Del 2
Budsjettforslag

5 Nærare om budsjettforslaget

Programområde 13 Kommunal- og distriktsdepartementet

Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelte på kapittel

Programkategorien omfattar utgifter til drift og administrasjon av Kommunal- og distriktsdepartementet og utgifter til felles forskings- og utgreiingsoppgåver innanfor departementet sine fagområde.

Departementet har ansvar for bustads- og bygningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, økonomiske og juridiske rammevilkår for kommunesektoren, gjennomføring av val, planlegging og kart- og geodata, og urfolk og nasjonale minoritetar.

Omtale av departementets arbeid på dei enkelte fagområda inngår under programkategoriane 13.50–13.90.

Departementets organisering:

Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker i hovudsak løn, husleige og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kostnadar til tenestereiser for politisk leiing blir i dag dekka over kap. 21, post 01 Statsrådet. Frå 2026 leggast det opp til at kvart departement skal dekke tenestereiser for eiga politisk leiing. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av kap. 21, post 01.

Det blir foreslått å løyve 316,2 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt under kap. 3500, post 01, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga skal dekke departementet sitt behov for kjøp av statistikk, data, utgreiingar, evalueringar og formidling av kunnskap og gjennomføring av mellombelse tiltak og prosjekt.

Løyvinga vart i 2024 i hovudsak brukt til prosjekt innanfor områda planlegging, regional- og distriktspolitikk, bustad- og bygningspolitikk, og urfolk og nasjonale minoritetar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å auke løyvinga med 3 mill. kroner til eit arbeid for å fremje produktivitetsutviklinga i byggenæringa. Auka produktivitet vil vere til gunst både for næringa og for å få til ei effektiv bygging. Det blir òg foreslått 2 mill. kroner til Forskingsrådet over kap. 285, post 21 under Kunnskapsdepartementet, for å kartlegge kunnskap om produktivitetsutviklinga i næringa, og utarbeide eit grunnlag for vidare innretning på arbeidet. Sjå òg målomtalen under programkategori 13.80.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1 mill. kroner for å sette i gang eit forprosjekt for utvikling av samisk KI. Ved å tilpasse teknologien som allereie eksisterer til samiske føremål, kan ein mellom anna utvikle verktøy og hjelpemidlar til undervisning og opplæring, få samisk helseteknologi, og bidra til å løyse problemet med mangel på språkressursar.

Løyvinga reduserast med 15 mill. kroner som følgje av at det i 2025 vart lagt inn ei eingongsløyving for å vidareutvikle og oppgradere det digitale fagsystemet regionalforvaltning.no.

I 2024 vart det flytta 5 mill. kroner til kap. 553, post 64 for å bidra til å finansiere ein pilot med nærtenestesenter. Midlane skal tilbakeførast i 2026. Sjå nærare omtale under kap. 553, post 64.

Samla blir det foreslått å løyve 54,1 mill. kroner.

Post 50 Forskingssenter

Løyvinga blir brukt til direkte støtte til forsking ved statlege forskingsinstitusjonar.

Løyvinga skal dekke departementet si langsiktige kunnskapsoppbygging på det bustad- og bygningspolitiske feltet, og går til forskingssentera Housing Lab og BOVEL.

Housing Lab er tilknytt OsloMet og forskar på drivarane i bustadmarknaden, og samanhengar mellom bustadmarknaden, makroøkonomien og finansmarknadene. Senteret har i 2024 arbeidd med ulike forskingsartiklar og prosjekt om bustadmarknaden og bustadprisar. Fleire relevante forskingsprosjekt er under arbeid. Alle tre doktorgradsstipendiatane knytt til senteret har levert si avhandling i 2024.

BOVEL er forankra ved Velferdsforskingsinstituttet NOVA på OsloMet, og er eit nasjonalt senter for forsking om bustad og velferd. Senteret er eit samarbeid mellom fleire forskingsinstitusjonar. BOVEL skal bygge opp kunnskap om samanhengane mellom bustadmarknaden, låginntekt og buforhold. Senteret har mellom anna publisert notat om kommunale bustader, bustøtte og nordisk samanlikning av bustad og velferd. Senteret har òg utarbeida ein antologi om kommunale utleigebustader i Noreg. Det er tilknytt fleire doktorgradsstipendiatar til BOVEL, og senteret lyste ut mastergradstipend i 2024.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått ei tildeling på 7,8 mill. kroner til forskingssenteret BOVEL ved Velferdsforskingsinstituttet NOVA og 2,6 mill. kroner til Housing Lab.

Det blir foreslått å løyve 10,4 mill. kroner.

Post 70 Diverse føremål, kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga dekker kontingentar og enkeltståande tilskot med namngitt mottakar, som ikkje høyrer naturleg inn under andre budsjettpostar.

Regjeringa lanserte Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 i november 2024. Planen inneheld 22 målretta tiltak for å motverke antisemittisme. Det blir foreslått å auke løyvinga med 1 mill. kroner for å følgje opp tiltaka og til å innhente meir kunnskap om jødisk liv og antisemittisme i Noreg i dag.

Det vil òg bli sett av 750 000 kroner til formidling om jødisk liv og antisemittisme ved Jødisk museum i Trondheim. Midlane er tilknytt eit tiltak i handlingsplanen mot antisemittisme.

Det vil bli sett av 1 mill. kroner til NHO Byggenæringen sitt arbeid med kunnskaps- og kompetansebygging om redusert fotavtrykk frå bygging. Tilsvarande beløp vil bli sett av over Klima- og miljødepartementet budsjett. Midlane er knytt til klimapartnarskapsavtalen med byggenæringa.

Samla blir det foreslått å løyve 3,4 mill. kroner.

Post 72 Noregs forskingsråd, kan overførast

Kommunal- og distriktsdepartementet sine tilskot til forsking under Noregs forskingsråd skal underbygge og gi eit godt grunnlag for faglege og politiske vedtak, og medverke til at det finns kompetente forskingsmiljø innanfor departementet sitt sektoransvar.

Sjå budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet for nærare omtale av overordna mål og samordna måloppnåing for Forskingsrådet. Nedanfor er det rapportert på forsking som er finansierte over Kommunal- og distriktdepartementet sitt budsjett.

Rapport

Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvalting

Forskingsrådet sin årsrapport viser at det etter kvart er fleire resultat frå prosjekt som medverkar til kunnskapsgrunnlaget om demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvalting. Det er godt tilfang av søknadar med høg kvalitet. Det vart i 2024 tildelt midlar til sju nye forskingsprosjekt med oppstart i 2025, mellom anna ny Stortingsvalundersøking for dei to neste stortingsvalperiodane.

I 2024 fekk Forskingsrådet eit særskilt oppdrag frå departementet om å utarbeide ein rapport som kartlegg norsk forsking som er relevant for distrikts- og regionalpolitikken. Rapporten inneheld òg tilrådingar om korleis framtidig innsats på feltet bør rettast inn.

Kapasitetsløft

Kapasitetsløft skal styrkje samarbeidet mellom forskings- og utdanningsmiljøa og næringslivet, og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forsking i sin region på strategiske satsingsområde, i tråd med fylkeskommunale planer og strategiar. I 2024 vart tre prosjekt avslutta etter seks års aktivitet. Forskingsrådet rapporterer at prosjekta har medverka til auka rekruttering, næringsrelevans i utdanning, og forsking og innovasjonstakt- og -kapasitet hos verksemdene i regionen.

Samisk forsking

Prosjekta i porteføljen for samisk samfunn og kultur medverkar til å utvikle ny kunnskap for at den samiske befolkninga skal sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. I 2024 vart det gjort tildelingar til prosjekt på utdanningsområdet, som vil kunne gi nyttig kunnskap om samiske strategiar for kulturell resiliens.

Nasjonale minoritetar

Noregs forskingsråd finansierer forsking som gjeld nasjonale minoritetar med midlar frå mellom anna Kommunal- og distriktsdepartementet. Som ein del av oppfølginga av Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport er det utlyst forskarprosjekt om samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urban Europe)/Driving Urban transitions (DUT)

Løyvinga til Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urban Europe)/Driving Urban Transitions (DUT) finansierer norsk deltaking i JPI Urban Europe, som i perioden 2022–2028 vil drive det urbane partnarskapet Driving Urban Transitions under Horisont Europa. Partnarskapet har medfinansiering frå EU-kommisjonen og involverer i overkant av 65 deltakande organisasjonar frå 28 land.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Løyvinga til Forskingsrådet skal medverke til å utvikle kunnskapsgrunnlaget, og medverke til at det finns kompetente forskingsmiljø innanfor departementet sitt sektoransvar.

Departementet finansierer tre sykliske tildelingar: Kapasitetsløft, som lysast ut om lag kvart fjerde år, og valforskingsprogramma Stortingsvalundersøkinga og Lokalvalundersøkinga, som begge utlysast med eit intervall på om lag sju år. I 2026 skal Forskingsrådet utlyse og gi tilsegn i Lokalvalundersøkinga. Vidare vil Kapasitetsløft bli utlyst, men det ligg ikkje an til at det vil bli gitt tilsegn før i 2027. Neste utlysing i Stortingsvalsundersøkinga planleggast i 2031. På grunn av dei sykliske utlysingane av dei tre programma, vil den årlege tilsegnsramma variere ein del mellom budsjettåra.

Forskingsrådet er frå og med 2025 budsjettert med tilsegnsfullmakter. I budsjettmodellen blir det brukt tre omgrep: løyving, tilsegnsfullmakt og tilsegnsramme. Det blir fremja forslag om to beløp, eit for løyving og eit for tilsegnsfullmakt, for kvart departement sine tilskotspostar til Forskingsrådet. Forslag til løyving er sett med utgangspunkt i anslått kontante utbetalingar i det aktuelle budsjettåret. Løyvinga vil bestå av anslåtte utbetalingar av tidlegare gitte tilsegn og utbetaling av nye tilsegn gitt i det aktuelle budsjettåret. Forslag til tilsegnsfullmakt angir samla beløp for tidlegare inngåtte forpliktingar, og nye tilsegn som kjem til utbetaling etter det aktuelle budsjettåret. Tilsegnsramma som løyvinga og tilsegnsfullmakta gir rom for, er summen av nye tilsegn som kan bli gitt i budsjettåret. For ein meir detaljert omtale av bakgrunnen for og hovudtrekka ved budsjettmodellen, sjå kap. 10 i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Det blir foreslått ei løyving på 78,7 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 236,4 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Løyvinga og tilsegnsfullmakta gir ei tilsegnsramme på 79 mill. kroner i 2026.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelte på kapittel

Innleiing

Distrikts- og regionalpolitikken skal skape grunnlag for at folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg, at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og at folketalet skal auke i distriktskommunar. Regjeringa arbeider for at folk skal ha tilgang på arbeid, bustad og gode tenester nær der dei bur, og vil legge til rette for trygge, berekraftige og levande lokalsamfunn i heile landet gjennom desentraliserte løysingar, jf. Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – Distriktspolitikk for framtida.

Dei særskilte distrikts- og regionalpolitiske utviklingsmidlane under programkategori 13.50 er ein målretta innsats der utfordringane ikkje kan løysast av sektorpolitisk innsats aleine. Regjeringa foreslår at det blir løyvd om lag 1,4 mrd. kroner under programkategorien.

Ein vellykka distrikts- og regionalpolitikk føreset innsats på ei rekke politikkområde. Vedlegg 1 gir ei oversikt over verkemiddel under andre departement sine budsjett som er viktige for å nå distriktspolitiske mål. Samla foreslår regjeringa å løyve om lag 75,6 mrd. kroner til dette, ein vekst på 3,9 pst. frå 2025.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ei samordningsrolle i saker som har betyding for distrikts- og regionalpolitiske mål, og skal bidra til at regjeringa sin politikk i sum støttar opp under dette målet, sjå del I Ein heilskapleg distrikts- og nordområdepolitikk og del III der regjeringa sin nordområdepolitikk omtalast. Departementet har òg ansvar for å samordne regjeringa sin nordområdepolitikk, den strategisk viktige innsatssona for Finnmark og Nord-Troms, følgje opp situasjonen i Aust-Finnmark og internasjonalt samarbeid om regionalpolitikk. Departementet koordinerer regjeringa sitt arbeid med lokalisering av statlege arbeidsplassar, og arbeider for at EØS-regelverket for offentleg regionalstøtte gir handlingsrom for distrikts- og regionalpolitikken.

Fylkeskommunane har ansvar for å betre samsvaret mellom etterspørsel etter arbeidskraft og tilbod på utdanning og kompetanse, for å legge til rette for verdiskaping og for samfunnsutvikling i eige fylke. Mesteparten av midlane under programkategori 13.50 blir overført til fylkeskommunane. Fylkeskommunane skal, ut frå regionale fortrinn, prioriteringar og kompetansebehov, gi oppdrag og fordele delegerte tilskot som skal mobilisere og utvikle verksemder og gründerar. Dei har òg ei viktig rolle knytt til utviklingsarbeid i kommunane, regional utdannings- og kompetansepolitikk og i å mobilisere fleire verksemder til å ta i bruk forsking. Fylkeskommunane har òg fått ansvar for forvalting av studiesenterordninga i eige fylke.

Innovasjon Noreg og Siva1 forvaltar verkemidla på oppdrag frå fylkeskommunane og departementet. Innovasjon Noreg skal utløyse verksemds- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling og dei næringsmessige moglegheitene i regionane. Siva skal utløyse lønsam næringsutvikling i verksemder og regionale nærings- og kunnskapsmiljø. Kommunane skal vere pådrivar for lokal samfunns- og næringsutvikling, og sikre velfungerande tenestetilbod tilpassa lokale behov og føresetnadar.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal arbeide for at kommunane blir gode samfunnsutviklarar. Senteret skal bidra med å koordinere og målrette lokal utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Distriktssenteret forvaltar òg Merkur-programmet, som skal sikre område med få innbyggarar tilgang til grunnleggande private tenester, med vekt på daglegvarer og drivstoffstilbod.

Europeisk og nordisk samarbeid bidreg til utvikling av norsk regionalpolitikk. Fylkeskommunane står som forvaltar i Noreg av fleire av EU sine interregionale samarbeidsprogram. Dei mobiliserer og legg til rette for at norske aktørar deltar i interregionale prosjekt der ny kunnskap, innovasjonar og felles løysningar blir resultatet. Interregionalt samarbeid skapar tillit over grenser. Det norske Barentssekretariatet fremjar òg grenskryssande samarbeid og aktivitetar mellom aktørar i Nord-Noreg og dei nordlege finske og svenske regionane, irekna urfolkssamarbeid. Målet med ordninga er å fremje samfunnsutvikling i Nord-Noreg.

Mål for programkategorien

1. Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarknader i regionar og distrikt

2. Regional utvikling over landegrensene og i nordområda

3. Styrkt utviklingskapasitet og velfungerande tenestetilbod i distrikta

Mål 1 Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarknader i regionar og distrikt

Regjeringa vil føre ein politikk for næringsutvikling og attraktive arbeidsmarknadar i heile landet.

Føresetnadene for næringsverksemd varierer mellom ulike regionar. Noreg treng næringar som fører til verdiskaping og arbeidsplassar, og som tar klimaomsyn og nyttar ressursane på ein berekraftig måte. Regjeringa legg til rette for at næringslivet i distrikta får tilgang til kompetent risikokapital gjennom eit forvaltingssystem som kjenner dei utfordringane som næringslivet møter.

Arbeidskraft med rett kompetanse er ein føresetnad for utvikling og verdiskaping i alle delar av landet. Arbeidsmarknaden er stram, arbeidsløysa er låg, og tilgang på kompetent arbeidskraft er ei utfordring i fleire regionar, særleg i dei tre nordlegaste fylka. Dette gjer mobilisering til kompetanseutvikling og tilbod på relevant utdanning i distrikta stadig meir nødvendig. Derfor er desentralisert og fleksibel utdanning viktig, òg for dei som står utanfor arbeidslivet med behov for skule og nye kvalifikasjonar.

Eit viktig mål for regjeringa er å utvikle robuste arbeidsmarknader over heile landet. Derfor ønskjer regjeringa å lokalisere fleire statlege arbeidsplassar utanfor Oslo og sentrale kommunar i Oslo-området, og å legge betre til rette for desentralisert arbeid i statlege verksemder. Det kan styrkje lokale kompetansemiljø og auke tilgangen på kompetansearbeidsplassar i distrikta. Ambisjonen er auka bruk av stillingar i staten som blir lyste ut med høve til desentralisert arbeid.

Regjeringa vil bidra til meir målretta og samordna innsats i distrikts- og regionalpolitikken ved hjelp av regionvekstavtaler. Regjeringa har signert regionvekstavtaler med pilotfylka Nordland og Rogaland, som begge har valt grønt industriløft som overordna tema for avtalane.

Sjå nærare omtale av løyvingar og verkemiddel som støttar opp under mål 1 under kap. 553, postane 60, 61, 65, 67 og 69.

Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i nordområda

Regjeringa vil legge til rette for eit aktivt internasjonalt samarbeid om viktige distrikts- og regionalpolitiske samfunnsutfordringar. Kommunal- og distriktsdepartementet utviklar norsk regionalpolitikk gjennom internasjonalt regionalpolitisk samarbeid, og koordinerer regjeringa sin nordområdepolitikk.

Regjeringa la i august 2025 fram strategien Norge i Nord - Nordområdepolitikken i en ny virkelighet. Det overordna målet i strategien er at Nord-Noreg skal ha livskraftige lokalsamfunn der folk ønskjer å bu, og som bidreg til sikkerheit og beredskap. Strategien set retning for utvikling av regjeringa sin politikk i nordområda, klargjer prioriteringar og har som mål å samordne innsatsen på tvers av sektorar og forvaltingsnivå for å sikre at nordområdepolitikken er tilpassa dei gjeldande utfordringane. Tiltak for oppfølging av nordområdestrategien ligg til ei rekke departement. I 2026 foreslår regjeringa mellom anna å styrkje innsatsen for auka ringverknader av forsvarssatsinga i nord – med omsyn til næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling.

Noreg deltar i ti Interreg-program der grenseoverskridande samarbeid og kunnskapsutvikling om ulike samfunnsutfordringar er hovudtema. Gjennom felles prosjektarbeid jobbar norske deltakarar saman med partnarar i naboregionar eller regionar i andre europeiske land. Utvikling av offentlege tenester, berekraftig forvalting av ressursar, grøn næringsutvikling, digitalisering og administrativ kapasitet er sentrale tema for samarbeid.

Kommunal- og distriktsdepartementet har òg ansvaret for det norske Barentssekretariatet og Nordisk Atlantsamarbeid – NORA2. Her støttast grensekryssande samarbeidsprosjekt som bidreg til ei positiv utvikling i små lokalsamfunn, mellom anna i Nord-Noreg.

Sjå nærare omtale av løyvingar og verkemiddel som støttar opp under mål 2 under kap. 553, postane 63, 65 og 76.

Regjeringa og departementet sin særskilde innsats i nordområda er omtalt i del III.

Mål 3 Styrkt utviklingskapasitet og velfungerande tenestetilbod i distrikta

Regjeringa er opptatt av at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling, og vil legge til rette for trygge, berekraftige og levande lokalsamfunn i heile landet gjennom desentraliserte løysingar. Regjeringa vil arbeide for at folk har tilgang på bustadar og gode tenester der dei bur.

Distriktskommunane står i betydelege utfordringar som følgje av spreidd busetting, auke i talet på eldre og nedgang i folketal. Dette stiller store krav til arbeid med utvikling av lokalsamfunnet og fornying i kommunen sine tenester og arbeidsformer, som igjen krev kompetanse og utviklingskapasitet.

Ordninga for bistand og rettleiing til distriktskommunar gir fylkeskommunane verktøy til å styrkje kommunane sin kompetanse og kapasitet til strategisk arbeid med samfunnsutvikling.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal i samarbeid med regionale aktørar støtte opp om distriktskommunane sin utviklingskapasitet og utviklingsinnsats. Distriktssenteret skal òg gjennom Merkur-programmet støtte opp om tilgangen til grunnleggande private tenester, med vekt på daglegvarer og drivstoffstilbod.

Bygdevekstavtaler skal bidra til busetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling i område med betydelege distriktsutfordringar. Det er i dag ti bygdevekstpilotar med til saman 35 kommunar i sju fylke.

Med pilot nærtenestesenter vil regjeringa teste ut ulike modellar for å gjere statlege publikumstenester meir tilgjengelege. Ni nærtenestepilotar og relevante statlege etatar deltar i prosjektet som blir avslutta i 2026.

Sjå nærare omtale av løyvingar og verkemiddel som støttar opp under mål 3 under kap. 553, postane 64, 65 og 66, og under kap. 554, postane 01 og 73.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distrikta

Posten omfattar ordningane Tilskot til mobilisering til utdanning og kompetanseheving og Tilskot til studiesenter. Ordningane skal bidra til å betre tilgangen på arbeidskraft med etterspurd kompetanse og relevante utdanning- og kompetansetilbod i distrikta. Frå og med 2026 er det foreslått at posten berre omfattar ordninga Tilskot til studiesenter.

Tilskot til mobilisering til utdanning og kompetanseheving

Mål for ordninga

Løyvinga skal betre tilgangen på kompetent arbeidskraft i distrikta.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga skal bli vurdert etter følgjande kriterium:

• Auka mobilisering av tilsette i offentlege og private verksemder, og dei som i dag står utanfor arbeidslivet, til utdanning og kompetanseutvikling.

• Styrkt regional koordinering og samarbeid for å kvalifisere og mobilisere fleire til utdanning og kompetanseutvikling.

Tildelingskriterium

Fylkeskommunane har ansvar for forvalting av ordninga i eige fylke.

Fylkeskommunane kan finansiere prosjekt og tiltak i eigen regi, eller etablere eigne regionale støtteordningar. Prosjekt og støtteordningar som i størst grad bidrar til måloppnåing, skal prioriterast.

Departementet oppmodar fylkeskommunane til å drøfte planlagde tiltak og utlysingar i regionale kompetansefora og liknande partnarskap.

Fylkeskommunane kan overføre midlar frå mobiliseringsordninga til studiesenterordninga. Midlar på sistnemnde ordning skal berre gå til studiesentera. Dersom fylkeskommunen overfører midlar, må dei delane av forskrifta som gjeld for studiesenterordninga følgast.

Oppfølging og kontroll

Midlane blir forvalta av fylkeskommunane. Kriteria for måloppnåing blir følgd opp gjennom årleg rapportering til departementet. Departementet fastsette forskrift for ordninga 3. april 2025.

Rapport

Ordninga Tilskot til mobilisering til utdanning og kompetanseheving var ny i 2024. Fylkeskommunane har mellom anna brukt midlane på å styrkje tilgangen til desentralisert og fleksibel utdanning i tråd med lokale og regionale behov for kompetent arbeidskraft i distrikta. Dei fleste av fylkeskommunane rapporterer at dei har brukt midlane på prosjekt retta mot dei som står utanfor arbeidslivet. Rapporteringa syner at midlane er brukt til å førehandskvalifisere elevar og studentar til utdanning, mellom anna språkopplæring, karriererettleiing og tilrettelegging for å kvalifisere til opptak til høgare utdanning.

Tilskot til studiesenter

Mål for ordninga

Studiesenterordninga skal bidra til at utdanning og kompetanseutvikling blir tilgjengeleg for innbyggarar og tilsette i verksemder som ikkje kan følgje ordinær undervisning ved dei faste studiestadene som følgje av lange avstandar. Kommunal- og distriktsdepartementet overtok ansvaret for ordninga frå Kunnskapsdepartementet i 2025.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga skal bli vurdert etter følgjande kriterium:

• Auka innsats for etablering av fleire etterspurde fleksible og/eller desentraliserte tilbod om utdanning.

• Auka tal på personar som tileignar seg etterspurd kompetanse.

• Fleire utanfor arbeidslivet får utdanning og kompetanseutvikling.

Tildelingskriterium

Fylkeskommunane har ansvar for forvalting av ordninga i eige fylke.

Midlane skal tildelast studiesenter. Eit studiesenter er ein fysisk møteplass og eit læringsmiljø som legg til rette for desentralisert og fleksibel utdanning og kompetanseutvikling i distrikta, i samsvar med behova til individ samt offentlege og private verksemder. Det er vidaregåande skular, fagskular, høgskular og universitet som har det faglege ansvaret for tilboda ved studiesentera.

Fylkeskommunane skal fordele midlane til studiesentera basert på søknadar, og prioritere tilskot som i størst mogleg grad bidreg til måloppnåing.

Fylkeskommunane blir oppmoda til å drøfte planlagde tiltak og utlysingar i regionale kompetansefora og liknande partnarskap.

Oppfølging og kontroll

Midlane blir forvalta av fylkeskommunane. Kriteria for måloppnåing blir følgd opp gjennom årleg rapportering til departementet. Departementet fastsette forskrift for ordninga 3. april 2025.

Rapport

Departementet vil få den første heilskaplege rapporteringa frå fylkeskommunane på ordninga Tilskot til studiesenter våren 2026. Fylka har levert førebels halvårsrapporteringar for ordninga i 2025. Halvårsrapporteringa viser at dei aller fleste fylkeskommunane har lyst ut, eller planlegg å lyse ut, midlane til studiesentera i form av søknadsbaserte ordningar. Om lag halvparten av fylkeskommunane har brukt høve til å fordele midlar frå mobiliseringsordninga til studiesenterordninga.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

For å frigjere midlar til andre føremål blir det foreslått å redusere løyvinga med 38,3 mill. kroner. Dette inneber å avvikle ordninga Tilskot til mobilisering til utdanning og kompetanseheving med verknad frå 1. januar 2026.

Heile løyvinga vil då bli brukt til tilskot til studiesenter. Det inneber ei auke på 24,6 mill. kroner til tilskotet. Fylkeskommunane kan bruke inntil 500 000 kroner til å gjennomføre mobiliseringsprosjekt som vart starta opp i 2025. Fordelinga av midlane mellom fylkeskommunane tar utgangspunkt i ein regionaldel og ein distriktsdel.

Det blir foreslått å løyve 74,7 mill. kroner.

Departementet tildeler midlane til fylkeskommunane som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at fylkeskommunane kan disponere midlane uavhengig av kva år løyvinga vart gitt.

Post 61 Mobiliserande og kvalifiserande næringsutvikling

Midlane blir tildelt fylkeskommunane, som gir oppdrag til Innovasjon Noreg og Siva for ei portefølje av verkemiddel retta mot verksemder, sjå boks 5.1. Fylkeskommunane har òg moglegheit til å gi oppdrag til Innovasjon Noreg og Siva for mobiliseringsarbeid, inkludert regionale oppdrag for Invest in Norway.

Som ein del av vidareutviklinga av Siva som reindyrka nasjonal verkemiddelaktør for industriutvikling, blir det foreslått å overføre forvaltinga av inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet til Innovasjon Noreg våren 2026. Dette inkluderer ei overføring av tilsette. Sjå omtale under kap. 2426, post 70 og kap. 2421, post 70 på Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett. Rapporteringa for 2024 blir omtala særskilt for kvar av verkemiddelaktørane.

Mål for ordninga

Ordninga skal mobilisere verksemder til innovasjon og utvikling, og føre til vekst i verdiskaping, sysselsetting og nyskaping i regionane. Vidare skal ordninga bidra til å utløyse ny aktivitet i næringslivet i distriktsområda som ikkje blir tatt vare på gjennom nasjonale verkemiddel. Ordninga skal òg bidra til grøn omstilling av næringslivet i regionane og distrikta.

Kriterium for måloppnåing

Innsatsen blir målt etter følgjande kriterium for måloppnåing:

• Utviklinga i verdiskaping, omsetning3, sysselsetting og nyskaping for verksemdene som deltar i programma, samt status og utvikling i programma. Kriteria varierer mellom verkemidla.

• Del av verkemidla som når fram til verksemder med kvinneleg leiar eller eigar, eller som blir definert som «kvinneretta»4.

• Del av løyvinga som går til prosjekt med positiv miljøeffekt.

Tildelingskriterium

Fylkeskommunane har ansvaret for å utforme og finansiere oppdrag til Innovasjon Noreg og Siva i sitt fylke. Bruken av tilskotsmidlar skal vere forankra i regionale mål og planar, og i forpliktande partnarskap med næringslivet og regionale og lokale aktørar.

Departementet fordeler midlane mellom fylka basert på éin distriktsdel og éin regionaldel. Den distriktsretta delen skal utjamne geografiske forskjellar ved å kompensere for ulemper i distriktsområde. Den regionale delen skal legge til rette for vekst og utvikling i heile landet. I tillegg dekker tilskotet Innovasjon Noreg, Siva og fylkeskommunane sine gjennomføringskostnader.

Departementet tildeler løyvinga til kvart fylke som ein samla sum, utan føringar for korleis den skal fordelast av fylkeskommunen mellom verkemiddelaktørane eller verkemidla.

Oppfølging og kontroll

Ordninga blir følgd opp gjennom årleg rapportering, effektmålingar og eksterne evalueringar. Departementet har laga retningslinjer for posten i samråd med fylkeskommunane, Innovasjon Noreg og Siva, der oppgåvene og ansvarsområda til aktørane er omtalt.

Rapport

I saldert budsjett for 2024 vart det løyvd 802,1 mill. kroner til ordningane på posten. Rapporteringa under viser mottakarane sitt forbruk5 for 2024. Den inkluderer løyvinga frå fylkeskommunane for 2024, i tillegg til akkumulerte midlar under ordningane.

Fylkeskommunane har gitt oppdrag til Innovasjon Noreg, med følgjande rapportering for 20246:

Bedriftsutviklings- og investeringstilskot (364,6 mill. kroner7)

Verksemder som har fått investeringstilskot og/eller bedriftsutviklingstilskot har ei signifikant betre årleg økonomisk utvikling (omsetning og verdiskaping) enn kontrollgruppa. Av tilskotet gjekk 39 pst. av innvilga beløp til prosjekt med innovasjon på internasjonalt nivå, 25 pst. til prosjekt med innovasjon på nasjonalt nivå, og 57 pst. var retta mot internasjonal eksport. Kvinneretta prosjekt utgjorde 21,5 pst. av tildelte beløp.

Kundeeffektundersøkinga for 2024 viser at støtta frå Innovasjon Noreg i stor grad var utløysande for at prosjekta vart gjennomført.

Distriktsretta risikolån og garantiar for driftskreditt (270 mill. kroner)

Lån og garantiar frå Innovasjon Noreg har positiv økonomisk effekt hos mottakarane, samanlikna med kontrollgruppa av verksemder som ikkje fekk slike lån. Mottakarar av lån har i gjennomsnitt høgare årleg meirvekst, spesielt på omsetning og verdiskaping, enn mottakarar av tilskot.

I 2024 gjekk 47 pst. av tildelingane for nye lån og garantiar til gründerar, og 53 pst. til vekstkraftige verksemder. 86 pst. av tildelte lån og garantiar gjekk i 2024 til verksemder med inntil 20 tilsette. Kvinneretta prosjekt utgjorde 7 pst. av tildelt beløp.

Oppstartstilskot (62,2 mill. kroner)

Distriktsretta oppstartstilskot og landsdekkande oppstartstilskot 1 har gitt mottakarane ein årleg meirvekst i omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Kundeeffektundersøkinga for 2024 viser at dei aktuelle prosjekta i lita grad ville blitt gjennomført i same omfang eller til same tid utan støtta frå Innovasjon Noreg.

99 pst. av landsdekkande oppstartsstilskot vart gitt til prosjekt med innovasjon på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Kvinneretta prosjekt utgjorde 25 pst. Tilskotet er foreslått overført til Nærings- og fiskeridepartementet i 2026.

For distriktsretta oppstartsstilskot vart 66 pst. av midlane innvilga til prosjekt på nasjonalt eller internasjonalt innovasjonsnivå. Kvinneretta prosjekt utgjorde 40 pst.

Bedriftsnettverk (53,1 mill. kroner)

22 nye bedriftsnettverk, med til saman 226 verksemder, vart tatt inn i programmet i 2024. Totalt var det 89 bedriftsnettverk i programmet ved utgangen av året, med om lag 940 verksemder. Nettverka har god geografisk spreiing, og omfattar verksemder i alle næringsgrupper. Menon Economics har i 2024 på oppdrag frå Innovasjon Noreg gjennomført ei evaluering av verksemdsnettverkstenesten for perioden 2017–2023. Ifølgje rapporten framstår tenesten som effektiv og teneleg for å nå målet om fleire innovative næringsmiljø, og deltakarverksemdene oppgir positiv effekt på innovasjon og auka sal.

Mentortenesten for gründerar (3,4 mill. kroner)

97 verksemder fekk tildelt mentor i 2024. Ordninga kan vise til svært høg del deltakarar med internasjonalt innovasjonsnivå. Ei evaluering frå Menon Economics i 2018 viser at tenesten tilbyr skreddarsydd kompetanse tilpassa behova til gründerar og har lite overlapp med andre tenester.

Utviklingstilskot for Finnmark (6,5 mill. kroner)

Utviklingstilskot for Finnmark vart lansert i november 2024. Av tilskota på kap. 553, post 61, satt Finnmark fylkeskommune av ei ramme på totalt 15,9 mill. kroner. Det vart innvilga totalt 6,5 mill. kroner i utviklingstilskot fordelt på fem prosjekt i 2024.

Miljøeffekt

Innovasjon Noreg rapporterte at talet på tilsegn med positiv miljøeffekt for 2024 er 60 pst. for bedriftsutviklings- og investeringstilskot, og 77 pst. for distriktsretta risikolån. Samla for Innovasjon Noreg sine verkemiddel over posten er 63 pst. av tilsegna vurdert som miljøpositive.

Fylkeskommunane har gitt oppdrag til Siva, med følgjande rapportering for 2024:

Nedanfor er det gitt eit statusbilete for verksemdene i næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet i 2024. Dei nye tiårige programma starta opp 1. januar 2023.

Næringshageprogrammet (101,4 mill. kroner)

I 2024 var det 2 376 målverksemder8 som tok imot rådgivings- og utviklingstenester frå 38 næringshagar. Fylka Trøndelag, Finnmark, Innlandet og Vestland hadde flest målverksemder i næringshageprogrammet. Målverksemdene i næringshagane hadde i 2024 totalt 27 851 tilsette. Gjennomsnittleg tal på tilsette var 18, og medianen var ni tilsette.

I næringshageprogrammet hadde 34 pst. av målverksemdene kvinneleg leiing i 2024. Desse verksemdene tok imot om lag 28 pst. av innovasjonsstøtta.

Inkubasjonsprogrammet (155,2 mill. kroner)

I 2024 var det 35 inkubatorar og totalt 2 093 inkubatorverksemder som brukte inkubasjonsprogrammet. Dei fleste verksemdene i inkubasjonsprogrammet held til i Vestland, Nordland, Oslo og Trøndelag.

Av dei aktive inkubatorverksemdene hadde 30,4 pst. kvinner i leiande stillingar i 2024, og desse tok imot om lag 30 pst. av innovasjonsstøtta.

Miljøeffekt

Berekraft er ein integrert del av både næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet, og er definert i vid forstand innanfor økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonar.

Ifølgje kundetilfredsheitsundersøkinga for 2024 oppgir 37 pst. av målverksemdene i næringshageprogrammet at næringshagen har vore ganske eller svært viktig for deira arbeid med berekraft. Vidare svarar 35 pst. at næringshagen har bidratt til at verksemdene har blitt meir klima- og miljøvennleg. Dette er ein liten auke frå undersøkinga i 2023. Tilsvarande tal for inkubasjonsprogrammet er høvesvis 24 pst. og 19 pst.

Siva brukar skalaen sustainability readiness level (SRL) for måling av berekraft i begge programma. SRL-skalaen angir verksemdene sitt modenheitsnivå når det gjeld å integrere berekraft i deira forretningsmodell.

Utviklinga frå 2023 til 2024 viser at færre verksemder i programma har låg eller inga bevisstheit om berekraft, samstundes som fleire integrerer berekraft i verksemda si. Mange av verksemdene i inkubasjonsprogrammet er i ein tidleg fase av etableringsprosessen, noko som kan innebere låg bevisstheit om berekraft som del av forretningsmodellen. Tilsvarande gjeld for næringshageprogrammet, der mange av verksemdene er små aktørar med avgrensa ressursar.

For inkubasjonsprogrammet er det ei positiv utvikling blant verksemder som er bevisst på behovet for å integrere berekraft i forretningsmodellen, og der berekraft er forankra i heile verksemda. For verksemder i næringshageprogrammet er det òg ein auke i talet på verksemder som har starta med måling, rapportering og kommunikasjon i berekraftsarbeidet.

Siva bruker òg EU sin taksonomi for berekraftsmåla, med eigenrapportering av kva for miljø/klimarelaterte mål dei oppnår. Metoden er under utvikling og det er planlagt å implementere dei nye definisjonane i programma i løpet av hausten 2025, slik at programaktørane rapporterer basert på dei nye definisjonane for 20259.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å overføre ordninga landsdekkande oppstartstilskot 1 til Nærings- og fiskeridepartementet, for å få ei meir samla finansiering av oppstartstilskot til gründerar. Som følgje av dette blir løyvinga satt ned med 34 mill. kroner, mot ei tilsvarande auke på kap. 2421, post 50 over Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 20 mill. kroner, som følgje av at delar av tilskotet til Arktis 2030 blir flytta frå kap. 553, post 63, sjå omtale under post 63. Midlane blir øyremerkte Nordland, Troms og Finnmark og skal nyttas til næringsutvikling.

For å frigjere midlar til andre føremål blir det foreslått å redusere løyvinga med 8,6 mill. kroner.

Det blir foreslått å overføre Siva si programverksemd til Innovasjon Noreg i løpet av våren 2026, med overføring av tilsette og verkemidla. Etter overføringa vil alle verkemiddel under post 61 forvaltast av Innovasjon Noreg. Oppdrag for løyvinga over kap. 553, post 61 gis som før av fylkeskommunane.

Samla blir det foreslått å løyve 793,6 mill. kroner, inkludert administrasjons- og gjennomføringskostnadar til Innovasjon Noreg og Siva.

Departementet overfører midlane til fylkeskommunane som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Fylkeskommunane kan dermed disponere midlane uavhengig av året løyvinga blir gitt.

Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Posten omfattar tilskot til Noreg si deltaking i grenseregionale Interreg-program, tilskot til Arktis 2030, tilskot til det norske Barentssekretariatet, sekretariat for Regionalt nordområdeforum, og Grensetjenesten Sverige-Finland-Norge. Tilskot til transnasjonale og heil-europeiske Interreg-program blir omtalt under post 76.

I inneverande Interreg-periode (2021–2027) deltar Noreg i programma Øresund-Kattegat-Skagerrak, Sverige-Noreg og Interreg Aurora (post 63), samt Nordleg Periferi og Arktis, Nordsjøen, Østersjøen, Interreg Europe, URBACT, ESPON og Interact (post 76).

