenester for alle, uten høy grad av egenbetaling (UHC). Særlig oppmerksomhet skal rettes mot forebygging og robuste primærhelsetjenester, inkl. fremme WHOs lederskap og agenda på helsepersonellfeltet, vektlegging av ikke-smittsomme sykdommer, styrke WHOs rolle for økt tilgang til essensielle legemidler og vaksiner, og sikre inkluderende beslutningsprosesser for helse.

• Bedre beredskap og respons i helse- og humanitære kriser: Norge vil bidra til å styrke global innsats for å forebygge og motvirke utbrudd av infeksjonssykdommer med alvorlige folkehelseimplikasjoner (inkludert pandemier), og sikre tilgang til essensielle helsetjenester i humanitære kriser. Norge vil vektlegge implementering av IHR 2005 og ferdigstilling av den nye pandemiavtalen. Norge vil særlig bidra aktivt i forhandlingene om annekset til pandemiavtale om tilgang til og fordeling av fordeler ved bruk av patogener, være en forkjemper for at én-helse-perspektivet integreres på alle nivåer i samfunnet, for økt innsats mot antimikrobiell resistens, samt å styrke kunnskap om ikke-farmakologiske smittevernstiltak. Norge vil arbeide aktivt for å sikre tilstrekkelig støtte og ressurser til at livreddende helsetjenester forblir en sentral del av WHOs humanitære innsats, og at det i akutte kriser gis rask og nødvendig respons. Norge vil understøtte WHOs evne til å ivareta sitt mandat, og arbeide for at organisasjonen bidrar til best mulig koordinering i det globale landskapet av aktører.

Siden strategien ble publisert i 2024, har verden vært preget av store geopolitiske endringer som har rammet WHO hardt. Endringer i amerikansk politikk har medført bortfall av omfattende teknisk ekspertise og om lag 20 pst. av all finansiering, på toppen av en generell reduksjon i bistandsbudsjetter fra andre land. Med utgangspunkt i de tre hovedprioriteringene i WHO-strategien vil Norge fortsette å ta en aktiv og konstruktiv rolle i forsvarlig håndtering av den finansielle situasjonen og arbeide for reformtiltak som resulterer i en mer effektiv og hensiktsmessig organisering og dimensjonering av WHO på sikt. Norges mål er å bidra til at WHO skal levere på sitt normative kjernemandat og fortsatt ha en ledende og koordinerende rolle i den globale helsearkitekturen.

Særskilt om vedtaket av pandemiavtalen på Verdens helseforsamling i mai 2025

Etter over tre år med forhandlinger ble det enighet om en pandemiavtale i den internasjonale forhandlingsgruppen (INB) under WHO 16. april d.å. Avtalen ble vedtatt på Verdens helseforsamling 20. mai. Norge stemte i likhet med 123 andre land for vedtaket. Ingen land stemte mot, men 11 land avsto.

Avtalens formål er å forebygge, ha beredskap for og å kunne respondere på pandemier på en måte som både fremmer likeverdighet mellom land og sikrer bedre beredskap for alle, inkludert land som Norge. Avtalen pålegger partslandene å gjennomføre tiltak for å forebygge pandemier og å styrke sykdomsovervåkning for å redusere fare for spredning av sykdommer med pandemisk potensiale, inkludert de som smitter fra dyr til mennesker. Tiltakene skal legge én-helse-perspektivet til grunn.

Et sentralt tiltak er etableringen av en mekanisme for å sikre at landene raskt deler patogener og relevante gensekvenser for hurtig utvikling av nye vaksiner og behandlinger, og på den andre siden sikre at land kan motta medisinske mottiltak mv. på bakgrunn av slik deling (Pathogen Access and Benefit Sharing, PABS). Avtalen etablerer prinsipper for mekanismen, herunder at legemiddelselskapene som velger å delta i mekanismen, forplikter seg til å bidra med mellom 10 og 20 pst. av den løpende produksjonen til WHO for videre fordeling. PABS-mekanismen må videreutvikles og konkretiseres gjennom fortsatte forhandlinger før den kan vedtas og integreres som et anneks til avtalen.

Videre inneholder pandemiavtalen tiltak for å styrke samarbeid og kapasiteter for forskning og utvikling (FoU), herunder at betingelser for likeverdig tilgang til legemidler skal inkluderes der FoU er offentlig finansiert. Den forplikter også landene til å fremme tiltak for økt geografisk spredning av produksjonskapasitet for medisinske mottiltak, og til frivillig å fremme teknologioverføring for dette formålet. Et nytt logistikknettverk skal sørge for anskaffelse og distribusjon av medisinske mottiltak til landene, med WHO i en koordinerende rolle.

Det etableres også en koordinerende finansieringsmekanisme som skal gi veiledning om tilgjengelige ressurser til land som trenger bistand til å styrke beredskapen. Mekanismen skal basere arbeidet på tilgjengelige ressurser i eksisterende finansieringsmekanismer.

WHO skal være sekretariat for avtalen. Hvorvidt avtalen vil medføre en ny kontingent for partslandene blir i praksis først avgjort på den første partskonferansen (COP 1).

Avtalevedtaket er hjemlet i art. 19 i WHOs grunnlov. Det er samme hjemmel som for WHOs tobakkskonvensjon og vil kreve signering og ratifikasjon fra hvert land som ønsker å bli part til avtalen. Avtalen kan imidlertid ikke legges ut for signering før PABS-mekanismen er ferdigforhandlet og deretter blir vedtatt av Verdens helseforsamling og integrert i den vedtatte avtalen som et anneks. Det innebærer at også vår nasjonale prosess for å vurdere signering og ratifikasjon av pandemiavtalen, herunder innhenting av Stortingets samtykke, må avvente vedtak av PABS-mekanismen.

Verdens helseforsamling etablerte i mai mandat for PABS-forhandlingene ved å opprette en mellomstatlig arbeidsgruppe som skal rapportere tilbake i mai 2026. Det er imidlertid en utbredt oppfatning at forhandlingene kan ta lengre tid enn ett år, gitt den betydelige prinsipielle forskjellen i posisjoner mellom landene som allerede har kommet klart til syne. Norge deltar aktivt i forhandlingene.

Særskilt om tilslutning til endringer i Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) som vedtatt på Verdens helseforsamling 1. juni 2024

Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) inneholder regler for varsling og vern mot internasjonale helsetrusler. Verdens helseorganisasjon (WHO) kan erklære en internasjonal folkehelsekrise dersom en hendelse utgjør en helsetrussel mot andre land og fordrer koordinering av tiltak.

WHOs håndtering av pandemien har vært evaluert og en rekke anbefalinger ble foreslått for å styrke organisasjonens mandat og kapasitet til å lede det globale arbeidet med pandemirespons og beredskap. Mellomstatlige forhandlinger basert på disse forslagene ledet frem til endringene av 1. juni 2024.

Hovedinnholdet i endringene i IHR er: 1) definisjon av pandemikrise er tilføyd – «pandemic emergency» – for å utløse mer effektivt internasjonalt samarbeid som svar på hendelser som er i fare for å bli, eller er, en pandemi; 2) bestemmelser om styrket tilgang til helseprodukter og finansiering for kapasitetsbygging for å forberede og respondere på internasjonale folkehelsekriser, særlig for lavinntektsland; 3) etablering av en komité for å fremme og støtte samarbeid mellom statspartene for effektiv implementering av IHR; 4) krav om å utpeke nasjonal IHR-myndighet for koordinering av gjennomføringen innen og mellom land og 5) økt detaljnivå av kapasitetene som land skal ha på plass på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Helsereglementet er folkerettslig bindende, og 2024-endringene er vurdert opp mot den alminnelige prosedyren for traktatinngåelse. Norsk tilslutning til endringene ble besluttet ved kongelig resolusjon av 4. april 2025, da endringene ble ansett som en sak av viktighet som etter Grl. § 28 måtte besluttes av Kongen i statsråd. Det følger av Grl. § 26 andre ledd at traktater «om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil». Videre følger det av Grl. § 115 første ledd at Stortinget med tre fjerdedelsflertall kan «samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter». Da IHR ble vedtatt i 2005, ble reglementet ikke forelagt Stortinget før gjennomføring. IHR-reglementet ble delvis implementert gjennom IHR-forskriften ved kongelig resolusjon av 21. desember 2007 om forskrift og varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften), publisert i Norsk Lovtidend, 2007 hefte 13, s. 1917. Gjennomføring av 2024-endringene vil ikke kreve lovendring, og endringsbehovene i gjeldende forskrift er begrensede. Endringer i forskriften vil i hovedsak være tekniske og begrepsmessige endringer. Tilslutning til IHR og 2024-endringene innebærer ikke suverenitetsavståelse. Nasjonale smitteverntiltak skal fortsatt bestemmes av norske myndigheter. Etter departementets vurdering er ikke IHR eller endringene som nå er vedtatt av en slik art at Stortingets samtykke til tilslutning er nødvendig i medhold av Grl. §§ 26 eller 115. Dette gjelder også endringene sett i sammenheng med allerede vedtatt regelverk.

Departementet har bedt Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, om å foreta en vurdering av behovet for konkrete endringer i den nåværende IHR-forskriften. På bakgrunn av denne vurderingen er det bedt om konkrete forslag til forskriftsendringer.

Nordisk ministerråd

Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringers formelle samarbeidsorgan. Samarbeidet skal fremme nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. Dette arbeidet blir også brukt som plattform i det europeiske og globale samarbeidet.

Ministerrådets visjon er at Norden innen 2030 skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Helsemyndighetene arbeider for å oppnå visjonens mål gjennom en rekke initiativer i tilknytning til visjonens tre strategiske prioriteringer: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden. For å følge opp visjonen har alle sektorene i Ministerrådet utarbeidet nye samarbeidsprogram for 2025–2030. Fremme folkehelsen, forebyggende arbeid og arbeid for å bekjempe antimikrobiell resistens samt helseberedskap er viktige elementer for samarbeidsprogrammet under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk.

Høsten 2024 ble det under svensk formannskap vedtatt en ministererklæring om bekjempelse av antimikrobiell resistens i et én-helse perspektiv. Våren 2025 ble det under finsk formannskap vedtatt en ministererklæring om å fremme deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse gjennom inkluderende, rettferdig og tilgjengelig KI.

Helsemyndighetene deltar også i Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk. Sunt kosthold, trygg mat og bærekraftige matsystemer er sentrale tema i dette arbeidet.

Nordområdene

Helse- og omsorgsdepartementets internasjonale helsesamarbeid i nordområdene er i tråd med regjeringens nordområdepolitikk.

Norge hadde lederskapet i Arktisk råd i perioden 2023–2025. Ifb. med lederskapet var helse en viktig prioritering. Norge vil fortsette å følge opp helsesamarbeidet i Arktisk Råd under Danmarks ledelse 2025–2027, spesielt gjennom deltakelse i Ekspertgruppen for human helse i Arktis (Arctic Human Health Expert Group (AHHEG)). Norge bidrar også til helsesamarbeid gjennom arbeidsgruppen Emergency prevention, preparedness and response (EPPR).

I 2024–2025 hadde Norge formannskapet i helsesamarbeidet under Barentsrådet. Barentssamarbeidet har både regional og nasjonal representasjon.

Under Den nordlige dimensjons helsepartnerskap, der Norge deltar, er ekspertsamarbeid og koordinering av EUs Østersjøstrategi en viktig del av samarbeidet.

Annet internasjonalt samarbeid

OECD er en viktig aktør for å fremskaffe komparative analyser av medlemslandenes helsesystemer og brukes i nasjonal politikkutforming. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i OECDs Health Committee, der arbeidsområdene er utvikling av komparative data for helsepolitikk og resultater, som kvalitet, ressursutnyttelse, forebyggende helsearbeid, legemidler, aldring, finansiering og personell. Som følge av pandemien har det de siste årene også vært jobbet mye med å se på hva som gjør helsesystemer robuste. Komiteen har tatt tak i viktige utviklingsområder og betydning for helsetjenestene, som digitalisering/KI og klima. Et satsningsområde har vært PaRIS, en undersøkelse av den voksne befolkningens brukeropplevde kvalitet i helsetjenestene.

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter. Innenfor helseområdet tar Norge del i Pompidou-gruppen, et tverrfaglig samarbeid om narkotikaspørsmål, og i Europarådets direktorat for legemiddelkvalitet (EDQM). EDQM utvikler bl.a. standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler.

Norge har også inngått handelsavtaler, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), på flere områder som berører helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader i tilknytning til internasjonalt samarbeid, herunder bl.a. ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner og kontingent til Europarådet. Det foreslås å øke bevilgning med 5 mill. kroner som følge av rammeoverføring fra Utenriksdepartementets kap. 118, post 21 til kap. 703, post 21 Spesielle driftsutgifter, til forvaltning av midler til internasjonalt helsesamarbeid i nordområdene. Det foreslås videre en rammeoverføring til Departementenes digitaliseringsorganisasjons kap. 1515, post 01 på 0,3 mill. kroner til drift og forvaltning av ny EØS- og Schengen-notatbase.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenlignet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Bevilgningen foreslås redusert med 7,4 mill. kroner, hovedsakelig som følge av en lavere norsk proporsjonalitetsfaktor for beregning av kostnader til kontingenter og programmer i EU. Samtidig er det en økning for kontingent til European Union Drugs Agency (EUDA) knyttet til organisatoriske endringer i EUDA, samt en styrket eurokurs. Disse faktorene bidrar til at den samlede reduksjonen på post 71 totalt sett blir mindre enn det nedgangen i proporsjonalitetsfaktoren alene skulle tilsi.

Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

WHO ivaretar funksjoner og oppgaver av betydning for departementets overordnede ansvar for at befolkningen får gode og likeverdige helsetjenester. Dette inkluderer blant annet utvikling av normer og standarder som brukes i den norske helseforvaltningen og koordinering av det internasjonale samarbeidet for å håndtere grensekryssende helsekriser. Det foreslås å videreføre bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet er å ivareta norske helsepolitiske og faglige prioriteringer i WHO som ikke omfattes av det norske utviklings- og bistandsarbeidet. Dette bidrar til en helhetlig tilnærming til finansieringen av global helseinnsats, herunder globale fellesgoder. Støtten vil komme i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet.

Kap. 704 Norsk helsearkiv

Det er ingen vesentlige endringsforslag utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I og generell pris- og lønnsjustering.

Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket, og formålet er å fremme medisinsk og helsefaglig forskning gjennom digital bevaring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og å tilgjengeliggjøre helsedata fra Helsearkivregisteret.

Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som er et nasjonalt helseregister, jf. helseregisterloven §12. Helsearkivregisteret inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter og vil være en viktig kilde for forskning.

Helsearkivregisteret har nærmere 1,7 mill. pasientjournaler fra avdøde pasienter i spesialisthelsetjenesten. I 2024 ble 29,9 mill. journalsider digitalisert og 400 000 journaler innlemmet i Helsearkivregisteret. Nærmere 9 000 journaler ble utlevert til forskere i 2024.

Digitaliseringen av papirbaserte pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten gir økt tilgjengelighet for både forskere og pårørende. Det er etablert et kvalitetssystem som ivaretar kravene til personvern og informasjonssikkerhet og digital langtidsbevaring av arkivmaterialet. Norsk helsearkiv vil i 2026 fortsette digitaliseringen, og innlemme elektroniske pasientjournaler i registeret.

Norsk helsearkiv samarbeider med Helsedataservice i Folkehelseinstituttet for å gjøre data fra Helsearkivregisteret tilgjengelig på lik linje med andre sentrale helseregistre. Registeret kan fungere som en primærkilde til forskningsdata og som koblingsregister som gir forskerne tilgang til supplerende helsedata.

Norsk helsearkiv har ansvaret for den nasjonale ordningen for oppbevaring av journaler ved opphør og overdragelse av virksomhet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønnsutgifter, utgifter til bygning, årlig support, samt drift og vedlikehold av datasenter, IT-infrastruktur (lagring, nettverk, overvåkings- og sikkerhetsløsninger m.m.) og systemer for Norsk helsearkiv. Bevilgningen dekker også kostnader knyttet til bruk av Arkivverkets fellestjenester og systemer.

Bevilgningen dekker i tillegg drift og forvaltning av ordningen for pasientjournaler fra opphørte virksomheter, inkludert saksbehandling, som tidligere ble utført av Helsedirektoratet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgingen dekker kostnader til utvidelse av IT-lagring og oppgradering av datasenteret i tråd med økt produksjon og lagringsbehov, og kommende investeringer i maskinvare, utstyr og systemer ved Norsk helsearkiv. Tiltakene er viktige for å oppfylle nasjonale og internasjonale krav til digital langtidsbevaring, og for å videreføre gode tjenester for søk, analyse og fremfinning av helsedata til forskningsformål.

Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Norsk helsearkiv har inngått avtaler med flere helseforetak om bistand med oppgaver som etter helsearkivforskriften er pålagt avleverende virksomheter. Oppgavene omhandler utskilling av mors-journaler (avdøde), pakking/transport og utarbeidelse av avleveringsliste over avlevert materiale. Tiltaket sikrer materiale til produksjonen på Tynset og fremdrift i avleveringene av pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten.

Post 02 Diverse inntekter

Posten omfatter inntekter fra bistand til helseforetakene med avlevering av arkivmateriale. Oppgavene inngår i virksomhetenes avleveringsplikt etter helsearkivforskriften.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven, og skal være et likeverdig lavterskeltilbud til alle landets innbyggere. Ombudet skal være tilgjengelig for de som har behov for bistand og søke å løse saker på lavest mulig nivå, gjerne i direkte dialog med tjenestestedene. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombudet har kontor i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund, Førde, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Drammen, Hamar, Moss og Oslo. Pasient- og brukerombudet i Bergen er nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud og er talsperson i saker av nasjonal interesse. Fremover er det ønskelig at pasient- og brukerombudet tar i bruk funn og data gjennom egen virksomhet som grunnlag for systematisk læring og forbedring i helse- og omsorgstjenestene. Administrativ leder av Pasient- og brukerombudet har overordnet ansvar for virksomhetsstyring, inkludert økonomi, personal, rapportering og internkontroll.

Pasient- og brukerombudet er en tilknyttet etat til Helsedirektoratet og får sine fullmakter gjennom det årlige mål- og disponeringsskrivet. Pasient- og brukerombudet er faglig uavhengig overordnede organer og helsetjenestene. De lokale pasient- og brukerombudene er uavhengig i enkeltsaker.

I 2024 mottok Pasient- og brukerombudet 17 723 nye henvendelser. Om lag 56 pst. av henvendelsene kom fra spesialisthelsetjenesten, 43 pst. fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og 1 pst. fra offentlig tannhelsetjeneste. Innenfor spesialisthelsetjenesten var det flest henvendelser om psykisk helsevern og kirurgi, og innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten var det flest henvendelser knyttet til fastlegeordningen. Pasient- og brukerombudet hadde i 2024 spesiell oppmerksomhet rettet mot fristbrudd. Internt har Pasient- og brukerombudet videreført arbeidet med likeverdige tjenester, de søker aktivt samarbeid med andre aktører og er blant annet en del av svartjenesten hos ung.no.

Årsverkene i Pasient- og brukerombudet inngår i oversikten under Helsedirektoratet, se kap. 740.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn og godtgjørelser, varer og tjenester. Utover generell pris- og lønnsjustering, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 3,5 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter nasjonale satsinger, spesielle driftsutgifter og tilskudd på folkehelseområdet, vaksineforsyning, legemiddeltiltak, gebyrinntekter på folkehelseområdet, sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet, samt Bioteknologirådet og Vinmonopolet. Innenfor programkategorien er det funnet rom for nye satsinger på drøyt 23 mill. kroner som vil styrke folkehelsearbeidet i 2026 og fremover:

• Det er foreslått 12,4 mill. kroner knyttet til ny beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa, jf. kap. 710, post 21. Avtalen vil gi god forsyningssikkerhet og sikre to doser til hele befolkningen.

• Det er foreslått 6 mill. kroner for å styrke samfunnssikkerheten på drikkevannsområdet. Det foreslås etablering av digital rapportering av drikkevannsdata fra kommunene til statlige myndigheter, jf. kap. 714, post 60.

• Det er foreslått 3 mill. kroner til oppstart av den femte datainnsamlingen i Helseundersøkelsen i Trøndelag, Hunt-5, jf. kap. 714, post 79.

• Det er foreslått 2 mill. kroner til styrking av det øremerkede tilskuddet til organisasjonen Ammehjelpen, til 5 mill. kroner i 2026.

Programkategorien og satsingene over understøtter de tre overordnede, nasjonale folkehelsemålene:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Status for folkehelsen og regjeringens arbeid på området er nærmere omtalt i kap. 1.6 Folkehelse, barn og unge, samt under programkategori 10.40, bl.a. under kap. 740 Helsedirektoratet.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Anmodningsvedtak

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport. Regjeringens arbeid med å styrke kommuneoverlegefunksjonen er omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Ved revisjon av folkehelseloven som trer i kraft 1. januar 2026, er kommuneoverlegefunksjonen tydeliggjort og styrket, bl.a. knyttet til beredskap. Helsedirektoratet har utgitt en veileder om kommuneoverlegefunksjonen. Hensikten med veilederen er å gjøre det lettere for kommunen å organisere og styrke kommunelegefunksjonen. Dette er viktig for å sikre at kommunen har forsvarlig samfunnsmedisinsk kapasitet, kompetanse og kontinuitet både under normale forhold og i kriser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Bevilgningen omfatter også beredskapslager for programvaksinene og beredskapslager for vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 12,4 mill. kroner knyttet til ny beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa.

• Bevilgningen foreslås redusert med 9,7 mill. kroner knyttet til endret prognose for innkjøp av vaksiner.

Det foreslås å videreføre beredskapsavtaler for vaksiner mot pandemisk influensa som sikrer to doser til hele befolkningen. Dette antas å gi tilstrekkelig beskyttelse og er anbefalt av Folkehelseinstituttet, basert på erfaringer i Norge og andre europeiske land. For å ta høyde for forventet befolkningsvekst i perioden 2026–2030, usikkerhet i leveranser, fleksibilitet og forsyningssikkerhet, legges det opp til en dekning på inntil 12 mill. doser. Dette innebærer en økning på 1 mill. doser, og gir en beregnet årlig økt utgift på 12,4 mill. kroner. Økningen vil sikre at Norge har tilstrekkelig dekning også ved befolkningsvekst og leveranseusikkerhet, og mulighet for å tilby mer enn én vaksinetype til befolkningen.

Prognoseendringen skyldes endringer i etterspørsel og pris, blant annet knyttet til redusert pris på pneumokokkvaksine og prisøkning på kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.

Bestillingsfullmakt

Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger under post 21 utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 235 mill. kroner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

Bevilgingen dekker utgifter til vaksiner for utbrudd, beredskap og salg. Innkjøp dekker også etablering av beredskapslager med vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene. Produktsortimentet består i hovedsak av vaksiner, men omfatter også andre legemidler relatert til vaksineforebyggbare sykdommer (immunglobuliner, sera og antitoksiner).

Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås bevilgningen økt med 41,4 mill. kroner knyttet til endret prognose for innkjøp av vaksiner. Prognoseendringen skyldes økt etterspørsel og vesentlig prisøkning på flere vaksiner.

Bestillingsfullmakt

Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger under post 22 utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 119 mill. kroner.

Post 23 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper

Bevilgningen dekker utgifter til innkjøp av vaksiner til vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Innkjøp dekker også etablering av lager.

Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 128,8 mill. kroner til nyanskaffelse av koronavaksiner.

• Bevilgningen foreslås økt med 14,3 mill. kroner knyttet til omlegging av systemet for egenbetaling i voksenvaksinasjonsprogrammet.

Bevilgningen foreslås økt med 128,8 mill. kroner til nyanskaffelse av koronavaksiner. Gjeldende avtale om anskaffelse av koronavaksiner er gyldig ut 2025. Fra 2026 må det gjøres en ny anskaffelse.

Folkehelseinstituttet endret våren 2025 de faglige anbefalingene om risikogrupper for koronavaksinasjon. Den største endringen er at personer 65–74 år uten andre risikofaktorer enn alder, ikke anbefales vaksinasjon. I tillegg fjernes gravide fra risikogruppene. I disse gruppene er sykdomsbyrden lav, og det er en dårlig balanse mellom kostnad og nytte.

Bevilgningen foreslås økt med 14,3 mill. kroner knyttet til omlegging av systemet for egenbetaling i voksenvaksinasjonsprogrammet. Det foreslås at kommunene ikke faktureres for vaksinene de bestiller fra Folkehelseinstituttet. Endringen innebærer at egenbetalingen ved korona- og pneumokokkvaksine (inntil 25 pst.) beregnes samlet for vaksine og vaksinasjon. Hensikten er å ivareta hensynet til konfidensielle vaksinepriser, slik at vaksineprisen ikke fremkommer indirekte ved kommunenes innkjøp av vaksine. Forslaget er provenynøytralt og innebærer ikke endringer i forutsetningen om inntil 25 pst. egenbetaling på vaksine og vaksinasjon mot pneumokokk og korona.

Satsen på egenbetalingen blir ikke påvirket av omleggingen. Satsene for egenbetaling er omtalt i Helsedirektoratets veileder til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram mv. Veilederen omtaler også kompensasjon til private vaksinatører for gjennomført vaksinasjon og forslag til hvordan kommunene kan etablere oppgjørsordninger. Se også omtale under kap. 3710, post 03.

Bestillingsfullmakt

Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger under post 23 utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 755 mill. kroner. Se forslag III om bestillingsfullmakt under romertallsvedtak.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra salgsvaksiner, vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, reisevaksiner og beredskapslager. Produktsortimentet består i hovedsak av vaksiner, men omfatter også andre legemidler relatert til vaksineforebyggbare sykdommer (immunglobuliner, sera og antitoksiner).

Bevilgningen foreslås redusert med 9,1 mill. kroner knyttet til prognoser for forventet etterspørsel etter vaksiner. Videre foreslås bevilgningen redusert med 42,7 mill. kroner knyttet til omlegging av systemet for egenbetaling i voksenvaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 710, post 23.

Kap. 712 Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, og skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene for bruk av bioteknologi. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Bioteknologirådet blir oppnevnt for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. Gjeldende Bioteknologiråd ble oppnevnt 26. mai 2023 og sitter frem til 31. mai 2027. Rådet skal legge stor vekt på informasjons- og debattskapende aktiviteter ved å bidra til informasjon til publikum og bidra til kommunikasjon mellom offentlige myndigheter, fagfolk og interesseorganisasjoner. Bioteknologirådet har i 2024 levert i tråd med sitt mandat. Sekretariatet til Bioteknologirådet har syv årsverk i 2024.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenlignet med saldert budsjett for 2024 foreslås, utover gjennomgående budsjettiltak og generell pris- og lønnsjustering følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner som et effektiviseringstiltak.

• Det foreslås å flytte 0,2 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

Kap. 714 Folkehelse

Anmodningsvedtak

Oppfølging av personer med ubehandlet hepatitt C

Vedtak nr. 501, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetakene utnytter mulighetsrommet for å identifisere personer med ubehandlet kronisk hepatitt C, slik at de får tilgang til behandling og smittefaren reduseres.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med stortingsbehandling av Meld. St. 5 (2024–2025) om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Norge har gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å eliminere hepatitt C i befolkningen, særlig etter at det fra 2018 ble mulig å tilby gratis behandling til alle diagnostiserte personer, uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Tall viser at mellom 80 og 90 pst. av dem som påbegynte behandling, fullførte hele behandlingsforløpet.

I Meld. St. 5 (2024–2025) uttalte regjeringen at den vil vurdere nærmere hvordan personer med tidligere diagnostisert, men ubehandlet hepatitt C kan tilbys behandling. Formålet med dette er å utrede om det finnes tiltak som både er effektive og samfunnsøkonomisk forsvarlige, uten at det går på bekostning av andre prioriterte oppgaver.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, i samarbeid med den nasjonale referansegruppen, om å revidere den nasjonale strategien for hepatitt. Som en del av dette arbeidet skal helsemyndighetene evaluere og vurdere mulighetsrommet for å identifisere personer med behov for behandling for kronisk hepatitt C som ennå ikke har fått et behandlingstilbud. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forebyggende tiltak

Vedtak nr. 631, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Regjeringen deler Stortingets mål om å styrke forebyggende tiltak og har iverksatt en rekke tiltak i tråd med vedtaket. Et sentralt grep er etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram med oppstart høsten 2025. Programmet vil bidra til å redusere sykdomsbyrde, sykefravær og dødsfall i befolkningen.

I tillegg gjennomfører Folkehelseinstituttet en rekke kommunikasjonstiltak i 2025 knyttet til voksenvaksinasjonsprogrammet som retter seg til befolkningen og helsetjenesten.

For å styrke beredskapen mot fremtidige smittehendelser arbeides det med en oppdatert plan for pandemihåndtering og alvorlige smittehendelser. Planen vil forankres under Nasjonal helseberedskapsplan og er blant annet basert på erfaringer fra covid-19-pandemien. Folkehelseinstituttet utvikler et system for helhetlig infeksjonsovervåking (Norsurv), som skal modernisere og styrke smittevernarbeidet frem mot 2028.

Kommunenes sykdomsoversikt (Kosy) er også under utrulling og gir kommuneoverleger tilgang til oppdatert statistikk om sykdom, testing og vaksinasjon. Løsningen planlegges å være tilgjengelig for alle kommuner i løpet av 2025.

Regjeringen har også lansert en nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens (2024–2033), og det utarbeides nå en handlingsplan for å styrke smittevern og innsatsen mot resistens. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Iverksettelse av endring i matloven

Vedtak nr. 915, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift) iverksettes 1. januar 2027.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 125 L (2024–2025) Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift). I statsråd 20. juni 2025 ble lovendringen iverksatt fra 1. januar 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av utvidet salg av alkohol hos alkoholprodusenter

Vedtak nr. 111, 12. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en utredning for å avklare handlingsrommet for utvidede salgsmuligheter for alkoholprodusenter for øl, sterkøl, vin og brennevin. Dette inkluderer gårdssalg, bryggeriutsalg og utredning av forbedringer i Taxfreeordningen. Utredningen skal ta utgangspunkt i at det er en forutsetning at Vinmonopolet består i sin nåværende form.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:175 S (2023–2024), jf. Innst. 65 S (2024–2025). Våren 2025 ble det inngått avtale med ekstern utreder om å gjennomføre en juridisk utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for salg av alkoholholdige produkter utenom Vinmonopolet. Den juridiske utredningen er ferdigstilt og overlevert Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet vil vurdere utredningen for videre oppfølging. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker

Vedtak nr. 745, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år den 20. august 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Helse- og omsorgsdepartementet vil legge frem en handlingsplan for å redusere ensomhet. I arbeidet legges det vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget om ensomhet, og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å tydeliggjøre ensomhet i utlysninger for 2025. Temaet ensomhet er et prioritert område i folkehelsearbeidet, bl.a. gjennom folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse og i Nasjonal livskvalitetsstrategi som regjeringen la frem i vår. Ensomhet er tatt inn i revisjonen av folkehelseloven som ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2025. Anmodningsvedtaket anses som fult opp.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet vil bli tatt opp i handlingsplanen for forebygging av ensomhet. Det vises til arbeidet med Innovasjons- og samskapingsutvalget (oppnevnt oktober 2024), som skal levere sin utredning senest sommeren 2026. Frivillighet er et av flere relevante tema her. Regjeringen vil gjennom Eldreløftet, som skal bidra til å følge opp flere satsinger på eldreområdet, og Bo trygt hjemme-reformen, foreslå å etablere en tilskuddsordning frivillige aktører som tilbyr aktiviteter for eldre. Å motvirke ensomhet er en viktig del av satsingen. Anmodningsvedtaket anses som fult opp.

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020. Regjeringen la frem den nye strategien Nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens høsten 2024. Å sikre tilgang til nødvendige antimikrobielle midler er et av strategiens overordnede mål. Som oppfølging av strategien vil det utarbeides sektorspesifikke handlingsplaner der dette er hensiktsmessig. Arbeidet med handlingsplanen er igangsatt i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Ensomhet er tatt inn i revisjonen av folkehelseloven som ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). I Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg) ble det foreslått å utvide røykeforbudet til utendørs lekeplasser og idrettsområder samt i biler hvor barn er passasjer. I tillegg ble det foreslått et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og e-sigaretter, jf. Innst. 398 L (2024–2025). Forslagene ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2025, jf. Lovvedtak 108 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter på folkehelseområdet, herunder kontingenter og andre utgifter i forbindelse med internasjonale forpliktelser på folkehelseområdet samt bidrag til internasjonalt arbeid. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner til en nasjonal satsing på samfunnssikkerhet knyttet til drikkevann.

• Det foreslås å flytte 0,6 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til Helsedirektoratets arbeid med oppgjørsordning for voksenvaksinasjon.

• Det foreslås å flytte 0,7 mill. kroner til kap. 285 Norges forskningsråd, post 21, knyttet til innsatsgruppe i samfunnsoppdraget for inkludering.

• Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

Trygg mat og trygt drikkevann

Trygg mat og trygt drikkevann er grunnleggende forutsetninger for god folkehelse og et godt livsmiljø. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet og styringen av Mattilsynet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Hovedmålene på det matpolitiske området er omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) for Landbruks- og matdepartementet.

Det foreslås å omdisponere 6 mill. kroner fra kap. 714 post 60 til styrket samfunnssikkerhet på drikkevannsområdet inkludert etablering av digital rapportering av drikkevannsdata fra kommunene til statlige myndigheter, se også omtale under kap. 714 post 60. Dette bidrar til oppfølging av Totalberedskapsmeldingen, NATOs Seven Baseline Requirements og innføring av ny digitalsikkerhetslov med -forskrift mv. Mattilsynet vil få ansvar for å etablere en slik ny rapporteringsordning og øke sin kompetanse og kapasitet for å styrke samfunnsikkerhetsarbeidet på drikkevannsområdet. Nye digitale verktøy på drikkevannsområdet vil medføre en innsparing i kommunene beregnet til 21 mill. kroner pr. år grunnet redusert tidsbruk til rapportering. Verktøyene vil også styrke Mattilsynets evne til å respondere raskt og effektivt i kriser eller ved uønskede hendelser. Det er også nødvendig som grunnlag for oppfølgingen av Nasjonale mål for vann og helse. Tiltaket følger også opp Riksrevisjonens kritikk overfor departementet i Dokument 3:8 (2022−2023) Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann, der det påpekes at styringsinformasjonen på drikkevannsområdet ikke er tilstrekkelig og ikke innhentes på en effektiv måte.

Det foreslås 3,2 mill. kroner til tilsyn med ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år. Mattilsynet skal føre tilsyn med forskriften og vil høsten 2025 utarbeide en veileder til forskriften som trer i kraft 1. januar 2026. Tilsynet skal etter forskriften inngå som en del av Mattilsynet sitt ordinære tilsyn med de aktuelle virksomhetene der det er relevant.

Det foreslås å videreføre 1,1 mill. kroner til arbeidet med å følge opp nasjonale mål for vann og helse, som ble lansert i februar 2024. De nasjonale målene følger opp Norges forpliktelser i henhold til Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar samtidig til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold.

Aldersvennlig Norge og friskere aldring

Med en økende andel eldre i befolkningen er det nødvendig å fremme eldre sine muligheter til å leve aktive liv i alders- og aktivitetsvennlige nærmiljø og bygde omgivelser, og å rette mer oppmerksomhet på forhold og oppdatert kunnskap som gir flere gode leveår og friskere aldring, samt deltakelse, selvstendighet og livskvalitet for eldre.

Det foreslås å videreføre 8 mill. kroner til drift av Senteret for et aldersvennlig Norge, en enhet i Helsedirektoratet. Senteret skal ha kunnskap om og være en pådriver for en aldersvennlig samfunnsutvikling og aktive eldre på tvers av samfunnsområder. Senteret er sekretariat for Rådet for et aldersvennlig Norge, som skal bidra til å forankre og fremme aldersvennlige løsninger i ulike sektorer og virksomheter. Arbeidet følger av Folkehelsemeldingen og Bo trygt hjemme-reformen, hvor senteret har ansvar for Program for et aldersvennlig Norge 2030, se nærmere omtale kap. 760 post 21.

Det foreslås å videreføre 5,5 mill. kroner til opplæring og kurs for de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge. Senteret utførte en kursrekke for alle landets eldreråd i 2024, som bidro til mer kunnskap om rådenes rolle i lokale politiske prosesser og om eldrepolitikk, og i 2025 har senteret gitt kurs i opplæring i lederrollen og i medie- og kommunikasjonsarbeid, og holdt digitale møteplasser for eldrerådene om ulike tema. Senteret viderefører kursaktivitet fysisk og digitalt om ulike tema i 2026.

Det foreslås å videreføre 5,2 mill. kroner til innsatsen for digital inkludering og opplæring for eldre innbyggere i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge. Senteret har etablert samarbeid med ulike aktører for å kartlegge det digitale landskapet, barrierer og muligheter, hvordan personvernhensyn ivaretas og hvordan ulike opplæringstilbud fungerer og behov for ikke-digitale tjenester. Kartleggingen har vist at dagens tilbud er lite koordinert og helhetlig, og det mangler standarder for rollen som veileder i digitale verktøy og tilbud tilpasset de ulike ferdighetsnivåene til eldre. Kartleggingen er grunnlag for piloter som senteret skal gjennomføre i 2026.

Det foreslås å videreføre 2,2 mill. kroner til kunnskapsutvikling om eldres helse og livskvalitet og aldersvennlige samfunn. Med flere eldre og færre i arbeidsfør alder er det behov for mer kunnskaps- og metodeutvikling i folkehelsearbeidet for å gi myndigheter og andre aktører bedre data om eldrebefolkningen og hva som har betydning for aktiv og friskere aldring. Helsedirektoratet utvikler et indikator- og monitoreringssystem basert på flere datakilder, med vekt på å få integrert data om eldre i ulike indikatorsett, blant annet for aktivitets­vennlige og aldersvennlige nærmiljø, i Nasjonal livskvalitetsstrategi og i forskning om friskere leveår. Datainnsamlingen må utformes slik at ikke eldre faller fra i undersøkelser, og at man sikrer representativitet for ikke-digitale eldre.

For å styrke aktiviteter for og blant eldre, vises det til at regjeringen vil etablere et aktivitetstilskudd til frivillige organisasjoner, se nærmere omtale under kap. 760 post 70.

Økt kunnskap om psykisk helse

Det foreslås å videreføre 5,5 mill. kroner til prosjektet folkehelse og livsmestring i skolen. Gjennom læreplanverket skal skolene gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet utvikler en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring, der psykisk helse inngår. En nettbasert kompetansepakke skal med utgangspunkt i læreplanverket bidra til refleksjon om hva arbeid med folkehelse og livsmestring i og på tvers av fag kan handle om, og skal dekke bredden i det tverrfaglige temaet. Utdanningsdirektoratet har etablert et kunnskapsgrunnlag og arbeider med støtte- og veiledningsressurser sammen med Helsedirektoratet.

Det foreslås å videreføre 5,5 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid for økt kunnskap om barn og unges psykiske helse. Folkehelseinstituttet har formalisert en nasjonal samordningsgruppe med representanter fra de norske fagmiljøene for å sikre oppdatert kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser, endringer over tid, risikofaktorer og mulige årsaker, og konsekvenser av psykisk uhelse. Kunnskapen skal støtte utviklingen av effektive og målrettede forebyggende og helsefremmende tiltak.

Det foreslås å videreføre 5,2 mill. kroner til nasjonale informasjonstiltak, evaluering mv. knyttet til ABC-kampanjen for god psykisk helse, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 60.

Fysisk aktivitet

Det foreslås å videreføre 1,1 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029, herunder bruk og formidling av oppdatert kunnskap som viser at helseeffektene av fysisk aktivitet i tråd med nasjonale råd, er større enn tidligere antatt.

Ernæring og kosthold

Det foreslås 3,2 mill. kroner til veiledning og tilsyn med ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn, som trer i kraft 25. oktober 2025. Helsedirektoratet skal føre tilsyn med forskriften.

Det foreslås å videreføre 7,5 mill. kroner til tiltak på kostholdsområdet forankret i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, bl.a. utdeling av gratis vitamin D-tilskudd via helsestasjonene til spedbarn 0–6 måneder med foreldre som har bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika, og samarbeid med matvarebransjen om å gjøre det enklere for forbrukeren å velge sunt. Hensikten med samarbeidet er å øke andelen i befolkningen som har et kosthold i tråd med myndighetenes kostråd. I underkant av hundre aktører er tilsluttet avtalen. Folkehelseinstituttet leverer en evaluering av avtalen i løpet av 2025.

Det foreslås å videreføre 2,4 mill. kroner til tiltak innenfor jodberikningsprogrammet som har som mål å bedre jodstatusen i den norske befolkningen. Programmet, som er utarbeidet av Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, ble startet våren 2025.

Det foreslås å videreføre 2,2 mill. kroner til arbeid med evaluering og tiltaksforskning på ernæringsområdet. Instituttet skal levere en evaluering av forskrift om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke særskilt rettet mot barn, i tråd med vedtak fra Stortinget.

Det foreslås å videreføre 1,6 mill. kroner til tiltak for å fremme barn og unges kosthold med verktøyet Matjungelen. Matjungelen er et verktøy med gratis og kvalitetssikret aktivitetsopplegg for barna og kompetanseøkning for voksne i skolefritidsordningen (SFO) og barnehager. Per 4. juni 2025 var 942 (41 pst.) av landets SFO og 1 118 (21 pst.) av landets barnehager fra 267 ulike kommuner påmeldt Matjungelen. For å stimulere til at barn og unge skal spise mer fisk og sjømat, bidrar departementet med midler til kostholdsprogrammet Fiskesprell, jf. omtale under kap. 714, post 79.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Det foreslås å videreføre 13 mill. kroner til nasjonalt program for rusmiddelforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med programmet er å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge og begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre, gjennom å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusmiddelforebygging. Programmet skal ha vekt på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling, utprøving og evaluering, og skal samarbeid med aktører på feltet gradvis bygge opp en kunnskapsbasert tiltaksportefølje som kan iverksettes på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Programmet er ikke tidsavgrenset.

Som del av programmet tilrettelegges det for pilotering av forebyggingsinitiativet Champs (Children Amplified Prevention Services) i to utvalgte kommuner. Initiativet er utviklet av FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). I programmet legges det også vekt på kunnskapsformidling til barn, unge og deres foresatte om rusmiddelbruk og potensielle rusmiddelrelaterte skader. Det er gjennomført innsiktsarbeid og en kampanje som grunnlag for dette formålet. Utviklingen av programmet ses i sammenheng med andre relevante programmer og oppdrag, herunder oppfølging av UNODCs anbefalinger etter gjennomgangen av den norske forebyggingsinnsatsen. I samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (Korus) er det igangsatt et arbeid med utvikling av en kunnskapsbasert tiltaksportefølje, og i samarbeid med Folkehelseinstituttet er det igangsatt aktiviteter for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak. I tillegg er det iverksatt opplæring i og tilrettelegging for å anvende verktøyet European Prevention Curriculum (EUPC) som er en håndbok spesifikt utformet for å gi beslutningstakere og opinionsdannere kunnskap om de mest effektive forebyggende tiltakene og tilnærmingene innen rusmiddelforebygging.

Det foreslås å videreføre 5 mill. kroner til Helsedirektoratets satsinger på andre rusmiddelforebyggende tiltak, blant annet oppfølging av Nasjonal alkoholstrategi, der målet er 20 pst. reduksjon i alkoholforbruket i perioden 2010–2030. Etter en periode med nedgang i alkoholforbruket frem mot 2019, både blant voksne og ungdom, er det mye som tyder på at utviklingen har stagnert. Det er derfor behov for forsterket innsats i det forebyggende arbeidet dersom målene i strategien skal nås. Som en del av evalueringen av alkoholstrategien har Folkehelseinstituttet blitt bedt om å vurdere om målet om 20 pst. reduksjon i alkoholforbruket er realistisk med dagens virkemidler og hvordan alkoholpolitikken eventuelt bør innrettes for å nå målet. Helsedirektoratet samarbeider med Folkehelseinstituttet om evaluering av alkoholstrategien. I 2025 har direktoratet levert en utredning med konkrete forslag til hvordan alkoholholdig drikk kan merkes med skadevirkninger, blant annet økt kreftrisiko.

I 2026 vil Helsedirektoratet blant annet utvikle bedre verktøy og støtte for næringsaktører og kommuner i forvaltning og bruk av alkoholloven.

Kommunikasjon og kampanjer

Det foreslås å videreføre 22,7 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med kommunikasjon om levevaner og helse. Helsedirektoratet gjennomfører flere kampanjer på området for å bidra til god helse og utjevning av sosiale helseforskjeller.

Lev-kampanjen er Helsedirektoratets overordnede kommunikasjonskonsept for levevanene og psykisk helse. Lev har som mål å motivere til endring ved å bygge mestringstro og tilby støtte til atferdsendring innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol, søvn og psykisk helse. Kommunikasjonen skal bidra til å sette befolkningen i stand til å fremme egen helse, forebygge sykdom og mestre egen sykdom. Hovedmålgruppe er voksne mennesker med gryende utfordringer knyttet til helsa. Lev-kampanjen skal videreutvikles for å ta hensyn til barrierer for å endre levevaner og for å tilpasses dagens fragmenterte mediebruk.

Helsedirektoratet tar i stor grad i bruk apper i sitt kommunikasjonsarbeid. Appen Tankevirus, som skal bidra til forebygging og mestring av lette psykiske plager, har nær 120 000 nedlastinger og 100 000 aktive brukere. Røykesluttappen Slutta har 300 000 nedlastinger siste år og totalt nær 1,5 mill. over 12 år. Helsedirektoratet har også utviklet treningsapplikasjonen Smart mosjon i arbeidslivet.

Folkehelsearbeid i kommunene

Det foreslås å videreføre 6,7 mill. kroner til kompetansestøtte og evalueringsarbeid ifb. folkehelseprogrammet, med formål å utvikle det målrettede samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor!». På nasjonalt nivå er utviklingen av folkehelseprogrammet gjort i nært og langvarig samarbeid mellom KS, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet har ifb. programmet et samarbeid med Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Landsforeningen ungdom og fritid og Nettverk for helsefremmende samfunn (Fremsam). Formålet er å fremme gode og trygge miljøer for barn og unge i frivillige organisasjoner og på fritidssektoren, samt utvikle kommunal frivillighetspolitikk. Arbeidet med en sluttevaluering av programmet igangsettes i 2026.

Erfaringer fra folkehelseprogrammet vil brukes i implementeringsarbeidet for revidert folkehelselov. Gjennom revisjonen er betydningen av partnerskap, medvirkning, samarbeid med frivilligheten og systematisk og kunnskapsbasert folkehelseinnsats forsterket.

Det foreslås å videreføre 0,5 mill. kroner til Frivillighet Norge for arrangementet Møteplass for folkehelse. Formålet er å styrke samarbeidet mellom frivillig sektor, stat, kommuner og fylkeskommuner innen folkehelse-området. Tema for en av møteplassene i 2025 var frivillighetens rolle i møte med utenforskap og en aldrende befolkning.

Miljø og helse

Det foreslås å videreføre 1,7 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med oppdatering av kunnskapsgrunnlaget om effekter av luftforurensning og støy til bruk i verdsetting (verdsettingsprosjektet). Arbeidet avsluttes i 2026.

Det foreslås å videreføre 0,5 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier (Assessment of Risk from Chemicals – PARC). Instituttet har en sentral rolle i partnerskapet for hvor arbeid med overvåkning av miljøgifter i befolkningen og utvikling av New Approach Methods (NAMs) for farevurdering av kjemikalier er i fokus. Et sentralt formål er å utvikle neste generasjons kjemiske risikovurdering for å beskytte menneskers helse og miljø.

Statistikk og datagrunnlag

Det foreslås å videreføre 8,2 mill. kroner til Velferdsforskningsinstituttet Nova til gjennomføring av undersøkelsene Ungdata og Ungdata junior. Ungdata er lokale undersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn på femte til sjuende trinn (Ungdata junior-undersøkelsen) og ungdom på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (ungdomsdelen av Ungdata-undersøkelsene). Sekretariatet ved Nova har levert infrastrukturen som ligger til grunn for undersøkelsene, og har i samarbeid med de sju regionale kompetansesentrene for rusfeltet (Korus) gjennomført undersøkelser i kommuner og fylkeskommuner som ønsket det.

Nesten alle kommuner i Norge, og Svalbard, har gjennomført Ungdata minst én gang. Siden oppstarten av Ungdata junior i 2017, er det samlet inn om lag 215 000 svar i alt. Totalt har 253 kommuner gjennomført Ungdata junior minst én gang i perioden 2022–2024. Siden oppstarten i 2010 er det samlet inn over 1 mill. svar fra ungdommer på ungdomsskolen og videregående.

Det foreslås å videreføre 3,3 mill. kroner til helseundersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet, herunder Fylkeshelseundersøkelser og Nasjonale folkehelseundersøkelser.

Det foreslås å videreføre 2,1 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med innhenting av statistikkgrunnlag for befolkningens bruk av tobakk og rusmidler, kartlegging av kommunenes forvaltning av tobakksskadeloven, folkehelseloven og alkoholloven, samt innhenting av rapporter om taxfree-handel og avgiftsbasert omsetning av alkohol- og tobakksvarer. I 2025 ble rusmiddel- og tobakksundersøkelsen utvidet til også å kartlegge skader og problemer forårsaket av alkohol, samt spørsmål om forsyningskilder for alkohol.

Det foreslås å videreføre 1,1 mill. kroner til forbruksstatistikk om kosthold. Forbruksstatistikken er en del av myndighetens forpliktelser i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold og inngår som en del av overvåkningen av samarbeidet. Statistisk sentralbyrå publiserte i 2025 kostholdsstatistikk fra 2019 til og med 2023, og ny statistikk planlegges publisert årlig.

Strålevern og atomsikkerhet

Det foreslås å videreføre 2,3 mill. kroner knyttet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets veiledning av Institutt for energiteknikk (IFE) og Norsk nukleær dekommisjonering (NND) ifb. oppryddingen av de norske atomreaktorene. Veiledningen innebærer blant annet rådgivning mht. søknadsprosesser, lovverk både nasjonalt og internasjonalt, kvalitetssikring og konseptvalg (KVU/KS) og sikkerhet.

I 2025 var veiledning viktig i forbindelse med at atomanleggene i Halden ble overført fra Institutt for energiteknikk (IFE) til Norsk Nukleær dekom­misjonering (NND). I 2026 vil veiledning fortsette å være viktig for planlagt overføring av det nukleære anlegget i Himdalen, og planleggingen for overføring av atomanlegget på Kjeller. I tillegg brukes veiledning i forbindelse med etablering av nye atomanlegg som skal ivareta dekommisjoneringen av de norske atomanleggene.

Andre tiltak

Det foreslås å videreføre 7,2 mill. kroner til andre tiltak og spesielle driftsutgifter, herunder reiser, kontingenter og andre utgifter knyttet til nasjonalt og internasjonalt folkehelsearbeid og internasjonale avtaler, bl.a. tobakkskonvensjonen og WHO/UNECEs vannprotokoll.

Post 22 Gebyr- og avgiftsfinansierte ordninger

Bevilgningen dekker bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet finansiert av gebyrer og avgifter, jf. kap. 3714, post 04 og kap. 5572, post 74 og post 75. Videre dekker bevilgningen Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly.

Statlige bevillingsordninger for alkohol

Det foreslås å videreføre 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkohollovens § 5-2 første ledd nr. 1 og 2.

Gjennomføring av EUs tobakksdirektiv

Det foreslås å videreføre 4,8 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til Helsedirektoratets arbeid med gjennomføring av EUs tobakksdirektiv. Systemet er under utarbeidelse, og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2026. Gjennomføringen av direktivet har i lengre tid vært forsinket grunnet EU/EØS-prosesser, men Helse- og omsorgsdepartementet planlegger for at direktivet vil tre i kraft i Norge i 2025.

Tobakksanalyser

Det foreslås å videreføre 4,9 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til Folkehelseinstituttets toksikologiske risikovurderinger av nye nikotin- og tobakksprodukter samt andre oppgaver knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Bevillingsordning for import, eksport og produksjon av tobakksvarer

Det foreslås å videreføre 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon. Bevillingsordningen tredde i kraft i 2021. Per april 2025 var det to bevillinger til produksjon, 28 til innførsel og 8 til utførsel. Helsedirektoratet samarbeider tett med Tolletaten om ordningen.

Registreringsordning for tobakkssalg og tiltak mot ulovlig handel

Det foreslås å videreføre 18,9 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 5572, post 75, til Helsedirektoratets forvaltning av registreringsordningen for tobakkssalg og kommende system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Bevilgningen dekker også Helsedirektoratets kostnader med tilsyn av tobakksgrossister samt register over salgssteder og grossister. Systemet for sporing og sikkerhetsmerking er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Registreringsordning for e-sigaretter

Det foreslås å videreføre 11,2 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til forvaltning av registreringsordningen for e-sigaretter. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Ansvaret for registreringsordningen ble overført fra Direktoratet for medisinske produkter til Helsedirektoratet fra 1. januar 2025. Helsedirektoratet har fortsatt arbeidet med å forberede håndteringen av det nye ansvaret i form av å utarbeide rutiner, systemer, veiledning og informasjon. En viktig del av dette har vært å se ordningen i sammenheng med allerede eksisterende systemer som er i bruk på tobakksområdet. I tillegg har meldeordningen for skadelige uønskede hendelser blitt overført som en del av Helsedirektoratets ansvar.

Tilsynsavgift e-sigaretter

Det foreslås å videreføre 3,7 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 5572, post 74, til tilsyn med registreringsordningen for e-sigaretter. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, blant annet gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunen. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås bevilgningen redusert med 6 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det ble i 2024 gitt tilskudd til elleve prosjekter på bakgrunn av søknader fra kommuner og kommunale vann- og avløpsselskaper. Programmet avsluttes i 2025. Midlene i programmet foreslås fra 2026 omdisponert for å styrke samfunnssikkerheten på drikkevannsområdet, jf. omtale under kap. 714, post 21.

ABC-kampanje for god psykisk helse

Det foreslås å videreføre 20,3 mill. kroner til den fylkeskommunale tilskuddsordningen ABC-kampanje for god psykisk helse. Målgruppen er hele befolkningen, og formålet med kampanjen er å øke befolkningens kunnskap om hvordan den kan ivareta og styrke psykisk helse og forebygge psykiske plager gjennom å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og gjøre noe meningsfullt.

ABC tar sikte både på å øke kunnskap og endre atferd. Kampanjen forankres i fylkeskommunene som avsender og tilskuddsmottaker. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen og støtter opp om fylkeskommunenes arbeid med kampanjen. Tilskuddsmidler for lokal implementering ble tildelt de 11 fylkeskommunene som søkte i 2025. Det er store forskjeller i hvordan fylkeskommunene har valgt å innrette arbeidet sitt. Noen satser på bred regional spredning i både kommuner og organisasjonsliv, og andre har startet med få pilotkommuner eller utvalgte målgrupper. Noen fylkeskommuner har etablert en regional tilskuddsordning for sine kommuner. Fylkeskommuner som ikke søkte om midler for 2025 har signalisert at de ønsker å søke midler over ordningen i 2026.

Trøndelag fylkeskommune, som har gjennomført en pilot av kampanjen, ble tildelt egne midler for å veilede andre fylkeskommuner og arrangerer webinarer for informasjons- og erfaringsdeling. Trøndelag har i perioden 2022–2025 gjort et omfattende kommunikasjonsarbeid og etablert samarbeid med kommuner, organisasjoner, skoler og arbeidsliv m.m. Det videre arbeidet med kampanjen vil ta lærdom av erfaringer gjort med piloten.

I tillegg til tilskuddsordningen foreslås nasjonale informasjonstiltak som understøtter implementering på fylkesnivå, samt følgeevaluering av kampanjen, jf. omtale under kap. 714, post 21. Helsedirektoratet har utarbeidet annonsemateriell og gjennomført en nasjonal kampanje. Det er også utviklet en materiellpakke som kan benyttes til regionale og lokale tiltak. Det ble gjennomført en nullpunktsmåling av kunnskap, holdninger, intensjoner og atferd før kampanjen startet. Store landsdekkende organisasjoner er invitert inn i samarbeidet. Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med å inkludere flere nasjonale aktører inn i satsingen.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås å videreføre 86,7 mill. kroner til tilskuddsordningen. Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene, hvorav 0,8 mill. kroner øremerkes Fremsam – Nettverk for helsefremmende samfunn, og 3,2 mill. kroner knyttet til det målrettede samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utenfor! (2025–2035).

Folkehelseprogrammet ble opprettet i 2017 i samarbeid med KS. Programmet består av en tilskuddsordning og et system for kunnskapsstøtte og evaluering, jf. omtale under kap. 714, post 21. Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å innlemme psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Fylkeskommunene bistår kommunene med kunnskap og kompetanse i tiltaksgjennomføringen, og legger til rette for samarbeid mellom kommuner og forsknings- og kompetansemiljøer om utvikling og evaluering av helsefremmende tiltak. I den reviderte folkehelseloven er fylkeskommunens rolle forsterket, med mer søkelys på partnerskap, medvirkning, samarbeid med frivilligheten samt systematisk og kunnskapsbasert folkehelseinnsats. Erfaringer fra programmet vil brukes i implementeringsarbeidet for loven.

Folkehelseprogrammet utløper i 2026. Da skal satsingen videreføres, men tilskuddsmidlene legges inn i rammen til fylkeskommunene. Det vil være opp til fylkeskommunene å organisere arbeidet med overgang til ordinære oppgaver på egnet måte, og bygge videre på positive erfaringer som har lagt til rette for involvering og samarbeid mellom mange aktører, f.eks. gjennom regionale samarbeidsorganer.

Områdesatsinger

Det foreslås å videreføre 10 mill. kroner til tilskudd til Oslo kommune for pågående områdesatsinger. Områdesatsingene i Oslo omfatter tre delprogram i seks bydeler og er inne i sitt siste år i 2026. Oslo kommune har iverksatt en sluttevaluering. Det overordnede inntrykket er at sosiale og fysiske nærmiljøkvaliteter i innsatsområdene er forbedret og at tiltak og tilbud verdsettes.

Det foreslås å videreføre 4,3 mill. kroner til områdesatsinger utenfor Oslo, for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder.

Områdesatsinger omtales samlet i Prop. 1 S (2025–2026) Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. programkategori 13.90, kap. 590 Planlegging og byutvikling.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer på posten. Det er gjort endringer i flere tilskuddsordninger slik at det åpnes for å kunne gi flerårige tilskudd, med forbehold om bevilgninger i statsbudsjettet.

Tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats

Det foreslås å videreføre 52,1 mill. kroner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt og mot barn, unge og utsatte grupper, jf. forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats.

I 2024 mottok Helsedirektoratet 61 søknader. Samlet sett vurderer direktoratet at mottakerne kan vise til relevante og dekkende resultater i sin rapportering opp mot tilskuddsordningens formål, og måloppnåelsen vurderes som middels.

I 2024 ble tilskuddsordningen evaluert av Rambøll. På bakgrunn av funnene kom Rambøll med anbefalinger til endringer i ordningen. Anbefalingene adresserer behov fra informanter om blant annet forventningsavklaringer, bedre informasjon og tydelighet i formål og avgrensninger. Enkelte anbefalinger handler om tydeliggjøring av hvilke typer tiltak som tildeles tilskudd. Flere av anbefalingene har som mål å gjøre søknadsprosessen enklere, samt bidra til forventningsavklaring og økt forutsigbarhet for organisasjonene.

Evalueringen planlegges fulgt opp delvis gjennom endringer i forskrift, og delvis i ny veiledningstekst. Forskriftsendringene som har vært på høring, tar utgangspunkt i evalueringen, samt Helsedirektoratets erfaringer med forvaltning av tilskuddsordningen. De foreslåtte endringene i forskriftene er i hovedsak språklige og strukturelle for å klargjøre gjeldende tilskuddsregelverk. For å sikre forutsigbarhet foreslår regjeringen å åpne for at det, med forbehold om bevilgninger over statsbudsjettet, kan innvilges tilskudd for inntil tre år for etablerte og velfungerende tiltak. Helsedirektoratet vil utarbeide veiledende materiell med utfyllende informasjon og eksempler i forbindelse med ny forskrift som planlegges å tre i kraft fra 2026.

Tilskuddsordningen for drift av frivillige, rusmiddelpolitiske organisasjoner

Det foreslås å videreføre 26,4 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til frivillig, rusmiddelpolitisk engasjement og aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, og å redusere bruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler.

Helsedirektoratet forvalter ordningen. I 2024 mottok direktoratet 23 søknader, hvorav 16 søknader ble innvilget. Direktoratets rapportering viser at mottakerne i all hovedsak driver etter tilskuddsordningens formål og tilskuddet kommer målgruppen til gode. Organisasjonene har i stor grad gjennomført kjerneoppgavene i 2024, da spesielt oppgaver knyttet til administrasjon, oppfølging av lokallag og medlemmer. Måloppnåelsen vurderes som middels.

Tilskuddsordningen for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet

Det foreslås å videreføre 73,6 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge bruk av rusmidler og dopingmidler, forebygge spillavhengighet samt å forebygge og redusere skader og negative følger i samfunnet forårsaket av rusmidler, dopingmidler og problemspilling. Med forbehold om årlige bevilgninger over statsbudsjettet, kan tilskudd over denne tilskuddsordningen innvilges for tre år.

Helsedirektoratet mottok ni søknader i 2024, hvorav fem ble innvilget; Actis, Akan, Av-og-til, Rusfeltets Hovedorganisasjon og Stiftelsen Antidoping Norge. Fire mottakere fikk innvilget flerårig tilskudd. Tematisk jobber fire av mottakerne med rus, og to av disse jobber også med spillproblematikk, mens en av mottakerne primært jobber med doping.

Regelverket ble endret før utlysning til også å omfatte spillområdet. Regelverket er utformet på en slik måte at mottakerne skal rapportere både kvalitativt og kvantitativt på oppnådde mål og effekter. Måloppnåelse for ordningen som helhet vurderes ut fra kriterier for måloppnåelse, og samlet vurderes den som høy. Samlet sett har mottakerne av tilskudd arbeidet i tråd med effektmålene slik de er satt opp i regelverket, og blant annet rapporteres det at samarbeidspartnere får økt kunnskap om forebygging gjennom samarbeidet.

Tilskuddsordningen for faktainformasjon om rus og rusmidler

Det foreslås 9 mill. kroner til å videreføre tilskuddsordningen for faktainformasjon om rus og rusmidler, inkludert tobakks- og nikotinprodukter. Formålet med tilskuddsordningen er økt kunnskap om rus og rusmidler i befolkningen. Tilskuddsordningen er kun åpen for frivillige organisasjoner og kommuner med tiltak som har landsdekkende nedslagsfelt. Med forbehold om årlige bevilgninger over statsbudsjettet, kan tilskudd over denne tilskuddsordningen innvilges for tre år.

Helsedirektoratet mottok 10 søknader i 2024, hvorav én søknad ble innvilget. Dette var søknaden fra Oslo kommune og deres tiltak Rusinfo.

Rusinfo er en anonym og offentlig informasjons- og veiledningstjeneste for hele Norge. I 2024 oppnådde Rusinfo gode resultater. I tillegg til å besvare henvendelser på telefon og chat har Rusinfo informasjonsvirksomhet på nettside, podkast og sosiale medier. Rusinfo svarer også på rusmiddelrelaterte spørsmål fra ungdom hos Ung.no. Rusinfo driver videre med omfattende kurs og foredragsvirksomhet. Samlet sett har deres innsats vært i tråd med effektmålet i tilskuddsordningens regelverk og Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen som høy.

Tilskudd til det rusmiddel- og spilleavhengighetsforebyggende arbeidet i regi av Korusene

Det foreslås å videreføre 44,4 mill. kroner som tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (Korusene) slik at de kan ivareta sitt arbeid med rusmiddel- og spilleavhengighetsforebyggende arbeid. Se nærmere omtale og rapportering under kap. 765, post 74.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker hos barn og unge spesielt, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer på posten.

Tiltakene som dekkes over posten er rettet mot skoleeier, foreldre og elever. Opplysningskontoret for frukt og grønt drifter abonnementsordningen for skolefrukt på vegne av Helsedirektoratet som har kommunikasjons- og ernæringsfaglig ansvar. Det gis et statlig tilskudd, for tiden 2 kroner per frukt/grønt, med en egenandel på 4,40 kroner per frukt/grønt. Egenandelen kan være betalt av foreldre, kommunen, skolen, FAU eller andre. Det er åpnet for at SFO kan benytte ordningen der skoler ikke deltar, eller har lav deltakelse. Prosjektet Skolefrukt samkjører kommunikasjonstiltak med Helsedirektoratet. Våren 2025 abonnerte om lag 36 100 elever på skolefrukt gjennom ordningen. Dette tilsvarer om lag 6 pst. av elevene i grunnskolen. Av disse er det omtrent 20 850 som får gratis skolefrukt betalt av skolen eller kommunen.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner for å sikre oppstart av Hunt-5.

• Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner for å øke driftstilskuddet til Ammehjelpen.

Befolkningsbaserte helseundersøkelser

Det foreslås 10,5 mill. kroner som tilskudd til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 3 mill. kroner er tilskudd til oppstart av datainnsamlingen Hunt-5 og 7,5 mill. kroner er en videreføring av tilskudd til drift av Hunt-databasen.

Den befolkningsbaserte helseundersøkelsen Hunt omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag. Undersøkelsen er viktig for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid.

Data fra Hunt inngår i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Hunt-databasen inneholder data og tidsserier som strekker seg over flere tiår. Den femte datainnsamlingen, Hunt-5, vil sikre innsamling av vital informasjon om befolkningsgruppen over 70 år, en gruppe som er av særlig interesse for forskning på aldring og relaterte helseutfordringer.

Det foreslås å videreføre 20 mill. kroner til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet til drift av databasen for Tromsøundersøkelsen samt tilskudd til medfinansiering av datainnsamlingen i den åttende Tromsøundersøkelsen (Tromsø8).

Tromsø8 startet opp i 2025 og fortsetter i 2026. Undersøkelsen har fokus på eldres helse og sosial ulikhet i helse. I likhet med Hunt, inngår data fra Tromsøundersøkelsen i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne.

Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner som tilskudd til Studentsamskipnaden i Oslo for å administrere og gjennomføre Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot). Undersøkelsen kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand og gir et viktig grunnlag for langsiktig utvikling og arbeid med å bedre studentenes helse.

Tilskuddsordninger

Det foreslås å videreføre 19,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk. Tilskuddsordningen har som formål å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant studenter, og forebygge problemer knyttet til bruk av rusmidler, blant annet gjennom å fremme samarbeid og kunnskapsdeling om forebyggende rusarbeid og psykisk helsearbeid rettet mot studenter. Ordningen skal benyttes til å følge opp funnene i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot), og understøtte opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Målgruppen er studenter ved fagskoler, høgskoler, universiteter og høyere utdanning.

Tilskuddet går til et bredt spekter av lavterskeltjenester innen psykisk helse, kurs, veiledning og mentorordninger/aktiviteter. Tilskuddet omfatter i tillegg til lokale/regionale tiltak, prosjekter med nasjonalt nedslagsfelt, samt utvikling av digitale tilbud med selvhjelpsverktøy for psykisk helsehjelp for studenter.

Tilskuddet har i perioden 2022 til 2024 vært fordelt til 11 av landets 14 studentsamskipnader, i tillegg til Ansa og to universiteter.

Samlet vurderes måloppnåelsen for tilskuddsordningen for perioden 2022 til 2024 som middels til høy. Tilskuddsregelverket er revidert med tildelingen for 2025, i tråd med en evaluering gjennomført av Deloitte i 2023. Endringer i tilskuddsregelverket vil i kommende budsjettår kunne bidra til høyere måloppnåelse samlet sett.

Det foreslås å videreføre 14,1 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Overordnet formål er å videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer alle elevenes psykiske helse. Målgruppen er elever i barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring. Helsedirektoratet forvalter tilskuddet som fordeles til ulike skoleprogrammer som understøtter det tverrgående emnet Folkehelse og livsmestring, med vekt på psykisk helse.

Tilskuddsregelverket ble revidert før utlysning av tilskudd for 2024. Dette har gitt en spissing av hvilke programmer og tiltak som har fått tilskudd, ved at programmer med svak evidens eller som ikke støtter direkte opp under det tverrgående emnet har falt ut av ordningen. Rene kompetansetiltak for lærere er i praksis faset ut fra ordningen. Hver for seg har tilskuddsmottakerne som fikk tilskudd i 2024 høy måloppnåelse i tråd med målsetningene i tilskuddsordningen.

Mange av programmene som har mottatt midler gjennom mange år har vært evaluert, men det er ikke gjort en helhetlig effektevaluering for tiltakene som mottar tilskudd. Generelt er det sannsynlig at de ulike programmene kan bidra til en bevisstgjøring av lærere og skoleledere rundt deres rolle i å styrke elevenes psykososiale læringsmiljø lokalt på skolene som gjennomfører programmene. Selv om programmene hver for seg kan ha høy måloppnåelse sett i forhold til regelverk og egen søknad, er det ikke god nok dokumentasjon på effekt av tiltakene for å si at måloppnåelsen for tilskuddsordningen som helhet er høy. På bakgrunn av dette vurderes ordningen som helhet å ha middels måloppnåelse.

Andre enkeltstående tilskudd

Det foreslås 5 mill. kroner i driftstilskudd til organisasjonen Ammehjelpen. Ammehjelpen er en frivilling organisasjon som gir gratis informasjon, veiledning og støtte ved spørsmål omkring amming og morsmelk, med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Ammehjelpen avlaster spesialist- og primærhelsetjenesten, og tilskuddet vil kunne bidra til at mødre får den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse. Tilbudet er gratis for brukerne.

Det foreslås å videreføre 5,8 mill. kroner som tilskudd til Mental Helse for å koordinere den norske kampanjen Verdensdagen for psykisk helse. Målet med kampanjen er å bidra til å øke befolkningens kunnskap, åpenhet og engasjement rundt psykisk helse ved å mobilisere til tiltak som kan styrke den psykiske folkehelsen, redusere stigma og øke forståelsen av hva som bidrar til å styrke eller svekke psykisk helse. Målgruppen for kampanjen er organisasjoner, kommuner, private og offentlige virksomheter, helsetjenesten, skoler og andre lokale/regionale arrangører. Endelig målgruppe er befolkningen generelt.

Kampanjen i 2024 hadde temaet Vi trenger å snakke mer sammen. #gi8minutter, hvor hele landet ble oppfordret til å sette av åtte minutter hver dag til å ringe noen de er glad i. Kampanjen hadde som mål å fremheve helseeffekten av jevnlige, korte samtaler med de som kjenner deg. Kampanjen hadde 3 370 markeringer og alle landets fylker var representert i markeringen. Verdensdagen for psykisk helse har hatt bred oppmerksomhet og synlighet i media og sosiale medier. Måloppnåelsen for ordningen vurderes som høy. Regelverket ble oppdatert i 2024 med virking fra budsjettåret 2025.

Det foreslås å videreføre 4,2 mill. kroner som tilskudd til Norges astma- og allergiforbund (NAAF). Tilskuddet skal sikre at mennesker med astma og allergier skal kunne leve best mulig, og at det kan arbeides for å redusere forekomsten av astma og allergi i befolkningen. Målgruppen er hele befolkningen.

Det foreslås å videreføre 2,2 mill. kroner til samarbeidsavtalen med Finans Norge om Skadeforebyggende forum for perioden 2024-2027. Samarbeidet skal blant annet bidra til å spre Trygge lokalsamfunn, en modell som hjelper kommunene å arbeide systematisk, langsiktig og tverrsektorielt med ulykkesforebygging. Skadeforebyggende forum har en viktig rolle i å fremme samarbeid mellom ulike sektorer, forvaltningsnivåer, frivillig sektor og næringsliv. Det er bl.a. etablert fagråd innen drukning, barnesikkerhet og eldresikkerhet. Skadeforebyggende Forum har bl.a. søkelys på ulykker og skader i hjemmet, trafikk, lekeplasser og ved vann.

Det foreslås å videreføre 1,2 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholds-programmet Fiskesprell. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Sjømatnæringen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som skal dekke enkelte myndighetsoppgaver på tobakksfeltet, herunder registreringsordningen for elektroniske sigaretter, tobakksanalyser i Folkehelseinstituttet, samt bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger, jf. kap. 714, post 22.

Det foreslås å videreføre til sammen 22,2 mill. kroner i gebyrinntekter knyttet til bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet, jf. omtale under kap. 714, post 22.

Videre foreslås å videreføre 3,1 mill. kroner i gebyrinntekter knyttet til bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven, jf. også kap. 714, post 22.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker ulike tiltak som skal sørge for riktig legemiddelbruk, herunder finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til hhv. regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Bevilgningen nyttes til tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk.

Det foreslås en bevilgning på 11,0 mill. kroner til finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Norsk legemiddelhåndbok (NLH) er en terapirettet nettside om legemidler som behandlingsalternativ. Den er spesielt beregnet på allmennpraktiserende leger og institusjonsleger på områder hvor vedkommende ikke er spesialist. NLH har også redaksjonsansvaret for oppslagsverket Koble (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler), som gir både helsetjenesten og allmennheten tilgang til uavhengig og kvalitetssikret informasjon om bruk av legemidler til barn. Rollen som tilskuddsforvalter er fra 2025 flyttet fra Direktoratet for medisinske produkter til Helsedirektoratet.

Post 70 Tilskudd

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Bevilgningen dekker følgende tilskudd til ulike legemiddeltiltak:

Kompetansenettverk for legemidler til barn

Det foreslås et tilskudd på 10,7 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus til drift av Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, inkludert sekretariatet for NorPedMed – et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn, og nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge.

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn arbeider for at legemiddelbehandling til barn skal være hensiktsmessig og trygg. Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen.

Fra 2023 driftes også nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge innenfor rammene av kompetansenettverket, og skal jobbe for at barn og unge som behandles med psykofarmaka skal få en trygg og likeverdig behandling uavhengig av geografisk tilknytning.

Apotek

Ved utgangen av 2024 var det 1 055 apotek i Norge. Det var en økning på seks apotek sammenlignet med 2023.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Agilera Pharma AS (tidl. Institutt for energiteknikk) i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. For driftsåret 2024 er det gitt støtte til seks vaktapotek og ti distriktsapotek.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen dekker 100 pst. av fraktkostnadene for legemidler til pasienter med særskilt behov for hyppig og kostbar forsendelse av legemidler som det ytes full stønad til uten egenandel etter blåreseptforskriften, og spesialproduserte legemidler med kort holdbarhet. Legemidler forskrevet på h-resept og andre legemidler hvor helseforetakene har finansieringsansvar dekkes ikke av ordningen.

Regionale legemiddelinformasjonssentra, RELIS

RELIS-sentrene driftes av de fire regionale helseforetakene. RELIS skal gjennom generell og individuell veiledning i legemiddelspørsmål bidra til riktigere bruk av legemidler. RELIS skal også understøtte Direktoratet for medisinske produkters arbeid med sikkerhetsoppfølging av legemidler gjennom saksbehandling av bivirkningsmeldinger fra helsepersonell og samarbeid med relevante fagmiljøer i regionene, herunder lokale og regionale legemiddelkomiteer, sykehusavdelinger, kvalitetsavdelinger og sykehusapotek/kliniske farmasøyter.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, VETLIS

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, VETLIS, er finansiert gjennom en tilskuddsordning forvaltet av Direktoratet for medisinske produkter og er lokalisert ved NMBU Veterinærhøgskolen i Ås. VETLIS har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta dyrehelsen, mattryggheten og for å forebygge antibiotikaresistens. VETLIS utarbeider og evaluerer også statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Post 70 Legemiddeldetaljistavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Direktoratet for medisinske produkter, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek (LUA-ordningen), jf. legemiddelloven § 16. Inntektene skal dekke Direktoratet for medisinske produkters kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader til tilsyn.

Post 73 Legemiddelleverandøravgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 fjerde ledd. Avgiften skal finansiere myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Avgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste grupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt.

Post 74 Tilsynsavgift

Det foreslås å videreføre 3,8 mill. kroner i inntektskrav som skal belastes aktører som har registrert e-sigaretter for innførsel og salg i Norge. Inntektene skal dekke tilsynsmyndighetens kostnader, jf. omtale under kap. 714, post 22. Systemet er under utarbeidelse, og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Post 75 Sektoravgift tobakk

Det foreslås å videreføre 18,9 mill. kroner i inntektskrav som skal belastes bevillingshavere for import, eksport og produksjon av tobakksvarer. Inntekten skal dekke Helsedirektoratets kostnader til drift av registreringsordningen for tobakkssalg, bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer samt nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Deler av systemene er fortsatt under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet er organisert som et særlovselskap etter lov 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol.

Vinmonopolet skal sikre ansvarlig salg av alkoholholdig drikk slik at skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet begrenses. Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i tråd med alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. Vinmonopolet er underlagt alkoholreklameforbudet, de har ingen salgskampanjer og oppfordrer ikke til mersalg i noen kanaler.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser som motiverende for salg. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljsalgsmonopoler er effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen, er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Ansvarlig salg av alkohol er Vinmonopolet viktigste oppgave. Vinmonopolet ber alle kunder under 25 år om å vise legitimasjon. I 2024 spurte Vinmonopolets ansatte 96,7 pst. av kundene under 25 år om legitimasjon, ifølge interne målinger. Det har de siste årene vært en økning i antall kunder som blir avvist på grunn av manglende gyldig legitimasjon. I mars 2024 lanserte Vinmonopolet, etter tett samarbeid om løsningen med BankID og Posten, en trygg og brukervennlig løsning for digital ID, og det forventes at avvisninger pga. alder vil reduseres når flere tar denne løsningen i bruk.

Antall avviste kjøp på grunn av mistanke om langing var på samme nivå i 2024 som i 2023 (rundt 2000 tilfeller), til tross for at det var om lag 600 000 færre kunder i 2024. Antall avviste kjøp som følge av ruspåvirkning i 2024 var omtrent det samme som i 2023 (i overkant av 4 200 tilfeller). Selskapet har de siste årene forbedret de interne rutinene og satt i gang opplæringsprogrammer for å gjøre de butikkansatte tryggere i slike situasjoner.

Vinmonopolet solgte 92,1 mill. liter i 2024, en nedgang på 3,7 pst. sammenlignet med 2023. Det ble solgt 74 mill. liter svakvin i 2024 mot 77 mill. liter i 2023. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker ble redusert til 12,3 mill. liter i 2024 fra 12,9 liter i 2023. Salget av sterkvin ble redusert fra 510 000 liter i 2023 til 506 000 liter i 2024. Salget av øl økte fra 3,5 mill. liter i 2023 til 3,7 mill. liter i 2024. Salget av alkoholfrie drikker økte fra 1,1 mill. liter i 2023 til 1,3 mill. liter i 2024.

Vinmonopolets salgsinntekter i 2024 var 18 646 mill. kroner eks. mva., hvorav 8 693 mill. kroner utgjør alkoholavgifter. Salgsinntektene gikk ned med 60 mill. kroner fra 2023 på grunn av et lavere salgsvolum. Selskapet ser en gradvis tilbakevending til salgsnivåene slik det var før pandemien. Driftsresultatet for 2024 ble 149 mill. kroner, mens resultatet før skatt endte på 233 mill. kroner. Endringene skyldes primært lavere salgsvolum kombinert med høy pris- og lønnsvekst i kostnadsbasen. Statens overskuddsandel utgjorde 92 mill. kroner i 2024. Resterende andel av overskuddet tilsvarende 92 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet til Vinmonopolet i hele landet. Ved utgangen av 2024 hadde selskapet 351 utsalg. Det ble åpnet fire nye butikker i 2024. 97 pst. av befolkningen bor i en kommune med vinmonopolbutikk eller mindre enn 30 km fra nærmeste vinmonopolbutikk. Vinmonopolets butikker er inndelt i seks kategorier, og utvalget i hver butikk varierer fra om lag 300 produkter i de minste butikkene til over 4000 produkter i de største. Hele vareutvalget, om lag 40 000 produkter, er tilgjengelig for bestilling og henting på hvilken som helst vinmonopolbutikk. Netthandel utgjør om lag 5 pst. av Vinmonopolets totale salg.

Datterselskapet Nordpolet AS på Svalbard hadde i 2024 et resultat på 5,9 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er for 2025 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2024 etter skatt. I 2024 ble overskuddsandelen 92 mill. kroner.

Endringene i den offentlige pensjonsordningen (AFP), vedtatt i 2024, vil gi en negativ effekt i Vinmonopolets resultatregnskap for 2025. Som følge av engangseffekten (planendring) av endringen i pensjonsordningene, vil Vinmonopolet i 2025 levere et betydelig underskudd. I Vinmonopolets budsjett for 2025 er det budsjettert med et resultat før skatt på -373 mill. kroner for budsjettåret 2025. Det negative resultatet skyldes endringer i pensjonsordningene – innføring av livsvarig AFP – som medfører en engangskostnad (planendring) i 2025 på om lag 470 mill. kroner og varig økte årlige pensjonskostnader på om lag 150 mill. kroner. I budsjettet for 2025 er det også lagt inn en avansejustering fra 1. mai 2025 med forventet økt avanse på 120 mill. kroner i 2025. Selskapet har betydelig egenkapital og forutsetningen om fortsatt drift er oppfylt.

Vinmonopolets overskuddsandel reguleres av alkoholloven § 7-2 som lyder: «I forbindelse med statsbudsjettet fastsetter Stortinget hvert år en andel av AS Vinmonopolets netto-overskudd som overføres til statskassen.» Vinmonopolets resultat i 2025 vil være negativt, og det er derfor iht. alkoholloven § 7-2 ikke grunnlag for utdeling av overskuddsandel. For 2026 foreslås det at statens andel av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til kroner null.

På grunn av økte kostnader og forventninger om redusert salg, vil Vinmonopolet gjennomføre tiltak for å opprettholde lønnsomhet fremover i tid slik at det igjen er grunnlag for å overføre en andel av netto-overskuddet til staten.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2024. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet, universiteter og høyskoler er viktig for å understøtte tjenesteutvikling. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private kommersielle og ideelle aktører.

De regionale helseforetakene skal samarbeide med kommunene om å tilby tjenester. Det er opprettet 19 helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Videre er det et mål å skape mer utadvendte sykehus. Det innebærer for eksempel at spesialister fra store sykehus bistår spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten, at spesialister fra sykehus samarbeider med kommunal helse- og omsorgstjeneste og at pasienter i større grad møter spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller ved ambulante tjenester.

En sentral målsetting med helseforetaksmodellen er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken, innenfor lover og forskrifter og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om foretakene drives i samsvar med mål og krav gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom rapportering med tilhørende oppfølgingsmøter.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• 3 950 mill. kroner i økt bevilgning til pensjonskostnader i helseforetakene.

• En styrking av de regionale helseforetakene med 3 416 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Av dette er 194 mill. kroner et effektiviseringstiltak på administrasjon som ikke skal påvirke pasienttilbudet, og 79 mill. kroner underregulering av refusjoner innenfor offentlige laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Fratrukket effektiviseringskrav øker bevilgningen med 3 143 mill. kroner.

• 580 mill. kroner i økt bevilgning til investeringslån til fem nye prosjekter (Østfold, Akershus universitetssykehus, Mjøssykehuset, Sunnaas og Åsgård i Tromsø).

• 175 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til flytting av finansieringsansvar for enkelte legemidler ved Parkinsons sykdom og legemidler til forebygging av alvorlige nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av RS-virus hos barn, til kap. 732, post 72–75, fra kap. 2751, post 70.

• 170 mill. kroner i økt anslag mva.-kompensasjon.

• 40 mill. kroner i økt rekrutterings- og samhandlingstilskudd til utprøvinger som er utpekt av regjeringen til å inngå i «Prosjekt X».

• 40 mill. kroner til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.

• 36 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til provenynøytral nedjustering av laboratorierefusjon for private laboratorier. Nedjusteringen for offentlige laboratorier skjer innenfor postene på kap. 732.

• 28 mill. kroner til kompetansehevende tiltak innen hørselsomsorgen.

• 14,4 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til flytting av finansieringsansvar for medisinsk forbruksmateriell ved laryngektomi (strupeopererte), blødersykdom, veksthormonbehandling og nyretransplantasjon, til kap. 732, post 72–75, fra kap. 2751, post 72.

• 14 mill. kroner til videreføring av forsøksordning med økt sats for pasientovernatting i Helse Nord.

• 9,5 mill. kroner i økt bevilgning til å gjennomføre forenklede arbeidsmedisinske vurderinger av oljepionerene i forbindelse med søknader om kompensasjon.

• 4 150 mill. kroner i redusert bevilgning til driftskreditter.

• 1 223 mill. kroner i redusert bevilgning til byggelånsrenter.

• 302 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av at egenandelen for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten øker med 10 pst., og som følge av dette øker også gebyret som kan kreves fra pasienter som ikke møter til avtalt time.

• 258 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av forslaget om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige fra 1. mai 2026. Det vil gjennomføres offentlig høring og gitt at kostnadsdekkende betaling innføres, vil forslaget ikke redusere sykehusenes handlingsrom.

• 9,4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til reversering av flytting av finansieringsansvar for behandling av leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander fra kap. 2711, post 72.

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, post 77, og Kompensasjon for merverdiavgift, kap. 732, post 80). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70 og 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også tilskudd basert på resultater (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

I årlig melding 2024 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppdragsdokument og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2024 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Årlig melding inngår som en del av grunnlaget for departementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2026.

Hovedtrekk i forslaget for 2026

Det foreslås å styrke de regionale helseforetakene med 3,4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Dette inkluderer om lag 2,9 mrd. kroner til økt aktivitet i hovedsak som følge av demografiske endringer, samt 40 mill. kroner til utprøvinger som inngår i regjeringens «Prosjekt X» og 40 mill. kroner til helseteam innen psykisk helsevern i barnevernet. Den foreslåtte økningen tar i tillegg hensyn til videreføring av høyere aktivitet i 2025 som tilsvarer om lag 0,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett 2025.

Spesialisthelsetjenesten pålegges et effektiviseringstiltak på administrasjon på 194 mill. kroner. Dette skal ikke påvirke pasienttilbudet. Videre underreguleres refusjoner innenfor offentlige laboratorie- og radiologiske undersøkelser med 79 mill. kroner. Fratrukket disse effektiviseringstiltakene øker driftsbevilgningen med 3,1 mrd. kroner sammenlignet med budsjett 2025.

Helsedirektoratets tall om bruk av spesialisthelsetjenester og Statistisk sentralbyrå sine befolkningsfremskrivinger tilsier merkostnader som følge av at vi blir flere og eldre på om lag 2,8 mrd. kroner i 2026. Det er lagt til grunn en forutsetning om at aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten nå realiseres med en marginalkostnad på 100 pst. av gjennomsnittskostnaden, jf. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, begrunnet blant annet med gjeninnhenting etter flere år med 80 pst. marginalkostnad. Regjeringen vil senest i forbindelse med neste Nasjonal helse- og samhandlingsplan oppdatere forutsetningen om marginalkostnad basert på et oppdatert faglig grunnlag.

Det foreslås å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige fra 1. mai 2026. Det vil være en offentlig høring om hvordan tiltaket gjennomføres. Tiltaket forventes å føre til en innsparing på statsbudsjettet gjennom reduserte refusjonsutgifter til sykehusene på inntil 258 mill. kroner i 2026. Gitt at kostnadsdekkende betaling innføres, vil forslaget ikke redusere sykehusenes handlingsrom.

For pasientbehandling som omfattes av ISF og for laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2025. ISF-andelen videreføres med 30 pst. innen somatikken i 2026. Tall for første tertial 2025 viser at pasientbehandling som omfattes av ISF i all hovedsak tilsvarer den aktivitetsveksten som saldert budsjett for 2025 la til rette for. Det har vært en høyere aktivitet innenfor offentlige laboratorier og radiologi på 527 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025.

Det er lagt til grunn et lønns- og prisvekstanslag (deflator) på 3,2 prosent i 2026. Deflatoren i statsbudsjettet beregnes fra 2026 som et vektet gjennomsnitt av anslag for lønnsvekst og anslag for prisvekst på kjøp av varer og tjenester og bruttoinvesteringer, basert på regnskapstall fra helseforetakene slik de kommer frem i Statistisk sentralbyrå sin statistikk for offentlige finanser.

Saldert budsjett for 2025 innebar en økning i driftsbevilgningene på 5,7 mrd. kroner, fratrukket effektiviseringskrav, sammenlignet med saldert budsjett 2024.

I mai 2024 lanserte regjeringen Ventetidsløftet sammen med de regionale helseforetakene og sentrale arbeids- og arbeidstakerorganisasjoner i spesialisthelsetjenesten. Målet var å snu trenden med økende ventetider og sørge for en markant nedgang i ventetidene. Styringsmålene for 2025 er at ventetidene for påbegynt helsehjelp skal være lik eller under nivået før pandemien, det vil si i 2019. Arbeidet har gitt effekter. Fra mai av har de regionale helseforetakene oppnådd ventetider som er lik eller under nivået i 2019. I neste stortingsperiode vil det stilles som styringsmål å redusere ventetidene for påbegynt helsehjelp hvert år og redusere ventetidene til videre utredning og behandling.

For å kunne gjennomføre planlagte investeringer må de regionale helseforetakene ha økonomiske resultater i tråd med vedtatte økonomiske langtidsplaner. Dette forutsetter god styring og kontroll med den løpende driften og kapitalkostnader, samtidig som det tas hensyn til behovene for spesialisthelsetjenester i befolkningen. Helse Nord har særskilte utfordringer og må videreføre arbeidet med tiltak for å sikre at kostnadene holdes innenfor gitte rammer og som sikrer økonomiske bærekraft fremover. Det er også utfordringer i Helse Midt-Norge.

Innenfor den foreslåtte veksten i ordinære, frie driftsbevilgninger må de regionale helseforetakene dekke enkelte varige kostnadsøkninger. Økning i 20 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Bergen og deres sentraliserte studiemodell, Vestlandslegen, innebærer at flere skal ha veiledet praksis i spesialisthelsetjenesten under utdanning. Helse Vest må dekke disse økte praksiskostnadene innenfor gjeldende rammer. Det tas sikte på å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen fra Helfo til de regionale helseforetakene. Helfos bevilgning reduseres med 8 mill. kroner knyttet til kostnadene for å forvalte dette ansvaret. De regionale helseforetakene må dekke sine kostnader innenfor gjeldende rammer.

Betalingssatsen for kommunene for utskrivningsklare pasienter prisjusteres til 6 172 kroner i 2026.

Særskilte satsingsområder 2026

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøter for 2026 samles i følgende hovedområder:

• Rask tilgang til trygge helsetjenester av høy kvalitet og sammenhengende pasientforløp.

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

• Kunnskapsbaserte og bærekraftige tjenester gjennom forskning, innovasjon og næringslivssamarbeid.

• Den offentlige helsetjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidsplass.

• Spesialisthelsetjenesten bidrar til samfunnssikkerhet og er forberedt på kriser.

• En bærekraftig drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Rask tilgang til trygge helsetjenester av høy kvalitet og sammenhengende pasientforløp

De regionale helseforetakene skal bidra til at alle i Norge har tilgang til helsetjenester av god kvalitet når de trenger det. Pasientene skal oppleve sammenhengende pasientforløp med trygge overganger.

Rask tilgang til helsetjenester av god kvalitet har høy prioritet. Dette gjelder både for oppstart av helsehjelpen og i pasientforløpene. I 2024 og 2025 har det som et resultat av Ventetidsløftet blitt jobbet aktivt med å redusere ventetiden for påbegynt helsehjelp. Arbeidet har lyktes. I neste stortingsperiode vil det stilles som styringsmål å redusere ventetidene for påbegynt helsehjelp hvert år og redusere ventetidene til videre utredning og behandling.

Digitale helsetjenester kan bidra til et mer tilpasset tjenestetilbud for pasientene og mer effektiv ressursbruk. Helseforetakene tar i bruk digital hjemmeoppfølging for flere pasientgrupper basert på ulike digitale verktøy for dialog og deling av data mellom pasient og behandler. De regionale helseforetakene skal i 2026 arbeide for å brede ut bruken av digital hjemmeoppfølging. Helseforetak og kommuner må samarbeide slik at digitale verktøy i hjemmet henger sammen på tvers av tjenestetilbud og omsorgsnivå

Et økende antall eldre har behov for hjelp med hørsel. Det skal jobbes videre med å redusere ventetiden for personer med behov for høreapparat. I løpet av neste fireårsperiode skal ventetiden ned til maksimalt fire måneder for tildeling av høreapparat. For å oppnå dette, settes det i verk arbeid med å styrke tilgangen til personell, vurdere regelverk og gjennomgå rutiner slik at ventetiden kan gå ned.

Det er et ledelsesansvar å legge til rette for at det er trygt for ansatte i spesialisthelsetjenesten å melde om uønskede pasienthendelser og forbedringspunkter, og at helseforetakenes system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring bidrar til færre pasientskader. I 2026 skal de regionale helseforetakene videreføre sin oppfølging av rammeverk for bedre pasientsikkerhet, og rapportere status på tiltak og målene i rammeverket. Det er behov for å styrke kompetansen i pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring hos ledere. De regionale helseforetakene skal forberede implementering av ny meldeordning for alvorlige hendelser samt legge til rette for at det etableres en nasjonal oversikt samt gjennomføres analyser av alvorlige hendelser og nesten-hendelser (uønskede pasienthendelser) som grunnlag for mer læring på tvers og bedre pasientsikkerhet.

I 2026 skal de regionale helseforetakene videreføre arbeidet med drift og utvikling av systemet for Nye metoder, i tråd med regjeringens mål om rask og likeverdig tilgang til nye behandlingsmetoder, styrket tillit til beslutningsprosessene og bærekraftig ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet skal bidra til å sikre at pasienter får tilgang til effektive og trygge metoder, samtidig som ressursene anvendes på en rettferdig og forsvarlig måte.

De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med implementering av den nye ordningen for individuell tilgang til metoder som ikke er godkjent for hele pasientgruppen.

De regionale helseforetakene skal i 2026 utrede en modell for systematisk kunnskapsinnhenting ved vurdering av metoder med stor usikkerhet, særlig knyttet til budsjettmessige, personellmessige og organisatoriske konsekvenser.

Bruker- og klinikerrepresentasjon skal styrkes også i 2026, med tiltak som bedre kan legge til rette for reell og tidlig involvering i beslutningsprosessene. De regionale helseforetakene skal videre arbeide med å styrke personellets kompetanse om prioriteringskriterier, beslutningsprosesser og muligheter for innspill i praktisk prioriteringsarbeid.

Helsepersonell skal ha gode og brukervennlige digitale løsninger som gjør arbeidshverdagen mer effektiv og frigjør tid til pasientbehandlingen. Digitale løsninger og innføring av ny teknologi skal være personellbesparende og bidra til å redusere ventetidene i helsetjenesten, jf. Ventetidsløftet. Hovedansvaret for digitalisering er tydelig plassert hos aktørene som yter helsehjelp og regjeringen prioriterer tiltak for å styrke samhandlingen på tvers av kommuner og sykehus.

Gjennom satsingen på digital samhandling etableres tjenester som skal dekke de største behovene for samhandling mellom de ulike aktørene. Erfaringer fra utprøving av de tekniske løsningene for pasientens legemiddelliste, journaldokumenter, prøvesvar, kritisk informasjon og måledata viser at samhandlingstjenestene bidrar til bedre pasientbehandling og spart tid for helsepersonell. De regionale helseforetakene skal i 2026 bidra til at de nasjonale samhandlingstjenestene tas i bruk på flere områder og av flere sykehus. Utprøving og innføring av digital helsekort for gravide fortsetter i 2026. En sentral oppgave for de regionale helseforetakene er å sørge for å få på plass nødvendig støtte i fødejournalsystemene. Se også omtale under kap. 701, post 21.

Kunstig intelligens (KI) er i økende grad tatt i bruk i helse- og omsorgstjenesten, og har allerede gitt resultater i form av mer effektiv ressursbruk og kortere ventetid for pasientene. Både innenfor bildediagnostikk og journalføring sparer helsepersonell tid ved hjelp av kunstig intelligens. I 2025 har raskere spredning av pågående tiltak innenfor helsepersonellbesparende teknologier og logistikk vært hovedinnsatsområdet for de regionale helseforetakene. Helseforetakene skal legge enda bedre til rette for erfaringsutveksling og gjenbruk, og skal i 2026 fortsette å bre ut KI-tiltak som har dokumentert gevinst, for eksempel tale-til-tekst-teknologi for hjelp med journalføring. Metodevurderinger kan også være et egnet verktøy til å undersøke merverdi av de nye teknologiene, og både nasjonale og lokale metodevurderinger kan bidra til spredning av løsninger med dokumentert effekt. Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste løfter behovet for å arbeide videre med problemstillingene knyttet til innføring av kunstig intelligens, både med tanke på bærekraft og prioritering.

Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Et viktig mål for regjeringen er å øke levealderen for de med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer, og det er derfor lagt frem en handlingsplan som skal bidra til dette. Hele behandlingskjeden for disse gruppene skal styrkes og somatisk helse, rus og psykisk lidelse skal ses i sammenheng med følgende hovedgrep: Bedre hjelp til endring av levevaner og forebygging av somatiske sykdommer og utredning og behandling av somatiske sykdommer. De regionale helseforetakene skal følge opp planen i 2026.

Regjeringen vil styrke ruskompetansen og behandlingstilbudene for barn og unge. Med behandlingen av i Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet) er det gitt tilslutning til å overføre ansvaret for spesialisert rusbehandling fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har i 2025 fått i oppdrag å utarbeide og iverksette en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer.

De regionale helseforetakene skal lage planer for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal utvikles i tråd med gjeldende fremskrivningsmodell, som tilsvarer omtrent 430 plasser. I tråd med fremskrivningene er det behov for å styrke polikliniske, ambulante og digitale tjenester for ulike grupper i årene fremover. Oppfølging av fremskrivningsmodellen vil bidra til å redusere uønsket geografisk variasjon og styrke behandlingstilbudet til pasientgrupper med økt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten fremover.

De regionale helseforetakene skal i 2026 fortsette oppfølging av overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for dømte til behandling, samt rapport om interregionale problemstillinger. Herunder skal regionene fortsette etablering av sikkerhetsboliger, overgangsboliger og ambulante sikkerhetsteam, samt etablere regionale tilbud om sikkerhetspsykiatriske plasser og ambulante team for barn og unge under 18 år. De regionale helseforetakene skal vurdere hvordan døgnbehandling kan innrettes på en best mulig måte på bakgrunn av fremskrivninger og annen kunnskap. FACT og FACT-ung bør tilbys der det er befolkningsmessig grunnlag for det.

De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med å synliggjøre, systematisere og få opp bruken av digitale selvhjelps- og behandlingstilbud både før, under, mellom og etter behandling for å gi trygghet til pasienter og pårørende fra de oppsøker hjelp til de er trygt tilbake igjen. De regionale helseforetakene skal vurdere om det er behov for å utvikle mer kostnadseffektive måter å organisere tilbudet på i spesialisthelsetjenesten, herunder på tvers av foretak. Det skal i samarbeid med Helsedirektoratet vurderes om det er hensiktsmessig å etablere behandlingstilbud på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste. Målet er at flere skal kunne få kunnskapsbasert informasjon, hjelp og behandling raskere og at de samlede ressursene i tjenestene brukes mer effektivt.

Helsesatsingen i barnevernet skal videreføres og styrkes, og barn i barnevernet skal få bedre tilgang til helsehjelp. Implementering av Nasjonalt forløp for barnevern vil fortsette. Etter tilslutning til forslag i Prop. 83 L (2024–2025), vil det bli innført en ny modell for tverrfaglig kartlegging av barn som flytter ut av hjemmet i regi av barnevernet og som vil erstatte dagens sakkyndigordning. I ny modell vil helsekartlegging inngå i det ordinære tjenestetilbudet, med mer sømløs overgang fra kartlegging til helsehjelp. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag å få på plass den nærmere innretning, organisering og innhold av den helsefaglige delen av kartleggingen. De regionale helseforetakene følger opp oppdrag om å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant team. Det er behov for å styrke arbeidet med å få slike tilbud på plass rettet mot barn på alle barnevernsinstitusjoner. De regionale helseforetakene følger også opp oppdrag om å utarbeide og iverksette en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer.

Kunnskapsbaserte og bærekraftige tjenester gjennom forskning, innovasjon og næringslivssamarbeid

Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. De regionale helseforetakene deltar med innspill til departementets arbeid med å videreføre Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021–2025 og skal bidra i oppfølgingen av den reviderte planen. Det skal legges vekt på gjennomføring av nasjonale fellesløsninger for kliniske studier, slik som løsning for dynamisk samtykke til kliniske studier og sanntidsoversikt over kliniske studier, samt ordning for at forskningsstøttetjenestene i spesialisthelsetjenesten kan gjøres tilgjengelig for kliniske studier i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De regionale helseforetakene skal i 2026 evaluere sentrale infrastrukturer for klinisk forskning som NorTrials og program for klinisk behandlingsforskning. Videre skal de regionale helseforetakene jobbe med en helhetlig tilnærming til hvordan eksisterende nasjonale nettverksstrukturer for klinisk forskning som er positivt evaluert kan videreføres. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at resultater fra klinisk forskning tas i bruk i klinisk praksis.

Det er behov for nasjonal samordning av helseforetakenes personvernvurderinger av forskningsprosjekter for å sikre at like saker behandles likt. De regionale helseforetakene skal følge opp arbeidet fra 2025 om et samarbeid om felles personverntjenester for forskning i spesialisthelsetjenesten, jf. oppdragsdokument for 2025.

NorTrials og Pilot Helse er viktige virkemidler for offentlig-privat samarbeid om forskning og innovasjon. De regionale helseforetakene skal, basert på erfaringene fra prøverapportering i 2025, legge til rette for at helseforetakene rapporterer på ny indikator for innovasjonsaktivitet i helseforetakene. Utprøving, implementering og spredning av innovative arbeidsprosesser og løsninger i samarbeid med helsenæringen bidrar til bedre tjenester, kortere ventetider og bedre bruk av personellets tid og kompetanse. Sykehusene har en viktig rolle i å understøtte målene i regjeringens eksportsatsning innenfor helse som test- og utprøvingsarena, utviklingspartner og markedsaktør. Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa. De regionale helseforetakene skal legge til rette for økt bruk av data fra de medisinske kvalitetsregistrene til forskning og analyse gjennom Helsedataservice og tjenestene på helsedata.no.

Bedre bruk av helsedata er viktig for å unngå uønsket variasjon og for kunnskapsutvikling gjennom forskning og innovasjon. De regionale helseforetakene deltar i arbeid med å avklare kodeverk, terminologi og standarder for helseopplysninger. Dette bidrar til blant annet automatisk datafangst til registre, økt bruk av helsedata til forskning, og tilrettelegger for bedre bruk av helsedata i europeisk sammenheng. I 2026 skal helseforetakene bidra i forberedelsene til helsedataforordningen og det europeiske helsedataområdet. Forordningen skal gi innbygger økt kontroll over egne helsedata og tilrettelegge forbedring av helsetjenesten, forskning og innovasjon ved bedre bruk av helsedata. De regionale helseforetakene deltar arbeidet med å etablere en nasjonal infrastruktur for sensitive data i samarbeid med UiO, UiB og NTNU, og i 2026 skal de regionale helseforetakene delta i styringsgruppen for modellen.

Bruk av innovative arbeidsprosesser og løsninger i samarbeid med helsenæringen bidrar til bedre tjenester, kortere ventetider og bedre bruk av personellets tid og kompetanse. De regionale helseforetakene har i 2025 intensivert arbeidet med å implementere effektive løsninger innen KI og IKT. Det er et mål å tilrettelegge for erfaringsutveksling innad og mellom regionene slik at pågående tiltak kan gjenbrukes og spres raskere. Valideringsprosesser skal ikke måtte gjentas. Sykehusene har en viktig rolle for å stimulere til innovasjon og økt samarbeid med helsenæringen, i tråd med veikart for helsenæring og eksportfremmesatsingen på helsenæringen.

Den offentlige helsetjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidsplass

Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidet som sikrer et godt og trygt arbeidsliv, også for spesialisthelsetjenestens mange ansatte. Å rekruttere, beholde og utvikle personell i den offentlige spesialisthelsetjenesten er et høyt prioritert område. De regionale helseforetakene skal følge opp de tre særskilte innsatsområdene som ble løftet frem i Nasjonal helse- og samhandlingsplan: i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår; ii) hensiktsmessig oppgavedeling og effektiv organisering av arbeidsprosesser; og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling.

De regionale helseforetakene skal også i 2026 arbeide aktivt med god ivaretakelse av medarbeiderne på alle nivåer og i alle faggrupper. Spesialisthelsetjenesten skal være preget av åpenhet, samarbeid og tillit. Arbeidet for å fremme faste, hele stillinger skal videreføres i 2026. Det vises også til krav som er stilt om utprøving av økt fleksibilitet i arbeidstidsordninger. Det er også stilt krav om å redusere sykefraværet og det er behov for å fortsette og forsterke denne innsatsen. Dette er sentrale tiltak som kan bidra til å bedre tilgjengeligheten på arbeidskraft og redusere innleie.

Hensiktsmessig oppgavedeling skal bidra til god ressursutnyttelse og effektive arbeidsprosesser i vår felles helsetjeneste. Partene har gitt tilslutning til premisser for hensiktsmessig oppgavedeling i Ventetidsløftet og de regionale helseforetakene skal sørge for at disse premissene legges til grunn for det pågående arbeidet. Arbeidet med å kartlegge muligheter for kombinerte stillinger i samarbeid mellom helseforetak og kommuner skal fortsette i 2026, særlig innen svangerskap-, føde- og barselomsorgen og psykisk helse med formål å bidra til bedre bruk av de samlede ressursene og fremme kvaliteten i tjenesteytingen.

De regionale helseforetakene skal ivareta behovet for bredde- og generalistkompetanse i alle faggrupper, herunder også i LIS1-stillinger og i breddespesialiteter som generell kirurgi og indremedisin. Det er nødvendig for å gi god behandling til pasienter med sammensatte tilstander og for å opprettholde et desentralisert tjenestetilbud over hele landet. De regionale helseforetakene skal fortsatt legge til rette for praksisplasser og lærlingestillinger i grunn- og videreutdanninger, samt legge til rette for å bedre rekrutteringen av fagarbeidere til spesialisthelsetjenesten. Behovet for utdanningsstillinger for sykepleiere innenfor anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmødre skal ivaretas. Det bør legges til rette for at ti prosent av utdanningsstillingene lyses ut som stillinger som dekker et fullverdig masterløp. De regionale helseforetakene skal også bidra til å utvikle mer robuste fremskrivningsmodeller for personell og i 2026 videreutvikle den årlige felles rapporten om personell, kompetanseutvikling og utdanning.

Spesialisthelsetjenesten bidrar til samfunnssikkerhet og er forberedt på kriser

Arbeid med sikkerhet og beredskap er en viktig del av helseforetakenes oppgaver. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet er i endring og det er viktig å prioritere beredskapsarbeid og motstandsdyktighet mot sikkerhetstruende hendelser og kriser, samt angrep mot IKT-systemene i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal i 2026 kartlegge militært behov for sivil støtte og da kartlegge relevante beredskapskapasiteter og -behov i spesialisthelsetjenesten, klargjøre rollefordeling og logistikkbehov mellom sykehusene i den enkelte helseregion og behovet for samarbeid på tvers av helseregionene.

Sykehusene skal ha en intensivkapasitet som takler naturlige variasjoner og en beredskap som gjør at sykehusene ved større kriser raskt kan skalere opp intensivkapasiteten. I denne sammenheng er fleksibilitet og omdisponering av personell, inkludert øvelser og kompetanse, viktig. Arbeidet med samfunnsansvar, herunder klima- og miljø, er en viktig del av virksomheten til helseforetakene. De regionale helseforetakene har vedtatt ambisiøse klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten, som er viktig at blir fulgt opp.

En bærekraftig drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten

Styrene i de regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. Både daglig drift og behovet for langsiktig utvikling og investeringer skal ivaretas innenfor rammen. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor gitte rammer. Måloppnåelsen vil avhenge av faktisk utvikling i driften, aktiviteten i sykehusene og faktorer som pris- og lønnsutvikling mv. Styring og kontroll med ressursbruken av avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. De regionale helseforetakene må sørge for effektiv ressursutnyttelse og god økonomistyring, slik at sørge for-ansvaret oppfylles og det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Det er stor investeringsaktivitet i helseforetakene med mange store utbygginger som har blitt gjennomført de siste årene og som er under gjennomføring og planlegging. Utbyggingene skal legge til rette for at sykehusene kan ivareta sitt sørge for-ansvar over tid.

Det er i budsjettet foreslått et effektiviseringskrav på 194 mill. kroner på administrasjon i spesialisthelsetjenesten, som ikke skal påvirke pasienttilbudet. I forbindelse med dette kravet vil det etableres et prosjekt for forenkling og forbedring i forvaltningen av helsetjenestene, slik at ressurser kan flyttes til økt tjenesteyting i førstelinjen.

Anmodningsvedtak

Psykisk helsetilbud i Longyearbyen

Vedtak nr. 46, 21. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som kan innføres for å styrke det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. Det er Helse Nord RHF og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som har ansvar for å vurdere stedlige forhold på Svalbard. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Nord RHF i oppdrag i supplerende oppdragsdokument for 2025 å redegjøre for tilbudet til mennesker som oppholder seg på Svalbard og som har behov for psykisk helsehjelp, og om dette vurderes som tilstrekkelig opp mot registrerte behov for slik hjelp. Utredningen er satt i gang. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging etter avslag på abortsøknad

Vedtak nr. 71, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som får avslag på sin abortsøknad i nemnd, får oppfølging.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen avProp. 117 L (2023–2024) Lov om abort (abortloven), jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025).

Oslo universitetssykehus har en rolle i å koordinere møter og ha kontakt med kvinnen som skal søke til Nasjonal klagenemnd for abort. Klagenemnda er et forvaltningsorgan og ikke et helsetilbud. Nemnda informerer henvisende sykehus om avslaget. Nemnda kan gi informasjon om behov for oppfølging.

Henvisende sykehus kan gi støtte etter et avslag i klagenemnda, i likhet med kvinnens fastlege. Det er også mulig å henvise til Amathea, som er en gratis, landsdekkende tjeneste. Amathea har lang erfaring med å støtte kvinner emosjonelt og praktisk i en abortsøknad og videre prosess, og være en støtteperson hvis kvinnen ønsker det i møte med nemnda. Amathea kan også gi råd og støtte etter avslag i klagenemnda. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

Vedtak nr. 468, 18. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Analysene må se hen til alternativer med videreføring og forbedring eller løsninger basert på eksisterende alternativer i markedet.

Stortinget orienteres senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:17 S (2024–2025), jf. Innst. 134 S (2024–2025). Helseplattformen er en ny journal- og samhandlingsløsning for kommuner og spesialisthelsetjeneste i Midt-Norge som er innført fra 2022. Helse- og omsorgsdepartementet har inngått avtale med et eksternt analyseselskap om å gjennomføre en analyse. Formålet med analysen er å utarbeide et faktabasert kunnskapsgrunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om resultatene fra analysen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Plan for oppfølging av Dokument 3:3 (2024–2025)

Vedtak nr. 469, 18. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen holde Stortinget orientert om regjeringens plan for hvordan den skal følge opp Riksrevisjonens anbefalinger fra Dokument 3:3 (2024–2025).»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:17 S (2024–2025), jf. Innst. 134 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i oppdragsdokumentet til Helse Midt-Norge RHF for 2025. Helse Midt-Norge RHF har fått i oppdrag å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger. Helsedirektoratet har tildelingsbrevet for 2024 og 2025 fått i oppdrag å innhente og dele læringspunkter fra Helseplattformen, og i arbeidet se hen til Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen. Helsedirektoratet har identifisert og kategorisert læringspunkter og drøftet disse i dialog med Helseplattformen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser

Vedtak nr. 504, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser i supplerende oppdragsdokument 2025. Det er vist til anmodningsvedtaket og presisert at det skal være tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner. Det vises for øvrig til de regionale helseforetakenes egne fremskrivninger. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avslag grunnet rusmiddelproblemer

Vedtak nr. 505, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom tydelige føringer til alle helseregioner, at rusproblemer alene ikke kan være en grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt tydelige føringer til alle helseregioner i supplerende oppdragsdokument for 2025. De regionale helseforetakene er bedt om å sikre at inntaksvurderinger i psykisk helsevern gjøres i tråd med gjeldende prioriteringsveiledere fra Helsedirektoratet og at rusmiddelproblemer alene ikke er grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn og unge. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Revidere nasjonale retningslinjer og veiledere for ADHD

Vedtak nr. 506, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom og revidere nasjonale retningslinjer og veiledere for ADHD-utredning, medisiner og rusbruk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helsedirektoratet har våren 2025 startet med et omfattende innsiktsarbeid om ADHD og satt ut oppdrag om en kunnskapsoppsummering som grunnlag for å revidere de nasjonale faglige retningslinjene. Problemstillinger knyttet til medisiner og rusbruk inngår i arbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Arbeid, sosial inkludering og ettervern som integrert del av rusbehandlingen

Vedtak nr. 507, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen prioritere økt satsing på arbeid, sosial inkludering og ettervern som en integrert del av rusbehandlingen, for å styrke mulighetene for varig bedring og sosial deltakelse for personer som har gjennomgått rusbehandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Tiltak som bidrar til bedre fungering sosialt, i arbeidslivet og på skolen for den enkelte, kan være en viktig del av ettervernet. I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å utvikle en tjeneste med integrert ettervern. Helse Sør-Øst RHF har etablert en nasjonal arbeidsgruppe som i sin rapport vil definere begrepet integrert ettervern og beskrive målgruppe for ettervernet. Videre vil rapporten beskrive ansvaret til hhv. spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og mulige tiltak som vil kunne inngå i det integrerte ettervernet.

Rusbehandlingsutvalget som ble oppnevnt i statsråd 24. juni 2025, har også som del av sitt mandat fått i oppdrag å vurdere og anbefale innretning av tjenestene som gir et mer samlet og helhetlig behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivåene og andre deler av velferdssektoren, der særlig tilknytning til arbeidslivet er sentralt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven

Vedtak nr. 576, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre en fullstendig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk for å styrke pasientenes posisjon.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:45 S (2024–2025).

Regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg for å utrede og foreslå ny pasient- og brukerrettighetslov i løpet av høsten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kostnader for bedøvelse til barn under 16 år

Vedtak nr. 577, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen straks gi styringssignal til de regionale helseforetakene om å sikre barns tilgang til helsetjenester og sørge for at barn under 16 år ikke blir nødt til å betale for bedøvelse i forbindelse med behandling på sykehus.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:46 S (2024–2025), jf. Innst. 205 S (2024–2025). Aktuelt regelverk med virkning fra 1. juli 2025 spesifiserer at pasientbetaling for bandasjemateriell og bedøvelsesmidler ikke kan kreves fra barn under 16 år. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke samarbeid og koordinering mellom aktører i helsevesenet

Vedtak nr. 629, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike aktører i helsevesenet, som sykehus, kommuner, fastleger og andre helsetjenester, for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).Regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus med tiltak for å styrke samarbeid og koordinering mellom aktørene i de akuttmedisinske tjenestene. Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet

Vedtak nr. 630, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttere og ansette flere helsepersonell og øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Som det fremkommer av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap. Fra pandemi til krig i Europa er de samlede helse- og omsorgstjenestene kjernen i en motstandsdyktig helseberedskap, og de er Norges største beredskapsressurs. En velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, organisatorisk fleksibilitet, prioriteringer og omstilling, god samhandling på tvers av tjenestenivåer og mulighet for å mobilisere reservepersonell. Samtidig vet vi at stabil tilgang til arbeidskraft vil kreve innsats fremover. Regjeringen vil derfor i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Plan for bevaring av helsepersonell

Vedtak nr. 753, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fortsette og forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene, og lage en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren. Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget. Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser. Planen må romme tiltak for systemisk innføring av personellbesparende teknologi, som KI for turnusplanlegging og implementering og god opplæring i bruk av nye teknologier.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 26. mai 2025 av Dokument 8:170 S (2024–2025), jf. Innst. 325 (2024–2025). Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Åpenhet i markedene for medisinske produkter

Vedtak nr. 904, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar en ledende rolle i å arbeide for større åpenhet i markedene for medisinske produkter i internasjonale fora.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, Innst. 461 S (2024–2025). Vedtaket blir fulgt opp gjennom løpende arbeid med nordisk samarbeid i Nordisk legemiddelforum samt departementets ledende rolle i WHO EUROs Novel Medicines Platform. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ideelle og frivillige aktører i akuttberedskapen

Vedtak nr. 907, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle og frivillige aktører som samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle akuttberedskap og lavterskel helsetjenester, og sikre dem forutsigbare og stabile rammevilkår.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 23 (2024–2025), jf. Innst. 460 S (2024–2025). De regionale helseforetakene er blitt enige med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om en ny nasjonal samarbeidsavtale som gir den frivillige helseberedskapen økt forutsigbarhet og bedre rammevilkår for å utvikle seg. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Langtidsopphold for barn med store og samansette behov

Vedtak nr. 999, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa sikre at langtidsopphald for barn med store og samansette behov blir varetatt i den varsla kapasitetsauka i døgnplassar i BUP, og gi helseføretaka plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjon, og kome attende til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene vil styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov, også for barn i barnevernet. I dette inngår polikliniske tilbud og videreføring av arbeidet med ambulante team. Varighet av både polikliniske, ambulante og døgntilbud må tilpasses barnas individuelle behov. Som del av samlet behandlingstilbud er de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide og iverksette en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer. De regionale helseforetakene har også i tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 fått i oppdrag å lage en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i regionene skal økes, i tråd med gjeldende fremskrivningsmodell. Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag å vurdere behov for endringer i regelverk, prioriteringsveiledere og/eller faglige retningslinjer når det gjelder spesialisthelsetjenestens prioritering av helsehjelp til barn med tiltak i barnevernet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Barnevernsinstitusjoner og helseteam

Vedtak nr. 1002, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa så snart som mogleg syte for at alle barnevernsinstitusjonar er knytte til eit helseteam.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Alle regioner rapporterer om at arbeidet med slike tilbud er igangsatt og at det i all hovedsak bygges på eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud i psykisk helsevern barn og unge. Regionene viderefører arbeidet gjennom styrking av eksisterende tilbud, alternative modeller og/eller samarbeid med kommunene og barnevernet for å imøtekomme behovene for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner og veiledning til personellet. Det rapporteres om utilstrekkelig kapasitet, særlig i områder med et høyt antall barnevernsinstitusjoner. Fra 2026 foreslås det derfor å styrke tilbudene i alle de regionale helseforetakene med 40 mill. kroner slik at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et helseteam. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn under 18 år

Vedtak nr. 1003, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa snarast opprette sikkerheitspsykiatrisk tilbod for barn under 18 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en «Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for personer på dom til overføring til tvungent psykisk helsevern». Videre har de utredet tiltak som går på tvers av regionene, og som krever samarbeid og enighet om løsninger, herunder etablering av et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge under 18 år. Forslagene er styrebehandlet i alle regionale helseforetak våren 2025, herunder anbefaling om at tilbudet organiseres som regionale tilbud med interregionale fagnettverk og at det bør inneha døgnbehandling og ambulant/veiledende virksomhet. Målgruppens størrelse og behov er svært usikker, og det anbefales derfor en foreløpig evaluering av tilbudets omfang og innretning etter to år. De regionale helseforetakene vil etablere et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge i samsvar med planen og tilgjengelige budsjettmidler til formålet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Fødetilbud med lavere intervensjon

Vedtak nr. 1034, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at alternative fødetilbud med lavere intervensjon, som ABC-modeller, tilrettelegges og videreutvikles innenfor spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:272 S (2024–2025), jf. Innst. 380 (2024–2025).

Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan ga føringer for å sikre gravide kvinner et helhetlig tilbud i svangerskap, fødsel og barsel. Det er satt i gang nye tilbud som gir forsvarlige og samtidig individuelt tilpassede, fleksible fødetilbud. Mange av kvalitetene som ABC representerer, er med i utviklingen av tilbudet på mange fødeavdelinger. Flere steder i landet utvikles fødetilbud som følger fødende i svangerskapet, gjennom fødselen og i barselperioden.

På landets største fødeavdeling ved Oslo universitetssykehus, planlegges fødeavdelingen på Nye Aker sykehus med fleksible fødestuer, hvor fødslene kan planlegges med lav intervensjon, men hvor rommene kan omgjøres til å tilby mer intervensjon hvis det blir nødvendig. Det blir også multifunksjonsrom som kan benyttes til forberedelse til fødsel, fødsler og til barsel.

