8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Konsekvenser for det offentlige

Det antas at gjennomføring av portabilitetsforordningen ikke får vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter. Forordningen inneholder ingen forpliktelser for offentlige myndigheter. Håndheving av reglene skal som hovedregel skje gjennom alminnelige domstoler.

Forbrukertilsynet vil etter markedsføringsloven kunne føre tilsyn med visse deler av portabilitetsforordningen, jf. punkt 6.5. Dette vil kunne føre til noe økt ressursbruk hos tilsynet. Departementet antar imidlertid at det i forholdet mellom abonnenter (forbrukere) og tilbydere ikke vil oppstå særlig mange konflikter. Som det også fremkommer i høringen er portabilitet noe tilbyderne ønsker å tilby sine kunder, og som de etter forordningen kan gjøre uten ekstra kostnader til klarering av rettigheter. Eventuell økt ressursbruk for Forbrukertilsynet dekkes innenfor tilsynets gjeldende budsjettrammer.

Offentlige institusjoner og offentlig eide foretak som tilbyr gratis nettbaserte innholdstjenester, for eksempel NRK, kan etter forordningen velge om de skal omfattes av reguleringen. I den grad de velger dette, kan det påløpe kostnader til etablering av innloggingssystemer mv. som er nødvendig for å verifisere brukernes bostedsstat.

8.2 Konsekvenser for private aktører

Forordningen antas heller ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for private tilbydere av betalte nettbaserte innholdstjenester. Disse må etter forordningen ha systemer for verifisering av abonnentene, men vil i all hovedsak allerede ha innloggingssystemer som oppfyller kravene. Det kan imidlertid påregnes enkelte mindre kostnader ved verifisering av eksisterende abonnenter. Samtidig vil forordningen ha positive konsekvenser for tjenestetilbyderne. At norske nettbaserte innholdstjenester blir mer tilgjengelige, vil også kunne føre til at innholdet i disse tjenestene, herunder norsk innhold, oppleves som mer attraktivt for abonnentene.

Forordningen antas også å ha begrensede økonomiske konsekvenser for rettighetshavere til innhold som tilbys i nettbaserte innholdstjenester. Selv om rettighetshavere ikke vil kunne kreve ekstra betalt for portabiliteten, er det tale om å gi tilgang til den samme kundemassen som har lovlig tilgang i Norge, og den grensekryssende portabiliteten er uansett ikke noe som i dag normalt kan rettighetsklareres separat. Plikten til å tilby portabilitet gjelder dessuten bare i et begrenset tidsrom, jf. «midlertidig opphold». Forordningen utgjør med dette en meget begrenset innskrenking i opphavsretten.

For forbrukere vil forordningen ha positive konsekvenser. De blir sikret tilgang til nettbaserte innholdstjenester også ved midlertidig opphold utenfor Norge, men innen EØS-området. Forbrukere vil dermed få en bedre brukeropplevelse av tjenestene. Ifølge forordningen skal forbrukere ikke betale noe ekstra for denne tilgangen.