Prosjekta fremjar regional utvikling gjennom utveksling av kunnskap og erfaringar, berekraftig økonomisk vekst, kultursamarbeid og grøn omstilling. Samarbeid over landegrensene gir høgare kapasitet og kompetanse hos aktørane til å løyse regionale og distriktspolitiske utfordringar. Programma bygger ned grensehinder med stor betyding for distriktskommunane langs grensa. Programma er i tråd med prioriteringane frå fylkeskommunane.

Grenseregionale Interreg-program

Mål for ordninga

Målgruppene er lokale, regionale og nasjonale styremakter, aktørar frå lokalsamfunn og urfolk, privat næringsliv, forskings- og utviklingsaktørar og frivillige organisasjonar.

Ordninga skal:

• Bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene.

• Bidra til eit a) smartare Europa, b) grønare Europa, c) meir samanknytt Europa, d) meir sosialt Europa og e) Europa nærare borgarane. I tillegg kjem det Interreg-spesifikke målet (ISO 1) om å styrkje administrativ kapasitet til utvikling og grenseoverskridande samarbeid. Norsk innsats vektlegg måla a, b, c og ISO 1.

• Gi deltakarar tilgang til kunnskap, erfaringar og økonomiske ressursar til konkrete utviklingsprosjekt.

Kriterium for måloppnåing

Indikatorar for å vurdere måloppnåing blir fastsette i programdokumenta for kvart enkelt Interreg-program.

Tildelingskriterium

Tildelingskriterium blir fastsette i tråd med EU sitt regelverk og formulert i programdokumenta for kvart program. Kriteria for prosjekt og program omhandlar ofte om dei bidrar til grenseregional meirverdi, kapasitet til gjennomføring, resultatorientering, berekraftig utvikling og å nå målet med programmet. Midlane blir lyste ut og skal utløyse minimum 50 pst. regional medfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Forvaltinga av midlane er delegert til fylkeskommunane, som rapporterer til departementet. Oppfølging og kontroll skjer i overvakings- og styringskomiteane til programma, der departementet og fylkeskommunane deltar saman med dei andre programlanda. Krava til oppfølging og kontroll blir fastsette gjennom EU sitt regelverk og i programdokumenta for kvart program.

Rapport

Fylkeskommunane fekk til saman 54,3 mill. kroner i 2024 til deltaking i grenseregionale Interreg-program. Dei norske midlane utgjer ein mindre del av programbudsjettet, som i stor grad er finansiert av EU sitt regionale utviklingsfond. Det gir norske deltakarar tilgang til større ressursar og kapasitet i programma, som bidrar til å løyse samfunnsutfordringar på norsk side.

Programperioden for 2021–2027 starta med prosjektutlysingar i 2022. Programma har sett i gong midtvegsevalueringar som vil skje i 2025–2027. Sluttevaluering og sluttrapportering kjem først etter at programperioden er avslutta. Sekretariata for programma rapporterer om høg etterspørsel av prosjektmidlar i 2024/2025. I 2024 har 64 prosjekt med norske deltakarar mottatt stønad frå programma.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) (16 mill. kroner)

Innsatsen er retta mot konkrete utviklingsprosjekt innan innovasjon og entreprenørskap, grøn omstilling, transport og mobilitet. Det er flest innovasjonsprosjekt innan helse og livskvalitet. Programmet omfattar fylkeskommunane Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder, og svenske og danske regionar i tilgrensande kystområde. Så langt i programperioden er det tildelt midlar til 25 prosjekt, inklusive 4 forprosjekt, av dei norske midlane.

Sverige-Noreg (22 mill. kroner)

Programmet omfatta grenseregionane på norsk og svensk side. Programmet omfatta Østfold, Innlandet og Trøndelag, og det vart tildelt midlar til 16 prosjekt fordelt mellom innsatsområda næringsmiljø, innovasjon i små og mellomstore bedrifter (SMB), klima og sirkulærøkonomi, grensekryssande arbeidsmarknad, utdanningstilbod, kultur- og reiselivsnæring og ein sterkare grenseregion.

Interreg Aurora (16,2 mill. kroner)

Programmet omfattar Nordland, Troms, Finnmark, regionar i Nord-Finland og Nord-Sverige. Programmet har eit delprogram, Sápmi, som dekker heile det samiske området frå Innlandet til Finnmark, og alle samiske område i Sverige og Finland.

I 2024 er det gitt tilskot til totalt 23 prosjekt med norske partnarar inkludert 4 samiske prosjekt. Dei samiske prosjekta rettar seg særleg mot målet om eit meir sosialt Europa, men òg om å styrkje administrativ kapasitet og grenseoverskridande samarbeid i Sápmi. Dei andre 19 prosjekta handlar mest om smart og berekraftig vekst (43 pst.), eit grønare Europa med vekt på klima og sirkulærøkonomi (30 pst.), i tillegg til målet om eit meir sosialt Europa med vekt på utdanning, kultur og berekraftig turisme.

NEXT Kolarctic

NEXT Kolarctic (2021–2027) er stoppa, og midlane er fordelt til dei andre programma på posten. Kolarctic CBC 2014–2020 vart avslutta i 2024 og alle prosjekt var ferdige i 2023. Prosjekta handla mellom anna om auka kapasitet og kompetanse for utvikling av lokale verksemder, miljø- og naturressursforvalting, betre infrastruktur, grenseforvalting og -sikkerheit. Restmidlar etter avslutta program tildelast Interreg Aurora.

Arktis 2030

Mål for ordninga

Arktis 2030 skal ivareta norske interesser i nord og Noreg si rolle som ein ansvarleg og sentral polarnasjon. Programmet skal bidra til ein heilskapleg nordområdepolitikk i tråd med ambisjonane til regjeringa.

Kriterium for måloppnåing

Innsatsen blir målt etter følgjande kriterium for måloppnåing innanfor tre innsatsområde:

• Kunnskap: Auka kunnskap om polare strøk og samfunn, kompetansebehov, forvalting og miljø og naturressursar i nordområda.

• Infrastruktur: Auka kunnskap om og tilrettelegging for å møte infrastrukturbehov som følgje av auka aktivitet i nordområda.

• Miljøvern, sikkerheit, beredskap og klimaendringar: Auka kunnskap om og kapasitet til førebygging og handtering av forureining og ulykker i nordområda. Auka kunnskap om klimaendringar, konsekvensar av dette og grøn omstilling.

For å gjere ordninga enklare og meir effektiv, foreslår regjeringa å overføre det fjerde innsatsområdet Næringsliv: Auka økonomisk aktivitet, næringsutvikling og verdiskaping i nordområda, til fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark. Dette blir ein del av deira regionale oppdrag til Innovasjon Noreg. Sjå nærare omtale under prioriteringar og budsjettforslag for 2026.

Tildelingskriterium

Det kan bli gitt tilskot til prosjekt som skal bidra til operativ bruk av nyutvikla kunnskap, teknologi og/eller kompetanse om nordområda. Prosjekt og tiltak skal legge FN sine berekraftsmål til grunn. Ved vurdering av prosjekta skal det bli lagt vekt på situasjonen for urfolk. Midlane kan både gå til forprosjekt og større fleirårige strategiske prosjekt. Både næringsliv, interesseorganisasjonar, offentlege aktørar og kunnskapsmiljø kan søkje om tilskot. Søkjarar treng ikkje vere lokaliserte i Nord-Noreg, men må tydeleg vise at resultata av aktivitetane som blir finansierte vil kome nordområda til gode. Fylkeskommunane kan finansiere tiltak og program i eigen regi.

Oppfølging og kontroll

Troms fylkeskommune har ansvaret for organisering av arbeidet, i nært samarbeid med Nordland og Finnmark fylkeskommunar. Direkte bedriftsretta tilskot skal bli forvalta av Innovasjon Noreg Arktis gjennom oppdragsbrev frå fylkeskommunen. Departementet har utarbeidd ei forskrift for ordninga: Forskrift om Kommunal- og distriktsdepartementets tilskuddsmidler til Arktis 2030.

Rapport

I 2024 tildelte Kommunal og distriktsdepartementet 47,5 mill. kroner til Arktis 2030. Dei tre fylkeskommunane har til saman tildelt 23,8 mill. kroner til 16 prosjekt, fordelt mellom innsatsområda. Vidare har fylkeskommunane løyvd 5 mill. kroner til Interreg-programmet Aurora. Innovasjon Noreg Arktis har forvalta ei ramme på 20 mill. kroner på vegne av fylkeskommunane, og har til saman tildelt 14,6 mill. kroner til 13 prosjekt innan mellom anna biogass, romfart, regionale økosystem og innovative energiløysingar. Til saman stod det att ei ramme på om lag 28 mill. kroner i 2024.

På grunn av den krevjande situasjonen i fiskerisektoren, som særleg påverkar lokalsamfunn i Finnmark, vedtok Stortinget i statsbudsjettet for 2025 at ordninga òg skulle brukast til omstilling og utvikling av sjømatnæringa i Nord-Noreg. Innovasjon Noreg har derfor fått eit særskild oppdrag om å bidra til omstilling av sjømatnæringa langs kysten for å møte utfordringane med nedgang i fiskerikvotar og manglande tilgang på råstoff.

Det norske Barentssekretariatet

Mål for ordninga

Barentssekretariatet skal fremje og finansiere samarbeidsprosjekt, og vere eit ressurs- og kompetansesenter for grensekryssande- og nordområdesamarbeid. Målet med ordninga er god samfunnsutvikling i nord, mellom anna gjennom kunnskapsheving. Ordninga omfattar òg folk-til-folk-prosjekt med uavhengige russiske aktørar i Barentsregionen.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåing for tilskotsordninga skal vurderast etter desse kriteria:

• Prosjektet har gitt meir og betre samarbeid mellom norske, finske og/eller svenske aktørar i nord, ev. òg med aktørar frå andre regionar i Arktis.

• Prosjektet bidreg til samfunnsutvikling i Nord-Noreg.

Tildelingskriterium

Tilskotsordninga blir forvalta av Barentssekretariatet. Sekretariatet kan gi tilskot til prosjekt som er retta mot internasjonalt samarbeid mellom aktørar i Nord-Noreg og i det nordlege Norden, inkludert urfolkssamarbeid.

Delar av løyvinga går til drift av sekretariatet og til utviklingsoppgåver i tråd med oppdraget. Sekretariatet skal hente inn og samordne kunnskap frå aktørar i regionen. Dei skal hjelpe fylkeskommunane i Nord-Noreg i samfunnsutviklingsrolla deira, gjennom å fremje, utvikle og styrkje samarbeid med aktørar, først og fremst i finske og svenske regionar.

Oppfølging og kontroll

Barentssekretariatet er eit interfylkeskommunalt selskap. Eigarfylkeskommunane, Nordland, Troms og Finnmark, har ansvar for dagleg drift av selskapet gjennom ein selskapsavtale. Departementet følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krav og vilkår som er sette i regelverk og i oppdragsbrev. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans.

Rapport

Barentssekretariatet vart overført frå Utanriksdepartementet i 2024. Det vart løyvd 42 mill. kroner til sekretariatet i 2024. Av dette går inntil 16 mill. kroner til drift og forvalting. Sekretariatet har omstilt seg og arbeider godt med sitt nye oppdrag.

Det er god søking til ordninga og sekretariatet har gitt støtte til 54 ordinære samarbeidsprosjekt. I tillegg er det gitt støtte til 16 ungdomsprosjekt (BarentsUng) og 13 profesjonelle kunst- og kulturprosjekt (BarentsKult). Det er gitt støtte til flest prosjekteigarar i Finnmark (36), dernest Troms (30) og færrast i Nordland (17). Innsatsen har bidratt til auka samarbeid med regionar og aktørar i våre naboland.

Eit fleirtal av prosjektpartnerane kjem frå Nord-Finland (40), dernest frå Nord-Sverige (22). Fem av prosjekta har samarbeid med uavhengige russiske aktørar, medan det var tre prosjekt med partnarar på Island og eitt på hhv. Grønland og i Canada.

Breidda av norske aktørar i prosjekta som har mottatt tilskot, og engasjementet til dei som gjennomfører prosjekta, tilseier at innsatsen bidreg til positiv samfunnsutvikling i landsdelen. Sekretariatet arbeider med ny strategi saman med sine eigarar. Dei vil skape retning framover med nytt oppdrag, og mellom anna utvikle rolla som ressurs- og kompetansesenter for grensekryssande samarbeid i nord.

Regionalt nordområdeforum

For å styrkje dialogen i og om nordområda har regjeringa møter med fylkeskommunane og Sametinget i Regionalt nordområdeforum. I 2024 vart det løyvd 1,6 mill. kroner til drift av sekretariatet og aktivitetar i regi av forumet.

Grensetjenesten Sverige-Finland-Norge

Grensetjenesten Sverige-Finland-Norge i Skibotn i Storfjord kommune har som mål å legge til rette for grenseoverskridande aktivitetar for enkeltpersonar, verksemder, organisasjonar og styresmakter, og arbeider aktivt for auka mobilitet på tvers av landegrensene i Finland, Sverige og Noreg. I dette inngår rettleiing, informasjon, tilrettelegging og kontaktformidling, som skal gi den enkelte betre føresetnader for å kunne fungere på alle sider av grensene. Informasjon blir gitt på svensk, finsk, norsk og samiske språk.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir føreslått 67,1 mill. kroner til Arktis 2030. I 2020 vart den innanrikspolitiske delen av Arktis 2030 overført frå Utanriksdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet, medan Utanriksdepartementet beheldt midlar til utanrikspolitiske tiltak i Arktis. Det er stor likskap mellom ordningane, og i oppfølginga av regjeringa sin nordområdepolitikk og -strategi blir det derfor foreslått å slå saman dei to ordningane over Kommunal- og distriktsdepartementet sitt budsjett. Som følgje av dette aukar løyvinga med 40 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av kap. 118, post 70 over Utanriksdepartementet sitt budsjett.

Det er behov for å spisse og forenkle Arktis 2030, og vurdere grenseflatene mot andre relevante ordningar. For å forenkle den regionale næringsretta innsatsen i Nord-Noreg, foreslår regjeringa derfor å flytte 20 mill. kroner frå Arktis 2030, til kap. 553, post 61. Midlane blir øyremerkte fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark og skal brukast til næringsutvikling. Kommunal- og distriktsdepartementet og Utanriksdepartementet vil òg vurdere behovet for fleire endringar i ordninga, i samarbeid med Troms fylkeskommune, og kjem eventuelt tilbake til Stortinget med forslag til endringar i ordninga.

For å frigjere midlar til andre føremål blir det ikkje foreslått midlar til Grensetjenesten Sverige-Finland-Norge i Storfjord kommune eller Regionalt nordområdeforum, som òg har ein betydeleg del ubrukte midlar. Som følgje av dette reduserast løyvinga med vel 4 mill. kroner.

Det blir foreslått til saman 54,3 mill. kroner til norsk deltaking i dei tre Interreg-programma Øresund-Kattegat-Skagerrak, Sverige-Noreg og Interreg Aurora. Programma følgjer dei fastlagde programplanane med innsatsområde, som gjeld for inneverande programperiode, som varar ut 2027.

Vidare blir det foreslått 42 mill. kroner til det norske Barentssekretariatet, av dette inntil 16 mill. kroner til drift og forvalting.

Samla blir det foreslått å løyve 163,4 mill. kroner.

Departementet tildeler midlane til fylkeskommunane og Barentssekretariatet som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 64 Pilot nærtenestesenter, kan overførast

Mål for ordninga

Pilotprosjektet for nærtenestesenter går over perioden 2024–2026. Målet med piloten er å prøve ut ulike modellar for korleis statlege publikumstenester kan gjerast tilgjengelege i område der innbyggarane har lang reiseveg til slike tenester. Forvaltingsansvaret for tenestene blir ikkje endra. Piloten inneber at statlege tenester blir tilbydde på same stad som kommunale publikumstenester, til dømes ved at representantar frå statlege etatar er til stades på avtalte tidspunkt. Det konkrete innhaldet i kvar pilot skal vidareutviklast gjennom prosjektperioden, og må tilpassast både kapasiteten i dei statlege etatane og lokale behov i kommunane.

Føremålet er å styrkje tilbodet av statlege publikumstenester, ikkje å flytte statlege arbeidsplassar. Piloten kan òg omfatte tiltak der kommunen gir støtte til innbyggarane for å ta i bruk digitale statlege tenester. Dette kan inkludere både opplæring i digital kompetanse og rettleiing i korleis ein finn fram til og brukar digitale statlege tenester.

Rapport

Kommunane Tokke, Lebesby, Nore og Uvdal, Ulstein, Meløy, Øygarden, Værøy (inkl. Røst, Flakstad og Moskenes), Gamvik og Vanylven deltar i piloten. Kvart pilotprosjekt mottar eit tilskot på mellom 1-2,2 mill. kroner for å dekke delar av kostnadene knytte til gjennomføringa av piloten.

Sidan hausten 2024 har kommunane, i dialog med relevante statlege etatar, arbeidd med å utvikle innhaldet i pilotane. Det er førebels ikkje etablert fysiske oppmøtetilbod klare for uttesting. Samarbeidet med statlege etatar varierer i omfang mellom pilotane, men Skatteetaten, Statens vegvesen og Nav er involverte i fleire av dei.

Som ein del av prosjektet samarbeider Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), gjennom Digidel.no, med pilotkommunane og dei statlege etatane om utvikling av opplæringsressursar. Desse skal støtte rettleiarar i kommunane i å hjelpe innbyggarar med å finne fram til og ta i bruk digitale statlege tenester.

Oxford Research AS gjennomfører ei følgjeevaluering av pilotprosjektet og skal levere sluttrapporten i juni 2027.

Det blir ikkje foreslått å løyve midlar i 2026 fordi prosjektet vart fullfinansiert gjennom løyvingar i 2023–2025. Utgifter i 2026 vil bli dekt av overførte midlar.

Post 65 Omstilling og utvikling i område med særlege distriktsutfordringar

Posten omfattar ordningane Bistand og rettleiing til distriktskommunar med særlege utfordringar med strategisk utviklingsarbeid, Tilskot til kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad, Tilskot til omstilling i kommunar eller regionar med vesentleg fall i sysselsettinga over relativt kort tid, Pilot Statens hus og Pilot kystutviklingssenter. Frå 2026 omfattar posten òg ordningane Leverandørutvikling knytt til Forsvaret i nord og Stadutvikling i forsvarskommunar.

Bistand og rettleiing til distriktskommunar med særlege utfordringar med strategisk utviklingsarbeid

Mål for ordninga

Auka utviklingsevne og strategisk arbeid i distriktskommunar, mellom anna gjennom nye måtar å løyse oppgåver, og styrkt strategisk samfunnsplanlegging.

Kriterium for måloppnåing

Fylkeskommunen bidrar til å styrkje kommunane sin kompetanse og kapasitet til strategisk arbeid med samfunnsutvikling.

Tildelingskriterium

Fordeling av midlane mellom fylkeskommunane tar utgangspunkt i folketalet i kommunane som skårar lågast på distriktsindeksen.

Fylkeskommunane har ansvar for arbeidet i eige fylke i dialog med kommunar med behov for bistand og rettleiing. Fylkeskommunane skal gi ekstra bistand og rettleiing over tid til distriktskommunar med særlege utfordringar med strategisk utviklingsarbeid. Både fag- og prosessbistand, prosjekt og målretta tiltak er aktuelt. Fylkeskommunen skal invitere aktørar som statsforvaltaren, Distriktssenteret, statlege etatar og verkemiddelaktørar der det er føremålstenleg. Rettleiing og bistand kan mellom anna bli knytt til plan- og strategiprosessar i kommunane. Ordninga kan brukast saman med dei andre ordningane på posten.

Oppfølging og kontroll

Midlane blir forvalta av fylkeskommunane. Departementet fastsette regelverk for ordninga 12. desember 2023, oppdatert 20. november 2024.

Rapport

Bistand og rettleiing til distriktskommunar vart etablert som ei ny ordning i 2024 og fylkeskommunane brukte om lag 17 pst. av midlane på posten til ordninga. Bruken av midlane er tilpassa behova i kvar fylkeskommune. Tiltaka omfattar: utviklingsprosjekt i samarbeid med distriktskommunar, kursutvikling for kommunar eller fylkeskommunen sjølv, og arbeid med å bygge kunnskapsgrunnlag. Nokre fylke har brukt det første året til å førebu og starte opp tiltak. Fleire fylkeskommunar har som mål å utvikle kunnskap og modellar for distriktsutvikling som òg kan brukast i andre regionar. Utviklingsprosjekta handlar om planlegging, strategiutvikling, utviklingskapasitet, og bustadutvikling.

Tilskot til kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad

Mål for ordninga

Styrkje kommunane sin kapasitet til å handtere langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad. Auka attraktivitet for busetnad og næringsliv.

Kriterium for måloppnåing

Auka utviklingsevne i kommunen og auka attraktivitet for busetting og næringsliv. Kriteria skal bli rapportert på, og i kva grad ein oppnår måla skal bli vurdert gjennom evaluering av det enkelte programmet etter omstillingsperioden.

Tildelingskriterium

Fordeling av midlane mellom fylkeskommunane tar utgangspunkt i folketalet i kommunane som skårar lågast på distriktsindeksen. Fylkeskommunane skal legge følgjande kriterium til grunn ved tildeling: kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad. Fylkeskommunen kan òg legge vekt på i kva grad kommunen har utfordringar med forsørgjarbyrde, og del av befolkninga som står utanfor arbeidslivet. Kommunen skal få ein forsterka innsats over tid for å snu ei negativ utvikling.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunane har ansvar for arbeid i eige fylke, og behandlar søknader frå kommunane. Departementet har fastsett ei forskrift for ordninga: Forskrift om tilskuddsordninger til omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer.

Rapport

Kvænangen kommune fekk omstillingsprogram (2018–2024) som følgje av omfattande og langvarig fall i sysselsetting. Oxford Research AS har evaluert omstillingsprogrammet. Evalueringa viser at det er arbeida med eit bredt spekter av verksemder. Det er retta særleg merksemd mot reiselivet, som er i sterk vekst i fylket. Programmet har òg bidratt til ein betre entreprenørskaps- og endringskultur blant næringslivsaktørane i Kvænangen. Vidare viser evalueringa at programmet har bidratt til å skape og sikre om lag 60 arbeidsplassar. Oxford Research AS vurderer at omstillingsprogrammet har fungert teneleg. Samstundes peikar dei på at utskifting av styremedlemmer og programleiarar førte til at opparbeidd kompetanse og erfaring forsvann i siste fase av omstillingsarbeidet.

Tilskot til omstilling i kommunar eller regionar med vesentleg fall i sysselsetting over relativt kort tid

Mål for ordninga

Styrkje næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplassar i kommunar eller regionar som opplever vesentleg nedgang i sysselsettinga over relativt kort tid.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria for å vurdere måloppnåing er styrkt utviklingsevne i området i løpet av omstillingsperioden, og talet på arbeidsplassar som blir etablerte eller sikra. I kva grad ein oppnår måla skal bli vurdert gjennom evaluering av det enkelte omstillingsprogrammet etter omstillingsperioden.

Tildelingskriterium

Regional omstilling: fylkeskommunane har ansvar for omstillingsarbeidet i eige fylke, og behandlar søknader frå kommunane. Departementet har i fylkesfordelinga av ramma lagt til grunn fylkeskommunane sine innspel om kommunar og regionar der det er stor reduksjon i talet på sysselsette i hjørnesteinsverksemder/-næringar.

Fylkeskommunane skal legge følgjande kriterium til grunn ved tildeling av omstillingsprogram: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettinga i kommunen/regionen, b) i kva grad det er mogleg å pendle til andre arbeidsmarknader, c) den generelle arbeidsløysa i kommunen/regionen og d) eventuelle andre tilhøve som kan spele inn.

Ekstraordinær statleg omstilling: i heilt særskilde tilfelle kan staten løyve ekstraordinære statlege omstillingsmidlar direkte til ein kommune. Kriteria for dette er at reduksjonen i den direkte sysselsettinga i kommunen bør vere betydeleg over ein treårsperiode, og reduksjonen bør som hovudregel utgjere minst 15 pst. av den totale sysselsettinga. I absolutte tal bør nedlegginga som eit minimum ligge på 150 tilsette. Vidare blir det lagt vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettinga, i kva grad det er mogleg å pendle i den aktuelle bu- og arbeidsmarknadsregionen, og den generelle arbeidsløysa i kommunen/regionen.

Oppfølging og kontroll

Midlane blir forvalta av fylkeskommunane og Innovasjon Noreg. Departementet har fastsett ei forskrift for ordninga: Forskrift om tilskuddsordninger til omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer.

Rapport

2024 var første år med nye ordningar på posten. Fylkeskommunane rapporterer at:

• 62,8 mill. kroner er gitt i tilskot til kommunar eller regionar med vesentleg fall i sysselsetting over relativt kort tid eller langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad. Omstillingsprogramma er langsiktig arbeid, normalt over seks år. Kommunane er gitt løfter om midlar med atterhald om Stortinget sine årlege løyvingar.

• 18,9 mill. kroner er gitt til bistand og rettleiing til distriktskommunar med særlege utfordringar med strategisk utviklingsarbeid.

• 26,8 mill. kroner er overført til 2025. Dette skuldast delvis omstillingsprogram som det har tatt noko tid å få i gang og delvis at ordningane er nye og at det har tatt tid å få opp ein heilskapleg innsats for bistand, samarbeid og støtte til distriktskommunar.

I 2024 følgde Innovasjon Noreg opp 20 omstillingsområde. Rapporteringa viste 404 nye arbeidsplassar, 393 sikra arbeidsplassar og 41 nye verksemder i 2024. I 2024 var det tre område som var ferdige med sine omstillingsperiodar: Sør-Varanger, Kvænangen og Gardermoregionen. Oxford Research AS har sluttevaluert omstillingsprogramma i Dyrøy, Kvænangen, Eigersund, Kragerø og Sør-Varanger.

Sør-Varanger kommune fekk totalt 44,2 mill. kroner i ekstraordinære statlege omstillingsmidlar i 2016/2017 som følgje av konkursen i Sydvaranger Gruve AS. Evalueringa av omstillingsprogrammet i Sør-Varanger kommune (2016–2024) viser at målet om 300 skapte og sikra arbeidsplassar er nådd (Oxford Research AS). Fleire verksemder er opptatt av omstilling, utvikling og innovasjon, og utviklingsevna og utviklingskapasiteten i Sør-Varanger er styrka. Evalueringa peika på at dette vil bidra til å skape eit betre fundament for nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet framover.

Kommunen har etablert eit kommunalt eigd aksjeselskap, Sør-Varanger Utvikling AS, til å drive omstillingsarbeidet. Oxford Research AS vurderer at forankringa frå kommunen har vore svak, og det har vore lite dialog mellom næringslivet og kommunen. Vidare vurderte dei at omstillingsprogrammet var på rett veg, og at det etter omstillingsperioden ligg betre til rette for ei tettare kopling til kommunen. Det står igjen 1,8 mill. kroner av tilskotet frå departementet. Kommunestyret har vedtatt handlingsplan 2024–2025 for Sør-Varanger Utvikling AS, og at selskapet skal vidareførast og disponere restmidlar i samsvar med føremål og handlingsplan.

Pilot Statens hus

Mål for ordninga

I pilot Statens hus har statlege etatar, kommune, fylkeskommune og statsforvaltar samarbeida om å skape større statlege fagmiljø. Målet har vore å bidra til å styrkje samarbeidet i kompetanseklyngjer og eventuelt samlokalisere mindre einingar av statlege etatar i same bu- og arbeidsmarknadsregion. Føremålet har vore å styrkje det samla faglege, offentlege kompetansemiljøet i regionen, og gjere det lettare å halde på og rekruttere kompetanse i dei statlege etatane som finst på pilotstadene. Pilot Statens hus skal gi kunnskap som dannar grunnlag for vidare utvikling av lokaliseringspolitikk for mindre stader.

Rapport

Pilotprosjektet Statens hus har føregått i kommunane Lyngdal, Stad, Orkland og Narvik i perioden 2021–2025. I 2021 fekk kvar pilot tildelt fire mill. kroner som skulle dekke utgiftene for heile pilotperioden. Dei nasjonale måla for piloten var:

• Eit styrka og fagleg samla offentleg kompetansemiljø i regionane.

• Det skal bli enklare å behalde og rekruttere kompetanse i dei statlege etatane på mindre stader.

• Fleire statsetatar enn i dag kan rekruttere og tilsette folk desentralisert.

• Eit styrka samarbeid i kompetanseklynger.

• Ny kunnskap som skal gi grunnlag for vidare utvikling av lokaliseringspolitikk for mindre stader.

Dei fire pilotane har konkretisert måla sine gjennom ulike lokale delprosjekt. Pilotane har mellom anna hatt mål om samlokalisering, kontorfellesskap for desentralisert arbeid, tenesteinnovasjon, førebyggande innsats retta mot unge, arbeid knytt til berekraftig landbruk, og samarbeid om analyse, kompetanseutvikling og rekruttering.

Evalueringa av pilotprosjektet viser at pilotkommunane i stor grad har oppnådd eit styrka og fagleg samla offentleg kompetansemiljø i regionane, der kontorfellesskapa er sentrale (Oxford Research AS). Vidare peikar evalueringa på at pilotkommunane har jobba mykje med tiltak som kan skape fellesskapskjensle på tvers av etatane. På same måte har eit meir samla offentleg kompetansemiljø bidratt til å gjere dei statlege arbeidsplassane meir attraktive. Større fagmiljø har òg bidratt til å synleggjere fleire karrierevegar lokalt.

Eit område som har fått mindre merksemd i pilotane, er rekruttering, men dette er òg eit område det er vanskeleg for pilotkommunane å påverke. Som grunnlag for å utvikle lokaliseringspolitikk for mindre stader, viser Oxford Research AS til at piloten har bidratt til å synleggjere kommunanes viktige rolle som vertskap for statlege arbeidsplassar. Samstundes har piloten vist at det er utfordrande å samordne lokaliseringspolitikken, både på nasjonalt og regionalt nivå, fordi det er ei oppgåve som går på tvers av sektorar og myndigheitsnivå.

Pilot kystutviklingssenter

Pilotprosjektet «kystutviklingssenter» vart satt i gang av Finnmark fylkeskommune i 2023, og avslutta i 2024. Det er ikkje lagt opp til vidareføring av pilotprosjektet.

Leverandørutvikling knytt til Forsvaret i nord

Mål for ordninga

Ordninga skal medverke til næringsutvikling og totalberedskap i Nord-Noreg. Ordninga skal legge til rette for at lokale og regionale små og mellomstore verksemder i større grad kan delta i konkurransar om leveransar til Forsvaret i nord.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria for å vurdere måloppnåing er at fleire lokale og regionale verksemder er med i konkurransar om leveransar til Forsvaret.

Tildelingskriterium

Ordninga er retta mot Nord-Noreg. Tiltaket inneber midlar til kvar av dei tre nordlegaste fylkeskommunane til å finansiere tiltak for kompetanseheving og kapasitetsbygging i små og mellomstore verksemder, og å bygge nettverk mellom verksemdene og forsvarssektoren. Kompetansehevande tiltak kan gjennomførast av Innovasjon Noreg og Siva på oppdrag frå fylkeskommunane, eller i regi av fylkeskommunen sjølv. Det kan òg vere aktuelt å utvikle dialogarenaer mellom Forsvaret sine innkjøpsfunksjonar og regionale verksemder.

Oppfølging og kontroll

Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommunar skal forvalte ordninga. Ordninga er ny i 2026 og detaljane i ordninga vil bli utvikla i samarbeid med fylkeskommunane.

Stadutvikling i forsvarskommunar

Mål for ordninga

Ordninga skal styrkje samarbeidet mellom forsvarskommunar og Forsvaret om bustad- og stadutvikling i nord. Dette skal bidra til sterke og attraktive lokalsamfunn. Ordninga skal i tillegg spesifikt styrkje sentrumsutviklinga i Kirkenes.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria for å vurdere måloppnåing er styrkt samarbeid og at ein klarer å kombinere Forsvaret og kommunane sin innsats, slik at ein oppnår auka busettingsattraktivitet både for forsvarstilsette og innbyggarar elles. Ein skal òg styrkje sentrumsutvikling i Kirkenes.

Tildelingskriterium

Ordninga skal innrettast mot kommunane som deltar i ein nasjonal pilot om å styrkje samarbeid mellom Forsvaret og forsvarskommunane Sør-Varanger, Bardu og Målselv. Midlane kan brukast til å styrkje kapasiteten kommunen har til å drive og utvikle samarbeidet, og/eller til utvikling og gjennomføring av tiltak i piloten, samt til styrking av arbeidet med sentrumsutvikling i Kirkenes.

Oppfølging og kontroll

Troms og Finnmark fylkeskommunar skal forvalte ordninga. Ordninga er ny i 2026 og detaljane i ordninga vil bli utvikla i samarbeid med kommunane.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

For å medverke til næringsutvikling og totalberedskap i Nord-Noreg blir det foreslått eit nytt tilskot på 6 mill. kroner til Leverandørutvikling knytt til Forsvaret i nord.

Vidare blir det foreslått eit nytt tilskot på 6 mill. kroner til Stadutvikling i forsvarskommunar. Dei tre pilotkommunane Sør-Varanger, Bardu og Målselv får 1 mill. kroner kvar til å styrkje samarbeidet om bustads- og stadutvikling, og Sør-Varanger kommune får ytterlegare 3 mill. kroner til sentrumsutvikling.

For å få rom for dei nye tilskota blir det foreslått noko redusert løyving til dei andre tilskota på posten. Det vil bli satt av 117 mill. kroner til ordningane bistand og rettleiing til distriktskommunar, tilskot til kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad og tilskot til omstilling i kommunar/regionar med vesentleg fall i sysselsetting over relativt kort tid. Fylkeskommunane disponerer løyvinga fritt mellom desse ordningane. Det er lagt opp til at innsatsen over tilskotsordningane blir samfinansiert av stat, fylkeskommune og kommune.

Innovasjon Noreg følgjer opp omstillingsområda, vidareutviklar verktøy og medfinansierer mellom anna programma SMB Utvikling, Næringsvennleg kommune, Kompetanseprogram for handel og service og Vegen vidare etter omstillingsperioden. Innovasjon Noreg bestiller og finansierer sluttevalueringar av alle omstillingsprogram. Ein del av løyvinga går til Innovasjon Noreg til råd, verkemiddel, rettleiing og kvalitetssikring i omstillingsprosjekt.

Samla blir det foreslått å løyve 129 mill. kroner.

Departementet tildeler midlane til fylkeskommunane som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at fylkeskommunane kan disponere midlane uavhengig av året løyvinga vart gitt.

Post 66 Bygdevekstavtaler, kan overførast

Mål for ordninga

Det overordna målet for bygdevekstavtaler som distriktspolitisk verkemiddel er å bidra til busetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling i dei minst sentrale delane av Distrikts-Noreg. Staten har våren 2025 inngått fem bygdevekstavtaler i Troms, Møre og Romsdal, Vestland, Innlandet og Telemark (pulje 2). Frå tidlegare er det avtaler mellom staten og fem bygdevekstpilotar i Finnmark og Trøndelag (pulje 1). Avtaleperioden for pulje 1 er 2024–2027, og for pulje 2 er avtaleperioden 2025–2028.

Det er vidare mål om at avtalane skal:

• styrkje bruken og samordninga av offentlege tiltak og verkemiddel som allereie eksisterer,

• styrkje utviklingsarbeidet i og mellom pilotane og kommunane,

• utvikle nye samarbeidsmodellar mellom kommunar og mellom forvaltingsnivå, og

• teste ut nye og lokalt tilpassa løysingar som kan ha overføringsverdi til andre distriktskommunar.

Ordninga skal mellom anna støtte pilotane i arbeidet og gi rammer for relevante samarbeidspartar til å utforske behov og handlingsrom for nye løysingar. Det er i tillegg definert særskilte mål for den enkelte avtale.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing blir utarbeidd i samarbeid med kvar enkelt pilot for den enkelte avtalen. Måloppnåinga blir vurdert basert på ei årleg eigenevaluering og årsrapportar frå pilotane.

Tildelingskriterium

Målgruppa for ordninga er dei minst sentrale distriktskommunane, det vil seie kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6. I tillegg kunne kommunar i sentralitetsklasse 4 søkje på ordninga i samarbeid med kommunar i sentralitetsklasse 5 og/eller 6.

Departementet har oppfordra til samarbeid mellom kommunar. Tilskotsordninga skal støtte ulike delar av prosessen før ein eventuell bygdevekstavtale er inngått (fase 1). Når det vart inngått avtale med staten, har deltakande kommunar kunne søkje om midlar til gjennomføring av bygdevekstavtalene (fase 2).

Det er lagt opp til at staten og kommunane er hovudpartar i bygdevekstavtalene. I arbeidet med utviklinga av bygdevekstavtaler har fylkeskommunen ei avgjerande rolle. Derfor har departementet invitert fylkeskommunane til å samarbeide med pilotane om utvikling og gjennomføring av avtalene, samt å delta som hovudpart. Så langt har seks fylkeskommunar skrive under som hovudpart til avtalen.

Kriteria søknadane vart vurdert etter var a) betydinga innsatsen kan ha for busetting, rekruttering av arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling, b) kor viktig innsatsen vil vere for den generelle samfunnsutviklinga lokalt, c) kor nærliggande resultata kan vere i tid, d) gjennomføringsevne i deltakarkommunane og e) i kva grad søknaden adresserer tverrsektorielle utfordringar.

Innsatsen er konkretisert gjennom handlingsplanar for den enkelte avtalen. Handlingsplanane må oppfylle følgjande kriterium for å kunne få statleg medfinansiering av tiltak:

• handlingsplanen er utarbeidd i samråd med samarbeidspartar som har skrive under på innhaldet i planen,

• tiltaka bidreg til å utvikle og teste tiltak og nye løysingar,

• tiltaka er tilpassa lokale utfordringar,

• tiltaka har overføringsverdi til andre distriktskommunar,

• tiltaka bidreg til aktuelle delmål i den enkelte bygdevekstavtale, og

• tiltaka kan gjennomførast innanfor anslått løyving.

Oppfølging og kontroll

Bygdevekstpilotane er gjennom bygdevekstavtalene forplikta til å rapportere til departementet på tema og måla nedfelt i avtalene og dei oppfølgande handlingsplanane. Kommunane må levere årsrapportar og rekneskapsrapportar. Kommunal- og distriktsdepartementet vil årleg invitere hovudpartane til politisk dialog om framdrift og status i avtalene. Her blir det lagt til rette for dialog med andre departement om saker til politisk vurdering. Ordninga skal evaluerast av SINTEF.

