Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2027

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.00 fordelte på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: 14 840 000 kroner

Oppgåvene og prioriteringane til Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger av politikken og måla som er fastsette for arbeids-, velferds- og integreringspolitikken.

Hovudoppgåva til administrasjonen er å legge til rette for ein kunnskapsbasert, samordna og heilskapleg politikk på ansvarsområda til departementet. Departementet skal vere eit utviklingsorientert og effektivt fagleg sekretariat for den politiske leiinga. Det skal vere ein tydeleg og føreseieleg etatsstyrar og forvaltar av gjeldande lover og anna regelverk.

Rapport 2025

Per 31. desember 2025 var det 216 tilsette i departementet. Kvinneandelen var på 69,9 pst. Vi viser til omtale av kjønnsfordelinga for dei ulike stillingskategoriene i del III, punkt 10 Likestilling og mangfald.

Rekneskapen for 2025 under kap. 600, post 01 viste eit forbruk på 305,3 mill. kroner. Midlane er nytta til å dekke dei ordinære driftsutgiftene til departementet. Av den totale rekneskapen blei 249,8 mill. kroner nytta til å dekke lønn og sosiale kostnader og 55,5 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker dei ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne vareta oppgåvene sine. Dei største driftsutgiftene er knytte til lønn, husleige og tenesteavtalar med Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa.

Løyvinga er foreslått redusert med 1,7 mill. kroner som følge av etableringa av fleire fellestenester i departementsfellesskapet og overføringa av service- og kontorstøttetenester til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. Løyvinga under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er foreslått auka tilsvarande. Dette er ei vidareføring frå revidert nasjonalbudsjett 2026.

Løyvinga er forslått redusert med kr 30 000 mot ein tilsvarande auke under kap. 1605, post 01, som følge av rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til tryggingstiltak og IT-infrastruktur for økonomitenestene til DFØ.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 321,2 mill. kroner.

Kap. 601 Utgreiingsverksemd, forsking m.m.

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 21: 25 113 000 kroner

• Post 22: 86 104 000 kroner

• Post 23: 735 000 kroner

• Post 71: 13 181 000 kroner

• Post 74: 27 416 000 kroner

Allmenn omtale

Dei overordna måla regjeringa har for norsk forsking og høgare utdanning går fram av Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Departementet følger opp dei tematiske prioriteringane i langtidsplanen som gjeld sektoransvaret til departementet, og samarbeider med andre departement om sektorovergripande forsking. Dette er i hovudsak omtalt under prioriteringane Tillit og fellesskap og Helse i langtidsplanen. Langtidsplanen er nærmare omtalt i del III, kap. 5, i Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet.

Sektorprinsippet i norsk forskingspolitikk inneber at departementet har eit overordna ansvar for forsking innanfor sine ansvarsområde. Ansvaret inneber å bidra til forsking og kompetansebygging for sektoren og å sørge for forsking for politikkutvikling og forvaltning. Myndigheitene og forvaltninga utgjer ein stor del av eigen sektor og er viktige brukarar av forskingsresultata.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har eit samordnings- og pådrivaransvar for integreringspolitikken i Noreg. Det inneber at departementet skal bidra til å skaffe fram eit godt kunnskapsgrunnlag både i eigen sektor og på tvers av sektorar og departement.

Strategien til departementet er å utvikle eit godt kunnskapsgrunnlag for heile breidda i ansvarsområda sine og samtidig vareta prioriterte kunnskapsbehov med utgangspunkt i fastsette mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken. Kunnskapsutviklinga skal bidra til god forståing av korleis samfunnet, arbeidsmarknaden, arbeidslivet og integreringa utviklar seg. Ho skal vidare bidra til ein opplyst offentleg debatt, treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tenester og tiltak for å møte store samfunnsutfordringar.

For Arbeids- og inkluderingsdepartementet er utfordringsbildet særleg knytt til berekrafta i velferdsstaten, strukturelle endringar i arbeidsmarknaden, utviklingstrekk som vil forme arbeidsliv og kompetansebehov i framtida, pensjonsspørsmål og yrkesdeltaking blant eldre, god integrering av innvandrarbefolkninga, tiltak for å inkludere utsette grupper i arbeidsmarknaden, og helserelatert fråfall frå arbeidslivet.

Departementet og dei ulike sektorane treng eit variert kunnskapsgrunnlag med god kvalitet for at det skal fungere som grunnlag for avgjerder og vegval. Nokre område er avhengige av føreseieleg og løpande statistikkproduksjon og årlege analysar av utviklinga over tid. Andre område, f.eks. arbeidsmarknadstiltak, integreringstiltak og reguleringar i arbeidslivet, må evaluerast og vurderast jamleg med tanke på måloppnåing og effekt. Større samfunnsutfordringar og utviklingstrekk må møtast med langsiktig forsking basert på omfattande datagrunnlag og empiri.

Departementet varetar sektoransvaret for forsking hovudsakleg gjennom fem verkemiddel/aktørar:

• Noregs forskingsråd

• Anskaffingar departementet gjer sjølv

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

• Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi)

Tildelinga frå departementet til Noregs forskingsråd skal hovudsakleg bidra til langsiktig og målretta kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren. Vi viser til omtale av Noregs forskingsråd under kap. 601, post 74.

Forsking og utgreiingar som departementet anskaffar sjølv, skal gi departementet eit kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning på kort og mellomlang sikt. Anskaffingane er ofte knytte til pågåande eller kommande utviklingsprosessar og til dagsaktuelle problemstillingar som krev relativt presise beskrivingar av kunnskapsbehov frå departementet si side. Vi viser til omtale under kap. 601, post 21.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskingsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse i Noreg. STAMI skal bl.a. utvikle og formidle kunnskap om samanhengen mellom arbeid og helse, og leverer kvalitetssikra fagkunnskap til bl.a. departementet, Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet, bedriftshelsetenesta og partane i arbeidslivet. Vi viser til omtale av STAMI under kap. 643.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal gjennom rolla si som rådgivar og fagleg premissleverandør for departementet arbeide for at eiga verksemd er kunnskapsbasert. Direktoratet skal som hovudregel ha ansvar for kunnskapsinnhenting knytt til verkemiddel, tenester og tiltak på områda til arbeids- og velferdsforvaltninga. Dette inneber både kjøp av forsking i marknaden og bruk av den utgreiings- og analysekompetansen direktoratet har sjølv. Vi viser til omtale under kap. 605, post 22.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) er fagdirektorat med ansvar for å sette i verk integreringspolitikken og for kunnskapsutvikling på feltet saman med departementet. IMDi har som fagdirektorat særleg ansvar for å skaffe fram og formidle forskings- og utviklingsprosjekt, evalueringar og kunnskapsoppsummeringar om integrering og mangfald, som kan danne grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling. Dette inneber både å kjøpe forsking i marknaden og å bruke den utgreiings- og analysekompetansen direktoratet har sjølv. Vi viser til omtale under kap. 670, post 21.

Departementet held fram med tiltak for å styrke trygderettsleg/EØS-rettsleg forsking og kompetanseutvikling. Dette blir gjort både gjennom innsatsen i Noregs forskingsråd og gjennom ein samarbeidsavtale med dei juridiske fakulteta ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Det er etablert ei tilskotsordning øyremerkt desse fakulteta, sjå omtale under kap. 601, post 73.

Deltaking i internasjonale organisasjonar er òg ei kjelde til kunnskap for departementet. Departementet gir tilskot til internasjonale organisasjonar under kap. 601, post 70.

Departementet yter tilskot til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, og av dette går ein andel til forskings- og utviklingsarbeid. Vi viser til omtale under kap. 601, post 72.

Utgifter til arbeid med kunnskapsutvikling i avtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen), og dessutan tilskot til bransjeprogram og enkelte administrative utgifter knytte til oppfølging av avtalen, blir finansierte under kap. 601. Vi viser til omtale under postane 22 og 71.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Allmenn omtale

Posten finansierer forsking og utgreiingsverksemd som departementet anskaffar sjølv. Posten finansierer òg utvalsarbeid i regi av departementet. Hovudformålet er å gi departementet eit godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning. Posten dekker heile fagområdet til departementet, men det faglege fokuset varierer over tid i tråd med departementet sine kunnskapsbehov og kommande utviklingsprosessar. Midlane går hovudsakleg til forsking og utviklingsprosjekt, evalueringar, kunnskapsoppsummeringar, statistikk og analysar, i tillegg til informasjon, rettleiing og formidling av kunnskap. Vidare finansierer posten internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap, bl.a. gjennom OECD, ILO og EU-kommisjonen.

Rapport

Eksempel på oppdrag som blei ferdige i 2025–2026 er:

• Kompetanse og tjenestekvalitet ved Nav-kontorene. Utviklingstrekk og sammenhenger over tid (2011–2025) (AFI-rapport 2026:06)

• Reduksjon i ytelser under institusjonsopphold (Proba-rapport 2026-08)

• Tilknytningsformer for selvstendige konsulenter og rådgivere – Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. mars 2026

• Kunstig intelligens, algoritmisk ledelse og arbeidsliv, En litteraturgjennomgang (Nordlandsforskning 2026:7)

• Følgeevaluering av tiltak for en mer målrettet og effektiv bedriftshelsetjeneste (Oslo Economics, 2025:56)

• Statens juridiske handlingsrom for å regulere flyktningers mulighet til å flytte mellom kommuner i større grad enn i dag (Enmannsutredning. April 2026)

• Beslutningsstøtte for bosetting av flyktninger ved bruk av datadrevne anbefalingsverktøy (Agenda Kaupang R1023011 og Ideas2evidence, sept. 2025)

• Kartlegging av innvandrere med d-nummer og langvarig tilknytning til Norge (Fafo-rapport 2025:32)

• «Noen har alltid ballen» – Tverrsektorielt samarbeid rundt unge som ikke er i arbeid eller utdanning (Proba og Ideas2evidence, Proba-rapport 2026-05)

Fleire rapportar er omtalte på regjeringen.no.

Budsjettforslag 2027

Delar av midlane på posten blir sette av til å finansiere inngåtte avtalar og aktivitet som blir ført vidare i 2027. Ny aktivitet som skal finansierast over posten, blir planlagt hausten 2026.

Aktivitet som blir ført vidare, omfattar bl.a. innhenting av statistikk og analysar for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringar på ansvarsområda til departementet, igangverande evalueringar, forskingsavtalar, ramme- og samarbeidsavtalar, internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap og pågåande utvalsarbeid.

Departementet har strategiske satsingar som skal bidra til systematisk oppbygging og vedlikehald av kompetanse og kunnskap i forskingsmiljøa og i departementet. Dette omfattar langsiktige forskingsavtalar som òg opnar for forskarinitierte problemstillingar og vinklingar. Det er inngått avtalar som handlar om det kollektive arbeidslivet, utviklinga av ulike tilknytingsformer i arbeidslivet, sivilsamfunnet sitt bidrag på integreringsfeltet, pensjonssystemet og yrkesaktiviteten blant eldre. Departementet satsar òg systematisk på kunnskapsinnhenting som skal styrke det faglege grunnlaget for arbeidsmarknadspolitikken og utforminga av arbeidsmarknadstiltak. SSB gjennomfører ei ny levekårsundersøking blant personar med innvandrarbakgrunn som skal publiserast i 2027.

Departementet fører vidare fleire avtalar med SSB, irekna delfinansiering av forløpsdatabasen FD-Trygd og MOSART-modellen. FD-Trygd er ei viktig kjelde til data om arbeidsmarknadstilpassinga til målgrupper for arbeidsmarknadspolitikken og for trygdeforskinga. Departementet hentar inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effektar av pensjonsreforma.

For 2027 finansierer posten òg utgifter som følger av Noregs formannskap i Nordisk ministerråd.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 105,2 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen m.m., kan overførast

Allmenn omtale

Løyvinga på posten dekker utgifter til kunnskapsutvikling i IA-avtalen og dessutan enkelte andre utgifter knytte til oppfølging av avtala. For nærmare informasjon om sjølve avtala viser vi til omtale under programkategori 29.50.

I Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028 er det einigheit om å føra vidare satsinga på kunnskapsutvikling frå førre avtale (IA-FoU-programmet og statistikkforum). Samtidig gjennomførast ei brei kunnskapsinnhenting om årsaker til utviklinga i sjukefråværet og behovet for nye tiltak som skal vere ferdig i 2026, sjå omtale under programkategori 29.50. Utgiftene til kunnskapsinnhentinga blir i all hovudsak finansiert over løyvinga på denne posten. Midlar til kunnskapsinnhentinga omfattar både å gjennomføre FoU-prosjekt og andre kunnskapsaktivitetar og kostnader til organiseringa av arbeidet med kunnskapsinnhentinga.

Vidare kan det bli behov for å nytte delar av midlane på posten til å sette i gang enkelte utviklingsarbeid i 2027, under dette systemutvikling, for å støtte opp under tiltaka i avtala.

Som ein del av IA-avtalen er det etablert bransjeprogram i elleve bransjar. Tilskotsmidlar under ordninga blir løyvde under ein eigen post, kap. 601, post 71, mens midlar til å dekke utgifter til forvaltning av tilskotsordninga, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogramma blir løyvde under post 22.

Oppfølging av IA-avtalen inneber eit omfattande arbeid for både partane og myndigheitene. Delar av dei administrative utgiftene knytt til dette blir finansierte over løyvinga på denne posten, irekna utgifter til koordineringsgruppa for IA-avtalen og utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Rapport

Arbeids- og velferdsdirektoratet har eit sentralt ansvar for utvikling av FoU og statistikk innan områda for IA-avtalen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2026 fått tildelt 4 mill. kroner til drift av FoU-program, statistikkforum og bidrag inn i sekretariatet for kunnskapsinnhentinga innan IA-avtalen.

Det er i 2026 løyvd 15 mill. kroner til prosjekt i IA-FoU-programmet. IA-FoU-programmet skal bygge målretta, koordinert og heilskapleg kunnskapsgrunnlag for IA-avtalen. Dei prioriterte temaområda for programmet er førebyggande arbeidsmiljøarbeid, betre sjukefråværsoppfølging, samt behov som identifiserast gjennom IA-kunnskapsinnhentinga. For nærmare informasjon om programmet og iverksette prosjekt viser vi til omtale av IA-FoU-programmet på nettsidene til Arbeids- og velferdsetaten.1

Statistikkforum er etablert for å bidra til samarbeid og koordinering mellom statistikkprodusentane Arbeids- og velferdsdirektoratet, STAMI og Statistisk sentralbyrå på område knytte til IA-avtalen.

Arbeidstilsynet har forvaltningsansvar for oppfølging av tilskotsordninga for bransjeprogramma og fekk i 2026 tildelt 0,5 mill. kroner.

Arbeidet med kunnskapsutvikling under IA-avtalen, irekna arbeid med FoU-program, blir gjennomført i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og STAMI. Det er også dialog med partane i arbeidslivet.

Budsjettforslag 2027

Midlane på posten i 2027 skal nyttast til satsinga i IA-avtalen på å skaffe fram eit betre data- og kunnskapsgrunnlag. I tillegg skal midlane nyttes til å finansiere utviklingsarbeid i 2027, under dette systemutvikling, for å støtta opp under tiltaka i avtala. Midlane på posten nyttes også til administrative utgifter knytt til oppfølging av avtala, irekna utgifter til koordineringsgruppa for IA-avtalen og utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

I oppfølginga av IA-avtalen og i dialog med partane er det vidare lagt til grunn at det skal løyvast midlar over denne posten til felles kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogramma og til forvaltning av tilskotsordninga. Løyvinga til tilskotsordninga for bransjeprogramma er omtalt under kap. 601, post 71.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 37,9 mill. kroner.

Post 70 Tilskot

Løyvinga dekker tilskot til institusjonar og organisasjonar på politikkområda til departementet og forpliktingane departementet har knytt til internasjonale avtalar. Store delar av løyvinga er bundne opp av internasjonale avtalar og driftstilskot til ulike organisasjonar.

Rapport

Av ei løyving på 49,4 mill. kroner er det utgiftsført 49,2 mill. kroner i 2025.

Om lag 88 pst. av den totale rekneskapen på posten knyter seg til dei internasjonale forpliktingane til departementet. Av desse gjeld dei tre største deltaking i ESF+/EaSI-programmet, European Labour Authority (ELA, europeisk arbeidsmarknadsbyrå) og Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao.

Institusjonar og organisasjonar som fekk tildelt midlar i 2025, var:

Budsjettforslag 2027

Store delar av løyvinga blir nytta til å følge opp dei internasjonale forpliktingane departementet har. I norske kroner vil størrelsen på kontingenten til internasjonale forpliktingar variere noko frå år til år gjennom perioden, avhengig av aktiviteten og endringar i proporsjonalitetsfaktor og valutakurs.

Det blir gitt tilskot til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao, EU-OSHA, som leverer fagleg, vitskapleg og økonomisk informasjon til EØS-land, Kommisjonen og andre avgjerdstakarar for å fremme betre arbeidsmiljø, helse og sikkerheit på arbeidsplassane.

Noreg deltar i perioden 2021–2027 i EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI), som er ein del av Det europeiske sosialfondet pluss (ESF+). Programmet gir tilgang til samarbeid, erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling på arbeids- og sosialområdet. Deltakinga gir innsikt i EU-politikk og utviklinga i medlemslanda og opnar for prosjektmidlar til forsking og utprøving av nye metodar.

Kontingenten for den norske deltakinga i det europeiske arbeidsmarknadsbyrået, European Labour Authority (ELA), blir dekt under denne posten. ELA skal bidra til meir informasjon om arbeidsmarknaden for arbeidstakarar og verksemder, og styrke myndigheitssamarbeidet om grensekryssande arbeid. Det er ein viktig faktor i arbeidet med å få bukt med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Etter at forordninga vart tatt inn i EØS-avtalen i 2025 deltar nå Noreg, Island og Liechtenstein fullt ut i det operative arbeidet til ELA. Dei tre landa har ein felles nasjonal ekspert frå Noreg.

Fleire europeiske samarbeidsarenaer der Noreg bidrar aktivt, ligg no under ELA. Det gjeld bl.a. plattforma mot svart arbeid og samarbeidet mellom dei europeiske arbeidsformidlingane (EURES). ELA samarbeider dessutan nært med andre EU-byrå som arbeidslivsstiftelsen Eurofound og arbeidsmiljøagenturet EU-OSHA, og har inngått ein egen samarbeidsavtale med den Administrative kommisjonen for trygdekoordinering.

Andre tilskotsmottakarar knytte til internasjonale forpliktingar er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetenesta i Morokulien (informasjonsteneste mellom Noreg og Sverige)

• FN-sambandet (informasjonsverksemd om International Labour Organisation)

• Nordens välfärdscenter (landkontingent)

• OECD-kontingent PIAAC (program for internasjonal vurdering av kompetansen til vaksne)

Løyvinga går også til å støtte ulike institusjonar og organisasjonar, og for 2027 blir det foreslått å gi tilskot til desse:

• Mental helse (tilskot til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskot)

• Fair Play Bygg Norge

For 2027 er det foreslått ei løyving på 69,7 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til bransjeprogram under IA-avtalen m.m., kan overførast

Under IA-avtalen er det etablert bransjeprogram som skal støtte opp under måla om å redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet. Antalet bransjar med bransjeprogram i IA-avtalen blei utvida frå sju til elleve i 2025.

Løyvinga på posten dekker tilskot til bransjeprogramma. Dei etablerte programma har hatt delvis ubrukte tilskot dei siste åra. I inneverande tilskotsperiode vil programma med ubrukte tilskot derfor få redusert si tildeling, slik at løyvinga kan dekke tilskot til fleire program. Bransjetiltaka skal vere målretta og kunnskapsbaserte med formål om å redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet. Tilskotet blir forvalta gjennom ei eiga ordning som Arbeidstilsynet administrerer.

Rapport

I tråd med den gjeldande IA-avtalen er bransjeprogramma vidareførte ut 2028.

Bransjeprogramma leverer halvårs- og årsrapport til Arbeidstilsynet der dei beskriv måloppnåinga og aktiviteten i tilskotsåret.

STAMI har fått i oppdrag å gjennomføre arbeidsmiljøkartleggingar i deltakande verksemder i dei fire nye bransjeprogramma, med ei nullpunktsmåling og ei oppfølgingsmåling. Kartleggingane skal kunne gi grunnlag for eigne prioriteringar i verksemdene, og bidra til kunnskap om arbeidsmiljøet i bransjane.

Budsjettforslag 2027

Det er lagt til grunn at løyvinga skal nyttast til tilskot knytte til gjennomføring av bransjeprogramma under IA-avtalen etter nærmare vilkår fastsette i forskrift.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 89,9 mill. kroner.

Post 72 Tilskot til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv

Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv er eit nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle god seniorpolitikk i private og offentlege verksemder og til at fleire seniorar held fram i arbeid. Ein hovudstrategi er å synleggjere dei ressursane seniorane representerer i arbeidslivet. Verksemda til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv skal vere basert på fakta og relevant kunnskap.

Målgruppene for arbeidet er verksemder i norsk arbeidsliv, seniorane sjølve, politiske myndigheiter, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar, arbeids- og velferdsforvaltninga og organisasjonslivet elles.

Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv har eit styre der arbeidslivsorganisasjonar er representerte. I alt er 28 organisasjonar tilslutta senteret i 2026. Tilskotet går til dagleg drift av senteret, irekna informasjon og rådgiving, utvikling og formidling av kunnskap og haldningsskapande arbeid.

Rapport

Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv har eit høgt aktivitetsnivå, og deltok på 140 arrangement hos verksemder og organisasjonar i 2025. Senteret jobbar kontinuerleg med å utvikle området for rådgiving og rettleiing, frå innlegg og foredrag til meir opplæring og prosessrettleiing i verksemder, kommunar og etatar. Dei ulike publikasjonane og arrangementa til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv bidrar til merksemd om seniorar i arbeidslivet og har fått dekning i ei rekke riksmedium, i ulike radio- og TV-program og på sosiale medium.

Forskings- og utviklingsarbeid (FoU) er eit viktig grunnlag for arbeidet Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv gjer med å gi norsk arbeids- og samfunnsliv meir kunnskap om kva som motverkar utstøyting, og kva som fremmar auka yrkesdeltaking blant seniorar. Det har vore høg aktivitet på FoU-området i heile 2025 og inn i 2026. Aktiviteten omfattar bl.a. kunnskapsoppsummeringar for å kartlegge og analysere forsking som belyser kva betydning god leiing har for utvikling og ivaretaking av seniorar og eldre arbeidstakarar, og for å få meir kunnskap om alternative seniorkarrierar i overgangen mellom arbeid og pensjon. Kunnskapssenteret gjennomfører òg praksisnære prosjekt om aldersmedviten leiing og planlegging for gode seniorkarrierar i kommunal sektor.

Den årlege undersøkinga Norsk seniorpolitisk barometer, som måler oppfatningar av og haldningar til seniorar og seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, er gjennomført i regi av Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv sidan 2003. Barometeret for 2025 var konsentrert om å fange opp eventuelle endringar i haldningar til, og oppfatningar av, seniorpolitiske spørsmål blant leiare i private verksemder og offentleg sektor. Resultata frå undersøkinga og andre nye forskingsresultat blei presenterte på den årlege forskingskonferansen i november 2025.

Budsjettforslag 2027

Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv har i sin strategiplan mål om å vere ein kunnskapsleverandør og arbeidslivets føretrekte samarbeidspartner for formidling av kunnskap om kva som skal til for at fleire vil halde fram i arbeid. Arbeidet skal vere kunnskapsbasert og forankra i trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Senteret skal stimulere verksemder til å sette aldring og arbeid på dagsordenen, og dessutan utvikle strategiar for å auke yrkesdeltakinga blant dei eldste. Desse satsingsområda er prioriterte:

• forskings- og utviklingsarbeid (FoU)

• opplæring, rettleiing og samarbeid

• kommunikasjon og samfunnspåverknad

I 2027 vil senteret føre vidare innsatsen for å synleggjere kva ressursar seniorane utgjer, og kva utviklingsmoglegheiter dei har i arbeidslivet, bidra til å utvikle eit inkluderande arbeidsliv og arbeide for eit utvida samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivsorganisasjonane og mellom organisasjonane og myndigheitene. I tillegg til at FoU framleis vil vere eit viktig grunnlag for arbeidet med å gi norsk arbeids- og samfunnsliv meir kunnskap om seniorane i arbeidslivet, vil Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv i 2027 arbeide for å etablere nye samarbeidsprosjekt og å styrke formidlings- og kommunikasjonsarbeidet ytterlegare.

Ein sentral del av dette er oppstarten av eit prosjekt for ein styrkt kunnskaps- og informasjonsinnsats. Formålet er å bidra til at erfaring blir forstått og forvalta som kritisk kompetanse, og at fleire verksemder utviklar konkrete mål for å ta i bruk og føre vidare erfaringskompetansen til eldre arbeidstakarar. Gjennom dette skal prosjektet bidra til at fleire kan stå lenger i arbeid. Prosjektet skal bestå av tre hovudtiltak: eit kunnskapsløft, styrkte møteplassar for partane og ein samordna informasjons- og formidlingsinnsats. Arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonane er sentrale samarbeidspartnarar. Prosjektet blir organisert som eit eige satsingsområde, der Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv og bidrar med eigne midlar og ressursar. Den samla ramma for prosjektet over tre år er 7,5 mill. kroner, der 2 mill. kroner av løyvinga for 2027 skal øyremerkast prosjektet.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 23 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til trygderettsleg/EØS-rettsleg forsking og kompetanseutvikling

Posten omfattar tilskot til dei juridiske fakulteta ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT). Formålet med tilskotet er å bidra til satsingane deira på å styrke forskinga og utviklinga av kompetanse om norsk trygderett, og om kva EØS-retten betyr på dette rettsområdet.

Rapport

Tilskotet blei oppretta i samanheng med revidert nasjonalbudsjett for 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 600 S (2020–2021). Tilskotsmottakarane leverte skriftleg rapport i mars 2026. Det er oppretta eit samarbeid mellom institusjonane om å tilby rettleiingsressursar for vitskaplege rekrutteringsstillingar. Vidare er det tilsett i stipendiatstillingar ved alle institusjonane og tildelt mastergradsstipend. Det er òg oppretta eller vidareutvikla spesialemne i undervisninga som behandlar relevante problemstillingar innanfor trygderett og EØS-rett. Fakulteta arrangerer i samarbeid ein årleg konferanse for akademia og forvaltninga for å formidle og diskutere utviklinga innanfor trygderett og EØS-rett. Ved UiO og UiB er det med finansiering frå Forskingsrådet oppretta to forskingssenter som bl.a. skal utvikle kunnskap om integrering av EØS-rett i norsk rett. Dette gir god synergi med tilskotet.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 6,3 mill. kroner.

Post 74 Tilskot til Noregs forskingsråd, kan overførast

Noregs forskingsråd (Forskingsrådet) er eit forvaltningsorgan som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskingsrådet har fem mål:

• auka vitskapleg kvalitet

• auka verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringar

• eit velfungerande forskingssystem

• god rådgiving

Måla er felles for alle departementa. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignala frå departementa, og har i samarbeid med departementa og Forskingsrådet utarbeidd eit rammeverk for departementa si styring av Forskingsrådet. Den samla måloppnåinga for verksemda er omtalt i budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet.

Forskingsrådet er eit viktig verkemiddel for å nå dei forskingspolitiske måla til regjeringa. Vi viser til Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Forskingsrådet har eit ansvar for å følge opp dei tematiske prioriteringane i langtidsplanen som gjeld sektoransvaret til departementet. Desse er i hovudsak omtalte under prioriteringane Tillit og fellesskap og Helse.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ansvarleg for styringa av eigne midlar som blir kanaliserte gjennom Forskingsrådet. Forskingsrådet er ei bruttobudsjettert verksemd med tilsegnsfullmakter. Tilsegnsramma for posten definerer kor mykje ny aktivitet som kan settast i gang i budsjettåret, mens løyvinga dekker forventa utbetalingar i året. Sidan forskingsprosjekta er fleirårige, vil hovuddelen av løyvinga i det gjeldande budsjettåret følge av forpliktingar som er inngåtte i tidlegare budsjettår. Forskingsrådet treng tilsegnsfullmakt frå Stortinget for å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Ei omtale av bakgrunnen for, og hovudtrekka i, den nye budsjettmodellen blei gitt i Prop. 1 S (2024–2025) frå Kunnskapsdepartementet.

Nye tilsegner skal over tid resultere i forsking som reflekterer breidda i sektoransvaret for forsking, det vil seie forsking relatert til arbeidsmarknad, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerheit, integrering, økonomisk og sosial tryggleik, arbeids- og velferdstenestene og pensjon.

Innsatsen gjennom Forskingsrådet skal hovudsakleg bidra til langsiktig og målretta kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren, inkludert forsking til nytte for politikk- og tenesteutvikling og oppgåveløysinga til forvaltninga. Forskinga skal halde høg vitskapleg kvalitet og samtidig vere relevant for utfordringane og måla i sektoren, irekna samfunnsutfordringar og problemstillingar som bør belysast gjennom sektorovergripande forsking.

Rapport

Departementet vurderer at Forskingsrådet innrettar innsatsen sin i tråd med departementet sine sektorpolitiske prioriteringar knytt til eit omstillingsdyktig arbeidsliv med høg sysselsetting. Innsatsen gjennom Forskingsrådet er òg viktig for å bygge forskingskapasitet på andre strategisk viktige område der sektoren har behov for meir og betre kunnskap.

Forskingsrådet rapporterer om gjennomgåande høg kvalitet og relevans i prosjekt som har fått støtte innanfor departementet sitt sektorområde. Innsatsen i 2025 har støtta opp under perspektivmangfald og tverrsektorielle problemstillingar som møter behovet for meir heilskapleg forsking på tvers av område som arbeid, velferd, helse og utdanning.

Arbeids- og velferdssektoren deltar aktivt som samarbeidspartnar i ulike typar prosjekt. Dette er positivt og i tråd med departementet sine forventningar om at Forskingsrådet skal bidra til brukarmedverknad når det kan gi betre kvalitet og relevans i forskinga.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 184,6 mill. kroner på posten. Om lag 2,5 mill. kroner av løyvinga går til nye tilsegner som kjem til utbetaling i 2027, mens 182,1 mill. kroner går til å dekke utbetalingar frå tilsegner gitt tidlegare år.

For 2027 er det foreslått ei tilsegnsfullmakt på 640,3 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til romartalsvedtak.

Forslaget til løyving og tilsegnsfullmakt gir ei tilsegnsramme på 209,1 mill. kroner i 2027.

Post 75 Tilskot til berekraftig sjukmelding, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til tilskot til prosjektet «Berekraftig sjukmelding».

I Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028 er det einigheit om å etablere eit samarbeidsprosjekt med Den norske legeforening om berekraftig sjukmelding.

Prosjektet skal styrke fastlegen si rolle i sjukefråværsarbeidet og auke helsekompetansen i befolkninga. Prosjektet omfattar både bevisstgjering og opplæring av fastlegane om deira sjukmeldingspraksis, og tiltak for å gjere pasientane meir bevisste på når sjukmelding er tenleg og når det ikkje er det. Målet er at dialogen mellom lege og pasient om sjukmelding skal bli betre, og på den måten bidra til færre, kortare og meir graderte sjukmeldingar.

Budsjettforslag 2027

Midlane til prosjektet vil bli gitt som tilskot til Den norske legeforening. I tillegg til å dekke kostnader til utvikling av kommunikasjon, undervisning og informasjonsmateriell, skal midlane også nyttast til informasjonstiltak, praksiskompensasjon for deltakande fastlegar og administrativ oppfølging av prosjektet. Evaluering av prosjektet er kunngjort, og det vil bli utvikla kriterium for korleis resultata av prosjektet skal målast.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 16 mill. kroner.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.10 fordelte på postgrupper

Arbeids- og inkluderingspolitikken skal legge til rette for høg sysselsetting og gode velferdsordningar som gir økonomisk tryggleik og små forskjellar. Arbeid er grunnlaget for verdiskaping, finansiering av velferdssamfunnet og for deltaking, sjølvstende og tilhøyrsle for den enkelte.

Arbeids- og velferdsforvaltninga speler ei viktig rolle for å bidra til arbeids- og inkluderingspolitikken og fleire av måla som ligg til grunn for politikken, bl.a. måla Ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta, Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet og Inntektssikringsordningar som gir økonomisk tryggleik og samtidig stimulerer til arbeid.

For nærmare omtale av måla, sjå andre programkategoriar under del II.

Arbeids- og velferdsforvaltninga består av den statlege Arbeids- og velferdsetaten og dei delane av kommunetenestene som inngår i Nav-kontoret. Det statleg-kommunale samarbeidet i Nav-kontoret, partnarskapet, gir brukarane både statlege og kommunale arbeids- og velferdstenester. Arbeids- og velferdsforvaltninga skal fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlege utgifter og bidra til sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet.

Den statlege Arbeids- og velferdsetaten er nærmare omtalt under kapitla i denne programkategorien. Programkategorien inneheld også omtale av Trygderetten, som er eit domstolsliknande forvaltningsorgan som skal avgjere om enkeltpersonar har rett til trygd og pensjon. Trygderetten behandlar saker frå Arbeids- og velferdsetaten, Nasjonalt klageorgan for helsetenesta og offentlege pensjonskasser der det er ueinigheit om retten til trygde- og pensjonsytingar.

Programkategori 09.10 inneheld kapitla 604, 605, 3605 og 606.

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltninga

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 21: 13 640 000 kroner

• Post 45: 41 450 000 kroner

Allmenn omtale

Løyvinga dekker utgifter til særskilde utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltninga. For 2027 dekker løyvinga utgifter til prosjekt i IKT-moderniseringa i Arbeids- og velferdsetaten som er starta opp tidlegare år, Prosjekt 4 og Prosjekt 5. Utviklinga av moderne systemløysingar under kap. 604 held fram, og regjeringa foreslår i 2027 og starte opp eit sjette prosjekt, Prosjekt 6, i IKT-moderniseringa.

Modernisering av IKT-systema til etaten har vore, og er framleis, nødvendig for å skifte ut svært gamle system som ikkje tilfredsstiller krav til sikkerheit og brukarvennlege tenester. Systema fører òg til unødvendig mykje manuell behandling i ytingsforvaltninga, og komplekse og gamle løysingar gjer det vanskeleg å implementere politiske reformer. Formålet med moderniseringa er å bidra til meir effektiv saksbehandling, betre tenester for brukarane, auka sikkerheit og endringsevne, ei einskapleg arbeids- og velferdsforvaltning og betre tenester overfor offentlege og private samarbeidspartnarar.

Moderniseringa gir bl.a. auka automatisering av vedtaksbehandlinga, nye sjølvbeteningsløysingar for brukarane, digital samhandling med samarbeidspartnarar og betre integrasjon med viktige fellesløysingar i offentleg sektor. Dette vil bidra til betre kvalitet i ytingsforvaltninga og i dei arbeidsretta tenestene, raskare saksbehandling og redusert risiko for feilutbetalingar. Brukarane vil i stadig høgare grad oppleve at dei ikkje treng å gi opplysningar til forvaltninga meir enn éin gong. I moderniserte løysingar er nødvendig informasjonssikkerheit definert som eit absolutt krav.

I Prosjekt 4 er utviklinga av kritisk funksjonalitet for saksbehandlingsløysingane ferdig i tråd med føresetnadene for innhaldet i prosjektet. Det gjenstår nokre oppgåver knytt til å ferdigstille løysingane og å migrere gamle saker frå Arena til ny løysing, jf. òg omtale i Prop. 1 S (2025–2026). Prosjektet er planlagt avslutta i 2027. For 2026 er løyvinga (inkludert overført beløp frå 2025) 155,1 mill. kroner til Prosjekt 4. For 2027 blir det foreslått løyvd 19 mill. kroner til prosjektet. Som for tidlegare år, blir det foreslått å ta ut gevinstar i tråd med forpliktande gevinstrealiseringsplan for prosjektet, jf. forslag under kap. 605, post 01.

I Prosjekt 4 er det lansert nye søknads- og innsynsløysingar for dagpengar, arbeidsavklaringspengar, tiltakspengar, ei løysing for digital utveksling av informasjon med tiltaksarrangørar og lansert ny saksbehandlingsløysing for tilleggsstønadene tilsyn barn, læremiddel, buutgifter og dagleg reise. Det er lansert eit nytt arbeidssøkarregister, og på tiltaksområdet er det lansert nye saksbehandlingsløysingar for dei aller fleste tiltakstypane. På ytingsområdet er det lansert nye saksbehandlingsløysingar for ytingane dagpengar, arbeidsavklaringspengar og tiltakspengar. Det er òg lansert ei nasjonal løysing for arbeidslivsenterane, slik at desse betre kan støtte verksemder som får tenester frå senterane. Det er òg lansert ei løysing som samlar kvalitetssikra informasjon om arbeidsmarknadstiltak på éin stad. Utbetalingsløysinga Abetal blei, som planlagt, fasa ut tidleg i 2023.

I 2026 starta arbeidet med Prosjekt 5 i IKT-moderniseringa i Arbeids- og velferdsetaten i tråd med Stortinget sitt vedtak om kostnadsramme for prosjektet på 344 mill. kroner, jf. òg omtale i Prop. 1 S (2025–2026). Prosjekt 5 er planlagt gjennomført i perioden 2026–2028. For 2026 er løyvinga 114 mill. kroner til Prosjekt 5. For 2027 blir det foreslått løyvd om lag 132 mill. kroner til prosjektet.

I Prosjekt 5 blir det gjennomført nødvendig systemutvikling på pensjons- og uføreområdet i Arbeids- og velferdsetaten, for å forlenge levetida til systemløysinga og redusere risikoen for at etaten ikkje kan behandle og utbetale ytingar til pensjonistar og uføretrygda.

Utviklinga av moderne systemløysingar under kap. 604 held fram. Noverande utbetalingsløysing i Arbeids- og velferdsetaten består av ulike applikasjonar, og baserer seg på fleire programmeringsspråk og plattformer. Mange av applikasjonane har høg risiko for feil. Teknologien er 20-30 år gammal. Det må derfor settast i verk tiltak for å ivareta krav til grunnleggande nasjonale funksjonar (GNF). Arbeids- og velferdsetaten har òg forpliktingar gjennom folketrygdlova, økonomiregelverket, sikkerheitslova, arkivregelverket og personvernregelverket. Dersom det ikkje blir sett i verk tiltak på utbetalingsområdet, vil det vere høg risiko for fleire feilsituasjonar og meir ustabil drift. Det aukar risikoen for at etaten ikkje får utbetalt ytingar til brukarane.

Regjeringa foreslår derfor å starte arbeidet med eit sjette prosjekt, Prosjekt 6 i IKT-moderniseringa i Arbeids- og velferdsetaten, for å teknisk modernisere utbetalingsløysinga i etaten. Prosjektet er greidd ut etter statens prosjektmodell med ekstern kvalitetssikring av konsept (KS1) og plangrunnlag (KS2). Regjeringa foreslår i tråd med anbefalinga til ekstern kvalitetssikrar at Prosjekt 6 startar opp i 2027. Regjeringa foreslår ei kostnadsramme på 1 439 mill. kroner, jf. forslag til romartallsvedtak. I samanheng med det er løyvinga foreslått auka med 332 mill. kroner for 2027.

Ekstern kvalitetssikrar konkluderer med at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsamt, basert på høg positiv verknad av dei ikkje-prissette effektane som veg opp for dei prissette kostnadene. Den største positive verknanden er at prosjektet bidrar til auka sikkerheit for at Arbeids- og velferdsetaten kan utbetale ytingar, og at etaten unngår midlertidig bortfall av utbetalingsløysinga.

Prosjektet vil bidra til at Arbeids- og velferdsetaten kan gå bort frå stormaskin og eldre programmeringspråk på utbetalingsområdet. Etaten vil nytte nyare teknologi, der kompetansetilfanget frå markedet er tilstrekkeleg for framtidig vedlikehald og vidareutvikling av utbetalingsløysinga.

Ein overgang til nyare teknologi vil dekke etterlevingsgapa i sikkerheitslova, og vil sikre at Arbeids- og velferdsetaten ivaretar GNF. Prosjekt 6 vil legge til rette for etterleving av anna regelverk, og at dei fleste identifiserte avvika blir lukka.

IKT-moderniseringsprosjekta er komplekse prosjekt med tydeleg risiko i gjennomføringa. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger prosjekta tett med omsyn til gjennomføring, risiko og nødvendige tiltak undervegs for å nå formålet med moderniseringsarbeidet.

Budsjettforslag 2027

For 2027 foreslår regjeringa å løyve 483,2 mill. kroner til Prosjekt 4, Prosjekt 5 og Prosjekt 6 i IKT-moderniseringa i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 45

For 2027 er det foreslått ei løyving på 116,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 21

For 2027 er det foreslått ei løyving på 366,4 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: 641 295 000 kroner

• Post 22: 26 436 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlege delen av arbeids- og velferdspolitikken og forvaltar arbeidsmarknadslova, folketrygdlova (med unntak av kapittel 5 Stønad ved helsetenester) og andre lover der oppgåver er lagde til etaten. Etaten skal sikre rett yting og teneste til kvar enkelt og følge opp og kontrollere tenester, ytingar og utbetalingar. Sentrale brukargrupper omfattar arbeidssøkarar, mottakarar av helserelaterte ytingar og familieytingar, pensjonistar og brukarar av hjelpemiddel. Etaten yter òg tenester til arbeidsgivarar og samhandlar med aktørar i ulike sektorar.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leier Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for dei kommunale sosiale tenestene. I dei fleste tilfella er det dei lokale Nav-kontora som følger opp brukarar og tilbyr tenester. I første tertial 2026 var det i gjennomsnitt om lag 14 600 statlege årsverk og i oktober 2025 om lag 6 700 kommunalt tilsette i arbeids- og velferdsforvaltninga.

I 2025 blei det utbetalt om lag 703 mrd. kroner i statlege ytingar. Utgifter til kommunale stønader som Nav-kontora forvaltar, og ytingar på vegner av Statens pensjonskasse kjem i tillegg. I 2025 fekk om lag 3 millionar brukarar ei utbetaling frå Arbeids- og velferdsetaten.

Rapportering, strategiar og tiltak for 2027

Arbeids- og velferdsforvaltninga har ei viktig rolle i å bidra til bl.a. arbeid til alle i eit inkluderande arbeidsliv, gode velferdstenester og mindre ulikskap i levekår.

Regjeringa har oppretta ei ekspertgruppe som skal gi konkrete råd til korleis Arbeids- og velferdsetaten bør organiserast framover for å gi folk betre tenester. Regjeringa vil at ekspertgruppa skal gå igjennom om etaten fungerer etter hensikta, og om arbeids- og velferdsforvaltninga er godt nok rusta for framtida.

Regjeringa har oppnemnd eit utval som skal revidere folketrygdlova. Det skal foreslå endringar for at lovverket til folketrygda skal bli enklare. Målet er bl.a. at brukarane skal få betre hjelp frå Arbeids- og velferdsetaten.

Regjeringa auka i 2022 ramma til Arbeids- og velferdsetaten varig med 225 mill. kroner. I 2025 sørgde regjeringa for ein ytterlegare varig auke av ramma til etaten med 100 mill. kroner for å møte utfordringa med lange saksbehandlingstider og betre kvaliteten i saksbehandlinga. Regjeringa foreslår for 2027 å auke ramma med 50 mill. kroner.

Regjeringa legg gjennom tillitsreforma vekt på å gi Nav-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg av den faglege kompetansen sin i arbeidet. Formålet er at folk skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar. Det betyr bl.a. å utnytte det statleg-kommunale samarbeidet i Nav-kontora betre for å gi fagleg gode og lokalt tilpassa tenester og at dei tilsette reelt skal vere med på å bestemme.

Av Prop. 1 S (2024–2025) gjekk det fram at Arbeids- og velferdsetaten har sett i gang tiltak og forsøk med formål om at samarbeidet mellom leiinga, medarbeidarane, dei tillitsvalde, vernetenesta og brukarutval i etaten skal vere tett og tillitsfullt. Dette arbeidet skjer i hovudsak lokalt, og er eit tiltak i tillitsreforma. F.eks. skal etaten, saman med Trondheim kommune, i 2026 starte opp eit forsøk med éi yting til unge under 30 år, med individuell oppfølging og eit fokus på ressursar og moglegheiter framfor avgrensingar – Eit enklare Nav – aktivitetspengar for unge. Sjå nærmare omtale av forsøket under del II, programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

Mange av fagsystema i Arbeids- og velferdsetaten er gamle og utdaterte, og det tar tid å endre dei. Etaten ønsker å utvikle nye løysingar som tar omsyn til personvern i alle utviklingsfasar og fase ut gamle IKT-system som ikkje ivaretar dagens krav. Dette arbeidet skjer gjennom både det kontinuerlege vedlikehaldet og fornyinga som etaten gjer med midlar frå ordinær driftsramme (kap. 605, post 01) og konkrete prosjekt som det er løyvd særskilde midlar til. Det går fram av tidlegare budsjettproposisjonar til Stortinget at moderniseringa av fagsystema er nødvendig for bl.a. å etterleve alle krav til regelverk og intern kontroll. Det gjekk bl.a. fram av Prop. 1 S (2012–2013) at arbeidet med å betre den interne kontrollen i Arbeids- og velferdsetaten sine IKT-system er eit langsiktig arbeid, og at eit fullverdig regime for intern kontroll i systema kan tidlegast vere klart når den planlagde moderniseringa av etatens IKT-system er gjennomført. Moderniseringa av Arbeids- og velferdsetaten sine system har vore, og er framleis, nødvendig av omsyn til krav i økonomiregelverket og krav til sikkerheit og personvern, men òg for å gi betre tenester, jf. omtale av IKT-moderniseringa i etaten under kap. 604 og forslag om eit nytt Prosjekt 6 i moderniseringa.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har dei siste åra arbeidd med å etablere eit heilskapleg kvalitetssystem som vil vere eit viktig element for å bidra til god kvalitet i vedtak og tenester i etaten, og dermed òg eit viktig bidrag for å betre internkontrollen. Arbeidet med utvikling og forbetring av kvalitet og internkontroll held fram. Krava til internkontroll i etaten er nærmare spesifisert i Instruks om virksomhets- og økonomistyring for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Departementet sett òg krav til internkontroll i tildelingsbrevet og instruksen til direktoratet.

På bakgrunn av bl.a. Riksrevisjonen sin kritikk av internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten i Dokument 1 (2025–2026) og tilrådingar til departementet, blei KPMG engasjert til å gjere ein ekstern gjennomgang og vurdering av internkontrollen i etaten, knytt til etaten sin IKT-portefølje. KPMG leverte sin rapport i juni 2026. Departementet vil ha dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å følge opp hovudfunn og tilrådde tiltak. Oppfølginga vil sjåast i samanheng med etaten sitt eige pågåande arbeid med å forbetre internkontrollen i etaten.

Som ein del av eit nytt, breitt pensjonsforlik i 2024, sjå nærmare omtale under del I, punkt 2.2.5 Pensjonsreforma, er det einigheit om at det skal utarbeidast ein heilskapleg strategi for informasjon på pensjonsområdet. I pensjonsavtale 28. februar 2024 heter det bl.a.; «Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse til å bistå den enkelte i spørsmål om eigne pensjonsval. Også rollene og ansvaret til tenestepensjonsleverandørane må inngå i informasjonsstrategien.» På denne bakgrunnen har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidd eit utkast til ein slik strategi. I det vidare arbeidet med ein heilskapleg strategi for informasjon på pensjonsområdet vil Arbeids- og velferdsdirektoratet avklare kva føresetnader som må ligge til grunn for at eit slikt heilskapleg ansvar kan forvaltast på ein god måte.

Arbeidsretta tenester

Dei arbeidsretta tenestene frå Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til at fleire kjem i arbeid, og til at verksemdene får dekt behovet sitt for arbeidskraft.

For at arbeidssøkarar og arbeidstakarar raskt skal finne kvarandre har Arbeids- og velferdsetaten ei viktig rolle i å gi mest mogleg fullstendig informasjon om stillingsmarknaden. Etaten tilbyr rekutteringsbistand til arbeidsgivarar som ønsker å tilsette personer med bistandsbehov, og kan bl.a. bistå ved opp- og nedbemanningar. Arbeids- og velferdsetaten tilbyr også individuelt tilpassa formidlingsbistand til dei som ikkje kjem i jobb på eiga hand. Rekruttering og formidling av arbeidskraft frå og til EØS-området skjer i tillegg gjennom samarbeidet mellom arbeidsmarknadsmyndigheitene i EØS-landa og Sveits i EURES-nettverket (European Employment Services), no dels samorda med ELA.

Etaten har ei viktig rolle i å støtte personar som treng hjelp til å komme i arbeid, både ordinære arbeidssøkarar og dei som står lenger unna arbeidsmarknaden og har behov for meir omfattande oppfølging. Ungdomsgarantien omfattar unge mellom 16 og 30 år som treng hjelp frå Arbeids- og velferdsetaten for å komme i arbeid eller utdanning. Garantien skal sikre at dei unge får ein fast kontaktperson og tidleg, tett og tilpassa oppfølging så lenge det er nødvendig. Arbeidsmarknadstiltaka er viktige verkemiddel for å styrke den enkelte sin moglegheit til å skaffe eller behalde arbeid, sjå nærmare omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarknad.

Arbeids- og velferdsetaten har også ei sentral rolle i sjukefråværsarbeidet. Vi viser til nærmare omtale av arbeidet etaten gjer for å redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet og følge opp IA-avtalen under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

For å sikre ei kunnskapsbasert utvikling av arbeids- og velferdsforvaltninga er det viktig å utvikle god informasjon om resultata av innsatsen Arbeids- og velferdsetaten legg ned for å få fleire i arbeid. I 2025 tok Arbeids- og velferdsdirektoratet i bruk ein ny indikator for overgang til arbeid. Indikatoren tar omsyn til brukarsamansetting og lokale arbeidsmarknadsforhold. Indikatoren, som er utvikla saman med Oslo Economics og Frischsenteret2, gir eit betre bilde av korleis innsatsen til forvaltninga påverkar vegen mot arbeid for brukarane, enn det rein statistikk over overgang til arbeid gjer. Indikatoren skal bidra til læring, utvikling og betre avgjerder i Nav-kontora. Resultata så langt viser ein svakt negativ indikator, men ei positiv utvikling frå året før. Det betyr at Arbeids- og velferdsetaten hjelper om lag like mange inn i arbeid som ein kunne forvente ut frå tidlegare resultat. Arbeidet med nye indikatorar må sjåast i samanheng med evalueringar, jf. omtalen nedanfor om Kunnskapsbaserte tenester.

Ytingsforvaltninga

Eit sentralt mål for ytingsforvaltninga er at brukarane skal få utbetalt rett yting til rett tid. Vidare skal forvaltninga av ytingane sørge for høg kvalitet i vedtaka og at brukarane får ivaretatt rettane sine på ein god måte.

For 2025 blei ramma til etaten varig auka med 100 mill. kroner for å møte utfordringa med lange saksbehandlingstider og betre kvaliteten i saksbehandlinga.

Auken i antalet personar som treng hjelp frå Arbeids- og velferdsetaten, har ført til fleire søknader om ytingar. Likevel var det i 2025 nedgang i dei samla saksbehandlingstidene. I 1. tertial 2026 steig dei noko igjen. Det er framleis utfordringar med restansar og lang saksbehandlingstid på fleire område. Regjeringa foreslår å auke ramma til Arbeids- og velferdsetaten med 50 mill. kroner, bl.a. til styrkt saksbehandling av sjukepengesaker, jf. omtale i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

Det er viktig at etaten sørger for at personar ikkje blir ståande utan yting til livsopphald som ein konsekvens av lang saksbehandlingstid.

Ekspertgruppa som regjeringa oppretta, skal gi konkrete råd til korleis Arbeids- og velferdsetaten bør organiserast framover for å gi folk betre tenester. Folketrygdlovutvalet skal komme med forslag til forenklingar av regelverket. Utvalet skal bl.a. legge til rette for masseforvaltning, digitalisering og hel-/delautomatisert saksbehandling.

Som ledd i kontrollarbeidet til Arbeids- og velferdsetaten deltar etaten i det tverretatlege samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Grov trygdesvindel er ofte mogleg gjennom, eller kombinert med, annan arbeidslivskriminalitet eller andre former for økonomisk kriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor ein viktig deltakar i a-krimsamarbeidet. Vi viser til nærmare omtale av det tverretatlege samarbeidet under programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerheit.

Justis- og beredskapsdepartementet har sett ned ei interdepartemental samordningsgruppe som skal følge opp tiltak frå Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Fleire tiltak i meldinga gjeld Arbeids- og velferdsetatens innsats mot trygdesvindel og krev bidrag frå etaten.

Hjelpemiddelforvaltninga

Hjelpemiddel frå folketrygda skal kompensere for utgifter til å betre arbeidsevna eller funksjonsevna i dagleglivet for personar som har varig sjukdom, skade eller lyte. I samarbeid med kommunar, fylkeskommunar og den statlege spesialisthelsetenesta skal hjelpemiddelsentralane bidra til å halde ved lag tilgjengelege og samanhengande tenester av høg kvalitet.

Hjelpemiddelforvaltninga står overfor ulike utfordringar, særleg knytte til ei auka saksmengd, som i hovudsak skriv seg frå den demografiske utviklinga med ein aukande andel eldre i befolkninga. Det er også utfordringar knytte til korleis hjelpemiddelforvaltninga skal møte endra forventningar blant brukarane.

Hjelpemiddelsentralane

Saksbehandlingstidene for saker behandla på hjelpemiddelsentralane har vore god trass auka saksmengde, særleg for hjelpemiddel til dagleglivet.

Det blir satsa på digitale løysingar for å effektivisere og forenkle handteringa av hjelpemiddel for å ta hand om den auka saksmengda.

