Del 3
Særlege tema

4 FNs berekraftsmål – rapportering

2030-agendaen for berekraftig utvikling er vår felles handlingsplan for å løyse dei mest presserande utfordringane verda står overfor. Agenda 2030 med FNs berekraftsmål vart vedteken av FN i 2015. Det er til saman 17 hovudmål og 169 delmål. Måla handlar om vekst og velstand, helse og utdanning, miljø og klima, fred, tryggleik og samarbeid. Alle land har eit ansvar for å oppfylle berekraftsmåla innan 2030. Måla er universelle, dvs. at alle land har ansvar for å følgje opp måla nasjonalt. Måla skal fungere som ei felles global retning for statar, næringsliv og sivilsamfunn.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) koordinerer arbeidet med nasjonal oppfølging av berekraftsmåla. Ei ny stortingsmelding om berekraftsarbeidet i Noreg vart lagd fram i juni 2025 (Meld. St. 35 (2024–2025)). Justis- og beredskapsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for hovudmål 16, som er å fremme fredelege og inkluderande samfunn for å sikre berekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og byggje velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå. Justis- og beredskapsdepartementet har òg ansvar for å følgje opp tiltak innanfor delmål under høvesvis hovudmål 10, som er å redusere ulikskap i og mellom land, og hovudmål 5, som er å oppnå likestilling og styrke stillinga for jenter og kvinner i samfunnet. Justis- og beredskapsdepartementet rapporterer nedanfor på relevante delmål.

10. Redusere ulikskap i og mellom land

Delmål 10.7: Leggje til rette for migrasjon og mobilitet i ordna, trygge, regelbundne og ansvarlege former, mellom anna ved å føre ein planmessig og godt forvalta migrasjonspolitikk

Noreg har ei velfungerande migrasjonsforvaltning som fortløpande arbeider for ein tilpassa respons på utfordringar på migrasjonsfeltet.

Pakta for migrasjon og asyl utgjer ei omfattande og samla reform av EUs asyl- og migrasjonsregelverk. Sentrale formål med dei nye reglane er å balansere ansvaret til medlemsstatane og den gjensidige solidariteten for behandling av asylsøknader, og å sikre effektivisering og styrking av yttergrensekontrollen. Delar av regelverkspakka vil vere bindande for Noreg gjennom tilknytingsavtalane våre med EU.

Regjeringa vil halde fram med samarbeidet med EU og europeiske land om handtering av migrasjon. Blant anna vil Noreg sjå på moglegheiter for nye løysingar på feltet som kan bidra til å minske irregulær migrasjon og tryggje migrantar langs migrasjonsrutene. Noreg bidrar også gjennom EØS-midlane til å styrke asyl- og migrasjonsforvaltninga i land som Hellas, Romania og Bulgaria. I tillegg bidrar Noreg ved å sende ut ekspertar gjennom asylbyrået EUAA og grense- og kystvaktbyrået Frontex. Sjå òg omtalen av EØS-midlane i Prop. 1 S (2026–2027) Utanriksdepartementet.

Gjenbusetjing av flyktningar er ein regulert, trygg og ordna måte å gi flyktningar internasjonalt vern på. Noreg har lang tradisjon for dette.

5. Oppnå likestilling og styrke stillinga for jenter og kvinner i samfunnet

Delmål 5.2: Avskaffe alle former for vald mot alle jenter og kvinner, både i offentleg og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting

Kvinner blir i større grad enn menn utsette for alvorleg fysisk vald i nære relasjonar, seksuell trakassering, valdtekt, negativ sosial kontroll, kjønnslemlesting og tvangsekteskap. Utgreiinga til valdtektsutvalet (NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem) vart overlevert i mars 2024 og har vore på brei offentleg høyring. Tilrådingane frå utvalet blir no følgde opp av departementet. Regjeringa vil utarbeide en handlingsplan mot valdtekt som skal gjerast ferdig i 2027.

I desember 2023 la regjeringa fram ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar som gjeld for perioden 2024 til 2028. Gjennom tiltak i planen blir det lagt til rette for å styrke den førebyggjande innsatsen, avdekke fleire saker, følgje opp valdsutsette på ein betre måte og styrke samarbeidet mellom tenestene. Planen inneheld ein eigen samisk del. For å styrke det førebyggjande arbeidet mot partnardrap og alvorleg vald i nære relasjonar har regjeringa etablert ein partnardrapskommisjon.

16. Fremme fredelege og inkluderande samfunn for å sikre berekraftig utvikling, sørgje for tilgang til rettsvern for alle og byggje velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå

Delmål 16.1: Vesentleg redusere vald i alle former og dødsfall som skriv seg frå vald, i heile verda

Drapsraten i Noreg ligg stabilt på rundt 0,5 drap per 100 000 innbyggjarar. Talet på drap som er utførte av noverande eller tidlegare partnar eller kjæraste, utgjer i gjennomsnitt mellom 25 og 30 pst. av alle drapa som blir utførte i Noreg årleg. Talet på drap i Noreg i 2025 var 19, som er det lågaste talet på drepne som Kripos nokon gong har registrert. Fem kvinner vart drepne av den dåverande eller tidlegare partnaren eller kjærasten sin i 2025. Av dei totalt 19 ofra for drap i Noreg i 2025 vart 53 pst. drepne av ein person i nær relasjon. I tillegg til partnar/kjæraste omfattar dette barn, foreldre eller annan familierelasjon. Kvinner utgjorde 58 pst. av alle drepne i 2025, medan snittet dei ti føregåande åra var 51 pst. I utgreiinga NOU 2020: 17 Varslede drap? fremma partnardrapsutvalet ei rekkje tilrådingar som regjeringa følgjer opp.

