1 Domstoladministrasjonens budsjettinnspill – Vedlegg til Prop. 1 S (2026–2027)

Innledning

Domstoladministrasjonen har for 2027 prioritert følgende satsingsforslag: 1) 30 mill. kroner til utvikling av domstolenes digitale førstelinjetjeneste, 2) 22,5 mill. kroner til økt lønn for jordskiftedommere, 3) 10,5 mill. kroner til etablering av permanent sikkerhetskontroll i større tinghus, 4) 10 mill. kroner til husleiekonsekvenser ved rehabiliteringen av Bergen tinghus og 5) styrking av juridisk og administrativt personell i Høyesterett.

Tabellen over illustrerer Domstoladministrasjonens prioriterte satsingsforslag med delårseffekt som nevnt ovenfor, samt framtidige fullårseffekter.

Domstolenes digitale førstelinjetjeneste

Tilgang til domstolene bør være reell for alle. I dag er terskelen for å benytte domstolene høy for mange, blant annet fordi kostnadene ved å føre sak kan bli betydelige. Særlig gjelder dette i sivile saker, hvor behovet for advokatbistand ofte gjør det økonomisk krevende å forfølge et rettskrav. Domstoladministrasjonen foreslår derfor en styrket satsing på domstolenes digitale førstelinjetjeneste.

Målet er å etablere tjenester som gir bedre digital veiledning og økt grad av selvbetjening for brukerne. Dette skal gjøre det enklere å forstå prosessene i domstolene, gi støtte til utfylling og innsending av prosesskriv og på sikt legge til rette for nettbasert tvisteløsning på utvalgte områder. Tjenestene skal også omfatte en første versjon av «Min side», hvor parter kan få oversikt over egne saker, frister og møter, uavhengig av om de er representert ved advokat.

Det foreslås videre tiltak for å effektivisere interne arbeidsprosesser i domstolene gjennom bedre bruk av data og kunstig intelligens. Dette kan blant annet gjelde dokumenthåndtering, dokumentanalyse, intelligente søk, beslutningsstøtte, oversettelse og tolk, samt automatisering av deler av saksbehandlingen i enklere saker. Slike tiltak vil kunne redusere tidsbruk, styrke kvaliteten i oppgaveløsningen og bidra til raskere saksavvikling.

Samtidig vurderes gevinstpotensialet som betydelig. Økt digital veiledning og selvbetjening kan redusere behovet for advokat i hele eller deler av prosessen, mens bedre beslutningsstøtte og språkteknologi kan gi tidsgevinster for dommere og saksbehandlere og dermed styrke rettssikkerheten for brukerne.

Dersom domstolenes digitale førstelinjetjenester ikke finansieres, vil den gradvise digitale utviklingen av domstolene stanse. Det vil svekkes domstolenes evne til å levere gode tjenester til brukerne og sterkt begrense evnen til å nyttiggjøre de muligheter som ligger i kunstig intelligens.

Økt lønn til jordskiftedommere

Rekrutteringen til jordskifterettene har over flere år vært krevende. Det er gjennomgående få søkere til utlyste stillinger og enda færre kvalifiserte kandidater som kan innstilles. Dette har ført til at det i en årrekke bare unntaksvis har vært mulig å innstille tre kandidater, slik regelverket legger opp til. Situasjonen er særlig krevende ved mindre rettssteder og i nord, men rekrutteringsutfordringene gjør seg også gjeldende i mer sentrale områder.

Samtidig står jordskifterettene foran et generasjonsskifte blant jordskiftedommerne. Dersom rekrutteringsgrunnlaget ikke styrkes, er det en reell risiko for at stillinger ikke kan besettes med kandidater som har nødvendig kompetanse og erfaring. Dette vil kunne gi økte restanser, overføring av saker til andre domstoler og et svakere og mer ujevnt tilbud til brukerne av jordskifterettene.

Domstoladministrasjonen vurderer at dagens lønnsnivå for jordskiftedommere ikke er tilstrekkelig for å tiltrekke kandidater i konkurranse med andre deler av offentlig sektor og private virksomheter. Det foreslås derfor en lønnsøkning på 200 000 kroner per jordskiftedommerstilling. Dette vil være et realistisk første steg i retning av å bringe lønnsnivået nærmere sammenlignbare grupper og redusere lønnsgapet til dommere i de alminnelige domstolene.

Tiltaket vurderes å ha varige, positive virkninger. Bedre rekruttering vil styrke rettssikkerheten, redusere restanser og bidra til et mer likeverdig tilbud til brukerne i hele landet. Den samlede merutgiften er anslått til 22,5 mill. kroner årlig.

Sikkerhet i større tinghus

Trusselnivået mot offentlige institusjoner har økt, og domstolene behandler mange saker med høyt konfliktnivå og betydelig voldspotensial. Samtidig er sikkerhetsnivået i dag ulikt mellom tinghusene. Kun Høyesterett og Oslo tinghus har permanent sikkerhetskontroll. I øvrige domstoler er sikkerhetstiltak i stor grad basert på midlertidige ordninger i enkeltsaker eller lokale vurderinger. Det er seks domstoler som har egne ansatte sikkerhetsbetjenter.

Domstoladministrasjonen mener det er behov for å etablere permanent sikkerhetskontroll i flere større tinghus. Formålet er å hindre at våpen og andre farlige gjenstander bringes inn i rettsbygningene og dermed styrke tryggheten for dommere, ansatte, aktører og publikum. Permanente kontroller vil også gi mer forutsigbare og likeverdige sikre rammer uavhengig av domstol og sakstype.

Forslaget innebærer at det i første omgang etableres permanent sikkerhetskontroll i fem utvalgte tinghus. Prioriteringen vil basere seg på en samlet risikovurdering, herunder saksmengde, publikumsstrøm, trusselbilde fra politiet og den enkelte domstol, tidligere sikkerhetshendelser og byggenes egnethet for installasjon av sikkerhetsløsninger. Tiltaket omfatter sikkerhetskontroll ved publikumsinnganger med portal og røntgenmaskin, samt adgangskontroll ved personalinnganger. Det legges opp til en trinnvis etablering ut fra tilførsel av friske midler i tre tinghus i 2027 og ytterligere to tinghus i 2028.

Nødvendige investeringer i utstyr og bygningsmessige tilpasninger er anslått til om lag 1,5 mill. kroner per rettsbygning. I tillegg kommer driftskostnader på om lag 4 mill. kroner årlig per rettsbygning til leie av utstyr og nødvendig bemanning. Årlige driftskostnader etter investeringsfasen er anslått til 20 mill. kroner for fem sikkerhetskontroller.

Husleiekonsekvenser Bergen tinghus

Rehabiliteringen av Bergen tinghus er planlagt ferdig høsten 2027. Hordaland tingrett flytter tilbake til bygget, samtidig som Hordaland jordskifteretts virksomhet i Bergen samlokaliseres med tingretten.

Rehabiliteringsprosjektet har en styringsramme på 1 065 mill. kroner, i tillegg til 172 mill. kroner til utstyr. Det er lagt til grunn at den årlige husleieøkningen for domstolene og Domstoladministrasjonen vil bli om lag 60 mill. kroner. Av dette er det forutsatt at 50 prosent, tilsvarende 30 mill. kroner årlig, skal dekkes innenfor domstolenes nåværende driftsramme.

En så stor belastning på driftsbudsjettet vil få vesentlige negative konsekvenser. Det er vanskelig å se for seg andre reelle innsparinger enn redusert bemanning. Innsparingsbehovet vil i praksis kunne tilsvare 16 dommerstillinger. Dette vil kunne gi lengre saksbehandlingstid og et dårligere tilbud til brukerne. Dette i en situasjon hvor de større rettsstedene opplever økende saksinngang og handlingsrommet for ytterligere effektivisering på andre områder er begrenset.

Merkostnadene bør i større grad bæres som et nasjonalt ansvar. Rehabiliteringen omfatter et historisk og verneverdig formålsbygg med et betydelig vedlikeholdsetterslep, og merkostnadene bør derfor ikke belastes den løpende driften i domstolene. Budsjettbehovet er anslått til 10 mill. kroner i 2027 som følge av innflytting i rehabiliterte lokaler i andre halvår, og 30 mill. kroner som helårsvirkning fra og med 2028.

Juridisk og administrativt støttepersonell i Høyesterett

Høyesterett foreslår en styrking av kap. 061 i statsbudsjettet for 2027 for å sikre tilstrekkelig kapasitet i det juridiske og administrative støtteapparatet. Behovet er begrunnet i økt sakskompleksitet, høyere arbeidsbelastning og skjerpede krav til saksforberedelse, kvalitet og ekstern kommunikasjon.

Høyesteretts saksinngang har over tid vært stabil, men sakene er blitt mer komplekse og ressurskrevende som følge av et mer omfattende og internasjonalt rettskildebilde. Dette har økt kravene til analyse, saksforberedelse og kvalitet i avgjørelsesgrunnlaget.

Arbeidsbelastningen i ankeutvalget har økt betydelig. Endringer i regelverket og praksis har medført flere og mer krevende anker, samtidig som kravene til saksstyring og kvalitet i forberedelsen av saker som fremmes til behandling er skjerpet. Dette utfordrer Høyesteretts mål for saksbehandlingstid.

Det er ikke aktuelt å øke antall dommere. Kapasitetsutfordringene må derfor møtes gjennom styrking av støttefunksjonene. Det juridiske støtteapparatet har fått et utvidet ansvarsområde, blant annet knyttet til behandling av saker i avdeling og identifisering av EØS-rettslige problemstillinger. I tillegg har nye oppgaver bidratt til ytterligere belastning.

Det er også behov for å styrke det administrative støtteapparatet. Økte krav til åpenhet, informasjonsformidling og samhandling med eksterne aktører forutsetter økt kapasitet. En styrking vil samtidig legge til rette for en mer hensiktsmessig oppgavefordeling, ved at administrative oppgaver i større grad kan ivaretas utenfor det juridiske støtteapparatet.

Høyesterett anbefaler en styrking av kap. 061 med 1,1 mill. kroner, tilsvarende én stilling inkludert arbeidsgiverkostnader. For 2027 legges det til grunn en halvårseffekt på 0,55 mill. kroner.

Tiltaket vurderes som nødvendig for å sikre forsvarlig saksavvikling, opprettholde kvaliteten i høyesterettsarbeidet og utnytte dommerressursene mer effektivt. Den foreslåtte styrkingen er begrenset i omfang, men forventes å ha målrettet effekt på kapasitetsutfordringene.