Hjelpemiddelsaker i Nav Arbeid og ytingar

Nav Arbeid og ytingar behandlar også enkelte hjelpemiddelsaker, slik som høyreapparat og ortopediske hjelpemidlar. Dei fleste sakene gjeld refusjonar til firma som leverer hjelpemiddel til brukarar. Dei siste åra har det vore lang saksbehandlingstid på hjelpemiddelsaker i Nav Arbeid og ytingar.

Forvaltninga av stønad til høyreapparat er delt mellom Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetenesta. På bakgrunn av lange ventetider for å få tildelt høyreapparat, lanserte regjeringa i juni 2025 ein høyreapparatgaranti med mål om maksimalt fire månaders ventetid på høyreapparat innan 2029. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider no om å sjå på moglege endringar i regelverk og saksbehandling slik at ventetidene blir reduserte.

Vi viser til nærmare omtale av hjelpemidlar under programkategori 29.60 Kompensasjon for meirutgifter ved nedsett funksjonsevne m.m. Når det gjeld høyreapparat, viser vi også til nærmare omtale i budsjettproposisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet.

Betre brukarmøte

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å legge til rette for betre brukarmøte. Arbeids- og velferdsdirektoratet hentar inn informasjon om erfaringane personbrukarane og arbeidsgivarane har med etaten og vurderingane deira av tenestene frå etaten gjennom årlege brukarundersøkingar. Brukarundersøkingane for 2026 er venta å vere klare innan 1. desember. Brukerundersøkingane frå 2025 viser at 76 pst. har tillit til Arbeids- og velferdsetaten. For to år sidan svarte 74 pst. at dei hadde tillit. For tre år sidan var andelen 71 pst. For dei som meiner at dei blir møtt med respekt, har andelen auka i seinare år og var i 2025 på 82 pst.

Nav.no blir mykje brukt. For siste halvdel av 2025 hadde nav.no om lag 4,8 millionar innlogginger kvar månad. Digitaliseringa av tenestene endrar måten arbeids- og velferdsforvaltninga tilbyr tenestene sine på, noko som blei forsterka i samanheng med koronapandemien. Det generelle arbeidet med å utvikle digitale tenester tar utgangspunkt i behova og føresetnadene til innbyggarane. Det har over år blitt lansert fleire nye digitale løysingar for både brukarar, arbeidsgivarar og saksbehandlarar.

Digitale tenester gir i mange tilfelle grunnlag for å erstatte og supplere besøk på Nav-kontoret. Kombinasjonen av digitale tenester og dialog, telefoni og fysiske møte gjer brukarmøtet meir fleksibelt og tilgjengeleg. For nærmare omtale av digital utvikling, sjå overskrifta Effektivisering gjennom digitalisering og kap. 604. For brukarar som har behov for å oppsøke Nav-kontoret, f.eks. ved individuelle vurderingar av stønad til livsopphald og arbeidsretta oppfølging, vil det vere tenleg med ein timeavtale slik at både brukaren og rettleiaren kan vere førebudde og ha moglegheit til å sette av tilstrekkeleg tid. Nav-kontoret skal samtidig sørge for nødvendig bistand til brukarar som ikkje er på digitale plattformer, er i ein nødssituasjon, har lese- og skrivevanskar, språkproblem, eller som av andre årsaker har vanskeleg for å bruke sjølvbeteningsløysingar og telefoni. Arbeids- og velferdsetaten har sidan 2024 hatt eit eige tilbod om telefonrettleiing til brukarar på samisk.

Kunnskapsbaserte tenester

Brukarane til Arbeids- og velferdsforvaltninga skal bli møtt av kunnskapsorienterte rettleiarar og saksbehandlarar med høg kompetanse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sidan 2016 styrkt samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren for å auke kvaliteten og relevansen i forskinga, utdanningane og kunnskapsutviklinga på tenesteområda til forvaltninga. Direktoratet har per hausten 2026 samarbeidsavtalar med OsloMet – Storbyuniversitetet, Universitetet i Innlandet (INN), Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Agder (UiA).

Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydeleg, både gjennom forskingsprogram, evalueringar, kunnskapsoversikter og ei rekkje FoU-prosjekt og analysar i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten nyttar ordninga offentleg sektor-ph.d. Til saman har sju kandidatar disputerte sida ordninga blei oppretta, og Arbeids- og velferdsdirektoratet finansierer per hausten 2026 fem stipendiatar i ordninga. Direktoratet er partnar i fleire forskingssøknader og forskarskoler i regi av Forskingsrådet, og er partnar i KI-sentret The Norwegian Centre for Trustworthy AI (TRUST) som vart innvilga støtte i 2025. Ei satsing på forskingstøtta digitalisering av arbeids- og velferdstenestene vart starta i direktoratet i 2025.

Direktoratet inngjekk nye rammeavtalar for FoU-oppdrag med ei rekkje forskingsmiljø på områda evalueringar, kartlegging og analyse, effektstudiar og kunnskapsoppsummeringar i 2025. Undersøkingar av effektar av tiltak og tenester forvaltninga administrerer og set i verk, blir supplerte med systematiske kartleggingar av erfaringar frå tenesteytarar og brukarar. Kunnskapen blir brukt inn i tenesteutviklinga til forbetring av praksis, og som grunnlag for råd og avgjerder.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet samarbeider med Arbeids- og velferdsdirektoratet om kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren. Direktoratet har utarbeida ein FoU-strategi for Nav for perioden 2026–2030 som stadfestar prinsippa for FoU-arbeidet i arbeids- og velferdsforvaltninga. Strategien presenterer verkemiddel for FoU-arbeidet, beskriv korleis FoU-arbeid kan bidra til kunnskapsbasert praksis- og utviklingsarbeid i forvaltninga og til å forsterke rolla som fagdirektorat gjennom å forbetre grunnlaget for avgjerder, råd og anbefalingar. Strategien har òg tre nye strategiske utviklingsområde som skal støtte opp under kunnskapsbasert tenesteutvikling i Nav: systematisk utprøving og forsøksverksemd, utvikling av modell for praksisnær tenesteutvikling og utvikling av verktøy som skal understøtte at kunnskap vert teken i bruk.

Det er i strategiperioden lagt særleg vekt på kunnskapsoppbygging innan tre tematiske satsingsområde – «Nav og innbyggarane», «Arbeidsinkludering» og «Tillit og rettstryggleik». Direktoratet har årleg hatt opne utlysingar av forskingsmidlar til satsingsområda, der forskingsmiljøa kan søkje om støtte til prosjekt frå ein pott på inntil 30 mill. kroner. Fire nye forskingsprosjekt innan satsingsområdet «Samhandling med brukarane» fekk støtte i 2025. Seinhausten 2026 blei det gjort ei open utlysing innan satsingsområdet «Arbeidsinkludering». Grunna arbeidet med ny strategi vart det inga utlysing i 2025.

Rolla Arbeids- og velferdsdirektoratet har som fagdirektorat for etaten og dei kommunale sosiale tenestene skal vidareutviklast. Det inneber både å legge til rette for kunnskapsutviklinga på feltet, og byggje opp under ein lærande organisasjon der kunnskap kan bli formidla og teken i bruk i forvaltninga på tenlege måtar lokalt, regionalt og sentralt. Den kunnskapsfunksjonen og rolla direktoratet har som fagleg rådgivar for departementet, og som kompetanseorgan ut mot sektoren, andre offentlege organ og allmenta, skal òg vidareutviklast.

Effektivisering gjennom digitalisering

Gode, digitale løysingar for brukarane og organisatoriske tilpassingar for auka kvalitet og effektivitet i saksbehandlinga og tenesteproduksjonen er viktige for å kunne gi betre oppfølging av dei brukarane som treng bistand for å komme i arbeid. Etaten har over tid dreidd frå manuell saksbehandling til digitale løysingar og er i gang med fleire viktige tiltak for tenesteutvikling og digitalisering som kvar for seg vil kunne gi positive verknader for brukarane og for effektiviseringa av forvaltninga. Som ein del av arbeidet med å forbetre informasjonsutvekslinga mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetenesta, blir det utvikla ei ny digital sjukmeldingsløysing. Sjå nærmare omtale under målet Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik og forslag til auka løyving under kap. 605, post 01.

Ei grunnleggande modernisering av IKT-systema i Arbeids- og velferdsetaten er nødvendig for å skifte ut svært gamle system som ikkje tilfredsstiller krav til sikkerheit og brukarvennlege tenester. IKT-moderniseringa i etaten har så langt bestått av fleire prosjekt, og det blir foreslått eit nytt Prosjekt 6 i moderniseringa, jf. nærmare omtale under kap. 604.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider saman med underliggande verksemder og forvaltninga elles for å tilpasse regelverket slik at det legg til rette for digital utvikling, forenkling og ei effektiv forvaltning. Mindre manuell saksbehandling og fleire digitale løysingar medfører at ein større andel av driftsutgiftene blir nytta til digital produksjon og utvikling og til vedlikehald av digitale løysingar. Det vil bl.a. hindre at nye digitale løysingar raskt blir utdaterte og forelda.

Arbeids- og velferdsetaten har over fleire år arbeidd langsiktig og strategisk med å redusere avhengnaden til konsulentar. Etaten har tatt eit større ansvar og eigarskap til drift, forvaltning og vidareutvikling av digitale produkt, medan konsulentar skal bidra med kapasitet når etaten treng det til oppgåver av midlertidig karakter. Etaten hadde i 2025 om lag 400 interne utviklarar, mot ingen i 2015. Omfattande moderniseringstiltak vil framleis krevje målretta bruk av innleige i marknaden, både når det gjeld kapasitet og særskild spisskompetanse.

Etaten har eit klart mål om å halde fram med å redusere behovet for eksterne konsulentar og styrke intern kompetanse, først og fremst når det gjeld drift, forvaltning og vidareutvikling. Det er likevel ei utfordring at konkurransen om tilgangen på IKT-kompetanse er aukande.

Partnarskapet

Det var 246 Nav-kontor ved utgangen av 2025. Som følge av kommunesamanslåingar og vertskommunesamarbeid har det gjennom åra vore endringar i dei lokale partnarskapa. Det var 64 vertskommunesamarbeid med til saman 197 kommunar i 2024.

Partnarskapet mellom stat og kommune i Nav-kontora blir utøvd lokalt. Tenesteinnhaldet i Nav-kontora vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommunen. For å styrke partnarskapet og bidra til vidareutvikling av Nav-kontora har KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ein samarbeidsavtale om partnarskapet i Nav-kontora. Samarbeidsavtalen er en del av konsultasjonsordninga mellom regjeringa og KS. Noverande avtale varar ut 2026, og avtalen blir evaluert hausten 2026. Fokusområda for noverande avtale er tilgjengelege, heilskaplege tenester og førebyggande arbeid, arenaer og prosessar for å styrke partnarskapet, og digitalisering i Nav-kontora. I tråd med avtalen har KS og departementet samarbeidd om ein felles strategi for digitalisering i Nav-kontora og har etablert ein felles samarbeidsarena for digitalisering i Nav-kontora. Dette støttar opp under digitaliseringspolitikken, med formål om auka samhandling og samordning mellom statleg og kommunal sektor for å sikre samanhengande tenester, auka deling av data og auka bruk av felles IKT-løysingar.

Digisos er eit samarbeid mellom KS Digital (digitale fellestenester for kommunar og fylkeskommunar), kommunane og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Digisos har gitt betre tenester for dei som søker om stønad til livsopphald etter sosialtenestelova hos kommunane. Både digital søknad om økonomisk sosialhjelp og digitalt innsyn i eiga sak er tilgjengelege for alle.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga under posten skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2027 blir det foreslått ei løyving på 16 mrd. kroner, som samla sett inneber ein auke med om lag 420 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026. Dette inkluderer lønns- og prisjustering. Nedanfor er dei fleste forslaga til løyvingsendringar på posten samanfatta. Fleire av forslaga er omtalt nærmare under andre programkategoriar, kapittel og postar.

Bl.a. som ein oppfølging av auken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, foreslår regjeringa å auke ramma til Arbeids- og velferdsetaten med 50 mill. kroner, bl.a. til styrkt saksbehandling av sjukepengesaker, jf. omtale i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

Regjeringa foreslår å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 28,5 mill. kroner for å styrke innsatsen i ungdomsløftet gjennom ei bransjeretta satsing på inkluderande rekruttering av unge som står utanfor arbeid og utdanning. Innsatsen vil bli retta mot bransjar med behov for arbeidskraft. Løyvinga vil gi rom for å tilsette fleire marknadskontaktar i Arbeids- og velferdsetaten i utvalde regionar. Satsinga vil bli evaluert, sjå nærmare omtale under kap. 605, post 22.

Som følge av forslaget om å auke løyvinga til arbeidsmarknadstiltak i 2027, foreslår regjeringa å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 6 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026, sjå nærmare omtale under kap. 634, post 76.

Det blir også foreslått å auke løyvinga under kap. 605, post 01, med 9 mill. kroner til å gjennomføre om lag 300 nye VTA-plassar i 2027, jf. omtale under kap. 634, post 01 og post 77.

Det blir foreslått å auke løyvinga under kap. 605, post 01, med til saman 12 mill. kroner knytte til regelverksendringar for grunnstønad, jf. omtale under kap. 2661, post 70.

Det blir foreslått å auke løyvinga under kap. 605, post 01 med 19 mill. kroner knytt til forslaget om å avgrense retten til sjukepengar for uføre, sjå omtale under programkategori 29.50.

I 2026 blei driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten auka med 35,5 mill. kroner til rettleiarressursar og administrative kostnader til ungdomsprogrammet. Det ligg føre eit auka løyvingsbehov for vidareutvikling av systemstøtta i 2027. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 14 mill. kroner i 2027. Sjå omtale under kap. 634.

I 2026 auka driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 10 mill. kroner til ei ny saksbehandlingsløysing for forsøket Eit enklare Nav – aktivitetspengar for unge. Driftsutgiftene til etaten i samanheng med forsøket vil auke i 2027. Løyvinga blir foreslått auka med 12,5 mill. kroner i 2027. Sjå nærmare omtale av forsøket under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

Gitt ny avtale om områdesatsing mellom Oslo kommune og staten frå 2027, foreslår regjeringa å styrke driftsløyvinga med 15 mill. kroner. Midla skal gå til Nav-kontor som er omfatta av områdesatsinga, med sikte på å auke innsatsen for å få fleire i arbeid.

Regjeringa foreslår å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 27,8 mill. kroner til arbeid med å forbetre informasjonsutvekslinga mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetenesta. Som ein del av arbeidet blir det i første omgang utvikla ei ny digital sjukmeldingsløysing. Sjå nærmare omtale under målet Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

Regjeringa foreslår å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 18 mill. kroner til arbeidet med utvikling av avgjerdsstøtte for å gi betre støtte til sjukmeldar i vurderingar av behov for og omfang av sjukmelding. Arbeidet skal gjennomførast av Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. Det skal løyvast 12 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til arbeid i Helsedirektoratet. Det skal utviklast funksjonalitet for visning av fagleg retningslinje for sjukmeldingsarbeid og for betre funksjonsvurderingar i legane sine elektroniske pasientjournalsystem. Sjå nærmare omtale under målet Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

Regjeringa foreslår å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 6,7 mill. kroner for å skalere opp utprøvinga av to modellar for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetenesta. Saman med ein auke i løyvinga under Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett vil det gi rom for fleire pilotar. Det vil gi eit utvida tilbod og legge betre til rette for vidare evaluering. Sjå nærmare omtale under målet Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

Arbeids- og velferdsetaten deltar i programmet for framtidas innkrevjing i regi av Skatteetaten. Programmet går føre seg i fleire steg. I den samanhengen foreslår regjeringa å redusere kap. 605, post 01 med 40,8 mill. kroner i 2027.

Driftsløyvinga blei auka med 30 mill. kroner i 2026 slik at Arbeids- og velferdsetaten kunne utvikle systema sine til å foreta automatiske trekk av fagforeiningskontingent. Frå og med 2027 vil Arbeids- og velferdsetaten ha kostnader knytt til drift og forvaltning av den nye løysinga på 6 mill. kroner. Løyvinga blir foreslått redusert med 24 mill. kroner i 2027.

I 2026 blei løyvinga auka med 13 mill. kroner til å utvikle betre lågterskeltilbod og meir tilpassa tenester for unge med samansette problem. Regjeringa foreslår å auke driftsløyvinga i samanheng med utviklingsarbeidet med 10 mill. kroner i 2027. Sjå også omtale under kap. 621, post 63.

I 2026 blei løyvinga auka med 12,5 mill. kroner for å gjennomføre forslag til endringar i uføreregelverket frå 1. juli 2026. Dette gjeld innføring av eit tak på reduksjonssatsen når uføretrygd blir kombinert med arbeid, auke minste inntekt før uførleik for gifte og sambuande og harmonisere minstenivåa for gifte og sambuande, som blei reversert i samanheng med Revidert nasjonalbudsjett 2026. Arbeids- og velferdsetaten vil ha varige driftskostnader som følge av regelendringane. Løyvinga blir foreslått redusert med 12 mill. kroner.

Som følge av auka fribeløp for uføretrygd blei driftsløyvinga auka med 6 mill. kroner i 2026. Det ligg føre eit redusert behov i 2027. Løyvinga blir foreslått redusert med 5 mill. kroner i 2027.

Regjeringa har tidlegare informert Stortinget om at oppfølginga av pensjonsforliket har tatt meir tid enn venta, jf. Prop. 1 S (2025–2026) og Prop. 96 S (2025–2026). Det ligg føre eit redusert løyvingsbehov for gjennomføring av endringane fra pensjonsforliket. Regjeringa foreslår å redusere kap. 605, post 01 med 5,1 mill. kroner i 2027. Sjå nærmare omtale av pensjonsforliket under del I, punkt 2.2.5 Pensjonsreforma.

Driftsløyvinga blei i 2026 auka med 3,6 mill. kroner i samanheng med oppstart av eit rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, særleg for unge som står utanfor arbeid og utdanning. For å samle budsjettmidlane til programmet, blir det foreslått å overføre 3,6 mill. kroner frå kap. 605, post 01 til kap. 634, post 01.

Regjeringa forslår å flytte 10 mill. kroner frå kap. 605, post 01 til kap. 634, post 01 i samanheng med at pilotprosjektet om tettare oppfølging i VTA i ordinær verksemd er blitt ei permanent ordning.

For å samle budsjettmidlane til forskingsstøtte for digitalisering av arbeids- og velferdstenestene, blir det foreslått å overføre 2,5 mill. kroner frå kap. 605, post 01 til kap. 605, post 22.

Fra 1. januar 2027 får Trygderetten ansvar for direkte anke. Dette inneber endringar i arbeidsfordelinga mellom Nav klageinstans og Trygderetten. Overgangen til direkte anke vil gi mindre arbeid med ankesakene i Nav klageinstans. Løyvinga under kap. 605, post 01 blir derfor foreslått redusert med 2 mill. kroner.

Som følge av ny kostnadsfordelingsmodell for fellesløysingar i Digitaliseringsdirektoratet, blir kap. 605, post 01 foreslått redusert med 5,3 mill. kroner mot tilsvarande auke under kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet, post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløysingar.

Driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten blei auka med 2 mill. kroner i 2026 som følge av forslaget om å fase ut stønad til einsleg mor eller far frå 1. juli 2026 for hovudgruppa av mottakarar. Fra 2027 blir løyvinga redusert med 2 mill. kroner. Sjå nærmare omtale under kap. 2620.

Dei vedtatte endringane i etterlatneytingane i folketrygdlova inneber store endringar i saksbehandlingssystemet til Arbeids- og velferdsetaten. For å implementere reforma har det tidlegare år blitt løyvd midlar til formålet. Det ligg føre eit redusert løyvingsbehov for gjennomføring av reforma i 2027. Løyvinga blir foreslått redusert med 16,6 mill. kroner i 2027.

Driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten blir foreslått redusert med 102 mill. kroner som følge av gevinstuttak frå Prosjekt 4 i IKT-moderniseringa. Dette svarer til 50 pst. av dei årlege netto innsparingane.

Driftsløyvinga blir foreslått redusert med 0,9 mill. kroner som følge av lågare inntekter under kap. 3605, post 01.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 16 mrd. kroner.

Post 22 Forskings- og utgreiingsaktivitetar, kan overførast

FoU-midlane til Arbeids- og velferdsdirektoratet er i hovudsak samla under post 22. Løyvinga blir bl.a. nytta til kunnskapsinnhenting knytt til verkemiddel på områda til arbeids- og velferdsforvaltninga. Arbeids- og velferdsdirektoratet lyser ut FoU-midlar både som enkeltoppdrag og i form av opne utlysingar av prosjektmidlar innanfor tematiske satsingsområde. Vi viser til nærmare omtale ovanfor om kunnskapsbaserte tenester.

Som følge av at den styrka innsatsen i ungdomsløftet knytt til å hjelpe arbeidsgivarar som ønsker å rekruttere unge arbeidssøkarar skal bli evaluert, foreslår regjeringa å auke løyvinga under kap. 605, post 22 med 1,5 mill. kroner i 2027.

For å samle budsjettmidlane til forskingsstøtte for digitalisering av arbeids- og velferdstenestene, blir det foreslått å overføre 2,5 mill. kroner frå kap. 605, post 01 til kap. 605, post 22.

Det er foreslått overført 1,5 mill. kroner til følgeforsking av rekrutteringsprogrammet frå Helse- og omsorgsdepartementet kap. 760, post 21. Flyttinga er ei vidareføring av tilsvarande flytting i Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

For 2027 er det foreslått ei løyving på 84,1 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene under post 01 består av vederlag for administrasjonen etaten gjer av enkelte andre ytingar enn dei ytingane som er frå folketrygda.

Kjeldene til administrasjonsvederlag er

• kommunale tilleggsytingar

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride løyvinga under kap. 605, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til romartalsvedtak II.

Det er venta ein reduksjon i inntektene på posten med 0,9 mill. kroner. Dei reduserte inntektene er knytt til at antalet som etaten fakturer for er blitt redusert som følge av ny offentleg AFP.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 7,1 mill. kroner.

Post 04 Tolketenester

Under post 04 blir det rekneskapsført inntekter frå tolketenester som andre instansar enn Arbeids- og velferdsetaten skal dekke. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride løyvinga under kap. 605, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til romartalsvedtak II.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 5,3 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter m.m.

Under post 05 blir det inntektsført bl.a. driftsrelaterte inntekter. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride løyvinga under kap. 605, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til romartalsvedtak II.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 23,1 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: 4 419 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er eit domstolsliknande forvaltningsorgan som skal avgjere om enkeltpersonar har rett til trygd og pensjon. Trygderetten behandlar saker frå Arbeids- og velferdsetaten, Nasjonalt klageorgan for helsetenesta og offentlege pensjonskasser der det er ueinigheit om retten til trygde- og pensjonsytingar.

Trygderetten er styrkt dei seinare åra og disponerte om lag 67 årsverk i 2025.

Rapportering, strategiar og tiltak for 2027

Nøkkeltal saksbehandling 2021–2025

Tabellen viser utviklinga i vesentlege indikatorar for ankebehandlinga i Trygderetten.

Saksinngangen til Trygderetten har svinga. I 2024 var det ein auke med totalt 3861 mottekne ankesaker, og 4629 ankesaker i 2025. Likevel har den gjennomsnittlege saksbehandlingstida, talet på saker med meir enn tolv månaders saksbehandlingstid og restansane gått betydeleg ned frå 2023 til 2025, jf. tabellen ovanfor. Arbeids- og velferdsetaten er ankemotpart i over 90 pst. av ankesakene. Saksinngangen til Trygderetten blir dermed påverka av bl.a. talet på vedtak om pensjons- og trygdeytingar i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Trygderetten samarbeider for å lage gode prognosar for ankeinngang til Trygderetten.

Trygderetten har dei seinare åra sett i gang fleire utviklings- og forbetringstiltak som har bidratt til å effektivisere saksavviklinga og drifta elles. Som del av oppfølginga av NOU 2023: 11 Raskt og riktig sette Trygderetten hausten 2023 i gang eit tidsavgrensa restanseprosjekt for å bygge ned restansar og gjennomføre andre tiltak som utvalet foreslo. Saksbehaldninga i Trygderetten har blitt betydeleg redusert dei seinare åra. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i 2025 var på om lag fire månader, som utgjer stor forskjell frå nærmare 14 månader i 2022.

Trygderetten held i 2026 frem med å bygge ned restansar for å førebu overgangen til direkte anke til Trygderetten 1. januar 2027. Direkte anke inneber at den private parten skal sende inn anken sin over vedtaket frå ankemotparten om pensjon og trygd til Trygderetten, og ikkje til ankemotparten slik som ordninga har vore fram til no. Overgangen til direkte anke følger av Prop. 135 L (2024–2025) Endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.) som ble vedtatt av Stortinget 1. juni 2025. Fleire av lovendringane i proposisjonen følger opp NOU 2023: 11 Raskt og riktig og skal bidra til betre og meir effektiv saksavvikling. Samtidig med innføring av direkte anke til Trygderetten, blir det bl.a. også innført eit krav om at Trygderetten skal behandle ankar innan seks månader frå dei tar imot saka. Innføringa inneber bl.a. meir rettleiing og førebuing av ankesakene enn tidlegare.

Der det er venta at ei avgjerd får betydning for praksisen på eit saksområde, kan det settast utvida rett, jf. trygderettslova § 7 andre ledd bokstav d. Utvida rett er viktig for rettsavklaring og einsarta praksis. I 2025 blei det avsagt tolv prinsipielle avgjerder med fem medlemmer og tre prinsipielle avgjerder med tre medlemmer. Gjennom fleire prosjekt, bl.a. saman med Nav klageinstans, jobbar Trygderetten med kontinuerleg forbetring av kvaliteten i vedtaka.

I NOU 2023: 11 Raskt og riktig blei det foreslått at Trygderetten får status som særdomstol. Regjeringa har valt å ikkje følge opp forslaget. Det er ikkje ønskeleg med fleire særdomstolar, ettersom generalistdomstolar er hovudregelen i Noreg. Trygderetten har òg raskare saksbehandling enn på fleire år. Dei siste åra, og i hovedsak etter at NOUen ble lagt fram, kan Trygderetten vise til ein mer effektiv saksbehandling og god innsats med å sikre kvaliteten på avgjerdene sine. Ei effektiv og god saksbehandling er viktig for rettstryggleiken til brukarane, og det er ifølge utvalet ikkje noko som tyder på at det ikkje er tillit til Trygderetten.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga under post 01 skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Det tidsavgrensa restanseprosjektet blir avslutta i 2026. Løyvinga blir derfor foreslått redusert med 6,7 mill. kroner.

I samanheng med overgang til direkte anke til Trygderetten og auka saksinngang, blir løyvinga foreslått auka med 4 mill. kroner.

Løyvinga er redusert med 9 000 kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 1605, post 01, som følge av rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til tryggingstiltak og IT-infrastruktur for økonomitenestene til DFØ.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 125,4 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for betra levekår m.m.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.20 fordelte på postgrupper

Inkludering i samfunnet og gode levekår for dei mest vanskelegstilte

Det sosiale sikkerheitsnettet skal gi tryggleik til alle og bidra til at dei som har behov for det, får nødvendig hjelp til å delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet.

Dei sosiale tenestene i arbeids- og velferdsforvaltninga er det nedre sikkerheitsnettet i velferdsordningane. Tenestene skal bidra til økonomisk og sosial tryggleik og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet.

Frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar er viktige supplement til det offentlege i dette arbeidet. Det blir lagt til rette for samarbeid mellom Nav-kontor og frivillig sektor på ulike måtar.

Kommunane har, gjennom ansvaret for dei sosiale tenestene i Nav-kontoret, ei sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk tryggleik. Ansvaret omfattar både førebyggande sosialt arbeid og dei individuelle tenestene opplysning, råd og rettleiing, økonomisk stønad, midlertidig butilbod, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for dei kommunale sosiale tenestene og skal gjennom ulike tilretteleggande tiltak bidra til at kommunane ivaretar ansvaret for desse tenestene på ein god måte. Blant viktige verkemiddel i arbeidet til direktoratet er kompetansehevande tiltak og tilskotsmidlar til å utvikle dei sosiale tenestene. Statsforvaltarane er ein viktig samarbeidspartnar.

Førebyggande sosialt arbeid

Sosiale tenester og sosialfagleg arbeid er viktig i eit heilskapleg tenestetilbod til personar som opplever sosiale problem, men òg i arbeidet kommunane gjer for å førebygge at slike problem oppstår. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre eit program for førebyggande sosialt arbeid og heilskapleg førebyggande innsats lokalt. Eit overordna mål for programmet er å førebygge at menneske fell utanfor og får sosiale problem, slik at færre blir ståande permanent utanfor arbeids- og samfunnslivet. Programmet skal bidra til meir merksemd rundt førebyggingsansvaret, og til at kommunar og Nav-kontor ivaretar dette ansvaret på ein betre måte.

Direktoratet har i 2026 bl.a. gitt tilskotsmidlar til tolv Nav-kontor til utvikling av samarbeid med frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar for å førebygge utanforskap og sosial ekskludering. I samarbeid med fire statsforvaltarembete har direktoratet organisert læringsnettverk for prosjekta som får tilskot.

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet med tilhøyrande kvalifiseringsstønad har sidan 2010 vore ei lovpålagd oppgåve for kommunane og ein rett for dei som oppfyller vilkåra i lova. Programmet er retta mot personar mellom 18 og 67 år som har vesentleg nedsett arbeids- og inntektsevne, og ingen eller svært avgrensa ytingar til livsopphald etter folketrygdlova eller arbeidsmarknadslova. Formålet med programmet er å bidra til at fleire i målgruppa kjem i arbeid.

Erfaringane med kvalifiseringsprogrammet har i stor grad vore positive, men det har samtidig vore nokre vedvarande utfordringar. Bl.a. har talet på deltakarar minka til eit nivå som er lågare enn forventa, og det har vekt bekymring for om kommunane vurderer deltaking for alle i målgruppa og tildeler program til dei som oppfyller vilkåra i lova. Departementet har på denne bakgrunnen gått nærmare gjennom erfaringane med programmet og sett dei i samanheng med dei samla verkemidla i Nav-kontoret.

For å støtte arbeidet til kommunane og Nav-kontora, vil Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2027 innføre eit stimuleringstilskot til Nav-kontor/kommunar som ønsker å gjennomføre ein forsterka innsats med kvalifiseringsprogrammet og finne gode løysingar på område som har vist seg å vere utfordrande.

Økonomisk sosialhjelp

Kommunane har ei plikt til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakarar under 30 år. Det inneber òg å stille vilkår om norskopplæring dersom manglande norskkunnskap er årsaka til at mottakarane ikkje er sjølvhjelpne.

I ei evaluering av aktivitetsplikta blir det trekt fram at ho bidrar til betre opplæring av brukargruppa, men ein betydeleg mangel er at få Nav-kontor evnar å gi meiningsfull og veleigna aktivitet til heile breidda av denne samansette gruppa.3

Oslo Economics har på oppdrag frå Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlagt kva slags tiltak og aktivitetar kommunane tilbyr sosialhjelpsmottakarane.4 Kartlegginga viser at tilbodet varierer mykje mellom kommunane, og at dei i ulik grad bruker statlege arbeidsmarknadstiltak framfor kommunale tiltak.

For å heve kvaliteten i tilbodet til unge med samansette problem, har regjeringa sett i gang eit arbeid med å utvikle betre lågterskeltilbod og meir tilpassa tenester. Målet er å førebygge fråfall frå utdanning og inkludere fleire unge som står utanfor arbeid og utdanning. Eit av innsatsområda i dette utviklingsarbeidet er å utarbeide og prøve ut lokale arbeidsretta lågterskeltilbod i utvalde kommunar. Elleve kommunar har i 2026 mottatt tilskot til å delta i dette arbeidet. Sjå nærmare omtale under kap. 621, post 63.

Økonomi- og gjeldsrådgiving

Økonomisk rådgiving, irekna gjeldsrådgiving, er ein del av rettleiingsplikta som Nav-kontora har etter sosialtenestelova. Formålet med økonomisk rådgiving er å bidra til at enkeltpersonar og familiar med økonomiske problem og gjeldsbyrder får kontroll og styring over eigen økonomi.

Det er over fleire år sett iverk tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og gjere tilbodet om økonomisk rådgiving meir tilgjengeleg. Statsforvaltarane driv opplæring og kompetanseheving for tilsette i Nav-kontora. Det er oppretta ei rådgivings- og rettleiingsteneste for Nav-rettleiarar som arbeider med økonomisk rådgiving. Navs økonomi- og gjeldsrettleiingstelefon er eit lågterskeltilbod og supplement til den personlege rådgivinga i Nav-kontora. Det er utvikla ein digital vegvisar for økonomisk rådgiving på nav.no.

Oxford Research har på oppdrag frå Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført ei undersøking av den økonomiske rådgivinga i Nav-kontora.5 Rapporten dannar eit godt grunnlag for å vidareutvikle tenesta. Statsforvaltarane og Statens helsetilsyn har i 2024 og 2025 gjennomført eit landsomfattande tilsyn med Nav-kontora sitt ansvar for tenesta økonomisk rådgiving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon. Oppsummerande rapport frå det landsomfattande tilsynet er planlagt ferdigstilt hausten 2026.

Barn, unge og familiar

Barn er spesielt sårbare i vanskelege livssituasjonar, og det er viktig at behova deira blir ivaretatte i familien sitt møte med Nav-kontoret. Arbeids- og velferdsdirektoratet har sett i verk tiltak for å ivareta og styrke barne- og familieperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltninga. Direktoratet har utarbeidd ein rettleiar om barnets beste for tilsette i arbeids- og velferdsforvaltninga. Rettleiaren omfattar både dei kommunale sosiale tenestene og den statlege forvaltninga. Rettleiaren blir innarbeidd i heile arbeids- og velferdsforvaltninga. Dette inneber bl.a. oppdatering av rundskriv og fagleg opplæringsmateriell. Statsforvaltarane gjennomfører ulike opplæringsaktivitetar for å gjere rettleiaren kjend blant tilsette ved Nav-kontora. Direktoratet utviklar òg kompetansemateriell til bruk i Nav-kontora.

I 2022 og 2023 gjennomførte statsforvaltarane eit landsomfattande tilsyn med Nav-kontora sitt ansvar for å ivareta behova til barna når familiar søker økonomisk sosialhjelp. Som ei oppfølging, blir det i 2026 og 2027 gjennomført ein landsomfattande tilsynsaktivitet om ansvaret til Nav-kontora for å vurdere barnet sitt beste når familien søker sosialhjelp. Det blir prøvd ein ny tilsynsmetode der Nav-kontora gjennomfører eigenkontroll, og ved behov set i gang forbetringstiltak. Det er forskings- og utviklingsarbeid knytt til tilsynet, finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Mange barnefamiliar som er i kontakt med Nav-kontoret, har samansette utfordringar og behov for oppfølging frå ulike delar av arbeids- og velferdsforvaltninga og andre tenester i kommunen. Regjeringa vil prøve ut ulike modellar for ei familiekoordinatorrolle i Nav-kontora, sjå omtale under kap. 621, post 63.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltar i Kjernegruppe for utsette barn og unge (KUBU). Det er òg etablert ein tilsvarande struktur på direktoratsnivå der 13 underliggande etatar deltar i eit felles etatssamarbeid. Gjennom dette skal statlege aktørar i større grad sjå politikkområda i samanheng og støtte kommunane i arbeidet med å gi barn og unge tidleg, koordinert og tilpassa hjelp. Sjå nærmare omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet.

Statsforvaltarane

Statsforvaltaren skal, gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og tiltak som styrker kompetanse, bidra til at kommunane ivaretar sitt ansvar for dei sosiale tenestene i Nav-kontoret og yter forsvarlege sosiale tenester som oppfyller krav i regelverket. Statsforvaltarane si klagebehandling gir ein uavhengig kontroll av kommunale vedtak, som bidrar til at enkeltpersonars rettar blir ivaretatte. Samtidig bidrar tilsynsarbeidet til læring og kvalitetsforbetring i tenestene, ved å avdekke systematiske svakheiter og spreie kunnskap om god praksis og gi opplæring i sosialtenestelova.

I regi av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet blei det hausten 2025 gjennomført ei ressurskartlegging hos statsforvaltarane. Ho viste ein ubalanse mellom oppgåver og ressursar på ei rekke fagområde, medrekna på sosialtenesteområdet. Det er særleg den sterke veksten i talet på rettsklager sidan 2022 som har medført ein ubalanse mellom ressursar og oppgåver på sosialtenesteområdet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 blei statsforvaltarane sitt driftsbudsjett styrkt med 5,5 mill. kroner, jf. Prop. 96 S (2025–2026) og Innst. 450 S (2025–2026). Løyvinga skal bidra til kortare saksbehandlingstid for rettsklager i embeta, samt hindre at andre oppgåver på sosialtenesteområdet, som tilsyn, rettleiing og opplæring i Nav-kontora, i for stor grad må nedprioriterast pga. høg klageinngang. Midlane vil i første rekke konsentrerast om embete med størst avvik i saksbehandlingstider og som har flest restansar. Det gjeld Agder, Innlandet, Møre og Romsdal og Rogaland. I tillegg får statsforvaltaren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus midlar for å behandle saker frå andre embete.

Regjeringa foreslår no å auke statsforvaltarane sitt driftsbudsjett med 10 mill. kroner til statsforvaltarane sitt arbeid på sosialtenesteområdet. Dette skal sikre ei meir varig styrking av statsforvaltarane sitt arbeid på dette området. Den auka finansieringa skal bidra til å styrke arbeidet med tilsyn, rettleiing og opplæring i ein periode med stort press på tenestene, samt bidra til å styrke rettstryggleiken til mottakarar av sosiale tenester ved at rettsklager blir behandla innan rimeleg tid. Departementet vil vurdere om det er behov for å justere kriterium og vektinga av kriteria i fordelinga av driftsmidlane mellom embeta. Sjå òg omtale under kap. 1520, post 01 i Prop. 1 S (2026–2027) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Departementet vil jobbe vidare med forslag til tiltak frå ressurskartlegginga, bl.a. sjå på moglegheiter for forenkling og auka effektivitet i klagesaksbehandlinga på sosialtenesteområdet.

Kap. 621 Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 21: 5 372 000 kroner

• Post 63: 6 750 000 kroner

• Post 70: 5 384 000 kroner

Kap. 621 omfattar løyvingar til kompetanse- og kvalitetsutvikling av dei sosiale tenestene i kommunane og tilskot til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskelegstilte. Løyvingane blir forvalta av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgåver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Løyvinga går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i dei sosiale tenestene i kommunane. Størsteparten av midlane går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og statsforvaltarens kompetanse- og utviklingstiltak retta mot kommunar og Nav-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tenester. Ein sentral del av fagdirektoratsrolla er å bidra til at kommunane gjennom Nav-kontora kan levere tenester av god kvalitet til innbyggarane. Mange som tar imot tenester frå Nav-kontor, har samansette bistandsbehov og behov for både statlege og kommunale tenester. Rolla inneber også å fremme heilskap og samanheng mellom dei sosiale tenestene og andre tenester i Nav, og heilskaplege og koordinerte tenester mellom Nav-kontora og andre tenesteytarar for brukarar med samansette behov.

Direktoratet bidrar til utvikling og vidareutvikling av tenester, arbeidsformer og verktøy til bruk i Nav-kontora. Dette omfattar bl.a. kompetansehevande tiltak og læringsverktøy, utvikling av digitale løysingar og anna tenesteutvikling, jf. omtale under kap. 621, post 63.

Kompetansehevande tiltak

Direktoratet samarbeider med statsforvaltarane om kompetanseutviklingstiltak for dei sosiale tenestene i Nav-kontora. Arbeids- og velferdsdirektoratet har, saman med utvalde statsforvaltarar, utvikla læringsverktøy som er eigna til å utvikle ny praksis på tvers av statlege og kommunale tenester i Nav-kontora. Læringsverktøya skal tilbydast resten av landet i løpet av 2026.

Fleire av Nav sine brukargrupper kan vere særleg utsette for alvorlege former for vald og overgrep, som negativ sosial kontroll, æresrelatert vald, radikalisering og menneskehandel. Desse erfaringane kan ha store og langvarige konsekvensar for utdanning, arbeid og livsmeistring. For å kunne gi rett bistand, må alle Nav-tilsette ha grunnleggande kunnskap om desse temaa. Nav Grünerløkka har fått i oppdrag av Arbeids- og velferdsdirektoratet å vere eit nasjonalt kompetansemiljø. Målsettinga med arbeidet er å styrke kompetansen hos dei tilsette i Nav, slik at dei blir betre rusta til å oppdage og følge opp brukarar som kan vere utsette for dette. Nav Grünerløkka har også ei nasjonal rådgivande rolle, bl.a. å gi råd og rettleiing til Nav-kontor og andre samarbeidspartnarar på desse områda.

Direktoratet skal i samarbeid med statsforvaltarane gjennomføre tiltak for å auke kunnskapen om kvalifiseringsprogrammet og bidra til at alle som oppfyller vilkåra for å delta, får tilbod om program. Nav fylke/region er ein viktig samarbeidspartnar i dette arbeidet.

Statsforvaltarane skal òg bidra til individuell tilpassing av tiltak i aktivitetsplikta for sosialhjelpsmottakarar under 30 år.

Direktoratet og statsforvaltarane gjennomfører tiltak for å heve kvalitet og kompetanse i tilbodet om økonomisk rådgiving, sjå omtale over.

Utvikling av digitale verktøy

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å utvikle og forvalte digitale sjølvbeteningsløysingar for økonomisk sosialhjelp på nav.no. Dette blir gjort i samarbeid med KS Digital og kommunane. Løysingane omfattar digital søknad om økonomisk sosialhjelp, innsyn i søknadsstatus, og ei digital flate for innsyn i sentrale stønadsopplysningar for Nav kontaktsenter. Ei digital løysing for klage er under utvikling.

Det er også behov for å utvikle digitale verktøy som understøttar oppfølging av brukarane på tvers av stat og kommune i Nav-kontora. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nav Oslo har inngått eit samarbeid med KS, Delprogram sysselsetting i Oslo, Oslo kommune og Nav Gamle Oslo om å utforske moglegheitene for utvikling av digitale verktøy som støttar brukaroppfølging på tvers av stat og kommune. Prosjektet heiter Éin innbyggar – eitt Nav og er ein del av tillitsreforma. Arbeidet bygger opp under måla i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS sin nye strategi for digitalisering av Nav-kontoret.

Tverrsektorielt samarbeid

Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i samarbeidet om ei rekke tverrsektorielle strategiar og satsingar. Direktoratet deltar i etatssamarbeidet for utsette barn og unge. Etatssamarbeidet skal bidra til å samordne innsatsen til staten overfor kommunar og statlege tenester, med mål om at barn, unge og familiane deira får nødvendig og tilpassa hjelp og oppfølging.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 115,4 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tenester og tiltak for vanskelegstilte, kan overførast

Løyvinga går til tilskot til kommunane for å utvikle dei sosiale tenestene i Nav-kontoret og utviklingsprosjekt retta mot sosialt og økonomisk vanskelegstilte. Kommunane har gjennom sosialtenestelova ansvar for viktige fellesoppgåver for å sikre alle innbyggarar gode levekår.

Formålet med tilskotsordninga er å stimulere til utvikling av dei sosiale tenestene og tiltak i kommunane etter sosialtenestelova. Ordninga skal bidra til kunnskapsbasert tenesteutvikling, og at kunnskap om nye arbeidsmetodar og samarbeidsmodellar blir delt. Det overordna målet er eit heilskapleg og samordna tenestetilbod tilpassa behova til brukarane, auka kvalitet i tenestene og ei betring i levekår. Målgruppa er sosialt og økonomisk vanskelegstilte som har behov for sosiale tenester, og andre som står i fare for å komme i ein vanskeleg livssituasjon. Tiltaka skal ta utgangspunkt i lokale utfordringar. I tråd med måla for ordninga kan det òg givast tilskot til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk og satsingar.

Som følge av at beløpsgrensa for rapportering på øyremerkte tilskot til kommunar og fylkeskommunar blei auka frå 1. januar 2026, er krava til rapportering forenkla i regelverket for ordninga. Det er òg gjort andre justeringar i regelverket med sikte på forenkling og for å tydeleggjere formålet med ordninga. Statsforvaltarane har vedtaksmyndigheit for tilskot til lokalt initierte tiltak.

Det er i 2026 fordelt 86,4 mill. kroner til vidareføring av 122 lokale utviklingstiltak. Målgruppene for tiltak er bl.a. unge med svak tilknyting til utdanning og arbeidsliv, barnefamiliar med låginntekt og levekårsproblem, flyktningar og innvandrarar, i tillegg til langtidsmottakarar av sosialhjelp. I behandlinga av statsbudsjettet for 2026 blei det vedtatt å innlemme 33 mill. kroner frå kap. 621, post 63 i kommuneramma, jf. Innst. 15 S (2025–2026). Det er som ei følge av dette ikkje lyst ut midlar til nye lokale prosjekt i 2026.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har over tid jobba med kunnskapsbasert tenesteutvikling med utgangspunkt i tilskotsforvaltninga. Målet er å heve kvaliteten i den lokale tenesteutviklinga og opparbeide eit systematisk nasjonalt kunnskapsgrunnlag. Direktoratet jobbar med å identifisere lovande arbeidsmetodar med sikte på å overføre desse til andre Nav-kontor, og det blir gjennomført prosessevaluering av utprøvingane. Satsinga heng saman med andre kompetansetiltak i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og statsforvaltarane.

Nærmare om nasjonale forsøk og satsingar

Midlar over denne posten blir òg nytta til oppfølging av ei rekke nasjonale forsøk og satsingar.

Det er sett i gang eit arbeid i Arbeids- og velferdsdirektoratet for å utvikle betre lågterskeltilbod og meir tilpassa tenester for unge med samansette utfordringar. Utviklingsarbeidet omfattar tre innsatsområde: å utarbeide og prøve ut lokale arbeidsretta lågterskeltilbod i utvalde kommunar, å utvikle modellar for kvalifisering og inkludering på arbeidsplassen for unge som ikkje klarer å gjennomføre ordinære opplæringsløp, og å utvikle modellar for samarbeid med relevante aktørar om å førebygge fråfall frå vidaregåande opplæring.

I 2025 blei elleve Nav-kontor inviterte til å utvikle og prøve ut arbeidsretta lågterskeltilbod i kommunal regi. Kommunane har søkt om og er tildelte tilskotsmidlar frå Arbeids- og velferdsdirektoratet til dette. Det er oppretta eit nettverk for læring, der målet er erfaringsutveksling og læring mellom Nav-kontora, og med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er også anskaffa ei følgeevaluering av dei arbeidsretta lågterskeltilboda i kommunal regi. OsloMet/Arbeidsforskningsinstituttet har fått oppdraget.

I 2026 vil utviklingsarbeidet bli trappa opp og utvida til å omfatte utprøving av modellar for kvalifisering og inkludering på arbeidsplassen for unge som ikkje greier å gjennomføre ordinære utdanningsløp. Det blir også prøvd ut modellar for samarbeid med relevante lokale aktørar for å førebygge fråfall frå skolen og bidra til at ungdom som har falle ut av vidaregåande opplæring, kjem tilbake.

Det er sett av 33 mill. kroner til utviklingsarbeidet under kap. 621, post 63 i 2027, ei styrking på 4,5 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2026. Vi viser også til omtale under kap. 605, post 01 for omtale av lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten i samanheng med utviklingsarbeidet.

Direktoratet har ansvaret for å gjennomføre eit program for å styrke og vidareutvikle førebyggande sosialt arbeid og heilskapleg førebyggande innsats lokalt, Program førebygging. Som del av programmet har tolv Nav-kontor søkt om tilskot til utvikling eller vidareutvikling av samarbeidet med frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar for å førebygge utanforskap og sosial ekskludering i 2026. Det er tildelt totalt 17,2 mill. kroner til tolv Nav-kontor.

Som ei oppfølging av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn vil regjeringa prøve ut ulike modellar for ei familiekoordinatorrolle i Nav-kontora. Det finst per i dag ingen spesifikk modell for ei slik koordinatorrolle. Det er behov for breiare innsikt i og kunnskap om bruken av og innhaldet i ei familiekoordinatorrolle i Nav-kontora. Sidan 2019 er det gitt tilskot til prosjekt som gjeld familiekoordinator, og til andre prosjekt som omhandlar oppfølging av barnefamiliar i arbeids- og velferdsforvaltninga. Arbeids- og velferdsdirektoratet set i 2026 i gang ei kartlegging av innhaldet i desse prosjekta og i praksisen hos andre Nav-kontor. Saman med bl.a. tidlegare erfaringar med modellar for oppfølging av låginntektsfamiliar, er formålet å identifisere kriterium for lovande arbeidsmodellar. Desse vil så bli prøvde ut i andre Nav-kontor. Dette vil danne grunnlag for å utvikle eit rammeverk for heilskapleg oppfølging av barnefamiliar i Nav-kontora.

Som ledd i oppfølginga av handlingsplanen mot radikalisering og valdeleg ekstremisme kan midlar over denne posten gå til kompetanse- og utviklingstiltak og til prosjekt knytte til dei sosiale tenestene retta mot radikalisering og valdeleg ekstremisme.

I 2027 vil Arbeids- og velferdsdirektoratet innføre eit stimuleringstilskot som skal bidra til at utvalde Nav-kontor kan utvikle og forsterke innsatsen med kvalifiseringsprogrammet. Målet er å styrke Nav sitt arbeid med kvalifiseringsprogrammet ved å finne gode lokale løysingar. Satsinga skal også bygge kunnskap om kvalifiseringsprogrammet som kan brukast nasjonalt.

Budsjettforslag 2027

Områdesatsinga i Oslo for kvalifisering til arbeid blei finansiert med 15 mill. kroner over denne posten i 2026. Midlane til områdesatsinga i Oslo for kvalifisering til arbeid blir overførte frå kap. 621, post 63 til kap. 605, post 01, dersom staten og Oslo kommune inngår ny avtale frå 2027. Sjå nærmare omtale under kap. 605, post 01.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 179,1 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overførast

Løyvinga går til frivillige organisasjonar og private stiftingar som arbeider for vanskelegstilte. Desse fungerer som talerøyr for sosialt og økonomisk vanskelegstilte og utfører likemanns- og sjølvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjonar tilbyr tenester og tiltak til målgruppa.

Over denne posten blir det gitt tilskot til Stiftelsen Kirkens Bymisjon; 2,81 mill. kroner til drift av Samarbeidsforum mot fattigdom og 11,7 mill. kroner til drift av Batteriet Oslo, Batteriet Sør, Batteriet Vest-Norge og Batteriet Midt-Norge. Det blir òg gitt 2,38 mill. kroner i tilskot til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Nordland til drift av Batteriet Nord-Norge. I tillegg blir det gitt tilskot til Foreningen for sosialt arbeid over posten. Dette tilskotet utgjer 175 100 kroner.

Samarbeidsforum mot fattigdom består av åtte brukar- og pårørandeorganisasjonar. Representantar frå samarbeidsforumet deltar på møte i Kontaktutvalet mellom regjeringa og representantar for sosialt og økonomisk vanskelegstilte. Det blei halde tre møte i Kontaktutvalet i 2025 og to møte i første halvår 2026.

Batteria er ressurssenter for frivillige organisasjonar og grupper som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Batteria er i kontakt med eit stort nettverk av organisasjonar lokalt.

Tilskot til brukarstyrte organisasjonar som arbeider mot fattigdom

Over denne posten blir det gitt tilskot til brukarstyrte organisasjonar som arbeider mot fattigdom. Målet med tilskotsordninga er å fremme eigenorganisering, sette organisasjonane i betre stand til å drive interessepolitisk arbeid og bidra til meir brukarmedverknad. I 2026 er det gitt tilskot til tolv organisasjonar. Arbeids- og velferdsdirektoratet forvaltar ordninga. Tilskotet blir ført vidare i 2027.

Tilskot til humanitære tiltak retta mot EØS-borgarar

Over posten blir det òg gitt tilskot til frivillige organisasjonar og kommunar som tilbyr overnatting, sanitære tiltak og matutdeling til EØS-borgarar som kjem til Noreg for å tigge. I 2026 er det gitt tilskot til 15 tiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet forvaltar ordninga. Tilskotet blir ført vidare i 2027.

Tilskot til lågterskel arbeidsretta aktivitetar

Det blir over posten gitt tilskot til lågterskel arbeidsretta aktivitetar i regi av frivillige organisasjonar. Formålet med tilskotsordninga er å gi sosialt og økonomisk vanskelegstilte eit tilbod om arbeidsretta aktivitet for å gi alle moglegheit til å komme i arbeid og å betre levekåra for dei vanskelegast stilte. Målgruppa er personar som står langt frå arbeidsmarknaden. Tilskotsordninga er evaluert eksternt (Proba-rapport nr. 2021-12). Det er fastsett ny forskrift for tilskotsordninga, som gjeld frå 1. januar 2026. Forskrifta fører vidare hovudinnhaldet i tidlegare regelverk når det gjeld mål, målgrupper, og kven og kva typar tiltak det blir gitt tilskot til. Forvaltninga av ordninga blir lagd til Arbeids- og velferdsetaten. I 2026 er det innvilga tilskot til totalt 91 prosjekt, irekna 36 nye prosjekt og 55 prosjekt som er sette i gang tidlegare år. Tilskotet blir ført vidare i 2027.

Tilskot til sosialt entreprenørskap

Det blir over posten gitt tilskot som skal stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og til sosiale entreprenørar som rettar verksemda si mot å motverke fattigdom og sosial ekskludering. Målgruppa er sosialt og økonomisk vanskelegstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial ekskludering. I 2026 har 14 aktørar fått tilskot. Tilskotet blir ført vidare i 2027. Departementet vil saman med Arbeids- og velferdsdirektoratet, som forvaltar ordninga, vurdere nærmare korleis tilskotet bør innrettast framover.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 121,9 mill. kroner.

