2 EFTAs frihandelsforhandlinger med Georgia
2.1 Forhandlingsprosessen
Forhandlingene mellom EFTA og Georgia ble påbegynt i august 2015 og ble avsluttet i februar 2016. Det ble avholdt tre forhandlingsrunder, samt en rekke møter og telefonkonferanser mellom eksperter. Norge opptrådte som talsperson for EFTA.
Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og Norge har hatt talspersonen for forhandlingene av kapitlet om tjenester, kapitlet om varer, kapitlet om veterinære og plantesanitære bestemmelser og kapitlet om konkurranse. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og direktorater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:
Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolldirektoratet
Kapitlet om handel med landbruksvarer: Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet
Kapitlet om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet
Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet
Kapitlet om immaterielle rettigheter: Justisdepartementet og Patentstyret
Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.
EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til hver enkelt forhandlingsrunde. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med organisasjoner innen sivilt samfunn og i EFTAs konsultative komité.
2.2 Norges handel med Georgia
Det økonomiske samkvemmet mellom Norge og Georgia er beskjedent. Norges samlede handel med Georgia beløp seg til 83 millioner kroner i 2015. Norsk eksport utgjorde 77 millioner kroner i 2015. Norges viktigste eksportvarer til Georgia er sjømat og elektriske maskiner. Importen fra Georgia beløp seg i 2015 til 6 millioner kroner. De viktigste importvarene fra Georgia er klær og nøtter.
2.3 Forholdet mellom Norge og Georgia
Forbindelsene mellom Norge og Georgia har utviklet seg betydelig siden diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1992. Særlig har kontaktene økt etter den såkalte «roserevolusjonen» i 2003 og påfølgende valg, som ble startpunktet for en ny, reformorientert og vestvendt kurs for landet. Georgia opprettet ambassade i Oslo i 2012. Norges ambassade med ansvar for Georgia gjennom sideakkreditering ligger i Baku.
En viktig del av de bilaterale forbindelsene er kontaktene som er vokst frem mellom et bredt spektrum av norske og georgiske aktører innenfor rammen av et norskstøttet prosjektsamarbeid. Georgia har i mange år vært fremhevet som en av Norges prioriterte partnere blant landene i Eurasia, også hva angår prosjektsamarbeid.
Norge har bidratt med finansiering av konkrete tiltak for å støtte reformarbeid. Det overordnede målet har vært å støtte opp om konsolideringen av demokrati, menneskerettigheter og rettsstat, samt å fremme bærekraftig økonomisk vekst. Støttens samlede omfang har fluktuert noe: Budsjettert nivå er i 2017 60 millioner kroner.
Spesifikke innsatsområder for prosjektstøtten har endret seg noe over tid, blant annet knyttet til utviklingen i landet. Et eksempel er humanitærhjelp til internt fordrevne etter konfliktene om utbryterområdene Abkhasia og Sør-Ossetia, en støtte som har kunnet trappes ned i takt med at landets egne myndigheter er blitt bedre i stand til selv å ta hånd om internflyktningene. I senere år har hovedprioriteringene for Norges prosjektstøtte vært godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, energi (især forvaltning av vannkraftressurser) og energieffektivisering, samt fremme av integrasjon i europeisk handel og EU-samarbeid.
Foruten Flyktninghjelpens innsats for internflyktninger (2004–14) har en av de største satsningene innenfor Norges prosjektstøtte vært i justissektoren, hvor et norsk ekspertteam i Tbilisi i 2004–13 bistod med faglig rådgivning. Andre eksempler på områder hvor det gjennom mange år har pågått et samarbeid til støtte for Georgias reformer, er i forsvarssektoren, i utviklingen av landets lokaldemokrati, og i tilretteleggelse av undervisning for barn med særlige behov.