Rapport

I 2022 og 2023 vart det lyst ut til saman 25 mill. kroner til utprøving av bygdevekstavtaler som nytt distriktspolitisk verkemiddel.

Staten har no inngått ti bygdevekstavtaler med til saman 35 kommunar i sju fylke. Avtalene gir rammer for samarbeid mellom partane, avklarar forventningar og skapar føreseielege vilkår for korleis samarbeidet skal skje.

Handlingsplanane for 2025 viser at pilotane er godt i gang med gjennomføringa av delmåla i den enkelte bygdevekstavtalen. I 2025 prioriterte pilotane mellom anna samarbeid om samfunnsutvikling og planlegging, tiltak relatert til auka bustadbygging og utvikling av nye bustadtilbod, samt rekruttering av relevant arbeidskraft, med eit særskilt fokus på mobilisering av arbeidskraftreserven.

Resultata frå eigenevalueringa hausten 2024 syner at pilotane opplever at arbeidet mellom anna har ført til styrka samarbeid både mellom kommunar og med andre forvaltingsorgan, og at kommunane har styrkt rolla si som samfunnsutviklar. Pilotane har òg auka bruken av eksisterande tilskotsordningar. Konkrete resultat er venta nærare slutten av avtaleperioden, men fleire tiltak har lovande utsikter, til dømes forsøk med ny interkommunal fastlegeteneste i Indre Namdal og opprettinga av ei forsvarslinje med studiespesialisering på vidaregåande i Midt-Finnmark.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å følgje opp ti bygdevekstavtaler i 2026. Løyvinga skal brukast til:

• å utvikle og teste tiltak og nye løysingar, nedfelt i handlingsplanar som er utvikla i samarbeid mellom aktuelle samarbeidspartnarar. Tiltaka skal vere lokalt tilpassa utfordringsbiletet i den enkelte pilot og ha mogleg overføringsverdi til andre distriktskommunar, og

• mindre tilleggsoppdrag til aktuelle aktørar for regional koordinering og oppfølging av avtalene, og bidra med kompetanse og rettleiing.

Statsforvaltar er ein ressurs for kommunane i handlingsplanarbeidet, samstundes som dei har eit koordineringsansvar i å følgje opp avtalene, i samarbeid med fylkeskommunane. Husbanken skal som samarbeidspart hjelpe kommunane med kapasitet og kompetanse i bustadspørsmål, og bidra konkret inn i handlingsplanarbeidet. Distriktssenteret har ei viktig rolle i prosessarbeid, som støttespelar for pilotane, og for å bidra til kunnskaps- og erfaringsoverføring.

Det blir foreslått å løyve 74 mill. kroner. Regjeringa legg opp til å vidareføre tilsvarande løyving ut avtaleperioden. Løyvinga vil delast mellom dei ti pilotane, samt til samarbeidsaktørar.

Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Mål for ordninga

Målet med tilskotet er å bidra til fleire arbeidsplassar, utvikling og meir aktivitet i Andøysamfunnet, gjennom til dømes tilrettelegging av næringsutvikling, kapitalverkemiddel til næringslivet, kompetanseutvikling, og å bygge attraktive bu- og etableringsstadar for næringsliv og innbyggarar.

Kriteria for måloppnåing er styrkt næringsutvikling, sysselsetting, bustadsattraktivitet og utviklingsevne.

Kommunen skal sende departementet ein årsrapport innan 15. april påfølgande år. Årsrapporten skal følgje den overordna planen for Andøyfondet.

Rapport

Det vart løyva 100 mill. kroner i tilskot til utviklingstiltak (Andøyfondet) til Andøy kommune i 2021. Ytterlegare 150 mill. kroner vart løyva i saldert budsjett for 2024, slik at det til saman er løyva 250 mill. kroner til Andøyfondet.

Ei arbeidsgruppe med Nordland fylkeskommune, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Siva og Innovasjon Noreg har samarbeida med Andøy kommune om innretting av Andøyfondet. Kommunen vedtok ein plan for fordeling av midlane i juni 2023, innanfor dei fastsette kriteria i tilskotsbrevet frå departementet. Kommunen planlegg ein revisjon av planen hausten 2025.

Andøy kommune har sendt ein årsrapport som viser fordeling og førebels bruk av midlar frå Andøyfondet i 2024. Det vart mellom anna tildelt midlar til Norwegian Space Cluster, bustadbygging, mobilitet, kultur og frivilligheit, friluftsliv og besøksforvalting, rehabilitering av Andenes Idrettshall, finansiering av næringsstyret, eigenandel breibandutbygging, Masterplan Andøy Havn og The Whale.

I 2024 og 2025 vart det løyva høvesvis 20 mill. kroner og 30 mill. kroner til museums- og opplevingssenteret The Whale til Andøy kommune gjennom Andøyfondet.

Budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 25 mill. kroner. Dette er siste del av ei samla løyving på 75 mill. kroner til museums- og opplevingssenteret The Whale.

Post 69 Mobilisering til forskingsbasert innovasjon

Posten omfattar ordningane Forskingsbasert innovasjon i regionane (FORREGION) og FoU-program innan marin bioteknologi i Nord-Noreg (Mabit).

Forskingsbasert innovasjon i regionane (FORREGION)

Mål for ordninga

FORREGION skal få fleire verksemder til å bruke forsking i innovasjonsarbeidet sitt. Programmet skal mobilisere næringslivet til å bruke andre verkemiddel for forsking, som Forskingsrådet sitt nasjonale program eller internasjonale ordningar.

Kriterium for måloppnåing

Innsatsen blir målt etter følgjande kriterium for måloppnåing:

• Talet på verksemder som samarbeider med forskingsmiljø gjennom FORREGION.

• Talet på verksemder som søkjer midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program.

• Talet på verksemder som blir tildelt midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program.

Tildelingskriterium

Midlane til FORREGION blir fordelte til fylkeskommunane med utgangspunkt i tilskotsprofilen i 2021, som var basert på folketal, befolkningstettleik, aktivitetsnivå og særskilde behov. Fylkeskommunane forvaltar tilskotet og tildeler midlar til verksemder etter følgjande kriterium: kvalitet, relevans for utlysinga, forventa verknader, effektar og gjennomføring av prosjektet.

Oppfølging og kontroll

Departementet følgjer opp ordninga gjennom årleg rapportering frå fylkeskommunane. Departementet har fastsett ei forskrift for ordninga: Forskrift om Kommunal- og distriktsdepartementets tilskudd til Forskingsbasert innovasjon i regionene FORREGION forvaltet av fylkeskommunene.

Rapport

I 2024 vart det løyvd 60,2 mill. kroner til ordninga. Som ein del av mobiliseringsdelen av programmet har i underkant av 1 800 verksemder fått kompetansemekling i 2024. Det har mellom anna resultert i om lag 400 søknader frå verksemder, med bidrag frå kompetansemekling, til regionale, nasjonale og internasjonale program for forskingsfinansiering. Vidare har det vore gjennomført 146 forprosjekt, 40 mobilitetsprosjekt og arrangert 114 nettverksmøter, som i tillegg til annan mobiliseringsaktivitet, bidrar til å auke deltakinga til næringslivet i FoU-prosjekt, i nærast alle fylke.

FoU-program innan marin bioteknologi i Nord-Noreg (Mabit)

Mål for ordninga

Mabit skal bidra til auka verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæring og i bioteknologisk industri, bidra til å styrkje forskingsdriven næringsutvikling og industrielle aktivitetar og styrkje relevant fagkompetanse i desse næringane og fagmiljøa i Nord-Noreg.

Kriterium for måloppnåing

Innsatsen blir målt etter følgjande kriterium for måloppnåing:

• Talet på verksemder som samarbeider med forskingsmiljø gjennom Mabit.

• Talet på næringsaktørar som søkjer midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program gjennom Mabit.

• Talet på næringsaktørar som blir tildelt midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program gjennom Mabit.

• Talet på nyetableringar, lisensar og patent.

Tildelingskriterium

Følgjande kan søke om tilskot:

• nordnorske verksemder innanfor bioteknologi, fiskeri eller havbruk,

• næringsaktørar som har forskings- og utviklingsprosjekt i Nord-Noreg,

• næringsretta forskings- og utviklingsmiljø i Nord-Noreg, og

• næringsretta forskings- og utviklingsmiljø utanfor Nord-Noreg i samarbeid med nordnorske næringsaktørar.

Følgjande kriterium skal bli vektlagt ved tildeling av midlar:

• kvaliteten på prosjektet

• relevansen for prosjektet sett i forhold til utlysinga

• forventa verknader og effektar av prosjektet, under dette skal òg berekrafta for prosjektet bli vurdert

• gjennomføringsevne, og

• forsking og innovasjonshøgde.

Troms fylkeskommune har oppdragsgivaransvaret for Mabit-programmet. Fylkeskommunen skal forvalte midlane i nært samarbeid med Nordland og Finnmark fylkeskommunar.

Oppfølging og kontroll

Kriterium for måloppnåing blir følgd opp gjennom årleg rapportering frå Troms fylkeskommune.

Departementet har fastsett ei forskrift for ordninga: Forskrift om Kommunal- og distriktsdepartementet sitt tilskudd til FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit). Norinnova AS forvaltar ordninga, og Troms fylkeskommune oppnemner styret som skal gi faglege vurderingar og strategiske føringar for arbeidet med Mabit-programmet.

Rapport

I 2024 vart det løyvd 6,1 mill. kroner til ordninga. Troms fylkeskommune rapporterer at det var 11 verksemder som samarbeida med forskingsmiljø gjennom Mabit-programmet, og det var i underkant av 20 næringsaktørar som søkte om midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program for forskingsfinansiering gjennom Mabit-programmet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

For å frigjere midlar til andre føremål blir det ikkje foreslått midlar til FORREGION. Som følgje av dette reduserast løyvinga med 60,2 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 6,4 mill. kroner til Mabit. Dette inkluderer gjennomføringskostnadar til Troms fylkeskommune.

Departementet tildeler midlane til Troms fylkeskommune som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at fylkeskommunen kan disponere midlane uavhengig av året løyvinga vart gitt.

Post 71 Investeringstilskot for store grøne investeringar

Posten omfattar ordninga grønt investeringstilskot, med mål om grøn omstilling, verdiskaping og sysselsetting, gjennom støtte til berekraftige industriprosjekt i distrikta.

Rapport

I 2024 gav Innovasjon Noreg tilsegn til fem prosjekt på til saman 107,6 mill. kroner. Eit av prosjekta vart annullert, og netto innvilga beløp var 88,8 mill. kroner. For dei fire prosjekta som blir gjennomførte er samla investeringsbudsjett på 974 mill. kroner. Alle prosjekta er internasjonalt retta, og er vurdert å ha innovasjon på internasjonalt nivå.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

For å skape rom for andre prioriteringar, blir det ikkje foreslått midlar til investeringstilskot for store grøne investeringar. Innovasjon Noreg nyttar attståande midlar til finansiering av prosjekt i programmet. Når attståande midlar er brukte opp avsluttast ordninga. For attståande midlar brukast følgjande definisjon for «store» investeringar: Investeringar med totalbudsjett på minst 50 mill. kroner.

Post 74 Klyngjer og innovasjon

Posten omfattar tilskot til Norwegian Innovation Clusters (klyngjeprogrammet) hos Innovasjon Noreg. Klyngjeprogrammet skal bidra til auka verdiskaping og styrkt evne til innovasjon i deltakande verksemder gjennom samarbeid i klyngjer. Programmet vart til og med 2024 samfinansiert mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Rapport

Programmet gav tilskot til prosjekt for totalt 32,1 mill. kroner i 2024 med finansiering frå Kommunal- og distriktsdepartementet. I tillegg kjem finansiering frå Nærings- og fiskeridepartementet.

19 klyngjer har tatt imot tenester frå programmet i 2024, i form av finansiering, rettleiing, nettverk, profilering, kompetanse og verktøy. Nye nettverk og tidlegare klyngjer har òg tatt imot bistand. Klyngjeprogrammet involverer verksemder over heile landet, innan mellom anna fiske og oppdrett, industri, bygg og anlegg, helse, maritim og energi.

Verksemdene får auka verdiskaping og auka sysselsetting gjennom deltaking i programmet. Målingar viser at klyngjeverksemder har sterkare vekst i verdiskaping enn samanliknbare verksemder dei første tre åra dei er med i klyngja, og forskjellen varar ved.

I 2025 vart det under klyngjeprogrammet utlyst midlar til samarbeidsprosjekt med midlar frå tidlegare kap. 552, post 72. Denne utlysinga kom i tillegg til den ordinære løyvinga og drifta av programmet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Tilskot til klyngjeprogrammet på denne posten vart avvikla frå og med 2025. Attståande midlar hos Innovasjon Noreg skal brukast på klyngjeprogrammet, og inkluderer administrasjonskostnader.

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overførast

Mål for ordninga

Posten omfattar tilskot til Noreg si deltaking i transnasjonale og interregionale Interreg-program som dekker større europeiske regionar, og anna internasjonalt samarbeid.

Grenseregionale Interreg-program blir omtalt under post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet.

Kriterium for måloppnåing

Indikatorar for å vurdere måloppnåing blir fastsette i programdokumenta for kvart enkelt Interreg-program.

Tildelingskriterium

Tildelingskriterium blir fastsett i tråd med EU sitt regelverk og formulert i programdokumenta for kvart program. Dette er til dømes meirverdi av samarbeidet mellom landa, gjennomføringskapasitet, resultatorientering, og berekraftig utvikling som bidreg til måla til programma.

Oppfølging og kontroll

Forvaltinga av midlane i Noreg ligg til Kommunal- og distriktsdepartementet. I andre deltakande land er forvaltinga lagt til ulike styresmaktsorgan. Midlane blir disponerte av nasjonale og regionale representantar frå programlanda. Departementet deltar i forvaltinga av programma, og kontrollerer at midlane er brukt i samsvar med føresetnadene gjennom overvakingskomiteen til programma.

Rapport

Det vart gitt tilsegn på om lag 17 mill. kroner frå posten i 2024. Det vart gitt tilsegn for om lag 1,2 mill. kroner til OECD sitt program Local Economic and Employment Development (LEED) og Nordisk Atlantsamarbeid (NORA). Det vart gitt tilsegn til kontaktpunkta for Østersjø- og ESPON programma ved Østlandssamarbeidet og Innlandet fylkeskommune.

Interreg Nordleg Periferi og Arktis, Interreg Nordsjøen og Interreg Østersjøen har jobba innanfor områda økonomisk vekst, berekraftige lokalsamfunn, forsking, innovasjon og entreprenørskap, og konkurransekraft, klima, energi og miljø, berekraftig ressursforvalting og grøn/smart transport og mobilitet.

Interreg Europe og URBACT har jobba med å styrkje høvesvis regionale og lokale myndigheiter sin kapasitet og kompetanse i arbeidet med å utvikle og gjennomføre strategiar og program for regional- og byutvikling. Interreg Europe-prosjekta retter seg mot innsatsområda eit grønare samt eit meir sosialt Europa. Gjennom læringsplattforma til Interreg Europe har ekspertar frå europeiske regionar deltatt i utviklingsprosessar i 2025 med Kristiansand kommune om integrering av ukrainarar og andre innvandrarar. I Møre og Romsdal fylkeskommune var innovasjon og samspel mellom FoU-aktørar, næringsliv og kommunar tema. Gjennom Interreg Interact bli forvaltinga av Interreg-programma styrka gjennom ulike tiltak, mellom anna tiltak for å synleggjere verknadane av programma.

I 2024 støtta NORA 25 prosjekt som bidreg til lokal samfunnsutvikling i den nordiske delen av Atlanteren.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve til saman 18,7 mill. kroner til ordningane på posten: om lag 16,9 mill. kroner til Interreg, 500 000 danske kroner til driftstilskot til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og 33 000 euro til ein nasjonal kontingent for deltaking i OECD LEED.

Løyvinga til Interreg-programma inkluderer òg gjennomføringskostnadar og midlar til Nordland, Innlandet og Agder fylkeskommunar og Østlandssamarbeidet, som er kontaktpunkt for dei ulike programma.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke løn og andre driftsutgifter for Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret).

Distriktssenteret er eit nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling i distriktskommunar. Distriktssenteret sitt samfunnsoppdrag handlar om å samle, utvikle og dele kunnskap om korleis distriktskommunar og -butikkar kan utvikle seg og sine lokalsamfunn. Distriktssenteret skal arbeide for at distriktskommunane blir gode samfunnsutviklarar. Senteret skal bidra til å styrkje utviklingskapasitet og utviklingsinnsats i kommunane, i samarbeid med nasjonale og regionale aktørar. Senteret skal òg gi faglege innspel til nasjonal politikkutvikling.

Distriktssenteret arbeider med kunnskapsutvikling og -deling. Dei samarbeider med fylkeskommunane og andre partar, og prioriterer kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6.

Rapport

Distriktssenteret har ein bevisst strategi om å samarbeide og jobbe gjennom andre. Det å få fleire av dei nasjonale aktørane til å bli kjende med, og ta i bruk, deira kompetanse og tenester, gjer at Distriktssenteret når ut til fleire kommunar i målgruppa. Distriktssenteret si vurdering er at gjenbruk, samarbeid og erfaringsdeling gir meirverdi for alle.

Distriktssenteret opplever framleis høg etterspørsel og ønskje om samarbeid frå ulike aktørar på alle forvaltingsnivå. Distriktssenteret ser stor verdi i å vere tett på eit utval av kommunar. I 2024 anslår Distriktssenteret at dei har gitt tettare oppfølging til 115 distriktskommunar rundt omkring i landet.

I løpet av 2024 fornya Distriktssenteret samarbeidsavtalane med dei fleste fylkeskommunane. Dei hadde òg møter om samarbeid med fleire av statsforvaltarane. Distriktssenteret har hatt som mål å forankre samarbeidet på høgt nivå.

Omfanget av aktiviteten i kvart fylke varierer etter innhaldet i samarbeidet, og overlappar gjerne med andre prosjekt, som til dømes bygdevekstavtaler. Distriktssenteret har hovudansvar for å fasilitere prosjektleiarnettverka for bygdevekstpilotane, som sikrar erfaringsdeling. Distriktssenteret har òg vore kompetansepartnar for pilotane.

I fleire fylker blir det satsa ekstra på rettleiing, gjerne i samarbeid mellom fylkeskommunen, statsforvaltarane og Distriktssenteret. Møre og Romsdal har det største prosjektet av denne typen, men fleire andre er i gang med slike initiativ. Distriktssenteret og Møre og Romsdal har òg eit samarbeidsprosjekt om opplæring i plan for politikarar i regionen.

Distriktssenteret ser mellom anna at det er stor interesse for bustad som tema for samarbeid, og Husbanken sine regionkontor er naturlege samarbeidspartar i fleire fylke. Nordland er i startgropa på ei satsing med bustadutfordringane i kommunane som tema.

I tillegg har Distriktssenteret levert kunnskap som har gitt meirverdi for nasjonal politikkutvikling.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

I 2026 skal Distriktssenteret:

• Prioritere arbeidsmåtar og innsats som gjer at mange kommunar i område med særlege distriktsutfordringar drar nytte av arbeidet.

• Utvikle kunnskap og arbeidsformer som bidrar til at distriktskommunar tar i bruk gode løysingar for lokal samfunns- og tenesteutvikling.

• Bidra til å styrkje kapasitet og kompetanse i distriktskommunane på innovasjon, fornying og omstilling.

• Bidra til bustadutvikling i distriktskommunar, i samarbeid med Husbanken.

• Forvalte og utvikle Merkur-programmet, for å sikre eit best mogleg tenestetilbod i bygdene der butikkane ligg.

• Bidra som ein ressurs for partane i arbeidet med bygdevekstavtaler.

Det blir foreslått å løyve 39,3 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt under kap. 3554, post 01, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 73 Merkur, kan overførast

Mål for ordninga

Merkur-programmet er eit utviklings- og kompetanseprogram for utkantbutikkar. Merkur-programmet skal sikre innbyggarane i distrikta tilgang til ein nærliggande daglegvarebutikk av god kvalitet, med tilleggstenester som aukar omsetning, sikrar vidare drift og gir innbyggarane i lokalsamfunnet betre tenester.

Programmet skal bidra til at daglegvaretilbodet held fram i område med spreidd busetting og liten marknad, og til å auke samarbeidet mellom kommunar og butikkar, for å gi eit betre og samla tenestetilbod i desse områda. Programmet skal bidra til å betre den butikkfaglege kompetansen, auke talet på tilleggstenester i butikkane og styrkje grunnlaget for lønsam bokhandeldrift i distrikta.

Merkur-programmet består av fem ulike tilskotsordningar. I tillegg kjem eit eige kompetanseprogram som mellom anna inneheld tilskota til Merkur Utvikling, Oppfølgingsordninga og Nær innovasjonsprogram.

Merkur Utvikling

I Merkur Utvikling går midlane i hovudsak til kurs, nettverkssamlingar, oppfølging frå Merkur-konsulentar og kundeundersøkingar.

Butikkar som oppfyller eitt av følgjande punkt kan vere med i kompetansedelen av Merkur-programmet: a) har ein nærmarknad på under 200 husstandar, b) er lokalisert til stader utan fast vegforbindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 kilometer, til næraste alternative innkjøpsstad. Distriktssenteret kan unntaksvis godkjenne andre butikkar.

Investeringstilskot til daglegvarebutikkar

Målet er å bidra til at daglegvarebutikkar blir moderniserte, meir lønsame og gir innbyggarane i lokalsamfunnet betre tenester. Det blir gitt investeringsstøtte til fysiske investeringar i butikkane.

Kriteria for måloppnåing er omsetningsutvikling og overlevingsrate blant Merkur-butikkar. For mange butikkar er det viktig å finne tilleggstenester som kan gi inntekter.

Ordninga gjeld heilårsopne daglegvarebutikkar i område med få innbyggarar som har eit varetilbod som dekker det alminnelege ernæringsbehovet og andre grunnleggande behov for daglegvarer, og som oppfyller krav til omsetningstal, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpsstader, jf. Forskrift om tilskot frå Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) for utfyllande regelverk.

Servicetilskot til dei minste daglegvarebutikkane

Målet er å bidra til at dei minste daglegvarebutikkane tilbyr tilleggstenester til lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det skal bidra til å oppretthalde drifta.

Det blir gitt tilskot til å dekke utviklings- og driftskostnadar, og mindre investeringar som bidrar til å nå målet med ordninga.

Kriteria for måloppnåing og tildelingskriteria er dei same som for investeringsstøtta.

Investeringstilskot til drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved daglegvarebutikkar

Målet er å sikre drivstofftilgangen i distrikta.

Kriteria for måloppnåing er at talet på butikkar som har drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil held seg/aukar, og at omsetningsutviklinga for butikken er positiv.

Ordninga gjeld i all hovudsak opprusting og etablering av drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved Merkur-butikkar. Hovuddelen av støtte til ladestasjonar for elbil er frå Enova. Anlegget skal vere avgjerande for å sikre lokalbefolkninga tilgang på drivstoff. Salsvolumet skal ikkje overstige 500 000 liter drivstoff per år.

Utviklingstilskot til bokhandlarar

Målet er å bidra til å styrkje grunnlaget for lønsam bokhandeldrift i distrikta.

Kriteriet for måloppnåing er at butikken har auka omsetning.

Ordninga gjeld Merkur-bokhandlarar. Det kan bli gitt tilskot til bokhandlarar som er den einaste bokhandelen på tettstaden, og som har ei omsetning på mindre enn 7 mill. kroner i året. Utviklingsstøtta skal bli brukt til tidsavgrensa tiltak, som skal utvikle bokhandelen som kulturarena og møteplass i lokalsamfunnet. Det blir gitt støtte til tiltak for å styrkje og utvikle drifta av butikken, mellom anna tilrettelegging for tilleggsfunksjonar.

Oppfølging og kontroll

Distriktssenteret forvaltar Merkur-programmet, og fører tilsyn med at krava i Forskrift om tilskot frå Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) av 1. juni 2018 og tilskotsbrev til butikkane blir oppfylte.

Rapport

Dei ordinære støtteordningane i Merkur-programmet omfatta i 2024 dei fem ordningane investeringsstøtte, utviklingsstøtte, investeringsstøtte til drivstoffanlegg, servicestøtte og utviklingsstøtte til bokhandlar. Investeringsstøtta utgjer den største delen av dette. I 2024 vart det innvilga investeringsstøtte på 50,2 mill. kroner av totalt 55,9 mill. kroner til støtteordningane. I tillegg kjem kompetanseprogrammet Merkur Utvikling.

I 2024 vart det tildelt 23 mill. kroner til kompetanseprogrammet og 46,5 mill. kroner til støtteordningane. I tillegg kom disposisjonsmidlar på 1,4 mill. kroner. I oktober 2024 vart 5,4 mill. kroner omdisponert frå kompetanseprogrammet til støtteordningane. Distriktssenteret ventar at etterspørselen etter investeringsmidlar vil halde seg høg.

Den demografiske utviklinga er den mest openberre utfordringa for å oppretthalde distriktsbutikkane. Merkur-programmet sine verkemiddel med støtte og kompetanse er i mange tilfelle avgjerande for å sikre modernisering og drift av butikken i lokalsamfunnet, men kan ikkje bøte på den stadig aldrande befolkninga og nedgang i folketal. Merkur-butikkane treng støtte og rettleiing for å tilpasse seg ein kvardag med endring i kundestruktur og -preferansar.

I 2023 gjennomførte Oxford Research AS ei brukarundersøking blant daglegvarebutikkane i Merkur-programmet10. 93 pst. av respondentane svarte at deltaking i Merkur-programmet var viktig for butikken si overleving og lønsemd. Undersøkinga synte at dei tre vanlegaste tilleggstenestene i ein Merkur-butikk var posttenester, tipping og drivstoff. I løpet av kort tid kjem desse tenestene til å gå gjennom store endringar, slik at dei i liten grad vil gi butikken noko særleg inntening.

Det er avgjerande at Merkur-programmet legg til rette for at butikkane utviklar nye lønsame tenester i tillegg til å modernisere drifta av butikken. Distriktssenteret og Merkur-konsulentane har gjennom sin kontakt med butikkane fanga opp bekymring for at dyrtid har skapt ei aukande merksemd kring pris hos kundane, og kostnadsauke for butikkane. Fleire butikkar enn tidlegare rapporterer om aukande handelslekkasje.

Rundt 100 Merkur-butikkar har fått støtte til teknologi som gjer det mogleg med delvis sjølvbetening, fjernbetening og utvida opningstider. Effekten hos desse varierer, men tenestene gir stort sett auka omsetning og lønsemd, blant anna gjennom redusert handelslekkasje.

Talet på butikkar i Merkur-programmet har vore relativt stabilt, og ligg ved utgangen av 2024 på om lag 560 daglegvarebutikkar og 70 bokhandlar. Distriktssenteret får tilbakemeldingar om at fleire vurderer å legge ned enn tidlegare. Dette heng saman med den økonomiske utviklinga til butikken og utfordringar med å rekruttere nye butikkdrivarar. Utfordringa er størst hos dei minste butikkane, som har mindre enn 10 mill. kroner i årsomsetning.

I forkant av at Distriktssenteret gjennomfører kompetanseutviklingsprogrammet Merkur utvikling i ein region, kartlegg dei deltakarane sitt behov for kompetansepåfyll. Sju regionar har gjennomført Merkur utvikling for nærbutikk i 2024, med til saman 80 deltakarbutikkar. Det er òg gjennomført Merkur utvikling for bokhandel, med 11 deltakarar.

Det er gjennomført fleire aktivitetar for å utforske nye måtar å styrke fagkunnskapen til bokhandlarane, utvikle kulturarenaen i bokhandelen og styrke lønsemda i distriktsbokhandelen.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Hovuddelen av midlane til Merkur skal brukast til kompetansetiltak overfor butikkane, utviklingsprosjekt som skal styrkje butikkane si lønsemd og til konkrete investeringar i butikkane som sikrar drift. Dei minste butikkane i dei mest perifere områda skal prioriterast.

Det har vore høg etterspørsel etter støtte, spesielt til investeringar, og Distriktssenteret forventar at etterspørselen vil halde seg høg. Midlane skal prioriterast til nødvendige fysiske investeringar i Merkur-butikkane.

Det blir foreslått å løyve 79,6 mill. kroner.

Programkategori 13.60 Samiske føremål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.60 fordelte på kapittel

Innleiing

Samane er anerkjente som urfolk i Noreg. Regjeringa er opptatt av å føre ein samepolitikk som sørgjer for at fleire får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidreg til forsoning, forståing og utvikling av samiske samfunn. I tråd med Grunnlova § 108 har regjeringa som mål å legge til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt. Noreg har òg folkerettslege forpliktingar som legg føringar for samepolitikken, mellom anna ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar, og FN sin konvensjon om sivile og politiske rettar artikkel 27.

Sametinget er det folkevalde organet til samane og regjeringa sin viktigaste premissleverandør og dialogpartnar i samepolitiske spørsmål. Regjeringa bygger vidare på dei institusjonelle og rettslege rammene som allereie er lagde for samepolitikken.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for å samordne statleg politikk som gjeld samane i Noreg, og skal arbeide for heilskap og samanheng i politikken, på tvers av sektorar og forvaltingsnivå. Kvart fagdepartement har ansvar for å følgje opp statleg politikk overfor samane innanfor eigen sektor.

Det er staten sitt ansvar å sikre at omsynet til samane blir ivaretatt og at dei folkerettslege forpliktingane blir etterlevde. Samstundes legg staten til grunn at kommunar og fylkeskommunar på eige initiativ, og som del av lokaldemokratiet, òg følgjer opp forpliktingane sine overfor dei samiske innbyggarane. Til dømes har kommunane eit ansvar for opplæring i samisk språk.

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer regjeringa si oppfølging av Stortinget sine oppmodingsvedtak etter handsaminga av rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen om fornorsking og urett overfor samar, kvener/norskfinnar og skogfinnar. Regjeringa har eit stort og viktig ansvar for å føre ein politikk som bidreg til vidare forsoning, og vil ha kontakt og konsultasjonar med Sametinget i oppfølginga av oppmodingsvedtaka.

Mål for programkategorien

1. Samane kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt

2. Samane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

3. Samane får gode og likeverdige tenester

Mål 1 Samane kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt

Å styrkje samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Sametinget er den sentrale aktøren i dette arbeidet. Sametinget tar imot hovudløyvinga si over kap. 560, post 50, som dekker løyvingar til å styrkje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Auka kunnskap i befolkninga om samar og samiske forhold kan motverke hatefulle ytringar, diskriminering og negative stereotypiar og haldningar. Kommunal- og distriktsdepartementet støttar derfor fleire tiltak som gir auka kunnskap om samiske forhold, mellom anna gjennom ordninga med samiske vegvisarar over kap. 560, post 55.

Mål 2 Samane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

Det er eit sentralt politisk mål at samane skal ha reell påverknad i avgjerder som gjeld dei sjølve. Når det gjeld tiltak som er omfatta av kap. 560, post 50, som saker om bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap, er det naturleg at Sametinget tar avgjerdene. Samstundes er det naturleg at Stortinget forventar at Sametinget formidlar vidare til kommunar og fylkeskommunar løyvingsauker som blir gjort over Sametinget sitt budsjett, grunngitt med at midlane skal brukast av kommunesektoren. I andre saker står statlege styresmakter for avveging av interesser og tar ei endeleg avgjerd. Då er det viktig å sørgje for reell involvering i forkant.

Reglane i samelova om konsultasjonar med samiske interesser legg til rette for effektive og gode konsultasjonar mellom offentlege styresmakter og Sametinget, eller andre samiske interesser. Lova forankrar konsultasjonsplikta for alle forvaltingsnivå, inkludert kommunar og fylkeskommunar.

Mål 3 Samane får gode og likeverdige tenester

Målet om at samane får gode og likeverdige tenester gjeld tenester frå staten, fylkeskommunane og kommunane. Det betyr at offentlege tenester må vere tilpassa behova til målgruppa for tenestene, mellom anna slik at samiske brukarar eller pasientar blir møtte av saksbehandlarar og personale med tilpassa språk- og kulturkompetanse. Det gjeld til dømes i møte med instansar som barnevern, psykisk helsevern, familievernkontor, politi eller sjukeheim.

Regjeringa arbeider langs fleire linjer for å auke kunnskapen om og kompetansen i samisk språk og kultur blant tilsette i det offentlege tenesteapparatet. Det overordna målet i Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høgare utdanning, er at fleire skal velje samiske barnehagetilbod og samisk i grunnopplæringa, og at fleire ønskjer å ta ei samisk profesjonsutdanning eller anna høgare utdanning. I Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen erkjenner regjeringa at folkehelse- og levekårspolitikken til no i lita grad har vektlagt samiske perspektiv, og at desse må integrerast betre i det ordinære arbeidet.

Kommunar og fylkeskommunar har ansvar for å føre ein politikk som tar vare på dei samiske innbyggarane sin rett til likeverdige tenestetilbod og moglegheita til å utvikle og bevare eigen identitet, språk og kultur. Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere set søkelyset på helse- og omsorgstenester til eldre samar, barnevern, krisesentertilbod, sosial- og velferdstilbod i regi i NAV og tilbod som bidrar til å styrkje samisk språk og identitet blant barn og unge.

Kap. 560 Samiske føremål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Sametinget er eit folkevald, politisk organ. Det er eit sentralt politisk mål at samane skal ha reell påverknad i avgjerder som gjeld dei sjølve. I sakar som gjeld samane, er det derfor naturleg at Sametinget fattar avgjerdene. Regjeringa er ikkje ansvarleg for Sametinget si politiske verksemd eller vedtaka som Sametinget fattar som politisk organ.

Rapport

Regjeringa legg årleg fram ei framoverskodande melding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere vart lagt fram for Stortinget 4. april 2025. Sametinget si årsmelding er særskild vedlegg til meldinga. Sametinget sin bruk av midlar som er løyva over statsbudsjettet kjem fram av årsmeldinga.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Løyvinga blir forvalta i heilskap av Sametinget. Sametinget gjer sjølvstendige prioriteringar som folkevald, politisk organ. Vedtaka til Sametinget kan lesast på sametinget.no.

Løyvinga til Sametinget blir redusert med 4 mill. kroner sidan det ikkje skal gjennomførast sametingsval i 2026.

Løyvinga blir foreslått auka med 2,6 mill. kroner til å innlemme Saltdal kommune i forvaltingsområdet for samiske språk i kategorien språkstimuleringskommune. Midlane går til å dekke meirutgifter knytt til å vere språkstimuleringskommune, og sørge for eit samisk språk- og kulturtilbod til barn, unge og eldre. Tildelinga bygger på ei førebels utrekning frå Sametinget av tospråklegheitsmidlar, i samsvar med ny modell for berekning av tospråklegheitstilskot.

Samla blir det foreslått å løyve 772,9 mill. kroner.

For ei samla oversikt over løyvingar til Sametinget og andre samiske føremål blir det vist til publikasjonen Løyvingar til samiske føremål i statsbudsjettet 2026 på regjeringen.no.

Post 51 Divvun

Løyvinga skal brukast til drift av Divvun-gruppa, som er ei språkteknologisk eining ved UiT Noregs arktiske universitet. Divvun utviklar samisk språkteknologi og driftar mellom anna retteprogram for samiske språk til bruk på ulike dataplattformer.

Rapport

Divvun markerte sitt 20-årsjubileum i 2025, og språkverktøya deira blir brukte av stadig fleire, både til forsking og praktiske føremål. I 2024 lanserte Divvun lulesamisk og sørsamisk talesyntese, i tillegg til ei oppdatert nordsamisk talesyntese. Divvun-gruppa har eksperimentert med talegjenkjenning, med lovande resultat. Ein ny nettportal, Borealium.org, vart òg lansert i 2024. Portalen samlar informasjon om alle språkteknologiske verktøy for små språk i Norden, og skal gjere det enkelt å finne og ta i bruk verktøya. Divvun er dessutan med i ei standardiseringsgruppe i Standard Norge for å sikre at nasjonale og internasjonalt relevante standardar dekker samisk på ein god måte.

Divvun har hatt ein god del publikumsretta aktivitet i 2024, og har kontakt med brukarar både gjennom sosiale media og ved besøk på institusjonar. Divvun har òg utstrekt internasjonalt samarbeid, mellom anna gjennom arbeidet med det internasjonale urfolksspråktiåret.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Divvun skal arbeide vidare med å oppdatere, halde ved like og forbetre språkverktøya, og å forenkle installering av verktøya. Vidare skal Divvun oppdatere og vidareutvikle tekst-til-tale-systema med fleire stemmer, språk og dialektar. Arbeid med talegjenkjenning bør gå vidare, i lag med arbeid for å samle inn data for taleteknologi. Divvun skal òg arbeide vidare med å informere aktuelle brukarar om verktøya, og auke tilgjengelegheita si på sosiale medium. Samarbeid med relevante miljø skal vidareførast.

Det blir foreslått å løyve 13,9 mill. kroner.

Post 55 Samisk høgskule

Løyvinga skal dekke drift av Fagleg analysegruppe for samisk statistikk og drift av ordninga med samiske vegvisarar.

Rapport

Vegvisarordninga opplever stor pågang, og ordninga vart utvida frå fire til seks vegvisarar hausten 2024. Vegvisarordninga er med på å styrkje samisk kultur og identitet. Samisk høgskule har oppdatert nettsida samiskeveivisere.no med fagleg innhald som synleggjer samisk historie, kultur og samfunnsliv. Dei har òg jobba med synleggjering og publisering på sosiale medium.

Analysegruppa gir kvart år ut publikasjonen Samiske tall forteller – Kommentert samisk statistikk. I 2025 vart den syttande utgåva gitt ut.

Som medlem i analysegruppa for perioden 2022–2026 inngår Samisk høgskule, UiT Noregs arktiske universitet, Nord universitet, Statistisk sentralbyrå og OsloMet – storbyuniversitetet. Samisk høgskule har sekretariatsansvar for gruppa.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Dei samiske vegvisarane skal halde fram arbeidet med å bidra til auka kunnskap om samar og samiske forhold blant unge i Noreg, under dette halde fram drifta og vidareutvikle nettsida samiskeveivisere.no som ein informasjonskanal. Informasjonsarbeidet til vegvisarane har som mål å motverke hets, hatefulle ytringar og fordommar mot den samiske befolkninga.

Analysegruppa skal innan 15. november kvart år legge fram rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet og Sametinget. Rapporten skal gi ei situasjonsskildring og analyse av utvalde, sentrale utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Noreg. Nye medlemer skal oppnemnast hausten 2026.

Det blir foreslått å løyve 9,3 mill. kroner.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 01 Driftsutgifter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er ein fagleg sjølvstendig institusjon som vedtar eigne mål og resultatkrav innanfor dei rammene som departementet fastsett. Styret for senteret gjer prioriteringane.

