6 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

Til § 1 Formål og virkeområde

Første ledd angir formålet med loven. Formålet er sikre at barn, unge og voksne i størst mulig grad skal kunne få ivaretatt sine rettigheter, samtidig som det tas hensyn til hva som er mulig når barnehager og skoler er stengt eller er underlagt begrensninger av smittevernhensyn som følge av utbruddet av covid-19.

Andre ledd angir det saklige virkeområdet for den midlertidige loven. Loven gjelder for virksomhet som er regulert i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven med forskrifter. Loven gjør unntak fra og supplerer reglene i de nevnte lovene. Tilsynshjemlene i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven omfatter også tilsyn med reglene i den midlertidige loven og i forskrifter med hjemmel i loven.

Tredje ledd angir det geografiske virkeområdet for den midlertidige loven. Reglene om tilpasninger i opplæringsloven gis anvendelse på Svalbard med de særlige tilpasningene som følger av forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard. Dette betyr at reglene som gjør unntak fra og supplerer reglene i opplæringsloven, gjelder på Svalbard med de samme tilpasningene som for reglene i opplæringsloven. Reglene om tilpasninger i barnehageloven og friskoleloven gis ikke anvendelse på Svalbard.

Til § 2 Barnehagelovens anvendelse

Bestemmelsen angir at barnehageloven og tilhørende forskrifter gjelder med tilpasningene som følger av første ledd bokstav a og b i perioden hvor barnehagen er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven.

I bokstav a vises det til at retten til å benytte seg av barnehageplassen etter barnehageloven § 12 a gjelder med de begrensningene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter etter smittevernloven. Dette innebærer at tilbudet som gis, kan være begrenset som følge av smitteverntiltak, for eksempel redusert åpningstid eller begrensninger i antall barn som kan være tilstede samtidig. Gjeldende smitteverntiltak er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom covid-19-forskriften. Hvilke begrensninger som gjelder, henger sammen med hvilke smitteverntiltak som til enhver tid er fastsatt. Dersom det er gjort vedtak om stenging av barnehagen, faller retten til å benytte seg av barnehageplassen etter § 12 a bort for de som har plass i barnehagen. Dette gjelder imidlertid ikke for barn som er omfattet av unntakene som fastsettes i forskrift med hjemmel i § 3.

I bokstav b første til tredje punktum er det fastsatt at barnehageeier kan bare gjøre tilpasninger i tilrettelegging som følger av enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring med hjemmel i barnehageloven kapittel V A dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig.

I vurderingen av hvilke tilpasninger som er nødvendige og forsvarlige, skal det legges stor vekt på barnets beste. Det kan også tas hensyn til tilgangen på pedagogisk personale og nødvendig utstyr. Kravet om at barnehageeier må «godtgjøre» at tilpasningen er nødvendig og forsvarlig, betyr at det er barnehageeier som må sannsynliggjøre at dette vilkåret er oppfylt. Det er ikke ment som et absolutt dokumentasjonskrav. Hensikten er å legge til grunn en høy terskel for tilpasninger, og at det er tilpasninger og ikke normal oppfyllelse som må begrunnes. Hovedregelen er fortsatt at de individuelle rettighetene ivaretas i samsvar med enkeltvedtaket.

I bokstav b fjerde punktum er det fastsatt at kommunen kan fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring uten at det gjennomføres sakkyndig vurdering når det er forsvarlig. At det skal være «forsvarlig», betyr at kommunen uten den sakkyndige vurderingen vil ha et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Hvor lenge vedtaket skal gjelde, har betydning for hva som anses å være et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det kan for eksempel være aktuelt å fastsette et kortvarig vedtak, for deretter å gjennomføre sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak når situasjonen tillater det.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 2.3.5.

