Prop. 108 S (2021–2022)

Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2019/1896 om den europeiske grense- og kystvakten (videreutvikling av Schengen-regelverket)

Til innholdsfortegnelse

7 Vurdering og tilrådning

Det er positivt at forordningen styrker de kapasitetene som er tilgjengelige for å kunne møte det økte presset mot Schengens yttergrenser.

Etableringen av mer forpliktende, systematisk og helhetlig grenseforvaltning i hele Schengen-området vil gi et betydelig bidrag til reduksjon i ulovlig migrasjon, grensekryssende kriminalitet og til en styrket sikkerhet i Schengen-området. Dette styrker også Norges sikkerhet.

Det er i Norges interesse at mangler ved Schengen-medlemsstatenes yttergrensekontroll oppdages på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at ukontrollert innpassering over yttergrensene unngås. Pågående evalueringer av medlemsstatenes gjennomføring av helhetlig grenseforvaltning bekrefter at det fortsatt er behov å øke ressurstilgangen. En styrket yttergrensekontroll og en stor mannskapsstyrke som kan settes inn på steder som står overfor utfordringer når det gjelder ulovlig migrasjon eller grensekryssende kriminalitet, vil gi et betydelig bidrag til en styrking av yttergrensene. Videre er det i Norges interesse at yttergrensekontrollen tilføres ressurser, organiseres og gjennomføres på en måte som sikrer at de internasjonale forpliktelsene overholdes.

Byrået skal i henhold til forordningen legge til rette for en flerårig strategisk politisk prosess for den europeiske integrerte grenseforvaltningen. Dette vil gi relevante aktører på unionsplan og nasjonalt plan retningslinjer for deres arbeid med grenseforvaltning og retur, noe som vil bidra til å styrke en enhetlig grenseforvaltning i Schengen-området. Etableringen av et kommunikasjonsnettverk hvor også informasjonsutvekslingen over EUROSUR vil inngå, vil lette utvekslingen av informasjon mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og Byrået. Dette vil bidra til en bedre og mer helhetlig oversikt over situasjonen på yttergrensene, og vil også bidra til å systematisere arbeidet med forvaltningen av yttergrensene i Schengen-området. En ytterligere systematisering av arbeidet med risiko- og sårbarhetsvurderinger bidrar også til dette.

Etableringen av en mannskapsstyrke på 10 000 operative personell vil i betydelig grad styrke Byråets kapasitet til å bistå medlemsstatene. Forordningen forutsetter at mannskapene som tilbys skal inneha den nødvendige kompetanse til å kunne utøve den myndighet som oppdraget krever. Forordningen inneholder imidlertid sikkerhetsmekanismer som sikrer at medlemsstatene uttrykkelig må gi sin autorisasjon til de oppdrag som gis, og at oppdragene som hovedregel skal utføres under tilstedeværelse av, og instruksjon fra, personell fra vertsstaten. Dette ansees å være tilstrekkelig til å sikre at personell som tilbys kan utelukkes fra tjeneste i Norge dersom de etter en norsk vurdering ikke ansees kvalifiserte. En medlemsstat kan motsette seg å ta imot den bistanden som blir tilbudt. I ytterste konsekvens kan dette innebære at indre grensekontroll blir gjeninnført mot angjeldende medlemsstat. Den nasjonale suvereniteten vil imidlertid være ivaretatt.

Det ansees positivt at medlemsstatenes bidrag til mannskapsstyrken i den nye forordningen gjøres mer forpliktende. Dette vil gi bedre forutsigbarhet med hensyn til hvilke personellbidrag den enkelte medlemsstat skal gi, samt betingelsene for disse bidragene. Det vil også gi Byrået en større forutsigbarhet når det gjelder hvilke ressurser det kan trekke på.

Byråets styrkede rolle på returområdet vil videre kunne gi et viktig bidrag til at antallet personer som oppholder seg ulovlig i Schengen-området reduseres. Det vil også kunne bidra til en koordinert tilnærming til tredjestater i arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av returer. Det ansees i denne forbindelse positivt at samarbeidet med tredjestater blir styrket. Dette vil kunne lette arbeidet med så vel å hindre ulovlig migrasjon til Schengen-området, som å lette arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold.

Samlet sett innebærer den nye rettsakten at Schengen-områdets yttergrenser blir styrket, både ved at en mer systematisk tilnærming til sikkerheten ved grensene og ved at arbeidet med å returnere personer uten lovlig opphold blir styrket.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godtakelse av forordning (EU) nr. 2019/1896 om den europeiske grense- og kystvakten. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.