Senteret arbeider for berekraftig reindrift i nordområda, å styrkje samarbeidet mellom reindriftsfolk, å spreie kunnskap om verdas reindrift, ivaretaking av tradisjonell kunnskap og kunnskapsutvikling og å støtte Verdensforbundet for reindriftsfolk og dei internasjonale aktivitetane deira.

Rapport

Urfolkssamarbeidet med institusjonar, organisasjonar og reindriftsfolk i Mongolia, Kina, Grønland, Nord-Amerika og Norden vart utvikla vidare i 2024. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområda har senteret saman med Verdensforbundet for reindriftsfolk initiert prosjekt for lokal kompetansebygging med eit særskild fokus på klimatilpassing. Senteret rapporterer om store endringar i urfolkssamfunn i Arktis grunna klimaendringar, globalisering og industriell utbygging.

Senteret har vidareutvikla det internasjonale institusjonssamarbeidet sitt med universitet og forskingsinstitutt i Nord-Amerika og EU, mellom anna med Belfer Center ved Harvard-universitetet og Fletcher School of Law and Diplomacy ved Tufts-universitetet. Saman med desse miljøa har senteret eit utdanningsprogram i leiing, resiliens og klimatilpassing for arktisk urfolksungdom i nordområda. Senteret har gjennom Global Environment Facility (GEF) fått finansiert eit prosjekt for resiliens i reindrifta for urfolksungdom i utviklingsland.

Senteret har jobba vidare med konseptet «NOMAD Indigenous FoodLab», og har gjennomført fleire FoodLab-arrangement nasjonalt og internasjonalt. Senteret samarbeider òg om urfolk sine matsystem med FN sin organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og FoU-prosjektet «Peatlands/ Reindeer Herders and Resilience», saman med mellom anna FN sitt miljøprogram (UNEP), Mongolske styresmakter og University of the Arctic (UArctic).

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Senteret har planar om å arbeide med nye kunnskapsstrategiar for urfolkssamarbeid i nordområda og å halde fram arbeidet med berekraftsmåla og engasjement av urfolksungdom, med særleg fokus på klimatilpassing og resiliens. Senteret skal halde fram arbeidet med urfolk sine matsystem, tradisjonell kunnskap og verdiskaping, og intensivere arbeidet med pastoralisme internasjonalt, inkludert FN sitt år for utmark og pastoralistar (IYRP) i 2026.

Det blir foreslått å løyve 7 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Posten dekker utgifter knytt til eksternt finansierte prosjekt og har tilsvarande inntekter på kap. 3563, post 02.

Det har vore større ekstern prosjektaktivitet enn stipulert, blant anna på grunn av oppstart av GEF/ UNEP sitt FoU-prosjekt «Peatlands/ Reindeer Herders and Resilience».

Rapportering av gjennomførte aktivitetar omtalast samla under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 3,4 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått at Internasjonalt reindriftssenter samla kan setje i gang prosjekt på opp til 5 mill. kroner før ekstern finansiering i sin heilskap er innbetalt, så framt det er gitt bindande tilsegn om tilskot frå eksterne partar. Vidare blir det foreslått at Internasjonalt reindriftssenter i tilknyting til tilskotsfinansierte prosjekt, kan postere tilhøyrande utgifter og tilskotsinnbetalingar mot mellomverande med statskassa, jf. forslag til romartalsfullmakt.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir det ført inntekter knytt til eksternt finansierte prosjekt i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhøyrande utgifter blir førte på kap. 563, post 21.

Det blir foreslått å løyve 3,4 mill. kroner.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoritetar

Utgifter under programkategori 13.67 fordelte på kapittel

Innleiing

Etniske, religiøse og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting til eit land blir rekna som nasjonale minoritetar. Jødar, kvener/norskfinnar, romar, romanifolk/taterar og skogfinnar er anerkjende som nasjonale minoritetar i Noreg. Når det gjeld spørsmål om kven som høyrer til ein nasjonal minoritet, skal styresmaktene legge vekt på sjølvidentifiseringa til den enkelte.

Noreg sin politikk overfor nasjonale minoritetar bygger på prinsippet om likeverd og ikkje-diskriminering, og er forankra i internasjonale menneskerettskonvensjonar som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar, Europarådet sin rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoritetar og Den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å samordne statleg politikk som gjeld nasjonale minoritetar og skal arbeide for heilskap og samanheng i politikken, på tvers av sektorar og forvaltingsnivå. Kvart departement har ansvar for å følgje opp den statlege politikken innan sin sektor. Det er staten sitt ansvar å sikre at omsynet til nasjonale minoritetar blir ivaretatt. Staten legg til grunn at kommunar og fylkeskommunar følgjer opp aktuelle forpliktingar.

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer regjeringa si oppfølging av Stortinget sine oppmodingsvedtak etter handsaminga av rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen om fornorsking og urett overfor samar, kvener/norskfinnar og skogfinnar. Regjeringa har eit stort og viktig ansvar for å føre ein politikk som bidreg til vidare forsoning og vil ha kontakt med kvener/norskfinnar og skogfinnar i oppfølginga.

Mål for programkategorien

1. Dei nasjonale minoritetane deltek aktivt i samfunnet og kan uttrykke og vidareutvikle språka sine og kulturen sin

2. Dei nasjonale minoritetane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

3. Dei nasjonale minoritetane får gode og likeverdige tenester

Mål 1 Dei nasjonale minoritetane deltek aktivt i samfunnet og kan uttrykke og vidareutvikle språka sine og kulturen sin

Det er eit mål at dei nasjonale minoritetane deltek aktivt i samfunnet og kan uttrykke og vidareutvikle språka og kulturen sin. Verkemiddel i språk-, kultur- og opplæringspolitikken er sentrale for å nå dette målet. Kunnskap om nasjonale minoritetar og kulturuttrykka deira kan motverke diskriminering og negative stereotypiar og haldningar. Kommunal- og distriktsdepartementet støttar derfor tiltak som kan gi større innsikt i situasjonen til dei nasjonale minoritetane.

Mål 2 Dei nasjonale minoritetane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

Målet er avleidd av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoritetar artikkel 15, der det står at «partane skal skape dei føresetnadane som er nødvendige for at personar som høyrer til nasjonale minoritetar, er sikra effektiv deltaking i det kulturelle, sosiale og økonomiske livet og i offentlege saker, særleg dei som gjeld dei sjølve». Det skjer mellom anna gjennom tilskot til organisasjonane til dei nasjonale minoritetane, og gjennom å etablere arenaer for dialog mellom sentrale styresmakter og desse organisasjonane.

Mål 3 Dei nasjonale minoritetane får gode og likeverdige tenester

Nasjonale minoritetsgrupper har historisk erfaring med statleg diskriminering. Dette kan prege forholdet gruppene har til offentlege styresmakter i dag og påverke om, og korleis, dei oppsøkjer offentlege tenester. Kommunane har ansvar for å sikre innbyggarane gode og likeverdige tenester innanfor til dømes barnehage, grunnopplæring og ulike helse- og velferdstenester. Det er derfor viktig at kommunane har kjennskap til nasjonale minoritetar.

Kap. 567 Nasjonale minoritetar

Post 60 Romar, kan overførast

Målet for ordninga er å betre levekåra til norske romar, særleg gjennom tiltak i skulen. Kriteria for måloppnåing er at romar får moglegheit til å bidra i utforminga av tiltak og deltek i dei.

Midlane på posten skal dekke tiltak under skulelosordninga i Oslo kommune og tiltak retta mot romar i Lørenskog kommune. Dei fleste romar i Noreg bur i dag i desse kommunane. Skulelosordninga følger òg opp romske elevar i nærliggande kommunar.

Departementet følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sette i regelverk og i tilskotsbrev.

Rapport

Skulelosane har arbeidd med å styrkje læringsutbyttet til elevar med rombakgrunn, redusere fråvær og auke talet på elevar som fullfører grunnopplæringa.

Skulelostenesta har i 2024 hatt ulike utviklingsprosjekt i samarbeid med Romano Kher og romar. Prosjekta er tiltak for å standardisere romanes (grammatikkbok), utvikle ressursar for undervisninga (bildetema – ei fleirspråkleg bildeordbok på romanes) og lage ein informasjonsfilm om romar.

I 2024 har Lørenskog kommune arbeidd for å inkludere barn og unge, auka innsatsen for elevar med romsk bakgrunn og mellom anna gått i gang med utvikling av digitale ressursar på romanes.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Skulelosordninga, som blir drifta av Oslo kommune, skal halde fram med å hjelpe romske elevar, familiane deira og skular for å bidra til at fleire elevar fullfører skulen.

Samarbeidet mellom Oslo og Lørenskog kommunar held fram med føremål om at tiltaka i skulen kjem minoriteten mest mogleg til gode. Skulelosordninga og Lørenskog kommune vidarefører òg samarbeidet med Romano Kher.

Det blir foreslått å løyve 7,5 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale minoritetar, kan overførast

Målet for ordninga er å styrkje nasjonale minoritetar sin kultur, deira språk og eigenorganisering. Det er eit særleg mål at organisasjonane til dei nasjonale minoritetane sjølve kan fremje interessene sine overfor ulike styresmakter.

Kriterium for måloppnåing for driftstilskotet er grada av eigenorganisering hos dei nasjonale minoritetane, om språk og/eller kultur blir styrkt, og grada av deltaking i offentlege avgjerdsprosessar.

Kriterium for måloppnåing for prosjekttilskotet er talet på arrangerte prosjekt, kurs og aktivitetar som fremjar føremålet, talet på personar som deltek eller blir nådde gjennom prosjekta, grad av kontakt mellom organisasjonane, og talet på barn og unge som blir nådde.

Tilskot over ordninga kan bli gitt både som driftstilskot til organisasjonane som representerer dei nasjonale minoritetane, og som prosjekttilskot.

For å få driftstilskot er det eit krav at organisasjonen har som føremål å fremje interessene og ivareta rettane til nasjonale minoritetar i Noreg. Tilskot blir gitt ut frå ei samla skjønsmessig vurdering, mellom anna basert på talet på medlemmar, talet på lokallag og aktivitetar i organisasjonen.

Prosjekttilskot skal bidra til å styrkje språket, kulturen og identiteten til dei nasjonale minoritetane, særleg for barn og unge. Tilskot blir gitt til frivillige organisasjonar, privatpersonar, kommunar, institusjonar og føretak som har verksemd knytt til nasjonale minoritetar.

Kulturdirektoratet gir tilskot etter søknad og følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sette i forskrift om tilskot til nasjonale minoritetar, og eventuelle retningslinjer fastsette av Kulturdirektoratet i tilskotsbrev. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans. Kulturdirektoratet har ansvar for å evaluere ordninga.

Rapport

I 2024 fordelte Kulturdirektoratet om lag 6,1 mill. kroner i driftsstøtte til 8 organisasjonar og 4,4 mill. kroner til 28 ulike prosjekt. Driftsmidlane bidrog til at organisasjonane kunne gjennomføre faste møter og arrangement, og delta i offentlege avgjerdsprosessar. Prosjekttilskota bidrog til å styrkje språket og kulturen til minoritetane, og til auka barne- og ungdomsarbeid blant minoritetane.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det vil bli gitt tilskot til drift av organisasjonar og til prosjekt som bidreg til å styrkje språka, kulturen og identiteten til dei nasjonale minoritetane.

Det blir foreslått å løyve 12,4 mill. kroner.

Post 72 Dei jødiske samfunna i Noreg

Målet for tilskotet er å bidra til å motverke antisemittisme, støtte opp om synleg jødisk kultur, identitet og samfunnsliv i Noreg, og styrkje den jødiske minoriteten sine eigne organisasjonar.

Eit kriterium for måloppnåing er at personar som får informasjon gjennom tiltaka, opplever å ha fått auka medvit og kunnskap om jødar i Noreg, jødedom og antisemittisme.

Vidare er det eit kriterium for måloppnåing at aktivitetar som fremjar jødisk kultur, identitet og samfunnsliv blir haldne oppe og gjort synlege i det norske samfunnet.

Tilskotet blir tildelt til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST).

Kommunal- og distriktsdepartementet følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sette i regelverk og i tilskotsbrev.

Rapport

I 2024 vart DMT tildelt 13,1 mill. kroner mellom anna til oppfølging av informasjonstiltak i handlingsplanen mot antisemittisme, og andre tiltak og aktivitetar i deira regi. Midlane har mellom anna finansiert ordninga med jødiske vegvisarar. DJST vart tildelt 1,7 mill. kroner i 2024.

I november 2024 la regjeringa fram ein ny handlingsplan mot antisemittisme, Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030. Planen inneheld 22 målretta tiltak for å motverke antisemittisme. Senter for studiar av Holocaust og livssynsminoritetar (HL-senteret) publiserte i mai 2024 ei kartlegging av den norske befolkningas haldningar til jødar, som viser at negative haldningar til jødar har auka sidan 2022. I kjølvatnet av krigen i Midtausten er det sett inn auka tryggingstiltak rundt jødiske institusjonar i Noreg.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Kommunal- og distriktsdepartementet vil gi tilskot til DMT og DJST til tiltak for å motverke antisemittisme og til aktivitetar som gjer den jødiske minoriteten si historie, kultur, identitet og samfunnsliv meir synleg. I ei tid med auka antisemittisme i samfunnet er det òg viktig å styrkje jødane sine eigne organisasjonar slik at dei har ressursar til å mellom anna skape møteplassar, spesielt for jødisk ungdom.

Det blir foreslått å auke løyvinga på posten med 1 mill. kroner til styrka innsats mot antisemittisme.

Det blir foreslått å løyve 18 mill. kroner. Av dette skal 14,7 mill. kroner gå til DMT og 3,3 mill. kroner til DJST. Midlane kjem i tillegg til tilskot på 750 000 kroner til Jødisk museum i Trondheim, som blir foreslått på kap. 500, post 70.

Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overførast

Målet for ordninga er å bidra til å revitalisere kvensk språk og fremje kvensk/norskfinsk kultur. Ordninga skal spesielt fremje kvensk språk og kvensk/norskfinsk identitet hos barn og unge. Kriterium for måloppnåing er talet på arrangerte prosjekt, kurs og aktivitetar som fremjar føremålet, og talet på deltakarar på dei ulike aktivitetane.

Frivillige organisasjonar, privatpersonar, kommunar og institusjonar kan søkje om prosjektstøtte til kulturføremål og tiltak som bidreg til å styrkje kvensk språk og kvensk/norskfinsk identitet. Nærare tildelingskriterium er fastsette i forskrift.

Over tilskotsordninga kan det òg søkjast om midlar til etablering og drift av kvenske språk- og kultursenter og til drift av kvensk avis og Norske kveners forbund.

Tilskotsordninga blir forvalta av Kulturdirektoratet. Kulturdirektoratet gir tilskot etter søknad og følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane. Dette skjer etter dei krava og vilkåra som er sett i forskrift om tilskot til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, og eventuelle retningslinjer fastsett av Kulturdirektoratet i tilskotsbrev. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans.

Rapport

I 2024 tildelte Kulturdirektoratet totalt 8,6 mill. kroner til drift av seks kvenske språksenter og eit kvensk kultursenter, og 1,1 mill. kroner i driftsstøtte til avisa Ruijan Kaiku. I tillegg fekk Norske kveners forbund eit øyremerkt tilskot på 2 mill. kroner. Det vart òg tildelt totalt om lag 6,6 mill. kroner til 29 ulike språk- og kulturprosjekt. Tilskota til drift av språksenter har bidrege til at det er gjennomført ei rekke språk- og kulturaktivitetar for kvenske barn og unge.

Regjeringa har sett i gang arbeidet med ein ny handlingsplan for kvensk språk. Handlingsplanen er ein del av oppfølginga etter at Stortinget behandla rapporten frå Sannings- og forsoningskommisjonen. I oppmodingsvedtaka ber Stortinget regjeringa om å utforme forpliktande handlingsplanar for å styrkje språka som vart utsette for fornorsking, og vurdere tiltak for å sikre språk- og kulturarenaer stabil drift over tid.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det vil bli tildelt driftsmidlar til kvenske språk- og kultursenter og til kvensk avis. Det vil bli gitt prosjekttilskot etter søknad til tiltak som bidrar til å oppfylle føremålet med tilskotsordninga. Det vil bli gitt eit særskilt tilskot på 2,1 mill. kroner til Norske kveners forbund.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 3 mill. kroner til tiltak i ny handlingsplan for kvensk språk.

Det blir foreslått å løyve 25,1 mill. kroner.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romar

Føremålet med tilskotet er å vidareutvikle og drifte Romano Kher. Romano Kher er både eit kultursenter og eit ressurssenter for romar. På kultursenteret blir det mellom anna lagt til rette for å formidle, bevare, styrkje og utvikle romsk språk og kultur i Noreg. Kultursenteret skal òg vere ein stad der romar og majoritetsbefolkninga kan møtast. Ressurssenteret skal arbeide for at romar får likeverdige offentlege tenester og bidra til å auke romanes deltaking og påverknad i samfunnet.

Måloppnåinga blir vurdert gjennom deltaking og tilgang til offentlege tenester. Norske romar skal delta i avgjerdsprosessar som gjeld innhald og drift av kultursenteret. Ressurssenteret skal bidra til å betre livssituasjonen for fleire norske romar.

Tilskotsmottakar er Kirkens Bymisjon. Kirkens Bymisjon har etablert og driv Romano Kher i samarbeid med norske romar. Løyvinga på posten dekker tilskot til drift og aktivitetar knytte til Romano Kher. Kultursenteret er eit resultat av den kollektive oppreisinga frå staten til norske romar. Ressurssenteret er ei styrking av brubyggartenesta som vart flytta frå Oslo kommune då Romano Kher vart oppretta. Bymisjonen har opparbeidd seg relevant erfaring som er nødvendig for at tiltaka skal lukkast. Bymisjonen har derfor blitt vurdert som einaste aktuelle mottakar av tilskotet.

Departementet følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sette i regelverk og i tilskotsbrev.

Rapport

Romano Kher har i 2024 arbeidd med oppdelinga av kultursenteret og ressurssenteret, med ulike kulturelle aktivitetar og med rettleiings- og rettsarbeid. Det har mellom anna vore ulike tilbod og aktivitetar for born og unge.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Drifta til Romano Kher som kultursenter blir vidareutvikla etappevis med mellom anna kulturarbeid, tiltak retta mot barn og ungdom, arbeid for å motverke diskriminering og antisiganisme og enkelte arbeidsretta tiltak.

Ressurssenteret skal gi individuell rettleiing og arbeide med rettar, mellom anna bistand til romane i kontakt med det offentlege. Senteret skal òg arbeide for å motverke diskriminering og antisiganisme, og for å sikre likeverdige tenester til gruppa.

Det blir foreslått å løyve 21,2 mill. kroner.

Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 4,5 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterane, kan overførast

Føremålet med tilskotsordninga er å bidra til å utvikle og synleggjere kulturen, språket og historia til romanifolket/taterane.

Gjennom prosjektrapportering blir det vurdert i kva grad eit prosjekt har oppnådd dei måla som er sette i søknaden, om prosjektet har nådd målgruppa og kva resultat prosjektet har ført til i form av aktivitetar eller tiltak.

Privatpersonar, private og offentlege institusjonar, organisasjonar og andre verksemder kan søkje om tilskot. Prosjekt som får tilskot skal bidra til å synleggjere, styrkje og føre vidare kulturen og historia til romanifolket/taterane, til å styrkje språket romani, til dokumentasjon, formidling av kunnskap om romanifolket/taterane sin situasjon, eller til haldningsskapande arbeid.

Den kollektive oppreisinga til romanifolket/taterane blir forvalta av Kulturdirektoratet som ei tilskotsordning, i samsvar med eiga forskrift. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans. Kulturdirektoratet har ansvar for å evaluere ordninga.

Rapport

Kulturdirektoratet tildelte i 2024 tilskot på om lag 5,8 mill. kroner til 40 prosjekt over tilskotsordninga til romanifolket/taterane. I tillegg er det utbetalt midlar til fleirårige prosjekt. I 2024 var det stor auke i talet på søknader, frå 44 i 2023 til 84 i 2024, ein auke på nær 100 pst.

Prosjekt av ulike omfang, med ulike føremål og med ulike målgrupper fekk støtte, mellom anna musikk- og teaterframsyningar, filmprosjekt, bøker, samlingsstader, informasjons- og sjølvhjelpsprosjekt og ulike arrangement.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Romanispråk skal framleis styrkast, og det vil bli etablert kulturarenaer og møteplassar i tråd med ein femårsplan Kulturdirektoratet utarbeidde i 2021, i samarbeid med ei faggruppe som besto av medlemar som interesseorganisasjonane har utnemnd, og av fagpersonar på feltet. Kulturdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide ein ny plan for 2026 og utover.

Det vil bli prioritert å bevare, dokumentere, formidle og vidareføre romanifolket/taterane sin materielle og immaterielle kulturarv, som tradisjonar, fortellingar, handverk og musikk, i tråd med femårsplanen.

Enkeltaktørar vil få tilskot etter søknad til tiltak som bidrar til å oppfylle målet for ordninga.

Frå 2025 har Kulturdirektoratet endra faggruppa som vart oppretta for å gi råd til direktoratet om forvaltinga av tilskotsordninga, til eit medverknadsutval. Utvalet skal lese og vurdere søknadar, og gi sine tilrådingar før Kulturdirektoratet tar avgjersler.

Det blir foreslått å løyve 6,3 mill. kroner.

For at ubrukte løyvingar frå tidlegare år skal gå til det tiltenkte føremålet, blir det foreslått at departementet får fullmakt til å overføre udisponert beløp på posten frå 2026 til 2027, jf. forslag til romartalsvedtak.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.70 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunar og fylkeskommunar er sjølvstendige, folkevalde forvaltingsnivå som har ansvar for oppgåver som tenesteytarar, samfunnsutviklarar, myndigheitsutøvarar og demokratiske arenaer for innbyggarane. Kommunane har mellom anna ansvar for barnehage, grunnskule, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtenester, tekniske tenester og kulturoppgåver. Fylkeskommunane har mellom anna ansvar for vidaregåande opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesvegar, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgåver.

Departementa har sektoransvar for respektive område av kommunesektoren sitt tenestetilbod, mellom anna forvalting og utvikling av lov og regelverk og finansiering av reformer og nye tiltak.

Kommunal- og distriktsdepartementet skal bidra til at staten si styring av kommunesektoren er samordna, heilskapleg og konsistent. Departementet har eit særleg ansvar for at kommunesektoren har eit godt og framtidsretta lov- og regelverk, i første rekke gjennom utvikling og forvalting av kommunelova. Departementet forvaltar inndelingslova, som har reglar for korleis endringar i kommune- og fylkesstrukturen skal gjennomførast, og har med det òg eit overordna ansvar for kommune- og fylkesstrukturen.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet ansvaret for kommunesektoren sine inntektsrammer. Vidare har departementet ansvar for inntektsfordelinga mellom kommunar og mellom fylkeskommunar, gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har òg ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltinga av statleg eigarskap i Kommunalbanken AS.

Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordna ansvaret for valordninga og valregelverket. Valdirektoratet har det operative ansvaret på statleg nivå for gjennomføring av stortings- og lokalval. Kommunane og fylkeskommunane har ansvaret for den praktiske valgjennomføringa. Departementet er òg ansvarleg for tilskot til dei politiske partia.

Mål for programkategorien

1. Eit velfungerande demokrati

2. Eit velfungerande lokalt sjølvstyre

3. Berekraftige, nyskapande og omstillingsdyktige kommunar

Mål 1 Eit velfungerande demokrati

Frie og hemmelege val er grunnleggande i demokratiet vårt. Tilliten til val og demokratiet som styreform er høg, og det er viktig at den blir oppretthalden. Dette føreset at veljarane forstår korleis val blir gjennomført, og at teknologien som blir brukt ved val er sikker. I tillegg må det demokratisk representative systemet og sjølve valordninga ha legitimitet, og regelverket må vere i tråd med internasjonale forpliktingar.

Høg valdeltaking, representative folkevalde organ og gode kanalar for innbyggarmedverknad òg mellom val, er viktige føresetnader for eit velfungerande demokrati.

Det er mange ulike aktørar som har viktige roller og oppgåver for å kunne oppretthalde eit velfungerande demokrati. Dei politiske partia må ha rammevilkår for å gjere oppgåva si, kommunar og fylkeskommunar må ha handlefridom til å fylle rolla, og borgarane må få informasjon og vere trygge på å utøve dei demokratiske rettane sine. Det sivile samfunnet har òg ei viktig rolle for å legge til rette for dette.

Stortinget vedtok i juni 2023 ei ny vallov, som fekk verknad første gong ved stortingsvalet i 2025. Departementet vedtok i november 2024 ei ny valforskrift med nærare krav til gjennomføringa av val.

I juni 2025 vedtok Stortinget endringar i partilova som skal bidra til større openheit om kven som finansierar dei politiske partia. Endringa inneber at dei politiske partia må rapportere bidrag frå givarar som blir gitt via organisasjonar som har som føremål eller som har ein vesentleg del av verksemda si å støtte dei politiske partia økonomisk. Partia må òg rapportere bidrag frå privatpersonar som har fått bidrag frå andre for å gi desse til politiske parti eller partiledd. Bidraga skal publiserast på nettstaden partifinansiering.no.

Regjeringa vil beskytte valgjennomføringa mot uønskt påverknad. I forkant av kvart val sidan 2019 har ei tverrdepartemental arbeidsgruppe førebudd ein tiltaksplan om å auke motstansdyktigheita mot uønskt valpåverknad. I sommar la regjeringa fram 18 tiltak som skulle bidra til å trygge stortings- og sametingsvalet i 2025.

Budsjettkapitla 577 Tilskot til dei politiske parti, 578 Valdirektoratet og 579 Valutgifter støttar opp under mål 1.

Mål 2 Eit velfungerande lokalt sjølvstyre

Kommunesektoren forvaltar ein stor del av fellesskapet sine ressursar og har omfattande offentleg mynde. Kommunelova legg juridiske rammer for all kommunal verksemd og det kommunale sjølvstyret. Prinsippa for statleg styring av kommunesektoren, der fleire følgjer av kommunelova, legg til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltingsnivåa. Staten si styring må balanserast mellom nasjonale omsyn som til dømes eit likeverdig tenestetilbod og rettstryggleik, og omsynet til lokal handlefridom. Det er den enkelte kommune som er best i stand til å vurdere kva løysingar som skal til for å møte utfordringane i eiga kommune, og eit velfungerande lokalt sjølvstyre skal gi rom for lokale løysingar, innovasjon og utvikling.

Ein føresetnad for at det kommunale sjølvstyret skal vere reelt, er at kommunesektoren i hovudsak er finansiert gjennom frie inntekter, som består av skatteinntekter og rammetilskot. Dei frie inntektene er anslått å utgjere om lag 73 pst. av kommunesektoren sine samla inntekter i 2026.

Budsjettkapitla 571 Rammetilskot til kommunar og 572 Rammetilskot til fylkeskommunar støttar opp under mål 2.

Mål 3 Berekraftige, nyskapande og omstillingsdyktige kommunar

Rammefinansiering av kommunesektoren gjennom skatteinntekter og rammetilskot gir rom for lokale prioriteringar og legg til rette for effektiv bruk av offentlege ressursar. Inntektsrammer som står i forhold til oppgåvene kommunesektoren er sett til å løyse, og ei rettferdig inntektsfordeling mellom kommunar, er føresetnader for eit likeverdig tenestetilbod i heile landet. I del I, kapittel 2 er det gjort greie for regjeringa sitt forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2026.

Regjeringa la i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 fram forslag om eit nytt inntektssystem for kommunane, jf. Innst. 440 S (2023–2024). Stortinget slutta seg til forslaget til regjeringa, og det nye inntektssystemet tredde i kraft frå og med 2025. Eit av hovudmåla med endringane i inntektssystemet er å sikre ei jamnare fordeling av skatteinntektene mellom kommunane, både gjennom endringar i skattegrunnlaga til kommunane og ved å auke utjamningsgraden i inntektsutjamninga. Endringane i skatteelementa i inntektssystemet blir fasa vidare inn og vil vere fullt implementerte i 2026.

Generalistkommuneutvalet la fram si utgreiing, NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet – likt ansvar – ulike forutsetninger, i mars 2023. Utvalet meiner at generalistkommunesystemet er under aukande press, mellom anna fordi skilnadene mellom føresetnadene i ulike kommunar til å vareta ansvaret sitt truleg vil bli større framover. Samstundes er utvalet tydeleg på at generalistkommuneprinsippet bør bli vidareført. I Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026 er det presentert ulike verkemiddel for eit berekraftig kommunesystem. Dette er òg omtalt under kapittel 1.1 Eit sterkt og velfungerande kommunesystem.

Regjeringa har sett ned ein kommisjon som skal foreslå endringar i den statlege styringa av kommunesektoren som legg til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgåveløysing i kommunesektoren. Kommisjonen skal òg vurdere og foreslå tiltak dersom det er andre forhold som unødig bind kompetanse, bidrar til unødvendig høge kostnader eller lite effektiv oppgåveløysing i kommunar og fylkeskommunar.

Budsjettkapitla 571 Rammetilskot til kommunar, 572 Rammetilskot til fylkeskommunar og 575 Ressurskrevjande tenester støttar opp under mål 3.

Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga går til forsking og utgreiing om kommuneøkonomi, kommunelova og anna juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlege tiltak retta mot kommunesektoren. Løyvinga omfattar òg drift og utvikling av inntektssystemet og driftsmidlar til Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Løyvinga kan vidare finansiere større utviklingsprosjekt, inkludert utgreiingsstillingar i departementet knytt til tidsavgrensa prosjekt.

I 2024 vart løyvinga brukt til utgreiingar og forsking, innan mellom anna kommuneøkonomi og demokrati. Løyvinga har mellom anna dekt utgifter til TBU og ein tilstandsanalyse av det norske demokratiet. Løyvinga har òg finansiert prosjekt for digitalisering av planprosessen, Kartverket sitt arbeid med etablering av ny teknisk løysing for deling av kommunar og fylkeskommunar i matrikkelen (Ny Marty) og drift av database for kommunale organisasjonsdata.

Det blir foreslått å løyve 24 mill. kroner.

Post 60 Innbyggartilskot

Hovuddelen av rammetilskotet til kommunane blir fordelt gjennom innbyggartilskotet. Innbyggartilskotet blir i utgangspunktet fordelt med eit likt beløp per innbyggar, før det blir omfordelt gjennom utgiftsutjamninga, overgangsordninga og omfordeling for elevar i statlege og private skular. Sjå Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2025–2026) Grønt hefte (H-2570 N) for nærare omtale av innbyggartilskotet, utgiftsutjamninga og kostnadsnøkkelen for kommunane.

Det blir foreslått å løyve 198 136,7 mill. kroner. Dette er ein auke på 11 134,4 mill. kroner frå saldert budsjett for 2025. Auken må sjåast i samanheng med det samla økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. nærare omtale i del I, kapittel 2.

Post 61 Distriktstilskot Sør-Noreg

Tildeling av tilskotet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i ein kommune. Ved tildeling av distriktstilskot Sør-Noreg i 2026 blir Kommunal- og distriktsdepartementet sin distriktsindeks frå 2024 brukt.

Distriktstilskot Sør-Noreg blir tildelt kommunar i Sør-Noreg (utanom kommunar i Namdalen, som blir tildelt Distriktstilskot Nord-Noreg) som oppfyller følgjande kriterium:

• har under 3 200 innbyggarar eller ein distriktsindeks på 58 eller lågare

• har samla inntekter frå skatt og naturressursar per innbyggar dei fire siste åra som er under 140 pst. av gjennomsnittet i landet.

Kommunar med færre enn 3 200 innbyggarar får eitt tilskot per kommune. Satsane er differensiert etter kommunen sin verdi på distriktsindeksen. Høgaste sats blir gitt til kommunar med distriktsindeks på 45 eller lågare. Kommunar med ein høgare verdi på distriktsindeksen får tilskot etter lågare sats, slik at kommunar med distriktsindeks over 58 får halvparten av høgaste sats. Utsira kommune får distriktstilskot uavhengig av inntektsnivået til kommunen, jf. merknad frå kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. 440 S (2023–2024).

Kommunar med 3 200 innbyggarar eller fleire får tilskot både per innbyggar og per kommune. Kommunar med distriktsindeks på 45 eller lågare får tilskot per innbyggar og per kommune med høgaste sats. Kommunar med høgare verdi på indeksen får tilskot med høvesvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høgaste sats. Kommunar med distriktsindeks over 58 får ikkje tilskot. Satsane for distriktstilskot Sør-Noreg i 2026 er prisjustert og vist i tabell 5.1.

Det blir foreslått å løyve 812 mill. kroner.

Post 62 Distriktstilskot Nord-Noreg

Distriktstilskot Nord-Noreg blir fordelt med eit kronebeløp per innbyggar til alle kommunar i Nord-Noreg og Namdalen. Kommunar med færre enn 3 200 innbyggarar får i tillegg eit småkommunetillegg etter dei same kriteria og satsane som distriktstilskot Sør-Noreg. Kommunar i Finnmark og innsatssona i Nord-Troms som får småkommunetillegg, får tilskot etter ein høgare sats. Øykommunane Værøy, Røst og Træna har same, høgare sats på småkommunetillegget som kommunane i innsatssona i Nord-Troms og Finnmark.

Ved tildeling av småkommunetillegget i distriktstilskot Nord-Noreg i 2026 blir Kommunal- og distriktsdepartementet sin distriktsindeks frå 2024 brukt. Satsane for distriktstilskot Nord-Noreg i 2026 er prisjustert og vist i tabell 5.2.

Det blir foreslått å løyve 2 670,7 mill. kroner.

Post 64 Skjønstilskot

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler kvart år ein del av rammetilskotet til kommunar og fylkeskommunar etter skjøn. Føremålet med skjønstilskotet er å kompensere kommunar og fylkeskommunar for lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i inntektssystemet eller andre faste tilskotsordningar. Skjønstilskotet skal kompensere kommunesektoren for kostnader ved uventa og ekstraordinære hendingar, og bidra til utvikling og innovasjon. Når det gjeld skjønstildeling til kommunane, fastset departementet tilskotsrammer til kvart enkelt statsforvaltarembete. Statsforvaltaren fordeler tilskotet til kommunane etter retningslinjer gitt av departementet. Det blir halde igjen ein felles reservepott for uventa hendingar som kan gå til både kommunar og fylkeskommunar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 1 030 mill. kroner. Det er i tråd med Stortinget si handsaming av Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026.

Det blir foreslått å setje basisramma for kommunane til 830 mill. kroner, noko som er ein auke på 30 mill. kroner samanlikna med 2025. Det er forskjellar i storleiken på skjønstilskotet mellom statsforvaltarembeta, utan at dette er grunngitt i reelle behov. Fordelinga av basisramma er frå og med 2026 justert, slik at forskjellane mellom statsforvaltarembeta blir noko mindre. Statsforvaltarembeta har fordelt delar av basisramma til kommunane, og fordelinga er vist i Grønt hefte 2026 (H-2570 N).

Basert på erfaringane frå tidlegare år blir det halde tilbake 180 mill. kroner av skjønstilskot til uventa hendingar (reservepotten). Midlane skal hovudsakleg brukast til å kompensere kommunar og fylkeskommunar som har meirutgifter som følgje av naturskade eller andre kritiske, uventa hendingar. Både kommunar og fylkeskommunar kan søkje om kompensasjon frå reservepotten.

Vidare blir det foreslått 20 mill. kroner til innovasjons- og utviklingsprosjekt (prosjektskjøn). Prosjektskjønet dekker mellom anna driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) med til saman 450 000 kroner. GKRS er ei ideell foreining og eit uavhengig organ som skal fremje og utvikle god kommunal rekneskapsskikk. Medlemer er Kommunal- og distriktsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, KS, NKRF – kontroll og revisjon i kommunene og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund. Ein nærare omtale av kriterium for løyving av prosjektskjønsmidlar i 2026 er gitt i kommuneproposisjonen for 2026.

Nærare omtale av skjønsramma for 2026 og rapportering om bruk av skjønstilskot i 2024 er gitt i kommuneproposisjonen for 2026.

Post 65 Regionsentertilskot

Regionsentertilskot har gått til kommunar som slo seg saman i samband med kommunereforma, og som etter samanslåinga fekk over om lag 8 000 innbyggarar. Som ein del av omlegginga av inntektssystemet vart regionsentertilskotet avvikla frå og med 2025, og tilskotsmidlane vart overført til post 60 Innbyggartilskot.

Post 66 Veksttilskot

Veksttilskotet blir gitt til kommunar med særleg høg auke i folketal. Tilskotet går til kommunar som gjennom siste treårsperiode har hatt ein gjennomsnittleg årleg vekst i folketalet som er høgare enn 1,4 pst. og skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskotet blir tildelt med ein sats per innbyggar over vekstgrensa.

Satsen for veksttilskotet blir prisjustert, og i 2026 er satsen 24 182 kroner per innbyggar utover vekstgrensa.

Det blir foreslått å løyve 125,9 mill. kroner.

Post 67 Storbytilskot

Storbytilskotet blir tildelt kommunane Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Tilskotet blir gitt med eit likt beløp per innbyggar i desse kommunane. Satsen for tilskotet er prisjustert, og er 428 kroner per innbyggar i 2026.

Det blir foreslått å løyve 688,4 mill. kroner.

Post 90 Forskot på rammetilskot

Inntektsutjamninga i inntektssystemet omfordeler skatteinntekter mellom kommunane, og blir berekna fortløpande gjennom året basert på dei siste opplysningane om skatteinngangen. Omfordelinga skjer gjennom rammetilskotet. Sidan endeleg skatteinngang for 2026 ikkje er kjent før i februar 2027, kan departementet i den løpande inntektsutjamninga ha behov for å utbetale forskot på rammetilskotet for 2027 i 2026. Det blir derfor foreslått at det kan utbetalast opp til 500 mill. kroner i 2026 som forskot på rammetilskot til kommunane for 2027, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskot

Post 90 Tilbakeføring av forskot

Ved behandlinga av Prop. 1 S (2024–2025) fekk Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å utbetale opp til 500 mill. kroner i forskot i 2025 på rammetilskot for 2026 til kommunar, jf. Innst. 5 S (2024–2025). Det er framleis uvisse om skatteinngang og inntektsutjamning for siste utbetalingstermin i 2025. Ein kan derfor ikkje angi storleiken på utbetalt forskot på rammetilskot i 2025 og tilsvarande tilbakeføring av forskot i 2026 enno.

Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar

Post 60 Innbyggartilskot

Hovuddelen av rammetilskotet til fylkeskommunane blir fordelt gjennom innbyggartilskotet. Innbyggartilskotet blir i utgangspunktet fordelt med eit likt beløp per innbyggar, før det blir omfordelt gjennom utgiftsutjamninga, overgangsordninga og omfordeling for elevar i statlege og private skular. Sjå Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2025–2026) Grønt hefte (H-2570 N) for ei nærare omtale av innbyggartilskotet, utgiftsutjamninga og kostnadsnøkkelen for fylkeskommunane.

Det blir foreslått å løyve 54 711 mill. kroner. Dette er ein auke på 2 365,4 mill. kroner frå saldert budsjett for 2025. Auken må sjåast i samanheng med det samla økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. nærare omtale i del I, kapittel 2.

Post 62 Nord-Noreg-tilskot

Tilskotet blir utbetalt med eit likt beløp per innbyggar til fylkeskommunane i Nord-Noreg. I 2026 er satsen prisjustert og utgjer 1 723 kroner per innbyggar.

Det blir foreslått å løyve 842,7 mill. kroner.

Post 90 Forskot på rammetilskot

Inntektsutjamninga i inntektssystemet omfordeler skatteinntekter mellom fylkeskommunane, og blir berekna fortløpande gjennom året basert på dei siste opplysningane om skatteinngangen. Omfordelinga skjer gjennom rammetilskotet. Sidan endeleg skatteinngang for 2026 ikkje er kjent før i februar 2027, kan departementet i den løpande inntektsutjamninga ha behov for å utbetale forskot på rammetilskotet for 2027 i 2026. Det blir derfor foreslått at det kan utbetalast opp til 200 mill. kroner i 2026 som forskot på rammetilskot til fylkeskommunane for 2027, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskot

Post 90 Tilbakeføring av forskot

Ved behandlinga av Prop. 1 S (2024–2025) fekk Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å utbetale opp til 200 mill. kroner i forskot i 2025 på rammetilskot for 2026 til fylkeskommunar, jf. Innst. 5 S (2024–2025). Det er framleis uvisse om skatteinngang og inntektsutjamning for siste utbetalingstermin i 2025. Ein kan derfor ikkje angi storleiken på utbetalt forskot på rammetilskot i 2025 no og tilsvarande tilbakeføring av forskot i 2026.

Tilskot gjennom inntektssystemet i 2025 og 2026

Tabell 5.3 viser rammetilskot på kapittel og post til kommunar og fylkeskommunar i 2025 og 2026. Anslag på rekneskap 2025 er lik vedtatt løyving ved framlegging av denne proposisjonen. I korrigert anslag på rekneskap 2025 er det tatt omsyn til endringar frå 2025 til 2026 i oppgåvefordelinga mellom forvaltingsnivåa, regelendringar, innlemming av øyremerkte tilskot mv. Det gjer tala for 2025 og 2026 samanliknbare. Sjå tabell 5.4 med tilhøyrande omtale av korreksjonane.

Endringar i oppgåver mv.

Regjeringa foreslår ein realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter på 4,2 mrd. kroner i 2026, jf. nærare omtale i del I, kapittel 2. Veksten er korrigert for endringar i oppgåvefordelinga mellom forvaltingsnivåa, regelendringar, innlemming av øyremerkte tilskot, eingongsløyvingar mv. Tabell 5.4 viser endringane som veksten er korrigert for, med påfølgjande omtale. Korreksjonane blir gjort i rammetilskotet til kommunar og fylkeskommunar. Sjå òg Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2025–2026) Grønt hefte (H-2570 N).

Kommunane og fylkeskommunane

Statlege og private skular – endringar i elevtal

Som følgje av auken i tal på elevar i statlege og private skular blir rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane redusert med høvesvis 97,9 mill. kroner og 91,1 mill. kroner. Sjå Grønt hefte (H-2570 N) for nærare omtale av omfordeling for elevar i statlege og private skular.

Endringar i barnevernslova (kvalitetsløftet i barnevernet)

Stortinget vedtok i juni 2025 endringar i barnevernlova, jf. Prop. 83 L (2024–2025) og Innst. 524 L (2024–2025). Kommunane får ei plikt til å godtgjere fosterforeldre som er frikjøpt frå ordinært arbeid, som kompensasjon for manglande opptening av tenestepensjon. For å legge til rette for at kommunane skal kunne tilpasse seg lovendringa før ho trer i kraft 1. januar 2026, vart kommunane kompenserte for delar av kostnaden gjennom ein auke i rammetilskotet på 63,5 mill. kroner i 2025 (halvårseffekt). Endringa får heilårseffekt i 2026, og rammetilskotet aukar med ytterlegare 65,7 mill. kroner. I tillegg aukar rammetilskotet til kommunane med 23,4 mill. kroner for å kompensere for andre endringar i barnevernlova, slik at den totale auken blir 89,1 mill. kroner. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for barnevern.

Lovendringane inneber i tillegg meirkostnader for institusjonar i Oslo kommune på om lag 0,4 mill. kroner, og rammetilskotet til fylkeskommunane blir derfor auka tilsvarande. Oslo kommune blir kompensert gjennom ei særskilt fordeling innanfor rammetilskotet til fylkeskommunane (tabell C).

Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Kommunane

Gevinstar ved nytt prøvegjennomføringssystem i skulen

Nytt prøvegjennomføringssystem aukar graden av digitalisering og gir òg gevinstar for kommunesektoren. Gevinstane heng i stor grad saman med digitalisering av kartleggingsprøvar i kommunane. Denne gevinsten er anslått til 1,4 mill. kroner i 2026, og rammetilskotet blir redusert tilsvarande. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehagen – heilårseffekt av endringar i 2025

Frå 1. august 2025 vart maksimalprisen i barnehagen redusert frå 2 000 kroner til 1 200 kroner per månad. I kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6 vart maksimalprisen redusert frå 1 500 kroner til 700 kroner per månad. Som kompensasjon vart rammetilskotet auka med 999,5 mill. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025. Tiltaket får heilårsverknad i 2026, og rammetilskotet aukar derfor med ytterlegare 1 272,6 mill. kroner. I tillegg aukar rammetilskotet med 19,1 mill. kroner som heilårseffekt av at maksimal foreldrebetaling vart vidareført nominelt frå 1. januar 2025. Det er lagt til grunn at effektane av dette på etterspørselen etter barnehageplassar får verknad frå hausten 2025, og dermed heilårseffekt i 2026. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for barnehage og med særskilte fordelingar (tabell C) til kommunane i innsatssona i Finnmark og Nord-Troms der barnehage er gratis, og til kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6 der maksimalsatsen er lågare. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Nominell vidareføring av maksimal foreldrebetaling i barnehagen i 2026

Maksimal foreldrebetaling i 2026 blir vidareført på same nominelle nivå som hausten 2025. Som kompensasjon blir rammetilskotet auka med 100,4 mill. kroner. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for barnehage og med særskilte fordelingar (tabell C) til kommunane i innsatssona i Finnmark og Nord-Troms der barnehage er gratis og til kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6 der maksimalsatsen er lågare. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

System for kompetanse- og karriereutvikling for tilsette i barnehage og skule

Regjeringa innfører eit nytt system for kompetanse- og karriereutvikling for tilsette i barnehage og skule. Systemet er anslått å gi ein auke i kostnader til administrasjon for kommunane, særleg til nye oppgåver som barnehagemyndigheit. Som kompensasjon blir rammetilskotet til kommunane auka med 50 mill. kroner. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for barnehage. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Særordning for private barnehagar med pensjonsavtalar basert på kommunal tenestepensjon – kompensasjon til kommunane

Stortinget vedtok i juni 2025 endringar i reglane for styring og finansiering av barnehagesektoren, jf. Prop. 138 L (2024–2025) og Innst. 510 L (2024–2025). Lovendringane inneber ein ny modell for å rekne ut pensjonstilskot til private barnehagar. Det blir innført ein særregel for private barnehagar med historiske forpliktingar basert på avtalar om offentleg tenestepensjon. Kommunane blir kompenserte for meirkostnader som følgje av særregelen. Rammetilskotet blir derfor auka med 10 mill. kroner. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for barnehage. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Avslutning av overgangsordninga for spesialiserte fosterheimar

Barnevernsreforma trådde i kraft 1. januar 2022, og kommunane er kompenserte for reforma gjennom rammetilskotet. For spesialiserte fosterheimar og beredskapsheimar er det ei overgangsordning, som inneber at kommunane betaler lågare eigenandel for plassane som starta før barnevernsreforma tok til å gjelde. Overgangsordninga blir avslutta frå og med 1. januar 2026, slik at kommunane skal betale full eigenandel for desse plassane frå og med 2026. For å kompensere kommunane for meirutgiftene som følgjer av dette blir rammetilskotet auka med 151,6 mill. kroner. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for barnevern. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Auka behov for sosialhjelp ved utfasing av stønadar til einsleg mor eller far

Regjeringa foreslår å fase ut stønadar til einsleg mor eller far for hovudgruppa av mottakarar frå 1. juli 2026. Endringa gjeld for nye tilfelle. Einslege med barn under 14 månader eller einslege med særleg tilsynskrevjande barn skal framleis kunne få innvilga stønadane. Som følgje av utfasinga er det lagt til grunn at utgiftene til økonomisk sosialhjelp vil auke. Rammetilskotet til kommunane blir auka med 9 mill. kroner som kompensasjon for dette. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for sosiale tenester. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Auka basistilskot for fastlegar – heilårseffekt

Delen som basistilskotet utgjer av finansieringa av fastlegane vart auka frå 1. juli 2025, jf. Prop. 151 S (2024–2025) og Innst. 546 S (2024–2025). For å kompensere kommunane for auken vart rammetilskotet auka med 236,7 mill. kroner i 2025. Endringa får heilårseffekt i 2026. Rammetilskotet blir derfor auka med ytterlegare 245 mill. kroner. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for kommunehelse.

Finansiering av praksis for studentar ved Brann- og redningsskulen

Med etableringa av fagskuleutdanning ved Brann- og redningsskulen får staten ved Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap eit større økonomisk ansvar for opplæring av brann- og redningspersonell enn tidlegare, inkludert gjennomføring av praksisperiode i brann- og redningsvesenet i kommunane. Kommunane får innsparingar som følgje av omlegginga, som er anslått til 22,9 mill. kroner årleg når endringa er fullt innfasa i 2028. I ein overgangsperiode vil både staten og kommunane ha utgifter til gjennomføring av praksis. For 2026 er det anslått at kommunane får reduserte utgifter på 11,4 mill. kroner, og rammetilskotet blir derfor redusert tilsvarande. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Fylkeskommunane

Innlemming av tilskot til å finansiere fullføringsretten i vidaregåande opplæring

Med ny opplæringslov, som trådde i kraft 1. august 2024, er det innført ein rett til opplæring fram til ein har fullført vidaregåande opplæring (fullføringsretten). Fylkeskommunane er kompenserte for retten med eit øyremerkt tilskot på Kunnskapsdepartementet sitt budsjett, som utgjer 320 mill. kroner i 2025. Som varsla i kommuneproposisjonen for 2026 foreslår regjeringa å innlemme desse midlane i rammetilskotet i statsbudsjettet for 2026. Rammetilskotet til fylkeskommunane blir derfor auka med 320 mill. kroner, som blir fordelt etter delkostnadsnøkkelen for vidaregåande opplæring. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Lærlingtilskot – nominell vidareføring

Lærlingtilskotet er foreslått vidareført i 2026 på same nominelle nivå som i 2025. Som følgje av dette blir rammetilskotet redusert med 153,2 mill. kroner.

Lærlingtilskot – auka tilskot for verneverdige tradisjonshandverksfag

Regjeringa foreslår å auke lærlingtilskotet for verneverdige tradisjonshandverksfag. Rammetilskotet aukar med 2 mill. kroner for å kompensere fylkeskommunane for auken. Midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for vidaregåande opplæring. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Avvikling av tilskot til Nordøyvegen

I statsbudsjetta for 2024 og 2025 har det blitt løyvd midlar til ferjeavløysingsprosjektet Nordøyvegen i Møre og Romsdal. Det er gitt eit tilskot til dekking av kapitalkostnader for dei første fem åra etter ferdigstilling av prosjektet, men midlane vart utbetalt over to år. Tilskotet skal ikkje vidareførast i 2026, og rammetilskotet blir derfor redusert med 86,2 mill. kroner.

Krav til nullutslepp i offentlege anbod for ferjer og ferjetenester

Frå 1. januar 2025 er det innført krav til nullutslepp i offentlege anbod for ferjer og ferjetenester. Kompensasjonen til fylkeskommunane vil bli justert årleg for å reflektere meirkostnadene ved innføring av kravet. Fylkeskommunane vart kompenserte med 50 mill. kroner i statsbudsjettet for 2025. I statsbudsjettet for 2026 aukar kompensasjon med ytterlegare 80,7 mill. kroner. Midlane blir fordelte særskilt (tabell C) etter ferjekriteriet i kostnadsnøkkelen for 2026. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet.

Avvikling av ordninga med gratis ferje

Regjeringa foreslår å avvikle ordninga med gratis ferje. Ordninga med reduserte ferjetakstar på riks- og fylkesvegferjesamband blir vidareført, og samband som har vore omfatta av ordninga med gratis ferje vil framleis vere ein del av ordninga med reduserte ferjetakstar. Fylkeskommunane har blitt kompenserte for ordninga med gratis ferje gjennom rammetilskotet. Som følgje av at ordninga blir avvikla, blir rammetilskotet redusert med 255 mill. kroner. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet.

Tilsyn med drosjesentralar

Regjeringa vil innføre eit krav om at alle drosjesentralar og drosjeløyvehavarar skal ha eit internkontrollsystem. Fylkeskommunane skal vere tilsynsmyndigheit, jf. Prop. 139 L (2024–2025) og Innst. 517 (2024–2025). Det er lagt til grunn meirkostnader for fylkeskommunane på 20 mill. kroner årleg som følgje av dette og andre administrative oppgåver i det endra drosjeregelverket. Reglane vil tidlegast tre i kraft frå 1. juli 2026. Rammetilskotet blir derfor auka med 10 mill. kroner i 2026 (halvårseffekt). Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet.

Kompensasjon til Oslo kommune for pensjon til beredskapsheimar og spesialiserte fosterheimar

Stortinget har endra lov om pensjonsordning for oppdragstakar i beredskapsheimar eller spesialiserte fosterheimar, jf. Prop. 5 L (2024–2025) og Innst. 89 L (2024–2025). Endringa trådde i kraft 1. juli 2025 og gir òg beredskapsheimar i Oslo kommune rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, tilsvarande statlege beredskapsheimar. Kostnaden for lovendringa er rekna til om lag 4 mill. kroner. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025 vart Oslo kommune kompensert med 2 mill. kroner. Endringa får heilårseffekt i 2026, og rammetilskotet blir derfor auka med ytterlegare 1,9 mill. kroner. Oslo kommune blir kompensert gjennom ei særskilt fordeling (tabell C).

Auka CO₂-avgift – kompensasjon til fylkeskommunane

Regjeringa foreslår å auke CO₂-avgifta med 14 pst. ut over prisjustering i 2026. Meirutgiftene for fylkeskommunale hurtigbåtar, ferjer og bussar i 2026 er anslått til i alt 83,4 mill. kroner. Det er korrigert for kontraktar som har gått ut og som har blitt kompenserte i tidlegare år, noko som fører til ein auke med høvesvis 28, 14,7 og 40,7 mill. kroner i rammetilskotet knytt til ferjer, hurtigbåtar og bussar. Rammetilskotet til fylkeskommunane blir derfor auka med 83,4 mill. kroner. Sjå nærare omtale i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.

Kap. 573 Kommunestruktur

Post 62 Delingskostnader

Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 113 LS (2021–2022) og Prop. 127 S (2021–2022) å dele Ålesund kommune og fylkeskommunane Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark og Viken med verknad frå 1. januar 2024. Direkte og nødvendige delingskostnader er kompenserte gjennom ei søknadsordning basert på ei nøktern tilnærming. Det vart løyvd totalt 581,5 mill. kroner til dette i 2023 og ytterlegare 213,7 mill. kroner i 2024. Tilskotet til Ålesund og delar av tilskotet til fylkeskommunane vart utbetalte i 2023. Den resterande delen av tilskota til fylkeskommunane vart utbetalt i 2024.

Kap. 575 Ressurskrevjande tenester

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsløyving

Mål for ordninga

Ordninga skal legge til rette for at kommunane kan gi eit godt tenestetilbod til mottakarar som har krav på omfattande helse- og omsorgstenester. Kommunane har ansvar for å gi helse- og omsorgstenester til dei som har krav på dette i samsvar med helse- og omsorgstenestelova. Tenestene blir finansiert i hovudsak gjennom dei frie inntektene til kommunane (skatteinntekter og rammetilskot). Behovet for ressurskrevjande tenester varierer mykje mellom kommunar. Det finst ikkje objektive kriterium i inntektssystemet som kan fange opp denne variasjonen i kostnadar.

Tildelingskriterium

Kommunane får refundert delar av utgiftene til tenester til menneske som får omfattande helse- og omsorgstenester. Dette kan mellom anna gjelde personar med psykisk utviklingshemming, nedsett funksjonsevne, personar med rusmiddelproblem og menneske med psykiske lidingar. For 2026 blir det foreslått at kommunane på landsbasis får kompensert 80 pst. av eigne netto lønsutgifter i 2025 til helse- og omsorgstenester ut over eit innslagspunkt på 1 921 000 kroner.

Netto lønskostnader er løn til tilsette og tilhøyrande sosiale kostnadar, minus øyremerkte tilskot og tilskot gjennom inntektssystemet. Tilskotsordninga gjeld for tenestemottakarar til og med det året dei fyller 67 år. For tenestemottakarar over 67 år blir delar av utgiftene fanga opp gjennom dei ordinære kriteria i kostnadsnøkkelen som ligg til grunn for fordelinga av rammetilskot til kommunane.

Stortinget vedtok i samband med behandlinga av Prop. 1 S for 2025 å endre modellen for berekning av eigenandelar over innslagspunktet. Først blir det rekna ut ein eigenandel utover innslagspunktet med eit likt beløp per innbyggar. Eigendelen er ein variabel og blir endeleg berekna etter at dei samla krava er sendt inn frå kommunane våren 2026. Deretter blir det berekna ein eigenandel på 10 pst. av kommunen sine samla utgifter over innslagspunktet etter at eigenandelen per innbyggar er trekt frå. Denne eigenandelen ligg fast.

Inntektssystemet – kriteriet for personar med utviklingshemming

I kommuneproposisjonen for 2025 og Prop. 1 S (2024–2025) vart det vist til konsekvensane for toppfinansieringsordninga når inntektssystemet vart endra frå 2025 og kriteriet for «personar med utviklingshemming 16 år og over» vart vekta ned.

Verdien av kriteriet blir trekt frå når kommunane skal berekne netto lønsutgifter i tilskotsordninga. Ved lågare vekt blir det trekt frå mindre i toppfinansieringsordninga, og difor blir tilskotet isolert sett høgare. Endringane i inntektssystemet gir auka netto lønsutgifter i toppfinansieringsordninga med nærare 1 mrd. kroner. For å oppretthalde nivået på tilskotet må innslagspunktet auke med om lag 155 000 kroner for at den samla budsjetteffekten skal bli nøytral.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal sende rapporteringsskjema med dokumentasjon til kommunerevisor, som gir ei revisjonsfråsegn til kravet frå kommunen. Kommunen skal deretter sende endeleg rapporteringsskjema og revisjonsfråsegna til Helsedirektoratet gjennom Altinn. Kommunal- og distriktsdepartementet, Helsedirektoratet og Riksrevisjonen kan føre kontroll med innrapporteringa til kommunane.

Rapport

Tilskotet for 2025 er ein refusjon for utgiftene kommunane hadde i 2024. Tilskotet til dei kommunane som tilfredsstilte kriteria for tilskot, vart fordelt av Helsedirektoratet i mai 2025. Det vart kravd til saman 13 356 mill. kroner i refusjon. Etter at det vart trekt i overkant av 18 mill. kroner i for mykje utbetalt tilskot tidlegare år, vart det utbetalt 13 337 mill. kroner. Dette er 1 187 mill. kroner eller vel 8 pst. lågare enn saldert budsjett for 2025. Utbetalingane i 2025 vart redusert med 167 mill. kroner eller vel 1 pst. nominelt samanlikna med utbetalingane i 2024. Tala frå Helsedirektoratet for 2025 viser at 8 433 ressurskrevjande mottakarar var omfatta av ordninga. Dette er ein reduksjon på 2,7 pst. samanlikna med 2024. Eigenandelen per innbyggar vart berekna til 335 kroner ved utbetalingane i 2025.

Det har vore store svingingar i pensjonspremiane som kommunane betaler til pensjonskassene dei siste åra. Dette førte til eit meirforbruk i tilskotsordninga i 2024. Årsaka til reduksjonen i utbetalingane i 2025 samanlikna med saldert budsjett for 2025 kan nærast i sin heilskap knytast til ein betydeleg reduksjon i pensjonspremiane i kommunane i 2024.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Forslaget til løyving for 2026 tar utgangspunkt i faktiske krav for 2025 på 13 355,6 mill. kroner. Krava i 2025 er framskrivne til 2026 på grunnlag av gjennomsnittleg underliggande vekst i ordninga frå 2021 til 2024 som var på om lag 2,2 pst. Det gir isolert sett ein auke på 293,8 mill. kroner. Det blir korrigert for lønsauken i kommunane i 2025 på 4,4 pst., noko som utgjer om lag 600,6 mill. kroner.

Innslagspunktet for 2026 er berekna til 1 921 000 kroner. Utgangspunktet for innslagspunktet i 2026 er innslagspunktet for 2025 på 1 692 000 kroner. Den berekna lønsauken for 2025 er på 4,4 pst., noko som isolert sett betyr ein auke i innslagspunktet på 74 000 kroner. Til slutt må ein ta omsyn til konsekvensane av nedvektinga av kriteriet for «personar med utviklingshemming 16 år og over», som isolert sett gir ein auke i innslagspunktet på 155 000 kroner. Dette gir eit nytt innslagspunkt på 1 921 000 kroner. Eigenandelen per innbyggar er berekna til 355 kroner.

Det blir foreslått å løyve 14 249,9 mill. kroner.

Post 61 Tilleggskompensasjon

Mål for ordninga

Tilleggskompensasjonen skal legge til rette for at mindre kommunar som har spesielt høge utgifter til ressurskrevjande tenester, kan gi eit godt tenestetilbod til mottakarar som har krav på omfattande helse- og omsorgstenester.

Tildelingskriterium

Følgjande kriterium gjeld for at kommunar skal kvalifisere for tilskotet:

• kommunen har høge utgifter til ressurskrevjande tenester per innbyggar

• kommunen har færre enn 3 200 innbyggarar

• kommunen har gjennomsnittlege skatteinntekter dei siste tre åra som er lågare enn 120 pst. av landsgjennomsnittet.

Med utgifter til ressurskrevjande tenester meiner ein her den delen av rapporterte nettoutgifter i toppfinansieringsordninga som ikkje blir dekt av toppfinansieringstilskotet, det vil seie «eigenandelar»/utgifter opp til innslagspunktet, og dessutan dei to eigenandelane over innslagspunktet. Dei kommunane som oppfyller kriteria i dei to siste strekpunkta over, får kompensert 80 pst. av utgiftene over ein terskelverdi per innbyggar. Terskelverdien er berekna til 5 150 kroner per innbyggar for 2026. Den faktiske terskelverdien vil bli berekna i samband med Helsedirektoratet si tildeling av tilskotet våren 2026, og kan avvike frå denne berekninga.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og distriktsdepartementet, Helsedirektoratet og Riksrevisjonen kan føre kontroll med innrapporteringa til kommunane.

Rapport

I 2025 vart det utbetalt 92,2 mill. kroner til 31 kommunar. Terskelverdien vart berekna til 5 166 kroner per innbyggar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 95,9 mill. kroner.

Kap. 577 Tilskot til dei politiske parti

Mål for ordninga

Tilskot til politiske parti skal bidra til at dei registrerte politiske partia har økonomiske midlar til å løyse sine kjerneoppgåver. Ordninga støttar opp om mål 1 Eit velfungerande demokrati.

Tildelingskriterium

Følgjande politiske parti får tilskot:

• Alle registrerte politiske parti som har søkt og fyller krava i partiloven, får i utgangspunktet økonomisk stønad.

• Statleg partistønad blir gitt til registrerte politiske parti på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som fekk stemmer ved førre val.

• På grunnlag av morpartiet sin del av stemmene, blir det òg gitt stønad til dei politiske partia sine ungdomsorganisasjonar på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Oppfølging og kontroll

Etter partiloven § 10 skal ikkje styresmaktene føre kontroll med korleis partia disponerer stønaden. Det skal heller ikkje setjast vilkår til offentleg partistønad som kan kome i konflikt med sjølvstendet og uavhengigheita til dei politiske partia.

Kapittel 5 i partiloven gir Partilovnemnda myndigheit til å kontrollere at partia overheld føresegnene om finansiering i lova. Ved brot på føresegnene i kapittel 4, kan nemnda avkorte stønaden heilt eller delvis for eitt år av gongen. Nemnda kan bruke sitt særskilde ekspertorgan, Partirevisjonsutvalet, i kontrollen av partia. Dei administrative oppgåvene i forbindelse med partiloven blir forvalta av Kommunal- og distriktsdepartementet og Statsforvaltaren i Vestland (SFVL). Statistisk sentralbyrå (SSB) samlar inn, behandlar og offentleggjer informasjon om partia sine finansielle forhold. Partilovnemnda har det overordna myndigheitsansvaret for enkeltsaker etter lova.

Rapport

Partilovnemnda held i 2024 fram med ei streng handheving av partia si plikt til å rapportere økonomisk informasjon innan 1. juni året etter. Heile 102 partiledd som ikkje leverte rapport, mista partistøtta i 2024, medan 28 partiledd fekk formell åtvaring for å ha brote fristen. Våren 2024 fatta nemnda fem vedtak om formell åtvaring og fem vedtak om avkorting i partistøtta for brot på den særskilde rapporteringsplikta i valår (2023). I tillegg behandla nemnda fem klagesaker. På oppdrag frå nemnda kontrollerte Partirevisjonsutvalet rekneskapane til 35 tilfeldig utvalde parti og partiledd i 2024. Funna vart dokumenterte i ein kontrollrapport i januar 2025. På bakgrunn av dette fatta nemnda våren 2025 to vedtak om formell åtvaring og vedtok å avkorte partistøtta til åtte partiledd. Ved frist 1. juni 2025 hadde 3 086 av i alt 3 237 rapporteringspliktige parti og partiledd rapportert om sin økonomi for 2024 til SSB. Dette svarer til 95,3 pst. av alle einingar som er omfatta av partiloven, noko som er på same nivå som året før (95,2 pst. i 2024).

I samband med rapporteringa om økonomi gjennomførde SSB og Statsforvaltaren i Vestland totalt fire digitale møter om rapporteringsløysinga. Møta blei helde både på dagtid og på kveldstid, som eit tilbod for dei som hadde spørsmål til rapporteringa. Totalt deltok om lag 250 personar på møta.

Kommunal- og distriktsdepartementet lanserte IKT-prosjektet «Partiregnskap» i 2022. Systemet skal gjere det enklare og meir effektivt for parti og partiledd å oppfylle pliktane etter partiloven. «Partiregnskap» er utvikla vidare slik at det frå og med 1. januar 2023 er i bruk for registrering og innrapportering av bidrag i valår. Frå 2024 er systemet òg brukt til å levere den årlege økonomirapporten til SSB.

Departementet, Partilovnemnda, SSB og Statsforvaltaren i Vestland gjennomførte i 2024 ei regional møterunde der tema mellom anna var rettar og plikter etter partiloven. Alle parti og partiledd var invitert til å delta. Det vart halde møte i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker mellom anna utgifter til drift av Partilovnemnda, Partirevisjonsutvalet, Partiportalen, Statsforvaltaren i Vestland, Statsforvaltarens fellestenester og Partiregisteret som Brønnøysundregistera forvaltar.

Det blir foreslått å løyve 8,3 mill. kroner.

Post 70 Sentrale organisasjonar

Løyvinga er øyremerkt registrerte politiske parti på nasjonalt nivå og blir fordelt slik at 90 pst. går til stemmestønad og 10 pst. til grunnstønad. Departementet betaler ut tilskotet på grunnlag av søknad for kvar stortingsvalperiode. Stemmestønad blir utbetalt som ein fast sats per stemme rekna ut på grunnlag av den årlege løyvinga og resultatet frå føregåande stortingsval. Grunnstønad blir utbetalt til partiet sin hovudorganisasjon dersom partiet fekk minst 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller vann minst eit mandat ved føregåande stortingsval. Grunnstønaden blir delt likt mellom desse partia.

Det blir foreslått å løyve 403,9 mill. kroner.

Post 71 Kommunale organisasjonar

Løyvinga er øyremerkt kommuneorganisasjonar under registrerte politiske parti og blir fordelt slik at 90 pst. går til stemmestønad og 10 pst. til grunnstønad. Det er eit krav at partiet må ha ein organisasjon i den respektive kommunen for å få stønad. Statsforvaltaren i Vestland betaler ut tilskotet på grunnlag av søknad for kvar kommunestyrevalperiode. Stemmestønad blir betalt ut frå første stemme utan sperregrense. Satsen er berekna på grunnlag av den årlege løyvinga og resultatet frå føregåande kommunestyreval. Grunnstønad blir løyvd til partia sine kommuneorganisasjonar dersom partiet fekk minst 4 pst. oppslutning i kommunen eller vann minst eitt mandat ved føregåande kommunestyreval. Grunnstønaden blir delt likt mellom desse partia.

Det blir foreslått å løyve 42,2 mill. kroner.

Post 73 Fylkesorganisasjonar

Løyvinga er øyremerkt fylkesorganisasjonar under registrerte politiske parti og blir fordelt slik at 90 pst. går til stemmestønad og 10 pst. til grunnstønad. Det er eit krav at partiet må ha ein organisasjon i det respektive fylket for å få stønad. Statsforvaltaren i Vestland betaler ut tilskotet på grunnlag av søknad for kvar fylkestingsvalperiode. Stemmestønad blir betalt ut frå første stemme utan sperregrense. Satsen er berekna på grunnlag av den årlege løyvinga og resultatet frå føregåande fylkestingsval. Grunnstønad blir løyvd til partia sine fylkesorganisasjonar dersom partiet fekk minst 4 pst. oppslutning i fylket eller vann minst eitt mandat ved førre fylkestingsval. Grunnstønaden blir delt likt mellom desse partia.

Det blir foreslått å løyve 92,1 mill. kroner.

Post 75 Fylkesungdomsorganisasjonar

Løyvinga går til parti med fylkesungdomsorganisasjonar og blir betalt ut i samsvar med talet på stemmer som morpartiet fekk ved føregåande fylkestingsval. Statsforvaltaren i Vestland betaler ut tilskotet på grunnlag av søknad for kvar fylkestingsvalperiode.

Det blir foreslått å løyve 33,4 mill. kroner.

Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjonar

Løyvinga går til parti med ein sentral ungdomsorganisasjon og blir betalt ut i samsvar med talet på stemmer som morpartiet fekk ved føregåande stortingsval. Departementet betaler ut tilskotet på grunnlag av søknad for kvar stortingsvalperiode.

Det blir foreslått å løyve 16,4 mill. kroner.

Kap. 578 Valdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker løn til dei tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter for Valdirektoratet. Direktoratet har det operative ansvaret for valgjennomføring på statleg nivå. Direktoratet er lokalisert i Tønsberg og hadde 32 avtalte årsverk i 2024.

Rapport

Aktivitetane i 2024 var i stor grad retta mot tilrettelegging for gjennomføring av stortings- og sametingsvalet i 2025.

Valdirektoratet har arbeidd for sikkerheit og beredskap i alle fasar av valgjennomføringa. Valkonferansen vart gjennomført fysisk på fem stader i landet, og den eine blei sendt digitalt. Direktoratet har utvikla ei ny løysing for å utarbeide manntalet til valet, og ei ny løysing for protokollering ved val er under utvikling. Portefølje for systemstøtte til val er i prosess for modernisering, og løysinga for maskinell oppteljing av stemmesetlar er vidareutvikla. I tillegg er valmateriell og valutstyr som direktoratet tilbyr omarbeidd.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Direktoratet sine hovudaktivitetar i 2026 vil vere å legge til rette for ei korrekt, sikker, open og tillitvekkande gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2027 og forvalting, vidareutvikling og modernisering av det elektroniske valadministrative systemet EVA. Direktoratet må ta høgde for endringane i valgjennomføringa som følgjer av ny vallov.

Det blir foreslått å løyve 78 mill. kroner. Reduksjonen frå 2025 skuldast at det ikkje skal gjennomførast val i 2026.

Post 70 Informasjonstiltak

Rapport

Tilskotsordninga skal bidra til å auke dei stemmeføre sin kunnskap om valet og/eller auke valdeltakinga. Ved stortings- og sametingsvalet i 2025 fordelte Valdirektoratet tilskot på til saman 6,1 mill. kroner. Totalt 15 organisasjonar og andre aktørar fekk tilskot. Tiltaka som har fått støtte er blant anna valinformasjon til veljarar med funksjonsnedsettingar, informasjonsfilmar og anna informasjonsmateriell til innvandrarar, kampanjar retta mot ungdom på sosiale medium og i podcastar, og informasjonstiltak retta mot kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn.

Sidan det ikkje er val i 2026 blir det ikkje fremja budsjettforslag.

Kap. 579 Valutgifter

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker departementet sine utgifter knytt til val, mellom anna til løn, utgreiing og analyse, evaluering og regelverksforvalting på valområdet og etatsstyring av Valdirektoratet. I tillegg dekker posten mellom anna utgifter til register for statssekretærars og politiske rådgivarars verv og økonomiske interesser. Løyvinga blei flytta frå kap. 500, post 21 i 2025.

Det blir foreslått å løyve 8,8 mill. kroner.

Kap. 5616 Kommunalbanken AS

Post 85 Aksjeutbytte

Kommunalbanken er eit heileigd statleg aksjeselskap. Mål og grunngiving for staten sin eigarskap er uttrykt i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap.

Staten eig Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Staten sitt mål som eigar er høgast mogleg avkasting over tid innanfor berekraftige rammer.

For nærare informasjon om verksemda i Kommunalbanken, sjå årsrapporten til selskapet og Statens eigarrapport for 2024.

Budsjettforslag for 2026

Frå 2023 har staten ei langsiktig utbytteforventning for Kommunalbanken på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillande kapitaldekning. Langsiktig utbytteforventning gjeld for ein periode på 4–5 år. Årleg utbytteforventning er basert på ei vurdering av den aktuelle situasjonen for selskapet, mellom anna resultatutvikling, finansiell situasjon og kapitalsituasjonen, og vil kunne avvike frå langsiktig forventning.

Aksjeutbytte for rekneskapsåret 2025 blir løyvd over statsbudsjettet for 2026. Utbytte er anslått til 700 mill. kroner. Årsrekneskap for 2025 og annan vesentleg informasjon om den aktuelle situasjonen for selskapet vil inngå i styret og eigar si vurdering av storleiken på utbytte. Denne informasjonen er ikkje kjent på noverande tidspunkt. Det er derfor stor usikkerheit knytt til utbytteanslaget. Oppdatert anslag blir eventuelt lagt fram i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Programkategori 13.80 Bustad, bumiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.80 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet skal bidra til eigna bustader og trygge buforhold i heile landet, og at vanskelegstilte på bustadmarknaden kan skaffe seg ein eigna bustad og behalde han. Departementet har ansvar for regelverk og andre verkemiddel som skal fremje god byggkvalitet og effektive prosessar i byggesaker. Departementet har òg ansvar for plan- og bygningslova. Plandelen av lova er omtalt under programkategori 13.90. I tillegg har departementet ansvar for å sikre ei balansert regulering av rettar og plikter ved leige av bustad og blant bustadeigarar. Det inkluderer bustadbyggelagslova, burettslagslova, eigarseksjonslova og husleigelova.

Det er kommunane som set i verk bustad- og bygningspolitikken lokalt, medan det i hovudsak er private som bygger, utbetrar og finansierer bustad- og bygningsmassen. Staten sørgjer for gode rammer for bustad- og bygningssektoren gjennom å utvikle og forvalte regelverk, økonomiske ordningar og kunnskap.

Kommunal- og distriktsdepartementet samarbeider med andre departement for å sikre ein heilskapleg bustad- og bygningspolitikk. Innanfor bustad-, bumiljø- og byggområdet har departementet tre underliggande verksemder som er faginstansar på sine område: Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken og Husleigetvistutvalet. Frå 2026 vil Husleigetvistutvalet vere ein del av Husbanken si verksemd.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal bidra til at det blir bygd sikre, miljøvenlege og tilgjengelege bustader og bygg på ein effektiv måte, og at krava til byggverk blir følgt. DiBK er tilsynsmyndigheit for byggevarer og har ansvar for Sentral godkjenning for ansvarsrett, som er ei frivillig ordning der byggefirma kan få førehandsvurdert kvalifikasjonane sine.

I Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet fekk Husbanken eit fornya samfunnsoppdrag: «Husbanken skal førebygge at folk blir vanskelegstilte på bustadmarknaden, bidra til at fleire kan skaffe seg og behalde ein eigna bustad og støtte kommunane i deira bustadpolitiske arbeid». Vanskelegstilte på bustadmarknaden skal framleis ha førsteprioritet. Det nye samfunnsoppdraget inneber at Husbanken i større grad skal støtte opp om kommunane sitt heilskaplege bustadpolitiske arbeid. I bustadmeldinga fekk Husbanken òg eit nasjonalt fagansvar for leigemarknaden. Husbanken forvaltar økonomiske verkemiddel som bustøtte, tilskot og lån. Gjennom låneordningane skal Husbanken òg stimulere til tilgjengelege og miljøvenlege bustader og bumiljø. I tillegg forvaltar Husbanken ordningar for andre departement.

Husleigetvistutvalet (HTU) skal bidra til ein velfungerande leigemarknad ved å styrkje rettstryggleiken til leigetakarane og utleigarane. HTU er eit tvisteløysingsorgan som kan handsame alle typar tvistar om leige av bustad etter husleigelova.

Eit av grepa regjeringa gjer for å styrkje innsatsen på leigemarknaden er å slå saman Husbanken og HTU frå 1. januar 2026. Samanslåinga skal både bidra til at sakshandsaminga av husleigetvistar blir meir robust, men òg til meir kunnskap om kva som må til for å førebygge tvistar. Handsaminga av husleigetvistar vil framleis vere fagleg uavhengig. HTU er regulert i husleigelova § 12-5. Regjeringa har lagt fram ein lovproposisjon med forslag til endring ordlyden i denne lovføresegna. Forslaget legg til rette for at HTU kan bli ein del av Husbanken si verksemd, samstundes som det blir presisert at HTU si sakshandsaming framleis skal vere fagleg uavhengig, jf. Prop. 169 L (2024–2025) Endringer i husleieloven (omorganisering av Husleietvistutvalget). Sjå òg omtale under kap. 2412, post 01 Driftsutgifter og kap. 5312, post 02 Gebyr husleigetvistar.

Mål for programkategorien

1. Tilgang på eigna bustader og trygge buforhold i heile landet

2. Berekraftig byggeverksemd med digitale og effektive byggeprosessar

Mål 1 Tilgang på eigna bustader og trygge buforhold i heile landet

Bustadpolitikken skal bidra til å jamne ut sosiale og geografiske forskjellar. Alle skal bu godt og trygt, og dei som ikkje sjølve kan skaffe seg og behalde ein eigna bustad skal få den hjelpa dei treng. Regjeringa sin bustadpolitikk er forankra i Meld. St. 13 (2023–2024).

Fleire skal få høve til å eige eigen bustad, og startlånet er det viktigaste verkemiddelet for å hjelpe fleire inn på bustadmarknaden. Kommunane kan gi startlån til personar som over lengre tid ikkje har høve til å spare opp tilstrekkeleg eigenkapital sjølve. Regjeringa har sett i gang forsøk der kommunane kan gi startlån til førstegongsetablerarar som er noko betre økonomisk stilte enn dei som får startlån per i dag.

Regjeringa vil òg legge til rette for ulike bustadkjøpsmodellar og fremja forslag til endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova for Stortinget i juni 2025. Lovforslaget skal legge betre til rette for bustadkjøpsmodellane deleige og leige til eige, og styrkje omsynet til forbrukarane.

Ein velfungerande leigemarknad er viktig for å sikre trygge og gode leigeforhold, ein fleksibel arbeidsmarknad og for den økonomiske stabiliteten i landet.

Regjeringa vil styrkje innsatsen på leigemarknaden og tar fem grep:

• Styrkjer butryggleiken og bidrar til at folk har råd til å betale husleiga. Bustøtta er eit viktig verkemiddel som støtter opp om dette.

• Styrkjer tilbodet på marknaden og sikrar fleksibilitet for utleigarar. Ei høg låneramme hos Husbanken og auka tilskot til studentbustader er døme på dette.

• Styrkjer handhevinga av husleigelova og dempar konfliktar. Eit effektivt husleigetvistutval er eit viktig verkemiddel for å oppnå dette, og regjeringa foreslår å styrkje dette arbeidet i statsbudsjettet for 2026.

• Styrkjer arbeidet mot bustadløyse. Husbanken si finansiering av bustadsosiale prosjekt er eit viktig verkemiddel, og regjeringa foreslår i dette budsjettet å prioritere fleire slike prosjekt under kap. 581, post 78. I tillegg jobbar Husbanken for at fleire kommunar tar i bruk den digitale løysinga Kobo, det bustadsosiale systemet som gjer det enklare for kommunane å finne ein eigna bustad for kvar enkelt søkar.

• Samlar innsatsen. Husbanken har mellom anna fått eit fornya samfunnsoppdrag der dei skal støtte opp om heile det bustadpolitiske arbeidet i kommunane, og departementet har etablert eit forum for aktørar med brukarperspektiv i det bustadsosiale arbeidet.

I tillegg utarbeider regjeringa ei ny bustadleigelov som skal styrkje leigarar sine rettar og ivareta utleigarar sitt behov for fleksibilitet.

Bygging av nye bustader skal supplere det eksisterande bustadtilbodet slik at vi samla har dei bustadene vi treng. Sjå omtale av regjeringa sine grep for bustadbygging under mål 2.

Sjå òg nærare omtale av løyvingar som støttar opp under mål 1 under kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak, kap. 2412 Husbanken, og kap. 590 Planlegging og byutvikling.

Oppfølging av oppmodingsvedtak er omtalt i del 1, kapittel 3. For vedtak om ikkje-kommersielle bustader er det behov for ein meir utdjupande omtale. Denne følgjer under.

Oppfølging av oppmodingsvedtak om ikkje-kommersielle bustader

I samband med nasjonalbudsjettet for 2024, jf. Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2023–2024), fatta Stortinget oppmodingsvedtak 93:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»

Det finst ikkje ein eintydig definisjon på kva ein ikkje-kommersiell bustad er i lovverket, men det finst praktiske og juridiske avgrensingar som blir brukt i ulike samanhengar, og som det er naturleg å bygge på i utforminga av nye verkemiddel. I norsk samanheng er omgrepet ikkje-kommersiell bustad som regel knytt til måten bustaden blir tildelt på, som skjer utanom vanlege tilbod- og etterspurnadsmekanismar i marknaden. Dette vilkåret kjem til uttrykk gjennom krava som stillast for dei økonomiske verkemidla til Husbanken.

Om ikkje-kommersielle leigebustader generelt

Som hovudregel blir det stilt krav om at tildelinga av leigebustader med finansiering frå Husbanken skal skje i tråd med bustadsosiale prioriteringar i regi av enten stat, fylke, kommune eller ein studentsamskipnad. Desse aktørane er alle rettssubjekt med føremål som ligg utanfor næringsverksemd, og alle kan seiast å ha eit ikkje-økonomisk motiv for utleige. Til saman utgjer offentlege aktørar, stiftingar og studentsamskipnader om lag 16 pst. av leigemarknaden, ifølge Statistisk sentralbyrå si levekårsundersøking frå 2023.

Nærare om studentbustader

I husleigelova er det særreglar for utleige av elev- og studentbustader. For at reglane skal gjelde, må det føreligge eit vedtak av organ for stat, fylkeskommune eller kommune som fastset at bustaden skal brukast av elevar og studentar. Det inneber ikkje at bustadene må vere offentleg eigd; private stiftingar kan leige ut bustader med desse særreglane dersom det finst eit slikt vedtak.

I høyringsnotat om forslag til endringar i plan- og bygningslova og kart- og planforskrifta har departementet definert studentbustader slik: Bustadene «må eigast av studentsamskipnader, studentbustadstiftingar som har motteke tilskot til studentbustader etter forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskot til studentbustader, eller andre aktørar så framt det blir tinglyst ei hefting på eigedomen om at bustaden skal nyttast til utleige for studentar i minst 20 år frå ferdigattest eller førebels bruksløyve.» Høyringsnotatet definerer òg kven som skal reknast som studentar, og lister opp enkelte unntak frå krava.

Høyringsnotatet er følgt opp med vedtak av ny kart- og planforskrift som trådde i kraft 1. juli 2025, der studentbustad er eit mogeleg arealføremål på kommuneplan- og reguleringsplannivå. Definisjonen av kva dette arealføremålet inneber, kjem fram av departementet sin rettleiar til forskrifta.

Definisjonen i husleigelova og i rettleiaren til kart- og planforskrifta vil òg vere relevant for eventuelt nye juridiske verkemiddel som omfattar studentbustader. Studentbustader er ikkje underlagde prisregulering, men leigeprisane er ofte lågare enn elles i marknaden. Dersom Stortinget i framtida ønskjer å innføre krav om prisregulering av studentbustader, vil forskrift om lån frå Husbanken og forskrift om tilskot til studentbustader med tilhøyrande retningslinjer kunne vere ein naturleg stad.

Kommunalt disponerte bustader for vanskelegstilte

Kommunalt disponerte bustader omfattar både bustader kommunane eig sjølve, innleigde bustader og privat eigde bustader med tilvisings- og tildelingsrett. Det finst fleire måtar å avgrense kommunalt disponerte bustader på, i husleigelova og gjennom Husbanken sine økonomiske verkemiddel. Avgrensingane er til dels overlappande. I husleigelova finst det særreglar for utleige av offentleg disponerte bustader som skal brukast av vanskelegstilte på bustadmarknaden. Reglane omfattar bustader eigd av stat, fylkeskommune eller kommune, men òg bustader som det offentlege disponerer. Dette vil typisk vere bustader som det offentlege leiger og skal framleige vidare til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Reglane gjeld òg utleige av bustad som ikkje er eigd av det offentlege, dersom bustaden er klausulert til vanskelegstilte på bustadmarknaden etter vedtak frå stat, fylkeskommune eller kommune. Det finst ulike definisjonar av omgrepet vanskelegstilte på bustadmarknaden i ulike lover, men hovudtrekka er i stor grad dei same. I husleigelova er vanskelegstilte på bustadmarknaden definert som «personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold.»

Føresetnaden for å få lån til utleigebustader frå Husbanken er, ifølge rettleiaren for lån i Husbanken, at bustadene blir tildelt til vanskelegstilte i ein periode på 20–30 år. Vanskelegstilte på bustadmarknaden er i lova om kommunane sitt ansvar på det bustadsosiale feltet definert som «personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig». For kommunar er vilkåret at bustadene blir tildelte vanskelegstilte i minst 30 år. Selskap og andre som har som føremål å leige ut bustader til vanskelegstilte, må inngå ein tildelingsavtale med kommunen om at kommunen skal ha eksklusiv rett til å tildele alle bustadene i eit bustadprosjekt til vanskelegstilte på bustadmarknaden i minst 30 år dersom prosjektet òg har fått utleigebustadtilskot frå Husbanken eller ein tilvisingsavtale med kommunen om at kommunen skal ha eksklusiv rett til å tilvise 40 pst. av bustadene i eit bustadprosjekt til økonomisk vanskelegstilte på bustadmarknaden i minst 20 år. Kommunen sin tildelings- eller tilvisingsrett blir tinglyst som ei hefting på eigedomen. Dersom bustaden blir selt, og lånet blir tilbakebetalt til Husbanken, fell klausulen bort.

Prisane på bustader blir i hovudsak fastsett i marknaden. Graden av prisregulering må stå i forhold til storleiken på den offentlege subsidien for å vere i tråd med EU sitt konkurranseregelverk.

Gjennomgangen viser at det finst ulike avgrensingar av ikkje-kommersielle bustader, som nyttast i dagens bustadpolitikk. Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Mål 2 Berekraftig byggeverksemd med digitale og effektive byggeprosessar

I mange delar av landet er det behov for å bygge fleire bustader for å møte veksten i talet på hushald. Regjeringa har som mål at det blir tillate igangsetting av 130 000 bustader innan 2030. Regjeringa gjer følgjande for å auke bustadbygginga: 1) Tar ned tida på plan- og byggesaksprosessar; 2) Gjer det meir føreseieleg å realisere gode bustadprosjekt; 3) Bidrar til å halde hjula i gang når bustadbygginga er låg; 4) Bygger med eit hundreårsperspektiv; og 5) Gjer kommunane betre rusta til å ta sitt bustadpolitiske ansvar.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har eit høgt prioritert arbeid med å gjere plan- og byggesaksprosessane meir digitale, og byggereglane enklare å bruke. Rammene til DiBK vart styrkt både i statsbudsjettet for 2025 og i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025, slik at dei kan intensivere dette arbeidet. Regjeringa foreslår å styrkje arbeidet ytterlegare i 2026. Sjå nærare omtale under kap. 587, post 01 og post 22.

Samstundes som ein er i gang med eit omfattande forenklings- og digitaliseringsarbeid, tar regjeringa initiativ til eit arbeid for å fremje produktivitetsutviklinga i byggenæringa. Auka produktivitet vil vere til gunst både for næringa og for å få til ei effektiv bygging. Sjå nærare omtale under kap. 500, post 21, og kap. 285, post 21 under Kunnskapsdepartementet.

Ei meir brukarvenleg byggteknisk forskrift (TEK17) vil bidra til meir effektive og føreseielege byggeprosessar. DiBK har i 2025 hatt på høyring forslag til strukturelle endringar og presiseringar i utvalde delar av kapittel 12 Planløysing og bygningsdelar i byggverk. Forslaget er eit første steg i eit større arbeid med tilrettelegging av forskrifta for digital bruk.

Mangelfulle byggesøknader skaper unødvendig tidsbruk i byggesaksprosessane, og kan forsinke byggeprosjekt og auke kostnadane. Kompliserte reglar er éi årsak til slike manglar. I 2025 sende DiBK forslag til nye føresegner som stiller klarare krav til kva dokumentasjon som må vere med i ein byggesøknad på høyring.

Byggenæringa har eit stort potensial for å kutte utslepp, mellom anna ved å bruke klimavenlege materialar og ombruk av byggevarer. Forslag til krav i byggteknisk forskrift som kan redusere klimafotavtrykket frå bygging og legge til rette for auka energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon, vil bli sendt på høyring. Regjeringa har òg inngått klimapartnarskapsavtale med byggenæringa. I samband med klimapartnarskapet bidrar regjeringa med finansiering til næringa si kunnskaps- og kompetanseutvikling om redusert klimafotavtrykk frå bygging, jf. omtale under kap. 500, post 70.

Regjeringa vurderer behovet for endringar i krava til sikkerheit mot naturfarar. Forslag om å opne for at organisatoriske sikringstiltak kan brukast for å oppfylle krava til sikkerheit mot naturpåkjenningar i byggteknisk forskrift er på høyring.

Sjå nærare omtale av løyvingar og verkemiddel som støttar opp under mål 2 under kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet, kap. 2412 Husbanken og kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak

Post 70 Bustøtte, overslagsløyving

Mål for ordninga

Bustøtta skal sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad.

Kriterium for måloppnåing

Departementet vurderer måloppnåinga for ordninga med utgangspunkt i buutgiftsbelastninga, det vil seie forholdet mellom buutgifter og inntekter for mottakarane, og korleis bustøtta endrar dette. Tala blir samanlikna med tal for heile Noreg.

Tildelingskriterium

Bustøtte er ein behovsprøvd rett for alle personar over 18 år, med unntak av dei fleste studentar og militære tenestepliktige. Tildelingskriterium og reglar for berekninga er presisert i lov og forskrift. Bustaden må ha eigen inngang, høve til kvile og matlaging, og eige bad og toalett. Kommunen kan gjere visse unntak frå dette av helse- eller omsorgsfaglege grunnar. Husbanken bereknar støtta ut frå buutgiftene til husstanden opp til ei øvre grense, og ein eigendel som avheng av dei samla skattepliktige inntektene til alle medlemane i husstanden som er over 20 år.

Oppfølging og kontroll

Husbanken forvaltar ordninga i samarbeid med kommunane. Støtta blir behovsprøvd mot månadleg brutto inntekt, mellom anna inntekter som er registrerte i a-ordninga, der arbeidsgivar rapporterer om inntekt og tilsette. I etterkant blir inntekta kontrollert mot skatteoppgjeret. Er det vesentlege feil i utbetalingane, blir forskjellen enten etterbetalt eller kravd tilbake.

Rapport

I 2024 vart det utbetalt 4 350 mill. kroner i bustøtte. Av dette var 3 756 mill. kroner ordinære vedtak, 25 mill. kroner var resultat av klager, etterbehandlingar og etterkontroll, og 569 mill. kroner var ekstra straumstøtte. Tabellen under viser nøkkeltal for 2023 og 2024.

Ei årsak til endringar frå 2023 til 2024 er at førebelse regelverkssatsar ga høgare inntektsgrenser frå desember 2021 til og med mars 2024, som eitt av tiltaka mot høge straumprisar. Det førte til eit førebels høgare tal på mottakarar, og mange av dei fekk avslag når ein gjekk tilbake til ordinært regelverk i april 2024. Mange av dei som falt ut hadde relativt høg inntekt og derfor låg utbetaling, så snittutbetalinga gjekk opp i 2024. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 vart det vedtatt ei rekke endringar som gjorde at talet på mottakarar auka utover året. I tillegg vart mange flyktningar busette i 2024.

Buutgiftsbelastning

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 21,6 pst. av hushalda høg buutgiftsbelastning i 2024. Det vil seie at buutgiftene utgjorde 40 pst. eller meir av inntektene etter skatt. I 2023 var det tilsvarande talet 21,1 pst.

Tabellen under viser forskjell i buutgiftsbelastning før og etter bustøtte i 2023 og 2024.

I 2024 hadde bustøttemottakarane buutgifter som utgjorde i gjennomsnitt 63 pst. av inntektene før skatt. Det er 8 prosentpoeng høgare enn i 2023. Med bustøtta i tillegg til andre inntekter, utgjorde buutgiftene 47 pst. av dei samla inntektene før skatt i 2023 og 53 pst. i 2024. I gjennomsnitt var effekten av bustøtta sterkare på buutgiftsbelastninga i 2024 samanlikna med 2023.

Skjermingsordning for mottakarar av arbeidsavklaringspengar og dagpengar

Mottakarar av bustøtte som har inntekt frå arbeidsavklaringspengar (AAP) og dagpengar risikerer to gonger i året å få lågare eller inga bustøtte fordi dei får oppgjer for tre fjortendagars meldekortperiode i same månad. Løyvinga vart auka med 80 mill. kroner i 2025 for å innføre ei skjermingsordning for desse mottakarane. Husbanken ser no bort frå delar av inntekta for desse sakene i dei månadene det gjeld. Heilårseffekten frå 2026 er 100 mill. kroner.

Varige endringar frå 2024

Endringane i bustøtteordninga som vart vedtatt av Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2024, vart gjort varige frå 2025. I 2025 vart det løyvd 50 mill. kroner til å skjerme inntektene til 18- og 19-åringar, 35 mill. kroner vart løyvd til forenkla berekning av eigendelen, 200 mill. kroner vart løyvd til auka buutgiftstak og 88 mill. kroner vart løyvd til oppvarmingstillegg til ei større gruppe. Samla sett vart løyvinga auka med 373 mill. kroner. Sidan 2021 har årleg utbetalt ordinær bustøtte auka med om lag 850 mill. kroner. Då er ekstra utbetalingar og førebels regelverk i høve høge straumprisar, samt klager og etterbetalingar, ikkje rekna med.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Samla er det venta at i gjennomsnitt 97 000 husstandar vil få bustøtte kvar månad i 2026, på eit nivå som svarar til 44 100 kroner per husstand per år. Det er noko høgare enn i 2025.

Det blir foreslått å løyve 4 280 mill. kroner.

Post 72 Etablering og tilpassing i distriktskommunar, kan overførast

Mål for ordninga

Tilskotet skal bidra til å stimulere til auka bustadetablering i lite fungerande bustadmarknadar i distriktsområde som er prega av ein einsidig og eldre bustadmasse, låg omsetning og lite nybygging.

Kriterium for måloppnåing

Talet på prosjekt der personar har etablert seg i eigen eigd bustad i område der bustadmarknaden hindrar høvet til å oppretthalde eit arbeidsforhold eller hindrar utvikling i det lokale næringslivet.

Tildelingskriterium

Tilskotet skal gå til kommunar i Finnmark som har inngått bygdevekstavtalar med staten.

Privatpersonar kan søkje kommunen om tilskot til kjøp, utbetring, tilpassing og oppføring av bustad. Kommunen skal prioritere prosjekt som aukar tilbodet av eigna bustader. Kommunen skal berre gi tilskot når bustadmarknaden hindrar moglegheita til å oppretthalde eit arbeidsforhold, tiltrekke seg arbeidskraft, eller utvikling av det lokale næringslivet. Kommunane avgjer søknader og utmåler tilskotet etter nærare vilkår, som er fastsette i forskrift.

Oppfølging og kontroll

Husbanken fordeler tilskotsramma med eit likt kronebeløp på dei kommunane i Finnmark som har inngått bygdevekstavtale med staten. Ramma blir tildelt samla per pilot. Kommunane skal tildele midlar til privatpersonar etter søknad og følgje opp tilskotsmottakaren. Kommunane skal rapportere til Husbanken om kva tilskotet har gått til og kva som er oppnådd. Husbanken og kommunane kan kontrollere at vilkåra for vedtaket er oppfylte gjennom dokumentasjon og eventuell synfaring av tiltaket. Midlar som ikkje er brukte i samsvar med forskrift eller kommunen sine vilkår, må betalast tilbake.

Rapport

Stortinget vedtok å innføre tilskotet i statsbudsjettet for 2025. Per 1. juli 2025 har Husbanken gitt tilsegn om tilskot på 17 mill. kroner til dei tre bygdevekstpilotane.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Nordområda er Noreg sitt viktigaste strategiske interesseområde. Tilskotet skal gå til kommunar i Finnmark som har inngått bygdevekstavtalar med staten. Dette er kommunar i sentralitetsklasse 4, 5 og 6. Desse kommunane har utfordringar med lite fungerande bustadmarknadar og slit med å tiltrekke seg eller behalde nødvendig arbeidskraft. Tilskotet skal bygge opp under pågåande samarbeid mellom desse kommunane.

For å frigjere midlar til andre prioriteringar, blir det foreslått å redusere løyvinga med 6 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 11 mill. kroner.

Post 76 Utleigebustader og forsøk med nye bustadmodellar, kan overførast

Løyvinga dekker utbetaling av allereie gitte tilsegn om tilskot til utleigebustader og forsøk med nye bustadmodellar. Ordninga vart avvikla i statsbudsjettet for 2023, men mellombels gjeninnført i samband med revidert nasjonalbudsjett same år, og utbetalingar i 2024 og 2025 gjeld tilsegn som vart gitt i 2023.

I 2024 utbetalte Husbanken tilskot til utleigebustader for 183,4 mill. kroner til 385 utleigebustader.

Det blir foreslått å løyve 26,7 mill. kroner. Heile løyvinga er knytt til utbetaling av tidlegare gitte tilsegn.

Post 78 Bustadtiltak, kan overførast

På posten blir det gitt tilskot til bustadtiltak og tilskot til leigebuarorganisasjonar.

Mål for ordningane

Løyvinga skal bidra til at folk skal kunne bu i ein eigna bustad gjennom utvikling og utprøving av bustadløysingar, ved å stimulere til kunnskapsutvikling og nytenking. I tillegg skal løyvinga støtte opp under arbeid som ivaretar leigetakarar på bustadmarknaden, mellom anna bidra til å betre busituasjonen for den nasjonale minoriteten romar.

Kriterium for måloppnåing

Bustadtiltak: at det er utvikla og testa ut nye arbeidsmetodar, bustadkonsept, løysingar og kunnskap som møter lokale bustadpolitiske utfordringar i byar og distrikt.

Leigetakarar sine interesser: talet på medlemar i leigebuarorganisasjonar som ivaretar leigetakarane sine interesser, og betre busituasjon for den nasjonale minoriteten romar.

Tildelingskriterium

For bustadtiltak kan frivillige og private aktørar, interesseorganisasjonar, forskings- og utdanningsinstitusjonar og kommunar i heile landet søkje om tilskot. Tilskotet skal bidra til auka forståing av bustadmarknadene i byar og distriktskommunar, betre kunnskap om bustadsosiale behov, meir målretta innsats for utsette grupper og styrkt bustadpolitisk forvalting. Ordninga kan støtte både førebyggande og reparerande tiltak. Prosjekt som skjer i samarbeid mellom fleire aktørar, og prosjekt som bidrar til vesentleg nytenking og har stor overføringsverdi til andre prosjekt, vil bli prioritert.

For tilskot til leigebuarorganisasjonar kan slike organisasjonar søkje om tilskot til drift, og til prosjekt for å betre bustadsituasjonen for den nasjonale minoriteten romar. Prosjekt som gir juridisk rettleiing og bidrar til bustadsosial innsats vil bli prioritert. Det er ein føresetnad med dialog og samarbeid med relevante aktørar.

Husbanken avgjer søknader etter vilkår som er fastsette i forskrift.

Oppfølging og kontroll

Husbanken forvaltar tilskota. Tilskotsmottakarane skal utarbeide rapportar om resultat, prosess og metode. Rapportane blir publiserte på nettsidene til Husbanken.

Rapport

Det vart gitt tilsegn om tilskot til bustadtiltak for totalt 37,5 mill. kroner i 2024. Av dette gjekk 21 mill. kroner til 25 ulike bustadtiltak i distrikt. Blant dei som fekk støtte, var bygdevekstpilotane i Finnmark, til å undersøke om det er mogleg å etablere eit felles startlånkontor. Kommunane Skjåk og Tokke fekk støtte til å utvikle ulike prøvebukonsept. Der vart òg gitt støtte til prosjektet Mikrobruk i Dovre, der kommunen ville undersøke høvet til å bygge om gamle Dovre skule til eit mikrobruk med leilegheiter med fellesareal og dyrkingsjord, med sikte på at unge eldre og tidlegare gardbrukarar kan flytte til meir aldersvennlege bustader.

Det vart gitt 31 tilsegn om tilskot til bustadsosiale tiltak for totalt 14,7 mill. kroner. Helse Inn fekk støtte til å utvikle ein mobil visningsheim som inneheld velferdsteknologi, for målgruppa eldre og personar med funksjonsnedsettingar. Indre Østfold kommune fekk støtte til å forbetre arbeidet med overgangen til varig bustad og gode buforhold for ungdommar som kjem frå barnevernet. Valdres næringshage fekk støtte til eit pilotprosjekt der målet er å forbetre energistandarden i bustader til husstandar med vedvarande låg inntekt. Dei samarbeider mellom anna med Vestre Slidre kommune og Fridtjof Nansen Institutt.

Leieboerforeningen fekk 1,5 mill. kroner i driftstilskot i 2024. Organisasjonen har om lag 6 000 medlemar. Det vart òg gitt ti masterstipend på 30 000 kroner kvar.

I første halvår 2025 har Husbanken gitt 21 mill. kroner som tilskot til bustadtiltak i distrikta. Tilskotet går til 26 prosjekt i ulike distriktskommunar. Det er òg gitt 15,1 mill. kroner som tilskot til 24 bustadsosiale tiltak. Leieboerforeningen har fått 2 mill. kroner i driftstilskot. Det vart òg gitt ti masterstipend på 30 000 kroner kvar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Løyvinga dekker allereie gitte tilsegn til tidlegare tilskotsordning til bustadtiltak i distrikta og tilskot til bustadsosiale tiltak, i tillegg til tilskot til leigebuarorganisasjonar. Frå 2026 foreslår regjeringa å legge om til følgjande to tilskot: tilskot til bustadtiltak og tilskot til leigebuarorganisasjonar. Tilskot til bustadtiltak skal framleis gå til utvikling av nye arbeidsmetodar, bustadkonsept, løysingar og kunnskap som møter lokale bustadpolitiske utfordringar i byar og distrikt, men øyremerkinga av tilskot til distrikt går ut. Tilskot til bustadtiltak skal òg omfatte bustadsosiale tiltak. Bakgrunnen for endringa er at ordninga betre skal støtte opp under dei bustadpolitiske samfunnstrendane og utfordringar som urbanisering, større økonomiske og sosiale forskjellar i befolkninga, fleire eldre og klima- og miljøproblem.

Tilsegn om tilskot til leigebuarorganisasjonar skal ikkje overstige 4 mill. kroner i 2026. Det inneber ei auke på 2 mill. kroner frå 2025. Det blir foreslått at inntil 1 mill. kroner kan gå til prosjekt i regi av leiebuarorganisasjonar for å betre busituasjonen til den nasjonale minoriteten romar. Mange romar opplever store utfordringar med marginalisering, levekår og diskriminering, mellom anna på bustadmarknaden. Vanskelege busituasjonar og hyppig flytting går utover skulegangen for barna. Det skal derfor vere prioritert å arbeide med kortsiktige og langsiktige tiltak.

Departementet tar sikte på å sende forslag til endringar i forskrift for ordningane på høyring hausten 2025.

Tilskota har ein toårig utbetalingsprofil og blir budsjettert med løyving, tilsegnsramme og tilsegnsfullmakt.

Det blir foreslått å løyve 39,2 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 28 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Løyvinga og tilsegnsfullmakta gir ei tilsegnsramme på 39,9 mill. kroner.

Post 79 Heis og tilstandsvurdering, kan overførast

Løyvinga har gått til prosjektering og installering av heis. Ordninga vart avvikla i statsbudsjettet for 2023, og utbetalingar i 2024 og 2025 gjeld tilsegn som vart gitt i 2022.

Kap. 585 Husleigetvistutvalet

Post 01 Driftsutgifter

For å samle og styrkje verkemidla på leigemarknaden, har regjeringa bestemt å slå saman Husleigetvistutvalet og Husbanken frå 1. januar 2026. Sjå omtale, rapport og samla løyvingsforslag under Husbanken, kap. 2412, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 3585 Husleigetvistutvalet

Post 01 Gebyr

Sjå omtale, rapport og samla løyvingsforslag under Husbanken, kap. 5312, post 02 Gebyr husleigetvistar.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker løn, husleige og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Direktoratet har kontor i Oslo og Gjøvik. Posten dekker òg drift av den sentrale godkjenningsordninga for føretak med ansvarsrett. Ordninga er sjølvfinansierande, jf. kap. 3587, post 04 Gebyr.

Rapport

For å bidra til å gjere det enklare og raskare å realisere gode bustadprosjekt, vart løyvinga til DiBK auka med til saman 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2025, fordelt med 15 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 22. Satsinga gjekk i 2025 i hovudsak til auka leveransekapasitet og til driftskostnadar på Fellestenester Plan og Bygg.

I tillegg vedtok Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025 å auke løyvingane med til saman 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 22. Desse midlane går til å automatisere byggesaksprosessane, mellom anna avgjerdene i kommunane om igangsetting, bruksløyve og ferdigattest.

Ny byggevareforordning trådde i kraft i EU 7. januar 2025. Målet med forordninga er å fremje ein velfungerande indre marknad for byggevarer og bidra til å nå måla for det grøne og digitale skiftet. Den nye forordninga innfører mellom anna eit system for digitale produktpass for byggevarer, som skal sikre oppdatert, korrekt og tilgjengeleg informasjon om byggevarer i elektronisk format. Gjennomføringa av forordninga i Noreg vil krevje endringar både i plan- og bygningslova og i forskrifter. DiBK vurderer kva for endringar i lovverket innføringa av den nye forskrifta vil krevje.

For å redusere bruken av konsulentar og styrkje den interne kompetansen i DiBK, vart det i statsbudsjettet for 2023 og 2024 flytta til saman 10 mill. kroner frå post 22 til post 01. Midlane har gått til å styrkje DiBK sin interne kompetanse på prosess- og prosjektleiing, utgreiingsoppdrag og regelverksutvikling.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

DiBK skal vere ein pådrivar for digitalisering av regelverket og plan- og byggesaksprosessar, og foreslå forenklingar og utvikling av byggereglane. Arbeidet med digital tilrettelegging og forenkling av regelverket vil bli styrkt i 2026.

DiBK har over tid jobba med forenklingar som bidrar til meir effektiv ressursbruk i kommunar og hos utbyggarar. Det er framleis behov for forenklingstiltak i alle ledd av plan- og byggesaksprosessane. Effektive plan- og byggesaksprosessar er sentrale for å halde kostnadar og tidsbruk nede. Det er òg viktig for å dempe dei negative effektane som svingingar i etterspurnaden har på byggeverksemda. Forenkling gjennom digitalisering av plan- og byggesaksprosessen er anslått å gi store gevinstar for både kommunar og næringsliv. Regjeringa ønskjer derfor å styrkje satsinga på forenklingstiltak som skal gjere at fleire gode bustadprosjekt blir enklare og billigare å realisere. Det blir foreslått å auke løyvingane til DiBK med til saman 30 mill. kroner, med 17 mill. kroner på post 01 og 13 mill. kroner på post 22. Midlane skal gå til DiBK sitt arbeid med digitalisering av plan- og byggesaksprosessane, forenkling og digital tilrettelegging av regelverket, i tillegg til nye digitale løysingar. Sjå òg omtale under post 22.

Som eit ledd i arbeidet med å utvikle interne ressursar, rekruttere riktig kompetanse, og å sikre drift og vidareutvikling av digitale løysingar hos DiBK, blir det foreslått å flytte 10 mill. kroner frå post 22 til post 01.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 0,8 mill. kroner, tilsvarande reduksjonen i gebyrinntektene på kap. 3587, post 04.

Samla blir det foreslått å løyve 173,9 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3587, post 04, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overførast

Posten skal finansiere utgreiingar og samhandlings- og kommunikasjonsaktivitetar som bidrar til kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bygningspolitiske tema.

Rapport

I 2024 og 2025 heldt DiBK fram med å vidareutvikle tenesteplattforma Fellestenester Bygg, som kontrollerer og sender inn byggesøknader til rett kommune. Om lag 65 pst. av alle profesjonelle søknader vart sendt gjennom systemet i 2024. Om lag 76 pst. av kommunane har skaffa e-byggesak til sakshandsaminga si. Når stadig fleire brukar dei digitale søknadsverktøya, oppnår ein forenkling og effektivisering for bransjen, betre kvalitet i bygginga og meir likebehandling landet rundt. Direktoratet utviklar òg nye tenester for mellom anna rehabilitering av pipe/skorstein og enklare rapportering.

I 2024 og 2025 har DiBK vidareført innsatsen for å digitalisere planprosessen. Det er mellom anna blitt etablert ei teneste som varslar oppstart av reguleringsarbeidet, utvikla valideringsteneste for innsending av forslag til planforslag og utarbeida ei oversikt over brukte planføresegner. Arbeidet med å digitalisere planprosessen gjennomførast etter same modell som utviklinga av regelverksplattforma Fellestenester Bygg.

I 2025 arbeider DiBK med å migrere eksisterande tenester i Fellestenester Bygg over til Altinn 3.0-plattforma. Arbeidet inneber òg å styrkje arbeidet med personvern og sikkerheit i DiBK, og å gjere tenesteplattforma meir robust og skalerbar. Flytting av tenester inneber kostnadar, mellom anna knytt til lønn.

DiBK har i 2024 og 2025 halde fram arbeidet med å vurdere korleis klimafotavtrykket frå bygging kan reduserast. Direktoratet har òg gjennomført utgreiingar om energikrava i byggteknisk forskrift. Direktoratet er frå 2025 sekretariat for klimapartnarskapet med byggenæringa.

Om lag 10 mill. kroner av dei løpande driftskostnadane på regelverksplattformene Fellestenester Plan og Bygg er finansierte over denne posten. Det gjeld mellom anna kostnadar til Altinn (transaksjonar), Digitaliseringsdirektoratet (eSignering og ID-porten), KS Fellestjenester (bruk av FIKS, svarUt), lisensar og andre driftsutgifter, oppgraderingar og teknisk gjeld.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

DiBK skal bidra til at plan- og byggesaksprosessen blir heildigital, utvikle kunnskap og formidle informasjon. Det inneber mellom anna å greie ut konsekvensar av nytt og endra regelverk, og å rettleie næringa og publikum. Dette skal gi enklare byggereglar, auka kunnskap om bygningsmassen og auka etterleving av regelverket.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 13 mill. kroner til arbeidet med forenklingstiltak som skal gjere at fleire gode bustadprosjekt blir enklare og billigare å realisere. Sjå nærare omtale under post 01.

Det blir foreslått å flytte 10 mill. kroner til post 01. Sjå nærare omtale under post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 45,9 mill. kroner.

Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 04 Gebyr

Posten omfattar gebyrinntekter frå den sentrale godkjenningsordninga for føretak med ansvarsrett. Ordninga er sjølvfinansierande, jf. kap. 587, post 01 Driftsutgifter.

For sentral godkjenning for ansvarsrett skal det betalast eit gebyr som skal dekke kostnadane knytt til den sentrale godkjenningsordninga. Gebyret er fastsett i forskrift av 29. juni 2009 nr. 989 Gebyrregulativ for sentral godkjenning av føretak for ansvarsrett etter forskrift om byggesak § 13-8, jf. plan- og bygningsloven § 22-5 første ledd (Gebyrregulativ for ansvarsgodkjennelse) § 1. Frå 2025 blir gebyret prisjustert årleg. Frå 1. januar 2026 aukar årsgebyret for sentral godkjenning med 90 kroner, frå 3 750 kroner til 3 840 kroner.

Det er venta at om lag 10 700 betalande føretak er registrert i ordninga i 2026. Dette er ein nedgang på 200 føretak frå 2025 og reduserer utgifter og inntekter med 0,8 mill. kroner, jf. tilsvarande reduksjon i utgifter under kap. 587, post 01.

Det blir foreslått å løyve 41,1 mill. kroner.

Post 85 Diverse inntekter

Posten omfattar inntekter frå tvangsmulkt og lovbrotsgebyr som DiBK gir dersom produkt blir omset eller brukt til byggverk som ikkje er i tråd med krava i plan- og bygningslovgivinga. Posten omfattar òg inntekter frå lovbrotsgebyr for misbruk av godkjenningsmerke og innsending av uriktig informasjon i samband med sentral godkjenning.

Det blir foreslått å løyve 115 000 kroner.

Kap. 2412 Husbanken

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker løn, husleige og andre faste utgifter til drift for Husbanken. Husbanken har kontor i Drammen, Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Posten vil frå 2026 òg dekke løn til tilsette, godtgjersle til utvalsmedlemar, husleige og andre faste driftsutgifter for Husleigetvistutvalet (HTU). HTU har kontor i Bergen, Trondheim og Oslo.

Rapport

Digitalisering er eit viktig satsingsområde for Husbanken. Kostnadane til drift og vedlikehald av digitale løysingar har auka dei siste åra, og er forventa å auke òg i tida framover. Husbanken har i 2024 hatt fokus på å tilsette personar med digital kompetanse framfor å kjøpe konsulenttenester. Det har i 2024 vore avgjerande med ei stram budsjettstyring, mellom anna for å frigjere midlar frå drift til nødvendige utviklingstiltak. Det vart overført 19,6 mill. kroner på posten til 2025.

Sakshandsamingstida for lån i Husbanken var i gjennomsnitt på 76 dagar i 2024. Dette er ein auke på 21 dagar i forhold til 2023. Auken i saksmengda kjem mellom anna av at Husbanken fekk styrkt låneramma si betydeleg i 2024 og at interessa for Husbankens låneordningar har auka betrakteleg.

Husbanken har arbeidd med fleire tiltak på energiområdet i 2024. Det var fleire ekstraordinære utbetalingar av bustøtte på grunn av høge straumprisar, sjå omtale under kap. 581, post 70. Husbanken har òg fått på plass det nye tilskotet til etablering og tilpassing i distriktskommunar, sjå omtale under kap. 581, post 72, og har starta opp forsøk med startlån, sjå kap. 2412, post 90.

Busetting av flyktningar har prega bustadarbeidet i kommunane i 2024 og så langt i 2025. Husbanken har i denne perioden støtta kommunar med økonomiske verkemiddel, råd og rettleiing om korleis dei kan skaffe fleire bustader til flyktningar. Dyrtid og press i leigemarknaden har auka presset på dei bustadsosiale tenestene i kommunane og Husbanken si verksemd. Husbanken følgjer situasjonen tett, som del av si nye kunnskapsrolle i leigemarknaden.

Husbanken har styrkt samarbeidet med kommunane gjennom dialog, rettleiing og arrangement, mellom anna fekk bygdevekstpilotane tettare oppfølging for å auke kapasiteten og kompetansen på bustadområdet.

Talet på innkomne tvistesaker til Husleigetvistutvalet har auka markant. Ein årsak er at verkeområdet til HTU vart utvida i september 2021, til å handsame saker frå heile landet. Vidare har auka press i leigemarknaden ført til fleire innkomne saker. I 2024 fekk HTU inn 4 303 saker, ein auke på 8,7 pst. frå 2023 og ei dobling frå 2021. HTU gjennomførte 194 meklingar i 2024, og det vart inngått 152 forlik. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid var på 106 dagar i 2024, ein auke på 26,2 pst. frå 2023. Auken i sakshandsamingstida er ein konsekvens av den kraftige auken i saksinngangen, som gjer at saka ligg i ro frå den blir tatt imot til det er kapasitet til å fordele saka på ein saksleiar. Ved utgangen av 2024 var ventetida frå ei sak vart tatt imot av HTU til saksførebuinga starta omtrent tre månader. Per 31. mai 2025 hadde dette auka til fire månader. For å handsame sakene meir effektivt, handsamar HTU frå 2024 fleire saker sjølv, så færre saker blir handsama i fullt utval. Dette har ført til at den interne sakshandsamingstida for saker som blir realitetshandsama, er redusert med tre dagar, frå 27 dagar i 2023 til 24 dagar i 2024.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Regjeringa tar fleire grep for leigemarknaden, sjå målomtalen for programkategorien. For å samle og styrkje verkemidla på leigemarknaden, har regjeringa avgjort å slå saman Husleigetvistutvalet og Husbanken frå 1. januar 2026. På bakgrunn av dette, blir det foreslått å auke løyvinga med 43,9 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av kap. 585, post 01.

Husbanken har fått eit nasjonalt fagansvar for leigemarknaden, og er godt i gang med å fylle rolla. Samstundes har talet på innkomne tvistesaker i HTU auka dei seinaste åra, frå rundt 1 800 saker i 2020 til 4 300 saker i 2024. Resultatet er at både talet på saker i restanse og sakshandsamingstida har auka kraftig. Lang sakshandsamingstid er uheldig for både leigetakar og utleigar, og for organisasjonen. For ein liten etat som HTU er òg dei høge administrative krava ei utfordring. Husbanken vil ta hand om dei administrative oppgåvene, og bidra til auka digitalisering av sakshandsaminga av husleigetvistar. Dette vil gjere sakshandsaminga av husleigetvistar meir robust, og innsatsen kan i større grad bli vridd frå tvisteløysning til førebygging. Kunnskap om husleigetvistar vil òg bli verdifull for Husbanken si kunnskapsrolle på leigemarknaden, og for å auke kunnskapen om kvifor talet på tvistar aukar og kva som skal til for å førebygge konfliktar. Handsaminga av husleigetvistar vil framleis vere fagleg uavhengig. HTU skal ha ei tvisteløysing med kort sakshandsamingstid, låge sakshandsamingskostnadar og god kompetanse innanfor saksområdet. Det å bygge ned restansar vil vere ei viktig prioritering òg i 2026, og samanslåinga vil bidra til det.

For å styrkje arbeidet til HTU, blir det òg foreslått å auke løyvinga med 2,1 mill. kroner. Det blir vidare foreslått å auke sakshandsamingsgebyret for utleigar som skal få saka si handsama i HTU. Endringa inneber at driftsutgiftene og gebyrinntektene aukar med 1,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 5312, post 02.

Husbanken skal følgje situasjonen for utsette på bustadmarknaden og bustadlause, og bidra til å støtte kommunane sitt arbeid og til at den bustadsosiale lova blir tatt i bruk på ein god måte.

Omfanget av korttidsutleige av bustad aukar, noko som kan påverke tilbodet i resten av leigemarknaden. Husbanken skal vidareføre samarbeidet med kommunar for å få betre innsikt i utviklinga, og avdekke behov for rettleiing og tiltak.

Kommunane treng verktøy og kompetanse som gjer at dei kan legge rammer for ei bustadutvikling i tråd med samfunnets behov. Husbanken skal bidra til å styrkje kunnskapsgrunnlaget om bustadplanlegging og bustadbehov. Det blir foreslått at Husbanken i endå større grad skal bidra til lokal bustadutvikling i nord gjennom tettare oppfølging og auka nærvær overfor kommunane i nord, og gjennom å teste ut nye arbeidsformer for kommunedialogen og legge betre til rette for samhandling mellom kommunesektoren, statlege aktørar og næringsliv på bustadområdet. Husbanken sin bistand skal hjelpe kommunane til å ta det bustadpolitiske ansvaret sitt på ein god måte. Det blir foreslått å auke løyvinga med 9 mill. kroner til bistand retta mot kommunane i nord.

Husbanken har over tid jobba med digitalisering av verkemidla sine, mellom anna på IKT-området. Etter kvart som fleire digitale løysingar no er på plass, går meir av digitaliseringsarbeidet over i ein forvaltings-, drifts- og vedlikehaldsfase. Det blir foreslått å flytte 35 mill. kroner frå post 45, der utviklings- og investeringskostnadar blir finansiert, til post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 523,4 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 5312, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Husbanken skal bruke løyvinga til forsking, utvikling og formidling av kunnskap.

Rapport

I 2024 finansierte Husbanken ni eksterne analysar, utgreiingar og evalueringar. I tillegg kom utviklingsprosjekt, datakjøp og mindre oppdrag. Oppdraga har vore retta inn mot dei prioriterte måla i nasjonal strategi for den sosiale bustadpolitikken, Alle trenger et trygt hjem.

Kunnskapsproduksjonen i Husbanken har i 2024 særleg vore retta mot kunnskap som kan bidra til å underbygge Husbanken si nye kunnskapsrolle på leigemarknaden og korleis den økonomiske utviklinga har påverka Husbanken sine målgrupper, økonomiske verkemiddel og kompenserande tiltak. Dette gjeld til dømes oppdrag knytt til betalingsproblem og mislighald blant startlåntakarane, kven som står i fare for å bli vanskelegstilte og korleis ein kostnadseffektivt kan bygge gode omsorgsbustader i ei tid med høge byggekostnadar. Husbanken har òg evaluert ordninga med lån til bustadkvalitet og betydinga av studentar for leigemarknaden. For å følgje opp eldrebustadprogrammet, laga Husbanken i 2024 ein gjennomføringsplan for perioden 2024–2028, og styrkte kunnskapsgrunnlaget kring eigna bustader for eldre.

Så langt i 2025 har Husbanken mellom anna igangsett arbeid med å vurdere konsekvensar av moglege endringar i fleire av Husbanken sine økonomiske verkemiddel. Husbanken har òg lyst ut eit oppdrag om stabilitet for bustøttemottakarar og situasjonen for mottakarar av både bustøtte og sosialhjelp. I tillegg har dei lyst ut oppdrag om kriterier for tildeling og vilkår for kommunale bustader, fortrenging i leigemarknaden og tiltak for velfungerande leigemarknader i distriktskommunar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Husbanken skal støtte kommunane med analysar av bustadmarknaden og rettleie om dei samla utfordringane kommunane står overfor i bustadpolitikken, korleis kommunane mest effektivt kan møte utfordringane, og korleis staten eventuelt kan bidra.

I 2025 fekk Husbanken ei utvida nasjonal kunnskapsrolle med mål om å styrkje kunnskapsgrunnlaget for vidare utvikling av bustadpolitikken, både lokalt og nasjonalt. I åra som kjem, skal Husbanken særleg prioritere kunnskapen om lokale bustadmarknader, og særleg innanfor leigemarknaden, bustadbehov og bustadbygging. Husbanken skal òg bidra til å vidareutvikle og forbetre bustøtta i samarbeid med departementet.

Det blir foreslått å løyve 12,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Husbanken brukar løyvinga på posten til større anskaffingar av utstyr og vedlikehald, mellom anna på IKT-området. Posten kan òg dekke løn til tilsette når Husbanken utfører vedlikehald og ombyggingar i eigen regi.

Rapport

Husbanken har i 2024 hatt to store digitaliseringsprosjekt: Nytt låneforvaltingssystem innanfor moderniseringsprogrammet til Husbanken og Digitale løysingar for kommunalt disponerte utleigebustader (Kobo). Dette er store utviklingsprosjekt som går over fleire år, med årlege løyvingar.

Utviklinga av nytt låneforvaltingssystem har haldt fram sidan 2020, men det har vore vesentlege forseinkingar og auka kostnadar i prosjektgjennomføringa, i hovudsak som følgje av koronapandemien. Etter reforhandlingar, reduksjon av omfanget av avtalen med leverandøren og betydeleg meir eigeninnsats enn forventa, vurderte Husbanken at uvissa om framdrifta var for stor. Husbanken har derfor valt å avslutte avtalen med leverandøren. Det går føre seg ein rettsleg prosess om det økonomiske oppgjeret. Husbanken legg opp til å forlenge levetida til eksisterande system, samstundes som systema for lån og tilskot blir vidareutvikla og fornya.

Prosjektfasen for Kobo vart avslutta ved utgangen av 2023. I 2024 deltok 48 kommunar i innføringsløpet, som bestod av seks digitale samlingar. Ved utgangen av 2024 hadde 122 kommunar signert avtale om å ta systemet i bruk. Ved utgangen av juli 2025 gjaldt dette 133 kommunar. Husbanken jobbar med å få fleire kommunar til å ta i bruk løysingane, og forbetrar og vidareutviklar funksjonaliteten kontinuerleg.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Husbanken skal sørgje for vedlikehald og sikker drift av systema sine, og fortsette å vidareutvikle dei digitale tenestene i 2026. Gode digitale løysingar bidrar til å forenkle og forbetre sakshandsaminga i kommunane og i Husbanken, og det gir betre oversikt over den bustadsosiale situasjonen. Husbanken vil òg fortsette moderniseringa av låne- og tilskotsforvaltinga, mellom anna gjennom å utvikle eit nytt sakshandsamingssystem. I 2026 skal Husbanken fortsette med å gjere Kobo kjent for kommunane slik at dei kan ta i bruk tenestene og leigetakarane kan søkje om bustad og få handsama søknaden enkelt og raskt i eit digitalt system.

Etter kvart som fleire digitale løysingar no er på plass, går meir av digitaliseringsarbeidet over i ein forvaltings-, drifts- og vedlikehaldsfase. Det blir derfor foreslått å flytte 35 mill. kroner til post 01.

Det blir foreslått å innføre eit nytt tilskot til oppgradering av eigen bustad, jf. kap. 760, post 72 under Helse- og omsorgsdepartementet. Tiltaket krev utvikling av nye system i Husbanken. Det blir foreslått å auke løyvinga med 9 mill. kroner.

Samla blir det foreslått å løyve 47 mill. kroner.

Post 71 Tap på lån

Posten omfattar staten sitt brutto tap på utlånsverksemda til Husbanken.

Ved utgangen av 2024 forvalta Husbanken ein samla låneportefølje på om lag 187,4 mrd. kroner. Tapa på utlånsverksemda i Husbanken er låge, og utgjorde 0,18 pst. av uteståande lån i 2024. Brutto tap var 33,1 mill. kroner.

Tapa på lånegjeld (hovudstol) fordelte seg med 2,7 mill. kroner på startlån og 30,4 mill. kroner på resten av låneordningane. Tilbakeførte restkrav var 2,4 mill. kroner i 2024. Samla netto tap var 30,7 mill. kroner, mot 16,7 mill. kroner i 2023. Auken i tap i 2024 kjem av auka tap på barnehagelån i 2024. Husbanken har dei siste åra sett i verk fleire tiltak for å redusere risikoen for tap på nye lån og den totale tapsrisikoen.

I tillegg til tapa som staten dekker, dekker òg kommunane tap på startlån. Kommunane førte tap på 22,8 mill. kroner på startlån i 2024. I 2025 er brutto tap anslått til 26 mill. kroner.

Tapsanslaga blir berekna ut frå gjennomsnittlege tap dei siste fem åra og storleiken på utlånsporteføljen. Berekninga gir ein reduksjon i tapsanslaga på 1 mill. kroner frå 2025 til 2026.

Det blir foreslått å løyve 25 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfattar rentestøtte som følgje av at eldre lån med særvilkår har eitt prosentpoeng lågare rente enn ordinære lån. Husbanken gav slike lån fram til og med 1996.

I 2024 førte Husbanken rekneskap for 0,4 mill. kroner på posten. Restgjelda for låna med særvilkår var per 31. desember 2024 på om lag 30 mill. kroner, mot 55 mill. kroner året før.

Det blir foreslått å løyve 200 000 kroner.

Post 90 Nye lån, overslagsløyving

Løyvinga dekker utbetaling av nye lån, i tillegg til berekna, opptente, ikkje betalte renter på låna.

Lån frå Husbanken skal vere eit supplement til dei private kredittinstitusjonane, og skal bidra til å nå bustadpolitiske mål som elles ikkje ville blitt nådd. Husbanken gir følgjande lån:

• Startlån skal bidra til at personar med langvarige bustadfinansieringsproblem kan skaffe seg ein eigna bustad og behalde han.

• Lån til utleigebustader skal bidra til fleire eigna utleigebustader for vanskelegstilte på bustadmarknaden.

• Lån til bustadkvalitet skal bidra til enten fleire miljøvenlege bustader, eller bustader med betre tilgjengelegheit enn det som elles ville blitt bygd.

• Lån til studentbustader skal bidra til eit rimeleg og føreseieleg butilbod for studentar.

Rapport

I 2024 var låneramma til Husbanken på 32 mrd. kroner, etter ei auke på 3 mrd. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2024. Husbanken gav tilsegn for heile låneramma i 2024. Låneramma var 32 mrd. kroner i saldert budsjett for 2025, og vart auka med ytterlegare 2 mrd. kroner til 34 mrd. kroner som ei eittårig auke i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Startlån

I 2024 gav Husbanken tilsegn om startlån for 17,2 mrd. kroner til kommunane. Kommunane gav i sin tur startlån for 17 mrd. kroner til 8 027 husstandar. Gjennomsnittleg startlån var 2,1 mill. kroner, og 60 pst. av startlåna i 2024 gjekk til barnefamiliar. Ved utgangen av juli 2025 hadde kommunane betalt ut ordinært startlån for 9,5 mrd. kroner til 4 389 husstandar, og 324 mill. kroner gjennom ei forsøksordning med startlån til 115 førstegongsetablerarar.

Lån til utleigebustader

I 2024 gav Husbanken tilsegn om lån til utleigebustader for 814,8 mill. kroner. Det innebar oppføring og kjøp av 333 utleigebustader. Kommunane kan disponere 98 av dei. Ved utgangen av juli 2025 har Husbanken gitt tilsegn om lån for 224 mill. kroner til 107 utleigebustader.

Lån til bustadkvalitet

I 2024 gav Husbanken tilsegn om lån til bustadkvalitet til 3 858 bustader for 11,3 mrd. kroner. Det vart gitt tilsegn om lån til oppføring av 2 477 miljøvenlege bustader og 240 livsløpsbustader. Husbanken gav òg tilsegn om lån til oppgradering av eksisterande bustader for 809 mill. kroner. Av dei 1 141 bustadene som fekk lån til oppgradering, tilfredsstilte 71 pst. krava til både energi og tilgjengelegheit. 2 pst. av bustadene tilfredsstilte berre krava til tilgjengelegheit, og 27 pst. tilfredsstilte berre krava til energi. Ved utgangen av juli 2025 har Husbanken gitt tilsegn om lån til bustadkvalitet for 10,8 mrd. kroner til 2 707 bustader.

Lån til studentbustader

I 2024 gav Husbanken tilsegn om 2,6 mrd. kroner til oppføring og oppgradering av 2 624 studentbustader. Ved utgangen av juli 2025 har Husbanken gitt tilsegn om lån for 1,1 mrd. kroner til 771 studentbustader.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Regjeringa foreslår ei låneramme på 32 mrd. kroner i 2026, for å bidra til at fleire kan eige sin eigen bustad, og til fleire eigna bustader i heile landet. Dette inneber ei vidareføring av låneramma frå saldert budsjett for 2025.

Innanfor gjeldande ramme skal Husbanken prioritere etter denne rekkefølgja:

• Startlån. Innanfor startlån skal kommunane prioritere barnefamiliar og personar med utviklingshemming.

• Lån til utleigebustader til vanskelegstilte.

• Lån til bustadkvalitet.

• Lån til studentbustader.

Husbanken kan gjere unntak frå reglane for lånegrad i område av landet der private kredittinstitusjonar i lita grad finansierer nybygging. Husbanken kan prioritere inntil 1 mrd. kroner av låneramma til lån til bustadkvalitet og lån til utleigebustader i distriktskommunar i klasse 5 og 6 i sentralitetsindeksen til Statistisk sentralbyrå. I 2026 kan Husbanken gi tilsegn om startlån for 19 mrd. kroner, hvorav 2 mrd. kroner er øyremerkt forsøksordninga med startlån til førstegongsetablerarar, og tilsegn om lån til studentbustader for 2,1 mrd. kroner, under føresetnad at det finst tilfredsstillande søknader.

Husbanken betalar i hovudsak ut startlån det året tilsegn er gitt, medan dei andre låna blir betalt ut over fleire år. Behovet for løyving aukar med 2,8 mrd. kroner, mellom anna som følgje av at låneramma vart førebels auka med 2 mrd. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Kriteria for Husbanken sitt lån til bustadkvalitet skal i 2026 fornyast for å sikre at ordninga bidrar til å nå bustadpolitiske mål som elles ikkje ville blitt nådd.

Samla blir det foreslått å løyve 31,3 mrd. kroner.

Det blir foreslått ei låneramme på 32 mrd. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 5312 Husbanken

Post 01 Gebyr utlån m.m.

På posten blir det ført inntekter frå etableringsgebyr, termingebyr, varslingsgebyr og tilkjende sakskostnadar i misleghaldsaker med fleire. Kundane kan velje mellom to, fire eller tolv terminar i året, mellom papirbaserte og elektroniske søknader og om dei vil ha varsel om terminforfall.

Av samla inntekt i 2024 på 6,5 mill. kroner, kom 303 000 kroner frå etableringsgebyr, 5,7 mill. kroner frå forvaltingsgebyr og 430 000 kroner frå varslingsgebyr. Dette er noko lågare enn i 2023.

Ved utgangen av 2024 forvalta Husbanken om lag 25 190 lån, mot 27 550 på same tidspunkt året før. Det blir lagt til grunn at talet på lån i utlånsporteføljen vil vere lågare i 2026, noko som vil gi ein reduksjon i gebyrinntekter på 0,6 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 5,5 mill. kroner.

Post 02 Gebyr husleigetvistar (ny)

Posten omfattar gebyrinntekter for handsaming av klager i Husleigetvistutvalet (HTU) og var tidlegare budsjettert under kap. 3585, post 01. Sakshandsamingsgebyret er 0,2 gonger rettsgebyret når ei klage blir fremja av ein leigetakar. Når ei klage blir fremja av ein utleigar, er gebyret lik rettsgebyret.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å auke sakshandsamingsgebyret for utleigarar som skal få saka si handsama i HTU. HTU har aldri hatt ein så stor saksinngang som no, frå om lag 1 800 saker i 2020 til om lag 4 300 saker i 2024. Både talet på saker i restanse og sakshandsamingstida har auka kraftig, trass i at HTU har effektivisert sakshandsaminga betydeleg. Før HTU vart landsdekkande i 2021, var Forliksrådet alternativ klageinstans. Gebyret til Forliksrådet er derimot høgare enn i HTU, og er satt til 1,54 gonger rettsgebyret (1,54R), jf. rettsgebyrloven §7. Sjølv om HTU no dekker klager frå heile landet, er det liten grunn til at gebyr for utleigarar skal avvike frå Forliksrådet. Det blir foreslått å auke gebyret for utleigar frå 1 til 1,54 gongar rettsgebyret (1,54R). Det medfører at gebyret aukar frå 1 345 kroner til 2 071 kroner. Gebyra vil framleis vere lågare enn sakshandsamingskostnadane, og dermed i tråd med R-112/2015 Bestemmelser om statlig gebyr og avgiftsfinansiering.

Endringa inneber at gebyrinntektene og tilhøyrande driftsutgifter aukar med 1,9 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 5,9 mill. kroner.

Post 11 Diverse inntekter

På posten blir det ført diverse inntekter, mellom anna tilbakebetaling av rettsstridig utbetalt bustøtte og andre tilskot, tilbakeførte restkrav frå startlån og restkrav i særskilde og kompliserte tapssaker, såkalla spesialengasjementsaker.

I 2024 var inntektene i hovudsak bustøtte og andre tilskot som er betalte tilbake.

Det blir foreslått å redusere inntektene med 20,9 mill. kroner, hovudsakleg på grunn av større treffsikkerheit i utbetalingane av bustøtte. Dette har medført færre nye krav om tilbakebetaling av bustøtte, og inntektene har derfor avtatt og stabilisert seg dei seinaste åra.

Det blir foreslått å løyve 70,4 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Posten omfattar ordinære og ekstraordinære avdrag og andre innbetalingar, tilbakebetaling av opptente, ikkje betalte renter og tap.

I 2024 vart det inntektsført 11,9 mrd. kroner. Av dette var om lag 6,8 mrd. kroner ordinære innbetalingar, 4 mrd. kroner var ekstraordinære innbetalingar, og om lag 1,1 mrd. kroner var tilbakebetaling av opptente, ikkje betalte renter og tap.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 960 mill. kroner, som følgje av at anslaget på inntekter frå ekstraordinære innbetalingar er redusert.

Det blir foreslått å løyve 14 153 mill. kroner.

Kap. 5615 Husbanken

Post 80 Renter

Posten omfattar betalte renter på lån, opptente, ikkje betalte renter og rentestøtte, jf. kap. 2412 Husbanken, post 72 Rentestøtte. Husbanken tilbyr lån med flytande og faste renter med bindingstid på 3, 5, 10 eller 20 år. Gjennomsnittleg utlånsrente for låneporteføljen var 4,05 pst. i 2024, mot 2,99 pst. i 2023. Ved utgangen av 2024 var restgjelda for lån med avtalar om fast rente om lag 59 mrd. kroner, og utgjorde 16 pst. av samla utlån.

Som følgje av auka renteføresetnader og auken i låneramma i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025, aukar behovet for løyving med 819 mill. kroner i 2026.

Det blir foreslått å løyve 8 480 mill. kroner.

Programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

Utgifter under programkategori 13.90 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.90 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for at landet har ein heilskapleg, framtidsretta og samordna arealpolitikk, og skal bidra til at den kommunale og regionale samfunns- og arealplanlegginga fungerer effektivt. Ansvaret omfattar både utviklings- og forvaltingsoppgåver, og rolla som plan- og avgjerdsmyndigheit i enkeltsaker. Departementet skal legge til rette for gode og effektive planprosessar, og for betre samspel mellom forvaltingsnivåa på tvers av administrative grenser og ulike sektorar. Utvikling og formidling av nasjonale mål og interesser i planlegginga er ein del av dette ansvaret.

Departementet forvaltar og utviklar lover og forskrifter om planlegging og konsekvensutgreiingar. Plan- og bygningslova legg, saman med kart- og planforskrifta og forskrift om konsekvensutgreiing, rammer for samfunns- og arealplanlegginga. For omtale av lova sin bygningsdel blir det vist til programkategori 13.80 Bustad, bumiljø og bygg.

Eit aktivt planarbeid er avgjerande for god samfunns- og arealutvikling. Når ein skal planlegge for utvikling av samfunnet og bruken av areal, skal ulike interesser vegast opp mot kvarandre. Statlege, regionale og kommunale planar må vere samordna slik at dei bidreg til å nå dei same overordna måla for berekraftig samfunnsutvikling. Planlegginga skal gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursar. Openheit, føreseielegheit og medverknad er avgjerande for kvaliteten på og tilliten til planane.

God rettleiing om plansystemet er ein viktig del av departementet sitt ansvar. Rettleiarar og rundskriv er avgjerande for å spreie kunnskap om god planlegging, nasjonal politikk og forpliktingar gjennom internasjonale avtalar og andre føringar. Statlege og regionale styresmakter skal bidra med oppdatert kunnskap på fagområda sine ved å delta og rettleie i planprosessane, og ved å legge til rette for og kvalitetssikre data i den nasjonale geografiske infrastrukturen.

Kommunane har hovudansvaret for sine areal og ressursar. Dei må finne heilskaplege og gode løysingar i samfunns- og arealplanlegginga ut frå lokale forhold og prioriteringar, samstundes som nasjonale og viktige regionale interesser blir ivareteke.

For at kommunane skal kunne utføre planoppgåvene sine på ein god måte, treng dei eit oppdatert kunnskapsgrunnlag og gode verktøy. Departementet legg til rette for kompetansebygging i kommunane, mellom anna gjennom å utvikle og gjere tilgjengeleg digitale verktøy til bruk i planlegginga. Statsforvaltarane og andre etatar støttar opp under kommunal og regional planlegging, og rettleiar saman med fylkeskommunane på vegne av departementa. Når myndigheitene deltek i planprosessar, skal dei kome med tidlege og tydelege signal om viktige interesser og omsyn. Fylkeskommunane har ansvar for å rettleie og hjelpe kommunane, og skal bidra med eit regionalt kunnskapsgrunnlag.

Kommunale plansaker med motsegner som ikkje har blitt løyst lokalt, og regionale planar der det har kome innvending, blir avgjorde i departementet. Når viktige statlege, regionale eller andre samfunnsmessige omsyn tilseier det, kan departementet utarbeide statleg reguleringsplan eller arealdel til kommuneplanen.

Departementet har ansvar for staten sin kartpolitikk. Ansvaret omfattar både kart, lovgjeving, forvalting og tilrettelegging innan fagområda geografiske data (geodata) og eigedomsinformasjon (matrikkel og tinglysing).

Statens kartverk (Kartverket) er nasjonal geodatakoordinator og organiserer kartlegginga av Noregs land- og sjøareal. Kartverket skal legge til rette for bruk av dette kunnskapsgrunnlaget, mellom anna ved å sørgje for at det offentlege kartgrunnlaget er standardisert og tilgjengeleg for alle. Deling av data i samsvar med geodatalova skjer i samarbeid med sektorstyresmakter. Etaten har òg ansvaret for tinglysing av fast eigedom og burett, og for å forvalte matrikkelen i samarbeid med kommunane.

Electronic Chart Centre (ECC), som er eit statleg selskap under Kommunal- og distrikstdepartementet, leverer tenester til det internasjonale PRIMAR-samarbeidet, i form av drift og utvikling av ein global database for sjøkart. Selskapet er eitt av to som leverer slike tenester i verda. Arbeidet legg grunnlag for ein sikker og effektiv sjøtransport gjennom forvalting og tilgjengeleggjering av autoriserte elektroniske navigasjonsdata.

Departementet har oppfølgingsansvaret for tilskot til stiftinga Design og arkitektur Norge (DOGA). DOGA skal fremje kvalitet, innovasjon og auka verdiskaping innanfor offentleg og privat sektor, ved bruk av design og arkitektur i utviklinga av omgivnader, produkt og tenester.

Mål for programkategorien

1. Planlegging fremjar berekraftig samfunnsutvikling og arealbruk

2. Eit velfungerande plansystem fremjar effektivitet og kvalitet i planlegginga

3. Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eigedomsinformasjon gir grunnlag for verdiskaping og utvikling

Mål 1 Planlegging fremjar berekraftig samfunnsutvikling og arealbruk

Alle kommunar skal ha moglegheita til å utvikle gode samfunn. Gjennom samfunns- og arealplanlegging fastsett kommunane arealbruken i hele kommunen. Gode prosessar for samordning og medverknad, skal bidra til at regionale og nasjonale mål blir nådde i kommunanes samfunns- og arealplanlegging.

Gjennom arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen og regional planstrategi skal kommunar og fylkeskommunar synleggjere viktige utfordringar og forankre strategiske val. Kommunane skal sikre sentrale samfunnsforhold som utbygging av bustader, at transportbehov blir reduserte, omsyn til klima og natur, folkehelse, barn og unge og kvalitet i bygde miljø.

Regional plan er både ein reiskap for å ta i vare fylkeskommunen sin regionalpolitiske rolle, og eit instrument for å sikre ei god tilpassing av statleg politikk i fylka. God og tydeleg rolleavklaring, tidleg avklaring av konfliktar og effektivt samarbeid er viktig.

Regjeringa har høge ambisjonar for bustadpolitikken, og har eit mål om igangsetting av 130 000 nye bustader innan 2030. Regjeringa tar ei rekke grep for å nå dette målet. Blant desse grepa er å sjå nærare på tekniske krav, tydeleggjere at bustadbygging er eit viktig omsyn og innføring av nye fristar i planprosessane.

Regjeringa sine viktigaste prioriteringar for samfunns- og arealplanlegginga er omtalt i Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Med heimel i plan- og bygningslova blir det og utarbeidd statlege planretningslinjer for viktige temaområder. Nye planretningslinjer ble vedtatt i desember 2024 og januar 2025.

Departementet samarbeider breitt med andre departement om korleis nasjonale mål knytt til mellom anna miljø, klima, jordvern, energi, grøn næringsutvikling og forsvarsinteresser kan ivaretakast i planlegginga.

I planlegginga av landbruks-, natur-, frilufts-, reindrifts- og sjøområde er klimatilpassing og effektiv og berekraftig forvalting viktige omsyn. Planlegging i byer og tettstadar skal bidra til regjeringas mål om å auke takten i bustadbygginga. Planlegginga skal bidra til kvalitet i det bygde miljøet, slik at den grøne omstillinga med krav til betre ressursbruk og fortetting med kvalitet, skjer med verdi for menneske og samfunn.

Sjå nærare omtale av løyvingar og verkemiddel som støttar opp under mål 1 under kap. 590, postane 63, 65, 71, 72 og 81, og kap. 500, 21 og 72.

Mål 2 Eit velfungerande plansystem fremjar effektivitet og kvalitet i planlegginga

Kommunal- og distriktsdepartementet set rammene for ei god og kunnskapsbasert samfunns- og arealplanlegging og effektive planprosessar gjennom lovverk, rettleiing og tilrettelegging av data, arealstatistikk, kart- og eigedomsdata og kompetanse. Departementet legg til rette for kompetansebygging i kommunane, mellom anna gjennom å utvikle og gjere tilgjengelege digitale verktøy og rettleiingar til bruk i planlegginga. Dette gjer det enklare å bruke geografisk informasjon, ulik statistikk mv. for å rekne ut klimaeffektar, setje opp arealregnskap, vurdere konsekvensar og nytte av ulike planalternativ osv.

Rettleiingar og rundskriv er avgjerande for å spreie kunnskap om god planlegging og nasjonal politikk og føringar. Regjeringa legg og vekt på rettleiing og informasjon skal vere digitalt tilgjengeleg.

Stortinget har nyleg vedteke eit lovforslag frå regjeringa om grunneigarfinansiert infrastruktur. Dette kan gi utbyggarane meir føreseielege kostnadar ved store og kompliserte utbyggingsprosjekt som tar lang tid.

Oppdatert plangrunnlag, god og tydeleg rolleavklaring, tidleg avklaring av konfliktar og effektivt samarbeid, er viktig for å sikre føreseielege og effektive planprosessar. Sidan 2016 har gjennomsnittleg tid brukt til sakshandsaming av plansaker auka. Dette er eit problem som regjeringa vil gripe fatt i. Regjeringa vurderer nye tidsfristar, og vil gjere det tydeleg for kommunane og partane i planprosessane at planane ikkje må vere for detaljerte. For å oppfylle regjeringas mål om å igangsette 130 000 nye bustader, er det nødvendig å få ned planleggingstida, samstundes som det ikkje går utover kvaliteten på planane og kvaliteten i bygde miljø. Regjeringa har i eit brev til kommunar, byggenæringa og statlege styresmakter bedt om felles innsats for auka bustadbygging.

Når det blir fremja motsegn, er det viktig med gode prosessar mellom kommunane, styresmakta som kom med motsegn, og statsforvaltarane som meklar for å finne løysingar. Regjeringa vil i tida framover kome med tiltak som skal bidra til raskare planprosessar. Særleg vil regjeringa vurdere korleis ordninga med motsegner blir praktisert.

Sjå nærare omtale av løyvingar og verkemiddel som støttar opp under mål 2 under kap. 590, postane 72 og 81, og kap. 500, 21, 70 og 72.

Mål 3 Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eigedomsinformasjon gir grunnlag for verdiskaping og utvikling

Tilgang til påliteleg og oppdatert kart- og eigedomsinformasjon er eit viktig grunnlag for planlegging, utbygging, næringsutvikling og samfunnstryggleik, og påverkar alt frå bustadutvikling til infrastrukturtiltak og krisehandtering.

Regjeringa vil vidareutvikle dei nasjonale kart- og eigedomsregistera for å sikre at offentleg forvalting, næringsliv og innbyggjarar får rask og enkel tilgang til kvalitetssikra geografisk informasjon. Dette inkluderer kontinuerleg oppdatering av kartdata, modernisering av digitale tenester, og betre integrasjon mellom ulike datasett.

Effektiv kart- og eigedomsforvaltning reduserer saksbehandlingstid i planprosessar på fleire måtar. Digitalisering og automatisering av rutineoppgåver gjer at saksbehandlarar får rask tilgang til oppdatert informasjon om eigedomsforhold og arealbruk utan manuell søking. Kompatible system mellom forvaltingsnivå gjer parallell saksbehandling og rask digital utveksling av høyringsfråsegner mogleg. Dette kortar tida frå søknad til vedtak, noko som kjem både private utbyggjarar og det offentlege til gode gjennom reduserte administrative kostnadar og raskare samfunnsutvikling. Vidare digitalisering skal legge til rette for innovasjon og nye tenester som nyttar geografisk informasjon, skapar arbeidsplassar og verdiskaping i heile landet, styrkjer sikkerheita i samfunnet og bidrar til vidareutvikling av velferdsstaten.

Investeringar i moderne kart- og eigedomsinformasjon er ei investering i Noregs konkurransekraft og eit grunnlag for berekraftig utvikling av samfunnet vårt.

Regjeringa vil sørgje for at kart, geodata og eigedomsinformasjon med tilfredsstillande kvalitet er tilgjengeleg for offentlege og private brukarar. Regjeringa vil betre sjølvbeteningsløysingane for offentlege kartdata, plandata og bygnings- og eigedomsinformasjon, legge til rette for meir bruk av digitale løysingar, og skape eit enklare møte med ein døgnopen offentleg sektor. Matrikkelen er Noregs eigedomsregister og skal ha god kvalitet, og bidra til effektiv planlegging og forvalting.

Deling av offentlege data er ein føresetnad for utvikling av samanhengande tenester på tvers av sektorar og forvaltingsnivå. Det er avgjerande at sikkerheita i løysingane tar vare på både samfunnssikkerheita og enkeltmennesket sitt personvern. For omtale av informasjonssikkerheit blir det vist til programkategori 01.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Tilgang til kart- og eigedomsinformasjon er avhengig av godt samarbeid mellom ulike statsetatar, kommunar og næringsliv. Ein stor del av løyvinga til Kartverket er derfor finansiert av inntekter frå andre partar. Kartverket sitt arbeid er avhengig av gode samarbeidsformer for å sikre at Noreg framleis er verdsleiande på kart- og eigedomsinformasjon, og at desse dataa kjem innbyggarar og næringslivet til gode.

Regjeringa vil sikre at styresmaktene har tilstrekkeleg oversikt over kven som eig og ervervar fast eigedom i Noreg. Dette er viktig for å ivareta nasjonal sikkerheit, forhindre økonomisk kriminalitet, oppretthalde eit velfungerande eigedomsmarknad og effektivisere offentlege tenester. Kartverket har, i samarbeid med Skatteetaten, levert ei konseptvalutgreiing (KVU) som skal legge til rette for sikker registrering, lagring og deling av opplysningar for å sikre oversikt over fast eigedom. Regjeringa vil følgje opp arbeidet med oversikt over fast eigedom vidare.

Sjå nærare omtale av løyvingar og verkemiddel som støttar opp under mål 3 under kap. 595, kap. 3595, kap. 5635 og kap. 500, post 21.

Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Post 63 FutureBuilt

Mål for ordninga

Hovudføremålet med tilskotet frå Kommunal- og distriktsdepartementet er å realisere klimavenlege og kostnadseffektive forbildeprosjekt i byggsektoren og å stimulere til innovasjon og kunnskapsoverføring, slik at metodane som blir utvikla kan bli vanlig praksis.

Tilskotet støttar opp om Mål 1 Planlegging fremjar berekraftig samfunnsutvikling og arealbruk.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria som er relevante for å vurdere måla for tilskotet er:

• Igangsette og realiserte forbildeprosjekt som oppfyller FutureBuilt sine kriterium

• Berekning av reduksjon i klimagassutslepp i FutureBuilt sine pilotprosjekt i forhold til ordinære prosjekt

• Korleis dei nye prosjekta oppfyller FutureBuilt sine kvalitetskriterier og korleis kriteria kan utviklast for å setje nye mål

• Korleis FutureBuilt sitt arbeid med erfaringsformidling bidrar til spreiing, inspirasjon og læring i bransjen, inkludert vektlegging av korleis prosjekta både kan redusere klimagassutslepp og redusere byggekostnadar

Oppfølging og kontroll

FutureBuilt skal rapportere på bruken av tilskotet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Regjeringa har nyleg lagt fram ein arkitekturstrategi med mål om å betre by- og stadutvikling gjennom vakrare, meir berekraftige og inkluderande omgivnader. For å bidra til å realisere klimavenlege og kostnadseffektive forbildeprosjekt i byggsektoren og stimulere til innovasjon og kunnskapsoverføring blir det foreslått eit tilskot til innovasjonsprogrammet FutureBuilt. Tilskotet går i sin heilskap til det nasjonale sekretariatet som er organisert i Oslo kommune. Det finst ikkje andre aktuelle mottakarar som oppfyller måla for ordninga.

Det blir foreslått å løyve 5 mill. kroner.

Post 65 Områdesatsing i byar, kan overførast

Områdesatsingar er ein felles ekstra innsats mellom stat og kommune for betre levekår og nær- og bumiljø i byområde med konsentrasjon av levekårsutfordringar. Det vert gitt tilskot til områdesatsing over fleire departement sine budsjett, jf. tabell 5.6. Statlege tilskot til områdesatsingar blir sett i samanheng med kommunal innsats.

Mål for ordninga

Tilskotet over kap. 590, post 65 skal bidra til å jamne ut sosiale skilnader ved at fleire som bur i område med særskilde levekårsutfordringar kan bli økonomisk sjølvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltakarar i lokalsamfunn og storsamfunn. Tilskotet skal òg bidra til varige forbetringar av tenester, og betre fysiske og sosiale nærmiljøkvalitetar i levekårsutsette område.