Min jordmor er et tilbud som er etablert i Vestre Viken HF. Forskning viser at en helhetlig omsorgsmodell gir økt trygghetsfølelse for den gravide og høyere andel normale fødsler. Regjeringen ønsker gjennom innføring av omsorgsmodellen Min jordmor å sikre at alle gravide som kan føde med mindre intervensjon får muligheten til dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forsøksordning i Helse Nord vedr. nødvendig overnatting

Vedtak nr. 1236, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre en forsøksordning der Helse Nord kan refundere et høyere beløp for nødvendig overnatting.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 146 S (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har den 4. juli sendt revidert oppdragsdokument til Helse Nord RHF der det vises til vedtaket og spesifiseres at «Helse Nord RHF skal etablere et arbeid med sikte på å ha en slik forsøksordning iverksatt så fort som mulig.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikre kvinnehelse i Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 3, 5. oktober 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2023. Regjeringen viser til plan for arbeidet med kvinnehelse og om innholdet i regjeringens kvinnehelsestrategi omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Her er det tatt inn et eget kapittel 7 om En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og et underkapittel 3.4 om Kvinnehelse. I kapittel 7 utkvitteres forslagene fra Kvinnehelseutvalget innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse). I 3.4 beskrives planen for arbeidet med kvinnehelsestrategien. I tillegg presenteres forslag fra Kvinnehelseutvalget som regjeringen har fulgt opp, som styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, arbeidet med å styrke tilbudet til kvinner med plager som endometriose og lymfødem og nedsettelse av utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse. Regjeringen presenterer også hvordan forslagene fra Kvinnehelseutvalget skal innlemmes i pågående arbeid, som i opptrappingsplan for psykisk helse og i opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble behandlet i Stortinget 28. mai 2024 jf. Innst. 387 S (2023–2024). Stortinget gjorde følgende vedtak knyttet til kjønnsperspektivet i helse og kvinnehelse: Vedtak nr. 2, 3, 4 og 5, 28. mai 2024. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging av spesialister som arbeider med psykisk helsevern

Vedtak nr. 122, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen har lagt frem Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Meldingen legger de overordnede rammene for regjeringens politikk for å rekruttere, kvalifisere, utvikle og beholde arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene, herunder også for nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern. Arbeidet for å sikre nok fagfolk til den offentlige helse- og omsorgstjenesten pågår med en samtidig innsats innen områdene i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) oppgavedeling og effektiv organisering og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Departementet følger opp arbeidet for å sikre arbeidskraft. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helseteam i barneverntjenesten

Vedtak nr. 123, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en ordning med helseteam i barneverntjenesten kan se ut, og eventuelt andre tiltak som må på plass for å sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen innen psykisk helsehjelp de har rett på.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Alle regioner rapporterer om at arbeidet med slike tilbud er igangsatt og at det i all hovedsak bygges på eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud i psykisk helsevern barn og unge. Regionene viderefører arbeidet gjennom styrking av eksisterende tilbud, alternative modeller og/eller samarbeid med kommunene og barnevernet for å imøtekomme behovene for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner og veiledning til personellet. Det rapporteres om utilstrekkelig kapasitet, særlig i områder med et høyt antall barnevernsinstitusjoner. Fra 2026 foreslås det derfor å styrke tilbudene i alle de regionale helseforetakene med 40 mill. kroner. Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag, i samarbeid med Bufdir og de regionale helseforetakene om å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger om nærmere innretning av og faglige råd fra helseteam. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Konkrete tiltak i opptrappingsplan psykisk helse

Vedtak nr. 125, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder konkrete tiltak og ressurser som gjør en reduksjon av mekaniske tvangsmidler mulig, herunder ressurser til økt bemanning og kompetanseheving.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). I tråd med omtalen av tvang i opptrappingsplanen ble de regionale helseforetakene i Oppdragsdokumentet for 2025 bedt om å «i samarbeid og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF gjennomgå bruk av tvangsmidler og tvangsinnleggelser i psykisk helsevern som grunnlag for å forebygge tvang bedre, og sørge for at alle tvangsvedtak registreres i EPJ etter gjeldende mal. Arbeidet som omhandler tvungne innleggelser gjøres i samarbeid med kommunene, herunder legevakt.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Overgrepsmottak for barn

Vedtak nr. 612, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Regjeringen viser til at barn og unge utsatt for vold og overgrep ivaretas på barne- og ungdomsavdelingene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, jf. Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Retningslinjen vil bidra til et godt og likeverdig akuttilbud ved barne- og ungdomsavdelingene. Arbeidet med retningslinjen pågår. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tjeneste med integrert ettervern

Vedtak nr. 628, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusmiddelfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført. Det er viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i utviklingen av tilbudet. Se nærmere omtale i del III der det blant annet fremgår at Helse Sør-Øst RHF har etablert en nasjonal arbeidsgruppe som svar på oppdraget. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 629, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Kunnskapsbaserte tilbud skal bygges opp i helseforetakene, som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB. Se nærmere omtale i del III der de regionale helseforetakenes rapportering på oppdraget er nærmere omtalt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Følgeforskning i forbindelse med TSB

Vedtak nr. 630, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). Det er sendt ut tilleggsdokument til de regionale helseforetakene etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024). Her fremgår det at det skal legges til rette for følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av TSB og integrert ettervern. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Godkjenningsordning for kommersielle helseaktører

Vedtak nr. 684, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører. En slik ordning skal sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i kommersielle tjenester. Det må innføres mekanismer der staten har mulighet til å legge begrensninger på etablering av nye kommersielle helseaktører når nyetableringer, av beredskapshensyn eller mangel på helsepersonell vil gå på bekostning av den offentlige helsetjenestenes evne til å gi forsvarlig helsehjelp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen la frem forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, jf. Prop. 114 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått hjemmel til å forskriftsfeste krav om godkjenning av private virksomheter som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven når det er nødvendig av hensyn til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap. I tillegg ble det foreslått hjemmel både i denne loven og spesialisthelsetjenesteloven til å kreve godkjenning av private virksomheter når det er nødvendig for å sikre helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud til befolkningen av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen foreslo også hjemmel til å stille vilkår for bruk av betegnelsene sykehus og legevakt i forskrift. Stortinget sluttet seg til forslaget, og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ivaretakelse av kjønnsperspektiv

Vedtak nr. 686, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket skal vektlegges i departementets beslutningsprosesser og er også innarbeidet i regjeringens kvinnehelsestrategi. Kvinnehelsestrategien er tatt inn i tildelingsbrevene for 2025 til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter. Kvinnehelsestrategien er også tatt inn i oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kjønnsperspektiv i behandlingsretningslinjene

Vedtak nr. 687, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp vedtaket i tildelingsbrevet for 2025. Når det gjelder Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer er arbeidet i gang innenfor rammen av den forenklede revisjonen av alle de 33 fagspesifikke prioriteringsveilederne. Planlegging av arbeidet med nye retningslinjer for angst og depresjon er startet. På grunn av annet retningslinjearbeid på psykisk helse-området anslås det at retningslinjer for angst og depresjon kan være ferdig i 2027. Når det gjelder de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd starter planarbeidet høsten 2025 og direktoratet tar sikte på å sende et utkast på høring i løpet av første halvår 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kontraktsansvar for fristbruddordningen

Vedtak nr. 693, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 (2023–2024). Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet forslag til forbedringer i fristbruddordningen, herunder løsninger der ansvaret for kontraktene som inngås med private aktører i fristbruddordningen overføres til de regionale helseforetakene.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å overføre kontraktsansvaret til de regionale helseforetakene for å sikre bedre kontroll med kvaliteten i tilbudet og kostnader og har derfor i tillegg tiloppdragsdokument for 2025 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere hvordan overtakelse av kontraktsansvaret i fristbruddordningen kan innrettes, herunder hvordan arbeidet kan organiseres i de regionale helseforetakene og om gjeldende avtaler inngått av Helfo kan overdras til de regionale helseforetakene. Frist for oppdraget er 1. november 2025. Ansvaret for formidlingen av fristbruddpasienter til behandling skal fortsatt ivaretas av Helfo. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Lovfeste rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan har Helse- og omsorgsdepartementet sendt på høring et lovforslag om å foreslå endringer i pasient- og brukerrettighetsloven for å tydeliggjøre retten til å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester, inkludert under konsultasjoner i svangerskap, under fødsel og i barseltiden. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021). Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres. Helsedirektoratets utredning viser at årlige kostnader vil øke i størrelsesorden mellom 780 mill. kroner og 1,26 mrd. kroner, mellom 700 og 1200 flere årsverk og mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner. Helsedirektorat anbefaler ikke å forskriftsfeste responstider. Regjeringens vurdering er at forskriftsfesting av responstid for ambulansetjenesten ikke kan gjennomføres i praksis, og vil derfor ikke innføre dette. Anmodningsvedtakets del om å sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og ved ambulansebasene er oppfylt gjennom det interregionale/nasjonale samarbeidet om felles retningslinjer for ambulansetjenesten (FRAm). Det vises til Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, der dette er omtalt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021). Stortinget har ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025), jf. Innst. 518 L (2024–2025) vedtatt endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Straffebestemmelsen i legemiddelloven endres og skal gjelde bruk av narkotika samt erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk. Strafferammen for befatning med narkotika til egen bruk etter den nye straffebestemmelsen skal være bot eller fengsel inntil seks måneder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak nr. 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Med utgangspunkt i direktoratets utredning har Regjeringen fremmet, og Stortinget vedtatt et forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten, jf. Prop. 67 L (2024–2025) Endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) og Innst. 388 L (2024–2025). Forbudet trådte i kraft 1. oktober 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forbud mot genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Det vises til redegjørelse under vedtak nr. 611. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Med utgangspunkt i direktoratets utredning har Regjeringen fremmet, og Stortinget vedtatt endringer i bioteknologilovens regler om preimplantasjonsdiagnostikk, jf. Prop. 67 L (2024–2025) Endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) og Innst. 388 L (2024–2025). Endringene trådte i kraft 1. oktober 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket gjelder lovregulering av elektrokonvulsiv behandling (ECT) og er ivaretatt gjennom Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. På bakgrunn av rapporten sendte departementet et forslag om forskriftsendringer på høring, med høringsfrist 11. april 2024. Forskriftsendringene ble vedtatt 22. januar 2025 og satt i kraft 3. mars 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen over posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. I 2025 og 2026 er bl.a. følgende prosjekter finansiert over posten:

• Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene.

• Rusbehandlingsutvalget.

• Etablering av ekspertutvalg for samiske spesialisthelsetjenester.

• Helsereformutvalget.

• Lovutvalg for revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven.

• Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (TBU-S).

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70.

I forhold til saldert budsjett 2025 foreslås bevilgningen økt med:

• 40 mill. kroner i økt rekrutterings- og samhandlingstilskudd til utprøvinger som er utpekt av regjeringen til å inngå i «Prosjekt X».

• 14 mill. kroner til en forsøksordning med økt refusjonssats for pasientreiser i Helse Nord, herunder økt sats for overnatting.

• 28 mill. kroner til kompetansehevende tiltak innen hørselsomsorgen.

• 9,5 mill. kroner til helseundersøkelser ifm. ny kompensasjonsordning for oljepionerer.

• 6,2 mill. kroner til virksomhetsoverføring rettsmedisin til Helse Bergen.

• 4,6 mill. kroner til husleiekompensasjon for Livsvitenskapsbygget.

• 2,9 mill. kroner til seks nye plasser i Ungdomsenhet øst.

• 0,6 mill. kroner til abortnemnder.

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 52 mill. kroner som følge av at Kreftregisterets andel av driftsutgifter til tarmscreeningprogrammet flyttes til Folkehelseinstituttets driftskapittel, kap. 745, post 01.

• 179,6 mill. kroner som følge av at de regionale helseforetakenes andel av driftsutgifter til tarmscreeningprogrammet flyttes til basisbevilgningen over kap. 732, poster 72–75.

• 493 mill. kroner i øremerkede tilskudd som følge av at tilskuddene foreslås flyttes til de regionale helseforetakenes basisbevilgning over kap. 732, poster 72–75.

Følgende øremerkede tilskudd fra saldert budsjett 2025 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2026:

• 220 mill. kroner til rettsmedisinsk institutt.

• 215 mill. kroner til å rekruttere og beholde personell i Helse Nord.

• 214,2 mill. kroner til Medevac-pasienter.

• 205,7 mill. kroner til kjøp av ideell kapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling til Helse Sør-Øst.

• 175,5 mill. kroner til Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.

• 155,1 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF.

• 154,3 mill. kroner i tilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord.

• 119,1 mill. kroner til persontilpasset medisin.

• 99,1 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord RHF.

• 72,5 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes.

• 65 mill. kroner til heroinassistert behandling.

• 48,4 mill. kroner til Nasjonalt senter for e-helseforskning.

• 46,5 mill. kroner til medisinske kvalitetsregistre.

• 42,9 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta.

• 37,6 mill. kroner til beredskap ved Kirkenes sykehus.

• 26,9 mill. kroner til DMS– Kristiansund, Sykehuset Nordmøre og Romsdal.

• 19,9 mill. kroner til tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet.

• 16,5 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet.

• 14,7 mill. kroner til Innomed.

• 13,0 mill. kroner til landsdekkende modell for rettspsykiatri.

• 12,6 mill. kroner til sykestuer i Finnmark.

• 11,6 mill. kroner til redningshelikopterbase i Tromsø.

• 3,1 mill. kroner til portal for formidling av kunnskap om kvinners helse (Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning).

• 2,4 mill. kroner til kompetansenettverk for arbeid og helse, tidligere Raskere tilbake.

Heroinassistert behandling

HAB er et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling som ble åpnet for pasienter i 2022. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering for å innhente mer kunnskap. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har i oppgave å lede evalueringen som følger det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. Tiltaket finansieres over kap. 732, post 70, og kap. 734, post 21. Det foreslås å videreføre heroinassistert behandling og tilskuddet til følgeevalueringen i 2026.

Evalueringen skal svare på hvordan HAB som ny klinisk behandling lar seg implementere og integrere som del av LAR, hvilke kliniske resultater behandlingen gir, og hvilke kost-nytte-effekter som tiltaket kan gi. Regjeringen legger til grunn at heroinassistert behandling vil videreføres dersom sluttevalueringen gir kunnskap som understøtter en positiv vurdering, og vil komme tilbake til hva som vil være en hensiktsmessig fremtidig innretning av HAB i sammenheng med kommende budsjettprosesser.

Bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet

Fra 2019 har det vært et forsøk med et kombinert omsorgs- og behandlingstilbud til barn 16–18 år og med tilsatt helsepersonell ved to barnevernsinstitusjoner i hhv. Bodø og Søgne, finansiert over kap. 732, post 70. Målgruppen var barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og samtidig stort behov for psykisk helsehjelp. Etter en evaluering av forsøket (NTNU Samfunnsforskning) har Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, besluttet å ikke videreføre forsøket i nåværende form, med helsepersonell i turnus i de to barnevernsinstitusjonene. Evalueringen peker blant annet på flere metodiske utfordringer med manglende medbestemmelse for barna og opplevelse av «intervenerende» personell. Tilbudet har representert et forsterket helsetilbud til et lite antall barn med store helseutfordringer i deler av landet, men som vanskelig kan la seg skalere opp. Hjelpebehovene til barn i barnevernsinstitusjoner er fortsatt stort, og fagmiljøene, Helse Nord og Helse Sør-Øst anbefaler at fagressurser omdisponeres til ambulante helseteam for å forsterke disse tilbudene og bidra til et mer likeverdig tilbud til barn i alle barnevernsinstitusjonene i de to regionene. Helse Sør-Øst og Helse Nord erfarer å ha utfordringer med å få på plass et samlet tilbud av ambulante helseteam grunnet personellmangel, avstander og et høyt antall barnevernsinstitusjoner i enkelte områder. Midler til formålet foreslås omdisponert til styrking av tilbud om helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjoner i de to regionene, se også kap. 732 post 72–75. Helseteamene vil også understøtte pilotering av nytt institusjonstilbud i regionene, jf. Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet).

Tilskuddet til forsøksordningen foreslås videreført over kap. 732 post 70 til Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF til formålet om bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet, men omdisponert til helseteam i disse to regionene.

Tverrfaglig helsekartlegging

I 2022 ble tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet lovfestet, jf. Prop. 222 L (2020–2021). Dagens tverrfaglige helsekartlegging er etablert som en sakkyndigordning og organisert som et tverrfaglig spesialisert andrelinjetilbud. Kartleggingen er organisatorisk forankret i Bufetat, men utføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten der helsepersonellet bidrar som sakkyndige. Det har vært utfordringer med å skaffe tilstrekkelig helsepersonell til ordningen, og overgang til helsehjelp har vært for komplisert. Dette er noe av bakgrunnen for at Barnevernsinstitusjonsutvalget anbefalte å endre modellen, jf. NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen. Med behandlingen av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), er det gitt tilslutning til en ny modell for tverrfaglig kartlegging med et todelt og likestilt formål om å ivareta barnevernets behov for informasjon samt barnets behov for nødvendig helsehjelp og et sammenhengende hjelpetilbud. Kartleggingen vil fortsatt rette seg mot alle barn som barnevernet skal flytte ut av hjemmet. I ny modell vil helsekartlegging inngå i det ordinære tjenestetilbudet, med mer sømløs overgang fra kartlegging til helsehjelp. Helsedirektoratet fikk i 2025 i oppdrag å vurdere regelverksendringer som følge av ny modell. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i felles oppdrag å beskrive de overordnede rammene for ny modell og konkretisere nærmere innhold og samlet organisering av tverrfaglig kartlegging. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag å vurdere og etablere den nærmere innretning, organisering og innhold av den helsefaglige delen av kartleggingen.

Inntil ny modell er på plass, videreføres midler til gjeldende ordning. For 2026 foreslås det 77 mill. kroner til tverrfaglig helsekartlegging. Midlene fordeles mellom Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet med henholdsvis 56 mill. kroner og 19,9 mill. kroner over kap 732, post 70 som utgjør spesialisthelsetjenestens andel av utgiftene. Det tildeles også midler over kap. 740, post 01 til koordinerende tiltak gjennom Helsedirektoratet.

Det vises også til omtale av helsehjelp til barn i barnevernet under kap. 765 og i Prop. 1 S (2025–2026), Barne- og familiedepartementet.

Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet regjeringen innføring av et rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenesteutvikling og gode pasientforløp, samt understøtte tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell i helseregionene. I saldert budsjett 2024 ble det bevilget 40 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord RHF. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024 ble tilskuddet breddet ut til alle fire helseregioner. Formålet med rekrutterings- og samhandlingstilskuddet er videre å legge til rette for et godt desentralisert helsetilbud, med god kvalitet og riktig arbeidsdeling. Tilskuddsmidlene skal brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuell(e) kommune(r). Det ble bevilget 286 mill. kroner til formålet i 2025. Det foreslås å styrke tilskuddet med ytterligere 40 mill. kroner i 2026.

Av potten med tilskuddsmidler skal 80 mill. kroner gå til utprøvinger av særlig innovative og ambisiøse samhandlingstiltak som er utpekt av regjeringen til å inngå i «Prosjekt X», jf. tilleggsavtalen mellom regjeringen og KS fra 17. juni 2025. Tilskuddet tildeles de regionale helseforetakene som skal forvalte tilskuddet for sin region, og skal sørge for at tilskuddet tildeles i tråd med formålet. Det foreslås 57 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, 10 mill. kroner til Helse Vest RHF, og 10 mill. kroner til Helse Nord RHF. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet til oppfølging og veiledning av utprøvingene. Formålet med utprøvingene er mer sammenhengende tjenester på tvers av forvaltningsnivåer og fagområder, og bedre bruk av samlede ressurser. Utprøvingene skal samlet gi kunnskap og erfaringsgrunnlag med nasjonal overføringsverdi. Utprøvingene kan enten være avgrenset til et fagområde/en pasientgruppe i et område, eller gjelde det samlede tilbudet i et geografisk område. Utprøvingene i Prosjekt X kan i tillegg søke ordinært rekrutterings- og samhandlingstilskudd gjennom sitt helsefellesskap.

Det ordinære rekrutterings- og samhandlingstilskuddet videreføres i 2026 med til sammen 254,2 mill. kroner, etter følgende fordeling:

• 96,1 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 34 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 25 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 99,1 mill. kroner til Helse Nord RHF

Lokale prioriteringer skal fortsatt ligge til grunn i tildeling av det ordinære rekrutterings- og samhandlingstilskuddet. Føringer omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) og oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2025 videreføres.

De regionale helseforetakene bes rapportere i årlig melding på bruk av midlene, herunder hvilke kommuner og sykehus som har inngått avtale; hvor mye som er utbetalt i tilskuddsmidler; status for prosjekter, inkludert planlagt varighet for finansiering med tilskuddsmidler, og eventuelt om prosjekter er planlagt å gå over i finansiering med ordinære driftsmidler. Rapporteringen skal omfatte vurderinger av effekt av tiltak så langt, læringspunkter og mulighet for spredning. Kommunene (avtalepartner) skal involveres i rapporteringen i årlig melding på egnet vis.

Ordningen med rekrutterings- og samhandlingstilskudd vil også evalueres.

Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgstjenesten (InnoMed)

InnoMed skal spre kompetanse om tjenesteinnovasjon på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. InnoMed eies og styres av de fire regionale helseforetakene i samarbeid med KS. Helse Midt-Norge RHF leder styringsgruppen og ressursgruppen. Nettverket skal legge til rette for personellbesparende innovasjoner og støtte implementering av innovasjoner som er effektive, jf. Nasjonal helse- og samhandlingsplan. InnoMed har samhandling mellom tjenestenivåene som et prioritert område. Departementet viser i den forbindelse til regjeringens Prosjekt X og de aktuelle utprøvingene som inngår i dette. Tilskuddet til InnoMed foreslås videreført med 14,7 mill. kroner.

Kompetansehevende tiltak innen hørselsomsorgen

Et av regjeringens Eldreløfts fem innsatsområder, er hørsel. God hørsel er ofte viktig for å opprettholde arbeid og sosial aktivitet, unngå psykiske plager og demens. I flere helseforetak er det lang ventetid for tilpasning av høreapparat. Regjeringen vil innføre en høreapparatgaranti, der eldre som trenger det skal få tilgang til høreapparat innen fire måneder. Dette vil kreve flere fagfolk og bedre oppgavedeling. Det foreslås 28 mill. kroner over kap. 732, post 70, til kompetansehevende tiltak som skal bidra til å øke kapasiteten og å fremme hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell i hørselsomsorgen, herunder vurdere etablering av fagskoleutdanning i audiologi for relevant personell i dialog med fagskolene.

Det foreslås også 10 mill. kroner til å øke utdanningskapasiteten ved audiografutdanningen ved NTNU, over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260 post 50, der praksisveilederkapasiteten skal styrkes, og studieplassene skal desentraliseres for å bidra til rekruttering i hele landet.

Abortnemnder

Bevilgningen økes med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 781, post 21. Omdisponeringen hensyntar endrete ansvarsforhold knyttet til abortnemnder.

Forsøksordning økt refusjonssats for pasientreiser i Helse Nord

Bevilgningen økes med 14 mill. kroner i forbindelse med en forsøksordning der Helse Nord kan refundere et høyere beløp for nødvendig overnatting ifm. pasientreiser. Tiltaket ble innført ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2025, og videreføres i 2026 med helårsvirkning.

Økt kapasitet for mindreårige i kriminalomsorgen

Det har vært en markant økning i tallet på innsettelser av mindreårige i fengsel de siste årene. Økningen innebærer at det er en risiko for at det i perioder kan være flere mindreårige innsatte enn det er plass til i ungdomsenhetene. Regjeringen har satt i verk tiltak for å øke kapasiteten ved ungdomsenhetene, og i 2025 er en ny ungdomsenhet på Evje åpnet. Ungdomsenhet øst på Eidsvoll har en bygningsmasse som gjør det mulig å etablere seks nye plasser ved enheten. Regjeringen foreslår til sammen 2,9 mill. kroner over kap. 732, post 70 og 0,9 mill. kroner over kap. 760, post 62 til økt kapasitet ved Ungdomsenhet øst.

Virksomhetsoverføring av rettsmedisin til Helse Bergen HF

Helse Bergen HF og UiB inngikk i november 2024 en avtale om virksomhetsoverføring av rettsmedisinsk tjeneste fra UiB til Helse Bergen HF med virkning fra 1. januar 2025. Det er avtalt at Helse Bergen skal få kompensert 6 mill. kroner til lønn og drift i forbindelse med virksomhetsoverføringen. Dette er midler som frem til nå har vært en del av den årlige tildelingen fra Kunnskapsdepartementet til Universitetet i Bergen. Midlene overføres fra Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260, post 50, til Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732, post 70. Midlene bevilges til Helse Vest RHF over post 70, og øremerkes med formål til rettsmedisin ved Helse Bergen HF.

Husleiekompensasjon for Livsvitenskapsbygget

Det foreslås 4,6 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, som husleiekompensasjon til Oslo universitetssykehus HF sine kostnader i 2025 for Livsvitenskapsbygget. Ifm. statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt at Helse Sør-Øst RHF etter innflytting i Livsvitenskapsbygget skulle motta husleiekompensasjon på 90 mill. 2021-kroner årlig. Kompensasjonen er knyttet til at vilkårene i statens husleieordning avviker fra det som ligger til grunn i den ordinære finansieringsordningen for store investeringsprosjekter i helseforetakene.

Kompetansenettverk for arbeid og helse

Av Nasjonal helse- og samhandlingsplan fremgår det at Regjeringen vil inkludere flere med helseutfordringer i arbeid, styrke arbeidsrettet rehabilitering og bidra til et bedre arbeidsmiljø gjennom et forsterket samarbeid mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren. Arbeidsinkludering og jobbmestring bør i større grad inkluderes som behandlings- og/eller rehabiliteringsmål i helse- og omsorgstjenestene og i pasientforløp. Felles nasjonale faglige anbefalinger innen fagfeltet arbeid og helse ble publisert i 2025. Se kap. 740 for nærmere omtale av arbeid og helse.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har etter felles oppdrag om å vurdere behovet for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse, levert forslag til en tverrsektoriell kompetansemodell. Direktoratenes utredning er fulgt opp gjennom et oppdrag til de regionale helseforetakene som, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet, skal etablere og drifte et interregionalt kompetansenettverk for arbeid og helse. Som del av oppdraget vil det bli utarbeidet et mandat for kompetansenettverket. Det tildeles 2,4 mill. kroner til Helse Nord RHF som leder arbeidet.

Medisinske kvalitetsregistre

De regionale helseforetakene har ansvar for å finansiere faglig og teknisk drift av de medisinske kvalitetsregistrene med nasjonal status, og bidra til at etablerte registre benyttes i tråd med formålet. Helsedirektoratet beslutter nasjonal status etter søknad fra de regionale helseforetakene. Bevilgningen på 46,5 mill. kroner dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger og implementering av felles infrastruktur for medisinske kvalitetsregistre i regi av de regionale helseforetakene. Infrastrukturen som er bygget opp rundt medisinske kvalitetsregistre bidrar inn i de regionale helseforetakenes oppgaver i det nasjonale arbeidet for enklere tilgang til helsedata, jf. omtale i kapittel 745 Folkehelseinstituttet.

I 2026 vil tiltak for bedre bruk av helsedata videreføres i samarbeid med blant annet Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, herunder tiltak for å fremme automatisk datafangst, innføre fellestjenester som felles søknadsskjema i nasjonale medisinske kvalitetsregistre, oppdatere metadata og harmonisere prioriterte registervariabler i kvalitetsregistre.

Oljepionerene

Etter Stortingets vedtak ved behandling av Dokument 8:16 S (2024–2025), ble det bestemt at det skal etableres en kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer i tråd med anbefalingene i NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning. Som ledd i de administrative forberedelsene, skal de regionale helseforetakene fra 2026 utføre forenklede arbeidsmedisinske vurderinger i forbindelse med søknader om kompensasjon som vil bli formidlet fra et sekretariat for ordningen og gjennomføres basert på en egen veileder som utarbeides til dette formålet. Det ble i revidert nasjonalbudsjett 2025 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, bevilget midler til administrative forberedelser, inkludert midler til arbeidsmedisinske utredninger ved de fire regionale helseforetakene for ikke å fortrenge pasientbehandling. Det foreslås å flytte 9,5 mill. kroner fra Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, kap. 647, post 01, til kap. 732, post 70 til formålet.

Helseplattformen

Helse Midt-Norge RHF har innført Helseplattformen som er en felles pasientjournal og samhandlingsplattform for sykehus, kommuner og fastleger i Midt-Norge. Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning for å legge til rette for deltakelse av kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet ble avlastet for risiko knyttet til manglende deltakelse. Tilskuddsrammen var på 601 mill. 2019-kroner og siste del av tilskuddet ble utbetalt i 2023. Tilskuddet betales tilbake etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Se nærmere omtale under kap. 3732, post 87, om tilbakebetalingen.

Helseplattformen er innført i alle helseforetak i Helse Midt-Norge og i 34 kommuner.

Helse Midt-Norge oppgir at innføringen har vært mer krevende enn forventet. I Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen (Dokument 3:3 (2024–2025)) blir innføringen vurdert som sterkt kritikkverdig. Helse Midt-Norge har i 2025 fått i oppdrag å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger. I nysalderingen for 2024 har Helse Midt-Norge fått midler til å forbedre brukervennlighet og effektivitet i løsningen. Se også omtale av anmodningsvedtak 468 (2024–2025) om analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen. Videre vurderer Helse Midt-Norge RHF hvordan innbyggertjenester kan integreres med tjenester på Helsenorge slik at det blir mest mulig brukervennlig for innbyggere. Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2024 og 2025 fått i oppdrag å innhente og dele læringspunkter fra Helseplattformen, og i arbeidet se hen til Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen. Helsedirektoratet har identifisert og kategorisert læringspunkter og drøftet disse i dialog med Helseplattformen.

Helse Nord

Regjeringen foreslår å videreføre særskilte tilskudd til Helse Nord fra 2025 på til sammen 548,9 mill. kroner. Dette inkluderer:

• Tilskudd til å rekruttere og beholde personell på 215 mill. kroner.

• Beredskapstilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord på 154,3 mill. kroner.

• Rekrutterings- og samhandlingstilskudd på 99,1 mill. kroner.

• Tilskudd til videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Alta på 42,9 mill. kroner.

• Tilskudd til beredskap og akuttjenester i Kirkenes på 37,6 mill. kroner.

Post 71 Resultatbasert finansiering

Ordningen med resultatbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten ble innført fra budsjettåret 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Resultatbasert finansiering erstattet den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering. Formålet med ordningen er å stimulere til ønsket tjenesteutvikling, med vekt på samhandling og digitalisering. I 2026 inkluderes følgende indikatorer:

• Video- og telefonkonsultasjoner.

• Samarbeidsaktiviteter (PHV/TSB).

• Samarbeidsaktiviteter (somatikk).

• Teambasert oppfølging (ACT- og FACT- team).

• Teambasert oppfølging (Somatikk).

• Digital skjemabasert pasientoppfølging og monitorering.

• Gjennomført nettbasert behandlingsprogram.

• Digital hjemmeoppfølging av pasienter via medisinsk utstyr.

• Andel epikriser sendt innen 1 dag.

Det er satt måltall for de ulike indikatorene. Videre vektes de noe ulikt, ut fra antall observasjoner.

For 2026 justeres vektingen for 4 av 9 indikatorene i modellen:

• Video- og telefonkonsultasjoner justeres fra 24 pst. til 20 pst.

• Andel epikriser sendt innen 1 dag justeres fra 24 pst. til 20 pst.

• Digital skjemabasert pasientoppfølging og monitorering justeres fra 4 pst. til 7 pst.

• Digital hjemmeoppfølging av pasienter via medisinsk utstyr justeres fra 3 pst. til 7 pst.

I fordelingen for 2026 er det data for første tertial 2025 som benyttes. Det vil gjennomføres en avregning ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2026, der data for hele 2025 benyttes. Helsedirektoratet publiserer årlig regelverk for ordningen. Fordelingen for 2026 følger av tabell 4.1.

Helse Vest RHF vil motta 162 mill. kroner, som innebærer en økning på 28,8 mill. kroner sammenlignet med den ordinære inntektsfordelingsmodellen. Regionen gjør det jevnt over godt på indikatorene, og er det eneste regionale helseforetaket som får poeng for indikatoren gjennomført nettbasert behandlingsprogram.

Ved den foreløpige fordelingen av midler vil Helse Midt-Norge RHF motta 94,9 mill. kroner, noe som innebærer en differanse på -3,4 mill. kroner sammenlignet med den ordinære inntektsfordelingsmodellen. Regionen oppnår jevnt over gode resultater, men oppnår ikke poeng på indikatoren for gjennomført nettbasert behandlingsprogram.

Helse Nord RHF vil motta 78,2 mill. kroner, tilsvarende en differanse på -5,4 mill. kroner i forhold til inntektsfordelingsmodellen. Regionen har god måloppnåelse på flere indikatorer, men oppnår noe lavere resultater andel epikriser sendt innen 1 dag, digital hjemmeoppfølging av pasienter via medisinsk utstyr, og får ikke poeng for gjennomført nettbasert behandlingsprogram.

Helse Sør-Øst RHF får ved den foreløpige fordelingen tildelt 358 mill. kroner, noe som innebærer en differanse på -20 mill. kroner sammenlignet med inntektsfordelingsmodellen. Resultatene er jevnt over gode, men regionen oppnår ikke poeng for gjennomført nettbasert behandlingsprogram og har noe svakere resultater knyttet til samarbeidsaktiviteter i somatikken.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et inntektssystem som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF (post 72), Helse Vest RHF (post 73), Helse Midt-Norge RHF (post 74) og Helse Nord RHF (post 75). For rapportering 2024 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Nedenfor følger enkeltforslag med bevilgningsmessige konsekvenser samt forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene mellom de fire regionale helseforetakene i 2025. Endelig fordeling av de fire basisbevilgningene følger av fordelingsnøklene i inntektsmodellen, jf. tabell 4.2.

Økt driftsbevilgning

Av den foreslåtte økte driftsbevilgningen på 2 885 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025 fordeles 2 180 mill. kroner på basisbevilgningene. Resterende beløp tildeles over kap. 732, postene 70, 76, 77 og 80.

Det foreslås videre å nedjustere laboratorierefusjonene innen offentlig og privat radiologi. Det vises til omtale under kap. 732, post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, og kap. 2711, post 76 Private laboratorier og røntgenundersøkelser. Omleggingen er budsjettnøytral. Samlet reduseres bevilgningene under kap. 732, post 77, og kap. 2711, post 76, med 144 mill. kroner mot at basisbevilgningene økes med samme beløp.

Deflatoren i statsbudsjettet for 2026 er endret ved at også prisvekst på bruttoinvesteringer er innarbeidet. I tillegg blir vektene nå basert på regnskapstall fra helseforetakene slik de fremkommer i Statistisk sentralbyrå sin statistikk for offentlige finanser. Omleggingen innebærer at vektingen i deflatoren endres fra 70/30 mellom lønn og varer og tjenester til 56,6/43,4. Vektene vil fra nå av oppdateres løpende.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 22 000 mill. kroner. Dette er 3 950 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået i saldert budsjett 2025. Det vises til samlet omtale av helseforetakenes pensjonsbevilgninger og forutsetninger for disse under post 86 Driftskreditter.

Bevilgningen økes dermed med 3 950 mill. kroner, fordelt slik:

• 2 163 mill. kroner til kap. 732, post 72.

• 761 mill. kroner til kap. 732, post 73.

• 559 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 467 mill. kroner til kap. 732, post 75.

Økt egenandel for poliklinisk helsehjelp og gebyr for manglende fremmøte

Det foreslås å øke egenandelen for poliklinisk helsehjelp med 10 pst. eller 40 kroner med virkning fra 1. januar 2026. Egenandelen vil med den foreslåtte økningen være 443 kroner. Egenandelen for bildediagnostikk mv. berøres ikke av forslaget. Bevilgningen over poster 72–75 reduseres med 271 mill. kroner, fordelt slik:

• 147,3 mill. kroner fra kap. 732, post 72.

• 52,3 mill. kroner fra kap. 732, post 73.

• 38,6 mill. kroner fra kap. 732, post 74.

• 32,8 mill. kroner fra kap. 732, post 75.

Det vises også til omtale på kap. 2711, post 70 og 71, kap. 2752, post 70 samt i del I, kapittel 2.

Gebyret for manglende fremmøte til somatisk poliklinikk er i dag fire ganger egenandelsbeløpet eller 1 612 kroner. Innenfor psykiatri og rusbehandling er gebyret på samme beløp som egenandelen, dvs. 403 kroner. Gebyret inngår ikke i frikortet og kan kreves av alle, også grupper som er fritatt for egenandel. Økningen av egenandelen for poliklinisk helsehjelp 10 pst. eller 40 kroner fra 1. januar vil også øke gebyrbeløpene fra samme dato. Nytt egenandelsnivå tilsvarende 443 kroner innebærer at gebyret for manglende fremmøte til somatisk poliklinikk blir 1 772 kroner. Innenfor psykiatri og rusbehandling blir gebyret 443 kroner. Forslaget innebærer en samlet innsparing tilsvarende 31 mill. kroner. Reduksjonen på kap. 732 fordeles slik:

• 16,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72.

• 6 mill. kroner fra kap. 732, post 73.

• 4,4 mill. kroner fra kap. 732, post 74.

• 3,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75.

Helseteam i barnevernet

Barn i barnevernet har et større omfang av helseplager enn andre barn. For å styrke tilgang til helsehjelp for barn i barnevernsinstitusjoner, ble helseteam foreslått i NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen. De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant team fra spesialisthelsetjenesten med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Helseteam ble også varslet i regjeringens strategi for barnevernets institusjonstilbud og foreslått i Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet).

Alle regioner har igangsatt arbeidet med slike tilbud, bruker eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud i psykisk helsevern barn og unge. Målet er å gi barn på barnevernsinstitusjon et mer tilgjengelig tilbud om helsehjelp samt veiledning til personellet. Arbeidet i regionene er kommet ulikt, og enkelte steder rapporteres det om utilstrekkelig kapasitet – noe som skyldes lokale bemanningsutfordringer og et høyt antall barnevernsplasser. Helsedirektoratet har, i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og de regionale helseforetakene, fått i oppdrag å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger om helseteam.

Det er behov for å styrke ordningen slik at alle barn i barnevernsinstitusjoner får tilgang til slik helsehjelp så snart som mulig og samtidig unngå at etablering av tilbudet går på bekostning av andre prioriterte pasientgrupper og gir økte ventetider i psykisk helsevern barn og unge. Det foreslås 40 mill. kroner til formålet som del av opptrappingsplan for psykisk helse. Det vises også til omtale av forsøk med helsepersonell ved to barnevernsinstitusjoner i hhv Bodø og Søgne, finansiert over kap. 732, post 70. Det foreslås en videreføring av midler som har vært benyttet til forsøksordningen til Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF, men omdisponert til helseteam i disse to regionene. Disse midlene kommer i tillegg til tildelingene til Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF nedenfor.

Midlene fordeles slik til de regionale helseforetakene basert på fordelingsnøkkel for basisbevilgning og som i all hovedsak samsvarer med antall plasser i barnevernsinstitusjoner i regionene:

• 21,7 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF.

• 7,7 mill. kroner til Helse Vest RHF.

• 5,7 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF.

• 4,9 mill. kroner til Helse Nord RHF.

Flytting av øremerkede tilskudd fra post 70

Hovedregelen er at midler til de fire regionale helseforetakene budsjetteres over kap. 732, postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70 i en periode. Det foreslås å flytte noen enkelttilskudd fra 732, post 70 til basisbevilgningene kap. 732, post 72–75 i 2026. Det innebærer at noen tidligere øremerkede midler blir frie inntekter. Det foreslås at følgende tilskudd tilsvarende 672,6 mill. kroner på kap. 732, post 70 flyttes til basisbevilgningene i 2026:

• Tarmscreeningprogrammet (179,6 mill. kroner).

• LIS1-stillinger i Helse Nord (64 mill. kroner).

• LIS1-stillinger (376,3 mill. kroner).

• Tiltak Møre og Romsdal (29,9 mill. kroner).

• Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling kvinner ved Telemark fengsel, Skien avdeling (16,2 mill. kroner).

• Økt kapasitet for mindreårige kriminalomsorgen (5,6 mill. kroner).

• Tilskudd til Ungdomsenhet øst (1 mill. kroner).

Bevilgningen til nasjonal forsterket fellesskapsavdeling kvinner ved Telemark fengsel, Skien avdeling og til økt kapasitet for mindreårige kriminalomsorgen vurderes som en permanent styrkning av tilbudet i kriminalomsorgen, og aktivitet forutsettes videreført på varig basis.

LIS1 er første del av legenes spesialistutdanning. Helse- og omsorgsdepartementet har hatt praksis for å øremerke tilskudd til opprettelse av LIS1-stillinger i de regionale helseforetakene. Fra og med 1. januar 2025 åpner spesialistforskriften § 11 tredje ledd for at kommuner og helseforetak eller sykehus i fellesskap kan opprette egne LIS1-stillinger ved behov. Øremerkede tilskudd over departementets budsjett til de regionale helseforetakene til LIS1-stillinger avvikles og overføres til de regionale helseforetakenes basisbevilgning.

34 nye LIS1-stillinger

Ifm. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2024–2025) ble det besluttet å opprette 34 nye LIS1 stillinger. Stillingene skal videre innfases og det er behov for ytterligere 21,3 mill. kroner i 2026, med følgende fordeling:

• 11,6 mill. kroner til kap. 732, post 72.

• 4,1 mill. kroner til kap. 732, post 73.

• 3,0 mill. kroner til kap. 732, post 74.

• 2,6 mill. kroner til kap. 732, post 75.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

Tarmscreeningprogrammet startet i 2022 og ble landsdekkende fra 2024. Tilbudet gis til kvinner og menn året de fyller 55 år og baserer seg på undersøkelse hvert andre år av blod i avføringen. Programmet driftes av Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet som i tillegg har oppfølging av Pilotprosjektet og drift av endoskopiskolen. Akershus universitetssykehus HF er nasjonalt mottak for analyse av avføringsprøvene i Tarmscreeningprogrammet. Helseforetakene har ansvar for oppfølgende koloskopi av deltagere med påvist blod i avføringen. Kreftregisteret har ansvar for å drifte programmet. Det foreslås å overføre 52 mill. kroner til Folkehelseinstituttets driftskapittel, kap. 745, post 01. Som følge av at programmet nå er landsdekkende, foreslås det også å flytte 179,6 mill. kroner til de regionale helseforetakenes basisbevilgning, kap. 732, poster 72–75, fra kap. 732, post 70, med følgende fordeling:

• 97,9 mill. kroner til kap. 732, post 72.

• 34,5 mill. kroner til kap. 732, post 73.

• 25,5 mill. kroner til kap. 732, post 74.

• 21,7 mill. kroner til kap. 732, post 75.

Finansieringsansvar for kraniofaciale lidelser og leppe-kjeve-ganespalte

I statsbudsjettet for 2025 ble det foretatt en omlegging av organisering og finansiering av kjeveortopedi for pasienter med leppe-kjeveganespalte og kraniofaciale tilstander. Det ble i denne anledning flyttet midler fra kap. 2711, post 72 til kap. 732, post 72–76.

Erfaring viser at det vil kreve mer tid å foreta omstillingen. Det foreslås derfor å tilbakeføre endringen, noe som innebærer at det flyttes 9,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72–75 til kap. 2711, post 72 etter følgende fordeling:

• 4,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72.

• 2,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73.

• 1,1 mill. kroner fra kap. 732, post 74.

• 0,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75.

Det vises også til forslag på kap. 732, post 76.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås å flytte totalt 248,5 mill. kroner fra kap. 732.78 til de regionale helseforetakenes basisbevilgning, kap. 732, post 72–75, med følgende fordeling:

• 135,2 mill. kroner til kap. 732, post 72.

• 47,8 mill. kroner til kap. 732, post 73.

• 35,3 mill. kroner til kap. 732, post 74.

• 30,2 mill. kroner til kap. 732, post 75.

Flyttingen er en konsekvens av endringer i systemet for nasjonale tjenester med mer tidsavgrenset og dynamisk system for etablering og avvikling av nasjonale kompetansetjenester. Midlene skal fortsatt finansiere nasjonale kompetansetjenester, samt tjenester som omorganiseres til nettverk, senter eller annen form etter avvikling som nasjonal tjeneste. Ved å legge midlene i rammen til de regionale helseforetakene gis regionene mer fleksibilitet ved avvikling og etablering av nye tjenester. Man unngår at midler må flyttes mellom regionene dersom tjenester avvikles i en region og andre etableres i annen region.

Finansieringsansvar for legemidler ved Parkinsons sykdom og forebygging av alvorlige luftveisinfeksjoner forårsaket av RS-virus hos barn

Med henvisning til Prop. 146 S (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025), foreslås det at de regionale helseforetakene fra 1. januar 2026 får overført finansieringsansvaret for enkelte legemiddelgrupper. Helsedirektoratet har hatt på høring hvilke konkrete legemidler som skal omfattes av overføringen. Legemiddelgruppene som foreslås overført omfatter legemidler ved alvorlig, fremskreden Parkinsons sykdom og legemidler til forebygging av alvorlige nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av RS-virus hos barn. Som følge av forslaget overføres 175 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2026, fra folketrygdens kapittel 2751, post 70, til kap. 732, post 72–75. Midlene legges på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 95,0 mill. kroner til kap. 732, post 72.

• 33,5 mill. kroner til kap. 732, post 73.

• 25,0 mill. kroner til kap. 732, post 74.

• 21,5 mill. kroner til kap. 732, post 75.

Det vises til omtale også under kap. 2751, post 70.

Finansieringsansvar for medisinsk forbruksmateriell ved laryngektomi (strupeopererte), blødersykdom, veksthormonbehandling og nyretransplantasjon

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i blåreseptforskriften, der det foreslås at de regionale helseforetakene fra 1. januar 2026 får overført finansieringsansvaret for enkelte produktgrupper innen medisinsk forbruksmateriell. Produktgruppene som foreslås overført omfatter medisinsk forbruksmateriell ved laryngektomi (strupeopererte), blødersykdom, veksthormonbehandling og nyretransplantasjon. Som følge av forslaget overføres 14,4 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2026, fra folketrygdens kapittel 2751, post 72, til kap. 732, post 72–75. Midlene legges på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 7,8 mill. kroner til kap. 732, post 72.

• 2,8 mill. kroner til kap. 732, post 73.

• 2,0 mill. kroner til kap. 732, post 74.

• 1,8 mill. kroner til kap. 732, post 75.

Det vises til omtale også under kap. 2751, post 72.

Sikkerhetspsykiatri

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 ble det bevilget 100 mill. kroner til sikkerhetspsykiatriske tiltak i de fire regionale helseforetakene. I 2025 ble det bevilget ytterligere 36 million kroner til ambulante sikkerhetsteam. Bevilgningene er varige og skal benyttes til oppfølging av plan for sikkerhetspsykiatri også i 2026. Regionene må vurdere hvilke tiltak som er mest relevante ut fra lokalt utfordringsbilde og anbefalinger i plan for sikkerhetspsykiatri og oppfølging av interregionale problemstillinger. Noen helseforetak har behov for å etablere flere plasser og øke bemanningen i 2026, mens andre har størst behov for etablering av f.eks sikkerhetspsykiatriske tilbud til barn og unge, sikkerhetsboliger eller ambulante sikkerhetspsykiatriske team som kan følge opp pasienter i kommunene.

Inntektsmodell for regionale helseforetak

Basisbevilgningene til de regionale helseforetakene over kap. 732, postene 72–75, fordeles gjennom en inntektsmodell. Modellen tar hensyn til regionale forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester og forskjeller i kostnader ved å yte spesialisthelsetjenester, slik det også er i inntektssystemet for kommunesektoren.

Modellen bygger på forslaget i NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak. Den er innført gjennom inntektsvekst over to år i 2021 og 2022. Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for en nærmere beskrivelse av inntektsmodellen.

Oppdatering av befolkningstall og andre kriterieverdier i modellen medfører på vanlig måte omfordeling mellom de regionale helseforetakene fra 2025 til 2026. Det er en tilsiktet og ønsket virkning av en inntektsmodell som tar hensyn til endringer i befolkningen samt helse- og sosiale kriterier som har betydning for behovet for spesialisthelsetjenester.

For 2026 innebærer oppdatering av kriterieverdiene at Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF isolert sett får redusert sine andeler av basisbevilgningen, mens Helse Sør-Øst RHF får økt sin andel. Samlet omfordeling er estimert til om lag 213 mill. kroner. Det er Helse Nord RHF som får redusert sin andel av basisbevilgning mest som følge av oppdatering av kriterieverdiene i modellen, både i absolutt og relativt nivå. Det er forskjeller i befolkningsvekst som har størst forklaringskraft. Samtidig mottar Helse Nord RHF høyest andel av basisbevilgningen per innbygger. Budsjettforslaget for 2026 innebærer at alle de regionale helseforetakene får økt sine basisbevilgninger fra 2025 til 2026, korrigert for oppgaveendringer og pris- og lønnsvekst.

Fordelingsnøkkelen for fordeling av basisbevilgning mellom de regionale helseforetakene i 2026 fremgår av tabell 4.3.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 94 780 mill. kroner i 2026.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 33 303 mill. kroner i 2026.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 24 581 mill. kroner i 2026.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 20 772 mill. kroner i 2026.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Ordningen skal legge til rette for kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene.

Vesentlige endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner for å inkludere aktivitet i ISF som tidligere utelukkende har blitt finansiert gjennom Helse Vests basisbevilgning.

• Det foreslås å flytte 16,8 mill. kroner til kap. 732, post 74 fordi det er blitt færre rapporteringsenheter i Helse Midt-Norge.

• Det foreslås å øke bevilgingen med 10 mill. kroner i forbindelse med egenandelsfritak i psykisk helsevern for pasienter til og med 25 år (inntil fylte 26 år) som ble innført i 2025.

• Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner i forbindelse med endret finansiering av leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander.

Nærmere om ISF-ordningen

Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste, både innleggelser, poliklinisk utredning og -behandling, samt pasientbehandling utenfor sykehus, herunder pasientadministrert legemiddelbehandling. Ordningen omfatter også poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

ISF er rettet mot de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har egne modeller for fordeling av inntektene til det enkelte helseforetak, basert på lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstrukturen ved disse.

ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. ISF utvikles for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. Det legges vekt på at ordningen bør være mest mulig nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som utfører behandling, hvor behandlingen finner sted, og hvordan pasientforløpene organiseres. Dette skal bl.a. bidra til mer effektiv utnyttelse av personellressurser i sykehus og at tjenester i større grad flyttes hjem til pasienten ved bruk av teknologi.

Utvikling av ISF skal bidra til at finansieringsordningen avspeiler og understøtter medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan imidlertid komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Disse hensynene må veies mot hverandre. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være fullstendig oppdatert til enhver tid.

Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.5. Fra 2025 ble ISF-andelen redusert fra 40 pst. til 30 pst. innenfor somatikken. En ISF-andel på 30 pst. innebærer at refusjonene i gjennomsnitt er ment å dekke 30 pst. av driftskostnadene knyttet til aktiviteten for somatisk spesialisthelsetjeneste. De øvrige kostnadene skal dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. En høyere andel basisfinansiering kan bidra til økt strategisk handlingsrom for de regionale helseforetakene, særlig knyttet til sammenhengende pasientforløp og samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

ISF-ordningen omfatter også polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. ISF-andelen for dette tjenesteområdet anslås til å være om lag 25 pst. ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2025 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Resultat 2024

Saldert budsjett for 2024 la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst. over saldert budsjett for 2023.

Faktisk aktivitet i 2023 og oppdaterte analyser for årsaktiviteten i 2024 gjør at aktivitetsveksten i 2024 nå anslås til 2 pst. fra det som ble det faktiske aktivitetsnivået i 2023.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2024 ifm. nysalderingen av statsbudsjettet for 2025, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.

Status 2025

Fra 2025 er ISF-andelen for somatisk pasientbehandling endret fra 40 til 30 pst.

I Prop. 1 S (2024–2025) ble det lagt til rette for et aktivitetsnivå om lag 1,8 pst. over anslått nivå 2024 per 1. tertial 2024.

Prognosen for 2025 basert på aktivitetstall per første tertial 2025 og korrigert for vekst i 2024, indikerer et faktisk rom for vekst på om lag 2,2 pst. i 2025 sammenlignet med 2024. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser av anslått aktivitet 2025 ifm. nysalderingen av statsbudsjettet for 2025 etter at ny informasjon om aktivitetstall for første og andre tertial 2025 foreligger.

Budsjettforslag 2026

Det ble i 2025 innført egenandelsfritak for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet og bevilgningen ble da økt med 142 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med ytterligere 10 mill. kroner i forbindelse med egenandelsfritak i psykisk helsevern for pasienter til og med 25 år (inntil fylte 26 år) som ble innført i 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner i forbindelse med endret finansiering av leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander. Forslaget har også budsjettmessige konsekvenser på kap. 732, post 72–75, jf. nærmere omtale der.

Det har blitt færre rapporteringsenheter for ISF i Helse Midt-Norge. Dette innebærer at ISF-utbetalingene blir mindre for ellers likt aktivitetsnivå. Det foreslås derfor å flytte 16,8 mill. kroner fra posten til basisbevilgningen til Helse Midt-Norge, kap. 732, post 74.

Helse Vest har anskaffet enkelte helsetjenester som så langt ikke har vært inkludert i ISF-ordningen. Det foreslås å flytte 5,5 mill. kroner fra Helse Vests basisbevilgning slik at denne aktiviteten heretter inkluderes i ISF.

For 2026 foreslås det etter dette bevilget 33 523,8 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering på post 76. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2026 som ligger om lag 1,4 pst. høyere enn anslått nivå for 2025.

Enhetsprisen for somatiske fagområder settes til 56 153 kroner. Enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling settes til 3 954 kroner. Det legges til grunn at enhetsprisen kan justeres ifb. årsavregning dersom aktivitetsgrunnlaget avviker fra det som er lagt til grunn ved fastsettelse av ISF-regelverket. Ev. endring i kodepraksis forutsettes ivaretatt gjennom Helsedirektoratets ordinære kontrollarbeid, herunder også arbeidet i avregningsutvalget.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2026 foreslås det bevilget 4 767,3 mill. kroner, tilsvarende en vekst på 1,4 pst. utover anslag for aktivitetsnivået i 2025 basert på regnskapstall per juli 2025 for laboratorievirksomhet og per mai for radiologisk virksomhet og refusjon av egenandeler.

Det foreslås videre følgende endringer på posten:

• Det foreslås å flytte 108 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til kap. 732, postene 72–75 knyttet til lavere sats på refusjoner til laboratorievirksomhet.

• Det foreslås å redusere bevilgingen tilsvarende 258 mill. kroner i forbindelse med forslaget om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate leger som ikke har avtale med det offentlige. Det vises til omtale i kapittel 2 og på kap. 2711, post 76.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner i forbindelse med at ny abortlov innebærer at det kan gis inntil to oppfølgingssamtaler etter abort uten at det skal kreves egenandel.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med 39 mill. kroner eller om lag 1 pst. utover øvrige budsjettiltak. I tillegg til dette videreføres tiltak om underregulering av laboratorieanalyser vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025 svarende til helårsvirkning 40 mill. kroner.

Samlet sett vurderes refusjonene til laboratorieanalyser til å være for høye. På dette grunnlag foreslås det flyttet 108 mill. kroner fra posten til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Det vises til omtale på kap. 732, post 72–75 samt på kap. 2711, post 76.

Status 2025

Det ble flyttet 100 mill. kroner fra posten til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger som følge av at refusjonene til laboratorieanalyser var vurdert å være for høye.

Saldert budsjett for 2025 la til rette for en aktivitetsvekst på 1,8 pst. utover anslag for aktivitetsnivået i 2024 basert på regnskapstall per mai i 2024. Basert på regnskapstall per juli 2025 for laboratorievirksomhet og per mai 2025 for radiologisk virksomhet og refusjon av egenandeler er samlede utbetalinger i 2025 anslått til å bli 4 990 mill. kroner eller 527,1 mill. kroner over saldert budsjett. Anslaget er usikkert. Årsaken til den anslåtte utbetalingsveksten er sterkere volumvekst enn opprinnelig antatt. Volumveksten i laboratorieområdet mellom første tertial 2024 og 1. tertial 2025 var på 34 pst. Medisinsk mikrobiologi hadde særskilt stor volumvekst og korrigert for denne var volumveksten 6 pst. Den sterke veksten innen medisinsk mikrobiologi kan i hovedsak knyttes til parallelle epidemier av luftveisinfeksjoner fra høsten 2024 til og med første tertial 2025 som anslås til å utgjøre om lag 60 pst. av veksten i medisinsk mikrobiologi.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester mv.

Vesentlige endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å redusere bevilgningen med 248,5 mill. kroner som følge av flytting av midler til nasjonale kompetansetjenester til de regionale helseforetakenes basisbevilgning, kap. 732, poster 72–75.

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning i helseforetakene. Tilskuddet skal være et økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet. Basisdelen (30 pst.) fordeles likt. Den resultatbaserte delen (70 pst.) fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater de siste tre år.

• Program for klinisk behandlingsforskning. Programmet eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene og skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske behandlingsstudier som svarer på identifiserte kunnskapsbehov i tjenesten. Forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler følges opp i programmet.

• NorTrials. NorTrials er et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen, og omfatter seks NorTrials-sentre innenfor faglige satsningsområder, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland. Helse Sør-Øst RHF har koordineringsansvaret.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester mv. Tilskuddet foreslås overført til basisbevilningen til de regionale helseforetakene, med unntak av bevilgningen til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF, jf omtale under kap. 732 post 72–75.

Resultat 2024

Samlet bevilgning var 1 492,5 mill. kroner i 2024. Tilskudd til forskning utgjorde 935,6 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 556,8 mill. kroner, herunder 253,8 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 63,9 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Status 2025

Forskning

Tilskudd til forskning i helseregionene var i saldert budsjett for 2025 på 972,5 mill. kroner. Dette inkluderte 216,9 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) og 33,9 mill. kroner til NorTrials.

Årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene og private ideelle sykehus ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av tilskudd til forskning. Cristin (Current research information system) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Indikatorene som inngår i poengberegningen er vitenskapelige publikasjoner, avlagte doktorgrader, uttelling for tildelinger av midler fra EU og Forskningsrådet og indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Tabell 4.3 viser fordelingen av forskningspoeng i regionale helseforetak. For utdypende omtale av forskningsaktivitet og resultater for 2024, se del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kompetansetjenester mv.

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester var i saldert budsjett for 2025 på 578,8 mill. kroner, herunder 263,8 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 66,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF er i 2025 blitt omgjort til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, mens fremtidig organisering av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF er i prosess.

Mål 2026

Det foreslås bevilget 1 352,5 mill. kroner i 2026. Det foreslås et tilskudd på 1 006,4 mill. kroner til forskning og 346,1 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester mv.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 1 006,4 mill. kroner til forskning i 2026. Dette inkluderer 224,5 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og 35,1 mill. kroner til NorTrials.

Av tilskuddet til KLINBEFORSK fordeles 206,8 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene. De resterende 17,7 mill. kronene utgjøres av tildelingen på 14,6 mill. kroner til forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler og 3,1 mill. kroner for gjennomføring av nasjonale kliniske behandlingsstudier innenfor fagfeltet. KLINBEFORSK anvendes til rapportering og oppfølging av de nasjonale kliniske behandlingsstudiene som inngår i oppdraget. Disse 17,7 mill. kronene tildeles Helse Vest RHF som gjennomfører oppdraget.

Tilskuddet til NorTrials tildeles Helse Sør-Øst RHF som koordinerer satsningen i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansetjenester mv.

Det foreslås å flytte 248,5 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75. Flyttingen er forankret med de regionale helseforetakene. Midlene skal fortsatt finansiere nasjonale kompetansetjenester og tjenester som omorganiseres til nettverk, senter eller annen form etter avvikling som nasjonal tjeneste. Ved å legge midlene i rammen til de regionale helseforetakene vil det gi regionene mer fleksibilitet ved avvikling og etablering av nye tjenester.

Det foreslås 346,1 mill. kroner på denne posten i 2026. Midlene inkluderer 276,5 mill. kroner til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 69,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Siden 2022 har de regionale helseforetakene styrket sitt samarbeid om nasjonale kompetansetjenester. De har etablert de regionale helseforetakenes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre, og en samordnet prosess med å etablere nye tjenester, samt avviklet og omorganisert nasjonale kompetansetjenester som har gjennomført sin funksjonstid på ti år, jf. https://nasjonaletjenester.no/.

Helse- og omsorgsdepartementet godkjenner nasjonale tjenester etter søknad fra de regionale helseforetakene. I 2025 ble tre nye nasjonale kompetansetjenester godkjent, herunder Nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon og for spiseforstyrrelser.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av seks etterskuddsvise kompensasjonskrav i budsjettåret. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift må deler av veksten til de regionale helseforetakene i 2026 bevilges på posten. Det foreslås at 143 mill. kroner av økningen bevilges på kap. 732, post 80, jf. omtale under kap. 732, postene 72–75. Samlet foreslås det en bevilgning på 11 230,1 mill. kroner på posten i 2026.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen har dekket tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF og på Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF. Sentrene stod ferdig i 2025. Siste tilskudd ble utbetalt i 2024.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer over 500 mill. kroner. Helseforetakene får lån på inntil 90 pst. av forventet prosjektkostnad (P50) basert på kostnadstall etter konseptfasenivå. De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2024

I 2024 ble det bevilget 9 711,1 mill. kroner i investeringslån til de regionale helseforetakene. Alle helseregioner hadde da investeringsprosjekter innenfor låneordningen.

Ved inngangen til 2025 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene 62,5 mrd. kroner. Av dette er 15,8 mrd. kroner langsiktige lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 46,7 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Budsjett 2025

Saldert budsjett 2025 er på 6 420,2 mill. kroner og er knyttet opp til 12 lånerammer for gjennomføring av sykehusprosjekter. Helse Nord er eneste regionen som ikke har investeringsprosjekter innenfor låneordningen i 2025. To av prosjektene, nytt sykehus i Drammen og protonsenter på Haukeland, får siste års bevilgning i 2025. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal fikk siste låneutbetaling i 2024 og ble tatt i bruk i april 2025. Nytt sykehus i Drammen skal være i full drift fra oktober 2025. Nye Stavanger universitetssjukehus på Ullandhaug skal tas i bruk i november 2025. Det er tre store nye akuttsykehus som med dette er ferdigstilt.

Budsjettforslag 2026

Det foreslås en lånebevilgning på om lag 7 mrd. kroner i 2026. Det foreslås vedtatt lånerammer til 5 nye prosjekter. Det gjelder byggetrinn 3 ved Sunnaas sykehus HF, nytt stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold HF, nytt somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus HF, nytt bygg for psykisk helse og rus på Åsgård ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og nytt Mjøssykehus ved Sykehuset Innlandet HF.

Byggetrinn 3 ved Sunnaas sykehus

Det foreslås en lånebevilgning på 40 mill. kroner i 2026 og en samlet låneramme 551 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2025) til byggetrinn 3 ved Sunnaas sykehus HF som innebærer å bygge et nytt bygg som skal erstatte to av dagens bygg som ikke tilfredsstiller kravene til moderne sykehusdrift og ikke har tilstrekkelig fleksibilitet i bygningsstrukturen til å kunne renoveres på en hensiktsmessig måte. Det nye bygget vil gi en bedre logistikk og sammenheng mellom de ulike funksjonsområdene ved sykehuset. Prosjektet planlegges å være ferdig i 2029.

Stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold

Det foreslås en lånebevilgning på 130 mill. kroner i 2026 og en samlet låneramme 3 987 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2025) til en utvidelse av somatisk kapasitet, både når det gjelder senger og poliklinikkrom. Det vil også bli etablert stråleterapi, noe som Sykehuset Østfold HF ikke har i dag. Prosjektet planlegges å være ferdig i 2031. Helse Sør-Øst RHF har også bedt om lån til å tilpasse den nye helikopterlandingsplassen som skal bygges som del av prosjektet til landing med redningshelikopteret SAR Queen. Helse Sør-Øst RHF vil bli bedt om å ta en fornyet vurdering av behovet for å inkludere en forsterket landingsplass for SAR Queen i investeringsprosjektet før lånet til denne delen av prosjektet innvilges. Regjeringen kommer i så fall tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2026.

Somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus

Det foreslås en lånebevilgning på 90 mill. kroner i 2026 og en samlet låneramme 1 591 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2025) til utvidelse av Akershus universitetssykehus HF sitt tilbud på Nordbyhagen i Lørenskog kommune for å møte kapasitetsutfordringene innen somatisk sengekapasitet og bildediagnostikk. Prosjektet planlegges å være ferdig i 2030. Den økte sengekapasiteten skal gradvis tas i bruk frem mot 2040, i tråd med behovet for økt kapasitet.

Nytt sykehusbygg for psykisk helse- og rusbehandling ved UNN Åsgård

Det foreslås en lånebevilgning på 50 mill. kroner i 2026 og en samlet låneramme 2 119 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2025) til nybygg og ombygging av eksisterende arealer for psykisk helse- og rusbehandling ved Åsgård, Universitetssykehuset Nord-Norge. Nybygget skal sikre gode og tidsriktige rammer for behandlingen, bidra til bedre kvalitet på helsetjenestene og bidra til økt pasientsikkerhet. Prosjektet vil ivareta behov for styrking av døgnkapasiteten i psykisk helsevern og spesielt styrking av døgnkapasiteten i det sikkerhetspsykiatriske tilbudet. Prosjektet planlegges å være ferdig i 2030.

Nytt Mjøssykehus ved Sykehuset Innlandet

Det foreslås en lånebevilgning på 270 mill. kroner i 2026 og en samlet låneramme 18 009 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2025) til et nytt Mjøssykehus for Sykehuset Innlandet HF. Prosjektet innebærer en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling på Mjøssykehuset, lokalisert til Moelv, etablering av en luftambulansebase i Elverum, elektiv ortopedi og rehabilitering, akutt indremedisin, fødestue og barselavdeling ved sykehuset i Elverum, og en styrking av tilbudet ved sykehuset på Tynset. Prosjektet planlegges å være ferdig i 2032.

Post 83 Byggelånsrenter

I perioden frem til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2024 utgjorde byggelånsrenter på posten 1 773,9 mill. kroner. Det er flere store byggeprosjekter som ferdigstilles før 2026, og anslag for byggelånsrenter i 2026 utgjør 651 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 2 318 mill. kroner i 2026.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, blir likviditet tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt. Hvis pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, blir overskuddslikviditet trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2024

Helseforetakenes samlede pensjonskostnader for 2024 på 16 400 mill. kroner ble dekket gjennom bevilget basisramme. Helseforetakenes ytterligere likviditetsbehov på 9 800 mill. kroner som følge av pensjonspremier på 26 200 mill. kroner ble håndtert dels gjennom å gi helseforetakene anledning til å benytte 7 mrd. kroner fra premiefond til betaling av premie. Ettersom det ikke betales arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, ble likviditetsbehovet redusert med 987 mill. kroner. I tillegg ble helseforetakenes ramme for driftskreditt økt med 1 813 mill. kroner i forhold til nivået ved utgangen av 2023. Endelig driftskredittramme for de regionale helseforetakene var på 25 243 mill. kroner ved utgangen av 2024.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2025

Til grunn for bevilgningene gjennom Prop. 1 S (2024–2025) var et anslag for samlede pensjonskostnader helseforetakene på 18 050 mill. kroner og pensjonspremier på 26 800 mill. kroner. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025, ble helseforetakenes bruk av premiefond til betaling av pensjonspremie økt med 5 600 mill. kroner til 7 600 mill. kroner. i forhold til saldert budsjett 2025 Dette ga en samlet driftskredittramme for de regionale helseforetakene på 25 321 mill. kroner ved utgangen av 2025.

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga ble helseforetaksloven §43 første ledd endret slik at departementet i forskrift kan utfylle eller fravike bestemmelsene i regnskapsloven om regnskapsføring av pensjonsforhold for helseforetakene. Det vises til utfyllende omtale i nevnte proposisjon samt Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025 kap. 732 post 72. I påvente av arbeid som følge av denne lovendringen, ble øvrig justering av helseforetakenes basisramme og likviditetsbehov som følge av pensjon utsatt til ny saldering av statsbudsjettet for 2025.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 har for disse virksomhetene blitt sett i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Flere av de private ideelle institusjonene har nå hatt en samlet kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. I tillegg antas det at pensjonskostnadene for 2025 vil bli betydelig påvirket som følge av ny offentlig AFP og ny lov om pensjonsregler for ansatte som har jobb med særaldersgrense, og som er født i 1963 eller senere. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2026

Budsjettforslaget for 2026 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 22 000 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 26 600 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslaget for pensjonspremie for 2026 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 4 pst. Som følge av det pågående forskriftsarbeidet for regnskapsføring av helseforetakenes pensjonskostnader, er anslaget for pensjonskostnad for 2026 utarbeidet utgangspunkt i kostnadsberegninger fra 2024, justert for lønnsoppgjør og antatt kostnadsøkning som følge av ny offentlig AFP og nye pensjonsregler for ansatte som har jobb med særaldersgrense.

Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 4 600 mill. kroner, som foreslås håndtert dels gjennom bruk av helseforetakenes premiefond og dels gjennom øking av driftskredittrammen. Det foreslås at helseforetakene gis anledning til å bruke 2 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2026. Ved bruk av premiefond til å betale pensjonspremier svares det ikke arbeidsgiveravgift og likviditetsbehovet reduseres derfor med 282 mill. kroner. I tillegg foreslås driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes økt med 2 318 mill. kroner til 27 639 mill. kroner ved utgangen av 2026. I sum er dermed det økte likviditetsbehovet dekket.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2026 vil tidligst være kjent ultimo januar 2026, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2026.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2024 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 405,1 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene. Anslag for innbetaling av renter på investeringslån i 2026 er på 2 110 mill. kroner.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2024 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 342,1 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2024 utgjorde avdrag på denne posten 792,6 mill. kroner. Anslag for avdrag i 2026 er på 1 992 mill. kroner.

Post 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

Bevilgningen dekker renter og avdrag på tilskudd som blir gjort om til lån etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Anslag på renter og avdrag på tilskudd til Helseplattformen i 2026 er på 3 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 549,5 mill. kroner i 2024. Anslag for avdrag i 2026 er på 426,6 mill. kroner.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Regjeringen følger opp Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan med en rekke tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering.

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

Områdene habilitering og rehabilitering spenner vidt både når det gjelder tjenester og målgrupper. Utfordringsbildet for habilitering og rehabilitering har fellestrekk på mange områder samtidig som det på det fagspesifikke vil være behov for ulike tiltak rettet mot ulike aktører. Store deler av målgruppene har behov for koordinerte tjenester og samarbeid på tvers av fag, nivåer og sektorer, og brukermedvirkning står sentralt. For helhetlig oppfølging, både på kort og lang sikt, må tjenester på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten ses i sammenheng.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å bidra til en fortsatt styrking av habilitering- og rehabiliteringsfeltet i tråd med de nasjonale målene om at alle med behov for habilitering og rehabilitering skal gis et tilbud, og at tjenestene skal tilbys nærmest mulig pasientens vante miljø.

Helsedirektoratet skal lage en nasjonal handlingsplan for rehabilitering og en nasjonal handlingsplan for habilitering. I begge planarbeider skal kommuner, fagmiljøer og brukere trekkes med i arbeidet. Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024), og Stortingets behandling av denne, er et viktig grunnlag for direktoratets arbeid. Det vil være nødvendig at begge handlingsplanene har en forankring i helsefellesskapenes planarbeid, og helsefellesskapene må involveres i arbeidet med planene. Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene (2024) og Riksrevisjonens funn i rapporten om tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser (2021), skal følges opp gjennom handlingsplanene.

Grunnlaget for utviklingsarbeid for å styrke både habilitering og rehabilitering er bedre kunnskap om innhold og kvalitet i tjenestene og bedre systematikk i utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Denne kunnskapen er viktig for å kunne sette mål for utviklingsarbeid og sikre gode prioriteringer. Helsedirektoratet arbeider med en løsning for standardiserte, felles funksjonsmålinger for rehabiliteringstjenester som tilbys ved sykehusene.

ParkinsonNet er bygget ut til et landsomfattende nettverk som bidrar til et bedre tilbud til pasienter med parkinson. Modellen underbygger gode pasientforløp i samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. ParkinsonNet er en nettverksmodell som kan være aktuell for andre pasientgrupper med kronisk sykdom.

Økningen i antall eldre vil gi behov for nye tilbud og løsninger i tjenestene til hørselshemmede. God hørsel er viktig for deltakelse i samfunnet og bl.a. også for å unngå demens. Regjeringen har fremmet en høreapparatgaranti. Innen 2029 skal alle med behov for høreapparat få tildelt apparatet innen fire måneder. Helsedirektoratet skal i 2025 gjennomgå teknologisk utvikling, behov for personell og finansiering på 5–10 års sikt. Helsedirektoratet skal vurdere planer i andre land, særlig de nordiske landene. Direktoratet skal også vurdere hørselskontakt- og hørselshjelperordningene og hvordan arenafleksible tilbud kan styrkes.

Det er publisert informasjon på helsenorge.no om diagnoser, tjenester og tilbud til hørselshemmede og synshemmede. Det arbeides målrettet og systematisk med å intensivere bruken av teknologi i tjenestene og utnytte potensialet som ligger i dette, også i samhandlingen mellom nivåene.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelen for pasienter er omfattet av utgiftstaket for egenandeler.

Post 79 Andre tilskudd

Sunnaasstiftelsen driver et omfattende tilbud til personer med alvorlige skader i hjerne og ryggmarg. Stiftelsen driver mentorordninger, kompetanse- og tjenesteutvikling, forskning og innovasjon. Sunnaasstiftelsens Camp Spinal og Brain Camp arrangerer motivasjons- og treningsleire sommer og vinter for personer med hjerne- og ryggmargsskade. Disse samlingene legger vekt på mestring, trening og fysisk aktivitet som virkemidler for økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Sunnaasstiftelsen mottar et årlig tilskudd som forvaltes av Helsedirektoratet. Tilskuddet ble i 2025 økt med 2 mill. kroner. Tilskuddet videreføres i 2026 med til sammen 3,6 mill. kroner.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris og lønnsjustering:

• Det foreslås å øke bevilgningen til kontrollkommisjonene i psykisk helsevern med 22 mill. kroner knyttet til økte saksbehandlingskostnader.

• Det foreslås å øke bevilgningen til ordningen for dømte til tvungen omsorg med 66,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet.

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven), skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 55 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon, og er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven. Kontrollkommisjonen skal i tillegg utøve velferdskontroll.

Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Som ledd i dette har direktoratet utarbeidet veiledning for saksbehandling, oppnevning mv. Den økonomiske forvaltningen er delegert til statsforvalterne gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev. Som ledd i oppfølgingen av kontrollkommisjonene avholder Helsedirektoratet en årlig konferanse for alle medlemmene og landets statsforvaltere, herunder egne samlinger for ledere og nestledere. Helsedirektoratet har, for å sikre god og lik praksis på landsbasis, etablert en ressursgruppe for kontrollkommisjonene. Ressursgruppen består av kommisjonsledere fra hver helseregion som bistår Helsedirektoratet med normering av rutiner og praksis, og gir faglig veiledning og støtte til kommisjoner innen sin region. Helsedirektoratet oppnevnte fra 2021 et eget personvernombud som skal bistå kommisjonene med råd om personverntiltak.

Det er utviklingen i tvangsbruk, antall tvangsvedtak samt ulike kontrolloppgaver nedfelt i regelverket, som bestemmer saksmengden til kontrollkommisjonene. De siste årene har antallet klagesaker økt. I tillegg har andelen klagesaker som realitetsbehandles også steget fordi det er færre klager som trekkes eller bortfaller pga. opphør av tvangsvedtaket. Det foreslås å øke bevilgningen med 22 mill. kroner i 2026 grunnet økningen i kostnader til kontrollkommisjonene. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene ved å gå til søksmål mot staten etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7–1. Staten har delegert ansvaret for å forberede disse sakene til Helsedirektoratet. Fra 2021 ble det avtalt med Regjeringsadvokaten at Helsedirektoratet skulle ta et større ansvar for å prosedere sakene. De siste 5–6 årene har antall søksmål om overprøving av tvangsvedtak doblet seg, og i 2025 blir det trolig ca. 600 søksmål. Siden økningen legger beslag på mye kapasitet hos Regjeringsadvokaten ble det fra 2025 gitt økt bevilgning til oppgaven slik at direktoratet nå tar prosessansvar for 5/6 av søksmålene. Regjeringsadvokaten prosederer den siste sjettedelen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker særskilte utviklingsbehov innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern, bl.a. utgifter til følgeevaluering av prøveprosjektet med heroinassistert behandling. Formålet er å bidra til at de som har behov for hjelp fra psykisk helsevern og TSB skal få kunnskapsbasert og tilgjengelig hjelp av god kvalitet.

Heroinassistert behandling

HAB er et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling ble åpnet for pasienter i 2022. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering for å innhente mer kunnskap. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har i oppgave å lede evalueringen som følger det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. En midtveisrapport om heroinassistert behandling ble lagt frem i 2024 og vise positive resultater. Det er ventet at en sluttevaluering vil foreligge våren 2026. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 5 mill. kroner til følgeevalueringen i 2026.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffeloven §§ 238 og 239), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet å etablere en ny særreaksjon for utilregnelige psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Sentral fagenhet for tvungen omsorg ble opprettet ved St. Olavs hospital med ansvar for gjennomføring av særreaksjonen. Per august 2025 var i alt 49 personer dømt til tvungen omsorg. 6 personer var innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av dom til tvungen omsorg etter straffelovens § 63, mens 42 personer befant seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar. I tillegg var det på tidspunktet én person med rettskraftig dom med opphold på et lokalt sykehus, som er ventet inn i sengeposten i september. Samtidig var det meldt om 4 nye domfelte (underretning om tiltale med påstand om særreaksjon). Helse Midt-Norge RHF har ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes delvis over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I 2020 ble finansieringen av ordningen lagt om, og de regionale helseforetakene dekker 20 pst. av utgiftene til ordningen.

Siden 2020 har antall dømte økt. Dette har medført en betydelig utgiftsøkning, og døgnkapasiteten ved sengeposten hos Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) ved St. Olavs hospital er overskredet. Som følge av den sterke økningen i nye dommer til tvungen omsorg, har Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet, sett nærmere på årsakene til økningen og vurdert tiltak for å oppnå større forutsigbarhet og kontroll med utgiftene til ordningen. Økningen i antall dommer henger trolig sammen med endringer i straffeloven som trådte i kraft i 2020. Etter lovendringene er dom til tvungen omsorg ikke lenger forbeholdt psykisk utviklingshemmede. Økningen i nye dømte til ordningen er således påvirket av at målgruppen for særreaksjonen er utvidet sammenlignet med da ordningen ble etablert i 2002. I tillegg er terskelen for å idømme en særreaksjon ved mindre alvorlige lovbrudd mot liv, helse eller frihet noe senket.

Det foreslås totalt 617,2 mill. kroner til ordningen i 2026. Dette er en økning på 66,5 mill. kroner fra 2025, ikke hensyntatt pris- og lønnsvekst.

Regjeringen oppnevnte 21. juni 2023 et utvalg som bl.a. skulle evaluere særreaksjonene dom til tvungent psykisk helsevern og dom til tvungen omsorg. En viktig del av bakgrunnen for arbeidet er økningen i antall dømte til tvungent psykisk helsevern og dømte til tvungen omsorg de siste årene, særlig fra 2020 frem til i dag. Utvalgets rapport ble avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 17. mars 2025. NOUen ble sendt på høring med frist 11. august 2025.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Sifer)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene (Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim) og de regionale sikkerhetsavdelingene har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det foreslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Seraf.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Post 70 Tilskudd

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. For nærmere omtale av ordningen vises det til Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester.

Pensjonspremier for offentlig tjenestepensjon kan variere betydelig fra år til år og ulike parametere påvirker premienivået. I tillegg til premiene skal tilskuddsordningen ta høyde for midler tilført premiefond. Da vil variasjoner i for eksempel renteresultatet for pensjonsavtalene påvirke tilskuddet. Tilskuddsordningen er en overslagsbevilgning. Det ble utbetalt totalt 83,5 mill. kroner i tilskudd i 2024. Bevilgningen for 2025 er på 115 mill. kroner. For 2026 foreslås det en bevilgning på 81,8 mill. kroner.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

Kap. 740 Helsedirektoratet

Samfunnsoppdrag og roller

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, til at helseforskjellene blir mindre mellom folk og til god og sikker behandling i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet understøtter også at pasienter og brukere skal møte en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet skal iverksette vedtatt politikk og har flere forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.

Helsedirektoratets folkehelsearbeid

Helsedirektoratet skal bidra til flere leveår med god helse og livskvalitet, og til reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Direktoratet skal utvikle og formidle kunnskap om folkehelse, følge opp nasjonale strategier og handlingsplaner, og støtte kommuner og fylkeskommuner i det systematiske folkehelsearbeidet, jf. målene i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Helsedirektoratet følger opp Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel innen 2030. Det er områder der utviklingen fortsatt går i feil retning, blant annet knyttet til fysisk aktivitet, diabetes og fedme blant voksne, samt bruk av tobakksvarer og e-sigaretter blant barn og unge. I 2026 skal innsatsen blant annet rettes mot oppfølging av nytt regelverk på tobakksområdet, overvåking av tobakk og rusmidler og innføring av beredskap- og varslingssystem ved særlig farlige rusmidler i omløp.

En årlig kartleggingsundersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet i kommunene viser at norske kommuner i stor grad har fulgt opp føringene i folkehelseloven. Samtidig peker undersøkelsen på at psykisk helse og livskvalitet, sosial ulikhet i helse og aldring fremdeles oppleves som store folkehelseutfordringer. Det er potensial for forbedring ved å sikre at folkehelseutfordringene forankres i mål og styring gjennom kommunenes plansystem, og at det systematiske folkehelsearbeidet evalueres etter hver fireårige planperiode. Helsedirektoratet vil i 2026 oppdatere sin veiledning til kommunene i tråd med endringene i folkehelseloven som trer i kraft 1. januar 2026.

I 2024 ble folkehelseprofiler og oppvekstprofiler for alle landets kommuner og fylkeskommuner oppdatert og gjort digitalt tilgjengelig. Dette har gitt kommunene et bedre grunnlag for å forankre folkehelseutfordringer i planarbeidet, og andelen som drøfter disse utfordringene i kommunal planstrategi har økt. To tredjedeler av kommunene har evaluert sitt folkehelsearbeid gjennom forrige fireårsperiode, og om lag halvparten har oppdatert oversiktsdokument.

Nasjonale undersøkelser om kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og rusmidler er gjennomført, det samme gjelder Norkost 4 for voksne og Kan3 for fysisk aktivitet blant voksne og eldre og Ungkan3 for fysisk aktivitet og tid i ro blant barn og unge. Helsedirektoratet har i samarbeid med Norges idrettshøgskole startet arbeidet med den fjerde kartleggingen av fysisk aktivitet og tid i ro (Ungkan4). Gjennomføringen skjer i 2026 og komplette resultater vil publiseres i 2027.

Helsedirektoratet lanserte nye kostråd i august 2024, med kampanjer og innsats for å gjøre rådene kjent. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold med matvarebransjen videreføres, og det er utviklet egen digital Kostholdsplanlegger for ungdom. Helsedirektoratet vil i 2026 føre tilsyn med ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn.

Den nikotinforebyggende kampanjen Generasjon fri har ført til økt kunnskap om nikotin, og flere unge sier de ikke ønsker å være nikotinavhengige. Direktoratet har videreført kampanjer om cannabis, trygg atferd i sosiale medier, selvmord og overforbruk av reseptfrie legemidler. Evalueringer viser høy brukertilfredshet med direktoratets informasjon og råd.

Helsedirektoratets arbeid med psykisk helse innenfor folkehelseområdet er forankret i opptrappingsplan for psykisk helse. Satsningen har i første fase blant annet inneholdt tverrsektorielt forebyggende arbeid, folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse, samt utarbeidelse av kompetansepakke til bruk i skolen. Direktoratet rapporterer også om positiv utvikling knyttet til digital og målrettet informasjon mot ungdom og deres foreldre. Helsedirektoratet vil i 2026 utvikle forslag og anbefalinger for arbeidet med å forebygge ensomhet.

Arbeid og helse

Av Nasjonal helse- og samhandlingsplan fremgår det at regjeringen vil inkludere flere med helseutfordringer i arbeid, styrke arbeidsrettet rehabilitering og bidra til et bedre arbeidsmiljø gjennom et forsterket samarbeid mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren. Betydningen av arbeidsinkludering for de med helseutfordringer fremgår også av Meld. St. 21 (2024–2025) om prioritering i vår felles helsetjeneste, Meld. St. 23 (2024–2025) om allmennlegetjenesten og i Meld. St. 33 (2023–2024) om arbeidsmarkedspolitikken fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i 2026 videreføre samarbeidet for å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om å utvikle arbeid og helseområdet som et fagfelt. Nasjonalt fagråd for arbeid og helse er reoppnevnt for perioden 2024–2026, og direktoratene har publisert felles nasjonale faglige råd innen fagfeltet arbeid og helse. Rådene er utarbeidet for modellene HelseIArbeid og Individuell jobbstøtte (IPS), se kap. 765, post 73. Utprøving av modeller for tjenestesamhandling er også et prioritert felles utviklingsarbeid, se kap. 765, post 21.

Fastlegene står for det aller meste av sykemeldinger i Norge. I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre vil Regjeringen understøtte fastlegenes portvaktrolle og redusere fastlegenes arbeid med ikke-kliniske oppgaver. I oppfølgingen av meldingen er Helsedirektoratet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, gitt i oppdrag å gjennomgå takstsystemet for å bedre støtte opp under målene om å forebygge og redusere sykefravær og hindre frafall i arbeidslivet.

Sykmelderveilederen forvaltes av Helsedirektoratet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. I samsvar med Stortingets vedtak nr. 627 (2022–2023) skal retten til å sykemelde etter e-konsultasjon evalueres. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har inngått avtale om at en slik evaluering skal være gjennomført med frist innen utgangen av 2026.

Det vises videre til områdegjennomgangen av helserelaterte ytelser i folketrygden, som er gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet, og forslag til tiltak for å redusere sykefraværet. Flere av de anbefalte tiltakene berører også helsesektoren, og nærmere utredning av disse vil måtte gjøres i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfatter blant annet arbeid knyttet til videreutvikling av informasjons- og veiledningsverktøyene til sykmeldere, herunder å vurdere anbefalingen om å innføre normerte sykemeldinger.

Det pågår samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til forbedret informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten. Direktoratene følger opp tidligere rapporter, og tilhørende anbefalt gjennomføringsstrategi utarbeidet i 2024 som departementene stiller seg bak. Arbeidet vil strekke seg over flere år.

Det vises til nærmere omtale av arbeid og helse, tiltak for redusert sykefravær og områdegjennomgangen i Prop. 1 S for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Helse- og omsorgstjenester

Faglig normering

Helsedirektoratets faglige råd til tjenestene gis i form av nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglige råd og nasjonale pasientforløp. Det gjøres for å hindre uønsket variasjon, sikre god kvalitet og pasientsikkerhet, riktige prioriteringer og understøtte helhetlige pasientforløp. I tråd med Hurdalsplattformen har Helsedirektoratet revidert og forenklet de nasjonale pasientforløpene for psykisk helse og rus og rapporteringen vil bli betydelig redusert og automatisert når det gjeninnføres i 2026. Det blir færre forløp, noe som innebærer at alle pasienter etter endringen skal følge et av de tre generelle forløpene. Helsedirektoratet vil følge opp innføringen av de reviderte nasjonale pasientforløpene i 2026 gjennom sitt samarbeid med en nasjonal ressursgruppe med representanter fra tjenestene.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Et av hovedformålene med det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er å fremme åpenhet om kvalitet og variasjon i helse- og omsorgstjenestetilbudet, for å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, og for at helse- og omsorgstjenesten kan bruke resultatene i sitt forbedringsarbeid. Resultatene publiseres derfor regelmessig på helsedirektoratet.no.

I 2024 ble det utarbeidet en revidert versjon av rammeverket for nasjonale kvalitetsindikatorer. I 2024 ble det også utviklet en ny kvalitetsindikator om innbyggeres bruk av egen fastlege, konsultasjoner hos egen fastlege og to nye indikatorer som viser andel heltidsansatte innen pasient- og brukerrettede yrker i kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og hjemmetjenesten.

Innen psykisk helsevern har opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) forsterket behovet for indikatorer som måler resultat og utfall. I 2024 har det, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, vært arbeidet med utvikling av nye indikatorer for rehenvisning, samt å definere indikatorer for tapte leveår og overdødelighet for personer med alvorlige psykiske lidelser.

Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer for kommunene skal videreutvikles i 2026 med bl.a. bedre verktøy for å bruke indikatorer til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid og innsikt i kommunal variasjon. Arbeidet skal også understøtte arbeidet med videreutvikling av statlige virkemidler som bidrar til kvalitetsutvikling i særlig eldreomsorgen.

I samarbeid med medlemslandene gjennomfører OECD helsesystemanalyser for å kunne sammenligne ulike helsesystemer og hvordan de fungerer på et overordnet nivå. Per 2024 ble ansvaret for den norske deltakelsen i OECD sitt kvalitetsmålingsprosjekt OECD Health Care Quality and Outcomes (HCQO) overført fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet.

Persontilpasset medisin

Helsedirektoratet viderefører arbeidet med koordinering av oppfølgingen av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023–2030 gjennom Fagråd for persontilpasset medisin. Helsedirektoratet følger opp fagområdet farmakogenetikk innenfor sine ansvarsområder.

Helsedirektoratet leverte sin utredning med forslag til endringer i inkludering av nye sykdommer i nyfødtscreeningen i juni 2024. Departementet arbeider med å følge opp direktoratets anbefalinger, med sikte på iverksetting fra 2026.

Helsedirektoratet videreutvikler den tverretatlige regulatoriske veiledningstjenesten om persontilpasset medisin. Videre arbeides det med informasjonstiltak for å styrke den generelle kompetansen i befolkningen om persontilpasset medisin, i samarbeid med helsetjenesten og relevante aktører.

Helsedirektoratet deltar i de regionale helseforetakenes arbeid med etablering av et nasjonalt genomsenter, det vises til omtale i del III, kapittel 5.

KreftPakkeforløpene for kreft ble innført i helsetjenesten i 2015. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter med kreft skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Høsten 2024 startet Helsedirektoratet en større revisjon av alle pakkeforløp for kreft, med tilhørende diagnoseveiledere og kodeveiledere. Målet med revisjonen er at pakkeforløpene skal inneholde oppdatert faglig informasjon, være lett tilgjengelige og tydelige for de som bruker dem, og at de skal ha oppdaterte forløpstider.

Helsedirektoratet startet høsten 2024 utredning av lungekreftscreening i Norge. I utredningen skal det gjøres rede for et oppdatert kunnskapsgrunnlag, effekter av screening, administrative og økonomiske konsekvenser, personellkonsekvenser, etiske vurderinger og juridiske vurderinger.

Helsedirektoratet utreder om aldergruppen for mammografiscreening bør inkludere flere årskull av kvinner og vil oversende en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av 2026.

Det pågår forskning i både Norge og andre land som vil gi erfaringer og kunnskap om grunnlaget for å starte prostatascreening i Norge. Helsedirektoratet vil i løpet av 2026 gjøre en kunnskapsinnhenting som grunnlag for å vurdere videre utredning av prostataskreftscreening.

Helsedirektoratets ansvar i oppfølgingen av Meld. St. 21 (2024–2025)

Helsedirektoratet har fått ansvar for oppfølging av flere tiltak i Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, herunder utvikling av prioriteringsveiledere og oppdatering av normerende produkter. Direktoratet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og beslutningsstøtten for prioritering i helse- og omsorgstjenesten, blant annet gjennom videreutvikling av nasjonale veiledere og støtteverktøy for kommunal sektor. Helsedirektoratet har også ansvar for å utarbeide og formidle informasjon om prioritering til befolkningen. Helsedirektoratet skal lede arbeidet med å utvikle metoder for vurdering av personellkonsekvenser, og delta i oppfølging av tiltak knyttet til alternativkostnad, regelverksutvikling på blåreseptområdet og åpenhet i Nye metoder. Oppdragene gjennomføres i samarbeid med relevante aktører.

Digitalisering

Helsedirektoratet utøver myndighetsoppgaver for digitalisering og informasjonsforvaltning i helse- og omsorgstjenesten, og skal bidra til at digitalisering understøtter sammenhengende og effektive tjenester, og at digitalisering er en integrert del av utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet er dataansvarlig for de nasjonale løsningene kjernejournal og e-resept. Videre har Helsedirektoratet ansvar for regelverksfortolkning innen digitalisering.

Helsedirektoratet har i 2024 forvaltet og videreutviklet helseteknologiordningen, som skal støtte innføring av ny teknologi og støtte og avlaste kommuner som går foran i utprøving og innføring av digitaliseringstiltak. Helseteknologiordningen er nærmere omtalt under kap. 701, post 21.

Satsingen på digital samhandling er en videreføring av arbeidet som har pågått over flere år for å etablere nasjonale samhandlingstjenester. Satsingen gjennomføres trinnvis, der bedre samhandlingstjenester realiseres gjennom å bygge videre på de nasjonale e-helseløsningene. En sentral oppgave i 2026 er å øke bruken av de nasjonale samhandlingstjenestene. Helsedirektoratet vil som nasjonal myndighet bidra med å koordinere og gjennomføre ulike tiltak for å støtte aktørenes arbeid med å innføre og ta i bruk de nasjonale samhandlingstjenestene. Hovedansvaret for digitalisering skal fortsatt ligge hos aktørene i sektoren. Helsedirektoratet har videre ansvar for å oppdatere kostnads- og nyttevurderinger, gjennomføre måling og evaluering av tiltakene, og for å følge opp behov for endringer i standarder, kodeverk, terminologi, retningslinjer og veiledere. Se nærmere omtale av satsingen på digital samhandling under kap. 701, post 21.

Kunstig intelligens vil kunne utgjøre et betydelig bidrag til en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten. En viktig oppgave for Helsedirektoratet er å veilede og gi aktørene i helse- og omsorgssektoren råd om trygg og effektiv bruk av kunstig intelligens. Helsedirektoratet samarbeidet med sentrale aktører i både helseforvaltningen og i helse- og omsorgstjenestene om trygg og sikker bruk og innføring av kunstig intelligens i tjenestene.

Videre bidrar Helsedirektoratet i arbeidet med å etablere digitale tjenester som gjør det mulig å bo trygt hjemme, ta en aktiv del i egen helse og behandling, og flytte tjenester hjem, herunder digital hjemmeoppfølging. Bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging skal bidra til økt trygghet og mestring for de som bor hjemme, samtidig som det skal avlaste helsepersonell og gi bedre ressursutnyttelse gjennom å redusere behovet for antall hjemmebesøk, innleggelser og konsultasjoner.

Helsedirektoratet har ansvar for å videreføre arbeidet med kodeverk og terminologi, herunder den internasjonale terminologistandarden SNOMED CT. Direktoratet følger opp arbeidet med å innhente erfaringer med bruk av standardisert språk og bidrar til økt bruk på relevante områder. Videre forvalter Helsedirektoratet den internasjonale klassifikasjonen for diagnoser (ICD). Direktoratet har igangsatt et arbeid for overgangen til kodeverket ICD-11, og arbeidet fortsetter i 2026. Direktoratet har ansvaret for at de ulike nasjonale informasjonsmodellene for helse (HelseNIM) som utvikles, understøtter både nasjonale og internasjonale behov for bærekraftig informasjonsforvaltning og digital samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Helsedataforordningen

Forordningen om det europeiske helsedataområdet, forordning (EU) 2025/327, er et sett av felles regler, standarder og infrastrukturer og et styringsrammeverk for å lette tilgangen til elektroniske helsedata for primærbruk og sekundærbruk av slike data. Forordningen får anvendelse i EU fra mars 2027.

Innføring av forordningen vil kreve endringer i flere norske helselover, en rekke endringer i tekniske systemer og forutsetter etablering av en nasjonal forvaltningsstruktur for å sikre korrekt etterlevelse. Som ledd i å forberede innføring av forordningen i Norge, er Helsedirektoratet utpekt til å ivareta rollene som digital helsemyndighet og markedstilsynsmyndighet. Folkehelseinstituttet er utpekt som nasjonal koordinerende tilgangsforvalter for sekundærbruk av helsedata. Helsedirektoratet skal, sammen med helse- og omsorgssektoren, legge til rette for at forordningen kan bidra til bedre bruk av helsedata, styrke innbyggernes kontroll over opplysninger om seg selv og gjøre det lettere for norsk helsenæring å tilby produkter i et større europeisk marked.

Helsedataforordningen samsvarer i stor grad med norsk tilnærming til digitalisering og helsedata.

Som et ledd i arbeidet med det europeiske helsedataområdet arbeider Europakommisjonen med å etablere interoperabilitetsplattformer for MyHealth@EU (primærbruk) og HealthData@EU (sekundærbruk). Dette er grensekryssende, effektiv og sikker digital infrastruktur som skal bidra til gode helsetjenester for europeiske borgere som reiser innenfor EU-/EØS-området, og til forskning, utvikling, folkehelse mv.

Norsk helsenett SF har ansvar for etablering av den tekniske løsningen for tilknytning til MyHealth@EU. Se nærmere omtale av MyHealth@EU under kap. 701, post 70.

Pasientsikkerhet

Helsedirektoratet skal bidra til økt pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har ansvar for nasjonal koordinering og oppfølging av rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet slik det er presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027). I dette ligger også drift av samordningsorganet for pasient- og brukersikkerhet, samt samhandling med helse- og omsorgstjenesten og andre relevante aktører.

Helsedirektoratet har et særskilt ansvar for oppfølging av de fem nasjonale innsatsområdene i rammeverket. Helsedirektoratet er også sentral i oppfølging av den nasjonale strategien for antimikrobiell resistens, smittevern og infeksjonsforebygging, samt utarbeidelse og implementering av den kommende handlingsplanen i humanhelse innenfor samme tema.

Oppfølging av de nasjonale innsatsområdene i rammeverket sees i sammenheng med øvrige satsninger som kunnskap om kvalitet i tjenestene til eldre, opptrappingsplanen for psykisk helsevern og oppfølging av Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Personell og kompetanse

Helsedirektoratets oppgaver knyttet til personell og kompetanse som finansieres over kap. 783, omtales samlet der.

I tråd med Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan arbeider regjeringen med å forskriftsfeste offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK-sykepleiere), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere innen psykisk helse, rusmiddel- og avhengighetsfeltet.

I tråd med Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan er det satt i gang et arbeid for å utrede offentlig spesialistutdanning og -godkjenning for psykologer.

Beredskap

Helsedirektoratet forvalter viktige samfunnsfunksjoner og skal ivareta oppgaver innenfor den nasjonale helseberedskapen og det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Direktoratet har også en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og totalforsvar av landet.

Helsedirektoratet leder tre av seks beredskapsutvalg og har gjennom sin koordinerende rolle for helsesektoren omfattende oppgaver innenfor sivilt-militært helseberedskap. Helsedirektoratet leder arbeidet med et flertall av identifiserte gap på sivil side, herunder utvikling av et helhetlig patient flow management konsept og en plan for å møte NATOs krav til sivil helseberedskap, som en del av vertslandsstøttekonseptet (HNS MOR). I samarbeid med FSAN arbeider Helsedirektoratet med å utvikle scenarioer for den øverste delen av krisespektret for å vurdere hvordan helseberedskap bør dimensjoneres i ulike situasjoner, og hva slags sivile skader som må forventes. Dette arbeid videreføres i 2026.

Videre vil Helsedirektoratet følge opp implementering av identifiserte tiltak for å øke kompetanse for beredskap og krisehåndtering i helsesektoren.

Helsedirektoratet bidrar i en rekke innsatser innen internasjonal beredskap, bl.a. RescEU, NOR EMT, EU4Health, nordisk samarbeid, Svalbardgruppen og ulike EU konsortier. På grunn av den geopolitiske situasjonen forventes det at særlig nordiske prosjekter og EU-initiativer vil øke i omfang og ambisjonsnivå i løpet av de neste årene. Helsedirektoratet har også ansvar for organisering av nasjonal helseberedskapsøvelse og vil bidra til flere store beredskapsøvelser som en del av totalberedskapsåret 2026.

Videre fortsetter Helsedirektoratet sitt bidrag med utredning av en ny løsning for nødnett.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsforvaltning er en sentral oppgave i Helsedirektoratet. I 2024 hadde direktoratet ansvaret for 158 tilskuddsordninger med et totalt budsjett på 20 242 mill. kroner. 9 tilskuddsordninger ble forvaltet av statsforvalteren, Nasjonalt senter for aldring og fylkeskommuner på vegne av Helsedirektoratet. Budsjett for de delegerte ordningene som utbetales på vegne av Helsedirektoratet, utgjør 1 231 mill. kroner. Direktoratet har implementert et nytt system for tilskuddsforvaltning. Dette skal bidra til en mer brukervennlig, effektiv og målrettet forvaltning av tilskudd. Modernisering av tilskuddsområdet vil forenkle hverdagen for både søkere og saksbehandlere.

Helsedirektoratet yter en lang rekke tilskudd til både kommuner, ideelle organisasjoner og frivilling sektor. Hovedtyngden av tilskuddene er relatert til bevilgninger under programkategori 10.60 Kommunetjenesten. Det er et klart mål at tilskuddene skal tildeles etter åpne, transparente og rettferdige prosesser i søknadsbaserte ordninger. For å sikre forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, er det et mål at det kan søkes om flerårige tilskudd under alle ordninger hvor det er hensiktsmessig. Samtidig skal ordningene utformes slik at det er mulig også for nye søkere å få innpass. Ved endringer i regelverkene vil det være behov for at de som mottar tilskudd involveres i prosessen.

Årsverk

Helsedirektoratet hadde 842 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2024, mot 676 i 2023.

Helfo

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat, og forvalter om lag 50 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester.

Utvikling av tjenestene

De aller fleste brukere får løst sine behov gjennom informasjon på nett, automatiserte tjenester og selvbetjeningsløsninger. Endringer i lovverk og automatisering av prosesser har gitt brukerne raskere og enklere tilgang på rettigheter de har krav på. Hele 98 pst. av kontakten med innbyggerne skjer på helsenorge.no hvor bruken av chatbot er under kontinuerlig utvikling. Samtidig er det viktig å tilby en god og tilgjengelig telefontjeneste for de innbyggere som ikke er digitale.

På legemiddelområdet er målet en høy automatiseringsgrad for behandling av søknader om forhåndstilsagn. Automatiseringsgraden for behandling av legemiddelsøknader har økt fra 76 pst. i starten av 2022 til 89 pst. i 2024.

Økt omfang av automatiserte løsninger bidrar til effektivitet og likebehandling i forvaltningen av stønadsområdene.

Innføring av tjenesten Praksisinformasjon i 2023 har medført at helseaktørene kan registrere og endre informasjon om egen praksis selv, samt inngå avtaler med Helfo om direkte oppgjør gjennom løsningen.

Helseaktørenes oppgjørskrav analyseres gjennom stadig mer avanserte verktøy, noe som legger grunnlag for bedre risikovurderinger og en målrettet kontrollvirksomhet. De siste års fokus på etterlevelse har gitt økt kunnskap om risiko, hvorfor det gjøres feil og effekten av tiltak. Det arbeides kontinuerlig med bedre veiledning av helseaktørene med riktigere refusjonskrav som mål. Helfo har i 2024 utviklet mer kompetanse og metodikk innen systematisk brukermedvirkning med fokus på helseaktørene og deres hverdag.

Helfos samfunnsoppdrag innebærer forvaltning av omfattende stønadsmidler og en stor mengde personsensitive data. Det er de siste årene gjennomført flere tiltak som gir økt personvern og informasjonssikkerhet.

Saksbehandlingstider

Helfo mottok 280 000 krav på legemiddelområdet (legemidler og næringsmidler) og medisinsk forbruksmateriell i 2024. Det er en økning på 61 000 saker fra året før. Økningen skyldes i all hovedsak at legemiddelet Ozempic gikk fra å være forhåndsgodkjent til søknad om individuell refusjon.

Helfo fattet 233 480 vedtak om forhåndstilsagn for legemidler i 2024. Tilsvarende var omfanget nær 33 630 vedtak om forhåndstilsagn for næringsmidler. Automatiseringsgraden for forhåndstilsagn for legemidler og næringsmidler har medført at brukere i 237 700 saker opplevde å få umiddelbart svar på sine søknader om legemidler (samme dag). De resterende sakene behandles manuelt (11 pst. i 2024). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de manuelle sakene var 28,5 dager, hvorav halvparten av sakene behandles innen 18 dager.

Helfo fattet 19 400 vedtak i bidragssaker (§ 5-22) og 15 100 vedtak om yrkesskade (§ 5-25) i 2024. I siste tertial ble saksbehandlingsfrist på 8 uker overholdt i 98 pst. av sakene.

På tannhelseområdet har krav om direkteoppgjør gitt en reduksjon i inngang saker fra 18 159 individuelle refusjonskrav fra brukere i 2020 til 1 470 saker i 2024.

Gjennomsnittlig ventetid for frikort var 8,6 dager ved utgangen av 2024. Saksbehandlingen er automatisert, og ventetiden for brukerne er avhengig av helseaktørenes hyppighet i innsending av registrerte egenandeler.

Servicetjenester

Servicetjenester til brukere og behandlere omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og i chatkanaler, og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort.

All informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no. Besøkstallene ligger i 2024 på vel 10,8 mill. besøk per måned, en økning på 18 pst. sammenlignet med året før. For Helfos sider på Helsenorge utgjorde antall besøk 12,9 mill. i 2024.

Helfo mottok 329 880 henvendelser fra innbyggere (privatpersoner og helseaktører) i sine ordinære telefontjenester i 2024. Stadig flere finner svar på sine helserelaterte spørsmål via digitale kanaler. Helfo besvarte 81 pst av telefonhenvendelsene, noe som tilsvarer om lag 266 700 samtaler.

Helfo mottok 194 000 henvendelser i chatbot i 2024 og løsningsgraden er på hele 97 pst. Det er planer for videreutvikling av chat som kanal for flere tjenester.

Bytte av fastlege og bestilling av europeisk helsetrygdkort gjøres digitalt gjennom selvbetjeningsløsningene for henholdsvis 96 pst. og 97 pst. av tilfellene.

Brukere som i liten grad bruker nett, men fremdeles ringer servicetjenestene har oftere sammensatte problemstillinger og trenger veiledning. Samtaletiden har derfor vært økende de siste årene, noe som gir kapasitetsutfordringer. I 2024 ble 50 pst. av telefonsamtalene fra privatpersoner besvart innen 240 sekunder. Sammenlignbare resultater fra året før var 60 pst. besvart innen 150 sekunder. Tilgjengeligheten er følgelig redusert. Brukertilfredsheten var likevel på 90 pst. og om lag på nivå med 2023.

I 2024 ble 86 pst. av telefonsamtalene fra helseaktørene besvart innen 120 sekunder. Brukerundersøkelse blant helseaktørene viser at vel 93 pst. var fornøyd med telefontjenestene og 90 pst. var fornøyd med Helfo sin håndtering av henvendelser på epost.

Helfo har i 2023 og 2024 gjennomført en omfattende spørreundersøkelse rettet mot alle helseaktører for å kartlegge deres opplevelser av Helfos tjenester. Resultatene viser blant annet at helsektørene har høy tillit til Helfos forvaltning av refusjonsområdene. Undersøkelsene gir viktig informasjon til arbeidet med å videreutvikle og forbedre tjenester og etterlevelse.

Nettportalen helfo.no gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. I løpet av 2024 hadde helfo.no vel 1,5 mill. nettbesøk fra helseaktører (nær 11 pst. nedgang fra 2023).

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

De automatiserte IKT systemene som kontrollerer og utbetaler refusjon til behandlere, apotek og bandasjister har også i 2024 vist meget stor grad av stabilitet. Oppetiden har vært tilnærmet 100 pst. Helfo og oppgjørssystemene håndterte 1,4 mill. refusjonskrav fra helseaktører i 2024. Andel unike helseaktører som fremmet krav elektronisk utgjorde nær 91 pst. Helseaktører som sender inn fullstendige og korrekte refusjonskrav gjennom de digitale løsningene som er etablert for formålet, mottar utbetaling i løpet av 1–3 virkedager.

Kontroll og etterlevelse

Helfo mottok rundt 126 mill. enkeltregninger og utbetalte 49,2 mrd. kroner i 2024 hvorav 32,4 mrd. kroner er refusjon til behandlere. De resterende 16,8 mrd. kroner ble i all hovedsak utbetalt til apotek og bandasjister for legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell.

Rett refusjon og ytelse og bedre etterlevelse av regelverket er sentrale mål for Helfos virksomhet. «Riktig første gang» er utgangspunktet for etterlevelsesarbeidet, og viktige virkemidler er bedre veiledning og tilretteleggelse i tråd med helseaktørenes behov.

Helfo har en egen telefontjeneste for behandlere som ivaretar informasjon og veiledning, samt en proaktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon ut mot behandlergruppene. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader.

Utviklingsarbeid i 2024 har gitt økt innsikt i helseaktørenes etterlevelse og kanalvalg, samt nyttig erfaring i bruk av ulike metoder for brukermedvirkning. Videre skal data fra refusjonskrav benyttes mer aktivt til fortløpende analyser og identifisering av risikoadferd. Det er etablert prosesser på tvers i Helfo som skal bidra til økt deling og bedre utnyttelse av den samlede kunnskapen om risiko i etterlevelsesarbeidet.

I 2024 ble til sammen 1,3 mrd. kroner av helseaktørenes refusjonskrav avvist eller avkortet før utbetaling som følge av automatiserte kontroller i oppgjørssystemene på helserefusjonsområdet. Helseaktørene har muligheter for å rette opp feil og sende inn kravene på nytt.

Arbeidet med etterkontroll har som hovedformål å avdekke og reagere på økonomisk misbruk og bedrageri, samt formidle kontrollresultatene slik at de bidrar til økt etterlevelse og bygger tillit. Helfo gjennomfører etterkontroller på basis av risikovurderinger.

Tilbakekrevd beløp som følge av risikobasert etterkontroll i 2024 var 200,4 mill. kroner fordelt på 42 ulike saker, mens omfanget i 2023 var 97,6 mill. kroner basert på 36 saker.

31 helseaktører ble fratatt retten til å praktisere for trygdens regning i 2024. Helfo gikk til anmeldelse i 5 saker. Utviklingen fra 2023 til 2024 viser en økning i tap av retten for å praktisere for trygdens regning, mens antall anmeldelser har gått ned. Helfos valg av hvilke helseaktører som etterkontrolleres er basert på risikovurderinger. Resultatene viser at i 94 pst. av etterkontrollene så gjøres funn som følges opp med alvorlige reaksjoner som tilbakekreving over 0,2 mill. kroner, tap av retten til å praktisere for trygdens regning og/eller anmeldelse.

Det er manglende måloppnåelse for saksbehandlingstid, spesielt saker med tap av retten. Oppfølging av tips og funnsaker, som vurderes som alvorlige, inngår i prioriteringene av hvilke saker med høy risiko som velges ut til etterkontroll. Helfo har i tillegg til risikobasert etterkontroll gjennomført målrettede kontroller for å avdekke feilutbetalinger og øke kunnskapen om feil bruk av takstsystemene. Effektvurderinger tyder på at etterkontroll gir endret adferd hos helseaktørene.

Fristbruddordningen

Helseforetakene har i 2024 meldt 34 037 fristbrudd til Helfo. Antall meldte fristbudd er redusert med 20,5 pst. fra 2023. I 33 pst. av fristbruddene har pasientene takket ja til et alternativt tilbud fra Helfo. Helfo håndterte 75 pst. av formidlingssakene innen ti virkedager. Brukerundersøkelser viste at 96 pst. av fristbruddpasientene var fornøyde med Helfos håndtering av formidlingsprosessen.

Årsverk

Helfo hadde 415 forpliktende årsverk ved utgangen av 2024, mot 426 årsverk i 2023.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 1 556,8 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en reduksjon på 34,5 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 17 mill. kroner fra post 21 til å dekke overheadbelastning innenfor e-helseprosjektene. Beløpet omfatter overhead på fast ansatte som lønnes over post 01. Flyttingen fører til korrekt regnskapsføring.

• Det foreslås å flytte 4,2 mill. kroner fra kap. 783, post 21 for overføring av midler til saksbehandlerårsverk. Beløpet omfatter lønnskostnader til utføring av oppgaver som er en del av Helsedirektoratets faste oppgaver. Og som derfor skal finansieres over etatens grunnbevilgning.

• Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kapitlene 760, post 21, kap. 760, post 61 og kap. 714, post 79 til kap. 740, post 01. Overføringen finansierer Helsedirektoratets arbeid knyttet til Ammehjelpen.

• Det foreslås å flytte 1,1 mill. kroner fra kap. 765, post 21 for overføring av midler til saksbehandlerårsverk. Faste arbeidsoppgaver skal finansieres over Helsedirektoratets grunnbevilgning.

• Det foreslås å flytte 1 mill. kroner fra kap. 745, post 01 for overføring av midler knyttet til drift og lisenser for bruk av systemet Health Term.

• Det foreslås å flytte 0,6 mill. kroner fra kap. 714 post 21 til kap. 740 post 01 til Helsedirektoratets arbeid med nasjonal oppgjørsordning for voksenvaksinasjon.

• Bevilgningen foreslås redusert med 47,7 mill. kroner som ledd i arbeidet med effektivisering i forvaltningen. Det er videre nødvendig at Helsedirektoratet arbeider målrettet med å digitalisere faste forvaltningsoppgaver for å bidra til effektiv ressursbruk.

• Det foreslås å flytte 46,3 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF. Flyttingen inkluderer Helfos andel av kostnadene, jf. nærmere omtale der.

• Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner knyttet til Helfos arbeid med fristbruddordningen. Det foreslås videre å overføre ansvaret for inngåelse av avtaler med private leverandører til de regionale helseforetakene.

• Det foreslås å flytte 0,2 mill. kroner til kap. 1605, post 01 under Finansdepartementet knyttet til rammeoverføring av lønnstjenester til DFØ.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til tiltak på digitaliseringsområdet, EU-prosjekter og andre utrednings- og utviklingsoppgaver. Regjeringen foreslår å bevilge 115,3 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en reduksjon på 9,7 mill. kroner. Utover generell prisomregning, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 2,8 mill. kroner fra kap. 2756, post 71 knyttet til Helsedirektoratets arbeid med å inngå ny avtale med forsikringsagent i USA.

• Det foreslås å flytte 17 mill. kroner til post 01 til å dekke overheadbelastning innenfor e-helseprosjektene.

Helsedirektoratet leder sammen med Folkehelseinstituttet det europeiske myndighetssamarbeidet Joint Action on Cancer and other NCDs prevention – action on health determinants (JA-PreventNCD). JA-PreventNCD er et myndighetssamarbeid med mål om å bidra til forebygging av kreft og ikke-smittsomme sykdommer (NCD) i den europeiske befolkningen.

JA-PreventNCD er et ambisiøst prosjekt som strekker seg over en periode på fire år (2024–2027) og inkluderer 25 land, mer enn 100 samarbeidspartnere, og har en samlet budsjettramme på mer enn én milliard kroner.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Statsbudsjettet settes opp etter bruttoprinsippet. Det betyr at utgifter og inntekter på statsbudsjettet føres hver for seg. Det er imidlertid noen unntak der inntekter og kostnader skal nettoføres. Helfo håndterer flere oppgjørsordninger på vegne av tredjeparter, som medfører utbetaling med viderefakturering og påfølgende innbetaling. Dette er nulloppgjørsordninger hvor Helfo formidler betaling mellom to parter, uten at inn- og utbetalingene representerer en statlig aktivitet som bør fremkomme av budsjettets utgifts- og inntektsside.

Gjesteinnbyggeroppgjøret for fastlegeordningen er et oppgjør mellom landets kommuner for kostnader knyttet til pasienter som har fastlege i en annen kommune enn bostedskommunen. Oppgjøret gjelder per capita-kostnadene. Det er Helfo som står for gjesteinnbyggeroppgjøret mellom kommunene.

Post 62 Oppgjørsordning for vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper

Det foreslås en nasjonal oppgjørsordning for håndtering av oppgjør mellom vaksinatør og kommune i voksenvaksinasjonsprogrammet. Dette for å legge til rette for en enklere og mer effektiv administrasjon for både kommune og vaksinatør. Oppgjørsordningen vil være et tilbud til kommuner som inngår avtale med én eller flere private vaksinatører (næringsdrivende fastleger, apotek mv.) for gjennomføring av vaksinasjon i program. Kommuner som kun benytter egne ansatte til å utføre vaksinering, vil ikke ha behov for en slik oppgjørsløsning.

Etableringen av en nasjonal oppgjørsløsning vil medføre at Helfo håndterer oppgjør mellom private vaksinatører og kommuner, uten at dette representerer en statlig aktivitet. Det er tidligere besluttet at slike nulloppgjørsordninger skal nettoføres i statsbudsjettet, og det foreslås derfor å innføre en egen budsjettpost for dette.

Post 70 helsetjenester i annet EØS-land

Oppgjørsordningen dekker utgifter til helsetjenester i EØS-land, jf. pasientrettighetsdirektivet. Pasienten må betale behandlingsutgiftene, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfos refusjonsutgifter til bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen, spesialisthelsetjenester og fysioterapi føres på posten. Helfo krever dekning av utgiftene fra kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene og som inntektsføres på posten.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender oppgjørskrav til Helfo, som foretar utbetaling til apotek. Helfo krever refusjon fra helseforetakene, og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme frem en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble avviklet med virkning fra 2023. Det ble etablert en overgangsordning ut 2023, som innebærer at godkjente leverandører under gitte vilkår også kan få betalt for tjenester som ble utført i 2023. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Helfo krever refusjon fra helseforetakene og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme frem en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning. Det vil være behov for å videreføre oppgjørsordningen i minimum tre år for å ta høyde for krav som sendes inn etter i løpet av overgangsordningen som gjaldt i 2023. Ordinære pengekrav har etter § 2 i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer en foreldelsesfrist på tre år.

Post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Helfo forskutterer takster som behandlere mottar for journalutskrifter og legeerklæringer rekvirert av Statens pensjonskasse.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer. Regjeringen foreslår å bevilge 36,4 mill. kroner. Det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse, jf. helsepersonelloven § 53. Det betyr at den enkelte søker betaler et gebyr for behandlingen av sin søknad. Gebyrene skal finansiere Helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknadene. Regjeringen foreslår å bevilge 32,1 mill. kroner. Det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått behandling i Norge etter EØS-avtalen. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning står i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. Norsk pasientskadeerstatning skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal Norsk pasientskadeerstatning fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Etatens myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere Norsk pasientskadeerstatning om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker.

Etaten forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste.

Norsk pasientskadeerstatning skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Rask og god saksavvikling har høy prioritet i Norsk pasientskadeerstatning, samtidig som ressursbruken er tilpasset de økonomiske rammene. Siden etaten ble opprettet i 1988 og frem til utgangen av 2024, har Norsk pasientskadeerstatning mottatt 132 000 erstatningskrav, inkludert 3000 legemiddelsaker. Saksmengden har i perioden fra 1988 i store trekk vært økende.

I 2024 kom det inn nesten 7700 nye erstatningskrav. Det er en liten nedgang fra året før etter en jevn oppadgående trend de siste årene. Privat helsetjeneste, som ble en del av pasientskadeordningen i 2009, står for 17 prosent av erstatningskravene i 2024. Denne andelen har økt de siste årene.

I 2024 ble det gitt medhold i overkant av 1500 erstatningskrav, mens nesten 4000 ble avslått. I tillegg ble 1450 krav avvist og i overkant av 500 henlagt. Medholdsandelen er på 28 prosent for kravene som ble realitetsbehandlet.

Totalt utbetalte Norsk pasientskadeerstatning 1 329 mill. kroner i erstatning i 2024. Det er 91 mill. kroner mindre enn i 2023. I gjennomsnitt ble det utbetalt 950 000 kroner i saker som ble ferdig beregnet i 2024. Sju prosent av erstatningsutbetalingene er knyttet til privat helsetjeneste.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra saken ble mottatt til ansvarsvedtak var 218 dager i 2024. Det er 18 dager mer enn i 2023. For saker som ble ferdig beregnet i

2024 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet

erstatningsberegning 145 dager. Det er en reduksjon på 18 dager sammenlignet med 2023. Norsk pasientskadeerstatning har et kontinuerlig søkelys på å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette fortsetter.

Avviklingen i 2024 hadde en liten nedgang med 0,6 prosent sammenlignet med 2023. Utvikling av nytt saksbehandlingsverktøy har gjort det nødvendig å bruke saksbehandlingsressurser til dette. De har da ikke kunnet saksbehandle søknader om erstatning.

Fagutvikling

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk blir løpende vurdert. Norsk pasientskadeerstatning jobber med å forbedre arbeidsmetodene sine for å sikre god og effektiv saksbehandling. I 2024 fortsatte arbeidet med å forbedre saksflyt og arbeidsmetodikk, og etaten jobbet målrettet med avvikling av eldre saker. Det blir lagt vekt på gode opplegg for opplæring og å styrke saksbehandlernes beslutningsdyktighet.

Norsk pasientskadeerstatning har oppgaver innen forvaltning og utvikling av IKT for egen virksomhet og for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Arbeidet med å modernisere teknisk plattform og å forberede utskifting av digitale løsninger har hatt prioritet i 2024. Blant annet er det tatt i bruk en nettportal for tilskuddsforvaltningen i privat helsetjeneste. Der kan private helseaktører som betaler tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning registrere opplysninger om sin virksomhet. Ved utgangen av året var 9 700 virksomheter registrert i portalen.

En viktig oppgave for Norsk pasientskadeerstatning er å sørge for gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. Brukerportalen Min side, hvor erstatningssøkerne kan melde

saken sin og følge behandlingen videre, har blitt den viktigste

kommunikasjonskanalen mellom erstatningssøkerne og Norsk pasientskadeerstatning. I 2024 var det 10 400 brukere av portalen.

Etaten prioriterer god informasjon til ulike målgrupper, bl.a. helsetjenesten, pasientforeninger og befolkningen.

Norsk pasientskadeerstatning arbeider videre med utnyttelsen av virksomhetens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Gjennom kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørger virksomheten for at materialet nyttes i forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter og i kvalitetsarbeid generelt. I 2024 lanserte Norsk pasientskadeerstatning en nettportal der alle interesserte kan hente ut statistikk.

Anmodningsvedtak

Lovendring om å innhente opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker

Vedtak nr. 486, 16. februar 2023

«Stortinget ber regjeringa fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende med saka på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 8 L (2022–2023), jf. Innst. 173 L (2022–2023). Anmodningsvedtaket er fulgt opp i dialog med Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Lovendringen har medført at saksbehandlingen i de saker hvor innhenting av opplysninger nå kan innhentes uten samtykke fra pasient kan gjennomføres noe raskere enn det som tidligere var tilfellet. På grunn av den store saksmengden innen pasientskadeområdet har det blitt ansett som lite hensiktsmessig å forsøke å tallfeste effekten på samlet saksbehandling i de to etatene. Effekten av lovendringen går i riktig retning. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av Norsk pasientskadeerstatning

Vedtak nr. 610, 20. april 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:80 S (2022–2023), jf. Innst. 245 S (2022–2023). Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte 31. januar 2024 en ekspertgruppe til vurdering av saksbehandlingen i pasientskadeordningen. Ekspertgruppen la frem sin rapport i august 2024. Rapporten ble sendt på høring. Ekspertgruppen skilte mellom fire hovedanbefalinger og 29 ordinære anbefalinger blant de tilrådninger som ble gitt. Hovedanbefalingene var:

• Pasientskadenemnda/Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten etablerer en mer nyansert praksis rundt retur av saker til Norsk pasientskadeerstatning og avgjør flere saker i sin helhet i klageorganet.

• Norsk pasientskadeerstatning innfører som klar hovedregel at en sak ikke bytter saksbehandler når saken går over til beregning.

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten slår sammen fløterrollen og SIL-teamet til en ny enhet – Helseklages Team ekspress.

• Norsk pasientskadeerstatning etablerer en ordning med ledende sakkyndig for alle relevante fagområder.

Begge etatene deler intensjonene i hovedanbefalingene. Norsk pasientskadeerstatning arbeider kontinuerlig med å oppfylle hovedregelen om å ikke bytte saksbehandler ved beregning, men mulighetene for dette vil også påvirkes av blant annet sakstype. Etaten vurderer å teste ut bruk av ledende sakkyndig innen utvalgte medisinske områder.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har innført nye rutiner i 2025 der målet er å avgjøre flere saker uten retur til Norsk pasientskadeerstatning. Etablering av Team ekspress er en del av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten sin plan for organisering.

Hovedtyngden av de 29 ordinære anbefalingene er enten blitt innført eller vil bli innført gradvis over tid, i takt med etatenes ressurssituasjon og organisasjonenes kapasitet til å implementere nye tiltak. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har fått i oppdrag å utarbeide et begrunnet forslag til lovfesting av rammene for delegering av myndighet til å treffe vedtak i klagesak etter pasientskadeloven fra Pasientskadenemnda til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 253,9 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en reduksjon på 4,7 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 12,7 mill. kroner til kap. 701 post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda.

Regjeringen foreslår å bevilge 58,3 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 2 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4 – 19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt fremstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle fremtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen. Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Regjeringen foreslår å bevilge 37,2 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 1,3 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenestenRegjeringen foreslår å bevilge 8,2 mill. kroner. Det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Norsk pasientskadeordning har bl.a. i oppgave å utvikle IKT-systemene for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, herunder systemene til de nye enhetene som inngår i organet. I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeordning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste. Regjeringen foreslår å bevilge 26 mill. kroner. Det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ivaretar rettssikkerheten til brukere av, og ansatte i, helsetjenestene. Vurderingene klageorganet gjør er viktige for både enkeltpersoners livssituasjon og fellesskapets interesse i offentlig finansierte og velfungerende helsetjenester.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er en klageinstans som overprøver vedtak fra 32 offentlige instanser:

• Direktoratet for medisinske produkter.