Til § 3 Barnehageeieres plikt til å sørge for tilbud til barn som ikke kan være hjemme

Bestemmelsens første punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om hvilke barn som skal få tilbud i barnehagen selv om barnehagen ellers er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid. Barnehageeiers plikt til å gi et tilbud til noen barn vil være tiltak som må iverksettes som følge av smitteverntiltakene. Disse følger i dag av covid-19-forskriften, som kan og skal endres raskt for å sikre at tiltakene er tilpasset den situasjonen vi til enhver tid står i. Departementet kan med hjemmel i § 3 første punktum fastsette at barnehageeier skal sørge for tilbud til barn på grunn av barnets behov eller på grunn av foreldrenes funksjon. Barnehageeiere kan ikke pålegges å ha tilbud til barn som ikke har barnehageplass etter barnehageloven § 12 a.

Bestemmelsens andre punktum gir departementet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om hva slags tilbud barna skal få i barnehagen. Departementet kan med hjemmel i § 3 andre punktum fastsette regler om omfanget på tilbudet til barn som skal ha et tilbud i barnehagen selv om barnehagen ellers er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid. Departementet kan pålegge barnehageeier å ha et tilbud til disse barna ut over en ellers redusert åpningstid av smittevernhensyn. Det tilbudet barnet normalt har i barnehagen, vil utgjøre en ytre ramme for hvor omfattende tilbudet må være. Departementet kan også pålegge barnehageeiere plikt til å ivareta behovet som begrunner at barnet skal ha et tilbud i barnehagen.

Bestemmelsens tredje punktum gir departementet hjemmel til fravike reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og fastsette forenklede saksbehandlingsregler for avgjørelser om hvem som skal få tilbud i barnehagen. Forskriftshjemmelen gjelder avgjørelser om hvem som skal få tilbud i barnehagen dersom barnehagen ellers er stengt eller har redusert åpnings- og oppholdstid. Departementet kan med hjemmel i § 3 tredje punktum fravike kravene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og fastsette særlige, forenklede regler for saksbehandlingen. Departementet kan blant annet gjøre unntak fra kravet om begrunnelse og retten til å klage på avgjørelser.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 2.3.6.

Til § 4 Foreldrebetaling

Første ledd første punktum fastsetter at alle som mottar et tilbud om barnehageplass, skal betale ordinær foreldrebetaling i tråd med reglene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager.

Første ledd andre punktum presiserer at foreldre skal betale ordinær pris i tråd med sitt opprinnelige tilbud, uavhengig av eventuelle begrensninger i åpningstiden. Dette innebærer blant annet at dersom den opprinnelige avtalen innebærer en deltidsplass, og foreldre mottar tilbud i tråd med dette, skal foreldrebetalingen være i tråd med denne avtalen. Foreldre skal betale foreldrebetaling også dersom de av ulike grunner velger å holde barnet hjemme. Dette gjelder også dersom barnet eller medlemmer av husstanden er i risikogruppen for covid-19. Her gjelder alminnelige regler for sykefravær, med ev. lokale forskrifter om fratrekk i foreldrebetalingen ved legeerklæring mv. Foreldrene kan søke om moderasjon i foreldrebetalingen i barnehage på ordinær måte. Foreldrebetalingen bortfaller kun dersom plassen sies opp, i tråd med alminnelige regler.

Andre ledd fastsetter at dersom en barnehage blir pålagt å stenge med hjemmel i smittevernlovgivningen, bortfaller foreldrebetalingen for foreldre som ikke mottar tilbud om barnehageplass. Bestemmelsen innebærer samtidig at foreldrene som etter forskrift med hjemmel i § 3 mottar og benytter seg av et tilbud når barnehagen ellers er stengt med hjemmel i smittevernlovgivningen, skal betale etter ordinære regler. Dette betyr at foreldre som mottar og benytter seg av et tilbud til sine barn fordi de har kritiske samfunnsfunksjoner mv. eller har barn med særlige behov, skal betale foreldrebetaling etter ordinære regler også når barnehagen for øvrig er stengt.

