2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringens budsjettforslag for 2024 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 409,8 mrd. kroner. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2024 utgjør underskuddet 2,7 pst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2024 øker med 0,4 prosentenheter sammenlignet med anslaget for 2023.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Underskuddet kalles «strukturelt» fordi det korrigeres for blant annet virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Underskuddet er «oljekorrigert» når statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2024.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, altså uten korreksjoner for økonomiske svingninger, anslås til 336,5 mrd. kroner i 2024. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. For 2024 ligger netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten an til å bli 832,2 mrd. kroner, som er 495,7 mrd. kroner høyere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås til 360,6 mrd. kroner, hvorav 344,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Dette innebærer at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2024 anslås til 856,3 mrd. kroner.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 15 637 mrd. kroner ved inngangen til 2024. Utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 15 300 mrd. kroner ved inngangen til 2024.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 380,4 mrd. kroner i 2024. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2024 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2023, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2024. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder skatte- og avgiftslettelser i 2024 på om lag 4,9 mrd. kroner bokført og 5,3 mrd. kroner påløpt. Skatte- og avgiftsopplegget for 2024 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser, som til sammen anslås til 651,1 mrd. kroner i 2024. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, og overføringene til de regionale helseforetakene. Samferdsel og forsvar utgjør også en betydelig del av statsbudsjettets utgifter. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som Arbeids- og velferdsetaten, politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Lånetransaksjoner finansieres derimot ved at staten tar opp lån. Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) for budsjettåret 2023, avsnitt 8.2.

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 99,7 mrd. kroner i 2024. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Det skyldes at det ved vurderingen av statens lånebehov i markedet også tas hensyn til virkningen av statens transaksjoner på likviditeten i pengemarkedet.

Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2024 til om lag 130 mrd. kroner.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2023 og forslaget for 2024. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2023 som bevilgningsnivå i 2023. Tilleggsbevilgninger gjennom 2023 er derfor ikke inkludert i tallene for 2023. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2023 er ført videre i 2024-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2023 til 2024. Det vil for eksempel gjelde den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av 2023-budsjettet som ble foreslått og vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og som er videreført til 2024. Det samme gjelder virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2023, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2023. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2023 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2024.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• Nansen-programmet for Ukraina

• statsgarantiordning for fornybar energi i utviklingsland

• etat for eksportkontroll og sanksjoner

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 51,7 mrd. kroner for 2024. I tillegg til bistandsformål under Utenriksdepartementet omfatter bistandsbudsjettet klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, og noen mindre utgifter under andre departementer. Samlet bistandsbudsjett øker med 7,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2023. Russlands fullskalainvasjon har dramatiske konsekvenser for Ukraina. Støtte til Ukrainas frihetskamp er også nødvendig for Europas og Norges sikkerhet. Alle partiene på Stortinget er enige om det flerårige Nansen-programmet for Ukraina på 75 mrd. kroner over fem år. For 2024 foreslår regjeringen 7,5 mrd. kroner til sivil og humanitær støtte under Utenriksdepartementet og 7,5 mrd. kroner til militær støtte under Forsvarsdepartementet. Fordelingen mellom sivil og militær støtte gjennom året vil avhenge av hvordan krigen utvikler seg.

Regjeringen foreslår å opprette en ny statlig garantiordning for fornybar energi for å øke investeringer og mobilisere mer privat kapital. Tilgang til fornybar energi er viktig for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Reell og opplevd risiko ved investeringer i utviklingsland er et hinder for private investeringer. Ordningen skal ha en prøveperiode på fem år, med en ramme for utestående garantier på 5 mrd. kroner. Det foreslås bevilget 375 mill. kroner til avsetning til tap i oppstartsfasen.

Regjeringen foreslår å opprette en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden og økt bruk av sanksjoner i utenrikspolitikken er noen av grunnene til at både saksmengde og kompleksiteten har økt. Etablering av en egen etat skal gi bedre kontroll med eksport av strategiske varer og teknologi fra Norge, og økt kapasitet til å informere og veilede næringslivet og kunnskapssektoren.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• rimeligere og bedre barnehage- og SFO- tilbud

• en mer praktisk og variert skole, tidligere innsats i skole og barnehage

• at flere skal fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert for læreplass, arbeid og videre utdanning

• nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning og i høyere utdanning

• startbevilgning til campussamling for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Maksimalprisen i barnehage foreslås videreført nominelt på 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2024 og nedjustert til 2 000 kroner fra 1. august 2024. Dersom barnehageprisen i Regjeringen Solbergs siste budsjett på 3 315 kroner hadde fulgt prisveksten, ville den i 2024 vært 3 610 kroner. Innsparingen for en familie med ett barn i barnehage er med det over 17 500 kroner på årsbasis. I kommuner i sentralitetssone 5 og 6, dvs. kommuner i mindre sentrale strøk, foreslås maksimalprisen nedjustert ytterligere til 1 500 kroner. Innsparingen over et år blir da tilsvarende over 23 000 kroner. Regjeringen foreslår også å videreføre gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samtidig, gratis barnehage for alle 1-5-åringer i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og 20 timer gratis kjernetid i barnehagen per uke for barn i alderen 2–5 år i familier med lav inntekt.

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene og SFO. Regjeringen viderefører også ordningene med 12 timer gratis SFO for alle elever på 1. og 2. trinn og foreslår tiltak for å øke kompetansen til ansatte i SFO.

En ny stortingsmelding om 5.–10. trinn har som hovedmål å bidra til å styrke læringen, utviklingen, motivasjonen og mestringen til elevene, blant annet gjennom å bidra til mer praktisk læring i skolen. Regjeringen foreslår en tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer, samt oppstart av en rentekompensasjonsordning til kommunene for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring.

Regjeringen foreslår å innføre en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler og å endre utregningspraksisen for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Endringene skal fases inn over fem år fra høsten 2024, og gir isolert sett en innsparing på 51,5 mill. kroner i 2024. Innsparingen gjelder kombinerte barne- og ungdomsskoler, som til nå er blitt kompensert for faste kostnader to ganger, noe som ikke er i tråd med intensjonene i finansieringsmodellen.

Med ny opplæringslov får elevene rett til opplæring til de har fullført. Personer som har fullført, får mulighet til å ta et fagbrev. Den nye loven skal etter planen tre i kraft fra høsten 2024, og budsjettforslaget finansierer lovendringene. Regjeringen foreslår også å videreføre tilskuddet for at flere skal få læreplass.

Regjeringen vil at geografi og privatøkonomi ikke skal hindre unge i å få opplæringen de ønsker seg. Regjeringen foreslår derfor å øke stipendene fra Lånekassen for borteboere og utgifter til utstyr i videregående opplæring ytterligere.

Regjeringen har startet arbeidet med en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning og foreslår midler til 500 nye studieplasser ved fagskolene fra høsten 2024. Det foreslås også en økning i utviklingsmidler til fagskolene for å videreføre og sikre kvaliteten.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 1,6 mrd. kroner sammenlignet med revidert budsjett for 2023. Det omfatter 151,1 mill. kroner i resultatbasert uttelling. Forslaget omfatter også en økning på 255 studieplasser, inkludert 60 studieplasser i medisin og 100 studieplasser i IKT.

Regjeringen foreslår minst 1 mrd. kroner over fem år til en forsknings- og innovasjonssatsing på fremtidens databehandling – kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen.

Regjeringen foreslår 178 mill. kroner til startbevilgning for NTNU Campussamling, med bevilgning over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår 140 mill. kroner til å fornye det nasjonale forskningsnettet. Bevilgningsbehovet er tilsvarende i 2025. Investeringskostnaden skal dekkes gjennom brukerbetaling over 20 år.

Regjeringen foreslår å gi tilsagn om tilskudd til 1 650 nye studentboliger i 2024.

2.4.4 Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

• frivillig sektor

• bedre arbeidsvilkår for kunstnere

• film og dataspill

• likestilling

Regjeringen vil styrke frivillig sektor og legge til rette for at alle kan delta og engasjere seg i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter. Tilskuddsbevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 415 mill. kroner, til totalt 2 440 mill. kroner i 2024, for å legge til rette for full kompensasjon til godkjente søkere. Strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner foreslås videreført i 2024. For å stimulere til frivillig innsats i kommunene foreslås tilskuddet til frivilligsentralene økt. Det legges også opp til full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg ved at tilskuddsbevilgningen til denne ordningen foreslås økt med nærmere 90 mill. kroner.

For å bidra til bedre arbeidsvilkår for kunstnere foreslår regjeringen å øke bevilgningene til kunstnerstipendordninger og kompensasjons- og vederlagsordninger for rettighetshavere og kunstnere med vel 90 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til aktiviteter innenfor film og dataspill med i alt 40 mill. kroner, blant annet for å fremme mangfold og talentutvikling over hele landet.

Det foreslås også bevilgningsøkninger til ulike tiltak for å styrke arbeidet med likestilling og mot diskriminering.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• tilstedeværelse av politi i hele landet

• rettssikkerhet

• samfunnssikkerhet

• mottak av flyktninger og fordrevne fra Ukraina

Politiets tilstedeværelse i hele landet er viktig for trygghetsfølelsen i befolkningen. Regjeringen foreslår derfor økte bevilgninger blant annet for å legge til rette for et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i politidistriktene, opprette nye tjenestesteder og øke innsatsen mot kriminelle gjenger i Oslo. Regjeringen foreslår dessuten å omprioritere midler fra Politidirektoratet til førstelinjen i politiet.

Regjeringen ønsker å styrke rettssikkerheten i Norge. Det foreslås økt bevilgning til politiet og påtalemyndigheten for å gi bedre kapasitet, kvalitet og kompetanse i etterforskning og påtalearbeid. Det foreslås også å øke bevilgningen til politiet til blant annet flere etterforskere med kompetanse innen økonomisk kriminalitet og håndtering av digitale beslag. I tillegg foreslås det å starte rehabiliteringen av Bergen tinghus og å legge til rette for lyd- og bildeopptak i domstolene. Det foreslås økt bevilgning for å bedre soningsforholdene for kvinnelige innsatte ved å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner ved Telemark fengsel, avdeling Skien. Regjeringen foreslår også økt bevilgning for å gjennomføre lovendringer som skal forbedre straffereaksjoner og oppfølging av ungdom samt øke kapasiteten ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll. Det foreslås videre å øke kriminalomsorgens grunnbevilgning i 2024.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og foreslår å øke Politiets sikkerhetstjenestes (PSTs) kapasitet i arbeidet med kontraterror og beskyttelse av myndighetspersoner som en del av oppfølgingen av 25. juni-utvalgets rapport. Dagens Nødnett er basert på utgående teknologi, og det blir foreslått bevilgning til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å starte opp arbeidet med forprosjekt for et nytt nødnett. For å opprettholde tilstrekkelig kvalitet frem til et nytt nødnett er på plass, foreslår regjeringen også å gjennomføre nødvendige investeringer i dagens Nødnett. Det foreslås videre å kompensere de frivillige organisasjonene i redningstjenesten for økt brukerbetaling for Nødnett i 2024.

Den russiske invasjonen av Ukraina har drevet mange på flukt, og regjeringens budsjettforslag legger til rette for mottak av flyktninger og fordrevne fra Ukraina. Regjeringen mener nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere, og foreslår en kvote for overføringsflyktninger på 1 000 plasser. Det foreslås også å videreføre økt bevilgning til kapasitet i Utlendingsdirektoratet og politiet for å håndtere høye asylankomster.

2.4.6 Kommunal- og distriktsdepartementet

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og distriktsdepartementet:

• tjenester nær folk

• en aktiv distriktspolitikk

• omstilling og fornyelse i offentlig sektor

• digitalisering og ny teknologi

• videreutvikling av boligpolitikken

Tjenester nær folk i hele landet er et grunnleggende mål og regjeringen jobber for en helhetlig politikk for hele Norge. Kommunene har ansvar for mange av de viktigste velferdsoppgavene, og bidrar til desentralisering, gode levekår og tilgang til grunnleggende tjenester i bygder og byer i hele Norge.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2024 på om lag 6,4 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,3 pst. Av veksten går om lag 5,1 mrd. kroner til kommunene og 1,3 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette innebærer at sektoren får dekket økte demografi- og pensjonskostnader, som er anslått til om lag 5,9 mrd. kroner. Videre begrunnes 150 mill. kroner av veksten med innsats på rusfeltet og psykisk helse, 100 mill. kroner til kommunene som taper mest på modellen for gradert basiskriterium og 300 mill. kroner til fylkeskommunene som følge av omlegging av inntektssystemet i 2024.

Budsjettforslaget støtter opp under en aktiv distriktspolitikk. Regjeringen la våren 2023 frem Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som viser hvordan regjeringen vil legge til rette for desentralisering slik at folk har tilgang til arbeid, bolig og gode tjenester nær der de bor. I 2024 foreslår regjeringen blant annet å øke bevilgningene til arbeidet med bygdevekstavtaler og å øke tilskuddet til Merkur-programmet. Regjeringen foreslår også halverte maksimaltakster og økt flykapasitet på FOT-rutene, reduserte barnehagepriser i distriktskommuner samt tiltak som bidrar til lokal tilstedeværelse i politiet. I tillegg foreslår regjeringen å samle og forenkle skattevirkemidlene i tiltakssonen. Finnmarksfradraget økes fra 20 550 kroner til 30 000 kroner, og samtidig økes trinnskattesatsen i trinn 3 i tiltakssonen til samme nivå som i resten av landet. Regjeringen foreslår også å styrke ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjennom å øke fribeløpet fra 500 000 kroner til 850 000 kroner.

Regjeringen vil gi samiske språk gode rammevilkår. Som oppfølging av Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, foreslår regjeringen blant annet midler til språkarbeidet ved Sametinget, utdanningsprogrammer for samiskspråklige lærere, og utvikling av teknologiske verktøy tilpasset samiske språk.

Gjennom omstilling og fornying av offentlig sektor vil regjeringen bidra til mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Alle skal ha tilgang til tilpassede velferdstjenester av god kvalitet. Tillitsreformen er en integrert del av dette. Videre fortsetter arbeidet med å redusere statens husleieutgifter.

Digitalisering og ny teknologi gir muligheter for desentralisering, bosetting og næringsutvikling i hele landet. Regjeringen foreslår midler til å videreutvikle Altinn og til drift og forvaltning av nasjonale digitale fellesløsninger i Digitaliseringsdirektoratet. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd i de delene av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut, slik at folk og næringsliv i hele landet skal ha fullverdig tilgang til ny velferdsteknologi, undervisningsløsninger og mange andre digitale tjenester og løsninger. IKT-sikkerhet prioriteres gjennom økt bevilgning til sikkerhet i de nasjonale fellesløsningene, tiltak ved Det kongelige hoff og oppfølging av dataangrepet mot departementsfellesskapet.

Regjeringen vil videreutvikle boligpolitikken, og skal legge frem en stortingsmelding om den helhetlige boligpolitikken våren 2024. For 2024 foreslår regjeringen å øke Husbankens låneramme med 3 mrd. kroner til 24 mrd. kroner. Videre foreslår regjeringen å videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars 2024, og en ekstra utbetaling på 1 000 kroner per måned for perioden januar til mars som kompensasjon for høye strømpriser. For å bidra til flere egnede boliger utenfor sentrale strøk, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til tilskudd til boligtiltak i distriktene. Videre foreslås det å øke tilskuddet til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet flyttes til Olje- og energidepartementets budsjett.

Regjeringen er opptatt av at alle nabolag skal være gode og trygge steder å bo og vokse opp i, og la sommeren 2023 frem stortingsmeldingen «Gode bysamfunn med små skilnader». I 2024 foreslås det å øke bevilgningen til samarbeidet med byene om tiltak i områder med levekårsutfordringer.

2.4.7 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• øke sysselsettingen

• bidra til god integrering og deltakelse i arbeidslivet for flyktninger og fordrevne

• skape et sikkert, seriøst og inkluderende arbeidsliv

• utforme gode velferdsordninger

Hoveddelen av utgiftsøkningen på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområder skyldes veksten i folketrygdens utgifter. Det er blant annet høyere vekst i sykefravær og antall mottakere av arbeidsavklaringspenger enn det som var lagt til grunn i budsjettforslaget for 2023. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5. Videre øker utgiftene til bosetting og integrering av de mange fordrevne fra Ukraina. Utgiftene under arbeidsmiljø og sikkerhet reduseres fordi det konstitusjonelle ansvaret for Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024) ble overført til Olje- og energidepartementet fra 1. juli 2023.

For å øke sysselsettingen foreslår regjeringen å videreføre bevilgningsøkningen til arbeidsmarkedstiltak fra Revidert nasjonalbudsjett 2023. Med lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft ligger forholdene til rette for at personer som står utenfor arbeid, kan få mulighet til å delta i arbeidslivet. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak skal bidra til det. Blant annet økes bevilgningen til individuell jobbstøtte (IPS), som vil bidra til at personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer får hjelp med å komme i arbeid. Regjeringen opprettholder også bevilgningsnivået på funksjonsassistanse i arbeidslivet og arbeids- og utdanningsreiser, slik at flere med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet. Fra 1. juli 2023 innførte regjeringen en ungdomsgaranti, og denne videreføres i hele 2024. Ungdom som trenger hjelp til å komme i arbeid eller utdanning, vil gis tidlig innsats og tett og tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig. I tillegg jobber regjeringen videre med utformingen og iverksettelsen av et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år. Forsøket innebærer at personer som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd, skal få tett arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og gis adgang til ansettelse med trygdejustert lønn. Tiltakene er viktige grep for å styrke arbeidslinja og vil kunne bidra til at flere kommer i jobb. Regjeringen foreslår videre 500 nye plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2024 som en del av en fireårig opptrappingsplan for VTA.

