5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene om tilpasningene i reglene i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven antas ikke å få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, så framt det ikke av smittevernhensyn vedtas ny stenging. Hva de konkrete konsekvensene blir for den enkelte barnehage og skole, er avhengig av tilgjengelig personell, hva de har av utstyr med videre. Forslaget om forenklede saksbehandlingsregler ved avgjørelser om hvem som skal ha tilbud på skolen og hvem som skal få opplæring hjemme, vil føre til mindre administrasjon i kommuner og skoler enn dersom de ordinære saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven skal følges.

Det er nødvendig å beholde bestemmelsene om foreldrebetaling og tilskudd i tilfelle hensynene til smittevern nødvendiggjør fornyet stenging av barnehager og SFO-er. Dersom alle barnehager blir stengt en uke, utgjør dette om lag 197 mill. kroner i tapt foreldrebetaling. Foreldrebetalingen per barnehagebarn er om lag 700 kr per uke. Dersom alle SFO-er i offentlig finansierte skoler blir stengt en uke, utgjør det om lag 85 mill. kroner i tapt foreldrebetaling. Foreldrebetalingen i SFO varierer mellom kommunene, men gjennomsnittlig foreldrebetaling per uke er om lag 650 kroner for full SFO-plass, og om lag 400 for deltidsplass.

Noen av høringsinstansene, KS og to fylkeskommuner, har uttalt at forslagene om påbygging i videregående opplæring vil føre til økte kostnader for fylkeskommunene. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at forslagene ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative kostnader for fylkeskommunene, slik at endringene kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer. Forslaget om betinget inntak til Vg4 påbygg kan føre til at noen starter opp, men avbryter opplæringen 31. oktober og fremdeles har retten i behold. Departementet legger til grunn at det kun vil være tale om et fåtall elever, og at det uansett er i samsvar med normal praksis at elever ikke regnes for å ha brukt av retten til videregående opplæring dersom de avslutter før 1. november. En midlertidig rett til påbygg før læretid vil kunne føre til at noen kostnader og ressursbehov for fylkeskommunene flyttes fra 2020 til 2021. En utvidelse av ungdomsretten kan føre til at noen flere vil ta Vg3 påbygg. Samtidig er det trolig noen som vil velge påbygg istedenfor Vg3 i skole, og noen som vil gå videre til høyere utdanning uten å benytte retten til læretid. Dette kan potensielt være en innsparing for fylkeskommunene. Fylkeskommunene har etter forslaget uansett ikke plikt til å tilby Vg3 påbygg til alle kvalifiserte søkere og kan på vanlig måte selv avgjøre hvor mange plasser de vil opprette. Innenfor dagens ungdomsrett har lærlinger rett til Vg4 påbygg etter læretiden. Det kan tenkes at antallet elever i Vg3 påbygg vil være noe høyere skoleåret 2020–2021 enn andre skoleår. Samtidig er det sannsynlig at antallet elever i Vg4 påbygg vil være lavere i skoleåret 2022–2023.