Tredje ledd fastsetter at det er kommunen som skal yte tilskudd til private barnehager for tapt foreldrebetaling. De private barnehagene må kunne dokumentere bortfallet i inntekt og søke kommunen om å få dette dekket. I andre punktum fastsettes det at det ikke gis tilskudd for dekning av kostpenger. Kostpengene bortfaller i perioder hvor barnehagen er stengt, og behovet for å kompensere kostnaden faller tilsvarende bort. Andre ledd tredje punktum presiserer at kompensasjonen per barnehageplass ikke skal overstige maksimalprisen. Dette er en naturlig følge av at barnehagene kun skal kompenseres for inntektstap, og ikke stilles i en bedre situasjon enn de hadde vært uten utbruddet av covid-19.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 2.3.7.

Til § 5 Kommunale tilskudd til private barnehager

Første ledd fastsetter at private barnehager skal motta kommunale tilskudd etter barnehageloven selv om barnehagene er stengt. Dette gjelder alle typer kommunale tilskudd som private barnehager mottar, og er ikke avgrenset til kun å gjelde ordinært driftstilskudd. Dersom ansatte permitteres eller barnehagen av andre grunner har betydelig reduserte kostnader, skal det gjøres fratrekk i tilskuddene tilsvarende besparelsen, se § 6.

Andre ledd fastsetter at private barnehager som mottar tilskudd etter denne bestemmelsen, ikke kan benytte ansatte til å drive annet inntektsgivende arbeid i virksomheten. Denne bestemmelsen skal sikre at tilskuddene blir brukt til ordinær barnehagedrift, og at tilskuddene ikke benyttes til andre formål.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 2.3.7.3.

Til § 6 Avkortning i tilskudd for tapt foreldrebetaling og i kommunale tilskudd til private barnehager

Bestemmelsen fastsetter at private barnehager ikke skal kompenseres for tapt foreldrebetaling og kommunalt tilskudd dersom barnehagen permitterer ansatte eller av andre grunner har betydelig reduksjon i kostnadene. Dersom barnehagen permitterer ansatte, vil deler av personalkostnadene bortfalle. Disse innsparingene vil gå til direkte fratrekk i kompensasjonen, da behovet for å få dekket kostnaden til det personalet dette gjelder faller bort. Det samme vil gjelde om barnehagen har betydelig fall i andre typer kostnader. Andre grunnlag som kan føre til betydelig reduksjon i kostnadene kan for eksempel være vikarkostnader, men det kan også være en rekke andre kostnader som av ulike grunner faller bort. At reduksjonen i kostnader må være betydelig, innebærer at eier har en varig og reell innsparing, dvs. at det ikke kun er en forskyvning av kostnader. Hva som regnes om betydelig reduksjon i kostnadene, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. I disse tilfellene skal kompensasjonen avkortes tilsvarende de reduserte kostnadene.

Det samme gjelder dersom allerede innbetalt foreldrebetaling for perioden barnehagene er stengt med hjemmel i smittevernloven, ikke refunderes foreldrene. Dersom de private barnehagene ikke refunderer eventuell foreldrebetaling i perioden barnehagene er stengt, vil ikke de private barnehagene ha inntektsbortfall i denne perioden. Dette vil være et brudd på forutsetningene for å få kompensasjon, nemlig at barnehagene skal kompenseres for inntektstap som følge av at foreldrene ikke betaler. Da vil kompensasjonen avkortes tilsvarende manglende refundering til foreldrene.

Departementet har utarbeidet egne retningslinjer som gir mer informasjon om kompensasjonsordningen, og hvordan kommunen skal forvalte den. Dette gjelder også hvordan kommunene kan avkorte kompensasjonen etter denne bestemmelsen.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 2.3.7.3.

Til § 7 Skoleeieres plikt til å sørge for opplæring

Første ledd fastslår at skoleeiere så langt det er mulig skal sørge for at barn, unge og voksne får grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Kravet gjelder både når skolen eller enkelte trinn er stengt av nasjonale myndigheter, og når skolen eller enkelte trinn er stengt av kommunen. Med begrensninger med hjemmel i smittevernloven siktes det til smittevernfaglige tiltak og krav om smittevernfaglig forsvarlig drift som påvirker skolevirksomhetene. Det kan for eksempel være tiltak som gjelder kontakthyppighet, avstand mv.

Med «skoleeiere» menes både kommunale, private og statlige skoleeiere. Med «skoleeier» forstås i friskoler styret ved skolen.

Andre leddførste punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om hvilke elever som skal få tilbud på skolen selv om skolen eller trinnet ellers er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, og hvilke elever som skal ha opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet er åpent. Skoleeieres plikt til å gi et tilbud på skolen til noen elever vil være tiltak som må iverksettes som følge av smitteverntiltakene. Disse følger i dag av covid-19-forskriften, som kan og skal endres raskt for å sikre at tiltakene er tilpasset den situasjonen vi til enhver tid står i. Departementet kan med hjemmel i § 7 andre ledd første punktum fastsette at skoleeiere skal sørge for tilbud på skolen eller annet egnet sted til elever på grunn av elevens behov eller på grunn av foreldrenes funksjon. Skoleeiere kan ikke pålegges å ha tilbud i skolefritidsordningen til elever som ikke har avtale om plass. Departementet kan også med hjemmel i § 7 andre ledd første punktum pålegge skoleeiere å ha tilbud om opplæring hjemme til barn som ikke kan få opplæring på skolen på grunn av vedtak om stenging eller andre begrensninger med hjemmel i smittevernloven. Departementet kan også pålegge skoleeiere å ha tilbud om opplæring hjemme for barn i eller med nær familie i risikogruppen også dersom skolen eller trinnet ellers er åpent.

Andre leddandre punktum gir departementet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om hva slags tilbud elevene skal få hjemme og på skolen. Departementet kan med hjemmel i § 7 andre ledd andre punktum fastsette regler om omfanget på tilbudet til elever som skal ha tilbud på dagtid selv om skolen og skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- og oppholdstid. Departementet kan pålegge skoleeiere å ha tilbud til disse elevene ut over en ellers redusert åpningstid av smittevernhensyn. Det tilbudet barnet normalt har i skolen og skolefritidsordningen vil utgjøre en ytre ramme for hvor omfattende tilbudet må være. Departementet kan også pålegge skoleeiere plikt til å ivareta behovet som begrunner at eleven skal ha et tilbud på skolen. Videre kan departementet med hjemmel i andre ledd andre punktum fastsette regler som sikrer at elevene samlet får den opplæringen de skal ha når skolene er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid. Dessuten kan departementet fastsette regler om prioritering dersom skolene av smittevernhensyn ikke kan gi tilbud på skolen til alle elevene på åpne trinn samtidig.

Andre leddtredje punktum gir departementet hjemmel til å fravike reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og fastsette forenklede saksbehandlingsregler for avgjørelser om hvem som skal få tilbud på skolen, og hvem som skal få opplæring hjemme. Forskriftshjemmelen gjelder for det første avgjørelser om hvem som skal få tilbud på skolen eller annet egnet sted dersom skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- og oppholdstid. Forskriftshjemmelen gjelder for det andre avgjørelser om hvem som skal få opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet er åpent. Departementet kan med hjemmel i § 7 andre ledd tredje punktum fravike kravene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og fastsette særlige, forenklede regler for saksbehandlingen. Departementet kan blant annet gjøre unntak fra kravet om begrunnelse og retten til å klage på avgjørelser.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 3.3.2.

Til § 8 Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse

Bestemmelsen inneholder unntak fra og suppleringer til reglene i opplæringsloven og friskoleloven.

Første punktum angir i hvilke tilfeller tilpasningene gjelder. Tilpasningen gjelder både når skolen eller enkelte trinn er stengt av nasjonale myndigheter, og når skolen eller enkelte trinn er stengt av kommunen. Med begrensninger med hjemmel i smittevernloven siktes det til smittevernfaglige tiltak og krav om smittevernfaglig forsvarlig drift som påvirker skolevirksomheten. Det kan for eksempel være tiltak som gjelder kontakthyppighet, avstand mv.

Bokstav a fastsetter rammene for organisering av opplæringen. Kravet innebærer blant annet at det er tillatt med fjernundervisning i fag og tilfeller hvor dette normalt ikke er tillatt etter opplæringsloven og friskoleloven. At opplæringsloven § 8-2 og friskoleloven § 3-4 gjelder så langt det er mulig å oppfylle dem, innebærer at kravene til organisering i grupper ikke gjelder fullt ut dersom det ikke er mulig å oppfylle dem fordi opplæringen organiseres som hjemmeopplæring. Dessuten vil også krav om redusert kontakthyppighet kunne føre til at elever er i andre og mindre grupper enn normalt. At kravene skal oppfylles så langt som mulig, betyr at skolene uansett skal forsøke å oppfylle kravene, blant annet ved å legge til rette for at elevene kan oppleve tilhørighet til en gruppe. Tilpasningen gjelder også kravet om kontaktlærer i opplæringsloven § 8-2 og friskoleloven § 3-4. Dette kravet vil i stor grad være mulig å oppfylle selv om opplæringen gjennomføres som fjernundervisning. For elever som får opplæring på skolen, kan krav om smittevernfaglig drift, inkludert om redusert kontakthyppighet, føre til at kravet til kontaktlærer ikke oppfylles fullt ut. Se departementets vurdering og forslag i kapittel 3.3.3.

Bokstav b fastsetter vilkårene for tilpasninger av oppfyllelsen av enkeltvedtak etter opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 og tilsvarende vedtak etter friskolelova. Det er skoleeier som må godtgjøre at tilpasningen er nødvendig og forsvarlig. Vilkåret om å kunne godtgjøre innebærer at skoleeier må sannsynliggjøre at tilpasningen har vært nødvendig og forsvarlig, og at enkeltvedtakene ellers skal oppfylles fullt. Det er ikke et absolutt dokumentasjonskrav, men skoleeier må, for eksempel ved tilsyn, kunne underbygge at det var behov for tilpasningen. Med nødvendig menes det som er mulig å få til innenfor smittevernfaglig forsvarlig drift og rammene for organiseringen under utbruddet av covid-19. Med forsvarlig menes at det er forsvarlig for eleven. I vurderingen av hvilke tilpasninger som er nødvendige og forsvarlige, skal legges stor vekt på elevens beste. I vurderingen av hva som er elevens beste, må det blant annet tas hensyn til elevens mulighet til å få utbytte av opplæringen og oppnå kompetansemål, og hva som vil være en forsvarlig arbeidsbelastning for eleven gitt hvordan opplæringen organiseres. I tillegg er det adgang til å ta hensyn til rammer og forutsetninger for opplæringen som hvor mange lærere skolen har tilgjengelig og tilgangen på læremidler mv. Se omtale i kapittel 3.3.6.

Bokstav c fastsetter at kravet i opplæringslova § 9-4 suspenderes for lærebøker og læremidler som anskaffes for undervisning i perioden. Suspensjonen omfatter bare tilfeller der anskaffelsen av læremidlene er relatert til måten opplæringen må organiseres på under utbruddet av covid-19. Uttrykket perioden referer til perioden som angis i § 8 første punktum, som vil si perioden hvor skolen er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven. For læremidler som anskaffes for bruk i undervisningen senere, gjelder kravet i § 9-4. Se omtale i kapittel 3.3.4.

Bokstav d fastsetter anvendelsen av reglene om psykososialt miljø i perioden hvor elevene får opplæring hjemme. At reglene gjelder tilsvarende når elevene får opplæring hjemme, innebærer blant annet at skoleeier må sørge for et trygt og godt læringsmiljøet i fjernundervisningen, for eksempel miljøet mellom elever og mellom lærer og elev på de digitale plattformene som brukes i opplæringen. Videre må skolen være i dialog med elevene om hvordan det fungerer med opplæringen hjemme, og setter inn egnede tiltak når det trengs. At reglene gjelder med de begrensninger som følger av at skolen ikke rår over elevens hjemmeforhold, innebærer at skolen må forsøke å hjelpe eleven dersom forhold i hjemmet gjør at eleven ikke har et trygt og godt læringsmiljø, men det kreves ikke at skolen følger med og griper inn i situasjoner på samme måte som på skolen. Bokstav d innebærer også at håndhevingsordning etter opplæringsloven § 9 A-6 gjelder i perioden hvor elever får opplæring hjemme. Elever og foreldre kan derfor melde fra til fylkesmannen dersom eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Fylkesmannen må i sin vurdering av om aktivitetsplikten er oppfylt, ta hensyn til de midlertidige begrensningene som gjelder. Se omtale i kapittel 3.3.7

Bokstav e fastsetter tilpasninger i reglene om skolefritidsordning. At reglene gjelder med de begrensingene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter etter smittevernloven, innebærer for det første at skoleeier ikke skal ha skolefritidstilbud for elever på skoler eller trinn som er stengt med hjemmel i smittevernloven. Videre kan krav om smittevernfaglig drift innebære begrensninger av hvem som kan være i skolefritidsordningen samtidig, og hvordan driften skal organiseres. Ut over dette gjelder reglene om skolefritidsordning. Se omtale i kapittel 3.3.10.

Bokstav f fastsetter tilpasninger i reglene om leksehjelp. Tilpasningen innebærer at det bare er plikt til å gi leksehjelp til elever som får opplæringen på skolen. Videre kan leksehjelptilbudet begrenses ut fra smittevernhensyn, for eksempel knyttet til kontakthyppighet, gruppestørrelse mv. Skoleeiere kan opprettholde planlagt organisering med hensyn til hvilke trinn som tilbys leksehjelp. Det er dermed ingen plikt til å omfordele hvem som skal ha tilbud om leksehjelp ut fra hvem som faktisk er på skolen. Se omtale i kapittel 3.3.11.

Bokstav g innebærer at kommunen ikke har plikt til å tilby leirskole for elever på 10. trinn som det var planlagt leirskole for våren 2020. Kravet om leirskole i opplæringsloven § 13-7 b gjelder som vanlig for elever på lavere trinn enn 10. trinn selv om det var planlagt leirskole våren 2020 som må avlyses på grunn av utbruddet av covid-19. Kommunen må da tilby leirskole eller annen skoletur med minst tre overnattinger i sammenheng på et senere tidspunkt i grunnskoleopplæringen. Se omtale i kapittel 3.3.12.

Til § 9 Foreldrebetaling for skolefritidsordning

Første ledd første punktum fastsetter at alle som mottar et tilbud om SFO, skal betale ordinær foreldrebetaling i tråd med alminnelig avtalt oppholdstid. En rekke skolefritidsordninger kan periodevis ha noe begrensede åpningstider, for å ivareta smitteverntiltak.

Første ledd andre punktum presiserer at foreldre skal betale ordinær pris i tråd med ordinær avtale, uavhengig av eventuelle begrensninger i åpningstiden. Foreldre skal betale også dersom de av ulike grunner velger å holde barnet hjemme. Dette gjelder også dersom barnet eller noen i nær familie er i risikogrupper for covid-19. Her gjelder alminnelige regler for sykefravær, med ev. lokale forskrifter om fratrekk i foreldrebetalingen ved legeerklæring mv. Foreldrene kan søke om moderasjon i foreldrebetalingen i SFO på ordinær måte. Foreldrebetalingen bortfaller kun dersom plassen sies opp, i tråd med alminnelige regler.