Georgiske myndigheter håper å se styrkede næringslivsforbindelser med Norge. De har signalisert interesse blant annet for reiselivsutvikling, sjømat og energi. Både vind- og vannkraft ses som sektorer med samarbeidspotensiale. Norske vannkraftinteresser er allerede engasjert i en stor vannkraftutbygging i Georgias sørvestlige hjørne. Parallelt er det etablert et faglig samarbeid mellom norske og georgiske myndigheter innenfor vannkraftsektoren. Som medeier i olje- og gassrørledninger gjennom Georgia var Statoil i mange år en betydelig investor. Øvrig norsk næringslivsnærvær i Georgia er meget begrenset. Det samme gjelder georgisk næringsliv i Norge.
Norske borgere har visumfrihet til Georgia for korttidsopphold. En visumfasiliteringsavtale mellom Norge og Georgia trådte i kraft i 2015. Fra 28. mars 2017 har georgiske borgere med biometriske pass visumfrihet til Schengen-området, inkludert Norge, for korttidsopphold.
2.4 Menneskerettighetssituasjonen i Georgia
Internasjonale indekser gjenspeiler at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres i større grad i Georgia enn i de fleste andre land i Eurasia. Indeksen «Frihet i verden» fra Freedom House for 2016 rangerer landet høyest blant statene i Eurasia. Det samme gjør årets pressefrihetsindeks fra Reportere uten grenser. Det eksisterer i dag en skjør, men reell mediefrihet i Georgia. Landet har et levende sivilsamfunn, og det er betydelig åpenhet for debatt og myndighetskritikk.
Samtidig består viktige utfordringer. Av fundamental betydning er utviklingen av en rettsstat. Det er behov for videre reformer i justissektoren, ikke minst for å skape et uavhengig rettsvesen. Likedan er det fortsatt utfordringer hva gjelder dårlige soningsforhold, politivold, samt manglende etterforskning av mishandling eller dødsfall i fengsler.
Vold mot kvinner i nære relasjoner har et urovekkende omfang. Samtidig er det klare tegn til at myndighetene nå tar problemet alvorlig.
Respekt for LHBT-personers og etniske og religiøse minoriteters rettigheter er en annen utfordring. Parlamentet vedtok i 2014 en ny antidiskrimineringslov, men det georgiske samfunnet er konservativt, og negative holdninger til minoriteter forblir utbredt. Så vel LHBT-personer som enkelte minoritetsgrupper har vært utsatt for vold, og det er reist kritikk for at politietterforskning av hatkriminalitet ikke prioriteres.
I et regionalt perspektiv er det imidlertid hevet over tvil at situasjonen for menneskerettigheter og demokrati i de fleste henseender er bedre i Georgia enn i resten av Eurasia. Om dette vitner også den posisjon landet etter hvert har fått som regional base for menneskerettsarbeid knyttet til andre land i området.
2.5 Den økonomiske og politiske utviklingen i Georgia
Under skiftende regjeringer har Georgia gått videre med grunnleggende reformer. Landet søker nært samarbeid med vestlige partnere og tettest mulig tilknytning til europeiske og euroatlantiske institusjoner. En milepæl i så måte var assosierings- og frihandelsavtalen med EU som ble inngått i 2013. Den utgjør en forpliktende ramme for landets videre reformer innenfor en rekke sektorer.
Da Georgia gjenvant sin selvstendighet i 1991, var det som en av de fattigste sovjetrepublikkene. Nå som da står landbruket for en vesentlig del av sysselsettingen. Effektivisering av landbruket er et viktig mål for georgiske myndigheter. Her gjenstår mye. Landet har en meget lang historie som vinprodusent, og det knytter seg store forhåpninger til økt vineksport.
Georgiske myndigheter søker å stimulere til en mer diversifisert økonomi og utenrikshandel. Tiltrekning av vestlige investorer og samarbeidspartnere ses som en vesentlig del av grunnlaget for disse ambisjonene. Det er derfor gjort mye for å skape attraktive rammebetingelser for utenlandske næringslivsaktører. På Verdensbankens Ease of Doing Business-rangering er Georgia i 2017 på 16. plass (av i alt 190 land), foran land som Tyskland og Irland.
Georgia har høstet internasjonal anerkjennelse for kampen mot korrupsjon, som inntil 2000-tallet gjennomsyret samfunnet og var en hemsko for landets utvikling. President Mikheil Saakasjvili, valgt i 2004, tok i bruk drastiske virkemidler for å komme hverdagskorrupsjonen til livs. Enkelte av metodene kan i et rettsstatsperspektiv kritiseres, men resultatene uteble ikke. Det betyr ikke at korrupsjon nå er utryddet, men Georgia utmerker seg i dag med et markant lavere korrupsjonsnivå enn andre land i Eurasia, især hva angår korrupsjonsformer som tidligere var en del av den jevne georgiers hverdag. På Transparency Internationals korrupsjonspersepsjonsindeks for 2016 er Georgia rangert på 44. plass av 168. (Neste land fra Eurasia i rangeringen er Hviterussland på 79. plass.)
Georgia er fortsatt et fattig land. For 2016 anslås et kjøpekraftsjustert BNP per capita på USD 10 100, som plasserer Georgia på nivå med Kosovo. I FNs utviklingsprograms indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index) for 2016 ligger Georgia på 70. plass av 188 stater.
En viktig naturressurs som hittil i begrenset grad har vært utnyttet, er landets betydelige vannkraftpotensial. Det er i senere år satset stort på utvikling av denne sektoren, ikke minst ved å tiltrekke utenlandske interessenter. En bedre utnyttelse av landets vannkraftpotensial er viktig ikke bare for å bli mindre avhengig av importert energi, men også som kilde til eksportinntekter.
Også når det gjelder politisk utvikling, skiller Georgia seg ut fra de fleste andre land i Eurasia med et reelt flerpartisystem, en livskraftig opposisjon og et levende politisk ordskifte. Gjennom årene har landets president- og parlamentsvalg fått stadig bedre attest av internasjonale observatører. Georgia er et av svært få land i regionen som har opplevd maktskifte gjennom demokratiske valg (2012/13).
Innenrikspolitikken preges av sterk konfrontasjon mellom regjering og opposisjon. Om landets hovedkurs hersker imidlertid bred enighet: Videreføring av reformpolitikken og tettest mulig tilknytning til vestlig samarbeid, med medlemskap i EU og NATO som mål. Denne linjen har stor oppslutning også i befolkningen. Grupperinger som foretrekker en mer østvendt orientering, har marginal oppslutning.
Konflikten med Russland om utbryterområdene Abkhasia og Sør-Ossetia forblir uløst. Etter krigen i 2008 anerkjente Russland de to områdene som selvstendige stater. Russland har begge steder fortsatt å bygge ut sitt militære nærvær, har befestet «grensene» mellom disse områdene og resten av Georgia, og har inngått avtaler med de to områdene om vidtgående integrasjon i russiske myndighetsstrukturer. Georgiske myndigheter ser dette som en trinnvis anneksjon. Uten å gå på akkord med grunnleggende prinsipper tilstreber Georgias nåværende ledelse likevel en normalisering av forholdet til Russland. På det økonomiske området har dette et stykke på vei lykkes. Som det internasjonale samfunn for øvrig støtter Norge Georgias suverenitet og territorielle integritet og tar avstand fra Russlands rolle i konflikten om utbryterområdene.
Assosierings- og frihandelsavtalen med EU innebærer ikke et løfte om medlemskap, men vil knytte Georgia tett til EU. Avtalen vil også innebære tilpasning til europeiske standarder og regelverk av betydning for handel og økonomisk integrasjon. Georgia er fra før en engasjert deltager i EUs østlige partnerskap (Eastern Partnership).
Likeledes arbeider Georgia målbevisst for å styrke samarbeidet med NATO. Alliansens toppmøte i 2008 fastslo at Georgia og Ukraina i fremtiden vil bli NATO-medlemmer, men uten at tidshorisont eller forutsetninger ble presisert. Hittil har det ikke vært konsensus i NATO om å innvilge Georgia en handlingsplan for medlemskap (Membership Action Plan), men samarbeidet er i årenes løp styrket med nye tiltak og strukturer. Norge har bidratt med personell til NATOs liaisonkontor i Tbilisi og til et nyopprettet regionalt opplæringssenter, og har dessuten påtatt seg rollen som ledernasjon for et NATO-fond for dette senteret.