5 Status og utvikling i reindriften

5.1 Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2020 og budsjett for 2021

5.1.1 Innledning

Totalregnskapet for reindriftsnæringen utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for forhandlingene om reindriftsavtalen. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen.

5.1.2 Utvikling i resultatmålene

Totalregnskapet viser en reduksjon i resultatmålene fra 2019 til 2020. Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert fra 141,5 mill. kroner i 2019 til 115,4 mill. kroner i 2020 (- 26,1 mill. kroner). Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er redusert fra 152 357 kroner i 2019 til 124 054 kroner i 2020. Målt per siidaandel er vederlag til arbeid og egenkapital redusert fra 252 749 kroner i 2019 til 207 001 kroner i 2020.

Sum produksjonsbaserte inntekter ble redusert fra 176,0 mill. kroner i 2019 til 154,2 mill. kroner i 2020 (-21,9 mill. kroner). Kjøttinntektene ble redusert med 46,7 mill. kroner, og den totale livdyrverdien økte med 19,4 mill. kroner. Reduksjonen i slakteuttak i 2020 kommer i stor grad som følge av beitekrisen dette året.

Posten andre produksjonsbaserte inntekter økte med 6,5 mill. kroner fra 2019, og posten binæringsinntekter ble redusert med 1,1 mill. kroner.

Sum statstilskudd økte fra 106,3 mill. kroner i 2019 til 130,9 mill. kroner i 2020 (+24,5 mill. kroner). Økningen kan i stor grad knyttes til ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap. På grunn av beitekrisen dette året var det store utbetalinger over denne tilskuddordningen.

Erstatningene for tap av rein økte fra 83,7 mill. kroner i 2019 til 98,1 mill. kroner i 2020 (+14,5 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep økte fra 4,4 mill. kroner i 2019 til 4,6 mill. kroner i 2019 (+0,2 mill. kroner).

Totalt sett ga dette en økning i de samlede inntektene fra 370,4 mill. kroner i 2019 til 387,8 mill. kroner i 2020 (+17,4 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader økte fra 167,7 mill. kroner i 2019 til 185,0 mill. kroner i 2020 (+17,2 mill. kroner) og felleskostnadene økte fra 36,5 mill. kroner i 2019 til 66,0 mill. kroner i 2020 (+29,6 mill. kroner). Økningen i felleskostnader skyldes blant annet økt kjøp av fôr som følge av beitekrisen i 2020.

Reinlagenes kostnader reduseres fra 14,5 mill. kroner i 2019 til 12,9 mill. kroner i 2020 (-1,6 mill. kroner).

I sum ga dette en økning i de totale kostnadene fra 218,7 mill. kroner i 2019 til 263,9 mill. kroner i 2020 (+45,2 mill. kroner). Renter på lånt kapital ble redusert fra 10,2 mill. kroner i 2019 til 8,5 mill. kroner i 2020 (- 1,6 mill. kroner).

Antall siidaandeler i samisk reindrift ble redusert med 2 i forhold til 2019 og var på 535 i 2020. Reintallet økte fra 214 500 i 2019 til 216 300 i 2020 (+1 800 dyr). Antall årsverk hos reinlagene var uendret på 23 i 2020. Reinlagene rapporterer selv om antall årsverk. Tabell 5.1 viser et sammendrag av totalregnskapet for 2017-2020, med budsjett for 2021.

5.1.3 Totalregnskapet per reinbeiteområde

Tabell 5.2 viser totalregnskapet for 2020 per reinbeiteområde, og tabell 5.3 viser totalregnskapet per sone i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare nivåforskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene og mellom sonene. Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk varierer mellom 409 312 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark og 61 771 i Øst-Finnmark.

Endringer i den samlede livdyrverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning. Tabellene viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene.

Endringene fra 2019 til 2020 i totalregnskapets hovedposter er som følger:

Øst-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital ble redusert med om lag 16 mill. kroner sammenlignet med 2019. De produksjonsbaserte inntektene ble redusert med 11,2 mill. kroner. Statstilskuddene økte med 5,0 mill. kroner. De totale erstatningene økte med 3,0 mill. kroner. Totalt ble inntektene redusert med 3,2 mill. kroner, og kostnadene økte med 19,7 mill. kroner. Antall siidaandeler ble redusert med 2 til 164.

Vest-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital ble redusert med 15,3 mill. kroner sammenlignet med 2019. De produksjonsbaserte inntektene ble redusert med 13,9 mill. kroner. Statstilskudd økte med 16,8 mill. kroner, og erstatninger økte med 3,2 mill. kroner. Samlet gjorde dette at de totale inntektene økte med 6,1 mill. kroner. Kostnadene økte med om lag 28,2 mill. kroner. Antall siidaandeler var uendret på 211.

Troms: Vederlag til arbeid og egenkapital ble redusert med 5,5 mill. kroner sammenlignet med 2019. De produksjonsbaserte inntektene ble redusert med 2,1 mill. kroner. Statstilskudd og erstatninger økte med til sammen 0,5 mill. kroner. Kostnadene økte med 4,8 mill. kroner. Antall siidaandeler var uendret på 51.