Andre ledd fastsetter at dersom SFO blir pålagt å stenge med hjemmel i smittevernlovgivningen, bortfaller foreldrebetalingen for foreldre som ikke mottar tilbud i SFO. Dette gjelder både dersom stengingen skjer etter et nasjonalt eller kommunalt vedtak med hjemmel i smittevernlovgivningen. De foreldrene som etter forskrift med hjemmel i § 7 andre ledd mottar og benytter seg av et tilbud i perioden SFO er stengt med hjemmel i smittevernlovgivningen, skal betale etter ordinære regler. Dette innebærer at foreldre som mottar og benytter seg av et tilbud fordi de har kritiske samfunnsfunksjoner eller barn med særlige behov, skal betale etter ordinære regler også når SFO for øvrig er stengt.

Se departementets vurderinger og forslag under kapittel 3.3.14.

Til § 10 Rett til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse skoleåret 2020–2021

Bestemmelsen åpner for at ungdom som gjennomfører Vg3 påbygg skoleåret 2020–2021, senere kan velge opplæring i bedrift som ungdom og utløse lærlingtilskudd etter satsen for Basistilskudd I. At de som går fra yrkesfaglig Vg2 til Vg3 påbygg skoleåret 2020–2021, ikke bruker av retten, betyr også at disse kan ha rett til omvalg etter de ordinære reglene senere. Bestemmelsen omfatter bare ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 3.3.15.

Til § 11 Betinget inntak til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse skoleåret 2020–2021

Første ledd åpner for rett til inntak til Vg4 påbygg skoleåret 2020–2021 uten å ha bestått fag- eller svenneprøve, forutsatt at de øvrige vilkårene i opplæringsloven §§ 3-1 ellevte ledd og 4A-3 sjuende ledd er oppfylt. Vilkårene i bokstav a til d er kumulative.

Andre ledd innebærer at de som gis betinget inntak, men som ikke har fullført og bestått yrkesfaglig utdanning med fag- eller svennebrev innen 1. november 2020, må avbryte opplæringen. De som avbryter innen 1. november, anses ikke for å ha brukt av retten til påbygg og vil følgelig ha retten etter opplæringsloven §§ 3-1 ellevte ledd og 4A-3 sjuende ledd i behold etter fullført og bestått opplæring.

Se departementets vurdering og forslag i kapittel 3.3.16.

Til § 12 Behandling av personopplysninger i forbindelse med eksamen

Første punktum fastsetter en oppgave for Utdanningsdirektoratet, som innebærer at Utdanningsdirektoratet kan behandle personopplysninger så langt det er nødvendig for å utføre denne oppgaven. For å utføre oppgaven kan det være nødvendig å behandle opplysninger om hvem som er oppmeldt til hvilke eksamener, om vedkommende allerede har vitnemål, samt opplysninger om karakterer, typisk om personen tidligere har bestått faget. Formålet med behandlingen må være å gjennomføre eksamener slik at de negative konsekvensene av utbruddet av covid-19 blir minst mulig. Andre punktum gir Utdanningsdirektoratet hjemmel til å innhente personopplysningene til dette formålet fra kommunene, fylkeskommunene, andre skoleeiere og Nasjonal vitnemålsdatabase uten hinder av taushetsplikt. Utdanningsdirektoratet kan bare få overført slike opplysninger så langt det er nødvendig. Med andre skoleeiere menes eiere av private og statlige skoler som driver etter opplæringsloven og styret i friskoler. Se departementets vurdering og forslag i kapittel 3.3.13.

Til § 13 Ikrafttredelse og opphevelse

Førsteledd slår fast at loven trer i kraft straks. Andre ledd slår fast at loven oppheves 1. november 2020.