Tilskotet støttar opp om Mål 1 Planlegging fremjar berekraftig samfunnsutvikling og arealbruk.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria som er relevante for å vurdere om måla for tilskotet er nådd er mellom anna:

• om det er blitt betre fysiske kvalitetar og auka sikkerheit og livskvalitet

• om det er utvikla arbeidsformer og verkemiddel som bidrar til betre offentlege tenester tilpassa lokale behov, og gode bu-, oppvekst- og nærmiljø

• om satsingane bidrar til å fremje deltaking og medverknad på ulike samfunnsarenaer

• om det er betre kopling mellom overordna byutvikling og nærmiljøarbeid i områdesatsingane.

Tildelingskriterium

Kommunar med avtale om områdesatsing får eit årleg tilskot i avtaleperioden, føresett årlege budsjettvedtak i Stortinget. I 2025 og 2026 går midlane til kommunar med avtale, jf. prioriteringar og budsjettforslag nedanfor. Tilskotet skal gå til å gjennomføre ein årleg handlingsplan for områdesatsinga.

Etter kvart som dei eksisterande avtaleperiodane går ut, blir det gjort ei vurdering av om den enkelte avtala om områdesatsing skal forlengast, eller om dei frigjorde midlane skal fordelast etter søknad.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og distriktsdepartementet forvaltar tilskotet og koordinerer innsatsen i områdesatsingar der fleire sektorar/departement deltar. Kommunane må levere årsrapportar og rekneskapsrapportar. Departementet kan krevje tilbake tilskot frå kommunane som er brukt i strid med føresetnadene. Kommunane gjennomfører evalueringar av dei enkelte områdesatsingane. Departementet har òg fått evaluert områdesatsing som statleg verkemiddel gjennom eit eksternt oppdrag, og er i gang med å følgje opp tilrådingane.

Rapport

I stortingsperioden har regjeringa utvida talet på kommunar med avtale om områdesatsingar frå 4 til 14 kommunar. Tilskota til kommunane har gått til mellom anna tiltak for fysiske og sosiale nærmiljøkvalitetar, til å utvikle betre tilpassa tenester særleg på områda kvalifisering og sysselsetting, utdanning og oppvekst, til tiltak for betre integrering og folkehelse og til ulike jobbtilbod for ungdom.

Mange av tiltaka er gjort i samarbeid med frivilligheita i utsette lokalområde. Kommunane rapporterer om at områdesatsingane har bidratt til at sosial berekraft og levekår har blitt ein viktigare del i arbeidet med overordna byutvikling enn tidlegare.

I 2024 vart det løyvd 152,7 mill. kroner på post 65. Midlane er fordelt med 57,6 mill. kroner til Oslo, 11,5 mill. kroner til Drammen, 11 mill. kroner til Bergen og 10,8 mill. kroner til Trondheim. Stavanger fekk 6,7 mill. kroner til områdesatsinga på Storhaug, som varte ut 2024. Vidare fekk Fredrikstad, Sarpsborg, Skien, Kristiansand, Larvik, Gjøvik, Halden, Indre Østfold og Tromsø 5 mill. kroner kvar, medan Stavanger fekk 10 mill. kroner til ny avtale om to nye område. Avtalen med Trondheim vart i 2024 forlenga og utvida til eitt nytt område.

I 2025 er det løyvd 146 mill. kroner. Midlane er fordelt med 57,6 mill. kroner til Oslo, 11 mill. kroner til Bergen, 11,5 mill. kroner til Drammen, 10 mill. kroner til Stavanger, 10,85 mill. kroner til Trondheim og 5 mill. kvar til kommunane Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Kristiansand, Larvik, Sarpsborg, Skien og Tromsø.

Departementet har i 2025 mottatt ei ekstern evaluering av områdesatsing som statleg verkemiddel. Av evalueringa går det mellom anna fram at områdesatsingar er eit viktig verkemiddel for å utløyse lokal eksperimentering på tvers av sektorgrenser og forvaltingsnivå. Samstundes peikar evalueringa på at dei langsiktige gevinstane avhenger av i kva for grad eksperimenteringa fører til nye løysingar og tenester, som kan overførast til ordinær drift i kommunane og vidareførast utover områdesatsingane. Evalueringa har òg forslag til korleis staten kan styrkje arbeidet med områdesatsingane, mellom anna gjennom betre statleg koordinering, og erfaringsdeling mellom kommunar og direktorat. Departementet er i gang med å følgje opp evalueringa. Mellom anna har Kommunal- og distriktsdepartementet og dei sju andre departementa som er involvert i områdesatsingane arrangert eit politisk dialogmøte i 2025 med dei 14 områdesatsingskommunane.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å løyve 144,9 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga fordelast på kommunar med intensjonsavtalar slik det går fram av tabell 5.5.

Som ein del av arbeidet med områdesatsingane vil departementet i 2026 setje av 3,5 mill. kroner til koordinering, utgreiingar, kunnskapsformidling og nettverksarbeid på kap. 500, post 21 Særskilde driftsutgifter.

Det blir òg løyvd midlar til områdesatsingar over departementet sitt budsjett på kap. 590, post 72 Bustad- og områdeutvikling i byar.

Samla tildeling til områdesatsingar

I 2026 blir det foreslått til saman om lag 276 mill. kroner til områdesatsingar over departementa sine budsjett, jf. tabell 5.6 og nærare omtale i proposisjonane frå dei enkelte departementa.

Post 71 DOGA

Mål for ordninga

Hovudføremålet med tilskotet frå Kommunal- og distriktsdepartementet er å fremje berekraftige og attraktive lokalsamfunn, og auka kvalitet på dei bygde omgivnadene. Tilskotet skal òg legge til rette for innovasjon i offentleg sektor. Innsatsen skal særskild bidra til auka kompetanse i samfunnet om stadutvikling, arkitektur og kvalitet i dei bygde omgivnadene, og innovasjon i kommunesektoren. Kunnskapsproduksjon, formidling, prosjektutvikling og samarbeid som fremjar kvalitet, verdiskaping og nytenking, er viktig for å nå måla.

Tilskotet støttar opp om mål 1 Planlegging fremjar berekraftig samfunnsutvikling og arealbruk.

DOGA skal òg utløyse verksemds- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling i Noreg. Tilskot til dette blir løyvd over Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett.

Kriterium for måloppnåing

Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har saman med DOGA utarbeida eit felles mål- og resultatstyringssystem (MRS). MRS-systemet skal sikre ei heilskapleg styring av tilskota frå departementa, basert på styringsindikatorar som er knytt til delmåla for tilskotet. Mellom anna blir det henta inn informasjon om oppnådd endring i åtferd og innovasjonsnivå hos målgruppene, og spreiingseffekt av tiltak.

Tildelingskriterium

Tilskotet går i sin heilskap til stiftinga Design og arkitektur Norge (DOGA). Stiftinga skal fremje kvalitet, innovasjon og auka verdiskaping innanfor offentleg og privat sektor, ved bruk av design og arkitektur i utviklinga av omgivnader, produkt og tenester. Det finst ikkje andre aktuelle mottakarar som oppfyller måla for ordninga.

Oppfølging og kontroll

DOGA skal rapportere om bruken av tilskotet gjennom tertialvise rapportar og årsrapportering. Rapporteringa skal innehalde ei vurdering og analyse av måloppnåinga for tilskotet basert på styringsindikatorar, støttande analysar, evalueringar og annan tilgjengeleg informasjon. Måla og prioriteringane som gis i tilskotsbrev skal føljast opp gjennom dialogen med departementet.

Rapport

DOGA fekk 71,6 mill. kroner i offentleg tilskot i 2024, av desse var 43,8 mill. kroner frå Kommunal- og distriktsdepartementet og 27,8 mill. kroner frå Nærings- og fiskeridepartementet.

DOGA har i 2024 bidratt til å fremje nytenking og nye løysingar i utvikling av berekraftige og attraktive byar, tettstadar og lokalsamfunn gjennom ei rekke innovasjonsprogram og aktivitetar. Eit nytt og styrka Gnist-program vart lansert for å styrkje kommunane si evne til å jobbe strategisk med lokalsamfunnsutvikling, og DOGA har hjelpt nye kommunar med områdesatsing, òg utvikla eit nasjonalt knutepunkt for innovasjon og kunnskapsutvikling for klimanøytrale og smarte byar.

DOGA driv programmet Stimulab saman med Digitaliseringsdirektoratet. Programmet tilbyr tverrfagleg innovasjonskompetanse og økonomisk støtte til kommunar og statlege verksemder for å stimulere til gode og brukarretta tenester. DOGA har òg utvikla eigne kompetanseverkemiddel og kurs i designdriven innovasjon, medan DOGA sine prisar og DOGA-merket for design og arkitektur bidrar til å stimulere næringslivet og offentleg sektor til å ta i bruk metodar frå design- og arkitekturfaga for berekraftig verdiskaping.

For resultat på mål om auka konkurranseevne i næringslivet blir det vist til omtale under kap. 930, post 70 i Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

DOGA skal i 2026 fortsette arbeidet med å styrkje arkitektur-, plan- og innovasjonskompetansen til kommunesektoren for å fremje berekraftige og attraktive lokalsamfunn. DOGA skal fortsette arbeid med innovasjonsprogram, kompetanse- og kurstilbod, verktøy og erfaringsspreiing, og følgje opp nasjonal plattform for klimanøytrale og smarte byar.

DOGA skal styrkje rollen som nasjonalt kompetansemiljø for stadutvikling og arkitektur og vere pådrivar for auka kvalitet på dei bygde omgivnadene. Ein viktig prioritet er å bidra i oppfølginga av regjeringa sin nye nasjonale arkitekturstrategi. DOGA skal vere ein brubyggjar og møteplass på tvers av forvaltingsnivå, sektorar og fag, og mellom anna bidra til revitalisering av Forum for stadsutvikling i samarbeid med det statlege verkemiddelapparatet og fylkeskommunane. DOGA skal òg utvikle verktøy for lokale arkitektur- og byformingsstrategiar.

Det er behov for ei meir heilskapleg innovasjonsordning for offentleg sektor. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har tatt initiativ til ei utgreiing der evaluering av Stimulab inngår. DOGA må følgje opp eventuelle endringar i innretning av innovasjonsverkemidla saman med det resterande verkemiddelapparatet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,6 mill. kroner til arbeid med oppfølginga av regjeringa sin nye arkitekturstrategi. Arbeidet skal bidra til oppfølging av strategien, mellom anna ved å auke kompetansen i kommunane til å arbeide med stadutvikling og arkitektur i samfunns- og arealplanlegginga for å medverke til betre prosessar og løysingar lokalt.

Det blir foreslått å løyve 51 mill. kroner. I tillegg blir det foreslått å løyve 19,5 mill. kroner til designretta næringsutvikling på kap. 930, post 70 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 72 Bustad- og områdeutvikling i byar, kan overførast

Mål for ordninga

Tilskotet skal bidra til å forbetre bustadmiljøet, deriblant å løyse lokale utfordringar for innbyggarane i område med levekårsutfordringar.

Tilskotet støttar opp om mål 1 Tilgang på eigna bustader og trygge buforhold i heile landet under programkategori 13.80 Bustad, bumiljø og bygg. Tilskotet støttar òg opp om mål 1 Planlegging fremjar berekraftig samfunnsutvikling og arealbruk og Mål 2 Eit velfungerande plansystem fremjar effektivitet og kvalitet i planlegginga under programkategori 13.90.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er samansett av fleire indikatorar, som betre fysiske kvalitetar ved bumiljøet, auka oppleving av sikkerheit og sosial deltaking i nærmiljøet.

Tildelingskriterium

Tilskotet går til kommunane sin områderetta innsats i Oslo, Bergen og Trondheim. Kommunane skal bruke tilskotet til fysiske tiltak som bidrar til å auke kvaliteten i bygningar og uteområde, og til utvikling av nye tiltak for bumiljøet, bustadkonsept og liknande som bidrar til å forbetre eit område fysisk og sosialt. Kommunane kan òg bruke tilskotet til kunnskaps-, informasjons- og kompetansetiltak.

Oppfølging og kontroll

Husbanken forvaltar ordninga og følgjer opp tiltaka fagleg og økonomisk, mellom anna basert på rapportar frå dei involverte kommunane.

Rapport

I 2024 tildelte Husbanken totalt 20 mill. kroner i tilskot til bustad- og områdeutvikling i byar. Av dette fekk Oslo 9,6 mill. kroner, Bergen 7,4 mill. kroner og Trondheim 3 mill. kroner. Mange av tiltaka som er gjennomførte, er resultat av samarbeid mellom fleire kommunale einingar og lokalt næringsliv.

Oslo kommune har støtta prosjekt i seks bydelar, mellom anna «Heilskapleg bumiljø på Vestli», med grep retta mot vanskelegstilte på bustadmarknaden som bor i utsette bumiljø. Gjennom prosjektet er det og utvikla trivselstiltak med sameiger, testa leigebustadteneste med småskalautleigarar, og drive aktivitetar og møteplassar med frivillige. Prosjektet «Bu godt på Sletteløkka» har tiltak i fysisk utviklingsplan for å forbetre barn og ungdom sine moglegheiter til å bruke uteområda. Prosjektet «Bumiljøprosjektet Furuset» har jobba med oppvekstmiljø gjennom samarbeid med lokalsamfunn og bydelstenester.

Bergen kommune har i hovudsak støtta nærmiljøkontor for Slettebakken og Solheim, òg ulike aktivitetar for barn og unge og eit trygg skolevegprosjekt i dei same områda.

Trondheim kommune har støtta tiltak om utvikling av leikeareal, møteplassar, nye uterom og parkar, som skal bidra til betre levekår på Lademoen og Tempe-Sorgenfri.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Posten blir budsjettert med tilsegnsramme, tilsegnsfullmakt og løyving.

Det blir foreslått å løyve 20,5 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 22,8 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Løyvinga og tilsegnsfullmakta gir ei tilsegnsramme på 20,8 mill. kroner.

Post 81 Kompetansetiltak innan planlegging og geodata, kan overførast

Mål for ordninga

Målet med ordninga er å auke kompetansen innan planlegging, kart og geodata. Dette skal bidra til å auke effektiviteten og kvaliteten på den lokale planlegginga etter plan- og bygningslova og utvikling av nye hjelpemiddel til bruk i prosessen. Kompetansetiltaka skal kome aktørar i planprosessar etter plan- og bygningslova til gode, som avgjerdstakarar, planleggarar, organisasjonar, innbyggarar og næringsliv. Ordninga er nedfelt i forskrift om tilskudd til kompetansetiltak innen plan, kart og geodata, gjeldande frå 01.07.2025.

Tilskotet skal støtte opp om Mål 2, Eit velfungerande plansystem fremjar effektivitet og kvalitet i planlegginga.

Kriterium for måloppnåing

Målet med ordninga er å auke kompetansen innan planlegging, kart og geodata. Tilskota skal kome aktørar i planprosessar etter plan- og bygningslova til gode.

Prosjektet eller tiltaket skal bidra til berekraftig utvikling med vekt på det sosiale og miljømessige og støtte opp under berekraftsmåla, særleg berekraftsmål 11 om berekraftige byer og lokalsamfunn. Prosjektet eller tiltaket skal bidra til auka kvalitet og effektivitet i planarbeidet. Prosjektet eller tiltaket skal bidra til å auke kunnskapen om krava i plan- og bygningslova, omsyn, moglegheiter og avgrensingar.

Prosjektet eller tiltaket skal bidra til auka teknisk og/eller juridisk plankompetanse hos målgruppene

Tildelingskriterium

Det kan tildelast tilskot til tiltak eller prosjekt som bidreg til å nå målet sett i §1 i forskrifta, ved å;

• bidra til læring og samarbeid i nettverk og partnarskap på tvers av fagområde, sektorar, forvaltningsnivå og geografiske grenser.

• bidra til å auke og formidle kunnskap om plan- og bygningslova sine krav, omsyn, moglegheiter og avgrensingar

• bidra til å auke og formidle kunnskap om utarbeiding og bruk av mellom anna kart og geodata

• bidra til å auke og formidle kunnskap om samordning plan-/byggesak, digitalisering av produkt og prosessar

• bidra til å fremje gode arbeidsmåtar og samarbeidsmodellar

Tilskotet kan tildelast søkjarar frå privat og ideell sektor som representerer eller yter tenester innan planlegging, kart og geodata. Det kan for eksempel vere avgjerdstakarar, organisasjonar, næringsliv, planleggarar og innbyggarar. Søkjar må vere registrert med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistera. Tiltaket kan gjennomførast i samarbeid med ein offentleg aktør.

Deler av tilskotet går til Bylivsenteret i regi av Norske Arkitektars Landsforbund (NAL) til arbeid med kompetansetiltak og stadutvikling i kommunar, og til Sekretariatet for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) for å styrkje planleggingskompetanse gjennom kurs om samfunnsplanlegging (SAMPLAN). Det er ikkje andre aktuelle mottakarar.

Oppfølging og kontroll

Mottakarar av tilskot skal sende inn rapport og rekneskap for bruk av tilskotsmidlane etter dei krav og fristar som vert sett i vedtaket om tilskot. Departementet har dialog med mottakarane undervegs og i etterkant av gjennomføringa, både om det faglege opplegget og dei formelle rammene for tildelinga. Departementet kan krevje at midlar som ikkje vert nytta i tråd med målet for ordninga skal betalast tilbake.

Rapport

I 2024 vart det løyvd 6,7 mill. kroner. 2 mill. kroner ble løyvd til namngjevne mottakarar, og 4,7 mill. kroner var tilgjengeleg som søkbare midlar. I 2025 vart det løyvd totalt 9,9 mill. kroner, derav 2 mill. kroner til namngjevne mottakarar og 7,9 mill. kroner som søkbare midlar. I 2025 var det totalt 58 søkjarar som søkte om til saman 37,8 mill. kroner.

Bylivsenteret, i regi av Norske arkitekters landsforbund, NAL, fekk eit namngjeve tilskot på 1 mill. kroner kvart av åra 2024 og 2025 til gjennomføring av ulike kompetansetiltak og arbeid med stadutvikling i ei rekke kommunar. NAL er ein fagideell medlemsorganisasjon for arkitektar i Noreg.

Sekretariatet for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging, SEVS, er eit samarbeid mellom stat og kommunesektor, og fekk 1 mill. kroner kvart av åra 2024 og 2025 for å styrkje kapasitet og kompetanse innan planlegging og samfunnsutvikling. Midlane er nytta til kurs og samlingar, mellom anna etterutdanninga SAMPLAN. Sekretariatet ligger hos Kommunesektorens organisasjon KS, og dagens samarbeid gjeld for perioden 2026–2029.

I både 2024 og 2025 vart det gitt støtte til om lag tjue prosjekt og tiltak. Rapportar og dokumentasjon syner at tiltaka har styrkt kompetansen innan plan, kart og geodata, både hos søkjarane og målgruppene deira. Kompetansehevinga har skjedd gjennom kurs, arrangement, rettleiingsmateriell og artiklar, som òg har bidrege til erfaringsutveksling og nye arbeidsmåtar. Nokre prosjekt har utvikla tenester basert på offentleg tilgjengelege kartdata. Erfaringane er formidla gjennom departementet sine digitale kanalar, prosjektnettsidene planlegging.no og på portalen tilskudd.no, og nytta i politikkutvikling og kompetansearbeid.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å lyse ut tilskot på 8,2 mill. kroner.

Det blir vidare foreslått 1 mill. kroner til Bylivsenteret i regi av Norske Arkitektars landsforbund (NAL), og vel 1 mill. kroner til Sekretariatet for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS), for å tilby kurs og kompetansetiltak innan stadutvikling og planlegging. Begge arbeider hovudsakleg for å auke den offentlege plankompetansen.

Samla blir det foreslått å løyve 10,2 mill. kroner.

Kap. 595 Statens kartverk

Kartverket er statens fagorgan for kart, geodata og eigedomsinformasjon. Kartverket skal dekke eit felles databehov hos mange brukarar for kart, stadfesting og annan geografisk informasjon. Kartverket skal bygge og vedlikehalde ein nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land, og samarbeide med kommunane, statlege etatar og andre som bidrar til det offentlege kartgrunnlaget. Hovudmål for drifta er oppdaterte grunnkartdata for norske land- og sjøområde, forsvarleg og effektiv tinglysing, matrikkel med god kvalitet, og effektiv tilgang til, og bruk av, kart og eigedomsinformasjon.

Kartverket er statens viktigaste verktøy for å nå mål 3, Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eigedomsinformasjon gir grunnlag for verdiskaping og utvikling.

Tilgang til kart- og eigedomsinformasjon er avhengig av godt samarbeid mellom ulike statsetatar, kommunar og næringsliv. Ein stor del av løyvinga til Kartverket er derfor finansiert av inntekter frå andre partar. Kartverket sitt arbeid er avhengig av gode samarbeidsformer for å sikre at Noreg framleis er verdsleiande på kart- og eigedomsinformasjon, og at desse dataa kjem innbyggarar og næringslivet til gode.

Gjennom samarbeid med og rettleiing av kommunane speler Kartverket ei sentral rolle i forbetring av kommunale tenester, særskilt i dei minste kommunane.

Kartverket har om lag 800 tilsette og er organisert i divisjonane geodesi, land, sjø og eigedom. Hovudkontoret er lokalisert på Hønefoss. I tillegg har etaten 12 fylkeskartkontor, ein sjødivisjon i Stavanger, tinglysing av burettslagsdelar og kundesenteret for Kartverket i Ullensvang og eit jordobservatorium i Ny-Ålesund på Svalbard.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 21 og 45

Løyvinga skal dekke Kartverkets utgifter til løn, varar og tenester, pensjon, husleige, IKT og andre faste driftsutgifter. Utgiftene er knytte til heile Kartverkets ansvarsområde, mellom anna drift av matrikkel og tinglysing, den geografiske infrastrukturen i Noreg og sjømåling.

Delar av utgiftene på posten, mellom anna utgifter knytte til geodataarbeidet og koordinering av samfinansieringsprosjekt, blir finansiert av inntekter frå sal og abonnement og frå samfinansiering, jf. omtale under kap. 3595, post 02 og post 03.

Rapport

Ny styringsmodell for Noreg digitalt-fellesløysingar vart etablert 1. januar 2024. Styringsmodellen inneber eit partssamarbeid som er organisert med ei overordna samordningsgruppe, eit styre, produktråd og fagforum. Modellen sikrar at avgjerder om å vidareutvikle funksjonalitet, drift og forvalting av fellesløysingane blir tatt av Noreg digitalt-partane. Det er òg etablert eit samarbeid med privat sektor for å kartlegge deira behov. Ein slik styringsmodell bidreg til auka samfunnsøkonomisk nytte og sikrar at utviklinga skjer innanfor tilgjengelege økonomiske rammer gjennom prinsippa for kostnadsbasert utvikling. Styringsmodellen har resultert i ein markant auke av involvering av brukarane av kart og kartdata, og auka innsikt i behovet til brukarane.

Geodataportalen Geonorge har hatt ein auke i bruk på 34 prosent frå 2023 til 2024. Talet på oppslag hos Kartverkets kart auka frå 8,7 milliardar i 2018 til 21 milliardar i 2024, som er eit uttrykk for kor mykje dei konkrete karttenestene blir brukt. Moderniseringa av matrikkelen har gjort at bruken av denne statlege felleskomponenten aukar. Nasjonal inndelingsbase (NIBAs) har fått vidareutvikla funksjonalitet for å støtte opp under ein trygg gjennomføring av Stortingsvalet 2025. Vidare er systemet for kommuneregistrering (Komreg) vidareutvikla og brukt til å mellom anna å regulere kommunegrensa mellom Risør og Tvedestrand.

73,8 prosent av tinglysingssakene vart i 2024 no sendt inn digitalt, mot 42 prosent i 2019.

Noreg var i 2024 igjen prega av ekstremvêr, og saman med beredskapsaktørane Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) og Statsforvaltaren, har Kartverket identifisert tiltak for å styrkje bruken av geografiske data i framtidig kriser knytt til naturfare.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Regjeringa foreslår eit femårig prosjekt for å vidareutvikle Kartverkets fellesløysingar og utvikle ein moderne samhandlingsplattform for å gjere det lettare å forvalte og bruke geografiske data. Kostnadsramma er til saman 338,4 mill. kroner. Saman med driftsutgiftene er prosjektet rekna til å koste 489 mill. kroner over fem år. Varig auke i dei årlege driftsutgiftene vil vere på 65 mill. 2026-kroner frå 2031. Av dette vil til saman 20 mill. kroner vere brukarfinansiert av partane som brukar løysingane. Prosjektet gjennomførast som eit design-to-cost prosjekt11.

I 2025 vart løyvinga auka med 30 mill. kroner for å halde drifta av fellesløysingane for geografisk infrastruktur i Kartverket ved like. For 2026 blir det foreslått at desse midlane, saman med ein ytterlegare auke på 17 mill. kroner, skal gå til å vidareutvikle løysingane. Fellesløysingane leverer kart og kartdata for viktige samfunnsområde som sikkerheit og beredskap, klima og miljø, plan- og byggesaksprosessar, samferdsle og privat næringsliv. Ny finansierings- og styringsmodell vil sikre at dei mest sentrale brukarbehova blir prioritert, med «design to cost» som eit sentralt styringsprinsipp. Modellen legg opp til brukarinvolvering i vidareutviklinga, og skal legge til rette for berekraftig finansiering gjennom auka grad av kostnadsdeling mellom aktørane.

Tiltaket skal sikre vidare drift og utvikling av fellesløysingane, samstundes som det styrkjer IT-sikkerheit og møter både noverande og framtidige behov hos brukarane. Fellesløysingane som omfattast distribuerer høgdedata, flyfoto, informasjon om vasstand, stadnamn, luftfartshinder, administrative grenser, landsdekkande sjø- og landkart, detaljerte kartdata, geodetisk referanseramme, den nasjonale portalen for geodata Geonorge, og kartløysinga Norgeskart.

Som følgje av forskriftsendring i forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder frå 1. januar 2023, har tal på luftfartshindre som skal innrapporterast i Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) økt betydeleg. For at Kartverket skal kunne fortsette arbeidet med å sikre automatisering av dataflyt til NRL og vidare til luftfartsaktørane, i tillegg til å arbeide med sikkerheitstiltak og oppfølging av resultata frå verdivurderinga av NRL, blir det foreslått å auke løyvinga med 8 mill. kroner, mot tilsvarande reduksjon av løyvinga på Samferdselsdepartementets budsjett.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5,3 mill. kroner som følgje av reduserte inntekter frå sal av abonnement/tenester og samfinansiering.

Samla blir det foreslått å løyve 1 105,4 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3595, post 02 og 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått ei kostnadsramme for investeringar til vidareutvikling av Kartverkets fellesløysingar på 338,4 mill. 2026-kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 01 og 45

Løyvinga skal i hovudsak dekke tidsavgrensa prosjekt og kjøp av tenester frå private leverandørar. Dette gjeld mellom anna fotografering og laserskanning frå fly, men òg tilarbeiding av data og andre tenester frå geodatabransjen.

Kartverket har ansvar for mange samfinansierte kartleggingsprogram over heile Noreg. Dette gjeld ei rekke lokale og regionale initiativ der Kartverket organiserer kartlegging av område der fleire interessentar har samanfallande behov for oppdaterte data. Grunnlaget er fleirårige regionale geodataplanar og Geovekst-samarbeidet. Inntektene frå dei samarbeidande partane blir førte på kap. 3595, post 03. Det gjeld òg inntekter knytt til flyfotografering (omløpsfotografering), som gjennomførast ved hjelp av bidrag Kartverket får frå andre offentlege etatar og kommunar.

Delar av utgiftene på posten blir òg dekka med inntekter frå sal og abonnement over kap. 3595, post 02. Det gjeld mellom anna abonnement til posisjonstenester og sal av geodata.

Inntektene som Kartverket tar imot til samfinansierte prosjekt og frå sal og abonnement, går i all hovudsak til kjøp av varer, utstyr og eksterne tenester. Kartverket sine bidrag i prosjekta er ressursar/prosjektleiarar i form av årsverk som blir finansiert på post 01.

Rapport

Saman med Skatteetaten arbeider Kartverket med å modernisere matrikkelen ytterlegare og utvikle ein ny bygningsdel som kjelde for eigedomsdata om fritidsbustad, sjå omtale under kap. 1618 Skatteetaten på Finansdepartementets budsjett. Ny innsynsløysing er lansert og er tilgjengeleg i Eiendomsregisteret. I 2024 fekk Kartverket i oppdrag å lage ei konseptvalutgreiing (KVU) om innsamling, lagring og deling av opplysningar for å sikre tilstrekkeleg oversikt over eigarskap til fast eigedom. Kartverket overleverte utgreiinga 16. juni i år. Kartverket har òg bidratt til å ferdigstille konseptvalutgreiinga om eigarskap til aksjar saman med Skatteetaten og Brønnøysundregistra.

Som ein oppfølging av oppmodinsgsvedtak nr. 35, 2. desember 2021, vedtak 757, 12. juni 2024 og vedtak 756, 12. juni 2024 har Kartverket i samarbeid med Skatteetaten gjennomført ei konseptvalutgreiing (KVU) om eigarskap til fast eigedom. Utgreiinga har identifisert moglege løysningar for å sikre at myndigheitene har tilstrekkeleg oversikt over og kontroll over kven som eiger og ervervar fast eigedom i Noreg.

Prosjektet med eigenregistrering i matrikkelen avsluttast sommaren 2025 og oppstart av pilot for eigenregistrering starta i august. Løysinga gir private eigarar innsyn i data frå matrikkelen, og høve til sjølv å enkelt registrere utvald informasjon i matrikkelen. Det vart gjennomført offentleg høyring med forslag til endringar i matrikkelforskrifta, og endringane trådde i kraft 1. august 2025. Eigenregistrering i matrikkelen vil komplimentere matrikkelen der den manglar opplysningar og gi betre tilgang til opplysningar for eigar. Korrekt og tilgjengeleg matrikkeldata bidrar til ein meir digital byggesaksbehandling.

Det har vore høg aktivitet i IT-prosjektet Nautilus i 2024. Prosjektet skal gi eit moderne, kostnadseffektivt og samordna system for forvaltninga av sjømåling og betre og meir oppdaterte sjøkart. Fleire nyttige verktøy er utvikla og satt i produksjon, mellom anna ein sjølvutvikla forvaltningsløysing for djupnedata. Det er utvikla ny og modernisert funksjonalitet for datamottak, lagring, punktskyetablering, visning, redigering og metadatahandtering. Det femårige prosjektet vart starta opp i 2022 og har ei samla ramme på 121,2 mill. kroner. Nautilus vil gi meir effektiv handsaming og distribusjon av marine geodata mellom Kartverket og viktige brukarar og samfunnspartnarar. Prosjektet vil mellom anna kunne bidra til å bygge opp under ny næringsutvikling langs kysten ved å raskare distribuere sjømålte data.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 16,2 mill. kroner som følgje av reduserte inntekter frå sal av abonnement/tenester og samfinansiering.

Vidare blir det foreslått ein reduksjon på 1,8 mill. kroner i tråd med framdriftsplanen for IT-prosjektet Nautilus, ein reduksjon på 5 mill. kroner i tråd med framdriftsplanen for prosjektet sikkert nasjonal eigedomsregister, og ein reduksjon på 53 mill. kroner som følgje av slutten av utviklingsfasen på prosjektet om verdsetting av fritidsbustader.

Samla blir det foreslått å løyve 332,9 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3595, post 02 og 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått at Kartverket kan setje i gong samfinansierte prosjekt før finansieringa i sin heilskap er innbetalt, føresett at det er inngått ein bindande avtale med forsvarleg sikkerheit om innbetaling mellom partane og for inntil 90 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått ei fullmakt på inntil 40 mill. kroner til å bestille kartgrunnlag og kartleggingstenester og inngå avtalar om kartleggingsarbeid som går over fleire år, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 30 Geodesiobservatoriet, kan overførast

Midlane går til det tidsavgrensa prosjektet med etablering av eit nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. Prosjektet skal etablere ein moderne stasjon for geodetiske målingar som kan verke saman med eit nettverk av nokre dusin tilsvarande målestasjonar fordelt over heile verda.

Rapport

Prosjektet starta opp i 2012. Frå 2020 har arbeidet i hovudsak bestått i å få begge dei nye antennene i full drift og gjennomføre ein periode med samkøyring av ny og gammal antenne. Dette har vore utfordrande, men drifta av den gamle antenna på Rabben er no avslutta og antenna riven.

I 2024 vart det gjennomført 182 målingssesjonar mot fjerntliggande kvasarar12 i Ny-Ålesund, koordinert med anlegg frå resten av verda. Til samanlikning vart det gjennomført 163 målingssesjonar i 2023. Desse dannar grunnlaget for å bestemme nøyaktig kvar jordas kjerne er til ein kvar tid, og dermed til å etablere den globale posisjonsramma som all stadfesting er avhengig av. Det er mellombelse utfordringar med radioforstyrringar i Ny-Ålesund frå både turisme og lokalbefolkninga, som gjer at ikkje alle måleseriane kan nyttast i den vidare produksjonskjeda for berekning av det geodetiske rammeverket for jorda. Kartverket bidrar i eit FN-samarbeid og internasjonalt samarbeid for å sikre dei geodetiske verdikjedane som dette observatoriet er eit ledd i, som nyttar desse i alt frå klimaobservasjonar, elektronisk kommunikasjon, navigasjon og posisjonstenestar på mellom anna mobiltelefon.

Det har vore krevjande å få på plass lasermålingsinstrument (SLR) i Ny-Ålesund, då ein er avhengig av framdrifta i eit større amerikansk prosjekt der Ny-Ålesund er det einaste ikkje-amerikanske anlegget. Dei første delane av dette instrumentet er montert i Ny-Ålesund.

Vidare har det vore noko større utfordringar knytt til grunnforholda enn venta, grunna smelting av permafrosten.

2026 er det siste året av prosjektperioden og jordobservatoriet skal gå over i full drift med alle instrument.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2026

I 2026 kjem dei siste delane til SLR på plass ved jordobservatoriet. Det skal jobbast vidare med å rette opp gangbanane ved observatoriet, sidan dei har blitt skeive på grunn av tining av permafrost. Arbeidet med å setje arbeidslokala på Rabben i stand fortsette i 2026. Når SLR blir ferdig montert i 2026 og dei siste utbetringane av Rabben og gangbanane er utført, vil observatoriet vere i full drift og endeleg etablert.

Under oppgraderinga av arbeidslokala på Rabben vart det funne sopp i taket, og grunna dei uventa kostnadene knytt til dette blir det foreslått å auke løyvinga med 5 mill. kroner.

For å redusere effekten av anskaffingar eksponert for valutasvingingar blir det lagt til grunn årlege valutajusteringar. Det blir derfor foreslått ein ny pris- og valutakorrigert styrings- og kostnadsramme på høvesvis 404,2 mill. kroner og 464,7 mill. kroner i prisnivå per 01. juli 2025, jf. forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått å løyve 33 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Posten dekker anskaffingar av store anleggsmidlar. Det er ikkje planlagt nokon anskaffingar av store anleggsmidlar i 2026. Det blir derfor ikkje foreslått nokon løyving i 2026.

Det blir foreslått at posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under 3595, post 04, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 3595 Statens kartverk

Post 01 Gebyrinntekter tinglysing

På posten blir det ført inntekter knytt til gebyr for rettsregistrering av burettar og tinglysing i fast eigedom. Gebyra er fastsett i forskrift.

Omfanget av gebyrinntekter er i hovudsak gitt av omsetninga i bustadmarknaden. Det er større usikkerheit rundt desse prognosane i åra framover. Inntektene frå gebyra blir foreslått auka med 24,4 mill. kroner, grunna høgare omsetning i eigedomsmarknaden.

Statens utgifter til tinglysing og matrikkel er i forslag til statsbudsjettet for 2026 på om lag 520 mill. kroner. I 2026 fortsett eit prosjekt på sikkerheit i matrikkelen og tinglysing. Det bidrar til at statens utgifter til tinglysing og matrikkel er noko høgare enn inntekter i budsjettåret 2026.

Det blir foreslått å løyve 489,1 mill. kroner.

Post 02 Sal og abonnement m.m.

På posten blir det ført inntekter frå ulike sal og abonnement i Kartverket. Inntektene er i hovudsak knytte til sal av posisjonstenester, mellom anna CPOS, og sal av geodata. I tillegg kjem inntekter knytte til internasjonalt arbeid, betaling for delar av Kartverkets arbeid med formidling av elektroniske sjøkart (PRIMAR) og diverse andre sjøprodukt.

Salet i 2024 var godt, mellom anna på grunn av auka etterspørsel etter posisjonstenester til nye føremål.

Posten blir foreslått redusert med 2,5 mill. kroner som følje av reduserte inntekter knytt til ei rekke pågåande prosjekt i Kartverket og ECC deriblant inntekter i PRIMAR.

Det blir foreslått å løyve 172 mill. kroner.

Post 03 Samfinansiering

På posten blir det ført inntekter knytte til tidsavgrensa prosjekt i Kartverket som skal samfinansierast. Inntektene frå samfinansiering kjem frå statsetatar, kommunar og private aktørar. Dette er hovudsakeleg kartleggingsprosjekt, der Kartverket leiar arbeidet og i nokre tilfelle òg utfører arbeidet sjølv. Inntektene er mellom anna knytte til kartleggingssamarbeidet Geovekst, vedlikehald av Felles kartdatabase (FKB) og omløpsfotografering.

Det blir foreslått ein reduksjon på 10,6 mill. kroner, mellom anna knytt til mindre deltaking i Geovekst-samarbeid. Dette kan sjåast som eit uttrykk for redusert etterspørsel frå kommunar og statsetatar etter geodata og noko mindre kartleggingsaktivitet.

Det blir foreslått å løyve 207,2 mill. kroner.

Post 04 Sal av anleggsmiddel

På posten blir det ført inntekter frå sal av store anleggsmidlar. Det vart ikkje gjennomført sal i 2025 og det er ikkje planlagt nokre sal i 2026. Det blir derfor ikkje foreslått nokon løyving i 2026.

Kap. 5635 Electronic Chart Centre AS

Post 85 Utbytte

Hovudaktiviteten til Electronic Chart Centre (ECC) er distribusjon av elektroniske sjøkart (ENCar) for det internasjonale PRIMAR-samarbeidet som Kartverket er operatør for. Frå 2022 har ECC eit sektorpolitisk mål om sjøsikkerheit.

I 2024 vart det utbetalt 4,382 mill. kroner i utbytte, som bokførast på denne posten i 2025. Framover vil ECC måtte prioritere middel til vedlikehald og oppgradering av eksisterande tekniske løysingar. Det blir foreslått 3 mill. kroner i anslått utbytte i 2025.

Endeleg utbytte blir avklart etter at selskapets årsregnskap for 2025 er kjent.