2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Oppnevningen av Koronautvalget

Regjeringen oppnevnte 29. april 2022 et uavhengig utvalg som skal gjennomgå og trekke lærdom fra covid-19-utbruddet i Norge (Koronautvalget). Utvalget ledes av tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen.

Utvalgets mandat, som beskriver bakgrunnen for oppnevningen av utvalget, lyder slik:

«Regjeringen nedsetter et bredt sammensatt utvalg med fagekspertise og representasjon fra partene i arbeidslivet for å få en samlet evaluering av pandemihåndteringen i Norge.

Utvalget skal gi en overordnet vurdering av norske myndigheters samlede håndtering av pandemien fra februar/mars 2020 til det tidspunkt utvalget avslutter sitt arbeid. Denne vurderingen bør særlig fokusere på:

1. En samlet vurdering av balansen mellom iverksatte tiltak og tiltaksbyrde, herunder samfunnsøkonomiske effekter.

2. Regjeringenes informasjonshåndtering, herunder en vurdering av graden av offentliggjøring av underlagsmateriale.

3. Beslutningsgrunnlag:

   1. En vurdering av bruken av scenarier/modelleringer som beslutningsverktøy i krise, herunder kommunikasjonen til offentligheten om resultatene fra modelleringene.

   2. Forholdet mellom faglige råd og politiske beslutninger.

4. Forholdet mellom regjering og Storting under pandemien.

5. Samvirke, kommunikasjon og krisehåndtering på tvers av forvaltningsnivåene stat og kommune.

6. Spesialist- og kommunehelsetjenestens kapasitet og omstillingsevne i møte med en større krise.

7. Psykososial beredskap og iverksatte tiltak for å ivareta sårbare grupper.

8. En internasjonal sammenligning av norske myndigheters håndtering med andre lands håndtering, der det kan være relevant å sammenlikne Norge med andre land. I sammenligningen skal utfallskriterier vurderes og sammenlignes. Utvalget skal som et minimum foreta en sammenlikning med Sverige og Finland, men også andre land kan inngå i sammenlikningen dersom utvalget finner dette formålstjenlig.

I den overordnede vurderingen bør utvalget se hen til de to delrapportene fra Koronakommisjonen.

I tillegg skal utvalget vurdere håndteringen av omikronvarianten i perioden 1. november 2021 til 1. mai 2022 spesielt. Her skal utvalget kartlegge relevante sider ved håndteringen av en ny virusvariant, herunder de faglige innspillene og beslutningene som regjeringen har fattet.

Utvalget skal fremme forslag om tiltak den mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Utvalget skal så langt den finner det formålstjenlig, søke å prioritere sine forslag.

Utvalget står fritt til å vurdere andre forhold enn de ovenfor nevnte dersom det mener det er behov for det.

Utvalget skal foreta de undersøkelser og innhente de opplysninger som er nødvendige for å belyse sakskomplekset.

Regjeringen vil fremme et lovforslag som vil gi utvalget tilgang til dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger.

Utvalget skal være uavhengig i sitt arbeid.

Utvalget skal avgi rapport til statsministeren innen utgangen av mai 2023. Dersom pandemien utvikler seg slik at det igjen blir nødvendig med statlige tiltak, vil regjeringen kunne be utvalget om å forlenge sin evaluering. Utvalget må være forberedt på dette.»

2.2 Forholdet mellom Koronakommisjonen og Koronautvalget

Koronautvalget vil gjennomføre det som blir den tredje delen av vurderingene av norske myndigheters håndtering av koronapandemien. De to første delene stod Koronakommisjonen for. Kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen Solberg i april 2020 for å foreta en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen leverte i april 2021 sin første rapport, NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – Rapport fra Koronakommisjonen. Ved overlevering av den første rapporten ble det besluttet at kommisjonen skulle fortsette arbeidet. Sekretariatet ble skiftet ut, og kommisjonsleder Stener Kvinnsland gikk ut og ble erstattet av kommisjonsmedlem Egil Matsen. Kommisjonens videre arbeid fortsatte etter det samme mandatet, men kommisjonen ble i tillegg bedt om å se særskilt på problemstillinger knyttet til bl.a. anskaffelser og utrulling av vaksiner og sengekapasitet og intensivberedskap.

Som en følge av omfanget av kommisjonens arbeid, besluttet den i juni 2021 å sette en sluttdato for hvilke myndighetstiltak som ble undersøkt. Datoen ble satt til 31. oktober 2021, men kommisjonen så likevel på konsekvenser av tiltakene og pandemien også etter dette tidspunktet, og den behandlet alt av dokumenter, rapporter og opplysninger den mottok fortløpende fram til leveringstidspunktet. Koronakommisjonen fremmet i april 2022 sin andre rapport, NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2 – Rapport fra Koronakommisjonen. Med det ble Koronakommisjonens arbeid avsluttet, og kommisjonen ble lagt ned.

Ved sluttpunktet for Koronakommisjonens undersøkelser, 31. oktober 2021, var ikke pandemien over. Samtidig hadde regjeringen Støre nettopp tiltrådt. Det ble klart at også den resterende delen av myndighetenes håndtering av pandemien burde evalueres. Derfor ble Koronautvalget nedsatt av regjeringen Støre i april 2022. Dette var et nytt utvalg med nye medlemmer, eget mandat og eget sekretariat. Utvalget skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg vurdere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022. Mandatet framgår ovenfor. Utvalgets arbeid skal være ferdig innen utgangen av mai 2023.