Regjeringen ønsker å bidra til god integrering og deltakelse i arbeidslivet for flyktninger og fordrevne. Det er blant annet et mål at fordrevne fra Ukraina raskt kommer ut i arbeid eller annen aktivitet. Samtidig trenger mange å lære seg norsk og har behov for fleksibel opplæring som kan kombineres med jobb. Regjeringen foreslår derfor å legge til rette for et nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring, som retter seg mot fordrevne fra Ukraina og andre nyankomne flyktninger.

Regjeringens videre arbeid med å skape et sikkert, seriøst og inkluderende arbeidsliv innebærer en foreslått styrking av det allerede etablerte a-krimsamarbeidet i Innlandet mellom Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen foreslår også å øke Arbeidstilsynets kapasitet til å drive tilsyn med fysisk tilstedeværelse og synlighet på arbeidsplasser, som er et viktig virkemiddel mot useriøsitet og sosial dumping.

Regjeringen ønsker å utforme gode velferdsordninger. Regjeringen foreslår blant annet at ferietillegget til dagpenger, slik det er utformet for 2023, videreføres i 2024. Regjeringen foreslår videre en hovedregel om at barnetilleggene til dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad prisjusteres årlig i tråd med anslaget for konsumprisveksten. Dette skal bidra til at stønadsmottakere får opprettholdt kjøpekraften knyttet til de ekstrautgiftene som følger med å ha barn. Det blir også foreslått endring i reglene for barnetilleggene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad, slik at forsørgeren får beholde barnetillegget selv om barnet har egen inntekt som overstiger grunnbeløpet. Det er mange som har behov for å kombinere arbeidsrettede tjenester med behandling i helsetjenesten. Som følge av dette foreslår regjeringen å prøve ut to modeller for tjenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten: samarbeid mellom Nav-kontor og Rask psykisk helsehjelp-team og samarbeid mellom Nav-kontor og fastlegekontoret. Det legges opp til en samfinansiering av satsingen med Helse- og omsorgsdepartementet.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• bo trygt hjemme-reformen

• redusert ventetid i spesialisthelsetjenesten

• rekruttering og kompetanse

• forebygging og behandling innen psykisk helse og rus

• digital samhandling og Helseteknologiordningen

Regjeringen vil bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap. Som oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime foreslår regjeringen økt bevilgning til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, utvidelse av Tørn-prosjektet som har som formål å øke heltidsandelen og kompetansen i de kommunale helsetjenestene, tiltak rettet mot veiledning av studenter og ansatte og oppskalering av Jobbvinner.

Sykehusene jobber med å ta igjen utredning og behandling som ble utsatt som følge av pandemien. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til spesialisthelsetjenesten tilsvarende en aktivitetsvekst utover det demografiske behovet. Det legger til rette for reduserte ventetider. Bevilgningsøkningen tilsvarer en aktivitetsvekst på om lag 1,8 pst. Det anslåtte demografiske behovet er på 1,5 pst.

Regjeringen vil øke rekrutteringen av fastleger og bidra til stabil legedekning i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til nasjonale ALIS-avtaler slik at alle som starter spesialisering i allmennmedisin, kan få tilbud om en ALIS-avtale. Det foreslås å øke det årlige antallet utlyste stillinger til leger i spesialisering (LIS1-stillinger) med 66 slik at det lyses ut 1 185 stillinger i 2024.

Regjeringen foreslår en rekke nye tiltak innen psykisk helse og rus. Regjeringen har som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har psykiske helseutfordringer skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Tiltakene følger opp Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Barn og unge prioriteres særskilt, blant annet gjennom økt tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, digitale tilbud og oppsøkende arbeid.

Det skal etableres en helseteknologiordning som skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre innsatsen på velferdsteknologiområdet. Ordningen inkluderer en søknadsbasert tilskuddsordning, tilskudd til nettverk for innføring og en veiledningstjeneste. Innsatsen på digital samhandling videreføres, med prioritering av pasientens prøvesvar, pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter og pasientens måledata.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

• styrke og omstille det statlige barnevernet

• forlenge foreldrepengeperioden med 80 pst. inntektsdekning og utvide selvstendig uttaksrett for fedre

• endringer i kontantstøtteordningen

• oppstart av bevaringsstrategi for kirkebygg

Regjeringen viderefører og styrker arbeidet med å gjøre de statlige barnevernsinstitusjonene bedre i stand til å ivareta barna med de største og mest sammensatte behovene. Omstillingen vil også legge til rette for å øke bruken av ideelle leverandører. Det er viktig for regjeringen at omstillingen sikrer at tilbudet til barna blir ivaretatt, og det vil derfor sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fremdeles kunne være behov for andre private aktører i tiden fremover. Siden slutten av 2022 har det vært en økning i etterspørselen etter institusjonsplasser i barnevernet, særlig plasser til barn med store og sammensatte behov. Det foreslås derfor i tillegg økte bevilgninger til å møte kostnadsøkninger og opprettholde tilbudet i det statlige barnevernet.

Det er også behov for betydelig flere plasser i omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og ressurser til å ivareta de økte omsorgsbehovene disse barna har. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til omsorgssentrene.

Regjeringen foreslår å utvide stønadsperioden for foreldrepenger med 80 pst. inntektsdekning slik at den samlede utbetalingen tilsvarer utbetalingen ved 100 pst. inntektsdekning. En slik utvidelse vil blant annet gi bedre muligheter til å være hjemme med barnet lenger. Videre foreslår regjeringen å utvide fedrenes selvstendige uttaksrett med to uker fra 2. august 2024. Samtidig legges det opp til at ytelsen reduseres til 90 pst. for åtte av ti uker.

Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for barn mellom 13 og 19 måneder og avvikle kontantstøtten for barn fra og med 20 måneder til og med 23 måneder. Endringen innebærer at alle familier har krav på enten barnehageplass eller kontantstøtte.

Staten ble 1. januar 2023 eier av verdier som historisk har vært forvaltet av Opplysningsvesenets fond (Ovf). Det legges til grunn at forpliktelsen om å tilbakeføre verdien av statens del av Ovf til kirkebygg gjøres i tråd med en bevaringsstrategi over en periode på 20-30 år, med en opptrapping de første årene til opp mot 500 mill. kroner årlig. I budsjettforslaget for 2024 foreslås det å omdisponere midlene fra gjeldende tilskuddsordning for fredete og verneverdige kirkebygg til etablering og drift av en forvaltningsorganisasjon i Trondheim. Regjeringen vil komme tilbake til ny tilskuddsbevilgning etter at bevaringsstrategien for kulturhistorisk viktige kirkebygg er ferdigstilt.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• grønn omstilling i næringslivet

• strategiske eksportfremmesatsinger

Regjeringen vil bidra til grønn omstilling i næringslivet, og næringsrettet forskning og innovasjon står sentralt i omstillingsarbeidet. Dette skal bidra til fremvekst av ny industri og opprettelse av nye arbeidsplasser, og er i tråd med regjeringens oppdaterte veikart for grønt industriløft. Regjeringen har innført som et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling. Regjeringen foreslår økt innsats rettet mot oppstartselskaper med stort vekstpotensial, og å etablere et nytt innovasjonstilskudd til større batteriprosjekter. Regjeringen foreslår også utvidelser av låne- og garantiordningene under Innovasjon Norge og Eksfin.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til strategiske eksportfremmesatsinger gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer». Formålet er å bidra til samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet for å øke eksporten. Samarbeidet skal styrke og effektivisere arbeidet med eksport og skape en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• kompensasjon for kostnadsvekst og forbedrede inntektsmuligheter for jordbruket

• klimatiltak i landbruket gjennom Bionova

• etablering av beredskapslager for matkorn

• reindriftsavtalen

Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen foreslås økt med 2 907 mill. kroner, i tråd med vårens jordbruksoppgjør. Økningen skal bidra til kompensasjon som følge av kostnadssituasjonen i næringen og gi grunnlag for forbedrede inntektsmuligheter. Strømstøtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen foreslås videreført ut 2024.

Regjeringen foreslår økt bevilgning til klimatiltak i landbruket gjennom Bionova. Formålet til Bionova er å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak samt overgang til en mer sirkulær bioøkonomi. Samlet forslag til bevilgning til Bionova i 2024, inkludert midler over jordbruksavtalen, er 393 mill. kroner.

Regjeringen prioriterer beredskapslagring av matkorn for bedre matsikkerhet. Det legges opp til at første innkjøp gjøres i 2024. Lageret skal bygges opp for tre måneders forbruk innen 2029. Det foreslås en bevilgning på 63,4 mill. kroner for 2024.

Bevilgningen til gjennomføring av reindriftsavtalen foreslås økt med 20 mill. kroner. Hovedprioriteringene er de direkte tilskuddene, ivaretaking av reindriftens areal, klimatilpasning, beredskap og tilleggsnæringer.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• forbedret flyrutetilbud i distriktene

• utbygging av nye riksveier

• byvekst- og belønningsavtaler

Det foreslås bevilget i alt 89,6 mrd. kroner til formål under Nasjonal transportplan (NTP). Det innebærer en reell økning på 1,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2023. Midlene til NTP-formål bevilges over Samferdselsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter samt deler av rammetilskuddet til fylkeskommunene under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Regjeringen foreslår 1,9 mrd. kroner til forbedret flyrutetilbud på FOT-rutene i Nord- og Sør-Norge. Forslaget innebærer en halvering av maksimaltakstene på billetter, flere ruter og mer kapasitet i de nye kontraktene med oppstart fra april 2024.

Regjeringen prioriterer et trygt og fremkommelig veinett i hele landet. Med budsjettforslaget anslås det at vedlikeholdsetterslepet på riksvei reduseres med 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår 20,7 mrd. kroner til investeringer på riksvei, blant annet til utbygging av nye riksveier. I 2024 legges det til rette for oppstart av de store prosjektene E134 Oslofjordforbindelsen, trinn 2 i Akershus, E134 Røldal–Seljestad i Vestland og E6 Megården–Sommerset i Nordland samt to delprosjekter under Nye Veier AS. Til Fellesprosjektet E16/Vossebanen Arna–Stanghelle settes det av midler til forberedende arbeider.

Regjeringen viderefører satsingen på attraktive og klimavennlige byer med god fremkommelighet og bedre kollektivtilbud gjennom byvekst- og belønningsavtalene. Hovedmålet for regjeringens politikk i byområdene er nullvekst i persontransport med bil. Det settes av midler i 2024 til å forhandle om nye byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma og til ny byvekstavtale med Tromsø.

Budsjettforslaget dekker utgifter etter ekstremværet Hans. Dette inkluderer mindre utbedringer av riksveinettet, vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, midlertidig tilskuddsordning til godstogselskaper og kompensasjon iht. trafikkavtalene til persontogoperatørene.

Regjeringen prioriterer rasjonell fremdrift i igangsatte prosjekter og tiltak. Det foreslås 2,9 mrd. kroner til planlegging og bygging av ny lufthavn i Bodø og til bygging av ny lufthavn ved Mo i Rana. Det foreslås 384 mill. kroner til å videreføre ordningen med gratis ferjer og halverte takster på riks- og fylkesveiferjene sammenlignet med takstnivået 1. januar 2021. Deler av midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd.

Regjeringen foreslår 150 mill. kroner til teknologiutvikling i Statens vegvesen og videreutvikling av salgs- og billetteringsplattformen til Entur AS. Dette skal bidra til bedre digitale tjenester langs veinettet og for de kollektivreisende.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• Enova som klima- og energivirkemiddel

• bærekraftig forvaltning av naturressursene

• oppgradering av forskingsstasjonen i Antarktis

• CO₂-kompensasjonsordningen for industrien

Regjeringen styrker innsatsen for å nå Norges klimaforpliktelser. Enova som klima- og energivirkemiddel foreslås økt med over 400 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Økningen inkluderer midler på Olje- og energidepartementets budsjett for å bidra til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. Enova støtter for eksempel elektrifisering av transportsektoren, ammoniakk/hydrogen i maritim sektor og innovasjon i industrien og innen produksjon av biodrivstoff/biogass.

Regjeringen foreslår flere tiltak for en langsiktig bærekraftig forvaltning av naturressursene. Regjeringen vil videreføre arbeidet med restaurering av natur og utvikling av et naturregnskap for Norge som følger FNs standard for naturregnskap. Naturregnskapet tar utgangspunkt i økosystemene, og vil vise endringer i utstrekning, tilstand og økosystemtjenester per økosystem. Arbeidet med å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden og økosystemet i Skagerrak videreføres. Internasjonalt er Klima- og skoginitiativet den viktigste klima- og naturinnsatsen. I 2024 planlegges det å betale for utslippsreduksjoner fra redusert avskoging i Indonesia, Costa Rica, Ecuador og Peru.

Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er viktig for norsk forskning i Antarktis. Stasjonen nærmer seg slutten av sin levetid. Regjeringen tok våren 2023 konseptvalg for oppgradering av Trollstasjonen. Regjeringen foreslår bevilgninger til forprosjektet, som skal starte opp i 2024.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien med om lag 1,7 mrd. kroner til 6,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Utgiftsveksten skyldes i stor grad økte kvotepriser i klimakvotesystemet til EU. Regjeringen foreslår samtidig å øke egenandelen (kvoteprisgulvet) i ordningen fra 200 kroner til 375 kroner. Justeringen bidrar til å begrense utgiftsøkningen i 2024. Regjeringen vil gå i dialog med industrien om fremtidige rammer i CO₂-kompensasjonsordningen for å holde ordningen forutsigbar og på et budsjettmessig bærekraftig nivå. Regjeringen vil samtidig fortsette dialogen om endring av ordningen, slik at den bidrar med utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering. Basert på denne dialogen, vil regjeringen foreslå en langsiktig løsning for ordningen.

2.4.14 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• modernisering av innkreving gjennom programmet Fremtidens innkreving

• digitaliseringsarbeid i Finanstilsynet

• digitalisering av Tolletatens innførselsprosesser

I programmet Fremtidens innkreving, som er planlagt å gå over syv år fra 2022, skal Skatteetaten blant annet bygge ny IT-plattform, etablere effektive og brukerrettede tjenester, innføre innsyns- og selvbetjeningsløsninger og legge til rette for samordnet behandling av krav fra flere kreditorer. Programmet forventes å gi store gevinster for både det offentlige og private. Arbeidet med programmet ledes av Skatteetaten, som i samarbeid med Politiet, Arbeids- og velferdsetaten, Brønnøysundregistrene og Lånekassen skal utvikle sammenhengende tjenester innenfor innkreving.

Finanstilsynet har igangsatt et digitaliseringsarbeid innenfor fem hovedområder: automatisering av forvaltningsoppgaver, digitalisering av tilsynsprosesser, mer effektiv rapportering og datafangst, bedre analyseløsninger og økt deling av data. Prosjektet, som skal gi sikrere, raskere og mer målrettet tilsyn, startet opp i 2022, og har en planlagt varighet på fem år. Prosjektet har allerede levert vellykkede løsninger, blant annet for tilsyn med verdipapirmeglere og generelle forvaltningsoppgaver i organisasjonen. Arbeidet foreslås videreført i 2024.

Tolletatens Treff-satsing skal digitalisere Tolletatens innførselsprosesser ved å etablere både ny og forbedret systemstøtte for alle ledd av etatens kontrollprosesser, utvikle en ny løsning for digital deklarering og i størst mulig grad automatisk fortolling av varer på grensen. Prosjektet er forventet å gi gevinster for det offentlige og næringslivet. Det nye hovedløpet for innførsel av varer til Norge vil blant annet innebære at aktører som fortoller på grensen, som hovedregel slipper å stanse for å få behandlet papirene sine i ekspedisjonen. Tolletaten vil i 2024 samarbeide med næringslivet for at digital tollbehandling skal kunne tas i bruk i stor skala.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• opptrapping i tråd med langtidsplanen og mot regjeringens ambisjon om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål innen 2026

• mer personell, bedre boforhold og økt utdanningskapasitet i Forsvaret

• økt kompetanse og kjøp av våpen i Heimevernet

• videreføre militær støtte til Ukraina for å støtte opp under Ukrainas frihetskamp

• nasjonal evne til mottak av allierte

Regjeringen fortsetter å prioritere forsvarssektoren og foreslår en bevilgningsøkning på om lag 15 mrd. kroner i 2024 sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Med dette forslaget vil Norge være på god vei mot å oppnå regjeringens ambisjon om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål innen 2026, og foran det en lineær opptrapping mot ambisjonen ville tilsi. Regjeringens forslag innebærer et forsvarsbudsjett som er i overkant av 11 mrd. kroner høyere enn det de økonomiske planrammene for 2024 i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) tok sikte på. Dette inkluderer også finansiering av tiltak som ikke lå til grunn i gjeldende langtidsplan, og tiltak for et økt ambisjonsnivå ut over langtidsplanen, blant annet den militære andelen av Nansen-programmet og valutajustering av investeringskostnadene i store investeringsprosjekter i forsvarssektoren. Siden 2021 har forsvarsbudsjettet økt med i overkant av 40 pst.

Opptrapping i tråd med langtidsplanen innebærer investeringer i blant annet kampfly, nye ubåter, nye kystvaktfartøyer, ny maritim helikopterkapasitet og nye stridsvogner. Videre foreslår regjeringen å øke oppbyggingen av forsyningsberedskap og å forbedre Etterretningstjenestens evne til situasjonsforståelse.

Sammenlignet med langtidsplanen legger budsjettforslaget til rette for mer personell, bedre boforhold og økt utdanningskapasitet i Forsvaret. Regjeringen foreslår å forsere bemanningsøkningen i Forsvaret og øke elevtallene ved Forsvarets skoler. For å legge til rette for økt bemanning og beholde personell, foreslås vedlikeholdet og nybyggingen av boliger og kvarter økt. Med regjeringens forslag for 2024 vil samlet personellopptrapping i Forsvaret for inneværende langtidsplanperiode bli om lag 700 innen utgangen av 2024.

Videre prioriterer regjeringen Heimevernet ved å øke innkjøpet av moderne håndvåpen og heve kompetansen i områdestrukturen. Det foreslås å videreføre den militærestøtten til Ukraina med en samlet verdi på 7,5 mrd. kroner i 2024. Støtten planlegges blant annet å omfatte donasjoner fra egen struktur, tilskudd til innkjøp av nytt utstyr og trening og øving i regi av Forsvaret.

Nasjonal evne til mottak av allierte i nord foreslås styrket på Andøya, og det foreslås å iverksette innledende tiltak for å utvikle Andøya Spaceport som utskytingssted for satellitter som må erstattes i krise og krig.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

• videreføre strømstønadsordningene ut 2024

• Langskip – fangst og lagring av CO₂

• energieffektivisering og -omlegging

• flom- og skredforebygging og oppfølging etter ekstremværet «Hans»

• utbygging av havvind, digitalisering og konsesjonsbehandling av kraft og nett

Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag ut 2024. I 2023 er ordningen endret slik at beregningen av stønaden er basert på strømpriser i hver enkelt time og stønadsgraden er 90 pst. hele året. Det innebærer at ordningen er forsterket sammenlignet med forrige vintersesong. Det foreslås å prisjustere terskelverdien slik at det gis stønad når strømprisen overstiger 73 øre/kWh før avgifter fra 1. januar 2024. Når ordningen nå er forlenget ut 2024, og således er blitt av mer langvarig karakter, er det naturlig at den også prisjusteres som andre ordninger. Forslaget innebærer at staten for hver enkelt time og i alle måneder vil dekke 90 pst. av strømprisen over 73 øre/kWh i det prisområdet husholdningen tilhører, oppad begrenset til et månedlig forbruk på 5000 kWh. Regjeringen foreslår en bevilgning på 9,75 mrd. kroner i 2024, som er anslag på utbetalinger under ordningen i perioden desember 2023 til november 2024. Regjeringen foreslår også å videreføre strømstønadsordningen for husholdningskunder av nærvarmeanlegg.

Regjeringen følger opp Langskip-prosjektet, som en sentral del av Norges bidrag til utvikling av klimateknologier internasjonalt. Det foreslås en bevilgning på 2,6 mrd. kroner i 2024. Langskip består av CO₂-fangstprosjekter på sementfabrikken til Heidelberg Materials (tidligere Norcem) i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud. Prosjektet til Hafslund Oslo Celsio er satt på vent, mens selskapet vurderer kostnadsreduserende tiltak. Langskip-prosjektet omfatter også transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen ved Northern Lights. Lagerinfrastrukturen bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Forventede kostnader for Langskip er 30,1 mrd. 2023-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 20,3 mrd. 2023-kroner.

Regjeringen foreslår 495 mill. kroner til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi og tiltak for å redusere energibruken i bygg gjennom Husbanken og Enova.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt arbeid med flom- og skredforebygging, herunder økt saksbehandlingskapasitet i NVE, kartlegging og sikringstiltak. Det foreslås blant annet midler til krise- og hastetiltak og oppfølging etter ekstremværet «Hans».

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til NVE, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og Olje- og energidepartementet (OED). Midlene skal legge til rette for raskere utbygging av havvind og konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett. Midlene dekker økt saksbehandlingskapasitet og tiltak for økt effektivitet hos energimyndighetene, nye analyser av kraftsystemet og arbeidet med kraftsystemutredninger. Videre foreslås det midler til natur- og miljøkartlegging og forberedelse av havvindutlysning i 2025.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 7,0 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 400 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2024 er på 651,1 mrd. kroner. Det er en økning på 61,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2023. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2023 enn anslått i saldert budsjett. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2023 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 42,3 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer en økning på 23 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2024 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2023. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Programområde 28 Foreldrepenger mv., folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2024 bygger blant annet på den siste befolkningsfremskrivingen til Statistisk sentralbyrå. Nedgangen skyldes færre mottakere av foreldrepenger. Fra og med 2024-budsjettet foreslås imidlertid bidragsforskott flyttet fra programområde 11 til programområde 28.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2023 er på 55,5 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av arbeidsavklaringspenger, alderspensjon og uføretrygd og økt gjennomsnittlig grunnbeløp. Vekst i sykefraværet bidrar også til økningen. Økningen fra anslag på regnskap for 2023 er på 36,0 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2023 til 2024 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 10,4 mrd. kroner i 2024 sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Anslaget for 2023 er også økt som følge av høyere trygdefinansiert fravær og høyere lønnsvekst enn ventet.

I budsjettforslaget legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere tilsvarende 6 pst. i 2023 og en nedgang på 2 pst. i 2024, sammenlignet med nivået året før. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2024 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,3 pst. i 2023 og 0,1 pst. i 2024. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 5,5 pst. i 2023 og 4,9 pst. i 2024.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en økning på om lag 8,1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Anslaget for 2023 er økt som følge av økt anslag for antall mottakere, herunder redusert overgang fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd. Økningen i 2024 er også tilknyttet flere mottakere av AAP, både grunnet redusert overgang til uføretrygd samt færre mottakere med avgang til annet enn uføretrygd.

Økt sykefravær, og særlig langtidsfravær, bidrar også til å øke antallet AAP-mottakere. Det skyldes at mange av de som går ut full sykepengeperiode, vil få innvilget AAP. Samtidig meldes en økning i gjennomsnittlig varighet på ytelsen for AAP-mottakere og en økning i antallet personer som har mottatt AAP i fire år eller mer. Noe av økningen kan tilskrives tregere avklaring enn ventet. Under pandemien ble det innført flere midlertidige forlengelser av stønadsperioden for AAP-mottakere. Når disse etter hvert opphørte, har Nav forventet en økning i avgang fra ytelsen. Det ser man imidlertid ikke, hvilket bidrar til å øke anslaget for utgifter til AAP. At antall mottakere øker, må også ses i sammenheng med at de nye reglene fra 1. juli 2022 i større grad enn før har gitt mulighet til å motta ytelsen utover varighetsbegrensningen på tre år, eller å få innvilget en ny stønadsperiode.

Det ventes at antall mottakere i gjennomsnitt vil øke fra 144 500 i 2023 til 148 300 i 2024. Effekten av trygdeoppgjøret er anslått å øke utgiftene med 2,1 mrd. kroner i 2024.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på omtrent 7,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Dette skyldes i hovedsak trygdeoppgjøret, som er anslått å øke utgiftene med 6,2 mrd. kroner. Videre forventes det økt overgang fra AAP til uføretrygd i 2024 sammenlignet med 2023. Samlet sett anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd vil øke fra om lag 366 800 i 2023 til 373 070 i 2024.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av vekst i folketrygdens grunnbeløp og reguleringen av pensjoner under utbetaling, som medfører en økning på 14,5 mrd. kroner, og at det blir flere alderspensjonister. Fra 2023 til 2024 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 22 000 og dermed utgjøre 1 051 000 personer.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Utgiftene til tidlig uttak flatet ut etter 2016, og de siste årene har det vært en liten reduksjon i andelen med tidlig uttak. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt etter 2010, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. På den andre siden har innføringen av levealdersjustering og endret regulering av pensjoner under utbetaling fått gradvis større betydning. Det anslås at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til lavere utgifter til alderspensjon fra og med 2021, og det anslås at utgiftene i 2024 vil være om lag 9,5 mrd. kroner lavere enn de ellers ville vært på grunn av pensjonsreformen.

Som et ledd i oppfølgingen av pensjonsreformen, har regjeringen videreført arbeidet med etterlattereformen, som ble vedtatt av Stortinget i desember 2020. Nye regler skal gjelde fra 1. januar 2024. Dagens gjenlevendepensjon blir erstattet av en tidsbegrenset omstillingsstønad, og gjenlevendefordelene i alderspensjon og uføretrygd skal fases ut. Dette vil gi betydelige mindreutgifter på sikt. Samtidig øker utgiftene til barnepensjon som følge av økte satser og økt øvre aldersgrense. Samlet sett er etterlattereformen anslått å gi merutgifter på om lag 1 mrd. kroner i 2024.

For å sikre et økonomisk bærekraftig, robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. Samtidig kan det på enkelte områder være behov for justeringer. Et politisk bredt sammensatt pensjonsutvalg leverte sin rapport NOU 2022: 7 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni 2022. Et samlet utvalg viser til at pensjonsreformen var nødvendig for å begrense veksten i utgiftene til alderspensjon fra folketrygden og bedre bærekraften i offentlige finanser. Videre vurderer utvalget at reformen ser ut til å virke etter hensikten, og at hovedelementene i reformen må ligge fast. Utvalget peker imidlertid på behov for enkelte justeringer for å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet, herunder gradvis økning i aldersgrensene i pensjonssystemet, bedre regulering av minstenivåene og økt alderspensjon til uføre. Utvalgets forslag til endringer er en enhetlig pakke av tiltak som bør vurderes samlet. Regjeringen har mål om et nytt bredt pensjonsforlik og tar sikte å legge frem en melding for Stortinget som følger opp utvalgets vurderinger og forslag.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene til helsetjenester under folketrygden med om lag 2,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Det tilsvarer en vekst på om lag 7 pst. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2023, øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med om lag 2,7 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 1,0 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 9 pst. i 2024.

Anslaget for utgifter til refusjon av egenandeler over egenandelstaket øker med om lag 0,3 mrd. kroner i 2024 sammenlignet med Saldert budsjett 2023. I sum foreslås egenandelbetalingene prisjustert med 4,35 pst., gjennom å øke egenandelstaket med 125 kroner, og gjennom å øke egenandelene for helsetjenester med 4,35 pst. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 165 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

Budsjettforslaget for 2024 innebærer en økning i dagpengeutgiftene på 3,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2023. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak at det anslås flere dagpengemottakere. I Saldert budsjett 2023 ble det lagt til grunn om lag 37 000 dagpengemottakere i gjennomsnitt i 2023. Til sammenligning legges det nå til grunn i gjennomsnitt om lag 38 000 dagpengemottakere i 2023, og i overkant av 43 000 dagpengemottakere i 2024.

For 2023 ble det innført en ordning med ferietillegg til dagpenger som i hovedsak er lik ferietilleggsordningen som gjaldt frem til 2015. Dagpengemottakere som mottok dagpenger i mer enn åtte uker i 2022, fikk i 2023 ferietillegg på 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022. Tilsvarende ble det gitt ferietillegg til de som hadde mottatt sykepenger på grunnlag av dagpenger. I Prop. 1 S (2022–2023) ble det varslet at regjeringen ville se nærmere på mulighetene for å innføre en ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024 som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere. I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2024 har det derfor blitt utredet en ordning med ferietillegg til dagpenger hvor dagpengene stanses i juli, men med mulighet for søknadsbasert unntak for dem som ikke har tilstrekkelig opptjente feriepenger. Regjeringen har vurdert at en slik ordning ikke vil være gjennomførbar i praksis.

Regjeringen foreslår derfor å videreføre den ferietilleggsordningen som ble utformet for 2023, i 2024. Tilsvarende tilrås det at ferietillegget til mottakere av sykepenger på grunnlag av dagpenger etter særreglene i folketrygdloven § 8-49, videreføres i 2024.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2024 anslås til 458,3 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 190,8 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 264,7 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,9 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704, 5705 og 5706). Utgiftene utgjør til sammen 651,1 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2024 på 192,8 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forvaltningsbedrifter under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.