Prop. 11 L (2020–2021)

Endringer i domstolloven (domstolstruktur)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens formål og hovedinnhold

Domstolene er en av de tre statsmaktene – den dømmende makt. Domstolenes kjerneoppgave er å avgjøre rettsspørsmål ved å anvende rettsregler på faktiske forhold i konkrete saker. I tillegg til å ivareta borgernes rettssikkerhet gjennom bindende avgjørelser og verne om rettsstaten, utfører domstolene enkelte forvaltningsoppgaver.

For at den enkelte skal få ivaretatt sine rettigheter og avklart sine plikter, må domstolene utføre oppgavene sine med høy kvalitet og innen rimelig tid. Domstolene må også være tilgjengelige og relevante for brukerne. På denne bakgrunn inviteres Stortinget til å drøfte domstolstrukturen i tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Regjeringen ønsker et likere domstoltilbud med sterke fagmiljøer i hele landet. For å oppnå dette anbefales det i denne proposisjonens meldingsdel (del I) å utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser, men beholde alle dagens rettssteder. Når det gjelder lagmannsrettene, anbefales det å endre enkelte rettskretser for å sørge for likere sakstilfang og saksbehandlingstid. Formålet med forslaget som fremmes i proposisjonsdelen (del II) er å sikre befolkningen nærhet til domstolene og opprettholde kompetansearbeidsplasser i distriktene.

En utvidelse av rettskretsene vil gi mer fleksible organisasjoner med sterkere fagmiljøer. Større organisasjoner vil bedre ressursutnyttelsen og gjøre det mulig å utnytte effektiviseringspotensialet Riksrevisjonen beskriver i Dokument 3:3 (2019–2020) Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Videre vil større rettskretser være i tråd med Særdomstolsutvalgets anbefalinger for behandling av foreldretvister etter barneloven og saker om tvang etter barnevernloven. Dersom rettskretsene ikke utvides, vil det etter departementets syn være nødvendig å samle disse barnesakene i utvalgte tingretter. En slik samling vil imidlertid svekke de mindre tingrettene som organisasjoner, fordi barnesakene utgjør en stor del av disse domstolenes saksportefølje.

Meldingsdelen innledes med en beskrivelse av dagens domstolstruktur og utviklingen i organiseringen de siste 20 årene i punkt 2.1 og 2.2. Domstolkommisjonen og kommisjonens forslag i NOU 2019: 17 Domstolstruktur presenteres i punkt 2.3, før enkelte andre utredninger og innspill som belyser utfordringsbildet i domstolene trekkes frem i punkt 2.4. Høringen av kommisjonens strukturutredning og Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 2. mars 2020 er tema i punkt 2.5. Departementets konsultasjon med Sametinget er tema i punkt 2.6.

I punkt 3 drøftes endringer i tingrettsstrukturen. Dette punktet følger også opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 635 (2019–2020), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak før sammenslåing av tingretter i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, og at sammenslåing av disse tingrettene stilles i bero frem til saken er behandlet.»

I punkt 4 drøftes endringer i jordskifterettsstrukturen. I punkt 5 drøftes endringer i lagmannsrettsstrukturen.

I proposisjonsdelen (punkt 6) foreslås det endringer i domstolloven på bakgrunn av forslagene i høringsbrevet 2. mars 2020. I høringsbrevet ble et forslag om å overføre myndigheten til å fastsette og legge ned rettssteder fra Domstoladministrasjonen til Kongen (regjeringen) lagt frem til overveielse. Departementet foreslår i denne omgang ingen endringer på dette området. Det foreslås heller ikke å følge opp et forslag om å regulere bemanningen ved rettsstedene. Departementet foreslår derimot å følge opp forslaget om å regulere hvor saker skal behandles når en domstol har flere rettssteder, se punkt 6.3. Dette forslaget vil sikre at hensynet til nærhet til brukerne ivaretas også i en ny domstolstruktur.

Økonomiske og administrative konsekvenser av anbefalingene i meldingsdelen og forslaget i proposisjonsdelen er beskrevet i punkt 7.

Til forsiden