Ein permanent partnardrapskommisjon vart sett ned i 2024. Formålet med kommisjonen er å redusere førekomsten av alvorlege partnarvaldssaker, avdekke systemsvikt, lære av feil og vidareutvikle arbeidet med å førebyggje alvorleg partnarvald og partnardrap. I Noreg har vi sett ein generell nedgang i den registrerte kriminaliteten over fleire år. Innbyggjarane opplever òg at det er trygt å bu i Noreg. Fleire kvinner enn menn er urolege for vald eller truslar på bustaden. Vald og seksuallovbrot held fram med å vere ei betydeleg utfordring.

Delmål 16.2: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vald og tortur mot barn

Stortinget vedtok Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) i mai 2024. Arbeidet med å følgje opp tiltaka i planen blir ført vidare i 2027. Det blir årleg utarbeidd ein statusrapport for tiltaka i planen. Den andre statusrapporten vart offentleggjort i juni 2026. Gjennomføringa av planen blir evaluert. Hausten 2026 starta regjeringa med ein ny handlingsplan mot valdtekt. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer arbeidet.

Regjeringa har i 2025 etablert ei undersøkingsordning i Statens helsetilsyn om drap, vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) tok til å gjelde 1. juli 2026. Formålet med ordninga er å bidra til å avdekke systemsvikt, og til læring og forbetring i offentlege verksemder gjennom undersøking av alvorlege saker og handlingar mot barn. Undersøkingane skal bidra til risikoreduserande tiltak for å førebyggje at slike alvorlege handlingar skjer i framtida.

Innsatsen mot internettrelaterte overgrep er koordinert av Justis- og beredskapsdepartementet. Opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar omhandlar òg internettrelaterte overgrep på nett. Store delar av kvardagen til barn og unge er digital. Stortinget behandla Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn våren 2026. Å få på plass ei lov om aldersgrense for bruk av sosiale medium er ei hovudprioritering.

Regjeringa lanserte i mai 2025 ein nasjonal strategi mot menneskehandel. Formålet med strategien er å oppnå betre samordning og koordinering på strategisk nivå og å gi meir føreseieleg bistand til offer for utnytting. Justis- og beredskapsdepartementet forvaltar ei tilskotsordning på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet.

Noreg støttar det internasjonale arbeidet mot vald og overgrep mot barn gjennom Unicef og FNs spesialrepresentant for vald mot barn. I 2020 vart arbeidet med å førebyggje og oppklare straffesaker om seksualrelatert kriminalitet mot barn og unge styrkt med ei politiutsending ved ambassaden i Manila. Vern mot seksualisert og kjønnsbasert vald, spesielt vald mot kvinner og jenter, er høgt prioritert i den humanitære strategien til Noreg.

16.3: Fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre likskap for lova, rettstryggleik og rettsvern for alle

Nasjonalt gir rettshjelpslova med forskrifter reglar for offentleg stønad til rettshjelp for dei som har behov for juridisk hjelp. I nokre sakstypar har søkaren krav på rettshjelp utan omsyn til økonomi. I andre sakstypar er det berre søkarar med ei betalingsevne under eit visst nivå som kan få stønad til rettshjelp. I tillegg er tilskotsordninga for frivillige rettshjelpstiltak ei ordning som er retta mot utsette grupper og menneske som er i ein spesielt vanskeleg situasjon, og som kan oppleve at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelp er høg.

Inntektsgrensene for behovsprøvd rettshjelp vart oppjusterte i både 2022 og 2023. Grensene for formue vart òg oppjusterte i 2023. Lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelpsloven (ny modell for økonomisk behovsprøving) vart vedteken av Stortinget i desember 2023, og tredde i kraft 15. oktober 2025. Den nye modellen gir vesentleg fleire personar rett til behovsprøvd rettshjelp. Lov 10. juni 2025 nr. 114 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.), vart vedteken av Stortinget i juni 2025. Lovendringane inneber at retten til rettshjelp blir utvida til å omfatte fleire sakstypar, og er delvis sett i kraft.

Internasjonalt samarbeider Noreg med aktørar i sivilt samfunn, som International Commission of Jurists, som fremmar rettstryggleik for menneskerettsforsvararar.

Regjeringa la hausten 2023 fram Noregs femte nasjonale handlingsplan om kvinner, fred og tryggleik. Handlingsplanen gjeld for 2023–2030 og følgjer opp FNs tryggingsrådsresolusjon 1325 og andre resolusjonar om kvinner, fred og tryggleik, og dessutan den breiare dagsordenen for kvinner, fred og tryggleik. Norsk politi har i løpet av 2024 og 2025 bidratt i oppfølginga av tryggingsrådsresolusjon 1325. Norsk politi representerte Noreg på eit arrangement i Slovenia som markerte at det er 25 år sidan resolusjonen vart vedteken. Politiet har òg delt erfaringane sine frå både INTOPS (internasjonale operasjonar) og arbeidet med å førebyggje og stoppe alvorleg og gjentakande mishandling i nære relasjonar, inkl. seksuallovbrot, i andre høve.

Delmål 16.4: Innan 2030 oppnå ein vesentleg reduksjon av ulovlege finans- og våpenstraumar, gjere det enklare å spore opp og returnere stolne eigedelar og motarbeide alle former for organisert kriminalitet, og delmål 16.5: Vesentleg redusere korrupsjon og bestikkingar i alle former

Nasjonalt har det dei siste åra blitt lagt meir vekt på å hindre og kjempe mot ulovlege pengestraumar. Ny teknologi og nye betalingstenester gjer det vanskelegare å avdekke slik kriminalitet.

Siste nasjonale risikovurdering (NRA) om kvitvasking og terrorfinansiering vart publisert i 2022. Ei ny NRA er under utarbeiding og skal vere ferdig medio 2026. Regjeringa la i mars 2024 fram ei stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. Meldinga og Stortinget si behandling av meldinga legg grunnlaget for ein styrkt innsats når det gjeld førebygging og motverking av økonomisk kriminalitet. Tiltaka i meldinga er under oppfølging.

Internasjonale evalueringar viser at sjølv om korrupsjon førekjem i Noreg, har det ikkje vore eit stort samfunnsproblem. Integriteten til institusjonar er verna ved offentleglova, forvaltningslova og spesiallover for dei enkelte institusjonane. Bevisstgjering, transparens, nulltoleranse og straffetrussel kombinert med aktive tilsynsmyndigheiter og effektiv rettshandheving er viktige føresetnader for førebygging og kamp mot korrupsjon i Noreg.

Internasjonalt arbeider Noreg for å styrke internasjonale normer, standardar og operative tiltak for å førebyggje og nedkjempe korrupsjon, medrekna internasjonale bestikkingar, skatteunndraging, kvitvasking og ulovleg kapitalflyt, gjennom deltaking i UNODC (FNs kontor mot narkotika og kriminalitet), generalforsamlinga i FN, det økonomiske og sosiale rådet til FN (ECOSOC), Financial Action Task Force (FATF), utviklingsbankane, OECD, Europarådets anti-korrupsjonsorgan (GRECO) og andre forum.

Noreg deltek for tida i forhandlingar i Europarådet om ein ny tilleggsprotokoll til Warszawa-konvensjonen om inndraging av utbytte frå kriminalitet m.m. Støtta til fagleg samarbeid for å nedkjempe korrupsjon og fremme godt styresett har auka.

Dei siste åra har Finanstilsynet styrkt tilsynsinnsatsen sin knytt til kvitvaskingsregelverket. Samstundes syner erfaringar frå tilsyn at etterlevinga framleis er mangelfull i mange tilfelle. Etterleving av kvitvaskingsregelverket er blant Finanstilsynets særleg prioriterte tilsynsområde i strategiperioden 2023–2026.

Etter forslag i Prop. 74 LS (2023–2024) er verkeområdet til kvitvaskingslova blitt utvida til òg å gjelde kunsthandlarar og dei som tilbyr særlege tenester for oppbevaring av kunst. Desse lovendringane vart sette i kraft 1. januar 2025.

Noreg er pådrivar i arbeidet med godt styresett og integritetsbygging bl.a. innanfor NATO-samarbeidet og i oppfølginga av det nye strategiske konseptet til alliansen. Desse verdiane står sentralt i ei rekkje bilaterale prosjekt, og er integrerte i Nansen-programmet for Ukraina òg.

Delmål 16.a: Styrke relevante nasjonale institusjonar, mellom anna gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å byggje kapasitet på alle nivå, særleg i utviklingsland, for å førebyggje vald og motarbeide terrorisme og kriminalitet

Noregs nasjonale kontraterrorstrategi er frå 2022. Strategien rammar inn det nasjonale arbeidet med å førebyggje, verne mot, avverje og handtere terror i Noreg. I samsvar med Meld. St. 13 (2024–2025) Førebygging av ekstremisme vil regjeringa revidere den nasjonale kontraterrorstrategien, og i den samanhengen vurdere ei vidareutvikling av Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme. Arbeidet skal sikre at tiltak og prioriteringar i strategien er i tråd med trussel- og utfordringsbiletet på feltet.

Eit anna sentralt tiltak i meldinga er etableringa av eit nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme. Senteret er i 2026 under etablering i Kristiansand, i tilknyting til Arkivet Freds- og menneskerettssenter.

Internasjonalt deltek norsk politi og anna personell frå justissektoren i internasjonale fredsoperasjonar i land som har behov for støtte til å opprette ein normal samfunnsstruktur att etter krig og konflikt. Norsk politi deltek for tida i FNs fredsoperasjonar og politiske oppdrag i Sør-Sudan og Colombia. Der bidrar dei til å byggje opp kapasitet i lokalt og nasjonalt politi og dessutan til å verne sivile. Norsk politi bidrar vidare med kurs og instruktørstøtte. Overordna prioriteringar for innsatsen er å bidra til å styrke kvinnedelen i politiet, kvinner sine rettar og likestillinga, støtte utviklinga av arbeidsmetodane til FN-politiet og samarbeide med andre land som bidrar. Det er avgjort at Noreg skal rekruttere personell til to nye misjonar i 2025/26. Det er to EU-misjonar som er godt etablerte, der det er inngått avtalar med EU om at Noreg som tredjeland kan sende kvalifisert personell til definerte stillingar.

Noreg bidrar i den internasjonale innsatsen for førebygging av og kamp mot valdeleg ekstremisme. Internasjonalt samarbeid er sentralt i det førebyggjande arbeidet mot radikalisering og ekstremisme. Norske styresmakter deltek aktivt i nordiske, europeiske og globale fora, og vidarefører innsatsen mot valdeleg ekstremisme og terrorisme.

FNs globale kontraterrorstrategi skal styrke nasjonalt, regionalt og internasjonalt arbeid mot terror og valdeleg ekstremisme. Resolusjonen (A/RES/60/288) vart vedteken for første gong i Generalforsamlinga i 2006 og er seinare revidert annakvart år. Strategien vart revidert for 9. gong i 2026. Norske myndigheiter har vore særleg opptekne av å ivareta ei heilskapleg tilnærming til førebygging av alle former for valdeleg ekstremisme, å erkjenne at det overordna trusselnivået framleis er høgt, blant anna på grunn av geopolitiske utviklingstrekk og konfliktar, å fremjm integrering av kjønnsperspektivet og kvinners deltaking i kontraterrorinnsatsen og at respekt for folkeretten, inkludert internasjonal humanitærrett, menneskerettane, rettsstatsprinsipp og humanitære omsyn blir respektert i kontraterrorarbeidet.

