Prop. 113 S (2016–2017)

Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Georgia av 27. juni 2016

Til innholdsfortegnelse

4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Georgia består av 13 kapitler og 16 vedlegg (I-XVI). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene og Georgia ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene. Videre stadfester partene sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Fortalen vektlegger betydningen av demokrati, rettstat, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene.

4.2 Generelle bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om formålene med frihandelsavtalen

Artikkel 1.1 fastslår at partene til frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, og basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier, respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med siktemål om å bidra til velstand og en bærekraftig utvikling. Videre fastslås det at formålene med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, forhindre og redusere handelsbarrierer, fremme konkurranse, oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter i tråd med internasjonale standarder, utvikle internasjonal handel i tråd med målet om bærekraftig utvikling og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

4.2.2 Artikkel 1.2 om geografisk virkeområde

Artikkel 1.2 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

4.2.3 Artikkel 1.3 om handelssamkvem og økonomisk samkvem regulert av denne avtale

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Georgia på den andre, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

4.2.4 Artikkel 1.4 om forholdet til andre internasjonale avtaler

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre internasjonale avtaler som partene er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

4.2.5 Artikkel 1.5 om oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 1.5 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle avtalens forpliktelser, og fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

4.2.6 Artikkel 1.6 om åpenhet

Artikkel 1.6 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av denne avtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon vedrørende forannevnte, med forbehold om informasjon som er fortrolig under partenes nasjonale lovverk.

4.3 Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om vareomfang

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet dekker handel med industrivarer inkludert fisk, som beskrevet i vedlegg I.

4.3.2 Artikkel 2.2 om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Artikkel 2.2 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler reguleres i vedlegg II. I dette vedlegget fastslås det at opprinnelsesreglene skal reguleres av Konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet.

4.3.3 Artikkel 2.3 om toll

Artikkel 2.3 omhandler eliminering av tollsatser. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer som er dekket av art. 2.1. Videre skal ingen av partene kunne introdusere nye tollsatser overfor hverandre.

4.3.4 Artikkel 2.4 om eksportavgift

Artikkel 2.4 omhandler eliminering av eksportavgifter. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere alle eksportavgifter. Videre skal partene ikke introdusere nye eksportavgifter overfor hverandre.

4.3.5 Artikkel 2.5 om tollverdi

Artikkel 2.5 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 og første del av avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.6 Artikkel 2.6 om kvantitative restriksjoner

Artikkel 2.6 fastslår at første ledd av artikkel XI i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer. Dette innebærer at partene forplikter seg til å eliminere kvantitative restriksjoner.

4.3.7 Artikkel 2.7 om gebyrer og formaliteter

Artikkel 2.7 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.8 Artikkel 2.8 om intern beskatning

Artikkel 2.8 fastslår at artikkel III i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.9 Artikkel 2.9 om tekniske handelshindringer

Artikkel 2.9 fastslår at WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) innlemmes i og gjøres til en del av denne avtalen, med de nødvendige endringer. Videre skal partene utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling om tekniske handelshindre, og artikkelen fastslår partenes plikt til å konsultere når en part anser at en annen part har innført eller vurderer et tiltak som ikke er i tråd med TBT-avtalen. Partene skal informere hverandre på forhånd dersom betydelige endringer i behandlingen gitt til EU på TBT-området er forestående. Forutsatt at hver av partene har blitt enige med EU om tilsvarende behandling på området tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger, skal partene bli enige om å gi denne behandlingen til hverandre. Partene skal også på andre områder, på forespørsel fra en av partene, vurdere å gi den andre part lignende behandling som den som er gitt produkter fra EU.

4.3.10 Artikkel 2.10 om handelsfasilitering

Artikkel 2.10 fastslår at partene, med formål om å legge til rette for handel, skal forenkle prosedyrene for handel i varer og tjenester så langt det er mulig, og fremme multilateralt samarbeid mellom partene om handelsfasilitering, både under avtalen og ellers. Artikkelen viser ellers til ytterligere regler om handelsfasilitering i avtalens vedlegg III.

4.3.11 Artikkel 2.11 om underkomité for handel med varer

Artikkel 2.11 fastslår at det opprettes en underkomité for handel med varer, med et mandat som følger av vedlegg IV.

4.3.12 Artikkel 2.12 om statlige handelsforetak

Artikkel 2.12 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 og av avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.13 Artikkel 2.13 om subsidier og utjevningstiltak

Artikkel 2.13 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i en annen part, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, samt sette av 45 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning.

4.3.14 Artikkel 2.14 om antidumping

Artikkel 2.14 fastslår at partene skal tilstrebe å ikke iverksette antidumpingprosedyrer i henhold til artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping mot hverandre. Dersom antidumpingprosedyrer igangsettes gir bestemmelsen enkelte begrensninger som innebærer notifiseringsplikt før igangsetting av undersøkelse, forhåndskonsultasjoner innenfor en 60 dagers periode, forbud mot å innføre et nytt tiltak mot samme land og vare før det er gått ett år, automatisk opphør av tiltak etter fem år, og plikt til å anvende kun den antidumpingavgift som er nødvendig for å hindre skade.

4.3.15 Artikkel 2.15 om globale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.15 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Import fra en eller flere av partene skal unntas globale beskyttelsestiltak dersom denne importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

4.3.16 Artikkel 2.16 om beskyttelsestiltak i en overgangsperiode

Artikkel 2.16 fastslår at en part kan iverksette beskyttelsestiltak hvis partens industri i en overgangsperiode på fem år fra avtalens ikrafttredelse, blir eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å øke tollsatsen for det gjeldende produktet. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene.

I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år. I unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med to år, men da forutsatt kompensasjon av den part som tiltaket rammer. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager.

4.3.17 Artikkel 2.17 om generelle unntak

Artikkel 2.17 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.18 Artikkel 2.18 om sikkerhetsunntak

Artikkel 2.18 fastslår artikkel XXI i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.19 Artikkel 2.18 om betalingsbalansen

Artikkel 2.19 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-overenskomsten om betalingsbalansene i GATT 1994, iverksetter begrensende tiltak med hensyn til kapitalflyt. Parten som dette gjelder, skal informere de andre partene om dette umiddelbart.

4.4 Handel med landbruksprodukter

4.4.1 Artikkel 3.1 om vareomfang

Artikkel 3.1 stadfester at kapitlet omhandler handel med landbruksprodukter og viser til at produktdekningen tilsvarer alle produkter som ikke er listet i vedlegg I.

4.4.2 Artikkel 3.2 om tollkonsesjoner

Artikkel 3.2 viser til at partenes tollkonsesjoner overfor hverandre for landbruksprodukter er beskrevet i vedlegg V til VII.

4.4.3 Artikkel 3.3 om andre bestemmelser

Artikkel 3.3 stadfester at artiklene fra avtalens kapittel 2 om opprinnelsesregler, eksportavgifter, beregning av tollverdi, kvantitative restriksjoner, gebyrer og formaliteter, intern beskatning, tekniske handelshindringer, handelsfasilitering, statlige handelsforetak, antidumping, globale beskyttelsestiltak, overgangsbeskyttelsestiltak, generelle unntak, sikkerhetsunntak og betalingsbalanse gjøres gjeldende for kapitlet, med de nødvendige endringer.

4.4.4 Artikkel 3.4 om dialog

Artikkel 3.4 fastslår at partene skal undersøke eventuelle vanskeligheter som oppstår i handelen med landbruksvarer og skal tilstrebe å finne løsninger gjennom dialog og konsultasjoner.

4.4.5 Artikkel 3.5 om videre liberalisering

Artikkel 3.5 inneholder en klausul hvor partene påtar seg, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer.

4.5 Veterinære og plantesanitære tiltak

4.5.1 Artikkel 4.1 om formål

Artikkel 4.1 fastslår at formålet med kapitlet er å styrke samarbeidet på området veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) ved å legge til rette for problemløsning gjennom utveksling av informasjon og økt gjensidig forståelse av hverandres SPS-regelverk.

4.5.2 Artikkel 4.2 om omfang

Artikkel 4.2 fastslår at kapitlet gjelder SPS-tiltak som berører handelen mellom partene.

4.5.3 Artikkel 4.3 om SPS-avtalen

Artikkel 4.3 fastslår at når ikke annet fremgår gjelder WTOs SPS-avtale, som innlemmes i og gjøres til en del av denne avtalen, med de nødvendige endringer.

4.5.4 Artikkel 4.4 om internasjonale standarder

Artikkel 4.4 angir definisjonen for begrepet "internasjonale standarder".

4.5.5 Artikkel 4.5 om inspeksjoner, sertifiseringssystemer og systemkontroller

Artikkel 4.5 fastslår at partenes inspeksjon av hverandres SPS-kontrollsystemer skal skje på grunnlag av internasjonale standarder. Resultatet av inspeksjonen skal fremlegges i en rapport senest 60 dager etter inspeksjonen. Kommentarer fra den inspiserte part til resultatet mottatt innen 45 etterfølgende dager, skal inkluderes i rapporten.

4.5.6 Artikkel 4.6 om sertifikater

Artikkel 4.6 fastslår at partene skal samarbeide for å minimere antall SPS-sertifikater så langt det er mulig. Ved krav til SPS-sertifikater skal disse følge internasjonale standarder. Artikkelen angir nærmere vilkår for innføring og endring av SPS-sertifikatkrav.

4.5.7 Artikkel 4.7 om samarbeid

Artikkel 4.7 fastslår at partene skal styrke samarbeidet på SPS-området gjennom bestemte typer institusjonelt samarbeid, plikt til å utveksle bestemte typer informasjon, blant annet ved innføring av nye SPS-tiltak.

4.5.8 Artikkel 4.8 om importkontroll

Artikkel 4.8 fastslår at partenes kontroll av varer importert fra en part skal være effektiv, ikke-diskriminerende og risikobasert. Artikkelen fastslår videre hvilke krav som stilles til personell som gjennomfører importkontrollen, hvordan kontrollerte varer håndteres, og til hvordan eksportlandet skal orienteres dersom varer holdes tilbake. Ved tilbakeholdelse av varer skal eksportlandet straks orienteres skriftlig om grunnlaget for tilbakeholdelsen, inkludert det vitenskapelige grunnlaget, og det skal gis mulighet for å anke avgjørelsen.

4.5.9 Artikkel 4.9 om konsultasjoner

Artikkel 4.9 fastslår partenes plikt til å konsultere om SPS-tiltak innført av en part som en annen part mener innvirker på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 30 dager og tidligere hvis varens holdbarhet tilsier det.

4.5.10 Artikkel 4.10 om likebehandling

Artikkel 4.10 fastslår at partene, på forespørsel, skal bli enige om å gi hverandre lik behandling som den behandling hver avtalepart gir til EU på det veterinære og plantesanitære området.

4.5.11 Artikkel 4.11 om kontaktpunkter

Artikkel 4.11 fastslår at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon om SPS-relaterte spørsmål.

4.6 Handel med tjenester

4.6.1 Artikkel 5.1 om virkeområde

Artikkel 5.1 fastslår at kapitlet gjelder partenes tiltak som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester utover hva som følger av avsnitt 3 i GATS-vedlegget om lufttransporttjenester, samt at definisjoner i avsnitt 6 i GATS-vedlegget innlemmes i og gjøres til en del avtalen.

Artikkelen slår videre fast at artiklene om bestevilkårsbehandling, markedsadgang og nasjonal behandling ikke får virkning for lovgivning som regulerer det offentliges kjøp av tjenester som ikke benyttes i kommersiell virksomhet.

4.6.2 Artikkel 5.2 om innlemming av GATS-bestemmelser

Artikkel 5.2 spesifiserer hvordan visse begreper i WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS) skal forstås i avtalen hvor GATS-bestemmelser innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.6.3 Artikkel 5.3 om definisjoner

Artikkel 5.3 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.6.4 Artikkel 5.4 om bestevilkårsbehandling

Artikkel 5.4 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg IX, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V (økonomisk integrasjon) eller artikkel V bis (arbeidsmarkedsintegrasjonsavtaler). Men ved inngåelse av en ny slik avtale med en tredjepart, skal den part som har inngått slik ny avtale på oppfordring gi den andre part anledning til å forhandle om å inkorporere tilsvarende forpliktelser i frihandelsavtalen. Artikkelen fastslår videre at partenes plikter og rettigheter når det gjelder fordeler som gis til naboland, reguleres av avsnitt 3 av artikkel II i GATS, og innlemmer og gjør denne til en del av kapitlet.

4.6.5 Artikkel 5.5 om markedsadgang

Artikkel 5.5 fastslår at GATS artikkel XVI innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.6.6 Artikkel 5.6 om nasjonal behandling

Artikkel 5.6 fastslår at GATS artikkel XVII innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.6.7 Artikkel 5.7 om tilleggsforpliktelser

Artikkel 5.7 fastslår at GATS artikkel XVIII innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.6.8 Artikkel 5.8 om myndighetstiltak

Artikkel 5.8 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

4.6.9 Artikkel 5.9 om godkjenning av kvalifikasjoner

Artikkel 5.9 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene til frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII avsnitt 3.

4.6.10 Artikkel 5.10 om personbevegelser i forbindelse med tjenesteyting

Artikkel 5.10 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

4.6.11 Artikkel 5.11 om åpenhet

Artikkel 5.11 fastslår at avsnitt 1 og 2 av GATS artikkel III samt GATS artikkel III bis innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet. Dette innebærer at partene pålegges å publisere alle relevante tiltak som får generell anvendelse som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester.

4.6.12 Artikkel 5.12 om monopoler og eksklusive tjenestetilbydere

Artikkel 5.12 fastslår at partenes avsnitt 1, 2 og 5 i artikkel VIII i GATS innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.6.13 Artikkel 5.13 om forretningsskikk

Artikkel 5.13 fastslår at artikkel IX i GATS innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.6.14 Artikkel 5.14 om betalinger og overføringer

Artikkel 5.14 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 5.15, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Ingenting i dette kapitlet skal innvirke på partenes rettigheter og plikter under avtalen som regulerer det Internasjonale pengefondet (IMF).

4.6.15 Artikkel 5.15 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 5.15 pålegger partene å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Artikkelen fastslår at GATS artikkel XII innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet. Øvrige parter skal notifiseres ved enhver restriksjon innført i medhold av avtalen.

4.6.16 Artikkel 5.16 om subsidier

Artikkel 5.16 fastslår at dersom en av partene mener seg negativt påvirket av subsidie i en annen part, kan den anmode om konsultasjoner. Partene skal vurdere bestemmelser som det oppnås enighet om under artikkel XV i GATS med tanke på å innta disse i kapitlet.

4.6.17 Artikkel 5.17 om unntak

Artikkel 5.17 fastslår at GATS artikkel XIV og avsnitt 1 av GATS artikkel XIV bis innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet. Dette innebærer generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet beskyttelse av offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse samt sikkerhetstiltak.

4.6.18 Artikkel 5.18 om spesifikke forpliktelser

Artikkel 5.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 5.5, 5.6 og 5.7 fremgår av vedlegg VIII.

4.6.19 Artikkel 5.19 om endring av forpliktelser

Artikkel 5.19 fastslår at partene etter en parts skriftlige forespørsel innen tre måneder skal holde konsultasjoner for vurdering av endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse med sikte på å oppnå et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 11 (Den blandede komité) og 13.2 (Endringer) får anvendelse på endring av bindingslister.

4.6.20 Artikkel 5.20 om gjennomgang av forpliktelser

Artikkel 5.20 forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest innen tre år etter avtalens ikrafttredelse.

4.6.21 Artikkel 5.21 om vedlegg til kapitlet

Artikkel 5.21 fastslår at vedleggene VIII (bindingslister), IX (unntak fra bestevilkårsbehandling), X (finansielle tjenester), XI (telekommunikasjonstjenester), XII (maritime transporttjenester og relaterte tjenester) og XIII (energirelaterte tjenester) utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.7 Etableringer (investeringer)

4.7.1 Artikkel 6.1 om virkeområde

Artikkel 6.1 fastslår at kapitlet gjelder all kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak for tjenestesektorer definert i artikkel 5.1 av avtalen. Kapitlet skal være uten innvirkning på tolkning eller anvendelse av internasjonale avtaler på investerings- og skatteområdet som en eller flere EFTA-medlemsstater og Georgia er part i.

4.7.2 Artikkel 6.2 om definisjoner

Artikkel 6.2 definerer en rekke begreper som er sentrale i forståelsen av kapitlet.

4.7.3 Artikkel 6.3 om nasjonal behandling

Artikkel 6.3 forplikter partene til å gi nasjonal behandling til investorer fra den andre parten og deres investeringer, med unntak for reservasjoner beskrevet i vedlegg XIV.

4.7.4 Artikkel 6.4 om unntak fra nasjonal behandling

Artikkel 6.4 fastslår at nasjonal behandling etter artikkel 6.3 ikke skal gjelde for de områder som er unntatt i vedlegg XIV. Bestemmelsen angir også prosedyrer for endringer i reservasjonslisten.

4.7.5 Artikkel 6.5 om nøkkelpersonell

Artikkel 6.5 forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium, innenfor rammen av sine lover og forskrifter. Det samme gjelder for ektefelle og mindreårige barn til slike personer.

4.7.6 Artikkel 6.6 om retten til å innføre nye reguleringer

Artikkel 6.6 slår fast at investeringskapitlet ikke skal være til hinder for at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (som helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

4.7.7 Artikkel 6.7 om åpenhet

Artikkel 6.7 fastslår at lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og gjeldende avtaler mellom partene som berører forhold under dette kapitlet, umiddelbart skal publiseres eller gjøres offentlig tilgjengelig.

4.7.8 Artikkel 6.8 om betalinger og overføringer

Artikkel 6.8 fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Unntakssituasjoner fra dette er beskrevet i artikkel 6.9. Rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av dette kapitlet.

4.7.9 Artikkel 6.9 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 6.9 forplikter partene til å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Adgangen til likevel å anvende restriksjoner skal reguleres av GATS artikkel XII (om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), avsnitt 1 til 3, som innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige endringer. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

4.7.10 Artikkel 6.10 om generelle unntak

Artikkel 6.10 fastslår at unntakene i artikkel XIV i GATS innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige endringer.

4.7.11 Artikkel 6.11 om sikkerhetsunntak

Artikkel 6.11 fastslår at unntakene i avsnitt 1 av artikkel XIV bis i GATS innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige endringer.

4.7.12 Artikkel 6.12 om videreutvikling av kapitlet

Artikkel 6.12 fastslår at partene jevnlig, innenfor rammen av Den blandede komité, skal vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser.

4.8 Vern av immaterielle rettigheter

4.8.1 Artikkel 7 om vern av immaterialrett

Artikkel 7 forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterielle rettigheter i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XV og de internasjonale avtaler som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XV fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterielle rettigheter. Partene er enige om, på oppfordring fra en part i Den blandede komité, å vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser i dette kapitlet og vedlegg XV.

4.9 Offentlige anskaffelser

4.9.1 Artikkel 8.1 om virkeområde

Artikkel 8.1 fastslår kapitlets virkeområde og dekningsomfang.

4.9.2 Artikkel 8.2 om definisjoner

Artikkel 8.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.9.3 Artikkel 8.3 om sikkerhets- og generelle unntak

Artikkel 8.3 beskriver de generelle unntakene fra kapitlet, for eksempel tiltak som gjøres for å beskytte miljøet, og sikkerhetsunntak for tiltak som gjøres for å beskytte viktige sikkerhetsinteresser ved innkjøp av våpen, ammunisjon eller krigsmateriell og ved innkjøp som regnes som uunnværlig for nasjonale sikkerhets- eller forsvarsformål.

4.9.4 Artikkel 8.4 om nasjonal behandling og ikke-diskriminering

Artikkel 8.4 forbyr diskriminerende tiltak mot varer eller tjenester fra en avtalepart, sammenlignet med lokale varer og tjenester. Det er heller ikke adgang til å diskriminere mellom lokale selskaper på grunnlag av andel utenlandsk eierskap eller lokale tilbyderes bruk av varer eller tjenester fra utlandet.

4.9.5 Artikkel 8.5 om bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler

Artikkel 8.5 fastslår at partene i størst mulig grad skal benytte seg av elektroniske kommunikasjonsmidler.

4.9.6 Artikkel 8.6 om gjennomføring av anskaffelsen

Artikkel 8.6 omhandler gjennomføringen av dekkede anskaffelser. Artikkelen fastslår at dekkede anskaffelser skal gjennomføres på en transparent og upartisk måte som er i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, og som unngår interessekonflikter og forebygger korrupsjon.

4.9.7 Artikkel 8.7 om opprinnelsesregler

Artikkel 8.7 omhandler opprinnelsesregler. Artikkelen fastslår at det ikke skal benyttes opprinnelsesregler som avviker fra de som benyttes i andre tilfeller ved normalt handelssamkvem.

4.9.8 Artikkel 8.8 om gjenkjøp

Artikkel 8.8 omhandler gjenkjøp. En part skal ikke be om, ta hensyn til, pålegge eller fremtvinge gjenkjøpsavtaler.

4.9.9 Artikkel 8.9 om informasjon om systemet for offentlige anskaffelser

Artikkel 8.9 fastslår at partene skal offentliggjøre tiltak som får generell anvendelse og gjelder dekkede anskaffelser, samt opplysninger om endring av slike tiltak.

4.9.10 Artikkel 8.10 om offentliggjøring

Artikkel 8.10 forplikter partene til å offentliggjøre en kunngjøring av konkurranser om offentlige anskaffelser i de opplistede mediene i tillegg 7 til vedlegg XVI, med unntak for de situasjoner som er beskrevet i artikkel 8.18. Artikkelen omtaler hva som skal være beskrevet i en kunngjøring, og på hvilken måte denne skal legges ut. Kunngjøringene skal inneholde informasjonen spesifisert i tillegg 10 til vedlegg XVI.

4.9.11 Artikkel 8.11 om krav til deltakelse

Artikkel 8.11 beskriver hvilke krav til deltakelse som kan stilles til leverandørene i en anbudskonkurranse. Artikkelen beskriver videre på hvilke grunnlag en leverandør kan avvises.

4.9.12 Artikkel 8.12 om registreringssystemer og kvalifikasjonsprosedyrer

Artikkel 8.12 beskriver registreringssystemer og kvalifikasjonsprosedyrer. Artikkelen fastslår blant annet at en part, herunder dens oppdragsgivere, kan håndheve en ordning for registrering av leverandører der det kreves at interesserte leverandører registrerer seg og fremlegger bestemte opplysninger.

4.9.13 Artikkel 8.13 om lister over godkjente leverandører

Artikkel 8.13 beskriver krav ved bruk av lister over godkjente leverandører. En oppdragsgiver kan føre en fast liste over leverandører forutsatt at en kunngjøring som inviterer interesserte leverandører til å søke om å bli oppført på listen offentliggjøres årlig i det riktige mediet i listen i tillegg 7 til vedlegg XVI. Kunngjøringen skal inneholde opplysningene spesifisert i tillegg 10 til vedlegg XVI.

4.9.14 Artikkel 8.14 om krav til konkurransegrunnlaget

Artikkel 8.14 beskriver krav til konkurransegrunnlaget. Artikkelen fastslår blant annet at offentlige oppdragsgivere skal gjøre tilgjengelig for leverandørene all informasjon som er nødvendig for at leverandørene skal kunne forberede og levere sine tilbud.

4.9.15 Artikkel 8.15 om krav til tekniske spesifikasjoner

Artikkel 8.15 beskriver krav til tekniske spesifikasjoner. Artikkelen angir at en oppdragsgiver ikke skal utarbeide, fastsette eller anvende en teknisk spesifikasjon eller fastsette en prosedyre for samsvarsvurdering som har som formål eller virkning unødig å hindre internasjonal handel.

4.9.16 Artikkel 8.16 om krav til endringer i konkurransegrunnlaget

Artikkel 8.16 beskriver krav til endringer i konkurransegrunnlaget og tekniske spesifikasjoner.

4.9.17 Artikkel 8.17 om tidsfrister

Artikkel 8.17 fastslår at partene skal operere med tidsfrister for mottak av forespørsel om å delta og mottak av tilbud i henhold til bestemmelsene beskrevet i tillegg 8 til vedlegg XVI. Artikkelen fastslår videre at offentlige oppdragsgivere skal gi leverandørene tilstrekkelig tid til å forberede og levere forespørsler om deltakelse og tilbud. Tidsfristene skal være de samme for alle interesserte eller deltakende leverandører.

4.9.18 Artikkel 8.18 om konkurranse uten forutgående kunngjøring

Artikkel 8.18 beskriver vilkårene og prosedyrene for konkurranse uten forutgående kunngjøring. Denne anbudsprosedyren kan kun benyttes ved de opplistede forholdene. Det er en forutsetning at bestemmelsen ikke brukes til å unngå konkurranse mellom leverandører eller på annen måte forskjellsbehandle leverandører fra en annen part eller beskytte innenlandske leverandører.

4.9.19 Artikkel 8.19 om elektroniske auksjoner

Artikkel 8.19 beskriver krav til informasjonsutsendelse i forkant av at en elektronisk auksjon igangsettes.

4.9.20 Artikkel 8.20 om forhandlinger

Artikkel 8.20 åpner for at dekkede anskaffelser kan skje etter forhandlinger. Det skal ikke under forhandlingene diskrimineres mellom deltakende leverandører.

4.9.21 Artikkel 8.21 om behandling av mottatte tilbud

Artikkel 8.21 fastlegger regler for behandlingen av mottatte tilbud. En oppdragsgiver skal motta, åpne og behandle alle tilbud i henhold til prosedyrer som sikrer at anskaffelsesprosessen er rettferdig og upartisk, og at tilbudene behandles fortrolig.

4.9.22 Artikkel 8.22 om regler for tildeling av kontrakt

Artikkel 8.22 fastlegger regler for tildelingen av kontrakt. Kontrakten skal tildeles til den leverandøren, som basert utelukkende på tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, har inngitt det mest fordelaktige tilbudet, eller dersom pris er det eneste kriteriet, laveste pris.

4.9.23 Artikkel 8.23 om åpenhet i anbudskonkurranser

Artikkel 8.23 fastslår at leverandører som deltar i anbudskonkurranser skal informeres om hvem som skal tildeles kontrakt. De har også krav på en begrunnelse for hvorfor ikke deres tilbud ble valgt, dersom de ber om dette. Artikkelen sier videre at konkurranseresultatet skal kunngjøres, og det beskrives hvilke minimumsopplysninger som skal fremgå av kunngjøringen.

4.9.24 Artikkel 8.24 om offentliggjøring av informasjon

Artikkel 8.24 fastslår at en part på oppfordring raskt skal fremskaffe all nødvendig informasjon for å avgjøre om en anskaffelse ble utført rettferdig, upartisk og i overensstemmelse med bestemmelsene i dette kapitlet. Konfidensiell informasjon kan ikke avsløres.

4.9.25 Artikkel 8.25 om klagerettigheter

Artikkel 8.25 omhandler leverandørenes klagerettigheter ved brudd på bestemmelsene i dette kapitlet og prosedyrene for klager.

4.9.26 Artikkel 8.26 om endringer i kapitlets dekningsområde

Artikkel 8.26 fastslår at en part kan gjøre endringer av en formell art i dekningsområdet under dette kapitlet eller mindre endringer i sine bindingslister i vedlegg XVI, dersom de andre partene underrettes skriftlig om slike endringer, og disse ikke protesterer skriftlig mot endringene innen 45 dager. Andre endringer i kapitlets dekningsområde kan gjøres ved å tilby en akseptabel kompensasjonsjustering slik at nivået på dekningsområdet opprettholdes, men kun hvis den andre parten ikke protesterer skriftlig mot dette innen 45 dager. Kompenserende justeringer er ikke nødvendig i alle tilfeller.

4.9.27 Artikkel 8.27 om samarbeid

Artikkel 8.27 forplikter partene til å etterstrebe samarbeid innen blant annet utvikling og bruk av elektronisk kommunikasjon i offentlige anskaffelser samt utveksle erfaringer og informasjon om for eksempel beste praksis og statistikk.

4.9.28 Artikkel 8.28 om videre forhandlinger

Artikkel 8.28 forplikter en part som tilbyr en ikke-part en gunstigere avtale, til å gå inn i forhandlinger med de andre avtalepartene med sikte på å gi dem tilsvarende fordeler på gjensidig basis.

4.10 Konkurranse

4.10.1 Artikkel 9 om konkurransebegrensende adferd

Artikkel 9 fastslår at konkurransebegrensende adferd vil være uforenlig med avtalens funksjon i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene. Konkurransebegrensende adferd defineres som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller redusere konkurransen og (b) utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurranse. Med foretak regnes også offentlige foretak og foretak som av partene er gitt særlige eller eksklusive rettigheter, med mindre konkurranse forhindrer deres utførelse av de offentlige oppgavene de er tillagt. Artikkelen understreker at bestemmelsene i kapitlet ikke pålegger noen direkte forpliktelser for foretak. Artikkelen fastslår videre at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd i strid med denne avtale, med mål om å eliminere de uheldige effektene dette har for handel. Ingen part pålegges å utgi informasjon som er konfidensiell etter sin nasjonale lovgivning. En part kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet. Den blandede komité skal i løpet av 30 dager vurdere den mottatte informasjonen og legge til rette for en gjensidig akseptabel løsning av spørsmålet.

4.11 Handel og bærekraftig utvikling

4.11.1 Artikkel 10.1 om kontekst og formål

Artikkel 10.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

4.11.2 Artikkel 10.2 om omfang

Artikkel 10.2 fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av miljø- og arbeidslivsspørsmål. Referansen til arbeid i kapitlet inkluderer temaer berørt i ILOs agenda for anstendig arbeid.

4.11.3 Artikkel 10.3 om rett til regulering

Artikkel 10.3 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 10.5 og 10.6, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer.

4.11.4 Artikkel 10.4 om håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning

Artikkel 10.4 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med det formål om å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

4.11.5 Artikkel 10.5 om internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler

Artikkel 10.5 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til effektivt å fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn eller benyttes for proteksjonistiske formål.

4.11.6 Artikkel 10.6 om handel med skogsprodukter

Artikkel 10.6 fastslår at partene skal samarbeide i relevante internasjonale eller bilaterale fora for å fremme bærekraftig forvaltning av skogressurser og derigjennom redusere utslipp av klimagasser som stammer fra bl.a. avskoging, og fremme handel med lovlige og bærekraftige produkter som stammer fra skogvirke og relatert landbruks- og gruvevirksomhet.

4.11.7 Artikkel 10.7 om multilaterale miljøavtaler og prinsipper

Artikkel 10.7 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å implementere og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er en avtalepart i, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 10.1.

4.11.8 Artikkel 10.8 om fremme av bærekraftig handel og investeringer

Artikkel 10.8 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre partenes enighet om å utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

4.11.9 Artikkel 10.9 om samarbeid i internasjonale fora

Artikkel 10.9 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og bærekraftig utvikling i relevante internasjonale fora der de deltar.

4.11.10 Artikkel 10.10 om gjennomføring og konsultasjoner

Artikkel 10.10 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om konsultasjoner i Den blandede komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.11.11 Artikkel 10.11 om gjennomgang

Artikkel 10.11 fastslår at partene gjennom Den blandede komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.12 Institusjonelle bestemmelser

4.12.1 Artikkel 11 om Den blandede komité

Artikkel 11 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra alle partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det. Den kan vedta å endre nærmere angitte vedlegg og tillegg til avtalen, samt fastsette ikrafttredelsesdato for sine beslutninger.

4.13 Tvisteløsning

4.13.1 Artikkel 12.1 om virkeområde

Artikkel 12.1 fastslår at dette kapitlet skal gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Artikkelen fastslår videre at i tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-avtalen, så kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

4.13.2 Artikkel 12.2 om vennskapelig mellomkomst, forlik og megling

Artikkel 12.2 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

4.13.3 Artikkel 12.3 om konsultasjoner

Artikkel 12.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene blir enige om noe annet. Konsultasjoner skal begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfristene eller dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen 10 dager, kan den part som anmodet om konsultasjoner anmode om opprettelsen av et voldgiftspanel i henhold til art. 12.4. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

4.13.4 Artikkel 12.4 om opprettelsen av et voldgiftspanel

Artikkel 12.4 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og identifisere tiltaket det gjelder samt gi en kort oversikt over det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen.

Artikkelen fastsetter videre at oppnevnelse av voldgiftspanelet, som skal bestå av tre medlemmer, skal skje i tråd med Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige endringer. Den gir også en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

4.13.5 Artikkel 12.5 om prosedyre for voldgiftspanel

Artikkel 12.5 fastslår prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisteløsningssaken blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige endringer. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Høringene for voldgiftspanelet skal være åpen for allmennheten, med mindre partene blir enige om noe annet. Voldgiftspanelet skal fatte sine beslutninger ved flertallsvedtak.

4.13.6 Artikkel 12.6 om voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 12.6 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha blitt oversendt partene til tvisten skal den endelige rapporten offentliggjøres, med mindre partene blir enige om noe annet. Enhver kjennelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene.

4.13.7 Artikkel 12.7 om suspensjon og avslutning av en tvistesak

Artikkel 12.7 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

4.13.8 Artikkel 12.8 om kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse

Artikkel 12.8 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

4.13.9 Artikkel 12.9 om kompensasjon og mottiltak

Artikkel 12.9 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

4.13.10 Artikkel 12.10 om andre bestemmelser

Artikkel 12.10 fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 12.8. og 12.9 skal bestå av de samme medlemmene som utstedte den endelige rapporten, der dette er mulig. Det fastsettes også ytterligere regler for hvordan panelet skal forholde seg til tidsfristene angitt i tvisteløsningskapitlet.

4.14 Avsluttende bestemmelser

4.14.1 Artikkel 13.1 om vedlegg og tillegg

Artikkel 13.1 fastslår at vedleggene til avtalen og deres vedlegg og tillegg er en integrert del av avtalen.

4.14.2 Artikkel 13.2 om endringer av avtalen

Artikkel 13.2 fastslår at partene kan fremme forslag om endringer av avtalen til Den blandede komité, som kommer med anbefalinger av avtaleendringer for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse hos partene. Endringene trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Georgia og minst én av EFTA-statene har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrumenter.

4.14.3 Artikkel 13.3 om tiltredelse

Artikkel 13.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i frihandelsavtalen, forutsatt at Den blandede komité godtar statens tiltredelse.

4.14.4 Artikkel 13.4 om oppsigelse og opphør

Artikkel 13.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Georgia sier opp avtalen.

4.14.5 Artikkel 13.5 om ikrafttredelse

Artikkel 13.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Georgia og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat trer avtalen ikke i kraft før den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument. Det gis adgang til midlertidig anvendelse av avtalen.

4.14.6 Artikkel 13.6 om depositar

Artikkel 13.6 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.15 Vedleggene til frihandelsavtalen

Avtalen inneholder 16 vedlegg (vedlegg I – XVI) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg I lister de produktene som omfattes av kapittel 2 (industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter).

Vedlegg II inneholder opprinnelsesreglene.

Vedlegg III omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

Vedlegg IV omhandler mandatet til underkomiteen for varer.

Vedlegg V inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Island og Georgia.

Vedlegg VI inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Norge og Georgia.

Vedlegg VII inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Sveits (inkludert Liechtenstein) og Georgia.

Vedlegg VIII inneholder konsesjonslister for tjenester.

Vedlegg IX inneholder unntak fra MFN-forpliktelser på tjenester.

Vedlegg X inneholder bestemmelser om finansielle tjenester.

Vedlegg XI inneholder bestemmelser om telekommunikasjonstjenester.

Vedlegg XII inneholder bestemmelser om maritime transporttjenester.

Vedlegg XIII inneholder bestemmelser om energirelaterte tjenester.

Vedlegg XIV inneholder reservasjonsliste for investeringer.

Vedlegg XV inneholder bestemmelser om immaterielle rettigheter.

Vedlegg XVI inneholder bestemmelser om markedsadgang for offentlige anskaffelser.

Til forsiden