Nordland: Vederlag til arbeid og egenkapital ble redusert med 0,9 mill. kroner sammenlignet med 2019. De produksjonsbaserte inntektene økte med 1,4 mill. kroner. Statstilskudd økte med 2,1 mill. kroner, og erstatninger økte med 3,3 mill. kroner. Kostnadene økte med 8,8 mill. kroner. Antall siidaandeler var uendret på 40.

Nord-Trøndelag: Vederlag til arbeid og egenkapital økte med 3,9 mill. kroner sammenlignet med 2019. De produksjonsbaserte inntektene økte med 2,1 mill. kroner. Statstilskuddene ble redusert med 0,8 mill. kroner sammenlignet med 2019, og erstatningene økte med 2,5 mill. kroner. Kostnadene ble redusert med 1,6 mill. kroner. Antall siidaandeler var uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Vederlag til arbeid og egenkapital økte med 5,5 mill. kroner sammenlignet med 2019. De produksjonsbaserte inntektene økte med 1,6 mill. kroner og erstatningene økte med 2,5 mill. Statstilskuddene økte med 1,3 mill. kroner. Kostnadene økte med 1,1 mill. kroner. Antall siidaandeler var uendret på 30.

Reinlag: Vederlag til arbeid og egenkapital økte med 2,2 mill. kroner sammenlignet med 2019. De produksjonsbaserte inntektene økte med 0,4 mill. kroner. Statstilskudd ble redusert med 0,3 mill. kroner og erstatninger økte med 0,2 mill. kroner. Kostnadene økte med 0,5 mill. kroner.

5.1.4 Siidaandelenes økonomi

Figur 5.1 viser vederlag for arbeid og egen­kapital per siidaandel i perioden 2017–2020. Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 5.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 389 990 kroner i Polmak/Varanger til 104 115 kroner i Troms. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 742 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark og 310 kroner per rein i Nordland. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Sett i forhold til reintall, er statstilskuddene i 2020 størst i Nordland med 860 kroner per rein og lavest i Nord-Trøndelag med 435 kroner per rein. For 2020 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Polmak/Varanger med 341 885 kroner og lavest i Troms med 155 785 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnader per rein. Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet med henholdsvis 2 640 og 1 900 kroner per rein, mens Polmak/Varanger har de laveste kostnadene per rein med 906 kroner.

Tabell 5.4 viser store forskjeller i vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel mellom områdene. I 2020 varierer resultatmålet mellom 695 000 kroner per siidaandel i Sør-Trøndelag/Hedmark og 59 901 kroner per siidaandel i Karasjok.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig inntekt utenfor reindriften per siidaandel varierer i 2020 mellom 291 000 kroner i Nordland og 397 000 kroner i Karasjok.

Forstørr bilde

¹ Vederlag til arbeid og egenkapital er beregnet per årsverk for reinlagene

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2020

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2020

5.2 Strukturen i reindriften

Figur 5.2 viser utviklingen i antall enheter (driftsenheter/ siidaandeler) i reindriften fra 1960 til 2021. Til og med 1990 omfatter figuren alle enheter, også de som har beholdt driftsenheten/siidaandelen selv om de ikke lenger har rein. Fra 2000 omfatter figuren bare enheter med rein. Antallet driftsenheter/siidaandeler er redusert fra 673 i 1990 til 539 i 2021. Det har vært større variasjon i antallet driftsenheter/siidaandeler i Finnmark enn i områdene sør for Finnmark.

Figur 5.3 viser antall siidaandeler per reinbeiteområde og gjennomsnittlig antall personer med rein per siidaandel. Antallet siidaandeler har vært relativt stabilt totalt per område i perioden 2012 til 2021.

I 2021 er det gjennomsnittlige antallet personer per enhet 4,9 for hele landet. I Vest-Finnmark ligger tallet over gjennomsnittet, og i områdene sør for Finnmark under gjennomsnittet. Det gjennomsnittlige antallet er i de fleste områder noe høyere i 2021 enn i 2012, men det er bare Troms som har en vesentlig økning.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2020

Avtalepartene har gjennom flere år prioritert driftstilskudd til ungdom og etableringstilskudd ved overdragelse av siidaandel til personer under 35 år over reindriftsavtalen. Disse tilskuddene skal støtte opp om reindriftsungdom som er under etablering og oppbygging av egen drift, samt stimulere til strukturendringer ved at siidaandelen blir overdratt til personer under 35 år. Det er mange unge som ønsker seg inn i reindriften, og det er en svak økning av unge som har etablert seg. En gjennomgang av utbetalte etableringstilskudd og driftstilskudd til ungdom de siste fem årene viser at det over tid er en økning av unge etablerere i næringen. Det samme gjelder driftstilskudd til ungdom, som har hatt et stabilt antall utbetalinger de siste fire årene.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet, Ressursregnskapet for reindriften 2021

5.3 Reintallsutvikling

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at reindriftsloven av 2007 ble iverksatt er det gjennomført reduksjonsprosesser i Finnmark. Innrapporterte reintall per 1. april 2015 viste at siidaandelene i all hovedsak hadde fulgt opp gitte reduksjonsvedtak.

I forbindelse med reintallsprosessen var det fem distrikter som fikk fastsatt midlertidige reintall, da det var stor usikkerhet om reintallene som ble satt var bærekraftige over tid. Slaktevektene de siste årene viste at reintallet i fire av disse fem distriktene var for høye, og reintallet i disse fire distriktene måtte reduseres ytterligere. Reindriftsstyret fattet derfor vedtak om nye lavere reintall for disse distriktene høsten 2020. Dette medfører at samlet fastsatt øvre reintall i Vest-Finnmark er redusert fra 78 150 til 75 400, noe som gjør at det totale øvre reintallet i det samiske reinbeiteområdet er redusert til 210 600 dyr i vårflokk.

Innrapportert reintall per 31. mars 2021 er på i overkant av 212 000. Dette er lavere enn i 2020. Reintallet i både Vest-Finnmark og Øst-Finnmark er redusert, men i Vest-Finnmark er reintallet fortsatt noe over det fastsatte øvre reintall.

Figur 5.4 viser reintall i sluttstatus, per 31. mars, for de ti siste driftsårene.

5.3.1 Slakteuttak

Slakteuttaket i 2021 er økt til om lag 66 000 rein fra om lag 46 000 rein i 2020. Slakteuttaket i 2021 ligger likevel ikke på et like høyt nivå som i 2019. Hovedårsaken er ettervirkninger av beitekrisen i 2020.

Innrapporterte slaktedata fra 2021 gir en gjennomsnittlig slaktevekt på henholdsvis 22,2 kg. (22,5 kg. i 2020) for alle slaktedyr. Andelen kalv av alle slaktedyr var i 2021 på 81,4 pst. (78 pst. i 2020).

Det er mange faktorer som påvirker størrelsen på slakteuttaket, blant annet beitekrisen denne vinteren, og det er vanskelig å forutsi hvor stort uttaket vil bli i 2022. Vinterslakt i 2022 ligger noe under nivået i 2021.

Forstørr bilde

¹ Slakteuttak i 2022 til og med uke 12

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen/Animalia

5.4 Markeds- og lagersituasjonen

Markedet for reinsdyrkjøtt har gjennom flere år vært i en positiv utvikling, og prisen til reineier har økt betraktelig siden 2012. Beitekrisen i reindriftsnæringen i 2020 førte til et redusert slakteuttak i driftsåret 2020/2021. Dette bidro til å redusere lagerbeholdningen av reinkjøtt.

Markedsutvalget har i flere år sett utfordringene med å ta ut en stadig økende pris i markedet. Prisøkningen i butikk har vært mer moderat enn utvikling i produsentpriser. Konsumprisindeksen (KPI) for kategorien «vilt» er omtrent uendret siste 12 måneder. Til sammenligning, var endringen i 12- måneders KPI for mat og alkoholfrie drikkevarer totalt på -4 pst., altså en nedgang.

Foredlingsbedriftene meldte høsten 2021 om økende etterspørsel fra dagligvarehandel og restaurantmarkedet. Flere bedrifter melder tross høye priser om vanskeligheter med å få tak i nok råstoff til produksjonen. Generelt er det god etterspørsel i alle delmarkeder, dagligvarehandel, horeca og direktesalg. De foredlingsbedriftene som leverer til restaurantmarkedet, melder om økt etterspørsel etter en periode med lav etterspørsel i 2020 som følge av koronapandemien.

5.5 Produktivitet

Produktivitet uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. Når en snakker om produktivitet, er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Tabell 5.5 nedenfor viser produktivitet per livrein for de siste fem årene, beregnet både på grunnlag av slakteproduksjon og totalproduksjon. Beregningen for det siste året (2020/2021) bygger på reintall som bare delvis er korrigert og må derfor betraktes som et foreløpig anslag. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom driftsår, samt innenfor de enkelte områdene.

5.6 Prisutvikling

Basert på innrapporterte priser har Landbruksdirektoratet beregnet en gjennomsnittspris på 91,92 kroner per kg. i 2021, det vil si en økning på hele 14 pst. fra 2020 (2020: 79,97 kroner). Figur 5.6 viser prisutviklingen fra 2013 til 2021.

Fram til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 var det definert en målpris for reinkjøtt. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem. Målprisen var styrende for en eventuell administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Etter ønske fra næringen, ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.

Siden 2013 har prisen på reinsdyrkjøtt økt betydelig. Dette skyldes bl.a. følgende forhold:

• Økt konkurranse og profesjonalisering av reinkjøttbransjen.

• Økt bevissthet fra reineier knyttet til kvalitet.

• Aktivt og strategisk arbeid fra Markedsutvalget for å gjenskape tilliten til norsk reinsdyrkjøtt i markedet.

• Ingen import av reinsdyrkjøtt med redusert toll.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen