Del 2
Nærmare om budsjettforslaget

3 Nærmare om budsjettforslaget

Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorga, politiet og påtalemakta, redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap, utlendingsforvaltninga m.m. Justis- og beredskapsdepartementet er samordningsdepartement for norsk politikk i polarområda og for svalbardbudsjettet. Justis- og beredskapsdepartementet har eit særleg ansvar for å medverke til eit oversiktleg lovverk med samanheng og god lovstruktur. Alle lovforslag utanom dei som gjeld skattelover, skal leggjast fram for Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgang. Justis- og beredskapsdepartementet gir òg råd til andre departement om lovarbeid.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker lønn og godtgjersle til tilsette i departementet. Løyvinga skal òg dekke driftsutgifter i tillegg til investeringar og utviklingstiltak. Unntaksvis kan løyvinga på posten brukast til enkelte driftsutgifter i domstolane og ytre etatar.

Som følgje av etableringa av fleire fellestenester i departementsfelleskapet, foreslår departementet å redusere løyvinga med 2,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet flytta i februar 2026 frå Nydalen til nytt regjeringskvartal. Som følgje av flyttinga reduserast husleige og dermed løyvinga på posten med 60,3 mill. kroner. I nytt regjeringskvartal er kantinedrifta sentralisert. Dette inneber at kantinedrifta i departementet sine tidlegare lokale i Nydalen er avvikla, og kostnadene har opphøyrt frå 1. mars 2026. Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 400, post 01 med 3,6 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av inntektene på kap. 3400, post 01.

Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 400, post 01 med 1,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 457, post 01. Bakgrunnen er at departementet mellombels har disponert ein ressurs frå Nasjonalt tryggingsorgan (NSM).

Det naudsynt å styrkje lovarbeidet og rettleiinga til andre departement i lovsaker. Det er òg særleg behovet for å styrkje lovarbeidet innan samfunnstryggleik og beredskap. Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 10 mill. kroner.

Departementet foreslår ei samla løyving på posten på 443,7 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Justis- og beredskapsdepartementet har slått saman dei tidlegare budsjettpostane 21 særskilde driftsutgifter og 23 Særskilde driftsutgifter, forsking, evaluering og kunnskapsinnhenting.

Det er fleire utval som greier ut ulike problemstillingar på Justis- og beredskapsdepartementet sitt ansvarsområde. Tildelinga på posten skal dekke både lønns- og driftsutgifter til råd og utval. Posten dekker òg utgifter til diverse andre prosjekt i departementet.

Posten skal òg brukast til finansiering av kortvarige utgreiingar, evalueringar, kartleggingar og anna innhenting av kunnskap som skal dekkja Justis- og beredskapsdepartementet sitt eige behov for kunnskap. I tillegg til ein kommande rammeavtale for analysar, finansierer departementet nokre utvalde forskingsprosjekt og større evalueringar. I åra framover er det til dømes sett av midlar til ein følgjeevaluering av gjennomføringa av Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030). Med samanslåinga av dei to postane foreslår departementet å auke løyvinga med 15,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga under kap. 400, post 23.

Departementet foreslår vidare å redusera posten 1,5 mill. kroner mot ei tilsvarande auke på kap. 846, post 22 Forsking, hos Barne- og familiedepartementet, knytt til eit forskingsprogram om barne- og ungdomskriminalitet.

Departementet foreslår ei løyving på posten på 29 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til internasjonale organisasjonar

Løyvinga skal dekke Noreg sine tilskot og kontingentar til internasjonale organisasjonar og internasjonalt samarbeid på saksområda til Justis- og beredskapsdepartementet, i hovudsak desse:

• Den internasjonale domstolen i Haag

• Haagkonferansen for internasjonal privatrett

• World Intellectual Property Organization (WIPO)

• Det internasjonale instituttet i Roma for einsarta privatrett (UNIDROIT)

• Group of States against Corruption (GRECO)

• Council of the Baltic Sea States (CBSS)

• Nordisk samarbeidsråd for kriminologi

• Finansielt bidrag til EU-kommisjonen for norsk deltaking i Schengen-komiteane

• European Union Agency for Cybersecurity (ENISA)

Departementet foreslår ei løyving på posten på 24,2 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til Noregs forskingsråd, kan overførast

Noregs forskingsråd er eit bruttobudsjettert forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskingsrådet har fem mål:

• betre vitskapleg kvalitet

• større verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringar

• eit velfungerande forskingssystem

• god rådgiving

Måla er felles for alle departementa. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignala frå departementa og har i samarbeid med departementa og Forskingsrådet utarbeidd eit system for korleis departementa skal styre Forskingsrådet. Den samla måloppnåinga for Forskingsrådet i 2025 er omtalt i Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for langsiktig forsking innanfor justis- og beredskapssektoren. Løyvingane frå departementet til Forskingsrådet over kap. 400, post 73 skal i hovudsak sørge for det breie sektoransvaret for forsking og bidra til langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging innanfor sektorområda til Justis- og beredskapsdepartementet.

Tildelinga i 2025 var på 81,7 mill. kroner. Tildelinga til Noregs forskingsråd i 2026 var 98,6 mill. kroner.

Det har vore satsa på forsking innanfor området samfunnstryggleik over mange år. Forskinga som er finansiert gjennom Noregs forskingsråd, bl.a. med tildeling frå Justis- og beredskapsdepartementet, gir kunnskap som gjer det mogleg både å identifisere, forstå og handtere risiko og sårbarheit og å gi forskingsbaserte råd til myndigheiter og beredskapsaktørar innanfor det tverrsektorielle samfunnstryggleiksarbeidet.

Hausten 2026 har Forskingsrådet lyst ut ei senterordning gjennom porteføljen for forsvarsevne, tryggleik og beredskap. Sentera vil få finansiering frå 2027 og vil bidra til å bringe saman aktørar frå sivil sektor og forsvarssektoren i samarbeid med relevante forskingsinstitusjonar for å møte komplekse truslar. Utlysinga skal óg sikra forsking på samfunnstryggleik og beredskap.

Frå 2026 blir løyvinga på 10 mill. kroner til finansiering av senter for forsking på høgreekstremisme og relaterte fagfelt, tildelt frå Justis- og beredskapsdepartementet. Forskingsrådet har i 2026 lyst ut finansiering av eit senter for forsking på ekstremisme, med oppstart frå 2027. Senteret skal sikre oppdatert kunnskap om radikalisering og valdeleg ekstremisme i Noreg, utvikle kunnskap om moglege førebyggjande tiltak, og dessutan styrke samhandling mellom forskingsmiljø og praksisfeltet. Tildelinga til C-REX er utvida til å gjelde ut 2026.

Dei siste åra har Justis- og beredskapsdepartementet løyvd midlar til å styrke forskinga på vald, overgrep og hatkriminalitet. Frå 2025 har departementet dessutan gitt Forskingsrådet i oppdrag å styrke forskinga på vald i nære relasjonar, som ei oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028): Trygghet for alle.

Justis- og beredskapsdepartementet har sidan 2022 tildelt Noregs forskingsråd 5,5 mill. kroner til EØS-rettsvitskapleg forsking. Midlane er ein del av ei felles satsing med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og finansierer eitt senter ved Universitetet i Oslo og eitt ved Universitetet i Bergen.

Løyvinga frå Justis- og beredskapsdepartementet til forsking på migrasjonsområdet skal bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for innvandringspolitikken, med vekt på asyl- og flyktningsystemet.

Løyvinga på kap. 400, post 73 i 2027 skal dekke forventa utbetalingar av tilsegner som Forskingsrådet allereie har inngått tidlegare år, og av nye tilsegner som kjem til utbetaling i budsjettåret. Departementet foreslår ei løyving på posten på 96,4 mill. kroner i 2027.

Posten blir budsjettert med ei tilsegnsfullmakt fordi Forskingsrådet finansierer fleirårige forskingsprosjekt og treng fullmakt frå Stortinget til å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Tilsegnsfullmakta skal vise dei uteståande forpliktingane staten har på posten ved utgangen av budsjettåret, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalt. Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 308,4 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Post 01 blir brukt til å føre inntekter frå refusjonar gjennom rolla departementet har som programpartnar i EØS-midlane, og ymse inntekter. Desse inntektene varierer årleg. Regjeringa foreslår at meirinntektene på kap. 3400, post 01 kan brukast til å overskride løyvinga på kap. 400, post 01 tilsvarande, jf. forslag til vedtak.

Posten blei og brukt til å føre inntekter frå kantinedrifta i Nydalen. Justis- og beredskapsdepartementet flytta i februar 2026 frå Nydalen til nytt regjeringskvartal. I nytt regjeringskvartal er kantinedrifta sentralisert. Dette inneber at kantinedrifta i departementet sine tidlegare lokale i Nydalen er avvikla, og kostnadene har opphøyrt frå 1. mars 2026. Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 3400, post 01 med 3,6 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av utgiftene på kap. 400, post 01.

Departementet foreslår ei løyving på posten på 3,5 mill. kroner.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelte på kapittel

Innleiing

Målet for programkategori 06.20 Rettsvesen er rettstryggleik.

Programkategori 06.20 omfattar Høgsterett, lagmannsrettane, tingrettane, jordskifterettane, forliksråda, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og Domstoladministrasjonen.

Domstolane er den tredje statsmakta. Rettsstaten føreset tilgang til uavhengige og upartiske domstolar for tvisteløysing og straffesaksbehandling og stiller òg krav om at rettargangen skal vere rettvis. Openheit og integritet er grunnleggjande for arbeidet.

Domstolane har ansvar for å vareta rettstryggleiken ved å avseie dommar og treffe avgjerder innan rimeleg tid og med høg kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolane. Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for både straffesaker, sivile saker (tvistesaker) og jordskiftesaker blir vedtekne årleg gjennom Stortinget si behandling av Prop. 1 S. I tillegg er det enkelte lovbestemte fristar.

Forliksråda er det lågaste leddet i rettssystemet for sivile saker. Jordskifterettane er særdomstolar. Kompetansen til jordskifterettane er i all hovudsak regulert av jordskiftelova.

Straffesaksområdet

Domstolane er det andre leddet i straffesakskjeda og tek imot saker frå påtalemakta. I straffesaker avgjer dei alminnelege domstolane om det er grunnlag for skuldinga til påtalemakta om brot på straffelovgivinga, og dei tek stilling til om det skal dømmast straff. Domstolane har ei sentral rolle for å få til ei meir effektiv straffesakskjede. Det er òg viktig for rettstryggleiken til den enkelte.

Sivile saker

Forliksråda er eit rimeleg tvisteløysingsorgan som meklar mellom partar i sivile saker og kan avseie dom i enkelte saker. Ein stor del av sakene blir endeleg avgjorde i forliksrådet. Avgjerder frå forliksråda kan bringast inn for tingretten. Dei alminnelege domstolane behandlar òg sivile saker, som tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker m.m.

Jordskifterettane er særdomstolar som behandlar spørsmål om fast eigedom. Sakene gjeld krav om fastsetjing av og endring i eigedomsforhold og rettar som gjeld fast eigedom, fastsetjing av grenser og skjønn.

Finnmarkskommisjonen skal greie ut bruks- og eigarrettar til den grunnen som Finnmarkseigedommen overtok då Finnmarkslova tok til å gjelde 1. juli 2006. Utmarksdomstolen for Finnmark er ein særdomstol som behandlar tvistar som kan oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har greidd ut rettsforholda i eit område.

Prioriteringar i 2027

Digitalisering i domstolane

Tilgang til domstolane er avgjerande for rettstryggleiken og bør være reell for alle. For å lykkast med målet om å auke tilgangen til domstolane for det rettssøkande publikum må det gjennomførast ytterlegare digitaliseringstiltak i domstolane. I oppmodingsvedtak nr. 217 i 2020 vart det stilt krav om å oppretthalde minimumsbemanning i tingrettane og jordskifterettane knytt til kjerneverksemda ved rettsstader som før strukturreforma i 2021 hadde færre enn fire dommarårsverk. I Prop. 104 S (2023–2024) vart løyvinga på kap. 410, post 01 auka med 5,4 mill. kroner for å sikre minst to embetsdommarar ved kvar rettsstad. Denne løyvingsauken vart vidareført med heilårsverknad i dei påfølgjande budsjetta. Både føringane i oppmodingsvedtaket og løyvingsauken blir i dag rekna som ståande krav til minimumsbemanning i domstolane. Regjeringa foreslår å oppheve krava til minimumsbemanning i tingrettane og jordskifterettane for å sikre ei meir fleksibel og effektiv utnytting av ressursane, slik at bemanninga kan tilpassast det faktiske behovet ut frå saksinngangen ved den enkelte rettsstaden. Dette er i tråd med tilrådinga i Dokument 3:3 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene, om å få til ei betre utnytting av ressursane. Uavhengig av storleiken på den enkelte rettsstaden, vil dei tilsette i hovudsak framleis inngå i eit større kollegium og fagmiljø i rettskretsen. Forslaget inneber at Domstoladministrasjonen vil bruke frigjorde midlar til å gjennomføre digitaliseringstiltak, som vil auke tilgangen til domstolane. Domstoladministrasjonen vil i dette arbeidet leggje til rette for at fleire kan bli sjølvprosederande i sivile saker, og dermed redusere kostnadane for brukarane ved å redusere folks behov for advokatbistand. Blant anna skal kunstig intelligens takast i bruk på utvalde område for å utvikle meir effektive arbeidsprosessar i domstolane.

Hurtigspor i straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år

Lang ventetid frå lovbrot til reaksjon kan vere ei stor belastning for både ungdommen, dei fornærma og dei pårørande. Regjeringa foreslår 6,5 mill. kroner til å konsolidere arbeidet for å få meir lik praksis i dei distrikta som er med på ordninga med hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Ordninga er etablert i Ager, Aust, Oslo, Sør-Aust, Sør-Vest, Trøndelag og Vest politidistrikt.

Midlane er ein del av regjeringa si satsing mot barne- og ungdomskriminalitet. Sjå nærmare omtale under del 1 og programkategori 06.30.

Tinghusprosjekt i Bergen og Stavanger

Bergen tinghus er under rehabilitering. Tinghuset blir ferdig for innflytting hausten 2027. Sjå òg omtale under kap. 410 og i Prop. 1 S (2026–2027) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Det er sett i verk eit forprosjekt for nytt tinghus i Stavanger. Det blir foreslått å løyve 5 mill. kroner til formålet i 2027. Sjå òg omtale under kap. 410.

Retningslinjer for Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen er den sentrale administrasjonen av domstolane og utfører ei rekkje felles administrative oppgåver for dei alminnelege domstolane, jordskifterettane, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Domstoladministrasjonen er ansvarleg for tildelinga av budsjettet til domstolane (med unntak av Høgsterett) og for utvikling og drift av felles saksbehandlingssystem og andre IT-funksjonar.

Domstoladministrasjonen har ansvar for å utvikle system for analyse og vurdering av måloppnåinga til domstolane. Den overordna arbeidsgivarfunksjonen for dommarane ligg òg hos Domstoladministrasjonen.

Stortinget fastset rammer og mål for budsjett og lover for verksemda i domstolane. Nedanfor følgjer forslaget frå Justis- og beredskapsdepartementet til generelle retningslinjer for verksemda til Domstoladministrasjonen for 2027. I samråd med Domstoladministrasjonen blir det foreslått å leggje til eit nytt punkt om beredskap i retningslinjene, sjå strekpunkt seks under.

Domstoladministrasjonen skal

• verne om og utvikle sjølvstendet til domstolane

• leggje til rette for brukarorientering og utvikling i domstolane, som gir reell tilgang til domstolane og riktige avgjerder

• sørge for høg kvalitet og effektiv ressursutnytting, mellom anna gjennom standardisering av arbeidsprosessar og normering av tidsbruk

• leggje til rette for systematisk kvalitetsutvikling

• leggje til rette for at domstolane kan oppfylle Stortingets mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid og tidsfristane i lova

• planleggje for at domstolane skal kunne oppretthalde drift når riket er i krig, krig truar eller rikets sjølvstende eller sikkerheit er i fare, og ved ekstraordinære situasjonar i fredstid

• prioritere sikre og stabile IT-løysingar som støttar opp under digitale arbeidsprosessar og bruk av kunstig intelligens

• fastsetje relevante krav og standardar for informasjonstryggleik og personvern i IT-løysingane til domstolane

• sikre at domstolane er ein attraktiv arbeidsplass som tiltrekkjer seg, utviklar og beheld kompetente medarbeidarar

• arbeide for at oppgåveløysinga i domstolane skjer innanfor forsvarleg trygge rammer

• sikre eit godt avgjerdsgrunnlag for regjeringa og Stortinget

Styret i Domstoladministrasjonen og justis- og beredskapsministeren har årlege møte. Justis- og beredskapsdepartementet har fleire møte i året med Domstoladministrasjonen på administrativt nivå. Formålet med desse møta er bl.a. å få ei felles forståing av noverande og kommande økonomiske behov i domstolane. I møta blir det òg gjort greie for framdrifta til større investeringsprosjekt, saksavviklinga og saksbehandlingstidene i domstolane. Domstoladministrasjonen står fritt til å ta opp andre tema i møta med departementet.

Domstoladministrasjonen sitt budsjettinnspel

Budsjettprosessen til domstolane er i dag i hovudsak lik prosessen for statlege verksemder. Etter Grunnlova § 75 bokstav d er Stortinget løyvande myndigheit. Samstundes skal «[d]ei statlege styresmaktene […] sikre ein uavhengig administrasjon av domstolane», jf. Grunnlova § 91. I arbeidet med statsbudsjettet får departementet skriftlege innspel frå Domstoladministrasjonen med forslag til nye satsingar i domstolane. Innspela og vurderingane frå Domstoladministrasjonen er viktige for arbeidet til departementet med dei årlege budsjetta.

Som ein del av oppfølginga av tilrådingane til Domstolkommisjonen i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene avgjorde regjeringa i 2025 at Domstoladministrasjonen sitt innspel til statsbudsjettet skal inngå som eit vedlegg til Prop. 1. S for Justis- og beredskapsdepartementet frå og med statsbudsjettet for 2026. Dette styrker Stortinget sitt informasjons- og avgjerdsgrunnlag i budsjettbehandlinga, og byggjer opp under sjølvstendet til domstolane.

Regelutvikling

Stortinget endra Grunnlova 21. mai 2024 for å styrke det konstitusjonelle vernet av domstolar og dommarar og sjølvstendet deira. Grunnlovsendringane bygde på forslag frå Domstolkommisjonen i NOU 2020: 11. Utgreiinga inneheld også tilrådingar om ytterlegare endringar i regelverket som skal styrkje domstolane sin uavhengnad, som delvis er følgde opp og delvis er til oppfølging i departementet.

Regjeringa sette 20. mars 2026 ned eit utval som skal greie ut lagmannsretten sin funksjon og saksbehandling i sivile saker og straffesaker. Utvalet skal vurdere og foreslå tiltak som kan bidra til at lagmannsretten i større grad gjennomfører ei konsentrert overprøving av avgjerdene til førsteinstansen, og at ressursane og kompetansen til lagmannsretten blir nytta på saker der behovet er størst. Arbeidet til utvalet skal resultere i ein NOU som skal leverast innan 30. september 2027.

Kap. 61 Høgsterett

Hovudoppgåva til Høgsterett er å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Høgsterett behandlar ankar over avgjerder som er tekne av lågare domstolar i både sivile saker og straffesaker, men tek ikkje stilling til skuldspørsmålet i straffesaker. I 2025 tok Høgsterett imot om lag 2 286 ankesaker til saman. I 2025 vart 12,2 pst. av ankane over dom i sivile saker og 11,6 pst. av ankane over dom i straffesaker fremma til behandling. Høgsterett behandla 45 sivile saker og 44 straffesaker etter munnleg behandling i avdeling.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 410, post 01

Løyvinga dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter som følgjer av verksemda til Høgsterett. Det var 21 dommarar og 52 andre tilsette ved Høgsterett per 31. desember 2025.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 0,6 mill. kroner for å styrke det juridiske støtteapparatet i Høgsterett med éi stilling. Dette utgjer halvårseffekt av tiltaket i 2027.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 61, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på 151,7 mill. kroner på posten.

Kap. 410 Domstolane

Domstolane er uavhengige. Korkje Stortinget, regjeringa eller andre myndigheiter kan instruere eller påverke domstolane i den dømmande verksemda. Kompetansen til domstolane omfattar bl.a. å utøve kontroll med den lovgivande og den utøvande makta. Domstolane skal sikre at individ får rettane sine etter Grunnlova, lover og internasjonale konvensjonar som staten er bunden av. Domstolane skal avgjere dei sakene dei får til behandling, forsvarleg og til rett tid.

Mål for saksbehandlingstid

Måla for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i dei alminnelege domstolane, dvs. i tingrettane og lagmannsrettane, gjeld for både straffesaker og sivile saker (tvistesaker) og blir vedtekne årleg gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S. Måla gjeld for domstolane samla og for kvar enkelt domstol. Domstolane må dessutan oppfylle enkelte lovbestemte fristar.

Boksen over viser kva sakstypar Stortinget har sett mål for saksbehandlingstida for.

Riksrevisjonen har undersøkt saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettane og lagmannsrettane, jf. Dokument 3:3 (2019–2020). Riksrevisjonen peika på fleire kritikkverdige forhold, bl.a. at det er svært alvorleg at ikkje fleire domstolar når måla Stortinget har sett for saksbehandlingstid i straffesaker. Departementet og Domstoladministrasjonen har sett i verk ei rekkje tiltak for å auke effektiviteten og betre måloppnåinga. Riksrevisjonen peika i oppfølginga si på at saksbehandlingstida er redusert i mange sakstypar, men at det framleis er tingrettar og lagmannsrettar som ikkje oppfyller Stortingets krav til saksbehandlingstid, jf. Dokument 3:1 (2023–2024). I dokument 3:1 (2023–2024) konkluderte Riksrevisjonen med at dei vil følgje opp saka på nytt. Våren 2026 har Riksrevisjonen sett i gang ei ny oppfølging av Dokument 3:3 (2019–2020). Departementet og Domstoladministrasjonen har i eigne brev gjort greie for dei iverksette tiltaka.

Straffesaker i tingrettane og lagmannsrettane

Tingrettane behandla 64 425 einedommarsaker i 2025. Dei fleste sakene er avgjerder som er tekne under etterforskinga, mens ein mindre del er varetektsfengslingar, førarkortbeslag og tilståingssaker. Alle tingrettane nådde måla til Stortinget for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for einedommarsaker i 2025. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida var 0,3 md.

I 2025 kom det inn nær 13 900 meddommarsaker til tingrettane. Tingrettane behandla om lag 13 400 saker. Ved utgangen av 2025 var det registrert nær 3 800 restansar, ein auke på nærmare 15 pst. frå året før. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida på nasjonalt nivå var på 3,1 md. i 2025, ein auke frå 3,0 md. i 2024. 11 av totalt 28 tingrettar hadde ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på meir enn 3 md. i 2025, mot 8 av 23 tingrettar i 2024.

Straffesaker som kjem til lagmannsrettane, blir først vurderte i ankeutvala. Kvar lagmannsrett har eit eige ankeutval. Ikkje alle ankar blir tilviste til ordinær ankebehandling. Viss anken ikkje blir tilvist til ordinær ankebehandling, vil tingrettsavgjerda vere den endelege avgjerda i saka.

I 2025 fekk lagmannsrettane inn om lag 2 500 straffeankar til ankeprøving, og om lag 39 pst. av dei vart tilviste til behandling. Den tilsvarande delen i 2024 var om lag 40 pst. I 2025 behandla lagmannsrettane fleire saker enn dei som kom inn, og restansane i straffesaker minka dermed gjennom 2025.

Stortingets mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for straffesaker har sidan 1990 vore på 3 md. eller mindre. I dei 35 åra målet har stått uendra, har lagmannsrettane aldri nådd det. I 2025 var det ingen lagmannsrettar som hadde saksbehandlingstider som var innanfor målet på tre md. i alle fire sakstypane av straffeankar. Målet for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i straffesaker i lagmannsrettane vart endra frå 3 til 5 md. frå og med 2026. To lagmannsrettar ville i 2025 vore innanfor målsetjinga for saksbehandlingstid i alle sakstyper med det nye målet.

I tillegg til at Stortinget har fastsett mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid, har straffeprosesslova § 275 fristar for saksbehandlinga i straffesaker. I saker der den sikta var under 18 år på handlingstidspunktet eller er varetektsfengsla når det blir fastsett tid og stad for behandling av saka, gjeld særskilde fristar for når hovudforhandlinga skal starte opp. Fristane er ikkje absolutte. I mange tilfelle kan det vere relevante årsaker til at fristane blir overskridne. I 2025 var det ei betring i oppstart av hovudforhandling i prioriterte saker i tingrettane. I tingrettane vart tidspunktet for hovudforhandlinga fastsett etter fristen i 12 pst. av straffesakene i 2025, uendra frå 2024. Tingrettane sette i gang hovudforhandlinga etter fristen i 32 pst. av sakene der den tiltalte var under 18 år i 2025, mot 48 pst. året før. 38 pst. av saker der tiltalte var i varetekt vart sett i gang etter fristen i 2025, mot 46 pst. i 2024. I lagmannsrettane vart tidspunktet for ankeforhandlinga fastsett etter fristen i nesten 35 pst. av straffeankane. I saker der den sikta var i varetekt, vart ankeforhandlinga sett i gang etter fristen i 74 pst. av sakene i 2025, nær uendra frå 2024. I saker der den sikta var under 18 år, vart ankeforhandlinga sett i gang etter fristen i 45 pst. av sakene, mot 57 pst. i 2024.

Tvistesaker i tingrettane og lagmannsrettane

I 2025 kom det inn nær 13 700 tvistesaker til tingrettane, om lag 1 000 fleire saker enn året før. Talet på avslutta saker var omtrent på nivå med talet på saker som kom inn. Ved utgangen av 2025 var det nær 6 700 tvistesaker i restanse i tingrettane. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for tvistesaker var samla sett på 5,3 md. i 2025, likt som dei to åra før. Om lag 21 pst. av tingrettane nådde ikkje målet til Stortinget om ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på under 6 md. I 2025 kom det inn om lag 1 740 ankar over dom i sivile saker til lagmannsrettane. Lagmannsrettane behandla om lag 1 650 saker. Talet på restansar auka frå 680 i 2024 til nær 770 i 2025. Samla for alle lagmannsrettane var den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i 2025 på 4,8 md. Alle lagmannsrettane nådde Stortingets mål for saksbehandlingstid i sivile ankesaker.

Som tabellen ovanfor viser, er det relativt store og vedvarande skilnader i gjennomsnittleg saksbehandlingstid mellom ulike typar tvistesaker. Saksbehandlingstida i tingrettane for barnelovsaker er særleg lang. Det er fordi partane kan inngå ein mellombels avtale om samvær med barnet eller barna. Saksbehandlingstida i barnelovsaker er derfor ikkje nødvendigvis eit godt mål på kor lang tid domstolane bruker på å behandle saka. Viss ein ser bort frå saker etter barnelova, var den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i tvistesaker i tingrettane i 2025 om lag 4,6 md.

Både talet på rettsmeklingsmøte og talet på saker som er forlikte som resultat av rettsmekling, har auka dei siste åra. I tingrettane vart det halde rettsmeklingsmøte i 2 478 saker i 2025, mot 2 186 saker i 2024. Av dei mekla sakene enda 1 887 med forlik etter rettsmekling, mot 1 639 i 2024. I lagmannsrettane vart 189 saker rettsmekla. Det vart inngått rettsforlik etter rettsmekling i 128 av dei mekla sakene.

Saksavvikling og saksbehandlingstid i jordskifterettane

I 2025 fekk jordskifterettane inn 1 190 saker, ein nedgang på 8 pst. frå året før. Jordskifterettane avslutta om lag 1 330 saker, litt fleire enn i 2024. Talet på restansar vart redusert med om lag 10 pst. frå 2024 til 2025.

Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for avslutta saker var samla sett 15,3 md. i 2025 i jordskifterettane. For rettsfastsetjande saker var saksbehandlingstida 14,2 md., mens ho var 17,7 md. for rettsendrande saker. Det er store skilnader i gjennomsnittleg saksbehandlingstid mellom dei enkelte jordskifterettane. Den lange saksbehandlingstida kan gjere jordskifterettane mindre relevante og attraktive som problemløysarar. Stortinget har fastsett eit mål om gjennomsnittleg saksbehandlingstid på 9 md. for rettsfastsetjande saker og 15 md. for rettsendrande saker frå og med 2024.

Digitalisering av domstolane

Domstolane i Noreg skal vere eit relevant og føretrekt tvisteløysingsorgan som alle har tilgang til, uavhengig av bakgrunn, økonomi og bustad. I dag er det økonomisk risiko knytt til å bringe saker inn for retten for privatpersonar og føretak. Dette avgrensar den reelle moglegheita for lik tilgang til domstolsbehandling. Stabile, sikre og effektive arbeidsprosessar, gode løysingar for samhandling mellom aktørane og gjenbruk av data, men òg tenester som kan gjere det lettare å prosedere sjølv, er med på å auke tilgangen til domstolane.

Gjennom ein ti-årsperiode er det gjennomført fleire digitaliseringsprosjekt i domstolane. Digitalisering er i aukande grad ein integrert del av den grunnleggjande infrastrukturen og verkemåten i domstolane. Dette inneber eit skifte frå tidsavgrensa utviklingstiltak til kontinuerleg utvikling og forvaltning i takt med behova i domstolane og samfunnet.

Dei auka løyvingane i 2025 på 50 mill. kroner til sikker og stabil drift og ytterlegare 10 mill. kroner til digitalisering i 2026 har gjort det mogleg å setje i verk nødvendige tiltak innanfor tryggleik og stabilitet, og å starte arbeidet med ei heilskapleg modernisering av saksbehandlingssystemet Lovisa. Dette arbeidet vil gå for seg i fleire år framover.

Det er gjennomført ein systematisk gjennomgang av informasjonstryggleiksområdet i Domstoladministrasjonen. Dette har resultert i fleire aktivitetar for å heve nivået innanfor informasjonstryggleik. Samstundes aukar risikoen som følgje av den internasjonale situasjonen, auka digitalisering og rask utvikling av kunstig intelligens. Det er derfor behov for å setje av betydelege ressursar for å vareta informasjonsverdiane til domstolane i Noreg på ein trygg og god måte. Informasjon på avvegar kan få alvorlege konsekvensar for tilliten til domstolane i Noreg.

I moderniseringa av Lovisa er prioriteringane dei første åra å byggje ei robust og sikker plattform som varetek krava til personvern og tryggleik på ein god måte. Det skal etablerast ein arkitektur og datamodellar som gjer det mogleg å unytte data langt betre enn i dag.

Vidare skal det etablerast nye og framtidsretta tenester. Eksisterande tenester blir flytta over i nye Lovisa, og det blir utvikla ny og lenge etterlengta funksjonalitet for domstolane, noko nye Lovisa gjer mogleg.

For å lukkast med målet om å auke tilgangen til domstolane må det likevel gjennomførast ytterlegare tiltak, jf. omtale under prioriteringar i 2027, mellom anna for å redusere kostnadene ved å få saka si behandla av domstolane. Domstoladministrasjonen vil i 2027 starte arbeidet med å utvikle nye rettleiings- og sjølvbeteningsløysingar, mellom anna retta mot sjølvprosederande partar, og for å utforske korleis kunstig intelligens kan auke effektiviteten eller redusere kostnadene knytte til arbeidet i domstolane.

Domstolane har samstundes eit aukande behov for reinvesteringar i teknisk utstyr. Mykje av det eksisterande utstyret vart anskaffa under pandemien og nærmar seg no slutten av levetida. For å oppretthalde funksjonalitet og kvalitet må utstyret fornyast. Domstoladministrasjonen vil søkje å ta nytt teknisk utstyr i bruk på ein slik måte at reinvesteringsbehovet blir fordelt jamnare.

I 2027 vil arbeidet med teknisk utstyr i domstolane ha særleg vekt på teknisk utstyr i møterom og rettssalar. Om lag halvparten av rettssalane er i dag heildigitaliserte. Ein auke av nye heildigitale rettssalar vil i 2027 hovudsakleg vere knytte til etablering av nye lokale eller tinghus.

Det har over tid vore eit mål om å få etablert ei løysing for å gjere opptak av lyd og bilete i domstolane. Ein føresetnad for opptak er at rettssalen er heildigital. Ved utgangen av 2025 hadde alle tingrettar, med unntak av to, minst éin heildigital sal. I 2027 vil dette arbeidet halde fram, og ein tek sikte på at det vil vere mogleg å ta opptak i minimum éin rettssal per tingrettsstad i løpet av 2027.

Domstollokale

Domstoladministrasjonen forvaltar om lag 100 leigeobjekt med i overkant av 400 rettssalar. Fleire domstolar har lokale som ikkje er formålstenlege. Dette påverkar både brukarar og tilsette, og med det saksavviklinga i domstolane. Regjeringa meiner at det er viktig å ha tilgjengelege og funksjonelle rettslokale der folk bur. I dei neste åra er det behov for å inngå fleire nye avtalar for at rettslokala framleis skal kunne vere der dei er i dag. I perioden 2023 til 2026 flytta domstolane inn i nye lokale i Egersund, Drammen, Bodø, Halden, Mysen, Volda, Brønnøysund, Finnsnes, Tønsberg, Sandvika, Alta og Voss.

Rehabilitering av Bergen tinghus

Stortinget vedtok startløyving og kostnadsrammer i 2024 til rehabilitering av Bergen tinghus. Arbeidet har teke noko lenger tid, særleg som følgje av funn av asbest i bygget. Utgiftene til mellombelse lokale blir som følgje av forseinkinga, noko dyrare enn forventa. Arbeidet med rehabilitering blir ført vidare i 2027 og skal etter planen vere klart til innflytting hausten 2027. Det blir foreslått å løyve 90 mill. kroner samla til brukarutstyr i 2027 under kap. 410, post 01.

Forprosjekt Stavanger tinghus

Stavanger tinghus er frå 1952 og er ikkje tilrettelagt for moderne drift av domstolane og tilfredsstiller ikkje i dag krav til tryggleik og funksjonalitet. Det blir foreslått å løyve 5 mill. kroner til å vidareføre forprosjekt for nytt tinghus i 2027. Eit eventuelt nytt tinghus vil huse Sør-Rogaland tingrett, rettsstad Stavanger, Gulating lagmannsrett og Sør-Rogaland jordskifterett.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 61, post 01

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for dei alminnelege domstolane (ikkje forliksråda), jordskiftedomstolane, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalet for dommarar og Innstillingsrådet for dommarar.

Løyvinga på posten dekker alle dei ordinære driftsutgiftene i domstolane (ikkje forliksråda), medrekna faste og variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalla og ekstraordinære dommarar i tingrettane, jordskifterettane og lagmannsrettane. Løyvinga dekker vidare alle dei ordinære driftsutgiftene og investeringane knytte til dei enkelte domstolane og utgifter til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Løyvinga dekker alle dei ordinære driftsutgiftene ved Domstoladministrasjonen og til Tilsynsutvalet for dommarar og Innstillingsrådet for dommarar.

Per 31. desember 2025 utgjorde bemanninga ved tingrettane 558 dømmande årsverk og 658 andre årsverk. Bemanninga ved lagmannsrettane utgjorde 182 dommarårsverk og 125 andre årsverk. Bemanninga ved jordskifterettane utgjorde 102 dommarårsverk og 136 andre årsverk. Bemanninga i Domstoladministrasjonen utgjorde 182 årsverk.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 0,6 mill. kroner for å styrke det juridiske støtteapparatet i Høgsterett. Sjå òg omtale under kap. 61, post 01. Det blir foreslått å auke løyvinga med 6,5 mill. kroner til å konsolidere arbeidet for å få meir lik praksis i dei distrikta som er med på ordninga med hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Løyvinga er varig. Domstoladministrasjonen styrer bruken av løyvinga. Sjå òg omtale under programkategori 06.30.

Det blir foreslått å løyve 5 mill. kroner til forprosjekt til nytt tinghus i Stavanger.

Det blir foreslått å løyve 11,5 mill. kroner til mellombelse lokale knytt til rehabilitering av Bergen tinghus i 2027. Det blir foreslått å løyve 8,5 mill. kroner i 2027 til varig leige av dei nye lokala etter innflytting. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 under kap. 410, post 01 kan pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å skaffe brukarutstyr til rehabiliteringa av Bergen tinghus. Samla forpliktingar og utbetalingar kan ikkje overskride kostnadsramma for brukarutstyr på 211,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 3 806 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker utgifter som etter rettsgebyrlova er inkluderte i rettsgebyret, jf. kap. 3410, t.d. kunngjeringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretningar, registrering m.m. under offentleg bubehandling og forkynning som er naudsynt etter lova. I enkelte saker blir utgifter til meddommarar, vitne og rettsvitne m.m. dekte. Løyvinga dekker òg arbeidsgivaravgift av godtgjersle til meddommarar og tolkar i sivile saker der partane sjølve dekker godtgjersla.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 113,2 mill. kroner.

Post 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstolar, kan overførast

Jordskiftedomstolane har heimel til å krevje inn sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i desse sakene. Utgiftene skal førast i eigne saksrekneskapar.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått fullmakt til postering mot mellomværet med statskassa, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2,7 mill. kroner.

Kap. 3410 Domstolane

Post 01 Rettsgebyr

Rettsgebyr (R) er eit grunngebyr som dannar utgangspunkt for utrekning av betaling for tenester i offentleg verksemd. Gebyret som blir betalt, er sett saman av grunngebyret R og ein multiplikator.

Det blir foreslått å auke rettsgebyret frå 1 345 kroner til 1 380 kroner med verknad frå 1. januar 2027.

Løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyrpliktige oppgåver i domstolane i samband med tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforretningar m.m.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 223,7 mill. kroner.

Post 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolane

Løyvinga på posten omfattar inntekter ved at partane i saka betaler gebyr.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 24,2 mill. kroner.

Post 03 Diverse refusjonar

Posten dekker refusjonar som blir brutto inntektsførte ved domstolane i første instans og lagmannsrettane, bl.a. refusjonar etter avrekning av energiutgifter m.m.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 01, tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak.

Posten dekker refusjonar som blir brutto inntektsførte ved Domstoladministrasjonen. På posten blir det òg ført inntekter frå oppdrag Domstoladministrasjonen ev. utfører for andre.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 14,3 mill. kroner.

Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolane

Løyvinga på posten samsvarer med tilsvarande utgifter over kap. 410, post 22.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått fullmakt til postering mot mellomværet med statskassa, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2,7 mill. kroner.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Forliksrådet er det lågaste leddet i rettssystemet for sivile saker og er ein meklingsinstitusjon med avgrensa makt til å fastsetje dom. Hovudoppgåva til forliksrådet er å leggje til rette for at partane ved mekling eller dom får løyst saka enkelt, hurtig og rimeleg. Alle kommunar har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som blir valde blant innbyggjarane i kommunen for fire år om gongen.