2.3 Utvalgets behov for opplysninger

For å kunne utføre sitt oppdrag, vil utvalget ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger, og det er derfor nødvendig å fastsette regler om informasjonstilgang for utvalget, hvilke taushetspliktregler som skal gjelde for utvalget, og rettsgrunnlaget for utvalgets behandling av personopplysninger. Departementet viser til de nærmere drøftelsene om dette nedenfor.

Ved kongelig resolusjon 6. mai 2022 er det gitt en instruks som etter første ledd første punktum pålegger «enhver som utfører arbeid for et forvaltningsorgan underlagt Kongens instruksjonsmyndighet», å gi «utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien den informasjon som er nødvendig for at utvalget kan utføre sitt arbeid i henhold til mandat fastsatt i kongelig resolusjon 29. april 2022.» Dette omfatter statsansatte og embetsmenn i departementene, Statsministerens kontor og underliggende etater underlagt Kongens instruksjonsmyndighet. Instruksen omfatter også medlemmer av politisk ledelse i departementene og ved Statsministerens kontor.

Etter instruksen første ledd andre punktum omfatter ikke plikten «opplysninger som er underlagt lovpålagt taushetsplikt med mindre det foreligger lovhjemmel for utlevering». Det følger videre av andre ledd første punktum at instruksen «innebærer en plikt til å gi utvalget faktiske opplysninger om forhold som faller inn under utvalgets mandat», og av andre ledd andre punktum at plikten «inntrer først på oppfordring av utvalget». Instruksen medfører således ikke noen aktiv opplysningsplikt overfor utvalget. Verken instruksen eller foredraget til denne omtaler særskilt forholdet til avtalefestet taushetsplikt. Departementet legger likevel til grunn at forklaringsplikten etter instruksen skal sette en eventuell avtalefestet taushetsplikt til side.

2.4 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 11. oktober 2022 et høringsnotat om forslag til lov om informasjonstilgang mv. for Koronautvalget på høring.

Høringsfristen var 14. oktober 2022. For at Koronautvalget skal kunne utføre arbeidet sitt innen de fastsatte fristene, ble det vurdert som nødvendig å fravike de alminnelige reglene som ellers gjelder for høringsfrister. Som en følge av feil ved utsendelsen av høringsnotatet, ble notatet ikke sendt til i alt 169 høringsinstanser. Høringsnotatet ble derfor sendt til disse 19. oktober 2022 med høringsfrist 25. oktober 2022.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Arbeidstilsynet

• Arkivverket

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – DSS

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Folkehelseinstituttet (FHI)

• Forbrukertilsynet

• Helsedirektoratet

• Husbanken

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Jernbanedirektoratet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• KRIPOS

• Kulturrådet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Luftfartstilsynet

• Mattilsynet

• Medietilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Norsk pasientskadeerstatning

• Oljedirektoratet

• Pasient- og brukerombudene

• Personvernnemnda

• Politidirektoratet (POD)

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksantikvaren

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sivil klareringsmyndighet

• Skattedirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Statens jernbanetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens vegvesen – Vegdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsadvokatembetene

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Tolldirektoratet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Utlendingsnemnda (UNE)

• Valgdirektoratet

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Statlige høgskoler

• Universitetene

• Høyesterett

• Jordskifterettene

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Avinor AS

• De regionale helseforetakene

• NRK AS

• Ruter AS

• Vygruppen AS

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Delta

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Den norske legeforening

• Den norske revisorforening

• Den norske tannlegeforening

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Finans Norge

• Hovedorganisasjonen Virke

• KS – kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Mediebedriftenes Landsforening

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• NITO

• Norges Hytteforbund

• Norges Juristforbund

• Norsk Hyttelag

• Norsk Journalistlag

• Norsk Pasientforening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk-svensk handelskammer

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Pensjonistforbundet

• Private høgskoler

• Pårørendealliansen

• Pårørendesenteret

• SMB Norge

• TV 2 AS

• Unio

• Verdipapirfondenes Forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Høringen ble også lagt ut på regjeringens nettsider, hvor det ble gjort oppmerksom på at høringer er åpne, og at alle kan sende innspill.

Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende instanser:

• Arkivverket

• Datatilsynet

• Helsedirektoratet

• Politidirektoratet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Nesodden kommune

• Den norske legeforening

• Mediebedriftenes landsforening, Norsk redaktørforening, Norsk journalistlag og Norsk presseforbund (felles uttalelse)

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• TV 2 AS

• UNIO

• Morten Walløe Tvedt (førsteamanuensis i juss ved Høgskolen i Innlandet)

Følgende instanser meddelte at de ikke hadde merknader til forslagene:

• Forsvarsdepartementet

• Kommunal- og distriktsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Helsedirektoratet

• Farma Norge

I tillegg har Høyesterett og Borgarting lagmannsrett sagt at de ikke avgir høringsuttalelse.

Det innkom i tillegg 356 høringssvar fra privatpersoner og anonyme. Mange av disse tar opp andre spørsmål enn det høringsforslaget gjaldt, blant annet er mange generelt negative til myndighetenes håndtering av pandemien.

Det har også kommet inn 28 høringssvar hvor det ikke går fram noe tekst. Her er det uklart hva som ligger bak, og departementet går ikke nærmere inn på disse svarene.