• Folkehelseinstituttet.

• Helfo.

• Helsedirektoratet.

• Akershus universitetssykehus HF.

• Finnmarkssykehuset HF.

• Helgelandssykehuset HF.

• Helse Bergen HF.

• Helse Fonna HF.

• Helse Førde HF.

• Helse Møre og Romsdal HF.

• Helse Nord-Trøndelag HF.

• Helse Stavanger HF.

• Nordlandssykehuset HF.

• Oslo universitetssykehus.

• Sykehuset i Vestfold HF.

• Sykehuset Innlandet HF.

• Sykehuset Telemark HF.

• Sykehuset Østfold HF.

• St. Olavs hospital HF.

• Sørlandet sykehus HF.

• Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

• Vestre Viken HF.

• Luftfartstilsynet.

• Norsk helsearkiv.

• Norsk pasientskadeerstatning.

• Helse Midt-Norge RHF.

• Helse Nord RHF.

• Helse Sør-Øst RHF.

• Helse Vest RHF.

• Statens helsetilsyn.

• Statsforvalterne.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for tre uavhengige nemnder:

• Apotekklagenemnda.

• Pasientskadenemnda.

• Statens helsepersonellnemnd.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten forbereder også ankesaker til Trygderetten. Ankene gjelder vedtak gjort etter folketrygdloven kapittel 5.

Roller

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utfører forvaltningsoppgaver. Klageorganet forvalter lover, fatter vedtak og bidrar til rettssikkerhet.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes, og fører sakene for alle rettsinstanser. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert rollen som partsrepresentant i søksmål på de øvrige saksområdene til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i disse rettssakene.

Myndighet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et statlig forvaltningsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet. Nemndsekretariatene er faglig underlagt nemndene og kan ikke instrueres av departementet i lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser.

Generelt om saksbehandlingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et av Norges største fagmiljøer innen erstatningsrett, helserett, forvaltningsrett, EU/EØS-rett og prosedyre.

Følgende klagesaker utredes av sekretariatet og behandles i nemnd (førsteinstans og nemnd i parentes):

• Administrative reaksjoner mot helsepersonell (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd).

• Advarsel til apotekkonsesjonær eller apoteker ved mangelfull eller uforsvarlig drift (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda).

• Autorisasjon til helsepersonell (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd).

• Drift av filialapotek (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda).

• Faglig pålegg til helsepersonell (Statsforvalteren, Statens helsepersonellnemnd).

• Forkorting av frist for tap av rekvireringsrett (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd).

• Konsesjon til drift av apotek (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda).

• Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land og bekreftelse av oppnådde læringsmål i spesialistutdanning på grunnlag av utenlandsk utdanning (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd).

• Lisens til helsepersonell (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd).

• Ny/begrenset autorisasjon til helsepersonell etter tap (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd).

• Pasientskadeerstatning (Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda).

• Pålegg om å innlevere pasientjournalarkiv (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd).

• Reaksjon mot helsepersonell uten norsk autorisasjon (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd).

• Spesialistgodkjenning av klinisk allmennsykepleiere, leger og tannleger (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd).

Nemndsekretariatene kan fatte vedtak i enkelte saker.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner nemndmedlemmene. Medlemmene har juridisk og medisinsk kompetanse. Et av medlemmene er brukerrepresentant.

I 2024 mottok klageorganet 4191 klagesaker og behandlet 4158. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har redusert gjennomsnittlig saksbehandlingstid på de aller fleste områdene.

Pasientskadenemnda

I 2024 mottok sekretariatet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 2191 klagesaker fra Norsk pasientskadeerstatning til Pasientskadenemnda. 81 prosent av klagesakene gjaldt erstatningsansvar og 19 prosent av klagesakene gjaldt utmåling av erstatning.

Pasientskadenemnda behandlet 2379 klagesaker i 2024. Nemnda behandlet flere saker enn de de fikk inn og reduserte den samlede saksbehandlingstiden.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 361 klagesaker til Statens helsepersonellnemnd i 2024. Det er en økning på 34 prosent fra 2023. Nemnda behandlet 252 klagesaker. 174 av de behandlede klagesakene gjaldt søknad om lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, og 78 gjaldt administrative reaksjoner mot helsepersonell. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 12,5 måneder.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten behandlet en klagesak til Apotekklagenemnda i 2024, og mottok ingen nye saker til nemnda.

Behandling i utlandet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 26 klagesaker fra de regionale helseforetakene for behandling i utlandet i 2024 og behandlet 25 saker. Saksbehandlingstiden i nemnda var godt innenfor kravet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 3 måneder i hastesaker og 5 måneder i andre saker.

Klagesaker fra Helfo

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 1529 og behandlet 1426 klagesaker fra Helfo i 2024. Den samlede saksbehandlingstiden på Helfo-saker gikk ned fra 11,8 måneder ved utgangen av 2023 til 10,6 måneder ved utgangen av 2024.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 35 anker på vedtak til Trygderetten. Klageorganet sendte 38 ankesaker til Trygderetten i 2024.

Andre klagesaker

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans i flere andre sakstyper. Det største saksområdet er dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 77 og behandlet 70 andre klagesaker i 2024.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klagesaker fra Norsk helsearkiv og Folkehelseinstituttet var 6 måneder. I de andre sakstypene var saksbehandlingstiden 3,1 måneder i 2024.

Rettssaker på pasientskadeområdet

I 2024 mottok staten ved Pasientskadenemnda 161 stevninger. 71 stevninger gjaldt avslag på erstatning og 90 stevninger gjaldt utmåling av utbetalt erstatning. 136 saker ble avgjort uten rettskraftig dom. 83 saker ble trukket av saksøker og 53 saker ble forlikt.

35 dommer ble rettskraftige i 2024. Staten ved Pasientskadenemnda ble frifunnet i 20 av dommene og i det vesentlige frifunnet i tre dommer.

Rettssaker på helserettsområdet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er partsrepresentant i rettssaker på helserettsområdet. Rettssakene gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Apotekklagenemnda, Statens helsepersonellnemnd og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 10 stevninger i 2024, og det ble gjennomført hovedforhandling i syv saker.

Kommunikasjon

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, gi informasjon til brukerne om rettigheter, plikter og muligheter. Klageorganet skal gi alle som bringer en klagesak inn informasjon om hvordan saken blir behandlet og hvor lang tid det forventes å ta. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppene. Vedtak fra nemndene blir publisert på helseklage.no og Lovdata Pro.

Årsverk

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten hadde 151 avtalte årsverk i 2024. Antall utførte årsverk var 135.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 197 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 0,6 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 5,7 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til drift og forvaltning av IT-tjenester i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning. I tillegg dekkes leie av tilleggslokale. Regjeringen foreslår å bevilge 17 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en reduksjon på 0,2 mill. kroner. Utover generell prisomregning foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,9 mill. kroner som et effektiviseringstiltak.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker utgifter til behandling av saker fra privat helsetjeneste. Se kap. 3741 post 50 for nærmere omtale av ordningen. Posten har merinntektsfullmakt knyttet til seg. Regjeringen foreslår å bevilge 5,9 mill. kroner. Ut over generell prisomregning er det ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Samfunnsoppdrag og roller

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Innenfor områdene smittevern og miljømedisin dekker Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag også gjennomførings-, overvåknings- og rådgivningsfunksjoner, inkludert registeranalyser og statistikk. Instituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, utføre helseanalyser og drive forskning på smittevernområdet. Videre skal instituttet overvåke befolkningens eksponering for faktorer i miljøet som kan påvirke helsen og medføre negative helseeffekter.

Instituttets kjerneoppgaver er kunnskap, beredskap og infrastruktur, jf. nærmere omtale under.

Departementet vurderer at dagens målstruktur med tilhørende styringsparametre ikke gir departementet tilstrekkelig styringsinformasjon. Helse- og omsorgsdepartementet vil lage nye hovedmål for Folkehelseinsituttet med virkning fra 2026.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet har et samlet ansvar for nasjonale helseregistre, inkludert Helsedataservice. Dette innebærer at instituttet har myndighet til å fatte vedtak om tilgjengeliggjøring av helsedata fra registrene, jf. helseregisterloven og forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata.

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll ifm. smittsomme sykdommer eller andre beredskapssituasjoner, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra angitte offentlige og private helse- og omsorgstjenester, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven og helseberedskapsloven.

Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.

Forvaltningsoppgaver

Instituttet forvalter helsedata som nasjonal infrastruktur for egen og andres kunnskapsproduksjon. Folkehelseinstituttet har dataansvaret for de nasjonale helseregistrene samt befolkningsbaserte helseundersøkelser med tilhørende biologisk materiale. Folkehelseinstituttet skal utarbeide og løpende offentliggjøre statistikk fra registrene.

Årsverk

Folkehelseinstituttet hadde 1 181 årsverk ved utgangen av 2024, mot 959 årsverk ved utgangen av 2023. Om lag 21 pst. av årsverkene i 2024 var knyttet til oppgaver finansiert av eksterne aktører. Medarbeidere ved instituttet er i 2025 lokalisert i Oslo, Bergen, Levanger, Trondheim og Tynset.

Forskning, folkehelse og forebygging

Folkehelseinstituttet har en omfattende kunnskapsproduksjon av høy kvalitet. Forskningsrådet gjennomførte i 2023–2024 en fagevaluering av medisin og helsefag (EVALMEDHELSE), der blant annet kvalitet på forskningen Folkehelseinstituttet gjør på flere fagområder, og denne forskningens relevans for sentrale samfunnsområder, ble vurdert.

Instituttet arbeider for å gi kommunene, fylkene og nasjonale myndigheter et godt kunnskapsgrunnlag om helsetilstand, helsetjenestene og påvirkningsfaktorer. Dette vil understøtte beslutninger om å iverksette tiltak både i beredskapssituasjoner og i det løpende folkehelsearbeidet. I tillegg vil befolkningen få tilgang til kunnskap som kan bidra til gode helsebeslutninger.

Folkehelseinstituttet har oppgaver knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv, jf. kap. 714, post 22. Kostnadene for 2026 er estimert til 4,9 mill. kroner og dekkes gjennom gebyrinntekter fra tobakksindustrien, jf. kap. 3714, post 04.

Norges sentrale forvalter av helsedata

Ved endringene i den sentrale helseforvaltningen fikk Folkehelseinstituttet ansvaret for norsk pasientregister, kommunalt pasient- og brukerregister og Helsedataservice. Folkehelseinstituttet ble fra 2024 dermed Norges sentrale forvalter av helsedata. Folkehelseinstituttet påstartet i 2024 arbeidet med en helsedatastrategi i samarbeid med Helsedirektoratet og andre sentrale aktører i sektoren, med mål om å utvikle og modernisere helseregistrene, og utnytte verdiene i å ha et samlet registermiljø i Norge.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en helsedatastrategi for perioden 2025–2027 i samarbeid med Helsedirektoratet og andre sentrale aktører i sektoren. Målet er å utvikle og modernisere helseregistrene, og utnytte verdiene av å ha et samlet registermiljø.

I 2024 lanserte Folkehelseinstituttet flere løsninger for å tilgjengeliggjøre statistikk til ulike aktører. Kommunenes sykdomsoversikt (KoSy) gir kommuneoverleger mulighet til å følge med på infeksjoner, testing og vaksinasjon i egne kommuner. Systemet skal videreutvikles i tråd med innspill fra brukerne. Det er også lansert en løsning for å nå målet om riktigere bruk av antibiotika, der fastleger kan vurdere sin forskrivning av antibiotika opp mot gjennomsnittet for sitt fylke, og på landsbasis.

Helsetjenester og kreftregisteret

Folkehelseinstituttet har laboratorievirksomhet på smittevern- og miljøfeltet, og oppgaver innen nasjonale vaksinasjonsprogrammer og vaksineforsyning. Kreftregisteret ble en del av Folkehelseinstituttet i 2024 som følge av endringene i den sentrale helseforvaltningen. Folkehelseinstituttet er dermed ansvarlig for landets kreftscreeningprogrammer for bryst-, livmorhals- og tarmkreft, i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Barnevaksinasjonsprogrammet ble i 2024 utvidet med et nytt tilbud om kikhostevaksinasjon av gravide, med mål om å beskytte nyfødte mot alvorlige forløp av sykdommen.

Folkehelseinstituttet har ansvar for drift av koronavaksinasjonsprogrammet. Tallet på koronavaksinerte har falt over tid. Det er en uheldig utvikling i vaksinedekningen hos den voksne befolkningen. Det har blitt gjennomført informasjonskampanjer rettet mot risikogruppene for å øke vaksinasjonsdekningen.

Tarmscreeningprogrammet ble innført fra 2022, og var etablert nasjonalt i januar 2024. Tilbudet gis til kvinner og menn året de fyller 55 år, og baserer seg på undersøkelse hvert andre år av blod i avføringen. Programmet driftes i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og vil være i opptrapping over de neste fem årene.

Beredskapsfunksjoner

Folkehelseinstituttet har beredskapsoppgaver ved smittevernhendelser og miljø- og kjemikaliehendelser i Norge, og har en rekke spesialiserte operative funksjoner og nasjonale tjenester. Instituttet driver overvåking og bidrar i beredskapssituasjoner med situasjonsbilde, kunnskapsstøtte og risikovurdering som grunnlag for operative og strategiske beslutninger, samt råd og tjenester. Skreddersydde data til kommuneoverlegene (KoSy) ble lansert og pilotert i 2024, jf. omtale under Norges sentrale forvalter av helsedata.

Folkehelseinstituttet har i 2024 styrket beredskapen for å sammenstille og produsere kunnskap for håndtering av helserelaterte kriser. Arbeidet innebar både internt arbeid med styrket beredskap for kunnskapsproduksjon i kriser, og samarbeid og nettverksbygging med internasjonale forskningsmiljøer.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å nå målene i mat- og miljøpolitikken. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig, uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Administrativt er sekretariatet en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har ingen faglig instruksjonsrett over sekretariatet.

Internasjonalt samarbeid

Folkehelseinstituttet deltar i en rekke samarbeidsprosjekter under EUs helseprogram (EU4Health), bl.a. som vitenskapelig leder av det europeiske myndighetssamarbeidet om forebygging av kreft og ikke- smittsomme sykdommer (JA PreventNCD), som startet opp i 2024.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 1 614 978 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 10 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 52 mill. kroner fra kap. 732, post 70, Regionale helseforetak, til kap. 745, post 01, knyttet til drift av tarmscreeningprogrammet.

• Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner knyttet til skreddersydd statistikk på legemiddelområdet og et kvalitetsforbedringsprosjekt som grunnlag for et eventuelt register for uønskede pasienthendelser. Det forutsettes at Folkehelseinstituttet gjør interne omprioriteringer for å fullfinansiere tiltakene.

• Bevilgningen foreslås redusert med 40,1 mill. kroner som et effektiviseringstiltak for Folkehelseinstituttet. Det forutsettes at intituttet likevel finner rom for internt sikkerhet- og beredskapsarbeid.

• Det foreslås å flytte 38,1 mill. kroner til kap. 701, post 74, knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

• Det foreslås å flytte 10 mill. kroner til kap. 745, post 21, knyttet til hjemmetest i livmorhalsprogrammet.

• Bevilgningen foreslås redusert med 9 mill. kroner knyttet til påminnelsesordning for voksenvaksinasjonsprogrammet.

• Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 740, post 01, Helsedirektoratet, knyttet til systemet Health Term. Bevilgningen ble ved en inkurie budsjettert hos Folkehelseinstituttet, og ikke Helsedirektoratet, som er systemeier og lisenshaver for Health Term.

Nasjonalt register for uønskede pasienthendelser

Som grunnlag for et evnt. permanent nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-hendelser (uønskede hendelser), gjennomfører Folkehelseinstituttet et kvalitetsforbedringsprosjekt med data og informasjon om uønskede hendelser fra helseforetak og kommuner. Nasjonal database med uønskede hendelser skal brukes til å analysere ulike aspekt ved uønskede hendelser som kan bidra til mer læring på tvers, og bedre pasientsikkerhet.

Skreddersydd statistikk på legemiddelområdet

Tiltaket skal understøtte trygg og kostnadseffektiv legemiddelbruk i det norske samfunnet. For å oppnå målet skal Folkehelseinstituttet utnytte nye muligheter med rask tilgang til skreddersydd statistikk basert på sammenstilte registerdata, i nær sanntid. Arbeidet krever kobling av data fra flere helseregistre for å oppnå høy kvalitet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag. Regjeringen foreslår å bevilge 202,4 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 20,2 mill. kroner. Utover generell prisomregning foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 745, post 01, til kap. 745, post 21, knyttet til hjemmetest i livmorhalsprogrammet.

• Det foreslås å flytte 5,2 mill. kroner fra kap. 745, post 21, til kap. 275, post 21, tiltak for høyere utdanning og forskning, knyttet til nasjonal infrastruktur for sensitive data.

• Bevilgningen foreslås økt med 3,8 mill. kroner knyttet til utvikling av nytt IKT-system i livmorhalsprogrammet.

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner knyttet til IKT-oppgradering i mammografiprogrammet. Tiltaket krever at Folkehelseinstituttet gjør interne omprioriteringer for å fullfinansiere tiltaket.

Livmorhalsprogrammet

Det har vært en nedgang i deltakelse i Livmorhalsprogrammet blant yngre kvinner fra 2023–2024, og 180 000 kvinner har ikke sjekket seg på ti år eller mer. HPV-hjemmetest er et tilbud i Livmorhalsprogrammet. Målet er å øke deltakelsen i livmorhalskreftscreening og redusere antall tilfeller av livmorhalskreft. For å muliggjøre utsendelser av HPV-hjemmetest direkte til kvinnen, er utvikling av et nytt IKT-system i livmorhalsprogrammet nødvendig. Prosjektet har etablert HPV-hjemmetest for kvinner i målgruppen via fastlegen, i kvinnefengsler og hos enkelte aktører. Anskaffelsesprosesser er gjennomført, informasjons- og kommunikasjonsmateriell er utarbeidet, og nytt HPV-laboratorium er bygget ved Akershus universitetssykehus. Laboratoriet har startet å analysere HPV-hjemmetester. Arbeid med elektronisk henvisning fra kreftregisteret til spesialisthelsetjenesten er påbegynt, og integrasjoner og funksjonalitet med Helsenorge pågår. Regjeringen foreslår 3,8 mill. kroner til tiltaket i 2026.

Mammografiprogrammet

IKT-systemet i mammografiprogrammet må moderniseres for å kunne tilby kvinnene i målgruppen et moderne, trygt og kostnadseffektivt tilbud i henhold til europeiske retningslinjer. En oppgradering av IKT-systemet vil føre til at Mammografiprogrammet kan ta i bruk automatiserte løsninger og kunstig intelligens (KI) i form av selvbetjeningsløsninger for kvinnene, KI i tyding og kvalitetskontroll av mammogrammene, og tilby persontilpassede løsninger. Dette vil gi tidsbesparelse for helsepersonell. Bruk av KI kan redusere screeningvolumet til radiologene, og redusere tiden radiografene bruker på å vurdere bildekvalitet. Automatiserte løsninger og KI vil også muliggjøre persontilpasninger av programmet, slik at fordelene øker og ulempene reduseres for den enkelte deltaker i programmet. Regjeringen foreslår 5 mill. kroner til tiltaket i 2026.

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet, tilgjengeliggjøring av registerdata til kunnskapsproduksjon og laboratorieprøver. Regjeringen foreslår å bevilge 290,3 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter

Samfunnsoppdrag og roller

Direktoratet for medisinske produkter er fag- og tilsynsmyndighet for medisinske produkter. Direktoratet skal bidra til å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og å legge til rette for forskning og innovasjon. For medisinsk utstyr og blod, celler og vev skal Direktoratet påse at produktene som produseres og omsettes i Norge er effektive, trygge og sikre. Direktoratet skal vurdere og sammenstille kunnskap om medisinske produkter, bidra til at innføring av metodene i den offentlige helsetjenesten er i tråd med prinsippene for prioritering og verdigrunnlaget for helsetjenesten. Direktoratet skal formidle kunnskap og innsikt i relevante tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Direktoratet har et overordnet og helhetlig ansvar for nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler, inkludert vaksiner og legemidler til dyr, samt medisinsk utstyr.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for medisinske produkter er gjennom forskrifter tillagt forvaltningsmyndighet for regulering av markedet for medisinske produkter. Direktoratet for medisinske produkter er fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og forvalter og gir overordnet veiledning om produktregelverket. Regelverket for medisinsk utstyr gjelder også når det medisinske utstyret er software/KI.

Oppgavene til Direktoratet for medisinske produkter omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte-risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking) og endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler. Videre omfatter oppgavene fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse til mennesker, metodevurdering av medisinske produkter, opptak av legemidler for forhåndsgodkjent refusjon, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden og legemiddelreklame. I tillegg har direktoratet ansvar for håndtering av meldinger om legemiddelmangel og å bidra til å løse akutte mangelsituasjoner. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi.

Direktoratet arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Direktoratet har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Direktoratet for medisinske produkter tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter).

Direktoratet for medisinske produkter forvalter regelverket for medisinsk utstyr og fører tilsyn med at regelverket etterleves. Sentrale forvaltningsoppgaver er veiledning av aktørene, vurdering av søknader om kliniske studier og tilsyn med markedsaktørene og tekniske kontrollorgan. Direktoratet skal arbeide aktivt for at relevante aktører er kjent med gjeldende regelverk, og være en pådriver for å formidle viktig informasjon om sikkerhet ved medisinsk utstyr.

Fagutvikling

Direktoratet for medisinske produkter skal følge med på forhold som påvirker målene for politikken innenfor Direktoratets ansvar, og gi råd og veiledning på området for medisinske produkter. Direktoratet skal sammenstille kunnskap og erfaringer, og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder.

Årsverk

Direktoratet for medisinske produkter hadde om lag 333 årsverk ved utgangen av 2024.

Rask tilgang til medisinske produkter

Direktoratet for medisinske produkter har ansvar for å utføre metodevurderinger av legemidler i systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten og folketrygdfinansierte legemidler, og fatter beslutning om opptak på forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen.

I 2024 ble saksbehandlingstiden for metodevurderinger redusert, og det var ingen blåreseptsaker som ventet. Gjennomsnittlig tidsbruk var 111 dager, godt innenfor kravet om 180 dager. For sykehuslegemidler ble tidsbruken redusert fra 316 til 240 dager. Direktoratet for medisinske produkter behandlet flere prissøknader enn tidligere år, og gjennomførte anbud for kolesterolsenkende legemidler, som førte til bedre tilgang for pasientene. Antall søknader om klinisk utprøving av legemidler økte til 109, hvorav 76 kom fra kommersielle aktører. Kreft var fortsatt det dominerende terapiområdet med 44 søknader. Direktoratet for medisinske produkter behandlet også 254 overgangssøknader og 432 endringssøknader. Søknader om medisinsk utstyr falt med 58 %, men færre ble avslått grunnet ny praksis. Direktoratet for medisinske produkter leverte tre metodevurderinger av medisinsk utstyr og fullførte tre vurderinger i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Det ble etablert et nytt system for identifisering og vurdering av vaksiner, og Norge deltok aktivt i utviklingen av felles-europeisk regelverk. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for metodevurdering av medisinsk utstyr var 165 dager, og to av tre saker ble ferdigstilt innen fristen.

Videre har direktoratet opprettet en innsatsgruppe som skal se på hvordan arbeidet med metodevurdering kan effektiviserer ved bruk av kunstig intelligens.

Sikkerhet ved og riktig bruk av medisinske produkter

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land.

Direktoratet for medisinske produkter godkjenner kliniske studier og gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia gjennom veiledning og råd innenfor legemiddelutvikling, klinisk forskning (legemidler og medisinsk utstyr) og metodevurdering. Direktoratet deltar med innspill i departementets arbeid med å videreutvikle Nasjonal handlingsplan for kliniske studier.

I 2024 mottok direktoratet 6821 bivirkningsmeldinger, og publiserte 13 nyhetssaker om legemiddelsikkerhet. Tilsynsarbeidet avdekket 17 kritiske avvik, særlig innen apoteksektoren. Det ble gjennomført 21 inspeksjoner og 24 skrivebordstilsyn. Innen reklame ble det fattet 40 vedtak om ulovlig reklame. Aksjon Injeksjon resulterte i 23 veiledningsbrev og fire forhåndsvarsler.

Direktoratet for medisinske produkter mottok 537 meldinger om alvorlige hendelser angående uventede komplikasjoner og hendelser ved tapping, frem-stilling og overføring av blod og blodprodukter. Det ble utstedt ti godkjenninger til blodbanker og 28 tillatelser til celle/vev-virksomheter. Innen medisinsk utstyr ble det rapportert 2449 saker, hvorav 2082 om alvorlige hendelser. Laboratoriet analyserte 18 legemidler og 181 vaksinepartier. Det er ikke avdekket alvorlige kvalitetsfeil. Direktoratet for medisinske produkter håndterte 1083 meldinger om kvalitetssvikt, og gjennomførte 18 tilbakekallinger fra apotek.

Forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter

Direktoratet for medisinske produkter har fra 1. januar 2024 hatt et operativt og koordinerende systemansvar for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet for medisinske produkter. Ansvaret forvaltes i nært samarbeid med nasjonale aktører, og gjennom deltakelse i de etablerte europeiske nettverkene i EUs struktur. Som en del av helseberedskapsmodellen leder direktoratet utvalg for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter. Som følge av at utvalget består av offentlige aktører, har direktoratet også etablert en privat-offentlig samarbeidsgruppe. Samarbeidsarenaene legger godt grunnlag for samvirke og koordinering både i fredstid og krise og krig. Arbeidet fortsetter i 2026.

Direktoratet har videre en følge-med-funksjon knyttet til forsyningssikkerhet, inkludert oversikt over verdikjedene og nasjonale lagre. Direktoratets arbeid omfatter analyser og overvåking, både til vanlig og når forhold kan tilsi at tilgangen til legemidler og medisinsk utstyr er truet. Som en del av følge-med funksjonen, har direktoratet i 2024 kartlagt ulike legemiddellagre i Norge. Arbeidet med å utvikle overvåkning av tilgjengelige legemidler og medisinsk utstyr, rutiner for rapportering og analyser pågår, og vil være en sentral del av direktoratets arbeid også i 2026.

I 2024 mottok Direktoratet for medisinske produkter 1139 meldinger om forsyningsproblemer med legemidler til mennesker, en nedgang fra tidligere år. Blant de mest utfordrende mangelsituasjonene var lisdeksamfetamin, hormonplaster og Ozempic. Rasjonering ble innført for Ozempic og Mucomyst, og tiltakene virket etter sin hensikt.

Direktoratet for medisinske produkter overtok hovedansvaret fra Folkehelseinstituttet for anskaffelser av offentlig finansierte vaksiner og deltok aktivt i europeiske samarbeidsfora. I 2024 ble MSSG Solidarity Mechanism innført, og Direktoratet for medisinske produkter besvarte alle henvendelser innen frist.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 458,6 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 10,8 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner knyttet til forsyningssikkerhet og beredskap.

• Det foreslås å flytte 4,3 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

• Bevilgningen foreslås redusert med 2,2 mill. kroner som et effektiviseringstiltak.

Forsyningssikkerhet og beredskap

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner i 2026. Bevilgningen er knyttet til oppfølging av forordning (EU) 2022/123 om utvidet mandat for Det europeiske legemiddelbyrået.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen omfatter Direktoratet for medisinske produkters kostnader knyttet til oppdragsvirksomhet/inntektsgivende arbeid bl.a. innenfor det europeiske på legemiddelområdet, jf. kap. 3746, og digitaliseringstiltak. Utover generell prisomregning, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner knyttet til etablering av en IT-plattform for overvåkning av medisinske produkter. Dette er en nødvendig del av gjennomføring av forordning (EU)2022/123 og svare på forventningene som er fremsatt av Helseberedskapsmeldingen.

• Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner knyttet til overføring av data om kliniske behandlingsstudier fra felles europeisk saksbehandlingssytem. Utgifter til årlige driftskostnader på 1 mill. kroner videreføres.

• Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner som et effektiviseringstiltak.

Kap. 3746 Direktoratet for medisinske produkter

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter ved godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner og narkotikasertifikater, godtgjørelse og refusjoner fra EMA. Bevilgningen dekker også diverse inntekter som RHFenes finansiering av direktoratets utvikling og drift av SAFEST og deler av direktoratets kapasitet innen Nye metoder. I tillegg er det inntekter for seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv. Regjeringen foreslår å bevilge 38,5 mill. kroner. Det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker bl.a. gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel, samt en registreringsordning for homøopatiske legemidler. Regjeringen foreslår å bevilge 86,1 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Gjennom sitt tilsynsarbeid gir Direktoratet for medisinske produkter overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i saker knyttet til apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr. Regjeringen foreslår å bevilge 2,8 mill. kroner. Det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

For apotekloven ilegges det primært overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt etter tilsyn ved apotek, men det kan også være ved manglende fremleggelse av dokumentasjon, eller manglende rapportert årsregnskap. Saker etter legemiddelloven er f.eks. ved ulovlig reklame eller ulovlig import av legemidler. Sakene Direktoratet for medisinske produkter har hatt knyttet til brudd på lov om medisinsk utstyr har vært hendelser etter tilsyn.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet arbeider for å redusere de negative effektene av stråling for menneskers helse og miljø. Direktoratet skal påse at all håndtering av strålekilder, medisinsk strålebruk, håndtering av radioaktiv forurensing og avfall, samt avvikling og opprydding etter atomvirksomhet i Norge gjennomføres trygt, sikkert og forsvarlig. Bruk av atomkraft og anløp av reaktordrevne fartøy ligger innenfor direktoratets myndighetsoppgaver. Videre arbeider direktoratet for å redusere eksponering for radon og UV, og overvåker stråling i miljøet og næringsmidler. Direktoratet arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale, inkludert nukleært materiale som kan benyttes til atomvåpen. Direktoratet skal sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, overvåke, veilede og bygge og forvalte kunnskap innen etatens områder. Direktoratet er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og avfall. Direktoratet overvåker naturlig og kunstig stråling, driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og deltar i internasjonale prosjekter og samarbeid på strålevern- og atomsikkerhetsområdet. Direktoratet er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet. Direktoratet er ansvarlig for den nasjonale atomberedskapen og direktoratets direktør leder Kriseutvalget for atomberedskap.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er øverste sikkerhetsmyndighet etter atomenergiloven og har selvstendig vedtaksmyndighet etter strålevernloven og forurensingsloven, og er tilsynsmyndighet etter de tre lovene. Direktoratet er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning og stråling i det ytre miljø. Direktoratet er Utenriksdepartementets direktorat på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning av atomvåpen, nedrustning og eksportkontroll. Direktoratet er innstillende myndighet overfor Forsvarsdepartementet etter atomenergiloven når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøy. Direktoratet leder, er medlem i og, har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning. Direktoratet har ansvar for forvaltning og tilsyn med atomanleggene i Norge på Kjeller, i Halden og Himdalen, ved anløp av reaktordrevne fartøyer, og med håndtering av radioaktiv forurensing og avfall. Direktoratet forvalter tilskuddsmidler under regjeringens atomhandlingsplan og Nansenprogrammet for Ukraina. Direktoratet skal holde oversikt over stråledoser fra alle strålekilder til yrkeseksponerte, pasienter, befolkning og over radioaktivitetsnivåer i mat og miljø, samt øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Data om tilstand og endringer over tid danner grunnlaget for forvaltning, vurderinger og for nasjonal og internasjonal rapportering.

Fagutvikling og internasjonalt samarbeid

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har spesifikk kompetanse innenfor sine fag- og ansvarsområder. På området atomsikkerhet og håndtering av radioaktivt avfall inkludert brukt atombrensel har direktoratet en egen rådgivende komite med eksterne eksperter.

Direktoratet er del av Framsenteret og deltar i kunnskapsprosjekter om klimaendringer, miljøpåvirkninger og beredskap i Arktis. Direktoratet deltar i nordiske og EØS- og EU-finansierte prosjekter. Slik aktivitet bidrar også til å videreutvikle kompetanse som er nødvendig for å ivareta direktoratets ulike myndighets- og forvaltningsoppgaver. Direktoratet fornyer og oppdaterer fagsystemer for beredskapsrelatert overvåkning.

Direktoratet følger kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og anbefalinger som utvikles i internasjonale fora, blant andre International Atomic Energy Agency (IAEA), United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR), Heads of the European Radiological Protection Competent Authorities (HERCA), West European Nuclear Regulatory Assosiation (WENRA) og OECD Nuclear Energy Agency (NEA) og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

IRRS og nasjonal strategi for strålevern og atomsikkerhet

IAEA har varslet en gjennomgang av Norges forpliktelser for strålevern, atomsikkerhet og beredskap (en «Integrated Regulatory Review Service (IRRS)»).

En viktig oppgave for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i 2026 vil være å følge opp de anbefalinger og forslag som IAEA kommer med i forbindelse med det. Viktig i så måte vil være at sentrale aktører innen medisinsk strålevern samarbeider og koordinerer seg.

Økt interesse for kjernekraft i Norge

Næringsliv, forskningsmiljø og offentlige myndigheter diskuterer og etterspør i økende grad informasjon om kjernekraft som et mulig alternativ for å løse fremtidens energiutfordringer. Direktoratet får flere henvendelser fra virksomheter som ønsker veiledning knyttet til krav i regelverk.

Regjeringen har satt ned et eget kjernekraftutvalg. Formålet med utredningen er å gjøre en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. april 2026. Direktoratet bistår utvalget, og vil få en sentral rolle i oppfølgingen av eventuelle anbefalinger.

Produksjon av radioaktive strålekilder

Forskning på, produksjon og bruk av radioaktive legemidler i Norge er en bransje i rask vekst og som krever godkjenninger og tillatelser fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. I Norge produseres radioaktive legemidler ved fire syklotronsentre tilknyttet sykehus i tillegg til produksjon av det radioaktive legemiddelet Xofigo ved Agilera Pharma AS. Ved sykehusene produseres primært kortlivede radionuklider for diagnostisk bruk innen nukleærmedisin. Ved Institutt for energiteknikk produseres kapslede radioaktive strålekilder til industriell bruk.

Radioaktive strålekilder til industriell strålebruk

Det er et økende antall radioaktive strålekilder i Norge med om lag 6 000 registrert radioaktive strålekilder innenfor ulike typer virksomheter. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fører tilsyn med virksomheter for å sikre at strålevernet er ivaretatt, samt redusere risikoen for uhell, tyveri, sabotasje og ondsinnede handlinger med bruk av radioaktive kilder, og forhindre at radioaktive kilder blir eierløse og kommer på avveie, samt ivareta sikkerhet og sikring i de ulike situasjonene. Virksomheter som anvender stråling har plikt til å varsle direktoratet om alvorlige uønskede hendelser. I 2024 mottok Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet 19 varsler om uønskede hendelser fra virksomheter som anvender stråling til industriell eller forskningsmessig bruk.

Transport av radioaktivt materiale

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er fag- og tilsynsmyndighet for transport av radioaktivt materiale. Som følge av avvikling og dekommisjonering av atomanleggene, vil det i de neste årene være økt omfang av transporter av nukleært materiale. Slike transporter krever at transportørene har løyve etter atomenergiloven og forhåndsgodkjenning av fysisk beskyttelse etter forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg. Det kreves også godkjenning av transportbeholdere som benyttes etter internasjonalt regelverk for transport av farlig gods. I tillegg forventes økt omfang av transporter av radioaktivt materiale knyttet til økt produksjon og bruk av radioaktive legemidler.

Anløp av reaktordrevne fartøy

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for anløp av reaktordrevne fartøy. Det har vært et økende antall anløp de senere årene. I 2024 besøkte blant annet det reaktordrevne hangarskipet USS Harry S. Truman Oslo. Anløp krever beredskapsplaner på både militær og sivil side. Oppfølging av konsesjonskrav, tilsyn, utvikling av beredskapssystemer og samvirke med regionale og lokale beredskapsaktører, samt overvåking av eventuell radioaktiv forurensing i forbindelse med anløp, vil være fokusområder.

Medisinsk diagnostikk og behandling

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal overvåke medisinsk strålebruk. Spesialisthelsetjenesten rapporterer data om medisinsk strålebruk til Norsk pasientregister), som nasjonalt nøkkelregister. Direktoratet skal i dialog med Folkehelseinstituttet arbeide med at data blir tilgjengelig også for direktoratet, og vurdere hvordan dataene kan kvalitetssikres for statistikk og styringsdata.

Direktoratet skal arbeide for at kvalitetssikring av nye strålegivende behandlingsmetoder er en del av direktoratetes kvalitetssikringsarbeid i stråleterapi (KVIST). Det er stor forsknings- og utviklingsaktivitet innen nukleærmedisin og direktoratet veileder og regulerer aktiviteten. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal gjennom Nye metoder bistå Direktoratet for medisinske produkter i metodevurderinger som involvering stråling. Direktoratet skal også kontinuerlig arbeide for å sikre oppdatert og tilstrekkelig innhold av strålevern i utdanningene for helsepersonell involvert i medisinsk strålebruk. Feil eller uhell kan føre til alvorlig skade på pasient og/eller ansatt, eller redusert behandlingsresultat. Direktoratet arbeider for å redusere antall uønskede, alvorlige strålerelaterte hendelser i medisinsk strålebruk ved kontroll av helsetjenestens system for melding og håndtering av uønskede hendelser. I forbindelse med IRRS – Integrated Regulatory Review Service, er det en rekke anbefalinger og forslag fra Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, som skal følges opp innen medisinsk strålevern. Dette gjelder bl.a. henvisningskriterier, tilgang på styringsdata og etablering av en nasjonal strategi for medisinsk strålebruk.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal følge opp Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Direktoratet skal føre tilsyn med Institutt for energiteknikks og Norsk nukleær dekommisjonerings arbeid med sikring av atomanleggene og nukleært materiale, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet, i tråd med de dimensjonerende trusselvurderingene. Basert på erfaringene fra øvelser og reelle hendelser vil direktoratet videreutvikle det nasjonale samarbeidet og rammeverk for å håndtere materiale utenfor regulatorisk kontroll og kilder på avveie. Videre skal direktoratet følge opp de nasjonale forpliktelsene med kontroll av nukleært materiale i henhold til ikke-spredningsavtalen for atomvåpen og safeguardsavtalen med det internasjonale atomenergibyrået. Direktoratet skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av spaltbart materiale og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal lede arbeidet for videreutvikling av den operative krisehåndteringsevnen for den norske atomberedskapsorganisasjonen og påse et samordnet planverk. Direktoratet skal følge opp arbeidet med det syvende dimensjonerende beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge. Direktoratet skal videreutvikle kompetansegrunnlaget for atomberedskapen, herunder gjøre løpende trusselvurderinger og direktoratet skal i samarbeid med Mattilsynet følge opp strategien for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler. Direktoratet skal videreføre overvåking av radioaktivitet i sjømat koordinert med marint overvåkningsprogram, samt overvåkning av radioaktivitet i dagligvarer og dyr på utmarksbeite og oppfølging av sårbare befolkningsgrupper.

Ultrafiolett (UV) stråling fra sola og solarier medvirker til rundt 5000 hudkrefttilfeller hvert år. Nesten 3000 tilfeller kunne vært spart om ingen brukte solarium og ingen ble solbrent. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet arbeider for å redusere eksponeringen ved å følge opp UV- og hudkreftstrategien i den nasjonale koordineringsgruppen. Videre overvåker direktoratet UV-stråling fra sola som er viktig for varsling, informasjonsarbeid, og forskning innen helse, klima og miljø.

Radon medvirker til rundt 400 lungekrefttilfeller årlig i Norge, og samfunnskostnadene knyttet til hudkreft og lungekreft er betydelige. Høye radonnivåer rammer tilfeldig og bidrar til økte sosiale forskjeller da boligeier selv må bekoste utbedringer. I tillegg er det behov for å følge opp regelverket knyttet til utleieboliger da rimelige kjellerleiligheter er særlig utsatt for høye radonnivåer, og dermed rammes lavere inntektsgrupper oftere enn andre. Direktoratet følger opp den nasjonale radonstrategien hvor innsatsen skal målrettes for å stimulere til at flere måler og reduserer høye radonnivåer. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med den tverrsektorielle koordineringsgruppen, som ledes av direktoratet.

Bruken av lasere og sterke optiske kilder i samfunnet er omfattende og økende. Lasere benyttes til ulike formål, bl.a. innen forskning, utdanning, medisin, kosmetisk behandling, industri, underholdning, dekorasjonforbrukerartikler og i militære sammenhenger. Det er identifisert endringsbehov i regelverket og direktoratet vil følge opp bruk av laser og sterke optiske kilder i teknisk, kosmetisk og medisinsk sammenheng med informasjon, veiledning og tilsyn. Direktoratet skal også følge opp uønskede hendelser rapportert fra virksomheter som bruker laser og sterke optiske kilder.

Elektromagnetiske felt

Deler av befolkningen er bekymret for plager grunnet elektromagnetiske felt knyttet til høyspentanlegg og trådløs kommunikasjon i Norge. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet følger teknologiviklingen og samarbeider tett med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Nkom gjør regelmessige målinger, slik at myndighetene til enhver tid har god oversikt over eksponering fra elektromagnetiske felt. Direktoratet leder et nasjonalt samarbeidsforum mellom offentlige myndigheter om helserisiko, eksponering fra elektromagnetiske felt og oppfølging i helsetjenesten.

Årsverk

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde 154 årsverk i 2024, mot 150 årsverk i 2023.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 220,5 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 16,4 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 17 mill. kroner for å styrke direktoratetes kapasitet som tilsynsmyndighet og til økt kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg.

• Det foreslås å flytte 5,9 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

• Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner som et effektiviseringstiltak.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet veileder både Institutt for energiteknikk og Norsk nukleær dekommisjonering og gir råd til departementene i forberedelsene til avvikling av atomvirksomhet i Norge. Det foreslås å øke bevilgningen med 17 mill. kroner i 2026 knyttet til dette arbeidet. Dette omfatter også planlegging av opprydningen, inkludert håndtering av radioaktivt avfall og brukt atombrensel. Lagrene for brukt atombrensel både på Kjeller og i Halden er gamle og tilfredsstiller ikke dagens sikkerhetskrav, og det haster å få på plass nye lagerløsninger.

I 2026 vil Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet særlig arbeide med å sikre god atomsikkerhet og atomberedskap i Norge. Videre skal direktoratet sikre trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall herunder fra dekommisjoneringen. Direktoratet skal også bidra til godt strålevern og forsvarlig bruk av strålekilder i Norge.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter. Regjeringen foreslår å bevilge 15,8 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 0,5 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet. Regjeringen foreslår å bevilge 5,8 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en økning på 0,2 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til prosjektfinansiering og salg av tjenester, f.eks. kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus. Regjeringen foreslår å bevilge 15,6 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra gebyr for behandling av søknad om konsesjon etter atomenergiloven og tilsynsavgift ifb. oppføring og drift av atomanlegg. Regjeringen foreslår å bevilge 48,9 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn og statsforvalterne utgjør den samlede tilsynsmyndigheten for helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester i NAV, barnevern og omsorg for enslige mindreårige i asylmottak. Befolkningen og berørte virksomheter og deres ansatte skal møte et samlet tilsyn som er kompetent og tillitsskapende, uavhengig av hvor i Norge man bor. Tilsyn understøtter virksomhetenes ansvar for å yte gode og trygge tjenester og bidrar til forbedring av tjenestene.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. For å oppnå formålet og samtidig sikre god ressursutnyttelse, må tilsynsmyndigheten rette innsatsen mot virksomhet der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesteytingen. Bruken av virkemidler og reaksjoner skal være målrettet. Statens helsetilsyns faglige styring av statsforvalterne skal bidra til høy kvalitet i tilsynet og til å hindre ubegrunnede variasjoner i tilsyn og klagebehandling mellom statsforvalterne.

Statens helsetilsyn skal sammen med statsforvalterne videreutvikle effektiv og kunnskapsbasert tilsynsmetodikk for å bidra til å avdekke mangler og svikt i tjenestene og være en pådriver for at virksomhetenes forbedringsarbeid.

Statens helsetilsyn og statsforvalterne skal involvere pasienter, brukere og pårørende i tilsyn for å forstå situasjoner og hendelsesforløp bedre.

Roller

For å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i de aktuelle tjenestene, har Statens helsetilsyn ulike roller. Disse er å

• Utøve forvaltningsmyndighet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

• Utøve overordnet faglig styring av statsforvalternes tilsyn og klagebehandling.

• Formidle tilsynserfaringer til nytte for samfunnet.

• Systematisere og identifisere risikoområder i helse- og omsorgstjenesten samtbidra til overordnet læring og forbedring.

• Behandle varsler om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten (ikke i ny meldeordning fra tentativt 1. juli 2026).

Statens helsetilsyn følger med på statsforvalternes saksbehandling og rapporter, utarbeider veiledere og gir jevnlige tilbakemeldinger til statsforvalterne for å bidra til at tilsyn og klagebehandling blir utført hensiktsmessig, riktig og raskt i hele landet.

Statsforvalteren er utøvende klage- og tilsynsmyndighet, og er i gjennomføringen av tilsyns- og klageoppgavene direkte faglig underlagt Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn har også det faglige ansvaret for å vurdere helsemessige konsekvenser av lovlige arbeidskonflikter.

Myndighetsfunksjoner

Som overordnet faglig myndighet for statsforvalternes tilsyn og klagebehandling, har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve statsforvalterens avgjørelser av eget tiltak. I tillegg er Statens helsetilsyn klageinstans for pålegg statsforvalteren har gitt til barnevernsinstitusjoner, barnevernstjenesten og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner til helsepersonell, eller gi pålegg om retting og stenging til virksomheter. Statens helsetilsyn kan også fastsette tvangsmulkt dersom pålegg om retting ikke oppfylles innen fastsatt frist.

Tilsynssaker

Tilsynssaker opprettes på grunnlag av anmodning fra pasienter, brukere og pårørende og fra andre kilder som handler om mulig svikt i tjenestene. Hvis statsforvalteren mener det kan være grunnlag for å gi administrative reaksjoner til helsepersonell og/eller pålegg om stenging av virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten, sendes saken til Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn behandlet 236 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenesten i 2024. Det ble gitt 131 administrative reaksjoner til helsepersonell og konkludert med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 20 virksomheter. Til sammen 98 autorisasjoner ble tilbakekalt.

I 2024 avsluttet statsforvalterne 8624 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenestene, 1582 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 243 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Statsforvaterene utførte 33 tilsyn med kravene til kommunal beredskapsplikt og helseberedskap etter felles veileder fra Statens helsetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Som del av tilsynssatsingen rettet mot helse- og omsorgstjenester til eldre, gjennomførte statsforvalterene i 2024 landsomfattande tilsyn med bruk av medisindispensere hos hjemeboende pasienter over 65 år. Statsforvalterene førte også tilsyn med meldeplikten til barnevernet etter veileder som Statens helsetilsyn og Utdanningsdirektoratet har samarbeidd om. Statsforvaltarane gjennomførte i 2024 tilsyn med kommunens langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme den psykiske helsen til barn og unge. Statens helsetilsyn følger opp tilsynsaktiviteter i embetene, bidrar til harmonisering av statsforvalternes praksis, videreutvikler tilsynsmetodikk og formidler erfaringer og kunnskap fra tilsyn. Oppfølging skjer gjennom møter med embetene, utvikling av felles materiale for tilsyn, opplæring og veiledning. Tilsynet har også sammen med andre etater, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Utdanningsdirektoratet utarbeidet veiledere for felles tilsyn.

Statsforvalterene har i 2024–2025 mottatt et økende antall tilsynssaker, særlig innen helse og barnevern. Disse er prioritert og behandlet på den måten som i størst mulig grad bidrar til økt kvalitet og trygghet. Antallet klager på rettigheter til statsforvalterene økte fremdeles i 2024, særlig innen helse og sosiale tjenester. Samtidig med at antallet saker som blir behandlet har gått opp, har restansane også økt. Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens avgjørelse i en tilsynssak, men Statens helsetilsyn kan på anmodning vurdere saken som overordnet forvaltningsorgan.

Felles policy for Statens helsetilsyn og statsforvalterne, og veiledning for behandling av tilsynssaker, skal skape handlingsrom til å prioritere innsats ut fra risiko og vesentlighet. Det skal også bidra til harmonisering av praksis og identifisering av de tilsynsaktivitetene som i størst mulig grad bidrar til å oppnå formålet med tilsyn slik at tilsynserfaringene kan oppsummeres, formidles og bidra til forbedringsarbeid. Statens helsetilsyn skal prioritere å bidra til læring og forbedring i tjenestene. I tillegg til de landsomfattende tilsynene, gjennomfører statsforvalterne planlagte tilsyn ut fra lokale vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetens ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring, og tilsynsmyndigheten følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Planlagte tilsyn

Statens helsetilsyn beslutter valg av temaer for landsomfattende tilsyn gjennom prioriteringsprosesser og utarbeider veiledning for å bidra til lik gjennomføring av tilsyn, slik at tilsynserfaringene kan oppsummeres og formidles. I tillegg til de landsomfattende tilsynene, gjennomfører statsforvalterne planlagte tilsyn ut fra lokale vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetens ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring, og tilsynsmyndigheten følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Statens helsetilsyn besluttet tema for landsomfattende tilsyn i 2024, og statsforvalterne gjennomførte tilsyn med bruk av medisindispensere hos hjemmeboende eldre over 65 år, kommunenes folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge, undersøkingsarbeid i barnevernet og NAV-kontorenes ansvar for økonomisk rådgiving til personer i en vanskelig økonomisk situasjon. I tillegg førte tilsynet i samarbeid med statsforvalterne tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne.

I 2026 skal tema for landsomfattende tilsyn være ivaretakelse av grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre, delirium (akutt forvirring) hos eldre pasienter i spesialisthelsetjenesten, undersøkingsarbeid i barnevernet (fortsettelse) og oppfølging av Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad.

Statsforvalternes tilsyn med barnevernsinstitusjoner er en lovpålagt oppgave og skal rette oppmerksomhet mot alle forhold som kan ha betydning for barnet. Tilsynet skal gjennomføres så ofte forholdene ved institusjonen tilsier, minimum to ganger i løpet av året. Formålet med tilsynet er å påse at barna får forsvarlig omsorg og behandling, og at barnas rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter ivaretas.

Statens helsetilsyn og Utdanningsdirektoratet har revidert veileder for felles tilsyn med meldeplikten til barnevernet. Tema for tilsynet er kommunens ansvar for at ansatte i barnehage, skole og helsestasjons- og skolehelsetjenesten melder til barnevernet når det er grunnlag for det. Statens helsetilsyn følger opp gjennomføringen av tilsynet.

Statens helsetilsyn samarbeider med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapom felles tilsyn med kommunal beredskap og helseberedskap. Statens helsetilsyn følger med på gjennomføringen av tilsynet.

Tilsyn som Statens helsetilsyn selv utfører

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. Tilsynet mottar jevnlig henvendelser som gjelder medisinsk og helsefaglig forskning. Seks saker ble avsluttet i 2024.

Statens helsetilsyn fører jevnlig tilsyn med virksomheter som håndterer blod, celler, vev og organer (humant materiale), håndtering av donoregg ved assistert befruktning og hvordan IKT-systemer bidrar til pasientsikkerheten. I 2024 ble det gjennomført tilsyn med 14 virksomheter, som samlet omfattet 48 enheter (avdelinger). En ny forordning som trer i kraft fra 2027 vil påvirke tilsynsarbeidet med blod, celler, vev og organer, og kreve kompetansebygging i 2026.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestens håndtering av medisinsk utstyr ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Statens helsetilsyn skal videre føre tilsyn med norskledede helsetjenester til personell i militære operasjoner i utlandet etter avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og følger utviklingen med tanke på tilsynsaktiviteter.

Varsler om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten

I 2024 mottok Statens helsetilsyn 2113 varsler, herav 320 varsler om alvorlige hendelser fra virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, 573 varsler fra pasienter/bruker og 176 fra pårørende. Statens helsetilsyn fulgte opp 18 av varslene med tilsyn, dels gjennom grundige stedlige undersøkelser (11) og dels ved andre metoder som involverte virksomhetene og pasientene/pårørende på ulike måter og som innebar egne redegjørelser fra virksomhetene om hvordan den varslede hendelsen ble fulgt opp (7). Litt over halvparten av sakene, 57 prosent, ble overført til statsforvalteren for vurdering og eventuell videre oppfølging. Ved tilsynsmessig oppfølging, blir saken grundig opplyst og de forholdene som har betydning for pasientsikkerhet og kvalitet blir utredet og analysert. Formålet er å identifisere risikoområder, hvilke risikoreduserende og skadebegrensende tiltak som er iverksatt eller mangler. Slik bidrar tilsynet til økt kvalitet og tillit til tjenestene.

Det arbeides med å utvikle et nytt felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne, jf. omtale under kap. 748, post 21. Tilsynsdata skal gi relevant innsikt og bidra til økt læring og forbedring.

Statsforvalternes klagesaksbehandling

Statsforvalterne skal prioritere saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensene av svikt er alvorlige. I 2024 avsluttet statsforvalterne 1093 klagesaker innen barnevernet, der hovedtyngden var klager fra barn i barnevernsinstitusjoner. Det ble avsluttet 3501 klagesaker om sosiale tjenester og 8958 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester, der 4417 klager på manglende refusjon av pasientreiser utgjorde den største andelen av klagene. Det var en stor økning i antall rettighetsklager innen helse og omsorg, og antall restanser hos statsforvalterne økte på disse sakene.

Statens helsetilsyn har ikke omgjort noen klagesaker som overordnet forvaltningsorgan i 2024, men behandlet åtte klager på statsforvalternes avvisningsvedtak. Statens helsetilsyn opprettholdt statsforvalterens avvisningsvedtak i alle sakene.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens vedtak i en rettighetsklage, men Statens helsetilsyn kan som overordnet forvaltningsorgan vurdere saken. Mange statsforvaltere opplever økte restanser på rettighetsklageområdet og Statens helsetilsyn vil derfor prioritere dette området som overordnet faglig myndighet.

Det foreslås å øke bevilgningen til statsforvalterne med 40,5 mill. kroner i 2026 over kap. 1520, post 01 under Digitaliserings og forvaltningsdepartementet. Statsforvalternes kapasitet på helsefeltet til klagebehandling, tilsyn og veiledning styrkes for å håndtere at saksmengden har økt betydelig. Videre er dette knyttet til at ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten vil tre i kraft fra 1. juli 2026.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Før kommunen kan sette i verk tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning, skal statsforvalteren godkjenne vedtaket. I 2024 overprøvde statsforvalterne 2314 vedtak og godkjente 92 pst. av vedtakene. Det ble gjennomført 193 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Det er et lovkrav at det skal gjennomføres stedlig tilsyn for denne gruppen. Statens helsetilsyn skal, gjennom statsforvalterne, arbeide for harmonisert praksis, kvalitetsforbedring og økt frekvens av stedlige tilsyn. Det er sentralt å vurdere tidsbruken ved kontrollene opp mot formålet for å ivareta rettssikkerheten.

Når helse- og omsorgtjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal statsforvalteren gjennomgå vedtaket. Statsforvalterne gjennomgikk 5378 vedtak om tvungen helsehjelp i 2024. Statsforvalterne etterkontrollerte 1864 vedtak som hadde en varighet utover tre måneder.

Uavhengig tilsynsordning med innkvartering av enslige mindreårige over 15 år i asylmottakdriftsutgifter

Ifølge utlendingsloven § 95 har Statens helsetilsyn det overordnede ansvaret for tilsynet med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak. Oppdraget om å utføre tilsynet er gitt til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Tilsynsordningen følges tett opp av Statens helsetilsyn, som har utarbeidet veileder for tilsynet og sørger for dialog mellom UDI, Justis- og beredskapsdepartementet og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Det ble gjennomført syv tilsyn i 2024.

Årsverk

Statens helsetilsyn hadde 125 medarbeidere per 31. desember 2024. Det ble utført til sammen 108 årsverk i 2024.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 187,9 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en reduksjon på 0,9 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 5,9 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,9 mill. kroner som et effektiviseringstiltak.

Fremover skal Statens helsetilsyn særlig vektlegge å videreutvikle arbeidet med læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten, jf. blant annet omtalen under om ny meldeordning. Statens helsetilsyn skal også sørge for kvalitet i tilsyn og klagesaksbehandling gjennom blant annet god koordinering, enhetlig tilsyn og likebehandling. Videre et det viktig at Statens helsetilsyn fremover arbeider for å være en utviklingsorientert virksomhet.

Behandling av varsler om alvorlige hendelser – ny meldeordning

Ordningen med varsler om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, som blant annet følger av helsetilsynsloven § 6, skal legges om til en ny meldeordning. Det tas sikte på at ny meldeordning trer i kraft fra 1. juli 2026. Både i den nåværende og nye ordningen har alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester plikt til å melde om dødsfall og svært alvorlige skader som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient skader en annen, dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. I tillegg har pasienter, brukere og nærmeste pårørende rett til å melde ifra om slike hendelser. I ny meldeordning skal meldinger om alvorlige hendelser sendes til statsforvalteren og Ukom, istedenfor til Statens helsetilsyn og Ukom. Meldingen skal sendes innen 5 dager etter hendelsen. I tillegg skal virksomhetene utarbeide en rapport om hendelsen som skal sendes til statsforvalteren innen tre måneder. Formålet med meldinger og rapporter etter alvorlige hendelser skal være læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Den nye meldeordningen skal tydeliggjøre virksomhetenes eget ansvar for læring og forbedring etter alvorlige hendelser og for involvering av pasienter, brukere og pårørende i dette arbeidet. Det er i utgangspunktet virksomhetene, og ikke tilsynsmyndighetene, som skal gjennomgå og følge opp alle enkelthendelser i den nye meldeordningen. Den nye meldeordningen tydeliggjør også at tilsynsmyndighetene har i oppgave å støtte opp om virksomhetenes lærings- og forbedringsarbeid, samtidig som de i noen tilfeller skal gjennomføre egne tilsyn der de finner det nødvendig og hensiktsmessig. Statens helsetilsyn vil ikke lenger ha en lovpålagt oppgave med å motta og følge opp enkeltmeldinger om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, da det er statsforvalteren som skal motta meldingene. Tilsynet vil få en rolle med større vekt på å systematisere og identifisere risikoområder, formidle kunnskap og bidra til overordnet læring og forbedring i tjenestene. Statens helsetilsyn skal også som i dag veilede statsforvalterne i deres arbeid.

Post 21 Spesielle driftstugifter

Bevilgningen dekker arbeidet med å utarbeide et nytt, felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne. Regjeringen foreslår å bevilge 11,4 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en reduksjon på 0,4 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Målet er en enhetlig tilsynsmyndighet som fremmer pasientsikkerhet, kvalitet i tjenestene, likebehandling og effektive tilsyn. Statsforvalternes praksis skal være samordnet og utvikles av Statens helsetilsyn for optimal ressursbruk. Tilsynsdata skal gi relevant innsikt og til læring, forbedring og beslutninger med et solid kunnskapsgrunnlag.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Statens helsetilsyns inntekter er knyttet til overføringer fra Forsvarsdepartementet i henhold til avtale om tilsyn med norskledede helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet. Regjeringen foreslår å bevilge 1,1 mill. kroner. Utover generell prisomregning er det er ingen vesentlige endringsforslag sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har varslingsplikt til undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3a. Pasienter, brukere og pårørende har også rett til å varsle undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6. I tillegg kan enhver sende bekymringsmeldinger om alvorlige hendelser og forhold til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten via skjema på deres nettsted.

Roller og ansvar

Undersøkelseskommisjonen sin rolle og ansvar følger av lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, og undersøkelseskommisjonen er gjennom loven gitt myndighet til å gjennomføre undersøkelser av alvorlige hendelser eller andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes og hvordan undersøkelsene skal gjennomføres. Etter hver undersøkelse skal det utarbeides en rapport. I Prop. 68 L (2016–2017) anslår departementet at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten vil kunne undersøke omtrent 20 saker årlig. I 2024 publiserte undersøkelseskommisjonen fem rapporter, mens seks undersøkelser fortsatt pågikk ved utgangen av året.

Det er også viktig for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten å være til stede ute i helsetjenesten og på konferanser for å formidle læring fra alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten deltok på 60 eksterne foredrag og innlegg i 2024. Relasjonsbygging til eksterne aktører vil være et prioritert arbeid også i 2026.

Årsverk

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten var i 2024 bemannet med 24 heltidsansatte og fire ansatte i stillinger i 20 pst. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten hadde 22,7 årsverk i 2024, mot 21,7 årsverk i 2023.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Regjeringen foreslår å bevilge 12,2 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 er dette en reduksjon på 3,3 mill. kroner. Utover generell pris- og lønnsjustering foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås redusert med 3,4 mill. kroner som et effektiviseringstiltak.

• Det foreslås å flytte 1,3 mill. kroner til kap. 701, post 74 knyttet til rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett SF, jf. nærmere omtale der.

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

Endringsforslag utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• 249,1 mill. kroner i økt bevilgning til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, der 336,5 mill. kroner er knyttet til første års utbetaling av en tilsagnsramme på 3 365 mill. kroner i 2026, samtidig som bevilgningen reduseres med 87,4 mill. kroner knyttet til forventet utbetaling av prosjekter med innvilget tilsagn om tilskudd fra tidligere år.

• 89 mill. kroner i økt bevilgning til nytt tilskudd til privatpersoner til oppgradering av egen bolig.

• 87,5 mill. kroner i økt bevilgning til rekrutteringsprogram for unge utenfor arbeid og utdanning til den kommunale helse- og omsorgssektoren.

• 65 mill. kroner i økt bevilgning til nettlege.

• 60 mill. kroner i økt bevilgning til ny tilskuddsordning for aktivitet til eldre.

• 60 mill. kroner i økt bevilgning til utvikling, tilpasning og etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet.

• 20 mill. kroner i økt bevilgning til lønnstilskudd til sykepleiere som tar helsesykepleierutdanning.

• 15 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen til hjelpetelefoner og chat.

• 15 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen til samtale og mestringstilbud innen psykisk helse, rus og vold.

• 11,2 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.

• 10 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP.

• 10 mill. kroner i økt bevilgning til å øke utbredelsen av digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse.

• 7,8 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen til helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte knyttet til utvidelse av Romerike fengsel og økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen5,5 mill. kroner i økt bevilgning til datainnsamling blant overlevende og etterlatte etter 22. juli.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppfølging av tiltak i oppvekstmelding.

• 3,9 mill. kroner i økt bevilgning til Hospice Sangen.

• 2 mill. kroner i økt bevilgning til habilitering og rehabilitering.

• 1,3 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sitt arbeid mot kjønnslemlestelse, mot at Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 601, post 21 reduseres tilsvarende.

• 472,2 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av at tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten avvikles og erstattes med en ny tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge over Barne- og familiedepartementets budsjett.

• 142,5 mill. kroner i redusert vertskommunetilskudd HVPU, der 58,5 mill. kroner knyttet til frafall i beboere i vertskommunene.

• 44 mill. kroner i redusert tilskudd til kommunalt rusarbeid.

• 29,1 mill. kroner i redusert bevilgning til kompensasjonsordningen for renter og avdrag som følge av redusert rentebetaling.

• 15 mill. kroner i redusert bevilgning ved at tilskuddsordningen mobilisering mot ensomhet avvikles.

• 10 mill. kroner i redusert bevilgning til tilskuddsordningen helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver.

• 9,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avvikling av tilskudd til Pårørendesenteret.

• 5,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avvikling av tilskudd til miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang.

• 2,9 mill. kroner flyttet fra kap. 781, post 79 knyttet til tilskuddsordningen til senter for medisinsk etikk.

• 2,5 mill. kroner flyttet til Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01 knyttet til etableringen av nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

• 1,1 mill. kroner flyttet til kap. 740, post 01, knyttet til Helsedirektoratets arbeid med tiltak for riktigere legemiddelbruk blant barn og unge innen psykisk helse.

Programkategorien omfatter bevilgninger til å utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene under programkategorien bidrar også til å oppfylle delmål 3.4 og 3.5 i FNs bærekraftsmål, jf. nærmere omtale under del III, kap. 8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises til omtalen i budsjettproposisjon til Kommunal- og distriktsdepartementet. I tillegg finansieres disse tjenestene gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, hovedsakelig under programkategori 10.60, samt gjennom brukerbetaling og egenandeler og ved statlige trygderefusjoner til bl.a. lege- og fysioterapitjenester, omtalt under programområde 30.

Det skal legges til rette for å videreutvikle og styrke bemanningen og kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Bemanningsbehovet vil overstige tilbudet fra arbeidsmarkedet fremover. I henhold til Statistisk sentralbyrå sine fremskrivinger trenger vi en økning i årsverk i helse- og omsorgssektoren samlet som tilsvarer nesten 30 000 sykepleiere, 25 000 helsefagarbeidere. 7 000 vernepleiere og 2 500 leger frem mot 2040. Helsepersonellkommisjonen var tydelige på at det største behovet for årsverk vil komme innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene de kommende årene. Hoveddriveren for dette er flere eldre og kronikere med sammensatte behov. Den forventede veksten i personellbehov kan ikke løses med vekst i bemanningen alene, og regjeringen har derfor varslet flere grep for å sikre nødvendige omstillinger i helse- og omsorgstjenesten. Innsatsene fremover skal være forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag og gode behovsanalyser, og må understøtte hensiktsmessig bruk av personellet og dets kompetanse, gjennom bruk av personellbesparende innovasjoner, teknologi og mer hensiktsmessig arbeids- og oppgavedeling. Det skal arbeides med ulike modeller for å rekruttere personer utenfor arbeidslivet inn i helse- og omsorgstjenesten, muligheter for kompetanseheving gjennom hele karriereløpet, og riktigere oppgavedeling. Fra og med 2026 skal det iverksettes et rekrutteringsprogram for å få unge som står utenfor arbeidslivet inn i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Å redusere sykefraværet og jobbe for mer heltid for å få en mer stabil bemanning rundt brukerne av tjenestene, vil være viktige innsatsområder, og arbeidet med en langsiktig plan for bemanning og kompetanse skal iverksette en gjennomgang av dagens virkemidler som understøtter bærekraftige kompetanse- og personelltiltak. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen har varslet en helsereform som også skal møte utfordringen med mangel på personell og manglende sammenheng i tjenestene. Regjeringen oppnevnte i august 2025 Helsereformutvalget, som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig offentlig helse- og omsorgstjeneste.

Regjeringen la i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime frem tiltak for å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme, slik at behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Videre skal satsingen bidra til at alle som trenger det får tilgang på gode og trygge tjenester. Denne innsatsen skal forsterkes gjennom et helhetlig Eldreløft, med nye og forsterkede satsinger på bolig, bemanning og kvalitet, hørsel og aktivitet, og å inkludere og hensynta personell i tjenesteutviklingen. Regjeringen vil i 2026 fortsette arbeidet med «den nye hjemmetjenesten», som ble varslet i Bo trygt hjemme-reformen og videreutvikle og understøtte implementering av ulike personellbesparende teknologier/trygghetsteknologier.

Regjeringen la i 2025 frem en stortingsmelding om fremtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus; Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Fremtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Meldingen presenterer regjeringens politikk for å oppnå fire overordnede mål; den offentlige allmennlegetjenesten er innbyggernes førstevalg; alle innbyggere opplever gode og sammenhengende tjenester, og sosiale forskjeller i helse reduseres; innbyggere med akutt sykdom får rask og god helsehjelp i hele landet; kommuner i hele landet tilbyr tilgjengelige, kunnskapsbaserte og gode allmennlegetjenester.

I 2025 la regjeringen frem forebyggings- og behandlingsreformen del II, Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), som omhandler strafferettslige forhold på narkotikaområdet. Regjeringen arbeider videre med å følge opp den samlede forebyggings- og behandlingsreformen.

Regjeringen la i 2023 frem en opptrappingsplan for psykisk helse, som omfatter hele befolkningen, men retter særskilt oppmerksomhet mot barn og unge. Regjeringen fortsetter opptrappingen i dette budsjettet. Det vises til kap. 765 for nærmere omtale av regjeringens innsats innen psykisk helse.

Arbeidet med ny demensplan er igangsatt, og det tas sikte på fremleggelse våren 2026. Dagens demensplan videreføres til ny plan foreligger.

Det skal utarbeides en ny handlingsplan mot selvmord. Frem til ny handlingsplan foreligger, vil Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 følges opp og forlenges.

Det ytes en lang rekke tilskudd til både kommuner, ideelle organisasjoner og frivillig sektor over budsjettkapitlene under denne programkategorien. Det er et klart mål at alle tilskudd skal tildeles etter åpne, transparente og rettferdige prosesser i søknadsbaserte ordninger. For å sikre forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, er det et mål at det kan søkes om flerårige tilskudd under alle ordninger hvor det er hensiktsmessig. Samtidig skal ordningene utformes slik at det er mulig også for nye søkere å få innpass.

Helse- og omsorgsdepartementet har, i samråd med berørte departementer, utredet en mer samlet organisering av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. Målet er å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Utredningen legger til grunn en desentralisert struktur med kompetansemiljø nær tjenestene. Departementet tar sikte på at kompetansesentre som primært driver med implementering og tjenesteutvikling, og der de primære brukerne er de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som i dag er organisert i helseforetak, organisatorisk forankres i en nasjonal overbyggende enhet under Helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2027. Det vises til kap. 765, post 74 for nærmere omtale.

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Endringsforslag utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• 249,1 mill. kroner i økt bevilgning til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, der 336,5 mill. kroner er knyttet til første års utbetaling av en tilsagnsramme på 3 365 mill. kroner i 2026, samtidig som bevilgningen reduseres med 87,4 mill. kroner knyttet til forventet utbetaling av prosjekter med innvilget tilsagn om tilskudd fra tidligere år.

• 89 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen aldersvennlige boliger.

• 87,5 mill. kroner i økt bevilgning til rekrutteringsprogram for unge utenfor arbeid og utdanning til den kommunale helse- og omsorgssektoren.

• 65 mill. kroner i økt bevilgning til nettlege.

• 60 mill. kroner i økt bevilgning til ny tilskuddsordning for aktivitet til eldre.

• 20 mill. kroner i økt bevilgning til ny tilskuddsordning for lønnstilskudd til sykepleiere som tar helsesykepleierutdanning.

• 11,2 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.

• 10 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP.

• 7,8 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen til helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte knyttet til utvidelse av Romerike fengsel og økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppfølging av tiltak i oppvekstmelding.

• 3,9 mill. kroner i økt bevilgning til Hospice Sangen.

• 2 mill. kroner i økt bevilgning til habilitering og rehabilitering.

• 472,2 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av at tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten avvikles og erstattes med en ny tversektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge over Barne- og familiedepartementets budsjett.

• 142,5 mill. kroner i redusert vertskommunetilskudd HVPU, der 58,5 mill. kroner er knyttet til frafall i beboere i vertskommunene.

• 29,1 mill. kroner i redusert bevilgning til kompensasjonsordningen for renter og avdrag som følge av redusert rentebetaling.

• 15 mill. kroner i redusert bevilgning ved at tilskuddsordningen mobilisering mot ensomhet avvikles.

• 10 mill. kroner i redusert bevilgning til tilskuddsordningen helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver.

• 5,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avvikling av tilskudd til miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang.

• 2,9 mill. kroner flyttet fra kap. 781, post 79 knyttet til tilskuddsordningen til senter for medisinsk etikk.

Bevilgningen på kap. 760 er statlige stimuleringsmidler til å utvikle kommunale helse- og omsorgstjenester.

Særskilte satsinger

Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme

Regjeringen la i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime frem tiltak for å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme og slik at behovet for helse- og omsorgtjenester utsettes – gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Videre skal satsingen bidra til at alle som trenger det får tilgang til gode og trygge tjenester. Som oppfølging har regjeringen bl.a. etablert et eldreboligprogram og tatt initiativ til en eldreboligallianse for å få fart på boligbyggingen og bedre tilpassing av eksisterende boliger. Ett av hovedområdene i meldingen er også Program for et aldersvennlig Norge 2030, med mål om å skape et mer aldersvennlig og inkluderende samfunn. Høsten 2024 lanserte regjeringen pårørendeavtaler som skal bidra til bedre samarbeid mellom pårørende og tjenestene, og Helsedirektoratet arbeider med implementering. Regjeringen har også lansert en første versjon av Eldrebarometeret, en nettside som gir innsikt i kvaliteten på helse- og omsorgstjenester til eldre for å bidra til åpenhet, kvalitetsforbedring og utvikling av tjenestene. Arbeidet med Eldrebarometeret omfatter en gjennomgang av eksisterende kvalitetsindikatorer og utvikling av nye nøkkeltall. Målet er å styrke styringsgrunnlaget både for kommunale og statlige myndigheter, og samtidig synliggjøre behov for justeringer i statlige virkemidler som skal fremme kvalitet og likeverd i eldreomsorgen.

Det er gjort mye, samtidig er det er behov for å øke innsatsen ytterligere, og regjeringen foreslår derfor et Eldreløft gjennom nye og forsterkede satsinger på bolig, bemanning og kvalitet, hørsel og aktivitet, og å inkludere og hensynta pårørende i tjenesteutviklingen.

En egnet bolig kan bidra til at flere som ønsker det kan bli boende hjemme lenger, også når helsen blir dårligere. Oppgradering av egen bolig kan gi en rekke gevinster ved at eldre klarer seg lengre i egen bolig. Regjeringen foreslår å opprette et nytt tilskudd til privatpersoner for å oppgradere egen bolig ved å gjøre den mer aldersvennlig. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 98 mill. kroner til formålet i 2026. Det vises til nærmere omtale under post 72.

Å bo hjemme vil ikke være en løsning for alle, og det vil fortsatt være et stort og økende behov for heldøgns omsorgsplasser. Som oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen foreslår regjeringen en tilsagnsramme for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser på 3 365 mill. kroner i 2026, tilsvarende om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser, jf. kap. 760, post 63. Deler av rammen skal forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Videre foreslås det at bindingstiden for disponering av plassene reduseres fra 30 til 20 år, for å sikre kommunene større fleksibilitet.

Et arbeid for å utvikle en ny plan med målrettede og spissede tiltak for å bidra til en bærekraftig personellutvikling i helse- og omsorgstjenesten skal påbegynnes. Planen skal bidra til å sikre tilstrekkelig personell med rett kompetanse og særlig bistå kommunene med å møte personellutfordringene i tjenestene både på kort og lang sikt. Det tas sikte på at planen legges frem i 2026.

Regjeringen vil bidra til at eldre får tilgang på høreapparat innen rimelig tid for å støtte opp under deres helse og livskvalitet. Som en del av eldresatsingen foreslår derfor regjeringen 38 mill. kroner til tiltak for å oppnå bedre tilgang til personell innen hørselsomsorgen, fordelt på 10 mill. kroner til å øke utdanningskapasiteten ved audiografutdanningen ved NTNU og 28 mill. kroner til de regionale helseforetakene for kompetansehevende tiltak i hørselsomsorgen. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260, post 50 og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 732, post 70.

Helsedirektoratet utreder hvordan den varslede aktivitetsgarantien i Bo trygt hjemme-reformen kan utformes. Regjeringen foreslår en tilskuddsordning rettet mot frivillige og ideelle aktører for å stimulere til aktivitetstiltak for eldre. Formålet er å bidra til at eldre kan opprettholde og styrke sin fysiske og psykiske helse, motvirke ensomhet, styrke digitale ferdigheter, bedre livskvaliteten gjennom arenaer for fellesskap og mestring og avlaste pårørende. Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner til den nye tilskuddsordningen i 2026.

Å ivareta og støtte pårørende er viktig for å sikre bærekraften i velferdsstaten. Pårørendeperspektivet skal derfor integreres i alle planer og strategier i helse- og omsorgspolitikken. Regjeringen vil prioritere tiltak som bidrar til informasjon og veiledning og bedre samarbeid med pårørende, og det skal etableres et systematisk arbeid med å involvere pårørendeorganisasjonene.

Demensplan 2030

Demensplan 2025 er en femårig plan (2021–2025) for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn som bidrar til inkludering, likeverd og forståelse. Helsedirektoratet har oppsummert erfaringer og resultater av Demensplan 2025.

Helsedirektoratet mener at dagens demensplan har oppnådd de fleste målene, men fremhever at det fortsatt er store utfordringer som trolig vil øke i omfang. Demens rammer flere aldersgrupper, også yngre. Samtidig gjør de demografiske endringene seg gjeldende, og nye innsatsområder og styrking av påbegynt arbeid er av betydning for å møte utfordringene. Mange kommuner mener selv de ikke er godt nok rustet til å møte økningen i antall personer med demens, og behov for tiltak som følge av demografiske, personellmessige og faglige utfordringer er særlig store i distriktskommunene. Behov for forskning og økt kunnskap, implementering, kompetanseheving og samhandling er forutsetninger for omstilling i tjenestene. Nye metoder for demensutredning og sykdomsmodifiserende behandling vil trolig komme. Disse vil medføre endrede krav til innsats både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. I dag har bare halvparten av de som har symptomer på demens fått en diagnose. Diagnosen er nødvendig for å få informasjon, oppfølging og tilrettelegging av tjenestene. Det er de senere årene kommet kunnskap som dokumenterer at det er mulig å forebygge en betydelig andel av demenstilfellene, utsette sykdomsdebut eller forsinke sykdomsutviklingen. Samtidig er det en kjensgjerning at svært mange allikevel vil utvikle demens.

Regjeringen har besluttet at dagens demensplan skal følges opp med en ny demensplan – Demensplan 2030. En ny plan vil fokusere på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, persontilpasset medisin og tjenester og økt bruk av teknologi, samt de særlige utfordringene distriktskommunene står overfor. Bo- og avlastningstilbud og tilbud om dagaktivitetstilbud må tilpasses og skaleres i takt med behovet til pasientgruppen og deres pårørende. Det tas sikte på å legge frem Demensplan 2030 første halvår i 2026. Demensplan 2025 gjelder inntil den nye planen foreligger. Det vises nærmere til tiltak på post 21.

Kompetanse og personell – ny plan

Tilstrekkelig personell med rett kompetanse er en forutsetning for god kvalitet i tjenestetilbudet. Det har vært jobbet systematisk med satsinger på personell- og kompetansefeltet gjennom mange år, innenfor ulike planer og strategier. Tiltakene er rettet mot å rekruttere, beholde og utvikle personell i tjenestene, samt tjenesteutvikling og omstilling.

Regjeringen har tidligere lagt frem opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Planen skal bidra til å sikre tilstrekkelig personell med rett kompetanse i omsorgstjenesten og bistå kommunene med å møte personellutfordringene i tjenestene både på kort og lang sikt. Opptrappingsplanen følges opp gjennom Kompetanseløft 2025, som er en plan for rekruttering, kompetanse- og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for perioden 2020–2025. Helsedirektoratet oppsummerer årlig erfaringer og resultater av Kompetanseløft 2025, og erfaringene viser at tiltakene har hatt god effekt, spesielt for kompetanseutvikling og rekruttering. Videre har planen bidratt til å styrke innovasjonsarbeidet, oppgavedeling, teamarbeid og kunnskapsproduksjon. Lederutdanninger og tverrsektorielt samarbeid har styrket lederkompetansen i kommunene, og pilotprosjektet for tannhelsetjenesten gir bedre styringsdata for planlegging av fremtidige behov.

Hele helse- og omsorgssektoren står foran en rekke utfordringer knyttet til å utdanne og rekruttere og beholde nok personell, og til å benytte personellet og deres kompetanse mer hensiktsmessig gjennom god utnyttelse av personellbesparende innovasjon, teknologi og arbeidsorganisering, inkludering av flere og for å sikre omstilling som bidrar til bærekraftige tjenester også for fremtiden.

Det skal derfor igangsettes et arbeid for å utvikle en ny plan for å bidra til en bærekraftig personellutvikling i helse- og omsorgstjenesten. Dette må sees i sammenheng med øvrige innsatser som understøtter mindre trykk på tjenestene i form av blant annet forebyggende helsearbeid, rehabilitering og prioritering. Det varsles en omlegging av eksisterende tilskuddsordninger som inngår i Kompetanseløft 2025, blant annet for å understøtte en ny helsepersonellplan, med fokus på å støtte kommunene i de personellutfordringene de står overfor. Veletablerte ordninger som er gode og har høy måloppnåelse skal vurderes videreført. Partene vil involveres i arbeidet. Det tas sikte på at planen legges frem i 2026. Tiltakene i opptrappingsplan for heltid og god bemanning og Kompetanseløft 2025 videreføres inntil ny plan foreligger.

Det er viktig å tenke nytt når det gjelder rekruttering til helse- og omsorgssektoren, og for å styrke arbeidet med rekruttering, foreslår regjeringen å igangsette et rekrutteringsprogram for å få personer, primært unge, utenfor arbeid og utdanning inn i helse- og omsorgstjenesteni 2026. Programmet skal bidra til å redusere utenforskap ved å inkludere personer til arbeid i en sektor med arbeidskraftbehov nå og fremover. Formålet med programmet er å bidra til økt grunnbemanning, økt kompetanse, bedre motivasjon for å stå i jobb og mindre sykefravær. Det foreslås å bevilge samlet 125,5 mill. kroner til programmet i 2026, fordelt med 38 mill. kroner på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett og 87,5 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det vises til nærmere omtale under post 60.

Regjeringen har varslet en helsereform som skal møte utfordringen med mangel på personell og manglende sammenheng i tjenestene. Regjeringen oppnevnte i august 2025 Helsereformutvalget, som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig offentlig helse- og omsorgstjeneste.

Allmennlegetjenesten

Å legge til rette for bærekraftige allmennlegetjenester som møter fremtidens behov er en hovedsatsing for regjeringen. Den offentlige allmennlegetjenesten skal være førstevalget når folk trenger helsehjelp. Regjeringen har derfor gjennom regjeringsperioden styrket allmennlegetjenesten. Samtidig har kommunene gjort lokale tiltak. Rekrutteringen til fastlegeordningen og antall nye spesialister i allmennmedisin var i 2024 rekordhøy. Fastlegene rapporterer om en bedre arbeidshverdag og andelen fastleger som ser det som svært sannsynlig at de vil være fastlege om fem år, har økt fra 22 pst. i 2022 til 51 pst. i 2025.

Selv om rekrutteringen er i bedring, må allmennlegetjenestene fornyes og moderniseres i takt med samfunnsutviklingen og innbyggernes behov og forventninger. I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus presenterer regjeringen løsninger for fremtidens allmennlegetjeneste. Innbyggerne skal møte en allmennlegetjeneste med tilgjengelighet, kvalitet og brukervennlighet i hele landet, oppleve gode og sammenhengende tjenester, få hjelp til å ta kloke valg for egen helse, forebygge sykdomsutvikling og -forverring, mestre helse- og livsutfordringer og delta i utdanning og arbeidsliv. Tjenestene skal være attraktive arbeidsplasser og bidra til at samfunnets ressurser brukes effektivt. Sentrale grep i meldingen for å oppnå dette er en stegvis utvikling av finansieringsmodellen for fastlegeordningen basert på en høyere andel basistilskudd, utvikling av tverrfaglige fastlegekontor, en ny fastlegeforskrift som bl.a. reflekterer dagens situasjon med flere fastlønte fastleger, endringer i kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester som bedre balanserer kvalitet og rekruttering, en forsterket innsats for digitalisering og at regjeringen tar sikte på endringer i finansiering av leger som deltar i legevakt.

Finansieringsmodellen for fastlegeordningen skal understøtte at innbyggernes behov møtes og fremme god medisinsk praksis, samhandling, ledelse og innovasjon. I tillegg bør modellen styrke portvaktrollen og gjøre ordningen attraktiv for leger. I 2026 vil regjeringen, slik Stortinget har gitt tilslutning til ved behandling av meldingen, øke basistilskuddets andel av finansieringen videre med sikte på at en 10 prosentpoengs økning er gjennomført i 2027. Pasienttilpasset basistilskudd skal videreutvikles slik at forklaringskraften i modellen styrkes, som skissert i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Takstsystemet skal moderniseres og bedre understøtte fremtidens behov. Regjeringen tar sikte på at endringene i modellen for basistilskudd og takstsystemet skal gjennomføres fra 1. juli 2026.

Fra 1. januar 2026 åpner regjeringen for at det kan utløses refusjon for konsultasjoner som gjennomføres av sykepleier på delegasjon fra lege. Med god oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid i fastlegekontorene vil regjeringen øke kapasiteten i tjenestene, styrke innsatsen for innbyggere med store og sammensatte behov og legge til rette for en mer forebyggende og proaktiv allmennlegetjeneste med effektiv bruk av personellressursene.

Parallelt utredes finansiering av flere helsepersonellgrupper i fastlegekontorene som beskrevet i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre og Stortingets vedtak nr. 906 (2024–2025). Folketrygdfinansiering av legevakt opprettholdes, men det tas sikte på at refusjoner og pasientbetaling utbetales til kommunene.

Særlige utfordringer i distriktskommuner møtes ved at legevakttilskuddet videreutvikles fra 1. januar 2026 til et bredere tilskudd for allmennlegetjenestene i distriktskommuner. Utjamningstilskuddet avvikles og sentralitetskomponenten i basistilskuddet styrkes tilsvarende. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre disse endringene fra 1. juli 2026. Det skal legges til rette for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin. Med rekordhøy rekruttering er det behov for justeringer i tilskuddet for Nasjonal-ALIS, se omtale under post 60.

Regjeringen mener at en modernisert allmennlegetjeneste også skal bruke digitale løsninger for å gi innbyggerne et tjenestetilbud med god tilgjengelighet, kvalitet og kontinuitet, og for å bidra til effektiv bruk av ressursene. Tiltak for å realisere dette er beskrevet i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre og disse vil bli fulgt opp i 2026. Regjeringen har i 2025 startet utprøving av en ordning for kommunal nettlege som innebærer at kommunene organiserer et digitalt allmennlegetilbud til innbyggerne som et supplement til legevakt og fastlegetjeneste. Utprøvingen skal utvides i 2026.

Regjeringen har innført nye kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester som balanserer hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet med kommunalt handlingsrom og mulighet til rekruttering.

Allmennlegetjenestens bidrag i å redusere sykefraværet er et viktig område for regjeringen. Fastlegenes rolle i arbeid med tiltak for redusert sykefravær er også fremhevet i Prop. 1 S for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale også i kap. 740.

Akuttmedisinske tjenester

Den lokale akuttberedskapen skal styrkes gjennom bedre prioritering og styring av ressursene slik at innbyggerne i hele landet får forutsigbar og god helsehjelp ved akutt sykdom og skade. De akuttmedisinske tjenestene vil videreutvikles gjennom bedre samarbeid og planlegging, innovative organisasjonsformer og bruk av teknologi og personell på nye måter.

Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, om fremtidens allmennlegetjenester, beskriver regjeringens løsninger for den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Et hovedmål er å utvikle en mer sammenhengende akuttkjede. Veilederen for samarbeidsavtalen om beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden mellom helseforetak og kommuner skal revideres. Helseforetakene skal også gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene. Helsedirektoratet vil videre få i oppdrag å utvikle en generisk modell for en sammenhengende akuttkjede og verktøy for å støtte innføring i tjenesten. Opplæringen av operatører i AMK- og legevaktsentralene skal styrkes og det skal innhentes kunnskapsgrunnlag for et nytt verktøy for beslutningsstøtte for medisinsk nødmeldetjeneste.

Allmennlegetjenestene utgjør en sentral del av den akuttmedisinske kjeden. Regjeringen vil sørge for tilgjengelige akuttmedisinske tjenester i kommunene ved å bidra til bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ventetidene på legevaktene skal reduseres ved å øke kapasiteten i allmennlegetjenesten, bedre integrasjonen mellom legevakt og øvrig allmennlegetjeneste og å utrede hvordan oppgavedeling kan utnyttes i legevakt. Det skal utredes hvordan digitale løsninger, herunder bruk av video og KI-baserte verktøy, kan nyttiggjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte i legevakttjenesten og for personer som søker helsehjelp.

Barn, unge og familier

Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Det er viktig at hjelpen til barn og unge er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov. Regjeringen vil bidra til å gi alle barn en god start på livet, med særlig oppmerksomhet på de 1 000 første dagene. Barnets utvikling påvirkes helt fra unnfangelsen. Erfaringene barnet får, både positive og negative, spiller en viktig rolle for hvordan barnet utvikler seg. De aller fleste foreldre kan ivareta sine barn på en god måte. Foreldre kan likevel ha behov for veiledning om foreldreansvaret og hjelp med utfordringer og støtte i foreldrerollen, slik at de kan oppfylle foreldreansvaret sitt, og være gode omsorgspersoner for barna sine. Hverken barn eller deres foreldre lever i en sektor – de bor i en kommune og i et samfunn. Regjeringen er derfor opptatt av å ha en helhetlig politikk som støtter oppunder familier, enten de bare har behov for universelle tjenester eller trenger ekstra støtte og hjelp.

Departementene etablerte i 2021 Kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU), som består av syv departementer. Kjernegrupper er en organisering og arbeidsform for departementene, med mål om å skape system for bedre samarbeid mellom departementene på særlig utfordrende samfunnsområder. Formålet er å samordne politikkutviklingen og tjenestene til utsatte barn og unge bedre. Det er etablert en tilsvarende struktur på direktoratnivå der 13 underliggende etater inngår (etatssamarbeidet). Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som leder dette. Departementenes kjernegruppe for barn og unge har i 2024 og 2025 særlig arbeidet med å koordinere innsatsen til departementene for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet.

Det skal gjennomføres en nasjonal prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til BUP. Formålet er at barn og unge som trenger det skal få hjelp så raskt som mulig, samtidig som personellressursene brukes på en god måte.

Gode modeller for samarbeid om barn og unge, med utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, skal fremmes.

Regjeringen la i 2023 frem en opptrappingsplan for psykisk helse. Planen omfatter hele befolkningen, men retter særskilt oppmerksomhet mot barn og unge. Den forebyggende og helsefremmende innsatsen skal styrkes. I tillegg satses det på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, slik at man kan få rask hjelp uten krav om henvisning. Regjeringen har innført vurderingssamtale i psykisk helsevern for barn og unge. Målet er rett pasient på rett sted til rett tid. Tidlig avklaring er viktig uavhengig av om en skal få hjelp videre i tjenesten eller få oppfølging i kommunen. Helsesatsingen i barnevernet skal videreføres og styrkes, og det avsettes midler til helseteam, tverrfaglig helsekartlegging og videre implementering av Nasjonalt forløp for barnevern. Det vises til kap. 765 for nærmere omtale av regjeringens innsats innen psykisk helse.

Det er viktig at tjenester som møter barn og unge og deres familier har kompetanse på å forebygge, avdekke og avverge vold, og at barn og unge som har blitt utsatt for vold får den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Det er også viktig at barn og unge som står i fare for å skade andre, får tidlig hjelp. Regjeringen la i 2023 frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i 2025. Det vises til kap. 765 for nærmere omtale av arbeidet mot vold og overgrep.

Bruken av rusmidler er lav blant barn og unge i Norge sammenlignet med de fleste europeiske land. Bruk av rusmidler er potensielt mer skadelig ved bruk i ung alder og det er et mål å holde rusmiddelbruken lav og å utsette debutalderen. Regjeringen la i oktober 2024 frem Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Meldingen utgjør forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I. Et av innsatsområdene i meldingen er å fremme kunnskapsbasert forebygging, særlig overfor barn og unge. Regjeringen følger i den sammenhengen opp arbeidet med det nasjonale programmet for rusforebyggende arbeid, se nærmere omtale av programmet og annen rusmiddelforebyggende innsats under kap. 714, post 21. I april 2025 la regjeringen frem forebyggings- og behandlingsreformen del II, som omhandler strafferettslige forhold på narkotikaområdet (Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk)). Betinget påtaleunnlatelse med vilkår om inntil tre oppmøter for rådgivende enhet for russaker skal være foretrukket straffereaksjon overfor unge under 18 år ved bruk og befatning med narkotika til egen bruk. Videre gis politiet hjemmel for å vise barn og unge til de rådgivende enhetene for russaker også utenfor straffesak, da på frivillig grunnlag. Stortinget fattet også vedtak om at relevante offentlige etater skal ha hjemmel til å vise barn og unge til frivillig oppmøte hos rådgivende enhet for russaker (vedtak nr. 961, 13. juni 2025).

Selv om kriminalitet blant barn og unge generelt er lav, er regjeringen bekymret for utviklingen. Etter en nedgang tidlig på 2000-tallet har registrert kriminalitet økt siden 2016, særlig blant barn under 15 år. En liten gruppe unge står for mye av økningen, spesielt innen alvorlige lovbrudd som vold, mishandling og seksualforbrytelser. Mange av disse er gutter med innvandrerbakgrunn, sammensatte utfordringer og som bor i områder med store levekårsproblemer. En rapport fra Oslo politidistrikt viser at mange også utsettes for vold i hjemmet og omsorgssvikt.

Ofrene for barne- og ungdomskriminalitet er som oftest andre barn og unge, og handlingene får store konsekvenser for ofrene, deres pårørende og for nærmiljøet. Selv om regjeringen setter inn betydelige tiltak for å hjelpe dem som allerede utøver kriminalitet, er den viktigste innsatsen å komme inn med tiltak tidlig i disse barnas liv, samt å involvere og hjelpe familiene. Den langsiktige og brede forebyggingen av barne- og ungdomskriminalitet henger sammen med arbeidet med å gi muligheter til alle og unngå utenforskap. Det vises til Prop. 1 S (2024–2025) for Barne- og familiedepartementet for nærmere omtale av arbeidet mot kriminalitet blant barn og unge.

Unge personer med funksjonsnedsettelser i sykehjem

Unge personer med funksjonsnedsettelse bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre, som aldershjem og sykehjem. Det er etablert et system for å kartlegge og følge opp antallet personer mellom 0 og 49 år som er innskrevet for langtidsopphold.

Ved utgangen av 2024 rapporterer Statsforvalteren at 76 personer i alderen 18–49 år har langtidsopphold i syke- og aldershjem, en økning på to personer fra 2023. Som i 2023 er det også i 2024 manglende rapportering fra Agder. Statsforvalterens oversikt viser at 21 av disse 76 personene har uttrykt ønske om et annet botilbud. For 12 av disse foreligger det konkrete planer for flytting. For de resterende ni pågår det løpende dialog og jevnlige vurderinger knyttet til deres flytteønske.

Per 31. desember 2024 hadde 12 barn under 18 år permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon, som definert ovenfor. Dette er en økning fra 2 barn året før. For barna der pårørende har uttrykt ønske om flytting til en alternativ boform, er det utarbeidet konkrete planer for gjennomføring.

En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester foreslås oppdatert i samsvar med den generelle kostnadsøkningen. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon foreslås justert fra 10 450 kroner til 10 950 kroner med virkning fra 1. januar 2026. Samtidig foreslås det å øke maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G fra 240 kroner til 245 kroner. For korttidsopphold foreslås det å endre maksimal egenandel fra 200 kroner til 205 kroner per døgn. Satsen for det enkelte dag- eller nattopphold foreslås holdt uendret på 115 kroner. Langtidsbeboere på sykehjem, som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslås dette justert fra 50 500 kroner til 52 950 kroner med virkning fra 1. januar 2026. Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Anmodningsvedtak

Intervensjonsprogram for førstegangsforeldre

Vedtak nr. 614, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle, jf. Innst. 259 S (2023–2024). Dette er fulgt opp gjennom helhetlig tiltak slik de presenteres i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på fremtida – uansett bakgrunn. Regjeringen har besluttet å etablere en tverrsektoriell tilskuddsordning for helhetlig og forebyggende innsats i kommunene (programfinansiering) rettet mot barn og unge i 2026. Dette gjøres gjennom å foreslå å omdisponere midler fra andre øremerkede tilskuddsordninger som i dag går til kommunenes arbeid med å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Fra 2026 foreslår regjeringen 520 mill. kroner til formålet. Ordningen skal støtte opp under kommunenes forebyggende arbeid og bidra til målrettet og helhetlig innsats for barn og unge. Tilskuddsordningen vil legge til rette for mer tverrfaglige tjenester og tilbud til kommende og nye familier, barn og unge. Ordningen vil bidra til å oppfylle regjeringens ambisjon om et helhetlig og godt tilbud fra de viktige første 1000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid og inn i voksenlivet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utvalg – Personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester

Vedtak nr. 85, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester, for å få mer innsikt i hvordan ulike barrierer og sosial klasse påvirker mulighetene for helsehjelp og arbeidsinkludering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025). Regjeringen har besluttet å sette ned et offentlig utvalg om innvandrerhelse. Det tas sikte på at utvalget kan settes ned i løpet av høsten 2025 og at utvalget kan starte sitt arbeid fra vinteren 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Det vises til omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 som Stortinget har sluttet seg til. Hvis hjemmebesøk rettighetsfestes, vil det kunne medføre at hjemmebesøk må prioriteres fremfor andre viktige oppgaver for jordmor i svangerskapsomsorgen, og da særlig muligheten for å gi et utvidet tilbud til familier med et særskilt behov. Manglende hjemmebesøk betyr imidlertid ikke manglende oppfølging. Oppfølgingen av nyfødte og foreldrene skal sikres ved behov og alle helsestasjoner skal ha rutiner for å følge opp de som ikke møter til kontroller. Regjeringen vurderer at intensjonen i Stortingets vedtak er oppfylt. Hjemmebesøk av jordmor innen en uke etter fødsel rettighetsfestes ikke da det vil kunne gi et dårligere tilbud til familier med behov for ekstra oppfølging. Det understrekes også at det er en sterk faglig anbefaling om hjemmebesøk av helsesykepleier 8–10 dager etter fødsel. Dette supplerer hjemmebesøk av jordmor. Anmodningsvedtak nr. 520 (2021–2022), 3. mai 2022, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Avlastning av fastleger knyttet til ikke-kliniske oppgaver

Vedtak nr. 2, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2022. Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre om fremtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, redegjort for og fått tilslutning til regjeringens plan for å avlaste fastleger for oppgaver av ikke-klinisk art og oppgavedeling med annet helsepersonell. Det vises videre til forslag til ny Forskrift om fastlegeordning i kommunene, samt endringer i fraværsreglene for videregående skole.

Stortingsmeldingen presenterer tiltak som legger til rette for bedre oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid i allmennlegetjenesten. Blant annet vil regjeringen ta sikte på å innføre stønad for konsultasjon delegert fra lege til sykepleier ved fastlegekontoret. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke den offentlige allmennlegetjenesten

Vedtak nr. 79, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023). Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Fremtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, redegjort for og fått tilslutning til regjeringens plan for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten. Videre er vedtaket om å utarbeide hjemmel fulgt opp i Prop. 114 L (2024–2025) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser) og tilhørende Lovvedtak 107 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert. Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Fremtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus lagt frem en rekke tiltak for forbedringer i legevaktordningen og rekruttering til fastlegeordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Helsedirektoratet har på oppdrag fra de berørte departementene utredet spørsmålet. Det anslås at engangskostnaden ved å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader vil kunne være i størrelsesorden 1,1 mrd. kroner. Denne kostnaden vil trolig også øke som følge av oppdatert beregningsmetode for avviklingstilskudd hos Sikringsordningen. Dagens økonomiske situasjon gjør at budsjettene de nærmeste årene vil være særlig stramme. Regjeringen finner ikke rom for å prioritere og dekke disse utgiftene innen helse-, omsorgs- og barnevernsfeltet. Anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019), 3. desember 2018, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det i tillegg følgende endringer sammenlignet med saldert budsjett 2025:

• 6,9 mill. kroner flyttet fra kap. 760, post 71 for rett plassering av bevilgningen til opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell som yter tjenester til personer med utviklingshemming.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppfølging av tiltak i oppvekstmeldingen.

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til kondomordningen mot at bevilgningen til seksuell helse på kap. 760, post 70 reduseres tilsvarende.

• 2 mill. kroner i økt bevilgning til habilitering og rehabilitering.

• 12,9 mill. kroner flyttet til kap. 760, post 70 som følge at deler av bevilgningen til diabetesarbeid er tilskudd.

Bevilgningen kan nyttes under post 70 og 71. Bevilgningene dekker spesielle driftsutgifter til ulike tiltak og politiske prioriteringer rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Under følger omtale av særskilte tiltak det foreslås å bevilge midler til.

Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme

Regjeringens eldrereform Bo trygt hjemme ble lagt frem sommeren 2023, jf. Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Gjennom reformen vil regjeringen styrke og videreutvikle vår felles, offentlige helse- og omsorgstjeneste slik at flere kan bo trygt hjemme lenger. Reformen skal sørge for mer helhet og bidra til et mer aldersvennlig samfunn, og hviler på fire innsatsområder: levende lokalsamfunn, boligtilpasning og planlegging, kompetente og myndiggjorte medarbeidere samt trygghet for brukere og støtte til pårørende. For å nå målene er det lagt til grunn at statens innsats samordnes, bl.a. gjennom et tydeligere tverrsektorielt samarbeid. Det er seks departementer som står bak Bo trygt hjemme-reformen og en egen gruppe på tvers av departementene har ansvar for tverrdepartemental koordinering av arbeidet.

Helsedirektoratet har det overordnede nasjonale ansvaret for å gjennomføre Bo trygt hjemme-reformen, i nært samarbeid med berørte direktorater, statsforvalterne og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester regionalt. Tiltakene følges opp gjennom en samordnet og helhetlig oppfølgingsplan for hele reformperioden 2024–2028, utarbeidet av Helsedirektoratet. Direktoratet er godt i gang med arbeidet med oppfølgingen og har bl.a. levert utredning av modeller for faste team i hjemmetjenestene og kartlagt bruk av og erfaringer med tildelingskontorer. Direktoratet har også lansert Eldrebarometeret, en nettside som gir innsikt i kvaliteten på helse- og omsorgstjenester for eldre for å bidra til åpenhet, kvalitetsforbedring og utvikling av tjenestene. Det arbeides videre med å videreutvikle barometeret for å gi et mer helhetlig bilde gjennom viktige nøkkeltall, særlig om pasientopplevelser og pasientsikkerhet. Nøkkeltall om opplevd kvalitet gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser er nødvendig for å kunne gi et helhetsbilde. Pårørendeundersøkelser og -perspektivet videreføres i Helsedirektoratets systematiske og regelmessige arbeid med pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil styrke pårørendeperspektivet i fremtidige undersøkelser. Videre arbeider direktoratet med gjennomføring av informasjonsarbeid rettet mot tjenestene, utreder om og hvordan det samlede tilbudet fra kommunene kan formidles til innbyggerne gjennom en felles dør inn på kommunenivå, tiltak for gode vedtaksprosesser, og hvordan en nasjonal aktivitetsgaranti kan utformes og innføres i planperioden.

Regjeringen har opprettet et eget eldreboligprogram. Husbanken har ansvaret for gjennomføringen i tråd med gjennomføringsplanen. Husbanken har så langt levert på utrednings- og kartleggingsarbeid om egnede boliger for eldre. De jobber også aktivt med informasjonsarbeid knyttet til Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Regjeringen vil bl.a. fornye lån til oppgradering fra Husbanken og legger frem tiltak for å gjøre eksisterende boliger bedre egnet for eldre. Det foreslås etablering av et nytt tilskudd til oppgradering av egen bolig. I 2025 har regjeringen etablert en eldreboligallianse, som bl.a. skal levere konkrete forslag til regjeringen for å få fart på boligbyggingen og å tilpasse eksisterende boliger bedre. Helsedirektoratets gjennomføringsplan for Bo trygt hjemme-reformen ses i sammenheng med Husbankens gjennomføringsplan for Eldreboligprogrammet.

KS og regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet (koordinerende departement), Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet er gjennom utviklingsavtalen om videreutvikling av gode lokalsamfunn og bærekraftige velferdstjenester enige om å samarbeide om gjennomføring av Bo trygt hjemme-reformen og å bidra til en samordnet innsats i møte med den demografiske utviklingen.

Helsedirektoratet utarbeider årlige statusrapporter for oppfølging av reformen, som bl.a. innebærer å innhente status og fremdrift fra berørte direktorater. Helsedirektoratet arbeider også med oppdrag knyttet til å utvikle kriterier og indikatorer som belyser måloppnåelse nasjonalt og som kan benyttes til å støtte og veilede kommunene i utviklingen av lokale måleparametere for å følge med på effekter og resultater av gjennomføringen lokalt. Reformen skal følge- og resultatevalueres, og etter planen vil det foreligge en underveisrapport i 2026.

Til særskilt oppfølging av reformen er det bevilget til sammen 23 mill. kroner i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 23,5 mill. kroner i 2026:

• 6,5 mill. kroner til Helsedirektoratet knyttet til det overordnede nasjonale gjennomføringsarbeidet og til følgeevaluering.

• 5,3 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for videreføring av arbeidet med Aldersvennlig Norge og Program for et aldersvennlig Norge 2030.

• 3,2 mill. kroner til Husbanken for oppfølging av Eldreboligprogrammet.

• 3,2 mill. kroner til KS sitt arbeid med å støtte kommunene i deres arbeid.

• 5,3 mill. kroner til statsforvalternes rolle med å støtte kommunene i deres arbeid og regional samordning.

Det vises videre til omtale av midler til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester på post 60. Utover dette dekkes oppfølgingen av reformen innenfor hvert departement og deres underliggende etater innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettramme. Videre er det inngått en ny intensjonsavtale om gjennomføring av Bo trygt hjemme-reformen mellom Helsedirektoratet og Norges Frivilligsentraler, jf. kap. 760, post 70.

Statsforvalterne

Statsforvaltere skal i sitt oppfølgingsarbeid med de kommunale helse- og omsorgstjenestene bidra til å samordne statlige initiativ overfor kommunene. Regjeringen har som mål at innbyggerne skal få god hjelp så tidlig som mulig, på riktig nivå og med best mulig bruk av ressurser. Tidlig involvering og kvalitet i den første kontakten med tjenestene er avgjørende for å sikre gode prosesser og redusere behovet for klagesaker. Statsforvalteren har en viktig rolle i å støtte kommunene i dette arbeidet, blant annet gjennom å bidra til styrket saksbehandlingskompetanse og gode prosesser.

Statsforvalteren er i hovedsak finansiert gjennom driftsbevilgningen over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett, jf. omtale på kap. 1520, post 01. Denne bevilgningen foreslås styrket med 40,5 mill. kroner i 2026 knyttet til økt saksmengde på helse- og omsorgsfeltet og innføring av ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, som vil tre i kraft 1. juli 2026. I tillegg til dette foreslås det å bevilge 41,2 mill. kroner over denne posten til statsforvalternes oppfølgingsarbeid med de kommunale helse- og omsorgstjenestene, fordelt på formålene oppfølging av og styrket veiledningskapasitet til kommuner og en regional koordinatorrolle for kommunenes strategiske kompetanseutvikling.

Oppfølging av kommuner

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak til statsforvalternes oppfølging av saker knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Statsforvalter skal i sitt oppfølgingsarbeid bidra til å samordne statlige initiativ overfor kommunene på helse – og omsorgsfeltet. Fra og med 2024 er innsatsen særlig rette mot oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime og Statsforvalterne skal veilede kommuner som ikke har lagt planer for å møte fremtidens bo- og tjenestetilbud. Statsforvalterne har utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell, med søkelys på ledelse og kompetanseutvikling. Videre har statsforvalterne ansvaret for forvaltning av tilskudd, inkludert det kommunale kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet. Utgifter til faglige kurs og konferanser, som statsforvalterne dekker på regionalt nivå i helse- og omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen. Det ble disponert 28,2 mill. kroner til formålet i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 28,5 mill. kroner i 2026.

Statsforvalternes koordinatorrolle

Det vises videre til Statsforvalters regionale koordinatorrolle for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseutvikling er særlig viktig for å fremme bærekraftig ressursbruk og oppgavedeling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det regionale oppdraget har bidratt til tettere dialog mellom statsforvalterne og kommunene. Statsforvalterne er også sentrale i tilskuddsforvaltningen av sentrale personell- og kompetansetiltak, herunder kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet. Det ble bevilget 12,5 mill. kroner til regional koordinatorrolle i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 12,7 mill. kroner i 2026.

Kompetanseløft 2025

Kompetanseløft 2025 er en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Målet er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Regjeringens opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten følges opp gjennom Kompetanseløft 2025. Denne planen har et særskilt fokus på omsorgsdelen av de kommunale tjenestene.

Det ble bevilget 4,4 mill. kroner til administrasjon og anskaffelser i forbindelse med Kompetanseløft 2025 i 2025, hvorav 2,5 mill. kroner til evaluering. Planen foreslås videreført inntil ny helsepersonellplan foreligger i 2026. Bevilgningen foreslås videreført med 4,5 mill. kroner i 2026.

Pårørende

Pårørendestrategien og handlingsplanen går ut i 2025. Ved utgangen av strategiperioden er tiltakene i strategien gjennomført, men det gjenstår viktig implementeringsarbeid. Etter Pårørendestrategiens utløp vil regjeringen iverksette ulike tiltak med formål å imøtekomme pårørendes behov for informasjon og veiledning, og bedre samarbeid mellom pårørende og tjenestene. I tillegg vil regjeringen integrere pårørendeperspektivet i alle planer og strategier i helse- og omsorgspolitikken, og etablere en systematisk dialog med pårørende- og brukerorganisasjonene for å bidra til å inkludere og hensynta pårørende i tjenesteutviklingen. Å avlaste pårørende er viktig for at den enkelte pårørende kan ivareta egen livskvalitet, være en ressurs både for sine nære og tjenestene, i tillegg til at det kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil pårørendeperspektivet og -rollen inkluderes i arbeidet med regjeringens nye helsepersonellplan.

Økning i ulike tilskuddsposter til blant annet eldre og innen psykisk helse tar også hensyn til behovet for å avlaste pårørende.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til oppfølgingen av tiltakene for pårørende med 0,8 mill. kroner i 2026.

Demensplan 2025

Som en del av Demensplan 2025 er det gitt tilskudd til fagutvikling og kompetansehevende tiltak. Målet for tilskuddet er å bidra til systematisk oppfølging av personer med demens gjennom å implementere gode forløp i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tilskuddet har bidratt til at det er satt i gang viktig forbedringsarbeid i store deler av landet, med stor betydning for kvaliteten på oppfølgingen som gis til personer med demens og deres pårørende. Nasjonal faglig retningslinje om demens og Veiviser demens er i perioden utviklet for å danne grunnlag for kommunenes systematiske oppfølging. Nasjonalt senter for aldring og helse har gjennomført pårørendetiltak. Målet er å gi kunnskap om demens og tilby støtte og veiledning til pårørende til personer med demens. Gjennom tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper til pårørende til personer med demens har det fra 2021 til 1. termin 2024 vært gitt til sammen 1 172 tilbud, fordelt over om lag 80 pst. av landets kommuner. I 2024 var totalt antall pårørendeskoler og samtalegrupper 24, ett av disse var et landsdekkende tilbud for pårørende til yngre personer med demens.

Informasjonskampanjen om demens som startet opp i 2023, ble videreført med to runder i 2024. Tiltak har rettet seg mot befolkningen, leger, samt annet helsepersonell og kommuner. Tiltakene omfattet bl.a. visning av reklamefilm på TV og annonsering i digitale og trykte aviser og i sosiale medier med mer. Budskapet rettet mot befolkningen var «kontakt fastlegen ved mistanke om demens» og «en diagnose er ofte inngangsporten til tilrettelagt hjelp og tjenester som kan gi et bedre forløp og lette byrden». Budskapet rettet mot leger var primært «hvorfor diagnostisere demens?» og «hvordan gjennomføre en demensutredning?». Budskapet rettet mot annet helsepersonell og kommuner var «planlegg for flere med demens» og «gi oppfølging etter diagnose». Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med å utvikle og spre informasjon om demens.

Demensforbundet, i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har i 2025 mottatt 1 mill. kroner i tilskudd til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid, samt 1 mill. kroner til arbeidet med kampanjen demensvennlig samfunn. Midlene til Nasjonalforeningen for folkehelsen inngår i Demensplan 2025 og foreslås videreført i 2026 som en del av samlet bevilgning.

Tilgangen på rett kompetanse og tilstrekkelig bemanning i demensomsorgen er en sentral utfordring. Målet med opplæringene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er at ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon. Gjennom ABC-modellene tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Rapportering fra Helsedirektoratet viser at det i 2024 ble gjennomført 155 fagseminar med til sammen 5002 deltakere for de to permene på Demensomsorgens ABC. I tillegg ble det gjennomført 25 fagseminar med totalt 814 deltakere for den nylig reviderte og frittstående permen Psykiske lidelser hos eldre, som ble ny-lansert i 2024. Permen kan gjennomføres både som en del av Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. I 2024 var det totalt 3 535 deltakere som startet på opplæring. Tiltaket foreslås videreført i 2026.

Helsedirektoratet har oppsummert erfaringer og resultater av Demensplan 2025, og mener at dagens demensplan har god måloppnåelse. Det fremheves likevel at det fortsatt er store utfordringer som trolig vil øke i omfang.

Regjeringen har derfor besluttet at dagens demensplan skal følges opp med en ny demensplan – Demensplan 2030. Det tas sikte på fremleggelse første halvår i 2026. Demensplan 2025 gjelder inntil den nye planen foreligger.

I 2025 ble det bevilget om lag 45,8 mill. kroner til oppfølging av Demensplan 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 46,6 mill. kroner til tiltak for pårørende, kompetanseheving og fagutvikling, bl.a. Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC og til ulike informasjons- og utviklingstiltak både for brukere, pårørende og ansatte.

Ledelse og planlegging

God ledelse og langsiktig planlegging er sentrale forutsetninger for at pasienter og brukere skal få gode helse- og omsorgstjenester og for å sikre kvalitet i tjenestene og en effektiv ressursutnyttelse. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring legger tydelige rammer for utøvelse av ledelse i tjenestene. Det er i dag lav ledertetthet og ikke tilstrekkelig ledelseskompetanse i tjenestene.

Styrking av ledelseskompetanse

Det er sentralt med tilstrekkelig lederkompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ved Handelshøyskolen BI har som mål å nå ledere fra ulike profesjoner for å bidra til mer læring, bedre kommunikasjon og økt tverrfaglighet på tvers i helsesektoren. Målgruppen for utdanningen er hovedsakelig ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det er gode søkertall til studiet og høy tilfredshet blant deltakerne. Det tas sikte på å tilby plasser på Nasjonal lederutdanning til kandidater fra spesialisthelsetjenesten. Dette skal ikke gå på bekostning av plasser til kommunale helse- og omsorgstjenester, men være plasser som spesialisthelsetjenesten selv finansierer.

Ledelse i og av allmennlegetjenesten i kommunen er viktig, både for å utvikle godt fungerende praksiser, og for kvalitet i tjenestene som ytes. For å tilrettelegge for at flere leger skal kunne gjennomføre lederutdanning, er det utviklet en kortere utdanning ved Handelshøyskolen BI for leger på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet er det også gjennomført i 2025 en pilot ved Handelshøyskolen BI for kortere lederutdanning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det har vært stor interesse for utdanningen fra tjenestene.

For å bidra til økt kompetanse i ledergrupper på tvers av sektorer og tjenester knyttet til oppvekstfeltet i kommunen tas det sikte på å etablere en tverrsektoriell lederutdanning for ledere i oppvekstsektoren i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne- og familiedirektoratet. Målet med tiltaket er å øke kompetansen og gjøre ledere bedre i stand til å lede tverrsektorielt, slik at barn og familier møter et godt samordnet tjenestetilbud. Ledere på tvers av sektorer og tjenester skal få en fellesforståelse av utfordringer og se felles muligheter for utvikling av samarbeid, og som bidrar til å tilrettelegge for bedre samordning og helhetlig tjenestetilbud for målgruppen.

Tiltakene inngår i Kompetanseløft 2025, opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste og Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

I 2025 ble det bevilget til sammen 33,9 mill. kroner til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, til en kortere lederutdanning for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester og lederutdanning for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det foreslås bevilget 34,6 mill. kroner til lederutdanninger i 2026.

Oppfølging av Meld. St. 28 Tro på fremtida – uansett bakgrunn

Regjeringen la i 2025 frem meldingen Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på fremtida – uansett bakgrunn. Helsedirektoratet er sentral i oppfølging av en rekke tiltak i meldingen. Det foreslås 5 mill. kroner til oppfølging av tiltak i meldingen.

Tilleggsmodul til opplæringsprogram for politikere om samfunnsplanlegging i Møre og Romsdal

Formålet med ordningen er å bidra til at planlegging av helse- og omsorgssektoren forankres hos de folkevalgte og i administrasjonen og inngår i kommunenes helhetlige planlegging. Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune og Distriktssenteret utvikler og utvider sitt pågående opplæringsprogram for politikere om samfunnsplanlegging Opplæring i plan for politikere, med en tilleggsmodul for helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet startet opp i 2024 og vil etter planen avsluttes i 2028. Målet er å bevisstgjøre de folkevalgte om deres rolle som samfunnsutvikler og øke kunnskapen om strategisk planlegging. Kommunedirektørene og kommunalsjefene skal også delta. Arbeidet med helsemodulen er godt i gang og det er gjennomført politisk arbeidsverksted med helseplanlegging på agendaen og felles samling for deltakende kommuner om verktøy, kommuneøkonomi, omstilling, innovasjon og forventninger fra innbyggere. Piloten skal følgeevalueres bl.a. for å finne ut hvordan planlegging i helse- og omsorgssektoren kan inngå i den helhetlige planleggingen. Tiltaket er en oppfølging av Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Det foreslås å videreføre 0,6 mill. kroner til formålet for 2026. Bevilgningen fordeles mellom Statsforvalter i Møre og Romsdal og Distriktssentret.

Brukerplan

Brukerplan er et verktøy som kommuner kan bruke for å kartlegge omfang og karakter av rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer blant brukere av kommunenes helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Statistikken viser funksjonsnivå for personer med rus- og psykiske helseproblemer på sentrale levekårsområder som fysisk og psykisk helse, rusmiddelbruk, økonomi, nettverk, arbeid, aktivitet og bolig. Resultatene fra kartleggingen gir grunnlag for planlegging, kvalitetsutvikling og tiltak i kommunale tjenester.

Ansvaret for Brukerplan ligger til Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning ved Helse Vest (KORFOR), Helse Stavanger HF. Brukerplan inneholder taushetsbelagte helseopplysninger og andre personopplysninger som er innhentet fra kommunene. Innsamling av data har midlertidig vært stoppet og det foreligger derfor ikke tall fra Brukerplan for perioden 2021–2023, se omtale i Prop. 1 S (2024–2025) Helse- og omsorgsdepartementet. Avvik knyttet til innsamling og bruk av personopplysninger i Brukerplan er nå rettet og ny forskrift om Brukerplan trådte i kraft i januar 2024. Forskriften gir rettslige grunnlag for å innhente og avlevere opplysninger fra virksomheter utenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, dvs. barneverntjenesten og Nav.

Kartleggingen ble gjenopptatt i 2024 med deltagelse fra i alt 64 kommuner. Totalt antall kartlagte brukere utgjorde 9 466 personer. Det er inngått avtale med flere store kommuner/byer om deltagelse i kartleggingen i 2025. Det er en målsetning å utvide undersøkelsen slik at den også kan være kilde til styringsinformasjon om behov og tjenestetilbud for brukergruppene på nasjonalt nivå.

Det ble bevilget 3,9 mill. kroner i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 4 mill. kroner i 2026.

Avtalen om Sevs og Samplan

Helse- og omsorgsdepartementet deltar sammen med KS og flere departementer i et samarbeid om bedre kompetanse innen planlegging og samfunnsutvikling, Sekretariat for etter- og videreutdanning (Sevs). Sevs gjennomfører bl.a. utdanningsprogrammet i samfunnsplanlegging, Samplan, og den årlige Kommuneplankonferansen. Samplan hadde for studieåret 2023/2024 40 deltakere som fullførte kurset og 36 nye deltakere startet opp for studieåret 2024/2025. Sevs bidrar til økt planleggingskompetanse i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kommunenes folkehelsearbeid.

Bevilgningen foreslås videreført med 0,3 mill. kroner i 2026.

Forskning, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Kunnskap og kompetanse om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, bidrar til gode og trygge tjenester. Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten. Det er et kommunalt ansvar å sikre at helse- og omsorgstjenestene som ytes er forsvarlige og at den enkelte mottar et verdig tjenestetilbud.

Det er behov for å styrke satsingen på det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, særlig når det gjelder tjenester til eldre. Det er videre behov for systematisk kunnskapsstøtte til kommunene og mer forskning i, på og om kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert forskningsinfrastruktur.

Regjeringen har styrket det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og på sykehus blant annet gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, nasjonalt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet, gjennom Helsedirektoratets arbeid med å utvikle et dashbord for kvalitet i tjenestene (Eldrebarometer) som skal komme alle innbyggere, tjenesten og sentrale myndigheter til gode for å forbedre tjenestene, samt styrking av Statsforvalterens oppfølgingsarbeid med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen oppnevnte i august 2025 Helsereformutvalget, som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig offentlig helse- og omsorgstjeneste.

Det nasjonale rammeverket for bedre pasient- og brukersikkerhet presenterer regjeringens føringer og forventninger til tjeneste og forvaltning. Se omtale under del I, kap.1, særskilte satsingsområder 2026 på kap. 732 og kap. 740. Det vises til kap. 760, post 71 for nærmere omtale av Kommunenes strategiske forskningsorgan.

Utvikling av et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester

Formålet med kunnskapsstøttesystemet er å bistå kommunene med å få tilgang til, spre og implementere relevant kunnskap for å forbedre tjenesten, gjennom å lage kunnskapsoppsummeringer, mini-metodevurderinger, og støtte til å gjennomføre studier. Bevilgningen skal tildeles Folkehelseinstituttet.

Det ble bevilget 5,2 mill. kroner til utvikling av et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 5,3 mill. kroner i 2026. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å bevilge midler til etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan. Det vises til omtale på post 71.

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid – IS 24/8

IS-24/8 er en årlig kartlegging i kommunene som gjennomføres av SINTEF på oppdrag for Helsedirektoratet. Formålet med IS-24/8 er å fremskaffe økt kunnskap om status og utvikling for tjenester og tilbud i kommunene til personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer. Statistikken dekker eksempelvis spørsmål om kommunenes årsverksinnsats, kompetanse, tjenesteorganisering, samarbeid og andre spørsmål som er relevant for å gi kunnskap om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. I 2024 har 94 pst. av alle kommuner/bydeler rapportert på årsverksinnsatsen, og 92 pst. av kommunene/bydelene har fylt ut hele skjemaet.

For at årsverksinndelingen skal være bedre tilpasset dagens tjenestetilbud i kommunene og forventningene til hvordan tjenestene skal utvikles fremover, er det gjort flere endringer i rapporteringsskjemaet i 2024, både knyttet til utdanningsgrupper og tjenestekategorier. I 2024 er det rapportert inn 16 236 årsverk totalt innen psykisk helse- og rusarbeid, der 78 pst. (12 607 årsverk) går til tjenester til voksne og 22 pst. (3 629 årsverk) til tjenester for barn og unge. Endringene i kartleggingsskjemaet gjør at man må være varsom med å sammenligne årsverksinnsatsen fra 2023 til 2024, men det anslås en marginal økning på 0,7 pst. totalt fra 2023 til 2024.

Det ble bevilget 3,2 mill. kroner knyttet til utarbeidelsen av IS 24/8 i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 3,3 mill. kroner i 2026.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Formålet med Kommunalt pasient- og brukerregister er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. KPR er under utvikling med nye datakilder og hyppigere oppdatering av data. Prioriterte områder er allmennlegetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, omsorgstjenester og offentlig og privat tannhelsetjeneste. Rapportering fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten planlegges høsten 2025, deretter data fra helse og omsorg og offentlige og private tannlegetjenester i løpet av 2026.

KPR har etablert et samarbeid med KS om å benytte eksisterende løsning for tilgangsstyring, slik at kommuneoverleger og andre kommunalt ansatte får tilgang til detaljert statistikk om egen kommune. Formålet er å gi enklere tilgang til opplysninger om innholdet i tjenestene og informasjon som er nødvendige for å ivareta lovpålagte oppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Folkehelseinstituttet jobber med en plan for å tilby data til kommunene på ulike måter. Data om psykisk helse og rus er viktig for bedre kunnskap om dette fagfeltet i kommunal sektor. Grunnlaget for innsamling av disse dataene legges gjennom etablering av ny plattform i registrene for KPR. Det er nødvendig med tett samarbeid med sektoren for å få etablert strukturerte data fra journaler.

Det ble bevilget 28 mill. kroner til å videreutvikle KPR i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 28,5 mill. kroner i 2026.

Det vises også til omtale under kap. 745 Nasjonale helseregister.

Pasient-, bruker og pårørendeundersøkelser

Helsedirektoratet fikk fra 2024 det nasjonale ansvaret for å gjennomføre bruker-, pasient- og pårørendeundersøkelser. Pasient-, bruker og pårørendeundersøkelser gir viktig informasjon både til tjenesteyter og til myndigheter om både kvaliteten på tjenesten som ytes og hvordan den oppleves. Direktoratet utarbeidet i 2024 en plan for gjennomføring av undersøkelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet. Leveranser i henhold til denne planen pågår i 2025 og vil fortsette i 2026.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2025 undersøkelser om kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Formålet er bl.a. å få bedre kunnskap om kontinuitet i tjenestetilbudet og kunne følge med på om tilbudet blir bedre.

Det har vært gjennomført årlige pårørendeundersøkelser som ledd i oppfølgingen av Pårørendestrategien. Pårørendeundersøkelsen for 2024 bestod av to deler. Den ene delen hadde som formål å innhente tilbakemeldinger og synspunkter fra pårørende på temasidene for pårørende på Helsenorge. Den andre delen av undersøkelsen hadde som formål å fremskaffe innsikt i hvordan pårørende og tjenesteyterne i kommunal helse- og omsorgstjeneste vurderer pårørendeavtale som verktøy for bedre samarbeid og samhandling. Pårørendeperspektivet og pårørendeundersøkelser videreføres i Helsedirektoratets systematiske og regelmessige arbeid med pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil styrke pårørendeperspektivet i fremtidige undersøkelser. Pasient- bruker og pårørendeperspektivet er en nødvendig del av kunnskapsgrunnlaget for å vurdere kvaliteten i helse- og omsorgtjenestene. Denne innsikten er også sentral i utviklingen av Eldrebarometeret, som skal gi et helhetlig bilde av kvaliteten i tjenestene til eldre (kap. 760, post 21). Det foreslås en samlet bevilging til pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser i kommunale helse- og omsorgstjenester på 8,2 mill. kroner i 2026.

For å bidra til at resultater fra undersøkelsene blir benyttet til forbedring av tjenestetilbudet og kommer til nytte i helse- og omsorgstjenesten skal direktoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet utrede modeller for systematisk oppfølging av pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser. Pasient-, bruker- og pårørendemedvirkning er et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Folkehelseinstituttet gjennomførte i perioden 2023–2024 en forskningsbasert baselinemåling om pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret med resultater for alle kommuner, fylker og nasjonalt. Resultater fra undersøkelsen ble publisert i 2025. Instituttet gjennomfører et forsknings- og utviklingsprosjekt med formål om å videreutvikle, gjennomføre og validere første oppfølgingsmåling. Videreutviklingen handler bl.a. om å utvide spørreskjemaet og utvalgsstørrelsen slik at oppfølgingsmålingene omfatter bredere indikatorer om pasientrapportert helse, livskvalitet, helsekompetanse og tillit, samt er stor nok til å gi grunnlag for resultater på kommunenivå for gruppen av personer med kroniske tilstander. Dette er i tråd med OECDs konseptuelle rammeverk for PaRIS-undersøkelsen.

OECD tok i 2017 initiativ til en omfattende undersøkelse om pasientrapporterte indikatorer kalt PaRIS, som handler om hvordan primærhelsetjenesten fungerer for personer med kroniske lidelser. Målet var å fremskaffe robuste, internasjonalt sammenlignbare pasientrapporterte indikatorer om brukererfaringer, helse og helserelatert livskvalitet, som basis for en pasient og brukerorientert helse- og omsorgstjeneste med høy kvalitet. Folkehelseinstituttet er nasjonal prosjektleder i Norge. Den første PaRIS-undersøkelsen ble gjennomført i 19 land i 2023 av OECD. Undersøkelsen viste at personer med kroniske tilstander i Norge rapporterer gode erfaringer og resultater sammenlignet med snittet av andre land. Norge skåret signifikant bedre enn OECD-snittet på tre av 10 indikatorer. Resten av indikatorene skåret Norge gjennomsnittlig på. OECD pekte på koordinering av tjenester og egenmestring som de største forbedringsområdene i Norge. Folkehelseinstituttet arbeider med nasjonale analyser og forskning på dataene fra første måling. Instituttet utvikler nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter med basis i PaRIS-prosjektet. Internasjonale sammenligninger av hvordan helsesystemer presterer er komplisert og variasjon mellom land kan skyldes en rekke forhold, både metodiske og kulturelle forhold, i tillegg til ulike forventninger og faktiske forskjeller. Folkehelseinstituttet vil fremover studere årsaksforholdene nærmere, arbeide for å finne ut hvilke tiltak som kan gi bedre resultater, samt bidra til at denne type data benyttes i lokalt og nasjonalt forbedringsarbeid. OECD planlegger regelmessige PaRIS-undersøkelser i årene fremover.

Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KORUS Midt) kartlegger hvordan personer med rusmiddelproblemer opplever de kommunale tjenestene de mottar i et representativt antall kommuner. Undersøkelsen gjennomføres igjen i 2025. Den siste undersøkelsen viser at de fleste brukerne er fornøyde med kommunens tjenester, særlig når det gjelder tilgjengelighet og hjelp ved behov. Det er imidlertid behov for bedre brukermedvirkning, mer involvering av pårørende og økt støtte til psykisk og fysisk helse, arbeid, bolig og økonomi. Andelen brukere med individuell plan er fortsatt lav. Det videreføres 1 mill. kroner til formålet.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt – videreutdanning i palliasjon til barn og unge

Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskap, kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innenfor området lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. I 2025 ble det i saldert budsjett bevilget 5,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 5,7 mill. kroner i 2026, fordelt på følgende måte:

• 2,8 mill. kroner til oppfølging og implementering av tiltak fra Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. I 2024 gjelder oppfølgingen bl.a. tiltak for å styrke åpenheten rundt døden, øke tilbudet om forhåndssamtaler, planlegging og behandlingsavklaring, tidlig palliasjon til pasienter med alvorlig sykdom og eldre med stor grad av skrøpelighet samt å tilrettelegge for mer hjemmetid og for hjemmedød.

• 2,9 mill. kroner til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet. Studiets mål er å kvalifisere helsepersonell til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunehelsetjenesten og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene for barn og ungdom med behov for palliative tjenester og deres familier. I 2024 var det god tilsøking. Det ble tatt opp 34 studenter, som er fire flere enn det i utgangspunktet er plass til. Studiet er nå godt etablert, og evalueringer viser at kunnskapen studentene tilegner seg er relevant og nyttig for praksisfeltet.

Digital foreldrestøtte

Helsedirektoratet, i samarbeid med Norsk helsenett SF, har fått oppdrag om å legge til rette for bedre og kvalitetssikret foreldrestøtte til kommende og nye foreldre gjennom digitale tilbud tilpasset ulike situasjoner og faser i familiers liv. Arbeidet sees i sammenheng med digitalt helsekort for gravide. Det ble bevilget 5 mill. kroner til formålet i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 5,1 mill. kroner.

DigiUng og ung.no

Barn og unge trenger og etterspør kvalitetssikret informasjon, råd, veiledning og hjelp via digitale flater. De ønsker tjenester som er tilgjengelige her og nå, på deres premisser. Det er viktig å nå ut til barn og unge med både informasjon og tjenester – på tvers av sektorer. Ung.no skal være en brukervennlig inngangsport til kvalitetssikret informasjon og hjelpetjenester drevet av offentlige aktører på tvers av sektorer og tjenestenivåer. Barn og unge skal tilbys lett tilgjengelig kvalitetssikret informasjon, hjelp og veiledning som utvikler deres handlingskompetanse og gjør dem i stand til å ta gode valg og mestre eget liv.

Ung.no er statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av sektorer og tjenestenivå, gjennom realiseringen av DigiUng. DigiUng og ung.no er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. I 2024 ble DigiUng-samarbeidet etablert i en varig struktur både strategisk og operativt. Det tverrsektorielle samarbeidet har allerede gitt gevinster i form av at flere virksomheter når ut med informasjon til målgruppen, og nye tjenester har blitt tilgjengelige via ung.no. Samarbeidet gjennom den nye strukturen videreføres i 2026.

Arbeidet med å videreutvikle ung.no til én felles tverrsektoriell inngang til offentlige digitale informasjons-, veilednings- og hjelpetjenester for ungdom fortsetter. I 2025 har man begynt å arbeide med bl.a. integrasjoner og risikofaktorer knyttet til bruk av teknologi, for eksempel video og kunstig intelligens. Alle virksomheter i DigiUng-samarbeidet skal få tilgang til å lage kvalitetssikret innhold på ung.no innenfor egne fagområder. Dette arbeidet videreføres i 2026.

DigiUng og ung.no sees i sammenheng med livshendelsen Alvorlig sykt barn.

DigiUngs prosjektportefølje fremmer tverrsektoriell informasjonsdeling og samarbeid ved å tilby finansiering, kompetansedeling og erfaringsutveksling mellom etater fra ulike sektorer. I 2025 ble åtte av ni prosjekter videreført og tre nye ble inkludert. Porteføljen består av 11 prosjekter.

Det ble bevilget 58,9 mill. kroner i 2025. 14 mill. ble avsatt til drift av helsedelen av svartjenesten og helseinformasjon på ung.no og 8 mill. ble avsatt til felles finansiering av DigiUng og ung.no. Videre er 4 mill. avsatt til drift og forvaltning av digitale selvhjelpsverktøy for ungdom anskaffet av Helsedirektoratet. I løpet av 2025 vil de anskaffede selvhjelpsverktøyene bli evaluert. Det er fordelt 18 mill. til prosjektporteføljen i form av prosjektmidler som deltakende virksomheter kan søke på til bruk i innovasjonsprosjekter. I tillegg er det avsatt opptil 2 mill. som prosjektene kan få tilgang til etter gitte kriterier. Det er avsatt 1 mill. til tilskuddsordningen for hjelpetjenestene som inngår i chattenettverket. De resterende midlene er avsatt til drift av DigiUngdomspanel, kommunikasjonsaktiviteter for å fremme DigiUng på ulike konferanser og foredrag til interessenter og samarbeidspartnere. I tillegg dekker midlene lønnsutgifter til det tverrfaglige produktteamet i Helsedirektoratet som koordinerer og gjennomfører alle aktiviteter nevnt over, samt egeninitierte prosjekter.

Bevilgningen foreslås videreført i 2026 med 60 mill. kroner. Formålet med bevilgningen er å legge til rette for drift og utvikling av digitale tjenester for barn og unge.

Deler av bevilgningen kan tildeles organisasjoner som er med i DigiUng nettverket i form av tilskudd til samarbeid og felles teknisk utvikling. Størrelsen på beløpet som settes av til denne tilskuddsordningen avgjøres ut ifra behovet nettverket har og mulighetsrommet for teknisk utvikling i budsjettperioden.

Allmennlegetjenesten

Regjeringen la i april 2025 frem Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Fremtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Stortingsmeldingen beskriver retningen for allmennlegetjenesten i årene fremover. Det vil i 2026 være nødvendig at Helsedirektoratet viderefører arbeidet med å utrede og implementere endringer i allmennlegetjenestene, inkludert nødvendig utviklingsarbeid for å gjennomføre eventuelle videre endringer av finansieringsmodell fra 2027. Det skal også utredes endringer i digitale løsninger, oppgavedeling og endringer i finansieringen av legevakt. Direktoratet skal videre legge til rette for rekruttering av allmennleger i hele landet samt veiledning til kommuner og fastlegekontorer i å utvikle tverrfaglige fastlegekontorer. Helsedirektoratet skal også, sammen med Folkehelseinstituttet, legge til rette for evaluering av allmennlegetjenesten, herunder tiltakene i stortingsmeldingen.

Det ble i 2024 bevilget 12,6 mill. kroner til evaluering og til videre arbeid med tiltak som følger av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020–2024 og til nye tiltak som del av regjeringens mål for å videreutvikle allmennlegetjenesten. Det ble i tillegg bevilget 20 mill. kroner til digitalt utviklingsarbeid og arbeid med prioritering i allmennlegetjenesten. Midlene ble brukt til Helsedirektoratets arbeid med allmennlegetjenesten; herunder utredning og utvikling av endringer i finansieringsordninger, følgeevaluering, videreutvikling av statistikk og kvalitetsindikatorer, arbeid med kompetanse og spesialiseringsløp, inkludert ALIS-tilskudd og prioriteringsarbeid.

Helsedirektoratet har i 2025 gjennomførtutredningsarbeid i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen og for øvrig et bredt utviklingsarbeid i allmennlegetjenesten.

Det ble bevilget 33,8 mill. kroner for å videreutvikle allmennlegetjenestene i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 34,4 mill. kroner i 2026.

Nettlege

I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre beskrev regjeringen en utprøving av kommunal nettlege for å gjøre de offentlige allmennlegetjenestene mer tidsriktige og tilgjengelige for befolkningen, gi innbyggerne et mer fleksibelt allmennlegetilbud i kommunene og bidra til å utjevne uønskede sosiale ulikheter i tilgang til tjenester.

Stortinget sluttet seg til utprøvingen, som startes i inntil 20 kommuner i 2025. Utprøvingen skal finansieres gjennom egenandeler fra pasientene, refusjoner fra folketrygden og tilskudd. Finansieringen er regulert gjennom en forsøksforskrift med hjemmel i folketrygdloven § 25-13 som tredde i kraft 23. juni 2025. Utprøvingen startet 1. juli 2025 og er foreløpig planlagt å vare ut 2026. Det ble bevilget 18 mill. kroner i saldert budsjett 2025. Videre ble bevilgningen styrket til samlet 50 mill. kroner til utprøving av kommunal nettlege i revidert budsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Utprøvingen utvides i 2026, og det foreslås å videreføre 18,3 mill. kroner over kap. 760, post 21. I tillegg foreslås det 65 mill. kroner over kap. 760, post 60, slik at total bevilgning til utprøvingen for 2026 blir 83,3 mill. kroner.

Det vil bli aktuelt å ompostere midler til folketrygden, når utprøvingen har vart noen måneder, og departementet har mer oversikt over utgiftsfordelingen mellom de aktuelle postene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med dette i de ordinære budsjettprosessene.

Habilitering og rehabilitering

Helsedirektoratet har i 2024 jobbet med å følge opp prioriterte tiltak på fagområdene, herunder tiltak om bedre statistikk og kunnskapsgrunnlag. Dette arbeidet er videreført i 2025. Arbeidet omfatter bl.a. utvikling av dashbord for habilitering og rehabilitering for den kommunale helse- og omsorgstjenesten hvor førstnevnte er lansert i 2025. Formålet med å utvikle statistikk og analyserapporter på fagområdene i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil bl.a. være å legge til rette for tjenesteutvikling samt økt kunnskap om tjenestenes omfang, innhold og kvalitet.

Videre vil Helsedirektoratet i 2025 følge opp oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å lage nasjonale handlingsplaner for habilitering og rehabilitering. Arbeidet er i gang med bred involvering av relevante aktører som fagmiljøer, bruker- og interesseorganisasjoner.

Det ble bevilget 6,2 mill. kroner i 2025 til oppfølging av habilitering og rehabiliteringsformål. Det foreslås å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner og det foreslås 8,3 mill. kroner til formålet i 2026.

Anmodningsvedtak

Ansvarsfordeling i rehabiliterings- og habiliteringstjenester

Vedtak nr. 1032, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025). Regjeringen viser til at det i Meld. St. 9 (2024–2027) Nasjonal helse- og samhandlingsplan omtales oppgave- og ansvarfordeling innen rehabilitering, hvor det vises til at regjeringen støtter vurderinger fra Helsedirektoratet om ansvarsfordelingen innen rehabilitering bør videreføres slik den står beskrevet i dagens veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Regjeringen viser også til at Helsedirektoratet jobber, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, med utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner innen habilitering og rehabilitering. Anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak nr. 1033 og vedtaket anses som fulgt opp.

Gjennomgang av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet

Vedtak nr. 1033, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en fremskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025). Regjeringen viser til at Helsedirektoratet utarbeider nasjonal plan for rehabilitering. Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket gjennom oppdrag til Helsedirektoratet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Fallforebyggende arbeid

Helsedirektoratet formidler og videreutvikler e-læringsprogrammet BASIS om fallforebyggende trening, bl.a. med ny modul til hjemmetjenesten. Siden oppstart i 2019 er det fullført over 7 000 BASIS-kurs. Det foreslås å videreføre bevilgningen til fallforebyggende arbeid med 1 mill. kroner i 2026.

Helse- og omsorgstjenester til innsatte og internerte

Direktoratet samarbeider med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (KORUS) om faglig utviklingsarbeid og veiledning til tjenestene. Det er etablert nettverk for kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, med regelmessige fysiske og digitale møter. Helsedirektoratet har også faste møter med Kriminalomsorgsdirektoratet og med bruker- og pårørendeorganisasjoner. Bevilgningen foreslås videreført med 0,7 mill. kroner i 2026. Se øvrig omtale under kap. 760, post 62.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Regjeringen vil skape en sterk offentlig helsetjeneste som er tilgjengelig for alle. Det skal ytes likeverdige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen og tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen til og kvaliteten på tjenestene blir like god uavhengig av brukernes norskkunnskaper, kulturelle tilhørighet, helsekompetanse og sosioøkonomiske bakgrunn. Erfaringer fra pandemien har tydeliggjort hvor viktig det er med tilpasset informasjon og formidling av informasjon i beredskapsarbeidet. Å nå ut til alle deler av befolkningen uavhengig av helsekompetanse, språkkompetanse og digitale ferdigheter er viktig.

Helseforvaltningen er avhengig av innspill og oppdatert kunnskap om innvandreres helse, behov for og bruk av helse- og omsorgstjenester. I 2025 vil den nasjonale folkehelseundersøkelsen også ha som formål å innhente kunnskap om innvandrerhelse. Det foreslås å videreføre 1,1 mill. kroner til forvaltning av Helsedirektoratets Fagråd for innvandrerhelse i 2026.

Seksuell helse

Det ble bevilget 14,5 mill. kroner til formålet på posten i 2025, hovedsakelig knyttet til kondomordningen. Økt bruk av kondom er sammen med målrettet testing og bedre smittesporing de viktigste tiltakene for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner. Helsedirektoratet administrerer en ordning for gratis kondomer. Utgiftene til ordningen har økt de siste årene bl.a. som følge av økt etterspørsel og stigende råvarepriser. Bevilgningen foreslås styrket med 4 mill. kroner til oppfølging av ny strategi for seksuell helse og Helsedirektoratets forvaltning av ordningen med gratis kondomer. Det foreslås 18,8 mill. kroner til seksuell helse i 2026.

Regjeringen har lagt frem ny strategi for seksuell helse God seksuell helse – vårt felles ansvar med formål om å fremme god seksuell helse og rettigheter i befolkningen. For å sikre en helhetlig og målrettet oppfølging av strategien, vil det jevnlig lanseres tiltakspakker som svarer på ny kunnskap og identifiserte behov innenfor de prioriterte innsatsområdene. I forbindelse med lansering av strategien ble følgende tiltak lansert:

Utarbeide kompetansepakke om seksuell helse

Seksualitetsopplæring inngår i temaet folkehelse og livsmestring, og skal gi elevene kompetanse for god helse og livsvalg. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet utvikler en nasjonal kompetansepakke som skal støtte skolens arbeid med temaet. Pakken skal bidra til refleksjon og dekke bredden i temaet, inkludert seksualitet, kjønn, grensesetting og relasjoner.

Pilotere medikamentell abort utenfor sykehus

Abortutvalget foreslo å utrede tilbud om medikamentell abort hjemme før uke 10. Dette kan føre til at flere gjennomfører abort tidligere i svangerskapet, følge WHO-retningslinjer og sikre et mer likeverdig tilbud. Helsedirektoratet skal utrede faglige, juridiske og økonomiske forhold, før regjeringen vurderer regelverk og rammer.

Pilotere målrettede tiltak mot utvalgte grupper for å gi bedre tilgjengelig prevensjon

Norge har god tilgang til prevensjon, særlig for unge. Enkelte grupper med innvandrerbakgrunn bruker prevensjon i mindre grad. Målrettede tiltak, som pilotprosjekter med gratis prevensjon i kommuner, skal vurderes.

Utrede hvordan god tilgang til forebyggende medikamentell behandling (PrEP) kan sikres uavhengig av bosted

PrEP gir god beskyttelse mot hiv og bør tilbys alle med behov. I dag kreves spesialist for resept, og tilbudet varierer. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utrede hvordan tilgang kan sikres uavhengig av bosted, inkludert ansvarsfordeling og samarbeid mellom tjenestenivåer.

Inkludere spørsmål om seksuell helse i Folkehelseundersøkelsen

Forskning på seksuell helse har fokusert på negative helseutfall. Positive sider ved seksualitet er mindre kartlagt. Spørsmål om seksuell helse skal inkluderes i Folkehelseundersøkelsen 2026 for bedre kunnskap om befolkningens vaner og helse.

Smittevern

Godt smittevern er avgjørende både for å beskytte enkeltpasienter mot infeksjoner og forhindre spredning av smittsomme sykdommer i samfunnet. Det reduserer sykdomsbyrden, bidrar til å opprettholde kapasiteten i helsevesenet og er en grunnleggende del av pasientsikkerhet og helseberedskap. Helsedirektoratet ivaretar en rekke myndighetsoppgaver innen smittevern og disponerer midler til støtte av aktuelle tiltak, implementering og opplærings- og opplysningsarbeid innen smittevern. Midlene har i 2024 vært brukt til bl.a. influensavaksinasjonskampanje for helsepersonell, støtte til smittevernkonferanser og opplæringstiltak i regi av statsforvaltere, veilednings- og støttearbeid rettet mot kommuner og tuberkulosekoordinatorer, forvaltning og faglig oppfølging av retningslinjer for antibiotikabruk i kommuner mv. Det foreslås å videreføre 1,8 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med smittevern i 2026.

Nasjonal diabetesplan

I 2025 ble det bevilget 16,6 mill. kroner på posten til arbeid med diabetes. Deler av bevilgningen er å anse som tilskudd, og det foreslås å flytte 12,9 mill. kroner til kap. 760, post 70. Det foreslås å videreføre 4,3 mill. kroner på posten i 2026 til Helsedirektoratets arbeid. Formålet med begge bevilgningene er å følge opp Nasjonal diabetesplan (2025–2029). Nasjonal diabetesplan (2025–2029) har som mål å sørge for god forebygging, behandling og oppfølging av diabetes.

Tolkesatsing

Det er innført en rekke krav til offentlige organers bruk av tolk og krav til tolker. Det foreslås å videreføre 1,6 mill. kroner i 2026 til Helsedirektoratet for arbeid på området.

Leverandørutviklingsprogrammet LUP

LUP har som formål å gi praktisk støtte til kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter slik at de kan gjennomføre flere lønnsomme innovative innkjøp som sikrer brukertilpassede tjenester, effektivisering av offentlig sektor og utvikling av det lokale og nasjonale leverandørmarkedet. KS, NHO, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak programmet. Programmet har fokus på strategisk forankring, felles anskaffelser, formidling og kompetansehevingsaktivitet. I 2024 ble det igangsatt 11 nye innovative anskaffelser relatert til helse, omsorg og velferd. I 2025 ble det bevilget 0,3 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført i 2026.

Eldrebarometer – kunnskap om kvalitet i tjenestene til eldre

Sommeren 2025 ble første versjon av nettsiden eldrebarometer.no lansert. Eldrebarometeret skal gi et samlet bilde av kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til eldre, og bidra til åpenhet, tillit og kunnskapsbasert utvikling av tjenestene. Nettsiden skal være en viktig ressurs for kvalitetsforbedring, tjenesteutvikling og politikkutforming, både lokalt og nasjonalt.

Arbeidet med Eldrebarometeret innebærer en gjennomgang og videreutvikling av dagens kvalitetsindikatorer. Målet er å styrke styringsgrunnlaget for både kommunale og statlige myndigheter, og samtidig synliggjøre eventuelle behov for endringer i statlige virkemidler som skal fremme kvalitet og likeverd i eldreomsorgen.

Den første versjonen av eldrebarometeret skal videreutvikles for å gi et helhetlig bilde av kvaliteten i tjenestene. Dette inkluderer utvikling av nye nøkkeltall, særlig innen pasientopplevelser og pasientsikkerhet. Innsikt i opplevd kvalitet gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser er en sentral del av dette arbeidet, og bidrar til å komplettere de kvantitative indikatorene med erfaringene til dem som mottar og står nær tjenestene.

Bevilgningen skal støtte Helsedirektoratets arbeid med å videreutvikle nettsiden og utvikle nye nøkkeltall, slik at eldrebarometer.no på sikt gir et helhetlig og nyansert bilde av alle dimensjonene av kvalitet i tjenestene til eldre. Utviklingen av Eldrebarometeret må ses i sammenheng med bevilgning til pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser, samt utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister (kap. 760, post 21).

Det ble bevilget 5 mill. kroner til tiltaket i 2025. Bevilgningen foreslås videreført i 2026.

Opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell som yter tjenester til personer med utviklingshemming

Nasjonalt senter for aldring og helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet Mitt livs ABC – et kompetansehevende tiltak for ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Målet er å bidra til bedre livskvalitet, bedre tjenester og bedre rettssikkerhet. Mitt livs ABC skal implementeres i landets kommuner i samarbeid med lokale fagmiljøer. Formålet med bevilgningen er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseving hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming. I 2024 ble det gjennomført 73 fagseminarer med totalt 1 822 deltakere. Ved utgangen av 2024 var det 1 418 som var aktive i opplæringen, fordelt på 106 kommuner. Det ble bevilget 6,7 mill. kroner i 2025 over post 71. Bevilgningen er å regne som spesielle driftsutgifter og foreslås flyttet fra post 71 til post 21 for mer korrekt budsjettering. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 6,9 mill. kroner til tiltaket i 2026. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Post 60 Kompetanse, rekruttering og innovasjon

Det foreslås å flytte fire tilskuddsordninger til kap. 760, post 71:

• Tørn (72,8 mill. kroner).

• Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund (12 mill. kroner).

• Kurspakke for ufaglærte (11 mill. kroner).

• Gruppeveiledning (10,3 mill. kroner).

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det i tillegg følgende endringer sammenlignet med saldert budsjett 2025:

• 87,5 mill. kroner til rekrutteringsprogram for unge utenfor arbeid og utdanning.

• 65 mill. kroner til nettlege.

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanseutvikling, rekruttering, innovasjon og omstilling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Nettlege

I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre beskrev regjeringen en utprøving av kommunal nettlege for å gjøre de offentlige allmennlegetjenestene mer tidsriktige og tilgjengelige for befolkningen, gi innbyggerne et mer fleksibelt allmennlegetilbud i kommunene og bidra til å utjevne uønskede sosiale ulikheter i tilgang til tjenester.

Stortinget sluttet seg til utprøvingen, som startes i inntil 20 kommuner i 2025.

Det foreslås 65 mill. kroner over posten til utprøving av kommunal nettlege. I tillegg foreslås det 18,3 mill. kroner over kap. 760, post 21. Det vises til nærmere omtale av kommunal nettlege der.

Det vil bli aktuelt å ompostere midler til folketrygden når utprøvingen har vart noen måneder og departementet har mer oversikt over utgiftsfordelingen mellom de aktuelle postene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med dette i de ordinære budsjettprosessene.

Rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren

De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor store personellutfordringer fremover, samtidig som et stort antall unge står utenfor arbeid og utdanning. I et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet etableres det fra 2026 et program for å rekruttere primært unge utenfor arbeid og utdanning til den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Programmet har som formål å redusere utenforskap ved å inkludere unge til arbeid i en sektor som har stort behov for arbeidskraft fremover. Det vil også legges til rette for kompetanseutvikling av programdeltakerne som vil bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene. På sikt kan programmet bidra til økt grunnbemanning, økt kompetanse i tjenesten, bedre motivasjon for å stå i jobb, mindre sykefravær, som samlet vil bidra til økt bærekraft i tjenesten.

Unge personer som trenger bistand til å komme i arbeid og som er motiverte for å prøve ut kommunal helse- og omsorgstjeneste kan delta i programmet. Dette gjøres i samarbeid med Nav som bistår med rekruttering, jobbmatching og oppfølging via en jobbspesialist. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistår med arbeidsplass, arbeidspraksis og faglig opplæring og oppfølging. Midler skal brukes på å sikre personellressurser til opplæring, slik at dette ikke blir en ekstraoppgave utover øvrige oppgaver. Det skal legges til rette for at flest mulig deltakere går videre til fag- og yrkesopplæring med sikte på et fagbrev. Lengden på deltakelsen i programmet vil tilpasses til den enkelte deltakers behov og egnethet.

Programmet skal være frivillig for kommunene. Interesserte kommuner kan søke på en tilskuddsordning som forvaltes av Helsedirektoratet. Deltakelse vil forutsette at kommunen oppfyller visse forutsatte kriterier, som blant annet et reelt behov for å delta i programmet og tilstrekkelig kapasitet i tjenesten. Kommunene må også ha identifisert et behov for personell og mulig oppgavedeling som kan tilrettelegge for deltakernes programdeltagelse og etterfølgende reelle faste stillinger. Dette vil sikre langsiktige ansettelsesmuligheter for deltakerne. Det åpnes for at kommunene kan ansette pensjonister som kan bistå som faddere, der det er hensiktsmessig.

Det forutsettes videre et etablert samarbeid med blant annet Nav. Partnerskapsavtaler med sentrale aktører på ulike forvaltningsnivåer, som KS og partene, vil ligge til grunn for programmet. Dette innbefatter også lokale avtaler. En nasjonal intensjonsavtale om rekruttering gjennom inkludering til kommunale helse- og omsorgstjenester mellom Staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene for perioden 2025–2030 ble inngått i 2025.

Tilskuddsmidlene skal gi kommunene et insentiv til å delta og bidra til å understøtte kommunene i deres deltakelse i programmet. Det skal inkludere støtte til oppstart, lederressurser og faglig oppfølging av deltakerne på arbeidsplassen gjennom faddere, mentorer mv. Det skal også omfatte nødvendig opplæring av deltakerne.

Programmet omfatter også virkemidler under Nav, slik som jobbspesialister som skal følge opp deltakerne både ved vurdering av deltakelse underveis for å sikre grunnlag for langsiktig tilknytning til arbeidslivet og eventuell aktuell videre fast ansettelse.

Programmet finansieres i 2026 med 38 mill. kroner på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett og 87,5 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Nærmere avklaringer og innretning på programmet vil bli klart i løpet av høsten 2025.

Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet

Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet har som formål å bidra til å redusere personellmangelen i helse- og omsorgstjenesten, gjennom å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester. Hovedsakelig handler dette om å øke tilgangen på relevant fagutdannet personell gjennom prioritering av grunn- og videreutdanning av ansatte i og å organisere tjenestene, oppgavene og ansvaret i tjenestene på en måte som sikrer best mulig utnyttelse av tilgjengelig personell. Tilskuddet bidrar vesentlig til kommunenes mulighet til å øke kompetansen hos sine ansatte, og det er kompetansedelen av tilskuddet som har høyest antall søkere.

Ansvaret for ordningen er delegert til statsforvalteren, som også arbeider med rådgivning og veiledning av kommuner for å oppnå kompetanseutvikling og tjenesteutvikling i omsorgstjenestene.

I 2024 gikk vel to tredeler av midlene til kompetansetiltak og BPA-opplæring (254 mill. kroner), mens litt under en tredel (105,4 mill. kroner) gikk til tjenesteutvikling.

Om lag 11 217 ansatte i omsorgstjenestene var i gang med eller fullførte en grunn-, videre-, eller etterutdanning i 2024 med midler fra kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet. Av disse fullførte 1 239 en videregående utdanning, mens 729 fullførte en fagskoleutdanning. 517 fullførte en bachelorutdanning og 2 029 en masterutdanning eller videreutdanning etter bachelor. Innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid var 1 160 ansatte i gang med et kompetansehevende tiltak i 2024. Totalt fullførte 6 956 ansatte kurs, internopplæring eller annen type etterutdanning i 2024.

I tillegg til å støtte opp om grunn- og videreutdanning, herunder praksisplasser, kan det også gis tilskudd til BPA-opplæring og statlig ABC-opplæring.

Tjenesteutviklingstilskuddet går til prosjekt med vekt på tema som oppgavedeling, nye arbeidsformer og måter å organisere tjenesten på, velferdsteknologi og økt heltid. Andelen prosjekt som får tilskudd til tjenesteutvikling har gått ned med om lag 30 pst. sammenlignet med 2023.

De fleste prosjekter, 151, sorterer under temaet «organisering av tjenester og oppgaver med vekt på tverrfaglighet» i 2024. En liten andel av tilskuddet går til å opprette og teste modeller for fleksible kommunale avlastningstilbud for pårørende. Et delmål med tilskuddsordningen er også at tilskuddet skal bidra til at kommunene har mulighet til å etablere praksisplasser for helse- og sosialstudenter. Statsforvalteren i Innlandet har tildelt midler til fire praksiskontor-piloter plassert i Dovre, Nord-Fron, Nord-Aurdal og Gran.

Det ble bevilget 369,9 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2025. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 376,9 mill. kroner i 2026. Tilskuddsordningen inngår i Kompetanseløft 2025 og opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Det varsles en omlegging av eksisterende tilskuddsordninger som inngår i Kompetanseløft 2025, blant annet for å understøtte en ny helsepersonellplan, med fokus på å støtte kommunene i de personellutfordringene de står overfor. Veletablerte ordninger som er gode og har høy måloppnåelse skal vurderes videre. Partene vil involveres i arbeidet.

Tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Formålet med ordningen er å utvikle gode modeller som kan bidra til å sørge for riktig kompetanse og kvalitet i veiledningen av praksisstudenter, nyutdannede og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, til å bidra til å rekruttere og beholde ansatte i tjenestene, og til å utvikle et tett samarbeid med universiteter, høyskoler og kommuner.

Ordningen skal bidra til god ivaretakelse av studenter i praksis, slik at de ønsker å komme tilbake for å jobbe i tjenestene, til gode overganger mellom studier og arbeidsliv, som kan bidra til et styrket fagmiljø i en sektor preget av store bemanningsmessige utfordringer. En effekt av et styrket fagmiljø vil også være mer kontinuitet for brukere og pårørende. Ordningen bygger blant annet på de gode erfaringene med bruk av mentor til nyutdannede sykepleiere i Trondheim kommune som del av prosjektet Jobbvinner. Tilskuddsmottaker skal selv sette av egne midler til følgevaluering.

Tilskuddet ble behandlet og utbetalt oktober 2024. Det ble tildelt prosjekter i alle statsforvalterembetene med budsjetter inntil 1 mill. kroner. Midlene ble utbetalt sent på høsten 2024, og de fleste mottakere søkte om overføring av midler til 2025. Det kan derfor ikke vises til konkrete resultater for 2024.

I 2025 ble det bevilget 10,3 mill. kroner til ordningen. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 10,5 mill. kroner i 2026. Tiltaket inngår i Bo trygt hjemme-reformen, Kompetanseløft 2025 og opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helse- og omsorgstjenesten

Tilskuddsordningen inngår i Nasjonal ernæringsstrategi for eldre og Kompetanseløft 2025. Tilskuddet understøtter målsetningene i Bo trygt hjemme-reformen og målsetningene i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 og Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Formålet med tilskuddsordningen er å kvalitetssikre og styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten og bidra til en mat- og ernæringsoppfølging som er i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.

Det har vært stor søkning til ordningen. En ekstern evaluering av tilskuddsordningen ble publisert våren 2025. Evalueringen viser at prosjektene har bidratt til at ernæringsarbeidet er mer systematisk og til økt ernæringsfaglig kompetanse. Alle prosjektene har vektlagt tverrfaglig samarbeid. Alle de ulike modellene oppleves å bidra til bedre tjenester for målgruppene.

Regelverket for tilskuddsordningen ble oppdatert i desember 2024. Målgruppen som var pasienter og brukere i omsorgstjenestene er nå utvidet til å inkludere flere med ernæringsutfordringer, i tråd med nasjonale strategier som kreftstrategien og Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre.

Det ble bevilget 5,8 mill. kroner til tiltaket i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 5,9 mill. kroner i 2026.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg og deres pårørende, og bidra til kompetanseoppbygging blant ledere og ansatte i kommunene.

Om lag 60 kommuner har fått tildelt midler i 2024. Helsedirektoratet rapporterer middels til høy måloppnåelse. Noen av prosjektene har nasjonal overføringsverdi, som bl.a. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Telemarks sin satsning på å øke kompetansen om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt hos ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming. Det rapporteres at prosjekter som samhandler med, eller er forankret i USHT, bidrar til god måloppnåelse og spredning.

I 2025 ble det bevilget 13,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 13,5 mill. kroner i 2026.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Tilskuddsordningen skal styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving hos ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming, med sluttmål om bedre tjenester for målgruppen. Sentralt satsingsområde fra 2024 har vært implementering av Nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

I 2025 ble det bevilget 8,6 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 8,8 mill. kroner i 2026. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Spesialistutdanning i allmennmedisin

Det skal legges til rette for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin. 1. januar 2025 trådte flere endringer i spesialistforskriften i kraft som skal bidra til dette. Nye kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2026.

Det ble i 2022 innført en ordning med introduksjonsavtaler for leger under spesialisering i allmennmedisin. Introduksjonsavtaler har som hovedformål å øke stabiliteten i og styrke rekruttering til stillinger i sykehjem, i legevakt og annet allmennlegearbeid utenfor fastlegeordningen ved å bedre tilrettelegge for spesialisering i allmennmedisin. Avtalene tildeles kommuner etter søknad til Helsedirektoratet etter nærmere fastsatte kriterier. Midlene budsjetteres på kap. 2755, post 70 og dekker folketrygdens utgifter.

Tilskudd Nasjonal ALIS og veiledning

Det legges til rette for at flere leger starter opp og gjennomfører spesialistutdanningen i allmennmedisin gjennom tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning. Ordningen med Nasjonal ALIS er et viktig tiltak for å styrke rekrutteringen til allmennlegetjenesten. Ordningen bidrar til den positive utviklingen i antall fastleger.

Kommuner kan søke tilskudd for fastleger, fastlegevikarer, introduksjonsleger og leger i annet kommunalt allmennlegearbeid. Tilskuddets størrelse vil avhenge av stillingskategori, stillingsandel og antall hele måneder i perioden det søkes tilskudd for. Det er også mulig å kun søke tilskudd til veiledning. Innretningen på tilskuddet er endret fra og med tilskudd for perioden etter 1. juni 2025. Endringene innebære bl.a. at tilskudd til redusert produktivitet for leger under spesialisering reduseres noe og kun gis de to første årene av et spesialiseringsløp.

Det ble bevilget 564,9 mill. kroner til ALIS-avtaler i saldert budsjett 2025, inkludert gruppeveiledning. Tilskuddet ble styrket med 27 mill. kroner til i RNB 2025. Tilskudd til gruppeveiledning skal håndteres av Legeforeningen. Det foreslås derfor å flytte 10,3 mill. kroner til post 71. Samlet foreslås det å bevilge 565,2 mill. kroner til tilskudd til Nasjonal ALIS og veiledning i 2026.

ALIS-kontorer

Det er opprettet seks ALIS-kontor som skal bidra til rekruttering og tilrettelegging for spesialisering i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Målet er gode, forutsigbare og enhetlige utdanningsløp, samt å redusere terskelen for å starte i spesialisering. Det ble bevilget 41,3 mill. kroner til ALIS-kontorene i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 42,1 mill. kroner i 2026.

Lønnstilskudd til utdanning i avansert klinisk allmennsykesykepleie

God kompetanse er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Kommunene har behov for personell med høyere og bredere kompetanse enn i dag. Det er derfor etablert en masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er innført spesialistgodkjenning for gruppen. I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre fremgår det at regjeringen vil fremme rolle til sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.

Det ble i 2025 bevilget 15,5 mill. kroner til tilskuddsordningen for kommuner med ansatte som tar masterutdanningen. Det foreslås å bevilge 15,8 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2026.

Legevakttjenesten

Helsedirektoratet forvalter tilskudd til kommuner med rekrutteringsutfordringer i legevakt. Formålet med tilskuddet er å styrke rekrutteringen til legevakt i de mest rekrutteringssvake kommunene. Målgruppen for ordningen er distriktskommuner i sentralitetsklasse fem og seks med befolkning mindre enn 5 000.

Helsedirektoratet innvilget 58 søknader om friske midler i 2024. I tillegg var det en del kommuner som søkte om overføring av ubrukte midler fra 2023. Totalt mottok 76 kommuner tilskuddsmidler.

Kommunene rapporterer at tilskuddet har redusert vaktbelastningen for legene, samt styrket og stabilisert legevaktordningen. Midlene har i hovedsak gått til rekruttering av leger, men noen kommuner har også rekruttert sykepleiere. I tillegg til rekrutteringstiltak har flere kommuner brukt midlene på aktiviteter knyttet til kompetanseheving for personellet.

Samlet sett vurderer Helsedirektoratet at tilskuddsordningen har god effekt på rekruttering og på å redusere vaktbelastningen i tjenesten. Den har bidratt til å styrke legevakttjenesten i distriktskommuner.

Det ble bevilget 72,1 mill. kroner i 2025 til tilskuddsordningen. Bevilgningen foreslås videreført med 73,5 mill. kroner i 2026.

Regjeringen varslet i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus at legevakttilskuddet skal videreutvikles til et bredere tilskudd for allmennlegetjenesten i distriktskommuner. Begrunnelsen er at legevakt og øvrig allmennlegetjeneste utgjør en helhet. Tiltak i andre deler av allmennlegetjenestene kan dermed bidra til å stabilisere legevakt og motsatt.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal bidra til å styrke kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og ved å spre ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. Sentrene skal være en ressurs i fylket og fremme samarbeid mellom kommunene.

Helsedirektoratet rapporterer om høy måloppnåelse i 2024. Bevilgningen har bidratt til å spre, implementere og gjennomføre gode tiltak knyttet til Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring i kommunene. Tiltakene inkluderer bl.a. fag- og kompetanseutvikling om funksjonsfall, klinisk observasjonskompetanse, simulering og gode pasientforløp som bidrar til økt oppmerksomhet på forebygging og digitalisering i tjenestene.

I saldert budsjett for 2025 ble det bevilget 60,8 mill. kroner til USHT. Bevilgningen foreslås videreført med 62 mill. kroner i 2026. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsmidlene og det vises til omtale på kap. 760, post 71 for bevilgning til Senter for omsorgsforskning med formål om å bistå utviklingssentrene i deres arbeid.

Sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Målet med bevilgningen er å styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus og samordning i helsefellesskapet gjennom å bidra til at kommunene i helsefellesskapet kan ha en felles sekretariatsfunksjon. Sekretariatsfunksjonen skal bidra til at helsefellesskapene lykkes med å utvikle og planlegge bærekraftige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester, særlig for de prioriterte pasientgruppene (barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser).

Tilskudd ble i 2024 tildelt alle de 19 helsefellesskapene. Rapporteringen viser at ordningen styrker kommuneperspektivet i kommunenes samhandling med helseforetakene. Helsedirektoratet vurderer samlet at det er høy måloppnåelse for ordningen.

Det ble i 2025 bevilget 10,9 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordning for sekretariatsfunksjonene i helsefellesskapene. Bevilgningen foreslås videreført med 11,1 mill. kroner i 2026.

Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester

Det foreslås å avvikle tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten som følge av opprettelsen av en ny tversektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge over Barne- og familiedepartementets budsjett. 420 mill. kroner foreslås flyttet til det nye tilskuddet over Barne- og familiedepartementets kap. 846, post 63. Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 41 mill. kroner for å styrke andre tiltak rettet mot barn og unge på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, blant annet som oppfølging av Meld. St. 28 Tro på fremtida – uansett bakgrunn. Gjenstående bevilgning på posten er øremerket til tilskuddsordningen Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, som foreslås styrket med 11,2 mill. kroner.

Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha god helse og mestre egen sykdom. Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp til å endre levevaner og mestre livet med sykdom.

Tilskuddsordningen etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har som formål å støtte kommuner i å etablere og utvikle frisklivs- og lærings- og mestringstilbud. Slike tilbud vil være viktig for å støtte opp under regjeringens mål om god helse og mestring, redusert sosial ulikhet og økt helsekompetanse i befolkningen.

I 2024 hadde om lag 65 pst. av kommunene etablert frisklivssentral, enten alene eller i et interkommunalt samarbeid. Nærmere 87 pst. av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral i 2024. Utbredelsen av antallet frisklivssentraler har vært stabilt de siste årene. Samtidig går utviklingen i retning av at sentralene har flere tilbud til brukerne og at det er større tverrfaglighet enn tidligere. Utbredelsen av frisklivssentraler er størst blant store kommuner i sentrale strøk og i kommuner med høyt innbyggertall. I overkant av 32 000 personer deltar i tilbud i frisklivssentralene hvert år. Enkelte kommuner har frisklivssentraler som kalles utviklingssentraler. Dette er sentraler som er veletablerte, har et solid basistilbud, erfaring med utviklingsarbeid og samarbeider med høyskoler eller universitet. De bidrar til erfaringsutveksling, nettverks- og kompetansebygging, kvalitet og videreutvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud regionalt og nasjonalt.

Kommuner og helseforetak bør samarbeide om utvikling av lærings- og mestringstilbud slik at tiltakene utfyller hverandre og skaper et helhetlig tilbud. Kommunene bør også samarbeide med bruker- og pårørendeorganisasjonene om disse tilbudene. Regjeringen ønsker å bidra, gjennom ordningen, til å videreutvikle og styrke friskliv, lærings og mestringstilbud i kommunene. I forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet (Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet) fremkommer det at regjeringen vil legge til rette for at friskliv, lærings- og mestringstilbud også omfatter rusmiddel- og avhengighetsproblematikk. Økt innsats i denne formen for tilbud, som del av kommunens forebyggende helsearbeid, anses å være et viktig bidrag til å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Helsedirektoratet har evaluert effekten av frisklivstilbud i Norge og viser bla. til at deltakere som får oppfølging ved frisklivssentraler opplever å få god støtte til endring av levevaner og positive endringer i form av bedre kondisjon, økt livskvalitet, redusert risiko for diabetes, og redusert kroppsmasseindeks og midjemål. Direktoratet mener at frisklivssentralene fremstår som et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer.

Evalueringen vil ses i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak nr. 746 om å utrede oppfølging av grønn resept.

Det ble bevilget 22,5 mill. kroner til formålet i 2025. Det foreslås å bevilge 34,4 mill. kroner til formålet i 2026.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Regjeringen vil opprette en tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge. Målet er å gi barn og unge gode oppvekstsvilkår og forebygge utenforskap, ved å støtte kommunenes helhetlige og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge på tvers av sektorer og tjenesteområder.

Barn og unge er et av regjeringens viktigste satsingsområder. I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på fremtiden – uansett bakgrunn la regjeringen frem en samlet politikk for å sikre gode oppvekstsvilkår og like muligheter for barn og unge – fra de viktige første 1000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid og inn i voksenlivet. Et av tiltakene i meldingen var å ta sikte på å etablere en tverrsektoriell ordning med programfinansiering.

Mange barn og unge som har behov for hjelp fra flere tjenester, får i dag ikke et tilstrekkelig tilbud. Det finnes mange statlige tilskudd til kommunesektoren rettet mot barn og unge, med ulike formål innenfor forskjellige sektorer og tjenester. Kommunesektoren, statsforvalteren og brukere av ulike tjenester har over tid påpekt at statens styring av oppvekstsektoren er fragmentert, og at sektorisert styring hindrer god ressursbruk på tvers av tjenester. En omlegging av dagens finansiering vil gi kommunene større mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng og på tvers av sektorer, slik at det blir enklere å sette inn tiltak der behovene er størst. Tiltakene som kommunene prioriterer gjennom ordningen, skal ha utsatte barn og unge som en del av målgruppen, men kan også omfatte forebyggende, universelle tiltak rettet mot alle barn og unge.

Tilskuddsordningen vil legge til rette for mer tverrfaglige tjenester og tilbud til kommende og nye familier, barn og unge. Ordningen skal bidra til å realisere regjeringens ambisjon om et helhetlig og godt tilbud fra de første 1000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid og inn i voksenlivet. Omleggingen er i tråd med tillitsreformens intensjoner og skal bidra til innovasjon i offentlig sektor og nye arbeidsformer. Den bygger blant annet på erfaringer fra pilot for programfinansiering i 0–24-samarbeidet og er en viktig satsing for å nå målene i regjeringens samfunnsoppdrag om å inkludere barn og unge i arbeid, utdanning og samfunnsliv.

Barne- og familiedepartementet har hovedansvaret for ordningen, i tett samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ordningen innebærer en gradvis omlegging fra eksisterende øremerkede tilskudd fra flere sektorer rettet mot barn og unge til en felles tverrsektoriell tilskuddsordning med flerårig finansiering. Det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatter målgruppen for den tverrsektorielle tilskuddsordningen. Fra 2026 overføres midlene i den nåværende tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, til den nye ordningen. Kommuner vil kunne søke om tilskudd til årsverk og andre tiltak med utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i den nye ordningen. Den nye tilskuddsordningen legger til rette for større tverrfaglighet og innovasjon i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunene bestemmer selv hvilke tiltak som er best egnet for barn, unge og deres familier i sin kommune. Tiltakene kan være både universelle og målrettede.

Tilskuddsordningen forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i tett samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Kommunene bestemmer selv hvilke tiltak som er best egnet for barn, unge og deres familier i sin kommune. Tiltakene kan være både universelle og målrettede. Det vises til omtale i Barne- og familiedepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier, gravide og barselfamilier. Tjenesten har svært høy oppslutning og tillit i befolkningen og når ut til de fleste i sin målgruppe. Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon- og skolehelsetjenesten er viktig for å bl.a. utjevne sosial ulikhet i helse, og utgjør en viktig del av en helhetlig innsats i barnets første 1 000 dager. Amming er ett av de første forebyggende og mest effektive tiltakene i livsløpet for å fremme helse og forebygge sykdom hos både barn og mor. I Norge begynner de fleste mødre å amme, men det er stor sosial ulikhet i hvor lenge barn ammes. Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på fremtida – uansett bakgrunn vektlegger en god start på livet. Føde- og barselavdelinger og helsestasjoner har ansvar for å hjelpe mor å komme i gang med amming og bistå ved utfordringer i løpet av perioden barnet ammes. De skal også gi mødre støtte og veiledning i tilfeller der mor ikke kan, bør eller ønsker å amme. Det vises også til omtale av Ammehjelpen under kap. 714, post 79.

I møte med den enkelte må det tas utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, med mål om å øke helsekompetansen. Gravide og barn og unge som strever, har behov for trygge rammer. Betydningen av å fremme et godt samspill mellom foreldre og barn er vektlagt i tjenestens tilbud. God og tilgjengelig universell foreldrestøtte er sentralt for å styrke perinatal mental helse, det vil si psykisk helse under svangerskapet, og i perioden etter fødselen. Helsedirektoratet har ansvar for nasjonal faglig retningslinje fødselsomsorg, samt digitale tilbud som for foreldrestøtte. Det har blitt lansert to tjenester for kvalitetssikret hjelp og støtte til gravide og småbarnsfamilier på Helsenorge i 2025. Arbeidet sees i sammenheng med digitalt helsekort for gravide.

En styrking av foreldrerollen kan bidra til å trygge foreldre og skape et godt oppvekstmiljø. God og tilgjengelig universell foreldrestøtte er sentralt for å styrke perinatal mental helse, det vil si psykisk helse under svangerskapet, og i perioden etter fødselen. Helsedirektoratet har ansvar for nasjonal faglig retningslinje fødselsomsorg, samt digitale tilbud som for foreldrestøtte. Det har blitt lansert to tjenester for kvalitetssikret hjelp og støtte til gravide og småbarnsfamilier på Helsenorge i 2025. Arbeidet sees i sammenheng med digitalt helsekort for gravide.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i tverrsektorielt samarbeid på systemnivå og har samarbeid med bl.a. barnehage, skole, frivillige organisasjoner, andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen er opptatt av en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste som benytter personellet på en god måte, blant annet gjennom delte stillinger for jordmødre mellom spesialisthelsetjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kostra-tall viser at om lag 60 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst i 2024. I overkant av 89 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst samme år. Andelen barn undersøkt ved åttende leveuke var om lag 98 pst. Andelen barn som fikk gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår, var om lag 97 pst. Helsedirektoratet publiserer årsverkstall for de ulike deltjenestene på sine hjemmesider.

Kostra-tall viser også en betydelig årsverksutvikling i tjenesten. I perioden 2015–2024 økte antall avtalte årsverk totalt med om lag 2 670. Dette inkluderer en økning på om lag 770 årsverk for helsesykepleiere og 300 årsverk for jordmødre. Antallet årsverk for helsesykepleiere utgjorde i 2024 om lag 3 200. Tilsvarende tall for jordmødre var i overkant av 620.

I 2025 fikk kommunene 1 113,8 mill. kroner i frie inntekter begrunnet i behovet for å styrke tjenesten. Tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten utgjorde 463,6 mill. kroner i 2025. I 2025 ble tilskuddsmidlene i sin helhet fordelt, og det rapporteres at midlene brukes etter hensikten.

Totalt er 1 152,8 mill. kroner av rammetilskuddet til kommunene i 2026 begrunnet med behovet for styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til omtale i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Post 62 Tilskudd til vertskommuner

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås følgende endringer sammenlignet med saldert budsjett 2025:

• 84 mill. kroner i redusert bevilgning gjennom redusert vertskommunetilskudd HVPU for å styrke andre prioriterte tiltak.

• 58,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til frafall beboere i vertskommunetilskudd HVPU.

• 6,9 mill. kroner i økt bevilgning til utvidelse av Romerike fengsel.

• 0,9 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen.

Bevilgningen på posten dekker særskilte tilskudd til vertskommuner.

Vertskommunetilskudd HVPU

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU), som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere vertskommuner for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. I 2025 mottar 30 kommuner tilskudd.

Frem til 2023 var det skjermingsordninger på posten for å sikre kommunene mot brå inntektsbortfall. Disse ble fjernet fra 2024, og frafall av beboere fører til en direkte andelsmessig reduksjon i tilskuddet. Frafall beregnes ved inngangen til året før tilskuddsåret. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år frem til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet.

Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette frem for Helsedirektoratet på forespørsel.

Som følge av frafall av beboere reduseres bevilgningen med 58,5 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen redusert med 84 mill. kroner i 2026, fordelt mellom kommunene etter folketall. Enkelte kommuner vil med dette ikke lenger motta tilskudd. Det foreslås en ramme på 646,5 mill. kroner til vertskommunetilskuddet i 2026.

Anmodningsvedtak

Vurderinger ved eventuelle fremtidige endringer i vertskommunetilskuddet

Vedtak nr. 1226, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ta særlig hensyn til kommuner hvor vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjettet ved eventuelle fremtidige endringer i tilskuddsordningen, samt gjøre en konkret vurdering av disse kommunenes økonomiske situasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Ved forslag til innretning for tilskuddet vurderer regjeringen flere forhold, herunder også særskilt situasjonen for kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjettet. Det vurderes at Kvæfjord, Vestnes, Søndre Land og Saltdal er kommunene hvor tilskuddet utgjør størst andel sett opp mot utgiftene.

Det er tatt særlig hensyn til kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør størst andel sett opp mot utgiftene, ved at rammereduksjonen i tilskuddet i 2026 fordeles etter befolkningsstørrelse.

Regjeringen har også vurdert den økonomiske situasjonen til kommunene som mottar vertskommunetilskuddet i 2025. Det er stor variasjon i den økonomiske situasjonen til landets kommuner, og dette gjelder også blant kommunene som mottar vertskommunetilskudd. Ingen av vertskommunene var registrert i ROBEK per 12. august 2025. Nivået på sentrale økonomiske indikatorer som netto driftsresultat, disposisjonsfond og gjeldsnivå varierer mellom vertskommunene, på samme måte som for øvrige kommuner.

Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og vertskommunene skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner på denne indikatoren. For mange kommuner var den økonomiske situasjonen i 2024 krevende, og i underkant av 60 pst. av alle kommuner hadde et negativt driftsresultat i 2024. Andelen kommuner med negativt driftsresultat var den samme blant vertskommunene som blant øvrige kommuner.

Den økonomiske situasjonen varierer også blant kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør størst andel av utgiftene til helse- og omsorgstjenester. Både Kvæfjord og Vestnes hadde positive netto driftsresultater hvert av årene i perioden 2022–2024. Søndre Land og Saltdal har hatt negative driftsresultater de siste årene. Nivået på oppsparte midler (fri egenkapital i drift eller disposisjonsfond) varierer også mellom kommunene. Kvæfjord har betydelige oppsparte midler, mens disposisjonsfondene for de øvrige tre var under landsgjennomsnittet ved utgangen av 2024. Alle de fire kommunene har et gjeldsnivå under landsgjennomsnittet.

Den økonomiske situasjonen varierer altså mellom vertskommunene, på samme måte som mellom kommunene ellers. Regjeringen mener at økonomisk balanse i kommunesektoren er viktig for tjenestetilbudet til innbyggerne i alle kommuner, og har derfor lagt opp til en betydelig inntektsvekst i de årlige statsbudsjettene.

Ytterligere informasjon og vurderinger rundt helheten i kommuneøkonomien er fyldig beskrevet i kommuneproposisjonen for 2026 og Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Anmodningsvedtaket anses med foreslått budsjett og redegjørelsen over for å være fulgt opp.

Tilskudd til helse- og omsorgstjenester til innsatte og internerte

Bevilgningen dekker helse- og omsorgstjenester til innsatte og internerte og narkotikaprogram med domstolskontroll til vertskommuner som inngår i tilskuddet Helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte og internerte.

Helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte

Det fremgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., at i kommuner hvor det ligger fengsler, skal kommunene ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Fylkeskommunene skal tilby tannhelsetjenester til innsatte etter Rundskriv IK-28/89. Helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel.

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene yter nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere behovet for å bevilge midler ut over det årlige tilskuddet, for å ivareta sitt sørge-for-ansvar. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres, men Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell er til stede i fengselet til faste tider.

Helse- og omsorgstjenestene bør bidra til at arbeidet med individuell plan (IP) for innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester, igangsettes før løslatelse, jf. veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

For 2025 ble det gitt 188,4 mill. kroner i tilskudd til kommuner med fengsel og 26,9 mill. kroner til fylkeskommuner med fengsel. Kriminalomsorgsdirektoratet rapporterer for januar 2025 at det var totalt 3 440 innsatte i 40 fengsel, fordelt på 226 plasser til kvinner og mindreårige, 143 på forvaring, 2 299 soningsplasser med høy sikkerhet og 772 med lav sikkerhet.

Det ble bevilget 218,6 mill. kroner i tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsel for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i 2025. Bevilgningen ble styrket med 1,4 mill. kroner til elleve midlertidige plasser til mindreårige i kriminalomsorgen.

For 2026 foreslås det til sammen 230,7 mill. kroner i tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsel for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i 2026, hvorav 6,9 mill. kroner til utvidelse av Romerike fengsel og 0,9 mill. kroner til økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen, jf. nærmere omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025). Det vises også til kap. 732, post 70, der bevilgningen er økt med 2,9 mill. kroner til økt kapasitet ved Ungdomsenhet øst.

Stortinget vedtok i 2023 å utvide Romerike fengsel, Ullersmo avdeling med 76 plasser. Byggeprosjektet har gått raskt og står ferdig tidligere enn først antatt. De første innsatte vil flytte fra Oslo fengsel til de nye plassene på Ullersmo i november/desember 2025.

Det har vært en økning i tallet på innsettelser av mindreårige i fengsel de siste årene. Økningen innebærer at det er en risiko for at det i perioder kan være flere mindreårige innsatte enn det er plass til i ungdomsenhetene. Regjeringen har satt i verk tiltak for å øke kapasiteten ved ungdomsenhetene, og i 2025 er en ny ungdomsenhet på Evje åpnet. Ungdomsenhet øst på Eidsvoll har en bygningsmasse som gjør det mulig å etablere seks nye plasser ved enheten.

Tilskuddsmidlene tildeles kommuner og fylkeskommuner på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier ut fra antall og type soningsplasser. Nytt tilskuddsregelverk ble innført fra 2025. Et hovedmål er å øke kompensasjonen for kommuner med fengsel som har dedikerte plasser for kvinner og mindreårige, som er grupper som forventes å ha særlige behov for helsehjelp. Endringen skal evalueres i 2026.