FNs Counter-Terrorism Committee Executive Directorate (CTED) gjennomførte eit besøk i Noreg i juni 2025. Formålet var å skaffe grunnlag for ei evaluering, som inkluderte både ein gjennomgang av status for Noregs iverksetjing av komitéen sine tilrådingar frå besøket i 2012, og Noreg si oppfølging av tryggingsrådsresolusjonane 2178 (2014) og 2396 (2017) m.fl. I tråd med praksis under CTEDs besøk i andre land fokuserte dei òg på korleis menneskerettane er ivaretekne i kontraterrorarbeidet i Noreg, og korleis kvinner si rolle i innsatsen mot terrorisme og valdeleg ekstremisme er følgd opp, jf. tryggingsrådsresolusjon 2242 (2015).

Rapporten frå evalueringa er ikkje ferdig behandla, men Noreg har fått eit førebels utkast. Her konkluderer CTED med at Noreg har gjort betydelege framsteg sidan førre evaluering, som fann stad i 2012. Dei er særleg positive til arbeidet som er gjort med å oppdatere regelverket på området, og at det no ligg føre ein nasjonal strategi. Samstundes blir det fremma fleire tilrådingar for vidare oppfølging. Noreg blir blant anna oppmoda om å bidra meir til deling av norsk praksis og erfaringar internasjonalt.

I 2015 vart det etablert eit nordisk nettverk mot ekstremisme, med ein formell samarbeidsavtale mellom relevante departement i dei nordiske landa. Nettverket styrker kunnskapsdeling og erfaringsutveksling innan politikkutvikling, forsking, metodeutvikling og praktisk førebygging, inkludert samarbeid med sivilsamfunn og lokale aktørar.

EU lanserte i 2024 samarbeidsmodellen EU Knowledge Hub, der Noreg deltek som prioritert tredjeland. Bakgrunnen for etableringa var erkjenninga om at eit breitt førebyggjande arbeid må til, og at det må omfatte forsking, meir samarbeid mellom land og på tvers av faglege profesjonar. Noreg er òg med i EU Internet Forum, der fjerning av ekstremistisk innhald på nett er eitt av to hovudtema.

Noreg deltek i Europarådets kontraterrorkomité (CDCT). Komiteen arbeider bl.a. med oppfølging av kontraterrorstrategien til Europarådet (2023–2027), og han arrangerer fagseminar som er relevante for internasjonalt samarbeid og nasjonal politikkutvikling. I 2027 vil ei sentral oppgåve for komiteen vere å utarbeide ein ny kontraterrorstrategi.

Delmål 16.b Fremme og handheve ikkje-diskriminerande lover og politikk for berekraftig utvikling.

Stortinget vedtok i desember 2025 framlegget frå regjeringa om å inkorporere FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) i menneskerettslova. Lovendringa tok til å gjelde 1. januar 2026. Ved å innlemme konvensjonen i norsk lov, og særleg gjennom plasseringa i menneskerettslova, sender vi eit tydeleg signal om kor viktig rettane til personar med nedsett funksjonsevne er.

I 2025 la regjeringa fram tre handlingsplanar som ein del av den fornya og forsterka innsatsen mot rasisme og diskriminering: Handlingsplan mot antisemittisme, Handlingsplan mot muslimfiendtlegdom og Handlingsplan mot hets og diskriminering av samar. Desse har tiltak med vekt på å skape dialog og eit velfungerande demokrati, gi kunnskap og kompetanse til tenester og befolkning, og å skape tryggleik og vern for grupper som er utsette.

5 Likestilling og ikkje-diskriminering

5.1 Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikta viser at kvinnedelen i departementet er stabil og er på 64 pst. i 2026 (66 pst. i 2025). Delen kvinner på mellomleiarnivå har gått noko opp. På det høgaste leiarnivået er kvinner framleis underrepresenterte, med 2 kvinner mot 7 menn.

Departementet har fleire kvinner enn menn i saksbehandlarstillingar som seniorrådgivar og utgreiingsleiar. Hos dei som har stillingskoden utgreiingsleiar, er det framleis stor overvekt av kvinner – 73 pst. Blant seniorrådgivarar er delen kvinner 66 pst. i 2026 og har auka noko frå 2025 (61 pst.). Delen mannlege rådgivarar er 49 pst. i 2026, opp frå 31 pst. i 2025.

Skilnadene i lønn på toppleiarnivå er i nokon grad knytte til tyngda til stillinga, dvs. ansvar, omfang og kompleksitet, jf. leiarlønnssystemet.

Justis- og beredskapsdepartementet er oppteke av å ha best mogleg kjønnsbalanse i alle stillingar og lik lønn for samanliknbare stillingar.

Det er berre éin mann som arbeider deltid, og seks kvinner. Det legemelde sjukefråværet er 2,9 pst. samla for kvinner og menn.

Departementet held fram arbeidet med å byggje ein organisasjonskultur som fremmar og anerkjenner mangfald.

Departementet har ei mangfaldserklæring i alle kunngjeringar av stillingar. Når søknadsfristen er ute, minner intern HR om at minst éin kvalifisert søkar med minoritetsbakgrunn, éin med nedsett funksjonsevne eller éin med hol i CV-en skal kallast inn til intervju. Dette skal omtalast i innstillinga.

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med representantane til dei tilsette i det jamne arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering i departementet. Det er fastsett i lønnspolitikken til departementet at ein ikkje skal ha ugrunna skilnader i lønn. Ein skal ta omsyn til likestillingsperspektivet både ved tilsetjingane og ved forhandlingane om lønn, og alle tilsette skal ha lik moglegheit for utvikling i lønn. Når det blir forhandla om lønn, kartlegg departementet lønn bl.a. fordelt etter kjønn. Likestilling er vidare omtalt i tilpassingsavtalen til Hovudavtalen i staten. Departementet gjennomfører jamleg ROS-analysar på likestillings- og diskrimineringsfeltet i samarbeid med representantane til dei tilsette, inkludert arbeidsmiljøutvalet. På bakgrunn av analysen blir det fastsett konkrete tiltak i samarbeid med representantane.