Forliksråda tok imot om lag 31 900 saker i 2025 og behandla om lag 33 100 saker. Talet på mottekne saker var nærmare 10 pst. lågare enn i 2024, mens talet på behandla saker gjekk ned med om lag 12 pst. Årsaka til at talet på behandla saker går ned, er samansett. Blant anna har digitaliseringa ført til meir kontakt med partane. Forliksråda får fleire tilsvar, som igjen bidrar til færre fråværsdommar. Det er ei positiv og ønskt utvikling at langt fleire tek stilling til forliksklagen dei mottek, men møter med partane krev også meir arbeid enn ein fråværsdom. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for forliksklagar i 2025 var 98 dagar, på nivå med 2024. Majoriteten av forliksråda held seg innanfor eller like over målet på 90 dagars saksbehandlingstid.

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) fekk i november 2023 i oppdrag å utarbeide eit nytt system for opplæring av forliksrådsmedlemmer frå og med 2024. I 2025 gjennomførte SRF fire kurs over to dagar for nye medlemmer og varamedlemmer i forliksråda. SRF har også publisert nye e-læringskurs som styrker det digitale opplæringstilbodet.

Som ein kan sjå av figuren nedanfor, har det dei seinaste åra vore ein nedgang i talet på mottekne forliksklagar. I 2025 vart det avslutta ca. 1 100 fleire forlikssaker enn det kom inn, slik at restansane vart reduserte. Sjå òg omtale under programkategori 06.40.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker godtgjersle og tapt arbeidsforteneste til meddommarar, enkelte sakkunnige, vitne, rettsvitne m.m. og reiseutgiftene deira. Vidare dekker løyvinga utgifter til tolkar i sivile saker der partane har krav på tolk. Løyvinga på posten dekker òg utgifter til vitne som møter hos eller på annan måte gir forklaring til kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker, og utgifter til nødvendige blodprøver og DNA-testar i arbeidet til kommisjonen.

Det blir foreslått å auke satsen for tapt arbeidsforteneste til meddommarar frå 750 kroner til 773 kroner per dag frå og med 2027.

Det blir foreslått å auke godtgjeringa til rettsvitne til 103 kroner frå og med 2027.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 434,8 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten dekker utgifter til godtgjersle og køyregodtgjersle til medlemmer av forliksråda og utgifter til nødvendige kompetansehevande tiltak.

Det blir foreslått å auke taket på erstatning for tapt arbeidsinntekt for forliksrådsmedlemmer frå 827 kroner til 858 kroner per dag frå og med 2027.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 44,4 mill. kroner.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd

Utgifter under programkategori 06.30 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelte på kapittel

Innleiing

Måla for programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd er låg kriminalitet, rettstryggleik og tryggleik i samfunnet.

Programkategorien omfattar løyvinga til kriminalomsorga, Konfliktrådet og Høgskolen for kriminalomsorg (HKO).

Prioriteringar i 2027

Kriminalomsorga har utfordringar knytte til bygningsmassen, og fleire fengsel har i dag bygg som ikkje er eigna for moderne fengselsdrift. Samstundes peikar utviklinga i kriminalitetsbiletet og straffenivået i retning av at behovet for straffegjennomføringskapasitet vil auke.

Nytt Oslo fengsel på Grønland

Regjeringa foreslår 246,1 mill. kroner i oppstartsløyving til bygginga av eit nytt Oslo fengsel på Grønland. Det nye fengselet skal ha totalt 144 plassar for menn på høgare tryggleiksnivå og skal vareta behovet for varetektskapasitet på Austlandet. Fengselet skal etter planen stå ferdig til sommaren i 2031.

Tilstanden ved Oslo fengsel har over lang tid vore kritisk, og det har vore eit stengingsvarsel på fengselet sidan 2019. Fengselet har vore dårleg eigna til moderne fengselsdrift og har hatt store utfordringar med isolasjon. Eit nytt moderne fengsel på den gjeldande fengselstomta på Grønland er siste ledd i den tredelte løysinga for å sikre erstatning for fengselet. Sjå omtale under Kap. 430 Kriminalomsorga.

Betre oppfølging av barn og unge i Konfliktrådet og kriminalomsorga

Dei siste åra har det vore ein markant auke i talet på innsetjingar av mindreårige i fengsel. Regjeringa foreslår å løyve 6 mill. kroner til å etablere eit ungdomsteam i kriminalomsorga. Det å komme tidleg inn og forhindre at konfliktar eskalerer, kan ha kriminalitetsførebyggjande effekt. Regjeringa foreslår derfor også å løyve 15 mill. kroner til styrkt oppfølging av barn i Konfliktrådet, med særleg fokus på oppfølginga av barn under 15 år.

Lang ventetid frå lovbrot til reaksjon kan vere ei stor belastning for både ungdommen, dei fornærma og dei pårørande. Regjeringa foreslår 6,9 mill. kroner til Konfliktrådet til raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor. Midlane skal gå til å vidareføre innsatsen og styrke kapasiteten i Konfliktrådet til å prioritere arbeidet med raskare behandling av straffesaker.

Midlane er ein del av regjeringa si satsing mot barne- og ungdomskriminalitet. Sjå nærmare omtale under Del I.

Styrkt bemanning og kompetanse i kriminalomsorga

Regjeringa har styrkt budsjetta til kriminalomsorga kvart år for å møte bemanningsutfordringa og ein krevjande økonomiske situasjon. Noreg har relativt lågt tilbakefall til kriminalitet, noko som i stor grad kjem av innhaldet i soninga. Dette krev god bemanning og kompetanse. Frå 2027 held regjeringa fram arbeidet med å betre bemanningssituasjonen i kriminalomsorga, blant anna i tråd med tiltak frå Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge. Midlar går til auka rekruttering på kort sikt for å styrke bemanninga, auka opptak på fengselsbetjentutdanninga og til eit desentralisert deltidsstudium ved Høgskolen for kriminalomsorg (HKO), i tillegg til eit kompetanseløft. Frå 2027 skal bachelorutdanninga implementerast. Dette inneber at midlar som tidlegare har vore brukte til den lønna etatsutdanninga for aspirantar, no skal omdisponerast og nyttast til å styrke kriminalomsorga og betre bemanningssituasjonen.

Kap. 430 Kriminalomsorga

Kriminalomsorga skal sørge for at dei som domstolane dømmer til straff, gjennomfører straffa, og dei skal stille varetektsplassar til disposisjon for politiet. Straffegjennomføringa skal skje på ein måte som er tryggjande for samfunnet, og skal motverke nye straffbare handlingar. Dette krev både rett kapasitet og eit godt innhaldsarbeid. Kriminalomsorga sørger for gjennomføring av straff i og utanfor fengsel. Straff utanfor fengsel blir gjennomført av friomsorgskontora og gjeld straffegjennomføring med elektronisk kontroll, samfunnsstraff, bøteteneste, vilkårsdom med program mot ruspåverka køyring og narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Straffegjennomføring i institusjon eller på sjukehus (straffegjennomføringslova §§ 12 og 13) er aktuelt i dei tilfella der domfelte til fengsel har behov for heildøgnsopphald utanfor fengsel.

Som følgje av at Oslo fengsel er stengt vil det vere ei midlertidig reduksjon i driftskostnader og husleige. Regjeringa foreslår å redusere løyvinga til kriminalomsorga med 20 mill. kroner i 2027. Ei reduksjon i løyvinga på 20 mill. kroner vil frå 2027 til 2030 handterast innafor dette handlingsrommet. Reduksjonen i driftskostnadar og husleige tilsvarar 61 mill. kroner i 2027. Regjeringa foreslår at resterande 41 mill. kroner mellom anna skal nyttast til ei ny digital løysning for opplæring i fengsel og til å handtere kapasitetsutfordringar i kriminalomsorga.

Kriminalomsorga hadde i 2025 34 friomsorgskontor, 29 fengsel med høgt tryggleiksnivå, 22 fengsel med lågare tryggleiksnivå, 3 ungdomseiningar og 8 overgangsbustader. Det er om lag 4 200 årsverk i kriminalomsorga, og majoriteten arbeider i fengsla. Ved utgangen av desember 2025 var det totalt 3 027 innsette i fengsel på dom. I tillegg satt 762 personar i varetekt. Totalt vart det sett i verk 5 180 saker i samfunn i 2025, der om lag halvparten var med elektronisk kontroll. Straffegjennomføring i samfunn utgjorde 58 prosent av alle iverksette saker.

I 2025 har kriminalomsorga oppnådd gode resultat på fleire område. Straffegjennomføringa har vore trygg og med få brot på straffegjennomføring i samfunnet. Over tid har det vore ein nedgang i innsetjingar i fengsel, men talet på innsette med lengre dommar har samstundes auka. Tilbakefall til kriminalitet har vore lågt, noko som i stor grad kjem av innhaldet i soninga og arbeidet dei tilsette gjer for å ta i vare samfunnsoppdraget sitt. Kriminalomsorga har jobba målretta med å redusere isolasjon og å auke tida dei innsette har utanfor fengselscella. Det har vore ein nedgang i bruken av tryggingscelle og tryggingsseng i 2025. Kriminalomsorga har òg styrkt samarbeidet med andre offentlege etatar, noko som har bidratt til betre oppfølging av dei som gjennomfører straff.

Samstundes har det vore utfordringar og kriminalomsorga har ei krevjande økonomisk situasjon. Det er òg ei utfordrande bemanningssituasjon, mellom anna fordi fleire enn tidlegare går av med pensjon, ei utvikling som er forventa å halde fram. Dette påverkar både kapasiteten og budsjetta, ettersom delen pensjonsutgifter aukar. Det er ei auke i delen innsette som sonar lengre dommar og som er dømde for meir alvorleg kriminalitet. Denne utviklinga fører til eit større behov for oppfølging i fengsla og vil krevje meir ressursar. Det har òg vore utfordringar knytte til isolasjon i fengsla. I tillegg har bygningsmassen i kriminalomsorga eit vesentleg vedlikehaldsetterslep, og fleire fengsel har bygningsmessige avgrensingar som gjer det vanskeleg å tilby eit tilfredsstillande aktivitetstilbod for dei innsette.

Kriminalomsorgsdirektoratet har sidan 2018 arbeidd med å utvikle KODA, eit nytt saksbehandlingssystem som skal erstatte dagens utdaterte IKT-løysing frå 1990-talet. Prosjektet er dekt innanfor budsjettrammene til Kriminalomsorgsdirektoratet, men har vist seg å bli meir omfattande enn tidlegare forventa, med overskridingar i tid og kostnader. Det blir i 2026 gjennomført ei tilpassa ekstern kvalitetssikring av prosjektet, som tek omsyn til at prosjektet er i gjennomføring.

Fengselskapasitet

Behov for meir kapasitet og utbetring av fengsel

I 2025 har kriminalomsorga handtert om lag 16 000 saker i fengsel og samfunn. Mengda med saker som kjem til kriminalomsorga, avheng av omfanget av kriminalitet i Noreg, politiske avgjerder som kan endre rammene for straff, aktivitetane og prioriteringane til politiet og påtalemakta, og saksbehandlingstida og utfallet for dei sakene som domstolane behandlar. Til dømes ser vi teikn til at auka løyvingar til meir aktivitet hos politiet bidrar til eit auka behov for plassar i kriminalomsorga.

Som det går fram av figuren under har det gjennomsnittlege talet på innsette i fengsel vore relativt stabilt, mens omfanget av straffegjennomføring i samfunnet har auka gradvis. Samstundes har straffa for dei som gjennomfører i fengsel, blitt lengre. Dette har bidratt til at behovet for fengselsplassar ikkje er redusert. Utviklinga i kriminalitetsbiletet og prioriteringane, mellom anna av organisert kriminalitet og kriminelle nettverk, gjer at behovet for straffegjennomføring truleg vil auke framover. Dette blir òg stadfesta av prognosane til Kriminalomsorgsdirektoratet. Politiet er tilført betydelege ressursar for å nedkjempe kriminelle nettverk. Også straffene for enkelte lovbrot er heva. Dette fører til lengre fengselsstraffer og auka bruk av varetekt.

Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet har, på oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, kartlagt og vurdert den bygningsmessige tilstanden til fengsla og om dei er veleigna til føremålet. I rapporten som vart oversendt departementet våren 2024 tilrådde kriminalomsorga at dagens kapasitet på om lag 3 600 plassar bør auke til rundt 4 000. Det går òg fram av rapporten at 45 av 57 fengsel har behov for utbetringar eller ombyggingar. Forslaga inneheld vesentlege investeringar som ikkje kan dekkast av dagens budsjettrammer for Statsbygg eller kriminalomsorga. Konkrete tiltak må derfor behandlast i dei årlege budsjettprosessane. Etterslepet på vedlikehaldet av fengselsbygga er stort. Det er derfor òg behov for å prioritere arbeidet med å ta ned dette etterslepet.

Med bakgrunn i faglege tilrådingar frå Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg meiner regjeringa at byggjeprosjekt og utgreiingar som allereie har blitt sette i gang, bør prioriterast vidare. Dette er store og viktige prosjekt som representerer eit betydeleg og nødvendig løft for kriminalomsorga. Å erstatte ueigna fengsel med moderne fasilitetar legg betre til rette for gode soningsforhold og mindre isolasjon, noko som igjen kan bidra til å redusere tilbakefall til kriminalitet.

Nytt Oslo fengsel på Grønland

Regjeringa har prioritert ei erstatning for Oslo fengsel gjennom ei tredelt løysing; utviding av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, nytt fengsel på Innlandet fengsel, Ilseng avdeling og nytt fengsel på dagens tomt på Grønland. Utvidinga av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, med 76 plassar var klar til bruk i november/desember 2025. Det skal òg byggjast 130 plassar med høgt tryggleiksnivå ved Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. Byggjeprosjektet på Ilseng er godt i gang, og dei 130 plassane skal etter planen stå klare i 2028. Om lag 30 av dei nye plassane vil i tillegg erstatte Innlandet fengsel, Hamar avdeling.

Eit nytt fengsel på dagens fengselstomt på Grønland er siste ledd i den tredelte løysinga for å sikre erstatning for fengselet. Dagens Oslo fengsel skal rivast og erstattast med eit nytt bygg med 144 plassar på høgt tryggleiksnivå på dagens fengselstomt. Det nye, moderne fengselet skal leggje til rette for meir aktivisering, mindre isolasjon og ein betre kvardag, både for dei innsette og for dei tilsette. Regjeringa foreslår ei oppstartsløyving i 2027 på 246,1 mill. kroner for nytt Oslo fengsel på Grønland, irekna brukarutstyr under kriminalomsorga. I tillegg er det eit mindrebehov til andre tenester på helse, skole og bibliotek på om lag 16 mill. kroner som følgje av den midlertidige stenginga og fordi talet på plassar for det nye fengselet blir noko redusert samanlikna med det gamle fengselet, sjå omtale i Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Sjå òg omtale i Prop. 1 S for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Nytt kvinnefengsel på Bredtvet

Det er viktig å få på plass ei langsiktig løysing for plassar for kvinner på Austlandet. Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt stengde 1. mars 2024 etter ein brannteknisk gjennomgang. Som erstatning for Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er det planlagt for 50 nye plassar med høgt tryggleiksnivå for kvinner på dagens fengselstomt på Bredtvet. Prosjektet er under planlegging og har høg prioritet. Målet er eit moderne, universelt utforma fengsel som gir kvinner tilgang til likeverdige tilbod når det gjeld arbeid, utdanning, helsetenester og fysisk tilrettelegging. Planen er òg at det skal byggjast ei Nasjonal forsterka felleskapsavdeling (NFFA) ved fengselet. Behov for nye plassar med lågare tryggleiksnivå/plassar i overgangsbustad, skal òg vurderast i forbindelse med byggjeprosjektet.

Anna pågåande arbeid med framtidig fengselskapasitet

I den vidare planlegginga av framtidig fengselskapasitet har regjeringa lagt opp til fleire utgreiingar. Det vart mellom anna i 2025 sett i gang arbeid med utgreiingar av nye fengsel i Mosjøen- og Ålesund-området. I utgreiinga skal ein vurdere val av konsept, i tillegg til kapasitetsbehovet i regionen totalt sett. Utgreiinga skal leverast innan utgangen av 2026.

Vidare har behovet for fleire fengselsplassar for mindreårige, vore under utgreiing, og både kapasitetsbehov og val av konsept skal vurderast. Utgreiinga vart levert Justis- og beredskapsdepartementet sommaren 2026 og er no til vurdering i departementet.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

I tillegg til bygningsmessige tiltak kan det vere aktuelt å vurdere endringar i regelverket om innsetjing i fengsel på ulike tryggleiksnivå.

Bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll verkar inn på kapasiteten i kriminalomsorga, og vil kunne betre ressursutnyttinga og redusere behovet for nye fengselsbygg. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høyring eit forslag om å utvide dei rettslege rammene for bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak ved straffegjennomføring utanfor fengsel. I tillegg til å betre ressursutnyttinga i kriminalomsorga, er formålet med endringane å styrke samfunnsvernet ved lauslating, redusere tilbakefall til kriminalitet og å styrke ettervernet. Departementet følgjer no opp høyringa.

Føresegna i straffeprosesslova § 184 b opnar for gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll, jf. lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll). Lovendringa vart sett i kraft 15. august 2025. Stortinget har i 2024 og 2025 løyvd 45,5 mill. kroner til å setje i verk endringa. Lovendringa vil kunne bidra til å betre kapasiteten i kriminalomsorga.

Overføring av drift av utlendingsinternatet på Trandum

I dag har politiet ansvaret for drifta av utlendingsinternatet på Trandum og familieeininga på Haraldvangen. Av omsyn til den samla oppgåveporteføljen til etatane, og fordi kriminalomsorga har dei beste føresetnadene for å gjere denne oppgåva, skal ansvaret for drifta etter planen overførast frå politiet til kriminalomsorga frå 1. januar 2027. Justis- og beredskapsdepartementet har i 2026 hatt på høyring eit forslag til endringar i utlendingslova mv. som legg til rette for at kriminalomsorga kan drive internatet, og som gir heimlar for det samarbeidet mellom kriminalomsorga og utlendingsmyndigheitene som overføringa vil krevje. Regjeringa vil leggje fram eit lovforslag for Stortinget innan utgangen av 2026.

Barne- og ungdomskriminalitet

Fleire mindreårige blir fengsla for kriminelle handlingar

Det er eit mål at barn ikkje skal sitje i fengsel saman med vaksne. Det har vore ein markant auke i talet på mindreårige som har blitt sette i fengsel dei siste åra. Auken inneber ein risiko for at det i periodar kan vere fleire mindreårige innsette enn det er plass til i ungdomseiningane. Riksrevisjonen har i rapporten sin om innsatsen til myndigheitene mot barne- og ungdomskriminalitet, gitt Justis- og beredskapsdepartementet sterk kritikk for at barn sit i fengsel saman ved vaksne.

Nye ungdomseiningar

Regjeringa har over fleire år gjennomført tiltak for å auke kapasiteten i ungdomseiningane. Ungdomseiningane har ei tverrfagleg bemanning og eit team på tvers av etatar for å sikre deltaking frå ulike velferdstenester, og skal vere i tråd med barnekonvensjonen. I 2025 er ei ny ungdomseining på Evje opna, og innan utgangen av 2026 vil eininga ha totalt elleve nye plassar. I 2026 har kriminalomsorga dermed tre landsdekkande ungdomseiningar for innsette mellom 15 og 18 år, med til saman 21 plassar. Dette er ein auke frå åtte plassar i 2023. Regjeringa har sett i verk tiltak for å auke kapasiteten ytterlegare, samstundes er det behov for å vurdere kva kapasitetsbehovet er på lang sikt. Kriminalomsorgsdirektoratet leverte i juni 2026 eit konseptvalnotat om behovet for nye, permanente plassar i ungdomseiningane.

Det vart vedteke å utvide ungdomseining Aust på Eidsvoll med ytterlegare seks plassar i statsbudsjettet for 2025, men utvidinga er forseinka som følgje av mellom anna erosjonsfare og behov for reguleringsplan. I mellomtida er det etablert seks beredskapsplassar ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling. Desse blir berre nytta ved kapasitetsmangel i ungdomseiningane eller dersom det blir vurdert å vere til det beste for barnet.

Betre oppfølging av barn og unge i kriminalomsorga

Regjeringa foreslår å løyve 6 mill. kroner til å etablere eit ungdomsteam i kriminalomsorga. Ungdomsteama i kriminalomsorga er tverrfaglege og gir forsterka oppfølging av unge mellom 18 og 24 år. Teama har eit særleg fokus på barn som ved fylte 18 år blir overførte frå ungdomseiningar til ordinære fengsel. Eitt team utgjer seks stillingar. Ordninga er evaluert og har vist seg å ha god effekt for oppfølginga av barn og unge under straffegjennomføring. Evalueringa viser bl.a. til betre relasjonsarbeid, meir individuelt tilpassa oppfølging og auka samordning både internt og med eksterne aktørar som skule, NAV og helsetenester.

Ekspertgruppa om tiltak for barn som utfører gjenteken eller alvorleg kriminalitet, Storberget-gruppa, har trekt fram manglande kontinuitet i overgangen frå ungdomseining til ordinært fengsel ved fylte 18 år som ei særleg utfordring. Individuelt tilrettelagde løp kan opphøyre, og negative tendensar kan bli forsterka. I Meld. St. 31 (2024–2025) kjem det fram at regjeringa vil vurdere å etablere fleire ungdomsteam i kriminalomsorga.

Bemanning og kompetanse

Kriminalomsorga skal gjennomføre straff med eit meiningsfullt og forsvarleg innhald som verkar kriminalitetsførebyggjande. For at dette skal lukkast, er det avgjerande med tilstrekkeleg bemanning og rett kompetanse. Dersom domfelte får eit godt innhald i straffegjennomføringa og god oppfølging, kan det bidra til at fleire domfelte fullfører opplæring eller utdanning, og kjem i arbeid etter at dei har gjennomført straffa si.

Som figuren under viser, er talet på innsette med mindre enn åtte timar fellesskap i løpet av ein dag høgt. Talet på innsette med mindre enn to timar fellesskap har over tid gått ned. Omfanget av fellesskap og menneskeleg kontakt må auke, blant anna for å redusere risikoen for helseskadar blant dei innsette. Det er òg eit viktig mål å redusere omfanget av tvangsmiddelbruk i fengsla. I tillegg er det eit mål å auke tida dei innsette bruker på aktivitetar som førebyggjer kriminalitet. I 2025 var delen fengselsdøgn med aktivisering 81 pst., mens målet er 85 pst. For å oppnå desse måla er det bl.a. naudsynt å styrke bemanninga i kriminalomsorga.

Regjeringa held fram arbeidet med å styrke bemanninga og kompetansen i kriminalomsorga, bla. i tråd med Meld. St. 31 (2024–2025). Midlar skal gå til auka rekruttering, fleire aktiviseringsteam og tiltak for å halde på kompetent arbeidskraft. Midlane inngår i ein opptrappingsplan som skal gi ei sterkare grunnbemanning og betre arbeidsvilkår. Frå 2027 skal bachelorutdanninga implementerast. I tillegg til auka kompetanse på sikt, inneber dette også at midlar som tidlegare har vore brukt til lønna etatsutdanning for aspirantar, no skal omdisponerast og nyttast til å styrke kriminalomsorga og betre bemanningssituasjonen.

Styrkt bemanning og kompetanse skal bl.a. støtte opp under oppfølging av Prop. 165 L (2024–2025). Lovendringane har som hovudformål å redusere omfanget av isolasjon i fengsla, og bidra til at innsette i fengsel får tilbod om meir tid utanfor fengselscella og meir menneskeleg kontakt. Lovforslaga omfattar bl.a. føresegner om tid utanfor fengselscella, tydelegare lovvilkår og auka kontroll med bruk av utelukking, tryggingscelle og tryggingsseng, og dessutan minstekrav til oppfølging og helsemessig tilsyn med innsette som er underlagde desse tiltaka. Dette krev tilstrekkeleg bemanning.

Statsforvaltaren i Vestland og Kriminalomsorgsdirektoratet samarbeider med fylkeskommunane for å betre tilgangen til digitale verktøy for opplæring i fengsel. Prosjektet Digital skule har arbeidd med å utvikle ei ny digital plattform for undervisning i norske fengsel. Den nye løysinga vil bidra til å oppfylle rettane innsette har til opplæring under soning, samt styrke pedagogiske og tryggingsmessige behov. Dette skal sikre eit undervisingstilbod i fengsla som gir innsette moglegheit til å kvalifisere seg for arbeid eller vidare utdanning. Regjeringa foreslår å løyve 20,9 mill. kroner til ei ny digital plattform fordelt med 10 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementet og 10,9 mill. kroner over Kunnskapsdepartementet. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet.

Evaluering og endring i lovverk

Ei føresegn frå Kriminalomsorgsdirektoratet om endringar i reglane om kontrolltiltak i straffegjennomføringslova er sendt på høyring. Forslaga skal styrke ein rimeleg og forholdsmessig balanse mellom ulike omsyn, og forslag inneheld felles reglar om vilkår og saksbehandling for kontroltiltaka. Terskelen skal ta utgangspunkt i ei vurdering av kva for risiko som ligg føre, anten på generelt nivå eller etter ei konkret og individuell vurdering. Føresegna inneheld òg reglar om auka digital kontakt mellom innsette og omverda.

Regjeringa tok 17. mars 2025 imot NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg. Utvalet fekk i oppdrag å evaluere forvaring, tvunge psykisk helsevern og tvungen omsorg, og greie ut korleis sikta, domfelte og innsette med alvorlege psykiske lidingar eller utviklingshemming blir varetekne, særleg kvinner og barn. Utgreiinga har vore på offentleg høyring, og vurderingane og tilrådingane frå utvalet er no til oppfølging i ansvarlege departement. Det er mellom anna oppretta eit samarbeidsforum for helse til innsette i fengsel, og fleire tiltak er under utgreiing.

Regjeringa tek sikte på å leggje fram eit lovforslag om identitetsskjerming av tilsette i politiet og kriminalomsorga. Dette følgjer opp forslaga til ID-skjermingsutvalget i NOU 2024: 5 Maktens ansikt – Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?.

Stortinget har i lov 20. juni 2025 nr. 82 gjort endringar i rettshjelpslova, jf. Prop. 103 L (2024–2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.). Endringane inneber ei utviding av kva sakstypar det blir gitt rettshjelp i etter rettshjelpslova, inkludert saker om heil utelukking og bruk av tryggingscelle og tryggingsseng etter straffegjennomføringslova. Endringane vart sette i kraft 1. juli 2025, og det vart løyvd 6 mill. kroner til kriminalomsorga i 2026 til oppfølginga av endringane. Sjå òg omtale i del I, oppmodingsvedtak nr. 83 (2023–2024), 21. desember 2023.

Departementet følgjer opp høyringa om endringar i varslingsreglane, for å vareta fornærma og etterlatne på ein betre måte enn det som ligg i dagens reglar. Sjå òg omtale i del I, oppmodingsvedtak nr. 582 (2021–2022), 30. mai 2022.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tenester) i kriminalomsorga, i tillegg til fellestenester og utviklingsprosjekt for etaten. Posten dekker vidare utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalavhengige utgifter, husleige, programverksemd, aktiviseringstiltak og godtgjersler og kosthald til dei innsette.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 180,1 mill. kroner for å overføre drifta av Trandum utlendingsinternatet frå politiet til kriminalomsorga. Sjå tilsvarande reduksjon under kap. 440, post 01.

• 27 mill. kroner for å styrke kriminalomsorga og betre bemanningssituasjonen, noko som følgjer av satsinga frå 2026 og heng saman med ein reduksjon på kap. 432, post 01, som følgjer av omdisponert aspirantlønn

• 8,1 mill. kroner til husleige i samband med utvidinga av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling

• 6 mill. kroner til nytt ungdomsteam i kriminalomsorga

• 5 mill. kroner til forprosjektering nytt kvinnefengsel på Bredtvet, rammeoverføring frå Statsbygg

• 3,5 mill. kroner til prosjektgjennomføring i samband med utvidinga av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. Sjå tilsvarande reduksjon under post 45.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med

• 20 mill. kroner i driftsløyvinga til kriminalomsorga

• 12,4 mill. kroner til forprosjektering nytt Oslo fengsel Grønland

• 4,5 mill. kroner som følgje av lågare inntekter frå deltaking i internasjonalt fengselssamarbeid

• 3 mill. kroner til prosjektgjennomføring ved Romerike fengsel, Ullersmo avdeling

Det er òg endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 430, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 kan pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å skaffe brukarutstyr til investeringsprosjektet nytt Oslo fengsel på Grønland, sjå forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 6 944,4 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under kap. 430, post 01

Posten omfattar utgifter til arbeidsdrifta, medrekna utgifter til materiale, rutinemessig utskifting av mindre maskiner og utstyr, kurs for tilsette som rettar seg spesifikt mot hjelpemiddel som blir brukte i arbeidsdrifta, og vedlikehald og drift av maskiner som blir brukte i arbeidsdrifta. I posten inngår òg arbeidspengar til dei innsette.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 430, post 21, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 142,7 mill. kroner.

Post 25 Særskilde driftsutgifter utlendingsinternatet

Løyvinga på posten omfattar variable utgifter knytt til innkomst, mottak og retur ved Trandum utlendingsinternat. Utgiftene omfattar mellom anna tolketenester, forpleiing og helseutgifter i samband med internering og retur. Desse utgiftene har tidlegare vore utgiftsført på kap. 440, post 25. Når drifta av internatet overførast frå politiet til kriminalomsorga blir det foreslått å opprette ein eigen post for slike variable utgifter under kriminalomsorga.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 13,2 mill. kroner, mot ei tilsvarande reduksjon på kap. 440, post 25.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten omfattar større utstyrskjøp og vedlikehald. Posten omfattar òg midlar til IKT-løysingar, maskiner og teknisk utstyr til arbeidsdrifta, anna utstyr til fengsla og innkjøp av køyretøy.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 97,7 mill. kroner til brukarutstyrsprosjekt for nytt fengselsbygg ved Innlandet fengsel, Ilseng avdeling

• 10,4 mill. kroner til brukarutstyrsprosjekt for nytt Oslo fengsel, Grønland

Det blir foreslått å redusere løyvinga med

• 3,5 mill. kroner til prosjektgjennomføring i samband med utvidinga av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. Sjå tilsvarande auke under post 01.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 kan pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å skaffe brukarutstyr til investeringsprosjektet utviding av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling, sjå forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 kan pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å skaffe brukarutstyr til investeringsprosjektet nytt Oslo fengsel på Grønland, sjå forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 172,6 mill. kroner.

Post 60 Refusjonar til kommunane, forvaringsdømde m.m., kan overførast

Løyvinga på posten dekker refusjonar til kommunale omsorgstiltak for prøvelauslating frå forvaring og varetektssurrogat. Ved prøvelauslating av forvaringsdømde kan retten setje vilkår om at den domfelte skal opphalde seg i institusjon eller kommunal bustad i meir enn eitt år. Dersom ein avtale med kommunen ikkje lar seg gjere, kan private tilbydarar nyttast.

Avgjerder om varetektssurrogat og prøvelauslating frå forvaring på dei nemnde vilkåra ligg til domstolane. Det er vanskeleg å føreseie utviklinga i omfanget av saker, og dette gjer løyvingsbehovet på posten usikkert.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 184,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskot

Post 70 er ei tilskotsordning for frivillig verksemd under verkeområda til kriminalomsorga. Formålet med tilskotsordninga er å hindre tilbakefall til ny kriminalitet gjennom å reintegrere domfelte under og etter straffegjennomføring til auka deltaking i samfunnet og auka livsmeistring.

Samarbeidet mellom kriminalomsorga og dei frivillige organisasjonane bidrar bl. a. til å styrke innhaldsarbeidet for dei innsette. I 2025 vart det i alt fordelt 41,9 mill. kroner til frivillige og ideelle organisasjonar gjennom tilskotsordninga. WayBack, Kirkens bymisjon FRI, Frelsesarméen, Røde Kors Nettverk etter soning og For Fangers Pårørende fekk dei største tilskota.

I 2027 foreslår departementet at løyvinga på posten blir fordelt av Kriminalomsorgsdirektoratet etter søknad frå organisasjonar. Midlane blir fordelte ut frå tydelege og faste kriterium og i tråd med forskrifta «forskrift om tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen».

Det blir foreslått ei løyving på posten på 45,1 mill. kroner.

Kap. 3430 Kriminalomsorga

Post 02 Inntekter frå arbeidsdrifta

Posten omfattar inntekter frå sal av produksjonen frå arbeidsdrifta, i tillegg til inntekter frå drifts- og vedlikehaldsoppgåver som blir utførte på bestilling frå Statsbygg.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430, post 21, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 142,7 mill. kroner.

Post 03 Andre inntekter

Posten omfattar bl.a. leigeinntekter for teneste- og leigebustader, refundert kost og husleige, klientavhengige driftstilskot til overgangsbustadene og tilskot frå andre offentlege verksemder til gjennomføring av prosjekt.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 29,2 mill. kroner.

Post 04 Tilskot

Posten omfattar tilskot til deltaking i internasjonalt fengselssamarbeid under EØS-finansieringsmekanismane. Posten omfattar òg inntekter frå prosjekt der kriminalomsorga får tilskot til å gjennomføre prosjekt i samarbeid med internasjonale organisasjonar eller andre land.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430, post 01 og kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 14,1 mill. kroner.

Kap. 432 Høgskolen for kriminalomsorg

Eit forsvarleg innhald i straffegjennomføringa som førebyggjer kriminalitet, krev tilsette med rett og tilstrekkeleg kompetanse. Høgskolen for kriminalomsorg (HKO) byggjer på den tidlegare Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, men er frå 24. juni 2026 etablert som ein sjølvstendig høgskole med eige høgskolestyre. HKO har ansvar for utdanning av tilsette i kriminalomsorga, og den organisatoriske endringa legg til rette for fagleg kvalitet, sjølvstende og utvikling av rett kompetanse. HKO skal òg tilby etter- og vidareutdanning for tilsette, drive forsking og fagleg utviklingsarbeid, og formidle kunnskap av høg kvalitet innan straffegjennomføring og kriminalomsorg.

Frå 2026 har regjeringa auka opptaket ved HKO til 75 nye studieplassar, der 50 er i eit desentralisert deltidsstudium med delvis arbeid ved fengsel.

Regjeringa har foreslått å gjere den tidlegare fengselsbetjentutdanninga om til ei ordinær bachelorutdanning i straffegjennomføring frå 2027. Endringa skal gi betre kompetanse til å møte utfordringar som psykiske lidingar og rusmiddelproblem. Midlane som tidlegare har blitt nytta til aspirantlønn under utdanning, skal nyttast til å finansiere endringa og styrke kriminalomsorga, inkludert til tiltak for å gi dei tilsette betre arbeidsvilkår. På sikt vil dette utgjere om lag 180 mill. kroner. Etter at utdanninga er gjort om til ei ordinær bachelorutdanning, kan studentane søkje lån og stipend gjennom Lånekassen, som andre studentar.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved Høgskolen for kriminalomsorg i tillegg til utgifter til forsking og utvikling, etter- og vidareutdanning, verksbetjentutdanning og støttefunksjonar.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med

• 27 mill. kroner, som skal nyttast til å styrke kriminalomsorga og betre bemanningssituasjonen i etaten, noko som følgjer av satsinga frå 2026 og heng saman med ei auke på kap. 430, post 01, som følgjer av omdisponert aspirantlønn

Det er òg endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 04 og kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 318,8 mill. kroner.

Kap. 3432 Høgskolen for kriminalomsorg

Post 03 Andre inntekter

Posten omfattar bl.a. inntekter frå eksterne forskingsmidlar, kursverksemd og i tillegg moglege inntekter frå oppdragsverksemd.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 0,9 mill. kroner.

Kap. 433 Konfliktrådet

Konfliktrådet meklar mellom partar i ein konflikt som følgje av ei straffbar handling (straffereaksjonen mekling i konfliktråd) eller mellom partar i sivile konfliktar, inkludert oppfølging av barn under kriminell lågalder som har gjort kriminelle handlingar. Meklinga baserer seg på metodikken for gjenopprettande prosess, som inneber at partane i fellesskap bestemmer korleis konflikten skal handterast. Konfliktrådet er òg ansvarleg for å gjennomføre straffereaksjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som rettar seg mot ungdom som var mellom 15 og 18 år då lovbrotet fann stad, og som har behov for tverrfagleg oppfølging. I tillegg har Konfliktrådet ansvar for straffereaksjonen oppfølging i konfliktråd, som rettar seg mot personar over 18 år. Sekretariatet for konfliktråda står for den faglege og administrative leiinga av arbeidet.

Konfliktrådet skal også bidra til å formidle og byggje kunnskap om førebygging av kriminalitet. I 2026 er det bl.a. sett i gang eit arbeid med å evaluere SLT-modellen (Samarbeidsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet). Vidare skal Sekretariatet for konfliktråda medverke til ein heilskapleg og samordna innsats mot vald i nære relasjonar, menneskehandel, radikalisering og valdeleg ekstremisme, bl.a. gjennom informasjons- og erfaringsdeling, kompetansebygging og samordning av innsatsen på tvers av ulike sektorar og politikkområde.

Fleire faktorar påverkar talet på straffesaker Konfliktrådet får til behandling. Dette gjeld bl.a. omfanget av kriminalitet i Noreg, aktivitetane og prioriteringane til politiet og påtalemakta og politiske avgjerder som kan endre rammene for straff og kva som skal straffast.

Konfliktrådet arbeider for å auke kunnskapen om tenestene rådet tilbyr, og har bl.a. jobba opp mot politiet og påtalemakta for å få fleire eigna saker. Konfliktrådet tok imot 6 999 saker i 2025, dette er ein nedgang på fire pst. samanlikna med 2024. Nedgangen er særleg stor innan straffesaker frå påtalemyndigheita. Det er òg ein reduksjon i sivile saker frå partane eller offentlege etatar. Samstundes har talet på saker om ungdomsstraff auka frå 97 saker i 2024 til 218 saker i 2025.

Styrkt oppfølging av barn i Konfliktrådet

Å komme tidleg inn og hindre at konfliktar eskalerer, kan ha ein kriminalitetsførebyggjande effekt. Storberget-utvalet tilrådde at fleire under 15 år bør få tilbod om mekling i Konfliktrådet, og i samband med behandling av Meld. St. 31 (2024–2025) vedtok Stortinget at regjeringa skal vurdere endringar som kan bidra til auka bruk av gjenopprettande prosessar, særleg i saker som gjeld personar under den kriminelle lågalderen.

Mange kommunar har i dag gode kommunale tiltak, men samhandlinga mellom tenestene og det å sjå heilskapen i tiltaka rundt barnet kan vere utfordrande. Konfliktrådet har god erfaring med å koordinere denne typen saker. Desse barna er avhengige av tverrfagleg oppfølging, og konfliktrådet kan bidra med sin kompetanse, metode og nettverk. Det er samstundes behov for å styrke kapasiteten i konfliktråda til å tilby og vidareutvikle kurs i konflikthandtering og gjenopprettande prosessar. Dette er kurs som kan tilbydast ulike aktørar som møter barna, men også kurs som ungdom under straffegjennomføring kan gjennomføre for å få hjelp til å handtere konfliktar på ein betre måte. Regjeringa foreslår 15 mill. kroner til å styrke oppfølginga av barn i Konfliktrådet, med eit særleg fokus på barn under 15 år.

Lang ventetid mellom lovbrot og reaksjon kan vere ei stor belastning for både ungdommen, dei fornærma og dei pårørande. Regjeringa foreslår 6,9 mill. kroner til Konfliktrådet til raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor. Midlane skal gå til å vidareføre innsatsen og styrke kapasiteten til å prioritere arbeidet med hurtigspor.

Forvaltning av tilskot til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon

Forvaltninga av tilskotsordninga til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon blir frå og med 2027 flytta frå Justis- og beredskapsdepartementet til Sekretariatet for konfliktråda, sjå kap. 440. Formålet med tilskotsordninga er å motverke at barn og vaksne blir utsette for menneskehandel, å hjelpe personar ut av prostitusjon og å redusere etterspurnaden etter prostitusjon. Organisasjonar som driv frivillig verksemd, kan få tilskot. Dersom frivillige organisasjonar ikkje tilbyr tilfredsstillande aktivitetar og tiltak, kan kommunar få tilskot til slike tiltak.

Tilskot til funksjonar som i dag blir varetekne av ROSA, mellom anna hjelpetelefon for offer for menneskehandel og koordinering av trygge mellombelse opphaldsstader gjennom krisesentera, blir frå og med 2027 innlemma i tilskotsordninga.

Regjeringa foreslår 45 mill. kroner til tilskotsordninga i 2027.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal gå til drift av konfliktrådskontora og til Sekretariatet for konfliktråda.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 15 mill. kroner til å styrke oppfølginga av barn i Konfliktrådet, med eit særleg fokus på barn under 15 år

• 6,9 mill. kroner til Konfliktrådet til raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor

Det blir foreslått å redusere løyvinga med

• 2,8 mill. kroner i tilskot til regionale ressurs sentre om vald (RVTS) og Nasjonalt kunnskaps senter om vald og traumatisk stress (NKVTS). Sjå tilsvarande auke under post 70.

Det er òg endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 433, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3433, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 243,5 mill. kroner.

Post 60 Tilskot til kommunar

Løyvinga skal gå til tilskotsordninga for samordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT) og til tilskotsordninga for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme.

SLT er ein modell for å samordne rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak mellom politi og kommune. Gjennom SLT-samarbeidet kan kommunen og politiet saman kartleggje utfordringsbiletet i lokalmiljøet og setje i verk tiltak. Tilskotet skal gå til målretta, kunnskapsbaserte tiltak i kommunar/bydelar som har særlege utfordringar med barne- og ungdomskriminalitet. Ordninga har eit krav til medfinansiering frå kommunane. Konfliktrådet har òg ansvar for fagleg støtte og rettleiing til deltakarane. I 2025 vart det tildelt 9 mill. kroner fordelt på 24 søknader.

Hovudmålet med tilskotsordninga for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme er å stimulere til kompetanseheving lokalt og utvikling av gode tiltak for å førebyggje og behandle utfordringar knytte til alle typar radikalisering og valdeleg ekstremisme. I 2025 vart det fordelt om lag 11 mill. kroner til totalt 44 kommunale prosjekt. Frå 2027 foreslår departementet å innlemme tilskotet for førebygging av radikalisering og valdelege ekstremisme i rammetilskotet til kommunene.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med

• 12,5 mill. kroner for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme. Tilskotet blir overført til kap. 571 over Kommunal- og distriktsdepartementet.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 22,9 mill. kroner.

Post 70 Tilskot

Løyvinga skal mellom anna gå til tilskot til arbeid med førebygging av vald i nære relasjonar, tilskot til forebygging av kriminalitet og tilskot til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon. Løyvinga skal òg gå til tilskot til nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme, og Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS).

Tilskotsordninga til å førebyggje og kjempe mot vald i nære relasjonar skal bidra til å motverke at barn og vaksne blir utsette for eller utøver vald i nære relasjonar. Organisasjonar som driv frivillig verksemd og krisesenter i kommunal regi, kan få tilskot. I 2025 vart det fordelt om lag 14 mill. kroner til 47 ulike tiltak. Tilskot gjekk mellom anna til støtte-, nettverks- og aktivitetstilbod for personar utsette for vald, inkludert barn som pårørande.

Tilskotsordninga for kriminalitetsførebyggjande tiltak skal bidra til å førebyggje kriminalitet, særleg blant barn og unge. I 2025 vart det fordelt om lag 8,6 mill. kroner til 55 ulike organisasjonar. I 2025 vart nye eller organisasjonar under etablering prioriterte, og i tillegg tiltak og oppfølging av barn og unge. Det vart òg lagt vekt på å fordele midlane jamt mellom geografiske område. Tilskot gjekk blant anna til tiltak som skal hjelpe barn og unge i ein vanskeleg livssituasjon. Regjeringa vil utvide formålet med tilskotsordninga for kriminalitetsførebyggjande tiltak. Dette inneber bl.a. at arbeid knytt til avhopparverksemd også kan kvalifisere til tilskot. Sjå òg omtale i del I, oppmodingsvedtak nr. 567 (2025–2026), 24. mars 2026 og nr. 793 (2025–2026), 26. mai 2026. Regjeringa foreslår at løyvinga til tilskotsordninga aukar med 5 mill. kroner i 2027.

Formålet med tilskotsordninga til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, er å motverke at barn og vaksne blir utsette for menneskehandel, å hjelpe menneske ut av prostitusjon og å redusere etterspurnaden etter prostitusjon. Tilskota i 2026 førte mellom anna til at offer for menneskehandel fekk trygg oppfølging på eigna institusjonar.

Tilskotet til Nasjonalt Kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) skal nyttast til drift av senteret og drift og utvikling av nettportal om vald i nære relasjonar og valdtekt (dinutvei.no) og kampanje om avverjingsplikta, medrekna nettsida plikt.no.

Tilskotet til RVTS Nord ved Universitetssjukehuset i Nord-Noreg skal nyttast til samarbeidsforum om vald og overgrep i samiske samfunn.

Løyvinga skal òg nyttast til tilskot til drift av nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme knytt til stiftelsen Arkivet. Senteret skal bl.a. støtte og rettleie kommunar, førstelinjetenester og andre som møter personar som står i fare for å bli radikaliserte.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 45 mill. kroner til tilskot til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 440, post 70

• 2,8 mill. kroner i tilskot til regionale ressurs sentre om vald (RVTS) og Nasjonalt kunnskaps senter om vald og traumatisk stress (NKVTS). Sjå tilsvarande reduksjon under post 01.

• 2,1 mill. kroner til tilskotsordninga for kriminalitetsførebyggjande tiltak. I tillegg prioriterer ein ytterlegare 2,9 mill. kroner av løyvinga på kap. 433, post 70 til tilskotsordninga.

• 2,1 mill. kroner til nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme

Departementet foreslår at resten av potten i 2027 blir fordelt av Sekretariatet for konfliktråda etter søknad frå organisasjonar.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 116,3 mill. kroner.

Kap. 3433 Konfliktrådet

Post 02 Refusjonar

Inntektene på posten er refusjonar som skal dekke utgiftene konfliktråda har i samband med kurs og konferansar.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 433, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3433, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 6 000 kroner.

Programkategori 06.40 Politi og påtale

Utgifter under programkategori 06.40 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.40 omfattar løyvinga til Politidirektoratet (POD) med 21 underliggjande einingar (politiet), Politihøgskolen, Påtalemakta i politiet, Politiets tryggingsteneste (PST), Den høgare påtalemakta og Grensekommissæren.

Innanfor justissektoren er begge dei to overordna måla om rettstryggleik og tryggleik i samfunnet, i tillegg til målet om låg kriminalitet, sentrale for verksemdene i programkategorien. Politiet har òg oppgåver for å nå målet om kontrollert og berekraftig innvandring.

Verksemdene under denne programkategorien er ansvarlege for grunnleggjande funksjonar i samfunnet. Befolkninga skal kunne ha høg tillit til at desse oppgåvene blir tekne hand om på ein god måte. Oppgåvene skal løysast i eit samvirke med andre statlege og kommunale etatar, private aktørar, med det sivile samfunnet og med internasjonale partnarar.

Prioriteringar i 2027

Regjeringa har prioritert politiet, påtalemakta og PST gjennom heile perioden. Regjeringa vil i 2027 halde fram satsinga på dette området og foreslår å auke løyvinga til politiet og PST med totalt 770 mill. kroner. Auken er fordelt på følgjande satsingar:

• Heilskapleg digitalisering av politiet med 500 mill. kroner, og ein investeringsfullmakt på 5,7 mrd. kroner

• Styrking av PST med 250 mill. kroner

• Styrke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet med 119,8 mill. kroner, der 20 mill. kroner til politiets arbeid med den tverrfaglege modellen for å førebyggje vald i nære relasjonar (RISK) er ein del av innsatsen

Vidare foreslår regjeringa å flytte 135 mill. kroner frå politiets budsjett til andre, prioriterte saker.

Samstundes som regjeringa prioriterer å auke budsjettet til politiet, arbeider politiet med ei utgreiing om korleis ressursane og budsjettet politiet har, kan gi mest mogleg politikraft for pengane.

Under blir det gjort reie for dei mest sentrale utfordringane og prioriteringane på området, og korleis dei nye satsingane frå 2027 støttar opp om desse.

Meir langsiktig og heilskapleg styring og utvikling av politiet og PST

Målet med den vesentlege styrkinga av politiet og PST dei siste åra, som òg held fram inn i 2027, er at politiet og PST skal kunne gi dei tenestene som innbyggjarane og samfunnet har behov for. Utfordringsbiletet er i rask endring, og oppgåveløysinga til politiet og PST er under press på alle område. I tillegg har styringa og utviklinga av verksemdene over tid vore prega av manglande langtidsperspektiv og detaljstyring på konkrete innsatsfaktorar, noko som svekkjer evna til å utvikle seg i tråd med behova i samfunnet. Regjeringa utarbeidar no langsiktige planar for politiet og PST, sjå nærmare omtale under budsjettkapitla til verksemdene. Det er allereie identifisert behov for å auke opptaket til politihøgskolen, og regjeringa har derfor dei siste åra lagt til rette for fleire politistudentar.

Heilskapleg digitalisering av politiet

Politiet sine IT-system er gamle og utdaterte. Dette har mellom anna Riksrevisjonen peika på i fleire revisjonar, og politiet har sjølv understreka det. Dei gamle systema forseinkar politiarbeidet, og skaper utfordringar med IT-tryggleiken i politiet. Det gjer politiet sårbart og svekkjer evna til effektiv innsats. Samstundes stiller den tryggingspolitiske situasjonen og kriminalitet som blir stadig meir digital, nye krav til politiet. Over tid er det blitt eit gap mellom kriminalitetsbiletet og dei digitale verktøya politiet har tilgjengeleg. Heilskapleg digitalisering av politiet er difor avgjerande for å styrkje tryggleik og beredskap, og også kvalitet og rettstryggleik for innbyggjarane. Dette er samstundes eit stort og komplekst prosjekt med tydeleg risiko i gjennomføringa. Regjeringa foreslår difor å løyve 500 mill. kroner i 2027 og ein investeringsfullmakt til første trinn av eit stort digitaliseringsprogram i politiet, sjå nærmare omtale under kapittel 440.

Handtering av den alvorlege tryggingspolitiske situasjonen

Noreg har over tid stått i ein alvorleg tryggingspolitisk situasjon. Situasjonen har ført med seg auka ressursbruk i politiet og PST til trusselformidling, til å førebyggje og redusere sårbarheiter og til å gjennomføre vakt- og sikringsoppdrag ved utsette objekt, demonstrasjonar og andre arrangement mv. Delar av styrkinga av politiet og PST dei siste åra har gått til å handtere situasjonen, og sist i revidert nasjonalbudsjett for 2026 vart det løyva 145 mill. kroner til politiet og påtalemakta. Handtering av situasjonen blir òg eit hovudtema i 2027, der ei føreslått styrking av PST er eit sentralt tiltak.

Kamp mot alvorleg kriminalitet

Den organiserte kriminaliteten utgjer ein alvorleg trussel mot den alminnelege tryggleiken i samfunnet og omfattar mellom anna vald og alvorleg narkotikakriminalitet, bedrageri, kvitvasking, datakriminalitet, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. Rekruttering og utnytting av barn og unge til alvorleg kriminalitet er også ei utfordring. Regjeringa har møtt utviklinga med ei fleirårig satsing på politiet, og frå 2025 fekk politiet 600 mill. kroner i varig auke til å styrke arbeidet mot organisert kriminalitet, og 90 mill. kroner til innsatsen mot kvitvasking og korrupsjon, noko som har gjort politiet betre rusta til å handtere trusselen. I tillegg fekk politiet 70 mill. kroner i auka løyving i 2026 til auka kapasitet til etterforsking og styrka arbeid mot narkotika- og økonomisk kriminalitet. Innsatsen har gjort at fleire alvorlege valdssaker er avverja, lange fengselsdommar er idømt, og talet på rettskraftige inndragingar har auka med nærmare 40 prosent dei siste to åra. Kamp mot alvorleg kriminalitet held fram i 2027, og regjeringa fortsett å styrke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet.

Kap. 440 Politiet

Politiet skal gjennom førebyggjande, handhevande og hjelpande verksemd vere eit ledd i den samla innsatsen i samfunnet for å fremme og sikre tryggleiken, rettstryggleiken og den alminnelege velferda for borgarane, jf. politilova § 1. Politidirektoratet leier politiet og har ansvaret for fagleg leiing, styring, oppfølging og utvikling i heile etaten, med dei avgrensingane som følgjer av at riksadvokaten har det fagleg overordna ansvaret for all straffesaksbehandling, sjå nærmare omtale under kap. 445 Den høgare påtalemakta.

Politidirektoratet har 21 underliggjande einingar:

• tolv politidistrikt

• fem særorgan med nasjonale oppgåver: Kripos, Økokrim, Politiets utlendingseining, Utrykkingspolitiet og Politihøgskolen

• fire andre underliggjande einingar: Politiets fellestenester, Politiets IT-eining, Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet.

31. desember 2025 var den totale bemanninga i politiet 18 8961 årsverk.

Under blir det gjort nærmare reie for sentrale tema for politiet sitt arbeid i 2027.

Styrkt arbeid med langsiktige planar for politiet

Politiet er ei personellintensiv og materielltung verksemd som løyser eit omfattande og komplekst samfunnsoppdrag i eit risiko- og utfordringsbilete i rask endring. Samstundes tek det år å byggje kapasitet, fagmiljø og kompetanse. Det har vore ein betydeleg underliggande utgiftsvekst i politiet over fleire år som har ført til utfordringar med å nå sentrale målsettingar, trass i store aukar i budsjettet. Det er derfor naudsynt at ein har eit langsiktig perspektiv i vidareutviklinga av etaten.

Det er behov for å gjere grundige, prinsipielle vurderingar av sentrale dilemma og konkurrerande verdiar som følgjer av det breie samfunnsoppdraget til politiet. Dette er bakgrunnen for at regjeringa i juni 2025 oppnemnde eit politirolleutval. Utgreiinga skal vere klar i februar 2027, og vil, saman med ei brei høyring, vere eit sentralt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med den langsiktige planen for politiet.

Regjeringa er i gang med arbeidet med denne planen, med mål om at styringa i større grad skal basere seg på kva resultat politiet skal oppnå for innbyggjarane og samfunnet. Regjeringa har tillit til at politiet sjølv veit best korleis interne ressursar bør disponerast for å løysa samfunnsoppdraget best mogleg. Den langsiktige planen skal vere eit godt kunnskapsgrunnlag for å sikre at politiet har dei rette føresetnadene for å utvikle seg i møte med utfordringane som følgjer av kriminalitetsutviklinga, den tryggingspolitiske situasjonen og den raske teknologiutviklinga. Den langsiktige planen vil leggje til rette for overordna retningsval som regjeringa vil leggje fram for Stortinget før påske 2028.

Arbeidet med heilskapleg digitalisering

Programmet for heilskapleg digitalisering i politiet vil vere eit stort og viktig arbeid for politiet som vil innebere eit omfattande behov for ressursar. Det blir foreslått gjennomført i tre trinn, med oppstartsløyve på 500 mill. kroner i 2027, og ein anslått totalkostnad (P85) på om lag 13 mrd. kroner i åra 2027-2038. Programmet vil leggje til rette for tryggare, betre og meir effektive tenester og samhandling med andre aktørar og er avgjerande for å sikre tryggleik, kvalitet i tenester og rettstryggleik for innbyggjarane. Det første trinnet har ei planlagd varigheit på fem år, der det vil bli prioritert å etablere ein ny og trygg digital grunnmur og nye løysingar med særleg vekt på kriminalitetsnedkjemping og beredskap. Det blir foreslått ei investeringsfullmakt for første trinn i perioden 2027-2031, jf. forslag til vedtak XIV.

Beredskap og krisehandtering

Politiet har måtta tilpasse seg eit krevjande og komplekst trusselbilete med høgare krav til beredskap i lys av den varig endra tryggingspolitiske situasjonen i Europa. Politiet løyser oppgåvene sine i samvirke med andre aktørar, og bruker store ressursar på støtte til offentlege og private aktørar, territorialkontroll, innhenting og behandling av informasjon og førebyggjande tiltak mot ulike former for kriminalitet.

Med det krevjande trussel- og kriminalitetsbiletet er det viktig at politiet har tilgang på dei maktmidla og verkemidla som er naudsynte. Som nemnt i del I under «Tryggleik i samfunnet» la regjeringa i mars 2026 fram eit lovforslag om innføring av permanent generell væpning av norsk politi, som vart vedteke av Stortinget i juni.

Sommaren 2026 ga Forsvaret bistand til sikringsoppdrag i hovudstadsregionen etter førespurnad frå politiet, og styrkte med det politiet sin vaktinnsats ved mellom anna den amerikanske ambassaden og residensen. Bistanden blei avslutta i august. Gjennomføringa av H.M. Kong Harald si gravlegging var ein svært stor politioperasjon, som stilte høge krav til sikkerheit. Politi frå heile landet vart innkalla til Oslo for å bistå i handteringa. Politiet fekk og god bistand frå fleire land, og frå Forsvaret.

Eit av tre hovudmål i totalberedskapsmeldinga er eit sivilt samfunn som står imot samansette truslar. Politiet har ei viktig rolle i å byggje og oppretthalde motstandskraft i samfunnet og er ein viktig aktør i totalforsvaret. Politiet fekk i 2025 i oppdrag å vurdere eigne kapasitetar, oppgåver og prioriteringar i krise og krig. Rapporten blei overlevert departementet i desember 2025, og den er no under oppfølging i Politidirektoratet og departementet. Tiltaka som blir prioriterte, skal bidra til å styrkje politiet si beredskapsevne og evne til å handtere hendingar i øvre del av krisespekteret. Eit av tiltaka som blir prioritert, er etableringa av ein forsterkningsressurs i politiet. Politidirektoratet har derfor fått i oppdrag å greie ut korleis ein slik ressurs kan etablerast, herunder basert på rekruttering av vernepliktige. Andre sentrale oppfølgingstiltak omfattar Politidirektoratet sitt pågåande arbeid med materiellberedskap og regelverksutvikling. Fleire tiltak vil bli følgd opp og setje i verk framover, for å setje politiet i stand til å møte endringar i den tryggingspolitiske situasjonen.

Ei konseptvalutgreiing for ei langsiktig løysing for luftkapasitetane til politiet vart levert til Justis- og beredskapsdepartementet i desember 2023. Ho har vore gjennom ekstern kvalitetssikring. Konseptvalutgreiinga og den eksterne kvalitetssikringa har komme med tilrådd konsept for luftkapasitetane til politiet. Politiet skal halde fram med utgreiingsarbeidet.

Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) har vore operativt sidan desember 2020. Politidirektoratet har i dag ansvar for forvaltning, drift og vedlikehald av senteret. For å sikre langsiktig verdibevarande vedlikehald av eigedomsmassen ved PNB er det bestemt at dette blir ein del av staten si husleigeordning. Ein tek sikte på at overføringa frå politiet til Statsbygg skal skje frå og med 1. januar 2027. I den samanhengen blir det foreslått ei løyving på 93,3 mill. kroner til politiet for å dekkje kapitalelementet i den kostnadsdekkande husleiga til Statsbygg. Som eit unntak frå avhendingsinstruksen punkt 1.3 skal det ikkje betalast vederlag ved overføringa til Statsbygg.

Operasjonssentralane til politiet (112) og 110-sentralane til brann- og redningsvesenet er samlokaliserte i politidistrikta Innlandet, Møre og Romsdal, Aust og Sør-Aust. Operasjonssentralane til politiet, 110-sentralane til brann- og redningsvesenet og AMK-sentralane til helsetenesta (113) er samlokaliserte i politidistrikta Nordland, Finnmark og Agder. Samlokalisering av nødmeldingssentralane gir betre samvirke, noko som fører til raskare respons og tryggare hendingar for publikum. Nærleiken til kvarandre forbetrar situasjonsforståinga, byggjer tillit og legg til rette for felles øvingar og opplæring, noko som resulterer i høgare kvalitet i oppdragshandteringa, spesielt ved komplekse hendingar.

Organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og kriminelle gjengar

Det har gjennom fleire år vore ei auka utfordring med alvorleg organisert kriminalitet i Europa og Noreg. Kriminaliteten er profittmotivert, og har ofte òg eit stort valdspotensial. Den organiserte kriminaliteten omfattar bl.a. alvorleg narkotikakriminalitet, bedrageri, kvitvasking, datakriminalitet, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. Ein ser òg at kriminelle nettverk utnyttar barn og unge for å utføre kriminalitet.

Arbeid med å nedkjempe denne kriminaliteten krev mykje av politiet si merksemd. Politiet har styrkt arbeidet sitt dei siste åra, særleg på grunn av satsinga som kom i 2025 på 600 mill. kroner, og innsatsen held fram i 2027. Regjeringa har og gjennomført fleire endringar i regelverket for å styrke politiet si evne til å handtere kriminaliteten. I Prop. 59 L (2025–2026) foreslo regjeringa endringar i straffeprosesslova om mellom anna bruk av mobile kamera med skjult kameraovervaking i politiet si etterforsking, og denne blei vedtatt i juni 2026. Regjeringa sendte desember 2025 på høyring forslag til skjerping av straff for ulovleg handtering av våpen og eksplosivstoff. Høyringa hadde frist mars 2026, og lovproposisjon er no under utarbeiding. Det er òg gjennomført regelverksarbeid for å sikre at utlendingar som gjer kriminalitet sendast ut av landet, sjå omtale i del I under «Låg kriminalitet». Vidare er det mykje relevant pågåande regelverksarbeid om økonomisk kriminalitet, sjå omtale under.

Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer oppfølginga av regjeringa sin nasjonale strategi mot menneskehandel for perioden 2025–2030. Menneskehandel er ei alvorleg kriminalitetsform som krev høg merksemd og prioritert innsats i politiet og påtalemakta. Det er behov for å vidareutvikle innsatsen innan etterretning, førebygging, identifisering av moglege offer, etterforsking og påtale. Hausten 2026 vart det sett i gang ei følgjeevaluering av strategien, som skal bidra til kunnskap om gjennomføringa og resultata av strategien, og gi grunnlag for vurderingar av kva tiltak som bør justerast eller vidareførast.

Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet er ein integrert del av den alvorlege organiserte kriminaliteten, og er ei drivkraft for kriminelle nettverk. Gjennom økonomisk kriminalitet, irekna kvitvasking, arbeidslivskriminalitet, fiskerikriminalitet og annan kriminalitet som gjeld dei felles verdiane våre, blir store beløp som kunne ha kome samfunnet til gode. I tillegg fører kriminaliteten til store økonomiske tap for enkeltindivid og næringsverksemder.

Både politiet og bankane har registrert ein markant auke i talet på bedrageri, og eit stort fleirtal av dei melde bedrageria er digitale. Fleire sikta i norske bedragerisaker kan knytast til organiserte kriminelle nettverk som òg er involverte i narkotika- og valdskriminalitet.

Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar, som handlar om førebygging og motverking av økonomisk kriminalitet, inneheld ei rekkje tiltak som legg grunnlaget for det vidare arbeidet på dette området. Auka løyving til politiet i tidlegare år har styrka både Økokrim og politidistriktas spesialistmiljøer for å nedkjempe økonomisk kriminalitet, og inndra meir utbytte. Det er òg etablert ei antikorrupsjonseining i Økokrim for å førebygge, avdekke og etterforske korrupsjon meir effektivt.

Det pågår mykje arbeid med endringar i regelverket for å styrke verkemiddel til å nedkjempe økonomisk kriminalitet og det blir oppretta eit nasjonalt senter mot økonomisk kriminalitet, sjå omtale i del I.

I samsvar med regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er den tverretatlege innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i gang med å vidareutviklast. Målet er å legge til rette for ei hensiktsmessig samhandling mellom a-krimsamarbeidet og andre samarbeidsflater som gjeld økonomisk kriminalitet.

Barne- og ungdomskriminalitet

Rekruttering av barn og unge til alvorleg og organisert kriminalitet er ei utfordring. Arbeidet mot organisert kriminalitet må derfor sjåast i samanheng med arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringa vil i 2027 halde fram satsinga på barne- og ungdomskriminalitet og foreslår totalt 119,8 mill. kroner til ein styrkt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet, irekna 20 mill. kroner til politiet.

Barn og unge som utfører eller står i fare for å utføre gjenteke kriminalitet, har ofte sjølv vore utsette for vald i nære relasjonar, vore vitne til vald eller har opplevd andre traumatiske hendingar. Tidleg innsats mot vald i nære relasjonar er difor heilt avgjerande i det førebyggjande arbeidet. Regjeringa foreslår derfor at dei 20 mill. kronene går til arbeidet med den tverrfaglege modellen for å førebyggje vald i nære relasjonar (RISK). Midlane skal bidra til å styrke arbeidet i distrikta som allereie har sett i gang arbeidet med modellen, i tillegg til å utvide arbeidet til Agder politidistrikt. Utrullinga av den tverrfaglege modellen for å førebygge vald i nære relasjonar held derfor fram. Ei evaluering av RISK frå 2025 syner at ordninga gir auka kapasitet og betre grunnlag for heilskapleg oppfølging av valdsutsette og valdsutøvarar. Evalueringa syner òg at RISK gir fordelar for etterforsking og påtale og for samhandlinga med eksterne tenester.

Vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar

Vald og seksuelle overgrep er alvorleg kriminalitet og blant dei lovbrota som skal prioriterast høgt i heile straffesakskjeda, frå førebygging til straffegjennomføring. Arbeidet for å førebyggje og kjempe mot vald og overgrep krev ein koordinert og tverrsektoriell innsats. Regjeringa følgjer opp opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som gjeld for perioden 2024–2028. Planen inneheld 122 tiltak som skal bidra til betre førebygging og vern, avdekking av fleire saker og dessutan betre varetaking av personar som har vore utsette for vald og overgrep. Den førebyggande verksemda, etterforskinga og straffeforfølginga til politiet står sentralt i planen. Vald og overgrep i samiske samfunn er òg særskilt omtalt i planen.

Statens barnehus står òg sentralt i regjeringa sitt arbeid for å sikre at barns rettstryggleik blir ivareteke og at hjelpa til barn som blir utsette for vald og overgrep eller er vitne til vald, er godt koordinert. Regjeringa vil etablere to nye underavdelingar av Statens barnehus i høvesvis Harstad og Kristiansund i 2026.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget om vald i nære relasjonar etablerte regjeringa frå 1. april 2025 ein permanent partnardrapskommisjon, med Statens sivilrettsforvaltning som sekretariat. Den første rapporten frå kommisjonen vil bli lagd fram i løpet av 2026.

Cyberstøtta seksuallovbrot, særleg mot barn og unge, er eit vedvarande problem. Regjeringa arbeider for at kontakt med barn på internett for seksuelle formål skal avdekkast, stansast og etterforskast meir effektivt. Regjeringa har hatt eit forslag om nye reglar for behandling av overgrepsmateriale på høyring med frist i juni 2026. Forslaget skal bidra til å effektivisere arbeidet til politiet med å førebyggje og etterforske overgrep mot barn og spreiing av overgrepsmateriale. Samstundes arbeider EU med forslag til forordning om at dei som tilbyr tenester på internett, skal rapportere ved mistanke om kriminelle handlingar mot barn, og regjeringa følgjer med på dette arbeidet.

Kripos beskriv i sine rapportar ei negativ utvikling med fleire unge som konsumerer og produserer valdsoppfordrande materiale på nett. Politiet har òg observert ei framvekst av ekstreme valdelege nettsamfunn som byggjer fellesskap basert på kontroll, lojalitet og ekstreme haldningar, der unge, sårbare individ blir påførte fysiske og psykiske skadar gjennom målretta og kynisk manipulasjon og utpressing. Politiet er merksame på utviklinga og har mellom anna gått ut i media med åtvaringar mot ekstreme nettsamfunn som rekrutterer barn og unge. Regjeringa arbeider med fleire tiltak mot ekstreme nettsamfunn, mellom anna gjennom forslag om aldersgrense på sosiale medium, ansvarleggjering av teknologiselskap og etablering av eit nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme, sjå omtale under kap. 444.

Cyberretta og cyberstøtta kriminalitet

Cyberkriminalitet er kriminelle handlingar som blir utført ved hjelp av datamaskiner, nettverk eller internett. Det rammer både privatpersonar, bedrifter og storsamfunnet, og er ein veksande trussel. Noreg er eit av dei mest digitaliserte samfunna i verda, og det meste av verdiskapinga i Noreg er avhengig av bruken av datasystem og internett. Det digitale trusselbiletet viser at enkeltpersonar og verksemder blir utsette for datatjuveri, datainnbrot, løysepengevirus og digitale bedrageri, og potensielt tap av verdiar som oppstår gjennom skadeverk, svekt omdømme og monalege økonomiske tap.

Samankoplinga mellom statlege aktørar og andre typar kriminelle er ikkje minst til stades i cyberdomenet. Det er ei urovekkjande utvikling der statlege aktørar finansierer eller utnyttar radikaliserte miljø og kriminelle nettverk, og bruker dei til å utføre handlingar på sine vegne. Det er derfor naudsynt at politiet vidareutviklar evna til å førebyggje, hindre og avdekke cyberkriminalitet og straffeforfølgje kriminelle gjennom etterforsking og påtale. Politiet skal òg vidareføre samarbeid med private verksemder, andre land og akademia for å kjempe mot cyberkriminalitet.

Kripos deler kunnskapen sin om trusselbiletet med delar av akademia og private og offentlege verksemder, slik at dei blir betre i stand til å førebyggje cyberkriminalitet. Gjennom internasjonalt arbeid får politiet raskt tilgang til informasjon om pågåande cyberangrep, noko som har medverka til å hindre cyberangrep mot norske verksemder.

Misbruk av kunstig intelligens gjer det mogleg for dei kriminelle å automatisere prosessane sine. Dermed kan både førekomst og grad av alvorleg cyberkriminalitet auke svært raskt. Politiet skal førebu seg på bruk av kunstig intelligens i kampen mot dette. Politiet deltar i det nasjonale KI-senteret «The Norwegian Centre for Trustworthy AI (TRUST)» finansiert av Forskingsrådet. Senteret forskar mellom anna på bruk av kunstig intelligens på ein etisk og forsvarleg måte.

Straffesaksbehandling

Måla for behandling av straffesaker er høg kvalitet, høg oppklaringsprosent, kort behandlingstid og adekvat reaksjon.

Politiet har redusert dei samla restansane for saker eldre enn 3 månader, men det er ein vekst i restansar eldre enn 12 månader. Det er òg variasjonar mellom politidistrikta. Rask saksbehandling må ikkje gå ut over krava til adekvat kvalitet på etterforskinga og påtalebehandlinga. Resultata på fleire område er ikkje gode nok. Særleg gjeld dette låg og fallande oppklaringsprosent for fleire av dei kriminalitetstypane som er prioriterte i Riksadvokaten sitt prioriteringsrundskriv og kvalitetsrundskriv, mellom anna vald og seksuallovbrot, mishandling og vald i nære relasjonar og grovt bedrageri. Det er òg til dels variasjonar i oppklaringsprosenten mellom politidistrikta for dei same kriminalitetstypane. Regjeringa har derfor dei siste åra sett i gang eit etterforskingsløft og styrking av påtalemakta. Målet er å heve kvaliteten og kapasiteten i etterforskinga av straffesaker. Satsinga har gitt resultat, særleg når det gjeld kampen mot kriminelle nettverk. Trass i auka løyvingar dei siste åra, er det framleis utfordingar med kapasitet til etterforsking og spesialistkompetanse på etterforsking og påtale i politiet. På oppdrag frå departementet har politiet og Riksadvokaten utarbeidd ein plan om samhandling for betre måloppnåing i straffesakene, mellom anna betre resultatoppfølging av straffesaksbehandlinga i politidistrikta og heving av kompetansen i påtalemyndigheita. Planen er implementert på alle nivåa i begge etatane og skal reviderast i takt med utfordringsbiletet. Målretta tiltak skal setjast i verk der resultata må bli betre, særleg mot politidistrikt som har avvikande resultat.

Det er behov for meir spesialisert kompetanse til etterforsking. Regjeringa har frå september 2026 innført et særskilt etterforskingsstudie ved Politihøgskolen for personar med anna bakgrunn enn frå politiet. Et slikt studium vil bidra til å rekruttere fleire personar med breiare fagbakgrunn og meir spesialisert kompetanse enn i dag og sikre økt kvalitet i etterforskingsarbeidet.

Dei siste åra har det vært ei stor vekst i bedrageri der digitale hjelpemidlar er nytta og politiet har arbeidet for at fleire saker skal bli innmeldt. Dette bidrar også til fleire saker som krev etterforsking, men det er låg oppklaringsprosent. For å avdekkje og oppklare denne typen kriminalitet er det naudsynt å auke innsatsen for å utvikle og gjere tilgjengeleg naudsynte teknologiske verktøy. Det er viktig at Riksadvokatembetet blir involvert i dette arbeidet. Inndraging av utbytte er eit sentralt verkemiddel mot alle former for profittmotivert kriminalitet og skal framleis ha høg prioritet.

Den kunnskapsbaserte førebyggjande innsatsen til politiet

Førebygging av kriminalitet er eit ansvar som ligg til mange aktørar i samfunnet. Gjennom førebyggjande innsats og samarbeid med andre skal politiet vere i forkant av kriminaliteten og bidra til å redusere førekomsten av kriminalitet. Kriminalitet som blir førebygd, sparer samfunnet for både økonomiske og menneskelege kostnader.

Det er viktig at den kriminalitetsførebyggjande innsatsen til politiet byggjer på fagleg anerkjende prinsipp, og at politiet baserer informasjon og verksemd på vitskapleg kunnskap. Politihøgskolen jobbar med fleire ulike prosjekt som følgjer opp behovet for forsking på området.

Politidirektoratet legg hausten 2026 fram ein ny nasjonal policy for det førebyggjande arbeidet i politiet. Policyen fastset mål, prinsipp og ansvarsforhold for politiet si førebyggjande verksemd. Blant føremåla er å sikre ein einsarta og kunnskapsbasert praksis, basert på forsking, erfaringslæring og dokumentert god praksis.

Regjeringa sette ned ei ekspertgruppe i juni 2025 for å greie ut betre tverretatleg samarbeid og informasjonsdeling ved førebygging av barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjonar. Ekspertgruppa leverte ei utgreiing 23. juni 2026, NOU 2026: 8 – Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet. Utgreiinga foreslår ein ny lov om deling av personopplysningar og teiepliktige opplysningar for å førebyggje bestemte former for kriminalitet. Formålet er å gi betre føresetnader for godt samarbeid mellom ulike forvaltningsorgan som arbeider med kriminalitetsforebygging. Samstundes skal personvernet varetakast. Utgreiinga gir òg tilrådingar om organisering og peikar på at ansvaret for oppfølging bør ligge hos eit statleg organ som får eit tydeleg mandat. Forslaga vart 2. juli 2026 sendt ut på høyring, med frist i oktober.

Forvaltningsoppgåver og sivil rettspleie

Forvaltningsoppgåvene til politiet skal sikre innbyggjarane effektive tenester av god kvalitet. Politiet behandlar mellom anna saker om våpen, vaktverksemd og brukthandel og søknader om pass og nasjonalt ID-kort. Erfaringar med politiet sine forvaltningstenester er i følgje politiet si innbyggjarundersøking i all hovudsak positive.

Det blir foreslått å auke gebyret for pass og nasjonalt ID-kort for å sikre betre samsvar mellom inntekter og utgifter. Ettersom produksjonskostnaden for ID-kort er lågare enn for pass blir det òg foreslått å eit lågare gebyr for nasjonalt ID-kort samanlikna med for pass. Nytt gebyrnivå for vaksne utgjer 980 kroner for pass og 930 kroner for nasjonalt ID-kort. Nytt gebyrnivå for barn utgjer 590 kroner for pass og 560 kroner for nasjonalt ID-kort. I tillegg blir det foreslått å auke gebyret for nødpass til 1400 kroner.

Justis- og beredskapsdepartementet har fastsett reglar som gir utanlandske statsborgarar som har norsk fødselsnummer og rett eller løyve til opphald her, rett til å søke om nasjonalt ID-kort utan reiserett. Med rett til nasjonalt ID-kort vil utlendingar som bur i Noreg kunne skaffe seg gyldig legitimasjon med det norske identitetsnummeret i folkeregisteret, og med det få enklare tilgang til bl.a. elektronisk identitet og banktenester. I 2025 fekk utlendingar som er frå eit land innanfor EØS- eller EFTA-området moglegheit til å søke om nasjonalt ID-kort i heile landet. Frå 1. september 2026 har òg utlendingar frå land utanfor EØS- eller EFTA-området moglegheit til å søke om nasjonalt ID-kort ved Ski i Aust politidistrikt. Det blir planlagt for at det skal bli mogleg å søke i heile landet frå 1. desember 2026.

Heilautomatisk behandling av digitale søknader om jaktvåpen vart sett i verk i 2025, og politiet arbeidar med å heilautomatisere fleire typar søknadar i våpenforvaltninga. Regjeringa foreslår at gebyra for våpenforvaltninga blir justerte til kostnadsdekkande nivå. Forslaga til endringar i våpenforskrifta vart sendt på høyring mai 2026. Det blir lagt opp til at gebyrendringane skal tre i kraft frå 1. januar 2027. Regjeringa vil sjå på ytterlegere effektiviseringstiltak i våpenforvaltninga som bl.a. kan bidra til reduserte gebyr på sikt.

Sivil rettspleie omfattar bl.a. oppgåvene til namsfuten. Det var store restansar i utleggsforretningar, og det vart derfor sett i verk eit nasjonalt prosjekt med mellombelse stillingar ut 2026, der målet er å redusere restansane. Regjeringa vil komme tilbake til saken i samband med revidert nasjonalbudsjett 2027. Ved utløpet av 2025 var den akkumulerte saksbehandlingstida for utlegg på 125 dagar, mot 139 dagar i 2024.

Gebyret for utleggsforretningar er til sjølvkost og er på 0,69 gonger rettsgebyret (R). R vil bli fastsett til 1 380 kroner i 2027. Dermed blir utleggsgebyret 952 kroner.

Det har blitt arbeidd målretta for å redusere restansane i gjeldsordningssaker. Politiet hadde eit prosjekt som gjekk over tre år frå 2023–2025, for å ta unna restansane. Prosjektet vart gradvis avvikla i 2025 og i tillegg til endringar i gjeldsordningslova har dette gitt meirarbeid for namsfuten. Dette påverkar saksbehandlingstida. Ved utløpet av 2025 var saksbehandlingstida for å ta den første slutninga knytte til søknad om gjeldsordning på 107 dagar.

Politiet forvaltar òg bygningsmassen dei disponerer rundt omkring i landet, og samarbeider med Statsbygg i fleire byggeprosjekt. Ny politistasjon i Vest-Lofoten, Leknes er under gjennomføring. Det pågår forprosjektarbeid med nybygg og rehabilitering av Oslo politihus og nytt politihus i Bergen. I tillegg er nytt politihus i Bodø i avklaringsfasen i tråd med Statens prosjektmodell. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å kunne pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å inngå leigeavtalar i forbindelse med rehabilitering og nybygg for Oslo politihus, jf. forslag til vedtak. Forslaget er ei vidareføring av tilsvarende fullmakt vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2026, sjå omtale i Prop. 96 S (2025–2026). Regjeringa foreslår i samband med nytt politihus i Bergen at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2027 får fullmakt til å pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for kjøp av eigedom innanfor ei samla ramme på 100 mill. kroner, sjå omtale i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Prop. 1 S (2026–2027.

Utlendingsforvaltning, grensekontroll og kriminalitetsførebygging

Politiet har forvaltningsoppgåver på utlendingsfeltet òg. Søknader om asyl, opphald og statsborgarskap blir leverte til førstelinja i politiet. Politiet har vidare ansvar for å opprette bort- og utvisingssaker, og kan òg avgjere enkelte bortvisingssaker. I tillegg har politiet ansvar for å transportere ut personar utan lovleg opphald. Som omtalt i del 1 under målet «Kontrollert og berekraftig innvandring», gjennomfører regjeringa òg regelverksarbeid for å sikre at utlendingar som utfører kriminalitet, blir sende ut av landet. Politiet har vist til at prioritering av utsending har ei førebyggjande effekt både ved at det fører til at kriminelle blir sende ut av landet og ved at det motverkar etablering og styrking av kriminelle nettverk. Det har i 2025 blitt utvist fleire personar med tilknyting til kriminelle nettverk. Returarbeidet har derfor også ein betydeleg kriminalitetsførebyggjande effekt, og sanksjonane i utlendingsregelverket blir nytta som eit verkemiddel for å førebyggje kriminalitet. Gjennom prioritert saksgang for utlendingar som kan utgjere ein alvorleg trussel mot samfunnstryggleiken, samarbeider politiet med PST og utlendingsmyndigheitene om effektiv saksflyt og uttransport i slike saker. Dette er viktig for tryggleiken til Noreg og bidrar til å motarbeide kriminalitet, jf. omtale i del 1 under målet «Låg kriminalitet».

Krigen i Ukraina er framleis venta å påverke korleis politiet handterer innkomstar, og regjeringa foreslår å løyve 85 mill. kroner til håndtering av fordrivne frå Ukraina.

Ansvaret for drifta av utlendingsinternatet på Trandum og familieeininga på Haraldvangen er planlagt overført frå politiet til kriminalomsorga frå 1. januar 2027. Ei overføring til kriminalomsorga inneber at utlendingsinternatet blir drive av den etaten som har dei beste føresetnadene for å ivareta både drifta og utlendingane under opphaldet. Samstundes vil overføringa setje politiet betre i stand til å løyse dei øvrige oppgåvene sine, også sett i lys av den samla oppgåveporteføljen til etatane. Eit forslag til lovendringar for å gjennomføre overføringa har vore på høyring i 2026, og regjeringa vil leggje fram eit lovforslag for Stortinget i løpet av 2026.

Politiet har i samband med UDI dei siste åra hatt mykje arbeid med å implementere felleseuropeiske IT-system og regelendringar knytte til Schengen- og Dublin-avtalane, mellom anna tiltaka som følgjer av migrasjonspakta i EU. Tiltaka skal bidra til styrkt grensekontroll og betre registrering og deling av informasjon, og vil vere sentrale for å motverke grensekryssande kriminalitet, terror og ulovleg migrasjon. Arbeidet held fram i 2027. Sjå omtale under målet «Kontrollert og berekraftig innvandring» i del I der det står beskrive effektar av dei tiltaka som er gjennomførte.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under og kap. 443, post 01

Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i Politidirektoratet, politiet og dei lokale einingane til Politiets tryggingsteneste (PST) i politidistrikta, med unntak av Politihøgskolen, jf. kap. 442 og påtalemakta i politiet, jf. kap. 443. Lønn til tilsette, våpen, køyretøy, verneutstyr, uniformer, IT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorar som er budsjetterte under posten. Justis- og beredskapsdepartementet held tilbake ein mindre del av løyvinga sentralt.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 74,9 mill. kroner som følgje av at det blir foreslått å justere gebyra for våpenforvaltninga til kostnadsdekkande nivå.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 9,2 mill. kroner bl.a. som følgje av at det blir foreslått å justere gebyra for pass og ID-kort til kostnadsdekkande nivå.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 68 mill. kroner til handtering av fordrivne frå Ukraina i 2027. Totalt blir det foreslått å løyve 85 mill. kroner til formålet.

Frå og med 2026 får politiet midlar frå Utanriksdepartementet på kap. 151. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 47 mill. kroner tilsvarande på kap. 3440, post 02.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 93,3 mill. kroner for å dekkje kapitalelementet i den kostnadsdekkande husleiga til Statsbygg som følgje av forvaltningsoverføring av Politiets nasjonale beredskapssenter frå politiet til Statsbygg.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 20 mill. kroner til arbeidet med den tverrfaglege modellen for å førebyggje vald i nære relasjonar, RISK, inkludert å utvide arbeidet til Agder politidistrikt.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 180,1 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 430, post 01 til forvaltningsoverføring av Trandum frå politiet til Kriminalomsorga.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 7 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 442, post 01 til å dekke finansiering av etterforskerstudium ved Politihøgskolen.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 31,5 mill. kroner, mot tilsvarande auke på kap. 442, post 01 til å dekke heilårseffekta av auka opptak i 2026.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 38 mill. kroner, mot tilsvarande auke på kap. 443, post 01 til å dekke auke i ressursbehov i påtalemyndigheita i politiet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 480, post 50 til oppgåver hos sysselmester.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 135 mill. kroner til andre, prioriterte formål.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar òg, som ikkje blir omtalte nærmare.

Samla blir det foreslått ei løyving på 26 122,2 mill. kroner i 2027.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ei bestillingsfullmakt under kap. 440, post 01 på 250 mill. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak. Det blir foreslått ei nettobudsjetteringsfullmakt under posten, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 02, 03 og 04, jf. forslag til vedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Forsking og utvikling, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til å støtte oppgåveløysing i politiet gjennom å finansiere forsking som bidrar til ny kunnskap som er relevant for oppgåveløysinga og samfunnsoppdraget til politiet.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 20,0 mill. kroner.

Post 22 Søk etter personar ein antek har omkomme, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til søk etter personar ein antek har omkomme. Posten dekker òg enkelte personellutgifter og ev. utgifter til å betre søkemetodane.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 10,2 mill. kroner.

Post 23 Sideutgifter i samband med sivile gjeremål

Løyvinga på posten skal dekke sideutgifter i samband med sivile gjeremål. Dette gjeld i hovudsak sideutgifter i samband med tvangsforretningar og utgifter i samband med gjeldsordningssaker.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 31,3 mill. kroner.

Post 25 Variable utgifter ved innkomst, mottak og retur i utlendingsforvaltninga til politiet

På posten fører ein dei variable utgiftene til innkomst og mottak i utlendingsforvaltninga til politiet, bl.a. tolking og forpleiing. I tillegg blir dei variable utgiftene til retur av personar med avslag på søknad om vern (asyl), bortviste og utviste personar og personar som skal forlate Noreg i tråd med Dublin-regelverket, førte her.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 9 mill. kroner til handtering av fordrivne frå Ukraina.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 13,2 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 430, post 25 til forvaltningsoverføring av Trandum frå politiet til Kriminalomsorga.

Det er også endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 200,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar utgifter til større utstyrsanskaffingar og vedlikehald. Posten omfattar også prosjektutgiftene politiet har til utvikling og implementering av nye felleseuropeiske IT-system for styrkt grensekontroll, betre informasjonsdeling og auka tryggleik.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 500 mill. kroner til trinn 1 av programmet heilskapleg digitalisering.

Prosjektutgiftene politiet har til utvikling og implementering av nye felleseuropeiske IT-system for styrkt grensekontroll, betre informasjonsdeling og auka tryggleik, er flytta frå post 46 til post 45.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2,4 mill. kroner til arbeid med Schengen IT-systema EES/ETIAS, i hovudsak på grunn av forseinkingar i EU.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 14,8 mill. kroner til politiet sitt arbeid med Schengen IT-systema SIS, VIS, Eurodac og Interoperabilitet.

Det arbeidast framleis med å kartleggje Kystvaktas tilgang til Schengen informasjonssystem (SIS). Det blir foreslått å auke løyvinga for 2027 med 4,8 mill. kroner.

Samla blir det foreslått det å løyve 144,7 mill. kroner knytt til utvikling og implementering av Schengen IT-systema.

Det er òg endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar som ikkje blir omtalte nærmare.

Samla blir det foreslått ei løyving på posten på 680,1 mill. kroner.

Post 46 Investeringar i Schengen-IT-system, kan overførast

Regjeringa foreslår å innlemme kap. 440, post 46 Investeringar i Schengen-IT-system i kap. 440, post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast. Det blir foreslått å avvikle posten. Sjå omtale under kap. 440, post 45.

Post 48 Tildeling frå EUs grense- og visumfinansieringsordningar, kan overførast

Som Schengenland tek Noreg del i EUs grense- og visumordning under finansieringsordninga Border Management and Visa Instrument (BMVI). BMVI er ein del av migrasjons- og grenseforvaltninga til EU og skal særleg bidra til kontroll av yttergrensa. Ordninga skal òg bidra til å utvikle den felles visumpolitikken vidare, implementere den heilskaplege grenseforvaltningsstrategien hos medlemslanda og støtte arbeidet mot irregulær migrasjon.

Noreg får støtte frå EU for å gjennomføre prosjekt innanfor grense- og visumsamarbeidet som bidrar til å oppfylle måla i ordninga. Dei årlege tildelingane frå EU baserer seg på dokumentert forbruk frå støttemottakarar. Midlane blir forskoterte over statsbudsjettet, før stønaden frå EU seinare blir refundert og løyva under kap. 3440, post 08. Dei samla refusjonane frå EU under kap. 3440, post 08 skal svare om lag til dei samla tildelingane under kap. 440, post 48 over heile fondsperioden.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 272,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskot

Posten inneheld tilskot til tryggingstiltak ved trus- og livssynssamfunn.

Tryggingstiltak ved trus- og livssynssamfunn

Formålet med tilskotsordninga er å bidra til at trus- og livssynssamfunn kan anskaffe utstyr til mellom anna kameraovervaking og betre sikring av dører og vindauge. Trus- og livssynssamfunn og paraply- og dialogorganisasjonar for trus- og livssynssamfunn som har organisasjonsnummer i Einingsregisteret, kan få tilskot. Ordninga blir forvalta av Politiets fellestenester. Politiets fellestenester gjennomgår rapporteringa frå mottakarane.

Tiltak mot menneskehandel og prostitusjon

Regjeringa foreslår at tilskot til funksjonar som i dag blir ivaretekne av ROSA, mellom anna hjelpetelefon for offer for menneskehandel og koordinering av trygge mellombelse opphaldsstader gjennom krisesentra skal inngå som ein del av tilskotsordninga til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon. Vidare foreslår regjeringa å flytte forvaltninga av posten til Konfliktrådet i 2027, sjå kap. 433. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga på kap. 433, post 70 med 45,0 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon på kap. 440, post 70.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 5 mill. kroner.

Post 73 Internasjonale forpliktingar m.m., kan overførast

Løyvinga under posten dekker utgifter knytte til internasjonale forpliktingar, medrekna bl.a. utbetalingar til EUs grense- og visumfinansieringsordningar, Det europeiske byrået for operativ forvaltning av store IT-system på området for fridom, tryggleik og rettferd (eu-LISA) og Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex).

Kontingentane blir betalte i euro, og storleiken blir fastsett ut frå dei gjeldande budsjetta i EU-verksemdene.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 919,1 mill. kroner.

Kap. 3440 Politiet

Post 01 Gebyr – pass og ID-kort

Løyvinga på posten dekker inntekter frå behandlingsgebyr for pass og ID-kort.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 9,2 mill. kroner bl.a. som følgje av at det blir foreslått å justere gebyra for pass og ID-kort til kostnadsdekkande nivå.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 841,9 mill. kroner.

Post 02 Refusjonar m.m.

Politiet får refundert utgifter for politioppdrag som er utførte for organisasjonar, lag, entreprenørar og offentlege etatar i samsvar med særskild heimel. Omfanget av slike oppdrag varierer frå år til år, og inntektsestimatet er derfor usikkert.

Frå og med 2026 får politiet midlar frå Utanriksdepartementet på kap. 151. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 47 mill. kroner.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01 og kap. 443, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 243,1 mill. kroner.

Post 03 Salsinntekter

Inntekter frå innbyte og sal av utskifta køyretøy m.m. blir rekneskapsførte på posten. I tillegg blir inntekter frå sal av spesialutstyr til politidistrikta, kriminalomsorga, tolletaten m.m. førte på posten.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 47,2 mill. kroner.

Post 04 Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen

Løyvinga på posten omfattar eingongsgebyr til å dekke utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmar der politi- og lensmannsetaten rykker ut, og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 3,8 mill. kroner.

Post 05 Gebyr – våpenforvaltning

Løyvinga på posten omfattar inntekter frå gebyr frå våpenforvaltning.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 74,9 mill. kroner som følgje av at det blir foreslått å justere gebyra for våpenforvaltning til kostnadsdekkande nivå med verknad frå 1. januar 2027.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 211,6 mill. kroner.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Løyvinga på posten dekker gebyr i samband med søknad om opphald på anna grunnlag enn vern, statsborgarskap, visum, reisebevis og utlendingspass. Løyvingsforslaget tek utgangspunkt i talet på utlendingssaker som politiet er venta å få inn.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 19,1 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2026 bl.a. fordi det er venta ein nedgang i søknader innanfor visse sakstypar i 2027.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 348,3 mill. kroner.

Post 07 Gebyr – sivile gjeremål

Løyvinga på posten skal dekke gebyrinntekter i samband med den sivile rettspleia på grunnplanet, dvs. gebyr for tvangsforretningar og forliksrådsbehandling.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 637,6 mill. kroner.

Post 08 Refusjonar frå EUs grense- og visumfinansieringsordningar

Posten dekker refusjonar frå EU knytte til dei nasjonale prosjekta som får tildelingar frå EUs grense- og visumfinansieringsordningar. Refusjonsutbetalingane frå EU vil variere frå år til år og baserer seg på dokumentert forbruk frå støttemottakarar. Midlane blir derfor forskoterte over statsbudsjettet, jf. omtalen under kap. 440, post 48.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 321,6 mill. kroner.

Kap. 442 Politihøgskolen

Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politiet i Noreg og har som hovudoppgåve å drive utdanning, forsking og formidling. Høgskolen skal vere ein profesjonsretta utdanningsinstitusjon som held eit høgt nivå, og som utviklar og formidlar dei kunnskapane, ferdigheitene og haldningane som politiet må ha for å bidra til å sikre tryggleik, lovlydnad og orden.

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeida ein plan for å styrke påtalemakta og etterforsking av kriminalitet. Planen inneheld ei oversikt over regjeringa sine tiltak på dette feltet. Eit av tiltaka dreier seg om utdanning for etterforskarar. For å avdekke og oppklare straffbare forhold er det naudsynt at tilsette i politiet har høg etterforskingskompetanse, og det er behov for tilsette med både politiutdanning og annan fagbakgrunn. Det er derfor oppretta eit årsstudium i etterforsking for studentar med annan bachelor enn politi, frå hausten 2026.

Hausten 2025 vart det etablert ein pilot for politiutdanning i Alta. Utdanninga i Alta blir gjennomført som samlingsbasert utdanning, der studentane møtes nokre gonger i semesteret og følger digital undervisning frå eigen bustad mellom samlingane. Piloten har hatt godt tilfang av søkjarar og er vidareført med opptak av nytt kull i 2026 med 24 plasser. Regjeringa vil vurdere auka opptak i 2027. I tillegg er det oppretta 25 nye studieplassar ved Politihøgskulen i Oslo frå hausten 2026. Totalt sett har dermed opptaket på Politihøgskulen blitt auka med 149 plassar sidan regjeringa tilrådde i 2021.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved Politihøgskolen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 31,5 mill. kroner, mot tilsvarande å redusere på kap. 440, post 01 til å dekke heilårseffekta av auka opptak i 2026.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 5 mill. kroner fordi det venta ein auke i aktiviteten ved Politihøgskolen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 7 mill. kroner, mot tilsvarande å redusere på kap. 440, post 01 til å dekke finansiering av etterforskerstudium ved PHS.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3442, post 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 812,6 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene til Politihøgskolen kjem frå kursverksemd, utleige, kantinesal og boksal, i tillegg til moglege inntekter frå oppdragsverksemd.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 5 mill. kroner fordi det venta ein auke i aktiviteten ved Politihøgskolen.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 30,9 mill. kroner.

Post 03 Eksterne forskingsmidlar

Inntekter frå eksterne forskingsmidlar blir førte på posten.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3442, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 14,6 mill. kroner.

Kap. 443 Påtalemakta i politiet

Påtalejuristane i politiet leier og har ansvaret for etterforskinga i politiet. Dei er ved utøving av etterforskings- og påtalefunksjonar underlagde statsadvokatane i enkeltsaker. I Noreg er det første nivået i påtalemakta integrert i politidistrikta og blir leidd av politimeistrane, ein såkalla integrert og framskoten påtalefunksjon.

Bemanninga i påtalemakta i politiet utgjorde 1105 årsverk per 31. desember 2025. Frå 2024 til 2025 auka talet på påtalejuristar i politiet med 100 årsverk, noko som svarar til ein vekst på 10 prosent.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 440, post 01

Løyvinga på posten omfattar ordinære driftsutgifter knytte til påtalejuristane i politiet, irekna lønnsutgifter og andre indirekte utgifter.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 38 mill. kroner, mot tilsvarande å redusere på kap. 440, post 01 til å dekke auke i ressursbehov i påtalemyndigheita i politiet.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 443, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 1 832,4 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets tryggingsteneste (PST)

Ansvaret til Politiets tryggingsteneste (PST) er å førebyggje, avdekke, etterforske, føre for retten og handtere dei mest alvorlege truslane mot Noregs tryggleik. PST er både ei etterretningsteneste, ei tryggingsteneste og ei polititeneste.

Ei sentral oppgåve for PST er å utarbeide analysar og trusselvurderingar til støtte for norske myndigheiter sine avgjerder. I tillegg har PST ei viktig rolle som rådgivar. PST samarbeider i stor grad med både dei andre nasjonale EOS-tenestene og internasjonale aktørar i gjennomføringa av samfunnsoppdraget.

Sjefen for PST leier Den sentrale eininga (DSE) som er lokalisert i Oslo, og har det faglege ansvaret for dei lokale PST-einingane i politidistrikta utanfor Oslo.

Noreg står i den mest alvorlege tryggleikssituasjonen sidan andre verdskrig. Den grip inn i alle ansvarsområda under PST. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til PST med 250 mill. kroner. Med dette forslaget er PSTs driftsbudsjett auka med 80 prosent siden regjeringa tilrådde i 2021. PST skal utføre samfunnsoppdraget sitt innanfor dei budsjettmessige, juridiske og politiske rammene som Stortinget og regjeringa har bestemt. Risikoen for alvorlege hendingar som kan true nasjonal tryggleik vil alltid vere til stade. PST arbeidar aktivt med å førebyggje og etterforske aktivitet og hendingar som truar tryggleiken til nasjonen. Dette bidrar òg til å redusere risikoen for at Noreg blir utsett for slike hendingar i framtida.

Styrkt arbeid med langsiktig styring og utvikling av PST

PST har, på lik linje med politiet, behov for langsiktig styring. Endringar i risiko- og trusselbiletet, der den tryggleikspolitiske situasjonen og den raske teknologiutviklinga er sentrale element, treffer PST breitt. Det stiller store krav til styringa og utviklinga av verksemda. Regjeringa arbeider derfor med langsiktig styring og utvikling av PST.

Som del av dette arbeidet, og som ledd i oppfølging av Totalberedskapsmeldinga, ga departementet i 2025 PST i oppdrag å vurdere og anbefale kva roller verksemda skal ha i den øvre delen av krisespekteret. Departementet vurderer no PST sine anbefalingar, i dialog med PST og andre relevante aktørar. Den vidare oppfølginga kan omfatte revisjon av regelverk og beredskapsplanverk, samarbeid, avklaringar av roller og ansvar, øvingar og andre tiltak for å sikre at PST står betre rusta til å handtere alvorlege kriser og krig.

Samarbeid og regelverk

For å møte trusselen frå framand etterretning og forhindre terrorisme er det naudsynt med eit tett samarbeid med ei rekke aktørar i og utanfor Noreg. I Noreg blir samarbeid med EOS-tenestene og politiet særleg vektlagd. Vidare ser vi ein utvikling der statlege aktørar nyttar stadfortredarar som kriminelle nettverk, terrororganisasjonar og enkeltaktørar for å oppnå sine mål. Dette setter krav til tett samarbeid mellom ulike sektorar og på tvers av landegrenser.

Tryggleikssituasjonen har endra seg vesentleg dei siste åra. Ei betydeleg teknologisk utvikling har også ført til at framandstatlege aktørar nyttar nye framgangsmåtar for å få tilgang til opplysningar. Totalberedskapsmeldinga fastslår at det er viktig å ha eit regelverk som varetar evna våre til å avdekke og motverke tryggleikstruande aktivitet frå framande statar i Noreg, både i fredstid og i meir krevjande tryggingspolitiske situasjonar. Regjeringa har derfor satt i gang eit arbeid med å utgreie behov for endringar i straffelova. Regjeringa vil mellom anna sjå på kva for utfordringar som gjer seg gjeldande med dagens føresegner om etterretningsverksemd mot statshemmelegheiter og anna ulovleg etterretningsverksemd. Regjeringa følgjer òg opp høyringa av eit forslag om å utvide heimlane til PST for bruk av tvangsmiddel i førebyggjande saker. Vidare har regjeringa følgt opp høyringa av eit forslag til endringar i straffeprosesslova som omhandlar skjult kameraovervaking ved bruk av mobile kamera, slik som dronar, jf. Prop. 59 L (2025–2026).

Ulovleg etterretningsverksemd

PST har ei viktig rolle i å førebygge og motverke ulovleg etterretningsverksemd i Noreg. Framande statar bruker ein kombinasjon av ulike verkemiddel, sivile og militære, opne og fordekte, i det fysiske så vel som i det digitale rommet, for å oppnå strategiske mål. Dette gjer trusselbiletet meir utfordrande og samansett. Døme på verkemiddel som er særleg krevjande å oppdage og førebygge, er økonomiske verkemiddel i form av oppkjøp og investeringar og påverknadsaktivitet, særleg når det tek form av falske nyheiter og desinformasjon.

Samansett verkemiddelbruk utfordrar òg evna myndigheitene har til å fange opp trusselaktørar, til å følgje truslane over tid og til å vurdere det samla trusselbiletet frå framande statar mot norske interesser. Det er viktig at dei nasjonale tryggingsmyndigheitene har tilstrekkeleg heimelsgrunnlag, kompetanse og tilstrekkelege ressursar til å avdekke, motverke og handtere den breie verkemiddelbruken som framande statar rettar mot Noreg.

Transnasjonal undertrykking er ei alvorleg utfordring som krev bevisstgjering. PST omtalar i si opne trusselvurdering for 2026 korleis framande statar nyttar verkemiddel mot personar i Noreg som blir sett på som trugsmål mot eigne regime. Målet er å nøytralisere politisk opposisjon og kritikk. Politiet følgjer opp arrangement og utsette borgarar, og sørger bl.a. for å oppretthalde ro og orden, samstundes som retten til å ytre seg blir ivaretatt.

Radikalisering, valdeleg ekstremisme og terror

Noreg står i eit alvorleg og komplekst terrortrusselbilete i Noreg og internasjonalt, som er prega av usikkerheit, jf. beskriving i del I under «Tryggleik i samfunnet».

Samfunnsoppdraget til PST omfattar òg å førebyggje, avdekke og motvirke terrorhandlingar mot Noreg. Terrortrusselnivået i Noreg har dei siste åra vore på moderat nivå. PST vurderer i 2026 framleis at terrortrusselen mot Noreg er reell.

Terrorisme og valdeleg ekstremisme må møtast med tiltak frå tidleg førebygging til handtering av dei mest alvorlege trusselsituasjonane. Regjeringa arbeider med ein ny strategi mot valdeleg ekstremisme og terror. Arbeidet følgjer mellom anna opp Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft og den nasjonale tryggleiksstrategien frå 2025. Den nye strategien retter seg mot alle former for valdeleg ekstremisme, og vil mellom anna adressere utfordringane med å beskytte barn og unge mot radikalisering og rekruttering på internett. Arbeidet med strategien vil byggje på brei involvering av fleire sektorar og aktørar, mellom anna kommunesektoren, akademia og representantar frå næringsliv og sivilt samfunn.

Regjeringa opprettar eit nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme i Kristiansand, med stiftelsen Arkivet Freds- og menneskerettsenter som vertsverksemd. Senteret skal mellom anna gi rettleiing og råd til kommunar og andre relevante aktørar som har behov for støtte i arbeidet på feltet og etablere ei nasjonal rettleiingsteneste ved bekymring for radikalisering, som både pårørande, nærståande og andre aktørar kan nytte seg av. Senteret er under etablering i 2026.

Eit komplekst utfordringsbilete, som òg er i stadig endring, krev samarbeid på tvers av sektorar, tenester og landegrenser. I sitt førebyggjande arbeid samarbeider PST mellom anna med andre tenester og aktørar for å iverksette relevante tiltak. Førebygging og tryggingstiltak er eit kontinuerleg arbeid.

Truslar mot myndigheitspersonar

PST bidrar til tryggleik for myndigheitspersonar, bl.a. med livvakttenesta for sentrale myndigheitspersonar, utarbeiding av trusselvurderingar, rådgiving og ulike førebyggjande tiltak.

Norske myndigheitspersonar blir utsette for hatefulle, sjikanerande og truande handlingar, ikkje minst i det digitale rommet. Påtalemakta har ei rolle når handlingane blir vurderte som straffbare. Undersøkingar tyder på at fleire politikarar modererer sine offentlege utsegner for å unngå hets og truslar, eller dei vurderer å slutte som følgje av dette. Det kan vere ein trussel mot demokratiet. PST vidareutviklar derfor samarbeidet med politiet slik at dei saman kan bidra til at politikarar, særskild dei unge, vil halde fram med å stå i det politiske arbeidet sitt. Regjeringa har teke grep for å sikre at svingingar i arbeidet med tryggleik for myndigheitspersonar ikkje går ut over andre delar av samfunnsoppdraget til PST, mellom anna gjennom forslag om auka løyvingar til PST i dei årlege budsjettrevisjonane dei seinare åra.

Eksportkontroll og arbeidet mot ulovleg spreiing av masseøydeleggingsvåpen

PST jobbar med eksportkontroll i Noreg for å førebygge, avdekke og etterforske brot på lovverket. PST samarbeider med nasjonale partnarar som Direktoratet for eksportkontroll og sanksjonar (DEKSA) i den førebyggjande fasen.

Ei anna viktig oppgåve er å hindre ulovleg spreiing av masseøydeleggingsvåpen. Dette arbeidet blir stadig meir komplekst og må sjåast i samanheng med ulovleg etterretning frå framande statar. Arbeidet skjer i samarbeid med bl.a. Utanriksdepartementet og Tolletaten. PST har dei siste åra styrkt dette arbeidet gjennom ei rekke tiltak, bl.a. styrkt dialog med private aktørar.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker driftsutgifter for Den sentrale eininga (DSE) i PST i tillegg til enkelte utgifter til drift av dei lokale PST-einingane i politidistrikta.

Den krevjande tryggingspolitiske situasjonen grip inn i alle ansvarsområda under PST. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 250 mill. kroner.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ei bestillingsfullmakt under kap. 444, post 01 på 50 mill. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 444, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2 188,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar utgifter til større utstyrsanskaffingar og vedlikehald i PST.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ei bestillingsfullmakt under kap. 444, post 45 på 50 mill. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 85,2 mill. kroner.

Kap. 3444 Politiets tryggingsteneste (PST)

Post 02 Refusjonar

På posten blir det ført rekneskap over inntekter som PST får refundert for enkeltoppdrag, og særskild bistand til Utanriksdepartementet.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 444, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 18,0 mill. kroner.

Kap. 445 Den høgare påtalemakta

Riksadvokaten leier Den høgare påtalemakta både fagleg og administrativt og har den overordna faglege leiinga av heile straffesaksbehandlinga i sin eigen etat og i politiet. Det er lovfesta i straffeprosesslova § 55 at påtalemakta er uavhengig ved behandlinga av den enkelte straffesaka. Ingen utanfor påtalemakta kan instruere i enkeltsaker eller gjere om eit påtalevedtak.

Den høgare påtalemakta består av fire regionale statsadvokatembete, Det nasjonale statsadvokatembetet, Økokrim og Riksadvokatembetet. Økokrim er både eit statsadvokatembete og ei sentral politieining. Riksadvokaten har det faglege ansvaret for behandlinga av straffesaker ved Økokrim. Politidirektoratet har det overordna ansvaret for anna verksemd ved Økokrim og for administrative saker. Statsadvokatembeta i regionane har den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta i sin region. Det nasjonale statsadvokatembetet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå for saker som Kripos tek sjølv, og har òg den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga ved Kripos. Det nasjonale statsadvokatembetet har òg påtaleansvaret på statsadvokatnivå for straffesaksbehandlinga ved Politiets tryggingsteneste.

Bemanninga per 31. desember 2025 utgjorde 204 årsverk.

Den høgare påtalemakta si fagleiing av politiet

Kvaliteten på straffesaksbehandlinga i politiet er av sentral betyding for å sikre at straffesaksbehandlinga i sin heilskap er effektiv og held høg kvalitet.

Gjennom fagleiing skal Den høgare påtalemakta heve kvaliteten på straffesaksbehandlinga i politiet. Fagleiinga består av å definere og fastsette normer for straffesaksbehandlinga, kontrollere at normene blir etterleve, arbeide med å forbetre straffesaksbehandlinga mellom anna gjennom fagleiing i enkeltsak og å gjennomføre korrigerande tiltak dersom normene ikkje blir følgde.

Den høgare påtalemakta vart dei siste åra styrkt for å auke den faglege styringa av straffesaksbehandlinga i politiet Fagleiinga av politiet skal bli meir målretta, systematisk og tilpassa dei lokale behova og kriminalitetsutfordringane til politiet.

På oppdrag frå departementet har etatane utarbeidd ein plan om samhandling for betre måloppnåing i straffesakene. Planen er implementert på alle nivå i begge etatane. Eit sentralt element i planen er styrka samarbeid mellom Den høgare påtalemakta og politidistrikta for å betre resultata. Målretta tiltak skal setjast i verk der resultata må bli betre, særleg mot dei politidistrikta som har avvikande resultat. God samhandling med politiet er avgjerande for betre måloppnåing i straffesakene, særleg sett opp mot utfordringane knytt til kapasitet og kompetanse på enkelte sentrale kriminalitetsområder. Det er òg viktig at Den høgare påtalemakta vert involvert og tek del i utviklinga av politiets datasystem slik at desse får ein hensiktsmessig utforming som kan understøtte ein rettstrygg og effektiv straffesaksbehandling av høg kvalitet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker i hovudsak driftsutgifter for Den høgare påtalemakta.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 417,7 mill. kroner.

Kap. 448 Grensekommissæren

Grensekommissæren med sin administrasjon har hovudansvaret for å følgje opp Grenseavtalen frå 1949 og andre bilaterale overeinskomstar som regulerer tilhøva langs den norsk-russiske grensa.

Bemanninga ved Grensekommissariatet per 31. desember 2025 utgjorde 3,0 årsverk.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Posten skal dessutan dekke utgifter til grensemerking mellom Noreg og Russland og utgifter i samband med møte med finske og russiske grensemyndigheiter.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 7,9 mill. kroner.

Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap omfattar Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), Klareringsdirektoratet (KDIR, frå 1. januar 2027), Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), redningshelikoptertenesta, redningstenesta og sentral krisehandtering. Hovudredningssentralen (HRS) leier og koordinerer redningsaksjonar og har ansvaret for forvaltninga av redningshelikoptertenesta.

Verksemdene i programkategori 06.50 har alle ei sentral rolle i arbeidet med nasjonal tryggleik og samfunnstryggleik. Verksemdene skal sikre tryggleiken til innbyggjarane ved at samfunnet blir i stand til å førebyggje, motverke og unngå uønskte hendingar og vareta tryggleiken i samfunnet. I tråd med regjeringas plan for Noreg, den nasjonale tryggleiksstrategien og totalberedskapsmeldinga vil regjeringa styrkje samfunnets motstandsevne mot alvorlege tryggleikstruande hendingar. I samarbeid med statsforvaltarane, kommunane, næringslivet og frivilligheita vil regjeringa utvikle og sikre kritisk infrastruktur, styrkje arbeidet mot samansette truslar, øve meir på tvers av sektorar og byggje robuste lokalsamfunn som toler kriser betre.

Prioriteringar i 2027

Førebyggjande tryggleik

I dagens tryggingspolitiske situasjon opplever norske verksemder ein auke i alvorlege cyberangrep. I tillegg har kompleksiteten i angrepa vidareutvikla seg i takt med utviklinga av samfunnet. Dette stiller auka krav til robustheit og redundans i NSMs nasjonale responsfunksjon og varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). Kunstig intelligens driv fram eit paradigmeskifte i samfunnet og påverkar både handlingsrommet blant trusselaktørar og Noreg sitt behov for å utnytte moglegheitsrommet denne teknologien gir. For å henge med på teknologiutviklinga og for betre å kunne forstå sårbarheiter og utvikle mottiltak, er det behov for å vidareutvikle den digitale infrastrukturen til NSM. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til NSM med til saman 178,9 mill. kroner.

Næringslivet har viktige kapasitetar, kunnskap og kompetanse og utgjer i dag ein sentral del av totalforsvaret. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom det offentlege og private om digitale tryggingsutfordringar. Regjeringa foreslår å etablere eit næringsberedskapsråd for digital tryggleik. Formålet med ordninga er å leggje til rette for at den samla evna til å handtere hendingar skal vere større enn det myndigheitene kan levere åleine. NSM skal følgje opp det vidare arbeidet med å byggje opp denne ordninga. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til NSM med 10 mill. kroner i 2027.

Redningshelikoptertenesta

Justis- og beredskapsdepartementet inngjekk i desember 2013 kontrakt for levering av 16 nye redningshelikopter til erstatning for Sea King-maskiner. Anskaffinga er no gjennomført, og nye SAR Queen-helikopter er sette i drift på alle dei seks redningshelikopterbasane. I tillegg til dei nye redningshelikoptera omfattar kostnadsramma utgifter til bl.a. bygningsmessige tilpassingar ved redningshelikopterbasane og tilpassing av landingsmoglegheitene ved enkelte sjukehus. Regjeringa foreslår å løyve om lag 250,1 mill. kroner til dette arbeidet i 2027.

Dei nye redningshelikoptera gir Noreg auka beredskap. Samstundes er moderne helikoptersystem meir krevjande å drifte. Det blir foreslått å auke løyvinga for å leggje til rette for å halde oppe beredskapsnivået i redningshelikoptera. Det blir òg foreslått å auke løyvinga bl.a. som følgje av gjeldande kontraktar med leverandørar til redningshelikoptertenesta. Det blir foreslått å auke løyvinga med til saman 294,8 mill. kroner til drift av redningshelikoptertenesta, sjå òg omtale under kat. 06.80 Svalbardbudsjettet.

Stortinget vedtok i februar 2026 at Forsvaret skal ta over som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø. Dette inneber anskaffing av to nye redningshelikopter av typen AW101 SAR Queen, og etablering av naudsynt bygningsmasse i Tromsø. Det er i 2026 inngått kontrakt om levering av desse nye helikoptera. Basen er planlagd ferdigstilt i 2030. Kostnadsramma for prosjektet er på 4 215 mill. kroner. Regjeringa foreslår å løyve om lag 294,4 mill. kroner til dette arbeidet i 2027.

Bodø lufthamn skal flyttast, og det skal som følgje av dette byggjast ein ny redningshelikopterbase. Kostnadsramma for prosjektet er på 828,3 mill. kroner. Regjeringa foreslår å løyve om lag 345,9 mill. kroner til dette arbeidet i 2027. Det er framleis usikkerheit i prosjektet, bl.a. knyta til tilpassingar til hovudprosjektet for flyttinga av lufthamna i Bodø og bygging av basen.

Vidare drift og vedlikehald av eit godt Nødnett

Nødnett gir brukarane eit særs viktig verktøy for kommunikasjon og samhandling i dagleg virke, ved større hendingar og under øvingar. Ved hjelp av Nødnett kan dei finne kvarandre, etablere ei felles situasjonsforståing, løyse oppgåvene sine og hjelpe befolkninga ved behov. Det er viktig at sentrale nød- og beredskapsaktørar også i det vidare har ei god sambandsløysing over heile landet og regjeringa har derfor sørgd for at staten har kontrakt om drift av dagens Nødnett til og med 2031. Regjeringa foreslår å løyve 85 mill. kroner til å skjerme kommunale og frivillige brukarer for høgare brukarbetaling og leggje til rette for framleis bruk av dette samfunnskritiske systemet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har ansvaret for å utgreie, etablere og drifte nytt Nødnett, jf. omtale i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sin Prop. 1 S (2026–2027).

Nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark

Regjeringa la hausten 2025 fram ein ny nordområdestrategi, der retninga for vidare nordområdepolitikk blei peika ut og det blei gjort prioriteringar for å vareta interesser i nord. I samband med nordområdestrategien utviklar regjeringa ei nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, med vekt på støtte til kommunane. Dette følgjer òg opp totalberedskapsmeldinga, der det er understreka at regjeringa vil vurdere behovet for forsterka tverrsektoriell innsats i Troms og Finnmark for å styrke den sivile motstandskrafta i desse områda. Dette vil bli gjort i dialog med lokale og regionale aktørar og ved å vidareføre pilotprosjektet for å styrke sivil motstandskraft i Finnmark.

Den statlege samlingsstaden i Kirkenes som vart oppretta i 2026 har fått namnet «Senter for motstandskraft i nord». Senteret skal syte for god koordinering av arbeidet ulike styresmakter gjer med beredskap i nord, og leggje til rette for meir samarbeid med Finland og Sverige. Kommunane vil gjennom dette få hjelp til å styrkje beredskapsarbeidet sitt, også gjennom samarbeid over landegrensene i nord.

Senteret skal vere ein sentral arena for kunnskapsdeling, øvingar og samarbeid om motstandskraft i samfunnet. Det blir føreslått å auke løyvinga med til saman 15 mill. kroner til Senter for motstandskraft i nord.

Det blir foreslått å utvide ordninga med tilskot til beredskapsarbeid i kommunane i Aust-Finnmark som blei innførd i 2026, til òg å omfatte dei resterande kommunane i Finnmark med 6 mill. kroner. Kommunane i Finnmark har avgrensa ressursar til å vareta det systematiske arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. Det er utfordrande å oppfylle lovpålagde krav. Denne utfordringa har ei større nasjonal tryggingspolitisk betyding i Finnmark enn i dei fleste andre delar av landet. Samarbeid mellom kommunar skal vurderast og bli vektlagt ved tildeling av midlar. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Digitaliserings- og forvaltingsdepartementet.

Tilskot til frivillige organisasjonar i redningstenesta

Tilskotet til frivillige organisasjonar i redningstenesta blei auka med 12,5 mill. kroner i samband med Stortingets handsaming av statsbudsjettet for 2026. Styrkinga er vidareført i 2027-budsjettet. Regjeringa foreslår å auke tilskotet til frivillige organisasjonar i redningstenesta med ytterlegare 10 mill. kroner i 2027 med bakgrunn i varsla opptrapping av tilskot til frivillige i totalberedskapsmeldinga. I 2026 vart det løyva 4 mill. kroner til å etablere tilskot til mat- og måltidsberedskap, omsorgsberedskap og psykososial støtte ved ulukker, kriser og katastrofar. Tilskotsordninga skal medverke til å styrkje kapasiteten hos frivillige organisasjonar til å planleggje, byggje opp, halde ved lag og mobilisere ressursar for å vareta grunnleggjande behov hos råka og sårbare grupper. Ordninga er vidareført i 2027-budsjettet.

Langtidsplan for sivil beredskap

Dei tre hovudmåla i totalberedskapsmeldinga utgjer prioriteringane når det gjeld nasjonal tryggleik og samfunnstryggleik. Dette er måla: eit sivilt samfunn som er førebudd på krise og krig, eit sivilt samfunn som motstår samansette truslar, og eit sivilt samfunn som støttar opp under militær innsats. Måla skal styrkje den sivile motstandskrafta og gjere Noreg betre rusta til å møte både naturkatastrofar, digitale truslar og tryggingspolitiske utfordringar.

Regjeringa tek sikte på å fremje den første langtidsplanen for sivil beredskap i 2026. Planen skal bidra til å styrkje den sivile beredskapen, med særleg vekt på situasjonar høgt i krisespekteret og dei kritiske samfunnsområda kraftforsyning, digital infrastruktur (ekom) og transport. Sentrale tema vil vere den sivile evna til å understøtte militær innsats, evna til å halde oppe funksjonalitet innanfor dei kritiske samfunnsområda også høgt i krisespekteret, og vern av sivilbefolkninga.

Klareringsløftet

I totalberedskapsmeldinga har regjeringa uttalt at ho vil «modernisere klareringsinstituttet til eit system rusta for framtida». EOS-utvalet har over tid peika på dei lange saksbehandlingstidene, seinast i årsmeldinga for 2025, og i behandlinga vedtok Stortinget at «Stortinget ber regjeringa på eigna måte og innan rimeleg tid kome tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstida i klareringssaker». Klareringsløftet har som mål å skape eit klareringsinstitutt som er framtidsretta, sikkert og effektivt. Stortinget har vedteke endringar i Tryggingslova, jf. Prop. 76 L (2025–2026), som legg til rette for ei betre organisering av klareringsverksemda. Endringane gjer det mogleg å samle klareringsmyndigheitene på sivil og militær side, med mål om meir einsarta praksis og betre ressursutnytting. Dette er eit viktig steg i arbeidet med å modernisere arbeidet med tryggleiksklareringar i ei tid med skjerpa risikobilete. Samstundes er det behov for ytterlegare regelverksendringar og auka digitalisering for å oppnå dei ønskte effektane, inkludert kortare saksbehandlingstid.

Nytt konsept for tilfluktsstader

Regjeringa har sendt på høyring eit forslag til ny forskrift om tilfluktsstader. Forslaget skal inngå i eit heilskapleg system for sivil beskyttelse, tilpassa dagens trusselbilete og norske forhold. Staten peikar ut kva for kritiske verksemder som skal halde oppe drifta i krig og derfor bør ha tilfluktsrom. Utsette kommunar får tydelege verkemiddel og myndigheit lokalt, og skal utarbeide konkrete planar for tilfluktsstader. Forslaget inneheld ikkje plikt til å byggje nye tilfluktsrom. I staden er tiltak som gir rask effekt prioriterte, til dømes oppgradering av eksisterande rom og utpeiking av bygg som kan nyttast som dekningsrom, som parkeringskjellarar og andre underjordiske areal. Høyringsfristen er 30. oktober 2026.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er fag- og tilsynsorgan for sivil samfunnstryggleik, jf. kgl.res. 24. juni 2005. Sivilforsvaret, DSBs kurssenter og Brann- og redningsskulen er underlagde DSB. DSB er sivil samordningsmyndigheit på etatsnivå for samfunnstryggleik og beredskap i fred, krise og krig.

Som samordningsmyndigheit utarbeider DSB til dømes beredskapsplanverk, øvingar, evalueringsarbeid og analysar av krisescenario. På nasjonalt nivå gjennomfører DSB bl.a. samordningskonferansar mellom sentrale nasjonale aktørar og statsforvaltarar for å bidra til nasjonal koordinering når det er naudsynt. Vidare har direktoratet ansvar for å samordne tiltak på sivil side i alvorlege tryggingspolitiske situasjonar. Det er auka forventningar til leveransane frå direktoratet som følgje av hovudmåla i totalberedskapsmeldinga.

DSBs internasjonale arbeid omfattar mellom anna å vareta norske interesser i internasjonale samarbeidsorgan, og humanitær bistand ved katastrofar. Det er særleg viktig å styrkje det nordiske samarbeidet om totalforsvar og fortsette det tette samarbeidet med NATO og EU. Den norske deltakinga i det europeiske beredskapssamarbeidet skjer i stor grad gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Formålet med UCPM er å styrke samarbeidet mellom medlemmene om sivil beredskap, og forbetre arbeidet med førebygging og katastrofehandtering. UCPM har vore den føretrekte kanalen for sivile direktedonasjonar av materiellbistand til Ukraina gjennom krigen. For mellom anna å betre koordinere arbeidet med sivile donasjonar til Ukraina, skal regjeringa etablere ein fast utsending frå DSB til den ukrainske hovudstaden. Utsendinga skal jobbe direkte frå den norske ambassaden i Kyiv for å koordinere nødhjelp, og bidra til at Noreg kan hente lærdom frå Ukraina i totalforsvarsarbeidet.

Brann- og redningsvesenet er ein viktig del av totalforsvaret. Handtering av skogbrann er eit kommunalt ansvar. Viktige statlege ressursar for å forsterke dette arbeidet er Sivilforsvaret og den statlege skogbrannhelikopterberedskapen. Som nasjonal brannmyndigheit har DSB starta å evaluere brannen i Krokstadelva i juli 2026.

DSB har saman med Justis- og beredskapsdepartementet ansvar for styringa av statsforvaltarane når det gjeld samfunnstryggleik. Statsforvaltaren skal samordne samfunnstryggingsarbeidet i fylket, være pådrivar og rettleiar i arbeidet med samfunnstryggleik og ta ansvar for krisehandtering ved hendingar. DSB har i 2026 utarbeidd ein tverrsektoriell rettleiar for kommunane si rolle og ansvar i det øvste krisespekteret. Statsforvaltaren har her ei pådriverrolle. Statsforvaltaren skal òg føre risikobaserte tilsyn med kommunane etter forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Statsforvaltarane har i 2026 prioritert oppfølginga av Totalforsvarsåret og arbeidd med å styrkje den lokale beredskapen. Embeta har mellom anna bidrege til at fleire kommunar har etablert og teke i bruk kommunale beredskapsråd, og til å styrkje kommunane sitt arbeid med å inkludera krig og væpna konflikt som scenario i planverk og beredskapsførebuingar. Fleire statsforvaltare har òg gjennomført totalberedskapskurs etter modell utvikla av Statsforvaltaren i Møre og Romsdal, med mål om vidare utbreiing til fleire embete i 2027. I tillegg har Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) prioritert arbeidet med å auka kompetansen til kommunar og statsforvaltarar om tryggingslova og digital tryggleik, bl.a. gjennom rettleiing og kunnskapsdeling.

Resultata frå Kommuneundersøkinga til DSB for 2026 viser at kommunane arbeider godt med beredskap. Sjølv om dei fleste kommunane no har ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse, er det framleis mange (19 pst.) som ikkje har oppdaterte analysar. 99 pst. av dei responderande kommunane oppgir at dei har ein overordna beredskapsplan, medan 28 pst. har ein beredskapsplan som er revidert før 2025. I styringa av statsforvaltarane har dette merksemd. Sjå nærmare omtale av oppgåvene til statsforvaltaren i Prop. 1 S (2026–2027) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Sivilforsvaret er ein del av totalforsvaret og har som primæroppgåve å verne sivilbefolkninga i krig. I tillegg er Sivilforsvaret ein forsterkningsressurs som gir støtte til nød- og beredskapsetatane i heile krisespekteret. Dagens organisering av sivilforsvarsdistrikt har vore gjeldande sidan byrjinga av 2000-talet. Som følgje av dagens tryggingspolitiske situasjon, er det behov for å sjå organiseringa av Sivilforsvaret i samanheng med organiseringa av andre relevante etatar og forvaltningsnivå. Dette vil bidra til betre samordning i beredskapssystemet, meir robuste einingar vil gi enklare koordinering, meir samanhengande planverk og betre grunnlag for felles øvingar og krisehandtering. Regjeringa vil redusere talet på distrikt i Sivilforsvaret frå 20 til 10. Færre administrative distrikt vil ikkje bety færre operative avdelingar. Lokalt nærvær, lokalkunnskap, kort responstid og framskoten lagring av materiell er framleis grunnleggjande. Dei nye distrikta vil følgje same inndelinga som statsforvaltarembeta.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter for DSB med underliggjande driftseiningar, medrekna Nødnett, Sivilforsvaret, skular og regionkontor.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 5,7 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga på Kommunal og distriktsdepartementet sitt budsjett. Midlane skal nyttast til å vareta det auka ansvaret for opplæring av brann- og redningspersonell.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 12,7 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 451 post 45. Midlane skal nyttast til naudsynte utstyrsinvesteringar som følgje av ein auke i talet på tenestepliktige i Sivilforsvaret.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 20,8 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt budsjett. Midlane skal vere ei rammeoverføring til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit som har overteke ansvaret for prosjekt nytt Nødnett.

Det blir foreslått å auke løyvinga med til saman 15 mill. kroner til Senter for motstandskraft i nord, medrekna ei rammeoverføring på 5 mill. kroner frå Kommunal- og distriktsdepartementet, kap. 533 Regional- og distriktsutvikling, post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet. Senteret skal auke aktiviteten, og i nært samarbeid med Statsforvalteren i Troms og Finnmark, styrke og samordne arbeidet med beredskap på tvers av sektorar og forvaltningsnivå, styrke samarbeid over landegrensene og gjere det mogleg for statlege verksemder å vere til stades i Aust-Finnmark. Senteret skal leggje til rette for samhandling, øvingar, kompetanseutvikling og møteverksemd. Midlane kan nyttast til nødvendige administrative og faglege ressursar knytte til oppbygginga av verksemda, til dømes etablering og drift av lokale for senteret.

I samband med eit prosjekt knytte til gjennomføring av tryggingstiltak, blir det foreslått å auke løyvinga med 14 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga under Finansdepartementet sitt budsjett.

I samband med eit prosjekt knytte til regjerings lokasjonar, blir det foreslått å auke løyvinga med 4 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga under Forsvarsdepartementet sitt budsjett.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,8 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga på kap. 3451 post 03. Reduksjonen av løyvinga kjem av reduserte kursinntekter ved Sivilforsvarets kompetansesenter.

Regjeringa foreslår å flytte 20,0 mill. kroner frå DSB sitt budsjett til andre prioriterte saker.

Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar mv. på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 02, 03 og 06, jf. forslag til vedtak. Det blir vidare foreslått at posten kan overskridast med inntil 75 pst. av inntektene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei samla løyving på posten på 1 695,8 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

DSB administrerer skogbrannhelikopterberedskapen i Noreg. Løyvinga på posten dekker utgiftene til flytimar og ekstra beredskap. Faste utgifter i denne beredskapen inngår som ein del av løyvinga under kap. 451, post 01. Løyvinga kan dekke utgifter til flytimar og ekstra beredskap ved ekstraordinære hendingar som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, kritiske samfunnsfunksjonar eller kritisk infrastruktur, når nasjonale helikopterressursar ikkje strekkjer til. Løyvinga dekker òg utgifter i samband med ekstraordinære oppdrag gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Vidare dekker posten forskingsaktivitetar som er avtalte mellom DSB og RISE Fire Research AS.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 29,5 mill. kroner.

Post 22 Særskilde driftsutgifter knytte til Nødnett, kan overførast

Løyvinga på posten dekker utgifter til drift og vedlikehald og mindre utgifter til utvikling og investering i Nødnett og tilhøyrande tenester. Abonnementsavgifta blir fakturert kundane i Nødnett, og inntektene blir førte på kap. 3451, post 05 Abonnementsinntekter.

I desember 2024 vart det inngått ny avtale om drift og vedlikehald av Nødnett i perioden desember 2026–desember 2031, jf. Prop. 19 S (2024–2025), Innst. 98 S (2024–2025), vedtak 357. På denne bakgrunnen foreslår regjeringa å auke løyvinga på posten med 212 mill. kroner, mot ein auke i løyvinga på kap. 3451, post 05 på 127 mill. kroner. Regjeringa foreslår at 85 mill. kroner blir nytta til å halde abonnentsprisen på Nødnett på uendra nivå for kommunale og frivillige brukarar.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 20,7 mill. kroner i samband med at arbeid med utskifting av komponentar i Nødnett sin sentrale infrastruktur er ferdig i 2026.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 22, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 05, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 838,1 mill. kroner.

Post 23 Variable utgifter EUs ordning for sivil beredskap

Løyvinga på posten skal dekke alle utlegg DSB har i samband med ekstraordinære oppdrag gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), som lønn, reiser, frakt og andre driftsutgifter. Utgiftsnivået på posten er styrt av hendingar og vil variere over tid. Kontingenten for ordninga blir belasta over post 01. Refusjonar frå EU blir førte på kap. 3451, post 07.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 55,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgiftene for større investeringar i Nødnett og for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitet på vegner av brukarane. Utgifter på vegne av brukarane blir dekte inn av refusjonar på kap. 3451, post 04. Vidare dekker løyvinga utgifter til større utstyrsanskaffingar til Sivilforsvaret.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 16,2 mill. kroner i samband med at naudsynte tryggingsinvesteringar i Nødnett er ferdige i 2026.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 12,7 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga på kap. 451 post 01. Midlane skal nyttast til naudsynte utstyrsinvesteringar som følgje av ein auke i talet på tenestepliktige i Sivilforsvaret.

I samband med prosjekt knytte til gjennomføring av tryggingstiltak, blir det foreslått å auke løyvinga med 55,3 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga under Finansdepartementet sitt budsjett.

I samband med prosjekt knytte til regjeringa sine lokasjonar, blir det foreslått å auke løyvinga med 51,0 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga under Forsvarsdepartementet sitt budsjett.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 45, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 04, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 252,9 mill. kroner.

Post 70 Overføringar til private

Løyvinga på posten skal dekke overføringar til Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) som behandlar standardiseringsarbeidet på elområdet i Noreg. Vidare dekker posten overføring til det brannførebyggjande arbeidet til Norsk brannvernforening.

NEK er ein aktiv, sjølvstendig og nøytral medlemsorganisasjon som har ansvaret for norsk standardiseringsarbeid innanfor el og e-kom. Medlemmene kan vere offentlege og private organisasjonar, institusjonar, etatar og bedrifter.

NEK prioriterer forhold som er spesielle for Noreg, og som normalt ikkje blir fanga opp av internasjonal standardisering. Spesielt gjeld dette tekniske krav til det norske IT-nettet, tilpassingar som følgje av at energiforbruket i Noreg i stor grad er basert på elektrisitet, krevjande klimatiske (arktiske) forhold og dessutan norsk byggjeskikk. Noreg er eit av dei mest elektrifiserte og digitaliserte landa i verda og derfor avhengig av at standardiseringa på området fungerer. NEK er viktig for at Noreg får gjennomslag internasjonalt i spørsmål som er viktige for Noreg og for eltryggleiken.

Norsk brannvernforening er ei uavhengig stifting som arbeider for å unngå tap av liv, helse og verdiar i brann. Foreininga er organisert som ei privat stifting som arbeider for eit ideelt formål. Alle inntekter går til brannførebyggjande arbeid og vidareutvikling av organisasjonen. Brannvernforeininga vart etablert i 1923 på initiativ frå forsikringsnæringa og myndigheitene. Gjennom informasjon, opplæring, sertifisering og rådgiving arbeider foreininga for at menneske, bedrifter og organisasjonar skal ta ansvar for brannvern.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 8,6 mill. kroner.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap

Post 01 Gebyr

DSB krev inn avgifter til å dekke utgifter til forvaltningsoppgåver etter brann- og eksplosjonsvernlova og el-tilsynslova. Avgiftene skal bl.a. dekke utgifter til arbeid med regelverk, informasjon og rettleiing og tilsyn med at krava som er sette opp i eller i medhald av lovene, blir følgde.

Det blir kravd inn avgift for førsteleddsomsetnad av petroleumsprodukt, for ilandføring av olje og gass i røyrleidning frå sjøområde og dessutan for førsteleddsomsetnad av sprengstoff. Avgiftsinntektene er avhengige av omsetnads- og/eller produksjonsnivået frå dei føregåande åra og DSB har dermed ikkje nokon innverknad på storleiken på inntektene.

DSB krev vidare inn ei avgift for å dekke utgifter til forvaltninga av el-tilsynslova. Avgifta blir kravd inn og fakturert etter gjennomførte tilsyn med landbaserte elektriske anlegg og maritime elektriske anlegg.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 139,9 mill. kroner.

Post 02 Refusjonar driftsutgifter knytte til Nødnett

Løyvinga dekker refusjonar til DSB for enkelte av driftskostnadene til direktoratet, som skal finansierast av ei brukarbetalingsordning.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 02, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 41,7 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Løyvinga på posten består av inntekter frå kursverksemd ved Brann- og redningsskulen, kurssenteret til DSB og utdannings- og kompetansesentera til Sivilforsvaret. Vidare består posten av inntekter frå utleige av anlegga til Sivilforsvaret og sal av læremateriell m.m. ved skulane. Løyvinga består òg av inntekter i samband med søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjonane til utanlandske arbeidstakarar innanfor elektrofag.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 3 mill. kroner i samband med reduserte inntekter ved innføring av gebyr for behandling av søknader frå utanlandske elektrofagarbeidarar.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,8 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga på kap. 451, post 01. Reduksjonen av løyvinga kjem av reduserte kursinntekter ved Sivilforsvarets kompetansesenter.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 37,8 mill. kroner.

Post 04 Refusjonar større utstyrskjøp og vedlikehald knytte til Nødnett

Løyvinga omfattar refusjonar frå brukarar av Nødnett for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitet som er bestilt av DSB gjennom avtalane deira. Utgiftene blir førte på kap. 451, post 45, og DSB fakturerer kundane for dette.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 45, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 04, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 91,9 mill. kroner.

Post 05 Abonnementsinntekter og refusjonar knytte til Nødnett

Løyvinga omfattar inntektene DSB får frå abonnementsordninga i Nødnett. Vidare dekker løyvinga refusjonar for tenester og produkt som kundar i Nødnett har skaffa seg utover abonnementsordninga i Nødnett.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 22, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 05, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 127 mill. kroner i samband med ny avtale om drift og vedlikehald av Nødnett. Sjå omtale under kap. 451, post 22.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 725,7 mill. kroner.

Post 06 Refusjonar

Løyvinga på posten består av variable inntekter og refusjonar frå andre verksemder, irekna refusjonar for administrative tenester frå Valdirektoratet. Vidare består posten av variable overføringar og tilskot frå EU og EØS.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 06, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 19,4 mill. kroner.

Post 07 Refusjonar frå EU i samband med variable utgifter knytte til EUs ordning for sivil beredskap

Løyvinga på posten består av refusjonar frå EU for utgifter DSB har hatt under post 23, og som er knytte til ekstraordinære oppdrag DSB har hatt gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 55,8 mill. kroner.

Post 40 Sal av eigedom m.m.

DSB har gjennomført eit omfattande arbeid med å avhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringane viser at det i det vesentlege dreier seg om tilbakeføring av eigedommar til kommunar og grunneigarar, og at det er eit fåtal anlegg som blir selde til takst i den opne marknaden. Tilbakeføringa krev semje mellom grunneigaren og staten om salssummen, noko det kan vere utfordrande å einast om. Det blir derfor foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overdra sivilforsvarsanlegg til ein verdi av inntil 500 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når det er særlege grunnar til det, jf. forslag til vedtak.

I samband med avhending og stenging av sivilforsvarsanlegg blir det vidare foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01 med inntil 75 pst. av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak. Ved eventuelle sal i 2027 ønskjer departementet å nettobudsjettere salsutgiftene på post 40 ved sal av faste eigedommar. Det kan vere tilfelle der utgiftene til rydding og trygging er større enn salsinntektene og det slik vil vere ei nettoutgift å avhende anlegget.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til nettoføring ved å trekkje salsutgifter ved sal av faste eigedommar frå salsinntektene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Kap. 452 Sentral krisehandtering

Krisestøtteeininga (KSE) har i tråd med Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet av 1. september 2017 eit todelt oppdrag. KSE skal støtte opp under leiardepartementet og Kriserådet, og støtte opp under samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepartementet. KSE støttar òg den interne hendingshandteringa i Justis- og beredskapsdepartementet. Ein viktig del av KSE er sivilt situasjonssenter, som er det faste kontaktpunktet til Justis- og beredskapsdepartementet ved hendingar og kriser. Situasjonssenteret er døgnkontinuerleg bemanna og hjelper til med å styrke tverrsektoriell informasjonsflyt ved hendingar og kriser.

Arbeidet til KSE omfattar bl.a. støtte til analysar, utarbeiding og formidling av overordna situasjonsrapportar og etablering av felles situasjonsforståing som grunnlag for strategiske avgjerder. KSE skal òg gi råd og fagleg bistand til leiardepartementet med omsyn til samordning og heilskapleg sentral krisehandtering. Vidare arbeider KSE med beredskapsplanlegging, bl.a. gjennom øvingar og i tillegg utvikling og vedlikehald av nasjonale planverk.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved KSE, inkludert kostnader til å vareta verksemda sine oppgåver, kapasitetar og støttefunksjonar. Løyvinga skal vidare dekke utgifter til KSE sine oppgåver innan støtte til sentral krisehandtering, sekretariatsfunksjon for Kriserådet og drift av sivilt situasjonssenter.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,3 mill. kroner i samanheng med reduserte husleieutgifter.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 29,6 mill. kroner.

Kap. 453 Klareringsdirektoratet

1. januar 2027 blir Klareringsdirektoratet (KDIR) etablert. KDIR skal vere ei felles sivil-militær klareringsmyndigheit, som både omfattar dei noverande oppgåvene til Sivil klareringsmyndigheit (SKM) og overføring av oppgåver frå Forsvaret og frå Nasjonalt tryggingsorgan (NSM). Dette kjem som oppfølging av lovendringar som regjeringa fremja i Prop. 76 L (2025–2026) Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten), jf. Innst. 353 L (2025–2026). Samfunnsoppdraget til KDIR vil vere å beskytte nasjonale verdiar ved å redusere risikoen for innsidarar. Direktoratet skal vere den sentrale klareringsstyresmakta i sivil og militær sektor, og skal utøve ansvaret sitt i tråd med lov om trygging (Tryggingslova) med tilhøyrande forskrifter. Direktoratet skal bidra til auka kompetanse og kvalitet i saksbehandlinga, slik at nasjonale tryggingsomsyn blir tekne hand om på ein forsvarleg måte, samstundes som kravet til rettidige avgjerder og den enkelte sin rettstryggleik blir ivaretekne.

KDIR skal vere ein fagleg pådrivar for klareringsarbeidet, gi sjølvstendige råd til Justis- og beredskapsdepartementet og andre aktørar og ha fagansvaret for heile klareringsprosessen inkludert autorisasjon. KDIR sin tenesteproduksjon er avgjerande for Forsvaret si operative evne. Dette arbeidet er ein viktig del av hovudmåla i justis- og beredskapssektoren, som er rettstryggleik og tryggleik i samfunnet. Eit felles klareringsdirektorat med delar av Forsvarets tryggingsavdeling (FSA) og Sivil klareringsmyndigheit (SKM) vil ikkje aleine gi effektiviseringsgevinstar, men skal styrke likebehandling, fagutvikling og rettstryggleik. Det kan påreknas at saksbehandlingstida vil kunne bli lengre i ei overgangsperiode.

Samla sett vil KDIR få rundt 30 000 saker til behandling årleg, fordelte på dei to sakstypane tryggingsklarering og tilgangsklarering. For å styrke arbeidet med effektiv saksbehandling på saksområdet, vil KDIR også overteke oppgåver frå NSM i 2027, bl.a. oppgåver knytte til digitalisering, råd og rettleiing, regelverkstolking og utvikling.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av Klareringsdirektoratet, medrekna bl.a. lønnskostnader og andre personalkostnader, i tillegg til kostnader til leige av lokale og til drift av IKT-løysingar. I posten inngår bl.a. utgifter til gjennomføring av tryggingssamtalar.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 52,0 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga under Forsvarsdepartementet sitt budsjett i samanheng med overtakinga av klareringssakene i forsvarssektoren.

Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 453, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3453, post 01.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 124,6 mill. kroner.

Kap. 3453 Klareringsdirektoratet

Post 01 Diverse inntekter

Løyvinga på posten dekker inntekter frå kurs- og konferanseaktivitet.

Det blir foreslått å gi fullmakt i 2026 til å overskride løyvinga under kap. 453, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3453, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 0,8 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertenesta

Justis- og beredskapsdepartementet ved Hovudredningssentralen (HRS) har fag- og budsjettansvaret for redningshelikoptertenesta og er ansvarleg for kjøp av dei nye redningshelikoptera SAR Queen gjennom NAWSARH-prosjektet (Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter). Forvaltninga av redningshelikoptertenesta vart lagd til Hovudredningssentralen frå 1. januar 2024. Hovudredningssentralen styrer bruken av redningshelikoptera, vurderer oppdraga opp mot moglege alternative løysingar og eventuelle andre pågåande livreddande oppdrag, og prioriterer samtidskonfliktar i samsvar med alvorsgrad. Forsvarsdepartementet med underliggjande etatar har system- og operatøransvaret for SAR Queen. Forsvarssektoren utdannar, trenar og bemannar redningshelikoptera med mannskap. Luftforsvaret er operatør, med Forsvarsmateriell etablert som myndigheit for luftdyktigheit med delegert ansvar for kontinuerleg luftdyktigheit. Leverandøren av SAR Queen, Leonardo Helicopters UK, er med enkelte unntak kontraktfesta ansvarleg for helikoptertilgjengelegheita på basane.

Redningshelikopterbasen i Tromsø blir operert av ein sivil leverandør. Kontrakt med varigheit på 6 år med opsjonar for forlenging på inntil 4 år vart inngått i 2021, og basen vart satt i drift i 2022. Arbeidet med utløysing av opsjon frå 2028 til 2030 for felles operert redningshelikopterbase i Tromsø og helikoptertenesta for Sysselmeisteren på Svalbard vil bli sett i gang. Formell dialog vil føres med atterhald om samtykke frå Stortinget. Det er planlagt for å komme tilbake til saka i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2027.

Stortinget vedtok i februar 2026 at Forsvaret skal ta over som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø. Dette inneber anskaffing av to nye redningshelikopter av typen AW101 SAR Queen, og etablering av naudsynt bygningsmasse i Tromsø. Det er i 2026 inngått kontrakt om levering av desse nye helikoptera. Basen er planlagd ferdigstilt i 2030.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av den offentlege redningshelikoptertenesta, prosjektet for kjøp av nye redningshelikopter og prosjektet i samband med at Forsvaret skal overta som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø.

Dei nye redningshelikoptera gir Noreg auka beredskap. Samstundes er moderne helikoptersystem meir krevjande å drifte. I 2025 var alle redningshelikoptera i drift ved dei seks fastlandsbaserte basane. Det vart vedtatt å auke løyvinga på posten i samband med revidert nasjonalbudsjett 2026 med 170,3 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon under Forsvarsdepartementet sitt budsjett. Det blir foreslått å auke løyvinga med same beløp i 2027 mot ein tilsvarande reduksjon under Forsvarsdepartementet sitt budsjett. Det blir òg foreslått å auke løyvinga bl.a. som følgje av gjeldande kontraktar med leverandørar til redningshelikoptertenesta. For å leggje til rette for å oppretthalde beredskapsnivået til redningshelikoptera blir det føreslått å auke løyvinga med til saman 273,2 mill. kroner.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 20,2 mill. kroner til oppfølging av prosjektet med Tromsøbasen.

Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 1 576,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten dekker investeringar i samband med kjøp av 16 nye redningshelikopter og bygging av ny redningshelikopterbase i Bodø. Løyvinga på posten omfattar òg utgifter til kjøp av to nye redningshelikopter og til etablering av naudsynt bygningsmasse i samband med at Forsvaret skal overta som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø.

I forslaget frå regjeringa til budsjett for 2027 er det sett av om lag 213,9 mill. kroner til investeringar for kjøp av nye redningshelikopter og tiltak for tilrettelegging av infrastruktur. Gjeldande kostnadsramme for prosjektet er på 18 393,6 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Bodø lufthamn skal flyttast, og det skal som følgje av dette byggjast ein ny redningshelikopterbase. Det blir foreslått å løyve 345,9 mill. kroner til dette i 2027. Gjeldande kostnadsramme for prosjektet er på 828,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Stortinget vedtok i februar 2026 at Forsvaret skal ta over som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø. Regjeringa foreslår å løyve 274,2 mill. kroner til dette arbeidet i 2027. Gjeldande kostnadsramme for prosjektet er på 4 215 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 834,0 mill. kroner.

Kap. 3454 Redningshelikoptertenesta

Post 01 Refusjonar

Løyvinga på posten dekker refusjonar frå Helse- og omsorgsdepartementet, som kjøper ambulansetimar i redningshelikoptertenesta frå Justis- og beredskapsdepartementet. Refusjonen blir ført på kap. 3454, post 01 Refusjonar. Det blir foreslått å gi fullmakt i 2027 til å overskride løyvinga under kap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 34,9 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstenesta

Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstenesta, som omfattar land-, sjø- og luftredningsteneste. Regjeringa har fastsett organisering, roller og ansvar for redningstenesta i Noreg i Organisasjonsplan for redningstjenesten, jf. kgl.res. av 6. desember 2019. Hovudredningssentralen (HRS) leier og koordinerer alle typar redningsaksjonar, direkte frå avdelinga i Nord-Noreg eller frå avdelinga i Sør-Noreg. Leiinga og samordninga av landredningsaksjonar blir som regel delegert frå HRS til den lokale redningssentralen (LRS). LRS-ane er lokaliserte i alle politidistrikta og hos Sysselmeisteren på Svalbard.

Dei frivillige organisasjonane er ein viktig del av redningstenesta i Noreg, med omkring 10 000 operative mannskap over heile landet. Dei trener og utrustar lokale ressursar som kan stille på kort varsel. Dei frivillige er ein ressurs som alltid har vore viktig for redningstenesta.

Nødnett skal etter vedtak frå Stortinget vere gratis for dei frivillige organisasjonane i redningstenesta, jf. Innst. 448 S (2012–2013) og Prop. 77 (2012–2013), ved at staten dekker brukarutstyr, kostnader knytte til drift av løysingane og abonnementsavgifta. Dette blir i dag dekt over kap. 455, post 71, som òg inneheld det ordinære driftstilskotet til dei frivillige organisasjonane i redningstenesta.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker kostnader ved sentrale element ved redningstenesta, medrekna Hovudredningssentralen. Løyvinga på posten omfattar òg utgifter i samband med det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemet COSPAS-SARSAT og utgifter til nasjonale og internasjonale forpliktingar og engasjement innanfor redningstenesta.

Regjeringa foreslår å flytte 2,3 mill. kroner frå redningstenesta sitt budsjett til andre prioriterte saker.

Det er endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar mv. på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 455, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 295,6 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på posten omfattar utgifter til engasjement av private selskap, t.d. helikopterselskap og frivillige redningsorganisasjonar i konkrete redningstilfelle, til refusjon til frivillige hjelparar for innsats i redningstenesta, til forbruk og erstatning av materiell m.m. Forbruket på posten er vanskeleg å berekne sidan utgiftene varierer med talet på redningsaksjonar og omfanget av aksjonane.

Utgifter på posten har auka over tid som følgje av ein generell auke i talet på hendingar og ein auke i bruken av innleigde sivile helikopter til bruk i maritim søk og redning. Det blir foreslått å auke løyvinga på posten med 5,5 mill. kroner.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 51,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten dekker diverse investeringar til kjøp og vedlikehald av utstyr til Hovudredningssentralen m.m.

I 2025 vart løyvinga på posten auka med 3,5 mill. kroner i samband med investeringar til ny kontrollromsløysing på Hovudredningssentralen. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 3,7 mill. kroner.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 13,1 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til frivillige organisasjonar i redningstenesta

Løyvinga på posten dekker tilskot til Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) og til frivillige organisasjonar i redningstenesta som er representerte av FORF. Løyvinga kan òg dekke tilskot til andre særs relevante frivillige organisasjonar innanfor redningstenesta.

Tilskota skal fremme kvaliteten i redningstenesta. Frivillige organisasjonar skal setjast betre i stand til å delta i redningsaksjonar når menneske har behov for direkte hjelp ved fare for død eller skade som følgje av akutte hendingar. Tilskotsmottakarane skal gjere greie for at tilskotet er nytta til redningsfaglege tiltak, og at dei har bidratt i redningsarbeid.

Posten dekker òg tilskot til mat- og måltidsberedskap, omsorgsberedskap og psykososial støtte ved ulukker, kriser og katastrofar. Tilskotsordninga skal medverke til å styrkje kapasiteten hos frivillige organisasjonar til å planleggje, byggje opp, halde ved lag og mobilisere ressursar for å vareta grunnleggjande behov hos råka og sårbare grupper. Dette omfattar mellom anna matforsyning, omsorg, praktisk bistand og psykososial oppfølging. Ordninga vart innført i 2026 og følgjer opp totalberedskapsmeldinga og Stortinget si behandling av denne.

Tilskotsmottakarane skal innan 1. april året etter det året tilskotet gjeld for, rapportere til Hovudredningssentralen om korleis tilskotet har bidratt til at organisasjonen har blitt sett betre i stand til å delta i redningsaksjonar. Hovudredningssentralen tildeler tilskot for eitt år av gongen etter ei vurdering av i kva grad formålet som det blir søkt om tilskot til, bidrar til å oppfylle formålet med tilskotsordninga.

Resultata for 2025 er i tråd med formålet med tildelinga.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10,0 mill. kroner i auka tilskot til frivillige organisasjonar i redningstenesta, med bakgrunn i varsla opptrapping av tilskot til frivillige i totalberedskapsmeldinga.

Posten omfattar òg premie til forsikringsordning for frivillige i redningstenesta og midlar til sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt redningsfagleg råd, som blir vareteken av FORF.

Løyvinga omfattar òg tilskot som dekker Nødnett-abonnementsavgifta for dei frivillige organisasjonane i redningstenesta som er brukarar.

Løyvinga på posten dekker òg utgifter til dykkaropplæring av frivillige som deltek i redningsdykkarberedskap, og som må ha redningsdykkarsertifisering.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 120,0 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til Redningsselskapet

Tilskotet skal bidra til å oppretthalde innsatsen til Redningsselskapet i redningstenesta og i arbeidet med å førebyggje ulukker. Det dekker ein del av driftsutgiftene selskapet har til søk- og redningsberedskap.

Redningsselskapet er ein landsdekkande og frivillig humanitær organisasjon. Det primære formålet er å redde liv og berge verdiar på sjøen. Organisasjonen er ein viktig beredskapsressurs og utfører søke-, rednings- og hjelpeteneste langs kysten av Noreg og i tilgrensande havområde.

Redningsselskapet skal òg drive opplysningsarbeid og førebyggjande arbeid for å betre tryggleiken for sjøfarande. Redningsskøytene utfører oppgåver på utkalling av Hovudredningssentralen, AMK, Kystverket, politiet og andre.

Tilskotet dekker ein del av driftskostnadene selskapet har til søk- og redningsaksjonar, og dessutan ein del av kostnadene til beredskap. For alle endringar i stasjonering og disponering av redningsskøytene er det ein føresetnad at det er gjort i samarbeid med Hovudredningssentralen.

Tilskotet kan brukast til opplysningsarbeid og førebyggjande sjøtryggleiksarbeid, med særskilt vekt på barn og unge. Tilskotet kan òg brukast til å styrke deltakinga i beredskapen mot akutt forureining.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 156,2 mill. kroner.

Kap. 3455 Redningstenesta

Post 01 Refusjonar

Løyvinga dekker refusjonar til ulike aktivitetar i redningstenesta. Det blir ikkje budsjettert med noko beløp.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 455, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Kap. 457 Nasjonalt tryggingsorgan

NSM er eit nasjonalt fagorgan for førebyggjande tryggingsteneste og skal koordinere førebyggjande tryggingstiltak på bakgrunn av risikobiletet. Gjennom deling av informasjon, rettleiing, kontroll, tilsyn, testing og forsking bidrar NSM til at sektorar og verksemder sikrar sivil og militær informasjon, system, objekt og infrastruktur som er viktige for nasjonal tryggleik. NSM har òg ansvar for drift av ein nasjonal responsfunksjon for alvorlege digitale angrep og nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). Vidare varetek NSM pålagde NATO-roller og støttar Forsvarets operative verksemd i heile krisespekteret. NSM utøver ansvar etter sikkerheitslova, digitalsikkerheitslova, lov om forsvarsviktige oppfinningar og forskrifter gitt i medhald av desse lovene. NSM utøver òg ansvaret sitt etter forskrift om kontroll med informasjon innhenta av luftborne sensorar, i tillegg til anna relevant regelverk og ordningar som gjeld for offentlege og private verksemder.

NSM høyrer administrativt inn under Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarsdepartementet kan instruere NSM i saker innanfor ansvarsområdet sitt. Direktoratet er såleis òg ein del av forsvarssektoren. Løyvinga til tiltak som blir sette i verk som ledd i oppfølginga av langtidsplanen for forsvarssektoren, gjeld derfor òg NSM, jf. Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, og Prop. 1 S (2024–2025) for Forsvarsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter for NSM.

Etterspurnaden etter tenester frå NSM har auka. For å møte utviklinga og kompleksiteten i vondsinna cyberoperasjonar, men òg å henge med på ei teknologiutvikling for betre å kunne forstå sårbarheiter og handlingsmåten til trusselaktørar, foreslår regjeringa å auke løyvinga på posten med til saman 81,9 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 10 mill. kroner for å etablere eit næringsberedskapsråd for digital sikkerheit.

Regjeringa foreslår å flytte 7,2 mill. kroner frå NSM sitt budsjett til andre prioriterte saker.

Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar mv. på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 457, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3457, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 676,0 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, medrekna bl.a. teknisk utstyr til varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI).

Løyvinga inkluderer investeringsmidlar på 97 mill. kroner som følgje av forslaget til auke under post 01. Det blir i samband med dette foreslått å redusere løyvinga under Forsvarsdepartementets budsjett med 35,0 mill. kroner.

Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 109,8 mill. kroner.

Kap. 3457 Nasjonalt tryggingsorgan

Post 01 Inntekter

Inntektene til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) er i hovudsak samansett av medlemsavgifter frå næringslivet til varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og brukarbetaling ved tryggleiksgodkjenning av informasjonssystem.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 457, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3457, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 51,0 mill. kroner.

Programkategori 06.60 Andre verksemder

Utgifter under programkategori 06.60 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelte på kapittel

Innleiing

Målet for programkategori 06.60 Andre verksemder er rettstryggleik. Alle verksemder og ordningar som ligg under denne programkategorien, bidrar til betre rettstryggleik for ulike grupper menneske i ulike delar av samfunnet.

Programkategori 06.60 omfattar Spesialeininga for politisaker, Advokattilsynet, særskilde straffesaksutgifter m.m. (medrekna bl.a. utgifter til advokat, tolk og sakkunnig i straffesaker), Den rettsmedisinske kommisjonen, Norsk Lovtidend og Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker.

Prioriteringar i 2027

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker har hatt ei rekkje krevjande saker til behandling dei siste åra, og det har komme inn vesentleg fleire saker enn tidlegare år. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 vart det løyvd 3,5 mill. kroner til kommisjonen som ei mellombels styrking til eit prosjekt for å arbeide ned restansar og redusere saksbehandlingstida. Løyvinga vart auka med 6,0 mill. kroner i 2025 og 2026. Det mellombelse prosjektet går føre seg i perioden 2024–2026 og skal bidra til at saker blir behandla innan rimeleg tid, og at rettstryggleiken til individet blir vareteken. Det blir foreslått å vidareføre auken på 6 mill. kroner som ei varig styrking av kommisjonen frå og med 2027.

Regjeringa har forskriftsfesta i salærforskrifta at salærsatsen skal justerast årleg. Det blir foreslått ein salærsats på 1 432 kroner frå 1. januar 2027, som er ein auke på 57 kroner frå 2026.

Regjeringa varsla i juli 2024 at departementet ville setje i gang ei utgreiing av salærordninga og regelverket som er knytt til ordninga. Departementet sette 20. juni 2025 ned eit breitt samansett utval som har fått i oppdrag å sjå nærmare på dagens salærsystem. Målet med utgreiinga er å få eit godt kunnskapsgrunnlag. Overordna skal utvalet vurdere korleis aktørane i straffesaker og saker etter rettshjelpslova skal godtgjerast, og korleis ordninga bør bli regulert og korleis ho bør organiserast og forvaltast.

Kap. 460 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker skal sikre lik og rettvis behandling av saker som gjeld spørsmålet om tilsette i politiet eller påtalemakta har gjort straffbare handlingar i tenesta. Ved å behandle alle saker mot politiet eller påtalemakta med det same alvoret og like grundig som saker der andre blir utsette for straffeforfølging, bidrar Spesialeininga for politisaker til rettstryggleik. Spesialeininga for politisaker etterforskar og avgjer påtale i desse sakene og fører dei for domstolane. Eininga skal sikre rettstryggleik både for dei som melder, og for dei som blir melde. Spesialeininga for politisaker set òg i verk etterforsking dersom nokon døyr eller blir alvorleg skada som følgje av tenestutøvinga til politiet eller påtalemakta, sjølv om det ikkje er mistanke om ei straffbar handling. Spesialeininga er ikkje ein del av politiet, men er administrativt underlagd Justis- og beredskapsdepartementet og fagleg underlagd Riksadvokaten.

Spesialeininga har mykje erfaring med overføringsverdi, og det er derfor viktig at politiet og påtalemakta bruker årsrapportane og vedtaka frå Spesialeininga til utvikling og læring. Eininga får mykje kunnskap om politiet gjennom sakene.

Saksbehandlingstida har vore lang, men ho vart betra i 2022 og 2023. I 2024 auka saksbehandlingstida noko, som følgje av at eininga har hatt fleire større saker til behandling. Saman med Riksadvokaten har spesialeininga fastsett eit konkret resultatkrav om at den gjennomsnittlege saksbehandlingstida skal vere mindre enn 150 dagar. I 2025 var den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for avgjorde saker 154 dagar, mot 155 dagar i 2024. Talet på registrerte saker auka frå 1 042 i 2024 til 1 169 saker i 2025.

Saksbehandlingstid er viktig for tilliten til spesialeininga. Sakene må behandlast effektivt og innanfor rimelege fristar. Sakene er ofte alvorlege (sjå boksen over), og det er avgjerande at det finst ressursar tilgjengeleg slik at desse sakene ikkje blir liggjande for lenge.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke driftsutgifter til Spesialeininga for politisaker som lønn, godtgjersle til advokatar på verv, husleige og andre administrative utgifter. Spesialeininga for politisaker hadde 45 stillingar per 31. desember 2025.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 81,2 mill. kroner.

Kap. 461 Advokattilsynet

Advokattilsynet fører tilsyn med bl.a. advokatar, advokatfullmektigar, personar med utanlandsk advokatløyve og advokatføretak, jf. advokatlova § 45 og kvitvaskingslova § 43. Tilsynet har andre offentlegrettslege oppgåver òg, bl.a. skal det gi advokatløyve og avgjere om ein person med utdanning frå utlandet har rett til å bruke juristtittelen.

Av advokatlova § 43 første ledd går det fram at Advokattilsynet er «et uavhengig forvaltningsorgan og kan ikke instrueres i utøvelsen av sin myndighet». I særmerknaden til advokatlova § 43 i Prop. 214 L (2020–2021), side 265, står det at sjølvstendet inneber at Advokattilsynet ikkje kan bli instruert om behandlinga av enkeltsaker eller om den faglege verksemda elles. Omsynet til det faglege sjølvstendet til Advokattilsynet har vore førande for organiseringa av tilsynet. Dette gjeld òg for valet av budsjettmodell, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025) under Justis- og beredskapsdepartementet, side 142.

Advokattilsynet kom inn på statsbudsjettet i samband med at advokatlova tok til å gjelde 1. januar 2025. Medlemmene i justiskomiteen har stilt spørsmål ved behovet for at Advokattilsynet skal vere ein eigen post på statsbudsjettet, jf. Innst. 6 S (2024–2025), side 29 og 30. Departementet skreiv i Prop. 1 S (2025–2026) under Justis- og beredskapsdepartementet, side 154, at det ville sjå nærmare på dette.

Departementet har vurdert dette på nytt og komme til at dagens løysing er den klart beste løysinga.

Sjølvstendet til Advokattilsynet er bl.a. grunna i at advokatar i enkelte saker representerer enkeltpersonar som står i eit motsetningsforhold til staten, jf. Prop. 214 L (2020–2021), punkt 18.4.2. Sjølvstendet til Advokattilsynet er heimla i lov. Det lovheimla sjølvstendet utgjer ei ramme for relasjonen og dialogen mellom verksemda og departementa.

Reguleringa av statlege midlar i bl.a. løyvingsreglementet og reglement for økonomistyring i staten har som formål å sikre transparens, demokratisk kontroll og god økonomistyring. Saman med krav til internkontroll og rapportering sikrar dette ei forsvarleg forvaltning av bidraga frå advokatane.

Utgangspunktet er at reglement for økonomistyring i staten gjeld for alle statlege organ, også dei som er fagleg uavhengige, jf. Prop. 79 L (2024–2025) Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven) punkt 27.5. Departementet viser her til at fleire andre uavhengige statlege verksemder òg er tekne med i statsbudsjettet, som Domstoladministrasjonen, Den høgare påtalemakta, Gjenopptakingskommisjonen, Spesialeininga for politisaker og Finanstilsynet. Sjølvstendet til desse verksemdene er heimla i lov, slik det er for Advokattilsynet.

Verksemda til Advokattilsynet blir fullt ut finansiert av praktiserande advokatar og juristar, hovudsakleg gjennom lovpålagde årlege bidrag, jf. advokatlova §§ 60 og 68. Slike sektoravgifter er ein del av staten sine inntekter, og det er vanleg at desse går fram av statsbudsjettet. Dette er den same ordninga som for Finanstilsynet, der bidraga frå tilsynseiningane òg kjem fram av Prop. 1 S frå Finansdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet fastset storleiken på bidraga, jf. advokatforskrifta §§ 15 første ledd og § 59 andre ledd. Denne ordninga kunne seiast å innebere ei økonomisk avhengnad til departementet. Dette blir likevel balansert ved at bidraget skal fastsetjast etter forslag frå styret i Advokattilsynet, jf. advokatforskrifta § 15 første ledd og § 59 andre ledd, og ved at fastsetjinga av bidraget gjennom behandlinga av statsbudsjettet er underlagt Stortinget si kontroll.

Dersom Advokattilsynet ikkje hadde vore på statsbudsjettet, ville fastsetjinga av bidraga ikkje bli like transparent og heller ikkje vere gjenstand for demokratisk kontroll gjennom budsjettbehandlinga i Stortinget.

Etter departementet si vurdering ligg det ikkje føre forhold som tilseier at behandlinga av midlane til Advokattilsynet bør fråvike utgangspunktet om at statlege utgifter og inntekter skal gå fram av både statsbudsjettet og statsrekneskapen. Departementet meiner at denne organiseringa bidrar til openheit og tillit til Advokattilsynet, inkludert tillit til at dei lovpålagde bidraga frå advokatane blir nytta i samsvar med regelverket. Departementet viser òg til at dagens ordning sikrar at bidraga ikkje blir sette unødig høgt, sidan tilsynet gjennom statens konsernkontoordning har tilgang til likvide midlar frå staten heile året i samsvar med vedteke budsjett og uavhengig av at innbetalingane skjer konsentrert på bestemte tidspunkt i året. Dermed har Advokattilsynet ikkje behov for å ha midlar i reserve for å betale utgifter.

Departementet har i samråd med Advokattilsynet fastsett at driftsutgiftene skal vere på 90,1 mill. kroner i 2027, slik at løyvingsforslaget på kap. 461, post 01 er på 90,1 mill. kroner. Dette inkluderer òg løyvinga til Advokatnemnda. Advokattilsynet skal bli finansiert av advokatar og juristar som er registrerte i Advokattilsynets juristregister.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke driftsutgifter til Advokattilsynet som lønn, husleige og andre administrative kostnader knytte til drifta av Advokattilsynet. Dette inkluderer òg løyvinga til Advokatnemnda.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 461, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3461, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 90,1 mill. kroner.

Kap. 3461 Advokattilsynet

Advokattilsynet blir finansiert av bransjen gjennom årlege bidrag frå advokatane og juristane som er registrerte i Advokattilsynets juristregister, jf. advokatlova § 60. I 2027 er bidraget 5 500 kroner, og bidraget juristane skal betale er 800 kroner. Inntektene frå bidraga frå advokatar og juristar, refusjonskrav frå bokettersyn og refusjonskrav frå forvaltarordninga er ut frå dette estimerte til 91,1 mill. kroner. Dette inkluderer òg løyvinga til Advokatnemnda. Vidare blir gebyr for forseinka betaling i medhald av advokatlova § 60 andre ledd førte på post 01 Bidrag frå advokatar og forvaltarordninga.

Post 01 Bidrag frå advokatar og forvaltarordninga

Årlege bidrag frå advokatane og juristane til drift av Advokattilsynet blir førte på denne posten. I tillegg blir gebyr for forseinka betaling i medhald av advokatlova § 60 andre ledd og § 68 andre ledd førte på posten. Dette inkluderer òg bidraget til Advokatnemnda, som Advokattilsynet krev inn for nemnda.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 91,1 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

Likviditetsbehaldninga til Advokattilsynet blir ført på denne posten.

Post 86 Gebyr for brot

Advokattilsynet kan gi gebyr for brot inntil ti gonger grunnbeløpet i folketrygda dersom ein advokat, eit advokatforetak eller ein organisasjon eller eining med organisasjonsadvokatar vesentleg eller gjentekne gonger har trådd over føresegn i advokatlova §§ 20, 21, 22, 24, 25 eller 36, jf. advokatlova § 17 første ledd (kravtype 643).

Kap. 466 Særskilde straffesaksutgifter m.m.

Juridisk hjelp i straffesaker bidrar til god rettstryggleik for den enkelte ved å sikre at ein får kvalifisert hjelp anten ein er sikta, tiltalt, fornærma eller pårørande. På denne måten kan ei rettssak gå meir rettvist for seg.

Salær til offentleg oppnemnde forsvararar, bistandsadvokatar, sakkunnige og tolkar er regulerte gjennom salærforskrifta og stykkprisforskrifta. Departementet og Advokatforeningen inngjekk i juni 2022 ein avtale om å opprette eit uavhengig salærråd. Salærrådet kjem kvart år med ei tilråding om nivået på salærsatsen. Rådet kom med ei tilråding i november 2025 og ei tilleggsfråsegn i juni 2026. I tilrådinga for 2026 har Salærrådet fasthalde tidlegare tilrådingar om at eit naturleg nivå for salærsatsen i 2022-kroner er rundt 1 385 kroner, og at ein bør oppnå dette nivået gjennom ei gradvis opptrapping av satsen, med tillegg for kompensasjon for den generelle prisutviklinga. Ved inngangen til 2025 innebar dette ein salærsats på 1 508 kroner.

Det blir foreslått ein salærsats på 1 432 kroner i 2027, som er ein auke på 57 kroner frå 2026.

Den rettsmedisinske kommisjonen

Hovudoppgåva til Den rettsmedisinske kommisjonen (DRK) er å kvalitetssikre rettsmedisinske erklæringar og utsegner som sakkunnige gir i straffesaker, noko som er viktig for å sikre rettstryggleiken til den enkelte.

Talet på sakkunnige erklæringar som blir sende til DRK for kvalitetssikring, har vore jamt aukande over mange år og har sidan 2019 lege på rundt 10 000 erklæringar per år. I 2025 tok kommisjonen imot 10 042 erklæringar og behandla 9 943 erklæringar. Om lag 48 pst. av dei innkomne erklæringane var innanfor fagområdet rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Dei andre fagområda er toksikologi, genetikk og psykiatri.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker tapt arbeidsforteneste for tolkar utan salærrett og sakkunnige i straffesaker, enkelte utgifter til Den rettsmedisinske kommisjonen, som honorar og/eller godtgjersle og reise- og kursutgifter, og dessutan salær og reise- og opphaldsutgifter til aktorar i militære straffesaker. Løyvinga dekker òg utgiftene til Justis- og beredskapsdepartementet i samband med omsetjing av rettsoppmodingar og utleveringssaker.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 30,9 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Kap. 466, post 70 Juridisk bistand blir foreslått avvikla frå og med budsjettet for 2027, som følgje av budsjettekniske årsaker, jf. Prop. 96 S (2025–2026) og Innst. 450 S (2025–2026). Løyvinga på posten blir derfor foreslått flytta til kap. 466, post 21 Særskilde driftsutgifter.

Løyvinga på posten dekker i hovudsak utgifter til juridisk hjelp i straffesaker til personar som har rett til advokathjelp i medhald av straffeprosesslova kap. 9 og 9 a. Dette er personar som har status som sikta eller tiltalte, fornærma, pårørande til fornærma eller etterlatne etter fornærma i ei straffesak. Løyvinga dekker utgifter til salær og reise- og kostgodtgjersle til forsvararar, bistandsadvokatar, tolkar og sakkunnige som er oppnemnde av retten eller av Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker. Løyvinga dekker òg godtgjersle til særskild advokat i saker om førehandskontroll av tilrettelagd innhenting, jf. lov om Etterretningstenesta.

Dei totale utgiftene på posten er i hovudsak avhengige av mengda straffesaker og omfanget av sakene, talet på oppnemnde forsvararar eller bistandsadvokatar, bruken av tolkar og sakkunnige og nivået på den offentlege salærsatsen.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2 124 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Norsk Lovtidend sørger for at lover og reglar er tilgjengelege for allmenta, og at regelverksendringar blir kunngjorde raskt, noko som er viktig for rettstryggleiken. Norsk Lovtidend blir publisert av stiftinga Lovdata på vegner av Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er venta at talet på kunngjeringar held seg på same nivå som i 2026. Arbeidet som Lovdata utfører i 2026, blir avrekna på slutten av året og fakturert i 2027.

Lovdata fakturer på forskot i 2027 for det som skal kunngjerast i 2027 og på etterskot ein avrekning for det som vart kunngjort i 2026.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker utgifter til tilrettelegging av manuskript og arbeidet med den elektroniske utgåva av Norsk Lovtidend.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 14,7 mill. kroner.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker (Gjenopptakingskommisjonen) er eit uavhengig forvaltningsorgan som skal behandle krav om gjenopptaking av straffesaker som er rettskraftig avgjorde i domstolane. Kommisjonen skal rettleie, greie ut og avgjere sakene. Gjennom å opne for at den domfelte kan få saka si prøvd på nytt i rettssystemet, bidrar Gjenopptakingskommisjonen til å sikre rettstryggleiken til den domfelte.

Gjenopptakingskommisjonen skal ta stilling til om ein domfelt med rettskraftig straffedom skal få ny behandling av saka si i retten. Kommisjonen har hatt ei rekkje krevjande saker til behandling dei siste åra. Det har dessutan komme inn vesentleg fleire saker til behandling enn tidlegare år, mange av dei krevjande og omfattande. I 2019 tok kommisjonen imot 153 saker, og i 2025 var talet 301. Det har kravd store ressursar og medført at saksbehandlingstida har auka. Kommisjonen avslutta 340 saker i 2025, mot 263 saker i 2024. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 vart løyvinga til Gjenopptakingskommisjonen auka med 3,5 mill. kroner, som ei mellombels styrking til eit prosjekt for å arbeide ned restansar og redusere saksbehandlingstida. Løyvinga vart auka med 6 mill. kroner i 2025 og auken vart vidareført i 2026. Det mellombelse prosjektet går føre seg i perioden 2024–2026 og skal bidra til at saker blir behandla innan rimeleg tid, og at rettstryggleiken til individet blir vareteken. Det blir foreslått å vidareføre den auka løyvinga på 6 mill. kroner i 2027, som ei varig styrking av kommisjonen.

Gjennom åra har saker som reiser tvil ved om den domfelte var strafferettsleg tilrekneleg, utgjort ein relativt stor del av dei sakene kommisjonen har opna. Utilreknelegreglane vart endra i 2020, slik at ein større grad av skjønn kan bli avgjerande. Departementet har tidlegare vist til at det er mogleg at dette kan generere fleire saker for Gjenopptakingskommisjonen. Av dei totalt 286 realitetsvurderte sakene i 2025, vart 89 opna att, mot 84 året før. 73 av dei 89 sakene som vart opna att i 2025, vart det som følgje av tvil om den domfelte var strafferettsleg tilrekneleg. Til samanlikning vart 61 saker opna att på same grunnlag i 2024.

Kommisjonen har jamleg fått større mengder med saker knytte til eit særskilt saksområde. I perioden 2022–2024 har det vore ei rekkje saker knytt til kroppsvisitasjonar. Av sakene som vart ferdigbehandla i 2024, vart straffeutmålinga opna att i 13 av 25 saker. I 2025 mottok kommisjonen 9 nye saker og ferdigbehandla 15 saker knytte til dette saksområdet, der 5 vart teke til følgje.

Baneheia-utvalet vart oppnemnt 10. februar 2023 for å granske alle sider av straffesaka mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saka, frå det tidspunktet politiet starta etterforsking til Borgarting lagmannsrett avsa frifinnande dom 15. desember 2022. Utvalet skulle òg gå gjennom arbeidet i Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker, bl.a. i tråd med representantforslaget i Dokument 8:30 S (2022–2023). Baneheia-utvalet leverte ei delutgreiing om gjenopptakingssystemet for straffesaker i desember 2024, NOU 2024: 24 Prøvd på nytt. Gjennomgang av gjenåpningssystemet for straffesaker. Utgreiinga inneheld forslag til forbetringar av det gjeldande gjenopptakingssystemet når det gjeld både organiseringa av kommisjonen, saksbehandlinga og kompetansereglane. Utvalet leverte andre delutgreiing, NOU 2026: 3 Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen, 13. februar 2026. Dei har i tråd med mandatet gjennomført ei grundig gransking av straffesaka mot Kristiansen og har konkludert med at det samla sett var betydelege svakheiter ved behandlinga av saken. Kritikken frå utvalet retter seg ikkje berre mot etterforskinga, men mot heile straffesakskjeden si behandling av straffesaka mot Viggo Kristiansen; politiet- og påtalemakta, domstolane og Gjenopptakingskommisjonen. Dei to utgreiingane er sende på offentleg høyring med frist 15. november 2026.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til medlemmene av Gjenopptakingskommisjonen, lønn til tilsette i sekretariatet og andre driftsutgifter for kommisjonen og sekretariatet. Sekretariatet hadde om lag 18 årsverk i 2025. Løyvinga vart auka med 6,0 mill. kroner i 2025 til eit mellombels prosjekt ut 2026. Det blir foreslått å vidareføre auken i 2027, som ei varig styrking av kommisjonen.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 32,6 mill. kroner.

Programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordningar m.m.

Utgifter under programkategori 06.70 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.70 fordelte på kapittel

Innleiing

Målet for programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning, fri rettshjelp, erstatningsordningar m.m. er rettstryggleik.

Programkategori 06.70 omfattar utgifter til fri rettshjelp, tilskotsordninga for spesielle rettshjelpstiltak, erstatningsansvaret til staten, erstatning i samband med straffeforfølging, rettferdsvederlagsordninga, Statens sivilrettsforvaltning (SRF), valdserstatningsordninga, verjemålsordninga og garantiordninga for bubehandling.

Felles for dei ulike ordningane i denne programkategorien er at dei varetek rettstryggleiken til den enkelte gjennom hjelp og støtte til rettshjelp eller gjennom erstatning frå staten i visse tilfelle.

Prioriteringar i 2027

Stortinget har i lov 20. juni 2025 nr. 82 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) vedteke endringar i rettshjelpslova, jf. Prop. 103 L (2024–2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.). Dette er den andre deloppfølginga av utgreiinga til rettshjelpsutvalet, NOU 2020: 5 Likhet for loven. Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven). Endringane inneber ei utviding av kva sakstypar det blir gitt rettshjelp i etter rettshjelpslova. Endringane har delvis tredd i kraft.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Rettshjelpslova med forskrifter gir reglar om offentleg stønad til rettshjelp for dei som har behov for juridisk hjelp, men som ikkje har økonomi til å dekke utgiftene sjølv. Etter lova kan stønaden bli gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Fritt rettsråd og fri sakførsel inneber at den som har behov for rettshjelp, får hjelp frå ein advokat. Tenesta blir heilt eller delvis betalt av det offentlege på grunnlag av salærsatsen.

Fri rettshjelp blir gitt både med og utan behovsprøving. Fri rettshjelp utan behovsprøving inneber fri rettshjelp uavhengig av økonomi, og det blir gitt på dei saksområda som har særleg mykje å seie personleg eller velferdsmessig, som t.d. barnevernssaker. I andre typar saker er ordninga med fri rettshjelp behovsprøvd. Med den nye modellen for behovsprøvd rettshjelp, som tredde i kraft 15. oktober 2025, er det fleire som har fått tilgang til behovsprøvd rettshjelp.

Frå 2023 har det vore ein auke i utgiftene til fri rettshjelp, jf. figuren nedanfor. Det er eit resultat av fleire forhold, bl.a. innføring av ny barnevernslov frå 1. januar 2023, i tillegg til ein auke i satsen for reisefråvær og nye reglar for behovsprøvd rettshjelp. Salærsatsen har også auka frå 1 060 i 2020 til forslaget på 1 432 kroner i 2027, noko som påverkar utgiftene til fri rettshjelp.

Justis- og beredskapsdepartementet etablerte i 2019 eit særleg rettshjelpstiltak utan økonomisk behovsprøving for personar som er omfatta av den feilaktige praktiseringa av trygderegelverket til Nav, med heimel i rettshjelpslova § 7 tredje ledd. Ordninga omfattar personar som feilaktig har fått vedtak om stans i, avslag på eller tilbakebetaling av sjukepengar, arbeidsavklaringspengar (rehabiliteringspengar/attføringspengar) og pleiepengar fordi dei frå og med 1994 har opphalde seg mellombels i eit anna EØS-land. Ordninga gjeld saker der det nye vedtaket ikkje endar med full omgjering til gunst for den det gjeld. Statsforvaltarane fekk ingen søknader gjennom ordninga i 2025, mot 13 søknader i 2024. Statens sivilrettsforvaltning, som behandlar eventuelle klagar, fekk ikkje saker til behandling i perioden 2022–2025. Mange søkarar får medhald i saka si hos Nav, noko som kan forklare at det ikkje har komme inn fleire saker gjennom ordninga.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Kap. 470, post 70 Juridisk bistand blir foreslått avvikla frå og med budsjettet for 2027, som følgje av budsjettekniske årsaker, jf. Prop. 96 S (2025–2026) og Innst. 450 S (2025–2026). Løyvinga på posten blir derfor foreslått flytta til kap. 470, post 21 Særskilde driftsutgifter.

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til advokat og sakkunnige m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel etter reglane i rettshjelpslova. Fri sakførsel blir gitt i saker for domstolane og for særskilde forvaltningsorgan som barneverns- og helsenemnda, kontrollkommisjonen (for psykisk helsevern) m.m. I tillegg dekker løyvinga utgifter til advokat i saker der det er løyvd fritt rettsråd etter reglane i rettshjelpslova. Fritt rettsråd er juridisk rådgiving i saker som ikkje er til behandling i domstolane eller eit anna organ der det kan bli gitt fri sakførsel. Løyvinga på posten skal også dekke utgifter til meddommarar. Posten er regelstyrt.

Det blir foreslått ein salærsats på 1 432 kroner i 2027, som er ein auke på 57 kroner frå 2026.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 955,3 mill. kroner.

Post 72 Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak

Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak blir forvalta av Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som fordeler løyvinga på posten etter søknad frå tilskotsmottakarane. Formålet med tilskotsordninga er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbod til utsette grupper og menneske som er i ein spesielt vanskeleg situasjon, og som kan oppleve at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelp er høg.

Ordninga er ein viktig del av det totale tilbodet innanfor rettshjelp. Tilskotsmottakarane skal rapportere om måla dei oppnår, erfaringane med tiltaka og bruken av ressursane. Måloppnåinga til tilskotsmottakarane har over år vore gjennomgåande god. Løyvinga til tilskotsordninga har auka betydeleg over fleire år, samstundes som endringar i rettshjelpslova som tok til å gjelde i oktober 2025 gjer at fleire vil vere kvalifiserte til å få offentleg støtte til rettshjelp. Det er derfor rom for å redusere løyvinga på posten utan at det totale tilbodet til rettshjelp blir redusert. Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 35 mill. kroner.

Tidlegare har enkelte organisasjonar blitt namngitt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sin budsjettproposisjon, som mottakarar av tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Frå og med 2026 blir desse tilskota tildelte gjennom ei søkbar ordning. Regjeringa er opptatt av å gi rettshjelpstilbod til utsette grupper og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) vart derfor vidareført som mottakar av namngitt enkelttilskot i budsjettet for 2026, ved ei rammeoverføring frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitt budsjett. Regjeringa foreslår å vidareføre tilskotet til NOAS på 3,4 mill. kroner i 2027.

Det blir foreslått ei løyving på posten på om lag 64,5 mill. kroner.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Post 01 Tilkjende sakskostnader m.m.

Sakskostnader som blir tilkjende staten i saker der éin eller begge partar får fri sakførsel (benefiserte saker), blir førte over til denne posten.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 5,3 mill. kroner.

Post 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til fri rettshjelp til asylsøkarar som har fått avslag på søknad om vern, kan godkjennast som utviklingshjelp (ODA). Dette er i tråd med OECD/DAC sine presiseringar til ODA-regelverket. Sjå utdjupande omtale under kap. 3490 og i Prop. 1 S (2026–2027) for Utanriksdepartementet.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 6,3 mill. kroner.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving

Posten blir nytta når staten blir dømd til, eller har inngått forlik om, å betale erstatning fordi staten er ansvarleg etter ulovfesta eller lovfesta erstatningsrettslege reglar. Posten blir òg belasta når staten betaler ut erstatning utan at det har oppstått usemje om erstatningsansvaret i desse sakene. Posten blir vidare brukt til å dekke sakskostnadane til ein motpart og til å dekke forseinkingsrenter som har komme til fram til éin månad etter at ein dom vart rettskraftig. Utbetaling av erstatning i kontraktsforhold kan ikkje belastast posten. Finst det andre budsjettpostar som dekker dei aktuelle utgiftene, skal ikkje erstatningsutbetalingane bli belasta denne posten. Sjå elles rundskriv G-01/2017. Løyvinga på posten er regelstyrt og er ei overslagsløyving.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 166,4 mill. kroner.

Post 72 Erstatning i samband med straffeforfølging, overslagsløyving

Løyvinga på posten blir belasta ved utbetaling av erstatning i samband med straffeforfølging etter straffeprosesslova kap. 31 og ved dekking av sakskostnadene til motparten etter straffeprosesslova § 438. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) avgjer krav om erstatning i samband med straffeforfølging og betaler ut ev. erstatning. Posten blir også nytta når staten blir dømd til å betale sakskostnadene til motparten etter straffeprosesslova § 438. Det er politidistriktet eller påtalemakta som utøver partsstillinga på vegner av staten, som betaler ut, ikkje domstolen. Forseinkingsrenter på sakskostnadene som har komme til fram til éin månad etter at ein dom vart rettskraftig, kan belastast posten. Forseinkingsrenter som har komme til etter dette tidspunktet, skal belastast driftsbudsjettet til verksemda.

Ein person som har vore sikta, tiltalt eller dømd for ei straffbar handling, kan ha rett til erstatning for økonomisk tap og oppreising dersom vedkommande blir frifunnen, dersom forfølginga mot vedkommande blir innstilt, eller dersom vedkommande har vore pågripen eller fengsla i strid med sentrale menneskerettskonvensjonar. Oppreising for fridomsrøving følgjer faste satsar. SRF behandlar og avgjer krav om erstatning etter straffeforfølging.

Justis- og beredskapsdepartementet fremja 27. mars 2026 i Prop. 72 L (2025–2026) eit forslag om endringar i straffeprosesslova som gjekk ut på å innføre ei beløpsgrense for dekning av økonomisk tap etter det objektive ansvaret ved erstatning etter strafforfølging. Fleirtalet i justiskomiteen gjekk imot forslaget og Stortinget stemte det ned 9. juni 2026 ved vedtak 84 (2025–2026). Det vart likevel vedteke at krav om erstatning etter strafforfølging skal framsetjast overfor SRF i staden for overfor politiet.

Saksinngangen har auka med 69 pst. sidan 2020. SRF fekk inn 1 652 nye krav om erstatning i 2025, det høgaste talet på saker hittil. Den vedvarande høge saksinngangen dei seinare åra har ført til større restansar og lengre saksbehandlingstid. Auken i talet på saker dei siste åra botnar i fleire faktorar. I 2024 skriv auken seg i hovudsak frå bøtesoningssakene, som utgjorde om lag 20 pst. av dei innkomne sakene. I 2025 utgjorde denne sakstypen 16 pst. av dei innkomne sakene.

SRF behandla 1 116 saker i 2025, ein auke frå 965 saker året før. Restansane har auka monnaleg, frå om lag 620 saker i 2022 til 2 113 saker i 2025. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida auka med 2,6 md. i 2025 samanlikna med 2024. Delen som fekk tilkjend erstatning i 2025, var 61 pst.

Utgiftene til erstatning i samband med straffeforfølging varierer frå år til år. Utbetalingane er først og fremst avhengige av kva type saker som er til behandling og ikkje kor mange saker som blir behandla. I 2024 vart det gjennomført to større erstatningsutbetalingar som hadde stor påverknad på den totale summen som vart utbetalt etter ordninga. Av dei 79,4 mill. kronene som vart utbetalte, utgjorde Baneheia-saka åleine 45,5 mill. kroner. I 2025 vart det utbetalt 19,2 mill. kroner. SRF har i perioden 2022 til 2025 fått fleire høge erstatningskrav som vil bli behandla i domstolane i 2026 og 2027.

Krav om erstatning etter gjenopning av domfellingar etter uriktig praktisering av EØS-regelverket har hatt høg prioritet dei siste åra. I 2025 behandla SRF fem saker knytte til uriktig praktisering av EØS-regelverket.

Løyvinga på posten er regelstyrt og er ei overslagsløyving.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 128,9 mill. kroner.

Post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Posten dekker utbetalingar av rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsordninga er Stortinget si eiga ordning der enkeltpersonar som har komme særleg uheldig ut i møte med det offentlege i forhold til andre på same tid, kan søke om kompensasjon etter skjønn. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er sekretariat for Stortingets utval for rettferdsvederlag.

Etter ein periode med stabilt tal på innkomne søknader auka talet på nye søknader frå 523 i 2024 til 817 saker i 2025. Det har truleg samanheng med at SRF har sett i verk fleire tiltak for å gjere rettferdsvederlagsordninga betre kjend. Ein meir digitalisert søknadsprosess og jamleg medieomtale har truleg også bidratt til auken.

Det blir foreslått å gradvis avvikle ordninga med verknad frå og med 1. januar 2027. Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 19,2 mill. kroner i 2027.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 19,9 mill. kroner.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) forvaltar statlege ordningar på tvers av sivil- og strafferetten som skal sikre rettane til individet, rettslikskap og bidra til god rettspleie. SRF har kompetanse til å treffe vedtak i saker som gjeld bl.a. verjemål, fri rettshjelp, erstatning i samband med straffeforfølging og valdserstatning. SRF etatsstyrer statsforvaltarane på områda verjemål og rettshjelp, og har dessutan som oppgåve å etatsstyre Kontoret for valdsoffererstatning. SRF er den sentrale myndigheita for rettsoppmodingar om forkynning og bevisopptak etter Haag-konvensjonane av 1965 og 1970. I tillegg utøver SRF sekretariatsfunksjon for Den rettsmedisinske kommisjonen, barnesakkunnig kommisjon, barnevernets tvisteløysingsnemnd, Konkursrådet, kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll, Stortingets utval for rettferdsvederlag, klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskadar som følgje av deltaking i internasjonale operasjonar, tilsynsrådet for tvangsreturar og utlendingsinternatet, Partnardrapskommisjonen, varslingsombodet for politiet, tilsynsrådet for kriminalomsorga og Personvernnemnda.

Sjå òg omtale under programkategori 06.40 og 06.60.

Valdserstatning – Kontoret for valdsoffererstatning

Frå ny valdserstatningslov tredde i kraft 1. januar 2023, behandlar Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) krav om utbetaling av valdserstatning som er tilkjend ved dom, og søknader om valdserstatning i saker der straffesaka er avslutta utan dom. Kontoret behandla i 2025 òg saker etter den tidlegare valdsoffererstatningslova, medrekna saker om regress mot skadevaldaren. SRF behandlar klagar på vedtak om valdserstatning som er gjorde i første instans, og er likeins klageorgan i saker som skal ferdigbehandlast etter gammal lov.

Saker behandla etter ny valdserstatningslov

Etter ny valdserstatningslov skal valdserstatningskrav som hovudregel behandlast av domstolane som ein del av straffesaka. Valdserstatninga staten betaler ut, skal svare til det beløpet skadevaldaren er halden ansvarleg for i straffesaka. Erstatninga skal utbetalast nærmast direkte etter rettskraftig dom og utan nærmare saksbehandling. I 2025 kom det inn 2 053 krav til KFV etter ny lov, og KFV ferdigbehandla 2 253 krav etter ny lov. KFV hadde ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på krav på 34 dagar i 2025, ein auke frå 25 dagar i 2024.

Dersom det ikkje finst dom i saka, t.d. fordi politiet har lagt vekk saka, kan den valdsutsette søke KFV om erstatning. Talet på søknader etter ny lov var 2 455 i 2025, ein auke frå 2 105 søknader i 2024. I tildelingsbrevet for 2025 står det at saker etter ny lov skal prioriterast. KFV behandla ferdig 1 888 søknader etter ny lov i 2025. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for søknader etter ny lov er på 188 dagar, ein auke frå 105 dagar i 2024. I 2025 vart det motteke 404 klagar på vedtak etter ny lov.

Ny lov er evaluert i samsvar med Stortingsvedtak 6. juni 2024. Den endelege rapporten vart formelt overlevert 15. september 2026, og departementet ser no på eventuelle lovendringar. Departementet mottok også ein delrapport i november 2025 som det er i gang med å følgje opp, ved blant anna å foreslå forskriftsendringar.