De lovpålagte kravene om samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak, eller med helseforetak som det regionale helseforetak bestemmer, skal bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder for rusmiddelproblemer, somatisk og psykisk helse, som er kjente helseutfordringer for innsatte i fengsler.

Helsedirektoratet fikk i 2020 i oppdrag å revidere veileder for helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler. Veilederen ble publisert i september 2025.

Helsedirektoratet har ikke hentet inn rapportering fra helse- og omsorgstjenesten i fengsel eller fra fylkeskommunale tannhelsetjenestene i 2024. Det er i stedet igangsatt et arbeid med å innhente mer korrekt og pålitelig helsedata fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Det holdes årlig nettverkssamling for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte. Helsedirektoratet bygger opp relevant kompetanse innenfor områdene rusmiddelproblematikk, psykiske lidelser, selvmordsforebygging og isolasjon. Bruker- og pårørendeorganisasjoner involveres i slikt utviklingsarbeid.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolkontroll (ND) kan ilegges som vilkår ved betinget påtaleunnlatelse for domfelte med rusmiddelproblemer. Ordningen startet som en forsøksordning i Oslo og Bergen i 2006. I forbindelse med Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) ble det besluttet at tilbudet skulle bli landsdekkende.

Ansvaret for oppfølging av ND-dømte ligger til ND-sentrene eller friomsorgskontorene. Domfelte i programmet kan i henhold til ND-forskriften motta tverrsektoriell oppfølging. Tilskuddet har dekket en kommunal stilling ved ND-senter.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Dette omfatter også ND-dømte. Tilskuddsordningen til ND skal ses i sammenheng med oppfølging av forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet (Meld. St. 5 (2024–2025)). Helsedirektoratet fikk i 2025 i oppdrag å utvikle veiledende materiell for de rådgivende enhetene for russaker. Direktoratet skal bl.a. se på om enhetene kan fungere som kontaktpunkt for samhandling mellom ND-senter og friomsorgskontorene ved behov for helse- og omsorgstjenester til ND-dømte og andre som gjennomfører straff utenfor fengsel.

Det ble i 2025 bevilget 4,6 mill. kroner til Narkotikaprogram med domstolskontroll, som ble fordelt mellom kommunene som omfattes av ordningen. Bevilgningen foreslås videreført med 4,7 mill. kroner i 2026.

Politiets utlendingsinternat

I de kommunene hvor det ligger utlendingsinternat skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de internerte. Det ble bevilget 11,1 mill. kroner til tilskudd til kommuner som yter tjenester til politiets utlendingsinternat i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 11,3 mill. kroner i 2026.

Post 63 Investeringstilskuddet heldøgns omsorgsplasser

Bevilgningen dekker utbetaling av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås en tilsagnsramme på 3 365 mill. kroner, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2026. Av tilsagnsrammen foreslås det at 1 000 mill. kroner, tilsvarende tilskudd til om lag 450 plasser, forbeholdes heldøgns omsorgsplasser som skal gi netto tilvekst i kommunene som mottar tilskudd. Videre foreslås det endringer i ordningen for å sikre mer fleksibilitet og handlingsrom for kommunene ved å redusere bindingstiden fra 30 til 20 år og avvikle Differensiert sats knyttet til lokalt produksjonskjøkken. Den etablerte eldreboligalliansen vil kunne bidra til ytterligere forbedringer av ordningen.

Det ble i saldert budsjett 2025 bevilget 2 324 mill. kroner på posten. Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås samlet økt med 249,1 mill. kroner til 2 573,1 mill. kroner i 2026:

• 336,5 mill. kroner i økt bevilgning som første års utbetaling av tilsagnsrammen for 2026.

• 87,4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til forventet ferdigstillelse av prosjekter med innvilget tilsagn om tilskudd fra tidligere år.

Utover første års utbetaling av tilsagnsrammen for 2026 er 2 236,6 mill. kroner av bevilgningen knyttet til tilsagn om tilskudd innvilget i perioden 2022–2025 og som kommer til utbetaling i 2026. Av dette er 71,1 mill. kroner knyttet til tilskuddsordningen til netto tilvekst. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 6 431,5 mill. kroner på posten, som er summen av gjenstående utbetaling av foreslått tilsagnsramme for 2026 og innvilget tilsagn om tilskudd i perioden 2022–2025, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. For kommunene er det en mangel på heldøgns omsorgsplasser, og fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (2020/43) viser at etterspørselen etter heldøgns omsorgsplasser øker fra 65 353 i 2017 til om lag 87 000 i 2035 og 133 000 i 2060. Tall fra Statistisk sentralbyrå/KOSTRA viser at det var totalt 69 178 institusjonsplasser og beboere i bolig med heldøgns bemanning per 31. desember 2024. Dette tilsier et behov for om lag 18 000 nye heldøgns omsorgsplasser frem mot 2035. For å stimulere til at flere kommuner øker antall heldøgns omsorgsplasser foreslås det at 1 000 mill. kroner av tilsagnsrammen forbeholdes tilskudd til netto tilvekst. Det tidligere kravet om netto tilvekst som hadde virkning i årene 2017–2022, medførte at tilskudd ble gitt med krav om at kommunen opprettholdt nettotilveksten i 10 år fra det tidspunktet kommunen fikk tilsagn til et prosjekt. Innretningen på kravet om netto tilvekst har betydning for kommunens mulighet til å planlegge og tilpasse sine tjenester. Det foreslås at tilskudd gis med krav om at kommunen opprettholder nettotilveksten i fem år fra det tidspunktet kommunen får tilsagn til et prosjekt.

Budsjetteringssystem og maksimale anleggskostnader

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2, for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt. I budsjetteringen av investeringstilskuddet legges det til grunn at tilsagnsrammen utbetales over flere år basert på en vedtatt utbetalingsprofil. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 11 S (2021–2022), ble det vedtatt en ny seksårig utbetalingsprofil og to delutbetalinger til kommunene for nye tilsagn, der første delutbetaling skjer ved byggestart og delutbetaling to når prosjektet er fullført og tatt i bruk. Den første delutbetalingen utgjør 40 pst. av tilskuddet. Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 10 pst. av tilsagnsrammen kommer til utbetaling det første året og videre 35 pst. i år to, 15 pst. i år tre, 20 pst. i år fire, 15 pst. i år fem og 5 pst. det sjette året etter innvilget tilskudd. Videre ble det fra og med 2022 innført et plankrav ved søknad om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, jf. Prop. 1 S (2021–2022), Innst. 11 S (2021–2022).

Den maksimale anleggskostnaden i 2026 foreslås satt til 4,272 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og 4,886 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.8.

Det ble i 2020 innført krav om redusert maksimalt tilskuddsbeløp per plass med fem pst. i prosjekter der tilfredsstillende lokalt produksjonskjøkken mangler. Kommunene bør velge den driftsform som gir beboerne mat av god kvalitet, og ikke velge ut fra hva som gir mest tilskudd. For å øke handlingsrommet til kommunene foreslås det differensiert sats knyttet til lokalt produksjonskjøkken utgår fra og med 2026.

Heldøgns omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2025 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Disponering av plassene

Forskriften om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken sier at kommunene skal disponere omsorgsboligene og sykehjemsplassene i minst 30 år og at tilskuddet kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom forutsetningene for tilskuddet ikke er overholdt. Det er krevende for kommunene å overholde kravene i ordningen til enhver tid over en så lang periode som 30 år. Behovene i den enkelte kommune kan endres betydelig i løpet av en så lang periode, også der det er gjennomført grundig planlegging i tråd med plankravet før det søkes om tilskudd. Både innbygger-/brukerbehov og nødvendig utvikling og innovasjon i kommunenes tjenester kan medføre endringer i etterspørselen etter heldøgnstilbud. I enkelttilfeller kan det også være slik at det periodevis bor personer uten behov for heldøgns tjenester i boligen, for eksempel der gjenlevende partner blir boende i omsorgsboligen etter at brukeren som hadde behov for heldøgnstjenester har gått bort. Krav om tilbakebetaling av hele eller deler av tilskuddet vil i slike tilfeller oppleves som urimelig.

I tråd med bestemmelsene nevnt over utbetaler Husbanken tilskudd til kommunen først når alle plassene i prosjektet er tatt i bruk. I noen tilfeller kan det også være slik at kommunen av berettigede grunner trenger en periode for å fase inn bruken av plassene i tråd med behovet i befolkningen. I tilfellene som nevnt over finner Husbanken oftest minnelige løsninger i dialog med den enkelte kommune. Det er imidlertid behov for å formalisere det skjønnet Husbanken utøver slik at det sikres like og forutsigbare vilkår for alle kommuner. Det foreslås derfor at bindingstiden for disponering av plassene endres fra 30 til 20 år og at det innføres en dispensasjonsadgang innenfor nærmere angitte vilkår. Formålet med dispensasjonsadgangen vil være å gi kommunene mulighet for fleksibel bruk av heldøgns omsorgsplasser innenfor en gitt tidsperiode og mulighet for gradvis innflytting, uten at det kommer til hinder for utbetaling av tilskudd fra staten. Endringene må gjøres i forskrift og høres på ordinært vis.

Rapportering

I 2024 ble det utbetalt 2 414,9 mill. kroner i investeringstilskudd på kap. 761, post 63 og 855,1 mill. kroner på kap. 761, post 69. Til sammen ble 1 693 heldøgns omsorgsplasser ferdigstilt og fikk utbetalt tilskudd, hvorav 1254 av plassene var i sykehjem og 439 i omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Av plassene som ble ferdigstilt var 531 fra tilskuddsordningen til netto tilvekst.

Over kap. 761, post 63 ble det i 2024 innvilget tilsagn om tilskudd for 2 445,5 mill. kroner. Til sammen 1 253 heldøgns omsorgsplasser fikk tilsagn, fordelt på 491 plasser i omsorgsbolig og 762 plasser i sykehjem.

Samarbeid med KS om fremtidige behov

Regjeringen og KS følger opp samarbeidet om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede fremtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen og KS sammenholder foreliggende materiale fra KS, Statistisk sentralbyrå, diverse undersøkelser, samt statistikk og vurderinger fra Husbanken med sikte på nærmere analyser av behovet i årene fremover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i fremtidige års budsjett. Planarbeidet er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Bevilgningen dekker renter og avdrag for oppstartstilskudd som ble gitt under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1994–2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 29,1 mill. kroner knyttet til redusert rentebetaling i 2026. Rentesatsen for 2026 er 4 pst. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Ordningen forvaltes av Husbanken. I 2024 ble det utbetalt 972,9 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Det foreslås bevilget 921,2 mill. kroner i 2026.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å flytte 12,9 mill. kroner fra kap. 760, post 21 knyttet til tilskudd for diabetesarbeid.

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det i tillegg følgende endringer sammenlignet med saldert budsjett 2025:

• 60 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til ny tilskuddsordning for aktivitet til eldre.

• 3,9 mill. kroner i økt bevilgning til Hospice Sangen.

• 15 mill. kroner i redusert bevilgning ved at tilskuddsordningen mobilisering mot ensomhet avvikles.

• 10 mill. kroner i redusert bevilgning til tilskuddsordningen helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver.

Bevilgningen dekker ulike tilskudd til formålet til kap. 760, som er å utvikle kommunale helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen på posten kan nyttes under post 21. Formålet med bevilgning er bl.a. å bidra til systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Aktivitetstiltak til eldre

Det foreslås en tilskuddsordning for å stimulere til aktivitetstiltak for eldre. Tilskuddet retter seg mot frivillige og ideelle aktører som tilbyr aktiviteter for eldre. Formålet er å bidra til at eldre kan opprettholde og styrke sin fysiske og psykiske helse, motvirke ensomhet, styrke digitale ferdigheter og bedre livskvaliteten gjennom arenaer for fellesskap og mestring. Ordningen skal bidra til at flere opplever gode dager, mestrer å bo hjemme lenger og får tilbud om kultur og aktivitet med mening. Ordningen skal også favne tilbud som bidrar til å styrke og avlaste pårørende.

Tilskuddsordningen skal også bygge opp under regjeringens varslede aktivitetsgaranti i Bo trygt hjemme-reformen. Den skal gi rom for lokale tiltak med lav terskel og høy fleksibilitet, rettet både mot eldre uten kommunale tjenester og de med behov for hjemmetjenester eller institusjonsplass.

En særlig prioritet er tiltak der eldre selv bidrar inn som frivillige, slik at muligheten til å delta også omfatter muligheten til å bidra.

Ordningen skal mobilisere og gi forutsigbare rammer for frivillige og ideelle aktører innen et bredt spekter av aktivitet, fra kultur til livslang læring, trening og sosiale aktiviteter. Samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, frivillighetskoordinatorer og frisklivssentraler skal tilstrebes, for å sikre at tilbudene gjøres kjent og treffer innbyggerne på best mulig måte. Ordningen vil videreutvikles på sikt og det kan være aktuelt å innlemme eksisterende ordninger rettet mot samme målgruppe. Forvaltning av tilskuddet legges til Helsedirektoratet.

Det er et mål at styrket forebygging og økt aktivitet blant eldre bidrar til samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere eller utsette behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester. Aktivitet og frivillighet skal også bidra til å avlaste pårørende. Å avlaste pårørende er viktig for at den enkelte pårørende kan ivareta egen livskvalitet, være en ressurs både for sine nære og tjenestene, i tillegg til at det gir samfunnsøkonomisk gevinst.

Det foreslås 60 mill. kroner til formålet i 2026.

Tilskudd til videreutvikling av læringsnettverk i gode pasientforløp

Målet med bevilgningen er å bidra til å forbedre overgangene i pasientforløp, både internt i kommunene og sykehusene, og mellom sykehus og kommune.

Tilskuddsordningen er koblet til den fireårige planperioden for Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste.

Målgruppen er virksomhetsledere og helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene.

KS har utviklet ny nettside med tilgjengelig og oppdatert veiledningsmateriale som gir tjenestene tilgang på og kjennskap til brukervennlige verktøy innen Helhetlige pasientforløp i hjemmet (HPH) og Patient Spesific Functional Scale (måler funksjon i pasientens egenvalgte, viktige, daglige gjøremål). Det rapporteres et godt arbeid med omstilling fra å drive regionale læringsnettverk i perioden 2013–2023, til å tilby råd og veiledning til planlegging, gjennomføring og implementering og at KS har hatt god dialog med samhandlingskoordinatorer knyttet til helsefellesskapene.

Det ble bevilget 5,2 mill. kroner til å videreutvikle læringsnettverk i gode pasientforløp i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 5,3 mill. kroner i 2026.

Noklus

Målet med bevilgningen er å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i hjemmetjenesten. Kommuner skal tilbys tilslutning til Noklus og få opplæring. Noklus startet i 2016 prosjektet med å kvalitetsforbedre laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten. Målet er at kommunene etter en toårsperiode med støtte fra staten selv skal finansiere sin deltakelse i Noklus.

Det ble bevilget 8,5 mill. kroner i saldert budsjett til Noklus i 2025 for å videreføre det nasjonale arbeidet med å kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.Bevilgningen foreslås videreført med 8,7 mill. kroner i 2026.

Norges Frivilligsentraler

Norges Frivilligsentraler og Helsedirektoratet inngikk i 2025 en ny intensjonsavtale om gjennomføring av Bo trygt hjemme-reformen. Formålet er å mobilisere og støtte de lokale sentralene slik at de kan bidra til å utvikle gode tilbud i kommunene og jobbe systematisk med å gjøre Meld. St. 24 (2022–2023) Meistring og fellesskap – Bu trygt heime kjent. Det foreslås å videreføre bevilgningen til Norges Frivilligsentraler med 1,1 mill. kroner i 2026. Frivilligsentralene ses på som viktige aktører i kommunene for å stimulere til mer aktivitet for eldre gjennom f.eks. gjennom tiltak som omfattes av nytt tilskudd til aktivitetstiltak til eldre.

Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommuner utvikler modeller for å bedre pårørendes situasjon, og synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Ordningen skal bidra til å løfte pårørendes situasjon, og til å ivareta og inkludere pårørende. Tilskuddet har vært et av hovedtiltakene i Pårørendestrategien og handlingsplanen Vi – de pårørende (2021–2025) som går ut 2025. Selv om strategien ikke videreføres, foreslår regjeringen allikevel å videreføre deler av tilskuddet til tiltak for målrettede grupper.

Det er stor bredde i prosjektene som mottar tilskudd. Eksempler på prosjekter er: Utvikle pårørendestrategi i kommunen, utvikle kommunalt pårørendesenter med lavterskeltiltak for pårørende (mestringskurs, veiledningssamtaler, møteplasser), videreutvikling av verktøy for å lage pårørendeundersøkelse, ivaretatt i kommunene, utvikling av digitale opplæringsvideoer, utvikle rutiner for arbeid med barn som pårørende i kommunen, inkludert samarbeidsrutiner og system for kompetanseheving, og utvikle avlastningsordninger. Mange kommuner innhenter erfaringer fra andre kommuner for å lære.

Det ble bevilget 20,9 mill. kroner til tilskuddet til helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver i 2025, hvorav 1,5 mill. kroner til videreutvikling av opplæringsmateriell knyttet til samarbeidsverktøyet Pårørendeavtaler. Tilskuddet foreslås videreført med en bevilgning på 11,3 mill. kroner i 2026. Samtidig foreslås det å endre tilskuddet til helhetlig støtte for pårørende med krevende omsorgsoppgaver til i større grad å være innrettet også mot andre grupper enn eldre. Det vises videre til forslag om nytt tilskudd til aktivitetstiltak til eldre på samme post, som kan bidra til å avlaste pårørende.

Pårørendealliansen

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon som arbeider for å fremme og styrke pårørendes interesser og rettigheter. Organisasjonen bidrar bl.a. med å belyse pårørendes utfordringer i ulike livsfaser ved hjelp av ulike undersøkelser og rapporter. I mai 2025 hadde de 46 medlemsorganisasjoner. Det ble bevilget 4,5 mill. kroner til Pårørendealliansens arbeid i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 4,6 mill. kroner i 2026.

Mobilisering mot ensomhet – Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet

Ordningen har bidratt til prosjekter som har skapt ulike aktiviteter og møteplasser i tråd med ordningens formål, om å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. Helsedirektoratet har over tid vurdert måloppnåelsen av ordningen som middels. Det er vanskelig å si noe om langtidseffekten av prosjektene som tilskuddordningen stimulerer til.

I 2025 ble det bevilget 14,5 mill. kroner til tilskuddsordningen. Det foreslås å avvikle tilskuddet fra og med 2026. Det vises til forslag om ny tilskuddsordning over kap. 760, post 70 på 60 mill. kroner rettet mot frivillige og ideelle aktører som tilbyr aktiviteter for eldre.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Stiftelsen Livsglede for eldre driver bl.a. nasjonal sertifiseringsordning av Livsgledehjem. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og ivareta brukernes sosiale og kulturelle behov. Målet er å tilby ledere og ansatte i sykehjem, skoler, barnehager og frivillig sektor støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte beboer/bruker i system. Målgruppen er beboere på sykehjem, samt hjemmeboende eldre med stort hjelpebehov. Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen til middels, hvor det pekes bl.a. på ressurssituasjonen i kommunene samt grad av opplevd nytte og relevans. Bevilgningen i saldert budsjett for 2025 var 6,9 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 7 mill. kroner i 2026.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kunnskap og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, ved å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet på området. Ordningen skal bidra til å gi veiledning og støtte til pasient og pårørende. Det var i 2024 innvilget tilskudd til tre tilskuddsmottakere med et bredt spekter av informasjons- og opplysningstiltak.

I 2025 ble det bevilget 5 mill. kroner til formålet. Bevilgningen foreslås videreført med 5,1 mill. kroner i 2026.

Tilskudd til lindrende enheter

Målet for ordningen er å styrke mangfoldet av tilbud til mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Det skal skje gjennom etablering og drift av lindrende enheter som drives av frivillige og ideelle organisasjoner etter hospicefilosofien. Målgruppen er mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Barn og unge og deres pårørende løftes frem spesielt. Tilskuddsordningen er forankret i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg.

Tilskuddsordningen har ved inngangen til 2025 to prosjekter. Stiftelsen Frembu og Stiftelsen Nordre Aasen fikk begge første gang tilskudd i 2020 og er inne i sitt sjette år i 2025. Begge har gjennom tilskuddsperioden utviklet et palliasjonstilbud til barn og unge med særlige utfordringer og behov, som når ut over hele landet og som har et godt samarbeid med den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Reglene for tilskuddet endres i 2025. Tilskuddsperioden utvides til åtte år. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utrede hvordan tilskuddsmottakerne best kan supplere det offentlige tjenestetilbudet innen palliasjon til barn og unge gjennom samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Det ble bevilget 23,6 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 24 mill. kroner i 2026.

Hospice Sangen

Hospice Sangen tilbyr dagbehandling til hjemmeboende mennesker som har en sykdom som vanskelig, eller ikke lar seg helbrede. Målet er å bidra til økt livskvalitet. Sangen arbeider under hospicefilosofien, som er en helhetlig omsorgsfilosofi.

Det ble bevilget 10 mill. kroner til videreføring av Hospice Sangen i 2025. Bevilgningen foreslås styrket med 3,9 mill. kroner for å dekke merkostnader som ikke var hensyntatt ved overføringen av driften til Stiftelsen Diakonova Haraldsplass (SDH). Noen av merkostnadene skyldes endrede rammevilkår for driften, mens andrefølger av ny driftsmodell under SDH. Merkostnadene omhandler pasienttransport, merverdiavgift, styrehonorar, programvare, lønnskostnad for lege og eiendomskostnader. Det foreslås å bevilge 14,1 mill. kroner til videre drift i 2026.

Verdighetssenteret

Formålet med tilskuddet til Verdighetssenteret er å bidra til kompetanseheving for ansatte og andre i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i eldreomsorgen og i omsorg ved livets slutt.

Verdighetssenteret har i 2024 tilbudt etterutdanning i palliativ eldreomsorg, akuttmedisinsk eldreomsorg, frivillighetskoordinering eldreomsorg og praktisk implementering, samt kurs for leger om samtaler ved alvorlig sykdom. Etterutdanningene har i 2024 hatt 398 deltakere fra alle landets fylker og 72 ulike kommuner. Det er arbeidet med digitalisering av kurstilbud av hensyn til tilgjengelighet. Sentret har videre formidlet kunnskap, verdier og holdninger gjennom digitale og fysiske aktiviteter som kurs, fagdager, foredrag, samt rådgivning og veiledning.

Det ble bevilget 26,5 mill. kroner til Verdighetssenteret i 2025. Bevilgingen foreslås redusert med 2 mill. kroner knyttet til særskilt bevilgning i 2025. Det foreslås å videreføre 25 mill. kroner i tilskudd til Verdighetssenteret i 2026.

Tilskudd til informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.

Målet med tilskuddsordningen er å fremme og styrke landsdekkende frivillige organisasjoners og stiftelsers informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. Det kan innvilges tilskudd til prosjekt og til drift av landsdekkende informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Med forbehold om årlige bevilgninger over statsbudsjettet kan et prosjekt få innvilget tilskudd for ett år av gangen i opptil fem år og drift til velfungerende tiltak på helse- og omsorgsfeltet kan få innvilget tilskudd for opptil tre år. Tiltak som er inne i et løp vil bli prioritert i denne perioden. Når perioden er over, må det søkes om tilskudd på nytt eller til nye tiltak.

I 2024 mottok Helsedirektoratet 81 søknader. Overordnet tema i ordningen er nasjonale informasjons- og kontaktskapende tiltak, men det er stor grad av variasjon i hva slags tiltak det søkes om og størrelsen på tilskudd. De aller fleste kan plasseres innen kategoriene rådgivende tjenester, likepersonsarbeid, informasjonskampanjer og medlemsseminarer og konversanser. Direktoratet vurderer måloppnåelsen for ordningen som høy. Det ble bevilget 25 mill. kroner til tilskudd til informasjon- og kontaktskapende arbeid mv. i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 25,5 mill. kroner i 2026.

Hjernerådet

Formålet med tilskuddet er å styrke Hjernerådets arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet og videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger. Hjernerådet er en relevant aktør knyttet til Hjernehelsestrategien og deltar i partnerskapet til Hjernehelsestrategien. Bevilgningen foreslås videreført med 2,6 mill. kroner i 2026.

Tilskudd til diabetesarbeid

Det foreslås å flytte 12,9 mill. kroner fra kap. 760, post 21 til tilskudd for diabetesarbeid. Formålet med tilskuddet er å stimulere til aktiviteter som følger opp mål og tiltak i Nasjonal diabetesplan (2025–2029). Helsedirektoratet vil ha ansvar for å forvalte tilskuddet.

Landsforeningen for uventet barnedød

Målet med tilskuddet er å støtte foreningens arbeid med å gi støtte til etterlatte når et lite barn dør. Arbeidet er et supplement til tilbudet som gis i helse- og omsorgstjenesten og omfatter bl.a. sorgstøtte og fellesskap med andre etterlatte. Organisasjonen arbeider også gjennom forebyggende tiltak og støtte til forskning for å redusere barnedødeligheten i Norge. Det ble bevilget 3,1 mill. kroner til Landsforeningen for uventet barnedød i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 3,2 mill. kroner i 2026.

Camphill Landsbystiftelse

Bevilgningen dekker tilskudd til Camphill Landsbystiftelsen i Norge. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer. Tilskuddsmottaker har mottatt enkeltstående tilskudd gjennom flere år.

Camphill Landsbystiftelsen i Norge, som er inspirert av antroposofien, skal tilby et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. De seks landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding, årsregnskap og tilsyn. Det ble gjennomført tilsyn i 2024, og i etterkant har stiftelsen hatt et spesielt fokus på kvalitetsforbedring, bedre dokumentasjon og mer ensartede tjenester mellom landsbyene. Det er gjennomført trivsels- og pårørendeundersøkelser som viser høy grad av tilfredshet med hensyn til trivsel, arbeidstilbud, fritidsaktivitet og opplevelse av trygghet.

Det ble bevilget 99,3 mill. kroner til Camphill Landsbystiftelse i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 100,9 mill. kroner i 2026.

Tilskudd til Signo Conrad Svendsen senter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving internt og eksternt (Seksjon helse og språk). Seksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde ved Signo Conrad Svendsen senter.

I 2024 har det vært arrangert tre faglige forum med temaene brukermedvirkning og selvbestemmelse, diabetes og seksuell helse. Tilskuddsmottaker har hatt betydelig fokus på intern kompetanseheving, hvor seksuell helse har vært et prioritert tema. Helsedirektoratet rapporterer middels måloppnåelse. Tilskuddsordningen evalueres i 2025.

Det ble bevilget 18,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2025 til senteret. Bevilgningen foreslås videreført med 19,3 mill. kroner i 2026.

Tilskudd til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserødhjemmet drevet av Syvendedags Adventistkirken og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Midlene kan også nyttes til tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk, mv.

Tilskuddet har over flere år hatt lav måloppnåelse. I 2024 var kun i snitt fem-seks beboere av 58 plasser ved Mosserødhjemmet adventister, mens seks-syv av Jødisk bo- og seniorsenters 22 plasser ble benyttet til medlemmer.

Det ble bevilget 10,4 mill. kroner til Mosserød og Jødisk bo- og seniorsenter i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 10,8 mill. kroner i 2026.

Seksuell helse

Helsedirektoratet forvalter to tilskuddsordninger på posten: seksuell helse og forskrift om tilskudd innen hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Formålet er i å følge opp og støtte tiltak i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Totalt ble 65 av 105 søknader i 2024 for ordningen seksuell helse innvilget. Det ble søkt om midler for om lag 112 mill. kroner, som er høyere enn bevilgningen. 13 av 25 søknader for forskrift om tilskudd innen hiv og seksuelt overførbare sykdommer ble innvilget. Helsedirektoratet vurderer at måloppnåelsen er høy for begge tilskuddene.

Slik det er varslet i tidligere statsbudsjett, foreslås det å slå sammen de to tilskuddene, til ett tilskudd. Tidligere evaluering av tilskuddsordningene fra Proba anbefalte å slå sammen tilskuddene.

Regjeringen lanserte i 2025 en ny strategi for seksuell helse, God seksuell helse – vårt felles ansvar, se omtale kap. 760 post 21. Formålet med det nye tilskuddet for seksuell helse er å følge opp mål og tiltak i denne strategien. Tilskuddsregelverket vil fastsettes høsten 2025, men skal innrettes slik at det både ivaretar forutsigbarhet for søkere og stimulerer til nye prosjekter/utvikling.

I 2025 utgjorde de to tilskuddsordningene totalt 68,3 mill. kroner. Det foreslås å styrke tilskuddet ved å avvikle øremerket tilskudd til Stiftelsen Amathea. Videre foreslås det å flytte 4 mill. kroner til kap. 760, post 21 knyttet til seksuell helse. Det foreslås 90,3 mill. kroner til tilskudd til seksuell helse for 2026.

Amathea

Mål for tilskuddsordningen er å supplere det offentliges tilbud om informasjon, veiledning og valgsamtale til gravide, deres partnere og par som er ambivalent til et svangerskap, eller som ønsker oppfølging etter gjennomgått svangerskapsavbrudd.

Ordningen skal bidra til å styrke stiftelsens digitale synlighet og tilgjengelighet. Helsedirektoratet vurderer at Stiftelsen Amathea har levert i tråd med målene for tilskuddsordningen og aktivitetsmålene stiftelsen har satt seg i 2024. Stiftelsen har gjort endringer for å tilpasse seg og videreutvikle sitt tjenestetilbud, herunder digitalisering, målgruppepresisering, nedbemanning, reduksjon i antall lokasjoner og avvikling av aktiviteter utenfor ordningens formål.

Ifølge rapportering fra Amathea er det bl.a. gjennomført om lag 3 000 valgsamtaler og 1 500 oppfølgingssamtaler etter abort. Det ble gjennomført 1 091 individuelle prevensjonskonsultasjoner, og det tilbys innsetting av spiral og p-stav ved tre av fire lokasjoner. Totalt rapporteres det om lag 5 600 kontakter innen kjerneaktivitetene, som utgjør om lag 47 pst. av all rapportert kontakt. Chat-tjenesten hadde 2 997 henvendelser (en økning på 21 pst. fra året før), og 3 328 telefonsamtaler ble besvart. Brukere kom fra 137 ulike kommuner i forbindelse med valgsamtaler, og fra 109 kommuner i forbindelse med oppfølging etter abort.

Det ble i 2025 bevilget 24,4 mill. kroner til Stiftelsen Amathea. I 2026 foreslås det å avvikle det øremerkede tilskuddet til Stiftelsen Amathea og innlemme midlene i den søkbare ordningen for seksuell helse.

Post 71 Forskning, fagutvikling og rekruttering

Det foreslås å flytte:

• 72,8 mill. kroner fra kap. 760, post 60 knyttet til Tørn.

• 12 mill. kroner fra kap. 760, post 60 knyttet til Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund.

• 11 mill. kroner fra kap. 760, post 60 knyttet til Kurspakke for ufaglærte.

• 10,3 mill. kroner fra kap. 760, post 60 knyttet til gruppeveiledning.

• 2,9 mill. kroner fra kap. 781, post 79 knyttet til tilskudd til senter for medisinsk etikk.

• 6,9 mill. kroner til kap. 761, post 21 knyttet til opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell som yter tjenester til personer med utviklingshemming.

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det i tillegg følgende endringer sammenlignet med saldert budsjett 2025:

• 20 mill. kroner i økt bevilgning til lønnstilskudd til sykepleiere som tar helsesykepleierutdanning.

• 10 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP.

• 5,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avvikling av tilskudd til miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang.

Formålet med posten er å bidra til å rekruttere og beholde ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og stimulere til forskning og fagutvikling. Formålet med bevilgning er videre bl.a. å bidra til systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Bevilgningen på posten kan nyttes under post 21.

Rekruttering og kompetanseheving

Nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere

For å legge til rette for bedre oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager og lidelser og riktigere bruk av helsepersonellets og helsetjenestens ressurser skal det gjennomføres en nasjonal prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Tiltaket inngår blant annet i oppfølging av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på fremtida – uansett bakgrunn.

Det foreslås 10 mill. kroner til formålet i 2026 mot at tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten avvikles og det opprettes en tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge, jf. nærmere omtale på kap. 760, post 61.

Anmodningsvedtak

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020). Regjeringen tar sikte på å starte en nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere i løpet av 2026. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til formålet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Lønnstilskudd til sykepleiere som tar helsesykepleierutdanning

Flere kommuner melder om utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere. For å legge til rette for at flere kan ta utdanning som helsesykepleier, skal det opprettes et lønnstilskudd til kommuner med ansatte sykepleiere som vil ta utdanning som helsesykepleiere. Tilskuddsordningen skal forvaltes av Helsedirektoratet.

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til formålet i 2026, mot at tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten avvikles og det opprettes en tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge, jf. nærmere omtale på kap. 760

Tørn-program for hele helse- og omsorgstjenesten

Tjenesteutviklingsprogrammet Tørn består av tre delprogrammer for hhv. den kommunale helse­ og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og samhandling. Målet for ordningen er å bidra til å redusere mangelen på personell med relevant fagutdanning i hele helse- og omsorgstjenesten, og legge til rette for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Tørn­programmet ledes av et programstyre. KS og RHF-ene organiserer Tørn­aktivitetene i læringsnettverk og piloter.

Ved utgangen av 2024 var det 150 kommuner med pågående aktiviteter i delprogrammet for kommunene, mot 104 ved inngangen av året.

Tørn-prosjektet viser gode resultater knyttet til å utvikle nye arbeidsformer, oppgavedeling og arbeidstidsordninger. Både av statsforvalterne og fagorganisasjonene trekkes Tørn frem som et viktig tiltak for å fremme en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Tørn-modellen baserer seg på medarbeiderdrevet innovasjon, og forankres i partssamarbeidet og med involvering av vernetjenesten. Dette er i tråd med Regjeringens tillitsreform. Enkelte statsforvaltere rapporterer om at kommunene nå kan se resultater av arbeidet med Tørn gjennom arbeidstidsorganisering og oppgavedeling. Arbeidet har resultert i at flere kommuner har tatt i bruk årsturnus, og har en bedre dekning av vakter spesielt i helger og ferier. Enkelte statsforvaltere trekker frem at gjennom deltakelse i Tørn har ført til økt bevissthet rundt de oppgaver kommunen forplikter seg til å gjøre, hvilken kompetanse kommunene har og har behov for, og verdien av å ha kompetanseplaner.

Helse Vest og Helse Sør­Øst har ansvaret for delprogrammet for spesialisthelsetjenesten i perioden 2023–2025. Tilskuddsmidlene fordeles mellom de regionale helseforetakene og deres helseforetak. Helse Sør­Øst har videreutviklet Tørn­strategien ved å integrere forbedringsmetodikk i læringsnettverkene, med oppgavedeling som mål.

Gjennom delprogrammet TØRN samhandling settes søkelyset på å forbedre samarbeidet mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, med mål om å sikre mer helhetlige tjenester. I 2024 ble det det gjennomført forberedende aktiviteter. De første delprosjektene, som bygger på Tørn-metodikk og er forankret i Helsefellesskapene, skal etter planen settes i gang i 2025. Tørn samhandling følger opp Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024–2027 og regjeringens mål om en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste.

Det ble bevilget 71,4 mill. kroner til Tørn i 2025 over post 60. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 72,8 mill. kroner over post 71 i 2026.

Kurspakke for ufaglærte

Nasjonalt senter for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte frem til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Målgruppen er ansatte i omsorgstjenesten uten relevant helse- eller sosialfaglig utdanning, herunder ansatte med fremmedspråklig bakgrunn.

I 2024 fikk 107 deltagere fagbrev, og av disse hadde 32 deltagere minoritetsspråklig bakgrunn. I tillegg vil Aldring og helse følge opp deltakere som har bestått vg3, men mangler praksis, samt veilede og motivere deltakerne til å melde seg opp til fagprøven fortløpende, når praksiskravet er nådd. Dette er et kontinuerlig arbeid, som har gitt resultater gjennom at 11 av fagprøvene som ble gjennomført i 2024, er fra denne gruppen som manglet praksis.

Det ble bevilget 10,8 mill. kroner til kurspakke for ufaglærte over post 60 i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 11 mill. kroner over post 71 i 2026. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Menn i helse

Menn i helse skal bidra til økt rekruttering av menn til arbeid i helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket rekrutterer menn i alderen 19–55 år og over med egnet ytelse fra Nav. Målet er fagbrev som helsefagarbeider gjennom et komprimert utdanningsløp. Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, Nav og Helsedirektoratet, og ledes av KS.

I 2024 var Menn i helse etablert i fjorten av femten fylker og om lag 150 kommuner har samarbeidet eller samarbeider gjennom praksis og læreplasser. Oppdaterte tall for 2023 viser at det ved utgangen av 2023 var om lag 1 100 som hadde tatt fagbrev gjennom Menn i helse siden oppstarten i 2011. Ved utgangen av 2024 hadde om lag 1 400 tatt fagbrev.

Det ble bevilget 29,1 mill. kroner til Menn i helse i 2025. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 30,1 mill. kroner i 2026. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025, opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og er en del av Bo trygt hjemme-reformen.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere (Jobbvinner)

Jobbvinner er en nasjonal satsing med mål om å øke rekrutteringen av sykepleiere og helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Kommunene skal være en attraktiv arbeidsplass og en god læringsarena for sykepleiere og helsefagarbeidere. Målet er at god bemanning og fagutvikling kommer brukere og pasienter til gode. Tiltaket inneholder flere enkelttiltak. KS er prosjektleder og samarbeider med Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund om gjennomføringen.

Helsedirektoratet melder om at tiltaket har høy måloppnåelse og at delprosjektet Mentor under Jobbvinner rapporteres som velfungerende. Gjennomføring av NM i helsefagarbeider ble godt gjennomført og vinner deltok i EM, med god plassering.

Det ble bevilget 12,6 mill. kroner i 2025 til Jobbvinner. Bevilgningen foreslås videreført med 13 mill. kroner i 2026. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025, opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og er en del av Bo trygt hjemme-reformen.

Anmodningsvedtak

Redusere bruk av innleid arbeidskraft

Vedtak nr. 690, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Ansvaret for arbeidet med å redusere innleie fra bemanningsbyråer i kommunale helse- og oppveksttjenester skal sikres gjennom partssamarbeidet mellom KS og partene i arbeidslivet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen viser til at det er iverksatt flere tiltak gjennom Kompetanseløft 2025, opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som på sikt vil kunne bidra til å redusere behovet for innleie i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Med bakgrunn i pågående og planlagte tiltak i sektoren, hvor KS allerede er sterkt involvert og partssamarbeidet er fremtredende, er det per i dag ikke hensiktsmessig å etablere nye partssamarbeid. Regjeringen vil følge med på utviklingen i innleie fremover. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene til samiske brukere

Tilskuddsordningen skal bidra til å bygge opp, implementere og styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn, gjennom fagutvikling og kompetanseheving. Tiltakene skal rettes mot områder som omfatter innbyggere med både sør-, nord- og lulesamisk språk og kultur. Tilskuddet skal bidra til å fremskaffe, initiere og spre kunnskap om behovene til samiske innbyggere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, samt hvordan disse behovene best kan dekkes og bidra til økt kompetanse blant personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere.

I 2024 mottok fire av sju søkere tilskudd over ordningen. Direktoratet vurderer måloppnåelsen på tilskuddsordningen som høy. Det rapporteres høy aktivitet med samarbeid på tvers av kommuner bl.a. om kommunens planverk for vold i nære relasjoner og nettverk for å styrke og utvikle helsetjenester for samisk befolkning. Helsedirektoratet melder om at tiltakene har bidratt til økt fokus på og tilpasning av tjenester til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn.

Bevilgningen foreslås videreført med 1,3 mill. kroner i 2026. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Avsetning til fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer

Det ble bevilget 11 mill. kroner til tilskudd til fond for etter- og videreutdanning for kiropraktorer i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 11,4 mill. kroner i 2026.

Tilskudd for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane og Finnmark

Det ble i 2025 gitt tilskudd for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane, Finnmark og til veiledningsgrupper for leger under spesialisering i samfunnsmedisin i Nord-Norge. Tilskuddet har eksistert lenge. Som varslet i statsbudsjettet for 2025, vil formålet med tilskuddet fra 2026 dekkes av tilskuddet Nasjonal ALIS og veiledning. Bevilgning foreslås avviklet.

Forskning og fagutvikling

I 2022 ble det innført resultatbasert finansiering for om lag 2 pst. av grunntilskuddet. Helsedirektoratet foretar omfordelingen av 2 pst. av tilskuddsmidlene basert på beregnede forskningspoeng for sentrene som mottar tilskudd over kap. 762, post 70, samt Nasjonalt forskningssenter for komplementær behandling og alternativ medisin (Nafkam) over kap. 783, post 79.

Tabell 4.9 viser gjennomsnittlig treårig beregning av forskningspoeng for forsknings- og kompetansesentre. Forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd.

Nærmere beskrivelse av resultater fra måling av forskningsaktivitet for forsknings- og kompetansesentrene omfattet av omleggingen er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Helse- og omsorgsdepartementet har, i samråd med berørte departementer, utredet en mer samlet organisering av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. Målet er å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Utredningen legger til grunn en desentralisert struktur med kompetansemiljø nær tjenestene. Det vises til nærmere omtale innledningsvis på kap. 760 og på kap. 765, post 74.

Allmennmedisinske forskningsenheter

Fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE) er lagt til de fire norske universitetene med medisinutdanning. Formålet med enhetene er å styrke kunnskapsgrunnlaget i allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene. Enhetene skal i tillegg til forskning drive formidlingsaktivitet. Det stilles krav til tverrfaglig samarbeid og samarbeid med andre forsknings- og kompetansemiljøer. Forskningen ved enhetene er omfattende, og måloppnåelsen i 2024 vurderes som god.

Forskningsenhetene er viktige aktører i oppfølgingen av Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – et kunnskapssystem for bedre folkehelse (HelseOmsorg21-strategien). Ett av satsingsområdene er et kunnskapsløft for kommunene.

For 2025 ble det bevilget 18,6 mill. kroner til de allmennmedisinske forskningsenhetene hvorav 2 pst. var resultatavhengig. Det foreslås å bevilge 19,1 mill. kroner i 2026 hvorav 2 pst. gjøres avhengig av resultatbasert fordeling.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) ble etablert i 2004, og er faglig forankret ved Universitetet i Bergen. Formålet med NKLM er forskning, utredning, fagutvikling og veiledning innen legevaktmedisin. Målgruppen er helsepersonell og beslutningstakere i kommunal helsetjeneste, samt sentrale helsemyndigheter. Virksomheten omfatter også ansvar for kompetanseutvikling mv. i helsetjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (legevakt) og i spesialisthelsetjenesten (overgrepsmottak). NKLM hadde høy produksjon og høy måloppnåelse i 2024.

For 2025 ble det bevilget 12,8 mill. kroner til NKLM hvorav 2 pst. var resultatavhengig. Det foreslås å bevilge 13,2 mill. kroner i 2026 hvorav 2 pst. gjøres avhengig av resultatbasert fordeling. Det vises også til omtale under kap. 765, post 75.

Tilskuddet vil bli evaluert av en ekstern evaluator høsten 2025.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin

Nasjonal senter for distriktsmedisin (NSDM) er et kompetansesenter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Formålet er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger, å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene samt bidra til å bygge bro mellom praksis og akademia og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i helsetjenesten i distrikt.

I 2024 har NSDM gjennomført forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger, og har prioritert aktivitetsområder som kunnskapsutvikling, brobyggervirksomhet mellom praksis, forskning utdanning og forvaltning, kvalitetsutvikling og innovasjon i tjenestene, rekruttering og stabilisering av personell og bygging av kompetansenettverk nasjonalt og internasjonalt. Måloppnåelsen i 2024 vurderes av Helsedirektoratet å være høy.

Det ble bevilget 5,5 mill. kroner i 2025, hvorav 2 pst. var resultatavhengig. Det foreslås å bevilge 5,7 mill. kroner i 2026, hvorav 2 pst. gjøres avhengig av resultatbasert fordeling.

Senter for samisk helseforskning

Formålet med tilskuddsordningen samisk helse er å bidra til likeverdige og kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Det er behov for oppdatert kunnskap om den samiske befolkningens helse og bruk av helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen dekker tilskudd til Senter for samisk helseforskning (SSHF), som er et selvstendig senter ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og levekår i den samiske befolkningen. Senteret har et bredt internasjonalt samarbeid.

SSHF drifter og har ansvar for flere forskningsprosjekt, sentrets største forskningsportefølje er SAMINOR, i tillegg driver senteret prosjektet Perseptiv på covid-19 i samiske samfunn i Norge. SSHF deltar også i GIDA-Sápmi, et samisk nettverk under The Global Indigenous Data Alliance (GIDA), som jobber for å sikre urfolks rett til selvbestemmelse over egne data. SSFH har også sammen med Folkehelseinstituttet utarbeidet kunnskapsgrunnlaget om folkehelse og levekår i samiske områder. Det ble bevilget 7,8 mill. kroner i 2025. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner i 2026, hvorav 2 pst. som gjøres avhengig av resultatbasert fordeling.

Saminor 3

Senter for samisk helseforskning har gjennomført større befolkningsundersøkelser i kommuner med samisk befolkning i 2003–2004 og 2012–2014, kalt Saminor 1 og 2. Studiene har påvist flere helseutfordringer i den samiske befolkningen uten at årsakssammenhengene er kjent. En ny større undersøkelse, Saminor 3, startet opp i 2023 og vil etter planen pågå ut 2025. Nord-, lule- og sørsamiske områder vil inkluderes i studien. Formålet med forslaget om den videre bevilgningen er etterarbeid og oppfølging knyttet til datainnsamlingen.

Det ble bevilget 40,5 mill. kroner til Saminor 3 i saldert budsjett 2025. Det foreslås å redusere bevilgningen med 27 mill. kroner. Det foreslås 13,9 mill. kroner til Saminor 3 i 2026. For en samlet oversikt over bevilgninger til samiske formål vises det til publikasjonen Løyvingar til samiske formål i statsbudsjettet 2026 på regjeringen.no.

Samisk helseteam

Samisk helseteam/saemien healsoedåehkie bidrar til å utvikle likeverdige helsetjenester til samisk befolkning, gjennom et helseteam som utfører pasientbehandling, kompetanseheving og fagutvikling i kommuner og helseforetak. Målgruppen for arbeidet er befolkning i sør- og lulesamiske områder.

Samisk helseteam ble bevilget 5 mill. kroner i 2025. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 5,2 mill. kroner i 2026.

Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) skal bl.a. definere kunnskapsbehov, mobilisere små og store kommuner, og medvirke til at forskningsbasert kunnskap blir spredd og tatt i bruk. Formålet er å ha en struktur som kan medvirke til et kunnskapssystem, for og med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Bevilgningen tildeles KS. I 2025 har KS fortsatt arbeidet med konkretisering av tiltaket, herunder organiseringen av KSF. I tillegg til et nasjonalt nivå som er organisert og ledet av KS, er det er etablert syv KSF-regioner. Hver KSF-region har utpekt en vertskommune. Vertskommunene har rolle som pådriver for etablering og koordinering av tilhørende kommuner som samarbeider i klynger. I hver kommuneklynge er det en utpekt en motorkommune som har tatt på seg lederskap og sikrer nytte for alle involverte parter i klyngen. I 2025 er 97 kommuner inkludert, og det er etablert seks kommuneklynger og syv motorkommuner. Se også omtale på kap. 780, og i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag.

Det ble bevilget 5,2 mill. kroner til KSF i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 5,4 mill. kroner på kap. 760, post 71 i 2026. Se også omtale på kap. 780, og i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag

Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å bevilge 5,3 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med utvikling av et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det vises til omtale på post 21.

Senter for kvalitet i legetjenesten

Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenesten (SKIL), etablert av Legeforeningen, spiller en viktig rolle i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i kommunene. Arbeidet skal bidra til færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og varige strukturer for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Det ble i 2025 bevilget 8,9 mill. kroner til SKIL. Bevilgningen foreslås videreført med 9,2 mill. kroner i 2026.

PraksisNett

Bedre kunnskap gjennom forskning er sentralt for å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsetter forskning og fagutvikling. PraksisNett er en infrastruktur for kliniske studier i allmennpraksis. Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget i og om tjenesten.

Det ble i 2025 bevilget 10,9 mill. kroner til PraksisNett. Bevilgningen foreslås videreført med 11,3 mill. kroner i 2026.

Antibiotikasenter for primærmedisin

Antibiotikasenter for primærmedisin (ASP) har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge. ASP skal understøtte arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i fastlegeordningen og øvrig allmennlegetjeneste. Det bevilges midler til drift av ASP som skal gå til forskning, utredning, fagutvikling og veiledning innen primærmedisin på områdene riktig antibiotikabruk, forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens. Hovedaktiviteten er bl.a. knyttet til å kvalitetsforbedringsprogrammer for riktigere antibiotikabruk, koordinering av faglig oppdatering av retningslinjen for antibiotikabruk i primærhelsetjenestene, smittevernkonferanse og kunnskapsspredning. I samarbeid med Folkehelseinstituttet er det i 2024 lansert en rapportløsning slik fastleger kan hente ut en rapport om egen antibiotikaforskriving. Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen som høy.

Det ble bevilget 7,9 mill. kroner til ASP i 2025. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 8,2 mill. kroner i 2026.

Senter for omsorgsforskning

Senter for omsorgsforskning er gitt i oppdrag å arbeide med formidling av forskning og innovasjon, og å bistå Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT).

Helsedirektoratet vurderer høy måloppnåelse i 2024. Formidling av forskning gjøres bl.a. gjennom drift av Omsorgsbiblioteket.no og Tidsskrift for omsorgsforskning. Tidsskriftet er ett av de mest leste fra Universitetsforlagets 66 vitenskapelige tidsskrift. Høsten 2024 ble det utgitt et spesialnummer om prioriteringer i kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Senter for omsorgsforskning har bidratt med veiledning og samarbeidet med USHT om flere prosjekter som demenssatsning, trygge ansatte og pasienter, og ledelse av pasientsikkerhet.

Senter for omsorgsforskning ble i saldert budsjett for 2025 bevilget 5,1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 5,3 mill. kroner i 2026.

Senter for omsorgsforskning mottar driftstilskudd over kap. 780, post 50.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Målet med tilskuddet til Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) er å bidra til at personer med demens får god palliativ omsorgs i livets sluttfase, bidra til god oppfølging ved hjemmedød, samt å bidra til å løfte kompetansen og innovasjonene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Senteret, som er en del av Universitetet i Bergen, arbeider med bl.a. forskning og implementering av forskningsbasert kunnskap i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og undervisning om palliativ omsorg ved livets slutt for personer med demens. SEFAS arbeid bidrar til innovasjon for økt kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet i fremtidens sykehjem og hjemmetjenester. SEFAS jobber for et paradigmeskifte i eldreomsorgen med fokus på teknologi og kunstig intelligens. Helsedirektoratet anser arbeidet for å være effektivt, og rapporterer høy måloppnåelse.

Det ble bevilget 3,4 mill. kroner til Senter for alders- og sykehjemsmedisin i 2025. Tilskuddet foreslås videreført med 3,5 mill. kroner i 2026.

Senter for medisinsk etikk

Formålet med bevilgningen er å bidra til etikkompetanse, god håndtering av etisk utfordrende situasjoner og gode prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten og i samarbeidet mellom tjenestenivåene.

Det overordnede målet er bærekraftige og tverrfaglige helse- og omsorgstjenester med god kvalitet, herunder god pasientmedvirkning og godt pårørendesamarbeid.

Målgruppen er virksomhetsledere og helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten, herunder de kliniske etikk-komiteene og etikk-rådene.

Senter for medisinsk etikk (SME) arbeider for å tilgjengeliggjøre relevant forskning på feltet og utvikle forskningsbaserte verktøy for arbeid med etiske problemstillinger, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Gjennom Klinisk etikkomité (KEK)/etikkråd, etikkveiledere, refleksjonsgrupper og annen undervisning, veiledning og formidling når senteret ut til flere tusen ansatte, ledere, pasienter og pårørende hvert år. Særlig viktig er samarbeidet med KS sin satsing på etisk kompetanseheving, der det også er inngått en ny samarbeidsavtale.

Det ble bevilget 3,6 mill. kroner over posten til SME i 2025. Det foreslås å flytte bevilgningen til SME på 2,9 mill. kroner fra kap. 781, post 79, knyttet til nasjonal koordinering og fagutvikling av kliniske etikkomiteer i helseforetakene, for å samle tilskuddet til senteret. Det foreslås å bevilge 6,6 mill. kroner til SME i 2026.

Satsing på etisk kompetanseheving

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til god etisk kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet er videre at etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid. Det overordnede målet er god kvalitet i tjenestene til pasienter og brukere i hele landet. Målgruppen er virksomhetsledere og helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Etikksatsingen har i 2024 hatt særlig søkelys på områdene praksisnær etikkrefleksjon, palliasjon, pårørendesamarbeid, ledelse, etikksatsing i Finnmark, prioriteringer og digitalisering av etikksatsingen (Digetikk).

Gjennom satsingen frikjøpes regionale etikkrådgivere som støtter kommunene lokalt og regionalt. Etikksatsingen prioriterer metodekurs og lignende hvor målet er at det skal iverksettes etikkrefleksjon på arbeidsplassen etterpå. Det legges ned mye arbeid i form av forankringsmøter, kick-off, oppfølging mv. I 2024 har det gjennom satsingen bl.a. blitt lært opp/fulgt opp over 500 etikkveiledere, møtt over 600 ledere for å forankre etikkarbeidet i kommunen og ledere og ansatte i over 200 kommuner har bestilt/brukt verktøy fra etikksatsingen. Det har vært et bredt samarbeid med ulike fag- og kompetansemiljø og fagforeninger. Satsingen er også inne som del av en rekke andre større satsinger knyttet til ledelse og kompetanse.

Etikksatsingen omfatter også utdeling av den prestisjefylte Etikkprisen, som for 2024 ble tildelt Kongsberg kommune.

Tilskuddsordningen sees i sammenheng med tilskuddsordningen Utvikle og styrke etisk kompetanse i helse- og omsorgstjenestene som innvilges Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo.

Det ble i 2025 bevilget 4 mill. kroner til formålet. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 4,1 mill. kroner i 2026.

Tiltaket inngår i Bo trygt hjemme-reformen. Tiltaket må sees i sammenheng med omtale av Senter for medisinsk etikk.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal styrke kompetansen, kvaliteten og pasientsikkerheten i det kommunale tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og være et faglig knutepunkt for utvikling av gode tjenester.

NAKU skal bidra til at kommunalt ansatte drar nytte av erfaringer i andre kommuner, faglig veiledning i nettverk og til tilgang på forskning og fagutvikling. Hovedmålgruppen er ansatte og beslutningstakere i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet rapporterer høy måloppnåelse i 2024. NAKU har bred, praksisnær og forskningsbasert aktivitet, med god brukerinvolvering og samarbeid med sentrale aktører.

I 2025 ble det bevilget 7,2 mill. kroner til NAKU. Det foreslås å videreføre bevilgingen med 7,4 mill. kroner i 2026.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Målet er å bidra til utvikling og spredning av kulturbaserte tiltak og miljøbehandling som fremmer helse og livskvalitet, og ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis innen fagområdene kultur, helse og omsorg. Målgruppen er ansatte i og brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kompetansesenteret samarbeider med enhetene i partnerskapet; Helse Nord Trøndelag, HUNT Forskningssenter, Levanger kommune og Trøndelag fylkeskommune.

Kompetansesenteret har i 2024 spredt og implementert integrert bruk av musikk, sang, dans og andre miljøbehandlingsmetoder. Hovedfokuset i 2024 var utvikling og lansering av nye nettsider. Det er også arbeidet med publikasjoner til tidsskrifter og prosjekter.

Kompetansesenteret har bidratt til utvikling av systematiske kunst- og kulturtiltak som fremmer helse og livskvalitet hos brukere av helse- og omsorgstjenester ved å anskaffe en videreutvikling av nasjonalt opplæringsprogram i miljøbehandling med integrert musikk, sang og bevegelse.

Det ble bevilget 3,4 mill. kroner i 2025. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 3,5 mill. kroner til Nord universitet på vegne av partnerskapet for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2026.

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å bedre det kommunale helse- og omsorgstilbudet for personer med huntingtons sykdom og deres familier. Bevilgningen skal sikre drift av landsdekkende fagnettverk for kompetanse på kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester til pasienter med huntington. Fagnettverket er etablert med fem regionale ressurssentre som har ansvar for bl.a. drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk. Ressurssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis og bidra til kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester, spesielt for mennesker i siste fase av huntingtons sykdom.

Helsedirektoratet rapporterer høy måloppnåelse. Ressurssentrene hadde 45 pasienter på døgnbasis i 2024, samt fire på dagopphold. De samarbeider planmessig, og drifter ett eller flere fagnettverk i sine regioner. Nettsiden brukes aktivt til å informere om kurs og arrangementer og e-læring. Opplæring og veiledning av ansatte i kommunene gjennomføres fysisk eller digitalt.

Det ble bevilget 6,1 mill. kroner til fagnettverket huntington i 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 6,3 mill. kroner.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er ansvarlig for opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB). Formålet med programmet er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang. Opplæringsprogrammet er for ansatte i helse- og omsorgssektoren som arbeider nært brukere og pasienter i alle aldre og med ulike sykdommer og lidelser, basert på musikk, sang og bevegelse innenfor kliniske rammer. Opplæringsprogrammet avsluttes ved årsslutt i 2025.

Det ble bevilget 5,3 mill. kroner i 2025. Nåværende kontrakt går ut 31. desember 2025. Det rapporteres at det er lite etterspørsel etter tiltaket. Det foreslås derfor at tilskuddet avvikles. Det vises for øvrig til forslag om nytt tilskudd aktivitetstiltak for eldre på post 70.

Gruppeveiledning

I spesialistutdanningen i allmennmedisin er det obligatorisk å gjennomføre to år i veiledningsgruppe. Arbeidet i veiledningsgruppene er i hovedsak rettet mot problemstillinger legene står overfor i sitt daglige arbeid. Legeforeningen forvalter på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet ordningen med gruppeveiledning. Det foreslås å flytte 10,3 mill. kroner fra kap. 760, post 60 til å dekke kostnader ved gjennomføring av gruppeveiledning.

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider med kompetanseutvikling og innovasjon for å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med bærekraftige og gode tiltak og tjenester. Helseinnovasjonssenteret har gjennom 2024 vært involvert i 28 prosjekter i samarbeid med ulike aktører. Dette er noe færre enn i 2023. Fire av disse prosjektene er nystartet og åtte er ferdigstilt i 2024. Prosjektene dekker flere tematiske områder. Senteret har i 2024 hatt fokus på forebygging og utvikling av lavterskeltilbud for å fremme god fysisk og mental helse og for å forebygge og bremse sykdomsutvikling. Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten har også vært sentralt i flere av prosjektene. Senteret har også arbeidet mye med å formidle kunnskap og erfaringer, og undersøke hva som skal til for at tjenesten skal ta i bruk innovasjon. Helseinnovasjonssenteret opplever stor interesse for praksisnær forskning og utvikling. Helsedirektoratet vurderer at senteret kan vise til stor aktivitet i 2024. Foreløpig foreligger det begrenset dokumentasjon om implementering, brukernes erfaringer og opplevd nytte.

Det ble bevilget 11,8 mill. kroner til tiltaket over kap. 760, post 60 for 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 12 mill. kroner over post 71 i 2026.

Post 72 Aldersvennlige boliger

Det foreslås at det opprettes en ny tilskuddsordning til privatpersoner til oppgradering av egen bolig. Det foreslås å bevilge til sammen 98 mill. kroner til formålet i 2026, hvorav 89 mill. kroner i tilskuddsmidler over denne posten og 9 mill. kroner over kap. 2412, post 45 over Kommunal- og distriktsdepartementet budsjett til å dekke Husbankens kostnader i 2026 til utvikling og drift av søknads-, saksbehandlings- og utbetalingsløsning knyttet til tilskuddet.

Det foreslås at statens andel av kostnadene knyttet til oppgradering utgjør 25 pst. av kostnadene inntil 75 000 kroner per bolig. Tilskuddet skal rettes mot privatpersoner. Ytterligere konkretisering av tiltak som omfattes av tilskuddet og krav for å få tilskudd vil bli presisert i regelverk for ordningen gjennom forskrift.

Formålet med bevilgningen er å stimulere til at flere oppgraderer egen bolig ved å gjøre den mer aldersvennlig og øke andelen egnede boliger i markedet. Det er viktig å bygge tilgjengelige boliger for fremtiden, men de fleste boligene vi skal bo i er allerede bygget. Det er derfor behov for tiltak som retter seg inn mot eksisterende boligmasse. Samtidig er det en utfordring at svært få gjør slike tiltak. Tilskuddet forventes å øke insentivene for befolkningen til å gjennomføre denne typen oppgraderinger og bidra til at flere boliger blir utbedret og tilgjengelige for eldre og personer med funksjonsnedsettelser.

En egnet bolig kan bidra til at flere som ønsker det kan bli boende hjemme lenger, også når helsen blir dårligere. Det vil videre kunne gi gevinster som redusert ressursbruk for tjenestene gjennom utbedring av fysiske hindre og kunne utsette behovet for heldøgns omsorgsplass ved at eldre klarer seg lengre i egen bolig. Dette kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Tiltaket er i tråd med regjeringens eldreboligprogram.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 11 S (2024–2025) ble det vedtatt å avvikle kap. 761 Omsorgstjeneste og kap. 762 Primærhelsetjeneste som følge av opprettelsen av nytt kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 11 S (2024–2025) ble det vedtatt å avvikle Kap. 761 Omsorgstjeneste og kap. 762 Primærhelsetjeneste som følge av opprettelsen av nytt kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold