Prop. 105 LS (2021–2022)

Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv.) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 77/2022 og nr. 78/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2020/1055 og (EU) 2020/1054

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Samferdselsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) og i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova), som vil gjennomføre deler av EUs såkalte «mobilitetspakke» i norsk rett. I tilknytning til dette foreslår departementet også enkelte andre endringer i nevnte lover for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlagene og sikre effektive kontrollmuligheter. I tillegg til lovendringer inneholder proposisjonen også en anmodning om Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 77/2022 og nr. 78/22 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2020/1055 om endringer i reglene for yrkes- og markedsadgang for vegtransport og (EU) 2020/1054 om endringer i reglene for kjøre- og hviletid og fartsskriver mv. på vegtransportområdet. Fartsskriver er et apparat som i dag brukes til å kontrollere etterlevelse av kjøre- og hviletidsreglene.

Gjennomføring av forordningene i norsk rett medfører behov for endringer i vegtrafikkloven. I § 13 fjerde ledd innføres en hjemmel for å kunne bruke fartsskriver for nye kontrollformål. Bestemmelsen i § 21 andre ledd må endres for å sikre hjemmel for sjåførens plikt til å registrere nye opplysninger i fartsskriveren.

I yrkestransportloven er det behov for endringer i § 29 a for å legge inn ytterligere opplysninger i ERRU-systemet. Det er også nødvendig med endringer i § 38 for å sikre hjemmel for kontroll ved foretakets forretningssted.

I tillegg er det behov for å presisere enkelte andre bestemmelser i vegtrafikkloven for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlagene og sikre effektive kontrollmuligheter. Det fremlegges derfor forslag om endringer i vegtrafikkloven § 13 a, for å presisere et forbud mot manipulasjon av fartsskriver og annet påkrevd teknisk utstyr i kjøretøy. Det foreslås videre å utvide grunnlaget for bruksforbud etter § 36 første ledd bokstav h for nærmere angitte brudd på reglene om fartsskriver.

Det fremlegges også forslag om endring i kontrollbestemmelsen i yrkestransportloven § 38, for å oppdatere denne språklig samt å utvide og tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget.

Etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a skal forordninger som sådan gjøres til en del av den interne rettsordenen. Departementet legger opp til at forordningene innlemmes i norsk rett i forskrift. Forslag til nødvendige tilpasninger i forskrift om kjøre- og hviletid og i yrkestransportforskriften ble sendt på høring av Statens vegvesen 20. desember 2021. Forskriftsendringene vil blant annet omfatte reglene for kabotasje og nødvendige endringer og presiseringer i kjøre- og hviletidsreglene, herunder for kommersiell internasjonal transport med varebil med tillatt totalvekt over 2500 kg.

Da lovforslaget ble sendt på høring i juli 2021, ble det foreslått en ny § 39 a i yrkestransportloven for å innføre en generell hjemmel for behandling av personopplysninger. Statens vegvesen sendte 24. februar 2022 på høring et lovforslag om behandling av personopplysninger i yrkestransportloven knyttet til billettering på ferje. I tillegg ble den generelle hjemmelen som ble sendt på høring i juli 2021 foreslått endret i denne nye høringen. Departementet har etter en vurdering kommet frem til at disse bestemmelsene må ses i sammenheng, og et lovforslag på bakgrunn av disse to høringene vil derfor samlet oversendes Stortinget for behandling. Lovendringer om behandling av personopplysninger er derfor ikke en del av denne proposisjonen.

En generell beskrivelse av hovedtrekkene i EUs mobilitetspakke del 1 er gitt i punkt 2.1. Deretter følger en redegjørelse for høringen og generelle høringsinnspill. En gjennomgang av gjeldende rett, behovet for tilpasninger av nasjonalt regelverk og lovforslagene følger av kapitlene 4 og 5. Gjennomføring av de to forordningene innebærer visse, men begrensede økonomiske og administrative konsekvenser som antas å kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer, jf. nærmere omtale i kapittel 6. Kapittel 7 inneholder merknader til de foreslåtte lovbestemmelsene.

Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutninger i norsk rett medfører behov for lovendringer og innebærer økonomiske konsekvenser, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nødvendig etter Grl. § 26 andre ledd. Forordningene ble innlemmet i EØS-avtalen 18. mars 2022, med forbehold om Stortingets samtykke.

EØS-komitébeslutningene og rettsaktene i uoffisielle norske oversettelser, følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Til dokumentets forside