Saker behandla etter gammal lov

Talet på søknader etter gammal lov i 2025 var 190, mot 232 året før. Ny lov tredde i kraft 1. januar 2023, og søknadene gjaldt derfor berre saker om tilleggserstatning. Det forklarer den store nedgangen frå åra før 2023. I tildelingsbrevet for 2025 står det at alle søknader om erstatning skal behandlast innan rimeleg tid. KFV behandla 1 811 saker i førsteinstans i 2025, mot 1 239 saker i 2024. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i vedtaksklare saker etter gammal lov var 978 dagar i 2025 mot 675 dagar i 2024. Restansen etter gammal lov vart redusert frå 4 717 i 2024 til 3 156 saker i 2025. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 vart det løyvd midlar til eit mellombels prosjekt ut 2025 for å arbeide ned restansar etter gammal lov, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024). KFV har mellom anna nytta den ekstra løyvinga til mellombelse prosjektstillingar, auka bruk av overtid i avgrensa periodar, styrking av opplæring og vidareutvikling av system. Dette har hatt effekt, men restansane etter gammal lov er framleis for høge.

Behandlingstida ved KFV for saker etter gammal lov gjekk opp i 2025, ein konsekvens av at restansen i hovudsak består av eldre saker. Dei gjenståande sakene etter gammal lov er i stor grad saker som politiet har lagt bort, som er meir tidkrevjande å behandle. Dette kan òg bidra til lengre saksbehandlingstid.

I 2025 vart 556 vedtak etter gammal lov klaga på, ein auke frå 433 i 2024. Delen vedtak som blir klaga på, var 31 pst. i 2025 mot 35 pst. i 2024.

Utbetalingar og regress

Det vart utbetalt om lag 675 mill. kroner i valdserstatning i 2025, samla for ny og gammal lov, jf. figuren nedanfor. Det er ein auke frå 520 mill. kroner i 2024. Etter gammal lov vart det utbetalt om lag 296 mill. kroner og etter ny lov om lag 379 mill. kroner. Det er forventa at det vil bli utbetalt meir etter ny lov, ettersom fleire saker blir behandla etter den nye lova. Delen søkarar som fekk innvilga erstatning etter gammal lov, vart redusert frå 43,5 pst. i 2024 til 38,4 pst. i 2025.

I saker etter ny lov blir det ikkje fatta eige vedtak om regress mot skadevaldar. Der erstatning er utbetalt på grunnlag av rettskraftig dom, blir sakene fortløpande sende til Statens innkrevjingssentral for innkrevjing. Det vart betalt inn totalt om lag 116 mill. kroner i regress og renter frå skadevaldarar i 2025 samla etter ny og gammal lov, ein liten nedgang frå om lag 121 mill. kroner i 2024.

Verjemålsordninga

Verjemålsforvaltninga sørger for rettstryggleiken til personar som treng hjelp til å handtere dei økonomiske og personlege forholda sine. Førstelinja i verjemålsforvaltninga er statsforvaltaren. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er sentral verjemålsmyndigheit og er bl.a. ansvarleg for klagebehandling og tilsyn med statsforvaltarane. Ordinære verjemål er eit frivillig velferdsgode som byggjer på sjølvråderett. Retten kan unntaksvis fastsetje verjemål og avgrense den rettslege handleevna til personen utan at personen vil, dersom strenge vilkår er oppfylte. Det er viktig at kvart enkelt verjemål er tilpassa ønska og behova til personen, og at verjemålet ikkje blir meir omfattande enn naudsynt. Barn kan få oppnemnd verje dersom dei er utan ei fungerande verje. Statsforvaltaren har òg til oppgåve å utnemne representantar til mindreårige som kjem til Noreg utan foreldre eller andre med foreldreansvar, og som søker vern (asyl), jf. utlendingslova § 98 a. Som førstelinje i verjemålsforvaltninga har statsforvaltaren ansvar for rekruttering, opplæring, rettleiing og tilsyn med verjene og representantane.

Per 31. desember 2025 var det registrert om lag 64 500 verjemål. Om lag 44 300 av verjemåla var for vaksne personar, og i drygt 370 av desse hadde retten fastsett avgrensingar i rettsleg handleevne. På same tidspunkt var det registrert om lag 12 500 verjemål for mindreårige.

Av om lag 26 600 verjer for vaksne personar var om lag 91 pst. verje for berre éin person, i hovudsak ein nærståande person. Nærståande verjer får som hovudregel ikkje godtgjersle.

Ved avslutninga av 2025 forvalta statsforvaltaren om lag 25 mrd. kroner på vegner av personar med verje.

I juli 2025 fatta Diskrimineringsnemnda vedtak i to klagesaker om kapitalforvaltningsordninga. Nemnda konkluderte med at SRF hadde handla i strid med forbodet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsetjing ved ikkje å sikre informasjon om renteendringar på kapitalkonto til personar som har verje. Nemnda viste til at SRF, som har eit overordna ansvar for ordninga, må sørgje for at verjene blir varsla, enten ved å ta det opp med rette myndigheiter på området, direkte med bankane som ikkje varslar, eller setje i verk andre tiltak som sikrar adekvat varsling. SRF følgjer opp vedtaka frå nemnda mellom anna gjennom dialog med Finans Norge og bankane for å sikre at bankane varslar kundar med verje om renteendringar. Dei har òg dialog med Finanstilsynet og har sendt brev til alle bankar som er med i kapitalforvaltningsordninga. SRF er òg i gang med å setje i verk fleire tiltak for å styrke ordninga på kort sikt.

Stortinget vedtok våren 2023 endringar i verjemålslova, som tek sikte på å presisere sjølvråderetten i ordinære verjemål, og kor vidt han rekk, bl.a. i lys av staten sine menneskerettslege plikter. Formålet med endringane er først og fremst å tydeleggjere at alminneleg verjemål er eit frivillig støttetiltak. Endringane tok til å gjelde frå 1. april 2023. Statsforvaltarane rapporterte at dei prioriterte frivilligheit og sjølvråderett høgt ved oppretting av verjemål i 2025.

Sjølvråderett har òg stått sentralt i opplæringa av verjer, og det har vore ei positiv utvikling i talet på verjer som gjennomfører grunnleggjande opplæring og nyttar seg av e-læringsplattforma til verjemålsforvaltninga. Bruken av e-læringskurs var i 2025 på nivå med året før. Det er grunn til å rekne med at meir bruk av e-læringskurs har bidratt til å sikre betre og likare kompetanse hos verjene.

Både sjølvråderetten til personen som har verje, og verja si rolle i å støtte opp under denne retten er godt innarbeidd i verjemålsforvaltninga. Lovendringa i april 2023 tydeleggjer føresetnaden om at vedtak om verjemål skal treffast på grunnlag av ein samtale med personen saka gjeld. Embeta har dei seinare åra auka delen gjennomførte samtalar for å identifisere viljen og behova til personar med verje best mogleg.

Digitalisering er sentralt for å nå målet om betre og meir effektive tenester til brukarane. For å vurdere korleis dei framtidige behova for dei ulike aktørane i verjemålsforvaltninga best kan varetakast i framtida, har SRF starta ein gjennomgang av verjemålsapplikasjonen. Gjennomgangen omfattar både brukarretta funksjonalitet, teknisk arkitektur, sikkerheit og personvern, og i tillegg IT-organisering og styringsmodell. Formålet er få eit godt grunnlag for å vurdere vidare utvikling og drift av applikasjonen. Det er òg sett i verk tiltak for å styrke informasjonssikkerheita.

Prosjektet DIVE (Digitalt verjerekneskap), som vart avslutta i 2025, har hatt som hovudformål å digitalisere kontrollen av økonomiforvaltninga til verjene gjennom digital innhenting og behandling av skatte- og bankopplysningar. Som eit resultat av prosjektet blir det no henta inn digitale og strukturerte skatte- og transaksjonsdata frå Skatteetaten og DNB, Nordea og Sparebank 1-gruppen. SRF har samstundes utvikla ein applikasjon der statsforvaltarane får tilgang til informasjonen.

Det har vore ein vesentleg auke i talet på stadfesta framtidsfullmakter som har tredd i kraft, frå om lag 1 000 i 2020 til om lag 5 700 i 2025. Auken frå 2024 til 2025 utgjer 21,5 pst. Meir bruk av framtidsfullmakter kan bidra til at fleire tek kontroll over eiga framtid og å redusere belastninga på verjemålsforvaltninga. Samstundes opplever verjemålsmyndigheita ein betydeleg pågang frå publikum som etterspør rettleiing og tolking av framtidsfullmakter. SRF har derfor styrkt informasjonen om framtidsfullmakter og verjemålsforvaltninga si rolle.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker dei ordinære driftsutgiftene til Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Driftsutgiftene omfattar òg godtgjersle og reise- og kursutgifter til medlemmer av Stortingets utval for rettferdsvederlag, kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll (KK-utvalet), Tilsynsrådet for tvangsreturar og utlendingsinternatet, Statens kommisjon for partnardrap og Tilsynsrådet for kriminalomsorga. Løyvinga dekker i tillegg dei ordinære driftsutgiftene til Kontoret for valdsoffererstatning (KFV), driftsutgiftene til Den rettsmedisinske kommisjonen, medrekna sekretariatet til kommisjonen, driftsutgiftene til sekretariatet til KK-utvalet og driftsutgiftene til sekretariatet for Konkursrådet og andre utgifter til Konkursrådet, medrekna godtgjersle og reiseutgifter til medlemmene av rådet. I tillegg dekker løyvinga driftsutgiftene til sekretariatet for tilsynsrådet for tvangsreturar og utlendingsinternat, sekretariatet for partnardrapskommisjonen og sekretariatet for tilsynsrådet for kriminalomsorga.

Bemanninga i SRF utgjorde 84 årsverk per 31. desember 2025, og om lag 34 årsverk i KFV.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 473, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3473, post 01, jf. forslag til vedtak.

Vidare blir det foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på kap. 473, post 01 inntektene frå kurs og konferansar som blir haldne i regi av Konkursrådet, og dessutan inntekter frå anna verksemd som rådet driv, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 172,9 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker godtgjersle og utgiftsdekking til verjer, jf. verjemålslova § 30, og til representantar for einslege mindreårige asylsøkarar, i tillegg til naudsynte utgifter til tolk, jf. utlendingslova § 98 f. I høyringsnotat 16. september 2024 om forslag til endringar i verjemålslova og verjemålsforskrifta vart det opplyst at departementet tek sikte på å justere godtgjersla til verjer i tråd med prisjusteringa på posten. Det blir derfor foreslått at godtgjersla til verjer, jf. verjemålsforskrifta § 16 andre ledd, blir justert til følgjande frå og med 2027:

Alminnelege verjer: 5 185 kroner for ordinære verjemål og 7 778 kroner for særskilt krevjande oppdrag.

Faste verjer: 10 370 kroner for ordinære verjemål og 15 555 kroner for særskilt krevjande oppdrag.

Timegodtgjersla, jf. verjemålsforskrifta § 16 tredje ledd, blir foreslått til inntil 207 kroner for alminnelege verjer og inntil 415 kroner for faste verjer i 2027.

Det blir foreslått ei løyving på posten på om lag 108,9 mill. kroner.

Post 70 Erstatning til valdsoffer, overslagsløyving

Løyvinga på posten dekker erstatning i saker etter valdserstatningslova og valdsoffererstatningslova. Løyvinga på posten er regelstyrt og er ei overslagsløyving.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 658,8 mill. kroner.

Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene på posten er inntekter frå kursavgifter, som skal dekke utgifter Den rettsmedisinske kommisjonen har i samband med kurs og ev. andre inntekter.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 5 000 kroner.

Post 02 Verjemåls-/representantordninga, ODA-godkjende utgifter

Visse innanlandske utgifter for mottak av asylsøkarar og flyktningar kan etter statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell utviklingshjelp det første året asylsøkarar og flyktningar er i mottakarlandet. Tiltaka må følgje internasjonale retningslinjer for offisiell utviklingsbistand (ODA) om dei skal kunne reknast som bistand.

Det blir foreslått ei løyving på posten på om lag 7,2 mill. kroner.

Kap. 475 Bubehandling

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga på posten dekker staten sitt ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfelle der buet eller den som ber om konkurs (rekvirenten), ikkje dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter etter konkurslova § 73. Det blir foreslått ei løyving på posten på 224,2 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til den særskilde garantiordninga til Justis- og beredskapsdepartementet. Ordninga rettar seg mot konkursbu der det finst mistanke om økonomisk kriminalitet, og det ikkje finst midlar til vidare bubehandling. Formålet med vidare bubehandling skal vere å avdekkje straffbare forhold som kan danne grunnlag for påtalemakta si etterforsking/strafforfølging av saka, jf. rundskriv G-05/2014.

På bakgrunn av ein auke talet på konkursar og auka behov på posten blir det foreslått å auke løyvinga på posten med 1,5 mill. kroner. Vidare blir det foreslått å auke ramma for nye tilsegner og gammalt ansvar med 4 mill. kroner til 37 mill. kroner.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet under garantiordninga får fullmakt til å pådra staten forpliktingar med inntil 10 mill. kroner utover løyvinga som er gitt over kap. 475, post 21, men slik at den totale ramma for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig 37 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Vidare blir det foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2027 får fullmakt til å nettoføre som utgiftsreduksjon over kap. 475, post 21 inntekter under garantiordninga som er betalte tilbake, jf. forslag til vedtak. Slik tilbakebetaling skjer når buet får inn pengar etter at tingretten har betalt ut garantibeløp til bustyraren.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 14,6 mill. kroner.

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m.

Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m. omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet (kap. 480) og løyvinga til Samfunnet Jan Mayen (kap. 481). Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for koordineringa av norsk politikk i polarområda.

Det er lang tradisjon for brei politisk semje om hovudlinjene i svalbardpolitikken. Dei fem overordna måla for svalbardpolitikken vart første gong formulerte i samband med Stortinget si behandling av meldinga til Stortinget om Svalbard frå 1985, og har lege fast sidan då. Dei fem måla er:

• ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten

• å overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd

• bevaring av ro og stabilitet i området

• bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området

• å halde oppe norske samfunn på øygruppa.

Utover måla som er fastsette av Stortinget, har Justis- og beredskapsdepartementet eit eige mål for politikken i Arktis og Antarktis: Godt forvalta polarområde.

Godt forvalta polarområde inneber at polarområda skal forvaltast slik at samordning og styring byggjer opp under dei overordna måla for Svalbard og andre polare strøk.

Om forvaltninga av polarområda

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for lov om Svalbard (Svalbardlova), lov om Jan Mayen og lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandslova).

Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer drifta av, og har budsjettansvaret for, Samfunnet Jan Mayen. Norsk nærvær på Jan Mayen blir halde ved lag.

Justis- og beredskapsdepartementet har starta arbeidet med å revidere bilandsregelverket. Formålet med arbeidet er å rydde opp i og ajourføre regelverk og administrative forhold og dessutan å vurdere den statsrettslege stillinga til Bouvetøya. Justis- og beredskapsdepartementet har ingen løyvingar knytte til områda i og ved Antarktis. Aktiviteten på forskingsstasjonen Troll er omtalt i Prop. 1 S for Klima- og miljødepartementet.

Norsk Polarinstitutt, som er underlagt Klima- og miljødepartementet, driv forsking i Antarktis. Instituttet har heilårsdrift på forskingsstasjonen Troll i Dronning Maud land og har med nokre års mellomrom forskingstokt i Sørishavet med FF Kronprins Haakon. Troll-stasjonen nærmar seg slutten av levetida si og treng oppgradering. Forprosjektfasen for arbeidet vil vere ferdig tidleg i 2027. Sjå Prop. 1 S (2026–2027) Klima og miljødepartementet for informasjon om oppgradering av Troll-stasjonen.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon, Prop. 1 S (2026–2027) Svalbardbudsjettet, samstundes med statsbudsjettet. Kvart år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjettet til å dekke underskotet på svalbardbudsjettet. For 2027 er det foreslått 902,4 mill. kroner i utgifter og 254,3 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 648,1 mill. kroner dannar grunnlaget for tilskotet på Justis- og beredskapsdepartementet sitt kap. 480, post 50.

Forslaga til løyvingar for 2027 er omtalte nærare i Prop. 1 S (2026–2027) Svalbardbudsjettet med vedlegg.

Oppfølging av melding til Stortinget om Svalbard

Regjeringa la 31. mai 2024 fram ei melding til Stortinget om Svalbard, Meld. St. 26 (2023–2024). Stortinget behandla meldinga jf. Innst. 36 S (2024–2025) og voterte over ho 21. november 2024.

Meldinga inneheld to gjennomgåande tema som eit einstemmig Storting har slutta seg til:

• sterkare statleg styring og nasjonal kontroll på Svalbard

• styrking av Longyearbyen for å halde oppe det norske familiesamfunnet.

Regjeringa vil i 2027 og framover prioritere å følgje opp tiltak som bl.a. er omtalte i meldinga til Stortinget om Svalbard.

Longyearbyen – eit norsk lokalsamfunn

Longyearbyen er, og skal vere, eit livskraftig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Det er samstundes ikkje ønskjeleg at samfunnet i Longyearbyen skal vekse utover dagens nivå, og ein skal ikkje leggje til rette for utvikling som utløyser behov for større investeringar i infrastruktur eller utviding av velferds- og tenestetilbodet.

Det er eit mål framover at Longyearbyen skal vere ein attraktiv stad for norske familiar, og at ein slik kan bidra til å oppfylle målet om norske samfunn på øygruppa.

Regjeringa vil vidareføre ordninga med Svalbardpris for energi. Løyvinga legg til rette for ein pris til privatpersonar og frivillige organisasjonar på 1,26 kr/kWt for straum og 0,63 kr/kWt for fjernvarme. Løyvinga skal òg bidra til reduserte energiprisar for næringslivet i Longyearbyen.

Det er foreslått å auke løyvinga til Longyearbyen lokalstyre med til saman 16,7 mill. kroner til vedlikehald av skredsikringstiltak i Longyearbyen, husleigekompensasjon og auka ressursar til planarbeid. Det er òg foreslått å auke løyvinga til Sysselmeisteren for å leggje til rette for gode planprosessar i Longyearbyen.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å starte opp ein avklaringsfase for fyste byggetrinn for utskifting av statlege bustadar i Longyearbyen. Konseptet som blir greia ut er at Statsbygg over ein 30-årsperiode erstattar bustadar bygd før 2018/19 med nybygg.

Beredskap på Svalbard

Sysselmeisteren på Svalbard er den øvste representanten for regjeringa på Svalbard og tek vare på dei statlege interessene der. Kjerneoppgåvene til Sysselmeisteren er ansvaret for rednings- og beredskapsarbeidet, for politi- og påtalemakta og for miljøforvaltinga.

Sysselmeisteren disponerer transportressursar, bl.a. tenestefartøyet MS Polarsyssel og to AWSAR Super Puma redningshelikopter. Helikoptera til Sysselmeisteren blir nytta til søk og redning på Svalbard og i nærliggjande område. Svalbard-basen er i dag ein felles operasjon med den sivile redningshelikopterbasen i Tromsø. Kontrakten gjeld i perioden 2026–2030, med opsjon på inntil fire år.

Det vart innført både personkontroll og kontroll med vareførselen til og frå øygruppa i 2022, mellom anna for å styrkje moglegheita og evna styresmaktene har til å føre kontroll på Svalbard.

Regjeringa foreslo i Prop. 47 S (2024–2025) å gi Nærings- og fiskeridepartementet fullmakt til å skaffe nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen frå Space Norway AS. Stortinget slutta seg til forslaget. Arbeidet med å etablere sambandet er i gong. Sambandet skal vere operativt frå 2028.

Samferdselsdepartementet ga i mars 2026 Avinor i oppdrag å setje i gang eit arbeid med ei konseptvalutgreiing (KVU) for Svalbard lufthamn. Ein skal greie ut ulike konsept som sørgjer for at lufthamna framleis er eit robust transport- og beredskapstilbod. Konseptvalutgreiinga skal etter planen vere ferdig i 2027.

Energiforsyninga i Longyearbyen er organisert i selskapet Svalbard Energi AS (SEAS), eigd av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske), som igjen er heileigd av Nærings- og fiskeridepartementet. Store Norske vil som eigar av SEAS oppgradera energiforsyninga i Longyearbyen. Energioppgraderinga er eit komplekst prosjekt som går over om lag ti år. Sjå Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet for nærare omtale.

Post 50 Tilskot

Løyvinga skal nyttast til å dekke underskotet på svalbardbudsjettet for å sikre at inntektene på svalbardbudsjettet er like store som utgiftene. Bortsett frå tilskotet er skattar og avgifter på Svalbard den største inntektsposten.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 648,1 mill. kroner.

Kap. 481 Samfunnet Jan Mayen

Jan Mayen er ei øy i Norskehavet og er ein del av Kongeriket Noreg, jf. lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for lova.

Aktivitet og aktørar på Jan Mayen

Justis- og beredskapsdepartementet har forvaltnings- og budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen blir drifta av Cyberforsvaret, som er ei avdeling i Forsvaret. Ansvaret for drift av infrastruktur på øya, medrekna flystripa, er lagt til Samfunnet Jan Mayen. Statsforvaltaren i Nordland er statsforvaltar for Jan Mayen.

I tillegg har fleire statlege verksemder overordna ansvar for, eller ansvar på, Jan Mayen. Desse er:

• politimeisteren i Nordland

• Miljødirektoratet

• Norsk Polarinstitutt

• Riksantikvaren

• Forsvarsbygg

• Meteorologisk institutt

Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) har òg verksemd på øya.

Verksemda på Jan Mayen medverkar til norsk nordområdepolitikk på fleire område, mellom anna innanfor meteorologi- og kommunikasjonstenester. Plasseringa gjer øya godt eigna for referansestasjonar for satellittbaserte navigasjonssystem. Delar av verksemda på Jan Mayen er direkte knytte til oppfølging av internasjonale plikter, som drift av bakkestasjonar for satellittnavigasjonsprogramma til EU og ein seismisk målestasjon for overvaking av Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (prøvestansavtalen, CTBT).

Arbeidet med prosjektet nytt hovudbygg på Jan Mayen vart starta opp i 2024. Prosjektet har ei prisjustert kostnadsramme på 1 871 mill. kroner. Framdrifta er i tråd med planen og er forventa å stå ferdig i 2027. Sjå elles Prop. 1 S (2026–2027) for Forsvarsdepartementet.

Regjeringa fekk gjennom Prop. 47 S (2024–2025) Stortinget sitt samtykkje til å skaffe nytt sjøfibersamband frå fastlandet til Svalbard og Jan Mayen. Legging av fiberkabelen pågår. Kabelen vil vere i drift frå 2028.

Forskrift om lov om militær politimyndighets anvendelse for Jan Mayen blei fastsatt 6. mars 2026 og tredde i kraft same dag. Spørsmålet om militærpolitilovens verkeområde for Jan Mayen blei ikkje problematisert eller drøfta ved vedtakinga av lova i 2023.

Forskrift til lov om statens ansatte mv. blei endra 12. desember 2025. Gjennom endringa blei lov om offentlige tjenestetvister og lov om statens ansatte mv. gjort gjeldande for Jan Mayen. Vidare blei det fastsett i forskrift at tilsetting på åremål kan nyttast ved teneste på Jan Mayen. Forskrifta var ei oppfølging av Prop. 76 L (2024–2025) Endringer i statsansatteloven (fortrinnsrett og rett til fast ansettelse).

Utanriksdepartementet finansierer NORSAR sitt oppdrag om overvaking av prøvestansavtalen. NORSAR har måleutstyr på Jan Mayen. NORSAR tek vare på rolla som norsk datasenter for prøvestansavtalen og utfører tilhøyrande verifikasjonsoppgåver i medhald av Stortingets vedtak om samtykke til ratifikasjon av prøvestansavtalen. Regjeringa foreslo i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026 å auke løyvinga til stiftelsen NORSAR med 2,2 mill. kroner. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 450 S (2025–2026). Midla skal nyttast til å sikre, halde ved like og modernisere den seismiske stasjonen på Jan Mayen. Oppgraderingsprosjektet på Jan Mayen vil halde fram i 2027.

Post 01 Driftsutgifter

Samfunnet Jan Mayen omfattar all felles infrastruktur på øya og personellet som driv infrastrukturen. Samfunnet Jan Mayen yter i dag tenester til Meteorologisk institutt, noko som omfattar bakkestasjonane for EGNOS og Galileo og seismiske stasjonar. Justis- og beredskapsdepartementet har avtalar med dei ansvarlege institusjonane. Avtalane omfattar bl.a. arbeidsoppgåver som skal utførast av personellet på øya, og dekning av fellesutgifter. Løyvinga skal dekke utgiftene til drifta av fellesfunksjonane på Jan Mayen.

Samfunnet Jan Mayen v/ Cyberforsvaret har til kvar tid 15 tilsette på øya. Kvar kontingent er på Jan Mayen i seks månader, med rotasjon av personell i mars og september. Stasjonen på Jan Mayen blir leidd av ein militær stasjonssjef som òg er den offisielle representanten for norske myndigheiter på øya.

Løyvinga på posten dekkjer vidare lønn til fem administrativt tilsette på fastlandet. Meteorologisk institutt lønner over budsjettet sitt to tilsette som inngår i den samla besetninga på stasjonen.

Regjeringa foreslår ei løyving på 66,4 mill. kroner på posten.

Kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen

Post 01 Refusjonar og andre inntekter

Inntektsposten omfattar refusjonar for delar av fellesutgiftene for Samfunnet Jan Mayen. Desse blir betalte av Meteorologisk institutt, Kongsberg Satellite Services AS og andre som kjøper tenester på Jan Mayen. Inntekter frå kioskdrifta på Jan Mayen blir òg førte på denne posten.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 481, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3481, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei inntektsløyving på kap. 3481, post 01 Refusjonar og andre inntekter på 8,0 mill. kroner.

Programkategori 06.90 Vern og innvandring

Utgifter under programkategori 06.90 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.90 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar løyvinga til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Desse verksemdene er ansvarlege for iverksetjing av innvandringspolitikken, ved å behandle søknader og klager om opphald i Noreg m.m. i samarbeid med politiet og utanrikstenesta (sjå omtale av politiet under programkategori 06.40 og utanrikstenesta under Prop. 1 S (2026–2027) for Utanriksdepartementet). Verksemdene i programkategorien har i hovudsak oppgåver som gjeld målet om kontrollert og berekraftig innvandring og målet om rettstryggleik.

Prioriteringar i 2027

Fordrivne frå Ukraina

Fullskalainvasjonen av Ukraina har ført til at millionar av menneske er fordrivne frå heimlandet, og fleire har komme til Noreg. Frå februar 2022 til 30. juni 2026 har om lag 105 000 ukrainarar søkt om vern i Noreg, og 86 500 har gyldig kollektivt vern. Noreg har hatt høge innkomstar frå Ukraina, men innkomstane har vore nedgåande det siste året og per 30. juni har det komme om lag 4 450 søknader om vern frå ukrainarar i 2026. Ifølgje prognosane som ligg til grunn for budsjettet, er det forventa at det vil komme om lag 12 000 innkomstar av asylsøkarar, av desse er det venta at 8 000 vil vere frå Ukraina. Regjeringa foreslår ei løyving til innkvartering i asylmottak på 3,1 mrd. kroner, i tråd med prognosane. Det er framleis stor uvisse om korleis tala på innkomstar vil utvikle seg. Regjeringa foreslår derfor å vidareføre ei overskridingsfullmakt på 3 mrd. kroner som gjeld innkvartering av utlendingar som søker om vern, jf. forslag til vedtak XXV. Regjeringa foreslår òg ei mellombels løyving på 212 mill. kroner til ekstra administrativ kapasitet i UDI og 34 mill. kroner til UNE i 2027. Løyvinga til UDI inkluderer 8 mill. kroner til innføring av særordning for vidare opphald for fordrivne frå Ukraina på grunnlag av arbeid.

Løyvinga er mellombels for å sikre fleksibilitet til å handtere den uvisse innkomstsituasjonen som følgje av krigen i Ukraina. Samanlikna med 2026 er løyvinga for 2027 foreslått auka med 129 mill. kroner. Det auka løyvingsbehovet er i stor grad knytt til ukrainarar som allereie er i Noreg. Det er mellom anna behov for ressursar til fornying av søknader om mellombels kollektivt vern og behov for å følgje opp kapasiteten i mottak.

Sjå òg omtale av handteringa av fordrivne frå Ukraina under programkategori 06.40 og i Prop. 1 S (2026–2027) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Innleiing

UDI har ansvar for å behandle søknader etter utlendingslova og statsborgarlova, administrere innkvartering for asylsøkarar, leggje til rette for retur av personar utan lovleg opphald og tilbakevending for personar med fluktbakgrunn, og ta ut overføringsflyktningar og handtere ev. anna myndigheitsstyrt overføring av personar på flukt til Noreg. UDI har fagleg instruksjonsmynde overfor politiet og utanrikstenesta i oppgåvene deira som førstelinje i utlendingsforvaltninga. UDI har òg ansvar for å drifte og forvalte fellesløysingar for IT. UDI skal jobbe for å sikre ei effektiv, rettssikker og brukarvennleg utlendingsforvaltning og gi faglege bidrag til utviklinga av lovverket og politikken på innvandringsfeltet.

Behandling av saker

Saker om vern (asyl)

Asylsøkarar som kjem til Noreg, blir registrerte av politiet og får søknaden sin behandla av UDI. Utgangspunktet er at asylsøkarar blir innkvarterte på Nasjonalt ankomstsenter i den første fasen.

Dei som får innvilga vern får eit mellombels løyve som gir grunnlag for å søke om permanent opphald etter fem år. Deretter kan dei søke om statsborgarskap. For fordrivne frå Ukraina er det ei eiga ordning med mellombels kollektivt vern. Mellombels kollektivt vern gir ein berre for eitt år om gongen, og løyvet gir ikkje dei same rettane som ordinært vern, sjå nærmare omtale i tekstboks.

Noreg har teke imot mange ukrainarar, over 105 000 har fått kollektivt vern per 30. juni 2026, og 86 500 har gyldig kollektivt vern. Dette er høgare tal enn i andre samanliknbare land, som Sverige, Danmark og Finland. Regjeringa har derfor gjort fleire justeringar i ordninga med mellombels kollektivt vern dei siste to åra. Bl.a. skal det, som i alle andre saker om vern, vurderast om det er grunnlag for å kalle tilbake opphaldsløyvet som er gitt, dersom søkaren reiser til Ukraina i strid med føresetnaden for løyvet. Det er òg klargjort at ukrainarar med dobbelt statsborgarskap ikkje skal omfattast av ordninga dersom det andre statsborgarskapet er frå eit land som inngår i UDIs hurtigprosedyre for søknader som ein antek er grunnlause.

Frå hausten 2024 vart ordninga med mellombels kollektivt vern for fordrivne frå Ukraina stramma inn. Fleire område vest og sentralt i Ukraina er no vurderte som trygge i asylrettsleg forstand, slik at personar frå desse områda ikkje på generelt grunnlag har behov for internasjonalt vern.

Frå og med 5. mai 2026 får menn frå Ukraina i alderen 18 til 60 år som hovudregel ikkje lenger mellombels kollektivt vern i Noreg. Dei må no søke asyl på individuelt grunnlag, noko som inneber strengare krav for å få opphald. Endringa gjeld nye søkarar og påverkar ikkje dei som allereie har fått innvilga vern.

Innstrammingane har truleg påverka innkomsttala frå Ukraina, og det har vore ein klar nedgang i talet på ukrainarar som har komme til Noreg etter at innstrammingane tredde i kraft, og nedgang i Noregs del av innkomstane av ukrainarar til Norden. I dei første fire månadene av 2026 kom det i gjennomsnitt 1 200 asylsøkjarar frå Ukraina per månad. Etter innstramingane vart dette talet halvert. Innstrammingane inneber òg at UDI må behandle ein større del av søknadene individuelt, som følgje av at fleire søkarar ikkje lenger er omfatta av ordninga med kollektivt vern.

Då Assad-regimet i Syria fall i byrjinga av desember 2024, sette UDI søknader frå syriske asylsøkarar på vent. I juni 2025 vedtok Justis- og beredskapsdepartementet å setje behandlinga av søknader om vern (asyl) frå syriske statsborgarar og statslause frå Syria på vent fram til 24. desember 2025. 25. desember 2025 tok behandlinga av søknader til att. I 2024 vart det behandla 1 100 søknader frå Syria. Av desse fekk 78 prosent innvilga opphald. I dei første åtte månadene av 2026 fekk 12 prosent av sakene innvilga opphald.

Om situasjonen i landet held fram med å utvikle seg i positiv retning, kan det føre til at færre personar frå Syria har krav på vern i Noreg, og dermed får avslag på asylsøknaden. Den endra situasjonen i Syria har ført til at fleire syrarar med opphaldsløyve ønsker å vende tilbake til heimlandet. UDI har derfor sett ein auke både i talet på søknader og gjennomførte returar og tilbakevending til Syria.

Figuren nedanfor viser dei store svingingane i innkomne og behandla saker om vern frå 2015 til 30. juni 2026. I tillegg til nye asylsøknader må UDI behandle ei stor mengd søknader om forlengingar. Frå 2022 til 30. juni 2026 har UDI innvilga opp mot 200 000 første-, andre- og tredje- og fjerdegongsforlengingar av kollektivt vern.

I budsjettet for 2027 er det lagt til grunn at det vil komme om lag 12 000 asylsøkarar, der om lag 7 400 av desse søker om kollektivt vern. Det er stor uvisse om talet på asylsøkarar framover.

Saker om opphald og statsborgarskap

Søknader om visum og opphald på anna grunnlag enn vern (arbeid, utdanning, familieinnvandring m.m.) blir leverte til politiet, ein utanriksstasjon eller Sysselmeisteren på Svalbard. Søkarar med innvilga sak får eit førstegongsløyve som er mellombels og må fornyast. Fleire av løyva gir grunnlag for å søke om permanent opphald og seinare statsborgarskap. Visum blir gitt for inntil 90 dagar og kan ikkje fornyast. UDI kan gjere vedtak i alle typar saker, men politiet og utanriksstasjonane, og i somme tilfelle Sysselmeisteren på Svalbard, har mynde til å gjere førstegongsvedtak i enkelte saker. Talet på innkomne saker til UDI avheng av talet på nye søknader og av kapasiteten i førstelinja i politiet og utanrikstenesta. Figuren på neste side viser utviklinga i talet på innkomne saker og behandla saker i UDI frå 2018 til 30. juni 2026.

Som det går fram av figuren på neste side, greidde UDI i 2023, 2024, 2025 og første halvår 2026 å behandle fleire saker enn det kom inn. Talet på ubehandla saker er likevel framleis høgt, som følgje av eit høgt tal på innkomne saker over tid.

I 2027 er det samla forventa om lag 331 000 søknader om visum, opphald og statsborgarskap til førstelinja i politiet og utanrikstenesta, og det blir forventa at UDI vil få om lag 95 000 saker.

Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med å greie ut og vurdere fleire forenklingar i regelverket, som skal leggje til rette for meir effektiv saksbehandling. Forenklingane blir gjennomførte fortløpande. Til saman vil desse endringane innebere ei effektivisering av saksbehandlinga hos utlendingsmyndigheitene, og dei vil medverke til å korte ned saksbehandlingstida. Sommaren 2026 vart det vedteke endringar i saksbehandlingsreglane for kollektivt vern, slik at det ikkje skal vere høve til å klage over vedtak om avslag på søknad om forlenging av kollektivt vern, og å opne for at utlendingar som har hatt kollektivt vern og går over i asylsporet, kan få rett til å arbeide fram til asylsøknaden er avgjord, jf. Prop. 65 L (2025–2026) Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse). Nokre forenklingar er også foreslåtte i Prop. 108 L (2025–2026) Endringer i utlendingsloven (familiegjenforening med barn m.m.), bl.a. ei endring av reglane om melding av adresseendring til utlendingsmyndigheitene. Departementet arbeider med fleire tiltak for forenklingar i utlendingsregelverket.

For å sikre ei berekraftig innvandring prioriterer regjeringa å skjerpe vilkåra for familieinnvandring. I juni 2026 fremma regjeringa fleire forslag for Stortinget om innstrammingar i vilkåra for familiesameining med barn, jf. Prop. 108 L (2025–2026) Endringer i utlendingsloven (familiegjenforening med barn m.m.). I proposisjonen er det bl.a. foreslått at familiesameining med barn i Noreg skal nektast dersom referansepersonen har inngått ekteskap etter fylte 18 år, og at opphaldsløyve i familiesameining med barn som har vern i Noreg (asyl eller kollektivt vern), kan nektast dersom omsynet til det beste for barnet tilseier det. Regjeringa har også teke initiativ til andre endringar i reglane om familiesameining mellom barn som har vern i Noreg og foreldra og syskena deira, som tok til å gjelde i august 2025, jf. Prop. 113 L 2024–2025 Endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.). Endringane vil bl.a. hindre at familiesameining fører til utøving av bigami i Noreg, og sikre krav til underhald dersom barnet allereie har ein forelder her. Vidare vart det gjort endringar i vilkåra for rett til permanent opphaldsløyve når det gjeld krava knytte til ferdigheiter i norsk og samfunnskunnskap og tidspunktet for når vilkåra for permanent opphaldsløyve må vere oppfylte.

Saker om tilbakekall og utvising

Regjeringa er oppteken av å oppretthalde tilliten til asylordninga gjennom eit effektivt returarbeid. Politiet og UDI opprettar saker om utvising og tilbakekall av løyve. Det blir oppretta sak om utvising dersom ein utlending bryt norsk lov, og sak om tilbakekall når det er mistanke om at ein søkar har fått løyve basert på urette opplysningar, har halde tilbake vesentleg informasjon, eller at grunnlaget for løyvet har falle bort. Utlendingsforvaltninga skal særleg prioritere utvisingssaker for dei som har gjort seg skuldige i alvorleg og gjenteken kriminalitet, til dømes narkotikakriminalitet. Det er òg viktig å arbeide førebyggjande for å avdekke saker tidleg i saksgangen, gjerne før utlendingen kjem til Noreg, slik at ein unngår ei ressurskrevjande utvisingssak på eit seinare tidspunkt.

Regjeringa har gjennomført og vurderer fleire tiltak for ein meir effektiv og strengare bortvisings- og utvisingspraksis av utlendingar som utfører kriminalitet, jf. omtale i del I under målet om Låg kriminalitet.

UDI behandla i 2025 over 8 000 saker om utvising og klagar på utvisingsvedtak. I 2025 vart 5 000 personar utviste frå Noreg. Om lag 82 pst. av utvisingane er grunna i brot på utlendingslova. I ein mindre del av desse sakene får det følgjer for barn. Dei fleste sakene der det blir spørsmål om utvising av foreldre med barn i Noreg, endar med at det ikkje blir fatta vedtak om utvising.

