2 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2022/2023

2.1 Hovedavtalen for reindriften

Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter bestemmelsene i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i Hovedavtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om reindriftsavtalen hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette, utarbeider Økonomisk utvalg for reindriften et totalregnskap for reindriften. Hovedavtalen åpner for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold enn de økonomiske virkemidlene. Dette er faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de de til enhver tid gjeldende reindriftspolitiske mål. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske Reindriftsamers Landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Imidlertid kan Norske Reindriftsamers Landsforbund løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske Reindriftsamers Landsforbund får tatt opp saken med rette fagdepartement.

I henhold til hovedavtalen skal forhandlingene være sluttført innen 1. mars.

Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til Hovedavtalen, på eget grunnlag forslag for Stortinget om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

2.2 Grunnlaget for reindriftspolitikken

Reindriftspolitikken bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. Stortinget behandler i tillegg reindriftspolitikken to ganger i året; ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet.

Stortingets behandling av de siste års avtaleproposisjoner viser at en samlet næringskomité i hovedsak har støttet opp om regjeringens reindriftspolitikk. Videre at det er bred politisk enighet om å legge vekt på næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet.

Ved behandlingen av inneværende avtale, Reindriftsavtalen 2021/2022, støttet en samlet komité regjeringens tilråding, jf. Innst. 628 S (2020-2021):

«Komiteen vil understreke viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Komiteen mener tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og omsetning, skal prioriteres, og at det skal legges til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring. Komiteen viser videre til at det er viktig å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene. Dersom faktisk reintall overstiger reintallet som er fastsatt i bruksreglene, skal det overskytende antall rein reduseres. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjonen og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger enn gjennom et økt dyretall.»

2.2.1 Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at reindriften er viktig for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Næringen utnytter viktige utmarksressurser og har potensial for økt verdiskaping. Det gjelder særlig økt videreforedling av reinkjøtt og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.

Det framgår videre at regjeringen vil:

• Fremdeles anerkjenne reindriften som en viktig kulturnæring som er familiebasert og bygger på et unikt levesett.

• Utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

• Gjennomføre en helhetlig revidering av reindriftsloven.

• Tilrettelegge for økt verdiskaping av kjøtt og biprodukter og økt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift.

2.3 Sametingets innspill

Sametinget er observatør på statens side, og kommer hvert år med et innspill til forhandlingene som er behandlet av Sametingets plenum. Sametingsråd med ansvar for reindrift presenterte også innspillet i et møte med politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet i januar.

Sametinget mener det er viktig at reindriftsavtalen bidrar til å legge til rette for en positiv økonomisk utvikling og økt verdiskaping i reindriftsnæringen. Sametinget foreslo å øke distriktstilskuddet, og opprette et tradisjonelt flokkstruktureringstilskudd med 750 kroner per rein. Dette til erstatning for kalveslaktetilskuddet.

Sametinget ba også om tiltak som kan sikre den kulturelle bærekraften i næringen, herunder prioritere tilskudd som bidrar til tradisjonell kunnskapsoverføring og sikre tradisjonell driftsform.

Videre hadde Sametinget innspill knyttet til reindriftens arealer, og foreslo at det ble satt av midler over reindriftsavtalen til opplæring av reinbeitedistriktene i reglene for konsultasjoner.

Sametinget foreslo også å sette av midler til kriseberedskapsfondet.