Departementet gjennomfører årlege ROS-analysar på HMS-området for å undersøke det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet i verksemda, medrekna risikoen for mobbing og trakassering. Medarbeidarundersøkingar der slike spørsmål òg blir tekne opp, blir gjennomførte jamleg.

5.2 Domstoladministrasjonen

Per 31. desember 2025 var det 2 067 tilsette i domstolane. Dette svarte til 2 029,5 årsverk. Det er ei overvekt av kvinnelege tilsette i Domstoladministrasjonen og i domstolane. Dette kjem i hovudsak av at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, som utgjer om lag halvparten av stillingane i domstolane. Utskiftinga i administrative stillingar i domstolane er relativt låg. Domstolane prioriterer balansert kjønnsfordeling i arbeidet med rekrutterings- og personalpolitikken. Bruken av deltidsstillingar er stabil og følgjer hovudsakleg av ønska til dei tilsette om redusert stilling i ein periode.

Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn må sjåast i samanheng med at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, og at menn er overrepresenterte i dommarstillingar, som er vesentleg høgare lønte.

Samla sjukefråvær (lege- og eigenmeldt, utan feriefrådrag) viser for Domstoladministrasjonen ein nedgang på 0,6 prosentpoeng frå 2024 til 2025. Utviklinga dei siste tre åra blir vurdert som stabil.

5.3 Kriminalomsorga

Talet på tilsette omfattar òg aspirantar ved Høgskolen for kriminalomsorg (HKO). I tala for lønn, deltid og mellombelse stillingar er aspirantar haldne utanfor.

Kjønnsfordelinga blant tilsette i kriminalomsorga i 2025 var 50 pst. kvinner og 50 pst. menn. Delen kvinner har auka med 1 prosentpoeng sidan 2024. Det er fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Delen tilsette i deltidsstillingar auka med eitt prosentpoeng frå 2024 til 2025 for både kvinner og menn, til høvesvis 10 og 4 pst. Delen kvinner i mellombelse stillingar auka frå 3 til 4 pst, medan delen menn var uendra på 2 pst. Den gjennomsnittlege månadslønna til kvinner utgjer om lag 99 pst. av lønna til menn i 2025, uendra frå 2024 og 2023. Det legemelde fråværet gjekk ned for både kvinner og menn frå 2024 til 2025. For kvinner gjekk fråværet ned frå 8,9 pst i 2024 til 7,6 pst i 2025, ein reduksjon på 1,3 prosentpoeng. For menn gjekk fråværet ned frå 6,5 til 5,6 pst, ein reduksjon på 0,9 prosentpoeng. Det legemelde fråværet er framleis høgare blant kvinner enn blant menn.

Kjønnsfordelinga blant aspirantar ved HKO ved oppstart hausten 2025 var 45 pst kvinner og 55 pst. menn. I 2025 hadde om lag 12 pst. av aspirantane ved HKO ein annan kultur- og språkkompetanse enn nordisk og engelsk.

Kriminalomsorga har som mål at minst 2 pst. av tilsetjingane i etaten skal gjelde personar med funksjonsnedsetjing og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. Det er teke omsyn til det særlege ved kriminalomsorga, der om lag halvparten av stillingane krev fengselsbetjentutdanning og spesifikke krav til helse- og politiattest. I tillegg har fleire einingar utfordringar med eldre bygningsmasse som ikkje er universelt utforma. I 2025 er delen tilsetjingar av personar i målgruppa 0,6 prosent. Det er ein nedgang på 0,6 prosentpoeng frå 2024.

Kriminalomsorga arbeider for likestilling og mot diskriminering i tråd med likestillings- og diskrimineringslova. Arbeidet er forankra i HR-strategi og handlingsplan for likestilling og mangfald 2023–2026, med vekt på kjønnsbalanse, brei rekruttering og like løns- og arbeidsvilkår.

I 2025 gjekk det samla sjukefråværet ned til 7,8 prosent, ein reduksjon på 0,9 prosentpoeng samanlikna med 2024. KDI vurderer at eit vedvarande og systematisk arbeid for eit betre arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær, saman med målretta oppfølgingstiltak, truleg har bidrege til den positive utviklinga i sjukefråværet i 2025.

5.4 Konfliktrådet

Per 31. desember 2025 utgjorde bemanninga i Konfliktrådet 162 årsverk. I leiargruppa til Sekretariatet for konfliktråda (Sfk) er det éin mann og tre kvinner. Av elleve konfliktrådsleiarar var det åtte kvinner og tre menn ved årsskiftet. Sfk har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga med tanke på kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette blir spegla i stillingsannonsane til verksemda. For å fremme likestilling mellom kjønna har menn blitt oppmoda om å søke ved nokre rekrutteringar, då kvinner er overrepresenterte blant dei tilsette.

5.5 Politiet

Som statleg verksemd, der lønns- og arbeidsvilkår er knytt til den enkelte stilling, er det i politiet i hovudsak lik lønn for likt arbeid. I fleire politistillingar og toppleiarstillingar ligg kvinner og menn omtrent likt. I den grad det er lønnsskilnadar, er det forklart ut frå variablar som bl.a. godtgjersler, ansiennitet, turnover, og at det framleis er fleire menn i leiarstillingar. Det reflekterer i liten grad ein faktisk forskjell mellom kvinner og menn i fast avtalt lønn for likt arbeid. Menn og kvinner er representert ulikt i ulike stillingar, der ein ser ei overvekt av kvinner som jobbar med etterforsking og ei overvekt av menn i operative stillingar.

Politiet har som andre verksemder også behov for enkelte mellombelse ressursar. Dette gjeld til dømes til gjennomføring av store prosjekt. Den totale delen av mellombelse har hatt ein nedgang frå 3,8 prosent i 2024 til 2,5 prosent i 2025. Nedgangen gjeld både kvinner og menn.

Kvinnedelen i politiet har auka gradvis gjennom fleire år. Spesielt gjeld dette politistillingar, noko som heng saman med ein aukande del kvinnelege studentar på Politihøgskolen. Sidan 2012 har delen kvinnelege studentar lege på over 40 pst. og sidan 2019 på over 50 pst. I 2025 var 54 pst. av studentane kvinner.

God kjønnsbalanse på Politihøgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leiarar i etaten på sikt. For å få fleire kvinner til å satse på leiing er det viktig med gode rollemodellar. Delen kvinnelege toppleiarar i distrikta per 31. desember 2025 var ca. 45 pst. I den overordna planen for kjønnsbalanse i leiarstillingar var det sett mål om 30 pst. kvinnelege leiarar i politistillingar og 40 pst. kvinnelege leiarar totalt innan 2022. Måla er meir eller mindre nådd. I 2025 var delen kvinnelege leiarar i politistillingar 29 pst, mens kvinnedelen i leiarstillingar totalt var 41 pst. Det er også eit mål om 40 pst. kvinner i politileiarstillingar innan 2027. Det er ein gradvis auke av kvinnedelen i alle kategoriar leiarar i planperioden, noko som skriv seg frå målretta arbeid gjennom årleg rapportering av lokale måltal og tiltak. Samstundes er det variasjon i politidistrikta i delen kvinner i politileiarstillingar. Felles er at alle politidistrikt har hatt ein gradvis auke gjennom fleire år.

Politiet er ei stor og variert verksemd og jobbar med mangfald og likestilling innanfor mange ulike fagfelt, både for å levere betre tenester til innbyggjarane og for å ta vare på dei tilsette.

Mangfald, dialog og tillit: Handlingsplan for arbeidet til politiet er forlengd til og med 2027. Planen er ei tydeleg satsing på mangfaldsfeltet i politiet. Planen dekker både det interne arbeidet som er retta mot politiet som organisasjon, og det eksterne arbeidet som handlar om korleis politiet løyser oppgåvene sine og møter innbyggjarane på ulike arenaer. Det er sett i gang ei rekkje tiltak og aktivitetar nasjonalt, bl.a. for å leggje betre til rette for informasjon på ulike språk, auke kompetansen og kunnskapen om samisk språk og kultur, få betre kunnskap om nasjonale minoritetar i Noreg generelt, heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfald (LHBT+), styrke kompetansen om hatkriminalitet og forbetre dialogen, kommunikasjonen og konflikthandteringa i møte med etniske og religiøse minoritetar.

5.6 Den høgare påtalemakta

Stillingskategoriane i Den høgare påtalemakta er embetspersonar og administrativt tilsette. Lønna til embetspersonar er høgare enn lønna til dei administrativt tilsette. Vidare er dei fleste av dei administrativt tilsette kvinner, noko som gjer at lønna til kvinner i prosent av lønna til menn verkar låg når begge stillingskategoriane blir slått saman. Stillingskategorien embetsperson omfattar riksadvokaten, assisterande riksadvokat, førstestatsadvokatar og statsadvokatar. Blant statsadvokatane er det 47,1 pst. kvinner og 52,9 pst. menn. Det blir praktisert likelønn i denne stillingskategorien, og lønna til kvinner er 99 pst. av lønna til menn. Det er framleis flest menn som er førstestatsadvokatar/embetsleiarar. Trenden er likevel ei utjamning i kjønnsbalansen. Av dei statsadvokatane som no går av med pensjon, er det flest menn, og nye tilsetjingar er meir balanserte med omsyn til kjønn. Frå 2018 til 2023 har talet på kvinnelege embetsleiarar auka frå éin til fem. I denne stillingskategorien utgjer lønna til kvinner 99 pst. av lønna til menn. Ved Riksadvokatembetet er 40 pst. av leiarane kvinner, og ti av elleve kontorsjefar ved statsadvokatembeta er kvinner.

5.7 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)

Blant leiarar i Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) i 2025 utgjer kvinner totalt 35 pst., mot 40 pst. i 2024. Det er i dag ein skilnad innanfor dei ulike leiarnivåa, med 44 pst. kvinnedel på direktørnivå, mot 34 pst. kvinnedel i mellomleiarsjiktet. I mellomleiarsjiktet finn vi bl.a. dei tradisjonelt mannsdominerte delane av verksemda med sivilforsvarsdistrikt og regionskontor innanfor eltryggleik. Her er berre 5 av 23 leiarar kvinner, og rekrutteringsgrunnlaget består i hovudsak av menn. DSB jobbar for likestilling og ei balansert kjønnssamansetjing gjennom rekrutteringsprosessar, og direktoratet legg særleg vekt på at kunngjeringstekstane skal formast ut slik at verksemda kan tiltrekkje seg begge kjønn og samstundes stimulere til betre mangfald i verksemda. DSB arbeider for likelønn mellom kjønna og for å redusere uønskte skilnader i lønn mellom nytilsette og tilsette som har arbeidd i DSB i fleire år. Likelønnsprinsippet er nedfelt i DSB sitt lønnspolitiske dokument.

5.8 Klareringsdirektoratet (KDIR)

Sivil klareringsmyndigheit (SKM) har over tid hatt ein relativ stabil kjønnsbalanse med ei overvekt av kvinner (62,1 pst. i 2025). Balansen blir vurdert som tilfredsstillande totalt sett. I leiargruppa er det god balanse med to kvinner og to menn, og dette har vore stabilt sidan oppstarten av verksemda.

Etter ein periode med reduksjon i lønnsforskjellar fram til 2022, har forskjellen auka noko dei siste åra. I 2025 utgjorde kvinners lønn 93,9 pst. av menns lønn, mot 95,7 pst. i 2024. Det er ikkje avdekt usaklege lønnsforskjellar mellom kjønna. SKM er ei lita verksemd, og endringar i enkelte forhold kan gi utslag på statistikken.

SKM har som mål å sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og like moglegheiter for utvikling uavhengig av kjønn, noko som er nedfelt i lønns- og personalpolitikken til verksemda. Kjønnsbalanse har vore eitt av fleire omsyn i rekrutteringsprosessane, og likestilling er eit sentralt tema i arbeidet med livsfasepolitikken.

5.9 Hovudredningssentralen (HRS)

I 2025 vart det oppretta nye seniorstillingar innanfor det administrative området. Blant anna innanfor økonomi, juridisk og HR. Desse stillingane vart utlyste i 3. og 4. kvartal 2025, med oppstart 1. kvartal 2026. Ved nyrekruttering blir kvalifiserte kandidatar med ulik utdanning og arbeids- og livserfaring alltid oppmoda om å søke stillinga, men det blir ikkje praktisert noka form for kvotering. HRS er i ein god posisjon, ettersom verksemda mottek kvalifiserte søkarar av begge kjønn.

5.10 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)

I leiargruppa i NSM (direktør, assisterande direktør og avdelingsdirektørar) var det 44 pst. kvinner og 56 pst. menn. Av alle leiarar i NSM var 31 pst. kvinner og 69 pst. menn.

NSM har som målsetjing å vere ein attraktiv arbeidsgivar for alle tilsette. NSM legg i rekrutteringsprosessane alltid kvalifikasjonsprinsippet til grunn og jobbar systematisk for å oppnå ei jamnare kjønnssamansetjing i den enkelte avdelinga, seksjonen og eininga. NSM er spesielt merksam på dette ved utlysing av tekniske stillingar, meir spesifikt for stillingar innanfor IKT-tryggleik. I andre fagmiljø er kjønnssamansetjinga jamn, og i enkelte miljø er kvinnedelen høg. NSM ser på inkludering og mangfald som ein styrke, og ønsker medarbeidarar med ulike kompetansar, fagkombinasjonar, livserfaring og perspektiv for å bidra endå betre til oppgåveløysinga vår.

NSM jobbar for likelønn mellom kjønna og dette er eit spesifikt mål i det årlege lønnsoppgjeret. Ein av grunnane til at menn tener meir enn kvinner i NSM, er at menn dominerer i enkelte tekniske fagmiljø. Det har vist seg at det kan vere vanskeleg å rekruttere og behalde tilsette i desse miljøa, noko som medfører at lønningane er høgare der enn i andre delar av verksemda. Dette gir utslag på lønnsstatistikken.

5.11 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker hadde 46 faste stillingar per 31. desember 2025. Det er fleire kvinnelege enn mannlege tilsette i eininga, og fordelinga mellom kjønna har vore stabil opp gjennom åra. I tillegg til dei fast tilsette har eininga oppnemnt fem advokatar på verv (to kvinner og tre menn). Leiinga består av tre menn (50 pst.) og tre kvinner (50 pst.). Personell blir likt lønt i dei enkelte stillingskategoriane uavhengig av kjønn. Årsaka til at statistikken viser noko lågare lønn for kvinner, er at dei lågast lønte stillingane i verksemda (administrasjon) i stor grad har kvinnelege tilsette.

5.12 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker hadde 22 tilsette per 31. desember 2025. Dette utgjorde 18,5 årsverk. I 2025 var kjønnsfordelinga i sekretariatet 77 pst. kvinner og 23 pst. menn. Det er kvinner i alle leiarstillingane i organisasjonen.

5.13 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning hadde 101 tilsette per 31. desember 2025. Dette svarer til om lag 84 årsverk. Delen kvinner og menn var om lag 70 og 30 pst. På leiarnivå var kvinnedelen 82 pst.

Statens sivilrettsforvaltning har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga og har ein variert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Desse forholda blir vektlagde i rekrutteringsprosessane i verksemda. Statens sivilrettsforvaltning jobbar kontinuerleg med å auke delen menn i samband med rekruttering.

5.14 Kontoret for valdsoffererstatning

Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) hadde 33 tilsette per 31. desember 2025. Verksemda har framleis ei overvekt av kvinnelege tilsette, men kjønnsbalansen har blitt jamnare samanlikna med året før, som følgje av ein auke i delen menn.

Gjennomsnittslønna til kvinner er høgare enn gjennomsnittslønna til menn. Dette må ein sjå i samanheng med stillingssamansetninga i verksemda. Kvinner er i større grad representerte i høgare lønte stillingar, og tre av fire i leiargruppa er kvinner. Dette bidrar til å trekkje opp gjennomsnittslønna for kvinner.

Det er ein avgrensa bruk av deltid i verksemda, og denne er likt fordelt mellom menn og kvinner. Delen mellombelse stillingar er framleis låg, men det er registrert ein mindre del blant menn.

Det legemelde sjukefråværet har auka frå 2024 til 2025, særleg blant kvinner. Samstundes må ein sjå dette i lys av at kvinner utgjer fleirtalet av dei tilsette. Det samla sjukefråværet er framleis lågt, spesielt blant menn.

5.15 Utlendingsdirektoratet (UDI)

Som arbeidsgivar arbeider UDI målretta for likestilling og mot diskriminering, med ei eiga arbeidsgruppe med representantar frå dei tillitsvalde og arbeidsgivar. Gruppa arbeider etter systematikken i likestillings- og diskrimineringslova § 26 andre ledd. Resultatet av arbeidet blir summert opp i ei årleg utgreiing om likestilling. Utgreiinga er tilgjengeleg på www.udi.no.

I 2024 var 10 pst. av tilsetjingane i UDI i målgruppa personar med funksjonsnedsetjing og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. I 2025 tilsette UDI tre personar i målgruppa, av totalt 141 tilsetjingar.

I arbeidet med aktivitets- og utgreiingsplikta i UDI sine teneste for sluttbrukarane har UDI utarbeidd ei retningslinje for å sikre einskapleg praksis internt. Retningslinja inneheld rutinar for å avdekke, analysere og følgje opp utfordringar. For ei systematisk oppfølging av utfordringar er diskriminering lagd inn som ein eigen kategori i avvikssystemet. Gjennom arbeidet med aktivitets- og utgreiingsplikta har UDI identifisert enkelte område i tenestene der risikoen for diskriminering er særleg høg. Dette gjeld likeverdige tenester, informasjon på eit språk brukarane forstår, tilrettelegging for brukarar med avgrensa digitale ferdigheiter og moglegheiter, og å identifisere og følgje opp sårbare grupper.

5.16 Utlendingsnemnda (UNE)

Per 31. desember 2025 hadde UNE 239 fast tilsette. Av desse var om lag 71 pst. kvinner. På leiarnivå var det 13 kvinner og 8 menn.

UNE varetek omsynet til likestilling på alle nivå i verksemda. Det er utarbeidd ein handlingsplan for mangfald og inkludering som blir utvikla og oppdatert ved behov.

UNE legg vekt på å fremme likestillings- og mangfaldsperspektivet i alle rekrutteringsprosessar for å trekkje til seg søkarar uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og seksuell orientering, og uavhengig av om dei har hol i CV-en eller nedsett funksjonsevne. I 2025 hadde UNE ni rekrutteringsprosessar som til saman resulterte i 13 nye tilsetjingar. 47 søkarar opplyste at dei hadde funksjonsnedsetjing og/eller «hol i CV-en» i dei ni rekrutteringsprosessane. Fem av desse kandidatane vart kalla inn til intervju, og éin vart tilsett.

6 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til å nå dei nasjonale klima- og miljømåla. Sjå fagproposisjonen til Klima- og miljødepartementet for ein samla omtale av dei klima- og miljørelevante sakene til regjeringa.

6.1 Politiet

Dei viktigaste oppgåvene for politiet innanfor miljøvern er å kjempe mot miljøkriminalitet gjennom førebyggjande verksemd, etterforsking med høg kvalitet og adekvat reaksjon. Førebygging på miljøområdet inneber særleg gjensidig informasjonsdeling med relevante samarbeidsaktørar, slik at alle kan setjast i stand til å utføre naudsynte tiltak på sitt eige ansvarsområde. Samarbeidspartnarane til politiet i miljøforvaltninga må derfor involverast både lokalt og sentralt.

Regjeringa vil styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet. Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet inneheld fleire tiltak som er særleg retta mot fiskerikriminalitet, og mange av tiltaka i meldinga er relevante for både miljøkriminalitet og fiskerikriminalitet. Tiltaka i meldinga blir no følgde opp gjennom tverrdepartemental samordning, og det skal rapporterast årleg på gjennomføring av tiltaka.

6.2 Svalbard – Sysselmeisteren og Longyearbyen lokalstyre

Klima- og miljødepartementet har det overordna ansvaret for miljøforvaltninga på Svalbard, med Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren som ytre etatar og Sysselmeisteren på Svalbard som regionalt apparat.

Justis- og beredskapsdepartementet har etatsstyringsansvar for Sysselmeisteren på Svalbard og er kontaktpunkt for Longyearbyen lokalstyre.

Ein generell omtale av klima- og miljøpolitikken på Svalbard finst i Prop. 1 S (2026–2027) for Klima- og miljødepartementet og Prop. 1 S (2026–2027) Svalbardbudsjettet.

7 Enkeltståande tilskot

Tilskotsmidlar skal normalt lysast ut og fordelast på grunnlag av opne søknadsprosessar og kjende tildelingskriterium, slik at fleire får moglegheit til å søke tilskot, og slik at alternative tilnærmingar for å oppnå mål og samfunnseffektar kan vurderast opp mot kvarandre. Tilskot der mottakaren er namngitt i budsjettproposisjonen, er unntak frå føresegnene i økonomiregelverket. Slike unntak kan vere tenlege i enkelte tilfelle, t.d. dersom det gjeld viktige formål utan alternative tilbydarar, men namngitte mottakarar kan òg føre til mindre effektiv måloppnåing fordi mottakaren ikkje må gjennom konkurranse og prioritering.

8 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord «kan overførast»

Kap. 400, post 23 Særskilde driftsutgifter, forsking, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overførast, blir innlemma i Kap. 400, post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast.

Kap. 432 Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga endrar namn til Høgskolen for kriminalomsorg.

Kap. 3432 Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga endrar namn til Høgskolen for kriminalomsorg.

På kap. 430 Kriminalomsorgen blir det oppretta ein ny post 25 Særskilde driftsutgifter utlendingsinternatet.

Kap. 440, post 46 Investeringar i Schengen IT-system, kan overførast blir innlemma i kap. 440, post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndigheit endrar namn til Klareringsdirektoratet (KDIR).

Kap. 3453 Sivil klareringsmyndigheit endrar namn til Klareringsdirektoratet (KDIR).

Kap. 490, post 75 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet blir innlemma i kap. 490, post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge.

Nemninga på Kap. 490, post 73 blir endra til Reiseutgifter og tiltak for flyktningar utanfor Noreg, kan overførast.

Kap. 3490, post 06 Beskyttelse for flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter blir innlemma i kap. 3490, post 03 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter.

Nemninga på Kap. 3490, post 03 blir endra til Reiseutgifter og tiltak for flyktninger utenfor Norge, ODA-godkjente utgifter.

Kap. 3490, post 08 Internasjonalt Beskyttelse for flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter blir innlemma i kap. 3490, post 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter.

Nemninga på Kap. 3490, post 01 blir endra til Retur og reintegrering av migranter og internasjonalt migrasjonssamarbeid, ODA-godkjente utgifter.

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30-49