Betre ID-arbeid har ført til at utlendingsmyndigheitene har avdekt at fleire personar har opphaldsløyve basert på feil identitet eller på andre urette opplysningar. Rundt 720 personar fekk løyve trekte tilbake av UDI i 2025. UDI har prioritert dei alvorlegaste sakene, der det er viktigast å reagere med tilbakekall.

Utvikling i talet på ubehandla saker og restansar

Det er i dag mange som ventar på at UDI skal behandle saka deira, og ventetida er lang. Per 30. juni venta om lag 43 400 på svar i saka si, og dei hadde i gjennomsnitt venta i om lag 330 dagar. Fram til 2022 auka talet på ubehandla saker og klagar i UDI betydeleg. Det hadde samanheng med at talet på saker og klagar som kom inn til UDI, auka frå om lag 93 000 i 2019 til om lag 165 000 i 2022. Auken var i hovudsak driven av søknader om statsborgarskap og søknader om vern frå ukrainarar. Frå 2023 vart saksinngangen redusert, og i 2025 var han på om lag 122 000. Restansane har blitt noko reduserte som følgje av at det dei siste åra er behandla fleire saker enn det som er komme inn, sjå figuren nedanfor.

Særleg om omsyn til barn

Noreg skal vere ein pådrivar for at rettane til barn på flukt blir varetekne. UDI skal sørge for at omsynet til det beste for barnet er eit grunnleggjande omsyn i saker som gjeld barn, og i nokre saker kan ein gi opphaldsløyve sjølv om vilkåra for vern ikkje er oppfylte.

I saker der forvaltninga vurderer utvising av ein forelder som har barn i Noreg, har departementet dei seinaste åra gjort fleire tiltak for å styrke rettstryggleiken til barna. I juni 2026 fremma regjeringa forslag til ei lovendring for Stortinget som bl.a. skal hindre at det blir gitt familiesameining med einslege mindreårige barn i Noreg når dette ikkje er til det beste for barnet, jf. Prop. 108 L (2025–2026).

Asylmottak

Alle utlendingar som søker om vern, har rett til innkvartering i asylmottak. Det blir gitt tilbod om plass i mottak fram til retur eller busetjing. Mottakstilbodet er tilpassa behova til utlendingsforvaltninga og mottaksbebuarane, med bl.a. Nasjonalt ankomstsenter, transittmottak, ordinære mottak, mottak for einslege mindreårige over 15 år og mottak for bebuarar med særskilde behov.

UDI har omsorgsansvaret for einslege mindreårige som bur i asylmottak. For å sikre at rettane til barna blir varetekne, vart det i 2022 innført ei uavhengig tilsynsordning, der statsforvaltaren skal føre tilsyn med omsorga for einslege mindreårige som bur i asylmottak. Omsorgsansvaret for einslege mindreårige under 15 år ligg under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (sjå omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet).

Talet på bebuarar i asylmottak er i hovudsak avhengig av talet på asylsøkarar, men òg av saksbehandlingstid, kapasitet til å busetje og moglegheiter for retur. Talet på bebuarar i mottak auka vesentleg i 2023 som følgje av krigen i Ukraina, men har frå 2024 vore relativt stabilt, og ligg per 30. juni 2026 på om lag 9 500. Fordrivne frå Ukraina som raskt får behandla saka si som følgje av føresegna om mellombels kollektivt vern og raskt blir busette, har kort butid i asylmottak.

UDI må løpande arbeide for å tilpasse mottakskapasiteten for å unngå høge kostnader. Samstundes gir få ledige mottaksplassar redusert moglegheit til å handtere ein uventa auke i talet på asylsøkarar. Endringar i kor mange mottak UDI treng, kan skje raskt. I åra etter 2015 og fram til tilstrøyminga av fordrivne frå Ukraina starta i 2022, reduserte UDI mottakskapasiteten. Ved utgangen av 2021 var til saman 31 ulike avdelingar i asylmottak i drift.

Som følgje av dei fordrivne frå Ukraina vart det i 2022 raskt oppretta fleire nye asylmottak, og ved utgangen av 2024 var 104 avdelingar (ekskl. Nasjonalt ankomstsenter) i asylmottak i drift, med ein samla kapasitet på 13 800 plassar. Som følgje av ein nedgang i asyltilstrøyminga, gjekk talet på plassar noko ned i første halvdel av 2025. Hausten 2025 auka kapasitetsbehovet igjen som følgje av at det kom mange mannlege søkarar i aldersgruppa 18–22 år, etter at Ukraina gjorde endringar i reglar for utreise. Per 30. juni 2026 var det om lag 14 400 plassar i mottak (ekskl. Nasjonalt ankomstsenter).

Uvisse om asyltilstrøyminga til Noreg gjer det utfordrande å planleggje mottakskapasiteten. No er det særleg stor uvisse knytt til kor mange fordrivne som vil komme frå Ukraina. Sjølv om tilstrøyminga av asylsøkjarar til Europa har gått ned dei siste to åra, kan situasjonen endre seg raskt, særleg i ei usikker geopolitisk tid.

Nominell vidareføring av stønader til bebuarar i asylmottak

Utgiftene til innkvartering av asylsøkarar bør ikkje bli for høge, og ytingsnivået i asylmottak i Noreg bør ikkje vere så høgt at det blir uforholdsmessig attraktivt å søke vern i Noreg. Ytingane i mottaka blir derfor vidareførte utan prisjustering i 2027.

Overføringsflyktningar og anna myndigheitsstyrt overføring av personar på flukt

Noreg tek imot overføringsflyktningar innanfor ein årleg kvote som omfattar flyktningar som får søknadene sine fremma av FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR), andre mellomstatlege organisasjonar, ein norsk utanriksstasjon, internasjonale straffedomstolar og norske frivillige organisasjonar og fagforeiningar, under visse føresetnader. Plassane på kvoten kan òg nyttast til andre typar myndigheitsstyrt overføring av personar på flukt. Formålet er både å gi vern til flyktningar og å avlaste vertsland.

Justis- og beredskapsdepartementet fastset i samråd med Utanriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet kven som skal prioriterast på kvoten, basert på tilrådingar frå UDI, IMDi, UNHCR og innspel frå norske frivillige organisasjonar. UDI har ansvar for å gjennomføre uttak av overføringsflyktningar i samarbeid med politiet og Firegrader ASIMDi. Når overføringsflyktningane kjem til Noreg, skal dei som hovudregel bli busette direkte i ein kommune, sjå omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Regjeringa nyttar kvoten med ein viss fleksibilitet. Det kan vere tilfelle då plassar må overførast frå eitt år til eit anna, og det er ikkje alle som blir tekne ut på kvoten, som kjem til Noreg same året.

Regjeringa foreslår å vidareføre kvoten på 100 plassar i 2027.

I 2022 fastsette regjeringa òg eigne kvotar for medisinsk evakuering av ukrainarar frå Polen (550 pasientar og i tillegg pårørande) gjennom EU-ordninga for sivil beredskap. Arbeidet skjer i samarbeid med EU og andre land. Per 19. august 2026 er 524 pasientar medisinsk evakuerte til Noreg (over 800 personar medrekna pårørande). Personane blir innkvarterte i asylmottak og får behandla sak om mellombels kollektivt vern. Framskrivingar tilseier at taket på 550 pasientar blir passert i løpet av året. Det blir anslått at talet på pasientar vil kunne bli om lag 565 i løpet av 2026. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med oppdatert status i samband med nysaldering av statsbudsjettet 2026. Arbeidet held fram i 2027.

Retur av personar utan lovleg opphald i Noreg

Personar som får endeleg avslag på ein søknad om vern eller anna opphald, har plikt til å forlate landet innan ein bestemt utreisefrist. Dei skal returnere til heimlandet innan fristen, anten på eiga hand eller ved å søke om stønad til retur med hjelp frå norske myndigheiter. Dersom dette ikkje blir gjort, kan dei bli transporterte ut av politiet, jf. omtale under programkategori 06.40. Samanlikna med 2024 var det ein auke i talet på assisterte returar i 2025. 202 personar nytta ordninga, mot 179 i 2024. Regjeringa har i 2026 utvida målgruppa for kven som kan få stønad til retur og reintegrering, for å oppmuntre fleire utlendingar som oppheld seg utan lovleg opphald i Noreg til å samarbeide om retur.

Talet på assisterte returar har dei siste åra vore låge, hovudsakleg på grunn av lågare innkomstar og at nye asylsøkarar som kjem til Noreg i større grad fekk innvilga opphald. I tillegg har ein konsekvent returpolitikk gitt resultat. Den største målgruppa for retur er no ukrainarar.

Det var i 2026 eit behov for å ha beredskap for å behandle fleire søknader om stønad til retur til Syria og Ukraina. Regjeringa auka derfor løyvinga til automatisering av retursaksbehandling med 10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2026. Dette vil effektivisere behandlinga av søknader om stønad til retur og reintegrering, og kan òg bidra til at fleire vel å søke. Ny forskrift om stønad til retur og reintegrering vart sett i kraft frå 15. september 2026.

Tilbakevending

Noreg skal leggje til rette for at personar med fluktbakgrunn og lovleg opphald i Noreg, skal få hjelp til å vende tilbake til heimlandet sitt dersom dei ønskjer det.

UDI gir tilskot til personar som vender heim, over kap. 490, post 72. Eventuell tildeling av tilbakevendingsstønad medfører inga endring i opphaldsløyvet i Noreg, som gjeld ut gyldigheitstida. Tildelt stønad skal, med visse unntak, betalast tilbake dersom mottakaren gjeninnvandrar til Noreg innan to år.

Tilbakevendingsordninga var lite brukt før det vart mogleg for ukrainarar å søke på ordninga frå september 2022. I 2025 var det 2 500 ukrainarar som vende tilbake til heimlandet sitt. Dette held fram i 2026 med 1 100 tilbakevending i første halvår, i tillegg har ein del syrarar vendt heim.

Det er stor uvisse i prognosane framover, og løyvingsbehovet er avhengig av utviklinga i opphavslanda. For 2027 er det lagt til grunn ein prognose på 2 500 tilbakevendingar.

Nokre nordiske land har tilsvarande ordningar. Danmark og Sverige har omfattande ordningar for tilbakevending. Ukrainarar er førebels ikkje omfatta av desse ordningane.

Ein auke i talet på dei som reiser tilbake til heimlandet før det er gått fem år frå dei fekk opphald i Noreg, vil kunne føre til reduserte utgifter til innkvartering i asylmottak og/eller reduserte utgifter til integrering og opplæring over Arbeids- og inkluderingsdepartementet sine budsjettpostar.

Gjennomføring av europeiske tiltak for betre migrasjonskontroll

Eit stadig tettare europeisk samarbeid er under utvikling på asyl- og migrasjonsfeltet, i form av både meir utveksling og deling av informasjon, fleire felles prosedyrar, meir samarbeid om handtering av yttergrensene, og tiltak for å redusere irregulær migrasjon til, og sekundærmigrasjon innanfor Schengen-området. Vidareutvikling av ein visumpolitikk som varetek tryggleiken i Schengen-området og tiltak som bidrar til at personar utan lovleg opphald returnerer, står høgt på den europeiske agendaen. Det er politisk semje om ei ny returforordning i EU, som ein forventar at EU vedtek hausten 2026. Forordninga er Schengen-relevant og Noreg blir bunden av denne. Nokre av reglane vil gjelde frå vedtaket er gjort, mens dei fleste tek til å gjelde 12 månader etter vedtaket. I tillegg vurderer EU og mange land ulike verkemiddel for korleis migrasjon skal handterast betre og raskare, ved å sjå på innovative løysingar for asyl- og anna migrasjonshandtering. Vidare er ei rekkje felleseuropeiske IT-system under utvikling. Endringane i dei ulike regelverka og IT-systema krev endring i saksprosedyrar, tilpassingar ved Nasjonalt ankomstsenter og IT-utvikling.

Ein del av den europeiske pakta for migrasjon og asyl er ei vidareutvikling av asylbyrået, og ei ny forordning for dette (European Union Agency for Asylum, EUAA). Noreg forhandlar no om ei revidert tilknytingsavtale til dette byrået. Sjå avsnittet under for ytterlegare omtale av utviklinga av IT-systema.

Forvaltning og vidareutvikling av IT-systema for utlendingsforvaltninga

UDI driftar og forvaltar databasane og saksbehandlingssystema for heile utlendingsforvaltninga. Systema har førstehandsbrukarar i utanrikstenesta, politiet og UNE forutan UDI, i tillegg til at etatar som Nav og Skatteetaten med fleire regelmessig nyttar opplysningar frå systema. IT-infrastrukturen er utdatert og til hinder for effektiv saksavvikling og er derfor moden for utskifting. Systema inneheld data om fleire millionar søkarar, der god datakontroll er avgjerande for den enkelte sitt rettsvern, men òg for samfunnstryggleiken og målet om kontrollert innvandring. IT-porteføljen til utlendingsforvaltninga skal moderniserast gjennom eit seksårsprogram (ModUlf), som hadde oppstart i 2025. Dei sentrale grunnsystema skal skiftast ut og erstattast med nye, tryggare og meir stabile løysingar, som òg skal gi betre effektivitet og meir samhandling med andre relevante aktørar i framtida.

Programmet krev mykje av heile utlendingsforvaltninga i prosjektperioden, men vil gi store gevinstar på sikt. I eit så stort og langvarig program, vil det være risiko, mellom anna knytt til at vanleg drift og ny utvikling skal gå føre seg samstundes. ModUlf skal støtte opp under eit heilskapleg og effektivt migrasjonsløp, gjennom moderne digital infrastruktur og samhandlingstenester, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Justis- og beredskapsdepartementet. Sjå òg omtale under postomtalen (kap. 490, post 45).

Budsjett for 2027

Det blir foreslått å setje utgiftsramma for UDI til 5,3 mrd. kroner. Dette er ein auke på 4,4 pst. frå saldert budsjett 2026. Løyvinga skal nyttast i samsvar med dei måla og prioriteringane som er omtalte ovanfor. Løyvinga blir fordelt på postane nedanfor.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av UDI. Det inkluderer lønn til tilsette, IT-system, utstyr, kontorlokale m.m. Løyvinga skal òg dekke anskaffingar, med unntak av asylmottak og større investeringar, jf. kap. 490, post 21, 45 og 46. Bemanninga i UDI utgjorde 992 årsverk i 2025, mot 993 utførte årsverk i 2024. I 2026 er bemanninga noko redusert. Per 30. juni var bemanninga 968 årsverk.

Det blir i sum foreslått ei mellombels løyving til å handtere Ukraina-saker på 212 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2026. Midlane skal dekke saksbehandling og oppfølging av asylmottak, i tillegg til enkelte støttetenester og IT-drift. Løyvinga er ein auke på 127 mill. kroner samanlikna med løyvinga til dette formålet i 2026, sjå omtale under «prioriteringar i 2027».

Det er òg endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar som ikkje blir omtalte nærmare.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 01 blir rapporterte som bistandsutgifter, i tråd med retningslinjene til OECD om Official Development Aid (ODA), og blir førte som inntekter på kap. 3490, post 01 og post 03, jf. nærmare omtale under postane.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 490, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 1 628,8 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av asylmottak, inkludert Nasjonalt ankomstsenter på Råde. Forutan losji skal tilbodet om innkvartering omfatte opplærings- og informasjonstiltak og naudsynte sosial -og omsorgstenester, bl.a. mat, klede og omsorgstenester for bebuarar med særskilde behov. Vidare dekker løyvinga utgifter til bl.a. vakthald, tilrettelegging av buforhold og plassering utanfor mottak for personar med særskilde behov, aldersundersøkingar, reise og kost for asylsøkarar i samband med asylintervju og transportutgifter. Ekstra utgifter til lovpålagde kommunale tenester for vertskommunar for innkomstsenter kan òg dekkast over posten.

Den totale løyvinga det er behov for på posten, avheng av talet på mottaksplassar, kor mange bebuarar det er i mottaka, butid i mottak og samansetninga av bebuarane og behova deira. Det er venta ein reduksjon i bebuarar i mottak i 2027, og det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 246,6 mill. kroner.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 12,8 mill. kroner til auka bemanning på Nasjonalt ankomstsenter på Råde og Trandum til arbeidet med implementering av pakta for migrasjon og asyl.

Det blir foreslått ein reduksjon løyvinga på 1,5 mill. kroner som følgje av ein avvikling av dialoggrupper mot vald i mottak, som omdisponerast til andre prioriterte føremål på statsbudsjettet.

Asylsøkarar får naturalytingar ved innkomst (kjøkkenpakke, sengetøyspakke, hygienepakke og klespakke/enkeltplagg ved behov). Desse naturalytingane blir skaffa av UDI etter anbod. For å få eit tydelegare skilje mellom anskaffingar og tilskot til bebuarar i asylmottak (tilskot), blir det foreslått å flytte 68,7 mill. kroner av løyvinga som gjeld naturalytingar frå post 70 til post 21.

Det er usikkert kor mange asylsøkarar som faktisk vil komme i løpet av året, og det er spesielt stor uvisse om behovet for innkvartering av fordrivne frå Ukraina. Den faktiske kapasiteten gjennom året kan avvike frå det som blir lagt til grunn ved inngangen til året. Ved endringar i bebuarsamansetninga kan det òg bli behov for å utløyse fleire plassar. Sjå forslag til romartalsvedtak om fullmakt om mellombels drift av asylmottak.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 21 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 2 223,6 mill. kroner.

Post 22 Særskilde driftsutgifter, tolk og omsetjing

Posten skal dekke tolking og omsetjing i kommunikasjonen mellom søkarar og UDI under behandlinga av asylsaker. Løyvinga skal òg dekke kvalitetssikringsarbeid i samband med intervju og omsetjingar, utgifter til naudsynt omsetjing av originaldokument og tolkeutgifter i samband med vedtakssamtale etter avslag på søknad. Løyvinga kan òg dekke tolking og omsetjing for overføringsflyktningar som blir valde ut frå land der det er vanskeleg å finne tilstrekkeleg med tolkar. Regjeringa foreslår å redusere løyvinga med om lag 7 mill. kroner som følgje av at det er venta færre asylsøkarar i 2027.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 22 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 07, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 07.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 15,1 mill. kroner.

Post 23 Særskilde driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overførast

Løyvinga skal brukast til å støtte oppgåveløysinga i UDI ved å utvikle kunnskap om innvandring. UDI publiserer studiar som blir utarbeidde med løyving frå denne posten på sine nettsider, sjå nærmare informasjon på www.udi.no.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 7,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til programmet for å erstatte og modernisere IT-systema i utlendingsforvaltninga (Modulf). Kostnadsramma P85 er 2 296 mill. kroner (2026-kroner) for prosjektperioden 2025-2031, og styringsramma P50 er 1 917 mill. kroner (2026-kroner).

I 2026 har utviklingsarbeidet i programmet halde fram med fleire sentrale leveransar. Arbeidet med løysingar for statsborgarskap starta i 2025 og vil halde fram inn i 2027. Arbeidet med løysingar for visum er sett i gang i 2026 og vil halde fram inn i 2027, med ferdigstilling planlagd i 2028. Det blir vidare arbeidd med utvikling av løysingar for saker om opphald og vern (asyl). I tillegg held arbeidet fram med utvikling av felles komponentar, mellom anna innan tilgangsstyring og vidare utvikling av den underliggjande tenesteplattforma, som utgjer ein sentral del av den digitale infrastrukturen i utlendingsforvaltninga.

Den samla løyvinga til investeringsaktiviteten for moderniseringsprosjektet er på totalt 388 mill. kroner i 2027, som er ein auke på 108,7 mill. kroner frå 2026. 80,6 mill. kroner av den samla løyvinga blir foreslått fordelt til politiet, sjå omtalen under kap. 440, post 48. Utgiftene til det nye systemet for behandlinga av visumsaker vil delvis kunne bli refunderte frå BMVI-fondet i EU.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 307,1 mill. kroner.

Post 46 Investeringar i Schengen IT-system, kan overførast

Posten omfattar prosjektutgiftene UDI har til utvikling og implementering av nye felleseuropeiske IT-system for styrkt grense- og migrasjonskontroll og betre informasjonsdeling og auka tryggleik. Framdrifta er i stor grad styrt gjennom EUs IT-byrå, og har vore sterkt forseinka. Framdriftsplanen no går fram til årsskiftet 2029/2030.

I tråd med gjeldande framdriftsplanar foreslår regjeringa ei samla løyving på posten på 44 mill. kroner for 2027.

Post 60 Tilskot til vertskommunar for asylmottak

Vertskommunetilskotet skal dekke gjennomsnittlege utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i samband med drift av mottak og omsorgssenter i kommunane. Ordninga omfattar òg eit særtilskot ved omsorgsplassering, tilskot til kommunar som tek imot og følgjer opp personar med alternativ mottaksplassering (AMOT), og tilskot til å dekke utgiftene til barnehageplass. UDI forvaltar tilskotsordninga etter eigne retningslinjer. Kommunane treng ikkje søke om tilskot, med unntak av særtilskot ved omsorgsplassering.

For 2027 vil desse satsane gjelde:

• grunnsats per kommune: 878 239 kroner per år

• sats per ordinære mottaksplass og plass ved Nasjonalt ankomstsenter: 13 479 kroner per år

• sats per plass for einslege mindreårige asylsøkarar: 20 758 kroner per år

• sats per tilrettelagd plass: 190 839 kroner per år

• sats per plass i omsorgssenter: 51 198 kroner per år

Vertskommunar for omsorgssenter tek ikkje imot grunntilskot. Ei ordning for alternativ mottaksplassering (AMOT) inneber at UDI gir tilskot til ein kommune mot at kommunen gir ein person utan opphaldsløyve eller ein flyktning eit tilbod om bustad i kommunen i staden for opphald i asylmottak. I 2027 vil satsen for AMOT vere 19 667 kroner per plass per månad.

Kommunen kan i visse tilfelle få eit større ansvar for ein mindreårig asylsøkar, jf. barnevernlova. Det er fastsett eigne satsar for å bidra til å dekke desse utgiftene til barnevern. For 2027 vil desse satsane gjelde:

• særtilskot for barn som har komme til Noreg i følgje med føresette: 37 428 kroner per månad

• særtilskot for einslege mindreårige: 18 713 kroner per månad

Regjeringa foreslår å vidareføre tilbod om gratis barnehageplass for alle barn i asylmottak frå dei er eitt år og fram til skulestart. Alle kommunar som tilbyr plass, får tilskot til å dekke utgiftene til barnehageplass for barn i mottak.

Satsane for barnehageplass i 2027 er som følgjer:

• 1–2-åringar, heildagsplass: 397 717 kroner per år

• 3–5-åringar, heildagsplass: 220 953 kroner per år

Behovet for løyving på posten er avhengig av talet på mottak og omsorgssenter, talet på vertskommunar og talet på plassar. Behovet vil derfor kunne endre seg i løpet av budsjettåret.

I 2025 var det totalt 139 kommunar som fekk vertskommunetilskot for delar av eller heile året. Per 31. juli 2026 har 75 kommunar fått vertskommunetilskot for delar av eller heile året. Det er lagt til grunn at 75 kommunar vil få tilskot med heilårseffekt for 2027.

Løyvingsforslaget er auka med 2,6 mill. kroner som følgje av at det blir planlagt for fleire plassar og vertskommunar enn det som vart lagt til grunn for 2026.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 60 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 373,2 mill. kroner.

Post 70 Stønader til bebuarar i asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til faste økonomiske ytingar til livsopphald for bebuarar i asylmottak som ikkje kan dekke dette sjølv, og ev. tilleggsytingar. Driftsoperatøren for asylmottaket betaler ut ytingar til bebuarane og får dei refunderte av UDI. Dei nærmare krava til stønadsordninga er gitt i forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Stønadsordninga blir følgd opp ved UDI sine kontrollar av asylmottak eller ved søknad til UDI i dei tilfella der ytingar ikkje dekker naudsynt livsopphald for bebuarar i mottak.

Behovet for løyving på posten er avhengig av talet på bebuarar i mottak og samansetninga av bebuargruppa. Løyvingsforslaget for 2027 er basert på ein prognose på i overkant av 9 300 bebuarar i mottak.

Regjeringa foreslår å nominelt vidareføre nivået på stønadene til bebuarar i mottak i 2027.

Samla blir det foreslått å auke løyvinga med 51,5 mill. kroner som følgje av ein auke i talet på bebuarar i mottak.

Asylsøkarar får naturalytingar ved innkomst (kjøkkenpakke, sengetøyspakke, hygienepakke og klespakke/enkeltplagg ved behov). Desse naturalytingane blir skaffa av UDI etter anbod. For å få eit tydelegare skilje mellom anskaffingar og tilskot til bebuarar i asylmottak (tilskot), blir det foreslått å flytte 68,7 mill. kroner av løyvinga som gjeld naturalytingar frå post 70 til post 21.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 70 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 473,4 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til aktivitetstilbod for barn i asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til ei tilskotsordning til aktivitetstilbod for barn i mottak. Formålet med tilskot til aktivitetstilbod er å bidra til at barna får ein meiningsfull kvardag, gjennom eit aktivitetstilbod tilpassa alderen til barna og dei utviklingsmessige behova og interessene deira. UDI lyser ut og forvaltar tilskotsordninga. Tilskot kan bli gitt til enkeltpersonar, frivillige organisasjonar og andre ikkje-fortenestebaserte verksemder som organiserer aktivitetar for barn. Dei nærmare krava til tilskotsordninga er gitt i forskrift om tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak. Sjå nettsidene til UDI for utdjupande opplysningar om tilskotsmottakarane.

Det vart utbetalt 16,5 mill. kroner i tilskot til aktivitetar for barn i asylmottak i 2025. For 2026 er løyvinga på denne posten på 17,0 mill. kroner.

Delar av utgiftene til tilskot til aktivitetstilbod på kap. 490, post 71 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 17,6 mill. kroner.

Post 72 Retur, tilbakevending og reintegrering i heimlandet, kan overførast

Formålet med posten er å bidra til at personar med endeleg avslag på søknad om vern og andre personar utan lovleg opphald i Noreg returnerer til heimlandet, og til at flyktningar kan vende tilbake til heimlandet når det er trygt. Posten finansierer to tilskotsordningar til enkeltpersonar – stønad til retur og reintegrering og tilbakevendingsstønad for personar med opphaldsløyve.

Dei nærmare krava til tilskotsordninga til retur og reintegrering er gitt i forskrift om stønad til retur og reintegrering, som 15. september 2026 erstatta tidlegare forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur. Tilbakevendingsordninga er regulert i rundskriv. Tilnærma alle som fekk tilbakevendingstilskot i 2025, var frå Ukraina.

Tabellen nedanfor viser talet på returar innanfor kvar ordning og summen som vart brukt til desse ordningane i 2025. Éin retur kan ha fått tilskot frå fleire ordningar.

Løyvinga skal òg dekke utgifter til ei tilskotsordning til organisasjonar for at dei skal bidra med informasjons- og motiveringsarbeid som kan få personar som er busette utanfor mottak, til å returnere til heimlandet. UDI forvaltar tilskotsordninga. UDI inngår hovudsakleg fleirårige avtalar med ulike organisasjonar. Tabellen nedanfor viser organisasjonar UDI har fleirårige avtalar med og gav tilskot til i 2025. tillegg vart det i 2025 gitt til saman 0,9 mill. kroner i tilskot til Clap Along AS og Internasjonal Velferdsforening.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 72 kan førast som ODA-godkjende utgifter og førast som inntekter på kap. 3490, post 01, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 01.

Løyvingsforslaget er redusert med 21,8 mill. kroner i hovudsak pga. ein lågare prognose for talet på personar som får tilbakevendingstilskot. I forslaget er det teke utgangspunkt i at 2 500 personar vil få tilbakevendingstilskot (i all hovudsak tilbakevending til Ukraina).

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 91,3 mill. kroner.

Post 73 Reiseutgifter og tiltak for flyktningar utanfor Noreg, kan overførast

Formålet med posten er å støtte arbeidet med gjenbusetjing av flyktningar i Noreg. Løyvinga på posten omfattar støtte til operative tiltak og reiseutgifter for overføringsflyktningar og eventuelt mottak av asylsøkarar som er ein del av ei internasjonal byrdefordeling.

Løyvinga dekker reiseutgifter for overføringsflyktningar der Noreg har eit samarbeid med Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) og eventuelt mottak av asylsøkarar for å fordele byrda mellom EU-/Schengen-land. Dette omfattar også utgifter knytte til handtering av personane når dei kjem til ein norsk grenseovergang. Løyvinga på posten varierer med talet på personar som kjem som overføringsflyktningar, og eventuelt anna byrdefordeling. Regjeringa foreslår å vidareføre ein kvote på 100 i 2027.

Tilskotet skal òg bidra til å oppretthalde innsatsen til FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) i arbeidet med overføring av flyktningar i uttaksland, inkludert operative oppgåver i desse landa knytte til uttaka til Noreg.

UNHCR og IOM er mellomstatlege organisasjonar som Noreg er medlem i.

I 2027 er det foreslått å innlemme løyvinga på kap. 490, post 75, i posten. I 2026 vart det samla løyvd 15,0 mill. kroner på kap. 490, post 73 og 75.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 1,1 mill. kroner som skal tildelast IOM og 9,6 mill. kroner til UNHCR. Sjå òg kapittel 4 om enkeltståande tilskot.

Utgiftene på kap. 490, post 73 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 03, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 03.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 12,1 mill. kroner.

Post 74 Internasjonale forpliktingar, kontingentar m.m., kan overførast

Løyvinga under posten dekker utgifter til Noregs internasjonale forpliktingar på migrasjonsområdet, medrekna bidrag til EUs asylbyrå (European Union Agency for Asylum, EUAA) . Vidare dekker posten relevante delar av Noregs utgifter til Det europeiske byrået for operativ forvaltning av store IT-system på området for fridom, tryggleik og rettferd (eu-LISA), som Noreg er forplikta til gjennom Schengen-medlemskapet og Dublin-samarbeidet. Noregs innbetalingar blir fastsette etter fordelingsnøklar.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 114,5 mill. kroner.

Post 76 Internasjonalt migrasjonssamarbeid, kan overførast

Formålet med posten er å bidra til at migrasjon går for seg på ein velordna, trygg og regulert måte, og at det blir mindre irregulær migrasjon frå enkelte land og regionar.

Posten skal brukast til tilskot som støttar opp om dialog og forhandlingar med andre statar om velordna, trygg migrasjon, retur og reintegrering etter retur eller tilbakevending. Posten kan mellom anna brukast til å fremme samarbeid med styresmakter om å førebyggje irregulær migrasjon eller legge til rette for retur av personar utan lovleg opphald i Noreg.

UDI forvalta i 2025 totalt 35,6 mill. kroner på posten, av desse var 11,1 mill. kroner overført frå 2024. I 2025 har UDI inngått avtalar med ein organisasjon i Marokko, og vidareført eksisterande avtalar i Irak, Somalia, Afghanistan og Pakistan. Fleire av desse varer inn i 2026. Tilskota vart gitt i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten 6.4.3 og forskrift om tilskot til internasjonalt migrasjonsarbeid.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 76 kan førast som ODA-godkjende utgifter og førast som inntekter på kap. 3490, post 01, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 29,3 mill. kroner på posten for 2027.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Innleiing

Visse utgifter under kap. 490 Utlendingsdirektoratet (UDI) kan godkjennast som offisiell bistand (Official Development Assistance, (ODA)) og inntektsførast under kap. 3490. Desse utgiftene blir altså rekna som ein del av bistandsbudsjettet til Noreg, og vert utgiftsført over budsjettet til Utenriksdepartementet under kap. 179, Flyktningtiltak i Norge post 21 Spesielle driftsutgifter. Nedanfor følgjer ei oversikt over dei ulike postane og delane av verksemda til UDI som kan reknast som offisiell bistand, i tillegg til ein omtale av post 05, som består av refusjonsinntekter til UDI.

Etter retningslinjene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) kan visse utgifter for flyktningar og asylsøkarar, knytte til både opphald i Noreg og tilbakevending til heimlandet, klassifiserast som offisiell bistand (ODA). Kva utgifter som skal reknast som bistand, er regulert i retningslinjene til OECD.

Budsjett for 2027

Post 01 Reiseutgifter og tiltak for flyktningar utanfor Noreg, ODA-godkjende utgifter

Utgifter for reintegrering av personar som blir returnerte til opphavslandet eller til eit tredjeland, og tiltak som bidrar til samarbeid om retur, returavtalar, oppbygging av migrasjonsforvaltninga i opphavs- og/eller transittland og velordna migrasjon, kan godkjennast som offisiell bistand (ODA) ifølgje statistikkdirektiva til OECD/DAC. Utgifter til tilrettelegging for at flyktningar skal kunne vende tilbake til heimlandet, og for at personar med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand (ODA). Regjeringa foreslår at delar av utgiftene på kap. 490, post 01, 72 og 76 blir rapporterte inn som bistand.

I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 102,9 mill. kroner på posten.

Post 03 Retur og reintegrering av migrantar og internasjonalt migrasjonssamarbeid, ODA-godkjende utgifter

Utgifter for overføring av flyktningar kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand (ODA). Regjeringa foreslår at relevante utgifter på kap. 490, post 01 og 73 òg blir rapporterte inn som bistand. I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 14,3 mill. kroner på posten.

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjende utgifter

Visse innanlandske utgifter for mottak av asylsøkarar og flyktningar kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand (ODA). Regjeringa foreslår at delar av utgiftene på kap. 490, post 21, 60, 70 og 71 blir rapporterte som bistand. I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 1 814,7 mill. kroner på posten.

Post 05 Refusjonsinntekter

Posten består av refusjon for deltaking i europeiske samarbeidsprosjekt og andre refusjonar. På bakgrunn av erfaringstal blir det foreslått å løyve 2,6 mill. kroner på posten. Det blir foreslått at løyvinga på kap. 490, post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak.

Post 07 Tolk og omsetjing, ODA-godkjende utgifter

Utgifter til tolk, omsetjing og informasjon i samband med asylsøkarprosessen kan ifølgje statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand. Det blir foreslått at utgiftene på kap. 490, post 22 blir rapporterte som bistand. I samband med dette blir det foreslått å inntektsføre 14 mill. kroner på posten.

Kap. 491 Utlendingsnemnda

Innleiing

Som klageinstans har Utlendingsnemnda (UNE) til hovudoppgåve å etterprøve vedtak som er gjorde i første instans av Utlendingsdirektoratet (UDI), og som blir klaga på. UNE fungerer som eit uavhengig forvaltningsorgan når dei gjer vedtak i klagesaker. UNE vurderer både saker om vern og andre saker om opphald etter utlendingslova, i tillegg til saker om statsborgarskap. UNE saksbehandlar òg krav om omgjering av eigne vedtak.

UNE skal vareta rettstryggleiken på utlendingsfeltet. Saker med tvilsspørsmål som er utslagsgivande for utfallet, blir avgjorde i nemndmøte, som oftast med frammøte av klagaren. Nemndleiarar og nemndmedlemmer har sjølvstendig avgjerdsmakt i klagesakene, slik som dommarar i domstolane. UNE skal jobbe for å sikre ei rask og effektiv saksbehandling som varetek rettstryggleiken og unngår å setje livet til barn og unge på vent. Det beste for barnet er eit grunnleggjande omsyn i behandlinga av alle asylsaker som gjeld barn.

Innkomne saker og saksbehandlingstid

Talet på innkomne saker hos UNE vil variere både med talet på asylsøkarar og søknader om ulike løyve, og med utfalla i vedtaka hos UDI. UNE fekk inn totalt 8 476 saker i 2025, 14 pst. fleire enn i 2024 og det høgaste talet på saker sidan 2017. Per utgangen av juni 2026 hadde det komme inn 4 082 saker til UNE, om lag 11 pst. av dei var oppmodingar om omgjering. Til samanlikning kom det inn 4 105 saker til UNE i første halvdel av 2025.

UNE behandla til saman 6 506 saker i 2025, som var om lag 4 pst. lågare enn året før. Samla gjennomsnittleg saksbehandlingstid i 2025 var 196 dagar. Tilsvarande tal for 2024 var 183 dagar. Arbeid/opphald og familieinnvandring var dei to saksgruppene med lengst gjennomsnittleg behandlingstid i 2025, mens statsborgarskap og asyl var dei saksgruppene med lågast gjennomsnittleg behandlingstid.

Per 30. juni 2026 har UNE behandla 2 772 saker, med ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid for alle sakstypar på 246 dagar. Saksbehandlingstida heng saman med bl.a. budsjettrammer for UNE, talet på innkomne saker og samansetninga av porteføljen.

UNE fekk i 2025 inn 1 471 ordinære asylsaker, som er ein auke frå 615 saker i 2023 og 862 saker i 2024. Den gjennomsnittlege behandlingstida for alle asylsaker gjekk opp frå 132 dagar i 2024 til 146 dagar i 2025, jf. figuren på neste side. For ordinære asylsaker var gjennomsnittet 197 dagar i 2025, mens det for Dublinsaker var 74 dagar og trygt tredjeland-saker var 193 dagar.

Talet på innkomne saker om opphald og statsborgarskap auka med 6 pst. frå 2024 til 2025. Gjennomsnittleg behandlingstid har auka frå 197 dagar i 2024 til 216 dagar i 2025. Sjå figuren på neste side.

Rettssaker og tidsbruk i retten

Når UNE stadfestar eit avslag frå UDI, er dette eit endeleg avslag. Det er då mogleg å saksøke staten ved UNE med påstand om at domstolen skal kjenne vedtaket frå UNE ugyldig. UNE var 196 dagar i retten i 2025, mot 164 dagar i 2024. UNE tok imot 52 rettskraftige dommar i 2025. Staten fekk medhald i 41 av sakene, noko som utgjer 79 pst. Tilsvarande del i 2024 var 88 pst.

Budsjett for 2026

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 491, post 21

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av UNE. I 2025 var det 202 utførte årsverk i UNE.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 491, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3491, post 01, jf. forslag til vedtak.

Løyvinga blir auka med 34 mill. kroner for å handtere ein venta auke i saker frå Ukraina, sjå omtale under «prioriteringar i 2027».

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 340,9 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, nemndbehandling m.m., kan nyttast under kap. 491, post 01

Løyvinga på posten skal i første rekkje dekke utgifter i samband med avvikling av nemndmøte. Det er den enkelte nemndleiaren som, ut frå regelverket, avgjer om det skal setjast nemnd i den enkelte saka. Nemndutgiftene omfattar bl.a. godtgjersle for reise og opphald for nemndmedlemmer og tolkar, opplæring av nye nemndmedlemmer og reise- og opphaldsutgifter for advokatar og klagarar.

Posten skal òg dekke sakskostnadene til klagarane ut frå forvaltningslova § 36 og i tillegg reise- og opphaldsutgifter for saksøkar i samband med tvunge verneting for utlendingssaker.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 8,2 mill. kroner.