Post 74 Tilskot til pensjonistorganisasjonar m.m.

Tilskotsordninga skal gi økonomiske bidrag til drifta av pensjonistorganisasjonar og til det eldrepolitiske arbeidet deira. Ordninga er regulert i ei eiga forskrift. Målgruppa for tilskotsordninga er landsdekkande pensjonistorganisasjonar som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, irekna dei sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interessene til pensjonistar.

Pensjonistorganisasjonar uttrykker store ambisjonar om å vere ein aktør som tar ansvar for korleis samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikkje står i vegen for gode, aktive og verdige liv. Regjeringa ønsker eit meir aldersvennleg samfunn og aktive eldre. Det er viktig at regjeringa nyttiggjer seg kompetansen organisasjonane har når det gjeld behova til eldrebefolkninga, og at verkemidla kan innrettast best mogleg. Derfor stod det i Hurdalsplattforma at regjeringa vil gi pensjonistorganisasjonar forhandlingsrett på andre område enn reguleringa av pensjonane og dermed gjere det mogleg for dei å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken. Som ei oppfølging av dette er det inngått ein avtale med pensjonist- og arbeidstakarorganisasjonar om at det skal haldast fire årlege møte mellom representantar frå regjeringa og organisasjonane om dei årlege statsbudsjetta, leidde av arbeids- og inkluderingsministeren. For meir informasjon om innspel frå pensjonistorganisasjonane til eldrepolitikken, sjå omtale i del III, punkt 1.

Tilskotet til pensjonistorganisasjonar m.m. er sentralt for at desse organisasjonane bl.a. skal kunne vere i stand til å gi innspel til eldrepolitikken. Det er innvilga tilskot til åtte organisasjonar i 2026, fordelt forholdsmessig etter talet på medlemmer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvaltar tilskotsordninga.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 17,7 mill. kroner.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarknad

Utgifter under programkategori 09.30 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.30 fordelte på postgrupper

Arbeidsmarknadspolitikken skal støtte opp om måla om ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta, god inkludering av utsette grupper i arbeidsmarknaden og at fleire unge skal få moglegheit til å delta i arbeidslivet. Arbeidsmarknadstiltaka er sentrale verkemiddel som bidrar til å nå desse måla, gjennom å styrke den enkelte sine moglegheiter i arbeidsmarknaden og legge til rette for at arbeidsgivarar kan inkludere fleire i verksemdene sine. Under denne programkategorien følger regjeringa sitt budsjettforslag for kapittel 634 Arbeidsmarknadstiltak for 2027.

I tillegg til arbeidsmarknadstiltaka har Arbeids- og velferdsetaten andre verkemiddel som skal bidra til dei same måla. Etaten skal rettleie og følge opp jobbsøkarar, kartlegge kva behov den enkelte har for bistand, og gi informasjon om arbeidsmarknaden. For unge mellom 16 og 30 år med behov for arbeidsretta bistand gjeld ungdomsgarantien, som skal sikre tidleg, tett og tilpassa oppfølging så lenge dei treng det. Sjå nærmare omtale av den arbeidsretta innsatsen til etaten under programkategori 09.10. Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

Ungdomsløftet er eit samarbeid mellom myndigheitene, partane i arbeidslivet, store verksemder og brukarorganisasjonar retta mot personar med nedsett funksjonsevne. Målet er å få fleire unge i arbeid og auke tilgangen på arbeidskraft. Samarbeidet skal bidra til betre utnytting av verkemidla i arbeidsmarknadspolikken og til å finne nye vegar inn i arbeidslivet. Dei siste åra er det sett i gang fleire forsøk i arbeids- og velferdsforvaltninga for å styrke og vidareutvikle tilbodet til unge arbeidssøkarar. Ungdomsprogrammet, rekrutteringsprogrammet til helse- og omsorgssektoren og eit nytt forsøk med fireårig lønnstilskot for unge er blant dei som er nærmare omtalte under denne programkategorien. Forsøk med aktivitetspengar for unge er omtala under programkategori 29.50. Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik.

Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: 10 815 000 kroner

• Post 76: 70 400 000 kroner

• Post 79: 25 000 kroner

Allmenn omtale

Alle som tar kontakt med eit Nav-kontor, og som ønsker eller treng bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert behovet sitt for bistand. Arbeidsmarknadstiltak kan nyttast dersom Nav-kontoret vurderer at deltaking i tiltak er nødvendig og hensiktsmessig for at den enkelte kan skaffe seg eller behalde arbeid.

Målet med dei fleste arbeidsmarknadstiltaka er å sette tiltaksdeltakarane i betre stand til å skaffe seg eller behalde arbeid. Tiltaka kan også nyttast for å avklare arbeidsevne eller gi eit meiningsfullt arbeid til personar som har vanskar med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Personar som ikkje har rett til andre ytingar frå arbeids- og velferdsforvaltninga, kan få tiltakspengar når dei deltar i arbeidsmarknadstiltak.

Arbeidsmarknadstiltak blir tildelte etter ei individuell vurdering av kva slags arbeidsretta bistand den enkelte treng. Dei fleste som blir arbeidsledige, kjem raskt i arbeid utan annan bistand frå Arbeids- og velferdsetaten enn bruk av sjølvbetente løysingar. For ledige blir derfor arbeidsmarknadstiltak vanlegvis først vurderte etter ei tid med jobbsøking i kombinasjon med oppfølging frå ein Nav-rettleiar.

I 2025 og hittil i 2026 hadde om lag åtte av ti deltakarar i arbeidsmarknadstiltak nedsett arbeidsevne. Personar med nedsett arbeidsevne står midlertidig utanfor arbeidsmarknaden av ulike årsaker, men ofte grunna helseproblem, og har eit meir omfattande behov for bistand for å komme i arbeid enn arbeidsledige.

Arbeidsmarknadstiltaka er organisert på ulikt vis. Dei kan arrangerast i Arbeids- og velferdsetatens eigenregi, kjøpast inn i tråd med regelverket for offentlege anskaffingar, nyttast i det ordinære skole- og utdanningssystemet og i arbeidslivet, eller arrangerast av førehandsgodkjente tiltaksarrangører.

Tiltaka arbeidsretta rehabilitering, avklaring og oppfølging blir kjøpte inn etter anbod. Oppfølging blir også gjennomført i Arbeids- og velferdsetatens eigenregi gjennom tiltaka arbeid med støtte og individuell jobbstøtte (IPS). Arrangørar av tiltaka varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsførebuande trening (AFT) er førehandsgodkjent av Arbeids- og velferdsetaten og får eit fast tilskot per deltakar. Opplæring blir gjennomført i det ordinære utdanningssystemet, eller kjøpt etter regelverket for offentlege anskaffingar. For fleire av arbeidsmarknadstiltaka blir det gitt tilskot til arbeidsgivarar. Tilskota til arbeidsgivarar for tiltaka varig lønnstilskot, inkluderingstilskot og mentor blir tildelte på individuelt grunnlag som kompensasjon for nedsett produktivitet eller tilretteleggingskostnader. For tiltaket midlertidig lønnstilskot er det faste satsar.

Arbeidsmarknadstiltaka er rammefinansierte, og utgiftene fordeler seg på ulike postar under kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak. Post 01 Driftsutgifter inneheld utgifter til Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstiltak i eigenregi. Rettleiarar til ungdomsgarantien er finansierte under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Post 21 Spesielle driftsutgifter inneheld forsøk med midlar til tilrettelagd vidaregåande opplæring. Post 70 omfattar utgifter til ungdomsprogramytinga i samband med forsøket med arbeidsretta ungdomsprogram. Hovudvekta av arbeidsmarknadstiltak, og utgifter til tiltakspengar, blir budsjetterte under post 76 Tiltak for arbeidssøkarar. Tiltaket varig lønnstilskot blir budsjettert under post 75, medan varig tilrettelagt arbeid blir budsjettert under post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser blir budsjetterte under post 78. Post 79 inneheld utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Rapport og utvikling

Gjennomføring av arbeidsmarknadstiltak

Tal frå Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det blei gjennomført om lag 68 000 tiltaksplassar per månad i gjennomsnitt i 2025 under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkarar. Talet inkluderer også varig lønnstilskot, som blei skilt ut på eigen budsjettpost (post 75) i 2026. Samanlikna med 2024 er det ein oppgang på nær 3 000 plassar i gjennomsnitt per månad. Det samla talet på plassar i 2025 fordelte seg med om lag 16 300 plassar retta mot ledige og 51 700 plassar til personar med nedsett arbeidsevne. I tillegg kjem tiltaksplassar i varig tilrettelagt arbeid, som er omtalte i eit eige avsnitt nedanfor.

Under kap. 634, post 01 Driftsutgifter, post 75 Varig lønnstilskot og post 76 Tiltak for arbeidssøkarar har det til saman blitt gjennomført i underkant av 67 600 plassar i gjennomsnitt per månad i første halvår 2026. Av desse var om lag 15 700 plassar for ledige og om lag 51 900 plassar for personar med nedsett arbeidsevne. I første halvår 2026 deltok i gjennomsnitt 4 800 ukrainere i eit arbeidsmarknadstiltak per månad. Det er omtrent 800 færre enn årsgjennomsnittet for 2025.

Dei to mest brukte arbeidsmarknadstiltaka i 2025 under post 76 var oppfølging og arbeidsførebuande trening. Desse utgjorde til saman om lag 28 pst. av tiltaksplassane. Dei to tiltaka som utgjorde størst andel av utgiftene i kroner under post 76 i 2025 var arbeidsførebuande trening og midlertidig lønnstilskot.

Samanlikna med 2024 var det ein reduksjon i bruken av midlertidig lønnstilskot på om lag 1 100 plassar i gjennomsnitt per månad i 2025. Andelen tiltaksplassar som gjekk til midlertidig lønnstilskot blei redusert frå om lag 13 pst. til om lag 11 pst. i same periode. I første halvår 2026 var det i gjennomsnitt rundt 4 400 deltakarar på midlertidig lønnstilskot, rundt 4 200 færre deltakarar enn i første halvår 2025. Nedgangen har samanheng med det høge aktivitetsnivået på arbeidsmarknadstiltak i første halvår 2025. For at Arbeids- og velferdsetaten skulle halde seg innanfor vedteken budsjettramme, måtte etaten redusere aktivitetsnivået frå første til andre halvår 2025. Det førte til at nivået på midlertidig lønnstilskot var betydeleg lågare ved inngangen til 2026 enn ved inngangen til 2025. Hittil i år har det vore en jamn økning i bruken av tiltaket, og i august 2026 var det over 5 800 deltakere i midlertidig lønnstilskot. Det er ein auke med 2 500 personar frå januar 2026.

Formell opplæring gjennom opplæringstiltaket har vore tydelegare vektlagt dei siste åra, særleg fag- og yrkesopplæring. I 2025 blei det gjennomført om lag 5 000 plassar innan fag- og yrkesopplæring på vidaregåande skole-nivå eller høgare yrkesfagleg utdanning. Det er like mange plassar som i 2024.

Oppfølgingstiltaket individuell jobbstøtte (IPS) og forsøket med IPS ung er styrkt dei siste åra. Det inneber at fleire med moderate til alvorlege psykiske lidingar og/eller rusmiddelproblem får tilbod om samtidig helsemessig og arbeidsretta oppfølging. I IPS samarbeider Arbeids- og velferdsetaten med helse- og omsorgstenesten. Totalt har deltakartalet i IPS og IPS ung auka frå om lag 350 deltakarar i gjennomsnitt i 2018 til nær 5 100 deltakarar i gjennomsnitt per august 2026.

Kvalifiseringsprogrammet rettar seg mot personar som har vesentleg nedsett arbeids- og inntektsevne, og som ikkje har ytingar frå folketrygda eller berre har svært avgrensa ytingar frå folketrygda. Arbeidsmarknadstiltak i statleg eller kommunal regi inngår som viktige element i programmet. Ved utgangen av 2025 deltok 53 pst. av deltakarane i kvalifiseringsprogrammet berre i statlege tiltak. 13 pst. av deltakarane deltok i både statlege og kommunale tiltak, mens 35 pst. deltok i berre kommunale tiltak.

Unge, langtidsledige og innvandrarar frå land utanfor EØS er særleg utsette i arbeidsmarknaden, og deltar oftare i arbeidsmarknadstiltak enn andre. Blant innvandrarar frå land utanfor EØS, arbeidssøkarar under 30 år og langtidsarbeidssøkarar6 deltok hhv. 21 pst., 16 pst. og 19 pst. på arbeidsmarknadstiltak i 2025, mot 13 pst. blant arbeidssøkarar sett under eitt. I gruppa personar med nedsett arbeidsevne var andelane på tiltak for innvandrarar utanfor EØS-området og unge under 30 år hhv. 22 pst. og 37 pst. i 2025, samanlikna med 27 pst. for personar med nedsett arbeidsevne samla sett.

Varig tilrettelagt arbeid

Det blei gjennomført om lag 14 080 plassar i gjennomsnitt per månad i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2025, noko som er om lag 580 fleire plassar enn i 2024.

I første halvår 2026 blei det gjennomført om lag 14 330 plassar i gjennomsnitt per månad, av desse var om lag 10 030 plassar i førehandsgodkjente verksemder og om lag 4 300 plassar i ordinær verksemd.

I juni 2026 utgjorde plassar i ordinær verksemd 30,1 pst. av alle plassane i VTA, noko som er ein auke på 0,9 prosentpoeng samanlikna med juni 2025.

Frå 1.september 2026 er det innført forsterka oppfølging av deltakarar i VTA i ordinær verksemd. Samtidig er VTA i ordinær verksemd skilt ut som et eige tiltak i forskrift om arbeidsmarknadstiltak. Endringane har gjort at talet på gjennomførte plassar i første halvår 2026 er noko lågare enn forventa.

Varig lønnstilskot

Det blei gjennomført om lag 3 900 plassar i gjennomsnitt per månad i varig lønnstilskot i 2025, noko som er om lag same nivå som i 2024. Varig lønnstilskot skal bidra til at personar med varig og vesentleg nedsett arbeidsevne kan skaffe seg eller behalde ordinært arbeid, og bidra til å motverke overgang til uføretrygd.

Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser

I 2025 var det i gjennomsnitt litt over 1 000 personar som fekk tilskot til arbeids- og utdanningsreiser. Nivået har halde seg stabilt første halvår 2026, med i overkant av 1 000 personar i gjennomsnitt per månad. Arbeids- og utdanningsreiser kan givast til personar som er i ordinært lønt arbeid, medrekna dei med varig eller midlertidig lønnstilskot, eller som er i arbeidsretta utdanning.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

I 2025 var det i gjennomsnitt om lag 390 personar som fekk tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet. Nivået har auka i første halvår 2026, til om lag 480 deltakarar i gjennomsnitt per månad.

Utvikling, kvalitet, resultat

For å betre bruken av arbeidsmarknadstiltaka er det sentralt å vidareutvikle kunnskapen om kva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet formidlar resultat frå evalueringar og analysar av arbeidsmarknadstiltak til rettleiarane i Nav-kontoret, slik at dei kan bruke denne kunnskapen når dei vel tiltak. Arbeids- og velferdsetaten stiller krav til kvalitet og resultat av arbeidsmarknadstiltaka, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørane.

Regjeringa ønsker ei raskare og meir stabil tilknyting til arbeidslivet for fleire gjennom ein effektiv og kunnskapsbasert bruk av arbeidsmarknadstiltak. Arbeidsmarknadstiltak kan ha mange ulike effektar både på individnivå og på arbeidsmarknaden. Tiltaka har ikkje berre direkte verknader for deltakarane, men kan også påverke andre arbeidssøkarar og måten arbeidsmarknaden fungerer på meir generelt.

Dei siste åra er det gjennomført fleire evalueringar av arbeidsmarknadstiltaka. Funn frå områdegjennomgangen av arbeidsmarknadstiltak og effektevalueringar gjennomført av Oslo Economics, Frischsenteret og Proba Samfunnsanalyse viser at arbeidsmarknadstiltaka i hovudsak framstår som samfunnsøkonomisk lønnsame.7 Midlertidig lønnstilskot og utdanning kjem best ut.

Det er også gjennomført fleire evalueringar av enkelttiltak. Oslo Economics gjennomførte ei effektevaluering av arbeidstrening i 2024 som indikerer positive effektar på overgang til ordinært arbeid.8 Vidare gjennomførte Proba samfunnsanalyse ei evaluering av varig lønnstilskot i 2023, der hovudfunnet er at tiltaket framstår som klart samfunnsøkonomisk lønnsamt.9 Samtidig blir det peikt på behov for å betre kvaliteten på forvaltninga av tiltaket.

Arbeidsførebuande trening blei evaluert i 2023.10 Evalueringa viste positive effektar på overgang til arbeid og utdanning, sjølv om seinare studiar har vist noko varierande resultat.11 I ettertid er det gjort endringar som inneber sterkare vekt på arbeidsutprøving i ordinært arbeidsliv, betre moglegheiter for formell opplæring og oppfølging etter at deltakaren er tilsett. Forskriftsendringane tredde i kraft frå 1. januar 2026.

På oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Proba Samfunnsanalyse sett i gang ei kartlegging av avklaringstiltaket og ei effektevaluering av oppfølgingstiltak. Sistnemnde blir gjennomført i samarbeid med Frischsenteret. Vidare gjennomfører Oslo Economics ei effektevaluering av opplæringstiltaket. Desse evalueringane vil etter planen ligge føre hausten 2027.

I Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje varsla regjeringa fleire forsøk for å prøve ut nye verkemiddel og få meir kunnskap om kva som verkar for å få fleire unge i arbeid. I august 2025 blei forsøket med arbeidsretta ungdomsprogram sett i gang. Forsøket undersøker om eit fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og ei ungdomsyting utan medisinske inngangsvilkår kan bidra til at fleire unge får ei stabil tilknyting til arbeidslivet. I løpet av hausten 2026 vil det etter planen bli sett i gang eit forsøk med fireårig lønnstilskot for unge. Her er formålet å undersøke om lønnstilskot til arbeidsgivarar i inntil fire år kan bidra til at unge som står langt unna arbeidslivet, og som har høg risiko for å bli uføretrygda eller allereie er uføretrygda, kjem i ordinært arbeid. Forsøka vil bli evaluerte.

I 2026 er det også sett i verk eit rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren. Programmet er forankra i ein nasjonal intensjonsavtale mellom staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartmentet og Kommunal- og distriktsdepartementet, KS og arbeidstakarorganisasjonane. Målet er å rekruttere fleire unge arbeidssøkarar til ein sektor med stort behov for arbeidskraft. Forsøket vil bli evaluert.

Budsjettforslag 2027

I 2025 stod om lag 647 000 personar i alderen 20–66 år utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak, ifølge tal frå SSB. Blant unge i alderen 15 – 29 år var tilsvarande tal på 105 000. Talet på personar registrert med nedsett arbeidsevne har auka sidan 2019, og utgjer i gjennomsnitt 250 000 personar per august 2026. Dette er personar som Arbeids- og velferdsetaten meiner har behov for betydeleg oppfølging og støtte for å skaffe eller behalde arbeid. Talet på registrerte med nedsett arbeidsevne har auka trass i at arbeidsløysa har vore låg dei siste åra.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til arbeidsmarknadstiltak, inkludert personellressursar i etaten, med 50 mill. kroner i 2027 samanlikna med Saldert budsjett 2026. Styrkinga skal bl.a. bidra til at fleire unge får hjelp til å komme i arbeid. Regjeringa foreslår også å styrke varig tilrettelagt arbeid, inkludert personellressursar i Arbeids- og velferdsetaten, med 49 mill. kroner samanlikna med Saldert budsjett 2026.

Berekningsteknisk er det anslått at løyvinga under kap. 634, post 01 Driftsutgifter, post 75 Varig lønnstilskot og post 76 Tiltak for arbeidssøkarar, kan gi rom for å gjennomføre om lag 71 900 plassar i 2027. Kva tiltakstypar som bør veljast, kjem an på kva som er mest hensiktsmessig for den enkelte. Prisane på tiltaka varierer. I tillegg kan samansettinga av arbeidssøkarane og behova deira vise seg å avvike frå det som er lagt til grunn for budsjettet. Det realiserte tiltaksnivået vil derfor avvike frå det som berekningsteknisk er lagt til grunn for løyvinga.

Berekningsteknisk gir løyvinga under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid rom for å gjennomføre om lag 15 000 plassar i 2027.

Budsjettforslaget blir omtalt nærmare nedanfor under dei enkelte postane.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens eigenregi omfattar arbeid med støtte og individuell jobbstøtte (IPS), og er heimla i forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi.

I IPS samarbeider jobbspesialistar i Arbeids- og velferdsetaten med helsetenesta for å bidra til at personar med moderate til alvorlege psykiske lidingar og/eller rusproblem kjem over i lønt arbeid. Regjeringa vil bygge ut IPS, og har som mål å få på plass eit landsdekkande tilbod.

Frå 2021 blei forsøket med IPS ung sett i verk. Innsatsen var retta mot personar under 30 år med samansette psykiske problem og/eller rusutfordringar. Målet var å gi fleire i målgruppa arbeidsretta oppfølging i kombinasjon med behandling frå helsetenesta, slik at dei kunne gjennomføre utdanning og komme i ordinært arbeid. Frå 1. september 2026 er IPS ung innlemma som ein permanent del av IPS. Samtidig er aldersgrensa endra slik at personar kan delta frå det kalenderåret dei fyller 16 år.

I 2027 foreslår regjeringa å styrke løyvinga til oppfølgingstenester i Arbeids- og velferdsetatens eigenregi med 10 mill. kroner. Styrkinga vil gi rom for å auke bruken av IPS, medrekna IPS ung.

Under kap. 634, post 01, inngår også tiltaket arbeid med støtte. Arbeid med støtte nyttast også i samband med rekrutteringsprogrammet og varig tilrettelagt arbeid i ordinære verksemder.

Rekrutteringsprogrammet starta opp våren 2026 i 23 kommunar. Programmet er ein koordinert satsing mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å rekruttere særleg unge som står utanfor arbeid og utdanning til den kommunale helse- og omsorgstenesta. I 2026 var den samla ramma for programmet 100 mill. kroner. For 2027 foreslår regjeringa å utvide programmet med reelt 30 mill. kroner, medrekna 8,8 mill. kroner over denne posten, sjå også omtale under Prop. 1 S (2026–2027) Helse- og omsorgsdepartementet kap. 760, post 60. I tillegg er 3,6 mill. kroner omdisponert frå kap. 605, post 01, sjå omtale under programkategori 09.10. Med kompensasjon for lønn- og prisstigning blir samla ramme for programmet 132,6 mill. kroner, medrekna 40,1 mill. kroner på denne posten.

Frå 1. september 2026 tredde ny forskrift om varig tilrettelagt arbeid i ordinær verksemd (VTA-O) i kraft. Det inneber at pilotprosjektet, der jobbspesialistar i Arbeids- og velferdsetaten gir forsterka oppfølging til deltakarar i VTA-O, går over i ei permanent ordning. I samband med dette blir det foreslått å omdisponere 10 mill. kroner frå kap. 605, post 01 til kap. 634, post 01. Vidare foreslår regjeringa å styrke løyvinga til oppfølgingstenester i Arbeids- og velferdsetatens eigenregi med 11 mill. kroner som følge av opptrappinga av antal plassar i varig tilrettelagt arbeid. Sjå nærmare omtale under kap. 634, post 77.

For 2027 er det foreslått ei samla løyving på 833,3 mill. kroner under kap. 634, post 01.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringa av arbeidsmarknadstiltaka foreslår regjeringa følgande omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midlar frå kap. 634, post 01, til kap. 634, post 76

Regjeringa foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet får fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av løyvinga under kap. 634, post 01 Driftsutgifter, til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkarar, for å sikre fleksibilitet, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Forsøk med tilrettelagd vidaregåande opplæring, kan overførast

Posten er knytt til forsøk med midlar som skal støtte opp under tilrettelagd fag- og yrkesopplæring for brukarane til Arbeids- og velferdsetaten. Forsøket starta opp i 2023 og har ei ramme på fem år.

Mange arbeidssøkarar som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten har ikkje fullført vidaregåande opplæring. Dei har auka risiko for å bli ståande utanfor arbeidslivet. Formålet med forsøksmidlane er å stimulere til eit utvida, lokalt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om gjennomføring av fag- og yrkesopplæring som er betre tilpassa brukarane til Arbeids- og velferdsetaten, og som inkluderer verkemidla til både etaten og fylkeskommunen.

Midlane skal bidra til å dekke tenester som kjem i tillegg til det som vanlegvis inngår i ordinære skoleløp i vidaregåande opplæring, men som mange arbeidssøkarar treng for å kunne fullføre opplæringa. Forsøksmidlane skal vidare kunne dekke administrative kostnader ved tverrsektorielt samarbeid. Til saman har 30 prosjekt fått tildelt midlar i forsøksperioden så langt. Som følge av at forsøket har ei ramme på fem år, vil midlane til forsøket bli trappa noko ned i 2027 samanlikna med tidlegare år. Forsøket blir evaluert.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 35,4 mill. kroner.

Post 70 Forsøk med ungdomsprogramyting, kan overførast

Ved sju Nav-kontor i Agder, Vestland, Vestfold og Telemark er det sett i gang forsøk med eit arbeidsretta ungdomsprogram med ei eiga ungdomsyting. Formålet er å undersøke om eit fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og ei alternativ inntektssikring utan medisinske inngangsvilkår, vil bidra til at fleire unge oppnår ei stabil tilknyting til arbeidslivet. I august 2026 var det om lag 760 deltakarar i programmet.

Målgruppa for forsøket er unge som treng rettleiing eller med nedsett arbeidsevne som blir vurderte å kunne komme over i arbeid eller utdanning i løpet av eitt år. Inntak til programmet skjer etter ei individuell vurdering og maksimal varigheit for deltaking er som hovudregel eitt år. Sidan eit vesentleg formål med forsøket er å etablere eit alternativ til arbeidsavklaringspengar, svarer ytinga til minstesatsane for arbeidsavklaringspengar. For å få ytinga må ein gjennomføre dei avtalte aktivitetane.

Forsøket blei satt i gang i august 2025 og skal evaluerast. Basert på evalueringa skal regjeringa seinast innan fire år ta stilling til om programmet skal vidareførast. Målet er å auke overgangen til jobb og utdanning, og å førebygge og avgrense tilstrøyminga til helserelaterte ytingar.

Regjeringa foreslår å løyve 225 mill. kroner til ungdomsprogramytinga i 2027. Løyvinga vil gi rom for å utbetale yting til om lag 1 150 deltakarar i programmet i gjennomsnitt per månad.

Post 75 Varig lønnstilskot, kan overførast

Varig lønnstilskot skal bidra til at personar med varig og vesentleg nedsett arbeidsevne kan skaffe seg eller behalde ordinært arbeid, og bidra til å motverke overgang til uføretrygd. Auka bruk av varig lønnstilskot vil derfor også kunne gje ein reduksjon i ytingar over trygdebudsjettet.

For å gjere det enklare å ta i bruk varig lønnstilskot og legge til rette for betre forvaltning av tiltaket, blei varig lønnstilskot overført frå kap. 634, post 76 til ny budsjettpost 75 frå 2026. Det gjer at Nav-kontoret slepp å prioritere mellom brukare med varige behov og dei med midlertidige behov sidan midlertidige tiltak og varige tiltak ikkje lenger blir budsjettert på same post.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 1,1 mrd. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkarar, kan overførast

Dei fleste tiltaka som er omtalte i boks 6.1, samt tiltakspengar, blir finansierte under kap. 634, post 76. Arbeids- og velferdsetaten skal nytte tiltaksløyvinga best mogleg ut frå situasjonen i arbeidsmarknaden og behova til den enkelte.

Regjeringa foreslår å styrke tiltaksløyvinga med 34 mill. kroner i 2027. Auken i tiltaksløyvinga vil gi fleire moglegheit til å delta i arbeidsmarknadstiltak. I løpet av hausten 2026 er det planlagt oppstart av eit forsøk med fireårig lønnstilskot for unge som står langt unna arbeidslivet. Forsøket blir finansiert under kap. 634, post 76. Tiltaket skal gjere det enklare og mindre risikofylt for arbeidsgivarar å tilsette unge med behov for ekstra oppfølging. Som følge av fleire tiltaksdeltakarar i 2027 foreslår regjeringa også å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten. Sjå nærmare omtale under kap. 605, post 01.

Det er anslått at forsøk med aktivitetspengar vil redusere utgiftene til tiltakspengar med 3 mill. kroner i 2027, ettersom fleire deltakarar i forsøket vil få aktivitetspengar i staden for tiltakspengar. Sjå nærmare omtale under kap. 2652, post 70.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 8 mrd. kroner.

I tillegg til løyvinga i 2027 kjem behovet for tilsegnsfullmakter på 3 124,5 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Desse tilsegnsfullmaktene er knytte til tiltaksplassar som blir gjennomførte i 2027, men der utgiftene kjem til utbetaling i 2028, og til å halde ved lag tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2027–2028.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnytting i gjennomføringa av arbeidsmarknadstiltaka foreslår regjeringa følgande omdisponeringsfullmakter:

Fullmakt til å omdisponere midlar frå kap. 634, post 01, til kap. 634, post 76

Vi viser til omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Fullmakt til å omdisponere midlar frå kap. 634, post 76, til kap. 634, post 79

Vi viser til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midlar frå kap. 634, post 76, til kap. 634, post 78

Vi viser til omtale under kap. 634, post 78 Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overførast

Varig tilrettelagt arbeid i førehandsgodkjent verksemd (VTA-F) og varig tilrettelagt arbeid i ordinære verksemd (VTA-O) er to tiltak for personar som får, eller i nær framtid er venta å få innvilga uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaka blir finansiert gjennom tilskot etter faste satsar eller oppfølgingsressursar.

Regjeringa foreslår å styrke løyvinga til varig tilrettelagt arbeid med 29 mill. kroner. Forslaget gir rom for å opprette om lag 300 nye plassar i dei to VTA-tiltaka i 2027. Styrkinga er i tråd med opptrappingsplanen for VTA (2024–2027) som regjeringa la fram i statsbudsjettet for 2024.

Frå 1. september 2026 tredde ny forskrift om VTA-O i kraft. Deltakarar skal få oppfølging frå tilsette i førehandsgodkjente verksemder eller frå tilsette gjennom tiltaket arbeid med støtte i Arbeids- og velferdsetatens eigenregi.

Det inneber også at pilotprosjektet, der deltakarar i VTA-O får forsterka oppfølging, går over i ei permanent ordning. På bakgrunn av dette blir det foreslått at styrkinga av personellressursar som følge av opptrappinga av tiltaksnivået blir fordelt mellom driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten og løyvinga til oppfølgingstenester i Arbeids- og velferdsetatens eigenregi. Sjå nærmare omtale under kap. 605, post 01 og kap. 634, post 01.

Samla gir forslaget rom for å gjennomføre om lag 15 000 plassar i 2027.

Prisen per tiltaksplass varierer mellom VTA i førehandsgodkjente verksemder og VTA i ordinære verksemder. Fordelinga mellom VTA i førehandsgodkjente verksemder og ordinære verksemder skal reflektere behova til brukarene, og det gjennomførte tiltaksnivået kan derfor avvike frå det tiltaksnivået som berekningsteknisk ligg til grunn for løyvinga.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 2,5 mrd. kroner.

I tillegg til løyvinga i 2027 kjem eit behov for tilsegnsfullmakter på 1 369,2 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Desse tilsegnsfullmaktene er knytte til tiltaksplassar som blir gjennomførte i 2027, men der utgiftene kjem til utbetaling i 2028, og til å halde ved lag tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2027–2028.

Post 78 Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser

Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personar som pga. nedsett funksjonsevne har vanskar med å komme seg fram, kan vere i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsretta utdanning. Tilskotet kan givast til personar som er i ordinært arbeid, eller som gjennomfører arbeidsretta utdanning for å skaffe seg eller behalde ordinært arbeid.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 143,4 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringa av ordninga med arbeids- og utdanningsreiser foreslår regjeringa følgande omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midlar frå kap. 634, post 76, til kap. 634, post 78

Regjeringa foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet får fullmakt til å omdisponere eit beløp frå kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkarar, til kap. 634, post 78 Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser, på inntil 10 pst. av løyvinga under kap. 634, post 78, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet, kan overførast

Funksjonsassistanse kan givast til yrkesaktive personar som har omfattande fysiske funksjonsnedsettingar, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må vere nødvendig for at personane skal kunne vere i ordinært lønt arbeid. Ordninga inneber ein lønt assistent som hjelper den enkelte med praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikkje utføre dei ordinære arbeidsoppgåvene arbeidstakaren har.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 151,8 mill. kroner.

I tillegg til denne løyvinga i 2027 kjem eit behov for tilsegnsfullmakter på 98,1 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Desse tilsegnsfullmaktene er knytte til funksjonsassistanse som blir gitt i 2027, men der utgiftene kjem til utbetaling i 2028, og til å halde ved lag aktiviteten over årsskiftet 2027–2028.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringa av funksjonsassistanse i arbeidslivet foreslår regjeringa følgande omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midlar frå kap. 634, post 76, til kap. 634, post 79

Regjeringa foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet får fullmakt til å omdisponere eit beløp frå kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkarar, til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet, på inntil 10 pst. av løyvinga under kap. 634, post 79, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 635 Ventelønn

Frå mai 2025 er det ingen mottakarar igjen på ventelønn.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Det er ikkje foreslått løyving på denne posten for 2027.

Kap. 3635 Ventelønn m.m.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Refusjon statleg verksemd m.m.

Det er ikkje foreslått løyving på denne posten for 2027.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerheit

Utgifter under programkategori 09.40 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.40 fordelte på postgrupper

Programkategorien inneheld kapittel i statsbudsjettet som omhandlar arbeidet og innsatsen regjeringa gjer for å oppretthalde og styrke arbeidet med arbeidsmiljø og sikkerheit. Det aller meste av innsatsen retta mot målet om eit sikkert og seriøst arbeidsliv er omtala under denne kategorien.

Programkategorien inneheld også ei omtale av nokon sentrale verkemiddel som bidrar til målet, bl.a. Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Ansvarsområde

Arbeidsmiljø- og sikkerheitsområdet omfattar arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerheit i norsk landbasert arbeidsliv. Arbeidsmiljø- og sikkerheitsmyndigheitene har ansvaret for å forvalte arbeidsmiljølova, med tilhøyrande forskrifter, og arbeidstvistlovgivinga. Forvaltningsansvaret inkluderer i tillegg regelverk for medråderett i selskapslovgivinga, ferielova og lønnsnemndlova m.m. På arbeidsmiljø- og sikkerheitsområdet har departementet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643) og administrativt ansvar for Riksmeklaren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648).

Strategiske verkemiddel

Tilsyn, rettleiing, informasjon og myndigheitssamarbeid

Arbeidstilsynet prioriterer kva bransjar og verksemder innsatsen bør rettast mot, basert på kunnskap om risiko. Valet av verkemiddel tar utgangspunkt i forholda i den aktuelle bransjen, utfordringane til verksemdene og den kunnskapen etaten har om kva som vil bidra til mest effektiv påverknad.

Kunnskapsformidling gjennom rettleiing og informasjon er viktige verkemiddel for å bidra til at verksemdene har tilstrekkeleg kunnskap for å kunne arbeide førebyggande med helse, miljø og sikkerheit (HMS).

Samtidig er det viktig at myndigheitene følger opp brot på regelverket med tilsyn og kontroll. Ved tilsyn i enkeltverksemder kan Arbeidstilsynet bruke ulike reaksjonar dersom dei avdekker regelverksbrot. Arbeidstilsynet er ein førebyggande etat, og pålegg om å rette opp i forhold, for på den måten å bidra til forbetringsarbeid i verksemdene, er sentralt. Regjeringa legg samtidig vekt på at det skal nyttast strenge reaksjonsmiddel som tvangsmulkt og gebyr for brot når det er behov for det, og at reaksjonane må stå i forhold til kor alvorlege og vesentlege brota er.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerheitsområdet skal bidra til god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i verksemdene, utan sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regelverket skal vere brukarvennleg og tilgjengeleg, og det er også eit mål at det er stabilt og føreseieleg. Samtidig må regelverket handtere dei stadige endringane og utfordringane i arbeidslivet. I tråd med EØS-avtalen gjennomfører Noreg bl.a. EU-direktivet om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringar i EU påverkar behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskapsutvikling

Det er store og samansette kunnskapsbehov knytte til områda arbeidsrett, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerheit. Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssamanhengar mellom arbeid og helse er avgjerande både for at verksemdene og partane i arbeidslivet skal kunne følge opp det ansvaret dei har for å førebygge helseskadar og ivareta arbeidstakarane, og for at myndigheitene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgåver.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ivaretar det overordna sektoransvaret for forsking på arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerheit gjennom tre sentrale strategiske verkemiddel: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI, kap. 643), relevante porteføljar i Noregs forskingsråd (kap. 601), og målretta FoU-oppdrag knytte til den forskinga departementet har behov for i samanheng med politikkutforming og forvaltning (kap. 601). I tillegg driv Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo eit løpande fagleg utviklingsarbeid for å ivareta og utvikle brei fagleg kompetanse innanfor både nasjonal og internasjonal arbeidsrett (kap. 648).

Partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. eit omfattande partssamarbeid, er ein av føresetnadene for dei gode resultata som er oppnådde med eit velfungerande arbeidsliv, eit godt arbeidsmiljø, låg arbeidsløyse samanlikna med andre europeiske land og høg yrkesdeltaking. Arbeidstilsynet skal bidra til eit godt partssamarbeid, både nasjonalt, regionalt og lokalt, og vidareutvikle samarbeid og dialog med partane i aktuelle fora og ulike nærings-, bransje og temaaktivitetar.

Eit sikkert og seriøst arbeidsliv

Den norske arbeidslivsmodellen bygger på høg organisasjonsgrad for arbeidstakarar og arbeidsgivarar, partssamarbeid, medverknad og medråderett på arbeidsplassane. Regjeringa vil jobbe i nært samarbeid med partane for å sikre eit seriøst og organisert arbeidsliv med høg grad av tariffdekning.

Arbeidsforholda i Noreg er i hovudsak bra, men på fleire område er det framleis utfordringar. Det seriøse arbeidslivet blir bl.a. utfordra av låg organisasjonsgrad, useriøse aktørar, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i delar av fleire utsette bransjar. Auken av arbeidarar innafor plattformselskap bidrar i nokre tilfelle til denne utviklinga. I sin plan for Noreg viser regjeringa til behovet for å styrke rettane til arbeidstakarane bl.a. gjennom å sikre faste, heile stillingar med norske lønns- og arbeidsvilkår og at hovudregelen er fast tilsetting direkte i den verksemda der arbeidet blir utført. Innsatsen for eit seriøst arbeidsliv er også styrkt bl.a. gjennom handlingsplanar og påfølgande tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Eit sikkert og seriøst arbeidsliv er viktig for å verne arbeidstakarar mot helseskade og utnytting. Tydelege rammevilkår for arbeidslivet, med vekt på sikre og seriøse arbeidsforhold, legg også forholda betre til rette for dei seriøse verksemdene. Kvar verksemd må ta ansvar for seriøse arbeidsforhold og førebyggande arbeidsmiljøarbeid på dei lokale arbeidsplassane, og myndigheitene vil legge til rette gjennom nødvendige regelverksendringar, tilsyn og rettleiing.

Arbeidsplassar der gode arbeidsforhold er sikra, bidrar i tillegg til auka inkludering og redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet. Ei satsing på førebyggande arbeidsmiljøarbeid er derfor ein viktig del av IA-avtalen. Sjå nærmare omtale under programkategori 29.50.

Sentrale utviklingstrekk på området er nærmare omtalte i del I, punkt 3.3 Arbeidsmiljøtilstanden og punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden.

Førebyggande arbeidsmiljøarbeid

Eit arbeidsmiljø som førebygger skade og sjukdom og fremmar jobbmotivasjon og trivsel, er avgjerande både for at den enkelte skal ha eit godt liv, og for at arbeidslivet skal vere produktivt og inkluderande.

Dei fleste i Noreg har gode og forsvarlege arbeidsforhold, men i fleire yrker og næringar er det framleis utfordringar. Det er også godt dokumentert at det er årsakssamanhengar mellom arbeidsmiljøeksponeringar og redusert helse, redusert jobbengasjement og sjukefråvær hos arbeidstakarar.

Nasjonale overvakingsdata og forsking viser at det framleis finst eit betydeleg potensial for å redusere førekomsten av helsebelastningar blant yrkesbefolkninga gjennom å sette i verk tiltak på arbeidsplassen. Sjå nærmare om utfordringsbildet i del I, punkt 3.3 Arbeidsmiljøtilstanden.

Verksemdene er ansvarlege for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarleg, og for at førebyggande arbeidsmiljøarbeid blir gjennomført. Verksemdene må kartlegge risikoar og sette i verk tiltak ut frå risikoforholda. Medverking, samarbeid og opplæring i arbeidsmiljøarbeid er avgjerande for å lykkes med arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidstilsynet og STAMI gjennomførte i 2025 nye undersøkingar av systematisk HMS-arbeid i norske verksemder. Resultata viser at verksemdene, ved å jobbe med risikovurdering og risikoreduserande tiltak, framleis har eit betydeleg potensial for å førebygge arbeidsrelaterte skadar, sjukdommar og plager betre. Også Kvinnearbeidshelseutvalget peikte i sin rapport, NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak på at det største potensialet for å auke kvinners deltaking og tilknyting til arbeidslivet ligg i å styrke og målrette det systematiske og kunnskapsbaserte førebyggande arbeidsmiljøarbeidet i næringar der sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet er høgt. Myndigheitene legg til rette ved å gi rammer i lovverk og sørge for at det blir drive eit kunnskapsbasert arbeid med tilsyn og rettleiing, og dessutan at det kontinuerleg blir bygd opp ny kunnskap. Som ein del av regjeringa sin plan for Noreg lanserer regjeringa ein nasjonal arbeidsmiljøstrategi, for å styrke det førebyggande arbeidsmiljøarbeidet. Partane i arbeidslivet har bidratt med innspel.

Det førebyggande arbeidsmiljøarbeidet er heilt sentralt i innsatsen for å redusere sjukefråvær og førebygge fråfall frå arbeidslivet og er derfor eit av innsatsområda i Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028. Gjennom eit av verkemidla i IA-avtalen, Arbeidsmiljøsatsinga, bidrar Arbeidstilsynet, STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Havindustritilsynet til å utvikle kunnskap, kompetanse og verktøy om førebyggande arbeidsmiljøarbeid til verksemdene. Det finst også elleve bransjeprogram i ulike bransjar som hovudorganisasjonane i arbeidslivet leier. Sjå nærmare omtale av IA-avtalen under programkategori 29.50.

Tydelegare krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Regjeringa held fram arbeidet for eit styrka psykososialt arbeidsmiljø i verksemdene. Endringar i arbeidsmiljølova som gjer krava til det psykososiale arbeidsmiljøet tydelegare trådde i kraft 1. januar 2026. Arbeidstilsynet er i gang med eit intensivert kommunikasjons- og rettleiingsarbeid for å auke kunnskapen og medvitet om det psykososiale arbeidsmiljøet. Når denne første fasa er over, vil temaet også følgast opp i tilsyn. Regelverksendringane følgast også opp med kunnskapsutvikling. Andelen arbeidstakarar som i levekårsundersøkingane rapporterer om eit belastande psykososialt arbeidsmiljø er høg i enkelte næringar, bl.a. i helse- og omsorg, undervisning, barnehage og SFO, overnatting og servering og luftfart. Dette inkluderer, med unntak for overnatting og servering, også ein høg førekomst av vald og truslar. Arbeidstilsynet har registrert ein generell auke i talet på varsel om hendingar med påført valdsskade og truslar i perioden 2015-2025, og dette er eit alvorleg arbeidsmiljøproblem. Regjeringa prioriterer derfor styrka tilsynsaktivitet på området i dei utsette delane av arbeidslivet. Tiltak som kan styrke førebygginga av psykososiale belastningar er også viktig som eit verkemiddel for at folk skal klare og ønske å jobbe der arbeidskrafta trengs aller mest, slik som f.eks. innan helse og omsorg kor vi veit at behovet vil vekse.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Trygge arbeidstakarar i heile og faste stillingar i eit organisert arbeidsliv gir det beste vernet mot sosial dumping og useriøse arbeidsforhold, bl.a. ved at terskelen for å ta opp problem på arbeidsplassen blir lågare. Regjeringa har lagt frem regelverksendringar som styrker rettane til arbeidstakarane og legg til rette for å auke bruken av faste tilsettingar. Høg organisasjonsgrad og tariffavtaledekning og sterke fagorganisasjonar er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen og bidrar til å redusere risikoen for eit todelt arbeidsliv.

Ein samordna innsats frå fleire myndigheiter er nødvendig for å førebygge og få bukt med arbeidslivskriminalitet. Dette krev samarbeid om kunnskap, verkemiddel og sanksjonar.

Arbeidstilsynet er sentrale i dette arbeidet, og regjeringa har styrka Arbeidstilsynet med til saman over 100 mill. kroner sidan 2021 for å bidra til at tilsynet kan auke kapasiteten på tilsyn, og ta i bruk nye og strengare sanksjonsheimlar.

Organisert arbeidsliv

Organisasjonsgraden for arbeidstakarar har lenge lege stabilt på om lag 50 pst, men har hatt ein auke dei siste åra. I 2025 var den 52,6 pst. noko som er det høgaste nivået på mange år. Organisasjonsgraden er høgast i offentleg sektor, med om lag 80 pst., og under 40 pst. i privat sektor. Samtidig er det utviklingstrekk som kan gjere det utfordrande å halde ved lag og styrke organisasjonsgradane i arbeidslivet.

Andelen lønnstakarar som jobbar i ei verksemd som er medlem av ei arbeidsgivarforeining, har auka dei siste ti åra. Det er anslått at om lag 49 pst. av lønnstakarane i privat sektor er tilsette i ei verksemd med tariffavtale.12 I offentleg sektor har alle verksemder tariffavtale.

Regjeringa førar ein politikk som stimulerer til høgare organisasjonsgrad blant både arbeidstakarar og arbeidsgivarar. Regjeringa vil i samarbeid med organisasjonane i arbeidslivet jobbe for å styrke informasjonen om rolla til fagforeiningane og trepartssamarbeidet, bl.a. gjennom seminar og oppdatert forsking på området.

Organisasjonsgradane aukar13

Tilknytingsformer

Innleige frå bemanningsføretak skal ikkje fortrenge faste stillingar og derfor er regelverket stramma inn. Det er framleis høve til innleige frå bemanningsføretak til vikariat og på visse vilkår kan det gjerast avtale med tillitsvalde om tidsavgrensa innleige. Dessutan kan verksemdene leige arbeidskraft seg imellom.

Bruken av innleige og andre alternative tilknytingsformer blir følgd gjennom fleire kartleggingsprosjekt og utvida statistikk. Innleige har dei siste åra blitt vesentleg redusert innan helse og omsorg. Regjeringa vil utgreie om tenestene kan bli ivaretatt forsvarleg utan unntaket som gir utvida høve til innleige av helsepersonell, med sikte på å legge fram ein plan for avvikling, jf. Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040.

For innleige i arrangementsbransjen er iverksettinga av dei nye innleiereglane foreløpig utsett. Departementet har fått utført ei kartlegging av bruken av innleige ved gjennomføring av arrangement. Denne viser at innleige har eit avgrensa omfang, og at løysingar som bruk av eigne tilsette og kontraktar med oppdragstakarar blir brukt i større grad. Departementet vil vurdere vidare oppfølging.

Det er også gjort ei kartlegging av oppdragsorganisering for konsulent- og rådgjevartenester, med vekt på enkeltpersonføretak og aksjeselskap med ein tilsett. Dei fleste har uendra oppdragsmengde etter innføringa av nye innleigereglar, men sjølvstendig næringsdrivande innan IKT har opplevd nedgang. Ei partssamansett arbeidsgruppe, sett ned av departementet, har vurdert om innleige er ei mogleg tilknytingsform for verksemder der eigaren er einaste arbeidande person. I rapporten frå arbeidsgruppa har dei delt seg i synet på om det er behov for ein særregel for dette formålet. Arbeidsgruppa er samla om å tilrå ein rettleiar for å klargjere handlingsrommet for oppdragsgivar. Departementet arbeidar no med vidare oppfølging.

Regjeringa vil styrke rettigheitene for dei som utførar arbeid gjennom digitale plattformer, eller som på anna vis har ein arbeidskvardag med omfattande digital styring. Det tas sikte på å legge fram eit høyringsforslag om nye reglar som skal gjennomføre direktivet om betre arbeidsvilkår for plattformarbeid i norsk rett. Det blir gjennomført fleire tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om konsekvensane kunstig intelligens og digital styring har for arbeidsmiljø og arbeidstakarane sin medverknad. Regjeringa har tatt initiativ til styrka samarbeid med partane i arbeidslivet om innføring av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Regjeringa la fram ein ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i august 2025.

Handlingsplanen inneheld ei rekke tiltak for å fremme eit organisert arbeidsliv, styrke rettane til arbeidstakarar og hindre at dei blir utnytta, mobilisere forbrukar- og innkjøpsmakt og styrke det tverretatlege samarbeidet om kontroll og oppfølging. Dessutan inneheld planen tiltak for å auke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og tiltak for styrkt internasjonalt samarbeid. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet heng saman med økonomisk kriminalitet. Innsatsen må derfor sjåast i samanheng med oppfølging av tiltaka i Meld. St. 15 (2023–2024) om økonomisk kriminalitet.

Regjeringa vil halde fram med å utarbeide årlege oversikter om korleis tiltaka i handlingsplanen blir følgde opp, og drøfte utfordringar og vidare innsats med partane i arbeidslivet.

Den første statusrapporten for handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet blei publisert i juni 2026.14 Den viser at dei fleste av tiltaka i planen er igangsett. Planen bygger på førre handlingsplan frå regjeringa, og fleire av tiltaka er del av eit vedvarande arbeid, som f.eks. oppfølging av treparts bransjeprogram og ulike informasjonstiltak.

Tverretatleg samarbeid mot A-krim

Det krevst samordna innsats frå ei rekke offentlege myndigheiter for å førebyggje og få bukt med arbeidslivskriminalitet. Det er organisert eit tverretatleg samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet. Etatane arbeider i fellesskap med å bygge og dele kunnskap om kriminelle aktørar i arbeidslivet. Kunnskapen blir lagt til grunn for å prioritere innsats, verkemiddel og sanksjonar. Eit døme frå det siste året er etatane sitt felles arbeid med etterretning, kontrollinnsats og rettleiing overfor aktørar som driv med naturbasert opplevingsturisme i Nord-Noreg. Oppfølginga skjer i samarbeid med ei rekke andre offentlege og private aktørar. Målet er å stanse ulovleg verksemd og gjere nye aktørar i næringa kjende med sine plikter etter norsk lovgjeving.

I samsvar med regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet skal den tverretatlege innsatsen mot arbeidslivskriminalitet vidareutviklast. Departementa arbeider med tiltak for å følge opp dette. Det er bl.a. behov for å sjå nærmare på korleis styringa av samarbeidet kan forbetrast, korleis rolle- og arbeidsfordelinga mellom etatane bør vere og korleis forholdet skal vere mellom a-krimsamarbeidet og andre samarbeidsflater mot økonomisk kriminalitet.

Internasjonalt samarbeid

European Labour Authority (ELA)

Noreg deltar i den europeiske arbeidsmarknadsmyndigheiten (ELA). Saman med dei andre EØS/EFTA-statane har vi ein nasjonal kontaktperson i ELA, National Liaison Officer (NLO).

Mandatet til ELA omfattar fleire EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Det gjeld bl.a. utsending av arbeidstakarar i forbindelse med tenesteyting, visse reglar innanfor vegtransport, fri bevegelse av arbeidskraft og trygdekoordineringsreglane.

Samarbeidet innanfor ELA inngår som eit av tiltaka i den nye handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Full deltaking i aktivitetane til ELA kan bidra til ein meir samordna og effektiv innsats mot grenseoverskridande arbeidslivskriminalitet, betre informasjonsutveksling og bistand frå ELA ved tilsyn som blir gjennomførte saman med andre statar. ELA skal også bidra til meir effektiv og rettferdig arbeidsmobilitet i den indre marknaden, bl.a. gjennom EURES.

Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen (ILO)

ILO er ein viktig internasjonal arena for å fremme grunnleggande rettar i arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Myndigheitene og partane i arbeidslivet samarbeider om norsk oppfølging av ILO gjennom arbeidet i den norske ILO-komiteen.

Den 114. Arbeidskonferansen til ILO

ILO heldt den 114. Arbeidskonferansen frå 1. til 12. juni 2026 i Genève. Dette er ILOs årlege generalforsamling, og konferansen samlar regjeringar, og arbeidsgivar- og arbeidstakarrepresentantar frå ILO sine 187 medlemsland for å drøfte ulike tema knytte til det globale arbeidslivet. Om lag 5600 delegatar og rådgivarar deltok i arbeidet på årets konferanse. Generaldirektøren sin rapport til konferansen handla i år om eit svært sentralt tema «A moment of choice: Harnessing artificial intelligence for decent work». Rapporten blei drøfta over fleire dagar, og her deltok arbeids- og inkluderingsministeren med eit norsk innlegg.

Konferansen hadde ei andregongs drøfting av ein konvensjon og ein rekommandasjon om anstendig arbeid i plattformøkonomien. Det blei fatta vedtak om en konvensjon men av tidsmessige grunnar blei det ikkje vedtatt ein rekommandasjon. I tillegg var det viktige diskusjonar i fleire komitéar, bl.a. om ei transformativ dagsorden for likestilling i arbeidslivet, og om sosial dialog og trepartssamarbeid. Komitéane oppmodar styret og generaldirektøren om ta omsyn til konklusjonane og utarbeide handlingsplanar for å sette dei ut i livet.

Tolking av konvensjon ILO nr. 87 med omsyn til retten til streik

I desember 2023 sendte ILO eit fortolkingsspørsmål til FN-domstolen (ICJ). Spørsmålet var om streikeretten er verna av ILO konvensjon nr. 87 frå 1948. Dette er eit prinsipielt spørsmål som det har vore stor ueinigheit om i ILO over lang tid. Fleire statar og organisasjonar leverte skriftlege og munnlege innlegg gjennom prosessen. Noreg argumenterte for at retten til å streike er ein menneskerett som er verna av konvensjon 87 om foreiningsfridom og beskyttelse av organisasjonsretten. Innspelet bygger på ønsket til regjeringa om å legge vekt på arbeidstakarrettigheiter i arbeidet med å fremme menneskerettar internasjonalt. Det er også ei solidarisk handling med arbeidstakarar i alle verdas land.

ICJ avsa si fråsegn den 21. mai 2026. ICJ slår samrøystes fast at domstolen har kompetanse til å gi den rådgjevande fråsegna som er etterspurd og med ti røyster mot fire var domstolen av den oppfatninga at retten til streik for arbeidstakarar og deira organisasjonar er verna etter konvensjonen om foreiningsfridom og vern av organisasjonsretten, 1948 (nr. 87). ICJ har ikkje tatt ei avgjerd om det presise innhaldet, omfanget eller utøvinga av denne retten.

ILO vel nytt styre i juni 2027

ILO sitt styre har tre møte i året (mars, juni og november). Styret er samansett av 28 representantar frå myndigheitene og 14 representantar frå kvar av partane. I tillegg kjem 28 vararepresentantar. Det er etablert ei uformell nordisk rotasjonsordning som sikrar at eitt nordisk land alltid har plass i styret. Noreg skal ha styreplassen frå 2027–2030 for første gong sidan perioden 2014–2017. Noreg vil ha plass som varamedlem i styret, noko som inneber at vi ikkje vil ha rett til å stemme.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: 41 050 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidstilsynet følger opp at norske verksemder held eit høgt nivå med omsyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerheit. Vidare følger Arbeidstilsynet, på eit fagleg og sjølvstendig grunnlag, opp at verksemdene ivaretar ansvaret sitt etter arbeidsmiljølovgivinga, allmenngjeringslovgivinga og anna relevant regelverk som ligg til myndigheita Arbeidstilsynet har.

Tilsynsmyndigheita til Arbeidstilsynet omfattar meir enn 220 000 verksemder med om lag 2,8 millionar tilsette i det landbaserte arbeidslivet. Arbeidstilsynet rettar innsatsen mot næringane, yrka og verksemdene der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helsebelastningar, useriøsitet og alvorlege brot på arbeidsmiljølova.

Arbeidstilsynet er også sekretariat for Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda og Tvisteløysingsnemnda, som er eigne forvaltningsorgan.

Arbeidstilsynets organisering blei endra frå 1. januar 2026, og består no av eit direktorat og eit tilsyn (ytre etat) fordelt på 5 tilsynsområder og nasjonale funksjonar. Arbeidstilsynet disponerte 711 årsverk i 2025, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategiar og tiltak for 2027

Arbeidstilsynets innsats bidrar både til at det førebyggande arbeidet i verksemdene blir betra, at verksemdene sørger for forsvarlege arbeidsforhold, og at fleire kriminelle aktørar blir avdekte og stansa eller får redusert handlingsrom. Dette bidrar til målet om eit sikkert og seriøst arbeidsliv, medrekna å hindre fråfall og auke inkluderinga, i tillegg til at det også bidrar til målet om å redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet.

Det er viktig at Arbeidstilsynet er synlege og nærverande i arbeidslivet. Det viktigaste verkemiddelet deira er tilsyn, og den mest brukte reaksjonen deira er pålegg til verksemdene om å utbetre påpeikte forhold. I 2025 blei det gjennomført over 14 000 tilsyn, og det blei vedtatt over 19 000 pålegg om forbetringstiltak. Ei kunnskapsoppsummering frå STAMI har vist at pålegg om å rette opp brot på regelverket fører til betre etterleving hos dei aller fleste kontrollerte verksemdene. Pålegg er såleis ein effektiv reaksjon i veldig mange tilfelle.

I tida framover skal Arbeidstilsynet gjennomføre fleire tilsyn og vere meir til stades og synlegare, og på den måten påverke fleire direkte. Fleire og meir treffsikre tilsyn kan også føre til meir bruk av strenge reaksjonar i dei mest alvorlege sakene. For å komme dit effektiviserer Arbeidstilsynet arbeidsprosessane sine og metodikken sin, f.eks. gjennom å bruke meir digitalisering i delar av prosessane.

Det er også viktig at Arbeidstilsynet har ei spesiell merksemd på utfordringar som kan komme av plattformarbeid, og at dei bidrar til myndigheitenes innsats for å sikre rettigheitene til arbeidstakarar som utførar arbeid gjennom digitale plattformar.

Arbeidstilsynet rår også over andre verkemiddel når dei følger opp verksemder, f.eks. rettleiing og kunnskapsformidling, regelverksutvikling, og godkjenningsordningar. Etaten skal nytte det verkemiddelet som har størst effekt basert på den kunnskapen dei har om forholda i arbeidslivet.

Arbeidstilsynet har også eit forpliktande strategisk og operativt samarbeid med andre myndigheiter, også internasjonalt, og dei samhandlar med partane i arbeidslivet og bransjeorganisasjonar.

Innsats for betre førebyggande arbeid i verksemdene

I delar av arbeidslivet finst det verksemder som ikkje i tilstrekkeleg grad arbeider systematisk og førebyggande med kjende og til dels alvorlege arbeidsmiljøutfordringar. Arbeidstilsynet erfarer at særleg små verksemder kan ha mangelfulle risikovurderingar, og utfordringane varierer både mellom yrke og bransjar og frå arbeidsplass til arbeidsplass. Arbeidstilsynet samarbeider tett med STAMI for å sikre oppdaterte og kunnskapsbaserte tilstandsvurderingar og risikobilde. Kva verkemiddel Arbeidstilsynet vel, avheng bl.a. av kva som er arbeidsmiljøutfordringane i den aktuelle verksemda, og kor omfattande, komplekse og alvorlege utfordringane er. I tillegg avheng det av kva kunnskap, motivasjon og ressursar verksemda har til å forbetre arbeidsmiljøet.

Arbeidsmiljø handlar om innhaldet i arbeidet og korleis verksemdene organiserer, planlegg og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplassen. Førebygging er eit langsiktig og kontinuerleg arbeid, der bl.a. kunnskapen og samarbeidet til arbeidsgivarane og arbeidstakarane om systematisk førebyggande arbeid er viktige faktorar for å lykkast. Arbeidstilsynet vil arbeide vidare med arbeidsmiljøsatsinga i samarbeid med STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Havindustritilsynet. Vi viser til nærmare omtale av verkemidla under IA-avtalen under programkategori 29.50.

Etter dei tidlegare omtalte endringane i regelverket går det tydeleg fram av lova at kravet om eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø gjeld like mykje og på same måte for det psykososiale arbeidsmiljøet som for det fysiske og at bl.a. emosjonelle belastningar, motstridande krav og stor arbeidsmengde er arbeidsmiljøfaktorar som må vurderast og handterast på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet er i gang med en informasjons- og rettleiingskampanje og arbeider saman med partane om det.

Arbeidstilsynet gjennomførte over 7 500 tilsyn innanfor arbeidet med førebygging i verksemdene i 2025, om lag på same nivå som året før. Innsatsen har ført til at meir enn 4 200 verksemder har gjennomført eitt eller fleire forbetringstiltak.

Fleire studiar dei seinare åra har vist at sjukdom er den klart største årsaka til arbeidsrelaterte dødsfall og tap av livskvalitet. I tillegg er kostnadene knytte til arbeidsrelaterte sjukdommar betydeleg. Derfor rettar Arbeidstilsynet no meir av innsatsen mot sjukdomsførebygging, og det kjem dei til å halde fram med dei neste åra.

Innsats mot sosial dumping og useriøsitet

Arbeidstilsynet følger opp at verksemdene oppfyller krava frå arbeidstakarane til lønns- og arbeidsvilkår, innkvartering og sikkerheit, spesielt i næringar med ein høg del utanlandske arbeidstakarar og i næringar med allmenngjord lønn. Arbeidstilsynet følger også opp at verksemdene ivaretar ansvaret sitt for å etterleve vilkåra for innleige.

Arbeidstilsynet nyttar ulike verkemiddel for å bidra til at verksemdene har seriøse og anstendige arbeidsvilkår. I dette inngår bl.a. tilsyn, rettleiing om rettar og plikter i arbeidsforhold, bl.a. gjennom Servicesentera for utanlandske arbeidstakarar (SUA), og dessutan målretta informasjonstiltak og kampanjar retta mot utanlandsk arbeidskraft på relevante språk. Etaten har også ein fleirspråkleg chatbot for å understøtte arbeidstakarar og arbeidsgjevarar med svar på relevante spørsmål. I tillegg kan kven som helst melde inn tips via nettsida deira på både norsk og engelsk.

I 2025 gjennomførte Arbeidstilsynet over 5 500 tilsyn mot sosial dumping og useriøsitet, ei relativt stor auke frå året før. På bakgrunn av tilsyna, og annan innsats mot useriøsitet, sette om lag 2 800 verksemder i verk eitt eller fleire forbetringstiltak.

Arbeidstilsynet forvaltar fleire godkjenningsordningar og register som bidrar til større seriøsitet. Dette gjeld bl.a. for verksemder innan bilvask, dekkskift og dekkhotell, bedriftshelsetenester, reinhaldsverksemder og verksemder med løyve til asbestarbeid. Dei forvaltar også godkjenningsordninga for bemanningsføretak. Dette skal bidra til at verksemder som tilbyr slike tenester, oppfyller krav i forhold til arbeidsmiljø og krav til seriøse lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakarane sine. I tillegg skal det bli enklare for tenestekjøparar og innleigarar å velje seriøse leverandørar.

Allmenngjeringsordninga bidrar til å hindre sosial dumping og konkurransevriding. Tilsyn og reaksjonar forsterkar denne effekten fordi dei gjer det meir sannsynleg at brot på regelverket blir oppdaga. Arbeidstilsynet fører tilsyn med informasjonsplikta og sjå-tilplikta til bestillarar og oppdragsgivarar, og følger opp om offentlege oppdragsgivarar etterlever krava til kontroll og oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår ved anskaffingar.

Treparts bransjeprogram er eit viktig tiltak i kampen mot useriøsitet. I dei ulike treparts bransjeprogramma (reinhald, bilpleie, landbruk og gartneri, uteliv og transport) har Arbeidstilsynet, saman med partane i arbeidslivet, gjennomført fleire rettleiings- og informasjonstiltak for å auke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringar og førebygge useriøsitet i desse bransjane.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er framleis ei utfordring i delar av arbeidslivet, og innsatsen krev eit breitt samarbeid mellom ulike myndigheiter, jf. tidlegare omtale.

Som del av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet gjennomførte etaten om lag 1 300 tilsyn i 2025 mot dette formålet. 440 verksemder har sett i verk eitt eller fleire forbetringstiltak.

Arbeidstilsynet har samarbeidsavtalar med tilsynsmyndigheitene i Estland, Litauen, Latvia, Polen, Romania og Bulgaria. Formålet med avtalane er å samarbeide om både informasjons- og rettleiingstiltak, og kontrolltiltak f.eks. gjennom felles samordna kontrollar for å gjere det vanskelegare for utanlandske aktørar å utføre arbeidslivskriminalitet i Noreg. Arbeidstilsynet samarbeider med tilsynsmyndigheitene i dei andre nordiske og baltiske landa om bl.a. analysearbeid og utveksling av erfaringar med tilsynsinnsats og trepartssamarbeid. I tillegg deltar dei i ei rekke ELA-aktivitetar knytt til kunnskapsdeling, tilsynsverktøy og informasjonstiltak. Regjeringa vidarefører Fondet for trepartssamarbeid og sosial dialog som ein del av EØS-midlane. Dette gir grunnlag for å finansiere tiltak innan tilsyn, informasjon og erfaringsdeling mellom Arbeidstilsynet og tilsynsmyndigheitene i mottakarlanda. Det er også høve til tilsvarande samarbeidstiltak med land utanfor EØS-området som grenser til mottakarland. Arbeidstilsynet vil legge vekt på tiltak innan informasjon, rettleiing og tilsyn overfor arbeidstakarar frå land utanfor EØS-området som kjem til Noreg for å arbeide. Slike tredjelandsborgarar kan vere særskilt utsett for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i dei europeiske arbeidsmarknadene.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker lønns- og driftsutgifter til Arbeidstilsynet. Dette skal bl.a. finansiere tilsyn, rettleiing, kunnskapsutvikling og informasjon, behandling av søknader, dispensasjonar, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

For 2027 foreslår regjeringa ei løyving på 982,1 mill. kroner, noko som samla sett inneber ein auke på 25,7 mill. kroner frå saldert budsjett for 2026, inkludert pris- og lønnsjusteringar.

Regjeringa foreslår å redusere driftsløyvinga til Arbeidstilsynet med 0,7 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knytt til reduserte leigekostnader for statlege verksemder.

Løyvinga er redusert med 0,1 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 1605, post 01, som følge av rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til tryggingstiltak og IT-infrastruktur for økonomitenestene til DFØ.

Regjeringa foreslår at løyvinga under kap. 640, post 01, kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3640, post 06 og post 07, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombod

Løyvinga dekker kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordninga med regionale verneombod i overnattings- og serveringsverksemdene og reinhaldsbransjen.

Regjeringa foreslår at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3640, post 08, jf. forslag til romartalsvedtak.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 20,5 mill. kroner.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyr

Posten omfattar inntekter frå gebyr i forbindelse med kjemikaliekontroll.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 6 mill. kroner.

Post 06 Refusjonar

Posten omfattar bl.a. refusjonar for midlertidige utlegg og innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakaravgift.

Regjeringa foreslår at Arbeidstilsynet kan overskride løyvinga under kap. 640, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til romartalsvedtak.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 4,2 mill. kroner.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyr

Posten omfattar gebyrinntekter for tenester Arbeidstilsynet utfører for verksemdene ved byggesaksbehandling, etter arbeidsmiljølova § 18-9.

Regjeringa foreslår at Arbeidstilsynet kan overskride løyvinga under kap. 640, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til romartalsvedtak.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 27,6 mill. kroner.

Post 08 Refusjon av utgifter til regionale verneombod

Inntektene under posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombod som blir administrerte av Arbeidstilsynet. Utgiftene blir ført på kap. 640, post 21.

Regjeringa foreslår at Arbeidstilsynet kan overskride løyvinga under kap. 640, post 21, mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til romartalsvedtak.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 20,9 mill. kroner.

Post 85 Tvangsmulkt

Inntektene under posten omfattar innkravd tvangsmulkt som verksemder er blitt ilagde fordi dei ikkje har følgt pålegg frå Arbeidstilsynet.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 7,2 mill. kroner.

Post 86 Gebyr for brot

Posten omfattar inntekter frå gebyr som er blitt ilagde verksemder for brot på arbeidsmiljøregelverket.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 60 mill. kroner.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskingsinstituttet på arbeidsmiljø- og arbeidshelseområdet i Noreg. STAMI skal få fram og foredle kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse og formidle denne kunnskapen til heile breidda av norsk arbeidsliv.

STAMI bygger verksemda si på forsking og vitskapleg fagkompetanse, og fordeler ressursinnsatsen mellom forsking, arbeidsmiljøovervaking, arbeidslivsstøttande oppgåver, myndigheitsstøttande funksjonar, undervisning og kunnskapsformidling. STAMI skal bidra til den internasjonale forskingsfronten, hente heim kvalitetssikra kunnskap og omsette og formidle denne til det beste for norsk arbeidsliv. Gjennom dette skal STAMI bidra til kunnskapsbaserte tiltak og prioriteringar i norske verksemder og hos arbeidsmiljømyndigheitene og partane i arbeidslivet.

STAMI forskar på faktorar som kan bidra til å fremme god arbeidshelse, gode arbeidsmiljøforhold og førebygge arbeidsrelatert sjukdom, skade og fråfall frå arbeidslivet. Det faglege nedslagsfeltet til STAMI dekker alle forhold som speler inn på arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet skal, så langt det er mogleg, dekke det behovet arbeidslivet har for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidsforhold, og har bl.a. ansvaret for å halde ved lag og vidareutvikle kompetanse på forsking om arbeidsrelaterte kjemikalieskader. Innsatsen til instituttet skal støtte opp under arbeidet med å vidareutvikle eit trygt og inkluderande arbeidsliv i Noreg.

Instituttet har eit fagråd med representasjon frå partane i arbeidslivet og arbeidsmiljømyndigheitene.

STAMI disponerte ved inngangen av 2026 om lag 143 årsverk.

Rapportering, tiltak og strategiar for 2027

STAMI bidrar til kvalitetssikra kunnskap om årsakssamanhengar mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Sikker kunnskap er viktig for å drive god førebygging og forbetring, særleg i ei tid prega av høg endrings- og omstillingstakt. På arbeidsmiljøområdet er det spesielt viktig med ein uavhengig og partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høg vitskapleg standard og tillit.

I 2025 omfatta den vitskaplege publiseringsaktiviteten ved STAMI 84 vitskaplege artiklar publiserte i fagfellevurderte tidsskrift. Dette svarar til 1,9 vitskaplege artiklar per forskarårsverk, noko som indikerer ein høg kunnskapsproduksjon. Instituttet hadde i alt 88 pågåande forskingsprosjekt i 2025. Av desse hadde 47 prosjekt ei budsjettramme på over to millionar. 31 prosjekt var nye i 2025. Over halvparten av prosjekta blir gjennomførte i samarbeid med internasjonale forskarar. Tematikken i prosjekta dekker breidda i kunnskapsbehova på arbeidsmiljøområdet i norsk arbeidsliv godt.

På grunnlag av nasjonale arbeidsmiljøovervakingsdata har STAMI dei siste åra vore særleg opptatt av å formidle kunnskap om kva for arbeidsmiljøfaktorar som er blant dei viktigaste å arbeide med i Noreg. I tillegg har instituttet retta merksemd mot samanhengane mellom arbeidsmiljøet i verksemdene og kva kvalitet og resultat dei oppnår.

STAMI fordeler forskingsinnsatsen mellom tre hovudområde. Desse områda speglar utfordringar knytte til arbeidsrelatert sjukdom i norsk arbeidsliv:

1. psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, irekna arbeidstid, fråfall, inkluderande arbeidsliv og nye organisasjons- og arbeidsformer

2. fysiske og mekaniske arbeidseksponeringar

3. kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, irekna effektar av nanoteknologi og andre nye teknologiar

STAMIs strategi for perioden 2026–2035 legg særleg vekt på forsking knytt til ny teknologi og digitalisering, grøn omstilling og auka arbeidsdeltaking. Robuste nasjonale datakjelder, styrkt internasjonalt samarbeid og vidareutvikling av forskingsmetodikk er framheva i strategien som svært viktige faktorar for produksjonen av relevant kunnskap av høg kvalitet på feltet.

Eit av dei sentrale innsatsområda til STAMI er Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOA har som mål å utvikle eit felles kunnskapsgrunnlag om statusen og utviklinga på arbeidsmiljøområdet for aktørane i arbeidslivet. Dei viktigaste oppgåvene til NOA er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidshelse i Noreg og å legge dette materialet til rette for kunnskapsbaserte risikovurderingar og prioriteringar hos tilsynsetatane. NOA gjer data og informasjon tilgjengelege på noa.stami.no og gjennom ei eiga faktabok om arbeidsmiljø og -helse kvart tredje år. Den neste kjem i 2027.

STAMI har arbeidd vidare med arbeidsmiljøsatsinga i samarbeid med Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Havindustritilsynet. Sjå nærmare omtale av verkemidla under IA-avtalen under programkategori 29.50. STAMI har ei sentral rolle i kunnskapsproduksjonen, utvikling av kunnskapsbaserte arbeidsmiljøverktøy og samhandlinga mellom bransjeprogram og arbeidsmiljøsatsing.

STAMI vidareutviklar kontinuerleg metodar og kanalar for kunnskapsutvikling og -formidling for å styrke tilbodet til alle målgrupper og legge betre til rette for forskingsbasert førebyggande verksemd. Instituttet arbeider også systematisk med å bygge opp store databasar med tidsseriedata, som framover vil gi eit solid grunnlag for forsking på årsakssamanhengar innan arbeidsmiljø og arbeidshelse. STAMI har vidare eit særskilt ansvar for å følge med på, kvalitetssikre og hente relevant kunnskap frå den internasjonale forskingsfronten, og for å utarbeide systematiske kunnskapsoppsummeringar på sentrale fagområde for norsk arbeidsliv.

Budsjettforslag 2027

Post 50 Statstilskot

STAMI er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter, med løyving som netto tilskot til drift av instituttet. Inntektene instituttet får frå bidragsforskinga, har dei siste åra utgjort om lag 15 pst. av det totale budsjettet deira, medrekna offentlege midlar frå andre finansieringskjelder, først og fremst Noregs forskingsråd, fond i EU/EØS og andre forskingsfond.

Løyvinga er endra som følge av pris- og lønnsjusteringar og gevinstrealiseringar m.m.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 193,3 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkarar i Nordsjøen

Kap. 647 Kompensasjonsordning for oljepionerane

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: 1 500 000 kroner

Allmenn omtale

I tråd med anbefalingane og berekningane frå rapporten frå oljepionerkommisjonen, NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning ble det med verknad frå 1. januar 2026 oppretta ei kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar.

Rapport

Kompensasjonsordninga blei opna for søknader den 5. januar 2026. Det er den uavhengige oljepionernemnda som behandlar søknader. I samanheng med Revidert nasjonalbudsjett for 2026 blei det gjort ei endring i sjukdomslista i lova (sjå Prop. 96 S (2025–2026) og Prop. 95 LS (2025–2026). Per 31. august 2026 har oljepionernemnda teke imot 197 søknader, og behandla 149 av dei. 47 søknader har blitt innvilga, og det er til saman utbetalt 44,2 mill. kroner. Tolv av sakane er sendt vidare til arbeidsmedisinsk utgreiing.

Delar av midlane til administrasjon av ordninga er løyva på kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, post 01 Driftsutgifter, og kap. 732 Regionale helseføretak, post 70 Særskilte tilskot, kan overførast, kan nyttes under postane 72, 73, 74 og 75.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter, kan overførast

Posten omfattar utgifter til å drifte nemnd og sekretariat, og dessutan nødvendige kostnader til IKT-utvikling, arkivering, søknadsbehandling og utbetaling av kompensasjon.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 11,7 mill. kroner.

Post 70 Kompensasjonsutbetalingar til oljepionerane, overslagsløyving

Posten omfattar utbetalingar til kompensasjon til oljepionerar som fylle vilkåra i ordninga. Vilkåra framkommer av Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar, sjå også Prop. 7 L (2025–2026).

For 2027 er det foreslått ei løyving på 52,9 mill. kroner.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklaren m.m.

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: 1 395 000 kroner

• Post 21: 590 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsretten er ein spesialdomstol som avgjer kollektivrettslege tvistar innanfor dei rammene for domsmyndigheitene som arbeidstvistlova og tenestetvistlova trekker opp. Arbeidsretten behandlar også tvistar om forståing, gyldigheit og eksistens av tariffavtalar og saker om brot på fredsplikta og om erstatningsansvar for tariffbrot og ulovleg arbeidskamp.

I tillegg til den dømmande verksemda skal Arbeidsretten drive utoverretta fagleg verksemd.

Riksmeklaren er ein uavhengig institusjon som meklar i tariffkonfliktar der det er brot mellom partane i forhandlingane om å opprette og/eller fornye tariffavtale. Samfunnsoppdraget til Riksmeklaren er å bidra til å bevare arbeidsfreden ved å hjelpe partane i arbeidslivet gjennom mekling og finne minnelege løysingar i interessetvistar.

Arbeidsretten og Riksmeklaren disponerte ved inngangen til 2026 hvv. fire og to tilsette, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapport

Arbeidsretten fekk inn 33 nye saker i 2025, mot 21 i 2024. Retten avsa 11 dommar i 2025, mot 19 i 2024. Talet på dagar med hovudforhandlingar var 26 i 2025, mot 39 i 2024. Tida som gjekk frå ei stemning kom inn til Arbeidsretten, til det blei halde hovudforhandling, var i 2025 5 månader og 24 dagar, mot 7 månader og 12 dagar i 2024.

Saksmengda til Riksmeklaren kan variere mykje mellom år med hovudoppgjer og år med mellomoppgjer. 2025 var eit år med mellomoppgjer. Talet på saker i 2025 var på nivå med tidlegare mellomoppgjer.

Det kom inn totalt 21 meklingssaker i 2025, dette er om lag det same talet som i 2023 da det også var mellomoppgjer. Ein sak enda i konflikt. Talet på konfliktar (1) i 2025 har ikkje vært lågare sidan 2011.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar driftsutgiftene til Arbeidsretten og Riksmeklaren m.m.

Løyvinga er endra som følge av pris- og lønnsjusteringar. Regjeringa foreslår å redusere driftsløyvinga til Arbeidsretten og Riksmeklaren med 0,1 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knytt til reduserte leigekostnader for statlege verksemder.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 28,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 01

Saksmengda og utgiftene til institusjonane på kapittelet varierer ut frå korleis lønnsoppgjera går, om det er hovud- eller mellomoppgjer, og om oppgjera er samordna eller forbundsvise. Posten skal dekke utgifter ved institusjonane på kapittelet og dessutan kompetanseoppbygging og utgreiingar innan feltet kollektiv arbeidsrett.

For å kunne handtere svingingane i budsjettbehova frå år til år har posten stikkorda «kan overførast» og «kan nyttast under post 01».

For 2027 er det foreslått ei løyving på 0,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskot til fagleg utvikling

Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo driv eit løpande fagleg utviklingsarbeid innanfor arbeidsrett. Målet er å oppretthalde, styrke og vidareutvikle brei fagleg kompetanse på feltet, både i eit samfunnsperspektiv og for det praktiske retts- og arbeidsliv. Arbeidet omfattar både nasjonal og internasjonal arbeidsrett, med særleg vekt på EØS-rett, inkludert utviklinga i rettspraksis. Arbeidet er eit viktig og nødvendig bidrag til den løpande kunnskapsutviklinga innanfor arbeidsrett. Gjennom dette arbeidet bidrar fakultetet også til å binde saman fagmiljøa innan arbeidsrett som finns på dei andre universiteta og lærestadene i landet. Arbeidet speler også ei viktig rolle i eit samfunnsperspektiv, bl.a. ved å legge til rette for involvering av- og samhandling med partane i arbeidslivet. For inneverande periode (2018–2027) bidrar myndigheitene årleg med 50 pst. av kostnadene i prosjektet.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 2,4 mill. kroner.

Programkategori 09.50 Pensjonar m.m. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.50 fordelte på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelte på kapittel

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal vere økonomisk og sosialt berekraftig, og at det skal sikre føreseielege og gode pensjonar for både dagens og kommande generasjonar. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiv til arbeid, samtidig som det er fleksibelt, slik at alle kan velje sjølv når dei vil ta ut pensjon, og kor stor del dei skal ta ut.

Det samla pensjonssystemet blir ofte omtalt som tredelt, med alderspensjonen frå folketrygda, tenestepensjonar (pensjonar opptente i arbeidsforhold) inkludert AFP og dessutan individuell pensjonssparing. Denne programkategorien omfattar tenestepensjonsordningar i Statens pensjonskasse.

Det blir dessutan vist til mål 8 om gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar i del I i innleiinga.

Allmenn omtale

Programkategorien omfattar både ytingane som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative drifta av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse forvaltar den største tenestepensjonsordninga i Noreg. Ytingane frå Statens pensjonskasse omfattar

• alderspensjon

• uførepensjon

• etterlatnepensjon (barnepensjonar og enke- og enkemannspensjonar)

Statens pensjonskasse administrerer òg pensjonsordningar for bl.a. statsrådar, stortingsrepresentantar, apotekverksemd, det kunstnariske personalet ved Den Norske Opera & Ballett og følgepersonar i utanrikstenesta. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse

• pensjonar av statskassa, jf. nærmare omtale under kap. 611 Pensjonar frå statskassa

• avtalefesta pensjon (AFP)

• enkelte særordningar for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tenestegjering i internasjonale operasjonar m.m.)

• eingongserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• tariffbaserte personskadeerstatningar (særavtalar for reiser innanlands og utanlands, stasjonering i utlandet m.m.)

• krav etter bilansvarslova for personskade forårsaka av bilane til staten

• bustadlån for yrkesaktive medlemmer og pensjonistar i Statens pensjonskasse, jf. kap. 1565 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

• krav etter yrkesskadeforsikringslova for tilsette i staten, jf. kap. 1566 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

• gruppelivsordninga heimla i hovudtariffavtalen (HTA) § 23 (erstatning til etterlatne når medlemmer døyr), jf. kap. 1567 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Medlemmer15

Staten har sidan 1917 hatt ei lovheimla tenestepensjonsordning for embets- og tenestemennene sine og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2025 om lag 1 159 000 medlemmer. Av desse er det om lag 335 000 pensjonistar, 303 000 yrkesaktive medlemmer og 12 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 509 000 medlemmer rett til oppsett pensjon. Desse medlemmene har opparbeidd seg pensjonsrettar i Statens pensjonskasse, men er for tida ikkje tilsette i ei medlemsverksemd.

Statstilsette (tilsette i staten som juridisk eining) og kommunalt og fylkeskommunalt tilsette lærarar har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. Av dei yrkesaktive medlemmene høyrer i overkant av halvparten til i statsforvaltninga, om lag ein tredel høyrer til i skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor, og om lag ein tidel høyrer til i andre verksemder.

Overføringsavtalen

Det er inngått ein overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre leverandørar av offentlege tenestepensjonsordningar (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfesta pensjonsordningar). Overføringsavtalen skal sikre at pensjonen til medlemmene ikkje blir påverka ved skifte av arbeidsgivar innanfor offentleg sektor. Statens pensjonskasse er koordinerande organ for overføringsavtalen og administrerer bl.a. regelverket for oppgjer (refusjon) mellom pensjonsordningane.

Kap. 611 Pensjonar frå statskassa

Allmenn omtale

Pensjon frå statskassa (rettferdspensjon) er ei særordning etablert gjennom praksis med heimel i Grunnlova § 75 bokstav i. Gjennom ordninga kan Stortinget, ut frå ei skjønnsmessig vurdering, gi pensjon til personar som ikkje har kunna tene opp pensjonsrettar i Statens pensjonskasse på ordinær måte. Dei som får pensjon frå statskassa, er i hovudsak tidlegare lokalt tilsette arbeidstakarar ved norske utanriksstasjonar som ikkje er dekte av adekvate lokale trygde- og forsikringsordningar.

Pensjon frå statskassa blir berre gitt unntaksvis, men representerer ein viktig sikringsventil som har stor verdi for dei få det gjeld. Ordninga blir administrert i samarbeid med Utanriksdepartementet.

Rapport

Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir midlertidig tilsegn om pensjonar frå statskassa etter søknad. Forslag til vedtak blir lagde fram for Stortinget i ein eigen årleg proposisjon. Departementet gav tilsegner om 13 nye pensjonar i 2025. I 2024 og 2023 blei det gitt tilsegner om hvv. 12 og 16 nye pensjonar.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027.

Anslaget for 2027 er på 20 mill. kroner. Dette er 2 mill. kroner høgare enn anslaget i saldert budsjett for 2026. Anslaget for 2027 er basert på prognose for 2026.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 20 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskot til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Den delen av netto pensjonsutgifter som ikkje blir finansiert av premieinnbetalingar, dekker staten ved tilskot. Ifølge § 16 i lov om Statens pensjonskasse skal alle medlemmer betale innskot med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. Ifølge § 18 skal alle medlemsverksemder betale arbeidsgivarandelen av pensjonspremien. Sjå nærmare omtale av pensjonspremie nedanfor under overskrifta Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synleggjering av pensjonskostnadene til staten.

Inntektssida utgjer i første rekke pensjonspremie frå medlemsverksemdene. Dette er innskot for pensjonsrettar som skal utbetalast langt fram i tid, mens utbetalingane er til dei som tidlegare har vore yrkesaktive, eller etterlatne etter dei. Det er derfor ikkje nokon direkte samanheng mellom utgiftene og inntektene på kapittelet i kvart enkelt budsjettår. Utgiftssida utgjer i første rekke utbetalingar til alderspensjon, uførepensjon, etterlatnepensjon og avtalefesta pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivingar, administrasjonsutgifter og renteutbetalingar. Det blir òg budsjettert utbetalingar til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikkje blir dekte av premieinnbetalingar.

Hovudtrekk ved regelverket og foreslåtte endringar

Alderspensjon frå offentleg tenestepensjon er utforma på to ulike måtar, ei bruttoordning og ei påslagsordning, og kva årskull ein høyrer til, avgjer kva for modell som gjeld.

For dei som i dag får alderspensjon frå offentleg tenestepensjon, er heile eller det mest vesentlege av tenestepensjonsordninga ei bruttoordning, det vil seie at ho sikrar eit samla nivå på tenestepensjonen og folketrygda. Først blir det berekna ein brutto tenestepensjon, som ved full oppteningstid utgjer 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tenestepensjon blir berekna ved at det blir gjort frådrag for alderspensjon frå folketrygda etter bestemte samordningsreglar.

Den nye påslagsordninga gjeld for årskull fødde i 1963 eller seinare og blei sett i verk 1. januar 2020. Årskull fødde før 1963 skal behalde bruttoordninga. Den nye tenestepensjonen fekk verknad for utbetalt pensjon når 1963-kullet fylte 62 år, det vil seie frå 2025. For årskull fødde i 1963 eller seinare gjeld også ein ny avtalefesta pensjon (AFP).

Som i bruttoordninga er dei nye reglane like for kvinner og menn, og dei sikrar ei livsvarig utbetaling av pensjon. Den nye ordninga gir betre insentiv til å stå lenger i jobb og gjer det lettare for offentleg tilsette å kompensere for effekten av levealdersjusteringa. Den nye alderspensjonen er utforma som ei påslagsordning der

• alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptening

• pensjonen blir berekna uavhengig av folketrygda

• pensjonen kan takast ut fleksibelt frå 62 år, og kan kombinerast med arbeidsinntekt utan at pensjonen blir redusert

Forslag til lovvedtak om ny avtalefesta pensjon (AFP) blei fremma 15. desember 2023 ved Prop. 35 L (2023–2024). Stortinget har vedtatt lovendringane, jf. behandlinga av Innst. 231 L (2023–2024) og Lovvedtak 51 (2023–2024). Ny AFP fekk verknad for utbetalt pensjon når 1963-kullet fylte 62 år, det vil seie frå 2025. Utfyllande reglar om AFP er fastsette i forskrift. Ved Prop. 5 L (2024–2025), vedtatt 13. desember 2024, blei det lovfesta at Statens pensjonskasse kan inngå avtale om å dele kostnadene til AFP med andre leverandørar av AFP. I Prop. 106 L (2024–2025) blei det fremma eit forslag om at kostnadsfordelingsavtalen mellom pensjonsleverandørane skulle vere ein føresetnad for å vere omfatta av den nye offentlege AFP-ordninga. Lovforslaget blei vedtatt av Stortinget 26. mai 2025.

Årskull fødde før 1963 skal behalde gammal AFP som er ei tidlegpensjonsordning. Toleransebeløpet for avkorting for medlemmer av Statens pensjonskasse fødde i 1962 eller tidlegare, er auka frå 15 000 kroner til 0,26 G per 1. januar kvart år, med verknad frå 1. januar 2025.

Frå og med 1. juli 2021 er plikta til å fråtre ved nådd særaldersgrense oppheva i aldersgrenselova og sjukepleiarordninga. Opphevinga inneber ingen endringar i rettane til pensjon for personar med særaldersgrense. For fast tilsette med 60 års aldersgrense etter forsvarslova blei plikta til å fråtre ved særaldersgrensa fjerna frå 1. juli 2025.

Regjeringa og partane i offentleg sektor blei 25. august 2023 einige om nye pensjonsreglar for personar som har særaldersgrense og er fødde i 1963 eller seinare. Dei nye reglane inneber at personar med særaldersgrense får eit særalderspåslag, som er eit påslag til livsvarig pensjon som kjem på toppen av ordinær pensjon. Særalderspåslaget er 5,8 pst. for dei som har aldersgrense 65 år, 6,5 pst. for dei som har aldersgrense 63 år, og 7,7 pst. for dei som har aldersgrense 60 år. Avtalen inneber vidare at tidlegpensjonsordninga blir avvikla frå og med 1965-kullet for dei som har aldersgrense 65 år, og dessutan at 85-årsregelen blir fasa ut for dei som har aldersgrense 60 og 63 år. Dei nye reglane inneber òg at særaldersgrensene og utbetalingsperioden for tidlegpensjon blir flytta oppover i takt med hevinga av aldersgrensene i folketrygda. Den 10. april 2025 fremma regjeringa Prop. 108 L (2024–2025) med forslag om lovendring som følgde opp avtalen inngått 25. august 2023, og samtidig lovendring i tråd med ein avtale inngått mellom dei same partane 13. januar 2025 om å auke fribeløpet for dei som skal ha ny tidlegpensjon. Lovforslaget blei vedtatt av Stortinget 10. juni 2025.

Uførepensjonen frå offentlege tenestepensjonsordningar er ei nettoordning der ytinga blir berekna uavhengig av folketrygda. Reglane for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagde tett opp til reglane som gjeld for den nye uføretrygda i folketrygda.

Departementet la fram forslag til lovendringar om auka fribeløp for uføre i Prop. 62 L (2025–2026) for å følge opp oppmodingsvedtak nr. 70, 5. desember 2025. Det blei foreslått å auke fribeløpet frå 40 pst. til 100 pst. av G etter 24 månader sidan verknadstidspunktet for uføretrygd eller verknadstidspunktet for auke av uføregraden. Forslaga i proposisjonen gjaldt både uføretrygd frå folketrygda, men òg uførepensjon frå bl.a. Statens pensjonskasse. Endringane blei vedtatte av Stortinget i lovvedtak 45 (2025–2026) og sanksjonert i statsråd 12. juni 2026. Endringa i folketrygdlova tredde i kraft 1. oktober 2026 med verknad frå 1. januar 2026. Endringa i lov om Statens pensjonskasse vil tre i kraft seinare, slik at IKT-systema kan tilpassast. Endringa skal likevel få verknad frå 1. januar 2026.

Bruttopensjonar skal i Statens pensjonskasse bereknast av pensjonsgrunnlaget medlemmene har når dei fråtrer stillinga si. Grunnlaget blir i utgangspunktet fastsett ut frå den faste arbeidsinntekta medlemmene har idet dei fråtrer. Dersom ein medlem har hatt eit høgare pensjonsgrunnlag på eit tidlegare tidspunkt, skal det høgare grunnlaget gjelde for tida før grunnlaget gjekk ned. Pensjonen for resten av tida blir rekna av grunnlaget på fråtredingstidspunktet. Ved endringsforskrift 21. mai 2026 nr. 893 er det gitt reglar som fastslår når eit slikt delt pensjonsgrunnlag skal bli berekna. Reglane fastslår korleis eit tidlegare pensjonsgrunnlag skal samanliknast med eit seinare pensjonsgrunnlag for å vurdere kva som er høgast.

Forsvaret og Statens pensjonskasse arbeider med oppfølginga av ein dom i Høgsterett 2. april 2025 der fartøy- og landbasert vakttillegg for to tilsette i Kystvakta blei rekna som pensjonsgivande variable tillegg i Statens pensjonskasse. Høgsterett kom fram til at tillegga for dei to oppfylte vilkåra for å vere pensjonsgivande etter hovudtariffavtalen i staten (HTA) om å vere føreseielege, avtalt i tariffavtale, for arbeid som førekjem regelmessig gjennom året og er vederlag for arbeid i ordinær stilling. Oppfølginga gjeld tilsvarande tillegg for andre tilsette og andre tilfeller med utbetalt variabelt tillegg etter arbeidstidsavtale for Forsvaret der kriteria etter HTA på individuelt grunnlag er oppfylte. Dersom kriteria er oppfylte, blir pensjonsgrunnlaga endra tilbake til 2020. Endringane vil ha innverknad på løpande pensjonar frå 1. april 2022.

Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldinga foreslår regjeringa ei rekke tiltak for å styrke den sosiale berekrafta i pensjonssystemet. Tre sentrale forslag er

• ei gradvis heving av aldersgrensene i pensjonssystemet og tilgrensande ordningar (helserelaterte ytingar, dagpengar m.m.) for personar fødde i 1964 og seinare, i takt med auken i forventa levealder

• lønnsregulering av minstesatsane i alderspensjon, kombinert med at løpande pensjonar blir regulerte med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten

• auka pensjon til uføre i yngre årskull gjennom auka alder for opptening og overgang til alderspensjon for personar som får uføretrygd

Arbeids- og sosialkomiteen leverte si innstilling (Innst. 233 S (2023–2024)) 14. mars 2024. Med innstillinga følgde ein avtale mellom dei daverande regjeringspartia (Arbeidarpartiet og Senterpartiet) og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Avtalepartane stiller seg bak forslaga frå regjeringa om å heve aldersgrensene gradvis, regulere minsteytingane i pensjonssystemet betre og styrke alderspensjonen til uføre. Vidare har avtalepartane blitt einige om å opprette ei slitarordning i folketrygda samtidig med dei andre endringane i pensjonssystemet, og at den alminnelege aldersgrensa for statstilsette og andre medlemmer i Statens pensjonskasse går opp frå 70 til 72 år. Regjeringa fremma Prop. 73 L (2024–2025) den 10. april 2025 med reglar for å auke aldersgrensa frå 70 til 72 år. Dei foreslåtte lovendringane blei vedtatt av Stortinget 27. mai 2025, med verknad frå 1. januar 2026.

Opptente pensjonsrettar

Verdien av opptente pensjonsrettar i Statens pensjonskasse (med unntak av pensjonsordninga for apotekverksemd) blei ved utgangen av 2025 estimert til 799 mrd. kroner. Av dette beløpet gjeld 84 pst. alderspensjon, påslagspensjon, AFP og særalderspensjon, 12 pst. gjeld etterlatnepensjon, mens 4 pst. gjeld uførepensjon.

Pensjonar frå Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Talet på pensjonistar i Statens pensjonskasse har auka kraftig frå 2010 og fram til i dag.16 I denne perioden har talet på alderspensjonistar gått frå 104 000 til 198 000. Talet på særalderspensjonistar (pensjonistar som går av ved særaldersgrense før dei fyller 67 år) har auka frå 5 800 til 7 000, mens talet på AFP-pensjonistar har minka frå 13 200 i 2010 til 9 600 i 2025.

I perioden 2026–2035 er det venta at talet på alders- og særalderspensjonistar held fram med å vekse. Deretter er det venta at veksten avtar. I tråd med avtalen av 3. mars 2018 og Stortingets vedtak i samanheng med behandlinga av Prop. 35 L (2023–2024) er dagens AFP, med verknad frå 2025, erstatta av ein ny AFP etter mønster av AFP i privat sektor. I 2029 vil dagens AFP vere utfasa. Når ny, livsvarig AFP erstattar dagens AFP, som er ei rein tidlegpensjonsordning, vil talet på AFP-mottakarar auke markant over tid.

Talet på uførepensjonistar har vist ein nedgåande tendens i fleire år. Frå 2019 har nedgangen flata noko ut.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synleggjering av pensjonskostnadene til staten

Medlemsverksemdene i Statens pensjonskasse betaler ein arbeidsgivarandel i form av ein pensjonspremie. Betalinga av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer kan i dag delast inn etter verksemder som betaler pensjonspremie utan at det blir gjennomført eit forsikringsteknisk oppgjer (bl.a. statlege verksemder), og verksemder som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjer (i hovudsak fristilte statlege verksemder).

Det har over fleire år vore arbeidd med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. I 2022 blei det innført ein ny, verksemdsspesifikk og hendingsbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlege verksemder. For medlemsverksemdene elles har Statens pensjonskasse innført ein hendingsbasert premiemodell gradvis over fleire år. Premiemodellen tar løpande omsyn til dei faktiske hendingane i medlemsbestanden, slik at premiereserven til kvar tid samsvarer med oppteninga til medlemmene. Dette skal bidra til å ansvarleggjere statlege verksemder meir for eigne pensjonskostnader. Det blir vist til nærmare omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Statens pensjonskasse vil forbetre arbeidet med hendingsbasert premiemodell ytterlegare. Dei arbeider bl.a. med tiltak for å gi medlemsverksemdene betre forståing av kva som påverkar pensjonspremien, og betre forståing av premie per termin, og dessutan med forbetringar i informasjonen til verksemdene.

Rapport

Utvikling i talet på pensjonar 2024–2025 og anslag for 2026–2027 (ekskl. refusjonar)

I samanheng med overgangen til ny refusjonsløysing i 2024 har ein del refusjonsutbetalingar vore forseinka også i 2025 og 2026. Dette gjer det meir utfordrande enn tidlegare å gi treffsikre anslag for talet på refusjonsutbetalingar framover. Statens pensjonskasse får derfor ikkje skilt ut refusjonar per dekning. Som ein konsekvens av dette vil tabellen sjå annleis ut enn han har gjort tidlegare.

Det er anslått ein netto auke i alle pensjonsartar på 8 200 i 2026 og ytterlegare 12 400 i 2027.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 13 156 mill. kroner. Dette er 1 172 mill. kroner lågare enn saldert budsjett for 2026 og 992 mill. kroner høgare enn rekneskapen for 2025.

Regulering av pensjonar under utbetaling

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027. Stortinget har vedtatt at pensjonar under utbetaling skal regulerast med eit gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten med verknad frå 2022. Anslaget for verknaden i 2027 av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027 utgjer 1 408 mill. kroner under kap. 612.

Pensjonsutbetalingar

Utbetalingane for alderspensjonar, uførepensjonar og etterlatnepensjonar er samla venta å utgjere 39 376 mill. kroner i 2027. Det er ein auke på 4 317 mill. kroner samanlikna med rekneskapen for 2025 og ein auke på 1 943 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026. Av auken utgjer anslaget for verknaden i 2027 av trygdeoppgjera i 2026 og 2027 totalt 1 295 mill. kroner. Vidare er det lagt til grunn ein netto vekst i talet på alderspensjonar, uførepensjonar og etterlatnepensjonar med totalt 11 900, frå 284 100 i 2026 til 296 000 i 2027. Anslaga for dei ulike pensjonsartane går fram av tabellen ovanfor.

Avtalefesta pensjon

Det er budsjettert med ei utbetaling på 3 467 mill. kroner til avtalefesta pensjonar i 2027. Det er ein reduksjon på 382 mill. kroner samanlikna med rekneskapen for 2025 og ein reduksjon på 247 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026. Av dette utgjer anslaget for verknaden i 2027 av trygdeoppgjera i 2026 og 2027 ein auke på 112 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 29 171 mill. kroner. Det er 2 837 mill. kroner høgare enn i rekneskapen for 2025 og 2 926 mill. kroner høgare enn i saldert budsjett for 2026. Hovudårsaka til auken i premieinntektene er at ein større del av inntekta til dei tilsette i Forsvaret blir pensjonsgjevande, sjå ovanfor om dommen i Høgsterett 2. april 2025. Vidare aukar premieinnbetalingane noko som følge av eitt år med lønnsvekst i dei statlege verksemdene, og av endringar i regelverket for medlemmar med særaldersgrense.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postane 01 og 22 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga på posten gjeld differansen mellom premieinntekter og pensjonar utbetalte for tidlegare opptente rettar for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 13,2 mrd. kroner.

Post 22 Sluttoppgjer, overslagsløyving

Løyvinga på posten skal dekke sluttoppgjer for verksemder som melder seg ut av Statens pensjonskasse. Det ligg førebels ikkje føre vedtatte utmeldingar med verknad for budsjettet for 2027.

For 2027 blir det ikkje foreslått nokon løyving på denne posten.

Oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 164, 16. desember 2025

Innleiing og bakgrunn

Ved behandlinga av representantforslag 19 L (Dokument 8:19 L (2025–2026), Innst. 54 L (2025–2026)) fatta Stortinget oppmodingsvedtak 164:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027.»

Representantforslaget som førte fram til oppmodingsvedtak 164 er det nyaste i ei rekke representantforslag om å justere reglane for samordning og levealdersjustering av offentleg tenestepensjon. Hovudinnvendinga mot regelverket har heile tida vore at tenestepensjonen etter samordning blir redusert for dei som utset uttaket av tenestepensjon til etter dei har kompensert for effekten av levealdersjusteringa. Representantforslaga, som alle har hatt til formål å avvikle denne såkalla «samordningsfella», har likevel ikkje oppnådd fleirtal i Stortinget.

Problemstillinga oppstod i samanheng med pensjonsreforma i 2011 da det blei innført nye reglar for alderspensjon frå folketrygda med nye oppteningsreglar, levealdersjustering og fleksibelt, nøytralt uttak av alderspensjon. Sidan berekninga av brutto alderspensjon frå offentlege tenestepensjonsordningar blir påverka av størrelsen på alderspensjonen frå folketrygda, blei det nødvendig å tilpasse tenestepensjonen til dei nye reglane i folketrygda. Ved tariffoppgjeret i offentleg sektor i 2009 blei det inngått ein avtale om offentleg tenestepensjon og AFP i offentleg sektor som innebar at alderspensjon frå offentleg tenestepensjonsordning blei vidareført som ein samordningspliktig bruttopensjon, og at offentleg AFP blei vidareført som ei tidlegpensjonsordning.

Avtalen blei følgt opp med nødvendige lovendringar. Lovendringane i dei lovfesta offentlege tenestepensjonsordningane og samordningslova innebar at både alderspensjon frå offentlege tenestepensjonsordningar (bruttopensjonen) og samordningsfrådraget for alderspensjon frå folketrygda opptent etter gamle reglar skal levealdersjusterast ved å bruke forholdstala i folketrygda. Levealdersjustering og samordning skal skje tidlegast frå 67 år. I tilfelle der alderspensjon frå folketrygda er tatt ut tidlegare enn 67 år, skal samordninga skje som om folketrygda var tatt ut ved 67 år. Det inneber at offentleg tilsette sin årlege samla pensjon blir lågare dersom alderspensjonen frå folketrygda blir tatt ut før ein sluttar i jobb. Brutto tenestepensjon kan aukast ved å arbeide etter 67 år, men ikkje meir enn til ein har kompensert for effekten av levealdersjusteringa, det vil seie inntil pensjonen ved full oppteningstid utgjer 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Det er ikkje ei tilsvarande avgrensing på levealdersjusteringa av samordningsfrådraget, noko som inneber at tenestepensjon etter samordning blir redusert for dei som jobbar etter at dei har kompensert for effekten av levealdersjusteringa, men samla pensjon blir likevel ikkje lågare, føresett at ein tek ut alderspensjon frå folketrygda og tenestepensjonsordninga samtidig. For dei som tek ut folketrygda før dei tek ut tenestepensjonen, vil årleg pensjon frå folketrygda, i dei fleste tilfelle, ikkje auke ved vidare jobb. Dette inneber at årleg samla pensjon blir redusert for dei som har tatt ut folketrygda og som jobbar etter at dei har kompensert for effekten av levealdersjusteringa. Personar som står lenge i jobb, og først tar ut alderspensjon frå folketrygda når dei fråtrer stilling, vil få ein årleg samla pensjon som klart er høgare enn bruttogarantien på 66 pst. Det er berre personar som har tatt ut alderspensjon frå folketrygda før dei fråtrer stilling som får ein låg årleg pensjon. Viss ein skulle hatt reglar som gav høg årleg samla pensjon for dei som tok ut alderspensjon frå folketrygda tidleg, måtte ein ha hatt samordningsreglar som kompenserte for at tidleg uttak av alderspensjonen frå folketrygda inneber ein lågare årleg pensjon. Det er ikkje rimeleg å gi høgare tenestepensjon til dei som har mottatt alderspensjon frå folketrygda samtidig med å stå i offentleg stilling, enn til dei som ventar med å ta ut alderspensjon frå folketrygda til ein fråtrer stilling.

I Prop. 61 L (2017–2018), jf. Innst. 343 L (2017–2018), blei det foreslått reglar for samordning av alderspensjon frå offentleg tenestepensjonsordning med alderspensjon frå folketrygda for årskulla frå og med 1954-kullet. Det blei også foreslått reglar for korleis tenestepensjonen skal levealdersjusterast. Proposisjonen blei lagd fram og behandla etter at partane inngjekk avtale om ny offentleg tenestepensjon.

Dei nye oppteningsreglane i folketrygda inneber at pensjonsoppteninga blir akkumulert i ei pensjonsbehaldning. Dei nye reglane for samordning av alderspensjon frå offentleg tenestepensjonsordning med alderspensjon frå folketrygda er tilpassa desse nye oppteningsreglane. Dei nye samordningsreglane gjeld delvis for årskulla 1954–1962, som får alderspensjon frå folketrygda etter både nye oppteningsreglar (folketrygdlova kapittel 20) og gamle reglar (folketrygdlova kapittel 19). For årskull frå og med 1963-kullet gjeld dei nye samordningsreglane fullt ut for all opptening av tenestepensjon i dagens bruttoordning, som gjeld for opptening til og med 2019.

Sentrale prinsipp som er nedfelte i regelverket for dei eldre årskulla, blei vidareførte også for yngre årskull. Samordning og levealdersjustering skal tidlegast skje frå fylte 67 år. Dersom alderspensjonen frå folketrygda er tatt ut tidlegare enn tenestepensjonen, skal det samordnast som om pensjonane er tatt ut samtidig, slik at tenestepensjonen ikkje kompenserer for tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda. Det er vidareført samordningsfordelar også for yngre årskull ved at delar av behaldninga frå folketrygda er fritatt frå samordning. Det blei også gitt eit tillegg til tenestepensjonen (netto kronebeløp) som sikrar at alle som får samordna alderspensjonen frå tenestepensjonsordninga med alderspensjon frå folketrygda, får utbetalt tenestepensjon.

Offentleg tenestepensjon som skal samordnast med alderspensjon frå folketrygda opptent etter nye reglar, skal levealdersjusterast med delingstal. Dette sikrar at levealdersjusteringa av offentleg tenestepensjon får same effekt som levealdersjusteringa av folketrygda. Det blir tatt omsyn til at ny alderspensjon frå folketrygda blir opptent i ei behaldning, medan tenestepensjonen blir opptent som ei årleg yting.

Lovendringa frå 2018 innførte nemninga justeringstal som eit felles omgrep for levealdersjustering av brutto alderspensjon frå offentleg tenestepensjonsordning. Justeringstal er knytt til levealdersjusteringa som skjer både på bakgrunn av forholdstal for den delen som er knytt opp mot alderspensjon frå folketrygda etter folketrygdlova kapittel 19, og delingstal for den delen som er knytt opp mot alderspensjon frå folketrygda etter folketrygdlova kapittel 20. Endringa gjeld ikkje som omgrep for levealdersjusteringa av samordningsfrådraget.

Nærmare om tidlegare forslag i Stortinget om å endre samordningsreglane og tidlegare gjennomførte justeringar

Det har ei rekke gonger blitt fremma forslag om å justere reglane for samordning og levealdersjustering av offentleg tenestepensjon. Ei hovudinnvending mot regelverket har vore at tenestepensjonen, etter samordning, blir redusert for dei som utset uttak av tenestepensjon til etter at dei har kompensert for effekten av levealdersjusteringa. Temaet, som ofte blir kalla «samordningsfella», er behandla av Stortinget fleire gonger, bl.a. i Innst. 187 L (2018–2019), jf. Representantforslag 46 L (2018–2019), i Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020), og i Innst. 175 L (2022–2023), jf. Representantforslag 53 L (2022–2023).

Representantforslag 46 L (2018–2019) blei fremma av stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik og Kjersti Toppe. I representantforslaget blei det foreslått følgande:

«I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring: § 24 nr. 1 skal tredje ledd lyde: Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000 ved beregning av samordningsfradragene.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2011»

Ved stortingsbehandlinga stemte representantane frå Raudt, Senterpartiet og éin representant frå Framstegspartiet for forslaga, og representantforslaget oppnådde ikkje fleirtal i Stortinget. Representantforslag 141 L (2019–2020) blei fremma av stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik, Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum. I representantforslaget blei det foreslått følgande:

«I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer: § 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde: Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1,000 ved beregning av samordningsfradragene. § 24 a. nr. 3 skal lyde: Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2011.»

Ved stortingsbehandlinga stemte representantane frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og ein uavhengig representant for representantforslaget, som dermed ikkje oppnådde fleirtal. Men Stortinget bad regjeringa greie ut lovendringar for å redusere kravet til innbetaling av premie frå medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlege bruttotenestepensjonsordningar frå det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringa. Vidare bad Stortinget regjeringa komme tilbake med vurderingar av korleis ein ytterlegare kan styrke arbeidslinja for offentleg tilsette fødde i åra 1944–1962.

Stortinget fatta følgande oppmodingsvedtak:

«Vedtak 238

Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.

Vedtak 239

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»

Representantforslag 53 L (2022–2023) blei fremma av stortingsrepresentantane Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Himanshu Gulati.

I representantforslaget blei følgande foreslått:

«I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer: § 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde: Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1,000 ved beregning av samordningsfradragene. § 24 a. nr. 3 skal lyde: Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks.»

Ved stortingsbehandlinga stemte representantane frå Framstegspartiet og Raudt for forslaget, og representantforslaget fekk ikkje fleirtal i Stortinget.

Eit fleirtal i komiteen, som bestod av representantane frå Arbeidarpartiet og Høgre, hadde følgande merknad, jf. Innst. 175 L (2022–2023):

«Uten å ta stilling til de konkrete forslagene nå mener dette flertallet det er naturlig å behandle eventuelle endringer av pensjonssystemet i en helhetlig gjennomgang og ikke i det gjeldende representantforslaget. Dette flertallet ber derfor om at regjeringen kommer tilbake med omtale av problemstillingene og forslag til tiltak som styrker incentivene til å jobbe lenger for årskullene før 1963 i sin varslede stortingsmelding som oppfølging av NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem.»

Representantforslaget som førte fram til oppmodingsvedtak 164 er altså det nyaste i ei rekke representantforslag om å justere reglane for samordning og levealdersjustering av offentleg tenestepensjon. Hovudinnvendinga mot regelverket har som nemnt vore at tenestepensjonen etter samordning blir redusert for dei som utsett uttaket av tenestepensjon til etter dei har kompensert for effekten av levealdersjusteringa, men ingen av representantforslaga har oppnådd fleirtal i Stortinget.

Det er tidlegare gjennomført justeringar i regelverket for å betre insentiva til å stå lenger i arbeid. Parallelt med departementet si oppfølging av utgreiinga frå Pensjonsutvalet, Meld. St. 6 (2023–2024), la departementet fram Prop. 37 L (2023–2024) som følgde opp Stortinget sitt oppmodingsvedtak 239 (om å vurdere korleis ein ytterlegare kan styrke arbeidslinja for offentleg tilsette fødde i åra 1944–1962, som blei fatta i samanheng med behandlinga av representantforslag 141 L (2019–2020)) og fleirtalsmerknaden ved behandlinga av representantforslag 53 L (2022–2023), jf. Innst. 175 L (2022–2023) (om at eventuelle endringar i pensjonssystemet burde behandlast som ein del av ein heilskapleg gjennomgang, ikkje i det gjeldande representantforslaget).

Lovendringane som blei vedtatt ved behandlinga av Prop. 37 L (2023–2024) førte til at, med verknad frå 12. april 2024, den nedre grensa for kva delingstal som skal leggast til grunn ved berekninga av bruttopensjonen blei oppheva. Endringa styrkte insentiva til utsett avgang frå arbeidslivet for årskull fødde i 1954–1962 i den perioden det enkelte årskullet er i ein alder der delingstalet er lågare enn 13,42, det vil seie etter den alderen der det er kompensert for levealdersjusteringa. Departementet grunngav avgrensinga til desse årskulla med at oppmodinga frå Stortinget gjaldt tiltak for å styrke insentiva til utsett avgang frå arbeidslivet, og at tiltak retta mot årskull fødde før 1954 ville ha avgrensa effekt.

Det blir også vist til avtalen om offentleg tenestepensjon 3. mars 2018, punkt 8 om nye samordningsreglar og levealdersjustering av bruttopensjon, der det går fram at reglane for levealdersjustering av bruttopensjon som skal samordnast med gammal folketrygd blir endra slik at dei som står i arbeid etter 67 år skal få betre pensjonsutteljing (bruttopensjonen kan bli høgare enn 66 pst.), ved at nedre grense for forholdstalet blir redusert ved utsett uttak heilt til delingstalet er 13,42. Ved den alderen delingstalet er 13,42, er forholdstalet lågare enn 1,000, sidan levealdersjustering med delingstal er noko «strengare» enn levealdersjustering med forholdstal, og bruttopensjonen tilsvarande høgare.

Departementets forståing av oppmodingsvedtaket

Levealdersjusteringa av brutto offentleg tenestepensjon blir som nemnt gjennomført ved hjelp av forholdstal for den delen av tenestepensjonen som blir samordna med alderspensjon frå folketrygda opptent etter gamle oppteningsreglar (folketrygdlova kapittel 19), og ved hjelp av delingstal for den delen av tenestepensjonen som blir samordna med alderspensjon frå folketrygda opptent etter nye reglar (folketrygdlova kapittel 20). Det same gjeld for samordningsfrådraget (frådraget for folketrygda) – samordningsfrådraget for opptening etter gammal oppteningsmodell blir berekna med forholdstal, og samordningsfrådraget for opptening etter ny oppteningsmodell blir berekna med delingstal.

I gjeldande regelverk er det ei avgrensing på kor lågt forholdstalet som blir lagt til grunn for å berekne bruttopensjonen, altså den offentlege tenestepensjonen før frådrag for folketrygda, kan vere, medan det ikkje er nokon nedre grense for kor lågt forholdstalet som blir lagt til grunn for å berekne samordningsfrådraget kan vere. Dette fører til at personar som jobbar utover den alderen der dei fullt ut har kompensert for levealdersjusteringa, får auka samordningsfrådrag fordi eit lågare forholdstal blir lagt til grunn, medan dei ikkje får auka bruttopensjon fordi forholdstalet har ei nedre grense. Resultatet blir at tenestepensjonen blir redusert. Dette har i nokre samanhengar blitt omtalt som «asymmetrisk bruk av forholdstal». Departementet legg til grunn at det er denne asymmetriske bruken av forholdstal det blir sikta til når det blir vist til at «offentleg tilsette taper pensjon ved å stå i jobb etter at det er kompensert for levealdersjusteringa».

I representantforslaget som førte fram til Vedtak 164 blei det foreslått både at forholdstalet som blir lagt til grunn for å berekne samordningsfrådraget ikkje skulle vere lågare enn 1,000, og at delingstalet som blir lagt til grunn for å berekne samordningsfrådraget ikkje skulle vere lågare enn 13,42. I og med at det ikkje er nedre grense for kva delingstal som blir lagt til grunn for å berekne brutto tenestepensjon som blir samordna med alderspensjon frå folketrygda opptent etter ny oppteningsmodell, legg departementet til grunn at det heller ikkje er behov for ei nedre grense for delingstal for å berekne samordningsfrådraget (grensene er i utgangspunktet «symmetriske»). Det vil seie at «asymmetrien» berre gjeld forholdstala, ikkje delingstala, og at eventuelle tiltak for at «offentleg tilsette ikkje skal tape offentleg tenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder», derfor berre er relevante for årskull som heilt eller delvis har opptening etter gammal oppteningsmodell (folketrygdlova kapittel 19), det vil seie årskull fødde 1943–1962.

Vidare er den nedre grensa for kva forholdstal som blir lagt til grunn for å berekne bruttopensjonen berre 1,000 for årskulla 1943–1953. For overgangskulla fødde i 1954–1962, følger nedre grense for forholdstalet av ved kva alder delingstalet for det enkelte årskullet er 13,42. Ved kva alder årskulla 1954–1962 fullt ut har kompensert for levealdersjusteringa – og der bruttopensjonen ikkje lenger aukar ved utsett uttak – og den tilhøyrande nedre grensa for forholdstalet som blir lagt til grunn ved berekning av bruttopensjonen, er vist i tabellen under.

Alder der ein fullt ut har kompensert for levealdersjusteringa og kva forholdstal som gjeld ved uttak ved denne alderen

Alderen der ein fullt ut har kompensert for levealdersjusteringa, og der bruttopensjonen ikkje lenger aukar ved utsett uttak, er også den alderen der «samordningsfella» oppstår. Departementet legg til grunn at det mest aktuelle tiltaket for å sikre at offentleg tilsette ikkje taper pensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder der levealdersjustering er fullt ut kompensert for), vil vere å sette ei nedre grense for kva forholdstal som blir lagt til grunn for å berekne også samordningsfrådraget på 1,000 for årskull fødde til og med 1953, og ei nedre grense lik det som går fram av tabellen over for årskulla 1954–1962, og gjennom dette sikre at bruken av forholdstala er «symmetrisk». Departementet legg vidare til grunn at eventuelle tiltak må omfatte alle årskulla 1943–1962, sjølv om Stortinget har bede om at det blir greidd ut tiltak for årskull fødde frå og med 1944.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) er dei to største leverandørane av offentleg tenestepensjon i Noreg. For å kunne gjere greie for dei økonomiske og budsjettmessige konsekvensane av å innføre tiltak for å motverke «samordningsfella» som er gjord greie for i det førre punktet, har departementet innhenta estimat og overslag frå SPK og KLP på kor mykje framtidige pensjonsutbetalingar vil auke som følge av at nedre grense for kva forholdstal som blir nytta i samordninga av brutto tenestepensjon for årskulla 1943–1953 blir sett til 1,000, og at nedre grense for kva forholdstal som blir nytta i samordninga av brutto tenestepensjon for årskulla 1954–1962 blir sett lik det som er nedre grense for forholdstalet som blir lagt til grunn for berekning av bruttopensjonen, jf. tabellen som blei presentert i førre punkt. Det er lagt til grunn at endringa blir innført frå 1. januar 2027, og at pensjonar som er under utbetaling blir rekna om frå dette tidspunktet.

Tabellen under viser årlege meirutbetalingar i 2027 frå SPK og KLP dersom endringar i regelverket får verknad frå 1. januar 2027. Endringar i andre kommunale tenestepensjonsordningar kjem i tillegg.

Overslag på meirutbetalingar frå SPK og KLP i 2027 fordelt på årskull. Mill. 2026-kroner

Det går fram at samla meirutbetalingar i 2027 frå SPK er anslått til om lag 546 mill. kroner og frå KLP til om lag 350 mill. kroner, til saman om lag 900 mill. kroner. Det går vidare fram at meirutbetalingane er høgast for dei eldste årskulla, og blir gradvis lågare for yngre årskull. Fordelinga mellom årskull er om lag den same i SPK og KLP. Noko variasjon kan skuldast ulikskapar i bestandane.

Dei årlege meirutbetalingane frå SPK, som altså er anslått til om lag 546 mill. kroner i 2027, vil auke noko i 2028 og 2029. Deretter vil dei årlege meirutbetalingane gradvis reduserast og er tilnærma null rundt 2052. Dei samla meirutbetalingane er anslått til i overkant av 5,3 mrd. 2026-kroner.

Dei årlege meirutbetalingane frå SPK fordeler seg som vist i tabellen under.

Årlege meirutbetalingar frå SPK til pensjon dersom regelverket blir endra med verknad frå 1. januar 2027. Mill. 2026-kroner

Den umiddelbare auken i premiereserven knytt til dei som er pensjonistar i dag, utgjer om lag 5 mrd. kroner, dvs. om lag 94 pst. av dei samla meirutgiftene.

Pensjonsordningane i SPK er ikkje fonderte. Utbetalingane blir finansierte løpande av staten og medlemsverksemdene. Dei einaste kundegruppene i SPK som har reguleringsansvar for pensjonistar, er dei statlege fristilte verksemdene (om lag 60 verksemder) og Pensjonsordninga for apotekverksemd (POA). Desse vil måtte betale inn premie for auken i premiereserve, anslått til i underkant av 400 mill. kroner. Den resterande delen av meirutbetalingane vil bli finansiert løpande over statsbudsjettet når meirutbetalingane inntreffar.

Pensjonsordningane som KLP administrerer, er alle fullt ut fonderte forsikringsordningar. Når framtidige pensjonsplikter aukar, må det umiddelbart avsettast meir kapital i forsikringstekniske reservar. Pensjonsordningane i KLP blir finansierte ved premieinnbetalingar og avkastning som blir avsett til finansiering av framtidige pensjonsplikter. Ei lovendring som fører til at samordningsfrådraget for dei råka medlemmene blir lågare og netto tenestepensjon høgare, vil ifølge KLP utløyse behov for auka forsikringsmessige avsetningar (premiereserve) på om lag 3,9 mrd. kroner. Kommunar og helseføretak som er KLP-kundar, vil derfor umiddelbart oppleve krav om auka premieinnbetalingar. KLP har samtidig berekna at dei rekneskapsmessige kostnadene for kommunane ikkje vil bli påverka av endringane i 2027. I kommunebudsjetta er det dei rekneskapsmessige kostnadene som blir førte det enkelte året. Samtidig er det dei betalte premiane som skal belaste kommunebudsjetta over tid. Dette skjer ved at differansen mellom dei betalte premiane og dei rekneskapsmessige kostnadene, det såkalla premieavviket, blir innarbeidd i kommunebudsjetta, normalt over dei sju påfølgande åra. Endringane ville dermed ikkje få budsjetteffekt for kommunane i 2027, men ville i staden bli fordelte, og få budsjetteffekt, over dei sju påfølgande åra. På kort sikt ville tiltaket først og fremst påverke likviditeten til kommunane. Alt anna likt vil tiltaket føre til ein ytterlegare auke i premieavviket i kommunesektoren, som ved utgangen av 2025 var på 63 mrd. kroner. Eit stort premieavvik er isolert sett med på å svekke likviditeten til kommunane.

Departementet gjer merksam på at det skisserte tiltaket har noko lågare kostnader enn endringa som er foreslått i tidlegare representantforslag for årskulla 1954–1962. Dette skuldast at det i det skisserte tiltaket ikkje blir sett ei nedre grense for delingstalet som blir lagt til grunn for å berekne samordningsfrådraget – ettersom det ikkje er nokon nedre grense for å berekne bruttopensjonen, og ved at nedre grense for forholdstalet som blir lagt til grunn for å berekne samordningsfrådraget kan vere lågare enn 1,000 dersom nedre grense for å berekne bruttopensjonen er lågare enn 1,000.

Gjennomføring av tiltaket vil krevje tilpassingar i pensjonsleverandøranes system. SPK har anslått at dei administrative kostnadene, medrekna systemendringar og reberekning av pensjonar vil vere om lag 5 mill. kroner. KLP påpek at ei eventuell innføring frå og med januar 2027 vil kunne medføre så betydelege tilpassingar i pensjonsberekningssystemet at det ikkje er gitt at dei vil vere i posisjon til å kunne gjennomføre endringane frå ønska starttidspunkt.

Departementets vurdering

Departementet viser til at avvikling av samordningsfella har vore vurdert ei rekke gonger tidlegare som følge av ei rekke representantforslag. Hovudinnvendinga mot regelverket har vore at tenestepensjonen blir redusert ved arbeid ut over den alderen der det er kompensert for levealdersjusteringa.

Oppmodingsvedtak nr. 164, 16. desember 2025 gjeld ei vurdering av tiltak for å sikre at ingen offentleg tilsette taper tenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn etter oppnådd alder der levealdersjustering er fullt ut kompensert for. Etter departementet sitt syn vil eit tiltak om å bruke same forholdstal/delingstal ved berekning av både bruttopensjonen og samordningsfrådraget sikre dette. Det vil innebere at dei som jobbar, eller har jobba, utover den alderen der dei har kompensert for levealdersjusteringa, likevel ikkje får redusert (netto) tenestepensjon.

Som følge av tidlegare lempingar i regelverket for berekning av brutto tenestepensjon som blir samordna med alderspensjon frå folketrygda opptent etter nye oppteningsreglar (kapittel 20), vil eit slikt tiltak likevel ha størst effekt for årskull fødde før 1954. Årskulla 1943–1953 er i dag i alderen 73–83 år. Langt dei fleste har allereie hatt avgang frå arbeidslivet. Eit tiltak som skissert blir følgeleg vurdert til å ikkje i særleg grad påverke arbeidstilbodet frå desse årskulla. Tiltaket vil derfor i hovudsak innebere auka utgifter. Dei totale budsjettkonsekvensane av tiltaket fram mot 2050 – statleg og kommunal sektor sett under eitt – ville utgjera om lag 9,2 mrd. kroner.

Etter departementet si vurdering er det uheldig å endre regelverket for årskull som allereie har tilpassa seg regelverket, og der dei fleste allereie har gått av med pensjon. Blant personar i denne aldersgruppa vil det vidare vere personar som bestemte seg for å slutte i jobb fordi vidare arbeid ga låg pensjonsmessig utteljing, og det vil vere personar som har jobba på pensjonistvilkår med lågare lønn for å unngå redusert tenestepensjon. Dei vil med rette kunne hevde at dei hadde innretta seg annleis dersom dei hadde fått utteljing for det. Det vil ikkje vere mogleg å skilje dei som ville ha halde fram i jobb dersom reglane var annleis, frå dei som uansett ville ha slutta i jobb. Reglane bør derfor ikkje endrast for nokon i desse årskulla.

Offentleg tilsette i årskulla 1943–1953 er sikra at samla årleg pensjon er minst 66 pst. av tidlegare lønn, dersom dei venta med å ta ut alderspensjon frå folketrygda til dei slutta i jobb. Dei som har lågare årleg pensjon, har tatt ut alderspensjon frå folketrygda før dei slutta i jobb, og har dermed mottatt både pensjon frå folketrygda og lønn. Departementet meiner at det ikkje er rimeleg at tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda skal gi grunnlag for høgare årleg tenestepensjon.

Departementet understrekar vidare at ei regelverksendring også vil få effekt for pensjonistar som har venta med å ta ut folketrygda til dei faktisk har slutta i offentleg stilling, og dermed faktisk mottek ei samla alderspensjon på minst 66 pst. av tidlegare lønn. Med den aktuelle regelendringa vil den løpande samla pensjonen aukast også for denne gruppa, og han vil kunne overstige 85 pst. av tidlegare lønn.

Departementet vil derfor ikkje gjere ytterlegare endringar i regelverket for levealdersjustering og samordning av brutto tenestepensjon med alderspensjon frå folketrygda. Departementet visar til at tiltaket er anslått å ville ha auka utbetalingar av alderspensjon frå SPK med nær 550 mill. kroner og frå KLP med om lag 350 mill. kroner i 2027 – til saman om lag 900 mill. kroner, og dei totale budsjettkonsekvensane fram mot 2050 ville utgjere over 9 mrd. kroner, utan at tiltaket ville ha nemneverdige positive effektar på arbeidstilbodet.

Kap. 613 Arbeidsgivaravgift til folketrygda

Allmenn omtale

Kapittelet omfattar arbeidsgivaravgift til folketrygda av berekna arbeidsgivarandel og medlemsandel for verksemder som ikkje er pålagde å betale arbeidsgivarandel, og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapittelet har utgjort ei teknisk berekning av arbeidsgivaravgifta.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga på posten skal dekke berekna arbeidsgivaravgift for arbeidsgivarandelen og medlemsandelen av pensjonsinnskotet for verksemder som ikkje er pålagde å betale arbeidsgivarandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgivaravgifta i 2027 er berekna til 1 mill. kroner. Dette er same beløpet som i rekneskapen for 2025 og same beløpet som i saldert budsjett for 2026.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 1 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 45: 11 939 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er ei forvaltningsbedrift, jf. § 7 i løyvingsreglementet. Det inneber at driftsbudsjettet til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde i gjennomsnitt 472 avtalte årsverk i 2025. Ytingane frå Statens pensjonskasse er nærmare omtalte under innleiinga til programkategori 09.50.

Ordningane som Statens pensjonskasse forvaltar skal bidra til å sikre økonomisk tryggleik. Statens pensjonskasse skal gjennom forvaltninga av ordningane og gjennom tenestene, informasjonen og rettleiinga dei gir til medlemmene og medlemsverksemdene, bidra til å nå følgande mål for samfunns- og brukareffektar: medlemmene og medlemsverksemdene opplever økonomisk føreseielegheit, medlemmene kan ta opplyste val ut frå sin eigen livssituasjon og fleire medlemmer arbeider meir og lenger. Ordningane skal forvaltast slik at dei bidrar til at staten blir oppfatta som ein attraktiv og profesjonell arbeidsgivar. Statens pensjonskasse skal ha tilgjengelege tenester med god service, sikre rettane til medlemmene, vere effektiv og skape meirverdi for samfunnet.

Styringsparametrar og resultatkrav blir fastsette i styringsdialogen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Statens pensjonskasse.

Rapportering, strategiar og tiltak for 2027

Utbetaling av ytingar og innkrevjing av premie

Statens pensjonskasse skal utbetale rett yting til rett tid og fastsette og krevje inn rett premie til rett tid. Tabellen nedanfor viser resultatkrava og resultata for 2025 knytte til desse måla:

Administrative førebuingar til det nye pensjonsregelverket

Statens pensjonskasse vil halde fram arbeidet med dei administrative førebuingane i 2027, slik at dei kan forvalte det nye pensjonsregelverket (ny offentleg tenestepensjon, jf. omtale under kap. 612) effektivt og korrekt, og dermed sikre rettssikkerheit og tryggleik for medlemmer og medlemsverksemder i Statens pensjonskasse.

Stortinget vedtok ny tenestepensjon i offentleg sektor, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tenestepensjonen fekk verknad for utbetalt pensjon da 1963-kullet fylte 62 år, dvs. frå 2025.

I 2023 blei det gjennomført ei ekstern kvalitetssikring (KS2) av kostnadsrammer og usikkerheit for fase tre av pensjonsprogrammet til Statens pensjonskasse, Pro25. På bakgrunn av KS2-rapporten tilrådde regjeringa overfor Stortinget i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2023 at Pro25 fase tre starta opp i 2023, med ei kostnadsramme på 391 mill. 2023-kroner inkl. mva. På bakgrunn av Innst. 490 S (2022–2023) blei dette vedtatt av Stortinget, jf. romartalfullmakt XIV. Tredje fase Pro25, er i rute, og Statens pensjonskasse har følgt opp alle merknader og anbefalingar frå kvalitetssikringa. Det valde konseptet vil sikre at pensjonsreglane blir godt ivaretatt i den nye løysinga, og samtidig gi eit godt grunnlag for at medlemmer av Statens pensjonskasse skal kunne ta opplyste pensjonsval.

Statens pensjonskasse har gjennomført både kvalitetssikring av kostnadsramma og kvalitetssikring av styringsgrunnlaget for fase fire, som omfattar nye pensjonsreglar for personar med særaldersgrense, og pensjonsavtalen på Stortinget frå 2024 om bl.a. innføring av normert pensjonsalder. Gjennomføringsarbeidet er godt i gang, og Statens pensjonskasse følger opp alle tilrådingar og merknader frå kvalitetssikringa.

Informasjon og kunnskapsformidling

Regelverket for offentleg tenestepensjon er komplisert. Kva reglar som gjeld kjem an på når du er fødd, og det finst fleire overgangsreglar for ulike årskull. I 2025 fekk dei første årskulla utbetalt pensjon etter det nye regelverket for offentleg tenestepensjon.

For at medlemmene skal kunne ta informerte val om pensjon, treng dei relevant informasjon tilpassa sin situasjon. Statens pensjonskasse har derfor drive eit breitt informasjonsarbeid og tatt i bruk fleire kanalar i tillegg til nettsider og innlogga sider. I løpet av 2025 sende SPK ut om lag 340 000 informasjonsutsendingar til medlemmene. Det blei arrangert over 330 kurs for 12 400 medlemmer. På same måte deltok nesten 1 200 tilsette innan rapportering og HR i verksemdene på kurs, ein auke på om lag 80 pst. samanlikna med året før.

Kundesenteret svara på 130 000 førespurnader, ein nedgang på 10 pst. Samtidig viste pågangen ei forskyving frå telefon til e-post, der talet på e-postførespurnader auka med litt over 30 pst. Samla sett viser dette eit stort informasjonsbehov.

Brukarundersøkingane viser samtidig at både medlemmene og medlemsverksemdene er nøgde med Statens pensjonskasse. I 2025 var den samla medlemstilfredsheita 86 av 100 poeng, opp frå 84 poeng i 2024 og over målet på 80 poeng. Tilfredsheita blant verksemdene var 78 poeng, opp frå 75 poeng i 2024 og over målet på 75 poeng. Tal frå første tertial 2026 viser at resultata held seg stabile.

I 2027 skal Statens pensjonskasse vidareutvikle informasjonen til medlemmene og verksemdene og halde fram arbeidet med å gjennomføre pensjonsreforma, bl.a. ved å innføre nytt regelverk for medlemmer med særaldersgrenser. Statens pensjonskasse skal òg utforske korleis auka automatisering, meir skreddarsydd informasjon og hendingsbaserte utsendingar kan gi meir relevant informasjon når brukarane treng han.

Sjølvbetening

Ambisjonen til Statens pensjonskasse er at flest mogleg skal kunne betene seg sjølve og finne informasjonen dei treng på spk.no. I 2025 hadde spk.no nærmare 2,5 millionar besøk, ein auke på vel 20 000 samanlikna med 2024.

I sjølvbeteningsløysinga «Min side» kan medlemmene bl.a. rekne ut framtidig pensjon, søke om pensjon og lån, og sjå kommande pensjonsutbetalingar.

I 2025 tok fleire medlemmer som er omfatta av det nye regelverket, i bruk den digitale søknaden for ny offentleg tenestepensjon. Delen som fekk svar med ein gong dei søkte, auka frå 0 ved inngangen til året til 53,7 pst. i desember. Den digitale pensjonssøknaden fekk 88 av 100 poeng i tilfredsheit.

Eit sentralt mål med den digitale søknadsprosessen er å hjelpe medlemmene med å ta informerte val om pensjon. Mange brukar pensjonskalkulatoren for å orientere seg og utforske kva moglegheiter dei har, også lenge før dei skal ta ut pensjon. Medlemmer fødde i 1963 eller seinare som brukar kalkulatoren, gjer i gjennomsnitt sju berekningar kvar.

«Min virksomhet» er sjølvbeteningsløysinga for medlemsverksemdene. I første tertial 2026 fekk verksemdene tilgang til eit nytt digitalt fakturagrunnlag, som gjer det enklare å finne og bruke informasjon om premie. Dette støttar ambisjonen om å gjere det lettare for medlemsverksemdene å administrere pensjonsøkonomien sin.

Statens pensjonskasse har òg tatt i bruk løysinga «Sikker dialog» i «Min virksomhet». Løysinga blir brukt av meir enn 800 verksemder og skal gi tryggare utveksling av personopplysningar, betre oversikt og mindre bruk av e-post.

I 2027 skal Statens pensjonskasse vidareutvikle informasjonen og tenestene på «Min side» og «Min virksomhet». Målet er trygge, heilskaplege og brukarvennlege tenester som gjer at fleire kan finne svar og løyse oppgåver sjølve.

Post 24 Driftsresultat

For 2027 er det foreslått ei løyving på –20 mill. kroner på post 24 Driftsresultat.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsløyving

Inntektene til Statens pensjonskasse er knytte til betaling for dei administrative tenestene som blir utførte i pensjons-, låne- og personskadeordningane og andre ordningar som Statens pensjonskasse tilbyr. Vel 80 pst. av inntektene kjem frå administrasjon av dei ulike pensjonsordningane, der administrasjonspremie knytt til den statlege pensjonsordninga etter lov om Statens pensjonskasse utgjer det aller meste. Inntektene aukar med 50 mill. kroner frå saldert budsjett for 2026. Auken kjem av høgare pensjonsgrunnlag i ordningane under lov om Statens pensjonskasse og større volum i andre ordningar.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsløyving

Lønnskostnader utgjer om lag halvparten av driftsutgiftene til Statens pensjonskasse Det blir foreslått å auke driftsutgiftene med 51 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026. Auken skriv seg i hovudsak frå auka lønns- og prisvekst. Investeringane vil framleis vere på eit høgt nivå, men Statens pensjonskasse vil dreie meir av ressursane mot forvaltning og vedlikehald av IT-systema etter at nytt lånesystem, analysesystem og vesentlege delar av Pro25 blir ferdig utvikla og satt i drift. Dette vil visast som ein auke i driftsutgiftene i rekneskapen.

Underpost 24.3 Avskrivingar

Avskrivingane er foreslått auka med 20 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026. Auken skriv seg frå nytt lånesystem, analysesystem og vesentlege delar av Pro25 som blir sett i drift no.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglane for forvaltningsbedrifter skal det bereknast rente for den kapitalen som er investert i bedrifta. Det er budsjettert med 3 mill. kroner i renter i 2027. Det er ein reduksjon på 1 mill. kroner frå saldert budsjett for 2026.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfattar avsetting til eigenfinansierte investeringar, jf. kap. 5470, post 30. Det er budsjettert med ei eigenfinansiering på 80 mill. kroner i 2027. Dette er ein reduksjon på 10 mill. kroner frå saldert budsjett for 2026, og inkluderer eit foreslått trekk frå reguleringsfondet på 30 mill. kroner, jf. omtale under post 24.6 Til reguleringsfondet.

Underpost 24.6 Til reguleringsfond

Reguleringsfondet skal nyttast til å dekke svingingar i økonomien i verksemda mellom ulike år og til uføresette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er ein del av eigenkapitalen til forvaltningsbedrifta. Det blir lagt til grunn at fondet kan nyttast til gjenkjøp av bl.a. systemløysingar. Det er budsjettert med eit trekk på fondet på 30 mill. kroner. Trekket skal nyttast til å dekke eigenfinansieringa av utviklingsaktivitetane Statens pensjonskasse driv med i samanheng med ny offentleg tenestepensjon, sjå òg omtalen under post 24.5 Til investeringsformål.

Det blir fremma forslag om at det blir gitt høve til å omdisponere inntil 50 mill. kroner frå reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romartalsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten gjeld investeringar i varige driftsmiddel, primært programvareutvikling.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 165 mill. kroner. Dette er 15,3 mill. kroner lågare enn saldert budsjett for 2026. Midlane skal i hovudsak dekke utgifter knytte til ny offentleg tenestepensjon og utvikling av eksisterande IT-system. Ein del av midlane skal brukast til å sikre arbeidet med administrative førebuingar til innføring av nye pensjonsreglar for personar med særaldersgrense, og pensjonsforliket om bl.a. gradvis auke av aldersgrensene. Vidare skal løyvinga dekke utgifter til å ferdigstille arbeidet med prosjektet nytt IKT-system for bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse som har noko auka kostnader og tar lengre tid å ferdigstille enn tidlegare lagt til grunn.

Balanse Statens pensjonskasse

Med verknad frå rekneskapsåret 2025 har Statens pensjonskasse gått frå to separate «rekneskapseiningar» til éi verksemd med eit samla rekneskap. Som følge av dette er balansen endra, slik at Statens pensjonskasse frå 2025 rapporterer eit samla mellomverande med statskassa, inkludert mellomverande knytt til ordningane Statens pensjonskasse forvaltar.

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetting til investeringsformål

Løyvinga på posten skal dekke avsetningar til investeringsformål til inntekt i statsrekneskapen, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 80 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytingar

Utgifter under programkategori 09.60 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.60 fordelte på postgrupper

Kategorien omfattar kontantytingar og tilskot til visse lovregulerte pensjonsordningar utanom folketrygda som heilt eller delvis blir finansierte av staten. Det gjeld krigspensjon, statstilskot til pensjonsordninga for arbeidstakarar til sjøs, statstilskot til pensjonstrygda for fiskarar, statstilskot til avtalefesta pensjon (AFP) i privat sektor og supplerande stønad.

Kap. 660 Krigspensjon

Hovudtrekk ved regelverket

Hovudformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personar som har fått mein eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenningar under krigsdeltaking, motstandsverksemd, politisk fangenskap eller sjøteneste under den andre verdskrigen.

Krigspensjonen er primært ein invalidepensjon og er heimla i fire lover:

• lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærlova), som omfattar militærpersonar som har fått mein som følge av skade, sjukdom eller påkjenningar under tenestegjering i den andre verdskrigen

• lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivillova), som omfattar følgande hovudgrupper som har fått mein som følge av skade, sjukdom eller påkjenningar under den andre verdskrigen: Dei som deltok i den hemmelege militære motstandsrørsla, innbyggarar som blei skadde av krigshandlingar på norsk jord, til dømes under bombing, skipskonvoimannskap og andre sjøfolk i teneste på norske skip, og sivile som sat i fiendtleg politisk fangenskap (t.d. i konsentrasjonsleirar).

• tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjeld sjømenn med ei fartstid på minst seks månader under den andre verdskrigen som ikkje var utsette for krigsulykke som oppgitt i sivillova, og personell ved det norske feltsjukehuset i Korea

• lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfattar seks kategoriar av krigsdeltakarar og politiske fangar som var utsette for usedvanleg hard påkjenning

Det gjeld eitt felles pensjonsgrunnlag for dei såkalla innsats- og overgrepsgruppene og eitt for tilfeldige krigsramma.

Hovudprioriteringa framover er framleis å sikre at dei krigsskadde og dei etterlatne etter dei får rett yting til rett tid.

Rapport

Dei aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligg mange år tilbake i tid, og utgiftene til krigspensjon går ned for kvart år som følge av at talet på pensjonistar går ned.

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonistar i 2025 fordelte seg med 0,7 mill. kroner til invalidepensjon, 16,9 mill. kroner til enkepensjon og ingen utgifter til skadekur. Korrigert for den årlege reguleringa er dette ein nedgang frå 2024 på 9,6 pst. for invalidepensjonistane og 19,1 pst. for enkepensjonistane.

I desember 2025 var det 6 militære invalidepensjonistar og 117 militære enkepensjonistar. Talet på invalidepensjonistar gjekk ned med 14 pst. frå same perioden i 2024, mens talet på enkepensjonistar gjekk ned med 27 pst. I 2025 var avgangen ein invalidepensjonist og 44 enkepensjonistar. Det var ein tilgang på ein enkepensjonist i 2025. Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2025 var 92,0 år for invalidepensjonistane og 92,7 år for enkepensjonistane.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonistar i 2025 fordelte seg med 17,7 mill. kroner til invalidepensjon, 45,5 mill. kroner til enkepensjon og 0,1 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlege reguleringa er dette ein nedgang frå 2024 på 14,2 pst. for invalidepensjonistane og 16 pst. for enkepensjonistane.

I desember 2025 var det 165 sivile invalidepensjonistar og 365 sivile enkepensjonistar. Talet på invalidepensjonistar og enkepensjonistar gjekk begge ned med 14 pst. frå same perioden i 2024. I 2025 var det ein avgang på 26 invalidepensjonistar og 68 enkepensjonistar, mens det var ein tilgang på 7 enkepensjonistar (og ingen invalidepensjonistar).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2025 var 88,5 år for invalidepensjonistane og 89,6 år for enkepensjonistane.

Budsjettforslag for 2027

Post 70 Tilskot, militære, overslagsløyving

Det er lagt til grunn eit gjennomsnittleg mottakartal på 91 pensjonistar og ei gjennomsnittleg yting på 131 980 kroner.

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027.

Som følge av dette aukar utgiftsanslaget med 0,4 mill. kroner på post 70.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 12 mill. kroner.

Post 71 Tilskot, sivile, overslagsløyving

Det er lagt til grunn eit gjennomsnittleg mottakartal på 419 pensjonistar og ei gjennomsnittleg yting på 116 998 kroner.

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027.

Som følge av dette aukar utgiftsanslaget med 1,6 mill. kroner på post 71.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 49 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonsordninga for arbeidstakarar til sjøs

Allmenn omtale

Pensjonsordninga for arbeidstakarar til sjøs er ei lovbestemt pliktig tenestepensjonsordning som blei oppretta i 1948. Ordninga omfattar som hovudregel norske statsborgarar og personar med fast adresse i Noreg som er tilsette som arbeidstakarar på skip og visse flyttbare innretningar som er innførte i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst hundre bruttotonn.

Maritim pensjonskasse (MPK) forvaltar ordninga. I 2025 forvalta MPK pensjonsrettar for om lag 130 000 medlemmer, av desse om lag 32 000 yrkesaktive medlemmer. MPK har eit eige styre på fem medlemmer som departementet utnemner for fire år om gangen. Styret leier MPK i samsvar med føresegner fastsette i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs og dessutan etter instruksen departementet gir styret.

Styret har ansvar for å utvikle den overordna strategien for verksemda og har òg det overordna ansvaret for forvaltninga av reguleringsfondet. Styret har vidare ansvar for drifta innanfor dei rammene departementet har trekt opp i tildelingsbrev og instruks med meir, inkludert godkjenning av administrasjonsbudsjettet til MPK.

Inntektene til ordninga er pensjonspremie frå arbeidstakarar og reiarlag, avkastning frå fondet til ordninga og lovbestemte tilskot frå staten. Hovudprinsippet for finansieringa av ordninga er at ho skal vere sjølvfinansiert ved at arbeidstakarane og arbeidsgivarane skal betale det pensjonen kostar. Dei årlege inntektene til ordninga dekker løpande dei årlege utgiftene til pensjonar og administrasjon etter eit utlikningsprinsipp. Dersom dei årlege inntektene til ordninga overstig dei årlege utgiftene, skal differansen overførast til reguleringsfondet til ordninga. Reguleringsfondet er bygd opp av midlar frå partane i ordninga og inngår ikkje i statsrekneskapen.

Det er eit mål at pensjonsordninga skal ha ei berekraftig finansiering over tid, og at ho skal vere sjølvfinansierande. Dersom dei årlege inntektene til ordninga ikkje dekker dei årlege utgiftene, dekker overføring frå fondet differansen. Dersom det ikkje er tilstrekkelege midlar i reguleringsfondet til ordninga, dekker garantitilskot frå staten differansen.

Staten dekker den berekna delen av pensjonsutgiftene som kjem av tillegg for fartstid under den andre verdskrigen, enkepensjonar etter menn som var medlem i ordninga før 1. september 1939, og utanlandsk kvalfangst. I tillegg har staten sidan 1983 ytt eit fast årleg tilskot på 8 mill. kroner som erstatning for laste- og fyravgifter. I 2025 kravde MPK inn om lag 1,5 mrd. kroner i premiar frå om lag 700 reiarlag fordelte på om lag 2 000 skip. Premieinntektene dekte pensjonsutbetalingane fullt ut i 2025. Det lovpålagde tilskotet til staten utgjorde 18,8 mill. kroner. Tilskotet er på veg ned, og i 2035 vil det venteleg vere tilnærma likt det faste tilskotet i lova på 8 mill. kroner.

Hovudtrekk ved regelverket

Ordninga er fleire gonger tilpassa endringar i folketrygdlova, sist med verknad frå 1. januar 2020. Dei som er tilsette etter 2020, og medlemmer som per 1. januar 2020 ikkje hadde fylt 50 år, får pensjon etter nye reglar. Medlemmer som har opptente rettar etter tidlegare reglar, får rettane konverterte til ei pensjonsbehaldning ved overgang til ny ordning ved pensjonering. Medlemmer som hadde fylt 50 år pr. 1 januar 2020, følger gammalt regelverk fullt ut og får ikkje opptening etter nye reglar.

Personar som fell inn under den gamle ordninga, må ha minst 150 pensjonsgivande månader (12,5 år) for å få pensjon og minst 360 månader (30 år) for å få full alderspensjon. Årleg pensjon utgjer på tidspunktet for uttak 0,91 pst. av G per fartsmånad for overordna arbeidstakar og 0,76 pst. av G for underordna arbeidstakar (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Pensjonen blir ytt fullt ut ved sida av eventuell alderspensjon frå folketrygda. Alderspensjon under utbetaling blir regulert med eit gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det blir utbetalt eit eingongsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmare reglar for personar som ikkje har opptent nok fartstid til å få pensjon. Det kan ytast eit pensjonstillegg til personar som har minst tre års fartstid dei siste fem åra før dei går av med pensjon. Pensjonen frå pensjonsordninga for arbeidstakarar til sjøs fell bort dersom pensjonisten får arbeidsavklaringspengar eller uføretrygd frå folketrygda for full uførleik. Er ytinga frå folketrygda gradert, fell ein tilsvarande del av pensjonen frå pensjonsordninga bort. Tilsvarande gjeld dersom pensjonisten får avtalefesta pensjon i offentleg sektor fram til pensjonisten fyller 65 år.

Personar som fell inn under den nye ordninga, må ha tre års opptening for å få rett til pensjon. Pensjonen blir tent opp til ei pensjonsbehaldning med 6,3 pst. av eiga inntekt opp til eit tak på 12 G. Det er fleksible og nøytrale reglar for uttak av pensjon. Tidlegaste nedre uttaksalder er 62 år. Pensjon kan takast ut i perioden mellom 62 og 70 år og blir utbetalt i perioden mellom 62 og 80 år. Det er ein minste utbetalingsperiode på sju år. Ein kan kombinere uttak av pensjon med å halde fram med å arbeide. Slikt framhald av arbeid i ordninga gir opptening av pensjon fram til ein fyller 70 år. Uttak av pensjon kan òg kombinerast med uttak av pensjon frå andre ordningar. Alderspensjon under utbetaling blir regulert med eit gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Rapport, strategiar og tiltak for 2027

Hovudprioriteringane for MPK er å sikre at dei som har rett til det, får pensjon til rett tid, yte god service til medlemmer og kundar, forvalte reguleringsfondet til ordninga og dessutan gjennomføre løpande og langsiktige analysar av den økonomiske situasjonen for ordninga. MPK har hatt god måloppnåing på dagleg drift i 2025, og legg vekt på god og effektiv administrasjon og brukarservice, og på forenkling og fornying. Verksemda har høg grad av automatisering, med nettbaserte sjølvbeteningsløysingar for kundar og medlemmer.

MPK planlegg IT-investeringar som vil gi auka kunde- og medlemstilfredsheit. Slike tiltak omfattar både det å gi opptenande medlemmer meir informasjon om rettane deira, og det å sørge for ei forbetra brukaroppleving i nettportalar.

Pensjonsordninga hadde eit overskot i 2025 på 410 mill. kroner, som er tilførte reguleringsfondet. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2025 på om lag 1,4 mrd. kroner. Pensjonsforpliktingane til ordninga er på om lag 22 mrd. kroner. Styret i MPK fastset reglementet for forvaltning av reguleringsfondet i samsvar med instruksen departementet har gitt styret.

Økonomien i ordninga er knytt til den generelle sysselsettingssituasjonen for arbeidstakarar til sjøs og offshorepersonell om bord på norske og utanlandske skip og installasjonar som blir disponerte av norske reiarlag, noko som igjen har samanheng med rammevilkåra for norsk skipsfart og offshoreverksemd. Om lag halvparten av den aktive medlemsmassen er sysselsett innanfor offshoresektoren.

Ifølge prognosane til MPK vil inntektene til ordninga dei neste åra overstige utgiftene, slik at reguleringsfondet vil bli bygd ytterlegare opp. Ordninga er anslått å være sjølvfinansierande over tid med meir enn 25 000 medlemmer. MPK har utarbeidd ulike scenario der medlemsmassen blir redusert frå dagens nivå på 32 000 heilt ned til 20 000 medlemmer over ein seksårsperiode. Nedgangen er om lag på nivå med utviklinga under utflagginga av flåten på 1980-talet. Utrekningane viser at dersom denne reduksjonen skjer allereie frå 2027, vil ordninga få eit negativt resultat frå seint på 2030-talet. Utan endringar i nivå på premie og/eller pensjonsytingar, vil reguleringsfondet i eit slikt scenario vere brukt opp på 2060-talet. Dersom reduksjonen derimot skjer litt ut på 2030-talet, vil avkastninga frå eit større reguleringsfond bidra til at ordninga er sjølvfinansierande i heile prognoseperioden.

Verksemda har hatt ei tilknyting til staten sidan ho blei oppretta i 1948 og har vore følgd opp av departementet gjennom ein formalisert og dokumentert styringsdialog. Dette inneber at departementet utarbeider tildelingsbrev og instruks til MPK i tillegg til å gjennomføre etatsstyringsmøte.

I 2025 har departementet gjennomført to etatsstyringsmøte med MPK, der også styreleiaren i MPK har deltatt. Sentrale område i styringsdialogen er økonomien til ordninga, rett pensjon og premie og dessutan risikovurderingar knytte til verksemda. Riksrevisjonen reviderer MPK, og hadde ingen vesentlege merknader til rekneskapen for 2025.

Departementet vurderer kva slags tilknyting MPK skal ha til staten i framtida. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og eit eksternt advokatfirma har gitt departementet fagleg bistand i dette arbeidet. Det er mykje som taler for at MPK bør organiserast som ei verksemd utanfor staten. Vurderingane departementet gjer, er omfattande og har nokre års perspektiv. Departementet legg til grunn, som omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, at dagens praksis og rammer for verksemda, inkludert rekneskap og styringsdialog, blir vidareførte inntil tilknytingsforma er avklart. Etter vurderinga til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring inneber dette at MPK ikkje må føre rekneskap etter periodiseringsprinsippet i samsvar med dei statlege rekneskapsstandardane (SRS).

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Budsjettforslag 2027

Post 70 Tilskot, overslagsløyving

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027.

Det er venta at ordninga vil gå med overskot i 2026 og 2027. Dette inneber at reguleringsfondet vil auke ytterlegare. Statstilskotet etter § 15 i lova er venta å utgjere 15,4 mill. kroner. Det er lagt til grunn eit gjennomsnittleg tal på mottakarar på om lag 440 og ei gjennomsnittleg årleg yting på om lag 20 000 kroner. Det faste årlege statstilskotet utgjer 8 mill. kroner.

Posten har fått stikkordfullmakta «overslagsløyving» ettersom utgiftsnivået på statstilskotet følger av regelverk etter § 15 i lova, som omtalt i allmenn omtale. Stikkordfullmakta omfattar ikkje ei eventuell utløysing av garantitilskot frå staten.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 15,4 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygda for fiskarar

Allmenn omtale

Pensjonstrygda for fiskarar er ei lovbestemt, pliktig ordning for personar som har fiske som hovudnæring. Det er i underkant av 5 000 aktive fiskarar i ordninga og om lag 1 600 pensjonistar. Pensjonstrygda er utlikningsfinansiert og blir finansiert av partane sjølve ved medlemspremie, omsettingsavgift på førstehandsverdien av råstoff levert frå norske fiskarar og eventuelle bidrag frå eit likviditetsfond. Trygda er garantert av staten, det vil seie at dersom inntektene eit år ikkje er tilstrekkelege til å dekke utgiftene, pliktar staten å dekke underskotet dersom det ikkje er midlar i likviditetsfondet. Det følger av forarbeida til fiskarpensjonslova (Ot.prp. nr. 46 og Innst. O. VIII – begge for 1957) at det er ein klar føresetnad at det er fiskerinæringa sjølv som skal dekke alle kostnader knytte til Pensjonstrygda for fiskarar og administrasjonen av denne. Det er Garantikassa for fiskarar som administrerer pensjonstrygda.

Effektivisering i fiskerinæringa har ført til at det har blitt færre aktive fiskarar dei siste 20–30 åra, og dette har skapt ein ubalanse mellom talet på avgiftsbetalande fiskarar og pensjonistar. Dermed har pensjonsutgiftene vore høgare enn inntektene, og det har vore behov for betydelege bidrag frå likviditetsfondet. Fondet blei oppbrukt i 2020, og som ei følge av det blei det ytt eit tilskot over statsbudsjettet til å dekke utgiftene ved ordninga i perioden 2020–2023.

For å sikre ein betre balanse mellom inntektene og utgiftene til ordninga har ein auka både medlemspremien og omsettingsavgifta i fleire omgangar. Medlemspremien og omsettingsavgifta utgjer i 2025 hvv. 17 960 kroner og 0,4 pst.

Under Regjeringa Solberg varsla det daverande Arbeids- og sosialdepartementet i statsbudsjettet for 2020 ein gjennomgang av pensjonstrygda for fiskarar med sikte på å finne fram til ei varig løysing. Bakgrunnen var dels at ordninga må tilpassast pensjonsreforma, og dels at ho er underfinansiert. Som ei følge av dette sende departementet 16. september 2021 på høyring eit forslag om å lukke ordninga, slik at ho på sikt blei avvikla. I høyringsrunden reiste enkelte kritikk mot prosessen, og derfor blei det hausten 2022 sett ned ei partssamansett arbeidsgruppe som fekk i oppdrag å greie ut om det var behov for ei særskild pensjonsløysing for fiskarar, og korleis ho i så fall burde vere. Arbeidsgruppa ferdigstilte rapporten sin 20. desember 2024, og konkluderte med at pensjonstrygda for fiskarar bør lukkast og på sikt avviklast. Arbeidsgruppa sine hovudtilrådingar var dei same som blei foreslått i høyringsnotatet hausten 2021.

Regjeringa følgde opp arbeidsgrupperapporten med å legge fram Prop. 133 L (2024–2025) 10. april 2025 med forslag om at ordninga blir lukka for nye medlemmer, slik at ho på sikt blir avvikla. I behandlinga i Stortinget 2. desember 2025 var det ikkje fleirtal for ei lukking og avvikling av ordninga. Stortinget bad i staden om eit breitt partssamansett utval for å vurdere ei modernisering av ordninga etter mønster av ordninga i Maritim pensjonskasse, og der eit forslag skal leggast fram for Stortinget våren 2027. Departementet oppnemnde 2. juni 2026 eit breitt partssamansett utval for å vurdere ei modernisering av ordninga, med frist for utvalet sin rapport 22. desember 2026.

Hovudtrekk ved regelverket

Pensjonstrygda for fiskarar blei oppretta ved lov 28. juni 1957 nr. 12. Ordninga er ei pliktig, lovfesta tidlegpensjonsordning for aldersgruppa 60–67 år for personar som er oppførte på blad B i fiskarmanntalet.

For rett til pensjon må ein ha betalt premie i minimum 14,4 år (750 veker). Full pensjon oppnår ein når ein har betalt premie i 30 år (1 560 veker). Full årleg pensjon utgjer 1,6 G på tidspunktet for uttak. Pensjonen under utbetaling blir regulert med eit gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Pensjonen blir avkorta mot uføreytingar, arbeidsavklaringspengar og avtalefesta pensjon.

Ordninga er utlikningsfinansiert og er føresett å vere sjølvfinansiert av partane gjennom medlemspremie og avgift på omsetting av fisk. Trygda er garantert av staten.

Rapport

I 2025 var utgiftene til trygda på 196,1 mill. kroner, av dette utgjorde pensjonsutgiftene 188,5 mill. kroner, mens det resterande var utgifter til refusjon av medlemspremie og administrasjonsutgifter, samt tilbakebetaling av ubenytta statstilskott. Inntektene frå medlemspremien var på 79,6 mill. kroner, mens omsettingsavgifta var på 119,5 mill. kroner. Overskotet var dermed på 3 mill. kroner

Budsjettforslag 2027

Post 70 Tilskot

Det er forventa at trygda vil gå med 10 mill. kroner i overskot i 2027 og at likviditetsfondet vil utgjere 40 mill. kroner ved utgangen av 2027. Dette inneber at det ikkje er venta behov for statstilskot i 2027. Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027. Trygdeoppgjeret påverkar både inntekts- og utgiftssida i trygda. Som følge av dette aukar anslaget for overskot med 2 mill. kroner.

For 2027 er det ikkje venta behov for løyving over statsbudsjettet.

Kap. 666 Avtalefesta pensjon (AFP)

Hovudtrekk ved regelverket

Staten gir tilskot til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskot til arbeidstakarar som tar ut avtalefesta pensjon i privat sektor (AFP-tilskotslova). Tilskotet frå staten skal etter lova utgjere ein tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistane. Staten skal òg dekke utgiftene til eit kompensasjonstillegg som blir ytt til arbeidstakarar som er fødde i åra 1944–1962. Andelen staten står for av AFP-utbetalingane, når kompensasjonstillegget er medrekna, utgjorde 42 pst. i 2025.

I tillegg til å dekke ein del av pensjonsutgiftene bidrar staten indirekte til finansieringa ved å dekke utgiftene til administrasjonen Arbeids- og velferdsetaten gjer, ved at kompensasjonstillegget er skattefritt, og ved at det er skattefritak for premieinnbetalingane frå bedriftene. Dei direkte utgiftene staten hadde til statstilskot til AFP, var i 2025 på 4 370 mill. kroner.

Pensjonsutgiftene til AFP i privat sektor elles er det arbeidsgivarane som dekker.

AFP-ordninga er ei kvalifikasjonsordning, det vil seie at arbeidstakarar må oppfylle bestemte krav for å ha rett til ytinga. Ein må ha ein viss inntekt på uttakstidspunktet, vedkommande må på uttakstidspunktet vere reell arbeidstakar i ei bedrift som er omfatta av AFP-ordninga, og vedkommande må ved fylte 62 år ha vore arbeidstakar i minst 7 av dei siste 9 åra i ein eller fleire bedrifter som er omfatta av AFP-ordninga.

Ytinga er utforma som eit livsvarig påslag til alderspensjonen frå folketrygda. Pensjonen blir berekna på grunnlag av alle år med pensjonsgivande inntekt til og med det året arbeidstakaren fyller 61 år. Årskulla fødde i 1944–1962 får òg eit kompensasjonstillegg. Formålet med kompensasjonstillegget er å kompensere dei aktuelle årskulla som hadde kort tid igjen til pensjonering da pensjonsreglane blei endra, og dermed avgrensa moglegheiter til å tilpasse seg ny AFP. AFP blir berekna slik at summen av dei årlege utbetalingane skal vere uavhengig av når pensjonen blir tatt ut, det vil seie same nøytrale løysing som gjeld for alderspensjon frå folketrygda. AFP kan takast ut frå 62 år og fritt kombinerast med arbeidsinntekt.

Tilsyn med ordninga osv.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjonen og finansieringa av pensjonsordninga er i samsvar med føresegnene i AFP-tilskotslova og vedtektene. Departementet gjennomførte to tilsynsmøte i 2025, i tråd med forskrift om tilsyn med AFP-ordningar. Riksrevisjonen får kopi av referata frå tilsynsmøta.

Ifølge AFP-tilskotslova skal premien til arbeidsgivarane fastsettast slik at han er stor nok til å dekke løpande utgifter og til å gi grunnlag for å legge seg opp eit pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, saman med den erkjende plikta arbeidsgivarane har til å halde fram med premiebetaling etter at avtalane eventuelt har enda, gi tilstrekkeleg sikkerheit for å dekke dei forventa framtidige forpliktingane til arbeidsgivarane.

Ifølge årsrapporten for 2025 frå Fellesordningen for AFP i privat sektor svarte pensjonsforpliktingane til i overkant av 114 mrd. kroner, og pensjonsfondet var i overkant av 96 mrd. kroner, slik at pensjonsfondet utgjorde om lag 84 pst. av pensjonsforpliktingane til Fellesordningen. Ved årsslutt 2025 var det dermed i overkant av 18 mrd. kroner av pensjonsforpliktingane til ordninga som ikkje var sikra i pensjonsfondet, men som i tråd med lova er sikra av den erkjende plikta arbeidsgivarane har til å halde fram med premiebetaling etter at avtalen eventuelt endar. Ifølge Fellesordningen vil arbeidsgivarane ved eit eventuelt opphøyr per utgangen av 2026 måtte betale inn premier tilsvarande i underkant av to år for å dekke udekka forpliktingar. Som følge av at ordninga framleis fases inn, tilseier prognoser at antal år med premier for å dekke udekka forpliktingar vil auke framover med uendra regelverk. Prognosane for dette er usikre og avhenger av ein rekke ulike faktorar.

I tilsynsmøta med Fellesordningen har departementet tatt opp om premiesatsen blir fastsett slik at han gir tilstrekkeleg sikkerheit for dekning av forpliktingane Fellesordningen har framover. Ifølge Fellesordningen følger styret deira kontinuerleg opp forholdet mellom forpliktingane og pensjonsfondet, bl.a. i samanheng med at styret behandlar årsresultatet, og når årets premiesats blir fastset. Departementet vil i tilsynsmøta framover følge med på utviklinga av forpliktingane og fonderingsgrada til ordninga og på størrelsen på fondet. Det er satt i gang eit arbeid med å revidere tilsynsforskriften.

Fakturert premie i 2025 var i overkant av 11 mrd. kroner. Utbetalingane til AFP i 2025 var om lag 6 mrd. kroner. Styret fastset premiesatsen. For 2025 var premiesatsen 2,7 pst.

Styret i Fellesordningen har ifølge lova ansvar for plassering av fondsmidlane. Ei ekstern vurdering av kapitalforvaltningsstrategien som departementet fekk utført i 2024 som eit ledd i tilsynsansvaret viste at forvaltninga i hovudsak er forsvarleg, med føremålstenlege risikorammer og god risikospreiing. Tilsynsmøta med departementet stadfestar at det er god kontroll med kapitalforvaltninga. Det er utarbeidd oppfølgingspunkt etter rapporten. Departementet har dialog med Fellesordningen om oppfølging av dette som del av dei ordinære tilsynsmøta.

Revisoren for Fellesordningen hadde ingen vesentlege merknader til rekneskapen for 2025.

Alternativ til den gjeldande AFP-ordninga

LO og NHO evaluerte i 2017 AFP-ordninga i privat sektor, som blei lagt om som ein del av pensjonsreforma i 2011, og konkluderte med at ordninga etter omlegginga i hovudsak har fungert som føresett, men at det er enkelte forhold ved den noverande ordninga som bør greiast ut vidare.

LO og NHO blei i tariffoppgjeret i 2018 einige om å greie ut alternativ til den gjeldande AFP-ordninga, jf. protokollen til tariffpartane 8. april 2018. Av protokollen går det fram at eit felles mål for ei framtidig ordning er at det skal vere betre samsvar mellom kor lenge ein har vore i ei AFP-bedrift, og kva ein får utbetalt i pensjon. Det daverande Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet hjelpte partane i utgreiingsarbeidet.

Utgreiingsarbeidet identifiserte eit mogleg handlingsrom og etablerte nokre rammer for løysingar som kan balansere ulike omsyn. Arbeidet er dokumentert i rapporten Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor, som blei publisert 12. mai 2021. AFP i privat sektor er partane si ordning.

Den 26. august 2026 publiserte SSB ein ny rapport, Utredning av mulige modeller for ny avtalefestet pensjon i privat sektor. Rapporten er eit framhald av arbeidet med å belyse moglege nye modellar for AFP i privat sektor med utgangspunkt i utgreiinga LO og NHO samarbeidde om i 2021. Rapporten er eit fagleg utgreiings- og avgjerdsgrunnlag. Same dag publiserte LO ein rapport med LO-sekretariatet sitt framlegg til oppfølging av kongressvedtaket om endring av AFP i privat sektor.

Regjeringa er innstilt på å gå i forhandlingar med partane med sikte på ei omlegging dersom partane ønsker å gå vidare med ei omlegging av ordninga.

Rapport

Utgiftsutviklinga

Det er berre AFP-ordninga i privat sektor som får statstilskot under kap. 666, post 70. I kommunal og statleg sektor dekker arbeidsgivaren utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 i 2025 var på 4 370 mill. kroner, mot 4 036 mill. kroner i 2024. Målt i løpande prisar var dette ein auke på 334 mill. kroner, eller 8,3 pst. Auken kjem av ein vekst i talet på mottakarar og i det gjennomsnittlege statstilskotet per mottakar.

Ettersom den nye AFP-ordninga i privat sektor i lang tid vil vere under innfasing, må det forventast høg årleg vekst i talet på mottakarar og i utgiftene i åra framover også.

Viktige utviklingstrekk for grupper som er omfatta av kap. 666, post 70

Ved inngangen til 2026 var om lag 12 400 føretak med om lag 989 000 arbeidstakarar tilknytte ordninga. 143 883 pensjonistar fekk AFP i privat sektor ved utgangen av 2025, og av desse var 48 621 under 67 år. Auken frå utgangen av 2025 er på 10 213 personar. Den årlege auken i perioden 2011–2025 har vore på 9 000–10 000 personar.

Talet på mottakarar av AFP med statstilskot under kap. 666, post 70, tal ved utgangen av året, 2023–2025

Det har vore ein omfattande vekst i talet på mottakarar av ny AFP i privat sektor. Veksten kjem i hovudsak av at AFP no blir gitt som eit livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at den nye ordninga, som blei innført i 2011, i lang tid vil vere under innfasing. Talet på mottakarar av ny AFP som andel av befolkninga i alderen 62–66 år har auka frå 3,3 pst. i 2011 til 15,3 pst. i 2025.

Talet på nye mottakarar av AFP med statstilskot under kap. 666, post 70, tal ved utgangen av året, 2023–2025

Utviklinga i gjennomsnittleg AFP-pensjon

Ved utgangen av 2025 var den gjennomsnittlege årlege pensjonen 75 354 kroner for mottakarar av AFP. Den gjennomsnittlege pensjonen var høgare for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittleg pensjon per 31. desember 2023–2025, nominelle beløp, kroner

Dei fleste som tar ut AFP, startar uttaket når dei fyller 62 år. I 2025 gjaldt dette 84 pst. av dei nye mottakarane. Andelen som tar ut AFP ved 62 år, har variert mellom 55 og 87 pst. sidan 2011. Heile 97 pst. av dei som tok ut AFP i 2025, tok ut ytinga før dei fylte 67 år.

Blant mottakarane av AFP i alderen 62–66 år var det 66 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2025. Dette er uendra frå 2024.

At det er mogleg å kombinere arbeid og pensjon utan avkorting, har ført til at mange som elles ikkje ville tatt ut pensjon, no har tatt ut alderspensjon og AFP ved sida av arbeid.

Dei i alderen 62–66 år som kombinerte AFP med arbeid, hadde ei gjennomsnittleg avtalt arbeidstid på 34 timar per veke, noko som viser at dei fleste arbeider opp mot heiltid. Dette var ein marginal auke samanlikna med 2024.

Budsjettforslag 2027

Post 70 Tilskot, overslagsløyving

Det er lagt til grunn eit gjennomsnittleg statleg bidrag på om lag 31 700 kroner per mottakar og eit gjennomsnittleg tal på pensjonistar på 159 900 personar.

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027. Som følge av dette aukar utgiftsanslaget med 102 mill. kroner under kap. 666.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 5,1 mrd. kroner.

Kap. 667 Supplerande stønad

Supplerande stønad har som formål å garantere ei minsteinntekt for personar med kort butid i Noreg. Ordninga skal avlaste kommunane med tanke på utgiftene dei har til økonomisk stønad til den aktuelle gruppa. Stønaden er behovsprøvd.

Hovudtrekk ved regelverket

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og er ikkje ei folketrygdyting. For å ha rett til stønad må ein ha rett til opphald, og vere busett, i Noreg. Det krevst ikkje avgiftsbetaling, og ordninga har klare trekk av å vere ei sosialhjelpsordning.

Ordninga sikrar ei inntekt på nivå med garantipensjon frå folketrygda til personar som har fylt 67 år, og som ikkje har eller berre har liten alderspensjon frå folketrygda.

Frå 2021 omfattar ordninga òg uføre flyktningar. For å få stønad må ein ha fått behandla kravet sitt om uføretrygd, og det må vere konkludert med at vilkåra i folketrygdlova for rett til uføretrygd er oppfylte, med unntak av kravet om å ha medlemskap på førehand. Denne gruppa blir sikra ein stønad inntil den minste årlege ytinga for uføretrygd frå folketrygda.

Stønaden blir gitt etter ei streng behovsprøving og blir redusert eller fell bort dersom mottakaren har pensjon, inntekt eller formue. Det same skjer dersom ektefellen, sambuaren eller den registrerte partnaren har det. Det er vidare avgrensa kor lenge dei som får stønaden, kan opphalde seg i utlandet. Søknad må derfor settast fram ved personleg oppmøte, og stønaden blir berre gitt for tolv månader om gongen.

Trygdeforordninga (forordning 883/2004) har ei eiga føresegn i artikkel 70 om «særlige ikke-avgiftsbaserte kontantytelser». For å bli omfatta av denne kategorien av ytingar må ytingane vere førte opp i vedlegg X til forordninga. Dette er gjort for ordninga med supplerande stønad gjennom EØS-komiteens vedtak 1. juli 2011, nr. 76/2011, sjå EØS-avtalen vedlegg VI, del I, nr. 1, bokstav k. Dette inneber at trygdeforordninga ikkje får full verknad for stønaden, og han kan vere unntatt frå eksport også innanfor EØS.

Rapport

Ved utgangen av 2025 var det 3 218 mottakarar av supplerande stønad over 67 år. Det er 249 fleire enn ved utgangen av 2024. Frå 2021 har ordninga òg omfatta uføre flyktningar. Dette er mottakarar under 67 år. Foreløpige tal per desember 2025 viser at det da var 1 308 uføre flyktningar som fekk supplerande stønad. 47 pst. av dei var kvinner og 53 pst. menn. Om lag 45 pst. av mottakarane over 67 år er einslege, og om lag 60 pst. er kvinner. Ved utgangen av 2025 fekk 91,5 pst. av mottakarane over 67 år redusert yting, dei aller fleste fordi dei òg fekk alderspensjon frå folketrygda. Andelen kvinner med redusert yting er marginalt høgare enn andelen menn med redusert yting, hvv. 91,8 pst. og 90,5 pst. Over tid har andelen med redusert yting auka fordi mottakarane i gjennomsnitt har tent opp betre rettar ved alderspensjon enn før.

I 2025 fekk 5,1 pst. av innvandrarane over 67 år supplerande stønad. Mottakarane er hovudsakleg innvandrarar frå land med lite utbygde sikringssystem i Afrika, Asia og Aust-Europa utanfor EU. Mange har budd lenge nok i Noreg til å ha fått norsk statsborgarskap. Blant mottakarane i desember 2025 var 50 personar fødde i Noreg.

Utgiftene til supplerande stønad var 706 mill. kroner i 2025. Utgiftene til uføre flyktningar var 290 mill. kroner, mens utgiftene til mottakarar over 67 år var 415 mill. kroner. Blant uføre flyktningar var den gjennomsnittlege årlege ytinga 246 979 kroner i 2025, og blant mottakarar over 67 år var ho 134 415 kroner. Blant mottakarar over 67 år har den gjennomsnittlege ytinga (i faste kroner) gått ned. Det er fordi mottakarane i stadig større grad har andre inntekter ved sida av.

Talet på personar med supplerande stønad, andel med redusert yting og gjennomsnittleg yting, gjennomsnitt for året. 2023–2025

Talet på uføre flyktningar med supplerande stønad (mottakarar under 67 år), del med redusert yting og gjennomsnittleg yting, gjennomsnitt for året. 2023–2025.

Utgiftsutviklinga 2023–2025

Budsjettforslag for 2027

Post 70 Tilskot til personar over 67 år med kort butid, overslagsløyving

Det er lagt til grunn eit gjennomsnittleg antal mottakarar på 3 439 og ei gjennomsnittleg yting på 138 451 kroner.

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027. Som følge av dette aukar utgiftsanslaget med 15 mill. kroner på post 70.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 475 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til uføre flyktningar med kort butid, overslagsløyving

Det er lagt til grunn eit gjennomsnittleg antal mottakarar på 1 749 og ei gjennomsnittleg yting på 271 667 kroner.

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2026 og 2027. Som følge av dette aukar utgiftsanslaget med 19 mill. kroner på post 71.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 480 mill. kroner.

Programkategori 09.70 Integrering og mangfald

Utgifter under programkategori 09.70 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 09.70 fordelte på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.70 fordelte på kapittel

Programkategori 09.70 Integrering og mangfald omfattar særskilte løyvingar til busetting og kvalifisering av flyktningar og integrering av innvandrarar. Løyvingane skal bidra til at innvandrarar blir tidleg integrerte i det norske samfunnet og blir økonomisk sjølvstendige. Dei skal understøtte Arbeids- og inkluderingsdepartementets mål 6 om God integrering av innvandrarar i arbeid og samfunn, og bidra til at flyktningar blir busette raskt og treffsikkert over heile landet, at innvandrarar kjem i jobb og får ei stabil tilknyting til arbeidslivet og at fleire innvandrarar deltar i samfunnslivet.

Budsjettkapitla i programkategorien inneheld løyvingar til Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi), som set i verk og følger opp integreringspolitikken og er ein pådrivar og bidrar til samordning i integreringsarbeidet på tvers av sektorar.

Kommunane mottar fleire særskilte tilskot for arbeidet med busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar og innvandrarar. Det blir også løyva tilskot til frivillige organisasjonar som bidrar til integrering og inkludering. I tillegg mottar Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) særskilte løyvingar for oppgåver på integreringsfeltet.

God integrering av innvandrarar i arbeid og samfunn

Regjeringa vil at personar som kjem til Noreg blir møtt med tydelege krav og forventningar om å lære norsk, komme i arbeid og vere ein del av fellesskapet. Samfunnet skal stille krav og stille opp, som det blir slått fast i regjeringa sin Plan for Noreg. Arbeid gir økonomisk sjølvstende, deltaking og nettverk. Innvandrarar skal ha dei same moglegheitene som andre innbyggarar og skal ikkje falle utanfor pga. sosiale forskjellar, rasisme, diskriminering eller negativ sosial kontroll.

Over éin million innbyggarar i Noreg er enten innvandrarar sjølve eller fødde i Noreg av to foreldre som har innvandra. Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre utgjer 22 pst. av befolkninga og har bakgrunn frå over 200 land. Det er ulike årsaker til at dei har komme til landet, bl.a. arbeid, flukt, utdanning og familie. Ved inngangen til 2026 var det flest med bakgrunn frå Polen, Ukraina, Litauen, Syria, Somalia, Pakistan, Sverige, Irak, Eritrea og Tyskland.

Sidan februar 2022 har det komme særleg mange fordrivne frå Ukraina som har fått midlertidig kollektivt vern i Noreg. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har sett systema for mottak og integrering på prøve. Rekordmange har blitt busette i kommunar over heile landet. Kommunane har lagt ned ein imponerande innsats og vist stor fleksibilitet og omstillingsevne. Regjeringa er innstilt på å halde fram med å bidra, men talet på flyktningar og fordrivne som kjem til Noreg, må vere berekraftig over tid.

I 2027 vil regjeringa legge fram ein integreringsstrategi som tar tak i nokre av dei største utfordringane på integreringsfeltet. Målet er auka arbeidsdeltaking, betre levekår og mindre segregering. I tillegg vil regjeringa sjå på kva slags kulturelle barrierar som står i vegen for deltaking på ulike samfunnsarenaer. Strategien skal synleggjere kva regjeringa gjer, og vil gjere, for å få fleire i arbeid, betre levekåra for innvandrarar, motverke segregering og bryte ned dei kulturelle barrierane.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for integreringspolitikken og har ei pådrivar- og samordningsrolle på tvers av sektorar. Ansvaret omfattar busetting av flyktningar, kvalifisering av innvandrarar, tolking i offentleg sektor, statsborgarskap, førebygging av negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, oppmoding til mangfald i arbeidslivet og arbeid for deltaking i samfunnsliv og mot rasisme, diskriminering og ekstremisme. Samtidig har alle sektorar eit sjølvstendig ansvar for å sikre at politikken deira treff heile befolkninga, også innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. God integrering krev godt samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane, statsforvaltarane, Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi), Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), arbeidsgivarane og sivilsamfunnet.

Flyktningar blir busette raskt og treffsikkert over heile landet

Busettinga av flyktningar skal vere styrt, spreidd, rask og treffsikker. Styrt og spreidd busetting inneber at nykomne flyktningar og fordrivne skal busettast i alle landsdelane og i kommunar av ulik størrelse. Rask busetting inneber at nykomne flyktningar skal busettast så raskt som mogleg etter at dei har fått opphaldsløyve, er kartlagde og kommunane har takka ja til å ta dei imot. Treffsikker busetting inneber bl.a. at dei skal busettast i kommunar med relevant tilbod om kvalifisering, utdanning, arbeid og andre tenester, og at kartlegginga som blir gjort før busetting er god. Einslege mindreårige flyktningar og barnefamiliar skal prioriterast i busettingsarbeidet.

Sidan 2022 har kommunane busett over 110 000 flyktningar, dei fleste fordrivne frå Ukraina. For å gjere det mogleg å busette og integrere så mange flyktningar på kort tid, og for å dempe presset på systemet for mottak og busetting, har regjeringa sett inn fleire tiltak. Det er innført midlertidige endringar i fleire lovar og sett inn tiltak for å redusere innreisetala og dempe presset på kommunane. Det er svært usikkert korleis Russlands angrepskrig i Ukraina og innreisetala utviklar seg framover. Prognosane for kor mange som har behov for å bli busett i 2026 og 2027 er usikre, og dei kan endre seg mykje på kort tid. Denne uvissa er ei utfordring i kommunane sitt arbeid med busetting og integrering. Samtidig viser erfaringane at dagens busettingsordning er godt rusta til å møte store og raske svingingar i ankomstar av flyktningar.

Busetting er ei frivillig oppgåve for kommunane. Staten inngår avtaler med kommunane om å busette flyktningar. IMDi oppmodar kommunane om å busette eit gitt antal flyktningar i løpet av eit år. Ansvarsfordelinga er nedfelt i ein samarbeidsavtale om mottak og busetting av flyktningar mellom staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kommunesektoren ved KS (Kommunenesektorens organisasjon).

Kor mange og kva kommunar som blir oppmoda om å busette flyktningar, kjem an på talet som har fått opphaldsløyve og kriteriar for oppmodning. Departementet fastset oppmodningskriteria kvart år. Regjeringa utvida kriteria for 2026 med fleire forhald, etter fleire år med forenkla kriterie pga. høge ankomsttal og busettingsbehov. Bl.a. skal IMDi i oppmodinga si legge stor vekt på levekårsutfordringar og høg innvandrarandel. Regjeringa har spissa oppmodningskriteria for 2027 ved at IMDi skal ta omsyn til sekundærflytting ved oppmoding om kor mange flyktningar den enkelte kommune skal busette. Som hovudregel skal kommunar med høg andel uønskt sekundærtilflytting ikkje bli oppmoda om å busette flyktningar. Kommunane gjer vedtak om kor mange dei kan ta imot. Kommunane avgjer sjølv om dei vil busette flyktningane og kvar i kommunen dei blir busette.

Dei fleste flyktningar blir buande i busettingskommunen eller flyttar pga. jobb eller utdanning. Samtidig er det for mange flyktningar som flyttar frå busettingskommunen til ein ny kommune utan å ha ein jobb å gå til, og ofte med eit stort behov for offentlege tenester. Særleg nokre kommunar opplever utfordringar med mykje tilflytting og press på tenestene. Regjeringa greier derfor ut regelverksendringar for å redusere uønskt sekundærflytting.

Innvandrarar kjem i jobb og får ei stabil tilknyting til arbeidslivet

Regjeringa har som mål at fleire innvandrarar skal delta i arbeid og få ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Vaksne som får opphald i Noreg, skal så raskt som mogleg bli ein del av samfunnet og bidra på lik linje med andre. Innvandrarar er ei samansett gruppe, og deltakinga i arbeidslivet varierer. Samla sett er sysselsettinga lågare enn i resten av befolkninga, særleg blant flyktningar og familiane deira. Regjeringa sitt tydelege mål er at innvandrarar som kan arbeide, skal arbeide.

Regjeringa har sett i gang eit arbeid med å styrke arbeidsinsentiva for nykomne flyktningar. I dag mottek ein del flyktningar meir i ytingar enn dei kan få i løn. Regjeringa har derfor hatt på høyring eit forslag om ein ny integreringsstønad som skal erstatte nykomne flyktningar sin rett til introduksjonsstønad, sosialhjelp og bustøtte dei fem første åra i landet. Tak på stønaden og gunstigare avkortingsreglar skal gjere at det løner seg å jobbe. Målet er at fleire nykomne flyktningar skal kome ut i jobb. Forslaget vil òg bidra til eit enklare og meir oversiktleg regelverk for kommunane. Det blir tatt sikte på iverksetting frå 2028.

Gjennom integreringserklæringa har regjeringa tydeleggjort kva rettar, plikter og forventningar som gjeld for nykomne flyktningar og familiane deira. Her blir arbeid og norskopplæring framheva som sentrale føresetnader for deltaking og integrering.

Introduksjonsprogrammet og norskopplæringa er sentrale verkemiddel i integreringspolitikken. Regjeringa har gjennom endringar i integreringslova styrkt arbeidsrettinga og lagt betre til rette for at fleire kan oppnå formell kompetanse, særleg gjennom fag- og yrkesopplæring. Samarbeidet mellom kommunar, fylkeskommunar og Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til meir heilskaplege og arbeidsretta kvalifiseringsløp.

Gode norskferdigheiter er avgjerande for tilgang til arbeid og utdanning. Samtidig har mange innvandrarar utfordringar med å oppnå eit norsknivå som gir varig tilknyting til arbeid. Norskopplæringsfeltet er prega av eit fragmentert aktørbilete og variasjonar i kvalitet og organisering. Regjeringa har derfor sett ned eit ekspertutval som skal gjennomgå norskopplæringa til vaksne innvandrarar og vurdere korleis tilbodet best kan organiserast og innrettast slik at fleire innvandrarar lærer norsk og kjem i arbeid. Utvalet skal levere si utgreiing innan sommaren 2027.

I tillegg til dei lovregulerte ordningane for nykomne innvandrarar er det utvikla tiltak retta mot ei breiare målgruppe. IMDi arbeider, i samarbeid med HK-dir og Arbeids- og velferdsdirektoratet, for å styrke tilgangen til tilrettelagd fag- og yrkesopplæring for vaksne innvandrarar. Det blir òg gjort ein særskild innsats for å auke deltakinga blant kvinner med innvandrarbakgrunn i arbeid og utdanning, bl.a. gjennom Jobbsjansen (sjå nærmare omtale under kap. 671, post 62).

Samtidig blir det lagt til rette for fleksible opplæringstilbod for personar som ikkje er omfatta av rettar etter integreringslova. Tilskotsordningar, som norskopplæringsordninga, supplerer det kommunale tilbodet og skal bidra til at fleire utviklar norskferdigheiter som gir grunnlag for deltaking i arbeid. Frivillige organisasjonar er òg eit viktig supplement til dei offentlege tenestene, bl.a. gjennom lågterskeltilbod i norsk og sosial deltaking.

Regjeringa vil òg legge til rette for at kompetansen til innvandrarar blir betre nytta i arbeidslivet, bl.a. gjennom HK-dir sitt prosjekt «Ein god veg inn!». Her utviklar HK-dir tre digitale tenester som har som mål å bidra til at ukrainske flyktningar får brukt kompetansen dei allereie har. Tenestene skal òg bli tilgjengelege for andre målgrupper.

Å få brukt kompetansen sin handlar ikkje berre om å ha dei rette kvalifikasjonane. Forsking viser at personar med innvandrarbakgrunn kan møte barrierar i rekrutteringsprosessar som ikkje fullt ut kan forklarast med forskjellar i kvalifikasjonar og erfaring. Regjeringa arbeider målretta for å gjere arbeidsgivarar meir bevisste på etnisk mangfald som ein ressurs. Innsatsen omfattar tiltak retta mot arbeidsgivarar for å auke rekrutteringa av personar med innvandrarbakgrunn og styrke arbeidet med mangfald og inkludering. Arbeidet blir sett i samanheng med innsatsen mot diskriminering i arbeidslivet og skjer i samarbeid med partane i arbeidslivet.

Samla skal innsatsen bidra til auka sysselsetting, betre utnytting av kompetansen til innvandrarar og eit meir inkluderande arbeidsliv.

Fleire innvandrarar deltar i samfunnslivet

Det er eit mål for integreringspolitikken at innvandrarar skal delta i det norske samfunnslivet på lik linje med andre innbyggarar, gjennom sterke fellesskap og gode fellesarenaer. For å legga til rette for eit godt og rettferdig samfunn for alle, må innvandrarar og barna deira kunne delta på alle samfunnsarenaer. Integreringspolitikken skal bidra til at innvandrarar får innsikt i, og sluttar opp om, dei grunnleggande verdiane i det norske samfunnet. Frivillige organisasjonar skaper viktige arenaer for integrering og deltaking i samfunnet. Integreringspolitikken er viktig for å redusere barrierar mot deltaking i både arbeids- og samfunnsliv.

Innvandrarar og deira norskfødde barn er betydeleg meir utsette for diskriminering enn befolkninga elles.17 Integreringsbarometeret for 2025 visar at det er høgt medvit om dette i befolkninga. 78 pst. svarar at dei trur diskriminering av innvandrarar førekjem i stor grad (30 pst.) eller i nokon grad (48 pst.).18 Rasisme og diskriminering finst i alle delar av samfunnet og er eit hinder for inkludering av innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i samfunns- og arbeidslivet i Noreg. Regjeringa lanserte Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027 i november 2023 med 50 tiltak som saman skal bidra til å førebygge rasisme og diskriminering i arbeidsliv, på ungdomsarenaer og i lokalsamfunn. Alvorsgraden og dei negative konsekvensane av rasisme og diskriminering krev kontinuerleg merksemd og målretta haldningsarbeid over tid.

Frivillige organisasjonar speler ei viktig rolle i integreringsprosessar og i arbeidet med å skape felles møteplassar og samfunnsdeltaking for alle. Som varsla vart tilskotet til nasjonale ressurssenter i 2026 lagt om frå ei namngjeven til ei søkbar ordning. Dette bidrar til likebehandling, etterprøvbarheit og openheit, noko som er viktig for å sikre tillit og legitimitet til ordninga. IMDi tildeler tilskotsmidlar til frivillige organisasjonar gjennom fem ulike ordningar: integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar, drift av innvandrarråd og organisasjonar, drift av nasjonale ressurssenter for integrering, tilskot til små og nystarta organisasjonar, og til sosiale møteplassar for gutar og unge menn.

Alle i Noreg har rett til å leve eit trygt og fritt liv. Derfor er det eit av hovudmåla til regjeringa å kjempe mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, medrekna tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Regjeringa betra førebygginga og foreslått lovendringar for at fleire kan ta frie val og bestemme over eigen framtid.

Ei ny Lov om særskild innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald tok til å gjelde 1. juli 2026. Formålet med den nye lova er å førebyggje og hindre at personar blir utsette for negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, og å sørgje for at utsette personar får nødvendig bistand. Lova regulerer dei særskilde statlege hjelpetenestene, som det nasjonale, tverretatlege kompetanseteamet, ei ordning med mangfaldsrådgjevarar som har særleg kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, plasserte ved utvalde skula over heile landet, og spesialutsendingar for integreringssaker ved utvalde norske utanriksstasjonar. Lova skal sikre kvaliteten i den særskilde innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald og vareta personvernet. Det er òg gjort endringar i barnevernslova, straffelova, passlova og ID-kortlova, med verking frå 1. januar 2026, for å førebyggje negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. Endringane gir moglegheit for å vedta utreiseforbod for barn som står i fare for å bli utsette for skadelege utanlandsopphald.

Regjeringa lanserte Sjef i eige liv – styrkt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald 2025–2028 i 2025. Som ein oppfølging av handlingsplanen, la regjeringa fram ein ny innsatsplan som skal førebyggje og hindre at barn og unge blir sende på ufrivillige utanlandsopphald til Somalia. Innsatsplanen består av 12 ulike tiltak, som går i fleire spor: førebygging i Noreg, støtte til somaliske styresmakter som arbeider for å betre forholda for barn og unge i landet, og etablering av ein arena for dialog mellom norske og somaliske styresmakter om førebygging og hjelp til etterlatne. Tiltak mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald er òg ein del av Opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar (2024–2028) Tryggleik for alle.

Mangelfull bruk av tolk kan vere ein barriere for å gi forsvarleg hjelp og rettssikkerheit, likeverdige offentlege tenester og god informasjon til alle innbyggarar. Mangel på tilpassa og forståeleg informasjon og rettleiing frå offentlege styresmakter, til dømes i ein krisesituasjon, kan få alvorlege følger. Det kan også vere ein barriere for deltaking i samfunnet og tillit til det offentlege. Det skapar også unødige utgifter for offentlege myndigheiter.

Ny teknologi er ein moglegheit og ressurs for å nå frem med informasjon til og kommunisere med innbyggarar som ikkje meistrar norsk. Samtidig kan slik teknologi også innebere ein fare for at kommunikasjon blir upresis eller ikkje blir korrekt, og kan ikkje erstatte profesjonell tolking utført av eit menneske fullt ut i dag.

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkelova) tok til å gjelde 1. januar 2022. Loven pålegg offentlege organ å bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheit og forsvarleg hjelp og teneste for innbyggarar som ikkje meistrar norsk i tilstrekkeleg grad. Det er eit mål å få fleire kvalifiserte tolkar i offentleg sektor på språk det er behov for, i samarbeid med relevante utdanningsinstitusjonar. Sidan tolkelova trådde i kraft har delen oppdrag gjennomført med kvalifisert tolk auka.

I fleire byområde med opphoping av dårlege levekår er personar med innvandrarbakgrunn i fleirtal. Staten og nokre utvalde kommunar har eit avtalebasert, langsiktig samarbeid om felles satsingar i visse område med store levekårsutfordringar, kalt områdesatsingar. Nye statlege mål for områdesatsingane frå 2027 skal vere å bidra til auka sysselsetting, gode oppvekst- og nærmiljø og varige, betre tenester i levekårsutsette område. Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer avtalane, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har dei siste åra styrka innsatsen med midlar til Oslo, Drammen, Fredrikstad, Sarpsborg og Østfold fylkeskommune. Gjeldande avtale med Oslo går ut i 2026. Regjeringa tar sikte på å inngå ny avtale med Oslo frå 2027, med ein ekstra innsats på sysselsetting. Sjå nærmare omtale under kap. 671, post 62, kap. 605, post 01, og i Prop. 1 S for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Segregerte byområde kan medverke til å forsterke sosial ulikskap og utanforskap, og at bustadsegregeringa er aukande i Noreg. Regjeringa har gitt IMDi i oppdrag å lage ein monitor som måler segregering og levekår i utsette område. Formålet er å følge tettare med på utviklinga og setje i verk tiltak tidleg. Ein slik monitor skal gi endå betre og meir systematisk kunnskap om kva tiltak som bør setjast i verk for å motverke ulikskap, marginalisering og utanforskap. Første leveranse frå IMDi kjem hausten 2026.

Norsk statsborgarskap har ein viktig symbolverdi ved at det markerer ein tilhøyrsel til det norske samfunnet og dei grunnleggande verdiane i det. Statsborgarskapet gir sentrale rettar, som stemmerett ved stortingsval, norsk pass og vern mot utvisning, og er ein føresetnad for visse stillingar i staten. Det er derfor legitimt å stille krav til søkjarar, men krava må vere rettferdige og moglege å oppfylle. Statsborgarskap skal vere noko ein kan oppnå gjennom innsats og deltaking.

Regjeringa vil føre ein statsborgarpolitikk som legg til rette for integrering gjennom tydelege og føreseielege vilkår. Krav til butid, norskferdigheiter og samfunnskunnskap skal bidra til deltaking i arbeids- og samfunnsliv.

Regjeringa arbeider med endringar i statsborgarlova for å gjere regelverket betre eigna for digitalisering og automatisering. Formålet er å effektivisere saksbehandlinga og redusere ventetida for søkarane. Regjeringa tar òg sikte på å skjerpe og harmonisere krav til butid, bl.a. ved å stille krav om samanhengande butid og redusere talet på særreglar. Endringane skal bidra til meir likebehandling, enklare praktisering og kortare saksbehandlingstid, samtidig som krava understøttar målet om varig tilknyting til Noreg før statsborgarskap blir innvilga.

Regjeringa legg vekt på at gode norskferdigheiter er sentrale for deltaking i arbeid og samfunnsliv. Krava til norskferdigheiter på nivå B1 for å ha rett til statsborgarskap etter søknad, skal støtte opp om dette målet. Vidare skal regelverket for tilbakekall av statsborgarskap vere føreseieleg og bidra til rettstryggleik. Regjeringa legg vekt på at praktiseringa av reglane skal vere i tråd med grunnleggande rettstryggleiksomsyn og forholdsmessigheit. For nærmare informasjon om utvikling i talet søknader om statsborgarskap og restansar, sjå omtale under kap. 490 i Prop. 1 S (2026–2027) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Kap. 670 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 01: kr 13 863 000

Allmenn omtale

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) set i verk og følger opp integreringspolitikken, er ein pådrivar og bidrar til samordning i integreringsarbeidet på tvers av sektorar.

IMDi skal ivareta arbeidet med å busette nykomne flyktningar og sikre god kvalitet i kvalifiserings- og integreringstilbodet. IMDi er eit fagdirektorat og nasjonalt kompetansesenter med ansvar for integreringsfeltet, irekna tolking i offentleg sektor og arbeid mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. I 2025 hadde IMDi 282 tilsette. Desse var lokaliserte i Oslo (185 tilsette) og Narvik (28 tilsette). 69 mangfaldsrådgivarar var plasserte på skolar rundt om i landet.

Rapportering, strategiar og tiltak for 2027

IMDi skal sørge for styrt, spreidd, rask og treffsikker busetting, støtte opp om integrering av nykomne flyktningar og legge til rette for at fleire med innvandrarbakgrunn deltar i arbeids- og samfunnsliv.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har ført til at Noreg har fått eit stort antal flyktningar frå våre eigne nærområde. Dei høge innreisetala frå Ukraina har lagt eit stort press på heile utlendingsforvaltninga og prega arbeidet til IMDi sidan 2022. Direktoratet har ei viktig rolle og har bidratt til at det har blitt busett rekordmange flyktningar dei siste åra. Dette har IMDi gjort i samarbeid med bl.a. kommunane og ansvarlege sektormyndigheiter. For å støtte arbeidet og samarbeidet med tenester elles, har IMDi gjennomført ei rekke kompetansehevande tiltak retta mot kommunane.

Flyktningar blir busette raskt og treffsikkert over heile landet

Busettinga av flyktningar skjer i eit samarbeid mellom stat og kommune. IMDi har det statlege ansvaret for busettinga og ei pådrivarrolle på tvers av etatar og forvaltningsnivå. For å ivareta heilskapsperspektivet og sikre eit koordinert integrerings- og busettingsarbeid, samarbeider IMDi med sentrale aktørar som bl.a. Utlendingsdirektoratet (UDI), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Kommunesektorens organisasjon (KS). IMDi har tett dialog og samarbeid med alle aktuelle partar om mottak og busetting av fordrivne frå Ukraina og flyktningar frå andre land.

IMDi skal følge opp busettingspolitikken til regjeringa, med mål om styrt, spredt, rask og treffsikker busetting. Regjeringa vil unngå at flyktningar blir busette i område med store levekårsutfordringar der ein høg andel har innvandrarbakgrunn og sekundærtilflyttande flyktningar. IMDi si fordeling av talet på flyktningar til kommunane tar utgangspunkt i oppmodingskriteria for busetting, som departementet har fastsett, og dialog med KS og fylkeskommunane.

Treffsikker busetting føreset god kartlegging av flyktningar, slik at koplinga mellom den enkelte flyktningen og busettingskommunen blir best mogleg. Målet er at alle skal bli busett i en kommune som kan gi dei eit relevant tilbod om arbeid eller utdanning, og at dei får tilbod om tilpassa kvalifisering og relevante tenester etter at dei er busette. Asylmottaka har ansvar for å hente inn busettingsrelevant informasjon om busettingsklare bebuarar, mens vertskommunar for mottak skal kartlegge kompetansen til mottaksbebuarar. IMDi har ansvar for den busettingsførebuande kartlegginga av overføringsflyktningar. Busettingskommunar kartlegg kompetansen til flyktningane som ikkje har blitt kartlagde før busetting. IMDi utviklar nye digitale verktøy for kartlegginga. I 2026 har IMDi pilotert ny løysing for kartlegging av busettingsrelevant informasjon for mottaksbebuarar. Digital samanstilling av datagrunnlaga vil bidra til meir treffsikker busetting.

Ekstraordinært høge innreisetal frå Ukraina førte til at talet på busette har mangedobla seg. Sjølv om innreisetala er blitt redusert, er det venta at over dobbelt så mange flyktningar skal busettast i 2026 og 2027 som i tida før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Sjå nærmare omtale under del III, punkt 2 Fordrivne frå Ukraina.

Innvandrarar kjem i jobb og får stabil tilknyting til arbeidslivet

Integreringspolitikken skal bidra til at fleire innvandrarar kjem i arbeid og forsørger seg sjølve. Dei som kjem til Noreg, skal lykkast i Noreg. IMDi har ei sentral rolle for å nå dette målet, særleg gjennom å legge til rette for gode kvalifiseringsløp og styrke samhandlinga mellom sentrale aktørar.

Direktoratet skal sørge for at nykomne flyktningar og fordrivne får tilgang til kvalifiseringstilbod av god kvalitet, tilpassa behova i arbeidsmarknaden. Direktoratet skal styrke arbeidsrettinga i kvalifiseringa og fremme overgang til arbeid, både for dei som har relevant kompetanse, og for dei som har behov for formell opplæring. Dette inneber å støtte kommunar og fylkeskommunar i å utvikle meir treffsikre og heilskaplege kvalifiseringstilbod.

IMDi skal videre ha ei koordinerande rolle i kvalifiseringsarbeidet og bidra til samordning mellom sentrale aktørar, inkludert Arbeids- og velferdsetaten, fylkeskommunane, utdanningssektoren og arbeidsgivarar. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse er sentrale samarbeidspartnarar.

IMDi skal styrke kunnskapsgrunnlaget på integreringsfeltet og legge til rette for læring og utvikling gjennom rettleiing, kompetanseheving og deling av god praksis. Gjennom tilskotsordningar og fagleg støtte skal direktoratet bidra til å utvikle god praksis og meir effektive kvalifiseringsløp.

Introduksjonsprogrammet er statens viktigaste verkemiddel for å kvalifisere nykomne flyktningar og deira familie til arbeid. IMDi skal støtte kommunane i gjennomføringa av programmet og bidra til at det er arbeidsretta og tilpassa den enkelte. Direktoratet skal samarbeide med statsforvaltarane om rettleiing av kommunane si etterleving av integreringslova og bidra til god regelverksforvaltning.

IMDi skal òg legge til rette for at arbeidsgivarar i større grad tek i bruk kompetansen til innvandrarar, bl.a. gjennom kunnskap, verktøy og tiltak som fremmer rekruttering og inkludering.

Høge innkomstar av fordrivne har auka behovet for kapasitet i kommunane. IMDi skal bidra til at kommunane har tilstrekkeleg informasjon og rettleiing som støtte til busetting og kvalifisering, og tilpasse innsatsen til endra behov.

Samla skal innsatsen til IMDi bidra til raskare overgang til arbeid, betre utnytting av kompetansen og meir stabil tilknyting til arbeidslivet.

Fleire innvandrarar deltar i samfunnslivet

IMDi har ei viktig oppgåve i å redusere barrierar som kan hindre deltaking i arbeids- og samfunnsliv. Dette betyr at IMDi skal vere ein aktiv pådrivar for inkludering og like moglegheiter for innvandrarar på alle område i samfunnet. IMDi skal òg bidra til at innvandrarar får kunnskap om rettane og pliktene sine i Noreg.19 IMDi skal førebyggje negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, og arbeide for å førebyggje og kjempe mot rasisme og diskriminering mot innvandrarar. IMDi skal òg styrke kompetansen og kapasiteten til kommunane og frivillige organisasjonar i arbeidet med å redusere barrierar og auke deltakinga til innvandrarar i arbeids- og samfunnsliv.

Sivilsamfunnet og dei frivillige organisasjonane har ei sentral rolle i integreringsarbeidet. Organisasjonane tilbyr møteplassar og aktivitetar, og skaper tillit, nettverk og forståing av det norske samfunnet. Samtidig bidrar organisasjonane i arbeidet med å redusere barrierar til dømes knytta til negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, rasisme og diskriminering. IMDi skal støtte opp om frivillig innsats og bidra til at frivillige organisasjonar har høg aktivitet og breitt nedslagsfelt, bl.a. gjennom forvaltninga av fleire tilskotsordningar.

Regjeringa legg til rette for at arbeidsgivarar skal førebygge og kjempe mot rasisme og diskriminering på arbeidsplassen, bl.a. gjennom nettsida mika.no som IMDi har utvikla og forvaltar. Nettsida gir arbeidsgivarar tilgang til fagleg kunnskap som fremmar mangfald og inkludering på arbeidsplassen. I 2025 har IMDi, i samarbeid med partane i arbeidslivet, gjennomført ein kampanje for å styrke kunnskapen og medvitet hos arbeidsgivarar om ubevisste og diskriminerande haldningar i rekrutteringsprosessar.

IMDi har i 2026 utvikla eit verktøy som gir kommunane ein ny og praktisk metode for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering. Kartlegginga skal bidra til likebehandling og gjere kommunen til ein god stad å bu, uavhengig av bakgrunn og identitet. IMDi skal vere ein pådrivar for at kommunane tek i bruk og gjennomfører kartlegginga.

IMDi har ei sentral rolle i det førebyggande arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresmotivert vald, tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Direktoratet har ansvar for å følge opp mange av tiltaka i handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025-2028. Dei skal òg koordinere oppfølginga av handlingsplanen på direktoratsnivå og involvere frivilligheita og andre relevante aktørar i arbeidet.

I 2025 var det 69 mangfaldsrådgivarar utplasserte på ungdomsskular, vidaregåande skular og vaksenopplæringssenter i alle fylke i landet. Etter forslag frå regjeringa blei ordninga styrkt med seks mangfaldsrågivarstillingar i 2024 og ytterlegare fire stillingar i 2025. Mangfaldsrådgivarane gir rettleiing og oppfølging til elevar og deltakarar som står i fare for, eller er utsette for, negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. I 2025 rettleidde mangfaldsrådgivarane i til saman 1 101 saker. Samtidig arbeider dei førebyggande gjennom kompetanseheving, samarbeid med skular og andre tenester, og informasjon om rettar, valgmoglegheiter og handlingsrom. I 2025 har IMDi arbeidd med å vidareutvikle ordninga. Dette inkluderer bl.a. førebyggjande arbeid med foreldre og styrking av samarbeidet med dei andre særskilde tenestene.

Det er avgjerande at tilsette som jobbar i tenester som møter barn, unge og vaksne som kan vere utsette for negativ sosial kontroll og æresmotivert vald har nødvendig kompetanse til å førebyggje, avdekke og handtere slike saker. Kompetanseheving er ein sentral del av IMDi sitt arbeid på dette feltet. Mangfaldsrådgivarar, spesialutsendingar for integreringssaker ved utanriksstasjonar og IMDis fagteam for førebygging av negativ sosial kontroll og æresmotivert vald gjennomførte i 2025 ei rekkje kompetansehevingstiltak for tilsette i ulike tenester over heile Noreg. IMDi driftar òg nettportalen Nora, som gir barn, unge, foreldre og fagpersonar informasjon om rettar, negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, og om kvar ein kan få råd, rettleiing og hjelp.

Det nasjonale tverretatlege kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald er òg ei viktig teneste. Teamet rettleier og gir råd til dei ordinære tenestene, f.eks. tilsette i politi, barnehagar, skolar, asylmottak, helsestasjonar, barnevernstenesta, krisesenter, norske utanriksstasjonar og UDI, om korleis dei skal handtere enkeltsaker og følge opp utsette. Teamet bidrar òg med kompetanseheving til tilsette i dei ordinære tenestene gjennom å halde foredrag og seminar om tematikken. I tillegg gir dei også råd til frivillige organisasjonar og privatpersonar. Regjeringa har styrkt kompetanseteamet med fleire stillingar i statsbudsjetta for 2024 og 2025. I 2025 bestod teamet av i underkant av 14 stillingar, med representantar frå Bufdir, IMDi, UDI, Politidirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Bufdir har ansvar for koordineringa og den dagleg drifta av kompetanseteamet. I 2025 rettleidde dei i 1 360 enkeltsaker.

I tillegg til å rettleie i enkeltsaker og drive kompetanseheving skal kompetanseteamet forvalte refusjonsordninga som dekkjer retur til Noreg for personar som blir utsette for negativ sosial kontroll og æresmotivert vald i utlandet. Teamet er òg kontaktpunkt for Utanriksdepartementet i saker der utsette personar oppheld seg i utlandet. Teamet bidrar med kartlegging og koordinerer kontakten med aktuelle etatar i Noreg. Kompetanseteamet koordinerer og tildeler òg plassar i det nasjonale bu- og støttetilbodet for personar over 18 år som er utsette for negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. I 2024 blei bu- og støttetilbodet utvida med ei pilotordning for personar som har returnert frå ufrivillig utanlandsopphald og har store hjelpebehov, men som ikkje fyller kriteria for å få ein plass i det ordinære bu- og støttetilbodet. Det kan vere fordi dei ikkje er trusselutsette eller fordi dei har ein tilleggsproblematikk som gjer at dei ikkje kan bu i butilbodet av tryggleiksomsyn.

IMDi er nasjonal fagmyndigheit for tolking i offentleg sektor. Direktoratet skal rettleie om tolkelova og bidra til at offentlege verksemder bestiller og bruker kvalifiserte tolkar, samt sikre tilstrekkeleg tilgang på kvalifiserte tolkar i aktuelle språk. IMDi har òg ansvar for å drifte Nasjonalt tolkeregister og for kunnskapsutviklinga på feltet. Delen av tolkeoppdrag som blir gjennomført med kvalifisert tolk har auka frå 48 pst. i 2020 til 73 pst. i 2025. Ukrainsk og arabisk er dei mest etterspurde tolkespråka.

Tolkelova er sektorovergripande og regulerer tolking mellom norsk og andre språk, inkludert teiknspråktolking. Sektormyndigheitene har ansvar for forsvarleg bruk av tolk innanfor eigne ansvarsområde. Som integreringsmyndigheit har IMDi ansvar for rettleiing knytt til tolking på språk som flyktningar og innvandrarar bruker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for tolking for døve, personar med nedsett høyrsel og døvblinde. Retten til å bruke samiske språk er regulert i samelova.

Post 01 Driftsutgifter

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) er fagdirektorat, premissleverandør og utøvande organ for integreringspolitikken. IMDi samarbeider med sektormyndigheiter, kommunane og fylkeskommunane.

Budsjettforslag 2027

Sjølv om innvandringa frå Ukraina i 2027 er forventa å vere lågare enn rekordåra 2022, 2023 og 2024, skal det framleis busettast dobbelt så mange flyktningar samanlikna med åra før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. På same tid skal IMDi etter fleire år med svært høge busettingstal støtte kvalifiserings- og integreringsarbeidet i kommunane for ei stor målgruppe. Regjeringa foreslår derfor å vidareføre ekstraløyvinga til IMDi på 32 mill. kroner i 2027.

Regjeringa har som mål at fleire innvandrarar skal kome i arbeid. Innvandrarar skal møte eit arbeidsliv som er ope og inkluderande. Staten har ein lågare del tilsette med innvandrarbakgrunn enn privat sektor og fylkeskommunal og kommunal sektor. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 5 mill. kroner for at IMDi skal styrke mangfaldsarbeidet retta inn mot statlege verksemder. Arbeidet skal gjennomførast i samarbeid med DFØ og andre relevante aktørar.

Løyvinga er redusert med 0,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 1605, post 01, som følge av rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til tryggingstiltak og IT-infrastruktur for økonomitenestene til DFØ.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 389,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

FoU-midlane til Integrerings- og mangfaldsdirektoratet er samla under kap. 670, post 21. Løyvinga skal nyttast til forskings- og utviklingsprosjekt, bl.a. evalueringar, informasjon og rettleiing og kunnskapsoppsummeringar for å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfald. Midlane skal bidra til å auke kunnskapen om integrering blant myndigheitene og aktørar med ansvar for integreringspolitikk. Løyvinga på posten skal òg dekke utgifter til berekningsutvalet som kartlegg utgiftene kommunane har til busetting og integrering av flyktningar. I 2025 ferdigstilte IMDi 25 prosjekt, mange av dei følgde opp med lanseringar eller anna formidlingsarbeid, med sikte på å auke kunnskapen om integrering blant ulike målgrupper.

Budsjettforslag 2027

Regjeringa foreslår å rammeoverføre 0,5 mill. kroner til kap. 100, post 01 over Utanriksdepartementets budsjett for å styrke spesialutsendinga for integreringssaker i Pakistan og Afghanistan sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 33,0 mill. kroner.

Kap. 3670 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

Løyvinga under kap. 670 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter, kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3670, post 01, jf. romartalsvedtak II.

Kap. 671 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 45: 11 013 000 kroner

Kap. 671 omfattar integreringstilskot og særskilt tilskot ved busetting av einslege mindreårige som går til kommunar for arbeidet med busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar. Kapittelet omfattar òg ulike tilskotsordningar der kommunar og fylkeskommunar kan søke om tilskot til å styrke og vidareutvikle kvalifiserings- og integreringsarbeidet og dessutan midlar til KS for deira arbeid på feltet. Vidare ligg tilskot til sivilsamfunn og frivillige organisasjonar på integreringsfeltet og tilskot til kvalifiseringsordningar under dette kapittelet. Kapittelet omfattar òg midlar til digitaliseringsarbeid i regi av IMDi.

Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten dekker større utstyrsanskaffingar og vedlikehald av investeringsmessig karakter. Løyvinga skal nyttast til å utvikle gode digitale tenester som skal gjere arbeidet med busetting, integrering og tilskotsforvaltning enklare. Dei digitale tenestene til IMDi skal gi effektive system for brukarane, bidra til betre resultat i integreringsarbeidet og sikre ei meir einskapleg behandling av kommunar og flyktningar.

Tenesteområdet busetting har vore særleg prioritert dei seinare åra. Ei avgjerdstøtte for busetting ved hjelp av KI-språkmodell er under utvikling. Det er tatt i bruk ein minimumsversjon for å hjelpe arbeidet med treffsikker busetting. Minimumsversjonen tar enkle omsyn, som arbeidsmarknad, utdanningstilbod og kapasitet i kommunen. I tenesta som kartlegg kompetansen til flyktningar, er det no enklare å dele informasjonen med andre aktørar, særleg kommunane. Det er òg mogleg å kartlegge anna busettingsrelevant informasjon i tenesta, slik som behov for individuell tilrettelegging, tilhøyrsel til Noreg og livssituasjon. Løysinga for berekning og utbetaling av integreringstilskot er blitt vidareutvikla. Det har bl.a. blitt enklare å handtere saker som krev enkel behandling. I tenesta for utbetaling av tilskot til norskopplæring er berekningsgrunnlaget forbetra, og sjølvbeteningstenesta for tilskot til busetting av personar med alvorleg funksjonsnedsetting eller åtferdsvanskar er forbetra med automatisk utsetting av fristar for søknader og rapportering. Generelt har tenestene blitt langt meir brukarvennlege for kommunane. Datavarehuset er ei anna stor digital satsing som har gitt meir tilgjengelege datakjelder og talgrunnlag og meir automatiserte prosessar, til både interne og eksterne brukarar. For eksterne brukarar har det bl.a. ført til fleire statistikkar og hyppige oppdateringar på tal- og statistikksidene til IMDi. Datavarehuset og satsingar på god datakvalitet bidrar til å legge til rette for effektiv styring, deling og gjenbruk av data.

Arbeidet med ei konseptvalutgreiing av framtidig digital teneste for kvalifiseringsordningane etter integreringsregelverket er satt i gang i tråd med statens prosjektmodell. Formåla for den framtidige tenesta er å bidra til auka produktivitet i integreringsarbeidet, betre styrings- og avgjerdsgrunnlag for integreringsforvaltninga og enklare tilpassing til endringar i regelverk, organisering og faglege behov.

IMDis nettenester har òg vore prioriterte. Nettstaden Ny i Noreg (nyinorge.no) er utvikla som ein del av arbeidet med livshendinga Ny i Noreg, sjå regjeringa sin nasjonale digitaliseringsstrategi 2024–2030. Nettstaden samlar informasjon frå offentlege styresmakter og gjer det enklare for nykomne asylsøkarar, flyktningar og andre innvandrarar å finne fram i offentlege tenester og i den nye kvardagen i Noreg. Arbeidet har samla verksemder på tvers av sektorar om felles brukarbehov og dermed bidratt til meir koordinerte, brukarvenlege og samanhengande tenester.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 54,8 mill. kroner.

Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Hovudtrekk ved regelverket

Kommunane får integreringstilskot når dei buset personar som får opphald som overføringsflyktningar eller på bakgrunn av søknad om asyl, og for familiesameining med desse. Tilskotsordninga skal òg medverke til å busette eldre og personar med alvorlege, kjende funksjonsnedsettingar eller åtferdsvanskar.

Kommunane skal gjennomføre eit målretta busettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeid, slik at flyktningane kan forsørge seg sjølve og delta i samfunnet.

Tilskotet skal gi ei rimeleg dekning av dei gjennomsnittlege meirutgiftene kommunane har til dette arbeidet i busettingsåret og dei fire neste åra.

Rapport

Dei mange fordrivne frå Ukraina som har komme til Noreg, har ført til at busettingsbehovet og talet på busette i kommunane har auka betydeleg dei siste åra. Frå 2022 til 2025 blei det busett over 103 000 flyktningar i kommunane. Per 1. september 2026 er ytterlegare 6 500 busette. Den gjennomsnittlege ventetida frå vedtak om opphald til busetting i ein kommune hittil i 2026 er 4,3 månader. Tabellen nedanfor viser utviklinga i talet på busette og ventetida dei siste åra. Tala i tabellen inkluderer både fordrivne frå Ukraina og flyktningar frå andre land, irekna overføringsflyktningar.

Integreringstilskotet, saman med tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, særskilt tilskot ved busetting av flyktningar med alvorleg nedsett funksjonsevne eller åtferdsvanskar, og særskilt tilskot ved busetting av einslege mindreårige, utgjer den viktigaste finansieringa av busettings- og integreringsarbeidet til kommunane. Som følge av auken i talet på busette flyktningar i kommunane, har løyvinga til integreringstilskotet auka betydeleg dei siste åra.

Eit berekningsutval kartlegg årleg dei gjennomsnittlege meirutgiftene kommunane har til busetting og integrering av flyktningar og personar med opphald på humanitært grunnlag. Rapporten frå berekningsutvalet for 2025 viser at dekningsgraden for integreringstilskotet var 96,7 pst., opp frå 90,9 pst. i 2024. Tilskottsatsane blei prisjustert i 2025, samtidig som gjennomsnittsutgiftene i kommunane har gått noko ned. Mens kostnadene til sosialhjelp har blitt høgare, har kostnadene til introduksjonsstønad gått betydeleg ned. Dette har samanheng med at ein større del av flyktningane som kommunane mottar integreringstilskot for var komne lengre i integreringsløpet i 2025 enn dei var året før, og færre deltok i introduksjonsprogram og mottok introduksjonsstønad.

Det er svært usikkert korleis utgiftene til kommunane og dekningsgraden for integreringstilskotet vil utvikle seg i åra framover, og departementet følger nøye med på utviklinga. Det er mange usikre komponentar som speler inn på kostnadsbildet, bl.a. samansettinga av flyktningane, kva behov dei har, korleis dei fordeler seg på årskulla i integreringsløpet, når på året dei blir busette, korleis kommunane utformar og dimensjonerer tiltaka og tenestene sine, og kor mange som går over til arbeid eller utdanning. Spesielt usikkert er det korleis bustadutgiftene vil utvikle seg, og kor mange som vil gå over til arbeid etter avslutta introduksjonsprogram. Når fleire kjem i arbeid og kan forsørge seg sjølve, bidrar det til å redusere utgiftene i kommunane, både til sosialhjelp og til andre oppfølgingstiltak. I tillegg er prognosane for kor mange fordrivne frå Ukraina som vil komme til Noreg, og kor mange det blir behov for å busette, svært usikre.

Nøkkeltal for busetting 2021–september 2026

Målet er at introduksjonsprogrammet skal bidra til stabil tilknyting til arbeid. Det er derfor særleg interessant å måle deltakinga i arbeid og utdanning eitt eller fleire år etter avslutta introduksjonsprogram. Tabellen nedanfor viser andelen deltakarar som var sysselsett eller under utdanning (vidaregåande nivå eller høgare) eitt og fem år etter avslutta program.

Nøkkeltal for resultat i kvalifiseringsarbeidet (introduksjonsprogram)

Oppfølging og kontroll

Kommunane skal ikkje legge fram særskild rekneskap for integreringstilskotet. Eit berekningsutval kartlegg kvart år utgiftene kommunane har til busetting og integrering, sjå omtale ovanfor. Denne kartlegginga gir ei oversikt som viser om det er rimeleg samsvar mellom tilskotet og utgiftene til kommunane. Kartlegginga inkluderer bl.a. utgifter til integreringstiltak som introduksjonsprogram, barne- og ungdomsverntenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, kommunale helsetenester, sosialkontor/sosialtenester, barnehagar og integreringstiltak i grunnskolen.

Budsjettforslag 2027

Alle kommunar får tilskot etter den same satsstrukturen og nivået. Satsane er viste i tabellen.

Satsar for integreringstilskot, kroner

Når kommunane buset barn i barnehagealder (0–5 år) får dei eit eingongstilskot til særskild tilrettelegging for barn av nykomne innvandrarar, f.eks. til tospråklege assistentar. Tilskotssatsen er foreslått til 30 000 kroner i 2027.

Når kommunane buset personar over 60 år, får dei òg eit ekstra eingongstilskot. Satsen er foreslått til 194 700 kroner i 2027.

Ved busetting av personar med alvorleg nedsett funksjonsevne eller åtferdsvanskar, kan kommunane få ekstra tilskot på grunnlag av dokumenterte behov. Ordninga har to delar, og personane kan utløyse enten tilskot 1 eller tilskot 2. Satsen for tilskot 1 er foreslått til 211 900 kroner og satsen for tilskot 2 til inntil 2 042 000 kroner i 2027. For personar som blir busette frå to av UDIs særskilde buløysingar, særskild bu- og omsorgsløysing for valdelege og utagerande bebuarar (særbol) og særskild pleie- og omsorgsløysing for bebuarar med omfattande helse- og omsorgsbehov (særpleie), er satsen for tilskot 2 foreslått til 2 696 200 kroner. Tilskot 1 er eit eingongstilskot, mens tilskot 2 kan utbetalast i inntil fem år. Flyktningar som blir busette frå UDIs særskilde buløysingar – tilrettelagd avdeling, særbol eller særpleie – kan utløyse tilskot 2 i inntil ti år. Personar som får behandling på sjukehus, på sjukeheim eller i rehabilitering, men som elles ville oppheldt seg i ei av UDIs særskilde buløysingar, kan òg utløyse utvida sats i inntil ti år. Einslege mindreårige kan utløyse tilskotet til og med det året dei fyller 20 år, sjølv om perioden for integreringstilskot er ferdig.

Tilskot til ressurskrevjande tenester, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kommunal- og distriktsdepartementet, omfattar òg ressurskrevjande flyktningar. Innslagspunktet for 2027 i denne ordninga ligg i flukt med maksbeløpet for tilskot 2 og er i 2027 på 2 042 000 kroner.

Hovudårsaka til at løyvingsbehovet under posten er redusert frå saldert budsjett for 2026, er færre flyktningar i målgruppa for integreringstilskotet i 2027. Bl.a. er det store kullet av fordrivne frå Ukraina som kom inn i målgruppa for tilskot i 2022 ute av målgruppa i 2027. Situasjonen i Ukraina er uføreseieleg, og innreisetala i 2027 er svært usikre.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 13,7 mrd. kroner.

Post 61 Særskilt tilskot ved busetting av einslege mindreårige flyktningar, overslagsløyving

Hovudtrekk ved regelverket

Kommunane får eit særskilt tilskot når dei buset einslege mindreårige flyktningar. Einslege mindreårige skal busettast så raskt som mogleg i eit godt bu- og omsorgstilbod tilpassa kvar enkelt og dei lokale forholda.

Det blir utbetalt ein høg sats til og med det året barnet fyller 16 år, og ein lågare sats frå og med det året ungdommen fyller 17 år. Tilskotet blir utbetalt frå og med den månaden barnet blir busett, og til og med det året den einslege mindreårige fyller 20 år.

Rapport

I perioden frå 2022 til 2026 har det komme fleire einslege mindreårige enn åra før. Det har òg komme fleire under 15 år. Spesielt har talet på einslege mindreårige som kjem utan følgeperson og har behov for tilpassa bu- og omsorgstiltak retta mot ungdom, auka dei siste åra. Samtidig er kapasiteten pressa i kommunane som har gjort vedtak om å busette einslege mindreårige. Dette har gjort busettingsarbeidet ekstra krevjande. Ventetida frå vedtak til busetting for einslege mindreårige utan følgeperson er om lag fem månader per 1. september 2026. Einslege mindreårige under 15 år ventar ekstra lenge, i gjennomsnitt 7,5 månader per 1. september 2026.

Rapporten for 2025 frå berekningsutvalet som årleg kartlegg dei gjennomsnittlege meirutgiftene kommunane har til busetting og integrering av einslege mindreårige flyktningar, viser at dekningsgraden for integreringstilskotet og det særskilde tilskotet ved busetting av einslege mindreårige over dei fem første åra er på 103,9 pst. Dette er ein nedgang frå 2024, da dekningsgraden var på 107,2 pst. I 2025 blei tilskotssatsane ved busetting av einslege mindreårige justert ned. Nedgangen i dekningsgraden kan i stor grad skuldast dette. Samtidig varierer utgiftene mykje frå kommune til kommune, særleg knytta til kva for botiltak dei enslege mindreårige har, og kor tett oppfølging dei har behov for. Utgiftene i kommunane og dekningsgrada til tilskotet blir bl.a. påvirka av aldersfordelinga av dei einslege mindreårige og kor mange som skal bosettast med og utan følgeperson.

Det er svært usikkert korleis utgiftene til kommunane og dekningsgraden for tilskota vil utvikle seg i åra framover, og departementet følger nøye med på utviklinga. Det er òg usikkert kor mange fordrivne frå Ukraina, irekna einslege mindreårige, som vil komme til Noreg og kor mange det blir behov for å busette i åra som kjem.

Oppfølging og kontroll

Kommunane skal ikkje legge fram særskilt rekneskap for særskilt tilskot ved busetting av einslege mindreårige flyktningar. Eit berekningsutval kartlegg utgiftene kommunane har til busetting og integrering. Denne kartlegginga gir ei oversikt som viser om det er rimeleg samsvar mellom tilskotet og utgiftene til kommunane.

Budsjettforslag 2027

Reduksjonen i behovet for løyving på posten samanlikna med saldert budsjett for 2026 kjem i hovudsak av at det er ein reduksjon i prognosen for talet på einslege mindreårige som kjem inn i målgruppa for tilskot i 2027. Situasjonen i Ukraina er uføreseieleg, og innreisetala i 2027 er svært usikre.

Regjeringa foreslår at satsane for særskilt tilskot ved busetting av einslege mindreårige flyktningar skal vidareførast på same nivå i 2027 som i 2026. Det blir foreslått ein sats på 1 098 700 kroner til og med det året personen fyller 16 år, og 692 800 kroner frå og med det året personen fyller 17 år.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 2,2 mrd. kroner.

Post 62 Kommunale integreringstiltak

Tilskotsposten består av seks tilskotsordningar i 2027: Jobbsjansen, tilskot til områdesatsingar, tilskot til utvikling av kvalifiserings- og integreringstiltak, tilskot til nasjonalt bu- og støttetilbod til personar over 18 år som er utsette for negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, tilskot til tilrettelagd fag- og yrkesopplæring for vaksne innvandrarar og tilskot til forsøksordning med introduksjonsprogram til kvinner som har familieinnvandra med norske og nordiske borgarar og personar med permanent opphaldsløyve.

Rapport

Jobbsjansen

Formålet med Jobbsjansen er å auke sysselsettinga blant innvandrarkvinner som står langt frå arbeidsmarknaden og har behov for kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning. Gjennom individuelt tilpassa program skal deltakarane oppnå kvalifikasjonar som gir grunnlag for stabil tilknyting til arbeidslivet og økonomisk sjølvstende. IMDi forvaltar ordninga.

I 2025 blei det løyvd 180,6 mill. kroner til Jobbsjansen. Av dette beløpet gjekk 169,8 mill. kroner til den ordinære ordninga og 10,8 mill. kroner til forsøket med per capita-modell. IMDi har tildelt midlar til 48 prosjekt, der 15 er nye. Kommunane bidrar med ei gjennomsnittleg eigenfinansiering på omtrent 29 pst. Prosjekta legg vekt på fleksible og langsiktige kvalifiseringsløp som kombinerer formell opplæring med arbeidsretta kurs og praksis. Bruken av Supported Employment-metodikk og målretta arbeidsmarknadstiltak er sentrale element i prosjekta.

Resultata for ordninga er stabile og høge. Dei fem siste åra har mellom 76 og 79 pst. av deltakarane gått vidare til arbeid, utdanning eller ein kombinasjon. Av dei 539 deltakarane som avslutta programmet i 2025, gjekk 410 vidare til jobb, utdanning eller ein kombinasjon av desse. Måloppnåinga for 2025 var 76 pst. Tal frå SSB viser òg at deltakarane i stor grad oppnår varig tilknyting til arbeidslivet. Mellom dei som avslutta Jobbsjansen i 2021, var 78 pst. i arbeid eller utdanning i 2024.

Frå 2026 blei finansieringsmodellen lagd om til ein modell basert på faste satsar per deltakar, i tråd med erfaringane frå piloteringa av per capita-modellen i perioden 2022–2025 og tilrådingar frå IMDi. Omlegginga skal bidra til meir føreseieleg finansiering og enklare forvaltning. Sjå omtale lenger nede.

Tilskotet til Jobbsjansen vart styrka med 23 mill. kroner i 2026. Totalt har ordninga blitt styrka med 119 mill. kroner sidan 2021. Dette tilsvarer ein auke på over 630 deltakarplassar.

Områdesatsingar

Områdesatsingar er eit verkemiddel for å betre miljø, butilhøve og levekår i utsette byområde. Satsingane har særleg handla om å forbetre oppvekstvilkåra for barn og unge, men rettar seg òg mot auka sysselsetting, betre folkehelse, auka deltaking, inkluderande bumiljø og førebygging av kriminalitet.

Løyvinga til områdesatsingane over kap. 671, post 62, var i 2025 på 50,7 mill. kroner, som gjekk til Oslo (49,6 mill. kroner), og Strømsø i Drammen (1,1 mill. kroner). Tilskotet til Oslo var fordelt med 22,8 mill. kroner til Oslo indre aust, 23,6 mill. kroner til Oslo sør og 3,1 mill. kroner til Groruddalen.

Tilskotet auka med 10 mill. kroner i 2025, bl.a. for å styrke den førebyggande innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet.

Den totale statlege løyvinga til områdesatsingar i 2025 var om lag 258 mill. kroner frå seks departement, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Utvikling av kommunale integreringstiltak

Kommunane har best kjennskap til lokale forhold, bedrifter og organisasjonar, og har gode føresetnader for å løfte fram gode prosjekt som kan forbetre kvalifiseringsarbeidet. Formålet med ordninga er å heve kvaliteten og forbetre resultata i kvalifiserings- og integreringsarbeidet til kommunane og fylkeskommunane med sikte på å få målgruppa ut i arbeid eller utdanning. Tilskotsordninga skal òg bidra til kunnskaps- og metodeutvikling av nasjonal interesse, med overføringsverdi til andre kommunar og fylkeskommunar.

I 2025 bestod ordninga av fem delområde, der både kommunane og fylkeskommunar kunne søke om prosjektmiddel. Delområda var:

1. innovative løysingar i introduksjonsordninga og opplæring i norsk og samfunnskunnskap

2. utvikling av tiltak som gir psykisk støtte

3. forsøk med å utvikle ein nasjonal samarbeidsmodell for fag- og yrkesopplæring

4. etablering av kommunale, interkommunale eller regionale velkomsttilbod

5. arbeid for mangfald og mot rasisme og diskriminering

Målgruppa for ordninga er innvandrarar. Innanfor delområde tre til fem er nykomne innvandrarar omfatta av introduksjonslova og integreringslova prioriterte.

Den samla tilskotramma var på 51,5 mill. kroner i 2025. IMDi mottok 100 søknader, der 44 prosjekt fekk tilskot.

Det nasjonale bu- og støttetilbodet til personar over 18 år utsette for negativ sosial kontroll og æresmotivert vald

Formålet med bu- og støttetilbodet er at brukarane skal få hjelp innanfor trygge rammer til å etablere seg på nytt og kunne leve eit så normalt liv som mogleg. Tilbodet skal vere eit tillegg til dei lovpålagde hjelpetilboda og tenestene kommunane gir. Bufdir har eit overordna ansvar for støttetilbodet. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald koordinerer og tildeler plassar i tilbodet. Kommunane har det operative ansvaret for innhaldet i og drifta av dei enkelte tilboda.

I 2025 fekk 42 personar tildelt plass i butilbod i fem ulike kommunar. Dei fleste var kvinner. Bebuarane får miljøterapeutisk oppfølging, dei får etablert kontakt med aktuelle tenester i kommunen og frivillige i relevante organisasjonar, og dei får tilbod om å delta i nettverk for bebuarar og tidlegare bebuarar. I 2024 blei bu- og støttetilbodet utvida med ei pilotordning for personar som har returnert frå ufrivillig utanlandsopphald og har store hjelpebehov, men som ikkje fyller kriteria for å få ein plass i det ordinære bu- og støttetilbodet. Det er så langt etablert to plasser til pilotmålgruppa. Det har vist seg å vera utfordrande for kommunane å etablera dei planlagde plassane i pilotordninga. For å legge til rette for betre utnytting, er ordninga gjort noko meir fleksibel, bl.a. med omsyn til bruk av bustader.

Av dei 42 personane som ble tildelt plass i bu- og støttetilbodet i 2025, var 8 personar i pilotmålgruppa.

Tilrettelagd fag- og yrkesopplæring for vaksne innvandrarar

Formålet med tilskotsordninga er å stimulere til etablering og gjennomføring av tilrettelagd fag- og yrkesopplæring for vaksne innvandrarar, med mål om at fleire oppnår fag- eller sveinebrev. Ordninga skal bidra til å dekke meirutgifter knytt til tilrettelegging og oppfølging utover det fylkeskommunen er forplikta til å gi etter opplæringslova § 19-8 andre ledd. IMDi forvaltar ordninga, og fylkeskommunar kan søke om midlar.

Målgruppa er vaksne innvandrarar med rett til vidaregåande opplæring som har behov for tilrettelegging og tett oppfølging for å gjennomføre opplæringa. Gjennom ordninga skal fylkeskommunane utvikle og vidareutvikle tilbod og bidra til kunnskaps- og metodeutvikling med overføringsverdi til andre fylke. Deltakarar blir rekrutterte frå introduksjonsprogrammet, Jobbsjansen og Nav-kontor. Deltakarar frå søkarlista til vidaregåande opplæring kan også rekrutterast. Ved stor etterspørsel skal deltakarar frå introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen prioriterast.

I 2025 deltok totalt 1 789 vaksne innvandrarar i ordninga, ein oppgang frå tidlegare år. Av det totale talet var 9 pst. deltakarar i introduksjonsprogrammet. Det er ein auke frå 2024, då det same gjaldt 5 pst. Sjølv om andelen aukar, blir tala framleis rekna som noko usikre. Fleire fylkeskommunar melder om at dei manglar direkte tilgang til informasjon om deltakarar er omfatta av introduksjonsprogrammet.

Budsjettforslag 2027

Regjeringa foreslår å auke tilskotet til Jobbsjansen med 30 mill. kroner i 2027, for at fleire innvandrarkvinner som står langt frå arbeidsmarknaden skal få den oppfølginga og kvalifiseringa dei treng for å komme i arbeid eller utdanning. Auken gir om lag 160 fleire deltakarplassar i 2027. Dette vidarefører styrkinga av Jobbsjansen dei siste åra. I 2027 vil ordninga ha over 1 300 deltakarplassar.

Midlane til områdesatsing i Oslo blir tildelt med atterhald om at det blir inngått ein ny avtale mellom staten og Oslo kommune frå 2027. Frå Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 671, post 62 blir midlane for 2027 fordelte på følgande måte:

• 4 mill. kroner til Sarpsborg kommune.

• 4 mill. kroner til Fredrikstad kommune.

• 1 mill. kroner til Østfold fylkeskommune.

• 51,44 mill. kroner til Oslo kommune.

• 1,16 mill. kroner til Strømsø i Drammen.

I Prop. 1 S (2025–2026) foreslo regjeringa å etablere ei ny forsøksordning med å tilby introduksjonsprogram til kvinner som har fått innvilga familieinnvandring med norske og nordiske borgarar og personar med permanent opphaldsløyve. Målet med ordninga er å få fleire i arbeid eller utdanning. Forsøket blei starta opp i midten av 2026. Det blir foreslått å styrke forsøket med 8,8 mill. kroner, som følge av heilårseffekten av forsøket som inntreff i 2027.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 426,5 mill. kroner. Tabellen nedanfor viser korleis midlane skal fordelast mellom dei ulike tilskotsordningane.

Fordeling av midlar til kommunale integreringstiltak

Post 70 Busettingsordninga og integreringstilskot, oppfølging

Midlane på posten skal nyttast til det samla arbeidet KS gjer på flyktningfeltet. Formålet er å sikre kunnskapsgrunnlag og samarbeid mellom staten og KS om busetting og kvalifisering av flyktningar.

Midlane er brukte til KS si oppfølging av tilskotsordningar, deltaking i berekningsutvalet og i Nasjonalt utval for mottak og busetting av flyktningar. KS deltar òg i fylkesvise møte for å vurdere oppmodingar om busetting i kvar kommune. I tillegg er midlane brukte til samarbeid med IMDi og UDI, jf. samarbeidsavtalen om mottak og busetting av flyktningar.

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 3,0 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjonar

Tilskotsposten består av to tilskotsordningar i 2027: Tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar og tilskot til norskopplæringsordninga. Frå 2026 blei den namngitte ordninga med tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet lagd om til ei søkbar ordning og lagd inn under den generelle ordninga for tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar.

Rapport

Tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar

Formålet med tilskotsordninga er å auke deltakinga i arbeid og samfunn blant personar med innvandrarbakgrunn. Målgruppa for ordninga er personar med innvandrarbakgrunn, bebuarar i statlege mottak for asylsøkarar og befolkninga elles i lokalsamfunn.

Tilskotsordninga støtter tiltak for å styrke informasjon om norsk samfunnsliv, norsktrening og førebyggande arbeid mot rasisme, diskriminering, negativ sosial kontroll, æresmotivert vald, tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Tilskotet har òg gått til å styrke små og nyetablerte organisasjonar på integreringsfeltet.

IMDi forvaltar 30 pst. av løyvinga og gir i hovudsak støtte til tiltak og prosjekt av nasjonal karakter. 40 kommunar forvaltar resten (70 pst.), og dei gir støtte til prosjekt av lokal karakter og driftsstøtte til lokale innvandrarorganisasjonar.

Det blei løyvd 141,2 mill. kroner til tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar i 2025. IMDi har innvilga 46,3 mill. kroner i tilskudd til 98 nasjonale prosjekt, deriblant 24 innvandrarorganisasjonar. Det vart òg innvilga driftsstøtte til 19 regionale innvandrarorganisasjonar. IMDi har rettleidd kommunane og lagt til rette for erfaringsdeling knytt til forvaltninga av tilskotsordninga.

Kommunane innvilga støtte til 1 127 tiltak og prosjekt i i 2025.

Lokale innvandrarorganisasjonar kan òg søke om driftsstøtte. I 2025 innvilga kommunane totalt 10,9 mill. kroner i driftsstøtte til 191 lokale innvandrarorganisasjonar for å auke aktiviteten, kompetansen, kapasiteten og samarbeidet med det offentlege og andre frivillige aktørar.

I 2025 blei det løyvd 9 mill. kroner for å etablere ei tilskotsordning til frivillige organisasjonar som vil etablere sosiale møteplassar for gutar og unge menn for å førebygge kriminalitet og hindre rekruttering til kriminelle miljø. Tiltaket er del av ei felles satsing frå regjeringa for å førebygge utanforskap og motverke kriminalitet blant barn og unge. I 2025 fekk 22 frivillige organisasjonar i tolv kommunar støtte til å etablere slike sosiale møteplassar. Prosjekta har blitt gjennomførte i risikoutsette område.

Tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet

Tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet skal bidra til auka tillit til og tilhøyrsle i det norske samfunnet, og til auka deltaking og representasjon blant innvandrarar og barna deira på ulike samfunnsarenaer. Det skal bidra til betre kunnskap om integrering i befolkninga, inkludert om moglegheiter og utfordringar i integreringsprosessen. Dei nasjonale ressursmiljøa har bidratt med kunnskap og kompetanse i kontakt med offentlege instansar, næringsliv og internasjonale organisasjonar. Organisasjonane spelte i 2025 ei viktig rolle i å handtere store flyktninginnkomstar og bidro med bl.a. rettshjelp, språkkurs og arbeidskvalifiserande tiltak. Det hjelper enkeltindivid og grupper som er utsette for marginalisering, negativ sosial kontroll, utanforskap og diskriminering. Organisasjonane er òg aktive i samfunnsdebatten og driv med formidlings- og påverknadsarbeid overfor myndigheitene og andre aktørar.

Det blei løyvd 38,9 mill. kroner til ordninga i 2025 over statsbudsjettet fordelte på 14 nasjonale ressursmiljø. Frå 2026 er den namngitte ordninga gjort søkbar og lagd inn under den generelle ordninga for tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar under namnet «tilskot til nasjonale ressurssenter». Ordninga blei styrka med 5 mill. kroner i samband med dette.

Tilskot til norskopplæringsordninga

Formålet med norskopplæringsordninga er å gi eit målretta og fleksibelt tilbod til innvandrarar som ikkje har, eller har brukt opp, rettar etter introduksjons- eller integreringslova, og som har behov for å styrke norskferdigheitene sine. Ordninga skal bidra til at deltakarane på sikt når nivå B1 eller høgare, og til utvikling av nye metodar for norskopplæring i samarbeid mellom frivillige, offentlege og private aktørar. IMDi forvaltar ordninga.

I 2025 blei det løyvd 51,5 mill. kroner til ordninga. IMDi tildelte tilskot til 51 tilbydarar. Til saman deltok 5 600 personar, og 3 000 oppnådde B1 eller høgare språknivå i 2025.

Budsjettforslag 2027

Regjeringen vil setje i gang ei evaluering av omlegginga av tilskot til nasjonale ressurssentre for integrering som oppfølging av verbalvedtaket i Stortinget frå forliket om revidert nasjonalbudsjett for 2026. Evalueringa vil omfatte bl.a. om kriteria for tildelinga, som er nedfelt i forskrifta om tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar, er treffsikre og i kva grad tilskota har effekt og bidrar til å oppnå formålet til ordninga.

For dårlege norskferdigheiter er blant dei største barrierane for å få jobb. Ein del flyktningar, fordrivne frå Ukraina og andre innvandrarar har behov for meir norskopplæring enn dei har rett på for at dei kan delta i arbeidslivet. Regjeringa foreslår å auke tilskot til norskopplæringsordninga med 17,7 mill. kroner for at kommunar og andre godkjende tilbydarar skal kunne gi fleire eit målretta og fleksibelt tilbod om norskopplæring.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 275,4 mill. kroner på posten med denne fordelinga:

• 202,4 mill. kroner til tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar, av dette 43,5 mill. kroner til nasjonale ressurssenter, 9,6 mill. kroner til tiltak retta mot å skape sosiale møteplassar for gutar og unge menn og 1 mill. kroner til å støtte små og nystarta organisasjonar på integreringsfeltet.

• 73 mill. kroner til tilskot til norskopplæringsordninga.

Post 72 Kvalifiseringsordningar for tolkar

IMDi er nasjonal fagmyndigheit for tolking i offentleg sektor, og arbeider med å auke kvaliteten og tilgangen på kvalifiserte tolkar over heile landet.

Løyvinga skal finansiere den faglege og administrative gjennomføringa av autorisasjonsprøven for tolkar og anna utdanning og kvalifisering av tolkar. Frå 2026 skal løyvinga òg finansiere ein ny statsautorisasjonsprøve i teiknspråktolking.

Formålet med kvalifiseringsordningane er å få fleire kvalifiserte tolkar i offentleg sektor på språk det er behov for. Høgskolen på Vestlandet, OsloMet og Samisk høgskole får tilskot gjennom ordninga.

Utdanningsinstitusjonane skal sørge for tenleg og fagleg forsvarleg drift av kvalifiseringstilboda og ei kunnskapsbasert utvikling av dei. Kvalifiseringstilboda skal planleggast på grunnlag av behovet offentlege organ har for tolking på ulike språk, sett opp mot dekningsgraden for tolkar oppførte i Nasjonalt tolkeregister på dei aktuelle språka. Nasjonalt tolkeregister er eit offentleg innsynsregister over tolkar i Noreg i ulike kvalifikasjonskategoriar. IMDi forvaltar registeret.

Rapport

2 940 tolkar (unike personar) var registrerte i Nasjonalt tolkeregister i 2025, mens talet på oppføringar var 3 740. Orsaka til ulike tal er at ein tolk kan vere oppført med fleire tolkespråk. Frå 2024 er det ein auke i personar på 11,4 pst. (frå 2 639) og ein auke i oppføringar på 9,7 pst. (frå 3 410).

457 nye personar fekk tilstrekkelege kvalifikasjonar til å bli oppførte i Nasjonalt tolkeregister i 2025.

Per 31. desember 2025 var det oppført 2 202 tolkar i Nasjonalt tolkeregister som var registrerte med høgre kvalifikasjonar i tolking frå universitet eller høgskole (statsautorisasjon, bachelorgrad, grunnemne, kategori A–D i registeret). 1 538 var oppførte i registeret utan tolkeutdanning, men med gjennomført tospråktest og kurs i tolkens ansvarsområde eller statsautorisert translatør/fagomsettar og kurs (kategori E).

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 25,0 mill. kroner.

Post 73 Tilskot

Løyvinga blir brukt til ei tilskotsordning for tiltak som skal auke det etniske mangfaldet i arbeidslivet, til deltaking i nasjonale og internasjonale kunnskapsforum, til arbeid mot negativ sosial kontroll og til enkelte namngitte tilskot.

Rapport

Det var løyvd 11,2 mill. kroner til tilskotsordninga for tiltak for auka etnisk mangfald i arbeidslivet i 2025. Tilskotet skal stimulere private og offentlege arbeidsgivarar til å bli meir bevisste på etnisk mangfald som ressurs og fremme tiltak med formål om å auke rekrutteringa av innvandrarar og betre bruken av kompetansen deira. Midlane gjekk til 26 verksemder i 2025. Totalt fekk IMDi 65 søknader om tilskot i 2025, det same som i 2024.

I 2025 blei det løyvd 0,2 mill. kroner til kunnskapsforumet Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet. Det blei òg løyvd 0,55 mill. kroner til Transatlantic Council on Migration. Deltaking i foruma har gitt tilgang til ny forsking, seminar og nettverk til nytte for politikkutviklinga på integreringsfeltet.

Det blei løyvd 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole i 2025. Formålet med tilskotet er å gjere norskopplæring meir tilgjengeleg for flyktningar og nykomne innvandrarar gjennom digitale læringsressursar. Midlane har finansiert vidare utvikling av TV 2 Skole si integreringspakke, som omfattar norskopplæring på grunnleggande nivå, fleirspråklege aktualitetssendingar og tilrettelagde nyheitssendingar på fleire språk, inkludert ukrainsk. Bruken av tenestane auka betydeleg i 2025. Talet på brukarar av norskopplæringstilbodet på A1-nivå auka frå 492 100 i 2024 til 842 957 i 2025. Tilsvarande har bruken av nyheitssendingar på ukrainsk auka frå 18 192 til 31 376.

I 2025 blei det løyvd 3,5 mill. kroner til mentorordninga mot negativ sosial kontroll. Av desse midlane gjekk 2,3 mill. kroner til Mentorfamilie i regi av Oslo Røde Kors og 1,2 mill. kroner til brukarnettverket Sammen i regi av Oslo Krisesenter. Det blei vidare løyvd 2,8 mill. kroner til arbeid mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. 1,5 mill. kroner gjekk til dei regionale ressursentra om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) for kompetanseheving på området negativ sosial kontroll, vald og overgrep, spesielt gjennom dei regionale nettverka. Midlane har gått til ulike tiltak som nettverkssamlingar, seminar, konferansar og fagdagar i både fysisk og digitalt format. Målgruppene har inkludert eit breitt spekter av aktørar i det offentlege hjelpeapparatet, frivillige organisasjonar og trussamfunn, som alle speler en viktig rolle i det førebyggande arbeidet. Det ble òg løyvd 1,2 mill. kroner til opplæringstilbodet «Endringsagenter».

Budsjettforslag 2027

For 2027 er det foreslått ei løyving på 21,4 mill. kroner. Midlane skal fordelast slik:

• 11,9 mill. kroner til tilskotsordningar for tiltak som skal auke det etniske mangfaldet i arbeidslivet.

• 3,5 mill. kroner til mentorordninga for utsette for negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, av dette 2 325 000 kroner til Røde Kors for drift av Mentorfamilieordninga og 1 155 000 kroner til Oslo Krisesenter for drift av mentornettverket Sammen.

• 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole.

• 0,55 mill. kroner til Transatlantic Council on Migration.

• 0,2 mill. kroner til Konsortiet for terrorismeforskning.

• 2,8 mill. kroner til arbeid mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald ved Dei regionale ressurssentra om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS), av dette 1 540 000 kroner til arbeid med kompetanseheving i regi av regionale nettverk og 1 220 000 kroner til opplæringstilbodet «Endringsagenter».

Kap. 3671 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

Post 04 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter

Det første året flyktningar og asylsøkarar er i Noreg, kan nokre av utgiftene til opphaldet deira klassifiserast som offisiell utviklingsbistand (ODA) etter retningslinjene til OECD/DAC. Desse utgiftene inkluderer nokre middel til integreringstiltak i asylmottak under kap. 671, post 71. For 2027 foreslår departementet at 14,3 mill. kroner av utgiftene knytte til integreringstiltak i asylmottak blir rapporterte inn som utviklingshjelp.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 21: 22 933 000 kroner

• Post 45: 8 603 000 kroner

Allmenn omtale

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) er ein sentral aktør på integreringsfeltet, med ansvar for oppfølging og fagutvikling knytt til oppgåver som er regulert i integreringslova.

HK-dir forvaltar læreplanar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og gir rettleiing til kommunar og fylkeskommunar om gjennomføring av opplæringa. Direktoratet har òg fagleg ansvar for læreplanar i førebuande opplæring for vaksne (FOV), som kan nyttast i norskopplæringa etter integreringslova og som arbeidsretta element i introduksjonsprogrammet. Vidare har direktoratet ansvar for utvikling og kvalitetssikring av norskprøvane, samfunnskunnskapsprøva og statsborgarprøva, og for systema for gjennomføring av desse. Kvalitetsarbeidet er særleg viktig for å sikre pålitelege prøvar og rettssikkerheita til kandidatane.

Direktoratet har òg eit nasjonalt, tverrsektorielt systemansvar for dei offentlege karriererettleiingstenestene. HK-dir støttar og rettleier fylkeskommunane, som skal sørge for tilbod om karriererettleiing til personar i målgruppa for introduksjonsprogrammet, og kommunane som tilbyr kurs i karrierekompetanse som del av livsmeistringselementet i introduksjonsprogrammet.

HK-dir samarbeider tett med Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi om oppfølging av integreringsarbeidet. Direktorata vurderer jamleg status og behov for tiltak for å styrke overgang til arbeid for fordrivne frå Ukraina.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga skal nyttast til å utvikle kompetanse, metodar og læringsressursar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og utgiftene HK-dir har til dette. Vidare skal løyvinga nyttast til etter- og vidareutdanning for lærarar i norsk og samfunnskunnskap og til det nasjonale tilbodet om digital, lærarstyrt norskopplæring for innvandrarar. Løyvinga skal òg bidra til HK-dir sitt arbeid med å støtte og rettleie fylkeskommunar og kommunar om karriererettleiing og kurs i karrierekompetanse. I tillegg omfattar løyvinga midlar til igangsetting og prosjektoppfølging av nytt prøvesystem, jf. omtale av prosjektet under post 45.

Rapport

Etter- og vidareutdanning av lærarar i norsk og samfunnskunnskap etter integreringslova

HK-dir finansierer og bidrar fagleg til etter- og vidareutdanning for lærarar i norsk og samfunnskunnskap. Fleirspråkleg kompetanse er sentralt for å sikre at deltakarane får opplæring i samfunnskunnskap på eit språk dei forstår. Etterutdanningstilbodet for fleirspråklege lærarar, som sidan 2024 blir gjennomført av NTNU på oppdrag frå HK-dir, skal bidra til fagleg og pedagogisk utvikling i tråd med måla i læreplanen i samfunnskunnskap. Tilbodet bidrar til å heve kvaliteten i opplæringa og til implementering av læreplanen.

HK-dir gir òg tilskot til statsforvaltarane for regionale og lokale kompetanseutviklingstiltak retta mot lærarar, leiarar og skoleeigarar i vaksenopplæringa. Tiltaka er behovsbaserte og blir ofte gjennomført i samarbeid med universitet og høgskolar. Kompetanseutviklinga omfattar bl.a. arbeid med læreplanforståing, arbeidsretta opplæring og bruk av digitale verktøy.

Vidare gir HK-dir tilskot til universitet og høgskolar for å sikre at lærarar oppfyller kompetansekravet i norsk som andrespråk. I 2025 blei det gitt tilskot til åtte studietilbod, og lærarar frå heile landet deltok gjennom stipend- og vikarordninga. Utdanningstilboda har over tid gitt eit betydeleg bidrag til å styrke kompetansen i norsk som andrespråk i vaksenopplæringa. Evalueringar viser at tilboda blir opplevde som relevante og bidrar til auka kvalitet i opplæringa.

Støtte og rettleiing til fylkeskommunar som skal drive karriererettleiing for nykomne flyktningar

Integreringslova gir personar i målgruppa for introduksjonsprogrammet rett og plikt til å gjennomføre karriererettleiing. Fylkeskommunane skal sørge for tilbodet, og HK-dir støttar og rettleier dei gjennom kompetanseheving, digitale ressursar, nettverk for erfaringsdeling og utvikling av kunnskapsgrunnlag.

I 2025 gjennomførte 3 142 nykomne flyktningar individuell karriererettleiing. Av desse hadde 1 948 rett og plikt til rettleiing, medan 1 194 hadde kollektivt vern og dermed berre rett. Personar med kollektivt vern får i hovudsak tilbod om grupperettleiing, og i 2025 deltok 4 530 i slik rettleiing.

HK-dir har vidare støtta utvikling av kurs i karrierekompetanse som del av det obligatoriske elementet Livsmeistring i eit nytt land. I samarbeid med Universitetet i Søraust-Noreg har direktoratet gitt kompetanseheving til tilsette i kommunane som underviser i karrierekompetanse.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget samarbeidde HK-dir og IMDi i 2025 om å gi Fafo i oppdrag å kartlegge gjennomføringa av livsmeistringskurs i kommunane.

Eit nasjonalt digitalt tilbod om norskopplæring

HK-dir etablerte i 2024 eit nasjonalt digitalt tilbod om lærarstyrt norskopplæring som eit supplement til den ordinære opplæringa i kommunane. Tilbodet er retta mot vaksne innvandrarar med rett til opplæring etter integreringslova, og skal bidra auka kapasitet og fleksibilitet. Bl.a. skal det vere enklare å kombinere opplæring med arbeid eller praksis.

Ei følgeevaluering frå Proba samfunnsanalyse, i samarbeid med ideas2evidence, viser at tilbodet i stor grad har styrkt kapasiteten og fleksibiliteten i kommunane. Tilbodet fungerer særleg godt for deltakarar med høgare utdanning og gode digitale ferdigheiter, og blir opplevd som fleksibelt. Samtidig er bruken lågare enn forventa. Evalueringa viser òg at enkelte kommunar nyttar delar av tilbodet som sjølvstudium utan lærar, noko som ikkje er i tråd med krava etter integreringslova. Kommunane etterspør meir rettleiing og støtte i bruk av digitale opplæringstilbod, noko HK-dir følger opp.

Per mai 2026 hadde om lag halvparten av kommunane teke tilbodet i bruk.

Det er òg gjennomført ei utgreiing av behovet for eit nasjonalt digitalt tilbod i samfunnskunnskap. Kartlegginga viser at mange kommunar har utfordringar med å oppfylle krava til opplæring, bl.a. knytt til kapasitet, tilgang på lærarar og små språkgrupper, særleg når det gjeld oppstart innan frist og opplæring på språk deltakarane forstår.

Forvalte læreplanar i norsk og samfunnskunnskap

HK-dir bidrar med kompetanseheving retta mot kommunane knytt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Direktoratet gjennomfører mellom anna konferansar og fagdagar for leiarar og lærarar, og utviklar fagressursar til bruk i lokalt utviklingsarbeid.

Det er framleis eit stort behov for å styrke kvaliteten i nettbasert og arbeidsretta norskopplæring. Arbeidsretta opplæring blir sett i samanheng med bruk av førebuande opplæring for vaksne (FOV) i kvalifiseringsløp, til dømes i introduksjonsprogrammet. Direktoratet vil vidareutvikle ressursar for arbeidsgivarar for å legge til rette for språkutvikling på arbeidsplassen. Å sjå opplæring i samanheng med språkutvikling i arbeidslivet kan senke terskelen for deltaking og bidra til meir varig tilknyting til arbeid.

HK-dir bidrar òg med informasjon og rettleiing til kommunane om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bl.a. gjennom samarbeid med IMDi om fagressursar knytte til introduksjonsprogrammet. Direktoratet gir vidare faglege vurderingar i arbeidet med IMDi si forvaltning av tilskot til kommunale utviklingstiltak og i rettleiing knytt til integreringslova.

Sjå omtale av utgreiing av behovet for eit nasjonalt digitalt tilbod i samfunnskunnskap under post 21.

Budsjettforslag 2027

Løyvinga på posten blir redusert med 3,3 mill. kroner som følge av ein reduksjon i behovet til stipendordninga for lærarar som underviser i norsk etter integreringslova.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 91,4 mill. kroner.

Post 22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Løyvinga skal gå til å dekke utgiftene HK-dir har til å rettleie og informere om prøvar, til å utvikle og halde ved like prøvar i norsk og samfunnskunnskap, til å gjennomføre prøvane og til sensur og tilbakemelding til opplæringsstadene om resultata. Arbeidet inkluderer òg statsborgarprøven. Formålet med prøvane er å gjere det mogleg for vaksne innvandrarar å vise og dokumentere ferdigheiter i norsk og samfunnskunnskap. Løyvinga inkluderer forventa avlagte prøvar av fordrivne frå Ukraina. I tillegg inngår midlar til igangsetting, prosjektoppfølging og driftsutgifter til nytt prøvesystem, jf. omtale av prosjektet under post 45.

Rapport

I 2025 blei det avlagt 88 078 norskprøvar, fordelt på 27 865 munnlege prøvar og 60 213 skriftlege prøvar. 56 pst. av dei som avla den munnlege norskprøven, oppnådde nivå B1 eller høgare. Dette var ein marginal nedgang frå 2024.

Den skriftlege norskprøven er sett saman av tre delprøvar: lytte-, lese- og skriveprøven. Prosentdelane som oppnådde B1 eller B2 i 2025 var noko høgare enn i 2024. I 2025 oppnådde 46 pst. dette på lytteprøven, 48 pst. på leseprøven og 49 pst. på skriveprøven.

I 2025 blei det avlagt 14 712 prøvar i samfunnskunnskap. Til samanlikning vart det avklart 12 512 prøvar i 2024. Totalt sett var 80 pst. av prøvane bestått i 2025, mot 79 pst. i 2024. Tilbodet skal bli gitt på eit språk som deltakaren forstår. 57 pst. av prøvane blei avlagde på norsk i 2025.

I 2025 var det 5 973 kandidatar som gjennomførte 6 215 statsborgarprøvar. Dette er ein auke i talet på avlagde prøvar på 17 pst. frå 2024. 92 pst. av kandidatane bestod prøven i 2025, omtrent same del som i 2024.

Budsjettforslag 2027

Den munnlege norskprøven ligg til grunn for bestått språkkrav når ein skal søke om permanent opphaldsløyve og statsborgarskap. For mange innvandrarar er den òg ein føresetnad for å få tilgang til arbeid og høgare utdanning. Regjeringa foreslår å innføre ei ny sensurordning som skal bidra til betre kvalitet og rettssikkerheit på sensuren av prøvane, gjennom at det skal etablerast eit nasjonalt sensorkorps og innførast ei tosensorvurdering. Det er foreslått å auke løyvinga på posten med 2,5 mill. kroner til dette tiltaket.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 52,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten skal gå til å utvikle gode digitale verktøy som skal forenkle og forbetre HK-dir sitt arbeid for kvalifisering av nykomne flyktningar og innvandrarar og for nyttiggjering av kompetansen sin. Løyvinga skal gå til utvikling av samanhengande digitale tenester.

Rapport

HK-dir utviklar tre samanhengande digitale tenester med mål om å gjere overgangen til arbeid enklare for fordrivne frå Ukraina: ei digital karriererettleingsteneste, ei rådsteneste for utanlandsk fagskoleutdanning og ei database med vurdering av utanlandske kvalifikasjonar. Tenestane er i første omgang retta mot ukrainarar, men vil også bli tilgjengelege for andre målgrupper. Utviklinga av tenestene går over fleire år.

Sidan 2023 har HK-dir arbeida med å anskaffe og etablere eit nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap, irekna statsborgarprøven. Deler av arbeidet held frem i 2027. Det nye systemet vil erstatte dagens system. Utgiftene til investering og anskaffing av nytt prøvesystem blir dekte innanfor den gjeldande løyvinga på kap. 672, post 21, post 22 og post 45.

Budsjettforslag 2027

I 2027 er det ikkje lenger behov for auka løyving til investeringsutgifter til nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap. Posten blir derfor redusert med 6,4 mill. kroner. For 2027 er det foreslått ei løyving på 10,7 mill. kroner.

Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Hovudtrekk ved regelverket

Løyvinga skal dekke tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkarar i mottak. Formålet med tilskotet er å gi asylsøkarar tidleg kjennskap til det norske språket og samfunnslivet. Asylsøkarar som bur i mottak og er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Vertskommunar for mottak er ansvarlege for tidleg kvalifisering etter integreringslova og skal tilby asylsøkarar 175 timar opplæring i norsk og 25 timar opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringa i samfunnskunnskap skal vere tilpassa deltakargruppa og tilbydast på eit språk som deltakarane forstår. Vertskommunen skal sørge for at opplæringa blir gitt så snart som mogleg etter at asylsøkarar i målgruppa er registrerte i eit mottak i kommunen. Vertskommunar for asylmottak får tilskot etter kor mange personar det er i målgruppa for opplæring.

Løyvinga dekker òg tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personar som har fått eit opphaldsløyve som nemnt i integreringslova § 27, og for personar som har fått innvilga opphaldsløyve som nemnt i introduksjonslova § 17 første ledd, før 1. januar 2021. Formålet med tilskotet er at kommunar eller fylkeskommunar gir opplæring til vaksne innvandrarar med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at dei lærer tilstrekkeleg norsk og får nødvendig kunnskap om samfunnet til å kunne fungere i arbeids- og samfunnslivet. Tilskotet skal òg gå til å gjennomføre prøvar i norsk og samfunnskunnskap. Innvandrarar mellom 18 og 67 år som har fått innvilga opphaldsløyve som nemnt i integreringslova § 27, har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kravet i integreringslova er at kvar enkelt skal nå eit individuelt bestemt nivå i norsk. Kor lenge opplæringa i norsk varer, er avhengig av utdanningsbakgrunnen til den enkelte. Kommunen og/eller fylkeskommunen som gjennomfører opplæringa, får tilskot per person som er registrert som deltakar. Tilskotet blir utbetalt i inntil tre år.

Flyktningar frå Ukraina med midlertidig kollektivt vern har rett, men ikkje plikt, til opplæring i norsk i inntil eitt år. Personar med dette løyvet har ikkje rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Kommunane får tilskot i eitt år for opplæringa. Tilskota skal stimulere til effektivitet, gjennomstrøyming og resultat i opplæringa.

Rapport

Norskopplæring for asylsøkarar i mottak

I 2025 deltok 2 518 asylsøkarar i norskopplæring for asylsøkarar. 1 074 asylsøkarar deltok i opplæring i samfunnskunnskap i 2025. Dette svarer til ein deltakingsandel på 24 pst., ein nedgang på 4 prosentpoeng frå 2024. Deltakingsnivået er framleis mykje lågare enn før starten på Ukraina-krigen. I 2021 deltok 44 pst. i opplæringa.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Tal frå SSB viser at det i løpet av 2025 var 48 024 personar som deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Dette er ein tydeleg nedgang etter at deltakartalet var på sitt høgaste nokon sinne i 2024, da 57 975 deltok i opplæringa. Nesten halvparten av deltakarane var frå Ukraina. Av dei nær 24 000 ukrainarane som deltok i opplæringa i norsk i 2025, var 57 pst. kvinner. Året før var kvinneandelen blant deltakarane frå Ukraina 60 pst. Det er framleis òg mange deltakarar frå Syria.

Opplæringa i norsk og samfunnskunnskap skal starte så snart som mogleg og seinast innan tre månader etter at personen blir folkeregistrert i kommunen, eller at krav om deltaking blir sett fram. Tal frå IMDi viser at av dei 5 317 personane som fekk rett og plikt til opplæring i 2025, starta 49 pst. i norskopplæringa innan tre månader, mot 45 pst. året før. Det var 7 103 personar som hadde rett til norskopplæring i 2025, og 70 pst. starta opplæringa innan tre månader. På same måte som tidlegare har fleire av dei fordrivne frå Ukraina starta norskopplæring innan både tre og seks månader enn andre deltakarar. Ei forklaring kan vere at når ein stor del av deltakarane er fordrivne frå Ukraina, med forholdsvis lik utdanningsbakgrunn og like behov, kan det gå raskare å få nye deltakarar inn i eksisterande opplæringstilbod eller å starte opp nye klassar tilpassa behova.

Oppfølging og kontroll

Kommunane skal ikkje legge fram særskild rekneskap for tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Eit berekningsutval kartlegg utgiftene kommunane har til busetting og integrering. Gjennom denne kartlegginga blir det gitt ei oversikt som viser om det er rimeleg samsvar mellom tilskotet og utgiftene til kommunane. Meir informasjon om kva utgifter som inngår i kartlegginga finst i rapporten frå berekningsutvalet for 2025.

Budsjettforslag 2027

Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkarar i mottak

Vertskommunen får tilskot for kvar person i målgruppa. Satsen for tilskot til opplæring i norsk for asylsøkarar i mottak er i 2027 foreslått til 18 800 kroner. Satsen for tilskot til opplæring i samfunnskunnskap for asylsøkarar i mottak i 2027 er foreslått til 2 700 kroner.

Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunane får tilskot for kvar person i målgruppa som har rett og plikt eller rett til opplæring. Tilskotet har to satsar. Personar frå Afrika, Oseania (utanom Australia og New Zealand), Aust-Europa, Sør- og Mellom-Amerika utløyser høg sats. Personar frå Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand utløyser låg sats.

For at dei økonomiske rammevilkåra for små og mellomstore kommunar skal bli betre, får kommunar med mellom 1–3 personar og 4–150 personar i målgruppa òg eit grunntilskot. Satsen for grunntilskot for kommunar med 1–3 personar i målgruppa er foreslått til 260 800 kroner, og satsen for kommunar med 4–150 personar i målgruppa er foreslått til 776 900 kroner i 2027. Kommunar med 1–150 personar i målgruppa per 15. januar 2027 vil få utbetalt grunntilskot.

Satsar for persontilskot, kroner

Personar med midlertidig kollektivt vern har rett til opplæring i norsk i inntil eitt år. Satsen for tilskot for eittårig norskopplæring er 54 200 kroner.

Reduksjonen i det totale løyvingsbehovet under posten samanlikna med saldert budsjett for 2026, kjem i hovudsak av ein reduksjon i talet på personar i målgruppa for tilskotet som følge av ein reduksjon i prognosen for innreisetal av fordrivne frå Ukraina. Situasjonen i Ukraina er uføreseieleg, og det er knytt svært stor uvisse til innreisetala i 2027.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 1,4 mrd. kroner.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før busetting

Tilskotsordninga blei etablert i 2021. Løyvinga dekker tilskot til kompetansekartlegginga vertskommunane gjennomfører av personar med opphaldsløyve i mottak før busetting. Formålet med kompetansekartlegging før busetting er at fleire skal bli busette i ein kommune som kan gi dei eit relevant tilbod om utdanning eller arbeid, og at introduksjonsprogrammet blir betre tilpassa behova til den enkelte.

Å kartlegge kompetansen til mottaksbebuarar var ei ny oppgåve for vertskommunar for asylmottak frå 2021. Rundt 95 pst. av personane i asylmottak med innvilga individuelt vern, og som var i målgruppa for introduksjonsprogram, blei kartlagt før busetting i 2025. Det er ein auke på eit par prosentpoeng frå 2024.

Budsjettforslag 2027

Satsen for tilskot til kompetansekartlegging er foreslått til 852 kroner i 2027.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 0,6 mill. kroner.

Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Det første året flyktningar og asylsøkarar er i Noreg, kan nokre av utgiftene til opphaldet deira klassifiserast som offisiell utviklingsbistand (ODA) etter retningslinjene til OECD/DAC. Desse utgiftene inkluderer nokre middel til integreringstiltak i asylmottak under kap. 672, post 60. For 2027 foreslår departementet at 50,8 mill. kroner av utgiftene knytte til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkarar i mottak blir rapporterte inn som utviklingshjelp.

Programkategori 29.20 Einslege forsørgarar

Utgifter under programkategori 29.20 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 29.20 fordelte på postgrupper

Målet om inntektsikringsordningar som gir økonomisk tryggleik og samtidig simulerer til arbeid, ligg til grunn for stønad til einsleg mor eller far. Stønadene skal bidra til inntektssikring for einslege foreldre som har åleineomsorg for små eller særleg tilsynskrevjande barn. Ordninga skal gi økonomisk tryggleik der omsorgsansvaret kan avgrense moglegheita til å forsørge seg sjølv gjennom arbeid i ei midlertidig periode. Under følger budsjettforslaget for kapittel 2620 Stønad til einsleg mor eller far.

Kap. 2620 Stønad til einsleg mor eller far

Hovudtrekk ved regelverket

Det blei gjort omfattande endringar i stønad til einsleg mor eller far frå 1. juli 2026. Endringane inneber at berre einslege med aleineomsorg for barn under 14 månader eller særleg tilsynskrevjande barn kan få overgangsstønad, og at stønad til barnetilsyn til einslege i arbeid som hovudregel berre kan bli gitt til einslege med barn under 14 månader. For einslege elles er stønadene avvikla. Stønader til dekning av utgifter i samband med yrkesretta aktivitet er avvikla for alle, ettersom det ikkje lenger blir stilt krav om yrkesretta aktivitet for rett til overgangsstønaden. Endringane er nærmare omtalt i Prop. 43 L (2025–2026) Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) og Prop. 1 S (2025–2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Bakgrunnen for den delvise avviklinga er bl.a. at ordningane har fått mindre betydning over tid, samtidig som andre velferdsordningar og tenester gir einslege forsørgarar betre moglegheiter til arbeid og sjølvforsørging.

Frå 1. juli 2026 er formålet med stønadene løyvde under postane 70–73 å sikre inntekt for foreldre som i ein midlertidig periode er ute av stand til å forsørge seg sjølve gjennom arbeid fordi dei er aleine om omsorga for små eller særleg tilsynskrevjande barn. Aleineomsorg for barn ligg etter lova føre når den einslege forelderen varig har klart meir av den daglege omsorga enn den andre forelderen. Full overgangsstønad utgjer 2,25 G per år (grunnbeløpet i folketrygda). Stønaden er inntektsprøvd og blir redusert med 45 pst. for inntekt som overstig halvparten av grunnbeløpet i folketrygda.

For einslege med aleineomsorg for barn under 14 månader kan overgangsstønad bli gitt til og med den kalendermånaden barnet fyller 14 månader. I direkte tilknyting til ein løpande stønadsperiode kan stønadsperioden bli forlenga med inntil 24 månader, dersom barnet har ein forbigåande sjukdom som hindrar stønadsmottakaren i å arbeide. For einslege med aleineomsorg for særleg tilsynskrevjande barn, kan overgangsstønad bli gitt så lenge vilkåra for stønad er oppfylte, fram til utløpet av den månaden barnet fyller 18 år.

Stønad til barnetilsyn til einsleg mor eller far som er i arbeid, kan bli gitt dersom den einslege må overlate nødvendig tilsyn med barn under 14 månader til andre pga. arbeidet. For barn som må ha vesentleg meir tilsyn enn det som er vanleg for jamaldra barn, kan det givast stønad til barnetilsyn også når barnet er mellom 14 månader og 18 år. Det same gjeld når den einslege pga. arbeidet sitt må vere borte frå heimen i lengre periodar eller på andre tidspunkt enn det ein vanleg arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også bli gitt i inntil eitt år når den einslege har en forbigåande sjukdom som hindrar vedkomande i å vere i arbeid.

Endringane i stønad til einsleg mor eller far gjeld berre for nye mottakarar frå og med 1. juli 2026. Det er fastsett forskrift om overgangsreglar som inneber at einslege som har søkt om og fått innvilga stønad etter dei reglane som gjaldt fram til 1. juli 2026, vil kunne behalde stønadene heilt fram til 1. juli 2031. Dei som er omfatta av overgangsreglane og har plikt til å vere i yrkesretta aktivitet, kan få stønader som kompenserer for utgifter knytte til gjennomføringa av den yrkesretta aktiviteten, sjå § 9 i forskrift 25. juni 2026 nr. 1361 om overgangsregler i forbindelse med endringer i folketrygdloven kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far frå 1. juli 2026.

Rapport

Utgiftsutviklinga

Stønadsutgifter til einsleg mor eller far, løpande kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2023–2025

Frå 2024 til 2025 gjekk utbetalingane av overgangsstønad ned med 2 pst. Målt i fast G gjekk utgiftene til overgangsstønad ned med 6,5 pst.

Fast G inneber at rekneskapstala er justerte for utviklinga i grunnbeløpet i folketrygda, slik at dei årlege utgiftene blir meir samanliknbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G kjem i hovudsak av at det gjennomsnittlege talet på mottakarar av overgangsstønad har gått ned over åra.

I første halvår 2026 blei det rekneskapsført 810 mill. kroner i overgangsstønad til einsleg mor eller far under kap. 2620, post 70. Dette inneber ein oppgang i utgiftene til overgangsstønad på om lag 1,9 pst. samanlikna med første halvår 2025.

Mottakarar av overgangsstønad og stønad til barnetilsyn

Ved utgangen av 2025 fekk om lag 8 690 personar overgangsstønad. Det er ein nedgang på om lag 455 personar, eller om lag 5 pst., frå året før. Ved utgangen av første halvår 2026 var det om lag 8 940 personar som fekk overgangsstønad, ein reduksjon på 2,2 pst. frå same perioden året før. Samanlikna med juni 2006 og juni 2016 er nedgangen på hvv. 66,7 pst. og 47,4 pst.

Ved utgangen av 2025 fekk 3 415 personar stønad til barnetilsyn, ein nedgang på om lag 17,5 pst. frå utgangen av 2024. Av dei som fekk stønad til barnetilsyn ved utgangen av 2025 mottok om lag 48 pst. overgangsstønad samtidig.

Budsjettforslag 2027

Post 70 Overgangsstønad, overslagsløyving

Frå 1. juli 2026 er det berre einslege foreldre med aleineomsorg for barn under 14 månader eller med aleineomsorg for særleg tilsynskrevjande barn som vil få innvilga stønaden. Det er anslått at det i gjennomsnitt vil vere om lag 5 680 mottakarar av overgangsstønad i 2027. Den gjennomsnittlege ytinga er anslått til om lag 192 920 kroner i 2027.

Utgiftsanslaget for 2027 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2027. Som følge av dette aukar utgiftsanslaget for 2027 isolert sett med til saman 44 mill. kroner.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 1,1 mrd. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til einsleg mor eller far i arbeid, overslagsløyving

Stønad til barnetilsyn dekker 64 pst. av dei dokumenterte utgiftene til barnetilsyn opp til ein maksimumssats. Stønad til barnetilsyn blir gitt uavhengig av retten til overgangsstønad.

Frå 1. juli 2026 kan stønad til barnetilsyn til einsleg mor eller far som er i arbeid som hovudregel berre bli gitt dersom den einslege må overlate nødvendig tilsyn med barn under 14 månader til andre pga. arbeid. For barn som må ha vesentleg meir tilsyn enn det som er vanleg for jamaldra barn, kan det givast stønad til barnetilsyn også når barnet er mellom 14 månader og 18 år. Det er anslått at om lag 240 personar vil få stønad til barnetilsyn i 2027. Gjennomsnittleg årleg yting blir anslått til om lag 16 250 kroner.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 4 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepengar, overslagsløyving

Post 73 omfattar stønad til skolepengar og andre tilleggstønader som berre blir gitt til mottakarar av overgangsstønad som har plikt til å vere i yrkesretta aktivitet. Berre dei einslege som har søkt og var innvilga stønader etter dei reglane som gjaldt fram til 1. juli 2026, kan no få desse stønadene. Dei nærmare reglane om kva for stønader dei som er omfatta overgangsreglane kan få, er regulert i overgangsforskrifta § 9.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 1 mill. kroner.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik

Utgifter under programkategori 29.50 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 29.50 fordelte på postgrupper

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik omfattar i hovudsak løyvingar til dei helserelaterte ytingane i folketrygda.

Eit godt velferdssystem skal gi tryggleik både i kvardagen og når ein møter utfordringar. Inntektssikringsordningane skal gi økonomisk tryggleik ved inntektstap og bidra til utjamning av levekår. Samtidig skal ordningane støtte opp under arbeidslinja, ved at det skal lønne seg å arbeide og utnytte restarbeidsevna. Det skal støtte opp under arbeidet med Mål 3: Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet og Mål 7: Inntektssikringsordningar som gir økonomisk tryggleik og samtidig stimulerer til arbeid.

Dei helserelaterte ytingane har ulike formål, og både inngangsvilkåra, varigheita og kompensasjonsgraden varierer. Det er likevel ein nær samanheng mellom dei. Sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og uføretrygd inngår som ulike delar av eitt og same stønadsforløp for mange mottakarar, og utviklinga i kor mange som får éi yting, kan dermed påverke dei andre. Utviklinga for dei enkelte ytingane bør derfor sjåast i samanheng over tid.

Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet

Utviklinga i sjukefråværet dei seinare åra, og i mottaket av dei andre helserelaterte ytingane, viser at det trengst ein forsterka innsats for å redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet der alle aktørane bidrar. Dette ligg som eit bakteppe for Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028, sjå samla omtale i boks 6.3.

Samtidig er årsakene samansette og krev forsterka og koordinerte tiltak også utover ramma av IA-avtalen, ikkje minst knytte til helsetenesta og sjukmeldaren si rolle. Som ein del av regjeringa sin plan for Noreg, har Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet derfor gått saman om prosjektet Ei friskare befolkning. Eit sentralt mål for arbeidet er å redusere sjukefråværet og å sørge for at færre fell ut av arbeidslivet. For å lukkast må ein sjå arbeid og helse betre i samanheng, og ein må legge til rette for at folk i så stor grad som mogleg kan stå i arbeid med den helsa dei har. For ein nærmare omtale av breidda i prosjektet, sjå del I, punkt 1.3 og Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Gjennom prosjektet Ei friskare befolkning og i oppfølginga av IA-avtalen har regjeringa sett i gang arbeid med ei rekke tiltak retta mot alle aktørane for å redusere sjukefråværet. Sjukmeldarane treng betre verktøy og støtte i rolla som portvaktarar og for å auke bruken av gradert sjukmelding, redusere lengda på sjukmeldingane, og i større grad vurdere alternativ til sjukmelding. Arbeidsgivarane må betre oppfølginga og tilrettelegginga av arbeidet for sjukmelde arbeidstakarar, og arbeidstakarane må i større grad bidra til retur til jobb og oppfylle medverknads- og aktivitetsplikta i sjukefråværet for å kunne få sjukepengar. Oppfølginga frå Arbeids- og velferdsetaten må utviklast samtidig som etaten utøver god kontroll og handheving. Dessutan må det bli betre dialog og samhandling mellom aktørane i sjukefråværsoppfølginga. Fleire av tiltaka følger opp anbefalingar frå ei arbeidsgruppe frå 2024 om utvikling av sjukefråværsoppfølginga.20

Betre sjukefråværsoppfølging

Eit effektivt og tenleg system for oppfølging av sjukmelde står sentralt i arbeidet med å redusere sjukefråværet. I dag finst det eit omfattande lovregulert system for rollene dei ulike aktørane har i oppfølginga av sjukefråvær. Arbeidsgivaren har hovudansvaret for å legge arbeidet til rette og for å følge opp arbeidstakarar som er sjukmelde, mens sjukmelde har plikt til å medverke, vere i arbeidsrelatert aktivitet og samarbeide om å finne løysingar. Sjukmeldaren og Arbeids- og velferdsetaten har òg klart definerte roller i oppfølgingsarbeidet, og etaten har i tillegg eit særleg ansvar for å følge opp sjukmelde utan arbeidsgivar. Det er fastsett «stoppunkt» med konkrete krav til oppfølging innan gitte tidsfristar, bl.a. dialogmøte 2, som i utgangspunktet skal gjennomførast for alle sjukmelde seinast innan 26 vekers sjukefråvær.

Aktivitetskravet har òg ei sentral rolle i sjukefråværsoppfølginga. Det inneber at den sjukmelde så tidleg som mogleg, og seinast innan åtte veker, skal vere i arbeidsrelatert aktivitet. Den sjukmelde kan få unntak frå dette aktivitetskravet når medisinske grunnar klart er til hinder for slik aktivitet, eller når arbeidsrelaterte aktivitetar ikkje kan gjennomførast på arbeidsplassen.

Departementet hadde vinteren 2026 på høyring forslag om endringar i medverknads- og aktivitetspliktene til den sjukmelde og tilretteleggingsplikta til arbeidsgivaren. Endringane skal tydeleggjere ansvaret den sjukmelde har for å delta aktivt og ta initiativ i oppfølgingsarbeidet og plikta arbeidsgjevaren har til å legge til rette, for å styrke samarbeidet mellom dei og for å få sjukmelde raskare tilbake i arbeid. Det kan også forenkle oppfølgings- og rettleiingsarbeidet til Arbeids- og velferdsetaten. Departementet tar sikte på å fremme ein lovproposisjon rundt årsskiftet 2026-2027.

Regjeringa ønsker ei meir behovstilpassa sjukefråværsoppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten og har sett i verk eit lovarbeid for å regulere dette. Intensjonen er at etaten skal prioritere sjukmelde etter behov, og at det skal vere tidleg dialog mellom aktørane, individuell rettleiing og meir bruk av arbeidsmarknadstiltak. Målet er at fleire skal komme raskare tilbake i arbeid, og at ressursane til etaten blir brukte meir effektivt. Departementet tar sikte på å sende forslag på høyring våren 2027. Å utvikle eit system for å identifisere sjukmelde med behov for oppfølging er òg ein sentral del av arbeidet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utvikla ein første versjon av ei slik løysing, som blir prøvd ut ved fleire Nav-kontor i alle fylka med sikte på å tilby ho til heile landet.

Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører eit forsøk med forsterka oppfølging i seks fylke retta mot sjukmelde med låge og uklare jobbutsikter. Forsøket inneber å utvikle og prøve ut ein oppfølgingsmetodikk som er tilpassa målgruppa. Formålet er å redusere omfanget av gjentakande sjukefråvær ved hjelp av ei meir føreseieleg og systematisk oppfølging og meir aktiv bruk av arbeidsretta tiltak og andre verkemiddel. Prosjektet er ein del av oppfølginga av Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028 og blir gjennomført i perioden frå 2025 til 2028. Oxford Research har fått i oppdrag å evaluere forsøket.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har starta eit arbeid med å vidareutvikle meir konkret informasjon og rettleiing frå etaten til arbeidsgivarar og arbeidstakarar, inkludert å utforske «dulting» som verktøy for å auke etterlevinga av regelverket. Dulting kan vere eit tiltak retta mot dei ulike aktørane for å endre åtferd i ønskt retning. Arbeidet omfattar i første omgang rettar og plikter for arbeidsgivarar og arbeidstakarar. Bl.a. testar etaten ut bruk av dulting for å få fleire til å lage oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte 1 mellom den sjukmelde og arbeidsgivaren. Arbeidet er ein del av oppfølginga av Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028.

Tiltak for å styrke sjukmeldaren si rolle i sjukmeldingsarbeidet

I arbeidet med å redusere sjukefråværet har sjukmeldaren ei sentral rolle. Gradert sjukmelding skal vere hovudalternativet ved sjukmelding, sidan det kan gi auka yrkesdeltaking og kortare sjukefråvær. Regjeringa arbeider med fleire tiltak retta mot sjukmeldaren, som skal støtte opp om auka bruk av gradert sjukmelding

Over tid har det komme på plass fleire verkemiddel for å støtte opp om sjukmeldarrolla i sjukefråværsoppfølginga. Det er etablert ein rettleiar som skal gi fagleg støtte til sjukmeldarar og bidra til meir føreseielege vilkår og meir likebehandling i sjukmeldingsprosessen. Vidare er det etablert obligatorisk opplæring i sjukmeldingsarbeid for å sikre at legar har tilstrekkeleg kunnskap til å vurdere arbeidsevna til pasientane og moglegheita deira til å vere heilt eller delvis i arbeid. Det er òg utvikla kurs i sjukmeldingsarbeid. Dette er del av kursporteføljen til Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL).

Partane i Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028 er einige om å sette i verk prosjektet Berekraftig sjukmelding. Prosjektet skal styrke rolla til fastlegen i sjukefråværsarbeidet og auke helsekompetansen i befolkninga. Prosjektet omfattar både bevisstgjering og opplæring av fastlegane om sjukmeldingspraksisen deira. Å auke helsekompetansen i befolkninga inneber å styrke forståinga av at sjukmelding berre er eitt av fleire moglege tiltak når funksjonsevna er nedsett. Sjukmelding kan ha både positive og negative effektar, og ein skal vere open for ulike løysingar når ein oppsøker lege. Målet er at dialogen mellom lege og pasient om sjukmelding skal bli betre og bidra til færre, kortare og fleire graderte sjukmeldingar. Den norske legeforening gjennomfører prosjektet, i nært samarbeid med partane i arbeidslivet. Prosjektet skal gjennomførast i perioden 2025–2028. Evalueringsoppdraget er kunngjort med sikte på oppstart hausten 2026. Sjå òg omtale under kap. 601, post 75.

I takstforhandlingane i 2026 blei staten og kommunane einige med Den norske legeforening om ei rekke nye takstar i normaltariffen for fastlegar og avtalespesialistar, som skal bidra til lågare sjukefråvær og auka bruk av graderte sjukmeldingar. Bl.a. er det innført nye takstar for dei konsultasjonane der sjukmelding er relevant. Det blir gitt lågare takst ved full sjukmelding, høgare takst for gradert sjukmelding og høgast takst for inga sjukmelding. I tillegg er det innført ein ny takst for jobbfokusert samtale med sjukmeld pasient, som kan gi systematikk og tydelegare retning i dialogen mellom pasient og lege for å finne alternativ til sjukmelding. Det er òg innført ein ny takst for dialog om tilrettelegging på arbeidsplassen der både arbeidsgivaren og den sjukmelde deltar. Denne taksten skal kunne nyttast i samanheng med vurdering av sjukmelding. Effekten av dei nye takstane skal vurderast fram mot takstforhandlingane neste år.

Helsedirektoratet har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet fått i oppdrag å utarbeide ei nasjonal fagleg retningslinje om sjukmeldingsarbeid i 2026, som skal ha sterkare grad av normering enn dagens sjukmeldingsrettleiar. Formålet med retningslinja er å bidra til færre, kortare og fleire graderte sjukmeldingar. Diagnosegrupper med størst forventa effekt av den faglege normeringa på sjukefråværet skal prioriterast i arbeidet. Arbeidet blir gjennomført i dialog med Legeforeningen, Norsk Kiropraktorforening og Norsk Manuellterapeutforening. Det er òg dialog med brukarrepresentantar. Utkast til retningslinje skal publiserast innan utgangen av 2026 og vil bli sendt på høyring tidleg i 2027.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet starta opp arbeid med utvikling av avgjerdsstøtte for å kunne gi betre støtte til sjukmeldaren i vurderingar av behov for og omfang av sjukmelding. Det skal bl.a. utviklast funksjonalitet for visning av fagleg retningslinje for sjukmeldingsarbeid og for betre funksjonsvurderingar i legane sine elektroniske pasientjournalsystem. Målet er at sjukmeldaren ved vurdering av behov for sjukmelding skal ha enkel tilgang til dei faglege retningslinjene, som skal støtte opp under og gi meirverdi i sjukmeldarane sine trygdemedisinske vurderingar. Regjeringa foreslår å styrke etaten si løyving til arbeidet, sjå omtale under kap. 605, post 01.

Betre dialog mellom aktørane i eit sjukefråvær

Mangel på relevant informasjon til rett tid er ei av fleire utfordringar i oppfølginga av sjukmelde. Det er sett i verk arbeid med fleire tiltak for å betre samhandlinga og informasjonsutvekslinga mellom aktørane. Sjå òg omtale av Arbeid og helse nedanfor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider med Helsedirektoratet om å forbetre informasjonsutvekslinga mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetenesta. Regjeringa foreslår å styrke etaten si løyving til arbeidet i 2027, sjå omtale under kap. 605, post 01. Arbeidet skal bidra til betre kvalitet på dei helseopplysningane som blir utveksla, redusert ressursbruk, auka rettstryggleik for brukarar og auka endringsevne for Arbeids- og velferdsetaten. Som del av arbeidet blir det i første omgang utvikla ei ny digital sjukmeldingsløysing. Det vil vere behov for lovendring for å ta den nye sjukmeldingsløysinga i bruk, og departementet tar sikte på å sende forslag på høyring hausten 2026. Ambisjonen er at den nye sjukmeldingsløysinga blir tatt i bruk kort tid etter at dei nødvendige lovendringane er vedtatte, og at den eksisterande løysinga blir avvikla sommaren 2028. Ny sjukmeldingsløysing er ein føresetnad for vidare tenesteutvikling på fleire område, for eksempel arbeidet med avgjerdsstøtte for sjukmeldaren, sjå nærmare omtale ovanfor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å lage ei digital samhandlingsløysing slik at det blir enklare for aktørane i sjukefråværsoppfølginga å dele relevant informasjon med kvarandre. Direktoratet gjennomførte i 2025 eit forprosjekt. Basert på anbefalingane frå forprosjektet jobbar direktoratet med nødvendige regelverksendringar og forslag til konseptval. Samtidig ser direktoratet på korleis eksisterande løysingar kan forbetrast. Arbeidet i denne fasen skal vere ferdig i løpet av 2026, og departementet tar sikte på å sende forslag til lovendringar på høyring våren 2027.

Arbeid og helse

Mange med ulike helseproblem har behov for samtidig bistand frå både arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og omsorgstenestene for å komme eller bli verande i arbeid og få betre helse. Helse- og omsorgstenestene og arbeids- og velferdsforvaltninga må derfor samarbeide for å kunne møte behovet brukarane har for tenester. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil halde fram samarbeidet om dette i 2027.

Regjeringa jobbar for å betre tenestetilbodet til personar som treng samtidige helsetenester og arbeidsretta tenester for å bli verande i eller komme i arbeid. Dette handlar bl.a. om å utvikle og spreie verksame samhandlingstilbod for ulike brukar- og pasientgrupper. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet arbeider også med å utvikle arbeid og helse som fagfelt.

Regjeringa vil bygge ut tilbodet om individuell jobbstøtte (IPS) og har som mål å få på plass eit landsdekkande tilbod. Det skal bidra til at fleire personar med moderate til alvorlege psykiske lidingar og/eller rusmiddelproblem kjem over i lønna arbeid. Regjeringa foreslår ei styrking i 2027, sjå nærmare omtale under programkategori 09.30.

HelseIArbeid er ein modell for tenestesamhandling som dreier seg om helsefremmande og førebyggande tiltak retta mot arbeidslivet, sett saman av eit individtiltak og eit bedriftstiltak. Modellen er retta mot grupper som står i fare for å bli sjukmelde eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel- og skjelettplager og/eller psykiske plager. Arbeids- og velferdsdirektoratet har som ei oppfølging av IA-avtalen utvikla eit digitalt alternativ til bedriftstiltaket som krev mindre ressursar frå helsetenesta, sjå nærmare omtale i boks 6.3.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet prøver ut to ulike modellar for systematisk tenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetenesta. Modellane er retta mot personar med milde til moderate psykiske lidingar, eventuelt også muskel- og skjelettplager, som har behov for både arbeidsretta tenester og behandling for å stå i arbeid. I den eine modellen samarbeider Arbeids- og velferdsetaten og Rask psykisk helsehjelp (RPH) om felles brukarar. I den andre modellen samarbeider Nav-rettleiaren, arbeidsretta kognitiv terapeut i kommunen og fastlege. Målet med modellutviklinga er at pasientar/brukarar skal oppleve eit heilskapleg og godt koordinert tenestetilbod. Det skal igjen bidra til forbetra helsetilstand og meistringsevne, raskare retur til arbeid og redusert overgang til arbeidsavklaringspengar og uføretrygd.

Rapport frå følgeforsking på pilotane blei levert i april 2026. Bl.a. på bakgrunn av anbefalingar frå følgeforskarane, er innrettinga av modellane justert gjennom 2026. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til utprøvinga for å etablere fleire pilotar frå 2027, sjå omtale under kap. 605, post 01 og forslag til løyvingsauke under Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett. Slik vil tilbodet nå ut til fleire brukarar samtidig som det vil legge eit betre grunnlag for vidare evaluering. Satsinga er ein del av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033). Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Direktorata fekk i 2026 i oppdrag å innarbeide effektar av arbeidsdeltaking på helse og livskvalitet i prioriteringsrettleiarar for helse- og omsorgstenesta og i andre normerande dokument, for å gjere helse- og omsorgstenesta meir merksam på betydninga av arbeidsdeltaking. Direktorata har tidlegera utarbeidd felles nasjonale faglege råd for Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid, som no blir implementerte i tenestene. Saman med dei regionale helseforetaka har direktorata i 2026 også etablert eit interregionalt nettverk for helse og arbeid.

Sjå òg omtale av arbeid og helse i Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Inntektssikringsordningar som gir økonomisk tryggleik og samtidig stimulerer til arbeid

Det norske velferdssamfunnet har gode ordningar for inntektssikring ved inntektstap og eit godt offentleg tilbod av tenester, samtidig som arbeidslinja står sentralt i velferdspolitikken. Inntektssikringsordningane skal gi økonomisk tryggleik til personar som midlertidig eller varig ikkje kan delta i arbeidslivet, og gjennom det bidra til utjamning av inntekt og levekår og støtte sosial inkludering. Ordningane skal sikre inntekt og kompensere for særlege utgifter i samanheng med sjukdom, arbeidsløyse, sjukdom hos barn, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevna, uførleik og alderdom.

Ordningane skal utformast slik at dei i tilstrekkeleg grad tar omsyn til målet om høg sysselsetting og eit omstillingsdyktig arbeidsliv. Det skal vere lønnsamt for kvar og ein å utnytte arbeidsevna si, og ein skal ha økonomisk tryggleik som støttar viljen og evna til å ta risiko. Utover omsyna til insentiv og fordeling bidrar inntektssikringsordningane, og særleg dagpengeordninga, til å stabilisere den økonomiske utviklinga.

Folketrygda er utforma slik at ein i hovudsak opparbeider seg rettar gjennom arbeid. Nivået på ytingane er stort sett knytt til tidlegare inntekt, og for fleire ytingar er tidlegare arbeidsinntekt òg ein føresetnad for å komme inn under ordninga. Det sikrar at ordningane har eit betydeleg innslag av forsikring. Det gir òg insentiv til å opparbeide seg rettar til ytingar gjennom arbeid.

Kompensasjonsgraden, eller kor stor andel av den tapte inntekta som blir erstatta, er noko ulik i dei forskjellige ordningane. For sjukepengar, pleiepengar, omsorgspengar og opplæringspengar blir det som hovudregel gitt full inntektskompensasjon opp til seks gonger grunnbeløpet i folketrygda (G). Dei andre ordningane har ein lågare kompensasjonsgrad.

Bruk av forsøksordningar for å teste ut om justeringar fungerer etter intensjonen, kan bidra i arbeidet med å vidareutvikle gode ordningar for inntektssikring. Departementet har sett i gang eit forsøk med eit arbeidsretta ungdomsprogram med ei ungdomsyting, der nedsett helsetilstand ikkje er eit inngangsvilkår. Målet med ungdomsprogrammet er å auke overgangen til jobb og utdanning, og førebygge og avgrense tilstrøyminga til helserelaterte ytingar. I 2024 fekk departementet òg ein søknad frå Arbeids- og velferdsdirektoratet om å etablere eit forsøk med Eit enklare Nav. Forsøket skal prøve ut ei ordning der unge under 30 år får éi samla yting, kalla aktivitetspengar for unge, og tett, individuelt tilpassa oppfølging og aktivitet. Regjeringa tar sikte på å starte forsøket i november 2026.

Begge desse forsøka skal bidra til at unge kjem raskare i gang med arbeidsretta oppfølging, bl.a. ved at dei får tilgang til inntektssikring utan eit helserelatert inngangsvilkår. Sjå nærmare omtale av Ungdomsprogrammet under kap. 634, post 70 og Eit enklare Nav – aktivitetspengar for unge under kap. 2652, post 70.

Områdegjennomgang av dei helserelaterte ytingane i folketrygda

I 2024 og 2025 blei det gjennomført ein områdegjennomgang av dei helserelaterte ytingane i folketrygda, som resulterte i to rapportar.21 I den første rapporten kartla utgreiarane bruken av helserelaterte ytingar og drivarar bak utviklinga, og dei framheva ti barrierar for arbeidsdeltaking blant mottakarar av helserelaterte ytingar. I sluttrapporten anbefalte utgreiarane ei rekke tiltak innanfor fire tiltaksområde for å auke sysselsettinga.

Med områdegjennomgangen fekk regjeringa eit grunnlag for vidare arbeid med tiltak for auka sysselsetting og redusert bruk av helserelaterte ytingar. I Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet blei det gjort nærmare greie for departementet sine vurderingar og det planlagde oppfølgingsarbeidet. Dei anbefalte tiltaka femnar breitt, og arbeidet med oppfølging og implementering følger derfor ulike løp. Mange av tiltaka blir utgreidde nærmare før ev. implementering. Anbefalingane blir òg sette i samanheng med anna arbeid knytt til dei helserelaterte ytingane. For eksempel er oppfølging av anbefalingane om tiltak for å redusere sjukefråværet tett kopla saman med arbeidet med å følge opp IA-avtalen og integrert i prosjektet Ei friskare befolkning, sjå nærmare omtale under mål 3 over.

Gjennomgang av pleiestønader for barn

Familiar med pleietrengande barn kan få både dei statlege ytingane pleiepengar og hjelpestønad og den kommunale ytinga kommunal omsorgsstønad. Arbeids- og inkluderingsdepartementet lyste ut eit eksternt utgreiingsoppdrag hausten 2025, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet, for å få meir kunnskap om bruk og sambruk av dei tre ordningane. Proba Samfunnsanalyse vann oppdraget og held på med ei utgreiing, der dei undersøker korleis ein kan sikre eit meir treffsikkert system som hindrar at same pleiebehov blir dekt av dei ulike ordningane på same tid. Dei skal også utgreie alternative innretningar av ordningane, som kan bidra til å redusere veksten i bruken av desse stønadene. Rapporten skal leverast til Arbeids- og inkluderingsdepartementet på nyåret i 2027.

Endringar i regelverk og praksis for å auke andelen uføretrygda som kombinerer trygda med arbeid

Om lag 20 pst. av dei uføretrygda kombinerer trygda med arbeid, og samfunnsgevinsten av å få fleire uføre i arbeid er stor. I 2026 blei det gjort endringar som gjer det meir lønsamt å kombinere arbeid og uføretrygd.

Frå 1. oktober 2026, med verknad frå 1. januar 2026, auka fribeløpet frå 0,4 til 1 gonger grunnbeløpet for dei som har hatt uføretrygd i minst to år. Dette gjer at mottakarar av uføretrygd kan tene meir før trygda blir redusert. Inntekt utover fribeløpet gjer at uføretrygda blir redusert med kompensasjonsgraden, som er forholdet mellom det ein får i uføretrygd (ved 100 pst. grad) og inntekta før ein blei ufør. For dei fleste uføre er denne om lag 60–70 pst. Dei med særleg høg kompensasjonsgrad kan få ein høgare reduksjonsprosent, i nokre tilfelle over 100 pst. Frå 1. juli 2026 blei det sett eit tak på reduksjonsprosenten for uføretrygda på 70 pst. når ein har arbeidsinntekt ved sida av. Det gjer at også dei med høg kompensasjonsgrad tener på å arbeide i kombinasjon med uføretrygda. Frå 1. juli 2026 blei også minste inntekt før uførleik for gifte/sambuande auka til same nivå som for einslege. Dette gjer uføregraden uavhengig av sivilstand og gjer at det blir noko meir lønnsamt for gifte/sambuande med låg tidlegare inntekt å arbeide ved sida av uføretrygda. Begge endringane fekk verknad frå 1. januar 2026.

Eit forslag om å legge om barnetillegget til uføretrygd til eit universelt, standardisert tillegg har vore på høyring. Formålet med forslaget er å forenkle reglane og å styrke arbeidsinsentiva. Høyringsfristen var 24. september 2026. Høyringsinnspela er no under vurdering i departementet.

Frå hausten 2026 sender Arbeids- og velferdsdirektoratet ei melding til alle mellom 18 og 30 år som mottek uføretrygd og har vore uføre i minst to år, med informasjon om moglegheiter for arbeidsretta oppfølging. Tiltaket følger opp eit av tiltaka i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje. Bakgrunnen er at fleire ønsker å jobbe, men ikkje veit kva reglar som gjeld og kva slags hjelp ein kan få. Sjå nærmare omtale under kap. 2655 Uføretrygd m.m.

Rett til sjukepengar for uføre

Regjeringa foreslår å avgrense retten til sjukepengar for uføre. Forslaget gjer at ein ikkje kan få dekt det same inntektstapet to gonger gjennom to ulike ytingar. Det vil bringe praksis meir i tråd med intensjonen bak regelverket og bidra til reduserte utgifter for folketrygda. Endringa stimulerer dessutan til arbeid og gjer det meir lønnsamt å vere gradert ufør med rett uføregrad samanlikna med å vere fullt ufør.

Eit utkast til lovendringar som inneber å avgrense retten til sjukepengar til den fastsette restarbeidsevna til den uføre, har vore på høyring. Departementet tar sikte på å legge fram eit lovforslag om kort tid, slik at endringane kan få verknad i 2027. Det er tatt høgde for det i budsjettframlegget. Sjå nærmare omtale av tiltaket under kap. 2650.

Kap. 2650 Sjukepengar m.m.

• Overført frå 2025 til 2026:

• Post 76: 16 995 000 kroner

Hovudtrekk ved regelverket

Sjukepengar skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre pga. sjukdom eller skade. Sjukepengeperioden er inntil eitt år. Arbeidsgivaren skal betale sjukepengar i inntil 16 kalenderdagar (arbeidsgivarperioden). Sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar har ikkje eit tilsettingsforhold hos ein arbeidsgivar og må derfor sjølve dekke tapt arbeidsinntekt i dei første 16 kalenderdagane av ein sjukepengeperiode. Sjukepengar blir berekna på grunnlag av tidlegare inntekt opp til seks gonger grunnbeløpet i folketrygda (G). Sjukepengar til arbeidstakarar og frilansarar blir gitte med 100 pst. av grunnlaget, mens sjølvstendig næringsdrivande får sjukepengar med 80 pst. av grunnlaget. Sjukepengar kan graderast ned til 20 pst. dersom ein er delvis arbeidsufør. Sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar kan, mot ein særskild premie, teikne forsikring som omfattar sjukepengar for dei første 16 sjukedagane og/eller sjukepengar med 100 pst. av grunnlaget. Folketrygdlova og arbeidsmiljølova pålegg arbeidsgivaren, Arbeids- og velferdsetaten og den sjukmelde ei rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Formålet med desse krava er å stimulere og hjelpe den sjukmelde heilt eller delvis tilbake i arbeidslivet så raskt som mogleg.

Pleiepengar og omsorgspengar skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i samanheng med sjukdom hos barn. Pleiepengar kompenserer òg for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærståande i sluttfasen av livet. Opplæringspengar skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i samanheng med opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle eit barn med langvarig sjukdom eller nedsett funksjonsevne.

Pleiepengar kan ytast til personar som har omsorg for eit barn under 18 år som pga. sjukdom, skade eller lyte treng kontinuerleg tilsyn og pleie. Ved omsorg for ein person med utviklingshemming som treng kontinuerleg tilsyn og pleie pga. livstruande eller annan alvorleg sjukdom, blir pleiepengane ytte utan omsyn til aldersgrensa på 18 år. Det blir gitt rett til framhald av pleiepengar i ein overgangsperiode på inntil seks veker eller tre månader ut frå bestemte vilkår dersom barnet døyr i stønadsperioden. Pleiepengar blir ytte med 100 pst. kompensasjon opp til seks gonger grunnbeløpet i folketrygda. Ved behov kan inntil to omsorgspersonar få pleiepengar samtidig. Pleiepengar blir graderte mot talet på timar barnet er i ei etablert tilsyns- og avlastingsordning, og dei kan graderast ned til 20 pst. Dei kan likevel graderast skjønnsmessig sjølv om barnet er under tilsyn av andre, dersom foreldra ikkje kan vere i inntektsgivande arbeid pga. nattevaking eller konstant beredskap.

Omsorgspengar kan ytast til arbeidstakarar som må vere borte frå arbeidet pga. omsorg for eit sjukt barn under tolv år. I utgangspunktet blir ytinga gitt i inntil ti stønadsdagar for kvart kalenderår. Dersom mottakaren har omsorg for meir enn to barn, blir det gitt omsorgspengar i opptil 15 dagar. Til ein arbeidstakar med kronisk eller langvarig sjuke eller funksjonshemma barn kan det givast ti stønadsdagar ekstra. Når arbeidstakaren er aleine om omsorga, blir talet på stønadsdagar dobla. Arbeidsgivaren dekker dei første ti stønadsdagane, mens folketrygda dekker omsorgspengar utover ti stønadsdagar. Sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar dekker sjølve dei første ti dagane og får dekt eventuelle dagar utover dei på same måten som arbeidstakarar.

For å støtte opp under oppfølginga av sjukmelde er det etablert ei ordning med tilskot til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakande sjukefråvær. Ordninga kan bli tilbydd når arbeidstakaren og arbeidsgivaren har vurdert og/eller forsøkt å løyse utfordringane på arbeidsplassen utan å lykkast.

Endringar i regelverket

Rett til sjukepengar m.m. for uføre

Uføre kan få sjukepengar. Når uføretrygd blir innvilga, får ein fastsett ei inntekt etter uførleik, som den uføre er føresett å kunne skaffe seg med si restinntektsevne. For 100 pst. uføre er denne lik null. Uføre som jobbar utover fastsett restinntektsevne, kan få dekt det same inntektstapet to gonger gjennom å ta imot både uføretrygd og sjukepengar.

Ein fullt ufør som jobbar 20 pst., vil for eksempel få uføretrygd for 100 pst. bortfall av inntektsevna, samtidig som vedkommande kan ta imot sjukepengar i inntil tolv månader. Problemstillinga er sett på spissen etter at fribeløpet har auka til 1 G, som gjer at fribeløpet er høgare enn minstekravet til inntektstap for rett på sjukepengar på 0,5 G. Uføre kan da få dekt det same inntektstapet to gonger, gjennom to ulike ytingar, utan at uføretrygda blir avkorta.

Det er urimeleg og ikkje i tråd med intensjonen i folketrygda at det same inntektstapet blir dekt fleire gonger gjennom ulike ytingar. Departementet foreslår derfor å avgrense retten til sjukepengar for uføre. Forslaget inneber at sjukepengane skal bereknast i tråd med restinntektsevna til den enkelte, ved at sjukepengane ikkje kan overstige den fastsette inntekta etter uførleik. Uføre vil framleis få kompensert den tapte inntektsevna si gjennom uføretrygda, men vil ikkje lenger kunne få kompensert det same inntektstapet ein gong til, gjennom å ta imot sjukepengar i tillegg til uføretrygda.

Forslaget vil redusere utgiftene til folketrygda, samtidig som det vil bli meir lønnsamt å vere gradert ufør med rett uføregrad i tråd med restinntektsevna til den uføre. Tiltaket fører til ei innsparing for sjukepengar for arbeidstakarar, sjå omtale under kap. 2650, post 70, samt foreldrepengar, sjå omtale under kap. 2530, post 70 i Prop. 1 S for Barne- og familiedepartementet. Det er samtidig nødvendig med ein auke i driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsdirektoratet, sjå omtale under kap. 605, post 01.

Rapport

Utviklinga i sjukefråvær og fråfall

Sjukefråværet i Noreg har i mange år vore høgt samanlikna med fråværet i andre land. Det auka ytterlegare i samanheng med koronapandemien, og har halde seg høgt i åra etterpå. Korleis sjukefråværet og mottaket av sjukepengar utviklar seg, har svært mykje å seie for kor mange nye mottakarar det blir av dei andre helserelaterte ytingane. Når det blir færre som bruker opp sjukepengerettane, blir det òg færre som går over til meir langvarige helserelaterte ytingar. Sjå òg omtalen under del I, punkt 3.4 Utviklinga i helserelaterte ytingar.

Sjukefråværet justert for sesongvariasjonar var på 6,6 pst. i 1. kvartal og 6,7 pst. i 2. kvartal 2026, sjå figur 6.1. Det er dermed framleis betydeleg høgare enn før pandemien. I perioden frå 2. kvartal 2025 til 2. kvartal 2026 gjekk sjukefråværet noko opp. Det er særleg det legemelde sjukefråværet i diagnosegruppa «psykiske lidingar» som er på eit høgare nivå enn før pandemien. Sjå òg del I, punkt 3.4 Utviklinga i helserelaterte ytingar for omtale av utviklinga i sjukefråværet etter pandemien.

Det er til dels store forskjellar i sjukefråværet mellom ulike grupper. Kvinner har eit vedvarande høgare sjukefråvær enn menn. Det er òg betydeleg forskjell mellom ulike næringar, og kvinnedominerte yrke har ofte eit høgt sjukefråvær. Eldre har òg eit høgare sjukefråvær enn yngre, med unntak for kvinner 30–39 år, der sjukefråværet er særleg høgt. Dei vanlegaste årsakene til legemeldt sjukefråvær er muskel- og skjelettlidingar og psykiske lidingar. Sjukefråvær med psykiske lidingar auka kraftig over fleire år fram til 2024. Etter ein nedgang i 2025 har fråværet med psykiske lidingar auka igjen i første halvår 2026. Sjukefråvær med psykiske symptom og plager som stress og utbrentheit, utgjer ein stor del av fråværet med psykiske lidingar og har auka over tid. Samtidig har det vore ein nedgang i muskel- og skjelettlidingar.

Utgiftsutviklinga

Dei samla utgiftene til sjukepengar frå folketrygda var 70 950 mill. kroner i 2025. Det er ein vekst på 4,2 pst. samanlikna med 2024.

Utgiftene til sjukepengar til arbeidstakarar auka med 3,4 pst., til 61 661 mill. kroner i 2025, sjå figur 6.2 for månadlege utgifter til sjukepengar til arbeidstakarar. Veksten kjem først og fremst av at sysselsettingsveksten og lønnsveksten auka med hvv. 0,7 pst. og 4,9 pst. Den trygdefinansierte delen av sjukefråværet blei redusert med 2,2 pst. frå 2024 til 2025.

Frå 2024 til 2025 gjekk utgiftene til sjukepengar til arbeidsledige opp med 8,6 pst. til 894 mill. kroner. Sjukepengar til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivande arbeid auka med 6,0 pst., frå 380 mill. kroner i 2024 til 403 mill. kroner i 2025. Utgiftene til refusjonsordninga for gravide blei reduserte til 135 mill. kroner i 2025, ein nedgang på 4,4 pst. frå 2024. Utgiftene til refusjonsordninga for kronisk sjuke gjekk derimot opp med 9,3 pst. til 830 mill. kroner.

Sjukepengeutgifter på post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.m. etter formål (mill. kroner)

Utgiftene til sjukepengar til sjølvstendig næringsdrivande var 1 778 mill. kroner i 2025 og sokk med 5,8 pst. frå 2024.

Utgiftene til pleie-, opplærings- og omsorgspengar auka med 18,8 pst. til 3 891 mill. kroner i 2025. Utgiftene til omsorgspengar var på 84 mill. kroner i 2025, og auka med 6,6 pst. frå 2024. Pleie av nærståande i sluttfasen av livet hadde størst vekst blant ytingane på posten med ein auke på 24,6 pst. til 71 mill. kroner i 2025. Utgiftene til opplæringspengar auka med 18,0 pst. til 82 mill. kroner.

Utgiftene til pleie av sjuke barn held fram med å auke. I 2025 steig utgiftene med heile 583 mill. kroner, tilsvarande 19,0 pst., til 3 655 mill. kroner. Pleiepengeordninga for sjuke barn blei utvida frå 1. oktober 2017. Reforma innebar både ei liberalisering av kravet om dokumentasjon av sjukdom og ei utviding av aldersgruppa. Langt fleire enn tidlegare kan derfor få ytinga, noko som har resultert i at både talet på omsorgspersonar og talet på barn omfatta av ordninga meir enn dobla seg frå 2016 til 2025. I 2025 fekk totalt 27 800 omsorgspersonar pleiepengar for pleie og omsorg av totalt 21 900 barn, som utgjer 2,0 pst. av alle barn i aldersgruppa 0–17 år. Aldersfordelinga har òg endra seg, med ein særleg stor auke blant barn i alderen 10–15 år. Det kjem i stor grad av fleire eldre barn med psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar, som har blitt den vanlegaste diagnosegruppa.22 I 2025 fekk i gjennomsnitt 9 291 omsorgspersonar pleiepengar kvar månad for i gjennomsnitt 7 930 barn. Både det gjennomsnittlege talet på omsorgspersonar med pleiepengar og talet på barn omfatta av ordninga har auka med nesten 13 pst. frå 2024 til 2025.

Utgifter på post 72 Pleie-, omsorgs- og opplæringspengar etter formål/yting (mill. kroner). 2023–2025

Utgiftene til tilskot til ekspertbistand var i 2025 på 54,2 mill. kroner.

Tilskot til ekspertbistand har tidlegare vore lite brukt, men bruken auka betydeleg i 2024 og 2025. Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert ei referansegruppe, som partane i arbeidslivet deltar i, som skal vurdere moglege tiltak for å gjere ordninga betre kjend og slik bidra til at ho blir tatt meir i bruk. Referansegruppa skal òg vurdere om det er nødvendig å endre regelverket for tilskotsordninga.

I løpet av første halvåret 2026 er det rekneskapsført 30 013 mill. kroner i sjukepengar til arbeidstakarar. Det svarer til ein nominell auke i utgiftene på 383 mill. kroner eller 8,6 pst. samanlikna med utgiftene i første halvåret 2025. Utgiftsutviklinga i første halvåret kjem truleg av ein intensivert innsats for kortare saksbehandlingstid og færre restansar i Arbeids- og velferdsetaten. Det er venta at dette vil gi ein betydeleg auke i utbetalingane i 2026.

Budsjettforslag 2027

Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.m., overslagsløyving

På bakgrunn av utviklinga i sjukefråværet i første halvåret 2026 og anslag for resten av året, er det i budsjettforslaget for 2027 lagt til grunn at utbetalingane til sjukepengar, korrigerte for lønns- og sysselsettingsvekst, aukar med 4 pst. i 2026 samanlikna med det gjennomsnittlege nivået året før. For 2027 blir det lagt til grunn at utbetalingane, korrigert for lønns- og sysselsettingsvekst, vil gå tilbake med 1 pst. samanlikna med det gjennomsnittlege nivået i 2026. Auken i 2026 kjem i hovudsak av at ein ventar stor verknad på utbetalingane av den intensiverte innsatsen i Arbeids- og velferdsetaten for å ta ned talet på restansar og saksbehandlingstidene på sjukefråværsområdet, bl.a. som følge av regjeringa si styrking av arbeidet på sjukepengeområdet med 20 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2026, sjå omtale over og under kap. 605, post 01. Det er lagt til grunn at innsatsen held fram i 2027, men at verknaden på utbetalingane blir noko lågare, som følge av at liggetida for restansane som blir behandla, er forventa å vere lågare. Det er stor usikkerheit om desse anslaga.

I tillegg til sjukefråværet og saksbehandlinga blir sjukepengeutgiftene påverka av sysselsettingsutviklinga og veksten i sjukepengegrunnlaget (lønnsveksten). I budsjettforslaget for 2027 er det lagt til grunn at sysselsettinga vil auke med 0,6 pst. i 2026 og 0,4 pst. i 2027. Vidare er det lagt til grunn at sjukepengegrunnlaget vil auke med 4,6 pst. i 2026 og 4,0 pst. i 2027.

Departementet foreslår å avgrense retten til sjukepengar for uføre, slik at ikkje det same inntektstapet blir dekt av to ulike ytingar. Tiltaket er anslått å gi ei innsparing på 38 mill. kroner på posten i 2027.

For 2027 er det foreslått ei løyving på 69,7 mrd. kroner.

Post 71 Sjukepengar for sjølvstendige, overslagsløyving

På bakgrunn av utviklinga i sjukefråværet i første halvåret 2026 og anslag for resten av året, er det i budsjettforslaget for 2027 lagt til grunn at utbetalingane til sjukepengar for sjølvstendige, korrigert for lønns- og sysselsettingsvekst, aukar med 4 pst. i 2026 samanlikna med det gjennomsnittlege nivået året før. For 2027 er det lagt til grunn at utbetalingane, korrigerte for lønns- og sysselsettingsvekst, går ned med 1 pst. samanlikna med det gjennomsnittlege nivået i 2026. Auken i 2026 kjem i hovudsak av at den intensiverte innsatsen i Arbeids- og velferdsetaten for å redusere restansar og saksbehandlingstider er venta å gi auka utbetalingar. Innsatsen held fram i 2027, men verknaden på utbetalingane er venta å bli mindre. Det er stor usikkerheit om desse anslaga. I tillegg er det lagt til grunn at sysselsettinga vil auke med 0,6 pst. i 2026 og 0,4 pst. i 2027, og at sjukepengegrunnlaget vil auke med 4,6 pst. i 2026 og 4,0 pst. i 2027.